Navn på studiet - Høgskolen i Oslo
Bachelorstudium i sykepleie Bachelor’s Programme in Nursing 180 studiepoeng/ECTS Heltid Godkjenning Planen bygger på Rammeplan og forskrift for sykepleierutdanning, fastsatt av Kunnskapsdepartementet 25. januar 2008. Godkjent av styret for Høgskolen i Akershus 21. juni 2005. Siste revisjon godkjent av prodekan 08.06.15 Fakultet for helsefag Institutt for sykepleie og helsefremmende arbeid Gjelder for studentkull 2013 Høst INNHOLDSFORTEGNELSE 1. INNLEDNING ................................................................................................................................................. 3 1.1 Sykepleierutdanning ................................................................................................................................ 3 1.2 Hva er sykepleie? ..................................................................................................................................... 3 1.3 Sykepleierens kunnskapsgrunnlag ........................................................................................................... 4 1.4 Læringssyn ............................................................................................................................................... 5 2. MÅLGRUPPE ................................................................................................................................................. 5 3. OPPTAKSKRAV.............................................................................................................................................. 5 4. LÆRINGSUTBYTTE ........................................................................................................................................ 5 5. STUDIETS OPPBYGNING ............................................................................................................................... 8 5.1 Organisering av studiet ........................................................................................................................... 8 5.2 Fordeling av studiepoeng i emnene ......................................................................................................... 9 6. STUDIETS INNHOLD .................................................................................................................................... 10 6.1 Faglig integrering .................................................................................................................................. 10 6.2 Faglig progresjon og gjennomgående temaer ...................................................................................... 10 7. PRAKSISSTUDIER ........................................................................................................................................ 11 8. STUDIETS ARBEIDS- OG UNDERVISNINGSFORMER ..................................................................................... 12 9. INTERNASJONALISERING ............................................................................................................................ 13 10. ARBEIDSKRAV ........................................................................................................................................... 13 11. VURDERING/EKSAMEN OG SENSORORDNINGER ...................................................................................... 14 12. SKIKKETHETSVURDERING ......................................................................................................................... 17 KILDEHENVISNINGER...................................................................................................................................... 18 EMNEPLANER 1. STUDIEÅR ............................................................................................................................ 19 SPH1001 Grunnleggende sykepleie 1 .......................................................................................................... 19 SPH1220 Naturvitenskap: anatomi, fysiologi, biokjemi, mikrobiologi og ernæring .................................... 21 SPH1320 Grunnleggende sykepleie 2 .......................................................................................................... 22 SPHMED01 Medikamentregning ................................................................................................................. 24 SPH2210 Sykepleie og sykdomslære – medisinske emner ........................................................................... 25 EMNEPLANER 2. STUDIEÅR ............................................................................................................................ 26 SPH2610 Sykepleie og sykdomslære – kirurgi.............................................................................................. 26 SPHPRA205 Sykepleierens funksjon og oppgaver i medisinsk praksis ......................................................... 28 SPHPRA206 Sykepleierens funksjon og oppgaver i kirurgisk praksis ........................................................... 30 SPH2410 Sykepleie til pasienter med psykiske lidelser ................................................................................ 32 SPHPRA231 Sykepleiens funksjon og oppgaver i psykiatrisk praksis ........................................................... 34 SPH2800 Folkehelse, psykologi og sosiologi ................................................................................................ 36 EMNEPLANER 3. STUDIEÅR ............................................................................................................................ 38 SPH3220 Sykepleie til pasienter i kommunehelsetjenesten ......................................................................... 38 SPH PRA321 Sykepleierens funksjon og oppgaver i sykehjem ..................................................................... 40 SPH PRA331 Sykepleierens funksjon og oppgaver i hjemmesykepleie ........................................................ 43 SPH3920 Bacheloroppgave.......................................................................................................................... 46 SPH kull 2013 Side 2 1. Innledning 1.1 Sykepleierutdanning Sykepleierutdanningen er en 3-årig profesjonsutdanning, og fullført studium kvalifiserer til graden bachelor i sykepleie (Bachelor in Nursing). Utdanningen gir grunnlag for å søke autorisasjon som sykepleier, i henhold til Lov om helsepersonell (1999). Sykepleierutdanningen har gjennom tidene endret seg i takt med endringer i samfunnets behov. Sykepleie er et fag og et yrke som har utviklet seg fra å være en del av den medisinske profesjon, til en selvstendig profesjon og akademisk disiplin. Sykepleierutdanningen ved Høgskolen i Oslo og Akershus, studiested Kjeller, søker å ivareta historiske og tradisjonelle verdier og samtidig åpne for nytenkning på en kritisk og reflektert måte. Endringer i samfunnets behov for helsefaglige tjenester gir utdanningsinstitusjonene faglige utfordringer. Utdanningen skal gi et tilbud som fører frem til en sluttkompetanse som gjør den enkelte sykepleier, uansett nivå, i stand til å utøve yrket faglig forsvarlig. Videre skal utdanningen bygge på det fremste innen klinisk kompetanse og forskning. Økende globalisering av arbeidsmarkedet gjør at internasjonal erfaring, språk- og kulturkunnskap stadig blir viktigere. Studenter ved sykepleierutdanningen kan ta deler av utdanningen ved en av våre samarbeidsinstitusjoner i utlandet, se kap. 5. Sykepleierutdanningen ved Høgskolen i Oslo og Akershus, studiested Kjeller, bygger på nasjonal rammeplan og forskrift for sykepleierutdanning (Kunnskapsdepartementet, 2008). Rammeplanens hovedintensjon er å sikre at landets sykepleierutdanninger blir enhetlige og likeverdige, med et ensartet faglig nivå. Rammeplanen gir imidlertid muligheter for fleksible utdanningsløsninger ved at hver utdanningsinstitusjon skal utarbeide og godkjenne egen Programplan. På bakgrunn av endringer i dagens helsetjenester, sykepleietjenesten inkludert, har Høgskolen i Oslo og Akershus, studiested Kjeller, valgt profilen folkehelse, med et helsefremmende og sykdomsforebyggende perspektiv. Forskningsprogrammet ”Helse og empowerment” er et flerfaglig og tverrfaglig program, mer om programmet finner du her http://www.hiak.no/index.php?ID=1433&lang=nor 1.2 Hva er sykepleie? Sykepleierens funksjon Sykepleierens funksjon kan sies å være: ”Sykepleierens enestående funksjon består i å hjelpe mennesket, enten det er sykt eller friskt, til å utføre de handlinger som bidrar til helse eller gjenvinning av helse (eller til en fredfull død), som dette mennesket ville ha utført uten hjelp hvis det hadde hatt den nødvendige styrke, vilje eller kunnskap til det. Sykepleieren må gjøre dette på en måte som hjelper personen til å bli selvstendig så raskt som mulig” (Henderson, 1998). Sykepleieren skal gi mennesker omsorg og pleie for å ivareta eller gjenvinne sin helse, forebygge utvikling av helseproblemer, lære å leve med sykdom og/eller lindre lidelse (Kirkevold, 1996). Omsorg er en grunnleggende holdning i sykepleie som viser seg i relasjonsbygging og konkrete handlinger basert på faglig og moralsk skjønn (Martinsen, 2005). For å kunne utøve sykepleie må sykepleieren kunne observere, vurdere, planlegge, gjennomføre, evaluere og dokumentere (Heggdal, 2006). SPH kull 2013 Side 3 Helse Helse kan forstås på ulike måter. Peter F. Hjort (1994) har definert helse slik: ”Helse er å ha overskudd i forhold til hverdagens krav.” Helse kan her forstås som en ressurs som gir mennesker styrke til å fungere og motstandskraft til å stå i mot påkjenninger man utsettes for gjennom livet. Helse kan også defineres som fravær av sykdom eller som velbefinnende (Mæland, 1999). Ifølge Henderson (1998) er målet for sykepleie å hjelpe pasienten til å bidra til eller gjenvinne helse. Sykepleiefaget har et klart sosialt mandat, idet sykepleie er hjelp til og et ansvar for det enkelte mennesket, dets pårørende, til grupper av befolkningen og til samfunnet. Empowerment Empowerment har siden 1970 tallet vært definert som et kjernebegrep i relasjon til folkehelse og helsefremming og kan sies å være ”en prosess der folk oppnår større kontroll over beslutninger og handlinger som berører helse” (Tveiten, 2007, s. 24). Pasienten er ekspert på seg selv og sitt liv. Sykepleieren har et særlig ansvar for å møte pasienten med respekt. Sykepleieren må forholde seg til pasientens erfaringer av det å være syk. Pasientens opplevelser, ønsker og behov, og sykepleierens erfaringer og kunnskap danner grunnlaget for sykepleiefaglige avgjørelser. Pasienten I denne programplanen benyttes begrepet pasient om de personer som sykepleieren yter sykepleie til, det være seg enkeltpersoner eller grupper. En pasient er i pasientrettighetsloven (1999) definert som en person som henvender seg til helsetjenesten med anmodning om helsehjelp, eller som helsetjenesten gir eller tilbyr helsehjelp i det enkelte tilfelle. 1.3 Sykepleierens kunnskapsgrunnlag Pleie, omsorg og behandling kan sies å utgjøre hjørnesteinene i sykepleierens kompetanse (KD, 2008). Sykepleieutøvelsen er kompleks og mangfoldig og må derfor støtte seg på kunnskap hentet fra flere vitenskapsteoretiske retninger som representerer forskjellig type kunnskap. Sykepleierutdanningen omfatter en del som er felles for alle helse- og sosialfagutdanningene og en del som er spesifikk for sykepleierutdanningen. Den sykepleiespesifikke delen omfatter: 1. Sykepleierens faglige og vitenskaplige grunnlag, som har til hensikt å gi studentene forståelse for fagets historikk, idégrunnlag og yrkesetikk. 2. Medisinske og naturvitenskaplige emner som skal gi studenten kunnskap om menneskets normale anatomi og fysiologi, patologiske tilstander og prosesser, hvordan man stiller diagnoser og behandler sykdom. 3. Samfunnsvitenskaplige emner, som har til hensikt å gi studenten forståelse for menneskets utvikling, læring og hvordan menneskene forholder seg til hverandre i ulike samfunn og kulturer. 4. Sykepleiefaget og yrkesgrunnlaget, som har til hensikt å gi studenten et verktøy til å integrere kunnskap fra de andre hovedemnene, oppnå forståelse for hvordan sykdom finner sitt utrykk både individuelt og hos grupper av pasienter og oppøve kompetanse og vilje til å tilpasse sykepleie i forhold til de ulike pasienter og situasjoner krever. For videre utdypning av sykepleierens kunnskapsgrunnlag, se Rammeplanen (KD, 2008). http://www.regjeringen.no/upload/KD/Vedlegg/UH/Rammeplaner/Helse/Rammeplan_sykepleierutdan ning_08.pdf SPH kull 2013 Side 4 Kunnskapsbasert praksis Sykepleiere står i sitt arbeid ofte overfor en rekke situasjoner som innebærer å måtte ta faglige beslutninger. ”Kunnskapsbasert praksis (KBP) er å ta faglige avgjørelser basert på systematisk innhentet forskningsbasert kunnskap, erfaringsbasert kunnskap og pasientens ønsker og behov i den gitte situasjonen” (Kunnskapssenteret, 2008). Sykepleieryrket og – praksis er i stadig endring og utvikling, relatert til endringer i samfunnets behov. Læring må derfor ses i et livslangt perspektiv. Ved å lære å arbeide kunnskapsbasert vil sykepleieren bli i stand til å søke, tilegne seg og bruke ny og anerkjent kunnskap. Utøvelse av sykepleie skal preges av faglig skjønn gjennom sykepleierens kliniske erfaring og etiske vurderinger, i tillegg til forskningsbasert kunnskap. 1.4 Læringssyn Sykepleierutdanning er både utdannelse og dannelse. Gjennom utdanningen skal ikke studenten bare bli i stand til å reprodusere kunnskaper, men også tilegne seg et personlig, reflektert og kritisk forhold til disse kunnskapene. Slik personlig tilegnelse er dannelse (Bolstad, 2009). Den kunnskapen som sykepleieren utvikler gjennom studiet, og ved å praktisere faget etter endt utdanning, kan kalles personlig kompetanse. Personlig kompetanse kan sies å bestå av etisk, praktisk og teoretisk kunnskap. Gjennom studentens intuisjon, erfaring og refleksjon utvikles den personlige kunnskapen (Kirkevold, 1996). For å lære av erfaringer er det nødvendig å kunne forholde seg til erfaringene generelt og personlig. Dette forutsetter at det skapes rom og gis mulighet for å formulere det som er erfart både muntlig og skriftlig, og at erfaringene gjøres til gjenstand for analyse og refleksjon. Refleksjon som metode benyttes bevisst gjennom hele utdanningsprogrammet. Læring forstås som sosialt og kulturelt forankret, der kontekst og erfaring tillegges vesentlig betydning. Det å lære knyttes til dialog og handling i praksisfellesskap (Säljö, 2001). 2. Målgruppe Målgruppen er personer som ønsker og er egnet til å arbeide med mennesker som har eller kan bli utsatt for sykdom/helsesvikt. 3. Opptakskrav Opptakskrav er, i henhold til forskrift om opptak til høyere utdanning, generell studiekompetanse eller realkompetanse. Ved opptak til sykepleierutdanning må søkere fremlegge politiattest i forbindelse med opptak, jfr. Forskrift om opptak til høyere utdanning, kapittel 6. http://www.lovdata.no/for/sf/kd/xd-20070131-0173.html Bruk av ansiktsdekkende bekledning er ikke forenlig med gjennomføring av studiet. Ved gjennomføring av kliniske studier må studenten forholde seg til de til enhver tid gjeldende retningslinjer for bekledning som gjelder ved det enkelte praksissted. 4. Læringsutbytte Studiets mål og innhold er regulert av Rammeplanen (KD, 2008). Sykepleierutdanningen skal utdanne sykepleiere som viser evne og vilje til en bevisst og reflektert holdning ved utøvelse av sykepleie og som er: • selvstendige • ansvarsbevisste SPH kull 2013 Side 5 • • endringsvillige pasientorienterte Videre skal utdanningen kvalifisere for et yrke og en yrkespraksis som er i stadig utvikling og endring. Et sentralt formål er å utdanne yrkesutøvere som aktivt kan møte de utfordringer og muligheter helseog sosialtjenesten byr på. Læring må på denne bakgrunn sees i et livslangt perspektiv. Ansvaret for å videreføre den livslange læringen ligger både hos yrkesutøver og arbeidsgiver (KD, 2008). I 2009 ble det innført et nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for høyere utdanning (Kunnskapsdepartementet, 2009). Rammeverket inneholder en oversikt over læringsutbytte studenten forventes å ha etter endt utdanning. Læringsutbytte kan forstås som de kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse en kandidat forventes å inneha (skal ha) ved avsluttet program eller emne (Rustad, 2007). Rammeplanen for sykepleierutdanning har klare føringer på hvilke kvalifikasjoner som kreves for å oppnå autorisasjon etter gjennomført sykepleierutdanning. Rammeplanen beskriver læringsutbyttet i form av handlingskompetanse og handlingsberedskap knyttet til ulike områder: 1) Helsefremming og forebygging 2) Pleie, omsorg og behandling 3) Undervisning og veiledning 4) Yrkesetisk holdning og handling 5) Fagutvikling, kvalitetssikring og forskning 6) Organisasjon, ledelse, politikk og lovverk Sykepleierutdanningen ved Høgskolen i Oslo og Akershus, studiested Kjeller, følger kvalifikasjonsrammeverkets og Rammeplanens føringer ved formulering av læringsutbytte for utdanningsprogrammet og det enkelte emne. I Rammeplanen (KD, 2008) beskrives handlingskompetanse som de kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse den nyutdannede sykepleier skal inneha eller beherske for å fungere som selvstendig yrkesutøver. Handlingsberedskap beskrives som de kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse den nyutdannede sykepleier har fått kjennskap til, men hvor det vil være behov for mer erfaring og mer spesialisert opplæring til å kunne handle selvstendig. Forskningsprogrammet ”Helse og Empowerment” avspeiles i det læringsutbytte vi forventer at studentene skal inneha etter endt utdanning. SPH kull 2013 Side 6 Læringsutbytte for bachelor i sykepleie Kandidaten har etter fullført studium følgende totale læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse: Kunnskap Kandidaten • har bred kunnskap om sentrale temaer, teorier og problemstillinger innen sykepleievitenskapelige emner • har relevant kunnskap innen medisinske og naturvitenskapelige- og samfunnsvitenskapelige emner • har kunnskap om sykepleiefagets historie, tradisjoner og egenart • kjenner til forskning og utviklingsarbeid relevant for sykepleie • har kunnskap om velferdsstaten, rammer for tjenesteutøvelsen og sykepleietjenestens bidrag til helse- og velferdstjenesten Ferdigheter Kandidaten • kan utøve sykepleie basert på forskning, erfaring og faglig skjønn • kan ivareta pasientens grunnleggende behov ved å observere, vurdere, planlegge, iverksette, evaluere og dokumentere sykepleie • kan identifisere risikofaktorer av individuell og miljømessig karakter, planlegge og utføre helsefremmende og forebyggende tiltak • kan informere, undervise og veilede pasienter og pårørende • kan fremme læringsprosesser som bidrar til pasientsikkerhet, kvalitet og tillit i helsetjenesten • kan beherske relevante faglige verktøy, teknikker, prosedyrer og kommunikasjonsformer • kan samhandle tverrprofesjonelt for å skape et koordinert, helhetlig og sammenhengende tjenestetilbud Generell kompetanse Kandidaten • kan utøve faglig forsvarlig sykepleie, basert på etisk bevissthet og kritisk refleksjon • kan møte pasienter og pårørende med omsorg, innlevelse og moralsk ansvarlighet • kan ivareta pasientens rett til medbestemmelse og medvirkning • kan bidra til nytenkning og innovasjon • kan vise evne og vilje til livslang læring, arbeide kunnskapsbasert og bidra til å utvikle kvalitet i sykepleiefaget og helsetjenesten • kan anvende og formidle sentralt fagstoff som teorier, problemstillinger og løsninger både skriftlig og muntlig • kan bidra til at faglige og etiske normer synliggjøres i den offentlige debatt om helsepolitiske spørsmål • er en endringsdyktig leder av eget fag SPH kull 2013 Side 7 5. Studiets oppbygning 5.1 Organisering av studiet Emnekode Semester Emnenavn 1. studieår SPH1001 1 Grunnleggende sykepleie 1 SPH1220 1 Naturvitenskap: anatomi, fysiologi, mikrobiologi og ernæring SPH1320 2 Grunnleggende sykepleie 2 SPH2210 2 Sykepleie og sykdomslære – medisinske emner SPHMED01 2 Medikamentregning SPHPRA110 2 Grunnleggende sykepleie (praksis) 2. studieår * SPH2610 3 Sykepleie og sykdomslære -kirurgi SPHPRA205 3/4 Sykepleierens funksjon og oppgaver i medisinsk praksis SPHPRA206 3/4 Sykepleierens funksjon og oppgaver i kirurgisk praksis SPH2410 3/4 Sykepleie til pasienter med psykiske lidelser SPHPRA231 3/4 Sykepleierens funksjon og oppgaver i psykiatrisk praksis SPH2800 3/4 Folkehelse, psykologi og sosiologi 3. studieår SPH3220 5 Sykepleie til pasienter i kommunehelsetjenesten **SPHPRA321 5/6 Sykepleierens funksjoner og oppgaver i sykehjem SPH3920 6 Bacheloroppgave **SPHPRA331 5/6 Sykepleierens funksjoner og oppgaver i hjemmesykepleie *Studentenes gjennomføring av emnene vil alternere fordelt over fire perioder **Studentenes gjennomføring av emnene vil alternere fordelt over to perioder Sp 15 15 15 15 0 0 10 10 10 10 10 10 15 15 15 15 I første studieår er fokus grunnleggende sykepleie og innføring i natur- og samfunnsvitenskapelige emner. Teori relatert til akutt og kritisk med praksis i spesialisthelsetjenesten starter i slutten av første studieår og varer hele andre studieår. Kullet deles inn i tre puljer som alternerer i forhold til praksisstudier i medisinske, kirurgiske og psykiatriske avdelinger. Tredje studieår består av en innledende teoriperiode som er viet kommunehelsetjenesten, med fokus på kronisk syke, eldre og folkehelse. Folkehelse er lagt til både andre og tredje studieår. I tredje studieår deles kullet i to puljer som gjennomfører studier i sykehjem og hjemmesykepleie og folkehelse. Studentene kan ønske seg praksisplasser ut fra de praksissteder vi har avtale med. Man kan også til en viss grad velge hvilken rekkefølge man vil ha praksis i de ulike fagområder i andre og tredje studieår. Deltidsstudier Det er mulig å studere sykepleie på deltid. Første år er felles og heltid for alle. 2. og 3. studieår kan fordeles over tre år ved behov, med et totalt studieforløp på fire år. Man søker og blir tatt opp som heltidsstudent, men kan i løpet av første studieår søke om å fullføre resten av studiet på deltid. For hver student planlegges individuelle løp tilpasset den enkelte. SPH kull 2013 Side 8 5.2 Fordeling av studiepoeng i emnene Rammeplanen (KD, 2008) legger føringer for studiepoengfordelingen mellom de ulike hovedemnene. Bachelor i sykepleie ved Høgskolen i Oslo og Akershus, studiested Kjeller, har valgt å fordele studiepoengene mellom de ulike emnene på følgende måte (tabell 2): Tabell 2 Oversikt over studiepoengfordeling Sykepleiens vitenskapsteoretiske grunnlag, fagutvikling og forskning i sykepleie Vitenskapsteori og forskningsmetode 2 9 1 2 1 SPHPRA331 SPH3920 SPHPRA322 0 SPH3220 1 SPH2800 1 3. studieår SPH2410 SPHPRA205 SPH2610 PHPRA231 3 SPHPRA206 9 2. studieår SPH2210 SPH1320 Sykepleiens historie, tradisjon og yrkesetikk SPH1220 Sykepleiens faglige og vitenskapelige grunnlag (33) SPH1001 Delemne Studiepoeng* 1. studieår Hovedemne 1 1 1 2 6 2 2 2 2 Etikk Sykepleiefaget og yrkesgrunnlaget (72) Medisinske og naturvitenskapelige emner (45) Samfunnsvitenskapelige emner (30) Sykepleierens funksjon og oppg. i spesialisthelsetjenesten Sykepleierens funksjon og oppg. i kommunehelsetjenesten Anatomi, fysiologi, biokjemi og ernæring Generell patologi, sykdomslære og farmakologi Mikrobiologi, infeksjonssykdommer og hygiene Psykologi og pedagogikk Kommunikasjon, samhandling og konfliktløsning Sosiologi og sosialantropologi Stats- og kommunalkunnskap, helse- og sosialpolitikk Studiepoengfordeling pr emne (180sp) * 9 2 0,5 0,5 0,5 0,5 1 1,5 1 1,5 36 3 2 7 5 4 4 2 3 0,5 1 3,5 1 36 3 5 1 1 1 1 2 1 2,5 7 3,5 7 2 4 3 2 2 1 2 2 1 2 1 2 1 1 1 0,5 0,5 1 12 12 24 3 1 3 9 2 1 1 1 9 3 0,5 6 3 0,5 1 6 9 180 15 15 15 15 10 10 10 1 1 10 10 0,5 2 10 0,5 2 1 3 2 15 15 2 15 Studiepoengfordeling ihht. Rammeplanen (KD, 2008) SPH kull 2013 Side 9 15 6. Studiets innhold Sykepleierutdanningen ved Høgskolen i Oslo og Akershus, studiested Kjeller, baserer seg på det omfang og innhold som Rammeplanen angir (KD, 2008). Rammeplanen er inndelt i en felles innholdsdel og en utdanningsspesifikk del. Felles innholdsdel omfatter vitenskapsteori, forskningsmetode og etikk i tillegg til samfunnsfaglige emner. Utdanningsspesifikk del omfatter sykepleiens faglige og vitenskapelige grunnlag, sykepleiefaget og yrkesgrunnlaget, medisinske og naturvitenskapelige emner samt samfunnsvitenskapelige emner. Programplanen for bachelor i sykepleie ved Høgskolen i Oslo og Akershus, studiested Kjeller, har tatt utgangspunkt i Rammeplanen (KD, 2008) med hensyn til faglig innhold. Programplanens oppbygging er basert på prinsipper om faglig integrering, faglig progresjon og gjennomgående temaer. Gjennom utdanningen legges det til rette for at studentene tilegner seg kunnskap som bidrar til forståelse og utvikling av flerkulturell kompetanse, respekt og toleranse. For utdypning av emnenes faglige innhold henvises det til emnebeskrivelsene, se s. 19 – 42. 6.1 Faglig integrering Som sykepleier må man kunne se sammenhenger og kombinere kunnskaper fra ulike fagområder, som naturvitenskapelige og samfunnsvitenskapelige fag, i tillegg til sykepleiefaget. Faglig integrering innebærer at det blir undervist tematisk i forhold til de ulike fagområdene og at studentene samtidig arbeider med oppgaver som krever kunnskaper fra de ulike fagene. Integreringen gjelder både i forhold til teoretiske og praktiske studier samt for enkelte eksamener. Flere eksamener er integrerte eksamener, som krever at studenten anvender kunnskaper fra ulike fagdisipliner. Det største kravet til faglig integrering er imidlertid mellom sykepleieteori og den praktiske yrkesutøvelsen. Sykepleieren trenger omfattende kunnskaper i komplekse pasientsituasjoner. Studenten lærer også ut fra praktiske situasjoner ved hjelp av refleksjon, ved å analysere sine fagkunnskaper og utvikle sin erfaringskunnskap. 6.2 Faglig progresjon og gjennomgående temaer Gjennomgående temaer representerer viktige områder i sykepleie. Disse temaene blir derfor berørt i flere emner, og har progresjon gjennom studiet. Flere av temaene krever modning og utvikling gjennom refleksjon. Følgende temaer er gjennomgående gjennom utdanningsprogrammet (se også figur 1): • • • • • • • • Sykepleiefaglige emner Vitenskapsteori Kommunikasjon Etikk Naturvitenskap Samfunnsvitenskap Helse og empowerment Folkehelse SPH kull 2013 Side 10 7. Praksisstudier Ifølge Rammeplanen (KD, 2008) som er den nasjonale, overordnede plan som regulerer sykepleierutdanningen i Norge, skal praksisstudiene utgjøre totalt 90 studiepoeng. Praksisstudienes omfang beskrives i uker og utgjør 90 studiepoeng fordelt på 60 uker. Av disse skal minst 50 uker nyttes til praksisstudier i samarbeid med pasienter og pårørende. De resterende uker benyttes til ferdighetstrening i øvingspost, samt forberedelse til og refleksjon over praksisstudiene. I praksisstudiene gis studenten mulighet til å erfare arbeidsfellesskapet som framtidig yrkesutøver, samtidig som hun/han arbeider mot forventet læringsutbytte gjennom studiet. Praksisstudiene er veiledet, hvilket innebærer at en veileder fra høgskolen følger opp studenten gjennom praksisstudiene, i samarbeid med sykepleiere fra praksisfeltet. Praksisperiodene vurderes til bestått/ikke bestått. I første semester har studentene to ukers introduksjonspraksis. Denne praksisperioden er ikke veiledet. Praksisstudiene består av 30 timer per uke, og gjennomføres på dag, kveld, natt og helg i den grad det er av betydning for studentenes læringsutbytte. Den enkelte student ved sykepleierutdanningen ved Høgskolen i Oslo og Akershus, studiested Kjeller, har til sammen minimum 53 uker praksis i samarbeid med pasienter og pårørende, fordelt som vist i tabell 2. Tabell 3 Fordeling av praksisstudier Emne Praksis Studieår Sykehjem Medisinsk avdeling Antall uker Ca. 8 uker Ca..8 uker SPHPRA110 Grunnleggende sykepleie SPHPRA205 Sykepleierens funksjon og oppgaver i medisinsk praksis SPHPRA206 Sykepleierens funksjon og oppgaver i kirurgisk praksis SPHPRA231 Sykepleierens funksjon og oppgaver i psykiatrisk praksis SPH2800 Folkehelse, psykologi, sosiologi SPHPRA321 Sykepleierens funksjon og oppgaver i sykehjem SPHPRA331 Sykepleierens funksjon og oppgaver i hjemmesykepleie Kirurgisk avdeling Ca..8 uker 2. studieår Psykiatrisk avdeling Ca..8 uker 2. studieår Folkehelse, forebyggende helsearbeid Sykehjem Ca.. 2 uker 2. studieår Ca..8 uker 3. studieår Hjemmesykepleie Ca..8 uker 3. studieår 1. studieår 2. studieår Mer om praktiske studier som arbeidsform, se Kap. 8. SPH kull 2013 Side 11 8. Studiets arbeids- og undervisningsformer Høgskolen skal i følge Rammeplanen (KD, 2008) velge arbeids-og undervisningsformer som stimulerer til integrasjon av kunnskapsområder hos studenten. Høgskolen tilrettelegger for metoder som fremmer studentens faglige utvikling og egenaktivitet og som stimulerer til studier både individuelt og i grupper. Arbeids- og undervisningsformene er valgt med tanke på at studentene skal oppnå læringsutbytte. Hver student skal ha medansvar for og innflytelse på egen og medstudenters studie- og læringssituasjon. Dette innebærer aktiv deltagelse gjennom hele studieløpet med drøfting av faglige og pedagogiske sider ved studiet, og fordrer et læringsmiljø som åpner for refleksjon, analyse og kritisk tenkning. Det blir brukt varierte arbeids- og undervisningsmåter i studiet: Forelesninger Det organiseres forelesninger i teoriperioder. Hensikten med forelesninger er å introdusere et tema for videre arbeid, vekke interesse, sammenfatte et tema, lette studiearbeidet innenfor spesielt vanskelige områder av et tema og presentere aktuell forskning innenfor et tema. Forelesninger i forkant av og i tilknytning til seminarer/gruppearbeid kalles ressursforelesninger. Organisert arbeid i grupper Studentene blir i første studieår organisert i grupper med egen veileder. Hver gruppe består av 10-12 studenter. Studentene samarbeider om løsninger av ulike faglige problemstillinger og deler erfaringer og refleksjoner. Seminarer Det blir arrangert seminarer i etterkant av ressursforelesninger, der hensikten er å utvikle evnen til kritisk tenkning og fordypning i sykepleiefaget. Selvstudier Det forventes at studentene selv tilegner seg kunnskaper om temaer i pensum som ikke blir behandlet gjennom forelesninger eller annen timebelagt undervisning. Ferdighetstrening Høgskolen har i følge Rammeplanen (KD, 2008) ansvar for at studentene oppnår handlingskompetanse i forhold til grunnleggende sykepleieferdigheter. Dette krever at studentene innehar både teoretiske kunnskaper og praktiske sykepleieferdigheter. Ferdighetstrening gjennomføres på høgskolens øvingspost og i forbindelse med praktiske studier. Praksisstudier Studentene skal gjennom praksisstudiene oppøves i å ta ansvar for både kunnskapsmessige, menneskelige og etiske utfordringer de som yrkesutøvere blir stilt overfor når det gjelder kvalifikasjoner og kompetanse som sykepleier. Det er en forutsetning at studentene er seg bevisst det ansvar de har for egen læring. Det er også viktig at studentene arbeider både selvstendig og i samarbeid med praksisstedets sykepleiere og andre studenter. Nettbaserte studier Deler av noen emner kan foregå via nettet ved at undervisningsmateriale blir lagt på nettet, studentene kan levere sine arbeidsoppgaver på nettet eller at det brukes ulike nettbaserte diskusjonsforumer i undervisningen. I fagene anatomi, fysiologi og biokjemi kan studentene teste sine kunnskaper på nettet via nettbaserte oppgaver. SPH kull 2013 Side 12 9. Internasjonalisering Deler av utdanningen kan tas ved en av våre samarbeidsinstitusjoner i utlandet. Utvekslingsopphold gir, i tillegg til faglig og personlig utbytte, tilleggskompetanse for yrkesutøvelse i et flerkulturelt samfunn. Økende globalisering av arbeidsmarkedet gjør også internasjonal erfaring, språk- og kulturkunnskap stadig mer ettertraktet. Sykepleie er et internasjonalt fag. Høgskolen i Oslo og Akershus arbeider aktivt for å skape et internasjonalt utdannings- og forskningsmiljø, hvilket innebærer utveksling på student-, lærer- og forskernivå. En viktig følge av internasjonalisering og utvekslingsmulighetene i studiet er at deler av utdanningen vil kunne bli undervist på engelsk og at alle studentene må lære fagspråket sitt på engelsk. Målet med internasjonalisering er å utdanne sykepleiere som har interesse for og kunnskaper om globale helseutfordringer, og som kan tenke seg å delta i nasjonalt og internasjonalt helsearbeid. Programplanen fyller kravene til EØS-direktiver som er satt for sykepleierutdanningen. Dette betyr at studentene har mulighet til å bli godkjent for det europeiske arbeidsmarkedet etter endt utdanning. Programplanen er tilrettelagt for studentutveksling i 2. og 3. studieår for et semesters opphold ved utenlandske høgskoler og universiteter. Studentene oppfordres til å ta en del av utdanningen ved institusjoner som det er inngått samarbeidsavtaler med. Likeledes legges det til rette for å ta i mot innvekslingsstudenter i 2. og 3. studieår. Vi kan tilby praksisstudier i spesialist- og kommunehelsetjeneste og folkehelsetjeneste samt noe teoretisk undervisning tilknyttet praksisstudiene. Som student ved sykepleierutdanningen kan du per i dag velge mellom flere utvekslingsprogrammer og steder både i Europa, Nord Amerika og Afrika. For mer informasjon om programmer og hvor du kan reise, se nettsider. Utvekslingsopphold kan søkes fra 2. studieår. Studenter som får innvilget utvekslingsopphold skal delta på et obligatorisk forberedelseskurs. Sykepleierutdanningen har en internasjonal koordinator som er behjelpelig ved utenlandsopphold for studenter tilknyttet bachelor i sykepleie. Videre har Høgskolen i Oslo og Akershus en internasjonal seksjon som arbeider med studentutveksling, se skolens nettsider. 10. Arbeidskrav Arbeidskrav er alle former for arbeider, prøving og obligatorisk tilstedeværelse som settes som vilkår for å fremstille seg til vurdering/eksamen. I praksisstudier vil manglende godkjenning av arbeidskrav kunne medføre ikke bestått praksis, og telle som ett (1) forsøk på praksisperiode. Arbeidskrav gis vurdering godkjent/ikke godkjent. Arbeidskravene tilknyttet hvert emne fremgår i den enkelte emneplanen. Studiet har arbeidskrav i form av obligatorisk tilstedeværelse, skriftlige arbeider og praktiske prøver. Obligatorisk tilstedeværelse Det er obligatorisk tilstedeværelse innenfor områder som er vesentlig for å ha kompetanse som sykepleier, og hvor studenten ikke kan tilegne seg kunnskap, ferdigheter gjennom selvstudier alene. Dette medfører at det er obligatorisk tilstedeværelse på seminardager, studiegrupper, ferdighetstrening i øvingspost, introduksjonspraksis og gründerca.mp. Det er studentenes ansvar å påse at krav om tilstedeværelse oppfylles. Det kreves: - 90% obligatorisk tilstedeværelse ved ferdighetstrening i øvingspost 80% obligatorisk tilstedeværelse på seminar, enkelte studiegrupper og forelesninger SPH kull 2013 Side 13 Dersom studenten overskrider fraværsgrensen, vil faglærer vurdere om det er mulig å kompensere for fravær gjennom alternative krav, for eksempel skriftlige individuelle oppgaver. Dersom så ikke er tilfelle, må studenten følge neste kull. Muligheten for kompensasjon avhenger av hvor stort fraværet har vært og hvilke aktiviteter studenten ikke har deltatt på. Se i tillegg krav om obligatorisk tilstedeværelse i praksisemner slik det fremgår i kap. 10 Vurdering/eksamen og sensorordninger. Skriftlige arbeider Flere emner har obligatoriske skriftlige oppgaver som arbeidskrav. Skriftlige arbeider som ikke blir godkjent, må forbedres før ny innlevering. Studenten har rett til tre forsøk før ordinær eksamen på teoretiske emner og tre forsøk i løpet av en praksisperiode. Manglende innlevering av obligatorisk skriftlig arbeid innen angitt frist teller som ett forsøk på å få godkjent arbeidskravet. Dersom tredje gangs innlevering på teoretiske emner ikke godkjennes må studenten gjennomføre emnet med neste kull. Dersom tredje forsøk på arbeidskrav i praksis ikke godkjennes vil emnet bli registrert som ikke bestått og telle som ett (1) forsøk på å bestå emnet. Nærmere bestemmelser om krav til skriftlige arbeider, frister etc. fremgår av emneplanen for det enkelte emne. Se i tillegg krav om godkjenning av obligatoriske skriftlige arbeider i praksisemner slik det fremgår i kap. 10 Vurdering/eksamen og sensorordninger. Praktiske prøver Prosedyrer som er vesentlig for sykepleierens yrkesutøvelse testes gjennom praktiske prøver på øvingspost Dersom studenten ikke får godkjent praktisk prøve vil det bli tilrettelagt for ytterligere to forsøk før praktiske studier. Studenten kan ikke starte i praksis dersom den praktiske prøven ikke er godkjent etter tre forsøk. Dersom tredje gangs forsøk ikke godkjennes må studenten gjennomføre emnet med neste kull. Nærmere bestemmelser går fram av emneplan for det enkelte emne. 11. Vurdering/eksamen og sensorordninger Bestemmelser om eksamen er gitt i lov om universiteter og høgskoler, forskrift om studier og eksamen og utfyllende bestemmelser til forskrift om studier og eksamen ved høgskolen. Se høgskolens nettsider. Eksamens- og vurderingsordningene er tilpasset den undervisning og veiledning som blir gitt, og er egnet for å nå studiets læringsutbytte. For å vurdere om og i hvilken grad en student har oppnådd læringsutbytte i de enkelte emner, benyttes ulike eksamens- og vurderingsformer. • Hjemmeeksamen, individuell eller gruppe. Felles oppgavetekst deles ut og skal innleveres innen et gitt tidspunkt. Varighet fra 24 timer til 14 dager. • Prosjekteksamen, individuell eller gruppe. Tema/problemstilling kan være gitt eller selvvalgt. Går over deler av eller hele emneperioden. Dato for innlevering er definert (eksamensdato). • Skriftlig eksamen/prøve med tilsyn, 3 – 8 timer. Dette er en individuell eksamen. Eksamen foregår i godkjente eksamenslokaler med eksamensvakter. I de teoretiske emnene benyttes enten vurderingsuttrykket bestått/ikke bestått eller bokstavkarakterer fra A til F, der A er beste karakter og E er dårligste karakter for å bestå eksamen. Karakteren F innebærer at eksamen ikke er bestått. Ved vurdering av kliniske studier brukes karakteren bestått/ikke bestått. SPH kull 2013 Side 14 Tabell 4 Eksamener ved bachelor i sykepleie Emnekode 1. studieår SPH1001 Emnenavn Sp Eksamensform Vurderingsuttrykk Grunnleggende sykepleie 1 15 A-F SPH1220 15 SPH1320 Naturvitenskap: anatomi, fysiologi, biokjemi, mikrobiologi og ernæring Grunnleggende sykepleie 2 Skriftlig eksamen 5 timer Skriftlig eksamen – 5 timer Bestått/ikke bestått SPHMED01 Medikamentregning 0 SPH2210 Sykepleie og sykdomslære – medisinske emner 15 Hjemmeeksamen, individuell - 14 dager Skriftlig prøve – 3 timer Skriftlig eksamen - 6 timer Sykepleie og sykdomslære - kirurgi Sykepleierens funksjon og oppgaver i medisinsk praksis Sykepleierens funksjon og oppgaver i kirurgisk praksis Sykepleie til pasienter med psykiske lidelser Sykepleierens funksjon og oppgaver i psykiatrisk praksis Folkehelse, psykologi og sosiologi 10 A-F 10 Skriftlig eksamen – 5 timer Vurdering av praksis 10 Vurdering av praksis Bestått/ikke bestått 10 Prosjekteksamen, individuell Vurdering av praksis A-F 10 Hjemmeeksamen over 7 dager i gruppe på 3-5 personer Bestått/ikke bestått Sykepleie til pasienter i kommunehelsetjenesten 15 Sykepleierens funksjoner og oppgaver i sykehjem Bacheloroppgave 15 Individuell skriftlig A-F eksamen under tilsyn, 6 timer Vurdering av praksis Bestått/ikke bestått Sykepleierens funksjoner og oppgaver i hjemmesykepleie 15 2. studieår SPH2610 SPHPRA205 SPHPRA206 SPH2410 SPHPRA231 SPH2800 3. studieår SPH3220 SPHPRA321 SPH3920 SPHPRA331 15 10 15 Bacheloroppgave i gruppe, inntil 3 studenter Vurdering av praksis A-F Bestått/ikke bestått A-F Bestått/ikke bestått Bestått/ikke bestått A-F Bestått/ikke bestått Det er tilknyttet tilsynssensorordning til studiet i tråd med retningslinjer for oppnevning og bruk av sensor ved Høgskolen i Oslo og Akershus. Prøve i medikamentregning I emnet SPHMED01 testes studentenes ferdigheter i medikamentregning i egen prøve. Bestått prøve må være feilfri. Dersom prøven blir vurdert til ikke bestått, kan studenten få inntil 5 nye forsøk, dvs maksimalt 6 forsøk. Progresjonskrav For å påbegynne emnet SPHPRA205 Sykepleierens funksjon og oppgaver i medisinsk praksis, SPHPRA206 Sykepleierens funksjon og oppgaver i kirurgisk praksis eller SPHPRA231 Sykepleierens funksjon og oppgaver i psykiatrisk praksis må studenten ha bestått SPH1001 Grunnleggende sykepleie 1, SPH1220 Naturvitenskap: anatomi, fysiologi, biokjemi, mikrobiologi og ernæring og SPHPRA110 Grunnleggende sykepleie. SPH kull 2013 Side 15 For å fremstille seg til eksamen i SPH2410 Sykepleie til pasienter med psykiske lidelser må SPHPRA231 Sykepleierens funksjon og oppgaver i psykiatrisk praksis være bestått. For å påbegynne emnet SPH2800 Folkehelse, psykologi og sosiologi må SPH1001 Grunnleggende sykepleie 1, SPH1220 Naturvitenskap: anatomi, fysiologi, biokjemi, mikrobiologi og ernæring og SPHPRA110 Grunnleggende sykepleie være bestått. For å påbegynne emnet SPH3220 Sykepleie til pasienter i kommunehelsetjenesten må praksisperiodene fra andre studieår være bestått samt SPHMED01 Medikamentregning. For å påbegynne emnet SPHPRA321 Sykepleierens funksjon og oppgaver i sykehjem og SPHPRA331 Sykepleierens funksjon og oppgaver i hjemmesykepleien må eksamener og praksis fra første og andre studieår samt SPHMED01 Medikamentregning være bestått. I tillegg må arbeidskravene tilhørende SPH3220 være godkjent. For å påbegynne SPH3920 Bacheloroppgaven må første og andre studieår samt SPHMED01 Medikamentregning være bestått. I tillegg må arbeidskravene tilhørende SPH3220 være godkjent. Vurdering i praksisstudier Det er obligatorisk tilstedeværelse i praksisstudiene. Karakteren vurderes til bestått/ikke bestått. Evaluering er en kontinuerlig og obligatorisk del av praksisveiledningen. Student, sykepleier og lærer samarbeider om vurderingen av studentenes læringsprosess i praksis. I løpet av første praksisuke arrangeres det et samarbeidsmøte der student, sykepleier og lærer møtes, og forventninger og læringsfokus for studenten avklares. Midtveisvurdering Hensikten med midtveisvurdering er at student, sykepleier og lærer gjennomfører en oppsummerende tilbakemelding på i hvilken grad praksisemnets læringsutbytter er nådd. Vanligvis foregår dette muntlig ca. midt i praksisperioden eller senest 21 dager før avsluttende vurdering. Hvis det oppstår tvil om praksisperioden kan vurderes til bestått, skal studenten midtveis eller senest 21 dager før avsluttet periode få en skriftlig begrunnelse som angir hva studenten ikke mestrer, og hvilke krav som må oppfylles for å bestå praksisstudiene. Om studenten i slutten av praksisperioden viser handling/atferd som åpenbart ikke gir grunnlag for å bestå praksis, kan studenten likevel få karakteren «ikke bestått», selv om forutgående tvilsmelding ikke er gitt. Avsluttende vurdering For hver periode med praksisstudier skal det foretas avsluttende vurdering i forhold til læringsutbyttene for perioden. Vurderingen skal bygge på vurdering gjort gjennom hele perioden. Vurderingsresultatet og beskrivelsen av hva som er vurdert skal være underskrevet av student, sykepleier og lærer. For at periodene med praksisstudier skal kunne vurderes til bestått, må studenten være til stede minimum 90 % av den planlagte tiden. Ved fravær mellom 10 og 20 % kan fravær tas igjen etter avtale med høgskolen og praksissted. Dersom fraværet overstiger 20 % må perioden tas igjen i sin helhet. Dette fører til forsinkelser i studieforløpet. Dersom sykdom forhindrer studenten i å møte i praksisstudier slik at fraværet blir for stort, må det fremlegges legeerklæring som omfatter fraværsdagene for at det skal være et gyldig fravær. Studentens forsøk på praksisemnet blir da ikke tellende. Hvis studenten har fravær utover 20% uten gyldig grunn og/eller har brukt opp alle forsøk på skriftlige arbeidskrav i praksisperioden vil emnet bli registrert med ikke bestått, og studenten bruker 1 (ett) forsøk. Får studenten vurdert et praksisemne til «ikke bestått» 2 (to) ganger, må SPH kull 2013 Side 16 studiet normalt avbrytes, jf. forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo og Akershus§ 4-4 første ledd bokstav c. Det er studentens ansvar å påse at kravet om tilstedeværelse oppfylles. 12. Skikkethetsvurdering Vitnemål for fullført studium forutsetter at studenten er skikket for yrket. En student som utgjør en mulig fare for pasienters og kollegaers fysiske og psykiske helse, rettigheter og sikkerhet, er ikke skikket for yrket. Løpende skikkethetsvurdering foregår gjennom hele studiet og inngår i en helhetsvurdering av studentens faglige og personlige forutsetninger for å fungere som helsepersonell. Studenter som viser liten evne til å kunne mestre yrket som sykepleier, skal så tidlig som mulig i studiet bli informert om dette. De skal få veiledning og råd slik at de kan forbedre seg, eller få råd om å avslutte utdanningen. Særskilt skikkethetsvurdering benyttes i spesielle tilfeller, jf. Forskrift om skikkethetsvurdering i høyere utdanning av 27.05.2010 SPH kull 2013 Side 17 Kildehenvisninger Programplanen bygger på følgende kilder: Forslag til nasjonalt rammeverk for kvalifikasjoner i høyere utdanning. Rapport fra en arbeidsgruppe. (2007). Oslo: Kunnskapsdepartementet. from http://www.regjeringen.no/Upload/KD/Hoeringsdok/2007/200703620/Rapport_Forslag_til_nasjonalt_r ammeverk_for_kvalifikasjoner_i_hoeyere_utdanning.pdf.pdf. Bolstad, I. (2009). Kunnskap og dannelse foran et nytt århundre. Innstilling fra Dannelsesutvalget for høyere utdanning. Oslo: Dannelsesutvalget, Universitetet i Oslo. Forskrift om skikkethetsvurdering. (2006). Forskrift om skikkethetsvurdering i høyere utdanning FOR-2006-0630-859 Heggdal, K. (2006). Sykepleiedokumentasjon. Oslo: Gyldendal akademisk. Helsepersonelloven. (1999). Lov om helsepersonell m.v. LOV-1999-07-02-64 Henderson, V. (1998). Sykepleiens natur: en definisjon og dens konsekvenser for praksis, forskningog utdanning : refleksjoner etter 25 år. Oslo: Universitetsforl. Høgskolen i Bergen. Kunnskapsenteret. (2008). Kunnskapsbasert praksis. Lest 5. mars, 2010, http://kunnskapsbasertpraksis.no/ Kirkevold, M. (1996). Vitenskap for praksis? Oslo: Ad notam Gyldendal. Kunnskapsdepartementet. (2008). Rammeplan for sykepleierutdanning. Fastsatt 25. januar 2008 av Kunnskapsdepartementet. Oslo from http://www.regjeringen.no/upload/KD/Vedlegg/UH/Rammeplaner/Helse/Rammeplan_sykepleierutdann ing_08.pdf. Martinsen, K. (2005). Samtalen, skjønnet og evidensen. Oslo: Akribe. Mæland, J. G. (2005). Forebyggende helsearbeid: i teori og praksis (2. utg.). Oslo: Universitetsforl. Norsk sykepleierforbund. (2005). Sykepleie: et selvstendig og allsidig fag. Oslo: Norsk sykepleierforbund. Pasientrettighetsloven. (1999). Lov om pasientrettigheter LOV-1999-07-02-63 Säljö, R. (2001). Læring i praksis: et sosiokulturelt perspektiv. Oslo: Cappelen akademisk. Tveiten, S. (2007). Den vet best hvor skoen trykker-: om veiledning i empowermentprosessen. Bergen: Fagbokforl. SPH kull 2013 Side 18 Emneplaner 1. studieår SPH1001 Grunnleggende sykepleie 1 Engelsk navn Type studie Studiepoeng Semester Undervisningsspråk Basic Nursing 1 Bachelor sykepleie 15 1. semester Norsk Forkunnskapskrav Opptak som student til bachelor i sykepleie Læringsutbytte Studenten skal etter endt emne kunne: • forstå etiske teorier og sentrale verdier og prinsipper i sykepleien • bruke modell for etisk problemløsning • gjøre rede for taushetsplikt og opplysningsplikt • gjøre rede for omsorgsteori • gjøre rede for menneskets grunnleggende behov • gjøre rede for hvilke forutsetninger i mennesket og faktorer i miljøet som er nødvendige for å dekke grunnleggende behov • gjøre rede for hvilke komplikasjoner som kan oppstå når grunnleggende behov ikke blir dekket • anerkjenne pasientens opplevelse av sin situasjon som betydningsfull • kunne gjøre rede for sentrale prinsipper i kommunikasjon og samhandling • være seg bevisst egen kommunikasjon og væremåte • skrive oppgave etter prinsipper for akademisk skriving • ta ansvar for egen læring og medansvar for medstudenters læring • få innblikk i den kliniske hverdagen • få innblikk i hvordan det er å ha funksjonssvikt • gjøre rede for sykepleieprosessen • vise kreativitet og være løsningsorientert Innhold Sykepleiens faglige og vitenskapelige grunnlag: Etiske teorier og sentrale prinsipper og verdier i sykepleien. Omsorgsteori. Oppgaveskriving. Sykepleiefaget og yrkesgrunnlaget: Sykepleiefunksjoner. Sykepleieprosessen. Sykepleiedokumentasjon. Grunnleggende behov. Pasientopplevelser. Samfunnsvitenskapelige emner: Kommunikasjon og samhandling Arbeidsformer Forelesning, gruppearbeid, oppgaveskriving, skriftlig og muntlig refleksjon, seminar, rollespill, ferdighetstrening (øvingspost), introduksjonspraksis, gründercamp og selvstudium.. Arbeidskrav • Refleksjonsnotater fra kommunikasjons- og samhandlingsøvelsene • Deltakelse i gruppesamlinger og seminarer • Introduksjonspraksis over 2 uker • Datasamling fra introduksjonspraksis • Deltakelse på gründercamp over 2 dager SPH kull 2013 Side 19 Eksamensform Skriftlig eksamen – 5 timer Vurderingsuttrykk Gradert skala med fem trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått Hjelpemidler til eksamen Ingen Sensorbruk Intern Litteratur Se fagside under www.hioa.no/studier-og-kurs SPH kull 2013 Side 20 SPH1220 Naturvitenskap: anatomi, fysiologi, biokjemi, mikrobiologi og ernæring Engelsk navn Type studie Studiepoeng Semester Undervisningsspråk Natural Sciences: Anatomy, Physiology, Biochemistry, Microbiology and Nutrition Bachelor sykepleie 15 1. semester Norsk Forkunnskapskrav Opptak som student til bachelor i sykepleie Læringsutbytte Studenten skal etter endt emne kunne: • navngi menneskets anatomiske strukturer • beskrive/forklare anatomiske strukturer, oppbygningen av organer og deres fysiologiske og biokjemiske prosesser • beskrive hvordan de enkelte organer og organsystemer fungerer selvstendig og i forhold til hverandre • beskrive menneskets behov for næringsstoffer, deres funksjoner, omsetning og betydning for helse og sykdom • beskrive ulike mikroorganismer og deres betydning for sykdom, og mestre tiltak for å ivareta et hygienisk miljø Innhold Medisinske og naturvitenskapelige emner: Cellen, vev og organer, arv og evolusjon, blodet, blodårer, hjertet, respirasjonsorganene, fordøyelsesorganene, leveren, nyrene og urinveiene, hormonsystemet, nervesystemet, øyet, øret, bevegelsesapparatet, huden, infeksjonsforsvaret, mannlige og kvinnelige kjønnsorganer. Denne kunnskapen skal være en forberedelse til å forstå symptomer og tegn samt forandringer som oppstår ved sykdom. Energi og energibehov, de energigivende næringsstoffene, frie radikaler og antioksidanter, vitaminer, mineraler og sporstoffer, væske og væskebehov. Bakteriologi, virologi, parasittologi og mykologi. Smittekjede, immunforsvaret, infeksjonsforebyggende tiltak og prøver til mikrobiologisk undersøkelse. Sykehusinfeksjoner. Arbeidsformer Forelesninger og gruppearbeid Arbeidskrav • Multiple choice (flervalgstest) Eksamensform Skriftlig eksamen, individuell, 5 timer. Vurderingsuttrykk Gradert skala med fem trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått Hjelpemidler til eksamen Ingen Sensorbruk, Intern eller ekstern Litteratur, Se fagside under www.hioa.no/studier-og-kurs SPH kull 2013 Side 21 SPH1320 Grunnleggende sykepleie 2 Engelsk navn Type studie Studiepoeng Semester Undervisningsspråk Basic Nursing 2 Bachelor sykepleie 15 2. semester Norsk Forkunnskapskrav Bestått emne SPH1001 Grunnleggende sykepleie 1 for å kunne starte praksis SPHPRA110 Grunnleggende sykepleie Praksis SPHPRA110 Grunnleggende sykepleie må være bestått for å kunne avlegge eksamen SPH1320 Læringsutbytte: Studenten skal etter endt emne kunne: • gjøre rede for svikt i ivaretakelse av grunnleggende behov ved aldersforandringer og sykdom • gjøre rede for sykdom og sykdomsprosesser ved hjerneslag, demens og diabetes mellitus • integrere kunnskaper fra naturvitenskapelige- og samfunnsvitenskapelige emner i begrunnelsen av sykepleie • gjøre rede for smitteforebyggende tiltak som gjelder for helseinstitusjoner • anvende ferdigheter i utøvelsen av grunnleggende sykepleie • bruke systemer for elektronisk pasientdokumentasjon • planlegge, gjennomføre og evaluere grunnleggende sykepleie til pasienter • anvende kunnskaper om kommunikasjon med personer som har kognitiv- og / eller sensorisk svikt • foreta en enkel spørreundersøkelse • forholde seg kritisk til lærestoff og yrkesutøvelse Innhold Sykepleiens faglige og vitenskapelige grunnlag: Vitenskapsteori og forskningsmetode. Sykepleiefaget og yrkesgrunnlaget: Sykepleieprosessen og sykepleiedokumentasjon. Pasientopplevelser. Grunnleggende behov. Sykepleiefunksjoner: lindrende, forebyggende, helsefremmende og undervisende funksjon. Praktiske sykepleieferdigheter. Medisinske og naturvitenskapelige temaer: Hjerneslag, demens og diabetes mellitus. Arbeidsformer Forelesninger, gruppearbeid, praktiske øvelser på øvingspost, praktiske studier, skriftlige oppgaver. Praksis SPHPRA110 Praksis i grunnleggende sykepleie, 8 uker. Arbeidskrav • Praktisk test i sykepleiefaglige prosedyrer • Obligatorisk deltakelse i gruppesamlinger og seminarer • Datasamling (skriftlig oppgave) SPH kull 2013 Side 22 Eksamensform Hjemmeeksamen, individuell, 14 dager: En praksisuke og en skriveuke Ny utsatt prøve: Studentene får utdelt case, en skriveuke Vurderingsuttrykk Bestått/ikke bestått Sensorbruk Intern eller ekstern Litteratur Se fagside under www.hioa.no/studier-og-kurs SPH kull 2013 Side 23 SPHMED01 Medikamentregning Engelsk navn Type studie Studiepoeng Semester Undervisningsspråk Test in Calculations and Measurements of Medicine Bachelor sykepleie 0 2. semester Norsk Forkunnskapskrav Opptak som student til bachelor i sykepleie Læringsutbytte: Studenten skal etter endt emne kunne: • mestre medikamentregning • ha en basisforståelse knyttet til håndtering av legemidler før praksisstudier Innhold Medisinske og naturvitenskapelige temaer: Medikamentregning og legemiddelhåndtering Arbeidsformer Forelesninger, praktisk trening på høgskolens øvingspost og selvstudium Arbeidskrav En skriftlig individuell oppgave Vurderingsuttrykk Bestått/ikke bestått Sensorbruk To interne eller èn intern og èn ekstern Prøveform Skriftlig prøve, individuell, 3 timer Hjelpemidler til prøven Kalkulator Spesielle regler Studenten kan gå opp til prøven i alt 5 ganger. Må være bestått for å kunne starte i 3. studieår Litteratur Se fagside under www.hioa.no/studier-og-kurs SPH kull 2013 Side 24 SPH2210 Sykepleie og sykdomslære – medisinske emner Engelsk navn Type studie Studiepoeng Semester Undervisningsspråk Nursing and Pathology – Medicine Bachelor sykepleie 15 2. semester Norsk Forkunnskapskrav Bestått emne SPH1001 Grunnleggende sykepleie 1og SPH1220 Naturvitenskap: anatomi, fysiologi, biokjemi, mikrobiologi og ernæring. Læringsutbytte Studenten skal etter endt emne kunne: • gjøre rede for kunnskaper i temaer i generell patologi nevnt i pensum • gjøre rede for årsaker, forebygging, symptomer/tegn og behandling innenfor de vanligste medisinske sykdommer, nevrologiske sykdommer, infeksjonssykdommer og pediatri nevnt i pensum • gjøre rede for hvordan man stiller diagnoser ved de vanligste sykdommene ved hjelp av prøver og undersøkelser og forberedelser samt observasjoner knyttet til disse • gjøre rede for ulike medikamentgrupper med vekt på administrasjonsform, virkninger og bivirkninger, observasjoner og rapporteringsrutiner rundt den viktigste medikamentelle behandling av sykdommene nevnt i pensum • gjør rede for aktuelle observasjoner og pasienters behov for sykepleie i forhold til de vanligste sykdommer innen indremedisin, infeksjonsmedisin, nevrologi, pediatri og akuttmedisin Innhold Sykepleiens grunnlag og sykepleiefaget: Sykepleieteorier, klinisk forskning, kunnskapsbasert praksis Etiske problemstillinger i klinisk praksis; prioriteringer, eutanasi og behandlingsavslutning pasientautonomi og brukermedvirkning. Kommunikasjon med pasienter og pårørende som er i akutt krise samt pasienter som er alvorlig syke/døende og deres pårørende. Krise- og mestringsteorier. Sykepleiefaget og yrkesgrunnlaget: Sykepleiefunksjonene: administrativ og pedagogisk funksjon, behandlende, lindrende, forebyggende og helsefremmende arbeid, helsefremmende sykehus, pre-, perog postoperativ sykepleie, praktiske ferdigheter. Medisinske og naturvitenskapelige temaer: Generell patologi, Sykdomslære, farmakologi, infeksjonssykdommer Arbeidsformer Forelesninger, gruppearbeid, selvstudier, praktiske øvelser på skolens øvingspost Arbeidskrav Ingen Eksamensform Skriftlig eksamen, individuell, 6 timer Vurderingsuttrykk Gradert skala med fem trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått Hjelpemidler til eksamen Ingen Sensorbruk Intern eller ekstern Litteratur: Se fagside under www.hioa.no/studier-og-kurs SPH kull 2013 Side 25 Emneplaner 2. studieår SPH2610 Sykepleie og sykdomslære – kirurgi Engelsk navn Type studie Studiepoeng Semester Undervisningsspråk Nursing and Pathology - Surgery Bachelor sykepleie 15 3. semester Norsk Innledning Hensikten med emnet er at studenten skal tilegne seg teoretisk kunnskap om sykepleie ved kirurgi og forberede studenten til sykepleierens funksjon og oppgaver i kirurgisk praksis i spesialisthelsetjenesten Forkunnskapskrav For å kunne gå opp til eksamen må SPH1001 Grunnleggende sykepleie og SPH1220 Naturvitenskaplige emner være bestått Læringsutbytte Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse: Kunnskap Studenten • kan gjøre rede for relevante sykepleietiltak og observasjoner til pasienter ved kirurgi • kan gjøre rede for teoretiske modeller, teorier og sentrale begreper som har relevans for sykepleie til pasienter ved kirurgi • kan gjøre rede for patologiske prosesser og tilstander, årsaker, forebygging, symptomer, tegn, behandling, prognose og komplikasjoner ved kirurgi • kan gjøre rede for hvordan man stiller diagnoser ved hjelp av prøver og undersøkelser • kan gjøre rede for ulike medikamentgrupper med vekt på administrasjonsform, virkninger, bivirkninger, interaksjoner og observasjoner og rapporteringsrutiner ved medikamentell behandling ved kirurgi Ferdigheter Studenten • kan utføre og begrunne prosedyrer Generell kompetanse Studenten • har innsikt i pasientens og pårørendes opplevelse av sin situasjon Innhold Innholdet i emnet er relatert til læringsutbyttene og blir ytterligere konkretisert i kapittel 2.2 og kapittel 4 SPH kull 2013 Side 26 Arbeidsformer Arbeids- og undervisningsformene veksler mellom forelesninger, ferdighetstrening i øvingspost, gruppearbeid og selvstudie Arbeidskrav Følgende arbeidskrav må være godkjent for å fremstille seg til eksamen: • Ferdighetstrening i øvingspost Vurdering/eksamensform og sensorordning. Vurderingsuttrykk Eksamensinnhold: Læringsutbyttene Eksamensform: Skriftlig eksamen under tilsyn, individuell, 5 timer Sensorordning: Interne og/eller intern og ekstern Vurderingsuttrykk: Gradert skala med fem trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått Hjelpemidler til eksamen Ingen Pensum Se http://www.hioa.no/studres/Pensumlister/Sykepleie%20-%20Kjeller/Bachelor/Kjeller/Sykepleie_Kjeller SPH kull 2013 Side 27 SPHPRA205 Sykepleierens funksjon og oppgaver i medisinsk praksis Engelsk navn Type studie Studiepoeng Semester Emnetype Undervisningsspråk Bachelor sykepleie 10 3. eller 4. semester Obligatorisk Norsk Innledning Hensikten med emnet er at studenten skal tilegne seg kompetanse for å kunne utøve sykepleie ved medisinsk sykdom og behandling. Studenten skal vise evne til å integrere teori, funn fra nyere forskning, klinisk erfaring og brukerkunnskap ved ulike intervensjonsformer. Emnet bygger på SPH2210 Sykepleie og sykdomslære – medisinske emner. Forkunnskapskrav For å kunne påbegynne emnet må studenten ha bestått SPH1001 Grunnleggende sykepleie, SPH1220 naturvitenskapelige emner og SPHPRA111 Sykepleierens funksjon og oppgaver innen grunnleggende sykepleie. Læringsutbytte Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse: Kunnskap Studenten • kan gjøre rede for helsefremmende tiltak slik at utvikling av ny sykdom unngås eller potensielle helseproblemer reduseres hos pasienter ved de vanligste medisinske sykdommene • har kunnskap om lovverket som regulerer spesialisthelsetjenesten Ferdigheter Studenten • kan anvende sykepleieprosessen til pasienter ved medisinsk sykdom og behandling • kan anvende kunnskap om akutte kriser og mestringsstrategier til pasienter ved medisinsk sykdom og behandling • har kjennskap til og kan forholde seg kritisk til ulike kunnskaps- og informasjonskilder og anvende disse til å identifisere og drøfte faglige problemstillinger • kan anvende grunnleggende kunnskap om smertelindring • kan koordinere pasientforløp ved medisinsk sykdom og behandling • kan samarbeide med kommunehelsetjenesten • kan informere, undervise og veilede pasienter og pårørende på en slik måte at de kan ta egne velbegrunnede valg • kan anvende kunnskap om forskriftsmessig legemiddelhåndtering • kan utføre relevante prosedyrer Generell kompetanse Studenten • kan anvende yrkesetiske retningslinjer • kan utøve faglig forsvarlig sykepleie, basert på kunnskapsbasert praksis, etisk bevissthet og kritisk refleksjon • kan anvende grunnleggende kommunikasjons- og samhandlingsferdigheter i møte med pasienter, pårørende og medarbeidere • kan ivareta pasientens rett til medbestemmelse og medvirkning SPH kull 2013 Side 28 • • • • • • kan reflektere over pasientens og pårørendes opplevelse av sin situasjon og tar hensyn til denne i utøvelsen av sykepleie kan ta ansvar for egen læring og studiesituasjon kan ta initiativ og i stigende grad viser progresjon og selvstendighet kan vise evne til å engasjere seg i fagutviklende oppgaver kan utøve sykepleie i samsvar med egen kompetanse ber om og er mottagelig for veiledning Innhold Innholdet i emnet er relatert til læringsutbyttene og blir ytterligere konkretisert i undervisningsplanene. Arbeids- og undervisningsformer Arbeids- og undervisningsformene veksler mellom forelesninger, praktisk trening i øvingspost, praktiske studier, gruppearbeid og selvstudie Arbeidskrav Følgende arbeidskrav må være godkjent for å fremstille seg til avsluttende vurdering: • Tilstedeværelse ved samarbeidsmøte, midtveis- og avsluttende vurdering • Skriftlig oppgave, «Å være akutt og kritisk syk», ca.. 2000 ord Studenten gis to muligheter til godkjenning av skriftlige arbeidskrav i løpet av praksisperioden Vurdering/eksamensform og sensorordning. Vurderingsuttrykk Eksamensinnhold: Læringsutbyttene Vurderingsform: Vurdering av praksis Sensorordning: Hver student vurderes av en representant fra praksisstedet og én representant fra høgskolen. Endelig vedtak om bestått/ikke bestått fattes av høgskolen Vurderingsuttrykk: Bestått/Ikke bestått Krav om tilstedeværelse i veiledet praksis (90 %) Hjelpemidler til vurdering/eksamen Alle Pensum Se http://www.hioa.no/studres/Pensumlister/Sykepleie%20-%20Kjeller/Bachelor/Kjeller/Sykepleie_Kjeller SPH kull 2013 Side 29 SPHPRA206 Sykepleierens funksjon og oppgaver i kirurgisk praksis Engelsk navn Type studie Studiepoeng Semester Emnetype Undervisningsspråk Bachelor sykepleie 10 3. eller 4. semester Obligatorisk Norsk Innledning Hensikten med emnet er at studenten skal tilegne seg kompetanse for å kunne utøve sykepleie ved kirurgisk sykdom og behandling. Studenten skal vise evne til å integrere teori, funn fra nyere forskning, klinisk erfaring og brukerkunnskap ved ulike intervensjonsformer. Emnet bygger på SPH2610 Sykepleie og sykdomslære - kirurgi. Forkunnskapskrav For å kunne påbegynne emnet må studenten ha bestått SPH1001 Grunnleggende sykepleie, SPH1220 naturvitenskapelige emner og SPHPRA111 Sykepleierens funksjon og oppgaver innen grunnleggende sykepleie. Læringsutbytte Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert i kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse: Kunnskap Studenten • kan gjøre rede for pre- og postoperativ sykepleie ved kirurgi • kan beskrive hva de ulike profesjoner legger vekt på i tverrprofesjonelt samarbeid • har kjennskap til forsknings- og utviklingsarbeid med relevans for sykepleiefaglige problemstillinger Ferdigheter Studenten • kan anvende sykepleieprosessen til pasienter ved kirurgisk sykdom og behandling • kan anvende kunnskap om akutte kriser og mestringsstrategier til pasienter ved kirurgisk sykdom og behandling • kan anvende grunnleggende kunnskap om smertelindring ved akutt og kritisk sykdom • kan koordinere pasientforløp til pasienter ved kirurgisk sykdom og behandling • kan samarbeide med kommunehelsetjenesten • kan informere, undervise og veilede pasienter og pårørende på en slik måte at de kan ta egne velbegrunnede valg • kan anvende kunnskap om forskriftsmessig legemiddelhåndtering • kan utføre relevante prosedyrer Generell kompetanse Studenten • kan anvende yrkesetiske retningslinjer • kan utøve faglig forsvarlig sykepleie, basert på kunnskapsbasert praksis, etisk bevissthet og kritisk refleksjon • kan anvende grunnleggende kommunikasjons- og samhandlingsferdigheter i møte med pasienter, pårørende og medarbeidere • kan ivareta pasientens rett til medbestemmelse og medvirkning • kan reflektere over pasientens og pårørendes opplevelse av sin situasjon og tar hensyn til denne i utøvelsen av sykepleie SPH kull 2013 Side 30 • • • • • kan ta ansvar for egen læring og studiesituasjon kan ta initiativ og i stigende grad viser progresjon og selvstendighet kan vise evne til å engasjere seg i fagutviklende oppgaver kan utøve sykepleie i samsvar med egen kompetanse ber om og er mottagelig for veiledning Innhold Innholdet i emnet er relatert til læringsutbyttene og blir ytterligere konkretisert i undervisningsplanen. Arbeids- og undervisningsformer Arbeids- og undervisningsformene veksler mellom forelesninger, praktisk trening i øvingspost, praktiske studier, gruppearbeid og selvstudie Arbeidskrav Følgende arbeidskrav må være godkjent for å fremstille seg til avsluttende vurdering: • Tilstedeværelse ved samarbeidsmøte, midtveis- og avsluttende vurdering • Refleksjonsnotat fra praksis, ca.. 1000 ord Studenten gis to muligheter til godkjenning av skriftlige arbeidskrav i løpet av praksisperioden. Vurdering/eksamensform og sensorordning. Vurderingsuttrykk Eksamensinnhold: Læringsutbyttene Vurderingsform: Vurdering av praksis Sensorordning: Hver student vurderes av en representant fra praksisstedet og én representant fra høgskolen. Endelig vedtak om bestått/ikke bestått fattes av høgskolen Vurderingsuttrykk: Bestått/Ikke bestått Krav om tilstedeværelse i veiledet praksis (90 %) Hjelpemidler til vurdering/eksamen Alle Pensum Se http://www.hioa.no/studres/Pensumlister/Sykepleie%20-%20Kjeller/Bachelor/Kjeller/Sykepleie_Kjeller SPH kull 2013 Side 31 SPH2410 Sykepleie til pasienter med psykiske lidelser Engelsk navn Type studie Studiepoeng Semester Emnetype Undervisningsspråk Bachelor sykepleie 10 3. eller 4. semester Obligatorisk Norsk Innledning Hensikten med emnet er at studenten skal tilegne seg bred teoretisk kompetanse innen sykepleie til mennesker med psykiske lidelser. Emnet omhandler blant annet psykiatriske sykdommer, årsaker, diagnose og behandling og uttrykksformer ved psykiatriske lidelser. I tillegg vektlegges etiske problemstillinger, kommunikasjon og brukermedvirkning. Det fokuseres også på psykisk helse i et samfunnsperspektiv og relevant lovverk. Forkunnskapskrav For å kunne fremstille seg til eksamen i SPH2410 Sykepleie til pasienter med psykiske lidelser må SPHPRA231 Sykepleierens funksjon og oppgaver i psykiatrisk praksis være bestått. Læringsutbytte Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse: Kunnskap Studenten • kan gjøre rede for årsaker, forebygging, symptomer/tegn, behandling og prognose innenfor de vanligste psykiatriske sykdommene • har kunnskap om pasientfenomener og kontekst i forhold til pasienter med psykisk sykdom og lidelse • kjenner til forskning og utviklingsarbeid til pasienter med psykiske lidelser Ferdigheter Studenten • kan vise til anvendt kunnskap om forebyggende og helsefremmende arbeid i forhold til pasienten og hans nettverk • kan anvende ulike sykepleie- og miljøterapiteorier og psykiatrisk sykdomslære i forhold til psykiske lidelser, med vekt på relasjoner Generelle ferdigheter Studenten • har innsikt i pasientens og pårørendes opplevelse av sin situasjon • har kunnskap om yrkesetikk og verdighet • kan gjøre rede for betydningen av pasientens integritet og autonomi Innhold Innholdet i emnet er relatert til læringsutbyttene og blir ytterligere konkretisert undervisningsplanen. Arbeids- og undervisningsformer Arbeids- og undervisningsformene veksler mellom forelesninger, rollespill, ferdighetstrening i øvingspost og selvstudie SPH kull 2013 Side 32 Arbeidskrav Følgende arbeidskrav må være godkjent for å fremstille seg til eksamen: • Ferdighetstrening på øvingspost, 1 dag Vurderings-/eksamensform og sensorordning. Vurderingsuttrykk Eksamensinnhold: Læringsutbyttene Eksamensform: Prosjekteksamen over 1 uke, individuell Sensorordning: To interne sensorer Vurderingsuttrykk: Gradert skala med fem trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått Hjelpemidler til vurdering/eksamen Alle Pensum Se http://www.hioa.no/studres/Pensumlister/Sykepleie%20-%20Kjeller/Bachelor/Kjeller/Sykepleie_Kjeller SPH kull 2013 Side 33 SPHPRA231 Sykepleiens funksjon og oppgaver i psykiatrisk praksis Engelsk navn Type studie Studiepoeng Semester Emnetype Undervisningsspråk Bachelor sykepleie 10 3/4 Obligatorisk Norsk Innledning Hensikten med emnet er at studenten skal tilegne seg kompetanse for å utøve sykepleie ved psykisk lidelse. Studenten skal vise evne til å integrere teori, funn fra nyere forskning, klinisk erfaring og brukerkunnskap ved ulike intervensjonsformer. Forkunnskapskrav For å kunne påbegynne emnet må studenten ha bestått SPH1001 Grunnleggende sykepleie, SPH1220 Naturvitenskaplige emner og SPHPRA111 Sykepleierens funksjon og oppgaver innen grunnleggende sykepleie. Læringsutbytte Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse: Kunnskap Studenten • har kunnskap om sykepleieprosessen; kliniske vurderingsprosesser i psykiatrisk sykepleie for å ivareta pasientens grunnleggende behov og ressurser • har kunnskap om individuell plan • har kunnskap om organisasjon og ledelse samt politiske beslutninger som styrer psykiatrisk praksis • kan beskrive hva de ulike profesjoner legger vekt på i tverrprofesjonelt samarbeid i arbeid med pasienter med psykiske lidelser • kan gjøre rede for konsekvenser av rusbruk og sammenhenger mellom rus og psykiatrisk lidelse • kan gjøre rede for det sentrale innholdet i psykiatrisk sykepleie • kan gjøre rede for ulike profesjoners funksjon innen psykisk helsearbeid Ferdigheter Studenten • kan anvende sykepleieprosessen og vurdere sykepleie til mennesker med psykiske lidelser • kan anvende grunnleggende kommunikasjons- og samhandlingsferdigheter i møte med pasienter, pårørende, medarbeidere og/eller andre studenter • kan anvende pedagogiske metoder i veiledning og undervisning og gi informasjon på en slik måte at pasienten kan gjøre egne velbegrunnede valg • kan administrere, observere og rapportere virkninger og bivirkninger av medikamentell behandling • kan anvende kunnskap om forebyggende og helsefremmende arbeid i et folkehelseperspektiv i forhold til pasienten og hans nettverk, med vekt på empowerment • kan anvende ulike sykepleie- og miljøterapiteorier i forhold til psykiske lidelser • kan arbeide kunnskapsbasert • kan anvende kunnskap om Lov om etablering og gjennomføring av psykisk helsevern • kan administrere eget arbeid SPH kull 2013 Side 34 Generell kompetanse Studenten • kan handle i samsvar med yrkesetiske retningslinjer • kan gjøre rede for utfordringene det er å leve med psykiske lidelser på kort eller lang sikt • kan ta ansvar for egen læring og studiesituasjon • kan ta initiativ og i stigende grad viser progresjon og selvstendighet • kan utøve sykepleie i samsvar med egen kompetanse • ber om og er mottagelig for veiledning • kan vise evne til å engasjere seg i fagutviklende oppgaver • har innsikt i og viser evne til å reflektere over pasientens opplevelser og reaksjoner på sykdom og behandling • kan forholde seg til den enkelte pasient, pårørende og ansattes integritet, autonomi og behov for anonymitet • har kulturell forståelse i utøvelsen av sykepleie og forståelse av psykisk lidelse Innhold Innholdet i emnet er relatert til læringsutbyttene og blir ytterligere konkretisert undervisningsplanen. Arbeids- og undervisningsformer Arbeids- og undervisningsformene veksler mellom praktiske studier inkludert dager på skolen med undervisning og selvstudium Arbeidskrav Følgende arbeidskrav må være godkjent for å fremstille seg til avsluttende vurdering: • Tilstedeværelse ved samarbeidsmøte, midtveis- og avsluttende vurdering • En individuell skriftlig oppgave, omfang inntil 2000 ord Studenten gis to muligheter til godkjenning av skriftlige arbeidskrav i løpet av praksisperioden Vurderings-/eksamensform og sensorordning. Vurderingsuttrykk Vurderingsinnhold: Læringsutbyttene Vurderingsform: Vurdering av praksis Sensorordning: Hver student vurderes av en representant fra praksisstedet og en representant fra høgskolen. Endelig vedtak om bestått/ikke bestått fattes av høgskolen Vurderingsuttrykk: Bestått/Ikke bestått Krav om tilstedeværelse i veiledet praksis (90 %) Hjelpemidler til vurdering/eksamen Alle Pensum Se http://www.hioa.no/studres/Pensumlister/Sykepleie%20-%20Kjeller/Bachelor/Kjeller/Sykepleie_Kjeller SPH kull 2013 Side 35 SPH2800 Folkehelse, psykologi og sosiologi Engelsk navn Type studie Studiepoeng Semester Emnetype Undervisningsspråk Public Health, psychology and sociology Bachelor sykepleie 10 3.og 4. semester Obligatorisk Norsk Innledning Hensikten med emnet er at studentene skal tilegne seg grunnleggende kunnskaper i folkehelse, psykologi, sosiologi og barns utvikling. Gjennom emnet skal studentene se betydningen av det helsefremmende og forebyggende perspektiv i sykepleiefaget. Forkunnskapskrav Bestått SPH1001 Grunnleggende sykepleie, SPH1220 Naturvitenskaplige emner samt SPHPRA111 Sykepleiens funksjon og oppgaver innen grunnleggende sykepleie. Læringsutbytte Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse: Kunnskap Studenten • kan forklare begrepet folkehelse og sentrale føringer for folkehelsearbeid, nasjonalt og globalt • kan gjøre rede for faktorer som fremmer helse og forebygger sykdom • kan gjøre rede for grunnleggende teorier og begreper innen psykologi • kan gjøre rede for grunnleggende teorier og begreper innen sosiologi • kan gjøre rede for normale forhold knyttet til svangerskap, fødsel og barseltid • kan gjøre rede for barns normale vekst og utvikling • kan gjøre rede for dagens helsetilbud til barn og unge • kan gjengi hovedtrekkene i sykepleiens historie • kan forklare grunnleggende vitenskapsteori • kan beskrive grunnleggende trekk ved kvantitativ og kvalitativ forskningsmetode Ferdigheter Studenten • kan utøve trinnene i den kunnskapsbaserte arbeidsprosess • kan identifisere risikofaktorer som truer menneskers helse • kan delta i helsefremmende arbeid med fokus på informasjon, undervisning og veiledning Generell kompetanse Studenten • kan identifisere og diskutere etiske dilemmaer relatert til folkehelsearbeid Innhold Innholdet i emnet er relatert til læringsutbyttene og blir ytterligere konkretisert undervisningsplanen. Arbeids- og undervisningsformer Arbeids- og undervisningsformene veksler mellom forelesninger, gruppearbeid, muntlig framlegg og selvstudium. SPH kull 2013 Side 36 Arbeidskrav Følgende arbeidskrav må være godkjent for å fremstille seg til eksamen: • Gruppeoppgave (3-5 studenter) innen kvantitativ metode med fremlegg • Ca. 2 uker praksis, inkludert to dager føde/barsel, med fokus på folkehelse • Gruppeoppgave (3-5 studenter) i kunnskapsbasert praksis, ca. 1500 ord Vurderings-/eksamensform og sensorordning. Vurderingsuttrykk Eksamensinnhold: Læringsutbyttene Eksamensform: Hjemmeeksamen over 7 dager i gruppe på 3-5 personer Sensorordning: En intern og en ekstern sensor Vurderingsuttrykk: Bestått/ikke bestått Hjelpemidler til eksamen Alle Pensum Se http://www.hioa.no/studres/Pensumlister/Sykepleie%20-%20Kjeller/Bachelor/Kjeller/Sykepleie_Kjeller SPH kull 2013 Side 37 Emneplaner 3. studieår SPH3220 Sykepleie til pasienter i kommunehelsetjenesten Engelsk navn Type studie Studiepoeng Semester Emnetype Undervisningsspråk Bachelor sykepleie 15 5. semester Obligatorisk Norsk Innledning Hensikten med emnet er at studenten skal tilegne seg bred teoretisk kunnskap i forhold til sykepleierens funksjon og oppgaver på ulike arenaer i kommunehelsetjenesten, samt forberede studenten til sykepleierens funksjon og oppgaver i kommunehelsetjenesten Forkunnskapskrav For å påbegynne emnet må praksisperiodene fra andre studieår være bestått samt SPHMED01 Medikamentregning Læringsutbytte Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert i kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse: Kunnskaper Studenten • • • • • • • • • • • • kan gjøre rede for gerontologi, og de viktigste kjerneområdene innenfor geriatri og kroniske sykdommer kan forklare hvordan aldersforandringene og sykdommene innvirker på grunnleggende behov, total fungeringsevne, helse, velvære, livskvalitet, empowerment, håp og mestring kan gjøre rede for sykepleieintervensjoner til pasienter i livets sluttfase kan drøfte behovet for ulike sykepleieintervensjoner relatert til pleie, omsorg, behandling, lindring, forebygging, helsefremming, rehabilitering og habilitering for å dekke pasientens grunnleggende behov kan gjøre rede for teoretiske modeller/teorier og sentrale begreper ved kronisk sykdom som bidrar til å øke forståelsen for hvordan det er å leve med langvarige helseproblemer kan gjøre rede for folkehelsens begreper, teorier, metoder og faktorer som fremmer helse og mestring kan gjøre rede for den historiske utviklingen av sykepleierens funksjon og oppgaver på ulike arenaer i kommunehelsetjenesten kan gjøre rede for innholdet i sykepleierens fagutviklende funksjon og se sammenhengen mellom forskning og klinisk praksis kan gjøre rede for individuell omsorgsplan, og hvilken betydning den har for å få til et godt samarbeid mellom pasient, pårørende og tjenesteyterne kan gjøre rede for helseveiledning tilpasset ulike målgrupper, hensikter og sammenhenger samt tilpasse helseveiledningen til en mer medvirkende pasientrolle kan gjøre rede for spesielle kommunikasjonsteknikker i samhandling med pasienter med kognitiv svikt, afasi og mennesker i livets sluttfase kan gjøre rede for kunnskap om kommunikasjon og samhandling i møte med pasienter og pårørende i et flerkulturelt samfunn SPH kull 2013 Side 38 Ferdigheter Studenten • kan anvende teorier, begreper, forskning fra sykepleievitenskap, medisin- og naturvitenskap og samfunnsvitenskap til vurdering av ulike sykepleiefaglige problemstillinger/ tema relatert til ulike målgrupper på ulike arenaer i kommunehelsetjenesten, både skriftlig og muntlig • kan utøve grunnleggende førstehjelp Generell kompetanse Studenten • kan vurdere aktuelle etiske problemstillinger/dilemmaer på individ -, gruppe – og samfunnsnivå • kan vise evne til å kritisk vurdere ulike kunnskaps- og informasjonskilder og anvende disse til å drøfte sykepleiefaglige problemstillinger relatert til sykepleierens funksjon og oppgaver Innhold Innholdet i emnet er relatert til læringsutbyttene og blir ytterligere konkretisert i undervisningsplanen. Arbeids- og undervisningsformer Arbeids- og undervisningsformene veksler mellom forelesninger, ferdighetstrening i øvingspost, gruppearbeid og selvstudie Arbeidskrav Følgende arbeidskrav må være godkjent for å fremstille seg til eksamen: • Deltakelse på en to dagers førstehjelpsøvelse. Øvelsen gjennomføres i 2. studieår. • Deltakelse i ferdighetstrening på øvingspost • Gruppeoppgave m/muntlig fremlegg relatert til pasienter i kommunehelsetjenesten Vurderings-/eksamensform og sensorordning. Vurderingsuttrykk Eksamensinnhold: Læringsutbyttene Eksamensform: Skriftlig eksamen under tilsyn, individuell, 6 timer Sensorordning: En intern og en ekstern sensor Vurderingsuttrykk: Gradert skala med fem trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått Hjelpemidler til vurdering/eksamen Ingen Pensum Se http://www.hioa.no/studres/Pensumlister/Sykepleie%20-%20Kjeller/Bachelor/Kjeller/Sykepleie_Kjeller SPH kull 2013 Side 39 SPH PRA321 Sykepleierens funksjon og oppgaver i sykehjem Engelsk navn Type studie Studiepoeng Semester Emnetype Undervisningsspråk Bachelor i sykepleie 15 5. eller 6. semester Obligatorisk Norsk Innledning Hensikten med emnet er at studenten skal tilegne seg innsikt i ansvar og oppgaver sykepleieren har i sykehjem. Studenten skal vise evne til å integrere teori, funn fra nyere forskning, klinisk erfaring og brukerkunnskap med ulike intervensjonsformer. Emnet bygger på SPH3220 Sykepleie til pasienter i kommunehelsetjenesten. Forkunnskapskrav For å kunne påbegynne emnet må eksamener og praksis fra første og andre studieår samt SPHMED01 Medikamentregning være bestått. I tillegg må arbeidskravene tilhørende SPH3220 være godkjent. Læringsutbytte Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert i kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse: Kunnskaper Studenten • har kjennskap til både nasjonal og internasjonal forskning- og utviklingsarbeid med relevans for sykepleiefaglige problemstillinger i sykehjem • kan gjøre rede for innholdet i den administrative og den faglige sykepleielederens funksjon og hvordan utførelse av funksjonen kan bidra til god kvalitet på sykepleie i sykehjem • kan gjøre rede for kommunehelsetjenestens oppbygging, ledelse og oppgaver med relevans for sykehjem • kan gjøre rede for relevante lover, forskrifter, regler og andre rammefaktorer som styrer virksomheten i kommunehelsetjenesten • kan gjøre rede for hva hensiktsmessig samhandling gjennom tverrfaglig og tverretatlig samarbeid i kommunehelsetjenesten er, og hvilken betydning dette har for sikring av et helhetlig pasientforløp Ferdigheter Studenten • kan ivareta grunnleggende behov hos pasienter som bor i sykehjem ved anvendelse av sykepleieprosessen • kan vurdere helsefremmende tiltak slik at utvikling av og ny sykdom unngås eller potensielle helseproblemer reduseres hos pasienter på sykehjem, ved å ha en helsefremmende tilnærming med fokus på empowerment • kan informere, undervise og veilede pasienter med langvarige helseproblemer og deres pårørende, for å fremme læring og mestre hverdagen på sykehjem og oppleve livskvalitet • kan undervise og veilede medarbeidere og studenter for å fremme læringsprosesser som bidrar til pasientsikkerhet, kvalitet og tillit i kommunehelsetjenesten • kan benytte spesielle kommunikasjonsteknikker i samhandling med pasienter med kognitiv svikt, afasi og mennesker i livets sluttfase • kan kommunisere og samhandle med pasienter og pårørende fra andre kulturer SPH kull 2013 Side 40 • • • • • • • kan administrere og overvåke legemiddelbehandling på en forsvarlig måte og informere pasienten om legemiddelets virkning og bivirkning kan beherske aktuelt medisinsk-teknisk utstyr i utførelse av aktuelle prosedyrer på sykehjemmet samt utføre prosedyrer som forekommer i praktiske studier på forsvarlig måte kan ivareta hygieniske prinsipper og bidra til å skape et helsefremmende miljø i sykehjemmet kan gjøre bruk av systemer for sykepleiedokumentasjon og på den måten dokumentere, kvalitetssikre og evaluere egen sykepleieutøvelse skriftlig og muntlig viser ferdigheter i forflytningsteknikk kan gjennomføre utøvelse av ledelse og administrasjon overfor en gruppe av pasienter og medarbeidere kan samhandle tverrfaglig og tverretatlig for å skape et koordinert, helhetlig og sammenhengende tjenestetilbud som sikrer gode pasientforløp Generell kompetanse Studenten • kan identifisere og reflektere over aktuelle etiske problemstillinger og dilemmaer på sykehjemmet på individ-, gruppe- og samfunnsnivå med utgangspunkt i etiske løsningsmodeller • kan praktisere i henhold til gjeldende lovverk og rammebetingelser, yrkesetiske retningslinjer • kan møte den enkelte pasient på sykehjemmet og deres pårørende med varhet, innlevelse og moralsk ansvarlighet, lindre lidelse og bidra til en verdig død • kan videreutvikle holdninger og verdier relatert til mennesker med ulik kulturell bakgrunn som oppholder seg på sykehjemmet • kan anerkjenne pasienterfaringer og medvirkning • utviser en kritisk analytisk holdning av eget fagfelt og kommunehelsetjenesten generelt, og kan identifisere behov for kvalitetsutvikling • ser betydningen av forskning og fagutvikling og tar medansvar for at ny viten kan implementeres i sykepleien ved å arbeide kunnskapsbasert • kan vurdere og forholde seg kritisk til ulike kunnskaps- og informasjonskilder og anvende disse til å identifisere og drøfte faglige problemstillinger • kan formidle teoretisk og empirisk kunnskap skriftlig og muntlig samt delta i faglige diskusjoner om sykepleiefaglige problemstillinger • kan medvirke til et helsefremmende og inkluderende arbeidsmiljø i egen studentgruppe og med andre medarbeidere • tar ansvar for egen læring og studiesituasjon ved å identifisere eget kunnskapsbehov, vise selvinnsikt i forhold til egne læringsbehov og innhente ny kunnskap Innhold Innholdet i emnet er relatert til læringsutbyttene og blir ytterligere konkretisert undervisningsplanen. Arbeids- og undervisningsformer Arbeids- og undervisningsformene veksler mellom forelesninger, gruppearbeid, veiledet praksis og selvstudie SPH kull 2013 Side 41 Arbeidskrav Følgende arbeidskrav må være godkjent: • Tilstedeværelse ved forventningsmøte, midtveis- og avsluttende vurdering • Plan for administrativ funksjon ca. 2000 ord • Plan for undervisning og veiledning ca. 1500 ord • Plan for fagutviklende funksjon; refleksjonsnotat ca. 1500 ord Studenten gis tre muligheter til godkjenning av skriftlige arbeidskrav i løpet av praksisperioden. Vurderings-/eksamensform og sensorordning. Vurderingsuttrykk Eksamensinnhold: Læringsutbyttene Eksamensform: Vurdering av praktiske studier inklusive arbeidskrav Sensorordning: Hver student vurderes av en representant fra praksisstedet og en representant fra høgskolen. Endelig vedtak om karakteren bestått/ikke bestått fattes av høgskolen Vurderingsuttrykk: Bestått/Ikke bestått Krav om tilstedeværelse i veiledet praksis (90 %) Hjelpemidler til vurdering/eksamen Alle Pensum Se http://www.hioa.no/studres/Pensumlister/Sykepleie%20-%20Kjeller/Bachelor/Kjeller/Sykepleie_Kjeller SPH kull 2013 Side 42 SPH PRA331 Sykepleierens funksjon og oppgaver i hjemmesykepleie Engelsk navn Type studie Studiepoeng Semester Emnetype Undervisningsspråk Bachelor sykepleie 15 5. og 6. semester Obligatorisk Norsk Innledning Hensikten med emnet er at studenten skal tilegne seg innsikt i ansvar og oppgaver sykepleieren har i hjemmesykepleie. Studenten skal vise evne til å integrere teori, funn fra nyere forskning, klinisk erfaring og brukerkunnskap med ulike intervensjonsformer. Emnet bygger på SPH3220 Sykepleie til pasienter i kommunehelsetjenesten. Forkunnskapskrav For å kunne påbegynne emnet må eksamener og praksis fra første og andre studieår samt SPHMED01 Medikamentregning være bestått. I tillegg må arbeidskravene tilhørende SPH3220 være godkjent. Læringsutbytte Etter gjennomført emne har studenten følgende læringsutbytte definert i kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse: Kunnskap Studenten • har kjennskap til både nasjonal og internasjonal forskning- og utviklingsarbeid med relevans for sykepleiefaglige problemstillinger i hjemmesykepleie • kan gjøre rede for innholdet i den administrative og den faglige sykepleielederens funksjon og hvordan utførelse av funksjonen kan bidra til god kvalitet på sykepleie i hjemmesykepleie • kan gjøre rede for kommunehelsetjenestens oppbygging, ledelse og oppgaver med relevans for hjemmesykepleie • kan gjøre rede for relevante lover, forskrifter, regler og andre rammefaktorer som styrer virksomheten i kommunehelsetjenesten • har kjennskap til retningslinjer for saksbehandling og tildeling av tjenester i kommunehelsetjenesten • kan gjøre rede for hva hensiktsmessig samhandling gjennom tverrfaglig og tverretatlig samarbeid i kommunehelsetjenesten er, og hvilken betydning dette har for sikring av et helhetlig pasientforløp Ferdigheter Studenten • kan ivareta grunnleggende behov hos pasienter som bor hjemme ved anvendelse av sykepleieprosessen • kan vurdere helsefremmende tiltak slik at sykdom unngås eller potensielle helseproblemer reduseres hos hjemmeboende, ved å ha en helsefremmende tilnærming med fokus på empowerment • kan informere, undervise og veilede pasienter med langvarige helseproblemer og deres pårørende, for å fremme læring og mestre hverdagen i eget hjem og oppleve livskvalitet • kan undervise og veilede medarbeidere og studenter for å fremme læringsprosesser som bidrar til pasientsikkerhet, kvalitet og tillit SPH kull 2013 Side 43 • • • • • • • • • kan benytte spesielle kommunikasjonsteknikker i samhandling med pasienter med kognitiv svikt, afasi og mennesker i livets sluttfase kan kommunisere og samhandle med pasienter og pårørende fra andre kulturer kan administrere og overvåke legemiddelbehandling på en forsvarlig måte og informere pasienten om legemiddelets virkning og bivirkning kan beherske aktuelt medisinsk-teknisk utstyr i utførelse av aktuelle prosedyrer i hjemmet samt utføre prosedyrer som forekommer i praktiske studier på forsvarlig måte kan ivareta hygieniske prinsipper og bidra til å skape et helsefremmende miljø i pasientens hjem kan gjøre bruk av systemer for sykepleiedokumentasjon og på den måten dokumentere, kvalitetssikre og evaluere egen sykepleieutøvelse skriftlig og muntlig viser ferdigheter i forflytningsteknikk kan gjennomføre utøvelse av ledelse og administrasjon overfor en gruppe av pasienter og medarbeidere kan samhandle tverrfaglig og tverretatlig for å skape et koordinert, helhetlig og sammenhengende tjenestetilbud som sikrer gode pasientforløp Generell kompetanse Studenten • kan identifisere og reflektere over aktuelle etiske problemstillinger og dilemmaer på individ-, gruppe- og samfunnsnivå med utgangspunkt i etiske løsningsmodeller for å finne gode handlingsvalg • kan praktisere i henhold til gjeldende lovverk og rammebetingelser, yrkesetiske retningslinjer • kan møte den enkelte pasient og deres pårørende med varhet, innlevelse og moralsk ansvarlighet, lindre lidelse og bidra til en verdig død i eget hjem • kan videreutvikle holdninger og verdier relatert til mennesker med ulik kulturell bakgrunn som får hjelp fra hjemmesykepleien • kan anerkjenne pasienterfaringer og medvirkning i hjemmesykepleien i samsvar med Samhandlingsreformen • utviser en kritisk analytisk holdning av eget fagfelt og kommunehelsetjenesten generelt, og kan identifisere behov for kvalitetsutvikling • ser betydningen av forskning og fagutvikling og tar medansvar for at ny viten kan implementeres i hjemmesykepleien ved å arbeide kunnskapsbasert • kan vurdere og forholde seg kritisk til ulike kunnskaps- og informasjonskilder og anvende disse til å identifisere og drøfte faglige problemstillinger • kan formidle teoretisk og empirisk kunnskap skriftlig og muntlig samt delta i faglige diskusjoner om sykepleiefaglige problemstillinger • kan medvirke til et helsefremmende og inkluderende arbeidsmiljø i egen studentgruppe og med andre medarbeidere • tar ansvar for egen læring og studiesituasjon ved å identifisere eget kunnskapsbehov, vise selvinnsikt i forhold til egne læringsbehov og innhente ny kunnskap Innhold Innholdet i emnet er relatert til læringsutbyttene og blir ytterligere konkretisert undervisningsplanen. Arbeids- og undervisningsformer Arbeids- og undervisningsformene veksler mellom forelesninger, gruppearbeid, selvstudier, veiledet praksis og ferdighetstrening på skolens øvingspost SPH kull 2013 Side 44 Arbeidskrav Følgende arbeidskrav må være godkjent: • Deltagelse i forventningsmøte, midt- og avsluttende vurdering • Utarbeide tiltaksplan på minst en pasient ca. 3000 ord • Plan for undervisning og veiledning ca. 1500 ord • Plan for fagutviklende funksjon; refleksjonsnotat ca. 1500 ord Studenten gis tre muligheter til godkjenning av skriftlige arbeidskrav i løpet av praksisperioden. Vurderings-/eksamensform og sensorordning. Vurderingsuttrykk Eksamensinnhold: Læringsutbyttene Eksamensform: Vurdering av praktiske studier inklusive arbeidskrav Sensorordning: Hver student vurderes av en representant fra praksisstedet og en representant fra høgskolen. Endelig vedtak om karakteren bestått/ikke bestått fattes av høgskolen Vurderingsuttrykk: Bestått/Ikke bestått Krav om tilstedeværelse i veiledet praksis (90 %) Hjelpemidler til vurdering/eksamen Alle Pensum Se http://www.hioa.no/studres/Pensumlister/Sykepleie%20-%20Kjeller/Bachelor/Kjeller/Sykepleie_Kjeller SPH kull 2013 Side 45 SPH3920 Bacheloroppgave Engelsk navn Type studie Studiepoeng Semester Emnetype Undervisningsspråk Bachelor’s Thesis Bachelor sykepleie 15 6. semester Obligatorisk Norsk Innledning Hensikten med emnet er at studenten tilegner seg kompetanse til å skrive en bacheloroppgave ved å anvende trinnene i forskningsprosessen. Gjennom arbeidet med bacheloroppgaven skal studenten fordype seg i et selvvalgt tema ved å formulere en problemstilling som har relevans for sykepleierens oppgaver og funksjon i kommunehelsetjenesten og/eller spesialisthelsetjenesten. Forkunnskapskrav For å kunne påbegynne emnet SPH3920 Bacheloroppgave må første og andre studieår samt SPHMED01 Medikamentregning være bestått. I tillegg må arbeidskravene tilhørende SPH3220 være godkjent. Læringsutbytte Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse: Kunnskap Studenten • kan identifisere områder i sykepleie som krever kvalitetsforbedring og utvikling • kan identifisere alle trinn i den vitenskapelige tenkemåten/forskningsprosessen • har innsikt i sentrale begreper, teori, forsknings- og utviklingsarbeid som er relevant for å belyse og besvare valgt problemstilling • kan kritisk vurdere vitenskapelige artikler som anvendes i bacheloroppgaven ved å vurdere sterke og svake sider ved artiklene med hensyn til bakgrunn for studien, valg av metode, forskningsetiske hensyn, presentasjon av resultater, diskusjon og konklusjon • har innsikt i hva som defineres som plagiat og fusk i forbindelse med bacheloroppgaven Ferdigheter Studenten • kan utforme en prosjektskisse for eget arbeid med bacheloroppgaven • kan formulere en problemstilling som har relevans for sykepleierens oppgaver og funksjon i kommunehelsetjenesten og/eller spesialisthelsetjenesten • kan finne, vurdere og henvise til ulike informasjonskilder og anvende disse til å strukturere og formulere faglige resonnementer, som bidrar til å belyse en sykepleiefaglig problemstilling • kan velge relevant forskningsdesign og diskutere styrker og svakheter med dette i forhold til valgt problemstilling • kan systematisere, analysere og presentere data på en nøyaktig og oversiktlig måte • kan diskutere egne resultater i forhold til relevant teori, forskningsresultater og erfaringer • kan diskutere studiens reliabilitet, validitet og generaliserbarhet • kan diskutere implikasjoner av egne funn for videre forskning og/eller praksis i sykepleie SPH kull 2013 Side 46 Generell kompetanse Studenten • kan gjennomføre arbeidet med bacheloroppgaven i samsvar med retningslinjer for forskningsetikk og personvern • kan presentere litteratur- og sitathenvisninger på en etisk, konsekvent og oversiktlig måte • kan bidra til utvikling av god praksis i sykepleie gjennom å delta i faglige diskusjoner samt anvende en kunnskapsbasert arbeidsmåte og arbeide innovativt ved å inneha endrings- og utviklingskompetanse • kan formidle ervervet kunnskap fra bacheloroppgaven til ulike målgrupper både skriftlig og muntlig og på den måten synliggjøre utvikling av god praksis i sykepleiefaget Innhold Innholdet i emnet er relatert til læringsutbyttene og blir ytterligere konkretisert undervisningsplanen. Arbeids- og undervisningsformer Arbeids- og undervisningsformene veksler mellom forelesninger, selvstudier, veiledning, litteratursøkeopplæring på biblioteket, oppgaveseminar med presentasjon og formidling eller respondent- og opponentskap, skriftlig og muntlig presentasjon av ferdig oppgave (i form av en powerpointpresentasjon eller en poster), evt. en posterutstilling (for praksisfeltet og studenter i 1. og 2.studieår). Arbeidskrav Følgende arbeidskrav må være godkjent for å fremstille seg til eksamen: • Tema, problemstilling og valg av metode • Obligatorisk veiledning (2 timer) • Utarbeidelse og fremlegg av prosjektplan • Være opponent på medstudenters prosjektplan Vurderings-/eksamensform og sensorordning. Vurderingsuttrykk Eksamensinnhold: Læringsutbyttene Eksamensform: Bacheloroppgave i gruppe på inntil 3 studenter, 10.000-12.000 ord Sensorordning: En intern og en ekstern sensor Vurderingsuttrykk: Gradert skala med fem trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått Hjelpemidler til vurdering/eksamen Alle Pensum Det forventes at studenten anvender pensum fra tidligere emner. Det er krav om at studenten anvender forskningsbasert litteratur/kunnskap i tillegg til obligatorisk og anbefalt pensum fra tidligere. I tillegg skal studenten velge pensum selv, avhengig av valgt tema og metode. Det forventes at studenten anvender mellom 250-600 sider nytt selvvalgt pensum, som utgangspunkt for utarbeidelse av bacheloroppgaven. Veileder godkjenner pensum til bacheloroppgaven. SPH kull 2013 Side 47
© Copyright 2025