1. No category

PLANBESKRIVELSE
Kommuneplan for Stavanger 2014-2029
Beskrivelse av planens hovedgrep og endringer
i forhold til kommuneplan 2010-25
Versjon 22.05.2015
Innholdsfortegnelse
1
Formålet med planbeskrivelsen ....................................................................................................... 3
2
Planendringene oppsummert i ti hovedpunkter ............................................................................... 4
3
4
2.1
1 - Holde fast på langsiktige mål og hovedtrekk– stø kurs gir resultater ................................ 4
2.2
2 - Tre grep for å møte en kraftig befolkningsvekst ................................................................ 4
2.3
3 - Regionalt samordnet boligpolitikk som gir nok gode boliger ............................................ 5
2.4
4 - Felles planleggingsgrep for Forus ...................................................................................... 5
2.5
5 - Folkehelse som rød tråd ..................................................................................................... 6
2.6
6 - Stavangers byutviklingsstrategi ......................................................................................... 7
2.7
7 - En tettere by som er attraktiv å bo i – byomforming og høyhusstrategi ............................ 8
2.8
8 - En strategi for transportutviklingen med høye ambisjoner ................................................ 9
2.9
9 - Sterkt sentrum og handel nærmere der folk bor ................................................................. 9
2.10
10 - Handlekraftig organisasjon .............................................................................................. 9
Forklaring til endringer i kommuneplanens samfunnsdel ............................................................. 11
3.1
Begrenset revisjon av samfunnsdelen ................................................................................... 11
3.2
Innledningsdel om planens hovedgrep .................................................................................. 11
3.3
Endringer i mål og strategidelen ........................................................................................... 11
3.4
Viktigste endringer i samfunnsdelen til sluttbehandling ....................................................... 13
Beskrivelse og forklaring til endringer i arealdel og byutviklingspolitikk .................................... 14
4.1
Tematisk beskrivelse av endringer og vurderinger................................................................ 14
4.1.1
Endringer i byutviklingsstrategien ................................................................................ 14
4.1.2
Befolkningsframskriving, arealbehov og nye utbyggingsarealer .................................. 17
4.1.3
Nye omdisponeringer for feltutbygging ........................................................................ 18
4.1.4
Nye byomformingsarealer ............................................................................................. 21
4.1.5
Næringsarealer............................................................................................................... 23
4.1.6
Offentlige arealer ........................................................................................................... 24
4.1.7
Langsiktig landbruksgrense på Revheim....................................................................... 27
4.1.8
LNF spredt fritidsbebyggelse på Kalvøy ....................................................................... 28
4.1.9
Tydeliggjøring av forholdet mellom kommuneplan og regulering ............................... 29
4.1.10
Krav til regulering og områderegulering ....................................................................... 30
4.1.11
Endringer i føringer for utnyttelse og uteromsbestemmelser ........................................ 32
4.1.12
Høyhusstrategi ............................................................................................................... 35
4.1.13
Senterstrukturen og rammer for handelsetablering ....................................................... 36
4.1.14
Bestemmelser og retningslinjer knyttet til boligpolitikk ............................................... 42
5
6
4.1.15
Forenkling av rekkefølgebestemmelsene ...................................................................... 43
4.1.16
Universell utforming ..................................................................................................... 43
4.1.17
Parkeringsnormen .......................................................................................................... 43
4.1.18
Antennemaster, kommunikasjonsnett og korridorer for høyspenningsanlegg .............. 45
4.1.19
Videreutvikling av mobilitetsplan ................................................................................. 46
4.1.20
Hovedrutekart og bestemmelser for sykkel ................................................................... 46
4.1.21
Støy og luftkvalitet ........................................................................................................ 47
4.1.22
Samfunnssikkerhet, klimatilpasning og overvannshåndtering ...................................... 49
4.1.23
Kollektive varmeløsninger og krav til energibruk i bygg.............................................. 50
4.1.24
Arealer i sjø ................................................................................................................... 51
4.1.25
Omforming av skiltvedtekten til generell bestemmelse ................................................ 53
4.1.26
Oppdatering av kommuneplankartet som følge av godkjent regulering ....................... 53
4.1.27
Kulturminner i kommuneplanen.................................................................................... 53
4.1.28
Restriksjonssoner for Stavanger lufthavn Sola .............................................................. 56
4.1.29
Grønnstruktur og turveger ............................................................................................. 57
4.1.30
Faresoner ....................................................................................................................... 58
4.2
Endringer i kartdelen – oversikt ............................................................................................ 60
4.3
Endringer i bestemmelser og retningslinjer – oversikt .......................................................... 79
Vurderinger av innspill til planarbeidet ......................................................................................... 87
5.1
Vurderinger av oppfølgingsspørsmål fra forrige kommuneplanrullering ............................. 87
5.2
Innspill fra planprogramhøring som skulle vurderes nærmere i planarbeidet ....................... 89
5.3
Vurderinger av mottatte endringsforslag til kommuneplankartet.......................................... 92
Beskrivelse av medvirkning i planarbeidet ................................................................................. 102
6.1
Medvirkningsopplegg – tidlig fase ...................................................................................... 102
6.2
Medvirkningsopplegg - høringsfase .................................................................................... 103
7
Utredningsoppgaver fra planprogram – dokumentasjon på gjennomføring ................................ 105
8
Vedlegg ....................................................................................................................................... 110
8.1
Oversikt over plandokumenter, rapporter og notater........................................................... 110
2
1
Formålet med planbeskrivelsen
Formålet med dette dokumentet er å gi utfyllende beskrivelser og forklaringer til planens hovedgrep
og de endringene planen gjør i forhold til tidligere kommuneplan (2010-2025).
Planens hoveddokument (samfunnsdelen med bestemmelser) og plankartet fastslår kommunens mål,
strategier og virkemidler på ulike områder. Planbeskrivelsen redegjør derimot for utredninger som er
gjennomført, hvilke alternativer som er vurdert og hvilke begrunnelser kommunen har lagt vekt på i
den nye planen.
Planbeskrivelsen inneholder også vurderinger av innspillene kommunen har mottatt tidlig i
planprosessen og viser hvordan innspillene er vurdert. Innspill mottatt i kommuneplanens to høringer
er dokumentert og kommentert i eget merknadshefte og fremgår ikke her. Til slutt dokumenterer også
planbeskrivelsen gjennomført opplegg for informasjon og medvirkning.
Planbeskrivelsen inngår som en del av det samlede planforslaget og må leses i sammenheng med de
øvrige plandokumentene:

Kommuneplan 2014-29 som er planens tekstdokument og inneholder samfunnsdel,
bestemmelser/retningslinjer og temakart

Kommuneplankartet som angir den samlede arealbruken for hele kommunens areal

Konsekvensutredningen som inneholder vurderinger av virkninger for planen som helhet og
for vesentlige endringer i kommuneplanens arealdel

Risiko og sårbarhetsanalysen som viser hvordan de helhetlige risiko- og sårbarhetsanalysene
for regionen og kommunen er fulgt opp i planen, samt vurderinger av risiko for arealendringer
der det legges til rette for ny utbygging

Grunnlagsrapportene og supplerende notater som utfyller planbeskrivelsen og gjengir i større
detalj hvilke forhold som er undersøkt gjennom planprosessen. Liste over rapporter og notater
finnes i vedlegget.
3
2
Planendringene oppsummert i ti hovedpunkter
I dette kapittelet oppsummeres de viktigste hovedgrepene og endringene i ti punkter. Kapittelet gir en
oversikt over de viktigste valgene som er gjort i forslaget til ny kommuneplan.
2.1
1 - Holde fast på langsiktige mål og hovedtrekk– stø
kurs gir resultater
For å bygge et godt samfunn og en levende by, må kommunen og
bysamfunnet jobbe sammen og målbevisst over lang tid. De
langsiktige utviklingsmålene om den internasjonale og
næringsvennlige byen der det er godt å bo og der mangfoldet spirer,
ble fastlagt i kommuneplan 2010-25.
På det tidspunktet kommuneplanen ble lagt fram til
førstegangsbehandling hadde målene kun virket i tre år. I
planprogrammet ble det derfor lagt opp til at visjon, verdier og
langsiktige mål skulle ligge fast, men at delmål og strategier kunne
revideres der det var behov. Planprogrammets avgrensning av
omfanget for arbeidet med samfunnsdelen er fulgt i planarbeidet.
Figur 1: Visjon og langsiktige mål
Planforslaget er også i hovedsak en videreføring av gjeldende
kommuneplan med henblikk på strategiske prioriteringer, byutviklingspolitikk og arealbruk.
2.2
2 - Tre grep for å møte en kraftig
befolkningsvekst
Framskrivningen for perioden 2014-2029 viser at
befolkningen i kommunen kan komme til å øke med
ca. 30 000 innbyggere til et nytt folketall på 161 000
i slutten av 2029. Uavhengig av om framskrivningen
slår til eller ikke, står kommunen overfor en større
vekst i folketall. Stavanger vil også få en eldre
befolkning og stadig mer flerkulturell
sammensetning. Jamfør planprogrammet har et
sentralt spørsmål i planarbeidet vært hvordan
Stavanger kan møte befolkningsutviklingen som
tjenesteprodusent, organisasjon og premissleverandør
for byutvikling. Planarbeidet skulle svare på hvordan
kommunen kunne forberede seg på å tåle sterk vekst
og større endringer i befolkningssammensetning.
Figur 2: Hovedgrep
Kommuneplan 2014-2029 peker på at Stavanger må
møte fremtiden og veksten gjennom samarbeid med våre nabokommuner, ved å legge til rette for en
sunn befolkning, og med urbanisering og fortetting av den allerede utbygde byen.
Samarbeid i storbyområdet på Jæren - Stavanger er bare en del av et større sammenhengende
storbyområde og må skape utviklingsstrategier for framtiden sammen med nabokommunene
våre. Gjennom egne prosesser er det denne gangen definert felles mål og strategier for
boligpolitikken som er innarbeidet i samfunnsdelen. Det er også gitt en samordnet og
4
likelydende bestilling av kommunedelplan for Forus. Kommunene har også tilstøtende og
sammenlignbare byutviklingsstrategier.
Folkehelse som rød tråd – Stavanger har et grunnleggende mål om livskvalitet for byens
innbyggere – en god by å bo i. Livskvaliteten er begrunnelsen for mye av det kommunen gjør
og tilbyr av tjenester. En samfunnsutvikling som fremmer folkehelse og utjevner sosiale
helseforskjeller, bidrar til å sikre livskvaliteten og realisere visjonen om en levende by.
Forebygging gjennom folkehelsearbeid er i tillegg løftet fram i kommuneplanen som et
virkemiddel for å utsette hjelpebehovet fra offentlige tjenester og støtte innbyggerne i å være
uavhengige, selvhjulpne og aktive deltakere i eget liv. Folkehelsearbeidet kan bidra til å
avdempe vekst i etterspørselen etter kommunens tjenester.
Byutviklingsstrategien - Planen viser at vi skal bygge en tettere by med urbane kvaliteter. Den
nye byen som vokser fram skal ha enda bedre kvaliteter enn dagens by, selv om den etter hvert
antakelig vil romme dobbelt så mange innbyggere på det samme arealet. Kommunens
bytviklingsstrategi står sentralt i videreutviklingen byen.
2.3
3 - Regionalt samordnet boligpolitikk som gir nok gode boliger
Boligbyggingen har ikke har holdt følge med folkeveksten de siste årene. Gjennom kommunale
planstrategier ble samarbeid om en regional boligpolitikk utpekt som et viktig samarbeidsfelt. På
bakgrunn av samarbeidet med nabokommunene har det blitt etablert samordnede målsettinger og
strategier for boligpolitikken. Kommunene har nå felles målsettinger om å:
-
tilby boliger for alle i gode bomiljø
tilby trygg etablering i eid eller leid bolig
tilby boforhold som fremmer velferd og deltakelse
For Stavangers del er det satt som mål at det skal tilrettelegges for bygging av inntil 1250 boliger pr år.
Kommuneplanen er dimensjonert for å håndtere en slik boligproduksjon, dersom arealene utnyttes
effektivt.
Kommuneplanen inneholder også endringer i føringer for tetthet som innebærer at det kan bygges flere
boliger i de best kollektivbetjente områdene. Samtidig er bestemmelser og retningslinjer justert for å
ivareta boligkvalitet og oppnå en jevnere geografisk fordeling av størrelsen på boligene som bygges.
Tyngden i gjennomføringen av målene ligger likevel utenfor kommuneplanen - gjennom
utbyggingsplan, regulering og private utbyggeres realisering av byutviklingsområdene. I ny
samfunnsdel er det forsøkt å gi en klarere beskrivelse av rollefordelingen mellom kommunen og andre
aktører.
2.4
4 - Felles planleggingsgrep for Forus
Forus er ett av Norges viktigste næringsområder og står overfor store muligheter og utfordringer i
årene som kommer. Området er i forandring. På tvers av kommunegrensene planlegges det allerede for
omforming av de eldste delene av næringsområdet til blandet byområde. Omforming byr på store
muligheter, men rammene for utvikling må balanseres mot helhetlige mål for storbyområdet. Samtidig
er den trafikale situasjonen en vesentlig utfordring, blant annet som følge av et svakt kollektivtilbud og
utstrakt bilbruk som følge av relativt lang avstand til tyngre befolkningskonsentrasjoner sammenlignet
med sentrumsområdene.
5
Sandnes, Sola og Stavanger kommuner har i denne kommunestyreperioden samarbeidet for å
utarbeide en samordnet og likelydende bestilling av en kommunedelplan for Forus. Det vises også til
tilsvarende oppfordring i Regionalplan Jæren.
Figur 3: Forusområdet
Gjennom en felles plan ønsker kommunene å bidra til å realisere mulighetene, håndtere utfordringene
og sette rammer for den videre utviklingen av Forus. Planarbeidet har startet opp og er organisert som
en interkommunal kommunedelplan.
Planarbeidets konkrete oppgaver er antydet i samfunnsdelen, men avklares nærmere i planprogrammet
for kommunedelplanen.
2.5
5 - Folkehelse som rød tråd
Stavanger har et grunnleggende ønske om å bidra til livskvalitet for byens innbyggere. Livskvaliteten
er på mange områder begrunnelsen for alt kommunen gjør. Gjennom å arbeide for en
samfunnsutvikling som fremmer folkehelse og utjevner sosiale helseforskjeller, bidrar vi til å sikre
livskvaliteten og realisere visjonen om en levende by.
Kommuneplanen har derfor folkehelse som sentralt satsingsområde og rød tråd. Innbyggerne er også
nøkkelen til byens framtid. Når verden rundt oss skifter, er en sunn og livskraftig befolkning vår
viktigste ressurs, både i dag og i 2029. Befolkningsøkningen i storbyområdet er positivt for regionen
og Stavanger, men den gjør at vi må utvikle tjenestetilbudet på riktig
måte. Et helhetlig søkelys på folkehelse bidrar til at tjenestetilbudet
tilpasses, effektiviseres og samordnes på en slik måte at det får et
omfang og innhold som er hensiktsmessig og til det beste for brukere,
ansatte og kommunens økonomi.
Den røde folkehelsetråden vises som utsagn som peker på
sammenhengen mellom planens mål og strategier, og
folkehelsearbeidet. Utsagnene står i hvert temakapittel og mange er
også illustrert.
Figur 4: Utsagn om folkehelse i
planen
6
2.6
6 - Stavangers byutviklingsstrategi
Kommuneplan 2014-29 har en byutviklingsstrategi som skal bidra til å realisere den tette og urbane
byen som er god å bo i. Strategien er illustrert i figuren under. Den skal medvirke til at veksten skaper
en attraktiv by, møter utfordringene befolkningsutviklingen gir og understøtte et overordnet grep for
byutviklingen. Den innebærer en konsentrasjon av byveksten til de kollektivbetjente områdene slik at
vi:
-
får drivkrefter for å skape en urban og attraktiv by
-
lokaliserer veksten i de best kollektivbetjente områdene og unngår trafikalt kaos
-
løser framtidens arealbehov på en effektiv måte og bidrar til at byens arealreserver varer lenge
Byutviklingsstrategien er et uttrykk for hvor kommunen ønsker at byutvikling primært skal skje.
Strategien er prinsipiell og skiller ikke mellom områder som egner seg for byutvikling nå og områder
som kan bli aktuelle senere i planperioden. De konkrete vurderingene av potensial og kapasitet for
byutvikling skjer gjennom de løpende kommuneplanrulleringene, regulering og andre
utbyggingsplaner.
Figur 5: Illustrasjon av byutviklingsstrategien
7
Strategien setter søkelys på senterområdene og influensområdene omkring det viktigste
kollektivtilbudet med høy frekvens. Stasjonsområdene på Jærbanen og knutepunkter der flere ulike
kollektivtilbud møtes inngår også. De viktigste og best betjente områdene ligger i bybåndet mellom
Stavanger og Sandnes, og mot vest i Madla bydel. I disse korridorene er rekkevidden og
influensområdet for kollektivtrafikk satt til 500 meter. I øvrige områder er korridorene generelt satt til
300 meter. Avgrensingen av influensområdene er begrunnet i variasjonene i kollektivtilbudets
attraktivitet og Regionalplan Jæren.
Mange av virkemidlene i planen, både strategier i samfunnsdelen og i arealdelen, er bygget opp rundt
byutviklingsstrategien.
Beskrivelse av endringer og alternativsvurderinger er omtalt i kapittel 4.1.1.
2.7
7 - En tettere by som er attraktiv å bo i – byomforming og høyhusstrategi
Store deler av utbyggingen skal i årene som kommer skje som omforming av allerede utbygde
områder. Kommuneplan 2014-29 viderefører den tidligere forutsetningen om at 70 % av
boligbyggingen skal skje som omforming og fortetting. Regionalplan Jæren krever en fortettingsandel
på minst 50 %.
Begrepet byomforming understreker at Stavangers byutvikling i framtiden, er mer enn den
tradisjonelle småskalafortettingen (enebolig i hagen), eller å bygge tett og høyt (høyhus). Vi vil gjøre
Stavanger mer bymessig, det vil si å utvikle flere områder med en blanding av funksjoner i form av
boliger, arbeidsplasser og tjenestetilbud. Den mangfoldige byen innebærer også at her må være rom
for alle typer mennesker og familier.
I arbeidet med planen har byomforming vært et viktig tema. Den legger derfor opp til nye
byomformingsområder i bybåndet mellom Stavanger og Sandnes. Det er i bybåndet potensialet og
kapasiteten for omforming er størst, og forutsetningene for å håndtere byveksten er best.
De viktigste endringene er endrede krav til utnyttelse og kvalitet i utbyggingsområder. Ny
kommuneplan legger til rette for at de mest tilgjengelige og best kollektivbetjente områdene kan
utnyttes bedre og høyere enn tidligere. Dette gjelder særlig senterområdene, ved togstasjonene og
langs de strekningene der det bygges ut bussvei. Uteromsnormen er foreslått endret, slik at omfanget
av uteoppholds- og lekearealer følger omfanget av boliger systematisk, og ikke gir kunstige sprang ut
fra trinnvise innslagspunkter som i
gjeldende i lekeplassnorm. Sammen
med forbedrede bestemmelser for
innholdet i uteoppholdsarealene, vil
dette gi uterom som bedre favner
bredden i ulike brukergrupper.
I denne kommuneplanen etableres en
strategi for høyhusbebyggelse som
angir sentrum, bydelssentrene,
universitetsområdet og
byomformingsområdene langs det
fremtidige bussveisystemet som mulig
område for høyhusbebyggelse. Høyhus
kan vurderes som ledd i en effektiv
arealutnyttelse i de best
Figur 6: Høyhus ved Ullandhaug
8
kollektivbetjente og sentralt beliggende områdene i byen, men flere andre faktorer må også være nøye
vurdert. Strategien peker derfor på utvalgte deler av byen der høyhus anbefales lokalisert.
Kommuneplanen forutsetter at videre avklaring av mer detaljert lokalisering og størrelse på høyhus i
de utpekte områdene, må skje gjennom kommunedelplaner eller områdereguleringer. Strategien er
tilpasset kommuneplannivået.
2.8
8 - En strategi for transportutviklingen med høye ambisjoner
Byveksten Stavanger står overfor må møtes med et trendbrudd i måten vi løser transportutfordringene
på. Alternativet kan være trafikalt kollaps, et bybilde vi ikke ønsker og manglende evne til å bidra til
reduserte klimagassutslipp.
Det er behov for et trendbrudd der Stavanger gir gang-, sykkel- og kollektivtransport økt prioritet i
byutviklingen. Dette for å gi befolkning og næringsliv i Stavanger og byområdet konkurransedyktige
alternativer til privatbil.
Klimaforliket styrker forventingene til byenes rolle og ansvar for reduksjon av klimagassutslipp fra
transport. Dette er fulgt opp i Nasjonal Transportplan 2014-2023 gjennom å introdusere helhetlige
samarbeidsavtaler med byområdene om utvikling av transportinfrastruktur og transporttilbud. I tillegg
til mål og virkemidler som styrker gang-, sykkel- og kollektivtransport og reduserer bilbruk, skal
avtalene ha overordnede arealføringer som bygger opp om miljøvennlig transport.
Kommuneplan 2014-29 forankrer nullvekst i personbiltransporten som overordnet mål for
transportpolitikken i kommunen. Den peker på at veksten i persontransport må løses med
kollektivtransport, sykkel og gange. Planen peker på mulige strategier for å nå målene.
2.9
9 - Sterkt sentrum og handel nærmere der folk bor
For å lykkes i utviklingen av attraktive sentrumsområder og gode markedsplasser, har kommunen i
flere kommuneplanperioder hatt en tydelig politikk for senterstrukturen. God senterutvikling krever
aktiv planlegging i et godt samspill mellom markedskrefter og offentlig tjenestetilbud. Likevel står
handel helt sentralt, fordi handel er en av de viktigste årsakene til at vi reiser til sentraene og en av de
viktigste drivkreftene for å skape urbant liv. Kommuneplanen har derfor virkemidler for å påvirke
lokalisering av handel. Hovedregelen er at handel skal lokaliseres i senterområdene. Tyngdepunktet i
handelen skal fortsatt være i Stavanger sentrum. Kommuneplan 2014-29 viderefører bestemmelsene
som regulerer hvor mye handel som kan etableres utenfor sentrum. Rammene for handelsetablering er
justert basert på handelsanalysene i fagrapporten.
Når byen vokser og blir tettere, øker også grunnlaget og behovet for handels- og tjenestetilbud lokalt i
bystrukturen. Byområdet er nå såpass stort at Stavanger trenger både bydelssentre og lokalsentre
knyttet til viktige byomformingsområder og større utbygginger. Dette har også en viktig
transportmessig funksjon, blant annet knyttet til realisering av timinuttersbyen som er nærmere omtalt
i områdereguleringer for Forus øst og Madla-Revheim. Timinuttersbyen er byen der de fleste kan nå
de vanligste daglige behovene i 10 minutter gangavstand fra hjemmet. Denne kommuneplanen legger
derfor opp til et bydels- og lokalsentertilbud som i større grad enn tidligere skal fange opp eksisterende
og nye befolkningskonsentrasjoner. Det er gjort flere justeringer i senterstrukturen. Nye senterområder
er foreslått tatt inn, og tidligere senterområder som kun inneholder dagligvarefunksjoner er foreslått
tatt ut.
2.10 10 - Handlekraftig organisasjon
Stavanger kommune skal være en handlekraftig organisasjon som har endringskraft, styrer etter
fellesskapets interesser og er god på intern og ekstern samhandling. Dette betyr at organisasjonen:
9



styrer etter et felles verdigrunnlag og felles mål, og tilpasser sine arbeidsformer til disse
målene
er god til å samhandle
fanger opp og responderer hurtig på behovsendringer
Kommuneplan 2014-29 tar opp og gjenspeiler de viktigste målene og prioriteringene i
arbeidsgiverstrategien som ble vedtatt i 2013.
Skal Stavanger kommune oppnå visjonen Sammen for en levende by og leve etter verdiene Er tilstede,
vil gå foran, skaper fremtiden, må organisasjonen kombinere langsiktig planlegging med evnen til å
foreta nødvendige tilpasninger på kort sikt. Dette krever dyktige og fremtidsrettede ledere som
arbeider sammen med kompetente og engasjerte medarbeidere. Organisasjonen skal ha myndiggjorte
medarbeidere som tar og får ansvar innenfor sitt handlingsrom. For å få til dette må lederne utfordre
og stille krav til sine medarbeidere, samtidig som de gir tillit og aktiv støtte.
Kommuneplanen inneholder også et nytt kapittel om plansystemet og sammenhengen mellom
overordnede og tematiske planer. Planen angir også forventninger til gjennomføring av
medvirkningsopplegg for alle kommunale planer.
Figur 7: Arbeidsgiverstrategi for Stavanger kommune
10
3
3.1
Forklaring til endringer i kommuneplanens samfunnsdel
Begrenset revisjon av samfunnsdelen
I planprogrammet ble omfanget av arbeidet med kommuneplanens samfunnsdel avgrenset. I
programmet pekes det på at det skal legges opp til en samlet rullering av kommuneplanen for å ivareta
helheten, men at arbeidet med samfunnsdelen avgrenses til en oppdatering av plandokumentet.
Arbeidet med kommuneplanens arealdel og arealpolitikken skulle prioriteres særskilt i dette planarbeidet.
I arbeidet med oppdateringen har derfor visjon og verdier, langsiktige hovedmål og dokumentstruktur
(kapittelinndeling) ligget fast. Tekst, delmål og strategier innenfor alle kapitler er oppdatert og
gjennomgått slik at kapitlene gjenspeiler nyere kunnskap og føringer som er gitt gjennom planer
vedtatt etter at gjeldende kommuneplan ble vedtatt. Kapitler som tematisk omhandler
byutviklingspolitikk er mer omfattende bearbeidet enn andre kapitler, jamfør føringene for
planarbeidet.
Underveis i prosessen har målstrukturen blitt drøftet opp mot ulike perspektiver på bærekraftig
utvikling, som jamfør kapittel 1.1.2 skal utgjøre et grunnleggende hensyn. På bakgrunn av føringen i
planprogrammet om å etablere forebygging og folkehelse som en rød tråd i ny plan, har det også vært
lagt opp til kommentarer underveis i prosessen fra folkehelserådgiver og beredskapsavdelingen.
Arbeidet med samfunnsdelen har vært koblet mot arbeidet med helhetlig regional og kommunal risikoog sårbarhetsanalyse på flere punkter.
Etablering av indikatorer på kommuneplannivå har vært drøftet i planprosessen. Fastsetting av et
hensiktsmessig sett av indikatorer krever betydelig mer arbeid enn det som var forutsatt i
planprogrammet. Indikatorsett som ikke er tilstrekkelig gjennomarbeidet kan medføre at indikatorene
reelt sett måler noe annet enn eller kun en del av det som er intensjonen. Dette kan gi et feilaktig eller
ubalansert bilde av utviklingen. Det er etablert indikatorsett i handlings- og økonomiplanen som
ivaretar behovet for å vurdere utvikling på overordnet nivå. Dersom det skal etableres indikatorer for
kommuneplanen, bør dette gjennomføres på grunnlag av et grundigere utredningsarbeid knyttet til
neste kommuneplanrevisjon.
3.2
Innledningsdel om planens hovedgrep
Det er etablert en ny innledningsdel i kommuneplandokumentet som gir leseren overblikk over
kommunens visjoner og hovedmål, samt de viktigste hovedgrepene i planen. Dette formidles for
planen som helhet på tvers av sektorer og tema, og fungerer derfor også som kortversjon av
kommuneplanen.
Tidligere innledningsdel redegjør også for visjon og målsettinger, men planens hovedgrep krever at de
enkelte temakapitler gjennomgås. Med en utvidet innledningsdel blir helheten i planen mer
tilgjengelig.
Valg av hovedgrep er begrunnet tidligere i planbeskrivelsen. Til sluttbehandling er kapitlene om
befolkningsframskriving og byutviklingsstrategi oppdatert og presisert.
3.3
Endringer i mål og strategidelen
Endringene i mål og strategidelen er ikke mulig å gjengi i sin helhet, men de viktigste er:
11
-
Boligkapittelet (1.2.1.1) er betydelig omarbeidet og gjenspeiler regionalt arbeid for en felles
boligpolitikk. Del av kapittel om befolkningsutvikling og framskrivning av folkemengden er
skilt ut og flyttet til innledningsdel (1.1.3.2). Til sluttbehandling er kapittelet oppdatert for å få
tydeligere fram kommunens virkemidler i boligpolitikken.
-
Kapittelet om byomforming med kvalitet (1.2.1.2) er betydelig omarbeidet på bakgrunn av det
faglige utredningsarbeidet. Kapittelet inneholder strategi for lokalisering av høyhus og krav til
prosess for slike lokaliseringer.
-
Kapittelet om oppvekst (1.2.1.3) er oppdatert og gjennom den politiske behandlingen er
punkter om planlegging av barnehager og skoler utdypet. Punkt om kompetanseutvikling og
tidlig innsats er også utdypet av bystyret.
-
Kapittelet om levekår (1.2.1.4) er betydelig omarbeidet for å gjenspeile nyere føringer og
planarbeid innenfor levekårsfeltet. Folkehelse inngår naturlig i temaet, men er mer eksplisitt
flyttet til innledningsdelen som en av planens hovedgrep.
-
Kapittelet om grønnstruktur (1.2.1.5) er noe, men ikke vesentlig, omarbeidet. Den viktigste
endringen er bestilling av en ny samlet plan for videreutvikling av grønnstrukturen, som kan
gi grunnlag for å implementere mer omfattende endringer i grønnstrukturen i
kommuneplanens arealdel i kommende kommuneplanrullering.
-
Kapittelet om senterstruktur (1.2.1.6) er betydelig omarbeidet på bakgrunn av det faglige
utredningsarbeidet.
-
Det tidligere kapittelet om samordnet areal- og transportplanlegging er splittet opp. De
byutviklingsmessige samordningsgrepene omtales nå i innledningsdelen under kapittelet om
byutviklingsstrategi (1.1.3.5). Samtidig er det etablert et nytt kapittel som skal tydeliggjøre en
del av strategiene innenfor transport- og samferdselsområdet. Til sluttbehandling inngår også
en omtale av regionens planer for infrastrukturutbygging – Bypakke Nord-Jæren.
-
Kapittelet om stasjonært energi- og varmeforbruk i byområdet (1.2.1.8) har fått et utvidet
perspektiv som ikke bare omhandler bygningsmassens energieffektivitet, men også den
kollektive infrastrukturen for energiløsninger. Kapittelet gjenspeiler føringene fra strategi for
energi og varme i Stavangerregionen.
-
Kapittelet om samfunnssikkerhet (1.2.1.9) er betydelig omarbeidet på bakgrunn av arbeidet
med helhetlig regional (HROS) og kommunal (KROS) risiko- og sårbarhetsanalyse. Kapittelet
inneholder også en bestilling om gjennomføring av flomkartlegging, som kan bli grunnlag for
innarbeiding av flomsoner (hensynssoner) i neste kommuneplanrullering.
-
Kapitlene innenfor de langsiktige målene «Mangfold og deltakelse», «Regionsenter med
internasjonalt engasjement» og «Robust og nyskapende næringsliv» er alle oppdatert, men har
ikke vært gjenstand for større omarbeiding. I tråd med planprogrammet er kapitlene oppdatert
i forhold til relevante planer på området, for eksempel strategi for likestilling og mangfold,
strategisk næringsplan for stavangerregionen og universitetsmeldingen. Kapittelet om
Stavangers regionale rolle (1.2.3.2) er gitt et utvidet perspektiv for å omtale byens ståsted i
den nasjonale konteksten.
-
Kapittelet om kommunens organisasjon (1.2.5.1) er vesentlig omarbeidet. Teksten gjenspeiler
nå viktige prioriteringer i arbeidsgiverstrategien, og det er i tillegg valgt å vektlegge
organisasjonens endringskapasitet som en egenskap som vil bli stadig viktigere i planperioden.
12
-
Kapittelet om offentlig arealbehov, utvikling og lokalisering (1.2.5.2) er nytt og følger av
utredningsarbeidet på dette området, jamfør fagrapport. Gjennom den politiske behandlingen
er omtale av det offentlige bibliotektilbudet utdypet.
-
Kapittelet om kommunens plansystem (1.2.5.3) er nytt og følger av utredningsarbeidet på dette
området, jamfør eget notat. Kapittelet beskriver sammenhengene i plansystemet og angir
tydeligere forventninger til medvirkning i kommunale planprosesser.
3.4
Viktigste endringer i samfunnsdelen til sluttbehandling
På bakgrunn av merknadene i hovedhøringen høsten 2014 og oppdatert kunnskap er det gjort enkelte
endringer i samfunnsdelen til sluttbehandling:
-
-
Oppdatering til nyeste framskriving av folketallet
Presisering av hvordan byutviklingsstrategien skal forstås og brukes
Utdypning av kommunens virkemidler i boligpolitikken
Presiseringer og utdypninger i kapittel om barn og unge
Mer utfyllende omtale vedrørende betydningen av frivillighet
Bredere omtale av friluftsbruk og miljømål for sjø- og vannarealer
Tydeligere samkjøring mot KDP sentrum i omtale av senterstruktur
Tydeligere fremheving av gående og syklende i transportstrategien, samt omtale av regionens
planer for infrastrukturutbygging i Bypakke Nord-Jæren.
Presiseringer om tilrettelegging for digital brukermedvirkning og service
Utvidet omtale av kommunens mål for universell utforming
Presiseringer om behovet for offentlige arealer
Oppdatert omtale vedrørende Stavanger Universistetssykehus
13
4
4.1
Beskrivelse og forklaring til endringer i arealdel og byutviklingspolitikk
Tematisk beskrivelse av endringer og vurderinger
4.1.1 Endringer i byutviklingsstrategien
Videreføring av arealstrategien
Byutviklingsstrategien (tidligere arealstrategien) ble etablert på
overordnet plannivå i kommuneplan 2010-25. Dette representerte
en tydeliggjøring av et samlet arealgrep. I planprogrammet ble det
lagt opp til et arbeid for å videreføre, forbedre og vurdere
justeringer i strategien.
Det er ikke lagt opp til å vurdere alternative strategier. Da spørsmål
om slik vurdering ble bragt opp i regionalt planforum høsten 2013,
ble det vist til planprogrammet som avgrenser arbeidet til en
videreføring av eksisterende strategi. En mer grunnleggende
revurdering av byutviklingsstrategien kan eventuelt vurderes i
senere kommuneplanrulleringer.
Prinsipiell kartillustrasjon
Strategien er vist og illustrert med en prinsipiell kartopptegning
som ikke skiller mellom ulike delområder med ulikt potensial for
Figur 8: Arealstrategi i kommuneplan 201025
byutvikling. Det er for eksempel åpenbart forskjellig potensial i
Hillevåg og i trehusbyen. Avklaring av potensial og kapasitet for
byutvikling innenfor områdene som inngår i strategikartet skal skje gjennom de løpende
kommuneplanrulleringene, regulering og andre kommunale planer (eksempelvis utbyggingsplanen).
Kommunen har valgt en prinsipiell tilnærming for å rendyrke det strategiske perspektivet om at
byutviklingen primært bør finne sted i det utbygde byområdet og langs kollektivårene. Dette også
fordi forutsetningene for å vurdere potensial og kapasitet i de aller fleste tilfeller er vesentlig bedre på
et lavere plannivå. En detaljert kartopptegning som differensierer ønsket om byutvikling innenfor
kollektivaksene vil snarere representere en plan enn en strategi. Kommuneplankartet fyller allerede
denne funksjonen på kommuneplannivå så langt det er hensiktsmessig. En differensiering av
byutviklingsstrategien ville i tillegg representert et omfattende utredningsarbeid som ligger utenfor det
som det er lagt opp til i planprogrammet.
På bakgrunn av innsigelser og merknader i høringene er forholdet mellom samfunnsdelens
byutviklingsstrategi og kommuneplanens arealdel grundig drøftet i møter med blant annet
Fylkesmannen og fylkeskommunen. Særlig Fylkesmannen har vært opptatt av overlapp mellom de
prinsipielt opptegnede influensområdene og kjerneområder for landbruk, og har ønsket å differensiere
visningen av influensområdene. Fylkesmannens innsigelse til bruk og innhold i byutviklingsstrategien
har vært forankret i visningen av kartet på selve arealplankartet og i bestemmelsene. I drøftingene av
utformingen av strategikartet har imidlertid Fylkesmannen og kommunen stått så langt fra hverandre,
at kommunen til sluttbehandling har valgt å trekke all visning av strategien ut av arealdelen for å løse
innsigelsen. Strategien er nå utelukkende presentert i samfunnsdelen og er opprettholdt uendret fra
14
tilleggshøringen. I beskrivelsen i samfunnsdelen er det til sluttbehandling presisert hvordan strategien
skal forstås og at strategikartet ikke gjelder foran kommuneplanens arealdel.
Sammenheng med hovedkollektivtilbudet
Byutviklingskorridorene (influensområdene til hovedkollektivaksene) viser hvor i byområdet det er
forutsetninger for å stimulere til en tyngre byutvikling. Et godt nok kollektivtilbud er en av disse, men
en det er likevel ikke en tilstrekkelig forutsetning.
Erfaringen med nåværende strategi tilsier at sammenhengen mellom arealstrukturering og
kollektivtilbud skaper en del spørsmål. For å synliggjøre annet viktig kollektivtilbud og hvordan dette
knytter sammen byutviklingsområdene med resten av den utbygde byen, er dette framhevet i nytt
byutviklingskart.
Utvidelse av vestaksen
Figur 10: Influensområde for kollektivtransport i
regionalplan Jæren
Figur 9: Planlagt bussveiutbygging vises i
byutviklingsstrategien
Den største endringen i byutviklingsstrategien er at de delene av aksene som inngår i fellestrase for
rute A og B i bussvei 2020-prosjektet nå er lagt opp med 500 m influensområde. Fellestraseen strekker
seg fra kommunegrensen mot Sola langs rv. 509 til sentrum. Videre sørover langs fv. 44 til
kommunegrensen mot Sandnes på Forus. Det er langs denne fellestraseen at kommunen vurderer det
fremtidige kollektivtilbudet til å være av tilstrekkelig høy kvalitet og attraktivitet til at en
arealutvikling så langt som 500 m fra busstraseen er forsvarlig. Vestaksen, fra sentrum gjennom
Madla bydel, er derfor utvidet fra 300 m i gjeldende strategi til 500 m i ny strategi. Det vises til
fylkestingets vedtak om utvidelse av influensområde for høyverdig kollektivtilbud i regionalplan
Jæren med retningslinje 6.1.1. og figur 6.2, samt konseptvalgutredningen og forutsatt influensområde
for bussveisystemet.
15
Forståelsen av regionalplanens føringer for influensområde langs kollektivaksene har vært drøftet
grundig med Fylkesmannen og fylkeskommunen. Fylkesmannen fremholder at prinsippet kun skal
gjelde i allerede utbygde områder. Kommunen fastholder til sluttbehandling tolkningen om at
prinsippet gjelder langs kollektivaksen uavhengig av utbyggingssituasjon, men at den konkrete
betydningen for ulike områder nyanseres gjennom kommuneplanens arealdel. Fylkeskommunen har i
meklingsmøte støttet kommunens forståelse av regionalplanen.
Universitetsområdet inkluderes
Universitetsområdet er tatt inn som element i byutviklingsstrategien for å fange opp den regionale
satsningen på universitetet. Strategien vil da også fange opp en eventuell relokalisering av sykehuset
til Ullandhaug. Godkjente byggeområder i kommuneplanen er brukt som avgrensning av vist område i
byutviklingsstrategien.
Visningen av universitetsområdet reiser spørsmål om
sammenhengen med resten av byområdet. Det kan på sikt
vurderes en strategisk kobling til de øvrige deler av byområdet.
Det er vurdert å vise universitetsområdet som en del av en full
byutviklingsakse fra Madlakrossen til Jåttåvågen, men dette vil
innebære at utbygde eneboligområder på Madla uten vesentlig
byutviklingspotensial og regional grønnstruktur/kjerneområde
landbruk ved Jåttå innlemmes. En kobling i retning Hillevåg
kan vurderes nærmere i senere kommuneplanrevisjoner.
Andre endringer
Det er gjort mindre endringer i avgrensningen av byutviklingsFigur 11: UIS tas inn i byutviklingsstrategi
korridorene på Hundvåg og i Jåttåvågen. På Hundvåg er det
valgt å avgrense kartvisningen til den delen av øya hvor den
viktigste byutviklingen vil finne sted. I Jåttåvågen er kollektivtrase gjennom byomformingsområdet
vist og lagt til grunn for opptegning av influensområdet. Det vises til fagrapporten for nærmere
begrunnelser, kfr. kapittel 4.2.2 og 4.2.4.
Behovet for endringer i
byutviklingsakse over Forus, inkludert
korridor nordover fra Tvedtsenteret, er
drøftet i fagrapport, kfr. kapittel 4.2.5. I
planen er byutviklingsstrategien
videreført uendret i dette området.
Eventuelle endringer kan drøftes
nærmere i kommunedelplan for
Forusområdet.
Figur 12: Byutviklingsstrategi Jåttå og
Forus vest
Figur 13: Byutviklingsstrategi
For å illustrere bedre overganger til
Hundvåg
nabokommunene er grunnlagskart for
bebyggelse og mulig videreføring av influensområder på andre
siden av kommunegrensen vist i kartillustrasjonen.
16
På bakgrunn av kommunalutvalgets vedtak 20.01.15, er det
vist fremtidig jernbanestopp på Forus gamle stasjon og
fremtidig kollektivtrase fra stoppestedet til fv.44. Vedtaket er
basert på innspill fra Forus Næringspark AS.
Endringene er vist i kartillustrasjon for byutviklingsstrategi
som fremtidige elementer i kollektivsystemet. Den
fremtidige kollektivtraseen er prinsipielt inntegnet og skal
ikke forstås som en konkret fastlegging av traseføring.
Jernbaneverket har i planarbeidet ikke tatt stilling til
stasjonsvisningen.
Bestemmelse til hensynsone omforming 3.5.2 pkt. 2 er
justert som følge av endringen og angir at kommuneplanens
retningslinjer for utnyttelse i byutviklingsakser § 1.3 pkt. 1
kan anvendes dersom det foreligger en endelig beslutning
om etablering av nytt stoppested på Jærbanen i det aktuelle
området.
Figur 14: Fremtidig togstopp og kollektivtrase
Forus øst
I tråd med bystyrets vedtak ved førstegangsbehandling viser
kartet for hovedkollektivruter og byutviklingsstrategi nå
kollektivtrase på E39 fra Schanckeholen til Solasplitten.
Kollektivfelter på E39 inngår i ny Bypakke for Nord-Jæren,
men uten konkret gjennomføringstidspunkt. Statens
vegvesen har startet opp arbeid med en mulighetsstudie for
kollektivfelter på motorvegen. Kollektivtraseen vil fungere
som transportetappe for kollektivruter mellom Stavanger og
Forus. Ruten vises derfor ikke som byutviklingsakse med
arealstrukturende funksjon.
4.1.2
Befolkningsframskriving, arealbehov og nye
utbyggingsarealer
Mål for boligbyggingen og framskriving av folkemengde
Figur 15: Kollektivtrase på E39
Opprinnelig kommuneplanforslag var sterkt basert på målet
om å bygge minimum 1250 boliger årlig fra 2014 og ut kommuneplanperioden. Målsettingen utgjorde
delvis begrunnelsen for omdisponering av nye utbyggingsområder. Tilsvarende måltall for
boligbygging i Oslo og Bergen er henholdsvis ca. 3000-4000 og 1300-1500. Tilhørende
befolkningsframskriving stipulerte et fremtidig folketall på 177 000 ved årsskiftet 2029/30.
Kommuneplanforslaget baseres nå på siste tilgjengelige kunnskap om fremtidig folketall. Bystyret
vedtok 27.10.14 justert befolkningsframskriving som reduserer forventet befolkning med 16 000
innbyggere til totalt 161 000 i år 2030. Det pågår arbeid med ny framskriving, men dette legges først
fram høsten 2015.
Kommunen har til sluttbehandling vurdert om endringer i framskrivingen har betydning for planens
arealbehov og det er konkludert at det fortsatt er behov for nytt areal. Opprinnelig analyse av nytt
arealbehov i kommuneplanen er basert på en konservativ vurdering av nytt arealbehov, eller hvor store
arealreserver som er nødvendig for å dekke utbyggingsbehovet. Det vil si at det forutsettes liten grad
av motstand og forsinkelser i gjennomføring av byomformingsprosjekt og feltutbyggingsområder. En
17
slik tilnærming er hensiktsmessig fordi kommuneplanen har en høy ambisjon for andel byomforming.
Et for omfattende tilbud av feltutbyggingsarealer vil redusere drivkreftene som bidrar til
omformingsprosesser i Stavanger sentrum og byutviklingskorridorene.
Usikkerheten om realisering av deler av Madla- Revheim som følge av kabling av høyspentlinjen,
illustrerer imidlertid behovet for å ha en noe høyere arealreserve i kommuneplanen enn den
«matematisk» behovsbegrunnede. Bystyrets vedtak om dimensjonering for 1250 boliger ligger for
øvrig også fast, selv om framskrivingene utarbeides uavhengig av dette måltallet. Kommunens
vurdering er derfor at det vil være rimelig å sikre omdisponering av nytt byggeareal i denne
kommuneplanrulleringen for å sikre en robust plan også med ny framskrevet befolkningsmengde og
for å følge opp bystyrets måltall for dimensjonering av planberedskapen.
Fortettingsandel
Framskrivningen er fortsatt basert på et boligbyggeprogram som forutsetter en fortettingsandel på
70%. 30% skal skje som feltutbygging. For nærmere omtale av boligbyggeprogrammet vises til saker
til formannskapet om forutsetninger for befolkningsframskrivingene. Fortettingsandelen har lenge
ligget høyere enn 70 % i Stavanger, men har de senere årene sunket. Boligproduksjon primært
gjennom byomforming er svært krevende, og en fortettingsandel over 70 % i et langsiktig perspektiv
vil være utfordrende.
4.1.3 Nye omdisponeringer for feltutbygging
Alternativsvurdering
I planarbeidet er det vurdert tre alternativer for omdisponeringer av nytt feltutbyggingsareal i
Madlaaksen til å dekke arealbehovet i planperioden:
-
Sunde bestående av feltet BO1
Revheim bestående av feltene BO 2, BO8a, BO8b (og OF1)
Gimle gård bestående av feltet BO7
18
Detaljert beskrivelse av alternativene finnes i konsekvensutredningen. Til førstegangsbehandling
valgte Stavanger bystyre å legge ut alternativene på Sunde og Revheim.
Sundealternativet er gjennom høringen akseptert av høringsinstansene og inngår i planen til
sluttbehandling. Det foreligger private innspill om utbygging for det meste av området.
Revheimsalternativet består av ulike delområder. Nordre delområde bestående av områdene BO2,
BO8a og OF1 inngår i planen til sluttbehandling. Det foreligger uløst innsigelse fra Fylkesmannen til
områdene og områdene kan ikke egengodkjennes. Arealene som inngår i nordre delområde er anbefalt
for en avklaring i Kommunal- og moderniseringsdepartementet. Innsigelser og avgrensning av
byggeområdene henger tett sammen med avklaring av langsiktig grense landbruk i området. Se egen
omtale av landbruksgrensen i kapittel 4.1.7.
Søndre delområde BO8b er til sluttbehandling tatt ut av planen på bakgrunn av kommunens
byutviklingsstrategi og innsigelse fra Fylkesmannen. Områdene har manglende kollektivdekning både
i dag og i fremtidig planlagt kollektivutbygging.
Det er knyttet en egen bestemmelse til byggeområdene BO2 og BO8a som ivaretar hensynet til
kulturminneinteresser i området. Bestemmelsen er en forutsetning for å løse administrativ innsigelse
fra fylkeskommunen. Fylkesmannen har uløst innsigelse til bestemmelsen.
I tillegghøringen vinteren 2015 ble BO1, BO2, BO8a og OF1 endret fra rent boligformål til kombinert
formål for bolig, næringsbebyggelse og tjenesteyting. Kombinasjonsformålet ble introdusert for å
følge opp intensjonene om blandede byområder i byutviklingsstrategien. Formålene er uendret til
sluttbehandling og konkretiseres i oppfølgende områdeplan.
Nærmere om interesseavveining og forholdet til regionalplan på Revheim
Stavanger kommune og Fylkesmannen har i
drøftingene og meklingen om Revheimsområdet
hatt svært ulik tilnærming til fastsetting av
langsiktig grense landbruk og forståelsen av
Regionalplan for Jæren. Kommunen har
fremholdt at utbygging inntil 500 m fra Rv 509 i
Revheim nord (BO2, BO8 a og OF1), er
nødvendig ut fra boligbehov og for å bygge opp
under regionens bussveisatsing. Det er vist til at
ny regionalplan prinsipielt anbefaler 500 m
influenssone langs høykvalitets kollektivårer
(bussveiaksene), se figur 10. Planeier Rogaland
fylkeskommune har stilt seg bak kommunens
forslag til konkretisering av regionalplanen, kfr.
meklingsprotokoll. Kommunen har anført at
føringen om influensområder langs høyverdig
Figur 16: Utsnitt fra regionalplan Jæren
kollektivtrase er prinsipielt ny og ikke overstyres
av regionalplanens konkrete arealvisning i dette området. Som det fremgår av figuren til høyre er det
omstridte området hvitt og dermed uavklart.
Fylkesmannen har fremholdt at området er nasjonalt viktig landbruksjord og at gjenværende
landbruksarealer blir for små dersom utbyggingen strekkes lenger enn 300 m fra bussaksen. Det er
19
anført at regionalplanen kun åpner for byutvikling i en avstand på inntil 300m fra kollektivtraseen og
at 500 m prinsippet kun skal gjelde i allerede utbygde områder. Fylkesordfører støttet i meklingsmøtet
kommunens forståelse av regionalplanen og mente at kommunens forslag til avgrensning var i tråd
med Regionalplan Jæren.
Kommunen mener uenigheten om langsiktig
grense landbruk og tilhørende byggeområder på
Revheim nord (BO2, OF1 og BO8a) er av så
grunnleggende og prinsipiell art at Kommunalog moderniseringsdepartementet bør avgjøre
saken, når meklingen ikke har ført fram. To
viktige samfunnshensyn må veies mot hverandre
i denne saken – jordvern og areal/transport. Som Figur 17: Areal og boligstørrelser i partenes løsninger
det fremgår av planens konsekvensutredning, vil
omdisponeringen ha sterkt negative virkninger for landbruksinteressene. Samtidig trenger byen
boligareal. Regionens bussveisatsing forplikter kommunene til å lokalisere slik utbygging primært
langs hovedbussaksene. Tabellen til høyre gjengir hvor mye byggeområde og LNF-areal de ulike
forslagene i meklingen ville representert. Differansen er på rundt 150 dekar utbyggingsområde.
Til sluttbehandling har kommunen anført at hensynene til samordnet bolig, areal og
transportplanlegging i pressområde, regionalplanens føringer og oppfølgingen av vedtatt
transportkonsept bør veie tyngst, og fastholder derfor vurderingen av foreslått grense. Det er vanskelig
å se for seg en løsning som er optimal for både landbruks- og areal/transporthensyn.
Andre boligområder
I kommuneplanarbeidet er det gjennomført høring av to ulike omdisponeringer på Austre Åmøy:
eksisterende skoletomt BO4 og nytt boligfelt sentralt på øya ved Nordbø BO6. Gjennom
drøftingsmøter og tilleggshøring ble det oppnådd enighet med Fylkesmannen om endringen BO4 av
nåværende område for tjenesteyting til kombinert formål bolig og tjenesteyting. I arealet kan det
bygges inntil 20 boliger i planperioden og innpasses nødvendige funksjoner for samfunnsservice
(barnehage, samfunnshus/grendehus, mm). Det er også gitt bestemmelser om at boligbygging på
arealet skal planlegges for etappevis utbygging og varierte boligtyper. Det foreligger fortsatt uløste
innsigelser fra Fylkesmannen og Rogaland Fylkeskommune til BO6 Nordbø. Arealet er i prinsippet
det samme som ble avgjort i Miljøverndepartementet i forlengelsen av forrige kommuneplanrullering.
Kommunen mener løsningen for BO4 dekker behovet for både boligbygging og tjenesteyting på øya i
kommuneplanens tidshorisont. BO6 er derfor tatt ut av planen til sluttbehandling.
I tilleggshøringen ble også boligarealet BO11 Madlaliå gjenstand for høring. Til sluttbehandling er
mindre deler av byggeområdet tatt ut og vist som grønnstruktur for å ta bedre hensyn til
naturmangfoldsinteresser i området.
Øvrige mindre boligarealer som ble hørt i forbindelse med tilleggshøring er tatt ut av planen til
sluttbehandling på bakgrunn av innsigelse.
20
4.1.4 Nye byomformingsarealer
Analyser av potensial og kapasitet
Potensialet og kapasiteten for byomforming er analysert i alle
byutviklingsaksene. Bybåndet fra Stavanger sentrum til grensen
mot Sandnes på Forus er grundig analysert, og vurderingene
dokumentert i Bybåndsanalysen. Tilsvarende analyser av de
øvrige byutviklingsaksene er beskrevet i fagrapporten om
byomforming.
Analysene viser at det er stort potensial og kapasitet for
byomforming i bybåndet. Arbeidet med å identifisere nye
byomformingsområder har derfor vært konsentrert til denne
aksen. De øvrige aksene vil fortsatt i hele
kommuneplanperioden ha et betydelig innslag av feltutbygging,
og drivkreftene for byomforming vil være begrenset.
Hensynssone omforming
Hensynssone omforming H820 (PBL § 11-8 punkt e) er brukt på
arealkartet for å angi byomformingsområder. Dette er en
Figur 18: Bybåndsanalysen
tilpasning til ny planlov som ble introdusert i kommuneplan
2010-25. Byomformingsområdene ble tidligere vist som byggeområder med kombinert formål.
Hensynssone omforming innebærer at kommuneplanen åpner for en omforming og funksjonsblanding
av området fra opprinnelig hovedformål (i mange tilfeller næring) til flere formål på reguleringsnivå. I
tråd med byutviklingsstrategien og relevante kapitler i samfunnsdelen er det primært ønskelig med en
overgang til funksjonsblandede områder med både næring, service og boliger.
Kommunens erfaring med omformingsområdene er at omforming til rene boligområder dominerer og
at det vil kunne bli utfordringer med å oppnå den blandede bybebyggelsen som er kommunens
intensjon. I tillegghøringen ble det derfor hørt en bestemmelse til hensynssonene som krever en
minimumsandel for næring på 30 % etter omforming. Bestemmelsen er opprettholdt til sluttbehandling
og skal konkretiseres på reguleringsplannivå.
Nye omformingsområder og forholdet til kommunedelplan Forus
Det er foreslått å utvide eksisterende hensynssone omforming på Mariero slik at næringsområdet sør
for Breiflåtveien og et kommunalt boligområde i nord inngår. I området mot sør er det i dag
hovedsakelig plasskrevende handel og lagervirksomhet. Kombinert med krav om områderegulering og
nytt senterområde, gir planendringen grunnlag for et samlet byutviklingsgrep i på Mariero. Til
sluttbehandling er hensynssonen med krav om felles plan redusert noe slik at de nordre områdene
langs fv.44 ikke har slik krav om felles planlegging. Kommunen vurderer at intensjonen i områdene
som er tatt ut kan oppnås gjennom detaljregulering.
21
Figur 19: Hensynssoner for omforming i ny kommuneplan
På Forus øst er nåværende hensynssone omforming på Forusstranda nord utvidet. Området som
omfattes av områderegulering Forus øst inngår nå i sin helhet. Det vises til planprogram for
områdeplanen for begrunnelse for avgrensningen.
22
Det foreligger i tillegg innspill om byomforming på travbanen og Norturatomten på grensen til
Sandnes kommune. Disse vises med hensynssone omforming. Rekkefølgebestemmelse angir at ny
arealbruk i disse områdene skal avklares i Interkommunal kommunedelplan Forus. Dette vil sikre at
endret arealbruk for områdene vurderes som del av en helhetlig utviklingsstrategi for Forus.
Krav til minimum næringsandel i byomformingsarealer
Ny strategi for regionale næringsarealer peker på boligpress i eksisterende næringsområder som skal
omformes og fare for tap av en bred næringsarealportefølje. Kommunen har også i planprosessen fått
merknader om at det åpnes for omforming av store næringsarealer uten å stille krav til en fortsatt
næringsandel etter omforming. Kommunen ser at dette gir fare for tap av næringsareal i byområdet.
Hovedtyngden av byomformingsområdene er eksisterende næringsområder.
Ny kommuneplan inneholder derfor ny bestemmelse til områder med hensynsone omforming som
angir at det skal konkretiseres blandet utbyggingsformål i tråd med byutviklingsstrategien med
minimum 30 % næringsandel. Andelen er skjønnsmessig fastsatt. Hensikten med bestemmelsen er å
sikre variasjon i omformingen og å hindre at nye planer leder til omfattende tap av næringsarealer.
4.1.5 Næringsarealer
Fagrapport næringsarealer
Det foreligger en fagrapport som drøfter behovet for felles planlegging av Forusområdet, balanse i
funksjonsblandingen i byutviklingsaksene, forholdet til sjønære næringsarealer og en foreløpig
tolkning av nye føringer i Regionalplan Jæren for næringsarealene.
Rapporten peker særlig på ubalanse mellom boliger og arbeidsplasser i flere av byutviklingsaksene,
særlig i bybåndet og Madlaaksen. Ubalansen forsterker transportutfordringene. Rapporten
underbygger at nye byomformingsområder i bybåndet med god funksjonsblanding kan være
hensiktsmessig i et byutviklings- og transportperspektiv.
Strategi for regionale næringsarealer - behovsvurdering
Da planprogrammet ble fastsatt, var det forutsatt at det i fjerde kvartal 2013 skulle foreligge et utkast
til ny regional næringsarealstrategi. Strategien skulle inneholde en vurdering av behovet for nye
næringsarealer i regionen på overordnet nivå. Dette med bakgrunn i kommunal planstrategi sin
bestilling om videreutvikling av gjeldende strategi.
Et underlag til utforming av ny strategi forelå på slutten av året 2013, men dekket bare delvis det
underlaget som ble vurdert som nødvendig for å utforme ny strategi. Det forelå dermed ikke et
fullstendig beslutningsgrunnlag for å vurdere behovet for nye næringsarealer. Ny kommuneplan
inneholder derfor ikke forslag til nye areal med rent næringsformål. Hensynssone omforming på Forus
travbane kan på sikt bidra til å gi tilvekst av sentralt beliggende arealer til bruk for blant annet næring.
Imidlertid er det grunn til å understreke at det vil være et viktig hensyn i utviklingen av
byomformingsområdene, at det legges til rette for høye næringsandeler – slik Jåttåvågen har blitt et
vellykket eksempel på.
Endringer som berører næringsarealene
Næringsarealer både på Mariero og Forus øst vises med hensynssone omforming. Hensynssonen
medfører ikke at næringsformålet utgår, men kan sette arealkrevende virksomheter innenfor disse
23
områdene under press. Det er vektlagt at regionale føringer for utnyttelsen av næringsområdene gir en
arealeffektivisering i de aktuelle områdene.
Det omdisponeres og endres ingen sjønære næringsareal i kommuneplan 2014-29.
Se for øvrig kapittel 4.1.17 for bestemmelse om lokalisering av plasskrevende handel i næringsarealer
i kommuneplanens arealdel.
4.1.6 Offentlige arealer
Fagrapport med samlet vurdering
Langsiktig behov for offentlige arealer til oppvekst, levekår, gravlund og idrett er vurdert og nærmere
omtalt i eget fagnotat. Notatet drøfter prinsipper for offentlig arealbruk. Offentlige arealer inngår i
byggeområde offentlig og privat tjenesteyting.
Økt synlighet i samfunnsdelen
Samfunnsdelen inneholder et nytt kapittel om offentlige areal. Det omtaler langsiktige arealbehov og
fastlegger prinsipper om lokalisering i byutviklingsakser, arealeffektivisering og
samlokalisering/sambruk.
Skoler og barnehager
Befolkningsframskrivingen peker på stort behov for nye skoler i planens tidshorisont. Gjennomgangen
av arealbehovet viser likevel at dette i hovedsak ikke krever omdisponering av nytt areal til
skoleformål på kommuneplannivå. Unntaket er Revheim ungdomsskole som krever renovering og
utvidelse av kapasiteten. Gjennom planarbeidet er to alternativer for å løse kapasitetsutvidelsen
vurdere – på eksisterende lokalisering og på ny tomt lenger sør. Til sluttbehandling har planen
fleksibilitet til å kunne håndtere begge lokaliseringer.
Arealer til barnehager forutsettes løst fortløpende på reguleringsplannivå. Arealene er mindre og kan
enklere innpasses i reguleringsplanene.
Levekårsfunksjoner
Ny plan inneholder i hovedsak ikke nye arealer til funksjoner knyttet til levekårsområdet.
I den politiske behandlingen er det imidlertid gjort omdisponeringer i tilknytning til sykehjemmene
Rosenli på Storhaug og Øyane på Hundvåg. For Rosenli sykehjem er utvidelsesareal mot nord
(område O2 i plan 2266) foreslått endret til grønnstruktur. Nytt grønnstrukturareal benevnes GR1. For
Øyane sykehjem er uregulert grønnstrukturareal mot sør og noen mindre tilgrensende boligarealer
foreslått omdisponert til byggeområde tjenesteyting for utvidelse av sykehjemmet. Nytt byggeområde
benevnes OF 3.
Gravlund
Behovet for gravlundsarealer er vurdert på grunnlag av nylig vedtatt gravlundsplan (2013).
Arealbehovsvurderingen viser et langsiktig utvidelsesbehov på gravlundene Revheim, Jåttå (ved
Godeset) og Hundvåg.
24
Figur 20: Gravlunder med langsiktig utvidelsesbehov
Arealbehovet ligger imidlertid utenfor planens tidshorisont og må derfor vurderes nærmere i
kommende kommuneplanrulleringer. I planforslaget er det likevel tatt hensyn til at disse tre
gravlundene skal utvides på lengre sikt og ikke bygges inne. Dette innebærer blant annet at LNFarealer nordvest for Revheim gravlund og på begge sider av Jåttå gravlund ikke må omdisponeres til
annen utbygging før arealutvidelser for gravlundene er nærmere avklart.
Idrett
Behov for idrettsarealer er vurdert på grunnlag av pågående arbeid med fagplan idrett og forutsettes i
hovedsak løst i områdeplaner for Madla-Revheim, Jåttå nord og Forus øst. Utvidelse av idrettsareal
ved Sørmarka arena ble vurdert i forrige kommuneplan, men kunne ikke anbefales med den
avgrensningen som da var lagt til grunn. I kommuneplan 2014-29 er en bearbeidet og mer komprimert
avgrensning av idrettsarealet vurdert og anbefalt. Det aktuelle grønnstrukturarealet som omdisponeres
til idrettsformål har svært begrenset verdi som friområde.
Universitetsområde
På bakgrunn av politiske vedtak i tilknytning til Universitetsmeldingen er det gjennom
kommuneplanarbeidet avklart en mindre utvidelse av universitetsområdet på Ullandhaug.
Arealbehovet er primært knyttet til studentboliger. Til sluttbehandling opprettholdes OF2 a og b, samt
deler av OF2 c. Ny avgrensning av OF2c er i samsvar med det som er avtalt gjennom drøftingsmøter
med Rogaland fylkeskommune og Fylkesmannen.
Stavanger Universitetssykehus
25
Helse Stavanger HF arbeider med lokalisering av nytt sykehus. Dette er et av regionens viktigste
lokaliseringsspørsmål på lang tid. Kommunen holdes løpende orientert om arbeidet. Kommunen har
på sin side startet arbeid med en konsekvensvurdering av de to aktuelle lokalitetene i Stavanger i et
byutviklingsperspektiv. Helse Stavanger HF orienteres om arbeidet med kommunens
konsekvensvurdering. Utredningen forventes ferdigstilt sommeren 2015, men dette avhenger av
framdrift i sykehusets utredningsarbeid.
Ny kommuneplan inneholder hensynssone felles plan for sykehusområdet på Våland. Kommunen har
informert og hatt dialog med Helse Stavanger HF om dette plangrepet, som har flere hensikter. Det
ene viktige hensynet er å stille krav om en helhetlig plan for utvikling av sykehusområdet på Våland,
dersom dette alternativet velges for nytt sykehus. Videre er hensynssonen vist med en avgrensning
større enn dagens sykehusområde. Den omfatter bl.a. området til tidligere Stavanger tekniske fagskole
og boligområder mellom sykehuset og FV 44. Dette for å signalisere at kommunen i utgangspunktet
kan stille seg positiv til å vurdere en utvidelse av dagens sykehusområde på Våland mot Fv 44/Paradis,
dersom dette er nødvendig for etablering av nytt sykehus på denne lokaliteten. Det er ønskelig at Helse
Stavanger HF vurderer hvordan lokaliseringsalternativets nærhet til Paradis-stasjon og Busway-trase i
Fv 44 kan utnyttes for å sikre best mulig tilgjengelighet til sykehuset.
Figur 21: Hensynssone felles plan rundt dagens sykehuslokalitet
I tillegg til sykehusets kjente arealbehov for etablering av sykehuset, har sykehuset og uttrykt behov
for et tilleggsareal for mulig fremtidig utvidelsesbehov. Også dette tilsier behov for en hensynssone
felles plan som muliggjør vurdering av et større område enn det som i dag disponeres av sykehuset.
Videre er det nødvendig at det i perioden sykehuset vurderer alternativene for nytt sykehus, ikke
fremmes detaljreguleringer innen hensynssone som vanskeliggjør etablering av nytt sykehus på
Våland.
Visning av Våland som hensynssone felles plan betyr ikke at kommunen tar stilling til
sykehuslokaliseringen, men legger til rette for at begge alternativene i kommunen fremstår som reelle
alternativ. Kommunen vurderer dette som viktig for å legge til rette for at sykehuset har et reelt valg
mellom alternativ, og gis forutsigbare rammer fra kommunen i arbeidet med skisseprosjektene for nytt
sykehus.
Pågående arbeid med områderegulering for Universitetsområdet på Ullandhaug ivaretar behovet for
felles planlegging i dette området.
Rådmannen har i høringen mottatt innspill fra regionale myndigheter om å vurdere Paradis som
lokaliseringsalternativ for nytt sykehus. Helse Stavanger HF har i en tidlig fase av sitt arbeid vurdert
26
Paradis som ett av flere alternativ, og konkludert med at Paradis ikke har tilstrekkelig areal for
etablering av et helt nytt sykehus. Enkle volumstudier med innplassering av de aktuelle
bygningsvolum i Paradis, utarbeidet som grunnlag for rådmannens vurdering av Paradis, antyder og at
en realisering av nytt sykehus på denne tomten forutsetter svært høy utnyttelsesgrad.
Kommunen har vurdert at Vålandstomten langt på vei har de samme kvalitetene hva gjelder nærhet til
kollektivtransport, og har en sammenlignbar sentral beliggenhet i bystrukturen (andel av befolkningen
innenfor gang-/sykkelavstand). Dersom det og legges til grunn for vurderingen at sykehuset skal sikres
et tilgrensende areal for mulig fremtidig utvidelse, kan det bety at utviklingen av deler av Paradis vil
underlegges begrensninger for utvikling i lang tid fremover. Dersom Vålandsalternativet velges, kan
det imidlertid ikke utelukkes at Paradis vil være aktuelt for lokalisering av helserelatert
forretnings/forskningsvirksomheter nær sykehuset.
4.1.7 Langsiktig landbruksgrense på Revheim
Avgrensning av langsiktig landbruksgrense ved Revheim er nærmere drøftet i egen fagrapport. Det
vises til denne.
Kommunalutvalget gjorde på bakgrunn av orienteringssak om arbeidet med langsiktig
landbruksgrense (sak 85/13) vedtak om at et alternativ 500 m fra rv. 509 legges til grunn for videre
planlegging. I saken ble de prinsipielle alternativene A-D i figuren under presentert.
Figur 22: Prinsipielle alternativer for landbruksgrense på Revheim
På bakgrunn av bystyrets vedtak i sak 113/12 om vedtak av kommunal planstrategi, ble også en
videreføring av landbruksgrensen mot sør til Ospeberget konsekvensutredet. Videreføringen er en
27
konkretisering av alternativ D i figuren over, men det er da valgt å ikke differensiere mellom
alternativene C og D på den strekningen de har felles (nordre del).
Gjennom planarbeidet er det hørt to alternativer for landbruksgrensen. Ett alternativ med ny
landbruksgrense 500 m fra rv. 509, tilsvarende alternativ C i figur 22. Dette alternativet er i planen
omtalt som LG1. Og ett alternativ med ny grense som alternativ D i figur 22, der grensen forlenges
sørover langs Regimentveien til Ospeberget. Dette alternativet benevnes LG 2 i planen.
For begge alternativ er det gjort tilpasninger som tar hensyn til eiendomsstruktur og kulturminner i
området. Forslaget til avgrensning er gjennomgått med landbrukssjefen for å hindre uhensiktsmessige
oppsplittinger av landbrukseiendommer.
Fylkesmannen har i høringen fremmet innsigelse til begge foreslåtte alternativer og oppgir at en
landbruksgrense med prinsipielt utgangspunkt i 300 m fra rv. 509 kan aksepteres.
Til sluttbehandling har kommunen valgt å opprettholde en landbruksgrense trukket 500 m fra
riksvegen, men at videreføringen mot sør slik den var vist i LG2 utgår. Landbruksgrensen trekkes da
inn til og langs Regimentveien; og derfra langs byggeområdene mot sør ned til Hafrsfjord. Se kapittel
4.1.3 for nærmere begrunnelse og utfyllende omtale vedrørende avveining mellom landbruks- og
byutviklingshensyn.
Figur 23: Landbruksgrense Revheim til sluttbehandling
4.1.8 LNF spredt fritidsbebyggelse på Kalvøy
Disposisjonsplan for del av Kalvøy, gnr.11/bnr.1 ble vedtatt av bystyret 26. juni 1971, og stadfestet av
fylkesmannen den 9. nov. 1971, etter bygningsloven av 1965. Planen omfatter 18 eksisterende og 5-6
nye hytter. Planen definerer også «ledige strandlinjer». Det er gitt bestemmelser for området, men
disse omfatter ikke størrelse på hyttene eller høyder.
28
Figur 24: Disposisjonsplan Kalvøy
Kommunens vurdering er at planen kan videreføres som arealmessig avklaring, men for å sikre
entydige rammer for utnyttelse gis det utfyllende bestemmelse i kommuneplanen. Det er valgt å vise
området omfattet av disposisjonsplanen som LNF spredt fritidsbolig med tilhørende bestemmelse.
Det anbefales at omfanget av hytter i disposisjonsplanen videreføres, og at det ikke innarbeides nye
hytteparseller, kf. innspill om dette.
4.1.9 Tydeliggjøring av forholdet mellom kommuneplan og regulering
Virkning for eldre regulering
Tilbakemeldinger om erfaringer med bruken av kommuneplanen, viser at det er behov for å
tydeliggjøre forholdet mellom kommuneplanen og særlig reguleringsplannivået. Det er særlig
kommuneplanens forhold til eldre reguleringsplaner og detaljeringsnivået i arealdelen som det er
behov for å tydeliggjøre.
Som opplysning innledningsvis i bestemmelsene og retningslinjene er derfor plan- og bygningslovens
prinsipp (§ 1-5) om forrang av siste planvedtak forklart. For eldre reguleringsplaner betyr dette at der
kommuneplanens arealdel eksplisitt angir ny føring for arealbruken eller utnyttelsen, vil de delene av
reguleringsplanen som er i motstrid til kommuneplanen tilsidesettes. I mange tilfeller vil omregulering
være påkrevet. Et vanlig eksempel på slik motstrid er eldre reguleringsplaner som tillater forretning
29
(detaljhandel) i næringsområder, der kommuneplanens bestemmelser angir at handel kun skal tillates i
senterområdene eller etter nærmere angitte unntaksregler.
Visning av arealbruk i områder avklart på reguleringsnivå
Når kommuneplanen rulleres, oppdateres arealvisningen slik at den gjenspeiler reguleringsplaner
vedtatt etter forrige rullering. Kommuneplanens oppgave er å angi hovedtrekkene i arealbruken. Når
kommuneplankartet oppdateres mot nyere regulering gjengis derfor kun dominerende arealformål. For
eksempel vil veisystemer og mindre arealer med annet formål enn de omkringliggende ikke vises i
kommuneplankartet. Se eksemplifiserende kartutsnitt av regulering versus kommuneplan under.
Figur 25: Eksempel på generalisering i kommuneplan
For å bidra til å unngå at denne ulikheten i detaljeringsnivå skaper utfordringer ved nyregulering, i
områder der visningen i kommuneplankartet kun er basert på en generalisering av underliggende
reguleringsplan, er det gitt forklarende opplysninger i innledningen til bestemmelsene om denne
generaliseringen. Kommuneplanens visning av hovedformål for slike områder har ikke til intensjon å
overstyre slike mindre arealer med ikke-dominerende formål.
4.1.10 Krav til regulering og områderegulering
Krav om områdeplan
Planens bestemmelser for krav om regulering (§ 1.1, tidl. 1.01) er i hovedsak videreført som tidligere,
men punktene om krav til områdeplan og krav til regulering av idrettsområder er justert.
Områderegulering brukes av kommunen (kommunal reguleringsplan) der det er krav om slik plan i
kommuneplanens arealdel, eller når kommunen mener det er nødvendig for å gi mer detaljerte
områdevise avklaringer av arealbruken (kfr PBL § 12-2). I gjeldende kommuneplan er det angitt krav
om områderegulering på Forusstranda nord, Madla-Revheim og Dusavik II. De to sistnevnte områdene
har også hensynssone felles plan i arealdelen.
I kommuneplan 2014-29 er denne listen videreført, siden planarbeidene er påbegynt men ikke sluttført.
Navnangivelse Forusstranda nord er endret til Forus øst, jamfør igangsatt områdeplan.
Nytt område i listen er byomformingsområdet på Mariero. Det vurderes som viktig å ta et helhetlig
grep om byomformingen i området, særlig siden det innpasses et nytt senterområde og fordi
30
utnyttelsen nær togstoppet er vesentlig lavere enn det som er hensiktsmessig. Det er i den senere tid
nedlagt midlertidig forbud mot tiltak i et område nær Mariero stasjon. For å presisere tydeligere hvilke
områder som minimum må inngå i fremtidig områderegulering, er plankartet supplert med
hensynssone felles plan. Denne omfatter områdene fra fv. 44 og ned til stasjonsområdet. Til
sluttbehandling er hensynssonen redusert noe på bakgrunn av innspill.
De nye alternative områdene for feltutbygging (BO 1, BO2 og BO8) anses også som såpass
omfattende at det er behov for områderegulering før detaljregulering. Gjennom en områdeplan kan
kommunen fastlegge premisser for videre utbygging, blant annet for utnyttelse, rekkefølgekrav og
grønnstrukturer. Bestemmelsene angir krav om områderegulering for disse områdene.
I endelig plan er også bestemmelsen oppdatert slik at den omfatter alle områder der det nå pågår
kommunal områderegulering. Alle områder med slik pågående områderegulering er også vist med
hensynssone felles plan i arealdelen. Endringene har vært gjenstand for ettersyn i tilleggshøringen.
Regulering av idrettsområder
Med ny planlov fra 2008 ble idrett innført som eget arealformål i arealplaner og i kommuneplan 20102025 ble det derfor gjennomført en tilpasning som innebar en omdisponering av idrettsarealer fra
formål friområde til formål idrettsanlegg. På grunn av usikkerhet hvordan omdisponeringen ville
påvirke mulighet for å etablere turveger/turdrag gjennom idrettsarealene som binder friområdene
sammen, ble det fastsatt et plankrav om ny regulering av samtlige idrettsområder og angitt føringer for
etablering av turveg/-drag.
Det er gitt dispensjoner fra plankravet og nyreguleringen er i liten grad gjennomført. Plankravet er i
kommuneplanprosessen vurdert som for omfattende og i høringen av ny kommuneplan var derfor
plankravet omformulert til å gjelde idrettsarealer som fortsatt er uregulert. Føring om turveger var
opprettholdt.
Parkavdelingen har nå gjennomført en kartlegging som beskriver behovet for turveger gjennom
idrettsarealene. Kartleggingen viser at det ikke er behov for en full regulering av samtlige
idrettsarealer og usikkerheten som utløste plankrav opprinnelig er nå godt belyst. Regulering av
uregulerte områder inngår allerede i §1.1 pkt. 1.
I bearbeidet kommuneplanforslag er derfor det særskilte plankravet for idrettsområdene frafalt og
foreslått strøket. Uregulerte idrettsarealer vil måtte reguleres som følge av generelt plankrav. Føring
om etablering av turveger gjennom idrettsområdene er opprettholdt som bestemmelse knyttet til
arealformålet idrettsanlegg, nå § 2.4. Bestemmelsen gjør at idrettsområder med eldre reguleringsplaner
som er i motstrid med dette prinsippet i kommuneplanen, vil måtte reguleres på nytt før tiltak.
Utarbeidingen av reguleringsplaner for idrettsarealer vil da være behovsstyrt ut fra utbyggingstakt.
Andre vurderinger
Punkt som presiserer krav om regulering for delingssøknader med fire eller flere boenheter skaper
kapasitetsmessige utfordringer for planbehandling i kommunen, men videreføres fordi plankravet er
vesentlig for å følge opp uteromsnormen.
Tidligere var det slik at så lenge boligeiendommer lå i et LNF-område, måtte alle tiltak behandles som
dispensasjon fra kommuneplanen. Dette gjaldt også eventuell gjenoppbygging etter brann. Gjennom
flere kommuneplanrevisjoner har derfor kommuneplankartet fått i underkant av tjue svært små
uregulerte byggeområder til bolig på bakgrunn av innspill fra private. Arealene er typisk i
31
størrelsesorden 1-5 boliger. Ved sist kommuneplanrevisjon ble det imidlertid tatt inn en bestemmelse
som gjorde at eksisterende fradelte og godkjente boligeiendommer ble en del av planen, dvs. at mindre
tiltak eller gjenoppbygging ikke lenger krever dispensasjon fra plan. I tillegg er det gitt spesifikke
rammer for hvor mye som kan bygges på disse eiendommene. Behovet for disse frittstående
byggeområdene er derfor ikke lenger tilstede og det er derfor gjort en enkel vurdering av om områdene
kan omdisponeres til LNF, kfr. eget notat om dette.
Kommunens vurdering er imidlertid at en slik endring krever noe grundigere utredning av
konsekvenser og prosess for medvirkning overfor berørte grunneiere. Spørsmålet må eventuelt bringes
opp i neste kommuneplanrevisjon.
4.1.11 Endringer i føringer for utnyttelse og uteromsbestemmelser
Nye forventninger til bymessig utnyttelse og kvalitet
Det er gjort flere endringer retningslinjer for utnyttelsesgrad (§1.3) og bestemmelser om kvalitet for
uteareal/lekeareal (§1.10). Dette er gjort for å gjenspeile at forventninger til utnyttelse og krav til
kvalitet i byområdet er endret. Endringene er også en oppfølging av Regionalplan Jæren. Den krever
at kommunene stiller differensierte krav til tetthet og at kravene til tetthet skal forankres i første
kommuneplanrullering. Den angir ikke at kravene må utarbeides som bestemmelser.
Krav som retningslinjer
Kommunen har valgt å videreføre kravene til utnyttelse på retningslinjenivå. Retningslinjene for
tetthet fungerer som styringsverktøy for reguleringsnivået. I reguleringsplan har kommunen også
bedre forutsetninger for å vurdere om utnyttelsen kan forsvares opp mot forventet kvalitet i
reguleringsplanforslagene som helhet.
En forutsetning for å utnytte de rammene retningslinjene for utnyttelsesgrad gir, er at prosjektet kan
oppfylle bestemmelsene med krav til bomiljøkvaliteter/uteareal. Dersom bestemmelsene ikke kan
oppfylles, kan ikke maksimalutnyttelsen i retningslinjene tas i bruk.
Det fremgår av retningslinjen at det i kommunedelplaner og områdereguleringer i delfelt kan legge til
rette for høyere unyttelsesgrad enn retningslinjen. Dette dersom utnyttelsen for planområdet samlet
ikke overstiger maksimal %BRA angitt i retningslinjene.
Endringer i best kollektivbetjente områder
Regionalplan Jæren (retningslinje 6.1.5) legger opp til at utbygging i bybåndet og aksen mot Sola over
Forus skal gis en utnyttelsesgrad mellom 70-160 % BRA for ren bolig og 160-250 % BRA for ren
næring. I tillegg må kommuneplanleggingen gjenspeile regionens satsing på høykvalitets
kollektivtransport på utvalgte strekninger – bussvei 2020.
Føringene er i planforslaget fulgt opp slik at økt utnyttelse gjøres gjeldende for de delene av
byområdet som har best kollektivdekning. Føring for maksutnyttelse avhenger imidlertid av typen
utbygging. Det tillates høyere utnyttelse i rene næringsområder enn i rene boligområder. I
kommuneplanen styres dette etter et glideskalaprinsipp. Glideskalaen vises som tabell i §1.3 pkt. 1.
Etter forenklinger av retningslinjene i tilleggshøringen, angir nå kommuneplanen tre ulike trinn for
utnyttelsesgrad:
1. Områder med manglende/lav kollektivdekning eller som ikke er prioritert for utbygging skal
ha utnyttelsesgrad mellom 25-70 % BRA.
32
2. Influensområdene for bystrukturerende (prioriterte) kollektivakser skal følge glideskala 70240 % BRA
3. Områder med høy arealutnyttelse skal følge glideskala 90-300 % BRA
I endelig plan er føringene for utnyttelse også angitt med minimumsutnyttelse.
Det er ikke gitt retningslinjer om utnyttelsesgrad for prosjekter som er mindre enn 1000 m2 eller 10
boenheter. Dette er en videreføring av gjeldende kommuneplan. For slike prosjekter må
utnyttelsesgraden tilpasses omgivelsene og bestemmelsene om kvalitet for utearealer vil i stor grad
styre hvilken utnyttelsesgrad som er mulig.
Områder med høy arealutnyttelse
På bakgrunn nasjonale retningslinjer for samordnet bolig, areal og transportplanlegging og føringer i
Regionalplan Jæren åpner ny kommuneplan for vesentlig høyere utnyttelse enn tidligere i Stavanger
sentrum, rundt togstoppene på Jærbanen og i regionale næringsområder med høy urbaniseringsgrad
(Hillevåg og Stavanger Forum). Føringer for utnyttelse i det regionale næringsområdet Forus
samordnes med nabokommunene og avklares i interkommunal kommunedelplan for Forus. Enkelte
områdeplaner vil også kunne gi særskilte avklaringer for noen områder (universitetsområdet, MadlaRevheim, Forus øst).
Ved avslutningen av kommuneplanarbeidet råder det stor usikkerhet om hvordan forandringer i
oljeprisen og økonomiske konjunkturer vil påvirke byutviklingen og drivkreftene for utbygging av
boliger og næringsbygg. Til sluttbehandling har kommunen derfor valgt å konsentrere
kommuneplanens føringer for høy arealutnyttelse til de mest sentrale områdene. Områdene som åpnes
for høy arealutnyttelse er derfor redusert noe til sluttbehandling. Dette for å kanalisere de største
utbyggingsvolumene til de delene av kommunen som har størst behov for slik stimulans, og som best
kan håndtere transportarbeidet som utløses. Områdene er avgrenset slik det fremgår av figuren under.
33
Figur 26: Områder med høy arealutnyttelse
Uteoppholdsarealer – fra trappemodell til fast arealkrav
Det er gjort endringer i bestemmelsene for kvalitet i utearealer/lekeareal (§1.10). I gjeldende
kommuneplan er arealkravet for uteoppholdsarealer basert på en «trappetrinnsmodell» som angir
innslagspunkt for ulike typer lekeplassfunksjoner (lekeplassnormen). Erfaring med denne
kravutformingen er at det gir kunstige sprang i tilretteleggingen av uteoppholdsarealene, og at de for
ensidig fokuserer på behovene til en enkelt brukergruppe(barn og unge). Uteoppholdsarealene i en by
må fungere for alle brukergrupper.
Nye bestemmelser med krav til kvalitet i uteoppholdsarealer differensierer på lokalisering og
prosjektstørrelse. Hovedregel for større prosjekter med 10 eller flere boliger er fast arealkrav på 30 m²
uteoppholdsareal/lekeareal per bolig på bakkenivå, jamfør også Regionalplan Jærens retningslinje 6.3.
For større prosjekter (>10 boliger) lokalisert i senterområdene slik de er avgrenset i arealdelen er
arealkrav satt til 16m2 pr bolig, der minimum halvparten skal ligge på bakkenivå. For mindre
prosjekter i størrelsesorden 4-9 boliger er det normalt krav om 30 m2 uteoppholdsareal på bakkenivå
tilsvarende hovedregelen. Dersom slike prosjekter (4-9 boliger) ligger i senterområder eller områder
der kommuneplanen åpner for særlig høy arealutnyttelse (høy glideskala) skal det opparbeides sandlek
(150 m2) i tråd med kravene i lekeplassnormen. Hensikten med denne delen av bestemmelsen er å
34
stimulere til innfillprosjekter. For små prosjekter på 1-3 boliger gjelder plan- og bygningslovens krav
og kommuneplanens retningslinjer (§2.1).
Det er gjort beregninger som viser at bestemmelsen om 30 m² gir like mye uteoppholds- og lekearealer
som opprinnelig plan, se figur 24. Endelig utforming av bestemmelsen har vært gjenstand for
forhandlinger med Fylkesmannen og Rogaland fylkeskommune. Bestemmelsen slik den er formulert
til sluttbehandling løser foreliggende innsigelser til bestemmelsen.
Figur 27: Beregning av forskjell på uteromsnormer
Lokal overvannshåndtering og blågrønn faktor
Bestemmelsene og retningslinjene er også supplert med ny bestemmelser om sikring av areal for lokal
overvannshåndtering (§1.6 pkt. 3-4) og ny retningslinje (§1.11) om anvendelse av blågrønn faktor som
virkemiddel for å øke kvaliteten på uterommene. Denne faktoren har også en viktig funksjon for
overvannshåndteringen. Styringsfaktorene for blågrønn faktor (BGF) i ulike typer områder er
retningsgivende og må følges opp med bestemmelser på reguleringsplannivå for å få virkning.
Blågrønn faktor skal stimulere til uterom med større grad av blå (vann) og grønne (vegetasjon)
elementer. Retningslinjene for blågrønn faktor er basert på tilsvarende retningslinjer i Oslo og Bærums
kommuneplaner.
4.1.12 Høyhusstrategi
I denne kommuneplanen etableres en overordnet strategi for høyhusbebyggelse i tråd med politiske
vedtak i forbindelse med oppstart av planarbeidet. Kommuneplanen legger til grunn at bygninger
høyere enn 8 etasjer er omfattet av høyhusstrategien. Det betyr at regulering av bygg høyere enn 8
etasjer må være i tråd med kommuneplanens prinsipper for lokalisering og krav til prosess.
Strategien bygger på at det mest hensiktsmessige er å avklare lokalisering av høyhus i to faser:
1. Først overordnet strategi i kommuneplan med å peke på områder som er aktuelle, ut fra
vurderinger av landskap, topografi og nærhet til gode kommunikasjoner og servicetilbud.
35
2. Dernest vurdering i kommunedel- eller områdeplaner. Her skal innpassing av høyhus vurderes
i forhold til eksisterende og ønsket områdeidentitet og bymiljø, menneskelig skala og
lokalklima. Lokalklimatiske vurderinger dreier seg mest om å unngå skyggelegging og vind
(turbulens). Samfunnsmessig nytteverdi av å bygge høyt vil blant annet avhenge av endringer i
solforhold og vindpåkjenning på nabotomtene.
Høyhusstrategien i kommuneplan 2014-29 er beskrevet i samfunnsdelens kapittel om byomforming og
konkretisert som retningslinje 1.3 punkt 3 i bestemmelsene og retningslinjene. Strategien angir
Stavanger sentrum og Forus (etter nærmere avklaring i kommunedelplanen), bydelssentrene, ved
jernbanestoppene, på universitetsområdet og sykehuset, og i hensynssoner for omforming som mulige
lokaliseringer dersom det åpnes for dette i kommunal plan.
Kommuneplanen har et prosesskrav for lokalisering av høyhus. Høyhus skal inngå i kommunedelplan
eller områderegulering som grunnlag for en endelig vurdering i detaljregulering. Kommuneplanen gir
ikke anledning til å planlegge høyhus som del av detaljregulering.
4.1.13 Senterstrukturen og rammer for handelsetablering
Handelsanalyse og gjennomgang av senterstrukturen
Det er gjort en større gjennomgang av senterstrukturen og rammebetingelsene for handelsetablering.
Det er utarbeidet en egen handelsanalyse som har gitt et beslutningsgrunnlag for å drøfte omfanget av
handelsareal utenfor Stavanger sentrum. Dette er oppsummert i egen fagrapport.
Stavanger sentrum
Avgrensningen av Stavanger sentrum i plankartet og bestemmelse som gir fri handelsetablering i
sentrum videreføres. Ny Kommunedelplan for Stavanger sentrum vil imidlertid trekke opp en ny
avgrensning av sentrumsområdet og gi nærmere bestemmelser for lokalisering og omfang av handel
innenfor sentrumsområdet.
Koordinert visning av ny sentrumsavgrensing ble vurdert i tilleggshøringen, men er tatt ut til
sluttbehandling på bakgrunn av innsigelse.
Grunnlag for endringer
Fagrapporten viser at det er behov for å supplere og justere senterstrukturen på lokalsenternivå. Dette
er nødvendig for å fange opp eksisterende handelslokaliteter som anbefales videreført, men også for å
ta høyde for ny byutvikling, et bedre betjent byområde og å redusere transportarbeidet.
Handelsanalysen viser at det er grunnlag for å vurdere endringer i rammetallene for
detaljhandelsetablering i senterområdene når befolkningsveksten fram mot 2029 legges til grunnlaget.
Samtidig viser handelsanalysen at den samlede rammen for handelsetablering utenfor sentrum ikke bør
bli for stor. Anbefalt handelsareal bør ligge mellom 130 000-190 000 m2 i kommuneplanperioden. I
planforslaget er samlet handelsareal utenfor sentrum 169 000 m2, mot 126 800 m 2 i gjeldende plan.
Se oversikt i figuren under.
36
Figur 28: Detaljhandelsarealer utenfor Stavanger sentrum
Nye lokalsentre er prioritert
Kommunen har valgt å prioritere nye handelsarealer for lokalsentrene på Mariero, Forus øst, MadlaRevheim og Universitetet. Jamfør Regionalplan Jæren skal senterstrukturen defineres, dimensjoneres
og avgrenses i kommuneplanens arealdel. Senterområdene er gitt en konkret avgrensing i arealdelen
med et tilhørende handelsareal. Justert geografisk avgrensing av senterområdene kan gjøres i
områdeplan, jamfør forslag til bestemmelser. Kartvisningen har påskrift om dette.
Nye handelsarealer i sentrene skal inngå i områdeplan før nytt handelstilbud kan etableres.
Områdeplanen skal gi rekkefølgebestemmelser om tidspunkt for etablering tilpasset utbyggingstakten i
handelsomlandet. Jamfør konsekvensutredningen er oppfølging av etableringstidspunkt i områdeplan
viktig for at nye handelsarealer ikke skal få vesentlig negativ virkning for øvrige deler av
senterstruktur, da særlig Stavanger sentrum.
De nåværende lokalsentrene Tjensvoll og Gauselsenteret tas ut av senterstrukturen og vises som
kombinert formål. Disse sentrene har i dag kun dagligvaretilbud. Eksisterende dagligvare på disse
lokalitetene kan videreføres etter nærserviceprinsippet, jamfør bestemmelse om etableringsmulighet
for et desentralisert dagligvaretilbud.
Begrunnelse for dimensjonering av justerte handelsbestemmelser er drøftet nærmere i eget
tilleggsnotat til handelsanalysen om rammer for handelsetablering. På bakgrunn av prioriteringen av
nye lokalsentre er det valgt å videreføre rammetallene for eksisterende sentre uendret i denne
rulleringen. Disse bør vurderes nærmere i senere kommuneplanrulleringer.
37
Bestemmelse for nærservice videreføres
Unntaksbestemmelsen om nærserviceetableringer videreføres uendret. Tidligere omtale i
samfunnsdelen om at kortere avstand enn 800 m kan vurderes ved høy befolkningskonsentrasjon eller
barrierer, er nå integrert i bestemmelsen. I mange
deler av byområdet er det nå såpass tett
befolkningskonsentrasjon, at en mer finmasket
dagligvareetablering er hensiktsmessig.
Avstandskravet er likevel viktig fordi det hindrer at
nye handelskonsentrasjoner (som senere kan bli
utgangspunkt for lokalsenter) etableres uten at det
inngår i en planmessig vurdering.
Bestemmelse for handelsetablering i Hillevåg
Kommuneplanen har egen bestemmelse som
hjemler videreføring av inntil 5000 m²
detaljhandelsareal langs Hillevågsveien fra
Hillevågstunellen til Skjæringen. Strekningen er ca.
1,2 km lang.
Gaten har historisk sett vært en viktig handlegate i
Stavanger. Med etableringen av bussvei på
strekningen er det behov for å forsterke
Hillevågsveien som et urbant gateløp med
virksomheter som henvender seg til gatelivet.
Videre er det et viktig hensyn å legge til rette for
minst mulig støyfølsomme bruksformål i første
Figur 29: Bestemmelse om handelsetablering i Hillevåg
etasje. En unntaksbestemmelse for kravet om
lokalisering av detaljhandel i sentrene er følgelig
vurdert som en god løsning for å ivareta det ovennevnte hensynet.
Det foreligger ikke en selvstendig handelsanalyse for dimensjonering av detaljhandelsrammen på
strekningen. Beregninger anslår dagens detaljhandelsarareal til 18 000 m², eksklusive dagligvarer og
plasskrevende handel. Den foreslåtte rammen på 5000 m² er skjønnsmessig fastsatt, der hensynet både
til utviklingen av bydelssenteret og nærheten til Stavanger sentrum er vektlagt. Erfaringsmessig vil
handel i randsonene til hovedsentra ofte være mer utfordrende for målet om å styrke sentrum, enn mer
perifert beliggende handlesentra.
På bakgrunn av merknader ble bestemmelsen justert i tilleggshøringen. Da med et fordelingsprinsipp
som gjør at den samlede rammen fordeles på ulike delfelt avhengig av eksponeringslengde mot
gateløpet.
Kjøpesenterareal ved Tvedtsenteret på Forus
Arealene rundt Tvedtsenteret er i kommuneplanens arealdel vist som kjøpesenterformål. Dette er
uendret fra gjeldende plan, men i planprosessen har der vært vurdert to alternative bestemmelser for
handel i området. Kommunens utgangspunkt for alternativene er retningslinje 4.13 i Regionalplan
Jæren som åpner for å endre bruken av eksisterende areal for kjøpesenter på Forus innenfor vedtatt
regulering. Det foreligger ikke innsigelse og begge alternativene kan vedtas.
38
Figur 30: Kjøpesenterareal Forus
Alternativ 1 er en videreføring av nåværende bestemmelse som tillater inntil 15 000 m² BRA
detaljhandelsareal i tråd med gjeldende reguleringsplan. I reguleringsplanen kommer handel med
møbler, tepper og hvitevarer i tillegg til rammen på 15 000 m². Hovedargument for å velge en
videreføring er regionale og kommunale mål om å styrke hovedsentrene gjennom begrensning av
handelen utenfor, og at handelsetablering/senterstruktur i Forus vil utredes nærmere i ny
kommunedelplan Forus.
Alternativ 2 representerte en tilpasning til nå vedtatt regional planbestemmelse som opphever den
tidligere særbehandlingen av tepper, møbler og hvitevarer1. Rammen for kjøpesenterarealet var da
foreslått økt da med 13 000 m² tilsvarende det som er tillatt av møbler, tepper og hvitevarer i dag etter
1
Fylkesdelplan Jæren 2000 retningslinje 5.7.1: Knutepunktene langs Solabanen skal utvikles til områder med
arbeidsplassintensive virksomheter, boliger og lokal service. Utenfor influensområdet til bybanen kan
Forusområdet videreutvikles som regionalt handelsområde for ulike typer plasskrevende varer (biler og
motorkjøretøy, landbruksmaskiner, trelast og byggevarer). Innenfor banens influensområde kan Forusområdet
videreutvikles som handelsområde for hvitevarer og møbler/tepper. Området forutsettes avgrenset i
kommunedelplanene hva angår arealer for denne type handel.
39
gjeldende regulering. Hovedargument
for å velge en slik tilpasning vil være at
det både i tidligere fylkesdelplan,
kommuneplan og vedtatt reguleringsplan
er positivt lagt til rette for denne
handelen her.
Gjennom planarbeidet har det
fremkommet at eksisterende godkjent
handelsareal i området er vesentlig
høyere enn det hørte alternativ 2 (28 000
m2). Foreløpige beregninger viser at det
kan være over 40 000 m2
detaljhandelsareal i området med den
beregningsmåten som gjelder for
kommuneplannivået. Kommunen har
ikke vurdert det som forsvarlig å
fastsette en så omfattende ramme i
denne kommuneplanen, uten en
handelsanalyse som på tilstrekkelig måte
belyser de særskilte forholdene som er
knyttet til Forus som regionalt
arbeidsplassområde.
Bestemmelsen med 28 000 m2 mangler
da et tilstrekkelig grunnlag for å kunne
anbefales. Til sluttbehandling har
kommunen derfor valgt å vedta
alternativet som viderefører nåværende
ramme uendret. Bestemmelsen
presiserer imidlertid at arealrammen skal Figur 31: Næringsarealer og senterområder i kommuneplanen
gjennomgås og fastsettes på nytt på
kommuneplannivå basert på regional handelsanalyse, fortrinnsvis i Interkommunal kommunedelplan
for Forus.
Forus felt C1
I regional planbestemmelse i Regionalplan Jæren er det angitt mulighet for etablering av en enkelt
større handelsvirksomhet med regionalt/landsdelsbasert nedslagsfelt på Forus felt C.
Etableringsmuligheten inngikk ikke i kommuneplanforslaget i hovedhøringen ettersom det var
forutsatt at dette ville avklares nærmere i Interkommunal kommunedelplan for Forus som er under
oppstart.
Ny regulering av IKEA-etablering på Forus felt C er startet opp. I lys av framdrift på reguleringsnivå
og krav fra fylkesmannen/fylkeskommunen til planprogramhøringen for feltet, inneholdt revidert
kommuneplanforslag endring av formålet på Forus felt C1 til kombinert formål og med tilhørende
bestemmelse som angir formålene næringsbebyggelse og forretning. Bestemmelsen finnes i §§ 2.3
pkt. 2 og 2.5 pkt. 7b.
40
Figur 32: Forus felt C1 vist med kombinert formål
Kommunen vurderte i høringen at konsekvenser av lokaliseringen er drøftet og avklart i overordnet
plan. Ut over dette ble det vist til konsekvensutredning og ROS-analyse for plan 4529P. Kommunen
anså dette er dekkende for utredningskravet og høringsinstansene aksepterte vurderingen.
Forholdet til regional planbestemmelse
Kommunen har vurdert endringen til å være i tråd med regional planbestemmelse som lyder: Som
unntak fra forbudet mot handelsetableringer utenfor områder avsatt til sentrumsformål åpnes det for
at Sola, Sandnes og Stavanger kommuner i samarbeid kan avsette et område til formål handel på
Forus felt C. Hensikten med unntaket er å gi mulighet for at det på dette området etableres en enkelt
større handelsvirksomhet med regionalt/landsdelsbasert nedslagsfelt, og uten at dette utvikler seg til
handelsområde med flere virksomheter.
Anvendelsen av etableringsmuligheten på felt C ble i tråd med den regionale planbestemmelsen
drøftet med Sandnes og Sola kommuner (administrativt) før endringen kom på offentlig ettersyn.
Kommunene har heller ikke gitt merknad vedrørende endringen i høringen. Fylkesmannen fremmet
imidlertid innsigelse til endringen og spørsmålet ble gjenstand for mekling. På bakgrunn av
meklingsresultatet er bestemmelsen presisert slik at det fremgår at handelsetablering på felt C er
forbeholdt relokalisering av en eksisterende handelsvirksomhet på Forus, som oppfyller vilkårene om
regionalt/landsdelsbasert nedslagsfelt.
Lokaliseringsbestemmelse for plasskrevende handel
Regionalplan Jæren gir anledning til å definere lokaliseringsbestemmelser for de såkalt plasskrevende
vareslagene biler, båter, landbruksmaskiner, trelast og andre større byggevarer. Det foreslås
bestemmelse som gir anledning til å lokalisere denne typen handel til alle områder vist som
næringsformål i kommuneplanens arealdel. Dette fordi en distribusjon av denne type handel i
byområdet vurderes som hensiktsmessig for å redusere transportarbeidet for denne type handlereiser.
Lokaliseringsprinsippet innebærer at Regionalplanens intensjoner ivaretas.
41
For varegruppen båter er det vurdert som hensiktsmessig at også nåværende lokaliseringer kan
videreføres og bestemmelsen ivaretar dette.
Det foreligger ingen regional handelsanalyse som gjør det mulig å gi hensiktsmessige rammer for
dimensjonering av denne typen handel. Bestemmelsen i seg selv sikrer typen handel.
Kommuneplanens generelle retningslinjer og bestemmelser gir føringer for utnyttelse og
parkeringsdekning.
4.1.14 Bestemmelser og retningslinjer knyttet til boligpolitikk
Retningslinjer om boligstørrelser
Det er gjort endringer i retningslinjer om
boligstørrelser basert på det regionale
arbeidet med felles boligpolitikk for
storbyområdet og erfaringene med
levekårsundersøkelsene. For høy
konsentrasjon av små boliger er ofte en
medvirkende årsak til levekårsutfordringer,
fordi dette skaper høy flyttefrekvens og
ustabilitet i naboforhold. Attraktive
mellomstore boliger kan i mange områder
også bidra til å frigjøre store boliger bebodd
av en-to-personshusholdninger til familier
og bidra til å øke kapasiteten i eksisterende
boligmasse.
I kommuneplan 2014-29 foreslås det at
andelen boenheter over 55 m² BRA økes fra
2/3 (66 %) til 4/5 (80 %), og at boligene skal
ha minimum 2 rom. Det er også foreslått en
minstestørrelse på 40 m² BRA. Dette vil øke
andelen mellomstore boliger i
utbyggingsprosjektene, men gir samtidig
fortsatt anledning til å bygge 20 %
småboliger (1-2 roms, 40-55 m²). Leiligheter
som er mindre enn 55 m² BRA vil normalt
ikke kunne tilrettelegges fullt ut med
universell utforming.
Levekårsundersøkelsene viser at de
Figur 33: Levekårsundersøkelsen 2012 - tetthet av småboliger (1-2 roms)
sentrumsnære bydelene Storhaug og
Hillevåg har særskilte utfordringer knyttet til
høy andel småboliger. Planforslaget inneholder derfor ny retningslinje som skal bidra til at det bygges
flere større boliger i disse bydelene. Retningslinjen innebærer at boligprosjekter i disse områdene bør
ha mer enn 40 % boliger som er større enn 80 m² BRA. Det er også foreslått retningslinje om
oppdeling av boliger i disse bydelene.
Boligbygging i uregulerte områder og områder med mangelfulle reguleringer
42
Kommunen har utfordringer med uklare rammer for utbygging i utbygde men uregulerte områder og
områder med mangelfulle reguleringsbestemmelser. Kommunen utarbeider jevnlig
oppdateringsplaner, men det vil ikke være kapasitet til omfattende regulering eller omregulering av
slike områder.
Det er derfor foreslått at tomtedeling og bygging av småhus i slike områder skal være unntatt krav om
regulering og følge retningslinjer for utnyttelse i § 2.1.1.
4.1.15 Forenkling av rekkefølgebestemmelsene
Kommuneplan 2010-25 har bestemmelser som innebærer at det
ved regulering av større utbyggingstiltak skal tas stilling til
rekkefølgekrav for å sikre framkommeligheten for
kollektivtransport og gående/syklende i byutviklingsaksene. For to
områdeplaner i vestaksen er det oppgitt mer spesifikke krav om
rekkefølgebestemmelser på delstrekning i retning sentrum som
skal konkretiseres i reguleringsplanen. Kravet er gitt som
opplisting av hver akse.
I forslag til kommuneplan 2014-29 er denne
rekkefølgebestemmelsen forenklet til et generelt krav for alle
større utbyggingstiltak, da også utenfor byutviklingsaksene i den
grad dette vil være tilfellet. Større utbyggingstiltak er definert som
utbygginger på mer enn 10 000 m 2 BRA. Opplistingen blir da
overflødig og teksten kan forenkles.
Kommunen har vurdert dette som en mer robust og entydig
bestemmelse.
Rekkefølgebestemmelsene er også supplert med krav knyttet til
nye byomformingsområder på Forus og på bakgrunn av politisk
vedtak (kommunalutvalget sak 9/14) om ny feltutbygging på
Austre Åmøy
Figur 34: Kommunedelplan for universell
utforming
4.1.16 Universell utforming
Det er utarbeidet egen kommunedelplan for universell utforming der behovet for endringer i
kommuneplanens bestemmelser ble vurdert. Det er ikke vurdert behov for å gjøre endringer i
bestemmelsen.
Gjeldende bestemmelse med krav om vurdering av universell utforming i alle reguleringsplaner
videreføres.
4.1.17 Parkeringsnormen
Parkeringsnormen tilpasses byutviklingsstrategi
Behovet for endringer i parkeringsbestemmelsene er nærmere drøftet i fagnotat om transport. Det vises
til dette. I første høring var parkeringsbestemmelsene uendret.
I hovedhøringen fremkom det at byutviklingsstrategien, føringer for utnyttelse og
parkeringsbestemmelsene var svakt harmonisert. Med høringsforslaget (hovedhøringen) ville det
eksempelvis være mulig å bygge med svært høy utnyttelse i område med høy kollektivdekning og
samtidig følge krav til parkering i sone 3 (høyeste parkeringsdekning, kun minimumskrav).
43
I endelig plan er byutviklingsstrategi, føringer for utnyttelse og krav til parkering samkjørt slik at
strengeste parkeringskrav (sone 1) gjelder i sentrum og områder åpnet for høy arealutnyttelse, middels
parkeringskrav (sone 2) gjelder i influensområdene for kollektivtrafikk for øvrig (byutviklingsaksene)
og mest lempelige parkeringskrav gjelder i øvrige områder.
Reviderte parkeringsbestemmelser finnes i § 1.12. Til sluttbehandling er det også gjort mindre
presiseringer som tydeliggjør bruken på byggesaksnivå.
Figur 35: Parkeringssoner
Forholdet til kommunedelplan for parkering på Forus
I hovedhøringen var det foreslått parkeringsbestemmelser for Forus i tråd med høringsforslaget til
kommunedelplan for parkering på Forus slik den forelå da kommuneplanen ble fremmet til
44
førstegangsbehandling. Bestemmelsen innebar et parkeringskrav på 0,9 p-plasser/100 m2 BRA for
Forus øst og 1,2 p-plasser/100 m2 BRA for øvrige deler av Forus. Forslag til parkeringsbestemmelse i
kommunedelplanen er senere endret i tråd med ordførerkompromisset.
Fylkesmannen hadde opprinnelig innsigelse til del av kommuneplanbestemmelsen som gjelder Forus,
men har i drøftingsmøte oppgitt at denne likevel kan aksepteres. Fylkesmannen har imidlertid
innsigelse til ordførerkompromisset. En slik bestemmelse i kommuneplanen vil ikke gjøre det mulig å
vedta planen. Kommuneplanen viderefører nå bestemmelse fra gjeldende plan som sier at
parkeringsnorm avklares i egen plan.
På bakgrunn av drøftingsmøter med Fylkesmannen og fylkeskommunen er det gjort presiseringer i
bestemmelsen til sluttbehandling. Den tydeliggjør nå hvilke krav som vil gjelde for ny regulering frem
til ny parkeringsnorm er fastsatt. For regulering av virksomheter vil kravene i regionalplanen gjelde.
Endring i krav om frikjøp i sentrum
Tidligere krav om frikjøp av parkering i Stavanger sentrum er endret. Gjeldende kommuneplan har
dette som et absolutt krav. Ved nærmere vurdering av lovgrunnlaget har kommunen kommet til at det
ikke er hjemmel for å kreve frikjøp. Kommunen kan likevel samtykke til frikjøp. Bestemmelsen er
endret for å gjenspeile dette.
4.1.18 Antennemaster, kommunikasjonsnett og korridorer for høyspenningsanlegg
Antennemaster og kommunikasjonsnett
Bestemmelse med krav om samlet plan for antennemaster og anlegg for mobile kommunikasjonsnett
er evaluert som følge av arbeidet med arealtekstdelen. Plankravet er ikke gjennomført, og det har vist
seg svært vanskelig å håndheve bestemmelsen.
For å ivareta de hensynene plankravet vart ment å følge opp og lage en mer håndterbar bestemmelse,
er gjeldende retningslinje om lokaliseringskriterier endret til bestemmelse. Til sluttbehandling er
bestemmelse om at det ikke skal etableres antennemaster for mobilnett i områder for varig opphold av
barn og unge endret til retningslinje. Gjeldende bestemmelse med plankrav er tatt ut av planen.
45
Hensynssoner for høyspenningsanlegg
I tråd med krav fra Norges vassdrags- og
energidirektorat vises hensynssoner langs kraftlinjer i
regional- og sentralnettet. Basert på beregninger fra
Lyse er det vist hensynsone for områder berørt av
magnetfelt ved 80-85 % belastning (belastning i tråd
med maksimale grenser for konsesjon). Kommunen
har også mottatt beregninger av berørte områder
basert på historisk last, men har valgt å legge til
grunn et føre-var-prinsipp.
I tråd med retningslinjer fra Statens strålevern og
NVE skal det utredes tiltak for å redusere stråling ved
utbygging i områder berørt av magnetfelt med styrke
høyere enn 0,4 mikrotesla. Hensynssonen vil gjøre
det mer forståelig når dette utredningskravet er
aktuelt.
Endelig plan til sluttbehandling inneholder
retningslinje som henviser til nasjonalt regelverk.
4.1.19 Videreutvikling av mobilitetsplan
Basert på erfaringene med gjeldende bestemmelse
som kun omfatter virksomheter, er bestemmelsen i ny
plan foreslått utvidet til slik at den også gjelder alle
utbyggingsprosjekter større enn 1000 m² BRA.
Bestemmelsen tydeliggjør derfor også hva som skal
Figur 36: Hensynssoner for høyspenningsanlegg
vurderes og dokumenteres i en mobilitetsplan for
boligprosjekter.
Det vises til fagrapporten for utfyllende vurderinger.
4.1.20 Hovedrutekart og bestemmelser for sykkel
Det er gjort flere suppleringer i temakartet for hovednett sykkel og tilpasninger i bestemmelsene.
Bestemmelsene er presisert og utdypet, i tråd med overordnede mål om satsing på og tilrettelegging
for sykkel. Bestemmelsene gir nå tydeligere føringer for planlegging og opparbeiding av tiltak i
hoved- og bydelsnettet for sykkel. Det vises til fagrapporten og eget notat for utfyllende vurderinger
og beskrivelser.
Analyser og erfaring i arbeid med arealplanleggingen i kommunen viser at gjeldende hovedrutenett for
sykkel er for grovmasket. Statens vegvesens sykkelhåndbok anbefaler en maskevidde på mellom 400800 meter. Utredningsarbeidet har vist at hovedrutene fra sentrum og sørover i hovedsak ligger godt,
men at det er mangler i hovednettet i øst/vest-retning. Endringene i hovedrutenettet utbedrer dette og
andre hull. Det er identifisert nye hovedruter primært ved å omgjøre bydelsruter til hovedruter. Det er
også vurdert prinsipper for hovedruter gjennom grønne områder og langs turveier.
En visning i plankartet tilsvarende turveger er vurdert, men er i dette planforslaget foreslått løst som
en videreføring på temakartnivå med tilhørende bestemmelse § 2.10. En implementering direkte i
plankartet kan eventuelt vurderes i neste kommuneplanrullering.
46
Bestemmelsene er presisert og utdypet i tråd med overordnede mål om satsing på og tilrettelegging for
sykkel. Bestemmelsene gir nå tydeligere føringer for planlegging og opparbeiding av tiltak i hoved- og
bydelsnettet for sykkel.
Figur 37: Hovednett sykkel - endringer
4.1.21 Støy og luftkvalitet
Støy og stilleområder
Gjeldende bestemmelser og retningslinjer gjengir deler av forholdene som de statlige retningslinjene
angir, men ikke fullstendig. Det er ingen klar begrunnelse for hvilke forhold som gjengis. I ny plan er
derfor bestemmelser og retningslinjer for støy forenklet, slik at de mer strengt henviser til statlige
retningslinjer for støyplanlegging.
Kommuneplan 2014-29 viser stilleområder fra vedtatt Handlingsplan mot støy i plankartet. Planen
viser i tråd med nasjonalt regelverk nåværende stilleområder og ikke fremtidige/ønskede områder.
Fremtidige områder vises i handlingsplanen. Stilleområdene vises med hensynssone (kode 290 – andre
støysoner) i kartet. To alternative bestemmelser som presiserer virkningen av stilleområdene er vurdert
47
og alternativet angir at støyen i områdene ikke skal økes er valgt til sluttbehandling. På bakgrunn av
innsigelse fra Forsvarsbygg ble stilleområdene på Madlatua og Ulsnes tatt ut av planen ved
tilleggshøring.
Ved siste revisjon av statlige retningslinjer for støy kom det inn mulighet for å definere avviksområder
der egne nærmere angitte støykrav skal gjelde. Avviksområder kan for eksempel være aktuelt i
kollektivknutepunkter der utbygging vil være viktig selv om de ordinære støykravene vil være
vanskelig å oppfylle. Utredning av dette inngikk ikke i planprogrammet og må eventuelt vurderes i
kommende kommuneplanrullering.
Figur 38: Hensynssoner stilleområder
Flystøy
På bakgrunn av nye opplysninger fra Avinor er støykartet oppdatert med nye beregningsområder for
gul og rød sone knyttet til flystøy. Oppdatert kart er trykket på hovedkartet.
Luftkvalitet
Det er kommet en ny statlig retningslinje for behandling av luftkvalitet i arealplanleggingen (T-1520).
Retningslinjen anbefaler blant annet at luftsonekart tas inn i kommuneplanens arealdel der
luftforurensning er et problem, og at det bør knyttes bestemmelser til sonene som sikrer at hensyn til
48
luftkvalitet blir ivaretatt. Måling/beregning av luftkvalitet er nylig gjennomført for storbyområdet,
men forelå så sent at det ikke har vært anledning til å følge opp med juridiske virkemidler i
kommuneplanens arealdel. Utredningstemaet var heller ikke omtalt i planprogrammet.
I kommuneplanens samfunnsdel (kapittelet om transportstrategi) er det imidlertid tatt inn målsetting
vedrørende luftforurensning. Kommunen ser for seg å utrede juridiske planvirkemidler nærmere i
kommende kommuneplanrevisjon.
4.1.22 Samfunnssikkerhet, klimatilpasning og overvannshåndtering
Retningslinjer omgjøres til bestemmelser
Arealdelen er vesentlig styrket for temaene samfunnssikkerhet, klimatilpasning og
overvannshåndtering. Tidligere retningslinjer for samfunnssikkerhet er i kommuneplan 2014-29
foreslått omgjort til bestemmelser for å styrke hensynet til samfunnssikkerhet, klimatilpasning og
overvannshåndtering. Bestemmelsen vedrørende arealer under kote +3.0 er supplert med temakart som
viser områder potensielt utsatt for flom ved havnivåstigning.
Figur 39: Områder under kote + 3 m.o.h.
Del av retningslinjene vedrørende overvannshåndtering, er i ny bestemmelse videreutviklet og
presisert. Det stilles nå krav om utarbeidelse av rammeplan for vann og avløp i reguleringsplaner. Se
for øvrig omtale av blågrønn faktor i kapittel 4.1.11.
Flomkartlegging som grunnlag for endringer i neste kommuneplanrullering
49
Kapittelet om samfunnssikkerhet i samfunnsdelen angir at det skal gjennomføres en flomutredning
som kan være grunnlag for å innarbeide nødvendige hensynssoner i neste kommuneplanrullering.
Utredningen vil være utgangspunkt for å vurdere hensynssoner knyttet til:
-
åpne og lukkede vannveger med tilhørende byggegrenser
flomveier og områder utsatt for oversvømmelse
områder utsatt for flom ved havnivåstigning
4.1.23 Kollektive varmeløsninger og krav til energibruk i bygg
Bestemmelser om miljøprofil i bygg, som blant annet krever redegjørelse for energiprofil
(energikategori), videreføres uendret.
Anbefalinger i Strategi for energi- og varmeløsninger i Stavanger, Randaberg, Rennesøy, Sola,
Sandnes og Bybåndet sør er implementert i planforslaget gjennom bestemmelser og utvalgte
hensynssoner. Bystyret har i sak 134/12 om høringsuttalelse til strategiforslaget bedt om at denne
innarbeides i kommuneplanen. Det vises til strategiforslaget for nærmere begrunnelser for valgte
løsninger og innslagspunkt.
§ 1.14 angir ny bestemmelse i punkt 3, som stiller krav
om tilrettelegging for vannbåren varme i utbygginger
større enn 10 000 m² BRA. Ny planlov gir hjemmel til
dette, kfr. PBL § 11-9 punkt 3 siste setning.
Tilrettelegging for vannbåren varme har vært vanlig
praksis i hovedutbyggingsområdene i kommunen.
Bestemmelsen er et rent tilretteleggingskrav, og skal
bidra til at ny bebyggelse skal kunne knyttes opp mot
kollektive varmeløsninger. Dersom infrastrukturen
også skal sikres opparbeidet, må dette følges opp
gjennom rekkefølgekrav på reguleringsnivå.
Loven gir ikke anledning til å binde opp valg av
energikilde, for eksempel fjernvarme. Bestemmelsen
angir at hensiktsmessig energikilde skal utredes.
For områder nærmest forbrenningsanlegget på Forus
kan fjernvarme være det mest hensiktsmessige
kildealternativet. For andre områder mer perifert fra
forbrenningsanlegget vil andre mer lokale energikilder
ofte være mer aktuelt. Spørsmål om konsesjon
(enerett) til energiforsyning fra en gitt energikilde og
tilknytningsplikt behandles på selvstendig basis,
jamfør PBL § 27-6. Annet ledd i lovbestemmelsen
angir at kommunen kan gjøre helt eller delvis unntak
Figur 40: Hensynssoner infrastrukturkrav - tilrettelegging
fra tilknytningsplikten der det kan dokumenteres at
for vannbåren varme
bruk av alternative løsninger for tiltaket vil være
miljømessig bedre enn tilknytning. Dette innebærer at det dersom det på reguleringsnivå kan
dokumenteres en miljømessig bedre løsning enn fjernvarme, kan kommunen i vedtak av
reguleringsplan gjøre slikt unntak.
50
Energi- og varmestrategiens hovedanbefaling er imidlertid at et fjernvarmenett basert på
søppelforbrenning på Forus bygges ut i bybåndet mellom Sandnes og Stavanger. For å bidra til
oppfølging av denne anbefalingen, er det angitt hensynssoner med bestemmelse i Paradis/Hillevåg og
på Mariero der kravet om tilrettelegging for vannbåren varme gjelder for ny bebyggelse over 1000 m2
BRA. Dette er sentrale områder i bybåndet der det vil foregå betydelig omforming. I følge
strategiforslaget vil det være vesentlig for gjennomføringen av strategien at disse sentrale områdene
tilrettelegges for kollektive varmeløsninger. Innslagspunktet avviker fra anbefalt terskel i regional
strategi (500 m2). Avviket er begrunnet i at kommunen ønsker å samordne ulike innslagspunkter for
krav til reguleringer. 1000 m2 harmonerer bedre med øvrige krav i bestemmelsene.
I endelig plan er det kun gjort mindre justeringer på bakgrunn av innspill. Krav om energiutredning er
endret til krav om vurdering av hensiktsmessig energikilde. Dette gir fleksibilitet til å vurdere
utredningsbehovet på reguleringsplannivå.
4.1.24 Arealer i sjø
Sektorinteressene
Kystverket og Fiskeridirektoratet har i tidligere kommuneplanrulleringer bedt om at deres sektorvise
arealinteresser i sjøarealene til ankring, rigg, opplag og fiske vises i kommuneplanens arealdel. Det er
også pekt på at viste ankringsområder ikke stemmer overens med kystverkets egne registreringer.
Forsvarsbygg har gjort oppmerksom på at sikringssonen nord for Austre Åmøy må korrigeres opp mot
gjeldende sjøkart.
51
Figur 41: Sektorinteresser i sjøområdene
Flerbruksprinsippet
Sjøarealene i kommunen har mange bruksformål, både til ferdsel, næringsvirksomhet, fiske og ikke
minst natur og friluftsliv. Eksplisitt visning av en enkelt arealinteresse vil utelukke øvrige
bruksformål, og dette er ikke ønskelig i kommunens øyne. Visning som hensynssone ikke er mulig i
sjø med nåværende hjemler.
I planforslaget er derfor sjøarealene i hovedsak vist med kombinert bruksformål NFFF – natur, ferdsel,
fiske og friluftsliv. Dette vil normalt ivareta både Kystverkets og Fiskeridirektoratets interesser.
Områdene er vist med kode 6001 (Bruk og vern av sjø og vassdrag med tilhørende strandsone), og det
er gitt påskrift med formålene NFFF. Kystverket og Fiskeridirektoratets særskilte interesser i
sjøområdene er likevel vist i temakart. I temakartet er det brukt arealavgrensninger som oversendt
(fiskeområder) eller anvist av sektormyndighetene (ankring/rigg/opplag). Det differensieres ikke på
ulike variasjoner over brukstype innenfor sektorformål, for eksempel ulike fiskeformål som
gyteområder og låssettingsplasser. Sektormyndighetene har egne kartdata som kan ivareta slik
differensiering.
Områder som er vist særskilt
52
Sikringssonen nord for Austre Åmøy er oppdatert i henhold til gjeldende sjøkart og vises fortsatt i
kommuneplankartet som hensynssone sikringssone.
I endelig plan er ankringsområdene i Åmøyfjorden og ved Steinsøy, samt låssettingsplass ved
Sandøya, vist i plankartet på bakgrunn av innsigelse. Områdene har også tilhørende bestemmelser
(§2.16).
Navigasjonsanlegg i strandsonen
I tidligere planlov var det gitt generelt unntak for oppføring av installasjoner for sjønavigasjon i
strandsonen. Med planloven av 2008 ble dette generelle unntaket fra byggeforbudet i strandsonen
opphevet. Kommunen må da aktivt angi unntaksmuligheten som bestemmelse i kommuneplanens
arealdel dersom dette skal være mulig uten dispensasjon.
I revidert plan er det derfor angitt en bestemmelse til sjøarealene med tilhørende strandsone som
tillater vedlikehold og etablering av navigasjonsanlegg for sjøtrafikken. Bestemmelsen er angitt i §
2.16.3.
4.1.25 Omforming av skiltvedtekten til generell bestemmelse
Ved innføringen av ny planlov i 2009 ble muligheten for kommunale vedtekter som del av
kommuneplanens bestemmelser fjernet. Vedtekter for skilt og reklameinnretninger i kommuneplan
2010-25 er derfor omformet til generelle bestemmelser i ny plan. Det er kun gjort redigeringsmessige
endringer som følge av omformingen til bestemmelser. Innholdet i den opprinnelige vedtekten er
uendret. Forenkling av bestemmelsen vurderes i senere planrullering.
4.1.26 Oppdatering av kommuneplankartet som følge av godkjent regulering
Plankartet er oppdatert på ordinær måte i forhold til godkjente reguleringsplaner som er vedtatt siden
forrige kommuneplan. Plankartet er oppdatert for reguleringsplaner vedtatt fram til 09.04.2015.
4.1.27 Kulturminner i kommuneplanen
Ingen endringer i trehusbyen
På bakgrunn av privat innspill i planprogramhøring og forslag til nye avgrensninger fra
byplanavdelingen, er spørsmål om å endre avgrensninger for hensynssone trehusbyen vurdert.
Det er imidlertid konkludert at en slik endring bør samkjøres med rullering av kommunedelplan for
kulturminner, og at endringer ikke bør gjøres i denne rulleringen.
Innarbeiding av hensynssoner og oppdatering av kulturminnebestemmelser
På bakgrunn av merknad fra fylkeskommunen er temakart for kulturminner innarbeidet som
hensynssoner direkte i arealkartet. Temakartet er likevel opprettholdt for økt synlighet som tema, mens
inntegningen på arealkartet gir den presisjonen som er nødvendig for de enkelte kulturminner.
Generelle bestemmelser og bestemmelser knyttet til hensynssonene er oppdatert hovedsakelig i tråd
med ønskene fra kulturminnemyndigheten. Se oversikt under.
Det er medtatt i bestemmelsene at kulturminnemyndighetene ikke har tatt endelig stilling til
kommuneplanens arealdel. Se § 1.17. Dette er fordi undersøkelsesplikten med ny planlov også gjelder
kommuneplannivået. Dersom bestemmelsen skal utelates kreves det kulturminneregistreringer før
vedtak.
53
54
Nr
1
Merknad i uttalelse
Forutsetter at KDP kulturminner legges til grunn.
2
Forutsetter at ønsker om fortetting innenfor Stavanger
sentrum samsvarer med ny regulering for
sentrumshalvøya.
Middelalderbyen som avgrenset i Askeladden vises som
hensynssone d) H730 og angitt tekst inn i tilhørende
bestemmelse.
Generell bestemmelse for Stavanger sentrum om tiltak
som påvirker grunnvannsstand.
3
4
5
Forskriftfredede bygninger, samt Norges Bank, vist som
hensynssone d) H730 og bestemmelser som ivaretar
kulturminnene.
6
Listeførte kirker vist som hensynssone c) og eventuelt
retningslinjer/bestemmelser som ivaretar dem.
7
Nedlagte middelalderkirkesteder (Austbø og Revheim)
vist som hensynssone d) og angitt tekst i tilhørende
bestemmelse.
Automatisk fredede kulturminner fra Askeladden vist
korrekt på plankart eller temakart som hensynssone d)
8
9
10
Planforslaget må presisere at fylkeskommunen for
kulturminner ikke har tatt stilling til arealbruken og at
arealdelen ikke har direkte rettsvirkning for automatisk
freda kulturminner. Gjelder også marine kulturminner.
Vedtaksfredede kulturminner vist som hensynssone d)
H730 med tilhørende bestemmelse.
11
Forutsetter at temakart er juridisk bindende. Presisjonen
og korrekt visning må utbedres.
12
Oppdatere kart over automatisk freda kulturminner i
forhold til nye kulturminneregistreringer.
13
Anmoder om å vise områder i KDP kulturminner med
prioritet for regulering til vern innenfor trehusbyen som
hensynssone c) H570 med tilhørende retningslinje.
Kommentar
Kommunedelplanen og
kommuneplanen er samkjørt i
forbindelse med forrige
rullering.
Avklares i KDP sentrum som er
på høring nå
Vises i plankartet og tekst tatt
med i § 3.4.2.1
Er geografisk avgrenset, ikke
generell. Tatt med, men er
knyttet til hensynssone
Middelalderbyen.
Vises i plankartet med tilhørende
bestemmelse § 3.4.2.3 for
vedtaksfreda. Norges Bankbygget følger §3.4.2.4 om
kulturminner i fredningsprosess.
Vises i plankart. Ikke hjemmel
til bestemmelse. Retningslinje
vurderes fram mot
sluttbehandling.
Vises i kart og omfattes av §
3.4.2.2 om automatisk freda
Vises i plankartet med tilhørende
bestemmelse § 3.4.2.2 om
automatisk freda kulturminner.
Tilføyd i § 1.17.
Vises i plankartet med tilhørende
bestemmelse § 3.4.2.3 for
vedtaksfreda.
Alle kulturminneområder vises
som hensynssoner i plankartet.
Vil fortsatt vise temakart for økt
synlighet.
Kart er oppdatert. Ny
avgrensning av id 90536
Gauselskogen. Etterlyste
lokaliteter på Sunde allerede
inne.
KDP kulturminner har fungert
etter intensjonen og kommunen
har mulighet til å legge ned
midlertidig forbud mot tiltak
dersom dette er nødvendig. En
slik endring vil også gi disse
55
14
Anmoder om å vise statlige bygg som inngår i
landsverneplaner klasse 2 som hensynssone c) H570.
15
Vise områder regulert til spesialområde bevaring eller
hensynssone kulturmiljø som hensynssone c)
(kulturmiljø) eller f) (regulering som fortsatt skal gjelde).
16
Vise også regulerte båndlegginger ut over 5 m
sikringssone som hensynssone d) H730.
17
Generelle bestemmelser for nyere tids vernet eller
verneverdig bebyggelse og anlegg som sier at disse skal
ivaretas på en antikvarisk forsvarlig måte og at nybygg i
nærområdet må ta hensyn/tilpasses kulturminnene.
18
Bestemmelse 1.12 om automatisk freda kulturminner har
misvisende referanser til verna kulturminner og Rmarkeringer i kartet. Bør deles 1)automatisk 2) freda
Bestemmelse 2.11 om hovedturveger bør ha henvisning
til at slike turveger ikke må komme i konflikt med andre
vernede eller verneverdige kulturminner.
Supplering av bestemmelse 2.5 om brygger og naust om
materialbruk ved rehabilitering som brygger og naust som
er verneverdige.
19
20
områdene høyere planstatus i
kommuneplanen enn KDP
kulturminner. Må vurderes i en
mer samlet revisjon av
kulturminneplanen og kan da
eventuelt samkjøres med
kommuneplanen ved parallell
rullering.
Det er uklarheter om status i
verneprosesser som må utredes
før områdene eventuelt kan
vises. Objektene ligger i allerede
i kommunedelplan for
kulturminner og er inntil videre
tilstrekkelig ivaretatt gjennom
kommunedelplanen.
Vil kun ha illustrativ effekt.
Reguleringsplan ivaretar
kulturminnevernet. Temakart
vurderes fram mot
sluttbehandling.
Vil kun ha illustrativ effekt.
Reguleringsplan ivaretar
kulturminnevernet. Temakart
vurderes fram mot
sluttbehandling.
Vernet bebyggelse fanges opp av
hensynsoner med bestemmelser
på reguleringsnivå. Verneverdig
bebyggelse ivaretas av PBL.
Generell bestemmelse for
steingjerder kan vurderes i neste
planrevisjon.
Overskrift i §1.7 korrigert. Punkt
om R-markeringer fjernet.
Ivaretas med justert ordlyd i §
2.13.1 pkt 4.
Ivaretas av § 2.6 pkt 2 og §2.6.1
pkt 3. Retningslinjen presiserer
at eksisterende materialbruk
videreføres ved rehabilitering.
4.1.28 Restriksjonssoner for Stavanger lufthavn Sola
Høyderestriksjoner for rullebane og navigasjonsanlegg
Ny kommuneplan har hensynssoner med tilhørende bestemmelser som angir høydebegrensninger for
rullebaner og navigasjonsanlegg. Det er områder i Madla, Hillevåg og Hinna bydeler som omfattes av
høydebegrensningene. Begrensningene som gjelder inntrer fra kote +50 m.o.h., men varierer i ulike
deler av hensynssonene.
56
Høyderestriksjonsområde for rullebane
Høyderestriksjonsområde for navigasjonsanlegg
Bestemmelsene til hensynssonene finnes i § 3.1.1.
4.1.29 Grønnstruktur og turveger
Kommunedelplan for bynær grønnstruktur
I planarbeidet er det identifisert et behov for å sikre og konkretisere nye grønnstrukturer, særlig i
områdene som blir gjenstand for omfattende byomforming. Det er imidlertid ikke gjort større
endringer i grønnstrukturen i denne planrulleringen. Kommunen har i stedet valgt å forankre
planbestilling for ny kommunedelplan for bynær grønnstruktur i kommuneplanens samfunnsdel. Den
nye kommunedelplanen vil gi grunnlag for å gjøre større endringer i fremtidig planrullering.
Hensynssone grønnstruktur
Ny kommuneplan viser enkelte nye hensynssoner for grønnstruktur (H540) i områdene MadlaRevheim, Hillevåg og Forus øst der det pågår kommunal områderegulering/områdeprogram.
Avgrensningene av hensynsonene er basert på grunnlag fra områdeplanene/områdeprogram.
Hensynssonene konkretiseres som formål grønnstruktur på reguleringsplannivå.
Deler av den regionale grønnstrukturen i Regionalplan Jæren er i kommuneplanen angitt som
hensynssone grønnstruktur. Kommunen har erfart at det er flere situasjoner der det finnes uregulert
byggeområde innenfor hensynssonene og at dette er krevende å følge opp. For å gi mer forutsigbare
rammer for eksisterende boliger og tydeligere føringer for eventuell ny regulering i disse områdene, er
det angitt retningslinjer om bebygd areal og byggehøyde for eksisterende, lovlig fradelte og bebygde
boligeiendommer i hensynssonene. Retningslinjene er de samme som for boliger i LNF-områdene.
57
Turveger og turforbindelser
Ny kommuneplan er endret for å gjøre håndteringen turveger i kartet enklere. Tidligere bestemmelse
for hovedturveger (turveger langs sjø og rundt større vann) gjøres gjeldende også for øvrige turveger
slik at det i bestemmelsene ganske enkelt angis en bestemmelse for turveger. Det er også supplert med
en retningslinje som redegjør for hvordan turforbindelser skal håndteres i detaljplanleggingen.
Bestemmelse for turveger finnes i § 2.13.1 og retningslinje for turforbindelser i § 2.13.2.
Turvegnettet er supplert med enkelte nye lenker ulike steder i kommunen. Endringene er basert på
innspill fra Parkavdelingen og har til hensikt å supplere manglende koblinger i turvegnettet. Det
forutsettes at kommunedelplan for bynær grønnstruktur gjør en grundigere gjennomgang av turvegnett
og bestemmelser.
Ny kommuneplan inneholder også ny turveg sør for Litle Stokkavatn. Trase gjennom dette området
har vært gjenstand for forhandlinger med Fylkesmannen og Rogaland fylkeskommune. Trase til
sluttbehandling er i tråd med forhandlingsresultat og er en forutsetning for å kunne egengodkjenne
endringen.
Figur 42: Opprinnelig og endelig trase - Litle Stokkavatn
4.1.30 Faresoner
Faresone ved Revheim
Nye byggeområder på Revheim vises med faresone skred. Bakgrunn for visningen er uklart moment i
ROS-analyse der det var usikkerhet om grunnforhold i området. Det forutsettes utsjekk av dette
forholdet i oppfølgende områdeplan.
58
Områder med fare for steinsprang
På bakgrunn av steinspranghendelser i andre storbyområder har Stavanger kommune gjennomført
kartlegging av potensial for skredfare i egen kommune. Kartleggingen har avdekket fem lokaliteter
med risiko for steinsprang.
Områdene er i revidert plan vist som hensynssone med tilhørende bestemmelse som angir vilkår for
nye tiltak eller regulering i disse områdene. Bestemmelsen finnes i § 3.1.3 pkt. 1.
Kommunen har ansvar for sikring av slike områder i kommunal eie (ett av områdene). Prosess for
gjennomføring av sikringstiltak er iverksatt. Områder i privat eller statlig eie tilskrives av
tjenesteområde Bymiljø og utbygging med informasjon om behov for oppfølging og sikringstiltak.
59
4.2
Endringer i kartdelen – oversikt
Kart og tabell under gir oversikt over endringer i kommuneplankartet. Oppdateringer av arealkartet i
forhold til nyere regulering listes ikke.
Endringsk
ode
Endring
SL 1
lokalsenter
MadlaRevheim
Nytt område for
bebyggelse og
anlegg –
sentrumsformål
vist pga. nytt
lokalsenter.
Omdisponeres fra
bolig,
tjenesteyting og
næring.
SL 2
lokalsenter
Mariero
SL 3
lokalsenter
Forus øst
Nytt område for
bebyggelse og
anlegg –
sentrumsformål
vist pga. nytt
lokalsenter.
Omdisponeres fra
næring.
Nytt område for
bebyggelse og
anlegg –
sentrumsformål
vist pga. nytt
lokalsenter.
Omdisponeres fra
næring og bolig.
Kartutsnitt
Kommentar
Størrelse
r
foreslått
e arealer
Avgrensing justeres i
områdeplan. Se for øvrig
nærmere omtale av
planendring i
planbeskrivelse og KU.
27,9 daa
Avgrensing justeres i
områdeplan. Se for øvrig
nærmere omtale av
planendring i
planbeskrivelse og KU.
38 daa
Avgrensing justeres i
områdeplan. Se for øvrig
nærmere omtale av
planendring i
planbeskrivelse og KU.
60,7 daa
SL 1
SL 2
SL 3
60
SL 4
lokalsenter
UIS
KF 1
kombinert
areal
Tjensvoll
KF 2
kombinert
areal
Gauselbakken
KF3 Forus felt
C1
Nytt område for
bebyggelse og
anlegg –
sentrumsformål
vist pga. nytt
lokalsenter.
Omdisponeres fra
tjenesteyting.
Nåværende
område for
bebyggelse og
anlegg
sentrumsformål
endres til
kombinert formål
fordi lokalsenter
utgår.
Nåværende
område for
bebyggelse og
anlegg
sentrumsformål
endres til
kombinert formål
fordi lokalsenter
utgår.
Nåværende
områder for
bebyggelse og
anlegg
næringsformål
endret til
kombinert formål.
Avgrensing justeres i
områdeplan. Se for øvrig
nærmere omtale av
planendring i
planbeskrivelse og KU.
7,5 daa
Eksisterende dagligvare
kan videreføres som
nærservice.
23,1 daa
Eksisterende dagligvare
kan videreføres som
nærservice.
17,7 daa
Bestemmelse angir
næring og forretning
som kombinasjon.
Bestemmelsene gir
føringer for
handelsetablering i
området, kfr. mekling.
64 daa
SL 4
KF 1
KF 2
61
KF4 Tjensvoll
/ Alstor
Nåværende
område for
bebyggelse og
anlegg
næringsformål
endret til
kombinert formål.
FP 1 Felles
plan Mariero
Byomformingsområde og deler
av arealer rundt
Mariero stasjon
markert som
hensynssone
felles plan. Krav
om
områderegulering
jamfør
bestemmelsene §
1.1.
Utsnitt kun hensynssone:
Bestemmelse angir bolig
og næringsformål som
kombinasjon.
8,7 daa
Kartutsnittet viser
hensynssone felles plan
isolert uten andre
overlappende
hensynssoner. Sonen er
delt i to delområder i
endelig plan.
FP1a
(senterområde)
37,4 daa
FP2: Pågående
områdeplan Madla
Revheim
FP3: Pågående
områdeplan Forus øst
FP4: Pågående
områdeplan Dusavik
FP5: Planlagt
områdeplan BO1
FP6: Planlagt
områdeplan Revheim
BO2/BO8a/OF1
FP7: Pågående
områdeplan
universitetsområdet
FP2: 783
daa
FP3: 622,5
daa
FP4: 251
daa
FP5: 90 daa
FP6: 189
daa
FP7: 1142
daa
FP1b 216,5
daa
FP 1
FP 1
FP2-7
Hensynssoner i
områder med
pågående eller
planlagt
områderegulering
FP4
FP5
FP2
FP6
FP7
62
FP sykehus
Våland
Hensynssone
felles plan
nåværende
sykehustomt
Våland
BYO 1
byomforming
Mariero
Nåværende
hensynssone
omforming
utvides mot sør
og mot nord.
Utsnitt med KP bakgrunn:
Se nærmere omtale kap.
4.1.6
345 daa
Kartutsnittet nederst
viser hensynssone
omforming isolert uten
andre overlappende
hensynssoner.
238,5 daa
Utsnitt kun hensynssone:
BYO 1
63
BYO 2
byomforming
Nortura
Ny hensynssone
omforming.
Se nærmere omtale av
planendring i
planbeskrivelse tematisk
del og KU.
150,5 daa
Se nærmere omtale av
planendring i
planbeskrivelse tematisk
del og KU. Bestemmelse
som knytter
arealavklaring til KDP
Forusområdet.
111,3 daa
BYO 2
BYO 3
byomforming
travbanen
Ny hensynssone
omforming.
BYO 3
64
BYO 4
byomforming
områdeplan
Forus øst
Varslet
planområde for
områdeplan Forus
øst vises som
hensynssone
omforming.
Omforming avklart
gjennom planprogram
og konkretiseres i
områdeplan.
616,6 daa
Hensynssone felles plan
er redusert i endelig
plan. Omformingssone
opprettholdt.
BYO 4
Opprinnelig planområde områderegulering:
65
BO 1 bolig
Sunde
Nytt område
bebyggelse og
anlegg boligbebyggelse.
Omdisponeres fra
LNF.
Grønnstruktursone langs
områdets nordre
kant.
Se nærmere omtale av
planendring i
planbeskrivelse tematisk
del og KU.
Bolig 75,4
daa
Grønnstruktur
14,2 daa
BO 2 og BO8a
Revheim
Nye områder for
bebyggelse og
anlegg bolig
omdisponeres fra
LNF. Vises med
faresone, kfr.
ROS.
Se nærmere omtale kap.
4.1.3.
BO2: 67
daa
BO8a: 122
daa
OF1: 20,4
daa
BO 3 Bolig
Hestnes
To mindre nye
områder for
bebyggelse og
anlegg – bolig.
Nytt areal
grønnstruktur
friområde
nærmest sjø i
tilknytning til
dette. Både bolig
og friområde
omdisponeres fra
LNF.
Bolig 1,6
daa + 1,7
daa
Grønnstruktur 4,5
daa
66
BO 4 Bolig
Austre Åmøy
Nåværende
område for
bebyggelse og
anlegg formål
tjenesteyting
endret til
kombinert formål.
Bestemmelse angir bolig
og tjenesteyting som
kombinasjon.
Rekkefølgekrav gjelder.
10,2 daa
BO 5 Bolig
Hestnes
Nåværende
grønnstruktur –
friområde endres
til område
bebyggelse og
anlegg bolig.
Hensynssone
grønnstruktur
vises over
boligareal.
Innarbeidet i tråd med
bystyrets vedtak i sak
56/13.
1 daa
BO 5
Tilrettelegger ikke for ny
utbygging. Innebærer at
bygg kan gjenoppføres
ved brann. Hensynssone
skal sikre at nødvendig
hensyn til grønnstruktur
tas i slikt tilfelle.
BO11
Madlaliå
Nåværende LNF
omdisponert til
bebyggelse og
anlegg bolig, samt
grønnstruktur.
Deler av hørt
byggeområde endret til
grønnstruktur i endelig
plan pga
naturmangfoldsinteresser.
Bolig 21
daa
Grønnstruktur 4,4
daa
LNF 1
Hålandsvatnet
Formålgrense
mellom LNF og
Grønnstruktur –
friområde justert
Justert i henhold til
avtale og vedtak i
forbindelse tidligere
kommuneplanrullering
på bakgrunn av
gjennomført innløsning.
LNF 7,5 daa
LNF 1
67
HY 1 – LNF
spredt hytte
Kalvøy
Nåværende LNFområde vises som
LNF spredt
fritidsbebyggelse.
Område som
omfattes av
gjeldende
disposisjonsplan
inngår.
Se nærmere
begrunnelse i
planbeskrivelsen kap.
4.1.8.
326,2 daa
Se nærmere omtale av
planendring i KU.
15, 8 daa
HY 1
IDR 1
Sørmarka
idrett
Nytt område for
bebyggelse og
anlegg
idrettsanlegg
omdisponeres fra
nåværende
grønnstruktur
friområde og
byggeområde
bolig.
IDR 1
IDR 2 og OF 1
utvidelse
Revheim Uskole
To alternativer for
utvidelse av
Revheim
ungdomsskole.
Omdisponeres fra
LNF.
Utvidelse av idrettsareal
ved Sørmarka arena ble
vurdert i forrige
kommuneplan, men
kunne ikke anbefales
med den avgrensningen
som da var lagt til grunn.
I kommuneplan 2014-29
er en bearbeidet og mer
komprimert avgrensning
av idrettsarealet vurdert
og anbefalt. Det aktuelle
grønnstrukturarealet
som omdisponeres til
idrettsformål har svært
begrenset verdi som
friområde. Endringen
krever også
omdisponering av
eksisterende
boligeiendom vist som
byggeområde bolig i
gjeldende plan.
Se nærmere omtale av
planendring i
planbeskrivelse tematisk
del og KU.
IDR 2 9,9
daa
OF 1 20,4
daa
68
OF 2
Utvidelse
universitetso
mrådet
Utvidelse av
universitetsområdet mot
nord.
Omdisponeres fra
LNF.
OF 2 a og c nordre
del
OF 2 b østre del
OF 3 Øyane
sykehjem
Utvidelse av
område for
tjenesteyting, tre
delområder.
Omdisponeres fra
bolig og
grønnstruktur.
Kfr. bystyrevedtak
92/14.
2,3+1,5+1,8
daa
GR 1
Omdisponering av
regulert
byggeområde til
grønnstruktur ved
Rosenli sykehjem.
Kfr. bystyrevedtak
92/14.
4 daa
(gjenståend
e offentlig
8,4 daa)
Nye hovedforbindelser for
grønnstruktur
gjennom MadlaRevheimområdet
vises som
hensynssone
grønnstruktur.
Hensynssonen
konkretiseres som
grønnstruktur i
områdeplan.
GS 1 –
hensynssone
grønnstruktur
MadlaRevheim
OF2a: 10,7
daa
OF2b: 8,3
daa
OF2c:
Endringen overstyrer
gjeldende regulering.
296,2 daa
GS 1
69
GS 2 –
hensynssone
grønnstruktur
Forus øst
Nye hovedforbindelser for
grønnstruktur
Forus østområdet vises
som hensynssone
grønnstruktur.
Hensynssonen
konkretiseres som
grønnstruktur i
områdeplan. Områdene
er merket a, b og c for
eventuelle referanser i
høringsuttalelser.
GS2 a 83,7
daa
GS 2 b 23,8
daa
GS 2 c 53,5
daa
GS 2 a
GS 2 b
GS 2 c
Båndlagte
kulturminner
Freda
kulturminner vist
som hensynssone
båndlegging H730
Eksempel fra Austre Åmøy:
HS
Kulturmiljø nye
Listeførte kirker
vist som
hensynssone
kulturmiljø H570
Eksempel St. Johannes
70
LG 1 –
langsiktig
landbruksgre
nse
alternativer 1
Landbruksgrense
vises i kartet
Se nærmere omtale av
planendring og
vurderinger i
planbeskrivelse og KU.
Det vises også til
fagnotat.
LNF på
landbruksside 690
daa
I endelig plan er grensen
trukket helt ned til sjø
for entydig avgrensning.
HS el –
hensynssoner
høyspennings
-anlegg
Områder med
omfattet av
magnetfelt over
0,4 mikrotesla ved
maksimalbelastning av
regional- og
sentralnettet
(luftlinjer)
Se planbeskrivelsen kap.
4.1.18.
Jordkabler vises ikke.
NVE-krav gjelder
luftlinjer.
HS el 1
HS el 2
2253,8 daa
omfattet av
hensynsson
e
MERK: Markert område
ved Madlatua er ikke
hensynssone
høyspenningsanlegg,
men faresoner knyttet til
skytebaner i dette
området.
HS el 3
HS el 4
71
HS varme 1-2
–
hensynssoner
infrastrukturk
rav
vannbåren
varme
Hensynssoner
infrastrukturkrav
– tilrettelegging
for vannbåren
varme - for
sentrale områder i
bybåndet
Se planbeskrivelsen kap.
4.1.23. Kfr
bestemmelsene § 3.8.
HS1: 280,5
daa
HS2: 897,6
daa
HS
varme 2
HS varme
1
NFFF sjø
Sjøarealene,
unntatt
havnebassenget
Byfjorden og
utenfor Dusavik,
vist som NFFF.
Kombinerte områder i sjø som utgår som eksplisitte arealer,
men som vil inngå i samlet sjøareal med NFFF:
Se planbeskrivelsen kap.
4.1.24.
Eksempelutsnitt NFFF:
Sektorinteresser kfr
merknader fra
Kystverket og
Fiskeridirektoratet er
vist i temakart.
72
Ferdsel og
fiske
Åmøyfjorden
Nåværende
kombinert formål
i sjø utvidet i tråd
med
registreringer hos
FD/KV og deler av
arealet vist som
ferdsel/ankring.
Se nærmere omtale kap.
4.1.24.
5,6 km2
Ferdsel og
fiske ved
Steinsøy
Nåværende
kombinert formål
i sjø utvidet og
delvis vist som
rent
ferdselsformål
(ankring).
Se nærmere omtale kap.
4.1.24.
1,5 km2
Fiske
Sandøya
Låssettingsplass
vises som
fiskeformål.
Se kap. 4.1.24.
41,5 daa
FO 1 –
sikringssone
forsvaret
Austre Åmøy
Forsvarets
sikringssone nord
for Austre Åmøy
justert i henhold
til gjeldende
sjøkart.
Se planbeskrivelsen kap.
4.1.24.
1151 daa
omfattet av
sikringssone
FO 1
73
FO 2 –
Hafrsfjord
forsvarsområ
de
Justering av
forsvarsområde –
korreksjon til
eiendomsgrense
Justert mot
eiendomsgrense etter
anmodning fra
Forsvarsbygg, kfr. epost
29.01.14.
FO 2
Restriksjonssoner
Stavanger
lufthavn Sola
Ny hensynssone for restriksjon rullebane:
5,2 daa
med ny
avgrensnin
g
(+0,5 daa)
Avgrensning i KP 201025 viser under.
Egne bestemmelser
gjelder som regulerer
maksimal byggehøyde i
hensynsonene.
Vises som H190.
Ny hensynssone for restriksjon navigasjonsanlegg:
74
HSO –
hensynssoner
stilleområder
Hensynssoner for
stilleområder vist
i plankartet.
Avgrensninger i tråd
med handlingsplan mot
støy. Kfr bestemmelsene
§ 1.8.
Ulsnes og Madlatuå tatt
ut i endelig plan.
TV/TF – nye
turveger og
turvegforbindelser
Suppleringer i
turvegnettet etter
innspill fra Park og
vei.
Eksempel på ny turveg:
Eksempel på ny turforbindelse:
75
Turveg Litle
Stokkavatn
Ny turveg jamfør
bystyrevedtak.
Hensynssone
fare
steinsprang
Ny hensynsone i
områder med
registrert risiko
for steinsprang.
Ulsberget:
Trase jamfør
meklingsresultat.
Traselengde
822 m
Bestemmelser om vilkår
for godkjenning av nye
tiltak og ny regulering.
Ulsberget
8 daa
Tastaveden
2 daa
Madlatuå/
Håhammar
en nord
3,5 daa
Madlatuå/
Håhammar
en
6 daa
Jåttå
3,3 daa
Tastaveden:
76
Madlatuå/Håhammaren:
Ved Jåttånuten:
77
78
4.3
Endringer i bestemmelser og retningslinjer – oversikt
Under redegjøres det for og begrunnes kort hvilke endringer som er gjort i bestemmelsene og
retningslinjene.
§
Endring og begrunnelse
Opplysninger
Det er gitt ny tekst med opplysninger om forholdet
mellom kommuneplan og detaljplaner. Se nærmere
omtale av dette i kapittel 4.1.9.
1 Generelle bestemmelser og
retningslinjer
1.1 Bestemmelser om krav til
regulering
1.2 Bestemmelser om
dokumentasjonskrav for virkning
på omgivelser
1.3 Retningslinjer om
utnyttelsesgrad og byggehøyder
Mariero, nye områder for feltutbygging bolig på Madla
og områder med pågående områderegulering er supplert
i liste over områder der det kreves områderegulering.
Se kapittel 4.1.10 for nærmere omtale.
Punkt om regulering av idrettsområder før nye tiltak er
endret. Generelt plankrav frafalt. Del av bestemmelse
som regulerer forholdet mellom idrett, friområde og
turveg er flyttet til §2.4.
Dokumentasjonskrav i tidligere retningslinjer for
utarbeiding av reguleringsplan er samlet og endret til
bestemmelse. Tidligere retningslinje om maksimalt
frem etasjer i kollektivakser er endret til krav vurdering
av byggehøyde ut fra tomtens karakter, tilstøtende
omgivelser og prosjektets arkitektoniske utforming
(pkt.2).
Deler av tidligere retningslinjer for utarbeiding av
reguleringsplan som omhandler utnyttelsesgrad og
byggehøyder er samlet i denne retningslinjen.
Føringer for utnyttelsesgrad er endret og økt i samsvar
med Regionalplan for Jæren og bystyrevedtak 92/14. Se
kapittel 4.1.11. for nærmere omtale.
Retningslinje for høyhus er innarbeidet. Se kapittel
4.1.12. for nærmere omtale.
Det er innarbeidet retningslinje med føringer for
avsetning av areal til offentlig boligformål i
reguleringsplaner i områdeplaner..
1.4 Retningslinjer om
boligstørrelser
1.5 Retningslinjer om lokalisering
av virksomheter
Retningslinjene for boligstørrelser lå tidligere under §
1.01, men er gitt egen overskrift som følge av arbeidet
med felles boligpolitikk i storbyområdet.
Retningslinjene er endret og krever en høyere andel
større boliger enn tidligere. Hensikten er å sikre variert
boligsammensetning, blant annet for å motvirke
opphopning av levekårsutfordringer som følge av for
ensidig boligsammensetning.
Retningslinjene er flyttet fra § 2.06, da disse mer
naturlig hører hjemme i dette avsnittet. Retningslinjer
som gjelder lokalisering (punkt 1 og 2), som tidligere lå
under 2.4 er også flyttet til 1.1.3, da dette er generelle
79
1.6 Bestemmelser om hensyn til
samfunnssikkerhet
lokaliseringsprinsipper som ikke er knyttet til sentrene
alene.
Retningslinjene er omgjort til bestemmelser for å styrke
hensynet til samfunnssikkerhet i planleggingen. Det er
innført bestemmelse med krav til rammeplan for vann
og avløp blant annet for å sikre god
overvannshåndtering som følge av klimaendringene.
Se kapittel 4.1.22 for nærmere omtale.
1.7 Bestemmelse om innhold i
utbyggingsavtaler
Ingen endringer.
1.8 Bestemmelse om
rekkefølgekrav
Bestemmelsene er forenklet i forhold til tidligere. Se
kapittel 4.1.10 for nærmere omtale.
Nye momenter er bestemmelse som krever
arealavklaring i ikdp Forus før detaljregulering av ny
byomformingsområder på travbanen og ved
Norturatomten, etappevis utbygging på Austre Åmøy
og henvisning til revidert tiltakskatalog for Hillevåg.
1.9 Bestemmelse om universell
utforming
Bestemmelsen er videreført uendret. Se kapittel 4.1.16
for nærmere omtale av vurdering.
1.10 Bestemmelser og
retningslinjer om kvalitet for
uteareal/lekeareal
Bestemmelser og retningslinjer er vesentlig endret og
blant annet tilpasset ny Regionalplan Jæren.
Se kapittel 4.1.11 for nærmere omtale.
1.10.1 Bestemmelser om kvalitet
for uteareal/lekeareal
1.10.2 Retningslinjer om kvalitet
for uteareal/lekeareal
1.11 Retningslinjer om blågrønn
faktor ved regulering
1.12 Bestemmelser for parkering
1.12.1 Bestemmelser for parkering
1.12.2 Retningslinjer for
parkering. R
Ny retningslinje om blågrønn faktor (BGF). Se kapittel
4.1.11. for nærmere omtale.
Bestemmelsene er endret for å samkjøre
byutviklingsstrategi, føringer for utnyttelsesgrad og
parkeringskrav. Soneinndelingen er endret.
Parkeringsnorm for Forusområdet avklares i egen
kommunedelplan. Kfr. mekling angir bestemmelsen
midlertidig krav for regulering.
Det er gitt ny bestemmelse om tilrettelegging for elbiler/sykler og parkering for bevegelseshemmede i panlegg (punkt 4). Endelig plan angir også arealkrav per
parkeringsplass ettersom bestemmelsen normalt
anvendes direkte på byggesaksnivå.
Frikjøpsbestemmelsen for Stavanger sentrum er endret
fra tvunget frikjøp, til at kommunen kan samtykke til
frikjøp dersom tiltakshaver ønsker dette i tråd med
PBL.
Se kapittel 4.1.17 for nærmere omtale av endringene.
80
1.13 Bestemmelser og
retningslinjer om støy
1.13.1 Bestemmelser om støy
1.13.2 Retningslinjer om støy. B, R
Ingen endring.
Retningslinjen er forenklet. Formuleringer i gjeldende
plan som kun delvis gjengir innholdet i statlig
støyretningslinje er tatt ut.
I endelig plan inngår at støyskjerming med bebyggelse
skal være hovedløsning langs bygater og at gjerder kun
skal benyttes unntaksvis eller midlertidig.
1.14 Bestemmelser og
retningslinjer om miljøprofil ved
nybygg
1.14.1 Bestemmelser om
miljøprofil ved nybygg
1.14.1 Retningslinjer om
miljøprofil ved nybygg og
rehabilitering
1.15 Bestemmelser og
retningslinjer om antennemaster
og anlegg for mobile
kommunikasjonsnett
1.15.1 Bestemmelser om
antennemaster og anlegg for
mobile kommunikasjonsnett
Ny bestemmelse innarbeidet med krav om
tilrettelegging for vannbåren varme i utbygginger større
en BRA 10 000 m². Denne kan ses i sammenheng med
bestemmelse § 3.8 om hensynssone infrastrukturkrav
for et nærmere avgrenset område. Krav om vurdering
av hensiktsmessig energikilde for slike prosjekter. Se
kapittel 4.1.23 for nærmere omtale.
Ingen endringer.
Ny bestemmelse tilsvarende tidligere retningslinje med
lokaliseringskriterier for slike anlegg. Bestemmelsen
med krav om samlet plan for plassering av mobilmaster
er tatt ut. Se kapittel 4.1.18 for nærmere omtale.
Ny bestemmelse (kfr. bystyrevedtak 92/14) om
plassering av mobilmaster på steder for varig opphold
for barn og unge skal unngås.
1.15.2 Retningslinjer om
antennemaster og anlegg for
mobile kommunikasjonsnett. B, R
Retningslinjen om lokaliseringskriterier er tatt ut og
omgjort til bestemmelse.
Retningslinje nr. 1 presiserer at antennemaster skal
stilles til rådighet for andre antenneformål og andre
operatører, kfr. bystyrevedtak 92/14.
1.16 Bestemmelser om verdifulle
kulturlandskap (LNF-områder og
Friområder)
Ingen endringer.
1.17 Bestemmelser om freda
kulturminner
Bestemmelsen er endret etter krav fra
kulturminnemyndighetene. Se kap. 4.1.27 for nærmere
omtale.
81
Det fremgår av bestemmelsen pkt. 2 at
kulturminnemyndighetene ikke har tatt endelig stilling
til arealbruken på kommuneplannivå.
2 Tematiske bestemmelser og
retningslinjer
2.1 Bestemmelser og retningslinjer
om tiltak unntatt fra plankrav
2.1.1 Bestemmelser om tiltak
unntatt fra plankrav
2.1.2 Retningslinjer for
tomtedeling uten krav om ny
reguleringsplan
2.2 Bestemmelser og retningslinjer
til næringsformål
2.2.1 Bestemmelse til
næringsformål Dusavik II
2.2.2 Retningslinjer til
næringsformål Dusavik II
2.3 Bestemmelser for kombinerte
formål
Bestemmelsen om tomtedeling og boligbygging i tråd
med retningslinje 2.1.1. er supplert for å håndtere
boligbygging i uregulerte områder eller i regulerte
områder med manglende bestemmelser for utnyttelse.
Se kapittel 4.1.14 for nærmere omtale.
Retningslinjene er supplert med føringer for
utnyttelsesgrad og tilpasning til eksisterende
bebyggelse, jamfør ny bestemmelse § 2.1.
Ingen endring.
Ingen endring.
Bestemmelser for nye arealer med kombinert formål på
Revheim, Sunde, Forus felt C1, Austre Åmøy og
Tjensvoll.
På Revheim inkluderer bestemmelsen føring for
avtrapping av bebyggelsen i tråd med
forhandlingsresultat med kulturminnemyndighetene.
2.4 Bestemmelse for arealformål
idrettsanlegg
2.5 Bestemmelser og retningslinjer
om etablering av handel og til
sentrumsformål
2.5.1 Bestemmelser om etablering
av handel og for sentrumsformål
For Forus felt C1 se nærmere omtale kap. 4.1.13.
Flyttet fra § 1.01 i gjeldende plan.
Lokaliseringsbestemmelsen er videreført som tidligere.
Det er foreslått endringer i senterstrukturen med
tilhørende arealrammer på bakgrunn av fagrapport med
handelsanalyse.
Den tidligere retningslinjen for disponering av
bygningsareal i første etasje til publikumsrettet
virksomhet, er presisert og omgjort til bestemmelse
(punkt 4).
Det er foreslått en ny bestemmelse som regulerer
innfasing av handelsareal i de nye sentraene (punkt 5).
Ny bestemmelse (punkt 6) som hjemler videreføring av
et begrenset handelsvolum mot gaten i første etasje
langs en angitt strekning på fv. 44. Bestemmelsen angir
82
fordelingsprinsipp. Arealrammen er ikke nytt
handelsareal som kommer i tillegg til eksisterende
handel. Ved regulering skal totalt handelsvolum over
tid tilpasses rammen.
Bestemmelsen om Tvedtsenteret (Forus) er flyttet inn i
§2.5 (punkt 7) og videreføres med tilsvarende
bestemmelse som gjeldende kommuneplan.
Bestemmelsen angir at rammen for handelsareal skal
gjennomgås og fastsettes på kommuneplannivå basert
på regional handelsanalyse.
Lokaliseringsprinsipp for plasskrevende handel
tilpasset ny regionalplan Jæren inngår i ny bestemmelse
pkt. 8.
2.5.2 Retningslinjer for
sentrumsformål
Se kapittel 4.1.13 for nærmere omtale.
Retningslinjene er forenklet og tydeliggjort.
Retningslinje om at førsteetasjer i senterområdene skal
forbeholdes handel og publikumsrettet virksomhet er
flyttet til bestemmelse.
2.6 Bestemmelser om
mobilitetsplan
Bestemmelsen er videreutviklet og utvidet slik at den
gjelder tiltak over 1000 m² BRA. Det er gitt utfyllende
føringer for mobilitetsplan for boligprosjekt. Se kapittel
4.1.19 for nærmere omtale.
2.7 Bestemmelser og retningslinjer
om brygge- og naustområder
2.7.1 Bestemmelser om brygge- og
naustområder
Kun mindre endring på bakgrunn av merknad fra
kulturminnemyndighetene. Se kap. 4.1.27 for nærmere
omtale.
2.7.2 Retningslinjer om brygger og
naust
2.8 Bestemmelser og retningslinjer
til samferdselsanlegg
2.8.1 Bestemmelse om fv. 44 og rv.
509, kollektiv og sykkel
Ingen endring.
2.8.2 Retningslinjer for
kollektivtraséer
Opprinnelig punkt 2 i retningslinjen om tilrettelegging
for sykkel er strøket, da den er ivaretatt i bestemmelse
2.10.
2.9 Bestemmelser om stoppesteder
for kollektivtrafikk og
kollektivknutepunkter
Stoppesteder for buss/bybane er erstattet med
holdeplasser.
2.10 Bestemmelser om sykkelnettet
Bestemmelsene er presisert og utdypet, i tråd med
overordnede mål om satsing på og tilrettelegging for
sykkel. Bestemmelsene gir nå tydeligere føringer for
planlegging og opparbeiding av tiltak i hoved- og
bydelsnettet for sykkel. Se kapittel 4.1.20 for nærmere
omtale.
83
2.11 Retningslinje om avkjørsler
for kommunale veier
Ingen endringer.
2.12 Bestemmelser og
retningslinjer til grønnstruktur
2.12.1 Bestemmelser om
grønnstruktur - friområder
Ingen endringer.
2.12.2 Retningslinjer om
grønnstruktur – friområder. R
2.13 Bestemmelser og
retningslinjer om turveger og
turforbindelser
2.13.1 Bestemmelser for turveger
2.13.2 Retningslinje for
turbindelser
Tidligere bestemmelse for hovedturveger (turveger
langs sjø og rundt større vann) gjøres gjeldende også
for øvrige turveger slik at det i bestemmelsene ganske
enkelt angis en bestemmelse for turveger. Det er også
supplert med en retningslinje som redegjør for hvordan
turforbindelser skal håndteres i detaljplanleggingen.
2.14 Bestemmelser om boliger i
LNF-områder
Bestemmelsen er presisert med korrekt angivelse av
utnyttelsesgrad. For øvrig uendret.
2.15 Bestemmelser om område for
LNF spredt fritidsbolig
Det er inntatt bestemmelser for område for LNF spredt
fritidsbolig på Kalvøy. Se kapittel 4.1.8 for nærmere
omtale.
2.16 Bestemmelser for sjøarealer
Nye bestemmelser etter krav for Kystverket og
Fiskeridirektoratet. Se kap. 4.1.24 for nærmere omtale.
2.16.1 Bestemmelser for
kombinerte sjøarealer
2.16.2 Bestemmelser for
ferdselsområder
2.16.3 Bestemmelse om etablering
av navisjonsanlegg
3 Bestemmelser og retningslinjer
knyttet til hensynssoner
3.1 Bestemmelser til sikrings-, støy
og faresoner
3.1.1 Bestemmelser til
restriksjonssoner for Stavanger
lufthavn Sola
3.1.2 Bestemmelser til støysoner
Ny bestemmelse for restriksjonssoner for Stavanger
lufthavn Sola, jamfør krav fra Avinor. Bestemmelsen
angir høydebegresninger for nye bebyggelse. Se kap.
4.1.28 for nærmere omtale.
3.1.3 Bestemmelser til faresoner –
ras-/skredfare
Ny bestemmelse som gjelder etablering av støyende
virksomhet i eller ved hensynssone stilleområder er
innarbeidet, i tråd med rundskriv T1442 om Støy i
arealplanleggingen.
Ny bestemmelse for områder med kjent risiko for
steinsprang. Se kap. 4.1.30 for nærmere omtale.
3.1.4 Retningslinjer til faresone
høgspenningsanlegg
Ny bestemmelse for faresone tilknyttet nye
byggeområder på Revheim.
Ny retningslinje som henviser til nasjonalt regelverk.
Nasjonalt utredningskrav gjelder i områdene.
84
3.2 Bestemmelser til hensynssone
infrastrukturkrav
3.3 Retningslinjer til hensynssoner
for grønnstruktur, landskap, naturog kulturmiljø
3.3.1 Retningslinje for hensynssone
grønnstruktur
Ny bestemmelse med krav om tilrettelegging for
vannbåren varme i hensynssonene. Se kap. 4.1.23 for
nærmere omtale.
Ny retningslinje for boliger innenfor hensynssone
grønnstruktur tilsvarende bestemmelser for boliger i
LNF.
Ny retningslinje for hensynssone i Hillevåg jamfør
områdeprogram.
3.3.2 Retningslinjer for
hensynssoner bevaring av
naturmiljø
3.3.3 Retningslinjer for
hensynssoner bevaring av
kulturmiljø
3.3.4 Retningslinjer for
hensynssone landskap
3.4 Bestemmelser for båndlagte
områder
Ny retningslinje for hensynssoner på Madla-Revheim
og Forus øst. Grønnstrukturer skal konkretiseres i
områdeplan.
Ingen endring.
Ingen endring.
Ny retningslinje til hensynssone i Bersagelveien jamfør
områdeprogram.
3.4.1 Bestemmelser for
hensynssoner båndlegging etter
naturmangfoldsloven
Pkt. 3 i gjeldende plan flyttet til fotnote. Kun info om
forvaltningsansvar. For øvrig ingen endringer.
3.4.2 Bestemmelser for
hensynssoner båndlegging etter
kulturminneloven
Større endringer på bakgrunn av krav fra
kulturminnemyndighetene. Se kap. 4.1.27 for nærmere
omtale.
3.4.2.1 Bestemmelser for
hensynssone middelalderbyen
3.4.2.2 Bestemmelse for
hensynssoner automatisk fredede
kulturminner
3.4.2.3 bestemmels for
hensynssone for vedtaks- og
forskriftsfredede kulturminner
3.4.2.4 Bestemmelse for
hensynssone for kulturminner i en
fredningsprosess
3.5 Bestemmelser og retningslinjer
til hensynssoner for felles
planlegging og hensynssoner
omforming
3.5.1 Bestemmelser for
hensynssoner felles plan
Plankravet som følger hensynssonen formulert som ny
bestemmelse.
85
Nærmere omtale av enkeltområder utvidet.
3.5.2 Bestemmelser for
hensynssoner for omforming
3.6 Bestemmelser om skilt og
reklameinnretninger
Krav minimum næringsandel i ny bestemmelse.
Krav om avklaring av fremtidig arealformål i
kommunedelplan før detaljregulering i to områder på
Forus inngår i ny bestemmelse.
Skiltvedtekt omgjort til bestemmelser i tråd med ny
planlov. Se kapittel 4.1.25 for nærmere omtale.
86
5
5.1
Vurderinger av innspill til planarbeidet
Vurderinger av oppfølgingsspørsmål fra forrige kommuneplanrullering
Gjelder
Bystyrets vedtak ved egengodkjenning
Målsetningen om å redusere utslipp av
klimagasser skal videreføres også ved neste
rullering. Stavanger bystyre ønsker et enda
sterkere fokus på arealstrukturering i områder
tilstøtende til de miljøvennlige transportmidlene
Jærbanen og den skinnegående bybanen. Det er
derfor nødvendig med fortetting og en balansert
utvikling av boliger og arbeidsplasser langs
bybanetraseen og holdeplassene for Jærbanen.
Andelen boliger i nærheten av Forus må økes
ytterligere. Ved neste rullering skal flere rene
næringsområder som området 2020 park vises
markert som omforming eller kombinert formål
bolig/næring, slik at boliger kan innpasses.
Golfbanen ved Store Stokkavatn opprettholdes
som friområde. Arealformålet vurderes på nytt
ved neste rullering.
Merknader til førstegangsbehandling
Fiskeridirektoratet ønsket at kaste- og
låssettingsplasser, samt reketrålfelt skulle
tegnes inn i plankartet. I merknadsheftet står
det at dette skulle vurderes i neste rullering når
digitalisert kartmateriale fra FD er klart.
I merknadsheftet står det til uttale fra
Forsvarsbygg at uoverensstemmelse mellom
plankart og sjøkart for sikringssone nord for
Austre Åmøy skal sjekkes og korrigeres i denne
kommuneplanrevisjonen.
Fylkesmannens innsigelse til manglende
avklaring av langsiktig landbruksgrense på
Revheim.
I kommentar til vedtak fra Hillevåg bydelsutvalg
vedrørende støy er det pekt på at det i senere
rulleringer av kommuneplaner skal vurderes
hvordan arbeidet med bekjemping av støy skal
iverksettes.
Hundvåg bydelsutvalg ba om at ankringsområde
ved Steinsøy tas ut av planen og det er pekt på
at dette spørsmålet bør vurderes ved neste
rullering.
Til oversendelsesforslag i KBU om bestemmelser
for antennemaster er det pekt på at
bestemmelsen bør evalueres før neste revisjon,
samt behovet for register over
antennestasjonene.
Til KBUs oversendelsesforslag vedrørende
Forusstranda nord pekes det på at
områderegulering og neste
kommuneplanrevisjon vil avklare hvordan
området skal utnyttes.
Til oversendelsesforslag i KBU med ønske om at
krav til laveste kotehøyde over sjø for å hindre
utbygging i flomutsatte områder økes, er det
pekt på at erfaringen med gjeldende
Vedtakspunkt
eller ID
merknadshefte
Kommentar
A5
Målsetningen er videreført og forsterket gjennom eget kapittel
om transportstrategi i samfunnsdelen. Fokuset på
arealstrukturering er forsterket gjennom arbeidet med
byutviklingsstrategien.
A7
Næringsområdene på Forus øst er vist med hensynssone
omforming. Funksjonsblanding i Forusområdet som helhet skal
drøftes i ny interkommunal kommunedelplan Forus.
B1
Kapittel om grønnstruktur i samfunnsdelen inneholder
planbestilling for en overordnet grønnstrukturplan. Avveining
mellom idrettsformål og friområde/friluftsinteresser bør
vurderes nærmere i denne planen. Kommunen er selv grunneier
i området, og en planmessig avklaring er derfor ikke
presserende.
9
Sjøarealene i kommunen har mange bruksformål og er derfor
generelt vist med formål NFFF (natur, ferdsel, fiske og friluft).
Fiskeområder jamfør oversendte kartdata fra Fiskeridirektoratet
er vist som temakart. Se også kap. 4.1.24 i planbeskrivelsen.
10
I endelig plan er enkelte områder vist som rent fiskeformål eller
som kombinert fiske/ferdsel etter krav fra Fiskeridirektoratet.
Sikringssone nord for Austre Åmøy er korrigert opp mot
gjeldende sjøkart. Se også kapittel 4.1.24 i planbeskrivelsen.
15
Utredet forslag til langsiktig landbruksgrense inngår i KP 20142029.
20
Handlingsplan for støy er utarbeidet, og det er utredet hvilke
endringer i temakart, bestemmelser og retningslinjer som er
nødvendige i ny kommuneplan. Kommentaren anses fulgt opp.
47
På bakgrunn av innsigelse fra Kystverket er ankringsområdet
opprettholdt i ny kommuneplan. Bruken av området til ankring
er svært begrenset.
54
Bestemmelsen er evaluert og foreslås endret. Se
planbeskrivelsens kapittel 4.1.18. Tidligere retningslinje foreslås
omgjort til bestemmelse for å ivareta en viktig del av den
opprinnelige bestemmelsens formål.
59
Områderegulering for Forus øst pågår og vil avklare arealbruken.
126
Retningslinjen er vurdert og foreslås endret til bestemmelse i ny
plan. Berørte områder vises i temakart. En eventuell økning i
kotehøyden må baseres på en grundigere utredning. Den
87
retningslinje bør evalueres fram mot neste
kommuneplanrevisjon.
Til vedtak i Kommunalutvalget vedrørende
innarbeiding av nye utbyggingsarealer pekes det
på at nye arealer bør innarbeides i neste
kommuneplanrevisjon.
Til anmodning fra Kystverket, som ber om at
ankrings- og opplagsområdene korrigeres i
samsvar med kystverkets egne registreringer,
pekes det på at dette vil fanges opp ved neste
kommuneplanrevisjon.
194
195
Til merknad fra Lyse om at krav om
ladestasjoner for el-biler bør endres, pekes det
på at dette skal vurderes i senere
kommuneplanrevisjoner.
Til merknad fra NVE om å vise båndlegging langs
høyspentlinjer og hensynssoner for flomsoner,
er det svart at dette skal vurderes i neste
kommuneplanrevisjon.
197
Til merknad fra Rogaland fylkeskommune
vedrørende uteromsnorm, pekes det på at det
skal arbeides videre med uteromsnormen i
neste kommuneplanrevisjon.
Til merknad fra Kirkevergen vedrørende
gravlundsarealene, er det pekt på at disse skal
vurderes i neste kommuneplanrevisjon.
Til oversendelseforslag fra Storhaug vedrørende
tilrettelegging av medvirkningsopplegget, svares
det at innspillet vil vurderes ved neste revisjon.
Til oversendelsesforslag fra Storhaug
bydelsutvalg vedrørende endret arealformål ved
Storhaug idrettshall, er det svart at dette må
vurderes i neste revisjon.
Til merknad fra Stavanger turistforening
vedrørende innføring av markagrense, pekes det
på at behovet for utredning av slik grense skal
vurderes til planprogram for neste
kommuneplanrevisjon.
Til merknad fra Forum for natur og friluftsliv
vedrørende innføring av markagrense, pekes det
på at behovet for utredning av slik grense skal
vurderes til planprogram for neste
kommuneplanrevisjon.
Til merknad fra Irma Fuhr vedrørende turveg
langs byfjorden svares det at turvegen tas ut i KP
2010-2025, men forutsettes innarbeidet ved
neste revisjon etter nærmere vurdering av
trasevalg.
Til merknad fra Reidun Håland vedrørende
behandling av innspill om omdisponering ved
Hestnes, svares det at innspillet vil bli gitt en
konkret vurdering med tanke på langsiktig
arealbruk i neste revisjon.
Til merknad fra Elinor Skeie Langøy vedrørende
hensynssone bevaring naturmiljø på Langøy,
pekes det på at oppfølging av hensynssonen bør
vurderes i ny plan.
Til merknad fra Ingeborg Madla m. fl.
vedrørende Madla gamle kirkegård, svares det
at arealformålene bør sjekkes ved neste
rullering.
Til merknad fra naboforeningen på Boganeset
vedrørende samordning av reguleringsplan 2146
og kommuneplanen, pekes det på at ny
kommuneplan vil fange opp de avklaringene
som gis i den vedtatte reguleringen.
204
202
210
222
224
256
282
foreslåtte flomutredningen, kfr. samfunnsdelen kapittel 1.2.1.9,
vil kunne gi et bedre beslutningsgrunnlag for slik endring.
Behovet for nye arealer er vurdert, og det er innarbeidet nye
utbyggingsarealer innenfor planens tidshorisont. Se
planbeskrivelsen kapittel 4.1.2 og 4.1.3.
Sjøarealene i kommunen har mange bruksformål og er derfor
vist med formål NFFF (natur, ferdsel, fiske og friluft). Ankrings-,
rigg- og opplagsområder er vist som temakart. Se også kapittel
4.1.24 i planbeskrivelsen.
På bakgrunn av krav fra Kystverket er ankringsområder i
Åmøyfjorden og ved Steinsøy opprettholdt i ny kommuneplan.
Temaet inngår ikke i planprogrammet og ble ikke etterlyst av
Lyse i høringen av programmet. Spørsmålet er ikke utredet.
Markering av vassdrag som hensynssone er vurdert, men
fremstår som lite aktuelt i Stavangersammenheng. Kommunen
har ikke større vassdrag som gjør det nødvendig å håndtere
dette som hensynssone. Kraftlinjer i sentral- og regionalnettet
er vist som faresone høyspenningsanlegg. Se også
planbeskrivelsen kapittel 4.1.22.
Det er foreslått endringer i uteromsnormen. Se egen beskrivelse
i kapittel 4.1.11.
Behovet for utvidelser av gravlundsarealene er vurdert i
kommuneplanrulleringen. Se egen omtale i planbeskrivelsen
kapittel 4.1.6.
Erfaringene med medvirkningsopplegget ble tatt med i
forbindelse med design av opplegg for denne
kommuneplanrevisjonen.
Spørsmålet er ikke pekt på i planprogrammet og SBU etterlyste
ikke dette i forbindelse med høring av planprogrammet.
Spørsmålet er ikke utredet.
Spørsmålet om videreutvikling av grønnstrukturen ble drøftet i
arbeidet med planprogrammet, og det ble konkludert med
behov for å gjennomføre et større overordnet planarbeid for
framtidig grønnstruktur i Stavanger. Planbestillingen forankres i
ny kommuneplan og gjennomføres som en oppfølging av KP
2014-2029. Spørsmålet om markagrenser vil kunne vurderes i
dette planarbeidet. Det er gjort justeringer av grønnstrukturen i
KP 14-29 i form av hensynssoner i viktige framtidige
utbyggingsområder og gjort suppleringer av turvegnettet.
284
Turvegen er ikke utredet og er derfor ikke innarbeidet.
303
Innspillet er meldt inn på nytt i forbindelse med oppstarten av
planarbeidet og er innpasset jamfør bystyrevedtak 92/14.
Arealet er vist som BO 3.
312
Utredning av hensynssonen på Langøy var ikke oppført som
tema i planprogrammet, og det er derfor ikke gjort nye
vurderinger på dette punktet.
329
Behovet for endringer i avgrensning av gravlundsarealene er
vurdert i samarbeid med gravlundssjefen, og det er konkludert
at det ikke er behov for endringer.
338
KP 2014-2029 er oppdatert i forhold til reguleringsplaner vedtatt
etter at KP 2010-2025 ble vedtatt.
88
Til merknad fra Anita og Owe Nielsen
vedrørende turveg ved Dusavik, svares det at
turvegen tas ut av KP 2010-2025, men
forutsettes innarbeidet i ny kommuneplan etter
nærmere vurdering av trasevalg.
Til merknad fra Ormøy Ve og Vel vedrørende
ankringsområde ved Steinsøy, svares det er
kommunen ved neste rulling bør ta stilling til
opprettholdelse av arealet basert på pågående
utredninger.
Til merknad fra Danilo Paparazzo vedrørende
forholdet mellom arbeidsplasser og boliger opp
mot transportutfordringene i byen, svares det at
dette bør vurderes i neste revisjon av
kommuneplanen.
Til merknad fra Tarald Pedersen vedrørende
innspill om endring fra friområde til boligformål,
svares det at spørsmål om endring pga.
nybygget hus eventuelt kan tas opp ved neste
revisjon av kommuneplanen.
Til merknad fra Jone Vistnes vedrørende
arrondering av friområder på Kvernevik, svares
det at saken må avklares i neste
kommuneplanrevisjon eller i reguleringsplan.
Til merknad fra Tore Wølstad vedrørende
avgrensning av friområde i forhold til inngått
avtale, svares det at ny kommuneplan skal
justeres i henhold til avtalen.
Merknader til tilleggshøringen
Til merknad fra Forsvarsbygg vedrørende
friområder på Madlatuå, pekes det på at
spørsmålet må vurderes konkret dersom det
fremmes som innspill til neste
kommuneplanrevisjon.
Til merknad fra Forsvarsbygg vedrørende
avgrensning av militært forbudsområde i sjø ved
Austre Åmøy, fremholdes det at avgrensningen
vil vurderes konkret ved neste revisjon.
Til merknad fra GMC Eiendom og Finans AS
vedrørende bestemmelser om avgrensning til
sjørettet næringsvirksomhet ved
Kalhammarvigå, svares det at endelig arealbruk
kan innarbeides ved neste revisjon basert på
nærmere utredning.
Til merknad fra RAMP AS vedrørende
omdisponering av næringsareal for sjørettet
industri i Galeivågen til transformasjonsområde,
svares det at en slik endring tidligst kan vurderes
i neste revisjon av kommuneplanen.
Til merknad fra Urban sjøfront vedrørende
avgrensning av lokalsenterområde
(Tinnfabrikken), svares det at en eventuell
endring av status for lokalsenteret kan drøftes
videre i neste kommuneplanrevisjon.
5.2
340
Turvegen er ikke utredet og er derfor ikke innarbeidet.
351
På bakgrunn av innsigelse fra Kystverket er ankringsområdet
opprettholdt i ny kommuneplan. Bruken av området til ankring
er svært begrenset.
352
Forholdet mellom arbeidsplasser og boliger i de ulike delene av
byområdet er vurdert og drøftet i fagrapport Næringsarealer i
Stavanger. Se også planbeskrivelsen kapittel 4.1.5.
353
Omdisponering er vurdert i planarbeidet. På bakgrunn av
innsigelse inngår ikke arealet i endelig plan.
395
Arealendringen er ikke meldt inn i forbindelse med høring av
planprogrammet og er derfor ikke vurdert nærmere i denne
kommuneplanrevisjonen.
398
Avgrensing av friområde er justert i henhold til avtale.
Endringen vises som LNF 1.
64
Sikringssone nord for Austre Åmøy er korrigert opp mot
gjeldende sjøkart.
64
Kommunen mener gjeldende arealvisning ved Madlatua
gjenspeiler den aktuelle arealbruken i området. Forsvarets
interesser ivaretas gjennom egen bestemmelse.
Se også kapittel 4.1.24 i planbeskrivelsen.
72
Ny reguleringsplan for Kalhammarvigå er vedtatt og har avklart
arealbruken.
74
Innspillet er ikke mottatt i forbindelse med høring av
planprogrammet og er derfor ikke vurdert nærmere i denne
kommuneplanrevisjonen.
67
Tinnfabrikken lokalsenter inngår som lokalsenter i planforslaget,
men integrering i ny sentrumsavgrensning vurderes nærmere i
kommunedelplan for Stavanger sentrum.
Innspill fra planprogramhøring som skulle vurderes nærmere i planarbeidet
Gjelder
Til merknad fra Rogaland fylkeskommune om å
identifisere stilleområder, svares det at slike
områder skal vurderes innarbeidet i ny
kommuneplan.
Samme forhold er pekt på i merknader fra BMU
Park og vei (27) og Forum for natur og friluftsliv
(32).
Til merknad fra Rogaland fylkeskommune om å
utrede og konsekvensutrede ulike
fortettingsstrategier, svares det at
planprogrammet legger opp til slik drøfting.
ID merknadshefte
1
Kommentar
1
Tre fortettingsscenarier er drøftet drøftet i bybåndsanalysen:
1)Byutvikling i transformasjonsområdene, 2) Utvidelse av
knutepunktsområder og langs kollektivaksene, 3)Byutvikling
innenfor de etablerte boligområdene. Den foreslåtte
Stilleområder er identifisert og avgrenset i handlingsplan mot
støy. Områdene er innarbeidet som hensynssoner i nytt
plankart. Kfr. kapittel 4.1.21.
89
Til merknad fra Rogaland fylkeskommune om å
samordne vurderinger av senterstruktur med
nabokommuner særlig i Forusområdet, svares
det at slik samordning vil bli gjennomført.
Til merknad fra Fylkesmannen i Rogaland om å
utrede behov for skole og barnehageplasser i
planperioden, svares det at slikt arealbehov vil
vurderes.
Offentlig arealbehov pekes også på i merknader
fra Eiganes og Våland bydelsutvalg (12),
Hundvåg bydelsutvalg (15), Eldrerådet (18),
Funksjonshemmedes råd (19), Innvandrerrådet
(20) og BMU/Idrettsavdelingen (26).
Til merknad fra Fylkesmannen i Rogaland om at
det må utarbeides kommunal helhetlig ROS i
tillegg til regional analyse, svares det at slik
analyse vil bli utarbeidet.
Til merknad fra Statens vegvesen om å se
utbygging og tilhørende infrastruktur i
sammenheng, svares det at behovet for
rekkefølgebestemmelser vil vurderes.
Til merknad fra Jernbaneverket om å vise viktige
elementer i transportsystemet i planen, svares
det at temakart for dette vil oppdateres og
videreføres.
Til merknad fra NVE om å identifisere, avmerke
og fastsette byggegrenser til alle vannveger,
svares det at visning med hensynssone vil
vurderes basert på erfaringer fra Sandnes. Til
merknad om at flomveier, alternative flomveier
og områder utsatt for havstigning skal vises som
faresoner, svares det at slik kartlegging er for
omfattende for planarbeidet men vil pekes på
som oppfølgingsoppgave.
Til merknad fra NVE om at analyse av endrede
utfordringer knyttet til flom/overflatevann skal
gjøres for hele kommunen (ikke bare
utbyggingsområder), svares det at bestilling av
flomkartlegging vil inngå i ny plan.
Til merknad fra NVE om å vise kraftlinjer i
sentral- og regionalnettet som hensynssoner,
svares det at kraftlinjene vil vises i plankart eller
som temakart.
Til merknad fra Storhaug bydelsutvalg om å
forankre vedtak om områdeløft på Storhaug i ny
plan, svares det at innspillet vurderes i arbeidet
med samfunnsdelen.
Til merknad fra Storhaug bydelsutvalg om å se
spesielt på tilrettelegging for sykkel i de
sentrumsnære bydelene, svares det at innspillet
vurderes nærmere i det videre planarbeidet.
Arbeid med sykkelrutenettet er også omtalt i
merknad fra BMU park og vei (27).
Til oversendelsesforslag fra Eiganes og Våland
bydelsutvalg om å vurdere sosial boligbygging,
fattigdomsbekjempelse, barnevern og utbygging
av kommunale boliger interkommunalt, svares
det at innspillet vurderes nærmere i arbeidet
med samfunnsdelen.
1
2
byutviklingsstrategien representerer en kombinasjon av
alternativ 1 og 2, og det er gjennomført en egen
konsekvensutredning av de foreslåtte endringene i strategien.
Handelsanalysen inkluderer tilgrensende senterområder i
nabokommunene. Analysen og foreslåtte endringer i
senterstrukturen er drøftet med nabokommunene (Sandnes,
Randaberg og Sola) underveis i prosessen.
Offentlige arealbehov er vurdert og drøftes i egen fagrapport. Se
også planbeskrivelsen kapittel 4.1.6.
2
Kommunal helhetlig ROS er utarbeidet.
3
Rekkefølgebestemmelsene er bearbeidet i nytt planforslag. Se
også planbeskrivelsen kapittel 4.1.15.
4
Jernbanen er vist som eget formål i plankartet. Temakart er
oppdatert og videreført. Se temakart byutviklingsstrategi.
Stasjonspunkter viser. Bestemmelser og retningslinjer er
tilpasset. Se planbeskrivelsen kapittel 4.1.11.
Stavanger er en by uten større åpne vassdrag og elver. De
bekkene som finnes er plassert slik at utbygging nær dem med
påfølgende flomfare er lite aktuelt. Det finnes ikke noen
fullstendig oversikt over nedgravde bekker. Hensynssoner er
vurdert, men kommunen mener det ikke er behov for slik
visning. Kapittelet om samfunnssikkerhet i samfunnsdelen
inneholder bestilling av et større flomkartleggingsarbeid som
kan legges til grunn ved neste kommuneplanrevisjon.
5
5
5
Se også planbeskrivelsen kapittel 4.1.22.
Kapittel om samfunnssikkerhet i samfunnsdelen inneholder
bestilling av et større flomkartleggingsarbeid som kan legges til
grunn ved neste kommuneplanrevisjon. Tidligere retningslinjer
om havnivåstigning, flom og overvannshåndtering er bearbeidet
og omgjort til bestemmelser, kfr. §1.2.
Magnetfeltsoner for kraftlinjer (luftspenn) i sentral- og
regionalnettet basert på 80 % belastning er vist som
hensynssone i nytt plankart. Se planbeskrivelsen kapittel 4.1.18.
10
Områdeløft på Storhaug følges opp gjennom egne prosesser.
Det er satt av ressurser til prosjektet i handlings- og
økonomiplanen.
10
Endringer i hovedrutenettet for sykkel er utredet, og det er vist
endringer i rutenettet i de sentrumsnære bydelene.
Trasevalgsvurderinger er nærmere dokumentert eget notat og i
underlagsmaterialet til KDP Stavanger sentrum.
12
Kapittel om levekårsfeltet i samfunnsdelen er vesentlig
omarbeidet. Kommuneplanen generelt vektlegger regionalt
samarbeid som et hovedgrep, men samarbeid om de helt
konkrete temaene nevnt i merknaden omtales ikke eksplisitt.
Samme forhold om interkommunalt samarbeid
på levekårsområdet er omtalt i merknad fra
Innvandrerrådet (20), Funksjonshemmedes råd
(19) og Kommunalstyret for levekår (22).
90
Til merknad fra Eldrerådet om å gjøre frivillighet
til et satsingsområde, svares det innspillet
vurderes nærmere i arbeidet med
samfunnsdelen.
Til oversendelsesforslag fra kommunalstyret for
miljø og utbygging om må legge til grunn
ordinær definisjon av begrepet bærekraft,
svares det at ny kommuneplan så langt det er
mulig vil angi hvilken forståelse av
bærekraftsbegrepet som er lagt til grunn.
Til merknad fra BMU park og vei med innspill til
forhold planen bør ha målsettinger på, svares
det at dette skal vurderes nærmere i arbeidet
med samfunnsdelen.
Til merknad fra BMU park og vei om ny
strategisk grøntplan og supplering av
grønnstrukturen, svares det at dette vil vurderes
i det videre planarbeidet.
18
Kapittel om samfunnsdeltakelse (kapittel 1.2.2.2) i
samfunnsdelen er oppdatert på bakgrunn av
Frivillighetsmeldingen.
24
Kommunens forståelse av bærekraftsbegrepet er beskrevet i
samfunnsdelens kapittel 1.1.2.
27
Samfunnsdelens kapittel 1.2.1.5. om grønnstrukturen er
oppdatert og omtaler forholdene det er pekt på.
27
Samfunnsdelens kapittel 1.2.1.5. om grønnstrukturen
inneholder bestilling av ny strategisk grøntplan. Innspill til
suppleringer av turvegnettet er vurdert og i hovedsak
innarbeidet i ny plan.
Innspill vedrørende grønnstrukturen er også
omtalt i merknad fra Forum for natur og
friluftsliv (32).
Til merknad fra Stavanger kirkelige fellesråd om
behov for nye gravlundsarealer, svares det at
arealbehov til gravlunder vil vurderes i
sammenheng med øvrige offentlige arealbehov.
28
Til merknad fra Forus næringspark AS om
handelstilbud og senterstruktur, svares det at
innspill tas med i det videre arbeidet med dette
temaet.
Innspill til tema er også omtalt i merknad fra
Arne Horneland (50) og beboere på Kvernevik
(56).
Til merknad fra TEKNA Stavanger vedrørende
tiltrekning av kompetansebedrifter og utvikling
av universitetsbyen, svares det at innspillet skal
vurderes nærmere i arbeidet med
kommuneplanens samfunnsdel.
Til merknad fra velforeningen Sverd i Fjell om
områdekvaliteter ved Hafrsfjord ved
Madlamark, svares det at et referert vedtak må
gjenfinnes og innspillet vurderes nærmere i den
videre prosessen.
Til merknad fra Siv Meling med ønske om
fastlegging av langsiktig landbruksgrense på
Austre Åmøy, svares det at spørsmålet vurderes
nærmere i sammenheng med utredning av
boligbygging på øya.
36
38
55
Tre mottatte innspill til endringer i grønnstrukturen ved
Stølaheia, Jåttånuten og Universitetsområdet er vurdert, men
anbefales utredet nærmere i foreslåtte planarbeidet for
grønnstrukturen.
Behovet for gravlundsarealer er vurdert. Nytt arealbehov
oppstår på et senere tidspunkt enn kommuneplanens
tidshorisont, og det foreslås derfor ikke utvidelser av
gravlundene. Vurderingen er gjort i forståelse med
gravlundssjefen.
Det er gjort omfattende utredningsarbeid knyttet til handel og
senterstruktur, se egen fagrapport. Det er innarbeidet forslag til
nytt lokalsenter i Forus øst. Handelslokalisering og
senterstruktur for øvrig i Forusområdet må vurderes nærmere i
kommunedelplan for Forus.
Kverntorget lokalsenter er nylig regulert og utbygging
planlegges. Det er ikke gjort endringer i handelsareal for
lokalsenteret i kommuneplanforslaget.
Temaene behandles i kapitlene 1.2.4.1 Næringsliv og 1.2.4.2
Kunnskapsbyen. Innspillene er ivaretatt så langt det er mulig på
kommuneplannivået.
Det er ikke gjort særskilte arealvurderinger i det aktuelle
området, og det foreslås heller ikke vesentlige endringer. Et
større arbeid knyttet til grønnstrukturene i kommunen vil
adresseres i foreslått ny grønnnstrukturplan, kfr. kapittelet om
de grønne rekreasjonsområdene i samfunnsdelen.
Landbruksgrense på Austre Åmøy er vurdert og drøftet med
Fylkesmannen. Kommunen mener avgrensning mellom
utbygging og landbruk i dette området defineres bedre gjennom
klart definierte byggeområder i kommuneplanens arealdel.
91
5.3
Innspill
nr.
(kart
ref)
Vurderinger av mottatte endringsforslag til kommuneplankartet
Jnr.
Arealinnspill
(kart gjengis kun for innspill som
skulle vurderes nærmere etter
grovsiling)
Avsender
Innhold
Vedtak –
grovsiling
Kommentarer
Vurderes
Område ved Kvernevik er ikke
prioritert i forslag til plan.
Områder innenfor
byutviklingsstrategien og med
mer sentral beliggenhet er
prioritert.
Innspill mottatt til høringsfrist planprogram og behandlet i hovedgrovsiling, bystyret 13.05.13
2
12293/
13
Kvernevik, gnr. 41/7 og 41/856),
Sunde (40/10 m.fl.),
Madlasandnes (38/3, 95, 142), og
Madlasandnes (39/23, 53, 59)
Alliance
arkitekter AS
for Otium AS
Ønsker
omdisponering
til boligformål.
En mindre del av innspill ved
Sunde inngår i alternativ til
boligomdisponering BO 1 og er
konsekvensutredet. BO 1 inngår i
ny kommuneplan til
sluttbehandling. Øvrig del er ikke
prioritert.
3
11132/
13
4
11838/
13
5
10588/
13
6
Gnr. 38/bnr.1614
Inge Andre
Are
Ønsker
omdisponering
til boligformål.
Avvises
Asplan Viak
for
grunneierne
Ønsker felles
plan og
omforming
Husabøryggen.
Avvises
Gnr. 38/bnr. 21
Signe
Margrete
Bjerga
Avvises
10089/
13
Gnr. 39/bnr.397
Grunneiere
v/Kåre
Bremnes
11
13550/
13
Gnr. 38/21, 29, 30, 31, 34 og 96
Øgreid
eiendom AS
Ønsker areal
mot Møllebukta
disponert til
bolig.
Ønsker areal i
boligområdet
ved Hestnes,
disponert til
bolig.
Ønsker
omdisponering
til boligformål.
12
56380/
11
Gnr. 21/bnr. 688, 816, 1038 og
1286
Flintegaten
Eiendom
Ønsker
omdisponering
til boligformål.
16
65584/
12
Gnr. 16/bnr.7
Front bolig AS
Ønsker
eiendommen på
begge sider av
Nesbuveien
omgjort til
boligformål.
Ikke
tema i
kommun
eplan
Avvises
Avvises
Avvises
Avvist ifm. vedtak av
planprogram. Ikke tatt til følge.
Tilbakemelding gitt i brev datert
31.05.13.
Avvist ifm. vedtak av
planprogram. Ikke tatt til følge.
Tilbakemelding gitt i brev datert
31.05.13.
Avvist ifm. vedtak av
planprogram. Ikke tatt til følge.
Tilbakemelding gitt i brev datert
31.05.13.
Avvist ifm. vedtak av
planprogram. Ikke tatt til følge.
Tilbakemelding gitt i brev datert
31.05.13.
Avvist ifm. vedtak av
planprogram. Ikke tatt til følge.
Tilbakemelding gitt i brev datert
31.05.13.
Henvist til avklaring på
reguleringsnivå ifm. vedtak av
planprogram. Tilbakemelding
gitt i brev datert 31.05.13.
Avvist ifm. vedtak av
planprogram. Ikke tatt til følge.
Tilbakemelding gitt i brev datert
31.05.13.
92
Innspill
nr.
(kart
ref.)
Jnr.
Arealinnspill
(kart gjengis kun for innspill som
skulle vurderes nærmere etter
grovsiling)
Avsender
Innhold
Vedtak –
grovsiling
Kommentarer
18
7774/1
3
Gnr. 38/bnr.1039
Terje K.
Gabrielsen
Ønsker
omdisponering
til boligformål.
Vurderes
Eiendommen inngikk i
byggeområde BO8 b som var
med i høringene. På bakgrunn av
innsigelse er BO8b tatt ut av
planen til sluttbehandling.
Eiendommen inngår da i
langsiktig landbruksareal og er
opprettholdt som LNF.
19
11819/
13
Gnr.51/bnr.1 (del av)
Buøy Invest
AS
Ønsker
omdisponering
til boligformål.
Avvises
20
57010/
12
Gnr. 16/bnr.4, 125, 134
Torger Gjerde
Ønsker
omdisponering
til boligformål.
Vurderes
21
11782/
13
Gnr. 39/13
Bryne/Egeli/S
unde og
Wølstad
Ønsker
omdisponering
til boligformål.
Vurderes
Avvist ifm. vedtak av
planprogram. Ikke tatt til følge.
Tilbakemelding gitt i brev datert
31.05.13.
Innspillet er ikke prioritert i
forslag til plan. Områder
innenfor byutviklingsstrategien
og med mer sentral beliggenhet
er prioritert. Omdisponering til
boligformål vil også komme i
konflikt med langsiktig
arealbehov for Jåttå gravlund.
LNF-område anbefales
opprettholdt som arealreserve
for gravlund.
Arealet ligger på landbrukssiden
av foreslått langsiktig
landbruksgrense og er derfor
ikke aktuelt for omdisponering.
Gnr.38/bnr.47 og 147
Grethe
Svendsen
Groven
Ønsker
omdisponering
til boligformål.
Vurderes
Gnr. 39/bnr.137
Herlof og Lise
Helliesen/
Semsudin
Sadovic
Ønsker
omdisponering
til boligformål.
Vurderes
23
25
5581/1
3
Innspillet består av to
eiendommer. Del av eiendom
gnr/bnr 38/47 inngår i alternativ
til boligomdisponering BO 2 som
er lagt ut til offentlig ettersyn i
tråd med bystyrevedtak 92/14.
Gnr/bnr 38/147 ligger på
landbrukssiden av foreslått
langsiktig landbruksgrense og er
derfor ikke aktuelt for
omdisponering.
Del av eiendom med LNF-formål
inngår i alternativ til
boligomdisponering BO 2 som er
lagt ut til offentlig ettersyn i tråd
med bystyrevedtak 92/14.
93
Innspill
nr.
(kart
ref)
Jnr.
Arealinnspill
(kart gjengis kun for innspill som
skulle vurderes nærmere etter
grovsiling)
Avsender
Innhold
Vedtak –
grovsiling
Kommentarer
27
11816/
13
Gnr.16/bnr.956
Ønsker
omdisponering
til boligformål.
Avvises
28
11820/
13
Gnr.16/bnr.29
Kari T.
Hetland/
Dagfinn
Hetland
Arild Tjensvoll
m.fl.
Avvises
31
47037/
12
Gnr.39/bnr.60
Reidun
Håland
Ønsker
langsiktig
grense flyttet
fra Madlaveien
til Gamle
Grannesveg,
slik at den ikke
deler
eiendommen.
Ønsker
omdisponering
til boligformål +
friområde.
Avvist ifm. vedtak av
planprogram. Ikke tatt til følge.
Tilbakemelding gitt i brev datert
31.05.13.
Avvist ifm. vedtak av
planprogram. Ikke tatt til følge.
Tilbakemelding gitt i brev datert
31.05.13.
Vurderes
(jf.
bystyrevedtak
56/13)
Innspillet er innpasset jamfør
bystyrevedtak 92/14. Se også
konsekvensutredning av
arealendring BO 3.
32
11831/
13
Gnr.3/bnr.18
Interessegruppa for
bærekraftig
utvikling på
Austre Åmøy
Ønsker
omdisponering
til boligformål.
Vurderes
(jf.
bystyrevedtak
56/13)
BO6 er tatt ut av endelig plan på
grunn av innsigelse. Arealet er
opprettholdt som LNF.
33
11256/
13
Gnr. 38/bnr.1036 m.fl.
Jan
Johannesen
Ønsker
omdisponering
til boligformål.
Vurderes
Eiendommen inngikk i
byggeområde BO8 b som var
med i høringene. På bakgrunn av
innsigelse er BO8b tatt ut av
planen til sluttbehandling.
Eiendommen inngår da i
langsiktig landbruksareal og er
opprettholdt som LNF.
35
40307/
12
Gnr.27/bnr. 11, 27, 28 og 803
Lassa
Barnehage
Avvises
Avvist ifm. vedtak av
planprogram. Ikke tatt til følge.
Tilbakemelding gitt i brev datert
31.05.13.
38
11510/
13
Gnr. 38/bnr.1614
Asta Lene
Malde
Ønsker
omdisponering
av friområde til
off/privat
tjenesteyting.
Ønsker
omdisponering
til boligformål.
Avvises
Avvist ifm. vedtak av
planprogram. Ikke tatt til følge.
Tilbakemelding gitt i brev datert
31.05.13.
94
Innspill
nr.
(kart
ref.)
Jnr.
42
43
57129/
12
Arealinnspill
(kart gjengis kun for innspill som
skulle vurderes nærmere etter
grovsiling)
Avsender
Innhold
Vedtak –
grovsiling
Kommentarer
Gnr. 38/bnr. 1038
Gerd Haldis
Olsen
Ønsker
omdisponering
til boligformål.
Vurderes
Eiendommen inngikk i
byggeområde BO8 b som var
med i høringene. På bakgrunn av
innsigelse er BO8b tatt ut av
planen til sluttbehandling.
Eiendommen inngår da i
langsiktig landbruksareal og er
opprettholdt som LNF.
Gnr.13/bnr.15
Klara Opsahl
Ønsker
eiendommen
ved Forusveien
endret til
sentrumsformål
.
Avvises
Avvist ifm. vedtak av
planprogram. Ikke tatt til følge.
Tilbakemelding gitt i brev datert
31.05.13.
I brev datert 17.10.13 ønsker
forslagsstiller at innspillet
vurderes på nytt pga. endret
plassering av ny gangbro og
opprydning i tilgrensende
friområde. Rådmannen mener
fortsatt det er behov for
friområdet og kan ikke anbefale
omdisponeringen.
Deler av eiendommene på
byggesiden av landbruksgrensen
inngår i alternativ til
boligomdisponering BO 1 og er
konsekvensutredet. BO 1 inngår i
endelig plan.
44
10471/
13
Gnr.40/bnr.19 og 1113
Optimera/
ØsterHus
tomter
Ønsker
omdisponering
til boligformål.
Vurderes
45
11844/
13
Gnr.4/bnr.175
Tarald Tveit
Pedersen
Ønsker
omdisponering
til boligformål.
Vurderes
Omdisponering av arealet er
vurdert og hørt i planarbeidet.
På bakgrunn av innsigelse er
arealet tatt ut av planforslaget til
sluttbehandling og opprettholdt
som grønnstruktur.
46
57127/
12
Gnr.16/bnr.253 og 847
Terje
Pettersen
m.fl.
Ønsker
omdisponering
til boligformål.
Vurderes
Innspillet er ikke prioritert i
forslag til plan. Områder
innenfor byutviklingsstrategien
og med mer sentral beliggenhet
er prioritert. Omdisponering til
boligformål vil også komme i
konflikt med langsiktig
arealbehov for Jåttå gravlund.
LNF-område anbefales
opprettholdt som arealreserve
for gravlund.
95
Innspill
nr.
(kart
ref.)
Jnr.
49
Arealinnspill
(kart gjengis kun for innspill som
skulle vurderes nærmere etter
grovsiling)
Avsender
Innhold
Vedtak –
grovsiling
Kommentarer
Gnr.38/bnr. 1041
Hjalmar
Andreas
Skålevik
Ønsker
omdisponering
til boligformål.
Vurderes
Eiendommen inngikk i
byggeområde BO8 b som var
med i høringene. På bakgrunn
av innsigelse er BO8b tatt ut av
planen til sluttbehandling.
Eiendommen inngår da i
langsiktig landbruksareal og er
opprettholdt som LNF.
52
11566/
13
Gnr.39/bnr.9, 17 ,7 og
gnr.38/bnr.124
Arne Sundal
Ønsker
omdisponering
til boligformål.
Vurderes
Større deler av innspillet inngår i
alternativ til boligomdisponering
BO 2 som lagt ut til offentlig
ettersyn i tråd med
bystyrevedtak 92/14. Øvrige
deler av innspillet ligger i
hovedsak på landbrukssiden av
foreslått langsiktig
landbruksgrense og er derfor
ikke aktuell for omdisponering.
54
7505/1
3
Gnr.39/bnr.326
Jone
Svendsen
Ønsker
omdisponering
til boligformål.
Vurderes
Arealet ligger på landbrukssiden
av foreslått langsiktig
landbruksgrense og er derfor
ikke aktuell for omdisponering.
Gnr.38/bnr.207
Liv Bodil og
Egil Tungland
Ønsker
omdisponering
til boligformål.
Vurderes
Arealet ligger på landbrukssiden
av foreslått langsiktig
landbruksgrense og er derfor
ikke aktuell for omdisponering.
Tore
Jåtun/Petra
Skarstein
Valheim
Åse Lund
Vikane
Ønsker
omdisponering
til boligformål.
Avvises
Ønsker
omdisponering
til boligformål.
Vurderes
Avvist ifm. vedtak av
planprogram. Ikke tatt til følge.
Tilbakemelding gitt i brev datert
31.05.13.
Arealet ligger på landbrukssiden
av foreslått langsiktig
landbruksgrense og er derfor
ikke aktuell for omdisponering.
57
58
11572/
13
Gnr.16/bnr.24 og 32
59
10629/
13
Gnr.39/bnr.76
96
Innspill
nr.
(kart
ref.)
Jnr.
Arealinnspill
(kart gjengis kun for innspill som
skulle vurderes nærmere etter
grovsiling)
Avsender
Innhold
Vedtak –
grovsiling
Kommentarer
61
10229/
13
Gnr.39/bnr.158
Arild Weetaas
Ønsker
omdisponering
til boligformål.
Vurderes
(jf.
bystyrevedtak
56/13)
Innspillet er innpasset i
planforslaget, jamfør vedtak i
forbindelse med fastsettelse av
planprogram.
62
10609/
13
Gnr.40/bnr. 80 og 83
Tore Wølstad
Minner om at
grensen mellom
friområde og
landbruk sørøst
langs
Hålandsvatnet,
skal justeres iht.
inngått avtale.
Tas med i
plan
Grense mellom LNF og
grønnstruktur er justert i
henhold til avtale.
63
9923/1
3
Gnr. 39/bnr.3, gnr.38/bnr. 14, 28
og 141
Østerhusgruppen
Ønsker
omdisponering
til boligformål.
Vurderes
Del av innspill ved Revheim
inngår i alternativ til
boligomdisponering BO 2 som er
lagt ut til offentlig ettersyn i tråd
med bystyrevedtak 92/14.
66
12740/
13
Gnr.16/bnr.205
Blokk
Arkitekter
Ønsker
omdisponering
til boligformål.
Avvises
68
12973/
13
Gnr. 38/bnr.1614
Grunneiere
v/Haver
Advokatfirma
Ønsker
omdisponering
til boligformål.
Avvises
72
13078/
13
Gnr.3/bnr.9 (del av)
Marita
Meling
Steinsland
Ønsker
omdisponering
til boligformål.
Avvises
73
13065/
13
Gnr.3/bnr.23
Dag Kristian
Rosnes
Ønsker
utvidelse av
reiselivsanlegg i
sjø.
Vurderes
(jf.
bystyrevedtak
56/13)
77
12900/
13
Gnr.16/bnr.453, 454, 455
Grunneierne
v/siv.ark. Leif
Larsen
Ønsker
omdisponering
til boligformål.
Avvises
Søndre del av innspill inngikk i
BO 8 b som var del av
høringsforslag. På bakgrunn av
innsigelse er BO8b tatt ut av
planen til sluttbehandling.
Arealet opprettholdes som LNF
og inngår i langsiktig
landbruksareal.
Omdisponering av eiendommen
til boligformål er vurder og hørt
i planarbeidet som BO 10. På
bakgrunn av innsigelse er BO10
tatt ut av planen til
sluttbehandling.
Avvist ifm. vedtak av
planprogram. Ikke tatt til følge.
Tilbakemelding gitt i brev datert
31.05.13.
Avvist ifm. vedtak av
planprogram. Ikke tatt til følge.
Tilbakemelding gitt i brev datert
31.05.13.
Omdisponeringen er vurdert og
hørt som del av planarbeidet. På
bakgrunn av innsigelse og krav
om naturmangfoldskartlegging
er arealet tatt ut av planen ved
tilleggshøring og inngår ikke i
endelig plan.
Dersom forslagsstiller har
gjennomført kartlegging tidsnok
til neste planrullering, kan
omdisponeringen vurderes da.
Avvist ifm. vedtak av
planprogram. Ikke tatt til følge.
Tilbakemelding gitt i brev datert
31.05.13.
97
78
14945/
13
Gnr.22/bnr.9
Hillevågsveien 24
v/Køhlergruppen
79
12900/
13
Gnr.41/bnr.39
Kvernevikv. 9
AS V/Leif
Larsen
82
17963/
13
Gnr.18/bnr. 860, 861 og 977
Hallgeir
Rodvelt AS
Ønsker at
område i
Hillevåg åpnes
for høyhus.
Ønsker
revurdering av
lekeplassnormen. Ønsker
mulighet for
detaljhandel et
stykke langs fv.
44.
Vurderes
Ønsker
eiendommen
omdisponert til
utbyggingsformål, bl.a.
service for
Kvernevik.
Ønsker å
omforme
området øst for
Auglendsveien
fra industri til
bolig/næring.
Avvises
Forslag til kommuneplan
inneholder forslag til
høyhusstrategi som gir åpning
for høyhus i bybåndet etter
nærmere vurdering i
kommunedelplan eller
områderegulering.
Uteromsnormen er også
omarbeidet.
Planbestemmelsene inneholder
forslag til unntaksbestemmelse
for handel på delstrekning av fv.
44.
Avvist ifm. vedtak av
planprogram. Ikke tatt til følge.
Tilbakemelding gitt i brev datert
31.05.13.
Ikke tema
i
kommune
planen
Henvist til avklaring på
reguleringsnivå. Tilbakemelding
gitt i brev datert 31.05.13.
Avvist ifm. o-sak supplerende
grovsiling. Ikke tatt til følge.
Tilbakemelding gitt i brev datert
31.05.13.
Innspillet er vurdert i
sammenheng med integrasjon
av disposisjonsplan på Kalvøy.
Foreslåtte hytteparseller ligger i
hovedsak utenfor
disposisjonsplanen og er derfor
ikke anbefalt.
Innspill mottatt innen supplerende grovsiling i kommunalutvalget 12.11.2013
83
34469/
13
Gnr. 39/bnr. 35
Karl Gunnar
Mersland
Ønsker
omdisponering
til boligformål.
Avvises
84
34472/
13
Gnr. 11/bnr. 4 og 14
Jakob
Middelthon
Ønsker fire
hytter i LNFområde.
Vurderes
85
37391/
13
Gnr. 39/bnr. 1 (og 10)
Jostein Georg
Svendsen
Ønsker
omdisponering
til boligformål.
Vurderes
86
60600/
13
Gnr.13/bnr. 12,154 (to
teiger),157,223 og 243
Nortura SA
Ønsker område
vist som
byomformingsområde.
Vurderes
Foreslått parsell innenfor
disposisjonsplanen anbefales
ikke pga. nærhet til nabogrense,
tomtens egnethet,
presedensvirkning og
ut fra de landskaps- og
friluftsinteressene som området
representerer. Bygging av naust
frarådes i det bratte terrenget.
Arealet ligger på landbrukssiden
av foreslått langsiktig
landbruksgrense og er derfor
ikke aktuell for omdisponering.
Eiendommen er vist med
hensynssone omforming i
forslag til plan. Ny arealbruk må
avklares i KDP Forus.
98
87
61193/
13
Gnr. 14/bnr 50 (Travbanen)
Forus
Næringspark
as og
Rogaland
Travselskap
Ønsker område
vist som
byomformingsområde.
Vurderes
Eiendommen er vist med
hensynssone omforming i
forslag til plan. Ny arealbruk må
avklares i KDP Forus.
88
62324/
13
Del av Gnr. 13/bnr. 312
Forus
Næringspark
as
Ønsker at
gjenåpning av
Forus stasjon
blir vurdert.
Vurderes
Se kap. 4.1.1.
99
Innspill
nr.
(kart
ref.)
Jnr.
Arealinnspill
(kart gjengis kun for innspill som
skulle vurderes nærmere etter
grovsiling)
Avsender
Innhold
Vedtak –
grovsiling
Kommentarer
89
73654/
13
Gnr. 13/bnr. 451
Sivilarkitekt
Leif Larsen
Ønsker
kombinert
formål
erverv/bolig.
Vurderes
Eiendommen er vist med
hensynssone omforming i forslag
til plan. Ny arealbruk må
avklares i KDP Forus.
90
73664/
13
Gnr. 24/bnr. 199, 200 og 317
Sivilarkitekt
Leif Larsen
Ønsker
omdisponering
til boligformål.
Avvises
Avvist ifm. o-sak supplerende
grovsiling. Ikke tatt til følge.
Tilbakemelding gitt i brev datert
31.05.13.
Innspill som ikke var med i supplerende grovsiling i Kommunalutvalget 12.11.13
91
27125/
14
Gnr. 40 / bnr. 139,149,179
Leif Ruhne
Olsen og
Karin Bjordal
Ønsker ny
arrondering av
byggeområder
og friområder
sør for Friheim.
Den foreslåtte endringen er
behandlet som byggesak.
Kommunens vedtak er stadfestet
av fylkesmannen etter klage.
Eventuelle endringer må
fremmes som privat forslag til
regulering.
92
11948/
14
Gnr. 38 / bnr: 16 og 665.
Lars Lima
Ønsker
omdisponering
til boligformål.
Større deler av eiendommen
inngår i nytt byggeområde BO11.
Innspillet er tatt til følge.
93
1383/1
4
Gnr. 19/ bnr. 2
AT Plan &
Arkitektur
Ønsker å
omdisponere
deler av
grønnstruktur
til byggeområde
bolig.
94
81310/
13
Gnr. 57 / bnr. 1628
Tjensvollveien 31 AS/
Hotell Alstor
AS
Ønsker
omdisponering
fra næring til
bolig.
Det er nedlagt midlertidig forbud
mot tiltak i området. KP 20142029 foreslår områderegulering
for det aktuelle arealet. Det er
ikke grunnlag for å anbefale
omdisponering av
grønnstrukturen. En
arronderingsmessig tilpasning
som opprettholder samlet
grøntareal må eventuelt
vurderes og begrunnes på
reguleringsplannivå.
Arealet er endret til kombinert
formål i endelig plan.
Gnr. 40 / bnr. 24 og 50
Lothe
Solution AS
på vegne av
grunneier
Ønsker
omdisponering
av 15-30 daa til
boligformål.
95
Området er ikke prioritert i
forslag til ny plan. Innspillet kan
vurderes nærmere i forbindelse
med neste revisjon av
kommuneplanen dersom dette
sendes inn i forbindelse med
varsel om oppstart.
100
Arealinnspill mottatt i hoved- eller tilleggshøring er nærmere omtalt og vurdert i merknadsheftet.
101
6
Beskrivelse av medvirkning i planarbeidet
6.1 Medvirkningsopplegg – tidlig fase
Oppstarts- og planstrategifase
Arbeidet med kommuneplanen startet allerede i forbindelse med utarbeidelse av kommunal
planstrategi. I planstrategien ble hovedproblemstillingen og noen hovedspørsmål
 Offentlig
for planarbeidet identifisert. Beskrivelse av medvirkningsopplegget må derfor
ettersyn
starte med planstrategifasen. Forslag til kommunal planstrategi var lagt ut til
 Administrativ
offentlig ettersyn i 6 uker høsten 2012.
innspillsfase
 Politisk
Tyngden i opplegget for å utforme planstrategi ble likevel lagt på en bred
involvering
administrativ innspillfase og et mer omfattende opplegg for politisk involvering. I
den administrative innspillsfasen ble erfaring med gjeldende kommuneplan og hvilke
problemstillinger den kommende planrulleringen burde ta opp kartlagt. Den politiske
involveringen besto i en relativt omfattende politisk behandling av oppstartssak for arbeidet med
planstrategi og kommuneplanrullering, samt saker knyttet til ulike stadier i utarbeidelsen av
planstrategien. Det ble gitt flere politiske føringer for kommuneplanarbeidet i denne fasen, blant
annet om måltall for boligproduksjon og behovet for omdisponeringer av nytt areal. De politiske
behandlingene ble ledsaget av flere formannskapssamlinger i fellesskap med Sandnes, Randaberg
og Sola kommuner, der innholdet i planstrategiene ble drøftet.
Program – og utredningsfase
Hensikten med medvirkningsaktivitetene i programfasen var å kartlegge hvilke behov og
utfordringer ulike grupper og bydeler er opptatt av, slik at kommunen har mulighet for å fange
opp viktige tema som ikke er behandlet i planprogrammet.
Det ble gjennomført verksteder i samarbeid med bydelsutvalgene i hver av de
syv bydelene og et verksted med ungdommens bystyre. Verkstedene ga svar på
hva de frammøtte mente om hvilke kvaliteter det er viktig at byen og bydelene
tar vare på (kvaliteter) og hva som bør endres på (utfordringer). Resultatene fra
verkstedene ble oppsummert i eget notat, og dette lå ved saken til fastsettelse
av planprogrammet. Det ble gjort endringer i planprogrammet på bakgrunn av
verkstedene, særlig knyttet til spørsmål om grønnstruktur/friområder.
Det ble også utarbeidet egne nettsider for planarbeidet i forbindelse med
høringen av planprogrammet. Sidene ble utarbeidet for å gi god informasjon
om planprosessen og innholdet i planprogrammet. Kommunen tilbyr også en
egen kart-app («Kommunekart») til telefoner og nettbrett som gir lett tilgang til
å lese planstatus for ulike områder i kommuneplankartet.
 Offentlig
ettersyn
program
 Bydelsverksteder
 Tilrettelagte
nettsider
 Politikerseminar
 Kontaktmøter
og seminar
 Ungdomsundersøkelsen
Det ble gjennomført et halvdagsseminar for bystyret før vedtak av planprogram for å sikre politisk
eierskap og involvering. I seminaret drøftet politikerne byomforming og forventninger til videre
politisk involvering.
102
I utredningsfasen er avholdt kontaktmøter og seminarer om noen av
utredningstemaene/planspørsmålene:
-
Møter med forslagsstillere (arealdelen) som har ønsket dette – mange møter gjennomført
Oppstartsseminar senterstruktur og handel våren 2013 – Tvedtgruppen, Stavanger sentrum AS
og administrasjonen
Informasjonsmøte for Stavanger bondelag om langsiktig landbruksgrense på Revheim 30. jan
2014
Kontaktmøter med Greater Stavanger AS om samordning av kommuneplan og strategisk
næringsplan
Møter i regionalt planforum – drøfting av ulike problemstillinger og tilbakemeldinger fra
regionale myndigheter
Kontaktmøter med nabokommuner – samordning av planer og tilbakemelding på
planløsninger som berører nabokommune
Planlagt opplegg for brukermedvirkning på systemnivå i levekårsavdelingen, er ikke kommet i gang
slik det var forutsatt. Del av medvirkningsopplegg beskrevet i planprogram knyttet til dette er derfor
ikke gjennomført.
Medvirkningsopplegg for barn og unge
Parallelt med bydelsverkstedene i planprogramhøring, ble det gjennomført et eget verksted for
ungdommens bystyre. Opplegget var tilpasset gruppen, men hadde samme vinkling som
bydelsverkstedene. Resultatene fra verkstedene ble oppsummert og lagt fram i forbindelse med vedtak
av planprogram.
I gjennomføringen av ungdomsundersøkelsen ble det som del av medvirkningsopplegget innarbeidet
enkelte tilleggsspørsmål om byutvikling, nærmiljø og samfunnsdeltakelse. Funnene er kommentert i
eget notat.
Det har ikke vært kapasitet til å gjennomføre planlagt barnetråkkregistrering.
6.2
Medvirkningsopplegg - høringsfase
Det er gjennomført et omfattende opplegg for informasjon og medvirkning i høringene. Opplegget har
hatt som mål å:
-
Skape offentlig debatt om planen
Bidra til at publikum forstår hva planen innebærer
Bidra til at de som blir spesielt berørt av planforslaget er oppmerksom på og tar aktivt stilling
til endringene
103
Det har vært lagt stor vekt på formidling av planforslaget i digitale media med egen nettside og i
sosiale medier. Det er gjennomført mange muntlige orienteringer for publikum, kommunale utvalg og
andre som har ønsket informasjon, og ett debattmøte på Sølvberget. Den digitale formidlingen er
supplert med trykte avisannonser, utstilling på Sølvberget og informasjonsskilt ute i bybildet.
For å formidle at kommuneplanforslaget legger opp til en vesentlig forandring av det byen vi kjenner i
dag, valgte kommunen å bruke gamle bilder fra Stavanger for å vise hvordan byen har forandret seg
over tid. Dette har også bidratt til oppmerksomhet om planen.
Det er vanskelig å måle virkningen av høringsopplegget, men vi vet at planens nettside
www.stavanger2029.no er besøkt i overkant av 20 000 ganger i løpet av høringen. Dette vurderer
kommunen som gode besøkstall og det er kommet mange positive tilbakemeldinger på
tilretteleggingen av informasjon om planen.
På kommuneplannivå er det ikke krav om direkte varsling av berørte, fordi et kommuneplanarbeidet
prinsipielt berører samtlige av kommunens over 130 000 innbyggere. Planloven legger opp til at
kommuneplanarbeidet skal gjøres allment kjent gjennom massemedia og kommunens nettsider.
Kommunen har likevel i noen faser av planarbeidet og i enkelte områder der beboere og grunneiere
blir spesielt berørt av endringer, sendt ut skriftlig varsel. Det ble for eksempel tidlig sendt ut skriftlig
varsel til alle grunneiere i området som blir berørt av ny landbruksgrense på Revheim. Det ble også
sendt ut særskilt varsel om høring til de som hadde gitt innspill til kommuneplanens arealdel og
gjennomført eget informasjonsmøte for disse. Brevvarslinger er brukt i alle fasene av planarbeidet.
104
7
Utredningsoppgaver fra planprogram – dokumentasjon på gjennomføring
3.1 Generelt
Samlet oppdateringsbehov og
hovedprioritering
Bærekraftig utvikling og
klimautfordringen
Befolkningsutvikling og
arealbehov – Stavanger og
storbyområdet
Robust kommune som tåler
vekst – folkehelse og
forebygging som rød tråd i
kommuneplanen
Oppgaver i kommuneplanarbeidet
– oppdatering, samordning,
utredning:
Ny plan behandler perioden 2014-29.
Kommuneplanen rulleres samlet,
men arbeidet med samfunnsdelen
avgrenses til oppdatering. Visjon,
langsiktige mål og
dokumentstruktur/kapittelinndeling
ligger fast. Arbeidet med
kommuneplanens arealdel og
byutviklingstema prioriteres.
Gjøre en samlet gjennomgang av
revidert målstruktur for å sikre
forankring og avstemming mot
bærekraftig utvikling som basis i
målstrukturen.
Utarbeide befolkningsframskrivning
og tilhørende areal-/boligbehov for
kommuneplanperioden fram til 2029.
Framskrivninger og forutsetninger
utarbeides sammen med Sola,
Randaberg og Sandnes kommuner.
Det gjøres beregninger av behov for
ny feltutbygging og
byomformingsområder.
Beregne langsiktig offentlig
arealbehov i planens tidshorisont, og
vurdere muligheter for urbane og
arealeffektive sambruksløsninger
Gjøre vurderinger av hvordan
folkehelse og forebygging kan
styrkes og hvordan veksten i
tjenestebehovet kan dempes, i
arbeidet med å gjennomgå og
oppdatere kommuneplanens
samfunnsdel.
Drøfte behov og muligheter for
interkommunale løsninger innenfor
levekårsområdet
3.2 Langsiktig mål 1: En god
by å bo i
Vi blir flere og alle skal bo boligpolitikk for en kompakt by
Byomforming med kvalitet –
arealstrukturering og
fortettingsstrategier
Gjøre en samlet gjennomgang av
kommunens boligpolitikk. Vurdere
ulike virkemidler for å stimulere
boligproduksjonen. Gi en samlet
anbefaling om virkemiddelbruk og
gjennomføring i kommuneplanen.
Analysere potensiale og kapasitet for
byomforming i influensområdene til
hovedkollektivaksene og identifisere
Kommentar
Det er gjennomført samlet
rullering.
Kommunens forståelse av
bærekraftsbegrepet er redegjort for
i samfunnsdelens innledningsdel.
Målstrukturen har vært drøftet opp
mot bærekraftig utvikling underveis
i prosessen. (prosjektgruppen
28.02.13)
Det er utarbeidet
befolkningsframskriving for
perioden 2013-29. Forutsetninger
og behovsvurderinger fremgår av
hovedrapport og tilhørende
saksframstillinger. Det har vært
samarbeid med nabokommunene i
prosessen for å utarbeide
framskrivning.
Offentlig arealbehov er vurdert, og
arealeffektivitet knyttet til offentlige
funksjoner er drøftet. Kfr.
fagrapport offentlig arealbehov.
Vurderinger rundt forebygging og
folkehelse har vært en integrert del
av arbeidet med samfunnsdelen.
Ved oppstart av arbeid med
kapitler forelå utfordringsnotat om
forebygging og samfunnssikkerhet
og utfordringsspørsmål om
folkehelse spesielt adressert til
hvert kapittel. Beredskapsavdeling
og folkehelserådgiver har vært
representert i prosjektgruppe, men
har også gitt særskilte
kommentarer til kapittelutkast
underveis. Sammenhenger er
forsøkt fremhevet gjennom egne
utsagn til hvert kapittel.
Kommunens boligpolitikk er drøftet
i samarbeid med
nabokommunene. Det er
gjennomført eget storbyforskprosjekt om virkemiddelbruk i
boligpolitikken. Konklusjoner
reflekteres i kapittelet om
boligpolitikk i samfunnsdelen.
Potensiale og kapasitet for
byomforming i byutviklingsaksene
105
aktuelle områder for
byomforming/fortetting.
er i vurdert i bybåndsanalysen og
fagrapport byomforming.
Vurdere behov for ny strategisk
grønn plan og supplering av
grønnstrukturen for å kunne tilby
befolkningen tilgang til turveger med
gode kvaliteter.
Ny plan inneholder bestilling av ny
strategisk grønn plan /
grønnstrukturplan. Se kapittel
1.2.1.5.
Vurdere kvalitet ved fortetting,
inklusive krav til uterom og
nærmiljø/bymiljø, støy, håndtering av
overflatevann, med mer.
Vurdere av aktuelle
fortettingsstrategier for
byomformingssonene i
kommuneplanen.
Strategi for høyhus
En transportstrategi for
Stavanger
Drøfte og konkretisere strategier for
utvikling av transportsystemet
Vurdere behov for endringer i
arealstrategien
Videreutvikle planens bestemmelser
om mobilitetsplan
Fortettingsscenarier er drøftet i
Bybåndsanalysen.
Ny plan inneholder forslag til
høyhusstrategi.
Ny plan inneholder forslag til
transportstrategi. Drøfting i
fagnotat.
Endringer i arealstrategien er
vurdert. Se fagnotat og
planbeskrivelsen.
Planens bestemmelser om
mobilitetsplan er evaluert og det er
foreslått endringer.
Drøfte prinsipper for å utnytte
snarveier til kollektivknutepunkter og
andre målpunkt.
Drøftet i fagnotat.
Videreutvikle kommunens
sykkelstrategi i kommuneplanen og
avklare prinsipper og standardkrav
for lokalruter i byområdet, samt
sykkelveier gjennom friområder
Drøftet i fagnotat. Endringer i
hovednett foreslås, samt endringer
i tilhørende bestemmelser.
Videreutvikle gjeldende
parkeringsnorm
Videreutvikle kommuneplanens
føringer for forebygging med hensyn
til støy og luftkvalitet
Sentrum og delsentre som
utfyller hverandre –
senterstruktur og handel
Kvalitetskrav er vurdert.
Bestemmelser og retningslinjer
justert. Bestemmelser og
retningslinjer for
overvannshåndtering inngår.
Stilleområder innarbeidet i kart
som hensynssoner.
Behov for endringer i
parkeringsnormen vurdert.
Endringer foreslått.
Endringer i bestemmelsene
foreslått.
Vurdere utviklingstrekk i
handelsnæringen og kartlegge
forholdet mellom eksisterende
handelsvirksomhet og gjeldende
senterstruktur i kommuneplanen.
Vurderinger og kartlegginger
fremgår i fagrapport.
Drøfte senterstrukturen i byområdet
og hvilke roller senterområdene skal
fylle. Vurdere behov for justeringer i
kommunens senterstruktur slik den
er beskrevet i kommuneplanen og
vist i kommuneplanens arealdel. Gi
anbefalinger om justering av
retningslinjer og bestemmelser for
handelslokalisering. For nye
Handelsanalyse i fagrapport.
Endringer i senterstrukturen og
handelsbestemmelsene foreslått.
106
lokalsentre eller utvidelser av
eksisterende områder gjennomføres
det handelsanalyser basert på
regional modell. Handelsanalysene
skal belyse dimensjonering av tillatt
handelsareal i forhold til senterets
omland.
3.3 Langsiktig mål 2:
Mangfold og deltakelse
Mangfoldsperspektivet i
kommuneplanarbeidet
3.4 Langsiktig mål 3:
Regionsenter med
internasjonalt engasjement
Stavanger i nasjonen og
regionen – nasjonal slagkraft,
regionalt samarbeid og
vertskapsrollen
3.5 Langsiktig mål 4: Robust
og nyskapende næringsliv
Åpen, energisk og nyskapende
– verdiskapningsbredde og
videreutvikling av regionale
næringsområder
Vurdere behov for områder for
handel med biler, båter,
landbruksmaskiner og større
byggevarer.
Bestemmelse med
lokaliseringsprinsipp for
plasskrevende handel foreslått.
Oppdatere kapittelet «Mangfold og
deltakelse» og koordinere dette med
ny strategi for likestilling og
mangfold, og frivillighetsmeldingen.
Kapittelet er oppdatert og
koordinert.
Legge ny kommunedelplan for
universell utforming legges til grunn
for ny kommuneplan. Utredningsbehov blir ivaretatt av
kommunedelplanen.
Kommunedelplan utarbeidet.
Gjeldende bestemmelse vurdert,
men anses dekkende.
Oppdatere kapittelet Regionsenter
med internasjonalt engasjement.
Stavangers strategier for synlighet i
nasjonale beslutningsprosesser og
rolle som vertskap for regionale
funksjoner drøftes og tydeliggjøres.
Kapittelet er oppdatert og utvidet i
vinkling.
Innarbeide resultatene fra
samarbeidsprosjektene med
nabokommunene Sandnes,
Randaberg og Sola om «Boliger og
vekstutfordringer» og
«Videreutvikling av strategier for
regionale næringsområder» i ny
kommuneplan.
Felles boligpolitikk reflekteres i
kapittel 1.2.1.1 om boligpolitikk.
Oppdatere kapittelet «Robust og
nyskapende næringsliv» og samkjøre
med forslag til ny næringsplan for
Stavangerregionen og
universitetsmeldingen.
Kapittelet er oppdatert og
koordinert.
Drøfte hvilke oppgaver de ulike
næringsområdene i kommunen skal
betjene som et grunnlag for
kommunen arbeid med
lokaliseringsstyring. Kategorisere
næringsområdene i
kommuneplanens arealdel i tråd med
strategi for regionale næringsarealer
og regionalplan for langsiktig
byutvikling på Jæren. Relevante krav
til områdene innarbeides
(arealeffektivitet, parkeringsdekning
etc).
Kommuneplanen er samordnet
med parallell prosess for strategi
for regionale næringsarealer så
langt dette har latt seg gjøre.
Næringsareal drøftet i egen
fagrapport.
3.6 Langsiktig mål 5:
Handlekraftig organisasjon
107
Videreutvikling av
organisasjonen
Fra mål til handling –
kommuneplanen og
plansystemet
3.7 Oppdatering og endring
av kommuneplanens arealdel
Oppdatering og endring av
retningslinjer og bestemmelser
Generell oppdatering
Klimatilpasning og
overvannshåndtering
Varmeløsninger og krav til
energibruk i bygningsmasse
Videreutvikle kapittelet «Kommunens
organisasjon» slik at organisasjonen
bruker ressursene sine på en optimal
måte for at Stavanger kommune skal
være er en aktiv samfunnsbygger og
leverandør av gode og effektive
tjenester. Eksisterende utredninger
og samhandling med pågående
prosjekter oppsummeres og legges til
grunn.
Evaluere kommunens plansystem.
Ulike modeller og tiltak for å styrke
sammenhengene mellom
kommuneplanen, fagplaner og HØP
skal drøftes. Det gis anbefalinger om
justeringer i kommunens plansystem
og rutiner for oppfølging av dette. Det
gis også anbefalinger om grep i
denne og senere
kommuneplanrulleringer/HØPutarbeidelser for å styrke koblingene
mellom kommuneplanen og HØP.
Kapittel er videreutviklet og
omarbeidet på bakgrunn av særlig
arbeidsgiverstrategi.
Generell gjennomgang og
oppdatering av kommuneplanens
arealtekstdel (utfyllende retningslinjer
og bestemmelser til plankartet)
basert på erfaringene med bruken av
gjeldende plan.
Justere bestemmelser og
retningslinjer i kommuneplanen med
krav knyttet til overvannshåndtering
for å sikre gode løsninger.
Strategi for energi- og
varmeløsninger i Stavangerregionen
forankres i kommuneplanen. Strategi
og eventuelle juridiske
planvirkemidler må vurderes
implementert i ny kommuneplan
Bestemmelser og retningslinjer er
oppdatert basert på erfaringer med
planen.
Oppdateringer og endringer av
arealbrukskartet
Generell oppdatering
Kommunens plansystem drøftet i
eget notat. Enkel drøfting av
samordning mellom kommuneplan
og HØP inngår.
Drøftet i eget notat. Retningslinjer
for samfunnssikkerhet og
overvannshåndtering er foreslått
omgjort til bestemmelser.
Bestemmelse og hensynssoner
med krav om tilrettelegging for
vannbåren varme er foreslått som
oppfølging av strategi for energiog varmeløsninger.
Oppdatering av plankartet i forhold til
nye reguleringsplaner
Endringer som følger av utredningstemaene:
Nye byomformings- og
Vurdere nye områder for omforming
senterområder
og nye lokalsentre, jf utredninger
beskrevet i kap 3.1.2.
Ny feltutbygging
Vurdere omdisponering av LNFområder til byggeområder langs RV
509 på Madla/Revheim i tråd med
fylkesdelplan for langsiktig byutvikling
på Jæren.
Oppfølging av arealspørsmål fra siste kommuneplanrullering:
Oppfølging av bystyrevedtak og
Diverse oppfølgingsoppgaver – ikke
uavklarte arealspørsmål
gjengitt i detalj
Oppdatering gjennomført
Langsiktig grense landbruk
Langsiktig landbruksgrense er
utredet og foreslått. Se egen
fagrapport.
Egen utredning er gjennomført av
Norconsult. To arealer foreslått til
Boligbygging på Austre Åmøy
Langsiktig grense landbruk på
Revheim avklares og kartfestes i
kommuneplanens arealdel.
Vurdere hvilke muligheter som finnes
for fortetting og mindre utvidelser av
Nye omformingsområder og
lokalsentre foreslått.
Alternative omdisponeringer er
vurdert, og ny plan inneholder
forslag til omdisponering.
Se kapittel 5.1
108
Andre arealspørsmål:
Regionale anlegg for
entreprenørmasser
eksisterende tettstedsareal på Austre
Åmøy.
omdisponering, kfr. egen sak i
Kommunalutvalget.
Eventuell avsetning av arealer til
regionalt deponeringsanlegg kan
vurderes.
Ikke aktuelt
109
8
Vedlegg
8.1
Oversikt over plandokumenter, rapporter og notater
Fra hovedhøring






Kommuneplan 2014-29, som er planens hoveddokument og inneholder samfunnsdel og
arealdel (oversiktskart og utsnitt plankart, bestemmelser/retningslinjer og temakart)
Kommuneplankartet, som angir den samlede arealbruken for hele kommunens areal i større
format enn det som kan leses i planens hoveddokument
Planbeskrivelsen
Konsekvensutredningen, som inneholder vurderinger av virkninger for samfunn og miljø for
endringer i arealdelen enkeltvis og samlet
Risiko og sårbarhetsanalysen, som viser hvordan helhetlige risiko- og sårbarhetsanalyser for
regionen og kommunen er fulgt opp i ny plan, samt vurderinger av risiko knyttet til
arealdelsendringer der det legges til rette for ny utbygging.
Grunnlagsrapportene og supplerende notater, som utfyller planbeskrivelsen og gjengir i
større detalj hvilke forhold som er undersøkt gjennom planprosessen.
- Sak til Stavanger formannskap 122/13 om Boligbygging i Stavanger – forutsetninger
for befolkningsframskriving
- Framskriving av folkemengden 2013-30
- Rapporter felles boligstrategi
 Status og grunnlag for boligstrategiarbeidet
 Felles boligstrategi for storbyområdet - grunnlagsdokument
 Boligbygging i storbyene – virkemidler og handlingsrom - NIBR rapport
- Fagrapport om byomforming
- Bybåndsanalysen
- Fagrapport om senterstruktur og handelslokalisering i Stavanger
- Tilleggsnotat om rammer for handelsareal
- Fagnotat om transport
- Presentasjon av forslag til nye lenger i hovednett for sykkel
- Vann som tema i kommuneplanen - notat om overvannshåndtering
- Blågrønn faktor - veileder
- Offentlig arealbehov i Stavanger fram mot 2029 - fagrapport
- Næringsarealer i Stavanger - fagrapport
- Langsiktig landbruksgrense på Revheim - fagrapport
- Rapport: Stavanger kommunes plansystem – evaluering og forslag til forbedringer
- Hytter på Kalvøy - notat om implementering av disposisjonsplan for hytter på Kalvøy
- Små uregulerte boligarealer i kommuneplanen - vurdering
- Boliger i friområder – vurdering kommuneplan
- Alternativsvurderinger Sørmarka idrettspark
- Vurdering av ny jernbanestasjon – Forus stasjon - transportplanavdelingen
Fra tilleggshøring






Planbeskrivelse med konsekvensvurderinger – tilleggshøring datert 19.des 2014 sist revidert
28. jan 2015
Framskriving av folkemengden 2014-2030 vedtatt 27.10.14
Konsekvensutredning for plan 4529P (IKEA-etablering Forus felt C1) datert 25.01.2007
ROS-vurdering for plan 2043 (Forus hele felt C)
Områdeprogram for Hillevåg datert 16.10.14
Vurdering av rekkefølgetiltak i kommunedelplan for Paradis og Hillevåg, Byplan 16.10.14
110