istBergvesenet Rapportarkivet - Norges geologiske undersøkelse

ist Bergvesenet
Rapportarkivet
Postboks 3021, 7002 Trondhcim
Bergvesenet rapport nr
Intern Journal nr
Internt arkiv nr
Rappon lokalisering
Trondheim
BV 1187
Kommer fra ..arkiv
USB
Ekstern rapport nr
NGU 1972
Fortroligpga
Oversendt fra
Gradering
Apen
Fortrolig fra dato:
Tittel
Oversikt
over norske flusspatforekomster
Dato
Forfatter
Erling
NGU
04.02 1972
Sgrensen
Kommune
Bedrift
FylkeBergdistrikt1:
50 000 kartblad1:
250 000 kartblad
NorgeNorge
Fagområde
Dokument type
Forekornster
Oversikt
Råstofftype
Emneord
Industrimineral
Flusspat
Sammendrag
og det meste av stoffet i
Ialt har vi ved vårt bergarkiv 23 rapporter som omhandler flusspatundersøkelser,
denne rapport kommer derfra. I tillegg kommer da endel befaringer av forekomster utført i 1968 av
statsgeolog Thor L. Sverdrup og konstruktør Erling Sørensen, NGU. Flere av rapportene kan omhandle
samme forekomst gjennom flere driftsperioder, slik at her er stort sett det som har interesse i dag tatt med.
l
NORGES
GEOLOGISKE
UNDERSØKELSE
- Berpesenet
Ondersøkelce
u
:::; Gorgrelligheter
Postboks
3006,7001Trondhelor
OVERSIKT OVER NORSKE FLUSSPATFORZKOMSTER
N.G.U.
fl
1972
INNHOLD:
Innledning
Kopi
(I
av bergarkiverapport
Oslofeltets
I Hakadal,
Andersrud
sber
Akershus
i Sylling.
områdets
Sigdal
fylke
rådet
over
(H.
Buskerud
Buskerud
7
fylke
ti
16
"
14
li
16'
flusspatforekornster.
Øvre
i Kongsbergom-
16
flusspatforekomst
Stalsbergtisbnna
Åsland
flusspatforekomster
flusspatforekomst
Majorplassen
ti
flusspatforekomst
Jonsknuten
nr.
BØrtvatn
Haukås
20
531
21
23
flusspatforekomster.
flusspatforekomst
lokansert
Beasvann
flusspatforekomst
flusspatforekoms
Te1emarksområd,.:ts
Tveitestå.
19
Lassedalens
Bergarkiverapport
17
18
flusspatforekomst
og Nedre
6
fylke
Neumann)
Langtiern
3
ti
i Buskerud
Oversikt
2
.
ved Konnerud,
HØrtekollen
Ikke
177
flusspatforekomster.
L3els
(II) Kon
nr.
side
fl
ti
forekomst
ved
Årndal
Verk
26
29
flusspatforekomst
30
flusspatforekomst
flusspatforekomst
ti
32
li
34
(Pstfold.
Halvorsrød
flusspatforekomst
ti
35
Diverse.
Angående
fylker,
flusspatforekomster
se bergarkiverapport
i Auet-Agder
nr.
177
og Nordland
li
3
NORGES
GEOLOGISKE
UNDERSØKELSE
2
inniedning
Uversikt
over
norake
Formålet
med
fluse
denne
tforesomater.
intente
torekomater.
er & få samlet
•n oversiktlig
rappor“
Ialt har vi vod vårt
undersøkelser,
I tillegg
stategeolog
Flere
slik
Denne rapport
1 5 eksemplarer,
nr.
er tiltenkt
hvorav
overslaten•
2
skild
Likeså
sett
II) Kong•bergområdet
fornometer
1 (pstfold,
idag
norske
fluespat-
har int *
eom omhandler
rapport
av forekometer
flusepat-
kommer
utfert
derira.
i I96d
Lrling
Sørensen,
samme
forekomet
gjennom
det som
har int
av
flere
drifts-
i dag tatt med.
internt bruk, og vil xun oli rilaexinskrevet
år til nergarkivet.
vedlegges
Foreitomstene
har man skilt
i denne
og konetruktør
177 tira 191d som gir en liten
fluespatforekomster.
feltet,
av stoffet
kan omhandle
at her or stort
som
over
23 rapporter
befarInger
L. Sverdrup
av rapportene
For
bergarkiv
da endel
Thor
perloder,
opplysninger
og det meste
kommer
n
samlere
mellom
ført
xopi
besxrivelse
av bergarkiv•rapport
av de fleste
er titt nr. (ra 1
forekomater
til
beliggende
oy, III) Telas-n4ra.sornnidet
élust-,tgeer
og Nordland
Trondhei
Geoloisx
(
15.
innen
I) 0110-
Videre
nevaes
fylker.
feoruar
avdelint;
Lrli diu
/g SOrensen
ko strukter
av våre
1972
-3-
yrc!arHb
R..ripor-t
•
LiHersokelse
,
nr.:
3ergark,
Lor -
sebkometer
oremanse erts- og minerall
d
ve
t
en
kj
e
rg
No
i
er
Plusepat
n,
førsøk p a atnytte de
t
or
sj
t
de
er
er
ed
st
kun f
;r,
r er ved
nost kjente forekonste
Lassedelen)
3andev= (øvre os Uedre
- "
1
LE.:3‘ir:vek
(Flusspatdnlen)
,75:;c3kneni Zongsberg
i Telemark
liakadal
r.j)
3ylling
levert noe
atbrudd i Tyøfjord har
sp
lt
fe
en
lm
ho
na
flunspat
Hu
po
7) .;ra
Telemark.
ia
›tivrami
•
letvert flusepat,
har V'ffiT
alle dinre forekonster
.rtlevert flunspat fra
vp
n
Lu
t
de
r
ha
de
ng
me
b:tydelig
gheter
Goneknutea. Gode muli
'42veitst,lJandøverkog
r
fureliager uudersekt, km
nu
e
en
ub
gr
m
so
s
de
le
st
detø
tt
bemerkee at jeg lkke
g
do
t
De
.
tA
ts
ei
Tv
ng
,os:3edaleo
rtelb
røskelsesarbeidetved Bø
de
un
av
et
at
lt
su
re
l
1:1.•2ti
.ndeverk . e
er undersøkt d for 1!
.:nat:fore:a=ter
Iardvik nr.rGrimstad.
d
ve
og
e
nd
Sa
i
e
mn
førsko
benerkes.
enkelte -±crekomste kpn
I oa 1400
e og liedreLassedalen).
vr
(0
er
uv
nd
So
i
en
al
:d
1) 1.c:2,
p-regnasjons
e flasspntlineer samt im
kk
re
ng
lu
en
nr
gson følger dalbunnen
on
tg
pu
ks
al
-k
ts
ar
kv
sn
flaedpat i
eoirr
eilt, og har set-vec
ut
en
st
ne
en
ng
lille Laesedal. Ga
er med 70 % fLusepc
tivt rene flasspatlinn
la
Re
11L
r 2-3 m bredde og
he
e
en
ne
Li
.
ot
ev
dr
ut
og til dmln
ns Tcc5kt
inprennacjonssangerav
Desauten er der pivist
.
til 375 m lengde
p
op
og
de
ed
br
m
s3
li
nni.tt
forat 6
edee ved flotonjOn
or
pb
ep
ma
en
lm
ma
ne
jb
as
a
It2n,:fl
.loapat),UnglNA
fl
i;
70
u
(e
t
uk
od
pr
rt
, gi et salgba
en„
ninut 4 - 5 l;1 svgang
Ev
o
t_
et
fl.
-
•••
2,-
ubø
B årud
egangør
er den betydeligete forekomet. En impregnasjon
de, og diamant»
fulnt i 775 m lengde med gjennemenittlig3 m bred
regne mod 40 ia
boriuger og synkdr1ft Vdser at man i all fall kan
har man
dyp. Derne gang holder 35-40> flusepat, Bun videre
ø 2.4
og delvis utdrevet en 40 m lang og 3 m bred linø
fluropat, Også denne gang kaannes til 40 n dyp.
oa 7G
antas at der er påviet 120 000 t malm med 35..40ø
, og 12 000 t ned 70 0 flusePat.
meget større
Det er sannsynlig at flusepaten forteetter til
fordoble
at den ovenfor angitte maimmengds 1 all fall blir
dyp, o.n;
ve :,videre underaukelseelarbelder.
OVTC' icesed
ileereIetesedalen
-altså
er drevet i forlengeloen av øvre Lassedalegangenm
3malmer undersøkt
asover. Relativt korte ganger med 1mpregna3jon
i 2-05 m brede geLiger.
som ved ilotaajOr
Det er 1 grnbene påvist ea 3000 t Salm,
si 1000 t kgn3entrat mcd ea 70 T4flnaopat.
beYe
år flOar
er kun utfort synkdrift til 14 m dyp. Der anst
type 1.synken; nen det forettwer ikke tilstrefteU
31). Yt:
til at det krinuttales noe om fremtidsutølkt.
eflÆ.
2,)Ir;.dsverkPlus-- t ub
nittlig
Der er drevet en 140 m lang stoll langs en gjenneme
til dagen (24 flOI
1 a bred flusspatgang, og stigort er (Irevetopp
få 1 tonn flotaojonekoneantratmit
Ur-jte4-5 t ranaln for
8G
t v:rc drivverdig med de nuvmrandø
) Jon3knuten fluss at
en 30 m lang cg 3 m bred flne:3pat11nes1 an
er drevet
ve8111g
eiltstående kvartskalkopetgang. Gangen har •ste
.
tstr:;k.Gruben ligger i Jonsknuten oa 800 m ø.14
4 fltumpa
Ved flotasjon er produsert flotasjonsoligmed 80
ør tvilso
Gruben er utdrevet over den nederste stoll. Det
ny 8t011 011.0rojukt for A kunne fortøø
det isrinerseg å arive
og relativt smals linne,
te streeeeriften på den korte
-5-
Telcwark
drevet på en relntivt ron, steiltutIlende
fluonpatgans
iCen av 'Bandakvanuetee.2 km ønt for Dalen. StrokretninHt-vest, Den nedre grube n.rer
vannkanten er drevet på en
JO n long og 2 m bred. Gangen kiler ut i 60 m dyp. I
:uotman at der siden opptakelean 1887 var produsert ca
.fluropat
med 75-80f1,y.:wpot.
n funnet en
?-•.onsten
cr nu utdrevet,
re4 man or‘,1
strøkretninen
hoyere oppe4
,
jLc
•rynkcr drevet til 10-15 m dyp på en iluoopoteng at
5-20an brcdde, Gøugen kua ikke drIves med fordel,
G)
n
rivt
sc f7
7;
S llin
ctelle fjel1eide er fulgt on kv:trt-flusopatgangaV
Der oceo i gancen.10-20 om brede gang9tr1per
med
flonpat.
Thc,en. 1u
Yc,r<T.1.
Der ILr
vmrt
Jtdrevet
eco in3w. etviJciner, o
;1=2»olmen
:71toriatbrude
i Tyofjor3.
:I'Jltr”atbriuddene
oom kormer
fluoepat
i utvidelm•
ncen 1 fjellsiden
til
â leverc litt
nw
yirtrivormI clenarl:-.
un.ierkrien h vrt drevet cn dn1 under3ekelees21udeatgang. tier:
_jorinewIkke til rc3ultatet av
Oslo,
273juni 1948.
Arne Bugge ( sign.)
NORGES
GEOLOGISKE
UNDERSØKELSE
6 -
Forekomet
ar.
Ber
atforekornst
fluss
1.
Forekomaten
131 og 177.
skrivelse
1 Hakadal,
ar nevat
I rapport
gitt
nr.
av Arnt
"En gang
og gangen
må derfor
300
Erling
N for
som
sett
Aluminium
A;S
disse
første
verdenskrig.
på oegge
starten
sider.
Guva
som
for
hånden.
aom
70g fall
inn med
tunnel
videre.
10 - 15 m
foretok
ûet
befaring
sØnn av eleren.
og med
Berg
av fore-
Bruddet
Ugger
god vegforbindelse
viøste
ikke
om det
har ikke
av gangen
helt
var
hvor
ligger
Høyanger
da han ikke
vtert
drift
dalsidene
pa dalens
ner
siden
unnxitt
10 - 12 m,
Sidebergarten
så jevnt
Gruva
man
fått
shitt
tippet
I gruva.
dalen,
er alunskifer.
mot N<P, og ved tverralag
•tårtfann•ylt.
opp
har fra
har
og dermed
parallelt
bratt
vestaide
vannproblemer
går
ikke.
•tiger
driftsperiode
til synkbunnen
fram.
sikkert
fra driftsperiodenkjennes
og •amtidig
•tiger
til
N.G.U.,
I en senere
mot N.
drevet
verdit"
Hr.
som
på ca.
flusspat-
å ha liten
oexxedal
•yak.
nogen
het Aluminiumsindustri.
et tverrslag
betucen
mot SV,
be-
see•
antas
med
noe
har en dybde
5 og med
erdypest
gått
mot
følgende
utvidelse
pl torelcurn•ten,
Forekomaten
med
står
vuerdifull
Haxadal.
i en trang
virert anlagt
ut rna•sene
noen
Produksjonstall
ligger
i bergarkiverapportene
1940
& være
i Hatcadal.
driftsrett
papirene
inn fra ost
Berg
berg.
eller
hadue
Bruddet
sammen
girden
med
funnet
Sitrensen,
1968
er Jaxob
20.12.
oppgis
mot dypet
hvem
250g
En synk
ikke
den 23.6.
hver
I sidestenen
er vistnok
Eiesi
seg
bredde.
Der
komsten
ca.
3 - 4 linjer
131 datert
av 5 - 20 cm
Konstruktør
f lke.
Bugge:
gjennumvevninger.
dyp.
med
Akershus
stryker
Synken
har
man
-7NOF;GESGEO~SKFUNDERSØKEL5L
Flusspatforek)mt ved Julcys
•
Bin;ked
fy!ke.
Be2arIngen bae fretatt av statLie-1PerSwbø.
Jens RysinUcrdvit.ass.
av
Befarinen vjr et iedd i underejser
wrske flusspati-"Hrekmster.
ligger i W-enden av en markert
F.fl,ekomsten
or,ca. 400 m NV for
fje3ltopp ca. 3 km nrd for •aidorsrud
Raltet.
F,)rekomstenliger i et terren: s:m)holder svakt
mot NØ. Det er meget averdekket her, men det er gravd endel
røsker slik at den gangformede forekumst xan følges 1 en lengde
av 70 - 8o m.
Forekomsten 11gger som en gang 1 kambro-siluriske
bergarter. Den stryker 10/100 og har en mekticTbetpå 4 1 meter. To steder med ko m me1lomrom vider gangen seg ut til
en mektighet på 2 - 3 meter. Her har det vært prøvedrlft, og
det er skutt ut ca. 50 tcnn med flusspatmalm. Malmen inneholder
flusspat. .A1andre mineraler kan kalkspat
anslagsvis 25 - 50
os wellastonitt
Ifølge Rapport nr. 161 1 Bergarklvet er ,rndorsrud
nevnt som en betydelig flusspatftgreksmst.Ifølge de undersøkelser som her er gjort synes dette å være meget tvilsomt.
Trondheim, 20. november 1962.
Jens Hysingjord
statsgeolog.
NORGES
GEOLOGISKI
UNDLRSØKLLSI
Andorsrud
omrfulet
på
flere
ble
Erling
ikke
nurd
forskjellige
foretatt
Sorensen.
for
Feltet
mere
enn
gården.
metamorf
er
en
Det
er
kalken
lille
a si
typisk
er
kalt
grunn
av
være
må
vi holde
oss
til
atatsgeolog
dt't
va2re
drevet
feltet
konstruict(pr
overdekket
ug det
lykkes
os.:;
forekurnatene.
grube
1, ligL;er
ned
ca
sumcii
lIvunvidt
L3 minutters
liLzm
ca
cgu
synk
her
Kalkstenen
av materialet
ved
og
av
en
breksie
knollet.
hvurvidt
på tippen
en finner
1 ikke
grube
rett
nue
svært
å avgjøre
for
materiale
i en
har
er
gangc
stykk-f1usspat,
ug det
men
en
en har.
nord
tatt
fdr
bruddet
med).
Hysingjord
en prove
på denne
har
brudd
tidligere
slås
Basert
av en sikker
lokalitet
er
breksie-
det
mye
sum
tyder
breksiekarakter.
og den
i umiddelbar
til
Sverdrup
..,verdekket.
det
flusspatfurekumsten
de må
gamle
på det
er
L.
kraftig
drevet
Basert
De øvrige
men
ukal
lieLringen
skissen)
oppredningsmalm
på at ugså
de
er
se 1 bruddet
(prove
av
å ta tynnslip
Like
bergart
på
breksiert.
en kan
relativt
se
wpdvendig
er
Andursrud
Thur
er
Bruddet
kalksten.
vanskelig
gdrdun
av statsgeolog
Bruddet,som
nord
fur
flusspatmineraliuerte
4.7.68
å finne
flu~ttforekum:t.
såkalte
nærhet.
rapporter
(Bergarkivet
Thor
fluaspatsone
Vedrørende
i bergarkivet,
nr3t17.).
L. Sverdrup
statsgeolog
finner
disse
vi ikke,
lokaliteter
spesielt
rapport
NORGES
GEOLOGISKE
UNDERSØKELSE
Mineraler
fra
stoffer
i breknebergarten
fra Andorsrud
viser
felgende:
1.
Flusspat
Kalkspat
Snvelkis)
Kobberkis)
minimalt
Magnetitt.
Ca.
200 m 3 for ovennevnte
skråning
mot SV felgeade
for•komst
finner
man i breksjebergart
mineraler:
Svovelkis
Kobberkis
Blymineralisering.
I bergarkiverapport
Bergmesterembede
nr.
531 datert
v/bergmester
14...
Kolf
1962 fra Qstiandske
Myhre,
står
feigende
om .Andors-
rud flusspatforekornst:
"Fluse
fl
atforekomst
g&rden
fram
Andorsrud
til Brandnuten
en i nord-sydlig
drevet
Z skjaringer
fluespatsone
der
I bergarkiverapport
foreicomet
ren.
er det et par ailometers
ca.
og på vesteiden
vei
er påvist
Jet
er
50 m.
I apadre
entering
oppereder
en flere
meter
1 nordre
ut ca.
1073 datert
kalc Aaserud
er nerred.
fluse?atforekotnst.
estende
Det er drevet
i Sko
naer toppen
avstand
gansite
nr.
bruk
strykonde
- på dennes
uregelmessige.
eamme
hvor
med
tildels
Andorsrud
u/Selvik
retning
en diabasgang
er
& Arden
skyatring
er
mektig
er forholdene
200 tonit."
24.10.
fluespatfinekomst.
1.141 av H.H
Smith
-I
(
1 1/11)m
rnw
- lo'1,1 f .1.,
I
Pte rU H-o11011
\.1,pw; (h.01111!,I,fiI I:1(kI• ',Lr 1", :
1
ficiwirkiT....
:
nr.t.
Ii:simc)r
1't.11ruon1iot
I
bunnou
for
haide
:
,
.
1
mot
tmmea.
Pra
,,edovor.
. ;1: 4 (;,,Lr; •1)
yr
Ljr.. ) t
Vitrt:
CrInatol!
Porel
‘,
1 In,i„ 1,e
1 1.1.w,
no
tIV Vel
,
,
nn
f).-11,,
ovn• st
Portal.olion
foreho nten ofrodyrep
;:o!, 7a,)vil
lett.
Adkomoten
lan't
hvor
I
'
Lie
Q
f ie
pa.ncui
Lehil
av C;:ellet,
fotan
-UrrzH-u,3.;-.;
ellor
er Llorat,.,.WHon
:Lkiry:ente ekoportIavn
km
no.mon
er det ea. 2n km c)(.ti.l
Til. 140113traXifien
med otore las tobiler
or cod o don kan traffIkeres
Veien
veien
runt
b
Iliondonoforhold.
Plusopat
er
av Eortekollon
crunilon
tilhorer
griTdon
Grunucier
c=Jeleren.
høror
til
Pra
Hørte.
toppen
av
p.
oydokrniren
ukr;:XninLen
oc nordve
arl;e1:er.
Tidlifl-ere
idei
vmrt kjont,
kar lence
i Uortekollen
Fluoupattorekomsten
ren
interessante,
or me:ct
vod Bortokfillen
forbold
do ceolocinke
Del
for.
vmrt ujenstand
har flusnnaLen
Crift
noen nevnevordi';
ntolet lar si
oc lanHrovet
i daien
lith
lop otronoet
er i tide:Jo
oc ek:-;o:rnpat er ni.ndnkeidet
Uen utdrovne
ler med taketronner.
har man ikko d7oveL.
av forelmmoten
opfarin
lloon raojonel
tert.
net
il;ko.
hjonlon
arheido
av det tidlicoro
Reoultater
orr, LuT)
masso dor er utbrutt
hvor stor
â vite
interesoe
», hat storste
At ïiaxt ved det
av handeln~:o.;
produsert
mogot dor har vnrt
;; Lo
en nedeni:or
i herchald
fluoopaten
tap viser
har hat stort
\) drift
•
Pra
t%)
do to
har
ntoller
ter foyelicrer
flere
der
eldre
vnrt
ra•iportar,
D. ;Aolt.;
av
den oom er okrevet
at; man pr
det rennitat
lran kommor til
lergo
0.33 kbm cancyunroo,hvorav
uthrmtl;
khn.
;,ellem
350
or: 40U
tfl.
man vel ;11t
hvorav
bcY;Haj“•I lnlG ots:ent
f[)
nkairlo
fjoll
uthrott
oa, 40
njttlrfInre
e uin
man okalilkur
i 5 n.
breh'
Hen ro:POT ctron
ea11.2.
hoil i ca. 85
nom okuldo
berr: :r.nr /IL
7,5 ton brutt
der mcirA
nknble
haeunincer
disoo
Efter
t
pr.
emkootninuerno
.o( cia han kalkulorr
i t saluovare,
levero
detto
kr. 24,50 tilovaror
til
yLling
jernbane
lovert
oal;mvaro
- 11 on 0 ,4ont4tIngnt.tun "rf\mnl.m"
(tilf;),
•( 1.,,I.I t•tot•11,11,1
dfln
HaAeLollea Lent r PV Ynd liv 4.n7:.:11)11;1
Fot,m
teenit otn TiLL71(LLI.
C•nultALo
OVVO dJl nv nilmilnk0 Lectvr.
Lilit,"
n uno(tun
11-111AritWURC
ltnl
ItvOilsLreLL:oo
01
1 1o:,,en
f:,C1
Fluonput,lItk
L—
n1
1.
(•;:,
..'(!f
Uall.
ii. mcd nesteo
1;1:ent
ev.1:L )11tlen. 7n,!
ten gjoimom ollorle:ede ne».
".1.1.1rn
te
14u,h
[;ancenourL.ent 100 n n lovef d
fel
du,LL hnve0.
tool)enhvor den dc'ken av iLuHaterlale. roEld
Cny,--•
hn.rnnn etpar mindre LanLer venteofer 1c))eodu
flusn2lLe 1.y,re
muler, ityL:L,v
ko,,t-Lbetvarierte mellem 0.5 oc
av
ot;jnrde on del, idet (:rj3fteGstrlper
1:va.H.43
srf..011r
overve1ende flusolat, vekolcndo-mcd pw-tier ny heved
;:onfyllneore :LL1eir
Led innee1utnin(pr av fluse ,at, kalkannt
t
dione mango kvartn— og flunrratntriper og kl.ompr her nen sterk
omvandlede deler av nidootenen, bornfolo, nue er vinotnokk orsa
renter av on dinhangang. i.ekrookeploker dlouo temmelig like.
rerekometen er altuflpnoumatolyttlek.
rvont4teter.
11
Som allerede nevnt variorer mektlbhoteA vdok.1111g.I nvic
.den
stoll var der otrooset 1 en brodde av ca, 3 m, lonerot var bi:c0
m.
av gangen ac1skilli miidre. Uto 1 dareu efleaLeM:Ighet på
Led hvilken mektlghet man gje,memanittllg må J:egneLen derfo-,fnrot avgjøreo efter en nniagt1g opmållng av dot kjente mnluarerl.
0,5 fleer.
:stoltzregner med on rdekt1Lhetav flusnantiyaten 1)).
fore!ronoton,nen
hotte svarer bre 111 hovedinnrykket men fTr (217
med oterre mektichet bor man heller ikke recne, forelobig 1 hvert
fall.
Rogner man forekemsten 100 m ofter otrn3:eteg nivPrforskjoll
mollom nedre otoll Og toppen av 50 m glr delte en gangfinto ev
100. 50 = 2500 kvm. 1:eden mektighet av 0,5 m far man On
nv
1250 kbm gangmanno tilovarendo 3750 ten. Pyttiggjeroe 40 r:hor
(iteltz) v11 LUL få 1500 ton handelovere. ( :Jeter otrenut tfltt
på denno mrYGe,
lkko urunnlag nokk for e”st1111ng ev b,:TeL;n1L1(,en
Lro man kan regno med ors—
grono tll
men Oe geologinke ferhold
danno tall for å.gl ot billede av forholdeno.)
BohandlingpW)ten.
Ing. Stoltz regner rn.n kan levorer,40 i;nv genrmaanon aon
ukeidet handelovere. At dur v11 bli et utort tap bfdo ved hfld_
ly
Okeidningon og brytningen,ldot man mister mocet 1 grunen, or sflke
-12-
3
.
iL. finsspet flottcres, og on d;r kunde skaffes tilken i
':.21
alni til et an1cL;5vllde ean visstnok-k hinne
et»ei-kulb; enncr
Det tor ididlurtid wire tvilopr» en or:vleanin:ev omkrin: 90
betale øknineen
• eLcHe etvinninn er tilotee'eke1ig til tnt
semt ec
anleeds- sc driftsemkostniner.
Tn:arterc
Han
vil,
;0.aL
_
'er irecdenveusende tnlmnencee:' er ikke ster. selv om
were av
:dive sos tidlijere burde d2r onfares
on nan (i4ktil anskaffelso av det nodvendige utstyr for
drift.
'Idonse re 201 av forekonsten U(: •r de'"eetav ur o: gruo.
utU.ends videre nedover.
tH.-ed/i ydve cic ned og felce
videye innover, er overdek:02 ercetu icI dv (:anjen, fra toinen
er s' tynnt at man kan
man hvis flhe jord3e-'1.-et
...:*te
et, e
"b1,Leu ne bn i sie helhet, gPtfrem e:d rsskninc tvors over ganen.
ea en bredde av Tireist 1 netor, og de bor Ri
--Lennen
sm
begge
cicco' i bele dens bre•de samt enJel av si'-:estcnenpr.&
vie:
avben •er at jordsnennets tykkelse4
on :01.1en :-:d:skerne
ede:,dn:
acd nver 'et ii:''en for dynt og hvor
s t craver
iH2t
eint:cndne1lew r•s':ernevilde eassc
2ene ti1. 19-15
.cl
til det doban Li1:3 ave1.-.eis:en
e tic jord 2c
9 -5
i cli rett
t.c•
der slmlde
av a ls
ir
Lr;dty.'
i Tjen.
n-1.2
idsi
i,o
. I its i 21:16o2stilte beregJut ev
vil Ldin.ftt,•
at du sanlede omkostnincr
a an ta i betrae:ne
,5
bo;:reftes av Lercverkere',,te
i 1916.
n-12ye
noiagtige tall.
en51utbilinc,u. er.at me-d
- 1
.
r CES
,N;
OGISKI
GEOI
-
k5OKLLSE
i Sylling.
nhørtekellen
steile
den
I-I/5m.
med
11,
•
om Hørtøkolløn
følgende
Bugge
fjellside
Der
bredde.
relativt
ren
sees
av gangen.
fjellsiden
har
liten
forekenst
av ArLne nugge,
datørt
Nu
i gangen
seøs
kvarts-fluaspatgang
øn
fulgt
ør
1948 skriverArne
29/6-
flusspatførøkomst:
10-20
vært
flusspat.herhar
utvidelser
Sanme
177 datert
nr.
Ibergarkivsrupport
ingen
cm.
brede
av
gangstripør
i
flusspat
utdrevet
eg gangen
ntvidelsør,
verdi,
er beskrøvet
20/12-1940.
i rappert
Den
ør
nr.
lik
1:31 (bergark,
rappørt
nr.
177
NORGES
•••.
GEOLOGISKE
UNDERSØKELSE
Si dal.
Buskerud
Henrich
fl
dessuten
lke.
Neumann
finnes
prøvde
augativt.
•
•
E.
fra Amot
Ble
skulle
bedt
ved
eventuell
forekornst
Drarnmenselva
siktert.
gatt endel
glimmerdrift
foretornst
i Sigdal
hadde
15 at "det
han aldri
ved
under
med
gruves
fortelle
siste
hprt om.
krig,
i Stgda1
& kontakte
til Soneren.
garnmellensmannen,
Han kunne
i området
skal
1 Sigdal".
p& Mt i forbindelse
stemte
nr.
var den 24.6.63
om Å kontakte
ha greie
og det
i bergarkiverapport
Sø
da & få lokalisert
innbyggere
ridet,
nevas
en flusspatforekomst
Konstruktør
som
- 14 -
og
stedets
Resultatet
var
GuAlbrandsen,
og skjærp
i om-
at det nok hadde
men
flusepat-
fore-
- 15 -
tontrr.44.1
S torein~na
onmenIlion
oite"
su mst
KONGSBER
Ve, kL
.Dretawy
ru
- Nta,
•-;(aberberliGtlw
Vt
n
Laisedzatn
fl
Ut
hL
Lart
k
11Q 4sA1S
istancl
.r°
1_1( ianixv
21:1 ean:d
vZ
.91
jesilairtmV(-.
tj;
/1€
;
ainatett
Umatkre
0 vers
ikts
aa
frar. t
( S1:
Måltstoklf I 100000
rektan9el
beteyner
ovPr Garnle9renrir2sed?
mcilestokis
10000
o versiktskart
4stilhka. (
i).9
krit,
NORGES
GEOLOGISKE
Kon
UNDERSØKELSE
eber
feltet.
HenrIch
skrivelse
utfort
Neurnann
de fieste
kjents
I rapport
embede,
datert
t ern
(¢)stre
som
malom
•
ca.
iylt
av vann.
40°N
omhandler
forekomstene
sorwatonklusjon
Bergrneater-
ca.
skal
(H.
er det
kobberkis;
gjar
Erling
forblnuelse
forekorneter
I utrnark,
fall,
ifplge
14. Neumann
p& opp
N .G.U.
er drevet
har en rnektighet
til
vsere
som
svovelkis,
blyglans
drnulig
brudd
i gangens
kun Majorplassen.
kjent over
Og hvor
ca,
nan
og sinkblendekie.
i gangens
retning
mens
retninger,
mot *p.
man
Stalsbergtjannforekomarte.e.
ligger
på
75 cm.
ancutt ut et blottingsparti
flere
kjenne•
bl.a.
Pladsen,
Sorensen,
80u3fp
observasjons,
Neumann)
Krutoffer
1..èybde akjent.
med
og fluespat
terreng
av eier
300 rn SV fur gården
forekomster,
Samtlige
storre
531 fra Çaltlandaxe
og konstruktør
finner
finnes
rapport
er
Buskerud.
7 m SV for synken
I denne
har flere
nr.
L31 25 rn Og ha en tykutelse
Overdekt
Hans
at man vil heller
Langtjern)
•tryker
foruten-flusspat
exal
rapport
slik
27.6.1y63
1 til 2 m,
en lengde
Ca.
rapport,
ba-
Rapporten
samme
b1e befart
ligger
nå star
Gangea
1941.
i området.
atforekornst
Forekomsten
Bruddet
15 en utferlig
14...62.
fluss
Breanmyr
.A/S hesten
etter
ta med
nr.
I Kongsbergfeltst.
forekomster
på foreatomstene
det
i bergarktvarapport
Ouda Srnelteverk
vil gå igjen
synk
gir
av flusspatundereakeleer
for
Lan
- 16 -
2 - 3 km SQ for Kongnerg.
mot SV
men
NORGES
GEOLOGISKE
UNDERSØKELSE
52
cr
NORGES
GEOLOGISKE
UNDERSØKELSE
NORGES
og
ved
tL
de
I følge
ble
ble
Forexumsten
imeltever...
på
luddrett
en
n ::adde
oni
Odysnin?er
kan
kul..,v4.1“es
Om
materi:tict.
r!r
irnpregntirt
av
Gehalter
diamantb,..ringer
min
antagelse
stykkmalrn
-L n
ht
ca
av
at heie
en
typisk
ble
det
tatt
med
er
drevet
inn
tunnelen
på
gjurt
den
speeielt
en
mer
virker
sunen.
breksierte
Odda
hus
i breksiesunen
analyser
breksiesunen
må
kjerne-
av
være
oppredningsmalm
på
meget
beskjedent
nurmal
hadde
håndburing.
med
systematiske
virket
mengder
i større
flusspatstedet.
innover
av
gjennumsnittsprØve
her.
flusspatgehalten
vurdere
Gruva
ha
en
må
riktig,
og
ug
å innhente
forsqlke
flusspatmineraliseringen
ved
tunnelen
tminele.:.
lig
av
Odda
Det
i heie
bbyr en
dette
av
Hyppigheten
j.ryc.itevera.
er
skisse)
av
Smelteverk
h‘..vedretning.
breksieringens
riktigheten
i 1941
2
(se
umrådene.
drevet
bie
flusspatfnineralisering
jevn
det
Odda
m tunnelinnslaget
sum
ikke
virker
Det
er
drevet
fri.
stol1en
Hele
i tunnelen
selskapet
nå
ligger
1941-51.
i perioden
driftsretten
av
undersokt
Forekumsten
11 i 1944.
drev,_
helt
forekumsten
er
Åsland,
Andreas
j!runneieren,
gå
innerste
ut i de
dør
Breksieringen
miadre
tilfelle
vært
ug vi kunne
Innerst
53 m dyp.
ca
er
som
tunnelen
bunnea
besøct,
har
vi
fiusspatfurekurnstene
ov:Hge
se skissen.
surn har
det
enn
håndfast
mere
meget
her
viricer
Lrek.sien
sq),
på
å ha fall
synes
Breksieringen
dactlaten.
folger
hvedretning,surn
breksieringens
på
luddrett
iagt
er
:1,i-ekurnsten
pd
er
som
og tunnelinnslaget
breksiert
sterkt
er
Bergveggen
H 30g.
stryke:
uverdekket
fra
upp
seg
reiser
som
I vegget
.
nr.
bergarkivet
rappurt.
i H.Neumanns
gitt
er
Lrhuld
gevlogiske
i de
11,,vedtrekkene
Andreas
er
Grunneier
Àsland.
gården
ved
fylke,
Buskerud
1,:„.agsberg,
for
syd
nue
ligger
Furekumsten
Sprensen,
Erling
kunstruKtdr
L.Sverdrup
Thor
3 . 7. 68 av statsgeulog
foretatt
ble
13efaringen
•
flusspatforekumst.
Åslanct
•
-
i
-
UNUERSØK
GFOLUS!SKI
N 280g.
i retning
Tunnelen
er
gjennornsnit-
50 m i dybde.
Thor
L. Sverdrup
statsgeolog
er tildelt :
-
K-nn1-)n
dat.
2-10.1943
NORGES
på
Da
gruben
av
synk
•
Øvre
LasselaLen
virker
s irii
om
i Oslo
skioldsgt.
Srdelteverk
Odda
er
lå
N'SU
gjurt
skap
tii
rna
viderc
um
på
det
n,r,kce
meget
gjenupptagelse
en
um
at NGU
etven.
Det
elven.
dV
iagttagelser.
nuen
Tordenfirmaet
respektive
de
vedrprende
materiale
sum
mej
geulogiske
ci lage
en
kjenn-
tiistrekkelig
Firmaene
t-rt;etteise.
pnker
dette
når
ytterligere
a.tr
allerede
Videre
gjurt.
er
Fprst
med.
gjpr
NGU
FOr
inne
upplys-
Disse
Lassedaten.
og flusspatcns
uppiysninger
fra
mens
nodvendig
um
Burtsett
K.Bjprurn,
få tilsendt
sitter
være
vil
eller
forekumstene,
flusspatturekumstene
ft
kan
firmaene
karter
vi vurdere
k.‘n
samiet
oversikt
fussuatforekomster.
Vil
et
de
siden
understpkelsesarbeider
de
stirnt
tilsendt
m NGU
jreo
å
for
seg
atrekker
av
nemlig
solll
hurtig
så
å gjpre
bor
forekomstene
disse
med
grunn
på
både
den
sydsiden
tilskrives.
vann.
med
iylt
sern
på denne
ras
flere
gått
er
med
bruddet
ock 80g.
fa;:
på
Nedre
på
fsår firmaet
sjekkes
p/t iHr-kurnsten
undersoaciser
uv0r
eiendomsretten
tils.crives
fir!),.,er
bor
har
arbeider
ytte-ligere
Orift
Lassedalen
flusspaten
å se
flusspatforekornster
øvre
imidlertid
bur
ningene
ug
gruva
firmaet
disponerer
har
NGU
ei,plysninger
pI
Basert
grube
bur
vanakelig
svært
det
Lassedalen.er
øvre
Vedrprend:
er
flusspatmineralisering
all
st..m
sikres
lagt
synker
og
gruver
alie
er
lengre
tydelig
små
et
å ha
synes
sunen
rninerdiiserte
.ien
N 145g.
1 km
sont
gruben
gjennum
går
slepper
stygge
og
7\1.rkerte
mulig.
2 eller
Selve
det
eg
Dette
ca
ligger
raernuligheter
av
grunn
på
og
i gruben
inne
vedlegg)
Grube
har
store
bade
for
tilgjengelig
lett
er
(se
sådan.
vanskelig
i selve
synk
farlig
en
er
Videre
i grubea.
vært
Lassedalen.
ictig
tid
tidligere
i Nedre
utbredelse.
senere
I den
skissen.
på
vist
er
gru
notater.
drevet
dennes
av
bilde
nue
seg
å danne
umulig
ug
er
Det
dagbrudd.
sum
drevet
vært
delvis
enkelte
vært
delvis
har
Lassedalen
Nedre
i dalen.
upp
har
skjerp)
Fredriksens
kalt
(også
Lassedalen
Nedre
sum
drevet
vært
har
ug
kalkspatguuvfse
en
er
grube
nedre
til
kjøre
idag
kan
En
Sprensen
gjort
samt
denne
lokalisert
og
forekomsten
Konstrukt“
Sprensen.
Erling
L.Sverdrup
Thor
statsgeolog
av
3.7.68
ble-utfprt
Befaringer
Og konstruktor
flusepatforekomster.
Lassedalen
og Nedre
øvre
-
- 20
UNDERSØKELSE
GEOLOCKr:
veihouit
3lutt
kan
det
driftsanlegg
av driften.
opplyses
ferdig,
her
at det
tydelig
ved
med
(4»vre
hensikt
Lasscdalen
på
eventuell
står
ae
"r"
-21-
dhlen flussx-hU
a
ts,*,-
PPort
uvre us-.x.sTxxxx
rrei.
e. en stur bx-euyieLenT-er
ehn fU1.xec-ra a i.x:rehdh
ai
U.ehel±.. Faldet
..iny
10-12 mer.
.javed=‘-unx, mektUxbet
sa:-Henned
len ev hreecie:Lt:Huner b(_.-hxx,rt
stedkise
mer
_ks-at , ennv e e
vi
der flusurit.
hten i ulaLrud skog har v_ret .1x.j
lintleage og
ner drevet at en del
uh
Feit1las
r ca. 1.xem etter ghn(x.en:
strik . -ekt1:::-eten
av
flix2[.h:xLner ?-17)
,.)et
er tc aruad, det i7re o det neare , ee ge er ..revetsom
er. Let er 20.0ciraellan :ruudene.
J»38 av le_:rejriksen
utgjoLixe
a
t lscaaen
av 17-)
i
til
iv
i
nanhol
v 21. ...a.us
leL1.
:xeri umidaelter :7,Jtsette1seev ullar-.1f&x_tet
og
cc delet nellom1-2:rdenr31a rud o€ -anisverk.på
Feltutstreknincen er en. 9flo
nrevet
Uverre
•
arev 2.- .L.:.hsedelen
ila. rei vuser i arene
fluxxu- a 52
ut ex:.
ber..
t. 1».3.1“.1 x_ux
uverre iss rett til s erhverve
ettble lenne seixere3:erY.tt fl/U
i.sjtEt
..a.rek-.sten
ule crhvervet txv
nr.
V
nium ,flmpanyve de.
t'srr: ung
trx drevet o.pfarl_
-tr
hixev,_rk. r i. atg. er orfar r i un le_ ue
-
kLiliat.
,
,br
ca
.
2 den
stx
le..ue
itt lyne
er
7
en
L/2
:a , ti, L LuLt.le
d r,
=
kjeuhte.
.
;.)
- . ere
ke unne:s xct.
.
•••
—22—
2.
twassw,trune.
Ls:
•
av
srsk
..s,:
klumLsiums
taet
jiru:s,
:,.E:
Lidlo.
ni. sjonen
var:
- — —
,Jompa y i 1943, si en 1-
,
CaF 2
,
30
a
157 tonn
1?42,
"
-1350
13 44
,f
., ,,
,,
sL
i
,
15Ccc
: •-:
gielfe- geIqe
llene
4
a
sarl-t.
Dc
sHiassnatruve.
islEn
13revet
Lordisk
t'orek-itoom
aotatt
r
.7:ooluksjoa-..n
19/J6 ble
1n1.1.
sid(n
Lettmetal
Verk.
:
1-)41
1Da2
3c tonna';_
25o ,
t
-70o"
:
' CLF,/
, , L
aso
7n
.- -
Itt,
1;45
1-)44
11.
•
n
0a ,,(0
t,
..?•,
..0 a,_
ai-,,o
i5 nnu
1,? 45
,'--J t"a
1667 . tonn
i i:)46 nr-m'3res:
o;rnir
ved produksjonens
.ranport
efarin
ira.
io m mot 3st
1 dre-iet
av :s. 75 = er det vea sk t:akt
et
ca
retning
saksme
i
oc
III
skakt
og 31_o z mrt vesi
vasrt
aar
(Vallanefeltet).
s:oS'eatet
m i .n
skaktene
, mellcm
ca. :9 ;,
canHun
f:irtint
;
ve•islene
:de av
cr
en
e
ngeft"
"la.Tca
.-nvorav
rale11,-Lncer
ptra:to
m
4
av
brede
en
med
CsF, oc nen,:gianen
m r rerns.Do,.
_2
rin.:tsn
aalmfO
er
partier
de vestlicste
CaFfl.
10
r cs.
ci
med en
ud1ernakt
er cangen
mot dypet
Vtdero
0
gangens
utviser
som
m
ll
tborhu
flo m 0: et diamen
s-Le aink
CaF,
osp til jo
og malmfirin&T
ot-.02 Janc
kortere
rgtitis
ac
tverrsi
dre7et
det
er
ti
ra_v_s
let n,
Lannn
tonn
3o0
100
C2.
utir
malmkvantum
t tentcnede
;
stagrrter
12*
Jolie.refa-tet.
ar
felt)
r."31
aer
-
b kken
nwr
r-
en IeeJe
av
er
nuligt
det
eiendOi.
:_.:117ver:tts
Lett_etEil
noruiHk
er
til
.2
fikk
V
:tOri
rL
cc.
pa
(Liarukfeltet)
bnr.7f
greasen
•snner
ra.
aen
sk,',wrer
omrsuat.
i
over
_ akr.vv
ve.,.dep
feltat.
Ln-neda1en
mot
KonaTsberc. 531vdr
Hae
utg
mot
M.
353
nt
r5o m tnn
c v fr.rkomsten
rg bw • enses
f,rtoet-Le1su
cn direkte
er
-n,k-msten
og 36.
Snr.6
cnr.lom-
.e1H
- mme
2).4.1:42
iiluss
inn
bruKsrett
atLruve
på
NORGES
UNDERSØKELSE
GEOLOGISKE
bar.
38.
36 o
av
skriv
ved dept.
til brukerett
fikk konsesjon
Lettmetal
Nordisk
108,
nr.
Vuldens,
& eiendommen
at
Filtte
- 23 -
1942.
25.4.
til å
tillatelse
1949
av 14.10.
resol.
fikk ved kg1.
Rjukanfos
A/S
er:verve
103,
36 og 3.
bnr.
10 og 105 ved
108 - bnr.
nr.
er gitt
Rettigheten
7. og 103.
gnr.
Blårudfeltet
utover
Ilusepatfelt
Voldene
til å drive
Bruksrett
2.
tra gar.
102 utekilt
bnr.
108,
gnr.
Flusspatrettigheter
skylddeling.
p& gnr.
Beliggende
drift.
Buskerud.
Joneknutenilassnatforekoinet,
nr.
I bergarkiverapport
1
datert
1962
344.
er en pet
korekomsten
- vest
ug eies
av dette.
kvarts-kalkspatgang
med
eiendom
3#1vverscs
gående
kan gå
Mektigheten
i soner.
av flusepat
opptreden
vekslende
Bergmesterembede
Qatlandske
ruve.
at
på Kungeoergs
Beliggende
0
531 ira
fq,lgende:
står
Fluss
"Jonsknuten
fikk
av forekomiten.
til erhverv
konsesjon
A/S
Lettmetal
Nordisk
103.
bar.
-
1943
rapportert
er ikke
liet
108
7.9.
av
sariv
ved dept.
ruve
a
Fluss
Lassedal
1)1) i 5 meter
Oslo,
urevet
ble foregornsten
- 19.7
193s
I årene
ialt
og ble det utdrevet
537o
av kl. Bjørumr
regaing
for
tonn.
10% CaF2."
Rågodset
viste
Befaring
av forekornsten
2b.b.
ble foretatt
1963
av konstruktar
Syreasen,
Erling
Kongsdarnmens
5-ende
bratt
200 m V for
TV-sender
forekomsten
og går
steiltatående
forsenkninger
ende
mot Jonsknuten,
stigende
sydvestgåencie
nesten
ved vege
ligger
Forekomsten
lite
V fur Knutehytta,
til senderen.
Driften
kvarte-kalkepatgang
som
fram
og 811,r inntil
bratt
fjellterskel
I •t
fra veg
kryeser
har foregått
d en
Taugbane
på Jonsknuten.
ligger
på et platå
ender
som
fra
Ven
904 m.o.h.
dalparti
og gir
laper
på dalene
parallelt
estside.
ca.
dalen
eller
NORGES
GEOLOGISKE
UNDERSØKELSE
t I ,
t•I
:1 I:,e
/Ie•
iSki0Irk
I
4•
I.1
.•
1,,iz
IS
n“.
tne
e
‘'T.0.
:
J.let
tv.,
ttL
“.1-1
'3(le
rl“.
til
../vt:t
st
1
L1.4. cVC
I
I
a)t
te
Calrigen
,
tr!
r,brotype
.
NORGES
GEOLOG:SKE
UNDERSØKELSE
4.
—26—
Tveitestn Fluss at ruve.
Beli,zenhet: Dalen, Mo herred, Telemark.
Earnorter: Frof. Scheetelig, dat. 3.12.1915.
2ergingeniir Fr. Theting, dat. 27.7.1926.
CaF2.
Irnnable ora" 1926: loo 000 tonn flusspbt a 8o-85
"
Frodurmsjon.
PåeEynnt 1587.
Utdevet ble i den f5rste driftspriode:
Christiania Minekompani - 1893
- 1894
Nils Aall, Ulefos
1895-1596
-19o4
rdruk
:,:enstad
-1jo6-19o8
.r..Propfre Co.
-
192 tonn
582 "
755 "
490 "
lboo "
3619 tonn
l
Driften lå nede inntil 1915 - sanere delvis drift innti
ds Ole 3.bonden, Sande, opptok driften som senere
1926
av
Eikk k-ntinuerlig. Driften er nå innstillet på grunn
konkurronse om arSeidskraft fra de store an1esgsarbeider
-
i Telemark.
Produksjonen i den siste driftsperiode c.
CaF2- skeidet mblm.
med innh2ld
17 000 tonn
ØSTIANDSKE BERGMESTEZEMBWE
1 44
V. ItG P
NORGES
UNDERSOKI'LSE
GL-01.0013KE
flusspatforekomst.
Tveitstå
For
å komme
Det
har
til furekumsten
denne
inngjerdet.
Hengen
N 150g.
Flusspat
breksiert
sone
tør
breksierte
i den
på spalteganger
opptrer
Flusptn
5 m.
ca.
dvs.
gå,
vi
så langt
i hen[ren
innover
følges
kan
FlusspaL,n
her.
bli
tvil
uten
en kan
men
SV,
mot
i en sterkt
opptrer
Flusspaten
å ha fall
synes
her
sum
på fallet
lurt
i hengen.
opptrer
stryker
Gruven
ny gruve.
i terrenget
opp
Ca 20 m høyere
løs.
meget
også
virker
vært
burde
og den
farlig
meget
sum
gruven
nedre
vil betrakte
Jeg
helst.
sum
nue
å registrere
mulig
ikke
er det
og overdekke
vann
av
grunn
På
synk.
sum
drevet
er
13andak,
5 m over
bare
ligger
gruva
Nederste
i terrenget.
evakhetssone
i en markert
lagt
og er
N 150g
på linje
ligger
bruddene
alle
lia,
uppover
steder
flere
drift
vært
Dalen.
båt og ru fra
å leie
nødvendig
det
var
veifurbindelse.
ikke
ug har
av 13andak
på sydsiden
ligger
Forekomsten
Sørensen,
Erling
ug konstruktør
Sverdrup
L.
Thor
statsgeolog
av
6f
Z.7
foretatt
ble
av furekumsten
Befaringen
bergarten.
er
lauvskog,
fluer
lIer
Få
en mektighet
som
me:.
i heng
råtten
grubeinngangen
Flusspatsunen
her
sum
når
som
må betra
Også
cg vi tør
her
ikke
N 150g
innover.
grenser
l-elst
des
mot
vente
ras
sum
meget
malm•
aleppen
kummer
sum
er
et fall
gå inn
dn det
upptrer
på 80g
en meget
nue
har
her
er
mer
upptrer
Flusspaten
av 1 - i
en mektighet
er
bergarten
dårlige,
forhuldene
illustrere
Fur
Se også
kun
til
IJCp .
mut
med
såpass
i gruben.
NO mut
vi frem
Fluesnctsunen
kompaktmalm
furholdene
300 m over
Flusepaten
i dagskjæringen.
til futografi.
henvises
NT) fur
ingen kurnpakt
tidligere
D n har
mindre
eller
ihalggskjæringen.
her
m i heng
1-11
kontinuerlig.
mindre
nevnt
også
går
Gruban
ny gruve.
som
Ca
lettere.
mye
marsjen
hele
gjør
furskyvningssune
i sarnme
13andak
eller
og det
oppover
nu veien
Vi følger
transportvei.
sannsynligvis
fjellvei,
vi en gammel
treffer
brekket.
mot
opp
halvveis
ca.
vi kommer
når
av svette
gjennomvåte
burtimot
begge
Vi er
varmegrader.
he te
30 og 35
mellom
er
veggen
tett
i denne
at det
tru
skulle
Jeg
og s to r varme.
og mygg
er
Det
omr2idet.
nederste
i det
å forsere
vanskelig
Terrenget
oppover.
vi videre
furtsetter
her,
taubane
vært
har
en gang
at det
viser
tydelig
som
lia
oppover
følges
kan
som
wirer
gamle
P.g.a.
skisse.
markert
upptrer
Impregnasjun
sleppe.
furvitringsjurd
av
flusapat,
En'han
i sleppen,
men
ved
m
>41:
NORGES
UNDERSØKELSE
GEOLOGISKE
sum
betraktes
sleppen
er
her
men
SV-kanten,
nsermest
og kan
markert
mindre
langt
mut
ugså
opptrer
Slepper
for
en grense
gangen.
Samtlige
lia
uppover
linje
anstå
mengder
store
er
medrnindre
flusspaten
å påvise
sterkt
meget
vil by på store
få et fullt
Skal
man
verx
på stedet.
henvende
karter
seg
utbytte
av en slik
firma
ug driftsupplysninger
som
forekomst
oppstilling
har
•
det
sk.m om det
kastet
har
blitt
bør
en anlegge
uver
eiendomsrett
tilsendt.
Thor
i dagen
flus•patforekometer
virker
impregnsejun
og at all
Å fik en komplett
til det
Videre
nye
vanskelig
på stedet.
diamantboringer
så å finne
her.
vanskeligheter
vil være
det
men
sonen,
en foretar
overdekket,
på stykk-flusspat
drevet
i denne
fiusspat
rn8
at det
klart
helt
synes
Det
i terrenget.
på
i en og •amme
utvilsomt
ligger
og alle
N 160g,
i retning
ligger
Tveitstå
ved
over
vi kom
av de gruber
forskyvningssone
markerte
alle
å gjøre
observasjoner.
noen
Lia
er umulig
at det
er helt
Denne
synk.
ny stor
100 m,
så overdekket
det
synkener
ug rundt
vannfylt,
ca
upp i lia,
hinere
Noe
L. Sverdrup
statsgeolug
forekom•ten
på forekomsten
har
vært
på tyttene.
et anrikningsbør
en
for
å få
NORGES
UNDERSØKELSE
GEOLOGISKE
4
flusspatforekumst
imidlertid
qnsker
eget
etter
å furtelle
få alie
& gi oss
har
vanskeligheter
hvor
Videre
på dette.
ikke
opptysninger
i nærheten
furekumsten
uttaler
av Åmdal
han
verk,
han
har.
nven
han
at så lenge
1-hin sier
eieren.
ikke
utsagn,
hati
opplysninger
med
selv
ikke
å få kuntrakt
på feltet
kontrakt,
Ønsker
får
får kontrakt,
at om han
Det eneste
og at grunneieren
vi får
rede
skal
av Oslo.
Thor
•
ikke
da grunneieren
ligger,
L. Sverdrup
statsgeolog
da han
forekornsten,
um
skal
av grunnhan
NGU med
på er
at bruddet
lege
heller
få rede
skal
være
.
Frantsen
til i umrådet.
kjenner
sigende
etter
sum
vedrØrende
& få upplysninger
for
i Telemark,
Dalen
Frantsen,
Ludvig
herr
2.7.68
uppsøker
Sserensen
og konstruktn
Sverdrup
Statageolog
813
i nærheten
gang
ligger
,
-
rcv
tortn
•
uue
d
dcl
V ca.irlS,),"1.1
- 31 NORGES
GEOLOGI:•KE
UNDERSØKELSE
Bessvatn
fluns
RtfOrekOrnst.
13efaringen
flussp2tforekomst
av 13essvatn
ble foretatt
konetruktpr
og Jana Ilysingjord,
Thor L. Sverdrep
av statsgeologene
til undera4,kelsen
Forardedning
op herr Edvard Aarsland.
Frling Sprensen
for ro•l år tilbake av
innsendt
13:::GLP arkiv,
er en enkel flusspatstuft
Uslo.
Bronder,
bergingeniapr
som
200 m syd for Bessvatn
ligger ca.
Forckcmsten
har vcort prpveForekomsten
for Bprtvann.
for ein side ligger noe syd-Æydvest
(se sklsse).
an
Bruddet ligger ca. leu m st for veien til L'coov
drevet.
111 dyp.
bred og
er dr.evet soin L'n liten synk 4 rn lang, 1,5 m
Lruddet
Flusepaten
kan sacs.
gangform
men flusal:ateno
er delvis vannfylt,
Lraddat
, dels brekciatt
forakiirk-t
i en ncamest
og aprd.er
på eraå gsnror
cr:trer
en
sterkt
rundt bruddet
emrådet
gneis-gueir.granitt.
ganger i emgivelsene.
impregnertc
tlare tllscarende
ut fra at det opptrer
som
betraktes
se, nuarmest
Den det har wert drevet på, ni. ut fra det vi kan
1.7.1968
verdilps.
bammen
phrenite.
ca.
f9r flusspatfuzckomolm,
en kvartsbreksje
omrilde
Like
noc avdekket
Tilsvarende
kvartobreksjen
kvartsbreksje
opit rer
med flusapat
opptrer
JO in fra
som til. a.
like nord
noe flusspatimpregnert.
ligger i forlengelse
som kvartsbreksjene
i området.
som en evakhete5.one
betraktes
vil en ikke klt.re & uttpre videre detaljerte
kalkspat,
veian,
cj
kvarto
i et
opptrer
er blyglansimpregnert.
1Icr er
for fluaseatforekornsten.
iuc.cininnaliscrte
,d
av BessvaLn,
På grunn
geologiske
ellor
Bessvatn
av det sterke
arbeider
sanene
nu%
overdnkke
i dag.
Nok vil
men en kan gå ut fra. at
ved hjelp av geokjemi,
ha muligheter
I emrådet.
hverandre
og flusspatmineraliseringen
blymineralieeringen
vil
terreng.
i. overdd,ket
fluscpat
Finnes det en egen metode for å rcgistrere
det
sak hvorvidt
En iyn
metode sizare det becte.
ea slike direkte
selvfflgellg
ek}1(1.
å gjpre geoLjemi for blyglansens
kan vare akttelt
veten)
(d.v. n. nanmect
umråda
av Llyglans i det fstirnte kvartsbreksierte,
eller ikke, kan ikke besvares.
virket stor, nen Om dette er en tilfeldighet
en kanskje
4. september
Trondheim,
avdeling
Geologisk
i.
Thor
L.
Sverdrun
1968.
/
NORGES
GEOLOGISKE
- 32 -
UNDERSØKELSE
flnseL2aforekornnt.
Befartngen ble utfØrt 1.7.19
av ffiatsgeologene
Jens
HyaingJord og Thor i.. tiverdrup.
konctrukt9r
EAing C;5.rencers og horr
Edvard Aarelaid.
D9rtvatn ligger i en LraZig fox kactningfjcone,
og 1 enden av vannet (eyd) ser en en intena breka-;.m:bg.
Tilavarerylo mylenittla
nette braksterte
o foraktfredo
partier sor en IL 14::nhcic; voien 1atiy verteiden av Børtw..tn.
fl vectøl:len av 1.1,5rtvatn helt I c:,K1ved derantngen ojptrer
vezt for vannet en sterkt fQrJtdfret granat.
No iÖnerc nord kommor en
sono med mylnaltticer:
kvarta td k.arteitt.
conc:n kan f91gee acro
hmdredo rnotot fcr aå å iorsvic3
ut i 139rtvatn, rac.n exia kan iettaø
aiden av var.;et lengere ne}rd. Don foraktf:c;:a
LAufsgranliten (ic!»:nirb:Ltognele) komn
tabeko hvor kvattaeltivortai
>;ezt
.Fluozp-ate
xv:h,
tekttaa acru etedot.
1.»
13:pifar rintvartn
vel denuttagert i th.L brd;ciezt,,) cinadet,
og vidcwo sc,:ehykQig flucep‘atraL.rralisering
t.teritt
voct for vznncit.
Here ptøver av dcn flueepatia-spregnerto
kvarts-l:tc,n
tae. 1.,theicidz;e
tat pr9ver av '..`ektn:trkagnu"sse;a for hi.a. a undes•;:::o flucck-fatimprottftgen
her.
I et omrtio
ca. rnWtvet
i 139rtvann taa
p en mcgct ctorkt r9d.
farget Telemarkagneic.
hivorfor r;?dfarget
Ut f.:a rent nIrttrc~:he
betnidninger
VIrkor det eem cm fluccpattuinoraline,
er rat for Ute
hypplg I områdc:t til at en kan enttkke om en fluøøiatm;.*a.
Derimot mt
denne kvartsittun
egne seg meget godt com etnukvcnitø.
Uer an& auøcpat
vozre en pomittv agena.
De uttatte prøver bør ancd,,,c2rQs på 510z, alknlier
og
necraatt
Nord for D9rts2on
(Tobgneto?).
og like no,Yd for Haukaa pr9ve av
tillegg til Telemarkøgnetacte
rnin mange cteder har ot
grenittlek preg, her en en yngre tra&lidannolse
i Tc!Drrk,
gran'Att:,r rorn
har ct diapirlignente
preg.
For meg virker dot zm ccsflueepet
lizzr avat
re„ iHanalia;ireno
i B“tvata
cr a
rngrc‘ntic.no,
hztrtUe
som en
men
irLintat:td.nz..tlicoring
fur Cc
knyttet tU et brekritcriall, av orntålet.
I.c
Lyn
L! yngre granh
‘1-t
ellur da
trencie scg frem. rlivir2, ntmintrallaer:n;
(.m
med kvarto-kalkapatnitncraileeringea
i u Iit eest far.:o cat
tist •icte granItter.
da dtapirprcasd.?..
er n9 marinz.t.ick
•
sted orntront
granitter
cantidig
camtidig
:" h ' ic
ter.
NORGES
•
- 33 -
UNDERSØKELSE
GEOLOGISKE
•
kan en i omr/ide
også
mere
i forbindelse
settes
å vaere knyttet
mineraliseringen
med den sarnme
skulle-sålede•
yngre
Kobber-
enn flusepatdannelsen.
være mindre
skulle
Jeg har sett,
Om jeg ut fra det lille
aldersrekkefølge,
men synes
granittdannelse,
og oppaprskningstektonikk.
til breksierings-
må vel
Kobbermineraliseringen
snakke om et lite Oslofelt.
sette
opp noan
må den vaere
eldst
- Telernarksgneiser,
enn dette er telernarkske
yngre
suprakrustallbergarter,
med en
diapirgranitter
videre falger de telemarkske
feltet.
av
oppepiekntng
og
breksiering
samtidig
og oppsprukne soas
pl breksier
Kobbermineraliseringer
forekommer
Pegmatittdannelsen
fase
med bl. a. wismuthglane,
er også
registrert
får en store
glans,
1n.
hernatitt
kvartsavsetninger
og noe blyglansavsetninger.
Om en sen fase
på pegrnatittene.
med hyppig
det innsamlede
materiale
& få en mere
av pegmatittdannelsene
flusspatdannelse,
gås mere
deteljert
Geologisk
mineralogi
igjennom.
nøyaktig
Trondheim,
4. september
avdeling
Thor L. Sverdrup.
stategeolog
•
rlusspat
kalkepat
og bly-
m.
For
111
som en sen-granittiek
1968.
må selvfølgelig
.EL.7-
- 34 I L VL
•
Je..•,
tl
p.,
I
ir,
ln .
L
4e0
fon
j
or I.
inu
ti,
1111
6
fld.i
Uud2r krIren
L'erttit2-111:tMilsLIDC
f:u_cput,
4
Den
er krcv,:ryst.,Ifin
'Ioz,,spaten
,
•
.Ift
er Lk.Lttut.
Ldett
uv
F..rekimsten Unror urideren fje:111=er 1 en brott
t cii;3 m høyt.
Lruduet er ect.5 n
vestvendt
nvo'dok::etct undre
er d“ILIden
Uteflumdotte
f.Intje- Ikke.
med
bliA,PLII,er
SJM lokaltFin,,rpaten 11.cy,e en bro![sjebe.':',ort
på flulsw-tt. Over denne breksjen 11ger en ren kvartser r.nriIcet
brcksje.
1 terren,:etug stryker
Lenne 2tår opp som en rygf.;
N nord fulLte jer den vc± 1 km. M,t syd kan en
se den ar.o 13Ø'tevann. Iflge kjentfolk skal det vmre funnet
nr)er1;,::sptvcO Lørtevann 1 Lmrnoten av kvartunreksjen.
NL ror ut LII ut rIln:spAtmlncrallser1ngenbegrensom grenser upp t11 kvarts-'
ser
t1 den [n-cksjebergE-trten
tLt
bP6,csjen.
For vldere undernøke,ser etter flusspnt 1 området,
v1I jer derfor annefale at denne sunen føles epp og studeres
nøyere.
Trondheim, 20. november 1962.
F-r Nrtes genlogiske undersøkelse
Jens Hysin'fjurd
stats0-1og
""4•4••••••••.
•••••
a•
tSia
.
flussiatforekomsti Rcle befart
,en 15. okt. blev Halvorsrød
te sikret sig.
denne foreko.st hadde hr. høs
sted være funnet.ikke ubetydeLfter sigende skulde på dette
som lå
tidligere drift. I en blokk
den
ved
at
ssp
flu
lig
en god del yiolett flusspat,
.gnaiden vistas ganske riktig
igjen
se.
intet
m-n ellers
dd, ca..8 m bredt øverst og
71d15gere var drP.vetet dagbru
tet var omtrent som skissen :
omkring .;;m° langt. Iverrsnit
vann, som nu var pumpet op,
I bruddet hadde stitt alskillig
de se.
nske og sten, Àå man intet kun
men bunn71 var dekket av grø
ytterstMagertiesultat. Det
g ,Ettr
veg
lle
ste
den
av
e
ers
En und
e
pa den annen side hvor der ikk
net
fun
var
n
ate
ssp
flu
blev
rene er det helt
å få detie bragt pi dç.1t
for
men
se,
i
11
fjc
ft
var
ronske dp hele gruben.
nødve1d1g
at
n var ikke nevneverdig flussp
,Lkdei ruben og på berghalde
,ikke
være fluBspat tilstede er der
l
ska
vel
ike
all
3er
nir
er;
å bei
ing
oprenskning og litt å'pr
til
kr.
400
.3e
ilg
bev
e
:(r
enn
;._:jf
anuet
r eller ikke.
an avgjøre om der er mulighete
ning, s
oilvel, er
2-3 km fra Wide stasjon og ved
't,2%_;cnheen,
er drivverd,
te dersom forekomsten ellers
ret
til
vel
god
Dran
16. okt. 1941.