1. No category

Politisk regnskap for kommunestyreperioden
2011-15 – Gjøvik Arbeiderparti
De følgende sidene er en status for hvordan Gjøvik Arbeiderpartis valgprogram for nevnte
periode er fulgt opp med ulike vedtak og tiltak gjennom arbeidet i Gjøvik kommunestyre og
øvrig utvalgsstruktur. Det er ingen fullstendig oversikt – den ville bli for detaljert – men gir et
inntrykk av hvordan oppfølgingen har vært i den praktiske politikken.
Vi har gjennomgått side for side i programmet med kommentarer på hvert av de løftene som er
gitt.
Den opprinnelige teksten i programmet står med svart og med tilhørende overskrifter i
lyserødt.
Kommentarene for status når det gjelder å holde løftene er med helrød skrift.
I tillegg til vårt eget arbeidsprogram inngikk vi også en samarbeidsavtale med Senterpartiet og
Sosialistisk Venstreparti etter valget i 2011 slik at vi denne perioden 2011-15 hadde et rødgrønt
samarbeid i svært mange saker. Denne rød-grønne samarbeidsavtalen inneholder også løfter for
ulike politiske mål.
Nye tak for Gjøvik!
Videreutvikling og fokus på eldre
Gjøvik Arbeiderparti
Program 2011- 2015
Tittelen på programmet – «Nye tak for Gjøvik» - stemmer bra overens med den politikken vi har
stått i spissen for i perioden som har gått. Det her virkelig blitt tatt nye tak for Gjøvik i
perioden som er gått siden 2011. Mest synlig er dette for selve byutviklingens del. De konkrete
infrastruktur-prosjektene som er ferdigstilt i byens sentrum er mange og positive, ny miljøgate i
Strandgata, ny skysstasjon med skateparkanlegg og nytt uteområde ved kulturhuset. Det er
realisert nytt nærmiljøanlegg i Snertingdal og planlagt ny gang- og sykkelveg der. I Biri-området
er det vedtatt viktige kommunedelplaner for E6 og ny Mjøsbru. Det arbeides med klargjøring av
nye tomtearealer for eventuell sykehustomt. For hele kommunen er det vedtatt en offensiv ny
langtidsplan for samfunnsutviklingen og for arealbruken. Det har vært mye offensiv satsing på
viktige investeringsprosjekter innenfor våre velferdstjenester, så som ferdigstilling av nye
skolebygg – Biri ungdomsskole, Lundstein skole og rehabilitering ved Fredheim skole – og viktige
vedtak for barnehageutbyggingen med ny Gjøvik Barnehage og for eldreomsorgen med vedtak
om bygging av nytt omsorgssenter i Nordbyen. Det er optimisme i mangt og mye på Gjøvik for
tida, senest synliggjort med den sterkeste befolkningsveksten i Mjøsområdet.
Det har vært fokus på eldrepolitikk, nytt omsorgssenter allerede nevnt. I tillegg er helse og
omsorgsplanen revidert med målsatte tall dekningsgraden på sykehjemplasser. Vi har sørget for
gjenåpning av boenhet for 7 personer med demens i Åslundmarka.
Summa summarum synes vi at tittelen på programmet – «Nye tak for Gjøvik – videreutvikling og
fokus på eldre» har vært bra dekkende for vår gjennomførte politikk.
VIDEREUTVIKLING OG FOKUS PÅ ELDRE!
Gjøvik Arbeiderparti vil videreutvikle Gjøvik kommune til et attraktivt sted å bo. Det er viktig for
innbyggerne og for et levedyktig næringsliv. Arbeidsplasser og skatteinntekter er et nødvendig
økonomisk fundament for et samfunn med et mangfold av privat og offentlig tjenesteyting. Det er
selve grunnlaget for trivsel og videreutvikling av velferdsordningene for ung og gammel. Gjøvik
arbeiderparti vil forvalte felleskapets verdier med å stille store krav til kommmunens forvaltning og
effektivitet.
Vår Visjon for kommunen:
• alle har samme muligheter til å bruke evner og anlegg.
• alle er aktive og likestilte samfunnsdeltagere i arbeids- og fritidsliv.
• verdiene frihet, likhet og solidaritet er fellesholdningen.
• vi bygger framtida sammen og med en sterk dugnadsånd .
• vi tar klimatrusselen på alvor, så klimautslippene reduseres over tid.
• det er trygghet for tilrettelagt omsorg og hjelp fra fellesskapet når vi trenger det.
Gjøvik kommune er et godt sted å bo. Vi har mye å være stolte av, også fra utviklingen
inneværende periode. Vi har bygget ny Bjørnsveen ungdomsskole, nytt kulturhus er realisert og
andre viktige prosjekter for by- og grendeutvikling er igangsatt.
Arbeiderpartiet mener at mye kan bli enda bedre.
I kommende arbeidsperiode vil bedring av omsorgstilbudet for de eldre ha et hovedfokus.
Innsatsen overfor andre vanskeligstilte grupper vil også prioriteres høyt.
En viktig forutsetning er at Gjøvik gjøres mer attraktiv som kommune for mennesker og økonomisk
aktivitet. Det er grunnlaget for all satsing i kommunens drifts- og investeringsbudsjetter.
Sterke felleskapsløsninger skal sikre tilbud når det er behov for det og trygghet når man trenger
det.
Gjøvik Arbeiderparti sier nei til privatisering og konkurranseutsetting av viktige velferdstjenester.
Så lenge det eksisterer urettferdighet er ikke Arbeiderpartiet fornøyd. Vi synes ikke det er greit at
noen faller utenfor, at noen opplever en vanskelig hverdag eller blir utsatt for diskriminering.
Dette innledningskapitlet beskriver vår overordnede tenkning om hva slags samfunn vi ønsker oss,
og spesielt når det gjelder utvikling i Gjøvik. Her beskrives viktige deler av idegrunnlaget for et
sosialdemokratisk samfunn og de prinsippene vi vil ha som rettesnor. Vi mener å ha fulgt denne
tenkningen i de aller fleste diskusjoner og vedtak som er fattet, selv om det aldri er mulig å
realisere visjoner og ideelle mål fullt ut. Vi er har vært prisgitt de økonomiske rammene som alltid
begrenser hvor mye en kan oppnå når det gjelder tjenesteomfang og –kvalitet, samt hvor mye en
kan greie av nye investeringer.
TRYGG OPPSTART
Barnas første leveår er grunnleggende for et godt liv for oss alle.
Vi har gode barnehager og full barnehagedekning fra 2008. Det er viktig å videreføre en aktiv
politikk som former samfunnet mest mulig på barns premisser når det gjelder trafikksikkerhet,
trivsel, helse og omsorg.
Vi vil:
•
•
•
•
•
legge vekt på trafikksikkerhet når det utarbeides reguleringsplaner.
sikre at det er lekeplasser og friarealer nær boområder
videreutvikle gode barnehager i hele kommunen
oppmuntre innvandrere med barn 1-3 år til benytte barnehagetilbudet i kommunen i større
grad enn i dag
Sikre gode barnevernstjenester i kommunen
•
Vi har fulgt opp trafikksikkerhetsarbeidet på flere måter enn gjennom arbeidet med
reguleringsplaner. Gjøvik kommunes trafikksikkerhetsplan, 2013 – 2016, ble vedtatt i
kommunestyret den 07.02.13 etter en omfattende medvirknings- og høringsprosess. Det
investeres for store summer hvert år i trafikksikkerhetstiltak i samarbeid med Oppland
fylkeskommune.
•
Sikring av lekeplasser skjer gjennom arbeidet med reguleringsplaner og i ulike samarbeid
der hvor behovene meldes
Oppmuntring og informasjon gis til innvandrere og det føres en aktiv politikk for å ha
tilstrekkelig kapasitet til målgruppa, senest gjennom vedtaket om en barnehageplan for
utviklingen av barnehagesektoren i kommunen – vedtatt høsten 2012 – og ved åpning av
egen bufferbarnhage på Øverby sommeren 2013.
Det har vært store utfordringer i kommunens barnevernstjenester med økt etterspørsel og
påvist tjenestesvikt i enkeltsaker. Dette er det etter aktiv tverrpolitisk dialog med
rådmannnen tatt tak i. Det er gjennomført en organisasjons- og rutinegjennomgang og fattet
vedtak om ressursøkninger innenfor tjenesten – 2 nye stillinger – for 2015.
•
•
SATSING PÅ KULTUR, IDRETT OG FRIVILLIGHET
Kultur, idrett og frivillighet gjør samfunnet rikere. Egenverdien er stor både for utøvere og publikum
. Samtidig bidrar det til spredt bosetting, nye arbeidsplasser, læring, helse og inkludering.
Dugnadsarbeidet som utføres av frivillige lag og organisasjoner må støttes. Det er særlig viktig at
alle barn og unge kan delta. Egenbetalingen må holdes lavest mulig.
Vi vil:
• støtte og videreutvikle ungdomsklubber og idrettslag i ulike deler av kommunen
• legge til rette for lavterskeltilbud for den uorganiserte aktiviteten i kommunen
• utvikle og satse på Gjøvik som musikkbyen og Gjøvik-regionen som musikkregionen i
innlandet
• Videreutvikle og satse på kunst- og kulturskolen. Kommunens musikkskole skal være
leverandør og støttespillere for de frivillige organisasjonene for å bidra til økt aktivitet
• bidra til aktiv og allsidig bruk av Gjøvik Gård når det gjelder utstillinger, konserter og teater.
• at Frivilligsentralen styrkes som knutepunkt for all frivillighet i kommunen
• vurdere muligheten for etablering av musikkbinger i kommunen
• hedre topputøvere både innen idrett og kultur for å stimulere til gode resultater og samtidig
inspirere unge og fremadstormende til å ha noe å hige etter
• utvikle og bedre servicefunksjoner for idrett og kultur
• ivareta friområder for allmennheten – f. eks parker, stier, turområder…
• legge til rette for og bidra til kulturbasert næringsutvikling
• Det er gitt omfattende støtte til idrettslagene i perioden. Det er realisert ny kunstgressbane
på Vardal stadion med kommunal medfinansiering. Det er igangsatt bygging av ny
eliteseriehall for håndball på Kallerud som står ferdig høsten 2015. Det er skjedd betydelige
lettelser i idrettens rammevilkår med nedgang i satsene for halleie. Når det gjelder
ungdomsklubber, er Kopperud Fritidssenter nedlagt og erstattet av juniorklubb på Vindhytta.
Ungdomstilbudet i Biri og Snertingdal er omorganisert til å bli mer aktivitetsbasert. I
budsjettet for 2015 skjermet vi rådmannens foreslåtte nedskjæring på 250 000 kr per år til
ungdomstiltak i samarbeid med frivillige organisasjoner.
• Det er realisert en skatepark i Jernbaneparken, tilbudene på Fastland er ivaretatt og med
kunstgressbaner i ulike deler av kommunen ligger det til rette for mye uorganisert aktivitet. I
tillegg er det også denne perioden gitt betydelig aktivitetsstøtte til frivillige lag og foreninger.
• Prosjektet «Musikkregionen» er videreført gjennom kommunal medfinansiering, likeledes
støtte til realisering av filharmonisk innlandsorkester med base på Gjøvik.
• Kunst- og kulturskolen har også denne perioden vært en vesentlig del av kommunens
kultur- og opplæringstilbud. Vi har dessverre ikke greid å øke bevilgningene eller sette ned
prisene for spilletimer, så ventelistene er fortsatt lange.
• Det er vedtatt en helhetlig utviklingsplan for Gjøvik Gård med årlige investeringer for
oppdatering og videreutvikling.
• Frivilligsentralen er styrket, også ved en konsolidering med virksomheten på Øverby og
med aktiv støtte til ytterligere planer om utvidelser av tilbudet, f.eks i Hunndalen.
• Musikkbinger har vært et tema i drøftingene som utvalget for Kultur og Idrett har hatt, men
det er ikke realisert slike.
• Topputøvere innen idrett og kultur hedres på ulike vis, bl.a gjennom den årlige
prisutdelingen ved Gjøvik-gallaen i Fjellhallen.
• Servicefunksjonene overfor idrett og kultur skjer via Idrettens Felleskontor og ved aktivt
arbeide innenfor for virksomhetsområdet kultur og idrett. En bedret service overfor
kulturlivet har skjedd ved ytterligere samordning og ledelse via vårt regionale kulturhus.
• Fokus på friområder er ivarettatt, bl.a gjennom vedtaket i langtidsplanen om at Vikodden
også er regulert til formålet og at det er igangsatt arbeid med ny strandsoneplan. Ytterligere
forbedring vil skje etter vedtak i 2014 om etablering av belysning på Strandpromenaden.
• Tilrettelegging for kulturbasert næringsutvikling er først og fremst ivaretatt gjennom
musikkregion-prosjektet.
SKOLE
Gjøvik Arbeiderparti vil arbeide for en skole med vekt på kunnskap og dannelse. Skolen skal stille
høye krav til faglig innsats og kvalitet. Samtidig skal en nå de generelle målene i læreplanene, om
samarbeid, holdninger og ferdigheter. Derfor er det viktig at barn møtes i en felles skole
uavhengig av sosial bakgrunn. Det bidrar til færre konflikter i samfunnet. Gjøvik Arbeiderparti ønsker en skole som:
• har fokus på skolen som læringsarena, og sikrer mangfold og skoletilbud i alle deler av
kommunen.
• tilpasser læringsarbeidet til elevenes ulike interesser, evner og forutsetninger. Det må tidlig
settes inn nødvendige ressurser for individuell hjelp.
• i større grad sikrer at informasjon om enkeltelevens læringsutfordringer følger
vedkommende gjennom hele opplæringsløpet, fra barnehage til videregående skole
• systematisk arbeider både med kartlegging, forebygging og problemløsende tiltak skal
styrkes.
• gir fleksibilitet i opplæringen med så vel mer praksisrettet som mer teoripreget undervisning
til ulike elevgrupper. Noen elever bør bl.a. tilbys faglige opplegg på videregående skoles
nivå. Gjøvik Arbeiderparti vil ha mer fokus på praktisk arbeid og praksisrettet teori i
ungdomsskolen.
• Legger til rette for bedre samarbeid mellom skole og næringsliv i grunnskolen gjennom
partnerskapsavtaler
• Styrke samarbeidet mellom grunnskole og videregående skole for forebygge frafall.
• sikre gode skolebygg og sørge for oppdaterte læremidler
• sikre en inkluderende skole for alle
• Øke antall lærere i grunnskolen.
• Etablere en modell for foreldreveiledning i samarbeid med Gjøvik interkommunale
foreldreutvalg. Samarbeidet mellom hjem og skole er svært viktig for barns læring.
•
•
•
Skolestruktur med mangfold er ivaretatt, senest med vedtaket om opprettholdelse av
Biristrand og Redalen skole i økonomiplanen for 2015-19. Videre er det gitt aktiv politisk
støtte til svært mange og gode utviklingsprosjekter innen skole. Store bygningsinvesteringer
er foretatt med nye og rehabiliterte skoler nevnt innledningsvis i regnskapet.
Tilpassing av læringsarbeidet:
o Har gode rutiner, utviklet i perioden, for samarbeid mellom skole og PPT.
o Satsing på lesing. Kompetanseutvikling i samarbeid med Statped. 80 ansatte
skoleres over 12 dager. Alle skoler har leseplaner og tilpassede lesekurs.
o Godt utvalg i digitale læremidler.(Nettverket bremser mulighetene for bruk.)
o Tilpasset læring er undersøkt gjennom tilsyn med Gjøvik kommune og Biri u-skole
høsten 2014. Ingen avvik eller lovbrudd.
o Prosjektet tidlig innsats i samarbeid med barnehage og barn/familie. Utviklet
gjennom 2 år. Modell er laget.
i større grad sikrer at informasjon om enkeltelevens læringsutfordringer følger
vedkommende gjennom hele opplæringsløpet, fra barnehage til videregående skole
o Har skriftlige overgangsrutiner for alle nevnte overganger.
o Generelle rutiner, men også egne møter for ALLE barn/unge med særlige
utfordringer.
o Overgangsskjemaer mellom u-skole og videregående.
o Faste møter mellom rektor, ass. Rektor og skoleadm v/rådgiver og skolesjef.
o Flere prosjekter med særskilt fokus på overgang barnehage/skole.
•
•
•
•
•
•
•
•
systematisk arbeider både med kartlegging, forebygging og problemløsende tiltak skal
styrkes.
o Har utviklet et årshjul for hvilke kartlegginger, tester og prøver som skal
gjennomføres. Gjelder alle grunnskolens trinn.
o Har utviklet en plan for resultatoppfølging knyttet til ovennevnte årshjul.
Resultatmøter gjennomføres på alle nivåer.
o Videreutviklet Gjøvikmodellen for kvalitetsutvikling og oppfølging.
o Innført VOKAL. Et datasystem der den enkelte elevs læringsresultater registeres
og følges gjennom hele skoleløpet.
o Kjøpt PULS. Et system for å oppsummere og å forstå resultater fra nasjonale
tester og eksamen.
o ALT DETTE ER FORPLIKTENDE FOR ALLE SKOLER!!!
gir fleksibilitet i opplæringen...
o Prosjektet Ny Giv.
o Arbeidslivsfag
o Lektor 2
o Matematikkagentene – flere lærere fra alle skoler ble skolert i praktiske arbeidsmåter
i matematikkfaget. I samarbeid med Vitensenteret. Opplegget gikk over 2 skoleår.
Det ble laget en egen oppgavesamling.
o 3 av u-skolene har elever som ebten har tatt eller tar fag fra videregående. Bl.a.
forsøk på Vardal dette skoleåret med nettbasert opplegg for 5 elever. Lærere fra
videregående veileder. (Veldig spennede…)
Legger til rette for bedre samarbeid mellom skole og næringsliv ..
o Utviklet lokal læreplan for faget Utdanningsvalg. Her inngår krav om at alle u-skoler
skal gjennomføre et opplegg med elevbedrift.
o Alle u-skoler har partnerskapsavtaler.
o Skolene gjennomfører bedriftsbesøk.
o Samarbeid med Ungt Entreprenørskap.
o Her kommer også Prosjektet Lektor 2 inn. Ansatte i bedrift underviser elever i
realfagstemaer.
Styrke samarbeidet mellom grunnskole og videregående skole for forebygge frafall.
o Fast samarbeid mellom rådgivere fra grunnskolen og videregående.
o Ny Giv
o Rutiner for overgangen
o Våre rådgivere har måttet gjennomføre videreutdanning på Høgskolen i Lillehammer,
Yrkes- og Utdanningsvalg.
sikre gode skolebygg og sørge for oppdaterte læremidler
o Nybygg på Lundstein og Biri-u. Renovert Fredheim
o Har gode læremidler, men mangler fortsatt godt nok trådløst nettverk til å kunne
bruke læremidlene godt nok.
sikre en inkluderende skole for alle
o Dette er også nedfelt i lovverket vårt, men nevner likevel noen særskilte tiltak. Et
eget prosjekt for å styrke læringsarbeidet for de sent ankomne minoritetsspråklige.
Relasjonsmodellen – en modell med innhold som omhandler de gode møtene.
Hvordan skal de være?
Øke antall lærere i grunnskolen.
o Ikke skjedd, jfr styringsdokumentene for perioden.
Etablere en modell for foreldreveiledning i samarbeid med Gjøvik interkommunale
foreldreutvalg. Samarbeidet mellom hjem og skole er svært viktig for barns læring.
o Gjøvik kommunale foreldreutvalg eksisterer ikke. Ikke lovpålagt å ha dette. Er
avhengig av at foreldrene vil.
o Flere skoler har imidlertid ulike former for foreldreskoler. Vi har hatt en kursdag for
alle skoleledere der Storhamar skole (Hamar) la fram sin modell.
o Egne foreldremøter for minoritetsspråklige. (De er selvsagt også med på de
«vanlige» foreldremøtene, men de trenger særskilte opplegg i tillegg.)
o Økt bruk av tolk.
FOREBYGGENDE ELDREPOLITIKK
Alle eldre skal gis anledning til opplevelser, sosialt fellesskap og en aktiv hverdag. Derfor vil Gjøvik
Arbeiderparti tenke nytt og offensivt for å skape nye visjoner i eldrepolitikken
Vi vil:
• tilby seniorene en aktiv hverdag, gjennom opplevelser, aktiviteter og sosialt fellesskap til
dels i kommunal regi, men også ved å søke aktivt samarbeid med kulturinstitusjoner og
frivillig sektor
• arbeide for at samfunnet i større grad verdsetter den ressursen de eldre er, for eksempel
gjennom gjesteforelesning i skolen og invitasjon til deltagelse ved frivilligsentraler og andre
sosiale aktiviteter
• på ulike måter legge til rette for helseforebyggende arbeid blant eldre.
•
•
•
Lagt vekt på å understøtte det frivillig aktivitetstilbudet på Øverby gjennom Frivilligsentralen.
Dette har også skjedd ved å støtte det alminnelige kulturlivet på mange måter og ved å
skape bedre byutvikling, støtte stolpejakten og ved andre folkehelsetiltak. Vi har støttet det
årlige arrangementet med eldredag i Fjellhaven.
Verdsetting av de eldre som ressurs har vært en underliggende holdning i alt vårt arbeid
Se første punkt.
OMSORG OG TRYGGHET
Alle skal få hjelp når de trenger det. Vi tror ikke omsorg egner seg for konkurranse og
privatisering. Vi vil styrke den offentlige eldreomsorgen og tilbudet til funksjonshemmede.
Vi vil:
• Bygge ut heldøgnstilbudet med bemannede omsorgsboliger og sykehjem. Gjøvik AP vil
løpende vurdere fordelingen av antall plasser med ulike omsorgsløsninger.
• Aktivt følge opp Helse- og omsorgsplan 2025.
• styrke hjemmetjenesten slik at flest mulig kan bo i eget hjem lengst mulig.
• Styrke grunnbemanningen i pleie- og omsorgstjenesten.
• Prioritere opprettelsen av plasser for avlastning og rehabilitering.
• Utvide og videreutvikle dagsentertilbudet til eldre.
• Utvikle en god rådgivningstjeneste for eldre når det gjelder god ivaretagelse av
egenansvaret i alderdommen.
• Fra innledningen kan gjentas: «Det har vært fokus på eldrepolitikk, nytt omsorgssenter
allerede nevnt. I tillegg er helse og omsorgsplanen revidert med målsatte tall for
dekningsgraden på sykehjemplasser. Vi har sørget for gjenåpning av boenhet for 7
personer med demens i Åslundmarka.»Fattet vedtak om dekningsgrad av sykehjem og
bokollektiv – tilbud for eldre på høyeste omsorgsnivå: «Planlegging for tilbud på høyeste
omsorgsnivå tar utgangspunkt i en dekningsgrad på 17 % for innbyggere 80 år og over. Alle
kommunens inntaksområder skal ha differensierte og likeverdige omsorgstilbud» Det er
fattet vedtak om bygging av nytt Nordbyen Omsorgssenter. (investeringsramme 138 mill)
• Antall hele stillinger i seksjon hjemmetjenester har økt med ca 10% fra 2011 til 2015 (fra
199 til 218 stillinger)
• Grunnbemanningen er et litt upresist begrep, men det totale antall stillinger innenfor helseog omsorgssektoren har økt fra 626 stillinger i 2011 til 700 stillinger ved inngangen av 2015,
altså med snautt 12%
• Det er opprettet dagtilbud til personer med demens i Åslundmarka , innsatsteam for
hjemmerehabilitering, fast stillingshjemmel i Frisklivssentralen
• Se punktet over.
• Tjenesten er kommet i gang og er et positivt bidrag når eldre ønske samtaler og rådgivning
om egen livssituasjon.
INKLUDERING AV INNVANDRERE
Gjøvik har en befolkning med bakgrunn fra flere kulturer enn tidligere. Arbeiderpartiet mener at
dette er en positiv utvikling. Vi ønsker et tolerant samfunn, hvor alle har de samme rettigheter,
plikter og muligheter uavhengig av bakgrunn, kjønn og religiøs tilhørighet
Vi vil:
• fortsatt være positive til å ta imot flyktninger i kommunen
• arbeide for økt deltakelse fra barn med innvandrerbakgrunn i fritids-, kultur- og
idrettsaktiviteter.
• styrke tilskuddet til frivillige organisasjoner som arbeider med integrering
• Bidra til at internasjonalt råd skal bli et aktivt og viktig politisk rådgivende organ
• Vi har oppfylt de forventninger som myndighetene har hatt til oss ved bosetting av 50
flyktninger hvert år med tilhørende familiegjenforening
• Har støttet en aktiv flyktningeguideordning i samarbeid med Røde Kors
• Organisasjoner som arbeider med integrering er prioritert ved søknader om tilskud
SOSIAL RETTFERDIGHET OG TRYGGHET
Gjøvik Arbeiderparti vil arbeide for en inkluderende kommune hvor alle er med.
Vi vil:
• Videreutvikle best mulig tjenestetilbud ved NAV-kontoret
• bidra til at bygninger, uterom og infrastruktur får universell utforming slik at alle kan bruke
dem.
• etablere gode kriminalitetsforebyggende tiltak i samspill mellom kommune og politi,
gjennom bl.a. politirådet og jobbe for et synlig politi og det kriminalitetsforebyggende arbeid
som for eksempel natteravnene.
• Dette har skjedd innenfor de rådende økonomiske rammer. Det er blant annet gjennomført
et LEAN-prosjekt for å bedre kvalitet og omfang av tjenestene.
• Dette har vært et viktig hensyn i alle nye prosjekter
• Det har også denne perioden vært et aktivt arbeid innenfor SLT-samarbeide (samordning av
lokale kriminalitetsforebyggende tiltak) og i Politirådet.
SOSIAL BOLIGPOLITIKK MED UNGDOMSPROFIL
Gjøvik Arbeiderparti vil at det skal legges til rette for et variert tilbud om boliger i kommunen slik at
alle kan finne en boligløsning som er tilpasset deres situasjon og behov.
Vi vil:
• føre en aktiv tomtepolitikk i hele kommunen
• videreføre ordningen med rimelige kommunale boligtomter og legge til rette for en høy,
stabil nybygging av boliger
• sikre tilstrekkelig antall tomter for tilrettelagte boliger i regulering av nye boligområder
• Etablere boliger for funksjonshemmede naturlig inkludert i ordinære bomiljøer med
maksimum 6 samlokaliserte leiligheter
• stimulere til bygging av billige utleieboliger for unge i etableringsfasen
• etablere rimelige botilbud til vanskeligstilte på boligmarkedet.
• aktivt følge opp arbeidet med boligsosialt handlingsprogram som omhandler alle
vanskeligstilte på boligmarkedet
• I den nye kommuneplanens arealdel er det lagt til rette for nye boligtomter over hele
kommunen. Det er også fortsatt en reserve med kommunale boligtomter.
• De kommunale boligtomtene er priset rimeligere enn markedspris
• Ved regulering av nye boligfelt er det lagt til rette for ulike boligløsninger også med spesiell
tilrettelegging
• Prinsippet om maksimum 6 samlokaliserte leiligheter er fulgt opp
• Stimulering og etablering av billige/rimelige utleieboliger for ungdom og for vanskeligstilte
på arbeidsmarkedet stimuleres særlig gjennom Gjøvik kommunale boligstiftelse, men også
ved aktiv dialog med Gjøvik boligbyggelag og andre boligutbyggere.
• Boligsosial handlingsplan er fulgt opp med ytterligere finansiering for 2015.
OFFENSIV LOKAL MILJØ- OG KLIMAPOLITIKK
Vi må tenke globalt og handle lokalt, vi tar klimatrusselen på alvor med lokale tiltak.
Vi vil:
• jobbe for at Gjøvik kommune skal bli en 0-utslipskommune innen 2020 ved å gå foran med
miljørettet samfunnsplanlegging.
• arbeide lokalt for reduksjon i klimagassutslipp, bl. a gjennom å realisere utbyggingen av
biovarmeanlegg og fjernvarme i sentrum.
• planlegge stadig flere boligområder som kan utnytte og ta i bruk fornybar energi.
• at alle offentlige bygg skal være forbilder når det gjelder strømforbruk og bruk av alternative
energikilder bl.a.bioenergi
• sørge for at kommunen reduserer sitt forbruk, ved og gå over til nettbasert saksbehandling
og distribusjon av sakspapirer.
• styrke fagkompetansen i kommunen innen natur- og miljøvern
• sikre de grønne arealene i og mot byen gjennom langsiktig landskapsplanlegging.
• Et bærekraftig landbruk, basert på lokale forutsetninger vil være viktig for å løse
klimautfordringene
• Vi er i gang med revisjon av vår lokale klima- og energiplan og miljøhensynet er godt
ivaretatt i vår nye kommuneplan
• Gjøvik Energisentral med produksjon av fjernvarme er realisert i Kallerudlia og
representerer et løft for luftkvaliteten i Gjøvik sentrum
• Nye boligområder planlegges for bruk av fornybar energi der det er mulig
• Energibruk og miljøhensyn er et hovedpunkt ved realisering av nye kommunale bygg og
anlegg.
• Nettbasert saksbehandling og distribusjon av sakspapirer er gjennomført
• Fagkompetansen er styrket ved ansettelse av ny klima- og miljørådgiver som arbeider i stab
på rådmannsnivå.
• De grønne arealene er sikret gjennom vår nye kommuneplan
• Det er utarbeidet en egen landbruksmelding med egne støtteordninger for et bærekraftig
landbruk.
AKTIV NÆRINGSPOLITIKK
Gjøvik kommune må ha et aktivt samarbeid med det lokale næringsliv. Vi vil arbeide målrettet
med satsing på egne fortrinn.
Vi vil:
• videreutvikle samarbeidet med det lokale næringsliv, det regionale næringsrådet, ”Byen vår
Gjøvik”, Høyskolen i Gjøvik, øvrig skoleverk og alle andre relevante samarbeidspartnere
innenfor næringslivsarbeid.
• aktivt markedsføre allerede tilrettelagt arealer på Skjerven Næringsområde
• utvikle nye næringstomter i ulike deler av kommunen
• Arbeide for å videreutvikle vårt regionale verdiskapingsmiljø på aksen Raufoss-Gjøvik og i
tilknytning til Kallerudmiljløet.
• Arbeide for at Biri med sin sentrale beliggenhet skal bli et attraktivt sted for
næringsetablering i innlandet.
• støtte Høyskolen i Gjøvik for økt samarbeid med næringslivet i regionen
• opprette flere lærlingeplasser
• Bidra til å opprettholde og videreutvikle et aktivt landbruk i hele kommunen.
• Legge til rette for at jord og skogbruk får gode rammevilkår for næringsutvikling
• Ha et sterkt fokus på at Vikodden Camping etableres på nytt.
• Kommunen har et svært aktivt og regelmessig samarbeid med alle nevnte instanser. Vihar
vedtatt fornyet satsing på arbeidet med næringsutvikling med budsjettvedtaket høsten 2014
der det er stilt store ressurser til rådmannens disposisjon når det gjelder ordninger for
stimulering av nyetableringer og videreutvikling av arbeidsplasser, samt ved å avsette
midler til en ny stilling for næringsutvikler i rådmannens stab
• Vi har bidratt til aktiv markedsføring.
• Det er utviklet og regulert nye arealer for næringsutvikling, særlig Bjugstad og Ås skog, men
også ved at vi aktivt stimulerer private interesser til å utvikle ledige næringsarealer i selve
byen. (Farverikvartalet, Huntonstranda, Hovdetoppen, «hulltenna i byen» osv…)
• Det pågår et løpende og stadig sterkere samarbeid i ulike prosjekter mellom Raufossmiljøet, HIG og Gjøvik kommune/Gjøvikregionen.
• Er lagt til rette for videre næringsutvikling på Biri gjennom kommuneplanens arealdel, ved
aktivt arbeid med alternativer for sykehustomt og ved vedtaket om reguleringsplaner for ny
E6 og ny Mjøsbru.
• Er et godt samarbeid mellom Gjøvik kommune og HIG, nå også i arbeidet med
studiebyprosjektet og ved vårt felles engasjement og samarbeid med Mustad Næringspark
og kompetansetunge private bedrifter i prosjektet GCSN (Gjøvik Campus Science Network).
• Er vedtatt en opptrappingsplan for lærlinger i kommunen
• Er vedtatt en egen landbruksmelding med en handlingsdel for aktivitetsstøtte på for ulike
områder
• Dette ble det arbeidet hardt og lenge med uten å lykkes. Resultatet ble at Vikoddenområdet er lagt ut til rekreasjons- og friluftsområde i vår vedtatte arealdel av
kommuneplanen.
UTVIKLING I ALLE DELER AV KOMMUNEN
Gjøvik Arbeiderparti vil videreutvikle og modernisere både byens sentrum og sentrene Biri,
Snertingdal og Hundalen.
Kommunen må ha et godt tilbud for å motta og behandle henvendelser og søknader. Kommunens
elektroniske tjenester må stadig videreutvikles til å være kilde for god, oppdatert og lett tilgjengelig
informasjon om kommunen og de ulike tjenestetilbudene vi har.
Vi vil:
• Fortsette samarbeidet om utvikling av Gjøvik sentrum i samarbeid med Byen vår Gjøvik
• beholde Herredshuset i Snertingdalen i kommunalt eie og gjøre det om til forsamlingslokale
for frivillig arbeid.
• realisere gang- og sykkelvei i Snertingdal sentrum
• arbeide for en god E-6 løsning og modernisert avkjøring til Biri.
• vitalisere Biri som kommunedelssentrum
• aktivt være pådriver for trafikksikring med gangveg på vegstrekningen fra Viflat til Tobru.
• realisere ny skysstasjon, og sikre at dette bidrar til å binde sammen CC og Sentrum
• Vitalisere parkene i Gjøvik sentrum til i større grad å dekke dagens behov for gangarealer
og rekreasjon
• arbeide for en bedret atkomst via Storgata ned til Skibladnerbrygga
• arbeide for bedre og utvidede parkeringsløsninger, samt utvikle en helhetlig plan for
parkering i Gjøvik sentrum.
• utvikle planer slik at Hovdetoppen igjen blir en perle for byen.
• arbeide for at Gjøvik kommunes strandsoner blir enda mer attraktive og mer brukt til
friluftsliv.
• I samarbeid med øvrige eiendomsbesitter utvikle Huntonstranda til rekreasjons-,bolig-,
nærings- og kulturformål, uten store handelsetableringer.
• styrke samarbeidet med frivillig virksomhet i kommunenes velferdstilbud, herunder
samarbeid med Frivilligsentralen.
• at kommunale omstillingsprosesser må skje i nært samarbeid med de ansatte.
• Videreføre arbeidet med heltid-deltid slik at stadig flere kommuneansatte kan få
heltidsstillinger.
• At befolkningen skal oppleve kommunen som serviceinnstilt, åpen og med stadig bedre
tjenester for informasjon og saksbehandling via internett.
• Det har vært et omfattende samarbeid om mange og ulike tiltak for å fremme
sentrumsutviklingen, herunder gitt økonomisk støtte til mange arrangementer og inngått ny
samarbeidsavtale for videreføring av samarbeidsorganisasjonen Byen vår Gjøvik hvor
Gjøvik kommune selv er sentral part.
• Herredshuset er fortsatt i kommunalt eie, men ikke omgjort til forsamlingslokale for frivillig
arbeid. I stedet har vi utviklet nærmiljøanlegget ved Kjenset som et aktivitetssenter for
Snertingdal
• En er kommet langt i planlegging og realisering av ny gang- og sykkelveg
• Det er vedtatt kommunedelplaner for dette
• Det er lagt til rette for slik vitalisering gjennom den nye kommuneplanen og ved aktiv
satsing på næringsutvikling i Biri-området
• Slik gangveg er ennå ikke opparbeidet, men står på lista over prioriterte
trafikksikkerhetstiltak
• Dette er gjennomført og blitt en ansiktsløfting for Gjøvik sentrum
• Parkene er vitalisert i sammenheng med tiltakene over. Det er også offensive planer for
utvikling av områdene i og omkring Panparken.
• Dette er en del av ATP-arbeidet som foregår. Det er også et langsiktig arbeid i forbindelse
med ny trase for rv4 og den konsekvensutredningen som pågår for strekningen LygnaMjøsbrua.
• Det er vedtatt en parkeringsstrategi for sentrum.
• Det er i gang et offensivt arbeide for å realisere en næringsetablering på Hovdetoppen. Det
er lagt til rette for dette gjennom den vedtatte kommuneplanen.
• Det er i gang arbeid med strandsoneplan
• Vi har igangsatt et felles utviklingsarbeid for Huntonstranda i samarbeid med de andre
eiendomsbesitterne der.
• Samarbeidet med Frivilligsentralen er aktivt fra kommunens side, men også med Røde Kors
og andre frivillige organisasjoner så som f.eks også Monsterbedriften, og ved at vi i
samarbeid med Kirken nå vil ansette en diakon.
• Samarbeid med de ansatte står sentralt i de omstillingsprosessene som foregår i
kommunen
• Det er et kontinuerlig fokus på arbeidet med heltid-deltid med eget rapporteringsavsnitt i
årsrapportene. Utviklingen går i riktig retning, men fortsatt er det for mange som ønsker seg
heltidsstillinger og ikke får det.
• Vi har utviklet en helt ny hjemmesideløsning – med oppstart i desember 2014 - med økt
brukervennlighet og –mulighet for innbyggerne både når det gjelder å finne informasjon og
få utført stadig flere tjenester.
Noen fakta fra areal- og planavdelingen:
Ressurssituasjon:
• 1 ny stilling fra 2013 med blant annet ansvar for
prosjektledelse av ATP-prosjektet.
• 1 midlertidig stilling fra 2013 – omgjort til fast
stilling i budsjettet for 2015.
Investeringer:
• Utbyggingen av Storgata – 30,4 millioner kroner.
• Utbygging av Jernbaneparken mm i forbindelsen med utviklingen av skysstasjon – 32 millioner
kroner.
Vedtatte offentlige planer:
• Kommuneplanens arealdel, godkjent 27. mars 2014.
• Kommunedelplan for E6 Biri-Vingrom, godkjent 2013.
• Kommunedelplan for E6 Moelv-Biri, godkjent 2014.
• Områderegulering for Campus Gjøvik-Kallerud, godkjent 2014.
• E6 Svennesvollene-Roterud, godkjent 2013.
• Gang- og sykkelveg på Biristrand, godkjent 2013.
• E6 Biri travbane – akselerasjonsfelt, godkjent 2012.
• FV 132 Hornaas – Haug kirke, godkjent 2013
• Brattbergsetra-Ankerlia, godkjent 2013.
• Lundstein skole, godkjent 2012.
Vedtatte private detaljreguleringsplaner:
• Amsrudvegen 2-4 (Rubosenteret)
• Strandvegen terrasse
• Dalborgmarka miljøpark
• Sembshagen massetak
• Kongelstad og Øistad hyttefelt (Skumsjøen)
• Berg terrasse
• Vikenstranda
• Onsrudenga hyttefelt
• Del av kvartal 21 – Tordenskjoldsgate 3-5.
• Sundby hyttefelt.
• Lillekollvegen 14.
• Vestre Totenveg 46
Igangsatte offentlige planprosesser:
• Områderegulering for Farverikvartalet – avtale med Gjøvik kommune.
• Områderegulering for Mustad – avtale med Gjøvik kommune.
• Forarbeider knyttet til ny adkomstveg fra RV4 til Gjøvik sentrum.
• Kommunedelplan for strandsona.
• Detaljregulering for Kvartal 42 – Eidsvoll plass/Gjøvik barnehage.
• Detaljregulering for Skoglund øst/Rydland.
• Detaljregulering for Sagstugrenda.
• Reguleringsendring for Damstedet.
• Reguleringsendring for Ås skog.
• Gang og sykkelveg i Snertingdal sentrum
• FV 172 – Hans Mustads gate-Marcus Thranes gate (sykkeltiltak)
• Miljøgate Strandgata sør
• Kollektivløsning og tiltak for gående/syklende Strandgata/Niels
ATP-prosjektet:
• Arealplan v/ Ragnhild Hoel overtak prosjektledelsen fra Statens vegvesen i 2013.
• Visjon Gjøvik 2030 ble vedtatt i 2011.
• Parkeringsstrategien ble vedtatt i 2013.
• Reisevaneundersøkelse gjennomført i 2014.
• Kollektivseminar gjennomført 2014.
• Gatebruksplan – utarbeides første halvår 2015.Prosjekter:
• Mulighetsstudie for nytt akuttsykehus på Biri.
• Forprosjekt – Fahlstrøms plass.
• Lekeplassveileder – vedtatt samtidig med kommuneplan i 2014.
• Flomsonekartlegging av Hunnselva.
• Belysningsplan for Mjøspromenaden.
• Mulighetsstudie for nytt flismottak for Hunton.
• Barnetråkk- registeringer gjennomført på skolene i byområdet.
GODE KOMMUNIKASJONER
Gjøvik Arbeiderparti vil bedre framkommeligheten og sikkerheten for befolkningen både i
byområdet og i distriktene.
Vi vil:
• følge opp planer og tiltak i forbindelse med samarbeidsprosjektet med Statens vegvesen og
Oppland fylkeskommune når det gjelder trafikk i, til og fra Gjøvik sentrum (ATP = areal- og
transportplanprosjektet)
• arbeide for nedkortet reisetid når det gjelder Gjøvikbanen. Likeledes for langsiktig
sammenbinding mellom Gjøvik- og Dovrebanen.
• at utredningen av høyhastighetsbane mellom Oslo og Trondhjem også skal innbefatte mulig
trase i vest-Oppland via Gjøvik.
• arbeide for å bedre busstilbudet både i sentrum og i utkantene av kommunen
• Arbeide aktivt for å sikre Gjøviks interesser når det gjelder overordnet
samferdselsplanlegging og deltagelse i NTP-arbeidet (Nasjonal Transportplan)
• Bidra til økt satsing på forbedrede veiløsninger til og fra Gjøvik, bl.a at det planlegges
firefelts riksvei 4-trase nordover til den nye Mjøsbrua.
• styrke trafikksikkerhetstiltak, spesielt der det ferdes barn og unge
• videreføre arbeidet med sykkelbyen Gjøvik
• Det har foregått et kontinuerlig arbeid gjennom perioden med ATP-prosjektet. Det er som
resultat av dette arbeidet at byfornyelsen i Strandgata og skysstasjonsområdet har skjedd.
Det er offensive planer også for flere tiltak. Det er en styringsgruppe for dette arbeidet som
ordføreren leder.
• Når det gjelder så vel Gjøvikbanen som nødvendige tiltak for Rv4 har det gjennom perioden
vært samarbeidet svært aktivt interkommunalt innenfor Stor Oslo-nord alliansen – alle
kommunene rett nord for Oslo fra Nittedal, via Lunner og Gran til Gjøvik-regionen. Det har
vært mange og ulike møter med sentrale beslutningstakere både i Akershus, Oslo og på
Stortings- og regjeringsnivå. Dette er et påvirkningsarbeid som vil fortsette også i tida
framover. Så langt har vi oppnådd å få betydelig oppmerksomhet i den generelle
samferdselsdebatten for innlandet. Mange av våre målformuleringer er inntatt i sentrale
dokumenter for framtidige tiltak.
• Punktet om høyhastighetsbane er blitt mindre aktuelt etter at Stortinget landet på konseptet
om Intercity-løsning, men vi har fått utarbeidet en trase-løsning for høyhastighetsbane og
eller annet banekonsept for Gjøvikbanen for sammenknytning med Dovrebanen på Moelv
• Det er blitt et bedret bybusstilbud på Gjøvik. Det arbeides aktivt også for å få til bedre
ruteopplegg og regularitet på bussforbindelsene til Lillehammer og Hamar. Dette er et
kontinuerlig pågående arbeid for å få til et stadig bedret tilbud om kollektivtrafikk. Viktig i
denne sammenhengen er de bedrede mulighetene som vår nye skysstasjon gir.
• Påvirkning og innspill i forbindelse med NTP-arbeidet skjer i stor grad gjennom det nevnte
ATP-samarbeidet (mellom SVV, Oppland fylkeskommune og Gjøvik kommune og hvor
organisasjonen Byen Vår Gjøvik også deltar).
• Ny rv4-trase nordover til Mjøsbrua er en viktig del av arbeidet i punktet over.
• Det har vært arbeidet aktivt med trafikksikkerhetsarbeidet (nevnt tidligere i regnskapet over)
• Det er vedtatt kommunal medfinansiering for ny 3-årsperioden fra og med 2015, i alt 20
millioner kroner hvorav 6 millioner fra Gjøvik kommune.
EIENDOMSSKATT – DUGNADSSKATT FOR ALLE
Gjøvik Arbeiderparti synes det er mest rettferdig at alle innbyggerne bidrar til å betale
eiendomsskatt. Vi vil utnytte muligheten som denne inntektsøkningen gir til å bruke mer penger
bl.a. på eldreomsorg
Det er i dag egne soner for fritak fra eiendomsskatt i Gjøvik.
Gjøvik Arbeiderparti tror eiendomsskatten er kommet for å bli. Som lavinntektskommune trenger
vi mer enn mange andre dette tilskuddet for å tilby befolkningen ønsket kvalitet og omfang på
investeringer og drift av gode velferdsordninger.
Ved å opprettholde differensierte takster med de laveste satsene i økende avstand fra by- og
bygdesentrene, vil flere være med på spleiselaget og skattesatsen kan holdes lavere for alle.
Vi vil:
• innføre differensiert eiendomsskatt for hele kommunen i perioden
• Denne er innført og gir kommunen det handlingsrom som sårt trengs for å møte
innbyggernes ulike behov for velferdstjenester.
KOMMUNESAMMENSLÅING
Gjøvik Arbeiderparti vil drøfte ny kommunestruktur i vår region.
En større innlandskommune på vestsida av Mjøsa vil styrke oss i drakampen om nasjonale
ressurser og satsinger. I tillegg vil befolkningen kunne få et bedret tjenestetilbud.
Vi vil:
• bidra til en drøfting av en kommunefusjon mellom Gjøvik og en/flere av våre
nabokommuner.
• et eventuelt beslutningsgrunnlag for kommunesammenslutning må legges ut til høring og
egne høringsmøter må avvikles i de berørte kommuner før beslutning fattes i de respektive
kommunestyrene
• I forbindelse med den pågående kommunereformprosessen som nå også er initiert fra
statlig nivå, deltar Gjøvik aktivt med og skal gjennom 2015 delta i ulike utredninger for å
finne fram til vårt endelige standpunkt til eventuelle fusjoner med en eller flere
nabokommuner.