Styringsdokument 2016-2019
Styringsdokument 2016-2019 Rådmannens forslag Styringsdokument 2016-2019 Side 1 av 46 Innhold .................................................................................................................... 1 Rådmannens sammendrag .................................................................................... 3 Plandokumentet ................................................................................................ 6 Økonomiske perspektiver ...................................................................................... 7 Statsbudsjettet ................................................................................................. 7 Budsjettprosessen ............................................................................................. 8 Kapitalkostnader ............................................................................................... 8 Lånegjeld ......................................................................................................... 9 Pensjonskostnader........................................................................................... 10 Økonomisk handlingsrom.................................................................................. 10 Arbeidsgiver perspektiver .................................................................................... 12 Befolkningsprognoser ......................................................................................... 13 Stab og støtte .................................................................................................... 16 Kultur og kommunikasjon .................................................................................... 20 Sektor oppvekst ................................................................................................. 25 Sektor helse og omsorg ...................................................................................... 29 NAV Hadsel ....................................................................................................... 38 Teknisk sektor ................................................................................................... 41 Investeringer 2016-2019 ..................................................................................... 44 Økonomiplan -driftsdel 2016-2019 ........................................................................ 45 Styringsdokument 2016-2019 Side 2 av 46 Rådmannens sammendrag Grunnlaget for rådmannens forslag til budsjett og økonomiplan er tre år på rad med et høyere driftsnivå enn det de varige driftsinntektene tilsier. Dette betyr at våre innbyggere har fått bedre tjenester i noen år enn det vi har råd til på lang sikt. Dette er delvis håndtert gjennom ekstraordinære inntekter som utbytte, i tillegg til at man har hatt merforbruk som det ikke har vært dekning for gjennom fond. Hadsel kommune går inn i 2016 med et tidligere merforbruk på 11,6 millioner. Dette er i sin helhet håndtert i budsjett for 2016. Dette betyr at man har et nedtrekk i tjenesteproduksjonen som på kort sikt gir et årsbudsjett i balanse. På lang sikt betyr det et større handlingsrom for å utvikle kommunens tjenester videre. Selv om slike endringer i tjenester betyr at noen får endret sin hverdag, enten som innbygger, tjenestemottaker eller ansatt, mener rådmannen at det er forsvarlige endringer som er foreslått. Vi vil med fremlagte budsjett- og økonomiplan levere et tjenestetilbud som tilfredsstiller de behov vi skal, men innenfor de økonomiske rammer som samfunnet gir oss. Et av de større grep som tas på inntektssiden er en økning i eiendomsskatten. Samtidig som samlet ramme økes ved å heve skattesatsen til 6,5 promille har rådmannen funnet rom for å øke bunnfradraget. Dette av hensyn til innbyggere med lavere betalingsevne. Ved å øke totalrammen for eiendomsskatt kan man delvis finansiere et redusert nedtrekk sammenlignet med en situasjon uten denne økningen. Rådmannen har ikke kunnet unngå å legge merke til den store asyl- og flyktningekatastrofen Norge og verden står ovenfor. I det perspektivet er det etter rådmannens syn et godt tidspunkt for å øke bosettingen av flyktninger i Hadsel kommune. For å legge godt til rette for de som foreslås bosettes er det derfor igjen opprettet en egen enhet som skal jobbe med integrering og bosetting. Organisering av tjenesten og måltall for bosetting fremmes i egen sak. Rådmannen har lagt opp til en tilleggsbosetting i 2015 på 5 personer, med en videre økning til totalt 30 bosatte i 2016. Gjennom en slik opptrapping mener vi det vil være mulig å øke antallet bosatte til 40 i årene 2017-2019. Forutsetningen er at man samtidig ser en forsiktig styrkning av tjenesten slik at de som bosettes kan integreres løpende på en god måte. Når rådmannen med dette har lagt frem budsjett og økonomiplan er det et stram 1. år vi står foran. Som kommunestyret kan se er det imidlertid et driftsnivå i 2016 som gir rom for spesielt to store tiltak i årene fremover. Ny Stokmarknes Ungdomsskole og nye omsorgsboliger er kostnadskrevende tiltak som vil kreve store ressurser. Ny Stokmarknes ungdomsskole er i økonomiplanen anslått til 120 millioner. Med en enkel og solid konstruksjon basert på minimalt vedlikeholdsbehov og rimelig drift vil det være kapitalkostnadene som er utfordringen med denne investeringen. Med 30 års nedbetaling og en snittrente på 3,5% betyr dette en årlig snittbelastning på 4 mill avdrag og en startrente på 4,2 mill. Når det i økonomiplanen er lagt inn vesentlig lavere beløp skyldes dette at man ikke vil ha prosjektslutt før i august 2019. Nye omsorgsboliger er en investering som bekostes av brukerne selv. Her er det driften som er kommunens ansvar, og som belastes hjemmetjenesten fra og med 2018. Fremdriftsmessig har vi lagt til grunn halv årseffekt i 2018, da vi ikke forventer åpning før midt i året. Allikevel er dette to store tiltak som er skaffet rom for gjennom de grep som tas tidlig i perioden. Styringsdokument 2016-2019 Side 3 av 46 Samtidig har rådmannen store oppgaver som ikke er særskilt finansiert, ikke minst gjelder dette innen utredningsoppgaver. Rådmannen vil i den sammenheng trekke frem utredningen vedrørende Hadsel Eiendom KF. Dette er en stor utredning som handler om flere ting. Det ene gjelder hvordan vi driver verdibevarende vedlikehold og drifter eksisterende bygningsmasse. Det andre forholdet er en total gjennomgang av bygningsmassen vi har, behov for rehabilitering, sanering og nybygg innen dette området. Det er en oppgave vi ikke har dedikerte ressurser til pr i dag, men som blir en tilleggsoppgave for enkeltpersoner i organisasjonen. I tillegg vil det være nødvendig å kjøpe tjenester til vurdering av det enkelte bygg, om man skal se for seg å kunne overføre også formålsbygg til Hadsel Eiendom KF. For rådmannen ligger gevinsten i dette i å samle aktiviteten, hvorvidt det ligger i kommunen eller det kommunale foretaket er slik sett ikke et vesentlig poeng. I denne sammenheng er det riktig å vise til at det er en betydelig nedgang i administrative kostnader i 2016 sammenlignet med 2014 og 2015. Dette er fra rådmannens side ikke ment som et svar på kommunestyrets vedtak om en organisasjonsgjennomgang, men en ren økonomisk tilpasning til de eksisterende rammer. Rådmannen vil gjennomføre en organisasjonsgjennomgang straks den politiske organiseringen er besluttet gjennom revidering av delegasjonsreglement, og finner det naturlig å tilpasse seg denne. Kommunestyret vil få en egen sak om dette. Totalt er det tatt ut 4,5 årsverk av administrativ karakter. I tillegg er det gjort andre kostnadsbesparende tiltak, samt at man har hatt en grundig gjennomgang av tidligere praksis for føringen av kostnader i kommunen. Totalt sett betyr dette at man i 2016 vil ha en administrativ kostnad som er sammenlignbar eller lavere med vår kostragruppe, KG11, noe som er en betydelig reduksjon fra tidligere år. Rådmannens ansvar er å fremme et helhetlig budsjett som er faglig forsvarlig og i tråd med lover og forskrifter som gjelder kommunens tjenesteproduksjon. Samtidig forstår rådmannen at det for kommunestyret opereres i en politisk virkelighet. Det er derfor gjort en gjennomgang i eget vedlegg der en rekke andre tiltak er kostnadsvurdert. Dette har som hensikt å synliggjøre et handlingsrom for politisk ledelse. Rådmannen vil imidlertid understreke at dette ikke er tiltak som anbefales administrativt eller som etter administrasjonens vurdering vil være «enkle» å gjennomføre. Det er også verdt å legge til at en lang rekke tilsynelatende mulige tiltak ikke er opplistet. Disse er i hovedsak forkastet av hensyn til lovkrav eller pga antatt høy erstatningskostnad. Disse reduksjoner vil åpenbart kunne gi et mindre godt tjenestetilbud for enkeltinnbyggere, men vi mener allikevel det er riktig å synliggjøre et mulighetsrom for med det å skape et grunnlag for politisk prioritering. Samtidig vil rådmannen advare imot å gjøre generelle kutt på rammenivå, uten at disse følges med konkrete tiltak. Det vil som eksempel ikke være mulig å redusere alle 100%-stillinger i Hadsel kommune til 97%-stillinger. Av hensyn til nettopp slike begrensende faktorer har rådmannen derfor valgt å synliggjøre konkrete områder. Disse «byggeklossene» i eget vedlegg er gjennomgått etter at noen premisser er lagt til grunn. For skoles vedkommende mener vi det kan være faglig uforsvarlig å gi 6-åringer en skoleveg som inkluderer ferge eller hurtigbåt. Det er derfor ikke foreslått å flytte 1.-4. trinn fra Innlandet eller Strønstad. Selv om det kan være pedagogiske og økonomiske argumenter for det mener vi dette, spesielt for 1. trinn, er i utakt med opplæringsloven. Samtidig er det så små kull på disse skolene at det ikke vil være verken økonomisk eller pedagogisk forsvarlig å flytte 2.-4. trinn. Styringsdokument 2016-2019 Side 4 av 46 Når det gjelder omsorg har vi lagt til grunn at vi skal levere de lovpålagte tjenester, og at de som har fått vedtak knyttet til seg skal få de tjenester de da har krav på. Samtidig er det lagt en profil som over tid vil modernisere tilbudet til eldre pleietrengende og utvide tilbudet i det som er kjent som omsorgstrappen. Det vil si at flere kan få et tjenestetilbud tilpasset seg og sine behov, fremfor at de får tjenester på et nivå der nytten ikke rettferdiggjør kostnaden. Nye omsorgsboliger er et slikt grep, der man kan tilby gode helse- og omsorgstjenester til flere ved at man får et nytt trinn i omsorgstrappen der omsorgsbolig tilbys fremfor sykehjemsplass til innbyggere som har like god eller bedre nytte av det. Også kompetansemessig vil rådmannen prioritere sektoren, spesielt med henblikk på demens. Etablering av nye, heldøgs omsorgsplasser ved Stokmarknes sykehjem vil kunne skape den fysiske rammen for en sansehage som gir nye muligheter for bedre demensomsorg i Hadsel kommune. Tenkning rundt begrepet «legoklosser» ligger i at når man tar en «kloss» ut av tiltakslisten, må en tilsvarende stor «kloss» erstatte denne. Et budsjett i balanse er et lovkrav, hjemlet i kommunelovens kapittel 8. Rådmannen vil oppsummere sammendraget med å gjenta at 2016 blir et stramt år, men med gode utsikter utover i perioden. Deler av handlingsrommet fra 2017-2019 nyttes fra rådmannens side til å gjennomføre nødvendige drifts- og investeringstiltak. I tillegg vil det være et overskudd i det enkelte år som på sikt vil kunne trygge økonomien til Hadsel kommune på lang sikt. I den sammenheng er det viktig å minne om den klare anbefalingen fra teknisk beregningsutvalg om et netto driftsresultat på 1,75%. Dette målet er ikke fullt ut innen rekkevidde i kommende økonomiplanperiode, men vi nærmer oss. Rådmannen mener avslutningsvis at forslaget til budsjett- og økonomiplan for perioden er en balanse mellom kvalitet i tjenesten, innenfor det økonomiske handlingsrommet kommunen har. Styringsdokument 2016-2019 Side 5 av 46 Plandokumentet Dette kapittelet skal beskrive sammenhengen mellom de ulike plandokumenter i kommunen, og prosessene knyttet til disse. Kommuneplanen er det overordnede styringsdokument. Alle andre plandokumenter skal ta inn de føringer som legges her. Årsbudsjettet er en detaljering av det første året i økonomiplanen. Det skal bygge på prioriteringer i økonomiplanen, og skal være et bevilgningsdokument. Det vil si at vedtatt budsjett angir hvilke netto rammer kommunestyret har bevilget til kommunens virksomhet det kommende året. Styringsdokument 2016-2019 Side 6 av 46 Økonomiske perspektiver Statsbudsjettet Rådmannen vil her redegjøre kort for noen forutsetninger som ligger til grunn i regjeringens forslag til statsbudsjett for 2016. For Hadsel kommune er det anslått at skatt og rammetilskudd øker med ca 17 mill. kroner fra budsjett 2015 til budsjett 2016. Denne veksten skal dekke kommunens økte kostnader til lønnsvekst, pensjonskostnader, flere innbyggere og noe flere tillagte oppgaver. For øvrig er det 4 tema som rådmannen vil redegjøre forutsetningene for: Statliggjøring av skatteoppkreverfunksjonen Regjeringen foreslår igjen å overføre skatteinnkrevingen til staten, nå med virkning fra 1.7.2016. Departementet legger nå til grunn full virksomhetsoverdragelse etter arbeidsmiljølovens regler. Som følge av forslaget er kommunerammen redusert med 630 millioner, det vil si at Hadsel kommune har blitt trukket ca 1 million kroner i rammetilskuddet. Rådmannen har dermed fjernet tre årsverk tilknyttet økonomiavdelingen med halvårsvirkning i 2016. Skolehelsetjeneste, helsestasjon og jordmortjeneste Det gis 200 mill mer til skolehelsetjeneste og helsestasjon, til sammen 667,7 mill i rammen, midlene innrettes slik at det blir et minstebeløp til hver kommune på 100.000 – fordelt på antall innbyggere i alderen 0 -19 år. Barnehagefinansiering Regjeringen har i rammetilskuddet lagt inn overføringer til 100 % likebehandling, samt flere opptak i året. Dette er positivt for Hadsel som har hatt denne ordningen i flere år, uten å få det kompensert fra staten. Grunnlaget for tilskuddet til de private barnehagene er fortsatt to år gamle regnskap. Det er dog ikke lenger anledning til å trekke ut de dyreste distriktsbarnehagene, noe som vil øke grunnlaget for kommunen. Forskriften sier fortsatt at det skal være sammenliknbare barnehager, men Utdanningsdirektoratet har på forespørsel bekreftet at nå skal alle barnehager være med i grunnlaget. Det er også foreslått at kommunens pensjonskostnader ikke skal være med i beregningen av tilskuddet, istedenfor skal kommunen legge på et prosentpåslag på 13 % av brutto lønnsutgifter i kommunen. Til sist er det foreslått at kapitaltilskuddet skal beregnes etter nasjonale satser, ikke etter kommunens egne kostnader. Disse er ikke klare enda. Rådmannen har grunn til å tro at summen av disse endringene vil øke overføringene til de private barnehagene, men har ikke fått detaljert beregnet effekten enda. Vedlikeholdsmidler til skole- og omsorgsbygg Det foreslås engangstilskudd til vedlikehold og rehabilitering av skoler og omsorgsbygg i kommunene på om lag 500 millioner kroner. Midlene fordeles med om lag 96 kroner pr innbygger. Det legges opp til en enkel rapportering tilbake til departementet. Det vil si 770.000,- til Hadsel kommune. Styringsdokument 2016-2019 Side 7 av 46 Budsjettprosessen Hadsel kommune har rammebudsjettering både på politisk og administrativt nivå. Kommunestyret vedtar netto budsjettramme på hver sektor. Rådmannen fordeler dette til hver enhet, som så foretar detaljbudsjettering på den enkelte budsjettpost. Dette fremmer ansvarlighet hos den enkelte leder/enhet, og gir et godt eierforhold til eget budsjett. Grunnlaget for budsjettforslaget for 2016 og styringsdokument for 2016 – 2019 er et konsekvensjustert budsjett + nye tiltak. Med konsekvensjustert budsjett menes en videreføring av dagens driftsnivå inkludert statlige/lokale føringer eller konsekvenser av andre forhold som ikke er med i vedtatt budsjett for 2015. Dette kan være driftsmessige konsekvenser av investeringsprosjekter som er igangsatt eller vedtatt på inneværende års budsjett, eller lovpålagte endringer. I tillegg er åpenbare over- /underbudsjetteringer tatt hensyn til. Tiltak som ikke er å betrakte som konsekvensjusterte tiltak fremkommer som endringstiltak under beskrivelse fra den enkelte sektor. Inkludert pensjonskostnader og rentekostnader vil en framskrivning av dagens driftsnivå vil medføre en årlig underbalanse på 10-20 mill. kroner pr år i økonomiplanperioden. Det har derfor vært nødvendig med både driftsreduksjoner og inntektsøkninger for å saldere økonomiplanen. For å identifisere et mulig handlingsrom, har rådmannen i utstrakt grad benyttet KOSTRA-tall som sammenlikningsgrunnlag. Selv om det nok fortsatt er en del feilkilder i dette materialet, vil en kunne finne gode indikatorer på hvilke områder vi bør ta ned driften på. Rådmannen har en budsjettprosess, hvor de tillitsvalgte så tidlig som mulig blir informert om mulige tiltak som foreslås. I tillegg er det også formelle møtepunkter som samarbeidsmøter og drøftingsmøter. Kapitalkostnader Vi ser av grafen under at markedet anslår at lånerenten skal forbli på et lavt nivå, med en svak økning i økonomiplanperioden. Styringsdokument 2016-2019 Side 8 av 46 På toppen av anslaget, kommer påslag som banken tar. Rådmannen har estimert påslaget til ca 1 prosentpoeng i kalkylen fremover. Rådmannens vurdering er basert på et forsiktighetsprinsipp. Selv om markedet priser oppgangen mindre enn SSB og Norges Bank, legger rådmannen seg noe høyere enn SSBs prognoser. Lånerente Norges Markedet Rådmannens kommuner Bank (FRAForslag: basert) 2016 1,75 1,78 1,8 2017 1,75 1,83 2,0 2018 2 2,13 2,0 2019 - 2,49 2,5 Det innebærer at rådmannen nedjusterer prognosene noe for årene fremover, vi anslår altså en slakere rentebane enn tidligere antatt. Lånegjeld Rådmannen presenterer her en graf som inkluderer all gjeld i konsernet, dvs også lån som ligger i kommunale foretak. Dette er for å kunne direkte sammenlikne oss med andre kommuner, samt at Hadsel kommune likevel direkte er ansvarlig for disse lånene. I praksis er det slik at vi skal kunne sammenlikne oss med andre kommuner, uavhengig av hvordan de eller vi er organisert. Det er vanlig å måle lånegjelden i prosent av inntekten, da det forteller oss i hvor stor grad vi er i stand til å betjene gjelden i fremtiden. Grafen under viser Hadsel kommune sammenlignet med kommunegruppe 11. Kommunegruppa består av mellomstore kommuner med middels bundne kostnader per innbygger, middels frie disponible inntekter. Kommunegruppa består av 49 kommuner. Netto lånegjeld i % av brutto driftsinntekter 120,0 100,0 80,0 Hadsel kommune 60,0 Kommunegruppe 11 40,0 20,0 0,0 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019 Styringsdokument 2016-2019 Side 9 av 46 Hadsel kommune passerte kommunegruppe 11 i 2015. Det er rådmannens oppfatning at vi på sikt ikke har råd til å ha høyere belåning enn kommunegruppa. Særlig i lys av at vi faktisk har noe lavere inntekter enn andre kommuner. For øvrig ligger det en del investeringer innenfor vann og avløp som abonnentene blir belastet. Pensjonskostnader De årlige pensjonskostnader er avhengige av en del forutsetninger som delvis fastsettes av kommunal- og moderniseringsdepartementet som . - Forventet avkastning - Diskonteringsrente - Forventet lønnsvekst - Forventet G-regulering Og demografiske parametere som - Frivillig avgang - Framtidig uttak av AFP - Dødelighet - Uførhet De årlige pensjonskostnader varierer fra år til år avhengig av ovenstående forutsetninger. Kommunens 2 forsikringsselskaper som forvalter kommunens pensjonsmidler har beregnet en pensjonskostnad for 2016 til: Statens Pensjonskasse SPK 13,15 % av pensjonsgrunnlaget = kr. 8.703.000,Kommunal Landspensjonskasse KLP 20,6 % av pensjonsgrunnlaget = kr. 48.508.070,Til sammen kr. 57.211.070,Beløpene er inkl. 2 % arbeidstakerandel. Differansen mellom faktiske pensjonskostnader og beregnet pensjonskostnader regnskapsføres som premieavvik. Pr. 31.12.2015 har Hadsel kommune regnskapsført et positivt premieavvik på til sammen 41.7 mill. kroner som skal tilbakebetales (utgiftsføres i løpet av 10/7 år. Premieavviket for 2016 er budsjettet med en inntekt på 6 mill, kroner. Økonomisk handlingsrom Økonomiplanen vil fra 2017 kunne gi noe handlingsrom, dersom alle forutsetninger som ligger til grunn for dokumentet slår til. I sum er det dog mange faktorer hvor rammebetingelsene kan endres. Rådmannen foreslår derfor at vi bruker handlingsrommet for å kunne møte fremtidige utfordringer. Konkret vil rådmannen peke på følgende områder: Bosetting av flyktninger Økonomiplanen forutsetter bosetting av flere flyktninger enn tidligere vedtak. I den forbindelse er både inntekter og utgifter økt i perioden. Det er ikke budsjettert med å bruke alle inntektene i perioden. For å være sikker på at vi får en god nok integrering av våre nye innbyggere, foreslår rådmannen at vi avsetter noe av integreringstilskuddet på et fond. Da vil vi ha tilgjengelige midler for å møte eventuelle utfordringer knyttet til denne gruppen. Pensjon og premieavvik Styringsdokument 2016-2019 Side 10 av 46 Hadsel kommune har pr 31.12.2014 opparbeidet seg et akkumulert premieavvik på om lag 40 millioner kroner. Premieavvik er betalt pensjonskostnad som ikke er utgiftsført i vårt regnskap. Regelverket sier at dette skal utgiftsføres over de neste 7-10 årene. For å stå rustet til å møte denne utfordringen, foreslår rådmannen å starte med å avsette midler til et pensjonsfond fra og med 2017. På denne måten vil man kunne redusere belastningen i driftsregnskapet, slik at den fremtidige forpliktelsen blir lavere gjennom økonomiplanperioden. Vedlikehold av kommunale formålsbygg Rådmannen har i ståstedsanalysen pekt på at vi har et formidabelt vedlikeholdsetterslep på våre formålsbygg. Dagens driftsbudsjetter tilsier ikke at vi klarer å redusere dette etterslepet. Rådmannen har i økonomiplanperioden videreført tiltaket om å nedbetale gjelden vår over lengre tid. Frigjøringen av disse driftsmidlene burde ideelt sett i sin helhet gått til å vedlikeholde vår bygningsmasse, slik at vi bevarer verdien av byggene. Det foreslås derfor å avsette penger til et vedlikeholdsfond, som skal øremerkes våre formålsbygg. Det forutsettes at bruken av disse pengene ikke vedtas før det er stadfestet at vi lyktes med å sette av pengene. (vi avsetter pengene i år 1, og bruker til vedlikehold i år 2). Avsetning til fritt disposisjonsfond Rådmannens forslag til økonomiplan gir en mulighet for å bygge opp en økonomisk buffer til uforutsette hendelser. Vi ligger langt under anbefalt nivå, men det er likevel en solid forbedring fra resultatene for de tre foregående årene. Kommunale foretak Hurtigrutens Hus KF hadde i 2013 et underskudd på 422.000,- som ikke ble inndekket i 2014 av foretaket. Rådmannen har derfor lagt inn dekning av dette i budsjettet for 2016. Videre har man forutsatt at foretaket selv dekker inn underskuddet for 2014, som vedtatt av styret i foretaket og kommunestyret ved regnskapsavslutning. Hadsel Eiendom KF hadde i 2014 et overskudd som ble avsatt på fond. Rådmannen har i økonomiplanen forutsatt et avkastningskrav til eier på 3 millioner årlig, noe som er i tråd med vedtatt økonomiplan. Hadsel Havn KF har de senere år gått mer eller mindre i balanse, og rådmannen forutsetter at de vil fortsette med det i årene fremover. Styringsdokument 2016-2019 Side 11 av 46 Arbeidsgiver perspektiver Sykefravær Hadsel kommune har hatt et stort fokus på sykefravær og oppfølging av dette, gjennom sykefraværsprosjektet. Vi har fra 2009-2011 hatt en betydelig nedgang i sykefraværet i forhold til tidligere år, men fra 2012 har det begynt å stige litt. Sykefravær har fortsatt et stort fokus og det arbeides med å få på plass en ny strategi for sykefraværsarbeidet. Sykefraværet for legemeldt og egenmeldt fravær i Hadsel kommune var slik for 2011 2014: (fravær for syke barn ikke med) Sykefravær - 2011 1.kv 9,58 2.kv 8,09 3.kv 8,3 4.kv 10,5 Sykefravær – 2012 1.kv 2.kv 10,85 8,76 3.kv 6,8 4.kv 8,7 Sykefravær – 2013 1.kv 2.kv 11,2 10,1 3.kv 7,1 4.kv 10,8 Sykefravær – 2014 Avdeling 1. kvartal 2. kvartal 3. kvartal 4. kvartal Hadsel kommune 9,4 7,6 11,5 10,5 Snitt for 2014 er 9,75 %. Likestilling Tallene viser at Hadsel kommune ligger over alle sammenlignbare grupper, både for menn, kvinner og totalt. Stillingsstørrelse, gjennomsnitt for kommuner i Norge (N=428) Kvinner 75 Menn 80 Alle 76 Stillingsstørrelse, gjennomsnitt for kommuner i egen Kostra-gruppe (N=43) 75 79 75 Stillingsstørrelse, gjennomsnitt for kommuner i Nordland (N=44) 77 80 77 Stillingsstørrelse, Hadsel 80 82 81 Samhandling tillitsvalgte Styringsdokument 2016-2019 Side 12 av 46 Hadsel kommune er avhengig av god dialog med de tillitsvalgte på alle nivåer i virksomheten, for å være i stand til hele tiden å tilpasse seg nye og endre krav og forventninger fra myndigheter og innbyggere. I ulike sammenhenger kan det være krevende å få til et godt samarbeid, spesielt i faser hvor man i stor grad er nødt til å gjøre kutt i tjenestetilbudet, som igjen også berører de ansatte. Hadsel kommune har derfor over tid jobbet meget godt med å få på plass ulike retningslinjer som berører samhandlingen mellom tillitsvalgte og arbeidsgiver. Hadsel kommune har en samarbeidsavtale, som alle parter er meget godt fornøyd med, og stolt av. Vi har allerede vært i gjennom noen krevende omstillinger og står foran flere. Rådmannen er imidlertid trygg på at det er lagt et godt fundament for å få til et fruktbart og løsningsorientert samarbeid. Gjennom de siste årene har det også vært rådmannens erfaring at de tillitsvalgte er tydelige, men samtidig løsningsorienterte. Dette er egenskaper ved et samarbeid som vil være viktig å bevare i den perioden vi går inn i. Samarbeidet med de tillitsvalgte er stadig under forbedring og arbeidsgiver er så langt godt fornøyd med samarbeidet, de tillitsvalgte er en viktig ressurs i de utfordringer og omstillinger som alltid er en del av kommunens hverdag. Gjennom faste drøftings- og samarbeidsmøter arbeides det stadig med og optimalisere samarbeidet samt å kunne «snu seg» så hurtig som det kreves. Det er også påbegynt et arbeid med å utarbeide samarbeidsavtale med hovedverneombud, på lik linje med tillitsvalgte. Denne vil bli ferdigstilt i 2015. Samordning og samarbeid – helsefremmende og forebyggende arbeid På tross av at det er et stramt økonomisk opplegg som framlegges, og det er flere tiltak av forebyggende karakter som ikke foreslås prioritert, vil rådmannen understreke og vektlegge følgende: Det er viktig at kommunen i økonomiplanperioden prioriterer å ha økt fokus på samordning og samarbeid mellom alle enheter som driver holdningsskapende og forebyggende arbeid blant barn og unge. Dette er nødvendig av hensyn til de utfordringer som kommunen står overfor når det gjelder å sikre gode og stimulerende oppvekstmiljø for kommunens barn og unge. Samordning og samarbeid er også nødvendig for å få resultater av arbeidet innenfor dette feltet. Ses ikke ressursinnsats og oppfølging i sammenheng mellom tjenestene, svekkes måloppnåelse og resultater. I denne sammenheng er bl.a. arbeidet med å etablere og videreutvikle det fellesfaglige forumet som er etablert i 2014 avgjørende. Rådmannen har forventninger om at alle de involverte tjenester vil fortsette det positive arbeidet som her er startet opp utover i økonomiplanperioden. Nært opp til dette området ligger også ønske om å videreføre arbeidet med å prioritere å gjøre Hadsel kommune til en kommune med fokus på folkehelsearbeid, dette i et samarbeid med Nordland fylkeskommune. Herunder er det særlig viktig å vektlegge arbeidet med å skape helsefremmende skoler og barnehager i årene framover. Dette er viktig fordi det faller inn i kommunens oppfølging av samhandlingsreformen, og fordi det legger grunnlaget for både fysisk, sosial og faglig læring i skoler og barnehager. Befolkningsprognoser Det vises til ståstedsanalysen for nærmere detaljer om prognosene. Styringsdokument 2016-2019 Side 13 av 46 Befolkningsprognose 2015-2040: Barnehage (0-5 år) Grunnskole (6-15 år) Videregående (16-19 år) Voksne (20-66 år) Eldre (67 år og eldre) Total 2010 2015 2020 2025 2030 2035 2040 483 499 520 531 513 497 495 1043 915 922 966 986 980 952 453 462 395 382 396 405 413 4714 4704 4832 4800 4793 4757 4726 1288 1477 1667 1820 1956 2101 2209 7981 8057 8336 8499 8644 8740 8795 Som det fremgår av ovenstående forventes stor stabilitet i antall barn, så vel i barnehagealder som i skolealder, helt fram til 2040. Antall eldre vokser imidlertid kraftig, nærmere 50 % for hele perioden. Når man analyser tallene for de eldre nærmere fremkommer følgende bilde; 67-79 år 80-89 år 90 år eller eldre Total Styringsdokument 2016-2019 2010 2015 2020 2025 2030 2035 2040 810 1052 1214 1288 1260 1291 1375 406 330 360 453 595 677 654 72 95 93 79 101 133 180 1288 1477 1667 1820 1956 2101 2209 Side 14 av 46 Dette viser at det er de yngste i aldergruppen som øker mest, helt fram til rundt 2020. Med tanke på pleie- og omsorgstjenester vurderes dette som lite dramatisk. Fra rundt 2020 øker antallet 80-89 åringer markant. Tilsvarende økning vil finne sted for de aller eldste fra rundt 2030. Ses det, som her, kun på antall eldre i disse aldergruppene, er kapasitetsutvidelse innenfor eldreomsorgen ikke presserende før om 10-15 år. Styringsdokument 2016-2019 Side 15 av 46 Stab og støtte Generelt Rådmannen har over flere år jobbet med å få til en mest mulig smidig, effektiv og tydelig strategisk ledelse. Etter trange økonomiske rammer og tilbakeføring av det lovpålagte kulturarbeidet, har rådmannen besluttet å samlokalisere servicetorget med kultur. Den nye avdelingen blir dermed hetende kultur og kommunetorg, og ledes av kultur og kommunikasjonssjefen. Assisterende rådmann har fortsatt det overordnede ansvaret for IKT-avdelingen og personalavdelingen. I tillegg innehar assisterende rådmann også rollen som personalsjef. Rådmannen Rådmannens ledergruppe (RLG) Stab og støtte Ass rådmann Økonomisjef Kultur og kommunikasjonssjef Oppvekstsjef Helse- og omsorgssjef Teknisk sjef Rådmannens stab består fremdeles av assisterende rådmann og økonomisjef. Rådmannens ledergruppe er også uforandret, med tillegg av kultur og kommunikasjonssjefen. Rådmannens ledergruppe er fortsatt et viktig fora for å diskutere de store sakene, men er ikke et formelt organ som er en del av organisasjonskartet. (Se skisse over) Overordnede føringer for budsjettarbeidet Følgende overordnede føringer har vært viktige for budsjettarbeidet: tilrettelegge for kvalitet i alle ledd økt fokus på kjerneoppgaver styrking av fagmiljøer effektivisering gjennom IT-baserte verktøy fortsatt satsning på internkontroll hensiktsmessig arealutnyttelse Effektivisering av tjenester for innbyggerne (selvbetjente løsninger) Styringsdokument 2016-2019 Side 16 av 46 Vi blir stadig mer avhengig av IT-verktøy. Det er derfor viktig at IKT-avdelingen er rustet til å håndtere stadig flere og mer ressurskrevende oppgaver. Dette gjelder også på investeringssiden. Flere og nye klienter (PC, nettbrett, smartboard, mobiltelefoner, mm.) krever stadig mer av både servere, nettverk og sikkerhet. Kommunetorget har over tid blitt en viktig ressurs i møtet med innbyggerne i Hadsel kommune, men også som tjenesteyter av førstelinje-tjenester internt i organisasjonen. I tiden fremover vil kommunetorget også ha en viktig rolle i å kommunisere med innbyggerne på nye kanaler som for eksempel facebook, twitter, chat, osv. Rådmannen ønsker at kommunen skal bli mer tilgjengelig gjennom edialog, men også gjennom selvbetjente løsninger. Satsningen synliggjøres gjennom et forprosjekt, “Døgnåpen kommune”, hvor fylkesmannen har gitt tilskudd. Om sektoren Sektor stab og støtte yter primært indirekte tjenester til de øvrige sektorene. I tillegg yter kommunetorget viktige førstelinjetjenester, og er ofte første kontaktpunkt for våre innbyggere og dermed viktig premissgiver for publikums inntrykk av kommunen. Årsverksutvikling Resultatenhet 000 Adm stab og støtte 001 Økonomiavdelingen 001 Kommunetorget 001 IKT 002 PERSONAL SUM sektor Enhet Adm. Stab støtte Økonomiavdelinga Personalavdelinga IKT Kommunetorget Styringsdokument 2016-2019 ÅV 1.1.2015 4 3 7 Årsverk 1.1.2015 2,0 12 3,0 4,0 6 ÅV 31.12.2015 ÅV 1.1.2016 Merknad 4 3 7 Årsverk 31.12.2015 2,0 11 3,0 4,0 6 4 3 -1 ÅV fra 1.7.2016 7 Årsverk 1.1.2016 2,0 11 3,0 4,0 5,2 Merknad -3 ÅV fra 1. 7. 16 -1 ÅV fra 1. 7. 16 Side 17 av 46 Driftstiltak Økonomiplan 2016-2019: Drift Budsjett KJB Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett 2015 2016 2016 2017 2018 2019 A: RÅDMANNEN INK. STAB OG STØTTE A-01 Lønnsvekst 2,5 % 400 400 400 A-02 Ny politisk organisering 375 375 375 A-03 Omorganisering flyktningetjenesten 3 440 3 440 3 440 3 440 A-04 Økt bosetting av flyktninger 1 800 4 000 6 500 8 000 A-05 Avsetning kriseberedskap 100 100 100 100 A-06 Prosjekt sykefravær 80 80 A-07 Redusert årsverk personal -300 -600 -600 -600 A-08 Vakanse Arkiv -440 -440 -440 -440 55 082 56 982 59 402 60 902 SUM ramme 43 201 49 627 400 375 A-01 - Lønnsvekst 2,5 % Dette beløpet omfatter andelen av avsatte midler til å dekke lønnsveksten i 2016, som tildeles sektor stab og støtte. Sektoren har en høy andel lønnsutgifter i forhold til totale driftsutgifter. Med det presset som er på sektoren, vil det være svært utfordrende å holde samlet lønnsmasse innenfor tildelt ramme. A-02 – Ny politisk organisering Ny politisk organisering vedtatt høsten 2014 er lagt inn med de tall som ble beskrevet i saksfremlegget den gang. I hovedtrekk er det økte kostnader til frikjøp og møtegodtgjørelse, samt sekretariatsarbeid. A-03 – Omorganisering flyktningetjenesten Tjenesten er flyttet organisatorisk fra NAV, som har fått redusert sin ramme tilsvarende. A-04 – Økt bosetting av flyktninger Her er lagt inn økte kostnader knyttet til økt mottak av flyktninger. Herunder kostnader til introduksjonsstønad og bosetting. Inntektene er lagt inn under rammetilskudd. A-05 – Avsetning kriseberedskap Erfaring tilsier at vi årlig har en del tilfeller hvor vi setter krisestab, og selv om vi skulle komme i en situasjon hvor vi ikke trenger det, bør vi uansett ha rom for å øve. A-06 – Prosjekt sykefravær Det avsettes en liten pott for å ha litt handlingsrom til et prosjekt som arbeider med mål om å få ned sykefraværet i kommunen. A-07 – Redusert årsverk personalavdelingen Som tidligere nevnt har rådmannen lagt opp til at kommunens tjenester skal gjøres “døgnåpen”, gjennom selvbetjente løsninger for innbyggerne. Dette gjelder i stor grad også internt i organisasjonen. Vi har investert i et nytt lønns- og personalsystem, hvor ansatte og ledere i større grad gjør en del av det manuelle arbeidet gjennom selvbetjente løsninger. Forutsetningen for å kunne gjøre kutt på personalavdelingen er at man har på plass alle selvbetjeningsløsninger og at alle moduler er anskaffet og operasjonalisert i organisasjonen innen 1.6.2016. Rådmannen fortsetter derfor arbeidet med å anskaffe de nødvendige tilleggsmoduler. A-08 – Vakanse arkiv Styringsdokument 2016-2019 Side 18 av 46 Lønnsavsetning. Rådmannen har avsatt 10,5 millioner til lønnsoppgjøret for 2016. Det er noe lavere enn forrige hovedoppgjør, men det er i tråd med signalene i statsbudsjettet. Samlet vil tiltakene medføre en slik utvikling i økonomiplanperioden: 10 000 5 757 4 457 5 000 5 385 5 016 4 979 0 Netto driftsutgifter til administrasjon og styring i kr. pr. innb. R 2011 kgr 11 2014 Regnskap 2014 B 2016 B2019 Administrasjon og styring er en sekkepost som består av flere elementer, politisk styring, kontroll og revisjon, administrasjon, eiendomsforvaltning og administrasjonslokaler. Mer detaljert kan derfor grafen over fremstilles slik: 6 000 5 000 328 433 221 4 000 3 000 433 433 433 130 Administrasjonslokaler 121 Adm. Eiendomsforvaltn. 4 142 3 625 3 519 2 000 3 589 3 589 3 589 110 Kontroll og revisjon 100 Politisk styring 1 000 0 120 Administrasjon 652 449 721 721 721 721 R2014 Kgr 11 2014 B 2016 2017 2018 B2019 Styringsdokument 2016-2019 Side 19 av 46 Kultur og kommunikasjon Sektor kultur ble høsten 2011 et eget foretak med formål å drifte Hurtigrutens Hus og kultur i Hadsel kommune. Etter to års drift, høsten 2013, ble den kommersielle delen av kultur igjen i foretaket mens de øvrige tjenester ble organisert i Hadsel kommune. Ved denne omorganiseringen ble ressurser som tidligere var brukt på allmenn kultur og ungdomsarbeid igjen i foretaket. Kultursjefen fikk i tillegg ansvar for kommunikasjon, dette innebar fag, personal og økonomiansvaret for servicetorg, arkiv og politisk sekretariat ca. seks årsverk. Kultursjefen er direkte underlagt rådmannen og er medlem av rådmannens ledergruppe. Generelt Servicetorget er innbyggerens førstekontakt med kommunen via sentralbordet eller ved å besøke rådhuset. Kontaktleddet mellom kommunens tjenester og innbyggerne. Kultur har ansvaret for saksbehandling, drift av tjenestene: Bibliotek Kulturskole Ungdomsarbeid Almen kultur: - Samarbeidsavtale og oppfølging av museene, kulturvern og sekretær for bygdeboknemnda - Søknader og rapporter for den kulturelle skolesekken og den kulturelle spaserstokken - Samarbeidsavtaler og oppfølging av kultursamarbeidet i Vesterålen -sekretær og oppfølging av Ungdomsrådet - Arrangør og tilrettelegger for nasjonale og lokale markeringer - Oppdatering av kulturkalenderen og kontakt med lag og foreninger - saksbehandler for kulturmidlene, kulturpris og andre kultursaker av nasjonal og lokal karakter. Overordnede føringer for budsjettarbeidet Følgende overordnede føringer har vært viktige for fremlagte budsjett /styringsdokument; 1. Utnytte synergieffekter ved den nye organiseringen med å utnytte kompetansen mellom avdelingene. 2. Videreutvikle hjemmesiden ved å informere om kommunens tjenester og utnyttelse av elektroniske skjemaer der det er mulig. 3. Økt fokus på kjerneoppgaver og de lovpålagte oppgavene, effektivisering gjennom IT-baserte verktøy 4. Øke satser i egenbetaling av tjenester 5. Hensiktsmessig arealutnyttelse mht. til nye lokaler til ungdomsklubbene og kulturskolen. I kulturloven er det nedfelt hvilke forventninger det er pålagt kommunen, dette er bla:; Styringsdokument 2016-2019 Side 20 av 46 1. Vi skal tilrettelegge for et bredt spekter av kulturvirksomhet, slik at alle kan få anledning til å delta i kulturaktiviteter og oppleve et mangfold av kulturuttrykk. 2. Skal sørge informerende virksomhet som legger til rette for og fremmer et brett spekter av kulturvirksomhet regionalt og lokalt. 3. Kulturlivet skal ha forutsigelige utviklingsvilkår. 4. Skal bidra til å fremme profesjonalitet og kvalitet i kulturtilbudet. 5. Gi informasjon om økonomiske støtteordninger og andre virkemiddeltiltak, og delta i prosjekt gjennom nasjonale satsinger. For øvrig er de øvrige fagenhetene er styrt av egne lover. Arkiv, Bibliotek, Opplæringsloven, Lov om kulturminner etc. Tjenesteområde: kultur og kommunikasjon Kultur ledes av kultursjefen. Denne ressursen er splittet på 50% kultur og 50% kommunikasjon og leder servicetorget. Kultur har tradisjonelt vært delt inn i fire fagområder: Kulturskolen Bibliotek Fritidsklubbene Almen kultur Kulturskolen er lovregulert i opplæringsloven. Hadsel kulturskole har ca. 230 elever som daglig får undervisning etter skoletid. De opptrer både på egne konserter og i samarbeid med andre lag og foreninger. Kulturskolen har to distriktsmusikere ansatt, som gjennomfører flere konserter på institusjoner og er en ressurs mot det frivillige kulturliv. I tillegg leveres kulturskolen dirigenttjenester til Melbu skolekors koret «godt blanda». Kulturskolen trenger nye undervisningslokaler, og jobber stadig med å utvikle seg med nye fag for å kunne gi et godt breddetilbud til kommunens innbyggere med fokus på barn og unge. Biblioteket er pålagt gjennom egen biblioteklov. Hovedbiblioteket er åpent fire dager i uken og har ca. 16000 utlån på 1400 aktive brukere som totalt har 17000 besøk i året. Det er planer for å slå sammen folkebiblioteket og universitetsbiblioteket for å få en enda bedre utnyttelse av ressursene, og et totalt bedre tilbud til innbyggeren i forhold til bokstamme og teknisk utstyr. Det legges opp til et tettere samarbeid mellom bibliotek og arkiv for å utnytte kompetansen vi har i organisasjonen. Fritidsklubbene i Hadsel skal være et åpent tilbud til alle barn og unge i kommunen 1318 år. Klubbene skal være et uforpliktende møtested på brukernes premisser, men med et aktivt samspill med voksne. Fritidsklubbene skal arbeide aktivt forebyggende i forhold til rus, vold, mobbing og rasisme, og gi barn og ungdom med ulike forutsetninger og livssituasjon et likeverdig tilbud. Det har vært en 100% stilling som har vært fordelt mellpo0m 2-4 ungdomsarbeidere det siste året. Klubbene har til sammen åpent fire klubbkvelder i uka og det varierer mellom at 8 – 40 ungdommer er innom klubbene på åpningsdagene. UK Blinken skal flyttes ned til Hurtigrutens Hus i tilrettelagte lokaler i Styringsdokument 2016-2019 Side 21 av 46 underetasjen. Ungdomsklubben på Melbu er i leide lokaler på LHL-bygget i Melbu sentrum. Med mindre ressurser må man vurdere mindre åpningstid, eller en felles klubb i kommunen. Kultur tilrettelegger vi for den kulturelle skolesekken og har arrangementer gjennom den kulturelle spaserstokken både i samarbeid med foretaket Hurtigrutens Hus og på andre arena som Melbu samfunnshus og på institusjoner. Hadsel er vertskap for Museum nord og har tre museer i kommunen. Kultursjefen er med i flere samarbeidsprosjekt her, og spesielt vil utviklingen av Norsk hurtigrutemuseum ha fokus i neste planperiode. Kulturkalenderen oppdateres og arrangement og infrastruktur tilrettelegges. Det er registrert nesten 180 lag og foreninger i Hadsel kommune. Avdelingen innehar sekretærfunksjon for både Hadsel ungdomsråd og Hadsel bygdebok. Utover disse personalressursene er en stor andel av kulturbudsjettet knyttet til faste samarbeidsavtaler med Vesterålen regionråd på kultur og reiseliv, Museum Nord med tre avdelinger i Hadsel og foretaket Hurtigrutens Hus Hadsel KF. Kultur har relativt få ansatte som leverer tjenester i et stort fagfelt i et forebyggende perspektiv for Hadsel kommunes innbyggere. Kultur har i flere år redusert bemanningen, samtidig som man har prøvd å opprettholde et godt tilbud til kommunens innbyggere. Personellmessig medfører det at man må være mer effektiv, faglig oppdatert og villig til å omstille seg. Fagenheten har gjennom de siste årene gjennomført omstillinger ved å redusere bemanningen, samtidig som nye oppgaver er lagt til. Det er derfor viktig å søke samarbeidspartnere på tvers av fagenhetene og sektorene for å motivere og inspirere hverandre for å få et godt fagmiljø. Dette kan gjøres med å tilby kompetansehevende tiltak innenfor de ulike fagavdelingene gjennom samarbeidsprosjekt både med andre kommuner, nasjonale nettverk og e-læringskurs. Kommunikasjon, servicetorg, arkiv og politisk sekretariat Servicetorget er det naturlige sted for innbyggere å ta kontakt når de trenger tjenester fra kommunen. Dette skjer i dag både pr telefon, via eposter, brev eller direkte henvendelser i skranken. De skal være oppdatert og informert om endringer i organisasjonen og et godt samspill mellom all tjenesteproduksjon, servicetorg og arkiv er svært viktig. Servicetorget utfører saksbehandling i skjenke- og serveringssaker, bidrar i elektroniske søknadsprosesser, veilder mm. Sekretariatsfunksjon for den politiske organiseringen, de folkevalgte. Sekretariatet bistår ordfører, varaordfører og betjener kommunestyret, formannskapet, partssammensatt utvalg, arbeidsmiljøutvalget, valgstyret og andre politiske utvalg. Politisk sekretariat bistår også andre i organisasjonen. Sekretariatet legger forholdene til rette for arbeidet i kommunens politiske organer fra alt som relaterer seg til forberedelse, gjennomføring og etterarbeid til politiske møter. Det blir en utfordring personellmessige at det nå er tre nye utvalg som skal gjennomføre politiske møter i forkant av kommunestyrene. Direkte Tvoverføring og arkivering av film fra hver sak på hjemmesiden krever også mer ressurser av avdelingen. Arkivloven pålegger alle kommunene å ha arkiv. Arkivtjenesten i Hadsel kommune befinner seg i Hadsel rådhus første etasje i Servicetorget. Alle dokumenter som blir til Styringsdokument 2016-2019 Side 22 av 46 som ledd i det arbeidet man som ansatt utfører for Hadsel kommune skal i arkivet. De to viktigste forskriftene er arkivforskriften og Riksantikvaren sin forskrift. Det legges ut offentlige postjournaler som media og andre daglig kan sjekke. Hadsel kommune må videreføringen jobben med fullelektronisk arkiv fra 2011, og inngå et samarbeid med Aekiv i Nordland når det gjelder eldre papirarkiv og elektronisk arkiv. Gode arkivrom må tilrettelegges som mellomlagring på rådhuset. Årsverksutvikling Enhet Årsverk 2014 Kultur- og kommunikasjon Almen kultur Ungdomsarbeid Bibliotek Kulturskole Servicetorg 1 0 1 2 6,27 6 Sum sektor kultur 16,27 Årsverk budsjettforslag 2015 Årsverk budsjettforslag 2016 1 0 1 2,15 6,27 6 1 0 0.5 2,15 (-0.5)* 6 5.2 16,42 14,85 Ved å organisere Servicetorget og kommunikasjon under kultursjefen i 2013 ble det tatt bort en stilling. I tillegg har 100% arkivarstillingen, stått vakant fra juli 2013. I forslag til budsjett for 2016 kuttes 1,57 stilling totalt på kultur og kommunikasjon. Arkivar stillingen blir kuttet med 0,8 fra 2016, ved at biblioteksjefen går inn og tar et ansvar her. For å få til dette må ressursen fra Innlandet bibliotek på 0,4 stilling flyttes til hovedbibliotket. Denne stillingen må gå inn i vaktordning her for å opprettholde åpningstidene. Rektor ved kultskolen går av i oktober med alderspensjon, og denne stillingen lyses ut i 70% inklusiv dirigenttjenesten. En reduksjon på 0,3 stilling i kulturskolen. Ungdomsarbeid reduseres med 0,5 stilling. Styringsdokument 2016-2019 Side 23 av 46 Driftstiltak Økonomiplan 2016-2019: Drift Budsjett KJB Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett 2015 2016 2016 2017 2018 2019 E: KULTUR E-01 Lønnsvekst 2,5% 200 200 200 200 E-02 Nedleggelse av Innlandet bibliotek -100 -100 -100 -100 E-03 Økt betaling kulturskole -100 -100 -100 -100 E-04 Inndragning vakanser ungdomsklubber -190 -190 -190 -190 E-05 Justere lederressurs ved kulturskolen -55 -170 -170 -170 11 391 11 276 11 276 11 276 SUM ramme 11 645 11 636 E-01 - Lønnsvekst Dette beløpet omfatter andelen av avsatte midler til å dekke lønnsveksten i 2016, som tildeles kulturenheten. Enheten har en høy andel lønnsutgifter i forhold til totale driftsutgifter av enhetene. Kulturskolen er den største enheten med i overkant av 6 årsverk. Med det presset som er på enheten, vil det være svært utfordrende å holde samlet lønnsmasse innenfor tildelt ramme. E-02 – Bibliotek Ved nedleggelse av Innlandet bibliotek vil man flytte stillingen over til folkebiblioteket som vil få forsterket sin bemanning, men samtidig vil ressurser bli overført til arkiv for å sikre denne tjenesten bedre. Her har det vært en vakanse i 18 måneder. I realiteten blir bibliotek kuttet med en 50% ressurs som arkiv blir forsterket med. Deler av besparelsen kommer derfor frem under arkiv, servicetorg. E-03 – Økte satser kulturskolen Kulturskolens satser øker fra kr 1.236 pr semester til kr 1.450 pr semester. Totalt kr 2.900 for en elevplass pr år i kulturskolen. E-04 – Inndragning vakanser ungdomsklubbene Ungdomsklubbene i Hadsel har vært driftet med et årsverk fordelt på fire deltidsstillinger siden 2013. Våren 2015 sa to av ungdomslederne opp og flyttet, og i høst har klubbene vært drevet med to stillinger i totalt 0,5 stilling. Det er opprettholdt fire klubbkvelder i uka, men dette må eventuelt tas opp til vurdering ved permanent kutt av 0,5 % stilling. Klubben på Melbu leier lokaler i LHL-bygget og i Stokmarknes er klubben i kulturhuset Blinken i påvente av nye lokaler i Hurtigrutens Hus. E- 05 – Justere lederressurs ved kulturskolen Rektor i kulturskolen går av i oktober. Hans stilling har vært 0.7 administrasjon og 0.3 korps. Ny stilling blir lyst ut i 70%, dvs. 50% administrasjon og 20 korps. Full effekt av dette får man først i 2017. Styringsdokument 2016-2019 Side 24 av 46 Sektor oppvekst Sektorleders innledning Sektoren ledes av oppvekstsjef og enhetsledere for tre grunnskoler/SFO, to grunnskoler/SFO/barnehager, to barnehager og voksenopplæringen. Overordnede føringer for budsjettarbeidet Følgende overordnede føringer har vært viktige for budsjettarbeidet: sikre kvalitet i alle ledd innenfor strammere økonomiske rammer, fokus på kjerneoppgaver og omstilling samt effektivisering gjennom IT-baserte verktøy. Disse føringene har vært grunnlaget for budsjettarbeidet i denne sektoren de senere årene. Om sektoren Sektor oppvekst ivaretar kommunens oppgaver innenfor barnehageområdet, grunnskolen og voksenopplæringen/norskopplæringen for innvandrere og asylsøkere. For inneværende barnehageår gir sektoren p.t. tilbud til 396 barn, av dem 275 barn i private barnehager og 121 barn i de kommunale barnehagene. Grunnskolen i Hadsel har inneværende skoleår ca. 900 elever. Hadsel kommune har innenfor oppvekstsektoren de senere år hatt god tilgang på kvalifisert og fagutdannet arbeidskraft innenfor hele sektorens utøvende arbeidsfelt. Alle lederstillingene innenfor grunnskole, voksenopplæring og kommunale barnehager har nå leder i fast ansatt stilling. Tre av kommunens grunnskolerektorer og en undervisningsinspektør er i gang med den statlige rektorskolen, to av dem i sluttfasen og to i oppstartsfasen. De senere år har det vært drevet et kontinuerlig arbeid med sikte på å optimalisere ressursbruken i oppvekstsektoren. Tabellen nedenfor med oversikt over årsverksutviklingen bekrefter og synliggjør dette. Ved siden av de økonomiske målene vil rådmannen peke på to sentrale områder som det vurderes som viktige at kommunen klarer å holde fokus på i økonomiplanperioden: 1. Tross de økonomiske utfordringer er det viktig for kvaliteten på de tilbudene som gis i barnehager, grunnskole og voksenopplæring at både ledere og ansatte klarer å holde et positivt brukerfokus. Innenfor oppvekstsektoren må det hele tiden arbeides med å bevisstgjøre alle ansatte på positivt barne- og elevsyn, medvirkning fra barn og unges side i læring og aktiviteter samt et godt foreldresamarbeid. På samme måte må det kontinuerlig arbeides for å motvirke og hindre mobbing, utstøting og negativ adferd. Barnehage- og skoleeier har et særskilt ansvar for å gi de ansatte kompetanse og virkemidler til å kunne arbeide for disse målsettingene. 2. Arbeidet med å skape helsefremmende skoler og barnehager må fortsatt prioriteres i årene framover. Dette er viktig fordi det legger grunnlaget for både fysisk, sosial og faglig læring i skoler og barnehager. Styringsdokument 2016-2019 Side 25 av 46 Årsverksutvikling Enhet Årsverk 01.10.2014 Oppvekstsjef Konsulenter/koordinator Logoped/spesialpedagoger Sum adm. Sektor 121 Stokmarknes skole/SFO 122 Melbu skole/SFO 123 Sandnes skole/SFO 124 Innlandet skole/SFO/Bha. 125 Strønstad skole/SFO/Bha. Sum skoler 132 Søndre barnehage 133 Melbu barnehage Sum barnehager 127 Hadsel voksenopplæring (tidligere IBOS) Samlet årsverk Årsverk 01.10.2015 Årsverk budsjettforslag 2016 1,0 2,0 2,5 5,5 60,6 58,0 23,0 8,3 10,0 159,9 13,6 13,4 27,0 1,0 2,2 2,2 5,4 64,7 58,8 23,8 8,9 9,9 166,1 14,1 12,4 26,5 1,0 2,0 2,2 5.2 63,2 58,3 21,0 7,3 9.8 159,6 14,1 12,4 26,5 5,4 5,4 5,4 197,8 203,4 196,7 Driftstiltak Økonomiplan 2016-2019: Drift Budsjett KJB Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett 2015 2016 2016 2017 2018 2019 B: SEKTOR OPPVEKST B-01 Lønnsvekst 2,5 % B-02 Skyss svømming 2 400 2 400 2 400 100 100 100 B-03 100 Reduksjon lærerårsverk -831 -1 900 -1 900 -1 900 B-04 Økning SFO satser -200 -200 -200 -200 B-05 Sandnes skole til Stokmarknes skole -653 -1 900 -2 494 -3 028 B-06 Mellomtrinnet Innlandet til St.nes SUM ramme 153 405 151 700 2 400 -500 -1 050 -1 050 -1 050 152 016 149 150 148 556 148 022 B-01 - Lønnsvekst Dette beløpet omfatter den andelen av avsatte midler til å dekke lønnsveksten i 2016 som tildeles oppvekstsektoren. Oppvekstsektoren har en høy andel lønnsutgifter i forhold til totale driftsutgifter. Dette medfører at fokus på stram kontroll med årsverksutviklingen i sektoren er nødvendig for å holde samlet lønnsmasse innenfor tildelt ramme. B-02 – Skyss svømming F.o.m. høsten 2014 ble det åpnet for at grunnskolene kan benytte Øybadet på Melbu til skolesvømming. Inneværende høst dekker dette bassenget skolesvømmingen for Melbu, Strønstad og Stokmarknes skole. F.o.m. 01.01.16 planlegges igangsatt svømmeundervisning også for Sandnes skole. Det oppførte beløpet er til delvis dekning av skolenes utgifter til skyss. Styringsdokument 2016-2019 Side 26 av 46 B-03 – Reduksjon lærerårsverk For at den samlede drifta av oppvekstsektoren skal være mulig å drive innenfor de gitte rammer i rådmannens budsjettforslag, er det nødvendig å redusere lønnsutgiftene med samlet ca. kr 830.000 i 2016 utover de øvrige forslag til kostnadsreduksjoner som følger av rådmannens styringsdokument. Rådmannen tilrår at dette tas innenfor grunnskolen i kommunen, og vil medføre at samlet må den pedagogiske bemanningen reduseres med ca. 3 årsverk, iverksatt med virkning fra 01.08.16. Bemanningen i grunnskolen er knapp i forhold til de oppgaver og utfordringer som skal håndteres, timetallet har også økt de senere år, bl.a. ved innføringen av valgfag i ungdomsskolen. På denne bakgrunn vil rådmannen understreke at dette tiltaket både vil være utfordrende og krevende å iverksette. B-04 – Økning SFO-satser På bakgrunn av de samlede økonomiske utfordringene med tilpasning av oppvekstsektorenes budsjett til gitt ramme, ser rådmannen behov for å øke egenbetalingen i skolefritidsordningen (SFO) ytterligere i forhold til den økningen som ble iverksatt for inneværende år. For 2016 er det lagt inn en inntektsøkning for SFO samlet i kommunen på kr. 200.000. Dette tilsvarer en gjennomsnittlig økning av egenbetalingen med 10 %. Økningen vil bli iverksatt slik at plassene med kortest oppholdstid vil få den prosentvise største økningen, og plassene med lengst oppholdstid en noe mindre prosentvis økning. Med bakgrunn i de overfornevnte prisøkningene i SFO, vil egenbetalingen med dette øke betydelig. Rådmannen vil samtidig peke på at egenbetalingen for SFO i Hadsel kommune vil med dette fortsatt ligge på et nivå som ikke er høyere enn i sammenlignbare kommuner. B-05 – Sandnes skole til Stokmarknes skole De økonomiske rammene i årene framover medfører at arbeidet for å komme fram til en kostnadsmessig optimal skolestruktur må holdes i fokus. På denne bakgrunn vil rådmannen tilrå at høsten 2015 overflyttes neste skoleårs 7. og 8. klassetrinn fra Sandnes skole til Stokmarknes skole. Med dette vil kommunen ha påbegynt en gradvis innfasing av ungdomstrinnet på Sandnes skole til Stokmarknes skole. Ingen årstrinn er foreslått overført i 2017, mens i 2018 er det årets 8. klassetrinn foreslått overført til Stokmarknes skole. Elevtallsoversikten viser at dette ikke vil gi årskull ved Stokmarknes skole høsten 2016 som overstiger 60 elever. På denne bakgrunn kan disse årskullene fra Sandnes skole tas inn i Stokmarknes skole uten at dette vil utløse nye elevgrupper eller ny deling. Neste skoleårs 10. og 9. klassetrinn ved Sandnes skole foreslås ikke flyttet; rådmannen legger til grunn at disse kullene skal fullføre ungdomsskolen på Sandnes. Disse årskullene er i tillegg så store at det vil være mer utfordrende å skulle flytte disse fra Sandnes til Stokmarknes innenfor dagens bygningsmasse. Etter gjeldende elevtall er det 25 elever som foreslås flyttet. Disse forutsettes å inngå i eksisterende elevgrupper ved Stokmarknes skole, og de berørte gruppene vil således få tilført 6 elever i økning. Rådmannen har lagt til grunn at de ressurser som i dag er tildelt enkeltelever av de berørte elever ved Sandnes skole (spesialundervisning etter enkeltvedtak) skal følge elevene ved flytting. Styringsdokument 2016-2019 Side 27 av 46 B-06 – Mellomtrinnet Innlandet til Stokmarknes skole Skoleåret 2016/2017 vil mellomtrinnet på Innlandet skole bestå av syv elever. Rådmannen vurderer situasjonen for Innlandet skole slik at når elevtallet er blitt så lite som dette, må det enda en gang vurderes om ikke disse årskullene bør flyttes til en større skole, i dette tilfellet til Stokmarknes skole. Etter at ungdomsskoletrinnet ble flyttet høsten 2014, har dette medført at skolen inneværende skoleår har samlet 11 elever fordelt på 7 trinn. Dette bidrar til å gi en kostnad pr. elev som blir så høy at det må være riktig å vurdere alternative løsninger. En så liten skole blir også lite robust i forhold til fravær i personalet, faglig bredde og sosialt miljø. På denne bakgrunn tilrår rådmannen flytting av mellomtrinnet fra Innlandet skole til Stokmarknes skole f.o.m. 01.08.2016. Flytting av mellomtrinnet innebærer i tillegg at rådmannen finner det naturlig at det også må vurderes om reduksjoner og/eller endringer i ledelsen av skolen og barnehagen skal gjennomføres. I budsjettforslaget er således lagt inn en reduksjon på 0,5 årsverk ved enheten i tillegg til den reduksjonen som følger av flytting av elevene. Rådmannen ser at det kan bli utfordrende å drive en enhet som har igjen bare 1.-4. klassetrinn samt barnehagen, men mener at dette på samme tid kan gi grunnlag for å arbeide både faglig og ledelsesmessig med fokus på småtrinns- og barnehagepedagogikk. Nedenfor følger tabell som viser elevtallet for Stokmarknes, Sandnes og Innlandet skole høsten 2016: Elevtall pr. skoleåret 2016/2017: Klasse Sandnes 1 10 2 12 3 15 4 17 5 7 6 19 7 13 8 12 9 10 10 17 SUM 132 Stokmarknes 34 43 37 51 36 39 34 44 51 46 415 Innlandet 2 3 0 1 3 1 3 0 13 SUM 46 58 52 69 46 59 50 56 61 63 560 Tabellen viser at høsten 2016 vil elevtallet for Sandnes, Stokmarknes og Innlandet skole samlet ligge på under 60 elever i både 7. og 8. årskull. I tabellen har rådmannen tatt med alle årskullene (1.-10.) ved de respektive tre skolene. Årskullene er her tatt med for å vise hvor stort det enkelte årskull vil bli etter hvert som de etter rådmannens forslag fases inn ved Stokmarknes skole f.o.m. 8. årstrinn for Sandnes skoles vedkommende og f.o.m. 5. årstrinn for Innlandet skole. Generelt vil rådmannen understreke at ressurssituasjonen er svært stram ved alle kommunens fem grunnskoler. Ytterligere driftsreduksjoner utover hva som framkommer av tiltakene nevnt overfor fordelt prosentvis på alle skolene frarådes derfor. I stedet må ytterligere budsjettilpasninger,slik rådmannen vurderer det, føre til at det vedtas strukturelle endringer eller optimalisering av hvordan elevgruppene settes sammen i skolene. Styringsdokument 2016-2019 Side 28 av 46 Sektor helse og omsorg Generelt Sektoren består av følgende tjenester: • 140 Administrasjon/ fellestjenester • 141 Helsetjenesten • 142 Miljøarbeidertjenesten • 143 Hjemmetjenesten • 144 Institusjonstjenesten • 145 Vesterålen Legevakt (interkommunal) • 146 Barnevern (interkommunal) Sektoren hadde i januar 2015 om lag 270 årsverk og et budsjett på 193,3 mill kr. Sektoren ledes av helse- og omsorgssjef og tre enhetsledere. Overordnede føringer for budsjettarbeidet De overordnede føringer for budsjettarbeidet preges av meget stramme rammevilkår, hvor det klart fremgår at sektoren ikke lenger kan fortsette det driftsnivået man har i dag. Ut fra tilgjengelige økonomiske ressurser, er det åpenbart at den påbegynte strukturelle omleggingen av sektoren må videreføres. I henhold til nasjonale føringer og med utgangspunkt i kommunens plan for omsorgstjenesten- fremtidig struktur 20132016, legges det opp til en fortsatt dreining fra institusjonsbasert til mer hjemmebasert omsorg. Dette er en prosess som må tilpasses gradvis ved at institusjonsplasser legges ned, samtidig som ressurser tilføres hjemmebasert omsorg. En forutsetning vil være at det legges til rette for heldøgns bemannede omsorgsboliger. Andre viktige føringer har vært tilrettelegging for kvalitet i alle ledd innenfor strammere økonomiske rammer, styrking av fagmiljøer og økt satsing på internkontroll. I tillegg videreføres arbeidet med driftsoptimalisering gjennom IT- baserte verktøy og bedre ressursutnyttelse ved optimalisering av turnuser. Om sektoren Tjenestekontoret Tjenestekontoret har ansvaret for behovsvurdering, saksbehandling og tildeling av alle omsorgstjenester. Tjenestekontoret får melding fra sykehuset ved innleggelse av en pasient, dersom en antar at pasienten vil ha behov for kommunal oppfølging ved utskriving. Tjenestekontoret har ansvar for oppfølging og tildeling av videre omsorgsnivå. De skal også følge opp rutiner for systematisk gjennomgang og revidering av vedtak. Folkehelsearbeid Hadsel har inngått samarbeidsavtale med Nordland fylkeskommune om folkehelsearbeidet for perioden 2014-2016. Det er igangsatt og planlegges en rekke tiltak for å nå målene i samarbeidsavtalen. En tverrsektoriell folkehelsegruppe og kontaktperson er oppnevnt for folkehelsearbeidet. Det pågår arbeid med å utarbeide skriftlig oversikt over befolkningens helsetilstand og positive og negative påvirkningsfaktorer som kan virke inn på denne. En slik oversikt danner grunnlaget for et kunnskapsbasert, systematisk og langsiktig folkehelsearbeid. Oversiktsdokumentet skal inngå som grunnlag for arbeidet med kommunens planstrategi. Helsetjenesten Helseavdelingen består av legetjenesten, helsestasjon/ skolehelsetjeneste, rehabiliteringfysioterapi/ ergoterapi, samt interkommunal legevakt som beskrives senere i helse- og omsorgskapitlet. Fra juli 2014 overtok kommunen all drift av legetjenesten og tilstreber drift innenfor realistiske rammer. Det avstedkommer likevel utfordringer ved å smelte sammen kulturer, og få innarbeidet gode rutiner slik at alle drar i samme retning. Styringsdokument 2016-2019 Side 29 av 46 Legetjenesten driftes nå i en kombinasjon av kommunalt ansatte leger og privatpraktiserende leger i kommunale kontor med kommunens hjelpepersonell. I tillegg har vi to stillinger for turnusleger. Kommunale tjenester, som sykehjemslege og helsestasjonsarbeid, er fordelt mellom legene. Betalingsautomater er på plass på begge legekontorene og på interkommunal legevakt, elektronisk timebestillings-system i form av mobilappen Helserespons® er på plass, og elektronisk resept er iverksatt via nytt pasientjournalsystem for legetjenesten som ble innfaset i første kvartal 2015. Det er fortsatt etterspørsel etter fysioterapitjenester, til tross for at kommunen totalt har en dekningsgrad over gjennomsnittet. Når det gjelder de kommunale fastlønns- fysioterapeutene har vi imidlertid knappe ressurser, som tradisjonelt har hatt størst fokus mot barn og unge. I lys av samhandlingsreformen og økt behov for opptrening og hverdagsrehabilitering, skjer det også her en målrettet fokusendring. Helsesøstertjenesten gjør et viktig forbyggende arbeid mot barn og unge, og møter stadig mer utfordrende problemstillinger i skolehelsetjenesten. Tjenesten melder også om en økende psykososial uhelse hos barn med separerte foreldre. I tillegg er det utfordringer knyttet til flyktningsituasjonen i kommunen. I vinter innledet man et prosjektsamarbeid med Hadsel videregående skole for å øke tilstedeværelsen av helsesøster. Prosjektet støttes med midler fra Helsedirektoratet, og tjenesten økte først fra en til to dager, - og fra i høst til tre dager pr uke på begge skolestedene. Miljøarbeidertjenesten I løpet av siste del av 2014 ble barneboligen avviklet til fordel for privat omsorgshjem. Omleggingen har vært et faglig begrunnet tiltak, men har også fått effekt på budsjett 2015. Etter forhandlinger med personalet og tillitsvalgte har ansatte i boligen hatt krav på lønn også i 2015. Dette har medført at en ikke har oppnådd de besparelsene en ville ha fått ellers. Ut over dette har det i tjenesten ikke vært gjort noen store kutt, og en har hatt en liten økning i antall årsverk som skyldes at tjenesten har fått nye brukere som er svært ressurskrevende. Institusjonstjenesten I følge tall hentet fra KOSTRA så har Hadsel kommune en høyere dekningsgrad av institusjonsplasser enn både sammenlignbare kommuner og landsgjennomsnittet. Institusjonene drives på en kostnadseffektiv måte med en bemanningsfaktor som er nede på et minimum. Likevel produseres det gode tjenester innenfor forsvarlige rammer. Det er imidlertid ikke mulig å redusere ytterligere på disse kostnadene med dagens organisering av tjenesten og med det volumet som en har på tjenestetilbudet. Skal en nå de økonomiske målsetningene og komme ned på tildelt ramme for kommende periode, må de påbegynte, strukturelle endringer videreføres i tråd med Hadsel kommunes plan for omsorgstjenesten- fremtidig struktur 2013- 2016. Dette innebærer at tjenesten vris fra høy dekning av institusjonsplasser til mer hjemmebasert omsorg i opprinnelig hjem, omsorgsboliger og heldøgns bemannede omsorgsboliger(HDO). I 2014 ble det lagt ned 4 plasser i andre etasje på avdeling 2 ved Hadsel sykehjem. Det har i 2015 vært utfordrende og redusere de gjenstående 10 plassene i etasjen uten at HDO- plasser er bygget opp. Avviklingen har vært gjort på en måte hvor en har prioritert å ha et forsvarlig tjenestetilbud. Målet er å få lagt ned de siste 3 plassene innen utgangen av 2015. I et fremtidsbilde bygget på objektive styringstall og fremskreven alderssammensetning i befolkningen, bør sykehjemsdrift konsentreres rundt ett sykehjem. Dette for å rasjonalisere driften og utnytte de samlede ressursene best mulig. Stokmarknes Styringsdokument 2016-2019 Side 30 av 46 sykehjem vil være naturlig å videreføre, sett ut fra alder, tilstand og funksjonalitet på bygningsmassen. Det vil heller ikke være et problem å anlegge et skjermet uteområde for demente innenfor denne løsningen. Det må foretas en gradvis opptrapping av antallet omsorgsboliger for å hindre at leiligheter blir stående tomme. På noe lengre sikt bør en videre utbygging av flere omsorgsboliger rundt Riarhaugen omsorgssenter vurderes. I et fremtidsperspektiv tilrådes det at utbygging av omsorgsboliger i all hovedsak konsentreres rundt Riarhaugen omsorgssenter og Stokmarknes sykehjem. Dette for å oppnå best mulig ressursutnyttelse i drift av tjenesten. Heldøgns bemannede omsorgsplasser (HDO) Riarhaugen oppgraderes til HDO fra november 2015. Når de vedtatte HDO i tilknytning til Stokmarknes sykehjem også er realisert, vil kapasiteten harmoniseres i forholdet mellom sykehjem og HDO. Da får kommunen på plass alle trinnene i omsorgstrappen. Slik vil man i fremtiden kunne gi et mer differensiert tjenestetilbud tilpasset behovet hos den enkelte bruker. Det vil være ressurssparende, samtidig som man unngår at mange vil være i tilbud som har en betydelig høyere pleietyngde enn nødvendig. Nå sluses tjenestemottakeren automatisk inn i sykehjem når de får behov for mer tjenester enn det hjemmetjenesten kan bidra med, fordi det ikke finnes et mellomtilbud. Det er derfor av stor betydning at HDO-utbyggingen prioriteres. De planlagte omsorgsboligene vil måtte ha en plassering i tilknytning til sykehjemmet, samt byggtekniske løsninger som gjør at det oppnås en effektiv utnyttelse av ressursene med samdrift. Dette gjelder spesielt synergier i forhold til nattevakt og tilgjengelige sykepleierressurser, men også enkel tilgang til dagaktivitetstilbud og eventuelle behov for dagbehandling. Dette vil være med på å holde kostnadene til drift lavest mulig. Dagaktivitetstilbud Kommunen har mottatt prosjektmidler til oppstart av 10 dagaktivitetsplasser til hjemmeboende demente. I denne forbindelse er de fire aktivitørene ved «arbeidsterapien» på de to sykehjemmene, satt sammen til et team fra i høst. De jobber med både hjemmeboende på dagaktivitetsplass, samt ivaretar tilbud til beboerne ved sykehjemmene. Det er tilført 0,5 ÅV til dette arbeidet, og aktivitørene rullerer mellom oppgavene. Slik utnyttes ressursene bedre totalt. Et godt utbygget dagaktivitetstilbud vil bidra til at eldre kan bo lengre i eget hjem. Dette ved at de selv får en meningsfull dag og at pårørende opplever viktig avlastning. Slik klarer pårørende lettere å stå i krevende omsorgsoppgaver over tid. Dagaktivitetstilbudet for hjemmeboende holder til i lokalene til «arbeidsterapien» på Stokmarknes sykehjem. Dette av plassmessige årsaker. Så langt erfares det at noen i denne gruppen profiterer på at dagaktivitetstilbudet ligger sentrumsnært. Spesielt gjelder dette for yngre demente, som lettere kan nyttiggjøre seg de tilbudene som finnes i form av butikker, kafe, bibliotek, treningssenter og lignende Tilbudene til sykehjemsbeboerne blir gitt ved det enkelte sykehjem, og ressursene er likt fordelt mellom disse. Hjemmetjenesten Ut fra KOSTRA-tallene har tjenesten høyere kostnader enn både sammenlignbare kommuner og landsgjennomsnittet. Noe kan tilskrives drift over fire øyer, med til dels lange kjøreavstander til ytterkantene, samt vår måte å organisere tjenesten på med flere lokasjoner. Det må likevel ses på tiltak for større fleksibilitet og mer rasjonell drift. Hjemmetjenesten har opplevd store utfordringer de senere årene som et resultat av samhandlingsreformen. Pasienter skrives tidligere ut av sykehus, enten via korttidsplass på sykehjem, eller direkte til eget hjem med behov for tjenester. Problemstillingene blir stadig mer komplekse og stiller krav til økt kompetanse hos personellet. Brukernes hjelpebehov baseres på enkeltvedtak hjemlet i lovverket, og tjenesten må tilpasses de behov pasientene til enhver tid har. Med en videre reduksjon av institusjonsplasser vil naturlig nok presset øke på hjemmetjenesten. På senhøsten igangsettes hverdagsrehabiliteringsStyringsdokument 2016-2019 Side 31 av 46 prosjektet, etter at våren og høsten frem til nå er brukt til inspirasjon og opplæring av personell. Målet er lengst mulig i eget hjem, og innebærer en intensiv innsats i oppstarten, og gradvis avvikling av opptrening etter som aktivitetsfunksjonen bedres for de brukerne som dette passer for. En ressurskrevende intensiv oppstart, forventes innspart i form av reduserte behov for tjenester i det videre. Rus- og psykiatritjenesten er organisert under hjemmetjenesten med egen avdelingsleder, som har ansvar for boligene, samt den oppfølgende rus- og psykiatritjenesten til hjemmeboende. Tjenesten rapporterer om en økning i antall brukere, spesielt innen rus, hvor diagnosene blir mer komplekse sammen med behovet for ekstra oppfølging av ulike tverrfaglige samarbeidspartnere. Rus- og psykiatritjenesten må utvikles og dimensjoneres innenfor nær fremtid for kunne møte det økende behovet. Organiseringen må gjøres i et brukerog mestringsperspektiv, og det må legges til rette for å sikre helhetlige og koordinerte tjenester. Det er i høst kommet i gang et lavterskeltilbud som skal være en møteplass for brukerne. Det er åpent hver uke både på Melbu og Stokmarknes. Stillingen som ruskonsulent/ utekontakt er kommet på plass. Vesterålen legevakt (interkommunal) Hadsel er vertskommune for den interkommunale legevakten, som driftes stabilt i nye og tidsmessige lokaler hos Nordlandssykehuset Vesterålen. I lys av at HOD har iverksatt ny Akuttmedisinforskrift, vil dette føre til økte kostnader på legevakten. Blant annet må vi ansette en sykepleier på dagtid, for å ivareta døgnkontinuerlig nasjonalt legevaktnummer 116117. Det kan også bli behov for lege i bakvakt. I tillegg har Nordlandssykehuset sagt opp en mangeårig samarbeidsavtale der vi kjøper sykepleietjenester fra sykehuset. Fra 1. juni 2016 må kommunen ansette eget personell til å drifte sykepleietjenesten på legevakten. Kommuneoverlegen er medisinskfaglig ansvarlig for legevakten. Vesterålen barnevern(interkommunal) Sortland kommune er vertskommune for det interkommunale barnevernet, som startet opp i januar 2012. Helse- og omsorgssjefen møter i referansegruppen for barnevernet. Kostnadene har økt betydelig siden oppstarten, og det er særlig tiltak utenfor hjemmet som bidrar til denne veksten. Kommunestyret har bestilt en evaluering av barnevernet, slik at dette vil analyseres nærmere etter hvert. Årsverksutvikling Administrasjon/ fellestjenester Avdeling/ enhet ÅV ÅV ÅV ÅV 1.10.2014 1.1.2015 1.10.2015 1.1.2016 Helse- og omsorgssjef 1 1 1 1 Konsulent 1 1 1 1 Tjenestekontor pleie og omsorg Kommuneoverlege 4 4 4 4,5 0,75 0,75 0,50 Prosjektkoordinator 0,5 0 0 Styringsdokument 2016-2019 0,50 Merknad 0,25 lønnet via Vesterålen LV 0 Side 32 av 46 Avdeling/ enhet ÅV ÅV ÅV ÅV 1.10.2014 1.1.2015 1.10.2015 1.1.2016 0,5 0 0 7,75 6,75 6,50 Folkehelsekoordinator 140 Administrasjon/ fellestjenester Merknad 0 7,0 Helse Avdeling/ enhet ÅV ÅV ÅV ÅV Merknad 1.10.2014 1.1.2015 1.10.2015 1.1.2016 Administrasjon helsetjenesten 1,25 1,25 1,25 Kommuneoverlege 0,25 0,25 0,25 1,25 Fagansvar for legetjenesten 0,25 Helsesøstertjenesten 6,6 inkl 1,0 sekretær 6,6 Legetjenesten 18,3 (tot) 18,3(tot) 6,6 5,65 6,0* 6,0* 9,5 9,5 Private Rehabilitering 3 3 3 Prosjekt psykolog 1 0 0 30,4 29,4 En ny helsesøsterstilling Fastlønn5,65 Hjelpepersonell 141 Helsetjenesten 7,6 Inkl 2 turnusleger + off.oppg. *Ikke lønnet av HK Helsesekr og sykepleiere 3 0 27,25 26,25 Miljøarbeidertjenesten Avdeling/ enhet ÅV 1.10.2014 ÅV 1.1.2015 ÅV 1.10.2015 ÅV 1.1.2016 Administrasjon miljøarbeidertjeneste 1 0 0 0 Hjelpemiddellager 1 1 0,5 0,5 Miljøarbeidertjenesten Stokmarknes Barnebolig 30,7 30 31,39 31,39 4,5 2,7 2,97 2,97 Miljøarbeidertjenesten Melbu 27,4 27,4 29,61 29,61 5,2 5,2 5 5 69,47 69,47 Seljeveien aktivitetssenter 142 Miljøarbeidertjenesten 69,1 Styringsdokument 2016-2019 66,3 Merknad Side 33 av 46 * Økningen i antall årsverk i miljøarbeidertjenesten skyldes at en har vært nødt til å tilsette mer personell for å dekke behovene for tjenester til nye brukere som er særlig ressurskrevende og som har krav på tjenester i henhold til lovverket. Institusjon Avdeling/ enhet ÅV 1.10.14 Administrasjon institusjonstjenesten ÅV 1.1.15 ÅV 1.10.2015 ÅV 1.1.16 3 2 2 2 Stokmarknes sykehjem avdelinger 43,78 43,78 45,15 45,15 Stokmarknes sykehjem fellestjenester 8,64 6,36 4,50 4,50 Kjøkkensamdrift 2,57 2,57 2,57 2,57 Hadsel sykehjem avdelinger 36,96 36,96 29,74 27,87 3,54 3,54 4 4 98,49 95,21 87,96 86,09 Hadsel sykehjem fellestjenester 144 Institusjonstjenesten Merknad Enhetsleder og 1 merkantil stilling * Økning i antall stillinger på Stokmarknes sykehjem skyldes at en har tilsatt flere sykepleiere for å få sykepleierdekning hele døgnet. Hjemmetjenesten Avdeling/ enhet ÅV ÅV ÅV ÅV 1.10.2014 1 1.1.2015 1 1.10.2015 1 1.1.2016 1 Hjemmetjenesten Stokmarknes/ Langøya 24,86 25,16 25,7 26,7 Hjemmetjenesten Innlandet 13,81 14,3 12,95 12,95 Hjemmetjenesten Melbu/ Strandlandet Rus- og psykiatritjenesten samlet fra 1/1-14 23,55 23,55 26,6 26,6 13,55 12,55 13,42 13,42 143 Hjemmetjenesten 76,77 76,56 79,67 80,67 282,51 268,83 269,85 Administrasjon hjemmetjenesten Totalt Sektor helse- og Merknad Tilføres 1 ÅV Tilført 3,05 ÅV bemann Riarhaugen D+A ( 270,48 omsorg Styringsdokument 2016-2019 Side 34 av 46 Driftstiltak Økonomiplan 2016-2019: Drift Budsjett KJB Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett 2015 2016 2016 2017 2018 2019 C: SEKTOR HELSE OG OMSORG C-01 Lønnsvekst 2,5 % C-02 Redusert nattevakt institusjonstjenesten C-03 C-04 3 500 3 500 3 500 3 500 -1 100 -1 100 -1 100 -1 100 Økning interkommunal legevakt 760 760 760 760 Økt helsesøster 560 560 560 560 C-05 Økt bemanning hjemmetjenesten 600 600 600 600 C-06 Økt bemanning tjenestekontoret 300 300 300 300 C-07 Bemanne HDO - 30 plasser 4 000 6 000 C-08 Harmonisere husleie Innlandet C-09 Tilpasning av kapasitet Hadsel sykehjem SUM ramme 197 050 191 540 -100 -100 -100 -100 -1 700 -5 100 -9 300 -9 300 194 360 190 960 190 760 192 760 C-01 - Lønnsvekst 2,5 % Dette beløpet omfatter andelen av avsatte midler til å dekke lønnsveksten i 2016, som tildeles helse- og omsorg. Sektoren har en høy andel lønnsutgifter i forhold til totale driftsutgifter. Med det presset som er på sektoren, vil det være svært utfordrende å holde samlet lønnsmasse innenfor tildelt ramme. C- 02 – Redusert nattevakt institusjonstjenesten I dette tiltaket ligger det å fjerne en nattevakt ved institusjonstjenesten. Det vil utgjøre ca 1,1 mill. kroner. En forutsetter imidlertid at tjenesten selv får avgjøre hvor denne reduksjonen skal gjennomføres basert på en vurdering av forsvarlighet i tjenesten og de reelle behovene som er til stede ved institusjonene. C- 03 – Økning interkommunal legevakt Pr 1. mai 2015 ble det vedtatt ny Akuttmedisinforskrift, som blant annet regulerer hvordan fremtidens legevakttjeneste skal drives, og som vil medføre nye kostnader i tjenesten. Herunder døgnåpent, nasjonalt legevaktnummer 116117, kompetansekrav til leger og sykepleiere (med en overgangsordning på tre år) og utrykkingskrav som kan medføre behov for bakvakt. I tillegg innfases også nødnettet i Vesterålen til våren med noe økte driftsutgifter. Videre har Nordlandssykehuset sagt opp samarbeidsavtalen med Vesterålen legevakt, som omhandler salg av sykepleiertjenester til legevakten. Det resulterer i at legevakten må ansette egne kommunale sykepleiere, med rekrutteringskostnader og opplæringsbehov som dette innebærer. Hadsel kommune sin del av de økte utgiftene beregnes til kr.760 000,- C- 04 – Økt helsesøster For 2016 vil det være tredje året det tilføres ekstra midler over statsbudsjettet til styrking av helsesøstertjenesten i kommunene. Hadsel kommune har ikke sett det mulig å styrke tjenesten de to forutgående år, men helsesøstertjenesten har vært forskånet fra kutt disse årene til tross for kommunes økonomiske utfordringer. Helsesøstertjenesten gjør et viktig forbyggende arbeid mot barn og unge, og møter stadig mer utfordrende problemstillinger i skolehelsetjenesten. Økt bosetting av flyktninger og mottak av store grupper asylsøkere legger stort beslag på ressursene i helsesøstertjenesten. Det legges inn 1 ÅV helsesøster til styrking av tjenesten. Styringsdokument 2016-2019 Side 35 av 46 C- 05 – Økt bemanning hjemmetjenesten Som en logisk følge av fortsatt nedtrapping av sykehjemsplasser, vil det medføre økt press ut i hjemmetjenesten. Omleggingen er i tråd med vedtatt plan for omsorgstjenesten- fremtidig struktur 2013- 2016, som sier at tjenesten må vris fra institusjonsbasert omsorg til bistand på beste effektive omsorgsnivå. Hjemmetjenesten styrkes med 1 ÅV. C- 06 – Økt bemanning tjenestekontoret Tjenestekontoret er veien inn til den samlede omsorgstjenesten. De har ansvaret for behovsvurdering, saksbehandling og tildeling av alle omsorgstjenester. Samhandlingsreformen bidrar i økende grad til at kommunene stadig får pasienter som er sykere og med mer sammensatte behov. Tjenestekontoret får melding fra sykehuset ved innleggelse av en pasient, dersom en antar at pasienten vil ha behov for kommunal oppfølging ved utskriving. Tjenestekontoret har ansvar for oppfølging og tildeling av videre omsorgsnivå. De skal også følge opp rutiner for systematisk gjennomgang og revidering av vedtak. For å sikre forsvarlig saksbehandling og oppfølging av vedtak, må tjenestekontoret styrkes med 0,5 ÅV. Stillingen planlegges lyst ut sammen med helgestilling med rotasjon hver 3.helg ved Vesterålen legevakt. Slik ivaretas muligheten for en større samlet stillingsbrøk, samtidig som en avhjelper utfordringen med små stillingsbrøker på legevakten. C- 07 – Bemanne Heldøgns bemannede omsorgsboliger (HDO) - 30 plasser Det legges inn finansiering i økonomiplanen for å døgnbemanne inntil 30 vedtatte HDOplasser, som planlegges ferdigstilt fra 2018. C- 08 – Harmonisere husleie Innlandet alderssenter Husleie inkl. strøm for Riarhaugen bosenter og Innlandet alderssenter har pr i dag samme prisnivå. Leilighetene på Innlandet alderssenter er større enn leilighetene på Riarhaugen bosenter. Areal liten leilighet Areal stor leilighet Riarhaugen bosenter 24,6 m2 51,8 m2 Innlandet Alderssenter 29 m2 57 m2 Husleie inkl. strøm 2015 4722,- pr. mnd. 5468,- pr. mnd. Prisøkning for Riarhaugen borettslag foreslås økt med 3 % ihht prisstigning. Rådmannen foreslår større økning av husleie på Innlandet alderssenter grunnet at leilighetene er større. Husleie fastsettes til: Husleie inkl. strøm Innlandet alderssenter Husleie inkl. strøm Riarhaugen bosenter Liten leilighet 5322 pr. mnd. Liten leilighet 4864 pr. mnd. Stor leilighet 6068 pr. mnd. Stor leilighet 5638 pr. mnd. Styringsdokument 2016-2019 Side 36 av 46 C- 09 - Tilpasning kapasitet Hadsel sykehjem Fortsette nedtrappingen av sykehjemsplasser for å harmonisere antall sykehjemsplasser og vri tjenesten fra institusjonsbasert til mer hjemmebasert omsorg. Dette vil være en krevende tilpasning før de vedtatte, nye heldøgns bemannede omsorgsboliger(HDO) i tilknytning til Stokmarknes sykehjem er på plass, selv om Riarhaugen med 24 enheter oppgraderes til HDO allerede fra november 2015. I tiltaket som er nødvendig for å tilpasse tjenesten til tilgjengelige økonomiske rammer, ligger det en ytterligere reduksjon av antall plasser ved Hadsel sykehjem på 7 senger. Erfaringer viser at en slik nedtrapping tar tid, og reduksjonen i antallet plasser må gjøres kontrollert og på en forsvarlig måte. Av denne grunn beregnes det en halvårseffekt for 2016. Samlet vil tiltakene medføre en slik utvikling i økonomiplanperioden: 25 000 20 000 16 388 19 798 18 871 19 370 19 172 15 000 10 000 5 000 0 Netto driftsutgifter pr. innbygger i kroner, pleie- og omsorgtjenesten R 2011 kgr 11 2014 Regnskap 2014 15 000 10 982 10 000 7 206 8 081 B 2016 B2019 9 132 9 132 5 000 0 Netto driftsutgifter per innbygger 0-17 år, barnevernstjenesten R 2011 kgr 11 2014 Styringsdokument 2016-2019 Regnskap 2014 B 2016 B2019 Side 37 av 46 NAV Hadsel Generelt NAV Hadsel er etablert i samarbeid mellom Hadsel kommune og NAV Nordland. Dette partnerskapet ledes av rådmannen i Hadsel og NAV-direktøren i Nordland. Den lokale NAV-lederen har sin tilsetting i staten og samhandler formelt med kommunen som del av ledergruppen i sektor helse og omsorg. Dette har stor betydning for det gode samarbeidet og den gode utviklingen NAV Hadsel har hatt. Det er årlig felles partnerskapsmøte mellom de ulike kommunene i Vesterålen og NAV Nordland vedrørende NAV i Vesterålen. Kommunale tjenester i NAV Hadsel har fra etablering i 2008 omfattet oppgaver etter Lov om sosiale tjenester i NAV. Disse er i nytt rundskriv til loven i 2012 nærmere beskrevet og omfatter, i tillegg til råd og veiledning, økonomisk stønad, midlertidig botilbud og kvalifiseringsprogram, også et særlig ansvar for barn og unges levekår og deres behov. NAV Hadsel har fra 1. juli 2013 hatt ansvaret for Lov om introduksjonsordningen for bosatte flyktninger i Hadsel. Arbeidet med integrering og bosetting gjøres i nært samarbeid med øvrige sektorer i Hadsel kommune. Overordnede føringer for budsjettarbeidet NAV Hadsel er en del av Hadsel kommunes helhetlige styringssystem, og har de samme overordnede føringer som kommunen for øvrig. Om sektoren Det store samfunnsoppdraget som NAV-reformen innebærer, er avhengig av at de kommunale og statlige tjenestene fungerer sammen til beste for brukerne i kommunen. Slik kan NAV-kontoret bidra til bred deltakelse i arbeid og samfunn og sikre den enkelte økonomisk trygghet. De ansatte i NAV Hadsel har et bevisst forhold til samhandling internt, og samarbeider tett og godt med øvrige sektorer i Hadsel kommune. Samarbeid med øvrig hjelpeapparat, med utdanningsinstitusjoner og med arbeidsgivere i kommunen står også sentralt i NAV-kontorets virksomhet. NAV-kontorene i tjenesteområdet Vesterålen og Lødingen har etablert ulike samarbeidsarenaer både faglig og administrativt. Det er nettverk og kompetanseutvikling for kommunalt og statlige ansatte i tillegg til et nært og godt samarbeid på ledernivå. NAV Hadsel er organisert i et markedsteam og et oppfølgingsteam, som ledes av hver sin avdelingsleder. Begge disse har statlige tilsettinger. Det er i 2015 10,5 statlige stillinger i NAV Hadsel og 10,5 kommunale stillinger, som veiledere under Lov om sosiale tjenester og programveiledere under introduksjonsloven. Med midler fra fylkesmannen har NAV kontorene i Vesterålen gjennomført et Gjeldsrådgivingsprosjekt over 3 år. Prosjektet ble avsluttet ved utgangen av 2014. Videreføring av prosjektet i den ordinære tjenesteproduksjonen er i et interkommunalt samarbeid mellom kommunene i Vesterålen beregnet til å koste Hadsel kommune om lag kr 300.000,- pr år, og er av økonomiske årsaker ikke planlagt videreført. NAV Hadsel ivaretar i den utstrekning det er mulig kommunens ansvar for gjeldsrådgivning innenfor den vanlige bemanningen. Pr oktober 2015 har vi registrert 43 gjeldssaker for innbyggere i Hadsel kommune. Sakene er omfangsrike med fokus på avtaler med kreditorer og eventuelle frivillige og tvungne gjeldsordningsavtaler. Dette er omfangsrike saker som trenger en tydeligere faglig oppfølging enn det er mulig i gi gjennom generell gjeldsrådgivning i NAV kontoret. Styringsdokument 2016-2019 Side 38 av 46 Nav Hadsel avslutter et prosjekt rundt barnefattigdom i 2015. Som del av folkehelsesatsingen i Hadsel kommune har NAV Hadsel i 2 år fått kr 100.000,- av Fylkesmannens midler til bekjempelse av barnefattigdom. Prosjektet gir et tilbud til barn og unge som ønsker og er i behov for det treningskort på treningsstudio samt tilbud til barn i store flyktningfamilier som mottar sosialhjelp. Tiltakene hindrer sosial eksklusjon og gir lik tilgang til fysisk aktivitet. Tiltaket er av økonomiske årsaker ikke planlagt videreført i den ordinære tjenesteproduksjonen. Ansvaret for introduksjonsordningen for bosatte flyktninger ble overført til NAV 1.juli -13. Rådmannen ser det som formålstjenlig i lys av flyktningesituasjonen i verden og utvidede forventninger til bosetting i norske kommuner og vurdere den organisatoriske plasseringen av flyktningetjenesten. Det foreslås derfor å flytte flyktningetjenesten organisatorisk fra NAV til rådmannensstab med et tydeligere fokus på bosetting og integrering av flyktninger. NAV vil fortsatt være delaktig i bosettingsarbeidet i forhold til hovedarbeidsområdet til NAV, som er arbeid. Årsverksutvikling Resultatenhet ÅV 1.1.2015 ÅV 1.10.2015 ÅV 1.1.2016 Merknad 001 Sosialhjelp 6,5 6,5 6,5 002 Introduksjon 3 4 0 Intro til sentraladm. SUM sektor 9,5 10,5 6,5 Driftstiltak Økonomiplan 2016-2019: Drift Budsjett 2015 D: NAV Hadsel D-01 Lønnsvekst 2,5% D-02 Økt budsjettramme sosialhjelp D-03 Reduksjon i livsoppholdssats D-04 Omorganisering flyktningetjenesten Ramme 17 552 Tall i 1000 kroner KJB 2016 15 475 Budsjett Budsjett 2016 2017 100 3 000 -1 000 -3 440 14 135 100 3 000 -1 000 -3 440 14 135 Budsjett 2018 Budsjett 2019 100 3 000 -1 000 -3 440 14 135 100 3 000 -1 000 -3 440 14 135 D-01 - Lønnsvekst Dette beløpet omfatter andelen av avsatte midler til å dekke lønnsveksten i 2016, som tildeles NAV Hadsel. Enheten har en høy andel lønnsutgifter i forhold til totale driftsutgifter. Med det presset som er på enheten, vil det være svært utfordrende å holde samlet lønnsmasse innenfor tildelt ramme. D-02 – Økt budsjettramme sosialhjelp Budsjettrammen for økonomisk sosialhjelp har de siste årene vært på 5,4 mill. kr. Dette viser seg å være lavere enn reelt forbruk av økonomisk sosialhjelp. I 2014 var reelt forbruk av økonomisk sosialhjelp 8,0 mill. kr og prognosen for 2015 er 8,3 mill. kr. Antallet behandlede saker var i 2014 807 saker hvor om lag 2/3 av sakene omhandlet supplerende livsopphold. Økonomisk sosialhjelp er en rettighet regulert av «2009-12-18 nr 131 Lov om sosiale tjenester i arbeids og velferdsforvaltningen». Budsjettrammen for økonomisk sosialhjelp i 2015 ble økt med 2,0 mill kr av kommunestyret 28.5.2015 gjennom en budsjettregulering i sak 39/2015. Styringsdokument 2016-2019 Side 39 av 46 D-03 – Reduksjon i livsoppholdssats for økonomisk sosialhjelp Hadsel kommune har overtid fulgt statens veiledende satser ved vedtak på søknader om økonomisk sosialhjelp. Statens veiledende satser pr måned er i 2015 som følger: Enslige Ektepar/enslige Person i bofellesskap Barn 0-5 år Barn 6-10 år Barn 11-17 år Kr Kr Kr Kr Kr Kr 5 9 4 2 2 3 700,500,750,200,900,700,- De veiledende retningslinjene omfatter dekning av et grunnleggende livsopphold med unntak av boutgifter som behandles særskilt. Satsene er veiledende med utgangspunkt i at saksbehandlingen er individuell og vil også være basert på skjønn i hver enkelt sak. Kommunestyret har i 2015 økt den totale budsjettrammen for økonomisk sosialhjelp som foreslås videreført i økonomiplanperioden. For å unngå en videre økning i budsjettrammene foreslås det en reduksjon i kommunens satser for livsopphold for utmåling av økonomisk sosialhjelp. Hadsel kommune vil fra og med 2016 ikke følge statens veiledende satser for økonomisk sosialhjelp. Ny kommunal sats for økonomisk sosialhjelp fastsettes veiledende til satser for 2015 redusert med 10 %. D-04 – Omorganisering flyktningetjenesten NAV Hadsel har fra 1. juli 2013 hatt ansvar for introduksjonsordningen for bosatte flyktninger i Hadsel. Det foreslås en endring av administrativ tilhørighet for flyktningetjenesten fra NAV Hadsel til rådmannens stab. Endringen gjøres gjeldende fra 1.1.2016 og budsjettene for enhetene korrigeres tilsvarende. Samlet vil tiltakene medføre en slik utvikling i økonomiplanperioden: 15 000 10 982 10 000 7 206 8 081 9 132 9 132 5 000 0 Netto driftsutgifter per innbygger 0-17 år, barnevernstjenesten R 2011 kgr 11 2014 Styringsdokument 2016-2019 Regnskap 2014 B 2016 B2019 Side 40 av 46 Teknisk sektor Generelt Teknisk sektor har ansvaret for saksbehandling, drift og vedlikehold innenfor: plan-, bygge- og delingssaker brannvern (beredskap, feiing og tilsyn) landbruksforvaltning forurensning natur- og miljøvern kart og oppmålingsarbeid prosjektansvar for kommunale investeringer/utbygginger utbygging, drift og vedlikehold av: - Kommunal infrastruktur som vei vann og avløp. - Kommunale bygninger som skoler, barnehager, sykehjem, bosenter, alderssenter, rådhus med mer. - Den grønne sektor, her kan nevnes parker, grøntanlegg og kirkegårder. Overordnede føringer for budsjettarbeidet Følgende overordnede føringer har vært viktige for budsjettarbeidet; tilrettelegge for kvalitet i alle ledd, økt fokus på kjerneoppgaver, styrking av fagmiljøer, effektivisering gjennom IT-baserte verktøy, økt satsning på internkontroll, hensiktsmessig arealutnyttelse og tilrettelegging for bedre utnyttelse av tildelte resurser. Om sektoren Teknisk sektor ledes av teknisk sjef, og er delt inn i fire fagavdelinger: Eiendomsforvaltning Drift (VVA) Plan og miljø Brann I løpet av 2015 ble deler av eiendomsforvaltningen overført Hadsel Eiendom KF, slik at teknisk sektor i prinsippet er delt inn i tre fagavdelinger: drift, brann og plan og miljø. Hver fagavdeling ledes av en fagleder med økonomi- og personalansvar. Teknisk sektor driver med følgende lovpålagte oppgaver: Veivedlikehold, vann, avløp, landbruksforvaltning, oppmåling, brannvesen og behandling av saker etter plan og bygningsloven. Eiendomsforvaltningen vedlikeholder formålsbygg (skoler, barnehage, sykehjem, alderssenter, bosenter, rådhus) og andre kommunale bygg. Vaktmesterne underlagt eiendomsforvaltningen ble fra 01.05.2015 overført til Hadsel Eiendom KF. Fra 01.01.2016 overføres også fagleder eiendomsforvaltning til foretaket. Renholderne underlagt eiendomsforvaltningen, samt ansvaret for formålsbyggene, skal inntil videre være underlagt teknisk sektor. Vann, avløp, oppmåling, feiing og behandling av saker i henhold til plan og bygningsloven er selvfinansiert. Utfordring for etaten er å finansiere de oppgaver som ikke er selvfinansiert: eiendomsvedlikehold, veivedlikehold, den grønne sektor (parker og kirkegårder), gatelys og brannvesenet. Styringsdokument 2016-2019 Side 41 av 46 Ved overtakelse av nye boligfelt overtar vi drift og vedlikehold av vann, avløp, gatelys og veier. Drift av vann og avløp finansieres ved avgifter, men etaten tilføres ikke midler til brøyting, gatelys og veivedlikehold av boligfeltet. På grunn av etterslep på vedlikehold av kommunale eiendommer, reduseres levetiden på eiendommene. Vi måtte i 2014 stenge svømmebassenget på Stokmarknes. Det er i 2015 gjort vurderinger av flere kommunale bygninger, herunder Stokmarknes skole, Riarhaugen og Ekren med tanke på renovering og eventuell rivning. Årsverksutvikling Resultatenhet ÅV 1.10.2014 ÅV 1.1.2015 ÅV 1.1.2016 Merknad Sektorleder 1 1 1 Plan og miljø 7 6,75 6 VVA 11,25 11,25 13,5 Brann og redning 3,5 3,5 3,5 Eiendomsforvaltning 16,12 15,87 6,37 Hadsel Eiendom SUM sektor 38,87 38,37 30,37 Driftstiltak Økonomiplan 2016-2019: Drift Budsjett KJB Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett 2015 2016 2016 2017 2018 2019 F: TEKNISK SEKTOR F-01 Lønnsvekst 2,5 % 500 500 500 500 F-02 Gebyrøkning bygg og deling -200 -200 -200 -200 F-03 Redusert byggesaksbehandling -550 -550 -550 -550 F-04 Redusert plankapasitet -600 -600 -600 SUM ramme 30 252 33 195 32 345 32 345 32 345 -600 32 345 F-01 - Lønnsvekst De ansatte i teknisk sektor har gjennom sine forhandlingssammenslutninger stort sett valgt lokale lønnsforhandlinger. De lokale lønnsforhandlingene er ikke gjennomført før tildeling av rammer og er derfor ikke med i grunnlaget for fordeling av lønnsvekst. Lønnsvekst teknisk sektor må derfor tas av sentral lønnspott når forhandlingene er gjennomført. Sektoren har en høy andel lønnsutgifter i forhold til totale driftsutgifter. Med det presset som er på sektoren, vil det være svært utfordrende å holde samlet lønnsmasse innenfor tildelt ramme. F-02 – Tiltak 1 Gebyrene for bygge- og delingssaker økes med 15 %, mot en tidligere økning på 5 % p.a. Den store økningen får ikke større kroneeffekt som følge av at antall saker på generell basis har gått ned, samt at endringer i plan- og bygningsloven fra 01.07.2015 medfører at antallet «små» byggesaker har minket betraktelig og vil minke ytterligere. F-03 - Tiltak 2 Som følge av færre saker og lavere inntjening tilsettes ikke ny byggesaksbehandler. Som følge av lovendring og nedgang i saksmengde er det tilstrekkelig med en saksbehandler på byggesak. Det finnes kompetanse på fagområdet i sektoren for øvrig, slik at det er dekning for en større saksmengde enn forutsatt. F-04 - Tiltak 3 En stilling som saksbehandler på plansaker har stått vakant siden 01.07.2015, og det vil ikke tilsettes ny plansaksbehandler. For sektoren medfører tiltaket at vi ikke lenger kan tilby like mye service til innbyggere med behov for planhjelp. Det må således stilles Styringsdokument 2016-2019 Side 42 av 46 større krav til innbyggere med slike behov, f.eks. at den bistand kommunen har gitt må innhentes av andre. Det kan også være aktuelt for kommunen å leie inn slike tjenester selv dersom det er behov for det. Teknisk sektor vil, tross færre ressurser, i all hovedsak fortsatt stå for kommunens eget planarbeid, herunder sentrumsplan for Stokmarknes mv. Styringsdokument 2016-2019 Side 43 av 46 Investeringer 2016-2019 Investeringsoversikt 2016 - 2019 1000 kr Tiltak Nr EDB-anlegg i hht. Plan 1 Startlån 2 Egenkapitalinnskudd KLP 3 Oppgradering saksbehandlings- lønn/økonomi, og arkivsystem 4 Døgnåpen kommune 5 Melbu skole nybygg 6 IKT i oppvekst- kunnskapsløft og løpende fornying 7 Strønstad skole - mellombygg/vent. 8 Prosjekt Stokmarknes skole 9 Rehabilitering sykehjem 10 Rådhuskvartalet ink Carport Hjemmesykepl. 11 Sum diverse prosjekter Sum avløp Sum vann Sum VVA Diverse: Investeringspott oppvekst 44 Investeringspott omsorg 45 Investeringspott teknisk 46 Universell utforming rådhuset mv. 47 Nye ventilasjonsanlegg 48 Låssystemer Idrettshaller 49 Låssystem rådhuset 50 Brottøy fergekai 51 Tannklinikk i rådhuset 52 IKT Teknisk sektor 53 Rehabilitering Hadselhallen 54 Kommunale veier 55 kommunale vei og gatelys - utbdr. 56 Trafikksikkerhetsmidler 57 Forskottering Fv 881 58 Boligfelter 59 Enøk Hadsel kommune 60 Opparbeidelse av tomter - selvkost, salgsfinansiert 61 Utskifting av rør-avløpsvann 62 Adresseringsprosjekt 63 Haug kirkegård - parkering 64 Ny hjullaster 65 Ny tankvogn - Brann 66 Stigebil - Brann 67 Rehab. Brannstasjon Melbu 68 Miljøgate Stokmarknes - redusert, delfinansieres av utbyggingsavtaler 69 Nødstrøm - Div. bygg (rådhus/sykehjem) 70 Vernebygg MS Finnmarken 71 Ombygging/tilpasing - Hurtigrutens Hus 72 Ombygging/tilpasing - Lager Børøya 73 Sum diverse prosjekter Sum totale prosjektkostnad 2015 1 000 7 000 1 500 50 000 900 0 0 400 60 800 3 000 4 100 1 700 0 0 100 2016 2 000 10 000 1 500 2 000 500 68 000 900 3 000 500 5 000 3 500 96 900 4 900 18 400 11 700 2017 1 000 10 000 1 500 500 800 2018 1 000 10 000 1 500 0 2019 1 000 10 000 1 500 0 16 700 20 300 13 000 2 300 0 900 0 20 000 0 0 33 400 12 800 5 000 1 800 0 900 0 100 000 0 0 113 400 8 000 5 000 5 000 500 500 500 1 000 900 300 500 500 500 500 500 500 500 500 500 500 500 500 5 000 0 0 0 400 2 600 600 1 700 6 000 600 800 4 000 0 2 800 500 2 000 6 000 600 2 400 3 000 0 2 800 500 2 000 0 3 000 500 2 000 600 2 400 3 000 600 2 400 3 000 250 550 1 400 0 0 0 0 0 0 7 500 0 0 0 900 0 0 2 000 100 3 000 500 100 2 800 300 500 600 0 1 800 250 250 0 500 500 0 500 1 000 12 800 82 400 5 500 1 800 60 000 4 400 5 000 104 800 236 700 5 500 55 000 4 000 0 79 800 132 100 24 800 77 800 13 000 144 400 179 300 50 000 76 000 65 400 55 800 10 000 29 500 236 700 83 500 45 600 54 400 20 000 48 200 5 000 4 500 132 100 43 400 31 400 51 100 10 000 9 200 3 000 4 500 77 800 113 400 28 000 126 900 Finansiering Egenfinansierte nye lån Selvfinansierende nye lån Sum nye låneopptak Ubrukte lånemidler Tilskudd/refusjoner/fond/salg MVA komp. Egenandel Sum finansiering Styringsdokument 2016-2019 65 100 15 800 67 300 13 000 600 1 500 82 400 3 000 10 000 4 500 144 400 Side 44 av 46 Økonomiplan -driftsdel 2016-2019 ( 1000 kr. ) Regnskap 2014 Opr. Bud 2015 Reg. bud 2015 Plan 2016 Plan 2017 Plan 2018 Plan 2019 Skatt på inntekt og formue -156 987 -173 454 -167 436 -176 754 -176 754 -176 754 -176 754 Ordinært rammetilskudd -258 963 -254 664 -255 914 -262 664 -258 664 -258 664 -258 664 -7 728 -24 000 -24 000 -31 000 -31 000 -31 000 -31 000 - - - - -3 000 -3 000 -3 000 -3 000 -3 000 -3 000 -30 000 -30 000 -2 500 -2 500 -2 500 -2 500 -400 Eiendomsskatt Momskompensasjon -364 Utbytte Hadsel Eiendom KF Utbytte Trollfjord Kraft AS Kompensasjon investering reform -97 -370 -400 -400 -400 -400 -400 Rentekompensasjon skolebygg -751 -750 -750 -750 -750 -750 -750 Statstilskudd vedr. flyktninger -19 382 -11 232 -14 232 -16 582 -20 432 -23 832 -25 832 Premieavvik KLP/SPK -13 527 -5 000 -5 000 -6 000 -2 000 1 000 3 000 Avskrivninger -21 449 -5 700 -5 700 -5 700 -5 700 -5 700 -5 700 -479 521 -508 200 -506 432 -505 350 -501 200 -501 600 -501 600 Sum frie disponible inntekter Renteinntekter og utbytte -9 200 -9 200 -2 350 -2 350 -2 350 -2 350 Renteutg., provisjoner og andre finansutgifter 11 273 -5 024 12 682 12 027 11 394 11 961 11 920 11 403 Avdrag på lån 19 792 21 534 21 534 20 565 22 400 23 778 23 524 26 041 25 016 24 361 29 209 20 000 20 000 11 590 12 702 12 702 Ref. fra HE andel lån Netto finansinntekter/-utgifter -400 Til dekning av tidl. års merforbruk Til dekning av tidl. års merforbruk Hurtigrutens Hus KF -400 31 611 -400 32 948 -400 32 177 422 Til ubundne avsetninger, hovedansvar 1.9 Avsetning renter til bundet fond 100 100 100 100 Avsetning til pensjonsfond 3 000 2 000 1 000 Avsetning til flyktningefond 2500 2000 1500 Avsetning til vedlikeholdsfond 3200 2000 1443 201 344 500 Avsetning til fritt disposisjonsfond Tap på krav (Utbyttekrav HE) 1 500 Bruk av ubundne avsetninger, hovedansv. 1.9 Korr. Vann avløpsfond Netto avsetninger hovedansvar 1.9 merforbruk Overført til investeringsbudsjettet Til fordeling drift Sum fordelt til drift(fra skjema 1B) -3 000 -8 637 2 177 3 677 29 702 24 065 12 112 9 001 6 444 4 543 -24 040 4 700 4 899 4 700 4 700 4 700 4 700 -473 843 - -448 782 -453 107 -459 329 -455 888 -457 508 -460 180 473 843 448 782 453 107 459 329 455 888 457 508 460 180 Regnskap Opr. Bud Reg. bud Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett 2014 2015 2015 2016 2017 2018 2019 Rammer fordelt pr sektor ( 1000 kr. ) Stab og støtte inkl rådmannen 38 493 49 332 43 202 55 082 57 722 60 142 61 642 Sektor Oppvekst 155 809 149 180 153 405 152 016 149 450 148 850 148 022 Sektor Helse og omsorg 211 313 193 300 197 051 194 360 190 960 190 760 192 760 NAV Hadsel 18 602 15 500 17 552 14 135 14 135 14 135 14 135 Kultur 11 538 11 620 11 645 11 391 11 276 11 276 11 276 Teknisk sektor 38 088 29 850 30 252 32 345 32 345 32 345 32 345 473 843 448 782 453 107 459 329 455 888 457 508 460 180 Netto ramme fordelt Styringsdokument 2016-2019 Side 45 av 46
© Copyright 2024