1. No category

PLANBESKRIVELSE
KOMMUNEDELPLAN
NESBYEN
Godkjent av Nes kommunestyre den 13.08.15, sak 44/15
24.07.2015
NES KOMMUNE
Forsidefoto: Vibeke Hjønnevåg
0
Innholdsfortegnelse
1
Bakgrunn og rammer .......................................................................................................... 3
2
Kommunens hovedutfordringer ......................................................................................... 3
3
Nasjonale og regionale føringer ......................................................................................... 4
4
Planavgrensning ................................................................................................................. 5
5
Mål med planarbeidet ......................................................................................................... 5
6
Utbyggingsstrategier og alternativer .................................................................................. 5
7
Utredninger......................................................................................................................... 8
7.1
Landskapsanalyse ........................................................................................................ 8
7.2
Næringsanalyse ............................................................................................................ 8
7.3
Boliganalyse ................................................................................................................ 8
7.4
Trafikk og støyanalyse................................................................................................. 9
7.5
Kulturminner, estetikk og byggeskikk ......................................................................... 9
7.6
Friluftsliv og idrett ..................................................................................................... 10
7.7
Barn og unge .............................................................................................................. 10
7.8
Universell utforming.................................................................................................. 10
7.9
Klima og energi ......................................................................................................... 10
7.10
8
Flom og ras ............................................................................................................ 10
Endringer av arealformål fra tidligere kommunedelplankart ........................................... 11
8.1
Risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS-analyse) ............................................................ 12
8.1.1
Naturfarer ........................................................................................................... 12
8.1.2
Menneske- og virksomhetsbaserte farer ............................................................. 14
9
Innkomne merknader ved varsel om planoppstart ........................................................... 15
10
Innkomne merknader ved offentlig ettersyn .................................................................... 17
11
Forslag som er vurdert og forkastet i planarbeidet ........................................................... 33
12
11.1
Briskebyen ............................................................................................................. 33
11.2
Stasjonsvegen 65 (Filialen) .................................................................................... 33
11.3
Storesvingen gnr. 79/2 ........................................................................................... 33
11.4
Bassengvegen 9 ...................................................................................................... 33
Vurdering av virkningene av planens samlede arealbruksendringer ............................... 33
12.1
Boligformål ............................................................................................................ 33
12.2
Næringsformål ....................................................................................................... 34
12.3
Offentlig formål ..................................................................................................... 34
12.4
Samferdsel og infrastruktur.................................................................................... 34
12.5
Fritids- og turistformål ........................................................................................... 34
12.6
Kombinert bebyggelse og anlegg........................................................................... 34
Kommunedelplan Nesbyen, planbeskrivelse. 24.07.2015
Side 1
13
12.7
Samlet virkning etter utredningstema .................................................................... 34
12.8
Vurdering av virkningene av planens strategi for framtidig arealbruk .................. 35
Vedlegg ............................................................................................................................ 36
13.1
Landskapsanalyse .................................................................................................. 36
13.2
KDP Nesbyen, jordvern ......................................................................................... 36
13.3
Næringsanalyse ...................................................................................................... 43
13.4
Boliganalyse ........................................................................................................... 46
13.5
Trafikk- og støyanalyse.......................................................................................... 50
13.6
Risiko- og sårbarhetsanalyse .................................................................................. 51
13.7
Temakart kulturminner .......................................................................................... 51
Kommunedelplan Nesbyen, planbeskrivelse. 24.07.2015
Side 2
1 Bakgrunn og rammer
Nes kommunestyre vedtok i sak 122/11 15.12.2011 at kommunedelplanen for Nesbyen skal
tas opp til revisjon og at arbeidet skal starte umiddelbart. Hovedhensikten med rulleringen er å
legge til rette for nye, sentrumsnære arealer til forretning/næring med bakgrunn i mangel på
attraktive næringsarealer.
Kommunestyret vedtok samtidig å rullere kommuneplanen for Nes. Arbeidet med
kommunedelplanen og kommuneplanen vil da delvis foregå parallelt og kan ses i
sammenheng.
Følgende kommunale vedtak og planer legger rammer for planarbeidet:
• Kommuneplanens samfunnsdel vedtatt 29.09.2011
• Kommunal planstrategi 2012-2015 er vedtatt 13.09.2012.
• Planprogram for kommunedelplan Nesbyen vedtatt 11.06.2012
Kommunedelplanen ble i kommuneplanutvalget 19.06.2013 vedtatt lagt ut til offentlig
ettersyn i perioden 28.06.2013-10.09.2013. I etterkant av offentlig ettersyn ble
arkitektkontoret tegn_3 engasjert for å bistå i ferdigstillelsen av planen
Ved neste politiske behandling 03.11.14 ble det besluttet å legge saken ut på ny høring men
begrense høringen til følgende temaer:
- Reduksjon av området FT5/N12 og dokumentering av hvordan hensynet til jordvern
ivaretas som følge av omdisponering av disse arealene.
- Endrede bestemmelser for verneverdige kulturområder i Nesbyen sentrum, med sikte
på å sikre kulturminnenes kvaliteter og samtidig tilrettelegge for fleksibilitet og
utviklingsmuligheter i sentrum.
- Reduksjon av området FT4 for i større grad å ta hensyn til natur-, frilufts- og
vassdragsinteresser langs Hallingdalselva.
- Presisering av bestemmelser knyttet til blant annet makeskifte idrettsanlegg,
kryssløsning Rv7/K2 og byggeforbudssone vassdrag.
- Oppdatering av plankart i samsvar med ovennevnte endringer og presisering av
bestemmelsene, herunder blant annet sikring av riktige lovhjemler.
Kommunedelplanen,med endringer som angitt ovenfor lå ute på høring i perioden 15.11.14 til
20.01.15. I ettertid har det også vært gjennomført meklingsmøte uten at samtlige innsigelsen
ble avklart.
2 Kommunens hovedutfordringer
Kommuneplanens samfunnsdel beskriver følgende hovedutfordringer:
Befolkningssammensetning og demografisk utvikling
Andelen eldre blir større og det blir færre i yrkesaktiv aldre. Dette bildet ønsker Nes
kommune å endre gjennom tiltak for å skape en balansert befolkningssammensetning.
Næringsutvikling
Nes kommune har et variert næringsliv med industri, handel, reiseliv, tjenesteproduksjon
og primærnæring. Vi har imidlertid ingen garanti for at det bestående vil vare.
Samfunnsutviklingen endrer seg raskere enn tidligere. For tiden ser vi dette i den globale
økonomiske situasjonen med finanskrise og de utfordringer det skaper.
Telemarksforskning har i 2009 gjennomført næringsanalyse for Buskerud fylke som viser
at Nes kommune ligger under gjennomsnitt både på fylkesplan og nasjonalt når det
gjelder arbeidsplassutvikling og næringslivsindeks. Denne tendensen vil kunne skape
store utfordringer for næringsutviklingen i Nes kommune.
Kommunedelplan Nesbyen, planbeskrivelse. 24.07.2015
Side 3
Klimaendringer
Klimaendringene er en av vår tids største utfordringer. Over 20 % av Norges
klimagassutslipp kommer fra aktiviteter der kommunene sitter med viktige virkemidler.
Kommunen har derfor et stort ansvar for å redusere egne klimagassutslipp og samtidig
tilpasse seg de endringene i klima, vær og natur som den globale oppvarmingen fører med
seg. Bærekraftig stedsutvikling som bygger opp om prinsippene for miljøvennlige
tettsteder, er en av flere veier å gå for å redusere utslippene. Det innebærer blant annet å
styrke sentrum, utnytte arealene bedre og legge til rette for fotgjengere, syklister og
kollektivtransport. Videre må det satses på energieffektivisering og klimavennlige
energiløsninger i boliger, fritidsboliger, næringsbygg og offentlige bygg.
Samhandling og samarbeid
Kravet til offentlige tjenester øker stadig i omfang og kompleksitet og krever økt
kompetanse. Over tid har det også vært gjennomført en rekke reformer som har medført
omfattende funksjons- og ansvarsoverføringer fra statlig og regionalt nivå, til
primærkommunene. Dette skaper store utfordringer – spesielt for de mindre kommunene.
Uten samarbeid med andre kommuner hadde det vært vanskelig å gjennomføre.
Stortingsmeldingen om samhandlingsreformen ble vedtatt 27.04.2010. denne reformen vil
sette store krav til kommunene seg imellom og med regionalt nivå for å kunne møte de
fremtidige helseutfordringene.
3 Nasjonale og regionale føringer
Regionale og nasjonale føringer legges til grunn for arbeidet, jfr. planprogrammet:
• Formålsparagrafen i plan- og bygningsloven § 1-1 og viktige oppgaver og hensyn i §
3-1
• Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging
• Regional planstrategi for Buskerud og andre regionale planer og retningslinjer
• Div. lover, forskrifter og retningslinjer
Kommunedelplan Nesbyen, planbeskrivelse. 24.07.2015
Side 4
4 Planavgrensning
Kommunedelplanen for Nesbyen utarbeides
i h.h.t. bestemmelsene i plan- og
bygningslovens kap. 11.
Planavgrensningen er i utgangspunktet den
samme som for gjeldende kommunedelplan
vedtatt 06.05.2010.
Grensen er forlenget ca. 300 m mot sør for å
utvide området rundt reguleringsplanen for
Påverudlia noe.
Kart med planavgrensning,
kommunedelplan Nesbyen
5 Mål med planarbeidet
Målet med planarbeidet er vedtatt i planprogrammet:
• ta vare på og videreutvikle Nesbyen som et attraktivt handels- og næringssenter.
• sikre tilstrekkelig arealressurser til næring/forretning, spesielt i sentrumsnære
områder, til boliger og til fellesområder
• definere rammer for utviklingen av 1800-tallsbyen – «gamle Nes».
Kommunedelplanen er et virkemiddel for å sikre at arealbruken bidrar til å nå de målene som
er vedtatt for kommunens utvikling.
6 Utbyggingsstrategier og alternativer
I planprogrammet er det skissert to alternative utviklingsstrategier:
1. Ta i bruk nye arealer rundt Nesbyen sentrum til forretning/næring, det vil si arealer
som i dag ligger som LNF-områder, evt. omdefinere arealer som i dag er lagt ut til
bolig-/offentlig formål.
2. Fortetting av eksisterende arealer til forretning/næring, evt. omdefinering av arealer
som i dag er lagt ut til bolig-/offentlig formål.
Det vil også være aktuelt å se på kombinasjoner av de to strategiene.
Arealbruksstrategi
Nesbyen er i dag, som sentrum, delt i to med en del av sentrum på hver side av
Hallingdalselva og Rv7. Denne utviklingen har forsterket seg over tid og har historiske
forankringer med de gamle institusjonene lokalisert i vest, og med stasjonsområdet øst for
elva. Hallingsdalselva vil alltid ligge som et skille, men det er en målsetting å fremme en
utvikling som tydeliggjør Nesbyen som et samlet sentrum, med Hallingdalselva som sentral
stedskvalitet.
Kommunedelplan Nesbyen, planbeskrivelse. 24.07.2015
Side 5
Aktuelle fortettingsområder i Nesbyen. Nesbyen er delt i to av Hallingdalselva.
Fortetting innenfor eksisterende byggeområder vil dekke et visst behov med hensyn til
sentrumsutvikling. Samtidig viser næringsanalysen (kap.13.3) at det særlig er besøksnæringen
i kommunen som har det største vekstgrunnlaget. Dette er i stor grad næring knyttet til
turisme og reiseliv, og arealbehovet til denne type virksomhet vil i liten grad kunne dekkes
innenfor eksisterende fortettingsområdet, men krever større arealer. Denne næringen er også
avhengig av synlighet, som ledd i sin markedsføring, og nye næringsarealer bør fortrinnsvis
bidra til å markere Nesbyen som sentrum fra Rv7. En sentral problemstilling er da hvilke
arealer som bør tas i bruk for å fremme disse interessene.
Nesbyen sentrum er omgitt av LNF-områder på alle kanter. I vest stiger terrenget, og særlig
rasfaren gjør denne utviklingsretningen lite aktuell. Nesflata er et historisk landbruksområde
og kommunen har et ønske om å opprettholde de store, sammenhengende jordbruksområdene
som muliggjør effektiv drift, en aktiv landbruksnæring og opprettholde Nesbyens kvaliteter
som et tettsted i grønne omgivelser.
Potensielle utviklingsretninger. Nesbyen er omgitt av LNF-områder på alle kanter.
Kommunedelplan Nesbyen, planbeskrivelse. 24.07.2015
Side 6
Valg av utviklingsretning henger således sammen med det kombinerte ønsket om å binde
Nesbyens to deler sammen til et helhetlig tettsted, fremme Hallingdalselva som ressurs i
sentrum, styrkingen av næringslivet og sikringen av viktige, sammenhengende
jordbruksområder.
Målpunkter i dagens sentrum, og langs elva.
Hallingdalselva som stedskvalitet er i dag lite utnyttet og kommunen ønsker å fremme
tilgjengeligheten til elva og parallelt med dette integrere elva i stedsbildet. En utvikling av
besøksrettet næring i tilknytning til Hallingdalselva og Rv7 vil kunne gi positive
ringvirkninger for Nesbyen og øke stedes synlighet.
Nes kommune ønsker derfor å fremme en langsiktig arealbruksstrategi hvor sentrum vokser
østover, i retning Rv7 og Hallingdalselva. For å oppnå dette åpner kommunedelplanen for
omdisponering av noe landbruksjord mellom dagens sentrum og Rv7. Videre tilrettelegges det
for økt tilgjengelighet til Hallingdalselva med vektlegging av rekreasjons-, turisme- og
friluftsinteresser i mellom Rv7 og elva.
Kommunedelplan Nesbyen, planbeskrivelse. 24.07.2015
Side 7
Arealbruksstrategi. Nesbyen vokser østover, mot Hallingdalselva og Rv7.
7 Utredninger
7.1 Landskapsanalyse
For å kunne vurdere mulig lokalisering av nye utbyggingsområder er det gjennomført en
landskapsanalyse som et faglig beslutningsgrunnlag for konsekvensvurderingen av evt.
utbyggingsprosjekter. Jfr. vedtatt planprogram. Landskapsanalysen er utarbeidet i samarbeid
med Asplan Viak.
Se kap. 13.1.
7.2 Næringsanalyse
For å kunne vurdere behov og aktuell lokalisering av nye næringsområder er det gjennomført
en næringsanalyse som et faglig beslutningsgrunnlag for konsekvensvurderingen av evt.
utbyggingsprosjekter. Jfr. vedtatt planprogram.
Næringsanalysen er todelt. Del en er en analyse utført av Telemarksforskning. Analysene
finnes på http://www.telemarksforskning.no/publikasjoner/detalj.asp?r_ID=2098
Sammendrag av analysen ligger under kap. 13.3.
Del to er en registrering og beskrivelse av mulige næringsarealer innenfor planområdet, dvs.
områder som er regulert til næringsformål og områder som er lagt inn i kommunedelplanen til
næringsformål. Se kap. 13.3.
7.3 Boliganalyse
For å kunne vurdere behovet for boliger i Nesbyen sentrum er det gjennomført en analyse av
befolkningsutviklingen og behovet for boliger framover. Denne er sammenholdt med en
registrering og beskrivelse av mulige boligarealer innenfor planområdet, dvs. områder som er
regulert til bolig eller er lagt inn i kommunedelplanen til boligformål som et faglig
beslutningsgrunnlag for konsekvensvurderingen av evt. utbyggingsprosjekter. Jfr. vedtatt
planprogram. Se kap. 13.4.
Konklusjon:
Nettobehovet for nye boliger fram til 2025 vil være 15 forutsatt en moderat
folketallsutvikling.
Kommunedelplan Nesbyen, planbeskrivelse. 24.07.2015
Side 8
Selv om en skulle oppnå en betydelig høyere befolkningsvekst en antatt, burde dagens
boligarealreserve være tilstrekkelig.
I dag er mer enn 80 % av boligene i Nes eneboliger. Når en ser på utviklingen av
befolkningssammensetningen er det grunn til å tro at etterspørselen og behovet for mindre,
lettstelte boliger og leiligheter vil øke, sammen med behovet for mer tilrettelagte
eldreboliger/omsorgsboliger.
7.4 Trafikk og støyanalyse
Asplan Viak har utarbeidet en trafikk- og støyanalyse med hovedvekt på rv. 7 og avkjøringen
til Nesbyen sentrum (Shell-stasjonen) og Rukkedalsvegen gjennom Nesbyen sentrum.
Det er et sterkt ønske fra kommunen om å få utbedret hovedavkjøringen fra rv. 7 til Nesbyen
sentrum, både på grunn av økt trafikk på rv. 7 og fordi kommunen ønsker en bedre og mer
synlig avkjøring til sentrum. Kommunedelplanen detaljerer dog ikke en gitt kryssløsning, og
eventuell utbedring av krysset vil være gjenstand for detaljregulering.
Oppsummering trafikkanalyse:
Kapasitetsberegninger av krysset ved rv7 – Rukkedalsvegen viser at det ikke er
avviklingsproblemer i dagens situasjon. Det vil heller ikke oppstå store problemer med økt
trafikk i 2022, ved å beholde dagens kryssutforming.
Ved å bygge om krysset til en rundkjøring, vil kjøretøy fra Rukkedalsvegen få redusert
forsinkelse. Det er imidlertid ingen avviklingsproblemer med dagens utforming, og en
ombygging bør kunne vurderes ut i fra trafikksikkerhetshensyn og kommunes ønske om å få
bedre synlighet for Nesbyen.
Oppsummering støy:
Støyberegninger viser at bebyggelse som ligger nærmere Rukkedalsvegen enn 24-26 meter,
ligger i gul støysone. I den grad det ligger støyømfintlig bebyggelse (spesielt boliger) i denne
sonen, bør man vurdere tiltak for å bedre utendørs støyforhold. I det minste må det sørges for
at boligbebyggelse har uteplass som er skjermet fra vegen. Bygninger vil fungere utmerket
som støyskjerm med slike støynivåer som er beregnet ved Nesbyen.
Beregninger med framtidige trafikkmengder, viser at støybildet ikke endrer seg dramatisk,
men at gul støysone får en noe bredere belte fordi trafikken øker.
Verken i dagens situasjon eller framtidig situasjon tilsier beregningene at det må gjøres mer
enn alminnelige fasadetiltak på nye boliger som ligger nær disse vegene, for å tilfredsstille
krav til innendørsstøy.
I h.h.t. retningslinje T-1442 skal man utvise aktsomhet ved bygging av støyfølsom bebyggelse
(boliger, fritidsboliger, sykehus, pleieinstitusjoner, skoler og barnehager) i gul støysone. I
forbindelse med eventuelle reguleringsplaner eller byggesaker som innebærer støyømfintlig
bebyggelse langs Rukkedalsvegen og Alfarvegen er det viktig med egnede og tilstrekkelige
planbestemmelser eller krav i h.h.t. teknisk forskrift, basert på en nærmere støyfaglig
utredning.
Fullstendig trafikk- og støyanalyse følger kommunedelplanen som vedlegg i kap. 13.
Vedtatt trafikksikkerhetsplan legges til grunn for kommunedelplanen.
7.5 Kulturminner, estetikk og byggeskikk
Det er tidligere foretatt en vurdering av verneverdien av alle bygninger innenfor planområdet
for reguleringsplan for kvartal A. (PlanID 01200904 Del an Nesbyen sentrum). Verneverdige
bygg i kvartal L registreres i forbindelse med reguleringsplanarbeidet. Sentrumsnære områder
nord for Rukkedøla, området ved Nesbyen stasjon og Elverhøy og Hagaled er registrert
sommeren 2012.
I alt 16 kulturmiljøer i planområdet er lagt inn i temakart. Kulturmiljøene med «høy» eller
«svært høy» verdi er i kommunedelplanen avsatt til hensynssoner for bevaring av kulturmiljø.
Kommunedelplan Nesbyen, planbeskrivelse. 24.07.2015
Side 9
Dette utgjør totalt 9 hensynssoner og én båndleggingssone. Båndleggingssonen omfatter
stasjonsområdet som er gitt egne bestemmelser, da dette kulturmiljøet er fredet etter
kulturminneloven.
Temakartet viser en fysisk avgrensning av Gamle Nes. Det er ikke knyttet egne bestemmelser
til dette området og avgrensningen har altså ingen juridisk funksjon. Den skal følgelig heller
ikke forstås som et skjønnsmessig grunnlag for vurdering ved saksbehandling av tiltak etter
plan- og bygningsloven i Nesbyen.
Kartleggingen av verneverdige bygg er oppsummert i en bevaringsliste. Denne listen er et
levende dokument og kan oppdateres fortløpende ettersom nye kulturmiljøer kartlegges.
Kommunedelplanens bestemmelser for hensynssonene viser til bevaringslisten for å avklare
hvilke enkeltobjekter (kulturminner) innenfor hensynssonene som har verneverdi.
Bestemmelsene omfatter kun enkeltobjekter (kulturminner) kategorisert med «høy» eller
«svært høy» verneverdi i bevaringslista. Alle tiltak innenfor hensynssonene og på
eiendommer som er oppført på bevaringslista skal være gjenstand for uttalelse fra
kulturminnemyndigheten i fylkeskommunen.
Det skal utarbeides en byggeskikkveileder for Nesbyen, for å kunne utvikle Nesbyen til et
enda mer attraktivt sentrum for handel, næringsvirksomhet og bosetting. Arbeidet med
byggeskikkveilederen legges til Bolyst-prosjektet i Nes, og sluttføres innen kort tid.
7.6 Friluftsliv og idrett
Kommunen har egen kommunedelplanen for idrett og fysisk aktivitet, vedtatt i 2012
(Kommunestyrets møte 13.12.2012, sak 96/12). Det er i den sammenheng foretatt en
registering og gjennomgang av alle nærmiljøanlegg for idrett og friluftsliv.
7.7 Barn og unge
Kommunens trafikksikkerhetsplan har som mål at alle grunnskoleelever uten rett til
skoleskyss skal utenfor boligområde kunne følge gang- og sykkelveg. For elever på 1. trinn er
skyssgrensen 2 km, for elever på 2. – 10. trinn 4 km. I kommunedelplanen er det foreslått ny
gang- og sykkelveg langs deler av Blingsmovegen, langs fylkesvegen fra Elverhøy og
nordover og langs Rukkedalsvegen fra sentrum og til avkjøringen til Hallingdal museum.
Dersom disse gang- og sykkelvegene realiseres vil en langt på vei ha nådd målet i
trafikksikkerhetsplanen. Tiltakene må innarbeides i kommunens investeringsbudsjett. Barn og
unges interesser er eget tema i konsekvensanalysen.
7.8 Universell utforming
Et tiltak i kommunens trafikksikkerhetsplan er oppgradering av eksisterende gang- og
sykkelveger til kriterier for universell utforming. Universell utforming er eget tema i
konsekvensanalysen.
7.9 Klima og energi
Kommunens energi- og klimaplan legges til grunn for kommunedelplanen.
Det er avsatt 2 områder nær sentrum til fjernvarmeanlegg, et nord for Rukkedøla ved
Brovolden (F2) og et i område Nesbyen sør (FT5). Det er også skissert planer for et
fjernvarmeanlegg i Påverudlia (godkjent reguleringsplan).
7.10 Flom og ras
Kommunen har utarbeidet ny risiko- og sårbarhetsanalyse, vedtatt i 2012. Denne legges til
grunn for planarbeidet. Ras- og flomutsatte områder er lagt inn som hensynssoner i plankartet
med egne bestemmelser.
For flom tar en utgangspunkt i kart for 200-årsflom.
Kommunedelplan Nesbyen, planbeskrivelse. 24.07.2015
Side 10
Nytt justert flomkart for Nesbyen sentrum etter flomsikring ved Hajembrua følger som
vedlegg i kap. 13.6. Dette berører stort sett reguleringsplanen for deler av Nesbyen sentrum
(planID 01200904).
Det er lagt inn hensynssone Faresone – ras- og skredfare. Faresonen samsvarer med NVEs
aktsomhetskart for jord- og flomskred, snøskred og steinsprang. Hensynssonen er potensielt
fareområde, og har stor utstrekning, med bestemmelser med krav om detaljert
faresonekartlegging på reguleringsplannivå. Fareområdet vil senere kunne justeres.
Arnegårdslia er spesielt utsatt for løsmasseskred som utløses ved store nedbørsmengder. I
gjeldende kommunedelplan ligger det inne utbyggingsområder for nye boliger i dette
området. Etter samtaler med NVE er disse tatt ut av planen på grunn av mulig rasfare. Dersom
det seinere skulle vise seg at det er mulig å bygge nye boliger i området f.eks. etter
rasforebyggende tiltak, må en komme tilbake til det gjennom endring av kommunedelplanen
og gjennom reguleringsarbeid.
8 Endringer av arealformål fra tidligere kommunedelplankart
Område
B4 Østenforskogen
B7 Jørgenmoen
N1 Gudbrandplass
N2 Ekserserplassen
N3 Stuveset
N12 Sør for Quisten
K1 Høydebasseng
Arnegårdslia
O1 Sagtomta
O2 Elverhøy/Østenfor
O3 Blingsmovegen øst
K2 Renseanlegget
H710_1 Kvartal L
H710_2 Del av kvartal
A Rukkedøla
H710_3 Idrettsanlegget
BA1 Øynan
FT 5 Nesbyen sør
K3 Fremtidig avkjøring
RV7
BA2 Østenfor
Endringer
Mindre justering fra LNF til boligformål
Fra teknisk infrastruktur (fjernvarmeanlegg) til boligformål
Ca. ett daa fra næringsformål til LNF
Fra næring til boligformål (to eksisterende boligtomter)
Fra LNF til næringsformål, gjelder eksisterende bedrift
Fra LNF til forretning
Fra LNF til formål teknisk infrastruktur (eksisterende
virksomhet)
Fra boligformål til LNF
Fra boligformål og fjernvarmeanlegg (Sagtomta) til
tjenesteyting
Fra næring (tidl. Østenfor hotell) til tjenesteyting
Fra bolig til offentlig formål (kommunalt lager)
Areal sør for eks. renseanlegg fra LNF til teknisk
infrastruktur. (Renseanlegget har endret formål fra offentlig til
teknisk infrastruktur).
Båndlegging for regulering / dagen formål
Båndlegging for regulering /bebyggelse og anlegg
Båndlegging for regulering / idrettsanlegg
Fra LNF til kombinert bebyggelse og anlegg
Fra LNF til fritids- og turistformål, fjernvarmeanlegg. Arealer
tilhørende Jørgenmoen er LNF i planforslag lagt fram til 2.
gangs behandling.
Fra LNF og friområde til teknisk infrastruktur
Fra Næring til kombinert bebyggelse og anlegg
Kommunedelplan Nesbyen, planbeskrivelse. 24.07.2015
Side 11
8.1 Risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS-analyse)
ROS-analysen er en del av konsekvensutredningen (eget dokument). Plan- og bygningslovens
§ 4-3 pålegger planmyndigheten å gjennomføre en risiko- og sårbarhetsanalyse for arealer
egnet til utbyggingsformål innenfor planområdet.
Valg av temaer er gjort med bakgrunn i temaskrift «Samfunnssikkerhet i arealplanleggingen –
kartlegging av risiko og sårbarhet» utgitt av Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap
2010.
Nes kommunes risiko- og sårbarhetsanalyse legges til grunn, se kap. 13.6.
8.1.1 Naturfarer
Flom
NVE har utarbeidet flomsonekart for Nesflata, som viser oversvømt areal ved flommer med
ulike gjentaksintervall. En flom med gjentaksintervall på f.eks. 100 år, opptrer i gjennomsnitt
hvert 100. år. En kan få to 100-årsflommer med kort tids mellomrom, men over en lang
tidsperiode vil en flom av denne størrelsen opptre i gjennomsnitt hvert 100. år.
I plankartet for kommunedelplan Nesbyen er grensene for 200-årsflom lagt inn som
hensynsone, jfr. retningslinjer fra NVE. Kartet under viser området ved en 200-årflom:
Store deler av Nesbyen på vestsida av Hallingdalselva vil da stå under vann. Det er i all
hovedsak Hallingdalselva som forårsaker flom i dette området. Flom i Rukkedøla vil ha
mindre betydning. Flom i dette området vil være en saktevoksende flom som normalt ikke vil
medføre fare for menneskeliv.
Kartet under viser situasjonen ved en 10-årsflom. Deler av mulige utbyggingsområder vil
også da stå under vann, mens andre deler vil f.eks. være utsatt for vann i kjellere. Adkomsten
fra rv. 7 vil stå under vann.
Kommunedelplan Nesbyen, planbeskrivelse. 24.07.2015
Side 12
Bebyggelse i flomutsatt område
§ 7-2 i teknisk forskrift (TEK 10) omhandler sikkerhet mot flom og storflo. I bestemmelsen er
det angitt tre sikkerhetsklasser for byggverk i flomutsatte områder.
Sikkerhetsklasse F1 gjelder tiltak der oversvømmelsen har liten konsekvens, f.eks. garasjer og
lagerbygninger uten fast bemanning.
Sikkerhetsklasse F2 gjelder tiltak der oversvømmelse har middels konsekvens. Det omfatter
de fleste byggverk beregnet for personopphold, f.eks. boliger, industri, kontor, fritidsboliger,
driftsbygninger i landbruket som ikke inngår i klasse F1, skoler og barnehager. De
økonomiske konsekvensene ved skader på byggverk kan være store, men kritiske
samfunnsfunksjoner settes ikke ut av spill.
I deler av flomutsatte områder kan det være større fare enn ellers, som der det under flom vil
være stor dybde eller sterk strøm. Der bør det være samme sikkerhetsnivå som klasse 3.
Sikkerhetsklasse 3 gjelder tiltak der flom har stor konsekvens, som skade på byggverk for
sårbare samfunnsfunksjoner eller som kan føre til stor forurensning.
Sikkerhetskravene i § 7-2 annet ledd kan oppnås enten ved å plassere byggverk utenfor
flomutsatt område, ved å sikre det mot oversvømmelse eller ved å dimensjonere og konstruere
byggverket slik at det tåler belastningene og skader unngås. Der det er praktisk mulig bør en
velge det første alternativet, dvs. plassere byggverket utenfor området som oversvømmes.
Forutsetningen for å plassere byggverk i områder der sannsynligheten for flom er større enn
minstekravet i forskriften, er at det gjennomføres risikoreduserende tiltak. Eksempler på
sikringstiltak vil være å heve byggegrunnen til flomsikkert nivå, bygge uten kjeller eller
bygge flomvoller eller andre konstruksjoner som holder vannet unna bebyggelsen. Der det
ikke er praktisk mulig å plassere eller sikre byggverk mot flom, kan en utforme og
dimensjonere byggverk slik at det tåler oversvømmelse og derved ikke fører til fare for
mennesker eller større materielle skader.
Skred
Det er lagt inn hensynssone Faresone – ras- og skredfare. Faresonen samsvarer med NVEs
aktsomhetskart for jord- og flomskred, snøskred og steinsprang. Hensynssonen er potensielt
Kommunedelplan Nesbyen, planbeskrivelse. 24.07.2015
Side 13
fareområde, og har stor utstrekning, med bestemmelser med krav om detaljert
faresonekartlegging på reguleringsplannivå. Fareområdet vil senere kunne justeres.
Skog- og grasbrann
Boligområdene på østsida ligger tett inntil større skogsområder og kan bli utsatt for risiko ved
en skogbrann. Brannvern og beredskap er omtalt i risiko- og sårbarhetsanalysen, se kap. 13.6.
Sterk vind – storm/orkan
Sterk vind er normalt ikke noe stort problem i kommunen og heller ikke for de enkelte
utbyggingsområdene. Det kan oppstå skader på bygg og skog. Temaet er for øvrig omtalt i
risiko- og sårbarhetsanalysen, se kap. 13.6.
Ekstrem nedbør
Risiko forbundet med store nedbørsmengder er omtalt under avsnittet og skred. I nye
byggeområder må det i forbindelse med reguleringsarbeidet tas hensyn til avløp og
overvannsproblematikk.
Radon
Ved nybygging bør det foretas radonmålinger. Temaet er for øvrig omtalt i risiko- og
sårbarhetsanalysen, se kap. 13.6.
8.1.2 Menneske- og virksomhetsbaserte farer
Brann
Temaet er omtalt i risiko- og sårbarhetsanalysen, se kap. 13.6.
Ulykker med transportmidler
Temaet er for øvrig omtalt i risiko- og sårbarhetsanalysen, se kap. 13.6.
Forurensning i grunnen
Det er ikke avdekket områder avsatt til utbyggingsformål med forurensning i grunnen.
Dersom slike problemer avdekkes i forbindelse med reguleringsplanarbeidet må det gjøres
nærmere undersøkelser.
Drikkevann
Drikkevannskilden Fagervik er sikret gjennom egen områdeplan (planID 01201001).
Høydebasseng i Høvabakkene (K1) er avmerket på plankartet. Høydebasseng i
Østenforskogen inngår i reguleringsplan (planID 01200007).
Kommunedelplan Nesbyen, planbeskrivelse. 24.07.2015
Side 14
9 Innkomne merknader ved varsel om planoppstart
Nr. Merknad
1. Nils Gudbrandplass, Nesbyen. Gnr./bnr.
74/150. Ønske om endring fra næring til
LNF, parsell på ca. 1 daa
2. Nupelykkja Borettslag v/ Georg Dokken,
Nesbyen. Gnr./bnr. 72/55, ønske om endring
av bestemmelsene om utnyttingsgrad i
forbindelse med bygging av carporter.
3. Ove Søbstad, Nesbyen. Stasjonsvegen 65
(Filialen)gnr./bnr. 44/23,58. Ønske om å
endre reguleringsformålet fra næring til
kombinasjonen næring/bolig
4. Ole Asbjørn Rasch, Nesbyen. Vedr.
gnr./bnr. 70/1. Ønsker at arealet bevares som
beite, dvs. LNF-område.
5.
6.
7.
8.
9.
Resultat ved 1.gangs behandling
Endringen er lagt inn i forslag til
kommunedelplan.
Utnyttelsesgrad % BYA =40 % er
lagt inn i forslag til bestemmelser.
Det vil gi alle leilighetene mulighet
til å ha en carport på inntil 15 m2.
Området beholdes som næring i
forslag til kommunedelplan, jfr.
konsekvensutredning.
Området er i gjeldende plan lagt ut
som byggeområde. På grunn av
rasfaren er formålet endret fra bolig
til LNF.
Nesbyen Idrettslag, Nesbyen. Vedr. gnr./bnr. Forslaget er konsekvensutredet.
71/110 og 72/18. Ønske om makebytte for
Flytting av idrettsbane og evt.
framtidig kunstgrasbane.
makebytte og opparbeiding av ny
dyrka mark på dagens idrettsbane må
vurderes i en detaljreguleringsplan.
Området er foreslått lagt inn som
båndlegging for regulering etter
PBL.
Tollef Mathismoen, Nesbyen. Ang. innspill Forslaget er konsekvensutredet.
nr. 5 fra Nesbyen Idrettslag, evt. makebytte
Flytting av idrettsbane og evt.
for framtidig kunstgrasbane. Det er ønskelig makebytte og opparbeiding av ny
å få opp et kunnskapsbasert faktagrunnlag
dyrka mark på dagens idrettsbane må
før grunneier er villig til å gå videre med
vurderes i en detaljreguleringsplan.
saken. Mulighet for å flytte store mengder
Området er foreslått lagt inn som
matjord må bl.a. utredes.
båndlegging for regulering etter
PBL.
Tollef Mathismoen, Nesbyen. Ang. området Jfr. konsekvensutredningen kap.9. I
som er utredet med tanke på handel/reiseliv. forslaget til kommunedelplan vil en
Grunneier protesterer mot en evt. endring av ikke anbefale at området Nesbyen
formålet fra LNF til handel/reiseliv og
sør/Jørgenmoen tas i bruk til
mener at gårdsbruk i aktiv drift må tas vare
utbyggingsformål, men beholdes
på og få beholde sitt ressursgrunnlag.
som LNF-område. I alt. 2 foreslås
området til utbyggingsformål.
Sigrun Bæra og Tollef Aksel Svenkerud,
Jfr. konsekvensutredningen kap. 9. I
Toril Oddveig Svenkerud, Nesbyen. Ang.
forslaget til kommunedelplan vil en
gnr./bnr. 81/1 og område sør for
ikke anbefale at området Nesbyen
Nesbyen/Jørgenmoen til handel/reiseliv.
sør/Jørgenmoen tas i bruk til
«Området brukes i dag aktivt til næring, og
utbyggingsformål, men beholdes
vi ønsker ikke at det omreguleres til andre
som LNF-område. I alt. 2 foreslås
formål.» Undertegnede ønsker å fortsette
området til utbyggingsformål.
med landbruksdrift og har behov for den
dyrka marka.
Arvid Syversen, Nesbyen. Gnr./bnr. 77/52.
Endringen er lagt inn i forslag til ny
Kommunedelplan Nesbyen, planbeskrivelse. 24.07.2015
Side 15
En mindre del av tomta er lagt ut til
friområde i gjeldende kommuneplan. Det er
ønskelig å endre det til boligformål.
10. Ingrid Roløkken, Ove Gaptjern og Thor M.
Mjølid, Nesbyen. «Vi kan ikke godta at
grunnlaget for eksisterende bedrift – blir
rasert og tatt fra oss for en ikke eksisterende
part.» «For de boliger som ligger i nærheten
av denne «tenkte camping» blir det lite
attraktivt å bo med et slikt anlegg ved siden
av.»
11. Sutøya feriepark v/ Clarence Frode Solheim,
Nesbyen. Protesterer på planer om
campingplass på området sør for
Nesbyen/Jørgenmoen. Eksisterende bedrift
må sikres eksistensmuligheter før det satses
på nye bedrifter innen samme bransje.
kommunedelplan.
Jfr. konsekvensutredningen kap. 9. I
forslaget til kommunedelplan vil en
ikke anbefale at området Nesbyen
sør/Jørgenmoen tas i bruk til
utbyggingsformål, men beholdes
som LNF-område. I alt. 2 foreslås
området til utbyggingsformål.
Jfr. konsekvensutredningen kap. 9. I
forslaget til kommunedelplan vil en
ikke anbefale at området Nesbyen
sør/Jørgenmoen tas i bruk til
utbyggingsformål, men beholdes
som LNF-område. I alt. 2 foreslås
området til utbyggingsformål.
Kommuneplanutvalget behandlet bruk av arealene ved hovedavkjøringen fra rv.7 til Nesbyen
sentrum i egen sak 10/12 med følgende vedtak:
• Nødvendig areal til teknisk infrastruktur (rundkjøring, tilførselsveger) ved rv. 7
innarbeides i kommunedelplanen for Nesbyen.
• Områdene avmerket på vedlagte kart innarbeides i plan.
o Skravert område til rasteplass/camping/fritid.
o Markert ikke skravert område til næring/bolig.
De vedtatte arealformålene er etter offentlig ettersyn justert, på både plankart og i
bestemmelser, i tråd med innspill fra regionale myndigheter. Kommunedelplanen stiller nå
ikke krav om at krysset løses i form av rundkjøring.
Kommunedelplan Nesbyen, planbeskrivelse. 24.07.2015
Side 16
10 Innkomne merknader ved offentlig ettersyn
1. offentlig ettersyn:
Merknad
Fylkesmannen i Buskerud.
PLANBESTEMMELSER
En del av planbestemmelsene mangler
henvisninger til lovhjemmel.
2.2.2 Boligformål
For de ulike fortettingsområdene BF1-BF6 og
for nye boligområder er det brukt etasjer som
høydeangivelse. Anbefaler bruk av gesims- og
mønehøyder som angivelse i stedet for etasje.
2.2.3 Næringsformål
Lite samsvar mellom de ulike N-områdene. Det
brukes formuleringer som «tillatt bruk», «tillatt
med ny», «utvikling» og «eksisterende
virksomheter». Det fremgår ikke om det er
virksomheten eller bygningsmassen det
refereres til.
2.2.4 Fritids- og turistformål
Under pkt FT2 Nesbyen camping er det vist til
plankrav som følger av pkt. 3.2.3 i
bestemmelser om campingplasser. Legger til
grunn at hele pkt. 3.2 om campingplasser gjøres
gjeldende og det bør da henvises til alle
bestemmelsene, eventuelt at 3.2 flyttes frem og
står under underformål campingplass. Det
gjelder også for etablering av ny campingplass
FT Nesbyen.
2.2.5 Bebyggelse og anlegg
Bebyggelse og anlegg er et hovedformål.
Område BA1 Øynan er tenkt som et kombinert
formål og bør da ha de aktuelle underformålene
som overskrift.
2.2.6 Områder for tjenesteyting
Formuleringen «bør legges til rette» tilsier at
dette er en retningslinje.
2.4 Grønnstruktur
Lovhjemmel (pbl § 11-7 nr.3) mangler.
2.5 LNF-områder
Lovhjemmel (pbl § 11-7 nr.5) mangler.
2.6 Hensynssoner
Skal vises til § 11-8 bokstav a eller bokstav d,
ikke til sone a eller sone d.
2.6.6 Oppheving av eldre reguleringsplaner
Punktet forutsetter at kommunen følger opp
dette med eget vedtak, i tråd med pbl § 12-14.
Vedlegg 3.1 Bestemmelser om skilting
Resultat ved 2.gangs behandling
Lovhjemmel skrives inn i alle
bestemmelser.
Angivelse av etasjer tas ut av
bestemmelsene. Det må vurderes om
det på kommunedelplannivå skal
fastsettes byggehøyder eller om man
overlater dette til detaljplan. Dersom
høyder fastsettes i KDP vil dette
angis med gesims- og mønehøyde.
Bestemmelsene for N-områdene
tydeliggjøres og gjøres juridisk
etterprøvbare. Begrepsbruk
gjennomgås.
Bestemmelsene presiseres og
tydeliggjøres. Pkt. 3.2 gjelder for all
camping i Nes kommune. Det vil
henvises til pkt. 3.2 i alle
bestemmelsene som er berørt av
dette slik at 3.2 for disse gjøres
gjeldende.
Formålet til BA1 endres til
kombinert formål, og det spesifiseres
i bestemmelsene hvilke formål som
kan kombineres.
Bestemmelsen omskrives og gjøres
juridisk holdbar. Retningslinjer
trekkes ut av bestemmelsene.
Lovhjemmel ligger inne.
Lovhjemmel legges inn.
Riktig lovhjemmel legges inn.
Følges opp med eget vedtak.
Lovhjemmel legges inn.
Kommunedelplan Nesbyen, planbeskrivelse. 24.07.2015
Side 17
Lovhjemmel (pbl § 11-9 nr.5) mangler.
Vedlegg 3.2 Bestemmelser om campingplasser
Planbestemmelsene gjelder for arealformål
bebyggelse og anlegg, jf pbl. § 11-7 nr.1 og
underformål fritids- og turistformål.
SAMFUNNSSIKKERHET
Kommunen forutsetter at skredfaren vurderes
nærmere og at det gjøres tiltak i flomutsatte
områder ved reguleringsplanbehandling eller
detaljregulering. Fylkesmannen forutsetter at
dette blir gjort og nødvendige tiltak
gjennomføres før eventuell utbygging.
Fylkesmannen finner det uheldig at det ikke er
gjort en vurdering om tiltakene er økonomisk
eller etisk realistisk å gjennomføre.
LANDBRUKSMESSIGE FORHOLD
Fylkesmannens landbruks- og næringsavdeling
fremmer innsigelse til område FT5 og N12
Nesbyen sør/Jørgenmoen m.m. da de mener at
dette arealet skal fortsette som framtidig
matproduksjonsområde.
Bestemmelsene presiseres i samsvar
med lovhjemmel.
Tas til etterretning. Forholdene skal
dokumenteres og avklares før
gjennomføring av tiltak på
detaljnivå.
Planforslaget er bearbeidet på
bakgrunn av innsigelsen og det er
avholdt møter med Fylkesmannen
om saken. Endringen medfører at
omdisponeringen av landbruksjord
på FT5 og N12 halveres. I tillegg
fremmes erstatningsarealer for tapet
av denne jorda, på Gunnbjørndokk.
Videre stimuleres det til nydyrking
gjennom etablering av et
nydyrkingsfond. Det er foreslått
rekkefølgebestemmelse om at
erstatningsareal skal foreligge før
brukstillatelse gis innenfor FT5/N12.
For område H710_3 er det foreslått makebytte.
Det er et krav fra Fylkesmannen at den
foreslåtte endringen gjennomføres som et
samtidig makebytte. Det vil si at når
idrettsanlegg opparbeides skal dagens
idrettsanlegg i sør samtidig bringes tilbake til
Tas til følge. Bestemmelsene
dyrka mark av samme gode kvalitet. Dette må
oppdateres i samsvar med innspillet.
sikres gjennom rekkefølgebestemmelser og
Det legges til rekkefølgebestemmelse
gjennom ev reguleringsplan. Hvis ikke varsler
som sikrer gjennomføring av
Fylkesmannen innsigelse til nytt areal til
makeskifte før gjennomføring av
idrettsanlegg.
tiltak.
BARN OG UNGES INTERESSER
Anbefaler at pkt 2.1.4 i planbestemmelsene blir
supplert med kvalitetskrav vedrørende blant
Tas til følge. Bestemmelsene
annet private uteplasser og lekeareal. Ber også
presiseres med sikte på å formulere
kommunen om å vurdere krav om at det ved
kvalitetskrav som sikrer disse
større utbygginger skal være trafikksikker
forholdene/kvalitetene for barn og
atkomst til skole og andre fritidsaktiviteter.
unge.
STØY
Går ut fra at veiledende grenseverdier for støy
iht MDs retningslinje T-1442/2012 legges til
grunn ved behandling av alle forslag til ny
Forståelsen av bestemmelsen
støyfølsom bebyggelse og nye støykilder i
bekreftes.
Kommunedelplan Nesbyen, planbeskrivelse. 24.07.2015
Side 18
Nesbyen.
MILJØMESSIGE FORHOLD
På bakgrunn av nasjonale føringer for
ivaretakelse av viktig vassdragsnatur og
allmenne friluftsinteresser knyttet til dette, har
Fylkesmannen innsigelse til byggeområde FT4
i sin helhet.
Fylkesmannen er usikker på om kommunen har
innført et plankrav for byggeområdene FT5 og
N12, slik at de sterke interessene knyttet til evja
kan avklares på dette planstadiet. I
bestemmelsene § 2.1.1, 2.2.3 og 2.2.3 (sic) går
det fram at de ulike områdene skal inngå i en
reguleringsplan før tiltaket iverksettes. Men i §
3.2.3 er det innført egne bestemmelser som
gjelder campingplasser hvor det kun er krav til
situasjonsplan som skal godkjennes av
kommunen. Dette unntaket fra plankravet
mener Fylkesmannen ikke kan aksepteres da
det er ulike og til dels tungtveiende interesser
som må avklares før disse områdene kan tas i
bruk. Fylkesmannens miljøvernavdeling har
innsigelse til manglende og uklare
bestemmelser om plankrav.
Det er uheldig at det er innført unntak for
byggeforbudssonen langs vann og vassdrag i §
2.1.5 for driftsbygninger og andre anlegg i
landbruket. Fylkesmannens miljøvernavdeling
har innsigelse til forslag til
unntaksbestemmelser i byggeforbudet langs
vassdrag, som ikke ivaretar allmenne natur- og
friluftsinteresser i tilstrekkelig grad.
Savner en grundigere vurdering av de foreslåtte
arealendringene i forhold til
naturmangfoldloven §§ 8-12.
FT4 er redusert i størrelse for å
vektlegge vassdragsnatur, samt
allmenne friluftsinteresser, i tråd med
innsigelsen.
Tas til følge. Bestemmelsene endres
slik at de er konsistente angående
plankrav. Plankravet skal også gjelde
FT5 og N12.
Unntaksbestemmelsen er
omformulert i samsvar med
innsigelsen.
Tas til etterretning. Forholdet til
naturmangfoldloven vil
dokumenteres ytterligere på
detaljplannivå da man på det stadiet
har konkrete tiltak å forholde seg til.
Det kan virke som om det er foretatt endringer i
planen etter at konsekvensutredningen ble
ferdigstilt. Dette gjelder først og fremst område
FT4. Minner om utredningsplikten i pbl § 4.2
og forskrift om konsekvensutredning.
Konsekvensutredningen er utdypet
mht til de forhold som er endret ved
etter offentlig ettersyn.
NVE
SKRED
For området B3 Høva står det i
konsekvensutredningen at området ligger i
ytterkant av rassone og at rasfaren bør vurderes
nærmere før eventuell utbygging. NVE mener
dette må legges inn som bestemmelse tilknyttet
dette området.
Tas til følge. Bestemmelsene justeres
i tråd med innspillet.
Kommunedelplan Nesbyen, planbeskrivelse. 24.07.2015
Side 19
Kommunen har et eget temakart for snøskred
som dekker hele kommunen. NVE mener at
dette burde vært lagt ved kommunedelplanen.
FLOM
Mener at det er arealer som er enklere å ta i
bruk enn Jørgenmoen.
NVE vil kunne ha innsigelse til
reguleringsplaner der sikkerheten mot flom ikke
er godt nok ivaretatt.
VASSDRAGSMILJØ
Nesbyen ligger plassert der Rukkedøla møter
Hallingdalselva. Selv om dette medfører
utfordringer knyttet til flom og erosjon er det
også et miljøskapende element som det bør
legges til rette for å utnytte. NVE oppfordrer
kommunen til å omtale elvelandskapet og
elvene som positive miljøelement i
planbeskrivelsen.
Statens vegvesen.
Oppfordrer kommunen til å se på gange og
sykkel i et bredere perspektiv.
For områdene FT4, FT5, N4, N5, samt N2 og
FT2 er det viktig å se på tilknytning fra
eiendommene til vegnettet (kryssløsninger), og
det er viktig med en trafikkanalyse for å få
kartlagt hvor mye trafikk som man antar vil bli
generert og hvilke tiltak som blir påkrevet.
Flere av byggeområdene er i konflikt med 100meters byggegrense fra Rv7. På område K2 er
det tiltenkt ny avkjøring fra riksvegen og i
bestemmelsene er det beskrevet at dette skal
være rundkjøring. Vegvesenet har innsigelse
mot nytt kryss på Rv7 og også ombygging av
eksisterende kryss.
For området BF3 må utforming og avkjøring
avklares i reguleringsplanen.
Tas til følge. Temakartet vedlegges
kommunedelplanen, og også
kommuneplanen.
Tas til etterretning.
Tas til etterretning.
Tas til følge. Planbeskrivelsen
tydeliggjør nå hvordan Nes
kommune ønsker at vassdragene som
stedskvalitet i Nesbyen sentrum
styrkes.
Tas til etterretning.
Tas til følge. Det vil i bestemmelsene
stilles krav til at detaljplaner
dokumenterer tiltakets trafikale
konsekvenser.
Planforslaget er bearbeidet, og kravet
om rundkjøring er tatt ut av
reguleringsbestemmelsene.
Tas til følge. Bestemmelsene justeres
for å innlemme dette hensyn.
Buskerud fylkeskommune
BEHANDLING I FYLKESUTVALGET
18.09.2013
Fylkesutvalget konstaterer at Nes kommune har
utført et solid planarbeid. Det er gjort grundige
analyser av de forhold som planprogrammet la
opp til, og det er gjennomført en god
planprosess.
Tas til etterretning.
Planen gir gode svar på mange av de næring- og
stedsutviklingsutfordringer som Nes kommune
har.
Tas til etterretning.
Hallingmarken.
Kommunedelplan Nesbyen, planbeskrivelse. 24.07.2015
Side 20
Det vises til område BA1 ved Markedsplassen.
Dette benyttes i dag i hovedsak til
parkeringsplass for arrangementer på
Markedsplassen. Antall arrangementer øker og
det er få alternative parkeringsmuligheter.
Hallingmarken ber Nes kommune sikre arealet
BA1 til bruk for parkering i forbindelse med
Markedsplassen.
Dette er et sentrumsnært areal som
bør benyttes til bedre formål enn
parkering alene. Det åpnes likevel for
at området ved arrangementer kan
benyttes til parkering, slik at
hensynet til området som viktig
arrangementsplass ivaretas.
Flå og Nes kirkelige fellesråd.
En konstaterer at areal som i dag er avsatt til
kirke, kirkegård og kapell har formål
«Tjenesteyting» og skal fortsatt være det. Areal
til ny gravlund er avmerket i plankartet som
«Reguleringsplaner som fortsatt skal gjelde»
planID 01200404. Det er viktig at areal til
gravlund beholdes og ikke blir redusert.
Tas til etterretning.
Ellen Marie Midttun
«Som eigar av dyrka jord, gnr. 77/27, er eg
ikkje interessert i å overdra jorda mi til handel
og reiseliv»
Området N12 er noe redusert i
utstrekning etter offentlig ettersyn
for å redusere de negative
konsekvensene, men formålet
videreføres.
Guttorm Mathismoen.
Kommentar til FT 5 og N12. Han ønsker å
beholde områdene til jordbruksproduksjon og
begrunner sitt syn. Kommentar til
FT5 og N12: Områdene er redusert i
Kommunedelplan Nesbyen, planbeskrivelse. 24.07.2015
Side 21
bestemmelsenes pkt. 2.1.7. Han ønsker en
formulering som fokuserer på vern, men som
også tar opp i seg at gården Tollefsgard er en
gård i drift og ikke et museum.
Einar Hanserud.
Hanserud foreslår å innføre begrepet «Gamle
Nes – 1800-tallsbyen» og begrunner dette. Han
argumenterer også for en avgrensning av
«Gamle Nes « som omfatter alfarvegen nordog syd for sentrum og med
Stasjonsvegen/Lakkergata. Han gir en detaljer
beskrivelse av en rekke eldre bygninger og
bygningsmiljøer i området.
Eirik Thorberg (gbnr 52/99) og Eirik og
Sigrun Thorberg (gbnr 52/92)
Thorberg mener at dersom «Gamle Nes» blir
definert som foreslått, vil store deler av Nes
sentrum bli et museumsområde med
begrensninger på næringsutvikling. I
planforslaget er det begrensningene som er
vektlagt og da innenfor rammen av jordbruk og
kulturformål. Planen må derfor omarbeides
vesentlig. Temakart kulturmiljø fjernes fra
planen. Kulturmiljøene vurderes på nytt og
resultatet innarbeides i reguleringsplaner.
Thorberg protesterer konkret mot at hans
eiendom gnr. 52/99er listet som kulturmiljø.
Andrew Christian Thorberg.
Likelydende merknad som fra Eirik Thorberg.
Protesten gjelder gnr. 52/84.
omfang etter offentlig ettersyn for å
redusere de negative konsekvensene.
Vern: Bestemmelsene mht vern er
omarbeidet for å sikre fleksibilitet i
utviklingen av områdene i Gamle
Nes uten å gå på akkord med viktige
kulturminneverdier.
Det er en målsetting å se Nesbyen
sentrum som en helhet. Da
definisjonen av Gamle Nes er
subjektiv er det valgt å ikke gjøre
denne juridisk bindende og det er
ikke knyttet bestemmelser til Gamle
Nes som helhet, men i stedet til
hensynssoner for kulturminner.
Det er en målsetting å se Nesbyen
sentrum som en helhet. Da
definisjonen av Gamle Nes er
subjektiv er det valgt å ikke gjøre
denne juridisk bindende og det er
ikke knyttet bestemmelser til Gamle
Nes som helhet, men i stedet til
hensynssoner for kulturminner.
Temakart kulturmiljø utgjør ikke
lenger en del av bestemmelsene.
Registrerte kulturmiljø-/kulturminner
med dokumentert verneverdi vil stå
på en egen bevaringsliste hvor
kommunen og fylkeskommunen for
hvert tilfelle vil vurdere hvilke tiltak
som kan godkjennes.
Likelydende kommentar som til
Eirik Thorberg.
Kommunedelplan Nesbyen, planbeskrivelse. 24.07.2015
Side 22
Thoen hotell/Ivar Thoen.
Likelydende merknad som fra Eirik Thorberg.
Protesten gjelder gnr. 53/33,34
Likelydende kommentar som til
Eirik Thorberg.
Håkon Wisløff.
Likelydende merknad som fra Eirik Thorberg.
Protesten gjelder gnr. 52/9.
Likelydende kommentar som til
Eirik Thorberg.
Kristian Høva.
Høva ønsker ikke krav om fellesplanlegging av
boligområde, men egen reguleringsplan
Kravet om felles regulering er
gjennomgått og vurdert på nytt etter
offentlig ettersyn. Kravet
opprettholdes for nye boligområder
og båndlagte arealer i planen.
Han gir en redegjørelse for ønsket bruk av
eiendommen gnr. 52/14. Han ønsker at de
folkevalgte og ikke kulturmyndighetene skal
styre utviklingen i Nes. Han foreslår at den røde Likelydende kommentar som til
Eirik Thorberg vedrørende
grensen rundt egen eiendom fjernes og at
utvidelse av gamle Nes også bør fjernes.
kulturminner.
Kommunedelplan Nesbyen, planbeskrivelse. 24.07.2015
Side 23
Viggo Brustad.
Brustad ønsker ikke noen form for vern av
eiendommen gnr. 77/32 og vil at evt. endringer
på eiedommen blir ivateratt av ordinær
kommunal saksbehandling.
Likelydende kommentar som til
Eirik Thorberg.
Felles brev fra 19
grunneiere/næringsdrivende i Nesbyen
sentrum.
Likelydende merknad som fra Eirik Thorberg.
Likelydende kommentar som til
Eirik Thorberg.
Ingolf Juven.
Juven er sterkt imot at eiendommen gnr. 79/84
har fått en rødfarge. Han ønsker ikke at
begrepet gamle Nes skal brukes og lanserer
begrepet Nye Nesbyen.
Likelydende kommentar som til
Eirik Thorberg.
Tollef Mathismoen/Gerd Eli Berge.
Det vises til tidligere brev ang. makeskifte av
areal til idrettsbane. Mathismoen understreker
at det ikke kan påregnes et frivillig makeskifte
eller grunnavståelse.
Tas til etterretning.
Kommunedelplanen åpner for at
idrettsbanen kan flyttes og at det i så
tilfelle må skje gjennom makeskifte.
Dette innebærer at idrettsbanen kan
flyttes dersom det oppstår enighet
Kommunedelplan Nesbyen, planbeskrivelse. 24.07.2015
Side 24
om makeskifte, men
kommunedelplanen sier ikke at
idrettsbanen må flyttes. Dersom det
ikke oppnås enighet om makeskifte
vil eksisterende situasjon
videreføres.
Krav om at makeskifte må være
gjennomført ligger som
rekkefølgekrav i bestemmelsene.
Endre Magnus Høva.
Høva gir en beskrivelse av egen eiendom og
foreslår å fjerne den røde grensen rundt gnr.
52/14 og utvidelse av Gamle Nes. Jfr. innspill
fra Kristian Høva.
Likelydende kommentar som til
Eirik Thorberg.
Nes Høyre.
Nes Høyre kan ikke se at planforslaget gir en
mulighetsorientert og offensiv tilnærming til
utviklingen i Nes sentrum. Ulike
verneinteresser framheves og brukes som
begrensende faktorer i prosessen. Det gis også
kommentarer til målsettingene i
planbeskrivelsen og konkluderes med at
næringsutvikling og økonomisk vekst må
prioriteres foran f.eks. forholdet til
kulturmiljøer. Nes >Høyre foreslår at begrepet
«Gamle Nes» ikke skal nyttes i
plandokumentene og foreslår en mindre
nærmere beskrevet agrensning. Innenfor dette
området må det gis fleksible løsninger for
framtidige reguleringsplaner. Pkt. 2.1.7 i
planbestemmelsene foreslås fjernet sammen
med temakart kulturmiljø. En ber om en
gjennomgang av de 14 kulturområdene med en
ny vurdering med innarbeidelse i
reguleringsplaner. Forslag til utvidet jordvern
oppheves og påstander om mangelfulle
alternativer til nydyrking kvalitetssikres. Nes
Høyre har også kommentarer til merknader
kommet inn etter oppstart av planarbeidet og
understreker at det er næringsutvikling og
påfølgende økonomisk vekst som er
hovedutfordringen.
Tas til etterretning. Planforslaget er
gjenstand for ny gjennomgang nå
hvor flere av disse forhold skal
gjennomgås. Planen vil til syvende
og sist være gjenstand for politisk
vedtak blant de folkevalgte.
Vedrørende Gamle Nes vises til
kommentar til Eirik Thorberg.
Nes Bondelag.
Nes Bondelag motsetter seg alle forslag som
innebærer en vesentlig reduksjon av dyrka og
dyrkbar mark i Nes, herunder omdisponering av
store område i Nesbyen sør/Jørgenmoen.
Bondelaget begrunner sin holdning og viser
Tas til etterretning.
Kommunedelplan Nesbyen, planbeskrivelse. 24.07.2015
Side 25
bl.a. til «Nasjonale forventninger» og
Landbruks- og matmeldingen 2012.
Nes Arbeiderparti.
Det gjøres oppmerksom på en feil i
skiltbestemmelsene jfr. tidligere vedtak i
kommuneplanutvalget. Planbestemmelsene for
Gamle Nes må vurderes.
Bestemmelsene er gjennomgått for å
rette opp eventuelle feil. Vedrørende
Gamle Nes vises til kommentar til
Eirik Thorberg.
Nes KrF.
I kap. 2.2.2 i bestemmelsene bør det tas inn at
det kreves avsatt totalt to parkeringsplasser (36
m2) medregnet BYA uavhengig om det er
under tak.
Bestemmelsene vedrørende
parkering har vært gjenstand for ny
vurdering og er gjort mer fleksible.
Barn og unges kommunestyre.
Saker/områder som gjelder barn og unge ser ut
til å være godt ivaretatt. Planer om å utvide
idrettsanlegget er svært positivt.
Tas til etterretning.
Olav Skaret
Han ønsker å benytte hele gnr. 78/102 til
boligformål, etter klager fra naboene pga. støy
2. offentlig ettersyn:
Merknad
Hallingmarken
De ber om at Nes kommune sikrer arealet BA1
for bruk til parkering i forbindelse med
Markedsplassen.
Buskerud fylkeskommune
Endringene som ligger på høring er positive og
de har ellers ingen ytterligere merknader.
Mattilsynet
De etterlyser omtale av hensynssoner for
Nesbyen vannverk i planbestemmelsene.
Tas til etterretning. Tomta legges
som boligformål som i gjeldende
plan. Em forutsetter at eksisterende
næringsvirksomhet avvikles.
Administrasjonens kommentar
Dette er ivaretatt i bestemmelsene.
Ytterligere sikring vil måtte komme
via en ny reguleringsplan. Om
kommunen ser behov for å lage ny
reguleringsplan for området kan
komme som et resultat av ny
planstrategi som skal vedtas av nytt
kommunestyre.
Ingenting til hinder for
egengodkjenning av planen.
Høydebassenget K1 i Høvabakkene
ser vi på kartet avmerket som
hensynssone da det ikke er egen
reguleringsplan her. Innenfor
reguleringsplan for Østenforskogen
finner man da hensynssoner for
Kommunedelplan Nesbyen, planbeskrivelse. 24.07.2015
Side 26
høydebassenget og det samme
gjelder for Nesbyen vannverk som
har egen områdeplan. Disse planene
skal gjelde foran kommunedelplanen
og da skal ikke hensynssoner vist i
aktuelle planer fremkomme i
arealkartet for denne
kommunedelplanen.
Fylkesmannen i Buskerud/NVE
a)Fylkesmannen skriver at man har registrert at
det er foretatt en rekke endringer i planen i
overensstemmelse med deres tidligere innspill.
Ut i fra en samlet vurdering og på bakgrunn av
nasjonal jordvernpolitikk, opprettholder
fylkesmannen sin innsigelse til områdene FT5
og N12.
b)De ber om endring av bestemmelsene på
krav til lekeplass for den største aldersgruppen.
c) De ber om at det generelle byggeforbudet
mot vann og vassdrag også skal gjelde for
driftsbygninger og andre anlegg i landbruket.
NVE gir faglig råd om å tegne inn hensynsone
skredfare inn i arealplankartet
a)Det foreligger altså en innsigelse til
planen. Man har hatt dialogmøte med
fylkesmannens landbruksavdeling
uten at dette har ført frem. Videre har
man hatt mekling uten at dette førte
frem. Konsekvens av dette er som
følger: Kommunen må enten innrette
seg etter fagmyndigheten og legge
arealene inn som LNF-områder. Da
faller innsigelsen bort. Alternativt
kan man vedta planen selv om det
foreligger innsigelse. Aktuelle
område unntas rettsvirkning frem til
departementet har fattet avgjørelse i
saken.
b) Reguleringsbestemmelsens punkt
2.1.4 er endret slik at man har tatt
inn bestemmelser også for strøkslekeplasser. Det kommenteres også
at man ikke har umiddelbare planer
om slik utbygging at det kan bli
aktuelt med strøkslekeplass.
c) Administrasjonen finner ikke å
kunne imøtekommet dette punktet
fullt ut. Vi foreslår derfor at man gir
denne næringen mulighet å bygge
nær vann og vassdrag med en
byggeforbudssone på 50 meter og
likestiller dermed dette med de
arealer som er regulert.
Reguleringsbestemmelsene er endret
på dette punktet.
Man har tidligere hatt skredkart som
temakart. Dette har ikke vært særlig
Kommunedelplan Nesbyen, planbeskrivelse. 24.07.2015
Side 27
brukervennlig og nå har man valgt å
vise skredsonene direkte i kartet. Det
skal da være enkelt å se hvilke
områder man skal utvise særskilt
aktsomhet for ved
utbygging/regulering m.m.
Jernbaneverket
Jernbaneverket henviser til tidligere uttalelse
der et påpekes at det er byggegrense fra spor
(midten) på 30 m. Dette er ikke formalisert i
kartet. Dette må da formaliseres i
reguleringsplanene.
Thor Michael Mjølid/Ingrid Roløkken
De ønsker ikke at landbruksjord som er deres
levebrød skal brukes til campingplass. De
minner også om inhabilitet for et medlem i
kommunestyret vedrørende Quisten.
Statens vegvesen
Statens vegvesen opprettholdt sin innsigelse i
høringen.
Administrasjonen har tidligere
vurdert om man skulle vise dette i
arealplankartet og kommet til at vi
vil formalisere dette på
reguleringsplannivå. Leservennlighet
på kartet blir adskillig dårligere om
man skal vise dette i arealplankartet
på dette nivået.
Man er kjent med deres standpunkt i
saken. På dette plannivå skal man
strengt tatt ikke ta høyde for om
grunneiere samtykker eller er uenig i
foreslått arealformål. Det vil
allikevel gi en pekepinn for
muligheten til å realisere foreslått
planformål. Habilitetsvurdering
forutsetter administrasjonen at blir
ivaretatt ved den politiske
behandlingen av saken, slik man skal
i alle saker.
Etter høringen ble det avholdt
dialogmøte med SVV. Kommunen
gjorde nok en omarbeiding av
forslaget og sendte det til SVV for
gjennomgang. Dette var en svært
tidkrevende prosess all den tid at
man hadde forsøkt å finne løsning på
dette helt siden planforumsmøte
sommeren 2014. SVV kunne ikke
akseptere kommunens
endringsforslag og det innebar da at
innsigelsen fra SVV ble gjenstand
for mekling og det vises til
meklingsprotokollen.
Kommunedelplan Nesbyen, planbeskrivelse. 24.07.2015
Side 28
Ivar Thoen
Han protesterer på generelt grunnlag at hans
bolighus (gamlebanken) er registrert med høy
verneverdi. Han etterspør informasjon fra
kommunen om saksgangen.
Arvid Tandberg
Ønsker endring av arealformål på eiendom
gbnr 74/8.
Kristian Høva
Han ønsker en avklaring på hvem som har
besluttet den geografiske avgrensningen av
«Gamle Nes», han protesterer på generelt
grunnlag at de fleste bygg på hans eiendom har
blitt registrert med høy verneverdi og ber om
hjemmelsgrunnlaget for dette og til slutt ønsker
han en informasjon om de statlige
støtteordningene for de som bli berørt av vern
etter kulturminneloven.
I forkant av høringen hadde
administrasjonen en gjennomgang av
registreringer og temakartet
kulturminner/kulturmiljøer. De feil
som ble avdekket innenfor temakart
og lister ble korrigert.
Administrasjonen er kjent med at det
har vært reaksjoner på at grunneiere
ikke har blitt varslet i forkant av
registreringen. I ettertid ser man at
man med fordel kunne informert
bedre og dette må man ta lærdom av
til en annen gang. Administrasjonen
vil følge opp arbeidet videre og vil
vurdere hvilke behov det er for å gå
ut med oppklarende informasjon
m.m.. Vi minner også om at man
bevisst har valgt den løsningen at vi
fremstiller kart over kulturmiljøer
som et temakart og ikke som et
juridisk bindende kart. Ved å la dette
fremstilles som et temakart, åpner
det opp for muligheten for at
administrasjonen kan foreta
endringer ved nye opplysninger eller
endrede vurderinger.
Dette har ikke vært et tema for
høringen. En slik endring vil kreve
nytt offentlig ettersyn og innspillet
tas derfor ikke inn.
Det henvises til svar gitt til innspill
fra Ivar Thoen. Videre kommenteres
det at det er vedtatt planprogram som
er lagt til grunn for forståelse av
grenser/kulturmiljøer. Når det gjelder
statlige støtteordninger så er ikke
dette et kommunalt ansvar, men det
finnes mye informasjon om dette på
internett, herunder Riksantikvarens
hjemmeside.
Kommunedelplan Nesbyen, planbeskrivelse. 24.07.2015
Side 29
Guttorm Mathismoen
Han viser til at område FT5 er en viktig del av
næringsgrunnlaget for dagens drift ved gården
Tollefsgard. Områdene som er skissert som
erstatningsjord vil, med dagens faktagrunnlag,
være en vesentlig forringelse ift. de arealer
som foreslås omregulert.
Kristian Høva
Han ønsker ikke krav om felles reguleringsplan
for hele området BF4 Steinmoguto. Han mener
det er naturlig at gbnr 52/14 har en egen
reguleringsplan.
Nes Høyre
Innspillet reiser en rekke spørsmål og det er
oppsummert slik:
a) De støtter ikke at det defineres en
grense for «Gamle Nes» da man ikke
har gått i dybden i problemstillingen.
b) Planbestemmelsenes punkt 2.14 og
2.2.2 – Nes Høyre ber om
lovgrunnlaget for disse punktene og
hvordan bundet kommunen er i forhold
til skjønn
c) Høyre ber om at krav om felles
detaljregulering for flere
fortetningsområder fjernes da de
betrakter dette som et inngrep i
eiendomsretten
Man er kjent med hans standpunkt i
saken. På dette plannivå skal man
strengt tatt ikke ta høyde for om
grunneier samtykker eller er uenig i
foreslått arealformål. Det vil
allikevel gi en pekepinn for
muligheten til å realisere foreslått
planformål. Når det gjelder
erstatningsarealer har fylkesmannen
på generelt grunnlag antydet at
erstatningsareal må ha det dobbelte
arealet som det som avgis for å
kompensere for ulempen ved å måtte
ta i bruk annet areal.
Dette var ikke et tema for høringen,
men vi vil allikevel gi følgende
kommentar: Under utarbeidelse av
reguleringsplan for Låplassen (del av
aktuelle område i Steinmoguto) så
man i ettertid at planens avgrensning
burde vært større for å fange flere
aktuelle problemstillinger, herunder
veg, gang/sykkelveg,
fortetningsmuligheter mm. Dette vil
da bli ivaretatt ved fellesregulering.
a) Se behandling av innspill 12.
Vedtatt planprogrammet er lagt til
grunn for dette arbeidet
b)Plan og bygningsloven inneholder
en rekke bestemmelser på hva en
plan skal inneholde og hvilke tema
som skal berøres. I tillegg er det i
medhold av denne loven gitt diverse
rikspolitiske retningslinjer og
utarbeidet rundskriv om ulike
temaer. Dette må kommunen
forholde seg til. Lovens
formålsparagraf 1-1, 4.ledd
lovhjemler prinsippet om universell
utforming. Plan og bygningslovens §
Kommunedelplan Nesbyen, planbeskrivelse. 24.07.2015
Side 30
d) Det påpekes at
konsekvensutredningene var uklare.
e) Det stilles spørsmål til bruken av
rekkefølgebestemmelser for N12 og
FT5. Man ønsker ikke å binde en
fremtidig næringsutvikler for område
FT5 ved at vedkommende må sørge for
at nydyrkingsarealer ved
Gunnbjørndokk er ferdig arrondert før
næringsarealet kan tas i bruk. Videre er
det for område N12 er selvfølge at
utbygger skal bære kostnaden ved
masseforflytning.
f) Manglende varling til grunneiere om
registreringer sommeren 2012.
11-9 omtaler hvilke generelle
bestemmelser en kommune kan
vedta på overordnet plannivå. Dette
gjelder f.eks byggegrenser,
utbyggingsvolum, funksjonskrav
(universell utforming, lekeplasser,
ute- og oppholdsplasser), skilt og
reklame, parkering,
utbyggingsvolum, hensyn som skal
tas for å bevare eksisterende
bygninger og annet kulturmiljø osv.
Plan og bygningsloven har altså en
rekke bestemmelser på hva som skal
inn i en plan og hva som bør inngå i
planen. Med hjemmel i lov er det
utarbeidet diverse rikspolitiske
retningslinjer, forskrifter, veiledere
(rundskriv). Det er en juridisk
metode bak vekting av de ulike
rettskildene. Som et eksempel kan
nevnes utnyttingsgrad på bebyggelse.
Størrelse på utnyttingsgrad er et
resultat av kommunens skjønn. Nå
presises det også at utnyttingsgrad
ikke var tema i høringen.
c) Dette var ikke tema for høringen.
Se kommentar til innspill 12
d) konsekvensutredningene er
tidligere politisk behandlet og de er
ikke gjenstand for høring med unntak
av to nye konsekvensutredninger om
ble tatt inn i planforslaget og det
gjelder eiendommene gbnr 78/102 og
78/36.
e) Administrasjonen har ikke funnet
grunnlag for å gjøre endringer på
dette og på den måten
forskjellsbehandle N12 og FT5. Det
er en rekke arealer for
erstatningsarealer slik at
Gunnbjørndokk er en av flere
aktuelle områder.
f) Se kommentar til innspill 10 og
12. For øvrig kan man kommentere
at registreringen har vært utført over
flere perioder. Først i forbindelse
med reguleringsplan for sentrum, og
nå for kommunedelplan Nesbyen.
Det gjenstår fortsatt en del arbeid før
registreringene er ferdige.
Hans- Jørgen Hedels
Kommunedelplan Nesbyen, planbeskrivelse. 24.07.2015
Side 31
a. Kommunedelplanen fastslår
viktigheten av Gamle Nes som
et lokal-historisk verneområde.
b. Hele området avmerket som
Gamle Nes gis status som
historisk verneområde.
c. Kommunen må sette i gang et
eget prosjekt der en utarbeider
«byggeregler for Gamle Nes».
d. Område F15 og N12 utgår av
planen og områdene beholdes
som LNF-område.
e. Avkjøring fra RV 7- her bes det
om at det avsettes areal for 2plan kryssningsfri avkjøring fra
RV 7 til Nesbyen.
Nes Krf
Man ønsker å videreføre FT5 og N12 som
LNF-områder av samfunnshensyn som
jordvern, kulturlandskap og av hensyn til
flomfare.
Rom Eiendom
De er eiere av eiendom i Bassengveien som i
dag er regulert til jernbaneformål. De ønsker
nå å få deler av arealet avsatt til boligformål
(øvre del) og næringsformål (nedre del).
a) Det foreligger ikke i dag planer
om å gjøre Gamle Nes om til et
lokal-historisk verneområde.
Administrasjonen har ikke oppfattet
at det er et politisk ønske om dette.
b) som under punkt a).
c) administrasjonen har allerede en
byggeskikkveileder under
utarbeidelse og man har benyttet
ekstern bistand i dette arbeidet.
Byggeskikkveilederen ferdigstilles
om kort tid
d)Det antas at det her menes FT5 og
ikke F15. Det legges ikke opp til
endring av arealene annet enn at FT5
er omtrent halvparten så stort som
opprinnelig foreslått.
Administrasjonen er av den
oppfatning at det politiske flertallet
ønsker å beholde FT5 og N12.
e)Man har i mekling kommet frem
til en løsning der man nå avsettes
vegareal med det formål å
detaljregulere kryssløsningen. Det er
per i dag ikke mulig å si hvilken type
kryss man vil gå for, og dette blir da
gjenstand for detaljregulering på et
senere tidspunkt.
Administrasjonen har tidligere i
planprosess kommentert disse
temaene. Det er gitt en klar politisk
føring på hva men ønsker for disse
områdene og forelagte forslag er et
resultat av disse føringene. FT5 og
N12 er fra administrasjonens side
ikke foreslått tilbakeført til LNFområder.
Dette er ikke gjenstand for høring.
Skulle dette vært tatt inn vil det
kreve en konsekvensutredning med
påfølgende høring. Innspillet tas ikke
til følge.
Kommunedelplan Nesbyen, planbeskrivelse. 24.07.2015
Side 32
11 Forslag som er vurdert og forkastet i planarbeidet
11.1 Briskebyen
Foreslått boligfelt B1 Briskebyen er ikke lagt inn i planen. Området er svært bratt og ikke
egnet til vanlig villa-bebyggelse. Universell utforming vil være vanskelig og også
tilrettelegging av lekeareal for barn og unge. Kommunen har en rel. god arealreserve med
varierte boligområder. En ser derfor ikke at det er behov for å legge inn dette området i
kommunedelplanen denne gangen.
11.2 Stasjonsvegen 65 (Filialen)
Området benyttes i dag til næringsformål. På grunn av beliggenheten ved trafikkfarlige veger
og lite uteoppholdsareal vil en ikke anbefale å utvide formålet til også å gjelde bolig.
11.3 Storesvingen gnr. 79/2
Nes kommune har mottatt brev datert 30.03.2014, med innspill om å legge ut et areal i
Storesvingen gnr. 79/2 til boligformål. Arealet grenser inntil BF3. Innspillet er kommet inn
lenge etter høringsfristen for kommunedelplanen. Arealet er bratt og bør utredes i forhold til
rasfare. Selv om området ligger inntil eldre boligbebyggelse med muligheter for en viss
fortetting, er en i tvil om dette er et egnet areal for ny boligbebyggelse. Innenfor planområdet
er det allerede lagt til rette for areal til boligbebyggelse langt utover det behovet som går fram
av boliganalysen. Forslaget er derfor forkastet i denne omgangen.
11.4 Bassengvegen 9
Nes kommune har mottatt brev datert 26.02.2014 fra Rom Eiendom med innspill om å endre
planformål for Bassengvegen 9 fra areal til jernbane til boligformål/næringsformål. Tomta er
bebygd og var opprinnelig hvilebu og banemesterkontor. Innspillet er kommet inn lenge etter
høringsfristen for kommunedelplanen. Innenfor planområdet er det allerede lagt til rette for
areal til boligbebyggelse langt utover det behovet som går fram av boliganalysen. Forslaget er
derfor forkastet i denne omgangen.
12 Vurdering av virkningene av planens samlede
arealbruksendringer
12.1 Boligformål
I rasområdet H310_1 er tidligere boligområder endret til LNF-områder pga. mulig rasfare.
Ved N2 Ekserserplassen er 2 eksisterende boligtomter endret fra næringsformål til
boligformål.
Områder for boligbygging som videreføres fra tidligere plan er B2 Hagaled, B3 Høva, B4
Østenforskogen, B5 Tandberg 2 – Furulia og B6 Blingsmovegen. Dette utgjør en
tomtereserve på ca. 60 tomter. Det er muligheter for fortetting med boliger i følgende
områder: BF1 Nesbyen Sør – Torkildsplass, BF2 Nesmoen, BF3 Prestbakken, BF4
Steinmogutu og BF 5 Grimsgårdsskogen. Tomtereserven her er ca. 60 tomter. I tillegg er det
en del ledige boligarealer innenfor godkjente reguleringsplaner, jfr. boliganalysen.
Arealreserven til boliger utgjør arealer som er egnet både til leilighetsbygg, rekkehus og
eneboliger, sentrumsnært og lenger fra sentrum, flate og bratte tomter.
Kommunedelplan Nesbyen, planbeskrivelse. 24.07.2015
Side 33
12.2 Næringsformål
I N1 Gudbrandplass er ca. 1 daa endret fra næringsformål til LNF
Eksisterende bedrift N3 Stuveset er endret fra LNF-område til næringsformål. Ut over dette
beholdes eksisterende næringsarealer som i siste kommunedelplan. Det er muligheter for
fortetting innen for N2 Ekserserplassen og N7 Blingsmovegen. Påverudlia ligger i godkjent
reguleringsplan. I reguleringsplanen for deler av Nesbyen sentrum, er en stor del av
sentrumsområdet regulert til kombinert formål bolig/forretning/kontor, med muligheter for
fortetting og videre utbygging. Gartnerlykkja er også regulert til bolig/forretning/kontor.
N12 Quisten sør og FT5 Nesbyen sør gir muligheter for ny næringsutvikling i dette området,
særlig tilknyttet besøksrettet næring.
12.3 Offentlig formål
O1 Sagtomta er endret fra boligformål og fjernvarmeanlegg (Sagtomta) til tjenesteyting.
O3 Stupa er avsatt til kommunalt lager.
12.4 Samferdsel og infrastruktur
K1 høydebasseng er endret fra LNF til formål teknisk infrastruktur for eksisterende
virksomhet.
K2 Avkjøring fra rv. 7 m.m. er endret fra LNF til formål teknisk infrastruktur med tilhørende
trafikkareal.
12.5 Fritids- og turistformål
FT2 Nesbyen Camping har ledig areal med muligheter for utvidelse av virksomheten.
FT 5 Nesbyen sør er lagt ut til fritids- og turistformål med mulighet for blant annet
campingplass.
12.6 Kombinert bebyggelse og anlegg
BA1 Øynan er endret fra LNF til kombinert bebyggelse og anlegg, og tillates benyttet til
forretninger og fritids- og turistformål.
BA2 Østenfor (tidligere Østenfor hotell) er endret fra næring til kombinert bebyggelse og
anlegg, og tillates benyttet til næringsbebyggelse og offentlig og privat tjenesteyting.
12.7 Samlet virkning etter utredningstema
Tema
Miljø
Kulturminner og kulturmiljø
Naturmangfold
Landskap/kulturlandskap
Samlet virkning
For de fleste utbyggingsområdene må det gjennomføres
arkeologiske undersøkelser i forbindelse med
reguleringsarbeidet. Kulturmiljøer og verneverdige
bygninger i Nesbyen sentrum er registrert og kartfestet og
det er knyttet bestemmer til disse områdene.
For de fleste utbyggingsområdene er det ikke funnet
verdifulle naturtyper eller arter i Naturbasen til DN eller i
artsdatabankens artskart. Nærmere undersøkelser må
gjennomføres i forbindelse med reguleringsarbeidet.
Evjene fra Hallingdalselva er angitt som viktig naturtype
og må vies spesiell oppmerksomhet i en evt.
reguleringsplan.
Flere av byggeområdene berører landskap som er vurdert
til å ha stor verdi, jfr. landskapsanalysen. Dette må det tas
Kommunedelplan Nesbyen, planbeskrivelse. 24.07.2015
Side 34
Jordvern
Nærmiljø, grønnstruktur og
friluftsliv
Samfunn
Trafikk og støy
Teknisk infrastruktur
Bosetting
Sentrumsutvikling
Universell utforming
Barn og unges interesser
Samfunnssikkerhet, risiko og
sårbarhet
spesielt hensyn til ved utbygging.
Området Nesbyen sør (FT5 og N12) berører ca. 53 daa
dyrka mark. Dette foreslås kompensert gjennom
tilbakeføring av 109 daa som er avsatt til næring på
Gunnbjørndokk til LNF-område. Ca. 50 daa av disse
anses aktuelle til dyrka mark. Det er stilt rekkefølgekrav
til at ersatningsareal skal være på plass før brukstillatelse
gis innenfor FT5/N12.
En utbygging av de foreslåtte boligområdene
(nye+fortetting) berører ca. 40 daa dyrka mark. Alle disse
områdene ligger inne i vedtatt kommunedelplan som
byggeområder.
Evt. trafikkareal og utvidelse av renseanlegget ved rv. 7
vil berøre ca. 10 da dyrka mark
Berøres i liten grad av utbyggingsområdene. Krav som er
satt i bestemmelsene må følges opp i reguleringsplaner.
Utbyggingsområdene kommer i liten grad i berøring med
gule og røde støysoner.
Eksisterende infrastruktur er lagt inn i plankartet. Det er
avsatt tilstrekkelig areal til ny rundkjøring ved rv. 7.
Det er avsatt en rekke områder som vil være attraktive
boligområder for framtida, med stor variasjon i
beliggenhet og mulighet for type boliger. Behovet for
boligarealer er dekket i planperioden.
Utvikling av område sør for sentrum og Quisten sør skal
bidra til å styrke utviklingen av Nesbyen sentrum,
herunder synliggjøre Nesbyen langs Rv7, bidra til at
Nesbyen vokser i retning Hallingdalselva og styrke den
besøksrettede næringen.
Store deler av Nes sentrum er godt egnet for universell
utforming. Enkelte nye boligarealer er mindre godt egnet
særlig på grunn av helling.
Nesbyen har et godt utbygd gang- og sykkelvegnett.
Langs deler av Blingsmovegen og Rukkedalsvegen er det
aktuelt med ny gang/sykkelveg. For de fleste
boligområdene er det gode leikemuligheter og
nærmiljøanlegg. Barn og unges interesser må vurderes
nærmere i reguleringsplaner.
Store deler av Nesbyen sentrum vest for Hallingdalselva
er berørt av hensynssoner for flom og ras. Dette gir
kommunen og grunneiere spesielle utfordringer i forhold
til utvikling av disse områdene. Risiko for flom og ras må
utredes nærmere i de konkrete utbyggingssakene.
12.8 Vurdering av virkningene av planens strategi for framtidig arealbruk
Flertallet i kommuneplanutvalget anbefaler en arealbruksstrategi der en ønsker å ta i bruk
arealene sør for Rukkedalsvegen og vest for rv. 7 til handel og turist-formål. En ønsker
gjennom en slik strategi å legge til rette for en styrking av Nesbyen sentrum. I dette området
må det tas spesielle hensyn til faren for flom.
Kommunedelplan Nesbyen, planbeskrivelse. 24.07.2015
Side 35
13 Vedlegg
13.1 Landskapsanalyse
Vedlagt som egen link eller i papirversjon.
13.2 KDP Nesbyen, jordvern
Notat utarbeidet av tegn_3 for Nes kommune august 2014.
Dette notatet forsøker å definere en avgrensning av områdene FT5 og N12 i forslaget til
kommunedelplan for Nesbyen, og i forlengelsen av dette redegjøre for tiltak som kompenserer
for omdisponering av landbruksjord på disse arealene, herunder erstatningsareal på
Gunnbjørndokk og etableringen av et nydyrkingsfond i Nes kommune. Bakgrunnen for
redegjørelsen er behovet for å imøtekomme Fylkesmannens innsigelse til omdisponeringen av
FT5 og N12.
Avgrensning FT5/N12 (Nesbyen Sør)
Det er på bakgrunn av Fylkesmannens innsigelse tatt sikte på å avgrense arealet på en slik
måte at interessekonfliktene med hensyn til jordvern, flom og naturverdier reduseres i forhold
til opprinnelig forslag. Videre er det en målsetting at færrest mulig grunneiere blir berørt, da
det har innkommet en rekke innspill fra berørte grunneiere som er negative til
omdisponeringen av deres arealer.
Opprinnelig planforslag
Det opprinnelige planforslaget legger opp til en omdisponering av ca. 110 daa landbruksjord.
Avgrensning FT5/N12, opprinnelig planforslag
Kommunedelplan Nesbyen, planbeskrivelse. 24.07.2015
Side 36
Evjer/naturområder
Det aktuelle området omfatter kroksjøer og
evjer som utgjør deler av
Hallingdalsvassdraget. Disse evjene, med
tilhørende sidearealer har status som svært
viktige naturområder og bør ikke være
gjenstand for omdisponering til
byggeområder.
Avgrensning viktig naturtype evje/kroksjø (Kilde:
Miljødirektoratet)
Flomsoner
Hele området inngår i hensynssone for flom.
Arealene nærmest elva er naturligvis særlig
flomutsatt, både med hensyn til omfang og
hyppighet. For å ta hensyn til dette bør nye
byggeområder så langt som mulig trekkes ut
fra arealene registrert som særlig flomutsatte.
Se også flomkart under kap. 8.1.1.
Avgrensning, særlig flomutsatte områder, tilsvarende
10-års flom. (Kilde: NVE)
Kommunedelplan Nesbyen, planbeskrivelse. 24.07.2015
Side 37
Avgrensning N12
Kommunen ønsker å opprettholde
avgrensningen av N12 da denne muliggjør en
naturlig utvidelse av virksomheten ved
Quisten og medfører etablering av tiltak og
virksomhet langs Rv7, noe som er ønskelig
for å synliggjøre Nesbyen fra riksveien. Nytt
forslag er kun redusert i sørvest for å unngå
konflikt med evjene. Ny avgrensning
innebærer at N12 utgjør ca. 11,5 daa, mot
tidligere ca. 13 daa. NT12 berører kun
eiendommen 77/27.
Avgrensning N12
Kommunedelplan Nesbyen, planbeskrivelse. 24.07.2015
Side 38
Avgrensning FT5
For område FT5 anbefales en utstrekning
som er avgrenset av flomsoner og
kulturstien, men som samtidig muliggjør en
god kobling til Quisten og N12.
Avgrensningen innebærer at FT5 utgjør ca.
42,3 daa, mot tidligere ca. 90 daa. Kun fem
eiendommer blir berørt av omdisponeringen
FT5 legger opp til. Disse er: gbnr 79/23,
76/59, 74/1, 71/1 og 77/27.
Avgrensning FT5
Oppsummering
Det nye forslaget til avgrensning for FT5 reduserer konfliktene med hensyn til flom, jordvern
og grunneierforhold vesentlig.
Det totale arealet til FT5 og N12 vil være ca. 53,8 daa. Dette er en vesentlig reduksjon fra
opprinnelig forslag. Arealet er så vidt stort at den vil dekke det primære utviklingsbehov for
Nesbyen i kommende år.
Ved å samle nye inngrep på nordlige deler av området i tilknytning til eksisterende
bebyggelse, fremmes en arealbrukspolitikk med en sensitiv vekst og utvikling nordfra og
sørøstover. Dette er i større grad forenlig med nasjonale og regionale arealbruksføringer og
bidrar til en samordnet areal- og transportutvikling. Det er også i godt samsvar med
kommunens arealbruksstrategi som innebærer utvikling av Nesbyen i retning Hallingdalselva
i øst.
Erstatningsareal Gunnbjørndokk
Nes kommune ønsker å tilrettelegge for en sterk og bærekraftig landbruksnæring i
kommunen. Da omdisponeringen av FT5 og N12 medfører at ca. 53,8 daa landbruksareal
avsettes til byggeformål er det en målsetting for kommunen å identifisere arealer som kan
erstatte dette tapet.
I nåværende kommuneplan er ca. 113,3 daa på Gunnbjørndokk avsatt til næring. Det er
aktuelt å tilbakeføre dette arealet til LNF-område og tilrettelegge for landbruksformål.
Unntaket er et mindre areal på 4,5 daa som benyttes til gjenvinningsstasjon. Dette området
skal opprettholde sin bruk til dette formål og vil ikke avsettes til LNF. Omdisponeringen av
arealene på Gunnbjørndokk må behandles i forbindelse med utarbeidelse av ny
kommuneplan. Dette tiltaket medfører at ca. 109 daa byggeområde tilbakeføres til LNFstatus.
Kommunedelplan Nesbyen, planbeskrivelse. 24.07.2015
Side 39
Området langs Hallingdalselva på Gunnbjørndokk er i eksisterende kommuneplan avsatt til næring.
Gunnbjørndokk ligger i samme klimasone som FT5 og N12 og tilbyr i utgangspunktet gode
forhold for landbruksvirksomhet. Dog er de nordlige delene av området benyttet til
masseuttak, noe som gjør at disse arealene krever vesentlig bearbeiding og arrondering før de
kan tas i bruk til dyrking. De aktuelle arealene på Gunnbjørndokk kan inndeles i fire soner,
som utgjør fire forskjellige tomter:
o Gbnr 70/1/23
o Gbnr 80/77/0
o Gbnr 80/77/1
o Gbnr 48/7/0
Gbnr 70/1/23
Den nordligste tomta utgjør 45,2 daa.
Større deler av dette arealet har
gjennomgått vesentlige
terrengendringer som følge av at det
har vært drevet massetak her de senere
år. Det er for disse delene av tomta
ikke et dyrkbart jordsmonn per i dag
og ny jord må tilføres for å gjøre jorda
drivbar. Videre må det påregnes en
god del arrondering og
terrengtilpasning for å legge til rette
for en effektiv drift av jorda. Av det
samlede arealet på tomta anslås ca. 20
daa å være aktuell som dyrkingsjord.
Skog- og landskapskart, gbnr 70/1/23
Kommunedelplan Nesbyen, planbeskrivelse. 24.07.2015
Side 40
Gbnr 80/77/0
Tomta utgjør 30,1 daa. Deler av
området beslaglegges av
gjenvinningsstasjon og atkomstområde
til denne. For øvrige deler av tomta
dominerer morenemasser og det er her
mulighet for omdisponering til
landbruksjord. Av det samlede arealet
på tomta anslås ca. 15 daa å være
aktuell som dyrkingsjord.
Skog- og landskapskart, gbnr 80/77/0
Gbnr 80/77/1
Tomta utgjør 25,9 daa. Området
benyttes i dag til LNF-relatert
virksomhet i form av ridesenter. I
utgangspunktet er det positivt om
ridesenteret og dens virksomhet
videreføres. Dersom behovene skulle
endre seg er området også egnet til
landbruksjord uten for omfattende
bearbeidelse. Av det samlede arealet
på tomta anslås ca. 10 daa å være
aktuell som dyrkingsjord.
Skog- og landskapskart, gbnr 80/77/1
Kommunedelplan Nesbyen, planbeskrivelse. 24.07.2015
Side 41
Gbnr 48/7/0
Tomta utgjør 131,6 daa hvorav ca. 7
daa ligger innenfor området som i
kommuneplanen er avsatt til næring.
Store deler av dette arealet er i dag
fulldyrka jord. Gjennom å avsette
arealet til LNF-formål tilbakeføres ca
5 daa dyrket mark til dette formål i ny
kommuneplan.
Skog- og landskapskart, gbnr 48/7/0
Oppsummering
Samlet sett medfører forslaget at ca. 109 daa omdisponeres fra byggeområde til LNF-område.
Av disse anslås ca. 50 daa å være aktuell dyrkingsjord. Tiltaket medfører således en viktig
kompensasjon for omdisponeringen av landbruksjord på FT5/N12 i kommunedelplan for
Nesbyen.
Nydyrkingsfond
For å stimulere til økt nydyrking ønsker Nes kommune å etablere et nydyrkingsfond hvor det
settes av årlige midler som skal tas i bruk for å omdanne arealer til dyrkbar mark. Hensikten
med å etablere et lokalt nydyrkingsfond er å kompensere for de produktive sentrumsnære
arealer på en slik måte at det ved nedbygging eller omdisponering av disse landbruksarealene
kreves innbetaling til et nydyrkingsfond som kompensasjon for de tapte arealer. Fondet skal
så brukes som en tilskuddsordning for nydyrking, tilbakeføring av tidligere dyrka
innmarkareal, samt kjøp av tilleggsjord med formål matproduksjon.
Jordvern handler om langsiktighet i bevaring av jord og jordressurser, men også om å
optimalisere dagens bruk av de lokale jordressursene som finnes. Et riktig jordvern handler
ikke nødvendigvis om å begrense mulighetene, men å velge strategier for bruk og utvikling.
Et nydyrkingsfond kan gjøre det enklere å gjennomføre omdisponering av dyrkajord, når
arealet som går tapt kan erstattes med nytt jordbruksareal andre steder i kommunen. Dette vil
også være i tråd med statlige myndigheters ønske om ikke å redusere arealressursene i
landbruket, samt å øke matproduksjonen i landet.
Gårdsbruk i drift bidrar til å opprettholde bosetting og å utnytte mulighetene til
næringsutvikling med utgangspunkt i gårdsbrukets ressurser, som ulike former for
tjenesteyting, lokal matproduksjon, utnytting av utmarkas ulike ressurser og reiseliv.
Utviklinga av jordbruket bør samsvare med politiske målsettinger om matsikkerhet og
bosetningsmønster. Jordvern handler om å sette dyrkajordas potensial i fokus og legge til rette
Kommunedelplan Nesbyen, planbeskrivelse. 24.07.2015
Side 42
for levende lokalmiljø– enten det gjelder husdyrbruk, hestesenter, produksjon av biobrensel
eller grønn omsorg.
En jordvernstrategi må tilpasses de ulike bygders og lokalsamfunns behov – både på kort sikt
og på lang sikt. I Nes er behovet for å tilrettelegge for sentrumsutvikling i Nesbyen
avgjørende. Dette for å sikre vekst i næringslivet og videre for å styrke kommunens og
tettstedets regionale funksjon. Samtidig ønsker kommunen å opprettholde en sterk
landbruksnæring. Disse to interessene taler samlet for tiltak som stimulerer til nydyrking i
kommunen, utenfor Nesbyen, slik at interessekonflikten reduseres og jordbruksareal med god
kvalitet realiseres.
Nes kommune vil gjennom eget vedtak etablere nydyrkingsfondet og ytterligere spesifisere
vedtektene i disse.
13.3 Næringsanalyse
Sammendrag- Næringsanalyse (Telemarksforskning)
Utviklingen i Nes har vært svak de siste årene. Nes har mistet mange arbeidsplasser i
industrien, og har samtidig hatt nedgang i besøksnæringene. Nes er imidlertid over
middels attraktiv som bosted, noe som har gjort at utflyttingen til andre kommune har
vært ganske liten. Den største utfordringen er å få til mer vekst i næringslivet.
Nes har de siste ti årene hatt en svak nedgang i folketallet. Netto innvandring har bidratt mest
positivt, mens netto i innenlands flytting har bidratt mest negativt. De siste årene har det også
vært et lite fødselsunderskudd.
Nes hadde god vekst i antall arbeidsplasser fra 2000 til 2007. I denne perioden var det god
vekst i arbeidsplasser i privat sektor, men negativ utvikling i offentlig sektor. Men etter 2007
har det vært nedgang i antall arbeidsplasser. Mange arbeidsplasser forvant i privat sektor fra
2007 til 2009. I samme periode har antall arbeidsplasser i offentlig sektor økt, men ikke
tilstrekkelig til å dekke tapet i privat sektor.
Bedriftenes utvikling analyseres i NæringsNM, som måler bedriftenes lønnsomhet, vekst og
nyetableringer. Næringslivet i Nes skårer ganske svakt i NæringsNM, spesielt når det gjelder
nyetableringer, men også for vekst og lønnsomhet.
Nes har lav andel høyere utdannede i befolkningen, men har over middels andel ansatte i
næringslivet med høyere utdanning.
I det siste kapitlet brukes Attraktivitetspyramiden som modell for å beskrive utviklingen. I
Attraktivitetspyramiden forklares steders utvikling gjennom deres attraktivitet langs tre
dimensjoner: Attraktivitet for bedrifter i basisnæringer, attraktivitet for besøkende og
attraktivitet som bosted.
Nes er en utpreget besøkskommune. Det er en høy konsentrasjon av besøksnæringer i
kommunen. Besøksnæringer er næringer som er avhengige av at kundene må være fysisk
tilstede, som butikkhandel, servering, overnatting og kultur og underholdning. Nes har et
overskudd i handel og noe overnatting. Det var en økning i besøksnæringer fra 2000 til 2004,
men Nes har siden 2007 mistet arbeidsplasser i besøksnæringer.
Bedriftene i basisnæringene har hatt nedgang. I 2000 var andelen basisnæringer litt over
middels, mens andelen var sunket til under middels i 2010. Industrien er den største bransjen i
Nes, men mange av arbeidsplassene har forsvunnet siden 2000.
Vi har sett på utviklingen i bostedsattraktiviteten i Nes. Bostedsattraktiviteten viser
kommunens evne til å trekke til seg innflyttere når virkningene av arbeidsplassendringer er
Kommunedelplan Nesbyen, planbeskrivelse. 24.07.2015
Side 43
holdt utenfor. Nes har hatt bedre nettoflytting enn arbeidsplassutviklingen skulle tilsi de siste
årene. Det har bidratt positivt, men innflyttingen og befolkningsveksten uteblir fordi
næringslivet har hatt en svak utvikling.
Fullstendig næringsanalyse ligger ved som egen lenke eller i papirversjon.
Kommunedelplan Nesbyen, planbeskrivelse. 24.07.2015
Side 44
Oversikt over næringsarealer innenfor kommunedelplan Nesbyen
Oversikten viser alle arealer som er lagt ut til næringsformål i kommunedelplan eller i
reguleringsplaner.
Område
Næringstunet
Gnr./bnr.
78/231,333
78/104,334
Areal, daa Planstatus
10,1 PlanID 01200206, regulert til bolig/næring
10,9
Willy Jensen (Alfarvegen) 70/1/15,25
Thoen Hotel
53/33, 45
53/123
53/68
Hallingdal kraftnett
80/70,81
Hallingparken
79/39
Vissebråten Trevare
71/77
Quisten
79/107,168,169,202
Nesbyen sentrum syd
76/178
74/24,42,93
76/169
76/137
81/27
71/135
Meieriet
Bilbyen
Nesbyen Camping
Bringo
Nesbyen Auto
Påverudlia
Sahara
Nesbyen øst
Østenfor
Filialkrysset
Kvartal A
Hagaled
85/10
85/5
85/11
85/3
85/17
85/12
85/6,7,13,15
85/1,8
85/14
85/16
85/9
86/73
86/77
86/82
86/87
86/89
84/38
86/99
86/147
86/45
86/1
86/10
86/104
86/145
86/14
86/39,88
86/2
86/1
86/10
86/55
86/27
78/256,270
74/150
77/122,125,237
77/1/1
78/187
78/103
78/232,272,278,
281,282,298,304
78/303
86/55
77/12,131
44/23,58
76/33
76/72
78/38,290
78/323
76/38
76/39
74/77
76/41
74/86
71/6
79/5
79/73
79/52
79/114
79/198
79/36
79/115
76/47
71/112, 73/48
81/1
2,9 Næringsformål i kommunedelplan Nesbyen
3,2 Næringsformål i kommunedelplan Nesbyen
1,2
0,1
5,2 Næringsformål i kommuneplanen
57,5 Næringsformål i kommuneplanen med krav om
reguleringsplan
2,9 Næringsformål i kommunedelplanen med krav om
reguleringsplan ved nybygg/ombygging
19,7 Næringsformål i kommunedelplanen med krav om
reguleringsplan ved nybygg/ombygging
3,4 Plan ID 01200207, regulert til forretning/kontor
6,9 PlanID 01200207, regulert til bolig/forretning/kontor
1,2
2,3
2,8
5,6 PlanID 01200404, regulert til kombinert formål
forretning, næring, bolig
8,7
3,5
1,9
2,2
0,6 Næringsformål i kommunedelplanen med krav om
1 reguleringsplan ved nybygg/ombygging
9,8
8,7
0,9
2,3
2
1,5
0,7
2 Nytt næringsformål i kommunedelplanen
2,1
1,8
0,7
1,5 Campingplass i kommunedelplanen
9,7
5,5 Nytt område til campingplass i kommunedelplanen
6,5
8,7 PLanID 01200502, næringsformål
1,1
3,4
7,5 Næringsformål i kommunedelplanen
77 PlanID 01200102, næringsformål
2,7 Næringsformål i kommunedelplanen
1
35,9 Næringsformål i kommunedelplanen
14
18,9
0,9
Bebyggelse
Overnatting (internat), bolig
Kontorbygg, leiligheter, gymsal,
kantine, kjøkken
Verkstedbygning
Hotell
Ubebygd
Ubebygd
Energiforsyningsbygg
Scene, toalettanlegg,
markedsboder
Industribygg, forretning, lager
Overnatting, kafe, butikk,
bensinstasjon, badeanlegg.
Bensinstasjon, forretning/bolig
Forretning, bolig, verksted
Regnskapskontor
Bolig/kontor
Bolig/kontor/forretning
Næringsbygg m/leilighet
Merknader
Ha vært lagt ut for salg
Areal inkl. friareal langs Rukkedøla
Ledig lokaler bensinstasjon
Ledige forretningslokaler og verksted
Ledig kontor
Maxbo
Bidne Bil
Parkering , Bidne Bil
Nettbuss, garasje, kontor
Nettbuss ??
Lager
Verkstedbygning, lager
Ca. 8 daa ubebygd
Forretning/kontor m.m.
Forretning/kontor m.m.
Verksted
Lager ?
Bolig
Bolig
Garasje
Bolig
Bolig
Bolig
Bolig
Bolig/garasje
Campingplass
Noen campinghytter, eller ubenytta Landbruk
Ubenytta
Landbruk
Montèr, Comfort
Nesbyen Auto AS
Ubebygd, ikke tilrettelagt med
infrastruktur
Garasje, verksted
Ubebygd
Industri
Industri, lager
Industri
???
Tilbakeføres landbruk, jfr. vedtak
Noe ledig areal i nord
40,1
Industri
3,3
Lager ?
3,3
Verksted
Tøllemovegen
9,8 Næringsformål i kommunedelpanen
Asylmottak
1,2 Næringsformål i kommunedelplanen
Fabrikk
Til salgs ??
0,7 PlanID 01200904, kombinert formål, næring, forretning,Forretning,
bolig
bolig
0,7
Forretning, bolig
5,5
Forretning, bolig
Ledige forretningslokaler og areal
0,4
Forretning
0,4
Forretning, bolig
1,1
Forretning, bolig, lager
7,7
Forretning, parkering
Ledig lokale kjeller
0,3
Forretning, bolig
1
Bank
2
Bank
2,5
Kontor, leiligheter
Torghagen
0,9
Bolig, forretning ?
Ledig lokale ?
0,7
Forretning, bolig
Til salgs
1,8
Kontor, leiligheter
Jordeshagen
0,2
Galleri, kafè m.m.
Til leie
1,5
Møbelforretning
2,2
Møbelforretning
1,6
Bolig
Til sals ??
8,5
Forretning (Kiwi), parkering
Ledige lokaler
Lnf-område i kommunelplanen
Reiseliv, utleie overnatting, selskapslokale
Kommunedelplan Nesbyen, planbeskrivelse. 24.07.2015
Side 45
13.4 Boliganalyse
BEFOLKNINGSUTVIKLING
Folkemengde pr. 1. januar i Nes.
Folkemengde
4000
3500
3000
2500
2000
1500
1000
500
0
52
57
62
67
72
77
82
87
92
97
02
07
12
Folkemengde 2828 2915 2923 3053 3129 3328 3388 3376 3423 3520 3479 3456 3452
Kilde: SSB
Folketallet i kommune har vært ganske stabilt de siste 10-15 årene med en topp i 2006 på
3524 innbyggere. 1. kvartal 2012 hadde kommunen 3452 innbyggere.
150
Befolkningsendring
100
50
0
-50
-100
-150
-200
-250
94 95 96 97 98 99 00 01 02 03 04 05 06 07 08 09 10 11 12 13 14
Folkevekst
29 54 24 -41 13 36 46 -95 20 -32 18 39 -68 3
Nettoinnflytting
45 48 29 -40 9 30 54 -80 1 -17 19 32 -63 16 12 -20 33 20 -3 26 -31
Fødselsoverskudd -15 6
-6 -1 4
6
-8 -14 18 -16 -3 9
2 -41 25 7 -17 10 -31
-2 -14 -10 -21 -9 -13 -15 -17 1
Kilde: SSB
Som tabellen over viser, varier folkevekst, nettoinnflytting og fødselsoverskudd fra år til år.
De siste 20 år har det hovedsakelig vært fødselsunderskudd, så de år det er folkevekst skyldes
økningen netto innflytting.
Kommunedelplan Nesbyen, planbeskrivelse. 24.07.2015
Side 46
BEFOLKNINGSFRAMSKRIVING
2011
2015
192
155
0-4 år
5-9 år
187
183
10-14 år
213
192
15-19 år
233
221
Sum
788
788
Andel i %
22,9
22,5
2020
205
202
193
195
795
22,4
2025
201
214
212
194
821
22,8
2030
187
211
219
208
825
22,9
2035
172
197
213
215
797
22,3
2040 Endring i %
166
7,1
180
-3,7
201
-5,6
210
-9,9
757
-3,9
21,4
20-24 år
25-29 år
30-34 år
35-39 år
Sum
Andel i %
213
161
173
204
751
21,8
216
180
174
197
767
21,9
205
181
190
194
770
21,7
179
169
188
206
742
20,6
174
149
174
200
697
19,3
184
147
153
185
669
18,7
193
156
152
166
667
18,9
-9,4
-3,1
-12,1
-18,6
-11,2
40-44 år
45-49 år
50-54 år
Sum
Andel i %
258
222
250
730
21,2
229
266
224
719
20,6
212
236
265
713
20,1
208
215
237
660
18,3
213
209
216
638
17,7
209
214
210
633
17,7
191
209
217
617
17,5
-26,0
-5,9
-13,2
-15,5
55-59 år
60-64 år
65-69 år
Sum
Andel i %
249
240
171
660
19,2
244
255
226
725
20,7
227
243
248
718
20,2
268
226
236
730
20,3
238
268
220
726
20,1
218
239
262
719
20,1
214
218
235
667
18,9
-14,1
-9,2
37,4
1,1
70-74 år
75-79 år
80-84 år
85-89 år
90 år eller
eldre
Sum
Andel i %
141
130
112
75
151
120
105
72
210
135
94
69
235
192
111
64
224
214
159
78
210
205
177
113
252
193
176
129
78,7
48,5
57,1
72,0
58
48
45
42
42
49
74
516
15,0
496
14,2
553
15,6
644
17,9
717
19,9
754
21,1
824
23,3
Sum
3445
3495
3549
3597
3603
3572
3532
27,6
59,7
2,5
Kilde: SSB
Tabellen over og kurven under viser befolkningsframskriving fordelt på aldersgrupper i følge
en prognose for middels befolkningsvekst fra SSB. Tabellen viser klart en trend til at andelen
barn, ungdom og voksne i yrkesaktiv alder avtar og at gruppen eldre vil øke, spesielt etter
2020.
Kommunedelplan Nesbyen, planbeskrivelse. 24.07.2015
Side 47
900
800
700
600
0-19 år
500
20-39 år
400
40-54 år
300
55-69 år
70 år og eldre
200
100
0
2011
2015
2020
2025
2030
2035
2040
STATUS – BOLIGER I KOMMUNEN
Boliger, etter, bygningstype, og
tettbygd/spredtbygd (2011)
Boliger (bebodde og ubebodde)
Tettbygd strøk Spredtbygd strøk
Enebolig
784
687
Tomannsbolig
130
34
Rekkehus, kjedehus og andre småhus 62
9
Boligblokk
52
0
Bygning for bofellesskap
42
0
Boliger (bebodde og ubebodde)
I Nes dominerer eneboliger som den vanligste boformen både i sentrum og ellers i
kommunen. Etter 2000 er det bygd stadig flere andre typer boliger, som rekkehus, bygg i flere
etasjer og bygninger i bofellesskap. Det er totalt 1804 boliger i kommunen i 2011 herav 1473
eneboliger, dvs. 82 % eneboliger.
2001 og etter
1991-2000
1981-1990
1971-1980
1961-1970
1946-1960
1941-1945
1921-1940
1901-1920
1900 og tidligere
Enebolig
Tomannsbolig
Rekkehus, kjedehus og andre
småhus
Boligblokk
Bygning for bofellesskap
0
50
100
150
200
250
300
Boliger, etter bygningstype og byggeår
Kommunedelplan Nesbyen, planbeskrivelse. 24.07.2015
Side 48
180
160
140
Tomannsbolig
120
Rekkehus, kjedehus og
andre småhus
100
80
Boligblokk
60
Bygning for
bofellesskap
40
20
0
2006
2007
2008
2009
2010
2011
Utviklingen av antall boliger etter boligtype
Enebolig
1 480
1 470
1 460
Enebolig
1 450
1 440
1 430
2006
2007
2008
2009
2010
2011
Utviklingen av antall eneboliger.
STATUS TILGJENGELIGE BOLIGAREALER
Planstatus
Ledige tomter
Bolig i kommuneplan eller
50-90
kommunedelplan
Spredt boligbygging i
25
kommuneplanen
Ikke krav om
35-40
reguleringsplan, fradeling av
enkelttomter
Krav om reguleringsplan
55-75
Regulert til boligformål
Ca. 70
Sum
235-300
Merknad
Krav om reguleringsplan
Maks antall tomter som kan fradeles i
områder for spredt boligbygging
Boligformål i kommuneplan/delplan
Boligformål i kommuneplan/delplan
Areal til 235-300 boligtomter ligger inne i vedtatte kommunale planer (kommuneplan,
kommunedelplan Nesbyen og reguleringsplaner). I tillegg kommer fortettingsmuligheter i
Nesbyen sentrum, der en stor del av kvartal A er regulert til kombinert formål næring/bolig.
Det samme gjelder Gartnerlykkja og Næringstunet. Ved Nesbyen sentrum er det også en del
større boligeiendommer som kan deles og gi plass til et nytt hus dersom eieren ønsker det.
Kommunedelplan Nesbyen, planbeskrivelse. 24.07.2015
Side 49
De arealene som er lagt ut representerer alle typer arealer, solforhold, hellingsgrad,
beliggenhet i kommunen osv. Det finnes areal til alle typer bygg, eneboliger, rekkehus,
leiligheter m.v.
BOLIGBEHOV
SSB`s prognoser for folketallsutvikling med moderat vekst er lagt til grunn. Det betyr en
vekst i folketallet fram til 2025 på 152 personer. Ved et anslag på 2,5 personer pr. enhet i
snitt vil behovet teoretisk være 60 bolig-enheter. Som fratrekk kommer omløp av boliger fordi
folk flytter eller dør eller det skjer generasjonsskifter. Omløpet stipuleres til 2,5 % og utgjør
45 boliger.
Nettobehovet for boliger fram til 2025 vil da være 15.
Selv om en skulle oppnå en betydelig høyere befolkningsvekst en antatt, burde dagens
boligarealreserve være tilstrekkelig.
I dag er mer enn 80 % av boligene i Nes eneboliger. Når en ser på utviklingen av
befolkningssammensetningen er det grunn til å tro at etterspørselen og behovet for mindre,
lettstelte boliger og leiligheter vil øke, sammen med behovet for mer tilrettelagte
eldreboliger/omsorgsboliger.
13.5 Trafikk- og støyanalyse
Vedlagt som egen lenke eller i papirutgave.
Utsnitt av støyvarselkart i h.h.t T-1442 for Nes kommune, utarbeidet av Statens Vegvesen
september 2011:
Kommunedelplan Nesbyen, planbeskrivelse. 24.07.2015
Side 50
13.6 Risiko- og sårbarhetsanalyse
Vedlagt som egen lenke eller i papirutgave.
Flomkart for Nesbyen sentrum, justert etter flomforebygning ved Hajem-brua:
Endringene av flomsonene berører for det meste arealer innenfor reguleringsplanen for deler
av Nesbyen sentrum plan ID 01200904.
13.7 Temakart kulturminner
Vedlagt som egen lenke eller i papirutgave.
Kommunedelplan Nesbyen, planbeskrivelse. 24.07.2015
Side 51