1. No category

Sensorveiledning JUR 4000 P vårsemesteret 2015 - dag 2 – revidert utgave
Del I:
"Om renteinntekter og renteutgifter i inntektsskatteretten. Reglene i
skatteloven § 6-41 og § 12-11 skal ikke behandles".
1. Læringskrav
Læringskravene er som følger:
"Det kreves god forståelse av følgende emner:
Skattestrukturen (dvs. de ulike skatter som utskrives på inntekt,
herunder trygdeavgiften, og hvilke skattesatser som gjelder for disse).
 Skattesubjektene, herunder familiebeskatningen og de sentrale regler
om skattlegging av selskaper og selskapsdeltakere.
 Reglene om skattepliktig alminnelig inntekt av fordeler vunnet ved
arbeid, kapital og virksomhet.
 Fradragsrett for utgifter knyttet til slik inntekt.
 Fradragsrett for gjeldsrenter og andre finansutgifter.
 Kapitalgevinster og -tap.
 Tidfestingsregler for arbeids- og kapitalinntekter og for utgifter knyttet til
slik inntekt.
 Rettkildene i skatteretten.
Det kreves kjennskap til følgende emner:




De grunnleggende prinsippene i internasjonal skatterett
Tidfestingsregler for virksomhetsinntekt.
Reglene om personinntekt av arbeid."
2. Litteratur
Hovedlitteratur er Zimmer, Lærebok i skatterett, 7. utgave 2014, unntatt kap.
17– 19. Stoff som er satt med petit, omfattes ikke av lærestoffet. Relevant stoff
finnes i første rekke på s. 115-117, 163-173, 219-222, 278-282 og 323-331.
3. Om oppgaven
Oppgaven omfatter først og fremst er selve skatteplikten og fradragsretten for
renter som skal behandles, samt tidfestingsreglene. Oppgaveteksten gir også
rom for å behandle tilordningsspørsmål (dvs. hvem som er skattepliktig og
hvem som har rett til fradrag) samt internasjonale spørsmål. Det viktigste vil
imidlertid være selve skatteplikten og fradragsretten samt tidfestingsreglene.
Noen kandidater trekker inn sktl. § 5-22. Dette er en regel om ekstrabeskatning
for renter på lån fra personlig skattyter til selskap. Bestemmelsen er omtalt i
læreboken s. 313 pkt. 10.2.3 og er også nevnt på s. 408. Dette er petitstoff og
hører ikke med til læringskravene. De fleste kandidatene får ikke noe ut av
bestemmelsen utover et rent referat. Dette kan ikke gi plusspoeng. Derimot
kan det være et pluss om kandidaten viser å ha forstått bestemmelsen.
Det fremgår uttrykkelig at § 6-41 om begrensning av fradrag for renter mellom
nærstående selskaper samt reglene om behandlingen av renter ved beregning
av personinntekt for eiere av enkeltpersonforetak faller utenfor oppgaven.
Dette faller også utenfor læringskravene.
Oppgaven (og heller ikke pensum) inviterer heller ikke til å diskutere forholdet
til utbytte/egenkapital.
4. Skatteplikt for renteinntekter
Renteinntekter er skattepliktig som fordel vunnet ved kapital etter sktl. § 5-1 jf.
§ 5-20. Renteinntekter anses som avkastning av finansgjenstander etter § 5-20
første ledd bokstav b. Sistnevnte bestemmelse er bare en presisering av § 5-1,
Det må være tilstrekkelig at kandidaten utleder skatteplikten av § 5-1, uten å
trekke frem § 5-20.
I virksomhet følger skatteplikten også av virksomhetsregelen i § 5-1. Mange
kandidater får med seg dette Kapitalregelen har dermed bare selvstendig
betydning for de som ikke driver virksomhet, se læreboken s. 163.
Et poeng som med fordel kan trekkes frem, er at det for inntektsformål ikke er
nødvendig å trekke grensen mellom renter og andre (løpende) kapitalinntekter,
siden reglene er de samme. Dette i motsetning til fradragssiden, jf. nedenfor.
En god besvarelse bør inneholde noe om grensen mellom renter
(kapitalinntekter) og kapitalgevinster. Dette er behandlet i læreboken på s. 278
flg. Kandidaten bør vise at de har forstått dette skillet, men så mye mer kan
ikke kreves. De bør vise at de har forstått hvorfor det er nødvendig å skille
mellom kapitalinntekt og kapitalgevinst. Kapitalgevinster er skattepliktige etter
§ 5-2 annet ledd, men for kapitalgevinster er det - i motsetning til
kapitalinntekt – en del unntak fra skatteplikten, se sktl. kap. 9. Også
tidfestingsreglene kan føre til at det blir forskjeller. Hvis avkastningen anses
som rente, beskattes den løpende, mens kapitalgevinster beskattes når
formuesobjektet realiseres. Kandidatene kan i denne forbindelse nevne
hvordan renteelementet ved kredittsalg skal behandles, jf. læreboken pkt.
8.8.2.
I læreboken pkt. 8.8.3 s. 279 og og pkt. 7.5.2 a) side 220 behandles renter
stipulert som verdistigning. Fremstillingen retter seg i første rekke mot
fradragssiden, men det samme gjelder i forhold til inntektssiden. Det kan ikke
forventes at kandididaten går inn på dette. Det skal her nevnes atetter at
læreboken er skrevet er det gitt nye regler i sktl. § 14-23 om renteelementet
ved mengdegjeldsbrev, som gjelder for gjeldsbrev utstedt i 2014 eller senere.
Det følger av § 14-23 første ledd at renteelementet for et mengdegjeldsbrev
som er utstedt til underkurs for så vidt anses som kapitalavkastning, men
underkursen skal inntektsføres når mengdegjeldsbrevet realiseres.
Renteelementet skal altså ikke beskattes løpende. Når det gjelder tilfeller hvor
underkursen ikke har sitt grunnlag i låneavtalen, så gjelder fremdeles løsningen
i Jessendommen, Rt. 1957 s. 929, som det vises til i læreboken på s. 280. Dette
er egentlig tidfestingsspørsmål, så det kan gjerne behandles der kandidaten
behandler tidfestingsreglene.
Læreboken pkt. 8.8.4 om vedhengende frukter er ikke lærestoff, og det kan
ikke forventes at det tas med noe om dette. Det vi likevel være et pluss om
man drøfter tilfeller hvor et gjeldsbrev selges med en utestående rentetermin.
5. Fradragsrett for renteutgifter
Reglene om fradragsrett for renteutgifter er behandlet i læreboken på s. 219
flg. Kandidatene bør ta utgangspunkt i § 6-40 første ledd og få frem at
fradragsretten ikke er betinget av noen tilknytning til en inntekt eller et
inntektserverv, slik det kreves etter den alminnelig fradragsregelen i § 6-1. De
kandidater som bare bygger fradragsretten på § 6-1 må klart nok trekkes for
det.
Rentebegrepet er en sentral del når det gjelder fradragssiden, jf. pkt. 7.5.2. Det
sentrale her er at rente er vederlag for en kredittytelse og at provisjoner og
gebyrer som betales i forbindelse med låneopptaket eller nedbetalingen
likestilles med rente. Harperdommen, Rt. 1975 s. 944 kan nevnes. Det vil være
bra om kandidaten får frem den forskjellen på vederlag for kredittytelse og
kompensasjonen for verdinedgangen som Høyesterett trekker frem. Det bør
også nevnes at hvis det ikke er avtalt renter av et utestående beløp, så kan en
som utgangspunkt ikke skille ut et renteelement fra en betaling og kreve
fradrag.
Det vil være et pluss om kandidaten viser til § 6-40 åttende ledd om at skattyter
kan velge å aktivere byggelånsrenter og viser å ha forstått regelen, jf.
læreboken pkt. 7.5.3.
6. Tidfesting
Renteinntekter og rentekostnader tidfestes etter hovedregelen om
realisasjonsprinsippet, jf. sktl. § 14-2 første ledd om renteinntekter og annet
ledd om rentekostnader. Se nærmere læreboken s. 324 flg. Kandidatene bør få
frem hva dette betyr i forhold til renteinntekter og -kostnader. Renteinntekter
skattlegges og rentekostnader fradragsføres i det året de påløper. Påløpte
renteinntekter inntektsføres som utgangspunkt uavhengig av når de skal
betales og uavhengig av om de betales til forfall. Tilsvarende gjelder for
rentekostnader. Mange kandidater bommer her, og forstår § 14-2 slik at
skattlegging/fradragsføring skal skje på forfallstidspunktet eller når betaling
skjer. Hvis kreditor ikke er bokføringspliktig, gjelder det et modifisert
kontantprinsipp etter § 14-20, se læreboken 327 (petitavsnittet). Dette er ikke
lærestoff når det gjelder inntektssiden, og det kan dermed ikke forventes at
kandidatene går inn på dette her. Bestemmelsen er viktigst når det gjelder
fradragssiden, jf. nedenfor. Det følger av bestemmelsen at kreditor kan vente
med å inntektsføre renter som er opptjent og forfalt, men som ikke er betalt
ved utløpet av inntektsåret, jf. sktl. § 14-20 annet ledd bokstav a.
Bestemmelsen hindrer ikke inntektsføring hvis forfallstidspunktet er året etter
at rentene er påløpt og rentene betales det året. Er kreditor bokføringspliktig,
som vil være det vanlige, gjelder realisasjonsprinsippet ubetinget.
Viser det seg at kravet på renter går tapt, har kreditor rett til fradrag for tap
etter § 9-4 jf. § 9-3 første ledd bokstav c nr. 3. Se læreboken s. 328. Kandidaten
bør vise at han har forstått hvordan fradragsretten kan utledes av disse
bestemmelsene. I virksomnhet følger fradragsretten (også) av § 6-2 annet ledd,
jf. læreboken s. 331. Innholdet av denne bestemmelsen er i denne
sammenheng den samme som etter § 9-4 jf. § 9-3 første ledd bokstav c nr. 3.
Hvis debitor ved utløpet av inntektsåret ikke har betalt forfalte renter, gjelder §
14-20 annet ledd bokstav b. Som det nevnes i læreboken s. 327, så har
bestemmelsen størst betydning for fradragssiden. Her er den også viet større
plass i læreboken, se s. 329. For å vise at reglene er forstått, vil det være en
fordel om reglene forklares med et eksempel.
Kandidatene kan gjerne nevne at kontantprinsippet gjelder fullt ut for renter av
lån til Statens lånekasse for utdanning, jf. § 14-20 tredje ledd, jf. læreboken s.
329 (petitavsnittet). Det kan ikke forventes at kandidaten ser denne
bestemmelsen.
7. Tilordning
Bare et fåtall kandidater tar opp tilordningsspørsmål, og det må være mulig å
oppnå toppkarakter uten å gå inn på dette. De som går inn på det, bør få frem
at det er den kreditor som etter det underliggende forhold er berettiget til
renteinntekten som skal skattlegges for den, og at det er den som er forpliktet
som skal ha fradraget, jf. læreboken s. 115 flg og s. 234. Kandidatene kan så
gjerne nevne situasjonen hvor det skjer endringer på kreditor eller
debitorsiden. Det vil være de rentene som vil være påløpt i det aktuelle tidsrom
som vil være skattepliktig/fradragsberettiget.
De vanskelige spørsmålene vil være fradragsretten for solidarskyldnere,
herunder samboere, jf. læreboken s. 234. I en god besvarelse hvor
tilordningsspørsmål tas opp, bør det sies noe om dette. Enkelte vil muligens
nevne reglene om særskilt ligning av ektefeller, jf. sktl. § 2-11, og at ektefellene
skal lignes for sine renteinntekter. Rentekostnader kan ektefellene ifølge
ligningspraksis fordele fritt seg i mellom, uavhengig av hvem som er debitor og
uavhengig av hvem av dem som har betalt rentene. Dette er nevnt helt kort til
slutt i petitavsnittet s. 414. Det kan naturligvis ikke forventes at dette nevnes.
8. Internasjonale forhold
I følge læringskravene så kreves det bare kjennskap til de grunnleggende
prinsippene i internasjonal skatterett, og det kan ikke forventes noe her, selv
fra de flinke kandidatene. De færreste kandidater går inn på dette. De som går
inn på dette og har forstått regelen, må gis et pluss.
De som tar opp disse spørsmålene, må skille mellom tilfeller hvor det er norsk
kreditor og utenlandsk debitor på den ene siden og utenlandsk kreditor og
norsk debitor på den andre siden.
For en norsk kreditor gjelder globalinntektsprinsippet, jf. sktl. § 2-1 niende
ledd, slik at han vil være skattepliktig i Norge etter intern rett, selv om debitor
er utenlandsk. Det vil så avhenge av skattevatalen med det enkelte land om
også debitors hjemstat har rett til å beskatte rentene (kildeskatt). Ifølge den
nordiske skatteavtalen er det bare hjemstaten, dvs. Norge, som har
beskatningsretten. Noe mer enn dette kan ikke forventes.
Hvis kreditor er utenlandsk, er det ikke hjemmel i norsk rett for å beskatte
rentene, se læreboken s. 176 pkt. 6.6.3 (slutten av avsnittet). Unntak gjelder
hvis rentene er tilknyttet en virksomhet som drives eller bestyres i Norge, jf.
sktl. § 2-3 første ledd boktav b.
Når det gjelder gjeldsrenter, så er det regler i sktl. § 6-91 som gjelder for
skattytere som er skattepliktige både i Norge og utlandet. For skattytere som er
bosatt i Norge og f.eks. har fast eiendom i utlandet, skal det som hovedregel
bare gis forholdsmessig gjeldsfradrag. Reglene er omtalt i læreboken s. 236
(petitavsnittet). Dette er ikke lærestoff, og det kan ikke forventes at noen
kandidater går inn på dette.
9. Vurdering
Oppgaven er sentral, og de fleste bør få frem hovedreglene om beskatningen
og fradragsreglene. Hovedvekten bør legges på dette, men tidfestingsreglene
hører også naturlig med. De som skriver bra om dette, herunder om
avgrensningsspørsmål, unntakene når det gjelder tidfestingen mv., må kunne få
toppkarakter, selv om ikke tilordningsspørsmål og internasjonale forhold er
behandlet.
Ved sensuren har det vist seg at det bare er et fåtall kandidater som behersker
stoffet på en god måte. Problematisering og gode drøftelser forekommer i liten
grad. For å bestå eksamen bør det kreves at kandidatene har en viss struktur på
oppgaven og at kandidaten i det minste har forstått hovedreglene om
inntektsbeskatning av renteinntekter og fradrag for rentekostnader. For å få D
bør det kreves et minimum av selvstendighet.
Del II
"Diskuter hvilke hensyn som taler for og mot domstolenes rettsskapende
virksomhet. Gi dernest eksempler fra ulike rettsområder hvor domstolene
faktisk har utviklet rettsregler."
1. Læringskrav
Det kreves god forståelse av følgende emner:







Begrepene ”rettskilde”, ”rettskildefaktor”, ”argument”
Hvordan man finner ”rettskildene”/”rettskildefaktorene”/”argumentene”
Hvordan man anvender
”rettskildene”/”rettskildefaktorene”/”argumentene”Dette omfatter
prinsippene eller normene om deres gyldighet (”relevans”), om slutning
fra dem (”slutningsprosessen”) og om deres vekt (”harmonisering”). Av
disse tre problemstillingene er den siste den helt sentrale og må
vektlegges særlig sterkt i metodestudiet.
Likheter og forskjeller mellom metodespørsmål i norsk intern rett og i
folkeretten og i EF/EØS retten
Det kreves kjennskap til følgende emner:
Hovedtrekkene ved de prosesser hvorigjennom de viktigste typer av
rettsregler skapes i vårt rettssystem. Disse problemstillingene
behandles også i andre fag i studiet, særlig i stats- og
forvaltningsretten.
Hovedtrekk i norsk metodelære sammenlignet med fremmede
nasjonale rettssystemers metodelære
Komparative metodespørsmål, herunder særlig: a. Forholdet mellom
privatrettslige og offentligrettslige metodeproblemstillinger. b.
Sammenhengen mellom tolkningen av generelle rettsakter (normer) og
individuelle rettsakter (kontrakt, testament, ektepakt,
forvaltningsvedtak, dom)
Litteratur
I. Eckhoff, Torstein/ Helgesen, Jan Erik: Rettskildelære 5. utg., 2001:
Følgende kapitler faller utenfor læringskravene:
Kap. 3 IX («Etterfølgende utsagn m.v. fra lovgiverhold»)

Kap. 9

Kap. 10

Kap. 11
OG
II. Boe, Erik: Rettskildelære under debatt, Oslo 2012:
Utvalgte kapitler er obligatorisk litteratur:
 Kap. 3
 Kap. 12
 Kap. 14
 Kap. 15
 Kap. 16

Kap. 17

Kap. 19
Støttelitteratur
Arnesen, Finn og Stenvik, Are: Internasjonalisering og juridisk metode.
Universtitetsforlaget, 1.utg. 2009.
Boe, Erik: Rettskildelære under debatt, Oslo 2012 (øvrige kapitler)
2. Om oppgaven
Oppgaven har vært gitt to ganger før ved JUS 4111, høstsemesteret 2011 og
vårsemesteret 2014 (ekstraordinær eksamensdag). Ved begge eksamene har
Jan E. Helgesen skrevet sensorveiledninger. Disse sensorveiledningene har også
gyldighet når, og jeg har i samråd med Helgesen og faglig eksamensleder ikke
funnet grunn til å utarbeide noen egen veiledning om hvordan oppgaven bør
besvares mv.
3. Vurdering
Kandidatene har mye å skrive om, og oppgaven kan angripes på forskjellige
måter. Ved bedømmelsen bør det utvises en viss toleranse i forhold til hva som
tas opp og hva som ikke tas opp. Det bør også vises en viss toleranse for
kandidater som ikke er helt oppdatert i forhold til den debatt som den senere
tid har vært, f.eks. når det gjelder maktutredningen og Lønningutvalget. For å
bestå eksamen bør det forventes at kandidatene i det minste presiserer hva
rettsskapende virksomhet er og at de får frem noe om forholdet mellom
lovgiver og domstoler når det gjelder rettsskapende virksomhet. I tillegg bør de
få frem noen fornuftige eksempler.
Ved den samlede bedømmelsen bør skatterettsdelen og rettskildedelen vektes
likt.
Oslo, 12. mai 2015
Per Helge Stoveland