1. No category

Menneskerettskonvensjon
er til vern eller besvær?
Professor Mads Andenæs, Det juridiske fakultet,
Universitetet i Oslo.
Seminar i Kunnskapsdepartementet
2. november 2015.
Utdanning og menneskeretter:
Menneskerettskonvensjoner til vern eller besvær?
• Utdanning som menneskerett.
– Retten til utdanning.
• Menneskeretter i utdanning.
– Retten til ikke å bli diskriminert mot: adgang og
innhold.
• Utdanning til å fremme menneskerettene
Statsminister Erna Solberg, Utenriksminister
Børge Brende, Aftp 23. oktober 2015
«Menneskerettigheter som en del av global orden»
«FN-pakten la grunnlaget for erklæringen om universelle
menneskerettigheter fra 1948. Et viktig resultat under FNs
første generalsekretær, nordmannen Trygve Lie.
Menneskerettigheter gir stabilitet, økonomisk utvikling og
fred. Borgerkrigen i Syria begynte med at regimet begikk
massive menneskerettighetsbrudd. Verden har i dag et
omfattende menneskerettighetsregelverk med bred
oppslutning og betydelig gjennomslagskraft takket være FN.
Men mye arbeid gjenstår. Stater, ikke minst de store, har
sjelden villet la seg binde av overnasjonale normer. Vi må
fortsette arbeidet for å beskytte de universelle
menneskerettighetene og sikre oppfølging fra FNs
medlemsstater.»
Torbjørn Røe Isaksen (2010)
«… liten tvil om at rettighetene har hatt enorm
påvirkning også i praksis. Kanskje først og fremst
fordi de gjennom å etablere en felles global
standard, har vært en målestokk alle land må
forholde seg til. De har også vært en
appellinstans for verdens minoriteter, forfulgte
og dissidenter – et ankerfeste og en påminnelse
om at det faktisk finnes en standard for rett og
galt som er høyere enn det enkelte lands
styresett.»
Torbjørn Røe Isaksen (2011)
«Autoritære regimer forsøker å vende
menneskerettighetene mot menneskene.»
Har dette noe med oss her i Norge å gjøre?
1. Norge i et internasjonalt system: eksterne
virkninger av hva vi gjør i Norge. Gjelder de
ikke for oss, gjelder de da for Iran, Russland
og Kina?
2. Positiv verdi for oss utover dette?
«Rettsliggjøring»: Makt- og
demokratiutredingen (1997-2003)
Best lagt på hyllen: ikke mye annet minneverdig
etter «55 bøker og 77 rapporter»: svakheter i
norsk statsvitenskap og rettsvitenskap.
• Menneskerettene og rettsliggjøring.
• Rettsliggjøring og det politiske rom.
Friheten til å bryte menneskerettene?
Hvordan blir menneskerettene
«rettsliggjort»?
«Rettsliggjøring» er vanlige vis å gjennomføre
offentlig politikk.
Slik vi ellers styrer:
• Grunnlov
• Lov
• FN-konvensjoner
• Håndhevelsesorganer
• Kikkes i kortene: av og til irriterende og
arbeidskrevende
«Dynamisk tolkning»
• «Uklare regler»? Sml uhl., oppll., Grl.
• Hvem tolker: dere, norske domstoler, EMK og
FN-organer. Hvem er de siste?
• Konservative og forsiktige
• Sammenlign med egen praksis
• Viktigheten av det juridiske arbeidet på
nasjonalt nivå. Finansdepartementets
utredningsinstruks. Lovavdelingens veiledning.
Forrang: Mrl., Grl.
Menneskerettsloven 1999:
§ 3.Bestemmelsene i konvensjoner og
protokoller som er nevnt i § 2 skal ved motstrid
gå foran bestemmelser i annen lovgivning
Grunnloven
§ 89.I saker som reises for domstolene, har
domstolene rett og plikt til å prøve om lover og
andre beslutninger truffet av statens
myndigheter strider mot Grunnloven.
Grunnlovens inkorporasjon
§ 2.
Verdigrunnlaget forblir vår kristne og humanistiske
arv. Denne Grunnlov skal sikre demokratiet,
rettsstaten og menneskerettighetene.
§ 92.
Statens myndigheter skal respektere og sikre
menneskerettighetene slik de er nedfelt i denne
grunnlov og i for Norge bindende traktater om
menneskerettigheter.
Forholdsmessighet/proporsjonalitet:
(«nødvendig i et demokratisk samfunn»)
Tre vilkår:
Inngrepet må være egnet til å nå det legitime
formålet, og
inngrepet må være nødvendig for å oppnå
formålet.
Det tredje vilkåret er at inngrepet må stå i
forhold til det som oppnås typisk at hensynet til
vern av individet er balansert mot samfunnets
interesser (forholdsmessighet i snever forstand).
Forholdsmessighet/proporsjonalitet
I norsk lov.
I EMK.
I EU/EØS-retten.
I folkeretten.
Grunnloven?
Rettsprinsipp.
I matematikk er proporsjonalitet når to størrelser
varierer slik at forholdet mellom størrelsene er
konstant.
Forholdsmessighet/proporsjonalitet
Tre vilkår for at en innskrenking kan
rettferdiggjøres:
Inngrepet må være egnet til å nå det legitime
formålet, og
inngrepet må være nødvendig for å oppnå formålet.
Det tredje vilkåret er at inngrepet må stå i forhold
til det som oppnås typisk at hensynet til vern av
individet er balansert mot samfunnets interesser
(forholdsmessighet i snever forstand).
De tre vilkårene er kumulative:
Alle vilkårene må være oppfylt: ellers er
innskrenkingen ikke
forholdsmessig/proporsjonal:
Det holder ikke at de øvrige vilkårene er oppfylt
med god margin, hvis ett vilkår ikke er oppfylt.
TV Vest og Rogaland Pensjonistparti mot
Norge (EMD 2008) jf. Rt. 2004 side 1737:
Et norsk forbud mot politisk fjernsynsreklame var et
inngrep i ytringsfriheten etter EMK art. 10. Inngrepet
hadde et legitimt formål, nemlig å sikre kvaliteten på den
politiske debatten, og å hindre at pengesterke grupper
lettere enn andre skulle få frem sitt budskap. Men EMD
kom til at inngrepet ikke stod i forhold til det som skulle
oppnås. Partiet hørte ikke til de gruppene som i første
rekke skulle rammes av forbudet. Partiet hadde tvert imot
vanskelig for å komme til orde sammenlignet med de
store partiene. Staten kunne heller ikke vise at de aktuelle
innslagene påvirket kvaliteten av den politiske debatten.
Balansering mellom retter
Dersom et inngrep i en menneskerett er begrunnet i
en annen menneskerett, må rettighetene avveies
mot hverandre. Om ytringsfriheten etter EMK art.
10 kolliderer med privatlivets fred etter EMK art. 8,
får forholdsmessighetsvurderingen karakter av en
avveining mellom de to retter. Kongelige og andre
kjente personer må finne seg i oppmerksomhet,
men de har også krav på et privatliv, se imidlertid
EMDs dom 7. februar 2012 van Hannover mot
Tyskland.
Lillo-Stenberg and Sæther v. Norway
(EMD 2014)
44. In the opinion of the Court, both the
majority and the minority of the Norwegian
Supreme Court carefully balanced the right of
freedom of expression with the right to respect
for private life, and explicitly took into account
the criteria set out in the Court’s case-law which
existed at the relevant time. In addition, de
facto, the Supreme Court assessed all the
criteria identified and developed in the
subsequent case-law, notably in Von Hannover
(no. 2) and Axel Springer AG. …
Lillo-Stenberg and Sæther v. Norway
(EMD 2014) 44.
44. … The Court therefore finds reason to point
out that, although opinions may differ on the
outcome of a judgment, “where the balancing
exercise has been undertaken by the national
authorities in conformity with the criteria laid
down in the Court’s case-law, the Court would
require strong reasons to substitute its view for
that of the domestic courts” (see, Von Hannover
v. Germany (no. 2, § 107 and Axel Springer AG v.
Germany § 88).
Lillo-Stenberg and Sæther v. Norway
(EMD 2014) 45.
45. In these circumstances, and having regard to
the margin of appreciation enjoyed by the
national courts when balancing competing
interests, the Court concludes that the Supreme
Court did not fail to comply with its obligations
under Article 8 of the Convention. Accordingly,
there has not been a violation of the said
provision.
Skjønnsmargin og handlingsrom
Større jo mer man lojalt drøfter og begrunner.
Friheten til å bryte menneskerettene i norsk lov
og forvaltning?
Fem punkter om skriving av
prp/meldinger
• Vurdere menneskerettene.
• Redegjøre for hensynene, særlig når noe kan
være en innskrenking.
• Forholdsmessighetsvurderingen/proporsjonalitet
en.
• Inge Lorange Backer: «dette er avgjort på politisk
plan», EMD-drøftelse strykes fra notatet om prp
til statsråden.
• Konsekvensen av at Stortinget og regjering aldri
vil vedta brudd på menneskerettene.
Vi ligger i forkant
• Erna Solberg og Børge Brende
• Kristin Clemet
• Rabulisme og menneskerettsmotstandere
FN-klageordning
• ØSK-komiteen.
– Utredningen fra Henning Harborg
• Barnekonvensjonen.
– Frode Elgsem
(Hvem elsker nå Riksrevisjonen,
Sivilombudsmannen eller Finansavdelingen
(alltid)?)
FN-klageordning: høringen
Kunnskapsdepartementet (2013) positive og
legger til: «Etter vårt syn er det naturlig å
forvente flere saker innenfor utdanningsfeltet,
som for eksempel mobbesaker og skoletilbudet
til minoritetsspråklige.»
Regjeringsadvokaten: «maktforskyvning,
rettsliggjøring, dynamisk
konvensjonsfortolkning.»
Siste ØSK-gjennomgang (2010)
• Norge i Geneve.
Utdanning som menneskerett.
– Retten til utdanning kom med i Grunnloven i 2014.
Hva er utdanning (barnehager?) ?
– Flyktningers retter.
Grunnloven § 109
Enhver har rett til utdannelse. Barn har rett til å
motta grunnleggende opplæring. Opplæringen
skal ivareta den enkeltes evner og behov og
fremme respekt for demokratiet, rettsstaten og
menneskerettighetene.
Statens myndigheter skal sikre adgang til
videregående opplæring og like muligheter til
høyere utdannelse på grunnlag av
kvalifikasjoner.
Menneskerettserklæringen (1948)
Article 26.
(1) Everyone has the right to education. Education shall be free, at
least in the elementary and fundamental stages. Elementary education
shall be compulsory. Technical and professional education shall be
made generally available and higher education shall be equally
accessible to all on the basis of merit.
(2) Education shall be directed to the full development of the human
personality and to the strengthening of respect for human rights and
fundamental freedoms. It shall promote understanding, tolerance and
friendship among all nations, racial or religious groups, and shall
further the activities of the United Nations for the maintenance of
peace.
(3) Parents have a prior right to choose the kind of education that shall
be given to their children.
ØSK (1966)
• Artiklene 13 og 14
• Kvinnekonvensjonen (1981)
• Barnekonvensjonen (1989)
ØSK artikkel 13.1
1. Konvensjonspartene anerkjenner retten for
enhver til utdanning. De er enige om at
utdanningen skal ta sikte på full utvikling av
menneskets karakter og forståelse av dets
verdighet, og skal styrke respekten for
menneskerettighetene og de grunnleggende
friheter. De er videre enige om at utdanning skal
sette alle i stand til å delta på en nyttig måte i et
fritt samfunn, fremme forståelse, toleranse og
vennskap mellom alle nasjoner og alle rasegrupper,
etniske og religiøse grupper, samt fremme De
forente nasjoners arbeid for å bevare freden.
ØSK artikkel 13.2
2. Konvensjonspartene erkjenner at for å oppnå den fulle virkeliggjørelse av denne
rettighet, må følgende iakttas:
a.
Grunnskoleundervisningen skal være tvungen og kostnadsfritt tilgjengelig for
alle,
b.
Den utdanning som i ulike former følger etter grunnskoleutdanningen,
herunder teknisk og yrkesmessig utdanning, skal ved alle egnede midler gjøres
tilgjengelig for alle, særlig ved gradvis innføring av gratis undervisning,
c.
Høyere utdanning skal ved alle egnede midler, særlig ved gradvis innføring
av gratis undervisning, gjøres likt tilgjengelig for alle på grunnlag av evner,
d.
Grunnleggende utdanning av personer som ikke har gjennomgått eller
fullført hele grunnskoleutdanningen, skal i størst mulig utstrekning støttes og
intensiveres,
e.
Det skal arbeides aktivt for utviklingen av et system med skoler på alle trinn,
en tilfredsstillende stipendieordning skal opprettes, og lærepersonalets materielle
vilkår skal fortløpende forbedres.
ØSK artikkel 13.3-4
3. Konvensjonspartene forplikter seg til å respektere foreldres
og, når det er aktuelt, vergers frihet til å velge andre skoler for
sine barn enn dem som er opprettet av offentlige
myndigheter, forutsatt at skolene oppfyller eventuelle
minstekrav til undervisningen fastsatt eller godkjent av staten,
og til å sikre sine barn en religiøs og moralsk undervisning i
samsvar med deres egen overbevisning.
4. Intet i denne artikkel må tolkes som innskrenkninger i
enkeltpersoners eller organisasjoners frihet til å opprette og
drive undervisningsinstitusjoner, forutsatt at de prinsippene
fastsatt i denne artikkels første paragraf alltid iakttas, og at
den undervisning som gis i slike institusjoner, er i
overensstemmelse med eventuelle statlige minstekrav.
ØSK artikkel 14
Enhver stat som på det tidspunkt den blir part i
konvensjonen, ikke har vært i stand til innen sitt
eget territorium eller andre områder som er
underlagt dens jurisdiksjon, å innføre tvungen
og gratis grunnskoleundervisning, forplikter seg
til innen to år å utarbeide og vedta en detaljert
arbeidsplan for gradvis å gjennomføre, innen et
rimelig antall år som skal angis i planen,
prinsippet om tvungen utdanning, gratis for alle.
Menneskeretter i utdanning.
– Retten til ikke å bli diskriminert mot: adgang og
innhold.
– Barnets beste.
– Ytringsfriheten. Organisasjonsfrihet.
SP artikkel 18
4. The States Parties to the present Covenant undertake
to have respect for the liberty of parents and, when
applicable, legal guardians to ensure the religious and
moral education of their children in conformity with
their own convictions.
SP artikkel 19
1. Everyone shall have the right to hold opinions
without interference.
2. Everyone shall have the right to freedom of
expression; this right shall include freedom to
seek, receive and impart information and ideas
of all kinds, regardless of frontiers, either orally,
in writing or in print, in the form of art, or
through any other media of his choice.
«Gagnlege og sjølvstendige
menneske»: «gode nordmenn»
• Majoritetens forventinger
• Integrering. Vår historie med den samiske
minoriteten.
Friskoler
• Civitas Kristin Clemet om at de kristne skolene
ikke var like opptatt av andres rett til å
opprette skoler som sin egen: "De går opp i
båten og trekker stigen opp etter seg.«
• Inge Lønnings «dobbel menneskerett». Rett til
å opprette andre skoler enn de offentlige og
foreldres rett til å velge dem. Foreldreretten
fundert i foreldres religiøse, filosofiske eller
moralske overbevisning.
Privatskolel. § 2
• Jds høringsvar 5. januar 2015.
• Lovavdelingens uttalelse 23. mai 2013.
«integrering»
I hvilken grad er integrering et lovlig
hensyn ved godkjenning av religiøse
privatskoler, og hvilke føringer legger
konvensjonene for vurderingen?
Friskoleloven
§ 2-1 - departementet kan godkjenne frittstående skoler –
tradisjonelt utgangspunkt: gir ikke noe rettskrav. Men vedtaket,
også avslag, må respektere retter. I dag: i praksis som et
rettskrav.
Krav til grunnlag – religiøst endret til livssyn
§ 2-1 første ledd: «Ein skole skal ikkje få godkjenning dersom
etableringa vil medføre negative konsekvensar for det offentlege
skoletilbodet, eller andre særlege grunnar tilseiere at skolen
ikkje bør godkjennast.»
Vi går til Grunnloven
– § 109 – retten til utdanning
– § 98 – forbud mot diskriminering
EMK og FN-konvensjonene
• EMK protokoll 1 artikkel 2 (retten til
utdanning) og EMK artikkel 14
(diskrimineringsforbudet)
• SP artikkel 18 og artikkel 26
• ØSK artikkel 2 nr. 2 og artikkel 13 nr. 3
• BK artikkel 29
Konvensjonene
gir ikke krav på statsstøtte til privatskoler
• Dersom statstilskudd gis, krever EMK (og SP)
at det gis på ikke-diskriminerende grunnlag.
• Samme følger av Grunnloven.
Vilkårene for forskjellsbehandling
• Ikke direkte diskriminering
• Indirekte diskriminering: to hovedvilkår:
– Forskjellsbehandlingen må være begrunnet i et
legitimt formål
– Forholdsmessighet
• Forskjellsbehandlingen må være egnet til å nå det legitime
formålet, og
• den må være nødvendig for å oppnå formålet.
• den må stå i forhold til det som oppnås, typisk at hensynet
til vern av individet er balansert mot samfunnets interesser
(forholdsmessighet i snever forstand).
Lovavdelingens og Rettsavdelingens
uttalelse 2009
I hvilken grad er det rettslig adgang til å legge vekt på hensynet til
integrering i avgjørelsen av om religiøse skoler skal godkjennes?
• Integrering er et saklig hensyn
– Forutsetter at det vurderes på lik linje for alle, uavhengig av
trosgrunnlag
• Nærmere om vurderingen
– Er den aktuelle søkergruppen mindre integrert enn andre?
– Er nekting av godkjenning et egnet virkemiddel?
– Kan hensynet til integrering ivaretas på andre, mindre
inngripende måter?
– Er forskjellsbehandlingen uforholdsmessig inngripende?
Lovavdelingens og Rettsavdelingens
uttalelse 2009
«Utgangspunktet er at det vil være rettslig adgang til å legge vekt på
hensynet til integrering ved behandling av søknader om godkjenning
etter privatskoleloven. Hvorvidt det vil være adgang til å avslå en
søknad om godkjenning under henvisning til integreringshensyn, vil
bero på en konkret vurdering av de spørsmålene … . Ettersom skolenes
trosgrunnlag i seg selv ikke vil være et saklig grunnlag for
forskjellsbehandling, vil det foreligge en presumsjon for at det
foreligger diskriminering (evt. ulovlig forskjellsbehandling) dersom
skoler med visse trosgrunnlag godkjennes mens skoler med andre
trosgrunnlag ikke godkjennes. Overprøvingen kan bli svært inngående
dersom avslaget bringes inn for domstolene eller internasjonale
klageorganer.»
Lovavdelingens uttalelse om
Humanistskolen - 2013
Omfatter «religiøst grunnlag» i daværende privatskolelov §
2-1 også sekulære livssyn?
• Sekulære livssyn ikke er utelukket
• Om en skole skal godkjennes, beror på en skjønnsmessig
vurdering der en rekke hensyn må trekkes inn:
konsekvenser for den offentlige skolestrukturen,
skolefaglige hensyn, behovet for skolen og
budsjettmessige hensyn.
• To søknader kan vurderes ulikt avhengig av hva slags
grunnlag skolen skal drive på. Så lenge resultatet er saklig
og velbegrunnet, vil det etter vår mening ikke være i strid
med Norge folkerettslige forpliktelser
Grunnlovsreformen 2014
• Retten til utdanning er grunnlovsfestet i § 109
- Ikke ment å endre gjeldende rett
• Nytt diskrimineringsforbud i § 98
- Selvstendig forbud (sml. SP artikkel 26, motsatt EMK
artikkel 14)
- Ingen opplisting av diskrimineringsgrunnlag
• Foreløpig ingen praksis knyttet til § 98. Per i dag ikke grunnlag
for å si at bestemmelsen skal tolkes på en annen måte enn
EMK og FN-konvensjonene i disse sakene.
Oppsummering
• Krav til saklig grunn
• Konkret begrunnelse: egnethet,
nødvendighet, forholdsmessighet.
• Hard jus som all annen jus på området.
• God veiledning i internasjonal praksis.
• Må bruke EMD og FN-organers praksis.
Rt. 2015 side 193 Musikkundervisning
Steinerskolen
Statstilskudd til privatskole.
• Diskriminerende forskjellsbehandling?
• ØSK artikkel 13?
Krl.
Hva gikk galt for oss her?
• Vant i HR Rt. 2001, side 1006, tapte i EMD og
FN:
• Folgerø m.fl. mot Norge (2007): KRL-faget
stred mot EMP TP 1 artikkel 2. Ni mot åtte
stemmer.
• Leirvåg mfl SP (2004): stred mot artikkel 18
(4).
• Det nye livsynsfaget.
Andakts/bønnerom
«Vi har bedt ydmykt om å få bruke denne
aerobicsalen til bønn en halvtime hver fredag,
uttaler leder for Muslimsk Studentsamfunn, Bushra
Ishaq. Dekanene Hans Petter Graver og Trygve
Wyller er kritiske til en slik bruk og etterlyser en
prinsipiell debatt om hvordan man skal innfri
kravene til religionsutøvelse og samtidig verne det
felles, sekulære rom.»
http://www.uniforum.uio.no/nyheter/2009/11/dek
aner-kritiske-til-fredagsbonn-i-gymsal.html
«Uverdig»: De muslimske studentene får støtte
fra studentprest Inger Anne Naterstad.
– Det denne saken dreier seg om for meg, er en gruppe studenter som
trenger mer plass. At studentene må bruke gangarealet utenfor
mosallaen under fredagsbønnen fordi plassen ikke strekker til, er
uverdig.
– Jeg mener at vi må bruke betegnelsen sekulær i betydning allmenn
tilgjengelig. Alle rom på universitetet skal være tilgjengelige for alle
uansett livssyn. Universitetets lokaler brukes stadig av religiøse
grupper. Slik er ikke gymsalene noe særområde. I dag brukes de til
konferanser, eksamensavvikling og andre ting. Jeg forstår heller ikke
hvorfor religion skal skilles ut som et særskilt problematisk område,
sier hun.
Naterstad stiller seg også uforstående til argumentet om at
fredagsbønnen, i motsetning til tirsdagsgudstjenestene, er et religiøst
hovedrituale. Den kristne gudstjenesten er hellig uansett om den
arrangeres på en søndag eller en hverdag. Fredagsbønnen og
gudstjenesten er ikke sammenlignbare størrelser, hevder hun.
Det juridiske spørsmålet
• Religionsutøvelse
• Forbud mot diskriminering
• Studentprest Inger Anne Naterstad bedre
jurist og religionsviter enn de to dekanene.
Hodeplagg
Hvilke grenser setter Grunnloven og
internasjonale konvensjoner for adgangen
til å forby bruk av religiøse plagg og
symboler i skolen?
Hodeplagg
• Elever og lærere.
• Andre religiøse symboler i klasserommet:
krusifikset i Norge.
• Lovavdelingens uttalelser 21. august 2007 og
23. mars 2010.
Grunnloven
– Grunnloven § 16:
«Alle innbyggere i riket har fri religionsutøvelse. Den norske
kirke, en evangelisk-luthersk kirke, forblir Norges folkekirke og
understøttes som sådan av staten. Nærmere bestemmelser
om Kirkens ordning fastsettes ved Lov. Alle tros- og
livssynssamfunn skal understøttes på lik linje.»
– Grunnloven § 100 (ytringsfrihet), § 102 (retten til
privatliv) og § 98 (diskrimineringsforbud)
Internasjonale konvensjoner religionsfrihet
• EMK artikkel 9:
«1. Enhver har rett til tankefrihet, samvittighetsfrihet og religionsfrihet; denne rett omfatter
frihet til å skifte sin religion eller overbevisning, og frihet til enten alene eller sammen med
andre og så vel offentlig som privat å gi uttrykk for sin religion eller overbevisning, ved
tilbedelse, undervisning, praksis og etterlevelse.
2. Frihet til å gi uttrykk for sin religion eller overbevisning skal bare bli undergitt slike
begrensninger som er foreskrevet ved lov og er nødvendige i et demokratisk samfunn av
hensyn til den offentlige trygghet, for å beskytte den offentlige orden, helse eller moral, eller
for å beskytte andres rettigheter og friheter.»
Internasjonale konvensjoner religionsfrihet
• SP artikkel 18 og BK artikkel 15 – tilsvarende
som EMK, og i tillegg bestemmelse om
foreldres rett til å veilede barna/ sørge for
oppdragelse i samsvar med egen
overbevisning.
Internasjonale konvensjoner – andre
relevante bestemmelser
• Ytringsfrihet – EMK artikkel 10, SP artikkel 19,
BK artikkel 13
• Retten til privatliv – EMK artikkel 8, SP artikkel
17, BK artikkel 16
• Diskrimineringsforbud – EMK artikkel 14, SP
artikkel 26, BK artikkel 1
Når kan det gjøres inngrep i retten til å gi
uttrykk for sin religion?
Tre vilkår:
– Hjemmel i lov
– Saklig/lovlig formål
- offentlig trygghet
- offentlig orden, helse eller moral
- andres rettigheter
– Forholdsmessighet («nødvendig i et demokratisk samfunn»)
- Tre vilkår:
- Inngrepet må være egnet til å nå det legitime formålet, og
- inngrepet må være nødvendig for å oppnå formålet. Kan formålet oppnås med
mindre inngripende midler?
- Det tredje vilkåret er at inngrepet må stå i forhold til det som oppnås typisk at
hensynet til vern av individet er balansert mot samfunnets interesser
(forholdsmessighet i snever forstander inngrepet egnet til å nå formålet?
Lovavdelingens uttalelse om niqab/burka i
skolen - 2007
• Forbud kan begrunnes i «andres rettigheter og friheter» - for så vidt
gjelder undervisningssituasjonen.
• Mer usikkert i hvilken grad forbud kan begrunnes i «sosial
samhandling i alminnelighet» eller likestillingshensyn.
Lovavdelingens uttalelse om niqab/burka i
skolen - 2007
Forholdsmessighetsvurderingen:
- Statene har i utgangspunkt en vid skjønnsmargin.
- Hensynet til andre elever tilsier at forbud i
undervisningssituasjonen må anses forholdsmessig.
- «Det samme vil trolig gjelde» for voksenopplæring og
på skolens område i pause o.l.
- Forbud på skoleveien «vil kunne stå i et tvilsomt
forhold til EMK».
Lovavdelingens uttalelse om hijab i skolen 2010
• Hvilke formål skal et forbud forfølge? – religiøs nøytralitet, likestilling,
hindre utilbørlig press
• Forholdsmessighet – hvilken relevans har dommer fra Tyrkia og Frankrike
for Norge?
• Avveining mot foreldres rett til å ta avgjørelser for sine barn, jf. SP art. 18
og BK art. 14.
• Forholdet til diskrimineringsforbudet
• Ingen klar konklusjon: «Den kan ikke helt utelukkes at et forbud mot hijab
vil kunne anses legitimt og nødvendig» og «vi anser konklusjonen som
svært usikker».
Utviklingen i EMD etter 2010
Omstridt og forskjellige syn. Rettstillingen ikke avklart. Ingen grunn til å
bevege seg i EMKs randsone.
• Lautsi mot Italia 2011 (krusifiks-saken). Storkammeret snudde og fant
ingen krenkelse.
• S.A.S mot Frankrike 2014 (heldekkende plagg i det offentlige rom)
- «le vivre ensemble» som legitimt formål
- vid skjønnsmargin
• Et område der statene tilkjennes en vid skjønnsmargin. NB: Betyr ikke
skjønnsmargin for norske domstoler eller for anvendelsen i norsk
sammenheng.
• Usikkerhetsmoment: Overføringsverdien av dommer mot Frankrike og
Tyrkia - betydningen av ulik organisering av forholdet stat – kirke.
Grunnlovsreformen 2014
• Betydningen av nye paragrafer som § 102 om retten til
privatliv.
• Forholdet mellom Grunnloven og de internasjonale
konvensjonene
• Ulik prøvingsintensitet – ingen skjønnsmargin når det gjelder
unntak fra grunnlovsbestemmelsene.
Gym og kjønn.
• Adskillelse av kjønnene.
• Skifte av antrekk.
• Bekledning i dusj.
Utdanning til å fremme
menneskerettene
Statenes plikter.
Konferanse om opplæring og utdanning i
menneskerettigheter og demokrati, oktober
2014.
Konklusjoner
• Begynn med Grunnloven!
• Følg opp med menneskerettskonvensjonene.
• Begrunn avveiinger og skriv ut
forholdsmessighetsvurderingene. Hvor
relevant, som det ofte er, henvis til
høyesterettsdommer, EMK-dommer og vedtak
fra Europaråds- og FN-organer som
Menneskerettskomiteen og ØSK-komiteen.