KOMPASS 2015

Emneplan for kompetanseutvikling for
assistenter i barnehage – KOMPASS
Emnekode og emnenavn
Engelsk emnenavn
Studieprogrammet emnet inngår i
Studiepoeng
Semester
Heltid/deltid
Undervisningsspråk
Kompetanseutvikling for assistenter i barnehage
Frittstående emne på bachelornivå
15
2
Deltid
Norsk
Godkjent av avdelingsstyret 30. mars 2007
Siste revisjon godkjent av fakultetets studieutvalg 6. mai 2013
Redaksjonelle endringer 26. mai 2015
Gjeldende fra høstsemesteret 2015
Fakultet for lærerutdanning og internasjonale studier
Institutt for barnehagelærerutdanning
Innhold
Innledning...................................................................................................................................................................3
Målgruppe .............................................................................................................................................................3
Opptakskrav .........................................................................................................................................................3
Læringsutbyttebeskrivelser ....................................................................................................................................3
Emnets innhold .........................................................................................................................................................4
Arbeids- og undervisningsformer ........................................................................................................................5
Arbeidskrav ...............................................................................................................................................................5
Undervisning med krav om tilstedeværelse ......................................................................................................6
Vurderings-/eksamensform og sensorordning ..................................................................................................6
Pensum .......................................................................................................................................................................7
Innledning
KOMPASS – kompetanseutvikling for barnehageassistenter – er et studium med vekt på
erfaringsbasert læring hvor arbeidsplassen er læringsarena. KOMPASS bidrar til at den enkelte
student utvikler sin kompetanse, og at det samtidig skal skje en kompetanseutvikling på studentenes
arbeidsplass.
Studiet er kompetansegivende og gir en uttelling på 15 studiepoeng forutsatt bestått eksamen. Studiet
kan også tas som et etterutdanningskurs som dokumenteres med et kursbevis. Kursbevis resulterer
ikke i studiepoeng. Kursdeltakere avlegger ikke eksamen, men en prøve uten studiepoeng. Se mer
informasjon i avsnittet «Vurderings-/eksamensform og sensorordning»).
Studentene må ha tilstrekkelige språkferdigheter i norsk til å følge undervisning, delta i gruppearbeid
og lese faglitteratur.
Målgruppe
Målgruppen for studiet er assistenter i arbeid i barnehage eller grunnskole.
Tilpasninger til spesielle målgrupper
Tilpasningene vil omfatte en spesifisering av målene for studiet, innholdet og deler av pensum.
Organisering, arbeidsformer, arbeidskrav og eksamen er identisk for alle grupper. Aktuelle
målgrupper er, foruten tilsatte i ordinære assistentstillinger, assistenter med dispensasjon fra
utdanningskravet (DISP-kompass) og mannlige assistenter i ordinære assistentstillinger (MIBkompass).
Tilpasninger DISP-KOMPASS
Mål for studiet spesifiserer perspektivet på de utfordringene disse studentene har i sitt arbeid som
pedagogiske ledere med dispensasjon fra utdanningskravet. Dette medfører at temaene som
omhandler ledelse av barnegruppe og personale, planlegging og vurdering, blir særlig prioritert
sammenliknet med det vanlige KOMPASS-studiet.
Tilpasninger MIB-KOMPASS
Mål og innhold for studiet er identisk med kompasstudiet for øvrig, men blir knyttet i stor grad til
perspektiv på kjønn og likestilling i barnehagen.
Opptakskrav
Opptakskravet er generell studiekompetanse eller realkompetanse.
Læringsutbyttebeskrivelser
Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og
generell kompetanse.
Kunnskap
Studenten
- har begynnende kunnskap om aktuelle teorier, metoder og begreper om barnehagen,
barndom og barns utvikling, lek og læring
- har begynnende kunnskap om tilrettelegging og ledelse av helhetlige og gjensidige dannelsesog oppdragelsesprosesser
- har begynnende kunnskap om observasjon og pedagogisk dokumentasjon som forutsetning
for didaktisk tilrettelegging av barns læringsprosesser og barnehagens læringsmiljø
- har begynnende forståelse for betydninger av og utfordringer i samarbeidet med barnets
hjem
Ferdigheter
Studenten
- kan etablere omsorgsfulle relasjoner med barn, preget av vilje til innlevelse og anerkjennelse
av hvert enkelt barn og framstå som en god rolle- og språkmodell både for barn og i
samarbeid med personale og foresatte
- kan planlegge, gjennomføre og vurdere eget arbeid med barn på egen arbeidsplass
Generell kompetanse
Studenten
- kan vise grunnleggende toleranse, interesse og respekt for barnas særegne behov og
læringsmuligheter uansett alder, sosial, kulturell, religiøs eller livssynsbasert tilhørighet
- kan reflektere rundt egne ressurser og rolle i barnehagen i samarbeid med sine medarbeidere
Viktige prinsipper i KOMPASS





Arbeidsplassen som læringsarena; kunnskapsutvikling som tar utgangspunkt i studentenes
daglige arbeid
Kompetanseutvikling som verktøy for organisasjonsutvikling
Nærhet mellom arbeidssted og utdanning
Innholdet fra studiet følges opp gjennom arbeid på egen arbeidsplass
Ivaretakelse av den enkelte student gjennom
- å synliggjøre og å legge grunnlag for utvikling av den enkeltes kompetanse
- å motivere til kompetanseheving med tanke på videre studier
- å skape formalkompetanse – 15 studiepoeng
All fagundervisning og litteratur er på norsk/nordisk.
Det er en forutsetning at deltakende bydeler/kommuner arbeider med temaene i egen organisasjon.
Barnehagen og assistentene som deltar i studiet og barnehagen, skal i fellesskap arbeide med egen
praksis i barnehagen for å sikre at organisasjonen også utvikles.
Emnets innhold
Studiet er en kombinasjon av teoretisk og erfaringsbasert tilnærming til sentrale emner knyttet til
arbeid i barnehage. Innholdet tar utgangspunkt i studentenes forutsetninger og behov.
Innholdet vil bli tilpasset til studiets målgrupper.
Tema som behandles i undervisningen:



Å være student i KOMPASS
- studiemestring
- pensumgjennomgang
-
Barnehagen
- barnehagen før og nå
- barnehagens rammeplan og
samfunnsmandat
- barnehagens
samarbeidspartnere
-
Barnet i barnehagen/ledelse av
barnegrupper
-
-
-
barnehagen som
oppvekstmiljø for barn
barnehagen som flerkulturelt
møtested
syn på barn og barndom
barns utvikling og læring i et
relasjonelt og flerkulturelt
perspektiv
barn og lek
lekens betydning og læring
gjennom lek
voksenrollen i leken
planlegging av barnehagens
arbeid


Personalet i barnehagen /
veiledning
- kommunikasjon og
samarbeidskompetanse
- utfordringer i
personalsamarbeidet
- den voksnes betydning for
barna i barnehagen
- relasjoner mellom voksne og
barn
- yrkesrolle og profesjonalitet
- kompetanseutvikling
Språk og identitet
- språkets betydning for
identitetsutvikling og læring
- barnehagens språkmiljø
- tospråklig kompetanse
- den flerspråklige assistentens
rolle

Observasjon og dokumentasjon i
barnehagen
- observasjon og
dokumentasjon
- pedagogisk dokumentasjon
- praksisfortelling

Barnehagens fagområder
innholdet fastsettes i samråd
med studentene (musikk,
forming, litteratur, uteliv osv.)

Samarbeid med foreldrene i
barnehagen
- foreldremandatet
- lederrollen i
foreldresamarbeid
- samarbeidsmåter
- utfordringer i
foreldresamarbeidet
- foreldresamarbeid i et
flerkulturelt perspektiv

Pedagogisk ledelse
- hva innebærer det å være
leder?
- lederstiler
- motivasjon
- kommunikasjon

Planlegging
- planlegging og vurdering i
barnehagevirksomheten
Arbeids- og undervisningsformer
Studiet går over to semestre og har ulike arbeidsformer.
 Fem samlinger à to dager på Høgskolen i Oslo og Akershus
 Veiledning på arbeidsplassen
 Nettverkssamlinger i kommunen/bydelen
 Skriftlige oppgaver mellom samlingene på høgskolen, se avsnitt om arbeidskrav nedenfor
 Samlinger på høgskolen for veilederne i bydeler/kommuner
 Studiesamling i barnehage, se arbeidskrav
På samlingene for studentene benyttes det varierte arbeidsmåter som omfatter forelesninger,
gruppearbeid, fremlegg, praksisfortellinger, rollespill og refleksjonsoppgaver.
Hver student skal ha en veileder på arbeidsplassen. Veilederne kan ha ansvar for flere studenter, og
kan påregne veiledning både individuelt og i gruppe.
Arbeidskrav
Følgende arbeidskrav må være godkjent før eksamen kan avlegges:

Tre skriftlige oppgaver, hvorav
- to individuelle oppgaver (hver på 400 – 1200 ord)
-
én gruppeoppgave (ca. 1000 ord) i forbindelse med en studiesamling i barnehage, blir
gjennomført i en av periodene mellom samlingene på høgskolen
Alle oppgaver blir presisert i eget notat.
Dersom en student ikke får deltatt i skriftlig gruppeoppgave grunnet dokumentert sykdom vil
studenten kunne få en individuell, kompensatorisk oppgave i samråd med faglærer.
Arbeidskrav skal være levert/utført innen fastsatt(e) frist(er). Gyldig fravær dokumentert med for
eksempel sykemelding, gir ikke fritak for å innfri arbeidskrav. Studenter som på grunn av sykdom eller
annen dokumentert gyldig årsak ikke leverer/utfører arbeidskrav innen fristen, kan få forlenget frist.
Ny frist for å innfri arbeidskrav avtales i hvert enkelt tilfelle med den aktuelle læreren.
Arbeidskrav vurderes til godkjent eller ikke godkjent. Studenter som leverer/utfører arbeidskrav
innen fristen, men som får vurderingen ikke godkjent, har anledning til to nye
innleveringer/utførelser. Studenter må da selv avtale ny innlevering av det aktuelle arbeidskravet med
faglærer.
Undervisning med krav om tilstedeværelse
Kompetansen som utvikles i dette studietilbudet er i stor grad knyttet til de interaktive
undervisningsformer som beskrives under Organisering og arbeidsmåter. I tillegg kan
undervisningsinnholdet prøves ved eksamen. Undervisningen er derfor obligatorisk. Studenten må
være tilstede i minst 80 prosent av undervisningen på studiesamlingene. Dersom fravær utover 20
prosent skyldes dokumentert sykdom vil studenten kunne få kompensatoriske oppgaver i samråd
med faglærer. Øvrig fravær utover 20 prosent vil medføre at studenten ikke kan framstilles til
eksamen.
Vurderings-/eksamensform og sensorordning
Søkere med generell studiekompetanse som følger undervisningen som student, avlegger eksamen og
får 15 studiepoeng ved bestått resultat. Kursdeltakere uten generell studiekompetanse avlegger en
prøve uten studiepoeng.
Avsluttende vurdering er en muntlig eksamen/prøve i gruppe. Eksamen/prøven er et fremlegg med
utgangspunkt i et skriftlig arbeid som er levert på forhånd. Nærmere retningslinjer blir levert i løpet
av studiet.
Både pensumlitteratur og undervisningsinnholdet kan prøves ved eksamen. Eksamen gjennomføres på
siste samling på høgskolen. Eksamen vurderes av intern sensor. Tilsynssensor vurderer
eksamensordningen.
Karakterskala
Det gis karakteren bestått eller ikke bestått på eksamen. Ved gjennomført kurs gis vurderingen
godkjent eller ikke godkjent.
Vurderingskriterier
Betegnelse
Bestått
Kvalitativ beskrivelse av vurderingskriteriene bestått/ikke bestått
Studenten dokumenterer gode kunnskaper, ferdigheter og holdninger,
samt god evne til selvstendig bruk av kunnskap. Studenten viser et godt
refleksjonsnivå i forhold til læringsmålene for perioden.
Ikke bestått
Studenten dokumenterer ikke tilstrekkelige kunnskaper, ferdigheter og
holdninger. Studenten viser heller ikke tilstrekkelig evne til å reflektere
over læringsmålene for perioden.
Ny/utsatt eksamen
Ny og utsatt eksamen gjennomføres på samme måte som ved ordinær eksamen. Dersom det ikke
kan dannes en gruppe avlegges ny og utsatt eksamen individuelt.
Studentens rettigheter og plikter ved ny/utsatt eksamen framgår av forskrift om studier og eksamen
ved Høgskolen i Oslo og Akershus. Studenter er selv ansvarlige for å melde seg opp til ny/utsatt
eksamen.
Pensum
Askland, L. (2011): Kontakt med barn. Innføring i førskolelærerens arbeid på grunnlag av observasjon.
Oslo: Gyldendal Akademisk Forlag. Kap. 1 – 3 og 6 – 7, 114 sider
Bae, B. (2009): Rom for medvirkning. I Barn nr.1/2009, s. 9 - 28, 19 sider
Furu, A., Granholt, M., Moxsnes, A. & Thoresen, M. (2014): Å arbeide i barnehagen. Oslo:
Universitetsforlaget. 180 sider
Furu, A. og Granholt, M. (2007): Sammen om kunnskap. Bergen: Fagbokforlaget. Kap. 1 – 8. 90 sider
Furu, A., Granholt, M., Haug, K. H. og Spurkland, M. (2011): Student i dag – førskolelærer i morgen.
Kvalifisering til førskolelæreryrket. Bergen: Fagbokforlaget. Kap. 6. 13 sider
Giæver, Katrine (2012): Inkluderende språkfellesskap i barnehagen. Bergen: Fagbokforlaget, Kap. 4 og 5,
74 sider
Hoel, T., Oxborough, G. H. O. og Wagner, Å. K. H. (2011): Lesefrø. Språkstimulering gjennom
leseaktiviteter i barnehagen. Oslo: Cappelen Damm Akademisk. 140 sider
Madland, A. (2010): Foreldremedvirkning i barnehagen I: Øyvind Kvello (red.): Barnas barnehage 1,
Gyldendal Akademisk Forlag. 12 sider
Mørch, O. (red.) (2003): Jeg kjenner ikke han på norsk jeg! – en artikkelsamling med et flerkulturelt
perspektiv. Vallset: Oplandske bokforlag. 75 sider (finnes i elektronisk utgave)
Svenning, B. (2009): Hva fortelles om meg? Barns rettigheter og muligheter til medvirkning i
barnehagers bruk av dokumentasjon. Oslo: Cappelen akademisk forlag. Kap. 2, 3, 7, 10. 35 sider.
Wolf, Kristin Danielsen (2014): Små barns lek og samspill i barnehagen. Oslo: Universitetsforlaget. 171
sider
Tidsskrift: Barnehagefolk 2/2011: Lekens vilkår. Alle temaartiklene. Ca. 50 sider
Rammedokumenter som forutsettes kjent: Lov om barnehager. Rammeplan for barnehagen og
Temahefter til Rammeplanen brukes aktivt i forhold til alle temaer.
Det tas forbehold om endring/revidering i pensumlitteraturen. Dette vil bli gjort i samråd med
studentene, og under forutsetning av at studieleder vil godkjenne disse endringene.
Totalt 973 sider.