ÅRSMØTE 2015 SAKSPAPIRER
HEDMARK ARBEIDERPARTI ÅRSMØTE 2015 SAKSPAPIRER INNHOLDSFORTEGNELSE: Side 3 Dagsorden og forretningsorden Side 5 Forslag til konstituering Side 6 Forord Side 7 Hedmark Arbeiderpartis beretning Side 41 Innkomne forslag Side 107 Handlingsplan for likestilling Side 115 Organisatorisk handlingsplan Side 121 Regnskap for 2014 RAPPORTER FRA: Side 131 Kvinnenettverket Side 134 Fylkestingsgruppa Side 136 Studieutvalget Side 139 Internasjonalt utvalg Side 143 Samarbeidskomiteen Side 144 Faglig politisk samarbeid i Hedmark Side 162 Miljøutvalget Side 164 Landbruksutvalget Side 169 Næringspolitisk utvalg Side 171 Veterangruppa Side 173 AUF i Hedmark 2 FORSLAG TIL KJØREPLAN ÅRSMØTET 2015 LØRDAG 7. MARS Kl. 10.00. Åpning Kulturinnslag Godkjenning av fullmakter og forretningsorden Konstituering Ordfører Anita Ihle Steen ønsker velkommen til Ringsaker Kl. 11. 00. Den politiske situasjonen Innledning v/ leder i Arbeiderpartiet, Jonas Gahr Støre Debatt Kl. 13.00 Lunsj. Kl. 14.00. Debatt forts. Kl. 16.00 Pause Kl. 16.15 Kulturinnslag Kl. 16.30 Debatt forts Inkludert oppsummering v/ innleder Gjestene hilser Kl. 17.30 Behandling av innkomne forslag Kl. 18.30. Avslutning 1. dag Kl. 20.00. Festmiddag SØNDAG 8. mars Kl. 09.00. Åpning av årsmøtets andre dag Årsberetning 2014 Årsregnskap 2014 Valg Kl. 10.00. Kulturinnslag Markering av 8. mars 3 Kl. 1045. Pause Kl. 1100. Valgkampen 2015. Presentasjon og opplegg v/ leder Bente Elin Lilleøkseth Mine forventinger som listekandidat - Terje Hoffstad- ordførerkandidat i Stor-Elvdal - Trine Lise Stårvik, varaordførerkandidat i Stange - John Magne Pedersen Tangen – listekandidat i Løten - Hilde Riseng – ordførerkandidat i Våler - Magnus Stenseth - listekandidat i Elverum Kl. 12.00. Lunsj Kl. 13.00. Redaksjonskomiteens innstillinger Kl. 15.00 Avslutning FORSLAG TIL FORRETNINGSORDEN: 1. Møtetiden er lørdag fra kl. 10.00 til kl. 18.30. Søndag fra kl. 09.00 og til dagsorden er ferdigbehandlet. 2. Ingen har rett til å få ordet mer enn to ganger i samme sak. Taletiden er 3 minutter første gang og 2 minutter andre gang. Dirigenten har rett til å stille forslag om strek for inntegnede talere. Til forretningsorden får ingen ordet mer enn en gang, og bare to minutter til hver sak. Talere skal tale fra et bestemt sted i lokalet. 3. Alle beslutninger avgjøres med alminnelig flertall. 4. I protokollen innføres bare forslag og avstemninger, samt de fattede beslutninger. Protokollen for årsmøtet godkjennes i første representantskapsmøte etter avvikling av årsmøtet. 4 FORSLAG TIL KONSTITUERING. Dirigenter: Tone Sønsterud, Kongsvinger Thomas Breen, Rendalen Bjørn Peter Sandmo, AUF Sekretærer: May-Liss Sæterdalen, Våler Steinar Martin Sørøy, Sør-Odal Linda Yvonne Engelstad, AUF Redaksjonskomite: Knut Storberget, Stortinget Grete Solli, Hamar Lasse Juliussen, Nord-Odal Randi Sætre, Trysil Vidar Mortensen, Tynset Odd Erik Kokkin, LO Aumund Rotbakken Gundersen, AUF Fullmaktskomite: Anna Synnøve Haugen, Stange Simen Brænden Mortensen, Hamar Partikontoret Reisefordelingskomité: Partikontoret 5 Årsberetning 2014 Forord Det politiske arbeidet i Hedmark har også i 2014 vært preget av resultatet av stortingsvalget i 2013. Et Høyre i samarbeid med FRP, med støtte fra Venstre og KRF er en stor trussel for de verdier som arbeiderbevegelsens ideologi er tuftet på både med hensyn til regjeringens privatiserings- og sentraliseringsiver. Det er derfor gledelig at blant annet debatten i etterkant av statsbudsjettet har vist oss at folk ikke ønsker den samme utviklingen som regjeringen – men tvert imot at folk ønsker mer, ikke mindre fellesskap. Det politiske arbeidet har i denne perioden også vært knyttet opp mot store pågående lokale og nasjonale saker. En av de store sakene i Hedmark er samferdsel, vi er et fylke med store avstander og mye vei og trafikk. Det er jobbet videre utbygging av E 6, traseen gjennom Åkersvika, videreføring av E 6 til Lillehammer, samt dobbeltspor jernbane til Hamar som er tunge og svært viktige saker for Hedmark. Det er delvis avklart videre satsning på E16, RV 2 og breddeutvidelse av RV 3. Det er avsatt midler til oppgradering av Sundfloen bru, som nå kan ta store vogntog, i tillegg til asfaltering av Fv 653 Engerdalssetra-Sølenstua som ble åpnet i høst, samt asfaltering av FV til Gravberget. I 2014 har vi for alvor sett resultatet av den rødgrønne regjeringens satsing på transport. 4 felts vei langs Mjøsa, 4 felts vei Slomarka – Kongsvinger, samt nye Åsta bru er tatt i bruk. Timesavganger på Kongsvingerbanen er et viktig tiltak, det samme vil utbygging av krysningsspor og elektrifisering av Røros- og Solørbanen. Det er også arbeidet videre med fremtidig godsterminal på Kongsvingerbanen. Regjeringen og flertallet i Stortinget har imidlertid skapt stor usikkerhet om framdrift vedr utbygging av RV 3 / 25 ved sitt vedtak om bruk av OPS. Andre store saker i Hedmark Arbeiderparti i året som har gått er landbrukspolitikk, næringspolitikk, skolepolitikk. For internasjonal økonomi har også 2014 vært et krevende år, her hjemme har det vært utfordringer, men det er all grunn til å påpeke at vi fortsatt har den laveste arbeidsledigheten i et Europa, der arbeidsledigheten i flere land er på over 25 % og der de unge er spesielt rammet. Det er derfor all grunn til å påpeke og berømme arbeidet den rødgrønne regjeringen gjorde for å holde arbeidsledigheten lav og hjulene i gang i norsk økonomi 2014 har vært preget av opprusting av organisasjonen. I 2015 er det kommune – og fylkestingsvalg og alt arbeidet i organisasjonen vår rettes inn mot å gjøre et godt valg i hele Hedmark, få størst mulig oppslutning og flest mulig ordførere og fortsatt sitte i posisjon på fylket. Hedmark Arbeiderparti kan i 2014 vise til en svært gledelig oppgang i medlemstallet. Totalt har fylkespartiet nå 3953 medlemmer, en oppgang på hele 109 medlemmer. Vi ser fram til et nytt viktig og godt arbeidsår sammen. Takk til alle gode tillitsvalgte, venner og sympatisører for innsatsen året som har gått. Styret 6 1.0 ÅRSMØTET 2014 Årsmøtet ble holdt på Rica Hotel Hamar (Olrud) i Ringsaker den 29.- og 30. mars 2014. Det møtte representanter fra kommunepartiene, gjester, styret og AUF. Under konstitueringen ble følgende valg foretatt: Dirigenter: Anne Lise Bakken, Hamar May-Liss Sæterdalen, Våler Lasse Weckhorst, Nord-Odal John Magne Pedersen Tangen, AUF Sekretærer: Unni Lund Haugli, Ringsaker Alexander Berg Erichsen, Eidskog Ann Evelyn Bergli, Åmot Kjersti Dreyer Sidselrud, AUF Redaksjonskomité: Tone Sønsterud, stortingsgruppa – leder Morten Aspeli, Hamar Anne Karin Torp Adolfsen, Løten Ingvar Midthun, Elverum Linda Otnes Henriksen, Stor-Elvdal Svein Olav Lium, LO Victoria Taaje, AUF Fullmaktskomite: Helge Høie, Hamar Anna Synnøve Haugen, Stange Partikontoret Reisefordelingskomité: Partikontoret 7 1.1 ÅRSMØTESAKER Nestleder i Arbeiderpartiet, Helga Pedersen, innledet om den politiske situasjonen. Etter innledningen var det lagt opp til generell politisk debatt, hvor 78 representanter deltok. ---------Lars Ove Jansson holdt hilsningstale på vegne av Socialdemokraterna, Värmland, ----------Helga Pedersen måtte forlate møtet på grunn av sykdom, og kunne derfor ikke delta under oppsummering av debatten. 1.2 VALG. STYRET: Leder: Nestleder: Styremedlemmer: Bente Elin Lilleøkseth, Løten Per-Gunnar Sveen, Elverum Lasse Weckhorst, Nord-Odal (studieleder) Jane Brøther, Sør-Odal Arnfinn Standerholen, Stange Janne Lunaas, Alvdal Lise Selnes, Nord-Odal (leder av kvinnenettverket) Vararepresentanter: 1.Thomas Langeland Jørgensen, Hamar 2. Randi Sætre, Trysil 3. Espen Andrè Kristiansen, Åmot 4. Unni Lund Haugli, Ringsaker 5. Arne Hagetrø, Rendalen I tillegg tiltrer følgende styret med fulle rettigheter: AUFs leder STUDIEUTVALG Lasse Weckhorst, Nord-Odal – leder Aud Marie Bryn, Kongsvinger John Palerud, Løten Linda Otnes Henriksen, Stor-Elvdal Steinar Sørøy, Sør-Odal Tiltrer: AUF LO Partikontoret 8 LANDBRUKSUTVALG Kjerstin Lundgård, Ringsaker – leder Gry Eriksen, Trysil Kjell Erik Joten, Engerdal Berit Lindberget, Våler Lasse Juliussen, Nord-Odal Herdis Bragelien, Grue Leif Skomakerstuen, Hamar (Veterangruppa) INTERNASJONALT UTVALG: Daniela Lundesgaard, Åmot – leder Hassan Ali Abdirasaaq, Stange Njål Føsker, Nord-Odal Iran Morevati, Kongsvinger Maria Hollen, Hamar Gunn Randi Fjæstad, Stange Anders Nysæther, Stange AUF LO NÆRINGSPOLITISK UTVALG: Thomas Breen, Rendalen – leder Anne Karin Torp Adolfsen, Løten May-Liss Sæterdalen, Våler Bjørn Jarle Røberg-Larsen, Elverum Turid Backe Viken, Trysil Einar Eilertsen, Kongsvinger Eva Søgnebotten, Stange LO AUF MILJØUTVALGET Gunn Randi Fjæstad, Stange – leder Jon Inge Hagebakken, Elverum Tove Brenna Holmen, Åmot Martin Christiansen, Kongsvinger AUF LO KONTROLLKOMITEEN: Finn Havik, Ringsaker Hilde Riseng, Våler Terje Hagen, Hamar Varamedlemmer: Tore Ødegård, Nord-Odal Anne Marie Pettersen, Ringsaker 9 VALG TIL LANDSSTYRET I ARBEIDERPARTIET: Medlemmer: Bente Elin Lilleøkseth, Løten Per-Gunnar Sveen, Elverum Personlige varamedlemmer: Lise Selnes, Nord-Odal (for Bente Elin Lilleøkseth) Arnfinn Standerholen, Stange (for Per Gunnar Sveen) VALGKOMITEEN: Kjerstin G. Lundgård, Ringsaker - leder Bjørn Jarle Røberg-Larsen, Elverum Sveinung Myrvold, Eidskog Norvald Illevold, Rendalen Anita Ihle Steen, Ringsaker Johnny Hagen, Alvdal Inger Sleppen, Stange LO AUF Varamedlemmer: 1.3 Jan Wibe, Hamar Solfrid Storholt, Åsnes Knut Hvithammer, Sør-Odal Jørn Øversveen, Elverum Cisilie Selnes, Stor-Elvdal Anne Karin Torp Adolfsen, Løten LO AUF ÅRSMØTET VEDTOK FØLGENDE UTTALELSER: 1. 2. 3. 4. 5. 6. 7. 8. 9. Et levende jord- og skogbruk i Hedmark Arbeidstidsordning for undervisningspersonell (KS-lærerne) Nei til reservasjonsrett Kommunestruktur – samfunn og demokrati Raskere kutt for et bedre miljø! På skinner og hjul i Hedmark Søndagen skal fortsatt være en annerledes dag Et anstendig arbeidsliv Internasjonal solidaritet 10 2.0. ORGANISATORISKE SAKER. 2.1. STUDIEARBEIDET Viser til studieutvalgets rapport. Partikontoret har her vært en aktiv bidragsyter. Partiet sentralt har lagt føringer som studieutvalget har forsøkt å følge opp på en aktiv og god måte. Det er all grunn til å takke AOF Innlandet og Arbeiderpartiet sentralt for godt samarbeid og for at vi klarte å holde stor aktivitet også i 2014. Tillitsvalgte og nye medlemmer er tilbudt skolering i 2014. Blant annet er det gjennomført en “Partiskole” etter modell fra Oslo Arbeiderparti, samt det er gjennomført flere samlinger med tanke på kommune- og fylkestingsvalget 2015 2.2. 1. MAI – FEIRINGEN 1. mai ble i god Hedmark-tradisjon feiret over hele fylket og det ble en fin markering av dagen, der fylkespartiet bistår med å skaffe talere til ca. 50 arrangementer fordelt over hele fylket. Trond Giske holdt talene på Tangen, Elverum og i Moelv. Thorvald Stoltenberg talte i Kongsvinger, Brandval og Åsnes. Svært mange lokale og sentrale talere bidro til at man kunne gå hjem fra et 1. mai-arrangement mer bevisst på dagens innhold og betydning også i dagens moderne samfunn. Rammen rundt arrangementene er svært gode med kultur, korps og sang. Vi skylder en stor takk til de mange som stiller opp hvert år. Vi har mange som setter pris på 1. mai-frokoster og lunsjer rundt om i fylket, samt små og store arrangementer som trekker mye folk. Flere steder har man arrangementer kvelden før; som allsangkvelder eller debatt. Dette er initiativrike og flotte tiltak som følger i en lang og stolt tradisjon. Vi har lag og kommunepartier som gjør en spesiell innsats for en god feiring av dagen. 2.3. ORGANISASJONSUTVIKLING 2014 har vært et nytt aktivt år for partiet. Hedmark har vært preget av mange store saker av både rikspolitisk og lokal karakter. Hedmark Arbeiderparti vil fortsatt være en av de tunge drivkreftene i samfunnsutviklingen i Hedmark. Fylket vårt ville sett annerledes ut uten våre tillitsvalgte og folkevalgte. Vi skal være et verksted for utvikling av politiske saker. Den store utfordringen framover er fortsatt å skape en politikk som engasjerer; både lokalt og nasjonalt. For å nå dette målet må hele organisasjonen mobiliseres enda bedre og mer enn tidligere. Medlemsutvikling Mange sympatisører har personlig meldt seg inn i partiet i 2014. Det er også mange som har gjort en god verveinnsats for 2014. Hele 346 er blitt vervet eller meldt seg inn i løpet av året, dette gjør at fylkespartiet har 109 flere medlemmer i 2014 i forhold til 2013. 11 Medlemspleie I Hedmark har vi gjennom de siste hundre årene vært den mest innflytelsesrike organisasjonen. Det har partiet maktet på grunn av sin basis i medlemmene. Vi har vært en medlemsorganisasjon, og vil fortsette å være det i framtida. Da må medlemmenes synspunkter veie tungt i alle våre prosesser. Hedmark Arbeiderparti ønsker å være synlig og tydelig tilstede overfor våre medlemmer. Arbeiderpartiet ønsker å tilby alle medlemmene sine et skoleringstilbud, og ha åpne møter med politiske temaer for medlemmer og sympatisører Vi er aktive på nett og sosiale medier gjennom hjemmeside, facebook og twitter. De fleste kommunepartiene er også å treffe på nett og facebook. Vi må hele tiden et fokus på å ta i bruk nye medier, samtidig som vårt hovedmål er å være best på bruk av de tradisjonelle kanaler for medlemspleie. 12 MEDLEMMER 2012 70 MEDLEMMER 2013 70 MEDLEMMER 2014 73 Eidskog 161 153 154 Elverum 341 340 330 Engerdal 89 88 86 Folldal 97 90 89 Grue 147 137 126 Hamar 558 567 510 Kongsvinger 244 242 247 Løten 228 220 213 Nord-Odal 203 207 216 Os 59 59 54 Rendalen 132 131 132 Ringsaker 511 503 487 Stange 610 680 557 Stor-Elvdal 97 82 83 Sør-Odal 169 162 153 Tolga 44 39 38 Trysil 271 266 260 Tynset 94 80 86 Våler 78 74 92 Åmot 98 100 92 Åsnes 112 124 155 1 1 4414 4415 KOMMUNE Alvdal Hedmark AP direkte Sum 4233 13 3.0. STYRET OG ARBEIDSUTVALGET Fylkespartiets styre har i perioden hatt ni styremøter, seks AU-møter, to fellesmøter med Oppland, ett møte med utvalgsledere, ett fellesmøte med studieutvalget, i tillegg har det vært møter mellom leder og partikontoret, samt møte med NHO. Det har i perioden vært avholdt møter i utvalgene som partiet har nedsatt, der aktiviteten har vært forholdsvis bra. Veterangruppa holder sine møter en gang pr. måned, det vises til egen årsrapport. Arbeidsutvalget har i perioden bestått av: Bente Elin Lilleøkseth, Per Gunnar Sveen, Kjersti Sidselrud, Kamilla Thue og Grethe Mikaelsen. Inger Lise Pedersen Tangen ( AUF) har vært tiltredende Store viktige saker: Hedmark Arbeiderparti har fortsatt arbeidet med gjennomføringen av Lottorekka. Å få E6- trassen gjennom Hamar på plass, samt dobbeltspor Oslo-Hamar, utbygging av E16 og utbedring av rv3 er store og viktige saker for Hedmark Arbeiderparti. Andre saker som kan nevnes: Nominasjon – Stortingsvalget 2015 Årsmøtesakene Handlingsplan for likestilling Kompetanseplan for Hedmark Arbeiderparti Wang Topp-gymnas Valg av ny leder for Arbeiderpartiet Jordbruksoppgjøret 2014 Matsikkerhet Kommunereformen – oppnevning av utvalg Oppfølgning av kommunepartiene – veiledere Valgkamp – faseplan Faglig – politisk prosjekt 2015 Valgkampplan 2015 Salg av Statskog Pasientreiser – nedleggelse av arbeidsplasser i Folldal Landsmøteforslag 2015 Programarbeidet Skolepolitiske saker Samferdselskonferanse og saker Strategisk plan – valgkampen Medlemssituasjonen Regnskapsrapporter Statsbudsjettet – virkninger for Hedmark Budsjett for Hedmark Fylkeskommune Budsjett for Hedmark Arbeiderparti Landsmøtesaker 2015 14 4.0. REPRESENTANTSKAPET Det har i perioden vært avholdt 3 representantskapsmøter Følgende saker har vært oppe til behandling: Valg av nominasjonskomite og programkomite Oppnevning av ny komiteleder i fylkestingsgruppa Program for perioden 2015 – 2019 Valgkampplan 2015 Landsmøteforslag 2015 Fylkespartiets budsjett 2015 Fylkeskommunens budsjett for 2015 Medlemssituasjonen Årsmøteprotokoll for 2014 5.0 SKOLERING Viser til egen rapport fra studieutvalget 6.0 EKSTRAORDINÆRT LANDSMØTE Det ble holdt ekstraordinært landsmøte i Arbeiderpartiet 14. juni 2014. Dagorden inneholdt en sak – valg av ny leder av Arbeiderpartiet, da leder Jens Stoltenberg har takket ja som NATO’s generalsekretær. Jonas Gahr Støre ble enstemmig valgt som leder av Arbeiderpartiet. 7.0. LANDSMØTE 2015. I den forbindelse har Hedmark Arbeiderparti sendt inn følgende forslag Heldagsskolen Homofiles rett til å gi blod Barnehagen - omsorg, lek og læring Ja til mer kjernetid i barnehagene - nei til tidligere skolestart Statens pensjonsfond utland må vris i en annen retning Søndagen skal fortsatt være en annerledes dag Investeringsløft i jordbruket Omsetning av landbrukseiendommer Kommunestruktur - samfunn og demokrati Kollektivsatsning i distriktene og små- og mellomstore byer Ha forutsigbare, langsiktige og stimulerende ordninger for elektrifisering av Solør- og Røros Videreføre støtteordninger for nullutslippsbiler Fornybar energi Bedre kompensasjon ved flomskader Løsningen på framtidas godsutfordringer Nei til sosial dumping og useriøsitet i arbeidslivet Det nye permitteringsregelverket sender folk ut i arbeidsledighet Rovdyrpolitikken Velferdsordninger i jordbruket 15 Statlige virkemidler for jordvern Nei til salg av Statskog Statens eierandeler i børsnoterte selskaper. Gjenopprett Arbeiderpartiets medlemsavis Ektepar «skilt ved tvang» når den ene får sykehjemsplass Barn på flukt Bedre inkludering Alle har rett til et sted å bo! Behold Konsesjonsloven Gratis skolemat i grunnskolen Arenaer for svømmeopplæring Tilskudd til nydyrking og grøfting Tannhelse Forvaltningssone for rovdyr En rusomsorg som også behandler årsakene til rusavhengighet Bestandsmål for ulv og ulvesoner Finansieringsmodell barnevern Krafttak mot «Uønskede» arter i norsk flora og fauna. Fritak fra sidemål Rovdyrsona må oppheves Tilstrekkelig bredbåndskapasitet i hele landet Overgang til digital informasjon og post fra offentlige etater 8.0. STORTINGSGRUPPE OG ANNEN REPRESENTASJON. Stortingsgruppa består av følgende: Knut Storberget, Elverum Anette Trettebergstuen, Hamar Tone Sønsterud, Kongsvinger Lasse Juliussen er vararepresentant til stortinget. Knut Storberget er Arbeiderpartiets landbrukspolitiske talsmann. Bente Elin Lilleøkseth og Per-Gunnar Sveen sitter i landsstyret. Anette Trettebergstuen sitter i sentralstyret. 9.0. STYREMEDLEMMENE. Det har stort sett vært bra frammøte på styremøtene, og fylkespartiets styre har hatt et godt arbeidsår. 10.0. ØKONOMI. Viser til eget regnskap 16 11.0 NOMINASJON Hedmark Arbeiderparti holdt sitt nominasjonsmøte til fylkestingsvalget 1. november 2014. Følgende ble nominert: 1. Per-Gunnar Sveen, Elverum Fylkesrådsleder, fylkesordførerkandidat 2. Anne Karin Torp Adolfsen, Løten Fylkesvaraordførerkandidat 3. Thomas Breen, Rendalen 4. Gunn Randi Fjæstad, Stange 5. Lasse Juliussen, Nord-Odal 6. Turid Backe-Viken, Trysil 7. Thomas Langeland Jørgensen, Hamar 8. Elisabeth Sidselrud Christiansen, Kongsvinger 9. Johnny Stranden, Ringsaker 10. Margrethe Skjærbæk, Elverum 11. Svein Borkhus, Alvdal 12. May-Liss Sæterdalen, Våler 13. Reidar Åsgård, Engerdal 14. Ditte Marie Olsen, Hamar 15. Terje Hoffstad, Stor-Elvdal 16. Berit Haveråen, Eidskog 17. Bjørn Jarle Røberg-Larsen, Elverum 18. Elin Mikaelsen, Hamar 19. John Magne Pedersen, Løten 20. Linda Otnes Henriksen, Stor-Elvdal 21. Hassan Ali Abdirasaaq, Stange 22. Iselin Klævahaugen, Ringsaker 23. Njål Slettemark Føsker, Nord-Odal 24. Jane Brøther, Sør-Odal 25. Knut Hvithammer, Sør-Odal 26. Kaja Haugseth, Tynset 27. Espen Andre Kristiansen, Åmot 28. Mari Kveberg, Alvdal 29. Frank Bjørneseth, Åsnes 30. Kjersti Dreyer Sidselrud, Kongsvinger 31. Jørn Arild Flatha, Løten 32. Elida Asp, Eidskog 33. Yngve Haugstveit, Hamar 34. Aud Marie Bryn, Kongsvinger 35. Magnus Stenseth, Elverum 36. Nina M. Nikolaisen, Ringsaker 37. Sjur Strand, Kongsvinger 38. Tonje Granmo, Ringsaker 39. Chris Andre Myreng, Stange 17 12.0. AVSLUTNING. Året 2014 har vært et godt arbeidsår. Det har vært arbeidet bra i organisasjonen og det er ro i partiet. Hedmark Arbeiderparti er fortsatt og skal være den ledende politiske makt i Hedmark. Det er en stor utfordring å gjenerobre posisjonen som et av de største fylkeslagene i partiet med flest individuelle medlemmer. Det er viktig å bygge og styrke organisasjonen ytterligere til en slagkraftig og stor organisasjon. Gjennom godt politisk arbeid, verving, godt og aktivt samarbeid innad i arbeiderbevegelsen, samt et målrettet organisasjonsarbeid har partiorganisasjonen alle muligheter til å oppnå de mål som årsmøtet legger opp til og ytterligere styrking. I 2015 er det kommune– og fylkestingsvalg. Et hovedmål for Hedmark Arbeiderpartis arbeid i 2015 er å vinne valget, få minst 15 ordførere i fylket og beholde posisjonen i fylkestinget Styret 18 VEDLEGG FORSLAG SOM ER OVERSENDT FRA ÅRSMØTET 2014 FORSLAG FRA ÅRSMØTET OVERSENDT FYLKESRÅDET / FYLKESTINGSGRUPPA 0.2.2 AUF I HEDMARK AUF i Hedmark krever at: -Fylkestinget i Hedmark fjerner pedagogiske priser ved første mulighet. SVAR: Arbeiderpartiets fylkestingsgruppe fremmet et forberedt forslag om å avvikle prisene til fylkestinget 3. november 2014. Forslaget ble diskutert og stemt over i fylkestinget. Arbeiderpartiet og SV stemte for avvikling men resten av fylkestinget stemte mot, så forslaget om å avvikle prisene falt. 0.2.8 AUF I HEDMARK WANG TOPPIDRETTSGYMNAS TIL HAMAR AUF i Hedmark: -ønsker Wang Toppidrettsgymnas velkommen til Hamar. SVAR: Fylkestinget har behandlet en høringsuttalelse om etablering av Wang toppidrettsgymnas. Arbeiderpartiet støttet en etablering av Wang toppidrett på Hamar, og det ble også flertall for dette synet i fylkestinget. Prosessen videre er at Wang toppidrett Hamar er godkjent i Utdanningsdirektoratet, og Wang arbeider nå for å starte opp et skoletilbud høsten 2015. 0.2.26 HAMAR ARBEIDERPARTI WANG TOPPIDRETTSGYMNAS TIL HAMAR Hamar Arbeiderparti ber årsmøte i Hedmark Arbeiderparti og vår fylkestingsgruppe være positive i sin høringsuttalelse på en etablering av Wang Toppidrettsgymnas i Hamar. SVAR: Viser til svar på forslag 0.2.8 0.3.10 AUF I HEDMARK UNIVERSELL UTFORMING - Universell utforming skal prioriteres i alle kommuner og fylker. SVAR: Viser til svar fra kommunene 19 0.4.2 STANGE ARBEIDERPARTI FYLKESVEI 24 – GANG OG SYKKELSTI Årsmøtet i Stange Arbeiderparti ber om at det umiddelbart settes i gang arbeid med bygging av gang- og sykkelsti på FV 24 fra Struperud til Gata, Egerom til Gata, samt mellom Starhellinga og Stange sentrum. SVAR: Det har vært mye arbeid med FV24 siden årsmøtet, men det er ikke startet opp med bygging av gang og sykkelveg. Fylkesrådet har sammen med Stange kommune og SVV fått fram et bredere grunnlag for å vurdere trasealternativer forbi Gata. I skrivende stund har Stange kommune disse forslagene til høring, og behandlingen der er ikke ferdig. I gjeldende handlingsprogram for fylkesveger fra 2014-2017, ligger FV24 fra StøaGata sør, - vegomlegging inne som et prioritert tiltak, med en oppstartsbevilgning på 9,3 millioner i 2017. Resterende behov for dette prosjektet, som er 194,7 millioner, må prioriteres inn i neste handlingsprogramperiode, som er fra 2018. Prosjektet som ligger inne i dagens handlingsprogram har vegen gjennom Gata sentrum, som i dag. Hvis det planarbeidet som nå pågår, ender med å legge om FV24, vil det kreve en ny og mer omfattende planprosess, som igjen kan medføre en utsettelse av prosjektet. Gang og sykkelveg fra Struperud til Gata, Egerom til Gata, er lenger ned på prioriteringslista i handlingsprogrammet, og må vurderes på nytt når handlingsprogrammet rulleres. 0.4.13 KONGSVINGER ARBEIDERPARTI KOLLEKTIVTILBUDET KONGSVINGER-HAMAR Kongsvinger Arbeiderparti, ber således Hedmark Arbeiderparti gi sin tilslutning til: Hedmark Arbeiderparti vil arbeide for at det tilrettelegges og planlegges for en vesentlig bedring i kollektivtilbudet mellom Kongsvinger og Hamar. SVAR: Hvis det skal etableres et busstilbud mellom Kongsvinger og Hamar, må det til en betydelig satsing. I dagens tiltaksplan for Hedmark trafikk ligger det inne et forslag om en slik satsting fra 2017. Kostnaden er beregnet til vel to millioner kroner. Fra fylkesrådets side er det stor usikkerhet på om det vil være rom for en styrking av tilbudet mellom Hamar og Kongsvinger. 0.4.14 KONGSVINGER ARBEIDERPARTI TRAFIKKSIKKERHETSPLAN Kongsvinger Arbeiderparti, ber således Hedmark Arbeiderparti gi sin tilslutning til Planlagte gang – og sykkelveger i Brandval bør forseres og bygges så raskt som mulig SVAR: Forslaget gjelder bygging av gang- og sykkelveg fra Agnåa til Foss i Kongsvinger. I gjeldende handlingsplan ligger det inne 6,8 millioner til bygging av denne strekningen i 2017. 20 0.4.15 KONGSVINGER ARBEIDERPARTI RIKSVEG 2 Kongsvinger Arbeiderparti, ber Hedmark Arbeiderparti gi sin tilslutning til: Hedmark Arbeiderparti slutter seg til at det snarest må utarbeides tilfredsstillende planer for at Riksveg 2 fra Kongsvinger mot Elverum og riksgrensen blir opprustet, slik at den ville kunne ta imot trafikkøkningen i årene som kommer. SVAR: RV2 får nå en gradvis oppgradering for å bli en mer trafikksikker veg med større kapasitet. Det arbeides med breddeutvidelse og andre mindre tiltak på denne vegstrekningen, og SVV gjennomfører sammen med entreprenøren et spennende utviklingsarbeid for å bygge mer veg for pengene. I Handlingsprogrammet for riksveger i perioden 2014-17 ligger det inne ca. 60 millioner kroner. Fylkesrådet har sammen med kommunene et kontinuerlig blikk på å sikre mer penger til RV2, og den er en del av innspillene inn mot Nasjonal Transportplan (NTP). 0.4.20 TRYSIL ARBEIDERPARTI KOLLEKTIVTRAFIKK OG SKOLESKYSS I TRYSIL Trysil har behov for et forutsigbart kollektivtilbud. Trysil trenger et kollektivtilbud som sikrer fastboende, skoleelever og tilreisende en trygg og miljøvennlig transport hele året. SVAR: Saken ikke avklart 0.4.21 TRYSIL ARBEIDERPARTI BREDBÅNDSKAPASITET TIL HELE FYLKET Trysil Arbeiderparti mener det er en samfunnsoppgave å sørge for nødvendig infrastruktur og ber om at Arbeiderpartiet tar et initiativ for å løse denne oppgaven, slik at tilstrekkelig bredbåndskapasitet kan nå hele fylket. SVAR: Hedmark fylkeskommune har fått tildelt midler fra kommunal- og moderniseringsdepartementet til bruk for bedret bredbåndstilgang i Hedmark. Fylkesrådet har etablert et fylkesdekkende prosjekt med en egen prosjektleder for å nyttiggjøre disse midlene best mulig. Fylkeskommunen har dialog med aktuelle utbyggere og med kommunene, og vil gjennomføre noen pilotprosjekter i utvalgte kommuner. Fylkesrådet skal legge fram en sak til fylkestinget innen 1. april 2015 som tar for seg gjennomføring av bredbåndsprosjektet og prinsipper for hvordan bredbåndsmidler skal fordeles. 0.4.22 GRUE ARBEIDERPARTI /GRUE FINNSKOG ARBEIDERLAG FV 201 – KIRKENÆR – MELDALSKRYSSET FV 201 – Kirkenær – Meldalskrysset er i meget dårlig forfatning. Dette er hovedvegen mellom kommunesenteret, Kirkenær og Finnskogen. I sommerhalvåret er det stor trafikk. SVAR: Saken ikke avklart 21 0.7.2 AUF I HEDMARK KULTUR- OG FRITIDSAKTIVITETER FOR ALLE AUF i Hedmark vil: - At kommunene/fylkene skal gi støtte til de som ikke har råd til dette selv. SVAR: AUF har med sitt forslag tatt opp et tema som berører mange, og hvor det ikke er mulig å peke på en ansvarlig for å løse den økonomiske floken som mange står i. Fylkestinget har vedtatt en «Plan for fysisk aktivitet i Hedmark 2014-2017». Her er det satt fokus på at tilrettelegging for aktiviteter for barn og unge skal gjøres på et nivå som gir alle en mulighet til å delta. Fylkeskommunen og kommunene har sammen et ansvar for å finansiere anlegg, gjennom spillemidler og egne frie midler. Dette er med på å gjøre kostnadene for den enkelte mindre. Samtidig yter kommunene og fylkeskommunen tilskudd til idrettslag og idrettskretsen, som skal sikre at aktivitetstilbudet for ungdom har en lav terskel. Når det gjelder andre kulturaktiviteter har kommunene og fylkeskommunen flere tilskuddsordninger som til sammen skal gi et så lavt prisnivå som mulig. For Hedmark fylkeskommune vil vi særlig trekke fram kulturkortet som et godt tiltak for at ungdom kan få rimeligere kulturopplevelser. Til tross for at Regjeringen har avviklet den statlige støtten til kulturkort for ungdom, har det rødgrønne flertallet i fylkestinget i budsjettet for 2015 vedtatt å videreføre ordningen i Hedmark. Hedmark fylkeskommune bruker også betydelige summer på kunst- og kulturformidling gjennom ulike institusjoner. Av disse vil vi nevne Kunstbanken som har gratis inngang til sine utstillinger, og Turnéorganisasjon for Hedmark som bidrar til at barn og unge over hele fylket får gratis tilgang til ulike kulturopplevelser gjennom Den Kulturelle Skolesekken og Ungdommens Kulturmønstring. Men til tross for flere ordninger som skal gjøre prisen lav, ser vi at det er mange som sliter med å la barna sine delta på helt ordinære fritidsaktiviteter. Dette er ikke bra, og alle offentlige myndigheter må kontinuerlig følge med på om det er noe som kan gjøre terskelen inn til fritidsaktivitetene lavere. 0.7.3 GRUE ARBEIDERPARTI SKOGFINSKE MUSEUM Det er viktig nå å opprettholde kontinuiteten i arbeidet med målsetning om en statlig finansiering av et Norsk Skogfinske Museum, lokalisert på Svullrya, Grue Finnskog. SVAR: Fylkesrådet og fylkestinget er opptatt av at det viktige arbeidet som gjøres med forvaltningen av den skogfinske kulturarven, videreføres. Hedmark fylkeskommune yter derfor et fast årlig tilskudd til Norsk Skogfinsk Museum. For 2015 er dette beløpet 611.900 kroner. Fylkesrådet har i løpet av året hatt flere møter med Norsk Skogfinsk Museum. Fylkesrådet støtter museets arbeid med nytt bygg på Svullrya, og deler museets syn på at det må være et nasjonalt ansvar å finansiere et slikt bygg. Hedmark fylkeskommune vil fortsatt bidra med driftsmidler. Fylkesrådet har god dialog med Norsk Skogfinsk Museum om museets framtid og deres arbeid. 22 FORSLAG FRA ÅRSMØTET OVERSENDT HEDMARK APs STORTINGSGRUPPE 0.5.2 RINGSAKER ARBEIDERPARTI ØREMERKEDE MIDLER FOR BYGGING/REHABILITERING AV SVØMMEBASSENG Kommunene tildeles øremerkede midler for å sikre arenaer for svømmeopplæring for alle. SVAR: Under rentekompensasjonsordningen for skolebygg og svømmeanlegg, foreslår regjeringen å øke investeringsrammen med 3 mrd. i 2015. Dette støtter vi i vårt alternative budsjett. Fra forslaget til statsbudsjett for 2015: «Regjeringa foreslår å fase inn 3 mrd. kroner til ordninga med rentekompensasjon til investering i og rehabilitering av skole- og symjeanlegg. Budsjetteffekten av forslaget er 45 mill. kroner.» 0.5.5. MILJØUTVALGET ØKT STØTTET TIL KULTURLANDSKAPSMIDLER Internasjonale mål for biologisk mangfold er at folk senest innen 2020 er oppmerksomme på verdiene av biologisk mangfold, hva de kan gjøre for å bevare mangfoldet og bruke det på en bærekraftig måte. SVAR: Det vil bli fremmet en stortingsmelding i løpet av 2015 om biologisk mangfold. Det er naturlig at dette følges opp der. Et aktivt jordvern er et viktig tema i den landbrukspolitiske plattformen som ble lagt fram i april 2014 (se forslag 0.10.1) 0.5.6 ÅMOT ARBEIDERPARTI NASJONALT LOVVERK FOR VINDKRAFTKOMMUNER SVAR: Et lignende forslag er avvist av Landsmøtet. 0.7.1 HAMAR ARBEIDERPARTI OL 2022 MED VIKINGSKIPET SOM ARENA Hamar Arbeiderparti oppfordrer regjeringen og Stortinget om å tenke på gjenbruk når myndighetene skal ta stilling til statsgaranti. SVAR: Dette anses å være bortfalt i og med at Oslo har trukket søknaden, og spørsmålet om statsgaranti ikke lenger er aktuelt. 23 0.7.3 GRUE ARBEIDERPARTI SKOGFINSKE MUSEUM Hedmark Arbeiderparti vil arbeidet for at et Norsk Skogfinske Museum, lokalisert til Svullrya på Grue Finnskog blir realisert. Saken oversendes styret i Hedmark Arbeiderparti, fylkesrådet og Stortingsrepresentantene SVAR: Dette er tidligere spilt inn til vår fraksjon i kulturkomiteen. 0.7.4 ÅMOT ARBEIDERPATI INFRASTRUKTURFOND FOR BREDDEIDRETTSANLEGG SVAR: Viser til oppslag vedrørende saken på nedenstående artikkel. Nå trengs lokalt engasjement sammen med ordførerkandidater og folk i frivilligheten/idretten http://www.siste.no/sport/article7680250.ece 0.9.1 LØTEN ARBEIDERPARTI BYGG I TRE Løten AP mener offentlige etater i Hedmark ved nybygg/påbygg/rehabilitering plikter å gjennomføre en vurdering av om bygget kan realiseres med konkurransedyktige løsninger i tre. SVAR: Ikke avklart 0.10.1 GRUE ARBEIDERPARTI DET ER AV MATEN VI LEVER! Grue Arbeiderparti mener det er viktig å øke fokuset på videreforedling av regionens råvarer og produksjon av lokal mat. SVAR: Næringsfraksjonen la i april 2014 fram en landbrukspolitisk plattform, «Grønn vekst». Der løfter vi bl.a. fram at vi må sikre en helhetlig verdikjede for mat, og gjennom matproduksjon over hele landet skal vi sikre industrien tilgang på norske råvarer av tilstrekkelig volum og med høy kvalitet. Et aktivt jordvern er også et viktig tema i plattformen (jf forslag 0.5.0). 0.10.2 HAMAR ARBEIDERPARTI FORSVARETS HR-SENTER MÅ SAMLES PÅ HAMAR! SVAR: Ikke avklart 24 0.10.15 RINGSAKER ARBEIDERPARTI KRAVET TIL EGENKAPITAL VED KJØP AV BOLIG Sentrale myndigheter må se på ordningen med egenkapital ved kjøp av bolig på nytt. Krav til egenkapital ved kjøp av bolig bør reduseres til 12 %. Det må arbeides for å bygge ut boliger/leiligheter øremerket til yngre i etableringsfasen. SVAR: Kravet til egenkapital bestemmes av Finanstilsynet. Arbeiderpartiet har lagt på alle støtte- og låneordninger gjennom Husbanken for å gi flere unge og vanskeligstilte mulighet til å eie sin egen bolig. 0.10.17 VÅLER ARBEIDERPARTI ARBEIDERLAGSHUSET I RISBERGET, VÅLER I SOLØR Risberget Arbeiderlagshus i Våler i Solør, også kalt samfunnshuset Arbeider’n, tas vare på i kulturelt og historisk øyemed. Ansvaret for en slik kulturskatt skal ikke ligge på et kommuneparti. SVAR: Det ligger inne en økning i statsbudsjettet under riksantikvaren. Økningen skal styrke sikring av prosjekter som står på Riksantikvarens liste over prosjekter, og til gjennomføring av de 10 bevaringsprogrammene for nasjonalt viktige kulturminner. Videre legger fraksjonen til grunn Meld St. 35 (2012-2013): «Framtid med fotfeste» og oppfølging av denne i sitt arbeid med kulturminnevern. 0.10.19 EIDSKOG ARBEIDERPARTI FORBUD MOT BRUK AV BLYHAGL PÅ JAKT Utredning av forbud mot bruk av blyhagl på jakt. SVAR: På denne har vi fremmet dok. 8 forslag som ligger til behandling i energi og miljøfraksjonen. Avgis utpå nyåret. 25 FORSLAG FRA ÅRSMØTET OVERSENDT APs FRAKSJON I KIRKE-, UTDANNINGS- OG FORSKNINGSKOMITEEN. 0.2.3 AUF I HEDMARK FYSAK INN I SKOLEN AUF i Hedmark krever derfor at: -Pensum tilrettelegges slik at fag kan utføres med fysisk aktivitet. SVAR: Forslag om 1 times fysisk aktivitet hver dag i skolen ble fremmet i Stortinget i april 2014. Fikk ikke flertall. Ap fremmet da forslag hvor vi ba regjeringen komme tilbake til Stortinget om hvordan man kan innføre en time daglig fysisk aktivitet for elever fra 1.-10. trinn. Fikk heller ikke flertall. Sakene ble støttet av AP, SV, Sp og Krf. I skrivende stund jobbes det med et forslag fra Ap sin fraksjon i KUF komiteen (Tone M Sønsterud, Hedmark Ap er med på forslaget) som gjelder en handlingsplan for svømmeundervisning/svømmedyktighet for barn. 0.2.5 AUF I HEDMARK LÆRLINGEPLASSER AUF i Hedmark mener det er viktig at vi får en ordning på dagens situasjon for lærlinger, og mener med det at man må finne en løsning på situasjonen, og det nå! La oss gjøre et krafttak for framtida! SVAR: Ap ved Jonas Gahr Støre, Trond Giske, Marianne Aasen, Christian Tynning Bjørnø, Martin Henriksen og Tone Merete Sønsterud fremmet 33 forslag om et løft for yrkesfag jan 2015 hvor de elementene som her nevnes inngår. 0.2.6 AUF I HEDMARK PÅ TIDE Å INNFØRE SKOLEMÅLTID I GRUNNSKOLEN AUF i Hedmark vil derfor at: -Ordningen med gratis frukt og grønt videreføres, og utvides til å gjelde for alle elever i norsk skole. -Det innføres et gratis, varmt, daglig måltid for alle elever i grunnskolen. SVAR: Viser til landsmøtesak 2015 0.2.7 AUF I HEDMARK STIPENDORDNINGEN Stipendordningen bør gjennomgås slik at alle får tilrettelagt stipendordning som stemmer overens med utgiftene de har i forbindelse med videregående skolegang. SVAR: Vi var mot å kutte stipendet i vgo, og er glad regjeringen snudde i den saken. 26 Vi har lagt fram en omfattende pakke med forslag på yrkesfagene – der utstyrsstipend er relevant. Å heve utstyrsstipendet står ikke direkte nevnt i de 33 forslagene vi har fremmet i denne runden. Men det kan gå inn som en del av de andre forslagene vi har på finansiering. Det er en utfordring vi er klar over, og tar med oss videre i arbeidet. Ap har foreslått 11 mnd. studiestøtte, men ikke fått flertall for det. 0.2.9 AUF I HEDMARK YRKESFAG ER BRA NOK! AUF i Hedmark krever at: -Det settes fokus på at fagarbeidere er like nødvendig i samfunnet som akademikere. SVAR: Se svar på forslag 0.2.5. I tillegg la Fagskoleutvalget fram sin rapport: «Fagskolen – et attraktivt utdanningsvalg» i des. 2014 (utvalg satt ned av Stoltenberg-regjeringen) 49 forslag er fremmet. Saken er på høring og det ventes en Stortingsmelding i løpet av året 0.2.12 LØTEN AP SKOLEMAT Løten AP mener det skal innføres gratis skolemat i grunnskolen. SVAR: Viser til landsmøtesak 2015 0.2.14 LØTEN AP LÆRLINGEPLASSER Vi kan ikke lengre stå på siden, og se at hele 1/3 av norske elever ikke får fullført sin utdanning, grunnet at det ikke er lærlingeplasser til dem. SVAR: Viser til svar på forslag 0.2.5 0.2.16 LØTEN AP GRATIS SKOLEMAT I GRUNNSKOLEN SVAR: Viser til landsmøtesak 2015 0.2.17 RINGSAKER ARBEIDERPARTI GRATIS SKOLEMAT I GRUNNSKOLEN Det må jobbes for å innføre et skolemåltid i grunnskolen som samler elevene til et felles sunt og næringsrikt måltid. SVAR: Viser til landsmøtesak 2015 27 0.2.18 KONGSVINGER ARBEIDERPARTI POLITIHØYSKOLEN Kongsvinger Arbeiderparti, ber Hedmark Arbeiderparti gi sin tilslutning til: Hedmark Arbeiderparti går inn for at det skal være et permanent høgskoletilbud for Politiet ved Sæter, Kongsvinger. Skoleløpet ønskes utvidet samtidig som kurs og videreutdanningstilbudet ved Høgskolen videreutvikles SVAR: Ingen signaler om at denne skolen legges ned på Kongsvinger. (Saken ligger inn under justis) 0.2.22 NORD-ODAL ARBEIDERPARTI LOVFESTET RETT TIL LEKSEHJELP MÅ GJELDE I SKOLEFRITIDSORDNINGSTILBUDET SVAR: Viser til lokalpolitisk plattform (ansvar kommunalkomiteen) Arbeiderpartiet foreslår i lokalpolitisk plattform å lovfeste SFO-plass for alle 1.-4. klassinger og utarbeide felles nasjonale krav til kvalitet og hva SFO skal inneholde. Gratis leksehjelp, fysisk aktivitet og gjeninnføring av kulturskoletimen er blant de tingene som må inn. Arbeiderpartiets 8 punkter for bedre SFO: 1. 2. 3. 4. 5. 6. 7. 8. Kompetanseplan for den enkelte ansatte. Lovfeste retten til SFO for alle 1 – 4. klassinger. Felles nasjonale krav til kvalitet og hva SFO skal inneholde. Gratis leksehjelp, fysisk aktivitet og gjeninnføring av kulturskoletimen. Flere aktiviteter i samarbeid med frivillighet, idrett og kulturskole. Innføre makspris på SFO. Gratis kjernetid i SFO der det i dag er gratis kjernetid i barnehagene. Søskenmoderasjon i SFO og mellom barnehage og SFO. 0.2.24 NORD-ODAL ARBEIDERPARTI MOT PRESTASJONSBASERT LØNN FOR LÆRERE Forslag: Hedmark Arbeiderparti: - er imot prestasjonsbasert lønn for lærere - ønsker å gi lærere økt tilgang til faglig utvikling og faglig lederansvar SVAR: Regjeringen har videreført Stoltenberg-regjeringens arbeid med etter- og videreutdanning for lærer. Det støttes av oss. Ellers er det partene som har ansvaret for lønnsforhandlingene og lønnssystemet. 28 0.2.25 NORD-ODAL ARBEIDERPARTI SKOLE- OG UTDANNINGSPOLITIKK Forslag: Satsing på grunnleggende ferdigheter og realfag må ikke gå på bekostning av skolens allmenndannende funksjon, der faglig allsidighet og praktisk-estetiske fag også har sin naturlige plass. Dette innebærer blant annet en gjennomgang av teoridelen av de yrkesfaglige programfagene i videregående skole. SVAR: Ap har stort fokus på dette. Viser ellers til svar på forslag 0.2.5. 0.6.4 SØR-ODAL ARBEIDERPARTI NEI TIL KONTANTSTØTTE- JA TIL BILLIGERE BARNEHAGER Forslag til vedtak: Arbeiderpartiet skal fortsatt arbeide for å gradvis avvikle kontantstøtten, og arbeide for at makspris for barnehager består SVAR: Har arbeidet for dette, og stemt imot økt kontantstøtte og fjerning av makspris i barnehager. Ikke flertall for dette i Stortinget. Saken er med i mange debatter. FORSLAG FRA ÅRSMØTET OVERSENDT APs FRAKSJON I HELSE- OG OMSORGSKOMITEEN: Gjelder alle forslagene som er sendt til fraksjonen Vi har tatt forslagene med oss i arbeidet forslag til alternativt statsbudsjett og i det omfattende arbeidet som har foregått i regi av det sentralstyrenedsatte helseutvalget (kommer med forslag/innstilling rett etter nyttår). Flere av forslagene vil bli berørt i forslag der som går videre til landsmøtet osv. Mvh Torgeir Micaelsen 0.3.4 AUF I HEDMARK 4-ÅRS SYKEPLEIERUTDANNING AUF i Hedmark vil: -At sykepleierutdanningen blir et 4-års studie. 0.3.5 AUF I HEDMARK DØGNOPPHOLD FOR ALVORLIG SYKE MENNESKER AUF i Hedmark mener at alle kommuner skal ha et tilbud om døgnopphold for unge mennesker med en alvorlig og/eller palliativ diagnose. 29 0.3.7 AUF I HEDMARK MER FOKUS PÅ PSYKISK HELSE I UNGDOMSSKOLEN AUF i Hedmark ønsker: -Å innføre prøveordninger hvor temaet psykisk helse blir prioritert mer i undervisningen i ungdomsskolen. 0.3.8 AUF I HEDMARK NEI TIL ØKT BRUK AV MEDISINSK CANNABIS AUF i Hedmark: -Sier nei til økt brukt av medisinsk cannabis. 0.3.11 LØTEN ARBEIDERPARTI HOMOFILES RETTIGHETER TIL Å GI BLOD Vedtak: Årsmøtet i Løten AP støtter forslaget og oversender det til årsmøtet i Hedmark AP. 0.3.12 LØTEN ARBEIDERPARTI INDIVIDUELT TILBUD FOR ALVORLIG SYKE MENNESKER Vedtak: Årsmøtet støtter forslaget og oversender det til årsmøtet i Hedmark AP. 0.3.13 LØTEN ARBEIDERPARTI OPPFØLGING AV SYKE BARN I SKOLEN Vedtak: Årsmøtet i Løten AP støtter forslaget og oversender det til årsmøtet i Hedmark AP. 0.3.17 KONGSVINGER ARBEIDERPARTI STERKERE FOKUS PÅ PSYKISK HELSE 0.3.19 EIDSKOG ARBEIDERPARTI OPPRETTHOLD MAMMOGRAFITILBUDET Vi vil at det fortsatt skal jobbes med å korte ned køene for kreftbehandling, og i tråd med dette må det satses på et godt mammografitilbud. 30 FORSLAG FRA ÅRSMØTET OVERSENDT AP s FRAKSJON I TRANSPORT- OG KOMMUNIKASJONSKOMITEEN Gjelder alle forslag som er sendt fraksjonen SVAR: (mottatt 23.11.14) Heisan😊 Tusen takk for Mail og innspill. Vi tar det med oss i budsjettarbeidet😊 mvh Eirin 0.4.1 RIDABU ARBEIDERLAG VEDRØRENDE TRASÈVALG AV FIREFELTS E6 GJENNOM ÅKERSVIKA Ridabu Arbeiderlag krever at regjeringen etterbevilger 50 millioner kroner i forbindelse med revidert budsjett for 2014. 0.4.3 AUF I HEDMARK ELEKTRIFISERING AV JERNBANEN AUF i Hedmark krever: - En fullføring av intercity-triangelet - Elektrifisering av hele den norske jernbane 0.4.4 AUF I HEDMARK GODS PÅ BANE! AUF i Hedmark vil: -At det startes arbeid med planlegging av en jernbane for godstrafikk som ikke må gjennom Oslo Sentralstasjon. Slik at mer gods kan fraktes på bane. 0.4.5 AUF I HEDMARK LYNTOG AUF i Hedmark mener at det eksisterende jernbanenettet ikke er bra nok. Utbygging og forbedring må prioriteres. 0.4.6 AUF I HEDMARK STYRKING AV DAGENS JERNBANENETT BØR PRIORITERES AUF i Hedmark mener at det eksisterende jernbanenettet ikke er bra nok. Utbygging og forbedring må prioriteres. 0.4.7 LØTEN ARBEIDERPARTI ALDER OG BUSS Løten AP ber om like aldersgrenser i rabattsammenheng for kollektivtransport i Norge. 0.4.8 LØTEN ARBEIDERPARTI TARIFFLØNN FOR ALLE BUSSJÅFØRER Løten AP mener at yrkestransportloven må endres slik at det kan stilles krav om lønnsog arbeidsvilkår ved tildeling av ekspressbussløyve. 31 0.4.9 LØTEN ARBEIDERPARTI KOLLEKTIVSATSING I SMÅ OG MELLOMSTORE BYER Løten AP mener det skal utformes politikk for kollektivsatsing i små- og mellomstore byer. Vedtak: Årsmøtet i Løten AP støtter forslaget og oversender det til årsmøtet i Hedmark AP. 0.4.10 LØTEN ARBEIDERPARTI GODS PÅ BANE! Løten AUF vil - At det startes arbeid med planlegging av en jernbane for godstrafikk som ikke må gjennom Oslo Sentralstasjon. Slik at mer gods kan fraktes på bane. Vedtak: Årsmøtet i Løten AP støtter forslaget og oversender det til årsmøtet i Hedmark AP. 0.4.11 KONGSVINGER ARBEIDERPARTI NY STOR TERMINALLØSNING FOR GODS I KONGSVINGER-REGIONEN (SKANDINAVIAKRYSSET) Kongsvinger Arbeiderparti, ber Hedmark Arbeiderparti gi sin tilslutning til: Hedmark Arbeiderparti går inn for at det etableres en ny, stor terminalløsning for gods i Kongsvinger-regionen. 0.4.12 KONGSVINGER ARBEIDERPARTI KRYSNINGSSPOR PÅ KONGSVINGERBANEN 0.4.16 KONGSVINGER ARBEIDERPARTI FERDIGSTILLELSE AV E16 0.4.17 VÅLER ARBEIDERPARTI ELEKTRIFISERING AV SOLØR- OG RØROSBANEN 0.4.18 VÅLER ARBEIDERPARTI PERSONTRAFIKK PÅ SOLØRBANEN Solørbanen gjenåpnes for persontrafikk.* 04.19 VÅLER ARBEIDERPARTI RV 2 Forslag: Våler Arbeiderlag foreslår at årsmøtet støtter opp om at Rv 2 fra Eidskog til Kongsvinger og at ny Rv 2, tidligere Rv 20, fra Kongsvinger til Elverum, knyttet opp mot Rv 25 og Rv 3 beholder status som nasjonal stamvei i fremtidige Nasjonale 0.4.23 SØR-ODAL ARBEIDERPARTI ET LØFT FOR KONGSVINGERBANEN Kongsvingerbanen må få et løft med flere krysningsspor slik at det er realistisk med reisetid på under en time på strekningen Kongsvinger - Oslo. 32 0.4.24 SØR-ODAL ARBEIDERPARTI VIDERE SATSING PÅ E16 GJENNOM SØR-FYLKET E16 gjennom Sør-Odal må sikres finansiering og utbyggingen må forseres. 0.4.25 EIDSKOG ARBEIDERPARTI TOGSTOPP I EIDSKOG Togtilbudet over grensen må styrkes og tilbudet må endres i en mer brukervennlig retning. For å øke passasjergrunnlaget på banen må det også komme et togstopp i Eidskog. 0.4.26 MILJØUTVALGET DET HASTER MED Å FÅ ELEKTRIFISERT RØROS- OG SOLØRBANEN Elektrifisering av banen er viktig i et næringsperspektiv og ikke minst i et miljøperspektiv. Elektrifisering av Røros-Solørbanen må realiseres. 0.4.27 ÅMOT ARBEIDERPARTI ØKT ANTALL AVGANGER PÅ RØROSBANEN FORSLAG FRA ÅRSMØTET OVERSENDT APs FRAKSJON I FAMILIEOG KULTURKOMITEEN: 0.10.8 AUF I HEDMARK INTENSIVORDNING FOR FILMPRODUKSJON I NORGE AUF i Hedmark: -Ønsker at staten innfører en intensivordning for filmer som produseres i Norge. SVAR: FORSLAG FRA ÅRSMØTET OVERSENDT APs FRAKSJON I UTENRIKS- OG FORSVARSKOMITEEN: 0.10.5 AUF I HEDMARK DELFINFANGST AUF i Hedmark ønsker: -At den unødvendige delfinfangsten stoppes. SVAR: Ikke besvart 33 FORSLAG FRA ÅRSMØTET OVERSENDT APs FRAKSJON I JUSTISKOMITEEN: 0.2.13 LØTEN AP BASAR OG LODDSALG – ROM FOR TOLKNINGER – ELLER MÅ DET LOVENDRING TIL? Løten AP mener det må være rom for at det fortsatt skal kunne forhåndsselges basarlodd. SVAR: Ikke svar FORSLAG FRA ÅRSMØTET OVERSENDT ARBEIDERPARTIETS SENTRALSTYRE: 0.1.1 ELVERUM ARBEIDERPARTI FORSLAG OM ELDREREPRESENTANT I ARBEIDERPARTIETS BESTEMMENDE ORGANER SVAR: Viser til landsmøte 0.1.2 ELVERUM ARBEIDERPARTI GJENOPPRETT ARBEIDERPARTIETS MEDLEMSAVIS Vi har forståelse for behovet for å gjøre økonomiske innsparinger, men mener det er et feilgrep å legge ned medlemsavisen. SVAR: Viser til landsmøte 0.1.3 NORD-ODAL ARBEIDERPARTI ETT MEDLEMSREGISTER FOR ALLE Forslag: Hedmark Arbeiderparti vil at: Arbeiderpartiet og AUF samkjører medlemsregistersystemene, slik at partiledere får tilgang på informasjon fra AUF sitt medlemsregister. SVAR: Viser til AUF sine vedtak vedr saken 34 FORSLAG FRA ÅRSMØTET OVERSENDT ARBEIDERPARTIETS PROGRAMKOMITE 0.3.14 RINGSAKER ARBEIDERPARTI INDIVIDUELL RETT TIL Å TA UT FEDREKVOTE SVAR: Avventer programkomiteens forslag for landsmøtet 2015 FORSLAG FRA ÅRSMØTET OVERSENDT ORDFØRERNE 0.3.10 AUF I HEDMARK UNIVERSELL UTFORMING AUF i Hedmark krever at: - Det anskaffes midler til å tilrettelegge for folk med funksjonshemninger. - Universell utforming skal prioriteres i alle kommuner og fylker. SVAR: Fra ordfører Nils A. Røhne (Stange): Vi i Stange har i 2014 startet opp et prosjekt under ledelse av en ergofysioterapeut med å kartlegge hvordan det står i kommunens boligmasse knyttet til universell utforming. Dette vil så være grunnlaget for en videre diskusjon knyttet til tilstand, behov og tiltak i Stange. Fra ordfører Espen Andrè Kristiansen (Åmot): Vi satser aktivt på universell utforming i alle ledd. Det arbeides i dag med et vesentlig sentrumsutviklingsprosjekt hvor alle deler av sentrum nå får universell utforming. Dette ferdigstilles i 2015. Universell utforming er også en del av kommunens nye kommuneplan (vedtak mars 2015). I våre bygg har det gjennom tiden blitt satset på universell utforming, derfor har vi godkjente heiser og annen nødvendig infrastruktur i alle våre bygg. Samt at det planlegges med universell utforming i fremtidige bygg. Fra ordfører Lise Selnes (Nord-Odal) I eksisterende bygg blir behov meldt inn av leder for avdeling som holder til i bygget, og da ofte i forbindelse med nye brukere med behov for tilpasninger. Ved bygging av nye kommunale bygg deltar leder for funksjonshemmedes rådi byggemøter. Alle krav ivaretas. Vi har ingen strategi/plan for å gjøre dette, burde vi hatt det? Ja, det er noe vi ønsker å løfte opp på dagsorden. 35 FORSLAG FRA ÅRSMØTET OVERSENDT KOMMUNEPARTIENE 0.3.10 AUF I HEDMARK UNIVERSELL UTFORMING AUF i Hedmark krever at: - Det anskaffes midler til å tilrettelegge for folk med funksjonshemninger. - Universell utforming skal prioriteres i alle kommuner og fylker. SVAR: Fra Våler Arbeiderparti: Støtter forslaget – Våler Arbeiderparti vil jobbe for at Våler kommune skal se på universell utforming som et prioritert område. Fra Stange Arbeiderparti: Stange har i 2014 startet opp et prosjekt under ledelse av en ergofysioterapeut med å kartlegge hvordan det står i kommunens boligmasse knyttet til universell utforming. Dette vil så være grunnlaget for en videre diskusjon knyttet til tilstand, behov og tiltak i Stange. Fra Ringsaker Arbeiderparti: I alle byggeprosjekter og i alle planer er dette med som en naturlig del av planlegging og gjennomføring. Funksjonshemmedes råd er også med og får uttale seg til alle slike saker. 0.3.12 LØTEN ARBEIDERPARTI INDIVIDUELT TILBUD FOR ALVORLIG SYKE MENNESKER Løten AUF mener at alle kommuner skal ha et individuelt tilbud for unge mennesker med en alvorlig og/eller palliativ diagnose. Vedtak: Årsmøtet støtter forslaget og oversender det til årsmøtet i Hedmark AP. SVAR: Fra Våler Arbeiderparti: Støtter forslaget – Våler Arbeiderparti mener at alle tjenester skal ha god kvalitet, og vi vil jobbe for at den kommunale helsetjenesten styrkes i samhandling mellom de ulike aktørene i helsevesenet. Herunder et individuelt tilbud for unge mennesker med en alvorlig og/eller palliativ diagnose. Fra Stange Arbeiderparti: Støtter forslaget og mener at alle tjenester skal ha god kvalitet. Fra Ringsaker Arbeiderparti: Enhver innbygger får en individuelle behandling av sin sak. Og en prøver så langt det er mulig å tilrettelegge tilbud sompasser den enkelte på best mulig måte. 36 Vi har de siste årene satset på kommunalmedisinsk senter på Tømmerli, vi har bygget en stor enhet med rusboliger, det etableres nå en egen avdeling på sykehjemmet for rusmisbrukere. Det skal også bygges 35 nye omsorgsboliger som tilrettelegges slik at de også kan benyttes til heldøgnspleie når det behovet skulle kunne komme. 0.5.2 RINGSAKER ARBEIDERPARTI ØREMERKEDE MIDLER FOR BYGGING/REHABILITERING AV SVØMMEBASSENG Kommunene tildeles øremerkede midler for å sikre arenaer for svømmeopplæring for alle. SVAR: Fra Våler Arbeiderparti: Støtter forslaget – Våler Arbeiderparti er inne i en prosess der nytt svømmebasseng/ gymsal er på agendaen. Fra Stange Arbeiderparti: Støtter forslaget Fra Ringsaker Arbeiderparti: Det settes i gang prosjekt for bygging av nytt svømmebasseng i Moelv som er ferdig i 2017. Det planlegges nytt svømmebasseng i Brumunddal i samme periode og det vurderes nytt på Brøttum. Avgjørelser rundt Brumunddal og Brøttum tas i 2015. 0.7.2 AUF I HEDMARK KULTUR- OG FRITIDSAKTIVITETER FOR ALLE AUF i Hedmark vil: - At kommunene/fylkene skal gi støtte til de som ikke har råd til dette selv. SVAR: Fra Våler Arbeiderparti: Støtter forslaget – Våler Arbeiderparti har i sitt nye program for 2015-2019 med et punkt der det står at «Alle mennesker skal ha en mulighet til å utøve idrett og kulturelle aktiviteter». Dette vil da si at økonomi ikke skal være avgjørende for om et barn/en ungdom kan drive fritidsaktivitet på lik linje med alle andre. Fra Ringsaker Arbeiderparti: Det er mange lag og foreninger i Ringsaker der ungdom kan delta. Mange av dem har også egne utlånsordninger av fritidsutstyr, instrumenter osv. Det er også mulig å søke om støtte gjennom kommunen for de familier som har ekstra utfordringer. For eksempel støtte til å betale kontingenter/ medlemsavgift. Kommunen bidrar med driftstilskudd til disse lag og foreningen basert på en ordning vedtatt i Idrettsrådet og av kommunestyret. I tillegg har kommunen flere lavterskel tiltak Åpen hall – gratis bruk av idrettshaller med aktiviteter 37 Åpent bibliotek- planlagte aktiviteter i biblioteket med fokus på ungdommen Åpen bakke- gratis kjøring i Tørudbakken Fritidsklubbene utvikler kultur- og aktivitetstilbud basert på frivillig deltakelse. Tilbudene skal bidra til de unges egenutvikling og gi kulturell erfaring og kompetanse i trygge og rusfrie omgivelser. De kommunale fritidsklubbene er møteplass for all ungdom i ungdomsskolealder og opp til 18 år. Tilbudene er gratis. Fritidsklubber i Ringsaker: • Brumunddal fritidsklubb • Brumunddal motor- og aktivitetssenter (under reetablering på nytt sted) • Moelv fritidsklubb • Nes fritidsklubb Det planlegges nå i samarbeid med ungdommen etablering av skatetilbud og evt. ungdomskafe. Prosess startet i 2014. Penger satt av i budsjettbehandlingen nå i desember. FORSLAG FRA ÅRSMØTET OVERSENDT STYRET MATSIKKERHET OG DYREHELSE ER REGJERINGENS ANSVAR (Thor Einar Sparby – Åsnes): SVAR: Styret har vedtatt følgende: Saken oversendes landbruksuttalelse som lager forslag til uttalelse for styret Uttalelsen ble framlagt og vedtatt av styret 13.5.2014. Uttalelsen ble enstemmig bifalt og oversendes landbrukspolitisk talsmann Knut Storberget. FJERN VETORETTEN (Håvard Sagbakken Saanum – Tolga): SVAR: Styret i Hedmark Arbeiderparti mener at FN må reformeres, effektiviseres og bli mer representativt. FNs sikkerhetsråd må gjenspeile de endrede maktforholdene i verden, og Arbeiderpartiet ønsker en grunnleggende reform av FNs sikkerhetsråd. I tillegg vil vi at vetoretten skal innskrenkes. Vedtaket er sendt Håvard Sagbakken Saanum og stortingsgruppa. 38 BARNEVERN (Alina Drazkowski): Hedmark AP ønsker at våre stortingsrepresentanter fremmer lovforslag om at alle større avgjørelser som fattes av Barnevernet, som omhandler barn som er under deres omsorg, skal anses som enkeltvedtak som kan påklages fylkesmannen. SVAR: Styret behandlet saken 26.4.14. Det er bedt om tilleggsopplysninger vedr saken. Tilleggsopplysninger er ikke framkommet så langt NORGE TRENGER EN NY VÅPENPOLITIKK (Kristian Dragsten, Løten): Norske retningslinjer for våpeneksport uttrykker klart og tydelig at norske våpen ikke skal selges til land som er i krig, der krig truer eller hvor det er borgerkrig. SVAR: Styret behandlet saken 16. september 2014 der følgende ble vedtatt Hedmark Arbeiderparti vil: Opprettholde og videreutvikle et strengt regelverk for norsk våpeneksport. Ha som mål å innføre sluttbrukererklæring fra alle land, og arbeide for at dette blir norm i NATO. Det må arbeides for at merking og sporingsmekanismer for norske våpen og ammunisjon utbedres, og jobbe for tilsvarende systemer internasjonalt At all eksportlisenser til våpen fortsatt kun skal gis etter behandling av UD At våpen ikke eksporteres til land som handler i strid med forsvarsmeldingen At Stortinget melding om våpeneksport skal være oppdatert og relevant Valg: Valgkomiteens innstilling ble lagt fram av valgkomiteens leder Thorbjørn Lysfoss. Forslag: Årsmøte ber det nye styret vurdere om Hedmark Arbeiderparti skal opprette utvalg på flere politikkområder VEDTAK: Styret viser til debatten under sak 4, der de uttaler følgende: - antall utvalg – styret er betenkt over opprettelse av flere utvalg og går inn for å opprette adhoc–utvalg for spesielle politiske saker 0.9.9 HAMAR ARBEIDERPARTI MULIGHETEN TIL Å STÅ LENGRE I ARBEIDSLIVET MÅ GJELDE ALLE SVAR: Styret behandlet saken i sitt møte 26. april. Saken ble oversendt stortingsgruppa v/ Anette Trettebergstuen Svar fra Anette: Helt greit forslag. Dette er allerede Arbeiderpartiets politikk. 39 «Utdrag fra årsmøteprotokollen 2014»: Tilleggspunkt fra Kristian Dragsten: Norge skal ta imot minst 5000 flyktninger til Syria i tråd med de anbefalinger fra de humanitære organisasjonene i Norge. Vedtak: Falt med 89 mot 92 stemmer. Dissens fra AUF: nytt kulepunkt: at man oppfordrer til boikott av SodaStream og G4S Vedtak: Falt med 50 mot 131 stemmer. Forslaget oversendes det nye styret for videre behandling Syriske flyktninger Ordet: Kristian Dragsten Vedtak: oversendes nye styret til behandling SVAR: Styret behandlet saken i sitt møte 16. september 2014, der følgende vedtak ble fattet: Vedtak: AU opprettholder årsmøtets vedtak og viser til Arbeiderpartiets arbeid med saken på Stortinget 40 INNKOMNE FORSLAG 0.1 UTDANNING 0.2 HELSE OG OMSORG 0.3 SAMFERDSEL 0.4 NÆRING 0.5 DISTRIKT 0.6 BARN OG FAMILIE 0.7 MILJØ 0.8 KULTUR 0.9 ARBEID 0.10 INTERNASJONAL POLITIKK 0.11 ANDRE FORSLAG 41 0.1 UTDANNING 0.1.1 Stange Arbeiderparti Gjør det billigere å være privatist 0.1.2 Stange Arbeiderparti Grunnskolen vår 0.1.3 Stange Arbeiderparti Mat i skolen 0.1.4 Vallset Arbeiderlag Obligatorisk fysisk aktivitet i skolen 0.1.5 Våler Arbeiderparti Yrkesfag 0.1.6 Åmot Arbeiderparti Fagbrevutdanning med mer praktisk orientert undervisning 0.1.7 Åmot Arbeiderparti Flere y-veier – økt opptak av kandidater med fagbrev 0.1.8 Åmot Arbeiderparti Praksis i høyere utdanning, gjennomført i Norge, gir rett til støtte fra lånekassen 0.1.9 AUF i Hedmark Borteboerstudentene 0.1.10 AUF i Hedmark Heldagsskolen 0.1.11 AUF i Hedmark Mer likestilling i elevrådsstyret i den videregående skolen 0.1.12 AUF i Hedmark Skolehelsetjenesten 0.1.13 Trysil Arbeiderparti Vedr. toppidrettstilbud innen alpine grener ved Trysil videregående skole 0.1.14 Nor-Odal Arbeiderparti Gjeninnføring av klassedelingstallet 0.2 HELSE OG OMSORG 0.2.1 Ringsaker Arbeiderparti Økt rammetilskudd innen pleie og omsorg 42 0.2.2 Vallset Arbeiderlag Tannhelse 0.2.3 Stange Arbeiderparti (Kvinnenettverket) Vold og overgrep i nære relasjoner 0.2.4 Sør-Odal Arbeiderparti Bevar akuttkirurgi på Kongsvinger Sykehus 0.2.5 AUF i Hedmark Et nasjonalt, bra TT-tilbud 0.2.6 AUF i Hedmark Gratis livsviktige medisiner 0.2.7 AUF i Hedmark Homofile blodgivere 0.2.8 AUF i Hedmark Medisinske flyktninger 0.2.9 AU i Hedmark Rosaresepten 0.2.10 Alvdal Arbeiderparti Ivaretakelse av landets lokalsykehus 0.2.11 Nordre Eidskog Arbeiderlag Tannhelsetjenesten må integreres totalt i helsetjenesten 0.3 SAMFERDSEL 0.3.1 Hamar Arbeiderparti Bomstasjon på E6 plasseres nord for Vien-krysset 0.3.2 Hamar Arbeiderparti Miljøtunnel Åker – Torshov 0.3.3 Ringsaker Arbeiderparti Tilskudd til bygging av gang- og sykkelstier 0.3.4 Sør-Odal Arbeiderparti E16 gjennom Hedmark må prioriteres 0.3.5 Sør-Odal Arbeiderparti Krysningsspor på Kongsvingerbanen 0.3.6 Åsnes Arbeiderparti Inndeling av postsoner 43 0.3.7 AUF i Hedmark En statlig satsning på kollektivtransport 0.3.8 AUF i Hedmark Ny satsing på Solør- og Rørosbanen 0.3.9 AUF i Hedmark Et NRK for alle 0.3.10 Nord-Odal Arbeiderparti Fv 181 0.3.11 Eidskog Arbeiderparti Togstopp i Eidskog 0.3.12 Eidskog Arbeiderparti Et mer brukervennlig kollektivtilbud 0.3.13 Folldal Arbeiderparti Nei til ny postlov 0.4 NÆRING 0.4.1 Næringspolitisk utvalg Reiseliv som satsingsområde 0.4.2 Næringspolitisk utvalg Barn og unge med på laget – avgjørende for vekst og positivitet i Hedmark 0.4.3 Næringspolitisk utvalg Nå er det vår tur! 0.4.4 Næringspolitisk utvalg Mer innlandsfisk! 0.4.5 Ringsaker Arbeiderparti (Veterangruppa) Salg av statlige eiendommer 0.5 DISTRIKT 0.5.1 Sør-Odal Arbeiderparti Ja til styrking av kommuneøkonomien 0.5.2 Trysil Arbeiderparti Fjerning av ulvesona 44 0.5.3 Vallset Arbeiderlag Endring av inntektsfordelingen mellom kommunene 0.5.4 AUF i Hedmark Kommunesammenslåing 0.5.5 Miljøutvalget i Hedmark AP Nei til sag av Statskog 0.5.6 Miljøutvalget i Hedmark AP Vi må utvikle de verdier som skogen representerer 0.5.7 Sør-Odal Arbeiderparti Nei til salg av Statskog 0.5.8 Landbruksutvalget – uttalelse 0.5.9 Grue Arbeiderparti Nei til salg av arvesølvet 0.6 BARN OG FAMILIE 0.6.1 Kvinnenettverket Hedmark AP Små føtter, djupe spor: Barnehage med god kvalitet til alle. 0.6.2 Ringsaker Arbeiderparti Økt grunnbemanning i barnehagene 0.6.3 Sør-Odal Arbeiderparti Kvalitet og kompetanse i barnehagene 0.6.4 Sør-Odal Arbeiderparti Rett til barnehageplass for alle 0.6.5 Trysil Arbeiderparti Barn på flukt 0.6.6 AUF i Hedmark Alle under 18 år er barn 0.6.7 AUF i Hedmark Barnebryllup 0.6.8 AUF i Hedmark Turnusvennlig barnehage 0.6.9 Nord-Odal Arbeiderparti Ny pedagognorm i barnehagene 45 0.6.10 Stange Arbeiderparti Barnehagetilbud til alle 0.7 MILØ 0.7.1 Miljøutvalget i Hedmark AP Bio- og skogøkonomien 0.7.2 Miljøutvalget i Hedmark AP Krav om et lovverk som ivaretar kommunenes interesser ved etablering av vindkraft 0.7.3 Miljøutvalget i Hedmark AP Miljøregnskap i Hedmark 0.7.4 AUF i Hedmark Dropp olja nå! 0.7.5 AUF i Hedmark E85 – Bioetanol 0.7.6 AUF i Hedmark Elektrifisering av norsk sokkel offshore 0.7.7 AUF i Hedmark Kraftskatt 0.7.8 AUF i Hedmark Gjenvinning 0.8 KULTUR 0.8.1 Grue Arbeiderparti Bygging av norsk skogfinsk museum 0.9 ARBEID 0.9.1 Hamar Arbeiderparti Forsvar dagens Arbeidsmiljølov 0.9.2 Stange Arbeiderparti Nei til en svekkelse av Arbeidsmiljøloven! 0.9.3 AUF i Hedmark Ikke rør Arbeidsmiljøloven! 46 0.9.4 Nord-Odal Arbeiderparti Arbeidsmiljøloven må bestå som i dag 0.9.6 Eidskog Arbeiderparti Like vilkår for alle lærlinger uavhengig av ungdomsrett 0.9.6 Leirets Arbeiderlag Nei til søndagsåpne butikker 0.9.7 Leirets Arbeiderlag Forsvar Arbeidsmiljøloven 0.9.8 Grue Arbeiderparti Mobilisering for lokalprodusert mat 0.10 INTERNASJONAL POLITIKK 0.10.1 Internasjonalt utvalg Hedmark AP Bekjempelse av underernæring – Gi alle verdens barn mat 0.10.2 Internasjonalt utvalg Hedmark AP Ingen bruk av palmeolje innen 2020 0.10.3 Internasjonalt utvalg Hedmark AP Oppnevning av internasjonalt ansvarlige i kommunepartiene 0.10.4 Internasjonalt utvalg Hedmark AP Statens pensjonsfond utland – etiske investeringer 0.10.5 Internasjonalt utvalg Hedmark AP To prosent av BNI til bistand innen 20130 0.10.6 AUF i Hedmark Reformer vetoretten! 0.11 ANDRE FORSLAG 0.11.1 Hamar Arbeiderparti Nei til generell væpning av politiet 0.11.2 Våler Arbeiderparti Nei til anbudsutsetting av renhold i Forsvaret 0.11.3 AUF i Hedmark Delfinfangst 0.11.4 AUF i Hedmark Ikke selg landet vårt 47 0.11.5 AUF i Hedmark Intensivordning for internasjonal filmproduksjon 0.11.6 AUF i Hedmark Nei til permanent generell bevæpning av norsk politi 0.11.7 AUF i Hedmark På full tid med unisex-toaletter 0.11.8 AUF i Hedmark Raskere saksbehandling av asylsøknader 0.11.9 Trysil AP Justering i inntektssystemet 0.11.10 Nord-Odal Arbeiderparti Rehabilitering må være hovedmålet i kriminalomsorgen 0.11.11 Folldal Arbeiderparti Fortsatt reisestøtte ved innvilget familiegjenforening 48 0.1 UTDANNING 0.1.1 STANGE ARBEIDERPARTI GJØR DET BILLIGERE Å VÆRE PRIVATIST! Mange ungdommer velger å ta eksamen som privatist. Det kan være fordi de trenger et høyere karaktersnitt for å komme inn på høyere utdanning, eller fordi de ikke fullførte et fag i løpet av videregående. I det vedtatte statsbudsjettet for 2015 er prisen nå satt opp fra 403 kr til 1000 kr for førstegangseksamener, og fra 826 kr til 2000 kr for å forbedre en karakter. Stange Arbeiderparti mener at å sette opp prisene er en lite effektiv måte å få opp oppmøtet på, fordi dette vil gå ut over elevene som møter opp. I tillegg vil denne endringen gjør det mer utfordrende for elever med svak økonomi å forbedre eget karaktersnitt. Dette vil også skape et større klasseskille mellom rike og fattige i Norge. Uttalelsen oversendes Hedmark Arbeiderpartis årsmøte Styrets innstilling: Årsmøtet i Hedmark Arbeiderparti støtter forslaget. Saken oversendes Arbeiderpartiets medlemmer i Kirke,- utdannings og forskningskomiteen. 0.1.2 STANGE ARBEIDERPARTI GRUNNSKOLEN VÅR En skole for alle Grunnskolen er tiårig og er delt inn i barnetrinnet fra 1. Til 7. Trinn og ungdomstrinnet fra 8. Til 10. Trinn. Grunnskolen er en del av fellesskolen basert på prinsippene om frihet og likhet. Stange Arbeiderparti mener at grunnskolen skal være en fellesskole. basert på prinsippene om likhet og frihet, hvor alle barn i skolepliktig alder uavhengig av bakgrunn og foreldres inntekt skal få like muligheter for fremtiden. Like muligheter gjennom fellesskolen Arbeiderbevegelsen viktigste kamp har alltid vært å sikre like muligheter til alle uavhengig bakgrunn. Fellesskolen har sikret at vi i dag har små forskjeller, og nå må vi ta skrittet videre. Stange Arbeiderparti mener derfor at en heldagsskole vil være den neste store velferdsreformen for å fortsette å utjevne sosiale forskjeller. I Norge er en vanlig arbeidsdag 7,5 timer, og derfor benytter mange seg av SFOtilbudet på barnetrinnet. Dagens SFO er et dyrt alternativ for mange og er med på å skape forskjeller mellom de som har råd og ikke råd til å benytte seg av SFO-tilbudet. For å forhindre økte forskjeller mener Stange Arbeiderparti at SFO bør innlemmes i skolehverdagen, og være med på å danne grunnlaget for en heldagsskole. På den måten sikrer man at ingen elever går glipp av relevant sosial kompetanse, læring eller interessebygging. Studier viser at foreldrenes kunnskapsnivå har mye å si for elevenes læringsutbytte av lekser. Der elever med ressurssterke foreldre får hjelp og kan gjøre det bra, mister ressurssvake elever den muligheten. 49 Det er derfor viktig at heldagsskolen sørger for at elevene er ferdig med skolearbeidet sitt på skolen, og kan avslutte skoledagen når eleven kommer hjem. På den måten sikrer man at likere muligheter for elever, uansett hvor høyt kunnskapsnivå foreldrene deres har. En heldagsskole er ikke et hinder for oppfølging og samarbeid med foreldre. Derimot vil heldagsskolen sikre at alle elever får god oppfølging av personer som kjenner dem. I tillegg mener stange arbeiderparti det bør legges enda bedre til rette for samarbeid mellom foreldre for å sikre at alle er en del av elevens utvikling. I tillegg mener Stange Arbeiderparti ikke at man skal hindre ressurssterke elever i å bli flinke, men at de svakeste elevene også skal ha den samme muligheten til å bli god. På den måten sikrer vi like muligheter for alle. Forslaget oversendes Hedmark Arbeiderpartis årsmøte. Styrets innstilling: Årsmøtet i Hedmark Arbeiderparti støtter prinsippet om heldagsskole. Saken oversendes redaksjonskomiteen for uttalelse på skole. 0.1.3 STANGE ARBEIDERPARTI MAT I SKOLEN Et godt helseforebyggende tiltak er å innføre et skolemåltid for alle barn i grunnskolen. Alle barn må få muligheten til et sunt og godt måltid på skolen i løpet av dagen. Et skolemåltid for alle vil kunne være med på å redusere klasseskiller og levekårsforskjeller. God og sunn mat er viktig både for trivsel og prestasjoner på skolen. Vi kommer stadig nærmere en heldagsskole og dermed blir et felles skikkelig måltid nødvendig for å holde motivasjonen og iveren oppe hele dagen. Samfunnsendringer har gjort behovet større, og dette ser ut til å bli et ansvar storsamfunnet må ta. Stange Arbeiderparti støtter forslaget fra arbeiderpartiets helsepolitiske utvalg i at det innføres et skolemåltid hver dag i skolen. Stange Arbeiderparti er imidlertid svært betenkt over finansieringsmåten, forslaget om at skolemåltidet skal dekkes opp ved å ta i bruk deler av barnetrygden. Det er en del i dag, som faktiske bruker barnetrygden som et kjærkomment tilskudd til en ellers trang økonomi og stange arbeiderparti er redd for at situasjonen for de med mindre god råd skal bli enda vanskeligere. Felleskapet må kunne ta kostnadene for dette viktige tiltaket. Saken oversendes årsmøtet i Hedmark Arbeiderparti Styrets innstilling: Årsmøtet støtter forslaget om at gratis skolemat bør finansieres på andre måter enn ved kutt i barnetrygden, men mener det er svært viktig å få på plass dette måltidet så raskt som mulig. Saken oversendes redaksjonskomiteen for uttalelse på skole. 50 0.1.4 VALLSET ARBEIDERLAG OBLIGATORISK FYSISK AKTIVITET I SKOLEN Skolen har en klar forpliktelse til å bidra til god folkehelse og ivareta elevenes helse, og det må komme tydeligere fram gjennom skolens styringsdokumenter (opplæringsloven med forskrifter) at skolen skal bidra til å ivareta elevenes helse og sette elevene i stand til å ta vare på egen helse. Derfor må det innføres en times obligatorisk fysisk aktivitet (tilpasset den enkelte elevs evner og behov) om dagen ledet av en person med kroppsøvingskompetanse. Begrunnelse: mennesket er skapt for bevegelse. Fysisk aktivitet er godt både for kropp og sjel. Regelmessig fysisk aktivitet forebygger sykdommer knyttet til levevaner, og er vesentlig i alt forebyggende helsearbeid. Fysisk aktivitet i barndommen legger grunnlaget for mestring, trivsel og velvære. Gode levevaner vil være med å prege helsen resten av livet og motvirke overvekt og fedme. Skolen når alle barn og unge på tvers av sosiale skillelinjer, og er derfor en helt sentral arena i arbeidet med å utvikle holdninger og gode aktivitetsvaner. Det er også viktig å understreke at det er en positiv sammenheng mellom økt fysisk aktivitet, skoleprestasjoner, adferd i klasserommet og det sosiale miljøet. Stange Arbeiderparti støtter saken. Forslaget oversendes Hedmark Arbeiderpartis årsmøte. Styrets innstilling: Årsmøtet i Hedmark Arbeiderparti støtter intensjon i saken. Oversendes redaksjonskomiteen for uttalelse på skole. 0.1.5 VÅLER ARBEIDERPARTI YRKESFAG Forslag til vedtak: Hedmark Arbeiderparti støtter forslagene som partiet sentralt foreslår for å få fart på og finne gode og praktiske løsninger innen yrkesfagutdanningen. Viktig at også Hedmark Arbeiderparti støtter opp om og ivaretar den gode kompetansen og utdanningen vi i dag har på disse skolene i Hedmark Begrunnelse: I dag tar hver tredje yrkesfagelev fagbrev. Uten raske tiltak vil en kunne mangle hele 190 000 fagarbeidere i 2035. Her må det skje en endring, vi må få et yrkesfagløft. Det kan skje ved at bedrifter får et tilskudd til elever i praksis samt en klausul om å bruke lærlinger som en del av offentlige anbud. Styrets innstilling: Årsmøtet i Hedmark Arbeiderparti støtter at vi trenger et “yrkesfagsløft”. Saken oversendes redaksjonskomiteen. 51 0.1.6 ÅMOT ARBEIDERPARTI «FAGBREVUTDANNING MED MER PRAKTISK ORIENTERT UNDERVISNING» Forslag: Åmot Arbeiderparti ønsker en dreining i utdanningsløpet med mer praktisk orientert undervisning. Begrunnelse: Elevene skal ut i bedrift allerede på vg1. Dette kan bidra til større gjennomføringsgrad, samtidig som vi sikrer kompetanse til bedriftene. Styrets innstilling: Årsmøtet i Hedmark Arbeiderparti støtter et yrkesfagsløft. Saken oversendes redaksjonskomiteen for uttalelse på skole. 0.1.7 ÅMOT ARBEIDERPARTI «FLERE Y-VEIER – ØKT OPPTAK AV KANDIDATER MED FAGBREV» Forslag: Arbeiderpartiet arbeider for at det utvikles flere y-veiordninger, dvs. ordninger og eller forsøksordninger som berettiger kandidater med fagbrev til opptak i et bachelorprogram der det er et faglig og tematisk fellesskap Begrunnelse: Det er et behov å heve status for fagbrevutdanningen slik at flere går yrkeslinja og ta fagbrev. Om noen år vil det være en stor mangel på fagarbeidere innen flere områder. En mulighet å gjøre utdanningen mer attraktiv er å etablere flere y-veier og gir kandidater med fagbrev anledning å gå videre med høyere utdanning der det er et faglig og tematisk fellesskap. Myndighetene har i flere år oppfordret høyskoler og universiteter å etablere slike muligheter. Per dags dato er det i all hovedsak blitt etablert y-veiordninger innen ingeniørutdanningen. Det finnes for eksempel ingen slike tilbud for kandidater med fagbrev innen helse- og sosialfag, samtidig vil dette by på en god mulighet for kommuner å tilby flinke medarbeidere en videre utdanning. Styrets innstilling: Årsmøtet i Hedmark Arbeiderparti støtter et yrkesfagsløft. Saken oversendes redaksjonskomiteen for uttalelse på skole 52 0.1.8 ÅMOT ARBEIDERPARTI PRAKSIS I HØYERE UTDANNING, GJENNOMFØRT I NORGE, GIR RETT TIL STØTTE FRA LÅNEKASSEN Forslag: Arbeiderpartiet arbeider for at praksis som foregår i arbeidslivet i Norge behandles av lånekassen på lik linje med praksis i utlandet og det gis støtte dersom praksis er godkjent og inngår i utdanningen. Begrunnelse: Myndighetene har oppfordret høyskoler og universiteter å åpne for frivillig praksis i alle høyere utdanninger. Målsetningen er å øke forståelsen for bruk av teori i yrkeslivet. Et praksisopphold foregår etter visse retningslinjer og høyskolene godkjenner som regel både praksisstedet og oppgaver som studenten skal arbeide med gjennom oppholdet. Ved høgskoler som ikke ligger i store byer kan det å tilby praksis by på utfordringer. Dette fordi praksisstedet ofte ligger et stykke unna høgskolen og studentens bosted. Studenten må enten reise langt eller betale selv for et midlertidig opphold. Studenten får ikke støtte fra lånekassen. Foregår praksis i utlandet kan lånekassen gi støtte dersom praksis er godkjent og oppholdet inngår i utdanningen i Norge. Dette er en forskjellsbehandling mellom praksis som gjennomføres i Norge sammenlignet med praksis som gjennomføres i utlandet. Styrets innstilling: Forslaget oversendes Arbeiderpartiets Utdanningsfraksjon på Stortinget. 0.1.9 AUF I HEDMARK BORTEBOERSTUDENTENE Studenter må ofte flytte hjemmefra for å innhente kunnskap om sitt yrke, mens boligprisene fortsetter å stige. Dermed strekker ikke borteboerstipendet til, og borteboerstudentene står igjen som utdanningstaperne. Mange må skaffe seg en jobb ved siden av studiene for å få det hele til å gå rundt. Ofte ender de opp med å prioritere AUF i Hedmark krever derfor at borteboerstipendene kompenseres for høye boligpriser. Redaksjonskomitéen foreslår at uttalelsen oversendes årsmøtet i Hedmark Arbeiderparti, stortingsbenken og media. Styrets innstilling: Årsmøtet i Hedmark Arbeiderparti støtter intensjonen i forslaget. Saken oversendes redaksjonskomiteen for uttalelse på skole. 53 0.1.10 AUF I HEDMARK HELDAGSSKOLEN AUF i Hedmark, mener at man nå har stått lenge nok på sidelinjen, og sett hvordan nye klasseskiller oppstår i skolen, vi mener det nå er på tide at man tar nye grep. La oss innføre heldagsskolen! Heldagsskolen vil i praksis si at elevene går lengre på skolen hver dag, mot at lekser fjernes. Lekser er i mange fordi en eller begge foreldre ikke har kompetanse nok til å hjelpe en faststående elev. Dette skaper et klassesamfunn hvor de som har høyt utdannede foreldre har større sjans til å lykkes på skolen enn de med lavt utdannede foreldre. Fokus på bedre folkehelse: At man ved en innføring av heldagsskole, også innfører gratis skolemat. Dette skal være et måltid som er sundt og godt, og gir energi. Det skal også innføres minst 30 minutter fysisk aktivitet på starten av hver skoledag. Dette vil være med på å fremme læring og skjerpe konsentrasjonen til elevene. Økt voksentetthet: Ved en innføring av heldagsskole, må man styrke lærerutdanningen, slik at lærerne har bedre forutsetninger pedagogisk for å hjelpe elevene. Men man trenger også enda flere lærere og andre fagpersoner på barn og unge, slik at alle får hjelp og blir sett i skolen. Større valgfrihet: Målet er at alle skal ha samme basiskunnskapen, men at man for eksempel kan legge opp til at man i naturfag kan velge om man vil ha faget teoretisk eller praktisk (ute i felten). Det samme kan man gjøre i faget kunst og håndverk. Det er også viktig at lærerne er mer kreative og bruker alternative undervisningsformer. Nivåbasert undervisning: Matematikk er et viktig basisfag, og det er dessverre mange som sliter med dette fager. Derfor må man innse fakta, og legge opp undervisning som passer hver enkelt elev. Det er viktig å presisere at vi med nivåbasert undervisning ikke ønsker å dele inn i A og B klasser med at alle skal gå i samme klasse, men få tilbud om hjelp, som gjør at alle vil nå samme basiskunnskapen. Samtid at de som trenger utfordringer for å holde motivasjonen oppe, skal få dette. Det er selvfølgelig slik at enkelte vil kritisere heldagsskolen, uten lekser, ved å si «Når man begynner på universitet/høyskole, har man kun noen timer forelesing og resten må man gjøre selv.» Her mener vi at linjen studieforberedende utdanningsprogram gjør denne jobben, det trenger man ikke å presse på alle elvene i ungdomsskolen. AUF i Hedmark vil innføre heldagsskolen. Redaksjonskomitéen foreslår at uttalelsen oversendes årsmøtet i Hedmark Arbeiderparti, stortingsbenken, landsstyret og media. Styrets innstilling: Årsmøtet i Hedmark Arbeiderparti støtter prinsippet om heldagsskole. 54 0.1.11 AUF I HEDMARK MER LIKESTILLING I ELEVRÅDSSTYRET I DEN VIDEREGÅENDE SKOLEN Ved valg av elevrådsstyrer i den videregående skolen blir ofte yrkesfag ekskludert. Per nå er fordelingen på enkelte skoler slik at elevrådsstyret består 99% av elever som går studiespesialisering og idrett, mens yrkesfag kun har 1%. Dette fører til at yrkesfag ikke er godt nok representert, ikke får fremmet deres interessesaker og likestillingen kommer skeivt ut. AUF må komme på banen i kampen om likestilling også i elevrådsstyrer og fatte et vedtak som kan gjelde ved valg av elevrådsstyrer. Det bør derfor til enhver tid etterstrebes en 40-60 fordeling mellom studiespesialiserende linjer og yrkesfag. Redaksjonskomitéen foreslår at uttalelsen oversendes årsmøtet i Hedmark Arbeiderparti, stortingsbenken og media. Styrets innstilling: Årsmøtet i Hedmark Arbeiderparti støtter intensjonen i saken og mener det må jobbes for et yrkesfagsløft. Saken oversendes fylkesråd og fylkestingsgruppa. 0.1.12 AUF I HEDMARK SKOLEHELSETJENESTEN Drop-out statistikken i den norske skolen er alt for høy, og det er viktig at vi tar tak i problemene. Vi ser i dag at stadig flere unge sliter med psykiske problemer, og det er vår oppgave at helsen til elevene settes i fokus. På alle skoler i kommunene rundt omkring i landet er det en skolehelsetjeneste. Denne består stort sett av en helsesøster og en skolelege. Dette er to viktige personer som kan hjelpe elever som har det vanskelig eller sliter med andre ting, både i og utenfor skolen. Skolehelsetjenesten bør styrkes slik at de elevene som skulle trenge ekstra hjelp får det. Alle skoler skal ha et tverrfaglig team bestående av helsesøster, psykolog og ergoterapeut. Først og fremst må man sørge for bedre tilgjengelighet hos helsesøster, slik at elevene møter en åpen dør når de trenger det. Man ser likevel at helsesøster ikke har nok kunnskap om psykisk helse, og det er derfor viktig å gi plass til psykologer i skolen slik at man får et bedre lavterskeltilbud. I tillegg må det være en prøveordning for å se om det har noen effekt med en fast ergoterapeut på skolen. En ergoterapeut er en som tilrettelegger skolen for den enkelte elev. Ved å ha et samlet helseteam på skolen vil man kunne kutte fravær, ettersom elever ikke er nødt til å reise fra skolen for å få den hjelpen de trenger. Vi må også åpne for et tverrfaglig samarbeid i skolen mellom lærere og helseteamet, slik at elevene vil få en lettere skolehverdag. AUF i Hedmark krever derfor at det settes inn en prøveordning med innføring av et helseteam i skolen, samt at det fokuseres på tverrfaglig samarbeid. 55 Redaksjonskomitéen foreslår at uttalelsen oversendes årsmøtet i Hedmark Arbeiderparti, stortingsbenken, landsstyret og media. Styrets innstilling: Årsmøtet i Hedmark Arbeiderparti støtter intensjonen i saken med viktigheten av helsesøstertjenesten og viser blant annet til programmet til Hedmark Arbeiderparti for 2015-2019. Saken oversendes fylkesråd og fylkestingsgruppa. 0.1.13 TRYSIL ARBEIDERPARTI VEDR. TOPPIDRETTSTILBUD INNEN ALPINE GRENER VED TRYSIL VIDEREGÅENDE SKOL FRA HØSTEN 2016 Forslag: Hedmark Arbeiderparti anbefaler at Trysil videregående skole får godkjent toppidrettstilbud innen alpine grener fra høsten 2016. Begrunnelse: Trysil videregående skole har søkt om å få godkjent toppidrettstilbud innen alpine grener. Ingen skole har så gode forutsetninger til å ha et slikt tilbud som skolen her i Trysil. I Trysil er anleggene, her er kompetanse, og det er snøsikkert. Trysil videregående skole har også et fjernundervisningsopplegg. Dette gjør det mulig for elever å følge teorifagene når de deltar på samlinger eller er i konkurranser. En toppidrettssatsing i Trysil innen alpine grener vil være et viktig og riktig supplement til de andre toppidrettssatsingene som allerede er vedtatt i Hedmark fylke. Det er et stort engasjement i tida rundt de ulike grener innen alpint. Et toppidrettstilbud på dette feltet må være i Trysil, og på Trysil videregående skole. Styrets innstilling: Saken oversendes fylkesrådet og fylkestingsgruppa 0.1.14 NORD-ODAL ARBEIDERPARTI GJENINNFØRING AV KLASSEDELINGSTALLET Forslag: Hedmark Arbeiderparti vil gjeninnføre klassedelingstallet i grunnskolen, først i barneskolen. Vi mener det er en klar, positiv sammenheng mellom klassestørrelse og kvaliteten i undervisningen og dermed læringsutbyttet. Denne sammenhengen er tydeligst i barneskolen, men er også viktig for eldre elever. Begrunnelse I 2003 ble klassedelingstallet som standard erstattet av begrepet ”pedagogisk og sikkerhetsmessig forsvarlig størrelse” i Opplæringsloven. Dette skulle gi større fleksibilitet for skoleeier og skolene når det gjaldt organisering og ressursbruk. Statistikken vitner imidlertid om at ”forsvarlig størrelse” i beste fall er et tolkningsspørsmål, og i verste fall et lett bytte for økonomisk innstramming. 56 Selv om lærertetthet er bare en av mange innsatsfaktorer som har betydning for elevenes læringsutbytte, mener vi å se at det er en positiv sammenheng mellom klassestørrelse og kvaliteten i undervisningen. På ungdomsskolen i Nord-Odal er det innført to-lærersystem i basisfagene for å øke lærertettheten i disse viktige fagene. Dette medfører økt kvalitet på undervisningen og foreløpig statistikk viser også en viss grad av økt læringsutbytte. Dette mener vi er en god måte og utnytte ressursene på. Styrets innstilling: Forslaget oversendes redaksjonskomiteen for uttalelse på skole. 0.2 HELSE OG OMSORG 0.2.1 RINGSAKER ARBEIDERPARTI ØKT RAMMETILSKUDD INNEN PLEIE OG OMSORG Forslag Økt rammetilskudd til økt grunnbemanning innen pleie og omsorgssektoren Begrunnelse Kommunene står stadig ovenfor nye utfordringer innenfor pleie og omsorg. Utskrivningsklare pasienter har i mange tilfeller behov for annen type pleie, brukerne blir eldre og er ofte mer syke, det blir flere demente og ikke minst behovet for fysioterapi og ergoterapi er stort. En ser også at antall yngre brukere øker og disse trenger en annen type oppfølging en de mer tradisjonelle brukere av tjenesten. For å sette kommunene i enda bedre stand til å løse denne viktige oppgaven trengs det økt grunnbemanning. I mange kommuner ser en stadig nedskjæringer innen pleie og omsorg. Økt grunnbemanning vil kunne gi bedre pleie, tettere oppfølging av pasienter og brukere og bedre opptrening. Vårt ansvar ligger i å gi den beste pleien vi kan til alle brukere. Styrets innstilling: Årsmøtet i Hedmark Arbeiderparti støtter forslaget. Saken oversendes Arbeiderpartiets fraksjon i Helse- og omsorgskomiteen og Kommunal – og forvaltningskomiteen. 0.2.2 VALLSET ARBEIDERLAG TANNHELSE Tennene er en del av kroppen og bør derfor behandles på samme måte som resten av denne. Å behandle tennene er ofte komplisert og dyrt. Mange har ofte ikke råd til å gå til tannlege. Tannhelse er en av de store velferdsreformene som gjenstår for at alle skal kunne ha lik mulighet til en god helse hele livet. Gratis tannpleie må derfor innføres så snart som mulig på lik linje med øvrig helsepleie. Vallset Arbeiderlag mener derfor at fri tannhelse for alle må innføres snarest. Styrets innstilling: Stange Arbeiderparti støtter intensjonen i forslaget. 57 Saken oversendes Hedmark Arbeiderpartis årsmøte til videre behandling. Styrets innstilling: Årsmøte i Hedmark Arbeiderparti støtter at "tenna skal være en del av kroppen" og at tannhelse kommer inn under egenandelsordningen. 0.2.3 STANGE ARBEIDERPARTI (Kvinnenettverket) VOLD OG OVERGREP I NÆRE RELASONER Vold og seksuelle overgrep ikke er noe som sjeldent skjer eller noe som skjer noen få. Nei, vi står ovenfor et enormt samfunnsproblem som gjennomsyrer alle samfunnslag, og som har enormt store samfunnsøkonomiske og dype menneskelige konsekvenser. De færreste vet og mange vil ikke ta innover seg at hver 5. jente og hver 10. gutt har opplevd seksuelle overgrep som barn oftest i nære relasjoner. Skremmende høye tall og for noen virker det helt uvirkelig. Det er det ikke. Disse tallene er dokumentert. Bak disse tallene skjuler det seg mange mennesker med store arr på sjelen, som kjemper en kamp hver dag, en kamp for å være i stand å leve et normalt liv, og mange av disse vil aldri bli i stand til det – dessverre. Dette er et vanskelig tema på alle måter. Senvirkninger av vold og overgrep blir ofte ”skjult” gjennom andre diagnoser. Diagnosen er ofte riktig den. Men den bakenforliggende årsaken til rusavhengighet, spiseforstyrrelsen, fedmen, angsten, depresjonen, har en underliggende årsak, nemlig vold og seksuelle overgrep i barndommen. Vi har sterkt fokus på at mange ungdommer ikke fullfører videregående skole. Dette er en medvirkende og noen ganger direkte årsak til det. Som parti, politikere og samfunnsansvarlige mennesker er det nesten vår plikt å la oss berøre, å være opptatt av dette, og ikke minst bidra til å gjøre noe med at vold og overgrep ikke skjer, samt bidra til lindring og et støtteapparat for de som opplever dette. Arbeiderpartiet må øke sitt fokus og bevissthet på dette ved blant annet: Utarbeide handlingsplan mot vold og overgrep i nære relasjoner i samtlige kommuner, gjerne i regionalt samarbeid. Videreføre vår støtte til krisesentrene og støttesentrene mot incest og overgrep gjennom forutsigbare rammebetingelser. Bidra til økt bevissthet gjennom kursing og utdanning av relevante yrkesgrupper som lærere, barnehagepersonell, leger og jurister Stange Arbeiderparti støtter saken og ber om at saken tas opp på årsmøtet i Hedmark Arbeiderparti! Styrets innstilling: Årsmøtet støtter saken som oversendes redaksjonskomiteen for uttalelse. 58 0.2.4 SØR-ODAL ARBEIDERPARTI BEVAR AKUTTKIRURGI PÅ KONGSVINGER SYKEHUS Forslag: Det skal arbeides aktivt for å opprettholde akuttkirurgi og traumefunksjon ved Kongsvinger sykehus. Begrunnelse: Over 40000 innbyggere i Glåmdalsregionen har Kongsvinger sykehus som sitt lokalsykehus. I dag har Kongsvinger sykehus akuttkirurgi og traumefunksjon. Hvis disse funksjonene fratas lokalsykehuset vil det kunne få store konsekvenser for befolkningen både direkte og indirekte. Direkte ved at akuttkirurgi og traumefunksjon fratas lokalsykehuset vil føre til at liv kan bli satt i fare ved at det ikke vil være mulig å gjennomføre livreddende kirurgi og stabilisering av pasienter på Kongsvinger sykehus og liv kan gå tapt. Indirekte konsekvenser for befolkningen ved at akuttkirurgi forsvinner vil rekruteringen til faget kirurgi bli borte, da bare dagkirurgi ikke lenger teller som utdanning i kirurgi for leger. Andre avdelinger/ fag i sykehuset mister en viktig og livreddende samarbeidspartner. Det gjelder både indremedisin, gynekologi og føde, som vil kunne risikere sviktende funksjoner og rekrutering til sine fag hvis en så viktig samarbeidsparter blir betydelig redusert. På den måten vil hele spesialisthelsetjenesten/ sykehustjenesten til befolkningen i Sør-Hedmark kunne bli kraftig redusert, slik at likeverdige tjenester for vår del av befolkningen ikke blir opprettholdt på samme nivå som resten av Hedmark/ Innlandet og i landet for øvrig. Derfor må akuttkirurgien opprettholdes som i dag på Kongsvinger sykehus. Styrets innstilling: Årsmøtet i Hedmark Arbeiderparti viser til årsmøtets vedtak i 2012 og vedtak ifbm program for Hedmark Arbeiderparti 2015-2019 høsten 2014. “De store avstandene betinger at de to sykehusene i regionenes ytterkanter; Tynset og Kongsvinger, fortsatt skal yte spesialist og akutt-tjenester på visse områder». 0.2.5 AUF I HEDMARK ET NASJONALT, BRA TT-TILBUD Dagens TT-tilbud i Norge er for dårlig. For de som kanskje ikke vet det, så er TT-tilbud en tjeneste som bevegelseshemmede kan bruke for å komme seg ut blant folk, på legetimer og andre avtaler. Under aksjonen med blindeforbundet den 9. oktober 2014 ble det diskutert TT-tilbudet i Hedmark. De fortalte oss at en mulighet er å bestille flexbuss. Det betyr at de må ut på offentlig veg for å kunne komme seg på bussen - noe som kan være veldig problematisk. Et annet problem med flexbuss er at det ikke alltid er tilgjengelig da man trenger det. De fortalte også at de fikk dekket et visst beløp i året som de kan bruke på transport, og pengene brukes på taxi med vanlige taxipriser. Erland, som fortalte at han fikk 5000 kr i året, kan ta fire reiser, tur-retur, der han bor og inn til Stange sentrum. Det er ikke tilstrekkelig. Et annet problem med TT-tilbudet i Norge er at en person som har innvilget TT-tilbud i Hedmark, som kanskje kan komme seg til togstasjonen uten hjelp, kan ikke bruke TT-tilbud i for eksempel Oslo. Der er det større sjanse for at personen trenger det fordi han ikke er kjent der. 59 I Oslo, er det et dør-til-dør tilbud som går ut på at man bestiller transport da man trenger det. Da ringer man et sentralt kjørekontor som sender turene videre til forskjellige, ofte privateide firmaer, som disponerer minibusser med plass til rullestol og et visst antall andre passasjerer. Dette er et tilbud med faste priser uavhengig av distansen på turen. Vårt forslag til løsning er at det tilbudet, som allerede er i Oslo, blir et nasjonalt og forbedret tilbud, det vil si at om man har fått innvilget TT-tilbud, så kan man bruke det over hele landet - med faste priser. Styrets innstilling: Saken oversendes fylkesrådet og fylkestingsgruppa. 0.2.6 AUF I HEDMARK GRATIS LIVSVIKTIGE MEDISINER Slik det er i Norge i dag betaler du en egenandel for reseptmedisiner. Mange av disse er livsviktige medisiner som mennesker trenger for å overleve. I Sverige har alle mulighet til å få sine livsviktige medisiner gratis. Derfor mener vi at Norge bør ta det eksemplet og allerede nå se på muligheten for å innføre samme ordning. Egenandelen på disse medisinene er riktignok ikke alltid så stor, men forestill deg at du har diabetes og er helt avhengig av medisinene dine. Noen måneder strekker ikke resepten til, og du er nødt til å kjøpe nåler eller strips utenom for å kunne holde blodsukkeret stabilt. En liten boks med strips som kanskje varer en uke vil da koste deg 300 kr. For en som ikke har mye å rutte med er dette veldig mye penger. Diabetikere står ikke alene om dette. Vi syns ikke dette er greit, og mener noe må gjøres. AUF i Hedmark vil derfor at alle livsviktige medisiner ikke skal overstige egenandelsprisen med eller uten resept da vedkommende kan påvise diagnosen, og at det jobber for at medisinene på sikt skal bli gratis. Redaksjonskomitéen foreslår at uttalelsen oversendes årsmøtet i Hedmark Arbeiderparti, stortingsbenken, landsstyret og media. Styrets innstilling: Årsmøtet i Hedmark Arbeiderparti støtter intensjonen med at egenandelen skal dekke den enkeltes reelle behov for medisiner, samt at egenandelstaket ikke skal være for høyt. Saken oversendes Arbeiderpartiets fraksjon på Helse- og omsorgskomiteen på Stortinget. 0.2.7 AUF I HEDMARK HOMOFILE BLODGIVERE ”Alle skal med” er et kjent sitat fra Arbeiderpartiet. Dette er et godt og viktig sitat. Det viser nemlig at Arbeiderpartiet er opptatt av likestilling og inkludering. Likestilling mellom kvinne og mann, likestilling mellom etnisk norsk og ikke-etnisk norsk, likestilling mellom funksjonsfrisk og funksjonsulik, likestilling mellom homofil og heterofil. Vi skal tåle og respektere forskjellige mennesker i samfunnet. 60 Likestillingen har kommet langt i Norge, det er det ingen tvil om. I løpet av 8 år fikk den rødgrønne regjeringa gjennom mye bra likestillingspolitikk. Blant annet en kjønnsnøytral ekteskapslov. Denne loven gir homofile og lesbiske rett til å gifte seg i kirka på lik linje med heterofile. Uavhengig av utviklingen av likestilling er det enkelte ting som får AUF i Hedmark til å reagere. Vi kan se eksempel på diskriminering når homofile ønsker å gi blod, men fordi Arne forelsker seg i Petter og ikke i Petra, blir han møtt med et ”nei” når han ønsker å bidra med blod til blodbanker. Vi har forståelse for at det er viktig å være sikker på at det blodet som ligger i blodbanken er ”friskt”, men det er ikke en sykdom å være homofil, i alle fall ikke i land som Sverige, Nederland, Sør-Afrika og Storbritannia. Vi mener at det er viktig å ta sikkerheten på alvor, men dette kan man gjøre ved å innføre samme karantenetid som heterofile har fremfor å unnlate en hel del av befolkningen. Dette er et forslag som tidligere er vedtatt av Hedmark Arbeiderparti ved to anledninger, men fremdeles har det ikke skjedd noe. Vi AUFere og likestillingsforkjempere begynner å bli utålmodige. Vi vil ha en forandring! AUF i Hedmark krever derfor at homofile også skal få rett til å gi blod. Redaksjonskomitéen foreslår at uttalelsen oversendes årsmøtet i Hedmark Arbeiderparti, stortingsbenken og media. Styrets innstilling: Årsmøtet i Hedmark Arbeiderparti støtter forslaget om at ingen skal diskrimineres på bakgrunn av seksuell legning. Samtidig er det viktig at helsevesenet er trygt for de som trenger det. Norge bør derfor vurdere å innføre samme krav som Sverige har innført og gi alle grupper, uavhengig av legning mulighet til å gi blod på en trygg måte. 0.2.8 AUF I HEDMARK MEDISINSKE FLYKTNINGER Advokat Geir Lippestad sa følgende; - Norge er i ferd med å bli et sorteringssamfunn, vi plukker vekk de sykeste, de funksjonshemmede, de som trenger vår hjelp mest med begrunnelsen at de ikke må belaste helsesystemet vårt. I ytterste konsekvens lar vi altså de sykeste flyktningene dø. Da Norge valgte ut syriske flyktninger i Tyrkia i begynnelsen av 2014, ble en av fire saker avvist fordi flyktningene hadde medisinske oppfølgingsbehov. Dette utgjør rundt 100 personer med stort behov for beskyttelse og pleie. Det har aldri før skjedd at Norge har avvist så mange flyktninger med en slik begrunnelse. Det er FNs høykommissær for flyktninger(UNHCR) som velger ut hvilke som skal få muligheten til å komme til Norge dersom de godkjennes som kvoteflyktninger. Norge har i en årrekke tatt imot rundt 1500 kvoteflyktninger, og blant dem har det også vært en uforsvarlig liten andel med sterke medisinske oppfølgingsbehov. 61 I 2014 var den såkalt medisinske kvoten på 20 personer av de 1500 flyktningene Norge tar imot. Denne har stått uendret i flere år, selv om UNHCR ønsker at Norge skal ta imot flere. Integrerings- og mangfoldsdirektoratet foreslo at kvoten for 2015 skulle være det dobbelte; altså 40 syke flyktninger. En moderat økning, men likevel langt fra tilstrekkelig. Dessuten avslo Utlendingsdirektoratet dette. Vi skal spørre oss selv; hvorfor hjelper vi egentlig? Hjelper vi for å importere arbeidskraft så Norge kan bli enda rikere? For hvis vi bare skal ta imot de store og sterke – hva slags land blir vi da? Derfor ønsker AUF i Hedmark at: - Flyktninger med stort beskyttelses- og oppfølgingsbehov skal ikke nedprioriteres. - Den medisinske flyktningkvoten skal økes betraktelig. Styrets innstilling: Årsmøte i Hedmark Arbeiderparti støtter intensjonen i at flyktninger med stort beskyttelses- og oppfølgingsbehov ikke skal nedprioriteres. Saken oversendes Arbeiderpartiets Stortingsgruppe. 0.2.9 AUF I HEDMARK ROSARESEPTEN I 2006 startet AUF i Hedmark arbeidet med å gi alle jenter mellom 16 og 25 år gratis prevensjonsmidler. Ordningen kalte vi for «Rosa resepten». Den utvidede ordningen vi foreslår, vil fungere på samme måte som i dag. Du får resept på det preventivet som passer best for deg, henter det hos apoteket, men forskjellen er at staten betaler regninga. I forhold til ordningen vi har i dag, hvor jenter opp til 20 år får dekket 100 kroner ved bruk av p-piller, vil dette dekke en mye større gruppe. Med prevensjonsmidler følger også bivirkninger, og ikke alle kan velge den billigste typen piller. Noen må velge andre prevensjonsmidler, og denne ordningen vil også dekke disse som trenger det. Med positive tilbakemeldinger ble det startet et prøveprosjekt i Hamar og Tromsø med gratis prevensjonsmidler for jenter mellom 20 og 24 år. I mars 2010 kom norsk forskningsinstitutt med rapporten etter prøveprosjektet, og antall aborter var halvert. Norge har alt for høye aborttall. Vi mener likevel ikke at dette bør være det eneste tiltaket mot aborttallene, det må også til en seksualundervisning som bygger på dagens vitenskap og kunnskap. Selv om prøveprosjektet hadde så gode resultater, har det stoppet her. Derfor må vi ta opp tråden og få dette gjennomført over hele landet. Vi har et godt grunnlag med så gode resultater. Dette er et stort løft for det forebyggende helsearbeidet, og uønskete graviditeter trenger ikke lenger være et så stort problem. AUF i Hedmark krever derfor at jenter mellom 16 og 25 år tilbys gratis prevensjonsmidler, samt at seksualundervisningen bedres og gis flere timer. Redaksjonskomitéen foreslår at uttalelsen oversendes årsmøtet i Hedmark Arbeiderparti, stortingsbenken, landsstyret og media. 62 Styrets innstilling: Årsmøtet i Hedmark Arbeiderparti støtter forslaget. Saken oversendes Arbeiderpartiets fraksjon i Helse- og omsorgskomiteen på Stortinget. 0.2.10 ALVDAL ARBEIDERPARTI IVARETAKELSE AV LANDETS LOKALSYKEHUS Forslag: Arbeiderpartiet skal arbeide for en ivaretakelse og utvikling av spesialist- og akutttjenester ved landets lokale sykehus. Begrunnelse: Arbeiderpartiet sammen med tidligere regjeringskollegaer, har gjennom sin praktiske politikk, arbeidet for en bærekraftig distriktspolitikk. Ønsker vi fortsatt å opprettholde befolkningsgrunnlaget i distrikts Norge, må vi også tilby et desentralisert sykehus tilbud. Når liv og helse plutselig er i en akuttfase, kan lokalsykehuset stabilisere før videretransport til større spesialiserte hovedsykehus. Nettopp stabilisering av akutt syke pasienter før videresending er viktig og livreddende tidlig i en alvorlig skadeeller sykdomsfase. Dette kan ivaretas av de mindre lokalsykehusene som gjennom daglig planlagte kirurgiske inngrep og en aktiv indremedisinsk virksomhet, har klart å holde på spesialistene i sine områder. Derfor er lokale sykehus med på å skape trygghet gjennom å gi befolkingen et hurtig medisinsk tilbud innen kirurgi og indremedisin i nærmiljø. Dette er god distriktspolitikk. I vårt område tenker vi først og fremst på Sykehuset Innlandet HF, Tynset som ligger 20 mil fra Elverum, 23 mil fra Hamar og 17 mil fra Trondheim. Et viktig helsetilbud i Fjellregionen i 95 år og et viktig moment i fortsatt bosetting. Vi er i ferd med å utvikle et samfunn hvor bærekraftig økonomisk drift er viktigere enn distriktenes utvikling og befolkningens trygghet. Styrets innstilling: Årsmøtet i Hedmark Arbeiderparti mener at alle skal ha tilgang på likeverdige helsetjenester av høy kvalitet og sykehustjenester i offentlig regi skal være tilgjengelige over hele landet. En regionalisert spesialisthelsetjeneste i landet må videreføres. Saken oversendes til Arbeiderpartiets fraksjon i Helse- og omsorgskomiteen. 0.2.11 NORDRE EIDSKOG ARBEIDERLAG, EIDSKOG ARBEIDERPARTI TANNHELSETJENESTEN MÅ INTEGRERES TOTALT I HELSETJENESTEN Forslag: Mellom tannhelsetjenesten og den øvrige helsetjenesten ser det ut til å være tilnærmet "vanntette skott" på alle områder i dag. Dette kan føre til at medisinske data ikke får den nødvendige koordinering og at symptomer blir oppdaget sent/ikke oppdages, noe som igjen fører til unødvendige helsemessige problemer både individuelt og for samfunnet. 63 På grunnlag av dette mener Nordre Eidskog Arbeiderlag at det burde jobbes med å få tannhelsen integrert inn i den øvrige helsetjenesten i sin helhet, og at de helsemessige opplysninger innenfor tannhelse burde inngå i de forbedringer av koordinering av helseopplysninger som måtte finne sted. Begrunnelse: På grunn av viktigheten av å ikke overse symptomer som viser seg henholdsvis innenfor tannhelse eller den øvrige helsetjenesten, burde tannhelsen integreres i sin helhet i helsetjenesten. Det har fra faghold vært hevdet at enkelte bakterier som dannes i munnhulen i forbindelse med tann-/tannkjøttsykdom kan føre til sykdommer andre steder i kroppen. Dette er velkjent når det gjelder hjerte- og kar- sykdommer. I dag er det ikke gitt at de plager man har innenfor det ene feltet blir vurdert av fastlege i samarbeid med tannlege. Det burde det være. En del kroppslige symptomer blir også hevdet i utenlandske tidsskrifter kan ha sitt opphav i sykdommer i munnhulen/kjeve/tenner. Dette er gjerne symptomer som forveksles med nevrologiske lidelser og følgene kan bli alvorlige og føre til store lidelser om sammenhengen blir oversett på grunn av manglende koordinering. Den manglende kommunikasjonen som måtte finne sted mellom tannhelsepersonell og annet helsepersonell kan føre til at helsemessige plager og sykdom kan vare lengre og få mer fatale konsekvenser enn nødvendig. Eventuelt manglende automatikk i overføring av informasjon om allergier og medikamentbruk kan også medføre helsemessige problemer for pasienten. Ikke bare kan de individuelle belastningene og våre helsetjenester bli bedre og mer komplette, men også samfunnsøkonomisk burde dette være besparende med tanke på hva sykdom koster samfunnsmessig. Styrets innstilling: Årsmøtet i Hedmark Arbeiderparti støtter at «tenna skal være en del av kroppen» og at tannhelse kommer inn under egenandelsordningen. 0.3 SAMFERDSEL 0.3.1 HAMAR ARBEIDERPARTI BOMSTASJON PÅ E6 PLASSERES NORD FOR VIENKRYSSET Ordfører Morten Aspeli har gått ut mot Statens vegvesen. Ridabu Arbeiderlag støtter ordføreren. Begrunnelse: Statens vegvesen jobber med forarbeidet til reguleringsplan for ny firefelts E6 gjennom Hamar. Utbyggingen skal finansieres ved hjelp av bompenger. Vegvesenet har vurdert flere alternativer for å plassere bomstasjonen nord og sør for Vienkrysset, og anbefaler at den blir lagt sør for Vien. Ridabu Arbeiderlag går sterkt imot denne anbefalingen. Trafikkberegningene viser at trafikken gjennom Ringgata og Furnesvegen vil øke med 14 prosent ved å plassere bomstasjonen sør for Vien. 64 På fylkesveg 116 (Sælidvegen) mellom Ridabu og Vien vil trafikkøkningen bli på hele 41 prosent dersom bomstasjonen settes opp sør for Vienkrysset. Det er anslagsvis 5 000 passeringer i døgnet på Sælidvegen allerede i dag. Økningen innebærer 8475 passeringer i døgnet midt i boligområdet på Ridabu. Dette vil medføre mer støv, støy og ha svært negative konsekvenser for bomiljøet på Ridabu sør. Hamar Arbeiderpartis innstilling: Forslaget sendes årsmøtet i Hedmark Arbeiderparti. Styrets innstilling: Forslaget oversendes redaksjonskomiteen for uttalelse på samferdsel. 0.3.2 HAMAR ARBEIDERPARTI MILJØTUNNEL ÅKER-TORSHOV Ridabu Arbeiderlag foreslår at riksveg 25 legges i miljøtunnel mellom krysset Åker gård og Torshov. Riksveg 25 må legges i miljøtunnel gjennom Ridabu (Åker-Torshov) for å skjerme folk og nærmiljø for støy og svevestøv. Begrunnelse: På grunn av økende trafikk, diskuteres det å planlegge utvidelse av riksveg 25 fra to til fire felt mellom Midtstranda og Løten. Utbyggingen er fortsatt på planleggingsstadiet, og Statens vegvesen har ennå ikke ferdigstilt noen reguleringsplan som viser hvordan en ny veg kan se ut. Det har vært vurdert å legge vegen rundt Ridabu, men mest trolig vil man benytte dagens trasé. Per i dag er det gjennomsnittlig 15000 passeringer ved Vang kirke i døgnet. Det er grunn til å tro at dette vil øke ytterligere i årene som kommer. Allerede i dag er støy og støv svært plagsomt for beboere langs riksveg 25 på Ridabu, til tross for skjerming. På begge sider av riksveg 25 mellom Åker og Torshov er det skoler og barnehager, og skolebarn som krysser vegen. Styrets innstilling: Årsmøtet i Hedmark Arbeiderparti støtter intensjonen i å skjerme folk og nærmiljø for støy og svevestøv. Årsmøtet mener det er vanskelig å gå inn i en detaljregulering. 0.3.3 RINGSAKER ARBEIDERPARTI TILSKUDD TIL BYGGING AV GANG OG SYKKELVEIER Forslag Det avsettes en større andel midler for bygging av gang og sykkelveier Begrunnelse Det er et betydelig behov for økt byggetakt av gang og sykkelveier. Gang og sykkelveier er et svært godt trafikksikkerhetstiltak, det gir trygg skoleveg og det er et godt folkehelsetiltak. Det er også tiltak som kan bidra til å få ned bilkjøring og er derfor også et miljøtiltak. I dag er det i de fleste kommuner lange lister med foreslåtte strekninger for utbygging. 65 Dessverre er det ikke midler til å få «tømt» lista. Det må derfor bevilges en større andel midler for å øke tempoet i utbyggingen av gang og sykkelveier. Styrets innstilling: Intensjonen i forslaget støttes. Saken oversendes redaksjonskomiteen for uttalelse på samferdsel. 0.3.4 SØR-ODAL ARBEIDERPARTI E 16 GJENNOM HEDMARK MÅ PRIORITERES Forslag: Utbygging av resten av E16 gjennom Sør-Odal og Nes kommuner må prioriteres og forseres. Denne strekningen må også prioriteres i kommende NTP. Begrunnelse: Etter mange års politisk kamp ble strekningen Slomarka i Sør-Odal til Kurusand i Kongsvinger åpnet som 4-felts motorveg den 27.november 2014. Hedmark Arbeiderpartis innsats har vært viktig for dette utviklingstiltaket. E16 gjennom Hedmark er viktig for nærhet til marked for næringslivet, og for arbeidsplasser for innbyggerne i Glåmdalsregionen. Den bidrar sterkt til å knytte Glåmdalsregionen sammen med det vekstområdet i aksen Oslo-Gardermoen. E16 gjennom Hedmark knytter også sammen Värmland og Hedmark, og er også en del av aksen mellom de viktige havnebyene Bergen i vest og Gävle i øst. Utbygging av dagens E16 er et svært viktig trafikksikringstiltak som vil spare mange menneskeliv over tid. Det er viktig at gjenstående strekning mellom Slomarka i Sør-Odal og Nybakk ved Nes/Ullensaker kommunegrense bygges ut så raskt som mulig. Styrets innstilling: Årsmøtet i Hedmark Arbeiderparti støtter forslaget. Saken oversendes redaksjonskomiteen for uttalelse på samferdsel. 0.3.5 SØR-ODAL ARBEIDERPARTI KRYSNINGSSPOR PÅ KONGSVINGERBANEN Forslag: Det skal arbeides aktivt for å fremskynde byggingen av krysningsspor på Kongsvingerbanen. Begrunnelse: Hedmark Fylkeskommune og Glåmdalsregionen har befolkningsvekst som ett av flere satsingsområder for regionen. Bedre punktlighet og kortere reisetid på Kongsvingerbanen er en viktig forutsetning for økt tilflytning. Ved å bygge flere krysningsspor vil person- og godstrafikken få bedre vilkår, og dermed bidra til positiv utvikling for kommuner og næringsliv i regionen. Sør-Odal Arbeiderparti ønsker derfor en raskere utbygging av krysningsspor på Kongsvingerbanen enn det som ligger inne i Nasjonal Transportplan. Vi vil arbeide aktivt for å framskynde byggingen av krysningsspor på Kongsvingerbanen. 66 Styrets innstilling: Årsmøtet i Hedmark Arbeiderparti støtter forslaget. Saken oversendes redaksjonskomiteen for uttalelse på samferdsel. 0.3.6 ÅSNES ARBEIDERPARTI VEDR. INNDELING AV POSTSONER Forslag: Inndelingen i postsoner bør avskaffes da den virker distriktsfiendtlig og konkurransevridende. Logistikken må prioriteres like høyt i distriktene som i større byer og sentrale strøk. Lokalt må Solørkommunene sikres like konkurransevilkår som nærliggende kommuner slik som Kongsvinger, Elverum, Løten og Eidskog. Begrunnelse: Posten Norge AS skal levere gode og rimelige posttjenester i hele Norge. Staten har stilt krav om at Posten har plikt til å sikre et landsdekkende tilbud av posttjenester til en rimelig pris og med god kvalitet. Postens / Brings vareleveringer tar vesentlig lengre tid i kommuner i postsone 2 i forhold til postsone 0 og 1. Til Solørkommunene tar vareleveringer til bedrifter 2 til 3 dager, mens man i sentrale strøk kan påregne og få tilkjørt varene på morgenen dagen etter bestilling. Distriktet egner seg i utgangspunktet meget godt for distansehandelsbedrifter, men logistikkutfordringene gjør det langt mindre attraktivt for denne type virksomhet å etablere seg og forbli i distriktet. I forhold til større byer og andre sentrale områder (postsone 0) er prisen for utsending av uadressert reklame opptil 40 % høyere for bedrifter med tilholdssted i kommuner i postsone 2. Lokalt er prisforskjellene nesten like store. I postsone 2 (for eksempel Solørkommunene) er prisen opptil 30% høyere enn i bedrifter i kommuner i postsone 1 (eksempelvis tilgrensende kommuner som Elverum og Kongsvinger) Med bakgrunn i lokale næringsvirksomheters tilbud fra Posten/Bring mener vi at det definerte samfunnsansvaret og statens krav ikke oppfylles i Solør. Styrets innstilling: Årsmøtet i Hedmark Arbeiderparti støtter intensjonen i forslaget. Saken oversendes Arbeiderpartiets medlemmer i Transport- og kommunikasjonskomiteen. 0.3.7 AUF I HEDMARK EN STATLIG SATSNING PÅ KOLLEKTIVTRANSPORT Bygde-Norge sliter med alt for lite kollektivtilbud. Dette fører til at bygdeungdommen ikke har noe annet valg enn å ta bilen, eller blir hjemme. Ungdom som har travle foreldre som ikke alltid kan stille opp og kjøre frem og tilbake, for og snu da de kommer inn døra hjemme, blir tvunget og være hjemme. Norge må gå foran å bevise at vi er verdens beste land å bo i, og ha statlige garantier på et kollektivtilbud, også der det er unaturlig. Oppgaven er stor og vanskelig, men gjennomførbar også på landsbasis. Man ser for eksempel i Hedmark hvor det blir stad mer og mer populært med bestillingsruter, bussen går ikke før det er behov, og man kan tilrettelegge ved at 50 seteren kan stå, til fordel for minibussen. 67 Prissatsene på buss er nødt til å reduseres til et nivå hvor bussen blir billigere enn privattransport. Staten må derfor inn å subsidiere de private selskapene til å dekke de reelle prisene. Skal man satse på klimaet, må dette gjøres brutalt. Ungdom som ikke er gamle nok til å kjøre bil, som også har ett kollektivtilbud å benytte, opplever ofte forskjellige retningslinjer. Da man en dag går som voksen, mens neste er ungdom og kanskje dagen der etter er barn igjen. AUF i Hedmark: - Staten garanterer et kollektivtilbud for alle. - Staten subsidierer prisene, slik at det er billigere å kjøre buss enn bil. - Ungdom skal i likhet med barn og honnørreisende betale 50 % på buss. Styrets innstilling: Saken oversendes redaksjonskomiteen for uttalelse på samferdsel. 0.3.8 AUF I HEDMARK NY SATSNING PÅ SOLØR- OG RØROSBANEN Ønsker om befolkningsvekst og mer miljøvennlige alternativer, stiller mange krav. Et av disse er utbygging av et stadig bedre og mer fleksibelt kollektivnett. AUF i Hedmark er glade for tilbudet om 2 bussavganger i timen mellom Elverum og Brumunddal. Nå er det på tide å ta steget videre, vi trenger også en satsning på skinner. Det er stor pendlertrafikk på strekningen Hamar-Elverum-Rena, der mange kjører alene i bilen. Dette skaper unødvendig trafikk, da grunnlaget for et enda bredere kollektivtilbud er til stedet. Det er bra med buss, men enda bedre er det med tog, på tog er det mulig å arbeide, mens en er på vei til jobben. Det er mulig å gjøre det på en buss og, men på toget har en gjerne større plass. Med timesavganger mellom Hamar og Rena med tog, vil vi skape et enda mer attraktivt kollektivtilbud. Dette vil ikke minst være et attraktivt tilbud for pendlere, men også for de som skal ut å reise. Ved å kunne kjøre med tog fra Rena hver time, vil det gi en større fleksibilitet, som vi er avhengige av for å skape større attraktivitet for fylket. Men skal disse togavgangene fungere er det også viktig at vi får en fortgang i prosessen med å elektrifisere Solør og Rørosbanen. Tog skal være et grønt alternativ, det er det ikke i sin fulle grad med tog som kjører på diesel. AUF i Hedmark krever: - En fortgang i prosessen med å elektrifisere Solør og Rørosbanen. - Timesavganger på tog mellom Hamar og Rena. Styrets innstilling: Årsmøtet i Hedmark Arbeiderparti støtter forslaget om en sterkere satsning på Solør- og Rørosbanen. Saken oversendes redaksjonskomiteen for uttalelse på samferdsel. 68 0.3.9 AUF I HEDMARK ET NRK FOR ALLE AUF i Hedmark ser på nedskjæringene i NRK Innlandet med stor bekymring. Et NRK for alle er viktig for hele landet. Nedskjæringene vi ser kommer vil føre til at grendenorge ikke vil få god nok mediedekning. Svært få ser negativt på en økning av NRK-lisensen, men synes det er problematisk at det kommer en regning to ganger i året. Ved å dele opp beløpet til månedlig betaling, vil færre føle at det blir en økonomisk belastning. AUF i Hedmark ønsker derfor at NRK-lisensen økes fremfor nedskjæringer, og at det sees på muligheter for månedlig betaling. Redaksjonskomitéen foreslår at uttalelsen oversendes årsmøtet i Hedmark Arbeiderparti, stortingsbenken og media. Styrets innstilling: Årsmøtet i Hedmark Arbeiderparti ser med stor bekymring på kuttene i NRK generelt og kuttene i distriktskontorene spesielt. At NRK Hedmark og Oppland sammen med NRK Trøndelag må ta en så stor del av kuttene er svært uheldig og vil skade den eneste aktøren som dekker hele Hedmark og hele Innlandet. Saken oversendes Arbeiderpartiets medlemmer i Kulturkomiteen. 0.3.10 NORD-ODAL ARBEIDERPARTI FV181 Forslag: Hedmark Arbeiderparti vil øke fokuset på FV181. Vi mener Hedmark fylkeskommune må initiere et økt samarbeid med Akershus fylkeskommune for å få til en oppgradering av veien. Det er viktig at FV 181 blir en del av planstrategien til Hedmark Fylkeskommune. Begrunnelse: Veien er en viktig ferdselsåre til et av sør-Norges største arbeidsmarkeder for store deler av Glåmdalsregionen (nordlige deler). Både som en «snarvei» for næringslivet i Øvre Solør og som pendlervei for mange odølinger. En oppgradering av FV181 vil være en viktig faktor for å nå befolkningsmålet i Hedmark på 220 000 i 2020. Store deler av Øvre Romerike er «fylt» opp med husstander allerede, og det er ikke nok plass til videre utbygging uten rasering av store områder med dyrket mark. Derfor må vi sørge for at denne befolkningsøkningen kommer Hedmark til gode gjennom blant annet å ruste opp denne veien. Styrets innstilling: Forslaget oversendes fylkesrådet og fylkestingsgruppa. 69 0.3.11 EIDSKOG ARBEIDERPARTI TOGSTOPP I EIDSKOG Forslag: Togtilbudet over grensen må styrkes. Det er gledelig at Samferdselsdepartementet har tilbudt seg å overta medfinansieringen av lokaltoget mellom Kongsvinger og Karlstad, da et godt togtilbud på denne strekningen først og fremst må være et nasjonalt ansvar. Men tilbudet må endres tilbake til å bli et gjennomgående tilbud fra Karlstad til Oslo for å bli et tilbud i tråd med grenseboernes ønsker og behov. I tråd med dette må det legges inn et togstopp på Skotterud. Dette vil også øke passasjergrunnlaget på banen. Begrunnelse: Kongsvingerbanen har blitt rustet opp for store summer og tilbudet fra Kongsvinger til Oslo er bedre enn noensinne. Tilbudet fra Karlstad, Arvika og Charlottenberg til Oslo – og motsatt - er derimot dårligere enn det var før desember 2013. Tanken har vært at Värmlandstrafikk skal kjøre tre daglige tog mellom Oslo og Värmland, mens toget i dag kun går til Kongsvinger og de reisende må bytte tog der. Dette gir et dårligere og dyrere tilbud. For et grensefylke som Hedmark er denne grensetrafikken av stor verdi og vi må gjøre det vi kan for å få den lokale gjennomgående trafikken opp å gå igjen. Dette vil også ha stor verdi for Eidskog som vil kunne få en togstopp på Skotterud. Det er derfor viktig at Samferdselsdepartementet gir toget plass på linjen helt inn til Oslo. Det er gledelig at Samferdselsdepartementet nå krever overfor svenskene at Stockhomstoget fortsatt skal stoppe i Kongsvinger – også etter den foreslåtte ruteendringen der SJ ønsket å droppe en rekke stopp mellom Stockholm og Oslo. Eidskog Arbeiderparti mener at det er avgjørende viktig at Eidskog kobles på det lokale tilbudet snarest mulig, med et togstopp på Skotterud. Eidskog Arbeiderparti mener at Skotterud i fremtida er et naturlig stoppested for regiontogene som går mellom Kongsvinger og Karlstad, og det må være en langsiktig ambisjon at Stockholmstoget i framtida også skal stoppe i Eidskog. Dette vil bidra til å øke trafikkgrunnlaget på strekningen som Hedmark Fylkeskommune i dag er med på å finansiere. Styrets innstilling: Årsmøtet i Hedmark Arbeiderparti støtter at forslaget om et gjennomgående lokaltog tilbud fra Karlstad til Oslo. Saken oversendes Arbeiderpartiets fraksjon i Transportog kommunikasjonskomiteen. For å få til dette er det viktig å øke kapasiteten på Kongsvingerbanen (krysningsspor). 0.3.12 EIDSKOG ARBEIDERPARTI ET MER BRUKERVENNLIG KOLLEKTIVTILBUD Forslag: Togtilbudet på Kongsvingerbanen er blitt svært mye bedre de siste årene. Dessverre korresponderer togtidene i svært liten grad med bussrutene i distriktet. Dette må rettes opp snarest for å gi de som benytter seg av kollektivtransport et helhetlig, godt og brukervennlig tilbud som kan få folk flest til å velge å bruke kollektivtransport framfor bilen i større grad. 70 Begrunnelse: Det frister ikke å ta tog fra Oslo til Kongsvinger hvis man må vente nesten en time på bussen til Eidskog eller Grue. For pendlerne over grensen er det også ikke minst avgjørende at regiontilbudet lar seg kombinere med det øvrige togtilbudet på Kongsvingerbanen. Skal toget bli et reelt alternativ til bil og buss må regiontoget – med et fremtidig stopp i Eidskog - korrespondere med toget som går videre til Oslo uten for mye ventetid. Avgangstidene må tilpasses blant annet pendlere til Oslo og Romerriket. Styrets innstilling: Saken oversendes fylkesrådet og fylkestingsgruppa. 0.3.13 FOLLDAL ARBEIDERPARTI NEI TIL NY POSTLOV Forslag: Forslag til ny postlov avvises. Begrunnelse: Folldal Arbeiderparti er opptatt av at hele landet skal ha tilgang til gode og likeverdige Posttjenester. Den nye postloven åpner for full liberalisering av posttjenestene, noe Som sannsynligvis vil bety billigere posttjenester i sentrale strøk og dyrere og dårligere løsninger i distriktene. Med kun 5-dagers postombringing og slutt på enhetsporto vil det være mindre attraktivt å bo i distriktene, og dette kan fort påvirke bosettingsmønsteret i negativ retning. En annen negativ side er at utforming av postpolitikken flyttes fra de folkevalgte og til departementet. Styrets innstilling: Årsmøtet i Hedmark Arbeiderparti støtter saken. Saken oversendes Arbeiderpartiets fraksjon for Transport og kommunikasjon. 0.4 NÆRING 0.4.1 NÆRINGSPOLITISK UTVALG REISELIV SOM SATSINGSOMRÅDE Vår siste regjering definerte reiseliv som en av fem satsingsområder innenfor næringsutvikling og la opp til aktiv næringspolitikk for reiselivet. Det ble fokusert på at det er fyrtårnene som må prioriteres og at næringen må profesjonaliseres. I Hedmark har vi Norges best besøkte vinterdestinasjon, to av Norges største hyttekommuner samt flere andre kjente destinasjoner, opplevelser og arrangementer. Reiseliv og besøksindustrien er en viktig næring i fylket og for noen av kommunene våre, som for eksempel Trysil, helt avgjørende for vekst og videre utvikling. Det er imidlertid behov for store investeringer for å skape vekst og aktivitet hele året slik at bransjen kan tilby helårlige varige arbeidsplasser. Reiseliv er en arbeidsintensiv bransje, men utfordringen er svingninger i etterspørselen. Her trengs investeringer, innovasjon og nytenkning og et privat/offentlig samarbeid er helt avgjørende for å få dette til. Pr i dag er ikke virkemiddelapparatet rigget for å delta i investeringer knyttet til utvikling av reiselivsproduktet. Det er et paradoks at 70%av pengene i virkemiddelapparatet går til produksjonsbedrifter, mens 70% arbeider innenfor serviceindustrien som da bare tilgodesees med 30% av pengene. 71 Forslag: Hedmark Arbeiderparti vil arbeide for at virkemiddelapparatet hensyntar turistdestinasjonenes utfordring med å opprettholde og utvikle attraktiviteten sin (i forhold til produktutvikling og markedsføring). I tillegg vektlegge utvikling av helårs aktivitet og dermed skape grunnlag for helårs arbeidsplasser og flere innbyggere i besøkskommunen. Styrets innstilling: Forslaget oversendes redaksjonskomiteen for næringspolitisk uttalelse. 0.4.2 NÆRINGSPOLITISK UTVALG HEDMARK ARBEIDERPARTI BARN OG UNGE MED PÅ LAGET - AVGJØRENDE FOR VEKST OG POSITIVITET I HEDMARK Ungdom og entreprenørskap som satsningsområde i vår skole og næringspolitikk. Ungt Entreprenørskap (UE) er en ideell, landsomfattende organisasjon som i samspill med utdanningssystemet, næringslivet og andre aktører jobber for å utvikle barn og unges kreativitet, skapergleder og tro på seg selv. I tillegg til å inspirere unge til å tenke nytt og til å skape verdier, viser forskningsprosjekter gjennomført av Østlandsforskning også at entreprenørskap i skolen bidrar til økt trivelsfaktor og at mobbing og fravær reduseres. Forslag: Hedmark Arbeiderparti vil arbeide for at Ungt Entreprenørskap får videreført økonomiske rammebetingelser og prosjekttilskudd og videre inngår som et satsningsområde i vårt partiprogram og politiske arbeid når det gjelder skole og næringspolitikk i Hedmark. Styrets innstilling: Årsmøtet i Hedmark støtter forslaget. Saken oversendes Arbeiderpartists fraksjon i Kirke-, utdannings- og forskningskomiteen og fraksjonen i Næringskomiteen. 0.4.3 NÆRINGSPOLITISK UTVALG HEDMARK ARBEIDERPARTI NÅ ER DET VÅR TUR! Hedmark som satsingsområde for grønn bioøkonomi. Hva skogen er verdt i fremtiden er vanskelig å spå. Det vi kan si med sikkerhet er at det er mye skog i Hedmark. Hva vi kommer til å lage av skogen i fremtiden er det heller ikke et enkelt svar på. Hedmark har et særdeles godt utgangspunkt for fremtidig grønn bioøkonomi. Nasjonen Norge må forberede seg på overgangen fra svart petroleumsøkonomi til biokonomi. Bioøkonomien, som også kalles «det biobaserte samfunnet», favner all bærekraftig produksjon og bearbeiding av biologiske ressurser til mat, helseformål, fiberprodukter, industrielle produkter og energi. Det er viktig med statlig styring og en vilje til å løfte de grønne muligheter. Det krever ressurser, rammer, forskning og utvikling. Hedmark har skogen og sterke miljøer innen skog, tre og genetikk. Ved å koble eksisterende kunnskap – samt spille på lag med miljøer ved blant annet Høgskolen i Hedmark og Norges- miljø og biovitenskapelige universitetet (NMBU) på Ås – kan man videreutvikle for fremtidens generasjoner. Nå er det vår tur – den grønne bioøkonomien hører hjemme i Hedmark. 72 Forslag: Hedmark Arbeiderparti mener at Hedmark skal tildeles status som satsingsområde for grønn bioøkonomi. Styrets innstilling: Årsmøte i Hedmark støtter forslaget. Saken oversendes Arbeiderpartists fraksjon i Energi- og miljøkomiteen og fraksjonen i Næringskomiteen. 0.4.4 NÆRINGSPOLITISK UTVALG HEDMARK ARBEIDERPARTI MER INNLANDSFISK! Det har vist seg at rammeverket for innlandsoppdrett av fisk kan være noe rigid - og det er ulikt i Norge og Sverige. Kravet i Norge om stedegen stamme er for eksempel ikke et krav i Sverige. Det har ført til at innlandsoppdrettere av fisk har satt opp mæreanlegg i Sverige. Det er gode muligheter for å ta ut et betydelig, uutnyttet potensial når det gjelder innlandsfiske som tilleggsnæring. Regelverket rundt oppdrett av innlandsfiske bør derfor gjennomgås. Innlandet har også store ressurser av villfisk i våre innsjøer, det kommersielle fiske knyttet til dette er i vekst. Allikevel blir ikke potensialet utnyttet godt nok, og fortsatt har vi viktige sjøer som mangler en god økologisk balanse i fiskebestanden. I dag så er det landbruks og matdepartementet som er fagdepartement for dette fiske, for å utnytte potensialet fullt ut burde også dette fiske vært lagt under samme styring som øvrige fiskerier. Forslag: Hedmark Arbeiderparti ber om at regelverk for oppdrett av innlandsfisk gjennomgås for å kunne ta ut uutnyttet potensiale og styrke innlandsfiske som tilleggsnæring. Hedmark Arbeiderparti ber regjeringen om å overføre ansvaret for det kommersielle fisket av villfisk i innsjøer fra landbruks og matdepartementet til nærings og fiskeridepartementet. Styrets innstilling: Årsmøtet i Hedmark støtter forslaget. Saken oversendes Arbeiderpartists fraksjonen i Næringskomiteen. 0.4.5 RINGSAKER ARBEIDERPARTI (VETERANGRUPPA v/ Tor Mathisen) SALG AV STATLIGE EIENDOMMER Forslag: Vi ber derfor om at Arbeiderpartiet mobiliserer det de har av virkemidler for å stoppe en politikk av salg av statlige eiendommer. Begrunnelse: Den blå-blå regjeringen som i dag styrer Norge har varslet en rekke endringer av det bestående i dagens samfunn. Noe har de allerede gjennomført og flere endringer står for tur. Et av dem er nedsalg av statens eierandel i en rekke store bedrifter der staten sitter med aksjemajoriteten. Dette er vi Arbeiderpartiet sterkt uenig i. 73 Det er virksomheter som Statoil, Telenor, Kongsberggruppen, Flytoget osv. som står på deres liste der den statlige eierandelen skal reduseres. Det er selskaper som i mange år har gått med store overskudd og generert milliarder inn i statskassa i form av utbytte. Et annet viktig moment er at disse virksomheter sysselsetter mange tusen personer. Vi i Arbeiderpartiet er sterkt imot en slik politikk. Vår oppfatning er at de statlige bedriftene er folkets eiendom, og staten må sitte med aksjemajoriteten også i framtida. Vi tror at dette handler om politisk ideologi, staten skal ikke eie noe og når det dreier seg om ideologi legges fornuften til side. Ved et eventuelt salg er sannsynligheten stor for at det er utenlandske inntresenter som er kjøpere da dette dreier seg om store penger. Salget vil da innbringe en stor engangssum i statskassa, men framtidige utbytte forsvinner ut av landet. Styrets innstilling: Årsmøtet i Hedmark Arbeiderparti støtter intensjonen i forslaget. Saken oversendes redaksjonskomiteen for uttalelse. 74 0.5 DISTRIKT 0.5.1 SØR-ODAL ARBEIDERPARTI JA TIL STYRKING AV KOMMUNEØKONOMI Forslag: Arbeiderpartiet skal arbeide aktivt for å sikre alle landets kommuner en forutsigbar og sunn kommuneøkonomi. Kommunene må få sikret sine inntekter slik at de kan møte framtidas utfordringer, og gi innbyggerne likeverdige levekår. Begrunnelse: Det er i kommunene vi lever våre liv. Det er der vi får de fleste offentlige tjenester. Etter 8 år med Arbeiderpartiet ved roret økte kommunesektorens inntekter. Penger som kom innbyggerne til gode. Med Solbergregjeringa har vi nå fått en forsmak på hva som venter kommunene. Med svikt i skatteinntekter uten kompensasjon rammer det ikke bare kommuner i Hedmark, men også kommuner over hele landet. Med mindre penger til kommunene, må det kuttes innenfor kommunesektorens tjenesteområder. Det blir mindre penger til velferd for barn, unge og eldre i Norge. Sør-Odal Arbeiderparti er en sterk forkjemper for at det skal legges til rette for likeverdige levevilkår over hele landet, og at velferd til alle går foran skattekutt til noen. Styrets innstilling: Årsmøtet i Hedmark Arbeiderparti støtter forslaget. Saken oversendes redaksjonskomiteen for uttalelse på kommuneøkonomi. 0.5.2 TRYSIL ARBEIDERPARTI FJERNING AV ULVESONA Forslag: Hedmark Arbeiderparti går inn for å fjerne ulvesona og motsetter seg også at den utvides.. Dagens målsetting om tre ynglinger i året anses som oppfylt. Hedmark Arbeiderparti forutsetter at det nå kan felles ulv innenfor det området som utgjør dagens sone. Grenseulven må telles med. Begrunnelse: En av målsettingene ved rovdyrforliket var at konfliktene med å ha store rovdyr skulle dempes ved å innføre en ulvesone. Vi ser imidlertid at dette ikke har skjedd. I likhet med forskerne kan vi ikke se at ulvesona har bidratt til en reduksjon av konfliktene, men heller bidratt til en opptrapping. Arbeiderpartiet står for solidaritet, likeverd og en rettferdig fordeling av både fordeler og byrder. Vi kan ikke se at det er forenlig med disse verdiene å pålegge noen områder å være vertskap for landets ulvestamme, stikk imot lokalsamfunnet og et enstemmig kommunestyres vilje. Tap av næringsgrunnlag er en sak for seg. Noe helt annet er den belastningen enkeltfamilier og enkeltmennesker opplever ved å ha ulv tett innpå seg. Mange opplever redusert livskvalitet ved at de ikke lenger tør å bruke skogen til turer, bærplukking og rekreasjon. Verst er det for de som har små barn som ikke lenger tør å leke som de gjorde før. Det er tidligere pekt på økonomisk kompensasjon som et «plaster på såret» for de områdene som må ta belastningen. 75 Det er da naturlig å spørre hva en redusert livskvalitet er verdt, og hvor vidt storsamfunnet kan pålegge enkelte områder å bære disse byrdene, mot lokalsamfunnets og lokalpolitikernes vilje. Hvis dagens politikk med en egen sone for ulv opprettholdes, vil konfliktene og mistilliten mellom lokalsamfunnet og sentrale politikere og forvaltningen øke ytterligere. Styrets innstilling: Årsmøte i Hedmark Arbeiderparti mener at det er avgjørende å sikre at rovdyrforlikets intensjon om rask felling av skadedyr, nødvergeretten og sikring av uttak av rovdyr som utgjør skadepotensial i prioriterte beiteområder følges opp med spesiell fokus på grenseulvproblematikken. Særlig rovdyrutsatte kommuner må gis årlig kompensasjon fra staten. Saken er tidligere oversendt landsmøtet. 0.5.3 VALLSET ARBEIDERLAG ENDRING AV INNTEKTSFORDELINGEN MELLOM KOMMUNENE Dagens inntektsfordeling fra staten til kommunene favoriserer rike kommuner og bidrar i liten grad til å løse de økonomiske utfordringene for mange fattige kommuner. Vallset Arbeiderlag vil endre dagens inntektsfordeling. For å sikre at alle kommuner kan yte sine innbyggere likeverdige tjenestetilbud bør inntektsutjevning mellom kommunene øke. Inntektsfordelingen skal fortsatt motivere kommuner til god økonomisk styring. Staten skal utover normal fordeling yte tilskudd til kommuner med store behov som følge av lav sysselsetting, lav inntekt i befolkningen eller stor andel av befolkningen utenfor det ordinære arbeidsmarked. Styrets innstilling: Stange Arbeiderparti støtter saken. Saken oversendes Hedmark Arbeiderpartis årsmøte. Styrets innstilling: Årsmøtet i Hedmark Arbeiderparti støtter saken som oversendes redaksjonskomiteen for uttalelse på kommuneøkonomi. 0.5.4 AUF I HEDMARK KOMMUNESAMMENSLÅING Den blå-blå regjeringens forslag på kommunesammenslåing baserer seg på eget ønske, ikke folkets ønske. At det er sunt for enkelte kommuner å slå seg sammen kan vi være enige i, men dette må bygge på frivillighet og folkets avgjørelse. En bærekraftig kommune kommer ikke kun an på antallet innbyggere, men også ønsket om å holde lokalsamfunnet i livet. Kommuner med små sentre, men store avstander, vil bli tapere i en sammenslåingssak. Større kommunale tjenester vil flyttes vekk fra steder der det bor folk, kun for å samle dem der det store flertallet bor. Mange eldre ønsker som regel å tilbringe sin siste tid i nærheten av fødestedet, ikke på ett gamlehjem flere mil unna. 76 Styrets innstilling: Årsmøtet i Hedmark Arbeiderparti viser til uttalelse vedtatt på årsmøte i fjor angående kommunestruktur: At spørsmål om framtidig kommunestruktur må baseres på frivillighet. At man først ser på tjenestetilbudet før man drøfter grenser og antall innbyggere. 0.5.5 MILJØUTVALGET I HEDMARK AP NEI TIL SALG AV STATSSKOG Forslag: 1. Hedmark Arbeiderparti sier nei til salg av Statskog 2. Hedmark Arbeiderparti oversender saken til stortingsgruppa Hedmark Arbeiderparti sier nei til salg av Statskog som er en felles gode for oss alle. Statskog eier 14 % av skogen i Norge og det er viktig at vi gjennom eierskapet sikrer råderetten over denne naturressursen. Eierandelen til Statskog av det totale skogarealet i Norge er relativt lav i forhold til mange andre land, så argumenter om større privat eierskap er i beste fall ett dårlig argument. For ett skogfylke som Hedmark er skogen en vesentlig ressurs og alt vi kan lage av olje kan vi lage av tømmer. Styrets innstilling: Årsmøtet støtter forslaget. Saken sendes over til redaksjonskomiteen. 0.5.6 MILJØUTVALGET I HEDMARK AP VI MÅ UTVIKLE DE VERDIER SOM SKOGEN REPRESENTERER Forslag: 1. Hedmark Arbeiderparti vil arbeide for oppbygging og utvikling av grønne arbeidsplasser. 2. Hedmark Arbeiderparti vil styrke kompetansen for å trygge det verdipotensialet som ligger i arbeidsplasser og produkter knyttet mot skognæringa. 3. Forslaget oversendes fylkestingsgruppa og stortingsgruppa. Tre er naturens egen råvare. I en tid med stadig større bevissthet på miljø og bærekraftig utvikling, er det et økende behov for naturlige og trygge materialer. Tre er miljøvennlig og fornybart. Vi vet at vi kan utvikle de samme produkter av tre som vi lager av olje. Vi må derfor styrke mulighetene for foredling av tre og økt bruk av tre. I den tid vi står ovenfor en langsiktig nedtrapping av oljeindustrien, så er det viktig at vi bygger opp og utvikler grønne arbeidsplasser. Skog og trestrategien er et viktig verktøy for oss i Innlandet. Det er viktig å øke avvirkningen og skogkultursatsingen i skogbruket, øke bruken av tre og satse offensivt på bioenergi. Vi vet en del, men ikke alt, om hvilken kompetanse det vil være behov for i fremtidens arbeidsmarked. 77 Om vi ser kunnskapssamfunnet som en helhetlig kjede så består den av all kunnskap og kompetanse vi besitter i fellesskap: Vår felles evne til nyskaping, vilje til innovasjon og muligheter for omstilling. Vår evne til å ta i bruk teknologi som er forsket frem, og ivareta muligheten for ny forskning på felt vi ikke ennå vet at skal sikre fremtiden vår. Vi må sikre kompetanseoverføring og tilgang til kunnskap for utvikling. Det vil styrke den enkeltes mulighet til å lykkes og dermed vår felles evne til vekst. Styrets innstilling: Forslaget oversendes redaksjonskomiteen. 0.5.7 MILJØUTVALGET I HEDMARK AP NEI TIL SALG AV STATSSKOG Forslag: 1. Hedmark Arbeiderparti sier nei til salg av Statskog 2. Hedmark Arbeiderparti oversender saken til stortingsgruppa Hedmark Arbeiderparti sier nei til salg av Statskog som er en felles gode for oss alle. Statskog eier 14 % av skogen i Norge og det er viktig at vi gjennom eierskapet sikrer råderetten over denne naturressursen. Eierandelen til Statskog av det totale skogarealet i Norge er relativt lav i forhold til mange andre land, så argumenter om større privat eierskap er i beste fall ett dårlig argument. For ett skogfylke som Hedmark er skogen en vesentlig ressurs og alt vi kan lage av olje kan vi lage av tømmer. Styrets innstilling: Årsmøtet støtter forslaget. Saken sendes over til redaksjonskomiteen for uttalelse på skog. 0.5.8 LANDBRUKSUTVALGET HEDMARK AP UTTALELSE «Det er viktig å holde distriktenes vitalitet og bosetting oppe for på den måten å sikre råstoffgrunnlaget og en fortsatt god verdiskapningen i hele samfunnet oppe», det skriver Andor Normann. Dette er en viktig setning for å understreke hvor stor rolle distriktene har i landet, for bl.a. verdiskapning og landbruket. Den blå-blå regjeringen foreslår og gjennomfører en rekke tiltak som det til tider er vanskelig å forstår. Konsesjonslov, boplikt, kvoter, import og salg av offentlig eierskap – trygger vi arbeidsplassene med dette? Konsesjonsloven ivaretar viktige nasjonale verdier som økt matproduksjon, matvaresikkerhet, robuste driftsenheter, bosetting, en god eierstruktur samt lokalt eierskap. Det er derfor vanskelig å forsvare en oppheving av konsesjonsloven og boplikten. Samtidig kan det være riktig å ha en gjennomgang av lovens formål og innretting til det beste for gårdeiere og samfunn. Vårens jordbruksforhandlinger blir svært viktige for å bl.a. holde fast på ostetollen – som ikke har gitt mindre import og mangfold i ostedisken. 78 I EU forhandles det for artikkel 19, der skal det forhandles om økte tollfrie importkvoter. Vi kan forvente at EU krever økte kvoter. En konsekvens for den norske bonden kan være at det blir vanskelig å ta ut målprisene. Å styrke norskprodusert mat blir mer og mer viktig. Vi må ha fokus på å styrke vår selvforsyningsgrad basert på våre ressurser og ressursgrunnlaget. Det er grunn til å være bekymret når landbruksminister Sylvi Listhaug fremmer forskriftsendringer som fremmer mer industrijordbruk for både storfe og fjørfe. Både for dyrevelferden og matsikkerheten er dette skumle nyheter. I Norge har vi tradisjon for trygg og sikker mat, med mindre innslag av antibiotika enn andre land – dette er det grunn til å verne om. Til stadighet er det viktig å minne om distriktspolitikk og landbrukspolitikk som går hånd i hånd! Det er viktig at vi til enhver tid er opptatt av å bygge opp under distriktene som fortsatt må ha en stor rolle i landet vårt. Arbeiderpartiet må mobilisere! Både styret i Hedmark AP og Stortingsbenken oppfordres til å stille kritiske spørsmål og være svært oppmerksomme ovenfor de endringene som er på gang innenfor både distrikts og landbrukspolitikken. Styrets innstilling: Forslaget oversendes redaksjonskomiteen for uttalelse på landbruk. 0.5.9 GRUE ARBEIDERPARTI NEI TIL SALG AV ARVESØLVET Forslag: Det må arbeides aktivt fra alle ledd i Arbeiderpartiets organisasjon for å hindre salg av Skog eid av offentligheten, ikke minst salg av Statskog SF. Begrunnelse: Friluftslivets år 2015 åpnet 13. januar. Over 100 arrangement gikk av stabelen over hele landet, og tusenvis av mennesker sov ute i naturen som en del av feiringen for friluftsåret. Dette viser hvor viktig det er for Norges befolkning å ha tilgang til fellesskapets eiendom, både i forhold til jakt og fiske, til rasteplasser, idylliske badekulper, overfylt blåbærtuer og til turløypene som viser vei inn i villmarka. Et stort antall av våre innbyggere drar ut flere ganger i året for å drive friluftsliv, og frivillige organisasjoner legger ned timevis med dugnadsarbeid for tilrettelegging og vedlikehold av tur- og skiløyper. Vi frykter at tilgangen til viktige friluftsområder vil begrenses, i verste fall gå tapt, når regjeringa legger opp til økt salg av Statskog SF sine skogeiendommer. Det betyr at Norges befolkning kan bli frarøvet viktige deler av vårt felle arvesølv. Privatisering av offentlig eid skog kan bli en katastrofe både for vår generasjon og framtidige generasjoner. Grue Arbeiderpartis innstilling: Det er viktig å sikre allmennhetens tilgang til viktige friluftsområder. Statskog SF har gjennom lov et samfunnsoppdrag som skal garantere allmennhetens tilgang til jakt og fiske. Årsmøtet støtter forslaget og sier nei til salg av «arvesølvet». 79 Styrets innstilling: Årsmøtet i Hedmark Arbeiderparti støtter saken. Saken oversendes redaksjonskomiteen for uttalelse. 0.6 BARN OG FAMILIE 0.6.1 KVINNENETTVERKET HEDMARK AP SMÅ FØTTER, DJUPE SPOR: barnehage med god kvalitet til alle. Barnehageplass er en rett alle barn skal ha. Kvinnenettverket i Hedmark Arbeiderparti mener at dette er et velferdssamfunnet sine viktigste redskaper for et likestilt arbeidsliv og en likestilt familie. Det å ha et solid oppbygd barnehagetilbud gir barn trygghet og voksne trygghet. Dette er en trygghet om at barn har det bra i barnehager, at de trives, leker og lærer der. Det er også en trygghet om at en kan komme tilbake i arbeid når en ønsker det etter svangerskapspermisjon. Vi ser med skepsis på regjeringen sin manglende satsing på barnehager. I forrige statsbudsjett ble ressurser til kontantstøtte prioritert framfor barnehage. Dette skaper utfordringer i kommunene, der virkelighetsbilde tegner et større behov for barnehager enn noen gang. Familier skal selv få velge hva de mener er best for deres barn, de fleste velger barnehage og da må kommunene fortsatt prioritere barnehager med kvalitet og nok plasser. Kvinnenettverket i Hedmark Arbeiderparti krever at den økonomiske rammen til barnehager økes og satses på i tråd med det folk vil ha. Opptak til barnehageplasser skal ikke bestemmes av når på året et barn er født. Det er ikke riktig at barn som er født etter 1.september skal straffes med ikke å få barnehageplass. Familieplanleggingen skal ikke måtte ta hensyn til rigide offentlige inntakssystemer. Kvinnenettverket i Hedmark Arbeiderparti krever at regjeringen legger til rette for to barnehageopptak i året. I barnehagene leker og lærer barn sammen med voksne. Kvalitet i barnehagene er en forutsetning for at foreldre sender barna sine dit. Det er viktig at barnehagene fanger opp og legger til rette for barn, uansett hvilke behov de måtte ha. Det sies at en allerede i barnehagen kan se hvilke barn som vil mislykkes i vårt samfunn. Dersom det er riktig må en tiltak iverksettes med engang. Kvalitet i barnehagene er når alle barn blir sett som det unike enkeltmenneske som det er. Kvinnenettverket i Hedmark Arbeiderparti krever at det utarbeides en liste over tiltak som gir disse barna et best mulig utgangspunkt videre i livet. Det er de ansatte i barnehagene våre som skaper det trygge livet for barna. Det er viktig at de ansatte i barnehagene har gode arbeidsplasser til planlegging og tilrettelegging. Det er også viktig at kommunene legger til rette for etter og videreutdanning for de som arbeider i barnehagene. Gode rammevilkår til ansatte gir barn som lærer og trives. Vi vil legge til rette for barnehager med gode ledere, høy pedagognorm og god kompetanse blant alle i personalgruppa. Dette er kommunens ansvar og kommunene må ha handlingsrom slik at de kan prioritere barnehager enda mer. 80 Kvinnenettverket i Hedmark Arbeiderparti vil løfte fram barnehage som en viktig institusjon som det må satses på her og nå. Det er barna som går i barnehagene nå som formes til morgendagens voksne, de fortjener kun det beste. Styrets innstilling: Årsmøtet støtter forslaget. Saken oversendes redaksjonskomiteen for uttalelse på barnehage. 0.6.2 RINGSAKER ARBEIDERPARTI ØKT GRUNNEMANNING I BARNEHAGENE Forslag Økt rammetilskudd til barnehagene for å øke grunnbemanningen. Begrunnelse Det store barnehageløftet som har gitt lovfestet rett til barnehageplass, har ført til en stor utbygging av barnehager. Dette har medført en stor økning av antall barn som går i barnehage. Dette er bra, barnehagen gir en god start for både lek og læring – som går hånd i hånd. I takt med full barnehagedekning og fokus på kvalitet. For og i enda større grad sikre kvaliteten i barnehagene er det nødvendig å styrke grunnbemanningen. Dette kan også gi mer stabil bemanning. Barn trenger gode og trygge voksenpersoner som har tid og mulighet til å bygge relasjoner til barna. Økt grunnbemanning gir større rom for ulike aktiviteter og bedre voksenkontakt for barna. Det er billigere å bygge barn enn å reparere voksne, en større grunnbemanning i barnehagene vil bidra til dette. Styrets innstilling: Årsmøtet i Hedmark Arbeiderparti støtter forslaget. Saken oversendes Arbeiderpartiets medlemmer i Kirke,- utdannings og forskningskomiteen og i Kommunal- og forvaltningskomiteen på Stortinget. Saken oversendes også redaksjonskomiteen for en uttalelse på barnehager. 0.6.3 SØR-ODAL ARBEIDERPARTI KVALITET OG KOMPETANSE I BARNEHAGEN Forslag: Øke grunnbemanningen i barnehagene til 4 voksne pr. 18 barn (mot dagens 3 pr. 18 barn), og at 50% av de ansatte skal ha barnehagelærerutdannelse. Begrunnelse: Sør-Odal Arbeiderparti har gjennom årene lagt fram flere forslag om styrking av grunnbemanningen og kompetansen i barnehagene. Barnehagene er det første frivillige steget i utdanningsløpet. Gjennom lov- og planverk skal barn i barnehagen sikres et godt pedagogisk miljø der de får mulighet til å utvikle blant annet; - sosiale, språklige og fysiske ferdigheter gjennom lek og samspill. Rammeplanen er forpliktende i.f.t. de fagområdene som barnehagen skal vektlegge i sin planlegging. Det er i tillegg stilt store krav til dokumentasjon og evaluering av virksomheten. Det er også satt fokus på å øke pedagogtettheten samt å heve lønnen for førskolelærere. Det vi savner i debatten er å rette fokuset mot grunnbemanningen i våre barnehager. I virkelighetens verden er det nemlig fortsatt slik at tre voksne (inkl. pedagoger) skal dekke et pedagogisk tilbud for 18 barn fra ca. kl. 0630 – 17.00. 81 Vi vet at ved å øke voksentettheten vil de som jobber innenfor sektoren få en reell mulighet til å utvikle barnehagen til den læringsarenaen den skal være både for barna og de ansatte! Styrets innstilling: Årsmøtet i Hedmark Arbeiderparti støtter intensjonen i forslaget Saken oversendes redaksjonskomiteen for uttalelse på barnehage. 0.6.4 SØR-ODAL ARBEIDERPARTI RETT TIL BARNEHAGEPLASS FOR ALLE Forslag: Alle ett-åringer skal ha rett til barnehageplass uavhengig av når de er født på året. Dette skal sikre både barna og småbarnsforeldrene like rettigheter og muligheter. Begrunnelse: Sør-Odal Arbeiderparti har gjennom årene lagt fram flere forslag om lik rett til barnehageplass. Slik retten praktiseres i dag blir småbarnsforeldrene diskriminert ut fra når barnet er født. Flere har begynt å planlegge graviditeten ut fra når de har rett til plass i barnehagen. Dette mener vi er uheldig og uverdig. Vi er opptatt av at barn skal ha lik rett til barnehageplass fra fylte ett år uavhengig av når på året de er født. Vi vil også at foreldrene skal ha lik mulighet for å gå tilbake til arbeidslivet når de ønsker det. Ved at retten er knyttet til en dato setter man mange småbarnsforeldre i en vanskelig økonomisk situasjon. Det er få som har mulighet til å bli hjemme med barna ett år lenger enn de som fødte en dag tidligere. Man gir rett og slett ikke småbarnsforeldre like muligheter. Styrets innstilling: Årsmøtet i Hedmark Arbeiderparti støtter intensjonen i forslaget og mener at to opptak i barnehagen må innføres snarest mulig! Saken oversendes til redaksjonskomiteen for uttalelse på barnehage. 0.6.5 TRYSIL ARBEIDERPARTI BARN PÅ FLUKT Arbeiderpartiets samfunnsmodell er tufta på rause sosialdemokratiske verdier. Vår visjon og vårt mål har vært med på å bygge en velferdsstat som gjør Norge til et av verdens beste land å bo i. Dette kan vi være stolte av. Krig, forfølgelser, fattigdom, sult og mangel på viktige tjenesteområder som helse, omsorg og utdannelse er hverdag for mange andre. Noen få av disse søker tilflukt hos oss – i et av verdens rikeste land. Vårt demokrati, vår humanisme og vår rikdom har skaffet oss en rolle i verden. Det forplikter på mange områder, ikke minst i forhold til det ansvaret som hviler på oss i flyktning- og asylpolitikken vår. Lover og retningslinjer skal sikre likeverdig behandling. Saksbehandlingen, vurderingene og avveiingene kan være både tidkrevende og vanskelige. Vi har likevel noen sårbare grupper som det skal tas ekstra hensyn til, blant annet gjelder dette barn. 82 FNs barnekonvensjon ble ratifisert av Norge 8. januar 1991. Den bestemmelsen i barnekonvensjonen som har vært viet størst oppmerksomhet i utlendingssaker, er artikkel 3. Her heter det: ”Ved alle handlinger som berører barn, enten de foretas av offentlige eller private velferdsorganisasjoner, domstoler, administrative myndigheter eller lovgivende organer, skal barnets beste være et grunnleggende hensyn”. I Stortingsmelding 27 (2011 – 2012) Barn på flukt legges det vekt på i punkt 6.3.1 Sterke menneskelig hensyn eller tilknytning til Norge: ”Dersom vilkårene for beskyttelse ikke er til stede skal utlendingsmyndighetene vurdere om det foreligger sterke menneskelige hensyn eller om søkeren har en særlig tilknytning til riket som tilsier at han eller hun innvilges oppholdstillatelse (også kalt oppholdstillatelse på humanitært grunnlag), jf. utlendingsloven § 38”. En må kunne legge til grunn som et prinsipp at barn som er født i Norge og har bodd i landet i flere år, som går på norsk skole og snakker kun det norske språk, som har norske venner og er godt integrert i lokalsamfunnet, har en særlig tilknytning til riket. Et annet viktig prinsipp som bør vektlegges i saker som omhandler er at barn skal ha en selvstendig rett og ikke bli skadelidende for foresattes misgjerninger. Forslag: Hedmark Arbeiderparti vil at: Sterke menneskelige hensyn og særlig tilknytning til rike skal legges til grunn i behandling av saker som omhandler barn, foran innvandrerregulerende grunner. Praksis skal være entydig og i tråd med sosialdemokratiets humanistiske verdier. Arbeiderpartiet må klargjøre snarest bestemmelse om opphold på grunn av barns tilknytning til Norge. Amnesti bør nå vurderes i saker hvor barnet har uforholdsmessig lang tid i Norge. Styrets innstilling: Årsmøtet i Hedmark Arbeiderparti støtter at barns behov skal tas hensyn til i større grad. Asyldommer må effektueres raskere slik at barn ikke havner i en situasjon der de etter år i Norge blir sendt «hjem». Saken er tidligere oversendt landsmøte. 0.6.6 AUF I HEDMARK ALLE UNDER 18 ÅR ER BARN Enslige mindreårige asylsøkere (EMA) under 15 år bor på omsorgssentre. En barnevernsinstitusjon med våkne og tilgjengelige voksne hele døgnet. De får god, faglig oppfølging. De får mat, klær, skole, leksehjelp og mulighet til å få en sosial omgangskrets gjennom organiserte fritidsaktiviteter. EMA under 15 år er under barnevernets omsorg. EMA mellom 15 og 18 år har UDI ansvaret for. Har du oppholdstillatelse i Norge eller norsk statsborgerskap, og er under 18 år - får du hjelp av barnevernet. Dersom du er under 12 år skal du helst ikke på institusjon, men inn i et beredskapshjem og videre i et fosterhjem dersom foreldrene har mistet omsorgsretten for deg. Enslige mindreårige asylsøkere kommer til Norge uten voksne omsorgspersoner. Enten du er 5, 12 eller 14 år skal du på institusjon. 83 969 mindreårige har forsvunnet fra asylmottak i Norge etter år 2000. 184 har forsvunnet fra norske mottak bare de tre siste årene. Forskningsrapporter viser at en del av disse er ofre for menneskehandel. Det er frivillig å bo på omsorgssenter og mottak for enslige mindreårige asylsøkere mellom 15 og 18 år. På omsorgssentrene vil barna og ungdommene bli fulgt bedre opp enn ungdommene som UDI har ansvaret for. De som kommer alene til Norge har hatt en oppvekst og en reise/flukt som ofte er preget av krig, vold, sult og tap. Det er en ekstra sårbar gruppe, og en gruppe som har behov for trygghet, omsorg og god oppfølging når de kommer til Norge. Dette får de på et omsorgssenter og fra barnevernet. AUF i Hedmark krever at alle enslige mindreårige asylsøkere under 18 år kommer inn under barnevernloven og får en plass på omsorgssentrene. Redaksjonskomitéen foreslår at uttalelsen oversendes årsmøtet i Hedmark Arbeiderparti, stortingsbenken, landsstyret og media. Styrets innstilling: Årsmøtet i Hedmark Arbeiderparti støtter forslaget. Saken oversendes Arbeiderpartiets fraksjon i Familie- og Kulturkomiteen. 0.6.7 AUF I HEDMARK BARNEBRYLLUP I fjor høst gjennomførte Plan Norge en aksjon hvor tolv år gamle Thea skulle gifte seg med 37 år gamle Geir. Det ble opprettet en blogg hvor Thea forklarte om tankene hennes rundt bryllupet, og vi fikk følge tiden fram mot vielsen. Aksjonen ble avsluttet med en bryllupseremoni i Oslo Domkirke. Stuntet fikk massiv oppmerksomhet både nasjonalt og internasjonalt, og den gjennomsnittlige borger fikk virkelige øynene opp for problemet barnebryllup. I dag er ikke dette et stort problem i trygge Norge, men hver dag blir mange barn ellers i verden giftet bort til fremmede som ofte er flere ganger så gamle. Dette skjer først og fremst i fattige land, og vi anser dette som en stor utfordring for å skape utvikling i disse landene. Ved barnebryllup følger det med seg fattigdom, seksuelt misbruk og frarøvelse av friheten. AUFs grunnbjelker er frihet, likhet og solidaritet – og barn som ufrivillig giftes bort, strider mot alle disse verdiene. Derfor ønsker AUF i Hedmark å sette fokus på problemet. Styrets innstilling: Årsmøtet i Hedmark Arbeiderparti støtter kampen mot barnebryllup. Saken oversendes Arbeiderpartiets fraksjon i Utenriks- og forsvarskomiteen. 84 0.6.8 AUF I HEDMARK TURNUSVENNLIG BARNEHAGE De fleste av dagens barnehager er tilpasset en ”8-16 jobb”. I Norge er det veldig mange som jobber i turnus, noe som innebærer jobbing både kveld, natt og i helgene. Det er på tide at disse menneskene får et tilbud om en barnehage som kan gjøre hverdagen mye lettere. AUF i Hedmark vil på ingen måte oppfordre til et 24-timers samfunn, men mange av turnusjobbene er nødvendig for at landet skal gå rundt. Turnusvennlige barnehager vil kun være tilgjengelig å søke på dersom en eller begge foresatte jobber i turnus. AUF i Hedmark krever derfor at hver kommune har tilbud om turnusvennlig barnehage, som er tilpasset kommunens arbeidsplasser. Redaksjonskomitéen foreslår at uttalelsen oversendes årsmøtet i Hedmark Arbeiderparti, stortingsbenken og media. Styrets innstilling: Årsmøtet i Hedmark Arbeiderparti støtter intensjonen i forslaget. Saken oversendes redaksjonskomiteen for uttalelse på barnehage. 0.6.9 NORD-ODAL ARBEIDERPARTI NY PEDAGOGNORM I BARNEHAGENE Forslag: Hedmark Arbeiderparti vil ha innføring av en ny pedagognorm i barnehagene. Forslaget til ny pedagognorm innebærer at pedagogandelen av bemanningen blir 50 %. Overført til bemanningsspråk innebærer dette: 1 pedagog per 12 barn over 3 år 1 pedagog per 6 barn under 3 år Begrunnelse Dagens pedagognorm ble innført gjennom barnehageloven og dertil forskrift i 2005. Pedagognormen er viktig for å sikre tilstrekkelig personale med pedagogisk kompetanse ivareta barns behov for omsorg, lek og læring, sosial tilhørighet og utviklingsstøtte barns rett til medvirkning sikre godt og nært samarbeid mellom foreldre og personale til barns beste Barnehagen er det viktige første trinnet i vårt utdanningssystem. Det offentlige utdanningsmandatet er demokratisk vedtatt og gjelder alle barnehager i landet. Barnehagebarn trenger en lærer med høyere utdanning som gir spesifikk kunnskap om barn i grupper, om barns utvikling og læring og om barnehagenes brede samfunnsmandat. Barnehagelæreren har kunnskap om barns individuelle og sosiale utvikling på en rekke områder, hva barnehagebarn har behov for og hva de er kompetente til. Arbeiderpartiet har stått i front for utviklingen av barnehagene i Norge, ikke minst gjennom å sikre full barnehagedekning. 85 Nå er tiden inne for å satse på kvaliteten i barnehagen, da en investering i kvalitet gir god avkastning i samfunnet. Vi ønsker derfor en ny pedagognorm innført. Styrets innstilling: Årsmøtet i Hedmark Arbeiderparti støtter intensjonen i forslag. Saken oversendes redaksjonskomiteen for uttalelse på barnehage. 0.6.10 STANGE ARBEIDERPARTI (Kvinnenettverket) BARNEHAGETILBUD TIL ALLE Høyre/Frp-regjeringen har langt fra de samme ambisjonene for kommunene som Arbeiderpartiet. Regjeringens nedskjæringer og kutt, bruk av mer kontantstøtte, lager køer og mangel på barnehageplasser i kommunene. Det å opprettholde barnehageplasser er ikke en prioritering fra dagens regjering, men det overlates til kommunene å finansiere dette tilbudet. Dagens regjering svekker barnehagetilbudet og følger ikke opp den rødgrønne regjeringas sitt forslag med to barnehageopptak i året. Konsekvensene av for dårlig overføringer og nedprioriterte områder, som i dette tilfelle , barnehager, er nedskjæringer på andre viktige tjenestetilbud som kommunen skal og har plikt til å gi befolkningen. Barnehage og skole må og skal, samlet sett, sees som en del av utdanningsløpet. Et godt barnehagetilbud er derfor viktig for at barn skal få en god start på livet. Gjennom barnehagetilbud gir barnas lek grunnlaget for språkutvikling, forberedelser til skolegang og sosialisering. Et godt barnehagetilbud er et av våre viktigste likestillingstiltak- avgjørende for at foreldrene skal kunne være i arbeid. Med barnehageplasser legges det til rette slik at potensialet for arbeidskraft utløses hos småbarnsforeldre. Et barnehagetilbud styrker også mors mulighet i innvandrerfamilier. Kontantstøtte er til hinder for språkutvikling og arbeidstrening. Barnehagen er i dag den viktigste arenaen for å avdekke om barn viser tegn til utviklingsforstyrrelser eller omsorgssvikt og er dermed viktig i et forebyggende arbeid. Målet må være å ha løpende barnehageopptak hele året slik at det ikke deles på født før og etter eks 1.9. Stange Arbeiderparti ber om at saken tas opp på årsmøtet til Hedmark Arbeiderparti. Styrets innstilling: Årsmøtet i Hedmark Arbeiderparti støtter intensjonen i forslag. Saken oversendes redaksjonskomiteen for uttalelse på barnehage. 86 0.7 MILJØ 0.7.1 MILJØUTVALGET I HEDMARK AP BIO - OG SKOGØKONOMIEN Forslag: 1. Hedmark Arbeiderparti vil arbeide for å opprettholde og styrke den tremekaniske kjeden i Innlandet 2. Hedmark Arbeiderparti vil arbeide for en styrking av incentiver for utvikling og kompetanse. 3. Hedmark Arbeiderparti oversender forslaget til fylkestingsgruppa og stortingsgruppa. Hedmark og Innlandet sitter på den grønne gren. Vi har uante muligheter med skogen og det grønne gullet. Forutsetningen er at vi spiller på lag med naturen. Skogen må forvaltes etter økologiske prinsipper. Det krever både kunnskap og langsiktig planlegging. Vi må utvikle og sikre våre verdier. Vi må gi tydelige signaler på skogens nytteeffekt og være opptatt av hva skogen som ressurs betyr for Hedmark og Innlandet også i et nasjonalt perspektiv. Vi må styrke kompetansen for å trygge det verdipotensialet som ligger i arbeidsplasser og produkter knyttet mot skognæringa. Styrets innstilling: Forslaget oversendes redaksjonskomiteen. 0.7.2 MILJØUTVALGET I HEDMARK AP KRAV OM ET LOVVERK SOM IVARETAR KOMMUNENES INTERESSER VED ETABLERING AV VINDKRAFT Forslag: 1. Det må etableres et lovverk som regulerer hvilke goder som skal tilfalle kommunene. 2. Hedmark Arbeiderparti oversender forslaget til stortingsgruppa Etablering av vindkraft i kommunene byr på store utfordringer for den enkelte vertskommune. Det ligger ikke lovverk eller føringer for hvordan den enkelte kommune skal økonomisk kompenseres. Dette resulterer i at kommunen selv må forhandle med kraftselskapene. Vi mener at dette er uheldig og at vi må ha et lovverk på plass som ivaretar kommunenes økonomiske interesser ved etablering av vindkraftverk. Stortinget har overlatt til kommunene å forhandle i et så stort konfliktområder, en . viktig sak og det er tungt i kommunene. Resultatene gir store forskjeller fra kommune til kommune. Det er viktig med et lovverk som regulerer dette området og krav om avtaler for hvilke goder som skal tilfalle kommune, da dette ikke skal være avhengig av kommunenes kompetanse på energiområdet og forhandlingsområde. Styrets innstilling: Årsmøte støtter intensjonen i forslaget som oversendes stortingsgruppa. 87 0.7.3 MILJØUTVALGET I HEDMARK AP MILJØREGNSKAP I HEDMARK Forslag: 1. Hedmark Arbeiderparti vil arbeide for at det utarbeides miljøregnskap 2. Hedmark Arbeiderparti oversender saken til kommunestyregruppene, fylkestingsgruppa og stortingsgruppa FN leder an i kampen mot klimaendringer og for en bærekraftig utvikling. Et av FNs hovedprogrammer tar sikte på å skape en grønn økonomi for framtiden. Vi er alle som samfunnsborgere ansvarlige for å delta i arbeidet med å redusere klimagassutslippet. Det være seg som enkeltmennesker, bedrifts- og organisasjonsledere og politikere. Husholdningenes energiforbruk bidrar til en betydelig andel av klimagassutslippene, og en reduksjon av husholdningenes energiforbruk er derfor en viktig målsetning i klimapolitikken. En rekke politikkinstrumenter er blitt iverksatt for å flytte husholdningenes energibruk bort fra elektrisitet og fossilt brensel til fornybar energi, og øke energieffektiviteten i norske hjem. Vi har ulike virkemidler for å nå miljø- og energipolitiske målsetninger i Hedmark. Kommunene og fylkeskommunen har sine energi og- klimaplaner. Det er viktig å synliggjøre resultater og konsekvenser av iverksatte tiltak. Et miljøregnskap vil styrke kunnskap og bevissthet rundt hva som nytter i dette arbeidet og vil kunne bidra til økt innsats. Et miljøregnskap bør inneholde et klimaregnskap. Det bidrar med et mer helhetlig bilde av både aktivitet, økonomi og tilhørende risiko. Et miljøregnskap presenterer nyttig og viktig informasjon om hvordan vi i Hedmark ivaretar vårt miljøarbeid. Et klimaregnskap er en oversikt over hvor store klimagassutslipp som slippes ut i et land, en kommune eller en virksomhet. Styrets innstilling: Årsmøtet støtter intensjonen i forslaget som sendes Arbeiderpartiets Stortingsgruppe, fylkestingsgruppene og kommunestyregruppene. 0.7.4 AUF I HEDMARK DROPP OLJA NÅ! Oljenasjonen Norge har siden 1969 vært et utrolig eventyr- men nok er nok! Olje er som vi alle vet ekstremt miljøfiendtlig og står for den største andelen av utslipp i verden. Olje er gammeldags og på vei ut, noe oljeprisen er en god pekepinn på. Flere og flere land begynner å gå over til mer miljøvennlige drivkilder og eksporter. Her kan ikke vi nordmenn lene oss på oljen og tro vi skal leve evig på den. Det er ikke mulig å kutte ut olja over natta. Det vi må kreve er en utfasing av oljen, mens vi utvikler mer miljøvennlige eksportvarer og gode innovative løsninger. Olje er gammeldags, svart og kjedelig. Fornybar energi er nytt, grønt og kult! 88 Styrets innstilling: Saken oversendes redaksjonskomiteen for uttalelse på miljø. 0.7.5 AUF I HEDMARK E85 - BIOETANOL Muligheter til å ferdes fritt over store avstander er en viktig del av vår globaliserte verden. Dette innebærer at transport av mennesker og varer øker for hvert år som går. Dessverre skaper transport store utfordringer for vårt klima og miljø. Om lag 33 % (2012) av norske klimagassutslipp kommer fra transportsektoren. Utslippene stammer primært fra kjøretøy som går på fossile brennstoff, og spesielt mye fra veitrafikken. Når vi vet at utslippene fra fossil privatbilisme er høye, må man satse på miljøvennlige løsninger. AUF vil fase ut bil på fossilt drivstoff gjennom økt bruk av miljøvennlige biler, som bruker elektrisitet, hydrogen og bioetanol (E85) som drivstoff. E85 er et drivstoff som er en blanding av bensin og etanol, der etanolen lages av jordbruksplanter og annen biomasse. Dette er et langt mer miljøvennlige biler enn vanlige bensinbiler. Det er viktig at derfor vanlige bensinbiler fases ut til fordel for biler som kan gå på E85. Produksjonen av E85 er stor i Sverige, og satsningen på dette drivstoffet har vært langt større hos våre naboer i øst. Norge har et stort potensial for økende produksjon av E85, med det grønne gullet i Innlandet, vi må satse og vi må kreve at biler i offentlig virksomhet som ikke går på hydrogen eller elektrisitet, går på biodrivstoff. AUF i Hedmark krever: - Økende satsning på E85 som drivstoff. - At biler i offentlig virksomhet går på elektrisitet, hydrogen eller biodrivstoff. Styrets innstilling: Saken oversendes redaksjonskomiteen for uttalelse på miljø. 0.7.6 AUF I HEDMARK ELEKTRIFISERING AV NORSK SOKKEL OFFSHORE Norsk oljeproduksjon er en skitten bedrift, først og fremst fordi det blir produsert olje, men også fordi sokkelen drives av gassdrevne turbiner i stedet for ren norsk el-kraft fra land. Da det ble bestemt at det skulle bygges ut olje- og gassfelt på Utsirahøyden ble det lovet at dette anlegget skulle bli 100 % elektrisk drevet. Dette ble ikke realitet og dette anlegget ble bare delvis elektrifisert. Her bør AUF i Hedmark gripe inn å si at dette ikke er greit. Elektrifisering er en liten penge og betale for så gode og store tiltak for et bedre miljø! Styrets innstilling: Saken oversendes redaksjonskomiteen for uttalelse på miljø. 89 0.7.7 AUF I HEDMARK KRAFTSKATT Grønnere energikilder er fremtiden, og vi må gi vindkraftkommuner de samme mulighetene som vannkraftkommuner. Norske vannkraftkommuner får store økonomiske kompensasjoner for vannkraftutbygging. Mens da det er snakk om vindkraft, står kommunen på bart fjell, og må forhandle frem egne avtaler. Disse forhandlingsrundene er noe som ofte tar på i små kommuneadministrasjoner, og må på statlig hold reguleres. På denne måten vil vindkraften være like lukrativ for alle kommuner, og Norge vil bli enda grønnere. Glåmdal AUF krever derfor at vindkraftverk blir skattlagt på samme måte som vannkraftverk, og at kommuner får statlige inntekter. Styrets innstilling: Årsmøtet i Hedmark Arbeiderparti støtter forslaget. Saken oversendes Arbeiderpartiets Stortingsgruppe. 0.7.8 AUF I HEDMARK PANTEORDNINGEN Gjenvinning er et viktig grep for klimaet, og dette er et område det er nødvendig å ha politikk på. Stadig flere kommuner har glass- og metallsortering i hjemmet, men fortsatt er det et potensielt steg å ta for en enda bedre kildesortering. Glassflasker, og spesielt de fra vinmonopolet, blir ofte kastet rett i søppeldunken. AUF i Hedmark mener derfor at glassflasker også skal inn under pantesystemet. Vi mener også at det å øke pantesatsen er et viktig steg for en fornybar framtid. Den normale forbruker tenker over summene som kastes ved ikke å resirkulere, men det er fortsatt noen som ikke gjør det. Ved å doble panten til 2,- kr per liten flaske og 5,- kr per stor, vil man bli mer oppmerksom. Gevinsten for å ha med panten på butikken vil da være verdt strevet. De aller fleste av oss vil bevisst tenke mer over valgene med søppelsortering da det kommer økonomi inn i bildet. Pant alt, alltid. Styrets innstilling: Årsmøtet i Hedmark Arbeiderparti støtter forslaget. Saken oversendes Arbeiderpartiets fraksjon i Energi- og miljøkomiteen. 90 0.8 KULTUR 0.8.1 GRUE ARBEIDERPARTI BYGGING AV NORSK SKOGFINSK MUSEUM Forslag: Det må arbeides aktivt for å få på plass et Norsk Skogfinsk Museum (NSM). Gjennom statlig finansiering er fase 1 og 2 i et forprosjekt tilbakelagt og museet er i dialog med KUD om utgangspunkt for fase 3 som i hovedsak gjelder arkitektkonkurranse og prosjektering av nybygg. Virkemidler som politisk påvirkning og involvering, samt økonomiske midler må tas i bruk. Begrunnelse: Det er viktig å sette fokus på skogfinnene som minoritet og deres svært spennende kultur og historie nå. Skogfinnene er den minoritet med desidert størst samlinger, men som hittil ikke er tilgodesett med bygg. Skogfinnenes museums- og samlingshistorie går tilbake til 1942, men de øvrige minoritetene stort sett har begynt dette arbeidet etter 2000. Derfor er det viktig for å få på plass et fullverdig museumsbygg - ikke kun en utstillingsarena. Virkeligheten er ikke at det i dag er et dårlig fungerende museumsbygg – det er ikke noe bygg i det hele tatt. I utviklingsrapporten for forprosjektets fase 1 og 2 beskrives Norsk Skogfinsk Museum som et av de større i landsmålestokk hva gjelder samlinger og antall bygninger, men har en bemanning som ligger på under 20% i forhold til dette sammenlignet med andre museer. Aktivitetsnivået er høyt i forhold til bemanning, men det kan ikke fortsette slik uten at det sliter ut både ansatte og frivillige. Det er derfor viktig å få hjelp i forhold til å bli enige om størrelsen på et bygg, komme videre i prosessen og siden hjelp for å få Stortinget til å foreta den nødvendige bevilgning. Grue Arbeiderpartis innstilling: Å få på plass et Norsk Skogfinsk museum, for å synliggjøre på en presentabel måte den unike samlingen som har kommet til gjennom årene, er svært viktig for partiet. Forslaget støtter også opp under partiets politikk i forhold til konvensjonen om minoritetsgrupper. Styrets innstilling: Årsmøtet i Hedmark Arbeiderparti støtter at det viktige arbeidet som gjøres med forvaltningen av den skogfinske arven videreføres og mener at det må være et nasjonalt ansvar å finansiere og få på plass et slikt museum. Saken oversendes Arbeiderpartiets fraksjon i kirke-, utdannings- og forskningskomiteen på Stortinget. 0.9 ARBEID 0.9.1 HAMAR ARBEIDERPARTI FORSVAR DAGENS ARBEIDSMILJØLOV Hamar Arbeiderparti vil ha et arbeidsliv som er trygt og forutsigbart. De ansatte skal som hovedregel ha fast stilling, og kunne ha et arbeidsliv som kan kombineres med familie og fritid. Hamar Arbeiderparti støtter arbeidstakernes kamp om å forsvare dagens arbeidsmiljølov! 91 Begrunnelse: I 1977 fikk Norge en egen arbeidsmiljølov som er en vernelov, med fokus på de ansattes helse og sikkerhet. Arbeidsmiljøloven er stadig i endring, for å sikre at man hele tiden er i takt med tiden. Regjeringens forslag til endringer i Arbeidsmiljøloven vil føre til flere midlertidige ansettelser, mer overtids- og søndagsarbeid og mer makt til arbeidsgiverne. Hamar Arbeiderparti mener at dagens arbeidsmiljølov ivaretar helsen og sikkerheten til de ansatte, på en mer forsvarlig måte enn det regjeringens forslag legger opp til. Fast jobb er grunnleggende for de fleste i arbeidslivet. Å vite at man har en fast jobb og en forutsigbar lønn, er avgjørende for de fleste, for å kunne etablere seg med familie og bolig. Hamar Arbeiderparti mener at regjeringens forslag til endringer er en hån mot arbeidstakerne i Norge. Arbeiderpartiet ønsker ikke et arbeidsliv som går 100 år tilbake i tid, der mange var løsarbeidere og stod med lua i hånda for å få seg arbeid. Styrets innstilling: Årsmøtet i Hedmark Arbeiderparti støtter forslaget som oversendes redaksjonskomiteen for uttalelse på arbeidsliv. 0.9.2 STANGE ARBEIDERPARTI NEI TIL EN SVEKKELSE AV ARBEIDSMILJØLOVEN! Den blå-blå regjeringen har på sin korte tid i regjeringskontorene allerede klart å hisse på seg fagforeningene her til lands. Regjeringa har sendt ut en høringsuttalelse om å åpne for flere midlertidige stillinger. Stange Arbeiderparti avviser et slikt omfattende angrep på arbeidsmiljøloven. Dette har gått så langt at LO, Unio og YS oppfordrer sine medlemmer til politisk streik på grunn av regjeringens forslag til endringer. De tre hovedorganisasjonene, som til sammen representerer om lag 1,5 millioner medlemmer, har markert sin motstand mot økt bruk av midlertidige stillinger, svakere vern når det gjelder arbeidstid med risiko for lengre arbeidsøkter og mer pålagt overtid, samt mer søndagsarbeid. Hovedorganisasjonene mener forslaget flytter makt fra arbeidstakerne over til arbeidsgiverne, og svekker fagforeningenes muligheter for å ivareta arbeidstakernes interesser. Stange Arbeiderparti er imot de foreslåtte endringene. Saken oversendes Hedmark Arbeiderpartis årsmøte. Styrets innstilling: Årsmøtet i Hedmark Arbeiderparti støtter forslaget. Saken oversendes redaksjonskomiteen for et uttalelse på arbeidsliv. 0.9.3 AUF I HEDMARK IKKE RØR ARBEIDSMILJØLOVEN! Arbeidsminister Robert Eriksson har foreslått drastiske endringer i arbeidsmiljøloven. Endringene vil svekke arbeidsmiljølovens stilling og føre til et utrygt arbeidsliv. Tusenvis av mennesker gikk 28.januar ut i politisk streik mot midlertidige arbeidskontrakter, mer søndagsjobbing og mer påtvungen overtidsjobb for å nevne noe. 92 AUF i Hedmark er også opptatt av at vi skal ha et trygt, fleksibelt arbeidsliv. For oss betyr det at norske arbeidstakere får trygge stillinger, en fast arbeidstid å forholde seg til, et godt stillingsvern og muligheten til å planlegge en fremtid. En fremtid man ikke har mulighet til å planlegge når man jobber på midlertidige kontrakter. Både LO, NHO, YS og folket er mot. Regjeringspartiene er for. AUF i Hedmark mener at regjeringen med arbeidsministeren i spissen nå må kjenne sin besøkelsestid. Vi lar oss ikke skremme av at regjeringsmedlemmene mener at det er norske folk ikke har skjønt hva regjeringen egentlig mener. For vi har skjønt det, vi er bare ikke enige. AUF i Hedmark krever derfor at arbeidsmiljøloven står som den er i dag. Redaksjonskomitéen foreslår at uttalelsen oversendes årsmøtet i Hedmark Arbeiderparti, stortingsbenken og media. Styrets innstilling: Årsmøtet i Hedmark Arbeiderparti støtter saken som oversendes redaksjonskomiteen for uttalelse på arbeidsliv. 0.9.4 NORD-ODAL ARBEIDERPARTI ARBEIDSMILJØLOVEN MÅ BESTÅ SOM I DAG Forslag: Hedmark Arbeiderparti mener at Arbeiderpartiet i Fylkestinget må gå inn for at Hedmark fylkeskommune skal vedta å ha samme ansettelsesregler som i dag. Dette innebærer at Arbeidsmiljølovens § 14-9 skal følges som i dag, uavhengig om det åpnes for større bruk av midlertidige ansettelser. Begrunnelse Regjeringen foreslår endringer i Arbeidsmiljøloven som vil skape et usikkert arbeidsliv. Arbeiderpartiet ønsker et trygt, familievennlig og inkluderende arbeidsliv. Vi vil ha et arbeidsliv hvor heltid er en rettighet og deltid er en mulighet. Vi vil ha et arbeidsliv hvor alle har mulighet til å tilbringe tid med familien sin, dyrke hobbyer og ha tid til å hvile i mellom slagene. Regjeringa mener det er så fint med midlertidige ansettelser, slik at alle kan få prøvd seg i arbeidslivet. Regjeringa mener at det er svaret på et inkluderende arbeidsliv hvor de unge, de funksjonshemmede og de med hull i CV'n, som statsministeren kaller det, skal få en sjanse i arbeidslivet. Trygghet kaller de det. Det er det helt motsatte. Midlertidige ansettelser skaper utrygghet. Det skaper mer press om overtid, det skaper mer press om helgearbeid og det skaper mer press for risikofylte oppdrag. Styrets innstilling: Årsmøtet i Hedmark Arbeiderparti støtter forslaget som oversendes redaksjonskomiteen for uttalelse på arbeidsliv. 93 0.9.5 EIDSKOG ARBEIDERPARTI LIKE VILKÅR FOR ALLE LÆRLINGER UAVHENGIG AV UNGDOMSRETT Forslag: Virkemidler og tilskuddordninger til bedrifter som har lærlinger og/eller lærekandidater gjennomgås og videreutvikles. Målsettingen er å øke andelen som får lærlingeplass og at forholdene skal legges til rette slik at alle har mest mulig like sjanser for å få fullført sin utdannelse. Begrunnelse: En av årsakene til frafall i videregående skole er at mange ikke klarer å skaffe seg lærlinge-/læreplass. Forholdene må legges til rette slik at alle har mest mulig like sjanser for å få fullført sin utdannelse. En viktig forutsetning for å få til dette er å ha gode virkemidler og tilskuddsordninger til bedrifter som har, eller ønsker å ha, lærlinger og lærekandidater. I dag er tilskuddet som bedriftene mottar differensiert avhengig av om lærlingen eller lærekandidaten kommer inn under ungdomsgarantien eller ikke. I noen tilfeller betyr dette at en bedrift mottar mindre i støtte hvis lærlingen ikke er omfattet av ungdomsgarantien. Styrets innstilling: Årsmøtet i Hedmark Arbeiderparti støtter intensjonen i forslaget. Saken oversendes Arbeiderpartiets fraksjon i Kirke-, utdannings- og forskningskomiteen, fylkesråd og fylkestingsgruppa. 0.9.6 LEIRETS ARBEIDERLAG NEI TIL SØNDAGSÅPNE BUTIKKER! Hedmark Arbeiderparti sier nei til søndagsåpne butikker med følgende argumenter: 1) Forbrukere og familier trenger et pusterom i en ellers travel hverdag, der fellesskap er noe annet enn shopping 2) Søndagsåpne butikker vil bety at mange flere ansatte må jobbe søndager 3) Lite tyder på at den totale omsetningen øker med søndagsåpning, Utgiftene vil derimot øke pga utvidede arbeidstider og lønn. Det vil bety dyrere mat og varer. 4) De store kjedene og sentrene vil utkonkurrere de små butikkene, noe som vil bety mindre liv i bysentrene. 5) Flertallet av det norske folk ønsker ikke dette forslaget fra den sittende regjering. Hedmark Arbeiderparti mener at det er Stortinget som må vedta politikken på dette området, og ikke skyve ansvaret over på kommunene. Det vil være uheldig om spørsmålet om søndagsåpent skal være et konkurransemoment kommunene imellom. Dersom Stortinget likevel beslutter at kommunene skal avgjøre spørsmålet om søndagsåpne dagligvarebutikker, vil Hedmark Arbeiderparti jobbe for at flest mulig kommuner skal si nei til søndagsåpent utover den ordning som finnes i dag. 94 Styrets innstilling: Årsmøtet i Hedmark Arbeiderparti støtter at søndagen fortsatt skal være en annerledes dag. 0.9.7 LEIRETS ARBEIDERLAG FORSVAR ARBEIDSMILJØLOVEN Hedmark Arbeiderparti tar på det sterkeste avstand fra regjeringens forslag til endringer i Arbeidsmiljøloven. Da Arbeiderpartiet i valgkampen 2013 advarte mot at en regjering fra Høyre og FrP ville bety en klar svekkelse av Arbeidsmiljøloven, var svaret at Arbeiderpartiet forsøkte å skremme på folk mareritt og at det eneste de eventuelt ville gjøre var mindre justeringer av loven. Nå foreligger fasiten. Høyre og FrP foreslår endringer som er mer dramatiske enn de som Arbeiderpartiet advarte mot i valgkampen 2013: Flere midlertidige stillinger, mer uforutsigbarhet, lengre dager, mer pålagt overtidsarbeid, mindre lønn, tøffere skiftordninger, mer helgearbeid, mindre kontroll over egen hverdag, kollektiv søksmålsrett for fagforeninger forsvinner. Hedmark Arbeiderparti krever at regjeringens forslag til endringer i Arbeidsmiljøloven avvises av Stortinget. Styrets innstilling: Årsmøtet i Hedmark Arbeiderparti støtter forslaget som oversendes redaksjonskomiteen for uttalelse på arbeidsliv. 0.9.8 GRUE ARBEIDERPARTI MOBILISERING FOR LOKALPRODUSERT MAT Forslag: Det må arbeides med støtte til rekruttering og etablering av nye småskalaProdusenter, til alternative distribusjonskanaler, tilskudd til transport av slakteriet til der dyrene bor, til utvikling av virkemidler til driftsformer som tar lokalmarkedet på alvor og lokalmatprogram må utvikles til å fokusere på norske, lokale mattradisjoner, grønt reiseliv, innlandsfiske, inn på tunet osv. Kommunale landbruksplaner må vie lokalmatproduksjon stor oppmerksomhet. Begrunnelse: Knoppskyting av «nye» landbruksbaserte næringer må foregå med basis i de eksisterende landbrukseiendommene i Norge. Naturressursene og arealene ligger spredt over hele landet. Uten levende bygder og spredte gårdsbruk blir det ikke noe matmangfold. Vi må nå løfte fram opplevelse, kultur, produksjonsmåte, sporbarhet, dyrevelferd, folkehelse m.m. Lokalmat er et viktig virkemiddel for å opprettholde en variert bruksstruktur i Norge, noe som er en forutsetning for å oppnå økt matproduksjon på norske ressurser, i stedet ser vi en utvikling der norsk matproduksjon er basert på importert kraftfor. 95 Produksjonen må skje der ressursene er. Interessen for håndverksmessig produsert mat med en historie og en garanti på de ulike forventninger forbrukeren har, er økende. Skal vi lykkes med å tilby mer lokalmat til den norske forbrukeren og til norsk reiseliv, trenger vi et sett med virkemidler som ikke bare gjør det mulig, men også attraktivt å drive landbruk over hele landet. Grue Arbeiderpartis innstilling: Forslaget understreker en viktig del av Arbeiderpartiets politikk i forhold til levende grender, opprettholdelse av arbeidsplasser og bosetting, samt fokus på opplevelser og turisme. Årsmøtet i Grue Arbeiderparti støtter forslaget. Styrets innstilling: Årsmøtet i Hedmark Arbeiderparti støtter saken som oversendes redaksjonskomiteen for uttalelse (Fylkesrådet, fylkestingsgruppa og stortingsgruppa). 0.10 INTERNASJONAL POLITIKK 0.10.1 INTERNASJONALT UTVALG I HEDMARK AP BEKJEMPELSE AV UNDERERNÆRING – «GI ALLE VERDENS BARN MAT» Forslag: Norge skal jobbe for å styrke FNs Matvareprogram og UNICEF, som skal ta sikte på å gi barn og kvinner i svangerskap i utviklingsland og nyindustrialiserte land riktig næring. Norge skal arbeide for en internasjonal satsing og mobilisering som tar sikte på å redusere kronisk underernæring betraktelig i utviklingsland Norge skal øremerke 5 % av den multilaterale bistanden til arbeid mot underernæring Begrunnelse: Å ernære barn i verdens i U-land er en viktig sak for fremtiden. Riktig ernæring til barn i alderen 0-6 år er viktig for at barnet skal få en normal vekst og utvikling, samt at innarbeiding av gode matvaner også er viktig for trivsel, læring, mestring og sosial omgang. Riktig ernæring er folkehelse! Ifølge FNs Matvare- og landbruksorganisasjon finnes det i dag 923 millioner mennesker som lever et liv hvor de er konstant utsultet, hvor de ikke får maten de trenger for å vokse opp og leve gode liv. Ifølge Verdens Matvareprogram (WFP) er 40 % av Swazilands voksne veksthemmet på grunn av matmangel tidlig i livet, noe som fører til at landet taper 4,5 % av dets BNP som følge av mennesker som ikke kan jobbe og som sårt trenger hjelp. Hedmark AP vil at Norge skal jobbe for å betydelig styrke FNs Matvareprogram (UN World Food Program) og UNICEF som skal ta sikte på å gjennomføre FNs tusenårsmål Nr. 1: “Utrydde ekstrem fattigdom og sult.”. Hedmark AP mener at FNs Matvareprogram og UNICEF vil være de beste kanalene for bruk av bistandsmidlene, hvor resten verdenssamfunnet kan ta del i samarbeidet med et felles mål. 96 Hedmark AP mener også at FN skal drive informasjonsarbeid for å gi mennesker riktig kunnskap om ernæring og kunnskapen de trenger for å drive egne gårder. WFP og UNICEF skal også gjennom bistandsmidlene, drive utviklingsarbeid som skal ta sikte på å gjøre lokalsamfunn og regioner uavhengig av bistand ved å gjøre dem kapabel til å produsere mat selv. Styrets innstilling: Forslaget oversendes redaksjonskomiteen for internasjonal uttalelse. 0.10.2 INTERNASJONALT UTVALG I HEDMARK ARBEIDERPARTI INGEN BRUK AV PALMEOLJE INNEN 2020 Forslag: Arbeiderpartiet arbeider for et forbud av palmeolje i matvarer innen 2020 Begrunnelse: Palmeolje brukes i en rekke matvarer både nasjonalt og internasjonalt. Det finnes bl.a. i margarin, frokostblandinger, potetgull og kjeks. Palmeolje er skadelig både for helse og miljøet. Det er påvist at for høyt inntak av palmeolje fører til økt kolesterol samt hjerte- og karsykdommer. I tillegg påvirker palmeolje klima og det biologiske mangfold. Etablering av palmeoljeplantasjer går på bekostning av regnskogen og verdens CO2 lager. Styrets innstilling: Forslaget oversendes redaksjonskomiteen for uttalelse på miljø. 0.10.3 INTERNASJONALT UTVALG I HEDMARK AP OPPNEVNING AV EN INTERNASJONALT ANSVARLIG I KOMMUNEPARTIENE Forslag: Det oppnevnes en internasjonalt ansvarlig i alle kommunepartier som kontaktperson til Internasjonalt utvalg. Begrunnelse: Som sosialdemokrater har vi i Arbeiderpartiet alltid vært opptatt av at selv om vi er et lite land, må vi ta ansvar også internasjonalt. Drømmen om frihet, likhet og solidaritet stanser ikke ved landegrensene, og våre tradisjoner for internasjonalt engasjement er en av de mest verdifulle tradisjoner vi har. Vi i Arbeiderpartiet står i spissen for å styrke det internasjonale engasjementet. Som et lite land er vi også avhengig av klare internasjonale kjøreregler og sterke internasjonale institusjoner. Norge kan ha en viktig rolle som internasjonal brobygger, og vil videreutvikle den norske modellen for bistand og konfliktløsing. Vi kan bidra sammen med meningsfeller over hele verden for å påvirke utviklingen i riktig retning. Vi må ha en helhet i utenrikspolitikken, og se både kampen mot fattigdom, handel, energipolitikk, miljøpolitikk, sikkerhetspolitikk, næringspolitikk og fredsengasjement i sammenheng. 97 For å nå målet er det viktig at vi i Hedmark engasjerer oss i dette arbeidet. Internasjonalt utvalg ser det viktig med en kobling mellom Internasjonalt utvalg og kommunepartiene. Dette kan løses ved at alle kommunepartier oppnevner en internasjonalt ansvarlig. Styrets innstilling: Forslaget oversendes kommunepartiene. 0.10.4 INTERNASJONALT UTVALG I HEDMARK AP «STATENS PENSJONSFOND UTLAND – ETISKE INVESTERINGER» Forslag: Finansdepartementet skjerper de etniske retningslinjene slik at det ikke er rom for tolkning. «Verste former for barnearbeid» endres til «alle former for barnearbeid» og «Alvorlige krenkelser av individers rettigheter i krig eller konfliktsituasjoner» endres til «Alle krenkelser av individers rettigheter i krig eller konfliktsituasjoner». «Alvorlig miljøskade» defineres med klare punkt av Etikkrådet i samarbeid med Finansdepartementet, Regjering og Storting. Retningslinjene skal stå mye sterkere, og skal følges ved enhver investering gjort av SPU. Begrunnelse: Etter å ha innført de etiske retningslinjene i 2004, har internasjonale fondsforvaltere sett til Norge for god etisk investeringspraksis. Andre internasjonale fond har for eksempel fulgt SPUs uttrekninger fra tobakkprodusenter, våpenprodusenter og de verste gruveselskapene. Sammen med SPUs ledende etiske fondsforvaltning, er også den betydelige størrelsen på fondet med å bane vei for at andre også tar i bruk den samme etiske investeringspraksisen. Etikkrådet er et råd som er satt ned av regjeringen som har i oppgave å gå gjennom de investeringer SPU har gjort, for så finne ut om investeringene er i tråd med de etiske retningslinjene som er fastsatt av Stortinget. Om Etikkrådet finner brudd på de etiske retningslinjene, kan Finansdepartementet trekke SPU ut av selskapene. Det store problemet med dagens etiske retningslinjer er at ordlyden av disse gir rom for tolkning. Dette har gjort at de etiske retningslinjene ikke fungerer etter intensjonen, og har blitt brutt flere ganger. På grunn av fondets størrelse, er det viktig for Hedmark AP at dets investeringer gjøres etter konkrete og gode etiske retningslinjer som skal hindre og forebygge krig, fattigdom, barne-arbeid, slaveri, krenkelse av menneskerettigheter, alvorlig miljøskade og korrupsjon. Et viktig prinsipp for AUF i Hedmark er at etiske hensyn skal veie tyngre enn finanspolitiske hensyn. Styrets innstilling: Forslaget oversendes redaksjonskomiteen for internasjonal uttalelse. 0.10.5 INTERNASJONALT UTVALG I HEDMARK AP «TO PROSENT AV BNI TIL BISTAND INNEN 2030» Forslag: Regjeringen opprettholder at 1 % av BNI gis til bistand. Bistand økes med 2 % av BNI innen 2030. Bare midler som forlater norske landegrenser skal sees på som bistand. 98 Begrunnelse: Den nye regjeringen kuttet i norsk bistand og varslet at de ikke er opptatt av å videreføre målet om å ha et bistandsnivå på 1 % av bruttonasjonalinntekten (BNI). De ønsker å fortsette kuttene og samtidig særstille noen stater foran andre. Bistand vil aldri være en hovedmotor for økonomisk eller global fattigdomsreduksjon. Det utgjør kun en andel av de totale ressursene som gis til utviklingsland, men dersom bistanden brukes riktig vil den bidra positivt til å redusere fattigdom. Etter at Stolenberg II- regjeringen nådde målet om et bistandsnivå på 1 % har Norge vært et foregangsland internasjonalt innen utviklingshjelp. Styrets innstilling: Årsmøtet i Hedmark Arbeiderparti mener at FN må reformeres, effektiviseres og bli mer representativt. FNs sikkerhetsråd må gjenspeile de endrede maktforholdene i verden, og Arbeiderpartiet ønsker en grunnleggende reform av FNs sikkerhetsråd. I tillegg vil vi at vetoretten skal innskrenkes. 0.10.6 AUF I HEDMARK REFORMER VETORETTEN! Sikkerhetsrådet er FNs viktigste og mektigste organ. Hvis FN skal sende fredsbevarende styrker til et område eller komme med andre tiltak angående fred og sikkerhet, er det Sikkerhetsrådet som tar avgjørelsen. FNs medlemsland bytter på å sitte i Sikkerhetsrådet, med unntak av USA, Kina, Russland, Frankrike og Storbritannia. Disse fem statene har helt siden oppstarten i 1946 hatt fast plass i FNs sikkerhetsrådet, med vetorett. For det første er det en sterkt udemokratisk organisering at fem land skal ha så mye makt som vetoretten gir dem. FN har 193 medlemsland, det blir helt feil om fem av disse skal ha vetorett, og mulighet til å overkjøre de 188 andre For det andre har vetoretten gjennom historien skapt store problemer for verdensfreden. Vetolandene, med USA og Russland i spissen, har stadig satt stridigheter seg i mellom foran målet om en mer rettferdig og fredfull verden. Midtøsten er et eksempel. Israel har alltid fått full støtte fra USA for sin behandling av den palestinske befolkningen. Kosovo er et annet eksempel og de siste par årene har Kina og Russland gitt støtte til Assad-regimet i Syria. FNs muligheter for å gjøre noe med Krim er også svært begrenset på grunn av Russlands vetorett. Med en reformering av vetoretten, vil FNs fredsarbeid bli mer effektivt, og vi vil komme et steg nærmere en verden uten krig og vold. Styrets innstilling: Årsmøtet i Hedmark Arbeiderparti mener at FN må reformeres, effektiviseres og bli mer representativt. FNs sikkerhetsråd må gjenspeile de endrede maktforholdene i verden, og Arbeiderpartiet ønsker en grunnleggende reform av FNs sikkerhetsråd. I tillegg vil vi at vetoretten skal innskrenkes. 99 0.11 ANDRE FORSLAG 0.11.1 HAMAR ARBEIDERPARTI NEI TIL GENERELL VÆPNING AV POLITIET Får vi et tryggere samfunn om politiet bærer våpen til daglig? Dette spørsmålet blir stadig mer aktualisert ved at terrortrusselen oppfattes som så stor at myndighetene innfører unntaksregler med tidsbegrenset generell bevæpning. Begrunnelse: Et samfunn blir ikke tryggere av at flere har våpen eller om våpenet henger på politiet som del av uniformen. Våpen skaper falsk trygghet. Flere våpen fører til mer vold og flere drap. I Sverige og Danmark har man generell bevæpning i politiet. Der løsner politiet skudd 5-6 ganger oftere enn i Norge. Politiet trenger lettere tilgang til våpen, ikke generell væpning. Dagens ordning med framskutt lagring av våpen i politiets tjenestebiler gir en god grunnberedskap. Et fortsatt nei til generell væpning vil også beskytte politiet. Derfor mener årsmøtet i Hamar Arbeiderparti at Arbeiderpartiet fortsatt står fast på at det ikke skal innføres fast bevæpning av norsk politi. Vi ønsker ikke en «snikinnføring» av våpen gjennom midlertidige forordninger, men klar markering av at befolkningen kan få beholde et trygghetsskapende sivilt politi. Styrets innstiling: Årsmøtet i Hedmark Arbeiderparti støtter et fortsatt nei til generell bevæpning av politiet. 0.11.2 VÅLER ARBEIDERPARTIS KVINNENETTVERK NEI TIL ANBUDSUTSETTING AV RENHOLD I FORSVARET Våler APs kvinnenettverk ber om at Forsvarsdepartementet (FD) omgjør sin politiske beslutning om at: «Forsvarsbyggs enerett og plikt til å levere renholdstjenester til Forsvaret opphører snarest og senest innen 1 august 2015. Forsvaret gis med samme frist oppdrag om å anskaffe renholdstjenester basert på konkurranse i det kommersielle markedet. Nødvendig innkjøps- og fagkompetanse skal overføres fra Forsvarsbygg til Forsvaret». FDs politiske beslutning gir konsekvenser til 364 renholdere i Forsvarsbygg. Dette er i hovedsak kvinnearbeidsplasser. I spørretimen den 22 oktober 2014 understreker forsvarsministeren at «de ansattes rettigheter skal ivaretas på en god måte og i samsvar med gjeldende lov- og avtaleverk». Forsvarsminister Ine M Eriksen Søreide, presiserer også innunder spørretimen, at en arbeidsgruppe under ledelse av Forsvarsdepartementet, gjennomgikk en forvaltningsmodell for eiendom, bygg og anlegg 2013. I denne rapporten framkom det bl.a. at det i prinsippet ikke bør være noen hinder for at Forsvaret fritt kan velge hvem som skal levere renholdstjenester til Forsvaret. Med bakgrunn i dette ga FD et oppdrag til Forsvarsbygg om å gi en utredning til FD om dette. Ei gruppe ble nedsatt med bl.a. representanter fra de tillitsvalgte. I februar 2014 overleverte arbeidsgruppa en endelig rapport til FD. 100 Forsvarsminister Ine M Eriksen Søreide pekte på at de tillitsvalgte da hadde fått anledning til å gi grundig innspill i saken. Det er derfor beklagelig at Regjeringa ønsker å dytte de tillitsvalgte foran seg i beslutningen om å privatisere renholdet i forsvarssektoren. Konklusjonen fra de tillitsvalgte var at de ikke anbefalte en privatisering av renholdet. Det er også levert en egen høringsuttalelse til rapporten, for å være sikker på at deres standpunkter kom frem. Høringsuttalelsen konkluderte med «at i den grad utredningen skal føre til endringer, bør det være at det ansettes flere renholdere, og at bruken av innleid personell bør reduseres». Det henstilles til at forsvarsminister Ine M Eriksen Søreide reverserer den politiske beslutningen som er tatt og sier nei til anbudsutsetting av renhold i Forsvaret. Årsmøtet i Våler Arbeiderparti støtter uttalelsen. Styrets innstilling: Årsmøtet i Hedmark Arbeiderparti støtter at den politiske beslutningen som her er tatt bør reverseres og sier nei til anbudsutsetting av renhold i Forsvaret. Saken oversendes Arbeiderpartiets fraksjon i Utenriks- og forsvarskomiteen. 0.11.3 AUF I HEDMARK DELFINFANGST Hvert år blir over 23 000 delfiner og niser drept i Japan. Måten det gjøres på er grusom, og jakten som praktiseres er unødvendig. Ric O’Barry var første person som startet med hval og delfinfangst på 1960-tallet da de måtte finne delfiner til å spille «Flipper». Ric O’Barry er nå den største forkjemperen for å hjelpe delfiner til å leve i det fri, og har flere ganger brutt seg inn i vannparker for å kidnappe delfiner og slippe de ut i det fri. I Taiji, Wakayama i Japan foregår store deler av jakten og drapene. Flere fiskebåter reiser ut og stikker lange rør ned i vannet som de slår på. Dette skaper en lydvegg, og delfinene rømmer vekk fra lydene og inn mot land. Her blir de fanget i en bukt, før de vurderes dagen etterpå. Dersom de egner seg som underholdningsdelfiner blir de solgt for svimlende høye summer. Resten av delfinene blir brutalt drept og solgt som hvalkjøtt. Delfinkjøttet selges i butikkene i Japan, men etiketten sier det er hvalkjøtt. Delfinkjøtt inneholder langt mer kvikksølv enn den lovlige grensen, og derfor er ikke dette bare en misvisning, men det kan også bli livsfarlig for befolkningen som spiser kjøttet. AUF i Hedmark ønsker å kjempe mot unødvendig delfinfangst, og legge press på norske myndigheter slik at vi kan være med på å stoppe dette. Styrets innstiling: Årsmøtet i Hedmark Arbeiderparti støtter forslaget. Saken oversendes Arbeiderpartiets Stortingsgruppe. 101 0.11.4 AUF I HEDMARK IKKE SELG LANDET! Et salg av norske eiendeler er et salg av den norske arven. Våre statlige besittelser har så stor verdi, at de eneste som har råd til å kjøpe opp, er storkapitalistene fra land som Kina, USA og De forente arabiske emirater. Med verdien av statens pensjonsfond utland godt plantet i banken, har ikke Norge behov for å selge ut våre statlige skatter. Norge har nå en regjering som mener at det private markedet vil kunne revolusjonere jernbanen ved å øke personaltrafikken og bedre tilbudet. Østlandets jernbanenettverk, som allerede har sprengt sin kapasitet, kan ikke takle mer tog en hva de har i dag. Staten, som nå har ansvaret for personaltrafikken og jernbanen, må satse på utbyggelse, ikke salg. Et samarbeid mellom det private og offentlige fungerer sjeldent, og vi må derfor stoppe salg av statlige firmaer. AUF i Hedmark krever derfor en stopp i salget av landet. Styrets innstilling: Årsmøtet i Hedmark Arbeiderparti støtter saken. Saken sendes over til redaksjonskomiteen for uttalelse. 0.11.5 AUF I HEDMARK INTENSIVORDNING FOR INTERNASJONAL FILMPRODUKSJON I dag har rundt 40 land i verden innført intensivordninger for å tiltrekke seg filmproduksjon, deriblant land som Island, Irland og New Zealand. Felles for disse tre landene, er at flere film- og tv-serieprodusenter som har vurdert, og som helst ønsket å produsere i Norge, endte opp på nettopp disse landene, nettopp fordi de hadde intensivordninger. Hvis man får lokket internasjonale filmproduksjoner til Norge vil dette skape arbeidsplasser og gi mye ny kompetanse til det norske filmmiljøet, og vil også gjøre veien til Hollywood enklere for norske skuespillere, regissører og andre i filmbransjen. I distrikts-Norge vil de også kunne finne natur og muligheter for filmproduksjon få andre land kan stille opp med, og samtidig legge igjen mye penger i de delene av landet som sliter mest med økt urbanisering. En annen trend man må legge merke til, er at flere norske film- og tv-produksjoner de siste årene har lagt deler av sin produksjon til utlandet. Ikke bare av geografiske årsaker, men også økonomiske. Med å ha en intensivordning, vil man unngå slike unødvendige tap for norsk næringsliv. En intensivordning for filmbransjen vil dermed være god både kultur-, nærings- og distriktspolitikk. Styrets innstilling: Saken oversendes Arbeiderpartiets Kulturfraksjon på Stortinget. 102 0.11.6 AUF I HEDMARK NEI TIL PERMANENT GENERELL BEVÆPNING AV NORSK POLITI Høyre-FrP regjeringen ønsker å innføre permanent generell bevæpning av politiet i Norge, dette til tross for at flertallet i politiet ikke ønsker det. Fagforeningene og tillitspersonene i politiet sier klart nei til permanent generell bevæpning av det norske politiet. Dette fordi det ikke er ønskelig at hver politi i gatene skal bære våpen, og fordi det medfører en økt risiko. De flotte mennene og kvinnene som jobber i politiet blir satt i en utsatt situasjon, da det er lettere å bli beskyldt for feilaktig handling. Den andre siden av risikoen er enda verre. Det vil lett kunne oppstå situasjoner som ikke er ønskelig, med politivold. Det oppfordres på det sterkeste å tenke over situasjonene som har forekommet i USA det siste halvåret. Dette er ikke situasjoner vi ønsker å se i Norge. Vi skal være stolte over at vårt politi klarer å håndtere sin jobb uten våpen! AUF i Hedmark sier derfor nei til en generell bevæpning av norsk politi. Redaksjonskomitéen foreslår at uttalelsen oversendes årsmøtet i Hedmark Arbeiderparti, stortingsbenken og media. Styrets innstilling: Årsmøtet i Hedmark Arbeiderparti støtter en fortsatt nei til generell bevæpning av politiet, men mener det er riktig at politiet får bære våpen ved spesielle trusselsituasjoner. Saken oversendes Arbeiderpartiets fraksjon i Justiskomiteen. 0.11.7 AUF I HEDMARK PÅ FULL TIDE MED UNISEX-TOALETTER AUF og Arbeiderpartiet har i alle år kjempet for at alle skal med. Likevel ser vi at spesielt transpersoner faller utenfor denne betegnelsen. Det er på høy tid at man får på plass unisex toaletter i både offentlige og private bygg, som også er tilpasset for funksjonshemmede. AUF i Hedmark krever at det blir installert unisex-toaletter i alle nye bygg. Redaksjonskomitéen foreslår at uttalelsen oversendes årsmøtet i Hedmark Arbeiderparti, stortingsbenken og media. Styrets innstilling: Mot ei stemme innstilles: Årsmøtet i Hedmark Arbeiderparti støtter ikke forslaget. 0.11.8 AUF I HEDMARK RASKERE SAKSBEHANDLING AV ASYLSØKNADER I disse tider med mye krig og uroligheter er det mange personer som trenger asyl på grunn av krig og forfølgelse. Vi ser i dag altfor mange tilfeller hvor behandlingstiden. er for lang. Enkelte sitter 6 måneder og venter på intervju med Utlendingsdirektoratet for å få svar på om de blir sendt ut av landet eller om de får asylsøknaden godkjent. 103 Dette er vond og skjebnesvanger tid for sårbare mennesker, og det er vår plikt å sørge for at ventetiden blir så kort som mulig. AUF i Hedmark mener det er for lang ventetid for flyktninger, og krever at det jobbes for å forbedre dette. Styrets innstilling: Årsmøtet i Hedmark Arbeiderparti støtter intensjonen i forslaget. Saken oversendes Arbeiderpartiets Stortingsgruppe. 0.11.9 TRYSIL ARBEIDERPARTI JUSTERING I INNTEKTSSYSTEMET Forslag: Hedmark Arbeiderparti ber om at en ved neste revidering av inntektssystemet ser på utfordringene de store besøkskommunene har i i forhold til bostedsprinsipp som grunnlag for overføringer og oppholds prinsipp som grunnlag for tjenesteyting. Det blir et gap her for de store besøkskommunene som slår uheldig ut for den enkelte kommuneøkonomi. Begrunnelse: Vår siste regjering definerte reiseliv som en av fem satsingsområder innenfor næringsutvikling og la opp til aktiv næringspolitikk for reiselivet. Det ble fokusert på at det er fyrtårnene som må prioriteres og at næringen må profesjonaliseres. I Hedmark har vi Norges best besøkte vinterdestinasjon, to av Norges største hyttekommuner samt flere andre kjente destinasjoner, opplevelser og arrangementer. Reiseliv og besøksindustrien er en viktig næring i fylket og for noen av kommunene våre, som for eksempel Trysil, helt avgjørende for vekst og videre utvikling. Reiselivsnæringen ble løftet opp som et satsingsområde for nasjonal næringsutvikling og det er bra! Det som imidlertid gjenstår, og som vi vil at Arbeiderpartiet skal ta eierskap til, er tilpasning av kommunenes inntektssystem til denne satsingen. Kommunenes viktigste inntektskilde er overføringer basert på antall personer i kommunen. Problemet er at inntektssystemet er basert på bostedsprinsippet – altså hvor en bor, mens deler av tjenesteytingen er basert på oppholds prinsippet. Kommunen opplever et behov for å dimensjonere tjenestetilbudet for en befolkning som langt overstiger den befolkningen man blir beregnet inntekter utfra. Dette gjelder både gjester, hytteeiere og sesongarbeidere. Utfordringen for kommunen er at man ikke får inntekt for disse personene, det er det hjemkommunen som får, men vertskommunen vil ha store utgifter. Som eksempel kan nevnes hjemmehjelpbesøk og stell på både hytter, leiligheter og hotel. Det er flere store hyttekommuner i Hedmark som har og i fremtiden vil oppleve denne utfordringen. Det samme gjelder gjestearbeidere som jobber gjennom sesongen – mens det for eks er regulert annerledes for skoleelever. Der følger pengene personene. Vi ønsker at Arbeiderpartiet tar tak i denne saken og ser på tilpasning av inntektssystemet slik at pengene overføres til de kommunene som sitter med den faktiske kostnaden for det lovpålagte tjenestetilbudet. 104 Styrets innstilling: Årsmøtet støtter at inntektssystemet må gjennomgås. Saken oversendes finansministeren og kommunalministere. 0.11.10 NORD-ODAL ARBEIDERPARTI REHABILITERING MÅ VÆRE HOVEDMÅLET I KRIMINALOMSORGEN Forslag: Hedmark Arbeiderparti mener at prosjektet mellom Nord-Odal kommune og Hedmark fengsel, avd. Bruvoll bør være et eksempel for etterfølgelse for andre kommuner og fengsler i Norge. Prosjektet går ut på et samarbeid hvor fengselet stiller mannskap, innsatte, til kommunens disposisjon til å utføre alt arbeid med grøntarealene, vedlikehold og annet forefallende arbeid. Arbeiderpartiet oppfordrer kommuner med fengsler til å inngå lignende samarbeid. Begrunnelse Virksomheten i kriminalomsorgen bygger på fem pilarer: det som lovgiver har sagt er formålet med straffen, et humanistisk menneskesyn, prinsippet om rettssikkerhet og likebehandling, prinsippet om at domfelte har gjort opp for seg når straffen er sonet, og normalitetsprinsippet. Det er svært viktig at målene ikke bare eksisterer på papir, men er tydelig og preger straffegjennomføringen i praksis. Dette må altså gjennomsyre regelverk og det daglige arbeidet. Et av de viktigste målene i Kriminalomsorgen er at den domfelte skal kunne vende tilbake til samfunnet som en lovlydig borger. Prosjektet mellom Nord-Odal kommune og fengselet er et meget godt eksempel på hvordan rehabilitering og gjeninntreden i samfunnet blir satt fokus på. Brukerne i kommunen er meget fornøyd, og de innsatte får en helt annen status i lokalsamfunnet. Styrets innstilling: Årsmøtet i Hedmark Arbeiderparti støtter at rehabilitering må være et hovedmål i kriminalomsorgen. Saken oversendes Arbeiderpartiets fraksjon i Justiskomiteen på Stortinget. 0.11.11 FOLLDAL ARBEIDERPARTI FORTSATT REISESTØTTE VED INNVILGET FAMILIEGJENFORENING Forslag: Ved innvilget familiegjenforening skal, de som etter vurdering har behov for det, få støtte til reiseutgiftene til familiemedlemmer som skal reise til Norge. Begrunnelse: I tidligere statsbudsjett har det ligget inne 6,8 millioner kroner som flyktninger med opphold i Norge kan søke om når de får tillatelse til å hente familien sin til Norge. Fra 1. januar forsvant disse pengene og ordninger er avviklet. Rundt 1300 har fått reisestipendet de to siste årene. 105 Å innfri underholdskravet for familiegjenforening som gjelder mange, kan i seg sel være veldig krevende. Nås kal de i tillegg måtte spare seg opp midler for å dekke reiseutgifter. Dette vil føre til at færre får gjennomført familiegjenforening. Vi bør legge til rette for å gjøre integreringen så sog som mulig. Det er vanskeligere å ha fokus på dette for flyktninger som bekymrer seg for barn eller ektefeller som er i utrygge omgivelser rundt omkring i verden, eller er redde for aldri å få se familien sin igjen. Det er ikke human flyktningpolitikk at familier må leve adskilt. Avviklingen av denne støtten vil også føre til at flere barn vil måtte vokse opp uten begge foreldrene sine i Norge. I praksis vil ofte forelderen som bor i Norge være enslig forsørger, men så lenge de har en ektefelle et sted i verden vil de ikke ha krav på stønader til enslige forsørgere og ender ofte opp med å være avhengig av økonomisk sosialhjelp, med alle de uheldige konsekvensene det er kjent at det kan ha. I stedet for å få ektefellen til Norge som kan bidra både økonomisk, praktisk og sosialt til familien. Styrets innstilling: Årsmøtet i Hedmark Arbeiderparti støtter forslaget. Saken oversendes Arbeiderpartiets fraksjon i Kommunal- og Forvaltningskomiteen. 106 Handlingsplan for likestilling i Hedmark Arbeiderparti 107 ”Arbeiderpartiet skal være Norges mest likestilte og inkluderende parti. Dette er verdifullt for partiet både politisk og organisatorisk. Det skaper det mangfoldet partiet er avhengig av for å vokse, og det sikrer oss den bredden i synspunkter, erfaring og kompetanse vi trenger for å bringe politikken vår videre. Arbeiderpartiet skal derfor jobbe videre for å øke andelen medlemmer med flerkulturellbakgrunn, for at flere kvinner inntar sentrale verv og posisjoner og for at aktiviteten vår tilrettelegges så alle kan være med.” Landsmøtet i 2011 Hvem er vi? Hedmark Arbeiderparti per 31.12. 2014 besto av: 3953 medlemmer: 44, 45 % kvinnelige medlemmer, 55.55 % mannlige: Våre tillitsvalgte: 3 stortingsrepresentanter, 2 kvinner, 1 mann 10 ordførere, 3 kvinner og 7 menn 3 fylkesråder, 1 kvinne og 2 menn 6 varaordførere (inkl fylket), 3 kvinner og 3 menn 22 kommunepartiledere, hvorav 12 kvinner og 10 menn Foreløpig 17 ordførerkandidater 6 kvinner og 11 menn 108 1. Innledning For å bli Norges mest likestilte parti må vi arbeide systematisk og målrettet. Vi må arbeide i alle ledd i organisasjonen, i lokallagene, kommunepartiene, fylkespartiene og sentralt. Sammen skal vi bli bevisst på våre holdninger, rekruttere, skolere, sette viktige likestillingspolitiske saker på dagsorden og slippe kvinnene til. Arbeiderpartiets organisering av likestillingsarbeidet bygger på prinsippet om integrering. Det er partiets ordinære organer, både sentralt og lokalt, som har ansvaret for likestillingen. I Arbeiderpartiet er likestilling et klart og tydelig lederansvar og sentralstyret har ansvaret for å nå målsettingen om et likestilt parti. Landsmøtets kvoteringsbestemmelse om 50/50 kvinner og menn i alle verv og posisjoner i og for partiet, viser vilje til å faktisk få likestilling. Derfor er det rettferdig og fornuftig å søke halvt om halvt av mannlige og kvinnelige ledere i og for partiet. Arbeiderpartiet vil ha flere kvinner både i de folkevalgte organene og i Arbeiderpartiets organisasjon. Arbeiderpartiet vil ha flere kvinnelige ledere og tillitsvalgte og skal jobbe målrettet mot kommunevalget i 2015 for å få flere kvinnelige ordførerkandidater og ordførere. For å få flere kvinner i ledende posisjoner er det viktig at sentralstyret, fylkespartiene og kommunepartiene følger opp valg og oppnevninger i organisasjonen. Kvinner må systematisk foreslås til verv, slik at vi får benyttet kompetansen våre medlemmer har på en best mulig måte. Det er styrene i henholdsvis kommunepartiene og fylkespartiene som har ansvaret for å påse at vedtektene blir fulgt når det gjelder kjønnsbalanse. Vi utfordrer nå alle fylkespartier og kommunepartier til å lage sin handlingsplan for likestilling, slik at hele organisasjonen kan brette opp ermene og sammen arbeide for et likestilt Arbeiderparti. . 2. Kvinnenettverkets rolle Formålet med Kvinnenettverket: ”Kvinnenettverket skal være pådriver for å sette kvinnepolitiske saker på dagsorden. Kvinnenettverket skal rekruttere, skolere og motivere alle kvinner i partiet til politisk arbeid, og særlig i lederposisjoner. Alle kvinner i Arbeiderpartiet skal få tilbud om å engasjere seg i kvinnenettverket.” Kvinnenettverket skal være et tilbud for alle kvinner i Arbeiderpartiet. Nettverket skal fange opp bredden og mangfoldet som partiets medlemmer representerer og samtidig være en rekrutteringskanal for kvinnelige medlemmer. 109 Arbeiderpartiets kvinnenettverk: Skal være en pådriver for å sette kvinnepolitiske saker på dagsorden Skal være et sted for påfyll, motivasjon og politisk diskusjon Skal fokusere på skolering og kompetanseheving fordi det gir kunnskap og selvtillit Skal være pådriver for å prøve ut nye møteformer i partiet. Skal være en pådriver for likestilling i partiet Arbeiderpartiets vedtekter gir også retningslinjene for Kvinnenettverket og dets arbeid i partiet. Mål, organisering, økonomi og ansvar fordelt på alle nivå i partiet beskrives her. På fylkesplan og sentralt plan har fylkespartiene et administrativt ansvar for arbeidet i kvinnenettverket gjennom egne budsjetter og tilstrekkelige administrative ressurser. Hedmark Arbeiderparti vil: Sette likestilling på dagsorden på årsmøtene til Hedmark Arbeiderparti, blant annet ved rullering av Handlingsplan for likestilling i Hedmark Arbeiderparti og en egen samling for kvinnenettverket kvelden før årsmøtet Jobbe for at kommunepartiene i Hedmark Arbeiderparti følger opp med egne handlingsplaner/ tiltakslister for et likestilt Arbeiderparti. Disse sendes fylkespartiet til orientering. Kommunepartiene skal redegjøre for likestillingsarbeidet i årsberetningen med utgangspunkt i handlingsplanen for likestilling Bruke erfaringsbasert læring i arbeidet med likestilling. Gode eksempler i arbeidet for likestilling utveksles i en ”erfaringsbank”. Det opprettes en egen facebook gruppe for kvinner i Hedmark Arbeiderparti 3. Virkemidler og verktøy Fylkespartiene Fylkespartiet har hovedansvaret for Kvinnenettverket i fylket og kan opprette regionale nettverk der de ser at det er nødvendig og hensiktsmessig. Det skal lages en handlingsplan for likestilling i fylket og det skal redegjøres for likestillingsarbeidet i årsberetningen. En viktig oppgave for fylkespartiet er å være en pådriver ovenfor kommunepartiene og koordinere aktiviteter i fylket. Det økonomiske og administrative ansvar for Kvinnenettverket i fylket ligger hos fylkespartiet. Alle kvinner i Arbeiderpartiet skal få et skoleringstilbud. Fylkespartiene har et særlig ansvar for å følge dette opp. Skolering er avgjørende for å oppnå 50/50. ”Kvinner i fokus” er et velprøvd og godt skoleringstilbud som alle fylkespartiene bør arrangere minst en gang per år. 110 Fylkespartiet: Lage og gjennomføre skoleringstiltak i samarbeid med kommunepartiene og legge til rette for skolering for kvinnelige medlemmer, tillitsvalgte og folkevalgte. Arrangerer konferanser for kvinner i fylket for å fremme likestillingspolitikk, motivere og utvikle kvinnenettverket. Gruppeleder i fylkestingsgruppene har ansvar for å sette møteformer på dagsorden, samt be administrasjonen utrede hvordan man best tilpasser arbeidsformene slik at kvinner og menn like lett kan delta i folkevalgte organ. Kvinnenettverket i fylkene oppfordres til å danne et folkevalgtnettverk. Formålet er å motivere våre folkevalgte, skape en møteplass for å diskutere politiske saker og for å utveksle erfaringer. Bruke det etablerte nettverket og de etablerte arenaer i lokalpartiene mer aktivt for å påvirke. Sette kvinnepolitiske saker på dagsorden på fylkesnivå. Hedmark Arbeiderparti vil: Kvinnenettverket skal arrangerer tre fylkesvise konferanser i året. Alle de ordinære konferansene er åpne for alle kvinnelige medlemmer av Hedmark Arbeiderparti og AUF i Hedmark. Årskvinnekonferansen i januar og arrangeres ulike steder i Hedmark – gjerne i samarbeid med et kommuneparti Det arrangeres en Kvinnenettverkssamling fredag før årsmøtet som primært er for årsmøtedeltakerne, men som også er åpen for alle kvinnelige medlemmer. Det legges også opp til en lørdagssamling for kvinnenettverket ila høsten som enten legges som et Stortingsbesøk eller som en ordinær konferanse et sted i fylket Styringsgruppa vurderer om det bør legges opp til regionmøter for kvinnelige kommunestyremedlemmer/ partimedlemmer. Vurdere nytten av Kvinner Kan Kurs. Styringsgruppas medlemmer tilbys å søke seg inn som instruktører. At nettverket skal bruke møteformer som er tilpasset medlemmenes behov. Blant annet telefonmøter og andre alternative møteformer. Utvikle mentor/ fadderordninger for nye medlemmer og nye kommunestyremedlemmer. Styringsgruppa skal delta aktivt i samfunnsdebatten og sette dagsorden på likestillingspolitiske spørsmål 111 Kommunepartiene Kommunepartiene har også et viktig ansvar i likestillingsarbeidet. Det er her aktivitet og engasjement er og ikke minst er det her vi rekrutterer til videre arbeid som folkevalgt eller tillitsvalgt i Arbeiderpartiet. Møtekultur og møteformer er viktig. Kommunepartiene må ha fokus på at våre arbeidsformer er slik at kvinner og menn like lett kan delta, både i partiaktivitet og som folkevalgt. Kommunepartiet: Har ansvar for å tilrettelegge aktiviteten slik at alle kan engasjere seg i partiet. Gruppeleder i kommunestyret har ansvar for å sette møteformene på dagsorden, samt be administrasjonen utrede hvordan man best tilpasser arbeidsformene slik at kvinner og menn like lett kan delta i folkevalgte organ. Oppretter kontakt mellom kvinnekontakter i lagene og kvinnelige medlemmer i Kommunepartiet Ha en engasjement rundt kvinnepolitiske saker og sette viktige likestillingspolitiske saker på dagsorden Lager en handlingsplan/ tiltakspunkter for likestilling hvert år som viser hva man skal jobbe med det kommende året. Sentralt: Styringsgruppen Styringsgruppen utarbeider og gjennomfører handlingsplanen for likestilling. Sentralstyret skal redegjøre for likestillingsarbeidet i beretningen til landsmøte. Kvinnenettverket skal engasjere seg bredt politisk, og være en pådriver for å sette kvinnepolitiske saker på dagsorden. Styringsgruppen er viktig i planlegging og samkjøring av aktiviteter, i å motivere og bidra til gode og praktiske nettverk over hele landet samt deling av erfaring på tvers i organisasjonen. Men det er lokalt og i fylkene at arbeidet og aktiviteten til kvinnenettverket må være. 4. Flere kvinner på topp Landsmøtet i 2011 uttalte at Arbeiderpartiet skal være Norges mest likestilte og inkluderende parti, samt at «vi vil ha flere kvinner på topp». Det fordrer at Arbeiderpartiet arbeider systematisk og målrettet med dette. Arbeiderpartiet har en høy andel kvinner i kommunestyrene med 44%. Dessverre ser det dårligere ut på ledernivå. Ved forrige kommunestyrevalg tapte Arbeiderpartiet 17 kvinnelige ordførere, mens Høyre vant 20 nye. Arbeiderpartiet har nå 34 kvinnelige ordførere av 156. Ved kommunevalget i 2011 ble det færre kvinner i ordførerposisjon i Hedmark. Arbeiderpartiet i Hedmark har 10 ordførere. Vi er ikke fornøyd med at bare 3 av disse er kvinner. 112 Tidligere erfaring fra kommunestyre er den viktigste drivkraften til å ta gjenvalg. Det antyder at den første perioden er kritisk for representantene når de vurderer gjenvalg. Kvinnenettverket vil peke på at frafall blant kvinnelige kommunestyrerepresentanter etter første periode er for høyt, og er et viktig hinder for å nå målet om flere kvinnelige ordførerkandidater. Høyt frafall er dessuten svært ressurskrevende for organisasjonen vår. Hedmark Arbeiderparti vil: Hedmark Arbeiderparti har som mål at halvparten av toppkandidatene til kommune- og fylkestingsvalget i 2015 skal være kvinner. Det er en målsetting som må følges opp i kommunepartiene som har en særlig viktig jobb i å vurdere kvinner som mulige toppkandidater der det er skifte at toppkandidat. Synliggjøre våre kvinnelige kandidater Skolere og dyktiggjøre kvinner til å ta ledende posisjoner i sine kommunepartier, enten som kommunepartiledere, eller i toppen på valglistene. 5. Prioriteringer fra Arbeiderpartiet sentralt i 2015 2015 er et valgår, og arbeidet i nettverket vil bære preg av dette. Det er nå en ny regjering som fører landet i feil retning når det gjelder barne-, familie, og likestillingspolitikk. Det øker behovet for en synlig og aktiv kvinnepolitikk og et engasjert kvinnenettverk som setter politikk på dagsorden. FOLKEVALGTE: LEDERUTVIKLING: KVINNE PÅ TOPP: KVINNER KAN: MØTEKULTUR: Kvinnenettverket skal være pådriver for å prøve ut nye møteformer i partiet. Møtekulturen skal kjennetegnes av åpenhet og inkludering. Alle møter i Arbeiderpartiet bør ha et starttidspunkt og sluttidspunkt. Et moderne parti må ha møteformer og kultur for at medlemmer kan bidra etter evne og vilje, og med passende tidsbruk. PÅ NETT: Kvinnenettverket har to soner på Mitt Arbeiderparti: Kvinnenettverket som er en åpen sone for diskusjon og erfaringsutveksling og i tilegg er det en lukket sone for fylkeslederne i nettverket. Skal sonen fungere, må de tas i bruk av ledere og medlemmer. 113 8. MARS: Kvinnepolitisk konferanse Kvinnenettverket har som intensjon om å markere 8. mars i samarbeid med LO på nasjonalt nivå, og oppfordrer kvinnenettverket i fylker, og kommuner til å ha egne arrangement. WCDI: Women Can Do It er et kursopplegg basert på Kvinner Kan-kurset. I dag samarbeider Arbeiderpartiets kvinnenettverk med Norsk Folkehjelp der Norsk Folkehjelp er arrangør og vi stiller med trenere. Kursene er nå evaluert. Kvinnenettverket følger opp evalueringen. INTERNASJONALT: Kvinnenettnettverket er også aktiv i våre internasjonale sammenslutninger: Sosialdemokratiske kvinner i Norden, Party of European Socialist (PES) Women og Socialist International Women (SIW). I SIW er statusen vår nå endret til observatør. FERNANDA NISSEN KONFERANSE: Landsdekkende konferanse om likestilling i september. Kvinnekontaker i Hedmark Arbeiderparti: Kommune Hedmark Alvdal Eidskog Elverum Engerdal Folldal Grue Hamar Kongsvinger Løten Nord-Odal Os Rendalen Ringsaker Stange Stor-Elvdal Sør-Odal Tolga Trysil Tynset Våler Åmot Åsnes Kvinnekontakt Lise Selnes Janne Lunaas Pia Fossheim Margrethe Skjærbekk Trine Samuelshaug (kasserer) Jorid Bårdseng Herdis Bragelien Victoria Taje Iran Moravati Mona Myrvang Nygaard Jane Haugsmoen Else Karin Gundersen (leder kommunepartiet) Bjørg Marie Innvik Solum Tonje Granmo Eva Søgnebotten Cisilie Selnes Jane Brøther (leder kommunepartiet) Marit Gilleberg (leder kommuneparti) Gry Vanja Eriksen Signe Marit Lium Hilde Riseng Ann Evelyn Bergli Solfrid Storholt e-post [email protected] [email protected] [email protected] [email protected] [email protected] [email protected] [email protected] [email protected] [email protected] [email protected] [email protected] [email protected] [email protected] [email protected] [email protected] [email protected] [email protected] [email protected] [email protected] [email protected] [email protected] [email protected] 114 Organisatorisk handlingsplan Hedmark Arbeiderparti 2015 Politikk er lagarbeid 115 Innledning Handlingsplanen gjelder for ett år og i 2015 vil arbeidet med fylkes- og kommunevalgkampen dominere arbeidet vårt. I valgkampplanen som vi vedtok høsten 2014 vedtok vi følgende målsetninger for valgkampen: Et best mulig valgresultat Minst 15 ordførere Minst15 fylkestingsrepresentanter og fortsatt fylkesråd Vinne valget etter valget Gi økt medlemsvekst for Hedmark Arbeiderparti Synliggjøre fylkespolitikkens rolle Øke medlemmenes aktivitet og engasjement Bidra til at Arbeiderpartiet gjør et godt valg Økt valgdeltakelse Organisasjonsplattformen 2015 Plattformen har følgende fire hovedprioriteringer 1. 2. 3. 4. Utvikle organisasjonen gjennom læring Rekruttere, engasjere og beholde Påvirke gjennom deltagelse Åpent og inkluderende 2015 er et valgår og det viktigste arbeidet frem mot valgdagen 14. september er å få valgkampapparatet vårt opp å stå på en best mulig måte i hele fylket. Vi har gjort gode valg i Hedmark både i 2011 og 2013, og utfordringen i 2015 blir derfor stor. I 2011 fikk vi ikke full uttelling på antallet ordførere selv om vi gjorde et svært godt valg så en av utfordringene ved årets valg er å vinne også “valget etter valget”. Arbeiderpartiet er en medlemsorganisasjon der kraften ligger i medlemmenes politiske engasjement. Hedmark Arbeiderparti har 3953 medlemmer fra hele fylket, dvs en oppgang på 109 medlemmer. Sammen med AUFs medlemmer har vi totalt 4233 medlemmer. Hver tredje folkevalgte i Norge representerer Arbeiderpartiet. Arbeiderpartiet sentralt og Hedmark Arbeiderparti har opplevd en svært gledelig medlemsvekst de siste månedene. Det er en viktig oppgave å ivareta de nye medlemmene på en god måte, samt benytte valgkampen til å rekruttere ennå flere nye medlemmer og fremtidige tillitsvalgte og bidra til at flest mulig av våre medlemmer får engasjert seg i valgkampen på en god måte. Disse prioriteringene må følges opp tett av både fylkes- og kommuneparti i 2015. Vi har fortsatt et klart mål om å øke antallet medlemmer og være Norges største politiske parti. Hedmark Arbeiderparti skal fortsatt være Norges sterkeste fylkesparti. Profesjonell – respektfull - raus Arbeiderpartiet bygger på verdiene frihet, likhet og solidaritet. Dette preger også Arbeiderpartiet som organisasjon. Alle skal ha muligheter til å delta å påvirke. Alle medlemmer skal sees, høres og lyttes til i partiets demokratiske prosesser. 116 Vi skal være profesjonelle i alt vi gjør. Prosessene våre skal være ryddige og strukturerte, og ledes tydelig og trygt. Gjennom et omfattende skolerings- og studiearbeid skaper vi en kunnskapsrik organisasjon med vilje og gjennomføringskraft. Vi skal være tilgjengelige for aktører i samfunnet rundt oss, og lytte til deres innspill. Vi skal møte hverandre med respekt og gjensidig tillit. Alle medlemmer skal få bruke sine evner og sitt talent i Arbeiderpartiet. Vi aksepterer ikke diskriminering og trakassering på noe grunnlag. Som enkeltmedlemmer og organisasjon, har vi et ansvar både for å forebygge og hindre dette. Partikulturen skal være raus, inkluderende og involverende. Det skal være artig å være aktiv i Arbeiderpartiet. Nye medlemmer skal møtes med åpenhet og nysgjerrighet. Som et bredt folkeparti skal vi ha god takhøyde for debatt, og for at mennesker kan ha ulike meninger. Etter demokratiske prosesser i partiet aksepterer vi flertallsavgjørelser. OVERORDNET MÅL: Alle medlemmer i Arbeiderpartiet skal sikres reell innflytelse i partiets politiske og organisatoriske prosesser. Arbeiderpartiet skal være et parti som bygger på politikk- og organisasjonsarbeid. Arbeiderpartiet skal vokse som medlemsorganisasjon, politisk verksted, kampanjeorganisasjon og som kunnskapsformidlere. Vi vil vektlegge åpenhet og inkludering i partiets arbeid og Arbeiderpartiet skal speile mangfoldet i Norge. Derfor vil vi øke andelen medlemmer med minoritetsbakgrunn Det er de valgte ledere og styrer på alle nivåer som er ansvarlige for at partiet når sine organisatoriske og strukturelle mål. En profesjonell organisasjon Gjennom engasjement, deltakelse og diskusjon i Arbeiderpartiet skapes de nye ideene for framtidas Norge. Det er medlemmenes engasjement og lokale forankring som utvikler og formidler partiets politikk. Hensikten med vår organisasjonsstruktur og våre vedtekter er å sikre at alle medlemmer får en reell innflytelse i partiets politiske og organisatoriske prosesser. Alle nyoppnevnte styrer på alle nivåer skal tidlig i virkeperioden diskutere hvordan de skal etterleve Arbeiderpartiets organisatoriske verdigrunnlag. Alle nye medlemmer skal kontaktes av lokallagets leder innen ti dager etter at de har fått melding om dette. Nye medlemmer skal få tilbud om aktivitet og skolering. Det skal være rom for å være aktiv på mange ulike måter, og lokallagsleder har ansvar for at hvert enkelt medlem får delta etter eget ønske. Arbeiderpartiet skal ha det fremste frivilligapparatet i norsk politikk. Gjennom målrettet rekruttering, et bredt spekter av tilbud og bruk av moderne teknologi, skal vi ha flest, de mest aktive og mest effektive frivillige i norsk valgkamp. Arbeiderpartiet skal utvikle og videreutvikle digitale verktøy som gjør det enklere å verve medlemmer, følge opp både nye og gamle medlemmer og tilby målrettet medlemspleie. Møter er vår hovedarena for debatt og nye vedtak. Et godt møte har et klart mål, er godt ledet, tar opp relevante politiske saker. Det gir også rom for debatt der alle medlemmer kan delta, og resulterer i tydelige konklusjoner. Alle møter skal offentliggjøres på Mitt Arbeiderparti. Vi skal hele tiden vurdere om måten vi arbeider og kommuniserer på bidrar til å treffe våre politiske og organisatoriske mål. Internett og sosiale medier gir nye og varierte muligheter til deltakelse, debatt og skolering utenfor våre tradisjonelle møtearenaer. 117 Arbeiderpartiet skal være en lærende organisasjon. Kompetanseutvikling er et viktig strategisk verktøy for Arbeiderpartiet, gjennom både formelle og uformelle læringsarenaer. Skolering bidrar til at medlemmene utvikler organisasjonen og partiets politikk. Gjennom skolering skal medlemmene motiveres og gis trygghet til å ta på seg lederoppgaver, folkevalgte verv og å bli gode ambassadører for våre idéer. Respekt for hverandre og andre Partiet skal være like mangfoldig som samfunnet vi lever i. Når våre tillitsvalgte og folkevalgte gjenspeiler dagens Norge, evner vi å forstå samfunnet bedre, identifisere utfordringene og skape morgendagens løsninger. Vi skal samarbeide tett med alle som deler våre mål for samfunnsutviklingen. AUF må respekteres som en selvstendig organisasjon og en viktig bidragsyter i det politiske arbeidet. AUF er med på å fornye Arbeiderpartiet og er en drivkraft i vår utadretta virksomhet. Vi skal være åpne og ha bred kontakt med hele det norske samfunn og være ombud for frivillig sektor. Fagbevegelsen er vår viktigste alliansepartner. Vi skal arbeide videre for å øke andelen medlemmer og tillitsvalgte med minoritetsbakgrunn. Vi vil ha flere kvinner på topp. Kommune- og fylkespartiene har ansvaret for å rekruttere og skolere kvinner. Vi har en særlig utfordring i å motivere medlemmer med minoritetsbakgrunn til å ta nye posisjoner i partiet. Vi skal fange opp talenter. Gjennom skolering og mentorordninger skal vi gi dem muligheter til å utvikle seg organisatorisk og politisk. Vi vil lage et opplegg for lokale mentorordninger. Organisasjonen vår Hedmark Arbeiderparti holder stillingen som landets sterkeste fylkesparti med en oppslutning på 43,2% i Stortingsvalget i 2013 og 45,9% i kommunevalget i 2011. I 2015 har vi i tillegg til målet om et så godt valgresultat som mulig også en målsetning og å vinne tilbake flere ordførere. Til dette er vi i gang med å vi å bygge opp og skolere både organisasjon og kandidater, i tillegg til de vi allerede har og som kan fylle store og tunge posisjoner i hele organisasjonen – fra lag og kommuneparti til fylkesparti og videre opp til Stortinget. Se utsendt Kompetanseplan for hva som er våre målsetninger på skoleringsområdet. 118 Priorterte tema Mål Strategi Rekruttere, engasjere og beholde Hedmark Arbeiderparti skal befeste posisjonen som et av de største fylkeslagene i Ap Inkludering Hedmark Arbeiderparti skal ha mål om å inkludere alle i partiarbeidet Tiltak Beholde dagens medlemmer Verve nye medlemmer Ha et bredere samarbeid med AUF for å rekruttere og beholde unge medlemmer Gi medlemmer rom og mulighet for deltakelse Bygge kompetanse for effektiv bruk av ny teknologi Lage arenaer der det er lav terskel for å delta Ha særlig fokus på inkludering av minoritets-grupper Bruke SMS aktivt ved invitasjoner, da dette når flest medlemmer direkte Kommunepartiene lager egne vervemål og strategier innen 1. april 2015. Disse sendes partikontoret. Verving ifbm med stands og andre utadrettede aksjoner Alle Kommunerpartiene ringer opp alle medlemmer for å oppdatere kontaktinformasjon og spørre om medlemmene ønsker å bidra i valgkampen Fylkespartistyret fordeler oppgaver og holder tett kontakt med “sine” kommuner angående medlemssituasjonen Ta aktivt og personlig kontakt og invitere til arrangement i partiets regi eller annen deltakelse i partiarbeid Bruke erfaringer fra de kommunene som har hatt gode erfaringer med å inkludering Kommunepartier og lag lager rutiner på hvordan man møter nye medlemmer. Disses skal kontaktes personlig av laget og kommunepartiet må minst en gang i året invitere nye medlemmer til et eget møte Fylkespartiet har også egne samlinger for nye medlemmer/ skoleringer hvor nye medlemmer inviteres spesielt. Fylkespartiet arrangerer Partiskolen en gang i året 119 Deltakelse Arbeide for å øke antall medlemmer som deltar aktivt i partiets aktiviteter Skolering Alle medlemmene skal ha fått tilbud om skolering i løpet av året 20% skal ha deltatt på skolering Alle medlemmer får informasjon Alle som vil delta på valgkampaktiviteter får informasjon om hva som foregår Sørge for å gi et tilbud som er tilrettelagt ulike behov Styret vedtok i januar Kompetanseplan for 2015 – sendes ut til alle kommunePartiene Ta i bruk nye arenaer, blant annet sosiale medier Skape alternative møtearenaer for å inkludere andre relevante grupper i partiarbeidet Alle møter i regi av fylkes- og kommuneparti legges ut på hjemmesider slik at medlemmer kan holde seg oppdatert på aktivitet Alle listekandidater/ styremedlemmer mv må som minstemål registrere seg i frivilligbasen. Andre medlemmer oppfordres til å gjøre det samme Skoleringer/temamøter annonseres spesielt via mail og facebook Prioriterte skoleringstilbud i 2015: Lokal valgkampskolering Jubelsamling Ordførerskole Partiskolen Skolering i regi av kvinnenettverket 120 121 122 123 124 125 126 127 128 129 130 ÅRSBERETNING FOR KVINNENETTVERKET 2014 Styringsgruppa for kvinnenettverket Første halvår 2014: Anette Trettebergstuen, Hamar Leder Lillian Skjærvik, Elverum Tonje Granmo, Ringsaker Gry Eriksen, Trysil Tiltredende: Victoria Taaje (AUF) Andre halvår 2014: Lise Selnes, Nord-Odal Leder Lillian Skjærvik, Elverum Gry Eriksen, Trysil Tonje Granmo, Ringsaker Eva Søgnebotten, Stange (NY) Tiltredende: Karoline Nilssen (AUF) (NY) Varamedlemmer: Gunn Randi Fjæstad (NY) Hilde Riseng (NY) Ingun Aastebøl (NY) Arbeidet i nettverket Lise Selnes ble valgt som ny leder av nettverket på årsmøtet 29-30 mars 2014. Som årsmøtevalgt er leder i kvinnenettverket også medlem av Hedmark Arbeiderpartis styre. De øvrige faste medlemmene i styringsgruppen skal jmf vedtektene velges av styret i Hedmark Arbeiderparti, og ble i tråd med dette valgt i på styremøte 13. mai. Nytt i 2014 var det at styret også valgte varamedlemmer til styringsgruppa. Det er fire medlemmer i styringsgruppen i tillegg til årsmøtevalgt leder. AUF tiltrer styringsgruppen med fulle rettigheter, slik de også gjør i Arbeiderpartiets kvinnenettverk sentralt. Partikontoret fungerer som sekretariat for styringsgruppa. Det har i løpet av året vært avholdt fire ordinære møter i den nye styringsgruppa samt mailkorrespondanse. Kvinnenettverket har i 2014 avholdt tre konferanser. Året ble startet med Årskvinnekonferanse på Kongsvinger i januar. 25 kvinner deltok på konferansen som denne gangen ble holdt som en dagskonferanse på Kvinnemuseet på Kongsvinger hvor vi blant annet markerte avslutningen på Stemmerettsjubileumsåret ved å se utstillingen STEMMER. 131 Vi fikk også historisk påfyll fra Lovise Skaug som presenterte boka si om 100-års jubileum for kvinners stemmerett. Det politiske påfyllet i konferansen sto fraksjonsleder i familie- og kulturkomiteen Rigmor Aasrud for da hun snakket om «Nye og gamle utfordringer i likestillingspolitikken» og vår egen fylkespartileder Bente Elin Lilleøkseth innledet om «stå fram og ta utfordringene i lokalpolitikken» 28. mars inviterte kvinnenettverket til den tradisjonelle samlingen til fredagskvelden før årsmøtet. Samlingen er primært for kvinnelige årsmøtedeltakere, men alle kvinner i partiet inviteres til å delta. Dette er en flott anledning til å samles, diskutere politikk og samlingen inspirerer mange til å gå på talerstolen i dagene som følger. Dette er en flott tradisjon som mange av våre kvinnelige medlemmer setter pris på. I 2014 var det deltakerrekord med nærmere 60 damer som deltok på samlingen! Temaet for kvelden var «likestilling i de politiske partiene» og forsker Beret Bråten forsker v/ FAFO innledet, samt politisk verksted og forberedelser til politisk debatt og arbeid på årsmøtet. 23. august inviterte kvinnenettverket til samling på Domkirkeodden sammen med kvinnenettverket i Hamar Arbeiderparti. Hovedinnleder på denne samlingen var Anniken Huitfeldt som snakket om den politiske situasjonen. I tillegg hadde vi lokale innledere i form av Hilde Riseng – ny kvinnelig ordførerkandidat i Våler, Linda Engelstad – ny og ung kvinnelig varaordførerkandidat i Kongsvinger, Gry Solli – valgkampleder i Hamar Ap, Anne Karin Torp Adolfsen – fylkesvalgkampen. Samlingen fungerte som en skikkelig vitamininnsprøyting – i hvert fall for styringsgruppa – som tok med seg alle gode innspill fra deltakerne både på saker, hvordan styringsgruppa bør jobbe og ikke minst markedsføre eget arbeid. 30 kvinner deltok på samlingen – av disse var flere nye for kvinnenettverket. Styringsgruppa setter stor pris på engasjementet og oppslutningen om møteplassene våre. Det viser oss at det fortsatt er et stort behov for kvinnenettverket. Arenaer som Årkvinnekonferansen og samlingen før årsmøtet gir god anledning til å ta opp og drøfte saker som sjelden står på sakskartet ved andre anledninger. I tillegg gir det en god anledning til å knytte nettverk over kommunegrensene. Av saker som har vært behandlet i løpet av 2014 kan nevnes: Årskvinnekonferansen Konferanse 28. mars og 23. august Valgkampen 2015 Handlingsplan for likestilling – fremme av kvinnelige toppkandidater Kvinnenettverket i media – leserbrev Reservasjonsretten Framtidas familiepolitikk «Blå feminisme» Internasjonalt fokus – Sweat-shops. Samarbeid med Internasjonalt Utvalg 8. mars God møtekultur 132 Likestilling i Europa Hedmark Arbeiderparti vedtok for første gang Handlingsplan for Likestilling på årsmøtet i 2008. Senere har denne vært oppe til revidering å blitt vedtatt på årsmøtene i Hedmark Ap, sist på årsmøtet i 2014. Kommunepartiene skal også vedta egne handlingsplaner/ tiltakspunkter for likestilling med basis i dette. Vi har til nå mottatt handlingsplaner fra et fåtall av kommunepartiene, og oppfordrer de som ikke har kommet i gang med dette arbeidet til å starte dette! Styringsgruppa for kvinnenettverket oppfordrer også at det settes et ekstra fokus på likestilling i kommunepartienes årsmeldinger. Leder av styringsgruppa Lise Selnes deltar på partiets sentrale ledertreff hvert halvår. Medlem av styringsgruppa Gry Eriksen deltar på partiets skolering for kvinnelige toppkandidater. På partiets nystartede Fernanda Nissen seminar i september 2014 hadde vi flere deltakere. Kvinnenettverket fulgte også i 2014 tradisjonen med å nedlegge blomster ved statuen “Arbeiderkvinnen” utenfor Folkets Hus på Hamar 8. mars. Styringsgruppa for kvinnenettverket Lise Selnes Leder Kamilla Thue Sekretær 133 RAPPORT FRA FYLKESTINGSGRUPPA 2014. Fylkestinget er i perioden styrt etter parlamentarisme som styringsform i Hedmark Fylkeskommune. Fylkeskommunens høyeste organ er fylkesrådet, som kan sammenlignes med en ”Regjering”. Fylkesrådet består av fire medlemmer, tre fra Arbeiderpartiet og en fra Senterpartiet. Per-Gunnar Sveen er valgt til fylkesrådsleder, Anne Karin Torp Adolfsen og Lasse Juliussen er valgt til fylkesråder. Senterpartiet har fylkesordføreren og Gunn Randi Fjæstad ble valgt til fylkesvaraordfører Fylkestingsgruppas styre har bestått av: Gunn Randi Fjæstad – gruppeleder Terje Hoffstad – nestleder Margrethe Skjærbekk Grethe Mikaelsen er sekretær for gruppa Gunn Randi Fjæstad er leder for økonomikomiteen. Margrethe Skjærbekk er leder for oppvekst og kulturkomiteen Fylkestingsgruppa har også mange verv i ulike viktige fora i Innlandet. Det er i perioden holdt 4 gruppestyremøter, gruppemøter, i tillegg til fellesmøter med Senterpartiets gruppe, samt 3 fellesmøter gruppestyret og Arbeiderpartiets fylkesråd, samt medlemmer. Det ble arrangert felles seminar med Arbeiderpartiets og Senterpartiets fylkestingsgrupper. Gruppa har gjennom året behandlet store, tunge og utfordrende saker. Spesielt kan nevnes: - Wang topp – gymnas - den todelte økonomien – konsekvenser for innlandet - konsekvenser for fylkesbudsjettet – regjeringas innstramninger - Fylkesmuseet ANNO - Tilstandsrapporten - Framtidas skole - Høgskolen i Hedmark – FUK – fondsmidlene - Flinkisprisen – årsmøtesak - Fylkeskraft – endring av vedtekter - Statusrapport – etablerere - kommuneproposisjonen - endring kostnadsnøkler- virkning for Hedmark - Idrettshall – Hamar / leie av lokaler - Innkjøpsordningen - Styrking av helsesøstertjenesten på videregående skoler - Hedmark Fylkeskommunes Budsjett 2015 - Arbeidsplasser i Folldal- pasientreiser - FV 24 - Valg av ny komiteleder- Margrethe Skjærbekk Mange saker har krevd utrolig mye krefter, det positive har vært at veldig mange velgere har engasjert seg i disse sakene i form av leserbrev, aksjoner osv. 134 Det arbeides kontinuerlig med kartlegging av behov for kompetanse og skolering av fylkestingsgruppa. Målet er at vi som gruppe skal bli synlige i fylkespolitikken innenfor definerte ansvar og arbeidsområder i perioden fram til neste valg Det arbeides kontinuerlig med å finne rette formen på gruppemøter, for både å ivareta det partipolitiske, men også behovet for fellesmøter i det rødgrønne samarbeidet Gruppeleder deltar i politiske ledermøter sammen med fylkesrådet og fylkesordfører. I disse møtene drøftes ulike politiske saker, løsninger og medieutspill Det er også dette året holdt fokus på gruppas mulighet til å sette dagsorden, påvirke og delta i det politiske arbeidet. Våre representanter har gjort en god og grundig jobb, det er stort engasjement og gode diskusjoner i gruppa, som gjør at vi får gode vedtak. Fylkestingsgruppa vil meddele årsmøtet at vi har en velfungerende gruppe som setter sitt tydelige preg på det fylkespolitiske arbeidet. Gunn Randi Fjæstad Gruppeleder 135 RAPPORT FRA STUDIEUTVALGET 2014 Studieutvalget har i denne perioden bestått av: Leder: Lasse Weckhorst, Nord-Odal Linda Otnes Henriksen, Stor-Elvdal Steinar Martin Sørøy, Sør-Odal Aud Marie Bryn, Kongsvinger John Palerud, Løten Victoria Taaje, AUF Tiltrer: Partikontoret Studieutvalget har 4 møter i løpet av 2014, samt ett fellesmøte med styret. I tillegg har utvalget hatt kontakt per mail. Utvalget sitt hovedfokus har vært organisasjonsutvikling, medlemspleie og den kommende lokalvalgkampen. Studieutvalget arbeider etter målsetningen om at Arbeiderpartiet skal være en lærende organisasjon. Kort beskrivelse av Studieutvalget i Hedmark Arbeiderparti (byttes ut med det nye mandatet) Studieutvalget er et rådgivende organ for Hedmark Arbeiderparti. Det ledes av fylkespartiets studieleder, som er medlem av fylkespartiets styre, og består av årsmøtevalgte medlemmer. AUF har også et medlem i utvalget. Studieutvalget legger hvert år fram kompetanseplan; i tråd med sentrale – og lokale planer. Studieutvalget har sammen med fylkessekretæren hovedansvaret for å iverksette kompetanseplanen for fylkespartiet. Utvalget skal fungere som en pådriver og motivator slik at alle ledd i Hedmark Arbeiderparti tar sitt ansvar for skolering og opplæring av tillitsvalgte og medlemmer. Studieutvalget holder de aller fleste av fylkets kurs. Studieutvalget har i samarbeid med partikontoret arbeidet for at Arbeiderpartiets prioriterte oppgaver på skolering jmf. Kompetanseplanen har blitt fulgt opp. I dette arbeidet tilstreber utvalget et godt samarbeid og god kommunikasjon med de enkelte kommunepartier og lag. Alle skoleringstiltak i regi av studieutvalget er gjennomført i henhold til godkjente læreplaner for tiltaket. Prioriterte oppgaver i 2014 har blant annet vært: Partiskolen – hvor nye medlemmer er særlig invitert Valgkampsamling Styresamling Bastioner Består Glåmdal Oppfølgning av nye medlemmer 136 Samlinger for kvinnenettverket Regionale samlinger Samlinger for studieledere Studieutvalget Studieutvalget valgte ved inngangen til 2014 å satse på organisasjonsutvikling og organisasjonsopplæring i tillegg til planlegging av den kommende lokalvalgkampen i 2015. Dette ble gjort for å utnytte mulighetene et mellomvalgår faktisk utgjør til å bygge laget og fordi dette stadig vekk er etterspurt av tillitsvalgte i partiet. Det er også en stor oppgave for oss alle å passe på at viktig organisasjonskunnskap ikke går tapt når nye generasjoner tillitsvalgte kommer og andre går. Partiskolen ble avholdt for første gang vinteren og våren 2014 etter modell fra Oslo Arbeiderparti. Temaene som ble tatt opp spant fra Arbeidepartitets ideologi, verdigrunnlag og historie på første samling, til organisasjons og partikultur på andre samling. Tredje samling tok for seg hvordan vi skaper politikken vår på fylkes- og kommunenivå, mens vi avsluttet skoleringsrekken på Stortinget med nasjonal politikk og innledning ved Knut Storberget. Over 20 stykker fullførte hele skoleringsrekken og fikk et velfortjent diplom! Oppfølgningen av studieledere har vært en annen prioritert oppgave for utvalget i 2014. I tråd med dette har utvalget arrangert samlinger for studieledere på kommune- og lagsnivå vår og høst. Sentralt har også arbeidet ute med oppfølgning av kommunepartienes egen skolering stått. Den nyvalgte studielederen Lasse Weckhorst har blant annet invitert seg ut til alle kommunepartiene for å snakke om studiearbeid og skolering. Studieutvalget hadde i august et fellesmøte med styret i Hedmark Arbeiderparti hvor vi fikk besøk av studieleder i Nord-Trøndelag Arbeiderparti. Nord-Trøndelag Arbeiderparti har over lang tid jobbet godt og systematisk blant annet med valgkampskolering og studieutvalget vil jobbe videre med ting vi tror kan ha nytteverdi også for Hedmark Arbeiderparti. Nye medlemmer Studieutvalget fortsatte i 2014 arbeidet med oppfølgning av nye medlemmer – på fylkes- og kommunenivå. Utvalget utarbeidet høsten 2010 et standard opplegg for oppfølgning av nye medlemmer. Siden har vi minnet kommunepartiene om dette og betydningen av gode rutiner for ivaretakelsen av nye medlemmer ca en gang i halvåret. Alle nye medlemmer ble spesielt invitert til partiskolen. Studieutvalget har gjennom året i tillegg jobbet aktivt med målsetningen om å få ut informasjon om studietiltak til alle våre medlemmer. I tillegg til tradisjonelle partikanaler for informasjon er nyhetsbrev, nettsider og sosiale medier tatt i bruk. Totalt har ca 480 personer deltatt på skolering i en eller annen form i regi av Hedmark Arbeiderparti. I tillegg kommer skolering i kommunepartiene som vi ikke har full oversikt over, men som vi vet varierer veldig. Dette er i overkant av 10 % av våre medlemmer og en pen vekst fra antallet som deltok på skolering i regi av fylkespartiet i fjoråret. Arbeidet videre Studieutvalget har en jobb å gjøre sammen med kommunepartiene i 2015 for sammen få til gode og attraktive studietiltak for alle Hedmark Arbeiderpartis medlemmer. 137 Det er en stor utfordring for utvalget å sette skolering høyt på dagsorden både hos kommunepartiene og enkeltmedlemmer slik at man setter av tid og rom til denne aktiviteten som ofte blir nedprioritert til fordel for mer dagsaktuelle saker. Det er imidlertid gledelig at man får gode tilbakemeldinger etter avholdte samlinger. For å lykkes må vi sammen ta sitt skoleringsansvar på alvor – det er blitt særlig viktig nå som vi sitter i opposisjon sentralt og her må vi ta et felles ansvar for å skolere og å fornye oss. Utvalget har fått i oppdrag av styret i Hedmark Arbeiderparti å se på mandatet for utvalget og har i den forbindelse sett på både mandatet til både Nord-Trøndelag og Oppland Arbeiderparti. Målet er å få et mandat for et enda bedre og mer operativt utvalg til støtte for kommunepartiene i Hedmark Arbeiderparti. Fortsatt blir for få av studietimene blir imidlertid registrert gjennom AOF, og vi må fortsatt jobbe for å øke registreringen av både studieringer og antallet studietimer ute i kommunepartier og lag. For å bli valgvinner i 2015 og 2017er det avgjørende at vi ha de best skolerte listekandidatene og valgkampmedarbeiderne. Dette arbeidet starter nå! Studieutvalget imøteser et godt samarbeid med kommunepartiene i det svært viktige kommune- og fylkesvalg 2015. Skolering i Hedmark Arbeiderparti 2014 Samling for fylkestingsgruppa 10-11. januar Miljøkonferanse 11. januar Ordfører- og gruppeledersamling 16-17. januar Årskvinnekonferanse 18. januar Partiskole 20 januar, 18. februar, 10 mars, 22 mars Valgkampsamling 1. februar Samling i Nordøsterdalen 22. februar Samling for kvinnenettverket 28. mars Bastioner Består Glåmdal 19/3, 16/6 og 8/10 Styresamling 25-26. april Møte med studieledere 18/3 og 29/9 Samling for kvinnenettverket 23/8 Valgkampsamling + møte med Fagforbundet 5-6. september I tillegg har våre medlemmer deltatt i skolering i sentral regi: Kandidatskolering Lederrekrutteringsprogram Kvinner på topp Kvinnenettverket Samling for Studieledere Fernanda Nissen- seminar Lasse Weckhorst Leder Kamilla Thue Fylkessekretær 138 Internasjonalt utvalg, Hedmark Arbeiderparti Årsberetning for 2014 Utvalget hadde følgende sammensetning: Leder: Daniela Lundesgaard Åmot Maria A. Hollen Hamar Anders Nysæther Stange Gunn Randi Fjæstad Stange Njål Føsker Nord Odal Hassan Ali Abdirasaaq Stange Iran Morovati Kongsvinger (møtte ikke av personlige årsaker) AUF: Kristian Dragsten Løten LO: Ringsaker Ole André Bjørkhaug Utvalget ble valgt den 31. mars 2014 og hadde sitt første konstituerende møte den 22. april 2014. Utvalget har hatt 7 møter i perioden. Ut over det holdt en kontakten på mail. Årsberetningen er strukturert som følgende: 1. 2. 3. 4. 5. 6. 7. Mandat Samarbeid Arbeidsplan Innspill til partiet Arrangement Internasjonalt seminar i Oslo Sluttord 1. Mandat Formål Arbeiderpartiet har som mål å være Norges mest internasjonalt orienterte og mest internasjonalt forankrede parti. Partiet ønsker å kunne engasjere medlemmer på alle nivåer i dette arbeidet. Internasjonalt Utvalg i Hedmark Arbeiderparti skal støtte dette arbeidet på alle nivåer i organisasjonen. Arbeidsmål Delta aktivt i internasjonal debatt på alle nivå i partiet og overfor opinionen. Bidra til å gjøre det internasjonale arbeidet til en integrert del av det daglige politiske arbeidet i hele organisasjonen. Dra med oss flere, spesielt unge som er engasjert i internasjonale spørsmål. Involvere flere i prosjektarbeid/praktisk solidaritetsarbeid. Bidra i arbeidet for et anstendig arbeidsliv der norske bedrifter opererer (Corporate Social Responsibility) og der vi kjøper varer. Bidra til skolering om internasjonale spørsmål, også på lokalt plan. Informere om internasjonale forhold, innad og utad. Arbeidsmetoder Holde medlemmene av utvalget oppdatert på internasjonale saker gjennom møter og diskusjoner. Utnytte medlemmenes kunnskaper og kompetanse på ulike måter. Delta i den offentlige debatten om sentrale internasjonale saker. Samarbeide med sosialdemokratiske internasjonale organer i andre fylker og i andre land. Engasjere oss i prosjekter som er egnet til å fremme sosialdemokratiske ideer og som kan styrke samarbeidet over fylkesgrenser og landegrenser. 139 Utvalgets forhold til fylkespartiet Internasjonalt Utvalg skal ha en nær dialog med fylkespartiets ulike organer. Det er viktig at internasjonale spørsmål blir synliggjort i fylkespartiets årsmøter. Derfor åpnes det for at eventuell årsmelding og aktuelle uttalelser fra internasjonalt utvalg kan legges fram for styret til behandling. 2. Arbeidsplan for 2014/2015 I henhold til mandat, føringer sentralt og henvendelser av andre nettverk og utvalg ble følgende arbeidsplan presentert overfor styret i Hedmark AP: Innspill til Hedmark AP om internasjonalt poltikk – landsstyremøter, årsmøter,… Arrangement ved Arbeiderbevegelsens Folkehøyskole i Ringsaker (AFR) Seminar om involvering av det regionale nivå i forhold til høringer fra EU Kvinnenettverket og Internasjonalt utvalg: Kvinnelige tekstilarbeideres situasjon! Innspill til programarbeid Motivasjon og aktivisering av kommunepartiene til internasjonalt arbeid. Temakveld i samarbeid med miljøutvalget (initiativ tatt av miljøutvalget) 3. Samarbeid Utvalget har hatt som mål å fokusere på samarbeid med styret, miljøutvalget, kvinnenettverket, LO, AUF, kommunepartiene, Arbeiderbevegelsens Folkehøyskole i Ringsaker (AFR) og PES Värmland. I tillegg holdt en kontakt med den Internasjonale avdelingen ved Arbeiderpartiets partikontor i Oslo. Dialogen med styret og partikontoret oppleves som godt. Svært positivt var at styret inviterte alle utvalg til et styremøte den 10. juni 2014, hvor mandat og arbeidsplan ble lagt fram. Samarbeid med miljøutvalget, kvinnenettverket, LO, AUF og AFR er blitt intensivert. Det ble holdt et temakveld med miljøutvalget. Kvinnenettverket og Internasjonalt utvalg forbereder et internasjonalt innslag til årsmøtet ved skrivende stund. Etter arrangement hos AFR i oktober 2014 ga AFR uttrykk for å fortsette samarbeidet med IU framover. AUF´s representant var bindeleddet vårt til AUF. Han har vært en stor bidragsyter i forhold til saker sendt til stortingsgruppen, landsstyremøtet og årsmøtet i Hedmark AP. Målet med å intensivere samarbeidet med kommunepartiene er ikke nådd og det er det første IU vil gripe fatt i etter årsmøtet i Hedmark AP. Dialogen med den internasjonale avdelingen ved Arbeiderpartiets partikontor har også vært bra. Den internasjonale avdelingen ved partikontoret er blitt styrket med en internasjonal sekretær. I tillegg vil en person fra AP bli plassert ved PES i Brussel. Arbeidet med PES Värmland (noe som det internasjonale kontoret sentralt oppfordret til i 2013) er lagt på vent før AP sentralt er på plass ved PES i Brussel. 4. Innspill til partiet om internasjonal politikk: Følgende saker ble sendt til styret til videre behandling. Syriske flyktninger To prosent av BNI til bistand Bekjempelse av underernæring ”Gi alle verdens barn mat” Statens pensjonsfond utlandet Organisasjonsutvikling i forhold til internasjonalt arbeid; en bedre kobling av IU og kommunepartiene Asyl – asylpolitikk – økonomisk kriminalitet Forbud av bruk av palmeolje i matvarer 140 5. Arrangement: FN-uken ved Arbeiderbevegelsens Folkehøyskole i Ringsaker I forbindelse med FN uken til AFR deltok IU med et eget arrangement den 21. oktober 2014. Vi ble oppfordret til å lage et arrangement med tittelen: Du er en verdensborger. IU valgte å fokusere på integrasjon, utvikling og FNs tusenårsmålene etter 2015. Gunn Randi Fjæstad, leder for internasjonalt råd i Stange kommune, presenterte: Internasjonalt råd i Stange, et godt tiltak for integrering. Odd Inge Kvalheim, Internasjonal sekretær ved Arbeiderpartiet, ga oss et innblikk i Afrika – et kontinent i utvikling, og Ingeborg Moa, Politisk rådgiver ved Norsk Folkehjelp, gikk inn på: Hva skjer når tusenårsmålene går ut på dato etter 2015. Arrangementet var svært vellykket med 80 delvis svært engasjerte elever som deltok. Tilbakemeldingene fra Ingeborg Moa og Odd Inge Kvalheim var svært positive. For Internasjonalt utvalg deltok Daniela Lundesgaard, Gunn Randi Fjæstad og Maria Holen. I tillegg var Grethe Mikaelsen fra partikontoret med på laget. Demonstrasjon for Kubane og Kurdernes kamp mot IS Den 1. november 2014 demonstrerte kurderne over hele verden til støtte for Kubane og for kurdernes kamp mot IS. Kurdisk kulturforening i Hamar sto for arrangementet i Hamar/Hedmark. Internasjonalt utvalg ble invitert til å delta av Osman Kawkabishad (medlem i Hamar AP og leder for den kurdiske kulturforeningen på Hamar). Ca 50 deltok i demonstrasjonen og IU var representert med Daniela Lundesgaard og Gunn Randi Fjæstad. Det ble holdt appell av Osman, den afghanske kulturforeningen, kurdiske representanter fra Stange og IU v/Daniela Lundesgaard. Ingen andre politiske partier var representert. Temakveld av det Miljøpolitiske utvalg og Internasjonalt utvalg i Hedmark AP Den 13. januar 2015 arrangerte miljøutvalget og IU i Hedmark AP en felles temakveld for utvalgenes medlemmer. På dagsorden sto “Miljø og partipolitikk i en globalisert verden". Werner Christie innledet før debatt. Etter spørsmålet ”Er vi inn på empatiens epoke og blir vi friskere eller lykkeligere av å være rike?” gikk han bl.a. inn på konsekvenser av en økonomi basert på vekst og konsekvenser av ulikhet på verdensbasis. Fortsetter vi som nå med vekst i den rike delen av verden og gjør vi ikke noe med ulikhetene mellom statene og i de enkelte land, er utsiktene for miljø, klima, matforsyning og velferd på verdensbasis ikke særlig lyse. Løsningen han gikk inn på er å satse på en fordelingsøkonomi som ikke er basert på vekst og BNP – men på reelle mål i forhold til økologi, klima og sosial menneskelig utvikling. For å skape bedre løsninger er den nordiske modellen eksemplarisk. Werner Christie kom også med interessante forslag for vårt videre politiske arbeid. For å nevne noen tiltak på nasjonalt/internasjonalt nivå: Nå klimamålene, redusere ulikheter, bremse veksten, forlate BNP-målet, kontroll over finanskapitalen, bygge demokrati, styrke fagforeningene … m.fl. For Hedmark byr bio- og skogøkonomien på nye muligheter ut av oljeskyggen gjennom utdanning, nye studier og massiv satsing på skog (massiv tre, flybensin, biokompositter, legemidler), jordvernet og satsing på sol og vind inkl. satsing på feed-in tariffer og å utvikle EIDSIVA videre. Alt i alt meget viktige innspill som miljøutvalget og IU ønsker å arbeide videre med. Kvinnelige tekstilarbeideres situasjon – ”sweatshops” Kvinnepolitisk utvalg hadde tatt kontakt med IU for å organisere en felles sak om de kvinnelige tekstilarbeidernes situasjon i Asia. Kort fortalt er arbeidsbetingelsene for mange preget av lange arbeidsdager, en lønn en ikke kan leve med og uverdige arbeidsbetingelser. 141 Mer kommer på årsmøtet. Seminar - Involvering av det regionale nivå i forhold til høringer fra EU kommisjonen Seminaret om involvering av det regionale nivå i forhold til høringer fra EU og dermed også vårt politiske samarbeid med PES Värmland er satt på vent. Målet med seminaret er å se på muligheter og mulige strukturer for Hedmark AP for å kunne komme med innspill overfor EUs politikk før endelige vedtak blir fattet. Ideen er å arbeide tettere sammen med PES i Brussel (kontor og committee of the regions) og dra nytte av de erfaringer fra PES Värmland. Bakgrunn er at Hedmark AP sendte et innspill i forhold til EUs Grønbok om klima. Det er vanskelig å finne ut hvor saken står og hva som har skjedd etter at den forlot partikontoret i Hedmark. Spørsmål om involvering av det regionale nivået ble positiv tatt imot av stortingspolitikere og partikontoret sentralt. En ansatt fra den internasjonale avdelingen vil bli plassert hos PES i Brussel. Så snart den er på plass vil IU i samråd med styret starte prosessen og se på hvilke mulighetene Hedmark AP har for å kunne påvirke prosessen og å kunne ligge i forkant i forhold til viktige vedtak fra EU som berører kommuner og fylket. 6. Internasjonalt seminar i Oslo den 28. og 29. november 2014 Utvalget deltok med Gunn Randi Fjæstad, Hassan Ali Abdirasaaq og Daniela Lundesgaard på Arbeiderpartiets internasjonale seminar i Oslo. På dagsorden sto: ”De internasjonale klimautfordringene og oss” ”Russland og Ukraina-krisen, politisk endring eller kontinuitet?” og ”Midtøsten i omforming”. Det ble en uforglemmelig opplevelse og masse informasjon til å fordøye! Sluttord Internasjonalt utvalg har forsøkt å sette Internasjonal Politikk på dagsorden i Hedmark i året som gikk. Vi takker for et godt samarbeid med fylkespartiets styre og administrasjonen ved Grethe og Kamilla. For internasjonalt Utvalg Daniela Lundesgaard, leder 142 RAPPORT FRA SAMARBEIDSKOMITEEN 2014. Samarbeidskomiteen består av 8 medlemmer. Følgende har vært medlemmer i 2014: Fra Hedmark Arbeiderparti Bente Elin Lilleøkseth - leder Per-Gunnar Sveen Gunn Randi Fjæstad Lasse Juliussen Fra LO i Hedmark Jarl Kurud Egil Hansen Frank Bjørneseth Magne Mathiassen Sekretærer: Odd Erik Kokkin – LO Kamilla Thue – Hedmark AP Grethe Mikaelsen – Hedmark AP Det er holdt 5 møter i utvalget, 2 frokostmøter, 1 fellesmøte med Oppland, ett regionalt møte på Hedmark for å starte lokal Samarbeidskomite, samt gjensidig besøk i fylkeskonferanser / årsmøter og bedriftsbesøk. 6. november ble det arrangert felles faglig – politisk konferanse. Gunn Randi Fjæstad møtte på faglig konferanse i Folldal Følgende saker er behandlet: - Arbeidslivspolitikken - Sosial dumping - Retten til heltid - Nytt permisjonsreglement - Bedriftsbesøk - Programarbeid – samråd - Anbudsregimer - Nordan – utbetaling av stønad ved permisjon - Lokale samarbeidskomiteer - Rendalen kjøtt – omstillingsmuligheter - Innlandsoffensiven - Den faglig – politiske valgkampen 2015 og 2017 - Valg av leder og sekretær i Samarbeidskomiteen I tråd med retningslinjene skal ledervervet alternere mellom Arbeiderpartiet og LO For 2015 er Odd Erik Kokkin, LO, valgt som leder av Samarbeidskomiteen, Beate Karlsen, LO er valgt til sekretær Bente Elin Lilleøkseth Leder 143 144 145 146 147 148 149 150 151 152 153 154 155 156 157 158 159 160 161 ÅRSRAPPORT FOR 2014 - MILJØUTVALGET I HEDMARK ARBEIDERPARTI Medlemmer i Miljøutvalget: Tove Brenna Holmen - [email protected] Jon-Inge Hagebakken - [email protected] Martin Sidselrud Christiansen - [email protected] AUF representant: Amund Rotbakken Gundersen - [email protected] LOs representant: Frem til november 2014 Eldar Mattson Rudolfsen, deretter Jan Tangnes [email protected] Leder: Gunn Randi Fjæstad - 910 065 67 - [email protected] Møter og aktivitet: Det har vært gjennomført 3 styremøter (14 mai, 7 oktober og 13 januar) , 1 temakveld og 1 konferanse. E-post og utvalgets lukkede gruppe på facebook er flittig brukt i informasjon og avklaringer. Vi har bygget vår aktivitet på følgende: ● bli kjent , politiske interesser og rollen vi har i miljøpolitisk utvalg. ● arbeidsform, leserinnlegg evt. andre medieutspill ● innspill til partiprogrammet i juni og høring av programmet i september. ● leder deltok på Internasjonalt seminar i Oslo den 28 og 29 november , der et av temaene var "de internasjonale klimautfordringene og oss". ● på temakveld den 13 januar ble "miljø- og partipolitikk i en globalisert verden" satt på dagsorden. Innleder Werner Christie. Møtet ble holdt i samarbeid med Internasjonalt utvalg. ● konferansen " Vi tar grep om skogen" den 10 januar 2015 ble arrangert i samarbeid med lederne for næringspolitisk- og landbrukspolitisk utvalg, Thomas Breen og Kjerstin Lundgård. Fylkesråd Lasse Juliussen deltok også i arbeidet. Vi satte stor pris på at Knut Storberget deltok på konferansen. Konferansen " vi tar grep om skogen" den 10 januar 2014 på Thon Hotel, Elverum . Konferansen var åpen for de rødgrønne fylkestingsgruppene. Program: Kort innledning ved fylkesråd Lasse Juliussen Bruk av skogen, Innlandets gull og muligheter ved Even Mengshoel, Innlandets skogambassadør Verdikjeden - skatt og konsesjon innlegg ved Arne Rørå, Norskog Hvordan gripe mulighetene? ved Ola Rostad, Tretorget Åpen runde etter innledningene med spørsmål og diskusjon Oppsummering og veien videre ved Knut Storberget Konferansen anses som vellykket med gode innlegg og tid til debatt. Innspill og debatt benyttes til årsmøteforberedelser, uttalelser og videre arbeid mot fylkespartiet, fylkesrådet og våre stortingsrepresentanter. Lederne av utvalgene følger opp dette sammen med fylkesråd Lasse Juliussen. 162 Saker oversendt årsmøte 2015 fra Miljøutvalget: 1. KRAV OM ET LOVVERK SOM IVARETAR KOMMUNENES INTERESSER VED ETABLERING AV VINDKRAFT Forslag: Det må etableres et lovverk som regulerer hvilke goder som skal tilfalle kommunene. 2. VI MÅ UTVIKLE DE VERDIER SOM SKOGEN REPRESENTERER Forslag: Hedmark Arbeiderparti vil arbeide for oppbygging og utvikling av grønne arbeidsplasser. Hedmark Arbeiderparti vil styrke kompetansen for å trygge det verdipotensialet som ligger i arbeidsplasser og produkter knyttet mot skognæringa. 3. BIO - OG SKOGØKONOMIEN Forslag: Hedmark Arbeiderparti vil arbeide for å opprettholde og styrke den tremekaniske kjeden i Innlandet. Hedmark Arbeiderparti vil arbeide for en styrking av incentiver for utvikling og kompetanse. 4. NEI TIL SALG AV STATSSKOG Forslag: Hedmark Arbeiderparti sier nei til salg av Statskog. 5. MILJØREGNSKAP I HEDMARK Forslag: Hedmark Arbeiderparti vil arbeide for at det utarbeides miljøregnskap. Utvalgets mål er å arbeide konstruktivt med saker i miljøperspektiv som vil bidra til å løfte Hedmark. Dette følges opp gjennom leserinnlegg og innspill til årsmøte og landsmøte. Gunn Randi Fjæstad Leder av Miljøutvalget i Hedmark Arbeiderparti 163 RAPPORT FRA LANDBRUKSUTVALGET 2014 Utvalget har i 2014 bestått av: Kjerstin Lundgård, Ringsaker - Leder Berit Lindberget, Våler Leif Skomakerstuen, Ringsaker Kjell Erik Joten, Engerdal Herdis Bragelien, Grue Gry Eriksen, Trysil Lasse Juliussen, Nord-Odal Grethe Mikaelsen har vært utvalgets sekretær Medlem av utvalget Leif Skomakerstuen døde høsten 2014, en utrolig kunnskapsrik og dyktig medlem og partifelle som vil bli sterkt savnet, likeens hans store kunnskap og engasjement rundt jordbruk og skogspørsmål Landbruksutvalget har i perioden hatt 3 møter, samt mail-møter. Utvalget har i perioden arbeidet med og fulgt oppfølgende arbeidsoppgaver: - jordbruksforhandlingene – AP – uttalelse - fronte saker opp mot styret - følge opp landbrukspolitisk talsmann for Arbeiderpartiet - tydeliggjøring av Arbeiderpartiets landbrukspolitikk - fellesmøte med næringspolitisk utvalg - skogpolitikk - planlegging av skogdag - jordbruksoppgjøret – resultater og signaler - forslag til Landsmøte er sendt inn der følgende punkter kom ble tatt opp som svekkelse av landbruket - hensynet til mindre bruk - distriktspolitiske og bygdehensyn - sentraliseringshensyn - programmet – innspill – spesielt med fokus på følgende punkter: - levende bygder – artsmangfold og kulturlandskap - Skog - Distriktsprofilen - Rovdyr - Ren mat – matsikkerhet – - Dyrevelferd Skogseminaret ble et samarbeid med Fylkestingsgruppa, miljøutvalget og næringspolitisk utvalg. Det blir gitt innspill om hva utvalget skal følge opp i ettertid. Utvalget har utarbeidet følgende uttalelser i perioden; 164 JORDBRUKSFORHANDLINGENE 2014. Uttalelse Avtalepartene i landbruksoppgjøret forbereder årets forhandlinger. I følge media vil de faglige landbruksorganisasjonene ha sine krav ferdig innen utgangen av april, og Regjeringen vil presentere sitt tilbud 5. mai. Det er forutsatt å fullføre forhandlingene innen 17. mai. Signaler fra Regjeringen generelt, og fra landbruksministeren spesielt tyder på at spørsmål knyttet til bruksstruktur, produksjonsregulering, overføringer og virkemiddelprofil, tollvern og markedsstyring vil stå sentralt i forhandlingene. Selv om noe av dette ikke direkte er tema i forhandlingene, vil den ”profil” Regjeringen signaliserer i møte med jordbrukets forhandlingsparter reflektere landbrukspolitikken i årene fremover. Hedmark Arbeiderparti vil innledningsvis fremheve at helt fra Hovedavtalen ble inngått i 1950-årene er viktige milepeler for utvikling av norsk landbruk oppnådd i perioder med Arbeiderpartiet i regjering. Det har gitt tillit til at partiet fortsatt forstår at et aktivt landbruk i alle deler av landet forutsetter en variert bruksstruktur og lønnsomhet, og at landbrukspolitikken er en viktigdel av distriktspolitikken. Med grunnlag i siste rapport fra FN`s klimapanel har FN bedt verdens nasjoner om å satse på nasjonal, bærekraftig matproduksjon, og ikke basere seg på import for å kutte ned miljøproblemer og økt matbehov. FN-landene oppfordres spesielt til å satse på familiebruket og samvirke mellom bønder. Dette er viktige bærebjelker også i norsk landbruk. Flere EU –land ønsker en ny landbruksreform med større oppmerksomhet på familiebrukene og mindre på moderne effektivisert landbruk. Det erkjennes mer enn før i EU-området at en variert bruksstruktur med større vekt på familiebruk er nødvendig for å utnytte ressursene og produsere nok mat til å møte befolkningsveksten. Den ”Norske modellen” med variert bruksstruktur og landbrukssamvirke har fått stor oppmerksomhet i EU-land. Regjeringens ”modell” med strukturrasjonalisering, frislipp av reguleringsbestemmelser, vesentlige endringer i landbrukssamvirke og markedsliberalisering vil i beste fall gagne jordbruket i de sentrale deler av landet, men vil være lite tjenlig for landbruket som helhet. Økt produksjon er hovedbudskapet i St.meld. Nr. 9 (2011-2012) Landbruks og matpolitikken fra den rød-grønne regjeringen. Meldingen skisserte fremtidsrettede målsettinger for norsk landbruk, og ga optimisme i næringen. For fortsatt utvikling av næringen er det avgjørende å kunne konkurrere om arbeidskraften og at næringen er konkurransedyktig om arbeidskraften og at jordbruksavtalen skaper optimisme og forutsigbarhet. I «Regionalt bygdeutviklingsprogram» for Hedmark er det listet opp noen hovedutfordringer: - Fornyelse av driftsapparatet - Rekruttering og kompetanse - Svak lønnsomhet i mange produksjoner - Press på dyrket og dyrkbar jord – - Avsetning/videreforedling/økt bruk av tre Utvalget har vedtatt og oversendt følgende uttalelser: Hedmark Arbeiderparti antar at disse problemstillingene er gjennomgående for store deler av landet, og må ha stor oppmerksomhet i landbrukspolitikken i årene fremover. Internasjonal forskning viser en utvikling der knappheten på ressurser til å produsere mat blir stadig større. Alle aktuelle prognoser peker i retning av at vi i løpet av noen få tiår vil bevege oss fra en situasjon der vi globalt har nok mat til at vi kan få internasjonal knapphet. Global handel med produktive ressurser for matproduksjon er allerede klart synlig, flere rike land har begynt å posisjonere seg med henblikk på egen matforsyning i fremtiden. Vi vil minne om at Norge har langt mindre produktiv jord i forhold til innbyggertallet enn andre sammenlignbare land. 165 Vi befinner oss i en velferdssituasjon med tilfredsstillende tilgang på alle former for mat, og hvor prisen for grunnleggende goder er liten i forhold til inntekten. Hedmark Arbeiderparti mener at de signaler som er fremkommet fra Regjeringen, både i Høyres Landbruksprogram og i utsagn fra Fremskrittspartiet, er uforenlig med ønske om et landbruk i alle deler av landet, og en bruksstruktur som ivaretar variasjonene i naturgitte forhold. Hedmark Arbeiderparti mener at resultatet av de forestående jordbruksforhandlinger er særdeles viktig for ”overlevelse” og rekrutteringen til næringen. Vi mener det handler om mer en matproduksjon, det handler om distriktspolitikk, turisme, arbeidsplasser og kulturlandskapet vårt. Hedmark Arbeiderparti vil: - At regjeringen snarest starter utarbeidelsen av en jordvernstrategi - Endre Statens investeringsfond, Investinor. Fondet er i dag ikke egen til risikosatsing og må derfor endres - Sikre effektivt importvern, og ikke reversere for eksempel ostetollen - At bonden sikres forutsigbarhet i forhold til inntekt, og inntektsutvikling på linje med andre i samfunnet - At det videre arbeidet med landbrukspolitikken må bygge videre på intensjonene i «matmeldingen.» MATSIKKERHET, HVA ER DET ? Uttalelse Første del av FN`s definisjon av matsikkerhet lyder slik: ”-- når alle mennesker til enhver tid har fysisk og økonomisk tilgang til nok og trygg mat for et fullverdig kosthold som møter deres ernæringsmessige behov—” Samtidig erklærer FN at om lag 825 millioner mennesker på kloden sulter i mangel av mat. Til matsikkerhet hører også begrepet ”trygg mat” som henspeiler på kontrollfunksjoner knyttet til tilsyn med næringsmidler. FN`s definisjon av matsikkerhet er lagt til grunn i Matloven og i i omtalen av matsikkerhet i landbruksmeldingen som den rød-grønne regjeringen la frem i 2012. I vår del av verden har de fleste velfylte mager, og nordmenn bruker 8-9% av sin inntekt til å kjøpe et grunnleggende gode som mat. Vi oversvømmes av næringsmidler fra nært og fjernt. Er ikke da matsikkerhet noe vi bare kan gjespe av? Både på grunn av naturgitte forutsetninger og knapphet på produktive arealer er vår nasjonale matsikkerhet sårbar. Den globale matsikkerheten er også sårbar på grunn av at forholdene for matproduksjon årlig reduseres av klimaendringer som forårsaker flom, erosjon, forørkning, sandflukt og synkende grunnvannstand. Denne forringelsen av produksjonspotensialet er årsaken til at det i siste rapport fra FN`s klimapanel innstendig oppfordres til at alle land deltar i global matforsyning. Selv et lite land som Norge med 5 mill. innbyggere må ta sin del av denne utfordringen. Det er et gjensidig globalt ansvar. Vi trenger ikke gå langt bakover i historien for å finne eksempel på brudd i forsyningslinjene av mat. I årene 2007-2008 inntraff samtidig avlingssvikt i flere land. Prisene for hvete, ris og mais steg til uante høyder på verdensmarkedet. Stabile eksportland av korn som Ukraina, Russland og Amerika prioriterte forståelig nok å brødfø egen befolkning og stengte for eksport utover landegrensene. I begynnelsen av 1970 årene oppsto det av andre årsaker en matvarekrise som gjorde at vår nasjonal matforsyning ble satt på den politiske dagsorden. For ytterligere å referere til uforutsette hendelser som kan påvirke matforsyningen nevnes stikkordet Tsjernobyl 86. 166 Tidligere hadde Norge beredskapslager av korn tilsvarende ett års forbruk. Denne bufferordningen ble politisk avskaffet av Bondevik II regjeringen i 2002. Begrunnelsen var at beredskapslagring er et unødvendig og gammeldags tiltak. Det er heldigvis etablert et beredskapslager av såkorn. ”Kloke er de som ber om råd” var tittelen på et seminar som Verdens matsikkerhetskomite (CFS) arrangerte i 2013. Et tilsvarende seminar burde kanskje vært tilbudt alle politikere? Det har alltid forundret meg hvordan politikere, spesielt enkelte statsråder, over natta blir skråsikre fagpersoner. Vi har nettopp blitt orientert om Regjeringens landbrukspolitiske strategi i sammenheng med jordbruksforhandlingene. Det skimtes en radikal endring av strukturen i landbruket og en vesentlig endring av virkemiddelprofilen. Hvis planlagte endringer reduserer det økonomiske grunnlaget for å ha et levende landbruk og en variert bruksstruktur i hele landet, er det et negativt bidrag til matsikkerhet. Den sikreste måten å forebygge matkrise på må være å ivareta grunnlaget for produksjon, bevare kunnskapen om produksjon, bygge på nasjonale ressurser, verdsette den innsatsen som blir gjort og bevare troen på fremtiden i bondeyrket.. Spør de som bor i spredtliggende områder, spør fjellbygdbonden om synet på matsikkerhet. Vi blir ofte klokere ved å spørre og få svar. Hva slags landbruk vil vi ha? Uttalelse Regjeringen la for få dager siden fram sitt tilbud til bøndene i årets jordbruksoppgjør - 10 % av det bøndene krevde. Reaksjonene har vært mange, bondelagsleder Nils T. Bjørke uttalte tidlig at dette var et «kritisk lavt tilbud og lite framtidsrettet.» Stikk motsatt av det Landbruksdepartementet uttalte når tilbudet kom. Det er selvsagt vanskelig å si hva slags konsekvenser landbrukspolitikken som nå føres vil få. Men bøndene er bekymret og det er vi også. Listhaug vil slippe bonden fri og satse på heltidsbonden, melkekvoter skal økes og konsesjoner heves. Utjevningsmidler skal bort, det skal satses på de store og det skal sentraliseres. Hedmark AP vil minne ministeren på at ikke alle som jobber med norsk landbruk har muligheten til å drive i den skala Listhaug ønsker, ikke all dyrkbar mark ligger samlet og sentralt nok som Listhaug ønsker. De store samlede arealene med dyrkbar mark er det allerede et stort press på i forhold til bl.a. boligbygging. Selvsagt skal vi ha heltidsbønder, men vi mener vi også skal ha plass til de som sørger for å drive jorda, bevarer og sikrer arbeidsplasser i distriktene og opprettholder kulturlandskapet. Interessant er det også å når Bondelaget ved leder N. Bjørke uttaler: «- Hvordan har politikerne sett for seg at jord skal flyttes på? Det vokser ikke mer gras rundt et fjøs selv om man øker antall kyr.» Hver ku trenger om lag 10-11 mål med gras i året til fôr. Potensialet i grasproduksjon i de fleste områder hvor større drift er mulig, er allerede tatt ut. Hvordan skal ministeren klare å nå side vidløftige visjoner om økt matproduksjon med skepsisen hun møter i store deler av næringen? Rovdyr Utmarksressursene har alltid betydd mye for landbruksnæringen. Høsting av utmarka, spesielt beiting, har gjort brukene ”større” og har vært en bærebjelke for landbruket i dalene og fjellbygdene. Det er vanskelig å forstå at vi har viklet oss inn i en tilsynelatende uløselig konflikt mellom bøndenes husdyrhold og forpliktelse om levedyktige stammer av Europas fire store rovdyrarter. Fremtidig forvaltning av nasjonale utmarksressurser inviterer til et politisk verdivalg av langt større betydning enn dagens økonomiske kompensasjonspolitikk. 167 For Hedmark fylke er rovdyrbelastningen stor fordi man, som eneste fylke, har alle de 4 store rovdyrene etablert. Dette skaper en utfordring. Det å ha rovdyr tett på lokalsamfunn fører ofte til konflikt med næringsinteresser og også en belastning for livskvalitet når rovdyrene kommer for tett på mennesker. For Hedmark Arbeiderpartis landbrukspolitiske utvalg blir det viktigste budskapet å skape en forutsigbar politikk som kan redusere konflikt nivået. En politikk hvor storsamfunnet anerkjenner og bøter på de reelle økonomiske tapene man har fordi man er pålagt en nasjonalt vedtatt rovdyrbestand. Erfaringene fra det gjeldende rovdyrforliket er at man så langt ikke har klart å forene den todelte målsetningen om å ivareta både utmarksbeite og rovdyr. Hedmark Arbeiderparti landbrukspolitiske utvalg krever: - at man foretar en klar rollefordeling mellom de ulike deler av forvaltningen og sikrer en strategi for å gjenbygge tilliten til forvaltningen - at man lager bestandsmål for bjørn basert på antall individ og ikke ynglinger - at man skal telle med grenseflokkene for ulv - at man effektiviserer uttak av jerv, bla med å innføre lisensjakt under reinsjakta - at man lager bredere erstatningsordninger som sikrer økonomisk kompensasjon for beitenæringa, lokalsamfunna og også andre næringer som er tilknyttet Beitenæringa - at man effektiviserer uttak av rovdyr som kommer inn i prioriterte beiteområder eller etablerer seg for tett på bebyggelse. - at man innser nødvendigheten av en troverdig politikk for å kunne bevare rovdyrene for framtiden - at det stilles krav om at storsamfunnet må forplikte seg til å bidra med å vedlikeholde kulturlandskapet, både med tanke på det biologiske mangfoldet og ivaretaking av viktige landskap og kulturminner - at en freder noen beiteområder og at alt av rovdyr som setter spor i slike områder skal SNO ta ut så raskt som mulig. For Landbrukspolitisk utvalg Kjerstin Lundgård 168 ÅRSRAPPORT FRA NÆRINGSPOLITISK UTVALG I HEDMARK ARBEIDERPARTI Utvalget har bestått av følgende: Thomas Breen (utvalgsleder), Turid Backe-Viken, May Liss Sæterdalen, Bjørn Jarle Røberg-Larsen, Einar Eilertsen, Sven Olsen (LO-representant), Eva Søgnebotten, Forfall: Anne Karin Torp Adolfsen, Grethe Mikaelsen Utvalget har hatt 3 møter, i tillegg har utvalget hatt mail-møter. Utvalget har besøkt næringslivet i Nord-Østerdal, samt på Hedmarken, planlagt tur til midt Hedmark og glåmdalsregionen er utsatt til 2015 Utvalget har i samarbeid med landbrukspolitisk utvalg og miljøutvalget arrangert «skogpolitisk dag» Av saker som utvalget har arbeidet med kan følgende nevnes: - Muligheter og utfordringer i Nord-Østerdal 6) Landbruket er viktigste næringsvei, opp mot 30 % av sysselsettingen i kommunene i regionen er innen landbruket 7) Ekstremt levedyktig landbruk i regionen 8) Økende produksjon i landbruket 9) Økende investering i landbruket 10) Målrettet satsing innenfor landbruket i regionen 11) Overproduksjon av svin, økende produksjon av hvitt kjøtt (særlig kylling) => etisk dilemma knyttet til soyabasert næring 12) Ca 20 % av verdiskapningen i regionen er landbruk (reiseliv ikke medtatt) 13) Reiseliv og kulturnæringer står for omlag 11 % av bruttoproduktet i regionen 14) Har store aktorer innen bank og IKT 15) Høyt utdanningsnivå; Mange med høyskoleutdanning og mange med gjennomført videregående skole 16) Får ofte kvalifiserte søknader på stillinger som utlyses, også de som krever f.eks. ingeniørutdannelse 17) Ungt Entreprenørskap 18) Bioøkonomi 19) Infrastruktur – vekst og utvikling i Hamarregionen Følgende pressemelding er utarbeidet og sendt: Årets jordbruksforhandling-en dramatisk kurs endring for Hedmark og Norge! Først må vi slå fast at et hvert land i verden har en etisk og moralsk forpliktelse til å sørge for nok mat til sin egen befolkning. Den enkle regelen her bør være at jo mer man klarer å produsere selv av basis mat, jo bedre ivaretatt er både etikken og moralen. Særlig sterk bør denne forpliktelsen være i et land med god økonomi og jevn fordeling av verdiene. Sikkerhetspolitisk er dette også en smart tenkning, siden man vet at verden ofte har regional uro i form av krig og konflikt. Dette har også vært den historiske bakgrunn for en nasjonal landbrukspolitikk gjennom tiår, hvor man har utnyttet de stedegne mulighetene for produksjon av mat. I store deler av Norge betyr det grovforbasert produksjon i form av gress og utmarksbeite, spredt utover landet. Er landbruket viktig for bosettingsmønsteret og generell utvikling i Hedmark? 169 Ja, landbruket er en særdeles betydningsfull næring i Hedmark, både når det gjelder økonomisk verdiskaping og sysselsetting. Landbruket bidrar i tillegg med andre verdier for samfunnet gjennom forvaltning av betydelige arealressurser og kulturlandskapspleie, ivaretakelse av mange rødliste arter gjennom kulturlandskapet og levende bygder og bomiljø. Verdiskapingen (bruttoprodukt) i jordbruket i Hedmark er beregnet til 1,3 mrd. kr i 2010, og sysselsettingen til i overkant av 3 800 årsverk. Dette er tall fra Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning, rapport 2012-2 Det er kun i kommunene Nord-Odal, Elverum, Kongsvinger og Hamar at andelen verdiskaping fra disse næringene utgjør mindre enn 10 prosent av kommunens samlede verdiskaping. I Alvdal utgjør verdiskapingen i primærnæringene og i landbruksbasert industri omkring 35 pro-sent av kommunens samlede verdiskaping. I Våler, Rendalen, Sør-Odal, Grue og Ringsaker utgjør andelen mellom 20 og 30 prosent. For resterende kommuner utgjør andelen fra disse næringene fra 10 og opptil 20 prosent av samlet verdiskaping i kommunene. De totalt 13 929 sysselsatte i landbruket og landbruksrelatert virksomhet utgjør 16 prosent av alle sysselsatte i Hedmark. En soleklar forutsetning for landbrukets betydning i Hedmark er nettopp at man har en stor spredning av produksjonen i hele fylket, konsekvensen betyr også at man vil måtte ha en god del mindre bruk. Skal vi kunne ivareta den etiske og moralske forpliktelsen for egen matproduksjon, sikre den viktigste enkelt næringen i Hedmark med alle de arbeidsplassene som følger med og motvirke en dramatisk sentralisering, må vi alle slutte opp om landbrukets betydning for dette. At det også betyr en anstendig lønn for bonden, hvor man tetter inntektsgapet til andre i samfunnet, er for meg både naturlig og fornuftig. Og har noen problemer å støtte den enkelte bonde så bør få ha problemer med å støtte effekten landbruket har for oss som bor i Hedmark, når man ser på betydningen dette har på det totale samfunnsregnskapet vårt. Jeg har en sterk forventning til at Kristelig folkeparti og Venstre nå slutter seg til de andre opposisjonspartiene på Stortinget, slik at man får stoppet den dramatiske omleggingen som regjeringen nå varsler i sitt tilbud til bøndene i årets forhandlinger. Thomas Breen Leder næringspolitiskutvalg Hedmark AP 170 VETERANGRUPPAS ÅRSBERETNING FOR PERIODEN 21. januar 2014 – 15. januar 2015 Veterangruppa har i 2014 bestått av: Leder: Sverre Kristian Fjeld Odvar Nordli Andor Normann Roar Olasveengen Oddvar Spongberg Oddbjørn Tomter Asbjørn Helgheim Arvid Nyberg Leif Skomakerstuen Sekretær Jan Bråten, (Hamar) (Stange) (Hamar) (Ringsaker) (Ringsaker) gikk bort i desember 2014 (Hamar) (Hamar) (Trysil) (Ringsaker) gikk bort i november 2014 (Hamar) Gruppas arbeidsmåte Vi er en studiegruppe med AP- veteraner som har lang erfaring i politikken, og setter aktuelle politiske saker på dagsorden. Gjennom uttalelser og leserinnlegg støtter vi fylkespartiet, spesielt når det er valgkamp. Gruppa har i stor grad vært opptatt av Landbrukspolitikk, herunder Statskogs rolle i Hedmark. Vi har ofte satt rovdyrpolitikken på dagsorden. Gruppa har hatt 3 møter i perioden. Året har vært preget av sykdom for flere, og at vi har mistet to trofaste medlemmer, Leif Skomakerstuen og Oddvar Spongberg, gikk begge bort høsten 2014. Som en konsekvens av dette, er nå gruppa utvidet, med bl.a. styrket kompetanse. M.v.f. 15. januar 2014, har gruppa denne sammensetning: Leder: Sverre Kr. Fjeld, Roar Olasveengen, Arvid Nyberg, Oddbjørn Tomter Andor Normann, Asbjørn Helgheim Eirin Faldet Jan Tyriberget Terje Hagen Sigbjørn Eikefjord, ny ny ny ny Sekretær Jan Bråten Tiltredende medlem Odvar Nordli Hamar Ringsaker Trysil Hamar Hamar Hamar Stange Stange Hamar Hamar Hamar Tangen 171 Veien videre Med utgangspunkt i vår bakgrunn, historie og ideologi, stiller vi spørsmålet: Hvordan kan vi bidra med innspill på veien videre? Veterangruppa har ambisjoner om å videreføre vårt arbeid som pådriver. Vi ønsker å bidra til at Arbeiderpartiet i størst mulig grad kan føre den landbrukspolitikken som Regjeringen førte før de blå-blå overtok En stor utfordring er skogen, Hedmarks gull og viktigste ressurs. I den forbindelse er det viktig at Statskogs rolle kan videreføres. Veterangruppa er fortsatt av den oppfatning at privatisering av store skogsarealer vil være et tilbakeskritt for miljø- og distriktsinteresser, og er feil Det ser ut til at den blå-blå Regjeringen har ambisjoner om å starte nedsalg av skog i Statlig eie. (Statskog). Deres grunnholdning og ideologi er at Staten skal eie minst mulig! Når det gjelder rovdyrpolitikken, foreslo vi å skille husdyr og rovdyr i tid og rom. Vi forventer at rovdyrsaken fortsatt krever oppmerksomhet. Vi vil ha grønne bygder og bosetting over hele landet! Vi ønsker å videreføre «den norske modellen», som Erna Solberg og Siv Jensen vil bli kvitt! Sluttord Vi takker ledelsen i Hedmark Arbeiderparti for godt samarbeid i 2014. Den mørkeblå Regjeringen gir oss store utfordringer. For Hedmark Arbeiderparti gjelder dette kanskje særlig landbrukets muligheter og skogens rolle i framtida. Men vi minner om noe vi sa etter valget høsten 2013. «Det er i motbakke at en får vist sine krefter», så den utfordringen tar vi! For veterangruppa Sverre Kr. Fjeld, leder Jan Bråten, sekretær 172 173 174 175 176 177 178 179 180 181
© Copyright 2024