1. No category

Trysil kommune
Barnehagene
2014/1778
HØRINGSDOKUMENT
Utvikling-og strategiplan
for barnehagene 2016 - 2020
0
Del 1 - BAKGRUNNSDOKUMENT
1. Barnehagens historie
1a - Fra Oppbevaring til Pedagogikk med egen barnehagelov og
rammeplan
Fram til 1975 var barnehagedrift regulert av et minimumregelverk ut fra daværende
barnevernlov og barnehagen ble beregnet som en sosial institusjon. I 1975 gikk ett av ti barn i
barnehage.
I 1995 kom ny barnehagelov og det skjedde store endringer i norsk familie- og
oppvekstpolitikk med innføring av foreldrepermisjoner, skolestart for 6-åringer osv. Samme
år kom barnehagens første rammeplan som en forskrift til loven. Barnehageloven og
rammeplanen førte til at barnehagen ble endret fra å være en tilsyns- og
oppbevaringsinstitusjon til å bli en pedagogisk institusjon med tilbud til alle barn.
Leken har en framtredende plass i barnehagehverdagen. Lek og aktivitet bidrar til barnas
utvikling og læring. De voksne skal støtter, oppmuntrer og inspirerer barna i lek og
hverdagsaktivitet, og de skal være gode rollemodeller. Leken er unik. Lekens kjennetegn er at
den er en frivillig aktivitet som barnet selv velger å delta i
På 1990-tallet startet flere stimuleringsordninger for barnehageutbygging, som f.eks. ordning
med investeringstilskudd, og i 2003 kom Barnehageforliket med mål om:
o Full barnehagedekning og utbygging av barnehager
o Kommunene fikk lovfestet plikt til å tilby barnehageplasser til de som ønsket
det, og plikt til likebehandling av kommunale og private barnehager
o Det offentlige tilskuddet til barnehager økte
o Makspris for foreldrebetaling
I 2009 fikk barn en lovfestet rett til barnehageplass og utbyggingen av barnehager økte
ytterligere.
Ansvaret ble etter hvert lagt til kommunene som skulle stå for utbygging, finansiering og
tildeling av plasser. Øremerket driftstilskudd til barnehagene ble lagt inn i rammetilskuddet
til kommunene
Både loven og rammeplanen har senere blitt endret og kommunen står fortsatt ansvarlig på
mange områder.
Som et resultat av tiltakene er det nå kun ett av ti barn som ikke går i barnehage.
Nå blir barnehagen sett på som en av velferdsstatens viktigste inkluderingsarenaer. Feltet
nyter stor tillit og alle politiske partier støtter opp om barnehagen som viktig samfunns-og
utdanningsinstitusjon. Barnehagen gir et viktig fundament i livet.
1b - Sentrale prosesser som pågår
Barnehagen er et viktig politisk tema og dette er aktuelle saker:
 Løfte kvaliteten i barnehagene
 Styrke etter-og videreutdanningen slik at flere ansatte får barnehagefaglig
kompetanse
 Utdanne flere pedagoger
 Sikre likebehandling av alle barnehager, forenkle finansieringsordning
 Gjøre mest mulig informasjon om barnehagen åpent tilgjengelig og utarbeide
felles nasjonale indikatorer for kvalitet
1




Arbeid for økt fleksibilitet i barnehageopptaket
Innføre en bemanningsnorm i barnehagene innen 2020
Gi nødvendig hjelp til barn som har svake språkferdigheter og stiller kav om
norskferdigheter for barnehageansatte
Gi barnehager som oppfyller kommunens krav til godkjenning bedre mulighet
til å etablere seg
Det har vært stor satsing på barns rett til barnehageplass og stor utbygging av barnehager. Nå
er disse målene nådd i stor grad. Nå rettes fokuset mer mot barnehagens innhold og
kvalitet, og barnehagens viktige betydning for barns læring og lek med tanke på
skolegang og voksenliv. Barnehagepersonalet blir ansett som den viktigste ressursen og
personalets kompetanse er et satsingsområde da 2/3 av barnehagens personale kan
være uten formell kompetanse.
Arbeid med ny rammeplan startet i 2013, men arbeidet ble midlertidig stoppet i påvente av ny
barnehagelov. Lovarbeidet er fortsatt i prosess og en ny stortingsmelding om kvalitet i
barnehagen legges fram våren 2016. Meldinga skal legge grunnlag for revidering av
Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver og skal gjelde fra høsten 2017. Målet er å
sikre alle barn en god start. Det er varslet at kvalitetsmeldinga vil se på
 Hvordan arbeider barnehager med barns læring, utvikling og språk
 Hvordan kan vi sikre en god overgang mellom barnehage og skole
 Hvordan kan barnehagene best følge med på og identifisere barn som
trenger ekstra oppmerksomhet og hjelp
https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/stortingsmelding-om-barnehager/id2415262/
I forslag til ny barnehagelov NOU 2012-1 «Til barnets beste» tillegges FN`s
barnekonvensjon artikkel 3 om Barnets beste avgjørende vekt:
Ved alle handlinger som berører barn, enten de foretas av offentlige eller private
velferdsorganisasjoner, domstoler, administrative myndigheter eller lovgivende
organer, skal barnets beste være et grunnleggende hensyn.
Dagens barnehagelov stiller krav til bemanning ut fra hva som «må være tilstrekkelig til at
personalet kan drive en tilfredsstillende pedagogisk virksomhet». Loven har på dette punkt
vært uforandret siden 1983.
I forslaget foreslås det å tallfeste både det generelle krav til bemanning og til andel
pedagoger. For barn under 3 år foreslås en voksen per tre barn (et 1:3 krav) og for barn over 3
et en voksen per seks barn (et 1:6 krav). Hva gjelder pedagoger foreslås et 1:6 krav for barn
under 3 år og 1:12 for barn over 3 år. Det fremsettes i tillegg forslag om at barne- og
ungdomsarbeidere skal utgjøre 25 % av grunnbemanningen.
Andre foreslåtte endringer i ny barnehagelov er bl.a.
 kommunen skal sørge for å ha tilgang til barnehagefaglig kompetanse over
barnehagenivået
 Barn har rett til å tilhøre en barnegruppe i barnehagen. Gruppen skal ha en størrelse
som ut fra barnas alder og forutsetninger er trygg og pedagogisk forsvarlig. Ved
denne vurderingen skal det legges vekt på barnas alder, aldersspredning i gruppen, om
det er barn med nedsatt funksjonsevne, flerspråklig barn, barnas mulighet for å
etablere tilhørighet og vennskap, tilgjengelige voksne og personalet kompetanse samt
barnehagens fysiske og psykososiale miljø.
 rett til spesialpedagogisk hjelp i førskolealder hjemles i barnehageloven ( ligger i dag
i opplæringsloven)
2
 Mer vekt på krav til barnehagens fysiske og psykososiale miljø, og krav til
bemanning.
1c - Kvalitet i barnehagen
Som det vises over rettes det stadig større fokus mot barnehagens innhold og kvalitet . Det er
flere statlige dokumenter som berører dette:
1. St. meld. nr. 41(2008-2009): Kvalitet i barnehagen
Barnehageloven og rammeplanen definerer hva et godt barnehagetilbud skal være.
Målet med stortingsmelding nr. 41 er å bidra til god kvalitetsutvikling i barnehagene.
Stortingsmeldingen har definert tre mål:
1) Sikre likeverdig og høy kvalitet i alle barnehager
2) Styrke barnehagen som læringsarena
3) Alle barn skal få delta aktivt i et inkluderende felleskap
2. 3.4 NOU 2012:1: Til barnas beste
Her foreslås endringer i barnehageloven. Kompetanse og bemanningsnorm er sentrale
områder hvor utvalget foreslår endringer. Utvalget ønsker ikke å detaljregulere
sektoren, men mener det er viktig å innføre noen flere kvalitetssikrende bestemmelser
for å sikre barna et godt og likeverdig barnehagetilbud.
Siden stortingsmeldingen om kvalitet i barnehagen ble lagt frem i 2009, har flere
offentlige utvalg avgitt sine rapporter:
 NOU 2009:8 ”Rett til læring”

St. Mld. 18 2010-2011: ”Læring og felleskap”

NOU 2010:7 ”Mangfold og mestring”
3. 3.5 Meld. St. 24 (2012-2013): Framtidens barnehage
Dette dokumentet skal se sammenheng og vurdere tiltakene i de nevnte rapporter og
meldinger. Meld. St. 24 inneholder en rekke tiltak innenfor følgende områder:
 Kunnskap om barnehagen (styrke forskningen).

Et tilgjengelig barnehagetilbud for alle (bl.a. to opptak i året).

Styring av barnehagesektoren (bl.a. endring av barnehageloven, tilsyn hos
Fylkesmannen).

Bemanning og barnegrupper (bl.a. krav om grunnbemanning).

Personalets kompetanse (kompetanseutvikling).

Barnehagens innhold (bl.a. fokus på språk).

Barnehagens samarbeid med foreldre.

Enkeltbarnet i fellesskapet og samarbeid til barnets beste
Kunnskapsdepartementet utga i 2013 Strategiplanen «Kompetanse for framtidens barnehage
– for kompetanse og rekruttering 2014/2020». Strategiens mål er å:

rekruttere og beholde flere barnehagelærere og ansatte med relevant
kompetanse for
arbeid i barnehagen

heve kompetansen for alle ansatte som jobber i barnehagen

øke statusen for arbeid i barnehage
3
2. Dagens regelverk på barnehageområdet
2a- Sentrale bestemmelser
Barnehagelov med forskrifter https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2005-06-17-64
Barnehagelovens formål og innhold
§ 1. Formål
Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas behov for omsorg og
lek, og fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling. Barnehagen skal
bygge på grunnleggende verdier i kristen og humanistisk arv og tradisjon, slik som respekt
for menneskeverdet og naturen, på åndsfrihet, nestekjærlighet, tilgivelse, likeverd og
solidaritet, verdier som kommer til uttrykk i ulike religioner og livssyn og som er forankret i
menneskerettighetene.
Barna skal få utfolde skaperglede, undring og utforskertrang. De skal lære å ta vare på seg
selv, hverandre og naturen. Barna skal utvikle grunnleggende kunnskaper og ferdigheter. De
skal ha rett til medvirkning tilpasset alder og forutsetninger.
Barnehagen skal møte barna med tillit og respekt, og anerkjenne barndommens egenverdi.
Den skal bidra til trivsel og glede i lek og læring, og være et utfordrende og trygt sted for
fellesskap og vennskap. Barnehagen skal fremme demokrati og likestilling og motarbeide alle
former for diskriminering.
§ 2. Barnehagens innhold
Barnehagen skal være en pedagogisk virksomhet.
Barnehagen skal gi barn muligheter for lek, livsutfoldelse og meningsfylte opplevelser og
aktiviteter.
Barnehagen skal ta hensyn til barnas alder, funksjonsnivå, kjønn, sosiale, etniske og
kulturelle bakgrunn, herunder samiske barns språk og kultur.
(…)
Barnehagen skal ha en helsefremmende og en forebyggende funksjon og bidra til å utjevne
sosiale forskjeller.
(…)
Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver
Rammeplanen er en forskrift og gjelder for alle barnehager, både kommunale og private.
Kunnskapsdepartementets ”Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver” fra 2011
beskriver barnehagens samfunnsmandat, formål, verdigrunnlag og oppgaver. Danning
gjennom omsorg, lek og læring står sentralt. Rammeplanen inneholder syv fagområder.
Den enkelte barnehage kan tilpasse disse fagområdene til det enkelte barns, gruppens og det
lokale samfunnets interesser. Fagområdene er:
1) Kommunikasjon, språk og tekst
2) Kropp, bevegelse og helse
3) Kunst, kultur og kreativitet
4) Natur, miljø og teknikk
5) Etikk, religion og filosofi
6) Nærmiljø og samfunn
7) Antall, rom og form
4
Kommunens ansvar
Kommunens ansvar er hjemlet i bhl § 8:
Kommunen er lokal barnehagemyndighet. Kommunen skal gi veiledning og påse at
barnehagene drives i samsvar med gjeldende regelverk, dvs at kommunen
godkjennings-og tilsynsmyndighet for kommunale og private barnehager.
Kommunen har plikt til å tilby plass i barnehage til barn under opplæringspliktig alder
som er bosatt i kommunen, jf. § 12a. Utbyggingsmønster og driftsformer skal
tilpasses lokale forhold og behov.
(…)
Hver kommune skal opprette og føre register til bruk for Arbeids- og velferdsetaten i
forbindelse med kontroll av beregning og utbetaling av kontantstøtte etter
kontantstøtteloven. (…)
Kommunen har rett til innsyn i dokumenter og adgang til barnehagelokaler i den
utstrekning dette anses nødvendig for å ivareta kommunens oppgaver.
Kommunen forvalter de statlige øremerkede tilskuddene til ikke-kommunale
barnehager i kommunen. Kommunen kan ikke avkorte det kommunale tilskuddet etter
§ 14 som følge av et slikt statlig tilskudd
Kilde:https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2005-06-17-64/KAPITTEL_3#KAPITTEL_3
Kommunen er barnehagemyndighet og oppgaver mv framkommer i bhl kap IV
Kilde:https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2005-06-17-64/KAPITTEL_3#KAPITTEL_3
Litt mer om rett til barnehageplass
I hovedsak innebærer rett til barnehageplass at barn som fyller ett år senest innen utgangen av
august det året det søkes om barnehageplass, har etter søknad rett til å få barnehageplass.
Barnet har rett til plass i barnehage i den kommunen der det er bosatt. En trenger ikke være
folkeregistrert i den kommunen det har barnehageplass. Barnet har rett til, men ikke plikt til
barnehageplass.
Kommunen har ansvaret for at det er tilstrekkelig antall plasser slik at barns rett til
barnehageplass ivaretas. Retten til barnehageplass er kun en minimumsforpliktelse for
kommunen, og er ikke til hinder for at kommunen kan tilby barnehageplass til barn som ikke
har rett til barnehageplass i henhold til § 12a dersom det er kapasitet.
De private barnehagene bidrar til barnehageplasser i kommunen, men de har ingen
forpliktelser i fht at barnehageretten ivaretas. De kan f.eks. ta inn barn uten rett, og la barn
med barnehagerett stå utenfor. Dersom private barnehager avvikles er det kommunen som
har plikt til at det er barnehageplass til alle som har rett til plass.
Litt mer om kommunalt tilskudd til private barnehager
Fram til 2011 var det øremerket statlig driftstilskudd til kommunale og private barnehager ut
fra antall barn pr barnehage, barnas alder og avtalt oppholdstid. Senere kom det egen forskrift
om kommunalt tilskudd til private barnehager. Kommunen har plikt til å gi kommunalt
tilskudd til private barnehager som ble godkjent før 2011. Private barnehager som er godkjent
etter 2011 har ingen automatisk rett til kommunalt tilskudd, men kommunen kan gi det
dersom en ønsker det. I slik tilfelle har denne barnehagen rett på samme beregning av
tilskudd som øvrige private barnehager, dvs at kommunen kan ikke velge å gi en lavere sats.
Litt om foreldrebetaling
Stortinget vedtar makspris på foreldrebetaling og denne satsen gjelder barnehagetilbud over
41 timer pr uke (som defineres som full barnehageplass). I hovedregel kan ikke
5
barnehageeier gå ut over maksprisen. Pris på deltidsplass fastsettes av barnehageeier, men
prisen på deltidsplass skal være lavere enn pris på heltidsplass.
Det er ulike moderasjonsordninger fastsatt sentralt:
- Søskenmoderasjon: Det skal gis 30 % reduksjon i pris på 2 barn med
barnehageplass, og 50 % reduksjon i pris på 3. og øvrige barn fra
samme familie med barnehageplass. Dette gjelder barn registrert med
samme foreldre og på felles bostedsadresse
- Familier med lav inntekt skal ikke betale mer enn 6 % av sin inntekt til
barnehageplass
- 4 og 5 åringer har rett til 20 timers gratis kjernetid i barnehage dersom
familien har lav inntekt. Samme ordning gjelder barn med utsatt
skolestart
Et av målene med ordningene er å utjevne sosial forskjeller mellom barn, og gi alle en
mulighet til barnehageplass.
Ordningene gjelder uavhengig av om man har plass i kommunal eller privat barnehage.
Kommunen refunderer tapt inntekt for private barnehager.
Krav til bemanning
Etter dagens sentrale bestemmelser er krav til bemanning er 1 pedagogisk leder 14-18 barn
når barna er over 3 år og 1 pedagogisk leder pr 7-9 barn når barna er under 3 år. Ut over dette
skal bemanningen være tilstrekkelig slik at barnehagelovens formål-og innholdsparagrafer
ivaretas.
Ut fra merknad til forskrift om pedagogisk bemanning anses barnet å være 3 år fra det året
det fyller 3år, men generell praksis i Trysil og andre kommuner er at barnet beregnes som tre
år fra det halvåret det fyller 3 år. Dvs er barnet født i oktober, telles det som to plasser i
vårhalvåret, og en plass i høsthalvåret.
Krav til arealnorm
Barnehageloven fastsetter minimumskravet til godkjent leke-og oppholdsareal for barn i
barnehage: Minimum 4 m2 for barn over 3 år og om lag 1/3 mer (5,3 m2) for barn under 3 år.
Leke-og oppholdsarealet ute skal være minimum 6 ganger større enn innendørs leke-og
oppholdsareal.
Barnehageeiers ansvar
Barnehageeier er den som står som eier av barnehagen; om barnehagen er kommunal eller
privat.
Barnehagelovens §7 fastsetter barnehageeiers ansvar:
Barnehageeieren skal drive virksomheten i samsvar med gjeldende lover og regelverk.
Kommunale barnehageeiere må legge frem opplysninger om tjenestedata. Ikkekommunale barnehageeiere må legge frem opplysninger om tjenestedata og
regnskapsdata. (…)
Barnehageeieren plikter å gi barnets bostedskommune de opplysninger som er
nødvendige for å kunne føre et register som nevnt i § 8 fjerde ledd.
Barnehageeieren skal fastsette barnehagens vedtekter. Vedtektene skal gi
opplysninger som er av betydning for foreldrenes/de foresattes forhold til barnehagen,
herunder
a) eierforhold
6
b)
c)
d)
e)
formål, jf. §§ 1 og 1a
opptakskriterier
antall medlemmer i samarbeidsutvalget
barnehagens åpningstid
Godkjente virksomheter skal være registrert i Enhetsregisteret.
De kommunale og private barnehagene kan ha ulike vedtekter og opptakskriterier. De skal
være etterprøvbare. Eksempler på ulike opptakskriterier mellom barnehager i Trysil er at
enkelte barnehager prioriterer yngre barn før eldre barn, mens andre prioriterer de eldste
barna. Enkelte barnehager prioriterer de som søker hele barnehageplasser.
Som tidligere nevnt er ikke de private barnehagene pålagt å ta inn barn som har rett til plass.
Det er kommunens plikt å sørge for at de barn som har rett til barnehageplass får dette.
Hver barnehage må ha et samarbeidsutvalg. Samarbeidsutvalget skal være et rådgivende,
kontaktskapende og samordnende organ og består av representanter fra barnehagens
foresatte, ansatte og eier. Utvalget skal ha seg forelagt saker som er av betydning for
barnehagens drift og forhold til foreldrene. Samarbeidsutvalget skal fastsette barnehagens
årsplan og har seg forelagt saker som forslag til budsjett, driftsendringer, arealutnyttelse mv.
Samarbeidsutvalget skal bl.a. påpeke overfor eier dersom barnehagen ikke drives innenfor
fastsatte rammer.
Barnehagens årsplan har flere funksjoner:
- Arbeidsredskap for barnehagens personale for å styre virksomheten i en bevisst og
uttalt retning
- Utgangspunkt for foreldrenes mulighet til å kunne påvirke innholdet i barnehagen
- Grunnlag for kommunens tilsyn med barnehagen
- Informasjon om barnehagens pedagogiske arbeid til eier, politikere, kommune,
barnehagens samarbeidsparter og andre interesserte
Fysisk miljø
Det er flere sentrale krav og føringer for det fysiske miljøet i barnehager, lekeplasser osv.
Forholdsvis nytt er føringer som pålegger pedagogisk personale minimum å legge deler av
planleggingstiden til arbeidsplassen. Dette krever tilrettelagte arbeidsplasser der det er rom
for arbeidsrom, med nødvendig utstyr.
Forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler m.v.
Forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler har som overordnet mål å bidra til et
bedre oppvekst- og læringsmiljø for barn i barnehager. Forskriften stiller krav til
miljøfaktorer som kan ha innvirkning på barnas helse.
2b- Oversikt over kommunale vedtak og bestemmelser:
Kommuneplan i Trysil, langsiktig del 2009 – 2020:
Trysil kommune skal sammen med foreldre/foresatte og lokalsamfunn legge til rette slik at
barn og unge får gode oppvekstsvilkår:
1. Satse på tiltak som fremmer språk, aktivitet, sosialisering og kultur
2. Videreutvikle samarbeidet mellom alle som har ansvar for barnas oppvekst fra
helsestasjonen til videregående skole slik det er beskrevet i ”byggende barne-og
ungdomsarbeid”
3. Se det totale tilbudet på helsestasjon, barnehage, SFO og skole i sammenheng
4. Opprettholde en blanding av offentlige og private barnehager med fleksible
åpningstider, og som tar hensyn til brukernes behov
7
Vedtekter for de kommunale barnehagene i Trysil
Vedtektene skal gi opplysninger som er av betydning for foreldrenes/de foresattes forhold til
barnehagen, herunder eierforhold, formål, opptakskriterier, åpningstider etc.
Veileder for barnehagens samarbeidsutvalg
Veilederen gir bl.a. opplysninger om antall representanter til samarbeidsutvalget,
konstituering og tydeliggjøring av mandatet.
Oppvekstmodellen
«Trysil kommune vil ha barn og unge som mestrer språket, vennskapet og kroppen. Vi vil ha
barn og unge som tør, vil og kan i et lekende lokalmiljø og vi vil ha voksne som ser, som
viser vei, som rekker ut ei hånd og som skyver de unge fremover.»
Håndbok for sosial kompetanse
Sosial kompetanse utvikles i samhandling med andre barn og voksne, i lek og
hverdagsaktiviteter. Å inneha sosial kompetanse er helt nødvendig for å få minst mulig av
konflikter, mobbing og negativ adferd. For å systematisere dette arbeidet i kommunen er det
utarbeidet en Håndbok for arbeid med sosial kompetanse, som alle som jobber med barn
og unge i Trysil er forpliktet til å jobbe etter.
Lek gir læring
Lek gir læring er et tre årig kvalitetsutviklingsarbeid for barnehagene i Sør-Østerdal og Våler
i regi av Regionrådet i Sør-Østerdal. Hovedmålet er å sikre kvaliteten på barnehagetilbudet
ved å utvikle barnehagene som lærende organisasjoner og styrke den enkelte barnehage som
læringsarena.
Fokuset vil ligge på personalets kompetanse, kunnskap og refleksjonsevne da det er her
kvaliteten i stor grad ligger. Barnehagen som læringsarena sett opp mot leken og
voksenrollen er temaet. For at et slikt arbeid skal lykkes er god endringsledelse en
forutsetning, og dette sammen med dokumentasjonsarbeid mener vi at dette skal gi et faglig
"løft".
Noen av delmålene til utviklingsarbeidet er:
- Kompetanseutvikling som løfter hele gruppen av medarbeidere i barnehagen og som fører
til en bevisst holdning til praksis som fremmer lek for læring og læring for lek
- Sikre at barnehageadministrasjonen har et helhetlig planverk og gode systemer for
videreutvikling og oppfølging av nasjonale, regionale og lokale føringer.
http://www.lekgirlaering.com/
Barnehagens årsplan:
Hver barnehage skal utarbeide en årsplan med bl.a. mål for sin aktivitet ut fra barnegruppenes
sammensetning, alder, modenhet, personalressurser etc. Den enkelte barnehage avgjør i
hvilken grad det i tillegg om det bør utformes planer for kortere perioder.
8
Plan for overgang fra barnehage til skole
For å ivareta alle skolebegynnere er det utarbeidet en felles plan for overgangen mellom
barnehage og skole. Dette er en «minimumsplan», og hver enkelt barnehage kan
tilpasse/utvide planen hvis ønskelig. Hovedmålet er at alle barnehagebarn i Trysil skal få en
trygg overgang til skolen.
9
3. Dagens barnehagesituasjon i Trysil
3a - Oversikt over kommunale og private barnehager i Trysil
Kommunal barnehage
Privat barnehage
Kommunale barnehager: Nysted barnehage
Østmojordet barnehage
Nybergsund barnehage
Jordet barnehage
Østby barnehage
Søre Trysil barnehage
Vestre Trysil barnehage
Private barnehager:
Læringsverkstedet
barnehage
Muggoppen barnehage
Knerten barnehage
Trysil
menighetsbarnehage
Beliggenhet
Trysil sentrum
Trysil sentrum
Nybergsund
Jordet
Østby
Plassen
Søre Osen
Trysil sentrum
Jordet
Nybergsund
Trysil sentrum
Mer informasjon om barnehagene finnes her:
http://www.trysil.kommune.no/tema/barn-og-unge/barnehage/Sider/side.aspx
Kommunale barnehager:
10
Østmojordet barnehage: er en 3-avdelings barnehage som er bygd i 1990 og er godkjent for
54 plasser for barn i alderen 0-6 år. Bygget er godt vedlikeholdt og lekeplassen er oppgradert
i løpet av de siste årene.
Nysted barnehage: er en 3-avdelings barnehage som er godkjent for 54 plasser for barn i
alderen 0-6 år. Lekeplassen og uteområdet har i de siste årene blitt utbedret med blant annet
asfalt og nye huskestativer.
Jordet barnehage: har 25 godkjente barnehageplasser fordelt på to avdelinger. Barnehagen
har holdt til i samme lokaler siden 1981, og barnehagen ble påbygd i 1991 og 1999.
Nybergsund barnehage: har lokaler i samme bygg som Nybergsund skole inntil den ble
nedlagt fra 1.august 2012. Barnehagen ble i 2008 pusset opp og utvidet fra 18 til 30
godkjente plasser. Inneværende år er det bemannet opp til 18 plasser
Østby barnehage: er godkjent for 16 plasser. Bygget er kommunalt eid og ble tatt i bruk
som barnehage i 1976, og i 2006 ble barnehagen påbygd med blant annet toaletter og
grovgarderobe.
Søre Trysil barnehage: er en kommunal barnehage som er godkjent for 16 plasser og som
leier lokaler av Søre Trysil samfunnshus. Barnehagen har holdt til i samme lokaler siden
1999, det finnes ingen egen personalavdeling med arbeidsplasser til personalet. Barnehagen
er rett ved siden av Trysil Montessorie skole.
Vestre Trysil barnehage: ble fra høsten 2012 lokalisert i Søre Osen etter at Tørberget ble
nedlagt. Barnehagen er nå organisert med to avdelinger med til sammen 34 barnehageplasser.
SFO-tilbudet i Vestre Trysil gis enkelte år i barnehagen.
Private barnehager
Trysil menighetsbarnehage: holder til i menighetshuset i Innbygda, og har 12 godkjente
plasser for barn under 3 år.
Læringsverkstedet barnehage Vestadbakken: har 24 godkjente plasser for barn 3-6 år og
14 godkjente plasser for barn under 3 år. Læringsverkstedet er bygget som 2-avdelings
barnehage med mulighet for å bygge på til 4-avdelings barnehage.
Muggoppen barnehage AS: ligger i Jordet og er en ordinær barnehage med 12 plasser for
barn i
aldersgruppen 0-4 år der flertallet av barna er 3 år og yngre
Knerten barnehage: ligger i Nybergsund og er godkjent for 15 plasser under 3 år.
Oversikt over godkjente plasser i de kommunale barnehagene:
Østmojordet Nysted
Jordet
Nybergsund Søre
Trysil
54
54
25
30
16
Dersom det tas inn barn under 3 år teller disse for 2 plasser
Oversikt over godkjente plasser i de private barnehagene:
Læringsverkstedet
Muggoppen
Knerten
barnehage
barnehage
24store +14 små =38
12 med flertall
15 under 3 år
under 3 år
Østby
16
Vestre
Trysil
34
Trysil
menighetsbarnehage
12 under 3år
11
Beskrivelse av virksomheten med struktur, bemanning og barn
Kommunale
barnehager:
Østmojordet
Nysted
1,00
1,00
Årsverk pedagogisk
leder
3
3
1
1
Årsverk
fagarbeider/Assistent
6
6
2
Antall barn
August 2015
Antall barn
Okt. 2014
Antall barn
Okt. 2013
Antall barn
Okt. 2012
Antall barn
Okt. 2011
43
43
44
Årsverk styrer
Østby
Søre
Trysil
Nybergsund
Vestre
Trysil
Jordet
SUM
0,6
0,6
4,2
1
2
2
13
2
2
2,6
2,8
23,4
13
11
16
20
24
170
84
44
14
10
17
21
21
171
82
44
47
15
11
19
19
25
180
83
46
48
16
12
18
23
28
191
88
41
51
14
14
25
7+17
30
199
88
1
Barn i
private
barnehager
I tillegg:
- Ansatte på spesialpedagogiske tiltak /styrking av bemanning (inkl i privat barnehage)
- 1-2 lærlinger.
Fordeling av barn i barnehagene
12
Det har blitt færre barnehagebarn i Trysil siden 2009. Mange av barnehageplassene, spesielt
i Trysil sentrum, er likevel fylt opp fordi flere familier ønsker hele barnehageplasser til barna
sine. Dette vises her:
Antall barnehagebarn i Trysil pr år fordelt på oppholdstid i barnehage:
Geografi og kjøreretning bosted/arbeidsplass
I forbindelse med utredning av barnehagestruktur i 2012 ble det gjort en kartlegging av
bosted til barnehagebarn og foreldrenes arbeidssted. Denne viste at de fleste av foreldrene i
grendene jobber i Innbygda, men at noen jobber i grenda der de bor. Det er ikke gjort noen ny
kartlegging på dette nå, men det er ingen grunn til å tro at det har blitt noen store endringer på
dette i løpet av de tre siste årene.
Enkelte barn i barnehagene Jordet og Vestre Trysil benytter noen ganger buss til /fra
barnehagene. Dette er et valg som foreldre har tatt da det er barnas foresatte som har ansvar
for at barna fraktes mellom hjem og barnehage.
Noen KOSTRA-tall, reviderte tall pr 26.6.2015
Trysil
Andel barn 1-5 år med barnehageplass i %
Andel barn i kommunale barnehager i fht
alle barn i barnehage
Andel barn i barnehage med oppholdstid
32 t/u og mindre (ca 3 dagers plass)
Korrigerte oppholdstimer pr årsverk til
basisvirksomhet, kommunale barnehager
Landet
93
67,1
Kostragruppe
11
91
52,7
11,4
7,5
3,4
11282
12659
12794
90,9
51,5
13
4- Utfordringer for Trysil kommune og bakgrunn for mål og
tiltak i planens del 2
Synkende befolkningstall
Den historiske utviklingen viser en nedgang i innbyggertall. Nedenfor er en oversikt over
bosettingsmønstret i kommunen i perioden 1960-2015:
Utviklingen viser en sentralisering mot Innbygda, til tross for samlet nedgang i innbyggertall
har det vært en økning i innbyggertallet i Trysil sentrum.
Oversikt over antall innbyggere i førskolealder pr årskull, inndelt etter skolekrets
Skolekrets
2010
2011
2012
2013
2014
2015
sum
Innbygda
30
26
29
25
25
18
153
Vestre Trysil
7
7
3
8
4
1
30
Ljørdalen
2
4
3
1
10
Nybergsund
7
9
4
4
8
1
33
Østby
2
5
2
1
1
11
Søre Trysil
5
3
2
3
2
15
Jordet
10
8
8
8
9
2
45
63
58
48
50
52
26
297
Tallene er hentet fra Folkeregisteret og gjelder de som hadde adresse i Trysil 3.6.2015.
Noen ønsker barnehageplass i en annen krets enn der de bor. I tabellen under er det tatt
utgangspunkt i tabellen over om skolekrets og korrigert denne ut fra hvor det enkelte barnet
benyttet barnehageplass i juni 2015. Enkelte velger ikke å søke barnehageplass. Disse barna
er tatt ut fra tabellen.
Korrigert tabell ut fra hvor enkelte barn har barnehageplass (ut fra foresattes eget
ønske/behov, etc)
Skolekrets
2010 2011 2012
2013
2014
sum
Innbygda
35
30
32
30
21
148
Vestre Trysil
7
6
3
5
1
22
Ljørdalen
0
Nybergsund
6
7
2
3
8
26
Østby
1
5
2
2
2
12
Søre Trysil
5
2
1
0
2
10
Jordet
9
8
7
7
8
39
63
58
47
47
42
257
14
Barn uten barnehageplass (ikke søkt) juni 2015:
Fødselsår
2012
2013
Uten plass (ikke søkt juni 2015)
1
3
2014
10
2015
26
Befolkningsgrunnlag – og behovet for barnehageplasser?
Ut fra forskning, sentrale signaler og satsingsområder anbefales barnehager av en viss
størrelse der alle barn utvikler seg i møte med jevnaldrende barn. Voksne kan ikke erstatte
jevnaldrende barn.
Enkelte barnehager i Trysil har vært nedleggingstruet flere år. Tilbakemeldinger sier at dette
har bl.a. vært en påkjenning både foreldre og ansatte i barnehagen, samt andre innbyggere.
Økonomisk sett er små barnehager kostnadsdrivende. Tilskuddssats til de private
barnehagene beregnes ut fra kostnad på kommunal barnehageplass. Det pågår høring om
kommunalt tilskudd til private barnehager. Endringer foreslås med virkning januar 2016. Det
er uklart hvordan dette vil påvirke økonomien i Trysil.
Lokalt foregår diskusjoner om at det skal være barnehager i flere grender med begrunnelse i
behov for bosetting og tilflytting.
Fylkesmannen i Hedmark har i brev av 21.1.2015 anbefalt at kommunen har en plan for
hvordan kommunalt tilskudd skal gis til eventuelle flere private barnehageplasser, - dersom
de ønsker å gi det. ”Det er også slik at når kommunen kan velge å gi et gode eller ikke, så kan
kommunen også velge å gi et delvis gode, altså slik at det gis tilskudd til et visst antall
plasser. Her skal bemerkes at kommunen saksbehandling likevel skal være saklig, forsvarlig
og forutberegnelig for søkergruppen. Dette innebærer at kommunen bør ha en plan for
hvordan den vil forholde seg til søknader om tilskudd og hvilke forhold som hensyntas under
vurdering av hvor mange (hvis noen) plasser det gis tilskudd til. Et aktuelt hensyn er
kommunens til enhver tid gjeldende behov for barnehageplasser. Her bør man alltid se noen
år fram i tid. At kommunens økonomi ett år er dårlig skal ikke medføre at søkere det året
forskjellsbehandles fra søkere andre år så lenge planen for behandling av tilskudd er
uendret.”
Læringsverkstedet barnehage har ønske om å utvide barnehagen med noen barn. Kommunalt
tilskudd til dette er av betydning. Kommunen har ingen plan på hvordan framtidig
barnehagestruktur skal være. Fylkesmannen anbefaler at kommunen har en slik plan for å
behandle eventuelle søknader fra private aktører.
Det kan være en utfordring
å ha en forutsigbar barnehagestruktur som er tilpasset behov for barnehageplasser til
en hver tid
Minoritetsspråklige innbyggere
Det er økende antall flerkulturelle barn i Trysil. Noen familier har kommet som flyktninger,
andre som arbeidsinnvandrere. Barna trenger barnehageplass, bl.a. for at familien skal
integreres i samfunnet, lære seg språk osv. Det kan være en utfordring å ha tilgjengelig
barnehageplass (som oftest i sentrum) når familiene flytter til Trysil, at barna benytter
barnehageplassen jevnlig osv. I barnehageåret 2015/2016 benyttes øremerkede statlige midler
til 40 % prosjektstilling for å styrke minoritetsspråklige barns språk og språkbevisste i
førskolealder. Tiltaket gjelder uavhengig om barna har plass i kommunal eller privat
barnehage.
Turisme
Det er forholdsvis mange sesongarbeidere i Trysil, og en del av disse er ikke folkeregistrert i
Trysil. Enkelte barn har behov for barnehageplass i vintersesongen. Det hender at det er en
15
utfordring at disse barna søker om plass fra nov – april, og at det er utfordrende å
imøtekomme behov når de søker etter hovedopptak.
Det hender det er en utfordring
å alltid ha tilgjengelige barnehageplasser til en hvert tid for barn som trenger plass å
kort varsel
Ivareta krav om faglig kvalitet av barnehagens innhold
Når det er få barn i barnehagen er det utfordrende å opprettholde den faglige kvaliteten på
innholdet som barnehageloven og andre statlige føringer stiller.
I Trysil er det 7 kommunale barnehager som har mellom 10 og 50 barn, de minste
barnehagene har en grunnbemanning på 3 personale pr dag og de største barnehagene har en
grunnbemanning på 9 personale pr dag. Åpningstid i alle kommunale barnehager er 9,75 t pr
dag. Med en grunnbemanning på 3 årsverk og åpningstid på 9,75 timer betyr dette i praksis at
det er en ansatt alene sammen med barna i starten og på slutten av dagen.
Alle kommunale barnehager deltar i utviklingsarbeidet «Lek gir læring» der prosjektets
hovedmål er: «Å sikre kvaliteten på barnehagetilbudet ved å utvikle barnehagene som
lærende organisasjon og styrke den enkelte barnehage som læringsarena». Dette er både
spennende og nyttig samt at det skaper mye refleksjon blant personalet. Det som er
utfordringen er å få tid til å jobbe sammen i hele personalgruppen med dette. I de minste
barnehagene er det bare en pedagogisk leder og to fagarbeidere/assistenter noe som har visst
seg å bli litt snevert og sårbart da man jobber med utviklingsarbeid.
Forsking og undersøkelser viser at barnehagelærerne ikke kan ha ansvaret for å heve
kompetansen i hele barnehagen, men at det må satses på generell kompetanseheving i
personalgruppa.
Små barnehager er ut fra barnehageøkonomi; lite kostnadseffektivt. Flere kommuner legger
opp til barnehager med 4-6 avdelinger. Våre store barnehager (3 avdelinger) blir i mange
andre kommuner ansett som små.
Ut fra barnehagefaglig synspunkt (begrunnelser og forklaringer) er 1 avdelings barnehager
svært sårbare pga.:
- Ingen eller få jevnaldrende barn
- Lettere å ha tilpasset opplegg med større barnegrupper, større personalgruppe (mer
erfaring på kompetanse) mer kontinuitet
- Få ansatte /sårbar bemanning ved fravær
- Lite fagmiljø, spesielt for den ene pedagogen
- Konklusjon/anbefaling er mellomstore barnehager med ca 60 barn som er store nok til
å sikre faglig utvikling og små og oversiktlige nok til å ivareta trygge rammer for
barn. For barna vil det bli flere jevnaldrene og være sammen med, og det vil bli lettere
å ha aldersinndelte grupper og tilpassede pedagogiske opplegg. Større barnehager vil
bli mer robuste og vikarbehovet vil ikke være like akutt som i små enheter.(Rapport
IRIS – 2011/029)
Det er en utfordring
å utvikle kravet om kvalitet i små barnehager ut fra sårbar grunnbemanning, lite
fagmiljø og at barn har få eller ingen jevnaldrende.
Bemanning og kompetanse
Barnehagen har fått større betydning i samfunnet, bl.a. ut fra kunnskap om tidlig innsats som
har betydning for barns læring for å takle skolegang og voksenliv. Det legges større vekt på
voksnes rolle og betydning for barns læring og utvikling. Til tross slike endringer så har
bemanningsnormen i barnehagen vært tilnærmet uendret siden barnehageloven kom for 40 år
siden. Tidligere i dette dokumentet er det flere ganger informert om at det nå satses på å øke
kompetansen blant barnehageansatte.
16
Det er økende krav til pedagogiske ledere om å være ledere. Barnehagen har vært kjent for
flat struktur, til tross for at det er både ufaglærte og høgskoleutdannede i personalgruppa.
Pedagogene har det faglige ansvaret på avdelingene, i tillegg til veiledning av øvrige ansatte,
oppfølging av barn, samtaler med foresatte, medarbeidere, samarbeidspartnere etc.
Kompetansebehov
I Trysil er det i utgangspunktet en pedagogisk leder pr avdeling.
Det er økende behov for mer pedagogisk formell kompetanse i barnehagene. Å øke
pedagogkompetansen mener en vil øke barnehagens kvalitet.
I ny barnehagelov ser det ut til å stilles krav om flere fagarbeidere i barnehagene, og at
ansatte uten formell fagkompetanse reduseres.
I Trysil er det gjort erfaringer om at det er behov for flere pedagoger, bl.a. for å ivareta
pedagogisk ledelse, ansvar og planlegging slik at det er en «back up» ved den ene
pedagogiske leders fravær, samt for å ivareta det faglige kravet. Her er det mulighet til å dele
pedagogansvaret i pedagogisk leder, og barnehagelærer. Sistnevnte stilling eksisterer ikke i
de kommunale barnehagene i Trysil i dag.
Det er en utfordring å utvikle kvaliteten i barnehagene når bemanningssituasjonen er
liten og sårbar
Spesialpedagogisk kompetanse i barnehagene
Tilgang til spesialpedagogisk kompetanse og bruk av den vi har kan være noe utfordrende i
Trysil. Spes.pedtiltak i barnehagene gjennomføres ofte ved at pedagogisk leder tar denne
oppgaven i tillegg til sitt ordinære, og at en fagarbeider/assistent går inn i ped.leders fravær.
En bør vurdere om det skal organiseres et eget spes.ped team med spesialpedagogisk
kompetanse for barn i førskolealder.
Det er en utfordring
å ha tilgjengelig spesialpedagogisk kompetanse for barn i førskolealder
Tverrfaglig samarbeid
For at barn og foreldre skal få et helhetlig tilbud til beste for barns oppvekst og utvikling,
kreves det at barnehagen samarbeider med andre tjenester og institusjoner i kommunen. Over
år er det utviklet tverrfaglig samarbeid for barn i førskolealder. Det er flere tiltak:
- Barnehagestyrerne har 5-7 tverrfaglige møter pr år sammen med helsestasjon, PPT og
barneverntjenesten i løpet av året. Her tas opp ulike aktuelle tema og
problemstillinger i arbeid med barn i førskolealder. Hensikten er helhetlig tenkning
der en bl.a. deler kompetanse og erfaring for barnets beste. .
- Helsestasjon har i mange år gjennomført 4 års undersøkelsene i barnehagen, noe som
både helsestasjon og barnehagen er fornøyd med og ser stor nytte av for å kunne
samarbeide om felles barn.
- Ved behov har helsestasjon og barnehage samarbeidsmøter om enkeltbarn sammen
med foreldre
- Trysil kommune har en egen plan for overgang fra barnehage til skole der hovedmålet
er å styrke sammenhengen mellom barnehage og skole, og skape en god overgang for
alle barn i Trysil når de begynner på skolen.
Både i barnehage og helsestasjon er det en opplevelse av at antall foreldre som trenger ekstra
støtte i foreldrerollen er økende.
17
Det er få meldinger fra barnehage til barnevern. Årsaken til dette kan være flere, men å øke
kunnskap og erfaringer mener en kan bidra til at flere bekymringssituasjoner kan oppdages.
Tidlig innsats og forebygging
Barnehagen skal inkludere alle barn, uavhengig av sosial bakgrunn og funksjonsnivå. Noen
vanskeligheter viser seg tidlig i livet for eksempel forsinket språklig og motorisk utvikling.
Prinsippet om tidlig innsats står stadig sterkere.
Forskning viser at trivsel i barnehagen har stor betydning for hvordan overgang og trivsel i
skolen blir. Trivsel og skolefagkunnskapene går hånd i hånd, det er derfor viktig å skape god
trivsel i barnehagen som barna kan ta med seg videre inn i skolen.
Byggende team i Trysil har i «Håndbok om for arbeid med sosial kompetanse» beskrevet
hvordan alle som jobber med barn og ung i Trysil skal jobbe systematisk med
sosialkompetanse og håndtere utfordringer innenfor dette området.
Forskning viser at forebyggende tiltak mot mobbing er at barn har god sosial kompetanse.
Erfaringer i skolen etter nærmere samarbeid mellom barnehage og skole
De siste årene har barnehagene hatt et særlig samarbeid med skolene for at barn skal være
best mulig rustet når de begynner på skolen. Tilbakemeldinger fra både foresatte, skole og
PPT kan tyde på at innsatsen har vært vellykket.
Samarbeid mellom barnehage og skole har bl.a. bidratt til at barn har flere av de
grunnleggende ferdighetene på plass før barnet begynner på skolen. Dette er så som trygghet,
sosiale ferdigheter, rutinesituasjoner, praktiske ferdigheter. Samlet fører dette til at skolens
arbeid med fag og undervisning kommer tidligere i gang.
Det er en fordel
med tverrfaglig samarbeid for arbeid med barnets beste. Trysil har gode erfaringer av
slikt arbeid, og det er muligheter for å utvikle samarbeidet
Folkehelse
Folkehelseloven har følgende formål:
å bidra til en samfunnsutvikling som fremmer folkehelse, herunder utjevner sosiale
helseforskjeller. Folkehelsearbeidet skal fremme befolkningens helse, trivsel, gode sosiale og
miljømessige forhold og bidra til å forebygge psykisk og somatisk sykdom, skade eller lidelse.
Loven skal sikre at kommuner, fylkeskommuner og statlige helsemyndigheter setter i verk
tiltak og samordner sin virksomhet i folkehelsearbeidet på en forsvarlig måte. Loven skal
legge til rette for et langsiktig og systematisk folkehelsearbeid.
Forskning dokumenterer at fysisk aktivitet er viktig i barneårene, både for helse og annen
utvikling. De fleste barn i barnehagen er fysisk aktive og det mulighet for å legge et godt
grunnlag for senere i livet. Fysisk aktivitet er en kilde til helse og livskvalitet, og er
nødvendig for normal vekst og utvikling hos barn og unge.
Som nevnt tidligere om forebygging og tidlig innsats så vil arbeidet med sosial kompetanse
også være en viktig del av folkehelsen.
Det vurderes at barnehage inneholder gode tiltak for å utvikle folkehelse, men f.eks.
arbeid med sosial kompetanse og språkstimulering kan styrkes for å redusere
forekomst av mobbing.
18
Bruk av ressurser
De kommunale barnehagene styres av felles lover og regelverk. For å utnytte f.eks. de
administrative ressursene i sektoren på en bedre måte vil det være en fordel med felles planer
og maler, rutinebeskrivelser, felles pedagogisk plattform etc. Her er det allerede startet et
arbeid, men dette arbeidet og prosessene kan forbedres og utvikles.
Det er en utfordring administrativt å ivareta alle sentrale krav og føringer på en
effektiv måte.
Økonomiske og administrative konsekvenser
Barnehagestruktur og antall barn i barnehager påvirker kostnadene til barnehagedrift. En
mest mulig optimal økonomisk barnehagedrift kan være nå en fyller maksimalt antall barn i
forhold til bemanningen, dvs at det ikke ledig barnehageplasser i fht. nødvendig bemanning
for at barnehagedriften skal være forsvarlig.
De kommunale kostnader pr barnehageplass påvirker tilskudd til private barnehager.
Det pågår en høring om tilskudd til private barnehager.
Med andre ord er det svært vanskelig å sette tall for å planlegge kommende
barnehageøkonomi.
Justert budsjett for barnehagene i Trysil 2015 er på 36,2 mill, derav 13,1 mill til de private
barnehagene.
Det er en utfordring å ha en forutsigbar barnehagestruktur som er kostnadseffektiv og
forutsigbar
19
Del 2
UTVIKLING – OG STRATEGIPLAN
1. Planens formål
Formålet med planen er å ha mål og konkrete tiltak for at Trysil kommune kan opprettholde/
videreutvikle sitt barnehagetilbud i samsvar med sentrale føringer tilpasset lokale behov og
mål.
Planen skal være et lokalt styringsdokument for både for kort og langsiktig planlegging.
Målgruppa for planen er politikere, administrasjon, barnehageansatte, tillitsvalgte og øvrige
innbyggere.
Det skal alltid jobbes med tanke på barnets beste. Dette gjelder både her og nå, og med tanke
på at barnet skal klare seg godt både i skolealder og voksenalder. Grunnlaget legges i tidlig
alder. De aller fleste av barna i Trysil går i barnehage og her tilbringer de store deler av sin
våkentid, ofte mer tid enn foresattes timer på jobb og søskens tid i skolen. Det er viktig at
barnehagen har en kvalitet som legger til rette for barnets lek, utvikling og læring.
20
Utviklingsmål
Ut fra Trysil sine utfordringer og antatt framtidige behov har Trysil kommune følgende mål
for barnehagesektoren for 2016-2020:
HOVEDMÅL
UTVIKLE KVALITETEN I BARNEHAGENS
INNHOLD TIL BESTE FOR BARNETS LEK,
UTVIKLING OG LÆRING
For å nå hovedmålet er det valgt ut tre delmål
1. ØKE KOMPETANSE OG KVALITET PÅ
BARNEHAGENS FAGLIGE INNHOLD
Begrunnelse:
Fra sentralt hold satses det mer på barnehageansattes kompetanse da personalet anses som
barnehagenes viktigste ressurs. Det må satses på både formell og uformell kompetanse for
alle yrkesgrupper i barnehagene. Trysil kommune trenger en plan på hvordan kompetansen
skal økes.
Barnehagens faglige kvalitet handler bl.a. om kompetanse, ressurser, bevisste og reflekterte
voksne, at barn har jevnaldrende venner osv. Barn som er i barnehager med god kvalitet og
som trives der har et bedre utgangspunkt enn andre barn. Dette handler om tidlig innsats.
Det bør satses på å øke den faglige kvaliteten i barnehagene i Trysil, også med mål om at
dette kan bidra til tilflytting.
2. UTVIKLE SPRÅKLIGE OG SOSIALE
FERDIGHETER
Begrunnelse:
Barn som har god sosiale kompetanse vurderes som forebyggende tiltak mot mobbing.
Barn som har et godt språk, god språkforståelse og som kan uttrykke seg godt påvirker
barnets sosiale ferdighetene og reduserer sannsynligheten for at de kommer i konflikter.
Det skal legges til rette for at barn av minoritetsspråklig bakgrunn skal integreres i norsk
samfunn og kultur tidligst mulig. Tidlig innsats for utvikling av både språk, språkbevissthet
er godt grunnlag for å utvikle sosiale ferdigheter.
3. TIDLIG INNSATS OG FOREBYGGING
Begrunnelse:
Det er mange som jobber med og for barn og det er mange med ulik kompetanse og
kjennskap. Her bør en utnytte de ressursene som finnes, se barnet som en helhet og jobbe
sammen for barnets beste. I Trysil har vi erfaring med tverrfaglig samarbeid, men kan med
fordel utvikle dette for barnets beste.
Økt fokus på forebyggende og systemrettet arbeid, kan bidra til at det er færre barn som
trenger spesialpedagogisk hjelp både i barnehagen og i skolen.
21
Tiltaksplan
Hovedmål: UTVIKLE KVALITETEN I BARNEHAGENS INNHOLD TIL BESTE FOR
BARNETS LEK, UTVIKLING OG LÆRING
Delmål:
Øke
kompetanse
og kvalitet
på
barnehagens
faglige
innhold
2016
1)Utarbeide en
plan for framtidig
barnehagestruktur
2)Utarbeide ny
kompetanseplan,
inkludert
rulleringsplan
2017
4)Evaluere «Lek gir
læring».
Konkretisering av
videreføring av mål
2018
2019
2020
5)Verktøy for
pedagogisk
dokumentasjon
3)Lage plan på
investeringsbehov
for
barnehagebygg og
–lekeplasser
6) Fortsette med og utvikle felles samarbeid som f.eks. felles styrermøter, felles
kursdager, planleggingsdager
7)Opprette pedagogiske arenaer på tvers av kommunale og private barnehager
8) Fra høsten 2015 tasi i bruk en felles «Overordnet pedagogisk plan og praktisk
informasjon for de kommunale barnehagene i Trysil». Fra høsten 2016 vil det også
bli en mal for hva årsplan for den enkelte barnehage skal inneholde.
Utvikle
språklige og
sosiale
ferdigheter
9)Evaluere
prosjektstilling
for min.språklige
som evt. fast
ordning
10)Vurdere
muligheten for å
starte opp et
språkprosjekt
tilsvarende «Gi meg
en A»
11)Tildele barnehageplass tidligst mulig
12)Inntil 3 måneder ekstra ressurs ved barnets oppstart i barnehagen for å bidra til
trygg oppstart.
Det må vurderes om dette bør/kan være en to-språklig ressurs.
13)Aktiv bruk av «Håndbok for sosial kompetanse»
Tidlig
innsats og
forebygging
14)I samarbeid
med PPT rette et
større fokus mot
systemrettet
arbeid i
barnehagen
15)Vurdere og evt
starte foreldreskole
17)Sammen
med
helsestasjonen
16)Evaluere/forbedre vurdere
plan for overgang
muligheten for
barnehage – skole
å gjennomføre
2 års
undersøkelse i
barnehage
18)Utarbeid
felles
oppvekstplan
for barn
alderen 0-18
år
19)Møter i tverrfaglig team minimum 4 ganger pr år (barnehager, barnevern,
helsestasjon, PPT)
20)Møter/arenaer mellom barnehager og skoler
21)Forebyggende og systemrettet arbeid for å redusere barns behov for spes.ped og
styrking i
skolen
22)Tildele barnehageplasser etterhvert som behov for plass oppstår
22
Kommentarer til enkelte tiltak
1)Barnehagestruktur:
Grunnlaget med antall barn i førskolealder i grendene er færre. Ut fra flere dokumenter fra
departement og direktoratet skal det nå satses mer på kvaliteten i barnehagen. Faglig sett
innebærer dette bl.a. at barn skal ha jevnaldrende lekekamerater.
Ut fra kommune-og barnehageøkonomi er barnehager med ledige plasser særlig
kostnadsdrivende barnehager. Ved sammenslåing av barnehagene i Østby, Søre Trysil og
Nybergsund til dagens Nybergsund barnehage vurderes at kvaliteten i barnehagens innhold
blir bedre, og at det fører til lavere kostnader.
Fylkesmannen anbefaler at kommunen bør ha en plan for eventuell tilskudd til opprettelse av
nye private barnehageplasser. Kommunen som barnehageeier må ta stilling til hva slags
barnehagestruktur en skal ha, der en tar hensyn til barnehagens kvalitet for barnets beste.
2)Kompetanseplan for barnehagesektoren fram til 2020. Herunder:
- Hvordan /hvor/når en skal øke formell kompetanse i barnehagene
- Vurdere inntak av flere lærlinger i barne-og ungdomsarbeiderfaget
- Utarbeide en rulleringsplan for barnehageansatte slik at de får erfaring med å jobbe i
andre barnehager
- Tiltak på uformell kompetanse
3)Lage plan på investeringsbehov for barnehagebygg og –lekeplasser
Flere av de kommunale barnehagebygg og tilhørende lekeplasser trenger forbedringstiltak.
Det bør lages en plan for dette (behov og kostnad) for bl.a. å få dette inn i en økonomiplan.
4)Evaluere Lek gir læring». Konkretisering av videreføring av mål
«Lek gir læring» avsluttes våren 2017. Med et treårig kvalitetsutviklingsarbeid er det lagt ned
mye arbeid. For å videreutvikle kvaliteten i barnehagen må man sette mål for videre arbeid.
5) Verktøy for pedagogisk dokumentasjon
Pedagogisk dokumentasjon er et område flere synes er utfordrende å få konkretisert og bli
godt nok. Det derfor behov for å utarbeide verktøy. Det ser ut til at bl.a. pedagogisk
dokumentasjon vil bli vektlagt i ny barnehagelov. Ved å se disse to forholdene i sammenheng
foreslås at man utarbeider verktøy i 2017.
7) Opprette pedagogiske arenaer på tvers av kommunale og private barnehager
Over år har det vært et samarbeid mellom kommunale og private barnehager i Trysil samtidig
som det også er et konkurranseforhold mellom de ulike barnehageeierne. Det oppleves godt
samarbeid, og at man sammen jobber til beste for Trysilbarna. Enkelte barnehager er veldig
små og fagmiljøet er lite. Hver og en har kunnskap og erfaringer som kan utvikles. Det er
ytret ønske fra både private og kommunale barnehager om å opprette flere arenaer for
pedagogisk diskusjoner og utvikling.
9) Evaluere prosjektstilling for minoritetsspråklige som eventuell fast ordning
Ut barnehageåret 2015/2016 er det en 40 % prosjektstilling som jobber med språk og
språkbevissthet for minoritetsspråklige barn i kommunale og private barnehager i Trysil. Når
prosjektet avsluttes må det foretas en vurdering av mål og tiltak, og vurderes om tiltaket skal
bli en mer fast ordning.
10) Vurdere muligheten for å starte opp et språkprosjekt tilsvarende «Gi meg en A»
23
Det er mål å utvikle språk og sosiale ferdigheter. Trysil har positive erfaring med tidlige
satsinger som prosjekter. Det oppleves som en fordel å jobbe målrettet med noen større
prosjekter, enn å jobbe med flere temaer uten særlig plan.
En må vurdere om det skal satses på f.eks. nytt språkprosjekt eller andre satsinger. En ser det
som en fordel at dette gjøres i sammenheng med evaluering av Lek gir læring.
Det må avsettes tid og midler for eventuelle nye prosjekter.
12)Inntil 3 måneder ekstra ressurs ved barnets oppstart i barnehagen for å bidra til trygg
oppstart.
Dette gjennomføres til dels i dag ved hjelp av øremerket tilskudd fra staten. Midler tildeles
fra kommunen til barnehager med behov for ekstra ressurser for å ivareta barnehageoppstart
til minoritetsspråklige barn. Det er positive erfaringer og tilbakemeldinger om tiltaket. Det er
uvisst hvor lenge denne tilskuddsordningen varer. Kommunen bør avsette midler til at
ordningen kan fortsette dersom tiltaket ikke dekkes av øremerkede statlige midler.
15)Vurdere og eventuelt starte foreldreskole.
Ut fra bl.a. tverrfaglig samarbeid kan det se ut som at flere foreldre trenger/ønsker innspill for
å håndtere foreldrerollen. Det er barselgrupper i barnets første leveår. Når barnet begynner på
skolen arrangeres foreldreskole. Da har foreldrene allerede vært mor/far i 6 år og flere
forhold rundt foreldrerollen kan oppleves utfordrende.
Det bør vurderes om det skal settes i gang en form for foreldreskole for foresatte med barn i
førskolealder.
18)Utarbeid felles oppvekstplan for barn alderen 0-18 år
Grunnlaget for god barndom og ungdom legges i tidlig alder, og en bør se barnets
barndomstid/ungdomstid i sammenheng. Med tanke for barnets beste bør det være et mål for
Trysil at det er en felles oppvekstplan, framfor en barnehageplan, og en oppvekstplan.
24