X - Vennesla kommune
VENNESLA KOMMUNE VEDLSGGSHEFTE Administrasjonsutvalget Dato: Sted: Arkivsak: Arkivkode: 25.08.2015 kl. 10:00 Ordførers kontor 15/00011 033 NB: Møtet starter kl. 10.00 SAKSKART Side Saker til behandling 8/15 15/01722-3 Kommunestruktur - videre prosess i Vennesla kommune 1 2 Saker til behandling 8/15 Kommunestruktur - videre prosess i Vennesla kommune Arkivsak-dok. Arkivkode. Saksbehandler 15/01722-3 024 Svein Gustav Skisland Saksgang 1 Administrasjonsutvalget 2 Plan- og økonomiutvalget 3 Kommunestyret Møtedato 25.08.2015 25.08.2015 03.09.2015 2 Saknr 8/15 45/15 UTREDNINGSRAPPORT Fremtidig kommunestruktur i Kristiansandsregionen BIRKENES IVELAND KRISTIANSAND LILLESAND SONGDALEN SØGNE VENNESLA UTREDNINGSRAPPORT Fremtidig kommunestruktur i Kristiansandsregionen Forord De syv by- og kommunestyrene i Knutepunkt Sørlandet vedtok i desember 2014 mandatet for en felles utredning om fremtidig kommunestruktur i Kristiansandsregionen. Utredningsgruppen har skrevet rapporten på et selvstendig faglig grunnlag innenfor mandatet som er gitt. Gruppens arbeid avsluttes i juni 2015 med denne rapporten. I rapporten har vi beskrevet noen av de oppgavene og utfordringene kommunene vil stå overfor i årene fremover. I lys av dette har vi vurdert styrker og svakheter ved fem mulige prinsipielle modeller for fremtidig kommunestruktur for kommunene i Knutepunkt Sørlandet. Rapporten har et overordnet fokus, og går ikke i dybden på de ulike temaområdene. I den videre prosessen vil rådmennene i de syv kommunene vurdere innholdet i rapporten som ett av flere elementer i et samlet beslutningsgrunnlag. Deretter vil by- og kommunestyrene gjøre videre veivalg for en fremtidsrettet kommunestruktur i vår region. Vi håper at rapporten vil være til hjelp i dette arbeidet. I den elektroniske versjonen av rapporten på www.knutepunktsorlandet.no finnes lenker til vedlegg og andre relevante kilder. Kristiansand, 24.06.15. Utredningsgruppe: Torkjell Tofte Søgne kommune Anders Andersen Songdalen kommune Egil Mølland Iveland kommune Aslak Wegge Vennesla kommune Halvor Nes / Øyvind Raen Birkenes kommune Britt Ragnhild Berg Lillesand kommune Finn Aasmund Hobbesland Are Herdlevær Kristiansand kommune LO K Torgeir Hortemo Hareland UNIO Prosjektsekretariat:Ressurser: Kristian Råmunddal Grete Sjøholt Knutepunkt Sørlandet By- og samfunnsenheten Prosjektleder Kristiansand kommune Vibeke Wold Sunde Søgne kommune John Ånon Jonassen Knutepunkt Sørlandet 3 Sammendrag Målet med utredningen er å fremskaffe et godt beslutningsgrunnlag for valg av fremtidig kommunestruktur for kommunene i Kristiansandsregionen. Utredningsgruppen gir ingen anbefaling om hvilken modell som er best, men konkluderer med hvilken modell som bør vurderes først i en videre prosess. Utgangspunktet for utredningsgruppens konklusjon er målene for de nye kommunene i vår region: • Kommunen er rustet til å gi best mulig tjenester til sine innbyggere på kort og lang sikt. • Kommunen er utviklet som et funksjonelt og demokratisk samfunnsutviklingsområde for sine innbyggere. • Kristiansandsregionen er styrket som konkurran sedyktig byregion og har en sentral rolle for utvikling og vekst på Agder. Uansett valg av sammenslutningsmodell, eller om man velger å gå videre med dagens grenser, må det bygges nye kommuner som er rustet til å møte fremtidens utfordringer. Det er et stort behov for innovasjon, teknologiutvikling, kompetanseheving og nye arbeidsformer i de nye kommunene. Utredningsgruppen konkluderer med at alternativet «Alle 7 kommunene» bør vurderes først i den videre prosessen med kommunereformen i Kristiansandsregionen. Dermed kan en få avklart om dette alternativet er politisk realiserbart før en eventuelt vurderer andre alternativer. En slik kommune vil kunne ha størst utviklingskraft, størst potensial for helhetlig samfunnsutvikling og spille en betydelig regional og nasjonal rolle. Samtidig vil denne modellen medføre de største endringene og gi store omstillingskostnader. Utredningen viser at det har skjedd store endringer i samfunnet siden forrige runde med kommunesammenslutninger på 1960-tallet. Kommunene er tilført mange nye og krevende oppgaver. Den teknologiske utviklingen gjør at publikum i stadig større grad bruker digitale løsninger i sin samhandling med kommunen. Det gjør at nærheten til rådhuset ikke lenger betyr så mye som det gjorde tidligere. 4 Kommunesammenslutninger er krevende prosesser som ikke bør gjøres for ofte. Det er derfor viktig at vi tar beslutninger om eventuelle sammenslutninger basert på utfordringsbildet i et lengre perspektiv. Selv om en del av analysene baserer seg på dagens situasjon, er de viktigste spørsmålene i hvilken grad kommunene kan gi tjenester til innbyggerne på en god måte i fremtiden, og i hvilken grad vi som felles bo- og arbeidsregion kan gi fremtidige generasjoner et trygt og godt oppvekstmiljø, god utdanning og attraktive arbeidsplasser. Utfordringsbildet i kapittel 3 viser at kommunene i fremtiden vil møte krevende utfordringer. De viktigste samfunnsmessige utfordringene for kommunene i Knutepunkt Sørlandet er å øke utdanningsnivået, andelen yrkesaktive, rekruttere og beholde attraktiv arbeidskraft, arbeide forebyggende og satse på innovasjon i offentlig og privat sektor. Verdiskapingen i Agder er i stor grad knyttet til petroleumsnæringen, og næringsstrukturen gjør landsdelen sårbar. For å bidra til fremtidig vekst og verdiskaping er det avgjørende å styrke arbeidet med kompetanseutvikling og omstillingsevne og fremme utvikling av nye næringer. På grunn av de demografiske endringene og helseutfordringer vil kommunene få flere og mer kompetansekrevende oppgaver innen pleie og omsorg samtidig som kampen om arbeidskraften til offentlig sektor blir hardere. Vi vet i dag at flere av kommunene sliter med å rekruttere fagpersonell, og kommunene er i stor grad avhengig av interkommunalt samarbeid for å løse spesialiserte fagområder. Siden 1960-tallet har Norge opplevd en betydelig sentralisering inn mot de store byregionene. Det er lite som tyder på at denne trenden vil snu. Ut fra et klimaperspektiv må vi bo tettere, og økning i transportbehov må løses med kollektivtrafikk, sykkel og gange. Dette setter større krav til en samordnet planlegging og utvikling av bolig- og næringsområder, infrastruktur og kollektivtrafikk i den funksjonelle byregionen. Kommunene i Knutepunkt Sørlandet er en funksjonell byregion med Kristiansand som driv- kraft for å skape nye arbeidsplasser. Regionen er heldig stilt ved å ha en relativt yngre befolkning enn andre deler av Norge. Vi har en positiv arbeidskrafterstatningsrate, med mange unge på vei inn i arbeidslivet. Utfordringen for regionen er å skape nye og attraktive arbeidsplasser for den unge befolkningen for å beholde dem i regionen. Konkurransen med andre regioner er hard, og vår region risikerer å sakke ytterligere akterut. Det er derfor viktig at vi har et omstillingsdyktig næringsliv og utdanningsinstitusjoner som gir riktig kompetanse for fremtidige behov. En av fordelene med dagens kommuner er nærheten som innbyggerne opplever til både kommunale tjenestetilbud og til kommunepolitikerne. Lokale stedstilhørighet og kultur er viktig for å skape gode bo- og oppvekstmiljø. Utredningen viser imidlertid at mange innbyggere har sin identitet knyttet til mindre geografiske områder enn dagens kommuner. I mange tilfeller er det faktisk de gamle kommunene fra før 1960-tallet tilhørigheten er sterkest. Kommunene har siden 1990-tallet utviklet et tett og omfattende interkommunalt samarbeid på mange områder. Noen slike samarbeid omfatter alle syv kommuner, andre er samarbeid mellom to eller flere kommuner. Interkommunalt samarbeid er bra for å løse oppgaver som kommunene ikke har kapasitet eller kompetanse til å løse hver for seg, men gir også administrative og politiske styringsutfordringer. Kommunens tjenesteproduksjon og utviklingsarbeid blir fragmentert i mange ulike samarbeid. Videre er det en demokratisk utfordring at store deler av kommunenes tjenesteproduksjon ligger utenfor den direkte folkevalgte styringen til kommunestyret. I dag har Lillesand og Birkenes en anstrengt økonomisk situasjon med høy lånegjeld. Søgne, Vennesla og Iveland har god økonomi med finansielle reserver. Kristiansand og Songdalen er i en mellomsituasjon. Kommunenes fremtidige økonomi vil blant annet være avhengig av investeringsbehov, skatteinntekter, og overføringer fra staten gjennom inntektssystemet. Det er usikkert om nasjonens fremtidige inntekter er i stand til å dekke økte utgifter til pensjoner og økt etterspørsel etter pleieog omsorgstjenester. Regjeringen har signalisert at det blir endringer i inntektssystemet som kan dreie fordelingen av inntekter fra de små kommunene mot de store bykommunene. Utredningsgruppens analyser viser at de mindre av dagens kommuner, og de kommunene som er økonomisk sårbare, på sikt ikke er sterke nok til å gi et godt tjenestetilbud til innbyggerne uten utstrakt grad av interkommunalt samarbeid. Fagmiljøene vil være små og sårbare og det vil være rekrutteringsutfordringer på spesialiserte fagfelt. Utredningsgruppen deler ekspertutvalgets anbefalinger om en minimumsstørrelse på 15–20 000 innbyggere for å gi et tilfredsstillende tjenestetilbud, uten utstrakt grad av interkommunalt samarbeid. Utredningsgruppen valgte fem prinsipielle hovedmodeller for videre utredning. Disse er senere forankret i rådmannsutvalget og styret i Knutepunkt Sørlandet: Dagens grenser Lillesand, Birkenes, Iveland, Kristiansand, Vennesla, Songdalen, Søgne Alle syv knutepunktkommuner slår seg sammen til en storkommune Alle over 15000 Songdalen +Søgne Iveland +Vennesla Lillesand +Birkenes En over 100 000 Kristiansand, Søgne og Songdalen Lillesand, Birkenes og Grimstad Kyst + Innland Kystkommunen (Søgne+ Kristiansand+ Lillesand) Innlandskommunen (Songdalen+ Vennesla+ Iveland +Birkeland) Utredningen drøftes opp mot de tre hovedkriteriene som er gjort rede for i kapittel 6. Disse er underbygget med kriteriene fra ekspertutvalgets rapport, 5 i tillegg til kriterier som er spesielt relevante for kommunene i Knutepunktet basert på utfordringsbildet i kapittel 3: • Om kommunen er rustet til å gi innbyggerne best mulig tjenester på kort og lang sikt • Om kommunen er et funksjonelt samfunnsutviklingsområde • Kommunen som demokratisk arena; politisk styringskapasitet, identitet og tilgjengelighet for innbyggerne • Kommunens økonomiske utvikling • Kommunens regional rolle - konkurransedyktig byregion som bidrar til vekst og verdiskapning i hele landsdelen Kapittel 11 beskriver arbeidsprosess, involvering og kommunikasjon i utredningsfasen. Her finnes også informasjon om hvordan styret i Knutepunkt Sørlandet har planlagt videre politisk behandling. I den videre prosessen er det ønskelig å involvere kommunenes innbyggere på best mulig måte. Noen aktuelle tiltak og aktiviteter er beskrevet. Videre fremgangsmåte i eventuelle kommunesammenslutninger er beskrevet i kapittel 12. Her finnes også informasjon om mulige konsekvenser for ansatte i kommunene. I den elektroniske versjonen av rapporten på www.knutepunktsorlandet.no finnes også lenker til vedlegg og andre relevante kilder. Kompetanse, tjenestekvalitet og infrastruktur er nøkkelbegreper i vurderingen av kommunesammenslåing. (Luftfoto fra Venneslafjorden) 6 Innhold Forord 3 Sammendrag4 Sammendrag4 1 Bakgrunn for utredningen 8 1.1 Regjeringens forslag 8 1.2 Mandat for utredningen 8 1.3 Usikkerhetsmomenter 9 2 Hvilke oppgaver får de nye kommunene? 10 2.1 Stortingsmelding nr. 14 (2015) om nye oppgaver 10 2.2 Mulige konsekvenser for kommunene i Knutepunkt Sørlandet 11 2.3 Kommunale tjenester som leveres lokalt uavhengig av kommunestruktur 12 2.4 Konsekvenser for andre aktører og institusjoner 12 3. Utfordringsbildet 13 3.1 Utviklingstrender, globalt og nasjonalt utfordringsbilde 13 3.2 Kristiansandregionen – De 7 kommunene i Knutepunkt Sørlandet 14 4. Kommunene i Knutepunkt Sørlandet 18 4.1 Interkommunalt samarbeid 18 4.2 Lokal identitet 18 4.3 Beskrivelse av kommunene 19 5 Veier til en god demokratisk modell for en ny kommune 22 6. Valg av utredningsmodeller 26 6.1 Aktuelle modeller og prinsipper for avgrensing 26 6.2 Prinsipielle utredningsmodeller 26 6.3 Eventuelle grensejusteringer 28 7. Kriterier for analyse av ulike alternativer 29 7.1 Utredningskriterier og mål for ny kommune 29 7.2 Vurdering og analyse av modellene 30 7.3 Nøkkeltall 30 8. Økonomiske konsekvenser av kommunesammenslutning 31 9. Analyse av de enkelte modellene 34 9.1 Dagens grenser med end endrede forutsetninger 34 9.2 Kristiansandsregionen (alle 7 kommuner slår seg sammen) 42 9.3. Alle kommuner større enn 15 000 innbyggere 43 9.4. En over 100 000 46 9.4 Kyst + Innland 48 10. Oppsummering 51 10.1 Oppsummering av modellene 51 10.2 Modellenes regionale rolle 52 10.3 Konklusjon 54 11 Prosess 55 11.1 Arbeidsprosess, involvering og kommunikasjon i utredningsfasen 55 11.2 Videre prosess og involvering 55 12 Fremgangsmåte for kommunesammenslutning 57 12.1 Forutsetninger for gode prosesser 57 12.2 Lovgrunnlaget 58 12.3 Konsekvenser for ansatte 58 Elektroniske vedlegg (se elektronisk versjon på www.knutepunktsorlandet.no) 1. 2. 3. 4. 5. 6. 7. 8. 9. Historisk utvikling av kommunesammenslåinger på Agder Oversikt over interkommunale samarbeid og selskaper Politisk praksis i de ulike kommunene Erfaringer med nærdemokratiordninger i de største byene i Norge Statistikkhefte Knutepunkt Sørlandet 2015 Økonomiske konsekvenser Swot-analyser av modellene: Kommunene med opprinnelige grenser Konsekvenser for ansatte Konsekvenser for andre aktører og institusjoner 7 1. Bakgrunn for utredningen 1.1 REGJERINGENS FORSLAG Regjeringen vektlegger at det er 50 år siden siste store endring i kommunestrukturen i Norge. Denne reformen var blant annet begrunnet i innføring av niårig skole for alle. Siden den gang har kommunene fått stadig flere oppgaver og mer ansvar. Kommunene er i dag helt sentrale aktører for å løse viktige samfunnsoppgaver. I tillegg må kommunene være i stand til å håndtere nye velferdsreformer i fremtiden. Dette stiller store krav til kommunene, som må rustes for å kunne møte fremtidens krav og behov. Siden 1970 har folketallet i Norge økt med 32 %, eller i overkant av 1,2 mill. innbyggere. Det har vært betydelige forskjeller i hvor folkeveksten har kommet. Det har vært en klar tendens til betydelig økning i folketallet i de store kommunene og en betydelig nedgang i kommuner som nå har under 4 000 innbyggere. Frem mot 2040 vil antall eldre over 67 år fordobles. Det vil medføre økte utgifter til blant annet pensjon, pleie og omsorg og vil være en utfordring for offentlige budsjetter. Stortinget har gitt tilslutning til regjeringens ønske om å gjennomføre en kommunereform. Målene for reformen er: • Gode og likeverdige tjenester til innbyggerne • Helhetlig og samordnet samfunnsutvikling • Bærekraftige og økonomisk robuste kommuner • Styrket lokaldemokrati Behandlingen av Innst. 300 S (2013–2014) om kommuneproposisjonen 2015 viste at det er bred politisk enighet om hovedlinjene i reformen: behovet, målene og oppstart av de lokale prosessene høsten 2014. Flertallet (Ap, Frp, H, Krf og V) var positive til at alle landets kommuner høsten 2014 inviteres til å delta i prosesser med sikte på å vurdere og å avklare om det er aktuelt å slå seg sammen med nabokommuner. Flertallet forventer at kommunene fra starten av en slik prosess involverer innbyggere, organisasjoner og ansatte på en god måte. På bakgrunn av Stortingets behandling og klarsignal til reformen, inviterte Regjeringen alle landets kommuner til å delta i prosesser med sikte 8 på å vurdere og å avklare om det er aktuelt å slå seg sammen med nabokommuner. Ekspertutvalgets anbefalinger Regjeringen nedsatte et ekspertutvalg for å foreslå kriterier som har betydning for oppgaveløsningen i kommunene. Utvalgets første delrapport hadde tre anbefalinger for en ny kommunestruktur, gitt dagens oppgaver: Kommuner med en minstestørrelse på 15 000–20 000 innbyggere, sammenslåing i byområder med felles bo- og arbeidsmarked, samt redusert statlig styring og lokaldemokratiske tiltak. Regjeringen mener likevel at Norges mangfoldige geografi tilsier at det ikke er naturlig å stille et absolutt krav til innbyggertall. 1.2 MANDAT FOR UTREDNINGEN De syv by- og kommunestyrene i Knutepunkt Sørlandet vedtok før jul 2014 mandatet for en felles utredning om fremtidig kommunestruktur i Kristiansandsregionen. Bakgrunnen for vedtaket er at kommunene i Kristiansandsregionen utgjør ett felles og bo- og arbeidsmarked med stor grad av interkommunalt samarbeid mellom kommunene. I følge mandatet er hovedmålet med utredningen å fremskaffe et godt beslutningsgrunnlag for valg av fremtidig kommunestruktur for kommunene i Kristiansandsregionen. Videre er det et delmål at innbyggerne, de ansatte og andre interessenter skal ha reell innflytelse og medvirke i prosessen. Utredningen skal på et faglig grunnlag kartlegge og analysere de fremtidige konsekvenser for innbyggerne, de ansatte og andre interessenter ved alternative kommunesammenslutninger. Utredningen skal primært ta for seg alternative kommunesammenslutninger med basis i kommunene Lillesand, Birkenes, Iveland, Kristiansand, Vennesla, Songdalen og Søgne. Alternativer med andre kommuner kunne også utredes, dersom noen av kommunene ønsket dette. Tidlig i arbeidet ble det, etter ønske fra Lillesand og Birkenes, besluttet å utrede en modell der Grimstad er slått sammen med Lillesand og Birkenes. Utredningsarbeidet har vært ledet av styret (ordførerne) i Knutepunkt Sørlandet. Rådmanns- utvalget har vært prosjektgruppe. Utredningsgruppen har bestått av administrative representanter /fagpersoner fra alle kommunene. Sekretariatet i Knutepunkt Sørlandet har ledet arbeidet, og By- og samfunnsenheten i Kristiansand kommune har bistått sekreteriatet. Ansattes representanter har deltatt i styringsgruppen og i utredningsgruppen. Forholdet til de ansattes rettigheter i henhold til hovedtalen ivaretas av den enkelte kommune. De involverte i utredningsarbeidet har forpliktet seg til spilleregler og verdigrunnlaget for utredningen. Dette innebærer: •Tillit •Åpenhet • Involvering og medvirkning • Ingen konklusjoner er gitt på forhånd • Ingen alternativer skal vedtas før prosessen er gjennomført 1.3 USIKKERHETSMOMENTER Det er mange usikkerhetsmomenter som må tas hensyn til. Noen av disse er: • • • • • Fremtidige oppgaver til kommunene Fremtidig oppgaver og organisering av regionalt folkevalgt nivå Fremtidig inntektssystem Fremtidig kommunestruktur i resten av Agder og nasjonalt Generell usikkerhet om fremtidig utvikling Fremtidige oppgaver til kommunene og organisering av regionalt folkevalgt nivå Regjeringen har lagt frem stortingsmelding om nye oppgaver til kommunene (kapittel 2). Her pekes det på oppgaver som kan overføres til nye, større og robuste kommuner. Mange av disse oppgaveoverføringene må utredes nærmere. Regjeringen tar sikte på å legge frem en ny stortingsmelding våren 2016 som samlet tar for seg oppgavene og organisering av regionalt folkevalgt nivå. I 2017 vil det bli lagt frem en ny melding som tar for seg kommunestruktur og nye oppgaver til kommunene. Fremtidig inntektssystem Regjeringen har signalisert behov for helhetlig gjen- nomgang av inntektssystemet for kommunene fra 2016/2017. Regjeringen vil la den enkelte kommune beholde mer av sine egne skatteinntekter. Blant annet skal kommunene beholde en del av selskapsskatten der hvor verdiene er skapt. Regjeringen vil styrke økonomien i kommuner med store investeringsbehov som følge av sterk befolkningsvekst. Endringen kan innebære at småkommunetilskuddet for kommuner under 3200 innbyggere forsvinner. Dette vil ha konsekvenser for Iveland. Videre kan basistilskuddet som beløpsmessig er likt for alle kommuner bli endret. Dette vil kunne gi størst konsekvenser for de mindre kommunene. En sterkere vektlegging av skatteinntektene i inntektssystemet vil gi negative konsekvenser for skattesvake kommuner. Fremtidig kommunestruktur i resten av Agder og nasjonalt Hvordan kommunestrukturen blir på resten av Agder og nasjonalt vil ha betydning for Kristiansandsregionen. Beslutninger om sammenslutning i en region kan derfor gi dominoeffekt i resten av regionen og andre regioner på Agder. Det er også av betydning hva som skjer i de andre storbyregionene i Norge. Hvis det blir større kommuner i de andre funksjonelle storbyregionene, kan vår region sakke akterut i forhold til nye oppgaver og statlige midler. Generell usikkerhet om fremtidig utvikling Det er viktig å se fremover og tenke langsiktig når fremtidens kommuner skal bygges. Kommunene vil i fremtiden stå overfor andre utfordringer og rammebetingelser enn i dag. Utredningens utfordringsbilde (kapittel 3) tar utgangspunkt i tilgjengelig kunnskap når et mest mulig realistisk bilde av fremtiden skal beskrives. Samtidig er det stor usikkerhet i å spå om fremtiden. Hadde en gått 50 år tilbake i tid og spådd om 2015, ville man neppe ha sett for seg internett og mobiltelefoner med kamera. Sannsynligvis vil det bli nye radikale endringer i samfunnet også i de neste 50 årene. Dette krever kommuner som er fleksible ved endringer. 9 2. Hvilke oppgaver får de nye kommunene? 2.1 STORTINGSMELDING NR. 14 (2015) OM NYE OPPGAVER Regjeringen legger i stortingsmeldingen om nye oppgaver for kommunene opp til at generalistkommunesystemet fortsatt skal være hovedmodellen for kommunesektoren, og at nye oppgaver som hovedregel skal overføres til alle kommuner. Regjeringen mente imidlertid at det vil kunne være gevinster å hente på å gi enkelte nye oppgaver, som videregående opplæring og kollektivtransport, kun til de største kommunene. Regjeringen har satt i gang en rekke prosesser som berører ansvarsdelingen mellom forvaltningsnivåene, men som ikke nødvendigvis følger kommuneformens tidsløp. Dette gjelder: • • • • • • • • • • • • • • oppgave- og finansieringsansvaret i barnevernet utredning av familieverntjenesten med sikte på overføring av ansvaret til kommunene oppgaver på politiområdet ansvarsdelingen mellom forvaltningsnivåene for det offentlige vegnettet stortingsmelding om primærhelsetjenesten opptrappingsplaner for henholdsvis rusfeltet og rehabiliteringsfeltet finansieringsansvaret for pasienttransport reformarbeid knyttet til pleiepenger hjelpestønad og omsorgslønn forenkling av utmarksforvaltningen utviklingsavtaler på planområdet forenkling av plandelen i plan- og bygningsloven, konsesjonsbehandling av mikro-, miniog småkraftverk endringer i lov om motorferdsel i utmark og vassdrag og vannscooterregelverket Regjeringen la frem en stortingsmelding vinteren 2015 om nye oppgaver til kommunene knyttet til kommunereformen. Det legges opp til at det i første halvår 2017 kommer en ny stortingsmelding, som omhandler struktur for kommuner og endelig behandling av oppgaver til kommunal sektor. Det er også varslet at det kommer en stortingsmelding våren 2016 om fylkeskommunens og fylkesmannens struktur og oppgaver. 10 Stortinget behandlet stortingsmeldingen i juni 2015. De viktigste konklusjonene i stortingsbehandlingen er: Generelt Generalistkommuneprinsippet ligger fast som hovedregel for kommunesektoren. Stortingsflertallet er samtidig opptatt av å unngå ujevn kvalitet på offentlige tjenester som følge av for store ulikheter i kompetanse, inntekter og andre lokale ressurser. Interkommunalt samarbeid kan være fordelaktig for kommunene både når det gjelder økonomi og tjenestekvalitet, men gir utfordringer når det gjelder styring og kontroll. Et for stort omfang av interkommunale samarbeid bidrar til uthuling og forvitring av kommunene. Flertallet mener derfor at omfanget av interkommunalt samarbeid må begrenses, og mener at kommuner som ikke er i stand til å utføre sine lovpålagte oppgaver, bør slå seg sammen med aktuelle nabokommuner, og dermed sikre bedre folkevalgt styring i en større kommune. Flertallet støtter forslaget om at det skal utredes en hjemmel som avklarer hvordan man gjennom pålagt samarbeid skal sikre tjenestekvalitet og rettssikkerhet for innbyggerne i tilfeller der en kommune ikke kan ivareta dette ansvaret. Videregående opplæring Ansvaret for videregående opplæring skal fortsatt ligge på regionalt folkevalgt nivå. Stortingsflertallet viser til gjeldende forsøkslov der regjeringen kan vurdere slike forsøk der det er godtgjort at alle berørte elever blir minst like godt eller bedre ivaretatt enn før. Adgangen til å gjennomføre forsøk utvides ikke med dette, og vil være i tråd med slik forsøksordningen er blitt praktisert de siste ti årene. Kollektivtransport Ansvaret for kollektivtrafikken skal fortsatt som hovedregel ligge på det regionale folkevalgte nivå. Ansvaret for kollektivtrafikken kan overføres til større kommuner på de vilkår som skisseres i meldingen, og forutsatt at det inngås et samarbeid/ partnerskap med det øvrige fylket/regionen om å sikre et helhetlig kollektivtilbud i regionen. Oppgaver som stortingsflertallet går inn for å overføre til kommunene: •Barnevernet • Konsesjonsbehandling av mikro-, mini og småkraftverk • Habilitering og rehabilitering • Psykisk helse – distriktspsykiatriske sentre • Klima- og miljøforvaltning • Tilskudd til frivilligsentraler •Tannhelsetjeneste •Notariusoppgaver • Adresse- og skiltpolitikk • Tilskuddsordning til etablering i egen bolig og tilpasning av bolig • Helhetlig miljøgebyr •Skoleskyss Regionalt folkevalgt nivå Stortingsflertallet mener at hovedprinsippene som må ligge til grunn for oppgavefordelingen mellom statlig, regional og kommunal sektor, er at oppgaver bør legges på lavest mulig effektive nivå, at staten bør ta seg av oppgaver som skal gjennomføres likeartet over hele landet, og at oppgaver som forutsetter lokalt kjennskap og initiativ bør delegeres til region- eller kommunenivå. Flertallet slår fast at det skal være tre folkevalgte nivå. Utgangspunktet er at oppgaver og ansvar som legges til regionnivået i hovedsak er relatert til rollen som regional aktør for samfunnsutvikling. Dette vil også omfatte innbyggerrettet tjenesteproduksjon. 2.2 MULIGE KONSEKVENSER FOR KOMMU NENE I KNUTEPUNKT SØRLANDET I dag er utfordringene for kommunene blant annet tilgang på tilstrekkelig kompetanse og kapasitet til å yte tjenestene, kommuneøkonomiske forhold knyttet til driftsutgifter og finansutgifter som følge av investeringsbehovene. Velferdsteknologi, utvikling av tjenestene og måten tjenester kan gis på i fremtiden, er sentrale spørsmål for å takle frem- tidige behov for tjenester i de store lovpålagte tjenesteområdene. Blant annet sårbarhet når det gjelder kapasitet, kompetanse, framtidig rekruttering og tilstrekkelig fagmiljø som svake sider i flere av primærtjenestene. Utredningskapasitet generelt og innenfor samfunnsutvikleroppgavene er tilsvarende fremholdt som et sårbart område i dag. God oversikt, effektivitet i administrasjon og styring er fremhold som sterke sider ved dagens organisering. Analysen viser at kommunene i Knutepunktet vil kunne overta de fleste av de mer standardiserte oppgavene, men noen vil også ha utfordringer knyttet til noen av basistjenestene uten interkommunalt samarbeid. Utfordringen er først og fremst knyttet til de mer spesialiserte kommunale tjenestene og fremtidige oppgaver på dette feltet. Brukergruppene er små, men det kreves høy kvalitet, spisskompetanse og finansiering som en vurderer at bare Kristiansand kan ivareta alene for sine innbyggere i fremtiden. Oppgaver til nye storkommuner videregående skoler og kollektivtrafikk Regjeringen setter som krav for å overta ansvaret for kollektivtrafikk at kommunen må omfatte en felles geografisk bolig- arbeids- og serviceregion som har tilstrekkelig markedsgrunnlag til å gi befolkningen et ønsket kollektivtilbud innenfor en samfunnsøkonomisk akseptabel kostnad. Dersom kravet oppfylles, vil det kunne bli langt lettere å få på plass forpliktelser mellom utbyggere og kommune, forpliktelser som gir en reelt samordnet areal- og transportutvikling. For at satsing skal bli samfunnsøkonomisk effektiv, må også arealpolitikken bygge opp under busstiltakene. AKT har i dag ansvar som bestiller på vegne av begge fylkeskommunene. Hvordan et nytt partnerskap kan løses i praksis er ikke analysert. Med de føringene som ligger fra nasjonalt hold, vurderer utredningsgruppen at det ikke vil være realistisk å overta ansvaret for kollektivtrafikk uten at alle kommunene i det felles bo- og arbeidsmarked slår seg sammen. Usikkerheten om fylkesreformen og fremtidig kommunestruktur på Agder 11 er også et moment i vurderingen. Den samme vurderingen gjelder regjeringens opplegg for forsøksordning om overtakelse av videregående skoler. Sammenhengende læringsløp 0–19 år er det sterkeste argumentet for at ansvaret bør ligge på ett sted. Et helhetlig perspektiv rundt opplæring 0–19 år innen en organisasjon ville være en fordel også når en ser på levekårsutfordringen for knutepunktkommunene. Det er stor usikkerhet om varige løsninger etter forsøksperioden. I tillegg til utfordringene på gjennomføringen, vurderes derfor dette som lite hensiktsmessig. Behovet for interkommunalt samarbeid Et av regjeringens mål med kommunereformen er å redusere behovet for interkommunalt samarbeid, og gi tilbake ledelsen fra styrer til kommunestyret/bystyret. Behovet for interkommunalt samarbeid i fremtiden vil være knyttet til størrelsen på de nye kommunene, fremtidig etterspørsel etter tjenester og nye oppgaver. Så lenge det er flere kommuner i en felles bo- og arbeidsregion vil det være behov for interkommunalt samarbeid. Etter gjennomført reform vil det være naturlig å gå gjennom de ulike samarbeidene i regionen og vurdere hensiktsmessighet av ny kommunestruktur og omkostninger. Avhengig av hvilken modell som velges i knutepunktet, må en vurdere behovet og retningen på nytt samarbeid. Det kan være aktuelt å vurdere behovet for et større utviklingsperspektiv på de oppgavene som det må samarbeides om, samt behov for å utvide deler av samarbeidet, for ekesmpel innen tilrettelegging for vekst og verdiskaping, til å omfatte større deler av en fremtidig utvidet bo- og arbeidsregion. 2.3 KOMMUNALE TJENESTER SOM LEVERES LOKALT UAVHENGIG AV KOMMUNESTRUKTUR En av fordelene med mange kommuner er nærheten til brukerne og kort reisevei til kommuneadministrasjonen. I kommunene er det barnehage, grunnskole, lokale helsesenter og pleie og omsorg som utgjør de mest ressurskrevende tjenestene. Mellom 60 % og 75 % av antall årsverk og kommunens totalbudsjett går til disse sektorene. Mange av tjenestene innen disse sektorene vil uavhengig av kommunereformen fortsatt bli levert lokalt i innbyggernes nærmiljø. Det finnes eksempler i dag på elever som går 12 på skole i nabokommunen fordi det er kortere skolevei enn om de skulle ha gått på skole i kommunen de bor i. En rekke av de tradisjonelle tjenestene som har blitt utført fra rådhuset, har i stor grad blitt digitale tjenester, tilgjengelige via internett. Et eksempel på dette er byggesaksbehandling. I en stor kommune kan det være aktuelt å ha kommunedelsorganisering hvor en del tjenester administreres lokalt og knyttes til lokale servicesentre. Dette kan også gjelde sentrale oppgaver for hele kommunen, men som lokaliseres lokalt. Det kan være mulig å samle administrative tjenester og lokalisere disse utenfor rådhuset. Ulike former for nærdemokrati er det skrevet mer om i kapittel 5. 2.4 KONSEKVENSER FOR ANDRE AKTØRER OG INSTITUSJONER Flere statlige institusjoner som NAV, Politiet og Skatteetaten opererer med forskjellige grenser for sine forvaltningsområder i vår region. Dette må endres ved kommunesammenslutning. En konsekvens av kommunesammenslutning over dagens fylkesgrense er at fylkesgrensen må endres. Dette kan få følger for mandatfordelingen ved stortingsvalg. Videre vil oppgaveendringer som følge av kommunereformen påvirke forholdet mellom kommunene og fylkeskommunen. Den norske kirke og andre trossamfunn har også organisert seg med egne inndelinger som vil bli påvirket av kommunesammenslutninger. Dette gjelder også kirkelig fellesråd og kirkevergene. (vedlegg 9) 3. Utfordringsbildet Å øke utdanningsnivået, andelen yrkesaktive, rekruttere og beholde attraktiv arbeidskraft, arbeide forbyggende og satse på innovasjon i offentlig og privat sektor, er viktige samfunnsmessige utfordringer for kommunene i Knutepunkt Sørlandet og for Agder. 3.1 UTVIKLINGSTRENDER, GLOBALT OG NASJONALT UTFORDRINGSBILDE Utlandet påvirker norsk økonomi gjennom etterspørsel, utenlandske styringsrenter og internasjonale priser. Dette påvirker blant annet norsk eksport, norsk valutakurs og importert inflasjon. Det økonomiske bildet nå er et annet enn det vi har vært vant til de siste 10–15 årene. Vi har nå lagt bak oss en periode preget av kraftig vekst i etterspørselen etter varer, tjenester og arbeidskraft i fastlandsøkonomien. Etterspørselen har vært trukket opp takket være en høy oljepris og petroleumsnæringens behov for varer og tjenester fra fastlandsøkonomien (Revidert nasjonalbudsjett 2015). SSB har anslått at nærmere 30 000 jobber innen petroleumsnæringen kan forsvinne i Norge, eller rundt 20 % av arbeidsplassene i næringen (februar 2015). Verdiskapingen i Agder er i stor grad knyttet til petroleumsnæringen, og næringsstrukturen gjør landsdelen sårbar. For å bidra til fremtidig vekst og verdiskaping er det avgjørende å styrke arbeidet med kompetanseutvikling og omstillingsevne og fremme utvikling av nye næringer. Dette er sannsynligvis en av de største enkeltutfordringer som regionen står overfor. Det vil gi betydelige omstillingsutfordringer for næringsutvikling og offentlige tjenester de neste 20 årene. (Krise, omstilling og vekst – en regionalanalyse av Sørlandet) Økt globalisering medfører økt konkurranse om å tiltrekke seg næringsaktiviteter og kompetent arbeidskraft. Her er byregionene sentrale aktører. I tiåret 2000–2010 kom 97 prosent av en samlet netto nasjonal folketallsvekst på drøyt 310 000, i storbyregionene, som utgjør halvparten av landets innbyggere. Dette krever gode transportsystemer og utbyggingsmønster og målrettet styring i by- regionene for å sikre helhetlig areal- og transportløsninger, samt å utløse potensiale for verdiskaping og innovasjon. (NIBR 2013) Styrken ved den nordiske samfunnsmodellen er samspillet mellom offentlig sektor og næringslivet. Nasjonalt understrekes behovet for at det offentlige effektiviserer ressursbruk i tjenestene. Innovasjon i offentlig sektor er nødvendig. Kompetanse og teknologi må utvikles. Dette krever tett samspill mellom offentlige og private aktører, forskningsmiljøer, sluttbrukere og myndigheter. Høyt lønnsnivå utfordrer vår konkurranseevne på de fleste områder. Vi må jobbe smartere. Hensynet til globale og lokale miljøutfordringer forutsetter også en bedre samordning. I følge FNs klimapanel vil den globale gjennomsnittstemperaturen, gitt dagens klimapolitikk, trolig øke med nærmere fire grader fram til år 2100. Klimaendringen de siste tiårene har allerede hatt virkninger på natur og mennesker. Klimaendringer og samfunnsendringer skjer parallelt, og samfunnsendringen vil i stor grad forme vår sårbarhet for klimaendringer. Dette gjør at klimatilpasning må tas som et hensyn både ved fremtidig næringsutvikling, kommunal planlegging og gjennomføring av tiltak. En stadig større andel av befolkningen blir eldre, vi lever lenger og mennesker i yrkesaktiv alder blir færre. Mot 2030 slår dette inn med full kraft, noe senere på Sørlandet. Det innebærer økt etterspørsel og forventinger til helsetjenester i befolkningen, samtidig som en har forholdsvis færre personer i yrkesaktiv alder. Dette vil gi rekrutteringsutfordringer i helse- og sosialsektoren. Pasienter og brukere har mer sammensatte behov. Det er behov for flere med høyere og bredere kompetanse, og det blir vanskeligere å tilby likeverdige tjenestetilbud uavhengig av bosted. Nye nasjonale helse- og omsorgsreformer medfører nye oppgaver til kommunene. Kommunene forventes å overta stadig flere oppgaver fra sykehus og det statlige barnevernet. Stortingsmelding nr. 26 om fremtidens primær- 13 helsetjeneste (2014-2015) varsler endringer i regelverk og finansieringsordninger for å stimulere til mer samlokalisering av helse- og omsorgstjenester i kommunene. Et sentralt tema er tilgjengelige lavterskeltilbud og raskere og mer helhetlige tjenester innen psykisk helse og rus, samt nye og forsterkede tiltak innen omsorgsfeltet. Gjennom samhandlingsreformen er kommunenes rolle forsterket og tydeliggjort når det gjelder forventninger til økt helsefremmende og forebyggende innsats. En hovedintensjon er at den forventede veksten i behov innen helsetjenesten i størst mulig grad skal finne sin løsning i kommunene. Hvis kommunene trekkes i retning av mer behandlingstunge og personellintensive tjenester, gjennom endret oppgave- og ansvarsfordeling mellom forvaltingsnivåene, vil dette gi økte utfordringer både når det gjelder prioritering og rekruttering. Den sterke veksten en vil få i andel eldre, betyr isolert sett flere med behov for omfattende helse- og omsorgstjenester. Endringer i sykdomsbildet og kraftig økning i andelen eldre med kognitiv svikt og demens, vil stille andre krav til både tjeneste- og kompetanseutvikling. 3.2 KRISTIANSANDSREGIONEN – DE SYV KOMMUNENE I KNUTEPUNKT SØRLANDET Agder har hatt positiv befolkningsvekst og næringsutvikling de siste 10–15 årene, men veksten har vært ulikt fordelt. Den sterkeste veksten har vært i kommunene i Knutepunkt Sørlandet, og dernest i et belte langs kysten fra Mandal til Arendal. Flankene i øst og vest har hatt liten vekst og til dels stagnasjon. Kristiansandsregionen har en sentral rolle som drivkraft for utviklingen av landsdelen. Regionen er tyngdepunkt mellom Stavanger og Oslo/østlandsregionen Grenland/Vestfold. Prosentvis var befolkningsveksten i 2014 i Kristiansand høyere enn for eksempel Oslo og Bergen. Men Kristiansandsregionen er en liten byregion, og den absolutte veksten i Stavangerregionen, Bergen, Trondheim og Oslo er mye større. Det må jobbes offensivt for å sikre at den sterke veksten fortsetter. For enkelte grunnleggende faktorer knyttet til næringsutvikling, som sysselsetting og utdanningsnivå, har regionen et svakere utgangspunkt enn landets øvrige storbyregioner. Dette er grunnlaget for at regionen kan og må ha sterkere vekst for å holde tritt med utviklingen i Norge og andre storbyregioner. Knutepunkt Sørlandet har 135 802 innbyggere pr 1.1.2015, et tall som utgjør 45 % av innbyggerne i Agder. I Knutepunkt Sørlandet er Kristiansand befolkningsmessig den største kommunen, og utgjør nesten 65 % av innbyggertallet totalt. Iveland er med sine 1314 innbyggere befolkningsmessig minst og har 1 % av det samlede innbyggertallet. Kristiansandsregionens rolle for regional vekst på Agder ser en i form av verdiskapingen og befolkningsveksten i Kristiansand og kommunene som utgjør byregionen. Regionen vil i følge SSBs befolkningsfremskrivning vokse med ca 50 000 innbyggere eller cirka 40 % frem mot 2040. Dette tilsvarer dagens innbyggertall i knutepunktkommunene – utenom Kristiansand. Befolkningsfremskrivning i ulike alternativer for Kristiansandsregionen. Kilde: SSB 22 0000 20 0000 18 0000 16 0000 14 0000 12 0000 10 0000 Høy nasjonal vekst (Alternativ HHMH) Høy nettoinnvandring (Alternativ MMMH) Ingen flytting (Alternativ MM00) Ingen nettoinnvandring (Alternativ MMM0) Lav nasjonal vekst (Alternativ LLML) Lav nettoinnvandring (Alternativ MMML) Middels nasjonal vekst (Alternativ MMMM) Sterk aldring (Alternativ LHML) Svak aldring (Alternativ HLMH) 14 9,2 % 25,6 % 24,3 % 8,9 % 43,4 % 28,5 % 13,7 % 83,2 % 47,6 % 40,9 % 13,1 % Næringsveksten kan i stor grad tilskrives bedriftene i teknologiklyngen GCE NODE. Klyngen står for rundt 80 % av verdens leveranser innen boreutstyr. I 2014 sysselsatte medlemsbedriftene rundt 10 000 personer, hovedsakelig ansatte med høyere utdanning og kompetanse. Klyngen har også betydelige ringvirkninger i form av arbeidsplasser i en rekke bransjer i regionen, nasjonalt og internasjonalt. 82 % av klyngens omsetning skjer i Knutepunkt Sørlandet. Den positive utviklingen i denne bransjen har bidratt til å sikre inntektsgrunnlaget for andre store bransjer som bygg og anlegg, handel, bank og finans, hotell og restaurant. En kritisk faktor for videre vekst for leverandørindustrien er utviklingen i det globale oljemarkedet og oljeprisen. Men regionen må også bidra til videreutvikling av andre kunnskapsintensive næringer, gjerne med bakgrunn i eksisterende kompetansemiljøer, som prosessindustri og ikt. Her vil for eksempel EYDE-klyngen og DIGINklyngen være viktige. Her ligger også muligheter for å utvikle ny teknologi for energieffektivisering og fornybar energi. Det bør tilrettelegges for å sikre fortsatt tilgang på arbeidskraft med etterspurt kompetanse, både innenfor offentlig og privat sektor. På grunn av den todelte økonomien i Norge og regionen vil endringer i oljeprisene få direkte konsekvenser for kommunene i Knutepunktet. Prosessindustrien er også i høyeste grad utsatt for konjunkturer og svingninger i priser på verdensmarkedet. Regionale innovasjonsanalyser indikerer at Agder ligger under landsgjennomsnittet på Andel av kommunenes yrkesaktive personer som jobber i Kristiansand. Pendlingstall fra 2013. innovasjon. Dette kan imidlertid skyldes en systematisk underrapportering fra leverandørindustrien av olje- og gassteknologi. (Strategisk næringsplan for Kristiansandsregionen) Kristiansandsregionen har et integrert bo- og arbeidsmarked. Mellom 24 og 48 % av arbeidsstyrken i omegnskommunene pendler daglig til Kristiansand. Alle kommunene utenom Kristiansand har netto utpendling. Kristiansand har 20 % flere arbeidsplasser enn sysselsatte i kommunen. 84 % av sysselsatte med bosted Kristiansand jobber i Kristiansand. Mellom 40 og 50 % av arbeidstakerne i Søgne, Songdalen og Vennesla, og mellom 20 og 30 % i Iveland, Birkenes og Lillesand har sin arbeidsplass i Kristiansand. Ved en ny storkommune vil 98,5 % av innbyggerne både bo og jobbe innad i kommunen, noe som gir gode muligheter for fremtidig areal- og transportplanlegging. (Statistikkhefte Knutepunkt Sørlandet/ SSB). Kristiansand har hatt en sterk og jevn vekst i antall arbeidsplasser over de siste år. Pendlerfrekvensen mellom Arendal/ Grimstad og Kristiansand har økt betydelig etter bygging av ny E18. Folk etablerer seg i hele regionen og en stor andel arbeider i Kristiansand. Tilflytterne kommer både fra andre regioner i Norge, og som arbeidsinnvandring fra utlandet. Flyttebalansen innen alle Knutepunktkommunene har vist den samme tendensen. E39 mellom Kristiansand og Stavanger binder sammen to av Norges sterkest voksende regioner. Gode transportsystemer i regionen er en forutset- 15 ning for et effektivt felles bo- og arbeidsmarked. Det er behov for økt satsing på vegbygging og på kollektivtransport de kommende årene. Dette medfører store oppgaver både innen oversiktsplanlegging og detaljplanlegging på tvers av kommunegrensene. Hele E39 og E18 er i porteføljen som det nye veiselskapet vil få ansvar for, og skal bygges ut sammenhengende i løpet av de neste 20 årene. En modernisering og oppgradering av infrastrukturen vil bidra til viktig avlasting av presstendensene i Oslo-regionen. Modellen nødvendiggjør at landsdelen selv tar ansvar for fremdriften i prosjektene. Kristiansandsregionens rolle blir derfor viktig. Med bakgrunn i de regionforstørrende effektene en har sett fra ny motorvei mellom Kristiansand og Grimstad, må en ha fokus på mulige nye utfordringer i forholdet mellom Kristiansandsregionen, Stavangerregionen og Osloregionen. Bedre kommunikasjon må utnyttes som en positiv effekt for utvikling av regionen. En ny kommunestruktur vil kunne få innvirkninger både for utviklingen på Agder og i Kristiansandsregionen. Kommunene i Knutepunktet har nytt godt av lavere boligpriser enn andre storbyregioner. Til tross for sterk befolkningsvekst har prisnivået flatet ut de siste årene. En hovedårsak er at det er god tilgang på tomtearealer. Dette gjelder alle kommunene. Analyser av samlede næringsarealer i Knutepunktkommunene viser en reserve langt utover 40 år. Byregionen må inneha kvaliteter som gode kulturtilbud, gode forbindelser til andre byer og arbeidsmarkeder, og legge til rette fysiske rammevilkår for å utvikle en attraktiv studieby. Regionen må samarbeide med relevante aktører for å tiltrekke og beholde talenter og viktig kompetanse i regionen, og i tillegg tilby attraktive jobber for begge i et parforhold, for å skape vekst. Det må tilbys kompetansearbeidsplasser, og utdanningsnivået må være høyt. Det er behov for at regionen videreutvikler rollen som vekstkraftig kompetanseregion. Kristiansand er vertskommune for både sykehuset og Universitetet i Agder. Sammen med resten av regionen har Kristiansand en særlig rolle i langsiktig strategiarbeid og tilrettelegging av gode rammevilkår for fremtidens sykehus, for styrket eierskap og profilering av universitetet innad i og utenfor regionen. 16 Befolkningssammensetningen i regionen i dag er kjennetegnet ved at andel yngre (0–24 år) ligger over gjennomsnittet, andel yrkesaktive befolkning ligger under landsgjennomsnittet, andel 67–79 år omtrent som landsgjennomsnittet, og andel 80+ under landsgjennomsnittet. Alderssammensetningen varier noe fra kommune til kommune. Det vil bli en forholdsmessig mindre andel eldre i Kristiansand enn i de andre kommunene. Birkenes, Songdalen og Søgne har stor andel yngre, Lillesand og Kristiansand har størst andel yrkesaktiv befolkning, Lillesand har størst befolkningsandel mellom 67–79 år, Kristiansand har størst andel 80+, tett fulgt av Vennesla. Søgne og Songdalen har vesentlig lavere andel 80+ enn langtidsgjennomsnittet. Den store andelen eldre vil komme rundt 2030. Målt ut fra historisk ressursuttak i åpen og institusjonsbasert omsorg vil omsorgstyngden for eksempel i Kristiansand bli nærmest doblet frem til 2050, gitt at andre forhold forblir uendret. Kristiansandsregionen (og Stavangerregionen) skiller seg positivt ut i Norden ved at det i dag bor betydelig flere unge enn eldre i regionen, og at antall personer i yrkesaktiv alder vil øke vesentlig de neste årene. Opp mot 30 % flere unge skal inn i arbeidsmarkedet enn de som skal ut. Dette er både en mulighet og en utfordring. Det er viktig at regionen evner å skape nye og attraktive arbeidsplasser til den unge befolkningen for å unngå at disse flytter ut, eller blir gående uten arbeid Utviklingsplan 2030 SSHF forutsetter at det vil skje en endring i retning av at flere pasienter får tilbud i kommunene i stedet for, eller som en del av dagens behandlingsforløp i sykehus. Sykehusets foreslåtte, omfattende omlegginger innen rus- og psykiatribehandlingen vil få store konsekvenser for kommunale tjenester til brukergrupper på Agder. Utvikling i retning av mer behandlingsrelaterte og spesialiserte oppgaver i kommune vil komme i tillegg til økte og komplekse oppgaver som følge av den demografiske utviklingen. Dette kan ta oppmerksomhet og ressurser bort fra helsefremmende tiltak og tidlig innsats, samt forsterke rekrutteringsutfordringen. Speilmelding 2030 viser at strategisk utvikling av fremtidsrettede tjenester i helse- og omsorgsfeltet må ha et langsiktig perspektiv med tanke på bærekraftig utvikling når store demografiske endringer vil gjøre seg gjeldende. Sammenlignet med resten av landet skårer Sørlandet middels eller svakt på flere levekårsindikatorer. Dette gjelder andel uføre 18–44 år, psykisk helse generelt, unge 15–29 år spesielt (frafall i videregående skole, utdanningsnivå i befolkningen), arbeidsledighet, yrkesdeltagelsen blant kvinner, andel lavinntekthusholdninger (0–17 år), samt forekomster av kreft og bruken av legemidler (vedlegg 5). Utdanningsnivået i Kristiansandsregionen ligger under landsgjennomsnittet. Sammenlignet med de andre storbyregionene har Kristiansand langt lavere befolkningsandel med lang universitets- utdanning. For kort universitetsutdanning er tallene omtrent de samme som i øvrige storbyregioner. En hovedutfordring er at for mange elever ikke fullfører videregående skole, noe som er en avgjørende forutsetning for muligheten til videre utdanning og arbeid. Grunnskolene innen knutepunktkommunene kommer godt ut med hensyn til høy trivsel i skolen, men resultatene innen grunnleggende ferdigheter burde imidlertid heves. Det er en klar sammenheng mellom antall grunnskolepoeng og andelen som fullfører og består videregående opplæring. («Utdanningsspeilet 2013», Utdanningsdirektoratet) Utdanning og tilrettelegging for ny arbeidskraft er blant utfordringene i Agder-kommunene. (Foto: BiT, Wikmedia) 17 4. Kommunene i Knutepunkt Sørlandet Iveland Birkenes Grimstad Vennesla Lillesand Song- Kristiandalen sand Søgne 4.1 INTERKOMMUNALT SAMARBEID Kommunene Birkenes, Iveland, Kristiansand, Lillesand, Songdalen, Søgne og Vennesla har valgt Knutepunkt Sørlandet som sin primære arena for samarbeid. De utgjør et felles bo- og arbeidsmarked for mer enn 135.000 innbyggerne i regionen. De samme kommunene var for rundt 50 år siden hele 17 forskjellige kommuner. Bare Iveland og Søgne ble ikke slått sammen med andre kommuner ved den store endringen i kommunestrukturen i Norge på 1960-tallet. (vedlegg 1) Kommunene har samarbeidet lenge, både gjennom å utføre kommunale tjenester, regional utvikling og gjennom erfarings- og kompetanseutveksling. Seks av kommunene deltok i samarbeidet fra etableringen i 1996, mens Iveland tiltrådte 1. januar 2006. I 1996 ble samarbeidet formalisert med vedtekter etter § 27 i kommuneloven. Samarbeidsrelasjonen er med alle kommunene, men også to eller flere kommuner. I tillegg inngår kommunene i mange andre samarbeid utenfor knutepunktet. (vedlegg 2) Interkommunalt samarbeid gir gevinster i form av bedre og mer effektive tjenester, redusert sårbarhet 18 og bedre kompetanse i kommunene gjennom større fagmiljø. Ulempene ved interkommunalt samarbeid kan være uoversiktlig organisering, indirekte demokratisk styring og økt byråkrati. En viktig kritikk som rettes mot interkommunalt samarbeid går ut på at virksomheten ikke styres direkte av folkevalgte gjennom kommunestyret, men ofte via indirekte representasjon i styrer. I noen tilfeller kan dette skape rollekonflikter ved spørsmål om politikere representerer kommunens eller selskapets interesser. Videre gir mange interkommunale samarbeid mindre muligheter for innsyn i beslutningsprosessene siden disse skjer på andre arenaer enn i kommunestyret. (Ekspertutvalgets rapport) Et av de viktigste formålene med kommunereformen er å redusere behovet for interkommunalt samarbeid gjennom å gjøre de nye kommunene i stand til å utføre de fleste oppgaver selv. Dette krever i følge regjeringens ekspertutvalg en størrelse på kommunene på 15-20.000 innbyggere. 4.2 LOKAL IDENTITET Tilhørighet og identitet spiller en viktig rolle i spørsmål om kommunesammenslutninger Kommunene i Knutepunktet utgjør en funksjonell region kjennetegnet av korte avstander mellom kommunesentrene. Dette fører til høy mobilitet blant regionens innbyggere og næringsliv. Samtidig er det forskjeller mellom kommunene når det gjelder størrelse, ressurstilgang, sosiale forhold og næringsstruktur. Frisvoll og Almås (2004) peker på at det kan utvikles en interkommunal identitet i et vellykket interkommunalt samarbeid, vokst fram av samhandling på tvers av kommunegrensene og hensiktsmessig, god interkommunal infrastruktur. Dette kan være et fundament for vellykkede kommunesammenslåinger og bidra til å bygge intern kommunal identitet i en ny kommune. Balderheim og Knudsen (2004) definerer identitet som opplevd forankring, eller det å ha en tilknytning til noe. Deres undersøkelser viser at folk føler seg sterkest knyttet til nasjonen Norge (Maktog demokratiutredningen 2004). Deretter kommer landsdelen, kommunen og grenda/nabolaget. Sørlendingen er sterkt knyttet til sin landsdel og sterkere til Sørlandet enn til eget fylke. Tveiten og Grøndum (2003) støtter funnene, og sier at det er en sterk tilhørighetsfølelse til Sørlandet, et visst verdifelleskap, men ikke noen «vi»-følelse. Deres undersøkelser viser at det er en øst-vest- og en kyst-innlanddimensjon i landsdelen, som gjør det vanskelig å utvikle én felles regional identitet. Setesdal med sin helt distinkte setesdalskultur skiller seg markant både fra Sørlandet og Agder. Regional identitet er noe annet enn lokal identitet i de enkelte kommunene som inngår i knutepunktsamarbeidet. Det er ulike lokale identiteter både i kommunene, innad i den enkelte kommune og knyttet til ulike regionale sammenhenger kommunene inngår i. Kommunene innehar flere lag av identiteter innenfor kommunens grenser fordi lokal identitet ofte kan være mer knyttet til stedet du bor, grenda eller nabolaget, enn til kommunen. Det er i mange tilfeller sterkest tilknytning til de gamle kommunene fra før forrige reform på 1960-tallet – som for eksempel Høvåg, Vegusdal, Randesund, Flekkerøy og Finsland. Forskning fra NIBR viser også at det er grunn til å anta at oppfatningen av egen identitet påvirkes sterkere enn tidligere av forhold som går utover koblingen bosted/arbeid. Dette gjelder eksempelvis ulike former for tjenesteyting og kultur-/ fritidstilbud. 4.3 BESKRIVELSE AV KOMMUNENE Kapittelet gir en kort beskrivelse av karakteristiske trekk ved den lokale identiteten i de enkelte kommunene. Iveland kommune: De fleste innbyggerne har tradisjonelt hatt sitt virke innenfor jord- og skogbruk, gruvedrift, kraftproduksjon og håndverksbransjen. I moderne tid har arbeidspendlingen økt. Hele 60 % av arbeidsstyrken tjener i dag til livets opphold i nabokommuner, hvor spesielt industrien har spilt en viktig rolle. Det har vært en utpreget arbeiderkultur i kommunen, hvor nøkternhet og hardt kroppsarbeid har stått sentralt. Birketveit er kommunesenteret, hvor kirke, kommunehus, skole og landsbyen «Åkle» er lokalisert. I området Birketveit og nordover mot Evje er det store forekomster av sjeldne mineraler, et fenomen som er kilde til internasjonal oppmerksomhet og lokal stolthet. I bygdesenteret Skaiå har spesielt jordbruket og Iveland kraftverk satt sitt preg på lokalsamfunnet. Bygdesenteret Vatnestrøm har tradisjonelt hatt en sterk gründerkultur, og det er også her de tre største bedriftene i kommunen holder til. Vennesla kommune er den nest største kommunen i Kristiansandsregionen. På tross av størrelsen har kommunen en sterk lokal identitet som bygd. Identiteten er også dels knyttet til de tre sentraene i kommune. Dette har historisk bakgrunn i kommunesammenslåingen på 1960-tallet, da Øvrebø, Hægeland og Vennesla ble slått sammen til én kommune. I dag består kommunen av de to bygdesentraene Hægeland, Øvrebø og kommunesenteret Vennesla, som det klart største tettstedet. Vennesla har som kommunesenter et variert og bredt handels- og tjenestetilbud. Kommunen åpnet i 2011 også sitt nye kulturhus sentralt plassert i gågata. De øvre deler av kommunen, Øvrebø og Hægeland, har tradisjon som skog- og jordbruksområder. Vennesla har derimot en lang historie som industrikommune. Historien som industribygd har på mange måter preget Vennesla. Den største bedriften i kommunen var i mange år Hunsfos papirfabrikk. Selv etter at Hunsfos ble nedlagt i 2011, er det fortsatt flere større industribedrifter i Vennesla. Jernbanen og elva har alltid vært viktige livsnerver gjennom bygda. Kommunen er stolt av 19 denne historien, og i dag er Setesdalsbanen fra 1896 en av Norges best bevarte museumsjernbaner. Samtidig finner man langs hele Otravassdraget spor etter tidligere tiders tømmerfløting, kraftutbygging og industri. Vennesla er også preget av et rikt kulturliv og stor grad av frivillig arbeid. Dugnadsånden har alltid stått sterkt i bygda. Birkenes kommune er en kommune i sterkt vekst, og hvor industri, skogbruk og jordbruk er sterke identitetsbærere. Dagens Birkenes er et resultat av en sammenslåing av tre kommuner og har tre sentra: Birkeland er størst og er administrasjonssenter; Herefoss og Engesland har begge skole, barnehage og butikk. Dette er viktige funksjoner for bygdesamfunnene og den lokale identiteten. Birkenes kommune har et rikt kulturliv. Idrettslag, lag og foreninger danner ryggraden i et veletablert og stort dugnadsfelleskap, som er viktig for Birkenesidentiteten. I Birkenes er det variert jordbruk, særlig langs Tovdalselva. Sammen med et aktivt skogbruk og Tovdalselvas laksefiske, bygger dette opp identitet som en kommune med sterke tradisjoner innenfor primærnæringen. Birkenes har flere større industribedrifter, som samlet sysselsetter rundt 400 personer. Dette er hovedsakelig innen trebearbeiding, interiør og materialutvikling. Med relativt kort vei til ulike transportknutepunkt som flyplass, havn og jernbane deler Birkeland et felles bo- og arbeidsmarked med de andre knutepunktkommunene, og er et attraktivt alternativ for mange nyetablerere. Birkeland bosetter rundt halvparten av kommunens innbyggere. Rundt 50 % av de yrkesaktive pendler ut av kommunen. Lillesand med sin spesielle sjarm og identitet er kjent for godt bevarte trehus, idyllisk skjærgård og mangfoldig kystliv. Kommunen består av Høvåg, jord- og skogbruksbygda Vestre Moland og småbyen Lillesand, som alle var egne kommuner inntil 1962. Lillesand fikk bystatus i 2000. Hovedsentrum er Lillesand by. Høvåg er et spredt grendesamfunn med to senterområder nært opp til hverandre. Kjente steder i Lillesand er blant annet Bronseplassen, Blindleia, Justøya, Brekkestø, Ågerøya og Gamle Hellesund. Deler av Sørlandsparken ligger i Lillesand. Rundt 30 % av arbeidsstokken pendler til 20 Kristiansand og rundt 10 prosent pendler til Arendal/Grimstad. Det er høy andel universitets-/ høyskoleutdannede i befolkningen sammenlignet med resten av Agder. Lillesand har en voksende befolkning som består av mer enn 40 nasjonaliteter. Grunnlaget for økonomisk vekst og befolkningsøkning ble lagt på 1600-tallet. Utover 1700– 1800 økte omfanget av internasjonal handel og skipsfart. Etter at skipsbyggeriene ble nedlagt, sikret kommunen seg flere attraktive strandtomter. Grunnleggende betydning for tettstedets utvikling har vært skipstrafikken, men også Postveien som ble etablert på 1600-tallet, senere Vestlandske hovedvei (1800-tallet) har hatt stor betydning. Sørlandske hovedvei kom på begynnelsen av 1900-tallet. E-18 kom først på første halvdel av 1960-tallet (stamvei). Nye E18 (2010) har ført til fart i boligbyggingen både øst og vest for bysentrum, og bidratt til å realisere Agderbyen som et felles bo–og arbeidsmarked. Reisetiden både mot Arendal i øst og Kristiansand i vest er vesentlig redusert, noe som innebærer at Lillesand har gode forutsetninger for vekst. Om sommeren preges Lillesand av turisme og et yrende folkeliv, med hyggelige butikker i gater og smug, restauranter, barer, sommerarrangementer, konserter, festivaler, museer og kunstutstillinger. Av samlede næringsinntekter i Lillesand kommer cirka 30 % fra turistrelaterte aktiviteter innen handel, håndverk og reiselivsnæringen selv. Lillesand har en stor kultur- og idrettsaktivitet og et rikt musikkliv (korps, band, kor, artister). Kristiansand ble grunnlagt i 1641, basert på kontrollen med skipsfarten og trelasteksporten. Byen ble administrasjonssentrum fra 1682. Dette har hatt stor betydning for byens vekst og identitet. Byen har en sterk historisk identitet som internasjonalt orientert garnisonsby, havne- og handelsby. Kvadraturen, byens sentrum, har en av Europas mest karakteristiske renessanseplaner og utgjør i dag kystbyens identitet og hjerte. I dag er Kristiansand transportknutepunkt for landsdelen, med flyplass, ferje og havnetransport. Byen er landsdelssenter med en voksende og mangfoldig befolkning, med innbyggere fra mer en 160 land. Kristiansand har et internasjonalt næringsliv i vekst, og er vertskommune for Universitetet i Agder og landsdelsinstitusjoner som Sørlandets Kunstmuseum og Kilden Teater- og Konserthus. Innbyggerne i Kristiansand har også mye av sin identitet og et stort frivillig engasjement knyttet til bydelene der de bor, grender og nabolag, og til kulturlandskapet. Dette er lokale områder med spesifikke kvaliteter og tradisjoner, som boligområdene på Slettheia og Justviknes, sentrumsnære bydeler med historisk bebyggelse som Grim og Lund, jordbruksbygda Tveit, kystbygda i Ytre Randesund og øysamfunnet på Flekkerøya, med sitt tradisjonelle skibbumiljø. Alle er lokalområder, som før kommunesammenslåingen i 1965, lå i nabokommunene Oddernes, Randesund og Tveit. Søgne er en kystkommune som mange forbinder med skjærgård, sol og sommer. I Søgne møter jordbrukslandskapet kystlandskapet, men det er kystkulturen som står sterkest. Sjøen og skjærgården har blitt benyttet til ferdselsvei, fiske, rekreasjon, verft og båtbyggeri, samt beite for husdyr. Tidligere var det mange fastboende på flere av øyene i kommunen, men i dag er det meste av bebyggelsen på øyene fritidsbebyggelse. I hele kommunen er det i overkant av 2000 fritidsboliger. Dagens administrative kommunesenter ble etablert på Tangvall i 1974. Tidligere har både Lunde og Høllen vært administrative sentra i kommunen og viktige tettsteder med handel og næringsvirksomhet. Til Høllen og Lunde er det knyttet sterk lokal identitet, noe som kommer til uttrykk ved stort engasjement for saker som berører stedene. Søgne er en attraktiv bokommune, men med begrenset tilbud av arbeidsplasser. Hele 60 % av sysselsatte som bor i Søgne jobber i andre kommuner. Songdalen kommune er et direkte resultat av forrige kommunesammenslåing i 1964, der Greipstad, Finsland og en liten del av Øvrebø kommune ble slått sammen. Navnet Songdalen er, selv med historiske røtter, en konstruksjon det har tatt tid å innarbeide. Identiteten knyttet til de to bygdene Greipstad og Finsland oppleves som sterk. Kommunesenteret ligger på Nodeland. I Brennåsen/Rosselandsområdet finner vi handelsog servicetilbud. Kommunen er en vekstkommune, med sentral beliggenhet og gode muligheter for ny vekst. Kommunen har stor arbeidsutpendling til Kristiansand, men opplever også betydelig arbeidsinnpendling Kommunens store næringsområde Mjåvann Industriområde A/S, er lokalisert like ved E-39 på grensa til Kristiansand. Noe avhengig av adkomsten til/fra nye E-39 vil industriområdet kunne oppleve fortsatt ekspansjon i mange år framover. Selv om primærnæringene sysselsetter relativt liten andel av befolkningen, har Songdalen de største melkeprodusentene i Vest-Agder. Publikum har stor tiltro til egne politikere, og er i stor grad fornøyd med kommunale tjenester. Dette resulterte i tildelingen av europeisk demokratipris for 2014. Det frivillige lag og foreningslivet står sterkt i Songdalen kommune. Likeså er deltakelse i frivillighetsarbeidet veldig viktig. Tilhørigheten til kultur og sted er sterk i de sørlige kommunene. Her Havbukta, opprinnelig Vilhelm Krags ferieeiendom i Ny-Hellesund i Søgne kommune. (Foto: Wikimedia Commons) 21 5. Veier til en god demokratisk modell for en ny kommune Et av målene for regjerningens kommunereform er styrket lokaldemokrati. Det kan synes å stå i kontrast til målet om større kommuner. Dette kapittelet drøfter muligheter og utfordringer i en eventuelle ny kommune. Ulike former og erfaringer med nærdemokratiske ordninger og forhold mellom kommunestørrelser og demokrati blir omtalt. Dette er momenter som må få stor oppmerksomhet i videre arbeid, dersom kommunene ønsker å gå videre i en forhandling om en ny sammenslått kommune. Lokal identitet omtalt i kapittelet foran vil være viktig i slike drøftinger. To momenter står ofte mot hverandre i denne debatten, behovet nærhet mellom de styrende og de som blir styrt, og hensyn til effektivitet og styringskapasitet eller politisk kontroll over oppgavene. Erfaringsgrunnlaget er hentet fra NIBRrapport 2013.4: «Erfaringer med nærdemokratiske ordninger i Norden» og KS-rapport mai 2014: «Kommunestørrelse og lokaldemokrati». Forskning peker på flere veier til god lokaldemokratisk styring. Noe forenklet er det slik at kommuner med høy grad av tillit, både hos folk og folkevalgte, fungerer godt nesten uavhengig av alle måter de er organisert på. Men det forutsetter oppmerksomhet og felles spilleregler for hvordan politisk virksomhet skal utøves. For å få et godt lokaldemokrati er det et mål å ha høy deltagelse og medvirkning. Et siktemål ved demokratiet er å fordele makt, temme illegitim makt og hindre at enkeltmennesker eller organisasjoner utøver innflytelse som det ikke er gitt tillatelse til. Å tilrettelegge for kontakt mellom folkevalgte og innbyggere er en måte å sikre at ulike synspunkter er kjente før endelig vedtak fattes. Samtidig oppnår man med dette også at befolkningens kunnskap og kreativitet blir utnyttet i det politiske arbeidet. Det er en utfordring at mange samfunnsgrupper er svakere representert i lokale 22 folkevalgte organer enn deres andel skulle tilsi. Forskning om kommunestørrelsens betydning for ulike sider av lokaldemokrati og selvstyre viser at det er forskjeller mellom kommuner, men at trekk ved befolkningen betyr mer enn kommunestørrelsen. Det er mulig å oppnå gode resultater i både små og store kommuner, men de har ulike typer demokratiske kvaliteter. Demokratisk praksis i kommunene Alle kommunene i Knutepunktet praktiserer og har lange tradisjoner for at næringsliv, organisasjoner, institusjoner og velforeninger bidrar til å fremme synspunkter fra innbyggerne i kommunens plan- og utviklingsarbeid. Songdalen har for eksempel fått europeisk demokratipris i 2014 (vedlegg 3) Dialogen med innbyggerne skjer gjennom dialogmøter og åpne folkemøter ute i de ulike kommunesentra, grendelag og bydeler. Dette er særlig knyttet til plan- og utviklingsoppgaver. Birkenes og Iveland har i tillegg lang tradisjon med bruk av folkemøter for å få fram synspunkter fra befolkningen også i andre viktige samfunnsspørsmål. Kristiansand gjennomfører årlige møter med bydelene for å få bedre kontakt med innbyggerne og organisasjoner, og har avsatt egne personalressurser for å ivareta barns medvirkning i planarbeid og dialog med kommunes flerkulturelle befolkning. I tillegg til å ha nedsatt ulike råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne, eldreråd og ungdomsråd, har kommunene god kommunikasjon med frivillige. Politisk nivå og/ eller administrasjonen i kommunene har jevnlige møter med lokale næringsforeninger eller bransjevise møter, og gjennomfører flere årlige bedriftsbesøk i sine kommuner. Alle kommunene har også tilrettelagt for at innbyggerne kan møte politikerne og ordførere på faste dager eller tidspunkt. Kommunene opplever at det er innarbeidet god praksis for at innbyggerne tar direkte kontakt med politikere i aktuelle saker. Ombudsrollen oppleves å fungere godt. I de mindre kommunene har ordfører en sentral ombudsrolle. Organisasjonskulturen i en kommune vil også kunne spille inn på hvordan praktisk politisk virksomhet utøves. integrasjon i den nye kommunen og virke uheldig for den generelle fellesskapsfølelsen i en ny kommune. Samtidig er lokal tilknytning og tilhørighet viktig for å skape engasjement og deltagelse. Kommunedelsdemokrati - nærdemokrati Nærdemokratiske ordninger er først og fremst begrunnet med politiske argumenter som innflytelse, lokal identitet, lokal mobilisering og effektivitet. Kommunedelsdemokrati er også kalt bydelsdemokrati og innebærer at kommunene deles inn i mindre geografiske områder som får nærmere spesifiserte oppgaver og ansvarsområder. Det finnes i hovedsak to typer: grendeutvalg eller nærmiljøutvalg er ofte rådgivende basert på sivilsamfunnets og foreningslivets ressurser, eller kommunedelsordninger med delegert administrativt og politisk ansvar og myndighet og ressurser fra kommunen (Kommuneloven § 12). Historisk har kommunedelsdemokratiet gjennomgått flere faser. Både Norge, Sverige og Danmark gjennomførte omfattende reformer i kommunestrukturen fra 1950-1970-tallet. Mange bekymret seg for demokratiets levekår i de nye storkommunene, og nærdemokratiordninger ble iverksatt. Både i Sverige og Norge ble det vanlig med rådgivende bydelsutvalg i de største og mellomstore byer. På 1980 og 90-tallet gjennomførte de største kommunene forsøk med bydelsstyrer eller byråd med mer omfattende desentralisert myndighet og ressurser. Både Stavanger, Trondheim, Bergen og Oslo har erfaringer med ulike kommunedelsdemokrati. Flere kommuner lyktes på kort sikt, men over tid var det mange som ikke opplevde ordningene som meningsfulle nok. Mange av de mellomstore byene la ned sine ordninger utover 1990-tallet. Bergen la ned bydelene få år etter at de var innført, mest fordi kommuneøkonomien ikke kom under kontroll. Trondheim la ned sine bydelsråd i 2000. I Oslo og de største svenske byene består bydelsordningene fortsatt, med omfattende desentralisering. (vedlegg 4) NIBR har laget en oversikt over typer underkommunale geografiske enheter: Nærdemokratiorgan (strukturert relasjon med kommunene) 1. Foreningsbasert lokalutvalgsmodell arena for sivilsamfunnet innenfor bestemte geografiske områder) Grendeutvalg, lokalsamfunnsutvalg, utviklingslag • • • • • Funksjon: Informasjon Initiativ Diskusjonsfora Link mellom folkelig engasjement og representative organer Felleskap - og identitetskapende 2. Organ med delegert beslutningskompetanse og tjenesteansvar (et ytre ledd av kommunen) Kommunedeler/bydeler • • Funksjon: Delegert ansvar for budsjett eller tjenester En viss beslutningskompetanse Oversikt over typer underkommunale geografiske enheter (Kilde: NIBR 2013:4) Nærdemokratiordninger kan bedre innbyggernes mulighet til å få politikere i tale og sikre innspill fra ulike deler av kommunen. Forskning viser at skal dette lykkes, må det være god kobling mellom nærdemokratiet og kommunedemokratiet Ved kommunesammenslåinger kan nærdemokratiordninger fungere som en måte å bevare gammel lokalsamfunnsidentitet på, men de kan også bidra til å opprettholde eventuell motstand mot sammenslåing. Opprettholdelse av gamle sogne- eller kommunemønster kan også hindre Lokalt hadde Kristiansand fra 1997 en tverrsektoriell administrativ bydelsgruppe for hver av de fire bydelene Vågsbygd, Sentrum, Lund og Randesund/Tveit, ledet av helse- og sosialsektorens bydelssjefer. Målet var å stimulere til økt deltakelse blant innbyggerne og til bedre samarbeid internt i kommunen. Bydelsgruppene fungerte som kommunens ansikt utad i en rekke saker, initierte flere lokalsamfunnsprosjekt og fordelte hvert år cirka. kr.1,1 mill. til nærmiljøtiltak til velforeninger og andre organisasjoner. I 2003 ble bydelsgruppene lagt ned i sin gamle form, som en konsekvens av ny organisering (Delegasjonsprosjektet). I dag har Kristiansand to bydelssentre som i innhold kan sammenlignes med kommunesentrene i nabokommunene. Det mest utbygde, i Vågsbygd, tilbyr kommunale tjenester som samfunnshus, svømmehall og kontor for fritidsetaten, lokalt bibliotek og svømmehall, i tillegg til ulike helse- og sosialtjenester som er delt i øst og vest. 23 Utfordringer og muligheter i ny kommune En drøfting av utstrakt delegert myndighet, til administrative eller politiske nærdemokratiordninger vil være avhengig av hvilke kommuner som ønsker å slå seg sammen, størrelsen på ny kommune og en vurdering av gevinsten ved ny kommunestruktur. I en ny sammenslått kommune vil ulik opplevelse av tilhørighet, sentralisering av makt og forhold til størrelse være utfordringer som må håndteres. En av hovedutfordringene er å opprettholde lokalt engasjement og videreutvikle det i en tid med sterk endring og i en eventuell ny kommunestruktur. For stor nærhet kan føre til altfor tette miljøer, som kan stenge for nødvendig åpenhet når de beste beslutningene skal belyses og fattes. I motsatt ende utgjør det omfangsrike interkommunale samarbeidet som kommunene i Knutepunktet inngår i en potensiell demokratisk utfordring. Mangel på åpenhet og innsyn gir utfordringer når det gjelder styring og politisk kontroll og utøvelse. I følge ekspertutvalget er utfordringen at de minste kommunene, som har det største behovet for interkommunalt samarbeid, også har minst kapasitet og kompetanse til å håndtere formelle samarbeid. De mener det er bred enighet om at omfanget av interkommunalt samarbeid er stort, og har vært økende. Utvalget oppfatter at interkommunalt samarbeid er av et slikt omfang at det utgjør en potensiell demokratisk utfordring, særlig for de minste kommunene. Bildet er ikke entydig. Forskningen har noe ulike konklusjoner omkring interkommunalt samarbeid og demokrati. I en diskusjon om kommunesammenslåing og demokratiets vilkår i en ny kommune, vil gode erfaringer fra samarbeidet i knutepunktet og trekk ved kommunenes demokratiske praksis måtte vektlegges. Lang erfaring fra interkommunalt samarbeid vil også gi gode føringer for hvilke tjenester dette kan gjelde. Vesentlige avveininger er muligheten til å oppnå effektive og robuste tjenester, bedre forvaltning av felles politikk for næringsutvikling, areal- og transportplanlegging og hva som vil gi en god demokratisk modell for de enkelte lokalområder i ny kommune. 24 I vurderingen av lokal oppgaveutførelse må nærhet til bruker, kunnskap og kjennskap til nærmiljø samt samarbeid med lokale samarbeidspartnere vektlegges. I vurderingen av hvilke oppgaver som bør utføres sentralt, vil faktorer som spisskompetanse, spesialiserte tjenester og sterke fagmiljø vektlegges. Behovet for ensartet og lik utførelse og behandling av de gitte oppgavene er viktig. Nærheten til enkelte samarbeidspartene kan også ivaretas gjennom en mer systematisk kontakt med samarbeidsaktørene, og behøver ikke å bety manglende nærhet. Tvert i mot viser forskning at dette kan gi bedre tjenester. Uavhengig av hvilke oppgaver som sentraliseres eller desentraliseres, vil en tredje dimensjon være geografisk plassering (utredning om felles barnevern i Knutepunkt Sørlandet). Etablering av brukerråd kan vurderes for å sikre kvalitet i tjenestene. I arbeidet med analyser av dagens og fremtidens tjenestetilbud i ulike modeller er det gjort vurderinger av hvilke tjenester som med fordel kan leveres lokalt eller tilbys lokalt til hele den nye foreslåtte kommunen. Felles regional plan for Kristiansandsregionen kan være et utgangspunkt for vurderingen knyttet til fremtidig plassering av ulike funksjoner. Planen har vedtatt, drøfter og synliggjør senterstrukturen i alle kommunene samlet sett. Senterstruktur: Landsdelssenter: Kvadraturen (og kommunesenter) Kommunesentre: Tangvall, Nodeland, Vennesla, Birketveit, Birkeland, Lillesand Bydelssentre i Kristiansand: Vågsbygd, Rona (og Kvadraturen) Lokalsentre: Flekkerøy, Voie, Hellemyr, Tinnheia, Justvik, Søm, Hånes, Hamresanden, Vigeland, Lund, Grim, Dvergsnes Bygdesentre: Lunde, Kilen, Hægeland, Skarpengland, Skaiå, Vatnestrøm, Engesland, Herefoss, Høvåg Regional handelspark: Sørlandsparken Andre områder for handel: Tingsaker (Lillesand), Brennåsen (Songdalen) Bydelssentrene i Kristiansand skal gi et variert handels- og servicetilbud som i innhold kan sammenlignes med kommunesentrene i nabokommunene, og har en strategisk rolle i metrosystemet. I tillegg har Kristiansand med et lavere senternivå, områdesenter og nærsenter. Områdesentrene er sosiale møteplasser i boligområdene, med nærbutikk og offentlig og privat tjenesteyting noe tilsvarende bygdesentrene i nabokommunene. Samlokalisering med skole, barnehage, bydelshus og idrettsanlegg skal tilstrebes for å oppnå synergieffekter 25 6. Valg av utredningsmodeller 6.1 AKTUELLE MODELLER OG PRINSIPPER FOR AVGRENSING Når sju kommuner skal utrede mulige sammenslåingsmodeller er det behov for avgrensinger. Når det i tillegg også er tenkelig med sammenslåing med kommuner utenfor Knutepunkt Sørlandet, må det fortas strenge prioriteringer av modeller som skal utredes. Mandatet for utredningen sier at det skal bli utredet modeller som dekker knutepunktkommunenes ulike utfordringer og behov. På den ene siden de enkelte kommunenes ansvar som tjenesteyter og samfunnsaktør for sine innbyggere, på den andre siden modeller som ivaretar kommunens rolle som felles bo-, arbeids- og service-organisasjon, og som en vurderer kan være robuste nok som sterk motor for utvikling på Agder i fremtiden. Et nullalternativ måtte utredes, det vil si at dagens grenser legges til grunn. Det er viktig å være klar over at denne modellen også vil føre til store endringer. Kommune-Norge vil endre seg, oppgavene som kommunene skal løse vil endre seg, og knutepunktsamarbeidet vil endres over tid. Det ble også klart at sammenslåing av alle kommunene i Kristiansandsregionen må utredes. Søgne og Songdalen har i sin behandling bedt om at to modeller blir sett særskilt på. Det er en modell med Søgne og Songdalen og en som omfatter Søgne, Songdalen og Kristiansand. (Felles formannskapsmøte mellom Søgne og Songdalen 17.9.14) Ved å gjøre den enkle begrensningen at kommuner som slår seg sammen må grense til hverandre, blir antall mulige modeller vesentlig redusert. Det er også valgt ikke å utrede modeller hvor kommuner utenfor knutepunktet inngår. Unntaket er Grimstad. Etter innspill fra ordførerne i Lillesand og Birkenes vedtok styret i Knutepunktet at Grimstad + Lillesand + Birkenes skulle utredes. Grimstad hadde ingen motforestilling mot en slik 26 utredning, og tar med dette alternativet i sin utredning. Ved å gjøre disse begrensningene blir antallet modeller redusert til under 20. I ekspertutvalgets rapport blir det anbefalt at kommuner bør ha en minstestørrelse for å løse framtidige oppgaver. Stortingsmeldingen om nye oppgaver til kommunene setter ikke krav om minstestørrelser. Utredningsgruppen har likevel valgt å legge dette til grunn, fordi dette anses som naturlige terskler for kommunene i Knutepunktet. Politisk sak om felles utredning viser også til varianter av 1+1 eller 1+2 som aktuelle modeller. Det er derfor også valgt ikke å utrede modeller hvor en kommune står utenfor. Unntaket her er Kristiansand, som er stor nok til å inngå alene i denne sammenheng. Øvrige kombinasjoner som skal utredes er valgt med hovedvekt på hvordan modellen vil svare på mandatets kriterier utviklingsperspektivet, tjenesteperspektivet og demokratiperspektivet. Modellene er prinsipielle. Det er valgt ulike case av sammenstillinger, men disse variantene er ikke uttømmende. I det ligger at en for eksempel ikke vurderer alle mulige varianter av kommuner som består av to sammenslåtte kommuner. Politisk vedtak i kommunene om utredningsmodeller er også lagt til grunn. 6.2 PRINSIPIELLE UTREDNINGSMODELLER Utredningsgruppen ble i felleskap enige om å velge ut fem prinsipielle hovedmodeller for videre utredning. Disse er senere forankret i rådmannsutvalget og styret i Knutepunkt Sørlandet: Iveland 1. Dagens grenser. Null-alternativet, der alle kommuner har opprinnelige grenser, men med endrede rammevilkår i 2020 Birkenes Grimstad Vennesla Lillesand Song- Kristiandalen sand Søgne 2. Alle 7 knutepunktkommuner slår seg sammen til en storkommune. Iveland Birkenes Grimstad Vennesla Lillesand Song- Kristiandalen sand Søgne Iveland 3. Alle over 15 000 3 nye sammenslåtte kommuner over 15 000 og Kristiansand med opprinnelige grenser (se modell 1). Birkenes Grimstad Vennesla Lillesand 3.a Songdalen +Søgne 3.b Iveland +Vennesla 3.c Lillesand +Birkenes Song- Kristiandalen sand Søgne Iveland Birkenes Grimstad Vennesla Lillesand Song- Kristiandalen sand Søgne 4. En over 100 000 Modellen viser en mulig sammenslutning som gir en stor kommune med over 100 000 innbyggere. Modellen som omfatter Grimstad kommune drøftes også her. Denne modellen drøfter ikke Vennesla og Iveland (se modell 1 eller 3). 4.a Kristiansand, Søgne og Songdalen. Modellen omfatter tre tett integrerte kommuner mot vest med felles utfordringsbilde. 27 4.b Grimstad, Lillesand og Birkenes. Iveland Birkenes Grimstad Vennesla Lillesand Song- Kristiandalen sand Søgne Iveland Birkenes Grimstad Vennesla Lillesand Song- Kristiandalen sand Søgne 5. Kyst + Innland Modellen viser Kristiansandsregionen med to store kommuner. Den viser en mulig sammenslåing av kommunene Søgne, Kristiansand og Lillesand til en kystkommune, og kommunene Songdalen, Vennesla, Iveland og Birkenes til en innlandskommune. Kyst–innlandsmodellen er valgt for å belyse mulige forskjeller mellom utfordrings- og mulighetsbildet til kyst- og innlandskommunene. Modellen er ikke valgt fordi den vurderes som svært sannsynlig, men den gir grunnlag for refleksjon om muligheter og begrensinger for utvikling av Kristiansandsregionen. 5.a Kystkommunen (Søgne+ Kristiansand+ Lillesand) 5.b Innlandskommunen (Songdalen+ Vennesla+ Iveland +Birkeland) 6.3 EVENTUELLE GRENSEJUSTERINGER Avhengig av hvilken kommunestruktur som velges i Kristiansandsregionen, og hvordan kommunene omkring velger å slå seg sammen, kan det være hensiktsmessig å foreta grensejusteringer. Slike grensejusteringer vil sannsynligvis omfatte relativt få personer og det er ikke funnet plass til å drøfte dette innenfor rammen av denne rapporten. 28 7. Kriterier for analyse av ulike alternativer 7.1 UTREDNINGSKRITERIER OG MÅL FOR NY KOMMUNE Utredningen skal på et faglig grunnlag kartlegge og analysere de fremtidige konsekvensene for innbyggere, de ansatte og andre interessenter ved alternative kommunesammenslutninger. Utredningen skal analysere konsekvensene ved de ulike alternativene ut fra kriteriene i ekspertutvalgets rapport. Sentralt her er om kommunen er rustet til å gi innbyggerne best mulig tjenester på kort og lang sikt. I dette inngår om ny kommunemodell er robust nok til å gi kommunen makt og myndighet til å møte morgendagens utfordringer, legge til rette for vekst og verdiskaping i regionen, samt stadig økte forventinger fra innbyggerne. Samtidig må alternativet og den modellen som den nye/ de nye kommunene inngår i, kunne ivareta knutepunktkommunens rolle som konkurransedyktig byregion og sin regionale rolle for Agder. Mål • Kommunen er rustet til å gi best mulige tjenester til sine innbyggere på kort og lang sikt • Kommunen er utviklet som et funksjonelt og demokratisk samfunnsutviklingsområde for sine innbyggere. • Kristiansandsregionen er styrket som konkur ransedyktig byregion og har en sentral rolle for utvikling og vekst på Agder. Utredningskriterier Utredningen drøftes opp mot de tre hovedkriteriene som ligger til grunn for utsiling og valg av de prinsipielle utredningsmodellene gjort rede for i kapittel 6. Disse er underbygget med kriteriene fra ekspertutvalgets rapport i tillegg til kriterier som er spesielt relevante for kommunene i Knutepunktet basert på utfordringsbildet i kapittel 3: Om kommunen er rustet til å gi innbyggerne best mulig tjenester på kort og lang sikt - tilstrekkelig kapasitet – fremtidig behov for del av interkommunalt samarbeid/selskaper for å utføre tjenester - relevant kompetanse - effektiv tjenesteproduksjon - bred oppgaveportefølje fra staten -innovasjonskraft - nærhet til brukerne - tilstrekkelig distanse innen myndighetsutøvelse Om kommunen er et funksjonelt samfunnsutviklingsområde - felles bo-, service- og arbeidsmarked, pendling, arbeidsplassdekning, - tilrettelegging for vekst og næringsutvikling - klima og miljø, samordnet areal- og transport - naturlig geografisk tjenesteområde - levekårsutvikling på utsatte områder - samordnet forvaltningspraksis for gitte felles ansvarsområder/interesser - behov for infrastruktur og harmonisering Kommunen som demokratisk arena; politisk styringskapasitet, identitet og tilgjengelighet for innbyggerne - tilstrekkelig distanse - høy grad av politisk deltagelse - lokal politisk styring – redusert behov for interkommunalt samarbeid - lokal identitet - alternative deltakelsesformer - mulighet for kommunedelsorganiseringdelegering Kommunens økonomiske utvikling –økonomisk soliditet • mulighet for kostnadseffektiv tjenesteproduksjon – stordriftsulemper •formue, gjeldsnivå og fremtidige investeringer •kommunale avgifter og andre inntekter •spesielle forhold som eiendomsskatt, eierandeler Agder Energi 29 – statlig rammestyring – mulighet for delegering av oppgaver til kommunen – effekter på overføringer gjennom nytt kommunalt inntektssystem - kraftinntekter, eierskap og utbytte fra Agder Energi -omstillingskostnader Kommunens regional rolle - konkurransedyktig byregion som bidrar til vekst og verdiskapning i hele landsdelen - nasjonal og regional rolle • mulighet for å være pilot/ nyskapende på spesifikke tjenesteområder • påvirkningskraft/ tyngde på nasjonalt nivå –utvikling i andre regioner- muligheten til å være med i nasjonale nettverk/ programmer –tilrettelegger for regionalt næringsliv og kompetansemiljøer –attraktivitet for vekst og attraktiv arbeidskraft 7.3 NØKKELTALL Dette er de gjennomgående nøkkeltall som er brukt på alle modellene. Flere tall og mer statistikk finnes i vedlegg 5 (statistikkheftet) og 6 (økonomi). Nøkkeltall: Forklaring: Areal Areal km2 Befolkningsutvikling Faktiske tall pr 2015. Framskrivning basert på SSB mmmm-alternativ Vekst andel eldre > 80 år Framskrivning basert på SSB mmmm-alternativ Arbeidskraftbehov Arbeidskraftbehov innen pleieog omsorg, grunnskole og barnehage. Årsverk pr 1000 innbyggere. Basert på dagens bemanningsnorm. Framskrivning basert på SSB mmmm-alternativ Arbeidskrafterstatningsrate Andel 10–19 år/andel 55–64 år. Framskrivning basert på SSB mmmm-alternativ. En positiv rate større enn 100 % betyr at flere er på vei inn i arbeidsmarkedet enn på vei ut. Utdanningsnivå Andel høyere utdanning universitet/høyskole kort + lang 2013 Arbeidspendling til Kristiansand Andel av arbeidstakere bosatt i kommunen som pendler til Kristiansand Netto lånegjeld i fht. driftsinntekter Forholdet mellom netto lånegjeld og brutto driftsinntekter Disposisjonsfond pr. innbygger Hentet fra nykommune.no/SSB 2013 kroner pr innbygger Engangs reformstønad Andel høyere utdanning universitet/høyskole kort + lang 2013 Inndelingstilskudd Tilskudd til sammenslåtte kommuner som erstatning for basistilskudd i 20 år. Mill. kr. 7.2 VURDERING OG ANALYSE AV MODELLENE Det er laget en felles mal for vurdering av alle modellene: • Hver modell med tilhørende delmodeller beskrives med kart og en kort tekst, samt gjennomgående nøkkeltall. • Det er gjort en oppsummerende vurdering og av styrker og svakheter i 2020 og muligheter og trusler i 2040, basert på gjennomført SWOT, utfordringsbildet og mål og kriterier for analysen. For å kunne gjøre en særlig vurdering av tjenestetilbudet og kommunens myndighetsutøvelse er det utarbeidet en felles mal for de viktigste kommunale tjenestene basert på KOSTRA som grunnlag for swot-analysene. Analysen av kommunens regionale rolle og konkurransedyktig byregion gjøres i to trinn. De enkelte delmodellene i de valgte fem prinsipielle modellene for regionen drøftes for seg. I tillegg drøftes delmodellene samlet som prinsipiell modell for Knutepunktet i oppsummeringen. Formålet er å se hva konsekvensene for «ny kommune» og Kristiansandsregionen samlet sett blir for regionen når «nye kommuner» inngår som del av den prinsipielle samlede modellen for Knutepunkt Sørlandet. Den siste vurderingen inngår i oppsummeringskapitlet 10.2 Modellenes regionale rolle. 30 8.Økonomiske konsekvenser av kommunesammenslutning Dette kapittelet omhandler oppsummeringen av en mer detaljert analyse av de økonomiske konsekvensene som finnes i vedlegg 6. I mange tilfeller vil en kommunesammenslutning bety summen av de sammenslåtte kommunene. En ny kommune vil overta gjeld og formue fra de sammenslåtte kommunene. Forskjeller i skatter og avgifter vil medføre at noen innbyggere vil betale mer, mens andre vil betale mindre, gitt samme samlet inntekt. Inntektssystemet I noen tilfeller vil en kommunesammenslutning få andre effekter enn summen av de sammenslåtte kommunene. Dette gjelder spesielt inntektssystemet til kommunene. Kommunene får rammetilskudd fra staten for å utføre sine lovpålagte oppgaver. Rammetilskuddet er innrettet slik at det tar hensyn til forskjeller i utgiftsbehov i kommunene og kompenserer delvis for forskjeller i skatteinntekter mellom dem. Analysen viser at alle modellene med sammenslutninger vil gi økte inntekter på grunn av økt utgiftsutjevning, mens modellene som gjør at 1000 kr Inndelingstilskudd skatteinntektene øker, medfører reduksjon av et tilskudd som kommuner med skatteinntekter på mindre 90 % av landsgjennomsnittet mottar. Inndelingstilskuddet er en årlig kompensasjon for bortfall av basistilskudd ved kommunesammenslutning. Denne kompensasjonen beholder kommunene i 20 år med en gradvis nedtrapping de 5 siste årene. Småkommunetilskuddet gis til kommuner under 3 200 innbyggere. Det er kun Iveland som mottar tilskuddet i dag. Småkommunetilskuddet inngår i inndelingstilskuddet i de modellene Iveland er en del av. I de tilfeller Kristiansand slår seg sammen med andre kommuner og blir større enn 100 000 innbyggere, vil den nye kommunen få storbytilskudd ut fra dagens regelverk. Dette utgjør mellom 37–48 mill. kr. pr år, avhengig av antall innbyggere. De årlige virkningene av inntektsutjevningen og utgiftsutjevningen i inntektssystemet er beregnet gjennom KS sin modell. Usikkerhet for noen indikatorer gjør at beregningen ikke er helt korrekt. I tabellene nedenfor oppsummeres de årlige endringene som følge av inntektssystemet: Lillesand + Birkenes Vennesla + Iveland 12 837 Søgne + Songdalen Kristiansand + Søgne + Songdalen 12 837 25 674 Storbytilskudd 18 312 37 859 Småkommunetilskudd -5 475 Inntektsutjevning -4 105 0 -474 -9 615 Utgiftsutjevning 1 181 539 1 403 8 954 1000 kr Lillesand + Birkenes + Kristiansand + Søgne + Grimstad Lillesand Birkenes + Iveland + Kristiansand + Søgne + Vennesla + Songdalen Lillesand + Birkenes + Vennesla + Iveland Inndelingstilskudd 25 674 25 674 39 296 Storbytilskudd Småkommunetilskudd Inntektsutjevning Utgiftsutjevning -7 184 4 343 9 794 43 986 82 497 48 957 -5 475 -5 475 -244 -40 220 3 637 24 628 31 Reformstøtte De sammenslåtte kommunene vil motta en engangs reformstøtte. Denne varierer fra 40 mill. til 95 mill. kroner, avhengig av hvor mange kommuner som slår seg sammen og innbyggertall i den nye kommunen. Kommunene vil også få et inndelingstilskudd som kompensasjon for bortfall av basistilskuddet hver av de sammenslåtte kommunene mottok gjennom inntektssystemet. Dette tilskuddet innebærer ingen økning totalt sett, og man får beholde det i 20 år, hvorav tilskuddet trappes gradvis ned de 5 siste årene. 1000 kr Engangs- + reformstøtte Lillesand + Birkenes 40 000 Vennesla + Iveland 40 000 Søgne + Songdalen 40 000 Kristiansand + Lillesand + Birkenes 75 000 Kristiansand + Søgne + Songdalen 75 000 Lillesand + Birkenes + Grimstad 60 000 Kristiansand + Søgne + Lillesand 75 000 Birkenes + Iveland + Vennesla + Songdalen 65 000 Alle 7 knutepunktkommuner 95 000 Gjeld og formue Gjeld og formue er viktig for fremtidig økonomisk handlingsrom i kommunene. Det er stor forskjell mellom kommunene når det gjelder netto lånegjeld og formue i form av disposisjonsfond. Renter og avdrag på lånegjeld er ikke en del av inntektssystemet til kommunene. En sammenslått kommune overtar gjeld og formue fra de gamle kommunene. Fremtidig investeringsbehov vil også ha innvirkning på det økonomiske handlingsrommet. Netto lånegjeld i forhold til driftsinntekter 140,00 % 120,00 % 100,00 % 80,00 % 60,00 % 40,00 % 20,00 % 0,00 % Lillesand + Birkenes Vennesla + Iveland Søgne + Songdalen Kristiansand Kristiansand + Søgne + Songdalen Lillesand + Birkenes + Grimstad Kristinasand + Søgne + Lillesand Birkenes + Iveland + Vennesla + Songdalen Alle 7 Arbeidsgiveravgift Iveland har i dag lavere arbeidsgiveravgift enn de andre kommunene, som et distriktspolitisk virkemiddel. Utredningen viser at bedriftene i Iveland kan beholde lav arbeidsgiveravgift i en sammenslått kommune frem til neste revisjon med virkning fra og med 1. januar 2021. I neste revisjon vil alle sammenslåtte kommuner i en ny kommune bli behandlet som én kommune. Det innebærer at den lavere arbeidsgiveravgiften sannsynligvis bortfaller fra 2021. 32 Kraftinntekter Kommunene i Knutepunkt Sørlandet eier cirka 15 % av aksjene i Agder Energi AS og tok i 2014 ut et utbytte på 103 mill. kr. En ny kommune vil overta aksjene og dermed utbytte tilsvarende summen tilført de sammenslåtte kommunene. Noen av kommunene har også andre kraftinntekter, som konsesjonskraft. Hvis deler av denne inntekten tilfaller fylkeskommunen i dag, vil en sammenslått kommune kunne få en større andel av denne inntekten og det vil skje en omfordeling mellom fylkeskommune og kraftkommune. Eiendomsskatt og kommunale avgifter Alle kommunene har innført eiendomsskatt. Iveland har kun eiendomsskatt på verker og bruk, og ikke på bolig og fritidseiendom. Eiendomsskatten er ulikt innrettet i de forskjellige kommunene. Det er forskjellig takstgrunnlag, bunnfradrag, reduksjonsfaktor og promillesats. I en ny kommune må politikerne ta stilling til disse faktorene. Etter en overgangsperiode på 1–2 år må alle eiendommer i den nye kommunen behandles likt. Det betyr at gitt samme inntektsnivå fra eiendomsskatten vil noen innbyggere betale mer og andre vil betale mindre enn i dag. Det samme gjelder kommunale avgifter og gebyrer. Det er forskjell mellom kommunene, og ved sammenslutning vil det bety at noen må betale mer og andre mindre, avhengig av nivået i den gamle kommunen. Det er omstillingskostnader knyttet til kommunesammenslutning. Dette dreier seg om • Personalpolitiske kostnader (reisekostnader, økt lønn, pensjonskostnader, kompetanseutvikling) • Harmonisering av fagsystemer • Kompetanseutvikling og kulturbygging • Produksjonstap (tidsbruk, mindre effektivitet) •Prosjektledelse/Utredning • Uro i organisasjonen • Fokus vekk fra kjernevirksomheten – ikke tid til utvikling Effektiviseringspotensial, stordriftsulemper og omstillingskostnader Effektiviseringspotensialet ved kommunesammenslutninger er ikke hovedfokus i reformen. Potensialet for effektivisering ligger i struktur og drift innen de store sektorene som skole, barnehage, pleie og omsorg, teknisk sektor. Vedlegget viser et regneeksempel på hvordan en kommunesammenslutning vil gi effektivisering innen administrasjon og styring ved at den nye kommunen blir like effektiv som den største av de sammenslåtte kommunene. Beregningen viser at det er mulig å effektivisere mellom 8–53 mill. kr. i de ulike modellene. Ved større kommuner kan man få stordriftsulemper ved for eksempel lengre avstander og beslutningsveier, mer byråkrati og at spesialisering gir økt sårbarhet. 33 9. Analyse av de enkelte modellene Modellene oppsummeres i kapittel 10. Der drøftes også modellenes regionale rolle. 9.1 DAGENS GRENSER – MED ENDREDE FORUTSETNINGER Dette alternativet forutsetter at ingen kommuner slår seg sammen, Kristiansandsregionen består fortsatt av 7 kommuner, men kommunene må forholde seg til nye rammevilkår som følge av gjennomført kommunereform i 2020. Analysene av modellen er gjort uten at en kan kjenne til hvordan fylkesstruktur og kommunestruktur blir ellers på Agder og i landet. Lillesand (i 2020 med dagens grenser) Lillesand er en kystkommune med lange tradisjoner innen handel og sjøfart. Med dagens grenser vil kommunen i 2020 ha ca. 11 000 innbyggere. Lillesand 2015202020302040 Areal 190,36 Befolkningsutvikling 10 340 10 955 12 436 13 456 Vekst andel eldre > 80 år Arbeidskraftbehov 379 8 % 87 % 141 % 101104,5 120 Arbeidserstatningsrate 103 % Utdanningsnivå 30,3 % Utpendling til Kristiansand Netto lånegjeld i fht. driftsinntekter Disposisjonsfond pr innb. 34 105 % 110 % 113 % 31 % 132,4 % 2 000 Tjenester Lillesand vil i 2020 fortsatt ha en nærhet til innbyggerne, som vil oppleve tjenester med korte beslutningsveier. Generelt vil imidlertid små forhold også kunne innebære utfordringer knyttet til tilstrekkelig distanse i myndighetsutøvelsen. Kommunen vil på kort sikt levere relativt gode basistjenester, gitt dagens krav til tjenesteleveranser og dagens muligheter til interkommunalt samarbeid. Det er i dag et lite, men fleksibelt fagmiljø med god generalistkompetanse. Fagmiljøet er sårbart med hensyn til uforutsette hendelser som sykdom og turnover, og vil ha enda færre ressurser til videreutvikling av tjenesten. Det stilles derfor spørsmål om Lillesand i et lengre perspektiv vil ha tilstrekkelig kapasitet, både faglig og administrativt, for å kunne løse oppgavene på en effektiv og god måte. Det vil være utfordrende for kommunen å skaffe, beholde og opparbeide den nødvendige spesialistkompetansen som kreves for å håndtere nye og kompliserte oppgaver. Kommunen må utvide/øke bruken av interkommunalt samarbeid for å kunne levere gode nok tjenester og for å tilfredsstille innbyggernes krav og forventninger. Eksempelvis vil det bli økende krav til spesialkompetanse innen barnehage, skole, PPT, barnevern, helse- og omsorg og teknisk sektor. Lillesand vil i 2020 med dagens kommunegrenser ha stor utfordring med å mestre nye oppgaver overført fra helseforetak og statlig sektor. Samfunnsutvikling Lillesand vil i 2020 med sin sentrale beliggenhet fortsatt være en kommune i vekst. Lillesand er en del av Kristiansandsregionens naturlige bo- og arbeidsmarkedsregion, med cirka 30 % pendling til Kristiansand, mens 10 prosent pendler til Arendal/ Grimstad. Lillesand har sommerbystatus. E-18 -traseen legger til rette for næringsutvikling, bosetting og arbeidspendling. Kommunen har flere attraktive, sentralt beliggende industriområder med en stor tomte- og arealreserve som står klare for utbygging og etablering. Kommunen har svært god teknisk infrastruktur, spesielt innenfor vann og avløp. For å sikre en mest mulig helhetlig, regional og funksjonell samfunnsutvikling, særlig innen areal og transportområde og felles regional næringsplan, krever dette et godt og bredt interkommunalt samarbeid, herunder at kommunen sørger for tilstrekkelig kapasitet og kompetanse på dette området. I forhold til samfunnssikkerhet og beredskap har kommunen god oversikt over sårbarhet og potensiell risiko, herunder mulige tiltak for å forebygge uønskede hendelser. Det vil være behov for interkommunalt samarbeid på enkelte områder. Lillesand er foregangskommune innen satsing på miljøtilpassede energiløsninger i kommunale bygg. Lillesand satser på kompakt boligbygging som reduserer bilavhengighet og stimulerer til kollektivtransport. Kollektivtilbudet er i 2020 ennå begrenset og ikke tilfredsstillende. Kommunen er aktivt pådriver i forhold til felles interkommunal klimaplan, der kommunene i regionen har felles mål for stabilisering og reduksjon av klimagassutslipp, miljø og samordnet arealbruk og transport. Det er ikke å forvente at kommunen alene har kapasitet til å arbeide med bærekraftig regional samfunnsutvikling. Befolkningsveksten, spesielt aldersgruppen 80+ vil øke betydelig, noe som vil fordre økt tjenestebehov. Lillesands innbyggere skårer godt på flere av folkehelseindikatorene sammenlignet med fylket og landet for øvrig, men har spesifikke utfordringer blant annet når det gjelder unge uføre (18–44 år) og psykiske lidelser/plager. Lokaldemokrati Lillesand, med sine mange samfunnsengasjerte innbyggere, vil fortsatt ha et aktivt og levende lokaldemokrati med høy politisk deltakelse. På grunn av små forhold vil det fortsatt være utfordringer knyttet til tilstrekkelig distanse mellom innbygger, folkevalgt og administrasjon. Økonomisk soliditet Kommuneøkonomien er preget av høy gjeld med tilhørende store finansutgifter. Soliditeten i det korte bildet er preget av gjeldsnivået, men på mellomlang/lang sikt representerer investeringer i ferdigregulerte næringstomter og aksjeverdier betydelige muligheter til vesentlig gjeldsreduksjon. Kommunens proaktive strategi innen VA gir mindre press på behovet for fremtidige investeringer som kommer for å møte kravet til å oppfylle EUs’ Vanndirektiv. Kommunens inntekter fra eiendomsskatten er, sammenlignet med andre kommuner som har innført eiendomsskatt, relativt lave. I praksis betyr dette at en justering av betingelsene knyttet til dette området gir Lillesand et økonomisk inntektspotensial. Regional rolle for Agder Lillesand vil i 2020, med sin sentrale beliggenhet, sine gode og attraktive bo- og næringsarealer og gode transportmuligheter, fortsatt være en sentral samarbeidspartner som vil medvirke til vekst og verdiskapning i regionen. Lillesand vil imidlertid fortsatt være avhengig av at omkringliggende kommuner samarbeider om felles planlegging av næringsetableringer/utvikling/infrastruktur. Lillesand alene vil ha begrenset gjennomslagskraft i forhold til den regionale samfunns- og næringsutviklingen. Med dagens grenser i 2020 vil det fortsatt være konkurranse om offentlige og private etableringer mellom nabokommunene. Birkenes (i 2020 med dagens grenser) Birkenes er en innlandskommune med stort areal og gode naturressurser. I 2020 vil kommunen ha ca 5550 innbyggere: Birkenes Areal Befolkningsutvikling 2015202020302040 674,21 5 035 5 541 6 540 7 329 Vekst andel eldre > 80 år 161 -3 % 92 % 126 % Arbeidskraftbehov 95,1 95,8104,3 Arbeidskrafterstatningsrate 133 % Utdanningsnivå 21,5 % Utpendling til Kristiansand Netto lånegjeld i fht driftsinntekter Disposisjonsfond pr innb. 142 % 129 % 130 % 26 % 107,3 % 1 000 35 Tjenester Birkenes har etablert samarbeid med nabokommuner på flere områder, noe som gjør at kommunen i dag ivaretar basistjenester på akseptabelt nivå. Det økonomiske handlingsrommet gjør det likevel utfordrende å levere forventede tjenester. Tilfang av nye oppgaver fra staten, uten tilstrekkelig finansiering og begrensede muligheter for kommunalt samarbeid, vil innebære at Birkenes ikke kan ivareta dagens tjenestetilbud. Små fagmiljøer gjør kommunen sårbar, ikke minst i forhold til forventet økt behov for spesialistkompetanse på enkelte områder. Kapasitet til analyser og utviklingsarbeid er begrenset. I et kortsiktig perspektiv har kommunen god dekning på sykehjemsplasser og kapasitet innen skole og barnehage i forhold til forventet befolkningsutvikling. Kompetansebehovet er den største utfordringen i et fremtidig perspektiv for disse områdene. Samfunnsutvikling Lokal identitet og tilhørighet er fremtredende, kulturlivet er rikt og den frivillige innsatsen er betydelig. Frivilling innsats bidrar i stor grad til å gi gode tilbud til innbyggerne på mange områder. Det er også stort engasjement for stedsutvikling og det jobbes med flere utviklingsprosjekter i bygdesentrene. Spredt infrastruktur og store arealer gjør det vanskelig å opprettholde akseptabel kvalitet på infrastruktur, noe som går ut over den lokale samfunnsutviklingen. Grad av utpendling, spesielt mot Kristiansand, viser at Birkenes er en integrert del av en felles boog arbeidsregion. Kommunen har god tilgang på arealer og naturressurser, noe som gir kommunen et godt utgangspunkt for bolig- og næringsutvikling, samt rekreasjonsarealer. Avstander og antall innbyggere gjør det utfordrende å sikre et godt kollektivtilbud. Birkenes er avhengig av samspill i regionen for å bidra til å nå målsettinger om samordnet areal- og transportplanlegging. Også innenfor samfunnssikkerhet og beredskap er kommunen avhengig av samhandling med nabokommunene om planer og felles infrastruktur. Kommunen har en høy arbeidserstatningsrate, som innebærer at behovet for nye arbeidsplasser vil være stort. Selv om kommunen har en relativt stor grad av egendekning på arbeidsplasser, vil en være avhengig av utvikling i regionen for å dekke etterspørsel etter arbeidsplasser. 36 Lokaldemokrati Politikere og administrasjon er lett tilgjengelige for befolkningen. Kommunen har utviklet gode arenaer for innbyggermedvirkning gjennom folkemøter og lignende, som avholdes i alle tre sentre. Det lokale engasjementet er stort. Størrelsen på kommunen gir noen habilitetsutfordringer i enkelte saker. Etablerte samarbeid med nabokommuner bidrar til å svekke kommunestyrets direkte styring av egen tjenesteyting. Økonomisk soliditet Kommunens hovedutfordring er høy gjeldsgrad og små økonomiske reserver i form av disposisjonsfond. Dette gjør kommunen sårbar for videre utvikling av kapasitet og kvalitet i tjenestetilbudet. Regional rolle Birkenes er en pådriver for å utvikle de lokale stedskvalitetene. Tilgangen på store naturområder er en viktig kvalitet i friluftslivs-/rekreasjonssammenheng i regionen, og for naturressursbaserte næringer. Kommunen har også et godt utviklet industribasert næringsliv med viktig kompetanse som ikke primært er knyttet til oljeindustri. Kommunen har en sentral rolle innen utvikling av trebaserte næringer. Kommunen er ikke stor nok alene til å ha en selvstendig rolle i den regionale nærings- og samfunnsutviklingen, og vil være avhengig av Kristiansand som regional motor. Kommunen kan tilby varierte og attraktive boligalternativer. Kristiansand (i 2020 med dagens grenser) Kristiansand er fortsatt største kommune og regionhovedstad på Agder, men er sannsynligvis ikke lengre blant de 8-10 største byene i Norge. I 2020 vil Kristiansand ha ca. 93 800 innbyggere: Kristiansand 2015202020302040 Areal 276,16 Befolkningsutvikling 87 446 93 733 104 424 113 097 Vekst andel eldre > 80 år 350 Arbeidskraftbehov 78,478,690,6 4 % 117 % Utdanningsnivå 33,3 % Netto lånegjeld i fht. driftsinntekter Disposisjonsfond pr innb. 109 % 103 % Arbeidskrafterstatningsrate Andel som ikke pendler ut av Kristiansand 112 % 49 % 117 % 90 % 96,8 % 8 000 Tjenester Kristiansand er robust nok til å gi sine innbyggere gode basistjenester og vil kunne overta de nye oppgavene i henhold til Stortingsmelding om nye oppgaver. Kommunen kan videreføre god kvalitet på tjenestetilbudet og spisskompetanse på spesialiserte tjenester, men vil gå glipp av læringseffekten av ny kommunereform og synergieffekten fra nabokommunene i en slik reform. På lang sikt er det usikkert om kommunen er stor nok for å opprettholde bredden i interessante arbeidsplasser. Dette gir et svakere utviklingsperspektiv. Det er sannsynlig at kommunen ikke lenger er en av de største kommunene og dermed vil tilgangen til nasjonale utviklingsprosjekter kunne bli vanskeligere. En trussel på lang sikt kan bli utfordringer knyttet til rekruttering av spesiell kompetanse. Kommunen imøtekommer ikke statens vilkår for å kunne overta ansvar for kollektivtrafikken, da staten kun vurderer å overlate denne oppgaven til kommuner som omfatter et naturlig felles bo- og arbeidsmarked. Samfunnsutvikling Kommunen har tilstrekkelig kapasitet og bred nok kompetanse til å ivareta sin rolle som samfunnsutvikler. Men de fleste oppgaver som samfunnsutvikler krever samordnet innsats overfor det funksjonelle samfunnsutviklingsområdet. En kommunegrense som ikke er tilpasset det funksjonelle og samordnede service, bo- og arbeidsmarkedet byr på utfordringer når det gjelder kommunens muligheter til å nå nasjonale mål om klima, samordnet arealog transportplanlegging, næringsutvikling, samt legge til rette for best mulig levekår og sikkerhet for sine innbyggere. Kommunen kan ikke alene være en god nok tilrettelegger for næringslivet i regionen. Dette kan også virke kontraproduktivt i forhold til utvikling og drift innenfor enkelte tjenestetilbud på tvers av eksisterende kommunegrenser (f. eks. barnehagetilbud). Kommunen har derimot gode tomte- og arealreserver i et langt perspektiv. Dette gir grunnlag for en urbanisert vekst som kan tiltrekke nødvendig kompetanse, nye innbyggere og legge til rette for verdiskaping i fremtiden. Urbanisert vekst bidrar også til å nå nasjonale Areal- og transportplanmål for byen. Lokaldemokrati Kommunen vil fortsatt være avhengig av interkommunalt samarbeid, men kanskje også med flere enn knutepunktkommunene, i en større regional kontekst. For å få mer demokratisk kontroll over kommunens oppgaver og styrke kommunens rolle som samfunnsaktør, er det naturlig å gjennomgå kommunens ulike samarbeid. Alle samarbeidene må være tuftet på felles utfordringer, hensiktsmessighet, og på utviklingsperspektivet. Hensiktsmessige samarbeid kan utvikles videre, andre vil måtte avvikles eller reetableres. Økonomisk soliditet Kristiansand har økonomi til å overta nye oppgaver fra staten. Kommunen har god økonomi og kan videreføre innarbeidet økonomipraksis. Kommunen har de siste årene gjennomført store investeringer og har ikke så store utfordringer framover på investeringssiden. Dette, sammen med politisk vedtak om tak på netto lånegjeld, gir kommunen økt handlingsrom for nye utfordringer på sikt. 37 Regional rolle Kristiansand er avhengig av vekstkraft i hele landsdelen, og må samarbeide internasjonalt, nasjonalt og regionalt for å ivareta sin sentrale samfunnsutviklingsrolle som tilrettelegger for regionalt næringsliv og kompetansemiljøer. Kommunen må jobbe intensivt for ikke å miste interesse og tilgang på nasjonale arenaer. På sikt vil ikke denne rollen kunne ivaretas godt nok med dagens grenser. Et eksempel er hvordan en kan få innpass og opprettholde samarbeid i nasjonale tjenestenettverk som KS-storby. Kristiansand er avhengig av en viss størrelse for å ivareta kommunens regionale rolle for utvikling av et fremtidsrettet tjenestetilbud på noen kompetansespesifikke, krevende og utsatte områder for Agder. Eksempler på dette kan være spesialundervisning, teknologifeltet og særskilte spesialiserte områder innenfor rus-, psykisk helse og rehabiliteringsfeltet. Særlig på lang sikt vil Kristiansandsregionens sentrale utviklingsrolle for Agder svekkes. Dette vil være negativt for landsdelens felles interesser og i et nasjonalt perspektiv. Dette vil også kunne svekke kommunen som landsdelshovedstad og Agder som region. Det kan ligge nye muligheter i å utvikle nye og andre samarbeidsmodeller i et nytt regionalt landskap i den utvidede bo- og arbeidsmarkedsregionen fra Mandal, mot Evje og Hornes og Grimstad. Iveland (i 2020 med dagens grenser) Iveland kommune er den befolkningsmessig minste kommunen i Kristiansandsregionen, med lange tradisjoner innen jordbruk, skog og mineraldrift. I 2020 vil kommunen ha ca. 1500 innbyggere. Iveland 38 Areal Befolkningsutvikling Vekst andel eldre > 80 år 2015202020302040 261,63 1 315 1 466 1 703 1 901 53 -13 % 33 % 127 % Arbeidskraftbehov 122,4125,3141,4 Arbeidskrafterstatningsrate 101 % Utdanningsnivå 14,9 % Utpendling til Kristiansand 93 % 128 % 111 % 27 % Netto lånegjeld i fht driftsinntekter 19,3 % Disposisjonsfond pr innb. 34 000 Tjenester Iveland har evnet å skaffe seg nødvendig kapasitet og kompetanse ved behov, mye på grunn av at kommunen helt siden 1970-tallet har samarbeidet med nabokommuner for å sikre effektive og gode tjenester til innbyggerne. Kommunen har et utpreget interkommunalt samarbeid både med Setesdalsregionen og Kristiansandsregionen. Det er et lite og fleksibelt fagmiljø i kommunen. Vakanse eller sykemeldinger gir imidlertid raskt kapasitetsutfordringer. På sikt vil det bli utfordrende å yte de forventede tjenester, dersom det økonomiske handlingsrommet reduseres. Dette gjelder spesielt innen pleie og omsorg, sosial og helse, men også for analyse og samfunnsutvikling. Ved et tilfang av nye oppgaver fra staten uten tilstrekkelig finansiering, og samtidig begrensede muligheter for interkommunalt samarbeid, vil en ikke klare å holde dagens tjenestenivå over tid. Enkelte tjenester som krever distanse i myndighetsutøvelsen, bør uansett ytes i samarbeid med andre kommuner, eksempelvis barnevern. Samfunnsutvikling Hovedvekten av yrkesaktive i Iveland pendler til Vennesla eller Kristiansand, og man er avhengig av en stabil utvikling i arbeidsplassene der. Arbeidsplassdekningen er svak lokalt, og det har kun vært begrenset næringsutvikling i kommunen i nyere tid. Utvikling av sidespor til Vatnestrøm industriområde gir muligheter for nye næringsetableringer, og kommunen har store arealer som kan utvikles til både bolig- og næringsformål. Det er betydelige levekårsutfordringer i kommunen sett opp mot landsgjennomsnittet, en problemstilling som i økende grad må adresseres. For å sikre best mulig samfunnssikkerhet er kommunen avhengig av å samhandle med nabokommuner om kritisk infrastruktur, i tillegg til eksempelvis brann og redning. Lokaldemokrati Det er høyt politisk engasjement i Iveland kommune, målt i valgdeltakelsen ved de seneste valg. Ved større distanse fra innbygger til politiske representanter kan engasjementet svekkes. Imidlertid er det stadig en utfordring for ulike partier å få personer til å stå på valgliste. I et lite samfunn kan det også oppstå habilitetsutfordringer. Kommunen har mange tjenester som ytes i interkommunale samarbeid, noe som svekker kommunestyrets direkte styring av egen tjenesteyting. Økonomisk soliditet Iveland kommune har vært nøktern over tid, og spart opp fondsmidler. Imidlertid ser en at det er nødvendig å tilpasse kostnadsnivået til inntektene, noe som vil føre til lavere bemanning. Nytt inntektssystem må ta hensyn til kommuner av alle størrelser om det ønskes desentralisert bosetting og utvikling i fremtiden. Fremlagte inntektssystem ser imidlertid ikke ut til å slå heldig ut for små kommuner. Innføring av endringer i selskapsskatten vil sannsynligvis over tid være negativt for Iveland, da det er begrenset næringsutvikling i kommunen. Småkommunetillegget ligger an til å forsvinne, noe som isolert sett vil kreve kutt i kostnader på 5 %. Regional rolle Iveland har alene liten innflytelse på den regionale utviklingen. Staten signaliserer at kommunens innbyggertall er avgjørende ved fordeling av midler til blant annet infrastruktur. Blir Kristiansand redusert til 10.-12. største by i Norge, vil dette gi mindre statlige midler til infrastruktur som igjen vil påvirke kommunens pendlere negativt. Dette kan over tid svekke Ivelands attraktivitet som bokommune. Vennesla (i 2020 med dagens grenser) Vennesla er en tradisjonsrik innlandskommune med sterke røtter i industri og håndverk. I 2020 vil kommunen ha ca. 15 650 innbyggere: Vennesla 2015202020302040 Areal 384,48 Befolkningsutvikling 14 095 15 629 18 325 20 479 Vekst andel eldre > 80 år Arbeidskraftbehov 546 3 % 52 % 108 % 89,4 9099,6 Arbeidskrafterstatningsrate 126 % Utdanningsnivå 17,2 % Utpendling til Kristiansand Netto lånegjeld i fht driftsinntekter Disposisjonsfond pr innb. 111 % 117 % 122 % 45 % 60,4 % 7 000 Tjenester Som selvstendig kommune vil Vennesla fortsatt kunne vokse og tilby gode basistjenester til innbyggerne. Lokalpolitikerne kan påvirke retningen bygda skal gå i, og gjøre selvstendige valg for å posisjonere kommunen i regionen. Kommunen har en aktiv frivillig sektor. Vennesla vil fortsatt samarbeide om spesialiserte tjenester. Å beholde dagens kommunegrenser forutsetter videre samarbeid med nabokommuner for å utvikle regionen som et felles integrert bo- og arbeidsmarked. Kommunen vil trolig kunne håndtere de fleste av de nye oppgavene som foreslås overført til kommunene. Samfunnsutvikling Kommunen omfatter et lokalt samfunnsutviklingsområde og er en naturlig del av et større felles boog arbeidsmarked i Kristiansandsregionen. Utpendlingen er relativt høy, spesielt til Kristiansand. Dermed er kommunen i stor grad avhengig av fortsatt positiv utvikling i det regionale arbeidsmarkedet. Vennesla har også mange solide og attraktive lokale arbeidsplasser, og jobber aktivt med nye fremtidsrettede etableringer, blant annet på Hunsøya og Støleheia. 39 Lokaldemokrati Vennesla vil fortsatt ha et aktiv og levende lokaldemokrati. Kommunen har mange samfunnsengasjerte innbyggere med stort hjerte for lokale saker. Avstanden mellom innbyggere og politikere er liten. Politikerne har god lokalkunnskap. Habilitetsutfordringer vil fortsatt forekomme, men kommunen er stor nok til at dette ikke vil være noe stort problem. Kommunen vil fortsatt delta i interkommunale samarbeid, noe som distanserer beslutningsmyndighet fra politikerne. Økonomisk soliditet Kommunen har lav netto lånegjeld og gode økonomiske reserver i form av disposisjonsfond over landsgjennomsnittet. Kommunen har en størrelse som gjør at man fortsatt kan drive effektivt. Songdalen (i 2020 med dagens grenser) Songdalen er en bynær kommune med et variert kulturliv og store rekreasjonsområder. Det er stor arbeidspendling til/fra Kristiansand. I 2020 vil kommunen ha ca. 7050 innbyggere. Songdalen Areal Befolkningsutvikling Regional rolle Kommunen bidrar til en konkurransedyktig byregion som bidrar til vekst og verdiskapning i hele landsdelen. Vennesla kan tilby attraktive og naturnære boligområder i kort pendleravstand fra storbyen Kristiansand og arbeidsplasser i de øvrige kommunene i regionen. Etablering av datasentervirksomhet på Støleheia kan gi arbeidsplasser og skape store ringvirkninger for hele regionen. 2015202020302040 215,94 6 354 7 030 8 186 9 106 Vekst andel eldre > 80 år 200 14 % 85 % 145 % Arbeidskraftbehov 81,482,292,4 Arbeidskrafterstatningsrate 138 % Utdanningsnivå 19,7 % Utpendling til Kristiansand Netto lånegjeld i fht driftsinntekter Disposisjonsfond pr innb. 127 % 114 % 113 % 50 % 92,0 % 6 000 Tjenester Songdalen vil tilby gode tjenester på de fleste områder. Med en liten administrasjon vil det være små og sårbare fagmiljø. Kommunen vil i noe økende grad være avhengig av samarbeid med nabokommuner og/eller næringsliv for å ivareta kommunens oppgaver. Befolkningsvekst og flere eldre innbyggere vil medføre store investeringsbehov og krav til økt og kostnadseffektivt tjenestetilbud. Kommunens økonomiske situasjon er derfor fortsatt utfordrende. Samfunnsutvikling For å få til et funksjonelt samfunnsutviklingsområde, vil Songdalen inngå i et utstrakt frivillig plansamarbeid med nabokommunene. Dette er en forutsetning for å kunne løse de samfunnsmessige utfordringene regionen står overfor. Kommunen inngår i en robust, vekstkraftig og integrert bo- og arbeidsmarkedsregion med stor arbeidspendling. Mjåvann Industriområde er betydelig utvidet. Mange arbeidstakere pendler dit fra nabokommunene. 40 Lokaldemokrati Songdalen kommune har et levende lokaldemokrati der innbyggerne har tillit til de folkevalgte. Samarbeidet innen aktuelle tjenesteområder organiseres med tanke på god politisk ledelse og demokratisk kontroll. Økonomisk soliditet Kommunen har middels høy netto lånegjeld og gode økonomiske reserver i form av disposisjonsfond på nivå med landsgjennomsnittet. Kommunen har i tillegg finanskapital som gir handlefrihet. Regional rolle Kommunen vil fortsatt være en aktiv bidragsyter i det regionale samarbeidet. Grunnet sin sentrale beliggenhet med gode bo- og næringsarealer, vil Songdalen være en sentral samarbeidspartner som medvirker til vekst og verdiskapning i hele landsdelen. Søgne (i 2020 med dagens grenser) Søgne er en kystkommune med attraktiv skjærgård. Mange pendler til Kristiansand for å jobbe. I 2020 vil kommunen ha ca. 11 850 innbyggere: Søgne 2015202020302040 Areal 151,18 Befolkningsutvikling 11 217 11 839 13 215 14 204 Vekst andel eldre > 80 år 353 Arbeidskraftbehov 75,374,3 90 20 % 127 % Utdanningsnivå 26,6 % Netto lånegjeld i fht driftsinntekter Disposisjonsfond pr innb. 92 % 179 % Arbeidskrafterstatningsrate Utpendling til Kristiansand 117 % 107 % 119 % 44 % 70,3 % 7 000 Tjenester Søgne kommune har en effektiv drift og leverer i hovedtrekk gode tjenester til sine brukere i 2020. Det er utfordrende for kommunen å skaffe/opp- arbeide spesialistkompetanse som kreves for å håndtere nye oppgaver. Små fagmiljøer innenfor flere tjenesteområder gjør kommunen sårbar. Innenfor mindre fagmiljø vil en kunne mangle standardiserte prosedyrer og maler for tjenestene. Det drives i liten grad analyse og utviklingsarbeid knyttet til tjenestene. Oppgaver knyttet til administrasjon og økonomi kan i stor grad leveres på en god måte med dagens kommunegrense, både på kort og lang sikt. Helse- og omsorgssektoren har kapasitet og kompetanse til å levere gode tjenester i et kortsiktig perspektiv. Med flere oppgaver som krever spesialister, og flere krevende brukere, vil kommunen være avhengig av et utstrakt samarbeid i 2040 for å kunne yte gode tjenester. Teknisk sektor leverer gode tjenester til brukerne, men er avhengig av samarbeid på flere områder. Innenfor barnehage og grunnskole har kommunen kapasitet og kompetanse til å levere gode tjenester, både på kort og lang sikt. Samfunnsutvikling På grunn av begrenset fagmiljø innenfor flere fagområder spiller kommunen en relativt liten selvstendig rolle som samfunnsutvikler. Søgne er imidlertid godt integrert i Kristiansandsregionen som felles bo- og arbeidsregion. Søgne har attraktive arealer til bolig og næring. Lokaldemokrati Politikere og administrasjon er lett tilgjengelige for befolkningen. Kommunen har utviklet gode arenaer for innbyggermedvirkning gjennom folkemøter og lignende. Det lokale engasjementet er stort. Størrelsen på kommunen gir noen habilitetsutfordringer i enkelte saker. Økonomisk soliditet Kommunen har lav netto lånegjeld og gode økonomiske reserver i form av disposisjonsfond over landsgjennomsnittet. Kommunen driver effektivt, men vil ha behov for store investeringer på grunn av sterk vekst. Regional rolle Kommunen bidrar til en konkurransedyktig byregion som bidrar til vekst og verdiskapning i hele landsdelen. Søgne er avhengig av samarbeid med nabokommunene for å ha påvirkningskraft på nasjonalt nivå. 41 9.2 ALLE 7 KNUTEPUNKTKOMMUNER En felles kommune for alle de tidligere Knutepunktkommunene vil gi en samlet bo-, service- og arbeidsregion i Kristiansandsregionen. Kommunen innbefatter kommuner fra både Aust- og VestAgder fylke. Den nye kommunen vil ha ca. 146 200 innbyggere i 2020: Birkenes Iveland Vennesla Songdalen Lillesand Kristiansand Søgne 2015202020302040 Areal 2153,96 Befolkningsutvikling 135 802 146 193 164 829 179 572 Vekst andel eldre > 80 år 5195 Arbeidskraftbehov 82,282,694,9 5 % 119 % Utdanningsnivå 29,6 % Netto lånegjeld i fht driftsinntekter Disposisjonsfond pr innb. 110 % 114 % Arbeidskrafterstatningsrate Utpendling til Kristiansand 113 % 59 % 118 % 96 % 92,9 % Samfunnsutvikling Kommunen vil ha tilstrekkelig bredde av interessante arbeidsplasser, og 98,5 % av alle innbyggerne vil jobbe innenfor kommunegrensen. Kommunen vil bli et naturlig område for samfunnsutvikling, og vil kunne ha gode muligheter til å utvikle felles planlegging, effektiv samfunnsstruktur, næringsetableringer, infrastruktur og fremtidsrettet tjenestetilbud. Lokalisering av nye arbeidsplasser og boligområder vil kunne bli underlagt sterkere politisk styring, noe som kan sikre en balansert utvikling i hele kommunen. Flere kommuner har utviklingsområder i grenseområder (også på tvers av fylkesgrensen) som nå kan bli underlagt en mer prioritert og samordnet utvikling med bedre muligheter for helhetlig areal- og transportpolitikk i regionen. Satsing på sentrale områder kan gi fare for økt sentralisering og utarming av distriktene. Fortrinn og langsiktige muligheter i de «gamle kommunene» kan stå i fare for å forbli uutnyttet. Effektivitet kan være en utfordring når den lokale oversikten mangler. 7 000 Engangs reformstønad Inndelingstilskudd pr år 95 82,5 82,5 Tjenester En ny kommune med alle knutepunktkommunene vil kunne gi gode muligheter for å utvikle sterke tjenester for innbyggerne. Ny kommune vil gi sterkere fagmiljøer. Utvikling og analyse kan muliggjøres i større grad. Den nye kommunen har forhandlingsstyrke inn mot stat og helseforetak når nye helserelaterte oppgaver skal drøftes overført til kommunene fra staten. En samlet virkemiddelbruk innen næringsutvikling kan bidra til videre vekst i næringslivet og gjøre kommunen til en viktig aktør 42 for styrking av Universitetet i Agder. Det kan bli aktuelt med forsøk for å overta tjenester som videregående utdanning og ansvar for kollektivtrafikk. I fremtiden må sektorer arbeide tett sammen for å løse helhetlige utfordringer. I større enheter kan det være krevende å sikre kontinuerlig og effektivt samarbeid på tvers av sektorer. Større avstand mellom sentrum og utkant kan gi ulik tjenestekvalitet innad i kommunen. Enkelte tjenester kan bli sentralisert, mens andre kan bli desentralisert. Dette kan gi økt fleksibilitet. 0 Lokaldemokrati Det er lang erfaring med interkommunalt samarbeid mellom kommunene. Interkommunalt samarbeid kan holdes på et minimum og gi politisk styring over de fleste av den nye kommunens oppgaver. Større bredde i oppgaveporteføljen kan styrke demokratisk utvikling fordi de folkevalgte får muligheten til å se flere oppgaver i sammenheng. Det er en stor utfordring å skape en ny kommune hvor den opplevde nærhet til politiske beslutninger ikke forsvinner, samt å utvikle en felles identitet. Hvis alle syv kommunene slår seg sammen kan også Kristiansand bli mindre dominerende, men en stor kommune kan også få større administrativ makt. Ressurser som tidligere har blitt brukt til inter- kommunalt samarbeid kan frigjøres og benyttes til å styrke lokaldemokratiet og utvikle god dialog med innbyggerne. Dette gir muligheter for å skape noe helt nytt ved å bygge på tidligere erfaringer fra interkommunalt samarbeid og den beste demokratiske praksisen fra alle syv kommuner. Ulike former for nærdemokrati, for eksempel drøfting av en kommunedelsstruktur, kan være viktig for å skape nærhet til beslutninger og bedre lokal oversikt. Økonomisk soliditet En større økonomi er ofte mindre sårbar for svingninger og kan gjøre langsiktig planlegging enklere. Gjeldsnivået for en ny regionkommune blir på et håndterbart nivå, litt over landsgjennomsnittet, og kommunen vil ha økonomisk handlefrihet til å prioritere regionutvikling og levekår. Dette alternativet gir store omstillingskostnader, men har også stort økonomisk effektiviseringspotensial på lang sikt. Den nye kommunen vil få cirka 50 mill. kroner i storbytilskudd. Regional rolle Kristiansandsregionen vil være det klare tyngdepunktet og et strategisk viktig knutepunkt mellom Stavanger og Oslo/østlandsregionen. Kommunen vil bli en regional drivkraft som løfter hele Agder med forhandlingsstyrke inn mot nasjonale nivå i viktige saker for utvikling av landsdelen og storbyregionen. Den nye kommunen vil kunne videreutvikle et regionalt ansvar for å synliggjøre det kommunale perspektivet i fremtidens utvikling av spesialtjenester. Kommunen vil kunne ha mulighet til å gjennomføre en forsøksordning med videregående skole med ansvar for et sammenhengende læringsløp 0–19 år, dersom dette oppleves hensiktsmessig. Et helhetlig perspektiv rundt dette ville være en fordel når en ser på levekårsutfordringene i knutepunktkommunene, men hensiktsmessigheten med å gjennomføre en krevende prosess som forsøksordning må vurderes nøye. Et helhetlig ansvar for kollektivtrafikken kan gi store muligheter, og legge til rette for en balansert utvikling i hele knutepunktet. Hele regionen er avhengig av stor vekst i antall arbeidsplasser og en regionkommune vil ha vesentlig større mulighet for å arbeide aktivt og målrettet for å legge til rette for næringsutvikling og nye arbeidsplasser. 9.3.ALLE KOMMUNER OVER 15 000 INNBYGGERE I denne modellen vil regionen bestå av fire kommuner. 3 nye sammenslåtte kommuner over 15 000 og Kristiansand med opprinnelige grenser. En kommune går på tvers av eksisterende fylkesgrense. Lillesand + Birkenes Kystkommunen Lillesand og innlandskommunen Birkenes har samarbeidet tett i mange år. Den sammenslåtte kommunen vil ha ca. 16 500 innbyggere i 2020: Birkenes Lillesand 2015202020302040 Areal 864,57 Befolkningsutvikling 15 375 16 496 18 976 20 785 Vekst andel eldre > 80 år Arbeidskraftbehov 540 5 % 88 % 136 % 99,1101,6114,4 Arbeidskrafterstatningsrate 112 % Utdanningsnivå 27,4 % Utpendling til Kristiansand Netto lånegjeld i fht driftsinntekter Disposisjonsfond pr innb. 116 % 116 % 119 % 29 % 124,1 % 2 000 Engangs reformstønad Inndelingstilskudd pr år 40 12,8 12,8 0 Tjenester Lillesand + Birkenes vil fortsatt ha en nærhet til innbyggerne med korte beslutningsveier. Forutsatt statlige overføringer tilsvarende eller høyere enn dagens nivå, vil kommunen fortsatt kunne levere relativt gode basistjenester. Med bakgrunn i utfordrende økonomi vil en fortsatt ha begrensede muligheter til å yte tjenester på grunn av sårbart fagmiljø med få ansatte (personavhengig). Det vil være økende krav til spesialister og kompetanse. 43 Fagpersonell vil være mer generalister enn spesialister. Behovet for interkommunalt samarbeid vil være økende for å kunne gi gode nok tjenester til innbyggerne og tilfredsstille innbyggernes forventninger til tjenestene. Befolkningsveksten og følgende av den varslede eldrebølgen, vil fordre økt tjeneste-behov. Samfunnsutvikling Kommunen har et særpreget sørlandsbysentrum med en attraktiv skjærgård og flere tettsteder i innlandet. Kommunen har store tilgjengelige industriområder som gir godt utgangspunkt for næringsutvikling og lokalisering av nye virksomheter. Administrasjonen har for liten kapasitet (arbeidsstokk) til å fokusere på utvikling og analysearbeid. Ressursene må brukes til basistjenestene. Kommunen vil ha utfordringer med de samme komplekse levekårsutfordringer som resten av Agder. Dette fordrer økt fokus på levekår og folkehelse. Kommunen vil ha fortsatt stor utpendling til Kristiansand. Lokaldemokrati Lillesand + Birkenes vil fortsatt ha et aktiv og levende lokaldemokrati. Kommunen har mange samfunnsengasjerte innbyggere med stort hjerte for lokale saker. Innbyggere i lokale tettsteder som Herefoss, Engesland og Høvåg vil ha spesielt fokus på lokal stedskvalitet og identitet. Økonomisk soliditet Økonomien på kort sikt vil være preget av høy gjeld med tilhørende store finansutgifter. Som konsekvens av å tilpasse kostnadsnivået til inntektsnivået, vil kommunen vil ha utfordringer med å imøtekomme innbyggernes tjenestebehov på en kvalitetsmessig god måte. På mellomlang/lang sikt gir investeringer i ferdigregulerte næringstomter og aksjeverdier betydelige muligheter til reduksjon av gjeldsnivået. Regional rolle Lillesand + Birkenes vil med sin sentrale beliggenhet, med gode og attraktive bo- og næringsarealer, gode transportmuligheter, fortsatt være en sentral samarbeidspartner som vil medvirke til vekst og verdiskapning i regionen. Likevel vil kommunen være avhengig av at omkringliggende kommuner fortsatt samarbeider om felles planlegging av næringsetableringer, utvikling og infrastruktur. Lillesand + Birkenes alene vil være for liten til å ha 44 en selvstendig rolle i den regionale samfunns- og næringsutviklingen. Vennesla + Iveland Vennesla og Iveland er to innlandskommuner med solide røtter i primærnæring og industri. I 2020 vil den nye kommunen ha ca. 17 100 innbyggere: Iveland Vennesla 2015202020302040 Areal 646,11 Befolkningsutvikling 15 410170952002822380 Vekst andel eldre > 80 år 599 Arbeidskraftbehov 92,3 93,0103,2 Arbeidskrafterstatningsrate 124 % 2 % 109 % 51 % 118 % 110 % 121 % Utdanningsnivå 17,0 Utpendling til Kristiansand 44 % Netto lånegjeld i fht driftsinntekter 55,1 % Disposisjonsfond pr innb. 10 000 Engangs reformstønad (mill. kr) Inndelingstilskudd pr år 40 18,3 18,3 0 Tjenester Kommunen vil ha gode muligheter til å vokse og tilby gode basistjenester til innbyggerne. Lokalpolitikerne kan påvirke videre retning og gjøre selvstendige valg for å posisjonere kommunen i regionen. De to kommunene har i dag et utstrakt samarbeid, noe som gjør at kommunene kjenner hverandre. På lang sikt vil man kunne få større utfordringer med å yte de forventede tjenester fordi de krever større omfang og spesialisering. Dette gjelder spesielt innenfor pleie og omsorg, sosial og helse, men også innenfor analyse og samfunnsutvikling. Kommunen er fortsatt avhengig av samarbeid på spesialiserte tjenester. Kommunen vil ha begrenset utviklingskraft. Samfunnsutvikling Kommunen er en del av et integrert bo- og arbeidsmarked i Kristiansandsregionen. Det vil være et relativt godt lokalt arbeidsmarked, men mange vil også pendle til Kristiansand. Kommunen vil dermed også i stor grad være avhengig av utviklingen i Kristiansandsregionen som helhet. Nye satsinger i næringslivet på Hunsøya og Støleheia har forhåpentligvis bidratt med mange nye lokale arbeidsplasser. Vennesla vil være et naturlig sentrum i kommunen. Samtidig må Birketveit videreføres som et nærmiljøsentrum for Iveland. Kommunen har mange gode boområder, både i form av sentrale boligområder og romslige boligtomter i innlandet. Lokaldemokrati Vennesla + Iveland vil ha et aktiv og levende lokaldemokrati. Kommunen har mange samfunnsengasjerte innbyggere med stort hjerte for lokale saker, stedskvalitet og identitet. Kommunen er stor nok til at habilitetsutfordringer vil bli et mindre problem. Avstanden mellom innbyggere og politikere vil være kort. Økonomisk soliditet Vennesla + Iveland er sammenslått av to kommuner som har vært nøkterne over tid, og spart opp fond. Dette er et godt utgangspunkt for videre utvikling. Samtidig må videre bemanning og tjenestetilbud tilpasses i forhold til fremtidig inntektssystem. Foreløpig er det ikke klart hvilke konsekvenser dette vil kunne gi i forhold til å opprettholde desentralisert bosetting og utvikling. Den nye kommunen vil ha den laveste samlede gjelden, godt under landsgjennomsnittet, og gode økonomiske reserver i form av disposisjonsfond. Regional rolle Kommunen bidrar til en konkurransedyktig byregion som bidrar til vekst og verdiskapning i hele landsdelen. Som en mellomstor kommune har Vennesla + Iveland begrenset innflytelse på den regionale utviklingen. Det vil påvirke kommunens pendlere negativt. Etablering av datalagringssenter på Støleheia vil kunne bidra til utviklingen av nye arbeidsplasser i regionen. Søgne + Songdalen Søgne og Songdalen er en bynær bokommune med stor pendling til Kristiansand. I 2020 vil den nye kommunen ha ca. 18 900 innbyggere. Songdalen Søgne 2015202020302040 Areal 367,12 Befolkningsutvikling 17 571 18 869 21 401 23 310 Vekst andel eldre > 80 år 553 Arbeidskraftbehov 77,577,390,9 18 % 130 % Utdanningsnivå 24,1 % Netto lånegjeld i fht driftsinntekter Disposisjonsfond pr innb. 100 % 166 % Arbeidskrafterstatningsrate Utpendling til Kristiansand 120 % 99 % 117 % 46 % 78,9 % 7 000 Engangs reformstønad Inndelingstilskudd pr år 40 12,8 12,8 0 Tjenester Søgne + Songdalen kan i hovedtrekk levere gode tjenester til sine brukere i 2020. Det kan bli utfordrende for kommunen å skaffe/opparbeide spesialistkompetanse som kreves for å håndtere nye oppgaver. Med flere oppgaver som krever spesialister og flere krevende brukere, vil kommunen være avhengig av samarbeid for å kunne yte gode tjenester. Befolkningsveksten og veksten i den eldre befolkningen i både Songdalen og Søgne, medfører store investeringsbehov og krav om økt og kostnadseffektivt tjenestetilbud. Kommunen vil ha begrenset utviklingskraft. 45 Samfunnsutvikling Søgne + Songdalen inngår i en robust, vekstkraftig og integrert bo- og arbeidsmarkedsregion med stor pendling, i hovedsakelig til Kristiansand. Kommunegrensene oppleves ikke som barrierer i bo- og arbeidsmarkedet. Kommunen omfatter et funksjonelt samfunnsutviklingsområde, men samarbeider med nabokommunene for å kunne løse samfunnsmessige utfordringer, blant annet knyttet til utvikling av bo- og næringsområder, samferdsel, kollektivtrafikk, miljøtiltak, videregående opplæring og kriminalitetsforebyggende tiltak. Bedre vei fra Kristiansand sentrum til Søgne vil gi mulighet for ny vekst. På grunn av begrenset fagmiljø innenfor noen fagområder spiller kommunen en relativt liten selvstendig rolle som samfunnsutvikler. Lokaldemokrati Administrasjonen og politikerne er lett tilgjengelige for befolkningen. Søgne + Songdalen kommune har et levende lokaldemokrati der innbyggerne har tillit til de folkevalgte. Interkommunalt samarbeid innen aktuelle tjenesteområder organiseres med tanke på god politisk medbestemmelse og demokratisk kontroll. Songdalen Kristiansand Søgne Areal Befolkningsutvikling Vekst andel eldre > 80 år Arbeidskraftbehov 2015202020302040 643,28 105 017 112 602 125 825 136 407 4056 Regional rolle Søgne + Songdalen vil være en aktiv bidragsyter i en konkurransedyktig byregion som bidrar til vekst og verdiskapning i hele landsdelen. Det er store attraktive arealer tilgjengelig for både boligog næringsformål i kommunen. 9.4.EN OVER 100 000 Denne modellen drøfter en region som består av en storkommune i vest med over 100 000 innbyggere, og en større kommune i øst der Grimstad inngår. Den utvidede regionen vil bestå av tre kommuner. En kommunesammenslåing går på tvers av eksisterende fylkesgrense. Kristiansand + Søgne + Songdalen Kristiansand + Søgne + Songdalen er en stor bykommune med ca. 112 600 innbyggere i 2020: 46 56 % 112 % 77,577,390,9 Arbeidskrafterstatningsrate 119 % Utdanningsnivå 31,7 % Utpendling til Kristiansand Netto lånegjeld i fht driftsinntekter Disposisjonsfond pr innb. 113 % 108 % 117 % 93 % 93,8 % 7 000 Engangs reformstønad Inndelingstilskudd pr år Økonomisk soliditet Den nye kommunen vil ha et middels gjeldsnivå på nivå med landsgjennomsnittet. Sammen med gode økonomiske reserver vil det kunne gi økonomisk stabilitet og handlefrihet. 6 % 75 25,7 25,7 0 Tjenester Kommunen vil ha grunnlag for å levere tjenester av god kvalitet og ha god utviklingskraft. Behovet for interkommunalt samarbeid vil reduseres. Det er usikkert hvordan tjenestesamarbeidet i knutepunktet vil utvikle seg i denne modellen. Modellen vil gi en utjevning av eldrebølgen og vil kunne gi mer handlingsrom for å utvikle gode tjenester til innbyggerne. Det vil kunne oppleves mindre nærhet til tjenestene fra innbyggerne i de mindre kommunene. Kommunen deler bo- og arbeidsmarkedsregion med andre kommuner, og vil sannsynligvis ikke kunne overta oppgaver som videregående skole og kollektivtrafikk. Samfunnsutvikling Den nye kommunen vil kunne bli en viktig motor i Agder. Ny E39 vestover vil gi en viktig vekstimpuls i den nye kommunen. Det blir korte avstander mellom kommunesentrene og det er et godt utbygd kollektivtransporttilbud inn mot Kristiansand. Ny kommunestruktur vil gi muligheter for å se et utbyggingsmønster i sammenheng og vil på en ny måte kunne stimulere til vekst vestover. Kommunene har gode tomtereserver for boligog næringsutbygging, noe som er viktig for økt verdiskaping. Det er lite sannsynlig at den nye kommunen kan overta kollektivtransport. Ny samfunnsutvikling vil kunne gå på bekostning av å se samlet felles bo- og arbeidsmarked under ett og utviklingsmuligheter i eksisterende samarbeid, nord- og østover i Kristiansandsregionen. Lokaldemokrati Når bare tre kommuner slår seg sammen, vil det være enklere å ta lokale hensyn enn ved en større omlegging. Det ligger til rette for å se på mulige nærdemokratiordninger. Kommunene som inngår i modellen har ulike identiteter, og en av kommunene er mye større enn de to andre, noe som kan gi utfordrende forhandlinger. Flere politikkområder vil fortsatt ligge inn under interkommunale samarbeid. Økonomisk soliditet Kommunen har tilfredsstillende økonomi og håndterbar lånegjeld, noe over landsgjennomsnittet. Tilgang på storbytilskudd: kr 37 mill. ved flere enn 100 000 innbyggere. Den nye kommunen vil ha middels gode økonomiske reserver i form av disposisjonsfond. Regional rolle Kommunen vil kunne ha styrke til å spille en regional rolle for landsdelen. Ved å samarbeide tettere med Mandalsregionen vil det kunne skapes et utvidet bo- og arbeidsmarked. Kommunen omfatter ikke hele den naturlige bo- og arbeidsmarkedsregionen. Det vil fortsatt være behov for interkommunalt samarbeid så lenge flere kommuner inngår i en felles bo-, service og arbeidsmarkedsregion. Lillesand + Birkenes + Grimstad Lillesand + Birkenes + Grimstad er blant de største kommunene på Agder med ca. 40 200 innbyggere i 2020: Birkenes Grimstad Lillesand 2015202020302040 Areal Befolkningsutvikling 37 473 46 048 50 681 40 228 Vekst andel eldre > 80 år Arbeidskraftbehov 1 317 10 % 87 % 139 % 87,9 88,6100,8 Arbeidskrafterstatningsrate 120 % Utdanningsnivå 29,2 % Utpendling til Kristiansand Netto lånegjeld i fht driftsinntekter Disposisjonsfond pr innb. 116 % 109 % 121 % 18 % 93,3 % 2 000 Engangs reformstønad Inndelingstilskudd pr år 60 25,7 25,7 0 Tjenester Kommunen har over 40 000 innbyggere og vurderes å ha evne til å ivareta både basistjenester og ivareta flere nye oppgaver. Lillesand og Birkenes har utstrakt interkommunalt samarbeid med hverandre og de andre kommunene i Knutepunkt Sørlandet. Det er i liten grad formalisert samarbeid med Grimstad i utgangspunktet. Dette vil medføre større omstillingskostnader ved at etablerte samarbeid må avvikles og bygges på nytt. Samfunnsutvikling Kommunen har et godt helhetlig skole- og utdanningstilbud, med videregående skoler, UiA og Campus Grimstad. Her er det grunnlag for å skape flere attraktive kompetansearbeidsplasser. Kommunen har et aktivt og mangfoldig næringsliv, Sørlandets teknologipark og et godt lokalt arbeidsmarked. Kommunens svakhet er at den bare i moderat grad kan sies å være et funksjonelt 47 samfunnsutviklingsområde. Det er i liten grad pendling fra Lillesand og Birkenes til Grimstad i dag. Kommunen er avhengig av arbeidsplasser og fremtidig arbeidsplassutvikling i Kristiansand og Arendal som begge ligger innenfor ca. 30 minutters reisevei. For de vestre delene av kommunen vil fortsatt mye av kontakten være mot Kristiansand. Lokaldemokrati Kommunen har muligheter til fortsatt å skape nærhet til politiske beslutningsprosesser. På overordnet nivå er kommunen stor nok til å unngå større grad av habilitetsutfordringer. Det kan være tidkrevende å oppnå effektivitet i nye samarbeidskonstellasjoner. Økonomisk soliditet Kommunen vil ha tilfredsstillende økonomi, mye på grunn av Grimstad. Den nye kommunen vil ha en netto lånegjeld litt over landsgjennomsnittet. Kommunen vil ha en sårbar økonomi på lengre sikt, grunnet avhengighet av enkeltfaktorer i Grimstad og små økonomiske reserver i form av disposisjonsfond. Regional rolle Kommunen kan med sin størrelse og plassering får en regional posisjon, men et tyngdepunkt mellom Arendal og Kristiansand kan være uheldig for regionens helhetlige utvikling. Det kan fortsatt være behov for interkommunalt samarbeid på en del områder, men kommunen vurderes å ha tilfredsstillende muligheter for videre selvstendig utvikling. 9.4 KYST + INNLAND I denne modellen består kommunene i Knutepunkt Sørlandet av to større kommuner (en av disse over 100 000 innbyggere) med ulike forutsetninger både befolkningsmessig, økonomi, arbeidsmarked og levekår. Begge kommunene i modellen går på tvers av eksisterende fylkesgrense. Kystkommunen: Kristiansand + Søgne + Lillesand Kristiansand + Søgne + Lillesand er en stor kystkommune som vil ha grense mot Mandal i vest og Grimstad i øst. Kommunen omfatter størstedelen av bo- og arbeidsmarkedet i regionen med E18 og E39 gjennom kommunen. Kommunen vil ha attraktive bolig- og næringsarealer og går på tvers av eksisterende fylkesgrense. Den vil ha ca. 116 500 innbyggere i 2020: Lillesand Kristiansand Søgne Areal Befolkningsutvikling 2015202020302040 617,7 109 003 116 527 130 075 140 757 Vekst andel eldre > 80 år 4235 Arbeidskraftbehov 80,1 80,593,4 6 % Arbeidskrafterstatningsrate 116 % Utdanningsnivå 32,3 % Utpendling til Kristiansand Netto lånegjeld i fht driftsinntekter Disposisjonsfond pr innb. 112 % 57 % 113 % 108 % 117 % 91 % 97,9 % 7 000 Engangs reformstønad Inndelingstilskudd pr år 75 25,7 25,7 0 Tjenester Dette vil være en stor og robust kommune som vil yte tjenester av god kvalitet. Kommunen vil ha god utviklingskraft og være i stand til å påta seg nye oppgaver, men tilfredsstiller antakelig ikke kriteriene for å kunne overta statlige oppgaver til storkommuner. Dagens kommuner har felles utfordringer knyttet til strandsonen som kan løses i fellesskap. Behovet for interkommunalt samarbeid vil reduseres. 48 Samfunnsutvikling Sammenlignet med nabokommunene vil befolkningen i denne kommunen ha noe mindre levekårsutfordringer. Nye veiløsninger på europaveien vil korte ned avstandene mellom Søgne og Lillesand. Dette vil bety en samordnet areal- og transportplanlegging som omfatter størstedelen av bo- og arbeidsmarkedet. Kommunen vil ha attraktive bolig- og næringsarealer. Med dette alternativet vil man få en balansert utvikling både øst og vest for Kristiansand. Men det vil være flere kommuner i samme bo- og arbeidsmarked som ikke omfattes av dette alternativet. En smal og langstrakt geografi kan være utfordrende for å skape en god helhetlig utvikling. Det vil sannsynligvis være behov for interkommunalt samarbeid knyttet til spesialiserte funksjoner. Lokaldemokrati Habilitetsutfordringer på grunn av små forhold vil være redusert. På grunn av ulik størrelse mellom kommunene kan det være fare for sentralisering av makt. By-/kommunedelsorganisering/nærdemokratimodellen kan være aktuelt. Det er i liten grad felles stedsidentitet mellom Søgne og Lillesand. Økonomisk soliditet Kommunen vil ha en netto lånegjeld godt over landsgjennomsnittet, noe som kan redusere handlefriheten. Den nye kommunen vil ha middels gode økonomiske reserver i form av disposisjonsfond. Kommunen kan komme positivt ut av en omlegging av inntektssystemet ved økt vekt på selskapsskatt. Regional rolle Kommunen vil være det naturlige tyngdepunktet på Sørlandet og ha landsdelsfunksjoner. Storkommunen vil være en viktig motor i utviklingen av hele Agder. Mye av den videre regionale næringsutviklingen vil skje innenfor kommunens grenser. Det kan være et spørsmål om kommunen blir en sterk nok regional kraft til å demme opp presset fra Oslo og Stavanger. Det ligger også til rette for samarbeid med nabokommunene Grimstad og Mandal. Innlandskommunen: Birkenes + Iveland + Vennesla + Songdalen Birkenes + Iveland + Vennesla + Songdalen har muligheter for å rendyrke innlandet som bo- og arbeidsområde. I 2020 vil kommunen ha ca. 30 000 innbyggere: Iveland Birkenes Vennesla Songdalen Areal Befolkningsutvikling 2015202020302040 1536,26 26 799 29 666 34 754 38 815 Vekst andel eldre > 80 år 960 Arbeidskraftbehov 90,2 3 % 65 % 120 % 91100,8 Arbeidskrafterstatningsrate 128 % Utdanningsnivå 18,5 % Utpendling til Kristiansand Netto lånegjeld i fht driftsinntekter Disposisjonsfond pr innb. 119 % 119 % 121 % 42 % 74,1 % 7 000 Engangs reformstønad Inndelingstilskudd pr år 65 44,0 44,0 0 Tjenester Denne kommunen med ca 30 000 innbyggere vil være stor nok til å ha tilstrekkelig kapasitet og kvalitet til å mestre fremtidig tjenestenivå. Ved å samle kreftene i de fire kommunene vil kommunen få frigitt ressurser og ha noe sterkere utviklingskraft. Kommunen vil i hovedsak kunne overta nye oppgaver fra statlige myndigheter, men vil ha utfordringer med å overta større oppgaver innen helse og omsorg. Geografi og infrastruktur vil gjøre det krevende å oppnå samordnede og effektive tjenester. Det vil fortsatt være behov for interkommunalt samarbeid om spesialiserte og kompetansekrevende oppgaver. Samfunnsutvikling Det vil være betydelige utfordringer knyttet til levekår og lavt utdanningsnivå sammenlignet med 49 kystkommunen. Det vil være behov for interkommunalt samarbeid med andre kommuner i samme bo- og arbeidsmarked. Det er dårlig utbygd intern infrastruktur og lite pendling mellom kommunene, unntatt Vennesla og Iveland. Kommunen vil fortsatt ha et begrenset antall egne arbeidsplasser. Stor utpendling, spesielt til Kristiansand. Lokaldemokrati Det vil være en del kulturelle fellestrekk i denne kommunen, men forskjellene er likevel store. Store avstander, dårlig infrastruktur og ulik historikk vil kunne gi spenninger i integreringen av kommunene. Fortsatt interkommunalt samarbeid gjør at kommunen ikke får hånd om alle politikkområder. Økonomisk soliditet Det er i dag store økonomiske forskjeller mellom kommunene. Den nye kommunen vil ha relativ lav netto lånegjeld, på nivå med landsgjennomsnittet, og gode økonomiske reserver i form av disposisjonsfond. Kommunen vil være sårbar for endringer i inntektssystemet. Regional rolle Kommunen vil være en solid aktør inn mot indre Agder. Beliggenheten ligger godt til rette for samarbeid med nabokommunene. Innlandskommunen vil fortsatt være avhengig av Kristiansand som regional motor. Lokalt særpreg er viktig i vurdering av videre kommunestruktur. Bildet er fra Birketveitstjønna i Iveland, med kirke og skole i bakgrunnen. (Foto: Iveland kommune) 50 10. Oppsummering Målet med utredningen er å fremskaffe et godt beslutningsgrunnlag for valg av fremtidig kommunestruktur for kommunene i Kristiansandsregionen. Det ligger ikke i utredningsgruppens mandat å komme med en anbefaling om hvilken modell som er best. 10.1 OPPSUMMERING AV MODELLENE Kommunene i Knutepunktet har i dag et ulikt økonomisk utgangspunkt. Lillesand og Birkenes har en anstrengt økonomisk situasjon med høy lånegjeld, mens Søgne, Vennesla og Iveland har god økonomi med finansielle reserver. Kristiansand og Songdalen står i en mellomsituasjon. Kommunenes økonomi er avhengig av skatteinntekter og overføringer fra staten gjennom inntektssystemet. Det er usikkert om nasjonens fremtidige inntekter er i stand til å dekke økte utgifter til pensjoner og økt etterspørsel etter pleie- og omsorgstjenester. Regjeringen har signalisert at det blir endringer i inntektssystemet som kan dreie fordelingen av inntekter fra de små kommunene mot de store bykommunene. Utredningsgruppens analyser av modell dagens grenser viser at de mindre av dagens kommuner, og de kommunene som er økonomisk sårbare, på sikt ikke er sterke nok til å gi et godt tjenestetilbud til innbyggerne uten utstrakt grad av interkommunalt samarbeid. Fagmiljøene vil være små og sårbare og det vil være rekrutteringsutfordringer på spesialiserte fagfelt. Utredningsgruppen deler ekspertutvalgets anbefalinger om en minimums-størrelse på 15–20.000 innbyggere for å gi tilfredsstillende tjenestetilbud uten utstrakt grad av interkommunalt samarbeid. Vennesla med ca. 14 000 innbyggere og Søgne med ca. 11 000 innbyggere og god økonomi kan være i stand til å levere tjenester alene, men vil fortsatt være avhengige av interkommunalt samarbeid og ha liten utviklingskraft og ressurser til samfunnsutvikling. Iveland med sine 1300 innbyggere er spesielt sårbar for fremtidige endringer i inntektssystemet. Iveland, Birkenes og Songdalen vil i varierende grad være spesielt avhengige av et tett og omfattende interkommunalt samarbeid med større kommuner for å gi tilfredsstillende tjenester i fremtiden. Lillesand vil med sin vanskelige økonomiske situasjon møte utfordringer med å gi et godt tilbud i fremtiden. Kommunen er også den som har den største andelen med eldre. Kristiansand har de senere år gjennomført store investeringer som har medført relativt høy lånegjeld. Kristiansand, i kraft av sin størrelse, vil fortsatt kunne gi et godt tilbud til innbyggerne i fremtiden. Kristiansand alene risikerer å tape posisjon som en av de største storbyene i Norge ved sammenslutninger i andre byregioner. Dette vil ha betydning for Kristiansand, de andre kommunene og Agder. Kristiansand får i dag ikke ekstra storbytilskudd. I modell Alle syv kommunene vil en få en sterk kommune med solide fagmiljøer som vi ha utviklingskraft til å møte regionens samfunnsutviklingsutfordringer, utvikle tjenestetilbudet og påta seg nye oppgaver. En slik kommune vil omfatte dagens funksjonelle bo- og arbeidsmarked og kraftig redusere behovet for interkommunalt samarbeid som gir kommunestyret hånd om de fleste politikkområder. Kommunen vil ha mulighet til å drive regional utvikling på en bedre måte. En slik kommune vil kunne dempe presset fra Stavangerregionen, Grenlandsområdet og videre mot Osloregionen. Utfordringen med en slik kommune er avstanden fra innbyggere til en sentralisert politisk ledelse. Dette kan gi større makt til administrasjonen. Et av flere tiltak kan være å utrede modeller for nærdemokrati. Modellen med å slå sammen syv kommuner med ulik identitet og størrelse, vil gi krevende omstillingsprosesser og kunne gi stordriftsulemper. Samtidig vil en slik kommune kunne ha det største effektiviseringspotensialet. Det eksisterer i dag et tett og omfattende samarbeid mellom to nabokommuner rundt Kristiansand i tillegg til samarbeidet i hele regionen. Ved å slå sammen to nabokommuner vil en få tre nye kommuner som er jevnstore mellom 15–18 000 innbyggere. Disse kommunene vil på samme måte som Vennesla alene kunne gi gode basistjenester, 51 men vil fremdeles være avhengige av interkommunalt samarbeid og ha liten utviklingskraft. Videre vil kommunene være sårbare ved tildeling av nye oppgaver. En slik kommunestruktur gir liten styrking av kommunenes regional rolle og vil ikke samle det funksjonelle bo- og arbeidsmarkedet. Kommunene vil være avhengig av Kristiansand som drivkraft både for interkommunalt samarbeid og næringsutvikling. Lillesand + Birkenes har store økonomiske utfordringer og lite handlingsrom for å utvikle kapasitet og kvalitet på sine tjenester. På mellomlang/lang sikt gir investeringer i ferdigregulerte næringstomter og aksjeverdier betydelige muligheter til reduksjon av gjeldsnivået. Søgne + Songdalen og Vennesla + Iveland vil ha god økonomi, men fortsatt være sårbare for eksempel ved endringer i inntektssystemet. I modellen hvor Kristiansand slår seg sammen med Søgne og Songdalen vil en få en kommune med over 100.000 innbyggere. Dette vil utløse storbytilskudd etter dagens regelverk. En slik kommune vil være stor nok til å yte gode tjenester, ha et bredt fagmiljø og ha kapasitet til å håndtere nye oppgaver. Kommunen er imidlertid ikke stor nok til å overta oppgaver som kollektivtrafikk og forsøksordning for videregående skole siden den ikke omfatter hele det funksjonelle bo – og arbeidsmarkedet. Det vil fortsatt være et visst interkommunalt samarbeid. Ny E 39 vil gi et løft for en slik kommune og gi muligheter for videre vekst. En slik kommune vil dra det regionale tyngdepunktet vestover. En motvekt mot den regionale forskyvningen med Kristiansand + Søgne + Songdalen er modellen med Lillesand + Birkenes + Grimstad. Denne kommunen vil ha nærmere 40.000 innbyggere og være noe mindre enn dagens Arendal. Kommunen vil være stor nok til yte gode tjenester, men vil ha en sårbar økonomi. Det er i dag lite interkommunalt samarbeid mellom Lillesand/Birkenes mot Grimstad og en slik kommune vil bryte opp det etablerte samarbeidet i den funksjonelle bo- og arbeidsregionen. Det er også liten grad av pendling fra Lillesand/Birkenes mot Grimstad. Etablering av en slik kommune vil sannsynligvis gi større omstillingskostnader ved at man skal slå sammen kommuner som har ulike samarbeidsløsninger. En kystkommune med Lillesand, Kristiansand og Søgne vil ha over 100 000 innbyggere og være stor nok til yte gode tjenester i fremtiden. En slik 52 kommune vil også utløse storbytilskudd. Dagens kommuner har felles utfordringer knyttet til for eksempel forvaltning av kystsonen. Kommunen er langstrakt geografisk, men med ny E39 og ny ringvei vil kommunen ha sammenhengende motorvei fra Søgne til Lillesand. Kommunen vil gi mulighet for en balansert utvikling øst og vekst for Kristiansand. En ulempe med denne modellen er at den splitter to naturlige samarbeidskommuner gjennom å splitte både Søgne og Songdalen samt Lillesand og Birkenes. En innlandskommune med Birkenes, Iveland, Vennesla og Songdalen vil ha ca 30 000 innbyggere og være i stand til å yte gode tjenester. Dagens kommuner har felles utfordringer knyttet til levekår og næringsutvikling. En slik kommune vil ha stor grad av utpendling til Kristiansand og være avhengig av Kristiansand som motor for regional utvikling. Det vil være noe interkommunalt samarbeid med Kristiansand også i fremtiden. En slik kommune vil ha en stor utfordring knyttet til at det i liten grad finnes infrastruktur som veiforbindelser og kollektivtransport mellom disse kommunene. I den grad det finnes, er det dårlig utbygd. 10.2 MODELLENES REGIONALE ROLLE Valg av modell vil også ha konsekvenser for de andre kommunene i regionen, for resten av Agder og for regionens rolle og betydning nasjonalt. Hele utredningsarbeidet har lagt til grunn Kommunalog moderniseringsministerens brev om at fylkesgrensen ikke skal være til hinder for å slå sammen kommuner. Dette har derfor ikke vært tema i analysen av modellene, men flere av modellene som er utredet vil nødvendigvis få følger for fylkesgrensen og gjennom det få en regional konsekvens for Agder. Videreføring av modell dagens grenser vil i liten grad løse de regionale utfordringene bedre enn i dag, og vil være avhengige av et fortsatt tett og omfattende interkommunalt samarbeid. En slik løsning vil imidlertid ikke påvirke resten av Agder, men vil være sårbar hvis de øvrige regionene på Agder og ellers i landet danner større kommuner. Kristiansand vil sannsynligvis tape sin posisjon som den 5. største kommunen. Dette kan få negative konsekvenser for Kristiansand, regionen og Agder. En ny kommune med alle syv kommunene vil gi størst konsekvenser for de øvrige kommunene på Agder. Kommunen vil være tre ganger så stor som dagens Arendal og vil være dominerende på Sørlandet. Vedtak om dannelse av en slik kommune kan utløse prosesser for å skape færre og større kommuner i resten av Agder. En slik kommune vil ha det beste utgangspunktet for regional utvikling og ha mulighet for å demme opp for press fra Stavangerregionen, stor-Oslo og/eller Grenlandsområdet. En sammenslutning av to nabokommuner der Kristiansand forblir alene vil gi mindre konsekvenser for resten av Agder og ha liten regional effekt. Selv om kommuneantallet er redusert, kan regionens mulighet for å få til en helhetlig utvikling kunne bli svekket. Som i modell dagens grenser vil Kristiansand sannsynligvis tape sin posisjon som den 5. største kommunen med negative konsekvenser. En fordel med en slik modell er at de tre nye sammenslåtte kommunene vil bli jevnstore innbyggermessig og kan utvikle et interkommunalt samarbeid på jevnbyrdighet. Modellen med Kristiansand + Søgne + Songdalen vil gi regionale konsekvenser ved at tyngdepunktet forskyves vestover. Det kan aktualisere tettere forbindelser, eventuelt sammenslutning med Mandal og Marnardal. Kommunen vil ha styrke til å spille en regional rolle for landsdelen, men den vil være svekket av at den ikke omfatter hele den naturlige bo- og arbeidsmarkedsregionen. En variant av denne modellen som vi ikke har utredet spesifikt er Kristiansand + Lillesand + Birkenes. Størrelsesmessig vil kommunen være sammenlignbar med Kristiansand + Søgne + Songdalen, men vil gi en regional forskyvning østover. Dette vil ha negative konsekvenser for Søgne + Songdalen og for Vennesla + Iveland. For Søgne og Songdalen kan det være aktuelt å vurdere nærmere samarbeid med Mandal og Marnardal. Begge disse variantene vil dele den funksjonelle bo- og arbeidsregionen i flere kommuner. Kristiansand som storby vil bli styrket, men vil ikke spille noen vesentlig større rolle regionalt enn i dag. Modellen med en kystkommune og en innlandskommune vil skape betydelige negative forskjeller mellom kommunene. En kystkommune vil ha fordelene av arbeidsplasser, attraktive kystnære boområder, storbytilbud og relativt høyere utdanningsnivå, mens innlandskommunen vil slite med levekårsproblemer, mangel på arbeidsplasser, mangel på infrastruktur og lavt utdanningsnivå. Innlandskommunen kan imidlertid spille en rolle regionalt sammen med andre kommuner i indre deler av Agder. Med en kystkommune vil Kristiansand bli styrket som storby og kan sikre en balansert utvikling øst og vest i kommunen. Siden den nye kommunen ikke omfatter hele den funksjonelle regionen, vil ikke den regionale rollen bli vesentlig styrket. Denne modellen aktualiserer samarbeid med Grimstad og Mandal. Diskusjonen om kommunesammenslutning i vår region vil bli påvirket av hva som skjer i andre regioner som for eksempel Drammensregionen og Grenlandsregionen. Blir det nye storkommuner rundt andre byregioner vil dette påvirke Kristiansandsregionen. Vår regionens betydning nasjonalt kan bli svekket. I våre analyser har vi avgrenset oss til å se på dagens syv kommuner som i dag utgjør en felles funksjonell bo- og arbeidsregion med korte avstander og stor grad av pendling. Ved en ny E-39 vestover vil også Mandal og til dels Marnardal bli en del av den samme bo- og arbeidsregionen med like lang reisetid fra Mandal til Kristiansand som Lillesand til Kristiansand. Det kan vurderes om disse kommunene også bør inngå i en eventuell storkommune som dekker hele bo- og arbeidsregionen. I vår utredning har vi ikke tatt hensyn til eventuelle grensejusteringer mellom dagens kommuner og kommuner utenfor Knutepunkt Sørlandet. Vi vet at dette kan være aktuelt i noen av modellene. Det innebærer at grensejusteringer kan endre størrelsen på de nye kommunene. I følge Kommunal og moderniseringsdepartementet bør grensejusteringer behandles i forbindelse med kommunereformen. Vi anbefaler at spørsmål om grensejusteringer utredes når det kommer konkrete forslag. 53 10.3 KONKLUSJON Utgangspunktet for utredningsgruppens konklusjon er målene for de nye kommunene i vår region: • Kommunen er rustet til å gi best mulig tjenester til sine innbyggere på kort og lang sikt. • Kommunen er utviklet som et funksjonelt og demokratisk samfunnsutviklingsområde for sine innbyggere. • Kristiansandsregionen er styrket som konkurransedyktig byregion og har en sentral rolle for utvikling og vekst på Agder. Utredningsgruppen konkluderer med at alternativet «Alle 7 kommunene» bør vurderes først i den videre prosessen med kommunereformen i Kristiansandsregionen. Dermed kan en få avklart om dette alternativet er politisk realiserbart før en eventuelt vurderer andre alternativer. En slik kommune vil kunne ha størst utviklingskraft, størst potensial for helhetlig samfunnsutvikling og spille en betydelig regional og nasjonal rolle. Samtidig vil denne modellen medføre de største endringene og gi store omstillingskostnader. Uansett valg av sammenslutningsmodell, eller om man velger å gå videre med dagens grenser, må det bygges nye kommuner som er rustet til å møte fremtidens utfordringer. Det er et stort behov for innovasjon, teknologiutvikling, kompetanseheving og nye arbeidsformer i de nye kommunene. Oljeservicenæringen, prosessindustrien og andre kompetansemiljøer er viktige for den videre regionale utviklingen. Her fra Andøya i Kristiansand (Foto: Bjoertvedt,Wikimedia Commons) 54 11 Prosess 11.1ARBEIDSPROSESS, INVOLVERING OG KOMMUNIKASJON I UTREDNINGSFASEN Utredningsgruppen startet sitt arbeid i januar 2014 og hadde 15 felles arbeidsmøter mellom januar og juni. De tillitsvalgte var sentrale bidragsytere gjennom hele prosessen. Tidlig i prosessen ble det laget en involveringsog kommunikasjonsstrategi. God informasjon og involvering av innbyggere og ulike interessegrupper er en viktig del av prosessen. I utredningsfasen var det viktigste målet å gi god informasjon om innhold og rammer for utredningen. I neste fase vil hver enkelt kommune jobbe aktivt med å finne ut hva innbyggerne mener om alternativene i rapporten og videre veivalg for kommunen. For å nå bredt ut med informasjon om prosessen ble bl.a. følgende aktiviteter gjennomført: Nettsider: • egne sider om kommunereformen på www.knutepunktsorlandet.no • Informasjon på kommunenes egne nettsider. • Nyhetsbrev: utsending av jevnlige nyhetsbrev om reformen • Facebook: jevnlig oppdatering • Kronikker og medieoppslag: kronikk i Fædrelandsvennen, nyhetsoppslag i Fædrelandsvennen, NRK Sørlandet og flere lokalaviser, oppslag i Agdernæring, Våren 2015 ble det også informert om utredningsprosessen i en rekke møter og samlinger: • Jevnlige informasjon til administrativ leder gruppene i hver enkelt kommune • Flere ulike arbeidsmøter med representanter fra hver enkelt kommune • Informasjon til by- og kommunestyrene • LO kommune – informasjon på flere ulike møter • Regionledermøter (ledere for andre regionråd på Agder) • Næringsforeningen i Kristiansandsregionen • Felles ledersamling i Knutepunkt Sørlandet • Felles formannskapsmøte i Knutepunkt Sørlandet Gjennom slike møter fikk utredningsgruppen viktige innspill og tilbakemeldinger som ble tatt med i det videre utredningsarbeidet. I tillegg har Birkenes og Lillesand gjennomført folkemøter som en del av innspills- og informasjonsprosessen rundt eget arbeid med kommunereformen. 11.2 VIDERE PROSESS OG INVOLVERING Rapporten fra utredningsgruppen skal godkjennes og ferdiggjøres innen 30.06.15. Da avslutter utredningsgruppen sitt arbeid, men prosessen knyttet til kommunereformen fortsetter. Kommunene tar ansvar for videre lokale prosesser i reformarbeidet. Utredningen skal behandles i alle syv by-/ kommunestyrer i september, som et felles grunnlag for videre lokale beslutningsprosesser. Den enkelte kommune vurderer samtidig om de ønsker å vedta oppstart av en videre forhandlingsprosess. I så fall nedsettes lokale forhandlingsutvalg i hver enkelt kommune, som får ansvar for videre realitetsvurdering. Forhandlingsutvalgene velges på de første møtene med nye kommunestyrer i oktober. Parallelt med den politiske behandlingen er det ønskelig med mest mulig innbyggerinvolvering i hver enkelt kommune. Det er opp til kommunene, og de lokale politikerne, å skape lokalt engasjement rundt modellene som er presentert i rapporten, og hvilke videre samarbeidsalternativer som vil være best for hver enkelt kommune. I kommunikasjonsstrategien ble det foreslått en rekke ulike tiltak og aktiviteter som kan være aktuelle i denne fasen, for eksempel: •Opinionsundersøkelser • Folkemøter i hver enkelt kommune • Fokusgrupper og høringer om ulike temaer • Referansegrupper og innbyggerpanel • Samarbeid med lokalaviser/media • Egne publikasjoner • Rådgivende folkeavstemming • Nettsider og sosiale medier •Nyhetsbrev/pressemeldinger 55 Gjennom mandatet har kommunene forpliktet seg til spilleregler og verdigrunnlag for prosessen. Dette innebærer: •Tillit •Åpenhet • Involvering og medvirkning • Ingen konklusjoner er gitt på forhånd • Ingen alternativer skal vedtas før prosessen er gjennomført Regjeringen legger opp til at kommunene kan følge to alternative reformløp. Det ene løpet gjelder kommuner som vedtar sammenslåing senest høsten 2015. For disse kommunene vil departementet legge til rette for at sammenslåing skal kunne vedtas på nasjonalt nivå, ved kongelig resolusjon, i løpet av våren 2016. Disse sammenslåingene vil deretter kunne tre i kraft fra 1. januar 2018. Hvis noen av kommunene fatter vedtak om sammenslåing allerede vinteren eller våren 2015, har departementet uttalt at man vil forsøke å imøtekomme dette ved å fremme kongelig resolusjon allerede sommeren 2015, slik at en sammenslåing vil kunne tre i kraft 1. januar 2017. Det andre reformløpet gjelder kommuner som fatter vedtak om sammenslåing innen sommeren 2016. Disse kommunene vil etter planen omfattes av en samlet proposisjon til Stortinget om ny kommunestruktur, som er lagt opp til å fremmes våren 2017. Målet er at disse sammenslåingene vil iverksettes senest fra 1. januar 2020. 56 12 Fremgangsmåte for kommunesammenslutning 12.1FORUTSETNINGER FOR GODE PROSESSER Følgende verdier trekkes fram som forutsetning for gode prosesser: • • • • Ambisiøs og tydelig ledelse Tydelige roller og mandater til involverte aktører og organer Nytenkning og raushet Bred involvering og åpen tilnærming Mye av sammenslutningsprosessen er regulert, også ved lov. Etter at det fattes vedtak om kommunesammenslåing i de aktuelle kommunestyrene etableres en fellesnemnd, som skal fatte vedtak på vegne av den nye kommunen. De fleste kommunene har også etablert et partssammensatt utvalg bestående av kommunens ledelse og tillitsvalgte, som har en viktig rolle i drøfting av arbeidsgiverpolitiske spørsmål. Fellesnemnden som interimsstyre har en særlig viktig rolle i å ta beslutninger på vegne av den nye kommunen, og legge rammer for hvordan de gamle kommunene skal forberede seg til en sammenslåing. I Inndelingslovens § 26 Fellesnemd står det at det ved sammenslåing av kommuner skal opprettes en fellesnemd til å samordne og ta seg av forberedelsene til sammenslåingen. Fellesnemden kan karakteriseres som et felles kommunestyre for alle vedtak som gjelder ny kommune. Vedtak som gjelder eksisterende drift i kommunene frem til sammenslåingstidspunket vil bli fattet av de gamle kommunestyrene. Videre står det at nemnda bør speile innbyggertallet i de enkelte kommunene, men at det som et minimum skal være tre medlemmer i nemda fra hver kommune eller fylkeskommune. Fellesnemden blir valgt av og blant medlemmene i kommunestyret, og den velger selv leder og nestleder. Det er reglene i kommuneloven om valg og saksbehandling i folkevalgte organer som også er gjeldende for fellesnemnden. Fellesnemden skal også ta hånd om det forberedende arbeidet med økonomiplanen og med budsjettet for det første driftsåret etter at sammenslåingen er iverksatt. Andre oppgaver og fullmakter for nemda blir fastsatt i reglementet som må vedtas av de respektive kommunes- tyrene. Funksjonsperioden for fellesnemden går ut når det nye kommunestyret er konstituert. Det anbefales at kommunene på tidlig tidspunkt kommer til enighet om innholdet i en intensjonsplan, som definerer de politiske målsettingene for sammenslåingen og avklarer de overordnede rammene for den nye kommunen (kommunenavn, lokaliseringsspørsmål og lignende). Denne vedtas i den enkelte kommunes kommunestyre. I en virksomhetsoverdragelsesprosess skal tillitsvalgte inkluderes. Dette følger av både Arbeidsmiljøloven og Hovedavtalen. Hovedavtalens drøftingsregler vil som hovedregel gjelde alle aspekter ved en slik prosess, og reglene i Arbeidsmiljølovens § 16 supplerer avtalen. I henhold til Arbeidsmiljøloven skal tidligere og ny arbeidsgiver så tidlig som mulig skal gi informasjon om og drøfte overdragelsen med den tillitsvalgte. Det skal blant annet drøftes de rettslige, økonomiske og sosiale følgene av overdragelsen for arbeidstakerne. § 26 åpner også for at kommunene, etter kommunelovens § 25, kan opprette et felles partssammensatt utvalg for behandling av saker som gjelder forholdet mellom den nye enheten som arbeidsgiver, eller de ansatte. Et partssammensatt utvalg kan i sammenslåingsprosessen betraktes som et administrasjonsutvalg etter kommunelovens § 25. Det anbefales også at kommunene som en del av prosessen utformer et omstillingsdokument, som gir føringer for hvordan omstillingen skal foregå og hvilke personalpolitiske tiltak som skal iverksettes. Omstillingsdokumentet kan sammenliknes med en midlertidig arbeidsgiverpolitisk strategi for sammenslåingsperioden, og kan for eksempel beskrive regelverk for virksomhetsoverdragelse, overtallighet, håndtering av innplassering eller prosess for harmonisering av ytelser (i praksis har flere kommuner kalt dette en omstillingsavtale). Tenke nytt og vise raushet En kommunesammenslutning vil i de fleste tilfeller oppleves som en betydelig endring for en eller flere av kommunene som slås sammen. I sonderinger og drøftinger med representanter for andre kommuner, 57 vil det derfor være en nødvendighet å kunne «tenke nytt». Likeledes er evne til å vise raushet en egenskap som trekkes frem som sentral. En mulig utfordring og barriere for konstruktiv dialog kan være mindre kommuners bekymring for å bli «slukt» av en storkommune. Lokal identitet, kultur og verdigrunnlag er av stor betydning for de fleste av dagens kommuner. Dette setter krav til at storkommunen viser respekt og forståelse for dette, og viser raushet i møtet med mindre kommuner. Denne rausheten bør være tilstede både i politiske og administrative prosesser. Imidlertid må dette balanseres med behovet for finne løsninger som er optimale sett ut fra kommunenes samlede ressurser og muligheter. Enkelte kommuner har i sammenslåingsprosessen hatt et veldig bevisst forhold til hvordan man skal informere ansatte og innbyggere underveis i prosessen. Disse kommunene har som oftest utarbeidet en egen informasjonsstrategi, eller en plan over hvilken informasjon som må gis til hvilket tidspunkt. 12.2 LOVGRUNNLAGET Inndelingsloven - Lov om fastsetting og endring av kommune- og fylkesgrenser Kommuner som ønsker å slå seg sammen må gjøre to vedtak: 1. Vedtak om at kommunene ønsker å slå seg sammen. Et slikt vedtak kan være relativt kortfattet, men må være klart og tydelig på at kommunene ønsker å slå seg sammen. Etter at kommunene har fattet vedtak om at de ønsker å slå seg sammen, skal fylkesmannen i samråd med departementet, kalle inn til felles kommunestyremøte. Det fremgår av inndelingslova § 25 hvilke punker som skal drøftes på fellesmøtet: a) forslag til navn på den nye kommunen eller det nye fylket b) antall medlemmer i det nye kommunestyret eller fylkestinget c) kriterier for sammensetning av og funksjoner til fellesnemnd etter § 26 i denne loven d) valg av revisor for virksomheten i fellesnemnden e) oppretting av eventuelle andre fellesorgan for å sikre gjennomføringen av sammenslåingen. 2. Etter at punktene i § 25, og eventuelt andre spørsmål er diskutert i fellesmøte, skal de enkelte 58 kommunestyrene stadfeste enigheten i nye kommunestyrevedtak. 12.3 KONSEKVENSER FOR ANSATTE Alle endringer som en kommunesammenslutning medfører, berører samtlige ansatte, direkte eller indirekte. En vellykket prosess der ansatte finner seg til rette i den nye kommunen forutsetter at det gis klar og tydelig informasjon om formålet med endringene og antatte konsekvenser av sammenslutningen. Kommunesammenslutning er en virksomhetsoverdragelse, og i Arbeidsmiljøloven kap. 16 finnes det klare regler om informasjon og drøfting med de tillitsvalgte. Det er viktig at arbeidsgiver kommuniserer at arbeidslivets spilleregler vil bli fulgt i alle trinn av prosessen, da dette bidrar til forutsigbarhet og trygghet. Dette gir grunnlag for et videre arbeid med bygging av en god bedriftskultur og et godt arbeidsmiljø. Sentrale forutsetninger for gode prosesser: • Klar og tydelig administrativ og politisk ledelse. • Tydelige roller og mandater for involverte aktører. • Nytenkning og god kommunikasjon mellom kommunene. • Åpne prosesser med tidlig medvirkning fra tillitsvalgte. For de fleste arbeidstakerne vil ikke en kommunesammenslutning medføre store endringer i arbeidssituasjonen. De vil fremdeles ha samme arbeidssted og utføre de samme arbeidsoppgavene. En sammenslutning vil derimot i stor grad påvirke arbeidssituasjonen for ledere, mellomledere og fagansvarlige. Det er viktig at disse arbeidstakerne gis god oppfølging i hele prosessen, blant annet for å unngå at dyktige medarbeidere slutter. De tillitsvalgte i utredningsgruppen har vært opptatt av at alle ansatte har jobbgaranti og at konkurranseutsetting av kommunale tjenester unngås i sammenslutningsprosessen. Virksomhetsoverdragelse: Kapittel 16 i arbeidsmiljøloven regulerer virksomhetsoverdragelse og har som formål å sikre at arbeidstakere som overføres, får med sine rettigheter inn i det nye arbeidsforholdet. Kilder og bakgrunnsmateriale: · Alternativer for regionalt folkevalgt nivå - Møreforskning ·Arbeidsmiljøloven · Balderheim og Knudsen ( 2004) :NOU2005: 6 Samspill og tillit . Om staten og lokaldemokratiet. Utredning fra Lokaldemokratikommisjonen oppnevnt ved kronprinsregentens resolusjon 12. mars 2004. Kommunal- og regionaldepartementet 2005. · Framtidas kommunestruktur på Agder - 2005 · Frisvoll og Almås 2004: Kommunesammenslåing og identitet – betyr identitet noe i teknokratenes lekegrind? Norsk senter for bygdeforskning for Kompetansesenter for distriktsutvikling · Hvordan gjennomføre en kommunesammenslåing? Telemarksforskning ·Inndelingsloven · Innst.300 S (2013 -2014) om kommuneproposisjonen 2015 · KMDs brev til kommunene · KMDs oppdragsbrev til fylkesmennene ·Kommuneloven · Kommunestørrelse og lokaldemokrati. KS-rapport mai 2014 · Krise, omstilling og vekst- en regionalanalyse av Sørlandet, Agderforskning FoU-rapport nr. 1/2013, Kristin Wallevik og Geir Jørgensen · KS - Arbeidsrettslige spørsmål som oppstår ved kommunesammenslåinger · Brev fra KS til kommunene · Langsiktige konsekvenser av kommunesammenslåinger - Probarapport · Lokal veileder · Lokale folkeavstemminger om kommunesammenslåing - NIBR · Mandat for felles utredning om fremtidig kommunestruktur i Kristiansandsregionen · Medvirkning med virkning? Innbyggermedvirkning i den kommunale beslutningsprosessen - Rokkansenteret · Medvirkning og innbyggerdialog · Meld.St.14 ( 204 -2015) Kommunereformen – nye oppgaver til større kommuner · Meld.St.26 ( 2014-2015) Fremtidens primærhelsetjeneste · Melding om Kristiansand kommunes kunnskapsgrunnlag for strategiske utvikling av fremtidsrettede tjenester på helse- og omsorgsfeltet. Kristiansand kommune 19.mai 2015 (Speilmelding 2030) · Meldingsdel i kommuneproposisjonen 2015 (Prop. 95 S) · Metaanalyse av økonomisk samspill mel-lom by og omland i Kristiansandsregionen - Oxford Research 2014 · NIBR-rapport 2013:4: Erfaringer med nærdemokratiske ordninger i Norden. Sandkjær Hanssen, Klausen og Winsvold · NæringsNM 2014 - Næringsutviklingen i fylker, regioner og kommuner - NHO · Påvirkbare drivkrefter for vekst i byutvikling - Agderforskning 2013 · Revidert nasjonalbudsjett 2015 · Samfunnsmessig konsekvensanalyse - SSHF Utviklingsplan 2030 · Scenarier 2029 · Sluttrapport fra ekspertutvalg: kriterier for god kommunestruktur, desember 2014 · Sluttrapport Framtidas kommunestruktur KS ·SSB · Statistikkhefte Knutepunkt Sørlandet · Strategisk næringsplan for Kristiansandsregionen 2014) · Utdanningsspeilet 2013, Utdanningsdirektoratet · Utreding om felles barnevern i Knutepunkt Sørlandet · Utviklingsplan 2030 SSHF 05.01.2015 · Veien mot en ny kommune 59 BIRKENES IVELAND KRISTIANSAND LILLESAND SONGDALEN SØGNE VENNESLA Vedlegg 1 Historisk utvikling av kommunesammenslutninger på Agder Vest-Agder Finsland var fra 1838 en selvstendig kommune (formannskapsdistrikt) i Vest-Agder. 1. januar 1964 ble det meste av Finsland (med 797 innbyggere) slått sammen med Greipstad og en mindre del av Øvrebø kommune til Songdalen kommune. Et område ved Kleveland bro med 34 innbyggere ble fra samme dato tillagt den nye Marnardal kommune. Holum (Holme) kommune i Vest-Agder ble opprettet i 1837 som Holme kommune. I 1911 ble navnet endret til Holum. I 1964 ble Holum slått sammen med Mandal by og Halse og Harkmark kommune til Mandal kommune. Områdene Stubstad og Svalemyren i Holum ble samtidig tillagt Søgne kommune. Hægeland var egen kommune fra 1896 til 1964, da den ble slått sammen med Øvrebø og Vennesla. Oddernes er en tidligere selvstendig kommune som opprinnelig også omfattet Randesund. Kommunen ble delt 31. desember 1893, og Oddernes og Randesund var selvstendige kommuner fra 1894 til 1964. Etter delingen hadde Oddernes 1 133 innbyggere. Kommunen omkranset Kristiansand på alle kanter. Ved lov av 14. juni 1921 ble ca. 2,75 km² av Lund i Oddernes overført til Kristiansand og ble en ny bydel med 2 164 innbyggere. Fra 1. januar 1965 ble resten av Oddernes slått sammen med Kristiansand i likhet med kommunene Randesund og Tveit. På dette tidspunktet hadde Oddernes et areal på 103 km² og innbyggertallet hadde vokst til 18 668. Bydelene Flekkerøy, Voie, Møvig, Vågsbygd, Slettheia, Hellemyr, Fjellro, Lund , Sødal, Kongsgård, Gimlekollen, Stray, Mosby og Justnes tilhørte alle Oddernes. Randesund er en tidligere selvstendig kystkommune i Vest-Agder fylke beliggende mellom Kvåsefjorden i Høvåg i Aust-Agder og Topdalsfjorden i Oddernes i Vest-Agder. Fra 1837 til 1893 var Randesund en del av Oddernes kommune. Fra 1894 ble Randesund skilt ut som egen kommune med 3 076 innbyggere. Fra 1. januar 1965 ble Randesund, Tveit og Oddernes kommuner slått sammen med Kristiansand. Tveit var selvstendig kommune fra 1837 til 1964. Fra 1. januar 1965 ble Tveit, Oddernes og Randesund kommuner slått sammen med Kristiansand. Øvrebø er en tidligere norsk kommune. Fra 1837 bestod Øvrebø formannskapsdistrikt av Øvrebø, Hægeland og Vennesla. I 1865 ble Vennesla kommune skilt ut og den gjenværende delen fikk navnet Øvrebø og Hægeland kommune. I 1896 ble det ny deling, og både Øvrebø og Hægeland ble egne kommuner. I 1964 ble det meste av Øvrebø kommune slått sammen med Hægeland og Vennesla til Vennesla kommune. En mindre del av Øvrebø gikk inn i den nye Songdalen kommune. Aust-Agder Eide (Eide sogn) er en tidligere selvstendig kommune i Aust-Agder fylke. Eide var egen kommune fra 1837 til 31. desember 1961. 1. januar 1962 ble området Gitmarkgårdene i Eide innlemmet i Lillesand, mens resten av kommune ble slått sammen med Landvik. Evje og Vegusdal formannskapsdistrikt ble opprettet 1. januar 1838. Kommunen ble delt i to 31. desember 1876. Ved delingen hadde det nye Vegusdal herad 935 innbyggere. Vegusdal var en egen selvstendig kommune i Aust-Agder fra 1. januar 1877 med 935 innbyggere da den ble opprettet. Før dette, fra 1838, var området del av Evje og Vegusdal formannskapsdistrikt, senere herad. Kommunen ble slått sammen med Birkenes og Herefoss i 1967. Herefoss kommune ble slått sammen med Birkenes og Vegusdal i 1967. Hornnes og Iveland formannskapsdistrikt ble opprettet 1. januar 1838. Kommunen ble delt i to 31. desember 1885. Da de ble selvstendige kommuner, hadde det nye Hornnes herad 1 113 innbyggere og Iveland 1 103. Fra 1837 var Høvåg del av Vestre Moland kommune. Fra 1865 ble Høvåg skilt ut som egen kommune. I øst gikk da kommunegrensen midt i Østre Vallesverdfjorden. I vest grenset Høvåg mot Vest-Agder ved Kvåsefjorden. 1. januar 1962 ble Høvåg del av Lillesand kommune. Vestre Moland var en egen kommune fra 1865 til 1961. Vestre Moland utgjorde fra 1837 sammen med Høvåg Vestre Moland formannskapsdistrikt. I 1865 ble området delt i to selvstendige kommuner. Vestre Moland hadde på dette tidspunktet 2 167 innbyggere. Kommunegrensen mellom Høvåg og Vestre Moland fulgte midten av Østre Vallesverdfjorden. Fra 1. januar 1962 ble Vestre Moland slått sammen med Høvåg og Lillesand, og Gitmarkgårdene i Eide, til den nye storkommunen Lillesand. Kilde: Wikipedia Vedlegg 2 Oversikt over interkommunalt samarbeid Kostra-funksjon Interkommunalt samarbeid 100 Politisk styring Styret i Knutepunkt Sørlandet Type samarbeid Samarbeidskommuner ATP-utvalget 110 Kontroll og revisjon Kristiansand Revisjonsdistrikt IKS IKS Kemneren i Kristiansandsregionen Kristiansand, Vennesla, Søgne og Songdalen Evje og Hornes, Bygland, Valle, Bykle Kristiansand, Songdalen og Birkenes Skatteoppkrever Lillesand og Grimstad IAA. Interkommunal arbeidsgiverkontroll i Agder. Alle kommunene i knutepunktet er med i den. (Arendal) Setesdal Revisjonsdistrikt 120 Administrasjon IKS Rådmannsutvalget Arbeidsgivernettverket HMS-nettverket Nettverk for Helse- sosial og omsorg Økonominettverket Felles innkjøpstjeneste IT-utvalget Kristiansandsregionens IKT Vertsk. Felles lønn- og regnskap Alle minus Søgne og Vennesla Lillesand og Birkenes Innføring av e-handel Eierstyring av offentlige selskaper Interkommunalt arkiv i VestAgder Felles arkivtjenester Datasamarbeid Vennesla 121 Forvaltningsutgifter i eiendomsforvaltningen 130 Administrasjonslokaler ENØK-program Vertsk. Kristiansandsregion brann og redning-alle, Skatte-oppkreveren i Kristiansands-regionen (Kristiansand, Birkenes, Songdalen), Barnevernvakta-alle) Iveland og Vennesla? 170 Årets premieavvik 171 Amortisering av tidligere års premieavvik 172 Pensjon 173 Premiefond 180 Diverse fellesutgifter 190 Interne serviceenheter 201 Førskole 202 Grunnskole Barnehagenettverket Oppvekstnettverket Skolenettverket Pedagogisk senter Prosjekt Inkluderende læringsmiljø/FLIK (minus Birkenes kommune) Prosjekt STYRKE EU’s Utdanningsprogram Erasmus+ Søgne og Songdalen PP-tjeneste PPT Vennesla 211 Styrket tilbud til førskolebarn 213 Voksenopplæring 214 Spesialskoler 215 Skolefritidstilbud 221 Førskolelokaler og skyss 222 Skolelokaler 223 Skoleskyss 231 Aktivitetstilbud barn og unge Vertsk. Vennesla, Evje og Hornnes Langemyr skole i Grimstad Grimstad Ungdomsfestivalen D’Voice Kristiansand deltar ikke i dette samarbeidet nå Vennesla Moonlight 232 Forebygging, helsestasjons- og skolehelsetjeneste 233 Annet forebyggende helsearbeid Søgne og Songdalen Vertsk. Folkehelsenettverket Prosjekt: Lærings- og mestringstiltak Forebyggende hjemmebesøk 234 Aktiviserings- og servicetjenester overfor eldre og personer med funksjonsnedsettelser 241 Diagnose, behandling, re- Prosjekt samhandling /habilitering rehabilitering KnS kommuner og SSHF Fagutvalg for rehabilitering(Alle kommuner i Agder SSHF) Prosjekt: Kreftkoordinator Nettverk psykisk helse og rus Fagnettverk e-helse og velferdsteknologi Alle kommuner i Agder SSHF 242 Råd, veiledning og sosialt Gjeldsrådgivning forebyggende arbeid 243 Tilbud til personer med Jegersberg gård rusproblemer 244 Barneverntjeneste Felles barnevernvakt Barnevernvernvakt Lillesand, Birkenes, Kristiansand, Søgne og Songdalen Vennesla, Iveland og Evje og Hornnes Hele Knpkt Felles barnevern Lillesand og Birkenes Søgne og Songdalen barneverntjenste Krim-utvalget Søgne og Songdalen Felles barnevern 251 Barneverntiltak når barnet ikke er plassert i barnevernet 252 Barneverntiltak når barnet er plassert i barnevernet 253 Helse- og omsorgstjenester i institusjon 254 Helse- og omsorgstjenester til hjemmeboende Vertsk Lillebølgen – avlastning for sterkt funksjonshemmede barn Prosjekt U4H Agderkommuner og SSHF Felles kreftkoordinator Lillesand og Birkenes Friskliv Helsestasjon – Vestmøte (3 ganger pr år) jordmødre og helsesøstre Nettverk – Familiesenteret. 255 Medfinansiering somatiske tjenester 256 Akutthjelp helse- og omsorgtjenester Lillesand, Grimstad, Birkenes, Froland Lillesand- BirkenesGrimstad Legevaktsamarbeid Kommunal øyeblikkelig hjelp Kommunal øyeblikkelig hjelp Lillesand, Birkenes og Kristiansand Vennesla og Iveland Kommunal øyeblikkelig hjelp Søgne og Songdalen Drift av felles krisesentertilbud 261 Institusjonslokaler 262 Botilbud utenfor institusjon 265 Kommunalt disponerte boliger 271 Sysselsetting 272 Arbeid for yrkes- og utviklingshemmede Kongens senter/ Boligstiftelsen Eldres Hjem Kristiansand kommunes stiftelse for utleieboliger Kristiansand og Songdalen Kristiansand og Songdalen Varodd AS Kristiansand, Vennesla og Songdalen Iveland, Evje og Hornnes, Bygland, valle og Bykle Setpro 273 Arbeidsrettede tiltak i kommunal regi 275 Introduksjonsordningen 276 Kvalifiseringsordningen 281 Økonomisk sosialhjelp 282 Økonomisk hjelp til pensjonister mv 283 Bistand til etabl. og opprettholdelse av egen 285 Tjenester utenfor ordinært kommunalt arbeidsområde 290 Interkommunale samarbeid (§ 27 - samarbeid) 300 Fysisk tilrettelegging og planlegging 301 Plansaksbehandling 302 Bygge- delings- og seksjoneringsarbeid 303 Kart og oppmåling 304 Bygge- og delsaksbehandling, ansvarsrett og utslippstillatelser 305 Eierseksjonering 310 Boligbygging/boligutleie/boligfinansiering 315 Boligbygging og fysiske bomiljøtiltak 320 Kommunal næringsvirksomhet AS NAV (Vennesla og Iveland) Gjeldsrådgivning Felles gjeldsrådgivning Lillesand-Birkenes Midt Agder IUA (Interkommunale utvalg for akutt forurensing). Teknisk nettverk Plannettverk Knutepunktet Byggesaksnettverk Knutepunktet Utbyggingsavtaler Knutepunktet GIS-utvalget ( Knutepunktet) Lillesand – Birkenes Agder Energi AS (deleid) Aust-Agder Næringsselskap Birkenes AS AS Alle kommuner i Aust- 321 Konsesjonskraft, Konsesjonskraft IKS kraftrettigheter og annen kraft for videresalg 325 Tilrettelegging og bistand Næringsnettverket i KnpS, for næringslivet konstituert 2015 IKS Aust-Agder utviklings- og Stiftelse kompetansefond Fundament for reiselivssatsingen i Kristiansandsregionen ? Finn Aasmund? Inspirasjon Sørlandet AS ? forløperen til Visti Kristiansand/Sørlandet? Sørlandets Kunnskapspark AS Etablerersenteret Vest-Agder 329 Landbruksforvaltning og landbruksbasert næringsutvikling 330 Agder 20 kommuner på Agder og fylkeskommunen 14 kommuner i AustAgder (deleid) blitt til Innoventus, som nylig fusjonerte med Coventure (eies av SIVA, Vest Agder Fylkeskommune, Innovasjon og FOU AS, Kristiansand kommune, Aust Agder næringsselskap AS, Knutepunktet Sørlandet, Telenor ASA,Stiftelsen Agderforskning, Nymo AS, Umoe Mandal AS og Umoe Advanced Comp. AS) (Vest-Agder fylkeskommune, Kristiansand kommune, NAV, Fylkesmannens landbruksavd. og Innovasjon Norge; gratis tjeneste for alle i VestAgder samt kommunene Lillesand, Birkenes og Iveland i Aust-Agder) Felles Vetrinærvakt KnpS Felles rentemiddelkonto av skogfondet Jord/skogbruk Lillesand-Grimstad Naturforvalter Lillesand – Birkenes Eiendomsskatt Lillesand-Birkenes Setesdal Bilrute LL Deleid Kristiansand og Lillesand-Birkenes Samferdselsbedrifter/transpo rttiltak 332 Kommunale veier ATP-utvalget Iveland Samferdselspakke for Kristiansandsregionen Bymiljøavtale 333 Kommunale veier, nyanlegg, drift og vedlikehold 334 Kommunale veier, miljø Nullvisjon – Søgne, Songdalen og og trafikksikkerhetstiltak Vennesla (usikker på om den skal stå her eller et annet sted) 335 Rekreasjon i tettsted 338 Forebygging av branner Feiing via Kristiansandsregionens IKS og andre ulykker brann og redningstjeneste Setesdal brannvesen IKS 339 Beredskap mot branner og andre ulykker Kristiansandsregionens brann og IKS redningstjeneste (ikke Iveland) Setesdal brannvesen IKS 340 Produksjon av vann Tronstadvann Interkommunale Vannverk Pågår et samarbeid om å bygge et felles vannverk i Lillesand for 345 Distribusjon av vann 350 Avløpsrensing Kristiansand og Lillesand OIA - Otra Interkommunale avløpsanlegg KVIA Kristiansand og Vennesla interkommunale avløpsanlegg Kristiansand (90 %)og Vennesla (10 %) Høllen interkommunale avløpsanlegg Søgne og Songdalen 353 Avløpsnett/innsamling av avløpsvann 354 Tømming av slamavskillere 355 Innsamling, gjenvinning Avfall SØR og sluttbehandling av husholdningsavfall LIBIR 357 Gjenvinning og sluttbehandling av avfall Knutepunktet, minus Iveland Iveland, Evje og Hornnes, Bygland, Valle og Bykle Knutepunktet, minus Iveland Iveland, Evje og Hornnes, Bygland, Valle og Bykle Kristiansand, Søgne og Songdalen IKS Lillesand/Birkenes KVIA - Kristiansand og Vennesla interkommunale avfallsanlegg. §27samarbeid Midt-Agder interkommunale utvalg akuttforurensning (IUA). Setesdal Miljø og gjenvinning §27samarbeid IKS Returkraft Kristiansand, Søgne, Songdalen, Vennesla Kristiansand og Vennesla Iveland, Evje og Hornnes og Bygland Eies av avfallsselskap i regionen 360 Naturforvaltning og friluftsliv Midt Agder Friluftsråd Deleid Sandripheia Fritidspark Kristiansand, Søgne, Songdalen, Vennesla Årlig fellesmøte for Naturforvaltning i Agder Vassdragsstyret for Nedre Otra Skjærgårdspark adm og praktisk samarbeid Nedre Tovdalsvassdraget Landskapsvernområdet Oksø Ryvingen 365 Kulturminnevern 370 Bibliotek 373 Kino 375 Muséer 377 Kunstformidling 380 Idrett og tilskudd til andres idrettsanlegg 381 Kommunale idrettsbygg og idrettsanlegg 383 Musikk- og kulturskoler Sørlandets litteraturpris Sørnorsk filmsenter Vest-Agder Museet AS IKS Agder naturmuseum IKS Aust-Agder kulturhistoriske senter Fullriggeren Sørlandet IKS Bredalsholmen dokk og fartøyvernsenter Stiftelsen Hestmanden Stiftelse Stiftelsen Arkivet Stiftelse Kilden Teater- og Konserthus for Sørlandet IKS Kilden kulturdrift IKS Sørlandets Kunstmuseum Stiftelse Sandripheia fritidspark Friidrettshall i Grimstad Lillesand/Birkenes Kilden lørdagsskole 385 Andre kulturaktiviteter Lærersamarbeid / instrumentsamarbeid Elevplasser på musikal og film/ animasjon Kulturnettverket Stiftelse Stiftelse Deleid aksjeselskap Deleid Kristiansand, Vennesla, Søgne og Songdalen Aust-Agder kommunene og tilskudd til andres kulturog idrettsbygg Elevplasser i Gateakademiet Norsk kulturforum Agder Radio Loland 386 Kommunale kulturbygg 390 Den norske kirke 392 Andre religiøse formål 393 Gravplasser og krematorier AL Vedlegg 3 Oversikt over demokratisk praksis i kommunene i Knutepunkt Sørlandet Kristiansand har utarbeidet et eget dokument « Arenaer for Dialog med innbyggerne» med forslag til hva som kan bidra til at flere innbyggere deltar i samfunnsdebatter og i samfunnsbyggende prosesser. Kommunen har en praksis med sterk involvering av organisasjoner, institusjoner og velforeninger for å få fram synspunkt fra innbyggerne i kommunens plan- og utviklingsarbeid. Dette skjer gjennom verksteder, dialogmøter og åpne folkemøter ute i de ulike bydelene i Kristiansand. Etter ønske fra innbyggerne gjennomfører formannskapet i Kristiansand også årlige møter ute i bydelene for å få bedre kontakt med hvilke problemstillinger innbyggere og organisasjoner er opptatt av. I Kristiansand er jevnlige møter mellom ordfører og byens næringsliv blant annet gjennom bransjevis frokostmøter. I tillegg møter kommunalutvalget ulike sider av næringslivet gjennom temamøter og bedriftsbesøk i løpet av året. Utvalgslederne har faste dager i uka der innbyggerne kan møte opp og ta opp problemstillinger og saker de er opptatt av. Kristiansand har opprettet ungdomsutvalg og har styrket demokratiopplæringen i grunnskolen. Det er avsatt egne personalresurser både for hvordan barn- og unges interesser ivaretas i overordnet arealplanarbeid og en rådgiver for å ivareta en god dialog med kommunens flerkulturelle befolkning. Kristiansand kommune er med i nettverket «Agder for Alle» som skal være en pådriver for å utvikle Agder som en åpen, inkluderende og internasjonalt rettet landsdel. Det er utarbeidet en egen frivillighetsmelding og de fleste tjenesteområder i Kristiansand har etablert formalisert samarbeid med frivillige og ideelle aktører. Det er opprettet samarbeidsavtaler med ideelle organisasjoner i flere prosjekter og frivillige organisasjoner spiller en sentral rolle både når det gjelder kommunens arbeid for inkludering og integrering. Iveland kommune har en lang praksis i bruk av folkemøter for å få frem synspunkter fra befolkningen i viktige samfunnsspørsmål. Folkemøter har tradisjonelt vært avholdt på Vatnestrøm, Skaiå og Birketveit i forbindelse med rullering av kommuneplanens arealdel. I andre sammenhenger har man gjerne holdt ett folkemøte på Birketveit hvor hele kommunens befolkning er invitert. Det er nedsatt flere typer råd og utvalg hvor kommunestyret er representert med styremedlemmer, for å sikre god kommunikasjon med frivillige. Ordfører har årlige besøk hos de største næringslivsaktørene i kommunen for å fange opp deres utfordringer og innspill, og i blant er hele formannskapet eller kommunestyret ute på bedriftsbesøk. Ved både kommune- og stortingsvalg valglokaler rigges valglokaler i hver av de tre bygdesentra for å oppnå god tilgjengelighet og høyest mulig valgdeltakelse. I Søgne kommune har ordføreren en fast dag i uka hvor innbyggerne har mulighet til å møte ordføreren og diskutere de sakene de måtte ønske. Det er faste ukentlige møter mellom administrativ og politisk ledelse i kommunen. I større plansaker (helst på kommuneplannivå) arrangeres gjerne folkemøter hvor det orienteres om planarbeidet. Ved rullering av kommuneplanen og nå i arbeidet med kommunedelplanen for Tangvall gjennomføres medvirkningsopplegg mot ulike grupper (unge, eldre, innvandrere, voksne etc.). Kommunen har ikke noen fast metode for gjennomføring av medvirkning, ulike former benyttes. Barn og unge er den gruppen det har vært mest fokus på å ha medvirkningsopplegg med. Ved tidligere rullering av kommuneplanen har det blant annet blitt gjennomført barnetråkkregistreringer og et legoprosjekt med tittelen «DrømmeSøgne», hvor barn og unge i kommunen skulle diskutere hva de ønsket for kommunen og bygge konkrete prosjekter i lego. I arbeidet med kommunedelplanen for Tangvall har vi i tillegg til et medvirkningsopplegg hvor det ble laget «mentale kart» over Tangvall, også benyttet en bredt sammensatt referansegruppe til diskusjoner underveis i planarbeidet. Søgne har eldreråd, råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne og barne- og ungdomsråd. Møtene er regelmessige og lagt inn i utvalgenes møtekalender. Barnas representant er sekretær for barne- og ungdomsrådet. Songdalen kommune har en politisk organisering etter komitemodellen. Det er gjennomgående representasjon fra kommunestyret til faste utvalg og komiteer. Det er bare i forbindelse med kommuneplanprosesser at det avholdes folke-/dialogmøter som fast ordning.Det avholdes to møter årlig med landbruksrådet og to med næringsforeningen i Kristiansandsregionen. Det avholdes faste møter med frivillighetssentralen. Det er innarbeidet praksis at innbyggerne tar direkte kontakt med politiker/e i aktuelle saker. Slik oppleves ombudsmannsrollen å fungere godt, noe som ble bekreftet da kommunen fikk europeisk demokratipris for 2014. Vennesla kommune I tillegg til kommunestyret er det tre faste politiske utvalg. Levekårsutvalget, Bygg- og miljøutvalget og Plan- og økonomiutvalget. Plan- og økonomiutvalget utgjør også formannskapet i henhold til loven. De politiske utvalgslederne og ordfører er tilgjengelige for kommunens innbyggere en time før hvert kommunestyremøte. Ordfører og administrasjonen holder månedlige møter med næringsforeningen. I tillegg gjennomfører ordfører og administrasjonen hvert år flere bedriftsbesøk i kommunen. Det er generelt lav terskel for kontakt mellom politikere og innbyggere. Innbyggerne tar ofte direkte kontakt med politiker/e i aktuelle saker. Vedlegg 4. Erfaringer med kommunedelsdemokrati i de 4 største byene i Norge TRONDHEIM I 1979 ble Trondheim inndelt i 24 bydeler, som ble styrt av politisk valgte bydelsutvalg. Bydelene var identiske med valgkretsene. Medlemmene i bydelsutvalgene ble valgt av bystyret på grunnlag av partienes stemmefordeling i bydelsutvalgsområdene ved siste kommunevalg. Hvert bydelsutvalg hadde 15 medlemmer. Bydelsutvalgene fungerte stort sett som høringsinstanser i saker som angikk bydelsutvalgsområdene. Bystyret vedtok seinere en forsøksordning med to bydelsforvaltninger i bydelene Nardo (ca. 16 000 innbyggere) og Saupstad (14 000 innbyggere) og omfattet både egne bydelsstyrer og bydelsadministrasjoner 1988 til 31.12.1991. Bydelsadministrasjonene var operative fra 1.1.1990 til 1.3.1992. Bydelsstyrene besto av 15 representanter som ble valgt av bystyret. Valg av representanter foregikk som forholdstallsvalg på grunnlag av partienes stemmefordeling i de angjeldende stemmekretsene ved siste kommunestyrevalg. Bystyret avgjorde hvilke stemmekretser som inngikk ved beregning av stemmefordeling. Nardo: tre bydelsutvalgsområder + en skolekrets (Brurok). Saupstad: ett bydelsutvalgsområde og en skolekrets (Romolslia). I frikommunebydelene ble bydelsutvalgene nedlagt. Bydelsstyrene hadde oppgaver etter daværende lover om grunnskolen, sosial omsorg, barnevern, edruskapsvern og barnehager. De hadde også ansvar for drift av fritidsheimer, fritidsklubber og nærmiljøarbeid. Investeringer lå ikke til bydelsstyrene. Styrets vesentligste oppgave var å fatte vedtak i saker hvor avgjørelsesmyndigheten var delegert, uttale seg om saker som ble forelagt bystyret, formannskap o.a., styre planleggingsarbeidet innen bydelen, eller behandle saker som medlemmene selv tok opp. Bydelsstyret skulle arbeide aktivt for å styrke samordningen av de ulike tjenestene innen bydelen. I frikommunebydelene var det egne klientutvalg med fem medlemmer som behandlet enkeltsaker etter de ulike særlovene. Bydelsadministrasjonene omfattet drift av barnehager, skoler, fritidshjem, fritidsklubber, nærmiljøarbeid, sosialkontor (både barnevern og sosial omsorg) og pedagogisk-psykologisk tjeneste. Bydelsråd Prosjektet ”Nye Trondheim” medførte store endringer i byens styringsmodell. Byen ble delt i seks administrative distrikt inkludert de to frikommunebydelene; Nardo og Saupstad. 1. mars 1992 ble bydelsutvalgene og de to bydelsstyrene erstattet med politisk valgte bydelsråd, som skulle ha ansvaret for de seks distriktene. Hvert bydelsråd hadde ni medlemmer og ble valgt etter forholdstallsprinsippet samlet for alle seks rådene. Bydelsrådene skulle ivareta enkelte saksområder under komiteen for oppvekst og komiteen for helse og omsorg i hvert av de seks distriktene. De gjorde vedtak i alle saker som gjaldt kommunal forvaltningsutøvelse rettet mot enkeltpersoner hjemlet i helse- og sosiallovgivningen (funksjon som sosialutvalg, barnevernsnemnd, edruskapsnemnd og delvis som barnehagenemnd og skolestyre). De var også klageorgan for tilsvarende saksforhold som var delegert til administrasjonen. Bydelsrådene skulle også behandle årsmeldinger fra distriktsadministrasjonen(e) og avgi uttalelser om reguleringsplaner i distriktet. Distriktsadministrasjonene: Administrativt ble distriktsadministrasjonene delt i to for perioden 1.3.1992 til 1.6.1998; en administrasjon for oppvekst med egen distriktssjef og en for helse og omsorg med egen distriktssjef. 1.6. 1998 ble distriktsadministrasjonene slått sammen og med en felles distriktssjef. Byomfattende tjenester var fordelt på distriktene. Distriktene varierte i størrelse fra ca. 14 000 innbyggere i Saupstad distrikt til ca. 30 000 i Sentrum distrikt. Dagens ordning i Trondheim 1.desember 2000 ble distriktsadministrasjonene nedlagt. Bydelsrådene ble avviklet fra 1. oktober 2000. I forbindelse med NAV-reformen ble Trondheim inndelt i fire distrikter. Disse er sammenfallende for NAV og distriktsbaserte kommunale tjenester; hjelpetjenesten og sosiale tjenester. Distriktene varierer i størrelse. 1.1.2014 fordelte folkemengden seg slik: Midtbyen Østbyen Lerkendal Heimdal 49051 48697 51023 32548 BERGEN Bydelsutvalg I 1973 ble kommunen inndelt i 20 bydeler med egne bydelsutvalg. Tallet ble redusert til 12 bydeler i 1988, og fra 1. januar 2000 har nåværende inndeling i åtte bydeler vært gjeldende. Bydelsutvalgene skulle representere befolkningen i en bydel. De var politisk oppnevnt og valgt av bystyret for 4 år. Ordningen ble innført i 1974 og omfattet alle 20 bydelene. Det var 11 medlemmer i hvert utvalg. Utvalgene behandlet spørsmål om utbyggingsplaner, trafikkregulering, opprettelse av bevertningssteder og skjenkebevilling, dessuten vei- og gatenavnsetting, og fra 1989 var oppgaver tilknyttet helse-, sosial-, pleie- og omsorgssektoren lagt under bydelsutvalgenes ansvarsområde. Bydelsutvalg og bydelsstyrer Fra 1997 til 2000 hadde kommunen to ordninger. I ti av bydelene ble helse- og sosialmodellen videreført. To av bydelene (Arna og Loddefjord) fikk, som en prøveordning, bydelsstyrer med fullmakter som også inkluderte skoler, barnehager, park, kultur, idrett og enklere vedlikehold. Fra 1. januar 2000 ble prøveordningen med enkelte justeringer videreført til de øvrige bydelene. Antall bydeler ble redusert til åtte. Bydelsutvalgene ble erstattet med bydelsstyrer som øverste politiske organ. Bydelsstyrer Arbeidet med å vitalisere bydelsnivået og den folkevalgte styringen ble initiert i 1993. I forbindelse med utformingen av daværende styringssystem var det både en erkjennelse av at bydelsutvalgenes rolle måtte vitaliseres, og at den lokale samordningen av kommunens ulike nærmiljørettede tjenester og funksjoner overfor befolkningen måtte styrkes. Bydelsforsøket i Arna og Loddefjord var sentrale i utviklingen av de politiske fullmaktene som ble foreslått for bydelsstyrene. Fra 1. januar 2008 ble en ordning med bydelsstyrer gjeninnført i Bergen etter at tidligere mindre heldige forsøk med bydelsutvalg og bydelsstyrer ble avviklet 2004. Ordningen omfattet de åtte bydelene Bergen politisk var inndelt i. De åtte bydelsstyrene hadde ni eller 11 medlemmer, som alle måtte være bosatt i bydelen, og ble valgt av bystyret på grunnlag av den partipolitiske sammensetning i bystyret. Målet var å styrke lokaldemokratiet og innbyggernes medvirkning i bydelene. Bydelsstyrene skulle være bydelenes talerør inn i det sentrale kommunale systemet. I realiteten ble bydelsstyrene tillagt beslutningsmyndighet i få saker. Primært var det folkevalgt styring av helse- og sosialtjenester, skoler, barnehager, parkdrift, drift av idrettsanlegg og ulike tekniske tjenester. Bydelsstyrene var høringsinstans ved førstegangsbehandling av planer etter plan- og bygningsloven. De hadde uttalerett til bystyret bl.a. om budsjettposter med stor relevans for bydelen, og innstillingsrett vedrørende private forslag og innbyggerinitiativ med klar tilknytning til en bydel. Bydelsstyrene hadde vedtakskompetanse ved klager som gjaldt enkle byggesaker, navnsetting og enkelte bydelsrelaterte tilskuddordninger. Dagens ordning i Bergen Bydelsadministrasjonene ble avviklet i 2006, bydelsstyrene i 2011. Bergen er i dag inndelt i åtte bydeler. Det er ingen politisk styring på bydelsnivå. Noen tjenester er distriktsorganisert. OSLO Bydelsutvalg I 1972 innførte bystyret ordning med bydelsutvalg, og byen ble inndelt i 33 bydeler. Representantene i bydelsutvalgene ble oppnevnt av bystyret. Utvalgene besto av 13 representanter og 13 vararepresentanter. Ved opprettelsen ble bydelenes gjøremål tredelt: - Uttalelsesrett. For hver periode skulle de utarbeide en bydelsrapport der hensikten var å analysere bydelens situasjon, problemer og behov. Videre skulle utvalgene oppfordres til å uttale seg om nærmere spesifiserte typer av kommunale saker. - Avgjørelsesmyndighet ble delegert i nærmere spesifiserte saker. De fikk også noen økonomiske midler til fri disposisjon. - Forvaltningsmessig funksjon fikk de på noen ganske få områder. Videre ble det understreket at de skulle ivareta samplanlegging for å bidra til et bedre bomiljø. Dagens ordning i Oslo Oslo er inndelt i 15 bydeler. Bydelene varierer i størrelse fra Frogner, som er den mest folkerike, med ca. 54 600 innbyggere til Grorud og Bjerke med henholdsvis om lag 27 100 og 30 300 innbyggere. I hver bydel er det et bydelsutvalg som er et folkevalgt organ, og en bydelsadministrasjon, ledet av en bydelsdirektør. Bydelsdirektøren er tilsatt av byrådet. Det er bydelene som administrerer helse- og sosialomsorg, barnevern, barnehager, kommunale kultur- og ungdomstiltak samt fritidsaktiviteter for barneskoletrinnet. Bydelene kan kjøpe og selge tjenester, og utveksle tilbud seg imellom. Fra 1. januar 2004 fikk bydelene en rekke nye oppgaver som forvaltning av lokale parker, økonomisk bostøtte og TT-ordningen. Bydelsutvalgene består av 15 medlemmer. Ved kommunevalget i 2007 var det for første gang også valg til bydelsutvalg i alle Oslos bydeler. Tidligere ble bydelsutvalgene oppnevnt av bystyret. Bydelsutvalgene skal føre tilsyn med bydelenes virksomhet og fatte avgjørelser i saker som er delegert fra bystyret. Bydelsadministrasjonene har ansvaret for behandling og forebygging innen helse- og sosialtjenesten som er en av bydelenes viktigste oppgaver. Spørsmålet om en eventuell sammenslåing av bydeler har blitt reist; i første omgang et prøveprosjekt med midlertidig sammenslåing av to bydeler. STAVANGER Bydelsutvalg ble opprettet i 1974. Da hadde Stavanger 20 bydeler. Stavanger deltok i frikommuneforsøket med to bydeler, Hinna og Storhaug. Forsøket omfattet helse, sosial, skole og barnehage. Bydelsutvalgene var politisk ansvarlige med omfattende myndighet på linje med hovedutvalg. Det hadde enten ni eller 11 representanter som ble valgt av bystyret. Dagens ordning i Stavanger Bydelsutvalg Stavanger har syv bydelsutvalg som hver representerer en bydel. Bydelsutvalgene skal være bindeledd mellom bydelene og byens sentrale organer. For å holde seg orientert om – og for å være en del av livet i bydelen – arrangerer bydelsutvalgene møteplasser hvor enkeltpersoner, lag og organisasjoner kan møtes for å være i dialog om aktuelle planer og saker. En arena for dette er bydelsutvalgenes ”Åpne halvtime” i forkant av utvalgsmøtene. Bydelsutvalgene har også ansvar knyttet til: utgivelse av bydelsavis, bydelsrelaterte tilskuddsordninger, den årlige TV-aksjonen, ryddeaksjoner i bydelene, disponering av bydelshus og samarbeid med frivilligsentralene. Ingen av kommunens tjenester er distriktsbasert. Bydelsutvalgene består av 11 medlemmer med varamedlemmer valgt av bystyret. Oppnevningen skjer som flertallsvalg. Medlemmer og varamedlemmer må være bosatt i den bydelen de er valgt. 2015 Statistikk- og analysehefte 29.05.2015 Innholdsfortegnelse 0. Innledning.......................................................................................................................... 3 0.1 Hensikt......................................................................................................................... 3 0.2 Datagrunnlag ............................................................................................................... 3 0.3 Feilkilder ...................................................................................................................... 3 1. Areal.................................................................................................................................. 5 1.1 Areal ............................................................................................................................ 5 1.2 Avstander..................................................................................................................... 6 1.3 Befolkningstetthet ........................................................................................................ 6 2. Demografi.......................................................................................................................... 7 2.1 Absolutte tall ................................................................................................................ 7 2.2 Befolkningsvekst .......................................................................................................... 7 2.3 Befolkningssammensetning ......................................................................................... 8 2.4 Endringer i befolkningssammensetning ........................................................................ 9 2.5 Flytting ......................................................................................................................... 9 2.6 Fruktbarhet .................................................................................................................10 2.7 Innvandring .................................................................................................................11 3. Befolkningsfremskrivning ..................................................................................................12 3.1 Fremskrivning ulike alternativer ...................................................................................12 3.3 Faktisk avvik fra MMMM-alternativet ...........................................................................18 4. Levekår ............................................................................................................................19 4.1 Folkehelse ..................................................................................................................19 4.2 Levekår .......................................................................................................................20 4.3 Likestilling ...................................................................................................................25 4.4 Ungdata ......................................................................................................................26 4.5 Utdanning ...................................................................................................................30 4.6 Kriminalitet ..................................................................................................................31 5. Arbeidsmarked .................................................................................................................32 5.1 Næringsstruktur ..........................................................................................................32 5.2 Pendling ......................................................................................................................33 5.3 Boligbygging ...............................................................................................................34 5.4 Arbeidsledighet ...........................................................................................................36 Sysselsetting pr sektor ......................................................................................................37 6. Økonomiske nøkkeltall .....................................................................................................38 6.1 Skatter og avgifter .......................................................................................................38 6.2 Rammetilskudd ...........................................................................................................39 6.3 Lønn, sosiale utgifter, pensjon ....................................................................................39 6.4 Brutto driftsresultat ......................................................................................................40 6.5 Finansinntekter ...........................................................................................................40 1 6.6 Finansutgifter ..............................................................................................................40 6.7 Netto driftsresultat .......................................................................................................41 6.8 Bruk av fond................................................................................................................41 6.9 Langsiktig gjeld ...........................................................................................................41 6.10 Arbeidskapital ...........................................................................................................42 7. Beregnet utgiftsbehov.......................................................................................................43 7.1 Beregnet utgiftsbehov totalt og pr tjenesteområde ......................................................43 8. Nøkkeltall tjenesteområder ...............................................................................................49 8.1 Barnehage ..................................................................................................................49 8.2 Grunnskole .................................................................................................................51 8.3 Pleie og omsorg ..........................................................................................................53 8.4 Kommunehelse ...........................................................................................................56 8.5 Barnevern ...................................................................................................................57 8.6 Sosiale tjenester .........................................................................................................60 8.7 Teknisk sektor .............................................................................................................62 8.8 VAR ............................................................................................................................65 8.9 Kultur ..........................................................................................................................67 8.10 Eiendomsforvaltning .................................................................................................70 8.11 Administrasjon ..........................................................................................................72 9. Personal og organisasjon .................................................................................................75 9.1 Andel årsverk ..............................................................................................................75 9.2 Alderssammensetning.................................................................................................77 9.4 Arbeidskraftbehov .......................................................................................................78 10. Politiske forhold ..............................................................................................................80 10.1 Politisk ledelse ..........................................................................................................80 10.2 Valgresultat ...............................................................................................................80 10.3 Valgdeltakelse...........................................................................................................81 11. Natur og miljø .................................................................................................................82 11.1 Utslipp av klimagasser ..............................................................................................82 2 0. Innledning 0.1 Hensikt Knutepunkt Sørlandet utgjør en felles bo-, arbeids- og serviceregion. Innbyggerne forholder seg til flere kommuner gjennom hjemkommune og arbeidskommune og forventer tilnærmet samme kvantitet og kvalitet på de kommunale tjenestene i de ulike kommunene. Det er derfor naturlig å sammenligne seg med nabokommunene selv om disse kan være veldig forskjell i geografi, befolkningsstørrelse, befolkningssammensetning og levekår. I KS sitt temahefte 2 «Betingelser for effektivisering» settes det opp fem kjennetegn på kommuner som lykkes. I punkt 1. heter det: «Kommunen har god oversikt over sin ressursbruk og tjenesteyting.» Hensikten med dette notatet er å gi bedre kunnskap om ressursbruk i kommunene gjennom sammenligninger, bedre innsikt i KOSTRA-begrepene og gi muligheter for tiltak i den enkelte kommune eller i samarbeid med flere kommuner. Delmål for prosjektet: Forbedre grunnlaget for mål, styring, ledelse og beslutninger Få bedre innsikt i egne tjenester og bedre grunnlag for endringer i ressursprioriteringer Få bedre innsikt i vurderinger mht kvalitet og ressursinnsats og lage et bedre grunnlag for utviklings- og forbedringsarbeid Få styrket grunnlaget for politiske prioriteringer og mål i de involverte kommunene 0.2 Datagrunnlag Dataene er hentet fra Statistisk sentralbyrås nettsider for KOSTRA. Tallene er endelige tall pr 15.06.15. Videre er det også innhentet data fra Helsedirektoratets kommunehelsestatistikk og Skoleporten. 0.3 Feilkilder I knutepunkt Sørlandet er det opprettet arbeidsgrupper for rapportering av KOSTRA-tall for de viktigste tjenesteområdene. Disse arbeidsgruppene består primært av de rapporteringsansvarlige i kommunene innenfor de ulike tjenesteområdene. Disse gruppene har hatt møte og gjennomgått rapportene for sine tjenesteområder for kvalitetssikre rapportering, få bedre forståelse for KOSTRA-rapporteringen samt å lære av de andre kommunene. Vi vet fra disse gjennomgangene at det eksisterer ulik praksis for rapportering og feilrapportering. Det vil fortsatt være en del feil ved at man har forskjellig rapporteringspraksis. Dette er et kontinuerlig forbedringsarbeid med lang tidshorisont. Videre vil det eksistere en del feilkilder ved analysen av KOSTRA-tallene. Analysene baserer seg på konsern-tall slik at ulikheter i organisering av de kommunale tjenestene skal være eliminert, men vi vet at det fortsatt er svakheter knyttet til organiseringen. KOSTRA-rapporteringen har noen svakheter ved at f. eks. gjesteplasser i barnehage, elever i privatskoler m.m. ikke blir godt nok i varetatt i rapporteringen. Videre er tallene ikke «vasket» for ulik arbeidsgiveravgift, pensjonspremier, etc. Det er antagelig også ulik regnskapspraksis mellom kommunene som gir utslag i ulike tall. En utfordring er å sammenligne bruttotall hvor f. eks. fordelte utgifter blåser opp både inntekts- og utgiftssiden. En annen utfordring er f. eks. hva føres som administrasjonskostnad og hva føres som kostnad knyttet til tjenesteproduksjon. Avskrivningskostnad kan medføre utilsiktede forskjeller 3 (kommuner med nye bygninger har høyere avskrivningskostnad enn kommuner med gamle og nedskrevne bygninger). Dette gir utfordringer i forhold til noen KOSTRA-begreper. I analysene er det tatt utgangspunkt i beregnet utgiftsbehov for det enkelte tjenesteområde. Dette er beregninger som er utgangspunktet for statens tildeling av den utgiftsutjevnende delen av rammetilskuddet. Videre er den enkelte kommunes netto driftsutgifter sammenlignet med landsgjennomsnittet for de samme netto driftsutgiftene. Dette gir en indikasjon om hvordan den enkelte kommune ligger an i forhold til sitt beregnede utgiftsbehov. Det er imidlertid to ulike størrelser som sammenlignes og man kan derfor ikke bruke sammenligningene til å si at en kommune er f. eks. 2,7 % eller 2 mill. kr. mindre effektiv enn beregnet utgiftsbehov. 4 1. Areal 1.1 Areal 0926 Lillesand 0928 Birkenes 0935 Iveland 1001 Kristiansand 1014 Vennesla 1017 Songdalen 1018 Søgne Sum Kristiansandsregionen Areal km2 190,36 674,21 261,63 276,16 384,48 215,94 151,18 2153,96 Andel 9% 31 % 12 % 13 % 18 % 10 % 7% 100 % De syv kommunene i Kristiansandsregionen utgjør 2 154 km2 i areal. Birkenes er den største kommunen med 674 km2. Birkenes utgjør 31 % av samlet areal i regionen. Den minste kommunen er Søgne med 151 km2. Den utgjør bare 7 % av totalarealet. 0926 Lillesand 0928 Birkenes 0935 Iveland 1001 Kristiansand 1014 Vennesla 1017 Songdalen 1018 Søgne Boligbebyggelse 1,8 % 0,2 % 0,2 % 5,4 % 1,0 % 0,8 % 1,9 % Fritidsbebyggelse 1,2 % 0,1 % 0,1 % 0,6 % 0,1 % 0,0 % 1,1 % Transport, telekommunikasjon og teknisk infrastruktur Jordbruksareal 2,4 % 1,1 % 0,9 % 4,5 % 1,4 % 1,3 % 2,1 % 3,2 % 2,2 % 2,0 % 3,0 % 3,6 % 5,2 % 3,9 % 76,5 % 80,4 % 80,5 % 70,4 % 78,7 % 79,7 % 76,6 % Åpen fastmark 4,2 % 1,4 % 0,3 % 3,3 % 1,2 % 0,6 % 4,8 % Våtmark 2,0 % 6,8 % 9,5 % 1,8 % 7,2 % 6,6 % 2,8 % Ferskvann 5,5 % 6,7 % 6,0 % 6,4 % 5,9 % 4,5 % 4,7 % Skog Mellom 70 % og 80 % av kommunenes areal er skog. Iveland er kommunen med størst andel skog. Songdalens har størst andel jordbruksareal med 5 %, mens 5 % av arealet i Kristiansand er brukt til boligformål. I Lillesand og Søgne utgjør fritidsbebyggelse ca 1 % av arealet. 5 1.2 Avstander Reiseavstand mellom kommunesentrene Fra/til Lillesand Birkenes Iveland Kristiansand Vennesla Songdalen Søgne 13,8 km/ 18 min 47,7 km/ 56 min 35,7 km/ 41 min 30,3 km/ 25 min 32,4 km/ 31 min 43,7 km/ 51 min 41,2 km/ 41 min 23,3 km/ 29 min 25,8 km/ 30 min 17,0 km/ 25 min 42,1 km/ 37 min 43,3 km/ 40 min 43,6 km/ 51 min 12,5 km/ 14 min 17,9 km/ 24 min 44,8 km/ 39 min 46,7 km/ 45 min 51,4 km/ 61 min 15,0 km/ 15 min 25,7 km/ 33 min 7,8 km/ 10 min Birkenes Iveland Kristiansand Vennesla Songdalen Søgne Kilde: Google Maps Reiseavstanden mellom kommunesentra i Knutepunkt Sørlandet varierer fra 7,8 km og 10 minutter med bil mellom Tangvall (Søgne) og Nodeland (Songdalen) til 51,4 km og 61 minutter med bil mellom Tangvall (Søgne) og Birketveit (Iveland). Fra Kristiansand sentrum til de øvrige kommunesentra er max ca 30 minutter med unntak av Iveland som ligger 51 minutter med bil unna. 1.3 Befolkningstetthet Innbyggere 0926 Lillesand 0928 Birkenes 0935 Iveland 1001 Kristiansand 1014 Vennesla 1017 Songdalen 1018 Søgne Sum 10340 5035 1315 87446 14095 6354 11217 135802 Pr km2 2014 53,1 7,4 5,0 311,4 36,4 29,2 72,8 62,1 Pr km2 2015 54,3 7,5 5,0 316,6 36,7 29,4 74,2 63,0 Det er stor variasjon mellom kommunene når det gjelder befolkningstetthet. I Iveland bor det 5 personer pr kvadratkilometer, mens det i Kristiansand bor 317 personer pr kvadratkilometer. Det innebærer at for den plassen hver person i Iveland har, bor det 63 personer i Kristiansand. Samlet sett bor det 63 personer pr kvadratkilometer i Kristiansandsregionen. 6 2. Demografi 2.1 Absolutte tall Lillesand Birkenes Iveland Kristiansand Vennesla Songdalen Søgne Totalsum 2010 2011 2012 2013 9465 4689 1254 81295 13116 5940 10509 126268 9713 4776 1305 82394 13334 5999 10709 128230 9878 4828 1298 83243 13583 6165 10855 129850 10032 4936 1283 84476 13756 6285 10960 131728 2014 2015 10106 4993 1314 85983 13986 6303 11005 133690 10340 5035 1315 87446 14095 6354 11217 135802 Andel 2015 7,6 % 3,7 % 1,0 % 64,4 % 10,4 % 4,7 % 8,3 % 100,0 % Kristiansandsregionen består av 135 802 innbyggere pr 01.01.2015. Kristiansand er den suverent største kommunen befolkningsmessig. Kristiansand utgjør nesten 2/3-deler av innbyggertallet totalt. Iveland med 1314 innbyggere er minst. De utgjør kun 1 % av innbyggertallet totalt. 2.2 Befolkningsvekst Lillesand Birkenes Iveland Kristiansand Vennesla Songdalen Søgne Totalsum 2010-2011 2011-2012 2012-2013 2013-2014 2014-2015 2010-2015 2,6 % 1,9 % 4,1 % 1,4 % 1,7 % 1,0 % 1,9 % 1,6 % 1,7 % 1,1 % -0,5 % 1,0 % 1,9 % 2,8 % 1,4 % 1,3 % 1,6 % 2,2 % -1,2 % 1,5 % 1,3 % 1,9 % 1,0 % 1,4 % 0,7 % 1,2 % 2,4 % 1,8 % 1,7 % 0,3 % 0,4 % 1,5 % 2,3 % 0,8 % 0,1 % 1,7 % 0,8 % 0,8 % 1,9 % 1,6 % 9,2 % 7,4 % 4,9 % 7,6 % 7,5 % 7,0 % 6,7 % 7,6 % Befolkningsveksten i regionen har de fem siste årene ligget på 1,3 – 1,6 % årlig vekst. Alle kommunene har befolkningsvekst i 2014. Størst vekst fra 2014 til 2015 har Lillesand med 2,3 %. Det er positivt for regionen at veksten i Kristiansand har holdt seg oppe i 2014 med 1,7 %. Lavest vekst har Iveland (0,1 %). Fra 2010 til 2015 er det Lillesand som har størst vekst med 9 %. Iveland har lavest vekst med 5 %. 7 Andel fødselsoverskudd 2014 18 % 55 % 1300 % 28 % 69 % 80 % 21 % 31 % 0926 Lillesand 0928 Birkenes 0935 Iveland 1001 Kristiansand 1014 Vennesla 1017 Songdalen 1018 Søgne Sum KnpS Andel netto tilflytting 2014 82 % 45 % -1200 % 72 % 31 % 20 % 79 % 69 % Gjennomsnittlig andel fødselsoverskudd 30 % 38 % 42 % 35 % 47 % 48 % 41 % Tabellen viser i hvilken grad befolkningsveksten i 2014 i kommunene er drevet av fødselsoverskudd (flere fødte enn døde) eller netto innflytting (flere som flytter til kommunen enn som flytter ut av kommunen). Tabellen viser at Songdalen og Vennesla er de kommunene hvor fødselsoverskuddet bidrar mest til økningen i folketallet. Motsatt viser tabellen har det er nettoinnflytting som bidrar mest til veksten i Lillesand, Søgne og Kristiansand. Tabellen viser at Iveland har netto utflytting. Tallene blir derfor litt rare for Iveland kommunene i 2014. Befolkningsveksten i disse to kommunene er kun drevet av fødselsoverskudd. Over tid jevner det seg mer ut mellom kommunene. Songdalen og Vennesla er fremdeles de kommunene hvor fødselsoverskuddet bidrar mest til økningen i folketallet i et 10 års perspektiv. Motsatt viser tabellen har det er nettoinnflytting som bidrar mest til veksten i Lillesand og Kristiansand. 2.3 Befolkningssammensetning Lillesand Andel 0 åringer Andel 1-5 år Andel 6-15 år Andel 16-18 år Andel 19-24 år Andel 25-66 år Andel 67-79 år Andel 80 år+ 1,2 7,0 13,1 3,9 7,0 53,4 10,8 3,7 BirkeIveland Kristian Venne- SongSøgne Landet nes sand sla dalen 1,3 1,5 1,1 1,3 1,3 1,0 1,1 7,8 7,7 6,5 7,4 7,5 6,4 6,1 14,2 11,9 12,3 12,6 13,3 14,4 12,0 4,2 4,3 4,0 4,4 4,2 4,8 3,8 8,3 7,5 9,1 8,3 8,6 8,2 7,9 51,0 54,8 54,1 53,5 53,0 52,6 55,0 10,1 8,2 8,7 8,6 8,9 9,3 9,7 3,1 4,1 4,0 3,8 3,1 3,2 4,3 Kommunene i Knutepunkt Sørlandet har i forhold til landsgjennomsnittet en «ung» befolkning. Dette vises gjennom at Andelen yngre (0 – 24 år) ligger over landsgjennomsnittet Andelen yrkesaktiv befolkning ligger under landsgjennomsnittet Andelen 67 – 79 år omtrent som landsgjennomsnittet Andelen 80 år + under landsgjennomsnittet 8 Alderssammensetningen varier fra kommune til kommune. De viktigste kjennetegnene for kommunene er at Birkenes, Songdalen og Søgne har stor andel yngre Iveland og Kristiansand har størst andel yrkesaktiv befolkning Lillesand og Birkenes har størst andel 67 – 79 år Iveland og Kristiansand har størst andel 80 år + Birkenes, Søgne og Songdalen har en vesentlig lavere andel 80 år + enn landsgjennomsnittet 2.4 Endringer i befolkningssammensetning Figuren viser veksten i de ulike aldersgruppene mellom 2014 og 2015 for kommunene i Knutepunkt Sørlandet samlet. Lillesand Birkenes 2,5 % 0,3 % 3,9 % -2,1 % 2,1 % 3,8 % -0,4 % 9,9 % -3,8 % -1,3 % 2,3 % -1,5 % 2,3 % -0,2 % 3,0 % -6,6 % 0,9 % -0,4 % 11,2 % -5,8 % -12,5 % 0,8 % 0 år 1-5 år 6-12 år 13-15 år 16-19 år 20-44 år 45-66 år 67-79 år 80-89 år 90 år + Sum Iveland 17,6 % -3,8 % 1,0 % -9,1 % 2,7 % -4,1 % 1,9 % 13,7 % 2,4 % 10,0 % 0,1 % Kristiansand Vennesla Songdalen -9,0 % 0,6 % 2,1 % 3,5 % -1,4 % 1,8 % 1,7 % 4,5 % 1,5 % 4,5 % 1,7 % -3,1 % 1,3 % 1,2 % -9,1 % 2,1 % 0,6 % 1,2 % 5,9 % -0,4 % -10,6 % 0,8 % -5,7 % 2,4 % -2,9 % 1,2 % 1,1 % -0,6 % 2,1 % 7,4 % -1,8 % 3,1 % 0,8 % Søgne -9,3 % -1,9 % 3,2 % -0,2 % 2,8 % 1,4 % 3,3 % 2,8 % 4,8 % -5,4 % 1,9 % KnpS -6,8 % 0,6 % 1,9 % 1,0 % -0,4 % 1,6 % 1,5 % 5,4 % 0,7 % 1,1 % 1,6 % Tabellen viser endring i antall innbyggere målt i prosent fra 01.01.2014 til 01.01.2015. For Knutepunkt Sørlandet er det størst prosentvis økning i aldersgruppen 67-79 år med 5,4 %, mens aldersgruppen 0 år har størst nedgang med -6,8 %. I Lillesand, Birkenes, Vennesla og Songdalen er størst vekst i aldersgruppen 67 – 79 år, I Kristiansand er det størst vekst i aldersgruppen 90 år +, i Søgne aldersgruppen 80 -89 år mens Iveland har størst vekst i aldersgruppen 0 år. 2.5 Flytting En stor del av befolkningsveksten i kommunene skyldes tilflytting. Det er spesielt arbeidsinnvandring fra Europa etter utvidelsen av EU i 2004 som er årsaken til dette. 9 Etter mange år med netto utflytting fra Kristiansand til de andre kommunene, skjer det i 2013 et skifte hvor Kristiansand har netto innflytting fra de spesielt Songdalen, Birkenes og Søgne. 0 -9 -1 9 0 19 1 -19 0 2 -11 -23 -3 0 30 3 2 9 12 -37 34 Søgne ut av kommunen Songdalen Vennesla Kristiansand Birkenes Fra Lillesand Birkenes Kristiansand Vennesla Songdalen Søgne Lillesand 2013 Til -2 3 -3 -12 11 0 -2 37 23 -30 -9 -34 0 4 -22 -50 -4 0 6 29 22 -6 0 30 50 -29 -30 0 Tabellen viser nettoflytting mellom kommunene i Kristiansandsregionen (Iveland er ikke med i denne oversikten). Tabellen viser at Birkenes, Songdalen og Søgne har netto utflytting til de andre kommunene, mens Lillesand, Kristiansand og Vennesla har netto innflytting. 2.6 Fruktbarhet Beregningene er gjort på grunnlag av gjennomsnittlig fødselstall av de fem siste årene. Samlet fruktbarhetstall (SFT) kan tolkes som det antall barn en kvinne vil få i gjennomsnitt, hvis hun gjennomlever det observerte fruktbarhetsmønsteret for en gitt periode og område. I kommuner med få kvinner vil SFT kunne variere mye på grunn av at beregningene er svært sensitive for endringer i både antall kvinner og nyfødte. Tallene må derfor tolkes med forsiktighet på grunn av stor usikkerhet for kommuner med få kvinner. Birkenes har størst samlet fruktbarhetstall for 2013 med 2,3. Alle kommunene har likt eller høyere fruktbarhetstall enn landsgjennomsnittet. Songdalen har den største økningen fra 2009 til 2013 med 10 %. 10 2.7 Innvandring Innvandrere omfatter førstegenerasjonsinnvandrere uten norsk bakgrunn og andregenerasjonsinnvandrere. Kristiansand har størst andel innvandrere med 17 %. Også Songdalen har markert større andel enn de øvrige kommunene med 15 %. De øvrige kommunene er under landsgjennomsnittet på 16 %. Fra 2013 til 2014 har alle kommunene en økning i andel innvandrere med unntak av Birkenes som har en nedgang på -1,9 %. Fra 2010 til 2014 har økningen vært størst i Songdalen (30 %), Vennesla (25 %) og Lillesand (26 %). Med unntak av Songdalen har alle kommunene en vekst som er lavere enn landsgjennomsnittet på 28 %. 0926 Lillesand 0928 Birkenes 0935 Iveland 1001 Kristiansand 1014 Vennesla 1017 Songdalen 1018 Søgne KnpS Afrika 0,8 % 0,7 % 0,7 % 2,0 % 0,5 % 2,2 % 0,8 % 1,6 % Asia med Tyrkia 3,4 % 1,7 % 3,0 % 5,5 % 2,7 % 3,2 % 2,0 % 4,5 % Europa unntatt Tyrkia Nord-Amerika 5,0 % 7,3 % 6,3 % 7,1 % 5,2 % 8,3 % 5,3 % 6,7 % 0,3 % 0,2 % 0,0 % 0,3 % 0,2 % 0,3 % 0,2 % 0,3 % Oseania 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % Statsløse 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % Sør- og MellomAmerika Uoppgitt 0,2 % 0,5 % 0,0 % 1,2 % 0,5 % 0,4 % 0,4 % 0,9 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % Totalsum 9,6 % 10,4 % 10,0 % 16,1 % 9,1 % 14,5 % 8,7 % 13,9 % Tabellen viser andel av befolkningen i kommunene pr 01.01.2014 som er innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre 11 3. Befolkningsfremskrivning 3.1 Fremskrivning ulike alternativer 220000 200000 Høy nasjonal vekst (Alternativ HHMH) 180000 Høy nettoinnvandring (Alternativ MMMH) 160000 Ingen flytting (Alternativ MM00) 140000 Ingen nettoinnvandring (Alternativ MMM0) 120000 Lav nasjonal vekst (Alternativ LLML) -2039 -2037 -2035 -2033 -2031 -2029 -2027 -2025 -2023 -2021 -2019 -2017 -2015 -2013 100000 Lav nettoinnvandring (Alternativ MMML) Figuren viser fremskriving av befolkningen i Knutepunkt Sørlandet-kommunene i ulike alternativer. Figuren viser at fremskrivningene i 2040 varierer mellom 144000 til 211000 innbyggere eller 9 % vekst kontra 61 % vekst i perioden 2012 til 2040. Middelalternativet viser 39 % vekst i samme periode. Alternativer Det er gjort alternative forutsetninger om hver av de fire komponentene i befolkningsframskrivningene: fruktbarhet, levealder, innenlands flytting (mobilitet) og innvandring. Forutsetningene har betegnelsene L (lav), M (mellom), H (høy), K (konstant) eller 0 (null innenlandsk flytting, inn- og utvandring). Hovedalternativet MMMM legger til grunn mellomnivået for hver komponent. Figuren viser prosentvis befolkningsvekst i forholdt til basisåret 2012 for de ulike alternativene. 12 Data Høy nasjonal vekst (Alternativ HHMH) Høy nettoinnvandring (Alternativ MMMH) Ingen flytting (Alternativ MM00) Ingen nettoinnvandring (Alternativ MMM0) Lav nasjonal vekst (Alternativ LLML) Lav nettoinnvandring (Alternativ MMML) Middels nasjonal vekst (Alternativ MMMM) Sterk aldring (Alternativ LHML) Svak aldring (Alternativ HLMH) -2013 100 % 100 % 99 % 99 % 100 % 100 % 100 % 100 % 100 % -2020 102 % 101 % 92 % 94 % 97 % 98 % 100 % 98 % 102 % -2025 105 % 103 % 87 % 91 % 95 % 97 % 100 % 96 % 104 % -2030 108 % 105 % 84 % 89 % 93 % 96 % 100 % 95 % 106 % -2035 112 % 108 % 81 % 86 % 91 % 95 % 100 % 93 % 109 % -2040 116 % 111 % 79 % 84 % 89 % 94 % 100 % 92 % 113 % Tabellen viser fremskrivningen av alternative modeller i forhold til Middels nasjonal vekst (Alternativ MMMM). Det er alternativene Høy nasjonal vekst (Alternativ HHMH), Svak aldring (Alternativ HLMH) og Høy nettoinnvandring (Alternativ MMMH) som ligger høyere enn middelalternativet. De laveste alternativene er Ingen flytting (Alternativ MM00) og Ingen nettoinnvandring (Alternativ MMM0). 3.2 Fremskrivning MMMM Tabellene viser SSB befolkningsfremskrivning alternativ MMMM med utgangspunkt i 2012 som basisår. Alle aldersgrupper Kommune 0926 Lillesand 0928 Birkenes 0935 Iveland 1001 Kristiansand 1014 Vennesla 1017 Songdalen 1018 Søgne Totalsum 2015 10445 5174 1371 86556 14456 6547 11601 136150 2020 11398 5822 1521 92911 15898 7140 12831 147521 2025 12262 6437 1665 98872 17278 7702 14012 158228 2030 12989 6976 1803 104052 18495 8199 15054 167568 2035 13550 7451 1908 108579 19540 8619 15943 175590 2040 14026 7891 2024 112625 20449 8988 16705 182708 Tabellen viser innbyggertallet i kommunene etter SSBs fremskrivning MMMM-alternativet. Prosentvis vekst fra 2012 Kommune 0926 Lillesand 0928 Birkenes 0935 Iveland 1001 Kristiansand 1014 Vennesla 1017 Songdalen 1018 Søgne KnpS sum 2015 6% 7% 6% 4% 6% 6% 7% 5% 2020 15 % 21 % 17 % 12 % 17 % 16 % 18 % 14 % 2025 24 % 33 % 28 % 19 % 27 % 25 % 29 % 22 % 2030 31 % 44 % 39 % 25 % 36 % 33 % 39 % 29 % 2035 37 % 54 % 47 % 30 % 44 % 40 % 47 % 35 % 2040 42 % 63 % 56 % 35 % 51 % 46 % 54 % 41 % 13 2015 Total vekst for kommunene samlet er anslått til 5 % i forhold til 2012. Birkenes og Søgne har størst vekst med 7 %, mens Kristiansand har lavest med 4 % Størst prosentvis vekst i aldersgruppen 67 – 79 år med 14 % sammenlignet med 2012. Iveland, Birkenes og Lillesand vil ha størst vekst med 24 – 30 % i denne aldersgruppen. Aldersgruppen 90 år + vil ha en relativt høy vekst (8 %) Lav vekst eller nedgang i aldersgruppene 13-15 år (-2 %), 16-19 år (1 %) og 80-89 år (2%). 2020 Total vekst for kommunene samlet er anslått til 14 % i forhold til 2012. Birkenes har størst vekst med 21 %, mens Kristiansand har lavest med 12 % Størst prosentvis vekst i aldersgruppen 67 – 79 år med 34 % sammenlignet med 2012. Høy vekst også i aldersgruppene 0 år (18 %), 1- 5 år (15 %), 6-12 år (20 %) og 90 år+ (19 %) Lavere vekst eller nedgang i aldersgruppene 13-15 år (1 %), 16-19 år (-4 %), 20-44 år (12 %), 45 – 66 år (13 %) og 80-89 år (7%). Det er verdt å merke seg at den tunge eldrebølgen kommer først etter 2020. Det er imidlertid store variasjoner mellom kommunene. Kommunene Songdalen og Søgne vil oppleve en større vekst i antall 80 år + enn de øvrige kommunene. 2030 Total vekst for kommunene samlet er anslått til 29 % i forhold til 2012. Birkenes har størst vekst med 44 %, mens Kristiansand har lavest med 25 % Størst prosentvis vekst i aldersgruppen 80 – 89 år med 68 % sammenlignet med 2012. Høy vekst også i aldersgruppene 6-12 år (40 %), 67 – 79 år (63 %) og 90 år+ (45 %) Lavere vekst i de øvrige aldersgruppene. Lavest vekst i aldersgruppen 16-19 år (15 %). Den tunge eldrebølgen har nå inntruffet. Det er imidlertid store variasjoner mellom kommunene. Kommunene Songdalen og Søgne vil oppleve en større vekst i antall 80 år + enn de øvrige kommunene. 2040 Total vekst for kommunene samlet er anslått til 41 % i forhold til 2012. Birkenes har størst vekst med 63 %, mens Kristiansand har lavest med 35 % Størst prosentvis vekst i aldersgruppen 90 år+ (155 %) sammenlignet med 2012. Høy vekst også i aldersgruppene 67 – 79 år (99 %) og 80 – 89 år (113 %) Lavere vekst i de øvrige aldersgruppene. Lavest vekst i aldersgruppen 20-44 år (27 %). Det er blitt mangel på arbeidskraft 14 1-5 år 0926 Lillesand 0928 Birkenes 0935 Iveland 1001 Kristiansand 1014 Vennesla 1017 Songdalen 1018 Søgne KnpS sum 2015 9% 8% 12 % 5% 9% 8% -3 % 2020 11 % 23 % 26 % 15 % 21 % 8% 13 % 2025 16 % 34 % 34 % 24 % 30 % 15 % 27 % 2030 19 % 37 % 29 % 25 % 32 % 17 % 32 % 2035 20 % 38 % 29 % 24 % 30 % 17 % 33 % 2040 22 % 43 % 36 % 25 % 32 % 20 % 33 % 5% 15 % 24 % 26 % 25 % 27 % Frem mot 2020 er det Iveland som vil ha størst vekst blant 1-5 åringene med 26 %, mens Søgne vil nedgang i antall barn i barnehagealder med -3 %. I denne aldersgruppen er det usikkerhet i forhold til flytting ved at det ofte er barnefamilier som flytter ut av Kristiansand og til omegnskommunene. Frem mot 2030 er det Birkenes som har størst vekst 37 %, mens Songdalen (17 %) og Lillesand (19 %) vil ha lavest vekst. Den samme trenden gjelder også for 2040 6-12 år 0926 Lillesand 0928 Birkenes 0935 Iveland 1001 Kristiansand 1014 Vennesla 1017 Songdalen 1018 Søgne KnpS sum 2015 9% 13 % 9% 3% 6% 8% 5% 5% 2020 31 % 36 % 42 % 16 % 29 % 28 % 14 % 20 % 2025 36 % 51 % 56 % 26 % 42 % 35 % 25 % 30 % 2030 42 % 64 % 65 % 35 % 55 % 44 % 39 % 40 % 2035 45 % 70 % 62 % 38 % 58 % 46 % 46 % 43 % 2040 45 % 72 % 60 % 37 % 56 % 46 % 47 % 42 % Det vil for de fleste kommunene være en større vekst i aldersgruppen 6-12 år enn 1-5 år og også større vekst enn totalbefolkningen. Dette innebærer større press på grunnskolen. Frem mot 2020 vil Iveland ha størst vekst med 42 %, mens Kristiansand (16 %) og Søgne (14 %) vil ha lavest vekst. From 2030 er det Iveland (65 %) og Birkenes (64 %) som har størst vekst, mens Kristiansand har lavest vekst med 35 %. I 2040 er det Birkenes som har størst vekst med 72 % i forhold til 2012, mens Kristiansand har lavest vekst med 37 %. Også for denne aldersgruppen er det usikkerhet knyttet til flytting. 15 13-15 år 0926 Lillesand 0928 Birkenes 0935 Iveland 1001 Kristiansand 1014 Vennesla 1017 Songdalen 1018 Søgne KnpS sum 2015 10 % -1 % -3 % -2 % -9 % -9 % 1% 2020 14 % 11 % -8 % 0% -5 % -3 % 3% 2025 34 % 30 % 25 % 11 % 16 % 25 % 2% 2030 35 % 43 % 32 % 20 % 24 % 21 % 15 % 2035 41 % 56 % 37 % 29 % 35 % 28 % 28 % 2040 43 % 62 % 37 % 31 % 38 % 30 % 33 % -2 % 1% 14 % 22 % 31 % 34 % Lillesand (14 %) og Birkenes (11 %) vil frem mot 2020 ha størst vekst i aldersgruppen 13-15 år. For de øvrige kommunene vil det være stabilt nivå eller nedgang. Størst reduksjon har Iveland med -8 %. Frem mot 2030 er det fortsatt Birkenes (43 %) og Lillesand (35 %) som har størst vekst, mens Søgne har lavest vekst med 15 %. Mot 2040 har Birkenes størst vekst med 62 %, mens de øvrige kommunene er nokså jevne. Lavest vekst har Kristiansand (31 %) og Songdalen (30 %). 67-79 år 0926 Lillesand 0928 Birkenes 0935 Iveland 1001 Kristiansand 1014 Vennesla 1017 Songdalen 1018 Søgne KnpS sum 2015 24 % 25 % 30 % 11 % 13 % 15 % 18 % 2020 46 % 52 % 67 % 30 % 36 % 37 % 42 % 2025 63 % 57 % 110 % 46 % 58 % 55 % 62 % 2030 69 % 60 % 148 % 58 % 75 % 72 % 70 % 2035 86 % 81 % 178 % 74 % 102 % 96 % 90 % 2040 103 % 114 % 199 % 88 % 123 % 123 % 119 % 14 % 34 % 51 % 63 % 81 % 99 % Det er denne aldersgruppen som vokser mest de nærmeste årene. Frem mot 2020 har Iveland størst vekst med 67 %, mens Kristiansand har minst vekst med 30 %. Frem 2030 har veksten i Iveland økt til 148 %, mens Kristiansand fortsatt har minst vekst med 58 %. I 2040 har Iveland 199 % vekst, mens veksten i Kristiansand er på 88 %. Den store veksten i denne gruppen vil ha stor innvirkning på pensjonskostnadene i kommunene, men mindre på pleie og omsorgssektoren. Denne aldersgruppen er i en viss grad utsatt for «Florida-effekten» ved at pensjonister flytter fra andre deler av landet til Sørlandet. 16 80-89 år 0926 Lillesand 0928 Birkenes 0935 Iveland 1001 Kristiansand 1014 Vennesla 1017 Songdalen 1018 Søgne KnpS sum 2015 -7 % -2 % -7 % 3% 0% 14 % 8% 2020 10 % -5 % -20 % 5% 0% 32 % 30 % 2025 47 % 47 % 5% 22 % 16 % 64 % 68 % 2030 101 % 106 % 46 % 56 % 57 % 116 % 125 % 2035 131 % 119 % 98 % 79 % 81 % 147 % 163 % 2040 143 % 129 % 163 % 99 % 106 % 176 % 188 % 2% 7% 29 % 68 % 93 % 113 % Veksten i denne aldersgruppen vil gi et stort press på kommunene. Både vil etterspørselen etter pleie og omsorgstjenester øke, men samtidig vil tilbudet av arbeidskraft bli relativt mindre. Frem mot 2020 er det Songdalen (32 %) og Søgne (30 %) som har størst økning. Dette henger bl. a. sammen med at disse kommunene har en lav andel i denne aldersgruppen i dag. Iveland vil ha en nedgang på -20 %. Frem mot 2030 er det en to-delt utvikling hvor Søgne (125 %), Songdalen (116 %), Birkenes (106 %) og Lillesand (101 %) vil ha ca dobbelt så stor vekst som de andre kommunene. I 2040 vil veksten være størst i Søgne (188 %) og Songdalen (176 %). Minst økning vil Kristiansand ha med 99 %. 90 år og eldre 0926 Lillesand 0928 Birkenes 0935 Iveland 1001 Kristiansand 1014 Vennesla 1017 Songdalen 1018 Søgne KnpS sum 2015 12 % -25 % 0% 9% 14 % 0% 0% 2020 3% 0% -18 % 20 % 35 % 6% 25 % 2025 3% -3 % -27 % 31 % 36 % 39 % 49 % 2030 49 % -3 % -9 % 43 % 49 % 81 % 82 % 2035 99 % 91 % 0% 82 % 95 % 139 % 156 % 2040 184 % 156 % 73 % 138 % 172 % 226 % 256 % 8% 19 % 29 % 45 % 91 % 155 % Økning i levealder vil føre til flere i aldersgruppen 90 år og eldre i årene fremover. Utviklingen vil i første del av perioden være ulik i kommunene. Frem mot 2020 er det Vennesla som har størst vekst med 35 %, mens Iveland vil ha en nedgang på -18 %. Mot 2030 er det Søgne (82 %) og Songdalen (81 %) som har størst vekst. Iveland (-9 %) og Birkenes (-3 %) har nedgang i antall eldre over 90 år. For disse kommunene kommer veksten mot 2040. Det er fortsatt Søgne (256 %) og Songdalen (226 %) som har størst vekst, mens Iveland vil ha lavest vekst med 73 %. Denne aldersgruppen er relativt liten og det er dermed stor statistisk usikkerhet knyttet til utviklingen, spesielt i de små kommunene. 17 3.3 Faktisk avvik fra MMMM-alternativet 0926 Lillesand 0928 Birkenes 0935 Iveland 1001 Kristiansand 1014 Vennesla 1017 Songdalen 1018 Søgne Sum KnpS Prognose 2015 Faktisk 2015 Prosentvis avvik 10445 5174 1371 86556 14456 6547 11601 136150 10340 5035 1315 87446 14095 6354 11217 135802 -1,0 % -2,7 % -4,1 % 1,0 % -2,5 % -2,9 % -3,3 % -0,3 % Alle fremskrivninger er beheftet med usikkerhet. Tabellen viser hvordan avviket mellom MMMM-alternativet for 2015 basert på 2012-fremskrivingen og faktiske befolkningstall. Med unntak av Kristiansand som har en 1,0 % større vekst enn antatt, har kommunene lavere vekst enn antatt i 2012-fremskrivningen. Iveland har størst avvik med størst avvik med -4,1 %. Samlet sett for alle kommunene er avviket lite. 18 4. Levekår Kristiansand Aust-Agder Vest-Agder Norge 1,2 2,4 1,8 1,7 0,29 0,41 0,86 1,2 1,1 24 23 25 25 25 23 24 22 Søgne Iveland 1 Befolkningsvekst, prosent Songdalen Birkenes 0,74 Befolkning Vennesla Lillesand 4.1 Folkehelse 2 Befolkning under 18 år, prosent 3 Befolkning over 80 år, framskrevet, prosent 24 26 3,9 3,4 4 4 3,9 3,2 3,2 4,2 4,2 4,3 4 Personer som bor alene, 45 år + prosent 21 20 20 25 22 21 20 24 24 26 Levekår 5 Vgs eller høyere utdanning, 30-39 år, prosent 6 Lavinntekt (husholdninger), 0-17 år , prosent 85 82 80 84 80 79 83 81 84 83 7,9 9,8 17 11 9,5 12 8,5 12 10 10 7 Inntektsulikhet, P90/P10 2,5 2,2 2,5 2,7 2,3 2,3 2,5 2,5 2,5 2,7 8 Arbeidsledige, 15-29 år, prosent 2,4 2,1 2,1 2,9 2,9 3,1 2,3 3,1 2,6 2,3 9 Uføretrygdede, 18-44 år, prosent 3,6 5,1 5 2,9 4,2 3,3 3,8 4,2 3,7 2,5 10 Barn av enslige forsørgere, prosent 13 11 18 16 16 16 15 17 15 15 91 100 100 100 100 89 94 89 66 96 83 83 91 83 87 89 Miljø 11 God drikkevannsforsyning 100 12 Forsyningsgrad, drikkevann 13 Personskader, behandlet i sykehus, per 1000 12 13 9,8 12 13 11 12 14 15 13 14 Trives på skolen, 10. klasse, prosent 83 75 86 89 79 81 85 83 85 85 15 Mobbes på skolen, 10. klasse, prosent 16 Laveste mestringsnivå i lesing, 5. klasse, prosent 17 Laveste mestringsnivå i regning, 5. klasse, prosent 9,6 11 14 6,7 7,4 7,2 5,2 9,3 7,4 8,1 27 25 44 25 23 30 34 28 27 25 28 29 24 26 29 28 28 26 27 18 Frafall i videregående skole, prosent 25 25 24 24 24 24 25 24 24 10 16 16 15 15 13 14 37 33 35 Skole Levevaner 19 Røyking, kvinner, prosent 20 Overvekt inkl. fedme, menn , prosent 12 .. 13 13 .. Helse og sykdom 21 Forventet levealder, menn 78,9 77 77,8 77,8 77,2 77,8 79,3 22 Forventet levealder, kvinner 82,6 83 80,1 82,3 82,5 82,5 83,4 81,9 82,5 82,6 23 Utdanningsforskjell i forventet levealder 23 Psykiske sympt. og lidelser, primærh.tj., per 1000 0-74 år 24 Psykiske sympt. og lidelser, primærh.tj., per 1000 15-29 år 25 Psykiske lidelser, legemiddelbrukere, per 1000 26 Muskel og skjelett, primærhelsetjenesten per 1000 27 Hjerte- og karsykdom, primærh.tj., per 5,2 .. 6,1 5,8 77 77,7 77,9 5,6 5,2 4,8 160 169 159 147 147 178 155 162 149 139 163 163 168 142 157 178 161 167 144 137 140 142 134 147 156 162 141 148 146 131 261 280 304 259 290 306 275 260 270 258 106 122 109 97 120 125 115 104 106 105 19 1000 28 Hjerte- og karsykdom, beh. i sykehus, per 1000 29 Type 2-diabetes, legemiddelbrukere per 1000 30 Lungekreft, nye tilfeller 31 Tykk- og endetarmskreft, nye tilfeller per 100 000 32 Antibiotika, legemiddelbrukere 33 Vaksinasjonsdekning, MMR, 9-åringer prosent 16 17 16 16 19 18 16 19 17 18 27 37 42 31 32 35 26 30 31 34 72 69 57 68 99 56 69 68 71 55 53 53 81 72 61 74 72 76 78 247 228 255 213 265 249 252 257 238 208 93,2 91,1 80,6 95,4 97,9 92,1 96 93,2 94,8 94,5 Kilde: Kommunehelsa statistikkbank Grønn farge betyr at man med sikkerhet kan si at kommunen ligger bedre an enn landet som helhet, mens rød farge betyr at man med sikkerhet kan si at kommunen ligger dårligere an enn landet som helhet. Folkehelseprofiler fra Folkehelseinstituttet for 2014 viser kommunene i Knutepunkt Sørlandet har i stor grad sammenfallende folkehelseutfordringer (Områder merket med rødt). Dette gjelder Uføretrygdede 18-44 år Trivsel på skolen, 10. klasse Psykiske symptomer og lidelser, behandling av primærhelsetjeneste og legemiddelbruk Hjerte og karsykdommer Bruk av kolestrolsenkende legemidler Dødelighet av lungekreft og Kols Muskel og skjelettsykdommer De områdene hvor kommunene er gode (grønt) er ikke like sammenfallende, men noen områder nokså sammenfallende: God drikkevannsforsyning Hjerte og karsykdommer, behandling på sykehus Type 2-diabetes, legemiddelbruk. 4.2 Levekår Kilde: Kommunehelsa statistikkbank 4.1.1 Uføretrygdede − kjønn samlet, 18-66 år, forholdstall (Norge=100) Figuren viser at alle kommunene ligger godt over landsgjennomsnittet og at forskjellen er økende de senere årene. Iveland har størst andel uføre med over 70 % høyere enn landsgjennomsnittet. Antall uføretrygdede og andel uføretrygdede i prosent av befolkningen i alderen 18 - t.o.m. 66 år. Statistikken viser 3 års glidende gjennomsnitt (dvs. gjennomsnitt for overlappende 3-årsperioder). 20 Uføreytelser er stønadsordninger for å sikre inntekt til livsopphold for personer 18-66 år som har fått inntektsevnen varig nedsatt på grunn av sykdom eller funksjonshemning. Gruppen uføretrygdede er en utsatt gruppe helsemessig (fysisk og psykisk) og materielt. Omfanget av uføretrygd er en indikator på helsetilstand, men må ses i sammenheng med næringslivet, utdanningsnivået og jobbtilbudet i kommunen. Grupper som står utenfor arbeidsliv og skole har oftere dårligere psykisk helse og mer usunne levevaner enn de som er i arbeid. De siste ti årene har andelen som får sykmelding og uføretrygd vært høyere i Norge enn i andre OECD-land. Økte helseproblemer i befolkningen kan ikke forklare dette. Årsakene til sykefravær og uførepensjon er vanskelige å fastslå. Ofte er de sammensatte, og forhold som usikker arbeidssituasjon, nedbemanninger og livsstilsfaktorer kan påvirke sykefraværet og andelen som søker uføretrygd. År Lillesand Birkenes Iveland Kristiansand Vennesla Songdalen Søgne Hele landet Aust-Agder Vest-Agder 20062008 10,0 12,9 15,7 10,8 15,2 13,5 11,2 9,6 12,0 12,1 20072009 9,8 12,9 14,9 10,3 14,7 13,2 10,7 9,4 11,7 11,7 20082010 9,9 12,9 14,5 10,0 14,1 13,1 10,4 9,2 11,6 11,4 20092011 10,1 12,9 14,9 10,0 13,9 12,9 10,4 9,2 11,6 11,3 20102012 10,3 12,9 15,4 10,2 14,2 12,8 10,8 9,2 11,7 11,5 20112013 10,4 12,9 16,2 10,3 14,6 12,7 11,0 9,2 11,8 11,7 Tabellen viser andel uføre i alderen 18 – 66 år. Alle kommunene i Knutepunkt Sørlandet ligger over landsgjennomsnittet. Kristiansand har lavest andel uføre med 10,3 %, mens Iveland har høyest andel 16,2 % Landsgjennomsnittet var på 9,2 %. 4.1.2 Uføretrygdede − 45-66 år, Kvinner forholdstall (Norge=100) Det er spesielt kvinner i alderen 45-66 år som har høyest andel uføre. Dette gjelder generelt for hele landet, men alle kommunene har høyere andel uføre kvinner i alderen 45-66 år enn landsgjennomsnittet. År Lillesand Birkenes Iveland Kristiansand Vennesla Songdalen Søgne Hele landet 20062008 23,6 29,2 : 25,2 34,1 31,3 27,1 22,9 20072009 23,7 29,3 : 24,4 33,6 31,3 26,1 22,4 20082010 24 29,7 : 23,8 32,7 31,7 25 22,2 20092011 24,2 29,1 : 23,9 32,2 31,4 24,8 22 20102012 24,4 28,1 : 24,3 32,5 30,9 25,7 22 20112013 24,3 27,1 : 24,4 33,3 30 26,6 21,9 21 Aust-Agder Vest-Agder 26,7 27,2 26,2 26,6 26,1 26,1 26,1 26 26,3 26,4 26,3 26,7 Kvinner i alderen 45 – 66 år har over dobbelt så stor andel uføre enn samlet andel uføre uansett kjønn i alderen 18 – 66 år. Årsakene kan være flere, men lite arbeidsmarked og at en stor andel kvinner arbeider i helsesektoren kan være sannsynlige forklaringer. 4.1.3 Median inntekt (husholdninger) forholdstall (Norge=100) Median inntekt i husholdninger (etter skatt). Med inntekt menes yrkesinntekter, kapitalinntekter, skattepliktige og skattefrie overføringer i en husholdning i løpet av kalenderåret. Studenter er ikke inkludert. Formålet med statistikken er å presentere inntektsmål som levekårsindikatorer. Inntekt og økonomi er grunnleggende påvirkningsfaktorer for helse. Medianinntekten er høyest i Lillesand og Søgne, mens den er lavest i Kristiansand. Kristiansand er den eneste kommunen med lavere medianinntekt enn landsgjennomsnittet. 4.1.4 Lavinntekt (husholdninger) − EU60, forholdstall (Norge=100) Personer i husholdninger med inntekt under henholdsvis 60 % av nasjonal medianinntekt, beregnet etter EU-skala. Det er også forskjeller i næringsstruktur mellom kommunene. Utgangspunktet for statistikken er nasjonal medianinntekt for husholdninger. Det er store variasjoner mellom kommuner knyttet til kostander ved for eksempel bolig. Variasjoner mellom kommuner i andelen med lavinntekt er derfor ikke noe enkelt uttrykk for ulik velferd. Alderssammensetning i de ulike kommunene har også stor betydning. I tolkningen bør det tas hensyn til alderssammensetningen i kommunen, og spesielt andelen (minste) pensjonister. Iveland har størst andel som har en inntekt under 60 % av medianinntekten i kommunen. Iveland har ca 70 % større andel enn landsgjennomsnittet. Også Songdalen og Kristiansand har større andel lavinntektshusholdninger enn landsgjennomsnittet. For Kristiansands del kan dette skyldes større andel en-personshusholdninger, bl. a. større andel studenter med lav inntekt. Iveland har en stor andel eneforsørgere med barn. Søgne har minst andel personer i lavinntektshusholdninger. 22 4.1.5 Barn av eneforsørgere − forholdstall (Norge=100) Andelen barn 0-17 år som det utbetales utvidet barnetrygd for, i prosent av alle barn 0-17 år som det utbetales barnetrygd for. Statistikken viser 3 års glidende gjennomsnitt (dvs. gjennomsnitt for overlappende 3-årsperioder). Indikatoren uttrykker antallet/andelen av barn i alderen 0-17 år med mor eller far som er eneforsørger. Som eneforsørger regnes personer som mottar utvidet barnetrygd (barnetrygd for ett barn mer enn de faktisk har) etter lov om barnetrygd. Dette inkluderer også noen samboere. Barn av eneforsørgere antas å være en potensielt utsatt gruppe, både økonomisk og sosialt. Iveland har størst andel barn av eneforsørgere og ligger ca 15 % over landsgjennomsnittet. Også Songdalen og Vennesla ligger noe over gjennomsnittet. Lillesand og Birkenes har lavest andel barn av eneforsørgere. 4.1.6 Sosialhjelpsmottakere 25 – 66 år forholdstall (Norge=100) Antall og andel sosialhjelpsmottakere i løpet av året etter alder, i forhold til folkemengden i de aktuelle aldersgruppene. Statistikken viser 3 års glidende gjennomsnitt (dvs. gjennomsnitt for overlappende 3årsperioder). Mottakerne av sosialhjelp er en utsatt gruppe psykososialt og materielt. De har ofte en mer marginal tilknytning til arbeidsmarkedet, kortere utdanning og lavere bostandard enn befolkningen ellers. Det er også vist at det er langt større innslag av helseproblemer blant sosialhjelpsmottakere enn i befolkningen ellers, og særlig er det en stor andel med psykiske plager og lidelser. Utbredelsen av sosialhjelp i totalbefolkningen er et uttrykk for pågangen på det kommunale hjelpeapparatet fra personer som for kortere eller lengre tid er avhengig av økonomisk støtte til livsopphold. Lang tids avhengighet av sosialhjelp kan bl.a. gjenspeile et lokalt vanskelig arbeidsmarked, men også at sosialtjenesten legger ulik vekt på aktivisering av den enkelte og på tverrfaglig samarbeid. Antall sosialhjelpstilfeller har nær sammenheng med situasjonen på arbeidsmarkedet, omfanget av arbeidsmarkedstiltak og innbyggernes mulighet for alternativ forsørgelse til arbeid. Blant annet virker andelen ugifte, skilte og separerte forsørgere i befolkningen inn da disse har mindre mulighet til familieforsørgelse enn andre. Vennesla og Iveland har størst andel sosialhjelpsmottakere. Lavest andel har Birkenes. 23 4.1.7 Frafall i videregående skole − forholdstall (Norge=100) Frafallet inkluderer personer som startet på grunnkurs i videregående opplæring for første gang et gitt år og som har gjennomført VKII eller gått opp til fagprøve, men som ikke har bestått ett eller flere fag og derfor ikke har oppnådd studie- eller yrkeskompetanse etter 5 år, samt elever som startet opp dette året, men som sluttet underveis. Andelen blir beregnet ut fra prosent av alle som startet grunnkurs i videregående opplæring det året. Personer som etter 5 år fortsatt er i videregående skole, regnes ikke som frafalt. Det er tatt utgangspunkt i personens bostedskommune det året han eller hun startet på grunnkurs i videregående opplæring. Statistikken viser 3 års glidende gjennomsnitt. Det er veldokumenterte sammenhenger mellom utdanningsnivå, materielle levekår og helse. Personer som ikke har fullført videregående utdanning antas å være vel så utsatt for levekårs- og helseproblemer som de som har valgt ikke å ta mer utdanning etter fullført ungdomsskole. Det er store svingninger over tid. I 2010-2012 har Søgne og Songdalen lavest andel med frafall og ligger under landsgjennomsnittet, mens Lillesand, Birkenes og Iveland ligger over. Størst andel frafall har Iveland. Inntektsfordeling Lillesand 0 - 99 999 kr 100 000 - 199 999 kr 200 000 - 299 999 kr 300 000 - 399 999 kr 400 000 - 499 999 kr 500 000 kr og over 10 % 12 % 18 % 17 % 16 % 26 % Birkenes 12 % 14 % 19 % 19 % 17 % 19 % Iveland 11 % 16 % 21 % 18 % 15 % 19 % Kristiansand Vennesla Songdalen 13 % 13 % 16 % 17 % 15 % 25 % 11 % 15 % 20 % 17 % 16 % 21 % 11 % 14 % 20 % 19 % 15 % 20 % Søgne 12 % 13 % 17 % 17 % 15 % 26 % Tabellen viser prosentvis fordeling av antall personer over 17 år basert på brutto inntekt i 2013. Det er en tydelig forskjell på kommunene i andel personer med inntekt over 500 000 kr hvor Lillesand, Kristiansand og Søgne har høyere andel enn de øvrige kommunene. Det er mindre forskjell mellom kommunene i de øvrige inntektsgruppene. Kristiansand har høyest andel av de som tjener minst. 24 4.3 Likestilling Andel barn 1-5 år i barnehage Kjønnsfordeling blant kommunestyrerepresentanter Forholdet mellom kvinner og menn med høyere utdanning Forholdet mellom kvinner og menn i arbeidsstyrken Forholdet mellom menn og kvinners bruttoinntekt Forholdet mellom menn og kvinners deltidsarbeid Andel fedre som tar hele fedrekvoten eller mer av foreldrepengeperioden Grad av kjønnsbalansert næringsstuktur Kjønnsbalanse i offtentlig sektor Kjønnsbalanse i privat sektor Kjønnsfordeling blant ledere Grad av kjønnsbalanserte utdanningsprogram i videregående skole Andel kvinner blant sysselsatte (20-66 år) i privat sektor (prosent) Kvinneandel blant ledere (20-66 år) (prosent) LilleBirkeIveKristia Venne- SongSøgne sand nes land n-sand sla dalen 0,89 0,86 0,81 0,91 0,88 0,77 0,89 0,44 0,67 0,59 0,79 0,81 0,64 0,67 0,81 0,74 0,58 0,89 0,68 0,66 0,78 0,9 0,92 0,85 0,93 0,9 0,89 0,89 0,59 0,61 0,59 0,64 0,59 0,63 0,56 0,35 0,28 0,33 0,38 0,22 0,29 0,28 0,75 0,64 0,62 0,66 0,65 0,63 0,66 0,57 0,51 0,45 0,62 0,44 0,43 0,54 0,6 0,52 0,48 0,63 0,52 0,52 0,53 0,71 0,61 0,66 0,65 0,63 0,6 0,56 0,88 0,52 0,75 0,66 0,67 0,67 0,54 0,58 0,64 0,54 0,56 0,69 0,61 0,63 35,4 32,7 28 37,4 33,7 32,1 34,7 30,5 31,7 43,8 32,8 26,8 27,1 30,3 Kristiansand er fortsatt den kommunen i Knutepunkt Sørlandet som er best på likestilling. Kommunen er rangert som 59. beste kommune i landet. En tilbakegang på 9 plasser i forhold 2011. De øvrige kommunene plasserer seg i nedre halvdel av resultatlisten. Det er kun Søgne (14 plasser frem) og Vennesla (9 plasser frem) som forbedrer resultatet fra 2011 til 2012. De øvrige kommunene går tilbake fra 2011. Størst tilbakegang har Birkenes med 27 plasser ned. Andel barn 1-5 år i barnehage Kjønnsfordeling blant kommunestyrerepresentanter Forholdet mellom kvinner og menn med høyere utdanning Forholdet mellom kvinner og menn i arbeidsstyrken Forholdet mellom menn og kvinners bruttoinntekt Lillesand 99 % Birkenes 96 % 58 % Iveland 90 % Kristian sand 101 % Vennesla 98 % Songdalen 86 % 88 % 78 % 104 % 107 % 100 % 91 % 72 % 110 % 97 % 99 % 91 % 88 % 91 % 88 % Søgne Landet 99 % 100 % 84 % 88 % 100 % 84 % 81 % 96 % 100 % 100 % 97 % 96 % 96 % 100 % 96 % 88 % 94 % 84 % 100 % 25 Forholdet mellom menn og kvinners deltidsarbeid Andel fedre som tar hele fedrekvoten eller mer av foreldrepengeperioden Grad av kjønnsbalansert næringsstuktur Kjønnsbalanse i offtentlig sektor 88 % 70 % 83 % 95 % 55 % 73 % 70 % 100 % 110 % 94 % 91 % 97 % 96 % 93 % 97 % 100 % 95 % 85 % 75 % 103 % 73 % 72 % 90 % 100 % 102 % 88 % 81 % 107 % 88 % 88 % 90 % 100 % Kjønnsbalanse i privat sektor 97 % 89 % 77 % 103 % 92 % 88 % 95 % 100 % Kjønnsfordeling blant ledere 86 % 89 % 124 % 93 % 76 % 76 % 86 % 100 % Grad av kjønnsbalanserte utdanningsprogram i videregående skole 99 % 90 % 78 % 100 % 87 % 84 % 94 % 100 % Lillesan d Birkene s Ivelan d Kristian sand 2014 Vennesl a Songdale n 88,2 88,2 85,3 74,2 24 97,1 83,7 14,4 58,2 88,2 88,4 80,3 67,1 28,7 89,6 85,9 12,3 53 85,7 87,5 81,3 61,7 45,8 96 76,6 20,4 33,3 91 87 83 76 90,8 90,2 88,1 69 23 91,8 82,7 24,3 57,1 87,2 86,5 77,6 67,6 22,1 92,3 83 19,4 53,8 89,4 85,8 86,1 78,1 21,8 94,4 82,8 19,9 61,9 91 86 80 69 22 94 75 23 61 15,3 67,6 31,8 31,7 29,1 30,4 58,9 74 56,3 76,1 13,5 6,4 8,4 1,2 2,9 7,8 19,2 1,7 10,5 68,3 37,9 26,3 32 26,4 57,9 69,2 50,6 76 20,2 10,4 6,2 1,7 6,3 8,2 19 3,3 16,3 59,6 28,6 38,8 26,5 22,2 62,5 73,9 48,9 67,3 10,9 10,9 2 8,5 10,4 8,2 20,8 2 15,2 63,3 47,6 40,3 27,3 25,1 48,2 70,7 49,2 72,8 18,3 12,7 6,1 4,8 5,5 7,9 25 4,4 20,9 63,5 28,9 24,9 26 30,7 50,3 69 52,4 74,9 20,6 10,4 4,5 4 1,7 5,1 16,8 1,7 16,1 68,1 40,6 32,4 31,2 19,9 48,7 68,7 46,2 78,6 18,9 12,1 6,1 3,4 4,3 9,7 23,2 3,7 15 65 40 38 26 24 61 71 56 79 17 11 7 4 6 16 21 4 4.4 Ungdata Fortrolig venn: Fornøyd med vennene: Fornøyd med foreldrene Fornøyd med lokalmiljøet God familieøkonomi: Trives på skolen: Lekser (minst 30 min.): Skulking: Tror de vil ta høyere utdanning: Tror de vil bli arbeidsledig: Aktiv i fritidsorganisasjon: Ute om kvelden: Shopping: Lønna ekstrajobb: Dataspill: Lest bok: Fornøyd med helsa: Fornøyd med utseendet: Trener ukentlig: Plaget av ensomhet: Depressivt stemningsleie: Mobbing: Røyker: Snuser: Drukket seg beruset: Kan skaffe hasj: Brukt hasj/narkotika: 95 80 21 74 12 72 34 21 22 27 72 59 87 17 11 7 3 3 8 20 2 Søgn e Lande t 26 Nasking: Innbrudd: Tagging: Slåssing: Utsatt for trusler om vold: Skadet pga. vold: 5,2 0,3 5 9,5 10,3 7,1 5,5 0,5 5,6 10,6 12 8 2,1 10,2 8,2 10,2 10,4 6 1 4 14 10 7 5,1 1,2 8,4 9,7 10,8 8,8 4,5 1,1 5,7 9 13,1 7,3 5,7 2,3 6 9,1 6,9 7,4 10 2 6 11 13 10 Kilde: Ungdata Fornøyd med lokalmiljøet I Søgne, Kristiansand og Lillesand er de unge mer fornøyd med lokalmiljøet enn landsgjennomsnittet. I de øvrige kommunene er de unge litt mindre fornøyd. Minst fornøyd er de unge i Iveland. Trives på skolen I Lillesand, Iveland og Kristiansand trives de unge bedre på skolen enn landsgjennomsnittet. De unge i Birkenes er de som trives dårligst. Tror de vil ta høyere utdanning Med unntak av de unge i Kristiansand og Søgne, tror de unge at i mindre grad komme til å ta universitets- eller høyskoleutdanning enn landsgjennomsnittet. De unge i Iveland har minst tro på at de vil ta høyere utdanning. 27 Aktiv i fritidsorganisasjon De unge i Kristiansand, Lillesand, Birkenes og Søgne er i større grad enn landsgjennomsnittet aktive i fritidsorganisasjoner. De unge i Iveland er minst aktive i fritidsorganisasjoner. Fornøyd med utseendet Med unntak av de unge i Kristiansand og Lillesand, er de unge i kommunene mindre fornøyd med utseendet sitt enn landsgjennomsnittet. Minst fornøyd er de unge i Søgne. Mobbing Med unntak av de unge i Lillesand, så blir de unge i kommunene i mindre grad enn landsgjennomsnittet utsatt for mobbing. Minst utsatt er de unge i Iveland. Plaget av ensomhet De unge i kommunene er mer plaget av ensomhet enn landsgjennomsnittet med unntak av de unge i Lillesand og Iveland. Songdalen har størst andel av de unge som er plaget av ensomhet. 28 Røyker Det er stor forskjell på andelen av de unge som røyker i kommunene. Andelen unge som røyker er større enn landsgjennomsnittet i Iveland og Vennesla. Lavest andel unge som røyker finnes i Lillesand. Drukket seg beruset En betydelig mindre andel av de unge i kommunene har drukket beruset de siste 12 måneder enn landsgjennomsnittet. Songdalen har lavest andel unge som har drukket seg beruset, mens Søgne har størst andel. Brukt hasj/narkotika Vennesla har som den eneste kommunen en større andel enn landsgjennomsnittet som har brukt hasj eller andre narkotiske stoffer det siste året. Lillesand og Songdalen har lavest andel som har brukt hasj eller andre narkotiske stoffer. Innbrudd Med unntak av de unge i Søgne, er det en betydelig lavere andel av de unge i kommunene som har begått innbrudd enn landsgjennomsnittet. Lavest andel har Iveland. 29 Utsatt for trusler om vold Andelen av de unge som har vært utsatt for trusler om vold er lavere enn landsgjennomsnittet med unntak av Songdalen. Søgne er den kommunen med lavest andel som har vært utsatt for trusler om vold. 4.5 Utdanning Høyeste fullførte utdanningsnivå − grunnskole, 25 år+, forholdstall (Norge=100) Det er veldokumenterte sammenhenger mellom utdanningsnivå, materielle levekår og helse. Når man går ned på kommunenivå er sammenhengen mellom utdanningsnivå, arbeidsmarked og helse mer komplisert. Når det gjelder utdanning og materielle levekår er forholdet bl.a. avhengig av det lokale arbeidsmarked. Sammen med kunnskap om arbeidsmarkedet i den aktuelle kommunen kan indikatoren antyde om det foreligger en manglende tilpasning, som i sin tur kan utgjøre et levekårsproblem. "Risikoatferd" knyttet til lav utdanning kan også motvirkes av lokale forhold (livsstil, holdninger). Vennesla, Iveland, Songdalen og Birkenes har høyere andel enn landsgjennomsnittet med grunnskole som høyeste utdanningsnivå. Vennesla ligger ca 25 % over landsgjennomsnittet. Lillesand, Søgne og Kristiansand ligger under landsgjennomsnittet. Lavest andel har Kristiansand med ca 83 % av landsgjennomsnittet. Universitet som høyeste utdanningsnivå forholdstall (Norge=100) Det er Kristiansand som har størst andel som har universitetsutdannelse og ligger ca 10 % over landsgjennomsnittet. Lillesand ligger likt med landsgjennomsnittet. De øvrige kommunene ligger under. Iveland har lavest andel som har universitetsutdannelse og ligger ca 50 % under landsgjennomsnittet. 30 4.6 Kriminalitet Anmeldte lovbrudd (forbrytelser) pr 1000 innbyggere 0926 Lillesand 0928 Birkenes 0935 Iveland 1001 Kristiansand 1014 Vennesla 1017 Songdalen 1018 Søgne 200920102011201220132010 2011 2012 2013 2014 47,0 44,7 39,5 42,2 48,4 34,3 26,6 25,1 28,6 29,0 43,1 25,3 18,5 29,6 33,5 79,3 72,9 69,5 67,5 67,3 55,0 50,4 49,5 50,5 53,2 46,1 38,5 37,3 43,3 47,9 49,4 34,6 38,0 40,1 40,9 Tabellen viser anmeldte lovbrudd pr 1000 innbygger i kommunene. Kristiansand har det høyeste nivået på anmeldte lovbrudd i regionen i 2013-2014. Lavest er Birkenes når det gjelder forbrytelser. 2010-2011 2011-2012 2012-2013 2013-2014 0926 Lillesand -5 % -12 % 7% 15 % 0928 Birkenes -22 % -6 % 14 % 1% 0935 Iveland -41 % -27 % 60 % 13 % 1001 Kristiansand -8 % -5 % -3 % 0% 1014 Vennesla -8 % -2 % 2% 5% 1017 Songdalen -16 % -3 % 16 % 11 % 1018 Søgne -30 % 10 % 6% 2% Tabellen viser prosentvis endring fra foregående periode av anmeldte lovbrudd pr 1000 innbyggere. Tabellen viser en nedgang i anmeldte lovbrudd de senere årene for alle kommunene med noen unntak i enkelte år. 31 5. Arbeidsmarked 5.1 Næringsstruktur Andel sysselsatte i yrkesgrupper 2012 Ledere Akademiske yrker Høyskole- og militære yrker Kontoryrker Salgs- og serviceyrker Bønder, fiskere mv. Håndverkere Prosess- og maskinoperatører, transportarbeidere mv. Renholdere, hjelpearbeidere mv. Lillesand Birkenes Iveland Kristiansand Vennesla Songdalen Søgne 9% 20 % 17 % 8% 24 % 1% 10 % 5% 14 % 13 % 6% 24 % 3% 13 % 4% 11 % 13 % 8% 26 % 4% 16 % 8% 22 % 21 % 8% 24 % 1% 8% 6% 13 % 16 % 8% 26 % 1% 15 % 6% 13 % 14 % 8% 24 % 2% 16 % 8% 19 % 17 % 7% 23 % 2% 14 % 7% 17 % 13 % 5% 10 % 10 % 6% 4% 4% 4% 4% 5% 7% 4% 32 Endring sysselsetting i de ulike yrkesgruppene Figuren viser at det er størst vekst i akademiske yrker mellom 2009 og 2014. Endringen er på ca 16 % som er dobbelt så stor som sysselsettingsveksten totalt sett i perioden. Størst nedgang i perioden er kontoryrker samt bønder, fiskere mv. med en nedgang på -9 %. 5.2 Pendling Andel av befolkningen 20 - 66 år som pendler ut av bostedskommunen Tabellen viser andel inn og utpendling og andel med arbeidsted i kommunen i forhold til sysselsatte som bor i kommunen. Vi ser at alle kommunene utenom Kristiansand har netto utpendling. Kristiansand har 20 % flere arbeidsplasser i kommunen enn kommunens egne sysselsatte. 84 % av de sysselsatte med bosted Kristiansand jobber i Kristiansand. I motsatt ende finner vi Iveland og Vennesla som har høy utpendling og liten innpendling. Disse kommunene har et pendlerunderskudd på 36 % av de sysselsatte som bor i kommunen. 33 Pendler matrise 2013 Bokommune Lillesand Birkenes Iveland Kristiansand Vennesla Songdalen Arbeids-kommune Lillesand 50 % 10 % 0% 1% 1% 1% Birkenes 3% 48 % 2% 0% 1% 0% Iveland 0% 1% 38 % 0% 1% 0% Kristiansand 29 % 24 % 26 % 83 % 43 % 48 % Vennesla 0% 2% 15 % 2% 43 % 2% Songdalen 0% 1% 2% 2% 2% 31 % Søgne 0% 1% 1% 1% 1% 7% Andre 18 % 13 % 16 % 11 % 8% 11 % Søgne 0% 0% 0% 41 % 1% 6% 40 % 12 % Tabellen viser andel sysselsatte med bosted i kommunen og deres arbeidssted. I f. eks. Lillesand arbeider 50 % av sysselsatte i egen kommune, 3 % pendler til Birkenes, 29 % til Kristiansand og 18 % til andre kommuner på Agder. Av tabellen ser man at pendlerstrømmen er fra omegnskommunene og inn i Kristiansand. Den kommunen som har relativt størst utpendling til Kristiansand er Songdalen hvor 48 % av de sysselsatte med bosted i Songdalen pendler til Kristiansand. Lavest andel utpendling til Kristiansand har Birkenes med 24 %. Av andre pendlerstrømmer kan en se mellom nabokommuner som Lillesand og Birkenes, Vennesla og Iveland og Søgne og Songdalen. Lillesand har størst andel sysselsatte (18 %) som pendler ut av Kristiansandsregionen, fortrinnsvis til Grimstad og Arendal. 5.3 Boligbygging Sammensetning av boligtyper Sammensetning av boliger 60% Aksetittel 50% 40% 30% 20% 10% 0% 2013 Enebolig Tomannsboli g Rekkehus, kjedehus og andre småhus Boligblokk Bygning for bofellesskap Andre bygningstyp er 50% 10% 15% 18% 3% 3% 34 I 2013 bestod boligmassen i Kristiansandsregionen av 50 % eneboliger, 10 % tomannsboliger, 15 % rekkehus og 18 % boligblokk samt 6 % i andre boformer. Denne fordelingen har vært stabil siden 2009. Enebolig Tomannsbolig Rekkehus, kjedehus og andre småhus Boligblokk Bygning for bofellesskap Andre bygningstyper Lillesand 76 % 8% 9% Birkenes 79 % 5% 4% Iveland Vennesla 68 % 6% 13 % Songdalen 74 % 9% 6% Søgne 86 % 6% 5% Kristiansand 39 % 11 % 18 % 5% 0% 5% 4% 1% 0% 25 % 4% 8% 0% 7% 2% 5% 2% 3% 3% 2% 4% 4% 2% 2% 70 % 10 % 10 % Fordelingen er imidlertid forskjellig fra kommune til kommune. Kristiansand har lavest andel eneboliger med 39 %, mens 86 % av boligene i Iveland er eneboliger. Kristiansand har størst andel tomannsboliger, rekkehus og boligblokk. Endringer fra 2009 til 2013 Aksetittel 2009|2013 45,0 % 40,0 % 35,0 % 30,0 % 25,0 % 20,0 % 15,0 % 10,0 % 5,0 % 0,0 % Enebolig Tomannsb olig Rekkehus, kjedehus og andre småhus 8,6 % 14,3 % 11,7 % 2009|2013 Boligblokk Bygning for bofellessk ap Andre bygningsty per Sum boliger 2,6 % 40,8 % 37,0 % 9,9 % Fra 2009 til 2013 har antall boliger økte med 9,9 %. Sett bort fra bofellesskap og andre bygningstyper har veksten vært størst i tomannsboliger og rekkehus, mens boligblokk har hatt en lav vekst. Enebolig Tomannsbolig Rekkehus, kjedehus og andre småhus Boligblokk Bygning for bofellesskap Lillesand Birkenes 7,2 % 17,5 % 11,7 % 8,3 % 20,0 % 2,2 % 64,5 % 180,0 % 43,2 % 0,0 % Iveland Kristian- VenneSongSøgne sand sla dalen 10,2 % 9,3 % 9,7 % 4,2 % 8,0 % 20,7 % 13,0 % 20,2 % 23,8 % 12,9 % 0,0 % 9,3 % 25,4 % 54,5 % 22,7 % 0,0 % 0,0 % -0,2 % 47,3 % 20,2 % 200,0 % 58,1 % 0,0 % 10,3 % 0,0 % 35 Andre bygningstyper Sum boliger 33,3 % -3,1 % 75,0 % 48,1 % 9,6 % 43,5 % 15,7 % 11,1 % 9,1 % 11,2 % 9,2 % 13,2 % 11,2 % 10,0 % Siden 2009 er det Vennesla som har hatt størst vekst i antall boliger med 13,2 %. Birkenes og Kristiansand har hatt lavest vekst med ca 9 %. Veksten i de forskjellige boligtypene fordeler seg ujevnt mellom kommunene. Iveland har størst prosentvis vekst i eneboliger. Her er Songdalen lavest. Songdalen ligger derimot høyest når det gjelder tomannsboliger. Det er Søgne og Kristiansand som har lavest vekst. 5.4 Arbeidsledighet Andel arbeidsledige 15-29 år Andel arbeidsledige i alderen 15-29 år er størst i Songdalen, Vennesla og Søgne, mens den er lavest i Iveland og Lillesand. Alle kommunene har større ledighet enn landsgjennomsnittet med unntak av Iveland. Andel arbeidsledige 30-74 år Iveland har lavest arbeidsledighet i aldersgruppen 30-74 år, mens Kristiansand og Songdalen har høyest ledighet. 36 Sysselsetting pr sektor Lillesand 1% Birkenes 3% 5% Kristian -sand 0% Vennesla 2% Songdalen 2% 05-43 Sekundærnæringer 24 % 33 % 31 % 21 % 32 % 29 % 27 % 45-82 Varehandel, hotell og restaurant, samferdsel, finanstjen., forretningsmessig tjen., eiendom 84 Off.adm., forsvar, sosialforsikring 85 Undervisning 37 % 30 % 28 % 39 % 32 % 36 % 34 % 5% 4% 6% 5% 3% 4% 5% 9% 8% 6% 9% 7% 6% 9% 86-88 Helse- og sosialtjenester 20 % 19 % 21 % 21 % 20 % 20 % 20 % 90-99 Personlig tjenesteyting 4% 3% 2% 4% 3% 3% 3% 00 Uoppgitt 1% 1% 1% 1% 1% 1% 1% 100 % 100 % 100 % 100 % 100 % 100 % 100 % 01-03 Jordbruk, skogbruk og fiske Totalt Iveland Søgne 1% Tabellen viser andel sysselsatte etter bosted pr 4. kvartal 2012. Av de sysselsatte som bor i Lillesand, Kristiansand, Songdalen og Søgne, jobber størst andel innen varehandel mm, mens av de sysselsatte som bor i Birkenes og Iveland jobber størst andel innen sekundærnæringer. I Vennesla er det like stor andel som jobber i varehandel mm og i sekundærnæringer. Selvforsyningsgrad/pendling sysselsettingsgrupper (Arbeidssted-Bosted)/Bosted 01-03 Jordbruk, skogbruk og fiske 05-43 Sekundærnæringer 45-82 Varehandel, hotell og restaurant, samferdsel, finanstjen., forretningsmessig tjen., eiendom 84 Off.adm., forsvar, sosialforsikring 85 Undervisning 86-88 Helse- og sosialtjenester Lillesand 7% Birkenes -15 % Iveland -9 % Kristian -sand -14 % Vennesla -4 % Songdalen 0% Søgne -33 % -24 % -35 % 34 % -44 % -16 % -18 % -11 % -58 % -68 % 20 % -49 % -31 % -47 % -11 % -43 % 3% 18 % -32 % -23 % -57 % -3 % -8 % 21 % 5% 12 % 26 % -24 % 7% -9 % -18 % -27 % 16 % -24 % -26 % -34 % 90-99 Personlig tjenesteyting -40 % -52 % -62 % 18 % -37 % -52 % -41 % 00 Uoppgitt -27 % -7 % -13 % 1% 8% -5 % -9 % Tabellen viser den prosentvise forskjellen mellom arbeidssted og bosted pr sysselsettingsgruppe. Negativ prosent betyr at det er færre med arbeidssted i kommunen i den aktuelle gruppen enn sysselsatte med bosted i kommunen. Det vil si at det foregår en utpendling fra kommunen i den aktuelle sysselsettingsgruppen. Motsatt (f. eks. Kristiansand) vil en ha en innpendling til kommunen. Tabellen sier noe om kommunenes selvforsyningsgrad når det gjelder arbeidsplasser. En stort negativt tall tilsier at kommunen har lav selvforsyningsgrad når det gjelder denne type arbeidsplasser. 37 6. Økonomiske nøkkeltall 6.1 Skatter og avgifter Skatteinntektene er avhengig av inntekts- og formuesnivået i kommunen for personer og selskaper. Kommuner med høyt utdanningsnivå har bedre skatteinntekter enn kommuner med lavt utdanningsnivå. Videre vil konjunkturene spille inn for selskapsskatten. Skatt inngår som en del av inntektsutjevningsgrunnlaget. Kristiansand har de høyeste skatteinntektene med 23 448 kr pr innbygger i 2014. Også Lillesand (22 774 kr) og Søgne (21 574 kr) har relativt høye skatteinntekter. Iveland har de laveste skatteinntektene med 15 431 kr pr innbygger. Samtlige kommuner ligger under landsgjennomsnittet på 25 886 kr i 2014. Størst prosentvise økning har Birkenes og Kristiansand med 1 %, mens Søgne, Songdalen og Iveland har størst nedgang på -4 %. Landsgjennomsnittet økte med 1 %. Skatteøre ble endret fra 12,8 % til 11,3 % i 2011. Alle kommunene opplevde derfor redusert skatteinntekter i 2011 i forhold til 2010. Eiendomsskatt (874, 875) Eiendomsskatten består av to deler. Eiendomsskatt på bolig og fritidseiendommer og eiendomsskatt på annen eiendom (verker og bruk). Alle kommunene har eiendomsskatt på verker og bruk, mens Iveland ikke har innført eiendomsskatt på bolig og fritidseiendommer. Eiendomsskatten bestemmes av ulike forhold som skattesats, takstgrunnlag, bunnfradrag m.m. Birkenes innførte eiendomsskatt på boliger og fritidseiendommer i 2014. Iveland har den klart høyeste inntekten fra eiendomsskatt på 5 747 kr pr innbygger i 2014. Dette skyldes i stor grad eiendomsskatt fra kraftverk kombinert med lavt antall innbyggere. Songdalen har den laveste eiendomsskatten per innbygger på 1 262 kr. Landsgjennomsnittet er i 2014 på 1 884 kr pr innbygger. Birkenes, Iveland, Kristiansand og Vennesla har inntekter fra eiendomsskatten som ligger over landsgjennomsnittet. Birkenes har den største prosentvise økningen fra 2013 til 2014 med 188 %. Dette skyldes innføring av eiendomssskatt på boliger og fritidseiendommer i 2014. Søgne og Lillesand har størst reduksjon fra 2013 til 2014 med -4 %. Landsgjennomsnittet økte med 7 %. 38 6.2 Rammetilskudd Rammetilskuddet består av en utgiftsutjevnende del som tar hensyn til kommunene har ulike utgiftsbehov ut fra geografiske, demografiske og levekårsmessige forskjeller og en inntektsutjevnende del som tar hensyn til ulik skatteinngang i kommunene. Kommuner med høy skatteinngang vil få mindre i rammetilskudd. Iveland får klart mest i rammetilskudd pr innbygger, med hele 44 227 kr pr innbygger i 2014. Kristiansand (21 435 kr) og Søgne (22 766 kr) får minst i rammetilskudd per innbygger. Forskjellen mellom Iveland og Kristiansand er 22 792kr pr innbygger. Det er nesten dobbelt så stor forskjell i rammetilskuddet per innbygger mellom den høyeste og laveste kommunen. Samtlige kommuner har en økning i rammetilskuddet fra 2013 til 2014. Landsgjennomsnittet økte med 4,2 %. Høyest økning har Songdalen (8,7 %) og Lillesand (8,3 %). De store endringene i tallene fra 2010 til 2012 skyldes at barnehagetilskuddet er lagt inn i rammetilskuddet fra 2012. Sammenlignet med 2010 har Lillesand den største økningen med 144 %, Kristiansand 142 % og Søgne med 142 %. Minst økning har Iveland med 60 % i samme periode. Landsgjennomsnittet økte med 102 %. 6.3 Lønn, sosiale utgifter, pensjon Lønnsutgifter omfatter utgifter til lønn til ansatte, vikarer, ekstrahjelp og godtgjørelse til folkevalgte. Iveland har klart høyest lønnsutgifter i 2014 med 55 757 kroner per innbygger. Søgne har lavest lønnsutgifter per innbygger på 30 751 kroner per år. Størst økning fra 2013 til 2014 har Songdalen (7,6 %) og Vennesla (4,5 %). Birkenes har en reduksjon på -3,3 % fra 2013 til 2014. Landsgjennomsnittet økte med 2,2 %. Sammenlignet med 2010 har Iveland og Songdalen størst prosentvis økning på 23 %, mens Birkenes har minst økning på 9 %. Landsgjennomsnittet økte med 16 %. 39 6.4 Brutto driftsresultat Begrepet viser oss hva som er igjen av driftsutgiftene, etter at utgiftene som er direkte knyttet til produksjon av kommunale varer og tjenester er trukket fra. Etter kommunelovens bestemmelser må brutto driftsresultat minst dekke netto renter og avdrag og eventuelt tidligere regnskapsunderskudd. Kristiansand har best brutto driftsresultat med 1 304 kr pr innbygger i 2014. Også Vennesla, Søgne og Songdalen har positivt brutto driftsresultat i 2014. Dårligst brutto driftsresultat pr innbygger har Iveland med -4 755 kr i underskudd pr innbygger. Også Lillesand har negativt brutto driftsresultat i 2013 med -3 838 kr pr innbygger og Birkenes med -1 967 i underskudd. 6.5 Finansinntekter Iveland har de største eksterne finansinntektene med 7 478 kr pr innbygger i 2014. Kristiansand har de laveste med 2 216 kr pr innbygger. Alle kommuner ligger over landsgjennomsnittet på 1 935 kr pr innbygger i 2014. Vennesla (26 %) har størst positiv prosentvisendring i finansinntektene fra 2013 til 2014. Størst reduksjon har Lillesand (-12 %). Landsgjennomsnittet ble redusert med -2,5 %. Sammenlignet med 2010 har Søgne og Vennesla størst økning i finansinntektene med ca. 32 %. Størst nedgang har Iveland (-26 %) og Lillesand (-19 %). Landsgjennomsnittet gikk ned med -3 %. 6.6 Finansutgifter Lillesand har høyest eksterne finansutgifter per innbygger i 2014 med 6 860 kr. Også Kristiansand (6 484 kr) og Songdalen (5 289 kr) ligger på over 5 000 kr per innbygger i 2014. Iveland har lavest eksterne finansutgifter med 2 878 kr per innbygger. Fra 2013 til 2014 har Iveland hatt størst økning med 60 %. Vennesla (-5 %) har størst nedgang. Landsgjennomsnittet økte med 3,3 %. Sammenlignet med 2010 har Iveland (51 %) størst økning, mens Vennesla (2 %) og Songdalen (2 %) har hatt minst økning. Landsgjennomsnittet har vært stabilt med en økning på 2 %. 40 6.7 Netto driftsresultat Netto driftsresultat beregnes ut fra brutto driftsresultat, men tar i tillegg hensyn til resultatet av eksterne finansieringstransaksjoner, dvs. netto renter og netto tap/gevinst på finansielle instrumenter, netto avdrag samt kommunale utlån, utbytter og eieruttak. I tillegg er det korrigert for avskrivninger slik at disse ikke gir resultateffekt. Netto driftsresultat kan enten brukes til finansiering av investeringer eller avsettes til senere bruk. Et måltall for en sunn kommuneøkonomi er at netto driftsresultat over tid skal ligge på minimum 3 % brutto driftsinntekter. Iveland har det mest positive netto driftsresultat med 4 069 kr pr innbygger. Lillesand har det dårligste netto driftsresultat med et underskudd på -3 379 kr pr innbygger. 6.8 Bruk av fond Variabelen viser kommunekonsernets bruk av disposisjonsfond, art 940. Songdalen (1 286 kr) er den kommunen som bruker mest pr innbygger av disposisjonsfond i 2014. Søgne bruker klart minst med 0 kr pr innbygger. På landsbasis brukes det 926 kr pr innbygger. 6.9 Langsiktig gjeld Langsiktig gjeld i prosent av brutto driftsinntekter Indikatoren viser langsiktig gjeld i prosent av brutto driftsinntekter for kommunekonsernet. Ordinære renter og avdrag på lån skal finansieres av driftsinntektene, og indikatoren viser langsiktig gjeldsbelastning i forhold til disse. Lån beregnet for videreformidling til andre instanser/innbyggere, såkalte formidlingsutlån, inngår også i indikatoren. Pensjonsforpliktelser inngår. Langsiktige lån har normalt lengre løpetid enn ett år. Lillesand (262 %), Kristiansand (248 %), Birkenes (226 %) og Songdalen (224 %) har størst langsiktig gjeld. Lavest har Iveland (139 %). Iveland (6 %) har størst økning i langsiktig gjeld fra 2013 til 2014. Birkenes har en reduksjon på -0,1 %. I perioden 2010 til 2014 har Iveland (29 %), Lillesand (19 %) og Kristiansand (14 %) størst økning. Songdalen og Birkenes har minst økning med 5 %. 41 6.10 Arbeidskapital Arbeidskapital i prosent av brutto driftsinntekter Indikatoren viser arbeidskapital i prosent av brutto driftsinntekter for kommunekonsernet. Arbeidskapital defineres som differansen mellom omløpsmidler og kortsiktig gjeld, og er et uttrykk for kommunens likviditet. Med likviditet menes evne til å betale forpliktelsene etter hvert som de forfaller. Likviditetssituasjonen i kommunene påvirkes av flere forhold, men tidspunkt for låneopptak og finansiering av investeringer over driftsbudsjettet kan påvirke likviditeten. Høyest andel arbeidskapital har Songdalen med ca 46 % i forhold til brutto driftsinntekter. Lavest andel har Lillesand med 2 %. Kristiansand (16 %) og Søgne (13 %) har størst økning fra 2013 til 2014. Lillesand har fra 2013 til 2014 en nedgang på -75 % i arbeidskapital. I femårsperioden er det Søgne som har den beste utvikling fra 2010 til 2014 med 24 %. Lillesand (-87 %), Birkenes (-46 %), Iveland (-36 %) og Songdalen (-27 %) har en betydelig nedgang fra 2010 til 2014. 42 7. Beregnet utgiftsbehov 7.1 Beregnet utgiftsbehov totalt og pr tjenesteområde Totalt Lillesand Birkenes Iveland Kristiansand Vennesla Songdalen Søgne Beregnet 2011 0,9894 1,0561 1,2628 0,9738 0,9962 1,0112 0,9752 Beregnet 2012 Beregnet 2013 Beregnet 2014 Endring 2013-2014 0,9951 1,0032 1,030 2,7 % 1,0727 1,0929 1,081 -1,1 % 1,2801 1,2398 1,258 1,5 % 0,9686 0,9722 0,970 -0,2 % 1,0064 1,0133 1,026 1,3 % 1,0360 1,0341 1,050 1,5 % 0,9804 0,9892 0,994 0,5 % Beregnet utgiftsbehov brukes av staten i forbindelse med beregning av den utgiftsutjevnende delen av rammetilskuddet. Beregnet utgiftsbehov sier noe om utgiftsbehovet pr innbygger i den enkelte kommune i forhold til landsgjennomsnittet (=1,0). Utgiftsbehovet beregnes ut fra objektive kriterier som f. eks. andel av befolkning i ulike aldersgrupper. Disse kriteriene vektes ut fra forskningsbaserte studier. En kommune med beregnet utgiftsbehov på 1,03 har 3 % større utgiftsbehov enn landsgjennomsnittet. Beregnet utgiftsbehov er en teoretisk størrelse, men er den beste forklaringen på ulikheter i utgiftsnivået mellom kommunene. Totalt sett har Iveland høyest utgiftsbehov med ca 26 % høyere behov enn landsgjennomsnittet. Årsaken til dette er bl. a. at små kommuner har faste kostnader som må fordeles på få innbyggere. Motsatt effekt får vi i Kristiansand som har lavest utgiftsbehov med 97 % av landsgjennomsnittet. Barnehage Lillesand Birkenes Iveland Kristiansand Vennesla Songdalen Søgne Kriterium Beregnet 2011 1,0147 0,9760 0,9098 1,0393 0,9276 0,9700 1,0414 Barne hage Beregnet 2012 1,0653 1,0897 1,0303 1,0282 0,9596 1,0459 1,0201 Beregnet 2013 1,0930 1,1019 0,5998 1,0524 0,9273 1,0002 1,0139 Beregnet 2014 1,144 1,079 1,223 1,061 1,091 1,077 1,013 Endring 2013-2014 4,7 % -2,1 % 103,9 % 0,8 % 17,7 % 7,7 % -0,1 % Innbyggere 2-5 år 0,71 0926 Lillesand 0,84 0928 Birkenes 0,87 0935 Iveland 0,87 1001 Kristiansand 0,76 1014 Vennesla 0,83 1017 Songdalen 0,86 1018 Søgne Barn 1 år uten kontantstøtte Innbygger med høyere utdanning 0,18 0,19 0,13 0,30 0,18 0,20 0,14 0,17 0,11 0,11 0,08 0,06 0,12 0,06 0,07 0,10 1,00 1,14 1,08 1,22 1,06 1,09 1,08 1,01 0,75 Iveland har et beregnet utgiftsbehov som er 22 % over landsgjennomsnittet. Iveland har 23 % større andel innbyggere 2-5 år enn landsgjennomsnittet. Videre har Iveland en høyere andel barn 1 år uten kontantstøtte. Noe av forskjellen kompenseres ved at andel antall innbyggere med høyere utdanning er lavere enn landsgjennomsnittet. 43 Størst vekst fra 2013 til 2014 har Iveland med 104 %. Dette skyldes større vekst enn landsgjennomsnittet når det gjelder andel innbyggere 2-5 år. Grunnskole Lillesand Birkenes Iveland Kristiansand Vennesla Songdalen Søgne Beregnet 2011 1,0511 1,1821 1,4288 0,9874 1,0980 1,1908 1,1439 Beregnet 2013 1,0569 1,2389 1,3767 0,9781 Beregnet 2014 1,0788 1,059 1,1668 1,1546 1,180 0928 Birkenes 1,07 0935 Iveland 1,083 1,252 1,273 0,976 1,158 Endring 2013-2014 2,5 % 1,1 % -7,5 % -0,2 % -1,8 % 1,1 % 0,3 % Innbyggere 6-15 år 0,90 0926 Lillesand 0,97 Basiskriteriet 0,02 0,02 0,04 0,17 0,00 0,02 0,03 0,02 Sone 0,03 0,05 0,05 0,05 0,01 0,01 0,05 0,02 Nabo 0,03 0,02 0,05 0,08 0,02 0,05 0,03 0,02 Innvandr 6-15 år, eksl Skandinavia Norskfødte med invandr.foreldre 6-15 år, eks. Skandinavia Sum 0,03 0,03 0,04 0,07 0,03 0,02 0,05 0,02 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 1,00 1,08 1,25 1,27 0,98 1,06 1,18 1,16 Kriterium Grunnskole Beregnet 2012 1,0335 1,1934 1,4205 0,9829 1,0874 1,2092 1,1490 0,90 1001 Kristia n-sand 0,91 1014 Vennesla 0,96 1017 Songdalen 1,01 1018 Søgne 1,07 Iveland har høyest beregnet utgiftsbehov med 27 % høyere enn landsgjennomsnittet. Det skyldes at basiskriteriet slår sterkt ut for Iveland. har 8 % større andel innbyggere 6 – 15 år enn landsgjennomsnittet. Birkenes har også betydelig høyere beregnet utgiftsbehov enn landsgjennomsnittet. Det skyldes at Birkenes 7 % større andel innbyggere 6 – 15 år enn landsgjennomsnittet. I tillegg kommer både større arealmessig utgifter og basisutgifter enn landsgjennomsnittet. Kristiansand har det laveste beregnede utgiftsbehov 98 % av landsgjennomsnittet. Kristiansand har bare 1 % større andel innbyggere 6 – 15 år enn landsgjennomsnittet. Kristiansand har lavere arealmessig utgifter og basisutgifter enn landsgjennomsnittet på grunn av å være storby som trekker ned beregnet utgiftsbehov. Pleie og omsorg Lillesand Birkenes Iveland Kristiansand Vennesla Songdalen Søgne Beregnet 2011 0,9514 0,9727 1,0778 0,9432 0,9657 0,8456 0,8046 Beregnet 2012 0,9593 0,9677 1,0778 0,9340 0,9959 0,8776 0,8212 Beregnet 2013 0,9587 0,9727 1,0683 0,9337 Beregnet 2014 0,9944 0,993 0,8795 0,8248 0,899 0,985 0,937 1,046 0,919 0,846 Endring 2013-2014 2,7 % -3,7 % -2,1 % -1,6 % -0,1 % 2,2 % 2,6 % 44 Innbygger 0-1 år 0,00 0926 Lillesand 0,00 Innbyggere 2-5 år 0,01 0,01 0,01 0,01 0,01 0,01 0,01 0,01 Innbyggere 6-15 år 0,02 0,02 0,02 0,02 0,02 0,02 0,02 0,02 Innbyggere 16-22 år 0,01 0,01 0,01 0,01 0,01 0,01 0,01 0,01 Innbyggere 23-66 år 0,08 0,07 0,07 0,08 0,08 0,07 0,07 0,07 Innbyggere 67-79 år 0,11 0,12 0,11 0,09 0,10 0,10 0,10 0,11 Innbyggere 80-89 år 0,20 0,18 0,16 0,18 0,19 0,19 0,15 0,15 Innbyggere 90 år og over Basiskriteriet 0,14 0,12 0,11 0,13 0,11 0,11 0,09 0,08 0,01 0,01 0,03 0,11 0,00 0,01 0,02 0,01 Sone 0,01 0,02 0,02 0,02 0,00 0,01 0,02 0,01 Nabo 0,01 0,01 0,02 0,04 0,01 0,02 0,01 0,01 Dødelighetskriteriet 0,13 0,12 0,13 0,13 0,14 0,14 0,13 0,12 Psykisk utviklinghemmede 16 år og over Ikke gifte over 67 år 0,14 0,17 0,14 0,12 0,13 0,20 0,15 0,14 0,13 0,12 0,10 0,11 0,12 0,10 0,10 0,10 Sum 1,00 0,98 0,94 1,05 0,92 0,99 0,90 0,85 Kriterium Pleie og omsorg 0928 Birkenes 0,00 0935 Iveland 0,00 1001 Kristiansand 0,00 1014 Vennesla 0,00 1017 Songdalen 0,00 1018 Søgn e 0,00 Iveland har høyest beregnet utgiftsbehov med 5 % over landsgjennomsnittet. Dette skyldes at Iveland har smådriftsulemper slår inn i form av høye basisutgifter og store avstander. Søgne har lavest beregnet utgiftsbehov. Forklaringen er først og fremst at Søgne har en lav andel innbyggere 80-89 år og andel innbyggere 89 år +. Barnevern Lillesand Birkenes Iveland Kristiansand Vennesla Songdalen Søgne Kriterium Innbygger 0-1 år Innbyggere 2-5 år Innbyggere 6-15 år Innbyggere 16-22 år Barn 0-15 år med enslig forsørger Lavinntektskriteriet Beregnet 2011 0,8861 0,9492 1,2430 1,0077 1,0216 1,0975 1,0108 Barne vern Beregnet 2012 0,8861 0,9320 1,2091 1,0249 1,0140 1,0773 1,0631 Beregnet 2013 0,8886 0,9457 1,3782 1,0344 Beregnet 2014 1,0860 1,086 1,1306 1,0865 1,108 0928 Birkenes 0,04 0935 Iveland 0,09 0,10 0,20 0,966 1,207 1,040 1,084 1014 Vennesla 0,05 1017 Songdalen 0,04 1018 Søgne 0,05 1001 Kristiansand 0,04 0,10 0,08 0,09 0,10 0,08 0,23 0,19 0,19 0,20 0,21 0,23 0,14 0,16 0,15 0,16 0,16 0,16 0,17 0,36 0,34 0,30 0,49 0,39 0,43 0,42 0,41 0,19 1,00 0,12 0,93 0,14 0,97 0,23 1,21 0,18 1,04 0,16 1,09 0,17 1,11 0,17 1,08 0,04 0,08 0,19 0,14 0926 Lillesand 0,04 0,928 Endring 2013-2014 4,4 % 2,1 % -12,4 % 0,5 % 0,0 % -2,0 % -0,2 % 0,04 45 Iveland har 21 % høyere beregnet utgiftsbehov enn landsgjennomsnittet. Dette skyldes i hovedsak at Iveland har større andel barn 0-15 år med enslig forsørger og høyere indeks på lavinntektskriteriet. Lillesand har lavest beregnet utgiftsbehov med 89 % av landsgjennomsnittet. Årsakene er at Lillesand har lavere andel barn 0-15 år med enslig forsørger og lavere indeks for lavinntekt enn landsgjennomsnittet. Sosiale tjenester Lillesand Birkenes Iveland Kristiansand Vennesla Songdalen Søgne Beregnet 2011 0,7666 0,7731 0,8734 1,1374 0,7899 0,8185 0,7751 Beregnet 2013 0,7454 0,7647 1,0953 1,1482 Beregnet 2014 0,8478 0,886 0,9173 0,8361 0,976 0,742 0,785 0,923 1,167 0,867 Endring 2013-2014 -0,5 % 2,7 % -15,7 % 1,6 % 4,5 % 6,4 % 3,7 % Innbyggere 16-22 år 0,02 0926 Lillesand 0,02 Innbyggere 23-66 år 0,15 0,15 0,14 0,15 0,15 0,15 0,15 0,15 Flykninger uten integreringstilskudd Uføre 18-49 år 0,09 0,06 0,07 0,05 0,17 0,06 0,13 0,06 0,09 0,13 0,17 0,23 0,10 0,15 0,13 0,14 Opphopningsindex 0,28 0,12 0,14 0,28 0,31 0,22 0,30 0,23 Urbanitetskriteriet 0,36 0,26 0,23 0,18 0,40 0,28 0,24 0,27 1,00 0,74 0,79 0,92 1,17 0,89 0,98 0,87 Kriterium Sosial hjelp Beregnet 2012 0,7810 0,7791 0,8068 1,1462 0,7871 0,8338 0,8037 0928 Birkenes 0,03 0935 Iveland 0,03 1001 Kristiansand 0,03 1014 Vennesla 0,03 1017 Songdalen 0,03 1018 Søgne 0,03 Kristiansand har 15 % høyere beregnet utgiftsbehov enn landsgjennomsnittet. Årsaken til dette er i første rekke at Kristiansand har større andel flyktninger uten integreringstilskudd enn landsgjennomsnittet. I tillegg slår urbanitetskriteriet inn. De øvrige kommunene har lavere beregnet utgiftsbehov enn landsgjennomsnittet. Kommunene har lavere utgiftsbehov enn landsgjennomsnittet knyttet til urbanitet og opphopningskriteriet. På den andre siden har all kommunene større utgiftsbehov knyttet til større andel uføre enn landsgjennomsnittet. Kommunehelse Lillesand Birkenes Iveland Kristiansand Vennesla Songdalen Søgne Beregnet 2011 1,0200 1,1853 1,6210 0,9157 1,0327 1,1226 1,0062 Beregnet 2012 1,0211 1,1918 1,6181 0,9163 1,0355 1,1217 1,0077 Beregnet 2013 1,0233 1,1945 1,6390 0,9171 Beregnet 2014 1,0393 1,041 1,1146 1,0067 1,123 1,043 1,195 1,633 0,918 1,006 Endring 2013-2014 1,9 % 0,0 % -0,4 % 0,1 % 0,2 % 0,8 % -0,1 % 46 Helse Innbygger 0-1 år 0,03 0926 Lillesand 0,03 0,04 1001 Kristian sand 0,03 Innbyggere 2-5 år Innbyggere 6-15 år Innbyggere 1622 år Innbyggere 2366 år Innbyggere 6779 år Innbyggere 8089 år Innbyggere 90 år og over Basiskriteriet 0,06 0,07 0,07 0,07 0,06 0,07 0,07 0,06 0,15 0,16 0,17 0,15 0,15 0,16 0,16 0,17 0,11 0,11 0,12 0,12 0,12 0,12 0,12 0,13 0,36 0,35 0,34 0,36 0,36 0,36 0,35 0,35 0,06 0,06 0,06 0,04 0,05 0,05 0,05 0,05 0,02 0,02 0,02 0,02 0,02 0,02 0,02 0,02 0,01 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,06 0,07 0,14 0,52 0,01 0,05 0,11 0,06 Sone 0,05 0,09 0,09 0,10 0,02 0,03 0,09 0,03 Nabo 0,05 0,04 0,10 0,16 0,03 0,09 0,06 0,04 Dødelighetskriteriet 0,05 0,05 0,05 0,05 0,06 0,06 0,05 0,05 1,00 1,04 1,20 1,63 0,92 1,04 1,12 1,01 Kriterium 0928 Birkenes 0,03 0935 Iveland 1014 Vennesla 0,04 1017 Songdalen 0,03 1018 Søgne 0,03 Iveland har 64 % høyere beregnet utgiftsbehov enn landsgjennomsnittet. Grunnen til dette er at basiskriteriet har stor vekt og at Iveland har vesentlig større areal- og basisutgifter. Dette gjelder i noe mindre grad for Birkenes og Songdalen. Den motsatte effekten gjelder for Kristiansand som har vesentlig mindre areal- og basisutgifter. Administrasjon Lillesand Birkenes Iveland Kristiansand Vennesla Songdalen Søgne Kriterium Innbygger 01 år Innbyggere 2-5 år Innbyggere 6-15 år Innbyggere 16-22 år Beregnet 2011 1,0079 1,1915 1,9846 0,8704 0,9718 1,1028 0,9933 Adm inkl miljø og landbruk Beregnet 2012 1,0069 1,1926 1,9723 0,8705 0,9715 1,1045 0,9935 Beregnet 2013 1,0082 1,1899 1,9999 0,8713 Beregnet 2014 0,9716 0,972 1,1011 0,9943 1,105 1,005 1,191 2,009 0,871 0,995 Endring 2013-2014 -0,3 % 0,1 % 0,5 % 0,0 % 0,0 % 0,4 % 0,1 % 0928 Birkenes 0,02 0935 Iveland 0,03 1001 Kristiansand 0,02 1014 Vennesla 0,03 1017 Songdalen 0,02 1018 Søgne 0,02 0926 Lillesand 0,02 0,04 0,05 0,05 0,05 0,05 0,05 0,05 0,05 0,10 0,11 0,12 0,10 0,11 0,11 0,12 0,12 0,08 0,08 0,09 0,08 0,09 0,09 0,09 0,09 0,02 47 Innbyggere 23-66 år Innbyggere 67-79 år Innbyggere 80-89 år Innbyggere 90 år og over Basiskriteriet 0,49 0,48 0,46 0,49 0,49 0,48 0,47 0,47 0,08 0,08 0,08 0,06 0,07 0,07 0,07 0,07 0,03 0,03 0,02 0,03 0,03 0,03 0,02 0,02 0,01 0,01 0,01 0,01 0,01 0,01 0,00 0,00 0,12 0,14 0,28 1,07 0,02 0,10 0,22 0,13 Landbrukskrit eriet 0,03 0,02 0,06 0,08 0,00 0,02 0,03 0,02 1,01 1,19 2,01 0,87 0,97 1,11 1,00 Iveland har 101 % høyere beregnet utgiftsbehov enn landsgjennomsnittet. Grunnen til dette er basiskriteriet (smådriftsulemper) og høyere score på landbrukskriteriet. Samme effekten slår ut i Birkenes og Songdalen, dog i vesentlig mindre grad. For Kristiansand som har 87 % av beregnet utgiftsbehov for landsgjennomsnittet, er det den motsatte effekten som slår gjennom lavere andel i basisutgifter (stordriftsfordeler) og lavere score på landbrukskriteriet. 48 8. Nøkkeltall tjenesteområder 8.1 Barnehage Antall barn 1-5 år 2010 642 379 88 5365 916 416 780 0926 Lillesand 0928 Birkenes 0935 Iveland 1001 Kristiansand 1014 Vennesla 1017 Songdalen 1018 Søgne 2011 692 382 91 5460 964 464 774 2012 704 397 91 5544 980 461 741 2013 721 384 105 5673 1024 465 730 2014 723 393 101 5708 1037 476 716 Prosentvis endring fra året før 0926 Lillesand 0928 Birkenes 0935 Iveland 1001 Kristiansand 1014 Vennesla 1017 Songdalen 1018 Søgne 2010-2011 2011-2012 2012-2013 2013-2014 7,8 % 1,7 % 2,4 % 0,3 % 0,8 % 3,9 % -3,3 % 2,3 % 3,4 % 0,0 % 15,4 % -3,8 % 1,8 % 1,5 % 2,3 % 0,6 % 5,2 % 1,7 % 4,5 % 1,3 % 11,5 % -0,6 % 0,9 % 2,4 % -0,8 % -4,3 % -1,5 % -1,9 % Netto driftsutgifter per innbygger 1-5 år i kroner, barnehager, konsern 0926 Lillesand 0928 Birkenes 0935 Iveland 1001 Kristiansand 1014 Vennesla 1017 Songdalen 1018 Søgne EAK Landet 2010 12 042 13 412 51 102 16 990 8 775 15 418 19 294 19 076 2011 93 247 92 482 144 945 105 808 85 013 101 491 92 087 108 525 2012 112 939 106 083 151 330 109 615 105 599 106 857 104 109 115 446 2013 117 329 109 096 140 152 112 234 103 118 105 344 106 456 120 152 2014 137 844 117 341 159 792 117 873 113 894 112 899 110 310 129 751 2010-2014 1045 % 775 % 213 % 594 % 1198 % 632 % 472 % 580 % 2013-2014 17,5 % 7,6 % 14,0 % 5,0 % 10,5 % 7,2 % 3,6 % 8,0 % 49 Iveland har høyest når man ser på nettodriftutgifter til barnehager per innbygger. Lavest netto driftsutgifter har Søgne. Lillesand har størst økning fra 2013 til 2014 med 18 %, mens Søgne har den laveste økningen med 3,6 %. Landsgjennomsnittet økte med 8 %. Andel barn 1-5 år med barnehageplass Antall barn 1- 5 år med plass i kommunale, fylkeskommunale, statlige og private barnehager med statstilskudd. Barn i åpen barnehage er ikke inkludert. Data hentes fra "Årsmelding for barnehager per 15.12." som rapporteres via BASIL. Iveland har i 2014 gått forbi Kristiansand og har den høyeste andelen barnehageplasser i forhold til barn 1 – 5 år med 91 %. Den laveste andelen har Songdalen med 82 %. I 2014 er det bare Iveland som ligger over landsgjennomsnittet som er på 90 %. Fra 2013 til 2014 har Iveland størst økning 6 %. Også Songdalen har en stor økning med 5 %. Andel barn i kommunale barnehager i forhold til alle barn i barnehage Antall barn i kommunale familie- og vanlige barnehager. Barn i åpen barnehage er ikke inkludert. Data hentes fra "Årsmelding for barnehager per 15.12." som rapporteres via BASIL. Iveland (100 %) og Songdalen (96,5 %) har de høyeste andelene av kommunale barnehageplasser. Kristiansand (35,9 %) og Vennesla (36,5 %) og er lavest, noe som tilsier at disse kommunene har flest barn i private barnehager. Kun Iveland og Songdalen ligger høyere enn landsgjennomsnittet på 51,5 %. Vennesla har størst økning fra 2013 til 2014 med 4,3 %. Lillesand har en nedgang på -2,3 %. Andel ansatte med barnehagelærerutdanning Antall ansatte med førskolelærerutdanning i kommunale, fylkeskommunale, statlige og private barnehager med statstilskudd. Data hentes fra "Årsmelding for barnehager per 15.12." som rapporteres via BASIL. Songdalen (43 %) har den største andelen ansatte med barnehagelærerutdanning i 2014. Iveland (29 %) har den laveste andelen. Landsgjennomsnittet var i 2014 på 35 %. Størst prosentvis økning fra 2013 til 2014 har Songdalen (16 %) og Vennesla (12 %). Iveland (-14 %) og Birkenes (-7 %) har størst reduksjon. 50 Funksjon 211 - Tilrettelagte tiltak Prosentvis fordeling av utgifter på funksjon 211, Tilrettelagte tiltak = (Korrigerte brutto driftsutgifter til funksjon 211 / korrigerte brutto driftsutgifter til funksjon 201+211+221)*100. Vennesla (15 %) og Kristiansand (13 %) er de kommunene som bruker relativt mest på Funksjon 211 - Tilrettelagte tiltak. Iveland (4,2 %) er den kommunen som bruker minst. Landsgjennomsnittet er på 9,7 %. Størst økning fra 2013 til 2014 har Lillesand (77 %) og Iveland (56 %). 8.2 Grunnskole Andel 6-15 år i forhold til totalbefolkning Søgne (14,4 %) og Birkenes (14,2 %) har den største andelen av barn i grunnskolealder. Iveland med 11,9 % har den laveste andelen. Alle kommunene med unntak av Iveland har større andel enn landsgjennomsnittet på 12 %. De fleste kommunene har en reduksjon i andelen fra 2013 til 2014, med unntak av Kristiansand som har en økning på 0,8 %. Størst reduksjon har Vennesla med -3,1 %. Landsgjennomsnittet ble redusert med -1 % fra 2013 til 2014. I perioden 2010 til 2014 har alle kommunene med unntak av Birkenes en nedgang i andelen barn 6 -15 år. Størst nedgang har Iveland med -13 %. Også Songdalen (-10 %) og Vennesla (-8 %) har stor nedgang. Landsgjennomsnittet gikk ned med – 4 % i perioden. Netto driftsutgifter til grunnskolesektor (202, 214, 215, 222, 223), per innbygger 6-15 år Indikatoren viser netto driftsutgifter til grunnskolesektor per innbygger 6- 15 år, etter at tilskudd fra staten og eventuelle andre direkte inntekter er trukket fra. Netto driftsutgifter påvirkes bl. a. av alderssammensetning i aldersgruppen 6-15 år, andel skoleskyss, andel spesialundervisning, skolestruktur, gruppestørrelse m.m. Iveland har de høyeste netto driftsutgifter til grunnskolesektoren med 161 083 kr per innbygger 6-15 år. Søgne har de laveste utgiftene med 88 262 kr. Årsaken til at Søgne kommer så bra ut her er antagelig den store andelen med elever i private skoler. Songdalen har størst økning fra 2013 til 2014 i netto driftsutgifter til grunnskolesektor med 6,9 %. Søgne har en nedgang med -2,2 %. Landsgjennomsnittet økte med 2,6 %. Fra 2010 til 2014 har Iveland størst økning med 35 %. Minst økning har Birkenes med 9 %. Landsgjennomsnittet økte i perioden med 13 %. 51 Netto driftsutgifter til skolefritidstilbud (215), per innbygger 6-9 år Indikatoren viser netto driftsutgifter til skolefritidstilbud per innbygger 6-9 år, etter at tilskudd fra staten og eventuelle andre direkte inntekter er trukket fra. Direkte innbetalinger er f. eks. foreldrebetaling. Indikatoren påvirkes av andel barn i SFO. Iveland (5 732 kr) har de høyeste netto driftsutgifter til skolefritidstilbud med per innbygger 6-9 år. Dette er betydelig over de øvrige kommunene og landsgjennomsnittet (4 357 kr). Laveste utgifter har Songdalen med 1 733 kr per innbygger 6-9 år. Vennesla har som eneste kommune en økning fra 2013 til 2014 i netto driftsutgifter til skolefritidstilbud med 11 %. De andre kommunene har nedgang. Søgne (-76 %) og Iveland (38 %) har markert reduksjon fra 2013 til 2014. På landsbasis var det en økning på 12 %. Fra 2010 til 2014 har Vennesla (16 %) størst økning. Søgne, Lillesand, Iveland og Birkenes har en betydelig reduksjon. Landsgjennomsnittet økte med 14 % i perioden 2010 til 2014. Andel elever i grunnskolen som får spesialundervisning Indikatoren viser andelen elever i grunnskolen som får spesialundervisning i forhold til alle elever i ordinær grunnskole. Birkenes (12,9 %) har den største andel elever i grunnskolen som får spesialundervisning i 2014. Lillesand (5,6 %) og Kristiansand (6,9 %) har de laveste andelene. På landsbasis får 8,0 % spesialundervisning. Alle kommunene har nedgang fra 2013 til 2014. Lillesand har den største nedgang i andel elever i grunnskolen som får spesialundervisning med -25 % fra 2013 til 2014. Landsgjennomsnittet gikk ned med -3,6 %. I perioden 2010 til 2014 har Birkenes størst økning med 11 %, mens Lillesand (-36 %) og Iveland (-20 %) har størst reduksjon. På landsbasis var nedgangen på -2 %. Forholdet mellom andel spesialtimer og andel elever som spesialundervisning Lillesand Birkenes Iveland Kristiansand Vennesla Songdalen Andel timer 2013 12,7 16,0 17,1 17,3 18 21 17,9 17,6 Andel timer 2014 10,3 -19 % 12,3 -23 % 19,2 12 % 17,3 0% 16,9 -6 % 18,2 -13 % 18 1% 17,3 -2 % Andel elever 2013 7,5 12,5 11 7,1 12,1 11,4 8 8,3 Andel elever 2014 5,6 -25 % 11,9 -5 % 10,2 -7 % 6,9 -3 % 10,6 -12 % 10,3 -10 % 8 0% 8 -4 % Forhold 2013 1,7 1,3 1,6 2,4 1,5 1,8 2,2 2,1 Forhold 2014 1,8 8% 1,0 -20 % 1,9 18 % 2,5 4% 1,6 6% 1,8 -2 % 2,3 2% 2,2 3% Endring 2013/14 Endring 2012/13 Endring 2013/14 Søgne Landet 52 Kristiansand er den kommunen som gir flest timer pr elev med spesialundervisning, mens Birkenes gir færrest. Fra 2013 til 2014 har Iveland størst økning i forholdet mellom andel spesialtimer og andel elever som spesialundervisning ved at de gir flere timer til færre elever i 2014 enn i 2013. Birkenes har størst nedgang i dette forholdet, dvs de gir relativt sett færre timer pr elev i 2014 enn i 2013. På landsbasis har forholdet endret seg lite mellom 2013 og 2014. Lønnsutgifter til grunnskole, skolelokaler og skoleskyss (202, 222, 223), per elev Indikatoren viser lønnsutgifter til grunnskole, skolelokaler og skoleskyss per elev. Iveland har de høyeste lønnsutgifter til grunnskole, skolelokaler og skoleskyss med 137 695 kr per elev i 2014. Kristiansand har de laveste med 75 991 kr pr elev. Alle kommunene med unntak av Kristiansand har høyere lønnsutgifter enn landsgjennomsnittet på 83 981kr pr elev. Songdalen har den høyeste veksten i lønnsutgifter til grunnskole, skolelokaler og skoleskyss per elev med 15 % fra 2013 til 2014. Kristiansand har lavest økning med 2,4 % Landsgjennomsnittet økte med 4,1 %. Iveland har størst økning fra 2010 til 2014 med 41 %. Birkenes (6 %) har lavest økning. Landsgjennomsnittet økte med 18 %. 8.3 Pleie og omsorg Andel 80 år + Alle kommunene med unntak av Lillesand har en lavere andel 80 år + enn landsgjennomsnittet. Størst andel har Iveland (4,1 %) og Kristiansand med 4,0 %, mens Songdalen og Søgne er lavest med 3,1 %. Iveland er den eneste kommunen som har en økning fra 2013 til 2014. Birkenes har størst nedgang i andelen eldre over 80 år med -8,8 %. Fra 2010 til 2014 er det Songdalen som har størst økning med 7 %, mens Birkenes har størst nedgang med -16 %. Netto driftsutgifter, pleie og omsorg pr. innbygger 67 år og over I 2014 har Iveland (125 136 kr) høyest netto driftsutgifter, pleie og omsorg pr. innbygger 67 år og over. De resterende kommuner ligger alle (med unntak av Vennesla) under landsgjennomsnittet (114 684 kr), og de laveste netto driftsutgifter, pleie og omsorg pr. innbygger 67 år og over finner vi i Søgne (96 492 kr) og Kristiansand (97 063 kr). 53 Songdalen har størst økning fra 2013 til 2014 med 12 %, mens Birkenes har størst reduksjon med -3,0 %. Landsgjennomsnittet økte fra 2013 til 2014 med 2,9 %. Fra 2010 har Vennesla størst økning med 33 %, mens Søgne har en nedgang på -9 %. Landsgjennomsnittet økte med 10 % fra 2010 til 2014. Institusjoner (f253+261) - andel av netto driftsutgifter til pleie og omsorg Indikatoren viser hvor stor andel av de frie inntektene brukt på pleie og omsorg som går til institusjoner (f253+261). Iveland (58 %), Birkenes (53 %) og Lillesand (51 %) har de høyeste andeler av netto driftsutgifter til institusjoner, og ligger over landsgjennomsnittet (45 %) Resten av kommunene ligger under landsgjennomsnittet, med Songdalen på det laveste med 29 %. Den prosentvise endring fra 2013 til 2014 viser at Iveland har den største økningen med 4,3 %. Lillesand (-4,0 %) har den største nedgang i netto driftsutgifter til institusjoner. Landsgjennomsnittet gikk ned med -1,1 %. Sammenlignet med 2010 har Søgne den klareste økningen i andel netto driftsutgifter til pleie og omsorg med en økning på 18 %. Songdalen er den av kommunene med størst reduksjon sammenlignet med 2010, med en nedgang på -18 %. Landsgjennomsnittet har sunket gradvis de siste årene med en reduksjon på -2 % fra 2010 til 2014. Tjenester til hjemmeboende (f254) - andel av netto driftsutgifter til pleie og omsorg Indikatoren viser hvor stor andel av de frie inntektene brukt på pleie og omsorg som går til tjenester overfor hjemmeboende brukere i pleie og omsorg. Den høyeste andel av netto driftsutgifter på tjenester til hjemmeboende er i Songdalen (65 %) og den laveste er i Iveland (39 %) mot landsgjennomsnittet (49 %). Størst prosentvis økning i andel utgifter fra 2013 til 2014 til hjemmeboende er det i Lillesand (8,1 %), mens det er størst nedgang i Iveland (-7 %). Sammenlignet med 2010 har Iveland hatt den kraftigste økningen i utgifter til hjemmeboende med hele 75 %. Søgne har størst nedgang med -15 %. Aktivisering, støttetjenester (f234) - andel av netto driftsutgifter til pleie og omsorg Indikatoren viser hvor stor andel av de frie inntektene brukt på pleie og omsorg som går til aktivisering, støttetjenester i pleie og omsorg. Størst andel av netto driftsutgifter til aktivisering, støttetjenester er det i Søgne (8,1 %). Lavest i Birkenes (2,4 %) og Iveland (2,5 %) mot landsgjennomsnittet på 5,4 %. 54 Fra 2013 til 2014 er det størst nedgang i netto driftsutgifter til aktivisering, støttetjenester i Lillesand med en reduksjon på -24 %. Størst økning har Søgne med 69 %. Sammenlignet med 2010 har Lillesand hatt den største reduksjonen på -47 % mens Søgne har hatt en økning på 23 %. Landsgjennomsnittet ble redusert med – 2,0 %. Årsverk ekskl. fravær i brukerrettede tjenester pr. mottaker Årsverk for alle utdanningsgrupper, registrert på funksjon 234, 253 og 254, inkl. uspesifiserte utd./ikke helseutd, ekskl. adm/øk, servicefunksjoner (som hovedsakelig uansett kommer i f261) .) Ved kjøp av hjemmetjenester fra vikarbyråer, kommer normalt ikke årsverkene her med. Det medfører at kommuner med stor andel outsourcing av hjemmetjenester vil få lavt antall årsverk pr. bruker. Korrekt fordeling på KOSTRA-område er betinget av at den enkelte ansatte er oppført med korrekt virksomhet i Aa-registeret. Høyest ligger Birkenes med 0,60. Iveland (0,28) ligger lavest. Landsgjennomsnittet var i 2014 på 0,49. Songdalen (29 %) og Birkenes (28 %) har størst økning fra 2013-2014. Iveland har en reduksjon på -13 % i 2013. Sammenlignet med 2009 har Lillesand hatt størst økning (38 %) i årsverk ekskl. fravær i brukerrettede tjenester pr. mottaker. Iveland har størst nedgang fra 2010 til 2014 med -50 %. Landsgjennomsnittet økte med 7 % i perioden. Mottakere av hjemmetjenester, pr. 1000 innb. 80 år og over Høyeste andel mottakere av hjemmetjenester, pr. 1000 innbygger 80 år og over er det i Songdalen (397) og lavest i Søgne (276). Landsgjennomsnittet var på 331 i 2014. Iveland har størst vekst med 16 % fra 2013 til 2014, mens Lillesand (-7,1 %) har størst reduksjon. Fra 2010 til 2014 er det Iveland som har størst økning på 107 %. Størst nedgang har Søgne med -16 %. Landsgjennomsnittet gikk ned med -3 %. Plasser i institusjon i prosent av innbyggere 80 år over Plasser i institusjon i alt= plasser i institusjon registrert pr 31.12 i rapporteringsåret i sykehjem, aldershjem eller boform med heldøgns omsorg, korrigert for evt. utleie. Beboere i barneboliger eller avlastningsboliger er ikke inkludert Iveland (37 %) har klart høyest andel av plasser i institusjon i prosent av innbyggere 80 år over. De laveste andeler er det i Songdalen (10 %). Landsgjennomsnittet er i 2014 på 18,7 %. 55 Lillesand har størst økning i plasser i institusjon i prosent av innbyggere 80 år over, fra 2013 til 2014 med 6 %. Størst reduksjon, er det i Songdalen (-38 %). Sammenlignet med 2010 har Lillesand den største økningen i plasser i institusjon i prosent av innbyggere 80 år over med 15 %. Songdalen har størst reduksjon fra 2010 til 2014 med -50 %. 8.4 Kommunehelse Årsverk av leger pr. 10 000 innbyggere. Funksjon 241 Søgne har størst andel legeårsverk pr 10 000 innbyggere, kommunehelsetjenesten i 2014 med 12,3. Lillesand har den laveste andelen med 9,1. Landsgjennomsnittet er i 2013 på 10,3. Søgne har også størst økning fra 2013 til 2014 med 8 %. Songdalen har størst nedgang med 26 %. Landsgjennomsnittet økte med 1 %. Det er Songdalen (29 %) og Søgne (24 %) som har størst økning i perioden 2010 til 2014. Kristiansand (-5 %) har størst reduksjon. Landsgjennomsnittet økte med 6 %. Årsverk av fysioterapeuter pr. 10 000 innbyggere. Funksjon 241 Iveland har størst andel fysioterapiårsverk per 10 000 innbyggere, funksjon 241 med 11,1. Søgne er lavest med 7,7. Landsgjennomsnittet er på 8,9. Lillesand har størst økning fra 2013 til 2014 med 130 %, mens Søgne har størst reduksjon med -4 %. På landsbasis var gjennomsnittet uforandret. Fra 2010 til 2014 har Songdalen størst økning med 27 %, mens Lillesand har størst reduksjon med -14 %. På landsbasis økte gjennomsnittet med 2 %. Netto driftsutgifter pr. innbygger i kroner, kommunehelsetjenesten, konsern Iveland er den kommunen som i 2014 har høyest netto driftsutgifter pr. innbygger i kroner, kommunehelsetjenesten med 3 32 kr. Songdalen er lavest med 1 818 kr. Landsgjennomsnittet er på 2 285 kr. Birkenes har størst økning fra 2013 til 2014 med 15 %. Kristiansand har minst økning med 3 %. Landsgjennomsnittet økte med 7 %. I perioden 2010 til 2014 har Birkenes størst økning med 93 %. Kristiansand har minst økning med 16 %. Landsgjennomsnittet økte med 27 %. 56 Andel nyfødte med hjemmebesøk innen to uker etter hjemkomst Kristiansand har størst andel nyfødte med hjemmebesøk innen to uker etter hjemkomst med 99 %. Vennesla har den laveste andelen med 59 %. Landsgjennomsnittet ligger i 2014 på 82 %. Kristiansand (6,5 %) har størst økning fra 2013 til 2014. Søgne (-22 %) og Iveland (-16 %) har størst reduksjon. Landsgjennomsnittet økte med 1,2 % fra 2013 til 2014. I perioden 2010 til 2014 har Kristiansand (8 %) størst økning. Vennesla har størst reduksjon med -31 % sammen med Søgne med -29 %. Landsgjennomsnittet økte med 8 %. Andel barn som har fullført helseundersøkelse innen utgangen av 1. skoletrinn Søgne (120 %) har størst andel barn som har fullført helseundersøkelse innen utgangen av 1. skoletrinn. Lavest andel har Kristiansand med 76 %. Landsgjennomsnittet er på 94 %. Søgne (28 %) har størst økning fra 2013 til 2014. Birkenes (-28 %) har størst reduksjon. Landsgjennomsnittet økte med 3 %. I perioden 2010 til 2014 har Iveland (138 %) størst økning. Størst reduksjon har Lillesand (23 %) og Kristiansand (-17 %). Landsgjennomsnittet økte i samme tidsrom med 2 %. 8.5 Barnevern Andel barn med barnevernstiltak ift. innbyggere 0-17 år Iveland har størst andel barn med barnevernstiltak ift. innbyggere 0-17 år med 6,7 %. Kristiansand (3,4 %) har den laveste andelen. På landsbasis er andelen på 4,3 %. Iveland (76 %) og Songdalen (72 %) har størst økning i andel barn med barnevernstiltak ift. innbyggere 0-17 år fra 2013 til 2014. Søgne (8,1 %) og Lillesand (11 %) har minst økning i andelen barn med barnevernstiltak. Landsgjennomsnittet økte fra 2013 til 2014. I femårsperioden fra 2010 til 2014 har Iveland (97 %), Birkenes (64 %) og Songdalen (63 %) størst økning i andelen barn med barnevernstiltak ift. innbyggere 0-17 år. Kristiansand (31 %) og Søgne (33 %) har minst økning i andelen. På landsbasis økte andelen med 19 %. 57 58 Andel undersøkelser som førte til tiltak Søgne (48 %) og Kristiansand (48 %) har størst andel undersøkelse som førte til tiltak. Lavest andel har Lillesand og Birkenes (28 %). Landsgjennomsnittet er på 44 %. Søgne har den største veksten fra 2013 til 2014 i andel undersøkelser som fører til tiltak med 73 %. Lillesand (-28 %) har størst reduksjon. Landsgjennomsnittet økte med 1,4 %. I femårsperioden fra 2010 til 2014 har Søgne størst økning med 25 %. Iveland (-59 %) og Birkenes (-46 %) har størst nedgang. Landsgjennomsnittet ble redusert med - 10 %. Netto driftsutgifter per innbygger 0-17 år, barnevernstjenesten Indikatoren viser driftsutgiftene når forskjeller i alderssammensetning er eliminert. I 2014 har Vennesla de høyeste netto driftsutgifter til barnevern med 9 264 kr per innbygger 0-17 år. Iveland er lavest med 4 153 kr. Landsgjennomsnittet er på 8 014 kr. Alle kommunene med unntak av Vennesla ligger lavere enn landsgjennomsnittet. Birkenes har størst vekst i netto driftsutgifter per innbygger 0-17 år med 35 %. Også Søgne (15 %) og Songdalen (13 %) har markert økning. Iveland har den største reduksjonen med 19 % fra 2013 til 2014. Landsgjennomsnittet økte med 9,8 %. Fra 2010 til 2014 har Søgne (36 %) størst økning. Iveland har en reduksjon på – 40 %. Landsgjennomsnittet økte med 34 %. Netto driftsutgifter (funksjon 244, 251, 252) per barn i barnevernet I 2014 har Vennesla de høyeste netto driftsutgifter pr barn i barnevernet med 108 139 kr. Iveland er lavest med 46 571 kr. Landsgjennomsnittet er på 108 497 kr. Birkenes (18 %) og Søgne (17 %) har størst vekst fra 2013 til 2014. Iveland har den største reduksjonen med -40 % fra 2013 til 2014. Landsgjennomsnittet økte med 7,6 %. Fra 2010 til 2014 har Kristiansand størst økning med 18 %. Iveland har den største reduksjonen med -40 %. Landsgjennomsnittet økte med 18 %. 59 Stillinger med fagutdanning per 1 000 barn 0-17 år Tall hentes fra KOSTRA-skjema 8 Personell og organisering av barneverntjenesten, antall sosionomer + barnevernspedagoger + annen høyskoleutdanning. Her ses personer med fagutdanning ift. antall barn 0-17 år i kommunen. Iveland har flest stillinger med fagutdanning 4,8 per 1 000 barn 0-17 år. Birkenes (2,7) og Søgne (3,0) har færrest. Landsgjennomsnittet er 4,2 stillinger. Størst økning fra 2013 til 2014 har Kristiansand (23 %) og Songdalen med 18 %. Birkenes (21 %) har nedgang fra 2013 til 2014. Landsgjennomsnittet økte med 7,7 %. Lillesand har størst økning i antall stillinger med fagutdanning per 1 000 barn 0-17 år fra 2010 til 2014 med 94 %. Også Vennesla (58 %), Søgne (50 %) og Iveland (55 %) har vesentlig økning fra 2010 til 2014. På landsbasis økte andel stillinger med 45 %. 8.6 Sosiale tjenester Netto driftsutgifter til sosialtjenesten pr. innbygger 20-66 år, konsern Netto driftsutgifter til sosialtjenesten (242 Råd, veiledning og sosialt forebyggende arbeid, 243 Tilbud til personer med rusproblemer og 281 Økonomisk sosialhjelp) pr antall innbyggere i kommunen pr. 31.12. Kristiansand (3 791 kr) har de høyeste netto driftsutgifter til sosialtjenesten pr. innbygger 20-66 år i 2014. Lavest er Songdalen med 2 233 kr. og Birkenes med 2 523 kr. Alle kommunene utenom Kristiansand har lavere netto driftsutgifter enn landsgjennomsnittet på 3 504 kr pr innbygger 20-66 år. Mange av kommunene har betydelig økning fra 2013 til 2014. Søgne har størst økning i netto driftsutgifter til sosialtjenesten pr. innbygger med 20 % fra 2013 til 2014. Også Birkenes (17 %), Songdalen (13 %) og Kristiansand (12 %) har betydelig økning. Landsgjennomsnittet økte med 5,5 %. Vennesla (-8,7 %) og Iveland (-6,8 %) har størst reduksjon fra 2013 til 2014. Fra 2010 til 2014 har Iveland (156 %), Søgne (72 %) og Lillesand (29 %) betydelig økning. Landsgjennomsnittet økte i samme periode med 24 %. Songdalen har en nedgang på -10 %. Andelen sosialhjelpsmottakere i forhold til innbyggere i alderen 20-66 år Indikatoren viser andel sosialhjelpsmottakere i forhold til innbygger pr 31.12. Dataene er hentet fra skjema 11 Registreringsskjema for sosialhjelp. Iveland har den største andelen sosialhjelpsmottakere i forhold til innbyggere i alderen 20-66 år med 6,3 % i 2014. Birkenes 60 (1,7 %) har lavest andel. Landsgjennomsnittet er på 4,2 %. Iveland har størst økning i andelen sosialhjelpsmottakere i forhold til innbyggere i alderen 2066 år fra 2013 til 2014 med 21 %. Også Kristiansand og Lillesand med 15 % har markert økning fra 2013 til 2014. Birkenes har størst reduksjon med -15 % fra 2013 til 2014. Landsgjennomsnittet økte med 5 %. I perioden fra 2010 til 2014 har Iveland (66 %) størst vekst i andelen sosialhjelpsmottakere i forhold til innbyggere i alderen 20-66 år. Birkenes (-39 %) og Songdalen (-21 %) har størst reduksjon i andelen sosialhjelpsmottakere i forhold til innbyggere i alderen 20-66 år. På landsbasis var andelen uforandret. Årsverk i sosialtjenesten pr. 1000 innbygger Antall årsverk i sosialtjenesten pr. 31. desember rapporteringsåret, for funksjonene 242a, 242b (Råd, veiledning og sosialt forebyggende arbeid)og funksjon 243 (Tilbud til personer med rusproblemer), per 1000 innbygger i kommunen. Antall årsverk inneholder heltidsansatte, deltidsansatte (omregnet til heltid). Prosjektstillinger og midlertidige stillinger ved kontoret er også inkludert. Iveland (3,3) har flest årsverk i sosialtjenesten pr. 1000 innbyggere. Birkenes har færrest med 0,7 årsverk pr 1000 innbyggere. Landsgjennomsnittet er på 1,2. Søgne (178 %) og Lillesand (143 %) har størst vekst i årsverk i sosialtjenesten pr. 1000 innbygger fra 2013 til 2014. Kristiansand (-15 %) og Vennesla (-12 %) har størst reduksjon fra 2013 til 2014. Landsgjennomsnittet økte med 1 %. I femårsperioden fra 2010 til 2014 har Iveland størst økning i andel årsverk med 325 %. Også Songdalen (179 %), Lillesand (131 %) og Søgne (79 %) har markert økning. Størst reduksjon har Kristiansand (-25 %). Landsgjennomsnittet økte med 5 %. Gjennomsnittlig utbetaling pr. stønadsmåned Kommunens gjennomsnittlig utbetaling pr stønadsmåned for alle mottakere av sosialhjelp i rapporteringsåret. Gjennomsnittlig utbetaling pr stønadsmottaker = samlet stønadssum (bidrag + lån)/totalt antall utbetalingsmåneder i løpet av året. Kristiansand (10 328 kr) har høyest gjennomsnittlig utbetaling pr. stønadsmåned. Lavest er Birkenes med 5 485 kr. Søgne (7,3 %) har størst økning i gjennomsnittlig utbetaling pr. stønadsmåned fra 2013 til 2014. Iveland (-24 %) og Songdalen (-6,0 %) har størst reduksjon fra 2013 til 2014. I perioden 2010 til 2014 har alle kommunene markert vekst med unntak av Songdalen, som har en nedgang på -18 %. Størst vekst har Søgne (45 %) og Birkenes (43 %). 61 Gjennomsnittlig stønadslengde mottakere 25-66 år Søgne (5,7) har lengst gjennomsnittlig stønadslengde mottakere 25-66 år i 2014. Iveland har kortest med 1,7. Birkenes har størst økning i gjennomsnittlig stønadslengde mottakere 25-66 år med 27 % fra 2013 til 2014. Også Songdalen (23 %) har betydelig økning. Iveland (-23 %) og Lillesand (-10 %) har størst reduksjon i stønadslengde. I perioden 2010 til 2014 har Lillesand størst økning med 10 %. Iveland (-15 %) og Vennesla (-15 %) har markert nedgang. 8.7 Teknisk sektor Netto driftsutgifter til fysisk planlegging, kulturminner, natur og nærmiljø per innbygger. Birkenes er den kommunen som bruker mest pr innbygger til fysisk planlegging, kulturminner, natur og nærmiljø målt i netto driftsutgifter 1 258 kr per innbygger. Songdalen bruker minst med 321 kr. Birkenes og Søgne har den største økningen når det netto driftsutgifter til fysisk planlegging, kulturminner, natur og nærmiljø per innbygger fra 2013 til 2014. Songdalen har den største reduksjonen fra 2013 til 2013. Netto driftsutgifter til plansaksbehandling per innbygger Vennesla (529 kr) har de høyeste netto driftsutgifter til plansaksbehandling per innbygger, mens Iveland (15 kr) har de laveste utgiftene til plansaksbehandling. Vennesla (139 %) er den kommunen som har den største økningen i netto driftsutgifter til plansaksbehandling per innbygger fra 2013 til 2014. Iveland (-91 %) har den største reduksjonen i netto driftsutgifter til plansaksbehandling per innbygger. Netto driftsutgifter til bygge-, delesaksbeh. og seksjonering per innbygger. Iveland (186 kr) har de største netto driftsutgifter til bygge-, delesaksbeh. Og seksjonering per innbygger. Både Vennesla (-177 kr) og Songdalen (115 kr) har større inntekter enn utgifter. 62 Det er stor variasjon fra 2013 til 2014 når det gjelder netto driftsutgifter til bygge-, delesaksbeh. Og seksjonering per innbygger. Netto driftsutgifter til kart og oppmåling per innbygger. Iveland bruker mest netto driftsutgifter til kart og oppmåling per innbygger med 473 kr. i 2014. Vennesla har større inntekter enn utgifter til kart og oppmåling. Netto driftsutgifter til rekreasjon i tettsteder per innbygger. Iveland har de høyeste netto driftsutgifter til rekreasjon i tettsteder med 504 kr pr innbygger. Songdalen har de laveste utgiftene med 3 kr pr innbygger. Iveland har størst økning fra 2013 til 2014 med 141 %. Birkenes (-29 %) har størst reduksjon. Netto driftsutgifter til naturforvaltning og friluftsliv per innbygger. Birkenes er den kommunen som har de høyeste netto driftsutgifter til naturforvaltning og friluftsliv per innbygger 716 kr innbygger. Iveland bruker minst med 34 kr pr innbygger. Netto driftsutgifter til kulturminnevern per innbygger. Det er kun Kristiansand, Vennesla og Søgne som har netto driftsutgifter til kulturminnevern. Kristiansand er høyest med 17 kr per innbygger. 63 Saksbeh.gebyr, privat reg.plan, boligformål. jf. PBL-08 § 33-1. Nøkkeltallet gjelder saksbehandlingsgebyr (ekskl. mva.) for et privat forslag til reguleringsplan, i tråd med overordnet plan, med planavgrensning 10 dekar og 4 dekar bebyggelsesareal (BRA) til boligformål, jf. PBL-08 § 33-1. Data er hentet fra skjema 20Plan, del B. Kristiansand har det høyeste saksbeh.gebyr, privat reg.plan, boligformål 145 000 kr. Det laveste gebyret har Iveland med 10 070 kr. Vennesla har den største økningen i gebyret med 192 %. Søgne (-43 %) og Birkenes (-37 %) har en nedgang fra 2013 til 2014 på 4 %. Siden 2010 har Birkenes (232 %) og Vennesla (216 %) den største økningen. Søgne har en reduksjon på -35 % fra 2010 til 2014. Saksgebyret for oppføring av enebolig, jf. PBL §20-1 pkt. a. PBL-08 §20-1 a:oppføring av ny boligbygning med en boenhet. Data hentes fra skjema 20, del C. Kristiansand (23 000 kr) har det høyeste saksgebyret for oppføring av enebolig. Lavest har Iveland (2 530 kr). Vennesla og Lillesand (13 %) har størst økning i saksgebyret for oppføring av enebolig fra 2013 til 2014. Iveland og Songdalen har ingen økning. I perioden 2010 til 2014 har Kristiansand (78 %) og Iveland (64 %) størst økning. Standardgebyr for oppmålingsforetning for areal tilsvarende en grunneiendom på 750 m2 Lillesand har det høyeste standardgebyr for oppmålingsforretning for areal tilsvarende en boligtomt 750 m2 med 26 000 kr. Lavest gebyr har Iveland med 10 740 kr. Birkenes har størst økning på gebyret fra 2013 til 2014 med 15 %. Fra 2010 til 2014 hadde Lillesand den største økningen med 37 %. Vennesla har minst økning med 9 %. 64 8.8 VAR Andel av befolkningen som er tilknyttet kommunal vannforsyning Andel innbyggere tilknyttet kommunal vannforsyning. Med kommunal vannforsyning mener vi her kommunalt eller interkommunalt vannverk som forsyner minst 50 personer eller minst 20 husstander og/eller hytter. Som kommunalt vannverk regner vi også kommunale foretak, kommunale aksjeselskaper o.l. Kristiansand har den største andelen av befolkningen som er tilknyttet kommunal vannforsyning med 91 %. Birkenes har den laveste andelen med 55 %. Landsgjennomsnittet var i 2013 på 84 %. Alle kommunene en nedgang i andelen av befolkningen som er tilknyttet kommunal vannforsyning fra 2013 til 2014. Størst nedgang har Kristiansand med -4,9 %. Landsgjennomsnittet gikk ned med -0,9 %. I perioden 2010 til 2014 har Iveland størst økning med 9 %, mens de øvrige kommunene har nedgang på mellom -4 og -6 %. Landsgjennomsnittet var uendret i perioden. Gebyrinntekter per innbygger tilknyttet kommunal vannforsyning (kr/tilkn.innb) Lillesand har de høyeste gebyrinntekter per innbygger tilknyttet kommunal vannforsyning med 1932 kr. Kristiansand har den laveste gebyrinntekten med 901 kr. pr innbygger. Landsgjennomsnittet er på 1292 kr. Søgne har den største økningen av gebyrinntekter per innbygger tilknyttet kommunal vannforsyning fra 2013 til 2014 med 46 %. Birkenes (-4,4 %) har nedgang i gebyrinntekter per innbygger tilknyttet kommunal vannforsyning fra 2013 til 2014. Landsgjennomsnittet økte med 3,3 %. I perioden 2010 til 2014 har Songdalen (60 %) og Søgne (43 %) størst økning. Lillesand har minst økning på 3,0 %. Landsgjennomsnittet økte med 16 % fra 2010 til 2014. Årsgebyr for vannforsyning (gjelder rapporteringsåret+1) Iveland har de høyeste årsgebyr for vannforsyning (gjelder 2015) med 3 587 kr. Kristiansand har det laveste gebyret med 1 257 kr. Landsgjennomsnittet var i 2014 på 3 314 kr. Lillesand har størst økning fra 2013 til 2014 med 35 %. Birkenes og Songdalen har en 65 nedgang på -9 %. Landsgjennomsnittet økte med 3 %. I perioden 2010 til 2014 har Søgne (59 %) og Iveland (37 %) hatt den største økningen i gebyret.. Birkenes har en nedgang på -2 %. Landsgjennomsnittet økte med 17 %. Årsgebyr for avfallstjenesten (gjelder rapporteringsåret+1) Det oppgis den hyppigst forekommende sats for en standardbolig på 120 m2 bruksareal. Vennesla har det høyeste årsgebyr for avfalltjenesten (gjelder 2015) med 3 925 kr. Iveland har det laveste gebyret med 2 813 kr. Alle kommunene ligger høyere enn landsgjennomsnittet på 2 641 kr. Vennesla har størst økning i gebyret fra 2014 til 2015 med 25 %, mens Iveland, Kristiansand, Songdalen og Søgne har lavest økning med 0 %. På landsbasis økte gebyrene med 1,7 %. I perioden 2011 til 2015 har Vennesla (53 %) og Birkenes (31 %) hatt de største økningene i gebyret. Landsgjennomsnittet økte med 12 %. Søgne har minst økning med 8 %. Husholdningsavfall per innbygger (kommune) Lillesand (525 kg) og Birkenes (525 kg) har de laveste mengdene, mens Iveland har den største mengden husholdningsavfall med 708 kg pr innbygger. Iveland har den største økningen i husholdningsavfall pr innbygger med 26 %. For de øvrige kommunene er det en svak nedgang fra 2013 til 2014. I perioden 2010 til 2014 har Iveland størst økning med 17 %. Andel av befolkningen som er tilknyttet kommunal avløpstjeneste Kristiansand (98,5 %) og Lillesand (94,3 %) har de største andelene av befolkningen som er tilknyttet kommunal avløpstjeneste. Birkenes (53,1 %) har den laveste andelen. På landsbasis i 2013 er det 84,3 % av befolkningen som er tilknyttet kommunal avløpstjeneste. 66 Årsgebyr for avløpstjenesten (gjelder rapporteringsåret+1) Birkenes har det høyeste årsgebyr for avløpstjenesten (gjelder 2015) med 8 967 kr. Kristiansand har det laveste gebyret med 2 387 kr. Landsgjennomsnittet er på 3 651 kr. Lillesand har størst økning i gebyret fra 2014 til 2015 med 5,9 %, mens Birkenes har en reduksjon med 2,7 %. På landsbasis økte gebyrene med 2,7 %. I perioden 2011 til 2015 har Lillesand (36 %) og Iveland (37 %) hatt de største økningene i gebyret. Landsgjennomsnittet økte med 15 %. Songdalen har minst økning med 11 %. 8.9 Kultur Netto driftsutgifter for kultursektoren per innbygger i kroner Iveland har størst netto driftsutgifter for kultursektoren med 3 543 kr. per innbygger. Lavest er Birkenes med 1086 kr. Landsgjennomsnittet er på 2 009 kr pr innbygger i 2014. Søgne (13 %) og Songdalen (8,5 %) har størst økning i netto driftsutgifter for kultursektoren per innbygger fra 2013 til 2014. Birkenes (-6,5 %) har størst reduksjon fra 2013 til 2014. Landsgjennomsnittet økte med 4,6 %. Fra 2010 til 2014 har Søgne (74 %), Vennesla (40 %), Songdalen (39 %) og Iveland (37 %) betydelig økning. Birkenes har en nedgang med -3 %. Landsgjennomsnittet økte med 16 %. Netto driftsutgifter til folkebibliotek per innbygger Kristiansand har høyest netto driftsutgifter til folkebibliotek per innbygger med 314 kr. Songdalen bruker minst med 197 kr pr innbygger. Landsgjennomsnittet er på 276 kr. i 2014. Iveland (7,3 %) har størst økning i netto driftsutgifter til folkebibliotek per innbygger fra 2013 til 2014. Lillesand har størst reduksjon med -9,0 % fra 2013 til 2014. Landsgjennomsnittet økte med 1,5 % fra 2013. Fra 2010 til 2014 har Vennesla (40 %), Søgne (24 %) og Iveland (20 %) størst økning. Lillesand (-30 %) og Songdalen (-8 %) har størst reduksjon. Landsgjennomsnittet økte med 10 %. 67 Bokutlån fra folkebibliotek per innbygger i alt Søgne har flest bokutlån fra folkebibliotek per innbygger med 4,5 bøker pr år sammen med Kristiansand på 4,1. De øvrige kommunene ligger nokså jevnt 2,0 -3,4 bøker pr år. Landsgjennomsnittet er på 3,3 i 2014. Vennesla (11 %) har størst økning i bokutlån fra folkebibliotek per innbygger fra 2013 til 2014. Størst nedgang har Birkenes (-23 %) og Iveland (-21 %). Landsgjennomsnittet var uforandret. I perioden 2010 til 2014 har kun Søgne (18 %) og Songdalen (3 %) økning. De øvrige kommunene har nedgang. Størst nedgang har Birkenes (-35 %). Landsgjennomsnittet gikk ned -6 %. Besøk per kinoforestilling Vennesla har flest besøk per kinoforestilling med 69. Lavest besøk har Søgne med 19. Landsgjennomsnittet ligger i 2014 på 31. Vennesla økte med 10 % fra 2013 til 2014. Lillesand har størst reduksjon i besøk per kinoforestilling med -17 % fra 2013 til 2014. Landsgjennomsnittet gikk ned med -8,7 %. Fra 2010 til 2014 har Vennesla en økning på 38 %, mens Søgne har størst reduksjon med 66 %. Landsgjennomsnittet gikk med -10 %. Netto driftsutgifter til idrett per innbygger Birkenes har høyest netto driftsutgifter til idrett med 190 kr per innbygger. Vennesla bruker minst med 13 kr. Landsgjennomsnittet er 170 kr pr innbygger. Birkenes har størst økning i netto driftsutgifter til idrett per innbygger med 18 % fra 2013 til 2014. Songdalen (-97 %) har størst reduksjon. Landsgjennomsnittet gikk ned med -8,1 % %. Fra 2010 til 2014 har Iveland størst økning med 68 %. Songdalen har størst nedgang med 96 %. Landsgjennomsnittet økte med 4 %. 68 Netto driftsutgifter til aktivitetstilbud barn og unge per innbygger 6-18 år Iveland (6 858 kr) bruker mest netto driftsutgifter til aktivitetstilbud barn og unge per innbygger 6-18 år. Lillesand er lavest med 636 kr. per innbygger 6-18 år. Landsgjennomsnittet er i 2014 på 1 256 kr. Iveland (110 %) og Birkenes (90 %) har den største økning i netto driftsutgifter til aktivitetstilbud barn og unge per innbygger 6-18 år fra 2013 til 2014. Søgne har størst reduksjon med -16 %. Landsgjennomsnittet økte med 1,5 %. I perioden 2010 til 2014 har Søgne (1 025 %), Songdalen (286 %) og Iveland (270 %) størst økning. Vennesla har en nedgang på -1 %. Landsgjennomsnittet økte med 7 %. Netto driftsutgifter til kommunale musikk- og kulturskoler, per innbygger 6-15 år Songdalen (2 533 kr) og Iveland (2 487 kr) har høyest netto driftsutgifter til kommunale musikkog kulturskoler per innbygger 6-15 år. Birkenes (1266 kr) er den kommunen som bruker minst. Med unntak av Iveland og Songdalen, bruker alle kommunene mindre enn landsgjennomsnittet på 2 288 kr. Lillesand har størst økning i netto driftsutgifter til kommunale musikk- og kulturskoler per innbygger 6-15 år med 42 %. Birkenes har størst reduksjon med -8,5 % fra 2013 til 2014. Landsgjennomsnittet økte med 6 %. I perioden 2010 til 2014 har alle kommunene med unntak av Birkenes økning. Størst økning har Songdalen med 106 %. Birkenes har en reduksjon på -2 %. Andel elever (brukere) i grunnskolealder i kommunens musikk- og kulturskole, av antall barn i alderen 6-15 år Iveland har størst andel elever (brukere) i grunnskolealder i kommunens musikk- og kulturskole med 17 % av antall barn i alderen 6-15 år. Songdalen (1,4 %) har den laveste andelen. Landsgjennomsnittet er i 2014 på 14 %. Iveland har størst vekst i andel elever (brukere) i grunnskolealder i kommunens musikk- og kulturskole, av antall barn i alderen 6-15 år med 56 % fra 2013 til 2014. So1 (-86 %) har størst reduksjon fra 2013 til 2014. Landsgjennomsnittet ble redusert med -4,7 %. I perioden 2010 til 2014 har Vennesla størst økning med 27 %. Songdalen (-88 %) har størst nedgang. På landsbasis gikk gjennomsnittet ned med -5 %. 69 Netto driftsutgifter til kommunale idrettsbygg per innbygger, konsern Iveland har de største utgiftene til idrettsbygg med 1 157 kr pr innbygger. Birkenes har de laveste med 60 kr. Landsgjennomsnittet var på 459 kr i 2014. Søgne har størst økning med 219 % fra 2013 til 2014. Iveland har størst nedgang med -41 %, mens landsgjennomsnittet økte med 10 %. Siden 2010 har Kristiansand størst økning med 70 %. Iveland har en reduksjon med -1 %. Landsgjennomsnittet økte med 26 %. Netto driftsutgifter til kommunale kulturbygg per innbygger, konsern Lillesand har de største utgiftene til kulturbygg med 428 kr pr innbygger. Songdalen har de laveste med 0 kr. Landsgjennomsnittet var på 182 kr i 2014. 8.10 Eiendomsforvaltning Netto driftsutgifter til kommunal eiendomsforvaltning per innbygger, konsern Iveland har naturlig nok de høyeste netto driftsutgifter pr innbygger til kommunal eiendomsforvaltning med 7 239 kr. Lavest er Søgne med 3 385 kr. Landsgjennomsnittet er i 2014 på 4 470 kr. Songdalen har størst økning fra 2013 til 2014 med 16 %. Iveland (-12 %) og Søgne (-5,0 %) har størst nedgang i netto driftsutgifter pr innbygger til kommunal eiendomsforvaltning. På landsbasis var det en økning fra 2013 til 2014 på 3,4 %. I perioden 2010 til 2014 har alle kommunene betydelig økning med unntak av Søgne. Størst økning har Birkenes med 59 %. Landsgjennomsnittet økte med 9 % i perioden 2010 til 2014. 70 Samlet areal på formålsbyggene i kvadratmeter per innbygger, konsern Iveland har i 2014 flest kvadratmeter pr innbygger med 8,3, mens Kristiansand har færrest med 4,6 kvadratmeter pr innbygger. Landsgjennomsnittet var på 4,8 kvm pr innbygger. Vennesla har størst økning fra 2013 til 2014 med 2,1 %. Birkenes har størst nedgang fra 2013 til 2014 med -12 %. Fra 2010 til 2014 har Birkenes størst nedgang med -17 %. Landsgjennomsnittet var uforandret. Utgifter til vedlikeholdsaktiviteter i kommunal eiendomsforvaltning per kvadrat Kristiansand har de høyeste utgiftene til vedlikehold med 120 kr pr kvadratmeter i 2014. Lavest ligger Søgne med 39 kr pr kvadratmeter. Landsgjennomsnittet utgjorde 92 kr pr kvm. Birkenes har størst økning i utgiftene til vedlikehold med 50 % fra 2013 til 2014. Iveland har størst reduksjon med -59 %. Landsgjennomsnittet var uforandret. Birkenes har også størst økning i utgiftene til vedlikehold med 107 % fra 2010 til 2014. Songdalen har en reduksjon på – 14 %. Landsgjennomsnittet ble redusert med -10 %. Utgifter til driftsaktiviteter i kommunal eiendomsforvaltning per kvadratmeter, Birkenes har de høyeste utgiftene til driftsaktiviteter med 614 kr pr kvadratmeter i 2014. Lavest er Søgne med 450 kr pr kvadratmeter. Landsgjennomsnittet var på 517 kr pr kvm. Størst vekst fra 2013 til 2014 har Songdalen med 25 %, mens Iveland har størst reduksjon med -11 %. Landsgjennomsnittet økte med 2,4 %. Energikostnader for kommunal eiendomsforvaltning pr kvm I 2014 er det Søgne som har lavest energikostnader pr kvm i kommunal eiendomsforvaltning med 68 kr. Birkenes har høyest kostnader med 129. Landsgjennomsnittet er på 99 kr pr kvm. Birkenes har størst økning i energikostnader i kommunal eiendomsforvaltning fra 2013 til 71 2014 med 19 %. Størst reduksjon har Iveland med -39 %. Landsgjennomsnittet ble redusert med -12 %. Birkenes har størst økning i energikostnader i kommunal eiendomsforvaltning fra 2010 til 2014 med 55 %. Størst reduksjon har Søgne med -34 %. Landsgjennomsnittet ble redusert med -27 %. 8.11 Administrasjon Netto driftsutgifter til adm., styring og fellesutgifter pr. innb. i kr. I 2014 har Iveland de høyeste brutto driftsutgifter til adm., styring og fellesutgifter med 11 298 kr pr. innbygger. Vennesla har de laveste brutto driftsutgifter med 3 342 kr pr innbygger. Størst vekst fra 2013 til 2014 har Søgne med 20 %. Også Birkenes (19 %) og Songdalen (11 %) har betydelig vekst. Iveland (0,1 %) har minst økning. Birkenes (49 %) har størst vekst i perioden 2010 til 2014. Songdalen (4 %) har minst økning. Netto driftsutg, adm, styring og fellesutg, i % av tot netto driftsutg. Iveland har i 2014 høyest andel netto driftsutgifter til adm., styring og fellesutgifter målt i forhold til totale netto driftsutgifter i kommunen med 15 %. Vennesla (6,5 %) og Kristiansand (7,2 %) har de laveste andelene. Søgne har den største økningen i andel brutto driftsutgifter fra 2013 til 2014 med 20 %. Iveland har en reduksjon på -4,6 %. Fra 2010 til 2014 har Birkenes størst økning med 6 %. De andre kommunene har reduksjon. Songdalen har en reduksjon med -22 %. Brutto driftsutgifter til funksjon 100 Politisk styring , i kr. pr. innb. Iveland er den kommunen som bruker mest til politisk styring med 1 462 kr pr innbygger. Lavest er Kristiansand med 207 kr. Størst økning fra 2013 til 2014 har Birkenes med 15 %. Kristiansand har størst reduksjon på -25 %. I perioden 2010 til 2014 har Vennesla størst økning med 5 %, mens Birkenes har størst reduksjon med -14 %. 72 Brutto driftsutgifter til funksjon 110, Kontroll og revisjon, i kr. pr. innb. Iveland er den kommunen som bruker mest til kontroll og revisjon med 437 kr pr innbygger. Lavest er Birkenes med 90 kr. Størst økning fra 2013 til 2014 har Kristiansand (53 %). Iveland har størst reduksjon med -8,2 %. I perioden 2010 til 2014 har Birkenes størst økning med 718 %, mens Lillesand har størst reduksjon med -13 %. Brutto driftsutgifter til funksjon 120 Administrasjon, i kr. pr. innb. Iveland er den kommunen som bruker mest til administrasjon med 8 452 kr pr innbygger. Lavest er Vennesla med 2 879 kr. Størst økning fra 2013 til 2014 har Kristiansand (37 %) og Songdalen (20 %). Iveland har minst økning med 3,2 %. I perioden 2010 til 2014 har Birkenes (45 %) og Søgne (44 %) størst økning med 36 %, mens Iveland har minst økning med 10 %. Brutto driftsutgifter til funksjon 121, Forvaltningsutgifter i eiendomsforvaltningen, i kr. pr. innb. I 2014 har Iveland de største brutto driftsutgifter til eiendomsforvaltning med 405 kr pr innbygger. Lavest er Songdalen med 103 kr. Størst økning fra 2013 til 2014 har Søgne med 122 %. Iveland har en reduksjon på -40 %. I perioden 2010 til 2014 har Kristiansand størst økning med 675 %, mens Søgne har størst reduksjon med -62 %. Brutto driftsutgifter til funksjon 130 Administrasjonslokaler, i kr. pr. innb. I 2014 har Birkenes de største brutto driftsutgifter til administrasjonslokaler med 1 236 kr pr innbygger. Lavest er Vennesla med 177 kr. Størst økning fra 2013 til 2014 har Søgne med 99 %. Vennesla har en nedgang med -19 %. I perioden 2010 til 2014 har Kristiansand størst økning med 123 %, mens Songdalen (-36 %) og har størst reduksjon. 73 Brutto inv.utg, adm, styring, fellesutg, i % av tot brutto inv.utgifter I 2014 har Kristiansand den største andelen brutto investeringsutgifter til administrasjon, styring og felles utgifter i forhold til totale brutto investeringsutgifter i kommunen med 15 %. Lavest er Vennesla med 2,4 %. Størst økning fra 2013 til 2014 har Songdalen med 420 %. Søgne har en nedgang med -88 %. I perioden 2010 til 2014 har Kristiansand størst økning med 850 %, mens Songdalen har en nedgang med -58 %. 74 9. Personal og organisasjon 9.1 Andel årsverk 2010 2011 2012 2013 2014 0926 Lillesand 664 759 774 789 810 0928 Birkenes 387 406 414 378 446 0935 Iveland 146 146 146 157 153 1001 Kristiansand 5893 5861 5907 5838 5955 1014 Vennesla 884 907 955 997 998 1017 Songdalen 489 497 466 503 525 1018 Søgne 668 672 701 679 727 Totalsum 9130 9248 9362 9341 9613 Tabellen viser antall avtalte årsverk, eksklusive lange fravær, i kommunen som konsern. Songdalen (7 %), Iveland (7 %) og Lillesand (6 %) har størst økning fra 2012 til 2013. Birkenes (-7 %), Kristiansand (-3 %) og Søgne (-1 %) har reduksjon fra 2012 til 2013. Alle Lillesand 100 Birkenes 100 Iveland 100 Kristiansand 100 Vennesla 100 Songdalen 100 Søgne 100 Antall ansatte Kvinner Menn Alle 79 % 21 % 667 82 % 18 % 344 83 % 17 % 344 77 % 23 % 5011 83 % 17 % 808 83 % 17 % 383 81 % 19 % 641 Årsverk Gjennomsnittlig stillingsprosent Kvinner Menn Alle Kvinner Menn 78 % 22 % 75 73 81 80 % 20 % 71 69 79 78 % 22 % 71 67 90 75 % 25 % 75 72 84 80 % 20 % 73 71 83 82 % 18 % 76 74 83 78 % 22 % 71 68 83 Tabellen (2013) viser kjønnsfordelingen mellom de ansatte i kommunene både målt i antall ansatte og antall årsverk. I tillegg vises forskjellen mellom stillingsprosenten for kvinner og menn. Andel kommuneadministrasjon Figuren viser andel årsverk i kommuneadministrasjonen mål i forhold til totalt antall årsverk i kommunen. Iveland har høyest andel med 24 %. Minst andel har Kristiansand og Vennesla med 13 %. Fra 2013 til 2014 har Iveland størst vekst med 15 %. Søgne har størst reduksjon med -11 %. I perioden 2010 til 2014 har Birkenes størst økning med 11 %, mens Lillesand har størst reduksjon med -7 %. 75 Andel barnehage Figuren viser andel årsverk i kommunale barnehager målt i forhold til totalt antall årsverk i kommunen. Her vil forholdet mellom kommunale og private barnehager spille inn. Iveland og Songdalen har høyest andel med 22 % og 21 %. Minst andel har Vennesla med 7,4 %. Fra 2013 til 2014 har Iveland størst vekst med 14 %. Birkenes har størst reduksjon med -26 %. I perioden 2010 til 2014 har Iveland størst økning med 45 %, mens Birkenes har størst reduksjon med -26 %. Andel grunnskole Figuren viser andel årsverk i grunnskolen målt i forhold til totalt antall årsverk i kommunen. Søgne har høyest andel med 33 %. Lavest andel har Songdalen og Kristiansand med 25 %. Fra 2013 til 2014 har Songdalen størst vekst med 2,0 %. Iveland har størst reduksjon med -6,6 %. I perioden 2010 til 2014 har Lillesand har størst reduksjon med -13 %. Andel helse- og sosialtjenester Figuren viser andel årsverk i helse og sosialtjenester målt i forhold til totalt antall årsverk i kommunen. Lillesand har høyest andel med 45 %. Lavest andel har Iveland med 23 %. Fra 2013 til 2014 har Søgne størst vekst med 10 %. Iveland har størst reduksjon med -4,5 %. I perioden 2010 til 2014 har Lillesand størst økning med 14 %, mens Iveland har størst reduksjon med -13 %. Andel kultur Figuren viser andel årsverk innen kultur målt i forhold til totalt antall årsverk i kommunen. Kristiansand har høyest andel med 6,0 %. Lavest andel har Songdalen (1,1 %) og Søgne (1,2 %). Fra 2013 til 2014 har Birkenes (24 %) og Kristiansand (22 %) størst vekst. Lillesand har størst reduksjon med -17 %. 76 I perioden 2010 til 2014 har Kristiansand størst økning med 76 %, mens Vennesla har størst reduksjon med -22 %. For landet som helhet forble andelen uendret. Annet (inkl. tekniske tjenester) Figuren viser andel øvrige årsverk inklusiv tekniske tjenester målt i forhold til totalt antall årsverk i kommunen. Lillesand og Søgne har høyest andel med 3,1 %. Lavest andel har Vennesla med 1,0 %. 9.2 Alderssammensetning Lillesand Birkenes Iveland Kristiansand Vennesla Songdalen Søgne Under 30 år 11,9 14,5 21,7 11,3 9,3 9,5 10,2 30-39 år 25,2 24,2 24,7 21,5 22,5 24 23,7 40-49 år 24,7 25,8 27,4 28,7 29,2 27,2 30,5 50-59 år 26,6 23,3 19,6 26,4 27 27,9 24,2 Over 59 år 11,6 12,3 6,5 12,1 12,1 11,4 11,4 Tabellen viser alderssammensetning i kommunene i prosent av total antall ansatte (2013). Alle aldersgrupper Lillesand Birkenes Iveland Kristiansand Vennesla Songdalen Søgne Under 30 år 75 71 71 75 73 76 71 65 67 71 57 60 70 53 30-39 år 40-49 år 79 70 72 76 72 74 70 50-59 år 78 69 72 80 78 78 78 Over 59 år 75 76 71 80 74 80 74 71 70 67 75 70 70 69 Tabellen viser gjennomsnittlig stillingsprosent for de ulike aldersgruppene (2013). 77 9.4 Arbeidskraftbehov Opplever kommunen det som utfordrende å rekruttere følgende yrkesgrupper i dag, i tilfelle hvor utfordrende? Kilde: Kommunesektorens arbeidsgivermonitor, Ipsos MMI, 2013 Indikator 1 – ikke utfordrende Helsefagarbeidere Kristiansand Søgne Vernepleiere Sykepleiere Kristiansand Søgne Søgne Spesialsykepleiere Søgne Leger Birkenes Kristiansand 2 Psykologer Kristiansand 1 Barne- og ungdomsarbeidere Iveland Kristiansand Vennesla Søgne Kristiansand Vennesla Barnevernspedagoger Sosionomer Kristiansand Vennesla Førskolelærere Lærere 1. – 4. trinn Kristiansand Lærere 5. – 7. trinn Kristiansand Lærere 8. – 10. trinn Kristiansand Jurister 2 – litt utfordrende Birkenes Iveland 3 – ganske utfordrende Vennesla Iveland Birkenes Vennesla Birkenes Iveland Vennesla Birkenes Kristiansand Vennesla 4 – meget utfordrende Scor e 9 10 Kristiansand 14 10 Birkenes 8 Birkenes Iveland 6 Iveland Birkenes Iveland Kristiansand Søgne 7 Birkenes Vennesla 16 9 Kristiansand Birkenes Iveland Vennesla Søgne Birkenes Iveland Vennesla Søgne Birkenes Iveland Vennesla Søgne Birkenes Samfunnsvitere Vennesla Søgne Birkenes Kristiansand 6 Økonomer Kristiansand Birkenes Søgne Birkenes Ingeniører, siv. ing. Renholdere Iveland Kristiansand Vennesla Søgne Birkenes 9 9 3 Iveland Iveland Kristiansand Vennesla 8 Søgne 15 5 78 Tabellen viser hvilke yrkesgrupper kommunene i 2013 så som vanskeligst å rekruttere til. Det er førskolelærere som flest kommuner opplever som vanskeligst å rekruttere. Videre følger ingeniører, sykepleiere, spesialsykepleiere og vernepleiere. Fremtidig behov for arbeidskraft Pleie og omsorg Grunnskole Barnehage Sum 2011 2414 1631 1930 5975 2020 2746 1870 2264 6880 2040 2011/2020 2011/2040 4460 14 % 85 % 2245 15 % 38 % 2396 17 % 24 % 9101 15 % 52 % Tabellen viser utviklingen i behovet for arbeidskraft innen pleie og omsorg, grunnskole og barnehage basert på SSBs befolkningsfremsrivning alternativ MMMM og under forutsetning samme bemanningsnorm som i dag. Analysen tar ikke hensyn til innovasjon, teknisk utvikling og annen effektivisering. Frem mot 2020 er det behov for 905 eller 15 % flere årsverk i Knutepunkt Sørlandet kommunene som følge av befolkningsendringene innen de 3 sektorene. Veksten er nokså jevnt fordelt hvor antall årsverk i barnehage vokser med 17 %, grunnskole trenger 15 % flere årsverk og pleie og omsorgsektoren 14 % flere. Frem mot 2040 endrer forholdet seg vesentlig. Det vil være behov for 52 % eller 3126 flere årsverk i 2040 i forhold til 2011. I pleie og omsorgssektoren vil det være behov for 85 % eller 2046 flere årsverk, mens grunnskole har behov for 38 % flere årsverk og barnehage 24 % flere årsverk. Sammenlignet med veksten i den yrkesaktive befolkningen vil det allerede frem mot 2020 være behov for at en større del av den yrkesaktive befolkningen må arbeide i kommunene. Dette vil ytterligere forsterke seg frem mot 2040. Dette innebærer at det må satses på utdanningsretninger som det er behov for i kommunene allerede nå. Videre må det satses på rekrutteringstiltak som gjør kommunene attraktive i konkurranse med andre sektorer samt tiltak for å beholde arbeidstakere lengre i jobb og redusert sykefravær. Det må videre satses på å øke yrkesdeltakelsen i aldersgruppen 20-66 år gjennom flere kvinner i full stilling, redusert andel uføretrygdede og økt inkludering av marginale grupper i arbeidslivet som funksjonshemmede og innvandrere. 79 10. Politiske forhold 10.1 Politisk ledelse Ordfører Arne Thomassen (H) Arild Windsland (H) Gro Anita Mykjåland (Sp) Arvid Grundekjøn (H) Torhild Brandsdal (Krf) Johnny Greibesland (Sp) Aase Severinsen (H) Lillesand Birkenes Iveland Kristiansand Vennesla Songdalen Søgne Varaordfører Hege Marie Holthe (H) Arild Espegren (Krf) Sig Tove Aasen (Ap) Jørgen Kristiansen (Krf) Berit Kittelsen (Ap) Helge Stapnes (Ap) Helge Andresen (H) 10.2 Valgresultat 0926 Lillesand 16,6 % 0928 Birkenes 17,6 % 0935 Iveland 16,1 % 1001 Kristiansand 26,4 % 1014 Vennesla 27,4 % 1017 Songdalen 22,5 % 1018 Søgne 22,5 % 7,5 % 8,8 % 9,3 % 11,3 % 14,4 % 15,9 % 17,7 % 47,6 % 38,6 % 12,6 % 26,5 % 15,0 % 16,3 % 31,2 % Kristelig Folkeparti Senterpartiet 8,9 % 18,9 % 16,5 % 16,5 % 30,2 % 15,7 % 12,1 % 2,7 % 10,4 % 33,6 % 0,7 % 6,9 % 24,3 % 2,7 % Sosialistisk Venstreparti Venstre 3,9 % 3,2 % 0,0 % 2,8 % 1,4 % 0,0 % 3,3 % 7,9 % 2,5 % 12,0 % 4,9 % 2,5 % 3,5 % 7,2 % Miljøpartiet de Grønne Pensjonistpartiet 1,3 % 0,0 % 0,0 % 2,1 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 3,6 % 0,0 % 0,0 % 3,3 % 1,7 % 0,0 % 1,7 % Rødt 0,0 % 0,0 % 0,0 % 1,6 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % Lokale lister 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 1,2 % Andre lister 0,0 % 0,0 % 0,0 % 3,8 % 0,6 % 1,8 % 0,4 % 100,0 % 100,0 % 100,0 % 100,0 % 100,0 % 100,0 % 100,0 % Arbeiderpartiet Fremskrittspartiet Høyre Tabellen viser valgresultatet ved kommunevalget i 2011 i prosent av godkjente stemmer. Fargene viser politisk farge på ordførerne i kommunene. Blå = Høyre, Grønn = Senterpartiet, Gul = Kristelig folkeparti. 80 0926 Lillesand 5 0928 Birkenes 4 0935 Iveland 3 1001 Kristiansand 14 1014 Vennesla 8 1017 Songdalen 6 1018 Søgne 6 2 2 2 6 4 4 5 13 8 2 14 4 4 9 Kristelig Folkeparti 2 4 3 9 8 4 3 Senterpartiet 1 2 5 0 2 6 1 Sosialistisk Venstreparti Venstre 1 1 0 1 0 0 1 2 0 2 3 1 1 2 Miljøpartiet de Grønne Norges Kommunistiske Parti Pensjonistpartiet 0 0 0 1 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 1 0 0 0 0 0 0 Rødt 0 0 0 1 0 0 0 Andre lister 0 0 0 2 0 0 0 27 21 17 51 27 25 27 Arbeiderpartiet Fremskrittspartiet Høyre Sum representanter Tabellen viser fordelingen av representanter etter kommunevalget i 2011. Oversikten tar ikke høyde for endringer mellom partiene etter valget. 10.3 Valgdeltakelse 0926 Lillesand 0928 Birkenes 0935 Iveland 1001 Kristiansand 1014 Vennesla 1017 Songdalen 1018 Søgne 1999 59,6 62,2 73,8 59,2 62,7 63,3 62,1 2003 60,2 63,4 62,2 59,1 60,4 59,6 58,3 2007 65,5 63,9 71,7 60,2 61,5 60,8 62,4 2011 66,6 63,2 70,8 62,1 60,6 60,1 64,9 Tabellen viser valgdeltakelsen ved de fire siste kommunevalgene. Iveland hadde den høyeste valgdeltakelsen ved valget i 2011, mens Vennesla og Songdalen hadde den laveste. 81 11. Natur og miljø 11.1 Utslipp av klimagasser Figuren viser utslipp av klimagasser i tonn pr innbygger. Pr innbygger er det Lillesand som slipper ut mest klimagasser i 2009 med 9,1 tonn pr innb. Lavest utslipp har Søgne (3,4 tonn pr innbygger) og Kristiansand (3,9 tonn pr innbygger). 1991 0926 Lillesand 100 % 0928 Birkenes 100 % 0935 Iveland 100 % 1001 Kristiansand 100 % 1014 Vennesla 100 % 1017 Songdalen 100 % 1018 Søgne 100 % 1995 108 % 118 % 115 % 121 % 206 % 108 % 103 % 2000 97 % 110 % 129 % 114 % 128 % 111 % 98 % 2005 86 % 118 % 142 % 99 % 193 % 125 % 99 % 2009 70 % 113 % 165 % 69 % 133 % 129 % 104 % Lillesand og Kristiansand har størst reduksjon i utslipp av klimagasser fra 1991 til 2009 med ca 30 % reduksjon, mens Iveland har størst økning med 65 % fra 1991 til 2009. 82 Vedlegg 6 Økonomiske konsekvenser av kommunesammenslutning 1. Innledning Økonominettverket i Knutepunkt Sørlandet har gjennomført en analyse av økonomiske konsekvenser ved kommunesammenslutning. 0926 Lillesand 0928 Birkenes 0935 Iveland 1001 Kristiansand 1014 Vennesla 1017 Songdalen 1018 Søgne Sum KnpS Drifts utg. 2013 mill. kr. Årsverk 2013 711 737 347 346 134 140 5 430 5 214 875 900 426 454 662 628 8 587 8 420 Det er viktig å ha i mente hvilke størrelser man snakker om når det gjelder kommunenes økonomi totalt sett. Kommunebarometeret 2015 Lillesand Barnehage Barnevern Enhetskostnad Grunnskole Helse Inntektsjustert ranking Økonomi Pleie og omsorg Total ranking kommunebarometeret 174 252 221 136 217 329 359 157 359 BirkeIveland Kristian- VenneSongSøgne nes sand sla dalen 183 10 121 135 88 162 361 106 256 62 155 132 124 .. 17 74 31 114 275 356 64 215 92 197 390 114 366 396 328 407 252 .. 76 50 40 189 257 .. 309 121 26 67 88 358 85 68 107 178 320 .. 112 84 83 232 Kommunebarometeret utarbeides av kommuneforlaget på basis av en rekke kriterier. Kommunebarometeret gir en oversikt over hvilken ranking kommunen har i forhold til alle landets kommuner. Et lavt tall betyr at kommunen er blant landets beste. Kommunebarometeret baserer seg både på kvalitet, kapasitet og ressursbruk innen de ulike tjenesteområdene. Denne oversikten er hentet fra de foreløpige Kostra-tallene for 2014. Her mangler noen regnskapstall for Iveland. Rankingen vil endres når nye tall publiseres i juni 2015. 2. Kommunale inntekter Statlige midler Kommunene finansieres i stor grad av overføringer fra staten gjennom inntektssystemet for kommunene. De statlige midlene kan deles i to grupper: Frie midler gjennom rammeoverføringer og øremerkede tilskudd. De øremerkede tilskuddene påvirkes i liten grad av kommunereformen. Rammeoverføringene består av to hoveddeler: Inntektsutjevnende tilskudd som delvis kompenserer for forskjeller i skatteinntektene til kommunene og utgiftsutjevnende tilskudd. Kommunenes gjeld blir det imidlertid ikke tatt hensyn til ved utgiftsutjevningen. Utgiftsutjevnende tilskudd beregnes ut fra objektive kriterier som tar hensyn til alderssammensetning, reiseavstand, levekår m.m. Lillesand Birkenes Totalt Barnehage Grunnskole Pleie og omsorg Barnevern Sosiale tjenester Kommunehelse Administrasjon Iveland Kristiansand Vennesla Songdalen Søgne 1,03 1,08 1,26 0,97 1,03 1,05 0,99 1,14 1,08 1,22 1,06 1,09 1,08 1,01 1,08 1,25 1,27 0,98 1,06 1,18 1,16 0,98 0,94 1,05 0,92 0,99 0,90 0,85 0,93 0,97 1,21 1,04 1,09 1,11 1,08 0,74 0,79 0,92 1,17 0,89 0,98 0,87 1,04 1,20 1,63 0,92 1,04 1,12 1,01 1,01 1,19 2,01 0,87 0,97 1,11 1,00 Tabellen viser samlet beregnet utgiftsbehov for kommunene i forhold til landsgjennomsnittet (=1,00). Dvs at Lillesand har et beregnet utgiftsbehov som er 3 % høyere enn landsgjennomsnittet. I hovedsak gir ikke kommunesammenslutning store utslag i utgiftsutjevnende tilskuddet, men noen kriterier vil gi utslag. Dette er kriterier knyttet til Reiseavstand innen sone Reiseavstand til nærmeste nabokrets Urbanitetskriteriet Opphopningsindeksen Skatteinntekter/inntektsutjevning Kommune 0926 Lillesand 0928 Birkenes 0935 Iveland 1001 Kristiansand 1014 Vennesla 1017 Songdalen 1018 Søgne Skatt i prosent av landsgjennomsnitt 94,4 70,5 79,1 94,7 74,7 73,9 90,3 Kommuner med skatteinntekter under landsgjennomsnittet blir kompenserte for 60 pst. av differansen mellom egen skatteinngang og landsgjennomsnittet. Kommuner med skatteinngang over landsgjennomsnittet blir trukket for 60 pst. av differansen mellom egen skatteinngang og landsgjennomsnittet. Kommuner med skatteinntekter under 90 pst. av landssnittet blir i tillegg, kompenserte for 35 pst. av differansen mellom egne skatteinntekter og 90 pst. av landssnittet. De nye sammenslåtte kommunene vil bli berørt av inntektsutjevningen hvis de endrer skatteklasse, dvs kommer over eller under 90 % av landsgjennomsnittet. Regjeringen foreslår i kommuneproposisjonen for 2016 at selskapsskatten skal endres. Det legges opp til at den lokale verdiskapning skal være grunnlag for skatten gjennom at veksten i lønnsgrunnlaget i privat sektor i kommunene danner beregningsgrunnlaget. Dette innebærer at kommuner med innpendling og vekst i arbeidsplasser i privat sektor vil tjene på forslaget, mens kommuner med stor grad av utpendling og liten vekst i arbeidsplasser i privat sektor vil tape. Regjeringen foreslår en innføring av ny inntekt fra lokal verdiskapning ved at samlet beløp i 2017 tilsvarer om lag ett prosentpoeng av skattesatsen på 27 pst. for selskaper. I 2013 utgjorde dette om lag 2,9 mrd. kroner. 1000 kr Inndelingstilskudd Storbytilskudd Småkommunetilskudd Inntektsutjevning Utgiftsutjevning Lillesand + Birkenes Søgne + Songdalen Kristiansand + Søgne + Songdalen 12 837 18 312 12 837 25 674 37 859 -4 105 1 181 -5 475 0 539 -474 1 403 -9 615 8 954 Lillesand + Birkenes + Grimstad Inndelingstilskudd Storbytilskudd Småkommunetilskudd Inntektsutjevning Utgiftsutjevning Vennesla + Iveland 25 674 -7 184 4 343 Kristiansand + Søgne + Lillesand 25 674 39 296 9 794 Birkenes + Iveland + Vennesla + Songdalen 43 986 -5 475 -244 3 637 Kristiansand + Søgne + Songdalen + Lillesand + Birkenes + Vennesla + Iveland 82 497 48 957 -5 475 -40 220 24 628 Inndelingstilskuddet er et årlig tilskudd som følge av inndelingsloven utbetales som en kompensasjon for bortfall av basistilskuddet og småkommunetilskuddet i inntektssystemet. Den nye kommunen beholder inndelingstilskuddet tilsvarende summen av basistilskuddet i de gamle kommunene i 20 år hvor tilskuddet trappes gradvis ned de 5 siste årene. Det er kun Iveland kommune som i dag har et småkommunetilskudd. Dette tilskuddet bortfaller hvis Iveland slår seg sammen med en eller flere kommuner. Gjør Iveland vedtak om sammenslåing innen sommeren 2016 vil inndelingstilskuddet omfatte småkommunetilskuddet. Inntektsutjevning vil slå negativt ut hvis kommuner med lavere skatteinntekt enn 90 % av landsgjennomsnittet slår seg sammen med kommuner med høyere skatteinntekt enn 90 %. Årsaken er bortfall av et ekstra tilskudd som kompenserer for lav skatteinngang. Endringen slår bare ut hvis den nye kommunen kommer over 90 % skatteinntekt. Endringen gjelder pr år, men vil være avhengig av fremtidige skatteinntekter. Endring i utgiftsutjevningen skjer ved urbanitetskriteriet og opphopningsindeksen slår positivt ut for større kommuner. Det samme gjelder for kriteriene reiseavstand innen sone og reiseavstand til nærmeste nabokrets, men disse er ikke beregnet. Endringen gjelder pr år. Egne midler Kommunene har egne inntekter i form av eiendomsskatter, kommunale avgifter, salgs- og leieinntekter, brukerbetalinger, finansinntekter og konsesjonsavgifter. I nye kommuner må disse harmoniseres. Skal samlet inntekt pr innbygger i den nye kommunen beholdes, vil dette føre til at noen innbyggere får høyere kostnader, mens andre kan få lavere. Eiendomsskatt Eiendomsskatt er en frivillig og «fri» kommunal inntekt. Det enkelte kommunestyre må bestemme om det skal skrives ut eiendomsskatt og på hvilke kategorier. Inntekten fra eiendomsskatt kan kommunen bruke slik den selv ønsker og inntekten inngår ikke i statens system for inntektsutjevning kommunen imellom. Eiendomsskatteloven § 3 gir kommunen syv valgmuligheter ved utskriving av eiendomsskatt. Som tidligere nevnt har ikke kommunene anledning til å lage egne alternativer. Kommunene må holde seg til en av de løsningene loven gir anvisning på. Utskrivningsalternativene må være de samme innenfor kommunens grenser. De vil si at vedtar kommunestyre å skrive en ut eiendomsskatt etter alternativ c – verk og bruk, må det gjelde alle eiendommer som kommer inn under denne kategorien. En kan ikke behandle en tidligere kommune annerledes – skatten må gjelde innenfor hele den nye kommunegrensen. Lillesand Har innført eiendomsskatt, Ja=1 Nei=0 Har eiendomsskatt i hele kommunen, Ja=1 Nei=0 Har eiendomsskatt bare på verker og bruk, Ja=1 Nei=0 Generell skattesats Hvis kommunen benytter differensiert skattesats for bolig- og fritidseiendommer Hvilket år trådte takstene fra siste alminnelige taksering i kraft? Har kommunen innført bunnfradrag som gjelder kun for boliger og fritidseiendom Hvis ja, hva er størrelsen på bunnfradraget? Gir kommunen eiendomsskattefritak for nye boliger inntil 20 år fra den tiden by Hvis ja, antall år? Gir kommunen eiendomsskattefritak for historisk bygninger? (Eiendomsskatteloven Benytter kommunen formuesgrunnlag ved verdisetting av boliger? Eiendomsskatten på en enebolig på 120 kvm Birkenes Iveland Kristian Vennesand sla Songdalen Søgne 1 1 1 1 1 1 1 1 1 0 1 1 1 1 0 0 1 0 0 0 0 3 3,3 7 6,25 7 2 2 2 .. .. .. 4,5 .. .. 2009 2011 2011 2011 2007 2009 2009 1 1 .. 0 1 1 1 600 000 50 000 .. .. 150 000 500 000 800 000 0 1 .. 0 0 0 0 .. 1 .. .. .. .. .. 1 1 1 0 1 1 1 0 1 .. 0 0 0 0 790 4 950 .. 5 800 3 330 2 500 4 500 Eiendomsskatt, totalt Eiendomsskatt, annen eiendom Eiendomsskatt, boliger og fritidseiendommer 16 984 15 909 .. 271 192 45 134 8 018 19 289 4 276 15 909 .. 67 547 28 821 3 173 2 244 12 708 0 .. 203 645 16 313 4845 17 045 Alle kommunene har innført eiendomsskatt, men Iveland har bare eiendomsskatt på verker og bruk, ikke boliger og fritidseiendommer. Birkenes innførte eiendomsskatt på boliger og fritidseiendom i 2014. Innretningen av eiendomsskatten varierer mellom kommunene med hensyn til promillesats, bunnfradrag og takseringsgrunnlag. Ved kommunesammenslutning må politikerne i den nye kommunen vedta innretningen på eiendomsskatten. Under forutsetning av likt inntektsnivå på eiendomsskatten vil noen innbyggere få høyere eiendomsskatt og andre få mindre. Kommunale avgifter Kommunene får også inntekter fra gebyrer og avgifter knyttet til tjenestene. Eksempler vil være: • Barnehage • SFO • Saksbehandlingsgebyr byggesak • Tilknytningsgebyr VAR • Timepris hjemmetjeneste Det er til dels betydelige forskjeller mellom kommunene på enkelte gebyrer. Ved eventuell kommunesammenslutning vil gebyrer og avgifter måtte harmoniseres for å sikre likebehandling av innbyggerne i kommunene. 0904 Grimstad 0926 Lillesand 0928 Birkenes 0935 Iveland 1001 Kristiansand 1014 Vennesla 1017 Songdalen 1018 Søgne Stipulert Årsgebyr for Årsgebyr for Årsgebyr for årsgebyr avfallstjenes feiing og septikSum vann ten tilsyn tømming 2049 3040 502 1264 2519 3255 324 2059 2642 3052 285 1579 3483 2813 425 1521 1266 3136 437 422 3458 3139 285 1333 0 3139 354 1800 2067 3136 335 1310 6855 8157 7558 8242 5261 8215 5293 6848 Disse kommunale avgiftene skal dekke kostnader innen VAR-området etter selvkostprinsippet. Det innebærer at inntektene fra de kommunale avgiftene ikke kan overstige utgiftene over tid. Kommuner som har nedskrevne anlegg vil ha lavere avgifter enn kommuner som har nylig investert i anlegg. Over tid vil forskjellene endre seg mellom kommunene. De kommunale avgiftene må ses i sammenheng med eiendomsskatten i kommunen. Ved kommunesammenslutning vil den nye kommunen få kommunale avgifter som skal dekke de totale utgiftene i VAR-sektoren i den nye kommunen. Dette innebærer at noen innbyggere vil få økte kommunale avgifter mens andre vil få reduserte avgifter. 3. Gjeld og formue Gjeld og formue er viktig for fremtidig økonomisk handlingsrom i kommunene. Det er stor forskjell mellom kommunene når det gjelder netto lånegjeld og formue i form av disposisjonsfond. Renter og avdrag på lånegjeld er ikke en del av inntektssystemet til kommunene. Utgiftene til renter og avdrag må dekkes av kommunenes samlede inntekter og høy gjeld vil dermed kunne gå utover kapasitet og kvalitet på tjenestetilbudet i kommunen. En sammenslått kommune overtar gjeld og formue fra de gamle kommunene. Fremtidig investeringsbehov vil også ha innvirkning på det økonomiske handlingsrommet. Figuren viser at Lillesand + Birkenes vil ha høyest netto lånegjeld i forhold til samlede driftsinntekter. Vennesla + Iveland vil ha lavest gjeldsgrad. Også innlandsalternativet vil ha lavere gjeldsgrad enn landsgjennomsnittet. De øvrige alternativene vil ha noe høyere gjeldsgrad enn landsgjennomsnittet, men innenfor et forsvarlig og håndterlig nivå. (Kilde: Nykommune.no basert på tall fra 2013) Lillesand Birkenes Iveland Kristiansand Vennesla Songdalen Søgne Langsiktig gjeld i mill. kr Langsiktig gjeld kr per innbygger Gjeld i % av brutto driftsinntekter Netto lånegjeld i prosent av brutto driftsinntekter Netto lånegjeld i kroner per innbygger 1 943 372 27 6 178 646 439 551 187 935 73 841 1 315 70 645 45 855 71 938 49 087 265,5 228,8 140,5 105 99 853 74 867 106,4 184,4 223,5 214,9 99,7 62,7 89,2 72,0 66 183 41 943 65 293 44 368 Disposisjonsfond Kr pr innbygger Ubundne driftsfond Lillesand Birkenes Iveland Kristiansand Vennesla Songdalen Søgne Totalsum 1 454 225 26 760 5 753 7 095 5 127 6 001 5 555 Bundne driftsfond Ubundne Bundne Sum investerings- investeringsfond fond 1 852 1 429 6 692 1 352 1 057 2 196 1 378 1 455 3 343 13 352 6 616 7 242 6 470 20 383 11 772 8 075 837 1 184 0 135 937 1 825 747 439 7 485 16 191 40 068 14 481 7 239 29 531 19 897 14 659 Ved kommunesammenslutning overtar den nye kommunen både gjeld og eiendeler fra de gamle kommunene. Bruk av fondsmidler i den nye kommunen er en politisk beslutning. Figuren viser at Lillesand + Birkenes samt Lillesand + Birkenes + Grimstad er de alternativene med lavest disposisjonsfond pr innbygger. Også her vil alternativet Vennesla + Iveland være best, mens de øvrige alternativene ligger på samme nivå. (Kilde: Nykommune.no basert på tall fra 2013) Lillesand + Birkenes Vennesla + Iveland Søgne + Songdalen Kristiansand + Søgne + Songdalen Lillesand + Birkenes + Grimstad Kristiansand + Søgne + Lillesand Birkenes + Iveland + Vennesla + Songdalen Alle 7 3,7 % 14,7 % 11,3 % 11,0 % 4,4 % 10,3 % 11,2 % 10,5 % Tabellen viser andel sum disposisjonsfond/sum brutto driftsutgifter i 2014 for de ulike alternative modellene. 4. Fremtidig investeringsbehov Fremtidig investeringsbehov er en viktig faktor for fremtidig kommuneøkonomi i de nye kommunene. Kommunene har valgt ulik strategi for investeringer. Noen kommuner har foretatt store investeringer innen for eksempel vann, avløp og renovasjonssektoren, mens andre kommuner har betydelige investeringsutfordringer i fremtiden. Kr pr innbygger VannSkoler og Helseboliger Annet Sum avløpbarnehager sosialinvesteringer renovasjon omsorg 2015-2018 Lillesand 18 288 1 451 1 161 1 644 8 808 31 351 Birkenes 3 620 5 104 1 132 2 443 5 858 18 157 Iveland 4 373 22 966 45 856 1 901 13 916 89 011 Kristiansand 5 432 3 650 1 499 0 5 010 15 591 Vennesla 8 372 1 518 35 0 8 875 18 801 Songdalen 3 525 5 099 2 266 1 605 4 895 17 391 Søgne 3 290 18 098 10 582 0 10 112 42 082 Totalsum 6 372 4 764 2 524 309 6 234 20 203 Tabellen viser planlagte investeringer i kr pr innbygger for perioden 2015 – 2018. Oversikten er ikke komplett, men gir en indikasjon på behov og prioriteringer i de ulike kommunene. Det er bare det første året i økonomiplanen som er bindende slik at tallene vil endre seg utover i perioden. Tabellen viser at Iveland har størst investeringsbehov i denne perioden målt pr innbygger. I tallene ligger blant annet utbygging av Iveland skole og Bygdeheimen. Søgne og Lillesand har også større planlagte investeringer enn gjennomsnittet for kommunene. 5. Kraftinntekter Eierskap og utbytte fra Agder energi Alle kommunene i Knutepunkt Sørlandet har eierandeler (aksjer) i Agder Energi. Til sammen utgjør kommunenes eierandel nesten 15 %. Kommunene fikk til sammen 103 mill. kr. i utbytte fra selskapet i 2014. Eierandel Utbytte 2014 Utbytte 2014 (mill. kr.) Kr pr innbygger Lillesand 2,272 % 14,025 Kr 1 356 Birkenes 1,260 % 8,862 1 760 Iveland 1,060 % 7,500 5 797 Kristiansand 5,300 % 37,300 426 Vennesla 2,000 % 14,100 1 003 Songdalen 1,496 % 10,500 1 665 Søgne 1,600 % 11,160 990 Totalsum 14,988 % 103,450 762 Aksjeverdier i kraftselskaper med tilhørende utbytteinntekter vil være knyttet til eierkommunen som juridisk subjekt. Det har vært behov for å avklare problemstillinger knyttet til reglene om eierskifte av aksjer ved sammenslåing eller deling av kommuner. Regjeringen legger frem et forslag til ny lovregel i inndelingsloven, som nå er på høring, at slik forkjøpsrett IKKE skal gjelde ved kommunesammenslåing eller -deling. Ved kommunesammenslutning vil de gamle kommunenes eierandel følge med inn i den nye kommunen. Hvordan utbytte skal fordeles i den nye kommunen vil være et politisk spørsmål. Andre kraftinntekter Noen av kommunene i Knutepunkt Sørlandet har inntekter fra kraftproduksjonen i kommunen. Dette gjelder Iveland, Birkenes og Vennesla. Inntektene kommer fra konsesjonskraft, naturskatt og eiendomsskatt på verker og bruk. Naturressursskatt er overskuddsuavhengig og beregnes av det enkelte kraftverkets gjennomsnittlige produksjon de siste 7 år. Skatten tilfaller både kommuner og fylkeskommuner. Inntektene fra naturressursskatten inngår i inntektsutjevningen. For naturressursskatt og eiendomsskatt er inntektene kun knyttet til kraftverkets produksjon. Inntekten er upåvirket av kommunestørrelse og innbyggertall. I disse tilfellene vil konsekvensen av en sammenslåing være at vertskommunens inntekter blir fordelt på flere innbyggere. I praksis blir dette en omfordeling fra vertskommunen til de øvrige sammenslåingskommunene. Denne omfordelingseffekten blir noe mindre for naturressursskatten enn for eiendomsskatten ettersom førstnevnte allerede inngår i inntektsutjevningen. KonsesjonsNetto inntekt kraftmengde konsesjonskraft 0926 Lillesand 0928 Birkenes 0935 Iveland 1001 Kristiansand 1014 Vennesla 1017 Songdalen 1018 Søgne 3,3 GWh 698 000 2 943 000 28,7 GWh 4 072 000 I de tilfellene der «alminnelig elforsyning» for vertskommunen i dag er mindre enn konsesjonskraften som konsesjonæren må avstå, vil den resterende delen av konsesjonskraften gå til fylkeskommunen. Dersom kommunen blir større, vil også kommunens «alminnelige elforsyning»/uttrekksrettighet øke, og dette vil gå på bekostning av den konsesjonskraften som i dag går til fylkeskommunen. I praksis skjer det omfordeling fra fylkeskommunen til den nye sammenslåtte kommunen. I de tilfellene der all konsesjonskraften tilfaller kommunen, vil en sammenslåing ikke øke mengden konsesjonskraft som kommunen kan ta ut, men inntektene må fordeles på flere innbyggere enn tidligere. I praksis blir dette en omfordeling fra konsesjonskraftkommunen til de øvrige sammenslåingskommunene. 6. Nytt inntektssystem for kommunene Nåværende regjering legger opp til en helhetlig gjennomgang av inntektssystemet for kommunene i løpet av perioden. Gjennomgangen vil sees i sammenheng med kommunereformen. Når det gjelder det nye inntektssystemet som kommer i 2017, skal følgende områder sees spesielt på: Det vil bli gitt en vurdering av smådriftsulemper, og hvorvidt dette er en ufrivillig kostnad for kommunene eller om kommunestørrelse kan sees som en frivillig kostnad for kommunene. Utforming og omfang av regionalpolitiske tilskudd vil bli vurdert (Nord- Norge- og Namdalstilskudd, småkommunetilskudd, distriktstilskudd Sør- Norge og storbytilskudd). Regjeringen ønsker at kommunen skal beholde mer av skatteinntektene enn i dag. Dette betyr at skattelementene i inntektssystemet og systemet for inntektsutjevning vurderes. Regjeringen vil legge fram et nytt opplegg for inntektssystemet for kommunen i kommuneproposisjonen for 2017 som kommer våren 2016. Innføring av selskapsskatt • • • • • • • En del av den lokale verdiskapningen tilbakeføres til kommunene gjennom en indirekte modell basert på endring i lønnssum i private foretak Gjennomsnitt over tre år Utjevnes via inntektsutjevningen Ca 2,9 mrd. kr. for kommunesektoren i 2013 Fordelingsvirkningen er usikker Innføres fra 2016 med virkning fra 2017 2011 2012 2013 20112013 Ny selskaps skatt 0,9 Virkning 4% Gammel ordning Mill. kr 3,2 Lillesand 872 848 906 Birkenes 311 331 348 12 % 1,2 1,0 -0,2 35 42 52 49 % 0,2 0,7 0,5 14028 15204 16129 15 % 57,7 57,7 0,0 Vennesla 888 874 913 3% 3,3 0,7 -2,6 Songdalen 431 475 521 21 % 1,9 2,7 0,8 Søgne 716 803 822 15 % 2,9 2,9 0,0 Landet 706180 754541 810914 15 % 2900 2900,0 0,0 Iveland Kristiansand -2,3 Tabellen viser at Vennesla og Lillesand vil tape på innføring av selskapsskatten ut fra lønnsgrunnlaget i 2011 – 2013 i størrelsesorden 2-2,5 mill. kr. Iveland og Songdalen vil tjene i størrelsesorden 0,5-08 mill. kr. mens de øvrige kommunene ikke vil bli påvirket. 7. Kommunesammenslåing og virkeområdet for differensiert arbeidsgiveravgift Iveland har differensiert arbeidsgiveravgift på 10,6 % mot de øvrige kommunene med 14,1 %. Kommunal- og moderniseringsdepartementet har i overensstemmelse med ESA utarbeidet generelle retningslinjer for konsekvenser av sammenslåing av kommuner som ligger i ulike soner for differensiert arbeidsgiveravgift. Dersom to eller flere kommuner som befinner seg i ulike soner slår seg sammen, vil satsen på arbeidsgiveravgiften i den sammenslåtte kommunen bli videreført innenfor de «gamle» kommunegrensene som om det fortsatt var to eller flere kommuner, fram til neste revisjon. Neste revisjon vil skje med virkning fra og med 1. januar 2021. Dette betyr at den geografiske inndelingen for avgiftsnivået, som ble godkjent av EFTAs overvåkningsorgan (ESA) for perioden 2014–2020, forblir uendret. Det betyr også at ingen foretak får lavere eller høyere arbeidsgiveravgift fram til neste revisjon. Ved spørsmål om soneplassering i neste revisjon vil alle sammenslåtte kommuner i en ny kommune bli behandlet som én kommune. 8. Økonomiske virkemidler ved kommunesammenslutning Inndelingstilskuddet For å stimulere til frivillige kommunesammenslåinger, er det innført et særskilt inndelingstilskudd som en del av inntektssystemet. Denne ordningen skal sikre at kommuner ikke får reduserte rammeoverføringer som følge av en sammenslåing. Inndelingstilskuddet kompenserer for bortfall av basistilskuddet (basistillegget) og en eventuell nedgang i regionalpolitiske tilskudd. Basistilskuddet er i 2015 på 12.8 mill. kr. Dagens inndelingstilskudd videreføres, det vil si at en ny, sammenslått kommune får beholde tilskudd som om den fortsatt var to (eller flere) kommuner i 15 år etter sammenslåingen, før inndelingstilskuddet trappes ned over fem år. Reformstøtte Kommuner som slår seg sammen vil få reformstøtte. Reformstøtten går til alle sammenslåtte kommuner med vedtak i reformperioden, med et minstebeløp på 5 mill. kroner per sammenslåing. Støtten er differensiert etter innbyggertall. Antall innbyggere i sammenslåingen 0-14 999 innbyggere 15 000-29 999 innbyggere 30 000-49 999 innbyggere Over 50 000 innbyggere Reformstøtte 5 mill 20 mill 25 mill 30 mill Engangskostnader Kommunal- og Moderniseringsdepartementet vil dekke nødvendige engangskostnader ved sammenslåingen etter en standardisert modell. Støtten gis slik: Antall kommuner og innbyggere i sammenslåingen 2 kommuner 3 kommuner 4 kommuner 5 eller flere kommuner 0-19 999 innbyggere 20 000-49 999 innbyggere 50 000-99 999 innbyggere Over 100 000 innbygger 20 mill 30 mill 40 mill 50 mill 25 mill 35 mill 45 mill 55 mill 30 mill 40 mill 50 mill 60 mill 35 mill 45 mill 55 mill 65 mill 1000 kr Lillesand + Birkenes Vennesla + Iveland Søgne + Songdalen Kristiansand + Lillesand + Birkenes Kristiansand + Søgne + Songdalen Lillesand + Birkenes + Grimstad Kristiansand + Søgne + Lillesand Birkenes + Iveland + Vennesla + Songdalen KnpS Engangs- + reformstøtte 40 000 40 000 40 000 75 000 75 000 60 000 75 000 65 000 95 000 9. Effektiviseringspotensial ved kommunesammenslutning Innsparingspotensialet ved sammenslåing av kommuner ligger i utnyttelse av stordriftsfordeler innen det enkelte tjenesteområde, og kanskje spesielt innen administrasjon. Man skal ikke undervurdere innsparingsmulighetene innen tjenesteområdene, men erfaringsmessig kan det være vanskelig å hente ut stordriftsfordeler for en del førstelinjetjenester hvor nærheten til innbyggerne og brukerne er viktig. Erfaringene fra de siste frivillige kommunesammenslåingene som er gjennomført, viser at større førstelinjetjenester som skoler, barnehager og sykehjem er lokalisert som tidligere. For innbyggerne er det viktig med lett tilgjengelighet til disse tjenestene, og mulighetene til å hente ut stordriftsfordeler som følge av sammenslåing er derfor begrenset. Ny kommune Teoretisk besparelse pr år 1000 kr Lillesand + Birkenes -10 890 Vennesla + Iveland -10 368 Søgne + Songdalen -8 609 Kristiansand + Søgne + Songdalen -21 032 Lillesand + Birkenes + Grimstad -15 626 Kristiansand + Søgne + Lillesand -16 233 Birkenes + Iveland + Vennesla + Songdalen -39 611 Kristiansand + Lillesand +Birkenes -23 236 Knutepunktet -53 004 Tabellen viser at det finnes effektiviserignspotensial ved å slå sammen kommuner under forutsetning av at den nye kommunen blir like effektiv som den største av de sammenslåtte kommunene. Effektiviseringspotensialet er imidlertid nokså lite og varierer mellom 0,2 % til 2,2 %. Stordriftsulemper • • • • • Lengre beslutningsveier Mer byråkrati Spesialisering gir en ny type sårbarhet Kulturforskjeller (Grunni og Nordskag) «Fredning» av dagens strukturer blir kostbart Omstillingskostnader • Personalpolitiske kostnader (reisekostnader, økt lønn, pensjonskostnader, kompetanseutvikling) • Harmonisering av fagsystemer • Kompetanseutvikling og kulturbygging • Produksjonstap (tidsbruk, mindre effektivitet) • Prosjektledelse/Utredning • «Støy» • Fokus vekk fra kjernevirksomheten – ikke tid til utvikling A. Hovedoversikt kommuner driftsregnskap kr pr innbygger 2014 Lillesand 1.1 Brukerbetalinger 2604 2192 3550 Kristiansand 2426 1.2 Andre salgs- og leieinntekter 8527 3866 8163 5241 4942 4800 4514 1.3 Overføringer med krav til motytelse 9673 9062 12680 8279 7731 9300 7182 23967 33324 44227 21435 29147 30042 22766 1786 1616 5849 2271 1659 7536 1517 0 181 2373 163 106 306 9 22774 17700 15431 23448 17505 17743 21574 1643 3160 5747 3100 3202 1262 1720 0 139 3421 1 593 0 0 A. SUM DRIFTSINNTEKTER 70973 71238 101440 66364 66900 73272 61642 2.1 Lønnsutgifter 35468 34831 53583 31937 33578 40399 30206 2.2 Sosiale utgifter 9770 9595 14293 8403 9040 10689 8448 2.3 Kjøp av varer og tjenester som inngår i kommunal tjenesteproduksjon 2.4 Kjøp av tjenester som erstatter kommunal tjenesteproduksjon 2.5 Overføringer 9797 8723 14269 10714 8706 9291 6258 10484 12835 13349 7475 8743 6226 9028 4929 4362 6636 6349 4458 5311 4507 4379 3054 4008 3101 2258 2347 2324 -65 -237 -176 -2688 -200 -1647 0 B. SUM DRIFTSUTGIFTER 74762 73162 105962 65290 66583 72616 60771 BRUTTO DRIFTSRESULTAT (A-B) -3789 -1924 -4522 1074 317 656 871 2761 2111 7213 1486 1578 4960 1711 0 1433 153 499 1328 0 1353 10 16 10 140 14 0 35 C. SUM EKSTERNE FINANSINNTEKTER 2771 3560 7376 2125 2920 4960 3099 4.1 Renteutgifter, provisjoner og andre finansutgifter 4.2 Tap finansielle instrumenter 3847 2376 682 2476 1832 2335 1769 0 0 0 228 0 0 0 4.3 Avdragsutgifter 2950 2556 2081 2616 2022 2889 2229 24 7 15 44 33 0 31 6821 4939 2778 5364 3888 5224 4030 RESULTAT EKSTERNE FINANSIERINGSTRANSAKSJONER (C-D) 5.1 Motpost avskrivninger -4051 -1379 4598 -3239 -967 -264 -931 4379 3054 4009 3101 2258 2347 2324 NETTO DRIFTSRESULTAT -3461 -248 4085 936 1608 2739 2263 1.4 Rammetilskudd 1.5 Andre statlige overføringer 1.6 Andre overføringer 1.7 Skatt på inntekt og formue 1.8 Eiendomsskatt 1.9 Andre direkte og indirekte skatter 2.6 Avskrivninger 2.7 Fordelte utgifter 3.1 Renteinntekter, utbytte og eieruttak 3.2 Gevinst finansielle instrumenter 3.3 Mottatte avdrag på utlån 4.4 Utlån D. SUM EKSTERNE FINANSUTGIFTER Birkenes Iveland Vennesla 2015 Songdalen 2283 Søgne 2360 Bruk av tidligere års regnskapsmessige mindreforbruk Bruk av disposisjonsfond 0 0 1887 0 773 1949 1853 158 418 477 738 429 1286 0 Bruk av bundne driftsfond 583 977 1114 1207 237 504 287 0 0 0 0 0 0 0 741 1396 3478 1945 1439 3738 2139 Overført til investeringsregnskapet 0 0 217 22 42 186 54 Dekning av tidligere års regnskapsmessig merforbruk Avsetninger til disposisjonsfond 0 418 0 0 0 0 0 0 0 2695 1611 1455 2477 1639 Bruk av likviditetsreserve SUM BRUK AV AVSETNINGER Avsetninger til bundne driftsfond 492 435 1735 1248 376 933 721 Avsetninger til likviditetsreserven 0 0 0 0 0 0 0 492 853 4647 2881 1873 3596 2415 -3212 294 2916 0 1174 2881 1988 SUM AVSETNINGER REGNSKAPSMESSIG MERFORBRUK / MINDREFORBRUK B. Hovedoversikt over kommunenes balanseregnskap 2014 kr pr innbygger 1.1.1 Faste eiendommer og anlegg 1.1.2 Utstyr, maskiner og transportmidler 1.1.3 Utlån Lillesand Birkenes Iveland Vennesla Songdalen Søgne 100671 Kristiansand 88356 127308 85449 69759 88952 61509 3942 2900 6238 2776 3026 4116 2325 6002 6255 7731 9476 5844 10944 6789 1.1.4 Konserninterne langsiktige fordringer 1.1.5 Aksjer og andeler 0 0 0 25 0 0 0 23886 24184 2903 10349 4014 5211 5235 1.1.6 Pensjonsmidler 62773 62562 87805 64073 55158 63466 48808 223911 181351 205348 175054 137802 172690 124667 2594 5563 6795 3308 3353 5539 3033 0 0 856 0 0 0 0 3417 3162 4149 5529 3779 3436 2035 1.2.3 Aksjer og andeler 0 14291 6378 6276 5067 7718 4001 1.2.4 Sertifikater 0 0 0 0 0 0 0 1.2.5 Obligasjoner 0 0 1446 1824 7775 18837 8354 1.2.6 Derivater (OM) 0 0 0 0 0 0 0 1.1 Sum Anleggsmidler (A) 1.2 Kortsiktige fordringer 1.2.1 Konserninterne kortsiktige fordringer 1.2.2 Premieavvik 1.2.7 Kasse, postgiro, bankinnskudd 1.2 Sum Omløpsmidler (B) 5424 5213 42649 6560 7857 12096 19850 11435 28229 62273 23496 27831 47625 37273 1. Sum Eiendeler (C=A+B) 235346 209580 267621 198550 165633 220316 161940 2.1.1 Disposisjonsfond 1454 225 26760 5753 7094 5128 6001 2.1.2 Bundne driftsfond 1836 1429 6664 1352 1055 2196 1378 2.1.3 Ubundne investeringsfond 2.1.4 Bundne investeringsfond 2.1.5 Regnskapsmessig mindreforbruk 2.1.6 Regnskapsmessig merforbruk 2.1.7 Udisponert i investeringsregnskapet 2.1.8 Udekket i investeringsregnskapet 2.1.9 Kapitalkonto 3343 13352 6632 7242 6469 20383 11772 837 1184 0 135 934 1825 747 0 295 2916 0 1175 2881 1989 -3210 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 -2614 0 0 0 0 36391 18916 64987 21111 18115 13556 7932 2.1. 10 Endring i regnskapsprinsipp som påvirker AK, drift 2.1.11 Endring i regnskapsprinsipp som påvirker AK, investering 2.1.12 Likviditetsreserve -200 0 341 -395 -891 -721 211 0 -111 0 0 0 510 -560 0 0 0 0 0 0 0 2.1 Sum Egenkapital (D) 40450 35291 105687 35197 33952 45756 29469 2.2.1 Pensjonsforpliktelse 81659 81314 114599 79002 71898 80554 65567 2.2.2 Ihendehaverobligasjonslån 2.2.3 Sertifikatlån 0 0 0 0 2767 0 0 71664 0 0 0 5521 4249 14398 2.2.4 Andre lån 34613 81156 28281 75651 42833 78569 43579 0 0 0 8 0 0 0 2.2.5 Konsernintern langsiktig gjeld 2.2 Sum Langsiktig gjeld (E) 187935 162470 142880 154661 123020 163372 123544 0 0 0 0 0 0 0 6960 11819 16608 8180 8054 10894 8927 2.3.3 Konsernintern kortsiktig gjeld 2.3.4 Derivater (KG) 0 0 856 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 2.3.5 Premieavvik 0 0 1591 512 608 293 0 2.3.1 Kassakredittlån 2.3.2 Annen kortsiktig gjeld 2.3 Sum Kortsiktig gjeld 2. Sum gjeld og egenkapital (G=D+E+F) 3.1.1 Ubrukte lånemidler 3.1.2 Ubrukte konserninterne lånemidler 3.1.3 Andre memoriakonti 3.1.4 Motkonto for memoriakontiene 3.1 Sum Memoriakonti 6960 11819 19056 8692 8661 11187 8927 235346 209580 267622 198550 165633 220315 161940 421 35 2519 718 3334 4259 6818 0 0 0 0 0 0 0 301 36 684 303 310 109 0 -721 -71 -3205 -1021 -3644 -4368 -6818 0 0 -1 0 0 0 0 Vedlegg 7 SWOT- analyser: Hver enkelt kommune med dagens grenser i 2020 LILLESAND 2020 styrker 2020 svakheter Tjenester: Samlokalisert, oversiktlig og fleksibel organisasjon Korte beslutningsveier Kommunen har mange med generalistkompetanse, noe som er positivt i f t helhetsperspektivet Kommunen vil beholde en nærhet til innbyggerne. Geografisk oversiktlig Tjenester: Sårbart fagmiljø, Sliter med rekruttering og ansette/holde på personer med tilstrekkelig kompetanse. Avhengig av interkommunalt samarbeid for å kunne gi gode nok tjenester . Samfunnsutvikling: Stor tomte- og arealreserve gir mulighet for etablering av offentlige og private arbeidsplasser Lokal identitet Ny E-18 forkorter distansen til større bo- og arbeidsmarked Samfunnsutvikling: Det vil være en svak kompetanse og kapasitet på utvikling/analyse Regional rolle i Agder: Lite rom for helhetlig regional utvikling. Svak regional påvirkningskraft/ gjennomføringskraft Regional rolle for Agder: Lillesand vil være en av mange kommuner som kan påvirke, regionalt og nasjonalt Demokrati: Habilitetsutfordringer Ikke tilstrekkelig distanse til sakene kan føre til kortsiktig beslutninger som ikke er i tråd med kommunens langsiktige planer. Demokrati: Lokaldemokratiet vil fortsatt ivaretas Det vil være en lokal forankring og engasjement Det vil være god lokalkunnskap og historikk Økonomisk utvikling: Kommunen vil ha sårbar økonomi. Høy gjeld. Det vil være utfordrende å finne rasjonelle og funksjonelle løsninger Det vil være liten grad av stordriftsfordeler. 2040 Muligheter Tjenester: Oversiktlig tjenesteområde Korte beslutningsveier Nærhet til brukerne Ansatte vil være generalister og ikke spesialister 2040 Trusler Tjenester: Sårbart fagmiljø Kommunen vil være enda mer avhengig av interkommunalt samarbeid Befolkningens krav og forventninger til tjenestene vil øke Sårbart i forhold til kvantitet og kvalitet på tjenesteproduksjonen Samfunnsutvikling: Attraktivt bo- og arbeidsmarked Videreutvikle lokal identitet Egen styring av lokale utbyggingsprosjekter Regional rolle for Agder: En av mange kommuner som kan påvirke, regionalt og nasjonalt Demokrati: Høyt politisk engasjement Samfunnsutvikling: Endret demografisk sammensetning med størst vekst i aldersgruppen 80+ Begrenset muligheter i f t å utnytte Lillesands geografiske potensial ift næringsutvikling og tjenester. Svak kompetanse og kapasitet til utvikling og analyse. Regional rolle for Agder: Svak regional påvirkningskraft Avhengige av Kristiansand som motor Uheldig konkurranse om offentlig og private nyetableringer mellom nabokommuner. Marginalisert i forhold til andre regioner Demokrati: Fare for at skille mellom politikk og administrasjon blir svakere Det vil være habilitetsutfordringer og ikke tilstrekkelig distanse Økonomisk utvikling: Kommuneøkonomien fortsatt sårbar BIRKENES 2020 styrker Tjenester: God innbyggerdialog Nærhet til brukere Raske beslutningsveier Store arealer, god boligdekning lavere priser Sterk frivillig innsats God kapasitet på sykehjemsplasser Samfunnsutvikling: Fokus på stedsidentitet Sterkt kulturliv Stor egendekning på arbeidsplasser (industri Evne og vilje til endring Høy barneandel Regional rolle: Etablerte samarbeid eksternt og internt Demokrati: Lokalt demokrati og politisk engasjement Samhold 2040 Muligheter Tjenester: Kontroll over egen utvikilng og praksis Samfunnsutvikling: Stedsidentitet og utvikling befolkningsvekst Mulighet for bedre utnytting av kommunenes ressurser Entrepenørskap/innovasjon Inntektsgivende befolkningsvekst Grønne ressurser Regional rolle: Samarbeid offentlig/privat Demokrati: Innbyggerinvolvering Lokalt engasjement 2020 svakheter Tjenester: Små fagmiljøer vanskeliggjør rekruttering, kompetansedekning og kvalitetssikring Sårbarhet og avhengig av enkeltpersoner Samfunnsutvikling: Utfordrende infrastruktur. Stor kommune med liten befokning (få å dele på) Forfall på infrastruktur, spes vei. Vedlikeholdsetterslep Lavinntektskommune Høy gjeld Regional rolle: Geografisk spredning av tjenestetilbud Lite utviklingskraft Demokrati: Lite distanse til brukere og politiske miljø Habilitetsutfordringer 2040 Trusler Tjenester: Kapasitet i eldreomsorg Uutnytta potensial for velferdsteknologi Udekket ressursbehov Fagområder som ikke er dekket Samfunnsutvikling: Ineffektive løsninger knyttet til drift infrastruktur Redusert påvirkning uten Knutepunktsamarbied Nye krav og lovendringer Behov for mer kapasitet innen grunnskole, eks bygninger. Regional rolle: Miste areal til nabokommuner Liten utviklingskraft Marginalisert i forhold til andre regioner Demokrati: Habilitetsutfordringer IVELAND 2020 styrker Tjenester: Nærhet til tjenestene for innbyggere Lokal oversikt over innbyggerne og behov Tidlig inn med tjenester til innbyggere Tverrfaglig samarbeid, enkle kommunikasjonslinjer Høy grad av trivsel til tross for høyt arbeidstempo Sterkt eierforhold til oppgavene Høy kompetanse innenfor viktige tjenesteområder Kort ventetid Kort tid fra beslutning til gjennomføring Samlokalisert kommuneorganisasjon Samfunnsutvikling: Kompetansearbeidsplasser beholdes i nærområdet Lokalt engasjement for bolig, og næringsutvikling Regional rolle: En av mange kommuner som kan påvirke lokalt og regionalt Demokrati Kjenner historikk og har god lokalkunnskap Stort engasjement 2020 svakheter Tjenester: Manglende tilbud til spesielle brukergrupper, dersom en ikke inngår interkommunalt samarbeid Ressursutfordringer for profesjonsstillinger i små stillingsbrøker Ansatte er generalister, ikke spesialister Høy arbeidsbelastning og krav til kompetanse på mange felt Personavhengig når det gjelder effektivitet og kvalitet på tjenester Sårbar ved sykefravær og vakanse Lite fagmiljø og utfordringer på rekruttering innen helse, sosial, skole, barnehage mv. Utsikter til svakt økonomisk handlingsrom Økende krav til å levere spesielle tjenester Nærhet mellom politikere, administrasjon og innbyggere – kan hindre viktige grep for fremtiden Utfordringer på analyse og utvikling av tjenestene Avhengig av at Knutepunkt Sørlandet består, samt muligheten for IKS samarbeid Samfunnsutvikling: Levekårsutfordringer Liten grad av næringsutvikling Høy utpendling Regional rolle: Liten utviklingskraft Intern konkurranse om etableringer Demokrati: Habilitetsutfordringer og små forhold Gjengangere i politikken kan gi «maktelite» 2040 Muligheter Tjenester: Nærhet til innbyggerne gir gode tjenester Høy grad av stolthet for å gjøre en god jobb Korte ventetider på saksbehandling og helsetjenester Samfunnsutvikling: Levende bygd med gode bokvaliteter Næringsutvikling innen landbruk Nye industriområder nær hovedfartsårer Sidespor Vatnestrøm Stedsutvikling over tid har utviklet kommunen som et attraktivt bo- og fritidsområde Regional rolle: En storkommune i regionen med en distriktsvennlig politikk kan gi bedre samfunnsutvikling i hele regionen Demokrati: Høyt politisk engasjement lokalt 2040 Trusler Tjenester: Problemer med å rekruttere riktig og tilstrekkelig kompetanse Klarer ikke å henge med i faglig utvikling Lite innovasjon - ineffektiv organisasjon Mer enn dobling av antall innbyggere over 80 år – «Eldrebølgen» Økt forventning til kommunale tjenester Samfunnsutvikling: Økte levekårsutfordringer Sårbare hjørnesteinsbedrifter sliter, som gir færre arbeidsplasser og høyere utpendling Pendling blir vanskeligere grunnet økt befolkning i Kristiansand. «Forgubbing», barnefamilier kan velge å bosette seg i sentrale strøk Regional rolle: Lite lokal utviklingskraft Iveland er tjent med en god regional utvikling. Svekkes regionen så svekkes Iveland. Demokrati: Habilitetsutfordringer, lav tillit til kommunens avgjørelser Mye gjengangere i politikken og liten innovasjon innen politikkutvikling VENNESLA 2020 styrker 2020 svakheter Tjenester: Nærhet til befolkning/brukere Oversiktlig og fleksibel organisasjon Kort beslutningsvei God økonomistyring Tjenester: Sårbare fagmiljøer på enkelte områder Avhengig av interkommunalt samarbeid Liten utviklingskraft for tjenester Samfunnsutvikling: Samfunnsutvikling i Vennesla Lokal identitet Egen styring av lokale utbyggingsprosjekter Sunn konkurranse (flere kommuner) Regional rolle: En av flere kommuner som kan påvirke, regionalt og nasjonalt Samfunnsutvikling: Avhengige av Kristiansand som motor for regional utvikling Levekårsutfordringer Lavt utdanningsnivå Regional rolle: Fare for mindre regional tenkning Liten regional utviklingskraft Intern konkurranse om etableringer Demokrati: Lokaldemokrati Sterkt engasjement Demokrati: Mulige habilitetsproblemer i relativt liten organisasjon 2040 Muligheter 2040 Trusler Tjenester: Ny teknologi (f.eks. e-helse) Nærhet til brukere God økonomi/lav gjeld Tjenester: Tilgang til spesialkompetanse Flere oppgaver flyttes ut? Økende behov for interkommunalt samarbeid Liten utviklingskraft Vanskelig å rekruttere Samfunnsutvikling: Samfunnsutvikling lokalt Lokal identitet Mulighet for å posisjonere kommunen Hindre sentralisering (bolig/næring Regional rolle: En av flere kommuner som kan påvirke regionalt og nasjonalt Demokrati: Lokaldemokrati som engasjerer mange Samfunnsutvikling: Avhengige av Kristiansand som motor for regional utvikling Levekårsutfordringer Lavt utdanningsnivå Regional rolle: Kristiansandsregionen kan bli svekket i forhold til andre regioner Lite utviklingskraft i regionen Demokrati: Mulige habilitetsproblemer SONGDALEN 2020 styrker 2020 svakheter Tjenester: Gode basistjenester til brukerne på de fleste områder. Fornøyde brukere. Oversiktlig organisasjon med effektiv beslutningsprosess. Unngår en kostnadskrevende omstillingsprosess knyttet til kommunesammenslåing Unngår stordriftsulemper Kulturliv preget av livskraftige lag og foreninger. Tjenester: Tjenestesamarbeidet i KNPS trappes ned. Avhengig av interkommunalt samarbeid på en rekke tjenesteområder. Befolkningsveksten vil medføre store investeringsbehov innen for eksempel teknisk infrastruktur, skole, barnehage og eldreomsorgen. Administrative støttetjenester er sårbare. Går glipp av mulig effektiviseringsgevinst knyttet til samordning av sentral-administrasjonen ved en sammenslåing Små fagmiljøer som er sårbare. Høy lånegjeld Mister mulighetene til stordrift. Lavt utdanningsnivå. Folkehelseutfordringer. Samfunnsutvikling: Stor tomte- og arealreserve. Livskraftige bygdesentrum i Kilen. Kommunesenteret på Nodeland er i utvikling. Nærhet til Kristiansand Regional rolle: Interkommunalt samarbeid innen en rekke tjenesteområder Aktiv medspiller i regionen Et næringsliv i vekst Vekstpotensial innen økologisk landbruk Demokrati: Sterk lokal identitet God politisk styring og kontroll. Godt samarbeidsklima mellom politikere og administrasjonen. God innbyggerdialog. Samfunnsutvikling: Svært avhengig av veimyndighetenes prioriteringer/bevilgninger både på statlig og fylkesnivå. Avhengig av utviklingen av arbeids-markedet og kultur- og servicetilbudet i nabokommunene, særlig i Kristiansand Regional rolle: Liten utviklingskraft Intern konkurranse om etableringer Demokrati: Svak valgdeltakelse 2040 Muligheter 2040 Trusler Tjenester: Utstrakt grad av samarbeid med nabokommuner, frivillige og private aktører. Sterkere befolkningsvekst enn antatt. Tjenester: Kommuneøkonomien er forverret. Høyere innbyggerbeskatning svekker befolkningsveksten. Tilgangen på kompetent arbeidskraft er svak. Klarer ikke å løse oppgaver selv og må samarbeide på langt flere tjenesteområder. Miljø- og klimamessige utfordringer krever nye løsninger. Samfunnsutvikling: Meander- og miljøbyen på Nodeland med aktiviteter knyttet til Porsmyr bygdetun og elva, er en realitet. Innbyggertallet er økt til over 9000 Våre bygdesentra er livskraftige med et godt og variert tilbud. Kollektivtilbudet er optimalt (buss og jernbane). Regional rolle: Vår samarbeidskultur og strategiske plassering, gjør Songdalen kommune til en viktig bidragsyter til regional utvikling Demokrati. Et sterkt og levende lokaldemokrati. God valgdeltakelse. Sterk bygdeidentitet Samfunnsutvikling: Svak og fragmentert utviklingskraft i regionen. Befolkningsutviklingen kan bli svakere enn forutsatt i modellen Regional rolle: Færre ønsker å samarbeide med oss. Kristiansands betydning som motor i regionen er redusert, og hele Agder er sakket akterut. Demokrati: Svak valgdeltakelse. SØGNE 2020 styrker 2020 svakheter Tjenester: Samlet administrasjon Lett å få til tverrfaglig samarbeid Nærhet til brukerne – tilgjengelighet og service Kan fokusere på oppgaveløsing framfor organisatoriske spørsmål (kortsiktig gevinst). Tjenester: Små fagmiljøer gjør kommunen sårbar. Avhengig av samarbeid med andre kommuner og kjøp av enkelte tjenester (tid-/ressurskrevende) Flere oppgaver til kommunene krever kompetanse innenfor flere fagområder, kan bli utfordrende å rekruttere nye folk. Samfunnsutvikling: Geografisk oversiktlig, korte avstander Lokal identitet Regional rolle: En av mange kommuner som kan påvirke regionalt og nasjonalt Demokrati: Lokaldemokrati – lokal forankring Sterkt lokalt engasjement Samfunnsutvikling: Avhengige av Kristiansand som motor for regional utvikling Regional rolle: Liten utviklingskraft Intern konkurranse om etableringer Demokrati: Nærhet til brukeren – ikke nok distanse innenfor enkelte tjenesteområder 2040 Muligheter 2040 Trusler Tjenester: Mulighet til å prioritere det lokale tjenestetilbudet. Levere gode tjenester nær brukerne. Gjennom befolkningsvekst vil kommunen nærme seg en robust og effektiv driftsenhet. Tjenester: Endret demografisk sammensetning, med stor økning i de eldste aldersgruppene fram mot 2030 og 2040. Usikkerhet knyttet til kompetanse og kapasitet til å håndtere nye oppgaver. Økt behov for interkommunalt samarbeid. Usikkerhet knyttet til hvordan øvrige kommuner er organisert og om det er grunnlag for interkommunalt samarbeid. Samfunnsutvikling: Mulighet til lokal utvikling av boligområder, næringsområder og Tangvall som kommunesenter. Lokal identitet Regional rolle: Flere kommuner som kan påvirke regionalt og nasjonalt Demokrati: Lokaldemokrati med sterkt engasjement Samfunnsutvikling: Avhengig av Kristiansand som regional motor Regional rolle: Fragmentert håndtering av felles utfordringer og muligheter på Sørlandet gjør det vanskeligere å få gode resultater for regionen. Behov for store investeringer som følge av høy vekst (ny E39, godt kollektivtilbud, nye attraktive boligområder). Liten utviklingskraft Marginalisert i forhold til andre regioner Demokrati: Habilitetsutfordringer KRISTIANSAND 2020 styrker 2020 svakheter Tjenester: Robuste basistjenestene (stort volum, kompetanse), god kapasitet og kompetanse på adm./støttetjenester God kvalitet, spisskompetanse på spesialiserte kommunale tjenester Samlokalisert administrasjon, oversiktlig tjenestefelt og korte veier – godt administrativttverrsektorielt samarbeid. Kortvarig gevinst; unngår omstillings-kostnader ved sammenslåing og omstrukturering Samfunnsutvikling: Stor tomte- og arealreserve. Kan få til en mer arealeffektiv og kompakt utbygging. Urban utvikling. Sentrum- periferidiskusjoner holdes på et minimum kommunale avgifter ned i snitt og eiendomsskatt opp: mer økonomisk handlefrihet Bygge på god evne til rekruttering Regional rolle: Har gode samhandlingsstrukturer med regionale institusjoner, SSHF og UiA Kapasitet til å sikre utviklingsarbeid og konsentrasjon om viktige prosesser og store endringer som er initiert nasjonalt Demokrati: Videreutvikle innarbeidet politisk praksis Tjenester: Går glipp av læringseffekten av gjennomføring av ny kommunereform, misser synergieffekter fra nabokommuner Usikkert om vi blir store nok til å skape/ opprettholde kommunens ambisjoner om bredde i interessante arbeidsplasser og rekruttere kompetent arbeidskraft Samfunnsutvikling: Kommunen omfatter ikke det naturlige bo- og arbeidsmarkedet. Kommer til kort i Areal- og transportplanlegging/ utviklingsarbeid Misser mulighet til nye oppgaver som videregående skole, kollektivtransport Manglende tilgang til flere oppgaver- gir mindre utviklingsperspektiv for ekstra oppgaver. jf. kunstig sammenheng pga. grensene. Ikke god nok tilrettelegger verdiskaping og vekst i felles arbeidsmarkedsregion. Dårlig samordning av virkemiddelbruken/ ressurskrevende. Regional rolle: Mister storby- og KS samarbeidet for utviklingsarbeid. Kan sakke akterut nasjonalt Usikkert om kommunen har god nok regional kraft for pilotering og utvikling av ekommune/ ehelse og andre spesifikke tjenester til særskilte grupper. Rolle innenfor påvirkning og rolle for nasjonale utvikling/ samfunnsaktør på samarbeids-arenaer kan bli svekket. Må bruke krefter på å få / opprettholde posisjon. Konkurranse av andre på Agder - enda flere innad skuende og rivaliserende regionale prosesser? For liten til å ta hele regionansvaret på regionale kulturtilbud. Demokrati: Kunstige administrative barrierer gjennom kommunegrenser i et felles bo- og arbeidsmarked. ( kontraproduktivt på en del tjenesteområder som barnehageplasser, spesialavdelinger, kulturskole) Ikke stor nok til å få mange IKS tjenester under folkevalgt styring 2040 Muligheter 2040 Trusler Tjenester: kan konsolidere sin robusthet- nye muligheter kan vokse ut av det - bruke krefter på utvikling/ styrke identitet i isteden for organisering Samfunnsutvikling: utvide samarbeidet med andre enn tidligere knutepunktkommuner- regionrådene/andre kommuner bygge sterkere urbanitet – et konkurransefortrinn nye bymessige transportløsninger Regional rolle: Søke nye samarbeidskonstellasjoner også utenfor knutepunktet – styrke kristiansandsregionens rolle- regionutvidelse- samfunnsaktørrollen mer samarbeidsfokus mot kommuner med samme rolle /størrelse Demokrati: Rydde i kommunens interkommunale portefølje flere oppgaver under folkevalgt styring der KRS ikke har behov for samarbeid Svakhetene i 2020 gir større utslag på lang sikt Tjenester: Kommunen mister regional kraft og interesse nasjonalt - marginalisert som kommune – alvorlig for fremtidig rekruttering av kompetent arbeidskraft/ spisset kompetanse, nytenking og tjenesteutfordringer knyttet til demografi (eldrebølgen, multisyke) Samfunnsutvikling: Beholdes sentralsykehusets forskningsdel, eller blir det del av Stavanger? Hva med UiA, Kilden og andre nasjonale statuser? Økonomi? Regional rolle: Krevende og stusselig arbeid med å løfte landsdelen. Svekket, mister fremtidige muligheter for nye oppgaver. Får ikke utviklet nye tjenester etter nye behov. Varig svekkelse for Agder Ny region aktualiseres når drivkraften er svekket Trussel mot Kristiansand blir en trussel mot Agder – rolle som landsdelssenter? Kan misse lojaliteten i opplandet - mer SUBoptimalisering innenfor nye kommunegrenser? Vedlegg 8 Konsekvenser for ansatte Kommunesammenslåinger medfører ofte store omstillingsprosesser hvor det er svært viktig at de tillitsvalgte involveres så tidlig som mulig i alle prosessene som etableres. I tillegg er det viktig å informere de ansatte direkte gjennom hele prosessen. Omstillingen bør være forutsigbar og oppleves som ryddig og tydelig. For å oppnå dette, er det viktig å være tydelig på årsakene til at omstillingen gjennomføres og hva målene skal være. Dette fremgår av Hovedavtalens (HA) formålsbestemmelse. Kommunesammenslåing innebærer at det etableres et nytt rettssubjekt. Det er arbeidsmiljølovens regler kap. 16 om virksomhetsoverdragelse som legges til grunn sammen med bestemmelsene i hovedavtalen. Ved deling av en kommune (nye grenser) vil arbeidstakerne i kommunen som blir delt bli overført til en ny eller en eksisterende kommune. Reglene om virksomhetsoverdragelse i arbeidsmiljøloven kap 16 vil komme til anvendelse for disse arbeidstakerne, men ikke for arbeidstakerne i kommunen som videreføres Hovedavtalens bestemmelser regulerer medbestemmelse på kollektivt nivå. Det vil si at de ansatte ved tillitsvalgte, skal involveres og gis mulighet til å kunne påvirke beslutningsprosesser. Medbestemmelse på individuelt nivå vil si at den enkelte ansatte involveres. Enkelte bestemmelser i arbeidsmiljøloven regulerer informasjon og drøfting overfor ansatte. Dette er regulert i arbeidsmiljøloven § 16-6 om informasjon til de ansatte som blir berørt av virksomhetsoverdragelse og § 15-1 om drøfting mellom arbeidsgiver og den enkelte ansatte før eventuell beslutning om oppsigelse. Reglene om virksomhetsoverdragelse innebærer at en automatisk videreføring av det etablerte arbeidsforholdet hos ny arbeidsgiver. Typisk vil lønn, ansiennitet, feriepenger og feriefritid bli overført. At de individuelle rettighetene overføres etter § 16-2, er ikke til hinder for at ny arbeidsgiver senere kan gjøre endringer. Endringer utenfor styringsretten vil innebære en «endringsoppsigelse». Det vil si at kravet til saklig grunn i arbeidsmiljøloven § 15-7 må være oppfylt for at endringene kan iverksettes. For de fleste arbeidstakerne vil ikke en kommunesammenslutning medføre store endringer i det daglige. De vil fremdeles ha samme arbeidssted, utføre de samme oppgavene til samme lønn. Det er først og fremst ledere og stab/støtte-funksjoner som vil bli berørt. Det vil typisk gjelde for ansatte på «rådhuset». Dette er en naturlig følge av virksomhetsoverdragelsen og er i utgangspunktet noe den ansatte må akseptere. Normalt inneholder arbeidsavtaler angivelse av ansettelsesforholdet i kommunen med angivelse av tjenestested «p.t» eller lignende. Selv uten et slikt uttrykkelig forbehold må det i stor utstrekning legges til grunn at arbeidsavtalen ikke er til hinder for omplasseringer til annet tjenestested. Endring av arbeidsoppgaver vil særlig være aktuelt for ledere og andre som blir overtallige ved en kommunesammenslåing. Hvorvidt dette ligger innenfor eller utenfor styringsretten, må vurderes konkret. En leder må i utgangspunktet også akseptere en omorganisering som innebærer at vedkommende får et nytt ledd å rapportere til og som innebærer at vedkommende blir plassert på et «lavere» nivå i organisasjonen. Det kan være arbeidstakere som følge av kommunesammenslåingen går over til lavere lønnet stilling. I disse tilfellene har arbeidstaker rett til å beholde sin nåværende lønnsplassering. Med «nåværende lønnsplassering» menes den ansattes grunnlønn uten funksjonstillegg og godtgjøringer for særskilt arbeidstid. En kommunesammenslåing vil innebære en omorganisering og vil utløse overtallighet. Håndtering av overtallighet og omorganiseringsprosessen ved en kommunesammenslåing må følge de prosedyrer som gjelder for øvrig ved slike prosesser innad i en kommune eller generelt ved virksomhetsoverdragelser. På generelt grunnlag må det legges til grunn at en kommunesammenslåing og rasjonaliseringstiltak som en konsekvens av denne, vil være saklig grunnlag for oppsigelse Det forutsetter imidlertid at prosessen forut for oppsigelsen og utvelgelsen av den enkelte overtallige har vært ryddig og basert på saklige utvelgelseskriterier. Flere ledere og ansatte i nøkkelstillinger vil ved en kommunesammenslåing bli overtallige som følge av at funksjonen som ligger til stillingen kun kan eller bør innehas av en person. Det vil typisk gjelde for rådmann, kommunalsjefer (etatsjefer), personalsjef, økonomisjef mv.. Om det er flere som konkurrerer om samme stilling eller dersom ny arbeidsgiver ønsker å lyse ut stillingen, må det først vurderes om noen har «rettskrav» på stillingen. «Rettskrav» på stilling er ikke et begrep som benyttes i arbeidsmiljøloven. Det følger imidlertid av rettspraksis at dersom en nyopprettet stilling medfører en vesentlig grad av videreføring av en nedlagt/bortfalt stilling, vil ikke arbeidsgiver stå fritt til å bytte ut vedkommende med en ny. Det må foretas en kartlegging av eksisterende lederstillingers innhold, ansvar og krav til kompetanse. Dette må vurderes opp mot hva som er satt av krav for de tilsvarende stillingene i den nye kommunen. Kravene som stilles til den nye stillingen må være saklig begrunnet og ikke for å omgå enkelte som kan ha rettskrav. Økning i kommunens størrelse og antall ansatte vedkommende leder vil ha ansvar for, kan utelukke et rettskrav på stillingen i den nye større kommunen. Dersom to kommuner slås sammen – en liten og en stor – vil lederen i den store kommunen kunne ha rettskrav på stillingen. Dette må vurderes konkret ut fra hva endringen faktisk innebærer av økt ansvar som følge av økt antall brukere, ansatte mv. Dersom lederstillingen i den nye kommunen også får økt ansvar utover sammenslåingen, for eksempel som følge av omorganisering, kan dette tilsi at heller ikke lederen fra den store kommunen vil ha rettskrav på stillingen i den nye kommunen. I og med at rettskrav kun oppstår der det kan være tale om videreføring av stillingen, må det være en forutsetning at vedkommende er kvalifisert. Dersom en ansatt har rettskrav på stillingen, må vedkommende plasseres inn i det fremtidige organisasjonskartet i denne stillingen. Stillingen skal ikke lyses ut verken internt eller eksternt. Det innebærer at de øvrige arbeidstakere som har innehatt tilsvarende leder- eller nøkkelstilling i sin kommune i utgangspunktet blir overtallig i den nye kommunen, og må håndteres etter de kriterier som gjelder for overtallighet Ved en kommunesammenslåing vil det bli flere lederstillinger på ulikt nivå som blir overtallige. Arbeidsgiver plikter å vurdere «annet passende arbeid» for hver enkelt av disse. Det er en forutsetning at vedkommende er kvalifisert for stillingen og arbeidsgiver har kun plikt til å gi et tilbud om «annet passende arbeid». Dersom det er overtallige ledere som oppfyller kompetansekravene som er satt for lederstillingen i den nye kommunen, plikter arbeidsgiver å tilby stillingen til en av de overtallige ut fra de utvelgelseskriterier som gjelder. Arbeidsgiver kan ikke tilsidesette denne prosessen og be de ansatte om å søke på stillingen, såkalt «fristilling». Det vil innebære en tilsidesettelse av de utvelgelseskriterier som skal gjelde og som er drøftet med de tillitsvalgte. Dersom det ikke er overtallige som oppfyller kompetansekravene som er stilt til den nye lederstillingen eller det er kartlagt at de som oppfyller kompetansekravene ikke ønsker stillingen, skal stillingen lyses ut eksternt. Vedlegg 9 Andre aktører som kan bli berørt av en kommunereform Statlige institusjoner NAV består av den statlige Arbeids- og velferdsetaten og de delene av kommunenes sosialtjenester som inngår i de felles lokale kontorene. NAV er representert i alle kommunene i Knutepunkt Sørlandet. I enkelte store kommuner er det egne NAV-kontor i bydeler. Ved kommunesammenslutninger vil det bli endringer i antall NAV-kontorer. I st. meld. om nye oppgaver er det foreslått at ansvaret for enkelte av NAVs oppgaver kan overføres til de nye kommunene. Skatteetaten/skatteoppkreving Skatteoppkreving er en kommunal oppgave. I Knutepunkt Sørlandet samarbeider flere kommuner om skatteoppkreving/kemner. Lillesand samarbeider med Grimstad, Kristiansand, Birkenes og Songdalen har felles skatteoppkrever, Vennesla og Iveland samarbeider. For tiden utredes det å overføre ansvaret til staten. Ansvaret for å fastsette, innkreve og kontrollere skatter og avgifter blir samlet i en etat. I så fall vil dette bli en egen prosess uavhengig av kommunereformen. Kommunene i Knutepunkt Sørlandet tilhører ulike kontorer under Skatt Sør: Lillesand og Birkenes hører til Skatt Sør i Grimstad. Iveland hører til Skatt Sør på Evje De øvrige kommunene hører til Skatt Sør i Kristiansand. Det er naturlig å tenke seg endringer i tilhørighet ved ulike modeller for sammenslutning av kommuner. Politi Agder politidistrikt er inndelt i driftsenheter hvor kommunene/lensmannskontorene hører til. Driftsenhet Midtre Agder omfatter Søgne, Songdalen, Vennesla og Iveland, Driftsenhet Sand omfatter Lillesand, Birkenes og Grimstad. Kristiansand utgjør en egen driftsenhet. Politiet har tjenestesteder (lensmannskontorer og politistasjoner) i følgende kommuner: Birkenes, Lillesand, Kristiansand med flere politistasjoner, Vennesla og Iveland, Søgne og Songdalen. Operative og ressursmessige hensyn i Politiet vil avgjøre om det blir endringer i antall lensmannskontorer og driftsenheter ved kommunesammenslutninger. For tiden gjennomføres det en politireform som vil endre organisering og oppgaver for politiet. I denne forbindelse vurderes det om enkelte oppgaver skal overføres fra politiet til kommunene som f. eks utstedelse av pass. Fylkesmannen Fylkesmennene har kontrolloppgaver i forhold til kommunene. Fylkesmannsembetene i Austog Vest-Agder er vedtatt slått sammen og det skal i løpet 2015 ansettes en ny fylkesmann for Agder. Dette innebærer at de nye kommunene uansett skal forholde seg til samme fylkesmann. Spesialisthelsetjenesten Gjennom samhandlingsreformen er ansvarsfordelingen mellom spesialisthelsetjenesten og kommunene endret. I Sørlandet Sykehus sin utviklingsplan mot 2030 pekes det på at kommunene må ta en større del av veksten innen spesialhelsetjenesten. Dette vil få konsekvenser for kommunene. Fylkeskommunal virksomhet Det er vedtatt at det skal være et regionalt folkevalgt nivå i Norge. Struktur og oppgaver utredes i forbindelse med kommunereformen og regjeringen vil våren 2017 legge frem en samlet stortingsmelding og struktur og oppgaver for både kommunesektoren og det regionale folkevalgte nivå. Ved en eventuell grensejustering av fylkene ved at kommuner på hver side av fylkesgrensen slår seg sammen, medfører i henhold til inndelingsloven et økonomisk oppgjør mellom fylkene. Videregående skole Det er en eller flere videregående skoler i alle kommunene i Knutepunkt Sørlandet med unntak av Birkenes, Iveland og Songdalen. I dag er ansvaret for de videregående skoler i Knutepunkt Sørlandet delt mellom Aust-Agder fylkeskommune og Vest-Agder fylkeskommune. Dette skaper problemer for elever i kommuner som ønsker å gå på videregående skole i en kommune i et annet fylke. I modeller for kommunesammenslutning som medfører endring av fylkestilhørighet må ansvar og eierskap overføres til en annen fylkeskommune. Endring i skolestruktur kan bli aktuelt som en konsekvens av nye kommuner. I st. meld. om nye oppgaver er det foreslått at ansvaret for videregående opplæring kan overføres til store kommuner under visse forutsetninger. Dette er kun aktuelt hvis alle kommunene i Knutepunkt Sørlandet slår seg sammen til en storkommune. Tannhelsetjeneste Det er tannklinikker i Kristiansand, Vennesla, Søgne (Vest-Agder fylkeskommune) og Lillesand, Birkenes og Iveland (Vest-Agder fylkeskommune). Endring i klinikkstruktur kan bli aktuelt som en konsekvens av nye kommuner. I st. meld. om nye oppgaver er det foreslått at ansvaret for tannhelsetjeneste kan overføres til store kommuner. Kollektivtransport I Agder-fylkene er kollektivtransport organisert gjennom selskapet Agder kollektivtransport (AKT). AKT av Vest-Agder fylkeskommune (40 %), Aust-Agder fylkeskommune (40 %) og Kristiansand kommune (20 %). I st. meld. om nye oppgaver er det foreslått at ansvaret for tannhelsetjeneste kan overføres til de største kommunene. Næringslivet Næringslivet i regionen er opptatt av gode kommunale tjenester og rettferdig myndighetsutøvelse. De opplever at de må forholde seg til ulik praksis i de ulike kommunene. Næringslivet er også opptatt av at kommunene tilrettelegger for videre vekst gjennom samordnet boligutbygging, næringsarealer og annen infrastruktur. De er videre opptatt av at regionen fremstår som en attraktiv region å studere og arbeide i. Kirken og andre trossamfunn Prosti Agder og Telemark bispedømme er oppdelt i 11 prostier som ledes av en prost. Ett prosti omfatter ofte flere kommuner. Vest-Nedenes prosti omfatter sogn i Lillesand, Birkenes og Grimstad kommuner. Otredal prosti omfatter sogn i Vennesla, Iveland og Setesdalkommunene. Søgne og Songdalen er med i Mandal prosti. Kristiansand er eget domprosti. Noen av modellene i denne utredningen vil medføre at en kommune vil høre til flere prosti. I disse tilfellene er det naturlig at prostigrensene endres. Kirkelig fellesråd og kirkeverger Kirkelig fellesråd er et organ innen Den norske kirke, og finnes i alle norske kommuner. Et kirkelig fellesråd er et eget rettssubjekt. Rådet sammensettes av representanter fra de valgte menighetsrådene i kommunen. Rådets oppgaver er å ivareta kirkegårder, kirkebygg og kontorer for kirkelige ansatte. Rådets daglige virksomhet ledes av kirkevergen. Rådet er arbeidsgiver for flere av de ansatte i kirken: Kirketjener, graver, klokker, menighetsforvalter, menighetssekretær, organist, kontormedarbeidere; i praksis alle andre enn prestene og de statlig ansatte kateketene. Aktiviteten i kirkelig fellesråd finansieres delvis av kommunale midler. Støtten til kirkelig fellesråd danner også utgangspunkt for støtte til andre trossamfunn. I kommunene i Knutepunkt Sørlandet har kirkelig fellesråd ulik organisering og samarbeid med kommunene. I en sammenslått kommune vil det være behov for ett kirkelig fellesråd og en kirkeverge. Organisering og samhandling med kommunen må derfor harmoniseres. Forliksråd Alle kommuner har et forliksråd. Det består av 3 valgte lekdommere og like mange varamedlemmer som kommunestyret har valgt for fire år av gangen. Forliksrådet er det laveste leddet i rettssystemet for sivile saker. Det er både meklingsinstans og domstol. Forliksrådets sekretariatsoppgaver ivaretas av politiet som en sivil oppgave. Ved kommunesammenslutning må det velges nytt forliksråd for den nye kommunen. Lag og foreninger Idrettslag, musikkorps, speider De fleste av disse lag og foreningene har sin tilhørighet til et lokalt sted. En kommunesammenslutning vil i liten grad ha konsekvenser for disse. I noen tilfeller kan det være lag eller foreninger som er knyttet til en kommune. Det vil i så fall være opp til det enkelte lag eller forening om det er naturlig å slå seg sammen med andre tilsvarende lag eller foreninger i den nye kommunen. Større kommuner kan i større grad tilby spesialanlegg for idrett enn små kommuner. Regionsinndelig av statlig forvaltning Sivilforsvaret: 20 regioner Innovasjon Norge: 15 regioner Kartverket og Fylkesnemnda for sosiale saker: 12 regioner Bispedømmene og Heimevernet: 11 regioner Forbrukerrådet 10 regioner Statarkivet: 8 regioner Fiskeridirektoratet og Arbeidstilsynet: 7 regioner Husbanken, Tollvesenet, Utlendingsdirektoratet og Lagdømmene: 6 regioner NVE, Mattilsynet, Vegvesenet, Bufetat, Kriminalomsorgen, Skatteetaten, Statbygg, El-tilsynet og Kystverket: 5 regioner Statped og Helseforetakene: 4 regioner Kilde: Nivi Analyse Iveland kommune Ordfører Vennesla kommune v/ Ordfører Postboks 25 4701 VENNESLA 6. mars 2015 Forespørsel om ytterligere utredning i forbindelse med den igangsatte kommunereformen. I forbindelse med kommunereformen har alle norske kommuner fått et utredingsansvar. Det er som kjent igangsatt et utredningsarbeid i Knutepunkt Sørlandet, hvor en ser på ulike alternativer for ny kommunestruktur innad i Kristiansandsregionen. Denne utredningen skal gi politikerne et godt og nøkternt grunnlag for valg av framtidig kommunestruktur som kan yte optimale tjenester til sine innbyggere. Det er teoretisk mange mulige scenarier for ny kommunestruktur innad i Kristiansandsregionen. Utredningsgruppen i Knutepunkt Sørlandet har valgt å konsentrere seg om 5-6 ulike scenarier. I to av disse scenariene vil det bli utredet konsekvenser av en mulig sammenslåing mellom Iveland og Vennesla kommuner. Et slikt valg har sin naturlige bakgrunn i geografi, men også nært slektskap i kultur og generasjoner med tett samhandling blant innbyggere, næringsliv og kommunene. Vi har i de senere årene utvidet vårt samarbeid på flere tjenesteområder og vi opplever et godt samarbeid som gir innbyggerne våre gode tjenester. Kommunestyret i Iveland drøftet den 12. februar 2015 spørsmålet om en mulig ytterligere utredning, ut over den pågående utredningen i Knutepunkt Sørlandet. Kommunestyret konkluderte i møtet at ordfører skulle rette en henvendelse til Vennesla kommune med spørsmål om en ytterligere utredning av konsekvensene av en mulig sammenslåing mellom Vennesla og Iveland kommune. Iveland kommune ønsker at en slik utredning skal bygge videre på utredningen fra Knutepunkt Sørlandet etter at denne foreligger. Iveland kommune retter med dette en formell henvendelse til Vennesla kommune om å vurdere en ytterligere utredning av konsekvenser knyttet til en mulig sammenslåing. Med vennlig hilsen Iveland kommune Gro-Anita Mykjåland Ordfører Kopi: Birkenes kommune, Kristiansand kommune, Lillesand kommune, Sogndal kommune, Søgne kommune og Knutepunkt Sørlandet Iveland kommune Frikstadveien 20 4724 Iveland Telefon: 37 96 12 00 Telefax: 37 96 12 01 Epost: [email protected] Bankgiro: 2920.07.00242 Skatt:. 6345.07.09354 Org.nr: 864 966 012
© Copyright 2024