1. No category

Professor Mads Andenæs
JUS1211/2015V
Internasjonale
menneskeretter
FØRSTE FORELESNING
Menneskerettene
Vi begynner med de grunnleggende
rettskildene
Norge: Grunnloven § 2
Verdigrunnlaget forblir vår kristne og
humanistiske arv. Denne Grunnlov skal sikre
demokratiet, rettsstaten og
menneskerettighetene.
Grunnloven kapittel E.
Menneskerettigheter
§ 92.
Statens myndigheter skal respektere og sikre
menneskerettighetene slik de er nedfelt i denne
grunnlov og i for Norge bindende traktater om
menneskerettigheter.
Lov om styrking av menneskerettighetenes
stilling i norsk rett (menneskerettsloven)
1999
§ 1. Lovens formål er å styrke
menneskerettighetenes stilling i norsk rett.
§ 2. Følgende konvensjoner skal gjelde som
norsk lov i den utstrekning de er bindende for
Norge: …
§ 3. Bestemmelsene i konvensjoner og
protokoller som er nevnt i § 2 skal ved motstrid
gå foran bestemmelser i annen lovgivning.
Verden: FN
FN-pakten 1945: fortalen
Vi De Forente Nasjoners folk som er bestemt
på; å redde kommende slektledd fra krigens
svøpe som to ganger i vår livstid har brakt
usigelig sorg over menneskeheten, og atter å
bekrefte vår tro på grunnleggende
menneskerettigheter, på det enkelte
menneskes verdighet og verdi, på menns og
kvinners og på små og store nasjoners like rett,
FN-pakten 1945: formål
Artikkel 1, 3
«å fremme og oppmuntre respekt for
menneskerettigheter og grunnleggende
friheter»
Verdenserklæringen om
menneskerettigheter 1948
Da anerkjennelsen av iboende verdighet og av
like og uavhendelige rettigheter for alle
medlemmer av menneskeslekten er grunnlaget
for frihet, rettferdighet og fred i verden, da
tilsidesettelsen av og forakt for
menneskerettighetene har ført til barbariske
handlinger som har rystet menneskehetens
samvittighet, og da framveksten av en verden
hvor menneskene har tale- og trosfrihet og
frihet fra frykt og nød, er blitt kunngjort som
folkenes høyeste mål,
«Loven» i Verdenserklæringen om
menneskerettigheter 1948
«da det er nødvendig at menneskerettighetene
blir beskyttet av loven for at menneskene ikke
skal tvinges til som siste utvei å gjøre opprør
mot tyranni og undertrykkelse»
«beskyttet av loven»
FNs menneskerettskonvensjoner
1. FNs konvensjon om avskaffelse av alle
former for rasediskriminering (1965) –
ICERD
2. FNs konvensjon om sivile og politiske
rettigheter (1966) - ICCPR
3. FNs konvensjon om økonomiske, sosiale og
kulturelle rettigheter (1966) - ICESCR
4. FNs konvensjon om avskaffelse av alle
former for diskriminering av kvinner (1979) CEDAW
FNs menneskerettskonvensjoner
5.
FNs konvensjon mot tortur og annen
grusom, umenneskelig eller nedverdigende
behandling eller straff (1984) - CAT
6.
Tilleggsprotokoll til konvensjonen mot
tortur og annen grusom, umenneskelig eller
nedverdigende behandling eller straff (2002) OP-CAT
7.
FNs konvensjon om barnets rettigheter
(1989) - CRC
FNs menneskerettskonvensjoner
8.
FNs konvensjon for beskyttelse av
rettighetene til alle migrasjonsarbeidere og
medlemmer av deres familier (1990) - ICMW
9.
FNs konvensjon om rettighetene til
mennesker med nedsatt funksjonsevne (2006)
- CRPD
10. FNs konvensjon om beskyttelse mot
tvungen forsvinning (2006) - CPED
Den europeiske
menneskerettskonvensjon 1950
• Den europeiske menneskerettsdomstolen
Fra Norge: professorene Frede Castberg og
Torkel Opsahl, høyesterettsjustitiariene Terje
Wold (1959-71) og Rolv Ryssdal (1973-1998).
Ryssdal viktigste EMD-president (1985-1998).
Nåv EMD-dommer fra Norge,
høyesterettsdommer Erik Møse.
• Den interamerikanske
menneskerettsdomstolen
Hva er menneskerettene?
Grunnleggende verdier som rettsordenen må
respektere og verne av hensyn til den enkelte:
krav til individets stilling uansett rettssystem.
Grunnleggende rolle for gjeldende rett i et hvert
rettssystem, nasjonalt eller internasjonalt.
Johs. Andenæs: «stikkord for de
grunnleggende moralske krav som bør stilles til
rettssystemet».
Menneskerett og menneskeverd
Menneskerettene: reaksjon på krenkelser av
menneskeverdet.
Menneskeverdet: menneskerettenes moralske
kilde.
FN Menneskerettserklæring begynner slik: the
inherent dignity and of the equal and
inalienable rights of all members of the human
family is the foundation of freedom, justice and
peace in the world
Menneskerett og menneskeverd
Menneskerettene skal gjennomføre moralske
kjerneverdier.
Gjennom rettsregler og håndhevelse av dem.
Menneskerettene mindre juridiske?
• og mer skjønnsmessige og «politiske», enn
andre deler av jusen?
• Eller det motsatte: menneskerettene er ikke
mer åpne og skjønnsmessige enn for
eksempel med norsk forvaltningsrett,
erstatningsrett eller forbrukerkjøpsrett.
Vi går til tortur og diskriminering:
• forbudene mot tortur og diskriminering har
ført til mer omfangsrik rettslig regulering i
grunnlov og lovverket ellers med tilhørende
rettspraksis, fordelt på flere rettsområder i
den nasjonale sfære, og dessuten på
forskjellige internasjonale nivåer.
Vanskelige å håndheve, lett
tilsidesatt?
• Forbudene mot tortur og diskriminering er
vanskelige å håndheve.
• Juridiske argumenter kan bli tilsidesatt når
sterke interesser kommer i konflikt med
menneskerettene.
• Dette gjelder særlig under ekstreme forhold
som i den såkalte «krigen mot terror» etter
11. september 2001.
Professor Ove Bring:«tortyrens
återkomst»
• og visse juristers rolle i «att upphäva
internationell rett».
• Bring viser også hvorledes det ubetingete
forbudet mot tortur har stått seg mot presset
rettsvesenet var utsatt for: Presset for å få
gjort unntak fra torturforbudet i traktater,
lovgivning, domstoler eller internasjonale
håndhevelsesorganer har ikke ført frem.
Rettsoppgjøret mot de som har
medvirket til menneskerettsbrudd
• Det omfatter også jurister som har gitt råd om
at torturmetoder går klar av forbudet, eller
som har medvirket på andre måter.
• Forbudet mot tortur er ikke mindre rettslig
eller mer uklart selv om det, som nevnt, har
vært vanskelig å håndheve under ekstreme
forhold.
Verken traktatbestemmelser, lovtekst
eller rettspraksis gjør unntak.
Som Bring har skrevet: «alla
männeskerättsjuristers uppfatning är
densamme. Juridiken bör aldrig legitimera
tortyr.»
Begrensningsmekanismene
• Hvor tar enkelte jurister argumentene fra?
• Alle begreper og argumenter som de måtte
ha for hånden.
• Overraskende svake juridiske argumenter
har fått gjennomslag når det skal være
nødvendig å sette til side menneskerettene
ut fra sterke ‘allmennhensyn’ og
statsinteresser.
Kjente“teknikker”
•
•
•
•
Jurisdiksjon
Immunitet
“Klarhet”
Misforstå skjønnsmargin, subsidiaritet og
forholdsmessighet. “Nasjonal skjønnsmargin”
i EMD er for EMD og kan naturligvis ikke
anvendes av nasjonale domstoler.
Når ordene ikke betyr hva de sier:
misforståelse og misbruk av jussen
• Innskrenkende tolking
• «Prinsipp» ikke regel
• «Hovedregel»: gjelder ikke i ekstra-ordinære
situasjoner
• «Nødrett» også i det ordinære kan regler
settes tilside
Utfordringen til oss: bruke jussen som ellers,
ikke noe unntak eller særlig metode for
menneskerettene som forklarer dem vekk.
Fremmed og annerledes: Egne
dommer, andres dommer
Særlige problemer med rettsstoff på annet enn
norsk.
• Jurister fortrolig med formen dommer har i
nasjonal tradisjon.
• Jurister utdannet i norsk tradisjon, kan synes
norske dommer kommer best ut.
• Jurister i andre nordiske tradisjoner, eller
fransk, engelsk eller tysk tradisjon, kan sette
sin tradisjon foran andre. Hvem er de
dumme? (De som faller for slik begynnerfeil)
Universelle og udelelige
De internasjonale menneskerettene er
universelle og udelelige
den enkelte stat kan ikke gjøre unntak fra
menneskerettene av hensyn til egne tradisjoner
eller nasjonale verdier.
Heller ikke mulig å velge enkelte retter og
sjalte ut andre
Forelesningene:
• Hva er menneskerettene og institusjonene
som håndhever dem.
• Legge en grunnsten til å forstå jussen:
bygge på dette senere i EU/EØS-retten og
folkeretten. Norsk rett bygger på
internasjonale og europeiske kilder.
Undervisning
• Forelesningene: alle skal ha lest Mads
Andenæs, "Menneskerettene", §§ 12-13 i
Knophs Oversikt over Norges rett, 14 utg ved
Kåre Lilleholt, Universitetsforlaget 2014,
s 61-71.
• Kurs og kursoppgaver: må møte forberedt til
første kurstime
Hjelpemidler
• Ha bestemmelsene foran seg, bli kjent særlig
i EMK
• Hvordan lese dommene fra EMD og HR.
• Bruke nettsidene.
Vi skal avgjøre rettsspørsmål:
kommer menneskerettene inn?
• Gå til lovgivning og rettspraksis, hjelp i
tradisjonelle rettskildefaktorer som
lovforarbeider, forvaltningspraksis og
kontraktspraksis.
• Ofte vist til grunnloven og internasjonale
traktater og konvensjoner, som Den
europeiske menneskerettskonvensjonen
(EMK), FNs menneskerettserklæring eller
FNs menneskerettspakter.
Vi må gå videre
• Ofte vist til internasjonal rettspraksis, fra for
eksempel Den europeiske
menneskerettsdomstolen (EMD) og FNs
menneskerettsorganer, slik som
Menneskerettskomiteen (MRK).
• Vi må gå videre: på egen hånd undersøke
grunnloven og rettskilder som ikke bare har
sin opprinnelse i det norske systemet.
• Bruke juridisk metode.
EMK i EMD
• Prinsippene i EMK, som har vært kritisert for
å være uklare, er for eksempel forklart og
utdypet i EMDs 20.000 avgjørelser.
• Mange av disse er mer utfyllende og presise
enn norske høyesterettsavgjørelser. Om
disse menneskerettsreglene skulle ha en
side til politikken, så er de likevel ikke mindre
rettslige.
EMK/EMD, SP/MRK, andre FN
konvensjoner/organer i Høyesterett
Inkorporasjonsbestemmelsen i grl 92 og
Menneskerettsloven.
Traktater og rettspraksis ved avgjørelsen av
spørsmål som kommer opp for første gang.
Forutberegnelighet og rettsikkerhet.
(Men kan forvirre den gammeldagse norske
juristen som ikke har lært noe særlig siden
studiedagene i 1970-årene.)
Rettskildene vi skal fokusere på:
• Menneskerettserklæringen 1948,
menneskerettspaktene fra 1966, andre FNkonvensjoner, EMK, grunnloven og
grunnlovsrevisjon
• Særlig om domstolenes rolle og rettspraksis
• Problematisere ytterligere demokratiske
legitimitet og “rettsliggjøring”.
Rettens og politikkens grenser
Det nasjonale som utgangspunkt for rett og
demokrati
Spenning med menneskerettenes og
menneskeverdets universelle karakter
•Menneskeverdet som felles grunnverdi
•Nasjonale institusjoner og et system av
internasjonale avtaler med og uten institusjoner
Menneskerettene som rettsregler
Forholdet til andre rettsregler og rettslige
begreper:
“Stat”, “borger”, “forfatning”, “folkerett”,
“privatrett/”offentlig rett”.
Borgerskap.
Menneskerettene: hos oss, hos andre,
hos alle – internasjonalt
• Tradisjonell juridisk metode: rettsregler i
nasjonal rett, liten foranledning til å ta hensyn
til internasjonale forpliktelser.
• Slik er det ikke lenger; (en kan også stille
spørsmål ved om det noen gang har vært
slik).
Rettsstaten og menneskerettene
• Grunnloven § 2, rettsstatens idé
• Alle rettsregler innen menneskerettenes
ramme: juristens rolle
• Rettsregler kan ikke stride mot
menneskerettene: de er da ikke gyldige som
rettsregler
• Ikke i strid med folkesuvereniteten: dette er
hva Stortinget har bestemt. Kan det tenkes i
strid med folkesuverenitet og demokrati?
Hvor kommer menneskerettene fra?
Tanken om at individene har grunnleggende og
universelle retter, er gammel, og i årene etter
1945 har menneskerettene fått et solid
grunnlag i internasjonale konvensjoner og
internasjonal sedvanerett.
«Menneskerettserklæringen» FNs
verdenserklæring om menneskeretter, FNs
generalforsamling 10 desember 1948.
Artikkel 1: «Alle mennesker er født frie og med
samme menneskeverd og menneskeretteter.
De er utstyrt med fornuft og samvittighet og bør
handle mot hverandre i brorskapets ånd.»
Menneskerettserklæringen inneholder både
sivile og politiske retter og økonomiske, sosiale
og kulturelle retter.
I dag er det alminnelig godtatt at
Menneskerettserklæringen inneholder
bindende folkerettslige forpliktelser.
Menneskerettene er dessuten nedfelt
og videreutviklet i en rekke
konvensjoner
FNs internasjonale konvensjoner om sivile og politiske
retter (SP) og om økonomiske, sosiale og kulturelle
retter (ØSK), begge fra 1966, om barnets retter (1989),
om avskaffelse av alle former for diskriminering av
kvinner (1999), mot tortur (1984), for funksjonhemmede
(2006) og mot rasediskriminering (1965).
Den europeiske menneskerettskonvensjon fra 1950
(EMK).
Menneskerettene binder statene
uavhengig av om de har sluttet seg til
konvensjoner om slike retter
Folkerettslig sedvanerett.
Flere av menneskerettene utgjør ufravikelig
folkerett (peremptory norms, jus cogens), for
eksempel forbudene
• mot tortur,
• vilkårlig fengsling,
• slaveri og
• rasediskriminering.
Menneskerettene er bindende ikke
bare for stater, men også for individer
Alvorlige menneskerettsbrudd kan straffes.
Internasjonalt strafferettslig ansvar for brudd på
menneskerettene: omfattende praksis fra de
internasjonale krigsforbrytertribunalene for
Rwanda og det tidligere Jugoslavia.
Statuttene for den permanente internasjonale
straffedomstolen og ICCs praksis gir viktige
bidrag til utviklingen av vernet for
menneskerettene i folkerettslig sedvanerett.
Statene må respektere
menneskerettene
1. Staten selv ikke skal krenke dem.
2. Staten har også plikt til å hindre at individer
blir utsatt for menneskerettskrenkelser fra
andre individer.
–
Staten kan dømmes for brudd på
menneskerettene hvis politi og påtalemyndighet
ikke i tilstrekkelig grad beskytter en kvinne som
blir utsatt for trusler og vold fra en hevngjerrig
mann (Rt. 2013 s. 588).
Privatrettslige forhold.
• Rettene får også betydning i forholdet
mellom individer, en såkalt «horisontal»
virkning i rent privatrettslige forhold.
• Beskyttelsen av ytringsfriheten i EMK art. 10
setter for eksempel grenser
erstatningsansvaret mellom private for
krenkelser av ære og omdømme.
Juridiske personer ?
• Juridiske personer er beskyttet etter EMK (se
som eksempel Rt. 2011 s. 800),
• mens utgangspunktet er et annet etter SP.
• I dag diskuteres særlig konsekvensene av de
plikter som hviler på selskaper,
internasjonale organisasjoner og andre
juridiske personer enn statene.
FN-organer
• SP art. 28–45 : FNs menneskerettskomité
– Rt. 2008 s. 1764
•
•
•
•
•
ØSK art. 16 og 17. Klagerett for individer?
Tortur
Barns retter
Diskriminering av kvinner
Funksjonhemmede
EMK (1950): Den europeiske
menneskerettsdomstolen, EMD
• Nær 20 000 dommer, og mange av disse
dommene slår fast at statene har krenket
individenes retter etter konvensjonen.
• Sakene bygger i all hovedsak på klager fra
individer.
• 39 saker mot Norge
• Ytringsfrihet og uskyldspresumsjonen
Dommene fra EMD fastslår om
konvensjonen har vært krenket
En fellende dom er bindende for staten (EMK
art. 46)
– plikt til å endre lovgivning som strider mot
konvensjonen.
– betale erstatning eller oppreisning til klageren
(EMK art. 41).
Norge har vært dømt for brudd på
EMK 27 ganger for brudd på
• retten til frihet og sikkerhet (art. 5),
• retten til rettferdig rettergang (art. 6),
• retten til respekt for privatliv og familieliv (art.
8),
• tanke-, samvittighets- og religionsfrihet (art.
9),
• ytringsfrihet (art. 10) og
• vernet om eiendom (tilleggsprotokoll 1 art. 1).
27 fellelser, 39 klager
Subsidiaritet
• Nasjonale domstoler ikke må være
tilbakeholdne i sin egen anvendelse av
konvensjonen.
• Må unngå systematiske
menneskerettsbrudd.
• «Bruke spillerommet» eller «respektere
folkeretten»: rettsstaten respekterer
folkeretten. Staten og dens representanter
ikke bevege seg mot rettens yttergrenser.
Et internasjonalt system
• FNs menneskerettskonvensjoner og
systemet for overvåking av hvordan de
etterleves, med menneskerettskomitéen og
andre organer, utgjør et internasjonalt
system. At land som Norge deltar og
etterlever sine traktatforpliktelser, er en
forutsetning for dette systemet.
Etterlevelse av EMK og EMD
Det er også en forutsetning for EMD, som har
hatt stor betydning for utviklingen i de tidligere
kommunistiske landene i den gamle sovjetblokken som alle har sluttet seg til det
europeiske menneskerettssystemet.
Gjelder overalt, for alle, til enhver tid
En annen side av at menneskerettene inngår i
et internasjonalt system, er at de også gjelder
for handlinger begått i utlandet, for eksempel
for norske tropper som er involvert i
militæroperasjoner i andre land.
I Grunnloven fra første stund
• vern mot å bli straffet uten lov og dom og mot
tortur (§ 96),
• vern mot tilbakevirkende lover (§ 97),
• vern for ytringsfriheten (§ 100) og
• vern for eiendomsretten (§ 105).
Tidlig fastslått at Høyesterett kan prøve om
lovgivning og forvaltningsvedtak strider mot
grunnloven.
Norsk grunnlovstradisjon
• Retten til arbeid, § 110 (1954)
• Retten til medbestemmelse, § 110, 2 ledd
(1980)
• Rett for samisk folkegruppe (1988)
• Retten til miljø (1992)
Videreutviklet ved grunnlovsvedtakene i 2014:
Retten til utdanning (§ 109)
Retten til sosial støtte (§ 110)
Menneskerettsbestemmelsen (1994) i §
110 c: «staten har plikt til å respektere
og sikre menneskerettene».
Etter en endring i 2012 går det frem i § 2 at
grunnloven skal «sikre Demokratiet, Retsstaten
og Menneskerettighederne».
Ny § 92 (2014) klargjør forholdet til
internasjonale menneskeretter:
Statens myndigheter skal respektere og sikre
menneskerettighetene slik de er nedfelt i denne
grunnlov og i for Norge bindende traktater om
menneskerettigheter.
Det nye menneskerettskapitlet 2014
Stortinget behandlet i 2014 en utvalgsinnstilling fra 2011
med «mål å styrke menneskerettenes stilling i nasjonal rett
ved å gi sentrale menneskeretter Grunnlovs rang». Flere av
de rettene som står sentralt i de internasjonale
menneskerettskonvensjonene og i andre lands konstitusjoner,
men ikke i grunnloven, er nå tatt med
https://www.stortinget.no/no/Saker-ogpublikasjoner/Saker/Sak/?p=52378
https://www.stortinget.no/no/Saker-ogpublikasjoner/Saker/Sak/?p=54687
E. Menneskerettigheter (§§ 92-103)
Inkorporasjonsbestemmelsen:
§ 92
Statens myndigheter skal respektere og sikre
menneskerettighetene slik de er nedfelt i denne
grunnlov og i for Norge bindende traktater om
menneskerettigheter.
§ 93
Ethvert menneske har rett til liv. Ingen kan
dømmes til døden.
Ingen må utsettes for tortur eller annen
umenneskelig eller nedverdigende behandling
eller straff.
Ingen skal holdes i slaveri eller tvangsarbeid.
Statens myndigheter skal beskytte retten til liv
og bekjempe tortur, slaveri, tvangsarbeid og
andre former for umenneskelig eller
nedverdigende behandling.
§ 94.
Ingen må fengsles eller berøves friheten på annen
måte uten i lovbestemte tilfeller og på den måte som
lovene foreskriver. Frihetsberøvelsen må være
nødvendig og ikke utgjøre et uforholdsmessig
inngrep.
Den pågrepne skal snarest mulig fremstilles for en
domstol. Andre som er berøvet sin frihet, kan få
frihetsberøvelsen prøvet for domstolene uten
ugrunnet opphold.
De som uberettiget har arrestert noen eller ulovlig
holdt noen fengslet, står til ansvar for vedkommende.
§ 95
Enhver har rett til å få sin sak avgjort av en
uavhengig og upartisk domstol innen rimelig
tid. Rettergangen skal være rettferdig og
offentlig. Retten kan likevel lukke rettsmøtet
dersom hensynet til partenes privatliv eller
tungtveiende allmenne interesser gjør det
nødvendig.
Statens myndigheter skal sikre domstolenes og
dommernes uavhengighet og upartiskhet.
§ 96.
Ingen kan dømmes uten etter lov eller straffes
uten etter dom.
Enhver har rett til å bli ansett som uskyldig
inntil skyld er bevist etter loven.
Ingen kan dømmes til å avstå fast eiendom
eller samlet formue, med mindre verdiene er
benyttet til eller er utbytte fra en straffbar
handling.
§ 97
Ingen lov må gis tilbakevirkende kraft.
§ 98.
Alle er like for loven.
Intet menneske må utsettes for usaklig eller
uforholdsmessig forskjellsbehandling.
§ 100.
Ytringsfrihet bør finne sted.
Ingen kan holdes rettslig ansvarlig for å ha meddelt
eller mottatt opplysninger, ideer og budskap med
mindre det lar seg forsvare holdt opp imot
ytringsfrihetens begrunnelse i sannhetssøken,
demokrati og individets frie meningsdannelse. Det
rettslige ansvar bør være foreskrevet i lov.
Frimodige ytringer om statsstyret og hvilken som helst
annen gjenstand er tillatt for enhver. Det kan bare
settes klart definerte grenser for denne rett der særlig
tungtveiende hensyn gjør det forsvarlig holdt opp imot
ytringsfrihetens begrunnelser.
§ 100, fjerde til sjette ledd
Forhåndssensur og andre forebyggende forholdsregler
kan ikke benyttes med mindre det er nødvendig for å
beskytte barn og unge mot skadelig påvirkning fra
levende bilder. Brevsensur kan ikke settes i verk
utenfor anstalter.
Enhver har rett til innsyn i statens og kommunenes
dokumenter og til å følge forhandlingene i rettsmøter og
folkevalgte organer. Det kan i lov fastsettes
begrensninger i denne rett ut fra hensyn til personvern
og av andre tungtveiende grunner.
Det påligger statens myndigheter å legge forholdene til
rette for en åpen og opplyst offentlig samtale.
§ 101.
Enhver har rett til å danne, slutte seg til og
melde seg ut av foreninger, herunder
fagforeninger og politiske partier.
Alle kan møtes i fredelige forsamlinger og
demonstrasjoner.
Regjeringen har ikke rett til å bruke militær
makt mot innbyggerne uten etter lov, med
mindre en forsamling forstyrrer den offentlige ro
og ikke øyeblikkelig oppløses etter at de
lovbestemmelser som angår opprør, tre ganger
høyt og tydelig er opplest for forsamlingen av
den sivile øvrighet.
§ 102.
Enhver har rett til respekt for sitt privatliv og
familieliv, sitt hjem og sin kommunikasjon.
Husransakelse må ikke finne sted, unntatt i
kriminelle tilfeller.
Statens myndigheter skal sikre et vern om den
personlige integritet.
§ 104.
Barn har krav på respekt for sitt menneskeverd. De har
rett til å bli hørt i spørsmål som gjelder dem selv, og
deres mening skal tillegges vekt i overensstemmelse
med deres alder og utvikling.
Ved handlinger og avgjørelser som berører barn, skal
barnets beste være et grunnleggende hensyn.
Barn har rett til vern om sin personlige integritet.
Statens myndigheter skal legge forholdene til rette for
barnets utvikling, herunder sikre at barnet får den
nødvendige økonomiske, sosiale og helsemessige
trygghet, fortrinnsvis i egen familie.
§ 105.
Fordrer statens tarv at noen må avgi sin rørlige
eller urørlige eiendom til offentlig bruk, så bør
han eller hun ha full erstatning av statskassen.
§ 106.
Enhver som oppholder seg lovlig i riket, kan fritt
bevege seg innenfor rikets grenser og velge sitt
bosted der.
Ingen kan nektes å forlate riket med mindre det
er nødvendig av hensyn til en effektiv
rettsforfølgelse eller for avtjening av verneplikt.
Norske statsborgere kan ikke nektes adgang til
riket.
§ 108.
Det påligger statens myndigheter å legge
forholdene til rette for at den samiske
folkegruppe kan sikre og utvikle sitt språk, sin
kultur og sitt samfunnsliv.
§ 109.
Enhver har rett til utdannelse. Barn har rett til å
motta grunnleggende opplæring. Opplæringen
skal ivareta den enkeltes evner og behov og
fremme respekt for demokratiet, rettsstaten og
menneskerettighetene.
Statens myndigheter skal sikre adgang til
videregående opplæring og like muligheter til
høyere utdannelse på grunnlag av
kvalifikasjoner.
§ 110.
Statens myndigheter skal legge forholdene til
rette for at ethvert arbeidsdyktig menneske kan
tjene til livets opphold ved arbeid eller næring.
Den som ikke selv kan sørge for sitt
livsopphold, har rett til støtte fra det offentlige.
Nærmere bestemmelser om ansattes
medbestemmelsesrett på sin arbeidsplass
fastsettes ved lov.
§ 112.
Enhver har rett til et miljø som sikrer helsen, og til en
natur der produksjonsevne og mangfold bevares.
Naturens ressurser skal disponeres ut fra en
langsiktig og allsidig betraktning som ivaretar denne
rett også for etterslekten.
Borgerne har rett til kunnskap om naturmiljøets
tilstand og om virkningene av planlagte og iverksatte
inngrep i naturen, slik at de kan ivareta den rett de
har etter foregående ledd.
Statens myndigheter skal iverksette tiltak som
gjennomfører disse grunnsetninger.
§ 113.
Myndighetenes inngrep overfor den enkelte må
ha grunnlag i lov.
Menneskerettsloven (1999)
fem menneskerettskonvensjoner og enkelte
tilleggsprotokoller til disse gjelder som norsk
lov: EMK, SP, ØSK og FN-konvensjonene om
barns retter og mot kvinnediskriminering
Grunnloven § 92 (2014)
Statens myndigheter skal respektere og sikre
menneskerettighetene slik de er nedfelt i denne
grunnlov og i for Norge bindende traktater om
menneskerettigheter.
FNs rasediskrimineringskonvensjon
• inkorporert i norsk rett gjennom loven om
etnisk diskriminering fra 2005, videreført i ny
lov fra 2013
• Problemer med dette?
Høyesteretts bruk av Grunnlov og
menneskerettskonvensjoner
Tre dommer:
Utvisning av en kvinne som er alene om
omsorgen av et mindre barn, og som er norsk
statsborger, HR-2015-00206-A
Begjæring om utlevering til Rwanda, HR-201500289-A
Forskjellsbehandling ved tildeling av offentlig
støtte til privatskoler, HR-2015-00312-A.
Hvor effektivt er dagens vern mot
diskriminering?
Sosionomstudenten som ikke fikk hybel: heter
«Mubarak» og har familie fra Somalia i
Aftenposten og en utleiers perspektiv samme
sted.
Fritt frem i det private?
I NOU 2009: 14 Et helhetlig diskrimineringsvern
het det i kommentaren til den foreslåtte lovens
§ 2: ”Hvis det gjelder utleie av hybel i egen
leilighet der utleieren deler inngang og bad mv.
med leietakeren, må dette regnes som et
personlig forhold og således være unntatt
loven” Innst. 441 L (2012–2013) «Saklig
virkeområde».
Neste trinn:
• Neste forelesning: menneskerettenes
metode
• Siste forelesning: ta for oss de sentrale
menneskerettene.
ANNEN FORELESNING
MENNESKERETTENS METODE
Inngrep:
Menneskeretter som er absolutte og uten
unntak
Menneskeretter som ikke er absolutte eller uten
unntak
Foreligger et inngrep?
• Hva skal til for at en handling skal regnes
som tortur?
• I hvilke tilfelle er vernet for privatliv og familie
krenket?
• For de menneskerettene som ikke kan
innskrenkes, som forbudet mot tortur, er
dette den eneste og avgjørende
vurderingen.
Menneskeretter som er absolutte og
uten unntak
• forbudet mot tortur (EMK art. 3 og andre
bestemmelser) og
• retten til rettferdig rettergang (EMK art. 6 og
andre bestemmelser
EMDs dom 1. juni 2010 i saken Gäfgen mot
Tyskland
Menneskeretter som ikke er absolutte
eller uten unntak
Menneskeretter som åpner for at det kan
gjøres inngrep i dem etter nærmere regler.
• vernet for privatliv og familie og vernet for
ytringsfriheten (EMK art. 8 og 10).
• Det kan oppstå situasjoner hvor ulike
menneskeretter må veies mot hverandre:
Vern for privatlivet kan ikke forenes med en
ytringsfrihet uten grenser
Legalitetskravet
• Inngrep bare om «foreskrevet ved lov», sml
grl 113.
• Er inngrepet er foreskrevet ved klar og
tilgjengelig lovgivning («Is the interference
prescribed by a clear and accessible law?»)?
• Grunnlaget for inngrepet må finnes i
lovgivning, eventuelt domstolskapt rett, som
er tilgjengelig og tilstrekkelig presis.
Formålene som kan være legitime
«Is there a legitimate aim to the interference?»:
Artiklene om menneskeretter som kan
innskrenkes, lister opp de formålene som kan
være legitime. Ytringsfriheten: nasjonal
sikkerhet, hensyn til andres omdømme osv.
(EMK art. 10 nr. 2). Sunday Times mot
Storbritannia (1979): art. 10 gir ikke valg
mellom to prinsipper; ytringsfriheten er et
prinsipp der adgangen til unntaksvise inngrep
må tolkes restriktivt.
Nødvendig og forholdsmessig
• Skal et inngrep i en menneskerett godtas, må
inngrepet dessuten være nødvendig i et demokratisk
samfunn og forholdsmessig (EMDs språkbruk: «Is
the interference proportionate to the identified
legitimate aim and necessary in a democratic
society?»).
• Prinsippet om forholdsmessighet utviklet i EMDs
praksis går igjen for andre regler om vern av
menneskeretter og av grunnleggende retter mer
generelt (se Rt. 2010 s. 143 grl. § 97).
Inngrepet må tilfredsstille tre vilkår:
1. egnet til å nå det legitime formålet, og
2. nødvendig for å oppnå, og
3. stå i forhold til det som oppnås
1. Egnet:
egnet til å nå det legitime formålet.
EMDs språkbruk: «Is the measure suitable or
appropriate to achieve the desired end?»
2. Nødvendig
nødvendig for å oppnå formålet.
EMDs språkbruk: «Is the interference
proportionate to the identified legitimate aim
and necessary in a democratic society
3. Forholdsmessig i streng forstand
«Proportionate stricto sensu» eller på tysk: «im
engeren Sinne».
Stå i forhold til det som oppnås, typisk at
hensynet til vern av individet er balansert mot
samfunnets interesser (forholdsmessighet i
snever forstand).
Alle forhold tatt i betraktning er truffet en «fair
balance» mellom individets retter og
samfunnets interesser.
Alle tre vilkår må oppfylles
De tre vilkårene i
forholdsmessighetsvurderingen (i vid forstand)
er kumulative, det vil si at alle vilkårene må
være oppfylt. Det holder ikke at de øvrige
vilkårene er oppfylt med god margin, hvis ett
vilkår ikke oppfylt.
EMDs dom 11. desember 2008 i saken
TV Vest og Rogaland Pensjonistparti
mot Norge
Absolutt forbud mot politisk fjernsynsreklame:
inngrep i ytringsfriheten etter EMK art. 10.
Legitimt formål, nemlig å sikre kvaliteten på
den politiske debatten, og å hindre at
pengesterke grupper lettere enn andre skulle få
frem sitt budskap.
Men ikke forholdsmessig
Stod ikke i forhold til det som skulle oppnås.
Det aktuelle partiet hørte ikke til de gruppene
som i første rekke skulle rammes av forbudet.
Partiet hadde tvert imot vanskelig for å komme
til orde sammenlignet med de store partiene.
Staten kunne heller ikke vise at de aktuelle
innslagene påvirket kvaliteten av den politiske
debatten.
Inngrep i en menneskerett er
begrunnet i en annen menneskerett
Rettene må avveies mot hverandre.
Om ytringsfriheten etter EMK art. 10 kolliderer
med privatlivets fred etter EMK art. 8, får
forholdsmessighetsvurderingen karakter av en
avveining mellom de to rettene.
EMDs dom 7. februar 2012 i saken von
Hannover mot Tyskland nr. 2
Kongelige og andre kjente personer må finne
seg i oppmerksomhet, men de har også krav
på et privatliv, se imidlertid von Hannover mot
Tyskland nr. 2, hvor ytringsfriheten alt i alt
veide tyngst.
Vernet for en persons omdømme
personens «gode navn og rykte» etter
EMK art. 8
Omstridt
Art 10: inngrep i pressefriheten må være
nødvendig i et demokratisk samfunn, og at
massemediet normalt ikke kan holdes ansvarlig
om det var i god tro ved formidlingen av
informasjonen, selv om den senere viser seg å
være feilaktig og krenkende.
Men vernet for omdømmet etter art. 8
kan slå gjennom der den krenkede er
en alminnelig privatperson
Omstridt
Privatperson og sterke hensyn gjør seg
gjeldende etter art. 8 og mindre sterke hensyn
etter art. 10. Et eksempel er at selv om pressen
har samfunnsmessig viktige
informasjonsoppgaver i kriminalsaker, står den
ikke fritt til å røpe identiteten av personer som
mistenkes for drap, se EMDs dom 9. april 2009
A mot Norge.
Forholdsmessighet i våre tre
høyesterettsdommer:
• Maria-dommen, Utvisning av en kvinne som
er alene om omsorgen av et mindre barn, og
som er norsk statsborger, Rt 2015 s 93
• Begjæring om utlevering til Rwanda, HR2015-00289-A
• Forskjellsbehandling ved tildeling av offentlig
støtte til privatskoler, HR-2015-00312-A.
Maria-dommen, Rt-2015-93 (81),
enstemmig, førstvoterende, dommer
Bårdsen: hva skal avveies
Det er en åpenbar spenning mellom behovet
for en effektiv og rettferdig utlendingsforvaltning
på den ene siden, og kravet etter Grunnloven §
104 andre ledd og barnekonvensjonen artikkel
3 nr. 1 om at barnets beste skal være et
grunnleggende hensyn på den andre siden.
Maria-dommen, Rt-2015-93 (81)
Jeg har imidlertid vondt for å se at de grunnene
som uten tvil taler for at det reageres overfor A
og hennes lovbrudd, i dette tilfellet har den
tyngden som skal til for å oppveie de
individuelle byrdene for B ved at moren utvises
til Kenya. Det har for meg betydning ved den
samlede avveiningen her at det er den aldeles
uskyldige parten - B - som rammes hardest av
sanksjonen.
Utlendingsforvaltning, tingrett og
lagmannsrett hadde i Marias sak
Ikke gjennom begrunnelsen vist at de hadde
tatt hensyn til Marias (As) situasjon.
Elementærfeil; ja. Viser hvor nødvendig det er
med domstolskontroll. Maria fikk først medhold
i Høyesterett. Ingen har i ettertid gitt uttrykk for
annet enn at dommen var det eneste rette
resultatet.
Legalitetsprinsippet
Grl 113.
Rt. 2014 s. 238 (hønsehauk), HR-2014-02288A
(Acta) og HR-2014-02472-A (slutning fra
taushet og fjernavhør).
Sterkere vekt på grunnleggende
rettssikkerhetsgarantier i norsk rett.
Enkelte menneskeretter:
• Vi ser nå nærmere på enkelte
menneskeretter i FN-konvensjonene, EMK
og grunnloven.
TREDJE FORELESNING
Hva er en menneskerettene:
(1) Klassiske borgerretter
–Liv
–Legeme
–Frihet
–Rettssikkerhet
–Den frie tanke: politisk og religiøs
frihet
–Privat- og familieliv
(2) To ytterligere klassiske
borgerretter:
–Eiendom
–Demokrati og
medbestemmelse
(3) Økonomiske og sosiale
retter:
–Arbeid
–Levestandard
–Helse
–Utdanning
Retten til liv
Menneskerettserklæringens
artikkel 3
«Everyone has the right
to life, liberty and
security of person»
Artikkel 6 SP
“Every human being has the inherent right to
life. This right shall be protected by law. No
one shall be arbitrarily deprived of his life.”
Artikkel 2 EMK
«Everyone’s right to life shall be protected by
law. No one shall be deprived of his life
intentionally save in the execution of a
sentence of a court following his conviction of
a crime for which this penalty is provided by
law.»
Grl § 93.
Ethvert menneske har rett til liv.1 Ingen kan
dømmes til døden.2
Retten til liv hører likevel ikke til blant
de absolutte menneskerettene
I enkelte situasjoner kan statene gjøre inngrep i
retten. EMK art. 15 nr. 2: unntak for lovlige
krigshandlinger. I fredstid kan inngrep i retten til
liv på nærmere vilkår være tillatt som
nødvergehandling, ved lovlig pågripelse eller
for å hindre flukt fra lovlig forvaring og for lovlig
å slå ned på opptøyer eller opprør (EMK art. 2).
Barns rett til liv
FNs barnekonvensjon art. 6 nr. 2: statene har
plikt til «så langt det er mulig sikre at barnet
overlever og vokser opp».
EMD
• McCann mot Storbritannia
• Öneryildiz mot Tyrkia
• Nachova mot Bulgaria
Dødsstraff
• FN-konvensjonen om sivile og politiske retter
forbyr ikke dødsstraff, og land som USA,
Kina og Iran har slik straff.
• FNs menneskerettsorganer stiller imidlertid
stadig mer restriktive krav til omfanget av og
praktiseringen av dødsstraff.
• FNs barnekonvensjon art. 37 forbyr
dødsstraff for handlinger begått av barn
under 18 år.
Dødsstraff i Europa
Alle land som er med i Europarådet, har
ratifisert en tilleggsprotokoll (nr. 6) til EMK om
avskaffelse av dødsstraff i fredstid, og alle,
bortsett fra fire medlemsland, en
tilleggsprotokoll (nr. 13) om fullstendig
avskaffelse, også i krigstid.
Statens plikt til å beskytte liv
Plikt for statene til å foreta effektive offentlige
undersøkelser, ved uavhengige offisielle
organer, av dødsfall hvor det er grunn til å anta
at retten til liv er brutt. Særlig viktig hvor statens
representanter kan ha vært innblandet. I en
rekke saker er plikten utløst der staten ikke
grep inn for å beskytte den avdøde. Grl § 93,3
Beskytte individer mot anslag mot liv
Staten må ha lovgivning mot drap og effektive
og uavhengige ordninger for håndhevelse av
slik lovgivning (se for eksempel Rt 2013 s.
588).
Legeme og
integritet
Grunnloven § 93, 2 ledd
Ingen må utsettes for tortur eller
annen umenneskelig eller
nedverdigende behandling eller
straff.
Grunnloven § 96 i 1814: «Pinligt
Forhør maa ikke finde Sted.»
Menneskerettserklæringen
artikkel 5
«No one shall be subjected to
torture or to cruel, inhuman
or degrading treatment or
punishment.»
FNs torturkonvensjon fra 1984
definerer i artikkel 1 (1) tortur
‘torture’ means any act by which severe pain or
suffering, whether physical or mental, is
intentionally inflicted on a person for such
purposes as obtaining from him or a third
person information or a confession,
punishing him for an act he or a third person
has committed or is suspected of having
committed, or intimidating or coercing him or
a third person, or for any reason based on
discrimination of any kind,
FNs torturkonvensjon fra 1984
definerer i artikkel 1 (1) tortur
when such pain or suffering is inflicted by or at
the instigation of or with the consent or
acquiescence of a public official or other
person acting in an official capacity. It does
not include pain or suffering arising only
from, inherent in or incidental to lawful
sanctions.
Sml SP artikkel 7 og EMK artikkel 3
Likelydende første setning:
No one shall be subjected to torture or to cruel,
inhuman or degrading treatment or
punishment.
Kort og knapt: uten unntak
• Det er typisk at uttrykksformen er kort og
fyndig; her er det ikke rom for unntak.
• Ikke unntak, heller ikke i krigstid (EMK art. 15
nr. 2).
Omfattende rettspraksis
«Tortur»: alvorlige tilfeller av forsettlige handlinger som
påfører meget alvorlige og grufulle lidelser (EMDs dom
18. januar 1978 i saken Irland mot UK).
I en dom om politivold har EMD uttalt at handlinger som
tidligere utgjorde «umenneskelig eller nedverdigende
behandling», kan utgjøre «tortur» som følge av høyere
menneskerettslige standarder (EMDs dom av 28. juli
1999 i saken Selmouni mot Frankrike).
Tilståelser og bevis
• For å unngå utilbørlig press og tortur stilles
det stadig sterkere krav til at tilståelser må
bekreftes av annet bevis, og opplysninger
som stammer fra personer som har vært
torturert, blir ikke tillatt brukt. «Fruits of the
poisoned tree»: informasjon fremskaffet ved
tortur, eller andre ulovlig anskaffede bevis,
kan ikke fremlegges i en straffesak.
Hvorfor?
• Ikke pålitelige bevis
• Avskjæring er dessuten nødvendig for å
forebygge tortur.
• Dette er i ferd med å slå gjennom som en
universell menneskerettsregel.
Plikten til å foreta effektive offentlige
undersøkelser ved uavhengige offisielle
organer ved mulige brudd på EMK
Retten til liv og torturforbudet innebærer for
øvrig at individer ikke kan sendes til land
hvor de kommer i livsfare eller det er reell
risiko for at de vil bli utsatt for tortur.
Håndhevelse av torturforbudet: FNs
torturkonvensjon fra 1984
en egen komité som fører tilsyn med
etterlevelsen av konvensjonen.
Frivillig tilleggsprotokoll fra 2002, som Norge
ratifiserte i 2013, etablerte en underkomité som
foretar kontroller og samarbeider med
nasjonale instanser som skal opprettes for å
gjøre kontrollen effektiv på det nasjonale
nivået.
Andre FN-organer
FN har en spesialrapportør for torturspørsmål,
og også andre FN-organer som er opprettet
under FN-pakten, for eksempel FNs
arbeidsgruppe mot vilkårlig fengsling, vil
overvåke etterlevelsen av torturforbudet.
Europarådet har en torturkomité som overvåker
overholdelsen av torturforbudet.
Tortur: i Norge?
Europarådets torturkomité og FNs
arbeidsgruppe mot vilkårlig fengsling har etter
sine besøk i Norge 2005 og 2007 pekt på at
den utstrakte bruken av varetektsfengsling og
av isolasjon i varetekt kan være i strid med
forbudet mot umenneskelig og nedverdigende
behandling.
FNs barnekomité har kritisert fengslingen av
barn.
EMD
•
•
•
•
Gäfgen mot Tyskland
Irland mot Storbritannia
Al-Skeini
Tyrer mot Storbritannia
Jus cogens: Ufravikelig regel i
folkeretten
Forbudet mot tortur og umenneskelig og
nedverdigende behandling er ufravikelig
folkerett som gjelder for alle land (se Den
internasjonale domstols dom 30. november
2010 i saken Guinea mot Kongo (Diallo) og
20. juli 2012 i saken Belgia mot Senegal).
Frihet: Art 9 SP
Everyone has the right to liberty and security of
person. No one shall be subjected to
arbitrary arrest or detention. No one shall be
deprived of his liberty except on such
grounds and in accordance with such
procedure as are established by law
Art 5 EMK
• Everyone has the right to liberty and security
of person.
Grl § 94.
Ingen må fengsles eller berøves friheten på
annen måte uten i lovbestemte tilfeller og på
den måte som lovene foreskriver.
Frihetsberøvelsen må være nødvendig og ikke
utgjøre et uforholdsmessig inngrep.
Vernet for frihet er ikke unntaksfritt.
I EMK art. 5 nr. 2 er det åpnet for unntak i en
rekke tilfeller hvor friheten kan begrenses, når
det bare skjer i samsvar med en
fremgangsmåte som er foreskrevet i lov. Det
gjelder rimelig nok slikt som fengselsstraff og
pågripelse og varetekt, hvor den pågrepne
«straks» må stilles for en dommer, og med
hovedforhandling innen rimelig tid eller
løslatelse under saksforberedelsen, se art. 5
nr. 3.
Domstolskontrollen: habeas corpus
• Enhver som er pågrepet eller berøvet sin
frihet, skal ha rett til å anlegge sak slik at
lovligheten av frihetsberøvelsen raskt blir
avgjort av en domstol, og til løslatelse om
frihetsberøvelsen er ulovlig, EMK art. 5 nr. 4.
«Raskt» i nr. 4 stiller mindre krav enn
«straks» i straffesakene etter nr. 3.
I grunnloven
• § 96, som fastslår at ingen kan dømmes uten
etter lov og ikke straffes uten etter dom.
• § 94 forbyr vilkårlig fengsling
Diallo i Den internasjonale domstolen
FNs arbeidsgruppe mot vilkårlig fengsling
Likhet
Menneskerettserklæringens
(1948) fortale
Whereas the peoples of the United Nations
have in the Charter reaffirmed their faith in
fundamental human rights, in the dignity and
worth of the human person and in the equal
rights of men and women and have
determined to promote social progress and
better standards of life in larger freedom
Menneskerettserklæringens
(1948) Article 1
• All human beings are born free and equal in
dignity and rights.They are endowed with
reason and conscience and should act
towards one another in a spirit of
brotherhood.
Menneskerettserklæringens
(1948) Article 2
Everyone is entitled to all the rights and freedoms set
forth in this Declaration, without distinction of any
kind, such as race, colour, sex, language, religion,
political or other opinion, national or social origin,
property, birth or other status. Furthermore, no
distinction shall be made on the basis of the political,
jurisdictional or international status of the country or
territory to which a person belongs, whether it be
independent, trust, non-self-governing or under any
other limitation of sovereignty.
Menneskerettserklæringens (1948)
Artikkel 7 om likhet for loven
All are equal before the law and are entitled
without any discrimination to equal protection
of the law. All are entitled to equal protection
against any discrimination in violation of this
Declaration and against any incitement to
such discrimination
Menneskerettserklæringens (1948)
Artikkel 26
All are equal before the law and are entitled
without any discrimination to equal protection
of the law. All are entitled to equal protection
against any discrimination in violation of this
Declaration and against any incitement to
such discrimination
Grl § 98.
Alle er like for loven.
Intet menneske må utsettes for usaklig eller
uforholdsmessig forskjellsbehandling.2
Alle rettene i
Menneskerettserklæringen gjelder
for «everyone» og «all»
de er for eksempel ikke
begrenset til «borgere»,
«innbyggere» eller noe
lignende.
Grl: «Ingen», «enhver»
SP og EMK
• Likhetsprinsippet og forbudet mot
diskriminering i SP og EMK
• Subsidiær natur?
Forbudet mot rasediskriminering
er ufravikelig folkerett eller jus cogens
FN konvensjoner mot diskriminering
•
•
•
•
FNs rasediskrimineringskonvensjon,
FNs kvinnekonvensjon,
FNs barnekonvensjon og
FNs konvensjon om rettene til mennesker
med nedsatt funksjonsevne.
Tilleggsprotokoll nr. 12 til Den
europeiske
menneskerettskonvensjonen fra 2000
Hva bestemmer den:
«The enjoyment of any right set forth by law
shall be secured without discrimination on
any ground such as sex, race, colour,
language, religion, political or other opinion,
national or social origin, association with a
national minority, property, birth or other
status.»
Tilleggsprotokoll nr. 12 til Den
europeiske
menneskerettskonvensjonen fra 2000
• Skal Norge ratifisere og inkorporere etter
MRL?
Urfolk, minoritetsgrupper, inkludert de
som sogner til mindre brukte språk.
Ikke bare sikre likebehandling og å hindre
forskjellsbehandling, men også statens plikt til å bidra til
å bevare og styrke den materielle og åndelige kulturen
for utsatte grupper. Vern for etniske, religiøse eller
språklige minoriteter følger av SP art. 27. Europarådets
Den europeiske pakt om regions- og minoritetsspråk
(1992) og Rammekonvensjonen for beskyttelse av
nasjonale minoriteter (1995). ILOs konvensjon om
urbefolkninger og stammefolk i selvstendige stater
(1989).
Beskyttelsen av den samiske
urbefolkningen i Norge
utviklet i samspill med det internasjonale
konvensjonsarbeidet, og en bestemmelse til
vern om den samiske folkegruppens språk,
kultur og samfunnsliv finnes nå i grunnloven §
108.
Religionsfrihet
Sammenhengen med diskrimineringsvernet.
Grunnloven § 16 fastslår nå retten til fri
religionsutøvelse, og tanke-, samvittighets- og
religionsfriheten er nedfelt i EMK art. 9. Inngrep
kan måtte godtas etter en streng vurdering,
blant annet av hensyn til andres retter er og
friheter.
Aktuelle problemer:
slaktemetoder eller bruk av spesiell bekledning.
I Tyrkia, Belgia og Frankrike finnes det nå
lovgivning som forbyr bruk av heldekkende
religiøse plagg i offentlighet, og slike forbud
reiser vanskelige menneskerettslige spørsmål.
Sveits er klaget inn for EMD etter et lovforbud
mot minareter som ble vedtatt etter en
folkeavstemning
Rettssikkerhet
Abstrakt og perifert?
Demokratiet forutsetter rettsstaten. Rettsstaten
og demokratiet bygger i sin moderne form igjen
på menneskerettene.
Grunnloven § 2 annet ledd bestemmer at
grunnloven «skal sikre demokratiet, rettsstaten
og menneskerettighetene». Ett av
kjennemerkene på rettsstaten er individenes
rettssikkerhet.
Kjennemerket på rettsstaten:
individenes rettssikkerhet.
• ‘Rettssikkerhet’ er det sentrale begrepet som
brukes til å definere rettsstaten og er en av
de sentrale menneskerettene.
• Professor Kristen Andersen beskrev i 1976
rettsikkerhetsbegrepet som «ethvert sivilisert
samfunns livsnerve».
• Rettsikkerhet og likhet: skarpt forbud mot
diskriminering. Likhet for loven.
Rettssikkerhet omfatter
• vernet mot vilkårlig fengsling og retten til likhet for
loven
• adgang til uavhengige domstoler
• rett til en rettferdig rettergang
• prinsippet om at en tiltalt i en straffesak er uskyldig til
det motsatte er bevist (uskyldspresumsjonen)
• retten til å forholde seg taus og ikke bidra til at man
blir straffedømt (forbudet mot selvinkriminering)
• retten til ikke å bli straffedømt flere ganger for
samme handling
Menneskerettserklæringens fem
viktigste artikler om
rettssikkerheten: Artikkel 6
Everyone has the right to recognition
everywhere as a person before the law.
Menneskerettserklæringens fem
viktigste artikler om
rettssikkerheten: Artikkel 7
All are equal before the law and are entitled
without any discrimination to equal protection
of the law. All are entitled to equal protection
against any discrimination in violation of this
Declaration and against any incitement to
such discrimination.
Menneskerettserklæringens fem
viktigste artikler om
rettssikkerheten: Artikkel 8
Everyone has the right to an effective remedy
by the competent national tribunals for acts
violating the fundamental rights granted him
by the constitution or by law.
Menneskerettserklæringens fem
viktigste artikler om
rettssikkerheten: Artikkel 9
No one shall be subjected to arbitrary arrest,
detention or exile.
Menneskerettserklæringens fem
viktigste artikler om
rettssikkerheten: Artikkel 10
Everyone is entitled in full equality to a fair and
public hearing by an independent and
impartial tribunal, in the determination of his
rights and obligations and of any criminal
charge against him.
Menneskerettserklæringens fem
viktigste artikler om
rettssikkerheten: Artikkel 11
(1) Everyone charged with a penal offence has
the right to be presumed innocent until
proved guilty according to law in a public trial
at which he has had all the guarantees
necessary for his defence.
Menneskerettserklæringens fem
viktigste artikler om
rettssikkerheten: Artikkel 11
(2) No one shall be held guilty of any penal
offence on account of any act or omission
which did not constitute a penal offence,
under national or international law, at the
time when it was committed. Nor shall a
heavier penalty be imposed than the one that
was applicable at the time the penal offence
was committed.
Menneskerettserklæringens fem
viktigste artikler om
rettssikkerheten: Artikkel 9
Artikkel 9 om vilkårlig fengsling har vi allerede
behandlet under overskriften «Frihet»; den
viser sammenhengen mellom frihet og
rettssikkerhet.
SP
• FNs menneskerettspakt om sivile og politiske
retter utvikler rettsikkerhetsgarantiene fra
Menneskerettserklæringen i artikkel 14 SP; i
tillegg kommer artikkel 15 SP om
retroaktivitet og artikkel 16 SP om retten til å
bli anerkjent som person i rettslig
henseende.
EMK
artikkel 6 gjentar retten «to a fair and public
hearing» i første ledd. I annet ledd er
uskyldspresumsjonen traktatfestet, og i tredje
ledd utvikles garantiene for tiltalte i
straffesaker.
Grunnloven
har flere rettssikkerhetsbestemmelser, og det
er særlig § 97 (med fra 1814) med forbudet
mot tilbakevirkende lover som tradisjonelt
nevnes her. Paragraf 88 om at Høyesterett
dømmer i siste instans og § 90 om at
Høyesteretts dommer ikke kan påankes, gir
uttrykk for domstolenes uavhengighet.
Den nye fanebestenmmelsen er § 95: «Enhver
har rett til å få sin sak avgjort av en avhengig
og upartisk domstol innen rimelig tid».
Rettspraksis
Både EMD og FN-organene har en rikholdig
praksis om rettssikkerhetsgarantiene. De
legger til grunn at rettssikkerheten er så viktig
i et demokratisk samfunn at bestemmelsene
ikke kan tolkes restriktivt eller innskrenkende.
Norsk prosessrett og strafferett
• Begrunnelse for nektelse av å fremme anke i
straffesaker (Rt. 2008 s. 1764. Etter SP art.
14 nr. 1 skal en straffedom begrunnes, og
det har ført til skjerpede krav til begrunnelse
også i straffesaker med lagrette, selv om
ordningen med lagrette ikke i seg selv ble
ansett for å være i strid med
menneskerettene (Rt. 2009 s. 750).
Norsk skatterett
• Reglene om bruk av både tilleggsskatt og
straff for samme skatteunndragelse har
måttet tilpasses forbudet mot dobbeltstraff i
tilleggsprotokoll 7 til EMK (Rt. 2002 s. 557,
Rt. 2006 s. 1409 og Rt. 2010 s. 72, jf. Rt.
2010 s. 1121).
Den frie tanke:
politisk og
religiøs frihet
Menneskerettserklæringens
artikkel 19:
Everyone has the right to freedom of opinion
and expression; this right includes freedom to
hold opinions without interference and to
seek, receive and impart information and
ideas through any media and regardless of
frontiers.
SP 19 (1)–(2)
1. Everyone shall have the right to hold
opinions without interference.
2. Everyone shall have the right to freedom of
expression; this right shall include freedom to
seek, receive and impart information and
ideas of all kinds, regardless of frontiers,
either orally, in writing or in print, in the form
of art, or through any other media of his
choice.
EMK: Article 10 – Freedom of
expression
1. Everyone has the right to freedom of
expression. This right shall include freedom to
hold opinions and to receive and impart
information and ideas without interference by
public authority and regardless of frontiers.
Grunnloven § 100 (1)
Ordlyden fra 1814: «Ytringsfrihed bør finde
Sted.»
Grunnlovsbeskyttelsen tolkes i samsvar med
EMK.
Ytringsfriheten må tåle inngrep
• De må være «nødvendige i et demokratisk
samfunn», EMK art. 10 nr. 2.
• Formål som nasjonal sikkerhet, forebygging
av kriminalitet, vern om andres omdømme
eller retter.
• Aviser og andre massemedia har vid frihet til
selv å velge hva de vil formidle av
informasjon, «offentlig vakthund»
• Privatliv og personvern setter grenser
EMDs praksis
Handyside mot Storbritannia (7. desember
1976): ytringsfriheten et av grunnlagene for et
demokratisk samfunn, gjelder ikke bare for
informasjon eller ideer som blir godt mottatt,
men også det som fornærmer, sjokkerer og
foruroliger.
Sunday Times-dommen (26. april 1979):
pressens viktige samfunnsfunksjoner. Lingens.
EMD: mer restriktiv
forholdsmessighetsvurdering enn
etter tidligere norsk rett
EMDs dom 20. mai 1999 i saken Bladet
Tromsø og Stensaas mot Norge og EMDs dom
11. desember 2008 i saken TV Vest og
Rogaland Pensjonistparti mot Norge
Privat- og
familieliv
Menneskerettserklæringens
artikkel 12
No one shall be subjected to arbitrary
interference with his privacy, family, home or
correspondence, nor to attacks upon his
honour and reputation. Everyone has the
right to the protection of the law against such
interference or attacks
17 (1)–(2) SP
1. No one shall be subjected to arbitrary or
unlawful interference with his privacy, family,
home or correspondence, nor to unlawful
attacks on his honour and reputation.
2. Everyone has the right to the protection of
the law against such interference or attacks.
EMK art 8: 1. Everyone has the right to
respect for his private and family life,
his home and his correspondence.
Vernet om privatliv må snarere forstås som
vernet om den personlige integritet
Grl § 102.
Enhver har rett til respekt for sitt privatliv og
familieliv, sitt hjem og sin kommunikasjon.
Husransakelse må ikke finne sted, unntatt i
kriminelle tilfeller.
Statens myndigheter skal sikre et vern om den
personlige integritet.
Privatliv er ikke begrenset til en
spesiell sfære, som for eksempel
boligen.
Vernet av den personlige integritet beslektet
med forbudet mot vilkårlig fengsling i EMK art.
5. En person er for eksempel vernet mot
uhjemlet ransaking ikke bare i sitt hjem, men
også på gater og streder.
Rett til bolig etter EMK art 8 og ØSK
Mot krav om tvungen fravikelse
Hvor bomiljøet utsettes for alvorlige trusler,
som ved utvidelse av en flyplass (EMDs
storkammerdom 8. juli 2003 i saken Hatton mfl.
mot Storbritannia). I slike tilfeller innebærer
vernet i første rekke at forholdsmessigheten av
inngrepet må vurderes som ledd i den
nasjonale prosessen.
Identitet og personlig utvikling
• Beskyttelsen av privatlivet dekker også retten
til identitet og personlig utvikling og retten til
å etablere forhold til andre mennesker,
medregnet det som har vært omtalt som
«retten til å være annerledes».
• EMK art. 8, eventuelt sammen med art. 14
om diskriminering, er grunnlaget for det
menneskerettslige vernet for seksuelle
minoriteter.
Innvandringspolitiske hensyn
kan begrunne inngrep i vernet for privatliv og
familieliv, også her kan avveiningen bli
vanskelig (se Rt. 2012 s. 1985 og s. 2039).
Sammenhengen med «barnets beste».
Eiendom
Menneskerettserklæringens
artikkel 17
1) Everyone has the right to own property
alone as well as in association with others.
2) No one shall be arbitrarily deprived of his
property.
Grunnloven § 105
1814-ordlyden:
Fordrer Statens Tarv, at Nogen maa afgive sin
rørlige eller urørlige Eiendom til offentlig Brug,
saa bør han have fuld Erstatning af
Statskassen.
I dag (2014):
Fordrer statens tarv at noen må avgi sin rørlige
eller urørlige eiendom til offentlig bruk, så bør
han eller hun ha full erstatning av statskassen.
Enhver har rett til å nyte sin eiendom i
fred men må tåle innskrenkninger
På nærmere vilkår kan individer også måtte
avstå eiendom, for eksempel ved
ekspropriasjon mot erstatning. Bestemmelsen
anerkjenner statens rett til å kontrollere bruken
av eiendom og til å sikre betaling av skatter,
avgifter og bøter.
Sentralt i opplysningstidens ideologi,
Den franske menneskerettserklæringen fra 1789 og i
vår egen grunnlov (§ 105). Augustus og Napoleon.
EMK opprinnelig ingen artikkel om eiendomsrett;
konvensjonens første tilleggsprotokoll 1952 artikkel 1
beskytter individer og juridiske personer mot
vilkårlige inngrep i deres eiendom, eller formue i vid
betydning. Rett til trygdeytelser er «eiendom» etter
tilleggsprotokollen art. 1, se EMDs dom 12. april
2006 i saken Stec mot Storbritannia.
Inngrep må være nødvendige og
forholdsmessige
EMDs dom 25. juli 2013 i saken Rousk mot
Sverige. Inndrivning av et skattekrav, på
auksjonsdagen på mindre enn 7000 kroner,
ved tvangssalg av familieboligen var i strid med
art. 1 i tilleggsprotokollen og art. 8 EMK.
«fair balance»
Statens kontroll av for å verne andres
individers interesser, eks maksimalnivå for
husleier eller festeavgifter. Inngrep må være
forholdsmessige og stå i forhold til det som
oppnås, og myndighetene må vise at de har
funnet en «fair balance» slik EMD alt krevet i
plenumsdommen i Sporrong og Lönnroth mot
Sverige (23. september 1982) og i Lindheim
mfl. mot Norge (dom 12. juni 2012).
Demokrati og
medbestemmelse
SP art. 25 og EMKs første
tilleggsprotokoll art. 3
Retten til å delta i «varetakelsen av offentlige
anliggender»
til å stemme
bli valgt
i valg som bygger på lik stemmerett og
hemmelige avstemning
Grl §§ 49 og 50.
Begrensninger som enkelte stater har
innført i fangers stemmerett
FNs menneskerettskomité: begrensing av
stemmeretten følger ikke av straffens formål,
Begrensninger må være forholdsmessige og
begrunnet i den enkeltes forhold (FNs
menneskerettskomites uttalelse 21. mars 2011
i saken Yevdokimov og Rezanov mot
Russland). Menneskerettskomitéen bygget her
på EMDs storkammerdom 6. september 2005 i
saken Hirst (nr. 2) mot Storbritannia.
Den alminnelige stemmeretten er
grunnlovsfestet i grunnloven § 50
Ansattes medbestemmelse på
arbeidsplassen i grunnloven § 110,
annet ledd
Arbeid
Menneskerettserklæringens
artikkel 23
(1) Everyone has the right to work, to free
choice of employment, to just and favourable
conditions of work and to protection against
unemployment.
(2) Everyone, without any discrimination, has
the right to equal pay for equal work.
Menneskerettserklæringens
artikkel 23
(3) Everyone who works has the right to just
and favourable remuneration ensuring for
himself and his family an existence worthy of
human dignity, and supplemented, if
necessary, by other means of social
protection.
(4) Everyone has the right to form and to join
trade unions for the protection of his
interests.»
Grunnloven § 110 (1)
Statens myndigheter skal legge forholdene til
rette for at ethvert arbeidsdyktig menneske
kan tjene til livets opphold ved arbeid eller
næring.
ØSK art 6.
ØSK art. 6 er ikke utformet slik at den enkelte
kan kreve å få arbeid, og ikke minst har krisen i
Europa de siste årene vist at det reelle
innholdet i retten til arbeid i høyeste grad er
avhengig av de økonomiske forholdene til
enhver tid.
ØSK art. 6 sikrer at det internasjonale vernet
mot diskriminering gjelder for retten til arbeid.
Rett til en tilfredsstillende
levestandard
• Menneskerettserklæringens artikkel 25: retten til en
tilfredsstillende levestandard.
• ØSK art. 11, mat, klær, bolig og levevilkår i videre
forstand. Samspill mellom retten til utdanning, arbeid
og eiendom. Retten til bolig er omfattet av EMK art. 8
og kan støttes på vernet for eiendom. I mange land
er retten til mat en menneskerett som ikke alltid
oppfylles. Hvem har ansvaret?
• Grl § 110, 2 pkt.
Hva som er tilfredsstillende
avhenger av forholdene i det enkelte samfunn.
Dette relative kravet får derfor betydning også
for rike land, der sult ikke fremstår som noe
påtrengende problem. Retten til levestandard
har en absolutt kjerne med minimumskrav, men
må for øvrig justeres i relasjon til det samfunnet
det gjelder.
ØSK art. 11 må leses sammen med art. 2 om
diskrimineringsvernet.
Levestandard
Menneskerettserklæringens
artikkel 25
(1) Everyone has the right to a standard of
living adequate for the health and well-being
of himself and of his family, including food,
clothing, housing and medical care and
necessary social services, and the right to
security in the event of unemployment,
sickness, disability, widowhood, old age or
other lack of livelihood in circumstances
beyond his control.
Menneskerettserklæringens
artikkel 25
(2) Motherhood and childhood are entitled to
special care and assistance. All children,
whether born in or out of wedlock, shall enjoy
the same social protection
Artikkel 11 i ØSK
omfatter mat, klær, bolig og levevilkår i videre
forstand.
Den virker i samspill med retten til utdanning,
arbeid og eiendom. Retten til bolig er også
utviklet i EMDs praksis etter artikkel 8 om
retten til privatliv og familieliv.
Artikkel 2 i ØSK med forbudet mot
diskriminering
Helse
Helse som MR
Menneskerettserklæringens artikkel 25.
Artikkel 12 i ØSK stiller krav til myndighetene
om å forebygge og behandle sykdom.
EMD har fremholdt at helse er en rett som kan
komme inn under artikkel 8 i EMK om retten
til privatliv og familieliv: se Lopez Ostra mot
Spania.
Artikkel 12 i ØSK stiller krav til
myndighetene om å forebygge og
behandle sykdom.
• FNs barnekonvensjon har i art. 24 en rekke bestemmelser
om barns helseretter, se også art. 25 om barn i
institusjoner eller annen plassering, art. 22 om
flyktningbarn og art. 23 om funksjonshemmede barn.
• Helse kan komme inn under EMK art. 8 om retten til
privatliv og familieliv (EMDs dom 9. desember 1994 i
saken López Ostra mot Spania).
• I norske forhold kan retten til helse i stigende grad gjøres
gjeldende av individene gjennom lovgivning om rett til
behandling, om pasientretter osv.
Utdanning
Menneskerettserklæringen art 25
ØSK art 13
EMK 2 TP 1
Menneskerettserklæringen art. 25,
ØSK art. 13, barnekonvensjonen art.
28 og 29, og EMKs første
tilleggsprotokoll art. 2.
• Retten til utdanning er både en retter i seg
selv og et middel til å realisere de andre
menneskerettene.
• Lite verdt med mange av de andre rettene for
en som på grunn av manglende utdanning
ikke er i stand til å delta i politiske prosesser
eller gjøre andre retter gjeldende.
Grl § 109.
Enhver har rett til utdannelse. Barn har rett til å
motta grunnleggende opplæring.
Opplæringen skal ivareta den enkeltes evner
og behov og fremme respekt for demokratiet,
rettsstaten og menneskerettighetene.
Statens myndigheter skal sikre adgang til
videregående opplæring og like muligheter til
høyere utdannelse på grunnlag av
kvalifikasjoner.
Enkelte emner
De følgende lysarkene ligger utenfor pensum
og er utgangspunktet for diskusjon om
spørsmålene, om tid.
Menneskerettenes
tredjepartsvirkning
a.
b.
c.
d.
e.
Menneskerettstraktater og tredjepartsvirkning
Internasjonal rettspraksis
«Codes of Conduct» for multinasjonale selskap
Nasjonale tilnærminger
Vurdering
EMK og seksuelle retter
a.
b.
c.
d.
e.
f.
g.
h.
i.
Jus er ikke det eneste verktøyet en har
Utviklingen i EMDs saker om LGBT-spørsmål
Dudgeon mot Storbritannia
Fra forbud til kompleks normalisering
Transpersoners retter: opptakten til Goodwin mot Storbritannia
Goodwin mot Storbritannia
Domstolens konklusjon med hensyn til medisinsk-vitenskapelige
synspunkt
Domstolens konklusjon med hensyn til retten til ekteskap
Dudgeons og Goodwins logiske fortsettelse: Schalk og Kopf mot
Østerrike
Menneskeretter og militære
operasjoner utenlands
a. Menneskeretter og jurisdiksjonelle
begrensninger
b. Fakta og behandlingen i britiske domstoler
c. Jurisdiksjon og konvensjonsplikter
d. Jurisdiksjon og dødsfallene i Al-Skeini
e. Internering og tilskriving i Al-Jedda
f. Undersøkelsesplikten i Al-Skeini
g. Var Al-Jeddas internering lovlig?
h. Fra «exceptional circumstances» tilbake til det
generelle prinsippet
Menneskeretter og jurisdiksjonelle
begrensninger – mer om
menneskerettsforpliktelsene
ICJ:
• Russland mot Georgia (midlertidige
forføyninger)
• IAMD
• MRK og andre FN-organer, López og
Celiberti
Artikkel 5(1) i FNs Konvensjon for
sivile og politiske retter (SP/ICCPR)
Nothing in the present Covenant may be
interpreted as implying for any State, group
or person any right to engage in any activity
or perform any act aimed at the destruction
of any of the rights and freedoms recognized
herein or at their limitation to a greater extent
than is provided for in the present Covenant.
EMK artikkel 17
Nothing in this Convention may be interpreted
as implying for any State, group or person
any right to engage in any activity or perform
any act aimed at the destruction on any of
the rights and freedoms set forth herein or at
their limitation to a greater extent than is
provided for in the Convention.
To avgjørelser som begrenser
jurisdiksjonen
• Bankovic og andre mot Norge og andre, App.
No. 52207/99, ECHR 2001–XII.
• Behrami mot Frankrike og Saramati mot
Frankrike, Tyskland og Norge
Al-Skeini
• De seks sakene, ingen bortsett fra den som
angikk Baha Mousa førte frem i britiske
domstoler
Al-Jedda
• i live og i forvaring etter at han tapte i House
of Lords. House of Lords understreket at
britiske myndigheter «must ensure that the
detainee’s rights under article 5 are not
infringed to any greater extent than is
inherent in such detention».
• Men: formålet med den britiske Human
Rights Acts hadde vært å gjennomføre EMK i
nasjonalretten
Professor James Crawford om AlJedda
• har anført at den utøvende makt beordret AlJeddas løslatelse rett etter at House of Lords
avga sin dom; «imperative reasons of
‘national security’ seem to have evaporated –
asserted one week, ignored the next»
Jurisdiksjon og konvensjonsplikter
i Al-Skeini og Al-Jedda.
• Faktiske forskjeller i sakene
• Rettslig avgjørende i Al-Jedda for britiske
domstoler: konflikt mellom
Sikkerhetsrådsresolusjon 1546 og EMK
artikkel 5.
• Al-Skeini: Kontroll
• Internering og tilskriving i Al-Jedda
Legal Consequences of the Continued
Presence of South Africa in Namibia
The language of a resolution of the Security Council
should be carefully analysed before a conclusion can
be made as to its binding effect. In view of the nature
of the powers under Article 25, the question whether
they have been in fact exercised is to be determined
in each case, having regard to the terms of the
resolution to be interpreted, the discussions leading
to it, the Charter provisions invoked and, in general,
all circumstances that might assist in determining the
legal consequences of the resolution of the Security
Council.
Al-Jedda [76]
a Security Council resolution should be
interpreted in the light not only of the
language used but also the context in which
it was adopted.
Al-Jedda [82]
It is difficult to conceive that the applicant’s detention
was attributable to the United Nations and not to the
United Kingdom when United Nations organs,
operating under the mandate of Resolution 1546, did
not appear to approve of the practice of indefinite
internment without trial and, in the case of [the
United Nations Assistance Mission for Iraq], entered
into correspondence with the United States Embassy
in an attempt to persuade the Multi-National Force
under American command to modify the internment
procedure.
Granskingsplikten i Al-Skeini
The general legal prohibition of arbitrary killing by agents of the
State would be ineffective in practice if there existed no
procedure for reviewing the lawfulness of the use of lethal force
by State authorities. The obligation to protect the right to life
under this provision, read in conjunction with the State’s
general duty under Article 1 of the Convention to ‘secure to
everyone within their jurisdiction the rights and freedoms
defined in [the] Convention’, requires by implication that there
should be some form of effective official investigation when
individuals have been killed as a result of the use of force by,
inter alios, agents of the State. [163]
Fortolkes i lys av folkeretten [92]
• Herunder etterforskningspliktene som følger
av Genèvekonvensjonene
Var Al-Jeddas internering lovlig?
• Artikkel 5 EMD, derogasjonsspørsmålet etter
art 15.
• Sikkerhetsrådsresolusjon 1546
• EMDs tolkningspresumsjon, sml ICJ i
Tyskland mot Italia, og The Administrative
Tribunal of the International Labour
Organization upon a complaint filed against
the International Fund for Agricultural
Development (begge 2012)
EMDs tolkningspresumsjon i Al-Jedda
there must be a presumption that the Security Council does not
intend to impose any obligation on Member States to breach
fundamental principles of human rights. In the event of any
ambiguity in the terms of a Security Council Resolution, the
Court must therefore choose the interpretation which is most in
harmony with the requirements of the Convention and which
avoids any conflict of obligations. In the light of the United
Nations’ important role in promoting and encouraging respect
for human rights, it is to be expected that clear and explicit
language would be used were the Security Council to intend
States to take particular measures which would conflict with
their obligations under international human rights law
Fra «exceptional circumstances»
tilbake til det generelle prinsippet
Hva er de gjenstående utfordringene:
• Klargjøre de materielle og prosessuelle
pliktene etter MR og HR
• Trekke konsekvenser for administrasjon,
opplæring mv
• Generaladvokatens brev 21 desember 2011:
forbilledlig
Menneskerettenes
motstandere
Og pliktene som hviler på oss som jurister
Nyttig tilleggslesning
• Graver, Hans Petter: Hva er rett? Oslo:
Universitetsforlaget 2011. Side 70-98.
BIBSYS
• Menneskerettsutvalgets rapport om
menneskeretter i Grunnloven s. 26-34
Business and Human Rights
Finance and Investment
• http://www.bhrico.uzh.ch/index.html
Summer School at the University of Zurich
(2 weeks, June-July 2015)
BHRICO is a two-week ERASMUS summer
school that facilitates the dialogue between
scholars, students and practitioners from
different cultural backgrounds and academic
disciplines.