Talemålsvariasjon

Norsk
talemål i dag
Talemålsvariasjon
Se Grip teksten s. 263
Nølelyder (em, m)
 Gjentakelser
 Setningsemner

(ikke fullførte setninger)

”Vellydsord” (da, så)
Tale og skrift
Morsmålet = talemål

Noe nytt i hver
generasjon

Ikke ”feil” eller ”stygt”

”Førstespråk”

”Andrespråk”
◦ samiske områder
◦ innvandrerstrøk
Morsmålet






Nærhet til skriftspråket
”Den dannede
dagligtale”
I Norge – dansk
1878: dialekter tillatt i
skolen
Brukes i offentlige
sammenhenger
I andre land:
standardtalemål
Dialekt og standardtalemål
Sosiolekter
 Fagspråk
 Gruppespråk

◦ Alder, kjønn, interesser
Etnisitet
 Slang
 Geolekter
 Dialekter

Språk i språket







Hvilke dialekter er representert i
klassen?
Hvor mange har far eller mor
med en annen dialekt enn
stedets?
Hvordan oppfatter du din egen
dialekt?
Hvilke fordommer finnes?
Er det slik at fordommene er
sterkest mot det som er nært?
Er noen dialekter pene og andre
stygge?
Hva er det som avgjør om en
dialekt er pen eller stygg?
Dialekter









Tonefall
Infinitivsendinger
Tjukk eller tynn l
Palatalisering
Rulle r og skarre r
Bløte konsonanter
Nektingsord
Sterke og svake hunnkjønnsord
Personlig pronomen
Målmerker