Rapportarkivet Bergvesenet Posthoks 307 I . N-7441 Trondheim Bergvesenet rapport nr Intern Journal nr Rapport lokalisering Gradering 1670 '1977 OB 7324 Kommer fra ..arkiv Internt arkiv nr Ekstern rappori nr Oversendt fra Ostlandske Ostlandske Fortrolig pga Fortrolig fra dato Tittel Ringerikes nikkelverk. Skjerping på Holleia Forfatter Dato Johannessen, G.A. 1975 Kommune Ringeriket Fylke Bedrift (Oppdragsgiver og/eller oppdragstaker) År Bergdistrikt Ringerike lokalhistorie ! 1 50 000 kartblad Buskerud 18153 — Fagområde Dokument type Geologi Råstoffgruppe Malm/metall Ni, Cu Sammendrag, innholdsfortegnelseeller innholdsbeskrivelse Gjennorngang av historikken til nikkelverket på Ringerike. — Forekomster (forekomst, gruvefelt, undersøkelsesfelt) Ertelien Holleia !, Langdalen Støvertangen Ask Råstofftype 1: 250 000 kartblad Hamar Pjåkerud Hole Kittelsbyåsen Heieren skjerp BA nr 3„ 9101 732 16 RINGH(11:1:, RINGERIKES . . ,Mineraha findes og naa Itingerige, som Solvkobber- og ern-erts, var det -at onske, saadant kunde blive optaget og komme i Gang hvorved Bonderne kunde fortjene noget ved Kjorsel og årbenle, og mange hjelpes, som nu lever i yderlig Armod,a . NIKKELVERK Skjerping på Hottein VED G.A. JOHANNESSEN Fogn1 IV irl , 1743 Siden forekomstene metaller av ble oppdaget bar interessen visse deler interesse som forst lylke. fant av 1600-årene skal Jakob og kom imidlertid darlig, 1716. Senere, menn fra i gang for stoffet sulfat, norske Virksomheten Iffertz, I I.Ktt, å få av kobber Dette er forståelig. meogder i fog- nikkel ble gå lang tid ble tatt opp til fremstilling og brunrodt, igjen i av vitriol, en okerfarve. la seg efter i denne fra hyttedriften. var vitriolverk-, omkring og Tikeirkning.- kisgruver som biprodukt rums i i naturen. ere råstoff eller ned nok to berg- Hementet pa sulfid-forekomsten svovelsvre var lagt for tuvinning og Brunradts 171 9 for å som inang ble i underordoete ble pavist skjer- gruvedrift for i 174K og det skulle rl'itriolsydern. Priften bare vært riktig Weichart kjent og under navn produksjoneo la mkkelproduksionen av Vard- forRaue iii var kommet Eftersporselen eftel en del, så driften mengder disse begynte virksombeten lenge, malm prodnktene (izi,m, i, t Ennl av ei parri iraw,kap 1,1 rfgedil 1,I; ("I 1f.gill11.1;5111nbydihr f or bar den ble drevet å bli lonnsom, ble der- Ringerikes den varte kfter ikke at Skuttertol ut. 11,7kohlyrf Oppr oreLoml tror oriy,wal i eil ved liii- I7 to av lo.rpoennene ongdyry, irbr tif lalrf3r Da stanset. Selv forarsaket ri f varierm har va:1 i nokså nregelmessig. nikkelproduksjonen ganske hav flet)nyi; öffib 2f111MNr erabgrt eg Dnu'inignclt,iifc t5iftnnelft'c9teactficre/feincf, itt fin tunulitte 23tiebent0gleaD uNkeler fmf, , 23cI94liel9aOtraceunDerna/ 00 uN et nnttca 1/ 9tble Dar tictlaat een OttritniaDeD af De ieaf : Ri 4 feacrpaa rt onba hDerflanpal/(mucIlecnDraa t,ct iU1enniircnI forntana 1:151111:10X11-e ef ecu 8een.3Dcutttn ca ineDprttc(3 1,1aelp Nn cenc91abeemiNDetiltrenaenDe SimafanDeDcenfckit nhiDcti(TulleDett,cttanelccNara 111 at Ittle uDi ctn nelD Harni,wc, lulDteninan kfinigiteNtIlatuD rclbtttaatImficr, Clii•f;en./46;IDIantantrc mnone9:lim 09 ffiolloc trite.hcbecnf ercpc tiirt'criar Zmnifirrinntc licIi Na pt DeantePercafurc p:ternc SMR091eracnirt) Inft nficfmanDcpaaa Alcra4rr uJ ,k/rnerafier, her af DcPtoracinipper 09 fneiDemiten ni alle Per vwcfr. p;114.41o31.runrcr Dit oticoleNåb:D; figent1fem Mgcn 9tere anNd nun t-2-,•pfne/ fan hat ect911mitruinnitcr DeticfaalDe c/haj finac Dc cmic .th 1.4r. I aN7illtnc A hurn1firr ca tinaceeAktut,;rr, tamc ilfant i earDallcIteD 5ecn .lurr,trum inteft prnifcrrr. feni e(tc Int flarfic t;plarNtattenDeD cnDen ingonemDEnD obafteSillitfl)CT, , paner fon jfre urt facop Farer fdlID ftinac(1/ t`c kinfr t'e fler 2tell nt Nt Derunete Ine/ririe neDeon Cticre .11:14fetbruibli el Dcrpan71orklatnncd/ in unecntiDentifflactla nearn?terDtchlana:).-p...1..,” enn0tTce/ en feigniin nona nritla ctlee inDeuna. tDutc Dar ha, piteet 42,0fmae/ prefirdlkBeDaDe Deepaa til Dcfurc Pan r,ter, Itttpraffnatt ttli! filgrt efu anNt anc;pc ed pad Cfnil M(VcfblignDnr hd1,..frmrt et fnaretibnu 23cue gjt e„:., rr ra fornnlinitlinfittn ePrhalft 4 badm`ho” el raffailin 25163' fltNaWrccNIDie EtteaDfrrinarinD ten Mt for lioc ea pra1441 :Innrct, ef, ttlfe Inat1;11taftlfe en Fundr,:riter ti fnaDanti3eettocrtft3 ter lanntmeintcraIrent antmiNe ?..1treanntaon fftlIDICe0Rrirt figt tunng ferlaer Dit ti untnnnifinner DitbetDe/DubcretDaca faaltD10tunr offirctict anDreLitItabere efactiperent a:Ifircre/ at nuntOflcIDtti ntt mullunDrelinDcrtuatme/ foln paa nne 9,`›enterat inDrette tpmc mInDftebrprnrr, Deottereen inanne fnaDannetneDRungc .11merasirt,,;” ber founcnn png al1fidlik1C Glitt/11: liget ett ca u,bm, Itt;Or. of: 1ff 1:, ler a 11:1-3ilikino, 0,1o. vel i gang. for denne gintt ilrnrettelibc Participantifaecbbet fodaffe ,Sanakturff pcm jtIletcti 91orge. ,-• Asterud, i 1()I1.1. lamnsombeten i forekomsten. ikke opodaget halvdel fra omkring regelmessig men uten resultat. opptrer lll f å utvinne ved så virksomheten kongsberg, til Inkkel tiden, Nler et partisipantskap kobber holti i dager av kobberkis Kittilsbv, i 1730, forsokte ved Åsterud, sterk i andre 1,uth ha Mrsokt har det nok forsoksdrift. på kobber dannet Allerede 1675, og ved 1665. 1 begynnelsen ping i 1623, i våre solfidmalmfoVekbmstene fra omkring verdifulle vært Selv forekomstene vet vi ikke. av andre merlthar. ved Åsterud, kobber og metallforekomster av I3nskerud er slik lokal Ilvem for solv i Kongsberg-traktene storre nord NIkkelyrrk. at det var blitt sau i gang drilt pa Nlodum og vest for denne på kobolt ved i 1772, ble også muradene forekomsten undersokt av RINGERIKE I7 bergfolk fra Kongsberg I lyttemesteren professor Solvverk og Illåfarveverket. på Blararveverket, ved universitetet bergboyskolen i Freiberg i 1817 en betydelig som senere i Christiania i Tyskland, bk og ved Sebeerer, fant nikkeIgebah i prover fra titaI lan oppga ikke funnstedet, men det var ved den gande kobbergruva J Asterud. Fa ar senere ble nikkel runnet i en lignende forekomst ved Klefva i Sverige. Nletallet ble altså forst påvist i denne type forekomster vet1 Ertelia radet nord for isdodum. på Ringerike. tre ble forst år senere, interessentskap for flere nådde i 1848, tid i ble det og dannet av nikkelmetall ble det andre steder Selve driften jevnt 'Irem offentliggjort utvinning samme nikkelverk også satt et ved i gang i landet. i det sma i 18-19, og okte 1870-arene. leunahnproduksjonen til i Skandinavia. i I.angdalen nikkelverk), Samtidig i Ertelia og Here nye forekom- Kittilsbasen (Norderbovs dannet et eget slorl A/S, nikkelmatte. Dette legeringstnetaller bk tatt opp for fullt 1913, efter at det i 1910 var i Krisliansand, Raffi- selskap for elektrolytisk selskapet raftinering sto for driften av og det en ny smeltebytte ved Asterudvannet i for de gamle, som badde ligget spredt, ved Ertelia, Valeren og Kittilsby. Det feldige produktet ble fraktet med taubane til Nakkerud jernbanestasjon, mens brensel og materialer gikk den andre stedet Denne stordriften okte ytterligere under verdenskrig, og alle kjente forekotnster ble latt Opp• forste Mot Efter av 1920 kont antall arbeidere opp i 200 og 300. Da boykonninkturen var over, i 1921, avtok virksombeten, og dl gruvedrift oppliorte i 1922. Efter den tid har det ikke vært forsokt.med noen form for drift av nikkelforekomstRingerike. Ptunpeanlegget ble i 1932, og eiter den forste detaljerte gjennomfort pa Ringerike boylwnjunkturen forandringer inniorte nikkel i geologiske av Norges I870-arene sjaktene som myntmetall, store nikkelforekomster forte til De fleste med norske forst Allerede prisen driften og til slutt i 1/180-årene. i 1889 forsokte ten med en liten fikk Ringerikes stor for forståelsen nedlegge Disse som efterbvert og Australia. å arbeide med 13(mune til mer enn 40 år. metoder, konister For å vordere fra forekomstene skille og og fylt ined vann. denne stordriften ble undersokelsesarbeider det satt efter Andre Norges drif- mellom i mofore- rålnalmproduksjonen tre perioder er det nodVendig med mer eller 1665-1716 og brunrodiproduk5jon 171(1, er I 78')-I85(1 mengden 1849-1922 med det vært meget grenser, kobbetproduksjon, fra 1m,5 td vanskelig 3 skaffe oppgaver oser utdrevet tamalin. Produksjonen bar liten. Den neste driftsperioden, Professor utdrevet fra skulle i stor. 1789 mindre drift: 1:or perioden har undersokelsene samlede på Ringerike, Nikl,e1prothiksjon denne Vogt den Kobberproduksjon for slike nikkeler oppdaget i Canada, disse stanset Id. a. thatuandwring. illi5triktet ble befart. Vitrio1- undersokelsene langt ut over av dannelsesmåten Sibir derne virk- gjeimppta betydning forekomster, omfattende arbeidsstyrke, Trondhjem. ined gang regelmessig oppluffte fått Samtidig vanske- Nikkelverk men denne forsoksi 19o3. Samtidig ble forekomstene inngående studert av prdessor Vogt ved Universitelet i Christiania, senere ved Norges Tekniske driften som ikke er drenert, ble er de synkene Pyrkinksjonen i fransk Nypa metallet likevel nikkelverkene avsetningen. innskrenke sombeten at TysIdand men oppdagelsen meget tvert inntrådte på verdensmarkedet. Kaledonia ligheter slutten melloni fjernet Undersokelse. Dette arbeidet dannet for flere senere geologiske og bergtnessige undersnkelser av enkeltforekomstene som ligger spredt i omradet vest for 'Fyrifjorden. Finland, 1912 til neringsverket Geologislie måtte fra strategiske og driften ene pa grunnlaget sank. sterkt, I de avbygd. kartleggingen av verdifulle sitt nikkelprodusent store slike som nikkel veien. begynte til da hoyeste niva i 1H76, med 10.000 tonn utdrevet malm, som ihneholdt 100 tonn nikkel, 1/7 av verdensproduksjonen. Forekomstene på Ringerike sto i denne tiden som den nest storste ster, efter ble bygd Oppdagelsen allerede Som et resultat av den industrielle opprustningen i det nye, selvstendige Norge, ble det satt i gang nye undersnkelsesarbeider ved Ertelia fra 1905. Pa grunn av krigsrustningene ute, steg eftersporselen til driften 1850, varte var særlig råntalin behoser på vitriol lenger, inun og brunrodt heller ikke 1onnsom, sa wengden ikke vant å ha tmv særlig Til sammen har det neppe vært tatt ut iner enn 30.000 tonn i lopet av dlC w forste periodene. 18 RINGERIKE Nikkelproduksjonen, 1922, var preget ninger p markedet. produksjonen det li a va:rt sterkt tatt Ilvis Som kjemisk og komme Ved folge kan opp i IleSlen 5 oolvhy grove grove på 57 anvisninger på nikkel flere) (Aklangen. (1,angdalen) polve 4;jerp (Kittilsbyåven) .ylkena metoder fra koholt i og riktig 0,8 nok Mon‘rin Nnoen rungen sklerp I)poen Ljero Pial;vrod skierp (Valeren/ egellang o•e Sra.vrod slatop Sonern (Kittibbyrisen) (Erlelta) skjery Nruppelnatvo og 2,5 % kobber (Erielia) ykjern !:rioe (Ertelia) (Langdalen) glipe (Kitolsby:oen) soodue skaoggnoc ((yske, (ivre og Stoverotangro pa Tyrimand I årenes lop, fra 1861 og utover, 4(ierp 41111s gone I lonrod Nikkelforekontsier nere) (Soltun) .t ihergse(er tonn man vkjerp .nngdalen skal giennomsnittsgehalten nikkel i forekomstene. visse partier sammen analyse og scr bort kunne hvile !ade; p (Ask, lok svigvarierte til datidens I % nikkel brytningen 18-19 til av dette 300.0(8) tar hensyn regnes som % kobber. fra fra år til år. Til anrikninger, rånialmen perioden konjunkturmessige ut mukring man for provetaking lokale i av sterke .l durod og i liolleia. området. De vildiigste kartet. av disse forckomstene Som det kan ses, ligger sakelig fleste cr i dag på Statens hender: nedre) (P) gran r I og 2 (Faaelial De er det i alt mutet innen skierp langs to soner, cr angitt lorekomstene fra I lede til på hoved- Stoverntangen og ved Ask. Bakhen Ertelin grove (Langdnlen) grove Godthap grove Ileieren skierp GoIslovern (Kioils1”-aven) Sencre undersokelser. ((lere) grove Også inot slutten nasjonal av IV spenning og tned en overhengende [ 3,........,, sen for tlet viktige -?,----..., In-;71rege, med okende bedrete inter- konjunkturforhold. krigstrossel, strawgiske begynte metallet interes- å gjore gieldende igien. Allerede i 1939 hadde Norges logiske Undersokelse satt i gang geologisk \)- 1 legging av Tyristrand og llolleia 1bin dode imidlertid ning for merksombet av , behoy nikkel 1 Norge og kobber som for stor og til dels ubehagelig fra ty5kernes tyske Reiehsamt Oslo, av krigsmateriell. molyhden, ble det hurtig den hadde et stort slike som har betyd- produksjonen var gjenstand Derfor Tvskland av metaller, var det spesielt Hofseth. i 1941, bare 24 år gammel. Det krigforende for tilforsel vcd Brit liir en underavdeling tuulersokelse, BmIenforsehung, ;"i drive opp- side. opprettet geologiske oppgave scg Geo_ kart- i Oslo, Aussenstelle malumndersokelser over hele landui. l'a Ringerike avgjore tar livimi formålet med til affirgge en llt -smeltylwity mlikelmany pa stydet. Vi privat scIlstImali to. prald isebe liii li fystske bgnende . 11., netiske 2.1 ne nikkellnlel-ontnenr p kingerike. resultat, mulersokelser. Ved olii1Mper andre Emulia hosien malmen var stort fremstilling selskap, nok av k- Lagerst at tenforsehung, Selskapet undersokelser lordi for bly engaskri kupasjonsårene. (Figur undersokelsene idi råstof fgrunnlaget liii har steder ble å utfore også i landet det utfort 11)41, nne også inneholder som geoutfort i okmag- Pa godt det magne- RINGERIKE 19 jigur ;.) Ringerikes Ntikkehserk i n'ag. Ertelia — Toftene tiske jernmineralet magnetitt. En senere vurdering imidlertid at mahnreserven, under 200.000 tonn, syntes for liten. Derfo r ble ingen videre undersokelser eller arbeider satt i gang. Til tross for de lite oppmuntre nde resultatene fra de tyske undersokelsene, ble t1e geofysiske m:ilingene gjenopptatt ved Ertelia like efter frigioringen, med statsstotte. I 1946 utforte Geofysisk NIalmletMg, Trondlienn, som sencre er gatt inn i Norges Geologiske Undersokelse, alektromagnetiske nnllinger over forekornsiene ved Ertelia. Slike beror j•Ca ti sullidinalmer vanlinxis er gode ledere for elelarish stiont. blingene ga igeri betydlige indikasJoner utenom dem soin allerede var funnet iv lySherne. Ved Raflineringverket .1/S ansa man forekomstenes beliggenbet for ugunstig, malmreservene var fOr sina og selve maimen var for rik pa sulfit t til at drift kunne komme tale. efter skrindehuset. Fra viste begynnelsen eftersporselen virket av efter 1960-årene nikkel at interessen for er oket sterkt. I samarbeid Undersokelse har flere drift og interesser deler landct. .1V kartlegging wlskap, gatt ..1/S Nikkelverk i forste loiei,II geologkk ved et datter- rirllirigci Oslo. mcd A/S av canadiske Ringerike Ide i Senere .\ /S Notsk I lvdro, lile det innsom fort- undersokekene. Oppgme vendelse ble Det og geofysiske samarbeid setter Raffineringsverkez undersokelser 1960-;irenc. bergverks- undersokelser overratt om til hiconbridge og tlopt Geologiske innen i gang som i i929 begyme balvdel med Norges selskaper satt i Krisriansand, A/S, den store pa verdensinarkedet benorske nikhelforekomster metallurgi forskjellige har o cr i il fortatteren. latcrdiur (pg kilder 1,3,1 13cs ved licn-
© Copyright 2024