Ergo Group - CustomPublish AS
Lyngen kommune Møteinnkalling Utvalg: Møtested: Dato: Tidspunkt: Lyngen Råd for folkehelse Møterom 1. etasje Rådhuset, Lyngseidet 23.06.2015 09:00 Medlemmene innkalles med dette til møtet. Medlemmer som måtte ha gyldig forfall og/eller mulig inhabilitet, må muntlig melde fra om dette snarest, slik at varamedlem kan bli innkalt. De varamedlemmene som får tilsendt innkallingen, møter altså bare dersom de får særskilt innkalling. Egenmeldingsskjema finnes på vår hjemmeside www.lyngen.kommune.no under politikk/sakspapirer. De sakene som ikke er unntatt offentlighet er i tida fram til møtet utlagt med alle dokumenter til alminnelig ettersyn på Servicekontoret, kommunehuset. De medlemmene og eventuelle innkalte varamedlemmer som skal delta i behandlingen av saker som er unntatt offentlighet, kan få nærmere innsyn i disse (dersom de ikke følger denne innkallingen) ved henvendelse til Servicekontoret. Lyngen kommune, den 16.06.15 Harald Haugen leder Eva Holm utvalgssekretær VEDLEGG: Saksutredningene -1- Kopi av innkallingen vedlagt saksutredningene sendes til orientering til: Vararepresentantene Rådmannen (ipad) Økonomisjefen (ipad) Leder for teknisk sektor (ipad) Oppvekstsjefen (ipad) Helse- og omsorgssjefen (ipad) Sendes på e-mail til: Kontrollutvalget (e-post med unntak av ett medlemmer) Pressen - legges ut på internett: Bladet Nordlys, postboks 2515, 9272 Tromsø. (Ikke saker unntatt offentlighet.) Framtid i Nord, postboks 102, 9069 Lyngseidet. (Ikke saker unntatt offentlighet.) NRK Troms, 9291 Tromsø. (Ikke saker unntatt offentlighet.) Biblioteket for utlegging til alminnelig innsyn. (Ikke saker unntatt offentlighet.) Kopi av innkallingen uten vedlegg: Kommunekassereren NB ! De som mottar kopi av innkallingen (evt. m/vedlegg) møter kun etter eget ønske dersom de ikke blir innkalt særskilt. Evt. talerett er i hht. formannskapets/utvalgets arbeidsreglement (pkt. A, § 4). -2- Saksliste Utv.saksnr Sakstittel U.Off Arkivsaksnr PS 11/15 Referatsaker RS 15/15 Protokoll Råd for folkehelse 07.05.15 2015/57 RS 16/15 Statusbilde 1938 Lyngen kommune - versjon 2 med Fylkesmannens vurderinger 2015/57 RS 17/15 Protokoll - Vuorrasiidráđđi - Eldrerådet - 10.11.03.2015 2015/57 RS 18/15 Møteprotokoll 27.04.15 2015/57 RS 19/15 Referat fra konferanse kommunale råd for funksjonshemmede 19.06.15 2015/57 RS 20/15 E-post til helse-omsorgssjef vedr. Begrenset kommunal støtte til ferie med bistand 2015/57 PS 12/15 Årsregnskap og årsberetning 2014 2015/267 PS 13/15 Søknad om støtte til lydavis 2015 - Norges Blindeforbund 2015/53 Kl. 12.00: Befaring Lyngseidet sentrum og kommunale bygg/universell utforming v/Anette Samuelsen m. fl. Infosaker: - Eldrerådskonferanse 11. – 13. 09.15 v/Harald Haugen - Kostratall for Lyngen 2014 v/Hilde Grønaas - Folkehelseprofiler 2015 v/Magnhild Grønvoll -3- PS11/15Referatsaker -4- -5- -6- -7- -8- -9- -10- -11- -12- -13- -14- Side 1 av 2 Fra: Kjellaug Grønvoll ([email protected]) Sendt: 15.04.2015 08:48:04 Til: Carol Pascoe; Torunn Odden; Gøril Lund; Janne Elveslett; Liv-Merethe Sørensen; Anne-Elise Lyngdal; Marit Olsborg; Hilde Valø ([email protected]); Ingvild Grønvoll; Htv Fagforbundet Lyngen; Magnhild Grønvoll; Inger Grønvoll Kopi: Emne: FW: Statusbilde 1938 Lyngen kommune - versjon 2 med Fylkesmannens vurderinger Vedlegg: Statusbilde 1938 Lyngen kommune.docx Hei. Fylkesmannen sitt statusbilde av Lyngen. Det er laget i forbindelse med kommunereformen. Det som jeg ser etter en lett gjennomlesing, er at vi har høy lånegjeld (det vet vi fra før), lav brukerbetaling, høye pensjonsutgifter. Det som blir kommentert om betaling for døgn til UNN er ikke riktig. Vi har blitt fakturert for beløpet, men har klaget på veldig mange av regningene. Nå først blir klagene behandlet. Fylkesmannen har gitt oss et godt statusbilde, som vi skal bruke videre. Mvh Kjellaug From: Leif Lintho Sent: Wednesday, April 08, 2015 3:02 PM To: Hilde Grønaas; Anette Holst; Kjellaug Grønvoll Subject: FW: Statusbilde 1938 Lyngen kommune - versjon 2 med Fylkesmannens vurderinger From: Leif Lintho Sent: Tuesday, April 07, 2015 1:46 PM To: Viggo Jørn Dale Subject: FW: Statusbilde 1938 Lyngen kommune - versjon 2 med Fylkesmannens vurderinger From: Tjeldflåt, Asle [mailto:[email protected]] Sent: Monday, March 23, 2015 1:48 PM To: Leif Lintho Subject: Statusbilde 1938 Lyngen kommune - versjon 2 med Fylkesmannens vurderinger Hei, Vedlagt følger som avtalt oppdatert statusbilde med Fylkesmannens vurdering innenfor de tjenesteområder der Fylkesmannen er overordnet myndighet. Fylkesmannens vurdering er lagt inn i egne bokser under punktene: kap 2.1 Økonomisk status og utvikling kap 3.2 Planlegging, administrasjon og virksomhetsstyring kap 3.3 Barnehage Kap 3.4 Grunnskole Kap 3.5 Barnevern -15file:///C:/ephorte/PdfDocProc/EPHORTE_p_Lyngen/7372_FIX.HTM 24.04.2015 Side 2 av 2 Kap 3.6 Sosiale tjenester i Nav Kap 3.7.1 Pleie og omsorgstjenesten Kap 3.7.2 Kommunehelse Kap 3.8 Landbruk Kap 3.9 Tekniske tjenester I tillegg er det lagt inn flere kulepunkter under kap 3.1.3 Tverrsektorielt samarbeid i kommunen. Skulle det være spørsmål til Fylkesmannens vurdering, ta kontakt med aktuell fagavdeling. Med vennlig hilsen Asle Tjeldflåt Økonomirådgiver Fylkesmannen i Troms/Romssa Fylkkamánni Justis- og kommunalavdelingen ---------------------------------------------------------------------Telefon: 77 64 20 45 / 41 20 82 60 E-post: [email protected] Kommuneøkonomi - Fylkesmannen i Troms ______________________________________________________________________ This email has been scanned by the Symantec Email Security.cloud service. For more information please visit http://www.symanteccloud.com ______________________________________________________________________ -16file:///C:/ephorte/PdfDocProc/EPHORTE_p_Lyngen/7372_FIX.HTM 24.04.2015 Statusbilde for Lyngen kommune Analysemal for arbeidet med kommunereformen Versjon 2 23. mars 2015 Fylkesmannen i Troms -17- Innhold Forord ...................................................................................................................................................... 4 Sammendrag ........................................................................................................................................... 6 1 2 3 Demografiske og sosioøkonomiske forhold .................................................................................... 7 1.1 Befolkningsutvikling 1990-2014 og prognose frem til 2040 ................................................... 7 1.2 Befolkningssammensetning 1990-2040 .................................................................................. 9 1.3 Bosettingsmønster internt i kommunen ............................................................................... 11 1.4 Flyttemønster ........................................................................................................................ 11 1.5 Levekår .................................................................................................................................. 12 1.6 Avstander og kommunikasjoner ........................................................................................... 13 Kommuneøkonomi ........................................................................................................................ 15 2.1 Økonomisk status og utvikling .............................................................................................. 15 2.2 Enhetskostnader innenfor tjenestene................................................................................... 21 2.3 Eiendomsskatt, gebyrer og avgifter ...................................................................................... 22 Kommunens rolle som tjenesteyter .............................................................................................. 26 3.1 Kommunens organisering...................................................................................................... 26 3.1.1 Organisasjonskart .......................................................................................................... 26 3.1.2 Interkommunalt samarbeid........................................................................................... 26 3.1.3 Tverrsektorielt samarbeid i kommunen ........................................................................ 27 3.2 Planlegging, administrasjon og virksomhetsstyring .............................................................. 27 3.3 Barnehage.............................................................................................................................. 28 3.4 Grunnskole ............................................................................................................................ 30 3.5 Barnevern .............................................................................................................................. 32 3.6 Sosiale tjenester i Nav ........................................................................................................... 33 3.7 Pleie og omsorg og kommunehelse ...................................................................................... 34 3.7.1 Pleie- og omsorgstjenesten ........................................................................................... 34 3.7.2 Kommunehelse .............................................................................................................. 36 3.7.2.1 Fastlege- og legevaktordning .................................................................................... 36 3.7.2.2 Forebygging: Helsestasjons- og skolehelsetjeneste .................................................. 37 3.7.2.3 Psykisk helsearbeid og rusarbeid .............................................................................. 37 2 -18- 3.7.3 Samhandlingsreformen ................................................................................................. 38 3.8 Landbruk ................................................................................................................................ 38 3.9 Tekniske tjenester ................................................................................................................. 40 3.10 Kultur og kirke ....................................................................................................................... 42 4 Kommunens rolle som myndighetsutøver .................................................................................... 43 5 Kommunens rolle som samfunnsutvikler ...................................................................................... 44 6 Kommunen som demokratisk arena ............................................................................................. 49 7 Oppsummering av kommunens analyse ....................................................................................... 52 8 Kilder.............................................................................................................................................. 53 Vedlegg .................................................................................................................................................. 54 Vedlegg 1: Nærmere om kriteriene for god kommunestruktur........................................................ 54 Vedlegg 2: Oversikt over figurer og tabeller ..................................................................................... 58 3 -19- Forord Regjeringen Solberg la 14. mai 2014 frem Prop. 95 S (2013-2014) Kommuneproposisjonen 2015. Regjeringen ønsker å flytte makt og ansvar til større og mer robuste kommuner. Målet er et lokaldemokrati som kan ivareta velferd og sikre verdiskapning og trivsel. Regjeringen er opptatt av at kommunene må ha kraft til å møte de utfordringene som venter. Det er utfordringer knyttet til demografi, velferd og kompetanse og evne til å utvikle gode og attraktive lokalsamfunn. Regjeringens mål for en ny kommunereform er følgende: 1. Gode og likeverdige tjenester til innbyggerne Større kommuner med bedre kapasitet og kompetanse vil legge til rette for gode og likeverdige tjenester over hele landet. Større fagmiljø vil gi mer stabile arbeidsmiljø, bredde i kompetansen og en bredere tiltaksportefølje, særlig i små og spesialiserte tjenester. 2. Helhetlig og samordnet samfunnsutvikling Kommunesektoren skal bli bedre i stand til å løse nasjonale utfordringer. Reformen skal bedre forutsetningene for en styrket og samordnet lokal og regional utvikling i alle deler av landet både når det gjelder arealbruk, samfunnssikkerhet- og beredskap, transport, næring, miljø og klima, og også den sosiale utviklingen i kommunen. Det er ønskelig at kommunegrensene i større grad tilpasses naturlige bo- og arbeidsmarkedsregioner. 3. Bærekraftige og økonomisk robuste kommuner Større kommuner vil ha større ressursgrunnlag og kan også ha en mer variert befolknings- og næringssammensetning. Det gjør kommunene mer robuste overfor uforutsette hendelser og utviklingstrekk. Bærekraftige og økonomisk robuste kommuner vil legge til rette for en mer effektiv ressursbruk innenfor begrensede økonomiske rammer. 4. Styrke lokaldemokratiet og gi større kommuner flere oppgaver Større og mer robuste kommuner kan få flere oppgaver. Dette vil gi økt makt og myndighet til kommunene, og dermed økt lokalt selvstyre. Større kommuner vil også redusere behovet for interkommunale løsninger. Færre og større kommuner som gjennomfører en velferdspolitikk i henhold til nasjonale mål, vil redusere behovet for statlig detaljstyring. Kommunene vil slik få større frihet til å prioritere og tilpasse velferdstilbudet til innbyggernes behov. Ved behandlingen av kommunereformen 18. juni 2014 sluttet Stortinget seg til Regjeringens mål. Stortingsflertallet har understreket at det er et utredningsansvar for alle kommuner. Dette er å forstå slik at alle kommuner skal gå gjennom prosessen med å diskutere og vurdere sammenslåing, samt gjøre vedtak innen våren 2016, i tråd med det tidsløp som er skissert i kommuneproposisjonen. Regjeringens ekspertutvalg har anbefalt ti kriterier for god kommunestruktur som er rettet mot kommunene, og to kriterier som er rettet mot staten. Kriteriene angir hva som skal til for at en 4 -20- kommune på en god måte skal kunne ivareta sine fire roller som tjenesteyter, myndighetsutøver, samfunnsutvikler og demokratisk arena, og oppgaveløsningen knyttet til disse. Kriteriene ivaretar samfunnsmessige hensyn som strekker seg ut over den enkelte kommunegrense, og er anbefalt som grunnlag for å vurdere kommunenes oppgaveløsning i dag og for å vurdere en framtidig kommunestruktur. Kriterier rettet mot kommunene er som følger: 1. 2. 3. 4. 5. 6. 7. 8. 9. 10. Tilstrekkelig kapasitet Relevant kompetanse Tilstrekkelig distanse Effektiv tjenesteproduksjon Økonomisk soliditet Valgfrihet Funksjonelle samfunnsutviklingsområder Høy politisk deltakelse Lokal politisk styring Lokal identitet Et første steg i prosessen med å utrede mulige sammenslåinger vil være å skaffe en oversikt over hvor kommunen selv står og å kartlegge styrker, svakheter og de viktigste utfordringene som kommunen står overfor. I denne sammenheng har Fylkesmannen utarbeidet et forslag til mal for hvordan kommunene kan lage et slikt statusbilde med en vurdering av kommunens styrker, svakheter og viktigste utfordringer innenfor de fire ulike rollene som kommunene skal ivareta. Formålet med statusbildet er å gi en oversikt over hvor kommunen står i dag når det gjelder demografisk utvikling, økonomisk status og kommunens rolle som tjenesteyter, myndighetsutøver, samfunnsutvikler og demokratisk arena, sett hen til de nevnte kriteriene. Malen inneholder sentrale spørsmål som kommunen bør ta stilling til, og relevant statistikk for den enkelte kommune. I tillegg til ovennevnte mal og statistikker vil Fylkesmannen bidra med en kort vurdering av vårt syn på kommunen innenfor de forskjellige tjenesteområdene og rollene. Det er viktig å understreke at Fylkesmannens materiale er et tilbud om bistand til kommunenes utredningsarbeid. Kommunene står fritt til å vurdere om dette er noe de vil benytte helt eller delvis i sitt arbeid. Fylkesmannen håper at ovennevnte materiale sammen med kommunes egne styringsdokumenter, planverk (samfunnsplan, arealplan) og lokalkunnskap om vesentlige forhold vil gi kommunen et godt grunnlag for grundige analyser og vurderinger av kommunens ståsted. Fylkesmannen vil kunne bistå i bruken av malen og statistikk. Det vil bli vurdert å avholde samlinger for medarbeidere som skal arbeide direkte med utarbeidelse av statusbildet hvis kommunene ønsker det eller dersom vi ser at det er behov for dette. 5 -21- Skrift merket med rødt er statistikk eller vurderinger som Fylkesmannen har lagt eller vil legge inn i dokumentet. Tekst i vanlig svart skrift er spørsmål og problemstillinger som kommunen bør ta stilling til i statusanalysen. Sammendrag Oppsummering av rapportens hovedkonklusjoner. 6 -22- 1 Demografiske og sosioøkonomiske forhold 1.1 Befolkningsutvikling 1990-2014 og prognose frem til 2040 Figur 1 viser utviklingen i folketall i kommunen fra 1990 til 2014 (pr. 3. kvartal) og forventet utvikling frem til 2040 basert på SSBs framskrivinger (hovedalternativet, MMMM). Figur 1: Folketallsutvikling 1990-2014 (3. kv.) og prognose frem til 2040 1990-2014 Lyngen Troms Landet Nord-Troms 2010-2014 -17,6 % 11,3 % 21,8 % -9,1 % 2014-2020 -6,0 % 4,2 % 6,1 % -1,0 % 2014-2040 -2,9 % 3,8 % 5,7 % 2,1 % -11,0 % 12,8 % 22,6 % 5,5 % Tabell 1 viser prosentvis endring i folketallet for ulike perioder, både historisk og forventet utvikling fremover i tid. 1990-2014 Lyngen Troms Landet Nord-Troms 2010-2014 -17,6 % 11,3 % 21,8 % -9,1 % 2014-2020 -6,0 % 4,2 % 6,1 % -1,0 % 2014-2040 -2,9 % 3,8 % 5,7 % 2,1 % -11,0 % 12,8 % 22,6 % 5,5 % Tabell 1: Prosentvis endring i folketallet Fødselsoverskudd/-underskudd, innenlandsk flytting og innvandring 7 -23- Tabell 2 viser fødselsoverskudd/-underskudd, innenlandsk flytting og innvandring i perioden 19982014. 3 342 Innbyggere pr 1.1.1998 Fødselsoverskudd/-underskudd 1998-2014 (3. kv.) -91 Netto innvandring til/utvandring fra utlandet 1998-2014 (3. kv.) 125 -425 Netto innenlandsk flytting 1998-2014 (3. kv.) Beregnet antall innbyggere pr. 30.09.2014 2 951 Faktisk antall innbyggere pr. 30.09.2014 iht. SSBs kvartalsvise statisitkk 2 963 -379 Endring i folketallet -12 Diff. (uforklart, skyldes manglende avstemming i kvartalsvis statistikk fra SSB) Tabell 2: Befolkningsendringer 1998-2014 Tabell 3 viser fødselsoverskudd/-underskudd, innenlandsk flytting og innvandring i perioden 20092014. 3 166 Innbyggere pr 1.1.2009 -71 Fødselsoverskudd/-underskudd 2009-2014 (3. kv.) 62 Netto innvandring til/utvandring fra utlandet 2009-2014 (3. kv.) -201 Netto innenlandsk flytting 2009-2014 (3. kv.) Beregnet antall innbyggere pr. 30.09.2014 2 956 Faktisk antall innbyggere pr. 30.09.2014 iht. SSBs kvartalsvise statisitkk 2 963 -203 Endring i folketallet Diff. (uforklart, skyldes manglende avstemming i kvartalsvis statistikk fra SSB) -7 Tabell 3: Befolkningsendringer 2009-2014 Figur 2 under viser den årlige utviklingen i fødselsoverskudd/-underskudd, innenlandsk flytting og innvandring i perioden 1998-2014. 8 -24- Figur 2: Årlig fødselsoverskudd/-underskudd, innenlandsk flytting og innvandring 1998-2014 1.2 Befolkningssammensetning 1990-2040 Figur 3 viser alderssammensetningen i kommunen i 1990, 2000, 2010 og 2014, og prognosene i 2020, 2030 og 2040, i absolutte størrelser, basert på SSBs framskrivinger. 9 -25- Figur 3: Befolkningssammensetning 1990-2014 og prognose for 2020, 2030 og 2040 – absolutte tall Figur 4 viser tilsvarende tall med prosentvis fordeling. 10 -26- Figur 4: Befolkningssammensetning 1990-2014 og prognose for 2020, 2030 og 2040 – prosentvis fordeling Antall yrkesaktive pr innbygger over 80 år Figuren under viser antall yrkesaktive pr innbygger over 80 år i dag og prognosene frem til 2040. Figur 5: Antall yrkesaktive pr innbygger over 80 år 11 -27- 1.3 Bosettingsmønster internt i kommunen Kommunen er delt inn i 3 delområder: Polleidet, Lyngseidet og Lenangen. Kart 1: Delområder i kommunen Tabell 4 viser befolkningsutvikling i delområdene i kommunen og tettstedet/kommunesenteret Lyngseidet fra 2000 til 2014. Polleidet Lyngseidet Lenangen Uoppgitt delområde 2000 870 1360 990 5 2005 859 1319 975 5 2010 902 1317 927 6 2014 843 1250 889 10 Lyngseidet Resten av kommunen Hele kommunen 815 2405 3220 821 2332 3153 846 2300 3146 815 2167 2982 Endring 2000-2014 -27 -3,1 % -110 -8,1 % -101 -10,2 % 0 -238 -238 0,0 % -9,9 % -7,4 % Endring 2010-2014 -59 -6,5 % -67 -5,1 % -38 -4,1 % -31 -133 -164 -3,7 % -5,8 % -5,2 % Tabell 4: Befolkningsutvikling i delområder og tettsteder i kommunen 1.4 Flyttemønster Tabellen under viser innflytting til og utflytting fra kommunen i perioden 2000-2013, både totalt og internt i regionen. 12 -28- Totalt for årene 2000-2013 Kommune Tromsø Balsfjord Karlsøy Lyngen Storfjord Internt i regionen for årene 2000-2013 Andel av total innflytting som er fra kommuner i Innflytting Utflytting Nettoinnflytting regionen 3492 3287 205 9% 1469 1448 21 51 % 897 1045 -148 59 % 718 868 -150 52 % 608 536 72 53 % Endring i Innflytting Utflytting Nettoinnflytting folketallet 37 097 37 379 -282 12 421 2 887 3 002 -115 149 1 530 1 857 -327 -167 1 378 1 642 -264 -240 1 146 1 306 -160 67 SUM 44 038 45 186 -1148 12 230 7184 16 % 16 % Andel av total innflytting som er Endring i fra kommuner i Kommune Innflytting Utflytting Nettoinnflytting folketallet Innflytting Utflytting Nettoinnflytting regionen Lyngen 1378 1642 -264 -240 149 157 -8 11 % Storfjord 1146 1306 -160 67 169 144 25 15 % Kåfjord 985 1295 -310 -158 150 217 -67 15 % Skjervøy 1483 1835 -352 -53 302 296 6 20 % Nordreisa 2514 2828 -314 29 494 408 86 20 % Kvænangen 684 818 -134 -201 122 164 -42 18 % Andel av total utflytting som er til kommuner i regionen 10 % 11 % 17 % 16 % 14 % 20 % Totalt for årene 2000-2013 SUM 8190 9724 7184 0 Andel av total utflytting som er til kommuner i regionen 9% 48 % 56 % 53 % 41 % Internt i regionen for årene 2000-2013 -1534 -556 1386 1386 0 17 % 14 % Tabell 5: Flyttemønster i kommunen og regionen 1.5 Levekår Tabellen under visse ulike levekårsindikatorer i kommunen. Andel skilte og separerte 16-66 år Lyngen Troms Landet Nord-Troms 9,7 % 10,1 % 11,0 % 10,6 % Andel uføreAndel enslige Andel enslige forsørgere pensjonister 16-66 innbyggere 80 år og med stønad fra folketrygden år over 1,8 % 2,0 % 1,7 % 1,9 % 17,2 % 9,5 % 8,8 % 16,2 % 27,0 % 68,5 % 65,8 % 66,7 % Andel innvandrerbefolkning 5,0 % 9,2 % 14,9 % 6,0 % Andel innvandrerbefolkning 0-16 år 4,8 % 7,9 % 14,6 % 4,6 % Tabell 6: Levekårsstatistikk, 2013 Tabellen under viser utdanningsnivået i kommunen, som andel av innbyggerne 16-66 år som har hhv. utdanning på grunnskole-, videregående skole- og universitets- og høyskolenivå. Grunnskolenivå Lyngen Troms Landet Nord-Troms Videregående skolenivå 42,4 31,2 27,9 40,8 40,0 39,8 41,7 40,5 Universitets- og høgskolenivå (kort og lang) 17,6 29,0 30,4 18,7 Tabell 7: Utdanningsnivå i kommunen (prosentandel av innbyggere 16-66 år) 13 -29- Folkehelseprofil: http://www.fhi.no/helsestatistikk/folkehelseprofiler/finn-profil 1.6 Avstander og kommunikasjoner Nedenfor vises gjennomsnittlig reisetid til de respektive kommunesentrene i Troms i minutter. Kommune Lødingen Tjeldsund Evenes Tromsø Harstad Kvæfjord Skånland Ibestad Gratangen Lavangen Bardu Salangen Målselv Sørreisa Dyrøy Tranøy Torsken Berg Lenvik Balsfjord Karlsøy Lyngen Omasvuotna Storfjord Omasvuonon Gáivuotna Kåfjord Skjervøy Nordreisa Kvænangen Troms Landet uten Oslo Reisetid til kommunesenteret (min.) 6,5 21,2 7,4 8,5 7,6 9,3 12,3 16,9 7,5 3,3 5,8 4,9 14,0 4,3 5,2 17,3 23,7 10,6 11,9 15,1 36,4 16,9 12,6 17,5 9,4 9,0 19,7 10,0 7,3 Tabell 8: Gjennomsnittlig reisetid til kommunesenteret i minutter Tabellen under viser reisetid i minutter mellom kommunesentrene i kommunene i regionen. 14 -30- Kommune Tromsø Balsfjord Tromsø 83 Balsfjord 83 70 102 90 Karlsøy Lyngen Storfjord Kommune Lyngen Kåfjord Skjervøy Nordreisa Kvænangen 80 147 127 191 Storfjord 102 81 165 165 153 Kåfjord 52 52 63 130 111 174 Lyngen 70 146 146 81 38 Storfjord Lyngen Storfjord Karlsøy 90 38 153 52 52 Skjervøy 63 80 67 48 112 130 147 67 Nordreisa Kvænangen 111 127 48 48 48 112 174 191 112 112 64 64 Tabell 9: Reisetid i minutter mellom kommunesentre i regionen (kilde: Visveg på vegvesen.no) 15 -31- 2 Kommuneøkonomi 2.1 Økonomisk status og utvikling Inntekter 2013 Brutto driftsinntekter 2013 er 283,3 mill. kr. Frie inntekter 2013 er 196,3 mill. kr. Lyngen kommune har som de andre Troms-kommunene et høyere inntektsnivå pr innbygger enn landsgjennomsnittet. Kommunens frie inntekter (dvs. rammetilskudd, skatt på inntekt og formue og evt. inntekter fra naturressursskatt, eiendomsskatt og konsesjonskraftinntekter) er 13,0 % høyere enn landsgjennomsnittet, selv når en ser bort fra de ekstra overføringene kommunene får som følge av at den har et relativt stort utgiftsbehov (som er 30,0 % høyere enn landsgjennomsnittet). Tabellen under viser prosentvis sammensetningen av kommunens brutto driftsinntekter i 2013. Prosentvis fordeling av brutto driftsinntekter, 2013 Inntekter Lyngen Landet uten Oslo Troms Nord-Troms Brukerbetalinger 2,7 % 3,9 % 4,2 % 3,2 % Andre salgs- og leieinntekter 6,5 % 10,4 % 10,4 % 7,1 % Overføringer med krav til motytelse 17,3 % 13,6 % 15,6 % 19,4 % Rammetilskudd 50,7 % 32,8 % 36,7 % 45,6 % Andre statlige overføringer 2,0 % 2,9 % 3,7 % 1,6 % Andre overføringer 0,0 % 0,5 % 0,3 % 0,7 % 18,6 % 32,7 % 26,2 % 18,7 % 2,2 % 2,8 % 2,8 % 3,2 % Skatt på inntekt og formue Eiendomsskatt Andre direkte og indirekte skatter SUM BRUTTO DRIFTSINNTEKTER 0,0 % 0,4 % 0,2 % 0,5 % 100,0 % 100,0 % 100,0 % 100,0 % Tabell 10: Prosentvis fordeling av brutto driftsinntekter, 2013 16 -32- Figur 6 viser skatteinngangen for 2014, pr innbygger, i prosent av landsgjennomsnittet. Figur 6: Skatteinntekter pr innbygger i prosent av landsgjennomsnittet, 2014 Lyngen kommune har i 2014 en skatteinngang pr innbygger (før inntektsutjevning) som er 70,8 % av landsgjennomsnittet. Gjennom inntektsutjevningen heves skatteinntektene til kommunen til 93,7 % av landsgjennomsnittet. Samlet har Troms-kommunene skatteinntekter før og etter inntektsutjevning på henholdsvis 85,3 % og 95,1 % av landsgjennomsnittet. Utgifter 2013– fordeling pr sektor Figur 7 viser prosentvis fordeling av netto driftsutgifter i kommunen i 2013. Figur 7: Prosentvis fordeling av netto driftsutgifter, pr tjeneste, 2013 17 -33- Økonomisk soliditet – netto driftsresultat, lånegjeld, disposisjonsfond I dette avsnittet vises utviklingen i netto driftsresultat, netto lånegjeld og disposisjonsfond i % av brutto driftsinntekter. For årene 2009-2013 er det benyttet KOSTRA-tall for kommunen som konsern (dvs. inkl. kommunale foretak og IKS), mens evt. tall for 2014-2018 er hentet fra kommunens budsjett og økonomiplan som kun har i seg «kommunekassen». Figuren nedenfor viser utviklingen i netto driftsresultat i kommunen. Figur 8: Netto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter 2009-2013 Netto driftsresultat blir sett på som den viktigste enkeltindikatoren for å vurdere den økonomiske situasjonen i kommunene. Netto driftsresultat viser hvor mye som kan benyttes til finansiering av investeringer eller avsettes til senere bruk, og er dermed et utrykk for kommunenes økonomiske handlefrihet. Regjeringen mener at netto driftsresultat over tid bør ligge på rundt 1,75 % av brutto driftsinntekter for å ha en sunn og robust kommuneøkonomi. Måltallet ble nedjustert fra 3 % i 2014 som følge av at momskompensasjon fra investering ikke lenger kan føres i driftsregnskapet. Figur 9 viser utvikling i netto lånegjeld. Figur 9: Netto lånegjeld i prosent av brutto driftsinntekter 2009-2013 18 -34- I KOSTRA er netto lånegjeld definert som langsiktig gjeld eksklusive pensjonsforpliktelser. I tillegg gjøres det fradrag for totale utlån og ubrukte lånemidler. I totale utlån inngår formidlingslån og ansvarlige lån (utlån av egne midler). Indikatoren inkluderer også selvfinansierende lån i VARsektoren (vann, avløp og renovasjon) og lånegjeld knyttet til rentekompensasjonsordninger. I kommunenes budsjett og økonomiplan er det satt opp bruk av lånemidler, og det skilles ikke mellom tidligere opptatt, men ubrukte lånemidler og nytt låneopptak. Dette gjør at netto lånegjeld for årene 2014-2018 ikke tar hensyn til dette. Netto lånegjeld i % av brutto driftsinntekter er ansett som et bilde på gjeldsgraden i kommunene, og sier noe om hvor krevende det kan bli å betale ned gjelden. Figur 10 viser disposisjonsfond i % av brutto driftsinntekter. Figur 10: Disposisjonsfond i prosent av brutto driftsinntekter 2009-2013 Disposisjonsfond er oppsparte midler som fritt kan benyttes til finansiering både i drifts- og investeringsregnskapet, og indikatoren disposisjonsfond i % av brutto driftsinntekter kan si noe om hvor stor økonomisk buffer kommunen har for sin løpende drift. Tabellen under viser pensjonsforpliktelser i prosent av brutto driftsinntekter. Pensjonsforpliktelser i prosent av brutto driftsinntekter 2009 Lyngen Landet uten Oslo Troms Nord-Troms 2010 97,5 % 94,7 % 98,7 % 115,0 % 2011 95,8 % 98,2 % 103,0 % 117,6 % 2012 113,8 % 106,6 % 112,0 % 127,7 % 127,6 % 108,9 % 116,6 % 132,3 % 2013 135,0 % 113,9 % 122,2 % 140,6 % Tabell 11: Pensjonsforpliktelser i prosent av brutto driftsinntekter Pensjonsforpliktelser er løfte om fremtidige pensjonsutbetalinger til ansatte, og kan sees som en del av kommunens langsiktige gjeld. 19 -35- Neste tabell viser premieavvik i % av brutto driftsinntekter. Premieavvik i prosent av brutto driftsinntekter 2009 Lyngen Landet uten Oslo Troms Nord-Troms 2010 7,7 % 4,7 % 3,9 % 2,3 % 2011 8,4 % 5,3 % 4,5 % 3,0 % 2012 8,7 % 5,3 % 3,9 % 2,7 % 2013 10,6 % 6,8 % 6,5 % 6,6 % 11,8 % 6,0 % 6,3 % 6,7 % Tabell 12: Premieavvik i prosent av brutto driftsinntekter Dersom kommunene over tid har betalt en pensjonspremie som er høyere enn den beregnete pensjonskostnaden, vil de bygge opp et positivt premieavvik i balansen som skal dekkes inn/utgiftsføres i regnskapet. Flertallet av kommunene i Troms har valgt å gjøre dette over de neste 15/10/7 årene. Tabell 13 viser kommunenes garantiansvar pr. utgangen av 2013. Garantiansvar i % Garantiansvar pr. av brutto Kommune 31.12.2013 Herav IKS driftsinntekter Tromsø 330 512 270 6,7 % Harstad 113 049 637 3 992 219 6,1 % Kvæfjord 10 879 130 1 667 192 2,9 % Skånland 12 093 150 587 091 4,9 % Ibestad 28 959 404 587 090 17,8 % Gratangen 0,0 % Lavangen 628 750 0,6 % Bardu 27 151 279 7,3 % Salangen 15 545 431 5,9 % Målselv 67 213 308 17 965 617 11,4 % Sørreisa 16 613 591 9 636 025 6,1 % Dyrøy 8 360 482 3 945 960 6,2 % Tranøy 5 976 490 5 395 523 3,6 % Torsken 4 832 620 3 915 960 4,4 % Berg 22 214 880 3 371 727 21,0 % Lenvik 72 106 832 27 408 011 6,9 % Balsfjord 22 028 000 4,9 % Karlsøy 0,0 % Lyngen 3 584 875 1,3 % Storfjord 7 623 697 1 912 500 3,9 % Gáivuotna Kåfjord 5 492 717 2,5 % Skjervøy 15 303 558 6,0 % Nordreisa 79 982 088 18,4 % Kvænangen 198 330 0,1 % Troms 870 350 519 80 384 915 6,7 % Tabell 13: Garantiansvar pr 31.12.2013 20 -36- Hvordan er kommunens investeringsbehov og investeringsevne i årene fremover? I hvilken grad gir kommunens økonomiplan svar de på de økonomiske utfordringene fremover i tid? Fylkesmannens vurdering av økonomisk utvikling og status Kommunen har de siste årene fått en noe bedre økonomisk situasjon, og kom ut av ROBEK i 2012 etter å ha vært oppført i registeret i tre år. Kommunen har klart å øke disposisjonsfondet noe de siste årene, og fondet er pr. 2014 på 3,6 % av brutto driftsinntekter. Lyngen kommunes driftsresultat er 5,0 % i gjennomsnitt de siste fem årene. Trenden er imidlertid fallende, med 11,7 % i 2010 og 1,1 % i 2014. I flere av årene har engangsinntekter i form av momskompensasjon fra investeringer bidratt til å løfte driftsresultatet. I 2015 er det budsjettert med et netto driftsresultat på 0,8 %. Et fremtredende trekk ved Lyngen kommunes økonomi er den svært høye lånegjelden. Lånegjelden gikk imidlertid ganske mye ned fra 2012 (134,9 %) til 2014 (125,1 %). Den høye lånegjelden gjør at en stor del av kommunens inntekter går til å dekke rente- og avdragsutgifter. Dette gjør kommunen svært sårbar for renteøkninger. Selv om renteøkninger ikke synes nært forestående i dag bør kommunen ta høyde for dette i økonomiplanen. Kommunen bør tilstrebe å redusere lånegjelden og fortsatt styrke de økonomiske reservene for å skape økt handlingsrom. I følge økonomiplan 2015-2018 skal det gjennomføres til dels betydelige investeringer som i stor grad skal lånefinansieres, og dermed vil lånegjelden kunne øke de neste årene, fra et allerede meget høyt nivå. 21 -37- 2.2 Enhetskostnader innenfor tjenestene Kommune Lødingen Tjeldsund Evenes Tromsø Harstad Kvæfjord Skånland Ibestad Gratangen Lavangen Bardu Salangen Målselv Sørreisa Dyrøy Tranøy Torsken Berg Lenvik Balsfjord Karlsøy Lyngen Omasvuotna Storfjord Omasvuonon Gáivuotna Kåfjord Skjervøy Nordreisa Kvænangen Troms Landet u/ Oslo Tromsø og omegn Sør-Troms Midt-Troms Nord-Troms Brutto driftsutgifter pr barn i kommunal barnehage, 2013 154 923 177 673 149 260 170 680 166 657 132 364 165 339 178 093 171 154 194 684 188 887 168 702 135 693 168 046 151 902 135 595 187 281 195 821 168 337 156 621 177 114 178 730 Brutto driftsutgifter til grunnskolesek tor pr .elev, 2013 110 012 172 748 115 220 110 427 108 427 152 594 133 000 154 071 154 430 157 818 127 298 121 670 115 938 103 120 143 233 134 630 189 872 185 500 108 373 134 326 159 560 150 213 Brutto driftsutgifter pr. sosialhjelpsmot taker, i kroner, 2013 68 830 46 429 45 741 91 270 64 893 49 698 42 297 31 488 57 286 49 486 83 277 64 116 73 510 36 132 66 321 41 962 48 333 58 361 89 483 50 977 36 075 68 934 Brutto driftsutgifter per barn med undersøkelse/ti ltak, 2013 40 977 135 714 125 650 48 986 55 442 49 620 53 432 2 222 68 100 643 44 846 15 474 38 932 28 451 27 714 37 750 83 286 17 731 31 448 23 605 37 306 42 707 158 839 172 436 182 609 142 634 205 953 166 530 163 400 169 894 164 822 163 053 165 294 133 183 167 265 129 457 139 170 170 725 118 431 107 996 113 375 118 985 117 193 145 047 81 950 52 371 29 461 41 023 29 020 70 559 83 696 85 527 59 926 68 974 45 216 76 353 31 860 21 857 49 050 42 539 41 099 45 928 43 090 34 146 45 152 Brutto driftsutgifter pr mottaker av hjemmetjenester, 2013 439 814 164 463 244 111 258 442 239 564 564 607 189 900 122 892 222 269 178 106 137 213 247 921 175 182 301 144 167 242 250 607 116 041 183 435 213 253 199 973 182 113 246 318 Brutto driftsutgifte r pr kommunal plass i institusjon, 708 906 1 260 944 954 500 1 040 273 1 027 991 933 317 839 720 1 130 438 881 318 738 800 1 106 659 828 929 1 009 493 1 091 276 848 080 981 231 763 030 756 950 920 057 879 535 1 232 846 998 346 Brutto driftsutgifte r pr. innbygger, kommuneh else 4 131 4 098 3 978 2 186 2 514 4 098 3 720 5 100 5 473 6 312 6 964 5 808 4 703 5 266 4 254 5 384 5 502 4 679 5 542 3 745 4 970 7 499 253 042 192 376 193 543 225 475 227 422 237 920 223 081 246 145 265 307 197 305 221 850 1 103 444 1 078 167 892 194 889 000 1 000 074 981 781 977 884 1 023 638 967 247 946 775 967 640 4 354 4 554 4 024 3 529 7 957 3 394 2 740 2 377 3 250 5 428 4 933 Enhetskostnader større eller lik gjennomsnittet i Troms Enhetskostnader mindre enn gjennomsnittet i Troms Tabell 14: Enhetskostnader pr. bruker/mottaker, kommuner i Troms, 2013 Produktivitet er et uttrykk for hvor effektivt kommunen produserer sine tjenester og blir vanligvis målt som kostnad pr «bruker» (enhetskostnader målt ved brutto driftsutgifter pr. bruker/mottaker, dvs. ikke fratrukket tilhørende inntekter). Det vises til nærmere omtale av kommunens tjenesteproduksjon under pkt. 3 Kommunens rolle som tjenesteyter. 22 -38- 2.3 Eiendomsskatt, gebyrer og avgifter Tabell 15: Eiendomsskatt- satser og inntekter 23 -39- Tabellene på de neste sidene viser variasjon i gebyr for ulike tjenester i kommunene i Troms samt Lødingen, Tjeldsund og Evenes. Foreldrebetaling barnehage, 2013 (Rapporteringsår + 1) Kostpenger per måned 100 % Månedssats fulltidsopphold 1851 Lødingen 2 330 300 1852 Tjeldsund 2 405 200 1853 Evenes 2 208 197 Foreldrebetaling SFO, 2013 Ukentlig Ukentlig oppholdstid 20 oppholdstid 10 timer (kr/mnd) timer (kr/mnd) 1851 Lødingen 1 857 400 1852 Tjeldsund .. 782 1853 Evenes 2 351 1 800 1902 Tromsø 1903 Harstad 1911 Kvæfjord 1913 Skånland 1917 Ibestad 1919 Gratangen 1920 Lavangen 1922 Bardu 1923 Salangen 1924 Målselv 1925 Sørreisa 1926 Dyrøy 1927 Tranøy 1928 Torsken 1929 Berg 1931 Lenvik 1933 Balsfjord 1936 Karlsøy 1938 Lyngen 1939 Omasvuotna Storfjord Omasvuonon 2 405 2 405 2 180 2 405 2 405 2 052 1 921 2 405 2 405 2 405 2 405 2 405 2 405 2 405 1 750 2 405 2 405 2 405 2 330 250 246 225 170 200 278 258 284 400 250 125 310 273 250 250 270 320 300 303 2 467 2 249 1 945 1 900 .. 2 185 1 522 1 774 1 965 1 873 2 330 .. 1 680 .. 1 200 2 275 2 282 1 635 1 917 1 615 1 239 705 1 270 542 1 120 787 769 1 180 1 204 1 600 1 000 840 1 160 800 1 560 1 663 845 1 052 2 105 300 1902 Tromsø 1903 Harstad 1911 Kvæfjord 1913 Skånland 1917 Ibestad 1919 Gratangen 1920 Lavangen 1922 Bardu 1923 Salangen 1924 Målselv 1925 Sørreisa 1926 Dyrøy 1927 Tranøy 1928 Torsken 1929 Berg 1931 Lenvik 1933 Balsfjord 1936 Karlsøy 1938 Lyngen 1939 Omasvuotna Storfjord Omasvuonon 1 776 888 1940 Gáivuotna Kåfjord 1941 Skjervøy 1942 Nordreisa 1943 Kvænangen 2 330 2 405 2 330 2 330 300 300 253 220 1940 Gáivuotna Kåfjord 1941 Skjervøy 1942 Nordreisa 1943 Kvænangen 1 617 1 770 1 712 1 172 764 570 1 081 686 Tabell 16: Satser for foreldrebetaling i barnehage og SFO 24 -40- Abonnementspris, ved skattbar inntekt under 2 G, i kroner per mnd 1851 Lødingen 175 1852 Tjeldsund 165 1853 Evenes 172 1902 Tromsø .. 1903 Harstad 175 1911 Kvæfjord 175 1913 Skånland .. 1917 Ibestad 165 1919 Gratangen 165 1920 Lavangen 175 1922 Bardu .. 1923 Salangen 175 1924 Målselv 175 1925 Sørreisa 175 1926 Dyrøy 175 1927 Tranøy 155 1928 Torsken 175 1929 Berg 175 1931 Lenvik 175 1933 Balsfjord .. 1936 Karlsøy 175 1938 Lyngen 175 1939 Omasvuotna Storfjord Omasvuonon 175 1940 Gáivuotna Kåfjord .. 1941 Skjervøy 175 1942 Nordreisa 175 1943 Kvænangen 170 Brukerbetaling pleie og omsorgstjenester (praktisk bistand) 2013 Abonnementspris, Abonnementspris, ved skattbar inntekt Abonnementspris, ved Abonnementspris, ved ved skattbar Timepris, ved Timepris, ved Timepris, ved Timepris, ved 2 - 3 G, i kroner per skattbar inntekt 3 - 4 G, i skattbar inntekt 4 - 5 G, inntekt over 5 G, i skattbar inntekt skattbar inntekt 2 - skattbar inntekt 3 - skattbar inntekt 4 mnd kroner per mnd i kroner per mnd kroner per mnd under 2 G, i kroner 3 G, i kroner 4 G, i kroner 5 G, i kroner 662 1 324 1 997 1 997 .. .. .. .. 216 433 691 691 .. .. .. .. 589 882 980 1 453 .. .. .. .. .. .. .. .. 175 373 373 373 432 864 1 383 1 383 .. .. .. .. 286 333 446 547 .. .. .. .. .. .. .. .. 67 73 147 147 .. .. .. .. .. 98 138 163 650 983 1 361 175 .. .. .. .. .. .. .. .. .. 112 134 160 .. .. .. .. 59 118 142 164 600 935 1 260 2 044 175 190 190 190 500 825 1 025 1 425 175 175 175 175 814 1 375 1 875 2 371 .. .. .. .. 550 700 1 100 1 500 .. .. .. .. 680 1 080 1 415 1 770 .. 200 200 200 600 900 1 500 1 800 .. .. .. .. 514 808 1 101 1 469 .. 80 92 109 630 840 1 050 1 680 .. 210 210 210 .. .. .. .. 175 207 207 207 545 745 945 1 245 .. .. .. .. 514 856 1 220 1 712 175 175 175 175 715 1 176 1 250 2 090 .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. 155 155 210 607 1 011 1 416 2 023 .. 203 203 203 .. .. .. .. .. 115 150 185 Timepris, ved skattbar inntekt over 5 G, i kroner .. .. .. 373 .. .. 212 178 .. 186 198 190 175 .. .. 200 .. 109 210 207 .. 175 .. .. 260 203 220 Tabell 17: Brukerbetaling pleie- og omsorgstjenester, 2013 Årsgebyr for avfallstjenesten 1851 Lødingen 1852 Tjeldsund 1853 Evenes 1902 Tromsø 1903 Harstad 1911 Kvæfjord 1913 Skånland 1917 Ibestad 1919 Gratangen 1920 Lavangen 1922 Bardu 1923 Salangen 1924 Målselv 1925 Sørreisa 1926 Dyrøy 1927 Tranøy 1928 Torsken 1929 Berg 1931 Lenvik 1933 Balsfjord 1936 Karlsøy 1938 Lyngen 1939 Omasvuotna Storfjord Omasvuonon 1940 Gáivuotna Kåfjord 1941 Skjervøy 1942 Nordreisa 1943 Kvænangen Års- og engangsgebyr for vann- avløp og renovasjon, 2013 (gjelder rapporteringsåret+1) Årsgebyr for Tilknytningsgebyr Stipulert årsgebyr Tilknytningsgebyr septiktømming Årsgebyr for feiing og tilsyn Stipulert årsgebyr avløp avløp - én sats vann vann - én sats 2 485 .. 460 2 140 8 000 3 440 8 000 2 958 960 614 2 420 3 007 3 201 2 886 4 105 1 486 674 2 720 12 000 3 542 12 000 3 500 1 400 322 2 486 1 2 035 1 2 769 1 383 419 2 846 1 889 3 046 2 080 3 759 826 600 3 094 3 094 2 271 2 939 3 400 750 600 2 152 5 000 4 460 11 000 .. .. .. .. .. .. .. 2 884 757 529 3 506 3 720 5 851 3 720 3 040 1 351 605 1 488 7 105 4 356 10 984 2 699 1 698 630 1 740 4 320 2 840 4 320 3 754 780 625 4 222 11 209 4 889 11 337 2 516 1 650 200 2 688 .. 2 408 .. 3 705 1 350 430 2 800 6 624 3 492 5 472 3 517 1 154 269 3 366 8 160 5 307 8 160 3 150 935 700 4 910 8 500 4 310 8 500 3 619 1 730 359 1 954 6 600 4 217 6 600 2 885 560 190 4 008 5 000 4 070 5 000 3 364 967 373 2 834 9 583 2 864 5 080 3 530 1 207 421 3 430 .. 3 183 .. 3 676 1 570 546 2 495 2 136 3 988 3 128 3 067 788 475 3 080 6 268 2 860 6 000 3 067 788 443 5 641 15 036 4 489 14 214 3 067 1 565 330 5 966 2 916 4 691 5 285 3 067 1 565 400 1 920 6 000 1 940 2 400 3 066 1 566 414 5 384 6 400 4 622 5 520 3 067 1 565 368 4 494 14 763 3 382 11 124 Tabell 18: Års- og engangsgebyr for vann, avløp og renovasjon, 2013 25 -41- Saksbehandlingsgebyrer 2013 Saksbeh.gebyret for Saksbeh.gebyr, privat oppføring av reg.plan, boligformål. enebolig, jf. PBL-08 jf. PBL-08 § 33-1 §20-1 a 1851 Lødingen .. .. 1852 Tjeldsund 35 300 11 778 1853 Evenes 35 100 12 190 1902 Tromsø 147 000 16 250 1903 Harstad 50 100 16 079 1911 Kvæfjord 14 742 1913 Skånland 60 000 9 840 1917 Ibestad .. 4 892 1919 Gratangen 6 619 4 730 1920 Lavangen 3 448 5 182 1922 Bardu 12 000 5 200 1923 Salangen 3 453 4 089 1924 Målselv 37 171 8 159 1925 Sørreisa 14 490 5 165 1926 Dyrøy 45 000 3 416 1927 Tranøy 30 000 3 000 1928 Torsken 6 316 1 844 1929 Berg 30 000 .. 1931 Lenvik 52 750 9 900 1933 Balsfjord 25 000 10 000 1936 Karlsøy .. 6 200 1938 Lyngen .. 957 1939 Omasvuotna Storfjord Omasvuonon 5 676 1940 Gáivuotna Kåfjord 12 000 4 000 1941 Skjervøy 13 000 10 730 1942 Nordreisa 17 250 7 125 1943 Kvænangen 17 325 4 271 Standardgebyr for oppmålingsforetning for areal tilsvarende en boligtomt 750 m2 .. 15 597 16 143 20 920 14 814 21 000 15 120 15 600 10 716 10 768 11 915 11 252 11 440 11 828 15 939 7 500 15 372 .. 11 150 13 000 17 500 9 250 8 502 11 375 9 650 11 766 .. Tabell 19: Saksbehandlingsgebyrer 2013 26 -42- 3 Kommunens rolle som tjenesteyter Regjeringens kriterier: Samfunnsmessige hensyn Kvalitet i tjenestene Effektiv bruk av samfunnets ressurser Likeverdighet Kriterier Tilstrekkelig kapasitet Relevant kompetanse Effektiv tjenesteproduksjon Økonomisk soliditet Valgfrihet 3.1 Kommunens organisering 3.1.2 Organisasjonskart Strukturelle endringer som er gjort senere år, både organisatorisk og innenfor de ulike tjenestene. Sykefravær blant ansatte, totalt og pr tjeneste (tall kan eventuelt også vises under hver tjeneste) Samisk forvaltningsområde Interkommunalt samarbeid Oversikt over interkommunale samarbeid som kommunen deltar i. Har tjenester organisert som interkommunalt samarbeid spesielle utfordringer med tanke på tjenestekvalitet, kostnad, rekruttering, styring og kontroll, informasjon eller dialog mellom vertskommune og de(n) andre kommunen(e) Type samarbeid Tjeneste (interkommunalt samarbeid eller vertskommunesamarbeid) Samarbeidskommuner Ansvarlig leverandør (kommune/selskap) Kommune 2 3.1.1 Hvordan er kommunen organisert? Kommune 1 Andre involverte 27 -43- 3.1.3 Tverrsektorielt samarbeid i kommunen Hvordan fungerer det tverrsektorielle samarbeidet i kommune mellom etater og tjenester for barn, jf. arbeidet med Sjumilssteget Har kommunen igangsatt tiltak på basis av tidligere kommuneanalyser av det forebyggende tilbudet til barn og unge? Hvordan kan kommunen sikre at dette samarbeidet styrkes både kompetansemessig og med hensyn til tidlig innsats? 3.2 Planlegging, administrasjon og virksomhetsstyring 1. Organisering av planoppgaver: Hvordan er kommunens planoppgaver organisert i dag? Hvordan er kommunens kompetanse og kapasitet innenfor planlegging? 2. Status for kommunens overordnede planarbeid: Hva er status på kommunal planstrategi, kommuneplanens samfunnsdel og kommuneplanens arealdel? Hvordan ser kommunen på mulighetene for å utøve overordnet planlegging i fremtiden? Antall dispensasjonssaker knyttet til arealbruk? I hvilken grad er de ulike sektorene ivaretatt i kommunens planarbeid? o Hvilke særskilte utfordringer har kommunen knyttet til forvaltning og ivaretakelse av sektorene miljø, landbruk, reindrift, klima, folkehelse, universell utforming, barn og unge (oppvekst) og samfunnssikkerhet i planlegging? Folkehelse: o Har kommunen utarbeidet oversikt over befolkningens helse og faktorer som påvirker den? o Inneholder kommuneplanens samfunnsdel mål og strategier som gjelder hensyn til befolkningens helse? o Har kommunen samfunnsmedisinsk kompetanse og annen folkehelsefaglig kompetanse? Samfunnssikkerhet og beredskap: o Hva er status for helhetlig risiko og sårbarhetsanalyse og overordnet beredskapsplan etter sivilbeskyttelsesloven? o Hvor robust er kommunen med tanke på å håndtere uforutsette hendelser? 3. Administrasjon og virksomhetsstyring: Hvordan er kommunens kompetanse og kapasitet innenfor administrasjon og virksomhetsstyring, herunder budsjett, økonomiplan, økonomirapportering og regnskap? Tabell 20 viser netto driftsutgifter til administrasjon og styring i % av totale netto driftsutgifter. 28 -44- Lyngen Troms Landet uten Oslo Nord-Troms Netto driftsutgifter til administrasjon og styring i % av totale netto driftsutg. 12,3 % 8,7 % 8,1 % 12,1 % Tabell 20: Netto driftsutgifter til administrasjon og styring i % av totale netto driftsutgifter Fylkesmannens vurdering av tjenesten Kommunen er sårbar knyttet til kapasitet, ressurser og kompetanse når det gjelder planlegging. For å være best mulig rustet til å møte fremtidens planleggingsutfordringer, vil det være fordelaktig for kommunen å inngå i et plansamarbeid med omkringliggende kommuner. Kommuneplanens samfunnsdel er fra 2007 og kommunen er i prosess med revidering av denne. Kommuneplanens arealdel er revidert i 2014. Med en revidert kommuneplan på plass vil Lyngen derimot ha bedre forutsetninger for å ivareta de ulike sektorhensynene etter intensjonene i plan- og bygningsloven på en tilfredsstillende måte. Kommunen har ikke utarbeidet en helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse som tilfredsstiller kravene i sivilbeskyttelsesloven. Kommunen har ikke utarbeidet en oversikt over helsetilstanden i befolkningen, i tråd med krav i folkehelseloven. Kommunen har stort engasjement i verneområdeforvaltning gjennom sin deltakelse i verneområdestyret for Lyngsalpan landskapsvernområde. Kommunen har dessuten forvaltningsansvar for de mindre verneområdene i kommunen. Kommunen er også opptatt av å få til næringsutvikling basert på nasjonalpark. Kommunen er lite direkte involvert i arbeidet med regional vannforvaltningsplan, men det er fordi fylkeskommunen ikke har etablert arenaer for slik involvering. 3.3 Barnehage Hvordan er tjenesten organisert i dag? Har kommunen spesielle styrker, svakheter eller utfordringer innenfor barnehagetjenesten, sett hen til kriteriene for å ivareta rollen som tjenesteyter? Hvordan ser kommunen på mulighetene for å levere barnehagetjenester i fremtiden? Hvordan er rekrutteringen av barnehagelærere og assistenter? Sentrale funn i brukerundersøkelser Sykefravær blant ansatte 29 -45- Lyngen kommune har 5 barnehager, og alle disse er kommunale. Tabellene under viser utvikling i antall barn i barnehagealder fra 1990 til i dag og forventet utvikling iht. SSBs framskrivinger, i absolutte tall og i prosent. Antall barn 1-2 og 3-5 år 1-2 år Lyngen Troms Landet Nord-Troms 93 4 081 111 691 447 1990 2014 2040 3-5 år 1-5 år 1-2 år 3-5 år 1-5 år 1-2 år 3-5 år 1-5 år 143 236 49 78 127 42 66 108 5 609 9 690 3 566 5 879 9 445 3 898 5 883 9 781 155 702 267 393 123 624 192 785 316 409 139 288 210 642 349 930 682 1 129 286 486 772 322 497 819 Tabell 21: Absolutt utvikling i antall barn i barnehagealder Prosentvis endring Lyngen Troms Landet Nord-Troms 1990-2014 2014-2040 1-2 år 3-5 år 1-5 år 1-2 år 3-5 år 1-5 år -47,3 % -45,5 % -46,2 % -14,3 % -15,4 % -15,0 % -12,6 % 4,8 % -2,5 % 9,3 % 0,1 % 3,6 % 10,7 % 23,8 % 18,3 % 12,7 % 9,3 % 10,6 % -36,0 % -28,7 % -31,6 % 12,6 % 2,3 % 6,1 % Tabell 22: Prosentvis utvikling i antall barn i barnehagealder Tabell 23 viser prioritering, dekningsgrad, produktivitet og utdypende tjenesteindikatorer innenfor barnehagesektoren. Prioritering Dekningsgrad Produktivitet Netto driftsutgifter i barnehagesektoren i % av kommunens Andel barn 1-5 år Andel barn 1-2 Brutto driftsutgifter Andel ansatte med totale netto med barnehage- år med pr barn i kommunal barnehage2013 driftsutgifter plass barnehageplass barnehage (kr) lærerutdanning Lyngen 8,2 % 89,8 % 83,7 % 178 730 48,9 % Troms 13,8 % 94,2 % 86,6 % 166 530 35,4 % Landet uten Oslo 14,4 % 90,8 % 80,8 % 163 400 34,1 % Nord-Troms 9,2 % 90,5 % 80,4 % 165 294 37,0 % Utdypende tjenesteindikatorer Andel ansatte med annen pedagogisk utdanning 2,1 % 4,4 % 3,4 % 3,9 % Andel styrere og pedagogiske ledere med barnehageAndel ansatt lærerutdanning som er menn 93,8 % 2,9 % 86,3 % 10,0 % 88,4 % 7,6 % 82,8 % 6,5 % Tabell 23: Prioritering, dekningsgrad, produktivitet og utdypende tjenesteindikatorer - barnehage Fylkesmannens vurdering av tjenesten Selv om prognosene viser en nedgang i folketallet totalt, er barnetallet i aldersgruppen 0-5 år relativt stabilt fram mot 2020 og en liten nedgang vider fram mot 2040. I en utbygd sektor der alle barn har rett til barnehageplass, er det nødvendig at kommunen også fremover har en robust og kompetent barnehagemyndighet, noe som kan være særlig utfordrende i en så liten kommune. For å sikre at kommunens ansvar for å påse regelverketterlevelse og kvalitativt gode barnehager ivaretas, bør samarbeid med fagmiljø i nærliggende kommuner prioriteres. Herunder er det særlig viktig med tidlig innsats for barn som har behov for det, se punkt 3.1.3. Da kommunen har en samisk befolkning er det viktig at det fortsatt legges til rette for at samiske barn kan sikre og utvikle sitt språk og sin kultur gjennom et tilrettelagt barnehagetilbud. 30 -46- 3.4 Grunnskole Hvordan er tjenesten organisert i dag? Har kommunen spesielle styrker, svakheter eller utfordringer innenfor grunnskoletjenesten, sett hen til kriteriene for å ivareta rollen som tjenesteyter? Hvordan ser kommunen på mulighetene for å levere grunnskoletjenester i fremtiden? Lyngen kommune har 3 kommunale grunnskoler og 1 privat grunnskole. Avtalte lærerårsverk i grunnskolen utgjør 52,1. Tabellene under viser utvikling i antall barn i grunnskolealder fra 1990 til i dag og forventet utvikling iht. SSBs framskrivinger, i absolutte tall og i prosent. Antall barn 6-12 og 1315 år Lyngen Troms Landet Nord-Troms 1990 2014 2040 6-12 år 13-15 år 6-15 år 6-12 år 13-15 år 6-15 år 6-12 år 13-15 år 6-15 år 346 171 517 248 133 381 171 78 249 12 691 6 197 18 888 13 186 6 154 19 340 14 290 6 339 20 629 363 163 171 895 535 058 428 077 190 040 618 117 500 676 218 895 719 571 1 577 776 2 353 1 298 650 1 948 1 274 582 1 856 Tabell 24: Absolutt utvikling i antall barn i grunnskolealder Prosentvis endring Lyngen Troms Landet Nord-Troms 6-12 år -28,3 % 3,9 % 17,9 % -17,7 % 1990-2014 2014-2040 13-15 år 6-15 år 6-12 år 13-15 år 6-15 år -22,2 % -26,3 % -31,0 % -41,4 % -34,6 % -0,7 % 2,4 % 8,4 % 3,0 % 6,7 % 10,6 % 15,5 % 17,0 % 15,2 % 16,4 % -16,2 % -17,2 % -1,8 % -10,5 % -4,7 % Tabell 25: Prosentvis utvikling i antall barn i grunnskolealder Tabell 26 viser prioritering, dekningsgrad, produktivitet og utdypende tjenesteindikatorer innenfor barnehagesektoren. Tabell 27 viser statistikk om personell i grunnskolen. 31 -47- Prioritering Lyngen Troms Landet uten Oslo Nord-Troms Dekningsgrader Netto driftsutgifter i grunnskolesektoren i % av kommunens totale netto driftsutgifter 25,2 % 23,9 % 24,2 % 23,8 % Andel elever i grunnskolen som får spesialundervisning 14,7 % 9,0 % 8,4 % 12,8 % Produktivitet Andel timer spesialundervisning av antall lærertimer totalt 19,1 % 20,9 % 17,8 % 19,6 % Andel elever i grunnskolen som får tilbud om skoleskyss 64,0 % 32,2 % 23,5 % 43,5 % Utdypende tjenesteindikatorer Andel elever med Brutto direkte overgang driftsutgifter til Gjennom-snittlig fra grunnskole til Gj.snitttlige grunnskolesektor gruppestørrelse 1.- videregående grunnskolepr .elev 10. årstrinn opplæring poeng 150 213 10,9 100,0 % 41,2 118 431 12,1 97,7 % 40,2 107 996 13,5 98,0 % 40,0 145 047 10,0 97,6 % - Tabell 26: Prioritering, dekningsgrad, produktivitet og utdypende tjenesteindikatorer – grunnskole Personell Lyngen Troms Landet uten Oslo Nord-Troms Andel lærere som er 50 år og eldre 37,7 % 34,2 % 33,3 % 41,0 % Andel lærere med universitets/høgskoleutdanning og pedagogisk utdanning 88,5 % 88,9 % 87,1 % 89,0 % Andel lærere med universitets/høgskoleutdanning uten pedagogisk utdanning 6,6 % 5,2 % 6,3 % 4,9 % Andel lærere med videregående utdanning eller lavere 4,9 % 6,0 % 6,6 % 6,1 % Tabell 27: Statistikk om personell i grunnskolen Resultater fra elevundersøkelsen 2013-2014: 7. trinn: Lyngen Troms Landet Andel elever som har opplevd mobbing 2-3 Støtte fra Støtte Faglig Vurdering LæringsElevdemokrati Felles Mobbing ganger i måneden Trivsel lærerne hjemmefra utfordring for læring kultur Mestring Motivasjonog medvirkning regler på skolen eller oftere (%) 4,1 4,4 4 4 3,7 3,8 4 4 3,5 4,3 1,5 12,5 4,3 4,2 4,3 3,9 3,8 3,6 4 3,9 3,6 4,2 1,3 6,6 4,4 4,3 4,3 3,9 3,8 3,8 4 3,9 3,7 4,3 1,3 5,4 Tabell 28: Resultater fra elevundersøkelsen 2013-2014, 7. trinn 10. trinn: 32 -48- Lyngen Troms Landet Andel elever som har opplevd mobbing 2-3 Støtte fra Støtte Faglig Vurdering LæringsMotivasjo Elevdemokrati Felles Mobbing ganger i måneden Utdanning og Trivsel lærerne hjemmefra utfordring for læring kultur Mestring n og medvirkning regler på skolen eller oftere (%) yrkesveiledning 4,2 4,1 3,7 4,2 3,5 3,6 4 3,7 3,3 3,9 1,3 . 3,8 4,1 3,8 3,8 4,1 3,2 3,4 3,9 3,5 3,2 3,8 1,3 5,4 3,7 4,2 3,9 3,9 4,1 3,2 3,4 3,9 3,5 3,2 3,8 1,3 5 3,7 Tabell 29: Resultater fra elevundersøkelsen 2013-2014, 10. trinn Skalaforklaring: Skala 1-5. Høy verdi betyr positivt resultat. Unntakene er mobbing på skolen hvor lav verdi er positivt og andel elever som opplever mobbing som viser andelen elever (prosent). Mer om elevundersøkelsen: https://skoleporten.udir.no/rapportvisning.aspx?enhetsid=19&vurderingsomrade=6&underomrade= 48&skoletype=0&skoletypemenuid=0 Fylkesmannens vurdering av tjenesten. Kommunen har to små og en stor skole. Kommunen vil kunne få utfordringer med de økte kompetansekravene som stilles for å kunne undervise på mellom- og ungdomstrinnet. I fremtiden kan det også bli en utfordring å rekruttere nye lærere til mindre kommuner. På skoleområdet er det en rekke oppgaver innen forvaltning og utvikling som skal ivaretas av kommuneadministrasjonen. Dette krever stor bredde i den skoleadministrative kompetansen, og kan være en utfordring for mindre kommuner. 3.5 Barnevern Hvordan er tjenesten organisert i dag? Har kommunen spesielle styrker, svakheter eller utfordringer innenfor barnevernstjenesten, sett hen til kriteriene for å ivareta rollen som tjenesteyter? Hvordan ser kommunen på mulighetene for å levere barnevernstjenester i fremtiden? Tabell 30 viser tall for prioritering, dekningsgrad og produktivitet i barnevernstjenesten. 33 -49- Prioritering Netto driftsutgifter i barnevernstjenesten i % av kommunens totale netto 2013 driftsutgifter Lyngen 1,2 % Troms 3,5 % Landet uten Oslo 3,2 % Nord-Troms 2,7 % Dekningsgrad Barn med undersøkelse ift. antall innbyggere 0-17 år 5,0 % 4,9 % 4,4 % 7,5 % Andel barn med barnevernstiltak ift. innbyggere 017 år 4,7 % 6,0 % 4,8 % 6,4 % Stillinger med fagutdanning per 1000 barn 0-17 år 4,2 5,3 3,9 5,8 Andel barn med tiltak per 31.12. med utarbeidet plan 56,5 % 71,8 % 78,3 % 65,1 % Produktivitet Andel undersøkelser med behandlingstid System for Brutto driftsutgifter over tre brukerunder per barn med måneder søkelser undersøkelse/tiltak 25,0 % Nei 42 707 28,8 % 42 539 27,3 % 41 099 42,9 % 45 152 Tabell 30: Prioritering, dekningsgrad og produktivitet, barnevernstjenesten Fylkesmannens vurdering av tjenesten Lyngen kommune har en barneverntjeneste med 3 ansatte. Fylkesmannen vurderer at tjenesten er en lite robust og dermed en sårbar tjeneste. Generelt sett vet vi at små tjenester har utfordringer med å rekruttere og opprettholde tilstrekkelig fagkompetanse, dette vil kunne være en utfordring også for Lyngen barneverntjeneste. 3.6 Sosiale tjenester i Nav Hvordan er tjenesten organisert i dag? Har kommunen spesielle styrker, svakheter eller utfordringer innenfor sosialtjenesten, sett hen til kriteriene for å ivareta rollen som tjenesteyter? Hvordan ser kommunen på mulighetene for å levere sosialtjenester i fremtiden? Tabell 31 viser tall for prioritering, dekningsgrad og produktivitet innenfor sosiale tjenester i Nav. Lyngen Troms Nord-Troms Landet uten Oslo Prioritering Netto driftsutgifter i sosialtjenesten i % av kommunens totale netto driftsutgifter 1,9 % 2,8 % 2,1 % 3,6 % Dekningsgrad Årsverk i Andelen sosialsosialhjelpsmottakere i tjenesten alderen 20-66 år, av pr 1000 innbyggerne 20-66 år innbygger 3,5 % 0,84 3,6 % 1,10 4,8 % 1,07 3,8 % 0,98 Produktivitet Brutto driftsutgifter pr. sosialhjelpsmo ttaker, i kroner 68 934 70 559 45 216 83 696 Utdypende tjenesteindikatorer Andel mottakere med sosialhjelp Gjennomsnittlig som utbetaling pr hovedinntektskilde stønadsmåned 29,5 % 7 644 48,7 % 7 891 39,3 % 6 770 44,9 % 7 993 Tabell 31: Prioritering, dekningsgrad og produktivitet, sosiale tjenester i Nav Fylkesmannens vurdering av tjenesten Kvalifiseringsprogram er et viktig virkemiddel i arbeidet med å forebygge at kommunens innbyggere som står lengst unna arbeidslivet blir varig avhengig av økonomisk sosialhjelp. Individuell og tett oppfølging i program skal bidra til at disse får hjelp til å komme i arbeid og bli selvforsørget. Ved 34 -50- utgangen av 2013 hadde Lyngen kommune tre deltakere i kvalifiseringsprogram. Ved utgangen av 2014 var tallet fem. Fylkesmannen vurderer det derfor som positivt at Lyngen kommune har hatt flere tjenestemottakere i program de to siste årene. Andelen unge mellom 18 og 24 år som mottok sosialhjelp i 2013 lå betydelig under fylkesgjennomsnittet (4,8 % mot 8,9 %). Det har ikke vært ført tilsyn med Lyngen kommune i 2013 eller 2014. Vi har heller ikke mottatt klagesaker etter sosialtjenesteloven i denne perioden. Fylkesmannen har likevel, gjennom vår kontakt med Nav-kontoret, et inntrykk av at det arbeides godt med de sosiale tjenestene i kommunen. 3.7 Pleie og omsorg og kommunehelse 3.7.1 Pleie- og omsorgstjenesten Hvordan er pleie- og omsorgstjenesten organisert i dag? Har kommunen en godt dimensjonert omsorgstrapp i tråd med målsetningene i samhandlingsreformen? Vil kommunen ha etablert kommunal akutt døgnenhet (KAD) før 1. januar 2016? Har kommunen spesielle styrker, svakheter eller utfordringer innenfor pleie- og omsorgtjenesten, sett hen til kriteriene for å ivareta rollen som tjenesteyter? Utvikling i ressurskrevende tjenester (antall brukere, tilskudd og egenandel) Hvordan ser kommunen på mulighetene for å levere pleie- og omsorgstjenester i fremtiden? Tabellene under viser utvikling i antall innbyggere 67-79 år, 80-89 år og 90 år og over fra 1990 til i dag og forventet utvikling iht. SSBs framskrivinger, i absolutte tall og i prosent. Antall innbyggere 671990 2014 2040 79 år, 80-89 år og 90 år 90 år og 67 år og 90 år og 67 år og 90 år og 67 år og og eldre 67-79 år 80-89 år eldre over 67-79 år 80-89 år eldre over 67-79 år 80-89 år eldre over Lyngen 361 114 15 490 422 154 42 618 497 263 75 835 Troms 13 405 3 846 519 17 770 15 865 5 432 1 133 22 430 24 827 11 583 2 901 39 311 Landet 449 294 137 377 18 902 605 573 477 962 178 365 42 395 698 722 807 003 362 010 93 578 1 262 591 Nord-Troms 1 791 528 80 2 399 2 093 689 159 2 941 2 705 1 309 374 4 388 35 -51- Tabell 32: Absolutt utvikling i antall innbyggere 67-79 år, 80-89 år og 90 år og over Prosentvis endring Lyngen Troms Landet Nord-Troms 67-79 år 16,9 % 18,4 % 6,4 % 16,9 % 1990-2014 2014-2040 90 år og 67 år og 90 år og 67 år og 80-89 år eldre over 67-79 år 80-89 år eldre over 35,1 % 180,0 % 26,1 % 17,8 % 70,8 % 78,6 % 35,1 % 41,2 % 118,3 % 26,2 % 56,5 % 113,2 % 156,0 % 75,3 % 29,8 % 124,3 % 15,4 % 68,8 % 103,0 % 120,7 % 80,7 % 30,5 % 98,8 % 22,6 % 29,2 % 90,0 % 135,2 % 49,2 % Tabell 33: Prosentvis utvikling i antall innbyggere 67-79 år, 80-89 år og 90 år og over Hjemmetjenesten Tabell 34 viser tall for prioritering, dekningsgrad og produktivitet innenfor hjemmetjenesten. Tabell 34: Prioritering, dekningsgrad, produktivitet og utdypende tjenesteindikatorer, hjemmetjenesten Institusjon Tabell 35 viser tall for prioritering, dekningsgrad og produktivitet innenfor institusjonstjenesten. 36 -52- Prioritering Netto driftsutgifter til Plasser i institusjon i institusjons-tjenesten prosent av i % av kommunens av mottakere av pleietotale netto og 2013 driftsutgifter omsorgstjenester Lyngen 9,7 % 11,0 % Troms 14,9 % 18,4 % Landet uten Oslo 13,8 % 18,0 % Nord-Troms 16,2 % 17,3 % Dekningsgrad Plasser i institusjon i prosent av innbyggere 80 år over 12,2 % 22,5 % 18,5 % 22,3 % Produktivitet Andel beboere 80 år Brutto og over i driftsutgifter pr institusjoner kommunal plass 83,9 % 998 346 74,3 % 981 781 71,2 % 977 884 72,5 % 967 640 Utdypende tjenesteindikatorer Andel plasser i skjermet enhet for personer med demens 66,7 % 25,8 % 23,8 % 34,7 % Legetimer pr. uke pr. beboer i sykehjem 0,48 0,45 0,47 0,41 Fysioterapitimer pr. uke pr. beboer i sykehjem 0,42 0,32 0,37 0,24 Tabell 35: Prioritering, dekningsgrad, produktivitet og utdypende tjenesteindikatorer, institusjon Fylkesmannens vurdering av tjenesten Kommunen har søkt om tilskudd til å etablere øyeblikkelig hjelp døgnplass (KAD–plass), 1 seng. Tilbudet etableres uten samarbeid med andre kommuner. Kommunen har fått økte utfordringer med å ta imot utskrivningsklare pasienter fra UNN HF. Antallet opphold for utskrivningsklare pasienter og antall liggedøgn er høyt i forhold andre kommuner. Lyngen kommune ble i 2014 fakturert av UNN HF for kr. 485 070.Befolkningsutviklingen med flere eldre medfører økt etterspørsel etter helse-omsorgstjenester. Samtidig er andelen personer med funksjonshemning høy i forhold til landsgjennomsnittet, noe som også medfører behov for flere tilrettelagte boliger og tjenester. Kommunen har igangsatt dagtilbud til personer med demens. Tilbudet gis en dag i uka på to ulike steder i kommunen. Det er grunn til å tro at kommunen på sikt vil ha rekrutteringsproblemer når det gjelder ansatte som skal ta hånd om brukerrettede tjenester. 3.7.2 Kommunehelse Hvordan er den samfunnsmedisinske tjenesten organisert i dag? Antall kommuneoverlegestillinger i kommunen eller de kommunene man samarbeider med? Hvor mange er godkjente spesialister i samfunnsmedisin? Har kommunen spesielle styrker, svakheter eller utfordringer innenfor kommunehelsetjenesten, sett hen til kriteriene for å ivareta rollen som tjenesteyter? Hvordan ser kommunen på mulighetene for å levere kommunehelsetjenester i fremtiden? Tabell 36 viser tall for prioritering, dekningsgrad og produktivitet innenfor kommunehelsetjenesten. 37 -53- Prioritering Netto driftsutgifter til Legeårsverk pr 10 000 kommunehelsetjenesten i % innbyggere, av kommunens av totale kommunehelsetjenesten 2013 netto driftsutgifter Lyngen 7,9 % 16,7 Troms 4,6 % 12,5 Landet uten Oslo 4,3 % 10,2 Nord-Troms 5,5 % 15,8 Dekningsgrad Fysioterapiårsverk per 10 000 innbyggere, Gjennomsnittlig kommunehelsetjene listelengde, sten fastlegeregisteret 14,4 736 9,8 963 8,9 1 125 11,0 737 Produktivitet Brutto driftsutgifter pr. innbygger, kommunehelse 7 499 3 394 2 740 4 933 Tabell 36: Prioritering, dekningsgrad, produktivitet og utdypende tjenesteindikatorer, kommunehelsetjenesten 3.7.2.1 Fastlege- og legevaktordning Egen eller interkommunal legevakt? Vakthyppighet for leger i turnus Andel spesialister i allmennmedisin blant fastleger og legevaktsleger Turnover, rekruttering, vikarbruk 3.7.2.2 Forebygging: Helsestasjons- og skolehelsetjeneste Kapasitet og kompetanse innenfor helsestasjons- og skolehelsetjenesten Årsverk for helsesøstre Legeårsverk i helsestasjon og skolehelsetjeneste 3.7.2.3 Psykisk helsearbeid og rusarbeid Hvordan er arbeidet med psykisk helse og rus? Tabell 37 viser tall for prioritering, dekningsgrad, produktivitet innenfor psykisk helsearbeid og rusarbeid. Prioritering Dekningsgrad Produktivitet Brutto driftsutgifter til Netto driftsutg. Årsverk av personer med personer med til tilbud til pers. Årsverk av psykiatriske videreutdanning i rusproblemer med rusprobl. pr. sykepleiere per 10 000 psykisk helsearbeid per per innbygger 182013 innb. 18-66 år innbyggere 10 000 innbyggere 66 år Lyngen 151 11,2 11,2 153 Troms 465 4,4 11 488 Landet uten Oslo 408 4,4 8 450 Tabell 37: Prioritering, dekningsgrad, produktivitet, psykisk helsearbeid og rusarbeid Fylkesmannens vurdering av tjenesten 38 -54- Lyngen har fire fastlegestillinger og en turnuslege. 3 av fastlegene og turnuslegen er tilknyttet hovedkontoret på Lyngseidet. En fastlege driver privat praksis i Sør-Lenangen uten å være integrert i hovedkontoret. En fastlege har hatt samfunnsmedisinsk deltidsstilling i mange år, men tjenesten er sårbar fordi stillingen ikke er en del av et interkommunalt samfunnsmedisinsk fagmiljø. Lyngen har i mange år hatt legevaktsamarbeid med Storfjord kommune uten legevaktsentral og hjelpepersonell. Legene har hatt 5 – 7-delt vaktturnus. Storfjord har nå planer om å inngå legevaktsamarbeid med Balsfjord. Legetjenesten i Lyngen har vært sårbar med stor vikarbruk i mange år. Situasjonen kan bli ytterligere forverret når det nå etableres egen legevaktordning med 2 – 4-delt vaktturnus for legene. Helsestasjonen vurderes til å ha god kapasitet, og skolehelsetjenesten til å ha tilstrekkelige ressurser. Det er gjort kartlegging av ungdoms helse via Ungdata, men kapasitet og kompetanse til oppfølging av funn antas å være begrenset. Det er positivt med tverrfaglig deltagelse i KS-prosjektet «God samhandling for barn og unge med psykiske vansker og rusmiddelproblemer», med mål om å bedre det samlede tilbudet til målgruppen. Kommunen har utfordringer med at flere voksne rusavhengige med omfattende behov for helsehjelp som vender hjem til kommunen. Det er behov for å styrke innsats innen tilrettelagt botilbud, oppfølging etter rusbehandling, arbeid, aktivitet og sosiale tilbud. Kommunen antas å være sårbar med tanke på å utvikle stabile fagmiljø innen helseområdet og tilby tilgjengelige tjenester. Kommunen har en frisklivssentral som mottar tilskuddsmidler og er i oppstartfasen. Kongen i statsråd vedtok fredag 20. mars 2015 nye krav til de akuttmedisinske tjenestene utenfor sykehus, som kommunal legevaktordning, ambulansetjeneste og medisinsk nødmeldetjeneste. Forskriften trer i kraft 1. mai 2015, med unntak av § 13 a om at legevaktsentralene skal motta og håndtere henvendelser om øyeblikkelig hjelp innenfor legevaktdistriktet via et nasjonalt legevaktnummer, som trer i kraft 1. september 2015. Målet med endringene i ny akuttmedisinforskrift er å gi bedre service til publikum, blant annet ved å stille strengere krav til kompetansen hos helsepersonell i tjenesten. Den skal og bidra til en mer samordnet innsats ved større hendelser. Det er viktig at kommunene tar dette med seg i utredningsarbeidet i kommunereformen. Link til forskriften: Forskrift om krav til og organisering av kommunal legevaktordning, ambulansetjeneste, medisinsk nødmeldetjeneste m.v. (akuttmedisinforskriften) 3.7.3 Samhandlingsreformen Status og utfordringer knyttet til gjennomføring av reformen. Folkehelse: Ny folkehelselov 39 -55- For Fylkesmannens vurdering av tjenesten, se kap. 3.7.1. 3.8 Landbruk Hvordan er landbruksforvaltninga organisert i dag? (Plassering i organisasjonskartet og om formelt samarbeid med andre kommuner): Antall årsverk pr 1.1.2015 som brukes til forvaltning og veiledning/utvikling innen jordbruk, skogbruk og bygdenæringer. Har kommunen spesielle styrker, svakheter eller utfordringer innenfor landbruksforvaltninga, sett hen til kriteriene for å ivareta rollen som tjenesteyter? Hvordan vurderer kommunen mulighetene for å levere tilfredsstillende landbrukstjenester i framtida? Hvordan vurderer kommunen mulighetene for å utnytte landbrukets ressurser i tjenesteproduksjonen innen oppvekst og helse/omsorg? Lyngen Troms Nord-Troms Antall Antall Produktivt skogareal Antall jordbruksbedrifter Jordbruksareal i 2013 landbrukseiendommer (dekar) jordbruksbedrifter med husdyr drift (dekar) 509 34 770 59 59 14 720 12 325 2 533 310 1 059 927 239 694 2 427 338 501 220 197 52 042 Tabell 38: Landbrukseiendommer og jordbruksbedrifter Antall foretak i tilgrensende næringer: - Trebrukende bedrifter: - Grønt reiseliv: - Lokalmatprodusenter: - Inn på tunet: - Andre: Fylkesmannens vurdering av tjenesten 1. Generelt Kapasitet i landbruksforvaltningen: 1,4 årsverk, derav 40 % av skogbrukssjef som deles med Nordreisa, Storfjord, Kåfjord og Skjervøy. Landbruket i Lyngen preges av kyr, sau og geit med stort innslag av unge, dyktige og utviklingsorienterte bønder. «Alpelam» og «Lyngenlam» er kjente merkevarer frambragt av noen av landets beste sauebønder. Kommunen har store skogressurser som hovedsakelig kun nyttiggjøres til ved. 40 -56- 56 søkere om produksjonstilskudd gir ei årlig verdiskaping på vel 22 mill kr og ei sysselsetting på 85 årsverk. 2. Tilskuddsforvaltning og kontrollarbeidet Tilskuddsforvaltningen på produksjonstilskudd og velferdsordningene bærer preg av at kommunen har for lite kapasitet på området. Kommunen kan også forbedre sine rutiner i saksbehandlingen. Manglende oppdatert AR5 og gårdskart medfører dårligere kvalitet i forvaltnings- og kontrollarbeidet, unødvendig ekstraarbeid, fare for feilutbetalinger og svekket rettssikkerhet. Kommunen har en stor andel av foretakene som søker RMP/OBB. 3. Utviklingsretta arbeid Kommunen har et strekt engasjement for, og er pådriver for utvikling i landbruket, både det tradisjonelle og tilleggsnæringer. Dette gjenspeiles i relativt høg aktivitet på låne- og tilskuddssøknader. I kommunen er man godt i gang med å utvikle opplevelsesturisme der landbruket samarbeider med andre aktører. Gründerbedriften Gourmet Lyngen satser på foredling av lokale råvarer. Potensiale for videre utvikling av grønt reiseliv og lokal mat bør være stort, men økonomisk krevende. Lyngen har potensiale til økt næringsaktivitet i skogbruket. Målretta utviklingsarbeid og god fagkompetanse og økt kapasitet er nødvendig for å oppnå dette. I lyngen er det 3 godkjente Inn på tunet-gårder, to av disse er aktive. I tillegg er det 1-2 som leverer velferdstjenester. Kommunen var aktiv i å få etablert disse tilbudene, men engasjementet har senere avtatt. Forholdene ligger særlig godt til rette for å videreutvikle Inn på tunet i Lyngen og mange har skaffet seg god kompetanse gjennom studier, kurs mv. Utvikling av denne tjenesten forutsetter samarbeid på tvers av etater, nivåer og budsjetter. Samarbeid mellom skole/oppvekst og helse/omsorg og landbruket gir gode synergieffekter og bidrar til større mangfold i tjenestetilbudene på en svært regningssvarende måte – ofte forebyggende og med god folkehelseeffekt. Fylkesmannen savner større fokus fra kommunens side på rekruttering og kompetanseutvikling i landbruket, jfr Fylkesmannens Januartale 2015 om forventninger på disse områdene. 3.9 Tekniske tjenester Hvordan er tjenestene organisert i dag - vei, vann og avløp, renovasjon, brann og redning, kart og oppmåling. Har kommunen spesielle styrker, svakheter eller utfordringer innenfor tekniske tjenester, sett hen til kriteriene for å ivareta rollen som tjenesteyter? Hvordan ser kommunen på mulighetene for å levere tekniske tjenester i fremtiden? Hvordan er tilgang på nødvendig kompetanse? 41 -57- Kommune Lødingen Tjeldsund Evenes Tromsø Harstad Kvæfjord Skånland Ibestad Gratangen Lavangen Bardu Salangen Målselv Sørreisa Dyrøy Tranøy Torsken Berg Lenvik Balsfjord Karlsøy Lyngen Storfjord Gáivuotna Kåfjord Skjervøy Nordreisa Kvænangen Troms Landet Tromsø og omegn Sør-Troms Midt-Troms Nord-Troms Andel fornyet vannledningsnett, gjennomsnitt for siste tre år Andel fornyet avløpsnett, gjennomsnitt for siste tre år 0,00 % 0,00 % 0,47 % 0,65 % 0,11 % 0,27 % 0,05 % 0,00 % 0,00 % 0,05 % 0,00 % 0,00 % 0,00 % 0,00 % 11,64 % 0,16 % 0,00 % 0,00 % 0,00 % 0,56 % 0,60 % 0,00 % 1,22 % 0,00 % 0,26 % 0,35 % 0,00 % 0,15 % 0,43 % 0,05 % 0,05 % 0,00 % 0,10 % 0,50 % 0,63 % 0,45 % 0,17 % 1,69 % 0,52 % 0,26 % 0,43 % 0,25 % 0,03 % 0,50 % 0,10 % Tabell 39: Fornyingstakt vann- og avløpsnettet Fylkesmannens vurdering av tjenesten Kommunen har bidratt til å begrense forsøplingen i egen kommune, og har fått midler fra Fylkesmannens Skrotnisseprosjekt 2012-14. Vi oppfordrer kommunen til å fortsette dette arbeidet, og være aktiv i oppfølgingen av forsøplingssaker selv uten statlig finansiering. Kommunen bør etablere skriftlig/elektronisk registrering av henvendelser og meldinger om forsøpling dersom slikt 42 -58- ikke finnes, for å muliggjøre en systematisk oppfølging av slike saker. 3.10 Kultur og kirke Hvordan er tjenestene organisert i dag (kulturskole, kino, bibliotek, idrett, lag og foreninger, kirke)? Har kommunen spesielle styrker, svakheter eller utfordringer innenfor kultur- og kirketjenesten, sett hen til kriteriene for å ivareta rollen som tjenesteyter? 43 -59- 4 Kommunens rolle som myndighetsutøver Samfunnsmessige hensyn Rettssikkerhet Kriterier Tilstrekkelig kapasitet Relevant kompetanse Tilstrekkelig distanse Kommunene utøver myndighet på flere områder. Det innebærer at kommunen fatter vedtak i medhold av lover og forskrifter og bestemmelser i kommunens egne planer. Saksbehandlingen skal både være forsvarlig og effektiv. Kravet til forsvarlig saksbehandling er et grunnleggende forvaltningsrettslig prinsipp, og skal ivareta partenes interesser i alle faser av saksbehandlingen. Formålet er at saker som tas opp til behandling skal få et mest mulig riktig utfall. Effektivitet er grunnleggende i kommunens myndighetsutøvelse. Både innbyggerne, kommunen, næringslivet og samfunnet for øvrig er avhengig av at forvaltningssaker behandles innen en fornuftig tidsramme, og med en grundighet som står i forhold til sakens omfang og kompleksitet, og slik at innbyggerne får avgjort sine rettskrav innen rimelig tid. Hvordan vurderer kommunen sin kapasitet og kompetanse når det gjelder sin oppgave som myndighetsutøver innenfor de ulike myndighetsområder? (Plan- og bygningsloven, miljø/forurensning, landbruk, barnehage etc.) Hvordan ser kommunen på mulighetene for å ivareta myndighetsrollen på en god måte i fremtiden? Har kommunen gode rutiner og systemer for myndighetsutøvelse, og i hvilken grad blir disse etterlevd i praksis? Hvordan er tilgangen på juridisk kompetanse i dag? På hvilke juridiske områder har kommunen kjøpt tjenester i 2014? Hvordan er saksbehandlingstidene og kvaliteten på saksbehandlingen? Hva er omfang av klagesaker, og fordeling pr. forvaltningsområde? Har kommunen utfordringer knyttet til habilitetsrelaterte problemstillinger? Er det utfordringer knytte til offentleglova mht. innsyn og svar på henvendelser? Samlet bilde av kommunen 44 -60- 5 Kommunens rolle som samfunnsutvikler Samfunnsmessige hensyn Helhetlig ivaretakelse av areal- og transportinteresser tilpasset klima- og miljøhensyn Tilrettelegging for positiv utvikling i lokalsamfunnet og storsamfunnet Kriterier Funksjonelle samfunnsutviklingsområder Tilstrekkelig kapasitet Relevant kompetanse Kommunenes rolle som samfunnsutvikler dreier seg om langsiktig arealbruk og utbyggingsmønster, utbygging av infrastruktur, steds- og sentrumsutvikling, næringsutvikling, miljø og folkehelse i videste forstand. Rollen favner videre enn de oppgavene en kommune er pålagt å utføre gjennom lover og forskrifter, og er i stor grad basert på samarbeid med og mobilisering av aktører i og utenfor egen kommune. Hvordan er arbeidet med samfunnsutvikling organisert i kommunen i dag? I hvilken grad har kommunen kapasitet og kompetanse om samfunnsutvikling? Hvordan ser kommunen på mulighetene for å ivareta samfunnsutviklerrollen på en god måte i fremtiden? På hvilke samfunnsutviklingsområder har kommunen kjøpt konsulenttjenester i 2014? Hvordan er situasjonen i kommunen når det gjelder næringsutvikling og sysselsetting, og hvor ser man sitt utviklingspotensial på disse områdene? Hvordan utfører kommunen sin rolle som tilrettelegger for næringsvirksomhet? Klarer kommunen å etablere samarbeid, og støtte lokale initiativer, med innbyggere, bedrifter, entreprenører, ildsjeler og frivillige organisasjoner i kommunens samfunnsutviklingsarbeid? Hvordan er markedet for boliger og fritidsboliger i kommunen? Hva gjør kommunen med hensyn til stedsutvikling og det å skape attraktivitet i egen kommune (areal og bygninger, ulike typer stedlige tilbud, stedlig identitet, kultur og omdømme)? 45 -61- Arbeidsmarked Figur 11 viser antall og andel sysselsatte pr. sektor i 2013 i kommunen. Figur 11: Antall og andel sysselsatte pr. sektor Figur 12 viser antall og andel sysselsatte pr næring i 2013 i kommunen. Figur 12: Antall og andel sysselsatte pr næring 46 -62- Tabell 40 viser andel av de sysselsatte i kommunen som har arbeidssted i kommunen, andel som pendler ut fra kommunen og andel som pendler inn til kommunen. Kommune Lødingen Tjeldsund Evenes Tromsø Harstad Kvæfjord Skånland Ibestad Gratangen Lavangen Bardu Salangen Målselv Sørreisa Dyrøy Tranøy Torsken Berg Lenvik Balsfjord Karlsøy Lyngen Omasvuotna Storfjord Omasvuonon Gáivuotna Kåfjord Skjervøy Nordreisa Kvænangen Andel av de sysselsatte innbyggerne i kommunen som ikke pendler ut 82 % 63 % 62 % 92 % 85 % 58 % 53 % 79 % 70 % 61 % 80 % 75 % 83 % 52 % 61 % 53 % 76 % 83 % 82 % 72 % 74 % 77 % Andel av de sysselsatte innbyggerne i kommunen som pendler ut 63 % 64 % 81 % 79 % 75 % 18 % 37 % 38 % 8% 15 % 42 % 47 % 21 % 30 % 39 % 20 % 25 % 17 % 48 % 39 % 47 % 24 % 17 % 18 % 28 % 26 % 23 % Andel av de med arbeidssted i kommunen som pendler inn 13 % 27 % 41 % 12 % 15 % 33 % 20 % 9% 14 % 21 % 13 % 18 % 22 % 17 % 15 % 34 % 10 % 18 % 22 % 20 % 12 % 14 % 37 % 36 % 19 % 21 % 25 % 18 % 8% 13 % 11 % 12 % Tabell 40: Andel av sysselsatte som arbeider i kommunen og andel inn- og utpendling Tabell 41 viser antall og andel pendlere totalt og hvor stor andel av pendlerne i kommunen som pendler til andre kommuner i regionen. 47 -63- Bostedskommune Tromsø Balsfjord Karlsøy Lyngen Storfjord Arbeidstakere Antall arbeidstakere totalt som ikke pendler 39 609 36 620 2 698 1 931 1 164 860 1 442 1 116 934 593 SUM Kommune Lyngen Storfjord Kåfjord Skjervøy Nordreisa Kvænangen SUM 45 847 Sum Prosentandel av alle Antall pendlere pendling til arbeidstakere i totalt i Andel kommuner i kommunen som kommunen pendlere regionen pendler i regionen 2 989 7,5 % 283 0,7 % 767 28,4 % 441 16,3 % 304 26,1 % 244 21,0 % 326 22,6 % 232 16,1 % 341 36,5 % 253 27,1 % 41 120 4 727 10,3 % 1453 Prosentandel av pendlerne som pendler i regionen 9,5 % 57,5 % 80,3 % 71,2 % 74,2 % 3,2 % 30,7 % Sum Prosentandel av alle Antall pendlere pendling til arbeidstakere i Arbeidstakere Antall arbeidstakere totalt i Andel kommuner i kommunen som totalt som ikke pendler kommunen pendlere regionen pendler i regionen 1442 1116 326 22,6 % 25 1,7 % 934 593 341 36,5 % 58 6,2 % 1031 659 372 36,1 % 104 10,1 % 1393 1127 266 19,1 % 67 4,8 % 2357 1851 506 21,5 % 111 4,7 % 574 433 141 24,6 % 32 5,6 % 7731 5779 1952 25,2 % 397 5,1 % Prosentandel av pendlerne som pendler i regionen 7,7 % 17,0 % 28,0 % 25,2 % 21,9 % 22,7 % 20,3 % Tabell 41: Pendling i kommunen og regionen I tabellen under er det en oversikt over antall sysselsatte som pendler i regionen. Tall er for 2013. Arbeidskommune (innpendling til disse kommunene) Bostedskommune Tromsø Balsfjord Karlsøy Lyngen Storfjord Sum utpendling Tromsø Balsfjord Karlsøy Lyngen Storfjord (rad) 148 78 28 29 283 396 0 3 42 441 243 1 0 0 244 195 21 2 14 232 118 93 0 42 253 Sum innpendling (kolonne) 952 263 80 73 85 Arbeidskommune (innpendling til disse kommunene) Kvænangen 42 14 1 8 0 22 1 10 0 Sum utpendling Skjervøy Nordreisa Kvænangen (rad) 3 3 5 0 25 8 2 6 0 58 10 56 2 104 5 57 3 67 13 61 19 111 3 4 25 32 Sum innpendling (kolonne) 65 47 32 Bostedskommune Lyngen Storfjord Lyngen Storfjord Kåfjord Skjervøy Nordreisa Kåfjord 14 80 149 24 Tabell 42: Detaljoversikt inn- og utpendling i regionen 48 -64- Næringsliv Spesielle fortrinn og utfordringer. 49 -65- 6 Kommunen som demokratisk arena Samfunnsmessige hensyn Betydningsfulle oppgaver og rammestyring Lokal politisk styring Levende lokalt folkestyre Aktiv lokal politisk arena Kriterier Høy politisk deltagelse Lokal politisk styring Lokal identitet Hvordan fungerer lokaldemokratiet i kommunene i dag, og hvilke utfordringer har man på dette området? Hvilke partier er representert og hvordan er aktiviteten i partiorganisasjonene? I hvilken grad har den kommunale administrasjonen nødvendig kompetanse og kapasitet til å utarbeide gode beslutningsgrunnlag for de folkevalgte? Hvordan oppleves styringen av tjenester som er underlagt interkommunalt samarbeid, sett i et lokaldemokratisk perspektiv? Hvilke opplevelser har man av det økonomiske og politiske handlingsrommet i kommunene, og hva har dette å si for det politiske engasjementet? Hvordan er rekrutteringen og engasjementet for å drive politisk arbeid, jf. nominasjonsprosessen til kommunevalg 2015? I hvilken grad opplever politikerne at de har regional tyngde og slagkraft overfor fylkeskommunale og statlige myndigheter? Hvordan er det politiske samarbeidsklimaet på tvers av kommunegrensene? Hva viser eventuelle undersøkelser som kommunen har gjort mht. innbyggernes identitet til bygd, kommune og region? Hvordan drives lokalpolitisk styring-overordnet styring eller detaljstyring? Hvordan er forholdet mellom saksmengde og tid til å drive lokalpolitikk i kommunestyret? Er det en aktiv lokalpolitisk arena (f eks via frivillige foreninger, aksjoner)? 50 -66- Valgdeltagelse i kommunestyrevalg og stortingvalg (tre siste valg) Tabellene under viser valgdeltagelse (i prosent) ved de tre siste kommunestyre- og stortingsvalgene. Kommune Lødingen Tjeldsund Evenes Harstad (-2012) Tromsø Harstad (f.o.m. 2013) Kvæfjord Skånland Bjarkøy (-2012) Ibestad Gratangen Lavangen Bardu Salangen Målselv Sørreisa Dyrøy Tranøy Torsken Berg Lenvik Balsfjord Karlsøy Lyngen Omasvuotna Storfjord Omasvuonon Gáivuotna Kåfjord Skjervøy Nordreisa Kvænangen Troms Landet 2003 64,2 69,8 65,8 45,3 55,2 .. 55,2 54,6 67,9 74,0 61,1 65,0 58,4 57,5 48,3 59,1 61,8 68,0 68,8 70,4 52,8 51,8 57,2 60,4 2007 66,3 67,8 63,5 56,2 57,1 .. 58,6 60,2 72,7 66,9 71,0 70,5 62,2 64,1 51,4 64,8 63,6 71,1 69,5 74,1 53,6 62,3 62,2 64,9 2011 69,1 69,0 69,9 64,4 65,0 .. 63,5 62,9 77,1 71,6 70,4 79,1 67,1 66,6 58,0 63,4 67,6 69,6 71,1 76,8 59,4 63,6 61,7 63,8 62,8 54,5 61,9 65,0 60,5 66,3 62,2 66,3 65,8 66,8 58,9 61,2 68,9 62,5 66,2 66,5 63,5 64,6 64,2 : 59,0 Tabell 43: Valgdeltagelse ved kommunestyrevalg (%) 51 -67- Kommune Lødingen Tjeldsund Evenes Harstad (-2012) Tromsø Harstad (f.o.m. 2013) Kvæfjord Skånland Bjarkøy (-2012) Ibestad Gratangen Lavangen Bardu Salangen Målselv Sørreisa Dyrøy Tranøy Torsken Berg Lenvik Balsfjord Karlsøy Lyngen Omasvuotna Storfjord Omasvuonon Gáivuotna Kåfjord Skjervøy Nordreisa Kvænangen Troms Landet 2005 74,5 75,5 75,2 72,6 75,3 0 73,5 71,3 78,9 75 74,5 82,1 76,2 76 70,9 75,4 76 78,5 77,9 76,9 71,4 72,3 71,2 74,9 2009 72,7 76,5 75,5 72,4 74,6 0 71,4 72,9 78,2 72,5 76,9 76,8 76,3 74,5 70,5 73,3 71,9 79 77,4 75,4 69,7 73,1 67,9 72,4 2013 79,8 76 75,8 0 77,3 73,8 72 75,2 0 73,2 71,9 79,2 77 74,3 72,2 75,2 77,4 75,1 75,5 74,6 70,6 72,3 70,1 73,7 75,4 72,5 75,6 72,3 71,8 74,1 77,4 70,6 72,8 69,3 70,5 70,4 73,2 76,4 75,8 70,4 69,3 70,4 70,8 74,8 78,2 Tabell 44: Valgdeltagelse stortingsvalg (%) KMD er i gang med å utarbeide en egen veileder om lokaldemokrati, og har bedt Kompetansesenteret for Distriktsutvikling (KDU) om innspill til dette. Innholdet vil bli publisert på nett utover vinteren og våren. En samlet veileder skal publiseres primo juni 2015. 52 -68- 7 Oppsummering av kommunens analyse 1. 2. 3. 4. 5. 6. 7. 8. 9. 10. Tilstrekkelig kapasitet Relevant kompetanse Tilstrekkelig distanse Effektiv tjenesteproduksjon Økonomisk soliditet Valgfrihet Funksjonelle samfunnsutviklingsområder Høy politisk deltakelse Lokal politisk styring Lokal identitet Fylkesmannen vil evt. utarbeide tabeller med oppsummering av SSB/KOSTRA-baserte indikatorer innenfor de ulike kriteriene. 53 -69- 8 Kilder Statistikk er hentet fra: SSB KOSTRA (KOmmune –STat- RApportering) Utdanningsdirektoratet Folkehelseinstituttet Visveg.no 54 -70- Vedlegg Vedlegg 1: Nærmere om kriteriene for god kommunestruktur Samfunnsmessige hensyn Kriterier Tjenesteyting Kvalitet i tjenestene Tilstrekkelig kapasitet Effektiv bruk av samfunnets ressurser Relevant kompetanse Likeverdighet Effektiv tjenesteproduksjon Økonomisk soliditet Valgfrihet Statlig rammestyring Myndighetsutøvelse Rettssikkerhet Tilstrekkelig kapasitet Relevant kompetanse Tilstrekkelig distanse Samfunnsutvikling Helhetlig ivaretakelse av areal- og Funksjonelle samfunnsutviklingsområder transportinteresser tilpasset klima- og Tilstrekkelig kapasitet miljøhensyn Relevant kompetanse Tilrettelegging for positiv utvikling i lokalsamfunnet og storsamfunnet Demokratisk arena Høy politisk deltakelse Betydningsfulle oppgaver og rammestyring Lokal politisk styring Lokal politisk styring Lokal identitet Levende lokalt folkestyre Bred oppgaveportefølje Aktiv lokal politisk arena Statlig rammestyring Ekspertutvalget har anbefalt ti kriterier som er rettet mot kommunene, og to kriterier som er rettet mot staten. Kriteriene angir hva som skal til for at en kommune på en god måte skal kunne ivareta sine fire roller og oppgaveløsningen knyttet til disse. Kriteriene ivaretar samfunnsmessige hensyn som strekker seg ut over den enkelte kommunegrense, og anbefales som grunnlag for å vurdere kommunenes oppgaveløsning i dag og for å vurdere en framtidig kommunestruktur. Kriterier rettet mot kommunene: 1. Tilstrekkelig kapasitet 2. Relevant kompetanse 3. Tilstrekkelig distanse 4. Effektiv tjenesteproduksjon 5. Økonomisk soliditet 55 -71- 6. Valgfrihet 7. Funksjonelle samfunnsutviklingsområder 8. Høy politisk deltakelse 9. Lokal politisk styring 10. Lokal identitet Kriterier rettet mot staten: 1. Bred oppgaveportefølje 2. Statlig rammestyring Nærmere om kriteriene 1. Tilstrekkelig kapasitet Kommunene må ha en tilstrekkelig kapasitet både faglig og administrativt for å kunne løse oppgavene på en effektiv og god måte. Tilstrekkelig kapasitet henger nært sammen med tilgang til relevant kompetanse. Å få én stilling med god fagkompetanse vil ikke gi grunnlaget for et godt fagmiljø. Til det trenger man også kapasitet til å behandle en viss mengde saker, ha god kontroll og oversikt, og til å utvikle fagområdene. 2. Relevant kompetanse I tillegg til tilstrekkelig kapasitet, er også relevant kompetanse avgjørende for å sikre sterke fagmiljøer og en god administrasjon. Dette innebærer også at det må være en bredde i kompetansen. Manglende kapasitet og kompetanse er også fremhevet som utfordringer for at kommunen skal ivareta sine roller som samfunnsutvikler og myndighetsutvikler. Innenfor kommunens rolle som demokratisk arena kan en kommunal administrasjon med kompetanse og kapasitet til å utarbeide gode beslutningsgrunnlag for de folkevalgte bedre den politiske styringen og utnytte det lokalpolitiske handlingsrommet. Av hensyn til lokaldemokratisk styring er det avgjørende at kommunen selv kan sikre tilstrekkelig kapasitet og kompetanse og ikke er avhengig av samarbeid eller hjelp fra andre. 3. Tilstrekkelig distanse Kommunene må ha en slik størrelse at det er tilstrekkelig distanse mellom saksbehandler og innbyggerne. Dette for å sikre likebehandling og at det ikke tas utenforliggende hensyn i myndighetsutøvelsen, samt at innbyggerne sikres de rettigheter de har etter loven. I tillegg skal 56 -72- habilitetsreglene sikre tilliten til kommunene og beskytte den enkelte saksbehandler mot utidig press. 4. Effektiv tjenesteproduksjon Større kommuner vil legge bedre til rett for økt rammestyring fra statens side og dermed økt mulighet for å tilpasse tjenestetilbudet til lokale forhold. Større kommuner kan gi bedre utnyttelse av potensielle stordriftsfordeler. Bosettingsmønsteret i kommunen og hensynet til innbyggernes ønske om nærhet til tjenestene kan gjøre det vanskelig å hente ut stordriftsfordeler på alle tjenester i kommunen. Men det vil trolig være effektiviseringsgevinster på enkelte områder – slik som i den overordnede styringen og planleggingen i sektoren. 5. Økonomisk soliditet En viktig forutsetning for at kommunene skal kunne tilby sine innbyggere gode velferdstjenester er at kommunene har god kontroll på økonomien og kan håndtere uforutsette hendelser. Kommuner med sunn økonomi, som sørger for å ha et økonomisk handlingsrom, kan i større grad håndtere uforutsette hendelser uten at det får direkte konsekvenser for tjenestetilbudet til innbyggerne. Små kommuner er mer sårbare enn større kommuner i slike situasjoner, fordi de har et mindre budsjett å omdisponere innenfor. 6. Valgfrihet Innbyggerne vil i større grad kreve flere valgalternativer innenfor tjenestene. Større kommuner kan tilby en større bredde i tilbudet til sine innbyggere, som vil være vanskelig å tilby i små kommuner. 7. Funksjonelle samfunnsutviklingsområder Kommunene må ha en inndeling som er mest mulig funksjonell for de områder det er nødvendig å se i sammenheng for å sikre helhetlige løsninger, særlig på areal- og transportområdet. De siste tiårene har det vært en vedvarende regional integrasjon gjennom pendling og tettstedsutvikling, slik at kommunene i stadig mindre grad utgjør en funksjonell enhet. Denne utviklingen vil fortsette. Særlig i byområder gjør behovet for mer funksjonelle samfunnsutviklingsområder at kommunene bør vurdere sammenslåing. Erfaring tilsier at kommunene hver for seg har sterke insentiver for å ivareta egne behov og at de felles løsningene ikke blir optimale, verken i planleggingen eller i implementeringen av planene. I mindre sentrale strøk vil kriterier som kapasitet og kompetanse om samfunnsutvikling være viktigere når kommunesammenslåing skal vurderes. 8. Høy politisk deltakelse Det er viktig å ha et aktivt lokaldemokrati med valgmuligheter både i forbindelse med stemmegivningen og at innbyggerne har mulighet til å få sin stemme hørt mellom valgene. Større 57 -73- kommuner legger i dag i større grad tilrette for deltakelse mellom valgene, og de har oftere ulike former for medvirkningsorgan. På noen indikatorer scorer de minste kommunene høyest – valgdeltakelsen ved lokalvalg er størst i de minste kommunene og flere innbyggere i små kommuner har vært i kontakt med ordfører enn i større kommuner. Men analyser viser at for noen av disse indikatorene har resultatet mer å gjøre med kjennetegn ved innbyggerne enn at kommunen er liten. 9. Lokal politisk styring Det er avgjørende for lokal politisk styring at den kommunale administrasjonen har nødvendig kompetanse og kapasitet til å utarbeide gode beslutningsgrunnlag for de folkevalgte. Kommunene bør ha mulighet for en hensiktsmessig lokal organisering og prioritering, og ikke være nødt til å organisere sin tjenesteproduksjon i interkommunale ordninger for å levere lovpålagte velferdstjenester. 10. Lokal identitet Det er etter utvalgets vurdering to dimensjoner som spiller inn på dette området, og som kommunene bør vurdere i spørsmålet om sammenslåing: opplevd tilknytning til et område og felles identitet med andre områder. Antakelsen om at noe av dagens nærhet vil forsvinne ved større kommuner, enten det gjelder til kommunehuset, lokalpolitikerne eller tjenester, vil med stor sannsynlighet bli opplevd som problematisk og utfordrende av de berørte innbyggerne. En slik opplevelse vil kunne bli forsterket dersom dagens politiske og administrative system ikke tilpasses nye forutsetninger. Resultatet vil kunne bli et svekket lokalt demokrati. Utvalget tar også som utgangspunkt at det vil være lettere å gjennomføre sammenslåinger med kommuner som i stor grad opplever å ha interkommunal identitet, enn mellom kommuner som ikke har det. 11. Bred oppgaveportefølje Utvalget mener at det er sentralt at kommunene fortsatt har ansvar for en bred oppgaveportefølje. Utvalget tar til følge signalene fra regjeringen om at nye robuste kommuner skal tilføres flere oppgaver, og mener i utgangspunktet at flere oppgaver under lokalpolitisk kontroll vil kunne styrke lokaldemokratiet. Etter utvalgets oppfatning er imidlertid det sentrale for kommunens ivaretakelse av sin rolle som demokratisk arena at kommunene allerede i dag ivaretar betydningsfulle oppgaver. 12. Statlig rammestyring Etter utvalgets vurdering er det viktig at den statlige styringen blir avpasset slik at det lokale demokratiske handlingsrommet tillater at lokale preferanser i størst mulig grad blir bestemmende for hvordan tildelte oppgaver ivaretas, og for fordelingen av ressurser mellom ulike oppgaver. En kommunestruktur med større og mer robuste kommuner vil etter utvalgets vurdering redusere dagens behov for detaljert statlig styring. 58 -74- Vedlegg 2: Oversikt over figurer og tabeller Figurer: Figur 1: Folketallsutvikling 1990-2014 (3. kv.) og prognose frem til 2040 .............................................. 7 Figur 2: Årlig fødselsoverskudd/-underskudd, innenlandsk flytting og innvandring 1998-2014 ............ 8 Figur 3: Befolkningssammensetning 1990-2014 og prognose for 2020, 2030 og 2040 – absolutte tall. 9 Figur 4: Befolkningssammensetning 1990-2014 og prognose for 2020, 2030 og 2040 – prosentvis fordeling ................................................................................................................................................ 10 Figur 5: Antall yrkesaktive pr innbygger over 80 år .............................................................................. 10 Figur 6: Skatteinntekter pr innbygger i prosent av landsgjennomsnittet, 2014 ................................... 16 Figur 7: Prosentvis fordeling av netto driftsutgifter, pr tjeneste, 2013 ................................................ 16 Figur 8: Netto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter 2009-2013 ......................................... 17 Figur 9: Netto lånegjeld i prosent av brutto driftsinntekter 2009-2013 ............................................... 17 Figur 10: Disposisjonsfond i prosent av brutto driftsinntekter 2009-2013 ........................................... 18 Figur 11: Antall og andel sysselsatte pr. sektor ..................................................................................... 45 Figur 12: Antall og andel sysselsatte pr næring .................................................................................... 45 Tabeller: Tabell 1: Prosentvis endring i folketallet ................................................................................................. 7 Tabell 2: Befolkningsendringer 1998-2014 ............................................................................................. 8 Tabell 3: Befolkningsendringer 2009-2014 ............................................................................................. 8 Tabell 4: Befolkningsutvikling i delområder og tettsteder i kommunen............................................... 11 Tabell 5: Flyttemønster i kommunen og regionen ................................................................................ 12 Tabell 6: Levekårsstatistikk, 2013 .......................................................................................................... 12 Tabell 7: Utdanningsnivå i kommunen (prosentandel av innbyggere 16-66 år) ................................... 12 Tabell 8: Gjennomsnittlig reisetid til kommunesenteret i minutter ..................................................... 13 Tabell 9: Reisetid i minutter mellom kommunesentre i regionen (kilde: Visveg på vegvesen.no) ....... 14 Tabell 10: Prosentvis fordeling av brutto driftsinntekter, 2013 ............................................................ 15 Tabell 11: Pensjonsforpliktelser i prosent av brutto driftsinntekter ..................................................... 18 Tabell 12: Premieavvik i prosent av brutto driftsinntekter ................................................................... 19 Tabell 13: Garantiansvar pr 31.12.2013 ................................................................................................ 19 Tabell 14: Enhetskostnader pr. bruker/mottaker, kommuner i Troms, 2013 ....................................... 21 Tabell 15: Eiendomsskatt- satser og inntekter ...................................................................................... 22 Tabell 16: Satser for foreldrebetaling i barnehage og SFO ................................................................... 23 Tabell 17: Brukerbetaling pleie- og omsorgstjenester, 2013 ................................................................ 24 Tabell 18: Års- og engangsgebyr for vann, avløp og renovasjon, 2013................................................. 24 Tabell 19: Saksbehandlingsgebyrer 2013 .............................................................................................. 25 Tabell 20: Netto driftsutgifter til administrasjon og styring i % av totale netto driftsutgifter .............. 28 Tabell 21: Absolutt utvikling i antall barn i barnehagealder ................................................................. 29 Tabell 22: Prosentvis utvikling i antall barn i barnehagealder .............................................................. 29 Tabell 23: Prioritering, dekningsgrad, produktivitet og utdypende tjenesteindikatorer - barnehage . 29 Tabell 24: Absolutt utvikling i antall barn i grunnskolealder ................................................................. 30 59 -75- Tabell 25: Prosentvis utvikling i antall barn i grunnskolealder .............................................................. 30 Tabell 26: Prioritering, dekningsgrad, produktivitet og utdypende tjenesteindikatorer – grunnskole 31 Tabell 27: Statistikk om personell i grunnskolen................................................................................... 31 Tabell 28: Resultater fra elevundersøkelsen 2013-2014, 7. trinn ....................................................... 31 Tabell 29: Resultater fra elevundersøkelsen 2013-2014, 10. trinn ....................................................... 32 Tabell 30: Prioritering, dekningsgrad og produktivitet, barnevernstjenesten ...................................... 33 Tabell 31: Prioritering, dekningsgrad og produktivitet, sosiale tjenester i Nav ................................. 33 Tabell 32: Absolutt utvikling i antall innbyggere 67-79 år, 80-89 år og 90 år og over .......................... 35 Tabell 33: Prosentvis utvikling i antall innbyggere 67-79 år, 80-89 år og 90 år og over ....................... 35 Tabell 34: Prioritering, dekningsgrad, produktivitet og utdypende tjenesteindikatorer, hjemmetjenesten .................................................................................................................................. 35 Tabell 35: Prioritering, dekningsgrad, produktivitet og utdypende tjenesteindikatorer, institusjon ... 35 Tabell 36: Prioritering, dekningsgrad, produktivitet og utdypende tjenesteindikatorer, kommunehelsetjenesten....................................................................................................................... 36 Tabell 37: Prioritering, dekningsgrad, produktivitet, psykisk helsearbeid og rusarbeid ....................... 37 Tabell 38: Landbrukseiendommer og jordbruksbedrifter ..................................................................... 39 Tabell 39: Fornyingstakt vann- og avløpsnettet .................................................................................... 41 Tabell 40: Andel av sysselsatte som arbeider i kommunen og andel inn- og utpendling ..................... 46 Tabell 41: Pendling i kommunen og regionen ....................................................................................... 47 Tabell 42: Detaljoversikt inn- og utpendling i regionen ........................................................................ 47 Tabell 43: Valgdeltagelse ved kommunestyrevalg (%) .......................................................................... 50 Tabell 44: Valgdeltagelse stortingsvalg (%) ........................................................................................... 51 60 -76- Side 1 av 1 Fra: Post Lyngen ([email protected]) Sendt: 20.05.2015 08:23:29 Til: Magnhild Grønvoll Kopi: Emne: FW: Protokoll - Vuorrasiidráddi - Eldrerådet - 10.-11.03.2015 Vedlegg: 582014_1_P(L).docx From: Bjørn, Inga Margrethe Eira [mailto:[email protected]] Sent: Tuesday, May 19, 2015 3:29 PM To: '[email protected]'; '[email protected]'; '[email protected]'; '[email protected]'; '[email protected]'; '[email protected]'; '[email protected]'; '[email protected]'; '[email protected]'; '[email protected]'; '[email protected]'; '[email protected]'; '[email protected]'; '[email protected]'; '[email protected]'; '[email protected]'; '[email protected]'; Post Lyngen; Post Storfjord; Post Kafjord; Post Skjervoy; Post Nordreisa; Post Kvænangen Subject: Protokoll - Vuorrasiidráddi - Eldrerådet - 10.-11.03.2015 Til orientering: Vedlagt følger møteprotokoll fra siste møte i Sametingets eldreråd. Møtet ble avholdt i Bodø 10.-11.mars 2015. SÁMEDIGGI SAMETINGET Inga Margrethe Eira Bjørn Seniorráddeaddi/Seniorrådgiver Deavvasvuohta ja sosiala/Helse og sosial Ávjovárgeaidnu 50 N-9730 Kárásjohka telefuvdna: +47 78 48 42 21 www.samediggi.no ______________________________________________________________________ This email has been scanned by the Symantec Email Security.cloud service. For more information please visit http://www.symanteccloud.com ______________________________________________________________________ -77file:///C:/ephorte/PdfDocProc/EPHORTE_p_Lyngen/9243_FIX.HTM 20.05.2015 Vuorrasiidráđđi - Eldrerådet Møtebok 15/01 Ávjuvárgeaidnu 50, N-9730 Kárášjohka Telefon +47 78 47 40 00 Telefaks +47 78 47 40 90 [email protected] www.samediggi.no -78- Tid: Sted: 10.03.2015 Bodø Saksliste: Saksnr Sakstittel 001/15 Innkalling og godkjenning av saksliste 002/15 Referatsaker 001/15 Eldrepolitisk program 2014-2017 Norland fylkeseldreråd 002/15 Høring - Forenkling av regelverket for dekning av pasienters reiseutgifter (pasienttransport) 003/15 Høring - Strategisk utviklingsplan for Finnmarkssykehuset HF 2015 -2030 004/15 Høring - Strategisk utviklingsplan for Universitetssykehuet i Nord Norge 005/15 invitasjon til Sametingets eldreråd 006/15 Møte med HOD om Demensplan 2020 007/15 Protokoll Nordland fylkes eldreråd 27.03.2014 008/15 Referat fra møte i fylkeseldrerådet 003/15 Demensplan 2020 004/15 Dementes rettssikkerhet 005/15 Handlingsplan for Sametingets eldreråd for denne valgperioden 006/15 Handlingsplan for økt tilgjengelighet 007/15 Rehabilitering for eldre 008/15 Samarbeid med fylkeseldrerådene 009/15 Samhandlingsreformen i samisk perspektiv 010/15 Utfordringer i fht førerprøven for samisktalende eldre 011/15 Årsmelding for Sametingets eldreråd 012/15 Neste møte 013/15 Møte med SUPU 014/15 Innspill til sametingets øvrige redegjørelser og meldinger Møtesekvenser Tid 10.3.15 kl 09.00-10.00 10.3.15 kl 10.00-12.00 10.3.15 kl 13.00-14.00 10.3.15 kl 14.00-15.00 10.3.15 kl 15.00-16.00 10.3.15 kl 16.00-16.15 11.3.15 kl 09.00-10.00 11.3.15 kl 10.00-10.20 Sak 001/15 002/15 Møte med Bodø kommune Møte med HelseNord brukerutvalg 009/15 011/05 005/15 005/15 003/15 og 004/15 Møtesekretærer: Side 4 4 4 13 16 7 7 6, 7 Side 2 av 17 -79- 11.3.15 kl 10.20-10.45 11.3.15 kl 10.45-11.05 11.3.15 kl 11.05-11.30 11.3.15 kl 12.30-13.30 11.3.15 kl 13.30-14.00 11.3.15 kl 14.00-14.30 11.3.15 kl 14.30-15.00 010/15 008/15 006/15 007/15 014/15 013/15 012/15 15 13 12 12 17 16 16 Møtesekretærer: Side 3 av 17 -80- 001/15 : INNKALLING OG GODKJENNING AV SAKSLISTE 10.03.2015 Vuorrasiidráđđi - Eldrerådet VR - 001/15: Andre møter: · Bodø kommune: samisk satsing i Bodø kommune v Torilll Kristin Svedhaug · Brukermedvirkning – HelseNord v Torbjørn Larsen 002/15 : REFERATSAKER 10.03.2015 Vuorrasiidráđđi - Eldrerådet VR - 002/15: Referatsaker tatt til etterretning med følgende tillegg: Sametingets seminar om ny helse –og sykehusplan, Karasjok 2.3.15. Berit Nikkinen Varsi deltok. NOU Tolking i offentlig sektor – plenumssak Oppdragsdokument HelseNord RHF Oppstart av Demensplan 2020 Folkehelsemelding – innspill fra Sametinget, møte og konsultasjon Primærhelsemelding – plenumssak, innspill, møter og konsultasjon Ny helse – og sykehusplan – seminar, sak til juni – plenum 001/15 : ELDREPOLITISK PROGRAM 2014-2017 NORLAND FYLKESELDRERÅD 10.03.2015 Vuorrasiidráđđi - Eldrerådet VR - 001/15: Møtesekretærer: Side 4 av 17 -81- 002/15 : HØRING - FORENKLING AV REGELVERKET FOR DEKNING AV PASIENTERS REISEUTGIFTER (PASIENTTRANSPORT) 10.03.2015 Vuorrasiidráđđi - Eldrerådet VR - 002/15: 003/15 : HØRING - STRATEGISK UTVIKLINGSPLAN FOR FINNMARKSSYKEHUSET HF 2015 -2030 10.03.2015 Vuorrasiidráđđi - Eldrerådet VR - 003/15: 004/15 : HØRING - STRATEGISK UTVIKLINGSPLAN FOR UNIVERSITETSSYKEHUET I NORD NORGE 10.03.2015 Vuorrasiidráđđi - Eldrerådet VR - 004/15: 005/15 : INVITASJON TIL SAMETINGETS ELDRERÅD 10.03.2015 Vuorrasiidráđđi - Eldrerådet VR - 005/15: Møtesekretærer: Side 5 av 17 -82- 006/15 : MØTE MED HOD OM DEMENSPLAN 2020 10.03.2015 Vuorrasiidráđđi - Eldrerådet VR - 006/15: 007/15 : PROTOKOLL NORDLAND FYLKES ELDRERÅD 27.03.2014 10.03.2015 Vuorrasiidráđđi - Eldrerådet VR - 007/15: 008/15 : REFERAT FRA MØTE I FYLKESELDRERÅDET 10.03.2015 Vuorrasiidráđđi - Eldrerådet VR - 008/15: 003/15 : DEMENSPLAN 2020 10.03.2015 Vuorrasiidráđđi - Eldrerådet VR - 003/15: Áššit 14 ja 15 ovttastahttojuvvojit. Sámedikki vuorrasiidráđđi addá Inga Karlsenii ja Berit Nikkinen Varsi válddi ráhkadit cealkámuša mii sáddejuvvo Sámediggeráđđáija dat lea cealkámuš sámedikki vuorrasiidráđis. Sakene 14 og 15 samordnes. Sametingets eldrerådet gir IKog BNV fullmakt til å utforme innspill som sendes sametingsrådet, som da er uttalelse fra Sametingets eldrerådet. Møtesekretærer: Side 6 av 17 -83- 004/15 : DEMENTES RETTSSIKKERHET 10.03.2015 Vuorrasiidráđđi - Eldrerådet VR - 004/15: Áššit 14 ja 15 ovttastahttojuvvojit. Sámedikki vuorrasiidráđđi addá Inga Karlsenii ja Berit Nikkinen Varsi válddi ráhkadit cealkámuša mii sáddejuvvo Sámediggeráđđái ja dat lea cealkámuš sámedikki vuorrasiidráđis. Sakene 14 og 15 samordnes. Eldrerådet gir Inga Karlsen og Berit Nikkinen Varsi fullmakt til å utforme innspill som sendes sametingsrådet, som da er uttalelse fra Sametingets eldrerådet. 005/15 : HANDLINGSPLAN FOR SAMETINGETS ELDRERÅD FOR DENNE VALGPERIODEN 10.03.2015 Vuorrasiidráđđi - Eldrerådet VR - 005/15: Doaibmaplána Sámedikki vuorrasiidráđi ásaheami ulbmil leasihkkarastit ahte sámivuorasolbmot galget beassat váikkuhit Sámedikki vuorrasiidpolitihkkii iežaseteavttuid mielde. Vuorrasiidráđđi lea Sámediggeráđi ráđđeaddiorgána, muhto sáhttá maid loktet áššiid maid ieš háliida. Sámedikki vuorrasiidráđis lea mihttomearri láhčit dili vai sámi árbevirolaš máhttu manná mánáide ja noraide.Vuorrasiidráđđi háliida oktavuođa stáhtaseniorráđiin, fylkkasuohkaniiguin ja suohkaniiguin sámi ássanguovlluin, ja maid suohkaniiguin olggobealde sámelága hálddašanguovllu. Sámedikki vuorrasiidráđđi doallá čoahkkimiid miehtá riika sávaldagaid ja dárbbu mielde. Sámedikki vuorrasiidráđđi ovddasta sámi vuorasolbmuid sisriikkadásis ja internašunála dásis. Sámediggi nammadiičuovvovaš lahtuid Sámedikki vuorrasiidráđđái 2014 guovvamánus – 31.12.2017: 1. Inga Karlsen Divtasvuotna 2. Kåre Eriksen, Omasvuotna, sadjás:Berit Anna Gaup, Áltá. sadjás: Morten Danielsen Møtesekretærer: Side 7 av 17 -84- 3. Jonhild Joma Trones Namskogan, 4. Berit Ellen Nikkinen Varsi, Kárášjohka, 5. Hánssa Jon-Ovla, Deatnu , Snoasa sadjás: Synnøve Brevik Slemmestad. sadjás: Kristine J Eira, Guovdageaidnu sadjás:Idar Reinås,Evenášši / Ingolf Kvandahl, Bálat Vuorrasiidráđi mandáhtta: Vuorrasiidráđđi bovdejuvvo buktit cealkámušaid dieđáhusaide, plánaide ja čilgehusaide iešguđet fágasurggiin maid sámediggeráđđi pláne ráhkadit. Vuorrasiidráđđi sáhttá ieš maid loktet áššiid Sámediggeráđđái Jus vuorrasiidráđđi háliida buktit áššiid earáide go sámediggeráđđái, de dat galgá dáhpáhuvvat dainna leagiin ahte čielgasit boahtá ovdan ahte dát lea vuorrasiidráđi cealkámuš. Sámedikki hálddahus oassálastáčoahkkimis ja lea čálli. Sámedikki vuorrasiidráđđi bidjá dás ovdan vuorrasiidráđi prográmma 2014 – 2017 mas čalmmustahttá dárbbuid ja sámi vuorrasiid eallineavttuid sihke suohkan, guovlulaš ja riikadásis. Ášši lea ovddit čoahkkimis meannuduvvon. Das lei čuovvovašmearrádus ja vuoruheaomi. Maid Saken ble behandlet påforrige møte med følgende vedtak og prioritering. Fáddá Doaibma Ovddas vástádus Vealaheapmi agi vuođul. Servodaga ovdáneapmi čájeha ahte vuorasolbmot - vuorasolbmuid oassálastin olgguštuvvojitmáŋgga ja váikkuheapmi dáfus, sihke bargoeallimis, politihkas ja servodagas obbalaččat. Vásihusat ja logut čájehit ahte vuoraslobmuid doaimmat unnot go sii leat 60 jagi j.n.v. Vuorasolbmot dat hukseje dán IK / BNV riikka heađis ja nealggis dássážii go lea valljivuohta, ja dan dihte ferte dat maid sii leat muosihan eambbo deattuhuvvot. Buot politihkalaš bellodagat fertejit vuoruhit sámi vuorasolbmuid bájas sin válgalisttuin. Sámi vuorasolbmuin lea árbevirolaš máhttu ja ferte láhččitnu ahte dan sáhttá fievrredit mánáide / nuorade feara makkár doaimmaid bokte. Buot suohkanat gos sámit ásset fertejit láhččit dilálašvuođa vuorasolbmuide oahppat IKT vai ožžot dieđu servodaga ovdáneamis mas sáhttá leat buorre váikkuhus dearvvašvuhtii. Ferte oažžut vuorrasitsápmelaččaid mánáidgárddiide, skuvllaide giellamielbargin ja sámi girjebussiide máinnasteaddjin j.n.v. GeavaheaddjiNorga mas eai leat ruđat KE Møtesekretærer: Side 8 av 17 -85- Vuorrasat / demeansaplána sámi geavaheddjiide suohkanis, regiovnnas ja riikkadásis. IPK / IK Stuorit beroštupmi suohkana biepmoráhkadeami ja juohkima vuorasolbmuide. Kampanjeriikkadásis buori ja rievttes biepmu birra vuorasnuvvon- beivviin JJ Teknihkalašveahkkeneavvut IK Giella Kultuvra Ovttasdoaibman- reforbma IK Molssaevttolaš dálkasat dálkkodanvuogit/ vierut IK Máŋggakultuvrrat ipmárdus IK Johtti aktivitevra JJ Sámi dearvvašvuođa – ja sosiálabálvalusat Alle Dulkon ? Ovddasmoraš eallima loahpageahčen BNV Orrunbáiki IPK Easttadit gahččanlihkohisvuođaid KE IK /JJ / BNV Vuorasolbmuid oassálastin ja váikkuhanvejolašvuohta Diehtojuohkin ja gulahallanteknologiija KE Geainna galgá vuorrasiidráđđi ovttasbargat? - SUPU - Fylkkavuorrasiidráđiiguin - Stáhta seniorráđiin - suohkaniiguin gos sámit ásset - Fylkkaiguin vedtak Handlingsplan Møtesekretærer: Side 9 av 17 -86- Målsetning med etablering av Sametingets eldreråd er å grunnfeste og sikre at samiske eldre skal få påvirke Sametingets eldrepolitikk på egne premisser. Eldrerådet er et rådgivende organ for Sametingsrådet, men kan også ta opp saker påegne vegne. Sametingets eldreråd har også som mål å legge til rette for videreføring av samisk tradisjonskunnskap til barn og ungdom. Eldrerådet ønsker å etablere kontakt med statens seniorråd, fylkeskommuner og kommuner i samisk bosetningsområder, også kommuner utenom språkforvaltningsområdet. Sametingets eldreråd avholder sine møter over hele landet, etter ønsker og behov. Sametingets eldreråd representerer samiske eldre nasjonalt og internasjonalt. Sametinget utnevnte følgende medlemmer til Sametingets eldreråd for perioden februar 2014 -31.12. 2017: 1. Inga Karlsen Divtasvuotna/ Tysfjord, Vara: Berit Anne Gaup, Alta. 2. Kåre Eriksen, Oteren Storfjord, Vara: Morten Danielsen Snåsa. 3. Jonhild Joma Trones Namskogan, Vara: Synnøve Brevik Slemmestad. 4. Berit Ellen Nikkinen Varsi, Karasjok, Vara: Kristine J Eira Kautokeino. 5. Olaf Hansen, Tana, Vara: Idar Reinås Evenes. / Ingolf Kvandahl, Ballangen Eldrerådets mandat: Sametingets eldreråd er at rådgivende organ for Sametingsrådet og skal bistå Sametinget i utformingen av Sametingets eldrepolitikk. Rådet er ikke lovpålagt. Eldrerådet inviteres til å komme med innspill til Sametingsrådets planlagte meldinger, planer og redegjørelser innenfor de enkelte fagområdene. Eldrerådet kan ta opp saker på eget initiativ ovenfor Sametingsrådet. Dersom eldrerådet ønsker å løfte saker til andre enn Sametingsrådet, må det skje på en måte at dette er eldrerådets uttalelse. Sametingets administrasjon deltar og har sekretær funksjon. Sametingets eldreråd legger med dette fram eldrerådets program for 2014-2017 for å synlig gjøre behov og livsvilkår for samiske eldre både kommunalt, regionalt og nasjonalt. --------------------------------------Saken ble behandlet på forrige møte med følgende vedtak og prioritering: Emne Tiltak Ansvarlig Aldersdiskriminering. IK / BNV -Eldres deltakelse og innflytelse Utviklingen i samfunnet viser at de eldre blir diskriminert på mange måter, både i arbeidslivet, politikk ogi samfunnslivet generelt. Erfaringer og statistikk viser at de eldres virksomhet reduseres fra 60 års alderen osv. Tiltak: -De eldre har bygd opp dette landet fra armod til materiell overflod, derfor må deres livserfaringer legges større vekt på. Alle politiske partier må sørge for at samiske eldre blir nominert ganske høgt oppe påsine valglister. -Samiske eldre har tradisjonell kunnskap som det må legges til rette for og overføres til barn/unge ved ulike aktiviteter. - Alle kommuner der det er bor samer målegge til rette for IKT undervisning for samiske eldre slik at blir oppdatert om utviklingen i samfunnet som kan ha helsefremmende gevinst. Møtesekretærer: Side 10 av 17 -87- -Eldre samer må engasjeres til barnehager, skoler som språk medarbeidere, og til samiske bokbusser for eventyrfortellere osv. forbrukerNorge uten kontanter KE Eldre / demensplan for samiske brukere, kommunalt, regionalt og nasjonalt IPK / IK Større fokus påkommunenes tilberedning og distribusjon av mattilbud til eldre. Nasjonal kampanje for godt og riktig kosthold i eldre år JJ Tekniske hjelpemidler. IK Språk Kultur Samhandlingsreformen IK Alternativ medisin – helbredelsestradisjoner IK Flerkulturell forståelse IK Ambulerende aktivitør JJ Samiske helse – ogsosialtjenester Alle - tolking ? omsorg ved livets slutt BNV Bolig IPK Forebygging av fallulykker KE IK /JJ / BNV Eldres deltakelse og innflytelse Informasjon og kommunikasjonsteknologi KE Hvem skal eldrerådet samarbeide med? - SUPU Møtesekretærer: Side 11 av 17 -88- - Fylkeseldrerådene - Statens seniorråd - Kommuner med samisk bosetning - Fylkene 006/15 : HANDLINGSPLAN FOR ØKT TILGJENGELIGHET 10.03.2015 Vuorrasiidráđđi - Eldrerådet VR - 006/15: Ášši maŋiduvvo boahtte čoahkkimii. Ášši biddjo sámedikki vuorrasiidráđi doaibmaplánas čuoggá “orrunvisti” vuollái Saken utsettes til neste møte. Saken samordnes med handlingsplan for Sametingets eldreråd påavsnitt bolig. 007/15 : REHABILITERING FOR ELDRE 10.03.2015 Vuorrasiidráđđi - Eldrerådet VR - 007/15: Stikkord: aktiviteter. · På institusjoner må en sørge for at samiske eldre kjenner seg igjen i omgivelsene. Aktiviteter knyttet årstider og høytider på deres premisser er viktig. F.eks. - Skjæring av sennagress og bearbeide det ferdig til bruk. - Bærplukking · Dra til slaktegjerdet under reinslakting. Være med påkalvemerking osv. · Være med på fisketurer. · Utøve duodje på forskjellige måter · Dessuten andre aktiviteter samiske eldre er vant med fra tidligere, feks primærnæringer. I institusjoner kan de ogsådelta påforskjellige aktiviteter i samisk kunst, med mere. Under forutsetning av samisk aktivitør blir dette med på å styrke både språket, identiteten og for ikke åsnakke om trivselen. Hjemmeboende må få samme tilbud etter som det passer både for brukeren og tjenesteyteren. Ved felles planlegging vil det sikkert bli enighet om opplegget. Møtesekretærer: Side 12 av 17 -89- Rehabilitering. Hverdagsrehabilitering kan være så mangt men alltid blir det spørsmål om ressurser i helsetjenester. Rehabilitering kan være såenkelt som en rusletur i en lang korridor. Få eldre opp av stolen og gåut, bruke trapper der det er mulig. Husmoraktiviteter, fellestrim av ymse slag etter de eldres funksjonsnivåog helse. Bading i basseng der det finns. Gruppeaktiviteter som veksler mellom sang, innspillet musikk og bevegelse. Sansehager med de aktiviteter som kan oppleves der er helt topp for de eldre. (sansestimulering). For å ha en plass å gjøre aktiviteter, trenger vi en møte –og samlingsplass, et sted hvor forskjellige aktiviteter kan utføres og hvor eldre, barn og unge kan samles.Det er viktig at kommuner sammen med frivillige oppretter møteplasser. Rehabilitering etter sykdomsperioder er selvskrevne aktiviteter. Sør – Varanger kommunens hverdagsrehabiliterings motto: å gå fra «hva kan jeg hjelpe deg med» til « hva er viktige aktiviteter i ditt liv» Det er et flott utgangspunkt for brukermedvirkning. All ære for det! Samiske brukere som føler at de språklig og identitetsmessig faller mellom minst to kulturer, kan for helsepersonell bli vanskelig å forholde seg til uten å kjenne til kulturen i det aktuelle området. For å oppfylle målsettingen om mestring med sikte på selvstendighet og økt livskvalitet hos samiske brukere, må rehabiliteringsopplegget ta mere hensyn til og å søke kunnskap om det samiske kulturelle og språklige forhold. Mental rehabilitering etter fornorskningsprosessen kommer påsikt. Evttohus ovttajienalaččat dohkkehuvvon oktan lasáhusaiguin. Forslaget enstemmig vedtatt med tilleggene. 008/15 : SAMARBEID MED FYLKESELDRERÅDENE 10.03.2015 Vuorrasiidráđđi - Eldrerådet VR - 008/15: Sámedikki vuorrasiidráđđi áigu ovttasbargat fylkkavuorrasiidráđiiguin Finnmárkkus, Romssas, Nordlánddas, Davvi – Trøndelágas ja Lulli – Trøndelágas. Vuorrasiidráđđi sádde cealkámuša fylkkavuorrasiidráđiidedain fylkkain. Sámedikki vuorrasiidráđis galgámaid ovttasbargu Statens seniorráđiin. Sametingets eldreråd skal ha samarbeid med fylkeseldrerådene i Finnmark, Troms, Nordland, Nord – Trøndelag og Sør – Trøndelag. Det sendes en henvendelse til de fylkeseldrerådene. Sametingets eldreråd skal også ha samarbeid med Statens seniorråd. 009/15 : SAMHANDLINGSREFORMEN I SAMISK PERSPEKTIV Møtesekretærer: Side 13 av 17 -90- 10.03.2015 Vuorrasiidráđđi - Eldrerådet VR - 009/15: Mearrádus: Ovttasdoaibmanreforbma Stuorradiggedieđáhus 47 (2008) Hástalusat suohkaniidda ja dearvvašvuođaásahusaide. Dieđáhus čujuha erenoamáš hástalusaide sámi álbmogii erenoamážit sámelága (láhka geassemánus 12.b 1987 nr 56) sámegiela birra. Viiddiduvvon riekti geavahit sámegiela dearvvašvuođa – ja sosiálabálvalusas. Ja viidáseappot: dain suohkaniin ja fylkkasuohkaniin mat gullet sámelága hálddašanguvlui lea erenoamáš ovddasvástádus ovdánahttit dearvvašvuođa – ja sosiálabálvalusaid sámi álbmogii, daid geatnegasvuođaid vuođul mat čuvvot sámelágas. Dál vurdojuvvo ahte reforpma plánen juohke suohkanis manná johtileappot, vai suohkanat sáhttet váldit bures ja vuohkkasit vuostá pasieanttaid mat leat beassan buohcciviesuin. Oidnojit nu ollu váivves dáhpáhusat divššuid birra. Erenoamážit vuoras olbmot mat eai leat nu gievrrat, sáhttet šaddat gillát. Sámedikki vuorrasiidráđđi lea positiiva ulbmilii ahte galgá ollislaš ja ovttastuvvon dearvvašvuođabálvalus suohkan dásis. Láhčit ovttadássásaš dearvvašvuođabálvalussii sámi álbmogii gos dal de ásaš. Eastadanbargu ja rievttes oktagaslaš dikšu vuosttašlinjábálvalusas. Ii ábut bidjat joavkkuid vuostálaga (ráhkadit gilvvu). Sihke nuorat ja vuorasolbmot fertejit oažžut dan divššu maid dárbbašit iežaset eavttuid mielde. Psyhkalaš dearvvašvuohta suohkaniin ferte lága bokte geatnegahtto sihke boarrásiiddaja nuoraide / mánáide. Erenoamážit vuorasolbmuidpsykiatriija. Pasieantavuoigatvuođaláhka § 3-9 Persovnnalaš veahkki maid ieš stivre. Dearvvašvuođabálvalusa geavaheddjiin ferte leat riekti válljet persovnnalaš veahki ja dat lea erenoamáš dehálaš vuorrasiid sápmelaččaide ahte sii ieža besset válljet geas sii háliidit veahkis ja ráđi iešguđetlágan dilálašvuođain. Ovttadássásaš dearvvašvuođabálvalus sámi álbmogii lea ovddemustá gulahallan ja ipmárdus geavaheaddji ja veahkkeaddi gaskas. Dearvvašvuođabálvalus Norggas ferte rahčat vai ipmirda eamiálbmotperspektiivva dakko bokte ahte dohkkeha sin leahkima. Kulturmáhttu ja ipmárdus ja giella ferte leat váldomihttomearri. Ovttastusreforbma gáibida ahte mielváikkuheapmi organiserejuvvo systemáhtalaččat. Plánemis lea okta váldočuokkis maid ferte vuhtiiváldit. Dat lea ahte lea dárbu doarjut geavaheaddji iežas dáiddu iežas dearvvašvuođa hoidet. Dan sáhttá dušše olahit jus geavaheaddji/ pasieanta ieš oassálastá doaimmalaččat. Váidinvejolašvuohta mas sáhttá geahččalit doallevašvuođa ja suohkaniid iešmearrideapmi. Pasieantariekteláhka§7-6. Váidinásahus ii ábut láivuduvvot nu ahte riektesihkarvuohta hedjona go lea sáhka juolludit dearvvašvuođa – ja sosiálabálvalusaid go eará vuođđodárbbuid dearvvašvuođabálvalusas. Dat evttohuvvon láhkarievdadusat fámohuhttet geavaheddjiid rivttiid suohkaniid iešmearrideami sadjái, ja vuosttildit ulbmila mii lea ovttadássásaš oassálastin sámi álbmogii. Cealkámuš sáddejuvvo Sámediggeráđđái. Enstemmig vedtak: Samhandlingsreformen St.meldingen 47 (2008) utfordringer for kommuner og helseforetak. Meldingen viser til særskilte utfordringer for den samiske befolkning, spesielt til sameloven (lov av12. juni 1987nr 56) om samiskspråk: Utvidet rett til bruk av samisk i helse – og sosialtjenesten. Og videre: De kommuner og fylkeskommuner som ligger i forvaltnings områder for samisk språklov har et særskilt ansvar for åutvikle helse – og sosialtjenester til passet den samiske befolkningen, ut fra de forpliktelsene som ligger i sameloven. Det forventes nå fortgang i planleggingen av reformen i den enkelte kommune for å sette helseforetakene i stand til å ta imot utskrevne pasientene fra sykehusene på en verdig og god måte. Man leser så altfor mange triste hendelser om behandling pasienter, spesielt de eldre som er en svak gruppe kan bli skadelidende. Sametingets eldreråd ser positivt på målsettingen av helhetlig og koordinerte helsetjenester i kommunal regi. Møtesekretærer: Side 14 av 17 -91- Legge til rette for likeverdige helsetjenester for den samiske befolkningen uansett bosetning. Forebyggende arbeid og riktig individuell behandling i førstelinjelinjetjenester. Ikke sette bruker gruppene mot hverandre (konkurransetilstander). De unge såvel som de eldre må få behandling etter deres behov og på sine egne premisser. Lovfest psykiske helsetjenester i kommunene både for gamle og unge/barn. Spesielt med tanke på alderspsykiatri. Pasientrettighetsloven § 3-9 Brukerstyrt personlig assistanse. Brukere av helsetjenestene må selv ha rett til å velge personlig assistent, det er spesielt viktig for eldre samer at de får selv velge hvem de ønsker skal bistå dem med hjelp og råd i ulike situasjoner. Likeverdige helsetjenester for den samiske befolkningen er først og fremst gjensidig forståelig kommunikasjon mellom brukere og tjenesteytere. Norsk helsevesenet må bestrebe etter å ta innover seg urbefolkningsperspektivet ved å anerkjenne deres eksistens. Kulturkompetanse/forståelse og språk er stikkord som man må være en hovedmålsetting. Samhandlingsreformen setter krav om mer systematisk organisering av brukermedvirkning. I planleggingen er det et hovedtrekk som det må taes stort hensyn til. Det er behov for å understøtte brukernes evne til åevne egen helse Det kan bare gjøres ved at brukerne/pasienter selv deltar aktivt. Klagemulighet med overprøving og kommunalt selvstyre. Pasientrettighetsloven § 7-6. Klageinstansen må ikke svekkes slik at rettsikkerheten blir svekket ved tildeling av helse – og sosialtjenester enn av andre grunnleggende helsetjenester. Foreslåtte lovendringer svekker brukernes rettigheter til fordel for kommunalt selvstyre og motarbeider målet for likeverdig deltakelse også for den samiske befolkningen. Uttalelsen sendes Sametingsrådet. 010/15 : UTFORDRINGER I FHT FØRERPRØVEN FOR SAMISKTALENDE ELDRE 10.03.2015 Vuorrasiidráđđi - Eldrerådet VR - 010/15: Berit N Varsi ja Kåre Eriksen ráhkadeaba cealkámuša áššis, ja dat šaddá cealkámuš Sámedikki vuorrasiidráđis ja dat sáddejuvvo: Sámediggeráđđái Vuorrasiidráđiin dain 5 davimus fylkkain Fylkkadoaktáriin dain 5 fylkkain Stáhta seniorráđđái Ja mediai Forslag til vedtak Berit N Varsi ja Kåre Eriksen syr sammen en uttalelse om saken og som da blir uttalelse fra Sametingets eldreråd og som sendes til: Sametingsrådet eldrerådene i kommuner i de 5 nordligste fylker Fylkeslegene i de 5 fylkene Statens seniorråd og omfordele den til media Møtesekretærer: Side 15 av 17 -92- 011/15 : ÅRSMELDING FOR SAMETINGETS ELDRERÅD 10.03.2015 Vuorrasiidráđđi - Eldrerådet VR - 011/15: Vedtak Sametingets eldreråd vedtar årsmeldinga med følgende tillegg: De to varamedlemmene blir personlige varamedlemmer Mearrádus: Sámedikki vuorrasiidráđđi dohkkeha jahkedieđáhusa čuovvovaš lasáhusain: dat ođđa várrelahtud leat peršuvnnalaš lahtut 012/15 : NESTE MØTE 10.03.2015 Vuorrasiidráđđi - Eldrerådet VR - 012/15: Boahtte čoahkkin Sámedikki vuorrasiidráđis šaddá Rørosas geassemánu 16. ja 17.b 2015. Neste møte i Sametingets eldreråd blir på Røros 16. –17. juni 2015. 013/15 : MØTE MED SUPU Møtesekretærer: Side 16 av 17 -93- 10.03.2015 Vuorrasiidráđđi - Eldrerådet VR - 013/15: Boahtte čoahkkimis Sámedikki vuorrasiidráđis Rørosas geassemánus bivdit mii maid čoahkkima SáNuL. Det legges opp til møte med SUPU på neste møte i eldrerådet på Rørosi juni. 014/15 : INNSPILL TIL SAMETINGETS ØVRIGE REDEGJØRELSER OG MELDINGER 10.03.2015 Vuorrasiidráđđi - Eldrerådet VR - 014/15: Ingolf Kvandahl ráhkada cealkámuša sámediggedieđáhussii dutkama ja alit oahpu birra; Dutkan sámi dálkodanárbevieruin. Sámi dálkodanárbevierut eai leat viidáset mannan váhnemiin mánáide. Dáruiduhttin ja dat ahte lei suddu atnit noaidegoansttaid. Sámedikki vuorrasiidráđđi ávžžuha eanet dutkama dán birra. Ingolf Kvandahl utarbeider innspill til Sametingets meldingen om forskning og høyere utdanning Forskning på samisk ”leser”tradisjoner. Samisk lesertradisjon er ikke videreført fra foreldre til barn. Fornorskningsprosessen og at det var syndig å drive med ”trolldomskunster”. Sametingetseldreråd oppfordrer til mer forskning om dette. Møtesekretærer: Side 17 av 17 -94- -95- -96- -97- -98- -99- -100- -101- -102- -103- -104- -105- -106- -107- -108- -109- Lyngen kommune Arkivsaknr: 2015/267 -20 Arkiv: 210 Saksbehandler: Hilde Grønaas Dato: 02.06.2015 Saksfremlegg Utvalgssak 53/15 28/15 12/15 Utvalgsnavn Lyngen formannskap Lyngen kommunestyre Lyngen Råd for folkehelse Årsregnskap og årsberetning 2014 Henvisning til lovverk: Lov om kommuner og fylkeskommuner av 25.sept. 1992 nr 107, §48. Vedlegg 1 Årsregnskap 2014 - reviderte noter 1.6.2015 2 Revisjonsberetning 2014 3 Årsberetning 2014 Kontrollutvalgets uttalelse ettersendes da den behandles 10. juni. Saksprotokoll i Lyngen formannskap - 12.06.2015 Behandling: VEDTAK: Formannskapet tiltrer rådmannens innstilling til vedtak. Enst. Vedtak: 1. Kommunestyret tar rådmannens årsberetning for 2014 til orientering. 2. Kontrollutvalgets uttalelse til årsregnskap 2014 tas til orientering. 3. Lyngen kommunes årsregnskap for 2014 godkjennes. -110- Møtedato 12.06.2015 18.06.2015 23.06.2015 Rådmannens innstilling 4. Kommunestyret tar rådmannens årsberetning for 2014 til orientering. 5. Kontrollutvalgets uttalelse til årsregnskap 2014 tas til orientering. 6. Lyngen kommunes årsregnskap for 2014 godkjennes. Saksopplysninger Generelle opplysninger om saken Fristen for avleggelse av årsregnskapet er 15. februar og årsberetningen 31. mars. Årsregnskap for 2014 ble levert 23. mars 2015. Noter til regnskapet har blitt korrigert i ettertid etter anmodning fra revisor. Årsberetning ble sendt 13. april 2015. Driftsregnskapet ble gjort opp med regnskapsmessig balanse (kr 0,00). Revisor har gitt sin revisjonsberetning 1. juni i år – se vedlegg 2. Med forbehold om feil i balanseførte anleggsmidler og feil bruk at mottatte avdrag, er konklusjonen at årsregnskapet for 2014 er avsluttet i samsvar med lov, forskrift og god bokføringsskikk. Forhold til overordnet plan og øvrige vedtak Kommunestyrevedtak 56/13 – Kommuneplanens handlingsdel – økonomiplan 2014-2017, årsbudsjett 2014. Økonomiske konsekvenser Ingen. Vurdering av alternativer og konsekvenser Driftsregnskapet I rådmannens årsberetning er det redegjort for kommunens økonomiske situasjon og avvikene slik de fremkommer i årsregnskapet for 2014. Årsregnskapet viser et netto driftsresultat på 3,36 mill. kroner, dvs. 1,1 %. Anbefalt mål på bærekraftig økonomisk balanse over tid er et driftsresultat på 1,75 %. Korrigert for årets premieavvik på ca. 3,3 mill., utgjør netto driftsresultat kr 31 620. Samtidig er det kostnadsført ca. 3,9 mill. for tidligere års premieavvik. Hvis en ser bort fra både årets og tidligere års premieavvik, er årets netto driftsresultat på kr 3 971 240 dvs. 1,4 %. Ramme 6 Finans gav et positivt avvik på 0,4 mill. pga. følgende forhold: Skatteinntektene i Norge i 2014 ble i revidert nasjonalbudsjett nedjustert med 1 % lavere enn forutsatt i statsbudsjettet (3,3 %), som også var utgangspunktet for årsbudsjettet. -111- Skatteinntektene i Lyngen var 1,4 % høyere enn i 2013. Frie inntekter (skatt og rammetilskudd) gav totalt et negativt avvik på ca. 1,4 mill. Eiendomsskatt med et lite positivt avvik på 2,1 %. Pensjonskostnadene gav et negativt avvik på ca. 3,1 mill. Renter og avdrag hadde et positivt avvik med 0,3 mill. Renter og avdrag utgjør en stor andel av driftskostnadene – 7,1 %. Dette sammen med et svakt netto driftsresultat over flere år gjør at man fortsatt må ha fokus på å justere ned tjenestetilbud og driftsnivå for å opprette en bærekraftig økonomisk balanse i framtiden. I 2014 ble det avsatt kr 3,44 mill. kroner til disposisjonsfond. Investeringsregnskapet Investeringsregnskapet ble samlet sett avlagt i balanse. Balanseregnskapet Lyngen kommune har ved utgangen av 2014 en lånegjeld pr. innbygger som er blant de høyeste i landet. For 2014 var netto lånegjeld kr 126 642 per innbygger kr Pga. manglende egenkapital til investeringer har man også i 2014 tatt opp lån til ulike prosjekter, noe som fører til ytterligere økning i kapitalkostnader. Likviditeten var i 2014 tilfredsstillende. Mindre investeringsprosjekter og bedre kontroll på låneopptak bidro til dette. Disposisjonsfondet var ved utgangen av 2014 på 10,7 mill. kroner. Premieavviket utgjør 32,8 mill. noe som er en nedgang på 0,6 mill. kroner. Tilrådninger er at disposisjonsfondet utgjør minst premieavvikets størrelse. Det er derfor langt igjen til disposisjonsfondet er tilstrekkelig. Rådmannen anmoder derfor kommunestyret om fortsatt å ha fokus på gjenoppretting av den økonomiske balansen når økonomiplanen skal rulleres til høsten. For å oppnå god økonomisk balanse, må ulike tiltak gjennomføres. I hovedsak er det snakk om reduserte kostnader og/eller økte inntekter. På denne bakgrunn tilrås kommunestyret å godkjenne det framlagte årsregnskap og ta rådmannens årsberetning til orientering. -112- Lyngen kommune Regnskap 2014 Korrigert 1. juni 2015 -113- Lyngen kommune (2014) – År/Periode 2014/1-12 Innhold Merknader til regnskapsavslutning 2014 ................................................................................... 3 Økonomiske oversikter .............................................................................................................. 4 Drift ........................................................................................................................................ 4 Investering .............................................................................................................................. 5 Balanse ................................................................................................................................... 7 Regnskapsskjema 1A – Drift.................................................................................................. 9 Regnskapsskjema 1B – Drift .................................................................................................. 9 Regnskapsskjema 2 A – Investering .................................................................................... 10 Note 1: Endring i arbeidskapital (F § 5 nr 1) ........................................................................... 11 Note 2: Antall årsverk og ytelser til ledende personer og revisor ............................................ 11 Note 3: Pensjoner ..................................................................................................................... 12 Note 5: Aksjer og andeler i varig eie ........................................................................................ 13 Note 6: Salg av finansielle anleggsmidler ................................................................................ 14 Note 8: Avdrag på lån .............................................................................................................. 14 Note 9: Kommunens garantiansvar .......................................................................................... 15 Note 12: Bruk og avsetning av fond ......................................................................................... 16 Note 14: Endringer i regnskapsprinsipper ................................................................................ 17 Note 15: Kapitalkonto .............................................................................................................. 18 Note 16: Investeringsprosjekter - regnskapsskjema 2B ........................................................... 19 Note 17: Selvkostområder ........................................................................................................ 21 Balanseregnskapet .................................................................................................................... 23 2 -114- Lyngen kommune (2014) – År/Periode 2014/1-12 Merknader til regnskapsavslutning 2014 Kommuneregnskap avlegges til kommunerevisjonen, jamfør forskriftenes § 3, på samme nivå som budsjettvedtak. Regnskapet er avlagt i henhold til god kommunal regnskapsskikk. Foreningen for God Kommunal Regnskapsskikk gir ut kommunale regnskapsstandarder (KRS). For regnskapsåret 2014 foreligger 2 endelige standarder, 4 foreløpige standarder og ett høringsutkast. Kommuneregnskapet er finansielt orientert, og skal vise alle økonomiske midler som er tilgjengelige i året, og anvendelsen av disse. Inntekter og utgifter skal tidsmessig plasseres i det året som følger av anordningsprinsippet. Anordningsprinsippet betyr at alle kjente utgifter, utbetalinger, inntekter og innbetalinger i løpet av året som vedrører kommunens virksomhet skal fremgå av drifts- eller investeringsregnskapet i året enten de er betalt eller ikke. Avvik budsjett/regnskap, m.v.: Det vises til egen årsmelding. Driftsregnskapet: Hovedoversikten for driftsregnskapet og regnskapsskjema nr 1A drift. Utgift på det enkelte ansvar i samsvar med regnskapsskjema 1B. Driftsregnskapet er lagt frem balanse. Pensjonen: Etter § 13 i årsregnskapsforskriften skal driftsregnskapet belastes med pensjonskostnader som er beregnet ut fra langsiktige forutsetninger om avkastning, lønnsvekst og G-regulering. En skal således ikke følge anordningsprinsippet for pensjons-føringene, dvs. bare utgiftsføre betalt pensjonspremie. Forskjellen mellom betalt pensjonspremie og beregnet pensjonskostnad betegnes som premieavvik, og skal inntekts- eller utgiftsføres i driftsregnskapet med tilbakeføring igjen over de neste 15 årene. Bestemmelsene innebærer også at beregnede pensjonsmidler og pensjonsforpliktelser er oppført i balansen som hhv anleggsmidler og langsiktig gjeld. Selvkost VAR- område. Beregning av finansiell dekningsgrad. Investeringsregnskapet: Hovedoversikten for investeringsregnskapet og regnskskapsskjema investering, gjøres opp i balanse. De enkelte prosjektenes utgift i samsvar med regnskapsskjema 2B. Utgifter og inntekter i investeringsregnskapet er ført på det enkelte prosjekt med tjenester. Ved lånefinansiering av investeringer er renteutgiftene lagt til anskaffelseskost i samsvar med anbefalt løsning i KRS nr. 2. Balanseregnskapet: Hovedoversikten for balanse og endringer i arbeidskapitalen. Balanseregnskapet for 2013 er i henhold til nye forskrifter og KOSTRA. I egen kolonne fremkommer balanseregnskapet for 2013. Omløpsmidler. Omløpsmidlene er vurdert til laveste verdi av anskaffelseskost og virkelig verdi. Kommunen har ikke markedsbaserte verdipapirer som inngår i en handelsportefølje, og har dermed ikke omløpsmidler som er vurdert til virkelig verdi Langsiktig gjeld: Kommuneloven § 50 nr 7 har bestemmelser om at kommunens totale langsiktige gjeld til egne driftsmidler skal avdras med like store årlige avdrag, og at gjenstående løpetid for kommunens samlede gjeldsbyrde ikke kan overstige den veide levetiden for kommunens anleggsmidler ved siste årsskifte. Ved inngåelse av nye låneopptak fastsettes avdragstid på lånet ut fra gjennomsnittlig avskrivningstid på de anleggsmidler som blir lånefinansiert, i samsvar med avskrivningsreglene i forskrift om årsregnskap og årsberetning § 8. Anskaffelseskost: Ved lånefinansiering av investeringer er renteutgiftene lagt til anskaffelseskost i samsvar med anbefalt løsning i KRS nr. 2 Fordringer og kortsiktig gjeld: Balanseregnskapet er i forhold til kortsiktige fordringer og kortsiktig gjeld gjennomgått og det er foretatt inntektsføring og avskrivninger av uerholdelige krav og fordringer som fremkommer på det enkelte ansvar med tjeneste. Aktivering: Kommunens anleggsmidler er aktivert til brutto anskaffelseskost, dette i samsvar med anbefaling til kommunal regnskapsskikk nr 2. dvs. at mottatte tilskudd ikke er fratrukket i anskaffelseskost. I 2014 er det gjennomført avskrivninger av eiendeler. Årets avskrivninger (utgifter) er på det enkelte ansvar og tjeneste. 3 -115- Lyngen kommune (2014) – År/Periode 2014/1-12 Økonomiske oversikter Drift Økonomisk oversikt - drift Driftsinntekter Brukerbetalinger Andre salgs- og leieinntekter Overføringer med krav til motytelse Rammetilskudd Andre statlige overføringer Andre overføringer Skatt på inntekt og formue Eiendomsskatt Andre direkte og indirekte skatter Sum driftsinntekter Driftsutgifter Lønnsutgifter Sosiale utgifter Kjøp av varer og tj som inngår i tj.produksjon Kjøp av tjenester som erstatter tj.produksjon Overføringer Avskrivninger avskriving kalk.renter VAR Fordelte utgifter Sum driftsutgifter Brutto driftsresultat Finansinntekter Renteinntekter og utbytte Gevinst på finansielle instrumenter (omløpsmidler) Mottatte avdrag på utlån Sum eksterne finansinntekter Finansutgifter Renteutgifter og låneomkostninger Tap på finansielle instrumenter (omløpsmidler) Avdrag på lån Utlån Sum eksterne finansutgifter Resultat eksterne finanstransaksjoner Motpost avskrivninger Avskriving kalk.renter VAR Netto driftsresultat Interne finanstransaksjoner Bruk av tidligere års regnsk.m. mindreforbruk Bruk av disposisjonsfond Bruk av bundne fond Sum bruk av avsetninger Overført til investeringsregnskapet Dekning av tidligere års regnsk.m. merforbruk Avsatt til disposisjonsfond Avsatt til bundne fond Sum avsetninger Regnskapsmessig mer/mindreforbruk Regnskap 2014 Reg. budsjett Oppr.budsjet Regnskap i fjor kr kr kr kr kr kr kr kr kr kr 8 429 147,91 18 584 225,35 55 461 643,52 150 347 735,00 2 917 574,00 53 447 950,10 6 434 327,80 295 622 603,68 kr kr kr kr kr kr kr kr kr kr 7 080 000,00 18 254 000,00 42 715 000,00 152 250 000,00 2 833 000,00 52 967 000,00 6 300 000,00 282 399 000,00 kr kr kr kr kr kr kr kr kr kr 7 070 000,00 17 934 000,00 33 039 000,00 152 250 000,00 2 342 000,00 52 967 000,00 6 300 000,00 271 902 000,00 kr kr kr kr kr kr kr kr kr kr 7 734 388,24 18 367 317,89 46 956 944,30 143 594 518,00 5 539 979,00 52 710 287,59 6 326 144,54 136,00 281 229 715,56 kr kr kr kr kr kr kr kr kr kr 166 578 343,81 27 139 250,22 40 254 819,43 13 792 141,74 23 323 726,28 16 451 228,00 326 611,00 287 866 120,48 7 756 483,20 kr kr kr kr kr kr kr kr kr kr 158 958 000,00 24 187 000,00 39 217 000,00 13 025 000,00 22 739 000,00 16 774 000,00 kr kr kr kr kr kr kr kr 274 900 000,00 kr 7 499 000,00 kr 156 135 000,00 23 886 000,00 35 112 000,00 11 187 000,00 20 459 000,00 1 348 000,00 kr kr kr kr kr kr kr kr 248 127 000,00 kr 23 775 000,00 kr 164 045 322,09 22 312 965,23 38 235 697,84 10 464 915,27 19 486 539,16 16 348 520,00 326 426,00 270 893 959,59 10 335 755,97 kr kr kr kr 1 098 820,96 96 786,00 1 195 606,96 kr kr kr kr 811 000,00 40 000,00 851 000,00 kr kr kr kr kr kr kr kr kr 9 217 615,25 13 081 920,00 69 328,00 22 368 863,25 -21 173 256,29 16 451 228,00 326 611,00 3 361 065,91 kr kr kr kr kr kr kr kr kr 9 211 000,00 13 000 000,00 75 000,00 22 286 000,00 -21 435 000,00 16 774 000,00 kr kr kr kr kr kr kr kr kr kr 986 554,88 34 609,16 1 732 598,88 2 753 762,92 363 000,00 3 442 508,19 2 309 320,64 6 114 828,83 - kr kr kr kr kr kr kr kr kr kr 987 000,00 35 000,00 2 170 000,00 3 192 000,00 363 000,00 3 579 000,00 2 088 000,00 6 030 000,00 - 4 -116- kr kr kr kr 800 000,00 40 000,00 840 000,00 kr kr kr kr 895 318,00 175 902,00 1 071 220,00 kr 9 211 000,00 kr 10 319 552,41 kr kr kr 13 000 000,00 kr 12 986 321,00 kr 75 000,00 kr 79 891,00 kr 22 286 000,00 kr 23 385 764,41 kr -21 446 000,00 kr -22 314 544,41 kr 1 348 000,00 kr 16 348 520,00 kr kr 132 952,00 2 838 000,00 kr 3 677 000,00 kr 4 369 731,56 kr kr kr kr kr kr kr kr kr kr 108 000,00 3 569 000,00 3 677 000,00 - kr kr kr kr kr kr kr kr kr kr 725 257,19 172 000,00 1 503 048,33 2 400 305,52 1 802 234,00 2 077 000,00 1 904 248,20 5 783 482,20 986 554,88 Lyngen kommune (2014) – År/Periode 2014/1-12 Investering Økonomisk oversikt - investering Inntekter Salg av driftsmidler og fast eiendom Andre salgsinntekter Overføringer med krav til motytelse Kompensasjon for merverdiavgift Statlige overføringer Andre overføringer Renteinntekter og utbytte Sum inntekter Utgifter Lønnsutgifter Sosiale utgifter Kjøp av varer og tj som inngår i tj.produksjon Kjøp av tjenester som erstatter tj.produksjon Overføringer Renteutgifter og omkostninger Fordelte utgifter Sum utgifter Finanstransaksjoner Avdrag på lån Utlån Kjøp av aksjer og andeler Dekning av tidligere års udekket Avsatt til ubundne investeringsfond Avsatt til bundne investeringsfond Sum finansieringstransaksjoner Finansieringsbehov Dekket slik: Bruk av lån Salg av aksjer og andeler Mottatte avdrag på utlån Overført fra driftsbudsjettet Bruk av tidligere års udisponert Bruk av disposisjonsfond Bruk av bundne driftsfond Bruk av ubundne investeringsfond Bruk av bundne investeringsfond Sum finansiering Udekket/udisponert Regnskap 2014 Reg. budsjett Oppr.budsjet kr kr kr kr kr kr kr kr kr kr kr kr kr kr kr kr 1 554 000,00 2 375 000,00 5 553 000,00 9 482 000,00 kr kr kr kr kr kr kr kr kr 497 993,69 kr 92 000,00 kr 31 023,08 kr 14 000,00 kr 22 681 091,06 kr 21 809 000,00 kr 123 534,75 kr kr 5 129 842,93 kr 5 630 000,00 kr 2 700,72 kr kr kr kr 28 466 186,23 kr 27 545 000,00 kr kr kr kr kr kr kr kr 8 360 000,00 8 360 000,00 kr 449 075,31 kr 37 553,10 kr 10 218 344,43 kr kr 1 684 244,42 kr 2 086,19 kr kr 12 391 303,45 kr 2 746 520,06 kr 4 846 000,00 kr 107 222,00 kr 6 484 538,30 kr 1 530 000,00 kr kr 15 714 280,36 kr 35 146 630,14 kr 1 455 000,00 kr 5 000 000,00 kr 108 000,00 kr kr kr kr 6 563 000,00 kr 14 923 000,00 kr 4 103 302,23 kr 4 813 000,00 kr 229 242,00 kr kr kr kr 9 145 544,23 kr 17 995 993,68 1 528 780,52 2 375 213,00 5 129 842,93 9 033 836,45 kr 1 455 000,00 kr 5 000 000,00 kr 108 000,00 kr 6 486 000,00 kr 1 530 000,00 kr kr 14 579 000,00 kr 32 642 000,00 kr 31 061 293,04 kr 30 520 000,00 kr kr kr 3 418 393,73 kr 1 455 000,00 kr 363 000,00 kr 363 000,00 kr kr kr 303 943,37 kr 304 000,00 kr kr kr kr kr kr kr 35 146 630,14 kr 32 642 000,00 kr kr - 5 -117- Regnskap i fjor - kr kr kr kr kr kr kr kr 330 450,00 3 210 404,00 3 540 854,00 kr 13 360 000,00 kr 5 470 336,03 kr kr kr 1 455 000,00 kr 3 300 999,53 kr 108 000,00 kr 1 802 234,00 kr kr kr kr 471 652,92 kr kr 466 232,90 kr kr kr kr kr 14 923 000,00 kr 11 511 455,38 kr kr -6 484 538,30 Lyngen kommune (2014) – År/Periode 2014/1-12 Anskaffelse og anvendelse av midler/avsetninger Regnskap 2014 Anskaffelse og anvendelse av midler Anskaffelse av midler Inntekter driftsdel (kontoklasse 1) Inntekter investeringsdel (kontoklasse 0) Innbetalinger ved eksterne finanstransaksjoner Sum anskaffelse av midler Anvendelse av midler Utgifter driftsdel (kontoklasse 1) Utgifter investeringsdel (kontoklasse 0) Utbetaling ved eksterne finanstransaksjoner Sum anvendelse av midler Anskaffelse - anvendelse av midler Endring i ubrukte lånemidler Endring i regnskapsprinsipp som påvirker AK Drift Endring i regnskapsprinsipp som påvirker AK Invest Endring i arbeidskapital Avsetninger og bruk av avsetninger Avsetninger Bruk av avsetninger Til avsetning senere år Netto avsetninger Int. overføringer og fordelinger Interne inntekter mv Interne utgifter mv Netto interne overføringer Reg. budsjett Oppr.budsjet kr 295 622 603,68 kr 282 399 000,00 kr 271 902 000,00 kr 9 033 836,45 kr 9 482 000,00 kr kr 35 675 293,73 kr 32 826 000,00 kr 15 655 000,00 kr 340 331 733,86 kr 324 707 000,00 kr 287 557 000,00 kr kr kr kr kr kr kr kr kr 271 088 281,48 28 463 485,51 30 071 306,03 329 623 073,02 10 708 660,84 3 895 706,96 14 604 367,80 kr 13 766 367,13 kr 3 057 706,29 kr kr 10 708 660,84 kr kr kr kr kr kr kr kr kr 255 331 000,00 27 468 000,00 28 849 000,00 311 648 000,00 13 059 000,00 13 059 000,00 kr 13 683 000,00 kr 3 496 000,00 kr kr 10 187 000,00 -118- kr 281 229 715,56 kr 3 540 854,00 kr 9 842 555,56 kr 294 613 125,12 kr 243 218 000,00 kr 254 545 439,59 kr 8 360 000,00 kr 12 389 217,26 kr 28 849 000,00 kr 32 533 394,83 kr 280 427 000,00 kr 299 468 051,68 kr 7 130 000,00 kr -4 854 926,56 kr kr -470 336,03 kr kr kr kr kr 7 130 000,00 kr -5 325 262,59 kr kr kr kr kr 22 494 894,27 kr 22 449 000,00 kr kr 22 494 894,27 kr 22 449 000,00 kr kr kr kr 6 Regnskap i fjor 3 569 000,00 3 569 000,00 kr 4 967 803,08 kr 3 338 191,34 kr 6 484 538,30 kr -4 854 926,56 1 456 000,00 kr 22 632 934,85 1 456 000,00 kr 22 632 934,85 kr - Lyngen kommune (2014) – År/Periode 2014/1-12 Balanse Oversikt - balanse EIENDELER Anleggsmidler Herav: Faste eiendommer og anlegg Utstyr, maskiner og transportmidler Utlån Konserninterne langsiktige fordringer Aksjer og andeler Pensjonsmidler Omløpsmidler Herav: Kortsiktige fordringer Konserninterne kortsiktige fordringer Premieavvik Aksjer og andeler Sertifikater Obligasjoner Derivater Kasse, postgiro, bankinnskudd SUM EIENDELER EGENKAPITAL OG GJELD Egenkapital Herav: Disposisjonsfond Bundne driftsfond Ubundne investeringsfond Bundne investeringsfond Regnskapsmessig mindreforbruk Regnskapsmessig merforbruk Udisponert i inv.regnskap Udekket i inv.regnskap Kapitalkonto Endring i regnskapsprinsipp som påvirker AK Drift Endring i regnskapsprinsipp som påvirker AK Invest Langsiktig gjeld Herav: Pensjonsforpliktelser Ihendehaverobligasjonslån Sertifikatlån Andre lån Konsernintern langsiktig gjeld Kortsiktig gjeld Herav: Kassekredittlån Annen kortsiktig gjeld Derivater Konsernintern kortsiktig gjeld Premieavvik SUM EGENKAPITAL OG GJELD Regnskap 2014 Regnskap 2013 kr 837 846 855,06 kr 797 750 155,29 kr kr kr kr kr kr kr 455 843 404,00 13 261 815,40 26 894 595,81 4 268 848,85 337 578 191,00 77 436 465,10 kr kr kr kr kr kr kr 438 309 684,00 14 748 853,40 25 553 079,04 4 162 026,85 314 976 512,00 74 535 560,01 kr 38 028 993,39 kr 32 593 423,73 kr kr kr 32 806 322,00 kr 33 416 496,00 kr kr kr kr kr kr kr kr kr 6 601 149,71 kr 8 525 640,28 kr 915 283 320,16 kr 872 285 715,30 kr 57 080 189,69 kr 51 628 070,06 kr 10 746 302,74 kr 7 642 347,08 kr 7 581 655,19 kr 7 004 933,43 kr 1 530 000,00 kr kr 175 156,95 kr 175 156,95 kr kr 986 554,88 kr kr kr kr kr kr 6 484 538,30 kr 32 082 350,88 kr 37 338 892,90 kr 5 104 051,93 kr 5 104 051,93 kr -139 328,00 kr -139 328,00 kr 815 758 352,00 kr 766 509 404,06 kr 411 613 796,00 kr kr kr 404 144 556,00 kr kr 42 444 778,47 kr 381 493 408,00 kr kr kr 385 015 996,06 kr kr 54 148 241,18 kr 2 763 580,69 kr 39 681 197,78 kr kr kr kr 915 283 320,16 kr 16 174 964,96 kr 37 973 276,22 kr kr kr kr 872 285 715,30 7 -119- Lyngen kommune (2014) – År/Periode 2014/1-12 MEMORIAKONTI Memoriakonto Herav: Ubrukte lånemidler Ubrukte konserninterne lånemidler Andre memoriakonti Motkonto til memoriakontiene kr Økonomiske oversikter Oversikt endring arbeidskapital OMLØPSMIDLER Endring betalingsmidler Endring ihendehaverobl og sertifikater Endring kortsiktige fordringer Endring premieavvik Endring aksjer og andeler ENDRING OMLØPSMIDLER (A) KORTSIKTIG GJELD Endring kortsiktig gjeld (B) ENDRING ARBEIDSKAPITAL (A-B) 7 611 210,98 kr 3 306 041,97 kr 7 201 748,93 kr kr 409 462,05 kr -7 611 210,98 kr 3 306 041,97 kr kr kr -3 306 041,97 Regnskap 2014 Regnskap 2013 kr -1 924 490,57 kr 14 531 221,05 kr kr kr 5 435 569,66 kr -5 539 047,13 kr -610 174,00 kr 4 542 150,00 kr kr kr 2 900 905,09 kr 13 534 323,92 kr 11 703 462,71 kr -18 859 586,51 kr 14 604 367,80 kr -5 325 262,59 8 -120- Lyngen kommune (2014) – År/Periode 2014/1-12 Regnskapsskjema 1A – Drift Regnskapsskjema 1A - drift Skatt på inntekt og formue Ordinært rammetilskudd Skatt på eiendom Andre direkte eller indirekte skatter Andre generelle statstilskudd Sum frie disponible inntekter Renteinntekter og utbytte Gevinst finansielle instrumenter (omløpsmidler) Renteutg.,provisjoner og andre fin.utg. Tap finansielle instrumenter (omløpsmidler) Avdrag på lån Netto finansinnt./utg. Til dekning av tidligere regnsk.m. merforbruk Til ubundne avsetninger Til bundne avsetninger Bruk av tidligere regnsk.m. mindreforbruk Bruk av ubundne avsetninger Bruk av bundne avsetninger Netto avsetninger Overført til investeringsregnskapet Til fordeling drift Sum fordelt til drift (fra skjema 1B) Regnskapsmessig mer/mindreforbruk Regnskap 2014 Reg. budsjett Oppr.budsjett Regnskap i fjor kr kr kr kr kr kr kr kr kr kr kr kr kr kr kr kr kr kr kr kr kr kr kr kr kr kr kr kr kr kr kr kr kr kr kr kr kr kr kr kr kr kr kr kr kr kr kr kr kr kr kr kr kr kr kr kr kr kr kr kr kr kr kr kr kr kr kr kr kr kr kr kr kr kr kr kr kr kr kr kr kr kr kr kr kr kr kr kr kr kr kr kr 53 447 950,10 150 347 735,00 6 434 327,80 2 917 574,00 213 147 586,90 1 098 820,96 9 217 615,25 13 081 920,00 -21 200 714,29 3 442 508,19 2 309 320,64 986 554,88 34 609,16 1 732 598,88 -2 998 065,91 363 000,00 188 585 806,70 188 585 806,70 - 52 967 000,00 152 250 000,00 6 300 000,00 2 833 000,00 214 350 000,00 811 000,00 9 211 000,00 13 000 000,00 -21 400 000,00 3 579 000,00 2 088 000,00 987 000,00 35 000,00 2 170 000,00 -2 475 000,00 363 000,00 190 112 000,00 190 112 000,00 - 52 967 000,00 152 250 000,00 6 300 000,00 2 342 000,00 213 859 000,00 800 000,00 9 211 000,00 13 000 000,00 -21 411 000,00 3 569 000,00 -3 569 000,00 108 000,00 188 771 000,00 188 771 000,00 - 52 710 287,59 143 594 518,00 6 326 144,54 136,00 5 539 979,00 208 171 065,13 895 318,00 10 319 552,41 12 986 321,00 -22 410 555,41 2 077 000,00 1 904 248,20 725 257,19 172 000,00 1 503 048,33 -1 580 942,68 1 802 234,00 182 377 333,04 179 588 544,16 986 554,88 Regnskapsskjema 1B – Drift Regnskapsskjema 1B - drift 1 Politikk og kirke 2 Administrative tjenester 3 Oppvekst og kultur 4 Helse, sosial og omsorg 5 Plan, teknikk og næring 6 Finans 7 Budsjettskjema 1A Sum fordelt til drift 6 897 119,96 19 257 551,63 59 861 148,16 86 278 207,73 34 001 808,57 -17 708 529,35 -1 500,00 188 585 806,70 7 180 000 19 884 000 60 107 000 86 730 000 33 534 000 -17 323 000 0 190 112 000 0,00 0 Regnskapsmessig mer/mindreforbruk 9 -121- 7 370 000 7 892 194,67 18 275 000 24 816 833,97 57 032 000 56 197 502,73 81 282 000 83 370 616,17 20 883 000 31 588 764,79 3 929 000 -22 532 261,91 0 57 127,74 188 771 000 181 390 778,16 0 986 554,88 Lyngen kommune (2014) – År/Periode 2014/1-12 Regnskapsskjema 2 A – Investering Regnskap 2014 Regnskapsskjema 2A - investering Investeringer i anleggsmidler Utlån og forskutteringer Kjøp av aksjer og andeler Avdrag på lån Dekning av tidligere års udekket Avsetninger Årets finansieringsbehov Finansiert slik: Bruk av lånemidler Inntekter fra salg av anleggsmidler Tilskudd til investeringer Kompensasjon for merverdiavgift Mottatte avdrag på utlån og refusjoner Andre inntekter Sum ekstern finansiering Overført fra driftsregnskapet Bruk av tidligere års udisponert Bruk av avsetninger Sum finansiering Udekket/udisponert Reg. budsjett kr 28 466 186,23 kr 27 545 000,00 kr 4 846 000,00 kr 5 000 000,00 kr 107 222,00 kr 108 000,00 kr 2 746 520,06 kr 1 455 000,00 kr 6 484 538,30 kr 6 486 000,00 kr 1 530 000,00 kr 1 530 000,00 kr 44 180 466,59 kr 42 124 000,00 Oppr.budsjett Regnskap i fjor kr 8 360 000,00 kr 5 000 000,00 kr 108 000,00 kr 1 455 000,00 kr kr kr 14 923 000,00 kr 12 391 303,45 kr 4 813 000,00 kr 229 242,00 kr 4 103 302,23 kr kr kr 21 536 847,68 kr 31 061 293,04 kr 30 520 000,00 kr 13 360 000,00 kr 5 470 336,03 kr 1 528 780,52 kr 1 554 000,00 kr kr 330 450,00 kr kr kr kr kr 5 129 842,93 kr 5 553 000,00 kr kr kr 5 793 606,73 kr 3 830 000,00 kr 1 455 000,00 kr 6 511 403,53 kr kr kr kr kr 43 513 523,22 kr 41 457 000,00 kr 14 815 000,00 kr 12 312 189,56 kr 363 000,00 kr 363 000,00 kr 108 000,00 kr 1 802 234,00 kr kr kr kr kr 303 943,37 kr 304 000,00 kr kr 937 885,82 kr 44 180 466,59 kr 42 124 000,00 kr 14 923 000,00 kr 15 052 309,38 kr kr kr kr -6 484 538,30 10 -122- Lyngen kommune (2014) – År/Periode 2014/1-12 Note 1: Endring i arbeidskapital (F § 5 nr 1) Balanseregnskapet: 31.12.2014 31.12.2013 2.1 Omløpsmidler 77.436.465,10 74.535.560,01 2.900.905,09 2.3 Kortsiktig gjeld 42.444.778,47 54.148.241,18 11.703.462,71 Arbeidskapital 34.991.866,63 20.387.318,83 14.604.367,80 Drifts- og investeringsregnskapet: Beløp Endring Sum Anskaffelse av midler: Inntekter driftsregnskap 295.622.603,68 Inntekter investeringsregnskap 9.033.836,45 Innbet.ved eksterne finanstransaksjoner 35.675.293,73 Sum anskaffelse av midler 340.331.733,86 340.331.733,86 Anvendelse av midler : Utgifter driftsregnskap 271.078.281,48 Utgifter investeringsregnskap 28.463.485,51 Utbetalinger ved eksterne finanstransaksjoner 30.071.306,03 Sum anvendelse av midler 329.623.073,02 329.623.073,02 10.708.660,84 Anskaffelse - anvendelse av midler Endring ubrukte lånemidler (økning +/reduksjon-) 3.895.706,96 Endring arbeidskapital i driftsregnsk. Endring arbeidskapital i inv.regnsk Sum endring arbeidskapital 14.604.367,80 Endring arbeidskapital i balansen 14.604.367,80 Differanse, endr.regnskapsprinsipp 0,00 Note 2: Antall årsverk og ytelser til ledende personer og revisor Ytelser til ledende personer Administrasjonssjef Ordfører Lønn og annen Godtgjørelse godtgjørelse for andre verv 753 000 0 637 000 0 Tilleggsgodtgjørelse 0 0 Naturalytelser 0 0 Det skal opplyses om betalt eller skyldig vederlag til ledende personer i forbindelse med avslutning av vedkommendes ansettelsesforhold eller verv. Godtgjørelse til revisor Kommunens revisor er KomRev Nord IKS. Samlede godtgjørelser til revisor utgjør kr 606 763 for revisjon, rådgivning og andre tjenester. Revisjon omfatter regnskapsrevisjon, forvaltningsrevisjon og diverse attestasjonsoppdrag. 11 -123- Lyngen kommune (2014) – År/Periode 2014/1-12 Note 3: Pensjoner Generelt om pensjonsordningene i kommunen Kommunen har kollektive pensjonsordninger i DNB Liv, Kommunal Landspensjonskasse (KLP) og Statens pensjonskasse (SPK) som sikrer ytelsesbasert pensjon for de ansatte. Pensjonsordningen omfatter alders-, uføre-, ektefelle-, barnepensjon samt AFP/tidligpensjon og sikrer alders- og uførepensjon med samlet pensjonsnivå på 66% sammen med folketrygden. Pensjonene samordnes med utbetaling fra NAV. Premiefond Premiefondet er et fond for tilbakeført premie og overskudd. Eventuelle midler på premiefondet kan bare brukes til fremtidig premiebetaling. Premiefondet fremgår ikke av kommuneregnskapet, men bruk av fondet reduserer faktisk betalte pensjonspremier. Innestående på premiefond 01.01. Tilført premiefondet i løpet av året Bruk av premiefondet i løpet av året Innestående på premiefond 31.12. 2014 16 002 287,00 1 625 521,00 14 376 766,00 2013 13 883 807,21 6 097 781,41 3 979 301,62 16 002 287,00 Regnskapsføring av pensjon Etter § 13 i årsregnskapsforskriften skal driftsregnskapet belastes med pensjonskostnader som er beregnet ut fra langsiktige forutsetninger om avkastning, lønnsvekst og G-regulering. Pensjonskostnadene beregnes på en annen måte enn pensjonspremien som betales til pensjonsordningen, og det vil derfor normalt være forskjell mellom disse to størrelsene. Forskjellen mellom betalt pensjonspremie og beregnet pensjonskostnad betegnes premieavvik, og skal inntekts- eller utgiftsføres i driftsregnskapet. Premieavviket tilbakeføres igjen neste år/med 1/7 per år for premieavvik oppstått i 2014 eller senere, med 1/10 per år for premieavvik oppstått fra 2011 til 2013 og med 1/15 per år for premieavvik oppstått fra 2002 til 2010. Bestemmelsene innbærer også at beregnede pensjonsmidler og pensjonsforpliktelser er oppført i balansen som henholdsvis anleggsmidler og langsiktig gjeld. Regnskapsføringen av pensjon innebærer et unntak fra de grunnleggende prinsippene for kommuneregnskapet. For 2014 innebærer dette at regnskapsførte pensjonsutgifter er kr 610 174 høyere enn faktisk betalte pensjonspremier. Økonomiske forutsetninger for beregning av pensjonskostnaden Forventet avkastning pensjonsmidler Diskonteringsrente Forventet årlig lønnsvekst Forventet årlig G- og pensjonsregulering KLP 4,65 % 4,00 % 2,97 % 2,97 % SPK 4,35 % 4,00 % 2,97 % 2,97 % DNB 4,65 % 4,00 % 2,97 % 2,97 % Spesifikasjon av samlet pensjonskostnad, premieavvik pensjonsforpliktelser og estimatavvik Spesifikasjon av pensjonskostnad og årets premieavvik Årets pensjonsopptjening, nåverdi Rentekostnad av påløpt pensjonsforpliktelse - Forventet avkastning på pensjonsmidlene Administrasjonskostnader Netto pensjonskostnad (inkl. adm.) Betalt premie i året Årets premieavvik Pensjonsmidler, pensjonsforpliktelser og akkumulert premieavvik Brutto påløpte pensjonsforpliktelser pr.31.12. Pensjonsmidler pr. 31.12. Netto pensjonsforpliktelser pr 31.12. Årets premieavvik Sum gjenstående premieavvik tidligere år (pr. 01.01.) Sum amortisert premieavvik dette året Akkumulert premieavvik pr. 31.12 Estimatavvik og planendringer Estimatavvik 31.12. dette år Virkningen av planendr. etter § 13-3 bokstav C 2014 23 196 560 15 151 118 -14 409 054 1 797 608 25 736 232 29 065 678 -3 329 446 2014 2013 19 487 731 14 159 319 -14 265 412 1 368 839 20 750 477 28 461 178 -7 710 701 2013 Arb.giveravg. 411 613 796 337 578 191 74 035 605 -3 329 446 0 3 939 620 610 174 Arb.giveravg. 0 381 493 408 0 314 976 512 0 66 516 896 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 -7 710 700 0 3 168 550 -4 542 150 2014 2013 PensjonsPensjonsPensjons- Pensjonsmidler forpliktelser midler forpliktelser 1 139 662 -6 161 654 -10 428 502 -1 964 576 1 139 662 12 -124- -6 161 654 -10 428 502 -1 964 576 Lyngen kommune (2014) – År/Periode 2014/1-12 Note 5: Aksjer og andeler i varig eie Henvisning Eierandel i Evt. markeds- Selskapets navn balansen Aksjer i Tromsprodukt 22170020 Al grendehus – Jægervatn 22170180 Avfallservice as 22170350 Biblioteksentralen 22170040 Bredbånd Troms 22170401 Furustua al 22170090 Halti næringshage 22170405 Hurtigruten as, andeler 22170050 Interpolar as 22170408 KLP- egenkapital 22170400 Kom rev nord egenkap. innskudd 22170011 KS- egenkapitalinnskudd 22170403 Kvalvik& omegn vannverk, andeler 22170300 Kveøyforbindelsen, aksjetegning 22170290 Lattervik småbåt og sjarkhavn 22170230 Lyngen arbeidssamvirke AS, aksjer 22170280 Lyngen lam Ba 22170404 Lyngen Servicesenter, aksjer 22170270 Lyngenhallen drift AS 22170360 Lyngseidet Skitrekk ba, aksjer 22170370 MIT-Fablab Norway 22170402 Nord-norsk fjellovervåking 22170406 Nord-norsk hestesenter AS 22170340 Nord-Troms Museum AS 22170409 Nord-Troms regionråd, aksjer 22170380 Rottenvik grendehus, andeler 22170190 Ullsfjordforbindelsen 22170407 Visit Lyngenfjord AS 22170410 selskapet verdi kr - 350 30 3 16.000 3 216 25 395 5 5 10 1 660 Sum kr - Balanseført verdi 31.12.2014 Balanseført verdi 31.12.2013 20 000,00 34 200,00 50 000,00 900,00 16 000,00 70 000,00 10 000,00 10 013,85 1 019 013,00 62 958,00 12 264,00 10 000,00 1 000,00 75 000,00 20 000,00 34 200,00 50 000,00 900,00 16 000,00 70 000,00 10 000,00 400,00 10 013,85 911 791,00 62 958,00 12 264,00 10 000,00 1 000,00 75 000,00 125 000,00 125 000,00 20 000,00 1 975 000,00 100 000,00 75 000,00 50 000,00 200 000,00 5 000,00 30 000,00 112 500,00 35 000,00 50 000,00 20 000,00 1 975 000,00 100 000,00 75 000,00 50 000,00 200 000,00 5 000,00 30 000,00 112 500,00 35 000,00 50 000,00 100 000,00 100 000,00 4 268 848,85 4 162 026,85 Kommunen hefter ubegrenset for en andel av forpliktelsene til interkommunale selskap tilsvarende kommunens eierandel i selskapet, jfr IKS-loven § 3. Lyngen kommune kjenner ikke til gjeld i IKS hvor kommunen må dekke selskapets forpliktelser. Aksjoneræoppgave for 2014 viser to aksjeposter som ikke er balanseført. Disse ansees som uvesentlig, men vil bli ført inn i balansen ila 2015. Det vil ila 2015 bli vurdert hvilke eierandeler som skal selges. 13 -125- Lyngen kommune (2014) – År/Periode 2014/1-12 Note 6: Salg av finansielle anleggsmidler Ved salg av kommunens aksjer klassifisert som anleggsmidler er en andel av salgsinntekten er regnet som avkastning på innskutt kapital og inntektsført som løpende inntekt i driftsregnskapet. Avkastningen er beregnet som det kommunen iht. aksjeloven § 8-1 kunne fått i utbytte i salgsåret basert på selskapets avlagte regnskap for foregående år. Hurtigruten ASA 216 Antall solgte aksjer Utbyttegrunnlag pr. aksje Salgsum pr. aksje Inntektsført i driftsregnskapet Inntektsført i investeringsregnskapet Sum inntektsført salgssum kr kr kr kr 7 1 512 1 512 Note 8: Avdrag på lån Korr. 01.06.2015 Avdrag på lån til investeringer i varige driftsmidler Kommunen beregner minste tillatte avdrag jf. kommuneloven (koml) § 50 nr. 7, ved å: ALTERNATIV1 : beregne minste tillatte avdrag på lån etter en forenklet formel. Avskrivningene beregnes som sum langsiktig gjeld dividert på sum anleggsmidler (jf. koml § 50 nr. 1 og 2) mulitplisert med årets avskrivninger i driftsregnskapet. Denne forenklede formelen gir et minstekrav til avdrag som tilsvarer avskrivninger (kapitalslitet) på lånefinansierte anleggsmidler. Forholdet mellom betalte avdrag om minimumsavdrag 2014 2013 Utgiftsførte avdrag i driftsregnskapet 13 081 920 12 986 321 Bergnet minimumsavdrag 12 959 515 12 952 367 122 405 33 954 Avvik Avdrag på lån til videre utlån og forskotteringer Mottatte avdrag på videreutlån og forskotteringer skal uavkortet benyttes til nedbetaling av kommunens innlån. Eventuelle mottatte avdrag som ikke er benyttet til nedbetaling av gjeld avsettes til avdragsfond (bundet investeringsfond). 2014 Mottatte avdrag på startlån Utgiftsførte avdrag i investeringsregnskapet 2013 -3 416 882 -3 301 000 2 746 520 4 103 302 Avsetning til/bruk av avdragsfond - Saldo avdragsfond 31.12. - 14 -126- -366 233 - Lyngen kommune (2014) – År/Periode 2014/1-12 Note 9: Kommunens garantiansvar Korr. 01.06.2015 Beløp pr. 31.12. 2014 Garanti-ramme Avfallsservice AS kr 11 562 500 kr 1 762 500 kr 1 912 500 17.09.2026 Furuflaten idrettslag kr 80 000 kr 77 999 kr 80 000 24.09.2024 Jægervatn Idrettslag kr 200 000 kr 160 000 kr 180 000 15.12.2022 Karnes/Oksvik vassverk AS kr 250 000 kr 214 285 kr 250 000 01.07.2020 Lyngsalpan Vekst AS kr 328 282 kr 281 368 kr 328 282 16.09.2020 Lyngsalpan Vekst AS kr - kr - kr 50 000 17.03.2014 Lyngen Alpinklubb kr - kr - kr 1 241 27.01.2019 Lyngen/Karnes IL kr kr 55 000 27.01.2019 Lyngen servicesenter kr kr 193 174 28.08.2014 Lyngen sokn kr 950 000 kr 550 000 kr 650 000 15.05.2020 Lyngen sokn kr 923 562 kr 123 562 kr 323 562 17.12.2015 Lyngstuva Sportsklubb kr 100 000 kr 54 586 kr 64 678 25.05.2020 Nord-Lenangen menighetshus kr 600 000 kr 490 000 kr 550 000 15.02.2023 Sum garantiansvar kr 15 094 344 100 000 kr - 2013 Utløper Gitt overfor - navn 45 000 kr - kr 3 759 300 dato kr 4 638 437 Innbefatter alle garantier kommunen har gitt, inkl. garantier gitt for øvrige regnskapsenheter i kommunen som kommunale foretak og interkommunale samarbeid. Garantier gitt overfor ansatte, sosialklienter etc. skal også opplyses. Tap på garantier eller innfrielser skal spesifiseres og ev. virkninger på senere års regnskap/budsjett skal opplyses om. Lyngen kommune har ikke kunnskap om garantier som må innfris jf. KRS nr. 7 15 -127- Lyngen kommune (2014) – År/Periode 2014/1-12 Note 12: Bruk og avsetning av fond Korr. 01.06.2015 2014 2013 Samlede avsetninger og bruk av avsetninger i året Avsetning Bruk av avsetninger Til avsetning senere år Netto avsetninger 14.822.437,46 2.071.151,41 7.281.828,83 20.033.144,88 13.454.123,41 3.981.248,20 2.612.934,15 14.822.437,46 Disposisjonsfond Beholdning pr 1.1. Avsatt til disposisjonsfond pr driftsregnskapet Forbruk av disposisjonsfond på investeringsregnskapet Forbruk av disposisjonsfond på driftsregnskapet Disposisjonsfond pr 31.12. 7.642.347,08 3.442.508,19 34.609,16 303.943,37 10.746.302,74 6.209.000,00 2.077.000,00 471.652,92 172.000,00 7.642.347,08 Bundet driftsfond Beholdning pr 1.1. Avsatt til bundet driftsfond i driftsregnskapet Bruk av bundet driftsfond i driftsregnskapet Bruk av bundet driftsfond i investeringsregnskapet Bundet driftsfond pr 31.12. 7.004.933,43 2.309.320,64 1.732.598,88 0,00 7.581.655,19 7.069.966,46 1.904.248,20 1.503.048,33 466.232,90 7.004.933,43 Ubundne investeringsfond Beholdning pr 1.1. Avsatt til ubundne fond i investeringsregnskapet, Bruk av ubundne fond i investeringsregnskapet Ubundne investeringsfond pr 31.12. 0,00 1.530.000,00 0,00 1.530.000,00 0,00 0,00 0,00 0,00 175.156,95 0,00 0,00 175.156,95 175.156,95 0,00 0,00 175.156,95 -5.104.051,93 0,00 -5.104.051,93 -5.104.051,93 0,00 -5.104.051,93 139.328,00 0,00 139.328,00 139.328,00 0,00 139.328,00 5 497 983,42 0,00 -6.484.538,30 986.554.88 0,00 0,00 -725 257,19 6.484.538,30 0,00 725.257,19 -986.554,88 5 497 983,42 Bundne investeringsfond Beholdning pr 1.1. Avsatt til bundne fond i investerings regnskapet Bruk av bundne fond i investeringsregnskapet Bundne investeringsfond pr 31.12. Endring regnskapsprinsipper drift Fra drift, endring regnskapsprinsipp Fra likviditetsreserve, endring regnskapsprinsipp Beholdning 31.12. Endring av regnskapsprinsipper investering Beholdning 01.01. Endring av regnskapsprinsipp fra likviditetsreseve Beholdning 31.12. Udisponert resultat (mer- og mindreforbruk) Beholdning 01.01 Årets disponerte resultat (årets merforbruk) drift/investering Årets disponering av resultat (dekning av tidligere års merforbruk) Årets disponering av resultat (bruk av tidligere års mindreforbruk) Årets resultat (årets mindre forbruk) drift/investering Beholdning 31.12 16 -128- Lyngen kommune (2014) – År/Periode 2014/1-12 Note 14: Endringer i regnskapsprinsipper Endring i regnskapsprinsipp som følge av regelendring og presisering fra departementet er gjennomført fra 1993 til i dag ved direkte bokføring mot egenkapitalen (likviditetsreserve drift). Slike utgiftsøkninger er ikke kompensert ved økte overføringer fra staten. Da staten overtok fylkessykehusene fikk fylkeskommunene dekket nettobeløpet som var ført som endring i regnskapsprinsipp. Oppstillingen nedenfor viser de beløp kommunen har ført som endring i regnskapsprinsipp, og som kommunen ut fra behandlingen av fylkessykehusene kan ha som framtidig krav på staten. Fordringen på staten er usikker. I kommuneregnskapet er netto utgiftene fra endringene i regnskapsprinsipp innarbeidet i konto for likviditetsreserve drift som negativ egenkapital. Foreningen for God kommunal regnskapsskikk har i sin behandling av spørsmålet om negativ likviditetsreserve drift, foreløpig kommet til at den negative saldoen som følger av endringer i regnskapsprinsipper kan stå som udekket egenkapital uten krav til inndekning, og oversendt sin anbefaling til KRD for evt. nødvendig lov eller forskriftsendring. Inntil KRD kommer med en endelig avklaring, velger kommunen å ikke endre sin praksis på dette området. Kommunen har ikke dekket inn følgende endringer i regnskapsprinsipper, drift: Tekst (alle tall i hele tusen) Endring regnskapsprinsipper balanse Sum bokført mot endring regnskapsprinsipper (drift) Utgift Inntekt -5.104.051,93 -5.104.051,93 Fri egenkapital drift til disposisjon Etter ny forskriftsendring er likviditetsreserven gjort opp mot nye balansekontoer for endring av regnskapsprinsipp drift og investering. Virkningen av at kommunen ikke har bokført endring av regnskapsprinsippkonto drift mot annen fri egenkapital drift, f. eks mot disposisjonsfondet, er at en må se kontoen for endring av regnskapsprinsippkonto drift sammen med kommunens disposisjonsfond og regnskapsmessig mer-/mindreforbruk for å se hva kommunen faktisk har til disposisjon av ubenyttet fri egenkapital til drift ved årsskiftet Likviditetsreserve (negativ) Endring regnskapsprinsipp drift Endring regnskapsprinsipp investering Disposisjonsfond Regnskapsmessig merforbruk drift/investering Regnskapsmessig mindre forbruk drift/investering Sum fri egenkapital drift til disposisjon 2014 2013 -5.104.051,93 139.328,00 -10.748.302,74 0,00 -5.104.051,93 139.328,00 -7.642.347,08 6.484.538,30 0,00 -986.554,88 -15.713.026,67 -7.109.087,59 17 -129- Lyngen kommune (2014) – År/Periode 2014/1-12 Note 15: Kapitalkonto Korr. 01.06.2015 Debet Kapitalkonto Kredit 37 338 892,09 Inngående balanse Salg av fast eiendom og anlegg Av- og nedskrivning av fast eiendom og anlegg 13 371 594,00 Aktivering av fast eiendom og anlegg 33 394 407,00 Oppskriving av fast eiendom og anlegg Salg av utstyr, maskiner og transportmidler Av- og nedskrivning av utstyr, maskiner, transp.midler 3 976 131,00 Aktivering av utstyr, maskiner og transportmidler 2 489 093,00 Salg av aksjer og andeler 400,00 Nedskrivning av aksjer og andeler . 1 112,00 Kjøp av aksjer og andeler Innbetaling av egenkapitalinnskudd til KLP 107 222,00 Oppskriving av aksjer og andeler 1 112,00 Avdrag på utlån (mottatte avdrag) 3 513 667,73 Avskrivning sosiale utlån 60 143,50 Avskrivning andre utlån Utlån 4 915 328,00 Bruk av midler fra eksterne lån 31 061 293,04 Avdrag på eksterne lån 15 828 440,06 Andel pensjon KLP, endring 473 089,00 Andel pensjon SPK, endring 1 227 803,00 Andel pensjon DNB, endring 8 273 423,00 Utgående balanse 32 082 350,88 Sum 92 813 204,15 18 -130- 95 302 297,15 Lyngen kommune (2014) – År/Periode 2014/1-12 Note 16: Investeringsprosjekter - regnskapsskjema 2B Korr. 01.06.2015 Prosj.nr Prosjektnavn Regnskap 2014 Oppr. budsjett 13011 BOLIGER TIL VANSKELIGSTILTE 303 298,41 - 581 000 13016 KOMMUNESTYRET IT 109 583,19 - 94 000 1 004 901,47 - 1 118 000 13019 ØRA INDUSTRIOMRÅDE - UTVIDELSE 6 250,00 - - 4 922,00 13020 ØKONOMISYSTEM - OPPGRADERING 2013 9 559,34 - - 379 452,00 13017 SENTRUMSPLAN Reg. budsjett 13021 RIVING AV KOMMUNEHUSET 1 570 000,00 1 400 000 1 570 000 13101 EGENKAPITALINNSKUDD KLP 108 000 Regnskap 2013 414 565,05 50 299,63 61 368,81 107 222,00 108 000 13103 VISIT LYNGENFJORD AS - AKSJER - - - 100 000,00 13104 LYNGEN SYKEHJEM - SALG - - - 33 750,00 14101 EIDEBAKKEN KIRKEGÅRD - UTVIDELSE 262 513,00 200 000 253 000 - 14102 LENANGSØYRA KIRKEGÅRD - UTVIDELSE 214 022,00 200 000 243 000 - 38 750,00 250 000 39 000 - 156 750,00 200 000 156 000 - 91 803,69 500 000 92 000 - 14103 PERSONALHUS NORD-LENANGEN KIRKEGÅRD 14104 VEISKILTING 14105 FIBER KOPPANGEN-LYNGSEIDET 14106 INFRASTRUKTUR REISELIV - 300 000 14108 KAIBEHOV I LYNGEN 193 562,00 100 000 139 000 - 14110 ELEKTR. FAKTURABEH., WEB-MODULER 441 524,34 500 000 446 000 - 14113 NYTT DATASYSTEM LEGEKONTORET 247 662,79 150 000 199 000 - 14114 IKT I SKOLEN OG HSO - FORNYING 494 783,75 500 000 495 000 - 2 058,00 200 000 2 000 - 211 090,00 100 000 192 000 - 3 500,00 150 000 3 000 - 14115 EPHORTE - OPPGRADERING 14116 IKT - ØKT HASTIGHET, TRÅDLØS 14117 LENANGEN B/U-SKOLE - OMBYGGING 14118 BALLBINGE EIDEBAKKEN SKOLE - 99 242,00 - 200 000 125 048,00 100 000 125 000 - 14120 KULTURSKOLEN - INSTRUMENTER - 100 000 100 000 - 14122 BARNEVERN - SAMTALEROM - 130 000 14123 OPPMÅLING - GPS 199 875,00 150 000 200 000 - 14124 REGULERINGSPLAN KOPPANGEN 300 538,55 400 000 301 000 - 14126 VEILYS - ARMATURER, MV. 598 500,00 600 000 599 000 - - 100 000 14119 KULTURSKOLEN - TILR.L. KONSERTER 14127 HELIKOPTERLANDINGSPLASS 14128 FURUFLATEN - VEI GRENDEFELT 14129 ASFALTERING KOMMUNALE VEIER 14133 FURUFLATEN VANNVERK - - - - - 78 237,50 100 000 79 000 - 210 815,00 200 000 211 000 - - 200 000 593 579,54 600 000 604 000 - 90 000,00 250 000 250 000 - 14130 KJØP AV BILER 14132 BLÅBÆRSVINGEN 9 - RENOVERING - - - 14134 AVLØPSPLAN LENANGSØYRA - 100 000 14136 UTSTYR BRANN OG REDNING 199 394,00 200 000 - 180 000 14139 RÅDHUS 174 267,00 - 135 000 - 14140 BIL TIL OMSORGSTJENESTEN 2014 NØDAGGREGAT LENANGEN 15005 OMSORGSSENTER 195 535,22 - 195 000 - 161 179,22 - 161 000 - 21012 BALLBINGE LENANGEN B/U-SKOLE 57 047,63 - 9 000 14138 LYNGEN KIRKE - STYRINGSENHET VARME 19 -131- - - 237 000 - - 299 555,64 Lyngen kommune (2014) – År/Periode 2014/1-12 Prosj.nr Prosjektnavn Regnskap 2014 Oppr. budsjett 1 062 840,82 - - - 42009 OKSVIK BARNEHAGE 8 165 812,23 - 8 166 000 693 437,14 42013 EIDEBAKKEN SKOLE 1 745 973,75 - 1 070 000 1 164 689,06 42016 KNØTTELIA - UTBEDRINGER 3 339 536,90 - 3 271 000 767 763,54 42410 KUNSTGRESS LYNGSTUVA 4 437 616,36 - 4 064 000 791 263,00 43009 LENANGEN OMSORGSSENTER - OMBYGGING 3 938 133,94 - 3 865 000 83 073,58 43010 VARMEPUMPE LYNGSTUNET - - 45001 SALG KOMMUNALE BOLIGER 1 558 739,99 - - - 878 704,30 - 877 000 40 159,10 2 517 195,15 - 2 518 000 2 797 228,15 - - - - - - - - 403 986,45 - 35102 SOLHOV BO- OG AKTIVITETSSENTER 40003 TINEAGGREGAT 46006 MUDRING HAVNER YTRE LYNGEN 47022 INNEREIDET BOLIGFELT 47026 BYGGEFELT SVENSBY 47029 VANNVERK UV-ANLEGG FURUFLATEN VANNVERK 47030 FORDELINGSBASSENG 86 556,00 47032 HOVEDPLAN VANN 2012 47034 VANNFORMÅL 2013 TOTALT 36 587 946,53 8 468 000 Reg. budsjett 952 000 - 1 554 000 - Regnskap 2013 1 158 181,83 303 136,00 302 046,92 2 526 533,36 92 491,39 19 400,80 396 000 407 986,45 35 669 000 12 590 545,45 Korreksjon: Dekning av tidligere års udekket Egenkapitalinnskuddet KLP Slag kommunale boliger Investering i anleggsmidler i regnskapsskjema 2A Regnskap 2014 Regulert budsj Opprinnelig budsj. -6 484 538,30 -6486000 -107 222,00 -108000 -108000 -1 530 000,00 -1530000 28 466 186,23 20 -132- 27 545 000 8 360 000,00 Lyngen kommune (2014) – År/Periode 2014/1-12 Note 17: Selvkostområder Beregning av finansiell dekningsgrad (hele 1000 kr) – 2014 Avløpssektoren: Avskrivningsgrunnlaget i kr ihht regnskapet. Kalkylrente ihht SSB (Norsk statsobligasjoner med 3 års løpetid + 1%) Beregning av kalkulatorisk rente.(restverdi av avskrivningsgrunnlaget (kalkylerente/100) Avløpssektoren: Funksjon 350 Funksjon 353 979 0 0 7 0 597 0 0 Direkte kostnader ihht regnskap Inntekt av fordelte utgifter (690) Inntekter av internsalg (790) Refundert sykelønn (710) Indirekte kostnader (kostra 23). Fradrag for andre inntekter Driftskostnader (a) Avskrivninger ihht regnskap 5900 (kostra 23). Kalkulatorske renter (kostra 23) Kapitalkostnader (b) Tidligere års merforbuk Gebyrgrunnlaget (a+b) (A) Gebyrinntekter ihht regnskap (B) Kontrollsum A-B (skal være null) Finansiell dekningsgrad = (B/A) x 100 972 182 0 0 597 212 -2.330 Sum funksjon 350 og 353 1.576 0 0 7 0 0 1.576 394 166 560 197 2.330 -2.330 0 100 Vannsektoren: Avskrivningsgrunnlaget i kr ihht regnskapet. Kalkylrente ihht SSB (Norsk statsobligasjoner med 3 års løpetid + 1%) Beregning av kalkulatorisk rente.(restverdi av avskrivningsgrunnlaget (kalkylerente/100) Vannsektoren Funksjon 340 Funksjon 345 1.735 0 0 7 0 0 1.728 260 279 0 0 0 0 0 279 321 Direkte kostnader ihht regnskap Inntekt av fordelte utgifter (690) Inntekter av internsalg (790) Refundert sykelønn (710) Indirekte kostnader (kostra 23). Fradrag for andre inntekter Driftskostnader (a) Avskrivninger ihht regnskap 5900 (kostra 23). Kalkulatorske renter (kostra 23) Kapitalkostnader (b) Gebyrgrunnlaget (a+b) (A) Gebyrinntekter ihht regnskap (B) Avsetning til fond Kontrollsum A-B (skal være null) Finansiell dekningsgrad = (B/A) x 100 -2.881 Sum funksjon 340 og 345 2.014 0 0 7 0 0 2.007 581 160 741 2.748 -2.881 133 0 100 Feiing: Avskrivningsgrunnlaget i kr ihht regnskapet. Kalkylrente ihht SSB (Norsk statsobligasjoner med 3 års løpetid + 1%) Beregning av kalkulatorisk rente,(restverdi av avskrivningsgrunnlaget (kalkylerente/100). 21 -133- Lyngen kommune (2014) – År/Periode 2014/1-12 Feiing: Funksjon338 Direkte kostnader ihht regnskap Inntekt av fordelte utgifter (690) Inntekter av internsalg (790) Refundert sykelønn (710) Indirekte kostnader (kostra 23). Fradrag for andre inntekter Driftskostnader (a) Avskrivninger ihht regnskap 5900 (kostra 23). Kalkulatorske renter (kostra 23) Kapitalkostnader (b) Gebyrgrunnlaget (a+b) (A) Gebyrinntekter ihht regnskap (B) Kontrollsum A-B (skal være null) Finansiell dekningsgrad = (B/A) x 100 0 0 0 0 699 0 0 0 0 0 699 -570 Sum funksjon 338 699 0 0 0 0 0 699 0 0 0 699 -570 129 82 Renovasjon: Renovasjon utføres av Avfallsservice AS, Storslett, som også krever inn renovasjonsavgift. Kalkylrente ihht SSB (Norsk statsobligasjoner med 3 års løpetid + 1%). Beregning av kalkulatorisk rente.(restverdi av avskrivningsgrunnlaget (kalkylerente/100) Renovasjon: Avfallsservice 355 3.488 0 0 0 0 0 3.488 443 91 Direkte kostnader ihht regnskap Inntekt av fordelte utgifter (690) Inntekter av internsalg (790) Refundert sykelønn (710) Indirekte kostnader (kostra 23). Fradrag for andre inntekter Driftskostnader (a) Avskrivninger ihht regnskap 5900 (kostra 23). Kalkulatorske renter (kostra 23) Kapitalkostnader (b) Gebyrgrunnlaget (a+b) (A) Gebyrinntekter ihht regnskap (B) Kontrollsum A-B (skal være null) Finansiell dekningsgrad = (B/A) x 100 4.022 -4.024 -2 100 Avløpssektoren: Slamtømming utføres av Avfallsservice AS, Storslett, som også krever inn slamavgift. Regnskapet for 2014 viser at kommunen har inndekt tidligere års merforbruk. Kalkylrente ihht SSB (Norsk statsobligasjoner med 3 års løpetid + 1%). Beregning av kalkulatorisk rente.(restverdi av avskrivningsgrunnlaget (kalkylerente/100) Slamtømming: Avfallsservice 354 515 0 0 0 0 0 515 170 18 Direkte kostnader ihht regnskap Inntekt av fordelte utgifter (690) Inntekter av internsalg (790) Refundert sykelønn (710) Indirekte kostnader (kostra 23). Fradrag for andre inntekter Driftskostnader (a) Avskrivninger ihht regnskap 5900 (kostra 23). Kalkulatorske renter (kostra 23) Kapitalkostnader (b) Gebyrgrunnlaget (a+b) (A) Gebyrinntekter ihht regnskap (B) Kontrollsum A-B (skal være null) Finansiell dekningsgrad = (B/A) x 100 703 759 -56 108 22 -134- Lyngen kommune (2014) – År/Periode 2014/1-12 Balanseregnskapet EIENDELER Anleggsmidler Herav: Faste eiendommer og anlegg 22705499 EIENDOMMER 22807799 ANLEGG 22906099 EIENDOMMER IKKE INNT.GIVENDE Utstyr, maskiner og transportmidler 22401099 UTSTYR 22505099 MASKINER Utlån 22270020 UTLÅN STATLIG NÆRINGSFOND AS 22275000 UTLÅN HUSBANK 22275010 UTLÅN KOMM.NÆRINGSFOND PERSONLIG 22275020 UTLÅN STATLIG NÆRINGSFOND PERSONLI 22275970 PANTELÅN 22275980 SOSIALE UTLÅN Konserninterne langsiktige fordringer Aksjer og andeler 22170011 KOM REV NORD EGENKAPITALINNSKUDD 22170020 AKSJER I TROMSPRODUKT 22170040 BIBLIOTEKSENTRALEN, 3 ANDELER 22170050 HURTIGRUTEN ASA. ANDELER 22170090 FURUSTUA AL, 280 ANDELER 22170180 AL GRENDEHUS - JÆGERVATN 22170190 ROTTENVIK GRENDEHUS, ANDELER 22170230 LATTERVIK SMÅBÅT OG SJARKHAVN 22170270 LYNGEN SERVICESENTER, AKSJER 22170280 LYNGEN ARBEIDSSAMVIRKE AS, AKSJER 22170290 KVEØYFORBINDELSEN, AKSJETEGNING 22170300 KVALVIK & OMENG VANNVERK, ANDELER 22170340 NORD-NORSK HESTESENTER AS 22170350 AVFALLSERVICE AS 22170360 LYNGENHALLEN DRIFT AS 22170370 LYNGSEIDET SKITREKK BA, ANDELER 22170380 NORD-TROMS REGIONRÅD , AKSJER 22170400 KLP-EGENKAPITAL 1999 22170401 BREDBÅND TROMS 22170402 MIT-FABLAB NORWAY Regnskap 2014 Regnskap 2013 kr 837 846 855,06 kr 797 750 155,29 kr kr kr kr kr kr kr kr kr kr 455 843 404,00 53 501 309,00 63 583 937,00 338 758 158,00 13 261 815,40 11 425 925,40 1 835 890,00 26 894 595,81 26 457 300,56 kr kr kr kr kr kr kr kr kr kr 438 309 684,00 43 940 541,00 61 522 390,00 332 846 753,00 14 748 853,40 12 937 083,40 1 811 770,00 25 553 079,04 13 330,00 25 028 182,29 kr 88 250,00 kr 132 376,00 kr kr kr kr kr 7 400,00 5 400,00 336 245,25 4 268 848,85 kr kr kr kr kr 43 230,00 6 900,00 329 060,75 4 162 026,85 kr kr kr kr kr kr kr kr kr kr kr 62 958,00 20 000,00 900,00 70 000,00 34 200,00 35 000,00 75 000,00 1 975 000,00 125 000,00 1 000,00 kr kr kr kr kr kr kr kr kr kr kr 62 958,00 20 000,00 900,00 400,00 70 000,00 34 200,00 35 000,00 75 000,00 1 975 000,00 125 000,00 1 000,00 kr kr kr kr kr kr kr kr kr 10 000,00 5 000,00 50 000,00 100 000,00 75 000,00 112 500,00 1 019 013,00 16 000,00 50 000,00 kr kr kr kr kr kr kr kr kr 10 000,00 5 000,00 50 000,00 100 000,00 75 000,00 112 500,00 911 791,00 16 000,00 50 000,00 23 -135- Lyngen kommune (2014) – År/Periode 2014/1-12 22170403 KS- EGENKAPITALINNSKUDD 22170404 LYNGEN LAM BA 22170405 HALTI KVENKULTURSENTER I NORDREISA 0 22170406 NORD-NORSK FJELLOVERVÅKNING 22170407 ULLSFJORDFORBINDELSEN 22170408 INTERPOLAR AS 22170409 NORD TROMS MUSEUM AS 2013 AKSJER 22170410 LYNGENFJORD AS 2013 AKSJER kr kr 12 264,00 20 000,00 kr kr 12 264,00 20 000,00 kr kr kr kr 10 000,00 200 000,00 50 000,00 10 013,85 kr kr kr kr 10 000,00 200 000,00 50 000,00 10 013,85 kr kr 30 000,00 100 000,00 kr kr 30 000,00 100 000,00 Balanse Pensjonsmidler 22041002 STP PENSJONSMILDER 22041003 VITAL PENSJONSMIDLER 22041004 KLP SYKEPL.PENSJONSMIDLER Omløpsmidler Herav: Kortsiktige fordringer 21310030 RAMMETILSKUDD (INNTEKTSUTJ.) 21310050 REF.SYKEPENGER SENDT KRAV TIL TRYGDE 21314091 OPPGJØR SKATT NORD 21314800 FORDELT SKATT 21375100 FAKT. KOMM. EIENDOMSAVGIFTER 21375110 FAKT. FELLESTJENESTEN 21375111 KOMMUNEKASSEN REFUSJONSKRAV 21375120 FAKTURERING OPPVEKST OG KULTUR 21375121 OPPVEKST OG KULTUR TILFELDIG 21375130 FAKTURERING HELSE OG OMSORG 21375140 FAKT. PLAN, UTV. TEKNISK DRIFT 21375900 FAKTURERING FELIX UTLÅN 21399320 KASSAOPPGJØR LEGEKONTORET 21675010 FORSKUDD LØNN 21699010 OPPR./KORR. AV LØNN 21699020 NEGATIV LØNN Konserninterne kortsiktige fordringer Premieavvik 21941001 KLP PREMIEAVVIK AMORTISERES OVER 15 21941002 STP PREMIEAVVIK 21941003 VITAL PREMIEAVVIK 21941004 KLP PREMIEAVVIK SYKEPLEIERE Aksjer og andeler Sertifikater Obligasjoner Regnskap 2014 kr 337 578 191,00 kr 46 951 923,00 kr 260 120 386,00 kr 30 505 882,00 kr 77 436 465,10 Regnskap 2013 kr 314 976 512,00 kr 45 645 494,00 kr 242 015 210,00 kr 27 315 808,00 kr 74 535 560,01 kr 38 028 993,39 kr 3 360 394,00 kr 32 593 423,73 kr 3 330 299,00 kr 204 873,00 kr 3 679 270,00 kr 243 483,00 kr 1 089 568,03 kr 883 382,16 kr 24 805 682,00 kr 487 323,00 kr 4 253,00 kr 1 088 859,00 kr 786 902,00 kr 1 255 471,02 kr 4 711,00 kr 116 589,13 kr 3 776,14 kr 14 456,91 kr kr 32 806 322,00 kr 451 388,00 kr 1 682 101,00 kr 388 953,00 kr 651 705,81 kr 853 179,02 kr 21 199 236,00 kr 459 946,00 kr 19 236,00 kr 1 014 939,00 kr 1 346 752,00 kr 1 058 876,99 kr 8 636,00 kr 67 161,13 kr 3 583,14 kr 57 431,64 kr kr 33 416 496,00 kr 1 827 326,00 kr -1 609 355,00 kr 32 308 403,00 kr 279 948,00 kr kr kr - kr 2 088 373,00 kr -1 404 344,00 kr 31 584 221,00 kr 1 148 246,00 kr kr kr - 24 -136- Lyngen kommune (2014) – År/Periode 2014/1-12 Derivater Kasse, postgiro, bankinnskudd 21000010 KASSE 21020011 4750.3464175 N- DRIFT 21020012 6420 0545689 NORDEA DRIFT 21020013 0539.2813359.POSTBANKEN 21020014 6420 05 45832 RENTEKAP.KONTO 21020015 4740.1347530 LYNGSTUNET KANTINE 21020016 4740.1347549 RÅDHUSET EKSPEDISJON 21020017 4740.13.47549 SOLHOV BOSENTER LEIEBI 21020860 4740.1348146 ELBERG JOHANNESSENS MIN 21020870 4740.1348154.S. JOHANSEN, LENANGEN 21020980 4740.13.48073.OCR FELIX 21020990 4740.13.48065.OCR KOM.FAKT 21098010 4740.13.48081.SKATTETREKK SUM EIENDELER kr kr kr kr kr kr kr kr kr 6 601 149,71 954,00 145 021,74 15 530,69 24 308,35 35 662,25 kr kr kr kr kr kr kr kr kr kr 63 992,19 kr kr 174 365,69 kr 261 735,00 kr 50 216,10 kr 39 224,70 kr 5 790 139,00 kr 915 283 320,16 kr 180 074,69 kr 255 361,00 kr 71 051,99 kr 101 043,00 kr 5 649 163,00 kr 872 285 715,30 Balanse EGENKAPITAL OG GJELD Egenkapital Herav: Disposisjonsfond 25699001 DISPOSISJONSFOND 2010 Bundne driftsfond 25199201 VAR-VANN 25199301 STATLIG NÆRINGSFOND 25199303 BOLIGTILSKUDD ETABLERING 2014 25199304 BOLIGTILSKUDD TILPASNING 2014 25199307 VILTFOND 25199310 LYNGSALPAN - FORV.PLAN 50131 25199312 LYNGSALPAN LANDSK.VERNOMR.TILTAK 09 25199314 VERNEOMRÅDE TILR.LEGGING 2006 50422 25199315 UTV.BIOENERGI 50159 13 25199316 SKOGRYDDING VEI 50165 25199317 LANDBRUK RESS.GRUPPE 50170 13 25199318 S-LENANGEN PARKERING/TILR.L.50171 13 25199319 FUGLETITTETÅRN S-LENANGESBOTN 50172 25199320 BEITEBRUKSPLAN LYNGEN 50141 13 25199322 UTV.PGM.FOR BYREGIONER 50435 2014 25199323 ÅRØYHOLMEN TILRETTELEGGING 50147 Regnskap 2014 Regnskap 2013 kr 57 080 189,69 kr 51 628 070,06 kr 10 746 302,74 kr 10 746 302,74 kr 7 581 655,19 kr 869 503,38 kr 2 308 046,78 kr 400 000,00 kr 100 000,00 kr 55 584,80 kr 109 395,50 kr kr kr kr kr kr kr kr kr 7 642 347,08 7 642 347,08 7 004 933,43 736 604,71 2 582 122,04 31 252,80 109 395,50 kr 76 300,00 kr 58 610,00 kr kr kr kr 15 000,00 15 600,00 6 000,00 19 602,00 kr kr kr kr 15 000,00 17 700,00 6 000,00 8 533,00 kr 8 714,20 kr 140 000,00 kr kr kr kr 57 000,00 15 001,60 38 590,11 24 999,86 kr kr kr kr 57 000,00 47 188,00 - 25 -137- 8 525 640,28 1 906,00 1 988 837,62 200 606,76 11 011,72 40 459,25 26 125,25 - Lyngen kommune (2014) – År/Periode 2014/1-12 25199324 LANDSKAPSPROSJEKTER I LYNGEN i Lyng 25199325 BEITEBRUKSPLAN 2011 50141 25199326 BARNEVERN STYRKING 2011 50325 25199328 LYNGSALP.KNUTEPUNKT 2012 50164 25199500 LODDSALG ARBEIDSSTUA LYNGSEIDET 25199501 ARBEIDSSTUA SALG, LENANGEN 25199502 EBERG JOHANSEN GAVEFOND 25199505 FYSAK (50306) 25199507 REK. PERSONELL HELSE/SOS.50302 25199514 RUBP-UNN LYNGSTUNET 07 50314 25199515 RUSFOREBYGGENDE TILTAK STIM. 07 5031 25199516 RUSNETTVERK N-TROMS 50336 2014 25199517 BOLIGSOSIALT ARBEID 2009-2011 50320 25199518 GRØNN RESEPT (50316) 25199519 REKRUTERING FASTLEGER/KVALITETSH. 50 25199520 RUSMIDDEL POLITISK HANDL.PLAN 09 50 25199526 KOM.RUSARB.TILSKUDD 50328/50329 25199527 MØTEPL.RUS/PSYK.2011 50329 25199529 S.JOHANSEN FOND LENANGEN OMS. 2013 25199531 DAGTILBUD DEMENS 2012 50332 25199532 LYNGEN FJELLTRIM 50333 25199533 OPPLEVELSESTURER RUS/PSYK. 50334 25199534 AKTIVE BARN/FERIE/FRITID 50335 13 25199535 SOLHOV BOSENTER LEIEBIL 50337 25199650 AKSEL BERGS LITTERATURSTØNAD 25199651 KULTURELLE SK.STOKK 50263 13 25199652 SOLHOV BARNEH.LEKERESSURS 50277 2014 Balanse 25199701 DEN NATURLIGE SKOLESEKKEN 09 (50259) 25199702 KULTURSKOLEN 2014 25199704 DKS I NORD-TROMS (50215) 25199705 FEIDE 50271 13 25199706 LENANGEN BARNEH. 54215 2014 25199710 NATURFAG VIDEREUTD.06 (50234) 25199711 TREFFPUNKT LYNGEN KULTUR 50275 2014 25199712 EIDEBAKKEN SKOLE MINNEFOND 25199713 KNØTTELIA BARNEHAGE MINNEFOND 25199714 SOLHOV BARNEHANGE MINNEFOND 25199715 UNGDOM PÅ VEI KULTUR 50276 2014 kr kr kr kr kr kr kr kr kr kr 30 000,00 325 517,62 26 114,40 14 430,91 5 240,00 174 365,69 38 808,88 37 564,35 65 465,49 kr kr kr kr kr kr kr kr kr kr 30 000,00 25 000,00 245 765,50 71 817,60 14 430,91 16 579,00 180 074,69 39 769,28 38 284,35 69 465,49 kr kr kr kr 95 308,59 25 184,55 29 018,81 151 692,23 kr kr kr kr 48 203,59 29 018,81 54 822,19 kr 1 010 000,00 kr kr kr kr 52 527,65 450 574,05 - kr kr kr 52 527,65 486 588,91 253 366,87 kr kr kr kr kr kr kr kr 252 020,00 17 411,20 25 226,16 20 248,16 20 474,43 - kr kr kr kr kr kr kr kr 255 361,00 71 003,70 21 812,00 26 023,02 143 335,05 20 474,43 40 261,83 - kr 20 000,00 Regnskap 2014 kr Regnskap 2013 kr kr kr kr kr kr 116 775,60 10 000,00 79 171,32 - kr kr kr kr kr kr 12 042,57 126 599,76 70 000,00 130 398,11 kr kr kr kr kr 93 982,34 44 002,25 17 949,00 13 032,66 32 029,44 kr kr kr kr kr 44 002,25 17 949,00 13 032,66 - 26 -138- Lyngen kommune (2014) – År/Periode 2014/1-12 25199716 BARNEHAGE KOMPETANSEUTVIKLING 07 25199717 BIBLIOTEKTJENESTEN 25199718 OKSVIK SKOLE LIEBECK MINNEFOND 25199721 ENTREPENØRSKAP SKOLEN 08 50237 25199722 VIDEREUTD.LÆRERE 2009-2011 (50248) 25199723 ETTERUTD.LÆRERE 09 (50247) 25199725 NATURFAG 2010/2011.PROSJEKT 50260 25199728 SKOLEBIBLIOTEK LENANGEN 50268 Ubundne investeringsfond 25300001 INVESTERINGSFOND UBUNDET Bundne investeringsfond 25599651 TUSENÅRSSTED EIDEBAKKEN 25599652 BALLBINGE EIDEGAKKEN 2012 21011 Regnskapsmessig mindreforbruk 25950001 Mindre forbruk drift Regnskapsmessig merforbruk Udisponert i inv.regnskap Udekket i inv.regnskap 25971002 Merforbruk investeringer Kapitalkonto 25999001 Kapital Endring i regnskapsprinsipp som påvirker AK Drift 25810001 ENDRING REGNSKAPSPRINSIPP DRIFT Endring i regnskapsprinsipp som påvirker AK Invest 25800001 ENDRING I REGNSKAPSPRINSIPPET INVEST Langsiktig gjeld Herav: Pensjonsforpliktelser 24041002 STP PENSJONSFORPLIKTELSER 24041003 VITAL PENSJONSFORPLIKTELSER 24041004 KLP SYKELP.PENSJONSFORPLIKTELSER Ihendehaverobligasjonslån Sertifikatlån Andre lån 24510010 KOMMUNALDEPARTEMENTET EIDEBAKKEN 24519100 KOMMUNALBANKEN 24519101 KOMMUNEKREDITT EGNE FORMÅL Balanse 24519201 KOMMUNEKREDITT (VIDERE UTLÅN) 24519210 HUSBANKEN (VIDERE UTLÅN) Konsernintern langsiktig gjeld kr kr 5 000,00 kr 44 329,83 kr 50 000,00 kr 68 851,35 kr kr kr kr 1 530 000,00 kr 1 530 000,00 kr 175 156,95 kr 163 808,61 kr 11 348,34 kr kr kr kr kr kr kr 32 082 350,88 kr 32 082 350,88 kr 5 104 051,93 kr 5 104 051,93 kr -139 328,00 kr 10 395,09 kr 5 000,00 kr 44 329,83 kr 50 000,00 kr 77 859,95 kr 139 145,59 kr 138 392,00 kr 82 394,70 kr kr kr 175 156,95 kr 163 808,61 kr 11 348,34 kr 986 554,88 kr 986 554,88 kr kr kr 6 484 538,30 kr 6 484 538,30 kr 37 388 892,09 kr 37 338 892,09 kr 5 104 051,93 kr 5 104 051,93 kr -139 328,00 kr -139 328,00 kr 815 758 352,00 kr -139 328,00 kr 766 509 404,06 kr kr kr kr kr kr kr kr kr kr kr kr kr kr 411 613 796,00 64 665 220,00 311 831 072,00 35 117 504,00 404 144 556,00 381 493 408,00 64 586 594,00 285 452 473,00 31 454 341,00 385 015 996,06 kr 100 000,00 kr 369 406 018,00 kr 5 337 651,00 kr Regnskap 2014 kr 100 000,00 kr 342 165 078,00 kr 14 703 511,00 kr 170 056,00 Regnskap 2013 kr 29 300 887,00 kr - kr 27 877 351,06 kr - 27 -139- Lyngen kommune (2014) – År/Periode 2014/1-12 Kortsiktig gjeld Herav: Kassekredittlån 23131320 SPAREBANK1 NORDNORGE 47850700059 Annen kortsiktig gjeld 23275400 INNBETALT DEPOSITUM 23275600 LEVERANDØRGJELD WU 23299040 ANDRE GJENNOMGANGSSUMMER 23614010 FORSKUDDSTREKK 23614020 PÅLEGGSTREKK 23675230 PERIODISERING LØNN 23699900 FERIELØNN Derivater Konsernintern kortsiktig gjeld Premieavvik SUM EGENKAPITAL OG GJELD MEMORIAKONTI Memoriakonto Herav: Ubrukte lånemidler 29100991 SAMLELÅN INVESTERINGER 2011 29100993 VAR-SEKTOR 29100996 HUSBANKLÅN Ubrukte konserninterne lånemidler Andre memoriakonti 29201000 AVLØP 2010 29201002 AVLØP 2012 29201004 AVLØP 2014 29202000 VANN 2013-2017 29202001 VANN 2014-2018 Motkonto til memoriakontiene 29999001 MOTKONTO UBRUKTE LÅNEMIDLER 29999002 MOTKONTO AVLØP 29999003 MOTKONTO VANN kr 42 444 778,47 kr 54 148 241,18 kr 2 763 580,69 kr 16 174 964,96 kr kr kr kr kr kr kr kr kr kr kr kr kr 2 763 580,69 39 681 197,78 63 000,00 13 861 945,82 -4 023,00 5 759 985,00 53 371,00 2 067 370,21 17 879 548,75 915 283 320,16 kr kr kr kr kr kr kr kr kr kr kr kr kr 16 174 964,96 37 973 276,22 90 000,00 12 548 817,08 1 000,00 5 534 624,00 36 116,00 2 145 599,59 17 617 119,55 872 285 715,30 kr 7 611 210,98 kr 3 306 041,97 kr kr kr kr kr kr kr kr kr kr kr kr kr kr kr 7 201 748,93 4 414 385,01 327 321,95 2 460 041,97 409 462,05 -1 852,12 -83 407,10 -253 380,72 537 539,94 210 562,05 -7 611 210,98 -7 201 748,93 338 639,94 -748 101,99 kr kr kr kr kr kr kr kr kr kr kr kr kr kr kr 3 306 041,97 3 306 041,97 -3 306 041,97 -3 306 041,97 - 28 -140- -141- -142- -143- -144- -145- -146- -147- -148- -149- -150- -151- -152- -153- -154- -155- -156- -157- -158- -159- -160- -161- -162- -163- -164- -165- -166- -167- -168- -169- -170- -171- -172- -173- -174- -175- -176- -177- -178- -179- -180- -181- -182- -183- -184- Lyngen kommune Arkivsaknr: 2015/53 -7 Arkiv: 223 Saksbehandler: Dato: 17.04.2015 Saksfremlegg Utvalgssak 19/15 13/15 Utvalgsnavn Lyngen levekårsutvalg Lyngen Råd for folkehelse Søknad om støtte til lydavis 2015 - Norges Blindeforbund Henvisning til lovverk: Saksprotokoll i Lyngen levekårsutvalg - 30.04.2015 Behandling: Forslag fra Peggy Halvorsen: Saken sendes Råd for folkehelse. VEDTAK: Levekårsutvalget tiltrer forslaget fra Peggy Halvorsen. Enst Vedtak: Saken sendes Råd for folkehelse. Rådmannens innstilling Søknaden avslås, da Lyngen kommune ikke har tilgjengelige midler til slik støtte. -185- Møtedato 30.04.2015 23.06.2015 Saksopplysninger Generelle opplysninger om saken Norges Blindeforbund, Troms søker i brev av 17.02.15 om støtte til lydavisa for 2015. Blindeforbundet produserer og utgir ukentlig lydavis til alle sine medlemmer i Troms. I Lyngen har organisasjonen 7 medlemmer. Lydavisa inneholder avisartikler fra fylkes aviser samt eget stoff som bøker, dikt, reportasjer og informasjon om aktiviteter etc. Fra 2014 har Blindeforbundet videreutviklet lydavisa på internett. Den er blitt lettere tilgjengelig både på mobil og nettbrett. Norges Blindeforbund, Troms søker om kr 500,- pr medlem i Lyngen kommune, totalt kr 3.500 i støtte for 2015. Vurdering av alternativer og konsekvenser Rådmannen viser til at kommunen har fått tilsvarende søknad fra organisasjonen de siste årene. Søknadene er imidlertid blitt avslått da kommunen ikke har hatt eller har tilgjengelige midler til slik støtte. -186-
© Copyright 2024