1. No category

Sentralarkivet i Bergen kommune
Postboks 7700
5020 Bergen
A/Stab AS
Midtunhaugen 10
5224 NESTTUN
Vedr. saksnr 201506340, journalnr 2015068233
Dokumentet følger vedlagt. Dokumentet kan leses i «Min meldingsboks» i Altinn; https://www.altinn.no
dersom du for noen dager siden fikk en sms og/eller epost fra oss.
Dokumenter til bedrifter/organisasjoner kan leses via rollen «Kommunale tjenester». Det sendes varsel
til den epostadressen som er registrert på bedriften/organisasjonen i Enhetsregisteret
http://www.brreg.no/registrene/enhet/
Dokumenter som leses innen 2 døgn etter at det ble tilgjengelig i «Min meldingsboks» vil ikke bli sendt
som post.
En del dokumenter fra ulike etater i kommunen er tilgjengelige på kommunens egen nettside under «Din
side» http://www.bergen.kommune.no/dinside/innlogget Dette kan være dokumenter i en byggesøknad
for en eiendom du eier (er hjemmelshaver til). Siden inneholder ellers blant annet oversikt over fakturaer
fra kommunen.
Se https://www.bergen.kommune.no/tjenestetilbud for oversikt over Bergen kommunes tjenestetilbud.
Digitalt førstevalg – din vei til raskere enklere og sikrere tjenester fra Bergen kommune
ETAT FOR BYGGESAK OG PRIVATE PLANER
SEKSJON FOR PRIVATE PLANER
Allehelgens gate 5
Postboks 7700, 5020 Bergen
Telefon 55 56 63 10
Telefaks 53 03 15 89
[email protected]
www.bergen.kommune.no
A/Stab AS
Midtunhaugen 10,
5224 NESTTUN
Deres ref.
Deres brev av
Vår ref.
Emnekode
Dato
201506340/3
HHBJ
ESARK–5120
260315
NOTAT OPPSTARTSMØTE – REGULERINGSPLANARBEID
LAKSEVÅG, GNR. 154 BNR. 15 MFL. SOLHAUGVEIEN, B-SYKEHUSET.
DETALJREGULERING.
________________________________________________________________
Møtedato:
12.03.15
Møtedeltakere
Forslagsstiller: Laksevåg Sanitetsforening v/Kristian Bubrandt.
Jan Torbjørnsen fra eiendomsforvaltningen i Laksevåg sanitetsforening.
Plankonsulent: A/Stab AS v/Gaute Baarøy og Arne Kristian Landsvik
Arkitekt:
Elfrida Bull Bene v/Mette Torslett
Kommunen:
Guro Svenningsson Sandnæs, seksjon for private planer (møteleder)
Hilde Helene Bjørnstad, seksjon for private planer
Kristoffer Brosvik Thorsen, seksjon for byggesak
Mariette Madsgaard, Trafikketaten.
Odd Høydalsvik, Statens Vegvesen
Andre:
_________________________________________________________________________________
1.0
FORSLAGSSTILLERS PLANIDÉ
1.1 Formål, omfang, plangrep m.m.



Ønsker å regulere til boliger (70 – 90 boenheter) med tilhørende
infrastruktur samt mulighet for fellesanlegg med fasiliteter som
svømmeanlegg, spa, forsamlingslokale m.m. i tråd med
sanitetsforeningen sin kjernevirksomhet, evt. barnehage.
utvidelse av eksisterende hovedbygg med 3 boligetasjer
etablering av et terrengtilpasset nybygg på 3-4 etg. lengre mot nordøst
Bergen kommune. Byutvikling, klima og miljø Saksnr. 201506340/3





etablering av et dekke mellom disse byggene som kan benyttes til
parkering, spa og andre felles fasiliteter o.l. under bakken samt
uteoppholdsareal på toppen.
Mulighet til etablering av uteoppholdsareal på takene og øvrig terreng
tomteutnyttelse på opp i mot 200 %.
det ønskes avklart med kommunen om deler av det tilliggende
friluftsarealet kan inngå som tomteareal, primært som uteoppholdsareal for
ny bebyggelse. Resultatet at disse avklaringene vil bestemme hvilken
kategori vedr. KU-forskriften forslaget kommer inn under.
På oppstartsmøtet informerte forslagsstiller om at det fra deres side var ønske om å få
tilbakemeldinger på hvilke muligheter som ligger på eiendommen.
Eiendom og bygg eies av Sanitetsforeningen. Barnehagen leies av Bergen kommune med
avtale frem til 2016, sykehuset leies av Bergen kommune med avtale frem til 2018.
Et konkret reguleringsformål var ikke avklart på møtetidspunktet. Forslagsstiller ønsker å
utvikle eiendommen i tråd med Sanitetsforeningens virke og vedtekter. Eksempelvis
eldreboliger, gamlehjem, forsamlingslokale, bolig, omsorgsboliger med spa. Samtidig må det
tilrettelegges for noe som kan finansiere utbyggingen, eksempelvis aldersboliger som kan
seksjoneres og selges ut. Legge til rette for noe som kan selges eller leies ut i formålet.
Side 2 av 22
Bergen kommune. Byutvikling, klima og miljø Saksnr. 201506340/3
2.0
FAGETATENS KONKLUSJON
2.1
Oppstart av reguleringsplanarbeid kan anbefales.
Dersom forslagsstiller ønsker å omregulere LNF-område til byggeområde kan
ikke oppstart av reguleringsplan anbefales. Da må spørsmålet om oppstart av
reguleringsplanarbeid anbefales fremmet som prinsippsak for byrådet/komité for
miljø og byutvikling, jf. pbl §§ 12-3 og 12-8.
Dersom byrådet/komite for miljø og byutvikling tillater å vurdere planer om å gå
utenfor byggesonen i KPA2010, som innebærer omregulering av LNF-område til
byggeområde, faller planforslaget inn under KU-forskriftens § 3 bokstav b, planer
som skal vurderes nærmere: detaljreguleringer på inntil 15 dekar som innebærer
endringer av kommuneplan eller områderegulering.
3.0
UTVALGTE KOMMUNALE PLANER OG FØRINGER
3.1
Kommuneplanens arealdel (KPA)
3.1.1 Gjeldende plan
Planid: 60910000. saksnr. 200817958. Ikrafttrådt. 24.4.13.
 Arealformål i henhold til kommuneplanen:
 LNF-områder jfr. Bestemmelsene § 4, § 21 og § 25.
 Bebyggelse og anlegg jfr. Bestemmelser og retningslinjer

3.2
Hensynssoner i henhold til kommuneplanen:
 Friluftsliv: Byfjell. Hensyn til friluftsliv jf. retningslinje § 27.3.2.
 Rød støysone: veistøy. Rød sone iht. T-1442 jfr. Bestemmelsene i §
27.1.1 og § 13.
 Gul støysone. Veistøy. Gul sone iht. T-1442 jfr. Bestemmelsene §
27.1.1 og § 13.
Reguleringsplaner, detaljregulering
3.2.1 Gjeldende planer
Reguleringsplaner på grunnen:
Planid
40500000
40430000
Plannavn
Ikrafttrådt
LAKSEVÅG. VARDELIEN
03.02.1970
LAKSEVÅG. ØVRE DEL AV FYLLINGSVEIEN 18.12.1969
Berøringsgrad
0,5 %
< 0,1 % (1,9 m²)
Planendringer relatert/muligens relatert aktuell eiendom
Planid
9055000
Plannavn
LAKSEVÅG. GNR 154 BNR 155 OG 904, STORE
DAMSGÅRD, HAMREMARKEN, PLAN FOR UTBYGGING
Saksnr
199616451
Ikrafttrådt
28.08.1995
Side 3 av 22
Bergen kommune. Byutvikling, klima og miljø Saksnr. 201506340/3
Planer i nærheten av eiendommen
Arealplaner i avstand nærmere enn 100 meter fra eiendommens yttergrense.
Planid
40010000
4470000
17140000
9050000
40230000
Plannavn
LAKSEVÅG. STORE DAMSGÅRD
LAKSEVÅG. GNR 154 BNR 6 M.FL., VARANE-FRYDENBØ
LAKSEVÅG. GNR 154 BNR 126, ØVRE FYLLINGSVEIEN 31,
33, 35 OG 37
LAKSEVÅG. GNR 154 BNR 155 OG 904, MELKEPLASSEN,
TERRASERT BOLIGBEBYGGELSE
LAKSEVÅG. VEI OVER PUDDEFJORDENS VESTRE BROHODE
TIL FYLLINGSDALEN
Saksnr
200211582
Ikrafttrådt
01.07.1925
09.08.1978
24.10.2005
190610788
24.06.1991
-
24.09.1963
3.3
Kulturminnegrunnlag
3.3.1 Byfjellene vest - Lyderhorn, Damsgårdsfjellet og Kanadaskogen
3.4
Temaplaner
3.4.1 Arkitektur- og byformingsprogram, Bergen kommune, 2. mai 2011
3.4.2 Forvaltningsplan for byfjellene 2000 (sentrale byfjell)
3.4.3 Forvaltningsplan for byfjellene vest 2005
3.4.4 Forvaltningsplan for vassdrag
3.4.5 Kommunedelplan for blågrønn infrastruktur i Bergen kommune
3.4.6 Trafikksikkerhetsplan for Bergen, 2014 – 2017
KRETS-/SONETILHØRIGHET
Bydel:
Sosialkontorkrets:
Kirkesogn:
Valgkrets:
Grunnkrets:
Postområde:
Opptaksområde barneskole:
Opptaksområde ungdomsskole:
Vannforsyningssone:
LAKSEVÅG
LAKSEVÅG
LAKSEVÅG
DAMSGÅRD
2002 SOLHAUGVEIEN
5161 LAKSEVÅG
DAMSGÅRD
HOLEN
SVARTEDIKET/ESPELAND (96,1 %)
Side 4 av 22
Bergen kommune. Byutvikling, klima og miljø Saksnr. 201506340/3
4.0
FAGETATENS KOMMENTARER
Med fokus på tema der fagetaten har konkrete krav eller anbefalinger, er skeptisk, eller tema
som krever utredninger eller avklaringer.
For mer generelle krav, vises til etatens kravspesifikasjon.
4.1
Generelle betraktninger
På oppstartsmøtet informerte forslagsstiller om at det fra deres side var ønske om å få
tilbakemeldinger på hvilke muligheter som ligger på eiendommen.
Fagetaten kan kun gi tilbakemeldinger på generelt nivå så tidlig i planprosessen. Valg av
formål må forslagsstiller stå for. Fagetaten vil anbefale forslagsstiller å ta kontakt med de
ulike avdelingene i kommunen for innspill til hvilken bruk/funksjon ny bebyggelse på tomten
skal ha dersom det er behov for innspill. Aktuelle kan være Byrådsavdeling for barnehage og
skole, Byrådsavdeling for helse og omsorg.
Fagetaten videreformidler i dette notatet registrert informasjon om planområdet og området
det ligger i. Dette er informasjon som fagetaten innehar pr. d.d. Nye momenter kan komme
frem i planprosessen. Det er plankonsulent sin oppgave gjennom analyser å synliggjøre
mulighetene for bruk av tomten basert på informasjonen/begrensningene vi kjenner i dag.
Fagetaten ser at aktuelle diskusjonstema i planprosessen vil være formål, landskapsestetiske
hensyn til LNF-område/byfjell, tilkomst til byfjell, utnyttelsesgrad, byggehøyder, utearealer,
avkjørsler, parkering, etablering av trafikksikre løsninger, sol/skygge og terrengtilpasning.
Dette er vurdert som aktuelle diskusjonstema basert på forslagsstillers planidé som ble
fremmet i forkant av møtet sett opp mot gjeldende planer, lover og forskrifter.
4.2
Formål
(egnethet, gjeldende planer)


Fagetaten har ingen motforestillinger mot boligformål.
Fagetaten har ingen motforestillinger mot at eldresenter/omsorgsboliger vurderes for
tomten. (Spesifisering av arealbruken må gjøres i detaljregulering, hvor kodene 1161
barnehage, 1162 undervisning og 1163 institusjon kan benyttes. Omsorgsbolig, boliger
med service går inn under kode 1163 institusjon, jf. merknader til vedlegg I i kart og
planforskriften).

Innenfor planområdet ligger del av Laksevåg barnehage, Solhaugveien 13 med 1
avdeling. Andre del av Laksevåg barnehage ligger i Sverre Hjetlandsvei 17 med 4
avdelinger. Fagetaten er skeptisk til å regulere bort eksisterende barnehagetilbud
innenfor planområdet. Tomtens egnethet som barnehagetomt må vurderes i
planarbeidet.
 Forslagsstiller ønsker på møtet avklaring på om de kan se på tilliggende friluftsområde
som sekundært uteoppholdsareal. Forslagsstiller oppgir at de ikke planlegger å bygge i
friluftsarealet. Fagetaten har mottatt uttale fra Grønn etat og slutter seg til denne:
Grønn etat mener at areal som inngår i hensynssone friluftsliv – byfjellsgrensen ikke
Side 5 av 22
Bergen kommune. Byutvikling, klima og miljø Saksnr. 201506340/3
kan inngå som tomteareal/uteoppholdsareal for ny bebyggelse. Dette vil føre til en
opparbeidelse og privatisering av et areal som er avsatt til allmennyttige formål for
ferdsel og friluftsliv.
Det er pr. nå ingen motforestillinger mot etablering av parkeringsanlegg i fjell under
LNF-formålet, så lenge dette ikke kommer i konflikt med de hensyn LNF- formål og
hensynssone for byfjell er ment å ivareta.
Områdebetraktninger
4.3
Områdebetraktninger
( fremtidig utvikling av området, infrastruktur, grønnstruktur, senterområde, områderegulering)
Dette er et etablert boligområde og en skal ta hensyn til eksisterende bebyggelse og områdets
karakter. Laksevåg bydel har behov for barnehageplasser. Laksevåg bydel har utfordringer
knyttet til levekår.
Dette er ikke et senterområde. Ved tomten ligger et tråkk som inngangsport til LNF/byfjell.
Bebyggelse og bebyggelsesstruktur
4.4 Bebyggelse og byform
Eiendommens teiger beskrevet i Matrikkelen:
Gnr.154 bnr. 15:
TeigID
260670304
260670173
Bygningsnr
139628772
Type
Grunneiendom
Grunneiendom
Hovedteig
Ja
Nei
Beregnet areal
18400,4 m²
912,4 m²
Bygningstype
723 - Rehabiliter.institusjon.kurbad
Status
Tatt i bruk
År
1961
Totalt bruksareal
2351
Bygget (B-sykehuset) er på 3 etasjer, til sammen 2430 m2 med direkte inngang fra terreng.
Gnr. 154 bnr. 842:
Eiendommen med matrikkel bnr. 842 brukes i dag til barnehage, Arealet er på 1283 m2der det
er oppført et bygg på 143 m2.
Bygget og eiendommen leies ut til barnehagedrift fram til 2016. Evt. videre bruk av
barnehage på eiendommen må vurderes i
reguleringsplanprosessen.
4.5
Arkitektur, estetikk, kvalitet og bebyggelsesstruktur
(form, struktur, funksjon, uttrykk, forholdet til stedet/landskapet/strøkskarakteren)
Nye tiltak, bygninger og anlegg skal tilfredsstille kravene vedrørende byforming og arkitektur
som følger av punkt 6 i bestemmelsene til KPA 2010.
Nye bygg skal utformes etter hovedstrukturen i terreng og bygde omgivelser, og skal tilpasses
strøkskarakteren med hensyn til høyde og grad av utnytting.
Nye tiltak, bygninger og anlegg skal:
Side 6 av 22
Bergen kommune. Byutvikling, klima og miljø Saksnr. 201506340/3


Ha god terrengtilpasning med minst mulig bruk av store skjæringer, fyllinger og murer,
Utformes i samspill med de bygde omgivelsenes karakter, gjennom begrunnet valg av
form, volum, skala, fasade og materialbruk,
 Gi gode gate- og uterom.
Hjemmel: § 11-9 nr 6 og 7
Det skal i planbeskrivelsen redegjøres for dagens stedskvaliteter og hvilke nye bruksmessige
og visuelle kvaliteter som tilføres omgivelsene og det offentlige rom.
Der god tilpasning til omgivelser og terreng er viktig skal utformingen visualiseres.
Ved utarbeiding av snitt og volumstudier/3d-visualisering skal omkringliggende bebyggelse
og landskap også synliggjøres. En må vise sammenhengen som ny bebyggelse skal settes inn
i.
Bebyggelsesstruktur skal kartlegges gjennom en stedsanalyse og diskuteres i planarbeidet.
Forslag til bebyggelsesstruktur på tomten må begrunnes, og må ses i sammenheng med
området den ligger i.
4.6
Utnyttelsesgrad og byggehøyder
(gjeldende planer, presedens)
Jf. bestemmelsene til KPA 2010 punkt 23 om arealformålet bebyggelse og anlegg skal ny
bebyggelse tilpasses strøkskarakteren med hensyn til høyde og grad av utnytting. Eksisterende
grønnstruktur skal hensyntas. For boligbebyggelse er maksimal utnyttelsesgrad %-BRA=60%.
Når det gjelder byggehøyder vises til det til PBL § 29-4.
Området ligger ikke i nærheten av kollektivknutepunkt. Utnyttelse på %BRA=200 er dermed
ikke i tråd med KPA 2010. Differensiert utnyttelse mellom 60% og 200% langs de store
kollektivårene i KPA-bestemmelsene pkt. 23, krever god kollektivdekning (frekvens som
tilsvarer stamruter => 10 min eller bedre på dagtid hverdager).
I reguleringsplan skal alt bruksareal, inkludert areal under bakken og parkeringsareal, tas med
i beregningsgrunnlaget for grad av utnyttelse.
4.7
Siktlinjer
(byfjellene, kjente steder, akser)
Viktige siktlinjer til kjente steder eller andre visuelle kvaliteter som planforslaget kan komme
i konflikt med må kommenteres og vurderes i planarbeidet.
4.8
Fjernvirkning
Planområdet ligger inn mot byfjellsgrensen og kan få en tydelig silhuettvirkning mot det
grønne. En økning av byggehøyde innenfor planområdet vil føre til endret fjernvirkning og
må visualiseres.
4.9
Energiløsninger
Side 7 av 22
Bergen kommune. Byutvikling, klima og miljø Saksnr. 201506340/3
(fjernvarme, passivhus, plusshus, takform, beliggenhet)
Forslagsstiller utfordres til å legge opp til fremtidsrettede løsninger som gjerne går ut over de
krav som følger av gjeldende lovverk, i den hensikt å redusere energiforbruket til et
minimum.
Viser til KPA2010 pkt 14. Passivhusløsninger skal vurderes. Det skal tas hensyn til
energibruk ved lokalisering og utforming av byggeområdet, og til bruk av alternative
fornybare energikilder. Ved søknad om tiltak skal det redegjøres for de vurderinger som er
gjort for å oppnå redusert energibruk, klimagassutslipp og bruk av alternative, fornybare
energikilder. Nye TEK15 vil gi skjerpede energikrav.
Grønnstruktur og landskap
4.10 Biologisk mangfold
Skal kommenteres i alle saker, jf. naturmangfoldloven.
Det vises også til punkt 11 i bestemmelsene til KPA 2010.
4.11 Grønnstruktur
Utsnitt fra kommunens grøntkart viser:
Løvskog med høy bonitet rundt bygget. Vest på tomten er det registrert blandingsskog med
middels bonitet, grunnlendt. Løvskog i sørøst impediment bonitet, grunnlendt.
Eksisterende sykehusbygg ligger om lag 100 meter fra vernesone byfjell vest (ikke vist i
kartutsnittet ovenfor).
Side 8 av 22
Bergen kommune. Byutvikling, klima og miljø Saksnr. 201506340/3
4.12 Friluftsliv
(dagens bruk, potensial, stier, grøntkorridor)
I KPA 2010 er de ubebygde deler av planområdet innenfor henynssone friluftsliv jf.
retningslinje § 27.3.2. Byfjell.
Samme areal er satt av til LNF-område, jfr. Bestemmelsene § 4, § 21 og § 25.
Byfjellene: innenfor byfjellsgrensen skal naturkvaliteter og områdets verdi for friluftsliv,
biologisk mangfold, kulturminner, landbruk og drikkevannsforsyning ivaretas på lang sikt. De
respektive forvaltningsplanene, sammen med kommuneplanens LNF-status for arealene, skal
legges til grunn for arealforvaltningen. Myndigheten til å gi dispensasjon fra kommuneplanen
innenfor byfjellsgrensen, skal legges til bystyret.
Fagetaten kan ikke anbefale at tilliggende friluftsareal benyttes som uteoppholdsareal for ny
bebyggelse. Det kan heller ikke inngå som tomteareal og del av beregningsgrunnlag for
utnyttelsesgrad, et slikt grep innebærer omregulering til boligformål innenfor byfjellsgrensen.
Et slikt spørsmål må fremlegges byrådet som prinsippsak.
Fagetaten har vært på befaring. Det ble observert en sti som går fra Øvre Fyllingsdalsvei opp
til Solhaugveien barnehage. Det gikk også en sti fra sykehusbyggets nordvestlige hjørne og
opp i skogen mot Damsgårdsfjellet. I planarbeidet må det undersøkes hvordan stiene blir
benyttet.
Planforslaget må vise løsninger som styrker eksisterende tilkomstveier til byfjellene/LNF som
eksisterer i planområdet i dag.
4.13 Landskap
(naturlandskap, hoveddrag)
I henhold til kommuneplanbestemmelse 6 skal tiltak, bygninger og anlegg bidra til
lesbarheten og opplevelsen av Bergens naturlandskap og kulturhistoriske landskap. Høy
kvalitet på stedsutvikling, byforming og arkitektur skal vektlegges. Innenfor planområdet er
god tilpasning til omgivelser og terreng vurdert som viktig, utformingen skal visualiseres.
4.14 Terrengbehandling/massebalanse
(sprengningslinjer)
Massebalanse dokumenteres og eventuelt over- eller underskudd oppgis i m³.
Dersom det blir store overskuddsmasser må man ha en plan for levering av masser, hvor og
hvordan disse massene skal avhendes.
Det eksisterende terrenget bør legge føringer for tiltakene som planlegges. Ved
utsprengninger må inngrep i terreng dokumenteres. Planlagte tiltak og terrengbehandling må
illustreres godt.
I snitt-tegninger må eksisterende terreng tydelig fremgå i forhold til planlagt terreng.
I illustrasjonsplan må skjæringer, fyllinger og murer illustreres tydelig.
4.15 Uteoppholdsarealer
(felles, privat, mengde, kvalitet)
Det vises til kvalitetskravene som følger av punkt 10 i bestemmelsene til KPA 2010. Det må
dokumenteres ved hjelp av illustrasjoner at kravene tilfredsstilles, for eksempel
illustrasjonsplan og sol- og skyggeanalyser.
Se også supplerende retningslinjer til uteoppholdsarealer angående lekeplasser, i KPA 2010.
Side 9 av 22
Bergen kommune. Byutvikling, klima og miljø Saksnr. 201506340/3
Fagetaten gjør oppmerksom på at uteoppholdsarealer på tak ikke medregnes i
minimumskravet til uteoppholdsareal. Kun 50 % av uteoppholdsarealet kan ligge på dekke, og
da med god terrengkontakt.
KPA 2010 legger til rette for at det kun er i bydelsentra og senterområder langs bybanen
inntil 50% av fellesarealene kan dekkes av nærliggende offentlige arealer som park, gatetun
eller tilsvarende med god og trafikksikker tilgjengelighet. I de samme senterområdene kan
også inntil 50% av fellesarealene dekkes av takterrasser/opparbeidet dekke med god
tilgjengelighet.
Samferdsel
4.16 Trafikk
(sikkerhet, fremkommelighet, veistandard, adkomst, stigning, kollektivtilgjengelighet)
Eiendommen ligger i enden av en blindvei og er ikke belastet med gjennomgangstrafikk. Det
er stikkvei på nedside av bygg til Solhaugveien barnehage med tilhørende parkeringsarealer.
Kollektivtilbud:
Bussholdeplassene Melkeplassen og Kaptein Amlandsvei ligger hhv 300 og 150 m unna
planområdet.
Buss nr. 19 går mellom Olav Kyrres gate B til Løvstakkskiftet ca hvert 20 min.
Øvre fyllingsvei er fylkesveg 280. Mangler fortau. Er fremtidig hovedsykkelrute. Er historisk
veifar.
Trafikkmengde strekning Damsgård – Melkeplassen hentet fra Statens Vegvesens vegkart
viser minste ÅDT: 6300, Midlere ÅDT: 6717, Største ÅDT: 8000.
Statens Vegvesen informerte i oppstartsmøte om at det må reguleres fortau der det ikke finnes
i dag og eksisterende busslommer på begge sider av Øvre Fyllingsdalsvei.
Solhaugveien er kommunal vei uten fortau. Det må påregnes krav om fortau.
Enkel trafikkanalyse må utarbeides: Registrere ÅDT- tall i dag, beregn trafikktall 20 år frem i
tid, vis trafikkstrømmer i tilliggende områder, lokalisere kritiske punkt mht. trafikkapasitet og
trafikksikkerhet og skissere løsninger.(kantparkering, beboerparkering, soneparkering,
trafikkregulerende tiltak, vegstegning, alt. adkomster, kryssutforming, svingefelt, fortau,
sykkelfelt, gang- og sykkelveg, snarvei, skoleveg)
Valg av vegklasse skal begrunnes og oppfylle Vegnormer for Bergen kommune, samt Statens
vegvesen håndbok N100 – Veg- og gateutforming. Eventuelle avvik må dokumenteres og
begrunnes. Trafikksikringstiltak må vurderes avhengig av utbyggingsformålet en bestemmer
seg for.
Det må settes av tilstrekkelig areal til annen veggrunn for grøfter, murer, midlertidig
anleggsområde osv. Snuhammer for lastebil.
Side 10 av 22
Bergen kommune. Byutvikling, klima og miljø Saksnr. 201506340/3
4.17 Parkering
(behov, norm, kantparkering, soneparkering)
Parkeringsdekningen skal være i henhold til parkeringsbestemmelsene P4, jf. punkt 15 i
bestemmelsene til KPA 2010.
Det må dokumenteres at nødvendig varelevering og serviceparkering etter bebyggelsens
behov kan gjennomføres uten å være til hinder eller fare for andre trafikanter.
4.18 Gang- og sykkeltrafikk
(skoleveg, snarveier til kollektiv, tverrsnitt, sykkelparkering)
Behov for tilrettelegging for gang- og sykkeltrafikk og god tilknytning til gang- og sykkelnett
må redegjøres for. Se også pkt. 4.32.
Hovedsykkelruten Fyllingsdalsruten er planlagt i Øvre Fyllingsdalsvei. Her er det ikke tilbud
for syklende i dag.
Sti: Det er en stiforbindelse mellom Øvre fyllingsvei opp til Solhaug barnehage. Det er også
registrert sti fra nordvestlige hjørne på B-sykehuset og opp mot Damsgårdsfjellet.
Eksisterende stiforbindelser bør videreføres.
Barn og unge
4.19 Skole og barnehage
(kapasitet, behov for nye tomter)
Generelt:
Laksevåg bydel har ikke tilfredsstillende barnehagedekning jf. kommuneplanens arealdel
2010 Temakart sosial infrastruktur. pr. 1. mars 2010. I denne kommuneplanperioden vil det
være spesielt behov for nye barnehager i disse områdene.
KPA 2010 angir at behov for nye barnehageplasser skal vurderes i alle reguleringsplaner for
ny boligbygging. Dersom det er underdekning i området/skolekretsen, eller dersom den
enkelte reguleringsplan i seg selv utløser behov for nye plasser, skal nødvendig areal avsettes
og rekkefølgekrav innarbeides i reguleringsplanens bestemmelser.
Innenfor planområdet ligger en avdeling av den kommunale Laksevåg barnehage,
Solhaugveien 13. Bergen kommunes leieavtale med Solhaugveien 13 går ut i 2016. Andre del
av Laksevåg barnehage ligger i Sverre Hjetlandsvei 17 med 4 avdelinger.
Forslagsstiller må selv vurderer om en ønsker å bygge barnehage på tomten.
Barnehagestrukturplanen er under rullering, ta kontakt med Byrådsavdeling for Barnehage og
skole ved spørsmål om behov og muligheter.
Informasjon gitt fra Byrådsavdeling for barnehage og skole:
Bergen kommune la våren 2011 fram en plan for barnehageutbygging 2012-2024, B-sak
144/11. Planen ser den enkelte bydel for seg, og bydelene er også delt inn barnehageområder.
Barnehageområdene er satt sammen av de gjeldende opptaksområdene til barneskolene per
2010.
Side 11 av 22
Bergen kommune. Byutvikling, klima og miljø Saksnr. 201506340/3
Arbeidet med å rullere barnehagestrukturplanen er igangsatt og det tas sikte på politisk
behandling av planen i løpet av 2015. I forbindelse med dette arbeidet er det utarbeidet nye
barnetallsprognoser og ny plan tar utgangspunkt i disse.
Laksevåg byområde er delt i tre barnehageområder. Område 15-Damsgård, Holen,
Nygårdslien. Område 16- Kjøkkelvik Olsvik. Område 17- Alvøen, Loddefjord, Mathopen,
Vadmyra. Basert på foreløpige tall kan det forventes at barnehagebruksplanen tar høyde for
en etterspørsel totalt for Bergen på 94%. Forrige barnehageplan forutsatte 97%.
Foreløpige tall viser at Laksevåg byområde samlet forventes å ha en dekningsgrad på 94% i
2019. Barnehageområde 15- forventes en dekning på 85.
Det vil være behov for tiltak i barnehageområde 15. Det må vurderes om tomten innenfor
planområdet er egnet for en fremtidig barnehage med tanke på størrelse og egnethet.
Tomter til barnehage bør være minimum 4 dekar, men det kan dispenseres fra dette i
sentrumsnære områder. Denne tomtestørrelsen vil gi rom for en barnehage med 60-80 barn.
En tomt på minimum 4 dekar vil kunne gi mulighet for en lønnsom drift og et bygg med
mulighet for et spekter av aktiviteter og et godt faglig fagmiljø utifra personalets størrelse.
Barnehagens utearealer benyttes av barn i nærområdet etter barnehagens åpningstid og
representerer derfor et viktig bidrag også til barns oppvekstmiljø i boligområde.
Lokaliseringsprinsipper for nye barnehager:
 Primært i barnas bydel.
 Sekundært i arbeidsplasskonsentrasjoner.
 Riktig fordeling innen og mellom byområder slik at overkapasitet unngås.
 God tilgang til grøntområder.
 God trafikkmessig adkomst/tilgjengelighet/hente- og bringeløsning.
I tillegg bør tomten være godt egnet til formålet som innebærer:
 Gode grunnforhold.
 Gode klimatiske forhold som sol og dagslystilgang.
 Lett tilkomst til naturområder i gangavstand fra barnehagetomten.
 God atkomst for kjøretøy, syklende og gående og god tilknytting til
kollektivtrafikk.
 Beskyttelse mot farer som trafikk, støy og forurensning.
 Variert terreng.
Når det gjelder skole, vises til skolebruksplanen for 2011 – 2024 vedtatt i bystyret
13.12.2010, sak 302/10.
Opptaksområde barneskole: Damsgård.
Oppstaksområde ungdomsskole: Holen
Konsekvenser av tiltaket for skolekapasitet skal belyses i planbeskrivelsen, og behov for
rekkefølgetiltak vurderes.
4.20 Barn og unges interesser
(barnetråkk, dagens bruk, potensial, erstatningsareal)
Skal kommenteres i alle saker. For info vedrørende barnetråkk; se
http://www.statkart.no/Norge_digitalt/Norsk/Prosjekter/Barnetrakk/
Side 12 av 22
Bergen kommune. Byutvikling, klima og miljø Saksnr. 201506340/3
Tradisjonelt barnetråkk er ikke nødvendig i denne plansaken. Det forutsettes at forslagsstiller
registrerer hvordan planområdet benyttes av barn og unge i eksisterende situasjon. Det er
særlig viktig i et slikt område hvor levekårsindeksen er høy. Laksevåg er utpekt som prioritert
område for tiltak som kan gi positiv virkning på levekår og helse, herunder hensyn til barn og
unges interesser. Dette må komme tydelig frem i plansaken.
Etat for plan og geodata ved Bergen kommune har utarbeidet barnetråkk for Laksevåg bydel,
dette er pr.d.d ikke offentligjort, men kan inngå som kunnskapsgrunnlag i dette planarbeidet
når den er publisert.
Statlig planretningslinje/forskrift om barn og planlegging skal legges til grunn. En
forutsetning for eventuell omdisponering av arealer som er viktige for barns lek er at det
samtidig sikres erstatningsarealer i samsvar med rikspolitiske retningslinjer for barn og
planlegging.
Det skal tas spesielt hensyn til trafikksikre snarveger, gang- og sykkelforbindelser og gode og
varierte aktivitetsområder. Henvises også her til stiforbindelsene som er registrert i området.
Viser til retningslinjer for lekeplasser i KPA2010 del 2, supplerende retningslinjer.
Verneverdige kulturminner, kulturmiljøer og landskap
4.21 Kulturminner
(enkeltobjekter, bygninger, anlegg, steingard, vegfar, teknisk, industrielt, automatisk fredete kulturminner, bygrunn)
Viser til bestemmelsene i punkt 12 i KPA 2010. Hjemmel: § 11-9 nr. 7 og 8,
Kulturminneloven §§ 4,8,9,10. Alle planer og tiltak skal vurderes i forhold til fredete
kulturminner. Vurdering av kulturminner og kulturmiljø skal være en integrert del av
planleggingen og i søknad om tiltak. Det må utarbeides kulturminnedokumentasjon.
Det må redegjøres for automatisk fredete kulturminner før utleggelse til offentlig høring.
Øvre Fyllingsvei er registrert som historisk veifar. I KPA 2010 markert med hensynssone for
kulturmiljø jf. retningslinje § 27.3.5. 10 meter buffer rundt historisk veifar.
Ved større eller mindre tiltak som berører hensynssonen skal veifaret utredes og tas hensyn til.
Byantikvaren skal høres ved tiltak som berører hensynssonen.
Risiko og sårbarhet
4.22 Risiko og sårbarhet (ROS)
(særlige ROS-tema, jf. bestemmelse i KPA)
Det vises til bestemmelsenes punkt 8 i KPA 2010, og supplerende retningslinjer om
samfunnsikkerhet i KPA2010 del II.
For metodekrav i denne forbindelse vises til NS 5814 Krav til risikovurderinger.
Bergen bystyre vedtok i møte 20.03.13, sak 54-13, akseptkriteriene for ROS-analyse til KPA.
http://www3.bergen.kommune.no/bksak/default.asp
4.23 Forurensning
(luft, grunn, vann)
Gjeldende forskrifter må overholdes.
4.24 Støy
(sone, type skjerming)
Side 13 av 22
Bergen kommune. Byutvikling, klima og miljø Saksnr. 201506340/3
Planområdet berøres av både rød og gul støysone-veitrafikk. Rød sone er registrert inntil Øvre
Fyllingsvei. Gul støysone er registrert på barnehagetomten og inntil sykehustomten.
Kommuneplanens bestemmelse pkt. 13 er gjeldende.
Gjeldende kommuneplans definisjoner av gul og rød flystøysone med tilhørende
bestemmelser gjelder. Teknisk forskrift gjelder og regulerer kravene til innendørs støynivå.
Nye boliger, sykehus, pleieinstitusjoner, fritidsboliger, skoler og barnehager skal ha
tilfredsstillende utearealer med støynivå som ikke overskrider Lden = 55 dB. For å
tilfredsstille kravet til utendørs støynivå, aksepteres avbøtende tiltak, jf. kommuneplanens
bestemmelser punkt 13, andre avsnitt: «I gul sone kan ny støyfølsom bebyggelse vurderes i
byggeområder, dersom avbøtende tiltak gir tilfredsstillende støyforhold.» I rød støysone
tillates ikke ny støyfølsom bebyggelse.
Det skal i en tidlig planfase utarbeides en enkel analyse som avklarer hvilke plangrep som er
nødvendig for å tilfredsstille støykravene.
Bergen kommune forholder seg til bestemmelsene om støy i kommuneplanen, mens
Fylkesmannen forholder seg til statlige støyretningslinjer, T-1442/2012, bla. med hensyn til
støykravet på maksimalt 52 db på utearealer. Fylkesmannen har kommet med innsigelser i
andre saker i forhold til dette. Det er pr. i dag ikke avklart i kommunen hvordan man skal
håndtere dette.
4.25 Geotekniske forhold
(ras, skred, fundamentering)
Innenfor planområdet er det registrert helning brattere enn 27 grader.
4.26 Lokalklima
(inversjon, vind, sol)
Vindforhold bør dokumenteres.
Maksimalvind registrert på området er 40 m/s.
Sol- og skyggeanalyse både for eksisterende situasjon og ny situasjon må utføres. Se Bergen
kommunes kravspesifikasjon for krav til analysene.
Side 14 av 22
Bergen kommune. Byutvikling, klima og miljø Saksnr. 201506340/3
Nærmiljø
4.27 Naboforhold
(sol, utsikt, innsyn, støy)
Skal alltid ivaretas. Alle negative og positive konsekvenser planforslaget har for naboer må
redegjøres for. Aktuelle tema er blant annet sol, utsikt, innsyn, støy, avkjørselsforhold. Det
anbefales å informere berørte naboer tidlig og kontinuerlig gjennom hele planprosessen.
Privatrettslige avtaler om gjennomføring av tiltak på annen manns grunn angående pbl § 27-1
om vannforsyning, § 27-2 om avløp og § 27-4 om atkomst må foreligge ved søknad om
rammetillatelse. Dersom det framstår som klart for bygningsmyndighetene at tiltakshaver ikke
har de privatrettslige rettigheter søknaden forutsetter, kan søknaden avvises.
4.28 Tilføre nærmiljøet nye/forbedrede kvaliteter
(mangelfulle kvaliteter; grønnstruktur, gang- og sykkelforbindelser, støyskjerming, trafikksikkerhet)
Ved fortetting innenfor eksisterende boligområder er det en målsetting av nærmiljøet tilføres
nye eller forbedrede kvaliteter dersom området har mangelfulle kvaliteter i utgangspunktet.
Dettet gjelder spesielt i forhold til grønnstruktur, gang- og sykkelforbindelser, støyskjerming
og trafikksikkerhet. Det er særlig viktig i et slikt område hvor levekårsindeksen er høy.
Laksevåg er utpekt som prioritert område for tiltak som kan gi positiv virkning på levekår og
helse.
4.29 Bygge- og anleggsperioden
(støy, trafikksikkerhet, riggområde)
Det bør tidlig i prosessen ses på både begrensninger og muligheter hva gjelder rigg- og
sikringsbehov i anleggsperioden. Nødvendig areal bør vises i plankart som midlertidig riggog anleggsområde.
Støy og trafikksikkerhet i bygge- og anleggsperioden må redegjøres for, dette henger også
sammen med redegjørelse for massebalanse mtp ut/innkjøring av m3 masser.
Helse
4.30 Universell utforming
(stigning, boenheter)
Kravene som følger av TEK10 og Norsk Standard 11005:2011 Universell utforming av
opparbeidete uteområder - Krav og anbefalinger, gjelder.
Kommuneplanens bestemmelse pkt. 7 er også gjeldende.
Alle reguleringsplaner skal redegjøre (må vises og forklares) for forholdet til universell
utforming både internt i planområdet og i forhold til omkringliggende områder. Dette gjelder
spesielt inngangsparti, parkeringsplass, uteoppholdsarealer og tilgrensende trafikksystem.
4.31 Levekår
(leilighetsstørrelser, bokvalitet, min.løsninger, avbøtende tiltak)
Planområdet ligger i levekårssone Laksevåg. Dette er et prioritert område for tiltak som kan gi
positiv virkning på levekår og helse.
Samlet levekårsindeks i en skala fra 1.9 (best) til 9.1 (dårligst) har levekårssone Laksevåg en
indeks på 8.5.
I områder med høy levekårsindeks (opphopning av negative faktorer) stilles det særlige krav
til utredning av konsekvenser ved tiltaket. Dersom tiltaket kan gi negativ effekt for levekår
Side 15 av 22
Bergen kommune. Byutvikling, klima og miljø Saksnr. 201506340/3
skal alternativer og aktuelle avbøtende tiltak vurderes. Dette gjelder spesielt for de 10 sonene
med høyest indeks, herunder Laksevåg.
4.32 Kriminalitetsforebyggende hensyn
Redusere ant. egnede gjerningssteder, skape oversiktlige og inkluderende bo- og bymiljøer.
4.33 Folkehelse
Beskytte mot risikofaktorer og fremme faktorer som virker positivt på helse og livskvalitet,
motvirke sosiale helseforskjeller.
Sjø og vassdrag
4.34 Vassdrag
(byggegrense, åpne bekk/elv, nedslagsfelt)
Må redegjøres for.
Kommunaltekniske anlegg
4.35 Vann og avløp, overvannshåndtering
(uttalelse fra VA-etaten)
VA-rammeplanen skal sendes til VA-etaten for uttalelse og være komplett før planforslaget
sendes til 1. gangs behandling. Send VA-rammeplanen til VA-etaten i god tid før
planforslaget skal sendes til fagetaten for 1. gangs behandling. Planforslaget regnes ikke som
komplett og klart til1. gangs behandling før VA-rammeplanen har vært innom VA-etaten.
4.36 Renovasjon
(løsning, lokalisering)
Fremtidsrettete, nedgravde renovasjonsløsninger anbefales. Forslag bør utarbeides i
samarbeid med firma med renovasjonsteknisk kompetanse. Foreslått plassering skal vises på
illustrasjonsplan, jf. Bergen kommunes kravspesifikasjon. Løsninger skal forklares og sikres i
planmateriellet.
Reguleringsbestemmelser
4.37 Rekkefølgekrav
(aktuelle, sannsynlige)
Det må påregnes krav om opparbeiding av fortau i Solhaugveien, kryss mellom Solhaugveien
og Øvre Fyllingsdalsvei inkludert busslomme nord for krysset. I utgangspunktet er det ikke
vurdert at det vil kreves opparbeiding av fortau langs Øvre Fyllingsdalsvei.
4.38 Utbyggingsavtaler
(pågående arbeid)
Der rekkefølgekrav legger til rette for det, vil det være mulighet for å inngå utbyggingsavtale
med kommunen om opparbeiding av infrastruktur.
Kart
4.39 Kartgrunnlag
(koter, eiendomsgrenser, bebyggelse)
Må ikke være eldre enn 6 mnd ved innlevering. Det er forslagsstillers ansvar at kartgrunnlaget
er korrekt.
Side 16 av 22
Bergen kommune. Byutvikling, klima og miljø Saksnr. 201506340/3
4.40 Eiendomsforhold
(uklare grenser, eierforhold, kartforretning)
Eiendomsgrenser for deler av gnr. 154 bnr. 15
er uavklart (de med liten stipling). Justering
av eiendomsgrenser bør skje i løpet av planprosessen og fremgå av forslaget til plankart.
4.41 Planavgrensning
(tilliggende planer, veier og veikryss, ubebygde tomter, hele delområder, utvidelser som ikke medtas ved gebyrfastsettelse )
Fra et forvaltningsmessig synspunkt vil det være fordelaktig å inkludere flere av
boligeiendommene i randsonen rundt B-sykehuset i planområdet, dette er eiendommer som
delvis er uregulerte eller som har en uklar reguleringsmessig status.
I oppstartsmøtet ble det fremmet ønske fra Statens vegvesen om at det i planarbeidet sikres
regulert fortau på begge sider av Øvre Fyllingsdalsveien. Øvre Fyllingsdalsveien er også
utpekt som hovedsykkelrute. Fagetaten anbefaler at tilstrekkelig sideareal langs veien (mtp.
nødvendig breddeutvidelser, siktlinjer) tas med i planavgrensningen.
Vedlagt ligger forslag til planavgrensning. Forslaget tar med seg hele eller deler av tilliggende
eiendommer til Øvre Fyllingsdalsveien nordover til og med busslomme, og sørover til og med
busslomme. Langs Solhaugveien er også tilliggende eiendommer inkludert mtp areal til
eventuell skredsikring og etablering av fortau, møteplasser etc.
Arealer innenfor LNF-områdene er foreslått inkludert mtp. mulig skredfare.
Slik planområdet fremstår i vårt forslag ligger
planID17140000 igjen som en «øy» i midten.
Det kan være muligheter for at en må inn på
dette arealet avhengig av hvor en finner det
hensiktsmessig med veiutvidelser, utbedring
av kryss, siktlinjer, fortau etc. På slike
områder, vil ny plan overlappe. Fagetaten
anbefaler å varsle planoppstart med en
«romslig planavgrensning» for deretter å
Side 17 av 22
Bergen kommune. Byutvikling, klima og miljø Saksnr. 201506340/3
innskrenke den etter behov i løpet av prosessen.
Forslag til andel gebyrpliktig areal jf. Bergen Kommunes gebyrregulativ 2015 § 2-1 ligger
vedlagt notatet.
Vektordata for aktuelle planer i området kan bestilles hos:
[email protected]
Medvirkning
4.42 Tiltak utover lovens minstekrav
(høringsinstanser, nabolag, grupper med særlige behov, infomøte)
Statens Vegvesen og Trafikketaten må inkluderes i tilstrekkelig grad når det gjelder utbedring
av vei. Det oppfordres til god dialog og tidlig informasjon til berørte naboer.
Diverse
4.43 Tidligere saker
(arkivsøk, plan og byggesak)
Gnr: 154, Bnr: 15
Søk utført 20032015 15:24:41
3 saker funnet.
Treff i Byggesak
200703665 Laksevåg gnr 154 bnr 15 Solhaugveien Forh.konferanse
Sist utførte milepel: Ingen milepel utført
Registrert: 09032007 - Avsluttet: 12032015 - Saksbehandler: Foreløpig arkiv
(BYGGESAK)
Treff i Plansak
201506340 Laksevåg, gnr 154 og bnr 15 mfl., Solhaugveien 15, B-sykehuset, Reguleringsplan
Sist utførte milepel: Ingen milepel utført
Registrert: 18022015 - Sist endret: 12032015 - Saksbehandler: Hilde Helene Bjørnstad
(BYPRIVPL)
200707070 Laksevåg, gnr. 154, bnr. 15, Forespørsel regulering
Sist utførte milepel: Ingen milepel utført
Registrert: 26042007 - Sist endret: 26042007 - Saksbehandler: Delingssaker - foreløpig
arkiv (BYGGESAK)
4.44 Planbetegnelse
Følgende planbetegnelse skal nyttes på alt planmateriell:
Laksevåg, gnr.153 bnr.15 mfl. Solhaugveien (formål fylles inn av plankonsulent). ArealplanID (tildeles etter kunngjøring planoppstart)
Side 18 av 22
Bergen kommune. Byutvikling, klima og miljø Saksnr. 201506340/3
Fremdrift
4.45 Kunngjøring planoppstart
(ev. avklaringer før planoppstart)
Planavgrensningen anbefales å være endelig avklart før oppstart planarbeid kunngjøres.
Før kunngjøring planoppstart, se etatens nettsider.
Notatet fra oppstartsmøtet skal legges på plankonsulentens internettsider sammen med de
øvrige dokumentene knyttet til kunngjøring av oppstart planarbeid.
Aktuelle høringsinstanser skal velges fra etatens høringsliste på nett. Det er særlig viktig at
kommunen ALLTID varsles via de 3 oppgitte e-post adressene med de oppgitte vedleggene.
Dette er helt avgjørende for at plansaken skal bli riktig registrert i Bergen kommunes saks- og
GISsystemer.
4.46 Undervegsmøte
(underlag til undervegsmøte)
For bestilling av undervegsmøte, se etatens nettsider.
Undervegsmøtet er et viktig møte i planprosessen. Følgende forhold blir tatt opp:
•
Uttalelser og merknader til planoppstart
•
Hovedproblemstillinger
•
Plangrep
•
Medvirkning
•
Planmateriell til 1. gangs behandling
•
Fremdrift
For å sikre et konstruktivt møte, er det viktig at det innsendes nødvendig underlag (enkle
kart/skisser) som belyser hovedproblemstillingene og viser forslag til valg av plangrep. Det
skal ikke utarbeides/innsendes detaljerte kart/tegninger på dette stadiet i planprosessen.
Alt materiell som skal legges til grunn for møte, må være fagetaten i hende senest 1 uke før
møte skal avholdes.
Det er et mål at kommune og forslagsstiller er mest mulig omforent om planforslaget før
utleggelse av planforslag til offentlig ettersyn på grunn av ny 12 ukers frist for behandling av
planforslag etter høring og frem til byrådets behandling.
4.47 Materiell til komplett 1.gangs behandling av planforslag
Dette er materiell fagetaten på nåværende tidspunkt mener må inngå i et komplett
planforslag:
-
Planbeskrivelse (herunder forenklet barnetråkkregistrering, forenklet
trafikkanalyse og ROS-analyse)
Plankart
Bestemmelser
Merknadsskjema
Merknadskart
Side 19 av 22
Bergen kommune. Byutvikling, klima og miljø Saksnr. 201506340/3
-
Illustrasjonsplan med snittlinjer og markert uteareal med kvalitet jf. kvalitetskrav i
KPA2010
Støyrapport (veitrafikkstøy)
Snitt og oppriss
Sol- og skyggeillustrasjoner
VA-rammeplan
Gebyrgrunnlag
Kulturminnedokumentasjon
4.48 Parallell saksbehandling
(jf. pbl §§ 1-7, 12-15 og 21-4)
Ved behandling som ordinær endring kan nabovarsel i forbindelse med byggesøknad sendes
når planforslaget har vært til behandling i komité for miljø og byutvikling. Det er først da man
får en klar indikasjon på hva som er den politiske holdningen til forslaget.
Ved behandling som mindre endring kan nabovarsel sendes når saken oversendes fra
fagetaten til politisk behandling.
Side 20 av 22
Bergen kommune. Byutvikling, klima og miljø Saksnr. 201506340/3
5.0
UTVALGTE OVERORDNETE PLANER OG FØRINGER
5.1
Statlige planretningslinjer/Rikspolitiske retningslinjer
5.1.1 Statlig planretningslinje for klima- og energiplanlegging i kommunene.
5.1.2 Statlige planretningslinjer for samordnet bolig-, areal- og
transportplanlegging
5.1.3 Rikspolitiske retningslinjer for å styrke barn og unges interesser i
planleggingen.
5.2
Fylkesplan/-delplaner/Regionale planer
5.2.1 Arealpolitiske retningslinjer
Side 21 av 22
Bergen kommune. Byutvikling, klima og miljø Saksnr. 201506340/3
_________________________________________________________________________
VIKTIG INFORMASJON
Oppstartsmøte
I henhold til plan- og bygningslovens (Pbl) § 12-8 er det krav om avholdt
oppstartsmøte før planoppstart kunngjøres. Fagetatens tilbakemelding etter
oppstartsmøte utgjør etatens foreløpige vurderinger basert på opplysninger som
forelå på møtetidspunktet, eventuelt er det inntatt avklaringer gjort i etterkant
av møtet.
Eventuelt nytt
oppstartsmøte
Dersom planoppstart ikke er dokumentert kunngjort innen 6 måneder etter
avholdt oppstartsmøte, avsluttes saken og nytt oppstartsmøte må avholdes før
kunngjøring av planoppstart. Tilsvarende gjelder der komplett planforslag ikke
er mottatt innen 1 år etter avholdt oppstartsmøte. Det påløper i tilfelle nytt
gebyr for oppstartsmøte.
Fagkyndighet
Pbl krever at reguleringsplaner skal utarbeides av fagkyndige. Dette forutsetter
bl.a. at plankonsulenten har tilstrekkelige kunnskaper om plansystemet og
prosessene, samt kunnskaper om fremstilling og virkninger av plankart,
bestemmelser og planbeskrivelse.
Kravspesifikasjon
Plankonsulenten plikter å gjøre seg kjent med den til enhver tid gjeldende
Veileder private planforslag slik denne fremkommer på etatens nettsider. Det
vises spesielt til Kravspesifikasjon med sjekkliste for reguleringsplanforslag.
Fremdrift/Dialog
Fagetaten ønsker en god og konstruktiv dialog før planforslaget leveres inn til
behandling. Utover kontakt per tlf. og e-post, anbefales min. ett
undervegsmøte.
Fagetatens tjenester er gebyrbelagte, jf. gjeldende gebyrregulativ på etatens
nettsider.
Det gjøres spesielt oppmerksom på «gebyrpakken» som innebærer redusert
gebyr dersom gebyrene for oppstartsmøtet og ett underveismøte betales samlet,
jf. gebyrregulativets § 2-5.
__________________________________________________________________________________
Gebyr
For eventuelle spørsmål kan saksbehandler kontaktes på telefon 5556 7481, eller e-post
[email protected].
Ved all videre kontakt i denne sak, vennligst referer til saksnummer 201506340.
ETAT FOR BYGGESAK OG PRIVATE PLANER
Dette dokumentet er godkjent elektronisk.
Hilde Helene Bjørnstad - saksbehandler
Kopi:
Laksevåg Sanitetsforening. c/o Kristian Bubrandt, Nedbergeveien 18, 5178 Loddefjord.
Vedlegg:
Kravspesifikasjon
Forslag til planavgrensning
Forslag til andel gebyrpliktig areal
Side 22 av 22
PLANNAVN:______________________________
Kravspesifikasjon med sjekkliste
for reguleringsplanforslag
Revisjonsdato 06.10.14
Kravspesifikasjonen/sjekklisten inneholder både nasjonale krav (jf. Kart- og planforskriften med tilhørende Nasjonal
produktspesifikasjon for arealplan og digitalt planregister NPAD) og Bergen kommunes krav til private reguleringsplanforslag. Der det er
henvist til Bergen kommunes maler/veiledere skal disse benyttes. Kravene er da innarbeidet i disse.
Kravspesifikasjonen/sjekklisten skal benyttes av plankonsulenten til kvalitetssikring av planmateriell før innsending (1. og 2. gangs
behandling), samt av saksbehandler ifbm. mottakskontroll. Plankonsulenten plikter å gjøre seg kjent med den til enhver tid
gjeldende kravspesifikasjon/sjekkliste slik denne fremkommer på våre nettsider. Alt planmateriell skal utarbeides av fagkyndige, jf.
pbl. § 12-3. Ufullstendige planforslag medfører at saken stoppes (12 ukers fristen) og returneres for komplettering.
Hvilket planmateriell som inngår i et komplett planforslag, for den aktuelle plansaken, avklares med saksbehandler.
1.0
PLANPROSESS
2.0
PLANPROGRAM (KU)
3.0
DIGITAL REGULERINGSPLAN
3.1
3.2
3.3
3.4
Basiskart
Tegnforklaring
Plankart
SOSI-kontroll
4.0
REGULERINGSBESTEMMELSER
5.0
PLANBESKRIVELSE M/VEDLEGG
5.1
5.2
5.3
5.4
Merknadsskjema
Merknadskart
Illustrasjoner
5.3.1
Oversiktskart
5.3.2
Illustrasjonsplan
5.3.3
Snitt og oppriss
5.3.4
Sol- og skyggeillustrasjoner
5.3.5
Fotomontasje/perspektiv
5.3.6
3D-modell
5.3.7
Lengde- og tverrprofiler veg
Utredninger / konsekvensutredning (KU)
5.4.1
VA-rammeplan
5.4.2
Støyrapport
5.4.3
Trafikkanalyse
5.5.4
Kulturminnedokumentasjon
5.5.5
Kulturminnegrunnlag
5.5.6
Landskapsanalyse
5.5.7
Stedsanalyse/byform
5.5.8
Natur
5.5.9
Rekreasjon/friluftsliv
5.5.10
Barnetråkk
5.5.11
Handelsanalyse
5.5.12
ROS-analyse
6.0
LEVERANSE - PLANDOKUMENTER OG PLANDATA
7.0
DIVERSE
7.1
7.2
Fysisk modell
Gebyrgrunnlag
Bergen kommune - kravspesifikasjon/sjekkliste private reguleringsplanforslag (06.10.14)
1.0 PLANPROSESS
Oppstartmøte må være avholdt.
Kunngjøring planoppstart må være utført.
Behandling etter forskrift om konsekvensutredninger (KU) dersom planforslaget kommer inn under vedlegg I
eller II, ev. ved vesentlige avvik fra overordnede planer.
Underveismøte bør være avholdt før innsending til 1. gangs behandling.
Offentlig ettersyn utført.
Ev. nytt offentlig ettersyn eller begrenset høring utført.
Merknadsmøte bør være avholdt før innsending til 2. gangs behandling.
Behandling etter pbl § 12-12 2. ledd (mindre reguleringsplaner) dersom planforslaget er i samsvar med
overordnede planer.
2.0 PLANPROGRAM (KU)
Fagetatens mal (kommer) skal benyttes.
Språket skal være enkelt, godt og lettfattelig.
Skal være kontrollert ifht. rettskrivning
Eksakt planbetegnelse (tildelt av Bergen kommune) skal påføres forsiden.
3.0 DIGITAL REGULERINGSPLAN
3.1 BASISKART (se eks. her) kommer
Kvaliteten skal tilfredsstille standard FKB-B.
Uttaksdato, fra Bergen kommunes kartbaser, skal ikke være eldre enn 6 mnd. ved innsending. Gjelder for
plankart og alle illustrasjoner.
Tilleggskartlegging (i privat regi) dersom mangelfull dekning, koter m.m.
10 cm rutenett med koordinatpåskrifter (for alle målestokker), UTM32_Euref89.
All informasjon i basiskartet skal tones ned med gråtone, strektykkelse 0,25 RGB=153-153-153, med unntak
av eiendomsgrenser og gnr./bnr, jf. nedenfor. Informasjonen i basiskartet er ikke gjenstand for vedtak.
Eksisterende eiendomsgrenser skal tegnes med rød stiplet strek, gnr./bnr. med rød strek, strektykkelse 0,25
RGB=255-0-0, med ett unntak: i områder med rød formålsfarge skal grenser og gnr./bnr. tegnes med svart.
Kart uten fylte eller skraverte flater, med ett unntak: ev. godkjente tiltak (ikke fotogrammetrisk kartlagt) skal
vises med 45o skravur.
Kartet skal fremkomme i original stand. Data skal i utgangspunktet ikke fjernes, endres eller legges til. I noen
tilfeller kan det imidlertid være aktuelt å utelate mindre vesentlig informasjon fra kartgrunnlaget for å gi
plankartet bedre lesbarhet.
Karttema som kan virke forstyrrende og/eller ikke er nødvendig for forståelsen av planen skal skjules (for
eksempel ledningsnett, senterlinje eksisterende veg m.m.)
Fjern overflødig/dobbel tekst (gnr./bnr., adressetekster og saksnumre).
Gate-/veinavn (inkl. vegkategori og nr.) og andre henvisninger i planen, som husnr. og gnr./bnr. skal
plasseres slik at disse er godt synlige/lesbare i planen.
Basiskartet skal ha en utstrekning tilsvarende ca.50 meter utenfor plangrensen, slik at viktige situasjonsforhold
fanges opp, for eksempel veikryss.
Det digitale kartet skal orienteres nord – sør og ikke roteres, skaleres og/eller origoforskyves.
Ev. uklare eiendomsgrenser i/langs planområdet bør avklares gjennom kartforretning, for eksempel der
formålsgrense skal følge eiendomsgrense.
3.2 TEGNFORKLARING (se eks. her)
2
Fagetatens mal skal benyttes.
Eksakt planbetegnelse (tildelt av Bergen kommune) skal påføres.
Skal kun vise arealformål, hensynssoner, samt tekster, linje- og punktsymboler som er brukt i plankartet og
SOSI-filen(e).
Feltkoder, bokstav uten løpenr. og eierform, skal påføres de aktuelle arealformålene.
A4-format, plassert i nedre høyre hjørne.
Alle aktuelle prosesstrinnsdatoer skal legges inn i saksgangen.
Bergen kommunes logo skal ikke legges inn (blir lagt inn etter endelig planvedtak).
"Vannmerket" som viser at det er et PLANFORSLAG skal ligge inne frem til endelig planvedtak.
"Siste revisjonsdato plankart" skal oppdateres for hver gang det gjøres endringer i kartet.
Side 2 av 8
Bergen kommune - kravspesifikasjon/sjekkliste private reguleringsplanforslag (06.10.14)
3.3 PLANKART
Det juridiske plankartet skal kun fremstilles med de arealformål, hensynssoner, tekster, linje- og
punktsymboler som gir rettsvirkning og ingenting utover dette. All tekst som inngår i plankartet og er
gjenstand for vedtak skal skrives med svart. Alle Illustrasjoner skal fremkomme som vedlegg til den
formelle planen, som illustrasjonsplan, snitt m.m.
Arealformål og hensynssoner (farger, betegnelser, skravur og SOSI-koder) skal være i samsvar med NPAD.
Juridiske tekster, linjer- og punktsymboler skal være i samsvar med NPAD.
Feltkoder (MD feltkoder) skal kun påføres der det er nødvendig for forståelse av planen, som referanse mellom
bestemmelser og plankart. Det er ikke nødvendig å nummerere de enkelte delfeltene dersom det ikke er
knyttet forskjellige bestemmelser til disse, eller dersom det bare er ett formål. Der plankartet gjennom
planbestemmelsene skal fastsette eierform, må feltkode benyttes i tillegg til prefiks for eierform.
Alle byggeområdene skal påføres grad av utnytting og høydebegrensninger (ikke areal, ikke gjenstand for
vedtak). Gjelder ikke for eksisterende byggeområder (kulturminner) som skal bevares.
Eierform skal påføres aktuelle formålsflater, men må være forankret i bestemmelsene. Påføres kun offentlig
formål (prefiks o_ til feltnavnet) og fellesareal (prefiks f_ til feltnavnet). Bruk av prefiks skal vises i
tegnforklaringen.
Ved fastsettelse av grad av utnytting skal en eller flere av følgende forkortelser (påføres plankartet) og begreper
benyttes: %-BRA=@% (prosent bruksareal), %-BYA=@% (prosent bebygd areal), BRA=@ m² (bruksareal),
BYA=@ m² (bebygd areal). Forkortelsen vises i tegnforklaringen.
Ved fastsettelse av juridiske høyder skal en eller flere av følgende forkortelser (påføres plankartet) og begreper
benyttes: BH (byggehøyde), MH (mønehøyde), GH (gesimshøyde), PH (planeringshøyde). Forkortelsen vises i
tegnforklaringen. Høydetallet angis med kotetall: k+m.d eller i meter: m.d.
Aktuelle måle- og avstandslinjer med påskrift (m.d) skal benyttes for byggegrenser (fra senterlinje for ev.
tilliggende veg), veibredder m.m.
Hensynssoner fra KPA kan videreføres i reguleringsplanen som hensynssoner eller innarbeides i arealformål og
bestemmelser som ivaretar formålet med hensynssonen. Skal kun brukes i nødvendig utstrekning, interesser av
vesentlig betydning for arealbruken. I de fleste tilfeller er det tilstrekkelig å benytte bestemmelser.
Faresoner (ras, flom, høyspenningsanlegg m.m.) skal alltid vises med hensynssone.
Automatisk fredete kulturminner/vedtaksfredete kulturminner, med sikringssoner, skal alltid vises med
hensynssone d).
Rundt verneverdige kulturminner (bygninger/anlegg) skal det alltid legges en tykk strek (SOSI-kode 1210).
Ikke nødvendig med hensynssone. Dersom det også er viktig å sikre omgivelsene kulturminnet inngår i, skal
både kulturminnet (1210) og omgivelsene inngå i hensynssone c).
For hensynssoner og kombinerte formål på små flater skal avstanden mellom linjene i skravuren/stripene
reduseres til det halve.
Eiendomsgrenser som forutsettes å måtte utgå som et resultat av reguleringen (formålsgrensen følger ikke
eiendomsgrensen) symboliseres med --Z--Z-All tekst må være tydelig/lesbar (ISO-skrift) og ikke overlappe annen viktig informasjon.
Stedsnavn skal skrives iht. lov om stadnamn.
Målestokken skal være 1:1000, alt. 1:500 der det er behov for stor detaljeringsgrad.
Arealformålet Kjøreveg (2011) benyttes alltid dersom planen viser tilliggende arealformål for fortau / gang- og
sykkelveg. Arealformålet Veg (2010) benyttes der det i planen forutsettes blandet trafikk (gående og kjørende)
eller der det i planen ikke tas stilling til om det skal etableres sideanlegg for gående/syklende.
Avkjørsler/veikryss; frisiktlinje stiples helt ut til midt i aktuell kjørebane. Hensynssone frisikt skraveres frem
til kant kjørebane. NB! Reduser avstanden mellom stripene. Frisiktkravet f.eks. 4x50 påføres. Betegnelsen
H140 påføres (ikke løpenr. da alle frisiktsoner har lik planbestemmelse). Ikke avkjørselspiler i regulerte avkj.
Avkjørsler med ÅDT > 50 (mer enn ca. 10 boenheter) og ÅDT på primærvegen > 2000 skal utformes som kryss.
Gjennomgående fortau, med nedsenket kantstein i avkjørslene, skal nyttes i avkjørsler fra parkeringsplasser og
avkjørsler med ÅDT < 50. SOSI-kode 2800 skal nyttes.
I utgangspunktet er det formålet på grunnen/vannoverflate som skal vises med formålsfarge i plankartet.
Fremstilling av arealformål på andre vertikalnivå skal skje i egne kartutsnitt eller på egne delkart. De ulike
vertikalnivåenes utstrekning ifht. hverandre skal vises i en egen illustrasjon på plankartet, jf. NPAD.
Parkeringskjeller er en del av byggeområdet og vises normalt ikke på plankartet, men omtales i
bestemmelsene. Dersom anlegget strekker seg utover formålsgrensen på grunnen (byggeområdet) må det vises
med bestemmelsesgrense eller som eget vertikalnivå.
Side 3 av 8
Bergen kommune - kravspesifikasjon/sjekkliste private reguleringsplanforslag (06.10.14)
Egne plankartutsnitt skal påføres tekst, for eksempel "Utsnitt 1- regulering under grunnen, vertikalnivå 1",
samt målestokk og nordpil.
Dersom regulering i flere plan er delt på flere delkart, skal det på hvert delkart påføres tekst, for eksempel
"Regulering under grunnen, vertikalnivå 1".
Skal ha et godt kartografisk uttrykk.
3.4 PLANDATA PÅ SOSI-FORMAT
Plandata skal leveres på separate SOSI-filer for hvert vertikalnivå.
Plandata skal ha samme geometri som kartobjekter fremstilt på plankartet (PDF). Geometriobjektene skal
konstrueres etter geometriske prinsipper og skal kunne benyttes som entydige stikningsdata.
Skal vise kun lovlige koder for reguleringsformål og hensynssoner iht. vedlegg I og II i NPAD og gjeldende
SOSI-versjon.
Skal vise juridiske geometriobjekter med feilfrie topologi- og egenskapsdata ved innsending til 2. gangs
behandling. Siste versjon av programvaren SOSI-kontroll fra Statens kartverk forutsettes benyttet, og
versjonskontroll utføres rutinemessig.
Oversendelsen skal inneholde navn, tlf. og e-post til konstruktør.
Eksakt planbetegnelse, dvs. plannavn og planID tildelt av Bergen kommune, og kommunenr. 1201 skal
benyttes på de objektene der disse egenskapene er påkrevd i gjeldende SOSI-standard.
Utnyttingsgrad (..UTNYTT) skal registreres som egenskap på formålsflaten der de er fastsatt i bestemmelsene.
Krav til uteoppholdsareal (..UTEAREAL) skal registreres som egenskap på formålsflaten der de er fastsatt i
bestemmelsene.
Feltnavn (..FELTNAVN) for formålsflater skal registreres som egenskap på flaten der de er fastsatt i
bestemmelsene.
Kodeverdi for påskrifttype (..RPPÅSKRIFTTYPE) skal alltid benyttes for RpPåskrift.
..BESKRIVELSE er påkrevet for en rekke formålskoder angitt i SOSI-standarden.
4.0 REGULERINGSBESTEMMELSER (se eks. her) kommer
Fagetatens mal skal benyttes.
Vannmerket "FORSLAG" skal følge word-dokumentet frem til bestemmelsene er endelig vedtatt.
Eksakt planbetegnelse (tildelt av Bergen kommune) skal påføres.
Skal være kontrollert ifht. rettskrivning.
Skal være i samsvar med pbl § 12-7, jf. ramme med uttømmende oppregning av hvilke forhold det kan
fastsettes bestemmelser for.
Hver bestemmelse må gjennomgås kritisk slik at det ikke etableres restriksjoner som ikke har hjemmel og et
saklig begrunnet behov.
I mange tilfeller må bestemmelsene nyttes for å sikre rettsvirkningen for påskrifter, symboler, linjer, bygninger
m.m.
Krav/grenseverdier skal helst være entydige/absolutte og ikke for mye skjønnsbaserte.
Unngå informasjon og forklaringer.
Unngå gjengivelse av lov og forskrift.
Skal ha et juridisk språk og oppbygning, klart og entydig.
Skal kun utdype plankartet der dette er nødvendig (det må ikke lages bestemmelser til alle arealformålene).
Kan ha både juridiske og retningsgivende vedlegg eller illustrasjoner. Dette må da klart fremkomme i
bestemmelsene.
Ved bruk av rekkefølgebestemmelser må det være en forutsetning at de forhold som begrunner utsettelse av
planens gjennomføring, faktisk og rettslig kan og vil bli gjennomført innen rimelig tid, jf. 5-årsfristen for
private planforslag, samt 10-årsfristen for ekspropriasjon.
Det skal ikke tas inn lovbestemte krav (krav som dekkes av TEK tas ikke med).
Skrives i skal form.
Skal angi hvem fellesområder er felles for.
Det kan ikke gis bestemmelser om rene økonomiske - og privatrettslige forhold.
Bestemmelsene må innordne seg det som er fastsatt i plan- og bygningslovgivningen.
"Siste revisjonsdato" skal oppdateres hver gang det gjøres endringer i bestemmelsene.
Plankart og bestemmelser er likeverdige og må stemme overens, herunder samme feltnavn, navn på
hensynssoner m.m.
Side 4 av 8
Bergen kommune - kravspesifikasjon/sjekkliste private reguleringsplanforslag (06.10.14)
Påse at nummereringen av paragrafene er riktig.
5.0 PLANBESKRIVELSE M/VEDLEGG
Fagetatens mal skal benyttes.
Språket skal være enkelt, godt og lettfattelig.
Skal være kontrollert ifht. rettskrivning.
Skriv kort, helst ikke over 50 sider (ekskl. vedlegg).
Eksakt planbetegnelse (tildelt av Bergen kommune) skal påføres forsiden.
Foto og illustrasjoner skal ha utskriftskvalitet i A4-format.
5.1 MERKNADSSKJEMA
Fagetatens mal skal benyttes.
5.2 MERKNADSKART
Fagetatens mal skal benyttes.
5.3 ILLUSTRASJONER
Alle illustrasjoner skal påføres eksakt planbetegnelse, navn og nr., for eksempel "ILLUSTRASJON 1 Oversiktskart".
Skal være lesbar/forståelig for "vanlige folk" uten lokalkjennskap.
5.3.1 OVERSIKTSKART (se eks. her) kommer
Skal vise planområdets beliggenhet i forhold til nærområdet (vegsystemet, skole, barnehage, dagligvarebutikk,
lokalsenter/bydelssenter, friarealer, idrettsanlegg, ev. andre viktige målpunkt).
A4-format.
Marker eventuelle skoleveger.
Aktuelle stedsnavn og vegnavn skal legges inn (navn som benyttes i planbeskrivelsen).
5.3.2 ILLUSTRASJONSPLAN (se eks. her) kommer
Skal vise maksimal utnyttelse slik dette er angitt på plankartet/i bestemmelsene.
Det skal ikke være motstrid mellom illustrasjonsplan og plankart/bestemmelser.
Ant. etasjer (byggehøyde) skal påføres.
Skal vise snittlinjer dersom snitt inngår i illustrasjonsplanen.
For planer hvor det er krav til mengde og kvalitet på utearealene, skal disse arealene fremkomme, for
eksempel vha. raster.
Stigningsforhold for alle kjøre- og gangveger skal oppgis på formen 1:@.
Skal vise mulig bossløsning.
Skal vise eksisterende, og eventuell ny nettstasjon med sikkerhetssone.
Skal ha tegnforklaring som forklarer all farge- og symbolbruk i planen, samt målestokk, linjal og nordpil.
Påfør nødvendig forklarende tekst.
5.3.3 SNITT OG OPPRISS (se eks. her) kommer
Skal vise maksimal utnyttelse slik dette er angitt på plankartet/i bestemmelsene.
Skal vise både eksisterende og fremtidig situasjon (stipl inn eksisterende terreng).
Alle aktuelle kotehøyder skal påføres (bygg, veger, plasser m.m.)
Det skal lages et tilstrekkelig antall snitt, både karakteristiske og kritiske.
Skal strekke seg så langt at de også dekker viktig/relevant informasjon utenfor planområdet.
Skal fremstilles i passende målestokk.
Skal ha mennesker tegnet inn i riktig målestokk, slik at man forstår skalaen.
Bygg som er/skal rives, skal stiples inn i snittet.
Snittlinjer, med piler som viser leseretning, skal vises på et oversiktskart, ev. på illustrasjonsplanen.
Skill mellom bygg i snittet og bygg bak snittet.
Påfør gate-/veinavn, husnr. og annen relevant tekst for å gjøre snittet mer lesbar.
5.3.4 SOL- OG SKYGGEILLUSTRASJONER (se eks. her) kommer
Side 5 av 8
Bergen kommune - kravspesifikasjon/sjekkliste private reguleringsplanforslag (06.10.14)
Skal vise både eksisterende og fremtidig situasjon.
Skal vise situasjonen ved jevndøgn kl. 1200, 1500 og 1800.
Skal vise situasjonen 20. mai kl. 1200, 1500, 1800 og 2000.
Skal vise situasjonen ved sommersolverv kl.1800 og 2000.
Skal vise situasjonen ved vintersolverv kl.1200, dersom forslaget inneholder skole eller barnehage.
Skal vise skyggeutslag både for prosjektets egne bygninger og uteareal, samt for tilgrensede eiendommer og
bygninger dersom disse blir påvirket.
Skal være sett ovenfra, med tydelige fargekontraster.
Skal ha tegnforklaring som forklarer all farge- og symbolbruk, samt målestokk, linjal, nordpil, samt dato og
tidspunkt for sol- og skyggeillustrasjonen.
Vurder hvorvidt vegetasjon, spesielle trær, skal medtas.
For planer hvor det er krav til mengde og kvalitet på utearealene, skal disse arealene fremkomme, for
eksempel vha. raster, sett ifht. jevndøgn kl. 1500.
Skal vise maksimal utnyttelse slik dette er angitt på plankartet/i bestemmelsene.
Påfør gate-/veinavn, husnr. og annen relevant tekst for å gjøre illustrasjonen mer lesbar.
5.3.5 FOTOMONTASJE/PERSPEKTIV/3D-MODELL BILDER (se eks. her) kommer
Skal vise maksimal utnyttelse slik dette er angitt på plankartet/i bestemmelsene.
Skal vise eksisterende og fremtidig situasjon i riktig volum og høyde. Det skal skilles mellom eksisterende og
planlagt bebyggelse.
Skal vise flere fotostandpunkt, bl.a. fra kritiske punkt på bakkenivå (avtal med saksbehandler).
5.3.6 3D-MODELL
Prosjektmodellen(e) leveres som trådmodeller med en detaljeringsgrad tilsvarende CityGML LOD2nivå for de prosjekterte objektene (terrenginngrep, bygninger og bygningsmessige anlegg).
Trådmodellen(e) leveres på dataformatet DXF for oppdatering av tiltaksbasen (FKB), sammen med en 3Davgrensninglinje på samme format.
Nettversjon: For visning på kommunens portalsider i forbindelse med offentlig ettersyn etc. kreves leveranse
på optimert binært format (for hvert av de prosjekterte alternativene). Visning må kunne startes uten eller
med lisensfri plugin på max 30 Mbyte som skal fungere på nettleserne Internett Explorer 8.x, Mozilla Firefox
3.x, Opera 10x, Safari 3.x og Google Chrome 3.x, samt nyere versjoner av disse. Modellen må tilpasses for
nettbrukere med middels båndbredde (3000 kbit/s) med PC med standard skjermkort (25 FramesPerSecond)
og skjermoppløsning (1024*768 pixler).
5.3.7 LENGDE- OG TVERRPROFILER VEG (se eks. her)
Tverrprofiler skal vise en målsatt fordeling mellom kjørebane, gående, syklister, samt annet veiareal (skjæring,
fylling, murer, snøopplag, areal for lysstolper). Eks. eiendomsgrenser skal stiples inn.
Ved utbedring skal eks. veg stiples inn.
5.4 UTREDNINGER / KONSEKVENSUTREDNING (KU)
Utredninger skal utarbeides av firma med særskilt kompetanse (fagkyndighet) innenfor fagområdet.
Alle utredninger skal påføres eksakt planbetegnelse, samt navn og nr., for eksempel "RAPPORT 1 Trafikkanalyse".
A4-format.
Større utredningsrapporter skal alltid ha et kort sammendrag med konklusjon og forslag til avbøtende tiltak.
5.4.1 VA-RAMMEPLAN
Skal vise prinsippløsninger for området mht. vann-, avløps- og overvannshåndtering, samt sammenhengen med
overordnet hovedsystem.
5.4.2 STØYRAPPORT
Trafikkstøy skal beregnes ut fra antatt trafikktall 20 år frem i tid, for fasader og utearealer. Det skal skisseres
løsninger for støyskjerming slik at støynivå ikke overstiger grensene satt i kommuneplanen og i retningslinje for
behandling av støy i arealplanlegging, T- 1442.
Beregning av støynivå fra andre støykilder, for eksempel industri, nærmiljøanlegg og lignende, avklares med
saksbehandler.
Side 6 av 8
Bergen kommune - kravspesifikasjon/sjekkliste private reguleringsplanforslag (06.10.14)
5.4.3 TRAFIKKANALYSE
Registrere ÅDT- tall i dag, beregn trafikktall 20 år frem i tid, vis trafikkstrømmer i tilliggende områder,
lokalisere kritiske punkt mht. trafikkapasitet og trafikksikkerhet og skissere løsninger.
(kantparkering, beboerparkering, soneparkering, trafikkregulerende tiltak, vegstegning, alt. adkomster,
kryssutforming, svingefelt, fortau, sykkelfelt, gang- og sykkelveg, snarvei, skoleveg)
Valg av vegklasse skal begrunnes og oppfylle Vegnormer for Bergen kommune, samt Statens vegvesen håndbok
N100 – Veg- og gateutforming. Eventuelle avvik må dokumenteres og begrunnes.
5.4.4 KULTURMINNEDOKUMENTASJON
Byantikvarens veileder skal benyttes.
Ta kontakt med Byantikvaren for ytterligere informasjon.
5.4.5 KULTURMINNEGRUNNLAG
Byantikvarens mal skal benyttes.
Ta kontakt med Byantikvaren for ytterligere informasjon.
5.4.6 LANDSKAPSANALYSE
Skal registrere landskapsrom/daldrag, koller, silhuetter, skrenter, utsiktspunkt og bekker. Elementene skal
kartfestes og verdivurderes.
5.4.7 STEDSANSLYSE/BYFORM
Metode avtales med saksbehandler, jf. Riksantikvaren, analyseretninger og metode.
5.4.8 NATUR
Kartlegging av naturtyper og verdisetting av biologisk mangfold skal skje etter DN- Håndbok 13.
Viltkartlegging skal skje etter DN- Håndbok 11.
5.4.9 REKREASJON/FRILUFTSLIV
Innenfor planområdet skal stier, lekehytter, disser (husker), balløkker, lekeplasser og annen spor av barns
bruk/lek registreres. Elementene skal kartfestes og ev. kommenteres. Det skal også gjøres en vurdering av
verdien av disse elementene.
I en radius på 500 meter utenfor planområdet skal man registrere offentlig tilgjengelige friområder, balløkker
og lignende. Dette skal kartfestes og ev. kommenteres. Tilgangen til disse (mht. trafikksikkerhet,
høydeforskjell m.m.) skal kommenteres.
5.4.10 BARNETRÅKK
En ev. bruk av metoden Digitalt barnetråkk avtales med saksbehandler, jf. Statkart - en veileder i innlegging av
digitalt barnetråkk.
5.4.11 HANDELSANALYSE
Fylkesdelplan for senterstruktur og lokalisering av service og handel, vedlegg 6, er veiledende. Se også Forskrift
om rikspolitisk bestemmelse for kjøpesentre.
5.4.12 ROS - ANALYSE
Jf. vedlegg 1. ROS-analyse, Miljøverndepartementets reguleringsplanveileder.
6.0 LEVERANSE - PLANDOKUMENTER OG PLANDATA
All formell innsending av planmateriell for behandling skal skje til følgende e-postadresse:
[email protected]
Plandata og plandokumenter skal leveres iht. tabellen under.
Eventuelle opprettinger etter bystyrets vedtak avtales med saksbehandler.
Side 7 av 8
Bergen kommune - kravspesifikasjon/sjekkliste private reguleringsplanforslag (06.10.14)
Materiell
Filtype
Til fastsetting av
planprogram
Til 1. gangs
behandling
Planprogram
Planprogram
Plandata
pdf
word
SOSI
x
x
-
x
Til 2. gangs
behandling
(oppdatert)
x
Plankart
Plankart
pdf
dwg1
-
x
(x)
x
(x)
SOSI-kontroll
Bestemmelser
Planbeskrivelse
m/vedlegg
-illustrasjonsplan
- 3-D modell
txt
word
pdf
-
x
x
x
x
x
x
pdf
vrml
-
x
x
x
x
Gebyrgrunnlag
pdf
-
x
1
Kommentarer
Én fil pr. vertikalnivå i
planen, etter gjeldende SOSIstandard.
Målestokkriktig.
Skal leveres dersom slike filer
er tilgjengelige.
Én fil for hver SOSI-fil.
Målestokkriktig.
Alternative formater
kml/kmz/x3d/3ds
DWG-leveranse av plan omfatter alle data som inngår i en fullstendig fremstilling av plankartet. Både juridisk plankart,
tegnforklaring, rutenett og påskrifter inngår. I tillegg skal basiskart leveres på separat fil. Plandata i juridisk plankart skal være
ordnet slik at hver objekttype har egne lag (layer), det samme gjelder basiskart. Pennoppsett (ctb-fil) og evt. logo (raster) fra
forslagsstiller må følge med leveransen.
7.0 DIVERSE
7.1 FYSISK MODELL (se eks. bilde her) kommer
Eksakt planbetegnelse (tildelt av Bergen kommune) skal påføres.
Skal påføres nordpil, målestokk og målestav.
Eksisterende og planlagt bebyggelse skal ha ulike farger.
7.2 GEBYRGRUNNLAG
Fagetatens mal skal benyttes.
Side 8 av 8
Forslag til planavgrensning for detaljregulering Solhaugveien. Vedlegg til notat fra oppstartsmøte. 26.03.15
Gebyrpliktig areal
26.03.15
Det vises til Bergen kommunes gebyrregulativ 2015, § 2-1. Dersom kommunen krever at
forslagstillers planområde utvides utover det som er nødvendig for å
vurdere konsekvenser av planforslaget, skal denne utvidelsen ikke tas med ved gebyrfastsettelsen.
Kommunen bestemmer hvilket areal som eventuelt kan trekkes ut.
Omtrentlig planavgrensning er tegnet av fagetaten. Areal innenfor grønn strek kan trekkes fra i
beregning av gebyr. Dette er en grov skisse. Nærmere fastsetting av plangrense og forhold mellom
gebyrpliktig og ikke-gebyrpliktig areal forutsettes å skje før innlevering av planforslag til 1. gangs
behandling.