Årsrapport 2014 - Sør-Trøndelag fylkeskommune
Årsrapport 2014 Med regnskap og årsberetning gode ideér Innhold 1 ÅRSBERETNING .............................................................................................................. 1 1.1 1.2 1.3 1.4 1.5 1.6 1.7 1.8 ELEVER/BRUKERE ....................................................................................................... 2 REGIONAL UTVIKLING ................................................................................................. 5 INTERNE PROSESSER .................................................................................................... 8 ØKONOMI .................................................................................................................. 10 MEDARBEIDERE LÆRING OG FORNYELSE................................................................... 27 ANALYSE AV REGNSKAPET ........................................................................................ 32 STATLIGE STYRINGSSIGNALER .................................................................................. 38 HMS-RAPPORT .......................................................................................................... 39 2 POLITISK STYRING OG KONTROLLOPPGAVER................................................ 43 2.1 RESULTATER ............................................................................................................. 43 3 ADMINISTRASJON OG STØTTETJENESTER ........................................................ 45 3.1 RESULTATER ............................................................................................................. 45 4 OPPLÆRING ................................................................................................................... 50 4.1 RESULTATER ............................................................................................................. 51 5 TANNHELSETJENESTER ............................................................................................ 66 5.1 5.2 RESULTATER ............................................................................................................. 66 RESULTATVURDERING .............................................................................................. 70 6 REGIONAL UTVIKLING .............................................................................................. 71 6.1 RESULTATER ............................................................................................................. 71 7 SAMFERDSEL................................................................................................................. 91 7.1 7.2 RESULTATER ............................................................................................................. 91 RESULTATVURDERING ............................................................................................ 103 8 INVESTERINGER ........................................................................................................ 109 8.1 STATUS INVESTERINGSPROSJEKTER......................................................................... 109 9 VEDLEGG ...................................................................................................................... 117 9.1 9.2 BMS ....................................................................................................................... 117 ØKONOMISKE OVERSIKTER ..................................................................................... 119 10 REGNSKAP 2014 ........................................................................................................... 133 Utrykt vedlegg: Styringskort med kommentarer for de enkelte enheter finnes i Corporater (BMS Virksomhetsstyring) 1 Årsberetning Innledning Fylkeskommunen bruker balansert målstyring (BMS) som sitt overordnede styringssystem. Systemet er bygd opp med Sør-Trøndelag fylkeskommunes ambisjon og verdigrunnlag som utgangspunkt. Videre er det valgt 5 styringsperspektiver med tilhørende strategiske mål for virksomheten. Til hvert av de strategiske målene er det knyttet kritiske suksessfaktorer med tilhørende måleindikatorer. Systemet er en sentral del i årshjulet med ulike tidspunkter for datainnhenting, rapportering og planlegging. For en mer utfyllende beskrivelse av BMS, se vedlegg 9.1. Sør-Trøndelag fylkeskommunes ambisjon er: Å utvikle regionen til Europas mest kreative region Vårt verdigrunnlag er: Vi skal gjøre hverandre gode Vi skal være grensesprengende De fem styringsperspektivene er: Brukere Regional utvikling Interne prosesser Årsrapport 2014 Økonomi Medarbeidere, læring og fornyelse 1 1.1 Elever/Brukere STFK skal gi brukertilpassede og framtidsrettede tjenester av høy kvalitet til folk i fylket Opplæring Videregående skoler (skolene) har i 2014 hatt ett mindreforbruk på 8,8 mill. kr. Oppsamlet mindreforbruk ved årets slutt er 3,5 mill. kr. 6 av skolene har pr 31.12.14 et merforbruk fra 1,7 mill. kr til 6,5 mill. kr. De øvrige 16 skolene har et oppsamlet mindreforbruk ved årets slutt. Opplæring i arbeidslivet har et oppsamlet merforbruk på 8,7 mill. kr som i hovedsak er opparbeidet i 2014. Det skyldes i hovedsak en sterk økning i lærlinge-tilskuddet. Etter noen år med økning i antall lærlinger, har antallet stabilisert seg noe i 2014. Karaktermessig ligger prestasjonene på eller marginalt over nasjonalt snitt. Det er små endringer i resultatene på Elevundersøkelsen, men for indikatoren læringskultur er det en signifikant forbedring fra 2013 til 2014. Bedringen ligger både i elevenes opplevelse av arbeidsro i timene (+0,3), hvor viktig de mener det er å jobbe godt med skolearbeidet (+0,3), samt i hvilken grad elevene opplever at lærerne gir dem rom for å gjøre feil fordi de kan lære av det (+0,4)1. 69,7 % av kullet som startet sin videregående opplæring i 2008, fullførte og besto videregående opplæring i løpet av 5 år. Det er 87,5 % av elever på studieforberedende programmer som fullfører og består, mens bare 55,6 % av elever på yrkesfag fullfører og består. Det er mange årsaker til dette: Bl. a. mangelfullt kunnskapsnivå fra grunnskolen, omvalg, vansker i overgang til læreplass og stor strykprosent på allmennfaglig påbygging Etter en lang streik blant lærerne, ble det enighet om ny særavtale om arbeidstid for lærerne (SFS 2213). Lærerstreiken rammmet mange av elevene våre i oppstarten av skoleåret. Etter streiken har alle parter bidratt til et positivt klima og til at opplæringen kom raskt i gang på en god måte. Skadevirkningene for den enkelte elev vurderes å bli minimale skoleåret sett under ett. Avtalen innføres med virkning fra 01.08. 2015, og det har vært konstruktive forhandlinger og et godt samarbeidsklima mellom partene på fylkesnivå. 1 Framgangen på disse tallene gjelder også nasjonalt, og kan ha en sammenheng med at Udir høsten 2014 samkjørte rekkefølgen på svaralternativene på alle spørsmålene i undersøkelsen. Tidligere hadde blant annet disse tre spørsmålene motsatt rekkefølge i svaralternativene enn mesteparten av de andre spørsmålene, og skoleledere rapporterte at enkelte elever derfor ikke fikk med seg bytte av rekkefølge på svaralternativene. De nyeste tallene reflekterer dermed sannsynligvis i større grad elevenes reelle opplevelse på disse tre spørsmålene. NTNU har analysert svarene på alle de tolv spørsmålene der rekkefølgen på svaralternativene ble endret i 2014, og ti av dem har signifikante endringer i resultatene fra 2013. Årsrapport 2014 2 Tannhelse Det er ikke gjennomført brukerundersøkelse i 2014, men det er fremdeles god grunn til å tro at brukertilfredsheten er god. Det er behandlet flere pasienter enn året før. Den største prosentvise økningen er i gruppen brukere av hjemmesykepleie. Ventetiden på behandling i narkose er redusert, men ikke i henhold til målet. De med behov for rask behandling har kort ventetid. Majoriteten av de som har mottatt behandling har en gjennomsnittlig ventetid på under 3 mnd. Barn og ungdom har fortsatt en bedring i tannhelse, men for å beholde denne trenden kreves det et aktivt folkehelsearbeid. Innenfor gruppen er det grupperinger med store tannhelseutfordringer. Blant 5-åringene er det en liten nedgang i andel som har friske tenner. Det er fortsatt en liten bedring i tannhelse hos 18-åringene. Gjennomsnittlig antall tenner som har eller har hatt sykdom blant denne gruppen er på nivå med 2013, men andelen med helt feilfrie tenner har en økning på ett prosentpoeng. Kollektivtransport Passasjerveksten flatet noe ut i området Trondheim og Klæbu, men det er fortsatt en økning på 0,2 % fra 2013 til 2014. For Trondheimsregionen fortsatte økningen med 8,4 % fra 2013. AtB melder en nedgang på antall driftsavvik på alle områder foruten sanntidsinformasjon. Undersøkelser AtB har foretatt viser at kundene er godt fornøyd med kollektivtilbudet. Det er noe variasjoner lokalt i regionen. Forbrukerrådet har gjennomført undersøkelser i alle storbyer i Norge i forhold til forbrukerens mulighet til å orientere seg om betalingsløsninger og reisegaranti. Trondheim kom meget godt ut i denne undersøkelsen. Fylkesveger Tilstanden på asfalt og dekkevedlikehold går i feil retning. 49,5 % av veinettet måles nå til å ha dårlig/svært dårlig standard, det utgjør 1 150 km. Sikkerhetsinspeksjoner har avdekt flere mangler i tre fylkesvegtunneler (Svølgja-, Storvasshammer- og Perviktunnelen), samt at branntilsyn fra kommunene har avdekt krevende avvik. Øvrig sikkerhetsarbeid langs fylkesvegnettet har vært en stor utfordring i 2014, og det er ikke mulig å leve opp til det publikum forespør. Følgende prosjekter ble ferdigstilt eller hadde trafikkåpning i 2014. Disse gir en klar forbedring for brukerne på disse strekningene. Fv 715 Vanvikbakken Fv 710 Ingdal – Valset Fv 717 Rundkjøring ved Sundbrua Fv 714 Vannverk ved Ulvstubakken ferdigbygd, overtatt av Snillfjord kommune. Årsrapport 2014 3 Fv 714 Fenes-, Brattstiås- og Valslagstunnelen Fv 709 Ribakken Fv 30 Eidet – Mosletta Fv 967 Eidem – Flønes Fv 695/656/603 Forsterkningspakke Fv 561 Store Søa (ny bru) Fv 561 Jamtbekk (ny bru) Fv 561 Brobakk (ny bru) Fv 950 Malvik (holdeplasser) Fv 812 Søndre Ilevollen parsell B (gang-/sykkelvei, Miljøpakken) Fv 900 Heimdal sentrum (Miljøpakken) Fv 900 Bjørndalen kryss Søbstadvegen (Miljøpakken) Fv 707 Spongdal (i tilknytning til innfartsparkering, Miljøpakken) Fv 812 Kollektivrampe og rundkjøring Kolstadveien – Nordre Flatås vei (Miljøpakken) Fv 864 Strindveien kollektivfelt (Miljøpakken) Fv 950 Skovgård kollektivfelt (Miljøpakken) Årsrapport 2014 4 1.2 Regional utvikling STFK skal aktivt skape samspill om utvikling av kompetanse, kultur, miljø og næringsliv i fylket, og aktivt synliggjøre gode prestasjoner Regional utvikling er en viktig oppgave for fylkeskommunen, både som arbeidsområde og i partnerskap med de øvrige utviklingsaktørene i fylket. Innenfor tjenesteområdene Samferdsel og Opplæring legges det til rette for godt utviklingsarbeid i samarbeid med lokale og regionale samarbeidspartnere i næringsliv, kommuner og samfunnsliv for øvrig. Regional utviklingsavdeling har ansvar for flere utviklingsoppgaver i fylket gjennom å ta initiativ til, og legge til rette for, næringsutvikling og samfunnsutvikling på et bredt felt. Dette innebærer drifts- og forvaltningsoppgaver og utviklingsoppgaver innenfor plan, miljø- og arealsaker, bosetting, kultur og sysselsetting og næringsutvikling. I dette arbeidet har vi ulike virkemidler; penger (regionale utviklingsmidler og kulturtilskudd), kompetanse (kvalifiserte medarbeidere), planlegging (planer og veiledning), prosesser (samhandling), nettverk, partnerskap og politiske prosesser/påvirkning. Av sentrale planoppgaver i 2014 nevnes spesielt ferdigstillelse og vedtak av strategi for arealbruk samt regional folkehelseplan. Næringshagene har fått og tatt en tydeligere rolle som utviklingsaktør i de ulike regionene og bidrar også stadig sterkere til å sikre bedre kobling mellom lokalt næringsliv og forskningsog utdanningsmiljøene. Regionale næringsplaner er utviklet og det registreres som positivt at lokale næringsaktører finner sammen og slik styrker sin kraft. En felles næringsallianse på Fosen og fusjonen mellom Leksvik Industriell Vekst og Austrått Innovasjon er ett slikt eksempel som søker å posisjonere det lokale næringslivet i forhold til de store utbyggingsoppgavene som venter i årene framover og de muligheter dette gir. Etableringen av Blått kompetansesenter er ett godt eksempel på hvordan fylkeskommunen som utviklingsaktør bidrar til å samle ulike kompetansemiljø til beste for utvikling av havbruksnæringen i hele regionen - fra Vikna til Hemne. Regionen styrker utvilsomt posisjonen som landets ledende havbruksregion og det er svært gledelig at søkningen til havbrukslinjen ved Frøya vgs. stadig øker. Investeringen i et moderne undervisningsskip (Fru Inger) forsterker kvaliteten i dette utdanningstilbudet. Rørosregionen har tatt en sterk nasjonal posisjon som produsent av et variert utvalg av lokalmat og forsterker regionens enestående posisjon som matprodusent også av «grønn» mat. Kunnskap om framtidig kompetanse- og arbeidskraftbehov står sentralt i dimensjonering og utforming av det videregående utdanningstilbudet. Men dette er også viktig for å sikre regionen kvalifisert arbeidskraft gjennom de tilbud de utdanningsinstitusjonene og andre tilbydere av utdanning gir. Arbeidet med regional plan for arbeidskraft og kompetanse er startet opp og arbeidet med skolebruksplan 4 pågår. Bred involvering står sentralt i begge prosesser. Årsrapport 2014 5 Kulturaktiviteten er stor i alle deler av fylket og regionens institusjoner leverer god aktivitet med gode publikumstall. På museumsområdet var 2014 første år der aktiviteten og driften i MiST var basert på at alle museer var innlemmet som følge av at Rørosmuseet ble konsolidert med virkning fra 1.1.14. Vi gleder oss over at Sør-Trøndelag igjen ble kåret til beste kulturfylke og Røros beste kulturkommune, mens Trondheim kommer best ut blant storbyene. Skolene i Sør-Trøndelag ønsker å være viktige regionale utviklingsaktører. Mange skoler har gode nettverk i sine kommuner og med samarbeidspartnere i det lokale næringslivet. Tilbakemeldingen fra dialogkonferanser som har vært avholdt i flere kommuner er entydige, tilgang på god og fremtidsrettet kompetanse er avgjørende for vekst og utvikling i de ulike regionene. Et av de viktigste virkemidlene fylkeskommunen har for regional utvikling i fylket er den satsingen vi gjør på samferdselsområdet. Store vegutbygginger som Fosenvegene, Laksevegen og mange mindre veganlegg som f.eks. gang- og sykkelveger er med på å tilrettelegge både for næringslivets konkurransekraft og økt bolyst i distriktene. Også opprettholdelse av et godt kollektivnett i distriktene har stor betydning for mulighetene til å bo desentralisert. Det åpner samtidig for et utvidet bo- og arbeidsmarked. Kollektivtrafikken gir også et betydelig klima- og miljøbidrag i byområdet. Samlet brukte fylkeskommunen i overkant av 1,25 mrd. kr i 2014 på drift av veg og kollektivtiltak, samt investeringer på om lag 700 mill. kr. Fylkeskommunen har satt ambisiøse regionale klimamål. Årlig utarbeidelse av «Klimaregnskap og miljørapport « er en tilbakerapportering til politisk nivå for utviklingen av STFKs egen virksomhet som bidrag til å nå de regionale målene. Handlingsprogrammet for regional plan for klima og energi for perioden 2014 – 15 ble vedtatt i 2014 og er førende for det mer operative arbeidet. Som regional utviklingsaktør tilligger det også fylkeskommunen å ta en aktiv rolle i forhold til kommunene. I 2014 ble prosjektet Klimaråd Sør-Trøndelag opprettet med Sør-Trøndelag fylkeskommune (STFK), Fylkesmannen i Sør-Trøndelag (FMST) og KS i Sør-Trøndelag som «eiere». Målgruppen er sørtrønderske kommuner og målet er å få til et koordinert og målrettet klima- og energiarbeid regionalt. Klimaråd SørTrøndelag skal jobbe for å øke handling og gjennomføringskraft samt styrke samordning mellom og i kommunene. Regjeringens kommunereform har utfordret kommunene til å vurdere og drøfte sin egen framtid som kommuneorganisasjon. Fylkesmannen har hatt ansvaret for å drive reformen i fylket og har valgt tett samspill med KS om arbeidet gjennom en fylkesgruppe der fylkesrådmannen har tiltrådt arbeidet som observatør. Regjeringens ambisiøse mål har utvilsomt bidratt til at kommunenes fokus har vært rettet mot egen struktur og mulige vegvalg for sammenslåing med andre kommuner. Enkelte andre prosesser har blitt satt på vent som følge av at andre grunnleggende avklaringer må foretas først. Dette gjelder eks.vis pilotprosjektet om styrking av plan, miljø og landbruk, men hvor arbeidet så langt har vært nyttig som underlag for de mer grunnleggende strukturelle diskusjonene om organisering framover. Årsrapport 2014 6 Både Sør- og Nord-Trøndelag fylkeskommuner vedtok i oktober 2014 at man ønsket å se på muligheten for en sammenslåing av de to fylkene. Arbeidet ble påbegynt høsten 2014 gjennom etableringen av en rekke arbeidsgrupper med følgende mandat: Beskrive dagens organisering Skissere en fremtidig oppgaveløsning i en samlet fylkeskommune, samt hvilke økonomiske og kvalitetsmessige gevinster som kan oppnås Peke på eventuelle utfordringer som en må ha særskilt oppmerksomhet på i forbindelse med en sammenslåing Årsrapport 2014 7 1.3 Interne prosesser Arbeidsprosessene i STFK skal være enkle og effektive med fokus på kvalitet og samspill og service i alle ledd Det er i løpet av 2014 jobbet med bl.a. følgende saker av betydning for våre interne prosesser: Kommunikasjon Det har vært satt fokus på å synliggjøre fylkespolitikken i media og jobbet aktivt for å øke interessen for de politiske sakene som er til behandling i fylkesutvalg og fylkesting. Dette har vært en vellykket satsing, og vi ser at mange lokale media benytter det materialet som blir produsert i forbindelse med f eks fylkesting. eForvaltning Innenfor området eForvaltning er det gjort et betydelig arbeid i 2014. Løsningen for utsending av digitalt «varsel for fare for nedsatt karakter i fag, orden eller atferd» til elever/foresatte i videregående skole er tatt i bruk av alle skolene. I tillegg har det vært arbeidet mye med basisløsninger som skal benyttes i digital kommunikasjon med innbyggerne og næringslivet. STFK blir ansett for å være langt fremme av fylkeskommunene når det gjelder utvikling av nye løsninger innenfor IKT-området. KS har vært en viktig samarbeidspartner og leverandør i vårt arbeid. IKT-tjenesten er aktiv i de samarbeidsfora som KS, fylkene og vår region har. Vi har i 2014 bidratt til å fremme samarbeid mellom offentlige aktører og mener dette er avgjørende for å nå våre felles målsetninger knyttet til digitalisering av offentlig sektor. Digital InfraStruktur I løpet av sommeren 2014 ble det gjennomført en større oppgradering av den digitale infrastrukturen ved de videregående skolene i hele fylket. Dette ble gjort for å møte økte krav til tilgang til digitale tjenester og internett, samt at elever skal kunne benytte eget datautstyr i større grad i undervisningen, herunder datamaskiner, nettbrett og telefoner. Arkivtjenesten FOT-samarbeidet – et samarbeid mellom 7 fylkeskommuner for å utvikle felles IKT-løsninger – er videreført i 2014. STFK innehar den daglige ledelsen og samarbeidet utvides nå til å gjelde IKT-området generelt, og ikke bare tjenester som har hatt grensesnitt mot arkiv. Jus og innkjøp Etterspørsel etter enhetens tjenester er fortsatt økende. Dette gjelder spesielt innenfor det juridiske område, men også innenfor innkjøpsområdet er etterspørselen stor. I løpet av året har enheten deltatt i ca. 40 anbudskonkurranser og gjennomført ca. 50 statusmøter og det er gitt ca. 80 - 100 innkjøpsfaglige vurderinger. Vi har behandlet forespørsel om innsyn i over 50 tilbud og behandlet bortimot 20 klager på tildelinger. I løpet av 2014 har vi tatt i bruk ny sluttbrukerapplikasjon på e-handel, slik at hele prosessen fra en vare eller tjeneste er satt i bestilling til fakturaen er betalt, nå er automatisert. Det er også i 2014 igangsatt en prosess på å etablere advokatpraksis med organisering i jusog innkjøpstjenesten. Dette arbeidet videreføres i 2015. Enheten har tatt over ansvaret for overordnet informasjonssikkerhet og det er ansatt en person i 50 % stilling til dette arbeidet. Årsrapport 2014 8 Organisasjon og HMS Et viktig arbeid i 2014 har vært å revidere arbeidsgiverpolitikken for STFK. Medarbeidere fra personalteamet, fagenheten for videregående opplæring, kommunikasjonsavdelingen, skoleledelse og tillitsvalgte har deltatt på KS utviklingsverksted for arbeidsgiverpolitikk for framtiden. Det har vært gjennomført et omfattende arbeid med å lukke et pålegg fra Arbeidstilsynet om å få etablert et godt nok internkontrollsystem for praktiske fag i skolene. Dette arbeidet er utført i samarbeid med skolene selv og bedriftshelsetjenesten og vil bli ferdigstilt i 2015. Det ble i 2014 undertegnet en ny IA-avtale for STFK, og utarbeidet nye IA-mål i tilknytning til denne. Det er startet et implementeringsarbeid som fortsetter i 2015. Det er etablert et prosjekt for å gjennomføre miljøsertifisering av alle enheter i STFK. Det er ordningen med miljøfyrtårn som er valgt som sertifiseringsordning. Det har i 2014 vært jobbet med å få godkjent sentraladministrasjonen etter hovedkontormodellen i miljøfyrtårnordningen, slik at sertifiseringen for de øvrige enheter skal bli mindre omfattende. Regnskapstjenesten Intensjonene i rammeavtalene vedr inkassotjenester og banktjenester som ble inngått i 2013 er videreført. Vi har bl.a. har vært pilot i samarbeid med Danske Bank vedr ny teknologi for bankterminaler. eFaktura viser fortsatt en gledelig utvikling, og ved årsslutt nærmer vi oss en andel med 50 % eFaktura. Internkontroll Høsten 2014 ble det iverksatt et pilotprosjekt med formål å etablere og prøve ut et risikobasert internkontrollsystem som en naturlig del av virksomhetsstyringen. Pilotprosjektet omfatter Samferdselsavdelingen og Bygge- og eiendomstjenesten i fylkeshuset, og strekker seg til våren 2015. Gjennom pilotprosjektet skal en tilegne seg metoder og erfaringer som skal benyttes i et hovedprosjekt der internkontrollsystemet skal rulles ut i resten av organisasjonen. Dette er en omfattende jobb, og hovedprosjektet vil strekke seg over 2-3 år før systemet er innført i alle enheter. Årsrapport 2014 9 1.4 Økonomi I STFK skal vi utnytte tilgjengelige ressurser effektivt og kreativt etter prioriteringer basert på mål og verdier 1.4.1 Generelt om økonomien i 2014 Regnskapet viser følgende hovedtall (i mill. kr): Regnskap 2013 Regnskap 2014 Budsjett 2014 4 225,0 4 259,5 4 141,8 -4 268,5 -4 069,1 -3 934,8 -43,6 190,4 207,0 Driftsinntekter Driftsutgifter Brutto driftsresultat Motpost avskrivninger Brutto driftsresultat eks motpostavskr Eksternt finansresultat Netto driftsresultat Internt finansresultat Regnskapsresultat 176,2 132,7 207,6 398,0 207,6 414,5 -204,6 -72,0 -212,0 186,0 -227,8 186,8 72,0 0,0 -186,0 0,0 -186,8 0,0 Sør-Trøndelag fylkeskommunes regnskap for 2014 viste opprinnelig et regnskapsmessig merforbruk på 8,3 mill. kr. I henhold til regnskapsforskriften er det derfor foretatt strykninger. Avsetninger til disposisjonsfond er delvis strøket med 8,3 mill. kr. Etter strykningene er det regnskapsmessige merforbruket redusert til kr 0,- som også er det regnskapsmessige resultatet for 2014. Netto driftsresultat endte på 186,0 mill. kr (dvs. 4,4 % av driftsinntektene), og ligger dermed over det anbefalte nivået på 3 % for kommunesektoren. Sammenlignet med 2013 er dette en forbedring i netto driftsresultat på 258,0 mill. kr. Inntektene er om lag 118 mill. kr høyere enn budsjettert. Herav er rammetilskudd fra staten 0,6 mill. kr høyere enn budsjettert mens skatteinngang og netto inntektsutjevning til sammen er 9,6 mill. kr lavere enn budsjettert. Økningen i andre inntekter er derimot om lag 127 mill. kr høyere enn budsjettert. Dette er hovedsakelig økt mva.-kompensasjon, refusjoner fra NAV og diverse refusjoner og overføringer fra stat og kommuner med krav til motytelser og som kommer igjen som økte driftsutgifter. Driftsutgiftene er 134 mill. kr høyere enn budsjettert og skyldes delvis overnevnte forhold, samt utgifter til lønn og sosiale kostnader som er 67,2 mill. kr høyere enn budsjettert. Med en forbedring i netto driftsresultat på 258 mill. kr sammenlignet med 2013, har SørTrøndelag fylkeskommune klart å få kontroll på kostnadsveksten i løpet av 2014. Flere tiltak innenfor kollektivtrafikken har gitt positive resultater og har samlet sett bidratt til å redusere merforbruket fra 175 mill. kr til 9,4 mill. kr. Sammen med iverksatte tiltak på andre områder, Årsrapport 2014 10 bl.a. lavere avdrag på lånegjelden og et lavt rentenivå, har dette bidratt til å rette opp økonomien på kort sikt. Tiltakene var nødvendige for å frigjøre midler slik at en kunne legge fram et budsjett for 2015 i balanse, samt å kunne budsjettere med avsetninger til disposisjonsfondet. På lengere sikt bør avdragene på lånegjelden økes til normalt nivå. Samtidig må det også være rom for å øke avsetningene til disposisjonsfondet. Eksterne finansutgifter/-inntekter Eksterne finansutgifter/-inntekter viser et samlet mindreforbruk på 15,8 mill. kr, fordelt med 10,8 mill. kr lavere renteinntekter (inkl. byggelånsrenter) enn budsjettert og 29,5 mill. kr lavere renteutgifter enn budsjettert. Dette skyldes hovedsakelig lavt rentenivå. I tillegg er avdragene 2,9 mill. kr høyere enn budsjettert. Differansen mellom reelle renteutgifter og den budsjetterte renten på 4 % er vedtatt satt på rentebufferfond og inngår i internt finansresultat. I 2014 ble ikke hele differansen ført til fond da det vedtatte «taket» på rentefondet ble nådd. Vedtatt beløp satt på rentefond var 65 mill. kr. Da fylkeskommunens frie disposisjonsfond ved årets slutt sto i minus ble avsetning til rentefond redusert med 6,7 mill. kr som ble satt på fritt disposisjonsfond slik at dette endte i null. Avsetning på 2,6 mill. kr ble i tillegg strøket pga. opprinnelig regnskapsmessig merforbruk. Avsatt beløp på rentefondet er nå 180,1 mill. kr. I forhold til den vedtatte begrensningen av fondet på 4 % av lånegjelden (FT-sak 145/2011) ligger dette så vidt under. 4 % av lånegjelden utgjør pr. 31.12.2014 183,3 mill. kr. Vedlikehold Fylkesveg Tilstanden på asfalt og dekkevedlikehold går i feil retning. 49,5 % av veinettet måles nå til å ha dårlig/svært dårlig standard, det utgjør 1 150 km. Etterslepet på veidekke er på rundt 279 mill. kr, og behovet for å ivareta dagens standard er på cirka 100 mill. kr. I tillegg er det et etterslep på 329 mill. kr på veifundamentet til fylkesvegene. Mye av fylkesvegnettet har dårlig kurvatur, dårlig bæreevne, er for smal og har dårlig stigningsforhold. Hovedutfordringen er at mye av dagens fylkesvegnett ble bygget på 60-70 tallet på et tidspunkt der bruken og funksjonen til vegen var en helt annet enn hva tilfellet er i dag. Derav følger et stort oppgraderingsbehov for å møte dagens standard og funksjonskrav til fylkesvegnettet. I tillegg til de generelle forfallsutfordringene er det registrert flere ras- og skred langs fylkesvegnettet. Dette bildet vil øke behovet for satsing på vedlikehold av vegnettet. Årsrapport 2014 11 Skolebygg Fylkesrådmannen foretok i løpet av våren og sommeren 2011 en gjennomgang av den fylkeskommunale bygningsmassen med hensyn til følgende forhold: 1. 2. 3. 4. Etterslep på bygningsteknisk oppgradering frem til befaringsdato Tiltak for å tilfredsstille dagens krav til brannsikring Tiltak for å oppnå forskriftsmessig inneklima Tiltak for å imøtekomme forskriftskrav til universell utforming Samlet bruttoareal som inngår er 129 232 m2, siden alle nybygg og rehabiliterte bygg som inngår i Skolebruksplan 3 eller andre vedtatte prosjekt, inkl. Heimdal vgs., er holdt utenfor. Totale kostnader for etterslep på vedlikehold samt forskriftskrav knyttet til inneklima, brannsikring og universell utforming er kalkulert til 200 mill. kr inkl. mva. Opprinnelig investeringsprogram for oppgradering av bygg etter visuell tilstandskontroll i 2010 ble fastlagt til 200 mill. kr fordelt over 5 årlige bevilgninger 2012-2016 a 40 mill. kr (2011-kr). Ved gjennomføring av tiltak, f.eks. ved åpning av konstruksjoner, viser det seg ofte at det er nødvendig med større tiltak enn forutsatt. I tillegg skjerpes krav til universell utforming og miljørettet helsevern. Programmet er derfor forlenget med tilsvarende beløp også i 2017. Gjeldssituasjonen Samlet lånegjeld ved slutten av året var på 4 583 mill. kr. Dette er 667 mill. kr mer en ved forrige årsslutt, en økning på 17,0 %. De planlagte investeringene i perioden 2015 – 2019 vil øke gjeldsnivået ytterligere. Av fylkeskommunens samlede lånegjeld anslås den selvfinansierende gjelden å utgjøre 356 mill. kr. I tillegg er noen lån vedrørende Skolebruksplan 3 vedtatt som selvfinansierende. Dessuten gis det statlig rentekompensasjon for lån på til sammen 923 mill. kr som fordeler seg med 590 mill. kr til veg og 333 mill. kr til skolebygg. I tillegg kommer lån til Fosenvegene AS på 185 mill. kr som gjelder forskottering av bompengeinntekter. Merverdiavgiftskompensasjon Fra og med 2014 blir all mva.-kompensasjon fra investeringer ført i investeringsregnskapet og brukes til finansiering av investeringer. Det har i henhold til regnskapsforskriften vært en trinnvis opptrapping av andelen mva.-kompensasjon som er overført til investeringsregnskapet. Årsrapport 2014 12 År 2010 2011 2012 2013 2014 Minimum andel mva.komp. til dekning av investeringer 20 % 40 % 60 % 80 % 100 % Totalt bokført mva.-komp. fra investeringer 57 744 871 159 123 722 111 633 844 211 777 905 192 557 793 Minimum andel mva.komp. til dekning av investeringer iht. forskrift 11 548 974 63 649 489 66 980 307 169 422 324 192 557 793 Bokført Bokført mva.-komp. andel til dekning av investeringer 57 744 871 78 440 000 94 071 550 183 357 000 192 557 793 100,0 % 49,3 % 84,3 % 86,6 % 100,0 % Pensjonsutgifter Pensjonspremien anslås av forsikringsselskapene (SPK/KLP) i budsjettfasen og budsjetteres på det enkelte ansvarsområde. I løpet av året kommer det i tillegg krav om innbetaling av reguleringspremie. Pensjonspremien og reguleringspremien påvirkes både av lønnsutvikling og G-regulering og av selskapenes avkastning på pensjonskapitalen, og kan dermed svinge mye fra år til år. For å sikre utjevning over tid som følge av svingninger i pensjonsutgiftene er det innført et begrep som kalles pensjonskostnad. Dette er det beløpet som må settes av for å dekke opparbeidede og forventede pensjonsforpliktelser. Differansen mellom betalt pensjonspremie og pensjonskostnaden kalles premieavvik. Et positivt premieavvik føres som en inntekt og settes i balansen som en fordring som skal nedbetales over 7 år (tidligere 10 og 15 år). Hvis avviket er negativt føres det som en utgift og som gjeld i balansen som fordeles over 7 år (tidligere 10 og 15 år). Dermed oppnås en utjevning av svingningene i pensjonsutgiftene mellom årene. For 2014 er det i løpet av året betalt inn mer i premie enn pensjonskostnaden. Premieavviket er på 74,7 mill. kr (eks arbeidsgiveravgift) mot 39,2 mill. kr i 2013. Pensjonspremien budsjetteres på den enkelte enhet/ansvar ut fra en beregnet prosentsats av brutto lønn. På grunn av økning de senere år i pensjonsselskapenes reguleringspremie, for 2014 på 64 mill. kr (32 mill. kr i 2013), er den totale budsjetterte og fordelte pensjonspremie for lav. Dette skyldes en budsjetteringsfeil, som merkes spesielt ved hovedoppgjør, og som vil bli korrigert i kommende budsjetter. Manglende pensjonspremie fordeles i forbindelse med årsoppgjøret på de aktuelle KOSTRA-funksjoner, men ikke på de ansvar/enheter de faktisk hører til. Regnskapet på enhets/ansvarsnivå viser dermed ikke de faktiske årlige pensjons- og totalutgifter. Sør-Trøndelag fylkeskommune har et akkumulert premieavvik på ca. 302 mill. kr ved utgangen av 2014. Dette skal amortiseres og kommer som en kostnad i regnskapet de nærmeste årene. Etter en høringsrunde høsten 2013 bestemte Kommunal- og moderniseringsdepartementet at amortiseringstiden på nye premieavvik settes til 7 år. Tidligere premieavvik amortiseres fortsatt over hhv 10 og 15 år. Bakgrunnen for forslaget om nye endringer i amortiseringstiden er at den utjevningen av svingninger i pensjonskostnadene, som man hadde sett for seg, ikke er oppnådd. I hele perioden med dagens regler har STFK inntektsført et positivt premieavvik. En nedkorting av amortiseringstiden til 7 år vil medføre økte amortiseringskrav for Sør-Trøndelag fylkeskommune. Årsrapport 2014 13 Økonomi – hovedov versikt 1.4.2 Ø Årsrappport 2014 14 4 Nedenfoor vises utvviklingen i netto n driftsreesultat fra 2007 til 2014 4. Årsrappport 2014 15 5 Hovedoversikt drift I denne tabellen presenteres fylkeskommunens resultat sett i forhold til revidert budsjett. Interne og eksterne finanstransaksjoner som er ført direkte på den enkelte virksomhet ligger i denne oversikten inne i resultat F. Alle tall i 1000 kr Virksomhetsområde 8001 Skatt på inntekt og formue 8401 Statlige rammetilskudd - Rammetilskudd - Inntektsutjevning 1) - Momskompensasjon 8403 Regionalutviklingstilskudd 8404 Andre statstilskudd - Rentekompensasjon skolebygg - Rentekompensasjon vei - Belønningsmidler kollektivtransport 8601 Motpost avskrivninger A. Sum frie disponible inntekter 8701Renteinntekter og utbytte 8701 Renteinntekter byggelån 8701Renteutgifter, andre finansutgifter 8702 Avdrag B. Netto finansinntekter/utgifter 8801 Interne finanstransaksjoner - Bruk av tidl. års regnsk.m. mindreforbr. - Avsetning til fond -Overføring til investeringsregnskapet -Overf. til inv.regnskapet, ikke strykbare - Bruk av fond C. Netto avsetninger 2013 Regnskap Rev. budsjett -1 502 563 -1 475 935 -1 471 323 -94 295 -84 620 2014 Avvik 26 628 Opprinnelig Regnskap budsjett -1 547 416 -1 537 094 Revidert budsjett -1 552 064 Avvik -4 648 -1 471 323 -93 515 26 605 -84 620 780 26 605 - -1 577 682 -94 112 -60 945 -1 606 326 -97 330 -86 440 -1 577 101 -99 115 -60 945 581 -5 003 - -26 000 -10 404 -7 729 -13 282 -190 000 -207 584 -28 500 -28 500 -7 489 -170 000 - -190 000 -207 584 - -7 332 -8 264 -110 000 -176 217 -110 000 -176 217 -3 454 614 3 015 -14 909 55 098 152 890 -3 411 006 -5 000 -15 000 130 000 150 000 43 609 -8 015 -91 74 902 -2 890 -3 698 750 2 018 -8 151 63 903 142 541 -3 525 690 -12 000 -10 000 195 500 165 350 -3 715 309 -12 000 -10 000 90 719 142 567 -16 559 -14 018 -1 849 26 816 26 196 094 260 000 63 906 200 310 338 850 211 286 10 976 -45 769 47 930 183 357 -89 684 -45 769 90 556 45 213 183 357 -89 684 42 626 45 213 - 71 177 3 700 45 163 3 700 79 403 3 700 8 225 - -10 560 -437 -10 560 - 95 834 183 673 87 839 64 317 48 426 72 543 8 225 -3 162 687 -2 967 333 195 354 -3 434 123 -3 138 414 -3 431 480 2 643 3 162 687 2 967 333 -195 354 3 434 123 3 138 414 3 431 480 -2 643 - D. Sum overføringer E. Til fordeling drift F. Sum fordelt til drift G. Merforbruk/mindreforbruk 1) 0 0 I 2013 ble all forventet mva.-kompensasjon på investeringer lagt her i opprinnelig budsjett. Budsjettet ble så overflyttet til den enkelte enhet hvert halvår basert på regnskapstall. Fra og med 2014 blir all mva.kompensasjon på investering ført direkte i investeringsregnskapet. Det store avviket mht. renteutgifter skyldes hovedsakelig at det er budsjettert med 4 % rente, mens renten gjennom året har vært adskillig lavere. Det var i opprinnelig vedtatt budsjett kalkulert med en rente på 5 %. Denne ble redusert til 4 % i sak FT 69/2014. Lån er også tatt opp i etterkant av investeringene, noe som fører til lavere renteutgifter men også lavere renteinntekter. Høyt avvik på renteinntekter skyldes at det er brukt av likviditeten til investeringer og at det er foretatt en intern fordeling av renteinntekter til fondene. Sør-Trøndelag fylkeskommunes regnskap for 2014 viste opprinnelig et regnskapsmessig merforbruk på 8,3 mill. kr. I henhold til regnskapsforskriften er det derfor foretatt strykninger. Avsetninger til disposisjonsfond er derfor delvis strøket med 8,3 mill. kr. Årsrapport 2014 16 Hovedoversikt fordeling drift Tabellen viser en oversikt over fylkeskommunens samlede virksomhet i 2014, netto resultat. Kommentarer til de enkelte tjenesteområdene finnes lenger framme i dette kapitlet. Alle tall i 1000 kr Tjenester 40-41 Politisk styring og kontrollorgane 42-48 Administrasjon, adm.lokaler 50-59 Opplæring 66 Tannhelse 1) 70-71 Næringsutvikling, regional utv. 7101 Utleie av lokaler og tomteområder 7102 Konsesjonskraft 7103 Kjøp/salg av aksjer og andeler 72 Fylkesveger 73 Kollektivtransport 74 - 79 Kulturaktivitet F. Sum fordelt til drift 1) 2 013 Regnskap 29 187 135 151 1 551 260 113 935 109 368 12 529 -10 336 0 304 470 810 292 106 831 Budsjett 27 184 149 733 1 547 445 119 474 112 049 4 418 -12 000 0 275 230 635 617 108 183 3 162 687 2 967 333 Avvik Regnskap 23 771 -2 003 80 831 14 583 -3 815 1 734 482 124 323 5 538 98 918 2 681 4 295 -8 111 -7 253 -1 664 0 0 361 008 -29 240 893 444 -174 675 120 303 1 352 -195 354 2 014 Opprinnelig Revidert budsjett budsjett 27 595 24 437 96 959 101 181 1 581 438 1 717 637 116 937 129 068 120 071 100 130 -2 570 4 445 -10 000 -10 000 0 0 327 348 362 775 772 243 884 018 108 393 117 788 3 434 123 3 138 414 Avvik 666 20 351 -16 845 4 745 1 212 150 -2 747 0 1 767 -9 426 -2 515 3 431 480 -2 643 minus 7101, 7102 og 7103 En stor del av avviket på tjenesteområdene skyldes ikke budsjettert reguleringspremie pensjon. Justert for avvik reguleringspremie blir avviket på de forskjellige områdene slik: Alle tall i 1000 kr Tjenester 40-41 Politisk styring og kontrollorganer 42-48 Administrasjon, adm.lokaler 50-59 Opplæring 66 Tannhelse 1) 70-71 Næringsutvikling, regional utv. 7101 Utleie av lokaler og tomteområder 7102 Konsesjonskraft 7103 Kjøp/salg av aksjer og andeler 72 Fylkesveger 73 Kollektivtransport 73 - 79 Kulturaktivitet F. Sum fordelt til drift 1) Regnskap 23 771 80 831 1 734 482 124 323 98 918 4 295 -7 253 0 361 008 893 444 120 303 3 434 123 2 014 Regnskap Avvik eks. justert for reguleringsRevidert reguleringspremie budsjett premie 23 259 24 437 1 178 75 858 101 181 25 324 1 707 029 1 717 637 10 608 114 617 129 068 14 451 97 240 4 295 -7 253 0 360 793 892 918 118 326 3 387 082 100 130 4 445 -10 000 0 362 775 884 018 117 788 3 431 480 2 890 150 -2 747 0 1 982 -8 900 -539 44 398 minus 7101, 7102 og 7103 Årsrapport 2014 17 Figurenn viser fordeeling på de forskjellige f tjenesteom mrådene, regnskap 20144. De tjen nesteprodusserende om mrådene Tjenesteeområdene viser et sam mlet merforbbruk på ca. 2,6 mill. kr, men det err både plusss og minuspooster. Samfferdselsområådet hadde i 2014 et saamlet merforbruk på 7,77 mill. kr i forhold f til budsjjett og det er e en betydeelig forbedriing i forhold d til fjoråretts merforbruuk på 204 mill. m kr. Samferddselssektoreens merforb bruk i 2014 fordeler seg g på kollektivtrafikken med 9,4 mill. kr og fylkesveeger som haar et mindreeforbruk på 1,8 mill. krr. Innenfor kollektivtraf k fikken er deet hovedsaakelig tilretttelagt skoleskyss med ddrosje som bidrar til merforbruket m t. Opplæriingsområdeet Alle tall i 1000 kr Tjenester Skoledriift inkl gjesteeelever Opplærinng i arbeidslivvet Annen opppl.rel. virksoomhet Momsinnnt. invest. skooleanl. Avvik reggul.premie peensjon Resultatt 2013 Regnskap 1 341 746 168 241 125 276 -97 600 13 597 1 551 260 Regnskap p 1 388 9661 164 1994 153 8774 27 4553 1 734 48 2 2014 Budsjettt 1 401 684 155 473 160 479 1 717 637 6 Avvvik 122 723 -88 721 6 605 -277 453 -166 845 Skoledrrift inkl. gjesteelever har h totalt ett oppsamlet mindre-forbruk på 12,,7 mill. kr. De videeregående skkolene har i 2014 et miindre-forbru uk på 8,8 mill. kr. Dettee medfører at skolene pr 31.12.144 har et opp psamlet minndre-forbruk k på 3,5 mill. kr. 6 av skkolene har pr p 31.12.144 et oppsam mlet merforb bruk på fra 1,7 mill. kr til 6,5 mill.. kr. De øvri rige 16 skoleene har et oppsaamlet mindrre-forbruk ved v utgangeen av året. Årsrappport 2014 18 8 Opplæring i arbeidslivet har et oppsamlet merforbruk på 8,7 mill. kr. Dette er i hovedsak opparbeidet i 2014. Merforbruket begrunnes i hovedsak med at tilskuddssatsen har vært betydelig høyere en budsjettert. Budsjettet er basert på en deflator på 3,2 %. Fagskolene har pr 31.12.14 et oppsamlet merforbruk på 7,7 mill. kr. Her ligger hele merforbruket på Trondheim fagskole, (-8,5 mill. kr). Det er i 2014 avsatt i alt 15,8 mill. kr., bl.a. til merutgifter vedr opplæring i arbeidslivet, videre avsetning vedr eventuelle merutgifter som følge av streiken i 2014, samt reserve vedr eventuell økning i sats for Statens pensjonskasse. Tannhelse Alle tall i 1000 kr Tjenester 660 Tannhelse - fellesfunksjoner 665 Tannhelsetjeneste - pasientbeh. 66 Avvik reguleringspremie KLP Resultat 2013 Regnskap 30 874 79 695 3 365 113 935 Regnskap 36 679 77 938 9 706 124 323 2014 Budsjett 44 664 84 404 129 068 Avvik 7 985 6 466 -9 706 4 745 Tannhelse hadde et mindreforbruk på 4,7 mill. kr i 2014. Korrigeres det for ubudsjetterte utgifter til pensjon (reguleringspremie), viser tannhelse et mindreforbruk på 14,5 mill. kr. Mindreforbruk overført fra 2013 var 9,607 mill. kr. Fylkesveg Alle tall i 1000 kr Tjenester 72 Fylkesveier Resultat 2013 Regnskap 304 470 304 470 Regnskap 361 008 361 008 2014 Budsjett 362 775 362 775 Avvik 1 767 1 767 Dersom vi holder avvik reguleringspremie pensjon utenfor er mindreforbruket 1,982 mill. kr. Overført merforbruk fra 2013 var 28,683 mill. kr som i sin helhet er tatt inn i 2014. Årsrapport 2014 19 Kollektivtransport Alle tall i 1000 kr Tjenester 730 Bilruter 731 Fylkesveiferjer 732 Båtruter 733 Transport funksjonshemmede 734 Sporveier og forstadsbaner Resultat 2013 Regnskap 663 969 76 134 39 272 17 566 13 352 810 292 Regnskap 738 837 53 662 69 552 20 012 11 380 893 444 2014 Budsjett 702 152 50 861 100 009 20 930 10 066 884 018 Avvik -36 685 -2 801 30 457 918 -1 314 -9 426 Dersom vi holder avvik reguleringspremie pensjon utenfor er merforbruket 8,9 mill. kr. Overført merforbruk fra 2013 var 6,292 mill. kr. Av disse er 3,134 mill. kr merforbruk opparbeidet på 730 Bilruter i 2014. Det er hovedsakelig tilrettelagt skoleskyss med drosje som bidrar til merforbruket. Kultur Alle tall i 1000 kr Tjenester 740 Bibliotekdrift 750 Kulturminnevern 760 Museer 771 Kunstformidling 772 Kunstproduksjon 775 Idrett 790 Andre kulturaktiviteter Resultat 2013 Regnskap 9 903 6 013 27 556 41 095 200 9 215 12 849 106 831 Regnskap 9 161 5 850 28 212 47 541 -0 12 722 16 818 120 303 2014 Budsjett 8 573 4 936 26 191 47 220 15 674 15 194 117 788 Avvik -588 -914 -2 021 -321 0 2 952 -1 624 -2 515 Dersom vi holder avvik reguleringspremie pensjon utenfor er merforbruket 0,539 mill. kr. Renter og avdrag på bokbussen er feilpostert og mangler derfor her. Dette fører til et økt merforbruk på ca. kr 150 000. Årsrapport 2014 20 1.4.3 Oversikt over bruk av fond Disposisjonsfond Disposisjonsfond pr 01.01.14 + avsatt til disposisjonsfond i driftsregnskapet - forbruk av disposisjonsfond i investeringsregnskapet - forbruk av disposisjonsfond i driftsregnskapet Disposisjonsfond pr 31.12.14 162 591 666,81 79 515 996,74 0,00 8 896 311,00 233 211 352,55 Midler på disposisjonsfond fordeler seg slik: 2013 - 14 437 963,67 36 232 809,54 124 365 677,73 778 536,80 5 798 272,99 5 532 344,00 3 000 000,00 1 321 989,42 162 591 666,81 Frie ubundne midler Marin sektor Rentefond FUs disposisjonsfond Konsesjonskraft NOx-fond Frøya vgs. undervisningsfond Diverse mindre avsetninger Regionalt utviklingsfond Regionalt utviklingsfond pr 01.01.14 + avsatt til regionalt utviklingsfond -renter - bruk av regionalt utviklingsfond Regionalt utviklingsfond pr 31.12.14 Regionale utviklingsmidler Avsatte regionale utviklingsmidler pr 01.01.14 - bruk av regionale utviklingsmidler -korrigert 2013 -bruk av regionale utviklingsmidler + avsatte regionale utviklingsmidler - regionale utviklingsmidler -renter Avsatte regionale utviklingsmidler pr 31.12.14 Budsjettert bruk av regionale utviklingsmidler i 2014: - statlige regionale utviklingsmidler * - konsesjonskraft ** - renter statlige overføringer - renter Regionalt utviklingsfond - Marint utviklingsfond - egne midler 2014 0,00 36 232 809,54 180 052 243,34 693 425,80 5 798 272,99 5 532 344.00 3 580 267,46 1 321 989,42 233 211 352,55 66 657 580,95 1 993 987,27 2 255 000,00 66 396 568,22 27 496 536,54 1 663 784,00 60 460 000,00 58 392 788,50 4 125 859,37 27 891 400,41 86 440 000,00 10 000 000,00 5 000 000,00 2 000 000,00 0,00 213 000,00 * Endelig statlig bevilgning kr 60 945 000,00 **Avsatt budsjettert beløp. Regnskapsført resultat er kr 7 253 201,51 Årsrapport 2014 21 Belønningsmidler samferdsel Avsatte belønningsmidler pr. 01.01.14 + avsatt i 2014 - forbruk i 2014 Avsatte belønningsmidler pr. 31.12.14 68 393 357,82 90 000 000,00 103 746 049,68 54 647 308,14 1.4.4 Spesielle forhold Ferge Flakk-Rørvik Forhandlingene med operatør om kompensasjon for forsinket ferdigstillelse av fergekai i 2010 er sluttført med enighet. Kostnadene er regnskapsført i 2013. Et beløp på 12,34 mill. kr er søkt kompensert fra staten. En eventuell kompensasjon er ikke avklart og heller ikke anordnet inn i våre regnskaper. Forhandlingene med operatør om kompensasjon for bortfall av inntekter som følge av feil i Autopass og bortfall av inntekter som følge av innføring av bompenger har strandet. STFK har utbetalt a-kontobeløp opp til et beregnet nivå som fylkeskommunen objektivt har beregnet. Operatør har stevnet STFK for retten. Det er utmåling av erstatningen det strides om. For den delen som gjelder Autopass har STFK søkt kompensasjon på kr 9,2 mill. kr fra Staten som eier pilotprosjektet Autopass. For den delen som gjelder tap av passasjerinntekter som følge av innføring av bompenger er Fosenvegene blitt viderebelastet 10,32 mill. kr i 2014. Dette iht. FT-vedtak 93/13. Strinda vgs. Fylkestinget ble i sak 98/12 informert om et større krav fra entreprenør vedr. Strinda vgs. Kravet er nå reist gjennom stevning til Voldgiftsdomstol. Fylkesutvalget er nærmere orientert om kravet i lukkete møter i Fylkesutvalg. Beløpet er fakturert av entreprenør, men ikke regnskapsmessig bokført. Årsrapport 2014 22 ersikt inve esteringer 1.4.5 Hovedove Årsrappport 2014 23 3 REGNSKAPSSKJEMA 2B - INVESTERINGSREGNSKAPET Revidert budsjett Opprinnelig budsjett 2014 2014 Regnskap 2014 1 297,01 1 243,61 1 062,17 Alle tall i mill kr. Fra skjema 2A Tjenesteområde Bygg- og eiendomstjenesten, planlegging/prosjektering Prosjektadministrasjon SBP3 og felles usikkerhetsreserve SBP4 - Planarbeid Trondheim Fagskole, skisseprosjekt Fagskolen, midlertidig ombygging og tilpasning på Ladejarlen Ny Heimdal vgs. planlegging Bygg- og eiendomstjenesten, prosjekter Videregående skoler Bedre skolebygg, teknisk og pedagogisk oppgradering Charlottenlund vgs - nybygg SBP3 Strinda vgs - nybygg SBP3 Thora Storm vgs - på Kalvskinnet SBP3 Gauldal skole og kultursenter SBP3 Orkdal vgs - nybygg SBP3 Gerhard Schøning opplæringssenter Trondheim Fagskole Trondheim Fagskole - utbygging ved Byåsen vgs Skjetlein vgs - tilbygg/ombyggingSBP3 Skjetlein - Grønt kompetansesenter Heimdal vgs. - rehabilitering inkl. tannklinikk Orkdal vgs - Bygg E og utomhus Malvik vgs - tilbygg/flerbrukshall SBP4 Meldal vgs rehabilitering, selvfinansierende del Frøya vgs Frøya vgs - nytt sjøhus Hitra vgs - ombygging bibliotek Charlottenlund - rokkering "framtidas klasserom" og lærerarbeidsplass Nytt undervisningsfartøy Frøya vgs Fylkesveier og mindre samferdselsanlegg Fylkesveier Kollektivtransport Bussdepot Ranheim Bussdepot Sandmoen Bussanlegg Sorgenfri Utvikling av hvileboder for AtB Ny hurtifbårterminal i Trondheim Kaianlegg Sykkelskur - Fannrem og Orkanger Trafikknutepunkt Dyrøy IKT Digital infrastruktur i skolene Diverse prosjekter Fylkeshuset serverrom Ombygging Fylkestingsalen Tannteknikk - Teknisk oppgradering Investering i skolene Investeringer tannhelse Sum 10,80 0,88 1,43 1,47 0,70 6,32 2,14 375,62 58,93 0,45 -26,21 167,06 0,05 0,44 0,19 6,94 0,00 -18,62 0,36 0,00 1,26 65,14 41,20 66,32 9,24 0,50 0,12 2,25 849,30 849,30 29,06 0,36 2,25 2,66 2,08 19,49 0,51 0,06 1,65 17,77 15,78 1,99 0,00 2,36 0,13 9,31 0,52 1 297,01 9,70 0,00 2,00 2,70 0,00 5,00 2,12 295,67 33,70 0,00 -27,00 166,50 0,00 0,00 0,30 0,00 5,00 -19,00 0,00 0,00 1,00 64,90 41,00 19,50 9,10 0,00 0,00 0,67 881,05 881,05 22,71 0,00 0,00 5,00 2,00 14,60 0,51 0,60 0,00 18,64 16,65 1,99 0,30 4,10 0,00 9,31 0,00 1 243,61 2,00 0,00 2,00 0,00 0,00 0,00 0,00 470,90 55,00 0,00 0,00 155,50 0,00 0,00 18,40 0,00 30,00 0,00 0,00 121,50 0,00 63,80 21,50 5,20 0,00 0,00 0,00 0,00 577,62 577,62 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 8,35 8,35 0,00 0,30 3,00 0,00 0,00 0,00 1 062,17 Kommuneloven fastsetter at fylkeskommunens budsjett skal vedtas for hvert enkelt år og at budsjettet skal være realistisk. Dette gjelder også investeringsbudsjettet. For at budsjettet for 2014 skulle være mest mulig realistisk reduserte fylkestinget i desember, sak 103/2014, investeringsbudsjettet med 180,2 mill. kr for at budsjettet for 2014 skulle samsvare med framdriften på prosjektene. Totalt budsjett for det enkelte prosjekt er ikke endret i denne forbindelse. Der hvor budsjettet er redusert i 2014 pga. forsinket framdrift må budsjettene oppjusteres til opprinnelig nivå etter hvert som framdriften tilsier det. Årsrapport 2014 24 Investeringene viser et merforbruk på 53 mill. kr i forhold til revidert budsjett. De største avvikene er innenfor skolebygg som har et merforbruk på 80 mill. kr mens fylkesveger og kollektivtrafikk viser et mindreforbruk på 31,8 mill. kr i forhold til revidert budsjett. For nærmere omtale av mer- og mindreforbruk i forhold til de enkelte prosjektenes budsjetter, vises det til kap. 8 Investeringer. Enkelte prosjekter bør nevnes spesielt: De videregående skolene Strinda vgs. Fylkestinget ble i sak 98/12 informert om et større krav fra entreprenør vedr. Strinda vgs. Kravet er nå reist gjennom stevning til Voldgiftsdomstol. Fylkesutvalget er nærmere orientert om kravet i lukkete møter i Fylkesutvalg. Beløpet er fakturert av entreprenør, men ikke regnskapsmessig bokført. Frøya vgs. Prosjektet ble overtatt i juni 2014 i samsvar med opprinnelig fremdrift. En del avklaringer mot Frøya Kommune og totalentreprenør pågår, men det forventes et merforbruk på 5,97 mill. kr på STFKs andel av prosjektet. Regnskapet viser et merforbruk i forhold til revidert budsjett på 81,07 mill. kr. 43,94 av disse er Frøya kommunes andel av kostnadene ved Frøya videregående skole og kulturhus. Refusjonen framkommer som merinntekt under refusjoner. Bedre skolebygg, teknisk pedagogisk oppgradering Bedre skolebygg, teknisk pedagogisk oppgradering viser et merforbruk i 2014 på 25,23 mill. kr. Ved utarbeidelse av budsjettjusteringssaken i desember, FT 103/2014, ble prognose avvik rapportert i forhold til opprinnelig budsjett, noe som tilsa en budsjettreduksjon på 4 mill. kr. Det er imidlertid foretatt bevilgninger på 12,6 mill. kr fra Bedre skolebygg til Malvik vgs. og på 4,7 mill. kr til Sjøhus for Frøya vgs. som ikke var hensyntatt. Budsjettet er senere endret i forhold til dette. Totalt betyr dette at ved budsjettendringssaken i desember burde Bedre skolebygg, teknisk pedagogisk oppgradering ikke vært redusert med 4 mill. kr, men derimot økt med 13,3 mill. kr til 51 mill. kr. Økningen dekkes av tidligere års ubrukte bevilgninger. Kollektivtransport Sandmoen bussdepot Endelig sluttregnskap vil bli fremlagt våren 2015, så snart endelig oppgjør av tomtekostnad er avklart med Trondheim Kommune. Det forventes et mindreforbruk på ca. 9 mill. kr. Hurtigbåtterminalen, Trondheim Havn Det reklameres på flere forhold knyttet til leveransen fra entreprenøren. Det påregnes en reell kostnadsoverskridelse på ca. 7 mill. kr. Opprinnelig ramme er ved en inkurie i vedtak sak FT 88/12 angitt ekskl. mva. Det må fremlegges en egen sak om tillegg av mva. på opprinnelig vedtatt ramme, fra 79,0 mill. kr eks. mva. til 98,75 mill. kr inkl. mva. Årsrapport 2014 25 Fylkesvveger Store fyylkesveganleegg I tilleggg til årets invvesteringer er det her reegnskapsførrt kostnaderr til bompenngefinansierrte fylkesveeger i 2012 og 2013 so om vedtatt i sak FT 27/2 2014 Årsrap pport 2013 STFK med årsberettning og reggnskap 2013 3. Vedtaket var på 191,,5 mill. kr, mens m det err regnskapsfført 163,7 m mill. kr. Dettte skyldes en e misforstååelse ved reg gnskapsavsllutningen i 22014. Beløp pet som manglett i 2012 og 2013 2 var till sammen 1663,7 mill. kr. k Miljøpaakken Miljøpaakkens proggramområdeer var lenge preget av laav aktivitet på grunn avv manglend de planavkklaringer og uavklarte prosjekter. p D Disponible fylkesvegm f midler i Miljøøpakken i 2014 2 (inkl. ubbrukte midler tidligere år) var 1299,1 mill. kr, regnskapsfø ørte kostnadder i 2014 er e 25,2 mill. kr.. 45 mill. avv mindreforb bruket er knnyttet til ved dtatte prosjeekter i Dybddahls vei, Jonsvannnsveien og Ringvålveg gen. Figurenn nedenfor illlustrerer hv vordan inveesteringene fordeler seg g på de forskkjellige omrrådene. Årsrappport 2014 26 6 1.5 M Medarbeidere lærring og fo ornyelse e STFK skal være enn nytenkend de, dynamiskk organisasjjon med meedarbeidere som har vilje og lyst til å møte - og evne til å mestre m dagenns og morgeendagens uttfordringer. Fylkeskom mmunen skal værre en trygg,, utviklendee og inspirerrende arbeid dsplass for alle a ansatte.. 1.5.1 O Omstilling g Fylkestiinget har i løpet av 201 14 fattet flerre viktige veedtak som omhandler o oomstilling i vår organisaasjon. Til grrunn for dissse vedtakenne ligger bl.a. nødvend digheten av å tilpasse ett tjenestenivå som gjjenspeiler den d demograafiske utvik klingen i fylk ket. Dette gjjelder for ekksempel inn nenfor tannhhelsetjenesten, hvor 2 biklinikker b bble lagt ned di distrikteet, mens ny klinikk blirr opprettet øøst i Trondh heim. Det saamme gjeldeer innfor videregåående opplæ æring, hvor skolene måå utvikle sam marbeidet med m arbeidssliv og høyeere utdanninng for at eleevene skal stå s best mullig rustet forr videre arb beid og studi dier. Skolenees organiseering og utfforming må tilpasses enndringer i tiilbudsstruktur og innhoold. m Arbeideet med Skollebruksplan 4 har et lanngsiktig perspektiv, meed prosesserr rettet inn mot strukturrelle valg ogg vurdering av behov fo for bygningssmessige tiltak. Dette bbetyr at arbeeidet vil bestå avv både utvikklingsorienterte prosessser og mer konkrete k gjeennomførinngstiltak. Skolebrruksplan 4 vil v bestå av flere faser ffram mot 20 020-2030. I den første ffasen er dett nødvenddig å sette fokus f på pro osesser som m kartlegger status og an ngir retningg for hvordaan SørTrøndellag fylkeskoommune skaal nå de oveerordnete fø øringene fraa Fylkestingget, jfr. ogsåå kap. 4 i denne åårsrapportenn. En partsssammensattt arbeidsgru uppe har reevidert og ko ommet med d råd til Fylkkesrådmann nen om ny arbeiidsgiverpoliitikk for perrioden 20155-18. Vedtattt politikk vil v bidra til aat organisassjonen kan leveere kvalitatiive gode tjeenester, løsee utviklingso oppgavene og o fremme omdømme slik at fylkeskoommunen fremstår f som m en attraktiiv arbeidsgiiver. Årsrappport 2014 27 7 Fylkestingene i begge Trøndelagsfylkene har i løpet av 2014 gjort vedtak som omhandler samling av de to fylkene. Arbeidet med Trøndelagsutredningen har startet opp i en felles prosess, hvor begge administrasjonene deltar sammen med tillitsvalgte. Utredningen skal foreligge høsten 2015. 1.5.2 Likestilling Et delmål i arbeidsgiverpolitikken er at vi skal ha en arbeidsgiverpolitikk som sikrer en mangfoldig sammensetning av medarbeidere. I vedtatt arbeidsgiverpolitikk for 2015 – 2018 står det at fokus spesielt skal være på: stimulere mangfoldig og inkluderende rekruttering fremme likeverd ved å ha gode arbeidsvilkår og utviklingsmuligheter for alle grupper medarbeidere hindre utstøting fra arbeidslivet og ha jobbtilbud til ulike grupper arbeidstakere aktivt motvirke rasisme og diskriminering i arbeidslivet Ansatte Pedagogisk personale i videregående skoler er fylkeskommunens største yrkesgruppe. Innen noen utdanningsprogram gjenspeiles situasjonen i arbeidslivet for øvrig; flere kvinner på helse- og sosialfag og flere menn på bygge- og anleggsfag og teknikk og industriell produksjon. Det er god kjønnsmessig balanse i skolene blant det pedagogiske personalet. For øvrig personale i skolen er fordelingen nokså lik 2013, en liten økning i antall kvinner og en liten reduksjon i antall menn. 2013 Ansatte Kvinner Sum alle enheter Menn Kvinner Menn Andel i% Årsverk Andel i% Årsverk 725,0 50,2 720,0 49,8 722,2 50,63 704,3 49,37 294,0 68,7 134,0 31,3 296,8 70,43 124,6 29,57 149,0 173,0 88,0 55,9 20,3 136,0 12,0 44,1 153,8 158,0 87,19 52,98 22,6 140,2 12,81 47,02 1341,0 57,0 1010,3 43,0 1335,4 57,18 1000,0 42,82 Årsverk Pedagogisk personale m/ledere Andre ansatte i skolene Tannhelsetjenesten Øvrige enheter 2014 Andel Årsverk i% Andel i% Ledere I toppledelsen er fordelingen mellom kvinner og menn lik. For rektorer er fordelingen mellom menn og kvinner omtrent lik, mens for assisterende rektorer viser fordelingen fortsatt flere menn enn kvinner. For enhets- og faglederne viser tabellen at fordeling mellom kvinner og menn 62 kvinner og 68 menn. Kvinneandelen totalt for ledere har økt fra 36 % i 2005 til 46 % i 2014. Årsrapport 2014 28 2013 Kvinner Ledere Menn Andel i% 2 40 8 36,4 6 27,3 Antall Toppledelse Rektorer Ass. rektorer Andre enhets- og fagledere Fagledere vg. skole Alle ledere 2014 Kvinner Andel i% 3 60 14 63,6 16 72,7 Antall Menn 2 10 7 Andel i% 40 47 32 Antall Andel i% 3 60 11 53 15 68 Antall 10 52,6 9 47,4 9 53 8 47 50 47,2 56 52,8 53 47 60 53 76 43,7 98 56,3 81 46 97 54 Lønn Tariffavtalen har tre ulike tilnærminger for fastsetting av lønn. I kapittel 4 (lærere og de fleste andre ansatte) skjer lønnsendringene gjennom en kombinasjon av sentrale og lokale forhandlinger, med hovedvekt på sentrale reguleringer. I kapittel 3 (ledere) og 5 (tannleger, rådgivere) skjer all lønnsregulering lokalt. Tabellen under viser at i kap.3 – ledere, har det vært en økning i kvinners lønn i prosentvis andel av menns lønn fra 98,4 til 99,1 fra 2012 til 2014. 2013 Gjennomsnitt årslønn pr forhandlingskapittel Kvinner 701 037 Kap. 3 – ledere 498 020 Kap. 4 – pedagogisk * 382 055 Kap. 4 – andre 639 973 Kap. 5 – tannleger * 527 034 Kap. 5 – andre * Ekskl. bonus og funksjonstillegg 2014 Menn Kvinners lønn i % av menns lønn 708 162 502 564 390 610 709 115 561 196 99 99,1 97,8 90,2 93,9 Kvinner 732 683 523 510 396 396 651 632 551 682 Menn Kvinners lønn i % av menns lønn 739 378 528 646 408 207 743 450 576 945 99,1 99,0 97,1 87,6 95,6 Gjennomsnittlig arbeidstid For kvinner har gjennomsnittlig stillingsstørrelse endret seg i positiv retning fra 2008 fra 81,6 til 86,7 % i 2013. Tallene for 2014 viser en liten nedgang til 85 %. Tabellen under viser at gjennomsnittlig stillingsandel for både kvinner og menn har en nedgang fra 2013 til 2014. Årsrapport 2014 29 2013 2014 Gj. snitt stillingsandel i prosent Kvinner Menn Kvinner Menn Tannhelsepersonale 85,0 82,1 88,2 86,0 86,0 97,0 85,0 83,0 87,0 88,0 89,0 94,0 Sentral enhet Totalt 91,5 86,7 92,8 90,5 92,0 85,0 93,0 88,0 Pedagogisk personale Servicepersonale i skole Gjennomførte tiltak Elektronisk søknadssystem: Gjennom det elektroniske søknadssystem for ledige stillinger kan vi ta ut samlet statistikk når det gjelder antall søkere til ledige stillinger, fordelt på kjønn, utenlandsk opprinnelse, nedsatt funksjonsevne og søkere som krever fortrinnsrett til stillinger. (mulig feilkilde er at søkerne må selv krysse av for dette). Når det gjelder søknader mottatt i 2014 viser tallene at av de til sammen 5 852 søknadene vi mottok i fjor var 3 787 fra kvinner (64,5 %). Tallene viser også at det var 136 interne søkere, av disse var det 62 søkere som krevde fortrinnsrett - noe som blant annet kan ha sammenheng med økt fokus på uønsket deltid og oppfordringen om å søke ledige stillinger. Statistikken viser også at vi blant søkerne hadde 259 søkeren med utenlandsk opprinnelse (tilsvarende tall for 2013 var på 121) og 47 med nedsatt funksjonsevne (tilsvarende tall for 2013 var på 29). Bruk av deltid: Det ikke vært gjennomført kartlegginger i 2010, 2011, 2013 og 2014. En partssammensatt arbeidsgruppe forslo i 2012 13 ulike tiltak som skal bidra til å redusere antallet som jobber uønsket deltid. Kartleggingen i 2013 (per 01.10.) viser at det er 93 personer som jobber ufrivillig deltid. Den største andelen finner vi blant undervisningspersonell (35 personer). 19 av disse underviser på skolene i distriktet. Renholdere er den nest største gruppen med 29 medarbeidere. 21 av disse vil kunne få oppjustert sine stillinger i løpet av kort tid. Kartleggingen i 2014 viser en positiv nedgang – det er nå 38 personer som jobber ufrivillig deltid. Disse er ansatt innenfor: renhold - 19, undervisning – 12, miljøarbeid – 5, kantine - 2. Fylkesrådmannen vil ha oppmerksomhet rettet mot ytterligere reduksjon av uønsket deltid i inneværende strategiperiode. Ved utlysing av ledige stillinger oppfordres deltidsansatte som er kvalifisert til å søke. Ansatte med uønsket deltid oppfordres til å søke på aktuelle stillinger for å få økt sin stillingsandel. Årsrapport 2014 30 1.5.3 Diskriminering Gjennomførte tiltak Rekruttering: I tilsettingsreglementet er det tatt med følgende nye avsnitt: «Hvis noen av søkerne til en stilling oppgir å være funksjonshemmet/yrkeshemmet eller har innvandrer-minoritetsbakgrunn skal det alltid innkalles minst en funksjonshemmet/ yrkeshemmet søker og en søker med innvandrer-/minoritetsbakgrunn til intervju, dersom søkeren er kvalifisert til stillingen.» I alle stillingsannonser er det en fellestekst som bl.a. gjengir målsettingen om å ha balansert alders- og kjønnssammensetning og flere med etnisk minoritetsbakgrunn. 1.5.4 Etisk standard Sør-Trøndelag kommune har etiske retningslinjer som gjelder både politikere og ansatte. Etiske problemstillinger omhandles også i arbeidsreglement og varslingsrutinene, forskrift om offentlig innkjøp og andre styrende dokumenter. I Rapport fra forvaltningsrevisjonen 2014 ble det blant annet anbefalt at fylkesrådmannen sørger for at de etiske retningslinjene gjøres kjent blant de ansatte og at det sørges for en systematisk gjennomgang og eventuell oppdatering av disse. Det er igangsatt et arbeid med oppdatering av de etiske retningslinjene. 1.5.5 Sykefravær Se kap. 1.8 HMS-rapport. Årsrapport 2014 31 1.6 Analyse av regnskapet Hensikten med analysen er å gi en beskrivelse av hva regnskapet forteller oss om fylkeskommunens økonomiske stilling. I hvilken grad forteller de økonomiske resultatstørrelsene det reelle bildet? Den beste metoden for å vurdere svekkelse eller styrking av realøkonomien er å se på bevegelser i resultatstørrelsene over tid. 1.6.1 Finansieringsanalyse 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 FINANSIERINGSANALYSE LØPENDE VIRKSOMHET 1 118 966 738 2 822 1 131 1 102 915 3 148 1 253 1 463 865 3 581 1 300 1 527 960 3 788 1 417 1 545 966 3 928 1 503 1 566 1 164 4 232 1 547 1 672 1 050 4 270 Løpende inntekter Skatter Rammetilskudd (inkl inntektsutjemning) Andre inntekter (inkl. renteinnt. eks byggel.renter) Sum løpende inntekter 2 572 120 2 691 2 806 70 2 877 3 020 59 3 079 3 317 68 3 385 3 527 69 3 596 4 092 62 4 154 3 861 71 3 933 Løpende utgifter Driftsutgifter Renteutgifter Sum løpende utgifter 131 271 502 403 332 78 337 72 230 -158 48 329 -281 42 455 -413 23 1 267 -1 244 286 943 -657 229 1 318 -1 089 566 1 297 -731 A. Løpende virksomhet netto Investeringer Investeringsinntekter Investeringsutgifter B. Sum netto investeringer FINANSIERINGSVIRKSOMHET 46 -1 444 0 6 23 7 3 120 305 3 0 4 120 1 20 20 37 -37 20 -106 -133 3 3 108 -69 120 0 Innlån Nye eksterne lån Ubrukte lånemidler Ekstraordinære avdrag Kjøp av aksjer Salg av aksjer Byggelånsrenter Avdrag eksterne lån . Endring innlån 723 1 0 0 3 15 114 629 647 872 826 4 0 9 241 411 3 1 15 165 719 4 1 8 159 673 20 0 1 -1 0 50 -50 6 10 -4 1 192 -191 325 21 628 361 715 481 C. Netto finansieringsvirksomhet 316 110 -213 36 -295 87 A+B+C= Endring arbeidskapital Årsrapport 2014 Utlån Avdrag utlån Nye utlån Endring utlån 32 Driftsregnskapet Inntektssiden (Tall i mill. kr) Skatter Rammetilskudd Andre inntekter Sum inntekter 2 009 1 131 1 102 915 3 148 2 010 1 253 1 463 865 3 581 2 011 1 300 1 527 960 3 787 2 012 1 417 1 545 966 3 928 2 013 1 503 1 566 1 164 4 232 2 014 1 547 1 672 1 050 4 270 % endring 13/14 2,9 6,8 -9,8 0,9 2 010 67,1 148,2 134,8 48,1 176,8 11,3 255,0 90,9 0,4 23,8 865,5 2 011 67,9 125,2 237,5 52,7 167,4 12,6 280,4 83,0 0,1 16,7 960,5 2 012 70,2 123,0 194,6 59,1 200,8 11,4 286,7 79,6 0,4 19,8 966,0 2 013 69,8 121,0 345,9 51,8 249,1 10,3 307,7 84,6 1,4 7,5 1 164,5 2 014 75,4 133,5 136,0 54,6 264,6 7,3 367,4 60,9 1,4 10,1 1 050,3 % endring 13/14 8,0 10,3 -60,7 5,5 6,2 -29,8 19,4 -28,0 0,6 34,1 -9,8 Andre inntekter består av: (Tall i mill. kr) Brukerbetaling Salgs-og leieinntekter Merverdiavgiftskompensasjon Sykelønnsrefusjon Andre refusjoner Konsesjonskraft * Andre overføringer fra staten -herav regionalutviklingstilskudd Overføringer fra andre Renteinntekter * 2 009 64,0 125,5 105,4 50,6 266,7 16,1 271,7 79,2 0,4 14,9 915,3 Konsesjonskraft føres som nettoinntekt. Beløpet består av en inntektsdel og en utgiftsdel. Pga. endret fakturering av konsesjonskraft i starten av 2012 kom kjøp av konsesjonskraft på egen faktura i januar og februar og er derfor ført som utgift. Konsesjonskraftinntekten for 2012 er derfor ikke sammenlignbar med øvrige år. Med nettoføring hele året ville inntekten vært 9,2 mill. kr. Utgiftssiden (Tall i mill. kr) Driftsutgifter (eks. avskrivninger) Renteutgifter 2 009 2 806 70 2 877 2 010 3 020 59 3 079 2 011 3 317 68 3 385 2 012 3 527 69 3 596 2 013 4 093 62 4 154 2 014 3 861 71 3 933 %endring 13/14 -5,7 14,5 -5,3 Investeringsregnskapet I 2014 har Sør-Trøndelag fylkeskommune hatt investeringsutgifter på 1 297,0 mill. kr. Revidert budsjett var på 1 243,6 mill. kr. Det er innbetalt egenkapitaltilskudd til KLP på 3,6 mill. kr. Investeringsinntektene på 565,7 mill. kr består av: Overføringer fra staten på 87,0 mill. kr Refusjoner fra andre på 469,8 mill. kr, hvorav 208,4 mill. kr er bompenger til Fosenvegene og 19,3 mill. kr er bompenger til fylkesveger i Miljøpakken, 39,5 mill. kr gjelder Frøya kommunes andel av byggesak på Frøya, 2,0 mill. kr er tilskudd fra Enova, 0,5 mill. kr er restmidler fra Ny Rv 714 AS, 192,6 mill. kr er mva.kompensasjon og 7,4 mill. kr er garanti-innbetaling ført i drift i 2013 ompostert til investering i 2014 Salgsinntekter på 6,9 mill. kr Tippemidler 2,0 mill. kr Andre salgsinntekter 0,3 mill. kr Årsrapport 2014 33 Investeringsregnskapet er gjort opp med udekket beløp på 103,9 mill. kr, som i det vesentlige skyldes manglende låneopptak fra lånefondet da fylkeskommunen og lånefondet samlet har hatt god likviditet. Dette må rettes opp i saken om regnskap og årsberetning 2014. Resultatvurdering Overskudd av netto løpende virksomhet hadde en topp i 2010, men har siden da gått jevnt nedover, med en kraftig reduksjon fra 2012 til 2013. I 2014 er overskuddet igjen oppe på samme nivå som i 2012. Netto investeringer hadde en topp i 2011, gikk ned i 2012 men hadde igjen en økning i 2013. I 2014 har nivået igjen gått nedover. Tallene for 2012 og 2013 mangler, som omtalt i kap. 1.4.4, den bompengefinansierte andelen av fylkesvegnettet. Denne utgjorde 82,6 mill. kr i 2012 og 81,1 mill. kr i 2013. Dette er inkludert i tallene for 2014, noe som betyr at netto investeringer i realiteten er halvert fra 2013 til 2014. Innlånene har økt hvert år etter 2008. Den regnskapsmessige endringen fra år til år kan være noe misvisende da budsjetterte låneopptak de siste årene er gjort delvis det påfølgende år. Regnskapet for 2014 er også gjort opp med udekket finansiering av investeringer på 103,9 mill. kr. Dette skyldes i det vesentlige manglende låneopptak fra lånefondet og må dekkes av økt låneopptak i 2015. Utlånssiden gjelder utbetaling av tilskudd på 7,8 mill. kr til AtB AS i 2013 som er omgjort til lån i 2014 og lån til Fosenvegene AS på 184,6 mill. kr som gjelder forskottering av bompengeinntekter. Regnskapsførte avdrag er på 158,9 mill. kr, mens avskrivningene er på 207,6 mill. kr. Beregnet minste tillatte avdrag etter Kommunelovens § 50 nr. 7 er 126,1 mill. kr. Dette betyr at årets avdrag er godt innenfor bestemmelsene om minste tillatte avdrag. Avskrivninger over faktiske avdrag kan bety at en ikke setter av tilstrekkelig midler til dekning av kapitalslitet. Sør-Trøndelag fylkeskommune har i 2014 betalt avdrag en del lavere enn avskrivningene. Korrigering av regnskapet for analyseformål Premieavvik inkl. arbeidsgiveravgift bør redusere driftsutgiftene og mva.-kompensasjon tilhørende investeringsutgifter (gjelder 2010-2013) bør tas ut fra driftsinntektene. Dersom dette gjøres vil vi for årene 2010 til 2014 få endring i netto driftsresultat i % av driftsinntektene slik: Årsrapport 2014 34 Driftsinnte ekter Driftsutgiffter Brutto drriftsresultat 2011 3 771,2 -3 441,8 329,5 20 012 3 908,1 -3 673,6 234,5 2013 4 225,0 -4 268,5 -43,6 2014 4 259,5 -4 069,1 190,4 125,2 454,7 146,6 381,1 176,2 132,7 207,6 398,0 --150,8 303,9 -280,6 100,6 -204,6 -72,0 -212,0 186,0 8,1 % -5,7 -159,1 139,1 3 606,4 3 3,86 % 2,6 % -46,1 -111,6 -57,1 3 750,4 -1,52 % -1,7 % -22,5 -211,8 -306,3 3 990,7 -7,67 % 4,4 % -60,9 0,0 125,1 4 259,5 2,94 % Motpost avskrivninger Brutto drriftsresultat ek ks motpostavsk kr Eksternt finansresultat Netto drifftsresultat Netto drifftsresultat i % av driftsinntekter Premieavvvik Mva.-kompensasjon invesstering esultat Korrigertt netto driftsre Korrigerte e driftsinntekter Korrigertt netto driftsre esultat i % av driftsinntektene d e I 2014 eer mva.-kom mpensasjon investeringg ført direktee i investeriingsregnskaapet og det er e derfor ikke akttuelt med koorrigering for f dette herr. Sør-Trøøndelag fylkkeskommun ne har i 20122 og 2013 vært v ganske langt fra m målet på 3 % for netto drriftsresultat i % av drifttsinntektenee. I 2014 er vi svært næ ær målet. 1.6.2 Likviditet I 2014 hhar fylkeskoommunens likvider l værrt plassert i bank. Plassseringer i reentebærendee papirer er ikke bbenyttet. Liikviditeten har h vært possitiv hele årret, dvs. at vår v trekkretttighet ikke er e benyttett. Årsrappport 2014 35 5 1.6.3 Garantiansvar Tall i mill. kr Prosjekt Trøndelag bomveiselskap (E6 øst) Hitra, Frøya Fastlandsforbindelsen (Byggelån) Kraftutbygging i fylket Torvkvartalet - kjøpe/utbygging av Futurum Olavsfestdagene i Trondheim Diverse mindre garantier Trøndelag Folkemuseum, Adm.bygg Sagvollen Trondheim Bussterminal AS/Tverrforbindelsen AS Sum garantiansvar Salødo 2008 12 33 5 4 54,0 Saldo 2009 825 Saldo 2010 825,0 Saldo 2011 825,0 Saldo 2012 825,0 Saldo 2013 825,0 Saldo 2014 825,0 5 32 2 4 0,4 30,1 1,5 3,9 28,7 1,0 27,3 1,0 25,8 0,0 25,4 3,7 9,3 867,7 3,5 16,0 872,8 3,3 16,0 870,1 3,1 16,0 869,5 868,0 860,9 1.6.4 Lånefondet Fylkeskommunens innlån er i all hovedsak organisert i et lånefond. Lånefondet fungerer i praksis som en bank i fylkeskommunen, hvor alle utlån til de forskjellige investeringsformål er samlet. Finansiering av lånefondet gjøres i sertifikat- og obligasjonsmarkedene hvor kapitalbehovet og kapitalmarkedenes betingelser, sammen med fylkeskommunens finansstrategi, avgjør hvilke praktiske tilpasninger som blir gjort. Ved utgangen av 2014 hadde lånefondet totale utlån på 4 551 mill. kr. I tillegg er det utsatt låneopptak til 2015 på 104 mill. kr. Samlet låneopptak og benyttet likviditet i 2014 er 4 655 mill. kr, mot 4 028 mill. kr i 2013. Det vil si en økning på 627 mill. kr i 2014. Renten på utlån fra lånefondet er beregnet til 2,0 % for 1. halvår 2014 og 1,5 % for 2. halvår 2014. Samlede innlån pr 31.12.2014 er 4 500 mill. kr, mot 3 850 mill. kr pr 31.12.2013. Årsrapport 2014 36 Innlån til lånefondet fordeler seg slik ved utgangen av 2014: Lånenummer Obligasjonslån Sparebank 1 SMN Sparebank 1 SMN Kommunalbanken 24 mnd Danske bank Swedbank Swedbank DNB Kommunalbanken 24 mnd Swedbank Kommunalbanken 24 mnd Kommunalbanken 24 mnd Danske bank Danske bank Danske bank Swedbank Sum 1) 3 mnd. Nibor + 0,117 % 2) 3 mnd. Nibor + 0,125 % 3) 3 mnd. Nibor + 0,140 % 4) 3 mnd. Nibor + 0,115 % 5) 3 mnd. Nibor + 0,100 % 6) 3 mnd. Nibor + 0,160 % 7) 3 mnd. Nibor + 0,200 % 8) 3 mnd. Nibor + 0,200 % NO0010673247 NO0010681737 20130332 NO0010687213 NO0010692197 NO0010696958 NO0010699101 20130747 NO0010709082 20140296 20140377 NO0010720295 NO0010723992 NO0010727845 NO0010728652 Saldo pr. 31.12.14 Rente pr. 31.12.14 (1000 kr) 300 000 300 000 300 000 300 000 300 000 300 000 300 000 300 000 300 000 300 000 300 000 300 000 300 000 300 000 300 000 4 500 000 1,717 % 1,775 % 1,64 % 1,755 % 1,74 % 1,83 % 1,77 % 1,700 % 1,63 % 1,800 % 1,665 % 1,56 % 1,74 % 1,74 % 1,71 % Neste renteregulering 1) 2) 3) 4) 5) 6) 7) 8) 9) 10) 11) 12) 13) 14) 15) Forfall 11.03.2015 27.02.2015 26.03.2015 05.03.2015 16.01.2015 23.02.2015 10.03.2015 23.03.2015 31.03.2015 27.02.2015 24.03.2015 16.03.2015 11.02.2015 12.03.2015 19.03.2015 11.03.2015 29.05.2015 26.06.2015 05.09.2015 16.10.2015 23.11.2015 10.12.2015 23.12.2015 31.03.2016 27.05.2016 24.06.2016 16.09.2016 11.11.2016 12.12.2016 19.12.2016 9) 3 mnd. Nibor + 0,140 % 10) 3 mnd. Nibor + 0,140 % 11) 3 mnd. Nibor + 0,155 % 12) 3 mnd. Nibor + 0,100 % 13) 3 mnd. Nibor + 0,100 % 14) 3 mnd. Nibor + 0,150 % 15) 3 mnd. Nibor + 0,210 % Av fylkeskommunens samlede lånegjeld på 4 583 mill. kr anslås den selvfinansierende gjelden å utgjøre 356 mill. kr. I tillegg er noen lån vedrørende Skolebruksplan 3 vedtatt som selvfinansierende. Dessuten gis det statlig rentekompensasjon for lån på til sammen 923 mill. kr som fordeler seg med 590 mill. kr til veg og 333 mill. kr til skolebygg. I tillegg kommer lån til Fosenvegene AS på 185 mill. kr som gjelder forskottering av bompengeinntekter. Det er i desember 2014 inngått en rentesikringsavtale med start 15. januar 2015 og med varighet 10 år. Sikringen er gjort som en renteswap på 200 mill. kr med fast rente 1,97 % i bytte med 3 mnd. Nibor. Det er i løpet av januar/mars inngått rentesikringsavtaler på ytterligere 1,6 milliarder kr. Totalt pr. 20. mars er det inngått avtaler på 1,8 milliarder med en gjennomsnittlig rente på 1,76 %. Årsrapport 2014 37 1.7 Statlige styringssignaler Staten gir gjennom en rekke styringsdokumenter mange signaler og føringer til Kommunesektoren, først og fremst gjennom kommuneproposisjonen og gjennom statsbudsjettet som ferdigstilles i oktober og behandles i desember før budsjettåret. I tillegg styrer staten gjennom lover og forskrifter. I statsbudsjettet for 2015 har bl.a. følgende endringer hatt betydning for fylkeskommunene direkte eller gjennom vår rolle som regional utviklingsaktør: Nytt inntektssystem for fylkeskommunene I kommuneproposisjonen for 2015 ble det varslet om endringer i inntektssystemet gjeldende fra 01.01.2015. Dagens inntektssystem for fylkeskommuner ble innført i 1986, og den siste store endringen skjedde i forbindelse med Rattsøutvalgets gjennomgang1996/1997. Store deler av det gamle inntektssystemet baserer seg på analyser og tallmateriale som er minst 20 år gamle. De nye kostnadsnøklene retter opp skjevheter som har oppstått de siste 20 årene. For Sør-Trøndelag fylkeskommune betyr overgangen til nye kostnadsnøkler en økning i rammetilskuddet på om lag 46 mill. kr (2015-kr). Dette fases inn over en periode på 5 år. Omlegging til 87,5 % symmetrisk skatteutjevning vil også virke positivt for Sør-Trøndelag fylkeskommune, anslått virkning første år er 4,9 mill. kr. Reduksjon i bredbåndstildkuddet Det var knyttet spenning til statsbudsjettet for 2015 i forhold til bredbåndstilskudd. Dette fordi regjeringen hadde skissert et mål om 100 Mbps til alle husstander. Det var også tydelige signaler fra forrige regjering om at det skulle komme betydelige tilskudd på bredbånd over en femårsperiode. Inntektene fra salget av frekvenser (800 Mhz) i desember 2013 skulle sikre dette. Et salg som innbrakte vel 1,8 milliarder til staten. Det var derfor overraskende at tilskuddet til dette formålet, var halvert i statsbudsjettet for 2015 i forhold til foregående år. Kun 50 mill. kr er avsatt nasjonalt og dette gjør at STFK er svært bekymret for hvordan dette vil slå ut i våre kommuner. Tilskuddet har stor betydning for både bosetting og næringsliv i distriktene. Stimuleringstilskudd til nye lærebedrifter Stimuleringstilskuddet gis til lærebedrifter som tegner lærekontrakt/opplæringskontrakt for første gang. Ordningen med stimuleringstilskudd er videreført i statsbudsjettet for 2015, med den endring at fylkeskommunene selv kan fastsette nivået på stimuleringstilskuddet. Det betyr at fylkeskommunene selv skal bestemme innretningen for lokale stimuleringstilskudd til lærebedrifter som tegner lærekontrakt/ opplæringskontrakt for første gang. Regjeringens kontaktkonferanse I samspillet mellom staten og fylkeskommunene er Regjeringens kontaktkonferanse en sentral arena. Tema for Kontaktkonferansen i april 2014 var kommunereformen, regional utvikling – hvordan skape innovasjon og konkurransekraft, fylkeskommunene som planmyndighet, yrkesfagløft og kompetanseløft og behovet for samordnet innsats på samferdselsområdet. Årsrapport 2014 38 1.8 HMS-rapport Det er et mål å ha helhetlig og systematisk HMS arbeid med en god internkontroll og en kultur som fremmer nærvær og hindrer utstøting fra arbeidslivet. Fokuset har også i 2014 vært i forhold til disse målene. Internkontroll HMS Etter tilsyn og pålegg fra Arbeidstilsynet er det gjennomført et omfattende arbeid med kartlegging og risikovurdering av vesentlige farer og problemer ved de praktiske fagene ved skolene. Det er både laget en overordnet handlingsplan og handlingsplaner for hver skole. Arbeidet har som mål å ha gode dokumenterte interne rutiner og opplæring slik at det er minst mulig risiko og et trygt arbeidsmiljø for både elevene og ansatte i de praktiske fagene. Det er fokus på systematisk opplæring, bruk og oppbevaring av verneutstyr, dokumentasjoner og i større grad utarbeidelse av felles retningslinjer, rutiner og maler. Dette er omfattende arbeid i forhold til det mangfoldet av ulike arbeidsprosesser i ulike programfag slik at tiltakene i handlingsplanen er planlagt ferdig i løpet av 2015. Implementeringen vil delvis bli knyttet sammen med FYR prosjektet. Ikke alle er ferdige med å registrere inn kjemikalier i det digitale stoffkartotek, men det jobbes fortsatt med å få stoffene innregistrert og risikovurdering. Det ble laget nye Konflikthåndteringsrutiner med oppstart av implementering og opplæring i 2014. Mer omfattende kurs holdes i samarbeid med bedriftshelsetjenesten i 2015. Forebygging av konflikter skal vises oppmerksomhet på disse kursene. Arbeidsgiverpolitikken HMS er fortsatt et eget innsatsområde i den nye Arbeidsgiverpolitikken. Systematisk HMS arbeid, Inkluderende arbeidsliv og helsefremmende arbeidsplasser er fokusområder. Like viktig som de spesifikke innsatsområdene er at gjennomgående i arbeidspolitikken er ønsket og tilrettelegging for en organisasjonskultur preget av helsefremming, mestring, støtte, mangfold og likeverd. Det både utrykkes tydelig og indirekte at Sør-Trøndelag fylkeskommune skal være en helsefremmende arbeidsplass. HMS kompetanse Det er gjennomført to interne 40-timersgrunnkurs i arbeidsmiljø for verneombud, ledere og medlemmer i arbeidsmiljøutvalg. Kurskonseptet ble revidert våren og kurset i høst er gjennomført med nytt innhold. Kursene gjennomføres stort sett med interne krefter og med støtte fra bedriftshelsetjenesten. Piloten er evaluert og små endringer vil bli gjort til neste kurs. Årets HMS dag for skoleledere og verneombud hadde som bl.a. tema Internkontroll med fokus på praktiske fag, konflikthåndteringsrutine, Miljøfyrtårn, Inkluderende arbeidslivs mål og NAV- arbeidslivsenter orienterte om ulike tema som Arbeidslivscoach og inkluderende rekruttering. De årlige samarbeidsmøtene mellom Personal- og organisasjonsavdelingen, Coperio Bedriftshelse og de ulike skolene ble gjennomført og er viktig for kompetanseoverføring og god samhandling for å få best mulig systematisk HMS arbeid både på overordnet og på enhetsnivå. Årsrapport 2014 39 Enhetenne kan bestiille kompetaansetiltak frra Bedriftsh helsetjenesteen og Personnal- og org.avd. innenfor HMS generelt og IA spesielt, deette er en go od måte å nåå alle mellom mlederne og g verneom mbudene i skolene på. Inkludeerende arbeidsliv (IA)) Sør-Trøøndelag fylkkeskommun ne forlenget i 2014 sin samarbeidsa s avtale som IIA-bedrift og o utarbeiddet nye overrordnede IA A – mål. Forrmålet er at IA skal være et verktøøy for å styrk ke jobbnærrværet og bedre arbeidsmiljøet, foorebygge og g redusere sy ykefraværett, samt hind dre utstøtingg og frafall fra arbeidsllivet. Hver skole, tannh helsetjenesten og de uliike verneom mrådene i sentralladministrassjon vil utfo orme egne IIA mål med d handlingsp plan i løpet aav 2015. En IA-rressursgrupppe sammenssatt av arbeiidsgiver, tilllitsvalgte, verneombud v d, bedriftshelsetjenestte og NAV--arbeidslivs senter sørgeer for at IA settes på daagsorden og g kommerr med råd og o forslag till tiltak. Arbeidssmiljøpris Det ble for tre år siiden oppretttet en Arbeiidsmiljøpriss for å påskjønne og stim mulere til ekstra e d og kr k 35 000. I 22014 gikk prisen p til innsats i å forbedree arbeidsmilljøet. Prisenn består av diplom t ppen som jobber for et godt g og inkkluderende Heimdaal videregåeende skole, trivselsgrup arbeidsm miljø med sine s ulike tilltak. Sykefraavær Sykefraaværet er staabilt fra 201 13 til 2014 eetter en nedg gang fra 2012 til 2013.. Det er storre variasjooner i de ulikke enhetenee, små enhetter får storee utslag for et e langtidssyykefravær. Korttidssfraværet err stabilt lavtt for alle enhhetene. Kvinner har gjjennomgåennde høyere fravær enn mennn, men følgger samme trend. Det eer et økendee sykefravæ ær med alderr, men fra 2013 2 har sykefravværet for allderen 50-59 9 år gått nedd og er nå laavere enn fo or aldersgruuppen 40-49 9. Om lag halvvparten av de d ansatte err mellom 400-60 år. Dett jobbes kon ntinuerlig m med nærværssarbeid og tett ooppfølging av a sykemeld dte. Årsrappport 2014 40 0 Fylkeskkommunenees mål er å ha h maks sykkefravær på 5,4 %. Ny IA-aavtale ble siignert 16.05 5.2014, og i arbeidet med m nye IA-m mål i etterkaant ble dettee målet endret ffra 5,6 % til 5,4 %. Bedrifttshelsetjeneesten g hver skolee og Det ble laget samarrbeidsavtalee mellom beedriftshelsettjenesten og tannhelssetjenesten i bruk av beedriftshelset etjenesten påå enhetsnivåå. Eksemppel på et tiltaak for å job bbe helsefrem mmende og g forebyggen nde i grønnn sone er serviceaavdelingen på p en skole som videree førte tankeen i «Trenin ng i bedrift»» med veiled dning fra Coperio bedriftshelse. n Det ble høsten 2014 gjennomfført nytt anbbud om bedrriftshelsetjeeneste. Det bble inngått ny avtale m med Coperioo Bedriftsheelse. I 2014 bble Coperio Bedriftshellse brukt till følgende: Årsrappport 2014 41 1 samarbeidmøter/AMU'er/kurs Ergonomi/arbeidsplassvurdering Bistå i kartlegginger, håndtering av psykososialt/organisatorisk arbeidsmiljø Dialogmøte 1/individuell oppfølging Helseundersøkelser m.m. Yrkeshygiene, vernerunder Prosjekter 18 % 20 % 10 % 12 % 6 % 10 % 24 % Miljøfyrtårn Fylkeskommunen har gått inn for ny organisering av Miljøfyrtårnsertifiseringen. Den vil nå være organisert etter Hovedkontormodellen, se figur. I den forbindelse er det opprettet et prosjekt og planen er at alle enheter er sertifisert innen utgangen av 2016. Til nå er 8 skoler og Fylkeshuset sertifisert. Sertifiseringen omfatter bl.a. kildesortering, avtale med renovatør for henting og sortering av sortert avfall, miljøvennlig innkjøp, reisevirksomhet og utslipp. Fylkeskommunen har avtale med renovatør og 80 % av enhetene kildesorterer. 70 % har tiltak for å redusere reisevirksomhet som bidrar til klimagassutslipp. Årsrapport 2014 42 2 Politisk styring og kontrolloppgaver 2.1 Resultater 2.1.1 Økonomi Netto resultat Alle tall i 1000 kr Tjenester 4000 Fylkesting 4001 Fylkesutvalg 4002 Fylkesordfører 4004 Komitéene 4005 Kontrollutvalg 4006 Råd 4007 Partistøtte 4008 Valgavvikling 4101 Kontroll og revisjon Resultat 2013 Regnskap 7 741 6 428 1 885 3 345 12 458 2 100 1 246 5 971 29 187 Regnskap 8 313 1 687 1 792 3 043 559 2 066 142 6 170 23 771 2014 Budsjett 3 813 2 032 3 862 5 266 1 478 2 167 -560 6 379 24 437 Avvik -4 500 345 2 070 2 223 919 101 -702 209 666 For fullstendig tabell, se kap. 9.2, vedlegg 2 til årsrapporten. I 2014 har Fylkestinget avholdt 5 møter og behandlet i alt 127 saker. Av større saker kan blant annet nevnes «Ny rammeavtale mellom AtB AS og Sør-Trøndelag fylkeskommune» og «Mandat for felles utredning om samling av Trøndelagsfylkene». I forbindelse med fylkestinget i april ble det gjennomført en større debatt knyttet til styringsform mellom AtB og Sør-Trøndelag fylkeskommune. I juni besøkte Fylkestinget Hitra og Frøya kommuner. I den forbindelse ble det avholdt fylkesting på Frøya. Fylkesutvalget har til sammen hatt 31 møter og behandlet 392 saker i 2014. Fylkesutvalget besøkte Charlottenlund videregående skole og Frøya kommune i 2014. Komiteer og utvalg har blant annet gjennomført følgende aktiviteter i 2014: Kultur, velferd og miljøkomiteen gjennomførte 6 møter og behandlet 74 saker i 2014 Regional utviklingskomité har gjennomført 6 møter og behandlet 92 saker i 2014 Samferdselskomiteen har hatt 7 møter og behandlet 70 saker i 2014 Opplæringskomiteen har gjennomført 5 møter og behandlet i alt 68 saker i 2014 Administrasjonsutvalget har gjennomført 2 møter og behandlet 2 saker i 2014 Fylkesvalgstyret har gjennomført ett møte og behandlet én sak i 2014 Eldrerådet har gjennomført 5 møter og behandlet 33 saker i 2014 Råd for likestilling av funksjonshemmede i Sør-Trøndelag har gjennomført 7 møter og behandlet 42 saker i 2014 Integreringsutvalget har gjennomført 4 møter og behandlet 21 saker i 2014 Kontrollutvalget har gjennomført 9 møter og behandlet 68 saker i 2014 Yrkesopplæringsnemnda har gjennomført 6 møter og behandlet 63 saker i 2014 Fylkeskommunens klagenemnd har hatt 5 møter og behandlet 20 saker i 2014 Klagenemnd for opplæringssektoren har hatt 3 møter og behandlet 8 saker i 2014 Klagenemnd for Transporttjenesten for funksjonshemmede har hatt 3 møter og behandlet 15 saker i 2014 Årsrapport 2014 43 Eierskapsutvalget har hatt 2 møter i 2014 og behandlet 6 saker. Fylkestinget i Sør-Trøndelag har oppnevnt 5 representanter til Trøndelagsrådet. I 2014 har Trøndelagsrådet gjennomført 3 plenumsmøter hvorav ett var med stortingsbenken. Tema for vårmøtet i Trøndelagsrådet var «landbruk i Trøndelag» og tema for høstmøtet var «FoU i Trøndelag». Trøndelagsrådets arbeidsutvalg, bestående av fylkeskommunene, Trondheim kommune og Steinkjer kommune gjennomførte 5 møter i 2014. Trøndelagsmøtet er en sentral møteplass for beslutningstakere i trøndelagsfylkene. Trøndelagsmøtet som arrangeres av Trøndelagsrådet hadde i 2014 temaet «Nye Trøndelag». Årsrapport 2014 44 3 Administrasjon og støttetjenester 3.1 Resultater 3.1.1 Brukere Det er også for arbeidsåret 2014 gjennomført en brukerundersøkelse i fylkeskommunen, der tilfredsheten med de interne støttetjenestene blir målt. Det er jevnt over gode score på målingene, og totalt sett er resultatene for 2014 noe bedre enn for 2013. Opppnådd score og utvikling siden fjoråret varierer naturligvis mellom enhetene. Resultatene følges opp på ledernivå og tiltak iverksettes i enhetene for hele tiden å oppnå best mulig brukertilfredshet. Det er særlig forbedringspotensial i fht informasjon om hvilke tjenester de ulike enhetene kan tilby. Årsrapport 2014 45 3.1.2 Regional utvikling 20 kommuner og 13 andre offentlige virksomheter har i 2014 vært en del av STFKs innkjøpssamarbeid, og kan gjøre avrop på de rammeavtaler som STFK inngår. Dette anses som svært effektivt og et godt tilbud særlig til de mindre kommunene som selv ikke har tilstrekkelige ressurser til å kjøre omfattende anbudsprosesser på egen hånd. 3.1.3 Interne prosesser Årsrapport 2014 46 Resultatene under Interne prosesser fremkommer gjennom den årlige medarbeiderundersøkelsen. Det er relativ store variasjoner mellom enhetene når det gjelder oppnådde resultater, men i all hovedsak er det fremgang totalt sett på de fleste områder sammenlignet med 2013. Det har vært et særskilt fokus på å unngå sårbarhet i kritiske funksjoner og å gjøre arbeidsprosesser mindre personavhengig. 3.1.4 Økonomi Netto resultat Alle tall i 1000 kr Tjenester 420 Administrasjon 421 Forvaltningsutgifter i eiendomsforv. 430 Administrasjonslokaler 460 Tjenester utenfor ordinært f.kom. ansv.omr. 470 Premieavvik 471 Amort. tidligere års premieavvik 472 Pensjon tilskuddsordninger og egenkapitalti 473 Bruk av premiefond 480 Diverse fellestiltak Resultat 2013 Regnskap 144 327 -56 10 460 -44 749 22 275 2 894 135 151 Regnskap 129 185 9 420 -85 282 26 749 238 -2 559 3 081 2014 Budsjett 140 213 -579 8 715 -77 323 26 520 3 635 Avvik 11 028 -579 -705 7 959 -229 -238 2 559 554 80 831 101 181 20 350 For fullstendig tabell, se kap. 9.2, vedlegg 2 til årsrapporten. Av mindreforbruket på administrasjon er 10,2 mill. kr overført mindreforbruk fra 2013. Merforbruk på forvaltningsutgifter i eiendomsforvaltning er stort sett overført merforbruk fra 2013. Merforbruk på administrasjonslokaler gjelder Fylkeshuset. Årsrapport 2014 47 De fleste avdelingene holdt seg godt innenfor sine budsjett i 2014. De store avvikene ellers gjelder pensjon. 3.1.5 Medarbeidere, læring og fornyelse Årsrapport 2014 48 Resultatene over er hentet fra den årlige medarbeiderundersøkelsen. Totalinntrykket er at medarbeidernes tilfredshet er gjennomgående høy, noe som vises med score tett opp til eller over målsatt nivå. Utvilkingen fra 2013 går i litt ulike retninger avhengig av hvilken enhet som betraktes. Totalt sett er resultatene på omtrent samme nivå som for fjoråret. Det er forbedringspotensial innenfor langsiktig ledelse og tydeliggjøring av mål og strategier. Medarbeiderundersøkelsen følges opp i alle enheter etter et fastsatt opplegg. Det rapporteres på gjennomføring og oppfølging på ledernivå. Årsrapport 2014 49 4 Op pplærin ng Kvalitettsmelding for fo videregående opplæ æring i Sør-T Trøndelag gir g et utfylleende bilde av elevresuultater oppnnådd i 2014,, noen av annalysene bliir også omtaalt i Årsrappporten. Resultattene som legges fram gjennom g kvvalitetsmeldiingen benytttes som en viktig del av a fylkesråådmannens kontinuerlig ge oppfølginng av de vid deregående skolene i SSør-Trøndellag. Dette skkjer blant annnet gjennom Styringsdiaalogmøter med m represenntanter fra skolene s Ledersamtaaler L R Rektormøteer I alle disse foraene blir resultaater brutt nedd på skolen nivå og bruk kt aktivt i diialogen med d den mannen fra og o med 20144 tatt i bruk k en enkelte skole. I styrringsdialogmøtene harr fylkesrådm egen proosessmetoddikk utarbeid det av Coneexus/Læring gslaben i forrbindelse m med det nasjonale EIKA-pprosjektet deer Sør-Trøn ndelag fylkeeskommune deltar2. Gjeennom dennne prosessen n drøftes bblant annet skolens ressultater knytttet til lærin ngsmiljø, læ æringsresultaater, andel elever e som får ikke vurdering, samt overgangene o e mellom trrinnene med d representaantene fra hv ver enkelt sskole. Figurenn fremstillerr årshjul for kvalitetsopppfølging i videregåend v de opplæringg. 2 Hovedfo formålet med EIKA E (Eviden nsinformert kvvalitetsarbeid i skolen) er å utvikle og tesste ut prosesseer og teknologii som skal støttte kvalitetsarb beidet i henhoold til oppdateert forskning på p området. Prrosjektet omfaatter en rekke kom mmunale og fylkeskommun f nale skoleeier i Norge, og Sør-Trøndelag S fylkeskommuune har deltatt i prosjektet siden 2014. Årsrappport 2014 50 0 4.1 Resultater 4.1.1 Elever For hver indikator på styringskortet er det satt en nedre grense, og et mål. Grenseverdiene ble i forbindelse med Strategiplanen 2014-2017 revidert slik at de nå i all hovedsak samsvarer med de grenseverdiene Læringslaben har beregnet til fylkeskommunens eget statistikksystem for videregående opplæring, PULS. Læringslabens grenseverdier benyttes i dag av de fleste fylkeskommunene gjennom PULS, og er beregnet med utgangspunkt i hvilke verdier som erfaringsmessig får negative konsekvenser for elevenes gjennomføring («Rødt»), og hvilke verdier som bidrar til å styrke sannsynligheten for at elevene gjennomfører («grønt»). Rød status i Corporater betyr at indikatoren ligger under nedre grense, gul status betyr at indikatoren ligger mellom nedre grense og mål, mens grønn status betyr at indikatoren ligger Årsrapport 2014 51 på mål eller bedre. Siden snittet for Sør-Trøndelag ligger nært nasjonalt snitt på svært mange av indikatorene, gir styringskortet på fylkesnivå mange gule statuser. Ett av unntakene er mobbing, der det er nulltoleranse i Sør-Trøndelag. Nedre grense på denne indikatoren er satt til 5,0, noe som betyr at så lenge det i det hele tatt rapporteres om mobbing på Sør-Trønderske skoler gjennom Elevundersøkelsen, vil statusen på denne indikatoren være rød. Standpunktkarakterer og eksamenskarakterer i fellesfagene: Snittet for Sør-trønderske elever ligger enten på eller marginalt over nasjonalt snitt Nasjonal statistikk3 viser at standpunktkarakterene endrer seg lite over tid på nasjonalt nivå. For skoleåret 2013/14 holder de fleste fagene seg på samme karakter eller går opp eller ned med 0,1 karakterpoeng fra året før. Både nasjonalt og i Sør-Trøndelag presterer jentene, som tidligere år, bedre enn guttene i de fleste fag. Blant fellesfagene er forskjellen mellom karaktersnittene til gutter og jenter størst i norsk og minst i matematikk. Dersom vi ser på standpunktkarakterene i fellesfagene i Sør-Trøndelag, ser vi at det ikke er store avvik mellom fylkessnittet og nasjonalt snitt. Standpunktkarakteren på disse fagene ligger i Sør-Trøndelag enten på nasjonalt snitt eller marginalt over nasjonalt snitt. Både i Sør-Trøndelag og i landet for øvrig så er matematikkfagene overrepresentert blant fagene med svake resultater. Matematikk 1P-Y har med et snitt på 3.2 alle de fire år det laveste karaktersnittet blant fellesfagene i Sør-Trøndelag. I 2014 fikk 5,6 % av elevene karakteren 1 i matematikk 1P-Y, mens 3,4 % av elevene fikk Ikke vurdering. Dette er også tilnærmet likt nasjonale tall. Resultater for elever som tar norsk for påbygging til generell studiekompetanse ble skilt ut fra norsk hovedmål og norsk sidemål på studieforberedende utdannings-programmer fra og med 2011/12. Dette er en av grunnene til at standpunktkarakteren i norsk hovedmål og sidemål på studieforberedende utdanningsprogrammer gikk opp med 0,2 karakterpoeng dette året. Både nasjonalt og i Sør-Trøndelag ligger gjennomsnittlige standpunktkarakter i norsk for elever som tar påbygging om lag en halv karakter under de gjennomsnittlige standpunktkarakterene til elever på studieforberedende utdanningsprogram. Snittet er, som forventet, noe lavere på eksamenskarakterene enn på standpunktkarakterene. Nasjonalt er det totalt 46 prosent av elevene som får en lavere karakter til eksamen enn til standpunkt. Av alle elever med karakteren 5 til standpunkt i fagene norsk, engelsk eller matematikk i 2013/14, gikk 65 prosent ned en eller flere karakterer til eksamen. I praktisk matematikk på Vg1 var dette tilfelle for 72 prosent av elevene. Ettersom det i de fleste fag er langt færre som blir trukket ut til eksamen enn som får standpunktkarakter, er det også større endringer fra ett år til et annet i snittet for eksamenskarakterer enn for standpunktkarakterer. Eksamenskarakteren med størst utvalg og følgelig høyest statistisk interesse er norsk hovedmål, der alle elevene må opp. Mens det kun er 0,4 karakterpoeng som skiller fylket med høyest snitt (Akershus) og fylkene med lavest 3 Utdanningsdirektoratet desember 2014: Karakterstatistikk for videregående opplæring 2013/2014 Årsrapport 2014 52 snitt, ligger Sør-Trøndelag på samme nivå som det nasjonale snittet (3,4). Mens det var 14,3 % av elevene som fikk 5 eller 6 på norsk hovedmål skriftlig eksamen i Sør-Trøndelag i 2014, var det 3,1 % som fikk 1. Vi har siden i fjor innført en ny indikator for tverrfaglige eksamener på VG2 yrkesfag. Denne er hentet fra revidert styringskort (BMS), og gir vektet snitt for de tverrfaglige eksamenene som avholdes på de forskjellige yrkesfaglige utdanningsprogrammene. For å gi et bilde av yrkesfaglige elevers faglige kompetanse når de avslutter opplæringen i skole er det her altså snakk om en indikator som er sammensatt av en rekke forskjellige fagkoder. Samtidig som denne indikatoren inneholder flere forskjellige fag, gir den eksamensresultater for et relativt stort utvalg elever på yrkesfag. Det er om lag 1700 elever som danner grunnlaget for denne indikatoren i Sør-Trøndelag, og med et karaktersnitt på 3,9 tilsvarer resultatene nasjonalt snitt. For de andre fellesfagene er det såpass lite utvalg som blir tatt ut til eksamen hvert år at det må tas høyde for tilfeldig variasjon når endringene fra år til år og forskjellene fra nasjonalt snitt vurderes. Hva sier elevundersøkelsen? Sør-Trøndelag skiller seg i liten grad fra de nasjonale tallene på de fire indikatorene knyttet til læring. Mens det er liten eller ingen endring mellom 2013 og 2014 på de tre indikatorene vurdering for læring, støtte fra lærerne og mestring, så viser indikatoren for læringskultur en signifikant forbedring fra 2013 til 2014. Bedringen ligger både i elevenes opplevelse av arbeidsro i timene (+0,3), hvor viktig de mener det er å jobbe godt med skolearbeidet (+0,3), samt i hvilken grad elevene opplever at lærerne gir dem rom for å gjøre feil fordi de kan lære av det (+0,4)4. Jamfør tallene for Sør-Trøndelag forekommer mobbing sjelden på de videregående skolene, men det finnes en liten gruppe elever som sier at de er blitt mobbet på skolen de siste månedene. Tallene er tilnærmet like med nasjonalt snitt, og det har vært en liten forbedring i løpet av de fire siste år. Det er fylkesrådmannens inntrykk at skolene jobber oppmerksomt og grundig med læringsmiljøet generelt og mobbing spesielt. 3 skoler er med i et nytt prosjekt Læringsmiljø, og erfaringer fra disse skolene deles jevnlig med de andre. Gjennomføring Det er både stort nasjonalt og lokalt fokus på å øke gjennomføringen i videregående opplæring. Personer som ikke har fullført videregående opplæring vil ha dårligere forutsetninger på arbeidsmarkedet enn dem som har fullført. De har gjennomsnittlig lavere 4 Framgangen på disse tallene gjelder også nasjonalt, og kan ha en sammenheng med at Udir høsten 2014 samkjørte rekkefølgen på svaralternativene på alle spørsmålene i undersøkelsen. Tidligere hadde blant annet disse tre spørsmålene motsatt rekkefølge i svaralternativene enn mesteparten av de andre spørsmålene, og skoleledere rapporterte at enkelte elever derfor ikke fikk med seg bytte av rekkefølge på svaralternativene. De nyeste tallene reflekterer dermed sannsynligvis i større grad elevenes reelle opplevelse på disse tre spørsmålene. NTNU har analysert svarene på alle de tolv spørsmålene der rekkefølgen på svaralternativene ble endret i 2014, og ti av dem har signifikante endringer i resultatene fra 2013. Årsrapport 2014 53 inntekt, høyere arbeidsledighet og benytter seg oftere av offentlige stønader og trygd. I tillegg er det en sterk sammenheng mellom frafall fra videregående skole, sosial ekskludering, kriminalitet, dårlig helse og lave materielle vilkår. Én av hovedmålsettingene i Strategiplanen 2015-2018 er å øke andelen som fullfører og består videregående opplæring, og fylkestinget har i den forbindelse vedtatt følgende delmål: Alle elever skal inkluderes og oppleve mestring Øke andelen elever med fullført og bestått videregående opplæring til 78 % i 2015 Redusere antall skoleårssluttere Redusere fravær Redusere omvalg Bedre samarbeidet skole – hjem Styrke samarbeid med kommunene Videreføre samarbeid med lokalt nærings- og kulturliv Siden 2013 har fylkesrådmannen gjennomført årlige regionale kommunedialogmøter med alle kommunene i Sør-Trøndelag. I tillegg deltok også representanter fra opplæringskontorene høsten 2014. Formålet ned møtene er å styrke dialogen og samhandlingen mellom kommunene/grunnskolene og fylkeskommunen/de videregående skolene knyttet til gjennomføring. Det blir på møtene blant annet lagt fram og drøftet statistikk som viser gjennomføringstall for elevene fra hver av ungdomsskolene i regionen, i videregående opplæring. Evalueringer har vist at tilbakemeldingene på disse møtene har vært gode, og fylkesrådmannen tar sikte på å videreføre arbeidet med kommunedialogmøter også de kommende år. STFKs styringskort benytter tre indikatorer for gjennomføring: Fravær på vitnemål Skoleavbrudd («sluttere») Gjennomført på fem år «Gjennomført på fem år» følger elevene over tid, og er dermed en god indikator på den helhetlige gjennomføringen i videregående opplæring. Det er også denne indikatoren som er blitt benyttet av NyGIVs gjennomføringsbarometer for å måle i hvor stor grad NyGIVprosjektene har lyktes med å nå sine målsetninger. Da de nyeste dataene på denne indikatoren gjelder for kullet som begynte i videregående opplæring i 2008 (måletidspunkt 2013), er det imidlertid viktig å være klar over at nylig igangsatte tiltak ikke vil gi utslag på denne indikatoren før om noen år. De to indikatorene «fravær på vitnemålet» og «skoleavbrudd» sier med sine ettårsperspektiv ikke noe direkte om elevene gjennomfører videregående opplæring eller ikke. Høyt fravær og opphold i skolegangen er imidlertid to faktorer som i stor grad bidrar til å øke sannsynligheten for varig frafall, og disse to indikatorene vil derfor med sine betydelig nyere data (skoleåret 2013-2014) kunne fungere som gode «løypemeldinger» i forhold til forventet gjennomføring. I tillegg til de rent kvantitative dataene, har fylkesrådmannen i dialog med Læringslaben og i samarbeid med skolene utarbeidet egne kjennetegn på skolenes måloppnåelse innen arbeidet med å øke elevenes gjennomføring. Dette for i dialogen med skolene, og i skolenes interne Årsrapport 2014 54 oppfølgging og egennvurdering, å kunne suppplere tallm materialet med m mer kvaalitative dataa bygget på skoleens egne erffaringer. Mål for de videregåående skoleene i Sør-Trrøndelags arrbeid med elevenes e gjeennomføring g: Det legges stor vekt på å følge fø opp eleever som err i faresonen n på et tidligg tidspunkt. Det eksiisterer klaree rutiner og systemer foor hva vi skaal gjøre når elever står i fare for å slutte ellerr ikke bli flyyttet opp til neste trinnn, og disse ru utinene blir fulgt opp. D Dette fører til at vi til enhvver tid har oversikt o oveer hvilke eleever som er i faresonen n. Det er ffortsatt en vei å gå før vi v kan si at aalle skoler har h nådd måålet (over), m men det er stor motivassjon og høytt trykk på å følge opp eelever i fareesonen. Fraværr på vitnem mål: Fraværret går ned d i Sør-Trøn ndelag vfravær er hhentet fra fy ylkeskommu unens styrinngskort, og viser v Indikatooren for proosentvis elev 5 elevenes totale fravvær (timefraavær + dagffravær) i pro osent av eleevenes totalee skoletid . FK har tidlig gere år liggeet over nasjonalt snitt, men m etter enn nedgang i Elevfravværet i STF fraværet de fire sistte år ligger Sør-Trøndeelag nå tilnæ ærmet på naasjonalt snitttt for elevfraavær.6 Figur 1: Prrosentvis fravæ ær på vitnemål fem siste skoleeår. Kilde: PULSS 5 Elevfravvær på vitnem mål føres i timeer og dager. Inndikatoren «frravær på vitneemål» er regneet ut med utgaangspunkt i at alle ellever har en gjennomsnittlig g g skoledag påå 5,25 timer, og o vil dermed kunne slå noee feil ut for eleevgrupper som har ggjennomsnittliig betydelig leengre eller korrtere skoledag ger enn dette. Formelenn for utregningg er som følgeer: Prosentvis ffravær på vitn nemål = (Dag ger fravær + ((Timer fraværr/5,25) ) / 190*100 6 Pga. at P PULS endret datakilde d fra VIGO V til Exteens i 2014, er det brudd i tid dsrekken melloom tall for 20 012-2013 og 2013-22014. Den om mtalte nedgang gen i fravær dee fire siste år er imidlertid gjeldende g uavh vhengig av dattakilde. Årsrappport 2014 55 5 Gjennomføring på yrkesfag 69,7 % av kullet som startet sin videregående opplæring i 2008, fullførte og besto videregående opplæring i løpet av 5 år. Det er 87,5 % av elever på studieforberedende programmer som fullfører og består, mens bare 55,6 % av elever på yrkesfag fullfører og består. Det er mange årsaker til dette: Bl. a. mangelfullt kunnskapsnivå fra grunnskolen, omvalg, vansker i overgang til læreplass og stor strykprosent på allmennfaglig påbygging. For elever som går over til læreplass viser lærlingeundersøkelsen at i forhold til skole, er lærlingene mest fornøyd med opplæringen i bedrift. Trivsel på arbeidsplassen oppleves som den viktigste faktoren for å lære. Opplæringen i bedrift synes å være godt tilpasset lærlingenes mestringsnivå, men ikke alle lærlinger opplever å ha god nok påvirkning på egen opplæring. Grundig underveisvurdering oppleves som viktig. Lærlingene får gjennomgående tett oppfølging faglig. Tendensen er at lærlingene mener at de har god oversikt over hva de skal lære, og sier videre at trivsel og faglig utvikling er viktige fokusområder i veiledingssamtalene. Lærlingenes tilbakemeldinger i undersøkelsen kan imidlertid tyde på at fokuset på hva som de skal gjøre for å bli enda bedre (framovermelding) fortsatt ikke er et tilstrekkelig prioritert tema i veiledningssamtalene. Veiledning og tilbakemelding vil fortsatt være viktige tema på instruktørkurs fremover. Det er satt inn mange tiltak for å øke gjennomføringen på yrkesfag, - skolene har fått et klart ansvar i formidlingsarbeidet, det er et økt fokus på tidlig formidling, læreplasskurs for elever som ikke har fått læreplass og styrking av kvaliteten i allmennfaglig påbygging. Det har vært et forsøk med mentorordning i overgangen skole – bedrift. Skolene rapporterer om sterkere samarbeid mellom fellesfaglærere og programfagslærere og mer yrkesretting og relevans i fellesfagene (FYR). Praksisnær opplæring som f. eks PAL – prosjektet ser ut til å øke elevenes motivasjon og innsats. Yrkes-NM ble i 2014 for første gang arrangert nord for Dovre, og Sør-Trøndelag hadde sammen med World Skills Norge og bransjer/opplæringskontor ansvar for arrangementet. Sør-Trønderske ungdommer forsynte seg godt av NM-medaljene, og bidrar på denne måten til å bekrefte at det jobbes godt i fag- og yrkesopplæringen, inspirere skoleelevene som besøkte Trondheim Spektrum og heve statusen til yrkesfagene. Arrangementet hadde 26.000 besøkende, noe som var langt over det en så for seg på forhånd. Gjennomføringen av arrangementet har fått mange lovord fra hele landet, og omtales som det beste Yrkes-NM som er gjennomført. Årsrapport 2014 56 4.1.2 Regional utvikling De videregående skolene er seg bevisst sin rolle som regional utviklingsaktør. Det viktigste er å bidra til tilgang på riktig og god kompetanse. Det gjør skolene gjennom et aktivt samarbeid med kommuner, næringsforeninger og ikke minst med lokalt næringsliv gjennom et gjensidig forpliktende samarbeid i faget prosjekt til fordypning. Skolenes ansvar for formidling av lærlinger forutsetter god kjennskap til og god kontakt med lokalt næringsliv. Ressurssentrene betyr mye for at flere skal få mulighet til etter- og videreutdanning. Som eksempel kan nevnes agronomkurs i samarbeid med Skjetlein grønt kompetansesenter i Oppdal. 23 voksne er i gang med kurs som på sikt kan gi dem agronomkompetanse. Dette er et svært verdifullt faglig tilbud til unge og nye gårdbrukere i regionen. Den lokale bonde- og småbrukernæringa samt Oppdal og Rennebu kommune støtter samarbeidsprosjektet. Mange skoler er med i Lektor2-ordningen og Den naturlige skolesekken. De fleste skolene som har Helse- og oppvekstfag er med i «Livsglede for eldre», et samarbeid mellom skoler, frivilligsentralene i kommunene og lokalt næringsliv. Et suksessprosjekt som i tillegg til å være veldig positivt for våre elever, også har positive ringvirkninger for eldreomsorgen i kommunene. Alle de videregående skolene våre bidrar med sin kompetanse i overgangen fra ungdomsskole til videregående skole. Årsrapport 2014 57 4.1.3 Interne prosesser Måleindikatoren I1.1. utledes av spørsmål/påstander fra medarbeiderundersøkelsen. Påstandene vektes likt. Jeg har tilgjengelig informasjon til å gjøre en god jobb (4,1). Jeg stoler på informasjonen (4,2). Jeg er fornøyd med de administrative rutinene (3,7). Jeg har tilgang på de dataprogrammer som er nødvendige (4,5). I3.2: Læreroppfatning av mobbing blant elever Her registrerer vi at lærere er våkne og bevisste i møte med spørsmål om krenkende atferd blant elevene. Takket være lærere som ser og forstår, vil det for ledelsen vært mulig å ta tak i enkeltelevers erfaringer og gjøre nødvendige tiltak. I3.3: Læreroppfatning av faglig veiledning Det er grunn til å merke seg at både lærere og elever gir uttrykk for at vurderingsarbeidet utføres på en god måte. Med bakgrunn i Elevundersøkelsens B4.3, som også er positiv, har skolene gjennom PULS-verktøyet kunnet avdekke interne forskjeller fra gruppe til gruppe. Dette motiverer til å videreføre det viktige arbeidet med å dele erfaringer, lære enda mer om egenvurdering og underveisvurdering. Årsrapport 2014 58 4.1.4 Økonomi Netto resultat Alle tall i 1000 kr Tjenester Skoledrift inkl gjesteelever Opplæring i arbeidslivet Annen oppl.rel. virksomhet Momsinnt. invest. skoleanl. Avvik regul.premie pensjon Resultat 2013 Regnskap 1 341 746 168 241 125 276 -97 600 13 597 1 551 260 2014 Regnskap 1 388 961 164 194 153 874 27 453 1 734 482 Budsjett 1 401 684 155 473 160 479 1 717 637 Avvik 12 723 -8 721 6 605 -27 453 -16 845 For fullstendig tabell, se kap. 9.2, vedlegg 2 til årsrapporten. Årsrapport 2014 59 Skoledrift inkl. gjesteelever Mindre-forbruket på 12,7 mill. kr fordeler seg slik (mer-/mindre-forbruk): Skoledrift inkl. gjesteelever - fordelt Oppsamlet resultat pr 31.12.2014 Videregående opplæring(skolene) 3 537 Gjesteelever -534 Gårdsdrift (Skjetlein) -48 Fengselsundervisning (Charlottenlund) 1 392 Fagskoler -7 696 FKKS (samarbeidsavtale Frøya) 346 VO-senter -82 Kantiner/internat -5 761 Ressurssenter/prosjekt/IMH(Frøya)/privatisteksamen 5 719 Avsatt til sjøhus Frøya Avsatt vårvirkning av nedlegging tilbud høst 2014 Avsatt skjønnsmidler til økt SPK 2014 Avsatt midler vedr. SPK./fagopplæring 8 000 Avsatt midler vedr streik 2014/evt. fagopplæring 5 000 Div. andre avsetninger 2 850 Resultat 12 723 Herav fra 2013 -5 281 -400 -431 409 -4 619 -5 431 10 157 300 2 200 2 000 10 500 9 404 Videregående skoler (skolene) har i 2014 hatt ett mindre-forbruk på 8,8 mill. kr. Oppsamlet mindre-forbruk ved årets slutt er 3,5 mill. kr. 6 av skolene har pr 31.12.14 et merforbruk fra 1,7 mill. kr til 6,5 mill. kr. De øvrige 16 skolene har ett oppsamlet mindre-forbruk ved årets slutt. Skolene rapporterer om forskjellige utfordringer og tiltak ut i fra den enkelte skoles økonomiske situasjon. Skoler med oppsamlet merforbruk har i hovedsak stanset den negative utviklingen i løpet av høsthalvåret. Nye tiltak må imidlertid settes inn ved nytt skoleår for å kunne nedbetale merforbruket. Dette vil kunne føre til lavere lærertetthet ved mindre deling av grupper, redusert fagtilbud, mindre bruk av vikarer ved sykefravær i ledelse og administrasjon, samt en restriktiv innkjøpspolitikk. Mange skoler har bevisst holdt igjen forbruket pga. nødvendige investeringer og oppgraderinger av maskiner, utstyr og inventar, samt økt vedlikehold. Flere skoler i distriktet har også lagt opp reserver for å møte forventet nedgang i elevkullene innenfor enkelte programområder. Mange skoler med god økonomi sier at de ønsker å bruke flere timer på YF fellesfag for å øke gjennomføringen for elevene. Fylkesrådmannen ønsker å kommentere de 3 nylig sammenslåtte skolene. Charlottenlund vgs. som flyttet inn i nye lokaler 01.01.12 har nå etter noen år med negative tall et oppsamlet mindre-forbruk på 0,8 mill. kr. Skolen har i 2014 kuttet stillinger innen bl.a. elevtjeneste, renhold, IKT, drift, kantine og ledelse. Tilpasningene er gjort slik at det i liten grad har berørt den pedagogiske aktiviteten. Årsrapport 2014 60 Strinda vgs. flyttet inn i nye lokaler i oktober 2013. Etter at skolen i 2013 brukte opp sine reserver på ca. 5 mill. kr har skolen nå pr 31.12.14 ett oppsamlet merforbruk på 5,7 mill. kr. Merforbruket skyldes utfordringer med å tilpasse skolens personalressurser etter samlokaliseringen. Videre er det økte kostnader i forbindelse med oppstart i nytt skolebygg. For å stabilisere merforbruket er det fra skolestart 2014/15 redusert stillingsressurser innen drift, administrasjon og ledelse, i tillegg til strukturelle justeringer mht. organisering av opplæringen. Fra skoleåret 2015/16 vil skolen iverksette ytterligere innsparingstiltak. Thora Storm vgs. flyttet inn i nye lokaler i februar 2015. Pr 31.12.14 hadde skolen et oppsamlet merforbruk på 1,7 mill. kr. Ved forrige årsskifte var merforbruket 3,7 mill. kr. Den positive utviklingen er et resultat av at skolen ikke har tilsatt i flere stillinger hvor personer har sluttet eller gått ut i permisjon. Skolen mener nå å ha kontroll på økonomien. Kantinedriften ved skolen har imidlertid et oppsamlet merforbruk på 2,3 mill. kr som følge av vanskelige driftsvilkår ved det gamle skolestedet. Skolen vil dekke merforbruket på kantina i skoledriften, og kantina forventes nå å kunne drives i balanse. De nevnte 3 skoler er/blir tilført omstillingsmidler på 1,5 mill. kr hver i henhold til tidligere vedtak i fylkestinget. Alle skoler med merforbruk av et visst omfang får etter samtaler med fylkesrådmannen et forpliktende opplegg for nedbetaling av oppsamlet merforbruk. Som følge av økt trekk til KLP fra 01.07.13, (utgjør 8 mill. kr pr år), ble tilbudsomfanget redusert med ca. 4 mill. kr fra skolestart 2014. Skolene ble tilført 4,8 mill. kr ekstra som følge av streiken i fjor sommer. Jfr. omtale nedenfor. Det er vedtatt innsparing på 30 mill. kr som en del av finansieringen av skolebruksplan 3. Pr 31.12.14 er opplæringsområdet iht. planen trukket 20,1 mill. kr. (Økt trekk i 2014 er 7,1 mill. kr). Gjesteelever har et negativt avvik på 0,5 mill. kr, hvorav 0,4 mill. kr er overført fra 2013. Gårdsdrift (Skjetlein vgs.) viser et oppsamlet merforbruk på 0,048 mill. kr. I 2014 var det et mindre-forbruk på 0,383 mill. kr. Som antydet i årsrapporten for 2013 har 2014 vist en positiv utvikling. Fengselsundervisning (Charlottenlund vgs.) har et omfang på ca.14 mill. kr og drives iht. statlige budsjettrammer. Akkumulert mindre-forbruk pr 31.12.14 er 1,4 mill. kr, herav 0,4 mill. kr overført fra 2013. Fagskolene har i 2014 hatt en økning i antall studenter fra 312 studenter i studieåret 20132014 til 320 studenter i studieåret 2014-2015. Det er 3 fagskoler, Trondheim fagskole (Byåsen vgs., lokalisert til Ladehammeren), Gauldal fagskole og Chr. Thams fagskole (Orkdal/Meldal). Oppsamlet merforbruk er ved utgangen av året 7,7 mill. kr, herav 4,6 mill. kr fra 2013. Merforbruket ligger i sin helhet ved Trondheim fagskole som pr 31.12.14 hadde et oppsamlet merforbruk på 8,5 mill. kr. Skolen har iverksatt omfattende sparetiltak fra høsten 2014. Årsrapport 2014 61 FKKS – Frøya kultur- og kompetansesenter er en samarbeidsavtale mellom STFK ved Frøya vgs. og Frøya kommune. Fra sommeren 2014 er FKKS ført på eget ansvarsnummer under Frøya vgs. Regnskapet pr 31.12.14 viser et mindre-forbruk på 0,346 mill. kr. VO-senteret ligger på tidligere Ringve vgs. Senteret ble fra 01.01.14 utskilt på eget ansvar under Thora Storm vgs. Resultatet viser et mindre-forbruk på 0,082 mill. kr. Kantiner ved skolene har pr 31.12 14 et oppsamlet merforbruk på 5,7 mill. kr. mot et merforbruk på 5,4 mill. kr ved utløpet av 2013. Økningen i 2014 er således kun 0,3 mill. kr. Dette skyldes at flere skoler har valgt å dekke inn merforbruk over skoledriften. Skolene vurderer kantinen som et svært viktig trivselselement for elevene. Videre rapporterer skolene at det er stort fokus på å få en bedre balanse mellom inntekter og utgifter ved kantinene. Ressurssentrene ved skolene har som helhet hatt en negativ utvikling i 2014 (-4,6 mill. kr), en stor del av dette skyldes at midler er overført til skoledriften. 15 skoler hadde ressurssenterdrift i 2014. Omsetningen i 2014 var på ca. 46 mill. kr, en nedgang på 4 mill. kr fra 2013. Ressurssentrene ansees av mange skoler som en viktig bidragsyter, både med hensyn til kompetanse og kjøp/tilgang til utstyr og maskiner. Det er avsatt 8 mill. kr. vedr SPK/fagopplæring. Avgiften til Statens pensjonskasse (SPK) varierer fra år til år, det er derfor viktig å sette av en reserve. Ett prosentpoeng endring i satsen slår ut med +/- 8 mill. kr. Reserven kan eventuelt brukes på området opplæring i arbeidslivet, jfr. omtale under avsnittet om opplæring i arbeidslivet. Det er avsatt 5 mill. kr. vedr streiken i 2014. Som omtalt i halvårsrapporten medførte streiken et lønnstrekk på 11,5 mill. kr (inkl. sosiale avg.). 1,7 mill. kr ble tilbakeført de streikende skolene, mens 4,8 mill. kr ble fordelt på alle videregående skoler. De resterende 5 mill. kr er avsatt for å møte eventuell ekstraundervisning i vårhalvåret. Eventuelt kan deler av midlene tilføres fagopplæring i arbeidslivet. Diverse andre avsetninger på 2,8 mill. kr gjelder tiltakspakke yrkesfagsatsing, samt avsetning vedr Gauldal GKS. Opplæring i arbeidslivet Denne tjenesten skal dekke kostnader til opplæring i arbeidslivet – dvs. tilskudd til lærebedrifter. Opplæring i arbeidslivet har et oppsamlet merforbruk på 8,7 mill. kr som i hovedsak er opparbeidet i 2014. Det er flere forhold som forklarer merforbruket. Vedr. basistilskudd 1 (ungdommer), er antall tilskudds-måneder økt med 2,3 %. Årlig tilskuddssats er økt med 6,4 %. Vedr basistilskudd 2 (voksne) er det en nedgang i antall tilskudds-måneder, men pga. en betydelig økning i årlig tilskuddssats er den totale tilskudds-utbetalingen økt med 5,6 %. Utbetalingene til tilskudd er altså økt betydelig mer enn innlagt deflator på 3,2 %. Omfanget på tilskudd er i 2014 på ca. 163 mill. kr. Ekstratildelinger gitt fra staten de senere år er tilført området. Som omtalt foran kan det være aktuelt å overføre midler fra andre områder innen opplæring. Årsrapport 2014 62 Annen opplæringsrelatert virksomhet Annen opplæringsrelatert virksomhet har et mindre-forbruk på 6,6 mill. kr. og omfatter flere områder. De med størst omfang/avvik har et mer-/mindre-forbruk som følger: Annen opplæringsrelatert virksomhet (i 1000 kr) Sosiale medisinske institusjoner Særskilt tilpasset opplæring (sentralt) Fagskoler (sentralt) Elevløftet PP-tjenesten Privatisteksamen Voksenopplæring (sentralt) Oppsamlet resultat pr. 31.12.2014 4 174 -3 067 2 009 2 923 -457 -1 111 1 391 Området sosiale medisinske institusjoner viser et oppsamlet mindre-forbruk på 4,2 mill. kr, som i sin helhet er opparbeidet i 2014. Resultatet skyldes primært et positivt avvik på inntekter fra andre fylkeskommuner. Dette forklares med forbedrede varslingsrutiner for elever i grunnskolen. Området særskilt tilpasset opplæring (sentralt) har en merutgift på 3 mill. kr. hvorav vel 2 mill. kr er opparbeidet i 2014. Merforbruket skyldes i hovedsak at private skoler tar inn flere elever med større hjelpebehov enn tidligere. Området omfatter utover refusjoner til private skoler også kjøp av tolketjenester, tilskudd til ekstra språkopplæring for språklige minoriteter, samt støtte til samisk opplæring. Fagskoler (sentralt) omfatter helsefag og har et oppsamlet mindre-forbruk på 2 mill. kr. Dette mindre-forbruket er opparbeidet i 2013. Elevløftet (elevpc-er) har et mindre-forbruk på 2,9 mill. kr, hvorav 2,2 mill. kr er opparbeidet i 2014. Dette er som forventet ettersom flere elever nå betaler for alle 3 år samlet. Ordningen med elevpc-er vil bli endret for elever som starter i videregående opplæring fra høsten 2015. PP-tjenesten har et oppsamlet merforbruk på 0,5 mill. kr. Resultatet i 2014 viser imidlertid et mindre-forbruk på 0,4 mill. kr. Omfanget på tjenesten var i 2014 ca. 23 mill. kr. Privatisteksamen har et oppsamlet merforbruk på 1,1 mill. kr. Merforbruket er i hovedsak opparbeidet i 2014. Dette skyldes misforhold mellom utgifter til avvikling av privatisteksamen og prøveavgiften den enkelte må betale. Prøveavgiften er økt betydelig fra og med 2015. Voksenopplæring (sentralt) har et opparbeidet mindre-forbruk på 1,4 mill. kr. Mindreforbruket er i hovedsak opparbeidet i 2014, og skyldes færre søkere og mindre aktivitet i distriktet. Årsrapport 2014 63 Noen KOSTRA-tall 16. mars 2015 ble det fremlagt foreløpige KOSTRA-tall for 2014. Fylkesrådmannen har nedenfor satt opp en oversikt over korrigerte brutto driftsutgifter pr elev: KOSTRA-tall Sør-Trøndelag Korrigert brutto driftsutgift pr elev i 2013 Korrigert brutto driftsutgift pr elev i 2014 Økning fra 2012 til 2013 Økning fra 2013 til 2014 Avvik S-T i f.h.t. landsgjennomsnitt i 2013 Avvik S-T i f.h.t. landsgjennomsnitt i 2014 kr 138 156 kr 145 045 4,9 % 5,0 % -3,9 % -1,9 % Landsgjennomsnitt ekskl. Oslo kr 143 742 kr 147 895 2,7 % 2,9 % Som tallene viser har Sør-Trøndelag fylkeskommune i 2014 hatt en økning i utgifter pr. elev på 5 %. Økningen utover deflator på 3,2 % forklares i hovedsak med økte utgifter til SPK (ca. 1 %), samt økning i avskrivningene med ca. 13 % fra foregående år. Som følge av at landsgjennomsnittet ekskl. Oslo har økt med bare 2,9 %, er avviket i kostnad pr elev i SørTrøndelag nå redusert til -1,9 % i forhold til landsgjennomsnittet ekskl. Oslo. 4.1.5 Medarbeidere, læring og fornyelse Årsrapport 2014 64 Å kommunisere tydelig og langsiktig lederskap i store organisasjoner er utfordrende, og ledelse er da også viet stor oppmerksomhet i Strategiplanen. Det er i 2014 satt i gang et nytt ledermotivasjonsprogram. 60 ansatte, de fleste ledere, har vært deltakere i programmet. Det er også gledelig at det har vært stor interesse for å delta på Rektorskolen og andre formelle lederutdanninger. Ledelse er en naturlig del av Fylkesrådmannens dialogmøter med skolene på alle nivå. Jf Årsjul for arbeid med kvalitet under 1.1 Elever. Sykefraværet har gått ned fra 1. halvår, 5,5 %, til 2. halvår, 4,78 %. Totalt for året 2014 har sykefraværet vært på 5, 3 %. Langtidsfraværet har vært 4,03 %, mens korttidsfraværet har vært 1,38 %. Psykososialt arbeidsmiljø må sies å være tilfredsstillende, mens det fortsatt er utfordringer med det fysiske arbeidsmiljøet. STFK har de siste årene bygget mange nye skoler. Det er et paradoks at tilbakemeldingene på fysisk arbeidsmiljø på de nye skolene bare ligger rundt 4,2. Unntaket er Selbu videregående skole med 4,8 i score. Det vil alltid være et visst etterslep på å få alle i gjennom HMS-opplæring da funksjonen som verneombud, men også ledere, skifter. Etter en lang streik blant lærerne, ble det enighet om ny særavtale om arbeidstid for lærerne (SFS 2213). Lærerstreiken rammmet mange av elevene våre i oppstarten av skoleåret. Etter streiken har alle parter bidratt til et positivt klima og til at opplæringen kom raskt i gang på en god måte. Skadevirkningene for den enkelte elev vurderes å bli minimale skoleåret sett under ett. Avtalen innføres med virkning fra 01.08. 2015, og det har vært konstruktive forhandlinger og et godt samarbeidsklima mellom partene på fylkesnivå. Årsrapport 2014 65 5 Tannhelsetjenester 5.1 Resultater 5.1.1 Brukere Brukerundersøkelse ble ikke gjennomført i 2014, men det er fremdeles god grunn til å tro at brukertilfredsheten er god. Pårørende til fritt klientell ønsker timer for behandling. Det er behandlet flere pasienter enn året før og den største prosentvise økningen er i gruppen brukere av hjemmesykepleie. Kommunene har ansvar for å gi den enkelte bruker informasjon om tilbudet om tannhelsetjenester og så langt ser det ut som at kommunene skjøtter sin oppgave bra. Tannhelsetjenestens deltakelse i fylkesmannens kommunedialog i 2014 har vært av betydning i den sammenheng. Full effekt av arbeidet vil først ses i 2015. Årsrapport 2014 66 Ventetiden på behandling i narkose er redusert, men ikke i henhold til målet. De med behov for rask behandling har kort ventetid. Majoriteten av de som har mottatt behandling har en gjennomsnittlig ventetid på under 3 mnd. Det er fortsatt en liten bedring i tannhelse hos 18-åringene. Gjennomsnittlig antall tenner som har eller har hatt sykdom blant denne gruppen er på nivå med 2013, men andelen med helt feilfrie tenner har en økning på ett prosentpoeng. 5.1.2 Regional utvikling 5.1.3 Interne prosesser Årsrapport 2014 67 5.1.4 Økonomi Netto resultat Alle tall i 1000 kr Tjenester 660 Tannhelse - fellesfunksjoner 665 Tannhelsetjeneste - pasientbeh. 66 Avvik reguleringspremie KLP Resultat 2013 Regnskap 30 874 79 695 3 365 113 935 Regnskap 36 679 77 938 9 706 124 323 2014 Budsjett 44 664 84 404 129 068 Avvik 7 985 6 466 -9 706 4 745 For fullstendig tabell, se kap. 9.2, vedlegg 2 til årsrapporten. Mindreforbruket fra tidligere år, kr 9 607 000 er planlagt brukt i forbindelse med renovering av/nye tannklinikker. Ikke alt er oppbrukt, fordi det er blitt forsinkelser i renovering av Selbu tannklinikk og nye lokaler til Skaun og Malvik tannklinikker. Dessuten er det ytterligere forsinkelser for Heimdal tannklinikk. En helt ny tannklinikk i leide lokaler på Ranheim med 5 behandlingsrom er planlagt ferdig i 2015. Mindreforbruket er redusert til kr 4 744 842 i 2014. Det planlegges videre med nye lokaler for Rissa tannklinikk. I 2014 har det pågått et intensivt arbeid for å sørge for at tilsynet blant pasienter som mottar hjemmebaserte helsetjenester bedres. Så langt har det ført til at flere får behandling i tannhelsetjenesten. Full effekt av dette arbeidet vil man se i 2015. Mange av disse pasientene har egne tenner som har behov for tidkrevende og dyr behandling, bl. a. behandling som krever kjøp av tanntekniske arbeider. I tillegg kommer et nødvendig tilbud til de tannløse i denne gruppen, med implantatbaserte underkjeveproteser og ny overkjeveprotese. Årsrapport 2014 68 5.1.5 Medarbeidere, læring og fornyelse Årsrapport 2014 69 Sykefraværet er for høyt i forhold til mål. Årsaken er langtidsfravær hos et fåtall medarbeidere. Et flertall av disse er ansatt i medhold av IA - avtalen. 3 av de langtidssykemeldte er nå på arbeidsavklaring, hvorav en har startet på et omskoleringstiltak. Stillingene er stort sett besatt, men virksomheten er preget av at en større andel av de ansatte er i barselpermisjon enn fylkeskommunen forøvrig. Vikariater er vanskeligere å besette fullt ut. Flere klinikker trenger full renovering eller flytting til andre lokaler. Det mest akutte er Selbu, Skaun, Rissa og Malvik. Skaun tannklinikk flytter inn i nye leide lokaler i løpet av 2015 og for de andre er det arbeid på gang for å etablere alternative lokaler. Hemne tannklinikk ble ferdig ombygget i løpet av våren 2014 og fremstår nå som attraktiv for både pasienter og ansatte. 5.2 Resultatvurdering Det er all grunn til å berømme tannhelsetjenestens ansatte for god innsats og stor lojalitet til målene. Tannhelsetjenestens kompetansesenter for Midt-Norge (TKMN) er i drift og de første spesialister er på plass i løpet av våren 2015. Forskning er en viktig oppgave for senteret og tannhelsetjenestens ansatte vil få økt sin kompetanse i forskning og delta i forskningsprosjekter. Resultatet vil være økt kunnskap om praksis og tjenesten. TKMN vil også gi bedre muligheter for etterutdanning og etterhvert videreutdanning for tannhelsetjenestens ansatte. TKMN er veldig velkommen blant de ansatte og det er grunn til å være stolt av å ha fått drømmen om et kompetansesenter til å bli virkelighet. Årsrapport 2014 70 6 Regional utvikling Styringskort under gjelder samlet Enhet for regional utvikling, Fylkesbiblioteket og Samferdselsavdelingen. 6.1 Resultater 6.1.1 Brukere Samarbeid med næringsliv: Regional utviklingsavdeling har et stort antall kontaktpunkter og samarbeidspartnere i privat og offentlig sektor i regionen. Regionalt partnerskap er en etablert arena for å avstemme felles mål og synliggjøre den enkelte deltagers innsats for å nå målsettingene. Samspill med kommuner om kompetanseutvikling - plansaker: Kommunekonferansen Politikk og Plan 2014 ble avholdt i januar med ca. 120 deltakere fra politikere og ansatte fra kommunene. Regionalt planforum avhold 15 møter i løpet av 2014 og har behandlet 41 saker Kurs for plannettverket i Sør-Trøndelag 6.og 7. mai i samarbeid med Fylkesmannen. Utgivelse av 5 nummer av PLANe-posten (digitalt meldingsblad til kommuner og konsulenter) Det ble avholdt et hjorteviltseminar for kommunale viltforvaltere 11. desember, med formål å skape nettverk, kartlegge kompetansebehov og utfordringer i forvaltningen. Det er et mål å holde årlige seminarer innen kommunal viltforvaltning. Årsrapport 2014 71 Antall plansaker etter plan- og bygningsloven: Det er gitt uttalelse til 343 planer etter plan og bygningsloven (18 kommuneplaner, 25 områdeplaner og 300 detaljplaner). Det ble fremmet innsigelse til 5 av disse planene. Videre har Fylkeskommunen behandlet 290 dispensasjonssaker, der det ble frarådet dispensasjon i 63 tilfeller og påklaget et vedtak om dispensasjon. Kulturminner: Det er avgitt uttalelse til i alt 544 saker i 2014. Det er utført arkeologisk registrering i 78 av disse sakene, og det ble gjort arkeologiske nyregistreringer i 22 saker. Sør-Trøndelag fylkeskommune har hatt 1 innsigelse til reguleringsplaner med hensyn til automatisk fredete kulturminner i rapporteringsåret. Det er krevd refusjon av andre for kr. 2 921 022 etter kulturminnelovens § 10. Det er søkt om dispensasjon i 11 saker etter kulturminnelovens §§ 8.1 og 8.4. Riksantikvaren ga i 2014 omlag kr. 5,5 mill. kr til bevaringsprogrammet for fredede hus og anlegg og til verdensarv. Fylkeskommunen har gitt tilskudd til 22 fredede prosjekter. Riksantikvaren ga i 2014 kr 282 000 til bevaringsprogram for utvalgte arkeologiske kulturminner (BARK), og kr 190 260 til bevaringsprogram for bergkunst (BERG). Det er ikke gjennomført egne brukerundersøkelser i 2014. Årsrapport 2014 72 6.1.2 Regional utvikling Regional utvikling Det har vært god aktivitet i samspillet mellom fylkeskommunen og kommuner, næringsliv, ulike organisasjoner og FoU institusjonene. Operasjonalisering av vedtatte regionale planer og strategier har vært førende for innretning av arbeidet. Kontakten med kommunene har vært forsterket både gjennom individuell kontakt, men også i regionrådene. Utviklingsprogrammet Kysten er Klar har vært inne i sitt siste år i 2014. Det har vært avholdt flere møter med de 8 innlandskommunene for å identifisere videre bistand i deres utviklingsarbeid. Årsrapport 2014 73 Areal og miljø, herunder kulturminnevern Plan og miljø 2014 har vært preget av en høy aktivitet på plan- og utbyggingsområdet. Planlegging rundt kampflybasen på Ørlandet og diverse større vegprosjekter rundt i fylket har stått sentralt. Det har også vært høy aktivitet på planlegging av boliger og hytter. Nytt av de seinere årene har vært økt fokus på planlegging av massetak, massedeponier og vindkraftanlegg. Fylkeskommunen har vært aktivt med i de aller fleste prosessene gjennom samråd, konfliktavklaring, rådgivning og uttalelser. Behovet for tett samspill mellom Samferdselsenhet og enhet for areal/miljø forsterket med en rekke tunge plansaker i 2014. Av de plan -og utredningsarbeider som ligger inne i fylkesplanstrategien for 2012-15, ble følgende prioriterte tiltak ferdigstilt i 2014: Strategi for arealbruk ble vedtatt av fylkestinget juni 2014 Arealanalyse for vindkraft i innlandet ble ferdigstilt og behandlet av fylkestinget i februar 2014. Inngrepsstudie for reindriftsområder ble også ferdigstilt i samråd med nabofylkene og forelagt fylkestinget i juni 2014 Handlingsprogram til Regional Plan for Forollhogna villreinområde ble vedtatt av Fylkesutvalget i april 2014 Planforslag til Regional plan Dovre ble lagt ut på høring i desember 2014 Regional strategi for jakt fiske og friluftsliv ble vedtatt av fylkestinget i oktober 2014 Handlingsprogram til regional plan for klima og energi for 2014-15 ble vedtatt av fylkestinget i oktober 2014 Planforslag til regional plan vannforvaltning for vannregion Trøndelag ble utlagt på høring, sammen med et forslag til tilhørende tiltaksprogram Handlingsprogram 2014-2015 klima og energi ble vedtatt av Fylkesting i 2014 Arbeidet med rullering av Regional plan 2010-2014 startet i 2014. Arbeidet med ny Regional planstrategi ble startet opp. Fylkestingene i begge trøndelagsfylkene gjorde vedtak om å utarbeide felles Regional planstrategi for Trøndelag. Utarbeidelse av et faktahefte som kunnskapsgrunnlag ble igangsatt (ferdigstilt februar 2015). Kulturminner Prioriterte tiltak i Regional plan for kulturminner, handlingsprogram 2014-2015, som er gjennomført i 2014 har blant annet vært: I 2014 har en videreføring av bryggeprosjektet i Trondheim blitt gjennomført. Prosjektet er et samarbeid med eiere, FoU-miljøene (HiST og NTNU), Trondheim kommune og fylkeskommunen. I forbindelse med omfattende utskifting og fornyelse av infrastruktur i Bergmannsgata, Røros, har vi utført og nå avsluttet et overvåkings- og dokumentasjonsprosjekt.. Kulturminnestien i Budalen ble ferdigstilt og åpnet i juni 2014. Dette innebærer en tilrettelegging av tursti, med universell utforming og skilting av til sammen 19 kulturminner. I 2014 har kr. 542 000,- i handlingsplanmidler for nyere tids kulturminner blitt benyttet til om lag 20 ulike prosjekter. Dette omfatter tilskudd til rene sikrings- og istandsettingstiltak, som et prosjekt i Råkvåg i Rissa og Bårdshaug herregård i Orkdal. Årsrapport 2014 74 Det har også blitt gitt tilskudd til flere kurs og formidlingsarrangement, samt til utredninger og dokumentasjon av prioriterte kulturminner/-miljøer, herunder Finnegården på Røros, som er under fredning. Flere av tilskuddene er en del av en totalfinansiering der blant andre Norsk kulturminnefond bidrar med midler, som restaurering av en brygge på Hellandsjøen i Hemne og til istandsetting av bygningene på Vognildsbua på Oppdal Perler på en snor i Rissa har i 2014 vært fylkeskommunens største satsingsprosjekt for digital formidling og tilrettelegging, av utvalgte kulturminner langs Rissas kyststrekning. Pilotsatsningen Kulmin har stor overføringsverdi. I 2014 har kr. 542 000,- for eldre tids kulturminner i hovedsak vært brukt til skjøtsel, sikring og vedlikehold av prioriterte kulturminner i henhold til Fornminnelisten. Det er utført omfattende førstegangsskjøtsel og forefallende vedlikehold på arkeologiske kulturminner av medarbeidere på engasjement og andre samarbeidspartnere. Dette gjelder bl.a. Vangfeltet i Oppdal, Refsnes, Stykket og Fevåg i Rissa, Skjepphaugen og Kjønnmoen i Rennebu samt Valseidet i Bjugn. Et stort hogstprosjekt er gjennomført på gravfeltet ved Geitaneset i Orkdal. Det andre satsingsområdet har vært på formidling; implementering av skilt og Kulmin (digital formidling av kulturminner) på utvalgte prioriterte kulturminner. Blant annet er gravfeltet på Vang i Oppdal skiltet, og skilt med Kulmin er satt opp flere steder i Rissa kommune samt på Hovde i Ørland. Næring og innovasjon Blått kompetansesenter AS ble etablert etter lenger tids utredning. Selskapet har et eierskap sammensatt av STFK med 50%, Gåsø Næringsutvikling AS med 25% og Næringshagen på Hitra og Frøya - Trøndersk kystkompetanse AS (25%). Styret er sammensatt av fire personer, der STFK oppnevner to av disse. STFK har også styreleder i selskapet. Det jobbes nå med operasjonalisering av selskapet. Selve bygget som er en viktig del av senteret holder fremdriften, og arbeidet med å etablere byggegropen er iverksatt. Eiendomsselskapet kontrolleres av Gåsø Næringsutvikling AS. Havbruk – forvaltningsoppgaver Det ble i Sør-Trøndelag fattet 31 enkeltvedtak hvorav 16 er vedtak om lokaliteter for laks og ørret i sjø (nye lokaliteter, utvidelser og arealendringer). De resterende er marine arter, tare, samlokalisering, flåte endringer etc. Antall kommersielle tillatelser for laks, ørret og regnbueørret: Spesialtillatelser for laksefisk i sjø (visning, undervisning etc.) Antall selskaper, laks og ørret i sjø: Maksimalt tillatt stående biomasse: Antall godkjente lokaliteter laksefisk: Antall godkjente lokaliteter for blåskjell/kamskjell: Antall settefiskanlegg / -tillatelser: Samlet tillatt produksjonsomfang settefisk, jfr. tillatelsene; Nord-Tr.lag 71 stk. 12 stk. 8 stk. 63.900 tonn 63 stk. 23 stk. 16 stk. 60 mill. stk. Sør-Tr.lag 95 stk.* 19 stk. ** 10 stk. 91.340 tonn 99 stk.*** 21 stk. i sjø 19 stk 49 mill. stk. * Tillatelsene på Brattøra (SINTEF og NTNU pluss alle innlandstillatelsene er ikke tatt med) ** Inkluderer slaktemerd-tillatelser (9 stk.) *** Inkluderer slaktemerd-lokalitetene Årsrapport 2014 75 Næringshagene, spesielt i innlandet, styrket sin rolle som sentral utviklingsaktør. Næringshagene fikk også en rolle for å mobilisere til forskning som kompetansemeklere. Dette er et forsøk under VRI-programmet. STFK har bidratt til mange studentoppgaver for små bedrifter i regionen i 2014. Et eksempel er en studentoppgave for Hellandsjø skinnsøm har ført et større forskningsprosjekt sammen med Sintef for å utvikle klær for smelteverksindustrien i bedriften finansiert av Forskningsrådet. Bedriften har allerede fått kontrakt på leveranser til Elkem Thamshavn og Wacker Holla. Regionalt forskningsfond (RFF)opplevde stor søknadsøkning i 2014. Som et resultat av åpne tematiske utlysninger, større vektlegging av kvalifiseringsstøtte prosjekter og bedre finansieringsordninger for bedrifter fikk fondet rekordstor økning av søknader høsten 2014. Til søknadsfristen i oktober kom det inn 99 søknader derav 63 søknader om kvalifiseringsstøtte, 27 søknader om regionale bedriftsprosjekt og 9 søknader om regionale institusjonsprosjekt. I 2014 har RFF Midt-Norge bevilget 28.6 mill. kr til i alt 53 prosjekter i regionen. 48 av disse var kvalifiseringsprosjekter, mens 5 var hovedprosjekt. Det næringslivet som har mottatt størst andel av forskningsmidler, tett fulgt av forskningsinstitutter. I 2014 har også en betydelig andel midler gått til offentlige aktører. De fleste prosjektene er for øvrig samarbeidsprosjekter der næringsliv, FoU-institusjoner og/eller offentlig sektor er involvert. Nytt 7-årig Interreg Sverige-Norge program for perioden 2014-2020 ble i desember 2014 endelig godkjent av EU-kommisjonen. Programmet er i tråd med regionens prioriteringer og tar mål av seg å være mer målrettet og fokusert enn foregående program. 5 prioriterte tema er valgt av de 10 involverte län og fylker, dette er: Innovative miljøet, små og mellomstore bedrifter, natur og kulturarv, grønne transporter og sysselsetting. EU-kommisjonen har økt EU-bevilgningen på alle interregprogram i 30 % i forhold til tidligere program, mens Norge har valgt å opprettholde bevilgningene på samme nivå som tidligere, drøyt 10 mill. kr årlig til Trøndelag. Det har i året som har gått vært jobbet tett både administrativt og politisk mot alle involverte län og fylker for å ta fram det nye programmet. Dette gjelder også informasjon omkring andre aktuelle EU og interregprogram det er aktuelt for sørtrønderske aktører å delta i. I 2014 er programperioden 2008-2014 avsluttet. Interessen og etterspørselen etter midler til grenseregionalt samarbeid har vært god i perioden 2008-2014 i vårt delområde, Nordens Grønne Belte hvor Trøndelag deltar sammen med Jämtland og Vasternorrland. En total ramme på 76,8 mill. NOK i norske interregmidler er fordelt på tilsammen 104 prosjekt med en totalt prosjektomfang på 363,5 mill. NOK/SEK. Fokus i 2014 har vært på oppfølging, evaluering og resultatspredning av eksisterende program, og ikke minst på prosessen med å ta fram nytt program. Sør-Trøndelag fylkeskommune har siden 1996 deltatt i Nordsjøkommisjonen (NSC). NSC er en samarbeidsplattform for regionene rundt Nordsjøen og ønsker å påvirke utviklingen i Nordsjøregionen spesielt og i Europa generelt gjennom lobbyarbeid, resolusjoner og politiske statements. Medlemskap i NSC betyr også automatisk medlemskap i Konferansen for Europas perifere maritime regioner (CPMR). Det ble i 2014 besluttet at fylket ønsker et økt engasjement i Nordsjøkommisjonen og STFK deltar nå i faggruppe for maritime ressurser og transport. God forankring i egen organisasjon mot vedtatte satsingsområder både politisk og administrativt er en forutsetning for å få mest mulig ut av denne deltagelsen. Årsrapport 2014 76 I Midtnordenkomiteen har innsatsen det siste året vært spisset mot øst-vest-transport. Det er lagt et grunnlag for samarbeid med naboregionen Kvarken, for å styrke nasjonal oppmerksomheten mot transportutfordringene i våre områder. Midtnordiske kulturdager 2014 foregikk i Satakunta, Finland, og hadde ”Verdensarv og industriarv” som tema. Konkurransen Midnordic Pitch ble gjennomført under Kosmorama i Trondheim. Et nettverk for grafikere er startet. I samarbeid med Trondheim folkebibliotek arrangerte STFK 25. januar kinesisk kulturdag i samband med kinesisk nyttår. Som del av markeringen reiste også kinesiske studenter med STFKs kultur- og bibliotekbuss (bokbussen) på flere turer i fylket. Andre kinesiske studenter besøkte videregående skoler og kom i dialog med elevene der. Alle de videregående skolene fikk tilsendt en skolepakke med informasjon om kinesisk kultur og plakater utarbeidet av tre kinesiskklasser ved Trondheim katedralskole. STFK arrangerte også i samarbeid med HiST/Handelshøyskolen i Trondheim og Næringsforeningen i Trondheimsregionen seminaret «Kina som global aktør og forretningspartner». Nesten 1300 nye bredbåndsaksesser til private husstander er bygget ut. Seks større bedrifter har fått høy kapasitets bredbånd lagt inn. Finansiering har skjedd gjennom bruk av RDAmidler, HØYKOM-midler, midler fra kommunene, samt bidrag fra leverandørene. 9,1 mill. kr fra RDA og HØYKOM har utløst 8,1 mill. kr fra kommunene. Det er også skrevet kontrakter for utbygging i fem kommuner, samt forprosjekter i flere andre. Ny tilskuddsordning er innført hvor fylkeskommunen har fått nye roller. Når det gjelder mobildekning så har vi innledet et samarbeid med Fylkesmannen om medfinansiering. Dette gir økte muligheter til å få gjennomført flere prosjekter. Avtaler er på plass ift de prioriterte prosjektene i kommunene Røros, Tydal og Osen. De øvrige prosjektene er meldt inn hos leverandørene til vurdering. Dette gjelder kommunene Snillfjord, Meldal, Holtålen, Malvik og Rissa. «Digital Døgnåpen Forvaltning på Fosen – innbygger og tjenesteportal» eTrøndelag har bidratt til å utvikle en ny og «state of the art» 24/7 Digital innbygger-, og tjenesteportal for Fosenkommunene. «Digital Døgnåpen Forvaltning på Fosen» er et prosjekt der Fosen regionråd gjennom et samarbeid med eTrøndelag har utviklet en digital tjenesteportal. eTrøndelag har definert problemstillinger, og utarbeidet anbudsunderlag for kommunikasjonsstrategi/grafisk design/interaksjonsdesign, og arbeidsprosessanalyser. Dette ligger til grunn for innkjøp av programvare og programmeringstjenester. Jus og Innkjøpsavdeling ved STFK har bistått med rådgivning vedrørende innkjøpsprosessen, som har vært kjørt etter mal fra NHO sitt prosjekt «Innovative offentlige anskaffelser». eTrøndelag har vært tett på prosessen fra start, fra utarbeidelse av ekommunestrategi, gjennom kontinuerlig rådgivning, utarbeidelse av anbudsunderlag og til valg av leverandører. Prosjektet har høstet lovord for sin nytenkning og fokus på tjenesteyting og gevinstrealisering. Prosjektet ferdigstilles 2015. eTrøndelag har også initiert og er partner i et parallelt FoUprosjekt på gevinstrealisering med Døgnåpen Digital Forvaltning på Fosen som case sammen med SINTEF og Fosen Regionråd (finansiert av Regionalt Forskningsfond). Interreg 4C prosjektet e-CREATE (2012-2015). EU prosjektet e-CREATE ble avsluttet 31.12.2014. STFKs «good practice» bidrag til prosjektet, «KULMIN - digitalisering av kulturminner»- er i flere sammenhenger pekt på som et godt eksempel av EU. I en rapport fra en workshop i Brussel, skriver konsulentfirmaet ECORYS at «KULMIN /e-CREATE var det mest innovative prosjektet som ble presentert på grunn av bruken av ny digital teknologi for å Årsrapport 2014 77 tiltrekke seg turister til regionen, og strategien med å knytte flere aspekter av utvikling i ett prosjekt ( digital infrastruktur, regional branding, kultur, reiseliv)». EU gav i oktober 2014 ut en firesiders brosjyre om kapitalisering i Interreg 4C prosjekter. Her presenterer de 7 viktige policy anbefalinger etter evaluering av en rekke Interreg IVC prosjekter. e-CREATE er her nevnt fire ganger som godt eksempel. Sør Trøndelag fylkeskommune / KULMIN nevnt to ganger som en spesifikk good practice, og brukes alene som eksempel på Praksis 6 - bruk av IKT i regional utvikling. Trondheim har et svært sterkt merkenavn som StudiebyEN. Aktørene er enige om å heve ambisjonen og omorganisere arbeidet. På denne bakgrunn er foreningen StudiebyEN gjennom vedtak på to årsmøter er vedtatt nedlagt, men arbeidet styrkes og videreføres under arbeidsnavnet Nordens beste studieby. I slutten av april 2014 ble det arrangert en speed-date for studenter fra Humanistisk Fakultet på NTNU. Arrangementet ble gjennomført etter initiativ fra Fylkeskommunen og i samarbeid med NTNU og Rørosregionen Næringshage. På arrangementet deltok ca. 15 studenter fra NTNU og 15 bedrifter fra Rørosregionen. På arrangementet fikk studentene kjennskap til bedrifter i Rørosregionen, samt omvisning på Røros. I etterkant av arrangementet har flere av studentene skrevet oppgaver i samarbeid med en bedrift de fikk kontakt med på speed-daten, og en av studentene skriver nå masteroppgave sammen med designbyrået Form til fjells: https://www.ntnu.no/bridge/bridge-historier/skriver-master-i-samarbeid-meddesignbyr%c3%a5 I tråd med Strategiplan for kulturnæringer i Trøndelag 2009-2016, og handlingsplanen for 2014-2016, bestilte Nord- og Sør-Trøndelag fylkeskommune og Trondheim kommune en rapport om hvilke aktiviteter og virkemidler som er rettet mot film- og musikkbransjen i Trøndelag. Utredningen skulle også vurdere behovet for aktiviteter og virkemidler sett fra film og musikkbransjen, og en vurdering av arbeidsdeling og samarbeid mellom aktørene (kompetansesentra, utdanningsinstitusjoner og virkemiddelapparatet). Østlandsforskning fikk tilbudet, og leverte sin rapport i desember 2014. Rapporten viser omfanget og utviklingen av film- og musikkbransjen i Trøndelag. Filmbransjen i Trøndelag er inne i en svært positiv utvikling, men er fremdeles en liten og sårbar bransje. Musikkbransjen på sin side er relativt stor, men sliter med økonomien. Det pekes på at det regionale virkemiddelapparatet rettet mot film er relativt oversiktlig og ryddig, og at næringsaktørene er fornøyde og mener de får god støtte og oppfølging. For musikkbransjen er det et omfattende og variert utvalg av tilskuddsordninger og virkemidler, men rapporten mener få av disse har næringsutvikling som formål. Musikkbransjen forteller om et virkemiddelapparat som i større grad er fragmentert, vanskeligere å forholde seg til, og i mindre grad proaktiv opp mot bransjen. Rapporten har flere forslag til konkrete tiltak for å styrke musikkbransjen i regionen. De viktigste funnene i rapporten ble presentert under et fagseminar på Trondheim Calling 30-31. januar 2015, og rapporten ble også presentert på Midtnorsk Filmmarked under Kosmorama. Adresseavisen omtalte rapporten i sin leder 9. mars 2015: http://www.adressa.no/meninger/leder/article10728926.ece LIV/AI fusjon: Innovasjonsselskapene Austrått Innovasjon AS (Ørland) og Leksvik Industriell Vekst AS (Leksvik) har gjennomført en sammenslåingsprosess. Selskapene har sammenfallende formål og har hatt utstrakt samarbeid helt siden etableringen av AI i 2012. Øvrige utviklingsselskaper på Fosen vil bli invitert til å delta i sammenslåingen som en del av prosessen på et senere tidspunkt. Sammenslåingen på Fosen er en ønsket utvikling sett fra Årsrapport 2014 78 STFKs side, og begge fylkeskommunene (STFK og NTFK) har bidratt med midler i arbeidet med å få gjennomført prosessen. Det nye selskapet er operativt fra 1.1.2015. Som en oppfølging av felles strategisk næringsplan på Fosen har kommunene blitt enige om å etablere et felles næringsfond for Fosenkommunene for å følge opp planen. STFK bidrar med ekstramidler til fondet i tråd med etablert ordning. Landbruk 21: Formålet med initiativet er å etablere et innovasjonsprogram for trøndersk landbruk. Interimstyreperioden er nå forlenget ut 2015 med finansiering fra NTFK, STFK, FMNT og FMST. Sekretariatet forsterkes gjennom kjøp av ressurs fra bl.a. prosjektet Grønn Forskning. Målsettingen er å tydeliggjøre programmets innhold samt styrke forankringen blant relevante aktører innen FoU og næring. Reiselivsprosess: Næringsdepartementet satte for en tid tilbake i gang en gjennomgang av strukturen i reiselivet. Den opprinnelige prosjektgruppa for Midt- Norge ble avviklet våren 2014, og erstattet av et arbeidsutvalg. Dette har konkludert med at en ett selskapsmodell for Midt- Norge er formålstjenlig. Det gjennomføres møter med destinasjonsselskapene våren 2015. I tillegg har styrene i Trøndelag Reiseliv AS og Visit Trondheim fattet vedtak om at det er ønskelig at selskapene fusjonerer. Dette begrunnes delvis med overlappende ansvarsområder. Delvis begrunnet med fusjonsplanene gjennomføres det nå en ekstern evaluering av Trøndelag Reiseliv AS. Fellessak til fylkestingene i juni 2015. Innovasjon Norge: Regjeringen har satt i gang en gjennomgang av Innovasjon Norge. Som en del av dette vurderes både endringer i loven, virkemidler og kontorstruktur. I skrivende stund er ingen endringer vedtatt/bestemt. Regionrådene: Strategiske næringsplaner er på plass i Trondheimsregionen, er nå inne i en rulleringsprosess; er på plass i Fjellregionen, er nylig vedtatt i Fosenregionen, er under utarbeidelse i Orkdalsregionen. Regionale næringsfond er etablert i fjellregionen, i Trondheimregionen og under etablering i Fosen. STFK samarbeider med Husbanken om prosjektet «Bærekraftig stedsutvikling», et prosjekt som fokuserer på hvordan en kommune skal styrke kapasiteten for å sikre at en bidrar til en bærekraftig stedsutvikling. Prosjektet fokuserer på planleggingsoppgaver, klimavennlig byggeri, bruk av fornybar energi, samferdsel og generell omdømmebygging. Prosjektet er lokalisert til Orkdal kommune, hvor en planlegger en studiereise for å motivere til bærekraftig planlegging og tilrettelegging, omdømmebygging rundt Nerøra og demonstrasjon av god restaurering av bygg på Nerøra. Technoport har gjennom sin virkeperiode gått gjennom flere faser. Første fase var en utstilling/messe, mens andre fase har vært knyttet til formidling gjennom møter og konferanser. Technoport er nå inne i sin tredje fase, hvor fokus er på entreprenørskap, med fokus på mobilisering av entreprenørviljen blant studenter. I slutten av mars vil det bli gjennomført en konferanse hvor fokus nettopp er rettet mot entreprenørskap. Årsrapport 2014 79 Kultur, idrett og velferd Kulturpris Fylkeskulturprisen for 2014 ble tildelt Inger Sitter for sin fremragende kulturelle innsats som billedkunstner. Inger Sitter har vært en pioner og en vital fornyer i norsk kunsthistorie Fylkeskunstnere Årets utøvende fylkeskunster var Kjersti Huke og skapende fylkeskunstner Karianne Stensland. Spillemidler til idrettsanlegg 60,474 mill. kr i spillemidler fra Norsk Tipping, (+ 3,149 mill. kr i rentemidler og inndratte midler), er fordelt til idretts- og nærmiljøanlegg i Sør-Trøndelag. Noe som dekker 23,1 % av søknadssummen. Fra og med 2014 fikk fylkeskommunen ett rammebeløp, som skal dekke både ordinære anlegg og nærmiljøanlegg. 86 av 228 søknader fikk støtte. Friluftsliv Kartlegging og verdsetting av friluftsområder fortsetter i samarbeid med kommunene, med støtte fra Fylkesmannen og Miljødirektoratet. Ledige lønnsmidler fordeles til kommuner etter søknad. Prosjektet «Turskiltprosjektet – det skal merkes i hele Trøndelag» gjennomføres i samarbeid med Nord-Trøndelag fylkeskommune og Gjensidigestiftelsen, -for merking av turløyper etter ny nasjonal mal. Konferansen «Friluftsliv i framtiden» ble gjennomført med 100 deltakere, som en forberedelse til Friluftslivets år 2015. Det ble fordelt tilskudd til 88 friluftstiltak. Den fysiske skolesekken I alt 1880 lærere/ansatte i skolen har deltatt på kompetansehevende tiltak i Den fysiske skolesekken, der målet er at barn og unge skal være i fysisk aktivitet i minst én time per dag, for helse, trivsel og læringsmiljø. Det ble satt fokus på gode uterom og skolegårder i 2014. Prosjektet er å betrakte som et tiltak i ny folkehelseplan. Barne- og ungdomstiltak Ungdomsfondet: Mottok 110 søknader i løpet av 2014. Det ble tildelt kr 641 100 fordelt på 59 forskjellige prosjekt. Ungdommens Fylkesutvalg (UFU): Har UFU avholdt 7 møter og behandlet 75 saker. I tillegg har UFU deltatt på flere arbeidsmøter og samlinger i forskjellige utvalg. UFU har holdt flere appeller på fylkestinget og deltatt på flere komitemøter. Resolusjonene vedtatt på Ungdommens Fylkesting er førende for prioritering av oppgaver. Ungdommens Kulturmønstring (UKM): Totalt deltok 2125 deltakere på lokalmønstringene i fylket i 2014, noe som er en økning fra 2013. På fylkesmønstringen i Selbu 2014 deltok 441 ungdommer Årsrapport 2014 80 Tilskudd til kulturformål I 2014 hadde fylkeskommunen 3 170 mill. kr til disposisjon for kulturtiltak. Det ble mottatt 114 søknader med samlet søknadssum 12 404 mill. kr. Summen til disposisjon ble fordelt til 61 tiltak. Kulturbygg og investeringstilskudd Spillemidler gjennom desentralisert ordning for tilskudd til kulturbygg: Tre prosjekt innvilget støtte på til sammen 8,5 mill. kr.: Kulturhus Hommelvik, Malvik 2,5 mill. kr Kulturdel Åsly skole, Rissa 2,5 mill. kr Kystens Arv, Rissa 3,5 mill. kr (Restbeløp på 3,8 mill. kr i 2015) Livssynsnøytrale seremonirom – forsøksordning Sør-Trøndelag fylkeskommune er ett av fem forsøksfylker. 2 mill. kr ble bevilget til formålet og skal fordeles i fylket. Det er i 2014 innvilget en søknad - Ørland kulturhus 300 000 kr. Pilegrimssatsingen Fylkeskommunen har prioritert «de ti siste milene» fra Oppdal og inn til Trondheim. I samarbeid med kommunene, har det vært arbeidet videre med skjøtsel, merking og utvikling av denne delen av leden. Arbeidet er langsiktig og må ta sikte på å fange opp et økende antall pilegrimsvandrere. Det har i 2014 vært arbeidet med etablering av «Prosjekt Kystpilegrimsleia». Det har vært arbeidet videre med å finne en permanent finansiell løsning for Nidaros Pilegrimsgård i samarbeid med Trondheim kommune, Nidaros biskop, staten og Nasjonalt Pilegrimssenter. Pilegrimsgården har en vanskelig økonomi og behøver en avklaring med hensyn til hvilken rolle de skal ha og hvilke forventninger som stilles til dem. Museumsutvikling Konsolideringen, i form av en drifts- og samarbeidsavtale mellom DS Hansteen og ble fullført i løpet av 2014 med virkning fra 2015. Målet var å finne en bærekraftig framtid for DS Hansteen. Dette avhenger av det offentlige tilskuddet fra fylkeskommunen og Riksantikvaren. For å sikre økonomien vedtok Fylkestinget å bevilge kr 600 000 i ekstra årlig tilskudd til skipet. Riksantikvaren skal ta stilling til en fredning av skipet i 2016. Utfordringer for museumsområdet i fylket, og strategier for å løse disse, ble presentert i «Strategisk museumsplan for Sør-Trøndelag – Museumsutvikling i et landskap i endring», som ble sendt ut på høring mot slutten av året. Folkehelse Fylkestinget vedtok «Håndbok for folkehelse» - regional folkehelseplan for Sør-Trøndelag 2014 -2018. Som oppfølging av dette søkte fylkeskommunen på en utlysning fra Helsedirektoratet. Helsedirektoratet ønsket å inngå samarbeid med fylker for å se på hvordan kommunene arbeidet med folkehelse i plansystemet. Hvordan komme fra gode folkehelsemål i planstrategi og samfunnsdel til reel gjennomføring i virksomhet og økonomiplaner. Fylkeskommunen ble innvilget kr 500.000 fra Helsedirektoratet. Det er ansatt en prosjektleder Årsrapport 2014 81 på 50 %, prosjektet avsluttes i juni 2015. Ni kommuner deltar: Oppdal, Meldal, Orkdal, Hitra, Frøya, Ørland, Rissa, Malvik, Trondheim. NTNU samfunnsforskning ble valgt til følgeforskning, også finansiert av Helsedirektoratet. Nordisk folkehelsekonferanse ble arrangert i Trondheim (750 deltakere) i august 2014 med fylkeskommunen som medarrangør. I egen virksomhet er det videregående opplæring med de 22 videregående skolene som har prioritet. Helsefremmende videregående skole er overskriften. Med utspring i prosjektet på Charlottenlund vgs. har nå 7 videregående skoler i Sør-Trøndelag igangsatt en utprøving av å bruke to programfag timer i uka til fysisk aktivitet og kunnskapsformidling knyttet til kosthold, livsstil og helse. Det er Tiller, Hitra, Frøya, Åfjord, Rissa, Fosen og Røros. Kunsthall Fylkestinget fattet i desember vedtak om å delta i stiftelsen av Kunsthall Trondheim ved tegning av inntil 33 % av aksjene. Selskapet ble formelt stiftet 9. januar 2015 og skal ha tilhold i Gamle Brannstasjonen i Søndre gt. Planlagt åpning er september 2016. Film Det 3-årige interregprosjektet Mid Nordic Film Region ble avsluttet i 2014. Prosjektet har hatt som formål å utvikle Trøndelag, Jämtland og Västernorrland som en felles filmregion og har ivaretatt rollen til en filmkommisjon. Midtnorsk Filmsenter har vært prosjekteier, men har drevet virksomheten i tett samarbeid med Filminvest Midt-Norge. Etter initiativ og med finansiering fra Midt-Nordenkomiteen er det etablert et Midt-Nordisk filmnettverk. Internasjonalt samarbeid på kulturområdet Fylkeskommunen arrangerte i samarbeid med Trøndelags Europakontor, Innovasjon Norge/Enterprice Europe Network en konferanse om Kreativt Europa, EU’s nye rammeprogram for kreativ og kulturell sektor. Fylkeskommunen har etablert samarbeid med regionale partnere fra sju land i Europa om et prosjekt som skal stimulere interessen for og bedre tilgangen til den europeiske kulturarven gjennom festivaler. Det er søkt støtte fra EU gjennom programmet Kreativt Europa. Den kulturelle skolesekken I 2014 fikk hver elev i grunnskolen 3 - 4 kunstnerbesøk/opplevelser i skoletiden. I tillegg hadde hver kommune sine egne tilbud som ble produsert lokalt. Følgende tall gjelder besøk som fylkeskommunen hadde ansvar for: Grunnskolen: Nytt fra 2014: hver skole kan bestille opplegget «På Kultur-tur med DKS» der man kan oppsøke en kulturinstitusjon utenfor egen kommune. Dette er basert på initiativ fra den lokale lærer/skole. Følgende tall beskriver aktiviteten: • Antall elever/publikum: 35.981 • Antall skoler: 161 Årsrapport 2014 82 • • Antall produksjoner: 82 Antall hendelser (forestillinger, konserter, forfatterbesøk etc): 2064 Videregående skole: Hver skole velger sitt eget tilbud etter Programslippet som ble arrangert på Nova Konferansesenter i Trondheim våren 2014. Elever deltar i denne utvelgelsen. Nytt av året er større samarbeid med faglærere om fagspesifikke opplegg. • Antall elever: 11353 • Antall skoler: 22 • Antall produksjoner: 19 • Antall hendelser (forestillinger, konserter, forfatterbesøk etc.): 261 Finansiering av DKS: Kulturdepartementet/spillemidler: Rikskonsertene: Kommunenes egenandel: Fylkeskommunens avsetning: kr 11 171 947 kr 3 806 020 kr 626 200 kr 300 000 3,5 mill. kr overføres til Trondheim kommune som organiserer innholdet i tilbudet selv. 1/3 av tilskuddet av spillemidler til grunnskolen, kr 1 724 389, ble overført til de andre 24 kommunene. Fylkesbiblioteket Fylkesbiblioteket har hatt en god dialog med kommunene og med bibliotekene i de videregående skolene. Vi har hevet den bibliotekfaglige kompetansen, styrket samarbeidet mellom bibliotekene og bidratt til økt kunnskap om bibliotekets muligheter og utfordringer. Fylkesbiblioteket har hatt et godt samarbeid knyttet til kompetanseheving og diskusjon om bibliotekfaglige spørsmål med flere andre fylkesbibliotek – samarbeidet med de øvre fylkesbibliotekene styrkes stadig, i fjor særlig med Hedmark og Oppland. Vi har arbeidet for at folkebibliotekene skal ivareta sin nye rolle som et møtested for samtale og debatt, samt for at bibliotekene skal ta en aktiv rolle innen formidling. Vi mener å ha arbeidet godt for å øke interessen for litteratur og lesing ved mye fokus på gode bøker, formidling, skrivekurs m.v – se aktivitetene under. Kultur- og bibliotekbussen har hatt en svært høy aktivitet, og markert seg både som kulturformidler og et godt bibliotek med fokus på gode opplevelser og leseglede. Rapport om aktiviteten gjennom 2014: Prosjektmidler: Fylkesbibliotekene i Sør-Trøndelag, Hedmark og Oppland søkte og fikk midler fra Nasjonalbiblioteket (NB) til samarbeidsprosjektet «Biblioteket – tar den lokale debatten». 30 folkebibliotek deltar i prosjektet - Fylkesbibliotekene i Nordog Sør-Trøndelag søkte og fikk midler fra NB til samarbeidsprosjektet «Nye kommuner – bibliotek i nye roller.» - Fylkesbibliotekene i Nordland, Nord- og SørTrøndelag og Kunnskapssentret søkte og fikk midler fra NB til samarbeidsprosjektet «Folkebiblioteket fremmer folkehelse.» Arrangert 10 egne kurs for 320 deltakere, bl.a "e-bibliotekaren", med flere samlinger og 42 deltakere. Mål: Økt kunnskap knyttet til mobile enheter og trender i bibliotekene. Medarrangør på regional konferanse (N-T og S-T) for bibliotekansatte i videregående skole, og på nasjonalt bibliotekmøte. Årsrapport 2014 83 Regionmøter med bibliotek/kulturledelse i kommuner angående planarbeid og øvrig utviklingsarbeid. Bibliotekfaglig opplæring til / i flere kommuner. Gjennomført anbudsprosess knyttet til investering i system for e-bøkernå tilgjengelig for alle folkebibliotek og for 17 av bibliotekene i vgs. i et konsortium, ledet av fylkesbiblioteket. Lånt ut 8565 lesesett (inkl. fornyelser/bytte mellom flere på skolene) Effektuerte fjernlån: 13 522. E-bokutlån i hele fylket, fra juli 14: 21.788. Arbeidet for å øke innbyggeres og skoleelevers tilgang til og interesse for litteratur ved o å arrangere og støtte fire forfatterturnéer i bibliotek og skoler (1650 publikummere) o Initiert, støttet og markedsført Sommerles-kampanje for barn (14 folkebibliotek deltok) o Samarbeidet med Norsk Forfattersentrum om å skaffe gode forfattere til Den kulturelle Skolesekken (DKS) o Bidratt med idéer knyttet til litteratur i DKS o "Minnene ser meg", "Kunsten å skrive en filmanmeldelse", "Roboter" o Kultur- og bibliotekbussen deltok på Ungdommens Kulturmønstrings fylkesmønstring o Fylkesbiblioteket arrangerte eget litteraturseminar ved nasjonalt bibliotekmøte, og har i samarbeid med STFKs kulturavdeling, arrangert anmelder- og skrivekurs for ungdomsskoler o Tatt ansvar for oppfølging av "Bok til alle" - bibliotekene i fylket bibliotek med lesombud som leser for de som selv ikke kan - eldre, mennesker med psykisk utviklingshemming, innvandrere o.a "Arbeidsplassbibliotek" - prosjekt for litteratur og forfatterbesøk til bedrifter i fiskerinæringen på Hitra og Frøya sluttført. Kultur- og bibliotekbussen har hatt ordinær rutekjøring i 14 kommuner med til sammen 35 stoppesteder. 23172 bøker / media er utlånt. Skjetlein Grønt Kompetansesenter 1.april 2014 passerte man ett-årsdagen for samlokalisering av næringsaktørene på Skjetlein. Hele Skjetlein-miljøet er samstemt om at lokaliseringen allerede etter første år har vært verdifullt for landbruket i regionen. Likeledes har etableringen medført en rekke henvendelser fra andre deler av landet der tilsvarende prosesser er kommet i gang, tilsvarende det som har skjedd i vår region. 11. -13. mars arrangerte SGK i lag med Mære fagdager om lokalmat på Skjetlein som samlet over 130 lokalmatprodusenter, rådgivere og gode hjelpere fra hele regionen til erfaringsutveksling og nettverksbygging. Et nært samarbeid med prosjektet Kompetanseløft Trøndersk Landbruk har bidratt til å sette nytt fokus på aktuelle problemstillinger i arbeidet for å forbedre profileringen av landbruket og tilførselen av kompetanse både i skolen og overfor SGKs naturlige kunder. SGK avsluttet interreg-forprosjektet GRENI og det tas sikte på å videreføre dette inn i et hovedprosjekt i lag med Mære, Hint, Torsta og Midt-Universitetet. Prosjektet vil fortsatt ha som mål å øke innovasjon innen grønne næringer i Jamtland og Trøndelag. Årsrapport 2014 84 SGK har sammen med Chr. Thams Fagskole utviklet et nytt fagskoletilbud innen «melkeproduksjon og driftsledelse». Dette sammen med tilbudet «kornproduksjon og driftsledelse» blir lyst ut med planlagt oppstart høsten 2015. Norsk Landbruksrådgivning, Nortura og Tine er involverte kompetanseaktører. Samarbeidet mellom SGK, skolen, Bioforsk og selskapet Global Green Energy (GGE) der en kompostreaktor er stasjonert på Skjetlein videreføres. Komposteringsprosessen er stabilisert og fungerer tilfredsstillende. Prosjektet er integrert i undervisningen ved skolen og elever har etablert en elevbedrift basert på produksjon av økologisk jord og jordforbedringsmiddel. Et sterkt behov i kommunene Oppdal og Rennebu for å satse på kompetanse i fjellregionen resulterte i et tilpasset kurs med basis i læreplan for VG3 landbruk. Ca halvparten av forelesningene foregår på Oppdal med bruk av videokonferanse og med stor grad av lokal kompetanse. Hele 34 gårdbrukere deltar, de aller fleste fra fjellregionen, og der målet er sluttkompetanse som agronom. De positive effektene av samarbeidet om et opplæringstilbud i fjellregionen med koordinering fra SGK har resultert i etablering av et tilsvarende samarbeid på Fosen, med planlagt oppstart høsten 2015. Det nære samarbeidet med skolen og næringsaktørene lokalisert ved SGK har resultert i flere hospiteringsavtaler for lærere der målet er å styrke undervisningskompetansen samt å gjøre undervisninga enda mer relevant og attraktivt for framtidige bønder. Bioenergi SGK har deltatt i flere Innovasjon Norge prosjekt innen bioenergi og ett Transnova prosjekt som innebar å finne ut fremtidige energibærere for transport sektoren for STFK. Samarbeid på FoU arenaer med CenSES, Cenbio, Sintef energi og Bioforsk. Prosjektleder har vært en ressurs for lokale og regionale bioenergiaktører der prosjektet er en pådriver for å øke andelen fornybar energi. Flere fellesarrangement med Nobio, Skogselskapet, Mære Landbruksskole, Bioforsk Økologisk Tingvoll og Bondelaget. Prosjektet sitter også i arbeidsutvalget i Gårdsgass Midt Norge sammen med Bioforsk og landbruksskolen i Mære. Fornybar energi prosjektet har også hatt en del samarbeid med LRF i Sverige samt offentlige myndigheter i Jamtland. Årsrapport 2014 85 6.1.3 Interne prrosesser Oversikkten viser att Regional Utviklingsav U vdeling har en betydeliig saksbehanndling av politiske saker. Årsrappport 2014 86 6 Oversikkten viser økkende antalll henvendellser, men beekrefter at fo okus på vikktigheten av journalfføring av epposter er i go od utviklingg. Avdelinngsseminar gjennomførres vår og hhøst. Medarbbeidersamtaller gjennom mført. ne søkere soom ikke er avsluttet a er stort s og krevver fortsatt Antall tilsagnssakeer til ekstern ke er foretattt (sluttrappoort manglerr) er ca. oppfølgging. Antall saker der slluttbetaling fortsatt ikk 215 (ca.. 110 for peerioden 2008 8-2012, og cca. 105 for perioden 20 013-2014 (IInterreg, Ky ysten er Klar og Blilyst ikkee tatt med i distallene, men kreverr fortsatt opp pfølging). 6.1.4 Ø Økonomi Årsrappport 2014 87 7 Netto resultat Alle tall i 1000 kr Tjenester 2013 1) 70-71 Næringsutv. regional utv. 7101 Utleie av lokaler og tomteområder 7102 Konsesjonskraft 7103 Kjøp av aksjer og andeler 72 Fylkesveier 73 Kollektivtransport 74 Bibliotekdrift 75-79 Øvrig kultur Resultat 1) 2014 Regnskap 109 368 12 529 -10 336 304 470 810 292 9 903 96 928 Regnskap 99 018 4 295 -7 353 361 008 893 444 9 161 111 142 Budsjett 100 130 4 445 -10 000 362 775 884 018 8 573 109 215 Avvik 1 112 150 -2 647 1 767 -9 426 -588 -1 927 1 333 154 1 470 715 1 459 157 -11 559 minus 710 Fylkeskommunal næringsvirksomhet For fullstendig tabell, se kap. 9.2, vedlegg 2 til årsrapporten. Regional utvikling ekskl. samferdsel Alle tall i 1000 kr Tjenester 2013 1) 70-71 Næringsutv. regional utv. 7101 Utleie av lokaler og tomteområder 7102 Konsesjonskraft 7103 Kjøp av aksjer og andeler 74 Bibliotekdrift 75-79 Øvrig kultur Resultat 1) 2014 Regnskap 109 368 12 529 -10 336 9 903 96 928 Regnskap 99 018 4 295 -7 353 9 161 111 142 Budsjett 100 130 4 445 -10 000 8 573 109 215 Avvik 1 112 150 -2 647 -588 -1 927 427 316 216 263 212 363 -3 900 Regnskap 9 161 5 850 28 212 47 541 -0 12 722 16 818 120 303 2014 Budsjett 8 573 4 936 26 191 47 220 15 674 15 194 117 788 minus 710 Fylkeskommunal næringsvirksomhet Under vises en oppsplitting av kulturområdet. Kultur Alle tall i 1000 kr Tjenester 740 Bibliotekdrift 750 Kulturminnevern 760 Museer 771 Kunstformidling 772 Kunstproduksjon 775 Idrett 790 Andre kulturaktiviteter Resultat 2013 Regnskap 9 903 6 013 27 556 41 095 200 9 215 12 849 106 831 Avvik -588 -914 -2 021 -321 0 2 952 -1 624 -2 515 Dersom vi holder avvik reguleringspremie pensjon utenfor er merforbruket 0,539 mill. kr. Renter og avdrag på bokbussen er feilpostert og mangler derfor her. Dette fører til et økt merforbruk på ca. kr 150 000. Årsrapport 2014 88 Regional utviklingsavdeling og fylkesbiblioteket har gjennomgående hatt god økonomisk kontroll gjennom året 2014. Skjetlein Grønt kompetansesenter har hatt betydelige utfordringer i driften i 2014, herunder også i de administrative rutinene. Dette har også gitt effekt på inntjeningen spesielt på kurs og konferansesiden. Det er tatt organisatoriske grep og ressurser fra sentralt hold har bistått i endring og etablering av rutiner og systemer. Regnskapsresultatet pr. 31.12.14 et akkumulert underskudd på kr. 4,6 mill. kr, men til fratrekk kommer ikke utfakturerte husleieinntekter, kurs/konferanseavgifter, eksterne tilskudd på i alt ca. 1,5 mill. kr. Merforbruk overført fra 2013 var 1,8 mill. kr. 6.1.5 Medarbeidere, læring og fornyelse Årsrapport 2014 89 Arbeidsmiljøundersøkelsen virker høy grad av trivsel i avdelingen. 95 % av de ansatte har hatt tilbud om utviklingssamtale/medarbeidersamtale. Fortsatt er det fysiske arbeidsmiljøet krevende og det foretas tilpasninger for å dempe lyd innenfor de rammene bygget gir. Handlingsplan for arbeidsmiljø utvikles årlig. Medarbeidersamtaler gjennomført. Fortsatt behov for å forsterke intern samordning. Årsrapport 2014 90 7 Samferdsel 2014 representerte et år med store endringer og store utfordringer innenfor samferdselsområdet i Sør-Trøndelag. Året startet med en erkjennelse av at de siste årenes trafikkvekst og en dårlig løsning for regionanbudene medførte at AtBs drift var underfinansiert. AtBs rammer for 2014 måtte derfor økes med 97,5 mill. kr. og planene fremover måtte reduseres. På junitinget fikk AtB et handlingsrom på +/-5% på både rutetilbudet og takstene, og deretter i oppgave å benytte dette til å redusere tilskuddsbehovet med 80 mill. kr. på årsbasis. I løpet av året har AtB og STFK sammen utformet en strategi for hvordan dette skal løses, basert på i størst mulig grad å skjerme de største kundegruppene for å legge til rette for fremtidig vekst igjen. Innenfor fylkesvegområdet var 2014 et godt år. Statens Vegvesen utførte det vedlikeholdet som var avtalt innenfor de rammer som var gitt og de to store bomveiprosjektene «Fosenveiene» og «Lakseveien» viste god fremdrift og kostnadskontroll. Samarbeidet mellom fylkeskommunens prosjektansvarlige og SVVs prosjektledere ble styrket og rutinene organisasjonene imellom ble forbedret. I løpet av året fant både fylkesdirektør for samferdsel Harald Hegle og samferdselssjef Odd Moldestad ut at de ville forlate sine stillinger i Sør-Trøndelag fylkeskommune, til fordel for en pensjonisttilværelse. Med omtrent 40 års erfaring hver fra Sør-Trøndelag fylkeskommune, innebar dette både kontinuitetsutfordringer og muligheter for nytenking innenfor samferdselsområdet. Statsbudsjettet for 2014 belønnet mange års standhaftig felles prioritering av E6 Sør og elektrifisering av Trønderbanen og Meråkerbanen mellom STFK og NTFK, ved at begge prosjektene ble inkludert. Det er dermed lagt et meget godt grunnlag for en god utvikling fremover, selv om ingen må anse prosjektene for realisert før snorene er klipt og åpningskakene spist. 7.1 Resultater 7.1.1 Brukere Markedsundersøkelser og kundetilfredshet AtB AtB har gjennomført kundetilfredshetsundersøkelse med følgende resultater: Stor-Trondheim Stor-Trondheim Regionene i Sør-Trøndelag Regionene i Sør-Trøndelag Hurtigbåt Hurtigbåt April Oktober April Oktober April Oktober Total KTI 78 Total KTI 79 Total KTI 74 Total KTI 73 Total KTI 77 Total KTI 82 Undersøkelsene viser at kundene er godt fornøyd med kollektivtilbudet. Samtidig ser vi at det er noe variasjoner lokalt i regionen i forhold til tilfredshet, og dette gjenspeiler de tilbakemeldingene som har kommet i forhold til rutetilbudet. Årsrapport 2014 91 Kvalitet - ruteproduksjon buss AtB melder at det i 2014 er nedgang i antall driftsavvik på alle områder foruten området sanntidsinformasjon. Følgende tabell viser antall rapporterte avvik i 2013 og 2014. Avvik For tidlig avgang Forsinket avgang Frakjøring Innstilt avgang Manglende annonsering Manglende billettering Mindre avvik iht KGL Sum avvik 2013 2014 Endr 2013‐2014 69 16 974 2 184 760 271 865 131 48,00 9 963 1 698 584 284 589 94 ‐30 % ‐41 % ‐22 % ‐23 % 5 % ‐32 % ‐28 % 21 254 13 260 ‐38 % 7.1.2 Regional utvikling Innenfor området buss/trikk er fordelingen mellom fylkeskommunens tilskuddskostnad i Trondheim og nabokommunene på kr. 219,6 mill. mens tilsvarende kostnad i regionen er kr. 215,7 mill. Kostnaden for busstilbudet er derved jevnt fordelt mellom by og region. Fylkeskommunens tilskudd på 115 mill. kr. til ferge og hurtigbåttilbudet må i stor grad sies å være et regiontilbud. Passasjerutvikling Passasjerveksten flatet noe ut i Stor Trondheim (Trondheim og Klæbu). Det er beregnet en total vekst for stor-Trondheim i 2014 på ca. 3,5 % i forhold til 2013. De faktiske registreringer av reisende viser en økning på kun 0,2 %, noe som tidligere er rapportert for 2014. En gjennomgang tidlig i 2015 viser at de nye periodebillettene for mobiltelefon ikke i tilstrekkelig grad blir registrert. AtB har analysert dette og konkluderer med at hvis det forutsettes at alle Mobillett med Periode benyttes like mange ganger som øvrige periodebilletter (53 ganger pr. måned), så er det underrapportert 825.000 reiser i 2014. Dette betyr at total vekst for stor-Trondheim i 2014 var på ca. 3,5 % i 2014 og ikke 0,2 % som tidligere rapportert. Dette innebærer at tidligere signalisert bortfall av trafikkvekst i Trondheim er noe overvurdert. Mobillett med Periode ble innført i løpet av 2014, så dette har ingen betydning for billettstatistikken for tidligere år. For Trondheimsregionen (Melhus, Malvik, Orkdal og Skaun) fortsatte økningen med 238 432 flere reiser – en økning på 8,4 %. Årsrapport 2014 92 7.1.3 Interne prosesser Samferdselsavdelingen har et svært godt samarbeid med samferdselspolitisk nivå. Dette gir grunnlag for godt faglig arbeid og gode politiske beslutninger. Vi anser det som svært verdifullt for fylkeskommunen. 7.1.4 Økonomi Totalt resultat for samferdsel Alle tall i 1000 kr Tjenester 72 Fylkesveier 73 Kollektivtransport Resultat 2013 2014 Regnskap 304 470 810 292 Regnskap 361 008 893 444 Budsjett 362 775 884 018 Avvik 1 767 -9 426 1 114 762 1 254 451 1 246 793 -7 658 Årsrapport 2014 93 Fylkesvegnettet Som tabellen over viser gikk drift og vedlikehold av fylkesveger med et lite mindreforbruk i 2014. Tabellen nedenfor viser dette mer detaljert. Alle tall i 1000 kr Tjenester Drift og vedlikehold Overføring av merforbruk fra 2013 Erstatning vannskade Russebuss Driftstilskudd Trygg Trafikk Driftstilskudd Fosenvegene AS Mva.-kompensasjon Avskrivninger Prosjekter Administrasjon Resultat Regnskap 361 399 0 135 864 241 750 -71 279 62 262 2 326 4 310 361 008 2014 Budsjett 390 464 -28 683 0 878 241 0 -69 327 62 262 2 325 4 614 362 775 Avvik 29 065 -28 683 -135 14 -750 1 952 -1 304 1 767 *1 *2 *3 *4 *1 SVV drift og vedlikehold Drift og vedlikehold av fylkesveger hadde i 2014 et mindreforbruk i forhold til vedtatt budsjett. Da er også overført merforbruk fra 2013 inndekket. Det er imidlertid et merforbruk på vedlikehold og et mindreforbruk på drift. 2014 har vært et trangt år, noe som også vil gjelde for 2015. Dette har ført til at enkeltprosjekter innen drift og vedlikehold, som blant annet fjellsikring, rekkverk og skilting, er satt på vent. Inne i dette beløpet ligger en feilføring fra 2013 som er korrigert i 2014. Refundert forskottering på 3,4 mill. kr var ført i drift i 2013. Denne er ompostert til investering i 2014 og kommer dermed inn som en inntekt i drift i 2014. *2 Erstatning vannskade Forliksbeløp i forbindelse med en vannskadesak i Skaun, i forbindelse med stikkrenne under fylkesveg. *3 Driftstilskudd Fosenvegene AS Gjelder samarbeidsavtale med Fosenvegene AS som ikke var lagt inn i budsjettet. *4 Mva.- kompensasjon Mva.- kompensasjonen gjelder hovedsakelig mva. på drift og vedlikehold. Budsjettmidlene til «Aksjon skolevei» er bundet opp til tiltak kommunene har søkt om. Det har gjennom flere år vært et relativt stort etterslep ettersom kommunene ofte sender faktura på slutten av året eller at de søker om utsettelse av tiltaket. I henhold til vedtak i FTU møte 23. januar 2014 har tidligere tilsagn som ikke har blitt gjennomført blitt trukket tilbake og tildelt på nytt. Årsrapport 2014 94 Forenklet versjon av Statens vegvesens økonomitabell til årsrapporteringen 2014: Underpost fylkeveg 2-Drift Bevilgning Strø. Drift (regulert gjennom faste kontr.) Brutto Til disp for året Avvik til Avvik regnskap hia regnskap - til regnskap - til disp disp % 192 391 -193 848 -1 457 -0,8% Strø. Drift øvrig P220 31 543 -44 407 -12 864 -29,0% 223 933 -238 255 -14 322 -6,0% 8 254 -8 846 -592 -6,7% Bru- og fergekai P240 12 990 -5 766 7 224 125,3% Strø. Dekkelegging P250 60 980 -59 291 1 689 2,8% Vedlikehold (regulert gjennom faste kontr.) 59 243 -50 878 8 365 16,4% Vedlikehold øvrige P270 7 865 -10 272 -2 407 -23,4% Ekstraordinære hendelser P280 2 128 -2 129 -1 0,0% Etterslep/forfall P290 1 087 -1 111 -24 -2,2% Sum 2-Vedlikehold Strø. Vegoppmerking P230 Sum 152 548 -138 293 14 255 10,3% Sum totalt 376 481 -376 548 -67 0,0% Tabellen viser kun Statens vegvesens tall og regnskap for drift og vedlikehold. Den inkluderer ikke anordningene og ikke aktivitet utenfor Statens vegvesen. Følgende beløp er anordnet direkte inn i Sør-Trøndelag fylkeskommunes regnskap for 2014: Tilskudd til drift av veilys langs de «gamle» fylkesvegene, tilskudd som går til kommunene frem til faktisk utført overtakelse (iht. opprinnelig sak 48/2010 i fylkestinget og orientering i sak 20/2012 i samferdselskomiteen). Dette er en sak med betydelig usikkerhet hvor fylkesrådmannen vil komme tilbake med en sak i 2015. Anordnet beløp er 11,808 mill. kr. Det er anordnet forsikringsoppgjør på 14,903 mill. kr. Krav er sendt. Refusjon av utgifter grøntskjøtsel Trondheim kommune, 0,529 mill. kr. Faktura er mottatt. 2,3 mill. kr for mye betalt for vintermengder i perioden 2011-2013. Kollektivtransport Alle tall i 1000 kr Tjenester 730 Bilruter 731 Fylkesveiferjer 732 Båtruter 733 Transport funksjonshemmede 734 Sporveier og forstadsbaner Resultat 2013 Regnskap 663 969 76 134 39 272 17 566 13 352 810 292 Regnskap 738 837 53 662 69 552 20 012 11 380 893 444 2014 Budsjett 702 152 50 861 100 009 20 930 10 066 884 018 Avvik -36 685 -2 801 30 457 918 -1 314 -9 426 Tabell 1 Årsrapport 2014 95 Som dett fremgår avv tabell 1 sttår drift av kkollektivtran nsport for et merforbruuk på 9,426 mill. kr i forholdd til reviderrt budsjett i 2014. Det eer til dels store variasjo oner i resulta tat mellom tjenesteområdene. meres som vvist i tabell 2. Her skillles det melloom de Regnskaapet kan oggså oppsumm ruteaktiviteter AtB gjennomfø ører i henholld til avtalt rammetilsk kudd, de akttiviteter AtB B gjennom mfører ut ovver dette meed hensyn tiil tilrettelagtt skoleskysss og de aktivviteter som samferddselsavdelinngen styrer selv s utenforr AtB. Tabell 2 Etter FT T vedtak 69/14, reviderrt budsjett 22014, ble deet signert en leveranseav avtale mellom fylkeskoommunen og o AtB om levering l av rutetjenesteer innenfor et rammetillskudd på 62 20,105 mill. kr.. I forbindellse med beh handlingen aav revidert budsjett b blee opprinneliig budsjettraamme for AtB oppjustert med 80 milll. kr for å tiilpasse ramm metilskuddeet til et høyeere aktivitetts og kostnaddsnivå. I tilleegg ble sam mme budsjetttramme øktt med kr 17,5 mill. til innndekning av ikke realisertt takstøkninng. Rammetilskuddet påå 620,105 mill. m kr er i løpet l av 20114 overført til AtB i sin hellhet. Ut oveer dette har AtB A stått foor gjennomfføring av tilrrettelagt skooleskyss. Fo or denne aktivitetten er avtaleen at fylkeskommunenn skal dekkee de løpendee kostnader.. Det er regnskaapsført kostnnader på 63,9 mill. kr, nnoe som er 22,3 mill. kr k mer enn bbudsjett for denne aktivitetten. Samferddselsavdelinngens aktiviiteter ut oveer det som iv varetas av AtB A har et m mindreforbrruk i forhold til budsjett på 12,875 mill. m kr i 20014. Årsrappport 2014 96 6 Kostnadsfordelingen 2014 730 Bilruter 731 Fylkesveiferjer 732 Båtruter Figuren viser at de ulike tilbudene som inkluderes i «bilruter» sto for 86,4 % av fylkeskommunens tilskuddskostnader i 2014. Fylkesvegferjene sto for 7,3 % og hurtigbåtrutene som for 6,3%. Kostnadsutviklingen 800000 700000 600000 500000 730 Bilruter 400000 731 Fylkesveiferjer 732 Båtruter 300000 200000 100000 0 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 Alle tall i 1000 Kurven viser at det har vært en kontinuerlig meget stor vekst i kostnaden til bilruter siden 2007, mens kostnaden på sjøsiden har vært langt mindre. Kostnaden for bilruter har økt med 376 % siden 2007, mens ferjene har økt med120 % og hurtigbåtene med 70 %. Årsrapport 2014 97 Ruteproduk ksjon i hen nhold til levveranseavta ale AtB – R Tabell 3 Regnskaapet fra AtB B AS er ved d ferdigstilleelse av denn ne årsrapporrten ikke reevidert eller vedtatt av AtBss styre. AtB Bs styre skall behandle A AtBs årsrapp port og årsrregnskap forr 2014 i sty yremøte 21. april 2015. Dette er derfor en foreløpiig rapport frra AtB vedrr. resultatenee for 2014. AtBs reegnskap viseer at AtB haar gjennomfført tjenesteene i årets leeveranseavtaale med et mindrefforbruk på 2,674 2 mill. kr k i 2014. Ihht. ny ramm meavtale inn ngått sommeeren 2014 er AtB gitt adgang til å behholde eventtuelle driftsooverskudd til t bruk i ettterfølgende år. ft av AtBs addministrasjo on viser et m merforbruk på 3,9 mill.. kr. Dette eer først og frremst *1 Drift knyttet ttil økte perssonalkostnaader til innleeie og pensjon, samt ho onorar for juuridiske tjen nester. *2 AtB’’s ruteproduuksjon Trondheim/Klæbbu viser et merforbruk m på 3,1 mill.. kr. Passasjeerinntektenee er noe und der budsjetttert pga. lav vere passasjeervekst enn forutsatt. gion viser ett negativt reesultat på -9 9,5 mill. kr. Hovedårsak ken til *3 AtB’’s ruteproduuksjon i Reg dette er lavere passsasjerinntek kter enn foruutsatt i budsj sjettet. Avseetning for krrav fra operratører bidrar oogså til det svake s resulttatet. m kr noe som skyldees lavere *4 AtB rrutekjøp triikk fikk et negativt resuultat på 1,3 mill. passasjeerinntekter. *5 AtB ddrift bussdeepot: driftsaansvaret for begge busssdepotene, på p Sandmoeen og ved So orgenfri, ble overrført fra AtB B til STFK 01.09.2014 . Totalt settt driftes dep potene gjennnom året inn nenfor budsjettt. *6 AtB rruteprodukssjon båt: Ny ye båtanbudd ble startet opp 1.1.2014. Regnska kapet for ruteprodduksjon bått (*6) viser et e mindrefoorbruk på 19 9 mill. kr. Paassasjerinnttektene ble 13 mill. kr høyerre enn budssjettert. Det er ført andrre inntekter på 4,2mill. kr som gjel elder kompeensasjon for avviik i forbindeelse med op ppstart. I tilllegg ble kosstnadene 1,8 8 mill. kr m mindre enn budsjetttert. Årsrappport 2014 98 8 Adminiistrasjon ogg tjenesteutøvelse ute nom AtB Tabell 4 Samferddselsavdelinngen har i 2014 2 adminiistrert flere aktiviteter ut u over de aaktiviteter so om inngår i AtBs leverranseavtale. Disse aktivvitetene representer et regnskapsm r messig mindrefforbruk i forrhold til bud dsjett på 12 ,875 mill. kr. k Samferddselsavdelinngen har gjeennomført eegne adminiistrative opp pgaver inneenfor budsjeett (*11). L Løyveinntekktene har væ ært marginallt mindre en nn budsjetteert (*12). Deenne inntektssposten vil i all hovedsaak forsvinn e i 2015 da administrassjon av goddsløyver sentralisseres i egenn statlig avdeling. STFK 77302 Bilrutter (*13) STFK 77302 bilruteer står for et mindreforbbruk på 9,56 68 mill. kr. Tabell 5 visser hva som m inngår i denne aktiviteten.. Tabell 5 ylkeskomm munens egen n drift av a) – deppoter: Beløppene avspeiiler renter ogg avdrag påå lån samt fy depotenne. Fylkeskoommunen overtok det aadministratiive ansvarett for drift avv bussdepottene fra AtB fra 1.9.2014. Årsrappport 2014 99 9 c) - pensjonskostnader til tidligere operatør: I henhold til FT-vedtak 54/2008 og FU-vedtak 156/2011 skal fylkeskommunen dekke merkostnader med videreføring av gammel pensjonsordning for ansatte hos tidligere operatør etter anbudsutsetting/virksomhetsoverdragelse. d) - KID prosjektsaldo overført nytt år: Fylkeskommunen fikk innvilget kr 1,3 mill. av SD til gjennomføring av KID-prosjekt. Midlene er ikke brukt i 2014 og prosjektsaldo er overført til 2015, e) - økt arbeidsgiveravgift: Regjeringen innførte sommeren 2014 endrede arbeidsgiversatser for transportbedrifter i distriktene. Merkostnaden ble for STFK på 2,3 mill. kr. STFK fikk kompensert 2,3 mill. kr fra Kommunal og Fornyingsdepartementet. g) - fylkeskryssende trafikk NTFK: Det ble ikke landet noen avtale med NTFK om refusjon for grensekryssende trafikk i 2014. Dette var budsjettert til 1,8 mill. kr. Dette må for øvrig sees i sammenheng med grensekryssende båttrafikk der endelig fordeling heller ikke er foretatt for 2014. Totalt sett anslås det å være rimelig balanse totalt sett mellom regnskapsførte kostnader og virkelig kostnader mellom STFK og NTFK. h) - avsetning til bundne fond: Denne posten består av 70 mill. kr i belønningsmidler til Miljøpakken (170-100). I tillegg ble det i 2014 bevilget 20 mill. kr fra Regjeringen i støtte til miljøprosjekt innenfor bussdriften. Disse midlene er overført bundet fond inntil prosjekt blir realisert. j) - budsjettkorrigering overført merforbruk fra 2013: Merforbruk på kr 6,292 mill. kr er ført som budsjettreduksjon i 2014. k) - Budsjettkorrigering , økt bruk av belønningsmidler til drift: Det var opprinnelig forutsatt bruk av 86,8 mill. kr i belønningsmidler til drift av kollektivtrafikken på i 2014. (170- 83,2) Dette er etter vedtak i miljøpakken, Trondheim kommune og fylkeskommunen økt til 100 mill. kr, noe som gir STFK en økt budsjettramme på 13,2 mill. kr. Selv om budsjettkorreksjonen er synliggjort her må den sees i sammenheng med økte kostnader rutekjøp Trondheim /Klæbu og økte infrastrukturkostnader i Trondheim. STFK 7311 Ferge (*14) Totalt sett er det for fergedriften et merforbruk på 2,8 mill. kr i 2014. Flakk-Rørvik: Forhandlingene med operatør om kompensasjon for forsinket ferdigstillelse av fergekai i 2010 er sluttført med enighet. Kostnadene er regnskapsført i 2013. Et beløp på 12,34 mill. kr er søkt kompensert fra staten. Beløpet er ikke anordnet i regnskapet. Forhandlingene med operatør om kompensasjon for bortfall av inntekter som følge av feil i Autopass og bortfall av inntekter som følge av innføring av bompenger har strandet. STFK har utbetalt a-kontobeløp opp til et nivå som fylkeskommunen objektivt kan akseptere. Operatør har stevnet STFK for retten. Garten-Storfosna/Leksa-Værnes og Dypfest-Tarva: Disse fergesambandene gikk på fornyede ettårskontrakter i 2014. Kostnadene har samlet sett blitt høyre enn budsjettert. Brekstad-Valset: Operatør for dette sambandet har stevnet STFK sammen med flere andre fylkeskommuner og staten for retten. Saken gjelder utmåling av kompensasjon som følge av Årsrapport 2014 100 økt rabaatt i nasjonaalt fergeregu ulativ. STFK K har fram til t nå utbetaalt a-konto uut fra det staaten mener eer riktig. Deet er knyttet usikkerhet til endelig oppgjør o etteer en dom. STFK 77321 Båt (**15) Nye båttanbud starttet opp 1.1.2 2014. Overggang fra netttokontrakteer til bruttokkontrakter, nye n samarbeeidsavtaler mellom m fylk keskommunnene samt endret grensesnitt melloom operatørrer og oppdraggsgiver har bidratt b til ussikkerhet i bbudsjetterin ng og endeliig kostnadsddeling mello om samarbeeidspartene.. Flere av fo orholdene err ikke endellig avklart ved v regnskaapsslutt 2014. Tabell 6 a) – Drif ift kaianleggg: I forbind delse med ovvergang fra netto- til brruttokontrakkter har fylkeskoommunen påtatt p seg an nsvaret for iinfrastrukturren på land.. Avviket m mellom regn nskap og budsjettt skyldes uteelukkende at a planlagte oppgraderiingsarbeiderr har tatt lenngre tid enn n forutsattt. Det er fleere oppgradeeringsprosjeekt under pllanlegging og o med nærrt foreståend de gjennom mføring. Deet er ikke reg gnskapsførtt kostnader for ikke utfført arbeid i 2014. Kom mmunene som stårr for den prraktiske opp pgraderingenn er gjennom m politiske vedtak i fyllkeskommu unen tilkjent investeringsstøtte. Dett må derfor ppåregnes att fylkeskommunen i løppet av 2015 må finne buudsjettmessiig inndekning for avvikket på 8,677 7 mill. kr. Hitra koommune harr gått til inn nkjøp av ny flytekai som m etter fylk keskommune nens ruteend dringer har blittt overflødigg. Det eventu uelle økonoomiske ansv var som fylk keskommunnen påtar seg gi denne fo forbindelse er e ikke regn nskapsført i 2014. m oppstartt av nye anbbudskontrak kter har b) – Vidderefakturerrt fylkeskrysssende: I forrbindelse med det ogsåå trådt i krafft nye samaarbeidsavtaleer mellom STFK, S NTF FK og MRFK K for de fylkeskrryssende huurtigbåtruten ne. Det er teekniske utfo ordringer med å fordelee billettinnteekter mellom m fylkeskommunene MR RFK og STF FK. Det er i fylkeskom mmunens reggnskap for 2014 2 foretatt avregning mellom m fylk keskommunnene basert på stipulert fordeling aav passasjeerinntekter. c) – Opppstartskostnnader nytt anbud: a Posteen gjelder kostnader k so om har påløp øpt i forbind delse med opppstart av nyytt anbud, fo orhold som ligger utenffor leveransseavtalen me med AtB. I beløpet inngår E EBIT-utstyrr, infoskjerm mer og profi filering av faartøy. Nabo ofylkene er bbelastet sin andel av kostnnadene. d) – erstatninger gaammel infra astruktur: V Ved avslutniing av gamlle båtkontraakter har dett vært forhanddlet med opeeratør om errstatninger ssom følge av a tapte billeettinntekterr i gammelt EBITsystem og kostnadeer i forbindeelse med fjeerning av gaammelt driv vstoffanleggg. Årsrappport 2014 101 1 STFK 733 TT-Transport (*16) Tjenesten har forløpt som forutsatt. Omfang og volum for denne tjenesten har vært stabilt over flere år. Hjem for en 50-lapp (*17) I likhet med tidligere år ligger det an til å bli et betydelig mindreforbruk på dette tjenesteområdet. Skoleskyss Fylkeskommunens regnskap for skoleskyss inkluderer følgende tre aktiviteter: Tilrettelagt skoleskyss med drosje for grunnskole og videregående skoleelever. Dette er i 2014 er ivaretatt av AtB (tabell 7) Skyssbevis for videregående skoleelever (inngår som en del av beløpet i tabell 4 note 18) Tilfeldige utlegg med andre skyssløsninger, for eksempel midlertidig skoleflytting (inngår som en del av beløpet i tabell 4 note 18) Den administrative oppfølgingen av skoleskyssen har i løpet av perioden 2012-2013 gradvis blitt overført fra samferdselsavdelingen til AtB. I gjennom de siste 4-5 årene har det vært til dels store variasjoner i regnskapsmessige resultat for skoleskyssen. Dette vil i løpet av våren 2015 være gjenstand for en nærmere gjennomgang. Tilrettelagt skoleskyss med drosje: Tilrettelagt skoleskyss med drosje Kjøp av tilrettelagt VGS Kjøp av tilrettelagt GS Sum tilrettelagt skoleskyss 2014 Regnskap Budsjett Diff. 31 137 24 200 ‐6 937 32 763 17 400 ‐15 363 63 900 41 600 ‐22 300 Tabell 7 Regnskapet for tilrettelagt skoleskyss viser et overforbruk på 22,3 mill. kr. At kostnaden ble så stor knyttes til underbudsjettering, konkurs hos forrige leverandør (Sør-Trøndelag Taxi) og økte priser i ny avtale. En ekstern revisjon av leveransen er pågående. Skyssbevis for videregående skoleelever: I fylkeskommunens regnskap, tabell 4 merknad 18, er det regnskapsført en kostnad på 35,073 mill. kr mot et budsjett på kr 28,011 mill. kr. Merforbruket på 7,062 mill. kr i forhold til budsjett kommer som følge av at kostnader som tilhører 2013 er periodisert feil inn i 2014 regnskapet (2013 skulle vært 8 mill. høyere og 2014 8 mill. lavere). 7.1.5 Medarbeidere, læring og fornyelse Samferdselsavdelingen er en liten avdeling med store oppgaver. Mange av oppgavene har endret seg betydelig de siste årene og det har vært utvist stort ansvar fra hver enkelt medarbeider. Årsrapport 2014 102 Begrensede personellressurser, kombinert med mange utfordrende adhoc-oppgaver har preget arbeidshverdagen til den enkelte. Det har vært nødvendig at den enkelte medarbeider har tatt stort ansvar for enkeltoppgaver. Med endringer i oppgaver de siste årene knyttet til kollektivtrafikken og ikke minst begrensede økonomiske rammer på veisiden vil den enkeltes opplevelse av rom for egen kreativitet kunne bli redusert. Vi fokuserer derfor fremover på kunnskapsdeling og hvordan vi i hverdagen skal se "at vi gjør hverandre gode". En tidligere praksis for "en mann - en oppgave" skal erstattes av kunnskapsdeling og flere på en oppgave. Dette gjør avdelingen mindre sårbar og belastningen på den enkelte blir mindre. En vitalisering av teamene våre med forventninger og muligheter er et av de verktøyene vi har. Samferdselsavdelingen har svært dyktige og kompetente medarbeidere. Det er viktig å ivareta dette fremover og styrke det videre gjennom samarbeid og kunnskapsdeling. 7.2 Resultatvurdering Transportplan for Sør-Trøndelag Administrativt har oppfølginga av Transportplan for Sør-Trøndelag 2014-23 hatt fokus. I forbindelse med dette planarbeidet er det etablert en egen utfordringsbase som søkes oppdatert fortløpende. Transportplanens handlingsprogram 2015-2018 Rullering av Transportplanen er fulgt opp med et handlingsprogram for perioden 2015-18 med forslag til anvendelse av budsjett for 2015. Handlingsprogrammet ble forelagt oktobertinget og vedtatt med fylkestingets tillegg og endringer. Program for miljøvennlig og effektiv kollektivtransport i Trondheimsregionen Arbeidet med dette programmet som ble vedtatt av fylkestinget i juni 2008 videreføres i vårt samarbeid med Trondheim kommune og Statens vegvesen knyttet opp mot Miljøpakken. Det er et ambisiøst mål å redusere privatbilens andel av transportarbeidet fra 58 % til 50 % sett i lys av den sterke befolkningsveksten i Trondheim og omegnskommunene. 7.2.1 Fylkesvegnettet Vedlikehold Det har vært stramme økonomiske rammer for drift og vedlikehold de siste årene, noe som i større og større grad for konsekvenser for standarden på fylkesvegnettet. Dette kommer til uttrykk i forfallsutviklingen og gjelder i særlig grad innenfor nødvendig vedlikehold. Viktige sikkerhetselement på vegnettet (fjellsikring, bru, skilt, rekkverk, stikkrenner, grøfter osv.) blir ikke vedlikeholdt tilfredsstillende og det får konsekvenser både for opplevelsen og tilstanden av fylkesvegnettet. Tilstanden på asfalt og dekkevedlikehold går i feil retning. 49,5 % av veinettet måles nå til å ha dårlig/svært dårlig standard, det utgjør 1 150 km. Etterslepet på veidekke er på rundt 279 mill. kr, og behovet for å ivareta dagens standard er på cirka 100 mill. kr. I tillegg er det et etterslep på 329 mill. kr på veifundamentet til fylkesvegene. Årsrapport 2014 103 Innen bru og ferjekai ligger man noe etter, mens samtlige rekkverksprosjekter (fagprogram) som var på plan ble gjennomført i 2014. Sikkerhet Sikkerhetsinspeksjoner har avdekt flere mangler i tre fylkesvegtunneler (Svølgja-, Storvasshammer- og Perviktunnelen), samt at branntilsyn fra kommunene har avdekt krevende avvik. I tillegg kommer det snart ny tunnelsikkerhetsforskrift, noe som forventes å være kostnadsdrivende. Statens vegvesen har i noen år jobbet med å få en fullstendig kartlegging i forbindelse med fylkestingsvedtaket om overtakelse av veilys langs de «gamle» fylkesvegene. Mange år med manglende handlingsplan og bevilgning for vedlikehold av veilys har gjort at man mange steder er i en situasjon at drift/vedlikehold av dagens veilys er dyrere enn å investere i nytt. Fylkesrådmannen vil komme tilbake med en egen sak for gjennomføring av overtakelsen. Øvrig sikkerhetsarbeid langs fylkesvegnettet har vært en stor utfordring i 2014, og det er ikke mulig å leve opp til det publikum forespør. Kvalitet: Det er gjennomført 2662 stikkprøvekontroller av etterlevelsen av kvalitetsparameterne i driftskontraktene. 89 stk., eller 3,34 % av kontrollene viste mangler. Dette ble fulgt opp videre og i 4 tilfeller, eller 0,15 % av kontrollene medførte trekk i utbetalingene til entreprenør. Vinterdriften i driftskontraktene har halvert brøytekm ift normalen, men forbruket av strømidler var tilnærmet normalt. «Fosenvegene» Det har vært stor aktivitet i Fosenvegene i 2014, både med bygging og planlegging i ulike faser fra forprosjekt til byggeplanlegging. Ved utgangen av 2014 er planlegging igangsatt på alle prosjektene i Fosenvegene, også pakke 3, noe som er foran «skjema». Imidlertid er det kapasitetsutfordringer for grunnerverv. I tillegg til det igangværende byggeprosjektet Keiserås-Olsøy parsell I, ble det inngått to nye entreprisekontrakter i 2014. Den ene er Keiserås-Olsøy parsell II og den andre er Krinsvassbrua. Utlysningsstrategien var vellykket og vi oppnådde god konkurranse og gode priser på begge. Pakke 3: Planlegging i en eller annen fase for alle delprosjektene i pakke 3 er påbegynt. Arbeidet med et forprosjekt er ferdig for strekningen Krinsvatn-Brekstad fv 710. Det er relativt mange tiltak som er vurdert og SVV har kommet med sin anbefaling. Det er avholdt møte med Ørland og Bjugn kommune i november sammen med prosjektansvarlig i fylkeskommunen. En prioritert liste er satt opp etter avtale med begge kommunene og STFK. For de øvrige tre delprosjektene Roan-Reppkleiv fv 14, Hofstad-Årgård fv 715 og VerrabotnMeltingen fv 193 er forprosjekt igangsatt og forventes ferdig i 1. halvår 2015. Det er her påløpt kun mindre beløp i 2014, og det er ikke etablert noen totalprognoser på dette tidlige stadiet. «Lakseveien» Den siste av de tre tunnelene (Valslagstunnelen) i bompengeprosjektet «Lakseveien» (fv 714) ble ferdigstilt og åpnet i januar 2014. Tunnelene har hatt en besparelse på rundt 45 mill. totalt. Årsrapport 2014 104 Trinn 2: Det er en utfordring å anslå byggestart da en avhengige av nødvendige politiske avklaringer. Det vil bli gjennomført anslag når reguleringsplanen er endelig godkjent, antatt til sommeren 2015. I det videre arbeidet med trinn 2 inngår tunge prosesser som ny bomsøknad og KS2. Det er vanskelig å anslå framdrift for dette. Usikkerheten er også høy. Andre prosjekter Fv 714 Dolmsundet bru skal i følge kontrakten med NCC være ferdig 31.5. 2015. Entreprenøren har gjennom 2014 på ingen måte klart å holde sin planlagte framdriftsplan. Etter påtrykk fra byggherren fikk man like før årsskiftet presentert en ny, revidert framdriftsplan som viser ferdigstillelse i juni 2016 - mer enn ett år etter opprinnelig plan. Det også blitt besluttet av fylkeskommunen å velge den enkleste og rimeligste løsningen for «Midlertidig vei Hitra». Planlegging av Fv 704 Tanem – Tulluan har vært spesielt krevende, da den ønskede løsningen med ny veg på hele strekningen blir betydelig mer kostbar enn de økonomiske rammene gir rom for. Reguleringsplan for Sandmoen – Tanem forventes vedtatt første halvår 2015. 7.2.2 Kollektivtransport AtB På junitinget i ble AtB gitt et handlingsrom på +/- 5 % både i rutetiltak og i taksttiltak. Fylkestinget ga AtB dette handlingsrommet for selv å kunne iverksette tiltak for å sikre at selskapet holder seg innenfor de rammer Fylkestinget setter for AtB. Etter fylkestingsvedtaket utformet AtB og Fylkesrådmannen i samarbeid en strategi for bruken av handlingsrommet. Strategien er basert på å spre konsekvensene av takstøkningene gjennom mange små tiltak, og å søke å skjerme de største kundegruppene for rutekutt for å tilrettelegge for fremtidig vekst. Bussruter i Stor-Trondheim AtB startet i 2014 opp en ny rute i Stor-Trondheim. Fra 18.08 ble rute 17 satt i drift mellom Hallset og Dragvoll. Det har i lang tid vært etterspurt et tilbud øst vest som ikke inkluderer reise via sentrum. Rute 17 som betjener strekningen Havstein – Breidablikk – StOlav Lerkendal – Nardo – Voll – Dragvoll ble tatt godt i mot og hadde i 2014 60 000 reisende på 4 ½ måned. Videre ble Trønderbanen utvidet til sør for Melhus og dette har medført tilpasset kapasitet på rute 38. Bussruter i resten av Sør-Trøndelag AtBs arbeid med å tilpasse rutetilbudet i regionene vedvarte i 2014. Det høye produksjonsvolumet som innledet året ble av økonomiske hensyn nedjustert ved innføring av sommerruter og senere høstruter. Det ble innført bestillingsruter på Fosen i området rundt Åfjord og også forsøkt innført i områdene Hitra og Frøya, men det lyktes ikke å få i stand en avtale med operatør. Årsrapport 2014 105 Takstendring i 2014 Det ble gjennomført takstendring i januar 2014. Prisendring fremgår av følgende tabell: BILLETT-TYPE Enkeltbillett voksen i buss Økning 1990-2015 317 % Prisøkning pr. år Mobillett/billettautomat 17 % Prisøkning pr. år Mobillett mobilkonto 24 % Prisøkning pr. år Verdikort autoreise 180 % Prisøkning pr. år Månedskort voksen 40 % Prisøkning pr. år Månedskort student 3% Prisøkning pr. år Månedskort ungdom Prisøkning pr. år 14 % 2015 2014 2013 2012 2011 2010 2009 2008 50,00 50,00 40,00 40,00 30,00 30,00 30,00 30,00 0,0 % 25,0 % 0,0 % 33,3 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 36,4 % 38,50 37,00 33,00 33,00 4,1 % 12,1 % 0,0 % 30,80 27,80 24,80 10,8 % 12,1 % 0,0 % 30,80 27,80 24,80 24,80 22,50 22,50 22,50 25,00 10,8 % 12,1 % 0,0 % 10,2 % 0,0 % 0,0 % -10,0 % 33,3 % 24,80 670 650 600 600 585 685 685 685 3,1 % 8,3 % 0,0 % 2,6 % -14,6 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 400 390 360 360 350 410 410 410 2,6 % 8,3 % 0,0 % 2,9 % -14,6 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 400 390 360 360 350 410 410 410 2,6 % 8,3 % 0,0 % 2,9 % -14,6 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % Prisen på enkeltbilletter for voksne ble økt med 25 % for å redusere kontantbilletteringen om bord i bussene og trikkene. Billettstatistikken fra AtB viser at antall solgte enkeltbilletter i takstområde Stor-Trondheim ble redusert med 40 % fra 2013 til 2014. Tiltaket synes derved å ha gitt ønsket effekt. Samtidig har tiltaket medført at mange kunder som tidligere betalte kr. 40,- pr. billett nå har flyttet over til rimelige billettyper som gir mindre inntekter pr reise. Prisene på mobile billetter, både fullpris- og rabatterte kontobilletter ble hevet med 12,1 %. For å skjerme den kundegruppen som benytter kollektivtilbudet mest ble prisene på t:kort periode økt minst, 8,3 %. Trikken i Trondheim Det er ikke gjort endringer i trikkens tilbud i 2014 Båtruter Ny bruttoavtale hadde oppstart 1. januar 2014. AtB meldte om noen utfordringer knyttet til oppstart, da til avvik på benyttede fartøyer. Avvikene anses som lukket ved utgangen av året. Ferjeruter Det ble i 2014 etter forutgående anbudskonkurranse signert ny kontrakt gjeldende fra 1.1. 2015 mellom AtB og Fosenlinjen for fergesambandene Garten-Storfosna/Værnes-Leksa og Dypfest-Tarva. AtB lyktes ikke med å få signert kontrakt for fergesambandet Brekstad-Valset gjennom parallell anbudskonkurranse. Det er derfor inngått en to-års nettokontrakt med Norled om videreføring av tidligere kontrakt. Skoleskyss i Sør-Trøndelag All skoleskyss med buss og drosje i regionene i Sør-Trøndelag omfattes nå av anbudskontrakter hvor AtB sitter med ansvar for planlegging og gjennomføring, samt ansvaret for innkreving av egenandeler fra grunnskolene i fylket. Individuelt tilrettelagt skoleskyss med drosje ruteplanlegges av den enkelte løyvehaver. Årsrapport 2014 106 Grunnskoleskyss: Trondheim kommune tok, som siste kommune i fylket, i bruk Cert høsten 2014. Alle søknader om skyss behandles nå i dette digitale skoleskyssprogrammet. Det har samtidig vært jobbet med å forbedre søknads- og saksbehandlingsprosessen ytterligere. Det er foretatt en prosesskartlegging med tanke på å lage en mer effektiv og forbedret løsning. KID-Kollektivtransport i distriktene Av kapasitetshensyn har det ikke vært mulig å videreføre pilotprosjektet Busstaxi i Oppdal og Rennebu som planlagt i 2014. Det er fra samferdselsdepartementet bevilget kr 1,3 mill. kr til prosjektet. Dette blir søkt overført til 2015 for endelig videreføring av prosjektet. Drosjeløyver Alle drosjeløyver i distriktet, så nær som ett i Malvik, er besatt ved utgangen av året. Trygt hjem for en 50-lapp Det er foreløpig registrert 1888 (2161)passasjerer på 560 (584) turer. Tall i parentes er tall fra 2013. TT-ordningen Ved årsslutt 2014 var det registrert 8374 (8597) brukere, hvorav 5480 (5340) var aktive brukere. Antall registrerte turer var 98.006 (97.697). Tall i parentes er tilsvarende mengde fra 2013. Bruksgraden (bruk av tildelte turer) varierer mellom brukergruppene fra 41,1 % i gruppe 1 (gående funksjonshemmede), til 14,4 % i gruppe 5 (de som trenger spesialbil). Total bruksgrad er 22,7 %. Universell utforming I 2014 har det blitt gjennomført erverv og planlegging ifm UU av holdeplasser langs fylkesveg. Utbygging har startet og er delvis ferdig, prosjektet fortsetter i 2015. Prosjektet inngår i Miljøpakken. Områder: Singsaker, Nardo, Risvollan, Moholt. Sanntidsinformasjonssystemer fase 3: AtB har prosjektledelsen for SISST fase 3. I prosjektet inngår innkjøp og etablering av SISST skjermer på holdeplasser ca. 30 inn- og ca. 22 utenfor byen samt videreutvikling av mobilapp. I 2014 er det gjennomført prioritering av holdeplasser og er det gjennomført innkjøp. Etablering på holdeplassene startes rundt årsskiftet 14-15. Park & Ride Utvidelser i 2014: Ranheim fabrikker utvidet fra 11 til 42 plasser høst 2014. Hommelvik Bomstasjon utvidet av SVV. Hovin utvidet fra 12 til 26 plasser. Rissa skysstasjon har fått 10 nye plasser. Det er etablert 15 plasser på Spongdal. Sykkelparkering Fannrem og Orkanger er i gang og ventes fullført våren 2015 innenfor budsjett. B&E gjennomfører pva. Samferdsel. Ny hurtigbåtterminal Ny hurtigbåtterminal på Brattøra ble tatt i bruk i januar 2014. Det har i 2014 vært gjort noe arbeid for å ferdigstille terminalen. Trondheim Bussterminal har driftet terminalen i 2014 på oppdrag fra STFK. Årsrapport 2014 107 7.2.3 ST-TRANSPORT Logistikknutepunkt Regjeringen besluttet i april -14 at ny godsterminal for jernbane skulle planlegges sør for Trondheim. STFK kunne da avbryte den regionale politiske prosessen som hadde til hensikt å komme fram til et lokaliseringsvalg. Jernbaneverkets utredning ble ferdig straks etter årsskiftet. Det er ikke bevilget midler til planlegging av ny godsterminal i NTP for 2014-2023. Elektrifisering av Trønder- og Meråkerbanen Tidspunkt for oppstart og sluttføring av elektrifiseringen er ikke klart, men STFK har sammen med NTFK og Regionförbundet Jämtland i foreningen Elbanen STS bidratt til at detaljplanleggingen er påbegynt. Jernbaneverket har gjennom bevilgning over statsbudsjettet for 2015 fått midler til å fortsette detaljplanleggingen. Aktiviteten i foreningen Elbanen STS ble fram til august 2014 finansiert og av Interregprosjektet «Missing green link». Jernbaneforum I 2014 etablerte STFK jernbaneforum for Dovre- og Raumabanen, sammen med Oppland og Møre og Romsdal fylkeskommuner, samt kommunene langs banestrekningene. STFK har også i 2015 deltatt i jernbaneforaene for Midt-Norge og for Røros- og Solørbanen. E6 sør – Trondheimsveien Prosjektet er vedtatt i NTP 2014 – 23. Oppstart for strekningen Vindåsliene-Korporals bru forutsettes i første del av planperioden. I siste del av planperioden forutsettes oppstart av Løklia – Berkåk – Ulsberg og Støren – Skjerdingstad. Styringsgruppen for Trondheimsveien som ledes av fylkeskommunen har hatt jevnlige møter i 2014 og har stor fokus på både økonomi og framdrift. Statens vegvesen planlegger prosjektet med fokus på oppstart i 2015 sør for Soknedal sentrum og ferdigbehandlet regulering på hele strekningen våren 2016. SørTrøndelag fylkeskommune har før jul 2014 sendt ut en formel bompengesøknad til videre behandling i Statens vegvesen/ Vegdirektoratet med sikte på lokalpolitisk behandling våren 2015 og Stortingsbehandling våren 2016. Luftfart Gjennom fylkeskommunens engasjement i Luftfartsforum Trondheim Lufthavn Værnes arbeides det bl. a. med å skaffe regionen flere direkte flyforbindelser til utlandet. Målet om1 mill. passasjerer utland innen 2014 ble nesten nådd. I den løpende dialogen lufthavnen har med flyselskapene legges det stor vekt på at lufthavnen kan vise til et godt samarbeid med regionale myndigheter og næringsliv for utvikling av flyrutetilbudet. I forbindelse med Avinors utredning om framtidig lufthavnstruktur i Norge ble det holdt et høringsmøte 27.10. 14 vedr Røros lufthavn. Fylkeskommunen fulgte opp dette møte med et brev til Avinor hvor det bl. a. påpekes betydningen av at flyrutetilbudet til Røros Lufthavn fortsatt inngår i statens kjøp av regionale flyruter (FOT-systemet). Årsrapport 2014 108 8 Investeringer 8.1 Status investeringsprosjekter 8.1.1 Videregående skoler Investeringsprosjekter gjennomføres med egen prosjektledelse iht. oppdaterte vedtatte rammer og planlagt fremdrift. Prosjektene er i hovedsak knyttet til følgende: Skoleinvesteringsprosjekter knyttet til Skolebruksplan 3 og andre vedtak Investeringsprogram knyttet til tilstand bygningsmasse - Teknisk oppgradering av skolebygg. Investeringsprogram knyttet til pedagogiske endring i bygningsmasse – Bedre skolebygg Agresso Investerings- og kontraktsmodul ble i 1. halvår 2013 implementert som prosjektregnskapssystem slik at prosjekt- og driftsregnskap blir integrert. Modulen er fremdeles under videreutvikling. Dette skal forbedre fremtidig styring av prosjektøkonomi, kontrakter og endringer. Regnskap, budsjett, prognose, totalt og på årsbasis, fremkommer av vedlagte tabeller. Enkeltprosjekter kan ha finansiering fra flere investeringsprogram, slik at totalramme for enkelt prosjekt i enkelte tilfeller avviker fra bevilgningsvedtak på enkeltprosjekter. Vi har følgende kommentarer generelt og til enkeltprosjekter: Resultat 2014: Pr. 31.12.2014 er det forbrukt 388,56 mill. kr av revidert budsjett 2014 på 307,51 mill. kr. Budsjett 2014 er ikke korrigert for akkumulert mindreforbruk på løpende prosjekter fra tidligere års vedtak samt disponeringer fra andre rammer, men korrigert for prognose sluttsum. Angitt avvik i tabell gir derav liten informasjonsverdi. Regnskapet viser et merforbruk i forhold til revidert budsjett på 81,07 mill. kr. 43,94 av disse er Frøya kommunes andel av kostnadene ved Frøya videregående skole og kulturhus. Refusjonen framkommer som merinntekt under refusjoner. Resultat/prognose 2014-2017: Det prognoseres et netto mindreforbruk på investeringer på løpende prosjekter i perioden 2014-17 på 0,87 mill. kr inkl. tidligere års forbruk/budsjett, inkl. underbudsjetterte prosjekter for kollektivtransport. Etter forhandlet oppgjør med entreprenører for byggeprosjekt på Strinda og Skjetlein vgs. primo 2014, viser regnskapet et negativt forbruk for året. Prognosen omfatter ikke avsetning til stevning vedr. krav fra totalentreprenøren ved Strinda vgs. Årsrapport 2014 109 Strinda vgs. Prosjektet var ferdig høsten 2013 og sluttoppgjør gjennomført. Merforbruk i prosjektet er inndekket som vedtatt i sak 97/11 gjennom mindreforbruk i andre avsluttede prosjekter i skolebruksplan 3 Fylkestinget ble i sak 98/12 informert om et større krav fra entreprenør vedr. Strinda vgs. Kravet er nå reist gjennom stevning til Voldgiftsdomstol. Fylkesutvalget er nærmere orientert om kravet i lukkete møter i Fylkesutvalg. Beløpet er fakturert av entreprenør, men ikke regnskapsmessig bokført. Hitra vgs. Prosjektet var ferdig ved årsskiftet 2013/14. Prosjektet er finansiert med midler delvis fra eget politisk vedtak, rammetildeling Teknisk oppgradering og Bedre skolebygg. Skjetlein vgs og Skjetlein Grønt Kompetansesenter Skjetlein vgs og Skjetlein Grønt Kompetansesenter var avsluttet i 2013 med sluttprognose på kr 520 000 over revidert budsjett etter at sluttoppgjør med entreprenøren ble avklart primo 2014. Merforbruk i prosjektet er inndekket som vedtatt i sak 97/11 gjennom mindreforbruk i andre avsluttede prosjekter i skolebruksplan 3 Orkdal vgs. Orkdal vgs. ble avsluttet i 2012. Sluttregnskap etter at forsikringsoppgjør knyttet til konkurs viser et mindreforbruk på 7,31 mill. kr overføres til fra sentral styringsreserve for skoleprosjekter (SBP3) Forsikringsoppgjøret skal også dekke garantioppfølging for leveransen fra entreprenøren. Mindre forbruk i prosjektet overføres som vedtatt i sak 97/11 til felles prosjektporteføljereserve. Orkdal vgs. – nybygg erstatter E-bygg Vedtatt bevilging 45,5 mill. kr sak FT111/13 Prosjektet er under oppstart. Ferdigstilles til skolestart høsten 2016. NY Heimdal vgs. Forbruk 6,93 mill. kr ved årets slutt. Nytt politisk vedtak FT 91/14 med utvidet ramme til 12 mill. kr. Ny politisk sak om økonomi for Heimdal vgs. og flerbrukshall tar for seg kostnadskalkyle for hele prosjektet og inkluderer konkurranse fase 1 og 2. med avklaring om hallstørrelse. Nytt vedtak FT 91/14 utvidet ramme for byggesaken 704,1 mill. kr i 2012-kr. Prosjektrammen ses inntil videre sammen med tidligere vedtak for ombygging/rehabilitering av Heimdal vgs. Gerhard Schøning opplæringssenter Anlegget er tidligere vedtatt anvendt til felles voksenopplæringssenter sammen med Trondheim kommune ved rehabilitering av Gerhard Schøning med en vedtatt ramme for STFKs andel på 61,3 mill. kr. Vår voksenopplæring er i dag midlertidig samlet i tidligere Ringve vgs. Økning i kommunale arealbehov samt betydelig økonomisk risiko ved rehabilitering av anlegget, har medført vedtak i begge forvaltningsorgan om alternative lokaliseringer, Årsrapport 2014 110 herunder i nytt bygg. Siden det kommunale behovet er størst, er kommunen den ledende part i en utbyggingskonkurranse med Fylkeskommunen som mulig leietaker Prosjektet med rehabilitering av Gerhard Schøning er midlertidig stanset i påvente av ovennevnte, samtidig som alternativ bruk utredes. I dette ligger bruk til egen voksenopplæring og opplæring for sosialmedisinske institusjoner midlertidig eller permanent. Trondheim Fagskole Fylkestinget vedtok i april 2013 bygging av ny fagskole samlokalisert ved Byåsen vgs. Forprosjekt og anbudskonkurranse er gjennomført. Vedtatt ramme 86,2 mill. kr med ferdigstillelse iht. planen høsten 2015. Det vil bli fremmet egen sak vedrørende investeringsmidler til spesielt undervisningsutstyr. Frøya kultur og kompetansesenter. Prosjektet ble overtatt i juni 2014 i samsvar med opprinnelig fremdrift. En del avklaringer mot Frøya Kommune og totalentreprenør pågår, men det forventes et merforbruk på 5,97 mill. kr av STFKs andel av prosjektet. Meldal vgs. Prosjektet omfatter sanering av bygg, rehabilitering av eksisterende bygg samt tilbygg for å oppnå et konsentrert funksjonelt skoleanlegg. Beregnet overtagelse primo februar 2015. Rivningsarbeid og utomhus arbeidet er forventet ferdigstilt medio juli 2015. Vedtatt investeringsramme er 33,3 mill. kr og med 40,7 mill. kr i bidrag fra andre investeringsprogram til sammen 74,0 mill. kr. Prosjektet prognoseres gjennomført innenfor vedtatt ramme . Malvik vgs. Fylkestinget vedtok i april 2013 bygging av en utvidelse av Malvik vgs. Idrettshall. Investeringsramme er 148,6 mill. kr, eks. bidrag fra andre investeringsprogram. Byggearbeidet startet i juni 2014, med ferdigstillelse høsten 2015. Prosjektet prognoseres gjennomført innenfor vedtatt ramme. Sentral prosjektledelse/styringsreserve I skolebruksplan 3 er det avsatt en felles usikkerhetsreserve i tillegg til felles planlegging. Udisponerte midler inkl. ikke forbrukte pr 31.12.14 var 3,9 mill. kr. Teknisk oppgradering/Bedre skolebygg Status på prosjekter knyttet til investeringsprogrammet Teknisk Oppgradering og Bedre Skolebygg blir rapportert i årlig sak til Fylkesutvalget. Årsrapport 2014 111 Alle tall i mill 2014 kr Investeringsprosjekt skole 2013 2014 Strategiplan 2014-2017 Ferdigstillelse Regnskap Opprinnelig Budsjett Revidert Avvik forbruk fra Akkumulert Akkumulert Total Prognose Estimert pr 31.12.2014 budsjett justering budsjett budsjett forbruk forbruk budsjett sluttsum totalt avvik 2014 2014 2014 2014 2014 pr 31.12.13 pr 31.12.2014 for prosjekt Plan Prognose Avvik (mnd) fra budsjett Skolebruksplan 3 Sentral prosjektledelse/planarbeid og felles usikkerhtesreserve * 0,88 0,00 0,00 0,00 -0,88 12,96 13,84 28,40 28,40 0,00 følger SB3 følger SB3 Skjetlein vgs. # -18,62 0,00 -19,00 -19,00 -0,38 153,95 135,33 134,85 135,29 -0,44 ferdig ferdig Strinda vgs. # -26,21 0,00 -27,00 -27,00 -0,79 476,37 450,16 451,44 451,44 0,00 ferdig ferdig 0,45 0,00 0,00 0,00 -0,45 324,60 324,60 0,00 12.12.2014 15.02.2015 Charlottenlund vgs - nybygg SBP3 Gauldal skole og kultursenter 0,45 0,05 0,00 0,00 0,00 -0,05 167,06 155,50 11,00 166,50 -0,56 111,11 278,17 Gerhard Schøning opplæringssenter 0,19 18,40 -18,10 0,30 0,11 3,14 3,33 61,30 61,30 0,00 midlertidig utsatt midlertidig utsatt Skjetlein Grønt Kompetansesenter 0,36 0,00 0,00 0,00 -0,36 51,66 52,02 55,30 55,38 -0,08 ferdig ferdig 66,32 5,20 14,30 19,50 -46,82 35,41 101,73 52,03 58,00 -5,97 ferdig ferdig Thora Storm vgs. Bispegt. # 0,05 2,00 Andre investeringer fra tidligere 0,00 strategiperioder: Frøya vgs. - nye lokaler samlokalisert med kulturhus (selvfinansierende) Heimdal vgs. rehabilitering inkl. tannklinikk Saupstad/Heimdal 0,00 121,50 -121,50 0,00 0,00 5,61 5,61 704,10 704,10 0,00 midlertidig utsatt midlertidig utsatt Malvik vgs - flerbrukshall og utvidet elevtall # 65,14 63,80 1,10 64,90 -0,24 9,40 74,54 166,70 166,70 0,00 20.08.2015 20.08.2015 Orkdal vgs. SBP3 # 0,44 0,00 0,00 0,00 -0,44 123,33 123,77 123,41 116,10 7,31 ferdig ferdig 1,43 2,00 0,00 2,00 0,57 1,49 2,92 9,00 9,00 0,00 videreført til 31.12.2017 videreført til 31.12.2017 31.01.2016 Skolebrukdsplan 4 - Planarbeid 0,00 Nye prosjekt: NY Trondheim Fagskole - ved Byåsen vgs. Hitra vgs. - Ombygging av bibliotek # Orkdal vgs. - Bygg E - NY SAK 9,11 30,00 -22,30 7,70 -1,41 1,28 10,39 86,20 86,20 0,00 31.01.2016 0,50 0,00 0,00 0,00 -0,50 9,58 10,08 10,10 10,10 0,00 ferdig ferdig 1,26 0,00 1,00 1,00 -0,26 6,72 7,98 45,50 45,50 0,00 01.08.2016 01.08.2016 0,00 6,32 0,00 5,00 5,00 -1,32 0,91 7,23 12,00 12,00 0,00 30.06.2015 30.06.2015 0,00 41,20 21,50 19,50 41,00 -0,20 16,90 58,10 74,00 74,00 0,00 01.08.2015 01.08.2015 0,00 0,12 0,00 0,00 0,00 -0,12 2,56 2,68 3,05 2,60 0,45 ferdig ferdig 9,10 9,50 -0,40 ferdig ferdig Heimdal vgs. - NY Heimdal vgs. planlegging - inkl. tannklinikk Meldal vgs. Rehabilitering og selvfinansierende del # Fremtidens klasserom, pilotprosjekt Frøya - NYTT sjøhus 9,24 0,00 9,10 9,10 -0,14 0,00 9,24 Nytt undervisningsfartøy Frøya vgs. # 2,25 0,00 0,67 0,67 -1,58 0,00 2,25 Prosjekter Bygg- og eiendomstjenesten 2,14 0,00 2,12 2,12 -0,02 Prosjekter med årlig tildeling: Bedre skolebygg ** 16,95 12,00 0,00 12,00 -4,95 Teknisk oppgradering *** 41,98 43,00 -21,30 21,70 -20,28 388,56 472,90 -165,41 307,49 -81,07 Sum strategiplan 2014-2017 Rapportere kun på årlig forbruk 1 022,38 1 349,87 48,00 48,00 0,00 følger perioden følger perioden 172,00 172,00 0,00 følger perioden følger perioden 2 571,08 2 570,21 0,87 Disponeringer fra rammebevigninger knyttet til Felles usikkerhetsreserve, Teknisk Oppgradering og Bedre skolebygg er medtatt i totalt budsjett pr. prosjekt for perioden 2014-2017, men er ikke fratrukket i angitt beløp for de enkelte rammebevilgninger Budsjett 2014 omfatter kun årlige budsjettvedtak og inkl ikke overføringer fra rammebevilgninger fra tidligere år. Årsrapport 2014 112 Alle tall i mill 2014 kr 2014 Investeringsprosjekt Fylkeshuset Strategiplan 2014-2017 2013 Ferdigstillelse Regnskap Opprinnelig Budsjett Revidert Avvik forbruk fra Akkumulert Akkumulert Total Prognose Estimert pr. 31.12.2014 budsjett justering budsjett budsjett forbruk forbruk budsjett sluttsum totalt avvik 2014 2014 2014 2014 2014 pr 31.12.13 pr 31.12.2014 for prosjekt Plan Prognose Avvik* (mnd) Serverrom 0,00 0,30 0,00 0,30 0,30 0,00 0 0,30 0,30 0,00 31.12.2014 utsatt Ombygging av Fylkestingsalen 2,36 3,00 1,10 4,10 1,74 0,00 0 4,10 4,10 0,00 31.12.2014 31.12.2014 Sum strategiplan 2014-2017 2,36 3,30 1,10 4,40 2,04 0,00 0,00 4,40 4,40 0,00 Alle tall i mill 2014 kr Investeringsprosjekt kollektivtransport 2013 2014 Strategiplan 2014-2017 Ferdigstillelse Regnskap Opprinnelig Budsjett Revidert Avvik forbruk fra Akkumulert Akkumulert Total Prognose Estimert pr 31.12.2014 budsjett justering budsjett budsjett forbruk forbruk budsjett sluttsum totalt avvik 2014 2014 2014 2014 2014 pr 31.12.13 pr 31.12.2014 for prosjekt Plan Prognose fra budsjett Bussdepot Ranheim 0,36 0,00 0,00 0,00 -0,36 0,53 0,89 207,70 207,70 0,00 midlertidig utsatt midlertidig utsatt Bussdepot Sandmoen 2,25 0,00 0,00 0,00 -2,25 167,70 169,95 204,00 195,00 9,00 ferdig ferdig Hurtigbåtterminalen, Trondheim havn - selvfinansierende 19,49 0,00 14,60 14,60 -4,89 80,25 99,74 79,00 105,37 -26,37 ferdig ferdig Nye hvilebrakker AtB - selvfinansierende 2,08 0,00 2,00 2,00 -0,08 11,47 13,55 14,00 14,00 0,00 ferdig ferdig Bussanlegg på Sorgenfri 2,66 0,00 5,00 5,00 2,34 26,18 28,84 27,40 29,00 -1,60 ferdig ferdig NYE Sykkelskur - Frannrem og Orkanger 0,06 0,00 0,60 0,60 0,54 0,00 0,06 0,60 0,60 0,00 Kaianlegg 0,51 0,00 0,51 0,51 0,00 0,00 0,51 0,51 0,51 0,00 Trafikknutepunkt Dyrøy 1,65 0,00 0,00 0,00 -1,65 0,00 1,65 1,26 1,65 -0,39 29,06 0,00 22,71 22,71 -6,35 286,13 315,19 534,47 553,83 -19,36 Sum strategiplan 2014-2017 Årsrapport 2014 113 Avvik (mnd) 8.1.2 Fylkeshuset Eget vedtak i Str.pl. 2014-2017 for serverrom og nytt utstyr til serverrom, til sammen 0,6 mill. kr. Disse tiltakene er foreløpig utsatt. Fylkestingssalen er i løpet av høsten 2014 oppgradert og supplert med nytt inventar og nytt AV-utstyr, ferdigstilles og tas i bruk i januar 2015. Eget vedtak med opprinnelig budsjettramme på 3,0 mill. kr – budsjettrevidert med et tillegg på 1,1 mill. kr i FT 69/14, ny totalramme 4,1 mill. kr. 8.1.3 Kollektivtrafikkanlegg Sandmoen bussdepot Endelig sluttregnskap vil bli fremlagt våren 2015, så snart endelig oppgjør av tomtekostnad er avklart med Trondheim Kommune. Det forventes et mindreforbruk på ca. 9 mill. kr. Hurtigbåtterminalen, Trondheim Havn Det reklameres på flere forhold knyttet til leveransen fra entreprenøren. Det påregnes en reell kostnadsoverskridelse på ca. 7 mill. kr. Opprinnelig ramme er ved en inkurie i vedtak sak FT 88/12 angitt ekskl. mva. Det må fremlegges en egen sak om tillegg av mva. på opprinnelig vedtatt ramme, fra 79,0 mill. kr eks. mva. til 98,75 mill. kr inkl. mva. Nye hvilebrakker for AtB Det ble bevilget økning av midler ved FT 69/14 på 2 mill. kr til totalt 14 mill. kr for sluttføring av 2 stk. hvileboder samt gjenstående reguleringsarbeid. Fra og med 2015 og ut 2018 er det vedtatt en årlig ramme på 3,0 mill. kr for oppføring av nye hvileboder. Bussanlegg på Sorgenfri Nytt drivstoffanlegg og div. oppgraderinger av bygg er gjennomført i 2013/14, men sluttregnskap er ikke ferdigstilt. Det forventes en overskridelse på 1,6 mill. kr. Sykkelskur Fannrem/Orkanger/Ørland Mindreforbruket skyldes manglende fremdrift. Arbeidet er planlagt fullført i løpet av 2015. Trafikknutepunkt Dyrøy Merforbruk her skyldes forsinket framdrift. Hele prosjektet var budsjettert i 2013. Årsrapport 2014 114 8.1.4 Fylkesveger/mindre samferdselsanlegg Alle tall i mill 2013 kr Investeringsprosjekt Bompengefinansierte fylkesveger 2012/2013 Store fylkesveganlegg Store fylkesveganlegg, bompengefinansiert Mindre utbedringer Rassikring Tiltak for gående og syklende Trafikksikkerhetstiltak Miljø‐ og servicetiltak Kolletivtrafikktiltak Planlegging Grunnerverv Refusjon forskotteringer Miljøpakke nye fylkesveier Miljøpakke, bompengefinansiert Miljøpakke ‐ belønningsmidler Udisponert Sum 2014 Bruk av Opprinnelig Bevilget til Revidert Regnskap FT 12/14 FT 18/14 FT 27/14 FT 69/14 belønnings budsjett sykkelskur budsjett midler 163,7 172,7 235,5 71,7 16,8 21,2 9,8 1,2 2,1 6,7 1,2 8,7 25,4 8,9 103,7 849,3 191,5 261,0 202,7 154,3 40,8 ‐14,0 17,6 8,4 2,5 5,0 10,7 0,0 16,2 64,8 0,0 0,0 10,3 577,6 154,3 61,5 ‐14,0 17,6 7,5 2,5 5,0 10,7 0,0 16,2 64,8 0,0 0,0 3,3 532,1 50,0 4,3 ‐0,6 103,7 4,3 191,5 50,0 ‐0,6 103,7 Avvik fra revidert budsjett 191,5 202,7 27,8 *1 29,9 204,3 65,8 ‐14,0 17,0 7,5 2,5 5,0 10,7 0,0 16,2 64,8 0,0 103,7 3,3 881,0 ‐31,2 ‐5,9 ‐30,8 *2 ‐4,2 ‐2,3 1,3 2,9 4,0 ‐1,2 7,6 *3 39,5 *4 ‐8,9 0,0 3,3 31,7 *1 Bompengefinansierte fylkesveger 2012/2013 På grunn av feil i regnskapene for 2012 og 2013 ble det vedtatt i fylkestingssak 27/2014 at bompengefinansiert andel av fylkesveger som ikke var ført i regnskapene for 2012 og 2013 skulle føres i 2014. Avviket til budsjett skyldes en misforståelse ved regnskapsavslutningen i 2014. *2 Rassikring Rassikring (Valslagstunnelen) hadde opprinnelig drøye 27 mill. kr i gjenstående midler. Det ble i budsjetteringsprosessen vurdert at man kun trengte cirka 13 mill. til å fullføre prosjektet, slik at 14 mill. kr ble omdisponert. Regnskapet for 2014 viser at man trengte godt over 16 mill. i 2014. Endelig kostnadsfordeling og økonomisk sluttrapportering på Valslagstunnelen (samt Brattstiås- og Fenestunnelen som ble tatt i samme entreprise) blir klar i 2015, og det ligger an til en total besparelse på de tre prosjektene på rundt 45 mill. kr (estimat). *3 Forskotteringer Dette gjelder refusjon av forskottering til Åfjord kommune, Arneviksvingene og til Rissa kommune, gang-/sykkelvei til Skauga bru. Forskottering fra Oppdal kommune til gang-/sykkelvei langs Gamle Kongevei framkommer ikke her da forskotteringer nå blir ført som lån fra den kommunen det gjelder og finnes annet sted i regnskapet. *4 Miljøpakken Prosjektene i Miljøpakken har et betydelig mindreforbruk, noe som skyldes manglende fremdrift. Årsrapport 2014 115 Disponible fylkesvegmidler i Miljøpakken i 2014 (inkl. ubrukte midler tidligere år) var 129,1 mill. kr, regnskapsførte kostnader i 2014 er 25,2 mill. kr. 45 mill. av mindreforbruket er knyttet til vedtatte prosjekter i Dybdahls vei, Jonsvannsveien og Ringvålvegen. Forenklet versjon av Statens vegvesens økonomitabell til årsrapporteringen 2014: Underpost fylkeveg Bevilgning Brutto Til disp for året Avvik til Avvik regnskap hia regnskap - til regnskap - til disp disp % 161 621 -193 621 -32 000 -16,5% 3-Investering Strø. Store fylkesanlegg P310 Strø. Mindre utbedringer P320 72 382 -71 887 495 0,7% Strø. Tiltak for gående og syklende P330 21 199 -23 942 -2 743 -11,5% Strø. Trafikksikkerhetstiltak P340 9 797 -7 014 2 783 39,7% Strø. Miljø - og servicetiltak P350 1 195 -2 978 -1 783 -59,9% Strø. Kollektivtrafikk P360 2 053 -4 631 -2 578 -55,7% Strø. Planlegging P370 6 737 -11 193 -4 456 -39,8% Strø. Grunnerverv P380 1 196 -3 598 -2 402 -66,8% 276 180 -318 864 -42 684 -13,4% 16 845 -25 482 -8 637 -33,9% Sum 4-Rassikring Strø. Rassikring P410 Sum 6-Miljøtiltak Miljøpakke nye fylkesveier P610 Miljøpakke - belønningsmidler P612 Sum 8075 840013.03.2 Forbruk bompenger fylkesvei Sum 8076 16 845 -25 482 -8 637 -33,9% 25 356 -129 139 -103 783 -80,4% 103 746 0 103 746 0,0% 129 102 -129 139 -37 0,0% 244 416 -257 405 -12 990 -5,0% 244 416 -257 405 -12 990 -5,0% 0 -68 000 -68 000 -100,0% 0 -68 000 -68 000 -100,0% 800013.03.2.1 Forbruk bompenger kollektiv Sum 8.1.5 IKT Alle tall i mill 2014 kr Investeringsprosjekt IKT 2014 Regnskap Opprinnelig Budsjett Revidert Avvik forbruk fra pr 31.12.2014 budsjett justering budsjett budsjett 2014 2014 2014 2014 2014 Digital infrastruktur ved de videregående skolene 15,78 8,35 8,30 16,65 0,87 Sum strategiplan 2014-2017 15,78 8,35 8,30 16,65 0,87 Prosjektet var opprinnelig budsjettert over 2 år, 2014 og 2015. Av praktiske og økonomiske årsaker ble hele prosjektet gjennomført i løpet av sommeren 2014. Årsrapport 2014 116 9 Vedlegg 9.1 BMS Fylkeskommunen bruker balansert målstyring som sitt overordnede styringssystem. Systemet er en sentral del i årshjulet med ulike tidspunkter for datainnhenting, rapportering og planlegging. Balansert målstyring består av ulike elementer: Sør-Trøndelag fylkeskommunes ambisjon er: Å utvikle regionen til Europas mest kreative region Vårt verdigrunnlag er: Vi skal gjøre hverandre gode Vi skal være grensesprengende Vi har valgt 5 styringsperspektiver Innenfor hvert av styringsperspektivene har vi utarbeidet strategiske mål for virksomheten. Disse er: Brukere: STFK skal gi brukertilpassede og framtidsrettede tjenester av høy kvalitet til folk i fylket. For opplæring er målet: Opplæring skal ha fokus på elevenes lærelyst, mestring og dannelse som basis for livslang læring. Regional utvikling: STFK skal aktivt skape samspill om utvikling av kompetanse, kultur, miljø og næringsliv i fylket, og aktivt synliggjøre gode prestasjoner. Interne prosesser: Arbeidsprosessene i STFK skal være enkle og effektive med fokus på kvalitet og samspill og service i alle ledd. Økonomi: I STFK skal vi utnytte tilgjengelige ressurser effektivt og kreativt etter prioriteringer basert på mål og verdier. Årsrapport 2014 117 Medarbeidere læring og fornyelse: STFK skal være en nytenkende, dynamisk organisasjon med medarbeidere som har vilje og lyst til å møte - og evne til å mestre dagens og morgendagens utfordringer. For opplæring er målet: Den videregående skolen skal være en utviklende og inspirerende arbeidsplass for alle ansatte. Til hvert av de strategiske målene er det knyttet kritiske suksessfaktorer med tilhørende måleindikatorer. Mye av datainnhentingen skjer gjennom spørreundersøkelser, både når det gjelder brukere (elevinspektørene, kommuneundersøkelsen, internundersøkelsen), og medarbeidere (medarbeiderundersøkelsen). Dette begrenser antall rapporteringspunkter til en gang i året for store deler av registreringene. Det gir oss likevel et godt bilde av hvordan nivået og utviklingen er. Forklaring til styringskortene: Når det gjelder måloppnåelse er det brukt fargekoder. Grønn farge betyr at målet er nådd, rød farge betyr et resultat under nedre grense, og gul farge betyr et resultat mellom mål og nedre grense. Trendpilene viser endring som krysser grenseverdier. Årsrapport 2014 118 9.2 Økonomiske oversikter Hovedoversikt Hovedoversikt brutto driftsresultat Alle tall i 1000 kr Tjenester 40-41 Politisk styring og kontrollorganer 42-48 Administrasjon, adm.lokaler 50-59 Opplæring 66 Tannhelse 1) 70-71 Næringsutvikling, regional utv. 7101 Utleie av lokaler og tomteområder 7102 Konsesjonskraft 7103 Kjøp/salg av aksjer og andeler 72 Fylkesveger 73 Kollektivtransport 74-79 Kulturaktivitet 800 Skatt på inntekt og formue 840 Statl. rammetilsk. og øvrige statstilsk. 1. Brutto driftsresultat 1) 2 013 Regnskap 29 186 129 493 1 538 260 112 789 260 098 11 234 -10 336 0 304 600 780 311 166 319 -1 502 563 -1 775 834 43 557 Budsjett 27 184 144 807 1 534 374 116 840 262 779 2 490 -12 000 0 275 360 603 538 168 308 -1 475 935 -1 758 853 -111 108 2 014 Avvik -2 002 15 314 -3 886 4 050 2 681 -8 744 -1 664 0 -29 240 -176 773 1 988 26 628 16 981 -154 668 Regnskap 23 762 74 986 1 718 566 122 264 100 498 2 989 -7 253 0 361 008 783 228 120 715 -1 547 416 -1 943 750 -190 404 Budsjett 24 437 95 160 1 701 721 127 385 103 776 2 517 -10 000 0 362 775 775 489 117 507 -1 552 064 -1 955 661 -206 957 Avvik 675 20 174 -16 845 5 121 3 278 -472 -2 747 0 1 767 -7 739 -3 208 -4 648 -11 911 -16 555 minus 7101,7102 og 7103 Hovedoversikt eksternt finansresultat Alle tall i 1000 kr Tjenester 40-41 Politisk styring og kontrollorganer 42-48 Administrasjon, adm.lokaler 50-59 Opplæring 66 Tannhelse 1) 70-71 Næringsutvikling, regional utv. 7101 Utleie av lokaler og tomteområder 7102 Konsesjonskraft 7103 Kjøp/salg av aksjer og andeler 72 Fylkesveger 73 Kollektivtransport 74-79 Kulturaktivitet 870 Renter/utbytte og lån 2. Eksternt finanstresultat 1) 2 013 Regnskap Budsjett 0 0 4 332 3 600 3 841 3 794 1 319 2 634 -7 532 -7 817 1 295 1 928 0 0 0 0 -158 0 8 047 10 145 -2 609 -1 762 196 094 260 000 204 629 272 522 2 014 Avvik 0 -732 -47 1 315 -285 633 0 0 158 2 098 847 63 906 67 893 Regnskap Budsjett 9 0 4 182 4 359 4 902 4 920 1 299 1 683 -8 021 -7 000 1 306 1 928 0 0 0 0 -187 0 12 008 10 320 -3 854 280 200 310 211 286 211 956 227 776 minus 7101,7102 og 7103 Årsrapport 2014 119 Avvik -9 177 18 384 1 021 622 0 0 187 -1 688 4 134 10 976 15 820 Netto driftsresultat En oppsummering av tabellene gir følgende netto driftsresultat når en tar med motpost avskrivninger: Alle tall i 1000 kr Tjenester 40 Politisk styring og kontrollorganer 42-48 Administrasjon, adm.lokaler 50-59 Opplæring 66 Tannhelse 1) 70-71 Næringsutvikling, regional utv. 7101 Utleie av lokaler og tomteområder 7102 Konsesjonskraft 7103 Kjøp/salg av aksjer og andeler 72 Fylkesveger 73 Kollektivtransport 74-79 Kulturaktivitet 800 Skatt på inntekt og formue 840 Statl. rammetilsk. og øvrige statstilsk. 870 Renter/utbytte og lån 860 Motpost avskrivninger 2 013 Regnskap 29 187 133 826 1 542 101 114 108 252 566 12 529 -10 336 0 304 442 788 358 163 710 -1 502 563 -1 775 834 196 094 248 188 -176 217 Budsjett 27 184 148 407 1 538 168 119 474 254 962 4 418 -12 000 0 275 360 613 683 166 546 -1 475 935 -1 758 853 260 000 161 414 -176 217 Avvik -2 003 14 582 -3 933 5 365 2 396 -8 111 -1 664 0 -29 082 -174 675 2 836 26 628 16 981 63 906 -86 774 0 Regnskap 23 771 79 168 1 723 468 123 563 92 477 4 295 -7 253 0 360 821 795 236 116 861 -1 547 416 -1 943 750 200 310 21 552 -207 584 Budsjett 24 437 99 519 1 706 641 129 068 96 776 4 445 -10 000 0 362 775 785 809 117 787 -1 552 064 -1 955 661 211 286 20 817 -207 584 Avvik 666 20 351 -16 827 5 505 4 299 150 -2 747 0 1 954 -9 427 926 -4 648 -11 911 10 976 -733 0 71 971 -14 803 -86 774 -186 032 -186 765 -733 3. Netto driftsresultat 1) 2 014 minus 7101,7102 og 7103 Hovedoversikt internt finansresultat Alle tall i 1000 kr Tjenester 40-41 Politisk styring og kontrollorganer 42-48 Administrasjon, adm.lokaler 50-59 Opplæring 66 Tannhelse 1) 70-71 Næringsutvikling, regional utv. 7101 Utleie av lokaler og tomteområder 7102 Konsesjonskraft 7103 Kjøp/salg av aksjer og andeler 72 Fylkesveger 73 Kollektivtransport 74-79 Kulturaktivitet 880 Interne finansieringstransaksjoner 4. Intern finansresultat 1) 2 013 Regnskap Budsjett 0 0 1 326 1 326 9 159 9 277 -173 0 -143 198 -142 913 0 0 0 0 0 0 28 -130 21 934 21 934 -56 880 -58 363 95 834 183 673 -71 970 14 804 2 014 Avvik 0 0 118 173 285 0 0 0 -158 0 -1 483 87 839 86 774 Regnskap Budsjett 0 0 1 662 1 662 11 014 10 996 760 0 6 441 3 354 0 0 0 0 0 0 187 0 98 209 98 209 3 442 1 64 317 72 543 186 032 186 765 minus 7101,7102 og 7103 Årsrapport 2014 120 Avvik 0 0 -18 -760 -3 087 0 0 0 -187 0 -3 441 8 226 733 Resultat Alle tall i 1000 kr Tjenester 40 Politisk styring og kontrollorganer 42-48 Administrasjon, adm.lokaler 50-59 Opplæring 66 Tannhelse 1) 70-71 Næringsutvikling, regional utv. 7101 Utleie av lokaler og tomteområder 7102 Konsesjonskraft 7103 Kjøp/salg av aksjer og andeler 72 Fylkesveger 73 Kollektivtransport 74 - 79 Kulturaktivitet 80-88 5. Resultat (3+4) 1) 2 013 2 014 Regnskap Budsjett 29 187 27 184 135 151 149 733 1 551 260 1 547 445 113 935 119 474 109 368 112 049 12 529 4 418 -10 336 -12 000 0 0 304 470 275 230 810 292 635 617 106 831 108 183 -3 162 686 -2 967 332 0 0 Avvik Regnskap Budsjett 23 771 24 437 -2 003 80 831 101 181 14 583 -3 815 1 734 482 1 717 637 124 323 129 068 5 539 98 918 100 130 2 681 4 295 4 445 -8 111 -7 253 -10 000 -1 664 0 0 0 361 008 362 775 -29 240 893 444 884 018 -174 676 120 303 117 788 1 352 195 354 -3 434 123 -3 431 480 0 0 0 minus 7101,7102 0g 7103 Årsrapport 2014 121 Avvik 666 20 350 -16 845 4 745 1 212 150 -2 747 0 1 767 -9 426 -2 515 2 643 0 Politisk styring og kontrollorganer Brutto driftsresultat Alle tall i 1000 kr Tjenester 2013 2014 4000 Fylkesting 4001 Fylkesutvalg 4002 Fylkesordfører 4004 Komitéene 4005 Kontrollutvalg 4006 Råd 4007 Partistøtte 4008 Valgavvikling 4101Kontroll og revisjon Regnskap 7 740 6 428 1 885 3 345 12 458 2 100 1 246 5 971 Regnskap 8 312 1 687 1 783 3 043 559 2 066 142 6 170 Budsjett 3 813 2 032 3 862 5 266 1 478 2 167 -560 6 379 Avvik -4 499 345 2 079 2 223 919 101 -702 209 1. Brutto driftsresultat Driftsutgifter Driftsinntekter 29 186 28 899 287 23 762 27 528 -3 766 24 437 24 437 - 675 -3 091 3 766 Eksternt finansresultat Alle tall i 1000 kr Eksterne finanstransaksj. Finansinntekter/Utgifter Renteinntekter Renteutgifter Aksjeutbytte Avdrag Utlån/kjøp/salg av aksj./andel 2. Eksternt finanstresultat 2014 2013 Regnskap - Regnskap 9 - Budsjett - 9 - - Avvik -9 -9 Netto driftsresultat En oppsummering av tabellene gir følgende netto driftsresultat: Alle tall i 1000 kr 3. Netto driftsresultat (1+2) 29 187 Årsrapport 2014 23 771 24 437 666 122 Internt finansresultat Alle tall i 1000 kr Interne finanstransaksj. Finansinntekter/Utgifter Bruk av fond Bruk av tidligere overskudd Bruk av likviditetsreserve Sum interne finansinntekter 2013 2014 Regnskap - Regnskap - Budsjett - Avvik - Avsetning til fond Overføring til kapital rsk. Sum interne finansutgifter - - - - 4. Intern finansresultat - - - - Resultat En oppsummering av tabellene gir følgende resultat: Alle tall i 1000 kr Tjenester 4000 Fylkesting 4001 Fylkesutvalg 4002 Fylkesordfører 4004 Komitéene 4005 Kontrollutvalg 4006 Råd 4007 Partistøtte 4008 Valgavvikling 4101 Kontroll og revisjon 5. Resultat (3+4) 2014 2013 Regnskap 7 741 6 428 1 885 3 345 12 458 2 100 1 246 5 971 Regnskap 8 313 1 687 1 792 3 043 559 2 066 142 6 170 Budsjett 3 813 2 032 3 862 5 266 1 478 2 167 -560 6 379 Avvik -4 500 345 2 070 2 223 919 101 -702 209 29 187 23 771 24 437 666 Årsrapport 2014 123 Administrasjon, administrasjonslokaler og interne servicefunksjoner Brutto driftsresultat Alle tall i 1000 kr Tjenester 2013 Regnskap 141 883 -56 7 246 -44 749 22 275 2 894 Regnskap 126 429 6 330 -85 282 26 749 238 -2 559 3 081 2014 Budsjett 137 442 -579 5 465 -77 323 26 520 3 635 Avvik 11 013 -579 -865 7 959 -229 -238 2 559 554 129 493 179 496 -50 003 74 986 125 894 -50 908 95 160 128 718 -33 558 20 173 2 823 17 350 Eksterne finanstransaksj. Finansinntekter/Utgifter Renteinntekter Renteutgifter Aksjeutbytte Avdrag Utlån/kjøp/salg av aksj./andel 2013 Regnskap -2 1 201 3 133 - Regnskap -0 1 049 3 133 - 2014 Budsjett 1 205 3 154 - 2. Eksternt finanstresultat 4 332 4 182 4 359 177 99 519 20 350 420 Administrasjon 421 Forvaltningsutgifter i eiendomsforv. 430 Administrasjonslokaler 460 Tjenester utenfor ordinært f.kom. ansv.omr. 470 Premieavvik 471 Amort. tidligere års premieavvik 472 Pensjon, tilsk.ordninger og egenkapitaltilsk. 473 Bruk av premiefond 480 Diverse fellesutgifter 1. Brutto driftsresultat Driftsutgifter Driftsinntekter Eksternt finansresultat Alle tall i 1000 kr Avvik 0 156 21 - Netto driftsresultat En oppsummering av tabellene gir følgende netto driftsresultat: Alle tall i 1000 kr 3. Netto driftsresultat (1+2) 133 825 Årsrapport 2014 79 169 124 Internt finansresultat Alle tall i 1000 kr Interne finanstransaksj. Finansinntekter/Utgifter Bruk av fond Bruk av tidligere overskudd Bruk av likviditetsreserve Sum interne finansinntekter 2013 Regnskap - Regnskap - 2014 Budsjett - Avvik - Avsetning til fond Overføring til kapital rsk. Sum interne finansutgifter 1 326 1 326 1 662 1 662 1 662 1 662 - 4. Intern finansresultat 1 326 1 662 1 662 - 2013 Regnskap 144 327 -56 10 460 -44 749 22 275 2 894 Regnskap 129 185 9 420 -85 282 26 749 238 -2 559 3 081 2014 Budsjett 140 213 -579 8 715 -77 323 26 520 3 635 Avvik 11 028 -579 -705 7 959 -229 -238 2 559 554 135 151 80 831 101 181 20 350 Resultat En oppsummering av tabellene gir følgende resultat: Alle tall i 1000 kr Tjenester 420 Administrasjon 421 Forvaltningsutgifter i eiendomsforv. 430 Administrasjonslokaler 460 Tjenester utenfor ordinært f.kom. ansv.omr. 470 Premieavvik 471 Amort. tidligere års premieavvik 472 Pensjon, tilsk.ordninger og egenkapitaltilsk. 473 Bruk av premiefond 480 Diverse fellestiltak 5. Resultat (3+4) Årsrapport 2014 125 Opplæring Brutto driftsresultat Alle tall i 1000 kr Tjenester Skoledrift inkl gjesteelever Opplæring i arbeidslivet Annen oppl.rel. virksomhet Momsinnt. invest. skoleanl. Avvik regul.premie pensjon 1. Brutto driftsresultat Driftsutgifter Driftsinntekter 2013 Regnskap 1 329 597 168 251 124 415 -97 600 13 597 1 538 260 2 069 855 -531 595 Regnskap 1 373 049 164 194 153 870 27 453 1 718 566 2 133 345 -414 779 2014 Budsjett 1 385 769 155 473 160 479 1 701 721 2 022 445 -320 724 2013 Regnskap -14 1 539 2 316 3 841 Regnskap -16 1 539 3 379 4 902 2014 Budsjett 1 521 3 398 4 920 Avvik 12 720 -8 721 6 609 -27 453 -16 845 -110 901 94 055 Eksternt finansresultat Alle tall i 1000 kr Eksterne finanstransaksj. Finansinntekter/Utgifter Renteinntekter Renteutgifter Avdrag Utlån/kjøp/salg av aksj./andel 2. Eksternt finanstresultat Avvik 16 -18 19 18 Netto driftsresultat En oppsummering av tabellene gir følgende netto driftsresultat: Alle tall i 1000 kr 3. Netto driftsresultat (1+2) 1 542 101 1 723 468 Årsrapport 2014 1 706 641 -16 827 126 Internt finansresultat Alle tall i 1000 kr Interne finanstransaksj. Finansinntekter/Utgifter Bruk av fond Bruk av tidligere overskudd Bruk av likviditetsreserve Sum interne finansinntekter Avsetning til fond Overføring til kapital rsk. Sum interne finansutgifter 4. Intern finansresultat 2013 Regnskap -129 -129 3 011 6 277 9 288 9 159 Regnskap 598 10 416 11 014 11 014 2014 Budsjett 580 10 416 10 996 10 996 Avvik -18 -18 -18 Regnskap 1 388 961 164 194 153 874 27 453 1 734 482 2014 Budsjett 1 401 684 155 473 160 479 1 717 637 Avvik 12 723 -8 721 6 605 -27 453 -16 845 Resultat En oppsummering gir følgende resultat: Alle tall i 1000 kr Tjenester Skoledrift inkl gjesteelever Opplæring i arbeidslivet Annen oppl.rel. virksomhet Momsinnt. invest. skoleanl. Avvik regul.premie pensjon 5. Resultat (3+4) 2013 Regnskap 1 341 746 168 241 125 276 -97 600 13 597 1 551 260 Årsrapport 2014 127 Tannhelse Brutto driftsresultat Alle tall i 1000 kr Tjenester 660 Tannhelse - fellesfunksjoner 665 Tannhelsetjeneste - pasientbeh. 66 Avvik reguleringspremie KLP 1. Brutto driftsresultat Driftsutgifter Driftsinntekter 2014 2013 Regnskap 29 729 79 696 3 365 Regnskap 34 621 77 937 9 706 Budsjett 42 981 84 404 - Avvik 8 360 6 467 -9 706 112 789 196 428 -83 639 122 264 211 974 -89 710 127 385 208 402 -81 017 5 121 -3 572 8 693 Eksternt finansresultat Alle tall i 1000 kr 2014 Eksterne finanstransaksj. 2013 Finansinntekter/Utgifter Renteinntekter Renteutgifter Avdrag Regnskap 388 931 Regnskap 368 931 Budsjett 1 123 560 1 319 1 299 1 683 384 129 068 5 504 2. Eksternt finanstresultat Avvik 755 -371 Netto driftsresultat En oppsummering av tabellene gir følgende netto driftsresultat: Alle tall i 1000 kr 3. Netto driftsresultat (1+2) 114 108 123 564 Internt finansresultat Alle tall i 1000 kr Interne finanstransaksj. Finansinntekter/Utgifter Bruk av fond Sum interne finansinntekter Avsetning til fond Overføring til kapital rsk. Sum interne finansutgifter 4. Intern finansresultat 2014 2013 Regnskap -332 -332 Regnskap -133 -133 Budsjett - Avvik 133 133 158 158 893 893 - -893 -893 -173 760 - -760 Årsrapport 2014 128 Resultat En oppsummering gir følgende resultat: Alle tall i 1000 kr Tjenester 660 Tannhelse - fellesfunksjoner 665 Tannhelsetjeneste - pasientbeh. 66 Avvik reguleringspremie KLP 5. Resultat (3+4) 2014 2013 Regnskap 30 874 79 695 3 365 Regnskap 36 679 77 938 9 706 Budsjett 44 664 84 404 - Avvik 7 985 6 466 -9 706 113 935 124 323 129 068 4 745 Årsrapport 2014 129 Næringsutvikling og samfunnsmessig tilrettelegging, samferdsel og kultur Brutto driftsresultat Alle tall i 1000 kr Tjenester 2013 1) 70-71 Næringsutv. regional utv. 7101 Utleie av lokaler og tomteområder 7102 Konsesjonskraft 7103 Kjøp av aksjer og andeler 72 Fylkesveier 73 Kollektivtransport 74 Bibliotekdrift 75-79 Øvrig kultur 1. Brutto driftsresultat Driftsutgifter Driftsinntekter 1) 2014 Regnskap 260 098 11 234 -10 336 304 600 780 311 9 919 156 400 Regnskap 100 498 2 989 -7 253 361 008 783 228 9 161 111 554 Budsjett 103 776 2 517 -10 000 362 775 775 489 8 293 109 214 Avvik 3 278 -471 -2 747 - 1 512 227 1 892 229 -380 002 1 361 184 1 658 901 -297 717 1 352 065 1 582 892 -230 827 -9 119 -76 009 66 890 Regnskap -10 453 3 471 6 025 - Regnskap -12 062 4 443 8 872 - Budsjett -7 000 6 283 6 245 - Avvik 5 062 1 840 -2 627 - -957 1 252 5 528 4 276 1 357 593 -4 843 -868 -2 340 minus 710 Fylkeskommunal næringsvirksomhet Eksternt finansresultat Alle tall i 1000 kr Eksterne finanstransaksj. Finansinntekter/Utgifter Renteinntekter Renteutgifter Avdrag Utlån/kjøp/salg av aksj./andel 2. Eksternt finanstresultat 2014 2013 Netto driftsresultat En oppsummering av tabellene gir følgende netto driftsresultat: Alle tall i 1000 kr 3. Netto driftsresultat (1+2) 1 511 270 Årsrapport 2014 1 362 436 130 Internt finansresultat Alle tall i 1000 kr Interne finanstransaksj. 2013 Finansinntekter/Utgifter Bruk av fond Bruk av tidligere overskudd Sum interne finansinntekter 2014 Regnskap -306 625 -306 625 Regnskap -160 546 -160 546 Budsjett -158 641 -158 641 Avvik 1 905 1 905 128 510 128 510 268 416 409 268 824 259 796 409 260 205 -8 620 -8 620 -178 116 108 278 101 564 -6 714 Regnskap 109 368 12 529 -10 336 304 470 810 292 9 903 96 928 Regnskap 99 018 4 295 -7 353 361 008 893 444 9 161 111 142 Budsjett 100 130 4 445 -10 000 362 775 884 018 8 573 109 215 Avvik 1 112 150 -2 647 1 767 -9 426 -588 -1 927 1 333 154 1 470 715 1 459 157 -11 559 Avsetning til fond Overføring til kapital rsk. Sum interne finansutgifter 4. Intern finansresultat Resultat En oppsummering gir følgende resultat: Alle tall i 1000 kr Tjenester 2013 1) 70-71 Næringsutv. regional utv. 7101 Utleie av lokaler og tomteområder 7102 Konsesjonskraft 7103 Kjøp av aksjer og andeler 72 Fylkesveier 73 Kollektivtransport 74 Bibliotekdrift 75-79 Øvrig kultur 5. Resultat (3+4) 1) 2014 minus 710 Fylkeskommunal næringsvirksomhet Årsrapport 2014 131 Årsrapport 2014 132 10 Regnskap 2014 Årsrapport 2014 133 Årsrapport 2014 134 Regnskap 2014 Sør-Trøndelag fylkeskommune 1 Innhold Forskriftsregnskap 2014 .......................................................................................................... 3 Regnskapsskjema 1A – Driftsregnskapet ............................................................................... 3 Regnskapsskjema 2A – Investeringsregnskapet .................................................................... 3 Regnskapsskjema 1B – Driftsregnskapet ............................................................................... 4 Regnskapsskjema 2B – Investeringsregnskapet ..................................................................... 5 Økonomisk oversikt - Investering .......................................................................................... 6 Økonomisk oversikt - Drift .................................................................................................... 7 Oversikt over anskaffelse og anvendelse av midler ............................................................... 8 Interne overføringer og fordelinger ........................................................................................ 8 Avsetninger og bruk av avsetninger samlet ........................................................................... 8 Avsetninger og bruk av avsetninger fordelt pr fondstype ...................................................... 9 Balanse pr 31.12.2014 .......................................................................................................... 10 Balansens memoriakonti ...................................................................................................... 11 Noter ........................................................................................................................................ 12 Forskriftsbestemte noter........................................................................................................ 12 Note 1. Regnskapsprinsipp ............................................................................................. 12 Note 2. Spesifikasjon av vesentlige deler av fylkeskommunens virksomhet som er lagt til andre rettssubjekter .......................................................................................................... 12 Note 3. Spesifikasjon av gjennomførte strykninger ved avslutning av driftsregnskapet og korrigeringer ved avslutning av investeringsregnskapet. ..................................................... 12 Note 4. Endring i arbeidskapital (F § 5 nr 1) .................................................................. 13 Note 5. Pensjon (F § 5 nr 2) ............................................................................................ 14 Note 6. Garantiforpliktelser ............................................................................................ 15 Note 7. Fordringer og gjeld til egne fylkeskommunale foretak, andre samarbeid etter kommunelovens § 27 ........................................................................................................... 15 Note 8. Aksjer og andeler i varig eie .............................................................................. 16 Note 9. Samlede avsetninger og bruk av avsetninger ..................................................... 17 Note 10. Kapitalkonto (F § 5 nr 7) .................................................................................... 19 Note 11. Blilyst :-) ............................................................................................................ 20 Note 12. Kysten er klar. .................................................................................................... 20 Note 13. Regionalt Forskningsfond Midt-Norge .............................................................. 20 Note 14. Tannhelsetjenestens kompetansesenter Midt-Norge IKS .................................. 21 Note 15. AtB AS ............................................................................................................... 21 Noter i hht andre kommunale regnskapsstandarder .......................................................... 22 Note 16. Konto for endring av regnskapsprinsipp. ........................................................... 22 Note 17. Usikre forpliktelser, betingete eiendeler og hendelser etter balansedagen ........ 22 Note 18. Finansielle leieavtaler ......................................................................................... 22 Øvrige noter i hht god kommunal regnskapsskikk ............................................................. 23 Note 19. Spesifikasjon av uvanlige og vesentlige poster i drifts- og investeringsregnskapet ......................................................................................................... 23 Note 20. Avskrivninger: Utstyr, maskiner, transportmidler, inventar m.v. ...................... 24 Note 21. Avskrivninger: Faste eiendommer og anlegg..................................................... 24 Note 22. Investeringsoversikt for større investeringsprosjekter ....................................... 24 Note 23. Langsiktig gjeld .................................................................................................. 25 Note 24. Beregning av avdrag på gjeld, minsteavdragsberegning .................................... 26 Note 25. Regnskapsmessig mer-/mindreforbruk – driftsregnskapet ................................. 26 Regnskap 2014 2 Note 26. Regnskapsmessig udekket/udisponert beløp i investeringsregnskapet .............. 26 Note 27. Ytelser til ledende personer og revisor ............................................................... 26 Note 28. Antall årsverk ..................................................................................................... 27 Note 29. Organisering ....................................................................................................... 28 Lånefondet .............................................................................................................................. 30 Lånefondets bevilgningsregnskap ........................................................................................ 31 Lånefondets balanseregnskap ............................................................................................... 32 Noter til regnskapet for lånefondet....................................................................................... 33 Regnskap 2014 3 Forskriftsregnskap 2014 Regnskapsskjema 1A – Driftsregnskapet Regnskapsskjema 1A - driftsregnskapet LN01 Skatt på inntekt og formue LN02 Ordinært rammetilskudd LN03 Skatt på eiendom LN04 Andre direkte eller indirekte skatter LN05 Andre generelle statstilskudd LN06 Sum frie disponible inntekter LN07 Renteinntekter og utbytte LN23 Gevinst finansielle instrumenter LN08 Renteutgifter, provisjoner og andre finansutgifter LN24 Tap finansielle instrumenter LN09 Avdrag på lån LN10 Netto finansinntekter/-utgifter LN11 Til dekning av tidligere års regnskapsmessige merforbruk LN12 Til ubundne avsetninger LN13 Til bundne avsetninger LN14 Bruk av tidligere års regnskapsmessige mindreforbruk LN15 Bruk av ubundne avsetninger LN16 Bruk av bundne avsetninger LN17 Netto avsetninger LN18 Overført til investering Motpost avskrivinger LN19 Til fordeling drift LN20 Sum fordelt til drift (fra skjema 1B) LN21 Merforbruk/mindreforbruk = 0 870 800 874 877 810 Sum(L1:L5) 900:905 909 500 509 510 Sum(L7:L9) 530 540,548,560 550 930 940+960 950 Sum(L11:L16) 570 990 (L6+L10-L17-L18L19) sum(010:490;520; 590;600:790;830:8 60; 880:890;920;990 Regnskap 2014 -1 547 416 399 -1 671 794 000 0 0 -271 956 041 -3 491 166 440 -6 133 348 0 63 902 704 0 142 540 609 200 309 966 0 71 135 729 41 542 0 -8 896 311 -1 663 784 60 617 176 3 700 000 -207 583 581 Revidert budsjett 2014 -1 552 064 000 -1 676 216 000 0 0 -279 445 000 -3 507 725 000 -22 000 000 0 90 719 000 0 142 567 000 211 286 000 0 79 402 784 0 0 -8 896 311 -1 663 784 68 842 689 3 700 000 -207 583 581 Opprinnelig budsjett 2014 -1 537 094 000 -1 703 656 000 0 0 -284 940 000 -3 525 690 000 -22 000 000 0 195 500 000 0 165 350 000 338 850 000 0 45 163 000 0 0 -437 000 0 44 726 000 3 700 000 0 Regnskap 2013 -1 502 563 478 -1 565 617 936 0 0 -210 215 539 -3 278 396 953 -11 894 162 0 55 097 871 0 152 889 873 196 093 582 0 47 891 672 38 115 -45 768 985 -89 683 813 0 -87 523 012 183 357 000 -176 217 460 -3 434 122 878 -3 431 479 892 -3 138 414 000 -3 162 686 844 3 434 122 878 3 431 479 892 3 138 414 000 3 162 686 844 0 0 0 0 (L20-L19) Regnskapsskjema 2A – Investeringsregnskapet Regnskapsskjema 2A - investeringsregnskapet KOSTRA-art LN01 Investeringer i anleggsmidler LN02 Utlån og forskutteringer LN03 Avdrag på lån LN17 Dekning av tidligere års udekket LN04 Avsetninger LN05 Årets finansieringsbehov LN06 FINANSIERT SLIK: LN07 Bruk av lånemidler LN08 Inntekter fra salg av anleggsmidler LN09 Tilskudd til investeringer LN10 Mottatte avdrag på utlån og refusjoner LN11 Andre inntekter LN12 Sum ekstern finansiering LN13 Overført fra drift LN18 Bruk av tidligere års udisponert LN14 Bruk av avsetninger LN15 Sum finansiering Udekket/udisponert = 0 sum(010:490)+500 -690-790 520,529 510 530 sum(548:550) sum(L1:L4) 910 sum(660:670)+929 sum(810:850;880:890) sum(700:770)+920 sum(600:650;900:905) sum(L7:L11) 970 930 sum(940:958) sum(L12:L14) (L5-L15) Regnskap 2014 Revidert budsjett 2014 Opprinnelig budsjett 2014 Regnskap 2013 1 297 005 921 1 243 609 965 1 062 170 000 1 317 697 497 196 073 982 11 594 800 3 700 000 13 175 933 0 0 15 000 000 0 124 721 568 124 721 568 0 155 414 452 0 5 135 754 0 50 000 000 1 617 801 471 1 385 062 086 1 080 870 000 1 536 287 882 -826 097 493 -865 607 568 -644 906 000 -871 616 238 -7 597 508 -7 444 112 0 -62 612 870 -89 036 400 -89 000 000 -89 000 000 -29 663 600 -470 888 696 -302 894 352 -343 264 000 -143 423 095 -305 262 -88 000 0 -261 979 -1 393 925 359 -1 265 034 032 -1 077 170 000 -1 107 577 783 -16 187 254 -16 187 254 -3 700 000 -190 959 861 0 0 0 0 -103 746 050 -103 840 800 0 -113 028 670 -1 513 858 662 -1 385 062 086 -1 080 870 000 -1 411 566 314 103 942 809 0 0 124 721 568 Regnskap 2014 4 Regnskapsskjema 1B – Driftsregnskapet Regnskapsskjema 1B - Driftsregnskapet Tjenester 40-41 42-48 50-59 66 70-71 7101 7102 72 73 74-79 - alle tall i mill. kroner Politisk styring og kontrollorganer Administrasjon, adm.lokaler Opplæring Tannhelse Næringsutvikling, regional utv. (minus;7101,7102,7103) Utleie av lokaler og tomteområder Konsesjonskraft Fylkesveger Kollektivtransport Kulturaktivitet Sum Regnskap 2014 23,771 80,831 1 734,482 124,323 98,918 4,295 -7,253 361,008 893,444 120,303 Revidert budsjett 2014 24,437 101,181 1 717,637 129,068 100,130 4,445 -10,000 362,775 884,018 117,788 Opprinnelig budsjett 2014 27,595 96,959 1 581,438 116,937 120,071 -2,570 -10,000 327,348 772,243 108,393 3 434,123 3 431,480 3 138,414 Kolonnen "Regnskap 2014" justert for ubudsjetterte pensjonskostnader. Regnskapstallene er samlet på tjeneste 42-48 Administrasjon adm.lokaler, og ikke fordelt på de øvrige tjenestene. Justert Regnskapsskjema 1B - Driftsregnskapet Tjenester 40-41 42-48 50-59 66 70-71 7101 7102 72 73 74-79 - alle tall i mill. kroner Politisk styring og kontrollorganer Administrasjon, adm.lokaler Opplæring Tannhelse Næringsutvikling, regional utv. (minus;7101,7102,7103) Utleie av lokaler og tomteområder Konsesjonskraft Fylkesveger Kollektivtransport Kulturaktivitet Sum Regnskap 2014 Regnskap 2014 23,259 122,899 1 707,029 114,617 97,240 4,295 -7,253 360,793 892,918 118,326 3 434,123 Revidert budsjett 2014 24,437 101,181 1 717,637 129,068 100,130 4,445 -10,000 362,775 884,018 117,788 3 431,480 Opprinnelig budsjett 2014 27,595 96,959 1 581,438 116,937 120,071 -2,570 -10,000 327,348 772,243 108,393 3 138,414 5 Regnskapsskjema 2B – Investeringsregnskapet REGNSKAPSSKJEMA 2B - INVESTERINGSREGNSKAPET Revidert budsjett Opprinnelig budsjett 2014 2014 Regnskap 2014 1 297,01 1 243,61 1 062,17 Alle tall i mill kr. Fra skjema 2A Tjenesteområde Bygg- og eiendomstjenesten, planlegging/prosjektering Prosjektadministrasjon SBP3 og felles usikkerhetsreserve SBP4 - Planarbeid Trondheim Fagskole, skisseprosjekt Fagskolen, midlertidig ombygging og tilpasning på Ladejarlen Ny Heimdal vgs. planlegging Bygg- og eiendomstjenesten, prosjekter Videregående skoler Bedre skolebygg, teknisk og pedagogisk oppgradering Charlottenlund vgs - nybygg SBP3 Strinda vgs - nybygg SBP3 Thora Storm vgs - på Kalvskinnet SBP3 Gauldal skole og kultursenter SBP3 Orkdal vgs - nybygg SBP3 Gerhard Schøning opplæringssenter Trondheim Fagskole Trondheim Fagskole - utbygging ved Byåsen vgs Skjetlein vgs - tilbygg/ombyggingSBP3 Skjetlein - Grønt kompetansesenter Heimdal vgs. - rehabilitering inkl. tannklinikk Orkdal vgs - Bygg E og utomhus Malvik vgs - tilbygg/flerbrukshall SBP4 Meldal vgs rehabilitering, selvfinansierende del Frøya vgs Frøya vgs - nytt sjøhus Hitra vgs - ombygging bibliotek Charlottenlund - rokkering "framtidas klasserom" og lærerarbeidsplasser Nytt undervisningsfartøy Frøya vgs Fylkesveier og mindre samferdselsanlegg Fylkesveier Kollektivtransport Bussdepot Ranheim Bussdepot Sandmoen Bussanlegg Sorgenfri Utvikling av hvileboder for AtB Ny hurtifbårterminal i Trondheim Kaianlegg Sykkelskur - Fannrem og Orkanger Trafikknutepunkt Dyrøy IKT Digital infrastruktur i skolene Diverse prosjekter Fylkeshuset serverrom Ombygging Fylkestingsalen Tannteknikk - Teknisk oppgradering Investering i skolene Investeringer tannhelse Sum Regnskap 2014 10,80 0,88 1,43 1,47 0,70 6,32 2,14 375,62 58,93 0,45 -26,21 167,06 0,05 0,44 0,19 6,94 0,00 -18,62 0,36 0,00 1,26 65,14 41,20 66,32 9,24 0,50 0,12 2,25 849,30 849,30 29,06 0,36 2,25 2,66 2,08 19,49 0,51 0,06 1,65 17,77 15,78 1,99 0,00 2,36 0,13 9,31 0,52 1 297,01 9,70 0,00 2,00 2,70 0,00 5,00 2,12 295,67 33,70 0,00 -27,00 166,50 0,00 0,00 0,30 0,00 5,00 -19,00 0,00 0,00 1,00 64,90 41,00 19,50 9,10 0,00 0,00 0,67 881,05 881,05 22,71 0,00 0,00 5,00 2,00 14,60 0,51 0,60 0,00 18,64 16,65 1,99 0,30 4,10 0,00 9,31 0,00 1 243,61 2,00 0,00 2,00 0,00 0,00 0,00 0,00 470,90 55,00 0,00 0,00 155,50 0,00 0,00 18,40 0,00 30,00 0,00 0,00 121,50 0,00 63,80 21,50 5,20 0,00 0,00 0,00 0,00 577,62 577,62 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 8,35 8,35 0,00 0,30 3,00 0,00 0,00 0,00 1 062,17 6 Økonomisk oversikt - Investering HOVEDOVERSIKT INVESTERINGSREGNSKAP Regnskap 2014 Salg av driftsmidler og fast eiendom Andre salgsinntekter Overføringer med krav til motytelse Statlige overføringer Andre overføringer Renteinntekter, utbytte og eieruttak Sum inntekter sum (660:670) sum (600:650) sum (700:780) sum (800:810) sum (830:890) sum (900:905) -6 444 112 0 0 0 -107 979 -469 792 030 -302 894 352 -328 264 000 -137 581 429 -87 036 400 -89 000 000 -89 000 000 -29 663 600 -2 000 000 0 0 0 0 -88 000 0 -154 000 -565 731 200 -398 426 464 -417 264 000 -228 897 879 34 142 0 0 120 560 0 0 0 13 103 344 931 269 360 532 984 484 550 000 593 027 773 747 107 981 861 546 628 540 800 000 497 836 711 195 957 793 21 530 352 36 820 000 211 777 906 9 274 736 0 0 14 921 445 -300 000 0 0 0 1 297 005 921 1 243 609 965 1 062 170 000 1 317 697 497 0 0 15 000 000 0 192 381 649 7 800 000 0 10 000 000 sum (010:080;160:165) sum (090:099) sum (100:285) Kjøp av varer og tjenester som inngår i kommunal tjenesteprod. sum (160:165) Kjøp av tjenester som erstatter kommunal tjenesteprod. sum (300:380) Overføringer sum (400:490) Renteutgifter og omkostninger 500 Fordelte utgifter 690+(290-790) Lønnsutgifter Avdragsutgifter 510 520 529 530 548 550 Utlån Kjøp av aksjer og andeler Dekning av tidligere års udekket Avsetninger til ubundne investeringsfond Avsetninger til bundne investeringsfond Sum finansieringstransaksjoner Finansieringsbehov Bruk av lån Motatt avdrag på utlån Salg av aksjer og andeler Bruk av tidligere års udisponerte Overført fra driftsregnskapet Bruk av disposisjonsfond Bruk av ubundne investeringsfond Bruk av bundne fond Bruk av bundne investeringsfond Sum finansieringstransaksjoner Udekket/udisponert Regnskap 2013 -305 262 Sosiale utgifter M Opprinnelig budsjett 2014 -6 597 508 L Sum utgifter Revidert budsjett 2014 -61 390 870 3 692 333 3 794 800 3 700 000 3 175 933 124 721 568 124 721 568 0 155 414 452 0 5 135 754 0 50 000 000 0 0 0 0 320 795 550 141 452 122 18 700 000 218 590 385 O=M+N+L 1 052 070 271 986 635 622 663 606 000 1 307 390 003 910 920 929 930 970 940 948 950 958 -826 097 493 -865 607 568 -644 906 000 -871 616 238 -1 096 666 0 -15 000 000 -5 841 666 -1 000 000 -1 000 000 0 -1 222 000 0 0 0 0 -16 187 254 -16 187 254 -3 700 000 -190 959 861 N 0 0 0 0 0 -94 800 0 -50 000 000 -103 746 050 -103 746 000 0 -63 028 670 0 0 0 0 R -948 127 462 -986 635 622 -663 606 000 -1 182 668 435 S=O-R 103 942 809 0 0 124 721 568 Regnskap 2014 7 Økonomisk oversikt - Drift HOVEDOVERSIKT DRIFTSREGNSKAP Regnskap 2014 Brukerbetalinger Andre salgs- og leieinntekter Overføringer med krav til motytelse Rammetilskudd fra staten Andre statlige tilskudd Andre overføringer Skatt på Inntekt og formue Eiendomsskatt Andre direkte og indirekte skatter Sum Driftsinntekter Lønnsutgifter Sosiale utgifter Kjøp av varer og tjenester som inngår i egenprod. Kjøp av varer og tjenester erstatter egenprod. Overføringer Avskrivninger Fordelte utgifter Sum Driftsutgifter Brutto driftsresultat Renteinntekter, utbytte og eieruttak Gevinst finansielle instrumenter Mottatte avdrag på utlån Sum eksterne finansinntekter Renteutgifter og låneomkostninger Tap finansielle instrumenter Avdragsutgifter Utlån Sum eksterne finansutgifter Resultat eksterne finanstransaksjoner Motpost avskrivninger Netto driftsresultat Bruk av tidligere års regnskapsmessige mindreforbruk Bruk av disposisjonsfond Bruk av bundne fond Sum bruk av avsetninger Overført til investeringsregnskpet Dekning av tidligere års regnskapsmessige mindreforbruk Avsatt til disposisjonsfond Avsatt til bundne fond Sum avsetninger Regnskapsmessig merforbruk/mindreforbruk 600 sum (620:670) sum (700:780) 800 810 sum (830:850;880:890) 870 874 877 B Revidert budsjett 2014 Opprinnelig budsjett 2014 Regnskap 2013 -75 409 223 -79 322 480 -79 322 480 -69 789 612 -133 473 560 -118 647 369 -99 315 009 -120 725 298 -455 278 062 -341 208 242 -289 901 097 -646 876 160 -1 671 794 000 -1 676 216 000 -1 703 656 000 -1 565 617 936 -367 400 972 -364 331 650 -350 224 600 -307 658 517 -8 683 180 -10 000 000 -10 000 000 -11 759 442 -1 547 416 399 -1 552 064 000 -1 537 094 000 -1 502 563 478 -4 259 455 395 -4 141 789 741 -4 069 513 186 -4 224 990 443 sum (010:080;160:165;169) sum (090:099) sum (100:285) sum (160:165) - 169 sum (300:380) sum (400:490) 590 (neg)690:691 + (290-790) C 1 309 026 863 1 282 537 559 1 266 039 270 1 289 791 316 357 757 374 317 031 762 336 444 506 352 812 200 494 382 360 430 618 273 396 701 269 471 311 304 1 350 557 576 1 446 840 078 1 341 747 081 1 393 092 467 410 170 205 275 874 370 373 041 492 656 065 078 207 583 581 207 583 581 -60 426 204 -25 653 192 -43 511 692 -70 740 486 4 069 051 755 3 934 832 431 3 670 461 926 4 268 549 341 D=B-C -190 403 640 -206 957 310 -399 051 260 43 558 898 sum (900:905) 909 920 E -18 211 658 -29 000 000 -29 000 000 -22 362 895 -18 211 658 -29 000 000 -29 000 000 -22 362 895 500 509 510 520 F 71 310 949 100 851 101 204 156 000 61 697 043 158 856 233 155 924 680 175 469 260 165 295 304 230 167 182 256 775 780 379 625 260 226 992 347 350 625 260 176 217 460 G=E-F 990 211 955 523 227 775 780 -207 583 581 -207 583 581 I -186 031 698 -186 765 110 -48 426 000 71 970 889 -8 896 311 -8 896 311 -437 000 -93 040 953 -162 342 931 -160 304 881 -7 000 000 -303 729 039 -171 239 242 -169 201 192 -7 437 000 -442 538 977 16 187 254 16 187 254 3 700 000 190 959 861 930 940 950 J 570 530 540 550 K L=I+J-K Regnskap 2014 204 629 452 -176 217 460 -45 768 985 79 515 997 87 783 051 45 163 000 50 891 672 261 567 690 251 995 997 7 000 000 128 716 555 357 270 940 355 966 302 55 863 000 370 568 088 0 0 0 0 8 Oversikt over anskaffelse og anvendelse av midler Interne overføringer og fordelinger Avsetninger og bruk av avsetninger samlet Oversikt over anskaffelse og anvendelse av midler Endring i arbeidskapital basert på bevilgningsregnskapet Anskaffelse av midler Inntekter driftsdel (kontoklasse 1) Inntekter investeringsdel (kontoklasse 0) Innbetalinger ved eksterne finansieringstransaksjoner Innbetalinger ved eksterne finansieringstransaksjoner Sum anskaffelse av midler Anvendelse av midler Utgifter driftsdel (kontoklasse 1) Utgifter investeringsdel (kontoklasse 0) Utbetalinger ved eksterne finansieringstransaksjoner (kontoklasse 1) Utbetalinger ved eksterne finansieringstransaksjoner (kontoklasse 0) Sum anvendelse av midler Anskaffelse - anvendelse av midler Endring i ubrukte lånemidler Endring i arbeidskapital i bevilgningsregnskapet KOSTRA-art sum (600:670;700:780;800:890) sum (600:670;700:770;800:890) sum (900:929) sum (900:929) Regnskap 2014 Regnskap 2013 4 259 455 395 4 224 990 443 565 731 200 228 743 879 18 211 658 22 362 895 828 194 159 5 671 592 413 878 833 904 5 354 931 121 3 861 468 175 4 092 331 880 1 287 731 185 1 302 776 052 230 167 182 226 992 347 205 348 718 5 584 715 260 28 097 378 5 650 197 657 86 877 153 -295 266 537 0 86 877 153 0 -295 266 537 486 257 119 688 526 224 1 174 783 343 -930 522 418 244 260 925 420 325 744 701 413 577 1 121 739 321 -964 355 549 157 383 772 sum(790) sum(290) -28 190 848 28 190 848 -27 653 599 27 653 599 2.56 2.55 2.53-2.54 2.51-2.52 -233 211 353 -162 591 667 -70 619 686 0 0 0 0 0 0 -202 119 852 -206 641 143 4 521 292 -435 331 204 -369 232 810 -66 098 394 sum (010:285;300:480)-690 sum (010:285;300:480)-690 sum (500:529) sum (500:529) Bal:2.91(i år) - 2.91(forr. år) Endring i arbeidskapital basert på balanseregnskapet Betalingsmidler Kortsiktig fordringer Sum omløpsmidler Kortsiktig gjeld Endring i arbeidskapital i balanseregnskapet 65 931 374 -12 887 353 53 044 022 33 833 131 86 877 153 Interne overføringer og fordelinger Interne inntekter m.v. Interne utgifter m.v. Avsetninger og bruk av avsetninger samlet Disposisjonsfond Bundne investeringsfond Ubundne investeringsfond Bundne driftsfond Driftsregnskapet Avsatt til disposisjonsfond Avsatt til bundne driftsfond Bruk av disposisjonsfond Bruk av bundne driftsfond 2.56 2.51-2.52;2.55 2.56 2.51-2.52 79 515 997 50 891 672 261 567 690 128 716 555 -8 896 311 -93 040 953 -162 342 931 -303 729 039 0 50 000 000 0 0 Investeringsregnskapet Avsatt til ubundne investeringsfond Avsatt til bundne investeringsfond Bruk av dispsisjonsfond i investeringsregnskapet Bruk av ubundne investeringsfond Bruk av bundne driftsfond i investeringsregnskapet Bruk av bundne investeringsfond i investeringsregnskapet 2.53-2.54 2.55 2.56 2.53-2.54 2.55 2.55 Endring i drifts- og investeringsregnskapet Regnskap 2014 0 0 0 -50 000 000 -103 746 050 -27 883 077 0 66 098 394 -35 145 593 -280 190 435 9 Avsetninger og bruk av avsetninger fordelt pr fondstype Avsetninger og bruk av avsetninger fordelt pr fondstype Disposisjonsfond Disposisjonsfond IB + avsatt til disp.fond i driftsregnskapet - forbruk av disp.fond i investeringsregnskapet - forbruk av disp.fond i driftsregnskapet 162 591 667 0 0 0 Disposisjonsfond pr 31.12.2014 233 211 353 79 515 997 0 -8 896 311 70 619 686 Ubundne investeringsfond Ubundne investeringsfond IB + avsatt til ubundne investeringsfond i inv.regnskap + avsatt til ubundne investeringsfond i driftsregnskapet - bruk av ubundne investeringsfond i inv.regnskap 0 0 0 0 Ubundne investeringsfond pr 31.12.2014 0 0 0 0 0 Bundne investeringsfond Bundne investeringsfond IB + avsatt til bundne inv.fond i investeringsregnskapet + avsatt til bundne inv.fond i driftsregnskapet - bruk av bundne investeringsfond i investeringsregnskapet - bruk av bundne investeringsfond i driftsregnskapet 0 0 0 0 0 Bundne investeringsfond pr 31.12.2014 0 0 0 0 0 0 Bundne driftsfond Bundne driftsfond IB + avsatt til bundne driftsfond i investeringsregnskapet + avsatt til bundne driftsfond i driftsregnskapet - bruk av bundne driftsfond i driftsregnskapet - bruk av bundne driftsfond i investeringsregnskapet 206 641 143 0 0 0 0 Bundne driftsfond pr 31.12.2014 202 119 852 SAMLET BRUK OG AVSETNING TIL FOND Inngående saldo Avsatt til fond i 2014 Bruk av fond i 2014 Saldo pr 31.12.2014 369 232 810 0 0 435 331 204 Regnskap 2014 0 261 567 690 -162 342 931 -103 746 050 -4 521 292 341 083 686 -274 985 292 10 Balanse pr 31.12.2014 BALANSE PR 31.12.2014 KONTONUMMER SALDO 31.12.2014 SALDO 31.12.2013 7 447 904 373 91 820 701 279 854 281 94 742 760 2 849 348 992 10 763 671 106 6 386 136 478 87 440 099 88 569 298 92 060 427 2 657 105 738 9 311 312 040 386 517 106 302 009 118 0 0 0 486 257 119 1 174 783 343 457 937 244 243 476 333 0 0 0 420 325 744 1 121 739 321 11 938 454 449 10 433 051 361 SALDO 31.12.2014 SALDO 31.12.2013 KAP 2.5 EGENKAPITAL 2.56 Disposisjonsfond 2.51-2.52 Bundne driftsfond 2.53-2.54 Ubundne investeringsfond 2.55-2.55 Bundne investeringsfond 2.5950 Regnskapsmessig mindreforbruk 2.5900 Regnskapsmessig merforbruk 2.5960 Udisponert i investeringsregnskapet 2.5970 Udekket i investeringsregnskapet 2.5990 Kapitalkonto 2.5810 Endring av regnskapsprinsipp (C) SUM EGENKAPITAL -233 211 353 -202 119 852 0 0 0 0 0 103 942 809 -2 758 868 782 87 127 470 -3 003 129 707 -162 591 667 -206 641 143 0 0 0 0 0 124 721 568 -2 064 144 230 87 127 470 -2 221 528 002 GJELD KAP. 2.4 LANGSIKTIG GJELD 2.40 Pensjonsforpliktelse 2.41 Ihendehaverobligasjonslån 2.43 Sertifikatlån 2.45-2.49 Andre lån SUM LANGSIKTIG GJELD -3 421 688 162 0 0 -4 583 114 163 -8 004 802 325 -3 331 294 907 0 0 -3 915 872 903 -7 247 167 810 KAP. 2.3 KORTSIKTIG GJELD 2.31 Kassekredittlån 2.32-2.38 Annen kortsiktig gjeld 2.39 Premieavvik SUM KORTSIKTIG GJELD 0 -930 522 418 0 -930 522 418 0 -964 355 549 0 -964 355 549 -8 935 324 742 -8 211 523 359 -11 938 454 449 -10 433 051 361 KONTOTEKST EIENDELER KAP. 2.2 ANLEGGSMIDLER 2.27-2.29 Faste eiendommer og anlegg 2.24-2.26 Utstyr, maskiner og transportmidler 2.22-2.23 Utlån 2.21 Aksjer og andeler 2.20 Pensjonsmidler (A) SUM ANLEGGSMIDLER KAP 2.1 OMLØPSMIDLER 2.13-2.17 Kortsiktige fordringer 2.19 Premieavvik 2.18 Aksjer og andeler 2.12 Sertifikater 2.11 Obligasjoner 2.10 Kasse, postgiro, bankinnskudd (B) SUM OMLØPSMIDLER SUM EIENDELER (A+B) BALANSE PR 31.12.2014 KONTONUMMER KONTOTEKST EGENKAPITAL OG GJELD (D) SUM GJELD SUM EGENKAPITAL OG GJELD (C+D) Regnskap 2014 12 Noter Forskriftsbestemte noter Note 1. Regnskapsprinsipp Regnskapet er utarbeidet i hht bestemmelsene i kommuneloven, forskrifter og god kommunal regnskapsskikk. All tilgang og bruk av midler i løpet av året som vedrører fylkeskommunens virksomhet fremgår av driftsregnskapet eller investeringsregnskapet. Alle kjente utgifter, utbetalinger, inntekter og innbetalinger i året er tatt med i årsregnskapet, enten de er betalt eller ikke. I den grad enkelte utgifter, utbetalinger, inntekter eller innbetalinger ikke kan fastsettes eksakt ved tidspunktet for regnskapsavleggelse, er beløp anordnet i årsregnskapet. Når anordning foretas gjøres de ut ifra beste estimat prinsipp og forsiktighetsprinsippet. Omløpsmidler er vurdert til laveste verdi av anskaffelseskost og virkelig verdi. Anleggsmiddel er vurdert til anskaffelseskost, og avskrives i hht forskrift om årsregnskap. Det er ingen endring i anvendelse av regnskapsprinsipper og verdivurderingsregler i 2014. Note 2. Spesifikasjon av vesentlige deler av fylkeskommunens virksomhet som er lagt til andre rettssubjekter Kollektivtrafikken Kollektivtrafikken er lagt til aksjeselskapet AtB A/S, som eies 100 % av Sør-Trøndelag fylkeskommune. Selskapets hovedtall for 2014 framgår i egen note nedenfor. Note 3. Spesifikasjon av gjennomførte strykninger ved avslutning av driftsregnskapet og korrigeringer ved avslutning av investeringsregnskapet. Driftsregnskapet: Ved avslutning av Sør-Trøndelag fylkeskommunes regnskap for 2014 viste driftsregnskapet opprinnelig et merforbruk på kr 8 267 055. I hht regnskapsforskriftens § 9 er det derfor foretatt delvis strykning av avsetning til disposisjonsfond med dette beløp. Med denne strykningen er det regnskapsmessige merforbruket redusert til kr 0, som også er det regnskapsmessige resultat for 2014. Investeringsregnskapet: Investeringsregnskapet viser en samlet investering på 1 618 mill kr som er finansiert med til sammen 1 514 mill kr. Udekket finansiering utgjør 104 mill kr, som i det vesentlige skyldes manglende låneopptak fra lånefondet, da fylkeskommunen og lånefondet samlet har hatt god likviditet. Kommunal- og regionaldepartementet presiserte i 2010 at investeringsregnskapet er ett-årig, også når det gjelder budsjettering av finansiering. Presiseringen medfører at tidligere års vedtatte finansiering av forsinkelser i framdrift på investeringsprosjekter, også inngår som udekket i investeringsregnskapet. Regnskap 2014 13 Note 4. Endring i arbeidskapital (F § 5 nr 1) Avstemming ‐ Arbeidskapitalen Kapittel Balanseregnskapet 2.1 Omløpsmidler 2.3 Kortsiktig gjeld Endring arbeidskapital i balanseregnskapet Endring memoriakonto for ubrukte lånemidler (+/‐) R år 2014 1 174 783 342,62 930 522 417,53 244 260 925,09 R år 2013 1 121 739 320,95 964 355 549,01 157 383 771,94 Sum endring for avstemming mot drifts‐ og investeringsregnskapet Driftsregnskapet år 2014 + Sum inntekter 600 ‐ 890 ‐ Sum utgifter 010 – 590, 690 + Avskrivninger 590 + Ekst. finans‐ innt./‐transer 900‐905, 920 ‐ Ekst. finans‐ utg./‐transer 500, 510, 520 Sum/differanse Beløp 4 259 455 395,40 4 069 051 755,21 86 877 153,15 0,00 86 877 153,15 Sum Investeringsregnskapet år 2014 Art Endring Art Beløp + Sum inntekter 600 ‐ 905 ‐ Sum utgifter 010 – 500, 690 565 731 199,96 1 297 005 921,27 207 583 580,62 18 211 658,38 230 167 181,68 186 031 697,51 + Eksterne finans. transer 910, 920, 929 ‐ Eksterne finans. transer 510, 520, 529 Sum/differanse Avstemming mellom regnskapsdelene Differanse 0,00 Regnskap 2014 828 194 158,95 196 073 982,00 ‐99 154 544,36 86 877 153,15 14 Note 5. Pensjon (F § 5 nr 2) Generelt om pensjonsordningene i fylkeskommunen Fylkeskommunen har kollektive pensjonsforsikringer for sine ansatte i Kommunal Landspensjonskasse (KLP) og Statens pensjonskasse (SPK). Ansatte som er i kommunens tjeneste ved fylte 62 år har også rett til avtalefestet pensjon (AFP) etter bestemte regler. AFP for 62-64 år er ikke fullt forsikringsmessig dekket, og det er heller ikke på annen måte samlet opp fond til dekning av framtidige AFPpensjoner. Regnskapsføring av pensjon Etter § 13 i årsregnskapsforskriften skal driftsregnskapet belastes med pensjonskostnader som er beregnet ut fra langsiktige forutsetninger om avkastning, lønnsvekst og G-regulering. Forskjellen mellom betalt pensjonspremie og beregnet pensjonskostnad betegnes premieavvik, og skal inntekts- eller utgiftsføres i driftsregnskapet. Premieavviket for 2014 tilbakeføres igjen over de neste 7 årene, mens det ble tilbakeført over 10 år for årene 2011-2014, mens premieavvik fra før 2011 tilbakeføres over 15 år. I balansen er samlet premieavvik oppført under omløpsmidler, mens beregnede pensjonsmidler og pensjonsforpliktelser er oppført som hhv anleggsmidler og langsiktig gjeld. Alle påløpte pensjonsforpliktelser er ikke med i regnskapet Etter gjeldende lov og forskrift for kommunalt regnskap skal alle påløpte betalingsforpliktelser (utgifter) utgiftsføres når forpliktelsen påløper, dvs i dette tilfelle når den ansatte arbeider, og ikke på det tidspunkt den ansatte har gått av med pensjon. Påløpt pensjonsforpliktelse som vedrører fylkeskommunens egenandel for medarbeidere som tar ut AFP fra fylte 62 og fram til fylte 65 år, skulle ha blitt klassifisert som langsiktig gjeldforpliktelse. Dette er imidlertid ikke kommunal regnskapspraksis, slik at regnskapet kun er belastet med den egenandelen som faktisk er innkrevd i regnskapsåret. Nærmere om regnskapstallene Pensjonsordning Alle tall i hele 1000. Inntek ts- og gjeldsposter vist med - KLP SPK Sum Arb.avg. PENSJONSKOSTNAD Netto pensj.kostn. (inkl. adm.) iht. aktuar - Årets pensjonspremie (jf. aktuarberegn.) =Årets premieavvik 67 937 125 906 -57 969 107 166 123 940 -16 774 175 103 249 846 -74 743 Årets betalte pensjonspremie iht.regnskap Årets premieavvik (se spes. nedenfor) Resultatført 1/10 av tidl. års premieavvik 1) = Pensjonskostnad i regnskapet 125 906 -57 970 16 910 84 846 123 940 -16 774 6 534 113 700 249 846 -74 744 23 444 198 546 SPK Sum 1) -10 539 1/15 for premieavvik før 2011 Pensjonsordning KLP Arb.avg. AKKUMULERT PREMIEAVVIK Akkumulert 01.01. +/- Premieavvik for året -/+ Resultatført 1/10 av tidl. års premieavvik = Akkumulert premieavvik 31.12 1) 1) 151 639 57 970 -16 910 192 699 61 750 16 774 -6 534 71 990 MIDLER OG FORPLIKTELSER Faktisk (akt.beregn. full amort) 1.1 Iht. regnskap pr. 31.12 Arb.g.avg. av nto. pensj.forpl. 31.12 1) Estimatavvik pr 1.1.(31.12 forrige år) 2) 37 321 1/15 for premieavvik før 2011 KLP 1) 213 389 74 744 -23 444 264 689 SPK Pensj.midler Pensj.-forpl. 1 338 512 -1 585 004 1 468 031 -1 667 501 Pensj.midler 1 318 594 1 381 318 -113 585 Sum Pensj.-forpl. -1 662 977 -1 683 460 Pensj.midler 2 657 106 2 849 349 Pensj.forpl. -3 247 981 -3 350 961 -139 052 -192 243 102 980 Netto forplikt. 2) -590 875 -501 612 -70 727 13 985 24 932 Arbeidsgiveravgift av netto pensjonsforpliktelse er en langsiktig forpliktelse. Netto forpliktelse viser at en del av pensjonsforpliktelsen ikke er innbetalt og regnskapsført Regnskap 2014 15 FORUTSETNINGER KLP SPK 4,65 % Forventet avskastning pensjonsmidler (§ 13-5 F) 4,00 % Diskonteringsrente (§ 13-5 E) 2,97 % Forventet årlig lønnsvekst (§ 13-5 B) 2,97 % Forventet årlig G- og pensjonsreg. (§ 13-5 D) 2,97 % Forventet årlig vekst i pensjonsreguleringen 1,10 % Forholdtall fra KRD K2005 Forventet dødelighet. I hht dødeligstabell: KLP Uføretariff Forventet uførhet: I hht Forutsetninger for avgang: under 20 år 20 % 20-23 år 15 % 24-29 år 10 % 30-39 år 7,5 % 40-50 år 5% 51-55 år 2% 56-57 år 0% over 57 år 0% Sykepleiere 33 % AFP-uttak pr (alders)gruppe Fellesordningen (65 års grense) 33 % Fellesordningen (70 års grense) 45 % Medlemsstatus 01.01. ihht aktuarberegning 1) Antall aktive (antall registrerte ansatte) Antall oppsatte Antall pensjoner Gjennomsnittlig pensjonsgrunnlag, aktive Gjennomsnittlig alder, aktive Gjennomsnittlig tjenestetid, aktive 1) SPK oppgir ikke pr dato medlemskap pr beregning Note 6. K2005 Tariff K 1963 3% 3% 3% 3% 3% 3% 3% 0% 40 % 40 % 40 % 40 % 40 % KLP 2014 1 090 1 798 1 757 384 403 46,42 10,35 62 år 63 år 64 år 65 år 66 år KLP 2013 1 007 1 807 1 724 396 785 47,42 11,05 Garantiforpliktelser Gitt overfor - navn Fylkeshuset A/S Fylkeshuset A/S Trøndelag Bomveiselskap AS Trøndelag Folkemuseum Trondheim bussterminal AS Sum garantiansvar 4,35 % 4,00 % 2,97 % 2,97 % Formål Torvkvartalet. Kjøp og utbygging av Futurum Torvkvartalet. Kjøp og utbygging av Futurum E6 Trondheim - Stjørdal for parsellene Nidelv bru Grilstad og VærnesKvithammar. (FT69/2008) Adm.bygg Sagvollen Beløp pr 31.12.14 kr Beløp pr 31.12.13 Utløper dato 21 461 760 kr 21 461 760 2031 kr 3 948 590 kr 4 378 035 kr 825 000 000 kr 825 000 000 2016 2028 kr 3 100 000 kr 3 300 000 kr 16 000 063 kr 16 000 063 kr 869 510 413 kr 870 139 858 2030 2017 Note 7. Fordringer og gjeld til egne fylkeskommunale foretak, andre samarbeid etter kommunelovens § 27 Sør-Trøndelag fylkeskommune har ingen vesentlige krav mot eller gjeld til egne fylkeskommunale foretak eller interfylkeskommunale samarbeid. Regnskap 2014 16 Note 8. Aksjer og andeler i varig eie Balanseført verdi 31.12.2014 24 913 525 42 812 928 67 726 453 Balanseført verdi 31.12.2013 24 913 525 39 219 849 64 133 374 7 3 1 200 000 400 300 000 150 000 450 000 9 000 3 000 7 3 1 200 000 400 300 000 150 000 450 000 9 000 3 000 2 112 410 2 112 410 Aksjebeholdning Trøndelag Teater 9 aksj. à 1000 Medtech Trondheim AS 16,67% av aksjekap. Trådløse Trondheim AS aksjekap. AtB AS (tidligere Trøndelag Kollektivtrafikk AS) Fylkeshuset AS 100 aksj. A 1000 Tjeldbergodden Utv.AS/4831 aksj. a 93,13 Trøndelag Bomveiselskap 150 à 1000+150 à 2088 pr 2013 Trondheim Bussterminal 900 à 1000/Midtnorsk Filmsenter AS 67 aksjer Fosenvegene AS 500 askjer à 102 Midtnorsk filmfond AS 67 aksjer Vegamot 20% aksjeandel Ny RV 714 AS 1) Midtnorsk Opplæring 3 aksjer à 100 OI! Trøndersk mat og drikke 24 aksjer à 5000 Trøndelag Reiseliv AS Leiv Eirikssons AS 14969 aksjer Birka AS 15 aksjer Fosen Hestesportsenter BA, 5 andeler à 1000 Aquaculture Engineering AS Museene i Sør-Trøndelag Innovasjon Norge, andel 2,58 % Naboer AB, 100 aksjer a SEK 100 Sum aksjer 9 000 19 091 20 000 000 100 000 449 911 463 478 900 000 33 500 510 000 33 500 608 000 3 000 121 800 333 000 14 969 15 000 5 000 760 880 505 263 18 505 24 903 897 9 000 19 091 20 000 000 100 000 449 911 459 024 900 000 33 500 510 000 33 500 608 000 510 000 3 000 121 800 333 000 14 969 15 000 5 000 500 000 666 080 505 263 18 505 25 814 643 Sum 94 742 760 92 060 427 Kontonr. Selskapets navn 221650001-008 INNSKUDD I SVØMME- OG IDRETTSHALLER 221550001 KLP egenkapitalinnskudd 221200001 221200002 221890001 221200005 221200006 221650009 221650010 221152004 221890002 Beholdning av andeler Leierettigheter studenthybler Hybelrettigheter Sverresgt. 8 Studentsamskipnaden 40 hybler a 30000 Hemne Kraftlag - andeler Midt-Norsk reiseliv - andelsbevis Egenkapitalinnskudd Kontrollutvalgssekr.Midt-Norge IKS Egenkapitalinnskudd Revisjon Midt-Norge A/L Biblioteksentralen 30 à 300 Skjetlein gårdsbruk div. andeler Sum andeler 221110001 221110002 221110003 221152001 221152002 221152003 221152005 221152006 221152007 221152008 221152009 221152010 221152011 221200003 221200004 221200007 221200008 221200009 221200010 221200012 221200013 221395001 221900001 1) Aksjer er nedskrevet med 10 000 kr pga av overkurs ved kjøp Regnskap 2014 Eierandel i selskapet 7 3 40 hybler 2 25 % 30 Div andeler 17 Note 9. Samlede avsetninger og bruk av avsetninger Total oversikt, drift-/investeringsfond bundet og ubundet. Alle fond Kostra art Inngående Balanse (IB) 0101 Avsetninger til fond Sum(530:560)+580 Bruk av avsetninger Sum (930:960) Utgående Balanse (UB) 3112 Netto avsetninger 2014 369 232 810 341 083 686 274 985 292 435 331 204 66 098 394 2013 649 423 245 229 608 227 509 798 661 369 232 810 -280 190 435 Disposisjonsfond avsetninger og bruk av avsetninger Disposisjonsfond Kostra art/balanse 2014 2013 IB 0101 2.56 162 591 667 204 740 948 Avsetninger 540 79 515 997 50 891 672 Bruk av avsetninger 940 8 896 311 93 040 953 UB 31.12 2.56 233 211 353 162 591 667 UB 31.12 viser saldoen på disposisjonsfondet. Andeler av disposisjonfondet er bundet i tidligere vedtak. Hver andel har følgende status: Disposisjonsfond andel ikke bundet Kostra art/balanse 2014 2013 IB 0101 256.080.001 -14 437 964 15 372 732 Netto bruk av avsetning (540-940) 14 437 964 -29 810 695 UB 31.12 256.080.001 0 -14 437 964 Disposisjonsfond andel bundet FU IB 0101 Netto bruk av avsetning UB 31.12 Kostra art/balanse 256.080.005 (540-940) 256.080.005 2014 778 537 -85 111 693 426 2013 1 063 537 -285 000 778 537 Disposisjonsfond andel avsetning rentefond IB 0101 Netto bruk av avsetning UB 31.12 Kostra art/balanse 256.080.009 (540-940) 256.080.009 2014 124 365 678 55 686 566 180 052 243 2013 127 970 079 -3 604 401 124 365 678 Disposisjonsfond andel bundet via vedtak IB 0101 Netto avsetning UB 31.12 Kostra art/balanse 256.080.rest (540-940) 256.080.rest 2014 51 885 416 580 267 52 465 683 2013 60 334 601 -8 449 185 51 885 416 Regnskap 2014 18 Bundet driftsfond avsetninger og bruk av avsetninger Bundet driftsfond total IB 0101 Avsetninger Bruk av avsetninger Bruk av avsetninger i investeringsregnskapet UB 31.12 Kostra art/balanse 2.51 550 950 2014 206 641 143 261 567 690 162 342 931 2013 409 536 704 128 716 555 303 729 039 950 2.51 103 746 050 202 119 852 27 883 077 206 641 143 UB 31.12 viser saldoen på bundet driftsfond. Bruk av fondets midler er bundet til bestemte formål. Regionale utviklingsfond IB 0101 Netto avsetning UB 31.12 Kostra art/balanse 251.080.014 (550-950) 251.080.014 2014 66 657 581 -261 013 66 396 568 2013 66 265 385 392 196 66 657 581 Regionale utviklingsmidler IB 0101 Netto bruk av avsetning UB 31.12 Kostra art/balanse 251.080.016 (550-950) 251.080.016 2014 27 496 537 394 864 27 891 400 2013 147 454 631 -119 958 095 27 496 537 Komp. midler for økt arb.avgift (Regut) IB 0101 Netto bruk av avsetning UB 31.12 Kostra art/balanse 251.080.002 (550-950) 251.080.002 2014 -77 923 4 643 020 4 565 098 2013 29 279 935 -29 357 858 -77 923 Samferdselsdep. Belønningsmidler IB 0101 Netto bruk av avsetning UB 31.12 Kostra art/balanse 251.080.001 (550-950) 251.080.001 2014 68 393 358 -13 746 050 54 647 308 2013 69 209 417 -816 059 68 393 358 Div bunde fond innen Skole, Tannhelse og Regional utvikling IB 0101 Netto bruk av avsetning UB 31.12 Kostra art/balanse 251.xx.xxx (550-950) 251.xx.xxx 2014 44 171 591 4 447 887 48 619 477 2013 97 327 336 -53 155 745 44 171 591 Regnskap 2014 19 Ubundet investeringsfond avsetninger og bruk av avsetninger Ubundet investerings fond IB 0101 Avsetninger Bruk av avsetninger UB 31.12 Kostra art/balanse 2.53 548 948 2.53 2014 0 0 0 0 2013 0 50 000 000 50 000 000 0 Bundet investeringsfond avsetninger og bruk av avsetninger Bundet investerings fond IB 0101 Bruk av avsetninger UB 31.12 Note 10. Kostra art/balanse 2.55 958 2.55 2014 0 0 0 2013 35 145 593 35 145 593 0 Kapitalkonto (F § 5 nr 7) Saldo 01.01.2013 (underskudd i kapital) DEBET Saldo 01.01.2013 (kapital) KREDIT 2 064 144 229,72 Debetposter i året: Kreditposter i året: Aktivering fast eiendom, anlegg, utstyr, maskiner og transportmidler 1 295 166 691,78 Salg av fast eiendom og anlegg Salg av maskiner og transportmidler Avskrivning: Eiendom, anlegg, utstyr, maskiner og transportmidler Nedskrivning: Eiendom, anlegg, utstyr, maskiner og transportmidler 207 583 580,62 Oppskrivning fast eiendom/anlegg 21 434 614,41 Salg aksjer/andeler 1 000 000,00 Kjøp av aksjer/andeler Nedskrivning aksjer/andeler 10 000,00 Oppskrivning av aksjer/andeler Aktivert egenkapitalinnskudd KLP Utlån 1 096 666,00 Utlån - driftsregnskapet Utlån - investeringsregnskapet Avdrag på eksterne lån Avdrag på utlån - driftsregnskapet Avdrag på utlån - investeringsregnskapet Avskrivning på utlån - driftsregnskapet Avskrivning på utlån - investeringsregnsk. Bruk av lånemidler Endring pensjonsforpliktelser (økning) Endring pensjonsmidler (reduksjon) Påløpt renter tidligere år Finansiell leasing Balanse 31.12(kapital) 99 254,00 3 593 079,00 192 381 649,00 158 856 232,62 826 097 492,95 90 393 254,32 Endring pensjonsforpliktelser (reduksjon) Endring pensjonsmidler (økning) 192 243 254,00 Finansiell leasing 2 758 868 781,82 Balanse 31.12 (underskudd i kapital) 3 906 484 390,12 Regnskap 2014 3 906 484 390,12 20 Note 11. Blilyst :-) Det interkommunale samarbeidsprosjektet Blilyst:-) blir regnskapsført av Sør-Trøndelag fylkeskommune. Fylkestinget har vedtatt å avslutte samarbeidsprosjektet f.o.m. 31.12.2013. Prosjektet var planlagt avsluttet regnskapsmessig i 2014, men da det fortsatt er utbetalinger fra prosjektet vil det være økonomisk aktivitet fram til endelig regnskapsmessig avslutning i regnskapsåret 2015. Regnskapet de siste år viser følgende hovedtall: Konto Regnskap 2014 Utgifter drift 3 655 166 Inntekter drift -6 185 721 Netto resultat -2 530 555 Regnskap 2013 8 132 470 -6 298 217 1 834 253 Note 12. Kysten er klar. Det interkommunale samarbeidsprosjektet Kysten er klar, blir prosjektregnskapsført ved Enhet for regional utvikling, Sør-Trøndelag fylkeskommune, og de ansatte i prosjektet er ansatt i fylkeskommunen. Prosjektregnskap de siste år viser følgende hovedtall: Konto Utgifter drift Inntekter drift Netto resultat Prosjektregnskap 2014 Prosjektregnskap 2013 6 539 335 7 429 943 -6 033 244 -8 665 943 506 091 -1 236 000 Note 13. Regionalt Forskningsfond Midt-Norge Sør-Trøndelag fylkeskommune er verstfylkeskommune for Regionalt Forskningsfond MidtNorge. Fondsregionen består av Møre- og Romsdal fylkeskommune, Nord-Trøndelag fylkeskommune og Sør-Trøndelag fylkeskommune. Regionalt Forskningsfond Midt-Norge viser følgende hovedtall: Konto Regnskap 2014 Regnskap 2013 1) Utgifter drift 31 903 114 73 735 102 Inntekter drift -39 970 024 -24 580 714 Brutto driftsresultat -8 066 910 49 154 388 Eksternt finansresultat -1 922 759 -1 731 388 Netto driftsresultat -9 989 670 47 423 000 Bruk av avsetninger -11 400 299 -58 823 299 Regnskapsmessig mer-/mindreforbruk -21 389 969 -11 400 299 1) Fra regnskapsåret 2013 ble tidspunktet for utgiftsføring av tilskudd endret og gjort i hht anordningsprinsippet, dvs på vedtakstidspunktet. Tidligere ble tilskudd utgiftsført på utbetalingstidspunktet. Dermed inkluderer utgiftsposten i 2013 også vedtatte ikke utbetalte tilskudd fra tidligere år. I 2013 ble det utgiftsført tilskudd på til sammen 46,7 mill kr som gjaldt vedtatte ikke utbetalte tilskudd fra tidligere regnskapsår (2010, 2011 og 2012). Regnskap 2014 21 Note 14. Tannhelsetjenestens kompetansesenter Midt-Norge IKS Selskapet har hovedkontor i Trondheim, og regnskapet føres av Sør-Trøndelag fylkeskommune. Regnskapet for 2014 viser følgende hovedtall: Drift: Konto Regnskap 2014 Regnskap 2013 Utgifter drift 13 763 393 5 543 750 Inntekter drift -22 853 229 -5 761 060 Brutto driftsresultat -9 089 836 -217 310 Eksternt finansresultat -273 247 -60 799 Netto driftsresultat -9 363 083 -278 109 Bruk av avsetninger -337 892 -1 216 559 Avsetninger, overført investeringsregnskapet 9 699 999 0 Regnskapsmessig mer-/mindreforbruk -976 -1 494 668 Investering: Konto Regnskap 2014 Inntekter -1 209 372 Utgifter 6 064 711 Finansieringstransaksjoner 0 Finansieringsbehov 4 855 339 Finansiering 1) -2 912 459 Udekket i investeringsregnskapet 1 942 879 1) Beløpet er i sin helhet overføring fra driftsregnskapet. Regnskap 2013 0 0 0 0 0 0 Note 15. AtB AS AtB AS (tidligere Trøndelag Kollektivtrafikk AS) ble etablert 15.09.2009. Selskapet er 100 % eid av Sør-Trøndelag fylkeskommune. Total aksjekapital utgjør 20 mill kr. Hovedtallene i AtB’s foreløpige regnskap før skatt pr 31.12 viser: Konto Regnskap 2014 Sum inntekter -1 279 461 Varekostnad 1 178 467 Lønns- og personalkostnad 42 448 Andre driftskostnader 52 807 Netto finansresultat -3 207 Resultat før årsoppgjørsdisposisjoner og skatt -8 946 Regnskap 2014 Regnskap 2013 -1 049 111 943 625 34 286 76 422 -1 261 3 961 22 Noterr i hht andre kommunale regnskapsstandarder N Note 16. Konto for endrin ng av regn nskapsprin nsipp. Kommuunal og regiionaldeparteementet fasttsatte i 2008 8 endringer i regnskapssforskriften hvor det ble oopprettet eggen kontogru uppe for enndring av reg gnskapsprin nsipp. Prinssippendring ger som tidligeree var ført mot m daværende likviditeetsreserve, som ble avviiklet ved saamme forskrift ftsendring, ble b ført mot denne nye kontogrupp pen, konto 2581.xxx. 2 Det er inngen endrinng i regnskaapsprinsipp i 2014. N Note 17. Usikre forpliktels ser, beting gete eiend deler og h hendelser etter balans sedagen Hendellser etter balansedag b gen som kaan medføree regnskap psmessige kkonsekven nser: a) T Tvist med selskapet s Fjord F 1 AS Selskappet Fjord1 AS A tok i deseember 20144 ut stevning g og saksøk kte Sør-Trønndelag fylkeskoommune ogg Staten ang g tvister veddrørende: - IInntektstap som følge av a feil/manggler ved Au utoPASS-sy ystemet - IInntektstap grunnet traafikkbortfalll som følge av innførin ng av bompeenger Dersom m de saksøktte dømmes til t å erstattee Fjord1 AS S et lidt inntektstap, skaal beløpet faastsettes etter retttens skjønnn. b) S Stevning avv selskapett NCC Fylkeskkommunen ble b i januar 2015 stevnnet av NCC til voldgiftssdomstolen for et krav på 30,4 mill kr kknyttet til slluttoppgjør totalentreprrisen ved Sttrinda vgs. Kravet K er beestridt og ik kke hensynttatt i årsregnnskapet. N Note 18. Finans sielle leiea avtaler Det er tiidligere innngått leasing gavtaler som m har saldo 31.12.2014 på til samm men kr 187 500. R Regnskap 201 14 23 Øvrige noter i hht god kommunal regnskapsskikk Note 19. Spesifikasjon av uvanlige og vesentlige poster i drifts- og investeringsregnskapet a) Avdrag og utlån Av regnskapsbeløpet i Regnskapsskjema 2A – Investeringsregnskapet på kr 196 073 982 for Utlån og forskotteringer, utgjør kr 184 584 649 utlån til Fosenvegene. b) Merverdiavgiftskompensasjon Staten innførte fra 01.01.2004 en ordning som ga kommuner og fylkeskommuner kompensasjon for betalt merverdiavgift. Alle fakturaer med merverdiavgift i regnskapet er ført med nettobeløpet på riktig art, og merverdiavgift er postert på henholdsvis art 0429 (investering) og 1429 (drift). Det er imidlertid ikke alltid budsjettert noe beløp på disse artene, da budsjettbeløpene for en del enheter er lagt på den enkelte utgiftsart. For å finansiere ordningen ble det av staten foretatt sjablongmessig uttrekk i fylkeskommunens rammetilskudd. Fra og med 2010 er Forskrift for årsbudsjett og årsregnskap endret slik at fylkeskommunen måtte foreta en årlig opptrapping fra minimum 20 % i 2010 opp til 100 % i 2014, for å bruke merverdiavgiftskompensasjon fra investeringer til nye investeringer og ikke eventuelt til løpende drift. Total merverdiavgiftskompensasjon i 2014 utgjør 136,0 mill kr i driftsregnskapet og 192,5 i investeringsregnskapet. c) Forskotteringer Det er inngått låneavtaler med kommunene Osen, Rissa, Frøya og Oppdal der kommune forskotterer fylkeskommunens investeringsutgifter til vei. Ovenfor kommunene Bjugn, Hitra, Skaun, Ørland og Åfjord har Sør-Trøndelag fylkeskommune forskottert utgifter til kommunenes veiinvesteringer. d) Renter Byggelånsrenter på 8,151 mill kr er belastet de aktuelle prosjekter i investeringsregnskapet på art 05020, motpost er driftsregnskapets artskonto for renteinntekter 19042. Byggelånsrenten er beregnet ut fra gjennomsnittlig lånerente pluss omkostninger. e) Tap på kortsiktige fordringer Regnskap 2014 1 319 880 1) Regnskap 2013 298 772 Bokført tap på fordringer Herav avsatt, framtidige tap på fordringer i hht 250 675 263 859 retningslinjer 2) 1) Bokførte tap på fordringer gjelder krav som har vært til inkasso, krav i konkursbo eller krav som av andre grunner ikke lar seg inndrive. 2) Avsatt til framtidig tap utgjør årets økning på avsetning til tap på fordring f) Overføring av enheters mer-/mindreforbruk fra 2014 til 2015 Fylkestinget har tidligere vedtatt at enhetene skal belastes for merforbruk, og få godtgjort for eventuelt mindreforbruk i påfølgende budsjettår. I den anledningen har fylkesrådmannen lagt opp til at enheter som har hatt mindreforbruk ved Regnskap 2014 24 regnskapsavslutningen, skal etter nærmere vurdering, få avsatt dette til disposisjonsfond. Fylkesrådmannen har ved gjennomgang av enhetenes resultat foretatt et tillegg i budsjettet for 2014 for enheter med mindreforbruk. Tilsvarende har enheter med merforbruk fått et trekk i sitt budsjett for 2014. Note 20. m.v. Avskrivninger: Utstyr, maskiner, transportmidler, inventar I forskriftene er det krav om at varige driftsmidler skal avskrives. Med varige driftsmidler forstås bl.a. maskiner, utstyr, inventar m.v. Verdiene av disse driftsmidlene er satt til nedskrevet verdi. Forskriftene fastsetter avskrivningssats og avskrivningene er kostnadsført på de aktuelle ansvarsområdene under art 1590-1599. Samlede avskrivninger vedrørende denne gruppen utgjør for 2014 kr 25 775 720 og fordeler seg slik: Anleggs gruppe Avskrivings sats Opprinnelig verdi Inngående balanse 2014 Avskriving 2014 Tilgang/ Aktivering Avgang/ Nedskriving *1) Anlegg 5 år 20,0 % 125 403 745 30 388 283 13 813 343 20 704 597 Anlegg 10 år 10,0 % 142 651 745 57 051 816 11 962 377 9 451 725 268 055 491 87 440 099 25 775 720 30 156 322 Sum Note 21. Utgående balanse 2014 - 37 279 537 54 541 164 - 91 820 701 Avskrivninger: Faste eiendommer og anlegg I forskriftene er det krav om at faste eiendommer og anlegg skal avskrives. Med faste eiendommer og anlegg forstås bl.a. bygninger, anlegg, tomtegrunn m.v. Det ble foretatt verdifastsettelse/taksering av fylkeskommunens bygg 1.1.1998. Forskriftene fastsetter avskrivningssats og avskrivningene er kostnadsført på de aktuelle ansvarsområdene under art 1590-1599. Samlede avskrivninger for 2014 utgjør kr 181 807 860 og fordeler seg slik: Anleggs gruppe Anlegg 20 år Anlegg 40 år Anlegg 40 år veg Anlegg 50 år Ikke avskrivbar Avskrivings sats 5,0 % 2,5 % 2,5 % 2,0 % 0,0 % Sum *1) Sted Charlottenlund Skjetlein vgs Sum Note 22. Opprinnelig verdi 752 093 5 494 581 740 4 439 514 541 206 074 792 28 261 199 Inngående balanse 2014 347 572 3 955 727 585 2 228 520 422 173 279 699 28 261 199 10 169 184 365 6 386 136 478 Anleggsmiddel Avskriving 2014 38 619 116 283 890 61 313 247 4 172 104 181 807 860 Tilgang/ Aktivering 413 549 818 851 460 552 - Avgang/ Nedskriving *1) 21 151 054 283 560 - 1 265 010 370 21 434 614 Utgående balanse 2014 308 953 4 231 842 459 3 018 667 727 168 824 035 28 261 199 7 447 904 373 Beløp 21 151 054 283 560 21 434 614 Investeringsoversikt for større investeringsprosjekter Prosjekter i investeringsregnskapet med et totalbudsjett over 100 mill kr viser følgende beløp: Investeringsprosjekt Regnskap Utgifter i (tall i mill. kr) 01.01.2014 2014 167,06 Thora Storm Bispegt. 113,00 Heimdal vgs 5,61 0,00 Malvik vgs flerbrukshall og utvidet elevtall 9,40 65,14 Revidert Akkumulert Totalt Status/ budsjett forbruk pr. budsjett pr. Prognose Prognose 2014 31.12.2014 prosjekt sluttsum ferdig 166,50 280,06 329,90 329,90 15.02.15 0,00 5,51 596,70 596,70 Høst 2017 64,90 Regnskap 2014 74,56 166,70 166,70 20.08.15 25 Note 23. Langsiktig gjeld Sør-Trøndelag fylkeskommune foretar sine innlån gjennom eget lånefond, slik at hele fylkeskommunens langsiktige lånegjeld er gjort gjennom lånefondet, se eget regnskap for lånefondet sist i dokumentet. Innlånene til lånefondet fordeler seg slik ved utgangen av 2014: Saldo pr. 31.12.14 Rente pr. 31.12.14 (1000 kr) Lånenummer Obligasjonslån Sparebank 1 SMN Sparebank 1 SMN Kommunalbanken 24 mnd Danske bank Swedbank Swedbank DNB Kommunalbanken 24 mnd Swedbank Kommunalbanken 24 mnd Kommunalbanken 24 mnd Danske bank Danske bank Danske bank Swedbank Sum 1) 3 mnd. Nibor + 0,117 % 2) 3 mnd. Nibor + 0,125 % 3) 3 mnd. Nibor + 0,140 % 4) 3 mnd. Nibor + 0,115 % 5) 3 mnd. Nibor + 0,100 % 6) 3 mnd. Nibor + 0,160 % 7) 3 mnd. Nibor + 0,200 % 8) 3 mnd. Nibor + 0,200 % NO0010673247 NO0010681737 20130332 NO0010687213 NO0010692197 NO0010696958 NO0010699101 20130747 NO0010709082 20140296 20140377 NO0010720295 NO0010723992 NO0010727845 NO0010728652 300 000 300 000 300 000 300 000 300 000 300 000 300 000 300 000 300 000 300 000 300 000 300 000 300 000 300 000 300 000 4 500 000,00 1,717 % 1,775 % 1,64 % 1,755 % 1,74 % 1,83 % 1,77 % 1,700 % 1,63 % 1,800 % 1,665 % 1,56 % 1,74 % 1,74 % 1,71 % Neste renteregulering 1) 2) 3) 4) 5) 6) 7) 8) 9) 10) 11) 12) 13) 14) 15) 11.03.2015 27.02.2015 26.03.2015 05.03.2015 16.01.2015 23.02.2015 10.03.2015 23.03.2015 31.03.2015 27.02.2015 24.03.2015 16.03.2015 11.02.2015 12.03.2015 19.03.2015 Forfall 11.03.2015 29.05.2015 26.06.2015 05.09.2015 16.10.2015 23.11.2015 10.12.2015 23.12.2015 31.03.2016 27.05.2016 24.06.2016 16.09.2016 11.11.2016 12.12.2016 19.12.2016 9) 3 mnd. Nibor + 0,140 % 10) 3 mnd. Nibor + 0,140 % 11) 3 mnd. Nibor + 0,155 % 12) 3 mnd. Nibor + 0,100 % 13) 3 mnd. Nibor + 0,100 % 14) 3 mnd. Nibor + 0,150 % 15) 3 mnd. Nibor + 0,210 % Av fylkeskommunens samlede lånegjeld på 4 583 mill. kr, anslås den selvfinansierende gjelden å utgjøre 356 mill. kr. I tillegg er noen lån vedr Skolebruksplan 3 vedtatt som selvfinansierende. Dessuten gis det statlig rentekompensasjon for lån på til sammen 923 mill. kr, som fordeler seg med kr 590 mill. kr til veg og 333 mill. kr til skolebygg. I tillegg kommer lån til Fosenvegene AS på 185 mill. kr som gjelder forskottering av bompengeinntekter. Det er i desember 2014 inngått rentesikringsavtale med start i januar 2015. I hht KRS 11(F) pkt 3.6 gis følgende noteopplysninger for sikringen: a) Sikringen er gjort som en renteswap. b) Sikringen gjelder sikring av lånerenterisiko for å sikre finansiering av investeringer til lavest mulig rentekostnad, jf Reglement for finansforvaltning pkt 4.1. c) Sikringen er for 10 år med sluttdag 15.01.2025. Regnskap 2014 26 Note 24. Beregning av avdrag på gjeld, minsteavdragsberegning Kommunelovens §50 nr 7 sier at ”Gjenstående løpetid for fylkeskommunens samlede gjeldsbyrde kan ikke overstige den veide levetiden for kommunens anleggsmidler ved siste årsskifte”. Lånegjeld pr 01.01.2014 er kr 3 915 872 903. Beregning av minste tillatte avdrag i hht KL 50 nr 7 i Sør-Trøndelag fylkeskommune bygger på ”forenklet metode”, det vil si; sum langsiktig gjeld / sum anleggsmidler x årets avskriving. Dette gir et minste krav til avdrag som tilsvarer avskrivinger på lånefinansierte anleggsmidler. Ikke avskrivbare anleggsmidler, bla tomter og immaterielle anleggsmidler er ikke med i beregningsgrunnlaget for anleggsmidler. Samlede avskrivninger mot lånegjeld korrigert for ikke avskrivbare eiendeler viser: Regnskap 2014 Budsjett 2014 Regnskap 2013 126 120 916 105 031 561 158 856 233 155 924 680 165 295 304 207 583 580 207 583 580 176 217 460 Beregnet minste tillatte avdrag Regnskapsførte avdrag Regnskapsførte avskrivninger Dette viser at årets avdrag er innenfor bestemmelsene om minste tillatte avdrag. Note 25. Regnskapsmessig mer-/mindreforbruk – driftsregnskapet Egenkapitalkontoene for regnskapsmessig mer-/mindreforbruk viser pr 31.12.2014 Konto 2.5950. Regnskap 2014 Regnskap 2013 Saldo 01.01 Regnskapsmessig mindreforbruk 0 -45 768 985 Årets regnskapsmessige mindreforbruk 0 Bruk av tidligere års mindreforbruk 0 45 768 985 Saldo 31.12 0 0 Note 26. Regnskapsmessig udekket/udisponert beløp i investeringsregnskapet Egenkapitalkontoen viser et udekket beløp pr 31.12.2014 Konto 2.5970. Regnskap 2014 Saldo 01.01 Regnskapsmessig udekket beløp 124 721 568 Årets udekkede beløp 103 942 809 Dekning av tidligere års udekkede beløp -124 721 568 Saldo 31.12 103 942 809 Note 27. Regnskap 2013 155 414 452 124 721 568 -155 414 452 124 721 568 Ytelser til ledende personer og revisor Utbetalte ytelser til ledende personer i 2014: Navn Fylkesrådmann Odd Inge Mjøen Fylkesordfører Tore O. Sandvik Lønn 988 128 992 568 Regnskap 2014 Annen fast godtgjørelse 7 662 7 519 Sum 995 790 1 000 087 27 Godtgjørelse til revisor og kontrollutvalgssekretariat Fylkeskommunens revisor er Revisjon Midt-Norge IKS. Samlede godtgjørelser til revisor utgjør for 2014 kr 4 079 375. Revisjon omfatter regnskapsrevisjon, forvaltningsrevisjon, selskapskontroll og diverse attestasjonsoppdrag. Det er utbetalt kr 1 464 000 til KonSek IKS for kontrollutvalgstjenester. Note 28. Antall årsverk Fylkeskommunen har hatt følgende årsverksutvikling de siste år: 2014 2013 Antall ansatte 2 732 2 763 Antall årsverk 2 353,29 2 366,27 Regnskap 2014 2012 2 714 2 313,56 28 Note 29. Organisering Sør-Trøndelag fylkeskommune har følgende organisering: Administrative enheter . Regnskap 2014 29 Politisk organisasjonkart Regnskap 2014 30 Lånefondet i Sør-Trøndelag fylkeskommune Regnskap 2014 Regnskap 2014 31 Lånefondets bevilgningsregnskap Lånefondets bevilgningsregnskap 2014 Kapittel 49.00 Post 20-29 20-23 2500 27-29 34-37 3710 3711 Regnskap 2014 Låneomkostniger m.v. eksterne lån Emisjonsutgifter inkl. underkurs Provisjon m.v. ved innfrielse av lån Andre utgifter Renteutgifter eksterne lån Renter på løpende lån Renter på swap 429 Utgiftskonto momskomp SUM UTGIFTER 51 Avdrag på eksterne lån 5100 Avdrag på eksterne lån 52 Interne utlån 5200 Fylkeskassen SUM UTBETALINGER SUM ANVENDELSE AV MIDLER 60-67 660 Budsjett 2014 349 049,57 250 000,00 79 234 438,87 100 219 000,00 39 511,47 79 622 999,91 1 450 000 000,00 808 734 511,95 2 258 734 511,95 2 338 357 511,86 846 351 568,00 846 351 568,00 846 351 568,00 Refunderte administrasjonsutgifter og låneomkostninger m.v. Kursfortjeneste 729 Momskomp høy sats 74-77 Refunderte renteutgifter 771 Renter av bankinnskudd 772 Renter fra fylkeskassen 773 Diverse renter SUM INNTEKTER 91 Nye låneopptak 910 Nye låneopptak 92 Interne avdrag på utlån 920 Fylkeskassen SUM INNBETALINGER SUM ANSKAFFELSE AV MIDLER 98 Beregnet disponibel beholdning 59 99 Årets kontantoverskudd Årets kontantunderskudd Regnskap 2013 Note 353 741,17 67 737 485,22 26 869,86 68 118 096,25 1 700 000 000,00 866 616 237,90 2 566 616 237,90 2 634 734 334,15 39 511,47 2 100 000 000,00 -694 134 568,00 158 715 436,08 2 258 715 436,08 2 338 338 436,13 -152 217 000,00 -846 351 568,00 -846 351 568,00 26 869,86 6 661 439,61 61 429 786,27 68 118 095,74 2 400 000 000,00 165 090 684,77 2 565 090 684,77 2 633 208 780,51 -19 075,73 -4 320 000,00 -1 525 553,64 8 434 771,43 71 148 717,15 0 -100 469 000,00 79 623 000,05 Regnskap 2014 1 33 Noter til regnskapet for lånefondet Bevilgningsregnskapet viser regnskap 2014 og 2013, samt vedtatt budsjett 2014. Balanseregnskap viser regnskap 2014 og 2013. 1. Årets kontantunderskudd 19 075,73 utgjør differansen mellom anskaffelse av midler og anvendelse av midler i lånefondet. 2. Spesifikasjon av lånegjeld i balansen er angitt som note 23 i Sør-Trøndelag fylkeskommunes regnskap. Regnskap 2014
© Copyright 2024