NORSKE DIALEKTER
Hvilken dialekt snakker du?
Hva er typiske kjennetegn for din
dialekt?
Hvorfor snakker folk ulike dialekter?
Hvorfor ulike dialekter?
• Dialekt er talespråk/talemål som befinner seg
innenfor et bestemt, geografisk område
• Dialektene har blitt formet av familie, venner og
naboer helt fra norrøn tid
• Hav og fjell har ofte isolert steder og områder der
folk bor. Liten kontakt mellom byer og bygder har
vært en av årsakene til at dialektene utviklet seg i
forskjellig retning
• Langfjella mellom Østlandet og Vestlandet skapte
et slikt skille
Forandrer språket seg?
• I dag har mennesker mer kontakt med
hverandre. Hvorfor?
• Reising, flytting, chatting, SMS, e-post, aviser,
TV, radio – påvirker talemålet
• Nye ord og uttrykk dukker opp, og blir en del
av talemålet
• Dialekten blir ofte tilpasset der du bor
Sosiolekter
• Folk snakker forskjellig, også innenfor det området du bor
• Dialekten avhenger av hvilken samfunnsgruppe du tilhører
eller ønsker å tilhøre
• Yngre og eldre mennesker på samme sted snakker ofte ulikt
• Talemål som blir påvirket av sosiale forhold kalles
sosiolekter
• Innenfor byene finnes det ulike sosiolekter. Hva med
Stavanger?
• Bestemte yrkesgrupper kan ha egne ord (bønder, fiskere,
dataeksperter, leger …). Hvilke?
• Slang er nye ord fra ungdomskulturen, ofte fra egne
grupper/gjenger. Har du eksempler?
Språklige kjennemerker
• Alle dialekter har særtrekk, som kalles språklige
kjennemerker
• Disse kjennemerkene deler inn dialektene våre på
et kart
• Den viktigste dialektgrensen går ved Langfjella,
som deler Sør-Norge i to
• Dette skillet deler dialektene i østnorsk (Østlandet
og Trøndelag) og vestnorsk (Vestlandet, Sørlandet og
Nord-Norge)
• Tonefallet er ofte avgjørende
Tjukk l
Tjukk l:
• Typisk for østnorske
dialekter (Østlandet og
Trøndelag)
• Eksempel: Jordbær, der
jord uttales jol. Væla
(verden)
Alf Prøysen:
Vise for gærne jinter
https://www.youtube.com/watch?v=
R3Q5VPMdtjg
Oppå Lauvåsen veks det jordbær
fine jordbær,
raue jordbær,
hele væla er bære jordbær,
Finn et strå og træ dom på.
Infinitiv
• Et kjennemerke på en dialekt er infinitivsformen
av verb. I Rogaland ender som regel verbene på
-a: Å kvila, å leva. Dette kalles a-mål.
• I Aust-Agder blir de samme verbene: Å hvile,
å leve. Dette kalles e-mål.
• I andre dialekter ender infinitiv på enten –a eller
–e. Dette kalles kløyvd infinitiv (delt)
• I Trøndelag og i Nord-Norge kan endevokalen falle
bort i noen verb: Å lev, å kast, å fesk. Dette kalles
apokope.
Palatalisering
• I Trøndelag uttaler de
dobbeltkonsonantene
ll og nn med j-lyd:
llj og nnj.
Dette kalles
palatalisering.
Ein villj mannj med ein
hannjhonnj i bannj og ettj
spannj folljt med vannj.
«Jeg» og «vi»
Entall
• J-lyd brukes på Østlandet (je, jæ, jæi)
• Resten av landet uten j-lyd (e, eg, æ (æg, æi, æig)
Flertall
• Vi (Østlandet, Nord-Norge, Trøndelag)
• Me (Vestlandet)
• Mi (Sørlandet)
• Oss (Nord-Gudbrandsdal, Sør-Trøndelag)
Rulle-r og skarre-r
Skarre-r
• Sørlandet, vestlandet (kom fra Frankrige, via
Tyskland til Danmark på 1800-tallet)
Rulle-r
• Resten av landet (eldste form for r-lyd)
Bløte konsonanter
Eks: I går va mi ude i båden å dykka ettå krabbå
til langt på natt
• Sørlandet og i Rogaland
• bløte konsonanter: b, d og g i stedet for harde
konsonanter: p, t og k
• Kjøpe blir uttalt kjøbe, båt blir båd
Ord på vandring
• Språket vårt blir påvirket av andre språk
• Vi har lånt og overtatt mange ord fra tysk og
fransk
• I dag gjelder det særlig fra engelsk og svensk
• Da oljeutvinningen begynte i 1970-årene, fikk vi
nye ord som offshore, oljeboring. Fra data- og
medierevolusjonen fikk vi ord som tekstbehandling, harddisk, filer, mapper
• I dag sender vi SMS, e-post. Vi blogger og chatter,
bruker mobiltelefon, har kabel-TV osv.