494352 - Halden kommune
Halden kommune Møteinnkalling Utvalg: Hovedutvalg for helse, omsorg og sosiale tjenester Møtested: Formannskapssalen, Halden rådhus Dato: 11.11.2015 Tidspunkt: 18:00 Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf. 69 17 45 00 eller til [email protected]. Vararepresentanter møter etter nærmere beskjed. Side1 Saksliste Utvalgssaksnr Innhold U.off PS 2015/30 Godkjenning av innkalling PS 2015/31 Godkjenning av saksliste PS 2015/32 Godkjenning av protokoll fra forrige møte PS 2015/33 Referatsaker RS 2015/21 Muntlig orientering vedr.samhandlingsreformen ved Halvard Bø RS 2015/22 Muntlig orientering vedr. bortfall av barnetillegg for uføre ved Astrid Nordstrand RS 2015/23 Invitasjon til deltakelse i forsøk med statlig finansiering av omsorgstjenesten 2012/2526 RS 2015/24 Høringsuttalelse - lovfesting av rett til sykehjemsplass 2015/4677 RS 2015/25 Anmoding om ekstrabosetting av flyktninger 2015 2008/1914 RS 2015/26 Orientering om Planstrategien for kommunalavdeling helse- og omsorg 2015/5705 RS 2015/27 Økonomirapport pr. september 2015/761 RS 2015/28 Økonomirapport pr. 2.tertial 2015/761 Egil Lund Pettersen utvalgsleder Side2 Arkivsaksnr Side nr. PS2015/30Godkjenningavinnkalling PS2015/31Godkjenningavsaksliste PS2015/32Godkjenningavprotokollfraforrigemøte Side3 PS2015/33Referatsaker RS2015/21Muntligorienteringvedr.samhandlingsreformenvedHalvardBø RS2015/22Muntligorienteringvedr.bortfallavbarnetilleggforuføreved AstridNordstrand Side4 Halden kommune Arkivkode: G00 Arkivsaksnr: 2012/2526-10 Journal dato: 26.10.2015 Saksbehandler: Kenneth A. Johannessen Utvalgssak Utvalg Kommunestyret Utvalgssak 2015/121 Hovedutvalg for helse, omsorg og sosiale tjenester 2015/23 Møtedato 05.11.2015 11.11.2015 Utsendte vedlegg Ikke utsendte vedlegg Invitasjon til deltakelse i forsøk med statlig finansiering av omsorgstjenesten Denne saken er utredet etter prinsippet for fullført saksbehandling. Følgende har vært medsaksbehandlere: Sissel Lund, Roar Glomsrød Kristiansen, Gina Brekke, Øyvind Grandahl, Arild Børstad Sammendrag av saken: Helsedirektoratet inviterer- på vegne av regjeringen- kommunene til å søke om å delta i en forsøksordning med statlige kriterier for tjenestetildeling og finansiering av omsorgstjenester. 20 norske kommuner vil bli utvalgt etter søknad med frist 1. desember 2015. Forpliktende avtaler og forberedelser til prosjektet vil ha oppstart allerede 15. januar 2016. Prosjektet vil vare i tre år fra og med 1.mai 2016, og deretter trappes ned over 3 år. Det skal utprøves 2 ulike modeller, A og B, og kommuner som ønsker å delta har ingen påvirkningsmulighet i forhold til valg av modell. Prøveordningen innenfor begge modeller vil ha økonomiske, forvaltningsmessige og driftsmessige implikasjoner for Halden kommune som utredes i denne saken. For å sikre rett forståelse av forsøksordningen og godt beslutningsgrunnlag, deltok Halden kommune med aktuelle saksbehandlere i Helsedirektoratets presentasjon av prosjektet 27.oktober 2016. Rådmannens innstilling: Med bakgrunn i saksutredningen slik denne foreligger, anbefaler rådmannen at Halden kommune ikke søker deltakelse i forsøksordningen knyttet til statlig finansiering av omsorgstjenesten. Side5 Saksutredning: Bakgrunn På vegne av Høyre- og FrP-regjeringen inviterer Helsedirektoratet kommuner til å søke om å delta i en forsøksordning med statlige kriterier for tjenestetildeling og finansiering av omsorgstjenester. Regjeringen ønsker at staten skal ta et større ansvar for å øke kvaliteten i omsorgstjenesten samt sikre kompetanse og kapasitet i helse- og omsorgssektoren. Formålet med forsøksordningen er å sikre at de eldres behov dekkes på en bedre måte enn i dag og sikre et mer likeverdig tilbud på tvers av kommunene for alle tjenestemottakere. De kommuner som blir med i prosjektet får mulighet til å påvirke morgendagens omsorgstjenester, og å bidra til å skape økt likhet og bedre kvalitet i tildeling av omsorgstjenester. Forsøket omfatter alle omsorgstjenester og brukergrupper. I forsøket skal det prøves ut om statlige tildelingskriterier og statlig satte budsjettrammer gir økt likebehandling på tvers av kommunegrenser, og riktigere behovsdekning. 20 norske kommuner vil bli utvalgt etter søknad. Prosjektet vil vare i tre år fra og med 1.5.2016 og deretter trappes ned over 3 år. Det skal utprøves 2 ulike modeller, A og B, og kommuner som ønsker å delta har ingen påvirkningsmulighet i forhold til valg av modell. MODELL A Kommuner innenfor modell A skal tildele tjenester etter statlige tildelingskriterier, statlig finansiering og prismodell. Det gis et inntektspåslag tilsvarende 4 % av netto driftsutgifter til omsorgstjenester, begrenset oppad til 25 mill. kroner per år for en enkelt kommune. Kommuner som deltar må ha organisert tildeling av omsorgstjenester som en egen funksjon. Forsøket omfatter kun tildelingen av tjenester, og ikke tjenesteproduksjonen. Helsedirektoratet har utviklet kriterier for tildeling av tjenester og en prismodell for utvalgte tjenester som inngår i ordningen. Tildelingskontor i deltagende kommuner vil fortsette å håndtere tildelingen av tjenester. På samme måte som i dag vil forsøkskommunene stå ansvarlig for kvaliteten på tjenestene. Klagehåndtering og tilsyn med tjenestene blir som i dag. MODELL B Kommuner innenfor modell B skal tildele tjenester som tidligere. Midlene til sektoren øremerkes gjennom et statlig tilskudd og det gis et inntektspåslag på 4 % av netto driftsutgifter til omsorgstjenester, begrenset oppad til 25 mill. kroner per år for en enkelt kommune. Forsøket skal finansieres ved at det for hver forsøkskommune gjøres et uttrekk fra kommunerammen tilsvarende de faktiske utgiftene til omsorgstjenestene året forut for forsøksperioden. Veksten til sektoren skal følge den generelle veksten i kommuneøkonomien de tre årene forsøket løper. Helsedirektoratet tildeler midlene til kommunene gjennom: Modell A: Øremerket tilskudd og en statlig prismodell Modell B: Øremerket tilskudd I forsøksperioden vil finansieringen som stammer fra frie inntekter bortfalle. Kommunene kompenseres for bortfall av frie inntekter tilsvarende kommunens netto driftsutgifter til omsorgstjenester året forut for forsøksperioden, tillagt den generelle veksten i kommunerammen(kompensasjon for lønns- og prisvekst, samt realinntektsvekst til blant annet å dekke demografiske endringer). Forsøkskommunene vil få et inntektspåslag tilsvarende 4 % av netto driftsutgifter til omsorgstjenester, - oppad begrenset til 25.mill.kroner. Side6 Finansiering av Modell A Budsjettmidlene tilføres utførerenheten for å finansiere tjenester til den enkelte bruker i tråd med vedtak. Størrelsen på de budsjettmidler som følger tildelingen av tjenester vil bestemmes av en statlig prismodell. Ved oppstart av prosjektet i 2016 vil midler tildeles etter allerede fattede vedtak. Den statlige kriterie- og prismodellen vil gradvis fases inn i forsøksperioden. Enhetspriser for de ulike tjenester blir bestemt av hva som er nasjonale gjennomsnittssatser i prismodellen. Kriterie- og prismodellen ble først gjort tilgjengelig fra Helsedirektoratets side 28.oktober. Finansiering av Modell B Modellen innebærer at kommunen står fritt i tildeling av tjenester innenfor hva regelverket tilsier. Kommunen avgjør selv den nærmere budsjettfordelingen av det øremerkede tilskuddet, så lenge det skjer til omsorgstjenester. Hvordan vil modellene kunne slå ut for Halden kommune? Reduksjonen av frie inntekter som baseres på KOSTRA regnskap for 2015, vil ikke ta hensyn til kommunens effektiviseringsbehov. (Uttrekk av frie inntekter gjelder som skissert for både modell A og B). Vi skal etter vedtatt økonomiplan gå ytterligere ned i tjenesteomfang de neste årene, mens prosjektet legger opp til en aktivitetsøkning hvert år. For budsjett 2016 har Helse og omsorg innarbeidet et innsparingskrav på 21 mkr. fordelt på alle tjenester inkludert omsorgstjenester. Velger kommunen å delta i prosjektet, vil Helse og omsorg i utgangspunktet få betydelig høyere ramme for omsorgstjenester da uttrekket er øremerket omsorgstjenester. Men på bakgrunn av uttrekket av frie inntekter vil øvrige tjenester i Halden kommune måtte bære dette merforbruket og redusere ytterligere sine tjenester tilsvarende økningen i Helse og omsorg. En estimert netto driftsutgift i KOSTRA 2015 inkludert en generell vekst vil være 542,8 mkr. mot en netto driftsutgift budsjettert 2016 for tilsvarende arter og funksjoner på 518,5 mkr. Dette utgjør en differanse på 24,3 mkr. Differanse mellom innsparingskrav 2016 og netto driftsutgift 2015 synliggjør styrkningene i budsjett 2016 som gjelder hverdagsrehabilitering og demenskoordinator som heller ikke vil bli hensyntatt i et eventuelt prosjekt. Inntekten for ressurskrevende brukere vil også innlemmes i ordningen. Kommunalavdelingen jobber intenst med inntektsoptimalisering på dette området. Her vil også 2015 nivå legges til grunn for uttrekk av frie inntekter og pr. september er inntekten satt til 73 mkr. i prognose. En eventuell merinntekt av arbeidet inn i 2016 vil inngå som del av det øremerkede tilskuddet, men for øvrig ikke kunne disponeres til andre områder i Helse og omsorg. Konkretisering av arbeidet vil først gi indikasjoner i februar/mars da det skal godkjennes av revisjonen. Andre økonomiske forhold Innen 31.desember 2016 må samtlige enkeltvedtak innenfor pleie- og omsorgstjenesten være tilpasset statens prismodell dersom kommunen plasseres i gruppe A. Når det gjelder hjemmebaserte tjenester (hjemmesykepleie og tjenester knyttet til omsorgsboliger) vil det gjennom prosjektet bli ført kontroll med om det er samsvar mellom vedtakstid og faktisk utført tid. Ikke utført tid vil ikke bli finansiert via prosjektet. Det blir også viktig for kommunen å ha god oversikt over forholdet mellom direkte tid (direkte tjenestetid hos bruker) og indirekte tidsbruk (dokumentasjon, rapportering, medisinhåndtering, kjøretid m.m.)- med krav om effektivisering på den indirekte tidsbruken. Dette fordrer utarbeidelse av rutiner for tett samarbeid mellom koordinerende fellestjenester(bestillerenheten) og driften i pleie og omsorgstjenesten(utfører). I tillegg vil en kunne anta at en som en følge av Side7 oppfølging i selve prosjektet får økning i den indirekte tidsbruken som i utgangspunktet er tenkt økonomisk kompensert for gjennom 4 % påslaget. Det vil likevel være knapphet på ressurser i driften som vil være den største utfordringen. Når det gjelder institusjonstjenesten har direktoratet utarbeidet bemanningsfaktor som skal gi grunnlag for prisfastsettelse/ enhetspris. Bemanningsfaktorene er gjort på bakgrunn av analyse av et utvalg av kommuner/kommunegrupper. Prosjektet betinger at kommunene som søker har god oversikt over egne priser/ kostnader på tjenestene. Kriterier for tjenestetildeling i modell A Det skal benyttes statlige rutiner og tjenestekriterier ved tildeling av omsorgstjenester, der tidlig intervensjon, egenmestring og forebygging vil være føringen. Et viktig prinsipp er at tjenestene tildeles etter LEON- prinsipper(lavest effektive omsorgsnivå). Det skal være en individuell behovsprøving og aktiv deltakelse i tildelingsprosessen. Helsedirektoratet har utviklet kriterier for tildeling av omsorgstjenester som omfatter Rutiner for arbeidsprosessen ved tildeling Tjenestekriterier Rutiner og kriterier ble først tilgjengelig pr. 28.oktober. Andre saksforhold som må hensyntas I tillegg til de økonomiske/ budsjettmessige forutsetningene som ligger til grunn for Halden kommunes eventuelle deltakelse i prosjektet, må en også ta stilling til krav om kompetanse og intern ressursinnsats. En vil i det følgende belyse Halden kommunes status i forhold til å kunne oppfylle disse kravene ved å gå systematisk igjennom de kriteriene som må ligge til grunn for en eventuell søknad. Direktoratet har satt kriterier for søknaden som gjelder forvaltnings- og driftsmessige forhold. Forvaltningen / tildeling av omsorgstjenester er i dag lagt til Avdeling koordinerende fellestjeneste. Prosjektet vektlegger både kompetanse og ressurser ved denne avdelingen som viktige kriterier. Forsøksordningen vil også i stor grad påvirke driftsenhetene innenfor pleie- og omsorgstjenesten som vil måtte tilpasse en drift basert på enhetspriser. Helsedirektoratet opplyser også at økonomiavdelingen må påberegne betydelig involvering og ressursbruk da prismodellen vil kreve økt kompetanse og oppfølging fra denne avdelingen. Kommuner som søker om deltagelse i forsøksordningen må ha oppgaven « tildeling av omsorgstjenester» adskilt fra tjenesteproduksjon. Kommunalavdeling helse- og omsorg har i dag ingen rendyrket bestiller/ utfører modell. Det er derfor tatt kontakt med Helsedirektoratet tidlig i prosessen for å klargjøre om dagens organisering gir noen begrensninger i forhold til å kunne søke. Svaret er at kommuner som søker om deltagelse i prosjektet ikke må ha en rendyrket bestiller / utfører- organisering for å komme i betraktning. Det som imidlertid er viktig i prosjektgjennomføringen, er at det finnes et sted å styre henvendelser til, med en formell leder. Koordinerende fellestjeneste har i dag ansvar for flere funksjoner enn det å fatte enkeltvedtak etter helse- og omsorgstjenestelovgivningen. Flere av de som arbeider ved Side8 kontoret ivaretar også andre funksjoner knyttet til helse og omsorgstjenesten. En vil derfor være i behov av å rendyrke enkelte funksjoner i koordinerende, noe som vil kreve ny gjennomgang av oppgave- og ansvarsfordeling i avdelingen. En er allerede i gang med en prosess på dette området, men denne omleggingen/ omorganiseringen vil måtte forseres med tanke på prosjektets betingelser. Halden kommune har i dag et skille mellom forvaltning og drift. Det er viktig at en – ved en modell som denne- gir driftsenhetene tilstrekkelig informasjon, slik at det skapes forståelse og at man får et eierforhold til denne type organisering. Dersom Halden kommune etter søknad ville komme i Modell A, vil driften måtte være med på å tilpasse sine tjenester etter statens enhetspriser for de ulike tjenester – det vil si etter nasjonale gjennomsnittssatser i prismodellen. Halden kommune har i dag en standard vedtatt av kommunestyret i forhold til tjenestetildeling til kommunens innbyggere. I dette prosjektet er det staten som definerer og legger føringer på hva slags nivå Halden kommune skal ha på tjenester til sine innbyggere. Prosjektet setter strenge krav til internkontroll i saksbehandlingen. Internkontroll foreligger i dag, men det må brukes ressurser for at den skal tilpasses krav og formaliteter i prosjektet med statlig finansiering av helsetjenester. Helsedirektoratet har den endelige instruksjonsmyndigheten ved brudd på inngått avtale, både i forhold til personalets kompetanse og kriterier for tildeling av tjenester dersom kommunen skulle plasseres i modell A. Kommunens ansatte som ivaretar oppgaven med tildeling av omsorgstjenester bør ha en helse – og sosialfaglig kompetanse på høgskole nivå. I Koordinerende fellestjeneste er hovedvekten av ansatte som kartlegger og fatter vedtak personale med 3-årig høgskoleutdanning. Det dreier seg om vernepleiere og sykepleiere, og mange har videreutdanning i helserett og saksbehandling. En ser derfor at dette søkekriteriet er oppfylt. Oppgaven med tildeling av omsorgstjenester må ha tilstrekkelig med ressurser for å kunne løses. Koordinerende fellestjeneste skal være rustet til eventuelt å starte i ordningen den 15. januar 2016, dette er relativt kort tid. Koordinerende fellestjeneste har vært gjenstand for en omorganisering mot et tjenestekontor. Den endelige organiseringen er enda ikke helt på plass, og en burde vært noe mer rustet til å organisere kontoret inn mot en slik ny modell. Imidlertid ser man at et slikt prosjekt kunne bidra til kompetanseheving blant personalet og økt fokus på tjenester og samhandling med brukere og brukerrepresentanter. Koordinerende fellestjeneste må ved denne modellen ivareta alle forhold rundt søknader, kartlegginger og vedtaksprosesser innenfor området helse og omsorgstjenester, - samt revurdering av alle typer vedtak. En har som tidligere nevnt ikke en slik helhetlig modell i dag. I løpet av 2016 skal alle vedtak om tjenester være oppdaterte og i henhold til gjeldende lovverk og statlige tildelingskriterier. Dette betinger betydelig ressursbruk. Alle ansatte må få nødvendig opplæring i forhold til tildelingskriterier, enhetspriser knyttet til vedtak og i forhold til modellen generelt. Side9 Det er vanskelig å estimere tidsbruk konkret i kartlegging og vedtaksprosessen. Helsedirektoratet henviser til ny statlig veileder i saksbehandlingsprosessen som skal komme i løpet av høsten 2015. Den foreligger ennå ikke. Tildelingskriterier for tjenester som Helsedirektoratet legger føringer for ble gjort kjent først ved informasjonsmøte i Helsedirektoratet 27.10. Halden kommunes innbyggere må sikres nødvendig informasjon om statlig forsøksordning med tildeling av omsorgstjenester. Kommunen må kunne tilrettelegge for å kunne kjøpe tjenester fra andre leverandører hvis tjenesten ikke kan leveres av kommunen. Halden kommune har i dag avtale med private leverandører om avlastningstjenester til funksjonshemmede, samt helhetlige tjenester til noen enkeltbrukere. Ordningen med statlig finansiering vil i følge Helsedirektoratet dekke opp slike tjenestekjøp. Deltagende kommuner må fra 15. januar 2016 kunne inngå i et tett samarbeid om forsøksordningen med Helsedirektoratet. Det skal tilsettes en egen prosjektleder for prosjektet og 500 000 kan øremerkes stillingen. Koordinerende fellestjeneste må rekruttere prosjektleder, eventuelt ny saksbehandler ved internt bruk av ressurs til prosjektleder Leder ved Koordinerende fellestjeneste må delta sammen med prosjektleder på regelmessige møter med Helsedirektoratet. Kommunene i modell A må fra 15. januar sette av tid til å samarbeide med helsedirektoratet om informasjon til kommunens innbyggere og ansatte, gjennomgang av avtale og sikre felles forståelse for forsøket. Alle ansatte ved tildelingskontoret(koordinerende fellestjenester) frigjøre tid til deltakelse i felles samlinger og opplæring Kommunene må rapportere økonomi- og tjenestedata Kommunene må bidra til følgeevaluering som starter senest 1.3.2016 ved å fremskaffe data, tilrettelegge for brukerundersøkelser med mer. Andre kriterier/ juridiske forhold Kommunestyret må ha vedtatt deltakelse i forsøksordningen. Kommuner som velges ut til å delta i ordningen inngår en avtale med Helsedirektoratet. Avtalen vil regulere og beskrive kommunens og Helsedirektoratets roller og ansvar i forsøksperioden, samt juridiske rammer for forsøket. Konklusjon En har gjennom saksfremlegget gjort en vurdering av Halden kommunes forutsetninger for å delta i forsøksordningen. Fra et økonomisk ståsted vil ordningen ikke kunne anbefalesuavhengig av hvilken modell som kan bli aktuell. Denne vurderingen bygger på det behov Halden kommune har - i mange år fremover -for å effektivisere og gjøre innsparinger på flere områder. Ordningen tar ikke hensyn til dette behovet. Helse og omsorg får i utgangspunktet betydelig høyere ramme for omsorgstjenester da uttrekket er øremerket omsorgstjenester, men på bakgrunn av uttrekket av frie inntekter vil øvrige tjenester i Halden kommune måtte bære dette merforbruket og redusere ytterligere sine tjenester tilsvarende økningen i Helse og omsorg. Ut i fra en forvaltningsmessige og driftsmessig side vurderes prosjektet som krevende, noe direktoratet også er tydelige på. Halden kommune må avsette betydelig med ressurser og kompetanse for å kunne tilfredsstille de fastsatte kriteriene i prosjektet. Men forsøksordningen ville helt klart også gitt fordeler med tanke på en grundig gjennomgang av hvordan tjenester blir Side10 tildelt og utført i Halden kommune innenfor pleie- og omsorgstjenestene. En ville kunne fått økt kompetanse og styrking av tjenestene som følge av prosjektet. Regjeringens målsetting om å skape økt likebehandling, behovsdekning og bedre kvalitet i tildeling av omsorgstjenester er viktig. En mener likevel at de økonomiske aspektene må veie tyngst i denne saken. En har gjennom dialog med Helsedirektoratet så langt det er mulig kvalitetssikret at de økonomiske forutsetningene som beskrives i saken er korrekte i forhold til forsøksprosjektets økonomiske rammebetingelser. Kommunene som har vært i kontakt med Helsedirektoratet har gitt tilbakemelding om at det hadde vært ønskelig med en tidligere bekjentgjøring av både prismodell og statlige tildelingskriterier. Dette har gjort arbeidet med å klargjøre egen kommunes forutsetninger for en eventuell søknad krevende. En oppfatter også at det fortsatt er områder som krever ytterligere utredning. Dokumentet er elektronisk godkjent av: Roar Vevelstad Kenneth André Johannessen Side11 Rapport IS - 2392 Forsøksordning med statlig finansiering av omsorgstjenester Finansieringsmodell for omsorgstjenester - Prismodell - enhetspriser Inntektspåslag Tilskudd og utbetaling Informasjonsinnhenting Side12 Publikasjonens tittel: Forsøk statlig finansiering av omsorgstjenester Finansieringsmodell for omsorgstjenester - Prismodell - enhetspriser - Inntektspåslag - Tilskudd og utbetaling - Informasjonsinnhenting Utgitt: Bestillingsnummer: 10/ 2015 IS - 2392 Utgitt av: Kontakt: Postadresse: Besøksadresse: Helsedirektoratet Avdeling omsorgstjenester Pb. 7000 St Olavs plass, 0130 Oslo Universitetsgata 2, Oslo Tlf.: 810 20 050 Faks: 24 16 30 01 www.helsedirektoratet.no Heftet kan bestilles hos: Helsedirektoratet v/ trykksaksekspedisjonen e-post: [email protected] Tlf.: 24 16 33 68 Faks: 24 16 33 69 Ved bestilling, oppgi bestillingsnummer: IS - 2392 Side13 INNHOLD INNHOLD 0 INNLEDNING 3 1.1 OVERORDNET MÅLSETTING - LIKHET OG RIKTIG BEHOVSDEKNING 3 2. ARBEIDSPROSESSKRITERIER OG TJENESTEKRITERIER FOR MODELL A 4 3. ØKONOMISKE RAMMER – DAGENS FINANSIERINGSORDNINGER 5 3.1 DAGENS RAMMEFINANSIERING AV KOMMUNEN 3.1.1 Rammefinansiering av tjenester i kommunen 3.1.2 Finansiering ved tildeling (stykkprisfinansiering) 5 5 6 4. BUDSJETTRAMMER I FORSØKSORDNINGEN 8 4.1 MODELL B 8 4.2 MODELL A 8 4.3 UTTREKK AV KOMMUNENS RAMMETILSKUDD OG FRIE INNTEKTER 4.3.1 Modell B kommuner 4.3.2 Modell A kommuner 9 9 10 4.4 INNTEKTSPÅSLAG 4.4.1 Modell B kommuner 10 10 Side14 4.4.2 Modell A kommuner 10 5. TJENESTER SOM INNGÅR I FORSØKET 12 5.1 TJENESTER SOM FINANSIERES GJENNOM RUNDSUMTILSKUDD I MODELL A 12 5.2 TJENESTER SOM FINANSIERES GJENNOM PRISMODELL I MODELL A 13 6. PRINSIPPER FOR UTMÅLING AV ENHETSPRISER - MODELL A 15 6.1 FELLES PRISMODELL 6.1.1 Kostnadsforskjeller mellom kommuner 6.1.2 Arbeidsgiveravgift 6.1.3 Tett- og spredtbygdhet 6.1.4 Pensjonspremie 6.1.5 Vikarutgifter 6.1.6 Øremerkede tilskuddsordninger 6.1.7 Håndtering av refusjon for ressurskrevende tjenester 15 16 16 16 17 18 18 19 6.2 HJEMMEBASERTE TJENESTER 6.2.1 Aktivitet som finansieringsgrunnlag 6.2.2 Direkte brukertid 6.2.3 Indirekte brukertid 6.2.4 Samlet tidsbruk i hjemmetjenesten 6.2.5 Tildeling av ressurser ut fra vedtakstid: 6.2.6 Kompetansesammensetning 6.2.7 Beregning av tillegg 6.2.8 Driftsutgifter og brukerbetaling 20 20 21 21 22 23 24 24 25 6.3 TJENESTER I INSTITUSJON 6.3.1 Bemanningsfaktor 6.3.2 Kompetansesammensetning 6.3.3 Beregning av tillegg 6.3.4 Beregning av vederlag 6.3.5 Finansiering ved tildeling av plass til bruker 26 26 27 27 27 28 7. MODELL A: ENHETSPRISER 29 7.1 HJEMMETJENESTER 7.1.1 Helsetjenester 7.1.2 Praktisk bistand - daglige gjøremål 7.1.3 Praktisk bistand – opplæring 7.1.4 Praktisk bistand – brukerstyrt personlig assistent 30 30 31 32 33 1 Finansieringsmodell for omsorgstjenester Side15 7.1.5 7.1.6 7.1.7 7.1.8 Dag og aktivitetstilbud Avlastning utenfor institusjon Støttekontakt Omsorgslønn 34 35 36 37 7.2 TJENESTER I INSTITUSJON 7.2.1 Langtidsplass i institusjon – ordinær sykehjemsplass 7.2.2 Langtidsplass – aldershjem 7.2.3 Tidsbegrenset plass rehabilitering 7.2.4 Tidsbegrenset plass avlastning 7.2.5 Langtidsplass i institusjon – skjermet/tilrettelagt plass 7.2.6 Langtidsplass i institusjon – forsterket plass 38 38 39 40 41 42 43 8. RUTINER FOR RAPPORTERING OG UTBETALING MODELL A 44 8.1 A KONTO UTBETALINGER 44 8.2 KORREKSJON AV A KONTOUTBETALINGER OG JUSTERINGER AV A KONTOBELØP 45 8.3 KRAV TIL DOKUMENTASJON AV GRUNNLAG FOR UTBETALING 46 8.4 JUSTERINGSOPPGJØR 46 9. RUTINER FOR UTBETALING MODELL B 48 10. RAPPORTERING OG INNHENTING AV INFORMASJON FRA KOMMUNENE 49 10.1 PROGNOSE OG REGNSKAP 49 10.2 STATUS OG UTVIKLING I FORSØKSKOMMUNENE 49 10.3 SUMRAPPORTER IPLOS 50 10.4 ÅRLIG ORDINÆR RAPPORTERING AV ØKONOMI OG TJENESTEDATA 50 10.5 GRUNNLAG FOR BEREGNING AV RUNDSUMTILSKUDD 51 11. AVVIKLING AV FORSØKET 52 11.1 AVVIKLING AV INNTEKTSPÅSLAG 52 11.2 AVVIKLING AV PRISMODELL OG ØREMERKET TILSKUDD 52 12. VEDLEGG 53 2 Forsøksordning med statlig finansiering av omsorgstjenester Side16 INNLEDNING Finansieringsdokumentet (dette dokument) utgjør sammen med kriteriedokumentet (kriterier for arbeidsprosess og tjenestekriterier) beskrivelsen av virkemidlene i forsøket. Finansieringsdokumentet angir de økonomiske rammene for forsøket og forsøkskommunene, og hvordan rammene er framkommet. Videre beskriver dokumentet finansieringsmodellene i forsøket, prismodellen og enhetsprisene i prismodellen, samt grunnlaget for beregningene. For kommuner som er i modell B (se kapittel 4) er finansieringsmodellen bruk av øremerket tilskudd. For kommuner som er i modell A er finansieringsmodell i hovedsak tilskudd basert på tildeling av tjenester og enhetspriser i prismodellen. I tillegg kommer en mindre andel øremerket tilskudd. Finansieringsdokumentet beskriver også hvordan midler utløses i forsøket, rutiner for utbetaling til kommuner og krav til rapportering. 1.1 OVERORDNET MÅLSETTING - LIKHET OG RIKTIG BEHOVSDEKNING Overordnet målsetting med forsøket er å prøve ut om statlig finansiering og statlige kriterier for tildeling av tjenester gir - økt likebehandling på tvers av kommunegrenser og - riktigere behovsdekning for innbyggerne/brukere av tjenestene. Mål: Brukers behov i sentrum o Det tilbys tjenester som er individuelt tilpasset ut i fra den enkeltes behov o Brukermedvirkning er satt i system Lik tildelingsprosess o Riktig kompetanse og kunnskapsgrunnlag er benyttet i behovsvurdering og tjenestetildelingen o Likt arbeidsverktøy er benyttet i arbeidsprosessen 3 Finansieringsmodell for omsorgstjenester Side17 2. ARBEIDSPROSESSKRITERIER OG TJENESTEKRITERIER FOR MODELL A I forsøksordningen er det utarbeidet kriterier for tildeling av omsorgstjenester som består av arbeidsprosesskriterier med rutiner og verktøy, og tjenestekriterier. Arbeidsprosesskriteriene omfatter metoder for brukermedvirkning, samhandling og tverrfaglighet, samt bruk av kompetanse, rutiner og verktøy. Tjenestekriteriene beskriver hva tjenesten består av, lovregulering, formål med tjenesten, målgrupper og relevante vurderingskriterier. Det er vurderingene som legges til grunn for utmåling av enkeltvedtak, som sammen med prismodellen, vil avgjøre finansieringen til kommunen. Like arbeidsprosesser og bruk av tjenestekriterier er det som, sammen med felles prismodell, skal gi kommunene i forsøket forutsetninger for å yte nødvendige tjenester til befolkingen. 4 Forsøksordning med statlig finansiering av omsorgstjenester Side18 3. ØKONOMISKE RAMMER – DAGENS FINANSIERINGSORDNINGER Finansieringsordningene i forsøket skal sikre at de tjenester som er omfattet av forsøket, og dimensjonert ut fra forsøkets intensjoner, er finansiert i forsøksperioden. Finansieringsordningen i forsøket erstatter dagens finansiering av omsorgstjenester, med finansiering gjennom rammetilskudd og skatteinntekter til kommunen. 3.1 DAGENS RAMMEFINANSIERING AV KOMMUNEN Rammefinansiering er en oppgjørsordning mellom staten og kommuner samt fylkeskommuner der økonomiske midler overføres i henhold til en fordelingsnøkkel, uten at det fra statens side spesifikt er bestemt hva midlene skal brukes til. Staten forutsetter at kommuner og fylkeskommuner nytter overføringene til finansiering av lovpålagte tjenester ut fra en prioritering der man har tatt hensyn til spesielle lokale forhold. Rammefinansiering har vært hovedprinsippet for overføringer til kommunale og fylkeskommunale tjenester siden 1980årene. Størrelsen på de økonomiske overføringene blir fastsatt med utgangspunkt i en vurdering av antatt behov basert på statistiske data der det bl.a. blir tatt hensyn til folketall, alderssammensetning av befolkningen og urbaniseringsgrad1. 3.1.1 Rammefinansiering av tjenester i kommunen Finansiering av tjenesteområder innad i kommunen er i hovedsak basert på rammefinansiering, med i større eller mindre grad bruk av objektive kriterier for å fastsette størrelsen på den økonomiske rammen til det enkelte tjenesteområde. Bruk av erfaringstall og forbruk foregående budsjettår som grunnlag for budsjettering er det et stort innslag av, jf. behovet for kontinuitet og forutsigbarhet på de fleste kommunale tjenesteområder. I tabell 1 nedenfor er vist et typisk eksempel på sektorbaserte budsjettrammer i en kommune. I mange kommuner setter kommunestyret en overordnet budsjettramme for helse- og omsorgstjenestene, men den nærmere fordeling på hvert enkelt tjenestested gjøres av administrasjonen. Tabell 1 Budsjettramme på overordnet nivå 1 Store Medisinske Leksikon 5 Finansieringsmodell for omsorgstjenester Side19 3.1.2 Finansiering ved tildeling (stykkprisfinansiering) Aktivitetsbasert finansiering (ABF) er en budsjettfordelingsmodell som kan benyttes når tildeling av tjenester er organisatorisk adskilt fra utføringen av tjenestene. Bestiller-utfører organisering er en måte å gjøre dette skillet på, og innebærer at det skilles mellom behovsvurdering og tildeling av tjenester (myndighetsutøvelse) og selve utførelsen av tjenestene (tjenesteproduksjon), slik at de to oppgavene utøves av ulike enheter i organisasjonen (såkalte bestiller- og utførerenheter). Det sentrale innholdet i en ABF-modell er at utførerenhetene finansierer sine utgifter ved at de får betaling for omfanget av tjenester (aktiviteter) de utfører. Dette i motsetning til forbruksbasert eller kriteriebasert rammefinansiering, hvor hver enkelt utførerenhet tildeles et fast beløp per år til dekning av sine utgifter. Innsatsstyrt finansiering er et aktivitetsbasert finansieringssystem som tar hensyn til variasjon i behov gjennom året. Med hvert vedtak om tjenestetildeling som fattes, følger det finansiering. Finansieringen som følger med hvert enkelt vedtak, skal dekke ressursforbruket som følger av å utføre den bestilte tjenesten. Ressursforbruket beregnes ved hjelp av prinsipper fra aktivitetsbasert kalkulasjon/styring, hvor hele tjenesteområdet inndeles i aktivitetsgrupper, og det fastsettes enhetspriser per aktivitetsgruppe. På denne måten finansieres virksomheten etter innsats eller aktivitet. Tildelingsenheten fatter vedtak om tjenestetildeling, og det er produktet av prisen og bestilt volum som utgjør utførerenhetenes finansiering. Prising av tjenester gjøres ut fra ABC-metoden. ABC kommer av det engelske «Activity Based Costing», og er et velkjent verktøy innenfor økonomistyring og ledelse (referanse kommer). Prinsippet i denne metoden er å splitte tjenestene i aktiviteter og henføre kostnader til disse. Til 6 Forsøksordning med statlig finansiering av omsorgstjenester Side20 hver aktivitetskostnad defineres det en kostnadsdriver. Dette er en faktor som beskriver hvordan en aktivitetskostnad endrer seg. En tjeneste består av flere ulike aktiviteter, og prisen på tjenesten totalt er avhengig av hvor mye tjenesten beslaglegger av hver aktivitet. ABC-metoden bygger altså på at tjenesteproduksjonen er sammensatt av mange aktiviteter, og at kostnadene drives av flere ulike kostnadsdrivere. ISF innebærer at utførerenhetene skal finansieres etter aktivitet, og det at ABC-metoden nettopp er aktivitetsbasert gjør den meget godt egnet når man ønsker en innsatsstyrt finansiering. I avsnitt 5.2 framgår hvilke omsorgstjenester som inngår i prismodellen i forsøket, og som det følgelig er utarbeidet enhetspriser for. Enhetsprisene skal sammen med vedtatt tjenesteinnsats bestemme summen av budsjettmidler som skal gis til utførerenheter. Den ansvarlige tildelingsenhet har ansvar er å bestille tjenester i forhold til den tilgjengelige budsjettrammen. Utførernes oppgave er å drifte i forhold til de gjeldende prisene. 7 Finansieringsmodell for omsorgstjenester Side21 4. BUDSJETTRAMMER I FORSØKSORDNINGEN 4.1 MODELL B I forsøket med statlig finansierte omsorgstjenester vil staten ved Helsedirektoratet fastsette årlig budsjettramme for kommunens omsorgstjenester. Den løpende finansiering av tjenestene i året vil skje gjennom faste terminvise utbetalinger av et rundsumtilskudd til kommunen. Tilskuddet kan kun nyttes til omsorgstjenester. 4.2 MODELL A I forsøket med statlig finansierte omsorgstjenester vil staten ved Helsedirektoratet fastsette årlig budsjettramme for kommunens omsorgstjenester. Den løpende finansiering av tjenestene i året vil skje gjennom utbetaling av tilskudd til kommunen. Budsjettrammen er inndelt i en retningsgivende budsjettramme og en fast budsjettramme. Forsøkskommunen får en retningsgivende budsjettramme for de tjenester tildelingsenheten gjør vedtak om gjennom budsjettåret. Den retningsgivende budsjettrammen er ment å kunne finansiere tjenester kommunen tildeler kommunenes innbyggere gjennom enkeltvedtak. Faktiske utbetalinger kan i enkelte tilfeller overstige den retningsgivende budsjettramme. Det vises i denne sammenheng til kommuneloven - § 46 nr. 1: ”Årsbudsjettet er en bindende plan for kommunens eller fylkeskommunens midler og anvendelsen av disse i budsjettåret. I bevilgninger til formål kan det likevel gjøres fradrag for tilhørende inntekter. Kravet om budsjetthjemmel på utbetalingstidspunktet gjelder ikke for utbetalinger som kommunen eller fylkeskommunen er rettslig forpliktet til å foreta” og 47 nr. 1: ”Kommunestyrets eller fylkestingets bevilgninger i årsbudsjettet er bindende for underordnede organer. Dette gjelder ikke for utbetalinger kommunen eller fylkeskommunen er rettslig forpliktet til å foreta, jf. § 46 nr. 1 tredje punktum”. Bruk av midler utover den retningsgivende budsjettrammen vil i forsøksperioden dekkes av overslagsbevilgningen (staten). Før og etter forsøksperioden må kommunen finansiere et slikt merforbruk med egne midler. For øvrige omsorgstjenester, det vil si tjenester som tildelingsenheten ikke fatter vedtak om, eller forvaltningstjenester slik som drift av tildelingsenheten, får forsøkskommunen en fast budsjettramme som kommunen må holde seg innenfor. Den faste del av rammen blir utbetalt fra direktoratet som et rundsumtilskudd. Forsøkskommunen kan selv velge å øke den faste 8 Forsøksordning med statlig finansiering av omsorgstjenester Side22 budsjettrammen, men kommunen må da finansiere økningen med egne midler. Kommunen kan omdisponere den faste budsjettrammen innenfor de formål rammen skal dekke, men ikke redusere rammen for bruk til andre formål enn omsorg. Utbetalinger fra direktoratet til kommunen gjennom forsøksordningen, kan kun nyttes til omsorgstjenester. Midlene kan ikke brukes til finansiering av andre kommunale tjenester. 4.3 UTTREKK AV KOMMUNENS RAMMETILSKUDD OG FRIE INNTEKTER 4.3.1 Modell B kommuner Det øremerkede rundsumtilskuddet til forsøkskommunen vil bli finansiert ved at et tilsvarende beløp trekkes ut av kommunens rammetilskudd. Kommunenes rammetilskudd vil dermed bli vesentlig redusert i forsøksperioden. Uttrekket gjennomføres av Kommunal- og moderniseringsdepartementet. Grunnlaget for uttrekk av rammetilskudd er kommunens netto driftsutgifter til omsorgstjenester i 2015. KOSTRA-funksjonene som omfattes er: 234 Aktiviserings- og servicetjenester overfor eldre og personer med funksjonsnedsettelser 253 Helse- og omsorgstjenester i institusjon 254 Helse- og omsorgstjenester til hjemmeboende 261 Institusjonslokaler Se nærmere veiledning om innholdet i funksjonene på SSB sine nettsider2. Det er gitt åpning for at feil i bruk av funksjoner i 2015-regnskapet kan bli korrigert for ved gjennomføring av uttrekket. Uttrekket (driftsutgifter til omsorgstjenester 2015) vil bli justert opp til reelt 2016-nivå. Uttrekket fra 2015-regnskapet ligger fast i forsøksperioden, og rundsumtilskuddet justeres årlig for lønns- og prisvekst. Kommunen skal også tilgodesees for generell vekst i kommuneøkonomien, ut over lønns- og prisvekst, de tre årene forsøket løper. Dette finansieres innenfor veksten i kommunesektorens frie inntekter. Den generelle veksten blir i forsøksperioden fordelt proporsjonalt mellom øremerkede midler til forsøket og gjenværende frie inntekter etter uttrekk til omsorgstjenester, proporsjonalt med utgiftene til tjenester som inngår i forsøket. Det legges til grunn at egenbetalingsordninger videreføres på samme reelle 2 http://www.ssb.no, KOSTRA veileder 9 Finansieringsmodell for omsorgstjenester Side23 nivå, og at kommuner som deltar i forsøksordningen fortsatt utnytter de muligheter som ligger i eksisterende øremerkede tilskuddsordninger. 4.3.2 Modell A kommuner Kommunal- og moderniseringsdepartementet vil gjennomføre et tilsvarende uttrekk av rammetilskudd for modell A kommuner som for modell B kommuner, og basert på det samme grunnlag. Uttrekket av rammetilskudd til kommunene, justert opp til reelt 2016-nivå, vil bli overført til en øremerket overslagsbevilgning på statsbudsjettet. Nevnte bevilgning vil dekke utbetalinger til kommunene i samsvar med de tildelinger av tjenester tildelingsenhetene gjør, og basert på de enhetspriser som gjelder for forsøket (se kapittel 7). For å sikre finansiering av tjenester i kommunene alt fra oppstart mai 2016, vil Helsedirektoratet nytte en a konto ordning med etterskuddsvis korreksjon (se kapittel 8). For omsorgstjenester som ikke omfattes av prismodellen nyttes et rundsumtilskudd etter samme prinsipper som for modell B kommuner. Uttrekket fra 2015-regnskapet ligger fast i forsøksperioden. Rundsumtilskuddet justeres årlig kun for lønns- og prisvekst. Enhetspriser i prismodellen justeres årlig kun for lønns- og prisvekst. Omsorgstjenestene i kommunene vil ikke bli tilgodesett for generell vekst i kommuneøkonomien, ut over lønns- og prisvekst de tre årene forsøket løper, men prismodellen vil kunne generere tilsvarende økte inntekter dersom tildeling av tjenester øker, blant annet som følge av økning i befolkningstall i kommunen. Den generelle veksten for kommuneøkonomien kommer kun for tjenester utenfor forsøket. 4.4 INNTEKTSPÅSLAG 4.4.1 Modell B kommuner Forsøkskommunen mottar et årlig inntektspåslag i tillegg til de midler som trekkes ut av rammetilskuddet. Inntektspåslaget utgjør årlig 4 % av kommunens uttrekk (netto driftsutgifter for 2015 i 2016-kroner) oppad begrenset til 25. mill. kr per kommune per år. Inntektspåslaget er øremerket finansiering av omsorgstjenester. 4.4.2 Modell A kommuner Forsøkskommunen mottar et årlig inntektspåslag på 4 % av kommunens uttrekk (netto driftsutgifter for 2015 i 2016-kroner) oppad begrenset til kr 25 mill. per kommune per år. Av inntektspåslaget skal kr 500 000 gå til prosjektgjennomføring i kommunen. Inntektspåslaget kommer i tillegg til rundsumtilskudd og finansiering av tjenester etter aktivitet, som er beskrevet 10 Forsøksordning med statlig finansiering av omsorgstjenester Side24 under avsnitt 4.1. Inntektspåslaget er øremerket finansiering av omsorgstjenester, og kan brukes til satsning på forebyggende tjenester og/eller dekking av merutgifter som følge høyere kostnader eller høyere kvalitet enn det som er lagt til grunn i prismodellen. 11 Finansieringsmodell for omsorgstjenester Side25 5. TJENESTER SOM INNGÅR I FORSØKET Omsorgstjenester har ulike navn i kommunene, og kommunene har forskjellig praksis for hvordan tilbudene til ulike grupper av tjenestemottakere er organisert. Kommunens ansvar er definert ved lov og omfatter alle pasient- og brukergrupper. Som beskrevet i kapittel 4.3 er grunnlaget for det økonomiske uttrekket definert ved tjenester som faller inn under KOSTRA-funksjonene 234, 253, 254 og 261. Nærmere angivelse av slike tjenester er beskrevet i egen veileder3. I avsnitt 5.1 og 5.2 er tjenestene sortert etter metoden for finansiering under modell A. For modell B vil de samme tjenestene finansieres med rundsumtilskudd. Listen over tjenester er ikke uttømmende, og benevnelser på tjenestene kan variere fra kommune til kommune. 5.1 TJENESTER SOM FINANSIERES GJENNOM RUNDSUMTILSKUDD I MODELL A Den samlede budsjettrammen for forsøkskommunen skal dekke utgifter til tjenester som inngår i prismodell og tjenester det er lite hensiktsmessig med enhetspriser for. Med lite hensiktsmessig menes at de er av forvaltningsmessig karakter, eller at tjenestene ikke er knyttet til et individuelt tilbud eller til et vedtak fra tildelingsenhet. For disse utgiftene, som er en del av uttrekket fra kommunens ramme, vil kommunens aktivitet fra foregående år legges til grunn for utmålingen av tilskudd. Eksempler på slike utgifter er gjengitt i tabell 2. under. Tabell 2: Tjenester som finansieres gjennom rundsumtilskudd i forsøket. 3 SSB, Veileder KOSTRA 12 Forsøksordning med statlig finansiering av omsorgstjenester Side26 Tjenester/Forvaltning: Eldresenter Ferietilbud til eldre og funksjonshemmede over 18 år Pårørende opplæring Forebyggende mestringskurs Koordinator- og rådgivningstjenester Tildelingskontor Forebyggende hjemmebesøk Åpne tilbud innen rus og psykisk helse Trygghetsalarm, ev. annet velferdsteknologisk utstyr til bruker Matombringing Lavterskel tjenester ulike brukergrupper Listen er ikke uttømmende 5.2 TJENESTER SOM FINANSIERES GJENNOM PRISMODELL I MODELL A Omsorgstjenester kan tildeles og ytes som en individuell tjeneste (1:1 eller 2:1 bemanning pr bruker) eller som et tilbud til en gruppe. Gruppens størrelse kan være klart definert, eller gruppestørrelsen kan variere over tid uten at tilbudet av den grunn endrer karakter eller kostnad. For tjenester som tildeles/ytes individuelt angir prismodellen en enhetspris som, sammen med tildeling av tjenestemengde, bestemmer størrelsen på budsjettmidler som skal tilføres utførende enheter. Slike tjenester er angitt i tabell 3. Tabell 3: Tjenester der det er utviklet enhetspriser for tjenestene. Tjenester til hjemmeboende Helsetjenester i hjemmet Personlig assistanse - Praktisk bistand daglige gjøremål Personlig assistanse - Praktisk bistand opplæring Brukerstyrt personlig assistanse (BPA) Støttekontakt Dag/aktivitetstilbud Omsorgslønn Avlastning Institusjonstjenester Tidsbegrenset opphold – avlastning Tidsbegrenset opphold – rehabilitering Tidsbegrenset opphold - annet Langtidsopphold i institusjon – ordinær plass Langtidsopphold i institusjon – aldershjem Langtidsopphold i institusjon – skjermet/tilrettelagt plass Langtidsopphold i institusjon – forsterket plass 13 Finansieringsmodell for omsorgstjenester Side27 For rehabilitering/habilitering utenfor institusjon som det er utarbeidet tjenestekriterier for, kreves det at vedtaket spesifiseres ytterligere med konkretisering av vedtak på for eksempel praktisk bistand og/eller helsehjelp. Utgifter til utskrivningsklare pasienter (§ 11-4) på sykehus finansieres og rapporters basert på de nasjonalt fastsatte satser for utskrivningsklare pasienter. Det forutsettes at alle utgifter, både faste og variable, som påløper som en direkte konsekvens av tjenesteutførsel av angitte tjenester i tabellen over, er dekket gjennom prismodell. 14 Forsøksordning med statlig finansiering av omsorgstjenester Side28 6. PRINSIPPER FOR UTMÅLING AV ENHETSPRISER - MODELL A 6.1 FELLES PRISMODELL For kommuner som deltar i prosjektets modell A er det utviklet en egen prismodell for tjenester som innvilges som enkeltvedtak etter statlig satte arbeidsprosesskriterier og tjenestekriterier. Enhetsprisene i prismodellen er basert på kommunale kostnadsdata og lønnsstatistikk for 2014 og skal oppdateres til 2016-nivå før prosjektoppstart. Lønnsstatistikk fra PAI/KS er basert på innrapporterte tall fra kommunene pr 01.12.2014 og viser gjennomsnittlig lønnsnivå for ulike stillingskoder innenfor ulike tjenestesteder. Dette har dannet grunnlaget for lønnskostnaden som innarbeides i enhetsprisene. De langt fleste medarbeidere hos kommunale utførere er plassert i kapittel 4 i avtaleområder for kommunal sektor. For arbeidstakere i ikke-kommunal sektor som yter pleie og omsorgstjenester på vegne av kommunen, er det i enhetsprisene lagt til grunn at de lønnsmessig ligger på tilsvarende nivå som kommunalt ansatte. Regnskapstall fra SSB viser data fra kommunene for 2014 for detaljerte utgiftsarter innenfor pleie og omsorgstjenester. KOSTRA-funksjonene som er benyttet er 234, 253, 254 og 261. Det finnes ikke nasjonale regnskapstall på et mer spesifisert nivå for tjenestetyper under disse KOSTRA-funksjonene. Tabell 4 Eksempel på netto driftsutgift pr KOSTRA-funksjon 234 Aktiviserings- og servicetjenester overfor eldre og personer med funksjonsnedsettelser 253 Helse- og omsorgstjenester i institusjon 254 Helse- og omsorgstjenester til hjemmeboende 261 Institusjonslokaler Sum Netto driftsutgifter 2014 (beløp i 1000 kr) 24 079 190 584 272 974 14 616 502 253 Det er et mål at prismodellen skal være enkel å forstå for de som skal bruke modellen, samtidig som den skal være differensiert nok for å reflektere ulikheter i kostnadene ved å tilby ulike type tjenester. Enhetsprisene skal inkludere alle utgifter og aktiviteter knyttet til å yte tjenester etter enkeltvedtak til bruker. 15 Finansieringsmodell for omsorgstjenester Side29 Enhetsprisene er ikke utarbeidet med hensikt å definere en norm for bemanningsnivå eller kompetansenivå. Gjennom å utarbeide felles enhetspriser som skal gjelde for kommunene i forsøket har målsettingen vært å treffe et nivå som total sett skal tilsvare et gjennomsnitt av gjeldende kostnader i kommunene. Det forutsettes, og er tatt hensyn til at kommunene skal videreføre satsning på kompetanseutvikling der det er behov for det. 6.1.1 Kostnadsforskjeller mellom kommuner Årslønnskostnad varierer noe mellom kommuner, også for medarbeidere med samme stillingsinnhold og formelle utdanning. Dette henger dels sammen med forhold utenfor kommunens kontroll, og dels med forhold innenfor kommunens kontroll. I den felles prismodell tas det hensyn til årsaker til kostnadsvariasjoner utenfor kommunes kontroll. Årslønnskostnader for medarbeidere i omsorgstjenestene kan variere fordi kommuner stiller ulike krav til formal- og realkompetanse hos medarbeidere for like/tilsvarende funksjoner/stillingsinnhold. For eksempel kan en kommune stille krav til videreutdanning ut over 3-årig høgskoleutdanning, mens en annen kommune ikke har dette kravet for samme stillingsinnhold. Det ekstra kravet kan være satt ut fra krav/forventninger til oppgaveløsning eller tilgangen til kompetansen i det lokale arbeidsmarkedet. Forskjeller i årslønnskostnad som er knyttet til særskilte krav til formal- eller realkompetanse i en forsøkskommune, er ikke tatt hensyn til i prismodellen/enhetsprisene. 6.1.2 Arbeidsgiveravgift Arbeidsgivere må betale arbeidsgiveravgift basert på medarbeiders lønn, økonomiske ytelser og innbetalt pensjonspremie. Grunnlaget for beregning av arbeidsgiveravgift er nærmere definert på altinn.no4. Arbeidsgivere i noen soner av landet er fritatt for arbeidsgiveravgift, mens arbeidsgivere i andre soner har redusert sats. Ordinær sats er 14,1 % av grunnlaget (Sone I). Enhetsprisene i prismodellen er i utgangspunktet beregnet med ordinær sats for arbeidsgiveravgift, og deretter gitt et fratrekk ut fra sone/sats (sone II-V). 6.1.3 Tett- og spredtbygdhet For tjenester som utføres i brukers opprinnelige bolig er reisetid en betydelig kostnadsdriver som skal dekkes gjennom enhetsprisene. Se avsnitt 6.2.3 om indirekte brukertid. I invitasjonsbrevet til kommunene går det fram at kommuner med lange reiseavstander skal ha et påslag i enhetsprisene for hjemmetjenesten. 4 www.altinn.no 16 Forsøksordning med statlig finansiering av omsorgstjenester Side30 Helsedirektoratet har ikke opplysninger om kostnadsforskjeller i kommuner knyttet til reiseavstand. For å dekke merkostnader for lang reisetid er det derfor benyttet statistikk for innbyggernes gjennomsnittlige reisetid til kommunesenter5 og innbyggernes gjennomsnittlige reiseavstand til sitt sonesenter6. Det legges opp til et påslag etter gruppering av kommuner etter reisetid til kommunesenter og reiseavstand til sonesenter. Kommuner som kompenseres etter normal sats er definert som kommuner som har en reisetid under 10 min. til kommunesenter. For disse er det beregnet at 20 % av arbeidstiden medgår til reise for helsetjenester. Deretter beregnes det at hhv 27,5 % og 35 % av arbeidstiden medgår til reise for kommuner som har over 10 min. reisetid til kommunesenter og opp til 25 km til sonesenter. Kommuner som har over 25 km til sonesenter har også en reisetid på over 15 min. For disse kommunene er beregnet at 40 % av tiden medgår til reise, dvs. dobbelt så lang reisetid i forhold til laveste sats. Liste over grupperingen av kommuner følger vedlagt. Tabell 5 Reisetidsgrupper Reisetid gruppe 1 Reisetid gruppe 2 Reisetid gruppe 3 Reisetid gruppe 4 Andel reisetid 20 % 27,5 % 35 % 40 % Antall kommuner 326 58 34 10 Kjennetegn ved kommune Reisetid under 10 min til k.senter Reisetid over 10 min til k.senter, under 15 km til sonesenter Reisetid over 10 min til k.senter, mellom 15 og 25 km til sonesenter Reisetid over 15 min til k.senter, mellom 25 og 32 km til sonesenter Tilsvarende økning i reisetid etter grupper, er beregnet også for andre tjenestetyper, jf 6.2.3. 6.1.4 Pensjonspremie Kommuner har egne fondsbaserte pensjonsordninger for å sikre utbetaling av pensjoner til nåværende og tidligere ansatte. For å sikre full fondsdekning for framtidige pensjonsutbetalinger innbetaler kommuner pensjonspremier basert på pensjonsgrunnlag. Innbetaling skjer til livselskap eller egen pensjonskasse. Medlemsmassen i pensjonsordningen består av aktive medlemmer (nåværende ansatte) og kommunens pensjonister. De kommunale pensjonsordninger er normalt fordelt på politikere, sykepleiere og øvrige ansatte. Det er fastsatt en særaldersgrense blant annet for sykepleiere. Arbeidstakere betaler normalt 2 % av lønn (pensjonsgrunnlag) som arbeidstakers andel av pensjonspremie. Arbeidsgiver (kommunen) betaler resterende pensjonspremie, som skal dekke grunnpremie, reguleringspremie, bruttogaranti og administrasjonsdel. For forsøket gjelder følgende satser for arbeidsgivers andel av pensjonspremie: Tabell 6 Pensjonssats (mulig justering) 5 6 SSB, Tabell: 04682: B. Behovsprofil - grunnlagsdata (K) Inntektssystemet for kommuner og fylkeskommuner 2015: Tabell F-k: Kriteriedata for kommunene 2015 17 Finansieringsmodell for omsorgstjenester Side31 Arbeidsgiverandel Sykepleiere 14,4 % Andre 14,9 % Satsene er basert på forventet årlig lønnsvekst 2015-2018. Årlig pensjonspremie kan variere ut fra virkningstidspunkt i året for lønnstillegg og overheng mellom år. 6.1.5 Vikarutgifter I prismodellen og enhetsprisene er det lagt inn faste påslag for kommunens utgifter til vikarer for hhv. ikke planlagt fravær og ferieavvikling. Vikarutgifter – ikke planlagt fravær Som arbeidsgiver dekker kommunen lønnsutgifter ved sykefravær og fødselspermisjoner. Fra og med sykedag 17 får kommunen refundert lønnsutgifter fra NAV (art 71). Kommunen får også refundert lønnsutgifter når ansatte har fødselspermisjon. Også ved fravær inntil 16 dager er hovedregelen at kommunen tar inn vikarer. For å kompensere kommunene for merutgifter til vikarer som ikke dekkes gjennom refusjoner fra NAV er det i enhetsprisene lagt inn et fast påslag på 2,5 % av summen av pensjonsgrunnlag og pensjonspremie. Vikarutgifter - ferieavvikling For hjemmebaserte tjenester er det i enhetsprisene lagt inn et fast påslag på 12 % av summen av pensjonsgrunnlag og pensjonspremie, for å dekke opp for utgifter til vikarer i forbindelse med ferier. I prismodellen finansieres tjenestene etter tildelt time, også for ferieperioder. For institusjonsbaserte tjenester er det i enhetsprisene lagt inn et fast påslag på 10 % av summen av pensjonsgrunnlag og pensjonspremie, for å dekke opp for utgifter til vikarer i forbindelse med ferier. En lavere sats for institusjonstjenester enn for hjemmebaserte tjenester begrunnes med noe lavere planlagt aktivitet i ferie, at leder og merkantilt ansatte i begrenset grad erstattes av vikar under ferieavvikling, samt at lønnsnivået hos vikarer normalt ligger noe lavere enn for den faste betjening. 6.1.6 Øremerkede tilskuddsordninger Det legges til grunn at kommuner som deltar i forsøksordningen fortsatt benytter de muligheter som ligger i eksisterende refusjons- og øremerkede tilskuddsordninger. Tilskudd og refusjon knyttet til aktivitet som er fullfinansiert gjennom prismodellen i modell A må korrigeres tilsvarende i finansieringen. Eksempel på slik refusjon er den statlige refusjonsordningen for ressurskrevende tjenester. 18 Forsøksordning med statlig finansiering av omsorgstjenester Side32 6.1.7 Håndtering av refusjon for ressurskrevende tjenester Den statlige refusjonsordningen for ressurskrevende tjenester ga for 2014 80 % refusjon av påløpte direkte lønnskostnader over innslagspunkt på kr 1,043 mill. Ordningen omfatter tjenester på KOSTRA-funksjonene 232, 233, 234, 241, 242, 243, 253, 254 og 273. Ordningen gjelder fram til og med bruker fyller 67 år. Øvrige kostnader for ressurskrevende tjenester dekkes innenfor kommunens rammetilskudd og frie inntekter. I forsøkets finansieringsmodell til kommuner under modell A blir pleie- og omsorgstjenester for alle brukere fullfinansiert gjennom enhetspris og enkeltvedtak om institusjon og enkeltvedtak om tjenester til hjemmeboende. Dette skal erstatte rammetilskudd og frie inntekter. KOSTRAfunksjonene som gjelder i forsøket er 234, 253, 254 og 261. Refusjonen for ressurskrevende tjenester er en del av netto driftsutgifter som skal trekkes ut. Når tjenestene fullfinansieres, kan ikke kommunene i tillegg få refusjonen. Å beregne et gjennomsnittlig fratrekk for refusjonen på enhetsprisen som skal gjelde for alle vedtak, vil ikke gi en riktig fordeling av refusjonen til de kommuner som har behov for det. For kommuner som kommer inn under modell A må derfor ordningen for refusjon for ressurskrevende tjenester endres. Kommunene må fortsette å rapportere på ressurskrevende brukere slik ordningen forutsetter, men må i tillegg spesifisere hvor mye av kostnadene som er relatert til KOSTRA-funksjonene utenfor forsøket. Andelen av refusjonen for KOSTRA-funksjonene utenfor forsøket utbetales til kommunen som vanlig. Andelen av refusjonen for KOSTRA-funksjonene som omfattes av forsøksordningen utbetales ikke til kommunen, men overføres til forsøkets overslagsbevilgning. Håndtering av regnskapsmessig periodisering ved forsøkets oppstart og avslutning (01. mai) av forsøket med statlig finansiering av omsorgstjenester: I den ordinære ordningen for ressurskrevende tjenester skal den årlige rapporteringen sendes til Helsedirektoratet i begynnelsen av april påfølgende år. Før regnskapet lukkes skal imidlertid kommunen inntektsføre forventet refusjon etter regnskapsmessig anordningsprinsipp. Dersom faktisk refusjon avviker fra det som ble ført i regnskapet, skal differansen føres i regnskapet påfølgende år. Refusjonen blir altså ført i samme år som utgiften påløper, men utbetales fra Helsedirektoratet påfølgende år. Utbetaling av refusjoner i 2016 gjelder påløpte utgifter i 2015 og berøres ikke av forsøket. Ingen korrigering foretas. Det forutsettes at kommunen i tråd med anordningsprinsippet har ført refusjonen i 2015-regnskapet. Påløpte utgifter fram til 30.04.2016 vil i få tilfeller overstige innslagspunktet men er en del av refusjonskravet som utarbeides etter årets slutt. 4/12-deler av refusjonen inntektsføres i kommunen i 2016 og utbetales som vanlig fra Helsedirektoratet i 2017. Resterende 8/12-deler overføres fra refusjonsordningen til forsøkets overslagsbevilgning etterskuddsvis i 2017. 19 Finansieringsmodell for omsorgstjenester Side33 Påløpte utgifter fram til 30.04.2019 dekkes gjennom forsøket. Av beregnet refusjon ved utgangen av året overføres 4/12-deler fra refusjonsordningen til forsøket etterskuddsvis i 2020 (etter prosjektslutt). 8/12-deler utbetales fra refusjonsordningen til kommunene i 2020. Beregning av 8/12-deler og 4/12-deler i 2016 og 2019 må av praktiske årsaker baseres på hele året som ett og totalt pr kommune (ikke enkeltbrukere). Dette kan avvike fra faktisk påløpte utgifter i kommunene der det har skjedd store endringer i løpet av året. 6.2 HJEMMEBASERTE TJENESTER Avsnitt 3.1.2 beskriver grunnlaget for aktivitetsbasert finansiering og bruk av såkalt ABCmetodikk. Det innebærer at aktiviteter står sentralt ved utarbeiding av enhetspriser. Ved beregning av enhetspriser til hjemmeboende skilles det mellom tjenester som ytes i brukers opprinnelige hjem og tjenester som ytes i boliganlegg med fast tilknyttet personell. For tjenester i brukers opprinnelige hjem har kommunen som regel organisert tjenestene i team eller avdelinger og yter tjenesten ut i fra en base/et kontor, hvor det påløper tid til reise til/fra base og mellom brukere. Dette omtales her som «ambulerende tjenester» 6.2.1 Aktivitet som finansieringsgrunnlag De langt fleste omsorgstjenester er kjennetegnet ved den bistand tjenesteutfører yter overfor bruker. Tjenesteinnsatsen er dermed i stor grad tjenesteutøvers tid sammen med bruker, eller tjenesteutførers bruk av tid for å bistå bruker på annen måte. For hjemmebaserte tjenester er over 90 % av utgiftene lønn. Ved beregning av enhetspriser for hjemmebaserte tjenester er det tatt utgangspunkt i en timelønnsbasert kalkyle. Det vil si at det tas utgangspunkt i beregnede lønnskostnader pr enhet/aktivitet. Alternativet er å beregne enhetsprisene gjennom en regnskapsbasert kalkyle. Dette er metoden som er benyttet i modell utarbeidet av KS i samarbeid med NHO og Virke7. I den sistnevnte metoden er regnskapet for tjenestene utgangspunktet, for så å dele på antall enheter, eller tjenester som skal prises, her vedtakstimer. For utarbeidelse av enhetspriser i forsøket er regnskapet ikke på tilstrekkelig spesifisert nivå til å kunne benytte denne metoden. Regnskapet er kun gitt på overordnet nivå for alle tjenester som går under KOSTRA-funksjonen 254 – Helse og omsorgstjenester til hjemmeboende, og gjenspeiler derfor ikke aktivitetene/tjenestene presist nok til å kunne brukes i en regnskapsbasert kalkyle. I den timelønnsbaserte kalkylen beregnes lønnskostnaden for all aktivitet som må gjennomføres for å 7 http://ks.no, Beregning av enhetskostnader pleie- og omsorgstjenester 20 Forsøksordning med statlig finansiering av omsorgstjenester Side34 yte 1 time tjeneste til bruker. Andre driftskostnader medregnes som et andelsvis påslag på lønnsutgiften. 6.2.2 Direkte brukertid For å yte bruker nødvendig hjelp må tjenesteutfører gjennomføre en rekke aktiviteter som for eksempel: Bistand til egenmestring Trening og opptrening Tilbereding av måltid Medisinhåndtering Sårstell Sosial inkludering - aktivisering Hjelp til personlig pleie Dette er eksempler på aktivitet som vil fremgå av vedtak om tjenester til bruker. I tillegg vil bruker få informasjon om hvor ofte tjenesten vil tilbys og for hvor lang periode vedtaket gjelder. For utførere av hjemmetjenester er det hensiktsmessig å vurdere og planlegge aktivitetene gjennom å estimere bistandsbehovet i timer per uke. For institusjonstjenester inngår tilsvarende aktiviteter i en «aktivitetspakke» som ordinær langtidsplass, forsterket langtidsplass osv. Arbeidsinnsatsen brukt på denne type aktiviteter, definert som direkte brukertid, utgjør hovedkomponenten i kostnaden som skal finansieres gjennom enhetspris for tjenester. I tillegg kommer lønnsutgifter for andre aktiviteter, definert som indirekte brukertid, samt en andel for drift. 6.2.3 Indirekte brukertid For å yte bruker nødvendig hjelp må tjenesteutfører gjennomføre en rekke aktiviteter som for eksempel: Planlegging av tjenesteutførsel Rapportering i fagsystemet og mellom medarbeidere Samhandling med andre tjenester, f.eks. deltakelse i møter i oppfølgingsteam eller ansvarsgrupper Samarbeid med pårørende Reise til/fra bruker og base Opplæring/kompetanseheving 21 Finansieringsmodell for omsorgstjenester Side35 Dette er eksempler på aktivitet som ikke vil fremgå av vedtak om tjenester til bruker, men som det i finansieringsmodellen medregnes lønnskostnader til. Hvor stor andel av tiden som medgår til indirekte brukertid påvirkes blant annet av følgende forhold: Varierer etter tjenestetype: Tjenester som praktisk bistand har som regel noe høyere andel direkte brukertid fordi oppdrag som handling og rengjøring tar lenger tid å utføre enn for eksempel korte besøk med medisinering der mer av tiden medgår til reise. Det kreves heller ikke samme grad av rapportering og samhandling med andre for å kunne utføre tjenesten. Varierer etter lokalisering av base: For effektiv bruk av tid kan antall baser og lokalisering av basen være viktig for å holde kostandene nede. I omsorgsboliger eller samlokaliserte boenheter der basen er en del av boligkomplekset er det ikke aktuelt med reisetid i det hele tatt og er derfor utarbeidet med egne enhetspriser. Varierer etter antall turer til base/kontor: Tid som medgår til reis til/fra base og tid som brukes på basen medfører lavere andel direkte brukertid. Alternative metoder for utveksling av relevant informasjon, gjennom elektronisk samhandling kan frigi tid som kan brukes til direkte tjenesteutførsel. Store avstander: Der avstandene i kommunen mellom base og brukers hjem er stor antas det at tid som medgår til reise er høy. Imidlertid kan det være hensiktsmessig for bruker og kostnadseffektivt for kommunen å tilby kommunale omsorgsboliger, eller ha en lavere terskel for tildeling av institusjonsplass. 6.2.4 Samlet tidsbruk i hjemmetjenesten Det finnes ikke nasjonal statistikk som viser hvor mye av tiden som medgår til de ulike aktivitetene. Mange kommuner har gjennom sine modeller for budsjettfordeling og grunnlag for prisberegning i brukervalgsordninger, definerte måltall for andel direkte brukertid. I en rapport fra 2012 har Nordlandsforskning8 gjennomført en studie om tidsbruk i pleie og omsorgstjenesten. Denne viste at sykepleiere i undersøkelsen i snitt brukte 6 timer og 15 min pr uke på rapportering og dokumentasjonsarbeid, mens helsefagarbeidere brukte 3 timer og 23 min pr uke. Dette tilsvarer hhv 18% og 10% av arbeidstiden. Kravet til rapportering vil blant annet variere etter brukers situasjon og tjenestens kompleksitet. Det legges til grunn i timeprisberegningen at andel direkte brukertid ligger på 50 % - 100 % avhengig av tjenesten som utføres, tid på døgnet og om hvor tjenesten utføres. Det forutsettes at kommunene følger forsøkets manual for registrering av vedtak. 8 NF-rapport nr. 12/2012 22 Forsøksordning med statlig finansiering av omsorgstjenester Side36 Tabell 7 Fordeling samlet tidsbruk Praktisk bistand - daglig gjøremål Helsetjenester Ambulerende Dag/ kveld Natt Boliger Dag/ kveld Andel direkte brukertid 60 % 50 % 80 % Andel indirekte brukertid 40 % 50 % 20 % 100 % 100 % 100 % Sum Natt 100 % 100 % Stasjonær Dag/ kveld/ natt 100 % 100 % Ambulerende Dag/ kveld Natt Praktisk bistand - opplæring Boliger Dag/ kveld 75 % 50 % 90 % 25 % 50 % 10 % 100 % 100 % 100 % Ambulerende Natt 100 % 100 % Dag/ kveld Natt Praktisk bistand - BPA Boliger Dag/ kveld 75 % 50 % 90 % 25 % 50 % 10 % 100 % 100 % 100 % Natt Dag/ kveld Dagsenter Omsorgslønn Støttekontakt Avlastning utenfor institusjon Natt 100 % 100 % 100 % 95 % 100 % 100 % 100 % 100 % 100 % 100 % 95 % 100 % 100 % 100 % Som beskrevet i kapittel 6.1.3 skal det korrigeres for kommuner som antas å ha større utgifter knyttet til lengre reisetid. For disse kommunene vil andelen indirekte brukertid økes og tilsvarende direkte brukertid reduseres. Dette vil gi en høyere timepris for disse kommunene. 6.2.5 Tildeling av ressurser ut fra vedtakstid: Vedtakstimer er det estimatet for tid som tildelingsenheten skal utarbeide ved tildeling av vedtak om individuelle tjenester til hjemmeboende brukere. Estimerte timer kan avvike fra utførte timer, som er det antall timer som kan dokumenteres utført pr besøk/oppdrag. Utmåling av vedtakstimer av tildelingsenheten gjøres med utgangspunkt i et gjennomsnittlig tidsestimat for ulike aktiviteter. Tildelingskontoret må ha kontinuerlig fokus på at vedtakstid skal utmåles med så like forutsetninger som mulig av alle saksbehandlere, men der brukers individuelle behov ivaretas. Lengde på vedtaksperioden settes i forhold til brukers behov, slik at det med jevnlig frekvens skal gjennomføres revurderinger, og vedtakets tidsestimat kan bli korrigert. Vedtakstiden er ikke nødvendigvis et korrekt antall timer av brukers behov for tjenester fra «dag til dag», men er utmålt basert på et gjennomsnitt, som oftest målt i timer per uke. Derfor vil bruker enkelte dager kunne ha behov for noe mer tid og andre dager noe mindre tid enn vedtakstiden som er estimert. For den enkelte bruker skal estimert vedtakstid og utført tid sett over en noe lengre periode stemme overens. Dette skal også gjelde for brukergrupper samlet. Dersom estimert vedtakstid permanent avviker fra utførte timer må vedtaket revurderes. Rutiner for dette vil beskrives i forsøkets arbeidsprosesskriterier. Helsedirektoratet vil, som beskrevet i avsnitt 10.2 følge opp forholdet mellom vedtakstimer og utførte timer i kommunene. 23 Finansieringsmodell for omsorgstjenester Side37 6.2.6 Kompetansesammensetning For de ulike tjenestene det er utarbeidet enhetspriser for, benyttes det en sammensatt kompetanseprofil basert på PAI-statistikk for alle kommuner. Tabell 8 Kompetansesammensetning hjemmebaserte tjenester Praktisk bistand/BPA Andel uten fagutdanning 73 % Andel med fagutdanning på videregående nivå 21 % Andel med fagutdanning på høyskolenivå 6% Andel av årslønn Praktisk bistand opplæring Helsehjelp Dagsenter 0% 0% 4% 68 % 46 % 61 % 32 % 54 % 35 % PAI-statistikken gir informasjon om hvilke stillingstyper som benyttes, men ikke hvordan disse fordeler seg på ulike tjenestetyper. Det er lagt en skjønnsmessig fordeling til grunn slik at det er kompetanseprofil med lavest fagutdanning på praktisk bistand, høyere på praktisk bistand opplæring og høyest kompetanseprofil på helsetjenester. For dagsenter er fordelingen slik den er i snitt for alle kommuner. For omsorgslønn er det med utgangs punkt i rundskriv I-42/989 lagt til grunn gjennomsnittlig lønn for hjemmehjelpere. For avlastning og støttekontakt er det lagt til grunn lønn for assistent på kr 160,- pr time. Videre er støttekontakter og omsorgslønn behandlet som oppdragstakere og derfor beregnet uten avsetning til pensjon og feriepenger. Avlastere er behandlet som arbeidstakere og beregnet med feriepenger og pensjon. 6.2.7 Beregning av tillegg I timeprisberegningen er det medregnet utgifter for helg- og helligdagstillegg og kvelds og natt tillegg tilsvarende gjennomsnitt utbetaling for ulike stillingskategorier. Lønnsstatistikken viser at det er forskjell i kommunenes kostnad på tillegg for tjenestene som gis i ambulerende tjenester og tjenestene som gis i bolig. Bakgrunnen for dette er at mer av tjenestene ytes gjennom hele døgnet i bolig i forhold til i hjemmet. Tabellene under hva som er lagt til grunn som årlig kostnad for tillegg. Tabell 9 Tillegg 9 https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/i-4298/id445616/ 24 Forsøksordning med statlig finansiering av omsorgstjenester Side38 Praktisk bistand - daglig gjøremål Praktisk bistand - BPA Praktisk bistand - opplæring Helsetjenester Dagsenter Ambulerende 33 764 33 764 37 274 33 247 Boliger 48 032 Dagsenter 41 272 42 088 19 462 For tjenester som skal utføres på en nattvakt (kl 23-07,30) er det forutsatt et fast gjennomsnittlig lønnspåslag på 46,- pr time. Det forutsettes at dagsenteret i hovedsak driftes på dagtid uten turnusarbeid, men gjennomsnittlig tillegg som følger av PAI-statistikken angir at dagaktivisering som tjeneste i kommunene i en viss utstrekning også gis på kveld, helg og høytidsdager. Dette er medregnet i prisen. 6.2.8 Driftsutgifter og brukerbetaling Kjøp av varer og tjenester som inngår i kommunal tjenesteproduksjon, korrigert for internhandel, fordelte utgifter og diverse driftsinntekter utgjør samlet ca 5,4 % av lønnsutgiftene under KOSTRA-funksjon 254 og 22 % under KOSTRA-funksjon 234 (aktivisering). Helsedirektoratet har gruppert utgiftene etter diverse drift, medisinsk utstyr, transport og utgifter til lokaler/base. Tabellen under viser prosentvis påslag i forhold til lønnskostnader som er innarbeidet i prisene. Diverse drift og utgifter til lokaler/basedrift fordeles likt på alle tjenester. Utgifter til medisinsk materiell legges på helsetjenester og utgifter til transport legges til ambulerende tjenester. Fratrekk for egenandel innarbeides på alle tjenestene innfor praktisk bistand, med 1,4 % av lønnsutgiftene. At deler av tjenestene som ytes som praktisk bistand ikke genererer egenandel er reflektert gjennom lavere prosentsats. For opphold på dagsenter er formålet med tjenesten avgjørende for om det kan kreves egenandel. I enhetsprisen er det innarbeidet sats for dagopphold (kr 77,- i 2015) etter Forskrift om egenbetaling for kommunale helse- og omsorgstjenester, kapittel 1, og tilsvarer 3,9 % av lønnsutgiftene. For tjenester som faller utenfor forskriften fastsetter kommunen selv egenandelen. Tjeneste gitt som avlastning skal det ikke kreves egenandel for. Tabell 10 Driftsutgifter og egenbetaling 25 Finansieringsmodell for omsorgstjenester Side39 Praktisk bistand - daglig gjøremål Helsetjenester Diverse drift Medisinsk utstyr Transportutgifter Utgifter til lokaler/base Påslag for driftsutgifter Fratrekk for egenbetaling Ambulerende 1,7 % 1,1 % 3,1 % 1,3 % 7,2 % Ambulerende 1,7 % 1,7 % 1,1 % 3,1 % 1,3 % 1,3 % 4,2 % 6,1 % -1,4 % Boliger Praktisk bistand - opplæring Ambulerende 1,7 % 1,7 % Boliger 1,3 % 3,0 % -1,4 % 3,1 % 1,3 % 6,1 % -1,4 % BPA Dagsenter Boliger 1,7 % 1,7 % 1,3 % 3,0 % -1,4 % 1,3 % 3,0 % -1,4 % 6.3 TJENESTER I INSTITUSJON 6.3.1 Bemanningsfaktor Bemanning, særlig bemanning av pleiepersonell for ulike typer av institusjonsplasser, er den viktigste kostnaddriver for institusjonsplasser. Bemanningsfaktor (forholdet mellom antall årsverk og antall beboere på institusjon) er ikke blant størrelser som inngår i nasjonal statistikk på kommunenivå eller lavere. Forrige nasjonale kartlegging skjedde så langt tilbake som i 1995 og angav en bemanningsfaktor pleiepersonell på 0,68. Direktoratet har valgt å basere forslag til bemanningsfaktorer som grunnlag for enhetspriser, på analyser av enkeltkommuner eller grupper av kommuner som er utført av ulike konsulentselskaper.10 Tabell 11 Bemanningsfaktor Helsepersonell med høyere utdanning Helsepersonell med videregående utdanning Øvrig stedbunden personell Sum bemanningsfaktor TidsTidsSkjermet/ Ordinær begrenset Forsterket begrenset tilrettelagt sykehjems- oppholdsykehjemsopphold sykehjems plass rehabiliplass avlastning plass tering 0,30 0,37 0,35 0,50 0,35 0,57 0,63 0,62 0,78 0,62 0,20 0,20 0,20 0,20 0,20 1,07 1,20 1,17 1,48 1,17 Øvrig stedbunden personell omfatter kjøkken- og vaskeripersonell, merkantilt personale og institusjonsleder. Lønnsutgifter knyttet til bygningsdrift (renhold, vaktmester etc.) inngår i beregnede utgifter til bygningsdrift. 10 Samhandlingsreformens konsekvenser for det kommunale pleie- og omsorgstilbudet (IRIS 2014), Ressursbruk i pleie- og omsorgssektoren (PWC 2015), Bemanning og kompetanse i hjemmesykepleien og sykehjem (NOVA 2014), Omstruktureringstiltak HSO (Agenda Kaupang 2014), Gjennomgang av organisering og ledelse i kommunens helse og omsorgstjenester (Deloltte 2014) 26 Forsøksordning med statlig finansiering av omsorgstjenester Side40 4,9 % 0,1 % 8,9 % 8,2 % 22,0 % -3,9 % 6.3.2 Kompetansesammensetning Kostnad per årsverk vil også variere ut fra personellets utdanningsbakgrunn. For de ulike institusjonsplassene det er utarbeidet enhetspriser for i prismodellen benyttes det en sammensatt kompetanseprofil basert på PAI-statistikk for alle kommuner. Grunnlaget er lønnsdata for gruppen «somatiske sykehjem» under funksjon 253. Tabell 12 kompetansesammensetning institusjon Andel med fagutdanning på videregående nivå Andel med fagutdanning på høyskolenivå Andel av årslønn 37,0 % 63,0 % For legeårsverk er det benyttet lønnsdata fra PAI-statistikken for sykehjemsleger direkte. 6.3.3 Beregning av tillegg I timeprisberegningen er det medregnet utgifter for helg- og helligdagstillegg og kvelds og natt tillegg (faste og variable tillegg) tilsvarende gjennomsnitt utbetaling for ulike stillingskategorier ved institusjonstjenestene. Lønnsstatistikken viser at det er forskjell på kommunenes utgifter til gjennomsnittlig tillegg for ulike utdanningsgrupper. 6.3.4 Beregning av vederlag Satser for beregnet egenbetaling for institusjonsplasser er basert på Helse- og omsorgstjenesteloven § 11-2 jf. forskrift om egenandel for kommunale helse- og omsorgstjenester. For de tjenester der forskriften direkte regulerer egenbetalingens størrelse, er slike satser benyttet. Dette gjelder plasser for tidsbegrenset opphold rehabilitering og tidsbegrensede plasser for avlastning. Sistnevnte plasser kan det ikke kreves egenandel for. Som tidsbegrenset plass regnes plass på 60 kalenderdager per år eller mindre. For andre typer institusjonsplasser er egenbetaling beregnet på grunnlag av kommunens inntekter fra egenbetaling for institusjonsplasser fordelt på de plasser det kan beregnes vederlag for. Satser for året for tidsbegrensede plasser rehabilitering er trukket fra før fordeling. Egenbetaling inkluderer ordinært vederlag og andre betalinger fra brukere. Beregnede satser følger av tabell 13. 27 Finansieringsmodell for omsorgstjenester Side41 Tabell 13. Egenbetaling for plasser i institusjon TidsOrdinær begrenset sykehjems- Aldershjem oppholdplass rehabilitering Årssats egenbetaling 167 175 167 175 53 655 TidsSkjermet/ Forsterket begrenset tilrettelagt sykehjemsopphold sykehjems plass avlastning plass - 167 175 167 175 6.3.5 Finansiering ved tildeling av plass til bruker Budsjettmidler til kommunen som kan videreføres til utførerenhet, for å finansiere tjenester som tildeles den enkelte bruker, vil følge av vedtaket. Tildeling skal baseres på brukers behov, ikke på kommunens kapasitet. Størrelsen på de budsjettmidler som følger kommunens tildeling av tjenester til bruker vil bestemmes av prismodellen/enhetsprisene, se kapittel 7. Det kan i kortere perioder innebære et lite avvik mellom antall planlagte plasser kommunen har, og antall tildelte plasser i forsøksperioden. Helsedirektoratet forventer at kommuner som deltar i forsøket utnytter kapasiteten i omsorgstjenesten på en god måte. Ved oppstart av forsøket, og fram til alle vedtak er revurdert eller bortfalt, vil a konto ordningen (se kapittel 8) sikre finansiering av plasser som er tildelt før oppstart av forsøk. I prismodellen vil det også legges inn et fast påslag på 3 døgn når beboer flytter eller dør. 28 Forsøksordning med statlig finansiering av omsorgstjenester Side42 7. MODELL A: ENHETSPRISER Alle priser er 2014-priser. Alle priser vil bli justert til 2016-nivå, og deretter i forsøks-perioden justeres for årlig lønns- og prisvekst. Finansieringen og enhetsprisene for tjenestene beskrives ut fra: 1. Hva tjenesten består av/kan bestå av 2. Lovregulering 3. Finansieringsform i forsøksperioden 4. Hvordan budsjettildeling skjer 5. Hvilke aktiviteter og kostnadsdrivere som prisen er basert på 6. Enhetsprisen (beløp) 7. Kommunen mulighet til å kreve egenandel 29 Finansieringsmodell for omsorgstjenester Side43 7.1 HJEMMETJENESTER 7.1.1 Helsetjenester Tjeneste: Helsetjenester i hjemmet Dato: 28.10.2015 Tjenestebeskrivelse: Helsetjenester i hjemmet er planlagte kommunale helsetjenester som ytes hjemme hos pasienten. Jf. Kriteriedokument punkt 4.1 Lovverk: Pasient- og brukerrettighetsloven § 2-1 a andre ledd jf. helse- og omsorgstjenesteloven §§ 3-1 og 3-2 første ledd nr. 6 bokstav a. Finansiering i forsøksperioden: Budsjettildeling: Aktiviteter/kostnadsdrivere: Enhetspris: AGA sone 1, Reisetid-gruppe 1 For andre soner/grupper, se vedlegg 1 Egenbetaling fra brukere: Tjenesten finansieres med enhetspriser pr time. Tilskudd overføres forskuddsvis per kvartal basert på forventet bruk av tjenesten (a konto). Basert på kvartalsvis rapportering fra kommunen om endringer i tildelinger av tjenesten avregnes tidligere utbetalt a konto og a konto beløp for påfølgende kvartal korrigeres. Se nærmere forklaring under kapittel 11. Aktivitet er i hovedsak utførte tjenester for bruker i henhold til vedtak, med direkte brukertid, reisetid til/fra bruker og indirekte brukertid til blant annet dokumentasjon/administrasjon som kostnadsdrivere. Enhetsprisene dekker lønn, ulike arbeidsgiveravgiftssatser og diverse drift. Dag/kveld, pr vedtakstime Kr 659,Ambulerende Natt, pr vedtakstime Kr 931,Dag/kveld, pr vedtakstime Kr 490,Bolig Natt, pr vedtakstime Kr 457,Dag/kveld/natt, pr Kr 504,Stasjonær vedtakstime Det tas ingen egenandel for denne tjenesten 30 Forsøksordning med statlig finansiering av omsorgstjenester Side44 7.1.2 Praktisk bistand - daglige gjøremål Tjeneste: Praktisk bistand – daglige gjøremål Dato: 28.10.2015 Tjenestebeskrivelse: Omfatter bistand til dagliglivets praktiske gjøremål, egenomsorg og personlig stell. Jf. Kriteriedokument punkt 4.3.1 Lovverk: Finansiering i forsøksperiode: Budsjettildeling: Aktiviteter og kostnadsdrivere: Enhetspris AGA sone 1, Reisetid-gruppe 1 For andre soner/grupper, se vedlegg 1 Egenbetaling fra brukere: Pasient- og brukerrettighetsloven § 2-1 a andre ledd jf. helse- og omsorgstjenesteloven §§ 3-1 og 3-2 første ledd nr. 6 bokstav b. Helse- og omsorgstjenesteloven § 11-2 første ledd jf. forskrift om egenandel for kommunale helse- og omsorgstjenester § 8. Tjenesten finansieres med enhetspriser pr time og egenbetaling fra brukere. Tilskudd overføres forskuddsvis per kvartal basert på forventet bruk av tjenesten (a konto). Basert på kvartalsvis rapportering fra kommunen om endringer i tildelinger av tjenesten avregnes tidligere utbetalt a konto og a konto beløp for påfølgende kvartal korrigeres. Se nærmere forklaring under kapittel 11. Aktivitet er i hovedsak utførte tjenester for bruker i henhold til vedtak, med direkte brukertid, reisetid til/fra bruker og indirekte brukertid til blant annet dokumentasjon/administrasjon som kostnadsdrivere. Enhetsprisene dekker lønn, ulike arbeidsgiveravgiftssatser og diverse drift. Dag/kveld, pr vedtakstime Kr 452,Ambulerende Natt, pr vedtakstime Kr 828,Dag/kveld, pr vedtakstime Kr 379,Natt, pr vedtakstime Kr 411,Bolig Det tas egenandel for praktisk bistand, men ikke for personrettet bistand (også kalt personlig stell). Kommunene tar egenbetaling tilsvarende vedtatte satser i sin kommune 31 Finansieringsmodell for omsorgstjenester Side45 7.1.3 Praktisk bistand – opplæring Tjeneste: Praktisk bistand – opplæring Dato: 28.10.2015 Tjenestebeskrivelse: Opplæring i daglige gjøremål, der formålet med tjenesten er å gjøre den enkelte mest mulig selvstendig i dagliglivet. Jf. Kriteriedokument punkt 4.3.2 Lovverk: Pasient- og brukerrettighetsloven § 2-1 a andre ledd jf. helse- og omsorgstjenesteloven §§ 3-1 og 3-2 første ledd nr. 6 bokstav b. Finansiering i forsøksperiode: Budsjettildeling: Aktiviteter og kostnadsdrivere: Enhetspris AGA sone 1, Reisetid-gruppe 1 For andre soner/grupper, se vedlegg 1 Egenbetaling fra brukere: Helse- og omsorgstjenesteloven § 11-2, jf. forskrift om egenandel for kommunale helse- og omsorgstjenester § 8. Tjenesten finansieres med enhetspriser pr time og egenbetaling fra brukere. Tilskudd overføres forskuddsvis per kvartal basert på forventet bruk av tjenesten (a konto). Basert på kvartalsvis rapportering fra kommunen om endringer i tildelinger av tjenesten avregnes tidligere utbetalt a konto og a konto beløp for påfølgende kvartal korrigeres. Se nærmere forklaring under kapittel 11. Aktivitet er i hovedsak utførte tjenester for bruker i henhold til vedtak, med direkte brukertid, reisetid til/fra bruker og indirekte brukertid til blant annet dokumentasjon/administrasjon som kostnadsdrivere. Enhetsprisene dekker lønn, ulike arbeidsgiveravgiftssatser og diverse drift. Dag/kveld, pr vedtakstime Kr 501,Ambulerende Natt, pr vedtakstime Kr 896,Dag/kveld, pr vedtakstime Kr 408,Natt, pr vedtakstime Kr 437,Bolig Det kan tas egenandel for praktisk bistand - opplæring, men ikke for personrettet bistand (også kalt personlig stell). Kommunene tar egenbetaling tilsvarende vedtatte satser i sin kommune 32 Forsøksordning med statlig finansiering av omsorgstjenester Side46 7.1.4 Praktisk bistand – brukerstyrt personlig assistent Tjeneste: Praktisk bistand – brukerstyrt personlig assistent Dato: 28.10.2015 Tjenestebeskrivelse: BPA er en alternativ organisering av bl.a. personlig assistanse etter helse- og omsorgstjenesteloven § 3-2 første ledd nr. 6 bokstav b. Jf. Kriteriedokument punkt 4.3.4 Lovverk: Pasient- og brukerrettighetsloven §§ 2-1 a andre ledd og 2-1 bokstav d, samt helse- og omsorgstjenesteloven §§ 3-1 og 3-2 første ledd nr. 6 bokstav b og d og 3-8. Finansiering i forsøks-periode: Budsjettildeling: Aktiviteter og kostnadsdrivere: Helse- og omsorgstjenesteloven § 11-2, jf. forskrift om egenandel for kommunale helse- og omsorgstjenester § 8. Tjenesten finansieres med enhetspriser pr time og egenbetaling fra brukere. Tilskudd overføres forskuddsvis per kvartal basert på forventet bruk av tjenesten (a konto). Basert på kvartalsvis rapportering fra kommunen om endringer i tildelinger av tjenesten avregnes tidligere utbetalt a konto og a konto beløp for påfølgende kvartal korrigeres. Se nærmere forklaring under kapittel 11. Aktivitet er i hovedsak utførte tjenester for bruker i henhold til vedtak, med direkte brukertid som kostnadsdrivere. Enhetsprisene dekker lønn, ulike arbeidsgiveravgiftssatser og diverse drift. Enhetspris AGA sone 1, For andre soner, se vedlegg 1 Egenbetaling fra brukere: Dag/kveld, pr vedtakstime Kr 328,- Natt, pr vedtakstime Kr 402,- Det kan tas egenandel for praktisk bistand, brukerstyrt personlig assistent, men ikke for personrettet bistand (også kalt personlig stell) eller avlastning. Kommunene tar egenbetaling tilsvarende vedtatte satser i sin kommune 33 Finansieringsmodell for omsorgstjenester Side47 7.1.5 Dag og aktivitetstilbud Tjeneste: Aktivitetstilbud Dato: 28.10.2015 Tjenestebeskrivelse: Dag – og aktivitetstilbud vil være tilbud til ulike målgrupper primært over 18 år. Tilbudene kan være: Dagsenter for personer med nedsatt funksjonsevne Dagsenter for eldre Dagsenter for demente og «inn på tunet» - tilbud Jf. Kriteriedokument punkt 4.4 Lovverk: Pasient- og brukerrettighetsloven § 2-1 a andre ledd jf. helse- og omsorgstjenesteloven § 3-1. Finansiering i forsøksperiode: Budsjettildeling: Aktiviteter og kostnadsdrivere: Enhetspris AGA sone 1, Reisetid-gruppe 1 For andre soner/grupper, se vedlegg 1 Egenbetaling fra brukere: Helse- og omsorgstjenesteloven § 11-2 jf. forskrift om egenandel for kommunale helse- og omsorgstjenester § 4. Tjenesten finansieres med enhetspriser pr døgn og egenbetaling fra brukere Tilskudd overføres forskuddsvis per kvartal basert på forventet bruk av tjenesten (a konto). Basert på kvartalsvis rapportering fra kommunen om endringer i tildelinger av tjenesten avregnes tidligere utbetalt a konto og a konto beløp for påfølgende kvartal korrigeres. Se nærmere forklaring under kapittel 11. Aktivitet er i hovedsak bemanningsfaktor pr plass kostnadsdrivere. Enhetsprisene dekker lønn, ulike arbeidsgiveravgiftssatser og diverse drift og transport. Egenbetaling er beregnet etter forskrift om egenandel for kommunale helse- og omsorgstjenester § 4. Pr vedtakstime, bemanningsfaktor 1 Kr 410,Pr vedtakstime, bemanningsfaktor 0,8 Kr 343,Pr vedtakstime, bemanningsfaktor 0,5 Kr 243,Pr vedtakstime, bemanningsfaktor 0,3 Kr 176,Pr vedtakstime, bemanningsfaktor 0,1 Kr 109,Om det kan kreves egenandel vil variere ut fra hvilket behov tilbudet skal dekke: Det kan ikke kreves egenandel når dagaktivitetstilbud gis som et avlastningstilbud Det kan kreves egenandel der dagaktivitetstilbudet gis som alternativ til tjenester etter §§ 3-2 første ledd nr. 6 bokstav b og 3-8. Egenandelen følger av egenandelsforskriften Det kan kreves egenandel der kommunen gir tilbud ut over sin plikt etter helse- og omsorgstjenesteloven. Egenandelen følger da ikke av egenandelsforskriften. 34 Forsøksordning med statlig finansiering av omsorgstjenester Side48 7.1.6 Avlastning utenfor institusjon Tjeneste: Avlastning utenfor institusjon Dato: 28.10.2015 Tjenestebeskrivelse: Alle typer pleie- og omsorgstjenester kan tildeles som avlastning til alle aldersgrupper med hjelpebehov. Dette avsnittet omfatter avlastning utenfor institusjon. Avlastningen skal gi rom for normal fritid, mulighet for å reise på ferier og tid til å bevare sosiale nettverk. Jf. Kriteriedokument punkt 4.6. Avlastning i institusjon er beskrevet under punkt 8.2.3 Lovverk: Pasient- og brukerrettighetsloven § 2-1 a andre ledd jf. helse- og omsorgstjenesteloven §§ 3-1 og 3-2 første ledd nr. 6 bokstav d. Se også pasient- og brukerrettighetsloven § 2-8 om tiltak ved særlig tyngende omsorgsoppgaver Finansiering i forsøks- Tjenesten finansieres med enhetspriser pr time. periode: Budsjettildeling: Tilskudd overføres forskuddsvis per kvartal basert på forventet bruk av tjenesten (a konto). Basert på kvartalsvis rapportering fra kommunen om endringer i tildelinger av tjenesten avregnes tidligere utbetalt a konto og a konto beløp for påfølgende kvartal korrigeres. Se nærmere forklaring under kapittel 11. Aktiviteter og Aktivitet er i hovedsak utførte tjenester for bruker i henhold til vedtak, med direkte brukertid som kostnadsdrivere. kostnadsdrivere: Enhetspris AGA sone 1, For andre soner, se vedlegg 1 Egenbetaling fra brukere: Enhetsprisene dekker lønn, ulike arbeidsgiveravgiftssatser og diverse drift. Pr vedtakstime Kr 245,- Det kreves ikke egenbetaling for avlastningstiltak. 35 Finansieringsmodell for omsorgstjenester Side49 7.1.7 Støttekontakt Tjeneste: Støttekontakt Dato: 28.10.2015 Tjenestebeskrivelse: En støttekontakt hjelper en annen person til en mer meningsfylt fritid gjennom sosialt samvær og ulike aktiviteter. Jf. Kriteriedokument punkt 4.3.3 Lovverk: Pasient- og brukerrettighetsloven § 2-1 a andre ledd jf. helse- og omsorgstjenesteloven § 3-2 første ledd nr. 6 bokstav b. Finansiering i forsøks- Tjenesten finansieres med enhetspriser pr time. periode: Budsjettildeling: Tilskudd overføres forskuddsvis per kvartal basert på forventet bruk av tjenesten (a konto). Basert på kvartalsvis rapportering fra kommunen om endringer i tildelinger av tjenesten avregnes tidligere utbetalt a konto og a konto beløp for påfølgende kvartal korrigeres. Se nærmere forklaring under kapittel 11. Aktiviteter og Aktivitet er i hovedsak utførte tjenester for bruker i henhold til vedtak, med direkte brukertid som kostnadsdrivere. kostnadsdrivere: Enhetspris AGA sone 1, For andre soner, se vedlegg 1 Egenbetaling fra brukere: Enhetsprisene dekker lønn, ulike arbeidsgiveravgiftssatser og diverse drift. Pr vedtakstime Kr 192,- Det kan ikke kreves egenbetaling for støttekontakt. 36 Forsøksordning med statlig finansiering av omsorgstjenester Side50 7.1.8 Omsorgslønn Tjeneste: Omsorgslønn Dato: 28.10.2015 Tjenestebeskrivelse: Omsorgslønn skal gi en viss økonomisk kompensasjon til private som utfører særlig tyngende omsorgsarbeid som ellers ville være kommunens ansvar. Jf. Kriteriedokument punkt 4.5 Lovverk: Helse- og omsorgstjenesteloven § 3-6 Finansiering i forsøksperiode: Tjenesten finansieres med enhetspriser pr vedtakstime. Vedtas ofte som en stillingsprosent Budsjettildeling: Tilskudd overføres forskuddsvis per kvartal basert på forventet bruk av tjenesten (a konto). Basert på kvartalsvis rapportering fra kommunen om endringer i tildelinger av tjenesten avregnes tidligere utbetalt a konto og a konto beløp for påfølgende kvartal korrigeres. Se nærmere forklaring under kapittel 11. Aktiviteter og kostnadsdrivere: Aktivitet er i hovedsak utførte tjenester for bruker i henhold til vedtak, med direkte brukertid som kostnadsdrivere. Enhetsprisene dekker lønn, ulike arbeidsgiveravgiftssatser og diverse drift. Enhetspris AGA sone 1, For andre soner, se vedlegg 1 Egenbetaling fra brukere: Pr vedtakstime Kr 215,- Uaktuelt 37 Finansieringsmodell for omsorgstjenester Side51 7.2 TJENESTER I INSTITUSJON 7.2.1 Langtidsplass i institusjon – ordinær sykehjemsplass Tjeneste: Ordinær sykehjemsplass Dato: 28.10.2015 Tjenestebeskrivelse: Langtidsplass i institusjon er et varig botilbud for personer med heldøgns helse- og omsorgsbehov. Jf. Kriteriedokument punkt 5.1.4 Lovverk: Finansiering i forsøks-periode: Budsjettildeling: Aktiviteter og kostnadsdrivere: Enhetspris Egenbetaling fra brukere Pasient- og brukerrettighetsloven § 2-1 a andre ledd jf. helse- og omsorgstjenesteloven §§ 3-1 og 3-2 første ledd nr. 6 bokstav c. Helse- og omsorgstjenesteloven § 11-2 jf. forskrift om egenandel for kommunale helse- og omsorgstjenester § 1 første ledd. Tjenesten finansieres med enhetspriser pr døgn, egenbetaling fra brukere og en forholdsmessig andel av andre inntekter fra tjenester i institusjon. Enhetspris per døgn utgjør 1/365-del av årspris. Tilskudd overføres forskuddsvis per kvartal basert på forventet bruk av tjenesten (a konto). Basert på kvartalsvis rapportering fra kommunen om endringer i tildelinger av tjenesten avregnes tidligere utbetalt a konto og a konto beløp for påfølgende kvartal korrigeres. Se nærmere forklaring under kapittel 11. Aktivitet er i hovedsak utførte tjenester i institusjon, med bemanningsfaktor for pleiepersonell, bemanningsfaktor for øvrig stedbunden personell og finanskostnader ved kjøp av plasser som kostnadsdrivere. Enhetsprisene dekker lønn, ulike arbeidsgiveravgiftssatser og diverse drift. AGA Sone I II III IV IVa) V Kommunene 763 387 740 830 713 762 705 383 723 429 672 515 s plass Kjøp av plass 791 326 768 769 741 701 733 322 751 368 700 454 Kommunen krever egenbetaling fra brukerne i henhold til forskrift om egenandel for helse- og omsorgstjenester §§ 3 og 5. 38 Forsøksordning med statlig finansiering av omsorgstjenester Side52 7.2.2 Langtidsplass – aldershjem Tjeneste: Ordinær aldershjemsplass Dato: 28.10.2015 Tjenestebeskrivelse: Aldershjemsplass i institusjon er et varig botilbud for personer med heldøgns helse- og omsorgsbehov. Jf. Kriteriedokument punkt 5.1.4 Lovverk: Finansiering i forsøks-periode: Budsjettildeling: Aktiviteter og kostnadsdrivere: Enhetspris Egenbetaling fra brukere: Pasient- og brukerrettighetsloven § 2-1 a andre ledd jf. helse- og omsorgstjenesteloven §§ 3-1 og 3-2 første ledd nr. 6 bokstav c. Helse- og omsorgstjenesteloven § 11-2 jf. forskrift om egenandel for kommunale helse- og omsorgstjenester §§ 1 første ledd. Tjenesten finansieres med enhetspriser pr døgn, egenbetaling fra brukere og en forholdsmessig andel av andre inntekter fra tjenester i institusjon. Enhetspris per døgn utgjør 1/365-del av årspris. Tilskudd overføres forskuddsvis per kvartal basert på forventet bruk av tjenesten (a konto). Basert på kvartalsvis rapportering fra kommunen om endringer i tildelinger av tjenesten avregnes tidligere utbetalt a konto og a konto beløp for påfølgende kvartal korrigeres. Se nærmere forklaring under kapittel 11. Aktivitet er i hovedsak utførte tjenester i institusjon, med bemanningsfaktor for pleiepersonell, bemanningsfaktor for øvrig stedbunden personell og finanskostnader ved kjøp av plasser som kostnadsdrivere. Enhetsprisene dekker lønn, ulike arbeidsgiveravgiftssatser og diverse drift. AGA Sone I II III IV IVa) V Kommunenes 616 315 598 269 576 615 569 912 584 349 543 617 plass Kjøp av plass 644 255 626 209 604 555 597 852 612 289 571 557 Kommunen krever egenbetaling fra brukerne i henhold til forskrift om egenandel for helse- og omsorgstjenester §§ 3 og 5. 39 Finansieringsmodell for omsorgstjenester Side53 7.2.3 Tidsbegrenset plass rehabilitering Tjeneste: Tidsbegrenset opphold i institusjon - rehabilitering Dato: 28.10.2015 Tjenestebeskrivelse: Tidsbegrenset opphold i institusjon med heldøgns helse- og omsorgstjenester med særskilt tilrettelagte rehabiliteringstjenester. Jf. Kriteriedokument punkt 5.1.2 Lovverk: Pasient- og brukerrettighetsloven § 2-1 a andre ledd jf. helse- og omsorgstjenesteloven §§ 3-1og 3-2 første ledd nr. 6 bokstav c. Finansiering i forsøks-periode: Budsjettildeling: Aktiviteter og kostnadsdrivere: Enhetspris Egenbetaling fra brukere: Helse- og omsorgstjenesteloven § 11-2 jf. forskrift om egenandel for kommunale helse- og omsorgstjenester §§ 1 første ledd Tjenesten finansieres med enhetspriser pr døgn, egenbetaling fra brukere og en forholdsmessig andel av andre inntekter fra tjenester i institusjon. Enhetspris per døgn utgjør 1/365-del av årspris. Tilskudd overføres forskuddsvis per kvartal basert på forventet bruk av tjenesten (a konto). Basert på kvartalsvis rapportering fra kommunen om endringer i tildelinger av tjenesten avregnes tidligere utbetalt a konto og a konto beløp for påfølgende kvartal korrigeres. Se nærmere forklaring under kapittel 11. Aktivitet er i hovedsak utførte tjenester i institusjon, med bemanningsfaktor for pleiepersonell, bemanningsfaktor for øvrig stedbunden personell og finanskostnader ved kjøp av plasser som kostnadsdrivere. Enhetsprisene dekker lønn, ulike arbeidsgiveravgiftssatser og diverse drift. AGA Sone I II III IV IVa) V Kommunene 967 480 942 145 911 742 902 332 922 600 865 415 s plass Kjøp av plass 995 419 970 844 939 681 930 271 950 539 893 354 Helse- og omsorgstjenesteloven § 11-2 jf. forskrift om egenbetaling for helseog omsorgstjenester § 4 regulerer satser for korttidsopphold og døgnopphold. Varer oppholdet ut over 60 døgn i kalenderåret, kan kommunen kreve egenandel etter reglene for langtidsopphold, slik dette er regulert i forskriftens §§ 3 og 5. 40 Forsøksordning med statlig finansiering av omsorgstjenester Side54 7.2.4 Tidsbegrenset plass avlastning Tjeneste: Tidsbegrenset døgnopphold - avlastning Dato: 28.10.2015 TjenesteTidsbegrenset opphold i institusjon med heldøgns helse- og omsorgstjenester der formålet er å avlaste personen/personene (pårørende eller andre) som til beskrivelse: daglig utfører omsorgsarbeidet. Jf. Kriteriedokument punkt 4.6 Lovverk: Finansiering i forsøks-periode: Budsjettildeling: Aktiviteter og kostnadsdrivere: Enhetspris Egenbetaling fra brukere: Pasient- og brukerrettighetsloven § 2-1 a andre ledd jf. helse- og omsorgstjenesteloven § 3-1 og § 3-2 første ledd nr. 6 bokstav d. Helse- og omsorgstjenesteloven § 11-2 jf. forskrift om egenandel for kommunale helse- og omsorgstjenester § 1 andre ledd bokstav a. Tjenesten finansieres med enhetspriser pr døgn og en forholdsmessig andel av andre inntekter fra tjenester i institusjon. Enhetspris per døgn utgjør 1/365-del av årspris. Tilskudd overføres forskuddsvis per kvartal basert på forventet bruk av tjenesten (a konto). Basert på kvartalsvis rapportering fra kommunen om endringer i tildelinger av tjenesten avregnes tidligere utbetalt a konto og a konto beløp for påfølgende kvartal korrigeres. Se nærmere forklaring under kapittel 11. Aktivitet er i hovedsak utførte tjenester i institusjon, med bemanningsfaktor for pleiepersonell, bemanningsfaktor for øvrig stedbunden personell og finanskostnader ved kjøp av plasser som kostnadsdrivere. Enhetsprisene dekker lønn, ulike arbeidsgiveravgiftssatser og diverse drift. AGA Sone I II III IV IVa) V Kommun1 001 777 977 036 947 346 938 157 957 950 902 105 enes plass Kjøp av plass 1 029 716 1 004 975 975 285 966 096 985 889 930 044 Det kan ikke kreves egenandel for avlastning. 41 Finansieringsmodell for omsorgstjenester Side55 7.2.5 Langtidsplass i institusjon – skjermet/tilrettelagt plass Tjeneste: Skjermet/ tilrettelagt institusjonsplass Dato: 28.10.2015 TjenesteSkjermet/tilrettelagt institusjonsplass er et varig botilbud for personer med kognitiv svikt og personer med demens og som har behov for heldøgns helsebeskrivelse: og omsorg. Kan gjelde plass i sykehjem eller annen institusjon. Jf. Kriteriedokument punkt 5.1.5 Lovverk: Pasient- og brukerrettighetsloven § 2-1 a, annet ledd, jf. helse- og omsorgstjenesteloven § 3-2 første ledd nr. 6, bokstav c Finansiering i forsøks-periode: Budsjettildeling: Aktiviteter og kostnadsdrivere: Enhetspris Egenbetaling fra brukere: Helse- og omsorgstjenesteloven § 11-2 jf. forskrift om egenandel for kommunale helse- og omsorgstjenester §§ 1 første ledd. Tjenesten finansieres med enhetspriser pr døgn, egenbetaling fra brukere og en forholdsmessig andel av andre inntekter fra tjenester i institusjon. Enhetspris per døgn utgjør 1/365-del av årspris. Tilskudd overføres forskuddsvis per kvartal basert på forventet bruk av tjenesten (a konto). Basert på kvartalsvis rapportering fra kommunen om endringer i tildelinger av tjenesten avregnes tidligere utbetalt a konto og a konto beløp for påfølgende kvartal korrigeres. Se nærmere forklaring under kapittel 11. Aktivitet er i hovedsak utførte tjenester i institusjon, med bemanningsfaktor for pleiepersonell, bemanningsfaktor for øvrig stedbunden personell og finanskostnader ved kjøp av plasser som kostnadsdrivere. Enhetsprisene dekker lønn, ulike arbeidsgiveravgiftssatser og diverse drift. AGA Sone I II III IV IVa) V Kommun834 604 809 861 780 171 770 982 790 775 734 930 enes plass Kjøp av plass 862 541 837 800 808 110 798 921 818 714 762 869 Kommunen kan kreve egenbetaling fra brukerne i henhold til forskrift om egenandel for helse- og omsorgstjenester §§ 3 og 5. 42 Forsøksordning med statlig finansiering av omsorgstjenester Side56 7.2.6 Langtidsplass i institusjon – forsterket plass Tjeneste: Forsterket institusjonsplass Dato: 28.10.2015 TjenesteForsterket institusjonsplass er et varig botilbud for personer med særskilte behov for et forsterket tilbud av heldøgns helse- og omsorgstjenester. Kan beskrivelse: gjelde plass i sykehjem, barnebolig, eller annen institusjon. Jf. Kriteriedokument punkt 5.1.6 Lovverk: Pasient- og brukerrettighetsloven § 2-1 a, annet ledd, jf. helse- og omsorgstjenesteloven §§ 3-1 og 3-2 første ledd nr. 6, bokstav c. Finansiering i forsøks-periode: Budsjettildeling: Aktiviteter og kostnadsdrivere: Enhetspris Egenbetaling fra brukere: Helse- og omsorgstjenesteloven § 11-2 jf. forskrift om egenandel for kommunale helse- og omsorgstjenester §§ 1 første ledd. Tjenesten finansieres med enhetspriser pr døgn, egenbetaling fra brukere og en forholdsmessig andel av andre inntekter fra tjenester i institusjon. Enhetspris per døgn utgjør 1/365-del av årspris. Tilskudd overføres forskuddsvis per kvartal basert på forventet bruk av tjenesten (a konto). Basert på kvartalsvis rapportering fra kommunen om endringer i tildelinger av tjenesten avregnes tidligere utbetalt a konto og a konto beløp for påfølgende kvartal korrigeres. Se nærmere forklaring under kapittel 11. Aktivitet er i hovedsak utførte tjenester i institusjon, med bemanningsfaktor for pleiepersonell, bemanningsfaktor for øvrig stedbunden personell og finanskostnader ved kjøp av plasser som kostnadsdrivere. Enhetsprisene dekker lønn, ulike arbeidsgiveravgiftssatser og diverse drift. AGA Sone I II III IV IVa) V Kommun1 060 302 1 028 637 990 639 978 877 1 004 210 932 738 enes plass 1 088 241 1 056 576 1 018 578 1 006 817 1 032 149 960 677 Kjøp av plass Kommunen kan krever egenbetaling fra brukerne i henhold til forskrift om egenandel for helse- og omsorgstjenester §§ 3 og 5. 43 Finansieringsmodell for omsorgstjenester Side57 8. RUTINER FOR RAPPORTERING OG UTBETALING MODELL A Inntil forsøket starter opp blir omsorgstjenester hovedsakelig finansiert gjennom frie inntekter (skatteinntekter og rammetilskudd) og egenbetalinger fra brukere. Kommunene mottar andeler av skatteinntekter månedsvis og rammetilskuddet utbetales kommunen i 10 terminer gjennom året. I forsøksperioden erstattes de frie inntekter av øremerkede inntekter som utbetales fra Helsedirektoratet til kommunen. Se kapittel 4 om «budsjettrammer i forsøksordningen». Budsjettmidler til utførerenhet, for å finansiere tjenester som tildeles den enkelte bruker, vil følge av vedtaket. Størrelsen på de budsjettmidler som følger tildelingen av tjenester vil bestemmes av enhetsprisene i prismodellen. Se kapittel 7. Ved oppstart av forsøket vil finansiering av tjenestene være knyttet til vedtak om tjenester som er fattet før forsøksordningen igangsettes og tilsvare uttrekket. Den statlige kriterie- og prismodellen, vil gradvis bli innfaset i forsøksperioden. Uttrekket beholdes av staten og betales ut forskuddsvis a konto til kommunene, med etterskuddsvis avregning ut fra forbruk. Ved forsøkets oppstart i 2016 er 5 av 10 terminer, det vil si halvparten av rammetilskuddet allerede utbetalt eller under utbetaling (5. termin). Den resterende halvpart utbetales i forsøket som a konto utbetaling for tjenester gjennom prismodellen og rundsumtilskudd, og skal dekke perioden juli til des. Første utbetaling av øremerket tilskuddet skjer derfor primo juli 2016. Første utbetaling av inntektspåslag skjer primo mai 2016. 8.1 A KONTO UTBETALINGER A konto utbetalinger fra Helsedirektoratet til kommunen skal sørge for at kommunen har likviditet til å betale ut lønn til ansatte og andre løpende utbetalinger knyttet til omsorgstjenester. A konto utbetalinger skjer forskuddsvis per kvartal, og består av: 44 Forsøksordning med statlig finansiering av omsorgstjenester Side58 a) 25 % av avtalt rundsumtilskudd for året (tilskudd til omsorgstjenester som ikke finansieres med enhetspriser). 1. utbetaling skjer primo juli 2016, og gjelder perioden 1.7-30.9.2016. b) Midler til dekning av forventet bruk, i kvartalet, av tjenester som skal delfinansieres av enhetspriser i forsøket (egenbetalinger fra brukere mv. videreføres som tidligere). 1. utbetaling skjer primo juli 2016, og gjelder perioden 1.7-30.9.2016 Rundsumtilskuddet ligger fast i budsjettåret, men vil bli justert årlig hovedsakelig for å fange opp lønns- og prisvekst. Delen av a konto beløp som gjelder forventet bruk av tjenester som skal delfinansieres av enhetspriser, vil bli korrigert (se avsnitt 8.2) når kommunen etter utløp av kvartalet har sendt dokumentasjon over endringer i tildelinger av tjenester (se avsnitt 8.3) for kvartalet. Grunnlaget for 1. utbetaling juli 2016 er uttrekket av kommunens rammetilskudd tillagt inntektspåslaget, fordelt per kvartal. A kontoutbetalingen skal dekke både rundsumtilskuddet og utbetalinger knyttet til forventet bruk av tjenester som skal delfinansieres av enhetspriser. Etter hvert som vedtak tildeles etter de statlige kriteriene, innfases prismodellen i finansieringen, se avsnitt 8.2. 8.2 KORREKSJON AV A KONTOUTBETALINGER OG JUSTERINGER AV A KONTOBELØP Etter utløpet av kvartalet vil det skje en etterskuddsvis korreksjon av a konto utbetalingen. Etterskuddsvis korreksjon av a konto utbetalingen for kvartalet skal sørge for finansiering av netto endringer i tjenestevolum, basert på tildelingsenhetens saksbehandling i kvartalet. Dersom den økonomiske virkningen av netto endringer i tjenestetildelinger er positiv (økning), vil kommunen motta en etterbetaling tilsvarende økning. Dersom den økonomiske virkningen av netto endringer i tjenestetildelinger er negativ (reduksjon), vil kommunen få et fratrekk tilsvarende reduksjonen. Etterbetalingen (økning) og fratrekket (reduksjon) vil bli motregnet påfølgende a konto utbetaling (påfølgende kvartal) Den økonomiske virkningen av netto endringer i tjenestetildelinger, når enhetsprisene i prismodellen legges til grunn, vil også medføre justeringer i a kontoutbetalinger for påfølgende 45 Finansieringsmodell for omsorgstjenester Side59 perioder. Dersom den økonomiske virkning er positiv, vil a konto utbetalingen bli justert opp tilsvarende. Dersom virkningen er negativ, vil a konto utbetalingen bli justert ned tilsvarende. 8.3 KRAV TIL DOKUMENTASJON AV GRUNNLAG FOR UTBETALING For å kunne foreta utbetaling av etterbetaling (se avsnitt 11.2) og justering av påfølgende a konto utbetaling, må kommunen utarbeide dokumentasjon av de endringer i vedtaksvolum saksbehandlingen i tildelingsenheten har medført. Direktoratet stiller krav om sporbarhet, noe som innebærer at endringene må være registrert i kommunens fagsystem. Følgende krav gjelder: Kommunen må ha registrert og effektuert alle nye/reviderte/avviklede tjenestetildelinger. Kommunene må ha utarbeidet en rapport over: o Nye tildelinger per tjeneste og sum timer (hjemmebaserte tjenester)/tildelte plasser (institusjonsbaserte tjenester) for alle brukere o Endrede tildelinger per tjeneste og sum timer/plasser for alle brukere Avviklede tildelinger (gammelt vedtak) Nye tildelinger (revidert vedtak) o Opphørte (terminerte) tildelinger per tjeneste og sum timer/plasser for alle brukere Kommunene må ha summert nye tildelinger, endrede tildelinger og opphørte tildelinger per tjeneste (timer/plasser) Kommunen må ha utarbeidet revisorattestert rapport som skal oversendes til Helsedirektorat. Kontrollen skal sikre at vedtaksvolum som skal finansieres ikke avviker vesentlig fra faktisk utførte tjenester. Dette er nærmere beskrevet i avsnitt 6.2.5. 8.4 JUSTERINGSOPPGJØR Prismodellen, og enhetsprisene i prismodellen, skal justeres årlig. Hovedformålet med den årlige justering er å fange opp og korrigere for lønns- og prisvekst etter kommunal deflator. Som ledd i dette vil også pensjonspremiesatsen bli vurdert på bakgrunn av gjennomførte lønnsoppgjør. Det er gitt en åpning for at prismodellen og enhetsprisene kan bli justert som følge av endringer i de forutsetningene prismodellen og enhetsprisene bygger på. Eksempler på slike eventuelle endringer er justeringer i soner eller satser for arbeidsavgift, eller endringer i krav i medhold av lov, til tjenestene. 46 Forsøksordning med statlig finansiering av omsorgstjenester Side60 Den økonomiske virkningen av ovennevnte eventuelle endringer vil danne grunnlag for et justeringsoppgjør, og omfatte perioden fra endringen trådte i kraft fram til første a konto utbetaling der endringene er innarbeidet. Den økonomiske virkning av justeringsoppgjør vil bli motregnet påfølgende a konto utbetaling. 47 Finansieringsmodell for omsorgstjenester Side61 9. RUTINER FOR UTBETALING MODELL B Inntil forsøket starter opp blir omsorgstjenester hovedsakelig finansiert gjennom frie inntekter (skatteinntekter og rammetilskudd) og egenbetalinger fra brukere. Kommunene mottar andeler av skatteinntekter månedsvis og rammetilskuddet utbetales kommunen i 10 terminer gjennom året. I forsøksperioden erstattes de frie inntekter av øremerkede inntekter som utbetales fra Helsedirektoratet til kommunen. Se kapittel 4 om «budsjettrammer i forsøksordningen». Utbetalinger fra Helsedirektoratet til kommunen skal sørge for at kommunen har likviditet til å betale ut lønn til ansatte og andre løpende utbetalinger knyttet til omsorgstjenester. Ved forsøkets oppstart i 2016 er 5 av 10 terminer, det vil si halvparten av rammetilskuddet allerede utbetalt eller under utbetaling (5. termin). Den resterende halvpart utbetales som øremerket tilskudd i forsøket og skal dekke perioden juli til des. Første utbetaling av øremerket tilskuddet skjer derfor primo juli 2016. Første utbetaling av inntektspåslag skjer primo mai 2016. Utbetalinger skjer deretter forskuddsvis per kvartal, og består av 25 % av avtalt rundsumtilskudd for året under ett. Forskuddsvise utbetalinger fra Helsedirektoratet hvert kvartal gjøres under forutsetning av, om med forbehold om at: Kommunen nytter midlene til helse- og omsorgsformål, og Kommunen oppfyller de krav til rapportering og avgivelse av informasjon som er fastsatt for forsøkskommunene 48 Forsøksordning med statlig finansiering av omsorgstjenester Side62 10. RAPPORTERING OG INNHENTING AV INFORMASJON FRA KOMMUNENE For å følge med og ha oversikt over utviklingen i forsøket og forsøkskommunene vil Helsedirektoratet bruke flere informasjonskanaler, der også rapportering fra forsøkskommuner inngår. 10.1 PROGNOSE OG REGNSKAP Kommunene skal kvartalsvis rapportere forventede utgifter til omsorgstjenester sammenholdt med budsjettrammen (prognose). Slike prognoser skal utarbeides både av modell A og modell Bkommuner. Vesentlige avvik mellom budsjettramme og forventede utgifter skal kommenteres. Alt tilskudd utbetalt i forsøksperioden er øremerket omsorgstjenester og kommunene skal levere revisorattestert regnskap for hver av prosjektårene, innen 31.03. påfølgende år. Dersom kommunene i forsøket har ubrukte tilskuddsmidler ved utgangen av året i forsøksperioden 2016–2019, kan midlene overføres til neste regnskapsår, til og med år 2020. Ubrukte midler etter 2020 skal tilbakebetales til Helsedirektoratet. Dersom kommunene har et forbruk til omsorgstjenester utover tilskuddet fra staten i forsøksperioden, må kommunen dekke dette merforbruket selv. 10.2 STATUS OG UTVIKLING I FORSØKSKOMMUNENE I evalueringsoppdraget for forsøket har direktoratet lagt inn et tilleggsoppdrag som skal gi direktoratet, som ansvarlig for forsøket, en årlig statusrapport på noen utvalgte parametere for forsøkskommunene. Følgende parametere følges gjennom statusrapporteringen: Omfang på, og kompetanse ved tildelingsenhetene Brukernes og pårørendes erfaring med tjenestetildelingen og medvirkning i tildelingsprosessen System for tverrfaglig samarbeid og samhandling 49 Finansieringsmodell for omsorgstjenester Side63 o innad i tildelingsenheten o mellom tildelingsenhet og utførerenheter o med spesialisthelsetjenesten Brukernes tilfredshet med tjenestetildeling Omfang av klagesaker og utfall av klagesaksbehandling Forholdet mellom vedtak om tjenester og faktisk utførte tjenester, herunder o vedtatte/tildelte vs. utførte timer/uke i hjemmetjeneste o tildelte plasser i institusjon vs. plasser til disposisjon Omfang og innretning på forebyggende omsorgstjenester Arbeidsmetoder i kommunene (systemtilpasning, skjema, rutiner) Kommunenes bruk av inntektspåslaget 10.3 SUMRAPPORTER IPLOS Direktoratet vil stille krav til forsøkskommunene (modell A og B) om å rapportere 6 sumrapporter (IPLOS) kvartalsvis til direktoratet: Følgende sumrapporter inngår: IPLOS sumrapporter S01:Mottakere etter bistandsbehov (mott.) S02: Mottakere etter bistandsbehov (tj.) S03: Tildelte timer etter bistandsbehov (mott.) S04: Tildelte timer etter bistandsbehov (tj.) S09: Bistandsbehov ved start av langtidsopphold S05: Vedtak og saksbehandlingstid etter bistandsbehov Dersom kommunens leverandør av fagsystem ikke har lagt til rette for sumrapporter, må kommunen avgi tilsvarende og likeverdig informasjon gjennom eget uttrekk fra system. 10.4 ÅRLIG ORDINÆR RAPPORTERING AV ØKONOMI OG TJENESTEDATA Forsøkskommunene skal rapportere IPLOS-data og KOSTRA-data på vanlig måte. KOSTRA- og IPLOS-statistikk vil inngå i datagrunnlaget Helsedirektoratet bruker for å følge utviklingen. 50 Forsøksordning med statlig finansiering av omsorgstjenester Side64 10.5 GRUNNLAG FOR BEREGNING AV RUNDSUMTILSKUDD For å kunne beregne rundsumtilskudd (tilskudd til tjenester som ikke finansieres gjennom prismodell, jf. kapittel 6 og 9) må Helsedirektoratet gjennomgå forsøkskommunenes internregnskaper, sammen med kommunene. Tilsvarende gjennomganger vil en ha knyttet til årlige justeringer av prismodellen. 51 Finansieringsmodell for omsorgstjenester Side65 11. AVVIKLING AV FORSØKET 11.1 AVVIKLING AV INNTEKTSPÅSLAG Forsøkskommunene vil i forsøksperioden få et eget inntektspåslag tilsvarende 4 % av netto driftsutgifter til omsorgstjenester. Inntektspåslaget er oppad begrenset til 25 mill.kr. per år for en enkelt kommune. Forsøket avvikles 01.05.2019 for både kommuner i modell a og modell b. Etter dette tidspunkt trappes inntektspåslaget gradvis ned. Nedtrappingsforløpet er som følger: 80 % av inntektspåslaget fra 1.5.2019 med 8 mnd. Effekt 60 % av inntektspåslaget i 2020 40 % av inntektspåslaget i 2021 Fra 2022 bortfaller påslaget helt. 11.2 AVVIKLING AV PRISMODELL OG ØREMERKET TILSKUDD Når forsøksperioden er omme 1. mai 2019 vil ordningen med statlig finansiering av pris pr vedtak etter den felles prismodellen opphøre. Det samme gjelder de øremerkede rundsumtilskudd til kommuner i modell A og B. Det øremerkede tilskudd for modell B kommuner vil bli tilbakeført rammetilskuddet basert på nivå 2019. For modell A kommuner gjelder; Midler tilsvarende uttrekk 2016 tillagt generell vekst i kommuneøkonomien 2016-2019, inkl. kompensasjon for lønns- og prisvekst, blir tilbakeført rammetilskuddet. 52 Forsøksordning med statlig finansiering av omsorgstjenester Side66 12. VEDLEGG Vedlegg 1: Prisliste Arbeidsgiveravgiftsone AGA sone I AGA sone II AGA sone III AGA sone IV AGA sone AGA sone V IV a) 460 428 473 354 385 382 410 307 376 201 179 229 713 762 741 701 576 615 604 555 911 742 939 681 947 346 975 285 780 171 808 110 990 639 1 018 578 455 424 468 351 381 378 405 303 372 199 177 227 705 383 733 322 569 912 597 852 902 332 930 271 938 157 966 096 770 982 798 921 978 877 1 006 817 466 434 479 359 390 387 415 311 381 203 182 232 723 429 751 368 584 349 612 289 922 600 950 539 957 950 985 889 790 775 818 714 1 004 210 1 032 149 Tjenester uten reisetid dag/kveld pr time Boliger Helsetjenester natt pr time Stasjonær dag/kveld/natt pr time Praktisk bistand dag/kveld pr time Boliger daglige gjøremål natt pr time Praktisk bistand dag/kveld pr time Boliger opplæring natt pr time dag/kveld pr time Brukerstyrt personlig assistent natt pr time Omsorgslønn Pr time Støttekontakt Pr time Avlastning utenfor institusjon Pr time Kommunens plass Ordinær langtids institusjonsplass Kjøp av plass Kommunens plass Ordinær aldershjemsplass Kjøp av plass Kommunens plass Tidsbegrenset plass rehabilitering Kjøp av plass Kommunens plass Tidsbegrenset plass avlastning Kjøp av plass Kommunens plass Skjermet/tilrettelagt institusjonsplass Kjøp av plass Kommunens plass Forsterket institusjonsplass Kjøp av plass 490 457 504 379 411 408 437 328 402 215 192 245 763 387 791 326 616 315 644 255 967 480 995 419 1 001 777 1 029 716 834 602 862 541 1 060 302 1 088 241 477 444 490 368 399 396 425 318 390 208 186 238 740 830 768 769 598 269 626 209 942 145 970 084 977 036 1 004 975 809 861 837 800 1 028 637 1 056 576 434 404 447 334 363 360 386 289 355 189 169 216 672 515 700 454 543 617 571 557 865 415 893 354 902 105 930 044 734 930 762 869 932 738 960 677 53 Finansieringsmodell for omsorgstjenester Side67 AGA sone I Arbeidsgiveravgiftsone AGA sone II AGA sone III AGA sone IV AGA sone IV a) AGA sone V Tjenester med reisetid - gruppe 1 Helsetjenester Praktisk bistand - daglige gjøremål Praktisk bistand - opplæring Ambulerende Ambulerende Ambulerende Aktivitets-/dagsenter dag/kveld pr time natt pr time dag/kveld pr time natt pr time dag/kveld pr time natt pr time Bemanningsfaktor 1,0 pr time Bemanningsfaktor 0,8 pr time Bemanningsfaktor 0,5 pr time Bemanningsfaktor 0,3 pr time Bemanningsfaktor 0,1 pr time 659 931 452 828 501 896 641 905 439 805 486 871 619 874 423 777 469 841 612 865 419 769 464 832 627 885 429 787 475 852 585 827 400 734 443 795 410 400 387 384 392 369 343 335 325 322 329 310 243 237 231 229 233 222 176 172 169 168 170 163 109 107 106 106 107 104 Tjenester med reisetid - gruppe 2 Helsetjenester Praktisk bistand - daglige gjøremål Praktisk bistand - opplæring Ambulerende Ambulerende Ambulerende Aktivitets-/dagsenter dag/kveld pr time natt pr time dag/kveld pr time natt pr time dag/kveld pr time natt pr time Bemanningsfaktor 1,0 pr time Bemanningsfaktor 0,8 pr time Bemanningsfaktor 0,5 pr time Bemanningsfaktor 0,3 pr time Bemanningsfaktor 0,1 pr time 747 1 131 487 1 008 540 1 091 727 1100 473 980 524 1060 702 1061 456 946 506 1023 694 1050 452 936 500 1012 711 1075 462 958 512 1037 663 1004 431 893 477 967 412 402 389 386 394 371 345 337 327 324 331 312 245 239 233 231 235 224 178 174 171 170 172 165 111 109 108 108 109 106 Tjenester med reisetid - gruppe 3 Helsetjenester Praktisk bistand - daglige gjøremål Praktisk bistand - opplæring Ambulerende Ambulerende Ambulerende Aktivitets-/dagsenter dag/kveld pr time natt pr time dag/kveld pr time natt pr time dag/kveld pr time natt pr time Bemanningsfaktor 1,0 pr time Bemanningsfaktor 0,8 pr time Bemanningsfaktor 0,5 pr time Bemanningsfaktor 0,3 pr time Bemanningsfaktor 0,1 pr time 864 1 452 528 1 297 586 1 403 841 1411 513 1260 568 1363 811 1361 494 1215 548 1315 802 1347 490 1203 542 1301 822 1379 501 1231 555 1333 766 1286 467 1147 518 1242 415 405 392 389 397 374 348 340 330 327 334 315 248 242 236 234 238 227 181 177 174 173 175 168 114 112 111 111 112 109 Tjenester med reisetid - gruppe 4 Helsetjenester Praktisk bistand - daglige gjøremål Praktisk bistand - opplæring Ambulerende Ambulerende Ambulerende Aktivitets-/dagsenter dag/kveld pr time natt pr time dag/kveld pr time natt pr time dag/kveld pr time natt pr time Bemanningsfaktor 1,0 pr time Bemanningsfaktor 0,8 pr time Bemanningsfaktor 0,5 pr time Bemanningsfaktor 0,3 pr time Bemanningsfaktor 0,1 pr time 967 1 800 560 1 609 621 1 741 940 1748 544 1564 602 1691 907 1686 524 1508 581 1631 897 1668 519 1492 575 1613 919 1708 531 1528 588 1653 856 1592 495 1422 548 1539 417 407 394 391 399 376 350 342 332 329 336 317 250 244 238 236 240 229 183 179 176 175 177 170 116 114 113 113 114 111 54 Forsøksordning med statlig finansiering av omsorgstjenester Side68 Vedlegg 2: Kommuner gruppert etter reisetid Kommuner reisetid gruppe 1 0101 0104 0105 0106 0111 0118 0119 0121 0122 0123 0124 0125 0127 0128 0135 0136 0137 0138 0211 0213 0214 0215 0216 0217 0219 0220 0226 0227 0228 0229 0230 0231 0233 0234 0235 0236 0237 0238 0239 0301 0402 0403 0415 0417 0418 0419 0420 0423 0425 0426 0427 0429 0436 0437 0438 0439 0441 0501 Halden Moss Sarpsborg Fredrikstad Hvaler Aremark Marker Rømskog Trøgstad Spydeberg Askim Eidsberg Skiptvet Rakkestad Råde Rygge Våler Hobøl Vestby Ski Ås Frogn Nesodden Oppegård Bærum Asker Sørum Fet Rælingen Enebakk Lørenskog Skedsmo Nittedal Gjerdrum Ullensaker Nes Eidsvoll Nannestad Hurdal Oslo Kongsvinger Hamar Løten Stange Nord-Odal Sør-Odal Eidskog Grue Åsnes Våler Elverum Åmot Tolga Tynset Alvdal Folldal Os Lillehammer 0502 0511 0513 0514 0515 0516 0517 0519 0520 0521 0522 0528 0529 0532 0533 0534 0536 0538 0541 0542 0543 0545 0602 0604 0605 0612 0615 0616 0617 0618 0619 0623 0624 0625 0626 0627 0628 0631 0632 0701 0702 0704 0706 0709 0711 0713 0714 0716 0719 0720 0722 0723 0728 0805 0806 0807 0811 0814 Gjøvik Dovre Skjåk Lom Vågå Nord-Fron Sel Sør-Fron Ringebu Øyer Gausdal Østre Toten Vestre Toten Jevnaker Lunner Gran Søndre Land Nordre Land Etnedal Nord-Aurdal Vestre Slidre Vang Drammen Kongsberg Ringerike Hole Flå Nes Gol Hemsedal Ål Modum Øvre Eiker Nedre Eiker Lier Røyken Hurum Flesberg Rollag Horten Holmestrand Tønsberg Sandefjord Larvik Svelvik Sande Hof Re Andebu Stokke Nøtterøy Tjøme Lardal Porsgrunn Skien Notodden Siljan Bamble 0819 0821 0822 0827 0828 0829 0830 0831 0833 0901 0904 0906 0911 0912 0914 0919 0926 0928 0929 0935 0937 0940 1001 1002 1003 1004 1014 1017 1018 1026 1029 1032 1034 1037 1046 1101 1102 1103 1106 1111 1112 1114 1119 1120 1121 1122 1124 1127 1129 1130 1135 1142 1144 1145 1146 1151 1201 1211 Nome Bø Sauherad Hjartdal Seljord Kviteseid Nissedal Fyresdal Tokke Risør Grimstad Arendal Gjerstad Vegårshei Tvedestrand Froland Lillesand Birkenes Åmli Iveland Evje og Hornnes Valle Kristiansand Mandal Farsund Flekkefjord Vennesla Songdalen Søgne Åseral Lindesnes Lyngdal Hægebostad Kvinesdal Sirdal Eigersund Sandnes Stavanger Haugesund Sokndal Lund Bjerkreim Hå Klepp Time Gjesdal Sola Randaberg Forsand Strand Sauda Rennesøy Kvitsøy Bokn Tysvær Utsira Bergen Etne 1216 1221 1222 1223 1227 1228 1232 1233 1234 1235 1238 1242 1243 1244 1245 1246 1247 1251 1252 1253 1256 1259 1260 1264 1265 1401 1413 1417 1418 1419 1420 1421 1422 1424 1430 1432 1433 1439 1443 1444 1445 1502 1504 1505 1515 1516 1517 1519 1520 1523 1524 1525 1526 1528 1529 1531 1532 1535 Sveio Stord Fitjar Tysnes Jondal Odda Eidfjord Ulvik Granvin Voss Kvam Samnanger Os Austevoll Sund Fjell Askøy Vaksdal Modalen Osterøy Meland Øygarden Radøy Austrheim Fedje Flora Hyllestad Vik Balestrand Leikanger Sogndal Aurland Lærdal Årdal Gaular Førde Naustdal Vågsøy Eid Hornindal Gloppen Molde Ålesund Kristiansund Herøy Ulstein Hareid Volda Ørsta Ørskog Norddal Stranda Stordal Sykkylven Skodje Sula Giske Vestnes 55 Finansieringsmodell for omsorgstjenester Side69 Kommuner reisetid gruppe 1 1543 Nesset 1545 Midsund 1546 Sandøy 1547 Aukra 1551 Eide 1554 Averøy 1563 Sunndal 1566 Surnadal 1567 Rindal 1601 Trondheim 1612 Hemne 1621 Ørland 1622 Agdenes 1634 Oppdal 1635 Rennebu 1636 Meldal 1638 Orkdal 1640 Røros 1644 Holtålen 1653 Melhus 1657 Skaun 1662 Klæbu 1663 Malvik 1664 Selbu 1665 Tydal 1702 Steinkjer 1703 Namsos 1711 Meråker 1714 Stjørdal 1717 Frosta 1719 Levanger 1721 Verdal 1724 Verran 1725 Namdalseid 1736 Snåsa 1739 Røyrvik 1742 Grong 1743 Høylandet 1744 Overhalla 1748 Fosnes 1750 Vikna 1755 Leka 1756 Inderøy 1804 Bodø 1805 Narvik 1812 Sømna 1813 Brønnøy 1815 Vega 1816 Vevelstad 1818 Herøy 1820 Alstahaug 1822 Leirfjord 1824 Vefsn 1826 Hattfjelldal 1828 Nesna 1833 Rana 1835 Træna 1840 Saltdal 1841 Fauske 1851 Lødingen 1853 Evenes 1854 Ballangen 1856 Røst 1857 Værøy 1859 Flakstad 1860 Vestvågøy 1865 Vågan 1867 Bø 1868 Øksnes 1870 Sortland 1874 Moskenes 1902 Tromsø 1903 Harstad 1911 Kvæfjord 1919 Gratangen 1920 Lavangen 1922 Bardu 1923 Salangen 1925 Sørreisa 1926 Dyrøy 1941 Skjervøy 1942 Nordreisa 2002 Vardø 2003 Vadsø 2004 Hammerfest 2011 Kautokeino 2012 Alta 2019 Nordkapp 2020 Porsanger 2021 Karasjok 2024 Berlevåg 2027 Nesseby 2028 Båtsfjord Kommuner reisetid gruppe 2 0221 Aurskog-Høland 0412 Ringsaker 0430 Stor-Elvdal 0432 Rendalen 0512 Lesja 0544 Øystre Slidre 0620 Hol 0621 Sigdal 0622 Krødsherad 0633 Nore og Uvdal 0817 Drangedal 0826 Tinn 0941 Bykle 1021 Marnardal 1027 Audnedal 1133 Hjelmeland 1141 Finnøy 1149 Karmøy 1160 Vindafjord 1219 Bømlo 1224 Kvinnherad 1241 Fusa 1263 Lindås 1412 Solund 1426 Luster 1429 Fjaler 1431 Jølster 1449 Stryn 1511 Vanylven 1514 Sande 1534 Haram 1539 Rauma 1548 Fræna 1557 Gjemnes 1560 Tingvoll 1617 Hitra 1620 Frøya 1624 Rissa 1627 Bjugn 1630 Åfjord 1740 Namsskogan 1749 Flatanger 1751 Nærøy 1825 Grane 1827 Dønna 1837 Meløy 1839 Beiarn 1866 Hadsel 1913 Skånland 1917 Ibestad 1924 Målselv 1929 Berg 1931 Lenvik 1943 Kvænangen 2015 Hasvik 2018 Måsøy 2023 Gamvik 2030 Sør-Varanger 56 Kommuner reisetid gruppe 3 0428 Trysil 0540 Sør-Aurdal 0834 Vinje 0938 Bygland 1134 Suldal 1231 Ullensvang 1266 Masfjorden 1416 Høyanger 1428 Askvoll 1441 Selje 1571 Halsa 1573 Smøla 1576 Aure 1613 Snillfjord 1632 Roan 1633 Osen 1648 Midtre Gauldal 1718 Leksvik 1738 Lierne 1811 Bindal 1832 Hemnes 1838 Gildeskål 1845 Sørfold 1848 Steigen 1849 Hamarøy 1852 Tjeldsund 1871 Andøy 1927 Tranøy 1933 Balsfjord 1938 Lyngen 1939 Storfjord 1940 Kåfjord 2017 Kvalsund 2025 Tana Kommuner reisetid sone 4 0434 Engerdal 1411 Gulen 1438 Bremanger 1834 Lurøy 1836 Rødøy 1850 Tysfjord 1928 Torsken 1936 Karlsøy 2014 Loppa 2022 Lebesby Forsøksordning med statlig finansiering av omsorgstjenester Side70 Postadresse: Pb. 7000, St. Olavs plass 0130 Oslo Telefon: +47 810 20 050 Faks: +47 24 16 30 01 E-post: [email protected] www.helsedirektoratet.no 57 Finansieringsmodell for omsorgstjenester Side71 Rapport Forsøk statlig finansiering av omsorgstjenester IS - 2391 Kriterier for tildeling av omsorgstjenester - Arbeidsprosess, rutiner og verktøy - Tjenestekriterier Side72 Side73 Publikasjonens tittel: - Forsøk statlig finansiering av omsorgstjenester Kriterier for tildeling av omsorgstjenester - Arbeidsprosess, rutiner og verktøy - Tjenestekriterier Utgitt: Bestillingsnummer: 10/2015 IS - 2391 Utgitt av: Kontakt: Postadresse: Besøksadresse: Helsedirektoratet Avdeling omsorgstjenester Pb. 7000 St Olavs plass, 0130 Oslo Universitetsgata 2, Oslo Tlf.: 810 20 050 Faks: 24 16 30 01 www.helsedirektoratet.no Heftet kan bestilles hos: Helsedirektoratet v/ trykksaksekspedisjonen e-post: [email protected] Tlf.: 24 16 33 68 Faks: 24 16 33 69 Ved bestilling, oppgi bestillingsnummer: IS - 2391 2 Side74 Side75 INNHOLD FORORD FEIL! BOKMERKE ER IKKE DEFINERT. INNHOLD 2 INNLEDNING 4 1.1 OM FORSØKSORDNINGEN 4 1.2 LIKHET OG RIKTIG BEHOVSDEKNING 5 1.3 NASJONALE FØRINGER 6 1.4 LEON-PRINSIPPET OG TJENESTETILDELING 7 2. ARBEIDSPROSESSKRITERIER 9 2.1 BRUKERMEDVIRKNING 10 2.2 SAMHANDLING 10 2.3 KOMPETANSE 12 2.4 RUTINER OG BRUK AV VERKTØY 12 3. OMSORGSTJENESTER 14 3.1 TJENESTER SOM INNGÅR I FORSØKET 14 3.2 TJENESTER DER DET ER UTARBEIDET TJENESTEKRITERIER 16 2 Side76 INNHOLD 4. KRITERIER FOR TJENESTER TIL HJEMMEBOENDE 18 4.1 HELSETJENESTER I HJEMMET 18 4.2 HABILITERING OG REHABILITERING UTENFOR INSTITUSJON 20 4.3 PERSONLIG ASSISTANSE 4.3.1 Praktisk bistand - daglige gjøremål 4.3.2 Praktisk bistand - opplæring 4.3.3 Støttekontakt 4.3.4 Brukerstyrt personlig assistanse (BPA) 22 22 24 25 25 4.4 DAG- OG AKTIVITETSTILBUD 28 4.5 OMSORGSLØNN 30 4.6 AVLASTNING 31 5. KRITERIER FOR INSTITUSJONSTJENESTER 33 5.1 INSTITUSJONSTJENETER 5.1.1 Tidsbegrenset opphold – avlastning 5.1.2 Tidsbegrenset opphold i institusjon - rehabilitering 5.1.3 Tidsbegrenset opphold – annet korttidsopphold 5.1.4 Langtidsplass i institusjon – ordinær sykehjemsplass 5.1.5 Langtidsplass i institusjon – skjermet/tilrettelagt plass 5.1.6 Langtidsplass i institusjon – forsterket plass 33 34 35 37 39 41 43 3 Side77 INNLEDNING 1.1 OM FORSØKSORDNINGEN Regjeringen har i statsbudsjettet for 2015 foreslått at det skal gjennomføres et forsøk med statlig finansiering av omsorgstjenestene. Forsøksordningen skal inkludere et begrenset antall kommuner og vare i 3 år med oppstart 01.05.16. Forsøket skal ikke føre til en forringelse av tjenestene til nåværende og fremtidige brukere. Med de begrensninger som følger pasienters og brukeres rett til nødvendige og forsvarlige tjenester, individuell rett til BPA og det generelle kravet til brukermedvirkning og likebehandling, står kommunen etter loven fritt til selv å bestemme hva den skal tilby og hvordan den skal organisere tjenestetilbudet ut fra lokale forhold og behov. Nasjonale kriterier for tildeling er tenkt å regulere dette skjønnsrommet slik at tildelingen blir likere over kommunegrensene og gir bedre behovsdekning. Forsøksordningen med statlig finansiering av omsorgstjenester omfatter to modeller: Modell A: Tjenester tildeles etter statlige tildelingskriterier og statlig satt budsjettramme. Kommunen fraskriver seg gjennom avtale med Helsedirektoratet den frihet den er gitt gjennom kommuneloven og helse- og omsorgstjenesteloven til å innrette tjenestene slik det synes mest hensiktsmessig ut fra lokale forhold og behov. Modell B: Midler til sektoren øremerkes. Kommunens egne tildelingskriterier benyttes. I begge modeller vil kommunen fortsatt være ansvarlig for enkeltvedtak som fattes, og klagehåndtering og tilsyn med tjenestene blir som i dag. Kommunens plikt til å planlegge, gjennomføre, evaluere og korrigere virksomheten slik at tjenestene er i samsvar med krav fastsatt i lov eller forskrift opprettholdes i forsøksperioden. 4 Side78 INNLEDNING 1.2 LIKHET OG RIKTIG BEHOVSDEKNING Overordnet målsetting er å prøve ut om en modell med statlige kriterier og finansiering gir økt likebehandling på tvers av kommunegrenser og riktigere behovsdekning for innbyggerne/brukere av tjenestene. Det er gjennomført en prosess for operasjonalisering av disse målene der både brukerorganisasjoner, ansatte i tjenesten, ledere og fagorganisasjoner har deltatt. I prosessen kom det fram at det å se individet og om hvordan man møter individet er viktig for å kunne vurdere hva som er riktige tjenester for den enkelte og at dette er viktig for å få «likhet» i tjenestetildelingen. Følgende kjennetegn ved likhet og riktig behovsdekning er utgangspunkt for kriteriene som skal benyttes i forsøket: Likhet handler om å se individet og om hvordan man møter individet. Grunnleggende holdninger og verdier er av betydning for møtet mellom tjenestemottaker og tjenesteleverandør. Likhet kan defineres som: «Å ha samme status, kår og rettigheter som andre»1. Likhet handler blant annet om individtilpasning og skreddersøm trygghet og tillit medmenneskelighet og kvalitet i møte med brukeren hjelp til selvhjelp og mestring Riktig behovsdekning handler om hvordan man skal jobbe. Også her står individperspektivet sentralt, men da satt sammen med systemiske forhold som for eksempel informasjon kompetanse og innhold. Riktig behovsdekning handler blant annet om individtilpasning mestring og verdighet tidlig forebygging nye tjenester 1 Store Norske Leksikon. https://snl.no/.search?query=likhet&x=0&y=0 (01.06.15) 5 Side79 INNLEDNING På bakgrunn av dette er følgende mål definert: Brukers behov i sentrum o Det tilbys tjenester som er individuelt tilpasset ut i fra den enkeltes behov o Brukermedvirkning er satt i system Lik tildelingsprosess o Riktig kompetanse og kunnskapsgrunnlag er benyttet i behovsvurdering og tjenestetildelingen o Likt arbeidsverktøy er benyttet i arbeidsprosessen 1.3 NASJONALE FØRINGER De siste årene er det lagt frem en rekke viktige stortingsmeldinger for dagens og fremtidens helse – og omsorgstjenester. Det er her valgt å trekke fram noen sentrale føringer fra disse som vil ha betydning for hvordan man innretter en forsøksordning. Det legges spesielt vekt på brukermedvirkning, fokus på forebygging, tidlig innsats og mestring, samt helhetlige og koordinerte tjenester og samhandling. Morgendagens omsorgstjenester skal legge til rette for at brukerne i større grad blir en ressurs i eget liv, for at lokalsamfunnets innbyggere mobiliseres på nye måter og blir ressurser for hverandre. Det skal legges til rette for at velferdsteknologi skal bli en ressurs for brukere som dermed får bedre muligheter til å mestre hverdagen, og for at ressursene hos ideelle og frivillige organisasjoner videreutvikles og tas i bruk på nye måter. Framtidens brukere skal ha en mer aktiv rolle og den nye brukerrollen forutsetter en omsorgstjeneste som i større grad enn tidligere kartlegger og forstår brukerens behov. Brukerne skal gis informasjon og støtte slik at de kan delta aktivt i beslutninger som angår dem og egen fremtid . Samhandlingsreformen gir helse – og omsorgstjenestene ny retning. Det skal forebygges framfor å reparere og det skal gis tidlig innsats framfor sen innsats. Erfaringer så langt viser at pasienter 6 Side80 INNLEDNING og brukere er sterke endringsagenter i helsetjenesten. Det er derfor avgjørende for tillit til reformen at pasienter/brukere integreres i prosesser både sentralt og lokalt . Primærhelsemeldingen omhandler forslag til hvordan den kommunale helse- og omsorgstjenesten kan utvikles for å møte dagens og fremtidens utfordringer. Det beskrives tiltak som skal legge til rette for en flerfaglig og helhetlig kommunal helse- og omsorgstjeneste med god kvalitet og kompetanse. Nye løsninger skal sikre at brukerne får større innflytelse over egen hverdag, økt valgfrihet og et tilstrekkelig mangfold av tilbud med god kvalitet. Staten skal ta et større økonomisk ansvar for å sikre at kommunene bygger ut tilstrekkelig kapasitet og kvalitet i omsorgstjenesten, og at brukerne får et likeverdig tilbud. Regjeringen ønsker å legge vekt på at tjenestene skal utformes på en slik måte at det blir tatt hensyn til det enkelte individs behov med respekt for egenverdi og livsførsel. Det vises her til «Kvalitet i pleie- og omsorgstjenestene - Veileder til forskrift om kvalitet i pleieog omsorgstjenestene». Formålet med forskriften er å supplere og utdype allerede eksisterende regelverk, med vekt på grunnleggende behov og kvalitet i pleie- og omsorgstjenestene i kommunene. «Veileder for «saksbehandling og dokumentasjon i pleie – og omsorgstjenesten» kommer i ny utgave høsten 2015 fra Helsedirektoratet. For informasjon om rettslige rammer for saksbehandling vises til denne veilederen. All tjenestetildeling i forsøksordningen skal bygge på anbefalinger som fremkommer i veilederen. 1.4 LEON-PRINSIPPET OG TJENESTETILDELING Det er et formål at tjenestene så langt som mulig baseres på tidlig intervensjon, ut fra tanken om at tjenesten gis raskt ved behov og avsluttes ved egenmestring. Denne forebyggende tankegangen skal være med på å sikre innbyggernes selvstendige liv, god ressursutnyttelse, og er i tråd med nasjonale føringer. 7 Side81 INNLEDNING Et viktig prinsipp for all tildeling av tjenester vil være LEON-prinsippet og at mindre ressurskrevende tjenester skal være vurdert og om mulig også forsøkt før kostnadskrevende tjenester innvilges. For eksempel skal hjemmetjenester i stort omfang ha vært forsøkt/vurdert før langtids institusjonsplass innvilges. LEON betyr Laveste Effektive Omsorgs Nivå. Ved å ha ulike nivåer av tjenestetilbud, vil tilbudet kunne tildeles ut fra det hjelpebehov den enkelte bruker har. Tilbudene differensieres ved at tjenestetilbudet strekker seg fra lite hjelpebehov (lavterskel-tilbud) til stort hjelpebehov (høy terskel). LEON-prinsippet går ut på at tjenestetilbudet gis på et lavest mulig omsorgsnivå med fokus på brukers egne ressurser. Målet er at innbyggerne skal opprettholde størst mulig grad av egenmestring og livskvalitet, og at eventuell reduksjon i funksjonsnivå skal forebygges og motvirkes ved først å sette inn tiltak som fremmer egenmestring. 8 Side82 2. ARBEIDSPROSESSKRITERIER Det er utarbeidet rutiner og kriterier for arbeidsprosessen ved tildelingskontorene som skal bidra til å sikre en god og lik tilnærming ved tildeling av tjenester. Figur 1: Illustrasjon av saksgang i tildeling og revurdering av søknader. I tillegg til felles rutiner for arbeidsprosessen er det utarbeidet beskrivelser og vurderingskriterier for de fleste tjenenestene det skal fattes vedtak om. Kommunens tjenestetilbud innen helse – og omsorg skal dekke et bistandsbehov basert på en individuell vurdering av brukerens funksjonsevne og som er tilpasset den enkeltes behov for tjenester. Hensikten med kriterier for tildeling av tjenester er først og fremst å sikre søkerne en helhetlig, tverrfaglig og likeverdig vurdering i forhold til de ulike omsorgstjenestene som tilbys. Målet er at det fattes vedtak om tjenester som bidrar til å ivareta og utvikle den enkeltes evne til å mestre dagliglivets utfordringer både i og utenfor hjemmet. Innsatsområder for å sikre måloppnåelsen om brukers behov i sentrum og lik tildelingspraksis: Brukermedvirkning Samhandling Kompetanse Rutiner og bruk av verktøy 9 ARBEIDSPROSESSKRITERIER Side83 2.1 BRUKERMEDVIRKNING Målsetting: Brukermedvirkning skal styrkes og synliggjøres i forsøket og brukers behov skal settes i sentrum ved at det tilbys tjenester som er individuelt tilpasset ut i fra den enkeltes behov brukermedvirkning er satt i system Bakgrunn: Nasjonale føringer gir tydelige signaler om at tjenestene skal legge til rette for at brukerne i større grad blir en ressurs i eget liv. Framtidens brukere skal ha en mer aktiv rolle og den nye brukerrollen forutsetter en omsorgstjeneste som i større grad enn tidligere kartlegger og forstår brukerens behov. Brukerne skal gis informasjon og støtte slik at de kan delta aktivt i beslutninger som angår dem og egen fremtid. Tiltaksområder: 1. Tildelingskontorene skal ha fokus på brukers situasjon og hva som er viktig for brukeren. Spørsmålet «Hva er viktig for deg» skal stilles ved alle konsultasjoner 2. Brukers situasjon og hva som er viktig for bruker skal komme tydelig fram i kartleggingen og dette skal dokumenteres 3. Det skal benyttes nytt kartleggings- og søknadskjema som tydeliggjør brukers situasjon og behov. 4. Pårørende/verge skal involveres etter gjeldende regelverk. 2.2 SAMHANDLING Formål: God samhandling skal bidra til helhetlige pasient/brukerforløp og sikre at tjenestene er koordinerte. Samhandling er en forutsetting for å nå målet om likhet i tildelingsprosessen og at riktig kompetanse og kunnskapsgrunnlag er benyttet i behovsvurdering og tjenestetildelingen gode arbeidsverktøy er tilgjengelig i arbeidsprosessen Bakgrunn: God samhandling mellom ulike aktører er en forutsetning i all saksbehandling og tildeling av omsorgstjenester. I tillegg til samhandling med bruker er samhandling med de som skal utføre tjenestene, med fastlegene og med spesialisthelsetjenesten av avgjørende betydning. 10 Forsøk statlig finansiering av omsorgstjenester Side84 Figur 2: Illustrasjon av mangfoldet og kompleksiteten i arbeidsprosessen ved tildeling av omsorgstjenester. Tiltaksområder: 1. Avklaring av ansvar og roller: Tildelingskontoret har ansvaret for at tildeling av tjenester er forsvarlige og at saksutredningen er av god kvalitet. Utfører har ansvar for at utførelsen av tjenestene er faglig forsvarlige og av god kvalitet. 2. Et felles rammeverk for samarbeid og arbeidsflyt mellom tildelingskontoret og utfører legges til grunn. Innhold: Tildelingsprosess Evaluering og revurdering Klagehåndtering Dokumentasjon Samarbeidsformer Arbeidsflyten tilpasses lokalt nivå for hver kommune som deltar i forsøket. 3. Tverrfaglig vurdering: Tverrfaglig tilnærming vektlegges i tildelingsprosessen Spørsmålet «Trenger denne brukeren habilitering eller rehabilitering?» bør alltid stilles ved konsultasjoner og møter med mennesker med nedsatt funksjonsevne. Gjelder både sosiale, psykososiale og medisinske behov. Medisinskfaglige opplysninger innhentes ved behov i henhold til tjenestekriteriene 11 ARBEIDSPROSESSKRITERIER Side85 Kopi av vedtak om tjenester sendes fastlegen, etter innhentet samtykke fra den som søker om tjenester 4. Samarbeid med spesialisthelsetjenesten: Avtalene som er inngått mellom den enkelte kommune og helseforetaket implementeres i forsøket. 2.3 KOMPETANSE Formål: For å sikre riktig behovsdekning, skal tverrfaglig kompetanse være benyttet i tildelingsprosessen. Bakgrunn: Kompetanse i tildelingsenheten må sikres ved at de ansatte innehar kompetansen eller sørger for å innhente riktig kompetanse ved behov. Dette kan gjelde spesiell faglig kompetanse det er behov for knyttet til de ulike søkeres behov. Spesialkompetanse kan innhentes fra fagfolk ute i tjenestene, fra spesialisthelsetjenesten inkludert ulike kompetansesenter/ spesialister og fra fastlegene. Tiltaksområder: 1. Kompetanse i tildelingsenheten: Ansatte bør ha helse – og sosialfaglig utdanning på høgskolenivå Kunnskap om saksbehandling, forvaltningsrett og helse- og omsorgslovgivningen skal styrkes ut fra behov 2. Tilgjengelig kompetanse: Tverrfaglig kompetanse skal alltid vurderes og innhentes ved behov Medisinskfaglig kompetanse skal alltid vurderes og innhentes ved behov. 3. Spesialistkompetanse: Spesialkompetanse på enkelte helse- og omsorgsfaglige områder innhentes ved behov Økonomisk kompetanse innhentes ved behov 2.4 RUTINER OG BRUK AV VERKTØY Formål: Like rutiner og bruk av felles kartleggingsverktøy skal sikre lik tilnærming i tildelingsprosessen. Bakgrunn: For å sikre en mest mulig lik kartlegging og tilnærming i tildelingsprosessen utarbeides det felles rutiner og nye kartleggings- og søknadsskjema til bruk i forsøket. 12 Forsøk statlig finansiering av omsorgstjenester Side86 Fagspesifikke skjema benyttes vanligvis av utfører, men vil kunne være et hjelpemiddel for tildeling av riktig tjeneste. Det vil stilles krav til bruk av like/tilsvarende skjema. Kartleggingsskjemaet vil ha fokus på både pasientenes og brukernes funkjsonsnivå og situasjon, ressurser og nettverk, og eget mål. Tiltaksområder: 1. Ny veileder for «Saksbehandling og dokumentasjon for kommunale helse – og omsorgstjenester» benyttes ved all saksbehandling 2. Veiledende tider for utmåling/omfang av tjenester legges til grunn ved tildeling 3. Felles rutiner/arbeidsflyt for saksgang og samarbeid ved tildeling, evaluering og revurdering benyttes (jf. kap. 2.3 Samhandling) Innhold: registrering av søknad vurdering og tildeling vedtak dokumentasjon av brukermedvirkning evaluering revurdering bruk av IPLOS bruk av nye felles skjema og maler 13 ARBEIDSPROSESSKRITERIER Side87 3. OMSORGSTJENESTER 3.1 TJENESTER SOM INNGÅR I FORSØKET Omsorgstjenester benevnes og organiseres ulikt i kommunene og kommunene har forskjellig praksis for hvordan tilbudene til ulike grupper av tjenestemottakere er organisert, integrert eller som særskilte enheter, og hva tjenestene kalles. Kommunens ansvar omfatter alle pasient- og brukergrupper, herunder personer med somatisk eller psykisk sykdom, skade eller lidelse, rusmiddelproblem, sosiale problemer eller nedsatt funksjonsevne. Det er her valgt å kategorisere tjenestene innenfor ulike områder, delvis utfra organisering innenfor og utenfor institusjon, og delvis ut fra hvilke helse – og omsorgsfaglige behov som kommunen er forpliktet til å dekke etter helse- og omsorgstjenesteloven § 3-1. Under hver av disse kategoriene er det satt opp en «tjenestemeny» med eksempler på ulike måter denne kategorien kan ytes på (unntatt for omsorgslønn). Dette innebærer at en konkret tjeneste vil kunne være et godt og hensiktsmessig alternativ under flere av kategoriene. F.eks. vil dagsenter kunne dekke et behov både i kategorien avlastning og kategorien dag – og aktivitetstilbud. Videre vil flere av punktene under hver hovedkategori igjen kunne ytes på flere måter. Dette gjelder bl.a. støttekontakt som for eksempel kan gis som blant annet individuell støttekontakt, deltakelse i aktivitetsgruppe og individuelt tilbud i samarbeid med en frivillig organisasjon. Tjenestemenyen er ikke uttømmende og benevnelser på tjenestene kan variere fra kommune til kommune. Dette skal gjennomgås for den enkelte kommune med spesifisering av en tjenestemeny ut i fra tilbud som finnes i den enkelte kommune. Eldresenter, forebyggende hjemmebesøk og andre lavterskeltilbud defineres her som omsorgstjenester. Dette er åpne tjenester som det ikke fattes vedtak om. Saksbehandlere som tildeler tjenester i kommunene, skal i møte med den som søker om tjenester, vise til/anbefale disse lavterskeltilbudene hvis tilbudene ansees som relevante for søkeren. 14 Forsøk statlig finansiering av omsorgstjenester Side88 Tabell 1: Tjenester som inngår i forsøket Lavterskel - tilbud Helsetjeneste i hjemmet, inkl. i omsorgsbolig Institusjons tjenester (Sykehjem, barnebolig, rus/psykiatri) Tidsbegrenset opphold, inkludert rullerende korttid Avlastning Dag og aktivitetstilbud Personlig assistanse Eldresenter Hjemme sykepleie Avlastning besøkshjem / weekend hjem Praktisk bistand – daglige gjøremål Tidsbegrenset opphold – behandling / utredning /observasjon Tidsbegrenset opphold – rehabilitering Avlastning dagsenter Dagsenter/ dagaktivitet stilbud for yngre personer Dagsenter for eldre Forebyggende hjemmebesøk Fysioterapi i hjemmet Åpne tilbud innen rus og psykisk helse Ergoterapi i hjemmet Praktisk bistand - BPA Trygghetsalarm Langtidsopphold i institusjon Avlastning institusjon / bolig Habilitering / rehabilitering i hjemmet Langtidsopphold i institusjon – forsterket sykehjemsplass Langtidsopphold i institusjon – skjermet sykehjemsplass Annet Avlastning timer utenfor hjemmet Dagsenter for personer med demens Ulike dag og aktivitets tilbud som gis i eget hjem Aktivitets tilbud på kveld og i helgene Støttekontakt Annet Annet Hverdags rehabilitering Hverdagsrehabilitering i hjemmet Innsatsteam Annet Avlastning timer/døgn i hjemmet Barnebolig Avlastning Praktisk bistand Trygghetsalarm Omsorgslønn Praktisk bistand opplæring Støttekontakt Trygghetsalarm Habilitering / Rehabilitering Innsatsteam Støttekontakt Annet Annet 15 OMSORGSTJENESTER Side89 3.2 TJENESTER DER DET ER UTARBEIDET TJENESTEKRITERIER Tjenestekriteriene tar utgangspunkt i kommunens plikt til å sørge for nødvendige, forsvarlige og verdige tjenester til alle som oppholder seg i kommunen. Tjenestekriteriene er delt inn i to hovedkategorier: Kriterier for tjenester til hjemmeboende Kriterier for institusjonstjenester I kriteriene beskrives de enkelte tjenestene når det gjelder følgende forhold: Hva tjenesten består av/kan bestå av Lovregulering av tjenesten Hva som er formålet med tjenesten Hvem som er i målgruppen for tjenesten Relevante vurderingskriterier Om det kan kreves egenandel for tjenesten eller ikke Tjenestetildelingen vil i stor grad basere seg på profesjonell og faglig skjønnsutøvelse og tjenestekriteriene er tenkt som en veiledning og hjelp i denne vurderingen. De skal bidra til at saksbehandler i samarbeid med tjenestemottaker skal kunne vurdere og tydeliggjøre hvilke tjenesteområder som vil være aktuelle og hvilke tiltak som vil være best egnet. Eksempler: Har en bruker behov for hjelp til legemiddeloppfølging skal det alltid fattes vedtak om helsetjenester i hjemmet. Legemidler skal ikke inngå i et vedtak om praktisk bistand opplæring. Dette er viktig for å sikre riktig kompetanse både i vurdering og oppfølging. Trygghetsskapende tiltak (eks en alarm) kan gis som både helsehjelp i hjemmet og som praktisk bistand. Gis en slik alarm som et tiltak istedenfor et tilsyn for å følge opp en pasient med KOLS, er dette å betrakte som en helsetjeneste og det skal heller ikke tas betaling for dette. Gis en alarm som et generelt trygghetsskapende tiltak for å trygge både tjenestemottaker og ev. pårørende vil dette være et tiltak under praktisk bistand. Tabell 1: Tjenester der det er utviklet kriterier til bruk i forsøksordningen. Tjenester til hjemmeboende Helsetjenester i hjemmet Rehabilitering/habilitering utenfor institusjon Personlig assistanse - Praktisk bistand daglige gjøremål Personlig assistanse - Praktisk bistand opplæring Brukerstyrt personlig assistanse (BPA) Støttekontakt Dag/aktivitetstilbud Omsorgslønn Avlastning 16 Forsøk statlig finansiering av omsorgstjenester Side90 Institusjonstjenester Tidsbegrenset opphold – avlastning Tidsbegrenset opphold – rehabilitering Tidsbegrenset opphold - annet Langtidsopphold i institusjon – ordinær plass Langtidsopphold i institusjon – skjermet/tilrettelagt plass Langtidsopphold i institusjon – forsterket plass 17 OMSORGSTJENESTER Side91 4. KRITERIER FOR TJENESTER TIL HJEMMEBOENDE 4.1 HELSETJENESTER I HJEMMET «Helsetjenester i hjemmet» er planlagte kommunale helsetjenester som ytes hjemme hos pasienten. Eksempler på slike helsetjenester er ulike former for hjemmesykepleie, administrering av legemidler og psykisk helsearbeid. Helsetjenester i hjemmet kan også omfatte trygghetsalarm og ulike velferdsteknologiske løsninger som gis som et alternativ til annen helsetjeneste, eks. som bidrar i behandling eller til trygghet i en spesiell helsemessig situasjonen (eks. ved KOLS). Helsetjenester i hjemmet Dato: Tjenestebeskrivelse: Helsetjenester i hjemmet kan gis som ett eller flere enkelttiltak eller som heldøgnstilbud. Eksempel på innhold i tjenesten: Legemiddeladministrering og/eller oppfølging Spesiell oppfølging av smertebehandling Oppfølging av ernæringssituasjon Oppfølging av munnhelse Behov for behandling, observasjon og oppfølging etter utskrivelse fra sykehus Behov for støttesamtaler og andre tiltak som følge av ulike psykiske lidelser til ulike brukergrupper Forebyggende og helsefremmende tiltak, habilitering og rehabiliteringsrettede tiltak Tilrettelegging og opplæring knyttet til helserelaterte situasjoner Forebygge utagerende atferd Legge til rette for lindrende behandling og omsorg for personer med kort forventet levetid og som ønsker å dø hjemme Trygghetsalarm eller andre teknologiske løsninger der dette bidrar i behandling eller til trygghet i en spesiell helsemessig situasjonen (eks. ved KOLS) Lovverk: Pasient- og brukerrettighetsloven § 2-1 a andre ledd jf. helse- og omsorgstjenesteloven §§ 3-1 og 3-2 første ledd nr. 6 bokstav a. 18 Forsøk statlig finansiering av omsorgstjenester Side92 Formål: Formålet med tjenesten er å gi hjelp til akutt eller kronisk syke som har behov for helsehjelp i hjemmet. Tjenesten tildeles ut fra en helseog omsorgsfaglig vurdering av behov. Målgruppe: Hjemmeboende som er avhengig av hjelp i eget hjem for å få dekket grunnleggende helse- og omsorgsbehov, og som ikke selv kan oppsøke helsehjelp på grunn av sykdom eller funksjonsnedsettelse, eller som av andre grunner har behov for at helsetjenester ytes i hjemmet for at tilbudet skal være verdig og forsvarlig. Helsetjenester i hjemmet tildeles til personer i alle aldre. Kriterier/vurdering: Det er pasientens medisinske tilstand og situasjon for øvrig, herunder i hvilket omfang og med hvilken hyppighet personen har behov for f.eks. sykepleie, som er avgjørende for o hvilken hjelp pasienten har rett til o hvilken kompetanse den som skal yte hjelpen må ha o omfanget på tjenesten o hvor lenge tjenesten skal ytes Kartlegging av pasientens behov med IPLOS vurdering skal gjennomføres. Medisinske opplysninger fra fastlege skal innhentes. Egenandel: Det tas ingen egenandel for denne tjenesten 19 KRITERIER FOR TJENESTER TIL HJEMMEBOENDE Side93 4.2 HABILITERING OG REHABILITERING UTENFOR INSTITUSJON Habilitering og rehabilitering (sosial, psykososial og medisinsk) er tidsavgrensede, planlagte prosesser med klare mål og virkemidler, hvor flere aktører samarbeider om å gi nødvendig bistand til pasientens og brukerens egen innsats for å oppnå best mulig funksjons- og mestringsevne, selvstendighet og deltakelse sosialt og i samfunnet. Kjennetegn ved habilitering og rehabilitering er målrettede og planlagte tiltak, gjerne av kortere varighet, og kontinuerlig evaluering og justering av tiltak. Tiltakene skal være nedfelt i individuell plan eller i rehabiliteringsplan med definert planprosess. Det understrekes at for f.eks. personer med utviklingshemming, kan habilitering være en pågående prosess gjennom store deler av livet. Rehabilitering og habilitering utenfor institusjon Dato: Tjenestebeskrivelse: Habiliterings- og rehabiliteringsløp vil som regel bestå av mange ulike enkelttjenester/-tiltak, for eksempel helsetjenester i hjemmet og praktisk bistand/opplæring. Habilitering og rehabilitering kan organiseres på ulike måter, f.eks.: Tverrfaglige team ev. i kombinasjon med hjemmetjenester Ambulerende team Innsatsteam Hverdagsrehabilitering Treningstiltak i hjem, skole, arbeidsplass i kombinasjon med gruppetilbud ved frisklivssentraler og/eller dagsentra Lærings – og mestringstilbud Lovverk: Pasient- og brukerrettighetsloven § 2-1 a andre ledd ledd jf. helse- og omsorgstjenesteloven §§ 3-1 og 3-2 første ledd nr. 5. Som nevnt over er et habiliterings-/rehabiliteringsopplegg gjerne sammensatt av flere ulike behandlings-, opplærings- og støttetilbud. Formål: Rehabilitering er en tidsavgrenset tjeneste som ytes for å kunne gi assistanse/ bistand til brukeren sin egen innsats for å oppnå best mulig funksjon og mestringsevne, likeverd og deltakelse sosialt og i samfunnet. Habilitering er å forstå på samme måte, men er i hovedsak et tiltak som retter seg mot barn eller voksne med medfødt eller tidlig ervervet helse- og/eller funksjonsproblem. Habilitering av personer i denne gruppen er ikke nødvendigvis en tidsavgrenset prosess. Ytes til alle som har behov for habilitering/rehabilitering grunnet medfødt eller ervervet funksjonshemming eller kronisk sykdom, for 20 Forsøk statlig finansiering av omsorgstjenester Side94 eksempel: Den som står i fare for å utvikle varig funksjonshemming eller kronisk sykdom. Den som har vanskeligheter med å opprettholde og mestre hverdagsaktiviteter i eget hjem og i andre omgivelser som er viktige for dem. Målgruppe: Rehabilitering og habilitering kan gjelde for alle målgrupper og alle aldersgrupper og skal kunne dekke både sosiale, psykososiale og medisinske behov. Det kan gjelde for personer med mindre omfattende behov, med middels omfattende behov eller med omfattende behov for tjenester Kriterier/vurdering: Det må foreligge et potensiale for rehabilitering/habilitering og søker må være motivert for dette. Det skal foreligge en klar målsetting med tiltaket der det fremgår at dette er søkers målsetting. Behovet/tiltaket krever ikke opphold i institusjon. Tverrfaglig tilnærming legges til grunn i vurderingen. Nødvendig undersøkelse og utredning skal ligge til grunn, og ved behov skal det henvises til spesialisthelsetjenesten før habilitering/rehabilitering settes i gang. Kartlegging av behov med IPLOS-vurdering skal gjennomføres. Medisinske opplysninger fra fastlege/spesialist skal innhentes. Egenandel: Det kan kreves egenandel for praktisk bistand, der dette inngår i et habilitering/rehabiliteringsopplegg, men ikke for andre tjenester/tiltak utenfor institusjon. 21 KRITERIER FOR TJENESTER TIL HJEMMEBOENDE Side95 4.3 PERSONLIG ASSISTANSE Personlig assistanse er hjelp til og opplæring i alle dagliglivets gjøremål i og utenfor hjemmet, til en meningsfull fritid og til samvær med andre. Tjenesten tilbys gjerne som ulike hjemmehjelptjenester, støttekontakt, boveiledning eller brukerstyrt personlig assistanse (BPA). Den kan også tilbys i form av deltakelse i aktivitetsgrupper og/eller individuelt tilrettelagt tilbud i samarbeid med frivillige organisasjoner. Personlig assistanse inngår ofte i hverdagsrehabilitering sammen med ulike helsetjenester. Tjenesten er aktuell for barn, unge og voksne med psykiske problemer, yngre og eldre med funksjonsnedsettelser, innvandrere som har problemer med å mestre dagliglivets gjøremål fordi de er ukjente med det norske samfunnet, familier med sammensatte problemer, personer med rusmiddelavhengighet, personer som skrives ut fra fengsel med mer. Tilbudet kan også vurderes om et avlastende tiltak for pårørende med særlig tyngende omsorgsoppgaver, f.eks. hvis de har behov for følge av mindreårige barn til barnehage, skole, SFO, lege eller helsestasjon. I så fall skal det tildeles som avlastning og være gratis for brukeren/familien. Det er sentralt at tjenesten ytes med stor grad av brukermedvirkning og brukerstyring. Den skal baseres på en individuell og helhetlig vurdering av brukers behov. Trygghetsalarm kan være personlig assistanse der det f.eks. skal bidra til økt trygghet i hjemmesituasjonen og forebygge behov for andre tjenester. Dagsenter kan etter omstendighetene også være en måte å yte personlig assistanse på. 4.3.1 Praktisk bistand - daglige gjøremål Praktisk bistand – daglige gjøremål Dato: Tjenestebeskrivelse: Omfatter bistand til dagliglivets praktiske gjøremål, egenomsorg og personlig stell, for eksempel: Hjelp til rengjøring Sengetøyskift Hjelp til å skrive handleliste eller til bestilling av varer Matombringing Hjelp til matlagning Hjelp i spisesituasjonen Hjelp til personlig stell: påkledning, dusj mm. Annen nødvendig bistand, f.eks. fjerning av snø fra inngangsparti el. Trygghetsalarm Hjelp til koordinering av sysselsettingstiltak Tilrettelegging av sysselsettingstiltak og dagtilbud Bistand til økonomistyring Bistand til opprettelse av ansvarsgruppe 22 Forsøk statlig finansiering av omsorgstjenester Side96 Lovverk: Bistand til utarbeidelse av individuell plan Pasient- og brukerrettighetsloven § 2-1 a andre ledd jf. helse- og omsorgstjenesteloven §§ 3-1 og 3-2 første ledd nr. 6 bokstav b. Formål: Formålet med tjenesten er å bidra til at den enkelte kan bo i eget hjem lengst mulig, mestre dagliglivet og andre nødvendige oppgaver og/eller forebygge behovet for andre tjenester. Målgruppe: Personer som har et særlig hjelpebehov på grunn av sykdom, funksjonshemming, alder eller andre årsaker. Kriterier/vurdering: Tilbudet vurderes hvis personen har sviktende egenomsorg, som for eksempel: Problemer med å ivareta personlig hygiene, ernæring mv. Problemer med å ivareta daglige rengjøringsoppgaver i hjemmet. Problemer med å mestre matlaging/innkjøp av mat eller inntak av mat Problemer med å komme seg til lege, tannlege og lignende Problemer med å opprettholde sosial kontakt Behov for tilsyn og/eller veiledning for å mestre det å bo i eget hjem. Kartlegging av brukers behov med IPLOS vurdering skal gjennomføres. Medisinske opplysninger fra fastlege innhentes ut fra behov. Egenandel Det tas egenandel for praktisk bistand, men ikke for personrettet bistand (også kalt personlig stell). 23 KRITERIER FOR TJENESTER TIL HJEMMEBOENDE Side97 4.3.2 Praktisk bistand - opplæring Praktisk bistand– opplæring Dato: Tjenestebeskrivelse: Opplæring i husarbeid og matstell, personlig hygiene, påkledning, opplæring i forbindelse med måltider og boveiledning. Kan også omfatte opplæring i bruk av trygghetsalarm, ulike velferdsteknologiske løsninger, hverdagsrehabilitering. Eksempler: Hjelp og opplæring i ADL ferdigheter Opplæring i å ivareta egen helse Opplæring knyttet deltakelse i ulike typer aktiviteter Trening og opplæring i sosiale ferdigheter Opplæring i andre nødvendige aktiviteter Lovverk: Pasient- og brukerrettighetsloven § 2-1 a andre ledd jf. helse- og omsorgstjenesteloven § 3-2 første ledd nr. 6 bokstav b. Formål: Formålet med tjenesten er å gjøre den enkelte mest mulig selvstendig i dagliglivet. Målgruppe: Personer som kan mestrer mye selv, men har behov for tjenester i form av opplæring og/eller veiledning idagliglivets gjøremål. Til personer med behov for å forebygge atferd som får negative konsekvenser for dem selv. Kriterier/vurdering: Kan innvilges til personer som er avhengig av opplæring for å få økt mestring av dagliglivets gjøremål som personlig hygiene, toalettbesøk, av- og påkledning, tilbereding av måltid, innkjøp av klær, følge til lege, tannlege osv. Ved fri fra arbeid, dagtilbud eller manglede tilbud på dagtid kan tjenesten også innvilges til personer som har behov for oppfølging for å unngå negativ utvikling. Dette i form av selvskading, isolering eller atferd som er til irritasjon, til sjenanse eller som oppleves krenkende. Kartlegging av brukers behov med IPLOS vurdering skal gjennomføres. Medisinske opplysninger fra fastlege innhentes ved behov Egenandel: Det tas egenandel for praktisk bistand, men ikke for personrettet bistand (også kalt personlig stell). 24 Forsøk statlig finansiering av omsorgstjenester Side98 4.3.3 Støttekontakt Støttekontakt er et tilbud til personer som har behov for dette på grunn av funksjonshemming, alder eller sosiale problemer. Støttekontaktens viktigste oppgave er som regel å hjelpe den enkelte til en meningsfull fritid. Støttekontakt Tjenestebeskrivelse: Dato: En støttekontakt hjelper en annen person til en mer meningsfylt fritid gjennom sosialt samvær og ulike aktiviteter. Støttekontakt kan f.eks. gis som: Individuell støttekontakt Deltakelse i en aktivitetsgruppe Et individuelt tilbud i samarbeid med en frivillig organisasjon Lovverk: Pasient- og brukerrettighetsloven § 2-1 a andre ledd jf. helse- og omsorgstjenesteloven § 3-2 første ledd nr. 6 bokstav b. Formål: Tjenesten skal bidra til å øke brukerens opplevelse av livskvalitet gjennom sosial kontakt og samvær med andre. Det å ha en støttekontakt skal gi en mer meningsfull fritid, og det kan gi personen noe å se fram til, og noe å støtte seg til ved deltakelse i aktiviteter utenfor hjemmet. Støttekontakten hjelper ham/henne til å bli mer trygg på seg selv, kunne takle ulike livssituasjoner bedre og å omgås andre mennesker i større grad. Målgruppe: Personer som har vanskelig for å komme seg ut på egenhånd, og/eller trenger hjelp og støtte for å mestre forskjellige fritidsaktiviteter, og deltagelse i sosiale fellesskap. Kriterier/vurdering: Tilbudet vurderes til personer som har: Behov for bistand til sosial kontakt på grunnlag av fysisk/psykisk funksjonsnedsettelse, sosiale problemer eller rusmisbruk Behov for sosial trening Behov for å ivareta interesser og ferdigheter som en del av den totale livskvaliteten Kartlegging av brukers behov med IPLOS vurdering skal gjennomføres. Medisinske opplysninger fra fastlege innhentes ved behov. Egenandel: Det kan ikke kreves egenbetaling for støttekontakt. 4.3.4 Brukerstyrt personlig assistanse (BPA) Brukerstyrt personlig assistanse (BPA) er en alternativ måte å organisere tjenesten personlig assistanse på (omfatter praktisk og personlig bistand, opplæring og støttekontakt) på for personer med nedsatt funksjonsevne og stort behov for bistand i dagliglivet, både i og utenfor 25 KRITERIER FOR TJENESTER TIL HJEMMEBOENDE Side99 hjemmet. BPA innebærer at brukeren har rollen som arbeidsleder og påtar seg ansvar for organisering og innhold ut fra egne behov. Innen de timerammer som kommunens vedtak angir, kan brukeren styre hva assistentene skal gjøre og til hvilke tider assistanse skal gis. Dersom tjenestemottakeren selv ikke kan være arbeidsleder, for eksempel på grunn av ung alder eller kognitive funksjonsnedsettelser, kan arbeidslederrollen ivaretas av noen som kjenner tjenestemottaker godt, og som da kalles en medarbeidsleder. Medarbeidslederen ivaretar i slike tilfeller brukerstyringen/arbeidsledelsen sammen med eller på vegne av tjenestemottakeren. Etter pasient- og brukerrettighetsloven § 2-1 d har personer med stort og langvarig behov for personlig assistanse, eller personer med behov for avlastning ved omsorg for hjemmeboende barn under 18 år, en viss rett til å få disse tjenestene organisert som BPA. Personer som ikke kan ivareta arbeidsledelsen selv er også omfattet av rettighetsbestemmelsen. Også brukere som ikke faller inn under rettighetsbestemmelsen kan få tjenestene organisert som BPA der dette er hensiktsmessig, og kommunen er forpliktet til å ha et tilbud om BPA også til disse, jf. helse- og omsorgstjenesteloven § 3-8. Brukerstyrt personlig assistanse (BPA) Dato: Tjenestebeskrivelse: BPA er en alternativ organisering av bl.a. personlig assistanse etter helse- og omsorgstjenesteloven § 3-2 første ledd nr. 6 bokstav b. Lovverk: Pasient- og brukerrettighetsloven §§ 2-1 a andre ledd og 2-1 bokstav d, samt helse- og omsorgstjenesteloven §§ 3-1, 3-2 første ledd nr. 6 bokstav b og c og 3-8. Formål: Å bidra til at personer med bistandsbehov får et aktivt og mest mulig uavhengig liv til tross for funksjonsnedsettelsen. Brukerstyringen som ligger i arbeidslederrollen er et virkemiddel for å legge til rette for større fleksibilitet og en selvstendig tilværelse. Personer med stort og langvarig behov for personlig assistanse, personer med behov for avlastning ved omsorg for hjemmeboende barn under 18 år og andre som kan nyttiggjøre seg denne organisasjonsformen. Målgruppe: Kriterier/vurdering: Det vises til rundskriv om rettighetsfestingen av BPA. Kartlegging av brukers behov med IPLOS vurdering skal gjennomføres. Medisinske opplysninger fra fastlege innhentes ved behov. Egenbetaling Det tas egenandel for den delen av tjenesten som omhandler praktisk bistand. 26 Forsøk statlig finansiering av omsorgstjenester Side100 27 KRITERIER FOR TJENESTER TIL HJEMMEBOENDE Side101 4.4 DAG- OG AKTIVITETSTILBUD Aktivitet og trivsel er sentrale og grunnleggende elementer i et helhetlig omsorgstilbud. For de fleste innebærer dette en mulighet for aktivitet på dagtid. Tilbud om ulike former for dagaktiviteter er derfor også en del av det kommunale omsorgstjenestetilbudet. Dag- og aktivitetstilbud Dato: Tjenestebeskrivelse: Dag – og aktivitetstilbud vil være tilbud til ulike målgrupper primært over 18 år, men kan også være aktuelt for yngre som ikke har annen dagaktivitet. Tilbudene kan være: Dagsenter for personer med nedsatt funksjonsevne Dagsenter for eldre Aktivitetstilbud for personer med funksjonsnedsettelse eller sykdom Dagsenter for demente og «inn på tunet» - tilbud Ulike dag og aktivitetstilbud som gis i eget hjem Aktivitetstilbud kan også gis på kveld og i helgene Lovverk: Pasient- og brukerrettighetsloven § 2-1 a andre ledd jf. helse- og omsorgstjenesteloven § 3-1. Formål: Dag- og aktivitetstilbud er en viktig arena for trening og rehabilitering, trivsel, mestring og deltaking, kunst og kultur. Tjenesten sitt hovedmål er å bidra til at brukerne kan bo lengst mulig i eget hjem. Det kan videre være til hjelp i egenmestring, sosial støtte, aktivisering og opplæring i dagliglivets gjøremål. Dag- og aktivitetstilbud kan bidra til å trygge hverdagen for brukere samt avlaste pårørende. Dag- og aktivitetstilbud gis for å unngå isolasjon, bygge nettverk, sosial trening og helsefremmende tiltak. Målgruppe: Dag- og aktivitetstilbud ytes til personer som på grunn av sykdom, alder eller funksjonsnedsettelse har behov for tilrettelagt tilbud om aktivitet for formål som beskrevet over. Kriterier/vurdering: Det må vurderes om tilbudet vil bidra til å ivareta egenomsorg, sosial støtte og aktivisering å forebygge behov for omfattende tjenester i hjemmet eller institusjonsplass å forebygge eller avhjelpe ensomhet og isolasjon å forebygge fysisk og psykisk sykdom å vedlikeholde og/eller forbedre fysiske, psykiske eller sosiale ferdigheter avlasting for pårørende å være et ledd et rehabiliteringsopplegg 28 Forsøk statlig finansiering av omsorgstjenester Side102 bidra til mestring av eget liv Det må foreligge medisinsk begrunnet behov for rehabilitering for tildeling av plass for rehabilitering. Det må foreligge dokumentert diagnose om demens eller grad av forvirring/hukommelsestap ved tildeling av skjermet dag- og aktivitetstilbud. Kartlegging av brukers behov med IPLOS vurdering skal gjennomføres Medisinske opplysninger fra fastlege innhentes ut fra vurdert behov. Egenandel: Om det kan kreves egenandel vil variere ut fra hvilket behov tilbudet skal dekke. 29 KRITERIER FOR TJENESTER TIL HJEMMEBOENDE Side103 4.5 OMSORGSLØNN Av helse- og omsorgstjenesteloven § 3-6 følger at kommunen skal ha et tilbud om omsorgslønn til personer som har et særlig tyngende omsorgsarbeid. Kommunen står imidlertid fritt til å vurdere og beslutte om et konkret pleie- og omsorgsbehov skal dekkes i form av ordinære tjenester til den pleie- og omsorgstrengende, eller om det skal gis omsorgslønn til nærstående som ønsker å påta seg omsorgsoppgaven. Den enkelte har ingen rett til at omsorgsbehovet dekkes i form av omsorgslønn. Omsorgslønn Tjenestebeskrivelse: Lovverk: Dato: Omsorgslønn skal gi en viss økonomisk kompensasjon til private som utfører særlig tyngende omsorgsarbeid som ellers ville være kommunens ansvar. Kommunen avgjør om du får omsorgslønn eller om tjenestebehovet skal dekkes på annen måte. Kommunen avgjør også hvilket nivå lønnen skal ligge på. Helse- og omsorgstjenesteloven § 3-6 Formål: Omsorgslønn er kommunal godtgjøring til pårørende eller frivillige omsorgsytere med omsorg for personer som har et stort omsorgsbehov på grunn av alder, funksjonshemming eller sykdom. Ordningen gjelder både gifte og andre frivillige omsorgsytere og foreldre som har omsorgsplikt for sine mindreårige barn. Det er ingen øvre aldersgrense for å motta omsorgslønn. Målgruppe: Omsorgslønn kan gis til personer over 18 år. Omsorgsyter må ha et særlig tyngende omsorgsarbeid. Momenter som tas i betraktning er: Antall timer pr mnd. det ytes omsorgsarbeid Om omsorgsarbeidet er fysisk eller psykisk belastende Om omsorgsarbeidet innebærer mye nattarbeid eller avbrudd i nattesøvnen Om omsorgsarbeidet fører til sosial isolasjon og mangel på fritid Kriterier/vurdering: Vurdering av omsorgsmottaker: Kartlegging av brukers behov med IPLOS vurdering skal gjennomføres. Medisinske opplysninger fra fastlege bør vurderes innhentet. Egenandel: Det er en forutsetning at omsorgen som ytes ellers ville ha vært omfattet av kommunens plikt til å sørge for helse- og omsorgstjenester til den enkelte. Det er videre en forutsetning at denne måten å løse det aktuelle omsorgsbehovet på vurderes som forsvarlig. Uaktuelt 30 Forsøk statlig finansiering av omsorgstjenester Side104 4.6 AVLASTNING Kommunen skal ha avlastningstilbud til personer og familier med særlig tyngende omsorgsarbeid. Avlastning kan gis ut fra ulike behov og organiseres på ulik måte. Tjenesten kan tilbys i eller utenfor hjemmet, i eller utenfor institusjon og skal omfatte et forsvarlig tjenestetilbud for personen som har omsorgsbehovet. Avlastningstiltak skal hindre overbelastning, gi omsorgsyter nødvendig fritid og ferie og mulighet til å delta i vanlige samfunnsaktiviteter. Det er viktig at det organiseres forskjellige avlastningsformer fordi behovene er svært ulike. Det har stor betydning at tilbudet er tilpasset den enkeltes behov og at det gir trygghet og kontinuitet. Avlastning Tjenestebeskrivelse: Dato: Avlastningstjenester innebærer alle typer avlastning, i hjemmet, på institusjon, på dagsenter m.m. Alle typer pleie- og omsorgstjenester kan tildeles som avlastning til alle aldersgrupper med hjelpebehov. Avlastningen skal gi omsorgsyter rom for normal fritid, mulighet for å reise på ferier og tid til å bevare etsosialt nettverk. Avlastning i form av besøkshjem/weekendhjem Avlastning i form av dagsenter Avlastning i form av døgn i hjemmet Avlastning i form av døgn, aktivitetsbasert Avlastning institusjon/bolig Avlastning timer i hjemmet Avlastning timer utenfor hjemmet, eks støttekontakt Avlastning praktisk bistand husholdning Lovverk: Pasient- og brukerrettighetsloven § 2-1 a andre ledd jf. helse- og omsorgstjenesteloven §§ 3-1 og 3-2 første ledd nr. 6 bokstav d. Se også pasient- og brukerrettighetsloven § 2-8 om tiltak ved særlig tyngende omsorgsoppgaver Formål: Formålet er at omsorgsyter skal få avlastning fra tyngende omsorgsarbeid. Målgruppe: Avlastning gis til omsorgsyter som til daglig gir omfattende omsorg til en person med stort omsorgsbehov. Kriterier/vurdering: Tilbudet vurderes ut fra følgende: Det skal være et særlig tyngende omsorgsarbeid. Hvor mange timer omsorgsarbeidet er beregnet til pr mnd. Om omsorgsarbeidet er mer fysisk eller psykisk belastende enn vanlig Om omsorgsarbeidet innebærer mye nattarbeid eller avbrudd i nattesøvnen 31 KRITERIER FOR TJENESTER TIL HJEMMEBOENDE Side105 Kartlegging av brukers behov med IPLOS vurdering skal gjennomføres. Medisinske opplysninger fra fastlege skal innhentes ved behov. Egenandel: Det kreves ikke egenbetaling for avlastningstiltak. 32 Forsøk statlig finansiering av omsorgstjenester Side106 5. KRITERIER FOR INSTITUSJONSTJENESTER 5.1 INSTITUSJONSTJENETER Med institusjon menes blant annet sykehjem, aldershjem, barnebolig, avlastningsbolig, kommunal rusinstitusjon og døgnplasser for øyeblikkelig hjelp etter helse og omsorgstjenesteloven § 3-5. Lovteksten er ikke begrenset til disse institusjonstypene. En videreutvikling av de kommunale helse- og omsorgstjenestene kan innebære at kommuner bygger opp andre institusjoner. Omsorgsboliger og andre tilpassede boliger som bofellesskap, trygdeboliger eller lignende er ikke institusjoner. Beboere i slike boliger betaler leie og bor i sine egne hjem. De har krav på å få dekket sine hjelpebehov ved individuelle vedtak om helsetjenester i hjemmet, personlig assistanse mv. I dette forsøket er det laget kriterier for ulike korttidsopphold og langtidsopphold i institusjon og kan gjelde plass i sykehjem eller annen institusjon. Døgnplasser for øyeblikkelig hjelp inngår ikke i forsøket. 33 Kriterier for institusjonstjenester Side107 5.1.1 Tidsbegrenset opphold – avlastning Tidsbegrenset opphold - avlastning Dato: Tjenestebeskrivelse: Tidsbegrenset opphold i institusjon med heldøgns helse- og omsorgstjenester der formålet er å avlaste personen/personene (pårørende eller andre) som til daglig utfører omsorgsarbeidet. Lovverk: Pasient- og brukerrettighetsloven § 2-1 a andre ledd jf. helse- og omsorgstjenesteloven § 3-1 og § 3-2 første ledd nr. 6 bokstav d. Formål: Den daglige omsorgsyter skal få avlastning fra sine daglige omsorgsoppgaver. Målgruppe: Personer med omfattende omsorgsbehov hele døgnet. Kriterier/vurdering: Følgende vurderes: Om det er særlig tyngende omsorgsoppgaver for omsorgsyter Om det er forsvarlig med avlastningstiltak i eget hjem Om søker selv ønsker korttidsopphold i institusjon Samtykkekompetanse skal vurderes Kartlegging av behov med IPLOS vurdering skal gjennomføres Medisinske opplysninger fra fastlege skal innhentes Egenandel: Det tas ikke egenandel for avlastningsopphold 34 Forsøk statlig finansiering av omsorgstjenester Side108 5.1.2 Tidsbegrenset opphold i institusjon - rehabilitering Tidsbegrenset opphold i institusjon - rehabilitering Dato: Tjenestebeskrivelse: Tidsbegrenset opphold i institusjon med heldøgns helse- og omsorgstjenester med særskilt tilrettelagte rehabiliteringstjenester. Lovverk: Pasient- og brukerrettighetsloven § 2-1 a andre ledd jf. helse- og omsorgstjenesteloven §§ 3-1og 3-2 første ledd nr. 6 bokstav c. Formål: Rehabilitering er en tidsavgrenset tjeneste som ytes for å kunne gi assistanse/ bistand til den enkeltes egen innsats for å oppnå best mulig funksjon og mestringsevne, likeverd og deltakelse sosialt og i samfunnet. Ytes til alle som har behov for rehabilitering grunnet medfødt eller ervervet funksjonshemming eller kronisk sykdom. Den som står i fare for å utvikle varig funksjonshemming eller kronisk sykdom. Den som har vanskeligheter med å opprettholde og mestre hverdagsaktiviteter i eget hjem og i andre omgivelser som er viktige for dem. Målgruppe: Rehabilitering i institusjon kan være et tilbud til Personer der rehabilitering utenfor institusjon ikke er nok eller som et tilbud i en lengre rehabiliteringsprosess. Personer som har behov for tverrfaglige, koordinerte tjenester for å forbedre eller vedlikeholde sitt funksjonsnivå og opplevelsen av selvstendighet og mestring. Personer som av helsemessige årsaker, boforhold, utrygghet, risiko for fall og lignende ikke kan gis nødvendig oppfølging og trening i eget hjem. Kriterier/vurdering: Følgende vurderes: Om personen selv er motivert for rehabilitering Om tilrettelegging i hjemmet, eller rehabilitering på andre arenaer vurderes som uten nytte, vanskelig eller uønsket. Om det er dokumentert et potensiale for rehabilitering av samarbeidspartnere i og utenfor kommunen, eksempelvis spesialisthelsetjenesten, fastlege og andre faggrupper i kommune Om det er et rehabiliteringsbehov som fortrinnsvis ikke krever opphold i rehabiliteringssenter på 2 eller 3 linje nivå. Samtykkekompetanse skal vurderes Kartlegging av behov med IPLOS vurdering skal gjennomføres. Tverrfaglig vurdering skal legges til grunn. 35 Kriterier for institusjonstjenester Side109 Medisinske opplysninger fra fastlege og/eller spesialisthelsetjenesten skal innhentes Egenandel: Det tas egenandel for korttids – og rehabiliteringsopphold 36 Forsøk statlig finansiering av omsorgstjenester Side110 5.1.3 Tidsbegrenset opphold – annet korttidsopphold Tidsbegrenset opphold – annet korttidsopphold Dato: Tjenestebeskrivelse: Tidsbegrenset opphold i institusjon med heldøgns helse- og omsorgstjenester med særskilt tilrettelagte helsetjenester kan gjelde: Behandling og utredning Tilbud om lindrende behandling ved livets slutt Annet Lovverk: Pasient- og brukerrettighetsloven § 2-1 a andre ledd jf. helse- og omsorgstjenesteloven §§ 3-1 og 3-2 første ledd nr. 6 bokstav c. Formål: Tidsbegrenset opphold i institusjon er tjenester til personer som for en kortere periode har omfattende behov for helse- og omsorgstjenester eller for utredning og vurdering. Målgruppe: Korttidsopphold i institusjon kan være et tilbud til: Personer som i en overgangsperiode trenger medisinsk behandling, omsorg ved sykdom, utredning og observasjon, samt etterbehandling/oppfølging etter sykehusopphold. Personer med behov for lindrende behandling ved livets slutt og der tjenester ikke kan, eller familien ikke ønsker at disse skal gis i hjemmet. Personer som har andre omfattende behov for helse – og omsorgstjenester og der heldøgns tidsbegrenset opphold i institusjon vil være best egnet. Personer med kjent demensdiagnose der det er behov for observasjon og vurdering av bistandsbehov Kriterier/vurdering: Annet korttidsopphold kan gjelde: Utskrivningsklare pasienter fra sykehus Hjemmeboende personer med forverret helsetilstand o henvendelse fra pasienten selv og/eller pårørende o henvendelse med opplysninger fra fastlege, hjemmetjenesten, andre Der det er nødvendig med døgnkontinuerlig observasjon, oppfølging og behandling av en kortere eller forbigående karakter. Der det er behov for palliativ helse- og omsorg. Søker må selv ønske korttidsopphold i institusjon. Samtykkekompetanse vurderes. Kartlegging av behov med IPLOS vurdering skal gjennomføres. 37 Kriterier for institusjonstjenester Side111 Medisinske opplysninger fra sykehus og/eller fastlege skal innhetes. Egenandel: Det tas egenandel for korttids – og rehabiliteringsopphold 38 Forsøk statlig finansiering av omsorgstjenester Side112 5.1.4 Langtidsplass i institusjon – ordinær sykehjemsplass Ordinær sykehjemsplass Dato: Tjenestebeskrivelse: Langtidsplass i institusjon er et varig botilbud for personer med heldøgns helse- og omsorgsbehov. Gjelder plass i sykehjem. Kan også gjelde plass i aldershjem. Lovverk: Formål: Pasient- og brukerrettighetsloven § 2-1 a andre ledd jf. helse- og omsorgstjenesteloven §§ 3-1 og 3-2 første ledd nr. 6 bokstav c. Målgruppe: Å ivareta personens grunnleggende behov, med respekt for det enkelte menneskes egenverd og livsførsel Å gi et samordnet helse- og omsorgstilbud hvor den enkelte føler trygghet og som ivaretar medvirkning, livskvalitet og rettssikkerhet Å bidra til en aktiv og meningsfylt hverdag for beboerne. Personer som er varig ute av stand til å ta vare på seg selv og som ikke lenger mestrer dagliglivets gjøremål på grunn av mentalt eller fysisk funksjonstap. Personer som ikke på et forsvarlig nivå får dekket sitt daglige behov for helsetjenester, pleie og omsorg i eget hjem. Kriterier/vurdering: Langtidsopphold i institusjon skal fortrinnsvis være et tilbud til eldre. For yngre personer skal det søkes å etablere et alternativt tilbud i eget hjem (eksempelvis omsorgsbolig, bofelleskap eller lignende). Andre relevante tiltak som t.d. tidsbegrenset opphold i institusjon, dagtilbud, utvidet hjemmetjenester og bedre tilrettelegging i hjemmet skal på forhånd være utprøvd og/eller vurdert (LEON) Mistanke om svikt i egenomsorg på grunn av demens, skal være utredet før langtidsplass i sykehjem tilbys. Personer med diagnosen demens skal fortrinnsvis gis tilbud i skjermet/tilrettelagt sykehjemsplass. Det skal innhentes opplysninger fra bruker og fra pårørende/verge etter samtykke. Det må foreligge en dokumentert vurdering inkludert oppdatert IPLOS registrering, fra de aktuelle tjenester dersom søker mottar andre helse og omsorgstjenester. 39 Kriterier for institusjonstjenester Side113 Medisinske opplysninger fra fastlege eller fra spesialisthelsetjenesten innhentes. Egenandel: Det beregnes vederlag for fast plass i sykehjem 40 Forsøk statlig finansiering av omsorgstjenester Side114 5.1.5 Langtidsplass i institusjon – skjermet/tilrettelagt plass Skjermet/ tilrettelagt institusjonsplass Dato: Tjenestebeskrivelse: Skjermet/tilrettelagt institusjonsplass er et varig botilbud for personer med kognitiv svikt og personer med demens og som har behov for heldøgns helse- og omsorg. Kan gjelde plass i sykehjem eller annen institusjon. Lovverk: Formål: Pasient- og brukerrettighetsloven § 2-1 a, annet ledd, jf. helse- og omsorgstjenesteloven § 3-2 første ledd nr. 6, bokstav c. Målgruppe: Å ivareta brukernes grunnleggende behov, med respekt for det enkelte menneskes egenverd og livsførsel Å gi et samordnet helse-, helse- og omsorgstilbud hvor den enkelte føler trygghet og som ivaretar medvirkning, livskvalitet og rettssikkerhet Å bidra til en aktiv og meningsfylt hverdag for beboerne. Personer som er varig ute av stand til å ta vare på seg selv og som ikke lenger mestrer dagliglivets gjøremål på grunn av kognitiv svikt (f.eks. personer med demens). Personer som ikke på et forsvarlig nivå får dekket sitt daglige behov for helsetjenester, pleie og omsorg i eget hjem. Kriterier/vurdering: Skjermet institusjonsplass skal fortrinnsvis være et tilbud til eldre. For yngre personer skal det søkes å etablere et alternativt tilbud i eget hjem (eksempelvis omsorgsbolig, bofelleskap eller lignende). Andre relevante tiltak som t.d. tidsbegrenset opphold i institusjon, dagtilbud, utvidet hjemmetjenester og bedre tilrettelegging i hjemmet skal på forhånd være utprøvd og/eller vurdert (LEON) Mistanke om svikt i egenomsorg på grunn av demens, skal være utredet før langtids skjermet/tilrettelagt plass i sykehjem tilbys. Det skal innhentes opplysninger fra bruker og pårørende/verge. Det må foreligge en dokumentert vurdering inkludert oppdatert IPLOS registrering, fra de aktuelle tjenester dersom søker mottar andre helse og omsorgstjenester. Medisinske opplysninger fra fastlege eller fra spesialisthelsetjenesten innhentes 41 Kriterier for institusjonstjenester Side115 Egenandel: Det beregnes vederlag for fast plass i sykehjem/institusjon 42 Forsøk statlig finansiering av omsorgstjenester Side116 5.1.6 Langtidsplass i institusjon – forsterket plass Forsterket institusjonsplass Dato: Tjenestebeskrivelse: Forsterket institusjonsplass er et varig botilbud for personer med særskilte behov for et forsterket tilbud av heldøgns helse- og omsorgstjenester. Kan gjelde plass i sykehjem, barnebolig, eller annen institusjon. Lovverk: Formål: Pasient- og brukerrettighetsloven § 2-1 a, annet ledd, jf. helse- og omsorgstjenesteloven § 3-2 første ledd nr. 6, bokstav c. Målgruppe: Å ivareta brukernes grunnleggende behov, med respekt for det enkelte menneskets egenverd og livsførsel Å gi et samordnet helse- og omsorgstilbud hvor den enkelte føler trygghet og som ivaretar medvirkning, livskvalitet og rettssikkerhet Å bidra til en aktiv og meningsfylt hverdag for beboerne. Personer som er varig ute av stand til å ta vare på seg selv og som ikke mestrer dagliglivets gjøremål, grunnet mentalt og/eller fysisk funksjonstap og /eller alvorlig sykdom. Personer som ikke på et forsvarlig nivå får dekket sitt daglige behov for helsetjenester, pleie og omsorg i eget hjem. Kriterier/vurdering: Andre relevante tiltak som t.d. korttidsplass, dagtilbud, utvidet hjemmetjenester og bedre tilrettelegging i hjemmet skal på forhånd være utprøvd og/eller vurdert (LEON) Det skal innhentes opplysninger fra den som søker om plass og pårørende/verge. Det må foreligge en dokumentert vurdering inkludert oppdatert IPLOS registrering, fra de aktuelle tjenester dersom søker mottar andre pleie og omsorgstjenester. Det skal innhentes medisinske opplysninger fra fastlege og spesialisthelsetjeneste, herunder også kompetansesenter som har vært involvert i utredning og oppfølging. Egenandel: Det beregnes vederlag for fast plass i sykehjem/institusjon 43 Kriterier for institusjonstjenester Side117 Postadresse: Pb. 7000, St. Olavs plass 0130 Oslo Telefon: +47 810 20 050 Faks: +47 24 16 30 01 E-post: [email protected] www.helsedirektoratet.no 44 Forsøk statlig finansiering av omsorgstjenester Side118 Halden kommune Arkivkode: H22 Arkivsaksnr: 2015/4677-2 Journal dato: 27.10.2015 Saksbehandler: Mette Sörvik U. off: offl.§ 14, 1.ledd Utvalgssak Utvalg Kommunestyret Utvalgssak 2015/122 Hovedutvalg for helse, omsorg og sosiale tjenester 2015/24 Møtedato 05.11.2015 11.11.2015 Utsendte vedlegg Ikke utsendte vedlegg Høringsuttalelse – lovfesting av rett til sykehjemsplass Denne saken er utredet etter prinsippet for fullført saksbehandling. Følgende har vært medsaksbehandlere: Linda A Kokkim Matheson, Rita Labori, Gina A Brekke, Inger Olsen, Merete Tangen, Marianne Horgen. Sammendrag av saken: Helse- og omsorgsdepartementet har sendt høringsforslag til endringer i lov- og regelverk om rett til opphold i sykehjem eller tilsvarende bolig særskilt tilrettelagt for helsedøgns tjenester – kriterier og ventelister. Frist for høringsinstansene til å uttale seg er den 7. desember 2015. Pasientens og brukerens behov skal settes i sentrum for utvikling og endring av helse- og omsorgstjenesten. De kommunale helse- og omsorgstjenestene skal utformes slik at de møter pasientenes og brukernes behov og ønsker, og bidrar til god helse og mestring. Høringsnotatets innhold er vurdert av ledere og ansatte i drift og forvaltning for å sikre et helhetsperspektiv. Dette danner grunnlag for vurderingen og høringsuttalelsen. Rådmannens innstilling: Med bakgrunn i de vurderinger som fremkommer i saksfremlegget anbefaler rådmannen at Halden kommune ikke støtter den forslåtte lovendringen – Rett til opphold i sykehjem eller tilsvarende bolig særskilt tilrettelagt for heldøgns tjenester – kriterier og ventelister. Saksutredning: Bakgrunn Rett til nødvendig helsehjelp er regulert i pasient- og brukerrettighetsloven og kommunens overordnede ansvar for helse- og omsorgstjenester følger av helse- og omsorgstjenesteloven. Side119 Helse- og omsorgsdepartementet har sendt på høring et lovforslag om rett til opphold i sykehjem og plikt til å føre ventelister over pleietrengende som trenger plass. Formålet for lovforslaget er å styrke rettigheten til eldre pleietrengende. Forslaget skal gi eldre og pårørende trygghet for at et kommunalt tilbud er der når behovet oppstår. Pasienten skal få rett til sykehjemsopphold dersom det etter helse- og omsorgsfaglig vurdering er det eneste tilbudet som kan sikre pasienten nødvendige forsvarlige tjenester. Regjeringen foreslår at det skal utarbeides kriterier for tildelning av langtidsopphold i sykehjem. Dette vil bidra til økt kvalitet og sikre likeverdige tilbud på tvers av kommunegrenser. Pasienter som fyller kriteriene skal ha rett vedtak. Kommunen skal føre ventelister over pasienter som oppfyller kommunens kriterier, men som med forsvarlig hjelp kan bo hjemme i påvente av langtidsplass. Dette gjelder kun de der det er mulig å gi et forsvarlig tilbud hjemme. Høringsnotatets hovedinnhold Regjeringens samlede forslag innebærer: o Vesentlig styrking av rettighetene til omsorgstrengende i praksis o Vil forplikte kommunene sterkere enn i dag til å innfri de pliktene de har o Vil tydeliggjøre at alle med omsorgsbehov skal få en vurdering om rett omsorgsnivå som ikke er knyttet til kommunens kapasitet der og da o Pålegger kommunene å i forskrift fastsette kriterier ut fra lokale behov o Pålegger kommunene å føre ventelister over personer som fyller kriteriene og venter på plass o Vil gjennom åpenhet om både kriterier for tildeling og ventelister, legge et sterkere press på kommunene. Forslaget om å presisere gjeldende rett til sykehjemsplass er tydeliggjøring av en plikt kommunene allerede har og departementet mener derfor at det ikke vil kreve en utredning av økonomisk kompensasjon for kommunene. Det er imidlertid behov for flere plasser for at kommunene skal kunne oppfylle sine gjeldende forpliktelser og forberede seg på det behovet som kommer fremover. Regjeringen vil følge opp dette i de årlige budsjetter. Det vises for øvrig til at Regjeringen, gjennom budsjettene for 2014 og 2015, har forbedret den statlige tilskuddsordningen, lagt til rette for flere søknader om tilskudd fra kommunene, og lagt til rette for en vekst i kommunenes økonomiske handlingsrom. I 2014 så vi også at hele tilskuddsrammen for investeringstilskudd fra Husbanken ble utnyttet. Regjeringen er i ferd med å igangsette et forsøk med statlig finansiering av omsorgstjenesten. En del av forsøket innebærer at Helsedirektoratet skal utvikle nasjonale tildelingskriterier. Forsøket skal etter planen være gjennomført i løpet av første halvdel av 2019. Forsøksordningen skal evalueres. Departementets vurdering Regjeringen mener det er behov for å bedre rettsstillingen for personer som har behov for opphold i sykehjem eller tilsvarende boliger særskilt tilrettelagt for heldøgns tjenester, og vil innføre nasjonale kriterier for tildeling. Inntil slike kriterier foreligger foreslår departementet å lovfeste krav til kommunene til å fastsette kommunale kriterier. Kriteriene skal fastsettes ut fra lokale behov og tjenestetilbud. Rettskrav som er utformet med klare og lett målbare vilkår anser departementet som en sterk rettighet, jamført med rettigheter som er mer generelt utformede og som eksempelvis krever medisinsk kompetanse for å avgjøre om rettighetene er oppfylt. Side120 Departementet skriver at en rettighet til et bestemt kommunalt tjenestetilbud ikke nødvendigvis bidrar til en best og mest effektiv bruk av kommunenes ressurser. Man skriver også at rettigheter for en gruppe pasienter/brukere kan medføre en vridningseffekt med færre valgmuligheter og dårligere tjenestetilbud til andre grupper pasienter/brukere. Med bakgrunn i utviklingen innenfor helse- og omsorgstjenesten bør rettighetsbestemmelser utformes slik at vilkårene er generelle nok til å ta høyde for den utvikling som skjer, selv om bestemmelsen fra et pasient-/brukerperspektiv kan fremstå noe svakere. Forsvarlighetskravet er grunnleggende og skal omfatte både helsefaglige vurderinger, herunder medisinske, og omsorgsfaglige vurderinger. I den individuelle vurderingen av den enkeltes tjenestebehov og i utformingen av tjenestetilbudet skal det legges stor vekt på hva brukeren mener. Behandlende leges vurdering/erklæring/epikrise etc. skal vektlegges i beslutningsgrunnlaget. Rettigheten gjelder både korttidsopphold og langtidstilbud. Rettigheten vil ha en nær sammenheng med den enkelte kommunes tjenestetilbud. Pasienter/brukere som kvalifiserer for langtidsplass i kommunen får rett til vedtak om dette. Dersom en samlet vurdering tilser at sykehjemsplass eller opphold i tilsvarende bolig særskilt tilrettelagt for heldøgns tjenester er det eneste forsvarlige tilbudet, må vedkommende få plass og kan ikke settes på venteliste. I tilfeller hvor kommunene vurderer en sykehjemsplass som det ideelle tilbudet, men ikke det eneste forsvarlige tilbudet, til en bruker og da plass ikke er ledig, må pasient/bruker tilbys forsvarlige helse- og omsorgstjenester på et annet nivå i ventetiden. For å sikre en ensartet oversikt over personer som fått vedtak, men som med forsvarlig hjelp kan bo hjemme i påvente av plass, foreslår departementet at kommunene pålegges å føre ventelister. Departementet mener at systemet med ventelister gir kommunene en god oversikt over pasientenes/brukernes behov og et grunnlag for prioriteringer. Bruken av ventelister anses som brukervennlig og i samsvar med forvaltningslovens bestemmelser og gir trygghet at den enkeltes behov er sett. Det presiseres at ventelister ikke innebærer et køsystem. Kommunene må alltid (kontinuerlig) vurdere hvem som har størst behov for langtidsplass. Det kan ikke settes opp frister som undergraver prinsippet om at den som trenger plassen mest har fortrinnsrett. Selv om det ikke er forslått bruk av frister i loven, anbefaler departementet at det likevel angis en tidspunkt for når plass kan påregnes. Departementet skriver at forslaget om å presisere gjeldende rett til sykehjemsplass er tydeliggjøring av en plikt kommunene allerede har og vil derfor ikke kreve økonomisk kompensasjon for kommunene. Lokale vurderinger Halden kommune tildeler tjenester etter enkeltvedtak basert på nødvendig hjelp med en forsvarlig standard, basert på en individuell helsefaglig og/eller sosialfaglig vurdering av behov. Søknader følges opp med kartleggingssamtaler (her i brukermedvirkning), saksbehandling og vedtak. Dette gjelder også søknader om sykehjemsplass eller plass i omsorgsbolig. Ved akutt behov for økt omsorg for å ivareta liv og helse, vurderes den enkelte tatt inn til korttidsopphold. Under slike opphold gjøres en fortløpende kartlegging og vurdering av brukers behov, som knyttes opp mot de ulike omsorgstilbudene Halden kommune har. Halden kommune praktiserer i dag en form for venteliste for demente personer til demensbolig/sykehjemsplass. Hovedkriteriet er at de er diagnostiserte med demenssykdom og videre vurderes funksjonsnivå. Ved tildeling av plass foretas en faglig vurdering/prioritering. Side121 Flere heldøgns omsorgsplasser for at oppfylle forpliktelser som skisseres av departementet, vil medføre økte driftskostnader i tillegg til investeringskostnader. En har behov for å differensiere tilbud på lavest mulig omsorgsnivå, men samtidig er det viktig at kommunen innfrir plikter overfor eldre som er en stor og viktig gruppe. I høringsnotatet fremkommer ingen steder hva departementet tenker om gruppen yngre pasienter/brukere med behov for heldøgnsomsorg. En ser flere yngre personer (eksempelvis neurologisk syke, trafikkskadet eller yngre demente) med store omsorgsbehov. Hvordan vektes denne gruppe opp mot de eldre som er omtalt i høringen? Det er generelt sett vanskelig å estimere behovet av plasser. Rettighetsfesting vil sannsynligvis øke søkerantallet. Mange brukere som i dag har bistand hjemme av hjemmesykepleien kan antas å utgjøre et mørketall når det gjelder behov for sykehjemsplass. En del får først plass når det oppstår akutte behov. En ser at det vil trenges styrking av hjemmesykepleien for å gi brukere på venteliste tjenestetilbud på linje med sykehjem – eksempel i forhold tilgjengelighet av personale. En følge av demografisk utvikling vil på den annen side medføre at flere eldre vil bo i eget hjem med hjemmebaserte tjenester. Det vil bli vanskelig «bygge seg ut» av den demografiske utviklingen vi ser med økt antall eldre. Grensegangene går mellom sykehjem og andre typer av boliger For å sikre kvalitet og et godt omsorgstilbud burde det i større grad vært ryddet opp i hvor grensegangene går mellom sykehjem og andre typer av boliger i høringsnotatet. Det må defineres hvordan en bolig som er særskilte tilrettelagt for heldøgns tjenester skal utformes og hvilke tjenester som skal gis og av hvem. Kriterier for tildeling av langtidsopphold Det er positivt ned nasjonale retningslinjer for tildeling av langtidsplass i institusjon. Dette vil skape en mer helhetlig, og lik praksis uavhengig av størrelse på kommunene, og økonomi. Kriterier for tildeling av sykehjemsplasser og bruk av ventelister vil legge et større press på kommunen, men samtidig få tydeliggjort behovet for rett omsorgsnivå. Nasjonale kriterier vil komme senere i prosessen, og i mellomtiden stilles krav til kommunene om utarbeidelse av kommunale kriterier. Statlige kriterier burde ligget til grunn for kommunale. Utfordringen i forhold til kriterier vil bli å lage kriterier som er stramme nok til at de ikke inkluderer de som kan klare seg hjemme med økt bistand fra andre tjenester som hjemmesykepleie, men inkluderende nok til at alle forhold, både fysisk og psykisk helse, familieforhold, boforhold og nettverk vektlegges. Hjemmeboende demente personer, «gråsonepasienter», vil medføre den største utfordringen/kostnaden ved å rettighetsfeste retten til langtidsplass og ved at demenssykdomsutviklingen i befolkningen øker. Faglig vurdering I høringsnotatet beskrives at den faglige vurderingen skal bygge på grundig kartlegging med utredningsplikt, forsvarlighetskrav, IPLOS, og brukermedvirkning. Behandlende leges vurderinger/erklæring/epikrise etc. skal vektlegges. En legeuttalelse er gjerne basert på hva pårørende og pasient forteller, og gir ikke alltid det fulle bildet av situasjonen. Det poengteres at de faglige vurderingene fortsatt er det som skal være gjeldende i tildelings situasjon. Her ser en en risiko ved at brukernes ønsker overstyrer faglige vurderinger. Ventelister for langtidsplass Brukerne skal ha en forutsigbarhet i tjenestetilbudet. Ventelister for langtidsplass vil kunne gjøre saksgangen mer forståelig for brukergruppen/pårørende og ikke minst for tjenesten. Samtidig er det vanskelig å gi beskjed om når en plass kan påregnes. Ventelister vil være avhengig av antallet Side122 plasser og søkernes helsesituasjon ved tildelingstilfellet, jamfør faglig vurdering om hvem som trenger plassen mest ved tildelingstilfellet. En antar at antallet tilgjengelig plasser kun vil klare å imøtekomme brukere der sykehjemsplass er det eneste forsvarlige tilbudet og ved akutte behov. Kartlegging / saksbehandling / rett til vedtak I høringsnotatet sies at personer på venteliste skal/bør revurderes med et fast tidsintervall. En ser for seg at omfanget av revurderinger/kartlegginger og saksbehandling vil øke i forhold til brukere som står på venteliste da det må til kontinuerlig vurdering av søkeren/brukeren. Frist for oppfyllelse av vedtak enten gjennom konkret frist i lov eller en generell kommunal frist eller individuell frist basert på den enkelte søker omskrives i høringsnotat uten konkretisering hvordan dette skal gjøres Ved økt fokus på brukeres rettigheter, er det naturlig å forvente en økt andel klager på avslag. I høringsnotatet skisseres at klager på avslag om sykehjemsplass kan som en mulig løsning i en fremtid behandles i et kommunalt klageorgan isteden for av Fylkesmannen. Dette tilser økt ressursbruk i forhold til administrative oppgaver. Konklusjon En er opptatt av å sikre pasienter nødvendige og forsvarlige helsetjenester. En lovendring som styrker dette stiller Halden kommune seg i utgangspunktet positiv til. Halden kommune arbeider allerede i dag etter flere av de prinsipper som skisseres i høringsnotatet, og støtter forslag om kriterier for tildeling av heldøgns omsorgsplass. Åpenhet om kriterier for tildeling og bruk av ventelister vil legge et større press på kommunen, men samtidig kunne tydeliggjøre behovet for rett omsorgsnivå. Ventelister for langtidsplass vil kunne gjøre saksgangen mer forståelig for brukergruppen/pårørende, - og for tjenesten. En er imidlertid usikker på hvordan de forventninger som skapes hos den gruppen som ønsker sykehjemsplass, - men som i utgangspunktet ikke kvalifiserer til plass (sykehjem er ikke eneste forsvarlige tilbud), vil slå ut med den foreslåtte lovendringen. Det er knapphet på plasser og det vil i fremtiden også måtte ligge en hard prioritering til grunn for tildeling. En ser også at en rettighetsfesting som skisseres i nytt lovforslag vil medføre mer omfattende administrasjon og ressursbruk. For å sikre kvalitet og et godt omsorgstilbud burde det i større grad vært definert nærmere hvor grensegangene går i høringsnotatet vedrørende forskjell på sykehjem og omsorgsboliger. Det må defineres nærmere hvordan en bolig som er særskilte tilrettelagt for heldøgns tjenester skal utformes og hvilke tjenester som skal gis og av hvem. En forutsetter at det i utgangspunktet og etter gjeldende lovverk gjøres en faglig vurdering –ift. rett til nødvendig helsehjelp, - en skjønnsmessig vurdering av hva som er tilstrekkelig- slik at ressursene kan fordeles rettferdig og etter behov. Dersom det åpnes for at også de «som kan ha nytte av og ønsker» en plass høyere opp i omsorgstrappa får rettigheter ift. preliminære vedtak, kartlegging og oppfølging med dertil klageadgang, vil dette utløse en ny prioriteringsdebatt. En er i høringsutkastet oppmerksom på at rettigheter for en gruppe pasienter/brukere kan medføre en vridningseffekt med færre valgmuligheter og dårligere tjenestetilbud til andre grupper pasienter/brukere, og ber kommunene selv «følge med» i forhold til dette momentet. Det er vel akkurat dette som er kommunenes utfordring med en stadig utvidet rettighetsfesting på flere områder. Faglige vurderinger og prioriteringer er i dag selve grunnlaget for prinsippet at de som «trenger det mest, skal ha mest». Dersom det ikke er samsvar mellom lovfestede rettigheter og de faktiske økonomiske forutsetninger for å imøtekomme disse rettighetene, kan det føre til en svekkelse av prinsippet nevnt over. Side123 Departementet skriver at forslaget om å presisere gjeldende rett til sykehjemsplass er tydeliggjøring av en plikt kommunene allerede har og vil derfor ikke kreve økonomisk kompensasjon for kommunene. Dersom det skal tilrettelegges for flere heldøgns omsorgsplasser for å oppfylle forpliktelser som skisseres av departementet, vil dette medføre økte driftskostnader i tillegg til investeringskostnader. Dokumentet er elektronisk godkjent av: Roar Vevelstad Kenneth André Johannessen Side124 Halden kommune Arkivkode: F00 Arkivsaksnr: 2008/1914-53 Journal dato: 21.05.2015 Saksbehandler: Astrid Nordstrand Utvalgssak Utvalg Formannskapet Utvalgssak 2015/42 Møtedato 28.05.2015 Hovedutvalg for undervisning og oppvekst 2015/24 02.06.2015 Hovedutvalg for helse, omsorg og sosiale tjenester 2015/25 11.11.2015 Kommunestyret 2015/14 18.06.2015 Utsendte vedlegg 1 Bosetting av flyktninger med bakgrunn i dagens flyktningkrise 2 Vedlegg til tabell (L)(326700) (L)(326962) 3 Bosetting syrere (L)(326699) (L)(326963) Ikke utsendte vedlegg Anmodning om ekstrabosetting av flyktninger 2015 - 2016 Denne saken er utredet etter prinsippet for fullført saksbehandling. Følgende har vært medsaksbehandlere: Astrid Nordstrand, Karin Oraug og Ann-Rose Dahl. Sammendrag av saken: Norges internasjonale forpliktelser innebærer å ta imot mennesker som er utsatt for forfølgelse i sine hjemland. Det er et stort behov for bosetting av flyktninger i kommunene, og antall flyktninger i statlige mottak som venter på å bli bosatt i de enkelte kommuner er høyt. Rask bosetting er best både for den enkelte flyktning og kommunene. Det bidrar til at flyktninger lettere blir en del av lokalsamfunnet, og at de raskt kvalifiserer seg for arbeidslivet. Å få etablert gode boforhold tidlig bidrar dermed til positiv befolkningsutvikling og sysselsetting. Med bakgrunn i den ekstraordinære flyktningekatastrofen som har oppstått, har Barnelikestillings og inkluderingsdepartementet i et brev til landets ordførere anmodet om å bistå med ekstra bosetting for perioden 2015-2016. Nabolandene til Syria ikke har kapasitet til å ta denne befolkningsveksten. Norge har vedtatt å ta imot 1500 kvoteflyktninger fra Syria for den samme perioden. For å skaffe et beslutningsgrunnlag om Norge kan ta imot flere, ønsker statsråden å undersøke om landets kommuner kan øke kapasiteten til å ta imot flere flyktninger i 2015-2016. Side125 Halden kommune anmodes om å bosette 48 flyktninger i 2015, og 40 flyktninger i 2016 Halden kommune har tidligere vedtatt å bosette 21 flyktninger i 2015 og 10 flyktninger i 2016. Dette innebærer at kommunen anmodes om å bosette totalt 57 flere flyktninger enn tidligere vedtatt. Rådmannens innstilling: 1. Halden Kommune kan totalt ta i mot 48 personer i 2015 og 40 personer i 2016. Dette inkluderer mindreårige flyktninger og tidligere vedtatt bosetting for årene 2015 og 2016. Familiegjenforeninger og sekundær tilflytting kommer i tillegg. 2. Det nedsettes en bred sammensatt komite som får som ansvar å komme med forslag som tilrettelegger for å ta imot og inkludere et betydelig antall flyktninger. 3. En forutsetning for å kunne bosette flyktninger i et slikt omfang, er at kommunen kompenseres med tilstrekkelig økonomiske midler fra statens side. Saksutredning: Ordføreren besvarte representanten Dahlen (SV) sitt initiativ om å nedsette en bredt sammensatt komite slik representanten foreslår. I sitt svar på interpellasjonen påpeker ordføreren alvoret i den oppståtte flyktningkrisen. Det er viktig at vi som kommune tar et stort samfunnsansvar. Halden har store utfordringer, men rådmannen mener at vi kan ikke la være å bistå i denne krisen. Fylkesmannen har henvendt seg til kommunene i Østfold om ekstra innsats i mottak av flyktninger og økt bosetting. Etter nærmere kontakt har Fylkesmannen bekreftet at de vil støtte kommunens arbeid, bistå med kompetanse og bidra til å skaffe tilstrekkelige økonomiske virkemidler. Ordføreren har bedt rådmannen om å bistå i opprettelse av en slik bredt sammensatt komite. En slik komite, en dugnadskomite, bør få ansvar for å komme med forslag som tilrettelegger for å ta imot et betydelig antall flyktninger. Dette arbeidet må gjøres i tillegg til den bosetting som kommunen allerede har påtatt seg overfor personer som har fått oppholdstillatelse. Dette vil kreve en stor innsats fra Halden-samfunnet. En slik betydelig ekstrainnsats vil gi behov for reell styrking av flere av kommunens tjenester, herunder: - Boligtilbud - Helsetilbud - Tilrettelegging av opplæring/ arbeidstilbud (norskopplæring, tolketjenester, integrering i skolen for barn, arbeidsintegrering ) En forutsetning for å lykkes med et slikt inkluderings- og integreringsarbeid er at hele lokalsamfunnet tar del i det. Derfor vil følgende bli invitert inn i komiteen: - Gruppelederne i alle partier - Administrasjonen v/ rådmann og en representant fra hver kommunalavdeling - Religiøse foreninger - Frivillige organisasjoner - Idrettsorganisasjoner - Humanitære organisasjoner, som for eksempel Røde Kors og Sanitetskvinnene - Lokale ildsjeler Side126 - Næringsrådet Representanter for flyktningers landsmenn Ungdomsrepresentanter Det er et samlet behov for å bosette omlag 13300 i 2015. Kommunene har så langt vedtatt å bosette 8113. Anmodningstallene for hver kommune fra IMDI er fremkommet i et samarbeid med KS. IMDI anmoder om å delta i bosettingsarbeidet i årene fremover. IMDI beskriver bosettingsmodellen som en solidaritetsmodell. Med det menes at dersom en kommune svarer nei til IMDI`s anmodning eller fatter et vedtak som er lavere enn IMDI`S anmodning, må flere flyktninger fordeles på de øvrige bosettingskommunene. Etter flere år med utfordringer med å bosette flyktninger, kom regjeringen med forslag som innebar tvang i bosettingsarbeidet. For å unngå tvang, ble det inngått KS en avtale mellom regjeringen og KS som resulterte i at vi fortsatt har en frivillighetsmodell. I tillegg til frivillighet er det viktig at kommunen som bosetter har gode rammebetingelser. En forutsetning for en vellykket bosetting og inkludering er god kvalitet på boliger, språkopplæring og kvalifisering mot arbeid og et inkluderende arbeidsmarked. I tillegg er det viktig at tjenesteapparatet styrkes, slik at det er mulig å dekke de ulike behovene som flyktningene har. Vår erfaring er at for å få flyktninger raskt i arbeid, er vi avhengig av et godt introduksjonsprogram med arbeidspraksis. I arbeidet med bosetting av flere flyktninger er det viktig å tenke arbeid først og få med seg arbeidsmarkedet i Halden og Østfold for øvrig. Det lokale næringslivet og Halden samfunnet, må gjøre en felles dugnad for at kommunen skal lykkes i sitt arbeid med bosetting av flyktninger. Halden Kommune vedtok i 2009 å bosette 20 flyktninger. I 2010 ble det vedtatt opprettelse av et bo- og omsorgstilbud til 4 enslige mindreårige flyktninger. For perioden 2011 tom 2013 ble det vedtatt bosetting av 30 voksne flyktninger, 10 pr. år. Status i mottaket denne perioden er: 2010 Bosettinger 20 Familiegjenforeninger Totalt 20 2011 10 10 2012 10 16 26 2013 10 14 2014 10 2 17 2015 21 2 23 Utover dette mottaket har Halden Kommune hatt 20 familiegjenforeninger i 2012-2015 i tillegg til sekundærtilflyttinger. Når det gjelder sekundærflyttinger skal det følge med resttilskudd på introduksjonsordningen dersom de flytter fra en kommune til en annen. Side127 Innvandrer befolkningen i Halden 2015 etter antall personer fra de ulike land: (kilde:kommuneprofilen) Boliger Tilstrekkelig med egnede boliger har vært et av problemene for kommunen i forbindelse med bosetting. Med et så stort antall nye flyktninger, må vi på flere områder også vurdere nye virkemidler og andre måter å organisere arbeidet på. Halden kommune har benyttet Husbankens låne- og tilskuddsordninger gjennom flere år ved førstegangsbosetting av flyktninger. Dette har vist seg å fungere bra for svært mange, spesielt enslige bosettere. Kjøp av egen bolig krever et godt informasjonsarbeid fra kommunens side før bosetting. Bruk av Husbankens låne- og tilskuddsordninger vil være en riktig måte å bosette flyktninger på også i årene fremover. I «Boligsosialt utviklingsprogram» er salg av kommunale boliger/leiligheter et prioritert område. I denne prosessen som allerede er i gang og som vil bli intensivert i 2015, vil salg også kunne skje ut fra takst til flyktninger som bosettes i kommunen. Finansieringen vil være sikret gjennom Husbankens låne- og tilskuddsordninger. Ved å prioritere salg til bosetting av flyktninger vil disse oppnå å få seg egen eid bolig uten å være med i en evnt. budrunde. Tildeling av kommunalt eide utleieboliger må som tidligere prioriteres i tilknytning til bosetting av flyktninger i 2015 og videre fremover. Det er også flere private aktører i boligmarkedet i Halden det må inngås dialog med. Behovet for boliger ved bosetting av flyktninger vil i stor grad avhenge av om kommunen tildeles enslige flyktninger for bosetting eller familier. Bosetting av anmodet antall flyktninger vil kreve flere ulike boenheter mens bosetting av familier med flere barn vil kreve færre boliger med noe ulik størrelse. Side128 Arbeidet med inkludering og styrking av bemanning For å få til en vellykket bosetting og inkludering av flyktninger, er bolig, arbeid, skole og barnehage viktige elementer i dette arbeidet. Det kreves et tverrfaglig samarbeid i kommunen for å bosette flyktninger. Det ordinære tjenesteapparatet må styrkes ved en økt bosetting. I tillegg må en slik omfattende bosetting prosjektorganiseres og forankres i toppledelsen. Som tidligere nevnt, er det utfordringer med å skaffe bolig i et presset boligmarked. Når det gjelder arbeid, er kommunene avhengig av at flere bedrifter er villige til å satse på innvandrere i fast arbeid. I forrige sak om ekstra bosetting var det slik at Os,Tistedal og Låby skoler hadde kapasitet til dette. Os og Rødsberg er mottaksskoler for elever som ikke behersker norsk. Maurtua åpen barnehage gir også tilbud til barn og deres foresatte inntil de får barnehageplass. Det gis et eget skoletilskudd pr elev som finansierer kjøp av læremidler. Underlagt barnevernet drifter Halden Kommune en bolig for mindreårige flyktninger. Bofellesskapet fungerer svært godt. I tillegg til stillingshjemlene ved bofellesskapet, kompenseres barneverntjenesten for det merarbeidet driften av fellesskapet krever. NAV Halden har et tett samarbeid med Halden kommunale kompetansesenter, (heretter HKK), om norskopplæring med praksisplass. NAV har også flere kurs for minoritetsspråklige. Halden kommune er innvilget midler gjennom IMDI til et kvinneprosjekt med fokus på jobb. Dette er et samarbeid mellom NAV og HKK. HKK tilbyr norskopplæring på alle nivåer i henhold til felles europeisk rammeverk for språkopplæring, samt samfunnskunnskap for nyankomne innvandrere. HKK tilbyr opplæring i henhold til Rundskriv Q-20/2015 (Lov om introduksjonsordning og norskopplæring for nyankomne innvandrere). Kompetansesenterets suksessfaktor er tett faglig oppfølging og individuell tilrettelegging i form av språkopplæring på skolen og språkpraksis på et tidlig stadium i opplæringsløpet. HKK har et tett samarbeid med næringslivet i Halden gjennom tilbud om kurs i BKA (Basiskompetanse i arbeidslivet). HKK kan videre tilby heldags og helårig introduksjonsprogram på skolen for inntil 12 deltakere fra 01.01.16. Dette betyr at deltakere på Introduksjonsprogram tilbys norskopplæring i 20 timer pr. uke og 17,5 timer pr uke arbeidspraksis på HKK. Det kan tilbys arbeidspraksis på tre områder: Renhold (herunder også vedlikehold av skolen), kafédrift og som assistenter på datakurs. Øvrige deltakere på Introduksjonsprogram tilbys arbeidspraksis utenfor skolen. Mange av deltakerne får lønnet arbeid etter at de er ferdige med sitt opplæringsløp der hvor de har hatt språkpraksis. En viktig årsak til dette er vårt mangeårige tilbud om BKA-kurs til Haldens næringsliv og næringslivets kunnskaper om HKK. NAV Østfold har i samarbeid med kommunene og videregående skole, startet en helse og omsorgsarbeider utdanning. Tre personer fra Halden deltar i den utdanningen. Økonomi Rammebetingelsene er forbedret og det er nye tilskuddssatser for 2015. I tillegg må kommunen benytte seg av Husbankens virkemidler. Stortinget har vedtatt følgende tilskudd for 2015: Side129 Stortinget har fastsatt følgende satser for integreringstilskudd i 2015: Integreringstilskudd Bosettingsår Sats År-1 (2015) kr. 182 000 (voksen)* kr. 182 000 (barn)* kr. 232 000 (enslig voksen) kr. 182 000 (enslig mindreårig) År-2 (2014) kr. 210 000 År-3 (2013) kr. 152 000 År-4 (2012) kr. 82 200 År-5 (2011) kr. 70 000 Barnehagetilskudd kr. 24 400 (engangstilskudd) Eldretilskudd kr. 157 500 (engangstilskudd) Særskilt tilskudd enslig mindreårig kr. 191 300 Tilskudd 1: kr. 175 900 (engangstilskudd) Personer med kjente funksjonshemminger Tilskudd 2: Inntil kr.1 080 000 i inntil 5 år *Personer regnes som voksne fra og med året de fyller 18 år. Dersom kommunen skal bosette 48 personer i 2015 og 40 i 2016, er det svært viktig å se nærmere på organiseringen av bosetting, introduksjonsprogrammet og fokus på arbeid. Flyktninger som kommunen mottar må delta i et introduksjonsprogram. Helsesituasjonen må kartlegges og det er et krav til aktivitet og språkopplæring. Formålet med introduksjonsordningen er å bidra til en lettere og raskere integrering av nyankomne flyktninger i det norske samfunnet. Introduksjonsprogrammet skal gi grunnleggende ferdigheter i norsk, gi innsikt i norsk samfunnsliv og forberede for deltakelse i yrkeslivet. Alle kommuner som bosetter flyktninger, har plikt til å tilby et introduksjonsprogram. Å delta i introduksjonsprogrammet er obligatorisk for flyktninger med behov for grunnleggende kvalifisering og som er bosatt med offentlig hjelp. Deltagelse i dette programmet gir rett til utbetaling av en lønn tilsvarende 2G. 1 G er fra 01.05.2014 satt til kr. 88.370. 2 G tilsvarer således kr. 176.740-. Flyktninger skal i løpet av denne perioden gå over i lønnet arbeid. Lykkes ikke dette arbeidet vil dette overskuddet reduseres, evt. endres til en merkostnad. Det er behov for en ekstra stilling som kan arbeide med å øke sysselsettingsgraden for innvandrere i Halden. En person som har kunnskaper om markedsarbeid og som kan bidra til at både nye og allerede bosatte innvandrere kommer i inntektsgivende arbeid. Konklusjon Side130 Halden kommune er anmodet om å ta imot til sammen 48 flyktninger i 2015 og 40 i 2016. Kommunen er kjent med det solidaritetsprinsippet som IMDI legger til grunn for fordelingen av flyktningene og KS sitt arbeide i denne sammenhengen. Rådmannens forslag er et mottak av 48 personer i 2015 og 40 personer i 2016. For å få realisert dette, må det ordinære tjenesteapparatet styrkes, samtidig med en styrking av et mottaksteam som skal arbeide med helse, bolig, introduksjonsprogram og arbeid. En slik omfattende bosetting må prosjektorganiseres og forankres i toppledelsen. Kommunen bidrar gjerne til raskere bosetting, men det må følge med økonomiske virkemidler for å få til en realisering av god inkludering og bosetting. Halden kommune ønsker å legge til rette for at de som bosettes får en bolig med en forsvarlig standard som fremmer helse og trivsel. I tillegg er det slik at kommunens ansvar med å ivareta bosettingene skal være av en god kvalitet. Det kan oppnås ved at det sikres både bolig og arbeid etter endt introduksjonsordning. God kvalitet i kommunens arbeid med bosetting innebærer tilgang på bolig og arbeid som fører til at de som bosettes blir selvhjulpne og selv kan bidra til samfunnsutviklingen i Halden. Rådmannen mener at kommunen vil lykkes med dette arbeidet dersom det legges til rette for det med tilstrekkelige økonomiske virkemidler fra statens side, i tillegg til en bredt sammensatt komite som engasjerer seg i arbeidet med å ta i mot, bosette og inkludere flyktningene. Dokumentet er elektronisk godkjent av: Gudrun Haabeth Grindaker Kenneth A Johannessen Side131 Side132 Side133 Vedlegg til tabell – Anmodning og vedtak 2016-2015 (vedtakstall 2015 og 2016 er ikke endelige) I tabellen fremkommer anmodning og vedtak for kommunene for 2015 og 2016, herunder opprinnelig anmodning, justert opprinnelig anmodning og tillegg som man antar at hver kommune kan ta imot som følge av behov for økt bosetting grunnet flyktningkrisen i Syria og i Middelhavet. Justerte anmodninger er basert på opprinnelig anmodning. Hver kommunes andel av opprinnelig anmodning fremkommer i kolonne D. De justerte anmodningene, både den opprinnelige og tilleggene er basert på denne andelen.1 Forklaring på de ulike kolonner i regnearket: - Kolonne B: Her presenteres den opprinnelige anmodningen fra IMDi for 2015. - Kolonne C: Her presenteres vedtakene kommunene har gjort for bosetting av flyktninger til nå i 2015. - Kolonne D: Viser andelen kommunene opprinnelige var anmodet om, som del av den totale opprinnelige anmodning (og er den prosentsatsen som videre brukes for fordeling av tilleggsanmodninger, som forklart ovenfor). - Kolonne E: Her presenteres tilleggsanmodning fra IMDi. Anmodningen fremgår av det justerte totale behovet på 13 330 i celle F7, multiplisert med hver kommunes andel. - Kolonne F: Her presenteres økning utover IMDis opprinnelige anmodning, et tillegg på 3 500 flyktninger. Dette er basert på behovet for å bosette ytterligere 3 500 flyktninger dersom kvoten for overføringsflyktninger økes til 5 000 syrere i 2015 og 2016 (noe som gir 3 500 flere enn de 1 500 syriske overføringsflyktningene som allerede er vedtatt). - Kolonne G: Samlet anmodning for 2015. Dette er sum av justert anmodning og tilleggsanmodning. - Kolonne H: Viser justert anmodning for 2016. - Kolonne I: Viser vedtak for 2016 gjort av kommunene til nå. Her presiseres det at flere kommuner ikke har fattet vedtak enda.2 - Kolonne J: Viser økning utover IMDis anmodning i 2016, et tillegg på 4 500 flyktninger. Dette er basert på behovet for å bosette ytterligere 4 500 flyktninger dersom kvoten for overføringsflyktninger økes til 5 000 i 2015 og 2016 (noe som gir 4 500 flere syriske overføringsflyktningene i 2016 enn de 500 som allerede er vedtatt). - Kolonne K: Presenterer samlet anmodning for 2016. 1 I alle beregninger av anmodninger er det rundet opp til hver hele flyktning. En celle med verdi 0 innebærer at kommunene har fattet nei- vedtak, celle uten verdi innebærer at kommunen enda ikke har fattet vedtak. 2 Side134 Anmodning og vedtak 2015 og2016 ( merk at vedtakstallene for 2015 og 2016 ikke er endelige) Inkludert er tilleggsanmodning og antall flyktninger hver kommune kan antas å bosette med dagens flyktningkrise, dersom vi skal bosette 5 000 syriske kvoteflyktninger i 2015 og 5 000 i 2016 Justert anmodning 2015 Tillegg 2015 Økning utover IMDis planlagte anmodning 13330 3500 0,278 % 38 10 0,370 % 50 13 0,602 % 81 22 105 0,833 % 112 30 142 80 15 10 0,139 % 19 5 24 14 15 15 0,139 % 19 5 24 14 10 4 0,093 % 13 4 17 9 0,093 % 13 4 17 9 5 0,093 % 13 4 17 9 15 0,139 % 19 5 24 14 10 0,231 % 31 9 40 22 26 11 0,241 % 33 9 42 23 10 5 0,093 % 13 4 17 9 5 0128 Rakkestad 15 6 0,139 % 19 5 24 14 6 0135 Råde 15 10 0,139 % 19 5 24 14 0136 Rygge 20 10 0,185 % 25 7 32 18 0137 Våler (Østfold) 15 10 0,139 % 19 5 24 14 0138 Hobøl 10 0,093 % 13 4 17 9 5 14 Opprinnelig anmodning 2015 Vedtatt for 2015 10804 8116 0101 Halden 30 21 0104 Moss 40 30 0105 Sarpsborg 65 65 0106 Fredrikstad 90 0111 Hvaler 0118 Aremark 0119 Marker 0121 Rømskog 10 0122 Trøgstad 10 0123 Spydeberg 15 0124 Askim 25 0125 Eidsberg 0127 Skiptvet Totalt Andel Tillegg 2016 - Økning utover IMDis planlagte anmodning Samlet 2016 Samlet 2015 Justert anmodning 2016 Vedtatt for 2016 16830 9500 5290 4500 14000 48 27 10 13 40 63 36 103 58 Kommune Østfold 17 55 10 4 10 10 53 28 86 38 118 7 21 7 21 5 14 5 14 5 14 7 21 11 33 11 34 5 14 7 21 7 21 9 27 7 21 436 332 4,036 % 538 142 680 384 110 182 566 0211 Vestby 18 20 0,167 % 23 6 29 16 16 8 24 0213 Ski 58 58 0,537 % 72 19 91 51 50 25 76 0214 Ås 18 15 0,167 % 23 6 29 16 15 8 24 0215 Frogn 18 18 0,167 % 23 6 29 16 15 8 24 0216 Nesodden 20 0,185 % 25 7 32 18 9 27 0217 Oppegård 40 40 0,370 % 50 13 63 36 17 53 0219 Bærum 155 155 1,435 % 192 51 243 137 130 65 202 0220 Asker 90 75 0,833 % 112 30 142 80 75 38 118 0221 Aurskog Høland 15 15 0,139 % 19 5 24 14 15 7 21 0226 Sørum 15 15 0,139 % 19 5 24 14 7 21 0227 Fet 15 10 0,139 % 19 5 24 14 5 7 21 0228 Rælingen 25 20 0,231 % 31 9 40 22 20 11 33 0229 Enebakk 15 7 0,139 % 19 5 24 14 7 21 0230 Lørenskog 55 22 0,509 % 68 18 86 49 23 72 0231 Skedsmo 75 75 0,694 % 93 25 118 66 32 98 0233 Nittedal 20 30 0,185 % 25 7 32 18 9 27 0234 Gjerdrum 10 7 0,093 % 13 4 17 9 7 5 14 0235 Ullensaker 35 35 0,324 % 44 12 56 31 25 15 46 0236 Nes (Akershus) 30 15 0,278 % 38 10 48 27 15 13 40 0237 Eidsvoll 25 15 0,231 % 31 9 40 22 11 33 0238 Nannestad 15 15 0,139 % 19 5 24 14 15 7 0239 Hurdal 10 10 0,093 % 13 4 17 9 10 5 14 Akerhus 777 672 7,192 % 959 252 1211 684 478 324 1008 0301 Oslo 520 217 675 Oslo 217 675 17 53 25 78 23 72 7 21 30 13 40 65 21 520 4,813 % 642 169 811 458 520 520 4,813 % 642 169 811 458 0402 Kongsvinger 40 25 0,370 % 50 13 63 36 0403 Hamar 60 40 0,555 % 75 20 95 53 0412 Ringsaker 55 30 0,509 % 68 18 86 49 0415 Løten 15 8 0,139 % 19 5 24 14 0417 Stange 30 30 0,278 % 38 10 48 27 0418 Nord-Odal 10 2 0,093 % 13 4 17 9 2 5 14 0419 Sør-Odal 10 10 0,093 % 13 4 17 9 10 5 14 0420 Eidskog 10 5 0,093 % 13 4 17 9 5 5 14 0423 Grue 10 5 0,093 % 13 4 17 9 5 14 0425 Åsnes 15 3 0,139 % 19 5 24 14 4 7 21 0426 Våler (Hedmark) 10 0 0,093 % 13 4 17 9 0 5 14 0427 Elverum 40 40 0,370 % 50 13 63 36 35 17 53 0428 Trysil 15 10 0,139 % 19 5 24 14 7 21 0429 Åmot 10 10 0,093 % 13 4 17 9 10 5 14 0430 Stor-Elvdal 10 5 0,093 % 13 4 17 9 5 5 14 0432 Rendalen 10 7 0,093 % 13 4 17 9 5 5 14 0434 Engerdal 10 0,093 % 13 4 17 9 5 14 0436 Tolga 15 7 0,139 % 19 5 24 14 7 21 0437 Tynset 20 20 0,185 % 25 7 32 18 9 27 0438 Alvdal 15 15 0,139 % 19 5 24 14 15 7 21 0439 Folldal 10 6 0,093 % 13 4 17 9 6 5 14 0441 Os (Østerdalen) 10 0,093 % 13 4 17 9 Hedmark 25 30 7 5 14 430 278 3,980 % 531 140 671 379 189 180 559 0501 Lillehammer 55 45 0,509 % 68 18 86 49 45 23 72 0502 Gjøvik 55 55 0,509 % 68 18 86 49 55 23 72 0511 Dovre 10 5 0,093 % 13 4 17 9 5 5 14 0512 Lesja 10 5 0,093 % 13 4 17 9 5 5 14 0513 Skjåk 10 5 0,093 % 13 4 17 9 5 14 0514 Lom 10 10 0,093 % 13 4 17 9 10 5 14 0515 Vågå 12 12 0,111 % 15 4 19 11 12 5 16 0516 Nord-Fron 20 15 0,185 % 25 7 32 18 15 9 27 0517 Sel 15 10 0,139 % 19 5 24 14 10 7 21 0519 Sør-Fron 10 5 0,093 % 13 4 17 9 5 14 0520 Ringebu 10 15 0,093 % 13 4 17 9 15 5 14 0521 Øyer 15 15 0,139 % 19 5 24 14 15 7 21 0522 Gausdal 15 5 0,139 % 19 5 24 14 7 21 0528 Østre Toten 25 20 0,231 % 31 9 40 22 11 33 0529 Vestre Toten 25 20 0,231 % 31 9 40 22 11 33 0532 Jevnaker 15 15 0,139 % 19 5 24 14 7 21 0533 Lunner 35 24 0,324 % 44 12 56 31 24 15 46 0534 Gran 35 30 0,324 % 44 12 56 31 30 15 46 0536 Søndre Land 10 10 0,093 % 13 4 17 9 5 14 0538 Nordre Land 15 15 0,139 % 19 5 24 14 7 21 0540 Sør-Aurdal 10 3 0,093 % 13 4 17 9 5 14 0541 Etnedal 10 10 0,093 % 13 4 17 9 5 14 0542 Nord-Aurdal 15 10 0,139 % 19 5 24 14 7 21 0543 Vestre Slidre 10 5 0,093 % 13 4 17 9 5 5 14 0544 Øystre Slidre 10 7 0,093 % 13 4 17 9 7 5 0545 Vang 10 3 0,093 % 13 4 17 9 3 5 14 472 374 4,369 % 583 153 736 416 279 197 613 Oppland Side135 20 3 14 0602 Drammen 130 130 1,203 % 161 43 204 115 55 170 0604 Kongsberg 50 27 0,463 % 62 17 79 44 27 21 65 0605 Ringerike 45 45 0,417 % 56 15 71 40 45 19 59 0612 Hole 15 10 0,139 % 19 5 24 14 10 7 21 0615 Flå 10 10 0,093 % 13 4 17 9 10 5 14 0616 Nes (Buskerud) 10 4 0,093 % 13 4 17 9 5 14 0617 Gol 10 10 0,093 % 13 4 17 9 5 14 0618 Hemsedal 10 6 0,093 % 13 4 17 9 5 14 0619 Ål 10 10 0,093 % 13 4 17 9 5 14 0620 Hol 10 5 0,093 % 13 4 17 9 5 14 0621 Sigdal 10 5 0,093 % 13 4 17 9 5 14 0622 Krødsherad 10 0,093 % 13 4 17 9 5 14 0623 Modum 25 27 0,231 % 31 9 40 22 11 33 0624 Øvre Eiker 35 20 0,324 % 44 12 56 31 15 46 0625 Nedre Eiker 45 30 0,417 % 56 15 71 40 19 59 0626 Lier 45 30 0,417 % 56 15 71 40 19 59 0627 Røyken 40 20 0,370 % 50 13 63 36 17 53 0628 Hurum 20 20 0,185 % 25 7 32 18 9 27 0631 Flesberg 10 10 0,093 % 13 4 17 9 5 14 0632 Rollag 10 10 0,093 % 13 4 17 9 5 0633 Nore og Uvdal 10 6 0,093 % 13 4 17 9 560 435 5,183 % 691 182 873 493 0701 Horten 40 47 0,370 % 50 13 63 36 0702 Holmestrand 18 8 0,167 % 23 6 29 16 0704 Tønsberg 55 45 0,509 % 68 18 86 49 0706 Sandefjord 55 55 0,509 % 68 18 86 49 0709 Larvik 55 65 0,509 % 68 18 86 49 0711 Svelvik 15 6 0,139 % 19 5 24 0713 Sande (Vestfold) 15 15 0,139 % 19 5 24 0714 Hof 15 5 0,139 % 19 5 0716 Re 25 15 0,231 % 31 0719 Andebu 15 5 0,139 % 19 0720 Stokke 25 20 0,231 % 0722 Nøtterøy 30 40 0723 Tjøme 15 0728 Lardal 15 Buskerud Vestfold 0805 Porsgrunn 10 0 30 20 14 5 14 234 727 17 53 8 8 24 45 23 72 23 72 23 72 14 7 21 14 7 21 24 14 7 21 9 40 22 11 33 5 24 14 5 7 21 31 9 40 22 20 11 33 0,278 % 38 10 48 27 20 13 40 5 0,139 % 19 5 24 14 5 7 5 0,139 % 19 5 24 14 5 7 21 393 336 3,638 % 485 128 613 346 153 164 510 152 45 21 90 50 0,833 % 112 30 142 80 50 38 118 120 68 1,111 % 149 39 188 106 68 50 156 0807 Notodden 45 45 0,417 % 56 15 71 40 45 19 59 0811 Siljan 10 10 0,093 % 13 4 17 9 10 5 14 0814 Bamble 50 40 0,463 % 62 17 79 44 40 21 65 0815 Kragerø 50 50 0,463 % 62 17 79 44 40 21 65 0817 Drangedal 15 15 0,139 % 19 5 24 14 15 7 21 0819 Nome 20 10 0,185 % 25 7 32 18 10 9 27 0821 Bø (Telemark) 25 16 0,231 % 31 9 40 22 16 11 33 0822 Sauherad 20 20 0,185 % 25 7 32 18 20 9 27 0826 Tinn 20 10 0,185 % 25 7 32 18 10 9 27 0827 Hjartdal 10 10 0,093 % 13 4 17 9 10 5 14 0828 Seljord 10 8 0,093 % 13 4 17 9 5 14 0829 Kviteseid 10 10 0,093 % 13 4 17 9 5 14 0830 Nissedal 10 10 0,093 % 13 4 17 9 10 5 14 0831 Fyresdal 10 0,093 % 13 4 17 9 10 5 14 0833 Tokke 10 8 0,093 % 13 4 17 9 8 5 14 0834 Vinje 10 7 0,093 % 13 4 17 9 6 5 14 0806 Skien Telemark 535 387 4,952 % 661 174 835 471 368 223 694 0901 Risør 30 25 0,278 % 38 10 48 27 25 13 40 0904 Grimstad 45 45 0,417 % 56 15 71 40 45 19 59 0906 Arendal 105 105 0,972 % 130 35 165 93 95 44 137 0911 Gjerstad 15 15 0,139 % 19 5 24 14 15 7 21 0912 Vegårshei 13 13 0,120 % 17 5 22 12 12 6 18 0914 Tvedestrand 20 10 0,185 % 25 7 32 18 10 9 27 0919 Froland 15 5 0,139 % 19 5 24 14 5 7 21 0926 Lillesand 40 30 0,370 % 50 13 63 36 30 17 53 0928 Birkenes 20 16 0,185 % 25 7 32 18 12 9 27 0929 Åmli 15 10 0,139 % 19 5 24 14 10 7 21 0935 Iveland 10 10 0,093 % 13 4 17 9 10 5 14 0937 Evje og Hornnes 20 10 0,185 % 25 7 32 18 10 9 27 0938 Bygland 10 5 0,093 % 13 4 17 9 5 14 0940 Valle 10 10 0,093 % 13 4 17 9 5 14 0941 Bykle 10 5 0,093 % 13 4 17 9 Aust-Agder 378 314 3,499 % 467 123 590 333 1001 Kristiansand 10 5 14 289 158 491 180 180 1,666 % 223 59 282 159 180 75 234 1002 Mandal 40 50 0,370 % 50 13 63 36 40 17 53 1003 Farsund 45 35 0,417 % 56 15 71 40 35 19 59 1004 Flekkefjord 40 40 0,370 % 50 13 63 36 20 17 53 1014 Vennesla 45 45 0,417 % 56 15 71 40 40 19 59 1017 Songdalen 30 35 0,278 % 38 10 48 27 30 13 40 1018 Søgne 40 20 0,370 % 50 13 63 36 17 53 1021 Marnardal 10 10 0,093 % 13 4 17 9 5 14 1026 Åseral 10 5 0,093 % 13 4 17 9 5 14 1027 Audnedal 10 10 0,093 % 13 4 17 9 10 5 14 1029 Lindesnes 20 10 0,185 % 25 7 32 18 10 9 27 1032 Lyngdal 35 30 0,324 % 44 12 56 31 30 15 46 1034 Hægebostad 10 0,093 % 13 4 17 9 5 14 1037 Kvinesdal 25 25 0,231 % 31 9 40 22 10 25 11 33 1046 Sirdal 10 5 0,093 % 13 4 17 9 5 5 14 Vest-Agder 550 500 5,091 % 679 179 858 484 435 230 714 Side136 1101 Eigersund 35 35 0,324 % 44 12 56 31 35 15 1102 Sandnes 70 70 0,648 % 87 23 110 62 70 30 92 1103 Stavanger 120 120 1,111 % 149 39 188 106 120 50 156 1106 Haugesund 60 65 0,555 % 75 20 95 53 60 25 78 1111 Sokndal 10 0 0,093 % 13 4 17 9 5 14 1112 Lund 20 0 0,185 % 25 7 32 18 9 27 1114 Bjerkreim 10 0,093 % 13 4 17 9 5 14 1119 Hå 30 25 0,278 % 38 10 48 27 25 13 40 1120 Klepp 35 25 0,324 % 44 12 56 31 25 15 46 1121 Time 35 20 0,324 % 44 12 56 31 15 46 1122 Gjesdal 30 30 0,278 % 38 10 48 27 30 13 40 1124 Sola 35 30 0,324 % 44 12 56 31 30 15 46 1127 Randaberg 30 25 0,278 % 38 10 48 27 28 13 40 1129 Forsand 46 6 5 0,056 % 8 2 10 6 5 3 9 1130 Strand 30 15 0,278 % 38 10 48 27 15 13 40 1133 Hjelmeland 20 10 0,185 % 25 7 32 18 9 27 1134 Suldal 20 10 0,185 % 25 7 32 18 10 9 27 1135 Sauda 20 10 0,185 % 25 7 32 18 10 9 27 1141 Finnøy 10 8 0,093 % 13 4 17 9 6 5 14 1142 Rennesøy 20 10 0,185 % 25 7 32 18 10 9 27 1144 Kvitsøy 6 0 0,056 % 8 2 10 6 3 1145 Bokn 6 0 0,056 % 8 2 10 6 3 9 1146 Tysvær 30 20 0,278 % 38 10 48 27 13 40 1149 Karmøy 60 60 0,555 % 53 25 78 20 9 75 20 95 0,056 % 8 2 10 6 20 10 0,185 % 25 7 32 18 10 9 27 Rogaland 774 603 7,164 % 955 251 1206 681 509 323 1004 1201 Bergen 1151 Utsira 1160 Vindafjord 6 3 9 350 350 3,240 % 432 114 546 308 350 146 454 1211 Etne 10 10 0,093 % 13 4 17 9 10 5 14 1216 Sveio 15 11 0,139 % 19 5 24 14 7 21 1219 Bømlo 30 24 0,278 % 38 10 48 27 24 13 40 1221 Stord 35 20 0,324 % 44 12 56 31 20 15 46 1222 Fitjar 10 12 0,093 % 13 4 17 9 10 5 14 1223 Tysnes 10 7 0,093 % 13 4 17 9 7 5 14 1224 Kvinnherad 25 10 0,231 % 31 9 40 22 10 11 33 1227 Jondal 10 0,093 % 13 4 17 9 5 14 1228 Odda 20 10 0,185 % 25 7 32 18 10 9 27 1231 Ullensvang 20 15 0,185 % 25 7 32 18 15 9 27 1232 Eidfjord 10 0 0,093 % 13 4 17 9 5 14 1233 Ulvik 10 10 0,093 % 13 4 17 9 5 14 1234 Granvin 10 0,093 % 13 4 17 9 5 14 1235 Voss 30 30 0,278 % 38 10 48 27 13 40 1238 Kvam 20 15 0,185 % 25 7 32 18 9 27 1241 Fusa 10 10 0,093 % 13 4 17 9 5 14 1242 Samnanger 10 0,093 % 13 4 17 9 5 14 1243 Os (Hordaland) 20 0,185 % 25 7 32 18 9 27 1244 Austevoll 10 0,093 % 13 4 17 9 5 14 1245 Sund 15 10 0,139 % 19 5 24 14 10 7 21 1246 Fjell 40 20 0,370 % 50 13 63 36 20 17 53 1247 Askøy 40 25 0,370 % 50 13 63 36 17 53 1251 Vaksdal 15 10 0,139 % 19 5 24 14 10 7 21 15 10 10 15 1252 Modalen 6 0 0,056 % 8 2 10 6 0 3 9 1253 Osterøy 15 15 0,139 % 19 5 24 14 15 7 21 1256 Meland 20 15 0,185 % 25 7 32 18 15 9 27 1259 Øygarden 20 15 0,185 % 25 7 32 18 9 27 1260 Radøy 15 6 0,139 % 19 5 24 14 6 7 21 1263 Lindås 20 20 0,185 % 25 7 32 18 20 9 27 1264 Austrheim 10 0,093 % 13 4 17 9 5 14 1265 Fedje 0,056 % 8 2 10 6 3 10 10 0,093 % 13 4 17 9 5 14 Hordaland 897 695 8,302 % 1107 291 1398 789 374 1163 1401 Flora 35 45 0,324 % 44 12 56 31 15 46 1411 Gulen 10 10 0,093 % 13 4 17 9 5 14 1412 Solund 6 0,056 % 8 2 10 6 3 9 1413 Hyllestad 10 0,093 % 13 4 17 9 5 14 1416 Høyanger 15 0 0,139 % 19 5 24 14 0 7 21 1417 Vik 10 15 0,093 % 13 4 17 9 10 5 14 1418 Balestrand 10 10 0,093 % 13 4 17 9 10 5 14 1419 Leikanger 10 10 0,093 % 13 4 17 9 10 5 14 1420 Sogndal 30 35 0,278 % 38 10 48 27 30 13 40 1421 Aurland 10 0,093 % 13 4 17 9 5 14 1422 Lærdal 10 15 0,093 % 13 4 17 9 15 5 14 1424 Årdal 10 10 0,093 % 13 4 17 9 10 5 14 1426 Luster 10 15 0,093 % 13 4 17 9 10 5 14 1428 Askvoll 10 15 0,093 % 13 4 17 9 15 5 14 1429 Fjaler 10 10 0,093 % 13 4 17 9 5 14 1430 Gaular 10 0,093 % 13 4 17 9 5 14 1431 Jølster 10 7 0,093 % 13 4 17 9 6 5 14 1432 Førde 35 20 0,324 % 44 12 56 31 20 15 46 1433 Naustdal 10 0,093 % 13 4 17 9 5 14 1438 Bremanger 15 0 0,139 % 19 5 24 14 7 21 1439 Vågsøy 10 10 0,093 % 13 4 17 9 10 5 14 1441 Selje 10 10 0,093 % 13 4 17 9 5 14 1443 Eid 30 30 0,278 % 38 10 48 27 30 13 40 6 0 0,056 % 8 2 10 6 15 15 0,139 % 19 5 24 14 20 25 0,185 % 25 7 32 18 25 9 27 367 307 3,397 % 453 119 572 323 226 153 476 1266 Masfjorden 1444 Hornindal 1445 Gloppen 1449 Stryn Sogn og Fjordane 6 Side137 587 10 15 9 3 9 7 21 1502 Molde 60 60 0,555 % 75 20 95 53 25 78 1504 Ålesund 90 50 0,833 % 112 30 142 80 38 118 1505 Kristiansund 50 0,463 % 62 17 79 44 21 65 1511 Vanylven 15 0,139 % 19 5 24 14 7 21 1514 Sande (Møre og Romsdal) 10 0,093 % 13 4 17 9 5 14 1515 Herøy (Møre og Romsdal) 30 10 0,278 % 38 10 48 27 10 13 40 1516 Ulstein 20 20 0,185 % 25 7 32 18 20 9 27 1517 Hareid 15 10 0,139 % 19 5 24 14 10 7 21 1519 Volda 30 25 0,278 % 38 10 48 27 25 13 40 1520 Ørsta 30 15 0,278 % 38 10 48 27 15 13 40 1523 Ørskog 10 0,093 % 13 4 17 9 5 14 1524 Norddal 10 0,093 % 13 4 17 9 5 14 1525 Stranda 10 0,093 % 13 4 17 9 5 14 1526 Stordal 10 0,093 % 13 4 17 9 5 14 1528 Sykkylven 20 0,185 % 25 7 32 18 9 27 1529 Skodje 10 0,093 % 13 4 17 9 5 14 1531 Sula 25 12 0,231 % 31 9 40 22 12 11 33 1532 Giske 15 10 0,139 % 19 5 24 14 10 1534 Haram 30 22 0,278 % 38 10 48 27 1535 Vestnes 15 10 0,139 % 19 5 24 14 1539 Rauma 15 0,139 % 19 5 24 14 1543 Nesset 10 0,093 % 13 4 17 9 1545 Midsund 10 0,093 % 13 4 17 1546 Sandøy 10 0,093 % 13 4 1547 Aukra 15 0,139 % 19 1548 Fræna 30 0,278 % 38 1551 Eide 10 0,093 % 13 1554 Averøy 15 0,139 % 1557 Gjemnes 15 0,139 % 1560 Tingvoll 10 8 1563 Sunndal 25 1566 Surnadal 15 1567 Rindal 11 5 10 7 14 7 21 13 40 7 21 7 21 5 14 9 5 14 17 9 5 14 5 24 14 7 21 10 48 27 13 40 4 17 9 5 14 19 5 24 14 10 7 21 19 5 24 14 0 7 21 0,093 % 13 4 17 9 10 5 14 25 0,231 % 31 9 40 22 25 11 33 15 0,139 % 19 5 24 14 10 7 21 10 10 0,093 % 13 4 17 9 10 5 14 1571 Halsa 10 5 0,093 % 13 4 17 9 5 5 14 1573 Smøla 10 10 0,093 % 13 4 17 9 10 5 1576 Aure 10 10 0,093 % 13 4 17 9 10 5 14 Møre og Romsdal 725 373 6,710 % 895 235 1130 638 233 302 940 1601 Trondheim 125 389 10 10 10 10 14 300 300 2,777 % 371 98 469 264 1612 Hemne 10 5 0,093 % 13 4 17 9 5 14 1613 Snillfjord 10 0,093 % 13 4 17 9 5 14 1617 Hitra 15 0,139 % 19 5 24 14 7 21 1620 Frøya 15 0,139 % 19 5 24 14 7 21 1621 Ørland 15 0,139 % 19 5 24 14 7 21 1622 Agdenes 10 0,093 % 13 4 17 9 5 14 1624 Rissa 20 12 0,185 % 25 7 32 18 12 9 27 1627 Bjugn 15 10 0,139 % 19 5 24 14 10 7 21 1630 Åfjord 10 10 0,093 % 13 4 17 9 10 5 14 1632 Roan 10 0,093 % 13 4 17 9 5 14 1633 Osen 10 0,093 % 13 4 17 9 5 14 1634 Oppdal 20 20 0,185 % 25 7 32 18 9 27 1635 Rennebu 10 10 0,093 % 13 4 17 9 5 14 1636 Meldal 10 10 0,093 % 13 4 17 9 1638 Orkdal 30 20 0,278 % 38 10 48 27 1640 Røros 15 10 0,139 % 19 5 24 14 1644 Holtålen 10 0,093 % 13 4 17 9 1648 Midtre Gauldal 15 8 0,139 % 19 5 24 1653 Melhus 35 25 0,324 % 44 12 56 1657 Skaun 20 6 0,185 % 25 7 32 18 1662 Klæbu 15 0,139 % 19 5 24 1663 Malvik 30 25 0,278 % 38 10 48 1664 Selbu 10 10 0,093 % 13 4 17 9 1665 Tydal 10 10 0,093 % 13 4 17 Sør-Trøndelag 670 491 6,201 % 827 218 1702 Steinkjer 45 0,417 % 56 15 1703 Namsos 40 40 0,370 % 50 1711 Meråker 15 10 0,139 % 1714 Stjørdal 45 0,417 % 1717 Frosta 10 1718 Leksvik 10 1719 Levanger 45 1721 Verdal 5 16 5 14 13 40 10 7 21 0 5 14 14 7 21 31 15 46 9 27 14 7 21 27 13 40 10 5 14 9 10 5 14 1045 590 99 280 870 71 40 35 19 59 13 63 36 17 53 19 5 24 14 7 21 56 15 71 40 19 59 0,093 % 13 4 17 9 5 14 10 0,093 % 13 4 17 9 45 0,417 % 56 15 71 40 35 30 0,324 % 44 12 56 31 1724 Verran 10 10 0,093 % 13 4 17 9 1725 Namdalseid 10 0,093 % 13 4 17 9 1736 Snåsa 10 0,093 % 13 4 17 9 1738 Lierne 10 0,093 % 13 4 17 1739 Røyrvik 10 0,093 % 13 4 1740 Namsskogan 10 10 0,093 % 13 4 1742 Grong 10 10 0,093 % 13 1743 Høylandet 10 0,093 % 1744 Overhalla 10 1748 Fosnes 10 1749 Flatanger 10 1750 Vikna 15 1751 Nærøy 20 1755 Leka 10 1756 Inderøy 20 420 Nord-Trøndelag 10 6 10 5 14 19 59 30 15 46 10 5 14 5 14 5 14 9 5 14 17 9 5 14 17 9 5 14 4 17 9 5 14 13 4 17 9 5 14 0,093 % 13 4 17 9 5 14 0,093 % 13 4 17 9 5 14 0,093 % 13 4 17 9 5 14 10 0,139 % 19 5 24 14 7 21 20 0,185 % 25 7 32 18 9 27 0,093 % 13 4 17 9 5 14 13 0,185 % 25 7 32 18 14 9 27 228 3,887 % 519 137 656 370 139 175 545 10 10 Side138 10 10 10 10 1804 Bodø 90 90 0,833 % 112 30 142 80 38 118 1805 Narvik 45 40 0,417 % 56 15 71 40 90 19 59 1811 Bindal 10 0,093 % 13 4 17 9 5 14 1812 Sømna 15 0,139 % 19 5 24 14 1813 Brønnøy 30 0,278 % 38 10 48 27 1815 Vega 15 0,139 % 19 5 24 14 1816 Vevelstad 10 0,093 % 13 4 17 9 1818 Herøy (Nordland) 10 0,093 % 13 4 17 9 1820 Alstahaug 35 30 0,324 % 44 12 56 31 1822 Leirfjord 20 20 0,185 % 25 7 32 1824 Vefsn 30 30 0,278 % 38 10 1825 Grane 15 20 0,139 % 19 5 1826 Hattfjelldal 15 0,139 % 19 1827 Dønna 10 15 0,093 % 1828 Nesna 20 20 0,185 % 1832 Hemnes 10 1833 Rana 50 1834 Lurøy 1835 Træna 1836 Rødøy 15 1837 Meløy 1838 Gildeskål 7 21 13 40 7 21 5 14 5 14 30 15 46 18 20 9 27 48 27 30 13 40 24 14 7 21 5 24 14 7 21 13 4 17 9 5 14 25 7 32 18 9 27 0,093 % 13 4 17 9 5 14 0,463 % 62 17 79 44 21 65 15 0,139 % 19 5 24 14 7 21 10 0,093 % 13 4 17 9 5 14 0 0,139 % 19 5 24 14 7 21 15 15 0,139 % 19 5 24 14 7 21 15 15 0,139 % 19 5 24 14 7 21 1839 Beiarn 10 5 0,093 % 13 4 17 9 5 5 14 1840 Saltdal 20 15 0,185 % 25 7 32 18 15 9 27 1841 Fauske 30 30 0,278 % 38 10 48 27 25 13 40 1845 Sørfold 10 0,093 % 13 4 17 9 5 14 1848 Steigen 10 5 0,093 % 13 4 17 9 5 14 1849 Hamarøy 20 16 0,185 % 25 7 32 18 9 27 1850 Tysfjord 15 0,139 % 19 5 24 14 7 21 1851 Lødingen 15 0,139 % 19 5 24 14 7 21 1852 Tjeldsund 15 0,139 % 19 5 24 14 7 21 1853 Evenes 15 15 0,139 % 19 5 24 14 15 7 21 1854 Ballangen 15 10 0,139 % 19 5 24 14 10 7 21 1856 Røst 10 0,093 % 13 4 17 9 5 14 1857 Værøy 10 0,093 % 13 4 17 9 5 14 1859 Flakstad 15 0,139 % 19 5 24 14 7 21 1860 Vestvågøy 40 30 0,370 % 50 13 63 36 30 17 53 1865 Vågan 40 60 0,370 % 50 13 63 36 50 17 53 1866 Hadsel 25 15 0,231 % 31 9 40 22 11 33 1867 Bø (Nordland) 15 15 0,139 % 19 5 24 14 7 21 1868 Øksnes 15 0,139 % 19 5 24 14 7 21 1870 Sortland 35 25 0,324 % 44 12 56 31 15 46 1871 Andøy 30 30 0,278 % 38 10 48 27 30 13 40 1874 Moskenes 15 0 0,139 % 19 5 24 14 0 7 21 Nordland 925 653 8,562 % 1142 300 1442 814 498 386 1200 1902 Tromsø 125 125 1,157 % 155 41 196 110 125 53 163 1903 Harstad 70 60 0,648 % 87 23 110 62 60 30 92 1911 Kvæfjord 20 0,185 % 25 7 32 18 9 27 1913 Skånland 15 10 0,139 % 19 5 24 14 7 21 1917 Ibestad 15 5 0,139 % 19 5 24 14 7 21 1919 Gratangen 10 6 0,093 % 13 4 17 9 6 5 14 1920 Lavangen 15 15 0,139 % 19 5 24 14 15 7 21 1922 Bardu 15 15 0,139 % 19 5 24 14 15 7 21 1923 Salangen 20 20 0,185 % 25 7 32 18 20 9 27 1924 Målselv 20 10 0,185 % 25 7 32 18 9 27 1925 Sørreisa 20 17 0,185 % 25 7 32 18 9 27 1926 Dyrøy 15 0,139 % 19 5 24 14 7 21 1927 Tranøy 15 15 0,139 % 19 5 24 14 15 7 21 1928 Torsken 10 10 0,093 % 13 4 17 9 10 5 14 1929 Berg 10 10 0,093 % 13 4 17 9 10 5 14 1931 Lenvik 45 40 0,417 % 56 15 71 40 40 19 59 1933 Balsfjord 20 20 0,185 % 25 7 32 18 9 27 1936 Karlsøy 10 0 0,093 % 13 4 17 9 5 14 1938 Lyngen 15 0 0,139 % 19 5 24 14 7 21 1939 Storfjord 10 0,093 % 13 4 17 9 5 14 1940 Kåfjord 10 10 0,093 % 13 4 17 9 10 5 14 1941 Skjervøy 10 10 0,093 % 13 4 17 9 10 5 14 1942 Nordreisa 20 10 0,185 % 25 7 32 18 10 9 7 21 356 230 714 1943 Kvænangen Troms 20 7 50 10 15 550 408 0,139 % 19 5 24 14 5,091 % 679 179 858 484 0,185 % 25 7 32 18 20 7 15 50 15 16 10 15 10 27 2002 Vardø 20 2003 Vadsø 90 70 0,833 % 112 30 142 80 2004 Hammerfest 30 30 0,278 % 38 10 48 27 2011 Kautokeino 20 0 0,185 % 25 7 32 18 0 2012 Alta 40 35 0,370 % 50 13 63 36 35 2014 Loppa 15 0,139 % 19 5 24 14 7 21 2015 Hasvik 15 0,139 % 19 5 24 14 7 21 2017 Kvalsund 10 0,093 % 13 4 17 9 5 14 2018 Måsøy 15 0,139 % 19 5 24 14 7 21 2019 Nordkapp 10 0,093 % 13 4 17 9 5 14 2020 Porsanger 20 0,185 % 25 7 32 18 9 27 2021 Karasjok 20 0,185 % 25 7 32 18 9 27 2022 Lebesby 15 0,139 % 19 5 24 14 7 21 2023 Gamvik 15 0,139 % 19 5 24 14 7 21 2024 Berlevåg 15 0 0,139 % 19 5 24 14 7 21 2025 Deatnu-Tana 15 15 0,139 % 19 5 24 14 15 7 21 2027 Unjargga-Nesseby 10 10 0,093 % 13 4 17 9 10 5 14 2028 Båtsfjord 10 10 0,093 % 13 4 17 9 5 14 2030 Sør-Varanger 40 30 0,370 % 50 13 63 36 30 17 53 425 210 3,934 % 525 138 663 374 190 178 552 Finnmark 10 0 0 = nei-vedtak tom celle = ingen registrering Side139 9 27 60 38 118 30 13 40 9 27 17 53 10 Til ordførere og rådmenn i Østfoldkommunene Deres ref.: Vår ref.: 15420/2015 Vår dato: 7. mai 2015 Kjære ordfører og rådmann! Takk for gode og nyttige møter om Østfoldprosjektet for raskere bosetting av flyktninger! Saken er ytterligere aktualisert grunnet økte flyktningstrømmer særlig fra Syria. Alle landets ordførere har mottatt brev fra statsråd Solveig Horne (23.04.15) og fra KS v/ styreleder Gunn Marit Helgesen (28.04.15). KS har også, i samarbeid med IMDI, invitert til et effektiviseringsnettverk for introduksjonsordningen. Der er målet klarere oppgavefordeling, bedre styring og bedre samarbeid mellom NAV, voksenopplæring og flyktningetjenesten. Alt dette bygger opp under betydningen av å lykkes i arbeidet for raskere bosetting. Vi etablerer et nettverk av de kontaktpersoner, utpekt i hver kommune. Se vedlegg 1. For å unngå dobbeltarbeid for medarbeidere i kommunene, og i samråd med KS og IMDI som jo er sentralt med i Østfoldprosjektet, vil prosjektleder Kjersti Salberg følge opp det nye effektiviseringsnettverket i KS. Dette vil sikre at vi får tilgang på god kunnskap og ny innsikt. Alle kommuner er opptatt av behovet for boliger. Vi vil derfor sammen med Husbanken invitere kontaktpersoner og boligkontakt til møte på Quality hotell i Sarpsborg 22. mai kl 1114.00 om muligheter for finansiering og ulike former for støtte. Husbanken er også en del av Østfoldprosjektet. Alle kommuner ønsker oversikt over økonomiske forhold ved bosetting. Vi vedlegger et oppsett fra IMDI med eksempel på de økonomiske overføringer som følger flyktninger. Dette til informasjon. Økonomi er naturligvis viktig i kommunenes arbeid med bosetting. Med vennlig hilsen fylkesmann Besøk: Statens hus · Vogtsgate 17 · Moss Telefon: 69 24 70 00 · Faks: 69 24 70 01 Postadresse: Postboks 325 · 1502 Moss E-post:[email protected] www.fylkesmannen.no/ostfold Side140 2 Vedlegg 1: Kontaktpersoner i Østfoldprosjektet for raskere besetting av flyktninger Kommune Stilling Navn e-post Aremark NAV-leder [email protected] Askim Eidsberg NAV-leder NAV-leder Fredrikstad Spesialkonsulent Christian Gundersen Gunvor Halstvedt Ole-Johnny Rom Hansen Torhild Spernes Fredrikstad Spesialkonsulent [email protected] Halden Hobøl Lars Håkon Larsen [email protected] Bjørg Olsson [email protected] Silje Hobbel [email protected] Rakkestad NAV-leder Skolefaglig rådgiver Kommunalsjef helse og velferd NAV/familie/helse Nestleder kommunalavdeling helse- og sosial NAV-leder Hege Jeanette Machulla Astrid Nordstrand Eva K. Utne Rune Kyrdalen [email protected] Rygge Faglig leder Kristin Kubberød [email protected] Rømskog Råde Rådmann NAV-leder [email protected] [email protected] Skiptvet NAV-leder Spydeberg Leder, Familierelaterte tjenester Rådgiver, mangfold, inkludering og likeverd NAV-leder NAV-leder Anne Kirsti Johnsen Ann Cathrin Werner Olsen Leif-Øystein Nordby Hilde Dybedahl Flemming Johnsen [email protected] Wenche Hvidsten Karin Johannessen [email protected] [email protected] Hvaler Marker Moss Sarpsborg Trøgstad Våler [email protected] [email protected] [email protected] [email protected] [email protected] [email protected] [email protected] Side141 3 Vedlegg 2: En beregning for fire familier for 2015 kan være som følger: Tilskudd Integreringstilskudd Barnehagetilskudd (engangstilskudd) Totalt for 2015 Antall 15x182 000 4 barn under 6 år (4x24 400) Totalt 2 730 000 97 600 2 827 600 Denne beregningen er tatt utgangspunkt i fire familier med barn. Til orientering er det svært sjelden at en familie består av mor og far + barn. Det normale er mer en forelder med barn. I tillegg legger beregningen til grunn at familiene samlet har 4 barn under 6 år og dermed er kommunen berettiget til barnehagetilskudd som er et engangstilskudd på kr. 24 400,-. Til orientering er følgende grupperinger bosettingsklare i mottak: Enslige mindreårige: 271 (5%) Barn i familie: 681 (13%) Voksne i familie: 623 (12%) Enslige voksne: 3681 (70%) Totalt 5256 (100%) Enslige består i hovedsak av eritreere, syrere og somaliere. Familier (2 eller flere) hovedsakelig syrere, afghanere, eritreere og statsløse Hva dekker integreringstilskuddet: Integreringstilskuddet skal dekke kommunenes gjennomsnittlige utgifter ved bosetting og integrering i bosettingsåret og de fire neste årene. Tildelingskriteriene er knyttet til objektive og kontrollerbare kriterier. Sammen med bl.a. tilskudd til opplæring i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere (kap. 822, post 60), skal tilskuddet finansiere kommunenes gjennomsnittlige utgifter til introduksjonsordningen for nyankomne innvandrere. Integreringstilskuddet skal dekke kommunenes gjennomsnittlige utgifter i bosettingsåret og de fire påfølgende år til bl.a. innvandrer- og flyktningkontortjenester, bolig- og boligadministrasjonstjenester, sysselsettingstiltak, yrkeskvalifisering, arbeidstrening, sosialkontortjenester, sosialhjelp, barneverntjenester, tolketjenester, barnehagetjenester, helsetjenester, kultur- og ungdomstiltak. Tilskuddet blir utbetalt uavhengig av hvilke behov den enkelte flyktningen måtte ha for oppfølging, tiltak og tilrettelegging i kommunen. Tilskuddet skal bidra til at kommunene gjennomfører et planmessig og aktivt bosettings- og integreringsarbeid, med sikte på at de bosatte skal komme ut i jobb og klare seg selv. Side142 4 Stortinget har fastsatt følgende satser for integreringstilskudd i 2015: Bosettingsår Sats Integreringstilskudd År-1 (2015) kr. 182 000 (voksen)* kr. 182 000 (barn)* kr. 232 000 (enslig voksen) kr. 182 000 (enslig mindreårig) År-2 (2014) kr. 210 000 År-3 (2013) kr. 152 000 År-4 (2012) kr. 82 200 År-5 (2011) kr. 70 000 Barnehagetilskudd kr. 24 400 (engangstilskudd) Eldretilskudd kr. 157 500 (engangstilskudd) Særskilt tilskudd enslig mindreårig kr. 191 300 Tilskudd 1: kr. 175 900 (engangstilskudd) Personer med kjente funksjonshemminger Tilskudd 2: Inntil kr.1 080 000 i inntil 5 år *Personer regnes som voksne fra og med året de fyller 18 år. Side143 Til ordførere og rådmenn i Østfoldkommunene Deres ref.: Vår ref.: 15420/2015 Vår dato: 7. mai 2015 Kjære ordfører og rådmann! Takk for gode og nyttige møter om Østfoldprosjektet for raskere bosetting av flyktninger! Saken er ytterligere aktualisert grunnet økte flyktningstrømmer særlig fra Syria. Alle landets ordførere har mottatt brev fra statsråd Solveig Horne (23.04.15) og fra KS v/ styreleder Gunn Marit Helgesen (28.04.15). KS har også, i samarbeid med IMDI, invitert til et effektiviseringsnettverk for introduksjonsordningen. Der er målet klarere oppgavefordeling, bedre styring og bedre samarbeid mellom NAV, voksenopplæring og flyktningetjenesten. Alt dette bygger opp under betydningen av å lykkes i arbeidet for raskere bosetting. Vi etablerer et nettverk av de kontaktpersoner, utpekt i hver kommune. Se vedlegg 1. For å unngå dobbeltarbeid for medarbeidere i kommunene, og i samråd med KS og IMDI som jo er sentralt med i Østfoldprosjektet, vil prosjektleder Kjersti Salberg følge opp det nye effektiviseringsnettverket i KS. Dette vil sikre at vi får tilgang på god kunnskap og ny innsikt. Alle kommuner er opptatt av behovet for boliger. Vi vil derfor sammen med Husbanken invitere kontaktpersoner og boligkontakt til møte på Quality hotell i Sarpsborg 22. mai kl 1114.00 om muligheter for finansiering og ulike former for støtte. Husbanken er også en del av Østfoldprosjektet. Alle kommuner ønsker oversikt over økonomiske forhold ved bosetting. Vi vedlegger et oppsett fra IMDI med eksempel på de økonomiske overføringer som følger flyktninger. Dette til informasjon. Økonomi er naturligvis viktig i kommunenes arbeid med bosetting. Med vennlig hilsen fylkesmann Besøk: Statens hus · Vogtsgate 17 · Moss Telefon: 69 24 70 00 · Faks: 69 24 70 01 Postadresse: Postboks 325 · 1502 Moss E-post:[email protected] www.fylkesmannen.no/ostfold Side144 2 Vedlegg 1: Kontaktpersoner i Østfoldprosjektet for raskere besetting av flyktninger Kommune Stilling Navn e-post Aremark NAV-leder [email protected] Askim Eidsberg NAV-leder NAV-leder Fredrikstad Spesialkonsulent Christian Gundersen Gunvor Halstvedt Ole-Johnny Rom Hansen Torhild Spernes Fredrikstad Spesialkonsulent [email protected] Halden Hobøl Lars Håkon Larsen [email protected] Bjørg Olsson [email protected] Silje Hobbel [email protected] Rakkestad NAV-leder Skolefaglig rådgiver Kommunalsjef helse og velferd NAV/familie/helse Nestleder kommunalavdeling helse- og sosial NAV-leder Hege Jeanette Machulla Astrid Nordstrand Eva K. Utne Rune Kyrdalen [email protected] Rygge Faglig leder Kristin Kubberød [email protected] Rømskog Råde Rådmann NAV-leder [email protected] [email protected] Skiptvet NAV-leder Spydeberg Leder, Familierelaterte tjenester Rådgiver, mangfold, inkludering og likeverd NAV-leder NAV-leder Anne Kirsti Johnsen Ann Cathrin Werner Olsen Leif-Øystein Nordby Hilde Dybedahl Flemming Johnsen [email protected] Wenche Hvidsten Karin Johannessen [email protected] [email protected] Hvaler Marker Moss Sarpsborg Trøgstad Våler [email protected] [email protected] [email protected] [email protected] [email protected] [email protected] [email protected] Side145 3 Vedlegg 2: En beregning for fire familier for 2015 kan være som følger: Tilskudd Integreringstilskudd Barnehagetilskudd (engangstilskudd) Totalt for 2015 Antall 15x182 000 4 barn under 6 år (4x24 400) Totalt 2 730 000 97 600 2 827 600 Denne beregningen er tatt utgangspunkt i fire familier med barn. Til orientering er det svært sjelden at en familie består av mor og far + barn. Det normale er mer en forelder med barn. I tillegg legger beregningen til grunn at familiene samlet har 4 barn under 6 år og dermed er kommunen berettiget til barnehagetilskudd som er et engangstilskudd på kr. 24 400,-. Til orientering er følgende grupperinger bosettingsklare i mottak: Enslige mindreårige: 271 (5%) Barn i familie: 681 (13%) Voksne i familie: 623 (12%) Enslige voksne: 3681 (70%) Totalt 5256 (100%) Enslige består i hovedsak av eritreere, syrere og somaliere. Familier (2 eller flere) hovedsakelig syrere, afghanere, eritreere og statsløse Hva dekker integreringstilskuddet: Integreringstilskuddet skal dekke kommunenes gjennomsnittlige utgifter ved bosetting og integrering i bosettingsåret og de fire neste årene. Tildelingskriteriene er knyttet til objektive og kontrollerbare kriterier. Sammen med bl.a. tilskudd til opplæring i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere (kap. 822, post 60), skal tilskuddet finansiere kommunenes gjennomsnittlige utgifter til introduksjonsordningen for nyankomne innvandrere. Integreringstilskuddet skal dekke kommunenes gjennomsnittlige utgifter i bosettingsåret og de fire påfølgende år til bl.a. innvandrer- og flyktningkontortjenester, bolig- og boligadministrasjonstjenester, sysselsettingstiltak, yrkeskvalifisering, arbeidstrening, sosialkontortjenester, sosialhjelp, barneverntjenester, tolketjenester, barnehagetjenester, helsetjenester, kultur- og ungdomstiltak. Tilskuddet blir utbetalt uavhengig av hvilke behov den enkelte flyktningen måtte ha for oppfølging, tiltak og tilrettelegging i kommunen. Tilskuddet skal bidra til at kommunene gjennomfører et planmessig og aktivt bosettings- og integreringsarbeid, med sikte på at de bosatte skal komme ut i jobb og klare seg selv. Side146 4 Stortinget har fastsatt følgende satser for integreringstilskudd i 2015: Bosettingsår Sats Integreringstilskudd År-1 (2015) kr. 182 000 (voksen)* kr. 182 000 (barn)* kr. 232 000 (enslig voksen) kr. 182 000 (enslig mindreårig) År-2 (2014) kr. 210 000 År-3 (2013) kr. 152 000 År-4 (2012) kr. 82 200 År-5 (2011) kr. 70 000 Barnehagetilskudd kr. 24 400 (engangstilskudd) Eldretilskudd kr. 157 500 (engangstilskudd) Særskilt tilskudd enslig mindreårig kr. 191 300 Tilskudd 1: kr. 175 900 (engangstilskudd) Personer med kjente funksjonshemminger Tilskudd 2: Inntil kr.1 080 000 i inntil 5 år *Personer regnes som voksne fra og med året de fyller 18 år. Side147 Arkivkode: Halden kommune Arkivsaksnr: 2015/5705-1 Journal dato: 23.10.2015 Saksbehandler: Gina Anette Brekke Referatsak Utvalg Utvalgssak Møtedato Utsendte vedlegg Orientering om Planstrategien for kommunalavdeling helse- og omsorg Sammendrag av saken: Kommunalavdeling helse- og omsorg har mange og sammensatte oppgaver. For at disse oppgavene skal bli prioritert og utført til innbyggernes beste, kreves det strategier og planer som sikrer at lovverk, nasjonale føringer, lokale administrative og politiske vedtak og avtaler med samhandlende parter blir ivaretatt. En vil i det følgende redegjøre for hvordan kommunalavdelingen tilrettelegger planarbeidet. Plan og bygningsloven pålegger kommunene til å lage planstrategi for hver kommunestyreperiode. Halden har sin første planstrategi for perioden 2012 – 2015 og er inne i siste året før ny planstrategi skal lages. I PS Evaluering av Planstrategien 2012-2015 med utvalgsnummer 2015/108, fremgår generelt at Kommuneplanens samfunnsdel snarest bør revideres, og at samfunnsdelen bør legges som føring for alle underliggende planer slik loven foreskriver. Videre at Hovedutvalgenes sektorplaner bør behandles politisk og at alle hovedutvalg bør ha politiske strategidokument. (eks. skolestruktur, barnehagestruktur, strategier for kulturutvikling, strategi for tomteutvikling, veier og VA, boligsosiale strategier og strategi for helse og sosialsektoren med eldreomsorg o.l.). En rekke av kommunalavdelingens drifts og fagplaner er administrative planer som ikke skal underlegges politisk deltakelse og vedtak. Disse planene vil kunne variere mht betydning, omfang og prinsipiell karakter. Selv om disse ikke skal underlegges politisk behandling, er det naturlig at en del av disse legges frem som orienteringer for gjeldende hovedutvalg. Økonomiske følger av driftsplaner legges frem i budsjett og økonomiplan som tiltak i budsjettåret. Kommunalavdeling helse- og omsorg har en rekke planer som inngår i avdelingens planstrategi. En samlet vurdering av planstrategien ble lagt frem for Hovedutvalg for helse- omsorg og sosiale tjenester i mai 2012. Kommunalavdelingen har siden sommeren 2014 og frem mot juni 2015 måttet prioritere administrativ kapasitet til å håndtere en rekke svært ressurskrevende prosesser i kommunen, herunder nedbemanningsprosessen . Planarbeidet har i denne perioden måttet bli noe nedprioritert. Ved evaluering av status i 2015, fremkommer det derfor at kommunalavdelingen Side148 er noe på etterskudd i forhold til utarbeidelse og revisjon av de planer som ligger som både bør og må forslag i den vedtatte planstrategien for perioden 2012-2015. Helse- og omsorgsplanen som ble vedtatt 2010- ble utformet som en helhetlig plan sammensatt av ulike temaplaner/fagplaner. Denne er siden ikke revidert i sin helhet. Det er i etterkant også utarbeidet flere temaplaner som ikke er innlemmet i hovedplanen. I tråd med rådmannens strategi – vil flere av temaplanene kunne revideres med formål å kunne fungere som administrative verktøy - og vil ikke kreve ny politisk behandling. Helse- og omsorg ser en klar fordel i en slik strategi, der få men viktige planer prioriteres. Tema/fagplaner vil imidlertid være viktige underlagsdokumenter for prioriteringer i budsjett og økonomiplaner. Hovedutvalg for helse- og omsorg har blitt orientert om ferdigstilte planer, med utspring i de planer som er vedtatt skal utarbeides eller revideres ifølge planstrategien. En har i 2015 utarbeidet to planer «Plan for rus- og psykisk helsearbeid 2016-2019» - og « Kreftplan for Halden kommune 2015-2018». Begge planer er en revisjon av tidligere planer og ferdigstilles i disse dager. Helse- og omsorg har siden etableringen vært representert i Planforum. Planforum ble opprettet i 2010, etter en erkjennelse av et behov for bedre samhandling i utarbeidelse av planer. Systematikk i planarbeid skulle forbedres og være gjenkjennbart uavhengig av hvilke sektor eller enhet som drev planarbeidet. Det skulle også sikre tverrsektorielt samarbeid på viktige samfunnsområder. Kommunalavdelingens innspill til en forenklet strategi har vært at de planer som skal politisk behandles, bør fremkomme som et strategisk satsningsområde i kommuneplanens samfunnsdel. Eksempler på dette er at ulike tiltak innenfor demensomsorgen – boligprosjekter, kompetanseheving, lavterskeltilbud og forebyggende tiltak som dagsenterutvikling, etablering demenskoordinator m.m. – samlet sett bør fremgå som satsningsområde i kommuneplanens samfunnsdel. Et annet satsningsområde som er nødvendig og fremtidsrettet er IKT området med velferdsteknologiske løsninger. Ulike tiltak innenfor rus- og psykiatrifeltet/ boligsosialt arbeid kan også trekkes frem som et viktig innsatsområde. Til dette kan knyttes ny ansvars- og oppgaveoverføring til kommunene i forhold til Samhandlingsreformen og Kommunereformen, samt Halden kommunes folkehelseprofil som indikerer forebyggende tiltak på dette området. Kommunalavdelingen bør vurdere planstrategien på nytt med formål om en ytterligere forenkling. Det vil være spesielt hensiktsmessig å gjennomgå helse- og omsorgsplanens ulike deler. Flere av planene som er listet under helse og prioritert i fremtidig planstrategi- er pålagte planer. Side 2 av 2 Side149 Halden kommune Arkivkode: 151 Arkivsaksnr: 2015/761-8 Journal dato: 08.10.2015 Saksbehandler: Cathrine Gjessing Utvalgssak Utvalg Formannskapet Utvalgssak 2015/110 Møtedato 29.10.2015 Kommunestyret 2015/126 05.11.2015 2015/27 11.11.2015 Hovedutvalg for administrasjon Hovedutvalg for helse, omsorg og sosiale tjenester Hovedutvalg for undervisning og oppvekst Hovedutvalg for plan, teknisk, landbruk og miljø Utsendte vedlegg 1 Fellesinntekter 2 NAV 3 Sentraladministrasjon/fellesfunksjoner 4 Undervisning og Oppvekst 5 Kultur 6 Helse og Omsorg 7 Plan, teknisk og landbruk 8 Oversikt pr. enhet Ikke utsendte vedlegg Økonomirapport pr. september Denne saken er utredet etter prinsippet for fullført saksbehandling. Følgende har vært medsaksbehandlere: økonomikonsulenter og kommunalsjefer. Fortsatt skjør balanse Rådmannen rapporterer en fortsatt skjør balanse. Driften er i rapporten prognostisert til et merforbruk på 7,4 mill. kr. ved utgangen av året. «Reservepostene»; Formannskapets konto og rådmannens omstillingspost, er fremdeles ikke tatt i bruk. Disse vil kunne finansiere merforbruket nevnt over. Rådmannen har i de siste økonomirapportene vist til pågående tiltak knyttet til en generell driftsreduksjon på 2 % av andre driftsutgifter, anslått til 14 mill. kr. i siste halvår. Det er ingen konkrete tiltak som er iverksatt, men en generell nøkternhet av forbruk. Dette vil pågå utover året, og suksessivt innarbeides i prognosene. Side150 Kommunalavdeling for Undervisning og Oppvekst har et betydelig behov for å effektuere innsparingstiltak vedrørende årsverk til lærere og assistenter. Det krever betydelige strukturelle grep for å iverksette prosesser og samtidige tiltak som gjør at en får til en balansert endring i bemanningen. Prosess er iverksatt og rådmannen vil gjennomføre tiltakene i forbindelse med budsjettfremleggelsen senere i høst. Prioriterer liv og helse Driftsnivået er nå på et relativt lavt nivå på mange områder. Rådmannen følger nøye med på utviklingen i tjenestene og vurderer kontinuerlig hensynet til liv og helse særskilt. Det er stor oppmerksomhet på internkontroll for å forebygge avvik. Usikre elementer Etter 9 måneders drift er årsprognosen fortsatt heftet med usikkerhet. Eiendomsskatt Det er fortsatt knyttet usikkerhet rundt eiendomsskatten fra Norske Skog Saugbrugs, som krevde tilbakebetaling for perioden 2009 - 2012. Rettsaken gikk over 3 dager fra 21. ti 23. september og dommen forelå i slutten av samme måned. Slik rådmannen nå vurderer essensen av dommen fikk ikke bedriften medhold i sitt krav om tilbakebetaling, men på den annen side ble taksten av 2009 opphevet og kommunen må foreta ny takst. I dommen heter det «Vedtak i Klagenemnda for eiendomsskatt i Halden av 3. september 2014 oppheves hva gjelder klage på eiendomskattenemndas takstvedtak av 17. februar 2009. Ved gjennomføring av ny takst skal Halden kommunes retningslinjer for taksering av verk og bruk følges, inklusive retningslinjenes punkt C». Hvilken økonomisk effekt dette vil ha for Halden kommune er ennå uvisst. Kommunale bryggeplasser Resultatet for småbåtplasser og gjestehavn er pt negativt med ca. 1 mkr. Havne- og farvannsloven er klar og tydelig på at midler knyttet til farled og kaifront ikke skal finansiere områder som ikke er regulert av nevnte lov. Småbåtplasser og gjestehavn er derfor et anliggende for rammen til teknisk sektor i sin helhet. Når tall for småbåt- og gjestehavn er gjennomgått for ytterligere kontroll vil de legges inn i tallmaterialet og være en del av teknisk sin prognose pr oktober. Rådmannens innstilling: 1. Økonomirapporten tas til etterretning. Rådmannen fortsetter arbeidet med kortsiktige tiltak, for å styrke den regnskapsmessige balansen for 2015. Saksutredning: Kommunestyret vedtok 18.12.2014 i sak 2014/ 124 budsjett for 2015: «…..4. Rådmannen skal påse at rammer og vedtak følges opp og rapporterer månedlig sektorenes økonomi samt fremdrift på innsparinger og andre tiltak til formannskapet og kommunestyret…» Side151 Rådmannen fremlegger med dette økonomirapporten pr. august 2015 som viser et tallmessig merforbruk på 7,4 mill. kr. Rådmannen har fortsatt balanse i 2015 som overordnet mål og forventet resultat. Prognosen viser fremdeles et stort merforbruk i undervisning og oppvekst, og det er dermed behov for intensivert arbeid med nedbemanning for å sikre balanse. Rådmannen har stor oppmerksomhet på budsjettdisiplin. Fortsatt stram styring er avgjørende for et positivt driftsresultat i 2015. Årsprognose pr. september Tall i mkr Fellesinntekter Sentral/ Felles NAV Undervisning og oppvekst Helse og omsorg Teknisk Kultur Totalt Budsjett -1 428,80 116,00 56,06 578,50 572,72 65,61 39,91 0,00 Prognose pr. sept -1 436,83 115,89 56,35 596,20 569,67 65,30 40,82 7,40 Prognoseavvik pr. sept 8,04 0,11 -0,29 -17,70 3,05 0,31 -0,91 -7,40 Kommentarer Fellesinntekter Fellesinntektene rapporterer en positiv prognose på 8 mill. kr. i forhold til budsjett. Årsaken til det positive avviket på fellesinntektene er knyttet til en bedret likviditet og dermed lavere renteutgifter, samt en høyere skatteinngang enn prognostisert. I budsjett 2015 ble det tatt høyde for en gjennomsnittlig trekkrettighet på om lag 350 mill. kroner. I perioden januar til og med september har gjennomsnittlig trekkrettighet ligget i underkant av 250 mill. kroner. Dette gir en positiv effekt på rentekostnadene knyttet til trekkrettigheten. Skattetall for september ble fremlagt 16. oktober, og viste en solid økning opp til 5,2 % i forhold til fjoråret. Pr. august var veksten så langt i år 4,8 %. Halden kommune har budsjettert med en vekst på 3,82 %, noe som er lavere enn skatteinngangen hittil i år har vist, og lavere enn departementets prognoser. Samtidig er inngang av restskatt er 33 % høyere i september sammenlignet med samme periode i fjor, hvilket kan tyde på at vi får en forskyvning sammenlignet med fjoråret da en stor del av restskatten kom inn mot slutten av året. Det er også usikkerhet knyttet til utviklingen resten av året ettersom høstmånedene påvirkes av likning/avregning for 2014 og av korrigert fordelingsoppgjør mellom skattekreditorene. Rådmannen har derfor vurdert prognosene og funnet det hensiktsmessig å prognostisere skatteinngangen for 2015 med en vekst på ca. 4,6 % i forhold til fjoråret. Dette er i tråd med anslaget fra revidert nasjonalbudsjett for 2015. På finanssiden er det lagt til grunn en videreføring av en styringsrente på 0,75 % med tilhørende NIBOR – rente på rundt 1.10 %. Med bakgrunn i informasjon fra markedene er det ingenting som tyder på at rentenivået vil øke den nærmeste tiden. Side152 Nåværende gjeldsportefølje er innenfor de rammer som er vedtatt i gjeldende finansreglement. Rådmannen vurderer løpende de anbefalinger som gis av våre forbindelser i finansmarkedet, og vil gjøre nødvendige avveiinger mellom utnyttelse av lavt rentenivå og forsvarlig langsiktig sikring av gjeldsporteføljen. NAV For rapporteringsperioden viser prognosen et merforbruk på kr 300 000. Det er igjen en liten økning i antall mottagere av økonomisk sosialhjelp, en av årsakene er at vi nå tar imot flyktninger som starter på økonomisk sosialhjelp før de kommer i gang med intro. Det jobbes kontinuerlig både med tiltak overfor brukere og kontroll/forvaltningsmessige systemer. Økt bosetting Kommunestyret vedtok økt bosetting av flyktninger den 18.06.15. I arbeidet med mangfold og inkludering er det nødvendig med god koordinering på tvers av kommunalavdelingene. Det er utpekt en egen funksjon for dette. Det ble gjennomført et åpent dialogmøte 27.08.15 for å få innspill til kommunens arbeid. Over 30 personer deltok og kom med gode innspill som nå tas med i det videre arbeidet. Mangfoldsrådet vil bli etablert i løpet av høsten. Sentraladministrasjon/ fellesfunksjoner Sentraladministrasjon og fellesfunksjoner rapporterer om en prognose i balanse. Merforbruk på nettolønn, som blant annet skyldes en uteglemt stilling i budsjettet, dekkes av merinntekter i form av bundne fond og økte tilskudd. Det gjøres samtidig oppmerksom på at de omtalte «reservepostene» er budsjettert på dette området og i den sammenheng prognostisert brukt. Helse og omsorg Kommunalavdeling helse og omsorg rapporterer en prognose med et forventet mindreforbruk på 3,055 mill. kr. Kommunalavdelingen har i denne rapporten hensyntatt uteblitt budsjettert effekt av oppsigelsesprosessen, samt tiltak i henhold til kommunestyrets vedtak av 26. juni 2015. I tillegg er alle lønns og utgiftsposter gjennomgått på nytt med ytterligere tilstramninger og reduksjoner. Det prognostiseres nå et forbruk som reflekterer kun et absolutt minimum av utgifter knyttet til daglig drift av kommunens pleie, helse og omsorgstjenester. Kommunalavdelingen har intensivert arbeidet med å ikke besette ledige vikariater så langt dette overhodet er mulig uten å sette hensynet til brukere og pasienters liv og helse i spill. Ethvert vikariat som holdes ubesatt, representerer et konkret innsparingtiltak. Det legges opp til en netto uendret mengde av nye brukere i tjenesten ut året. Dette innebærer at kostnadskrevende tjenester ikke vil iverksettes i resterende del av driftsåret så fremst dette ikke innebærer fare for liv og helse. Nye tiltak, tjenester og oppfølging vil utsettes til nytt driftsår så langt det er praktisk mulig. Rådmannen vil fortløpende vurdere om dette bidrar til en ytterligere forbedring på kostnadssiden. Videre vil kommunalavdelingen fortsette arbeidet og fokuset på inntektsoptimaliserende tiltak. «Den virtuelle kortidsposten» er et spennende pilotprosjekt som Halden kommune har i samarbeid med NCE i Halden. Nærmere bestemt eSystem AS. Den virtuelle avdelingen er et viktig verktøy i samhandlingsreformen hvor pasientene skrives ut fra sykehuset, men skal ha videre behandling gitt av kommunen. Side153 Så langt vi kjenner til er vi den første kommunen i Norge som skal prøve ut teknologien sammen med en slik avdeling. Pasienten vil kunne ha videosamtaler med helsepersonell, og vi vil også prøve ut ulike digitale målinger av ulike pasientgrupper. Vi tror at dette vil øke pasientens trygghet samtidig som vi kan gi et riktig tilbud tilpasset den enkelte bruker. Undervisning og oppvekst Kommunalavdelingen rapporterer om et negativt prognoseavvik på 17,7 mill. kr. I prognosen ligger det innarbeidet en reduksjon i netto pensjonskostnad knyttet til SPK på i overkant av 11 mill. kroner. Dette som følge av den kostnadsreduksjonen som fulgte av ny uføretariff. Underliggende driftsavvik i kommunalavdelingen utgjør dermed i størrelsesorden 28 mill. kroner. Tidligere omtalte avvik knyttet til overføringer til private barnehager, et urealistisk høyt anslag på refusjonsinntekt knyttet til BKA-prosjekter hos Halden Kommunale Kompetansesenter, samt manglende effekt på de budsjetterte planlagte innsparingstiltak for 2015 utgjør hovedsakelig avviket. Det er igangsatt et arbeid for å ta ned lønnskostnader resten av inneværende år ved hjelp av turnover og vakanser. Kultur Enheten rapporterer med merforbruk på ca. 1 mill. kr. i forhold til budsjett. Budsjettet til kultur ble justert ned med 3,2 mill. kr. som følge av vedtak i kommunestyret 25. juni 2015. Rådmannen har i etterkant av vedtaket gjennomført prosesser innenfor området, for å forsøke å tilpasse driften til nytt nivå. Så langt har det ikke vært mulig å få iverksatt tiltak som kan medføre en slik reduksjon inneværende år, og enheten rapporterer nå et merforbruk på ca. 1 mill. kr. i forhold til budsjett. Arbeidet med en varig tilpasning av aktiviteten til budsjettert nivå fortsetter. Kultursalen driftes for å gi økte inntekter. For øvrig er driftsmidler i prognosen tatt ned til et minimum. Teknisk I henhold til vedtak i juni ble teknisk sektor tilført 200 000,- i økt ramme for 2015. Rammen for 2015 tilsvarer i hovedsak resultatet for sektoren i 2014. Dette må sies å være en beskjeden økning og medfører en fortsatt stram linje for alle driftsområder. Sektoren kan, ved utgangen av august, rapportere om en prognose som tilsier et mindreforbruk på ca. 0,2 mkr. kr. for 2015. På en annen side er resultatet for småbåtplasser og gjestehavn pt negativt med ca. 1 mkr. Havne- og farvannsloven er klar og tydelig på at midler knyttet til farled og kaifront ikke skal finansiere områder som ikke er regulert av nevnte lov. Småbåtplasser og gjestehavn er derfor et anliggende for rammen til teknisk sektor i sin helhet. Når tall for småbåt- og gjestehavn er gjennomgått for ytterligere kontroll vil de legges inn i tallmaterialet og være en del av teknisk sin prognose pr oktober. Side154 Brutto lønnsutvikling Tabellen under viser forbruk på fast og variabel lønn under respektive kommunalavdelinger/områder, og hvordan disse er forbrukt i forhold til periodisert budsjett, samt prognose. Artsgruppe 10 Lønn til fast ansatte, også tillegg som kveld, helg, natt Artsgruppe 20-40 Variabel lønn som vikarutgifter, ekstrahjelp Artsgruppe 70 Fast lønn – vedlikehold. (hovedsakelig knyttet til fordelingskapitler) Omr. Sentral/felles inkl.NAV Undervisning og oppveskt Helse og omsorg Kultur Teknisk Halden Kommune helligdag. overtid. Artsgr. Artsgrp.navn Akk.regn Budsjett Prognose Avvik årsprognose 10 Fastlønn 39 998 54 034 55 688 -1 654 20-40 Variabel lønn 1 095 1 171 1 507 -336 10 Fastlønn 226 331 313 109 315 563 -2 454 20-40 Variabel lønn 12 996 12 812 16 525 -3 713 10 Fastlønn 292 285 390 327 400 561 -10 234 20-40 Variabel lønn 54 570 64 363 69 201 -4 838 10 Fastlønn 8 914 13 183 12 454 729 20-40 Variabel lønn 431 653 504 149 10 Fastlønn 39 698 55 586 54 628 958 20-40 Variabel lønn 1 939 1 165 2 285 -1 120 70 Fastlønn vedlikehold 6 293 8 030 8 399 -369 10 Fastlønn 607 226 826 239 838 894 -12 655 20-40 Variabel lønn 71 031 80 164 90 022 -9 858 70 Fastlønn vedlikehold 6 293 8 030 8 399 -369 Brutto lønn pr. måned 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 og og Regnskap Budsjett Regnskap i fjor 113 186 112 815 112 517 118 658 116 137 118 926 113 677 111 910 113 044 112 428 112 086 113 107 120 736 119 674 113 339 12 964 17 080 19 677 123 594 112 260 117 178 117 648 114 610 134 710 123 830 126 395 126 900 117 998 115 645 114 397 115 406 116 473 88 474 66 916 1 074 720 1 262 494 1 267 185 Side155 Tabellen over viser bruttolønnsutviklingen i mkr. Bruttolønnsbelastningen for september er 2,5 mill. kr lavere enn periodisert budsjett. Differansen utjevnes i oktober der belastning er 2,3 over budsjett. Det presiseres at periodiseringen ikke er 100 % nøyaktig ettersom den i hovedsak gjøres på et overordnet nivå. Bruttolønn i september måned viser 3,1 mill. kr. lavere belastning enn samme periode i fjor, mens bruttolønn for oktober viser 3,6 mill. kr høyere enn fjoråret. Oppsummering av prognose og avvik Økonomirapport HK, eks. VAR og Havn 'Periode 09/15 Fellesinntekter Brutto lønn Refusjoner Netto lønn Andre utgifter Andre inntekter Totalt Regnskap -939 127 042 944 285 317 -45 304 521 898 980 796 498 940 531 -273 724 126 185 070 159 Årsbudsjett -1 428 797 400 1 247 930 505 -62 481 644 1 185 448 861 694 897 738 -451 613 019 -63 820 Årsprognose -1 436 832 259 1 259 560 686 -60 834 074 1 198 726 612 764 746 015 -519 316 932 7 423 436 Prognoseavvik 8 034 859 -11 630 181 -1 647 570 -13 277 751 -69 848 277 67 703 913 -7 487 256 Tall i kkr Likviditet Grafen viser bruk av trekkrettigheten i perioden 19. august – 06. oktober: Likviditetsutvikling 19.08.2015 (50 000 000) 29.08.2015 08.09.2015 18.09.2015 28.09.2015 (100 000 000) (150 000 000) (200 000 000) Saldo (250 000 000) Trekkrettighet (300 000 000) (350 000 000) (400 000 000) (450 000 000) (500 000 000) Trekkrettigheten ble økt fra 350 mill. kr til 450 mill. kr fra og med 1. februar 2015. Økningen tilsvarer litt mer enn en normal måned med lønnsutbetalinger. I perioden fra 01. august til 06. oktober har gjennomsnittlig bruk av trekkrettighet vært 236 mill. kr. Side156 Finans Halden kommune har, ved utgangen av august 2015, et lånevolum på 1 693 mill. kr. til eksterne långivere eks. startlån og pensjonsforpliktelser. Rådmannen vil i den nærmeste fremtid ta opp lån knyttet til gjennomføring av årets investeringer slik at lånevolumet antas å øke noe innen utgangen av året. Andelen fastrente er på 50,1 %, det vil si en rentebindingstid lenger enn ett år. Gjennomsnittlig rentebindingstid for porteføljen er på 2,8 år. Andelen fastrente er redusert den siste tiden på grunn av at flere sikringer forfaller innen ett år frem i tid, andelen er likevel fortsatt relativt høy tatt i betraktning forventningen om lav flytende rente flere år frem i tid. Høy sikringsgrad innebærer en mindre renterisiko og en lavere usikkerhet knyttet til rentekostnadene den nærmeste tiden, men representerer samtidig en økt rentekostnad. Finansreglementet legger opp til at andel fast rente skal ligge i intervallet fra 25 % til 75 % av porteføljen og at rentebindingstiden til enhver tid skal være mellom to og fire år. Dagens portefølje er innenfor begge disse kravene. Dokumentet er elektronisk godkjent av: Lars Vidar Hennum Hansen Roar Vevelstad Side157 Økonomirapport Fellesinntekter Periode 15/09 Rammetilskudd Skatt inntekt/formue Skjønnstilskudd Kompensasjonstilskudd Sum statstilskudd Eiendomsskatt "Verk og bruk" Eiendomsskatt "Annen fast eiendom" Sum eiendomsskatt Renter løpende lån Renter formidlingslån Renter driftskonto Andre finanskostnader Avdrag lån Sum finansutgifter Renter bankinnskudd fond Renter utlån Utbytte fra selskaper Sum finansinntekter Motpost avskrivninger Andre inntekter Sum motpost avskrivninger/ andre inntekter Underskuddsinndekning Avsetning til/ bruk av bundne fond Avsetning til/ bruk av disposisjonsfond Sum disposisjoner Sum fellesinntekter Regnskap hittil Årsbudsjett Årsprognose Avvik -647 886 344 -383 729 364 -836 406 000 -605 000 000 -517 644 -1 032 133 352 -835 418 000 -600 769 000 0 -7 200 000 -1 443 387 000 -7 200 000 -1 448 606 000 -30 564 160 -30 541 824 -61 105 984 -40 400 000 -40 000 000 -80 400 000 -40 664 160 -40 691 824 -81 355 984 988 000 4 231 000 0 0 5 219 000 0 264 160 691 824 955 984 42 193 155 4 014 143 1 980 175 22 683 3 111 077 51 321 233 47 349 000 6 290 000 8 042 000 100 000 53 840 000 115 621 000 47 300 000 6 290 000 6 306 175 72 683 53 700 000 113 668 858 49 000 0 1 735 825 27 317 140 000 1 952 142 -38 532 -3 545 022 -8 957 658 -12 541 212 0 -5 650 000 -8 328 571 -13 978 571 -38 532 -4 745 022 -9 351 658 -14 135 212 38 532 -904 978 1 023 087 156 641 0 0 0 -20 681 400 0 -20 681 400 -20 400 000 0 -20 400 000 -281 400 0 -281 400 0 7 584 0 7 584 10 000 000 0 4 028 571 14 028 571 10 000 000 7 584 4 000 000 14 007 584 0 -7 584 28 571 20 987 -1 054 463 236 -1 428 797 400 -1 436 832 259 8 034 859 Side158 NAV Periode 09/15 Brutto lønn Refusjoner Netto lønn Andre utgifter Andre inntekter Sum enhet Regnskap Årsbudsjett Årsprognose Prognoseavvik 16 913 355 21 984 424 22 744 094 -759 670 -613 549 -550 000 -771 049 221 049 16 299 806 21 434 424 21 973 045 -538 621 40 592 014 47 851 595 54 121 363 -6 269 768 -14 026 341 -13 230 000 -19 743 328 6 513 328 42 865 479 56 056 019 56 351 080 -295 061 Totalt: For rapporteringsperioden viser prognosen ca 300.000 i merforbruk-. Det er en noe økning i antall mottagere, en av årsakene er at vi nå tar imot flyktninger som starter på økonomisk sosialhjelp før de kommer i gang med intro. Disse midlene kommer i form av tilskudd på hver flyktning etter ankomst. Bruttolønn: Artsgruppen viser et negativt avvik i prognosen, noe som skyldes at det er lagt inn en økning i antall personer på introduksjonslønn i forbindelse med bosetting av flyktninger. Inntekter fra IMDI er da også justert. Refusjoner: En noe høyere refusjonsinntekt knyttet til sykefravær og fødselspermisjoner enn budsjettert. Andre utgifter: Oversikt over hva sosialhjelp brukes til blir mer utdypet i neste rapportering, det samme med oversikt over brukerutviklingen. Andre inntekter: Våre inntekter er refusjon fra trygdeytelser, tilskudd fra IMDI ved bosetting av flyktninger og tilskudd til to prosjekter innenfor barnefattigdomsmidler. Bosetting av flyktninger To syriske familier ankom Halden i uke 41. Det er forespørsel om ytterligere 17 personer, her er det i hovedsak personer fra Eritrea. Det er de som har sittet lenge i mottak som nå utsøkes til Halden, de kommer i løpet av senhøsten. Flere av de bosatte har skaffet seg boliger selv, men arbeidet med å skaffe boliger intensiveres. Side159 Oppsummering: Alle tiltak som er iverksatt må fortsette i ennå større omfang. Det gjelder blant annet aktivitetsplikt for arbeid for sosialhjelp. Dersom vi får til å holde trykket på aktivitetene våre, er det mye som tyder på en positiv utvikling. Den 01.09.2015 ble også nye sosialhjelpssatser iverksatt. Et godt tiltak for barn og unge er også Skattkammeret som låner ut fritidsutstyr. Side160 Sentraladministrasjon/ fellesfunksjoner 09/15 Regnskap Årsbudsjett Årsprognose Prognoseavvik Brutto lønn 57 932 327 79 068 009 81 198 803 -2 130 794 Refusjoner -1 796 143 -1 644 875 -1 778 527 133 652 Netto lønn 56 136 184 77 423 134 79 420 276 -1 997 142 Andre utgifter 54 501 051 127 754 300 132 191 393 -4 437 093 Andre inntekter -32 636 899 -89 178 345 -95 725 301 6 546 956 Sum enhet 78 000 336 115 999 089 115 886 368 112 721 Totalt: Sentraladministrasjonen og fellesfunksjonene rapporterer om en prognose i balanse. Brutto lønn: Prognosen viser et merforbruk på brutto lønn på 2,1 mill. kr. Deler av dette skyldes en uteglemt stilling i budsjettet. Økt langtidsfravær, inkludert foreldrepermisjon, er en annen viktig årsak til avviket. Refusjoner: Langtidsfraværet er høyere enn budsjettert, dette medfører at refusjonene kan bli 0,13 mill. kr høyere enn budsjettert. Netto lønn: Netto lønn viser et negativt avvik på 1,9 mill. kr. Andre utgifter: Prognosen på andre utgifter viser et merforbruk på ca. 4,4 mill. kr. Ingen store endringer fra forrige rapport. Merforbruket skyldes blant annet reparasjoner av kommunens bygninger som følge av skader, som for eksempel rørbrudd, som ikke dekkes av forsikringer, men i vesentlig grad skyldes avviket postering av fjorårets overskudd (3,3 mkr). Dette er avsatt til fond og må sees i sammenheng med den økte prognosen på inntekter. Andre inntekter: Andre inntekter viser en prognose som er 6,8 mill. kr høyere enn budsjettert og er i hovedsak knyttet til fjorårets mindreforbruk som er avsatt til eget disposisjonsfond (jmfr PS 2015/45) samt bruk av bundne fond og enkelte økte tilskudd i forhold til budsjett. Side161 UndervisningogOppvekst S E P T E M B E R Regnskap Årsbudsjett Årsprognose Prognoseavvik Brutto lønn 323 609 769 438 391 748 431 759 884 6 631 864 Refusjoner -14 811 478 -21 452 099 -19 366 800 -2 085 299 Netto lønn 308 798 291 416 939 649 412 393 084 4 546 565 Andre utgifter 180 153 428 230 721 763 262 228 645 -31 506 882 Andre inntekter -52 396 102 -69 162 491 -78 396 333 9 233 842 Sum enhet 436 555 617 578 498 921 596 225 396 -17 726 475 Totalt: Kommunalavdelingen for Undervisning og oppvekst er inne i et svært utfordrende år. Det er utfordringer på flere områder som blir beskrevet nedenfor. Kommunalsjefen har ekstra fokus på de områdene som beskrives under. Brutto lønn: Kommunalavdelingen har ikke klart å effektuere de nødvendige budsjetterte innsparingstiltakene på årsverk for lærere og assistenter. Tiltakene knyttet til lønn utgjør 9,0 millioner. Statens Pensjonskasse har den 15.09.2015 sendt ut ny GKRS-beregning, og som erstatter prognosen fra mars som har vært lagt til grunn i tidligere rapporter. Ny og justert beregning/prognose viser en reduksjon av pensjonskostnader i 2015 med 14 mkr inkludert arbeidsgiveravgift. Refusjoner: Lavere sykefravær og et økt krav om refusjoner gjør at en får et negativt avvik på refusjoner. Netto lønn: En har ikke nådd effektmålene med innsparingstiltakene som en har lagt til grunn på 9,0 mkr. Disse innsparingstiltakene vil ikke gi ønsket effekt og gjør at en nå rapporterer en negativ utvikling i forhold til tidligere rapporteringer. Andre utgifter: Klagen fra PBL har medført en økning i utgifter til private barnehager på 20,2 millioner, det har i tillegg vært et etterslep på c.4,3 millioner. Barnevernet har hatt høyere utgifter på kjøp av plasser, jamført at flere barn blir boende lengre i private institusjoner før de blir fosterhjemsplassert, dette på grunn av mangel på fosterhjem. Dette sammen med en økning i egenandeler utgjør et merforbruk i barnevernet. En videre gjennomgang av HKK har gjort at en har funnet ytterligere økte utgifter. Det er kjøpt inn datamaskiner til ungdomsskolene for 0,6 mkr. Dette var nødvendig da en ville fått store vansker med å gjennomføre tentamener, nasjonale prøver og eksamener uten disse innkjøpene. Andre inntekter: Deler av inntekten har også en utgiftsside, jamført søknader om tilskudd som skal brukes innen året. Det er en negativ endring på inntekter hos HKK. Det er innført inntekstjustering i barnehagen, samt at det er blitt gratis kjernetid som er behovsprøvd. Sum område: I hovedsak utgjør økte overføringer til private barnehager i overkant av 24 millioner. Planlagte innsparingstiltak har ikke hatt den planlagte effekten. Til sammen utgjør disse tiltakene 9 millioner Side162 kroner. Videre er det store kostnadsoverskridelser i barnevernet hovedsakelig som følge av at flere barn blir boende i institusjoner fremfor fosterhjem. Den positive effekten på pensjonskostnadene reduserer avviket slik at prognosen nå utgjør et negativt avvik på 17,7 millioner kroner. Tiltak for å dekke inn avvik: Det er igangsatt et arbeid for å se på hvordan en kan ta ned lønnskostnader resten av inneværende år ved hjelp av turnover og vakanser, jamført trepunktstiltakene i tertialrapportene. Det er hentet inn ekstern kompetanse i denne prosessen. Det legges opp til en svært restriktiv ressursbruk for alle enhetene. Side163 Kultur S E P T M B E R Regnskap Årsbudsjett Årsprognose Prognoseavvik Brutto lønn 12 479 925 17 712 188 16 614 241 1 097 947 Refusjoner -270 302 -326 170 -368 834 42 664 Netto lønn 12 209 623 17 386 018 16 245 408 1 140 610 Andre utgifter 30 210 153 33 036 355 40 449 531 -7 413 176 Andre inntekter -12 120 051 -10 512 213 -15 871 611 5 359 398 Sum enhet 30 299 724 39 910 160 40 823 327 -913 167 Brutto lønn: Viser et positivt avvik på om lag 1 mkr. Mindreforbruket på lønn skyldes i hovedsak vakanser i enkelte stillinger. Refusjoner: Viser positivt avvik i forhold til budsjett. Netto lønn: Differansen mellom brutto lønn og refusjoner. Andre utgifter: Viser et negativt avvik i prognosen med om lag 7,4 mkr. Driftsbudsjettet for andre utgifter er redusert med bakgrunn i kommunestyrets vedtak og er innarbeidet i prognosen. Økning i utgiftene må også sees i sammenheng med økte inntekter ved Brygga kultursal. Andre inntekter: Viser en positiv prognose. I denne ligger inntekter i forbindelse med salg av bøker knyttet til bokprosjektet og økte inntekter ved Brygga Kultursal. Sum område: Enheten vil gå med merforbruk på kr. 913.167,- i forhold til prognosen. Tiltak for å dekke inn avvik: Enheten vil ikke gå i balanse ved årets utgang. Prosess som medfører eventell omstilling av ansatte vil ikke gi nødvendig effekt inneværende år. Driftsmidler er i prognosen tatt ned til ett minimum. Totalt: Enheten rapporterer et negativt avvik på kr. 913.167,-. Dette er en endring i prognosen siden forrige rapportering og begrunnes med innarbeidelse av vedtak i Kommunestyret 25.06.15 om rammereduksjon på kr. 3,2 mill. Side164 KommunalavdelingHelseogomsorg Periode 09/15 Brutto lønn Refusjoner Netto lønn Andre utgifter Andre inntekter Sum enhet Regnskap 469 467 236 -25 537 914 443 929 322 128 219 425 -98 776 971 473 371 776 Årsbudsjett 606 964 227 -36 735 000 570 229 227 165 778 595 -163 278 043 572 729 779 Årsprognose Prognoseavvik 623 182 820 -16 218 593 -35 794 718 -940 282 587 388 102 -17 158 875 181 223 870 -15 445 275 -198 937 872 35 659 829 569 674 100 3 055 679 Totalt: For september rapporterer kommunalavdelingen en prognose på pluss 3.055`. I denne økonomirapporten er lønnskjøringen for oktober måned hensyntatt. Rådmannen understreker at prognosen fremdeles er forbundet med noe usikkerhet. Dette vil det redegjøres spesifikt og nærmere for i verbal delen under hvert hovedpunkt. Brutto lønn: Bruttolønn for alle kommunens enheter innenfor helse, pleie og omsorgssektoren prognoseres pr 31.12.15 med et totalt overforbruk av kr -17.158`. Merforbruket knytter seg i alt det vesentligste til uteblitt budsjettert effekt av oppsigelsesprosessen med kr 16,8 mill. Usikre forhold knyttet til brutto lønn: Det er gjennomført en grundig analyse og gjennomgang av den enkelte enhets innleverte prognose for å kunne gjøre en vurdering av nivået sett i et års perspektiv. Det vil til en hver tid være usikkerhet i brutto lønnsprognosen i en sektor som året rundt håndterer døgnbemannede helse og omsorgstjenester. Endringer i brukere og pasienters helsetilstand, nye tjenester som må iverksettes og andre uforutsette hendelser representerer en vesentlig utfordring i prognosearbeidet. Erfaringsmessig vil det i løpet av et driftsår alltid oppstå hendelser som krever ekstra ressursinnsats; enten knyttet til endringer i eksisterende pasienters bistandsbehov eller ved at nye pasienter og behov oppstår. Rådmannen vil ha et meget sterkt fokus på kostnadskontroll ved tildeling av nye tjenester, men understreker samtidig at hensynet til faglig forsvarlighet og brukeres rettskrav i noen tilfeller gjør det vanskelig å komme utenom at tjenester må vurderes selv man ikke på iverksettelsestidspunktet har budsjettmessig inndekning. Refusjoner: Sykepengerefusjoner prognoseres i denne rapporten med kr 0,9 mill under budsjett. Rådmannen rapporterte i økonomirapporten pr august om at en mulig forverring på dette punktet ville kunne inntreffe. Utviklingen monitorers fortløpende og justeringer vil kunne forventes. Pr rapporteringstidspunkt er det fremdeles noen forhold som kan indikere en noe lavere sykepengerefusjon enn prognostisert. På Side165 den annen side indikerer historiske tall og sammenligningsgrunnlaget man har fra tidligere år, at prognosen kan opprettholdes. Rådmannen gjør oppmerksom på at det er en reell mulighet for at nivået vil måtte justeres ytterligere noe ned ved neste rapportering. Netto lønn: Netto lønn prognoseres med et avvik på kr 17,1 mill. Andre utgifter: Det prognoseres et merforbruk på kr 15.445` Årsaken til økningen skyldes i det vesentligste følgende forhold: 1) 6.5` overføringer fra fond innenfor flere områder. Dette er utgifter som knytter seg til iverksettelse og oppfølging av prosjekter som kommunen har fått ulike tilskudd til fra direktorat, fylkesmann, husbanken osv. Utgiften er ikke budsjettert – og representerer i prognosen dermed en mer-utgift, men har en tilvarende motpost under «andre inntekter». 2) 1.5` i kommunalt boligtilskudd for leiligheter på Brygga 3) 3,5` i økte utgifter utover budsjett relatert til en enkeltbruker. Denne har en tilsvarende motpost under «andre inntekter». 4) 1,0` økning knyttet til utskrivningsklare pasienter fra Helseforetaket. 5) 0,3` mer i boligtilskudd fra Husbanken 6) 1.5` i økt utgifter ressurskrevende brukere Usikre forhold: Alarmanlegget ved et av kommunens større omsorgsbolig komplekser ble satt ut av drift etter et av sommerens lyn og tordenvær. Kommunen er i dialog med aktuelt forsikringsselskap og argumenterer for at utgiftene til reparasjon av dette inngår som en del av forsikringsdekningen. Dersom kommunen ikke blir hørt på dette, vil det påløpe inntil 1 mill i ekstra utgifter knyttet til erstatning av anlegget. For øvrig finner rådmannen grunn til å understreke en fortsatt usikkerhet knyttet til prognosen for andre utgifter. Dette blant annet knyttet opp mot at kommunens kostnader for avlastning til funksjonshemmede belastes på dette ansvaret. Som det er redegjort for under brutto lønn, er det slik at endringer i brukere og pasienters helsetilstand, nye tjenester som må iverksettes og andre uforutsette hendelser representerer en vesentlig utfordring i prognosearbeidet. Andre inntekter: Inntektene viser en merinntekt utover budsjett med kr 35.659`. Dette skyldes i det vesentligste følgende forhold: 1) 6.5` fondsavsetninger innenfor flere områder j.fr ovennevnte tilsvarende utgift. 2) 1,0` i økt inntekt fra staten relatert til et statsfinansiert spesialtiltak rundt en enkeltbruker 3) 1.1` avsatt til lønnsoppgjør etter brudd 2014. Motposten/utgiften er belastet brutto lønn j.fr ovennevnte redegjørelse. 4) 0,9` merinntekt leieinntekter ved Karrestad og Brygga omsorgsboliger 5) 20,8`økt inntektsanslag knyttet til refusjonsordningen for særlig ressurskrevende tjenester. 6) 0,5` økte inntekter fra Husbanken 7) 0,6`økte leieinntekter 8) 1,9` mer inntekt for en enkeltbruker Side166 Usikre forhold / nærmere kommentar: Rådmannen har gjennom hele 2015 hatt et sterkt fokus på inntektsoptimaliserende tiltak og tilnærminger. Det er meget viktig at kommunen aktivt jobber for å maksimere effekten av ulike statlige tilskudds og refusjonsordninger for sektoren. Positive endringer vil forløpende rapporteres i tråd med de ulike tidsfristene for innsending av grunnlagsmateriale til Helsedirektoratet. På rapporteringstidspunktet har rådmannen, b.la på bakgrunn av ovennevnte, valgt å øke inntektsanslaget for refusjonsordningen for særlig ressurskrevende tjenester med kr 20,8 mill utover budsjett. I tidligere økonomirapporter, inkludert øko rapporten pr mai, har rådmannen orientert om den usikkerhet som, inntil midlene bokføres på kommunens konto, knytter seg til merinntekten for ressurskrevende tjenester. Kommunen har i sommer mottatt overføringen fra Helsedirektoratet itråd med kommunens innsendte krav. Den usikkerhet som tidligere har vært knyttet til denne overføringen er i denne rapporten dermed ikke lenger tilstede. Kommunen har på to år økt inntekten og refusjonen knyttet til ressurskrevende tjenester med ca 30 millioner kroner årlig. Nærmere om tiltak for å redusere kostnadsnivået: Kommunalavdelingen har innarbeidet tiltak ihht kommunestyrets vedtak av 26. juni 2015. I tillegg er alle lønns og utgiftsposter gjennomgått på nytt med ytterligere tilstramninger og reduksjoner. Det prognoseres nå et forbruk som reflekterer kun et absolutt minimum av utgifter knyttet til daglig drift av kommunens pleie, helse og omsorgstjenester. Kommunalavdelingen har intensivert arbeidet med å ikke besette ledige vikariater så langt dette overhodet er mulig uten å sette henynet til brukere og pasienters liv og helse i spill. Ethvert vikariat som holdes ubesatt, representerer et konkret innsparingstiltak. Det legges opp til en netto uendret mengde av nye brukere i tjenesteen ut året. Dette innebærer at kostnadskrevende tjenester ikke vil iverksettes resterende del av driftsåret så fremst dette ikke innebærer alvorlig fare for liv og helse. Nye tiltak, tjenester og oppfølging vil utsettes til nytt driftsår så langt det er praktisk mulig. Rådmannen vil fortløpende vurdere om dette bidrar til en ytterligere forbedring på kostnadssiden. Videre vil kommunalavdelingen fortsette arbeidet og fokuset på inntektsoptimaliserende tiltak. Side167 Teknisk 'Periode 09/15 Brutto lønn Refusjoner Netto lønn Andre utgifter Andre inntekter Sum enhet Regnskap Årsbudsjett Årsprognose Prognoseavvik 63 882 706 83 809 909 84 060 843 -250 934 -2 275 135 -1 773 500 -2 754 146 980 646 61 607 571 82 036 409 81 306 697 729 712 65 264 460 89 755 130 94 531 214 -4 776 084 -63 767 762 -106 251 927 -110 642 487 4 390 560 63 104 269 65 539 612 65 295 424 244 188 Totalt: I henhold til vedtak i juni ble teknisk sektor tilført 200 000,- i økt ramme for 2015. Rammen for 2015 tilsvarer i hovedsak resultatet for sektoren i 2014. Dette må fortsatt sies å være en svært beskjeden ramme og har medført en stram linje for alle driftsområder gjennom hele 2015. Sektoren kan, ved utgangen av september, rapportere om en prognose som tilsier et mindreforbruk på ca. 200 000,- for 2015. Dette er et resultat som er tilsvarende prognosen i forrige rapportering. Faktorer som kan endre prognosen er økt aktivitet i forhold til kurs og opplæring på brann som kan medføre et forbedret prognose i neste rapportering tilsvarende ca. 200 000,- . På en annen side er resultatet for småbåtplasser og gjestehavn pt negativt med ca. 1 mkr. Havne- og farvannsloven er klar og tydelig på at midler knyttet til farled og kaifront ikke skal finansiere områder som ikke er regulert av nevnte lov. Småbåtplasser og gjestehavn er derfor et anliggende for rammen til teknisk sektor i sin helhet. Når tall for småbåt- og gjestehavn er gjennomgått for ytterligere kontroll vil de legges inn i tallmaterialet og være en del av teknisk sin prognose pr oktober. Brutto lønn: Et mindre avvik i bruttolønn pr. september 2015. Sektoren er i 2015 fortsatt avhengig av en meget nøktern bemanning i flere avdelinger. Som en følge av anstrengt økonomi er flere stillinger holdt vakante. Videre vurderes det fortløpende bruken av mannskap på VA- området og på vei. Oppgavene på vei og park er mange og vi er ikke bemannet for å møte disse oppgavene med ansatte som isolert sett er permanent knyttet til området. Spesielt gjelder dette vår og sommerhalvåret når oppgavemengden er meget stor. I tillegg har Halden mange arrangement på denne tiden som krever deltagelse fra vår driftsavdeling. Vi er derfor avhengig av å «flytte» mannskap fra VA-området til vei i perioder. Lønnskostnaden dekkes da på vei og park og det føres et nøye timeregnskap på dette. Mannskap flyttes da fra prosjekter som kan stoppes i en periode for igjen å igangsettes når «trykket» på vei og park er redusert. Side168 Refusjoner: Foreløpig et prognoseavvik på ca. 980.000,-. Refusjon sykepenger føres som inntekt. Sektoren har som mål å redusere sykefraværet ytterligere. Nivået på refusjon sykefravær er tilsvarende som i forrige rapportering. Sykefraværet i teknisk sektor (oppdaterte tall) for 2. kvartal lå på 6,0 %. I 2. kvartal lå fraværet på 1-16 dager på 1,3 %. Fravær 17-40 dager og over 40 dager lå på totalt 4,7 %, noe som forklarer det økende prognoseavviket på refusjon sykepenger. Nye, endelige tall pr august tilsier igjen en reduksjon i sykefravær totalt sett. Korttidsfravær 1-16 dager på 1,3 %, fravær 17-40 dager og over 40 dager på totalt 2,3 %. Totalt sykefravær for august 2015 på 3,7 % mot 4,0 i august 2014. Snitt sykefravær i sektoren er pt 5,22% for 2015 mot 5,29% for årets 10 første mnd i 2014 Netto lønn: Nettolønnsprognose tilsvarende et mindreforbruk på ca. 730 000,- pr. september. Viser til kommentarer over Andre utgifter: Prognose pr. september tilsvarer et merforbruk i andre utgifter på tilsvarende ca. 4,7 mkr og skyldes i hovedsak en endring hos eiendom som utlignes med økt inntekt. Endringen skyldes i hovedsak opprydding og ompostering av utgifter knyttet til rehabilitering av Sommerro driftsstasjon som utlignes ved økte refusjonsinntekter fra HKP. Videre er prognosen for året er et resultat av et estimert merforbruk i driftsutgifter på områdene Forvaltning veier og gater, Forvaltning park og Rokke. Utgifter på VAR-områdene som avregnes mot inntekt ligger også inne i denne beregningen. Det understrekes at det jobbes for å holde utgiftene nede, men behovet for eiendomsvedlikehold og vedlikehold av veier og gater er stort. Det er ikke mulig med de rammene sektoren har i dag å sørge for et forsvarlig vedlikehold på disse områdene. Det er tidligere, i en rekke rapporter, vist til rapport for veistandard – ROSY 2014-2015. Asfalteringsprogrammet for 2015 på ca. 4 mkr vil tilnærmingsvis utsette ytterligere økonomisk etterslep frem til 2016. Asfalteringsprogrammet med prioriterte gater og veier ble behandlet i HTPLM i februar og arbeidet er igangsatt og videreføres utover høsten i tråd med vedtatt program. Nedprioriteringen av kantklipping kan ikke fortsette og det vil gjøres forsøk på å øke denne posten med beskjedne midler i 2016. Kantklipping og vedlikehold av grøfter er en vesentlig del av veivedlikeholdet og manglende midler på dette området vil fremskynde kostnadskrevende vedlikeholdsarbeid som vi pt ikke heller ikke har midler til. Sektoren opplever stadige forespørsler, ønsker og krav vedr veier og gater. Dette gjelder både fartsdempende tiltak, hull-lapping og andre vedlikeholdsoppgaver. Dette er det utfordrende å møte som en følge av en anstrengt økonomisk situasjon. Det ble i august vedtatt at det ikke skal legges nye fartsdumper i Halden kommune. Fartsdumper er som beskrevet en rimelig løsning. Administrasjonen vil nå utrede andre fartsdempende tiltak og kostnad på dette i tråd med politiske vedtak. Som en følge av en anstrengt økonomiprognose er også risiko for at prognosen ikke holder. Dette som en følge av at sektoren ikke har buffere i forhold til spesielle hendelser som kan oppstå. Andre inntekter: Side169 Prognosen pr september tilsier et positivt avvik i inntekter tilsvarende ca. 4,4 mkr. Det positive avviket er fortsatt i hovedsak knyttet til inntektsprognosen på eiendom i forbindelse med rehabilitering av Sommerro driftsstasjon samt positive avvik på forvaltningsområdene veier- og gater, park samt geodata. Inntekter på VAR som avregnes mot utgift på samme område ligger også inne i denne prognosen Sum område: Positivt avvik i størrelsesorden ca. 220 000,- Side170 VAR 'Periode 09/15 Brutto lønn Refusjoner Netto lønn Andre utgifter Andre inntekter Sum enhet Regnskap Årsbudsjett Årsprognose Prognoseavvik 9 676 321 10 232 592 13 192 213 -2 959 621 -171 586 -150 000 -191 386 41 386 9 504 735 10 082 592 13 000 827 -2 918 235 53 381 510 152 365 172 145 011 341 7 353 831 -112 562 888 -162 391 969 -164 904 725 2 512 756 -49 676 643 55 795 -6 892 557 6 948 352 Totalt: Totalt mindreforbruk på ca. 6,9 mkr. Dette er sammensatt av mindreforbruk på 1,8 mkr på avløp, mindreforbruk på 4,6 mkr på vann og mindreforbruk på ca 500 000 på renovasjon. Aktiviteten på avløp er noe redusert pr september. I tillegg er fremdriften på investeringsområdene noe lavere enn budsjettet tilsier. Dette er noe som også påvirker våre rentekostnader og dermed også resultatet total på VAR. Oversikt under viser en prognose på fondsutvikling innenfor VAR-området med nåværende prognoser. Fondsutvikling VAR Saldo 01.01.15 Prognose 2015 Prognose fond Vann Avløp Renovasjon 4 037 352 -7 354 234 5 687 189 4 622 059 1 777 655 492 843 8 659 411 -5 576 579 6 180 032 Inntekt for ytterligere areal på Nordby kjøpesenter lagt inn. Som en følge av usikkerhet knyttet til arealstørrelse og tidligere sak var dette ikke med i tidligere prognoser. Samlet er det stor aktivitet på både vann og avløp når det gjelder drift. Aktiviteten er som nevnt noe lavere nå pr september. Aktiviteten og fremdriften innen investeringsområdene vil ha stor påvirkning på kapitalkostnadene for i år, avhengig av hvor store verdier som aktiveres. Renteutviklingen påvirker også området. På avløp har det vært gjort tilskuddsutbetalinger til private etter påkobling til kommunalt nett. I 2015 tilsvarte dette ca. 5,5 mkr. Avløp har et negativt fond på ca. 7,3 mkr. Flere store områder/lag er nå i startfasen av påkobling noe som må tas hensyn til i budsjettarbeidet inn mot 2016. Renovasjon har pr august et mindreforbruk på ca. 0,6 mkr, i tråd med forrige rapportering, men en endring i forhold til prognosen for perioden frem til april på 700 000,-. Dette er i hovedsak knyttet til driftsavtaler-private hvor prognosen er endret og rettet, samt kostnader knyttet til overtid i forbindelse med våraksjon på Rokke avfallsplass hvor innbyggerne fikk mulighet til å levere husholdningsavfall på ettermiddager og kveld. Side171 Vedlegg økonomirapport Enhet Fellesinntekter NAV Rådmannen IT Fellesfunksjoner Kommunalsjef personal, økonomi og IT Økonomi & plan Personal & Organisasjon Sum Sentral/ Felles Regnskap pr. Budsjett Prognose Avvik september 2015 2015 pr. september -1 054 356 122 -1 428 797 400 -1 436 832 259 8 034 859 42 865 481 16 042 022 13 344 255 15 838 072 0 19 804 218 12 971 758 120 865 806 56 056 019 30 834 838 18 632 190 20 303 860 0 27 259 523 18 968 678 172 055 108 56 351 080 31 224 533 18 559 132 20 597 912 0 28 084 903 17 419 888 172 237 448 -295 061 -389 695 73 058 -294 052 0 -825 380 1 548 790 -182 340 Kultur & Idrett Sum Kultur & idrett 30 299 725 30 299 725 39 910 160 39 910 160 40 823 327 40 823 327 -913 167 -913 167 Teknisk Forvaltning Miljø og Landbruk Plan Brann Rokke avfallsanlegg Teknisk Drift Kommunalsjef Teknisk Sum Teknisk 35 630 473 1 421 437 639 161 19 447 171 -572 906 5 731 525 807 406 63 104 267 42 353 424 3 149 833 1 944 111 22 599 579 -4 967 491 171 564 288 592 65 539 612 43 307 325 2 399 465 1 239 147 22 911 581 -4 042 352 171 564 -691 306 65 295 424 -953 901 750 368 704 964 -312 002 -925 139 0 979 898 244 188 Felles grunnskoletjenester Tistedal Skole Berg skole Folkvang skole Gimle skole Hjortsberg skole Låby skole Os skole Prestebakke skole Idd skole 22 877 150 17 193 183 13 652 178 9 862 730 15 591 564 22 002 570 15 699 260 16 180 159 5 889 438 14 862 432 36 760 978 23 145 130 18 946 518 13 650 973 20 512 504 29 063 466 21 049 980 22 514 254 7 500 407 21 859 781 21 171 768 23 088 970 18 799 054 13 856 338 20 572 793 30 739 602 21 250 180 22 675 812 8 253 970 20 773 680 15 589 210 56 160 147 464 -205 365 -60 289 -1 676 136 -200 200 -161 558 -753 563 1 086 101 Risum skole 17 955 992 24 604 092 25 758 173 -1 154 081 Rødsberg skole 19 728 764 27 951 797 27 882 978 68 819 Strupe skole Halden kompetansesenter 25 411 596 10 345 363 37 661 542 898 550 37 771 170 5 034 632 -109 628 -4 136 082 PPT 5 452 004 8 197 779 7 706 264 491 515 Barnehagene felles/Private Bergknatten barnehage Bjørklund barnehage Karrestad barnehage Stangeløkka barnehage Tistedal barnehage Brekkerød barnehage Isebakke barnehage Familiens hus Sum Undervisning og oppvekst 124 553 598 3 432 968 3 197 266 4 047 642 5 132 084 2 918 876 4 529 301 5 237 861 50 814 517 436 568 496 154 674 315 4 842 251 4 631 435 5 915 965 7 822 647 4 479 503 6 035 608 6 833 720 68 945 726 578 498 921 176 620 131 4 769 151 4 601 110 5 691 751 7 353 869 4 230 799 6 188 775 7 115 968 74 318 459 596 225 396 -21 945 816 73 100 30 325 224 214 468 778 248 704 -153 167 -282 248 -5 372 733 -17 726 475 Helse og omsorg Sykehjem Hjemmebaserte tjenester Basistjenester Koordinerende fellestjenester Sum Helse og omsorg -19 769 975 120 379 442 251 456 333 64 914 393 56 391 569 473 371 762 -66 224 808 148 936 890 315 998 893 93 816 416 80 202 388 572 729 779 -101 118 880 160 048 363 335 360 718 93 680 553 81 703 346 569 674 100 34 894 072 -11 111 473 -19 361 825 135 863 -1 500 958 3 055 679 69 853 934 -63 820 7 423 436 -7 487 256 -18 013 435 -23 156 692 -8 506 519 -848 404 -50 525 050 7 228 49 791 -1 224 8 025 63 820 -4 622 059 -1 777 655 -492 843 1 315 592 -5 576 965 4 629 287 1 827 446 491 619 -1 307 567 5 640 785 TOTALT Vann Avløp Renovasjon Havn VAR og Havn Side172 Halden kommune Arkivkode: 151 Arkivsaksnr: 2015/761-7 Journal dato: 09.09.2015 Saksbehandler: Cathrine Gjessing Utvalgssak Utvalg Formannskapet Utvalgssak 2015/111 Møtedato 29.10.2015 Kommunestyret 2015/127 05.11.2015 2015/28 11.11.2015 Hovedutvalg for samfunnsutvikling og kultur Hovedutvalg for administrasjon Hovedutvalg for undervisning og oppvekst Hovedutvalg for helse, omsorg og sosiale tjenester Hovedutvalg for plan, teknisk, landbruk og miljø Utsendte vedlegg 1 Fellesinntekter 2 NAV 3 Sentral/Felles 4 Undervisning og Oppvekst 5 Kultur 6 Helse og Omsorg 7 Teknisk 8 Oversikt pr. enhet 9 Investeringsprosjekt 10 Sykefravær 11 Vedtak til effektuering 12 Vedtak Iverksatt/ferdig 13 Finansrapport Ikke utsendte vedlegg Økonomirapport pr. 2.tertial Denne saken er utredet etter prinsippet for fullført saksbehandling. Følgende har vært medsaksbehandlere: økonomikonsulenter og kommunalsjefer. Side173 Sammendrag av saken: Fortsatt skjør balanse Rådmannen rapporterer en fortsatt skjør balanse. Driften er i rapporten prognostisert til et merforbruk på 13,2 mill. kr. ved utgangen av året. De ulike "reservepostene" som beskrevet i forrige rapport; Formannskapets konto, rådmannens omstillingspost, avsatt merutbytte fra Østfold Energi og sentrale fondsavsetninger er fremdeles ikke tatt i bruk. Disse vil kunne finansiere merforbruket nevnt over. Rådmannen har i de siste økonomirapportene vist til pågående tiltak knyttet til en generell driftsreduksjon på 2 % av andre driftsutgifter, anslått til 14 mill. kr. i siste halvår. Det er ingen konkrete tiltak som er iverksatt, men en generell nøkternhet av forbruk. Dette vil pågå utover året, og suksessivt innarbeides i prognosene. Kommunalavdeling for Undervisning og Oppvekst har et betydelig behov for å effektuere innsparingstiltak vedrørende årsverk til lærere og assistenter. Det krever betydelige strukturelle grep for å iverksette prosesser og samtidige tiltak som gjør at en får en til en balansert endring i bemanningen. Prioriterer liv og helse Driftsnivået er nå på et relativt lavt nivå på mange områder. Rådmannen følger nøye med på utviklingen i tjenestene og vurderer kontinuerlig hensynet til liv og helse særskilt. Det er stor oppmerksomhet på internkontroll for å forebygge avvik. Helhetlig styring Halden kommune har de to siste årene jobbet med innføring av helhetlig styring og styringsindikatorer. Hensikten er å i større grad sikre gode tjenester i kommunen, og samtidig indentifisere fremtidige utviklingsområder. I 2014 ble det gjennomført forvaltningsrevisjon av rådmannens internkontroll, som er en vesentlig del av helhetlig styring. Det siste året har HIKS, Halden kommunes internkontrollsystem, hatt prioritet. Et elektronisk avvikssystem innføres etter en plan i hele organisasjonen, etter en vellykket pilot. Det planlegges rapportering på avvik i tertialrapportene i 2016. Rapportering på utvalgte styringsindikatorer viser pr. 2. tertial at mange av tjenestene oppnår resultater i samsvar med forventningene, mens andre viser et klart potensiale for forbedringer. Avdelingen Undervisning og Oppvekst rapporterte i 1.tertial om svært lave tall på indikatoren «andel 6 åringer til skolestartundersøkelser hos lege før skolestart» Grunnet lav legekapasitet er det utfordringer med å møte behovene. Andelen barn som er til skolestartundersøkelsen hos lege før barnet begynner på skolen er fremdeles lav, men det rapporteres nå om forbedringer. Kapasiteten er doblet, og vi forventer at alle årets 1.klassinger blir innkalt før jul. Det betyr at en kan begynne med neste års 1.klassinger i januar, og indikatoren vil ha et betydelig høyere tall om et år. NAV rapporterer også om forbedringer, blant annet når det gjelder ungdomsgruppen. Her har det vært stort fokus på raske tiltak slik at det i hovedsak skal være arbeid for sosialhjelp. Alle tilgjengelige tiltaksmidler benyttes for å få sosialhjelpsmottagere i aktivitet og dette har gitt gode resultater. Omstillingsarbeid Kommunen jobber på flere ulike måter med oppfølging av de funn og analyser som fremkommer i rapporten fra Agenda Kaupang. Innenfor helse og omsorg jobbes det målrettet og konkret blant Side174 annet med å rendyrke Koordinerende fellestjenester til et bestillerkontor; det vil si at man søker å rendyrke aktiviteten på avdelingen til å omhandle vurderinger og beslutninger på helse og omsorgstjenester. Tilstøtende forvaltningsoppgaver søkes å organiseres utenom kontorets kjerneaktivitet. Dette ble i rapporten fra Agenda Kaupang trukket frem som en av de viktigste satsningsområdene for sektoren. Halden kommunes omstillingsarbeid og resultater er lagt merke til i store deler av kommuneNorge. Både i nasjonal presse, fagmiljøer og kommune-Norge for øvrig trekkes Halden frem som en kommune som har gjennomført store omstillinger og oppnådd betydelige økonomiske forbedringer på svært kort tid. Kommunens ledelse er i flere ulike sammenhenger bedt om å bidra i ulike landsdekkende konferanser, b.la Arendalskonferansen, med sine erfaringer; noe som etter rådmannens oppfatning er med på å bygge opp rundt et godt omdømme for Halden kommune som organisasjon, tjenesteutøver og arbeidsgiver. Forlik Kommunen inngikk i juni forlik i den såkalte oppsigelsessaken. Essensen i forliket er at de oppsagte medarbeiderne får beholde sine ansettelsesforhold i kommunen, men med endrede arbeidsvilkår. Lokale arbeidstidsavtaler skal reforhandles og partene har forpliktet seg til at dette arbeidet skal resultere i økt fleksibilitet. Fortsatt nedgang i antall årsverk Fra desember 2013 til desember 2014 ble antall årsverk redusert med 68,4. Hittil i 2015 er antall årsverk redusert med 31,5, noe som gir en reduksjon i antall årsverk fra desember 2013 til september 2015 på til sammen 99,9 årsverk. Det er fortsatt behov for reduksjon av årsverk og lønnsmassen, for å komme i økonomisk balanse. Nærvær Det er gledelig å kunne rapportere om økt nærvær. Det har over tid vært jobbet systematisk og med mange ulike tiltak for å redusere sykefraværet. Foreløpig statistikk viser at fraværet totalt for Halden kommune var på 6,0 % pr. utgangen av juli mnd. Ved samme tid i fjor var det totale fraværet på 7,0 %. Dette medfører en reduksjon i sykefraværet på 1,0 prosentpoeng. Langtidsfraværet på over 40 dager utgjør den største delen av fraværet. Usikre elementer Etter 8 måneders drift er årsprognosen fortsatt heftet med usikkerhet. Eiendomsskatt Det er fortsatt knyttet usikkerhet rundt eiendomsskatten fra Norske Skog Saugbrugs, som krever tilbakebetaling for perioden 2009 - 2012. Saken er nå en rettslig tvist mellom kommunen og bedriften. Skulle bedriften få medhold i saken innebærer det en tilbakebetaling på om lag 23 mkr. inkl. renter. Rådmannen har vært i dialog med bedriften, men saken har i perioden 21. - 23.09.15 vært til behandling i tingretten. Det er på nåværende tidspunkt ikke mulig å angi om, og eventuelt hvor mye, dette vil få konsekvenser for kommunens økonomi i 2015. Økt skatteinngang hittil i år Ved starten av 2015 viste den nasjonale skatteinngangen en urovekkende lav vekst sammenlignet med året før. I revidert nasjonalbudsjett ble skatteprognosene justert ned til en vekst på 4,6 %. I tillegg kom det signaler om en forverring i næringsliv og sysselsetting som følge av lave investeringer i oljesektoren. På bakgrunn av dette justerte rådmannen ned de lokale skatteprognosene fra en vekst på 5,03 % til en vekst på 3,82 %. Ved utgangen av juli mnd. viser Side175 den nasjonale skatteinngangen en vekst på 4,2 % sammenlignet med samme periode i fjor. Dermed ligger rådmannens prognoser 0,8 prosentpoeng lavere enn prognosene i revidert nasjonalbudsjett, og 0,4 prosentpoeng lavere enn inngangen pr. juli mnd. På grunn av fortsatt stor usikkerhet vil rådmannen avvente utviklingen av skatteinngangen utover høsten, men informerer her om at Halden kommunes budsjett og prognoser er noe lavere enn det som ligger i de nasjonale prognosene. Dersom veksten holder seg ut året kan det gi en merinntekt i skatteinntekter på 5 - 6 mill. kr. Pensjon Når denne rapporten skrives har 2 av 3 pensjonskasser levert oppdaterte GKRS-beregninger. Budsjett og prognoser for Halden Kommunale Pensjonskasse bygger dermed på GKRSberegningene som ble levert i april 2015, mens det for SPK og KLP bygger på oppdaterte data. I denne leveransen er det innarbeidet ny uføreordning i folketrygden og lavere forventet regulering av pensjoner under utbetaling. Begge disse endringene medfører en betydelig reduksjon i pensjonskostnaden hos SPK. KLP har valgt en annen ordning for tilbakeføring av den premien som over tid er avsatt til disse pensjonsutbetalingene som nå staten v/NAV har overtatt ytelsene på. Halden Kommune oppnår dermed ikke samme positive effekt på pensjonskostnaden i KLP på nåværende tidspunkt. Renter Dersom rentenivået holder seg på samme nivå som nå resten av året vil det være en liten reserve i forhold til budsjett. Markedet forventer ikke en økning i rentenivået på lang tid, likevel ser vi at kommunalbanken nå har økt sitt kredittpåslag til 40 punkter. Med bakgrunn i dette påslaget vurderer rådmannen den eventuelle reserven på 3 – 3,5 mill. kr. som usikker. Rådmannens innstilling: 1. Økonomirapporten tas til etterretning. Rådmannen intensiverer arbeidet med å hente ut økonomisk effekt av kortsiktige sparetiltak, samt fortsetter det systematiske arbeidet med helhetlig styring med stor oppmerksomhet på lederutvikling og økonomistyring. Saksutredning: Kommunestyret vedtok 18.12.2014 i sak 2014/ 124 budsjett for 2015: «…..4. Rådmannen skal påse at rammer og vedtak følges opp og rapporterer månedlig sektorenes økonomi samt fremdrift på innsparinger og andre tiltak til formannskapet og kommunestyret…» Rådmannen fremlegger med dette økonomirapporten pr. august 2015 som viser et tallmessig merforbruk på 13,2 mill. kr. Rådmannen har fortsatt balanse i 2015 som overordnet mål og forventet resultat. Prognosen viser et stort merforbruk i undervisning og oppvekst, og det er dermed behov for intensivert arbeid med nedbemanning for å sikre balanse. Tiltak for å møte avviket og sikre balanse omtales senere i saken. Rådmannen har stor oppmerksomhet på budsjettdisiplin. Fortsatt stram styring er avgjørende for et positivt driftsresultat i 2015. Side176 Årsprognose pr. august Tall i mkr Budsjett Prognose pr. aug Prognoseavvik pr. aug Fellesinntekter Sentral/ Felles NAV Undervisning og oppvekst Helse og omsorg Teknisk Kultur Totalt -1 428,80 115,99 56,06 578,51 572,72 65,61 39,91 0,00 -1 427,53 115,99 55,95 592,84 569,71 65,41 40,88 13,26 -1,26 0,00 0,11 -14,34 3,01 0,20 -0,97 -13,26 I budsjettkolonnen vises kommunalavdelingenes nye rammer etter vedtak i sak PS 2015/81. Kommentarer Fellesinntekter Fellesinntektene rapporterer en negativ prognose på 1,26 mill. kr. i forhold til budsjett. Årsaken til det negative avviket på fellesinntektene er knyttet til renteutgiftene. Den løpende aktiviteten knyttet til VAR-investeringer er lavere enn antatt i budsjettet. Dermed blir også rentebidraget (selvfinansierende) fra denne sektoren lavere enn forutsatt. Skattetall for august ble fremlagt 16. september, og viste en solid økning opp til 4,8 %. Pr. juli var veksten så langt i år 4,2 %. August er en liten skattemåned og det knytter seg derfor stor spenning til skatteinngangen i september. Dersom denne fortsatt viser en økning på 4,8 % så langt i år skal skatteinngangen i november være svært lav dersom det ikke skal oppnås en gjennomsnittlig vekst på over 4,2 %. Halden kommune har budsjettert med en vekst på 3,82 %, noe som er lavere enn skatteinngangen hittil i år har vist. Rådmannen vurderer likevel usikkerheten som så stor, tatt i betraktning ringvirkningene av lave investeringer i oljesektoren, at prognosen inntil videre opprettholdes på 3,82 % vekst. På finanssiden er det lagt til grunn en videreføring av en styringsrente på 1 % med tilhørende NIBOR – rente på rundt 1.15 – 1.20 %. Videre forventer markedet ytterligere en rentereduksjon i 2015. Slik rådmannen ser det er det ingenting som tyder på at rentenivået vil øke den nærmeste tiden. Prognosen er basert på en videreføring av dagens lave styringsrente på 1 %. Nåværende gjeldsportefølje er innenfor de rammer som er vedtatt i gjeldende finansreglement. Rådmannen vurderer løpende de anbefalinger som gis av våre forbindelser i finansmarkedet, og vil gjøre nødvendige avveiinger mellom utnyttelse av lavt rentenivå og forsvarlig langsiktig sikring av gjeldsporteføljen. Finansrapport utarbeidet av Danske Bank Markets er vedlagt økonomirapporten. NAV NAV Halden har etter vedtak i KS fått styrket budsjettet med 2 mill. For rapporteringsperioden viser prognosen balanse. Det er en jevn nedgang totalt sett i forhold til antall mottagere av økonomisk sosialhjelp. Side177 Det jobbes kontinuerlig både med tiltak overfor brukere og kontroll/forvaltningsmessige systemer. For 2. tertial har beslutter-teamet kontrollert om vedtak og ytelser holder et forsvarlig nivå, og at lov om sosiale tjenester i NAV blir overholdt. Teamet har god faglig kompetanse. Prosjekt Rett Ytelse viser også til at flere blir avklart mot statlige ytelser. Prosjekt Arbeid Først bidrar også til avklaring og aktivitet, et viktig prosjekt som utfører samfunnsnyttige oppgaver for Halden kommune. Prosjekt Jobb Halden vil få økt fokus i høst for å gi tilbud til at flere arbeider for sine ytelser. Prosjekt Mestring gjennom jobben er også for 2016 tildelt kr 760.000, i tillegg er NAV-Halden innvilget midler til et prosjekt i forhold til raskere bosetting. Økt bosetting Kommunestyret vedtok økt bosetting av flyktninger den 18.06.15. I arbeidet med mangfold og inkludering er det nødvendig med god koordinering på tvers av kommunalavdelingene. Det er utpekt en egen funksjon for dette. Det ble gjennomført et åpent dialogmøte 27.08.15 for å få innspill til kommunens arbeid. Over 30 personer deltok og kom med gode innspill som nå tas med i det videre arbeidet. Mangfoldsrådet vil bli etablert i løpet av høsten. Sentraladministrasjon/ fellesfunksjoner Sentraladministrasjon og fellesfunksjoner prognostiseres i balanse. Merforbruk på nettolønn, som blant annet skyldes en uteglemt stilling i budsjettet, dekkes av merinntekter i form av bundne fond og økte tilskudd. Helse og omsorg Kommunalavdeling helse og omsorg rapporterer en prognose med et forventet mindreforbruk på 3,0 mill. kr. Kommunalavdelingen har i denne rapporten hensyntatt uteblitt budsjettert effekt av oppsigelsesprosessen, samt tiltak i henhold til kommunestyrets vedtak av 26. juni 2015. I tillegg er alle lønns og utgiftsposter gjennomgått på nytt med ytterligere tilstramninger og reduksjoner. Det prognostiseres nå et forbruk som reflekterer kun et absolutt minimum av utgifter knyttet til daglig drift av kommunens pleie, helse og omsorgstjenester. Kommunalavdelingen har intensivert arbeidet med å ikke besette ledige vikariater så langt dette overhodet er mulig uten å sette hensynet til brukere og pasienters liv og helse i spill. Ethvert vikariat som holdes ubesatt, representerer et konkret innsparingtiltak. Det legges opp til en netto uendret mengde av nye brukere i tjenesten ut året. Dette innebærer at kostnadskrevende tjenester ikke vil iverksettes i resterende del av driftsåret så fremst dette ikke innebærer fare for liv og helse. Nye tiltak, tjenester og oppfølging vil utsettes til nytt driftsår så langt det er praktisk mulig. Rådmannen vil fortløpende vurdere om dette bidrar til en ytterligere forbedring på kostnadssiden. Videre vil kommunalavdelingen fortsette arbeidet og fokuset på inntektsoptimaliserende tiltak. «Den virtuelle kortidsposten» er et spennende pilotprosjekt som Halden kommune har i samarbeid med NCE i Halden. Nærmere bestemt eSystem AS. Den virtuelle avdelingen er et viktig verktøy i samhandlingsreformen hvor pasientene skrives ut fra sykehuset, men skal ha videre behandling gitt av kommunen. Så langt vi kjenner til er vi den første kommunen i Norge som skal prøve ut teknologien sammen med en slik avdeling. Pasienten vil kunne ha videosamtaler med helsepersonell, og vi vil også prøve ut ulike digitale målinger av ulike pasientgrupper. Vi tror at dette vil øke pasientens trygghet samtidig som vi kan gi et riktig tilbud tilpasset den enkelte bruker. Side178 Undervisning og oppvekst Kommunalavdelingen rapporterte i julirapporten en prognose med et merforbruk på 15,5 mill. kr. som følge av utfallet fra klagebehandlingssaken vedrørende tilskudd til private barnehager. Pr. utgangen av august er prognosen redusert med 1,2 mill. kr. til et merforbruk på 14,3 mkr. Kommunalavdelingen har på dette tidspunkt ikke klart å effektuere de budsjetterte innsparingstiltakene på årsverk for lærere og assistenter. Disse tiltakene utgjør en budsjettert effekt på 9 mkr. I tillegg har det tidligere vært rapportert en refusjonsinntekt knyttet til BKAprosjekter på 2,4 mkr som ikke er reell. På den annen side har statens pensjonskasse nå sendt ut oppdatert GKRS-beregning som viser en reduksjon av pensjonskostnader i 2015 på 11 mill. kr. inkludert arbeidsgiveravgift. Det er igangsatt et arbeid for å ta ned lønnskostnader resten av inneværende år ved hjelp av turnover og vakanser. Kultur Enheten rapporterer med merforbruk på ca. 1 mill. kr. i forhold til budsjett. Budsjettet til kultur ble justert ned med 3,2 mill. kr. som følge av vedtak i kommunestyret 25. juni 2015. Rådmannen har i etterkant av vedtaket gjennomført prosesser innenfor området, for å forsøke å tilpasse driften til nytt nivå. Så langt har det ikke vært mulig å få iverksatt tiltak som kan medføre en slik reduksjon inneværende år, og enheten rapporterer nå et merforbruk på ca. 1 mill. kr. i forhold til budsjett. Arbeidet med en varig tilpasning av aktiviteten til budsjettert nivå fortsetter. Kultursalen driftes for å gi økte inntekter. For øvrig er driftsmidler i prognosen tatt ned til et minimum. Teknisk I henhold til vedtak i juni ble teknisk sektor tilført 200 000,- i økt ramme for 2015. Rammen for 2015 tilsvarer i hovedsak resultatet for sektoren i 2014. Dette må sies å være en beskjeden økning og medfører en fortsatt stram linje for alle driftsområder. Sektoren kan, ved utgangen av august, rapportere om en prognose som tilsier et mindreforbruk på ca. 0,2 mkr. kr. for 2015. Dette er et resultat som er tilsvarende prognosen i forrige rapportering. Forbedringen i forhold til juni består fortsatt i hovedsak i nye beregninger fra pensjonskassene som viste at prognosene for teknisk sektor kunne reduseres. Side179 Brutto lønnsutvikling Tabellen under viser forbruk på fast og variabel lønn under respektive kommunalavdelinger/områder, og hvordan disse er forbrukt i forhold til periodisert budsjett, samt prognose. Artsgruppe Artsgruppe Artsgruppe Lønn til fast ansatte, også tillegg som kveld, helg, natt og helligdag. 20-40 Variabel lønn som vikarutgifter, ekstrahjelp og overtid. 70 Fast lønn – vedlikehold. (hovedsakelig knyttet til fordelingskapitler) Avvik Omr. Artsgr. Artsgrp.navn Akk.regn Budsjett Prognose årsprognose 10 Fastlønn 34 997 54 029 56 508 -2 479 Sentral/felles inkl.NAV 20-40 Variabel lønn 881 1 171 1 537 -366 Undervisning og oppveskt Helse og omsorg Kultur Teknisk Halden Kommune 10 10 Fastlønn 196 899 313 109 315 333 -2 224 20-40 Variabel lønn 11 986 12 812 16 447 -3 635 10 Fastlønn 256 538 390 318 402 912 -12 594 20-40 Variabel lønn 43 992 64 362 71 723 -7 361 10 Fastlønn 6 575 13 183 12 215 968 20-40 Variabel lønn 346 653 513 140 10 Fastlønn 34 628 56 127 54 733 1 394 20-40 Variabel lønn 1 663 1 365 2 149 -784 70 Fastlønn vedlikehold 5 546 9 030 8 687 343 10 Fastlønn 529 637 826 766 841 701 -14 935 20-40 Variabel lønn 58 868 80 363 92 369 -12 006 70 Fastlønn vedlikehold 5 546 9 030 8 687 343 Brutto lønn pr. måned 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 Regnskap Budsjett Regnskap i fjor 113 186 112 931 112 517 118 658 116 254 118 926 113 677 112 026 113 044 112 428 112 202 113 107 120 736 119 790 113 339 12 964 17 178 19 677 123 594 112 377 117 178 117 648 114 726 134 710 123 360 126 511 126 900 115 761 114 397 115 522 116 473 88 591 66 916 956 251 1 263 869 1 267 185 Side180 Tabellen over viser bruttolønnsutviklingen i mkr. Bruttolønnsbelastningen for august er 3 mill. kr høyere enn periodisert budsjett. Hovedårsak til avviket er uteblitt effekt av nedbemanning og innsparingstiltak innen Helse og Omsorg samt etterbetaling av sentralt oppgjør kap. 4 for 2015. Det presiseres at periodiseringen ikke er 100 % nøyaktig ettersom den i hovedsak gjøres på et overordnet nivå. Bruttolønn i september måned viser 3,1 mill. kr. lavere belastning enn periodebudsjettet tilsier. Oppsummering av prognose og avvik 'Periode 08/15 Fellesinntekter Brutto lønn Refusjoner Netto lønn Andre utgifter Andre inntekter Totalt Regnskap -939 127 042 821 702 727 -40 654 666 781 048 061 453 831 700 -246 844 284 48 908 434 Årsbudsjett -1 428 797 400 1 249 392 360 -62 481 644 1 186 910 716 693 522 738 -451 613 019 23 035 Tall i kkr Side181 Årsprognose -1 427 533 478 1 261 670 241 -62 172 055 1 199 498 186 757 908 936 -516 958 308 13 271 822 Prognoseavvik -1 263 922 -12 277 881 -309 589 -12 546 470 -64 386 198 65 345 289 -13 248 787 Likviditet Grafen viser bruk av trekkrettigheten i perioden 01. juli – 04. september: Likviditetsutvikling 17.07.2015 (50 000 000) 27.07.2015 06.08.2015 16.08.2015 26.08.2015 (100 000 000) (150 000 000) (200 000 000) Saldo (250 000 000) Trekkrettighet (300 000 000) (350 000 000) (400 000 000) (450 000 000) (500 000 000) Trekkrettigheten ble økt fra 350 mill. kr til 450 mill. kr fra og med 1. februar 2015. Økningen tilsvarer litt mer enn en normal måned med lønnsutbetalinger. I perioden fra 01. juli til 04. september har gjennomsnittlig bruk av trekkrettighet vært 206 mill. kr. Rammetilskuddet utbetales i ti terminer, og det er ikke utbetaling i august. Av den grunn har behov for øking av trekkrettigheten blitt vurdert frem mot august måned, men dette var det ikke behov for. Årsaker til lavere bruk av trekkrettighet enn antatt i august kan komme av treghet i «systemet» som følge av ferieavvikling og lav aktivitet innen Undervisning og Oppvekst i sommermånedene. Finans Halden kommune har, ved utgangen av august 2015, et lånevolum på 1 693 mill. kr. til eksterne långivere eks. startlån og pensjonsforpliktelser. Andelen fastrente er på 50,1 %, det vil si en rentebindingstid lenger enn ett år. Gjennomsnittlig rentebindingstid for porteføljen er på 2,8 år. Andelen fastrente er redusert den siste tiden på grunn av at flere sikringer forfaller innen ett år frem i tid, andelen er likevel fortsatt relativt høy tatt i betraktning forventningen om lav flytende rente flere år frem i tid. Høy sikringsgrad innebærer en mindre renterisiko og en lavere usikkerhet knyttet til rentekostnadene den nærmeste tiden. Finansreglementet legger opp til at andel fast rente maksimalt skal utgjøre 75 % av porteføljen og at rentebindingstiden til enhver tid skal være mellom to og fire år. Dagens portefølje er innenfor begge disse kravene. Investeringer Fjorårets investeringsbudsjett var lavt sammenlignet med tidligere år og årets budsjett er igjen redusert med ca. 50 mkr. Det ble i budsjett for 2015 vedtatt rebevilgning på ca. 84 mkr til pågående prosjekt og ca. 147 mkr til nye investeringsprosjekt. Innen vann og avløp er det hovedplan VA som danner grunnlaget for prioriteringer gjennom året. De fleste prosjekt er godt i gang, men fremdriften er noe lavere enn antatt i budsjett og kostnadsprognosen er dermed Side182 vesentlig lavere på enkelte av prosjektene. Flere av prosjektene vil fortsette i årene fremover. Rapport på prosjekt med bevilgninger i 2015 er vedlagt økonomirapporten. Årsverk Tabellen under viser utviklingen i ulike typer årsverk fra medio januar til medio august Totalt Totalt Økning / Årsverk Årsverk Årsverk årsverk pr. årsverk pr. Reduksjon faste Engasjement Vikar 2. tertial 1. tertial fra 1. tertial . Sentral/felles inkl. Nav kommunal del 107,5 0,8 3,0 111,3 111,7 -0,4 Undervisning, oppvekst og kultur 641,5 8,0 29,1 678,6 681,3 -2,7 Helse og omsorg 758,0 8,5 11,4 777,9 783,7 -5,8 147,1 0,0 2,0 149,1 147,6 1,5 1654,0 17,3 45,5 1716,9 1724,3 -7,4 Teknisk Totalt I løpet av 2. tertial er antall årsverk redusert med 7,4. Ved rapportering pr. 1. tertial viste tall fra januar til april en reduksjon på 11,9 årsverk totalt for Halden kommune. I løpet av 2. tertial er antall årsverk ytterligere redusert med 7,4 årsverk. Fra desember 2013 til desember 2014 ble antall årsverk redusert med 68,4. Fra desember 2014 til i dag er antall årsverk redusert med 31,5, noe som gir en reduksjon i antall årsverk fra desember 2013 til september 2015 på til sammen 99,9 årsverk. Det er fortsatt behov for reduksjon av årsverk og lønnsmassen, for å komme i økonomisk balanse. Nærvær Nærværet har vært jevnt økende i hele år. Foreløpige tall for august viser et nærvær på 94 %. Spesielt gledelig er det at nærværet i undervisning, oppvekst og kultur er på 95 %. I helse og omsorg har det vært en positiv utvikling i hele år, i august er foreløpige fraværstall på 7,4 %. Rådmannen har som en konkretisering av arbeidsgiverstrategien satt nysatsing på nærværsarbeidet på agendaen i 2015. Dette innebærer et økt samarbeid med NAV arbeidslivssenter. Arbeidslivssenteret bistår i prosess med forankring og rolleavklaring og det er gjennomført møter med rådmannens ledergruppe og hovedtillitsvalgte. I oktober skal det være et felles møte med rådmannens ledergruppe, hovedtillitsvalgte og NAV arbeidslivssenter hvor videre planer konkretiseres. Det planlegges blant annet en IA- samling for alle ledere med oppfølgingsansvar i løpet av høsten. Det skal inngås samarbeid for erfaringsutveksling med tre eksterne bedrifter. Internt har åtte ledere meldt sin interesse for å være IA-ressurspersoner. Disse skal bistå andre ledere i IA-arbeidet. Målet er økt læring på tvers i organisasjonen. Side183 Fra 01.09.15 har NAV innskjerpet kravet til aktivitet når personer er sykemeldte lengre enn åtte uker. Dette medfører også at våre ledere må intensivere oppfølgingen av ansatte og avklare restarbeidsevne og tilretteleggingsmuligheter. Siden i våres har personalavdelingen jobbet med å gjennomgå ansatte som har gått over på arbeidsavklaringspenger /trygdeordninger. Halden kommunale pensjonskasse har gitt tilsagn om kr 100 000 til arbeidsmiljøtiltak for fem av de arbeidsstedene som var mest berørt av nedbemanningsprosessen i helse og omsorg. Det jobbes nå med å lage opplegg på disse fem arbeidsstedene slik at arbeidsmiljøet styrkes. Medarbeiderundersøkelser Det ble gjennomført medarbeiderundersøkelse våren 2015. Forrige medarbeiderundersøkelse ble gjennomført senhøstes 2013. Svarprosenten i 2015 er på 67 %. Medarbeiderundersøkelsen omfatter 10 dimensjoner og en helhetsvurdering. Resultatet av medarbeiderundersøkelsen i 2015 er svært likt resultatet i 2013. Avvikene er på +/- 0.1 med unntak av overordnet ledelse som har økt med 0.4 og systemer for lønns- og arbeidstidsordninger som har økt med 0.2 på en skala fra 1-6. Helhetsvurderingen på kommunenivå ligger på 4.4. Resultatene av undersøkelsen bearbeides i den enkelte avdeling/enhet/kommunalavdeling. Forbedringspunkter defineres og tiltak iverksettes iht. disse. Eiermelding Kommunestyret vedtok i sak 2015/65 ny eierskapsmelding for 2015. Rådmannen var av den oppfatning at det hittil ikke hadde vært tilstrekkelig bevissthet på hva kommunen ønsket å oppnå med sine eierskap. Med dette vedtaket har Halden Kommune nå bevisstgjort strategi, resultatforventninger og formål med eierskapet. Arbeidsgiverstrategi Kommunestyret vedtok i sak 2015/88 kommunens nye arbeidsgiverstrategi. Arbeidsgiverstrategien skal gi retning for kommunens arbeid med å være en god arbeidsgiver. Strategien følges opp og konkretiseres gjennom en handlingsplan. For 2015 dreier det seg om en ny satsing på nærværsarbeid, heltidsarbeid og ledelsesutvikling. Strategien bygger på kommunens verdier; respekt, åpenhet, tillit og redelighet. Alle arbeidsplasser i Halden kommune skal være preget av dette. Helhetlig styring Halden kommune arbeider med helhetlig styring og styringsindikatorer. Hensikten er å i større grad sikre gode tjenester i kommunen, og samtidig indentifisere fremtidige utviklingsområder. Rapportering pr. 2. tertial viser at mange av tjenestene oppnår resultater i samsvar med forventningene mens andre viser et klart potensiale for forbedringer. Styringsindikatorer Undervisning og Oppvekst: Per dags dato er antall barn i barnehagen med spesielle behov på et relativt lavt nivå. Fra tidligere har en erfart at dette nivået endrer seg etter hvert, både på grunnlag av endringer etter opptak og at en ofte trenger noe tid på avdekning av vansker hos barn. Side184 Mange fødsler og travle perioder på helsestasjonen fra april t.o.m juni, gjør at en ligger noe under målsettingen for 2 og 4 års helseundersøkelsen. Oppfølging av nyfødte prioriteres foran 2 og 4 åringer. Dette vil trolig utjevnes i løpet av høsten, med færre fødsler og bedre tid til 2- og 4åringene. Andelen barn som er til skolestartundersøkelsen hos lege før barnet begynner på skolen er fremdeles lav. Grunnet lav legekapasitet er det utfordringer med å møte behovene. Kapasiteten er nå doblet, og vi forventer at alle årets 1.klassinger blir innkalt før jul. Det betyr at en kan begynne med neste års 1.klassinger i januar, og vil ha et betydelig høyere tall om et år. Helse og Omsorg Den direkte brukertiden i kommunens hjemmesykepleietjeneste (ATA) ligger over 50 %. Dette er høyt i nasjonal sammenheng. Erfaringsmessig legger kommunene som måler den såkalte ATA tiden (direkte brukertid) ulike modeller til grunn for sine beregninger. Måltallet på indikatoren må derfor brukes med en viss forsiktighet i sammenligninger med andre kommuner. Indikatoren «antall overliggerdøgn» referer seg til de tilfeller hvor helseforetaket har definert en pasient som «utskrivningsklar» en konkret dato, og hvor kommunen ikke tar imot pasienten på oppsatt tid. Årsakene til dette er mange. I en del tilfeller er kommunen, med utgangspunkt i den kjennskapen man har til pasientens tilstand, faglig uenig med sykehuset i at pasienten de facto er utskrivningsklar. Da det er helseforetaket som har definisjonsretten, vil slike tilfeller regnes inn som et overliggerdøgn. Det vurderes å oversende en sak til den nasjonale tvisteløsningsnemnda. Teknisk Vurderingen av sektorens styringsindikatorer foregår kontinuerlig og for 2015 er det gjort noen endringer. Hensikten med dette er å i større grad kunne sikre gode tjenester for innbyggerne i Halden kommune og samtidig identifisere fremtidig utviklingspotensiale. På brann er det lagt inn en indikator som sier noe om andel tilsyn i særskilte brannobjekter. Særskilte brannobjekt (skoler, helseinstitusjoner mm) skal kontrolleres ved tilsyn etter egne krav fra DSB. Kravene fra DSB er lagt inn som 100 % måloppnåelse pr år. Pr 2. tertial er måloppnåelsen 45 %. Årsaken til at det i 2.tertial er en lavere måloppnåelse er at en ansatt har sagt opp sin stilling og at det har tatt tid å erstatte denne. Halden kommune leverer kvalitativt godt og nok vann til kommunens innbyggere. Alle prøver og analyser er innenfor de krav som stilles i henhold til drikkevannsforskriften. Sektoren er i tillegg i gang med å optimalisere driften ved Erte vannbehandlingsanlegg. Det vises i denne sammenheng også til UV-anlegg som vil optimalisere rensingen av vann til byens befolkning. Sektoren opplever i høy grad kunne levere gode resultater i forhold til effektiv saksbehandling. Målet er en god og effektiv tjeneste til kommunens innbyggere også i 2015. Faktorer som påvirker saksbehandlingstiden er faktisk arbeidsstyrke og kontinuitet. Sektoren er sårbar for sykdom, permisjoner og oppsigelser samtidig som nyansatte krever opplæring. Dette er forhold som også påvirker resultatene i denne rapporten. Geodata-avdelingen rapporterer om 100 % måloppnåelse for sine styringsindikatorer når det gjelder 16-ukersfristen og saker innen matrikkel. Grunnet ferieavvikling og sykdom er resultatet for megleroppgaver nede i 84 %, men her er avdelingen igjen pt ajour. På plan er målet å behandle alle planforslag innen gitte frister. Et mål de også pr 2.tertial 2015 har klart å nå. Byggesak hadde gjennom 2014 gode resultater knyttet til effektiv saksbehandling. Resultatene er noe svakere pr 1. og 2. tertial. Etter en gjennomgang av behandlede saker var det på byggesak pr 1. tertial 2015 behandlet ca. 430 saker. Pr 1. tertial 2014 var det til sammenligning behandlet 384 saker. I saker med 3- Side185 ukersfrist var det i 2.tertial 205 saker til behandling mot 157 i 1.tertial. Med redusert bemanning i 2015 og etterheng på registrering av saker i arkivsystemet samt nyansettelser og krav til opplæring har det vært utfordrende å møte frister. En annen vesentlig årsak er ny plan- og bygningslov fra juli 2015. Dette har ført til at ansatte har brukt vesentlig mer tid til veiledning. Utviklingen vil følges opp og tiltak vurderes fortløpende. For øvrige kommentarer vises det til rapport for 2.tertial – teknisk. Kom.avd. Område Indikator Sentral/ felles Politisk sekretariat Andel saker sendt til politiske utvalg senest 8 dager før møtedato Andel besvarte anrop av totalt innkomne Andel personer med nedsatt arbeidsevne med oppfølging siste 3 mnd. Andel graderte sykmeldinger Andel personer med nedsatt arbeidsevne med overgang til arbeid Samlet antall mottakere av økonomisk sosialhjelp pr mnd. Antall langtidsmottakere med økonomisk sosialhjelp som hovedinntektskilde, og som har forsørgerplikt for barn under 18 år Antall mottakere av økonomisk sosialhjelp under 25 år pr mnd. Antall under 25 år som er langtidsmottakere med økonomisk sosialhjelp som hovedinntekt Antall KVP-deltagere Andel flyktninger i arbeid eller aktivitet etter endt introduksjonsprogram Andel barn i barnehage (private og kommunale) som har spesielle behov 36 % 95 % 95 % 71 % 95 % 70 % 26 % 37 % 45 % 45 % 470 480 72 70 62 80 41 50 26 33 % 25 60 % 2% 12 % Andel pedagogisk personell med godkjent utdanning Foreldrenes tilfredshet med barnehagetilbudet Andel elever i grunnskolen som får spesialundervisning Mobbing i skolen 7.trinn Mobbing i skolen 10.trinn Lesing på 5.trinn. Andel elever på nivå 2 og 3 Lesing på 8.trinn. Andel elever på nivå 3,4 og 5 Regning på 5.trinn. Andel elever på nivå 2 og 3 Regning på 8.trinn. Andel elever på nivå 3, 4 og 5 Overgang fra grunnskole til videregående skole Andel hjemmebesøk før barnet er 2 uker Andel fullførte helseundersøkelser innen barnet er 8 uker Andel fullførte helseundersøkelser innen barnet er 2 år og 2 mnd. Andel fullførte helseundersøkelser innen barnet er 4 år og 2 mnd. Andel 6 åringer til skolestartundersøkelser hos lege før skolestart 97,55 % 100 % Tallene fra undersøkelsen er på dette tidspunktet ikke oppsummerte. 5,0 7,6 % 8% 1,3 % 1,2 % 63,9 % 73,2 % 0 0 95 % 95 % 63,9 % 95 % 63,5 % 95 % 98,2 % 99 % 82 % 97 % 80 % 95 % 69 % 80 % 73 % 95 % 22 % 80 % NAV Sentralbord Arbeidssøkere med nedsatt arbeidsevne Økt aktivitet Ytelser Sosialhjelp Undervisning, oppvekst & kultur Barnehage Grunnskole Helsesøstertjenesten Status pr.2.t 2015 Side186 Mål 2015 Barnevern Kultur, idrett og mangfold Helse og omsorg Bibliotek Barn & unge Kultursalen Kulturskolen Koordinerende fellestjenester Hjemmebaserte tjenester hjemmehjelp Sykehjem Sykehjem Sykehjem Sykehjem Teknisk Legevakt Vann Avløp Andel bekymringsmeldinger avklart innen tidsfristen Andel undersøkelsessaker innenfor tidsfristen Andel barn med tiltaksplan Andel barn med omsorgsplan Andel barn i fosterhjem med fire tilsynsbesøk Andel barn i fosterhjem med fire besøk av barneverntjenesten Antall utlån på bibliotek 96,86 % 95 % 88,24 % 85 % 88,95 % 100 % Telles ved årsslutt 80 % 100 % 90 % Telles ved årsslutt. 100 % 78 399 125 000 Besøkstall i vårt ungdomstilbud Antall arrangement Antall elever i kulturskolen Andel søknader med foreløpig svar innen tre uker ATA- tid («Ansikt til ansikt tid») 5415 192 45 100 % 7 000 60 200 100 % 56 % 52 % ATA- tid («Ansikt til ansikt tid») Andel pårørende med planlagt årlig samtale med leder langtidsplasser Andel årsverk m/fagutdanning Antall overliggerdøgn på sykehus Beleggsprosent Langtid Antall klagesaker til pasientombud eller helsetilsyn Prosent produsert vann til forbruk basert på idealvannproduksjon 12 000 m3/døgn (8000m3/d) Prosentavvik fra idealproduksjonen 73 % 70 % 75 % 70 % 90 % 147 96,9 % 0 98 % 30 100 % 0 134,3 % 100 % 34,30 0% Andel prøver som oppfyller forskriftenes krav til kvalitet Andel ledningsbrudd reparert innen 8- timer 100 % 100 % 100 % 100 % Andel vannprøver med pH-verdi innenfor mål. Andel tilknyttede etter utsending av henstilling/ pålegg Andel slam minimum kvalitetsklasse 2 100 % 100 % Ikke målbart over kort periode 100 % 100 % 111,6 % 0% 85 % 90 % 0 0 82 % 82 % 3,9 mnd. < 6 mnd. 0% < 10 % Andel saker behandlet innen 3 ukersfristen 40 % 100 % Andel saker behandlet innen 12 ukersfristen 99 % 100 % Andel oppmålingssaker behandlet innenfor frist - 16 uker. Andel megleroppgaver behandlet innenfor frist - 5 dager. Andel ferdigstilte saker i matrikkel innenfor frist - 5 dager. Andel plansaker gjennomført innen frist - 12 uker. Andel oppgraderte renseanlegg i kommunen. Tilsyn - andel oppgarderte renseanlegg som 100 % 100 % 84 % 100 % 100 % 100 % 100 % 100 % 80 % 75 % Rapporteres per år 87 % VVA-anlegg Prosentavvik renset avløpsvann i forhold til idealavløpvannmengde 11 000 m3/døgn Rensegrad i prosent av målt mengde fosfor i vannprøver inn og ut av renseanlegg Ingen arbeidsulykker Vei Opprettholde veikapital Byggesak Saksbehandlingstid disp.søknader Andel omgjøringer i % av antall klager Geodata Plan Miljø Side187 100 % Brann Eiendomsmasse fungerer. Utrykningstid i hht krav Dimensjoneringsforskrift Gjennomførte tilsyn særskilte brannobjekt etter standardkrav DSB (NY) 100 % 100 % 45 % 100 % Vedtak Rådmannen har systematisert vedtaksoppfølgingen for å kunne fremlegge gode rapporter over oppfølging av vedtak til kommunestyret. Rådmannen benytter vedtaksoppfølgingen aktivt i det daglige arbeidet for å sikre at vedtak blir gjennomført. Rådmannen har erfart at tydelige vedtak er nødvendig for å kunne ha en effektiv oppfølging. Vedlagt følger oversikt over vedtak til effektuering. Tilsyn Fylkesmannen har åpnet tilsyn vedrørende praksis og utøvelse av Introduksjonsloven i Halden kommune. Fylkesmannen har fokus på tilbudet som gis til nyankomne innvandrere. Tilsynet er på dette tidspunktet ikke sluttført. Tilsynet berører flere avdelinger og enheter. Dokumentet er elektronisk godkjent av: Roar Vevelstad Side188 Økonomirapport Fellesinntekter Periode 15/08 Rammetilskudd Skatt inntekt/formue Skjønnstilskudd Kompensasjonstilskudd Sum statstilskudd Eiendomsskatt "Verk og bruk" Eiendomsskatt "Annen fast eiendom" Sum eiendomsskatt Renter løpende lån Renter formidlingslån Renter driftskonto Andre finanskostnader Avdrag lån Sum finansutgifter Renter bankinnskudd fond Renter utlån Utbytte fra selskaper Sum finansinntekter Motpost avskrivninger Andre inntekter Sum motpost avskrivninger/ andre inntekter Underskuddsinndekning Avsetning til/ bruk av bundne fond Avsetning til/ bruk av disposisjonsfond Sum disposisjoner Sum fellesinntekter Regnskap hittil Årsbudsjett Årsprognose Avvik -560 638 644 -374 287 647 -836 406 000 -599 000 000 -345 096 -935 271 387 -835 418 000 -600 769 000 0 -7 200 000 -1 443 387 000 -7 200 000 -1 442 606 000 -20 283 219 -20 330 353 -40 613 572 -40 400 000 -40 000 000 -80 400 000 -40 483 219 -40 630 353 -81 113 572 988 000 -1 769 000 0 0 -781 000 0 83 219 630 353 713 572 39 722 493 3 535 053 1 980 175 22 683 3 111 077 48 371 481 47 349 000 6 290 000 8 042 000 100 000 53 840 000 115 621 000 48 866 083 6 290 000 8 000 000 250 000 53 700 000 117 106 083 -1 517 083 0 42 000 -150 000 140 000 -1 485 083 -38 532 -3 137 575 -8 433 536 -11 609 643 0 -5 650 000 -8 328 571 -13 978 571 -38 532 -5 650 000 -8 827 536 -14 516 068 38 532 0 498 965 537 497 0 0 0 -20 681 400 0 -20 681 400 -20 400 000 0 -20 400 000 -281 400 0 -281 400 0 7 584 0 7 584 10 000 000 0 4 028 571 14 028 571 10 000 000 7 584 4 000 000 14 007 584 0 -7 584 28 571 20 987 -939 127 042 -1 428 797 400 -1 427 533 478 -1 263 922 Side189 NAV 08/15 Regnskap Årsbudsjett Årsprognose Prognoseavvik Brutto lønn 14 715 760 21 984 424 22 645 446 -661 022 Refusjoner -562 678 -550 000 -765 178 215 178 Netto lønn 14 153 082 21 434 424 21 880 268 -445 844 Andre utgifter 35 877 127 47 851 595 53 601 442 -5 749 847 Andre inntekter -12 337 793 -13 230 000 -19 529 948 6 299 948 Sum enhet 37 692 416 56 056 019 55 951 762 104 257 Totalt: NAV Halden har etter vedtak i KS fått styrket budsjettet med 2 mill. For rapporteringsperioden viser prognosen balanse. Det er en jevn nedgang totalt sett i forhold til antall mottagere av økonomisk sosialhjelp. Det jobbes kontinuerlig både med tiltak overfor brukere og kontroll/forvaltningsmessige systemer. For 2 tertial har beslutter-teamet kontrollert om vedtak og ytelser holder et forsvarlig nivå, og at lov om sosiale tjenester i NAV blir overholdt. Teamet har god faglig kompetanse. Prosjekt Rett ytelse viser også til at flere blir avklart mot statlige ytelser. Prosjekt Arbeid Først bidrar også til avklaring og aktivitet, et viktig prosjekt som utfører samfunnsnyttige oppgaver for Halden kommune. Prosjekt Jobb Halden vil få økt fokus i høst for å gi tilbud til at flere arbeider for sine ytelser. Prosjekt Mestring gjennom jobben er også for 2016 tildelt kr 760.000, i tillegg er NAV-Halden innvilget midler til et prosjekt i forhold til raskere bosetting. Bruttolønn: Artsgruppen viser et negativt avvik i prognosen, noe som skyldes at det er lagt inn en økning i antall personer på introduksjonslønn i forbindelse med bosetting av flyktninger. Inntekter fra IMDI er da også justert. Refusjoner: Det er registrert refusjoner på innvilget trygd pålydende kr 1,3 mill. kr. for 2 tertial. Beløpet er et resultat av arbeid med «Rett ytelse». Andre utgifter: Se oversikt over hva sosialhjelp brukes til. Boutgifter er fremdeles et område som har størst økning. Med de tiltakene vi har igangsatt, vil vi redusere utgifter til strøm, husleierestanse og utgifter til barnehage. Det siste er et resultat av endringer i oppholdsutgifter for barnehager. Andre inntekter: Våre inntekter er refusjon fra trygdeytelser, tilskudd fra IMDI ved bosetting av flyktninger og tilskudd til to prosjekter innenfor barnefattigdomsmidler. Side190 Kommunale indikatorer i målekortet MÅLTALL 2015. Mai Juni Juli Aug Snitt 2 tert Antall sosialhjelpsmottagere 514 518 493 340 466 Sosialhjelp som hovedinntekt 324 334 329 226 303 67 96 102 62 81 60 63 64 41 57 20 23 19 17 22 25 29 29 25 27 Mottagere u/25 år Mottagere u/25 år Med sosialhjelp som hovedinntekt Gjennomsnittlig saksbehandlingstid Antall KVP NAV Område Arbeidssøkere med nedsatt arbeidsevne Økt aktivitet Ytelser Sosialhjelp Indikator Andel personer med nedsatt arbeidsevne med oppfølging siste 3 mnd. Andel graderte sykmeldinger Andel personer med nedsatt arbeidsevne med overgang til arbeid Samlet antall mottakere av økonomisk sosialhjelp pr mnd Antall langtidsmottakere med økonomisk sosialhjelp som hovedinntektskilde, og som har forsørgerplikt for barn under 18 år Antall mottakere av økonomisk sosialhjelp under 25 år pr mnd Antall under 25 år som er langtidsmottakere med økonomisk sosialhjelp som hovedinntekt Antall KVP-deltagere Andel flyktninger i arbeid eller aktivitet etter endt introduksjonsprogram Statur pr.2.tertial 71 % Mål 2015 70 % 26 % 37 % 45 % 45 % 470 480 72 70 62 80 41 50 26 33% 25 60% Kommentar til indikatorene i målekortet: Snittet på antall mottagere av økonomisk sosialhjelp viser en nedgang. Når det gjelder tall for juli, er de lavere en de andre månedene. Årsak er at regnskapsteknisk og dersom den 1 faller på en lørdag, blir det to sendinger av penger samme måned, mens beløpet referer seg til august. Side191 En annen gruppe vi har et stort fokus på er ungdomsgruppen, mye tyder på at alle våre tiltak merkes, både for den som kommer til oss og søker hjelp og for de ansatte. Kvalifiseringsprogrammet er en måte å arbeide for den sosialhjelp som mottas, men den blir utbetalt over lønnssystemet. Hva utbetales økonomisk sosialhjelp til Ytelse Husleie Strøm Livsopphold Supplerende livsopphold Barnehage/SFO Mai Juni Juli August 1,4 mill 1,5mill 2,5mill 440.000 143.000 464.000 494.000 122.000 940.000 1mill| 1.6mill 122.000 460.000 400.000 535.000 108.000 196.000 130.000 65.000 70.000 130.000 223.000 63.000 Tannbehandling 98.000 Kommentar til tabellen for utbetaling av økonomisk sosialhjelp: Naturlig nok viser også oversikten over at det er en nedgang i utbetalingen på de viktigste områdene. Men boutgifter er fremdeles et krevende område. Det er også skjedd endringer i oppholdsbetalingen for barnehager, noe som har fått en effekt. Også i denne tabellen må juli og august sees i sammenheng, dette med bakgrunn i når sosialhjelpen faktisk ble fakturert. Status Nr. Tiltak 1. Alle stønadsmottagere under 25 år skal avklares gjennom «Arbeid Først». 2. Stønadsmottagere som har mottatt stønad mer enn 3 år, vurderes på ”Rett ytelse”. 3. Flere brukere i aktivitet ved Pedalen og utvidelse med Jobbsentral. 4. Fortsatt personer inn i KVP(kvalifiseringsprogrammet) hvordan Antall i tiltaket 2 tert 2015 Aktivitet fremfor passive stønader. Hindre rekruttering av nye stønadsmottagere på sosialhjelp. Tilgang på flere praksisplasser både i Halden kommune og andre bedrifter i Halden. Kan også benytte statlige tiltaksmidler. Avklaringstiltak, arbeidsavklaringspenger. Varig statlig ytelse, eller aktivitet for å vurdere arbeidsevnen. Ut av tiltak i arbeid/annet Det er til enhver tid 15 deltagere og en jevn gjennomstrømning 20 er innvilget uføretrygd 60 og 30 saker er påbegynt til avklaring. Utvide Pedalen med jobbsentral (Lavterskeltilbud) ved Pedalen i regi av Kirkens Bymisjon 10 30 personer i løpet av 2015 vil delta i KVP programmet. 26 Side192 For 2 tertial har ca 30 personer vært gjennom Arbeid Først . 8 har kommet i arbeid. Her jobber de for sosialhjelpen og utfører kommunale oppgaver. Ikke i gang ennå,men 10 personer på arbeid i skjermet virksomhet. 8 personer ut av tiltaket, ingen til arbeid 5. Jobb-Halden, jobbe for sosialhjelpen, akrivitetsplikt ihht lov om sosialtjenester. 6. Mestring gjennom jobben 7. Frivilligforvaltning av brukernes økonomi 10-20 plasser til arbeidstrening i kommunen. Oppstartmøte er avholdt og ledere i kommunen er involvert. Fattigdomsmidler organisert som prosjekt. Bidra til mestring av egen økonomi, forhindre restanser og utkastelser 8 personer har hatt praksisplass og 26 aktivitetsplikt for sosialhjelp 7 til arbeid, 2 til skole og 21 10 på praksisplasser 13 venteliste Alle våre tiltak bidrar til at mottagere av økonomisk sosialhjelp får en arbeidstrening og at flere får seg fast arbeid. For 2 tertial har det vært et økt fokus på arbeidsplikten i forhold til økonomisk sosialhjelp. Bosetting: Det er besluttet å ta i mot 21 flyktninger i 2015 i Halden kommune, samt ekstra anmodning totalt for 2015 med 48. Det er søkt midler fra ulike instanser, og kommunen ved NAV er tildelt midler gjennom barnefattigdom. Nasjonalitet på bosatte flyktninger: Oversikt over nasjonalitet pår de som er etablert pr. 310815. Mann, født i 1954 Mann, født i 1990 Dame, født i 1962 Dame, født i 1958 Mann, født i 1992 Dame, født i 1989 (familiegjenforening) Mann, født i 1984 (familiegjenforening) Kvinne, født i 1996 Mann, født i 1996 Mann, født i 1992 Mann, født i 1994 Dame, født i 1967 Mann, født i 1974 Kvinne, født i 1991 (familiegjenforening) Mann, født i 2008 (familiegjenforening) Mann, født i 2011 (familiegjenforening) Syria Syria Somalia Eritrea Eritrea Somalia Kongo Mongolia Syria Statsløs Palestiner Statsløs Palestiner Somalia Eritrea Syria Syria Syria Flyktninger som vi kjenner til pr 31.08.2015 som kommer til Halden kommune: Det er ytterligere 9 personer som er utsøkt til Halden, de kommer i løpet av senhøsten. Av disse er 4 fra Syria. Da mangler vi 1 person for å oppfylle ordinær kvote på 21 personer i 2015. Flere har skaffet seg boliger selv, men arbeidet med å skaffe boliger må intensiveres. Sykefraværsoppfølging Ved NAV Halden jobber vi kontinuerlig med nærvær og har en tett dialog med de som er fraværende. Side193 For 2 tertial har det vært et lavt fravær. Ledere og medarbeidere ved NAV Halden har et gjensidig ansvar for å bidra til å forebygge, hindre og redusere sykefraværet. Nærvær er tema i alle ledermøter. Det kommunale sykefraværet var høyt i januar og februar. Sykefraværet for mars var kraftig redusert. 16,5 % til 5,3 %. Ved NAV-Halden jobber det både kommunalt og statlig ansatte som utfører oppgaver på statlig og kommunal side. Det er av den grunn viktig å belyse samlet fravær hos oss. Vi jobber med nærværsprosedyrer som bidrar til at den enkelte blir sett. Vi er i dialog fra dag en. De ansatte vet hvilke spørsmål som lederne vil stille i oppfølgingsperioden. Medarbeiderne blir stilt fem obligatoriske spørsmål, samme spørsmål dag en og dag tre. Ett av spørsmålene er om fraværet er arbeidsrelatert. Ved ja på slike spørsmål, settes tiltak i verk. Lederne ved NAV Halden legger, i samtalen, stor vekt på at det er den syke vi ønsker å få tilbake på jobb. Vi har et godt samarbeid med legene, der vi informerer om muligheter for tilrettelegging for et gitt tidsrom. Resultatet av dette er ofte en gradert sykemelding. Sykefravær totalt stat og kommune Mai 3,3 % Juni 2,4 % Juli 4,8 % August 5,3 % Oppsummering: Som beskrevet er det mye som tyder på at 2 tertial gir oss en positiv retning. Det er fortatt organisatoriske og forvaltningsmessige endringer som bidrar til økt struktur og kontroll. Alle iverksatt tiltak fortsetter med økt intensitet, og ikke minst fortsatt fokus på nærvær. Side194 Sentraladministrasjon/ fellesfunksjoner 08/15 Brutto lønn Refusjoner Netto lønn Andre utgifter Andre inntekter Sum enhet Regnskap Årsbudsjett Årsprognose Prognoseavvik 51 075 091 79 063 407 81 618 900 -2 555 493 -1 710 743 -1 644 875 -1 981 279 336 404 49 364 348 77 418 532 79 637 621 -2 219 089 49 306 988 127 754 300 132 145 810 -4 391 510 -29 701 732 -89 178 345 -95 782 924 6 604 579 68 969 604 115 994 487 116 000 507 -6 020 Totalt: Sentraladministrasjonen og fellesfunksjonene rapporterer om en prognose i balanse. Brutto lønn: Prognosen viser et merforbruk på brutto lønn på 2,5 mill. kr. Deler av dette skyldes en uteglemt stilling i budsjettet. Økt langtidsfravær, inkludert foreldrepermisjon, er en annen viktig årsak til avviket. Refusjoner: Langtidsfraværet er høyere enn budsjettert, dette medfører at refusjonene kan bli 0,35 mill. kr høyere enn budsjettert. Netto lønn: Netto lønn viser et negativt avvik på 2,2 mill. kr. Andre utgifter: Prognosen på andre utgifter viser et merforbruk på ca. 4,4 mill. kr. Ingen store endringer fra forrige rapport. Merforbruket skyldes blant annet reparasjoner av kommunens bygninger som følge av skader, som for eksempel rørbrudd, som ikke dekkes av forsikringer, men i vesentlig grad skyldes avviket postering av fjorårets overskudd (3,3 mkr) . Dette er avsatt til fond og må sees i sammenheng med den økte prognosen på inntekter. Andre inntekter: Andre inntekter viser en prognose som er 6,6 mill. kr høyere enn budsjettert og er i hovedsak knyttet til fjorårets mindreforbruk som er avsatt til eget disposisjonsfond (jmfr PS 2015/45) samt bruk av bundne fond og enkelte økte tilskudd i forhold til budsjett. Styringsindikatorer: Kom.avd. Område Sentral/ felles Politisk sekretariat Sentralbord Indikator Status 2015 Andel saker sendt til politiske utvalg senest 8 dager før møtedato Andel besvarte anrop av totalt innkomne Mål 2015 36 % 95% 95 % 95% Utsendelse av sakspapirer til politiske utvalg skal gjøres senest åtte dager før møtedato. Dersom sakene ikke sendes i tide eller det blir endringer av sakene på et senere tidspunkt synker Side195 måloppnåelsen. Pr. 2. tertial er kun 36 % av sakene sendt ut i tide uten at det har blitt gjort ettersendinger eller korrigeringer. Sakene med avvik fordeler seg på ulike utvalg og har ulik årsak, men hovedårsaken er ettersending av saker som ikke er klare innen gitt tidsfrist. 36 % er en klar forverring fra 73 % ved forrige rapportering og viser at det finnes store forbedringspotensialer. Sentralbordet rapporterer om andel besvarte anrop på 95 % som er i tråd med målsetningen for 2015. Sykefravær: Sektoren har, siden januar, hatt en stor nedgang i sykefravær og har per. andre tertial et sykefravær på 3,7 %. Dette er en nedgang sammenlignet med fjoråret på 5 %. Nedgangen kan tilskrives forhold som økt fokus og systematisk jobbing for å øke nærværet, men selvfølgelig også tilfeldigheter ifht operasjonstidspunkt, rehabilitering etc.. Side196 UndervisningogOppvekst AUGUST Regnskap Årsbudsjett Årsprognose Prognoseavvik Brutto lønn 282 784 325 438 399 961 433 003 344 5 396 617 Refusjoner -13 612 283 -21 452 099 -19 584 792 -1 867 307 Netto lønn 269 172 042 416 947 862 413 418 552 3 529 310 Andre utgifter 165 685 365 230 721 763 256 548 235 -25 826 472 Andre inntekter -47 071 684 -69 162 491 -77 121 921 7 959 430 Sum enhet 387 785 723 578 507 134 592 844 866 -14 337 732 Totalt: Kommunalavdelingen for Undervisning og oppvekst er inne i et svært utfordrende år. Det er utfordringer på flere områder som blir beskrevet nedenfor. Kommunalsjefen har ekstra fokus på de områdene som beskrives under. Brutto lønn: Kommunalavdelingen har på dette tidspunkt ikke klart å effektuere de nødvendige budsjetterte innsparingstiltakene på årsverk for lærere og assistenter. Tiltak knyttet mot disse utgjorde en budsjettert effekt i 2015 på 9,0 mkr. Statens Pensjonskasse har nå, den 15.09.2015, sendt ut ny GKRS-beregning som erstatter prognosen fra mars, som har vært lagt til grunn i tidligere rapporter. Ny beregning/prognose viser en reduksjon av pensjonskostnader i 2015 med 11 mkr inkludert arbeidsgiveravgift. (Denne effekten er ikke lagt inn i oversikten på enhetsnivå.) Refusjoner: Lavere sykefravær og et økt krav om refusjoner gir et negativt avvik på refusjoner. Netto lønn: Effektmålene med innsparingstiltakene som er lagt til grunne er ikke oppnådd. Til sammen var det beregnet at det kunne spares inn ca. 6 millioner på lønn i skole og 1,5 millioner på lønn i barnehage. Disse innsparingstiltakene vil ikke gi ønsket effekt og gjør at det nå rapporteres en negativ utvikling i forhold til forrige rapportering. Andre utgifter: Klagen fra PBL har medført en økning i utgifter til private barnehager på 20,2 millioner, det har i tillegg vært et etterslep på ca. 4,3 millioner. Barnevernet har hatt høyere utgifter på kjøp av plasser. På grunn av mangel på fosterhjem blir flere barn boende lengre i private institusjoner før de blir fosterhjemsplassert. I tillegg er de nye egenandelene for 2015 er ikke kompensert for i budsjettet. Halden Kommunale Kompetansesenter har, siden siste rapport, blitt gransket nøye. Det viser seg at utgiftsprognoser har vært for lave ved tidligere rapportering og som følge av dette er utgiftsnivået til HKK justert opp. Andre inntekter: Det er knyttet utgifter direkte til deler av de økte inntektene, jmfr søknader om tilskudd som skal brukes innen året. Side197 Det er en negativ endring på inntekter hos HKK. Her har det tidligere har blitt rapportert om refusjonsinntekter knyttet til BKA-prosjekter på 2,4 mkr som viser seg å ikke være reell. Fra 1. august 2015 er gratis kjernetid i barnehage innført som en nasjonal ordning i alle kommuner. Ordningen gir fri halvdagsplass – gratis kjernetid - i barnehage til alle 4- og 5-åringer i familier med lav inntekt. Dette har resultert i en inntektsjustering i barnehagene. Sum område: I hovedsak utgjør økte overføringer til private barnehager i overkant av 24 millioner. Planlagte innsparingstiltak har ikke hatt den planlagte effekten. Til sammen utgjør disse tiltakene 10,5 millioner kroner. Tiltak for å dekke inn avvik: Det er igangsatt et arbeid for å se på hvordan en kan ta ned lønnskostnader resten av inneværende år ved hjelp av turnover og vakanser. I forbindelse med dette gjennomføres; 1. Prosess knyttet til innføring av ny budsjetteringsmodell for skoler, som parallelt har i seg en omfordelingsmodell mellom skoler. Dette med bakgrunn i at Agenda Kaupang – rapporten har avdekket stor ulikhet i rammebetingelsene mellom skoler. 2. Årsverk trekkes ut av eksisterende virksomhet og settes inn i ressurspool knyttet til barnehager. Dette skal hindre innleie av vikarer ved fravær. 3. Gjennomgang av avdelinger og samvirke i familien hus generelt sett. Det legges opp til en svært restriktiv ressursbruk innenfor alle enhetene. Styringsindikatorer Barnehage Grunnskole Type indikator Mål 2015 Andel barn i barnehage (private og kommunale) som har spesielle behov Andel pedagogisk personell med godkjent utdanning Foreldrenes tilfredshet med barnehagetilbudet 2% Status pr 2.tertial 15 2% 100 % 97,55 % 5,0 Andel elever i grunnskolen som får spesialundervisning Mobbing i skolen 7.trinn Mobbing i skolen 10.trinn Lesing på 5.trinn. Andel elever på nivå 2 og 3 Lesing på 8.trinn. Andel elever på nivå 3,4 og 5 8% Tallene fra undersøkelsen er på dette tidspunktet ikke oppsummerte. 7,6 % * 0 0 95 % 1,3 % * 1,2 % * 63,9 % * 95 % 73,2 % * Side198 Helsesøstertjenesten Barnevern Regning på 5.trinn. Andel elever på nivå 2 og 3 Regning på 8.trinn. Andel elever på nivå 3, 4 og 5 Overgang fra grunnskole til videregående skole Andel hjemmebesøk før barnet er 2 uker 95 % 63,9 % * 95 % 63,5 % * 99 % 98,2 % * 80 % 82 % Andel fullførte helseundersøkelser innen barnet er 8 uker Andel fullførte helseundersøkelser innen barnet er 2 år og 2 mnd Andel fullførte helseundersøkelser innen barnet er 4 år og 2 mnd Andel 6 åringer til skolestartundersøkelser hos lege før skolestart Andel bekymringsmeldinger avklart innen tidsfristen Andel undersøkelsessaker innenfor tidsfristen Andel barn med tiltaksplan Anel barn med omsorgsplan Andel barn i fosterhjem med fire tilsynsbesøk Andel barn i fosterhjem med fire besøk av barneverntjenesten 95 % 97 % 80 % 69 % 95 % 73 % 80 % 22 % 95 % 96,86 % 85 % 88,24 % 80 % 88,95 % 100 % 100 % 90 % 93,30 % 100 % 100 % * Tallene vil bli oppdatert så fort de kommende testene er gjennomført. Per dags dato er antall barn i barnehagen med spesielle behov på et relativt lavt nivå. Fra tidligere har en erfart at dette nivået endrer seg etter hvert, både på grunnlag av endringer etter opptak og at en ofte trenger noe tid på avdekning av vansker hos barn. Barneverntjenesten har hatt et stort fokus på å overholde frister og andre krav i barnevernloven det siste året. Dette har tjenesten i stor grad lykkes med når en ser på styringsindikatorene for første halvår 2015. Oppfølging av interne prosedyrer og bedre rapporteringsrutiner har bidratt til godt resultat, i tillegg til stor innsats og fleksibilitet fra de ansatte. Resultatene er oppnådd selv med en stadig økende saksmengde og et halvår med vakanser og et noe høyere sykefravær i tjenesten. Side199 En travel periode på helsestasjonen fra april t.o.m juni med mange fødsler, som gjør at en ligger noe under målsettingen for 2 og 4 års helseundersøkelsen. Oppfølging av nyfødte prioriteres foran 2 og 4 åringer. Dette vil trolig utjevnes i løpet av høsten, med færre fødsler og bedre tid til 2- og 4-åringene. Andelen barn som er til skolestartundersøkelsen hos lege før barnet begynner på skolen er fremdeles lav. Grunnet lav legekapasitet er det utfordringer med å møte behovene. Kapasiteten er nå doblet, og vi forventer at alle årets 1.klassinger blir innkalt før jul. Det betyr at en kan begynne med neste års 1.klassinger i januar, og vil ha et betydelig høyere tall om et år. Tilsyn: Fylkesmannen har åpnet tilsyn vedrørende praksis og utøvelse av Introduksjonsloven i Halden kommune. Fylkesmannen har fokus på tilbudet som gis til nyankomne innvandrere. Tilsynet er på dette tidspunktet ikke sluttført. Tilsynet berører flere avdelinger og enheter. Side200 Kultur AUGUST Regnskap Årsbudsjett Årsprognose Prognoseavvik Brutto lønn 10 803 075 17 707 721 16 675 043 1 032 678 Refusjoner -234 420 -326 170 -358 011 31 841 Netto lønn 10 568 655 17 381 551 16 317 033 1 064 518 Andre utgifter 28 305 076 33 036 355 39 945 799 -6 909 444 Andre inntekter -11 042 274 -10 512 213 -15 384 768 4 872 555 Sum enhet 27 831 456 39 905 693 40 878 063 -972 370 Brutto lønn: Viser et positivt avvik på om lag 1 mkr. Mindreforbruket på lønn skyldes i hovedsak vakanser i enkelte stillinger. Refusjoner: Viser positivt avvik i forhold til budsjett. Netto lønn: Differansen mellom brutto lønn og refusjoner. Andre utgifter: Viser et negativt avvik i prognosen med om lag 6,9 mkr. Budsjettet til kultur ble justert ned med 3,2 mill. kr. som følge av vedtak i kommunestyret 25. juni 2015. Generell reduksjon jft vedtak i kommunestyret 25.06.15 på 0,4 mkr er innarbeidet. Økning i utgiftene må også sees i sammenheng med økte inntekter ved Brygga kultursal. Andre inntekter: Viser en positiv prognose. I denne ligger inntekter i forbindelse med salg av bøker knyttet til bokprosjektet og økte inntekter ved Brygga Kultursal. Sum område: Enheten rapporterer med merforbruk på ca. 1 mill. kr. i forhold til budsjett. Rådmannen har i etterkant av vedtaket om budsjettreduksjon gjennomført prosesser innenfor området, for å forsøke å tilpasse driften til nytt nivå. Så langt har det ikke vært mulig å få iverksatt tiltak som kan medføre en slik reduksjon inneværende år, og enheten rapporterer nå et merforbruk på ca. 1 mill. kr. i forhold til budsjett. Tiltak for å dekke inn avvik: Enheten vil ikke gå i balanse ved årets utgang. Oppgigelser av ansatte vil ikke gi nødvendig effekt inneværende år. Driftsmidler er i prognosen tatt ned til ett minimum. Side201 Totalt: Enheten rapporterer et negativt avvik på kr. 972.370. Dette er en endring i prognosen siden forrige rapportering og begrunnes med innarbeidelse av vedtak i Kommunestyret 25.06.15 om rammereduksjon på kr. 3,2 mill. Indikatorer Område Kultur, idrett og mangfold. Indikator Status 2015 Bibliotek Antall utlån på bibliotek Barn og unge Besøkstall i vårt ungdomstilbud Kulturskolen Antall elever i kulturskolen Kultursalen Antall arrangement Mål 2015 78 399 125 000 5415 7 000 205 200 45 60 Kommentarer til måleindikatorer: Målene for de oppsatte styringsindikatorene vil bli nådd i løpet av året 2015. Enheten kan Rapportere om at vi ligger godt an både på antall utlån på biblioteket, besøkstall i vårt ungdomstilbud og på antall arrangementer i kultursalen. Ved opptak til nytt skoleår i kulturskolen skal antallet elever økes til 200 i henhold til mål for 2015. Tilsyn: Det har ved rapporteringen pr 2.tertial 2015 ikke vært avholdt noen tilsyn i enheten. Side202 Kommunalavdeling Helse og omsorg Periode 08/15 Brutto lønn Refusjoner Netto lønn Andre utgifter Andre inntekter Sum enhet Regnskap 406 851 377 -22 452 046 384 399 331 114 754 254 -90 741 534 408 412 051 Årsbudsjett 606 956 017 -36 735 000 570 221 017 165 778 595 -163 278 043 572 721 569 Årsprognose Prognoseavvik 623 549 365 -16 593 348 -36 767 730 32 730 586 781 635 -16 560 618 181 131 155 -15 352 560 -198 198 428 34 920 385 569 714 362 3 007 207 Totalt: For august rapporterer kommunalavdelingen en prognose på pluss økonomirapporten er lønnskjøringen for september måned hensyntatt. 3.007`. I denne Rådmannen understreker at prognosen fremdeles er forbundet med noe usikkerhet. Dette vil det redegjøres spesifikt og nærmere for i verbal delen under hvert hovedpunkt. Brutto lønn: Bruttolønn for alle kommunens enheter innenfor helse, pleie og omsorgssektoren prognoseres pr 31.12.15 med et totalt overforbruk av kr -16.593`. Merforbruket knytter seg i alt det vesentligste til uteblitt budsjettert effekt av oppsigelsesprosessen med kr 16,8 mill. Usikre forhold knyttet til brutto lønn: Det er gjennomført en grundig analyse og gjennomgang av den enkelte enhets innleverte prognose for å kunne gjøre en vurdering av nivået sett i et årsperspektiv. Det vil til en hver tid være usikkerhet i brutto lønnsprognosen i en sektor som året rundt håndterer døgnbemannede helse og omsorgstjenester. Endringer i brukere og pasienters helsetilstand, nye tjenester som må iverksettes og andre uforutsette hendelser representerer en vesentlig utfordring i prognosearbeidet. Erfaringsmessig vil det i løpet av et driftsår alltid oppstå hendelser som krever ekstra ressursinnsats; enten knyttet til endringer i eksisterende pasienters bistandsbehov eller ved at nye pasienter og behov oppstår. Rådmannen vil ha et meget sterkt fokus på kostnadskontroll ved tildeling av nye tjenester, men understreker samtidig at hensynet til faglig forsvarlighet og brukeres rettskrav i noen tilfeller gjør det vanskelig å komme utenom at tjenester må vurderes selv man ikke på iverksettelsestidspunktet har budsjettmessig inndekning. Refusjoner: Sykepengerefusjoner prognoseres tilsvarende budsjett. Utviklingen monitorers fortløpende og justeringer vil kunne forventes. Pr rapporteringstidspunkt er det noen forhold som kan indikere en noe lavere sykepengerefusjon enn prognostisert. På den annen side indikerer historiske tall og sammenligningsgrunnlaget man har fra tidligere år, at prognosen kan Side203 opprettholdes. Rådmannen velger derfor å opprettholde refusjonsnivået i denne rapporteringen, men gjør oppmerksom på at det er en reell mulighet for at nivået vil måtte justeres ned noe ved neste rapportering. Netto lønn: Netto lønn prognoseres med et avvik på kr 16,5 mill. Andre utgifter: Det prognoseres et merforbruk på kr 15.352` Årsaken til økningen skyldes i det vesentligste følgende forhold: 1) 6.5` overføringer fra fond innenfor flere områder. Dette er utgifter som knytter seg til iverksettelse og oppfølging av prosjekter som kommunen har fått ulike tilskudd til fra direktorat, fylkesmann, husbanken osv. Utgiften er ikke budsjettert – og representerer i prognosen dermed en mer-utgift, men har en tilvarende motpost under «andre inntekter». 2) 1.5` i kommunalt boligtilskudd for leiligheter på Brygga 3) 3,5` i økte utgifter utover budsjett relatert til en enkeltbruker. Denne har en tilsvarende motpost under «andre inntekter». 4) 1,0` økning knyttet til utskrivningsklare pasienter fra Helseforetaket. 5) 0,3` mer i boligtilskudd fra Husbanken 6) 1.5` i økt utgifter ressurskrevende brukere Usikre forhold: Alarmanlegget ved et av kommunens større omsorgsbolig komplekser ble satt ut av drift etter et av sommerens lyn og tordenvær. Kommunen er i dialog med aktuelt forsikringsselskap og argumenterer for at utgiftene til reparasjon av dette inngår som en del av forsikringsdekningen. Dersom kommunen ikke blir hørt på dette, vil det påløpe inntil 1 mill i ekstra utgifter knyttet til erstatning av anlegget. For øvrig finner rådmannen grunn til å understreke en fortsatt usikkerhet knyttet til prognosen for andre utgifter. Dette blant annet knyttet opp mot at kommunens kostnader for avlastning til funksjonshemmede belastes på dette ansvaret. Som det er redegjort for under brutto lønn, er det slik at endringer i brukere og pasienters helsetilstand, nye tjenester som må iverksettes og andre uforutsette hendelser representerer en vesentlig utfordring i prognosearbeidet. Andre inntekter: Inntektene viser en merinntekt utover budsjett med kr 34.920`. Dette skyldes i det vesentligste følgende forhold: 1) 6.5` fondsavsetninger innenfor flere områder j.fr ovennevnte tilsvarende utgift. 2) 1,0` i økt inntekt fra staten relatert til et statsfinansiert spesialtiltak rundt en enkeltbruker 3) 1.1` avsatt til lønnsoppgjør etter brudd 2014. Motposten/utgiften er belastet brutto lønn j.fr ovennevnte redegjørelse. 4) 0,9` merinntekt leieinntekter ved Karrestad og Brygga omsorgsboliger 5) 20,8`økt inntektsanslag knyttet til refusjonsordningen for særlig ressurskrevende tjenester. 6) 0,5` økte inntekter fra Husbanken 7) 0,6`økte leieinntekter 8) 1,9` mer inntekt for en enkeltbruker Side204 Usikre forhold / nærmere kommentar: Rådmannen har gjennom hele 2015 hatt et sterkt fokus på inntektsoptimaliserende tiltak og tilnærminger. Det er meget viktig at kommunen aktivt jobber for å maksimere effekten av ulike statlige tilskudds og refusjonsordninger for sektoren. Positive endringer vil forløpende rapporteres i tråd med de ulike tidsfristene for innsending av grunnlagsmateriale til Helsedirektoratet. På rapporteringstidspunktet har rådmannen, b.la på bakgrunn av ovennevnte, valgt å øke inntektsanslaget for refusjonsordningen for særlig ressurskrevende tjenester med kr 20,8 mill utover budsjett. I tidligere økonomirapporter, inkludert økonomirapporten pr mai, har rådmannen orientert om den usikkerhet som, inntil midlene bokføres på kommunens konto, knytter seg til merinntekten for ressurskrevende tjenester. Kommunen har i sommer mottatt overføringen fra Helsedirektoratet i tråd med kommunens innsendte krav. Den usikkerhet som tidligere har vært knyttet til denne overføringen er i denne rapporten dermed ikke lenger tilstede. Kommunen har på to år økt inntekten og refusjonen knyttet til ressurskrevende tjenester med ca 30 millioner kroner årlig. Nærmere om tiltak for å redusere kostnadsnivået: Kommunalavdelingen har innarbeidet tiltak ihht kommunestyrets vedtak av 26. juni 2015. I tillegg er alle lønns og utgiftsposter gjennomgått på nytt med ytterligere tilstramninger og reduksjoner. Det prognoseres nå et forbruk som reflekterer kun et absolutt minimum av utgifter knyttet til daglig drift av kommunens pleie, helse og omsorgstjenester. Kommunalavdelingen har intensivert arbeidet med å ikke besette ledige vikariater så langt dette overhodet er mulig uten å sette henynet til brukere og pasienters liv og helse i spill. Ethvert vikariat som holdes ubesatt, representerer et konkret innsparingtiltak. Det legges opp til en netto uendret mengde av nye brukere i tjenesteen ut året. Dette innebærer at kostnadskrevende tjenester ikke vil iverksettes resterende del av driftsåret så fremst dette ikke innebærer alvorlig fare for liv og helse. Nye tiltak, tjenester og oppfølging vil utsettes til nytt driftsår så langt det er praktisk mulig. Rådmannen vil fortløpende vurdere om dette bidrar til en ytterligere forbedring på kostnadssiden. Videre vil kommunalavdelingen fortsette arbeidet og fokuset på inntektsoptimaliserende tiltak. Side205 Indikatorer Område Indikator Status 2015 Koordinerende fellestjenester Andel med foreløpig svar innen tre uker Hjemmebaserte tjenester Mål 2015 100 % 100 % ATA- tid («Ansikt til ansikt tid») 56 % 55 % Hjemmehjelp ATA- tid («Ansikt til ansikt tid») 73 % 75 % Sykehjem Andel pårørende med planlagt årlig samtale med leder 70 % 70 % Sykehjem Andel årsverk m/ fagutdanning 90 % 98 % Sykehjem Antall overliggerdøgn 147 30 Sykehjem Beleggsprosent (langtid) 96,9 % 100 % Legevakt Antall klagesaker til pasientombud eller helsetilsynet 0 0 Kommentarer til måleindikatorer: Status for måleindikatorene viser at det jobbes målrettet i kommunalavdelingen på en rekke områder. Det er viktig at forvaltningslovens bestemmelser om svarfrister overholdes. I de tilfeller hvor det ikke er mulig å gi endelig svar på søknader om pleie og omsorgstjenester, skal bruker orienteres om forventet saksgang i en foreløpig melding innen 3 uker. Dette skjer i alt det vesentligste i kommunens forvaltning på området. I arbeidet med vurdering av ulike helse og sosialfaglige tjenester, stilles fagpersoner ofte overfor etisk vanskelige utfordringer. Det er viktig å bruke tilstrekkelig tid for kartlegge den enkelte sak og bruker på en slik måte at man kan yte forsvarlig og forutsigbare tjeneste til den enkelte pasient. Den direkte brukertiden i kommunens hjemmesykepleietjeneste (ATA) ligger over 50 %. Dette er høyt i nasjonal sammenheng. Erfaringsmessig legger kommunene som måler den såkalte ATA tiden (direkte brukertid) ulike modeller til grunn for sine beregninger. Måltallet på indikatoren må derfor brukes med en viss forsiktighet i sammenligninger med andre kommuner. Det har vært jobbet målrettet for å ha en god dialog med brukere til pårørende på kommunens sykehjem. Dette er viktig for å avklare forventninger, behov og ønsker. Kommunen vil i 2015 ytterligere legge til rette for brukermedvirkning på dette området gjennom å etablere brukerråd i enhet sykehjem. Etikk og medvirkning vil være sentrale forhold i dette arbeidet. Korrigert for helt nødvendig praktisk arbeid som eksempelvis nedvasking og rydding av rom, er beleggsprosenten på kommunens langtids sykehjemsplasser nær opp til 100 %. Dette vitner om en meget effektiv ressursutnyttelse, og er avgjørende viktig for å betjene den delen av pasientgruppa som er i behov av tjenester på det høyeste nivået i omsorgstrappa. En effektiv og høy beleggsprosent på sykehjemmene er også en forutsetning for at de lavere nivåene i tjenestene, som eksempelvis hjemmesykepleien, klarer å ivareta sine basisoppgaver. Side206 Indikatoren «antall overliggerdøgn» referer seg til de tilfeller hvor helseforetaket har definert en pasient som «utskrivningsklar» en konkret dato, og hvor kommunen ikke tar imot pasienten på oppsatt tid. Årsakene til dette er mange. I en del tilfeller er kommunen, med utgangspunkt i den kjennskapen man har til pasientens tilstand, faglig uenig med sykehuset i at pasienten de facto er utskrivningsklar. Da det er helseforetaket som har definisjonsretten, vil slike tilfeller regnes inn som et overliggerdøgn. I andre tilfeller vurderer kommunen det som så krevende og belastende for pasienten og så vidt kostnadskrevende for kommunen, at man i en dialog med sykehuset overskrider oppsatt dato. Andre forhold som påvirker antall overliggerdøgn er eksempelvis når korttidsavdelinger på sykehjemmet må stenge for mottak av nye pasienter grunnet svært smittsomme infeksjonstilstander. I første tertial har særlig noroviruset ved gjentatte anledninger medført at enkelte avdelinger på sykehjemmet har måttet stenge for mottak av nye pasienter. I slike tilfeller blir til dels mange pasienter liggende på sykehuset ut over oppsatt utskrivningsdato. Kommunen har gjennom ulike tiltak redusert kapasiteten i deler av sykehjemsdriften. Dette medfører naturlig nok et større press på de resterende plasser og gjør handlingsrommet knyttet til utskrivningsklare pasienter mindre. Det er allikevel viktig å merke seg at man i svært mange tilfeller har en løpende dialog med helseforetaket slik at utskrivningsdato i mange tilfeller endres fra opprinnelige fastsatt tid. Side207 Teknisk Periode 08/15 Brutto lønn Refusjoner Netto lønn Andre utgifter Andre inntekter Sum enhet Regnskap Årsbudsjett Årsprognose Prognoseavvik 55 473 099 85 280 830 84 178 143 1 102 687 -2 082 496 -1 773 500 -2 715 066 941 566 53 390 603 83 507 330 81 463 077 2 085 253 59 902 890 88 380 130 94 536 496 -6 156 366 -55 949 267 -106 251 927 -110 940 318 4 688 391 57 344 226 65 635 533 65 415 740 219 793 Totalt: I henhold til vedtak i juni ble teknisk sektor tilført 200 000,- i økt ramme for 2015. Rammen for 2015 tilsvarer i hovedsak resultatet for sektoren i 2014. Dette må sies å være en beskjeden økning og medfører en fortsatt stram linje for alle driftsområder. Sektoren kan, ved utgangen av august, rapportere om en prognose som tilsier et mindreforbruk på ca. 0,2 mkr. kr. for 2015. Dette er et resultat som er tilsvarende prognosen i forrige rapportering. Forbedringen i forhold til juni består fortsatt i hovedsak i nye beregninger fra pensjonskassene som viste at prognosene for teknisk sektor kunne reduseres. Brutto lønn: Positivt avvik i bruttolønn pr. august 2015. Sektoren er i 2015 fortsatt avhengig av en meget nøktern bemanning i flere avdelinger. Som en følge av anstrengt økonomi er flere stillinger holdt vakante. Videre vurderes det fortløpende bruken av mannskap på VA- området og på vei. Oppgavene på vei og park er mange og vi er ikke bemannet for å møte disse oppgavene med ansatte som isolert sett er permanent knyttet til området. Spesielt gjelder dette vår og sommerhalvåret når oppgavemengden er meget stor. I tillegg har Halden mange arrangement på denne tiden som krever deltagelse fra vår driftsavdeling. Vi er derfor avhengig av å «flytte» mannskap fra VA-området til vei i perioder. Lønnskostnaden dekkes da på vei og park og det føres et nøye timeregnskap på dette. Mannskap flyttes da fra prosjekter som kan stoppes i en periode for igjen å igangsettes når «trykket» på vei og park er redusert. Refusjoner: Foreløpig et prognoseavvik på ca. 940.000,-. Refusjon sykepenger føres som inntekt. Sektoren har som mål å redusere sykefraværet ytterligere. Nivået på refusjon sykefravær er tilsvarende som i forrige rapportering. Sykefraværet i teknisk sektor (oppdaterte tall) for 2. kvartal lå på 6,0 %. I 2. kvartal lå fraværet på 1-16 dager på 1,3 %. Fravær 17-40 dager og over 40 dager lå på totalt 4,7 %, noe som forklarer det økende prognoseavviket på refusjon sykepenger. Nye, endelige tall pr juli Side208 tilsier en reduksjon i sykefravær totalt sett. Korttidsfravær 1-16 dager på 0,7 %, fravær 17-40 dager og over 40 dager på totalt 2,5 %. Totalt sykefravær for juli 2015 på 3,1 % mot 3,2 i juli 2014. Netto lønn: Nettolønnsprognose tilsvarende et mindreforbruk på ca. 2 000 000,- pr. juli. Viser til kommentarer over Andre utgifter: Prognose pr. august tilsvarer et merforbruk i andre utgifter på tilsvarende ca. 6,1 mkr og skyldes i hovedsak en endring hos eiendom som utlignes med økt inntekt. Endringen skyldes i hovedsak opprydding og ompostering av utgifter knyttet til rehabilitering av Sommerro driftsstasjon som utlignes ved økte refusjonsinntekter fra HKP. Videre er prognosen for året er et resultat av et estimert merforbruk i driftsutgifter på områdene Miljø- og landbruk, Forvaltning vei, Forvaltning park og Rokke. Utgifter på VAR-områdene som avregnes mot inntekt ligger også inne i denne beregningen. Parkeringskontoret driver meget kostnadseffektivt og har et lite positivt avvik hver mnd. i arten «andre utgifter». Budsjettdisiplinen er god og rammene utfordrende. Det er tidligere vist til rapport for veistandard – ROSY 2014-2015. Asfalteringsprogrammet for 2015 på ca. 4 mkr vil tilnærmingsvis utsette ytterligere økonomisk etterslep frem til 2016. Asfalteringsprogrammet med prioriterte gater og veier ble behandlet i HTPLM i februar. Arbeidet er igangsatt og videreføres utover høsten i tråd med vedtatt program. Nedprioriteringen av kantklipping kan ikke fortsette og det vil gjøres forsøk på å øke denne posten med beskjedne midler i 2016. Sektoren opplever stadige forespørsler, ønsker og krav vedr veier og gater. Dette gjelder både fartsdempende tiltak, hull-lapping og andre vedlikeholdsoppgaver. Dette er det utfordrende å møte som en følge av en anstrengt økonomisk situasjon. Det ble i august vedtatt at det ikke skal legges nye fartsdumper i Halden kommune. Fartsdumper er som beskrevet en rimelig løsning. Administrasjonen vil nå utrede andre fartsdempende tiltak og kostnad på dette i tråd med politiske vedtak. Som en følge av en anstrengt økonomi er også risiko for at prognosen ikke holder. Dette som en følge av at sektoren ikke har buffere i forhold til spesielle hendelser som kan oppstå. Andre inntekter: Prognosen pr august tilsier et positivt avvik i inntekter tilsvarende ca. 4,6 mkr. Det positive avviket er fortsatt i hovedsak knyttet til inntektsprognosen på eiendom i forbindelse med rehabilitering av Sommerro driftsstasjon samt beskjedne positive avvik hos Miljø- og landbruk, parkering og planavdelingen. Inntekter på VAR som avregnes mot utgift på samme område ligger også inne i denne prognosen Sum område: Positivt avvik i størrelsesorden ca. 220 000,- Side209 VAR Periode 08/15 Brutto lønn Refusjoner Netto lønn Andre utgifter Andre inntekter Sum enhet Regnskap Årsbudsjett Årsprognose Prognoseavvik 8 486 120 10 160 766 13 057 317 -2 896 551 -161 444 -150 000 -186 044 36 044 8 324 676 10 010 766 12 871 273 -2 860 507 48 950 376 152 365 172 146 389 361 5 975 811 -80 435 478 -162 391 969 -164 570 636 2 178 667 -23 160 426 -16 031 -5 310 002 5 293 971 Totalt: Totalt mindreforbruk på ca. 3,2 mkr. Sammensatt av merforbruk på 0,3 mkr på avløp, mindreforbruk på 4,9 mkr på vann og mindreforbruk på ca 650 000 på renovasjon. Det er ikke store endringer fra prognose pr juli. Oversikt under viser en prognose på fondsutvikling innenfor VAR-området med nåværende prognoser. Fondsutvikling VAR Saldo 01.01.15 Prognose 2015 Prognose fond Vann Avløp Renovasjon 4 037 352 -7 354 234 5 687 189 4 390 452 271 913 647 637 8 427 804 -7 082 321 6 334 826 På området «vann» er det siden forrige rapportering igjen ompostert noen kostnader som tilhører investeringsområdet samt at tidligere reduserte post for vedlikehold er videreført. Videre er inntekt for ytterligere areal på Nordby kjøpesenter lagt inn. Som en følge av usikkerhet knyttet til arealstørrelse og tidligere sak var dette ikke med i tidligere prognoser. Samlet er det stor aktivitet på både vann og avløp når det gjelder drift. Aktiviteten og fremdriften innen investeringsområdene vil ha stor påvirkning på kapitalkostnadene for i år, avhengig av hvor store verdier som aktiveres. Renteutviklingen påvirker også området. På avløp har det vært gjort tilskuddsutbetalinger til private etter påkobling til kommunalt nett. I 2015 tilsvarte dette ca. 5,5 mkr. Avløp har et negativt fond på ca. 8 mkr. Flere store områder/lag er nå i startfasen av påkobling noe som må tas hensyn til i budsjettarbeidet inn mot 2016. Grunnet stor aktivitet ble lønnsprognosene oppjustert med ca. 1,6 mkr i mai. Dette er videreført i denne prognosen samtidig er enkelte andre poster noe redusert. Renovasjon har pr august et mindreforbruk på ca. 0,6 mkr, i tråd med forrige rapportering, men en endring i forhold til prognosen for perioden frem til april på 700 000,-. Dette er i hovedsak knyttet til driftsavtaler-private hvor prognosen er endret og rettet, samt kostnader knyttet til overtid i forbindelse med våraksjon på Rokke avfallsplass hvor innbyggerne fikk mulighet til å levere husholdningsavfall på ettermiddager og kveld. På renovasjonsområdet er overføringen til Rokke i tråd med tidligere rapporter satt til 4,6 mkr for 2015. Dette er selvkost for det arbeidet som utføres på Rokke for renovasjonsordningen. Side210 Indikatorer Område Måleindikator Vann Prosent produsert vann til forbruk basert på idealvannproduksjon 11000 m3/døgn Målt 100 Prosentavvik fra idealproduksjonen Målt 0 Andel prøver som oppfyller forskriftens krav til kvalitet Andel ledningsbrudd reparert innen 8- timer Vannprøver jf. rutine Andel vannprøver med pH-verdi innenfor mål. Målt Andel tilknyttede etter utsending av henstilling/ pålegg Brukerundersøk else Antall saker ePhorte Avløp Indikator Datakilde type Mål 2015 2.tertia l 2015 100% 134,30 % 34,30 % 100 % 100% 100 % 100 % 100 0 100 100 % 0 111,60 % Andel slam minimum kvalitetsklasse 2 Prosentavvik renset avløpsvann i forhold til idealavløpvannmengde 11000m3/døgn Årsrapport DaØ Rensegrad i prosent av målt mengde fosfor i vannprøver inn og ut av renseanlegg Målt 90 85 % VVAanlegg Ingen arbeidsulykker Målt 0 0 Veistandard optimalt 252,1 mkr (100%) Rapport om veinettet Byggesak Saksbehandlingstid disp.søknader Byggesaksregist eret < 6 mnd Andel omgjøringer i % av antall klager ( Tot.2 pr 1.tert. 1 delvis opph.) Andel saker behandlet innen 3 ukersfristen Byggesaksregist eret Byggesaksregist eret Byggesaksregist eret Egne register < 10% Andel saker behandlet innen 12 ukersfristen Geodata Andel oppmålingssaker behandlet innenfor frist - 16 uker. Andel megleroppgaver behandlet innenfor frist - 5 dager. Side211 Fra FDV Ambita AS 82 % 3,9 mnd 0% 100 % 40 % 100 % 99 % 100 % 100 % 100 % 84 % Plan Miljø& Landb. Brann Andel ferdigstilte saker i matrikkel innenfor frist - 5 dager. Andel plansaker gjennomført innen frist - 12 uker. Andel oppgraderte renseanlegg i kommunen. Byggesaksregist eret Egne register 100 % 100 % 100 % 100 % Egne register 75 % 80 % Tilsyn - andel oppgarderte renseanlegg som fungerer. Egne register 87 % Utrykninstid i hht krav Dimensjoneringsforskrift Egne register 100 % Gjennomførte tilsyn særskilte brannobjekter etter standardkrav DSB ( NY) Egne register 100%/år 100 % 45% pr 2.t. Kommentarer til indikatorer: Sektoren utarbeidet i 2013 og 2014 styringsindikatorer for driften. Dette arbeidet er videerført i 2015 Hensikten med dette er å i større grad kunne sikre gode tjenester for innbyggerne i Halden kommune og samtidig identifisere fremtidige utviklingsområder. Arbeidet med indikatorer er kontinuerlig og for 2015 er det gjort noen endringer. Disse videreføres fra 1.tertialrapport. På brann er det lagt inn en indikator som sier noe om andel tilsyn i særskilte brannobjekter. Særskilte brannobjekt (skoler, helseinstitusjoner mm) skal kontrolleres ved tilsyn etter egne krav fra DSB. Kravene fra DSB er lagt inn som 100 % måloppnåelse pr år. Pr 2. tertial er måloppnåelsen 45%. Årsaken til at det i 2.tertial er en lavere måloppnåelse er at en ansatt har sagt opp sin stilling og at det har tatt tid å erstatte denne. Videre er indikator vedr vedlikehold bygning tatt ut. Det er utfordrende å regne på bygningsmassen optimale verdi og forringelse av bygningskapitalen. Det vises derfor til tall Kostra-tall for innsats knyttet til vedlikehold i Halden kommune samt siste estimat for kostnad på tiltak for å hindre ytterligere forringelse av eiendommene. Dett ble ved inngangen til 2014 beregnet til ca 24 mkr. Kommunal eiendomsforvaltning Netto driftsutgifter til kommunal eiendomsforvaltning per innbygger Enhet : Kr Samlet areal på formålsbyggene i kvadratmeter per innbygger Enhet m2 2010 2011 2012 2013 2014 Østfold 2014 Grp. 13 2014 Landet uten Oslo 2014 2 275 2 201 2 016 2 110 2027 3 842 4209 4522 3,3 3,3 3,8 3,8 3,8 3,7 3,8 5,8 Halden kommune leverer kvalitativt godt og nok vann til kommunens innbyggere. Alle prøver og analyser er innenfor de krav som stilles i henhold til drikkevannsforskriften. Sektoren er i tillegg i Side212 gang med å optimalisere driften ved Erte vannbehandlingsanlegg. Det vises i denne sammenheng også til UV-anlegg som vil optimalisere rensingen av vann til byens befolkning. Drikkevann E.coli: Andel innbyggere tilknyttet kommunalt vannverk med tilfredsstillende prøveresultat Enhet: Prosent Intestinale enterokokker: Andel innbyggere tilknyttet kommunalt vannverk med tilfredsstillende prøveresultater Enhet: Prosent 2010 2011 2012 2013 2014 100 % 100 % 100 % 100 % 100 % 100 % 100 % 100 % 100 % 100 % Grp. 13 2014 Landet uten Oslo 2014 100 % - 99,1 % 100 % - 98,2 % Østfold 2014 Det har i løpet av 2014 og inn i 2015 vært jobbet med å estimere idealmengde for produksjon av vann til bolig, fritidseiendom og næringsvirksomhet. Tidligere er 12000m3/døgn og 8400m3/døgn brukt som indikator. Denne er nå endret til 11000m3/d. Grunnen til dette er at 8400m3/døgn er regnet ut etter standard fra Norsk Vann. I Halden er det fortsatt knyttet noe usikkerhet til vannforbruk til næring og et estimert forbruk på 8400m3/døgn ansees derfor å være for lavt. Arbeidet med å kvalitetssikre vannforbruk på næring i Halden pågår og vi vil fremover få bedre oversikt over vannforbruket knyttet til våre største industribedrifter. Endring i måltall for idealproduksjon medfører en endring i resultat i forhold til indikator, men gir et bilde av våre utfordringer. Vi produserer i dag pr 2. tertial ca. 134 % av idealforbruket av vann til forbruk i forhold til det vi vet om innbyggernes og industriens gjennomsnittsforbruk. Dette gir et avvik i forhold til idealproduksjon på 34 % I forbindelse med arbeidet knyttet til «Norsk Vann» jobbes det kontinuerlig med å kvalitetssikre mengde idealproduksjon av vann til forbrukerne, mengde rensing av vann og innlekksproblematikk. Det er imidlertid ikke enkelt å identifisere eksakt lekkasjeandel da dette krever vannmålere på så å si alle private påkoblingspunkter. I 2015 arbeides det med å koble på vannmålere for å få enda bedre oversikt over de store bedriftene i Halden sitt vannforbruk. Det er uansett grunn til å tro at det er store lekkasjer på nettet i Halden. Nåværende og fremtidig satsning på utbedring av vannføringsnettet i Halden er ytterst reell. Produksjonen av vann til forbruk har gått betydelig ned de senere år og verdiene er i dag totalt sett mye bedre enn tidligere. Halden har fortsatt en stor utfordring i nedbørsperioder. Totalt sett renser vi store mengder vann etter innlekk av «fremmedvann» i avløpssystemet. Hovedplan VA 2012-2016 er et stort skritt i riktig retning vedrørende kvalitativt godt og nok vann til innbyggerne samt mengde vann som til enhver tid behandles på Remmen RA. Utbedringsarbeidet på nettet er viktig for å kunne produsere riktig mengde vann i forhold til faktisk forbruk i Halden samt rense vann som skal renses. Vi har i 2.tertial renset 111% vann i forhold til idealmengde. Dette er en stor nedgang siden forrige rapportering, men her må årstiden også tas hensyn til i vurderingen. Alt slam fra renseanlegget tilfredsstiller fortsatt pr 2.tertial krav innenfor klasse 1. Side213 Sektoren opplever i høy grad kunne levere gode resultater i forhold til effektiv saksbehandling. Målet er en god og effektiv tjeneste til kommunens innbyggere også i 2015. Faktorer som påvirker saksbehandlingstiden er faktisk arbeidsstyrke og kontinuitet. Sektoren er sårbar for sykdom, permisjoner og oppsigelser samtidig som nyansatte krever opplæring. Dette er forhold som også påvirker resultatene i denne rapporten. Geodata-avdelingen rapporterer om 100 % måloppnåelse for sine styringsindikatorer når det gjelder 16-ukersfristen og saker innen matrikkel. Grunnet ferieavvikling og sykdom er resultatet for megleroppgaver nede i 84 %, men her er avdelingen igjen pt ajour. På plan er målet å behandle alle planforslag innen gitte frister. Et mål de også pr 2.tertial 2015 har klart å nå. Byggesak hadde gjennom 2014 gode resultater knyttet til effektiv saksbehandling. Resultatene er noe svakere pr 1. og 2. tertial Etter en gjennomgang av behandlede saker var det på byggesak pr 1. tertial 2015 behandlet ca 430 saker. Pr 1 tertial 2014 var det til sammenligning behandlet 384 saker. I saker med 3-ukersfrist var det i 2.tertial 205 saker til behandling mot 157 i 1.tertial. Med redusert bemanning i 2015 og etterheng på registrering av saker i arkivsystemet samt nyansettelser og krav til opplæring har det vært utfordrende å møte frister. En annen vesentlig årsak er ny plan- og bygningslov fra juli 2015. Dette har ført til at ansatte har brukt vesentlig mer tid til veiledning. Utviklingen vil følges opp og tiltak vurderes fortløpende. Indikatoren som omhandler spredte avløpsanlegg viser fremgangen i arbeidet med å oppgradere private avløpsanlegg. 85 % av anleggene ligger innenfor område som skal være ferdig oppgradert i løpet av 2015. De resterende anleggene (Rokke – Berg og kystbekkene fra Sponvika til Røsnæskilen) skal være ferdig oppgradert innen 2021. Indikatoren omfatter oppgradering av private anlegg, evt. tilkobling til offentlig nett (ca. 1000 eiendommer). Fritidseiendommer (ca. 1000 stk.) omfattes ikke av krav til oppgradering så langt. Arbeidet med disse eiendommene vil starte opp i 2016-17. Fremdriften på oppgradering av private avløpsanlegg i kommunen er bra. Dette gjelder også nå for 2.tertial 2015. Mange har valgt å koble seg til offentlig nett, noen oppgraderer eksisterende anlegg mens hoveddelen installerer nye renseanlegg. Så langt er ca. 80% oppgradert. Kommunen opprettholdt tidligere målsettingen om 70 % oppgraderte anlegg. Halden kommune ligger godt an til å oppfylle krav nedfelt i EU`s vanndirektiv og tiltakene vil bidra til en vesentlig rensing av vassdragene som renner til Iddefjorden. For 2015 er det lagt inn en ny indikator på brann. – Tilsyn særskilte brannobjekter. Særskilte brannobjekt (skoler, helseinstitusjoner mm) skal kontrolleres ved tilsyn etter egne krav fra DSB. Kravene fra DSB er lagt inn som 100 % måloppnåelse pr år. Halden Brannvesen har pr 2.tertial gjennomført tilsyn tilsvarende 45 %. En viktig faktor er fravær av arbeidsulykker i sektoren. Det er ikke registrert alvorlige arbeidsulykker pr 1.og 2.tertial. Halden kommune har en samlet lengde på 165 km. 144,4 km har asfaltdekke. Resten er grusveier eller veier med betong/stein. Side214 I 2013 og 2014 ble det ikke foretatt reasfaltering eller oppgradering av grusveier i kommunen. Dette førte til at andelen «lavstandardveier» økte fra 44,6 km i 2013 til 51,9 km (5,5 % økning)i 2014. Ved inngangen til 2015 og pr 2. tertial er andelen økt til 44,6 % tilsvarende 64,4 km. Veikapitalen ble redusert fra 220 mill i 2013 til 210 mill i 2014. Veikapitalen er pr 1. tertial 2015 på 206,8 mkr. Optimalt er veikapitalen i Halden pr 2015 på 252,1 mkr. Det er lagt inn en beskjeden økning på veivedlikehold for 2015 og pr i dag har Halden kommune et etterslep på veivedlikehold på ca. 35 mkr i henhold til RoSy-rapport for 2014-2015. Asfalteringsprogrammet for 2015 på ca. 4 mkr vil tilnærmingsvis utsette ytterligere økonomisk etterslep frem til 2016. Asfalteringsprogrammet med prioriterte gater og veier ble behandlet i HTPLM i februar. Arbeidet er igangsatt og viderføres i tråd med vedtak. Halden kommune er en kommune med stor geografisk spredning og har følgelig også et veinett som skal strekke seg ut i alle deler av kommunen. Kommunen har ansvar for vesentlige kilometer med grusveier og tilstreber vedlikehold etter beste evne med de ressurser som er til rådighet. Årsverk: Teknisk Årsverk faste Årsverk Engasjement Årsverk Vikar Totalt årsverk 149,5 3,0 2,0 154,5 Økning/reduksjon fra forrige mnd Forrige mnd 3,4 151,1 Endring i årsverk siden forrige tertialrapportering skyldes midlertidig ansatte på gjestehavn sommer 2015 Side215 Sykefravær: Enhet 1-8 dager 1-16 dager 17-40 dager Totalt 1,5 over 40 dager 3,0 Teknisk forvaltning Plan, bygg og geodata Miljø og landbruk Kommunalteknikk 0,6 0,7 0,8 0,8 0 4,1 5,7 0,4 0 0 24,2 24,6 0,2 0,4 1,2 5,1 6,8 Brann & Feiervesen Samlet 2.kvartal 2015 1,0 0,9 0,7 1,3 3,9 0,6 0,7 1,8 2,9 6,0 5,8 Kommentarer nærvær: Sektoren har gjennom 1. og 2. kvartal hatt et lavt korttidsfravær. Fravær 17-40 dager og over 40 dager skyldes i hovedsak alvorlige sykdomsbilder arbeidsgiver vanskelig kan forebygge. På enheter med få ansatte vil et sykefravær utgjøre en høy prosent, noe ser i langtidsfraværet for perioden på miljø- og landbruk. Endelige tall pr juli tilsier et fravær på 3,1 % 0,1 % lavere enn i samme periode i 2014 Vedtaksoppfølgning: Administrasjonen er saksbehandler for hovedutvalg plan, teknisk, landbruk og miljø samt Havneutvalget. Videre utarbeider administrasjonen også saker for Hovedutvalg Næring og eiendom. Kommunalavdelingen har ansvar for gjennomføring av politiske vedtak og utarbeidelse av områdets planverk. Administrasjonen tilstreber å til enhver tid oppdatere status og fremdrift i henhold til politiske vedtak i system for vedtaksoppfølging. Side216 Vedlegg økonomirapport Enhet Fellesinntekter NAV Rådmannen IT Fellesfunksjoner Kommunalsjef personal, økonomi og IT Økonomi & plan Personal & Organisasjon Sum Sentral/ Felles Regnskap pr. Budsjett Prognose august 2015 2015 -939 038 921 -1 428 797 400 -1 427 533 478 Avvik pr. august -1 263 922 37 692 415 13 975 236 11 996 155 15 434 505 0 16 210 191 11 353 510 106 662 012 56 056 019 31 044 414 18 614 377 20 303 860 0 27 077 224 18 954 612 172 050 506 55 951 762 31 379 609 18 489 544 21 248 424 0 27 289 176 17 593 754 171 952 269 104 257 -335 195 124 833 -944 564 0 -211 952 1 360 858 98 237 Kultur & Idrett Sum Kultur & idrett 27 831 456 27 831 456 39 905 693 39 905 693 40 878 063 40 878 063 -972 370 -972 370 Teknisk Forvaltning Miljø og Landbruk Plan Brann Rokke avfallsanlegg Teknisk Drift Kommunalsjef Teknisk Sum Teknisk 32 819 413 1 298 657 670 876 17 446 899 -286 770 5 274 699 680 766 57 904 540 42 088 848 3 147 073 1 922 298 22 438 907 -4 990 158 86 165 942 400 65 635 533 43 765 692 2 388 889 1 196 113 22 437 086 -4 400 626 86 165 -57 578 65 415 741 -1 676 844 758 184 726 185 1 821 -589 532 0 999 978 219 792 Felles grunnskoletjenester Tistedal Skole Berg skole Folkvang skole Gimle skole Hjortsberg skole Låby skole Os skole Prestebakke skole Idd skole 21 118 492 14 625 183 11 867 341 8 459 766 13 483 560 19 065 639 13 543 433 14 139 193 5 040 207 13 039 320 39 911 804 22 957 853 18 807 248 13 540 296 20 330 166 28 798 341 20 863 156 22 350 419 7 442 773 21 699 251 25 968 061 22 647 062 18 751 564 13 527 957 20 319 295 29 932 683 20 902 802 22 632 881 8 036 655 21 263 043 13 943 743 310 791 55 684 12 339 10 871 -1 134 342 -39 646 -282 462 -593 882 436 208 Risum skole 15 327 722 24 421 583 24 921 290 -499 707 Rødsberg skole 17 034 830 27 758 146 27 695 060 63 086 Strupe skole Halden kompetansesenter 21 385 609 9 484 532 37 275 608 834 683 36 947 438 5 366 929 328 170 -4 532 246 PPT 4 708 426 8 186 379 7 669 269 517 110 Barnehagene felles/Private Bergknatten barnehage Bjørklund barnehage Karrestad barnehage Stangeløkka barnehage Tistedal barnehage Brekkerød barnehage Isebakke barnehage Familiens hus Sum Undervisning og oppvekst 118 037 303 3 024 048 2 790 423 3 526 671 4 472 642 2 484 002 3 958 016 4 596 943 42 561 717 387 775 018 154 535 931 4 806 158 4 588 528 5 833 258 7 744 844 4 433 666 5 964 818 6 742 924 68 679 301 578 507 134 173 022 124 4 686 917 4 640 917 5 673 979 7 307 613 4 207 973 6 150 302 7 034 946 73 538 105 592 844 865 -18 486 193 119 241 -52 389 159 279 437 231 225 693 -185 484 -292 022 -4 858 804 -14 337 731 Helse og omsorg Sykehjem Hjemmebaserte tjenester Basistjenester Koordinerende fellestjenester Sum Helse og omsorg -17 485 710 104 688 380 217 262 990 55 488 768 48 457 611 408 412 039 -62 931 207 147 889 148 313 827 144 93 816 416 80 120 068 572 721 569 -99 319 357 158 607 399 335 746 082 93 005 665 81 674 573 569 714 362 36 388 150 -10 718 251 -21 918 938 810 751 -1 554 505 3 007 207 49 546 144 23 035 13 271 822 -13 248 787 -10 122 797 -9 928 321 -3 109 309 -1 242 673 -24 403 100 -6 372 -8 435 -1 224 -7 004 -23 035 -4 390 452 -271 913 -647 637 1 319 713 -3 990 289 4 384 080 263 478 646 413 -1 326 717 3 967 254 TOTALT Vann Avløp Renovasjon Havn VAR og Havn Side217 Side218 Side219 Side220 Sykefraværsstatistikk pr. august 2015 foreløpige tall Halden kommune totalt Periode 1 - 8 dager 1 - 16 dager 17 -39 dager > 40 dager Fravær totalt Fravær samme periode 2014 Akkumulert fravær rapportdato Jan. 1,9 % 1,8 % 1,5 % 6,6 % 11,8 % 10,1 % 11,8 % Feb 1,9 % 1,6 % 2,3 % 6,2 % 12,1 % 10,7 % 11,9 % Mar 1,3 % 1,3 % 1,5 % 5,8 % 9,9 % 10,0 % 11,1 % 1.kvartal 1,7 % 1,6 % 1,8 % 6,2 % 11,3 % 10,3 % April 1,0 % 1,3 % 1,3 % 5,7 % 9,2 % 10,1 % 10,8 % Mai 0,8 % 1,1 % 1,7 % 5,1 % 8,7 % 8,8 % 10,4 % Juni 0,8 % 1,1 % 1,2 % 4,7 % 7,9 % 8,5 % 9,9 % 2.kvartal 0,9 % 1,2 % 1,4 % 5,2 % 8,6 % 9,1 % Juli 0,3 % 0,6 % 1,0 % 3,2 % 5,0 % 5,6 % August 0,6 % 1,1 % 1,0 % 3,2 % 6,0 % 7,0 % September 8,3 % 3.kvartal 7,0 % Oktober 9,4 % November 9,8 % Desember 10,0 % 4.kvartal 9,7 % pr. 9,2 % Sentral felles Periode 1 - 8 dager 1 - 16 dager 17 - 39 dager > 40 dager Fravær totalt Fravær samme periode 2014 Akkumulert fravær rapportdato Jan. 2,0 % 1,2 % 0,6 % 7,3 % 11,1 % 9,1 % 11,1 % Feb 2,6 % 0,4 % 2,4 % 4,8 % 10,1 % 7,5 % 10,6 % Mar 1,2 % 0,9 % 1,4 % 3,3 % 6,8 % 7,7 % 9,6 % 1.kvartal 1,9 % 0,8 % 1,5 % 5,1 % 9,3 % 8,1 % April 0,8 % 0,5 % 0,0 % 5,1 % 6,5 % 11,3 % 9,1 % Mai 0,9 % 1,6 % 1,4 % 1,3 % 5,3 % 10,0 % 8,4 % Juni 2,0 % 1,5 % 0,9 % 1,3 % 5,7 % 10,6 % 8,0 % 2.kvartal 1,2 % 1,2 % 0,8 % 2,6 % 5,8 % 10,6 % Juli 0,3 % 0,9 % 0,8 % 2,3 % 4,3 % 7,6 % August 1,0 % 1,8 % 0,0 % 0,9 % 3,7 % 8,7 % September 8,3 % 3.kvartal 8,2 % Oktober 8,7 % November 8,6 % Desember 12,2 % 4.kvartal 9,8 % Personalavdelingen side 1 av 3 sider Side221 pr. 7,5 % 18.09.2015 Sykefraværsstatistikk pr. august 2015 foreløpige tall NAV- kommunal del Periode 1 - 8 dager 1 - 16 dager 17 - 39 dager > 40 dager Fravær totalt Fravær samme periode 2014 Akkumulert fravær rapportdato Jan. 1,7 % 4,1 % 0,0 % 10,7 % 16,5 % 8,7 % 16,5 % Feb 4,2 % 1,1 % 0,7 % 10,4 % 16,4 % 7,1 % 15,9 % Mar 1,1 % 0,0 % 0,0 % 4,2 % 5,3 % 9,3 % 12,4 % 1.kvartal 2,3 % 1,7 % 0,2 % 8,4 % 12,7 % 8,4 % April 2,4 % 1,2 % 0,0 % 3,1 % 6,7 % 12,2 % 11,2 % Mai 0,9 % 2,5 % 0,0 % 1,6 % 5,0 % 5,8 % 10,1 % Juni 0,4 % 1,4 % 0,0 % 1,2 % 3,0 % 5,8 % 8,9 % 2.kvartal 1,2 % 1,7 % 0,0 % 2,0 % 4,9 % 7,9 % Juli 0,8 % 0,0 % 8,7 % 2,3 % 11,8 % 9,5 % August 0,5 % 2,6 % 0,0 % 7,3 % 10,4 % 7,6 % September pr. 9,2 % 8,9 % 3.kvartal 8,7 % Oktober 11,3 % November 9,5 % Desember 13,1 % 4.kvartal 11,3 % Undervisning, oppvekst og kultur Periode 1 - 8 dager 1 - 16 dager 17 - 39 dager > 40 dager Fravær totalt Fravær samme periode 2014 Akkumulert fravær rapportdato Jan. 2,1 % 2,0 % 1,6 % 6,1 % 11,8 % 8,9 % 11,8 % Feb 1,5 % 1,6 % 2,0 % 5,8 % 10,9 % 9,3 % 11,3 % Mar 1,3 % 1,3 % 1,2 % 5,7 % 9,5 % 9,6 % 10,6 % 1.kvartal 1,6 % 1,6 % 1,6 % 5,9 % 10,7 % 9,3 % April 1,1 % 1,2 % 1,4 % 5,3 % 8,9 % 8,9 % 10,3 % Mai 0,7 % 1,0 % 0,8 % 5,2 % 7,7 % 7,9 % 9,9 % Juni 0,6 % 0,7 % 0,8 % 4,4 % 6,6 % 7,8 % 9,3 % 2.kvartal 0,8 % 1,0 % 1,0 % 5,0 % 7,7 % 8,2 % Juli 0,0 % 0,3 % 0,4 % 2,1 % 2,8 % 4,1 % August 0,5 % 0,8 % 1,0 % 2,7 % 5,0 % 5,4 % September 8,1 % 3.kvartal 5,9 % Oktober 8,9 % November 8,6 % Desember 8,7 % 4.kvartal 8,7 % pr. 8,3 % Teknisk Periode 1 - 8 dager 1 - 16 dager 17 - 39 dager > 40 dager Fravær totalt Fravær samme periode 2014 Akkumulert fravær rapportdato Jan. 1,6 % 0,4 % 1,1 % 2,6 % 5,6 % 5,3 % 5,6 % Feb 2,3 % 0,5 % 0,8 % 2,7 % 6,3 % 6,5 % 6,0 % Mar 1,0 % 0,4 % 0,4 % 2,3 % 4,1 % 5,7 % 5,3 % 1.kvartal 1,6 % 0,4 % 0,8 % 2,5 % 5,3 % 5,8 % April 0,8 % 0,5 % 1,3 % 2,7 % 5,3 % 6,0 % 5,4 % Mai 0,7 % 1,1 % 3,4 % 1,9 % 7,1 % 5,8 % 5,8 % Juni 0,3 % 0,5 % 0,8 % 4,0 % 5,7 % 5,0 % 5,7 % 2.kvartal 0,6 % 0,7 % 1,8 % 2,9 % 6,0 % 5,6 % Juli 0,2 % 0,5 % 0,6 % 1,9 % 3,1 % 3,2 % Personalavdelingen side 2 av 3 sider Side222 pr. 5,3 % 18.09.2015 Sykefraværsstatistikk pr. august 2015 foreløpige tall August 0,6 % 0,7 % 0,6 % 1,7 % 3,7 % 4,0 % September 4,7 % 3.kvartal 4,0 % Oktober 5,4 % November 5,6 % Desember 6,1 % 4.kvartal 5,7 % Helse og omsorg Periode 1 - 8 dager 1 - 16 dager 17 - 39 dager > 40 dager Fravær totalt Fravær samme periode 2014 Akkumulert fravær rapportdato Jan. 1,9 % 1,8 % 1,6 % 7,4 % 12,8 % 10,6 % 12,8 % Feb 2,0 % 2,0 % 2,9 % 7,3 % 14,2 % 12,6 % 13,5 % Mar 1,3 % 1,4 % 2,1 % 6,9 % 11,7 % 11,4 % 12,7 % 1.kvartal 1,7 % 1,7 % 2,2 % 7,2 % 12,9 % 11,5 % April 1,0 % 1,6 % 1,4 % 6,6 % 10,6 % 11,8 % 12,2 % Mai 0,9 % 1,2 % 2,1 % 6,4 % 10,6 % 9,8 % 11,9 % Juni 0,9 % 1,6 % 1,6 % 5,6 % 9,7 % 9,5 % 11,5 % 2.kvartal 0,9 % 1,5 % 1,7 % 6,2 % 10,3 % 10,4 % Juli 0,5 % 0,8 % 1,4 % 4,4 % 7,1 % 7,0 % August 0,7 % 1,3 % 1,3 % 4,1 % 7,4 % 8,2 % September pr. 10,8 % 9,4 % 3.kvartal 8,2 % Oktober 10,6 % November 11,6 % Desember 11,2 % 4.kvartal 11,1 % Akkumulert pr dato viser fra 01.01. til siste dato i den måned rapporten kjøres for: februar 01.01.-28.02 mars 01.01.-31.03. Personalavdelingen side 3 av 3 sider Side223 18.09.2015 Vedtaksrapport 2. tertial 2015 Status "Vedtak til effektuering" pr. 18.09.15. Antallet utvalgssaker som står til oppfølging er totalt: 72 Hver sak kan ha flere linjer, fordi saken har vært behandlet i flere utvalg Utvalg Snr/Lnr Vedtakstatus Tittel Merknad FO 2008/2411-58 Under behandling Prosjekt Erlandsen Det har til nå vært muntlig dialog med direktoratet om saken KS 2008/260-20 Under behandling Halden Utvikling AS - Salg av aksjer Emisjon er gjennomført. Arbeid med innkreving av kommunens utlegg til infrastruktur i området Remmen Vest pågår ihht inngått intensjonsavtale vedr kostandsfordeling.Både SIVA og Rasch-sameiet bestrider krav. KS 2008/2859-6 Under behandling Rapport Eierskapskontroll for Industriprodukter AS HS 2009/1643-35 Under behandling Oppstart av strategiarbeid for Halden havn FO 2009/1643-36 Under behandling Innhente tilbud på konsulenttjeneste for utarbeidelse av grunnlag for ny havnestrategi Havnestrategi vedtatt i KS. Administrasjonen jobber med gjennomføring av vedtak FO 2009/6668-15 Under behandling Nybygg Båstadlund Dagsenter Ihht vedtatt øko plan jobbes det mot at det fremtidige dag og aktivitetstilbudet til funksjonshemmede lokaliseres i frigitte lokaliteter i Karrestad. Ihht vedtatt budsjett 2015 er det bedt om at det fremlegges for HHO egen sak om dette. Des.15. KSHO Kommunalområde HHO 2009/6668-15 Under behandling Nybygg Båstadlund Dagsenter Ihht vedtatt øko plan jobbes det mot at det fremtidige dag og aktivitetstilbudet til funksjonshemmede lokaliseres i frigitte lokaliteter i Karrestad. Ihht vedtatt budsjett 2015 er det bedt om at det fremlegges for HHO egen sak om dette. Des.15. KSHO Kommunalområde KS 2009/6668-15 Under behandling Nybygg Båstadlund Dagsenter Ihht vedtatt øko plan jobbes det mot at det fremtidige dag og aktivitetstilbudet til funksjonshemmede lokaliseres i frigitte lokaliteter i Karrestad. Ihht vedtatt budsjett 2015 er det bedt om at det fremlegges for HHO egen sak om dette.Des.15. KSHO Kommunalområde FO 2010/2339-14 Avventer videre Gulv jentesal Rødsberg - krav om sak på sakskartet politisk behandling Sak til behandling i fs. Anket til ks. Gulv lagt med støtte fra Sparebankstiftelsen KSTK Kommunalområde HAD 2010/2905-42 Ikke påbegynt Oppstart - Nødstrømsaggregat FO 2010/5294-251 Under behandling Revisjon av kommuneplandokumentene i tråd med kommunestyrets vedtak av 22.06.2010. HUO 2010/5604-10 Under behandling Hjortsberg skole - omgjøring av vedtak HTB 2011/4901-7 Under behandling Brostein HTB 2011/4901-8 Under behandling Brosten kontra asfalt i Rødsveien fra Herregårdsveien til Marcus Thranesgate. Tilleggsbevilgning KS 2011/6154-161 Under behandling Erverv av grunn ved Båstadlund, tidligere GNR 64 BNR 331. Ny saksbehandling FO 2011/6938-51 Under behandling HS 2011/7099-5 Under behandling Saken vil innlemmes i en større sak om eierskapsstrategi som vi komme til politisk behandling senere i høst Havnestrategi vedtatt i KS august 2015. Administrasjonen jobber med gjennomføring av politisk vedtak. Adm.enhet KOS - Kommunikasjon og ØKON - Økonomi og plan POL - Politisk sekretariat TFOR - Teknisk Forvaltning TFOR - Teknisk Forvaltning Bevilgning til investeringen ble trukket inn i 2014 - saken avventes mht. investeringsbudsjett 2015. Pågående arbeid i forhold til strandsone, næringsarealer, masseuttak og arealregnskap. SD-anlegg gjenstår for tilbygget og samordnes med øvrig investering SD-anlegg Hjortsberg skole. Saken pågår. Mangler tilleggsbevilgninger på brostensbelegg i Rødsveien fra Herregårdsveien til Marcus Thranes gate. Mangler tilleggsbevilgning på brostensbelegg i Rødsveien fra Herregårdsveien til Marcus Thranes gate. TFOR - Teknisk Forvaltning ØKON - Økonomi og plan TFOR - Teknisk Forvaltning TFOR - Teknisk Forvaltning TFOR - Teknisk Forvaltning TFOR - Teknisk Forvaltning Bevilgning - advokatbistand Avventer resultat av pågående rettsprosess. RÅD - Rådmannen Søknad om forlengelse av brygge og pullert ved Østfoldkorns brygge i indre havn Arbeid igangsatt TFOR - Teknisk Forvaltning Side224 RF 2011/7137-54 Under behandling Revidering av plan for universell utforming Arbeid med revidering av planen starter i 1. tertial 2015. RÅD - Rådmannen HTB 2011/7304-12 Avventer videre Brannvesenordning politisk behandling Saken ble utsatt i HTB, oversendes til Brann for ny samlet vurdering POL - Politisk sekretariat FO 2011/7766-3 Under behandling Rokke avfallsanlegg Sak Rokke avfallsplass - kommunestyrets budsjettvedtak - Sak vedr status lagt frem for hptlm og fs i august. Politisk vedtatt å ikke legge fartsdumper. Det arbeides med alternative løsninger i hht vedtak KSTK Kommunalområde TFOR - Teknisk Forvaltning KS 2012/1726-11 Under behandling Trafikkregulering i Oskleiva med innføring av fartshumper som første titak og anleggelse av humper i Grønliveien. HPTLM 2012/2567-12 Avventer videre Foreløpig sluttvedtak i trafikkreguleringssakene i Haakon VII´s vei. (Saken ble politisk behandling omgjort fra RS til PS - se vedtaket i PS 2015/20) Vedtak i HPTLM er oversendt fylkeskommunen 09.07.2015 med anmodning om å følge det kommunale vedtaket TFOR - Teknisk Forvaltning FO 2012/2933-1 Under behandling Regionalt næringsområde v/E6 nord for Sponvikaveien Reguleringsarbeidet er av HPTLM (des.2014) vedtatt igangsatt som områdeplan og planarbeidet er varslet igangsatt. Høring av planprogrammet er avsluttet. ØKON - Økonomi og plan HTB 2012/5787-2 Under behandling Uttreden fra avtale med GG Gruppen AS Blitt enige med GG gruppen. Fradelingssøknad er sendt, Vei v/ Egil forhander med grunneier om oppgradering av tomt mot at delr av eiendommen går til vei/fortau. Kommunen bekoster dette. TFOR - Teknisk Forvaltning FO 2012/5803-11 Under behandling Båstadlundveien 36. Tidligere GNR 64 BNR 331 Sak vedr omregulering av tomt legges frem høst 15 TFOR - Teknisk Forvaltning EISAK 2012/5803-7 Under behandling Eiendomsskatt - klager 2014 -*** FO 2012/6838-10 Under behandling Rokke avfallsanlegg - kommunestyrets budsjettvedtak 2015 HPTLM 2012/6838-10 Under behandling Rokke avfallsanlegg - kommunestyrets budsjettvedtak 2015 KS 2012/6838-10 Under behandling Rokke avfallsanlegg - kommunestyrets budsjettvedtak 2015 HPTLM 2012/6838-9 Under behandling Organisering - Rokke avfallsanlegg HS 2013/1959-17 Under behandling Havnestrategi HPTLM 2013/199-2 Under behandling Hovednett for sykkeltrafikk i Halden.Utløeggelse til offentlig ettersyn. FO 2013/2158-4 Under behandling Svømmehall - rehabilitering eller nybygg Det ble fattet vedtak i HNE 17.09.14 (sak 2014/35) om å ikke kjøpe Statsbygg sin andel ut fra tilbudet som forelå. Dialogen med Statsbygg videreføres og ny sak fremmes.Det er utarbeidet en rapport vedr risiko som skal drøftes med Statsbygg. TFOR - Teknisk Forvaltning HNE 2013/2158-9 Under behandling Remmen svømmehall - tilbud om overtakelse Det er utarbeidet en rapport vedr risiko som erdrøftet med Statsbygg i møte 3.juni 2015. Det er enighet om at det videre arbeidet skal dreie seg om et felles program for vedlikehold og rehab. KSTK Kommunalområde FO 2013/5514-1 Under behandling Sigevannsledning i felles grøft fra Bærenga til Rokke avfallsanlegg. 27/8-2015. Arbeider med å bestemme trasee. To alternativ. Enten til Tolvehaugen ellet til Totorp. Sigevannsled. kobles til renseanlegget i løpet av 2016. TEKN - Teknisk Drift KS 2013/6363-25 Under behandling Heldøgnsplasser - institusjon/omsorgsboliger Vedtakets pkt. 1 og 2 er under arbeide gjennom nedsatte arbeidsgrupper. Tiltakene KSHO fremlegges til politisk behandling i samsvar med prosjektenes fremdrift. Kommunalområde FO 2013/6363-40 Under behandling Omsorgsboliger , Tyska HHO 2013/6363-40 Under behandling Omsorgsboliger , Tyska Saken var oppe til behandling i KS 11.09 - Det ble ikke gjort vedtak i saken. Det er dialog mellom administrasjonen og grunneier. Sak Rokke avfallsplass - kommunestyrets budsjettvedtak - Sak vedr status lagt frem for hptlm og fs i august Sak Rokke avfallsplass - kommunestyrets budsjettvedtak - Sak vedr status lagt frem for hptlm og fs i august. Sak Rokke avfallsplass - kommunestyrets budsjettvedtak - Sak vedr status lagt frem for hptlm og fs i august. Sak Rokke avfallsplass - kommunestyrets budsjettvedtak - Sak vedr status lagt frem for hptlm og fs i august. Havnestrategi vedtatt i KS august 2015. Administrasjonen jobber med gjennomføring av politisk vedtak. JUR - Juridisk KSTK Kommunalområde KSTK Kommunalområde KSTK Kommunalområde KSTK Kommunalområde TFOR - Teknisk Forvaltning TFOR - Teknisk Planen har vært på høring. Ingen inkomne forslag fra Halden. Meddeler fylket dette Forvaltning Ihht skissert fremdrift i vedtaket legges det frem ny (e) sak (er) til politisk behandling november 2015. Ihht skissert fremdrift i vedtaket legges det frem ny (e) sak (er) til politisk behandling november 2015. Side225 KSHO Kommunalområde KSHO Kommunalområde Ihht skissert fremdrift i vedtaket legges det frem ny (e) sak (er) til politisk behandling november 2015. KS vedtak 11.12.14. I dialog med HKP knyttet til deres mulgighet for å bli med i et utviklingsprosjekt i området. Kommunestyrets vedtak oversendt Fylkesmannen for godkjenning. Dialog med HKP om objektene. Kommunestyrets vedtak oversendt Fylkesmannen for godkjenning. Dialog med HKP om objektene. Kommunestyrets vedtak oversendt Fylkesmannen for godkjenning. Dialog med HKP om objektene. KSHO Kommunalområde ØKON - Økonomi og plan ØKON - Økonomi og plan ØKON - Økonomi og plan ØKON - Økonomi og plan ØKON - Økonomi og plan KS 2013/6363-40 Under behandling Omsorgsboliger , Tyska KS 2013/6507-5 Under behandling Jacob Blocksgt 4 og Svenskegata 5 - fristillelse fra leiekontrakt FO 2013/6507-7 Under behandling Tilbakekjøp av bygg fra Halden Kommunale Pensjonskasse HNE 2013/6507-7 Under behandling Tilbakekjøp av bygg fra Halden Kommunale Pensjonskasse KS 2013/6507-7 Under behandling Tilbakekjøp av bygg fra Halden Kommunale Pensjonskasse HNE 2013/6507-8 Under behandling Intensjonsavtale om utvikling av Svenskegt 5/ Jacob Blochs gate 4 HKI 2013/6588-7 Under behandling Kommunedelplan for idrett og friluftsliv - rullering av handlingsplanen. KI - Kultur og idrett KS 2013/6873-8 Under behandling Kulturplan 2015-2019 KI - Kultur og idrett KS 2013/7123-11 Under behandling Halden Byutvikling AS - Restrukturering av selskapets økonoiske forhold til Halden kommune Kontakt med HBU er etablert for oppfølgign av vedtaket. FO 2013/7184-1 Under behandling Byutvikling - Tyska og Hollenderen Er inkludert i arbeidet med økonomiplan og videreføres ifht arbeid med årsbudsjett ØKON - Økonomi og 2015. Samtidig pågår vurdering av konkurranseutsetting og anbudsformer.Norsk plan Helsehus har fått forelngelse av kontrakt ifht fremdrift med 12 mnd. KS 2013/7570-6 Under behandling ISPS-sikring Mølen - bruk av fond Arbeidet med innkjøp er ikke igangsatt. Avventes.Erstattet av sak 2014/3022 FO 2013/7570-7 Under behandling ISPS-sikring og oppfylling av areal Mølen - bruk av fondsmidler Arbeidet med innkjøp er ikke igangsatt. Nødvendig oppfylling ferdig og avsluttet FO 2013/7883-1 Under behandling Salg av kommunale eiendommer - 160/0112 - 160/0113 - 066/0154 - 062/0631 HK er i dialog med HKP vedr. Basarene. Svenskegata 13 er solgt (2 850 000). Wærnsgt. 12A er solgt ( 1 650 000) TFOR - Teknisk Forvaltning TFOR - Teknisk Forvaltning TFOR - Teknisk Forvaltning KS 2013/7966-140 Under behandling Møte 11.12.2014 - Interpellasjon fra G H Sandsmark: "Barnefattigdom i Halden" Orientering vil bli fremlagt for K-styret 11.06.15. FAM - Familiens hus FO 2013/8712-2 Under behandling Omdisponering VA-midler Tistedal FO 2013/8712-3 Under behandling Omdisponering av investeringsmidler VA - maskiner Vedtak om omdisponering av midler fattet i fs i august. Prosjektering igangsettes.Noe arbeid gjennomført. Arbeidet videreføres Sak lagt frem for HPTLM 2.6.15. Endelig vedtak fattet i fs. Hjulgraver leveres HK september 15 HS 2013/957-2 Ikke påbegynt Oppfølging av budsjettvedtak - gjennomgang og reforhandling av samtlige leieavtaler Ikke hatt kapasitet for oppstart TFOR - Teknisk Forvaltning KSTK Kommunalområde TFOR - Teknisk Forvaltning FO 2014/1041-1 Under behandling Oversikt over kommunale eiendommer Det arbeides med samtlige punkter. Prestebakke: samtlige leiligheter er solgt (1 565 TFOR - Teknisk 000). Takst 98/843 kr. 650 000, legges ut for salg. Forvaltning HHO 2014/1041-3 Under behandling Cafe Luna - Servering- og skjenkebevilling 62/216: jobbes med leiekontrakt.4/108: forhandler om pris. 196/14: har hatt arkeaoligisk utgraving. Jobber med å flytte lyktestolpe. 5/190: ikke kommet videre foreløpig. FAST - Koordinerende FO 2014/1102-5 Under behandling Nedlagt Esso stasjon på Busterud. Avtalefestet gjenkjøpsrett av grunn Vedtak er meddelt. Rivingarbeider er sluttført. Gjennomføringsprosess vedr overtakelse (taksering) igangsettes vår/sommer2015. TFOR - Teknisk Forvaltning HNE 2014/1102-5 Under behandling Nedlagt Esso stasjon på Busterud. Avtalefestet gjenkjøpsrett av grunn Vedtak er meddelt. Rivingarbeider er sluttført. Gjennomføringsprosess vedr overtakelse (taksering) igangsettes februar 2015. TFOR - Teknisk Forvaltning HPTLM 2014/1249-4 Under behandling Regional transportplan for Østfold mot 2050.Handlingsprogram for fylkesveier og kollektivtrafikk 2015 - 2018. Oversendt fylket med kommentarer etter vedtak. TFOR - Teknisk Forvaltning Avklaringer mede HKP påbegynt ifht deres muligheter for å delta. Side226 ØKON - Økonomi og plan KS 2014/1269-6 Under behandling Måltall nedbemanning pr. sektor Forsøkes innarbeides i 2015, gjennom å omgjøre vedtatte økonomiske lønnsreduksjoner til årsverk. Rapporteres sammen med utvikling i årsverk. FO 2014/1429-3 Under behandling Ny brannstasjon / beredskapssenter i Halden Vedtak fattet. Det nedsettes arbeidsgruppe forutarbeidelse av kravspesifikasjon HNE 2014/1429-3 Under behandling Ny brannstasjon / beredskapssenter i Halden Vedtak fattet. Det nedsettes arbeidsgruppe for utarbeidelse av kravspesifikasjon. Endelig brev til Arbeidstilsynet sendt. KS 2014/1429-3 Under behandling Ny brannstasjon / beredskapssenter i Halden HKI 2014/1804-13 Ikke påbegynt Stadfesting av planprogram for revisjon av Kommunedelplan for idrett og friluftsliv. HS 2014/3022-1 Ikke påbegynt ISPS-sikring Mølen FO 2014/305-1 RF ØKON - Økonomi og plan BRANN - Brann og feiervesen BRANN - Brann og feiervesen BRANN - Brann og feiervesen KI - Kultur og idrett Arbeidet med innkjøp er ikke igangsatt. Avventes. TFOR - Teknisk Forvaltning Avventer videre Storgata 7 - krav til universell utforming - bruk av budsjetterte midler politisk behandling Noe arbeid gjenstår. TFOR - Teknisk Forvaltning 2014/305-1 Under behandling Storgata 7 - krav til universell utforming - bruk av budsjetterte midler Trappeheis v/inngangsparti er montert FO 2014/4035-19 Ikke påbegynt Gebyrregulativ - ajourføring KS 2014/4035-19 Ikke påbegynt Gebyrregulativ - ajourføring KS 2014/4929-10 Under behandling Kommunereform - utredning om sammenslåing Her avventes resultat fra tilsvarende behandling i Aremark. Aremark har sagt nei til kommunesammenslåing. Rådmannen vil komme tilbake til kommunestyret etter valget KS 2014/4929-3 Under behandling Kommunereformen i Østfold - prosess og framdrift Saken er en del av et større sakskompleks hvor arbeidet pågår KS 2014/4929-7 Ikke påbegynt KS 2014/6245-30 Under behandling Kommunereformen, prosess for videre utredninger Bruk av fondsmidler til etablering av Dykdalb (ekstra akterfeste for skipsanløp) ved Kornsiloen. HS 2014/6245-31 Under behandling Grunnundersøkelser på Mølen Havneanlegg. Bruk av fondsmidler. Arbeid igangsatt. Vedtaksstatus oppdateres KS 2014/6245-31 Ikke påbegynt Grunnundersøkelser på Mølen Havneanlegg. Bruk av fondsmidler. Arbeid igangsatt. Vedtaksstatus oppdateres HPTLM 2014/6250-16 Avventer videre Svingen pukkverk - Forespørsel om utnytting av næringsområde politisk behandling FO 2014/6547-12 Under behandling Strategier for Halden havn HS 2014/6547-12 Under behandling Strategier for Halden havn KS 2014/6547-12 Under behandling Strategier for Halden havn HPTLM 2014/6708-2 Under behandling Valg av trasè for sigevannsledning fra Rokke Avfallsanlegg og konsekvens for Nordbyveien Avløpslag. Tiltak under prosjektering/utarbeidelse. Ferdigstillelese må avvente ferdigstillelse av TFOR - Teknisk vannbehandlingsdelen på Remmendalen Avløpsrenseanlegg høsten 2016. Forvaltning FO 2014/904-1 Under behandling Småbåthavner og strandsone i Halden Vedtaket oppfølges ved at "Småbåthavner og strandsone i Halden" ivaretas i arbeidet med "Regional kystsoneplan for Østfold" : for denne er Espen Sørås ansvarlig saksbehandler . EISAK 2014/976-137 Under behandling Eiendomsskatt - klager 2014 - tomt - *** Behandling av årets klager mht. eiendomskatt er planlagt i snarlig EISAK møte - sept. JUR - Juridisk 2015, og samme med EIKLAG. Saker nesten ferdigstilt. Arbeid igangsatt. Vedtaksstatus oppdateres TFOR - Teknisk Forvaltning ØKON - Økonomi og plan ØKON - Økonomi og plan KOS - Kommunikasjon og KOS - Kommunikasjon og RÅD - Rådmannen KSTK Kommunalområde KSTK Kommunalområde KSTK Kommunalområde PLA - Plan Havnestrategi vedtatt i KS august 2015. Administrasjonen jobber med gjennomføring av politisk vedtak. Havnestrategi vedtatt i KS august 2015. Administrasjonen jobber med gjennomføring av politisk vedtak. Havnestrategi vedtatt i KS august 2015. Administrasjonen jobber med gjennomføring av politisk vedtak. Side227 KSTK Kommunalområde KSTK Kommunalområde KSTK Kommunalområde ØKON - Økonomi og plan TFOR - Teknisk Forvaltning FO 2014/976-139 Under behandling Diverse eiendom for salg - april 2014 HADARB 2015/1883-19 Under behandling Godkjenning av mandat og rammer for lokale lønnaforhandlinger 2015 - HTA kap. 3.4 og 5.2 KS 2015/2613-4 Ikke påbegynt Støtte til TV-aksjonen 2015 HUO 2015/2933-1 Avventer videre Vertskommunesamarbeid om PPT for Halden og Aremark kommuner. politisk behandling FO 2015/740-3 Under behandling HNE 2015/740-3 Under behandling Forhandlingene gjennomføres 23.og 24.09.15. Referatsak framlegges for HAD Arbeidsgiver i utvalgets første møte etter kommunevalget. PERS - Personal og KOS - Kommunikasjon og KSUO Kommunalområde Søknad fra TTIF om tildeling av tomt til idrettsplass og barnehage, samt regulering og evt. konsekvensutredning - Vedenskogen Søknad fra TTIF om tildeling av tomt til idrettsplass og barnehage, samt regulering og evt. konsekvensutredning - Vedenskogen Arbeidet er i startfasen. Dialog mellom eiendom og planavdeling. Arbeidet er i startfasen. Dialog mellom eiendom og planavdelingen Side228 TFOR - Teknisk Forvaltning TFOR - Teknisk Forvaltning Effektuerte vedtak 2. tertial 2015 Rapportdato: 18.09.2015 Utvalg HAD Snr/Lnr 2011/2382-28 Vedtakstatus Ferdig/Iverksatt 2014/5251-8 Ferdig/Iverksatt HS HNE FO KS ELD HAD EISAK EISAK EISAK EISAK EISAK EISAK EISAK EISAK EISAK EISAK EISAK EISAK EISAK EISAK EISAK EISAK EISAK EISAK EISAK EISAK EISAK EISAK EISAK EISAK EISAK EISAK EISAK EISAK EISAK EISAK EISAK EISAK Tittel Advokatbistand - tjenestemenn Allminnelige bestemmelser for bryggeplasser og anlegg til fritidsbåter i Halden kommune. 2013/7123-10 Ferdig/Iverksatt 2013/7123-10 Ferdig/Iverksatt 2013/7123-10 Ferdig/Iverksatt 2011/7596-70 Ferdig/Iverksatt Bruk av justeringsregelen i mva-loven ved kommunal overtakelse av privat utbygget infrastruktur Bruk av justeringsregelen i mva-loven ved kommunal overtakelse av privat utbygget infrastruktur Bruk av justeringsregelen i mva-loven ved kommunal overtakelse av privat utbygget infrastruktur Budsjett 2015 2014/5251-5 Ferdig/Iverksatt Drift av småbåtplasser og Gjestehavn - regulering av avgifter. 2014/976-113 2014/976-130 2014/976-118 2014/976-116 2014/976-111 2014/976-114 2014/976-115 2014/976-133 2014/976-141 2014/976-125 2014/976-120 2014/976-119 2014/976-134 2014/976-121 2014/976-122 2014/976-124 2014/976-123 2014/976-126 2014/976-112 2014/976-117 2014/976-137 2014/976-129 2014/976-128 2014/976-136 2014/976-145 2014/976-131 2014/976-138 2014/976-139 2014/976-140 2014/976-142 2014/976-143 2014/976-144 Ferdig/Iverksatt Ferdig/Iverksatt Ferdig/Iverksatt Ferdig/Iverksatt Ferdig/Iverksatt Ferdig/Iverksatt Ferdig/Iverksatt Ferdig/Iverksatt Ferdig/Iverksatt Ferdig/Iverksatt Ferdig/Iverksatt Ferdig/Iverksatt Ferdig/Iverksatt Ferdig/Iverksatt Ferdig/Iverksatt Ferdig/Iverksatt Ferdig/Iverksatt Ferdig/Iverksatt Ferdig/Iverksatt Ferdig/Iverksatt Ferdig/Iverksatt Ferdig/Iverksatt Ferdig/Iverksatt Ferdig/Iverksatt Ferdig/Iverksatt Ferdig/Iverksatt Ferdig/Iverksatt Ferdig/Iverksatt Ferdig/Iverksatt Ferdig/Iverksatt Ferdig/Iverksatt Ferdig/Iverksatt Eiendomsskatt - klage - *** Eiendomsskatt - klage - 2014 - industrihall/eiendom -*** Eiendomsskatt - klage - tomt - *** Eiendomsskatt - klage - tomt - *** Eiendomsskatt - klage - tomt - *** Eiendomsskatt - klage - tomter - *** Eiendomsskatt - klage - tomter -*** Eiendomsskatt - klage 2014 - boligeiendom, eldre - *** Eiendomsskatt - klage 2014 - festetomt - *** Eiendomsskatt - klage 2014 - industribygg - *** Eiendomsskatt - klage 2014 - næringseiendom - *** Eiendomsskatt - klage 2014 - næringseiendom - *** Eiendomsskatt - klage 2014 - næringstomt -*** Eiendomsskatt - klage 2014 - næringstomter - *** Eiendomsskatt - klage 2014 - tomt - *** Eiendomsskatt - klage 2014 - tomt - *** Eiendomsskatt - klage 2014 - tomter - *** Eiendomsskatt - klage 2014 -ny enebolig -*** Eiendomsskatt - klage div. tomter: *** Eiendomsskatt - klager - *** Eiendomsskatt - klager 2014 - *** Eiendomsskatt - klager 2014 - Brekkerødlia - enebolig -*** Eiendomsskatt - klager 2014 - enebolig*** Eiendomsskatt - klager 2014 - fritidseiendom - *** Eiendomsskatt - klager 2014 - hyttetomt - *** Eiendomsskatt - klager 2014 - selveierleil. - *** Eiendomsskatt - klager 2014 - tilleggstomt - *** Eiendomsskatt - klager 2014 - tomt - *** Eiendomsskatt - klager 2014 - tomt - *** Eiendomsskatt - klager 2014 - tomt - *** Eiendomsskatt - klager 2014 - tomt - *** Eiendomsskatt - klager 2014 - tomt LNF - *** Side229 Merknad Kriterier vil bli forelagt HAD ila våren 2015 Vedtak i Havnestyret 25.11.2014 er innarbeidet i betemmelsene nå og skal gjelde fra 01.01.2015. Ny sak med redigerte bestemmelser ligger til behandling i havnestyret på første møte i 2015 Fremmet for KS 11.12.14. Vedtatt og iverksettes samt følges opp gjenom det vedtaket. Sak behnadlet i KS 11.12.14. KS vedtaket føgles opp. Adm.enhet KOS KSTK ØKON ØKON Vurdering av inkomne søknad (er) pågår. Vil følges fortløpende, og de enkelte avtaler ØKON vil fremmes for KS, dersom deter behov for det. KOS Vedtaket har tidligere blitt sendt over pr epost Avventer behandling i kommunestyret, men vedtatt av Havnestyre i forbindelse med budsjettbehandling for Halden Havn 25.11.2014. Nye avgifter skal gjelde fra KSTK 01.01.2015 JUR JUR JUR JUR JUR JUR JUR JUR JUR JUR JUR JUR JUR JUR JUR JUR JUR JUR JUR JUR JUR JUR JUR JUR JUR JUR JUR JUR JUR JUR JUR JUR EISAK EISAK HNE HNE ELD HPTLM HKI HHO KS FO RF KS HPTLM FO HS FO HS KS HS HNE FO KS ELD RF ELD HPTLM KS KS HKI HNE HNE FO KN KN KN KN KN EISAK EISAK EISAK EISAK JUR JUR 2014/976-132 2014/976-127 Ferdig/Iverksatt Ferdig/Iverksatt Eiendomsskatt - klager 2014 - ubebygde tomter - *** Eiendomsskatt - klager 2014 -enebolig - *** 2014/6906-1 Ferdig/Iverksatt Eierskapsmelding 2014 2014/6906-1 2011/7596-57 Ferdig/Iverksatt Ferdig/Iverksatt Eierskapsmelding 2014 Eldres dag 2014 2008/3800-4 Ferdig/Iverksatt Endring i tilleggsliste til Normalreglement for sanitæranlegg. 2008/1010-62 Ferdig/Iverksatt Endringsmelding Legatstyret for legat til beste for almennyttige formål i Halden 2009/6668-18 2010/4265-131 Ferdig/Iverksatt Ferdig/Iverksatt Enkel utbedring BRA-veien 64 Familieleiligheter - Damhauggt. 21 Utbedringsarbeidene ble påbegynt 6.januar 2015 Rådmannens innstilling ble vedtatt i KS 2010/726-6 Ferdig/Iverksatt Fornyelse av grunnleiekontrakt mellom Halden kommune og Halden Cykleklub Avtale er signert oversendt for signering av annen part. Men har ikke kommet i retur. 2011/7137-105 2013/3433-78 2014/5329-3 Ferdig/Iverksatt Ferdig/Iverksatt Ferdig/Iverksatt Høringsuttalelsen er sendt i.h.t adresseliste Relevante systemer er oppdatert iht vedtak Fremmet som politisk sak 15.10.14. Saken vedtatt tatt til etteretning. 2013/7123-11 Ferdig/Iverksatt 2014/6245-2 2014/6245-3 Ferdig/Iverksatt Ferdig/Iverksatt 2014/6245-1 Ferdig/Iverksatt 2014/6245-1 Ferdig/Iverksatt Forslag til "Detaljregulering for Brattås" - høring og offentlig ettersyn Fritak og valg - folkevalgte organ Grunnlag selvkostkapitlet innenfor VAR-områdene Halden Byutvikling AS - Restrukturering av selskapets økonoiske forhold til Halden kommune Halden havn - budsjettforslag - året 2015 Halden havn - budsjettforslag - året 2015 Halden havn - oppfølging - lovlighetsklage - havnekassens midler - småbåthavn bryggeanlegg - Høvleriet Halden havn - oppfølging - lovlighetsklage - havnekassens midler - småbåthavn bryggeanlegg - Høvleriet 2014/5272-1 Ferdig/Iverksatt Halden Havn - Økonomirapport 2 tertial 2014 Forutsetter en ny sak som er påbegynt Ny sak ble vedtatt av Havnestyret 04.11.2014 2013/7363-27 2013/7363-27 2013/7363-27 2011/7596-75 Ferdig/Iverksatt Ferdig/Iverksatt Ferdig/Iverksatt Ferdig/Iverksatt Ny avtale inngått. Politisk vedtatt. Ny avtale inngått. Politisk vedtatt. Ny avtale inngått. Politisk vedtatt. 2011/7137-108 Ferdig/Iverksatt 2011/7596-77 Ferdig/Iverksatt 2014/6740-1 2013/8449-6 2013/4378-12 2013/6873-5 2013/6507-5 2013/6507-5 2013/6507-5 2014/4497-2 2014/257-3 2013/6942-2 2013/9042-2 2013/9039-2 2014/976-108 2014/976-105 2014/976-107 2014/976-110 Ferdig/Iverksatt Ferdig/Iverksatt Ferdig/Iverksatt Ferdig/Iverksatt Ferdig/Iverksatt Ferdig/Iverksatt Ferdig/Iverksatt Ferdig/Iverksatt Ferdig/Iverksatt Ferdig/Iverksatt Ferdig/Iverksatt Ferdig/Iverksatt Ferdig/Iverksatt Ferdig/Iverksatt Ferdig/Iverksatt Ferdig/Iverksatt Halden ishall - revidert avtale med IK Comet Halden ishall - revidert avtale med IK Comet Halden ishall - revidert avtale med IK Comet Halden sykehus Handlingsplan for fysisk aktivitet - Revisjon av Kommunedelplan for fysisk aktivitet Høring og offentlig ettersyn Handlingsplan for fysisk aktivitet - Revisjon av Kommunedelplan for fysisk aktivitet Høring og offentlig ettersyn Hjemmekompostering Høring - Skolebruksplanen for Østfold fylkeskommune 2015 - 2026 Høring av rullering avRegional kystsoneplan for Østfold. Høringsforslag til kulturplan for Halden. Jacob Blocksgt 4 og Svenskegata 5 - fristillelse fra leiekontrakt Jacob Blocksgt 4 og Svenskegata 5 - fristillelse fra leiekontrakt Jacob Blocksgt 4 og Svenskegata 5 - fristillelse fra leiekontrakt Klage - avslag på ny refinansiering ved startlån Klage - avslag på startlån til kjøp av bolig Klage - avslag på startlån til refinansiering Klage - avslag på søknad om startlån Klage - avslag på søknad om startlån Klage - eiendomsskatt - næringstomt - *** Klage - eiendomsskatt 2014 -*** Klage - eiendomsskatt 2014 - næringstomter - *** Klage - eiendomsskattetakst - tomt - *** Vedtatt i mai/juni. Foregår nå et kontinuerlig arbeid med ajourhold, komplementering ØKON og oppfølging. ØKON Saken utsatt og vedtaket fra HNE skal følged opp. JUR Tilleggslisten lagt ut på hjemmesiden 27.11.2014 og blir kunngjort i HA mandag eller TFOR tirsdag uke 49. Side230 Sak fremmet fro KS 18.12.14. Dette vedtaket følges op. KI BAS FAST TFOR JUR POL KSTK ØKON JUR JUR JUR JUR KSTK TFOR TFOR TFOR JUR JUR Vedtaket iverksettes. Sak behandler i KS 11.12.14 Sluttbehandlet i KS 11.12.14 Sluttbehandlet i KS 11.12.14 JUR TEKN ØKON ØKON KI ØKON ØKON ØKON JUR JUR JUR JUR JUR JUR JUR JUR JUR EISAK EISAK KN EISAK KN JUR JUR JUR JUR JUR 2014/976-109 2014/778-14 2014/2273-4 2014/976-104 2014/1463-4 Ferdig/Iverksatt Ferdig/Iverksatt Ferdig/Iverksatt Ferdig/Iverksatt Ferdig/Iverksatt Klage - eiendomsskattetakst - tomt -*** Klage: ***, Anmodning om fritak: *** Klagenemnda - Startlån - Påklaget vedtak - *** Klager - eiendomsskatt på tomter - generelle spørsmål. Kommunal oppreisningsordning - klage på avslag 2011/3215-5 Ferdig/Iverksatt Kommunal overtakelse av VA-anlegg Brattskott Saken skal behandles i formannskapsmøte i februar 2015. Ble behandelet 5/2-2015 og godgjent. Videre behandling pågår.Avtalen underskrevet. S. Stranger skriver sak til kommunestyret om finansiering. FInansieres over investeringsbudsjett. Sak om nedsetelse av adhoc-utvalg for evaluering av planstrategi nedsatt i FS-møte i april. HPTLM FO KS KS ELD RF KS HUO FO ELD ELD EIKL HNE KS HNE FO HS HPTLM HHO HPTLM HPTLM FO RF ELD HNE RF HHO ELD HNE HAD HPTLM HUO KS 2011/7387-27 Ferdig/Iverksatt Kommunal Planstrategi 2012-2015 - Revidering 2014/3221-5 Ferdig/Iverksatt 2014/4984-1 Ferdig/Iverksatt Kommunalt bidrag til TV-aksjonen 2014 Kommunestyrets sammensetning - endring av medlemstall til Kommunestyrevalget 2015 2013/6363-35 Ferdig/Iverksatt Konkurranseutsetting av tjenester i kommunalavdeling helse og omsorg 2013/6363-35 Ferdig/Iverksatt Konkurranseutsetting av tjenester i kommunalavdeling helse og omsorg 2013/6363-35 Ferdig/Iverksatt Konkurranseutsetting av tjenester i kommunalavdeling helse og omsorg 2014/4771-6 2014/4771-6 2011/7596-58 2011/7596-72 2008/1967-61 2013/7123-9 2013/7123-9 2013/7123-6 Ferdig/Iverksatt Ferdig/Iverksatt Ferdig/Iverksatt Ferdig/Iverksatt Ferdig/Iverksatt Ferdig/Iverksatt Ferdig/Iverksatt Ferdig/Iverksatt Leirskole Halden kommune Leirskole Halden kommune Møteplan høsten 2014 Møtetidspunkt ***- klage - begjæring om omtaksering - sluttbehandling Ny Vekst AS - Kjøp av aksjer Ny Vekst AS - Kjøp av aksjer Profileringsutvalget - Overføring av midler 2014/5251-1 Ferdig/Iverksatt Regulering av havneavgifter til bryggeplasser og gjestehavn 2014/5251-1 Ferdig/Iverksatt Regulering av havneavgifter til bryggeplasser og gjestehavn 2012/1896-3 Ferdig/Iverksatt Regulering av kommunens eiendom Ulveholtet Planforslaget er ekspedert ut til høring og offentlig etteryn. Høringsfrist 20 oktober. 2014/5268-2 2014/6743-1 2010/410-35 2010/410-35 2011/7137-107 2011/7596-74 2009/7592-19 2009/5676-4 2009/5676-4 2009/5676-4 Ferdig/Iverksatt Ferdig/Iverksatt Ferdig/Iverksatt Ferdig/Iverksatt Ferdig/Iverksatt Ferdig/Iverksatt Ferdig/Iverksatt Ferdig/Iverksatt Ferdig/Iverksatt Ferdig/Iverksatt Rema 1000 Iddeveien Renovering av miljøstasjoner Rovdyrforliket - felles uttalelse fra kommuner innenfor Ulvesonen Rovdyrforliket - felles uttalelse fra kommuner innenfor Ulvesonen Rådmannens budsjettforslag 2015 Rådmannens budsjettforslag 2015 Samarbeidsavtale med Halden Turist - 2015 og videre Stenging av varmtvannsbasseng ved Halden sykehjem Stenging av varmtvannsbasseng ved Halden sykehjem Stenging av varmtvannsbasseng ved Halden sykehjem Vedtak sendt ut Praksisen gjennomføres i henhold til vedtak Saken sendt tilbake til administrasjonen. Saken sendt tilbake til administrasjonen. 2014/2533-2 Ferdig/Iverksatt Strategisk Næringsplan 2015-2020 - Halden kommunes overordnede målsettinger HNE har behandlet målsettinger, og disse er meddelt Halden Næringsråd 2014/1996-3 Ferdig/Iverksatt Sykefraværsstatistikk og rapporter pr. kommunalavdeling pr. 2. kvartal 2014 2014/5258-1 2010/543-107 2013/3433-76 Ferdig/Iverksatt Ferdig/Iverksatt Ferdig/Iverksatt Søknad til Halden kommune vedr. utvidet lekepark i Busterudparken Tilstandsrapport for grunnskolen i Halden kommune 2014 Uttreden fra verv - Supplering av varamedlemsskap ØKON POL JUR KSHO KSHO Vedtaket gjelder f.o.m neste møte 24.11.14 Aksjer kjøpt. Aksjer kjøpt. Midler overført Foutsetter ny sak. Ny sak er utarbeidet og satt på sakskartet for møte i HS før jul. Ble ferdig ved ny behandling av Havnestyret 25.11.2014. Forutsetter en ny sak. Ny sak er skrevet og legges fram for HS se sak 14/5251-5. Ble vedtatt som ny sak av Havnestyret 25.11.2014. Vedtatt i HNE og legges til grunn i budsjettarbeid. basseng er politisk vedtatt videreført i drift i 2015 Side231 TFOR KSHO KSUO KSUO JUR JUR JUR ØKON ØKON ØKON KSTK KSTK NAT FAST TEKN NAT NAT JUR JUR ØKON ESH ESH ESH ØKON PERS TFOR KSUO POL HPTLM HHO KS HHO FO KS HPTLM ELD 2014/5064-1 Ferdig/Iverksatt Utvidelse av forskrift om nedgravde oljetanker Utvalget ønsker mer utredning av saken - Saken skal opp til ny behandling 2010/5266-29 2014/2187-4 Ferdig/Iverksatt Ferdig/Iverksatt Utvidelse skjenkeområde - Absolut Bar AS Valgdager - Kommunestyre-og fylkestingsvalget 2015 2010/4265-133 Ferdig/Iverksatt Viderføring av deltakelse i Boligsosialt utviklingsprogram Søknad om videreføring av deltakelse i programmet er oversendt Husbanken. 2010/4265-133 Ferdig/Iverksatt Viderføring av deltakelse i Boligsosialt utviklingsprogram Søknad om videreføring av deltakelse i programmet er oversendt Husbanken. 2010/4265-133 Ferdig/Iverksatt Viderføring av deltakelse i Boligsosialt utviklingsprogram Søknad om videreføring av deltakelse i programmet er oversendt Husbanken. 2013/3184-17 Ferdig/Iverksatt Økonomirapport teknisk pr 2.tertial 2014 2011/7596-71 Ferdig/Iverksatt Årsmelding for Råd for eldre i Halden 2013 Årsmeldingen ble satt opp som referatsak til kommunestyret 06.11.14 - se KS RS 2014/21 Side232 NAT FAST JUR FAST FAST FAST KSTK JUR Halden Kommune Halden Kommune Statusrentemarkedet Statusgjeld Nibor3m 5årswap 10årswap Dato Nå 31/08/15 Forrige 30/04/15 Gjeld 1.69mrd 1.69mrd 1.14% 1.37% 1.98% - Oljeprisen under 50 USD og fallende oljeinvesteringer - Styringsrenten kuttet til 1.0 % prosent i juni - Norske kroner har svekket seg betydelig mot Dollar,Euroogsvenskekroner - Svekket norsk økonomi og stigende arbeidsløshet Sikringsgrad (år1) 50.1% 50.1% Durasjon 2.4 2.6 Weightedaverage life 2.8 3.0 Snittrentenå 3.72% 3.56% Snittrentekommendeår 2.97% 3.31% Rentekostnad1 år 50.3mill 56.0mill Rentefølsomhet (2%opp) 12.9mill 9.9mill Anbefaltenyesikringer • Inngårenteswapmedstart08/03/2018og og indikativ rentepå2.50% • Inngårenteswapmedstart26/2/2018og og indikativ rentepå2.30% Foreslåttesikringutnytter forfall08/03/2025medhovedstolpå150,000,000 forfall26/02/2024medhovedstolpå100,000,000 lave renter tilåøkesikringsgraden vedstore forfall i2018 Renterisiko Utfallsromrentekostnad Utviklingavsikringsgrad Status i forholdtil finansreglement Størrelsestørsteenkelt lån Maksimalt forfall førsteår Andel rentesikret Weighted Average Life Maksimal rentebinding Krav Mindreenn25% Mindreenn50% Mellom1/4og3/4 2-4år 20år danskebank.no Side233 Nå 15.5% 26.8% 50.1% 2.8år 13.2år Anbefalt 15.5% 26.8% 50.1% 3.8år 13.2år 1 Halden Kommune Rentemarkedet Det siste året har oljeprisen (Brent) falt fra over 100 dollar pr fat til rundt 50. Som en konsekvensav en betydelig lavereoljepris,haroljeinvesteringene falt fra2014 til2015og forventesåblienda lavere i 2016. Detteharmedførtatarbeidsledigheten i Norgeharstegetdesistemånedeneog forventetvekst i norsk økonomi i år og neste år har blitt justert ned. Følgeligsatt Norges Bank ned styringsrenten i desember2014ogpånytt i juni2015. Styringsrenten er idag1.0%. I rentemarkedeterdetpriset inn etkutt til i2015. 5 år swaprenter: Norge, EUR, US. Forwardrenter: Norge, EUR, US. Perioden siden finanskrisen i2008-2009harværtpregetavhistorisk laverenter ibåde Euro-området, USAog Japan. Lave internasjonale renter hadde frem tiloljeprisfalletsmittetover til Norge og trukket med segnorske renterned. Etterdetstore fallet ioljeprisen nåhar fokus i Norgebegyntådreiesegom fremtidig vekst i Norge. Som det fremgår av bildet over er korte og lange norske renter falt betydelig siden 2008ogernåveldignærdet lavestenivåetdeharværtpåmange tiår. 2 danskebank.no Side234 Halden Kommune Rentemarkedet Tabellenunderviser Danske Banks forventning tilnorskeswaprenter fremover. 3m 2årswap 5årswap 10årswap 31/08/2015 1.14% 0.99% 1.37% 1.98% Estimatom3mnd 1.25% 1.30% 1.70% 2.30% Estimatom6mnd 1.25% 1.30% 1.70% 2.40% Estimatom12mnd 1.25% 1.40% 1.75% 2.70% Table1: Renteprognoser Danske Bankpr15.6.2015 En deleuropeiske landhar idagnegativestyringsrenternoesom inntiletparårsiden varheltutenkelig. Selvom Norgeskulle innførenegativstyringsrenteermuligheten forbetydelig laverestyringsrente begrenset,mens konsekvenseneav en normalisering av rentene ville værehøyere rentekostnader for allesomhar flytende rentekostnader. Dagens rekordlave langerenter fremstårsåledessometgunstig tidspunktåbindedelerav rentekostnadene. Kredittspreadmot3M Kilde: Danske Bank Bildet viser kredittspreaden i forhold til 3 måneder Nibor for kommunesertifikater og kommuneobligasjonermed ulike løpetider. Som det fremgåravbildet er kredittspreadene for kommuner lave. Men fallet i renteneogoljeprisendensiste tidenharmedførtøkt risiko forenøkning i tiden fremover. Utfallsrom3M Nibor • 3m Nibor er utgangspunktet for flytende gjeldskostnader ianalysene • Forventede rentersettes lik forwardrentene (heltrukken linje) • Volatiliteter og korrelasjoner er kalibrert ut fra historiskesvingninger danskebank.no Side235 3 Halden Kommune Rentemarkedet Kommunaletjenesterogselvkost Irevidertrettledning forkommunalselvkostknytteskommunens inntekterpå Vann,Avløpog Renovasjon mot5årswaprente+ 50basispunktermenskommunensgjeldsvingermedkorterenter. Foråminimere renterisikoen bør følgeliggjeldknyttet til investeringer ivann,avløpog renovasjon sees i forhold til5 år swaprenten. Utfallsrom5Yswapog3m Nibor Bildet viser historikk og simulert utfallsrom for 5 år swaprente og3m Nibor. 5 år swaprente ligger i dag over 3m Nibor,men utfallsrommet for 3M Nibor er betydelig større og medfører risiko for at 3m Nibor kan ligge over 5 årswaprente. Utfallsromdifferansemellom3mniborog5Yswap Bildet viser forskjellen på 5 år swap og 3m Nibor historisk og simulert neste 10 år. Renteforskjellenharsvingt mellom -2og+ 2%. Gjennomsnittligdifferanse de siste 10 årharvært82basispunkter. Rentekurvenerblittbetydelig flatere i2015noesomharmedførtatdetermindregunstigå inngå Constant Maturity Swaper (CMS)foråsikrerenterisikopå VAR-relatertgjeld. Kommunersom inngikk CMS da rentekurven var brattere har tjent på dette relativt til å ligge åpent så lenge rentekurven forblir så flatsomden er idag. 4 danskebank.no Side236 Halden Kommune Nåværendegjeldsportefølje Nøkkeltall Dato Nå 31/08/15 Forrige 30/04/15 Gjeld 1.69mrd 1.69mrd Sikringsgrad (år1) 50.1% 50.1% Durasjon 2.4 2.6 Weightedaverage life 2.8 3.0 3.72% 3.56% Snittrentenå Snittrentekommendeår 2.97% 3.31% Rentekostnad1 år 50.3mill 56.0mill Rentefølsomhet (2%opp) 12.9mill 9.9mill Gjeldogrentesikringer Gjelden er antatt konstant fremover ianalysen. Utviklingavsikringsgrad Det første året er 50% sikret. Med eksisterende sikringer og uendret belåning er kommunen sikretom lag45%ved inngangen til2018 Forfallstruktur Forfallene på eksisterende sikringer er spredd, men er spesieltstort iår2-3 danskebank.no Side237 5 Halden Kommune Nåværendegjeldsportefølje Renterisiko Blått viser utfallsrom for rentekostnader uten sikringer, mens rød viser utfallsrom for rentekostnader med eksisterendesikringer. Heltrukken blå linje representerer markedets forventede rentekostnad hvis all gjeld var flytende Bildetviser renterisikoen. Med 95% sannsynlighet vil ikkeendringen irentekostnadene overstigedennestørrelsen Lånogsikringer i forholdtilrentekurven Blå linje viser hvor kommunen kansikre idag. De rødekryssene viser nivå på eksisterende sikringer og eksisterende gjennomsnittsrente (sirkel). På grunn av fallende renter de siste 10 årene ligger alle sikringeneoverdagensrentekurve Lånegjeld fordeltpåutsteder Figuren viser hvor kommunen har lånt penger. Drøye 50 % er låntgjennom Kommunalbanken 6 danskebank.no Side238 Halden Kommune Anbefaltgjeldsportefølje Anbefaltenyesikringer • Inngå renteswap med start08/03/2018 rentepå2.50% • Inngårenteswapmedstart26/2/2018og på2.30% Foreslåttesikringutnytter og forfall08/03/2025 med hovedstol på 150,000,000 og indikativ forfall26/02/2024medhovedstolpå100,000,000og lave renter tilåøkesikringsgradenvedstore indikativrente forfall i2018 Nøkkeltall Gjeld Sikringsgrad (år1) Durasjon Weightedaverage life Snittrentenå Snittrentekommendeår Rentekostnad1 år Rentefølsomhet (2%opp) Nå 1.69mrd 50.1% 2.4 2.8 3.72% 2.97% 50.3mill 12.9mill Anbefalt 1.7mrd 50.1% 3.4 3.8 3.72% 2.97% 50.3mill 12.9mill Gjeldogrentesikringer Grønn linjeviseranbefalinger Utviklingavsikringsgrad Bildet viser hvordan foreslåtte sikringendrersikringsgraden fra 2018ogutover danskebank.no Side239 7 Halden Kommune Anbefaltgjeldsportefølje Forfallstruktur Nysikring flytter forfall fra2018 ogut i tid Renterisiko Rød viser utfallsrom for rentekostnader med eksisterendesikringer. Grønt viser utfallsrom for rentekostnader med eksisterendeoganbefaltesikringer Bildet viser renterisikoen. Med 95% sannsynlighet vil ikke endringen i rentekostnadene overstigedennestørrelsen. Røde stolper representerer eksisterende sikringer mens grønne representerer renterisikoetteranbefalteendringer Lånogsikringer i forholdtilrentekurven Blå linje viser hvor kommunen kansikre idag. De rødeprikkene viser nivå på eksisterende sikringer mens rød sirkel viser gjennomsnittsrente og løpetid i dag. Grønne prikker viser anbefalte nye sikringer og ny anbefalt totalgjennomsnittsrente 8 danskebank.no Side240 Halden Kommune Vedlegg Tabellover lån ogsikringer Lån Navn KBN 19970270 KBN 20010173 KBN 20040865 KBN 20090717 KBN 20100113 Kommunekredittnr11110/8317.50.48572 KBN 20090302 KBN 20090516 KBN 20100933 KBN 20100410 KBN 20110006 KBN 20110355 KBN 20110453 KBN 20120049 KBN 20120051 Husbank2 Kommunekreditt Lån 9613 Husbanken Sertifikat KBN Sertifikat DNB Sertifikat Nordea Hovedstol 200,000 390,000 41,957,820 24,878,644 100,000,000 106,486,224 95,053,232 127,525,000 20,000,000 35,925,000 150,000,000 88,100,000 100,000,000 69,608,250 64,500,000 50,436,289 148,754,468 58,227,078 262,000,000 100,000,000 49,000,000 Forfall 01/06/2017 03/05/2021 15/03/2016 01/12/2029 10/03/2030 15/09/2028 08/05/2029 08/09/2029 20/12/2030 05/08/2030 07/01/2031 08/07/2031 08/09/2031 27/01/2036 27/01/2036 10/09/2048 03/10/2021 01/06/2037 02/03/2015 09/03/2015 20/02/2015 Rente 2.00% 2.00% 2.00% 2.00% 2.00% 2.25 % 1.82 % 1.81 % 2.00% 2.00% 2.00% 2.00% 2.00% 2.00% 1.90% 2.08 % 4.89 % 2.28 % 1.66 % 1.61 % 1.56 % Navn 964087 Swap WSS2009101306060 Swap WSS2009120302672 NORWSS2010021106123/7095034 Swap kontr. Nr. 1090212/1383876 Swap kont.nr1090225/1383892 swap 2012051601304/12051601304 swap 2012051601345/2012051601345 Swap 1189915/1568493 Swap 916583/1688061 Hovedstol 50,000,000 50,000,000 50,000,000 50,000,000 55,329,272 120,000,000 50,000,000 50,000,000 220,000,000 200,000,000 Forfall 02/11/2015 21/11/2016 21/11/2016 20/11/2018 10/09/2015 26/02/2018 20/05/2019 20/05/2019 08/03/2018 01/11/2028 Fastrente 4.39 % 4.70 % 4.65 % 4.66 % 4.20% 3.35 % 3.94% 3.91 % 2.76 % 4.67 % CMS Nordea 200,000,000 06/04/2021 (KLP) Renteswapper danskebank.no Side241 0.50% 9 Halden Kommune Vedlegg Utdragav finansregelement Punkt9: Rammerog retningslinjer for forvaltningavgjeldsporteføljen ogøvrige finansieringsavtaler • Låneopptakskalvurderes i forhold til likviditetsbehovog investeringsbudsjetter. • Gjeldsporteføljenbørbeståavetmindreantall lån,dogskalrefinansieringsrisikobegrensesvedatdetenkelte lån ikke kan utgjøremer enn en 25% av den samlede gjeldsporteføljen. Maksimalt forfall pr. år skal ikke overstige 50%avsamletgjeldsportefølje. • Renterisiko: Kommunen kan maksimalt taopp 75% av lånene til flytende rente. Med flytende rentemenesher rentebindingmindreenn ettår. Tilsvarende kan maksimalt75%av innlånsvolumetbindes til fast rente. I tillegg skal kravet til rentebinding for netto lånegjeld, gjennomsnittlig rentebinding mellom to og fire år, til enhver tid væreoppfylt (jfrpkt. 6. Risikomål).Rentebindingenpågjeldsporteføljenmålessomsummenav låneopptakeneog eksponering i FRA'erog rentebytteavtaler. • Rentesikringsinstrumenter kan benyttes til styringav renterisikoen innenfor rammen for renterisiko. Refpunkt 7. • Realiseringavtapellergevinsterkanvurderes,dogslikatposisjonetterrealisering fortsatt faller innunderøvrige punkter i finansieringsstrategien. • Låneopptak i form av sertifikater og obligasjoner sidestilles med banklån. Alle låneopptak skal konkurranseutsettesog ”markedet”skalvurderessom etalternativ. • Maksimal rentebindinger20år. Kilde: Finansreglement Halden Kommune14.06.2010 10 danskebank.no Side242 Halden Kommune Vedlegg Eksempelsikringsdokumentasjon forsikringavrenter Risikosomsikres Renterisiko. Typesikring Kontantstrømsikring Sikringsobjektet Andelav låneporteføljen hvor kommunen betaler flytende3m Niboreller flyt-rentemed tilsvarende fiksingsrisiko. Samlethovedstolpådisse låneneskalværeminst100 mill ihelesikringsperioden. (Herkan deteventueltangiset spesifikt lån elleren listemed spesifikke lån) Sikringsinstrument Renteswap med referansenummer 12345; Hovedstol NOK 100 mill. Forfall 16. september 2018, mottar 3m Nibor som fikses og betales kvartalsvis. Betaler fastrente 3,00% kvartalsvis. Motparten til swappen er bank A. Kreditrisikoknyttet tilmotparten ansessvært lav. Formåletmedsikringen Formåletmedsikringener forutsigbareog fastebetalbarerentekostnader forsikretdelav låneporteføljen. Sikringen samsvarermed rentesikringsstrateginedfelt i Finansreglement . Andel rentesikretog løpetid på rentesikringen er innenfor rammergitt i finansreglement. Jfr. Finansreglementpk xx. Sikringseffektivitet Sikringen vurderes som svært effektiv. Renteswappens hovedstol korresponderer med en andel av Nibor-basert gjeld som er antatt å være tilstede i hele renteswappene løpetid. Sikringseffektiviteten vurderes også som høy selv om det foreligger mindre datomessige avvik mellom de enkelte låns fiksingstidspunkter og renteswappens fiksingstidspunkter. Sikringseffektiviteten vil bli rimelighetsvurdert under løpetiden ved å se på låneporteføljens Nibor-fiksingermotswappensnibor-fiksinger. danskebank.no Side243 11 Halden Kommune Kontaktinformasjon RonnyJunge-Larsen Tittel: E-postadresse: Telefonnummer: Head of FXand Derivative Sales [email protected] +47 23 13 91 90 Generaldisclaimer Thispresentation hasbeen prepared by Danske Bank Markets (a division of Danske Bank A/S). Itshould beviewed solely in conjunction with the oral presentation provided by Danske Bank and/or Danske Markets Inc., and is as such notan offer to sellora solicitation ofan offer to purchaseorsellany relevant financial instruments. Thepresentation hasbeen prepared independentlyon thebasisofpubliclyavailable informationwhich DanskeBank considers tobereliable,and in thecaseofadvisoryservices,on thebasisof information provided by therecipientof thispresentation. Whilst reasonable carehasbeen taken to ensure that thecontents of the reportare notuntrue or misleading, no representation is made as to its accuracy or completeness, and Danske Bank, its affiliates and subsidiariesacceptno liabilitywhatsoever foranydirectorconsequential loss, includingwithout limitation any loss ofprofits,arising from relianceon thispresentation. Danske Bank,itsaffiliates,subsidiariesand staffmayperform services fororsolicitbusiness from anyissuermentioned herein and mayhold longorshortpositions in,orotherwisebe interested in, the financial instrumentsmentioned herein. Danske Bank isauthorized and subject to regulation by the Danish Financial Supervisory Authorityand issubject to the rulesand regulation of the relevant regulators in allother jurisdictions where itconductsbusiness. Danske Bank issubject to limited regulation by the Financial Services Authority (UK).Detailson theextentof theregulation by the Financial Services Authorityareavailable from Danske Bankupon request. Thispresentation isnot intended for retailcustomers in the United Kingdom or the United States. This presentation is protected by copyrightand is intended solely for the designated addressee. Itmaynotbe reproduced or distributed, in whole or in part, by any recipient for anypurpose without Danske Banks prior written consent. 12 danskebank.no Side244
© Copyright 2024