1. No category

Chapter 15
Investment,
Time, and
Capital Markets
Emner i kapittel 15

Grunnleggende investeringsanalyse –
les selv side 533 - 545

Risiko og CAPM

Intertemporal produksjon – ikke
fornybare ressurser

Rentedannelsen
Slide 2
Grunnleggende investering

Læreboka tar for seg følgende
problemstillinger – repeter hvis
nødvendig:
 diskontering
av kontantstrømmer
 nåverdimetoden
 verdsetting
av obligasjoner
 obligasjoners
yield eller internrente
Slide 3
Justering for risiko

Fastsettelse av avkastningskrav for en
usikker investering:

Avkastningskravet må økes ved å legge en
risikopremie (risk-premium) til den risikofrie renten (risk-free rate)
 Eiere har risikoaversjon, og risikbable
fremtidige kontantstrømmer er verdt
mindre enn kontantstrømmer som er
sikre.
Slide 4
Justering for risiko

Innenfor finanslæren er det vanlig å
operere med to risikobegrep
 systematisk
risiko eller markedsrisiko
 usystematisk

risiko eller bedriftsrisiko
Systematisk risiko er generelle
makroøkonomiske forhold som påvirker
alle selskaper, om enn ikke like sterkt
Slide 5
Justering for risiko

Diversifiserbar mot ikke diversifiserbar
risiko
Diversifiserbar risiko kan elimineres ved å
investere I en rekke prosjekter eller eie
aksjer I mange selskaper. Bedriftsrisiko
eller usystematisk risiko er diversifiserbar.
 Ikke diversifiserbar risiko kan ikke
elimineres og må derfor inngå i risikopremien. Markedsrisko er ikke
diversifiserbar

Slide 6
Justering for risiko

Måling av ikke diversifiserbar risiko ved
hjelp av kapitalverdimodellen, KVM eller
Capital Asset Pricing Model (CAPM)

Anta at du investerer i en veldiversifisert
portefølje (totalindeksen)
 rm = forventet avkastning i aksjemarkedet
 rf = risikofri rente
 rm - rf = risikopreme for ikke diversifiserbar risiko
Slide 7
Justering for risiko

Måling av ikke diversifiserbar risiko med
Capital Asset Pricing Model (CAPM)

Risikopremie for en aksje
r1  rf   (rm  rf )
r1  forventet avkastning
  beta  måler hvor følsom et objekts avkastning er
for endringer i markedets avkastning
Slide 8
Justering for risiko

Spørsmål

Hva er sammenhengen mellom ikke
diversifiserbar risiko og asset beta?
Slide 9
Justering for risiko

Gitt beta, kan vi bestemme korrekt
avkastningskrav når vi beregner nåverdi
eller net present value:
Discount Rate  rf   (rm  rf )
Slide 10
Intertemporal produksjon – ikke
fornybare ressurser

I standard produksjonsteori blir det
implisitt forutsatt at beslutningen om å
produsere i dag ikke påvirker beslutning
om å produsere siden

Bedrifters produksjonsbeslutninger kan
ofte ha intertemporale sider –
produksjon i dag vil påvirke produksjon
og salg siden.
Slide 11
Olje – utvinne eller la være i jorda?

Scenario
Du får en oljebrønn med 1000 fat olje
(hurra!)
 MC og AC = $10/fat
 Bør du utvinne oljen eller la den være?
 Olje i jorda er som penger i banken, du
utvinner den ikke hvis du tjener mer på å la
den ligge enn å utvinne den og sette
pengene i banken

Slide 12
Olje – utvinne eller la være i jorda?

Scenario
Pt = oljepris i år
 Pt+1 = oljepris neste år
 C = utvinningskostnader
 R = rente (avkastningskrav)


Hvis ( Pt 1  c)  (1  R)( Pt  c) : La oljen være i jorda
Hvis ( Pt 1  c)  (1  R)( Pt  c) : Selg all olje nå
Hvis ( Pt 1  c)  (1  R)( Pt  c) : Indifferen t
Slide 13
Olje – utvinne eller la være i jorda?

Ikke utvinn hvis du forventer at
oljeprisen minus utvinningskostnader
stigere raskere enn rentesatsen.

Utvinn og selg alt hvis du forventer at
oljeprisen minus utvinningskostnader
stigere saktere enn rentesatsen.

Hva skjer med oljeprisen?
Slide 14
Pris på ikke fornybar ressurs
Pris
Pris
PT
Etterspørsel
P0
P-c
P0
c
c
Marginal utvinnings
kostnad
T
Tid
Kvantum
Pris på ikke fornybar ressurs

I et konkurranseutsatt marked vil pris MC øke I samme takt som renten.

Hvorfor?

Hvordan ville produsenter reagere hvis:

P - C øker raskere enn R?

P - C øker saktere enn R?
Slide 16
Pris på ikke fornybar ressurs

Vi har sett at P > MC
 Er
dette brudd med regelen om at P = MC?
 Hva
skjer med alternativkostnaden når
man utvinner en ikke fornybar ressurs?
 MC
= utvinningskostnad + brukerkostnad
 Brukerkostnad
= Pris - utvinningskostnad
Slide 17
Pris på ikke fornybar ressurs

Hvordan vil en monopolist bestemme
produksjonsraten?
De vil produsere slik at MR – MC øker med
rentesatsen eller
 (MRt+1 - c) = (1 + R)(MRt - c)
 Samme regel ved frikonkurranse, men MR
<P
 Monopolist starte med høyere pris of vil
utvinne saktere

Slide 18
Hvor mye er det igjen av ikke fornybare
ressurser?
Ressurs
Crude oil
Natural gas
Uranium
Copper
Bauxite
Nickel
Iron Ore
Gold
Brukerkost/Pris
.4 to .5
.4 to .5
.1 to .2
.2 to .3
.05 to .2
.1 to .2
.1 to .2
.05 to .1
Slide 19
Hvordan dannes renten?

Renten er hva sparere forlanger av
låntakere for å stille midler til
disposisjon

Renten bestemmes av tilbud og
etterspørsel av loanable funds.
Slide 20
Tilbud og etterspørsel etter loanable
funds
R
Rente
Husholdningene tilbyr midler for
å øke fremtidig konsum. Jo
høyere rente, jo høyere tilbud.
S
DH og DF, er etterspurt kvantum
loanable funds fra hhv.
husholdninger og bedrifter, og
faller når renten øker
R*
DF
DT
DT = DH + DF og
likevekt rente
er R*.
DH
Q*
Kvantum
Loanable Funds
Slide 21
Endring i likevekt
R
Rente
S
I en resesjon faller
rentene på grunn
av fall i etterspørsel
etter loanable funds.
R*
R1
DT
D’T
Q1
Q*
Kvantum
Loanable Funds
Slide 22
Endring i likevekt
R
Rente
S Når offentlig sektor
underskuddsbudsjetterer
øker etterspørsel etterloanable
funds og renten øker
R2
R*
D’T
DT
Q*
Q2
Kvantum
Loanable Funds
Slide 23
Endring i likevekt
R
Rente
S
S’
Når pengetilbud øker,
øker tilbud av loanable
funds
R*
R1
DT
Q* Q1
Kvantum
Loanable Funds
Slide 24