4_ Kunnskapsbasert folkehelsearbeid

«Hvordan kan
utdanningsinstitusjonene
bidra sammen med
kommunene i det
kunnskapsbaserte
folkehelsearbeidet?»
I ”Folkehelsemeldingen» settes tre ambisiøse mål:
(Meld. St. 34. God helse – felles ansvar)
1. Vi skal gjøre Norge til et av de tre landene i verden med
2.
3.
høyest levealder.
Vi skal redusere helseforskjeller og befolkningen skal
oppleve flere leveår med god helse og trivsel.
Vi skal skape et samfunn som fremmer helse i hele
befolkningen.
Hva er våre største
utfordringer i NordTrøndelag?
Arbeidsplassen er av WHO
anerkjent som en av de
høyest prioritert arenaer for
helsefremmende arbeid.
«Helsefremmende
arbeidsplasser» er derfor
viktig for å bedre folkehelsen.
06.01.2015
Steinar Nebb
Rektor HiNT
2
Folkehelseutfordringene
Konklusjon: Samfunnsendringer skaper nye samfunnsutfordringer
06.01.2015
Steinar Nebb
Rektor HiNT
3
Svært mange Meld. St. og
utredninger berører temaet folkehelse
06.01.2015
Steinar Nebb
Rektor HiNT
4
Arbeidet med folkehelse krever bred og
flerfaglig tilnærming
• Ny folkehelsemelding, våren 2015 med større vekt på
psykisk helse (herunder ensomhet, mobbing),
aktive eldre (blant annet at flere eldre skal jobbe lengre)
og helsevennlige og sunne valg.
Det må arbeides langs 3 akser i folkehelsearbeidet:
1. Drive et kunnskapsbasert folkehelsearbeid.
(Samfunnsvitenskapene må i større grad inn)
2. Eliminere årsakene bak årsakene
3. Fokusere på det helsefremmende
06.01.2015
Steinar Nebb
Rektor HiNT
5
Å arbeide langs 3 akser handler om
Kunnskapsbasert:
Et bærekraftig
folkehelsearbeid må bygge
på et vitenskapelig
fundament.
Dersom folkehelsearbeidet
skal gjøres mer
kunnskapsbasert, må det
være forskningsbasert og
tas inn i utdanningene
UH-sektoren er
myndighetenes viktigste
verktøy i folkehelsearbeidet
06.01.2015
Finne årsakene:
Helsefremming:
Norge har alle
forutsetninger for å få et
godt datagrunnlag for å
beskrive folkehelseutfordringene og iverksette
effektive tiltak.
Dette gjelder ikke minst
HUNT-data.
HiNTs forsknings- og
utviklingsarbeid må være
relevant og framtidsrettet
Utdanningsinstitusjonene
har behov for tett dialog
med kommunene for å
definere kompetansebehov
«i tråd med samfunnets
behov»
Dette krever at det skapes
arenaer hvor tiltak
diskuteres, konkretiseres,
prøves ut og
implementeres
Steinar Nebb
Rektor HiNT
6
Regionale føringer og innsatsområder
Noen eksempler:
Innsatsområder:
Skade- og
ulykkesforebyggende arbeid
Tannhelse
06.01.2015
Steinar Nebb
Rektor HiNT
Levevaner og
helseatferd
•Fysisk aktivitet
•Kultur og helse
•Kosthold
•Rus og tobakk
Mental helse
7
HiNTs kjerneaktiviteter, forutsetninger og forpliktelser
Distribusjonen:
Virksomheten:
Satsingene:
• Namsos
• Steinkjer
Folkehelse
• Levanger
Profilprosjekt
Rett
kompetanse for
fremtiden
• Stjørdal
Det digitale HiNT
«MED NÆRHET TIL KUNNSKAP»
•
•
Ca 20 bachelorutdanninger
6 masterutdanninger
06.01.2015
Fleksible
utdanninger
Ca 800 kandidater
utdannes hvert år
Steinar Nebb
Rektor HiNT
8
Folkehelse i strategisk plan for HiNT
«Folkehelse skal være et overordnet og
overbyggende perspektiv, som skal
gjenspeiles i HiNTs faglige profil.
Folkehelse som overordnet profilområde
skal synliggjøres og innarbeides i våre
utdanninger der det er naturlig»
«Folkehelse» skal være overordnet alle
aktiviteter ved høgskolen. Den nye
profilen skal være retningsgivende både
innen forskning og undervisning, men vel
så mye for studenter og ansattes
hverdag.
Steinar Nebb
06.01.2015
Rektor HiNT
9
Viktige satsinger for HiNT i Folkehelsearbeidet:
Fokus på det helsefremmende i barnehage og skole
Egne ansatte. Rett kompetanse for fremtiden. Relevans i utdanning og
forskning. Dannelse - være gode forbilder – utvikle hele mennesker.
Helsefremmende tiltak – Aktiv bedrift
Bygge rett kompetanse i barnehagen. Over 90 % av norske barn
går i barnehage. Det som skjer i barnehagen har stor betydning for
barns trivsel, utvikling, fysiske helse og læring, og har særlig store
konsekvenser for risikoutsatte og sårbare barn.
Utvikle en skole som setter faglig og psykososial utvikling i
sammenheng. Det er nær sammenheng mellom skolemiljø og
læringsmiljø, psykisk helse og skolefaglige prestasjoner. Elever
med tidlige atferdsvansker har økt sjanse for å falle utenfor i
videregående skole.
06.01.2015
Steinar Nebb
Rektor HiNT
10
Fokus på det helsefremmende i barneidrett
Her må det til
et samarbeid med
oppvekstansvarlige i
kommunene.
Idrett og
Barn
• Idretten har fått store oppgaver i folkehelsearbeidet. Det
er samtidig krevende for idrettsklubbene å ta dette
ansvaret.
• Hva skjer på fritiden for de som ikke ønsker organisert
idrett? Vi må vi gjøre mer enn å bygge haller og baner.
Ofte treffer ikke disse tilbudene de som faller ut av
organisert idrett.
• Vi må sikre gode oppvekstmuligheter for alle.
Kulturtilbud for barn og unge må omfatte mer enn idrett.
06.01.2015
Steinar Nebb
Rektor HiNT
11
Hvordan bidrar HiNT i det helsefremmende arbeidet?
«HiNT har en svært viktig rolle gjennom at vi utdanner helsepersonell, lærere mv. som skal etablere ny
og relevant kunnskap i praksisfeltet. Ny kunnskap får betydning først når den tas i bruk. Det påligger
derfor kommunene et vesentlig ansvar for å legge til rette for utprøving av alternativ og ny praksis.»
Gjennom samarbeid med andre institusjoner, FoU-aktører og virkemiddelapparatet
bygges forskningsbasert kunnskap som tas inn i utdanningene og tilbys kommunene
gjennom etter- og videreutdanningstilbud:
• Senter for omsorgsforskning Midt-Norge
• Nasjonalt kompetansesenter for kultur og helse (i samarbeid med Levanger
•
•
•
•
•
•
kommune, Hunt og Helse Nord-Trøndelag)
Helse Midt-Norge
HUNT
Oppvekstprogrammet i Nord-Trøndelag. Samarbeidsavtale fram til 2017.
Trøndelag forskning og utvikling.
Utdanningsdirektoratet
Fylkesmannen i Nord-Trøndelag, KS og NT fylkeskommune
06.01.2015
Steinar Nebb
Rektor HiNT
12
Hvordan bidrar HiNT i det helsefremmende arbeidet?
«Ungdomstrinn i utvikling»: En nasjonal satsing innen skoleutvikling med klare
målsettinger:
• Mer praktisk undervisning
• Flere elever skal oppleve mestring og frafallet fra ungdomsskole og v.g. skole
skal reduseres.
(HiNT avsluttet ved årsskiftet arbeidet med 12 ungdomsskoler i NT, og bidrar nå mot 10 nye skoler i Namdalen.
Til sammen skal det arbeids med skoleutvikling i 50 skoler i Nord-Trøndelag i løpet av 3 år).
«Ta med undervisningen ut» er en antologi som nylig ble utgitt av flere fagmiljø i
HiNT. Denne formidler bl.a. kunnskap fra UTOLA (Uteområdet som læringsarena),
naturfag m.m.
Etter- og videreutdanning (noen eksempler):
«Kurs i psykisk helse» for lærere i vg skole og u-skole, «Kunnskapsbasert praksis»,
«Barnevernsledelse», «Kompetanse for kvalitet», «Veiledningspedagogikk»,
«Motiverende intervju», «Samhandling og nyskaping i helsesektoren»
06.01.2015
Steinar Nebb
Rektor HiNT
13
Hva kan vi prioritere høyere fremover?
Sammen med
kommunene og
samarbeidsaktørene
fokusere
sterkere på:
• Psykisk helse blant ungdom (ensomhet og
psykisk helse; fysisk aktivitet og psykiske
helse, helsevennlige valg og psykisk helse,
sunne levevaner og psykisk helse, mestring
og psykisk helse)
• Alternativ opplæring. Arbeidslivet som
pedagogisk ressurs
• Aktiv aldring og fysisk og psykisk helse
06.01.2015
Steinar Nebb
Rektor HiNT
14