istBergvesenet Rapportarkivet - Norges geologiske undersøkelse
ist Bergvesenet Rapportarkivet Postboks 3021, 7002 Trondhcim Bergvesenet rapport nr Intern Journal nr Internt arkiv nr Rappon lokalisering Trondheim BV 1187 Kommer fra ..arkiv USB Ekstern rapport nr NGU 1972 Fortroligpga Oversendt fra Gradering Apen Fortrolig fra dato: Tittel Oversikt over norske flusspatforekomster Dato Forfatter Erling NGU 04.02 1972 Sgrensen Kommune Bedrift FylkeBergdistrikt1: 50 000 kartblad1: 250 000 kartblad NorgeNorge Fagområde Dokument type Forekornster Oversikt Råstofftype Emneord Industrimineral Flusspat Sammendrag og det meste av stoffet i Ialt har vi ved vårt bergarkiv 23 rapporter som omhandler flusspatundersøkelser, denne rapport kommer derfra. I tillegg kommer da endel befaringer av forekomster utført i 1968 av statsgeolog Thor L. Sverdrup og konstruktør Erling Sørensen, NGU. Flere av rapportene kan omhandle samme forekomst gjennom flere driftsperioder, slik at her er stort sett det som har interesse i dag tatt med. l NORGES GEOLOGISKE UNDERSØKELSE - Berpesenet Ondersøkelce u :::; Gorgrelligheter Postboks 3006,7001Trondhelor OVERSIKT OVER NORSKE FLUSSPATFORZKOMSTER N.G.U. fl 1972 INNHOLD: Innledning Kopi (I av bergarkiverapport Oslofeltets I Hakadal, Andersrud sber Akershus i Sylling. områdets Sigdal fylke rådet over (H. Buskerud Buskerud 7 fylke ti 16 " 14 li 16' flusspatforekornster. Øvre i Kongsbergom- 16 flusspatforekomst Stalsbergtisbnna Åsland flusspatforekomster flusspatforekomst Majorplassen ti flusspatforekomst Jonsknuten nr. BØrtvatn Haukås 20 531 21 23 flusspatforekomster. flusspatforekomst lokansert Beasvann flusspatforekomst flusspatforekoms Te1emarksområd,.:ts Tveitestå. 19 Lassedalens Bergarkiverapport 17 18 flusspatforekomst og Nedre 6 fylke Neumann) Langtiern 3 ti i Buskerud Oversikt 2 . ved Konnerud, HØrtekollen Ikke 177 flusspatforekomster. L3els (II) Kon nr. side fl ti forekomst ved Årndal Verk 26 29 flusspatforekomst 30 flusspatforekomst flusspatforekomst ti 32 li 34 (Pstfold. Halvorsrød flusspatforekomst ti 35 Diverse. Angående fylker, flusspatforekomster se bergarkiverapport i Auet-Agder nr. 177 og Nordland li 3 NORGES GEOLOGISKE UNDERSØKELSE 2 inniedning Uversikt over norake Formålet med fluse denne tforesomater. intente torekomater. er & få samlet •n oversiktlig rappor“ Ialt har vi vod vårt undersøkelser, I tillegg stategeolog Flere slik Denne rapport 1 5 eksemplarer, nr. er tiltenkt hvorav overslaten• 2 skild Likeså sett II) Kong•bergområdet fornometer 1 (pstfold, idag norske fluespat- har int * eom omhandler rapport av forekometer flusepat- kommer utfert derira. i I96d Lrling Sørensen, samme forekomet gjennom det som har int av flere drifts- i dag tatt med. internt bruk, og vil xun oli rilaexinskrevet år til nergarkivet. vedlegges Foreitomstene har man skilt i denne og konetruktør 177 tira 191d som gir en liten fluespatforekomster. feltet, av stoffet kan omhandle at her or stort som over 23 rapporter befarInger L. Sverdrup av rapportene For bergarkiv da endel Thor perloder, opplysninger og det meste kommer n samlere mellom ført xopi besxrivelse av bergarkiv•rapport av de fleste er titt nr. (ra 1 forekomater til beliggende oy, III) Telas-n4ra.sornnidet élust-,tgeer og Nordland Trondhei Geoloisx ( 15. innen I) 0110- Videre nevaes fylker. feoruar avdelint; Lrli diu /g SOrensen ko strukter av våre 1972 -3- yrc!arHb R..ripor-t • LiHersokelse , nr.: 3ergark, Lor - sebkometer oremanse erts- og minerall d ve t en kj e rg No i er Plusepat n, førsøk p a atnytte de t or sj t de er er ed st kun f ;r, r er ved nost kjente forekonste Lassedelen) 3andev= (øvre os Uedre - " 1 LE.:3‘ir:vek (Flusspatdnlen) ,75:;c3kneni Zongsberg i Telemark liakadal r.j) 3ylling levert noe atbrudd i Tyøfjord har sp lt fe en lm ho na flunspat Hu po 7) .;ra Telemark. ia ›tivrami • letvert flusepat, har V'ffiT alle dinre forekonster .rtlevert flunspat fra vp n Lu t de r ha de ng me b:tydelig gheter Goneknutea. Gode muli '42veitst,lJandøverkog r fureliager uudersekt, km nu e en ub gr m so s de le st detø tt bemerkee at jeg lkke g do t De . tA ts ei Tv ng ,os:3edaleo rtelb røskelsesarbeidetved Bø de un av et at lt su re l 1:1.•2ti .ndeverk . e er undersøkt d for 1! .:nat:fore:a=ter Iardvik nr.rGrimstad. d ve og e nd Sa i e mn førsko benerkes. enkelte -±crekomste kpn I oa 1400 e og liedreLassedalen). vr (0 er uv nd So i en al :d 1) 1.c:2, p-regnasjons e flasspntlineer samt im kk re ng lu en nr gson følger dalbunnen on tg pu ks al -k ts ar kv sn flaedpat i eoirr eilt, og har set-vec ut en st ne en ng lille Laesedal. Ga er med 70 % fLusepc tivt rene flasspatlinn la Re 11L r 2-3 m bredde og he e en ne Li . ot ev dr ut og til dmln ns Tcc5kt inprennacjonssangerav Desauten er der pivist . til 375 m lengde p op og de ed br m s3 li nni.tt forat 6 edee ved flotonjOn or pb ep ma en lm ma ne jb as a It2n,:fl .loapat),UnglNA fl i; 70 u (e t uk od pr rt , gi et salgba en„ ninut 4 - 5 l;1 svgang Ev o t_ et fl. - ••• 2,- ubø B årud egangør er den betydeligete forekomet. En impregnasjon de, og diamant» fulnt i 775 m lengde med gjennemenittlig3 m bred regne mod 40 ia boriuger og synkdr1ft Vdser at man i all fall kan har man dyp. Derne gang holder 35-40> flusepat, Bun videre ø 2.4 og delvis utdrevet en 40 m lang og 3 m bred linø fluropat, Også denne gang kaannes til 40 n dyp. oa 7G antas at der er påviet 120 000 t malm med 35..40ø , og 12 000 t ned 70 0 flusePat. meget større Det er sannsynlig at flusepaten forteetter til fordoble at den ovenfor angitte maimmengds 1 all fall blir dyp, o.n; ve :,videre underaukelseelarbelder. OVTC' icesed ileereIetesedalen -altså er drevet i forlengeloen av øvre Lassedalegangenm 3malmer undersøkt asover. Relativt korte ganger med 1mpregna3jon i 2-05 m brede geLiger. som ved ilotaajOr Det er 1 grnbene påvist ea 3000 t Salm, si 1000 t kgn3entrat mcd ea 70 T4flnaopat. beYe år flOar er kun utfort synkdrift til 14 m dyp. Der anst type 1.synken; nen det forettwer ikke tilstrefteU 31). Yt: til at det krinuttales noe om fremtidsutølkt. eflÆ. 2,)Ir;.dsverkPlus-- t ub nittlig Der er drevet en 140 m lang stoll langs en gjenneme til dagen (24 flOI 1 a bred flusspatgang, og stigort er (Irevetopp få 1 tonn flotaojonekoneantratmit Ur-jte4-5 t ranaln for 8G t v:rc drivverdig med de nuvmrandø ) Jon3knuten fluss at en 30 m lang cg 3 m bred flne:3pat11nes1 an er drevet ve8111g eiltstående kvartskalkopetgang. Gangen har •ste . tstr:;k.Gruben ligger i Jonsknuten oa 800 m ø.14 4 fltumpa Ved flotasjon er produsert flotasjonsoligmed 80 ør tvilso Gruben er utdrevet over den nederste stoll. Det ny 8t011 011.0rojukt for A kunne fortøø det isrinerseg å arive og relativt smals linne, te streeeeriften på den korte -5- Telcwark drevet på en relntivt ron, steiltutIlende fluonpatgans iCen av 'Bandakvanuetee.2 km ønt for Dalen. StrokretninHt-vest, Den nedre grube n.rer vannkanten er drevet på en JO n long og 2 m bred. Gangen kiler ut i 60 m dyp. I :uotman at der siden opptakelean 1887 var produsert ca .fluropat med 75-80f1,y.:wpot. n funnet en ?-•.onsten cr nu utdrevet, re4 man or‘,1 strøkretninen hoyere oppe4 , jLc •rynkcr drevet til 10-15 m dyp på en iluoopoteng at 5-20an brcdde, Gøugen kua ikke drIves med fordel, G) n rivt sc f7 7; S llin ctelle fjel1eide er fulgt on kv:trt-flusopatgangaV Der oceo i gancen.10-20 om brede gang9tr1per med flonpat. Thc,en. 1u Yc,r<T.1. Der ILr vmrt Jtdrevet eco in3w. etviJciner, o ;1=2»olmen :71toriatbrude i Tyofjor3. :I'Jltr”atbriuddene oom kormer fluoepat i utvidelm• ncen 1 fjellsiden til â leverc litt nw yirtrivormI clenarl:-. un.ierkrien h vrt drevet cn dn1 under3ekelees21udeatgang. tier: _jorinewIkke til rc3ultatet av Oslo, 273juni 1948. Arne Bugge ( sign.) NORGES GEOLOGISKE UNDERSØKELSE 6 - Forekomet ar. Ber atforekornst fluss 1. Forekomaten 131 og 177. skrivelse 1 Hakadal, ar nevat I rapport gitt nr. av Arnt "En gang og gangen må derfor 300 Erling N for som sett Aluminium A;S disse første verdenskrig. på oegge starten sider. Guva som for hånden. aom 70g fall inn med tunnel videre. 10 - 15 m foretok ûet befaring sØnn av eleren. og med Berg av fore- Bruddet Ugger god vegforbindelse viøste ikke om det har ikke av gangen helt var hvor ligger Høyanger da han ikke vtert drift dalsidene pa dalens ner siden unnxitt 10 - 12 m, Sidebergarten så jevnt Gruva man fått shitt tippet I gruva. dalen, er alunskifer. mot N<P, og ved tverralag •tårtfann•ylt. opp har fra har og dermed parallelt bratt vestaide vannproblemer går ikke. •tiger driftsperiode til synkbunnen fram. sikkert fra driftsperiodenkjennes og •amtidig •tiger til N.G.U., I en senere mot N. drevet verdit" Hr. som på ca. flusspat- å ha liten oexxedal •yak. nogen het Aluminiumsindustri. et tverrslag betucen mot SV, be- see• antas med noe har en dybde 5 og med erdypest gått mot følgende utvidelse pl torelcurn•ten, Forekomaten med står vuerdifull Haxadal. i en trang virert anlagt ut rna•sene noen Produksjonstall ligger i bergarkiverapportene 1940 & være i Hatcadal. driftsrett papirene inn fra ost Berg berg. eller hadue Bruddet sammen girden med funnet Sitrensen, 1968 er Jaxob 20.12. oppgis mot dypet hvem 250g En synk ikke den 23.6. hver I sidestenen er vistnok Eiesi seg bredde. Der komsten ca. 3 - 4 linjer 131 datert av 5 - 20 cm Konstruktør f lke. Bugge: gjennumvevninger. dyp. med Akershus stryker Synken har man -7NOF;GESGEO~SKFUNDERSØKEL5L Flusspatforek)mt ved Julcys • Bin;ked fy!ke. Be2arIngen bae fretatt av statLie-1PerSwbø. Jens RysinUcrdvit.ass. av Befarinen vjr et iedd i underejser wrske flusspati-"Hrekmster. ligger i W-enden av en markert F.fl,ekomsten or,ca. 400 m NV for fje3ltopp ca. 3 km nrd for •aidorsrud Raltet. F,)rekomstenliger i et terren: s:m)holder svakt mot NØ. Det er meget averdekket her, men det er gravd endel røsker slik at den gangformede forekumst xan følges 1 en lengde av 70 - 8o m. Forekomsten 11gger som en gang 1 kambro-siluriske bergarter. Den stryker 10/100 og har en mekticTbetpå 4 1 meter. To steder med ko m me1lomrom vider gangen seg ut til en mektighet på 2 - 3 meter. Her har det vært prøvedrlft, og det er skutt ut ca. 50 tcnn med flusspatmalm. Malmen inneholder flusspat. .A1andre mineraler kan kalkspat anslagsvis 25 - 50 os wellastonitt Ifølge Rapport nr. 161 1 Bergarklvet er ,rndorsrud nevnt som en betydelig flusspatftgreksmst.Ifølge de undersøkelser som her er gjort synes dette å være meget tvilsomt. Trondheim, 20. november 1962. Jens Hysingjord statsgeolog. NORGES GEOLOGISKI UNDLRSØKLLSI Andorsrud omrfulet på flere ble Erling ikke nurd forskjellige foretatt Sorensen. for Feltet mere enn gården. metamorf er en Det er kalken lille a si typisk er kalt grunn av være må vi holde oss til atatsgeolog dt't va2re drevet feltet konstruict(pr overdekket ug det lykkes os.:; forekurnatene. grube 1, ligL;er ned ca sumcii lIvunvidt L3 minutters liLzm ca cgu synk her Kalkstenen av materialet ved og av en breksie knollet. hvurvidt på tippen en finner 1 ikke grube rett nue svært å avgjøre for materiale i en har er gangc stykk-f1usspat, ug det men en en har. nord tatt fdr bruddet med). Hysingjord en prove på denne har brudd tidligere slås Basert av en sikker lokalitet er breksie- det mye sum tyder breksiekarakter. og den i umiddelbar til Sverdrup ..,verdekket. det flusspatfurekumsten de må gamle på det er L. kraftig drevet Basert De øvrige men ukal lieLringen skissen) oppredningsmalm på at ugså de er se 1 bruddet (prove av å ta tynnslip Like bergart på breksiert. en kan relativt se wpdvendig er Andursrud Thur er Bruddet kalksten. vanskelig gdrdun av statsgeolog Bruddet,som nord fur flusspatmineraliuerte 4.7.68 å finne flu~ttforekum:t. såkalte nærhet. rapporter (Bergarkivet Thor fluaspatsone Vedrørende i bergarkivet, nr3t17.). L. Sverdrup statsgeolog finner disse vi ikke, lokaliteter spesielt rapport NORGES GEOLOGISKE UNDERSØKELSE Mineraler fra stoffer i breknebergarten fra Andorsrud viser felgende: 1. Flusspat Kalkspat Snvelkis) Kobberkis) minimalt Magnetitt. Ca. 200 m 3 for ovennevnte skråning mot SV felgeade for•komst finner man i breksjebergart mineraler: Svovelkis Kobberkis Blymineralisering. I bergarkiverapport Bergmesterembede nr. 531 datert v/bergmester 14... Kolf 1962 fra Qstiandske Myhre, står feigende om .Andors- rud flusspatforekornst: "Fluse fl atforekomst g&rden fram Andorsrud til Brandnuten en i nord-sydlig drevet Z skjaringer fluespatsone der I bergarkiverapport foreicomet ren. er det et par ailometers ca. og på vesteiden vei er påvist Jet er 50 m. I apadre entering oppereder en flere meter 1 nordre ut ca. 1073 datert kalc Aaserud er nerred. fluse?atforekotnst. estende Det er drevet i Sko naer toppen avstand gansite nr. bruk strykonde - på dennes uregelmessige. eamme hvor med tildels Andorsrud u/Selvik retning en diabasgang er & Arden skyatring er mektig er forholdene 200 tonit." 24.10. fluespatfinekomst. 1.141 av H.H Smith -I ( 1 1/11)m rnw - lo'1,1 f .1., I Pte rU H-o11011 \.1,pw; (h.01111!,I,fiI I:1(kI• ',Lr 1", : 1 ficiwirkiT.... : nr.t. Ii:simc)r 1't.11ruon1iot I bunnou for haide : , . 1 mot tmmea. Pra ,,edovor. . ;1: 4 (;,,Lr; •1) yr Ljr.. ) t Vitrt: CrInatol! Porel ‘, 1 In,i„ 1,e 1 1.1.w, no tIV Vel , , nn f).-11,, ovn• st Portal.olion foreho nten ofrodyrep ;:o!, 7a,)vil lett. Adkomoten lan't hvor I ' Lie Q f ie pa.ncui Lehil av C;:ellet, fotan -UrrzH-u,3.;-.; ellor er Llorat,.,.WHon :Lkiry:ente ekoportIavn km no.mon er det ea. 2n km c)(.ti.l Til. 140113traXifien med otore las tobiler or cod o don kan traffIkeres Veien veien runt b Iliondonoforhold. Plusopat er av Eortekollon crunilon tilhorer griTdon Grunucier c=Jeleren. høror til Pra Hørte. toppen av p. oydokrniren ukr;:XninLen oc nordve arl;e1:er. Tidlifl-ere idei vmrt kjont, kar lence i Uortekollen Fluoupattorekomsten ren interessante, or me:ct vod Bortokfillen forbold do ceolocinke Del for. vmrt ujenstand har flusnnaLen Crift noen nevnevordi'; ntolet lar si oc lanHrovet i daien lith lop otronoet er i tide:Jo oc ek:-;o:rnpat er ni.ndnkeidet Uen utdrovne ler med taketronner. har man ikko d7oveL. av forelmmoten opfarin lloon raojonel tert. net il;ko. hjonlon arheido av det tidlicoro Reoultater orr, LuT) masso dor er utbrutt hvor stor â vite interesoe », hat storste At ïiaxt ved det av handeln~:o.; produsert mogot dor har vnrt ;; Lo en nedeni:or i herchald fluoopaten tap viser har hat stort \) drift • Pra t%) do to har ntoller ter foyelicrer flere der eldre vnrt ra•iportar, D. ;Aolt.; av den oom er okrevet at; man pr det rennitat lran kommor til lergo 0.33 kbm cancyunroo,hvorav uthrmtl; khn. ;,ellem 350 or: 40U tfl. man vel ;11t hvorav bcY;Haj“•I lnlG ots:ent f[) nkairlo fjoll uthrott oa, 40 njttlrfInre e uin man okalilkur i 5 n. breh' Hen ro:POT ctron ea11.2. hoil i ca. 85 nom okuldo berr: :r.nr /IL 7,5 ton brutt der mcirA nknble haeunincer disoo Efter t pr. emkootninuerno .o( cia han kalkulorr i t saluovare, levero detto kr. 24,50 tilovaror til yLling jernbane lovert oal;mvaro - 11 on 0 ,4ont4tIngnt.tun "rf\mnl.m" (tilf;), •( 1.,,I.I t•tot•11,11,1 dfln HaAeLollea Lent r PV Ynd liv 4.n7:.:11)11;1 Fot,m teenit otn TiLL71(LLI. C•nultALo OVVO dJl nv nilmilnk0 Lectvr. Lilit," n uno(tun 11-111AritWURC ltnl ItvOilsLreLL:oo 01 1 1o:,,en f:,C1 Fluonput,lItk L— n1 1. (•;:, ..'(!f Uall. ii. mcd nesteo 1;1:ent ev.1:L )11tlen. 7n,! ten gjoimom ollorle:ede ne». ".1.1.1rn te 14u,h [;ancenourL.ent 100 n n lovef d fel du,LL hnve0. tool)enhvor den dc'ken av iLuHaterlale. roEld Cny,--• hn.rnnn etpar mindre LanLer venteofer 1c))eodu flusn2lLe 1.y,re muler, ityL:L,v ko,,t-Lbetvarierte mellem 0.5 oc av ot;jnrde on del, idet (:rj3fteGstrlper 1:va.H.43 srf..011r overve1ende flusolat, vekolcndo-mcd pw-tier ny heved ;:onfyllneore :LL1eir Led innee1utnin(pr av fluse ,at, kalkannt t dione mango kvartn— og flunrratntriper og kl.ompr her nen sterk omvandlede deler av nidootenen, bornfolo, nue er vinotnokk orsa renter av on dinhangang. i.ekrookeploker dlouo temmelig like. rerekometen er altuflpnoumatolyttlek. rvont4teter. 11 Som allerede nevnt variorer mektlbhoteA vdok.1111g.I nvic .den stoll var der otrooset 1 en brodde av ca, 3 m, lonerot var bi:c0 m. av gangen ac1skilli miidre. Uto 1 dareu efleaLeM:Ighet på Led hvilken mektlghet man gje,memanittllg må J:egneLen derfo-,fnrot avgjøreo efter en nniagt1g opmållng av dot kjente mnluarerl. 0,5 fleer. :stoltzregner med on rdekt1Lhetav flusnantiyaten 1)). fore!ronoton,nen hotte svarer bre 111 hovedinnrykket men fTr (217 med oterre mektichet bor man heller ikke recne, forelobig 1 hvert fall. Rogner man forekemsten 100 m ofter otrn3:eteg nivPrforskjoll mollom nedre otoll Og toppen av 50 m glr delte en gangfinto ev 100. 50 = 2500 kvm. 1:eden mektighet av 0,5 m far man On nv 1250 kbm gangmanno tilovarendo 3750 ten. Pyttiggjeroe 40 r:hor (iteltz) v11 LUL få 1500 ton handelovere. ( :Jeter otrenut tfltt på denno mrYGe, lkko urunnlag nokk for e”st1111ng ev b,:TeL;n1L1(,en Lro man kan regno med ors— grono tll men Oe geologinke ferhold danno tall for å.gl ot billede av forholdeno.) BohandlingpW)ten. Ing. Stoltz regner rn.n kan levorer,40 i;nv genrmaanon aon ukeidet handelovere. At dur v11 bli et utort tap bfdo ved hfld_ ly Okeidningon og brytningen,ldot man mister mocet 1 grunen, or sflke -12- 3 . iL. finsspet flottcres, og on d;r kunde skaffes tilken i ':.21 alni til et an1cL;5vllde ean visstnok-k hinne et»ei-kulb; enncr Det tor ididlurtid wire tvilopr» en or:vleanin:ev omkrin: 90 betale øknineen • eLcHe etvinninn er tilotee'eke1ig til tnt semt ec anleeds- sc driftsemkostniner. Tn:arterc Han vil, ;0.aL _ 'er irecdenveusende tnlmnencee:' er ikke ster. selv om were av :dive sos tidlijere burde d2r onfares on nan (i4ktil anskaffelso av det nodvendige utstyr for drift. 'Idonse re 201 av forekonsten U(: •r de'"eetav ur o: gruo. utU.ends videre nedover. tH.-ed/i ydve cic ned og felce videye innover, er overdek:02 ercetu icI dv (:anjen, fra toinen er s' tynnt at man kan man hvis flhe jord3e-'1.-et ...:*te et, e "b1,Leu ne bn i sie helhet, gPtfrem e:d rsskninc tvors over ganen. ea en bredde av Tireist 1 netor, og de bor Ri --Lennen sm begge cicco' i bele dens bre•de samt enJel av si'-:estcnenpr.& vie: avben •er at jordsnennets tykkelse4 on :01.1en :-:d:skerne ede:,dn: acd nver 'et ii:''en for dynt og hvor s t craver iH2t eint:cndne1lew r•s':ernevilde eassc 2ene ti1. 19-15 .cl til det doban Li1:3 ave1.-.eis:en e tic jord 2c 9 -5 i cli rett t.c• der slmlde av a ls ir Lr;dty.' i Tjen. n-1.2 idsi i,o . I its i 21:16o2stilte beregJut ev vil Ldin.ftt,• at du sanlede omkostnincr a an ta i betrae:ne ,5 bo;:reftes av Lercverkere',,te i 1916. n-12ye noiagtige tall. en51utbilinc,u. er.at me-d - 1 . r CES ,N; OGISKI GEOI - k5OKLLSE i Sylling. nhørtekellen steile den I-I/5m. med 11, • om Hørtøkolløn følgende Bugge fjellside Der bredde. relativt ren sees av gangen. fjellsiden har liten forekenst av ArLne nugge, datørt Nu i gangen seøs kvarts-fluaspatgang øn fulgt ør 1948 skriverArne 29/6- flusspatførøkomst: 10-20 vært flusspat.herhar utvidelser Sanme 177 datert nr. Ibergarkivsrupport ingen cm. brede av gangstripør i flusspat utdrevet eg gangen ntvidelsør, verdi, er beskrøvet 20/12-1940. i rappert Den ør nr. lik 1:31 (bergark, rappørt nr. 177 NORGES •••. GEOLOGISKE UNDERSØKELSE Si dal. Buskerud Henrich fl dessuten lke. Neumann finnes prøvde augativt. • • E. fra Amot Ble skulle bedt ved eventuell forekornst Drarnmenselva siktert. gatt endel glimmerdrift foretornst i Sigdal hadde 15 at "det han aldri ved under med gruves fortelle siste hprt om. krig, i Stgda1 & kontakte til Soneren. garnmellensmannen, Han kunne i området skal 1 Sigdal". p& Mt i forbindelse stemte nr. var den 24.6.63 om Å kontakte ha greie og det i bergarkiverapport Sø da & få lokalisert innbyggere ridet, nevas en flusspatforekomst Konstruktør som - 14 - og stedets Resultatet var GuAlbrandsen, og skjærp i om- at det nok hadde men flusepat- fore- - 15 - tontrr.44.1 S torein~na onmenIlion oite" su mst KONGSBER Ve, kL .Dretawy ru - Nta, •-;(aberberliGtlw Vt n Laisedzatn fl Ut hL Lart k 11Q 4sA1S istancl .r° 1_1( ianixv 21:1 ean:d vZ .91 jesilairtmV(-. tj; /1€ ; ainatett Umatkre 0 vers ikts aa frar. t ( S1: Måltstoklf I 100000 rektan9el beteyner ovPr Garnle9renrir2sed? mcilestokis 10000 o versiktskart 4stilhka. ( i).9 krit, NORGES GEOLOGISKE Kon UNDERSØKELSE eber feltet. HenrIch skrivelse utfort Neurnann de fieste kjents I rapport embede, datert t ern (¢)stre som malom • ca. iylt av vann. 40°N omhandler forekomstene sorwatonklusjon Bergrneater- ca. skal (H. er det kobberkis; gjar Erling forblnuelse forekorneter I utrnark, fall, ifplge 14. Neumann p& opp N .G.U. er drevet har en rnektighet til vsere som svovelkis, blyglans drnulig brudd i gangens kun Majorplassen. kjent over Og hvor ca, nan og sinkblendekie. i gangens retning mens retninger, mot *p. man Stalsbergtjannforekomarte.e. ligger på 75 cm. ancutt ut et blottingsparti flere kjenne• bl.a. Pladsen, Sorensen, 80u3fp observasjons, Neumann) Krutoffer 1..èybde akjent. med og fluespat terreng av eier 300 rn SV fur gården forekomster, Samtlige storre 531 fra Çaltlandaxe og konstruktør finner finnes rapport er Buskerud. 7 m SV for synken I denne har flere nr. L31 25 rn Og ha en tykutelse Overdekt Hans at man vil heller Langtjern) •tryker foruten-flusspat exal rapport slik 27.6.1y63 1 til 2 m, en lengde Ca. rapport, ba- Rapporten samme b1e befart ligger nå star Gangea 1941. i området. atforekornst Forekomsten Bruddet 15 en utferlig 14...62. fluss Breanmyr .A/S hesten etter ta med nr. I Kongsbergfeltst. forekomster på foreatomstene det i bergarktvarapport Ouda Srnelteverk vil gå igjen synk gir av flusspatundereakeleer for Lan - 16 - 2 - 3 km SQ for Kongnerg. mot SV men NORGES GEOLOGISKE UNDERSØKELSE 52 cr NORGES GEOLOGISKE UNDERSØKELSE NORGES og ved tL de I følge ble ble Forexumsten imeltever... på luddrett en n ::adde oni Odysnin?er kan kul..,v4.1“es Om materi:tict. r!r irnpregntirt av Gehalter diamantb,..ringer min antagelse stykkmalrn -L n ht ca av at heie en typisk ble det tatt med er drevet inn tunnelen på gjurt den speeielt en mer virker sunen. breksierte Odda hus i breksiesunen analyser breksiesunen må kjerne- av være oppredningsmalm på meget beskjedent nurmal hadde håndburing. med systematiske virket mengder i større flusspatstedet. innover av gjennumsnittsprØve her. flusspatgehalten vurdere Gruva ha en må riktig, og ug å innhente forsqlke flusspatmineraliseringen ved tunnelen tminele.:. lig av Odda Det i heie bbyr en dette av Hyppigheten j.ryc.itevera. er skisse) av Smelteverk h‘..vedretning. breksieringens riktigheten i 1941 2 (se umrådene. drevet bie flusspatfnineralisering jevn det Odda m tunnelinnslaget sum ikke virker Det er drevet fri. stol1en Hele i tunnelen selskapet nå ligger 1941-51. i perioden driftsretten av undersokt Forekumsten 11 i 1944. drev,_ helt forekumsten er Åsland, Andreas j!runneieren, gå innerste ut i de dør Breksieringen miadre tilfelle vært ug vi kunne Innerst 53 m dyp. ca er som tunnelen bunnea besøct, har vi fiusspatfurekurnstene ov:Hge se skissen. surn har det enn håndfast mere meget her viricer Lrek.sien sq), på å ha fall synes Breksieringen dactlaten. folger hvedretning,surn breksieringens på luddrett iagt er :1,i-ekurnsten pd er som og tunnelinnslaget breksiert sterkt er Bergveggen H 30g. stryke: uverdekket fra upp seg reiser som I vegget . nr. bergarkivet rappurt. i H.Neumanns gitt er Lrhuld gevlogiske i de 11,,vedtrekkene Andreas er Grunneier Àsland. gården ved fylke, Buskerud 1,:„.agsberg, for syd nue ligger Furekumsten Sprensen, Erling kunstruKtdr L.Sverdrup Thor 3 . 7. 68 av statsgeulog foretatt ble 13efaringen • flusspatforekumst. Åslanct • - i - UNUERSØK GFOLUS!SKI N 280g. i retning Tunnelen er gjennornsnit- 50 m i dybde. Thor L. Sverdrup statsgeolog er tildelt : - K-nn1-)n dat. 2-10.1943 NORGES på Da gruben av synk • Øvre LasselaLen virker s irii om i Oslo skioldsgt. Srdelteverk Odda er lå N'SU gjurt skap tii rna viderc um på det n,r,kce meget gjenupptagelse en um at NGU etven. Det elven. dV iagttagelser. nuen Tordenfirmaet respektive de vedrprende materiale sum mej geulogiske ci lage en kjenn- tiistrekkelig Firmaene t-rt;etteise. pnker dette når ytterligere a.tr allerede Videre gjurt. er Fprst med. gjpr NGU FOr inne upplys- Disse Lassedaten. og flusspatcns uppiysninger fra mens nodvendig um Burtsett K.Bjprurn, få tilsendt sitter være vil eller forekumstene, flusspatturekumstene ft kan firmaene karter vi vurdere k.‘n samiet oversikt fussuatforekomster. Vil et de siden understpkelsesarbeider de stirnt tilsendt m NGU jreo å for seg atrekker av nemlig solll hurtig så å gjpre bor forekomstene disse med grunn på både den sydsiden tilskrives. vann. med iylt sern på denne ras flere gått er med bruddet ock 80g. fa;: på Nedre på fsår firmaet sjekkes p/t iHr-kurnsten undersoaciser uv0r eiendomsretten tils.crives fir!),.,er bor har arbeider ytte-ligere Orift Lassedalen flusspaten å se flusspatforekornster øvre imidlertid bur ningene ug gruva firmaet disponerer har NGU ei,plysninger pI Basert grube bur vanakelig svært det Lassedalen.er øvre Vedrprend: er flusspatmineralisering all st..m sikres lagt synker og gruver alie er lengre tydelig små et å ha synes sunen rninerdiiserte .ien N 145g. 1 km sont gruben gjennum går slepper stygge og 7\1.rkerte mulig. 2 eller Selve det eg Dette ca ligger raernuligheter av grunn på og i gruben inne vedlegg) Grube har store bade for tilgjengelig lett er (se sådan. vanskelig i selve synk farlig en er Videre i grubea. vært Lassedalen. ictig tid tidligere i Nedre utbredelse. senere I den skissen. på vist er gru notater. drevet dennes av bilde nue seg å danne umulig ug er Det dagbrudd. sum drevet vært delvis enkelte vært delvis har Lassedalen Nedre i dalen. upp har skjerp) Fredriksens kalt (også Lassedalen Nedre sum drevet vært har ug kalkspatguuvfse en er grube nedre til kjøre idag kan En Sprensen gjort samt denne lokalisert og forekomsten Konstrukt“ Sprensen. Erling L.Sverdrup Thor statsgeolog av 3.7.68 ble-utfprt Befaringer Og konstruktor flusepatforekomster. Lassedalen og Nedre øvre - - 20 UNDERSØKELSE GEOLOCKr: veihouit 3lutt kan det driftsanlegg av driften. opplyses ferdig, her at det tydelig ved med (4»vre hensikt Lasscdalen på eventuell står ae "r" -21- dhlen flussx-hU a ts,*,- PPort uvre us-.x.sTxxxx rrei. e. en stur bx-euyieLenT-er ehn fU1.xec-ra a i.x:rehdh ai U.ehel±.. Faldet ..iny 10-12 mer. .javed=‘-unx, mektUxbet sa:-Henned len ev hreecie:Lt:Huner b(_.-hxx,rt stedkise mer _ks-at , ennv e e vi der flusurit. hten i ulaLrud skog har v_ret .1x.j lintleage og ner drevet at en del uh Feit1las r ca. 1.xem etter ghn(x.en: strik . -ekt1:::-eten av flix2[.h:xLner ?-17) ,.)et er tc aruad, det i7re o det neare , ee ge er ..revetsom er. Let er 20.0ciraellan :ruudene. J»38 av le_:rejriksen utgjoLixe a t lscaaen av 17-) i til iv i nanhol v 21. ...a.us leL1. :xeri umidaelter :7,Jtsette1seev ullar-.1f&x_tet og cc delet nellom1-2:rdenr31a rud o€ -anisverk.på Feltutstreknincen er en. 9flo nrevet Uverre • arev 2.- .L.:.hsedelen ila. rei vuser i arene fluxxu- a 52 ut ex:. ber.. t. 1».3.1“.1 x_ux uverre iss rett til s erhverve ettble lenne seixere3:erY.tt fl/U i.sjtEt ..a.rek-.sten ule crhvervet txv nr. V nium ,flmpanyve de. t'srr: ung trx drevet o.pfarl_ -tr hixev,_rk. r i. atg. er orfar r i un le_ ue - kLiliat. , ,br ca . 2 den stx le..ue itt lyne er 7 en L/2 :a , ti, L LuLt.le d r, = kjeuhte. . ;.) - . ere ke unne:s xct. . ••• —22— 2. twassw,trune. Ls: • av srsk ..s,: klumLsiums taet jiru:s, :,.E: Lidlo. ni. sjonen var: - — — ,Jompa y i 1943, si en 1- , CaF 2 , 30 a 157 tonn 1?42, " -1350 13 44 ,f ., ,, ,, sL i , 15Ccc : •-: gielfe- geIqe llene 4 a sarl-t. Dc sHiassnatruve. islEn 13revet Lordisk t'orek-itoom aotatt r .7:ooluksjoa-..n 19/J6 ble 1n1.1. sid(n Lettmetal Verk. : 1-)41 1Da2 3c tonna';_ 25o , t -70o" : ' CLF,/ , , L aso 7n .- - Itt, 1;45 1-)44 11. • n 0a ,,(0 t, ..?•, ..0 a,_ ai-,,o i5 nnu 1,? 45 ,'--J t"a 1667 . tonn i i:)46 nr-m'3res: o;rnir ved produksjonens .ranport efarin ira. io m mot 3st 1 dre-iet av :s. 75 = er det vea sk t:akt et ca retning saksme i oc III skakt og 31_o z mrt vesi vasrt aar (Vallanefeltet). s:oS'eatet m i .n skaktene , mellcm ca. :9 ;, canHun f:irtint ; ve•islene :de av cr en e ngeft" "la.Tca .-nvorav rale11,-Lncer ptra:to m 4 av brede en med CsF, oc nen,:gianen m r rerns.Do,. _2 rin.:tsn aalmfO er partier de vestlicste CaFfl. 10 r cs. ci med en ud1ernakt er cangen mot dypet Vtdero 0 gangens utviser som m ll tborhu flo m 0: et diamen s-Le aink CaF, osp til jo og malmfirin&T ot-.02 Janc kortere rgtitis ac tverrsi dre7et det er ti ra_v_s let n, Lannn tonn 3o0 100 C2. utir malmkvantum t tentcnede ; stagrrter 12* Jolie.refa-tet. ar felt) r."31 aer - b kken nwr r- en IeeJe av er nuligt det eiendOi. :_.:117ver:tts Lett_etEil noruiHk er til .2 fikk V :tOri rL cc. pa (Liarukfeltet) bnr.7f greasen •snner ra. aen sk,',wrer omrsuat. i over _ akr.vv ve.,.dep feltat. Ln-neda1en mot KonaTsberc. 531vdr Hae utg mot M. 353 nt r5o m tnn c v fr.rkomsten rg bw • enses f,rtoet-Le1su cn direkte er -n,k-msten og 36. Snr.6 cnr.lom- .e1H - mme 2).4.1:42 iiluss inn bruKsrett atLruve på NORGES UNDERSØKELSE GEOLOGISKE bar. 38. 36 o av skriv ved dept. til brukerett fikk konsesjon Lettmetal Nordisk 108, nr. Vuldens, & eiendommen at Filtte - 23 - 1942. 25.4. til å tillatelse 1949 av 14.10. resol. fikk ved kg1. Rjukanfos A/S er:verve 103, 36 og 3. bnr. 10 og 105 ved 108 - bnr. nr. er gitt Rettigheten 7. og 103. gnr. Blårudfeltet utover Ilusepatfelt Voldene til å drive Bruksrett 2. tra gar. 102 utekilt bnr. 108, gnr. Flusspatrettigheter skylddeling. p& gnr. Beliggende drift. Buskerud. Joneknutenilassnatforekoinet, nr. I bergarkiverapport 1 datert 1962 344. er en pet korekomsten - vest ug eies av dette. kvarts-kalkspatgang med eiendom 3#1vverscs gående kan gå Mektigheten i soner. av flusepat opptreden vekslende Bergmesterembede Qatlandske ruve. at på Kungeoergs Beliggende 0 531 ira fq,lgende: står Fluss "Jonsknuten fikk av forekomiten. til erhverv konsesjon A/S Lettmetal Nordisk 103. bar. - 1943 rapportert er ikke liet 108 7.9. av sariv ved dept. ruve a Fluss Lassedal 1)1) i 5 meter Oslo, urevet ble foregornsten - 19.7 193s I årene ialt og ble det utdrevet 537o av kl. Bjørumr regaing for tonn. 10% CaF2." Rågodset viste Befaring av forekornsten 2b.b. ble foretatt 1963 av konstruktar Syreasen, Erling Kongsdarnmens 5-ende bratt 200 m V for TV-sender forekomsten og går steiltatående forsenkninger ende mot Jonsknuten, stigende sydvestgåencie nesten ved vege ligger Forekomsten lite V fur Knutehytta, til senderen. Driften kvarte-kalkepatgang som fram og 811,r inntil bratt fjellterskel I •t fra veg kryeser har foregått d en Taugbane på Jonsknuten. ligger på et platå ender som fra Ven 904 m.o.h. dalparti og gir laper på dalene parallelt estside. ca. dalen eller NORGES GEOLOGISKE UNDERSØKELSE t I , t•I :1 I:,e /Ie• iSki0Irk I 4• I.1 .• 1,,iz IS n“. tne e ‘'T.0. : J.let tv., ttL “.1-1 '3(le rl“. til ../vt:t st 1 L1.4. cVC I I a)t te Calrigen , tr! r,brotype . NORGES GEOLOG:SKE UNDERSØKELSE 4. —26— Tveitestn Fluss at ruve. Beli,zenhet: Dalen, Mo herred, Telemark. Earnorter: Frof. Scheetelig, dat. 3.12.1915. 2ergingeniir Fr. Theting, dat. 27.7.1926. CaF2. Irnnable ora" 1926: loo 000 tonn flusspbt a 8o-85 " Frodurmsjon. PåeEynnt 1587. Utdevet ble i den f5rste driftspriode: Christiania Minekompani - 1893 - 1894 Nils Aall, Ulefos 1895-1596 -19o4 rdruk :,:enstad -1jo6-19o8 .r..Propfre Co. - 192 tonn 582 " 755 " 490 " lboo " 3619 tonn l Driften lå nede inntil 1915 - sanere delvis drift innti ds Ole 3.bonden, Sande, opptok driften som senere 1926 av Eikk k-ntinuerlig. Driften er nå innstillet på grunn konkurronse om arSeidskraft fra de store an1esgsarbeider - i Telemark. Produksjonen i den siste driftsperiode c. CaF2- skeidet mblm. med innh2ld 17 000 tonn ØSTIANDSKE BERGMESTEZEMBWE 1 44 V. ItG P NORGES UNDERSOKI'LSE GL-01.0013KE flusspatforekomst. Tveitstå For å komme Det har til furekumsten denne inngjerdet. Hengen N 150g. Flusspat breksiert sone tør breksierte i den på spalteganger opptrer Flusptn 5 m. ca. dvs. gå, vi så langt i hen[ren innover følges kan FlusspaL,n her. bli tvil uten en kan men SV, mot i en sterkt opptrer Flusspaten å ha fall synes her sum på fallet lurt i hengen. opptrer stryker Gruven ny gruve. i terrenget opp Ca 20 m høyere løs. meget også virker vært burde og den farlig meget sum gruven nedre vil betrakte Jeg helst. sum nue å registrere mulig ikke er det og overdekke vann av grunn På synk. sum drevet er 13andak, 5 m over bare ligger gruva Nederste i terrenget. evakhetssone i en markert lagt og er N 150g på linje ligger bruddene alle lia, uppover steder flere drift vært Dalen. båt og ru fra å leie nødvendig det var veifurbindelse. ikke ug har av 13andak på sydsiden ligger Forekomsten Sørensen, Erling ug konstruktør Sverdrup L. Thor statsgeolog av 6f Z.7 foretatt ble av furekumsten Befaringen bergarten. er lauvskog, fluer lIer Få en mektighet som me:. i heng råtten grubeinngangen Flusspatsunen her sum når som må betra Også cg vi tør her ikke N 150g innover. grenser l-elst des mot vente ras sum meget malm• aleppen kummer sum er et fall gå inn dn det upptrer på 80g en meget nue har her er mer upptrer Flusspaten av 1 - i en mektighet er bergarten dårlige, forhuldene illustrere Fur Se også kun til IJCp . mut med såpass i gruben. NO mut vi frem Fluesnctsunen kompaktmalm furholdene 300 m over Flusepaten i dagskjæringen. til futografi. henvises NT) fur ingen kurnpakt tidligere D n har mindre eller ihalggskjæringen. her m i heng 1-11 kontinuerlig. mindre nevnt også går Gruban ny gruve. som Ca lettere. mye marsjen hele gjør furskyvningssune i sarnme 13andak eller og det oppover nu veien Vi følger transportvei. sannsynligvis fjellvei, vi en gammel treffer brekket. mot opp halvveis ca. vi kommer når av svette gjennomvåte burtimot begge Vi er varmegrader. he te 30 og 35 mellom er veggen tett i denne at det tru skulle Jeg og s to r varme. og mygg er Det omr2idet. nederste i det å forsere vanskelig Terrenget oppover. vi videre furtsetter her, taubane vært har en gang at det viser tydelig som lia oppover følges kan som wirer gamle P.g.a. skisse. markert upptrer Impregnasjun sleppe. furvitringsjurd av flusapat, En'han i sleppen, men ved m >41: NORGES UNDERSØKELSE GEOLOGISKE sum betraktes sleppen er her men SV-kanten, nsermest og kan markert mindre langt mut ugså opptrer Slepper for en grense gangen. Samtlige lia uppover linje anstå mengder store er medrnindre flusspaten å påvise sterkt meget vil by på store få et fullt Skal man verx på stedet. henvende karter seg utbytte av en slik firma ug driftsupplysninger som forekomst oppstilling har • det sk.m om det kastet har blitt bør en anlegge uver eiendomsrett tilsendt. Thor i dagen flus•patforekometer virker impregnsejun og at all Å fik en komplett til det Videre nye vanskelig på stedet. diamantboringer så å finne her. vanskeligheter vil være det men sonen, en foretar overdekket, på stykk-flusspat drevet i denne fiusspat rn8 at det klart helt synes Det i terrenget. på i en og •amme utvilsomt ligger og alle N 160g, i retning ligger Tveitstå ved over vi kom av de gruber forskyvningssone markerte alle å gjøre observasjoner. noen Lia er umulig at det er helt Denne synk. ny stor 100 m, så overdekket det synkener ug rundt vannfylt, ca upp i lia, hinere Noe L. Sverdrup statsgeolug forekom•ten på forekomsten har vært på tyttene. et anrikningsbør en for å få NORGES UNDERSØKELSE GEOLOGISKE 4 flusspatforekumst imidlertid qnsker eget etter å furtelle få alie & gi oss har vanskeligheter hvor Videre på dette. ikke opptysninger i nærheten furekumsten uttaler av Åmdal han verk, han har. nven han at så lenge 1-hin sier eieren. ikke utsagn, hati opplysninger med selv ikke å få kuntrakt på feltet kontrakt, Ønsker får får kontrakt, at om han Det eneste og at grunneieren vi får rede skal av Oslo. Thor • ikke da grunneieren ligger, L. Sverdrup statsgeolog da han forekornsten, um skal av grunnhan NGU med på er at bruddet lege heller få rede skal være . Frantsen til i umrådet. kjenner sigende etter sum vedrØrende & få upplysninger for i Telemark, Dalen Frantsen, Ludvig herr 2.7.68 uppsøker Sserensen og konstruktn Sverdrup Statageolog 813 i nærheten gang ligger , - rcv tortn • uue d dcl V ca.irlS,),"1.1 - 31 NORGES GEOLOGI:•KE UNDERSØKELSE Bessvatn fluns RtfOrekOrnst. 13efaringen flussp2tforekomst av 13essvatn ble foretatt konetruktpr og Jana Ilysingjord, Thor L. Sverdrep av statsgeologene til undera4,kelsen Forardedning op herr Edvard Aarsland. Frling Sprensen for ro•l år tilbake av innsendt 13:::GLP arkiv, er en enkel flusspatstuft Uslo. Bronder, bergingeniapr som 200 m syd for Bessvatn ligger ca. Forckcmsten har vcort prpveForekomsten for Bprtvann. for ein side ligger noe syd-Æydvest (se sklsse). an Bruddet ligger ca. leu m st for veien til L'coov drevet. 111 dyp. bred og er dr.evet soin L'n liten synk 4 rn lang, 1,5 m Lruddet Flusepaten kan sacs. gangform men flusal:ateno er delvis vannfylt, Lraddat , dels brekciatt forakiirk-t i en ncamest og aprd.er på eraå gsnror cr:trer en sterkt rundt bruddet emrådet gneis-gueir.granitt. ganger i emgivelsene. impregnertc tlare tllscarende ut fra at det opptrer som betraktes se, nuarmest Den det har wert drevet på, ni. ut fra det vi kan 1.7.1968 verdilps. bammen phrenite. ca. f9r flusspatfuzckomolm, en kvartsbreksje omrilde Like noc avdekket Tilsvarende kvartobreksjen kvartsbreksje opit rer med flusapat opptrer JO in fra som til. a. like nord noe flusspatimpregnert. ligger i forlengelse som kvartsbreksjene i området. som en evakhete5.one betraktes vil en ikke klt.re & uttpre videre detaljerte kalkspat, veian, cj kvarto i et opptrer er blyglansimpregnert. 1Icr er for fluaseatforekornsten. iuc.cininnaliscrte ,d av BessvaLn, På grunn geologiske ellor Bessvatn av det sterke arbeider sanene nu% overdnkke i dag. Nok vil men en kan gå ut fra. at ved hjelp av geokjemi, ha muligheter I emrådet. hverandre og flusspatmineraliseringen blymineralieeringen vil terreng. i. overdd,ket fluscpat Finnes det en egen metode for å rcgistrere det sak hvorvidt En iyn metode sizare det becte. ea slike direkte selvfflgellg ek}1(1. å gjpre geoLjemi for blyglansens kan vare akttelt veten) (d.v. n. nanmect umråda av Llyglans i det fstirnte kvartsbreksierte, eller ikke, kan ikke besvares. virket stor, nen Om dette er en tilfeldighet en kanskje 4. september Trondheim, avdeling Geologisk i. Thor L. Sverdrun 1968. / NORGES GEOLOGISKE - 32 - UNDERSØKELSE flnseL2aforekornnt. Befartngen ble utfØrt 1.7.19 av ffiatsgeologene Jens HyaingJord og Thor i.. tiverdrup. konctrukt9r EAing C;5.rencers og horr Edvard Aarelaid. D9rtvatn ligger i en LraZig fox kactningfjcone, og 1 enden av vannet (eyd) ser en en intena breka-;.m:bg. Tilavarerylo mylenittla nette braksterte o foraktfredo partier sor en IL 14::nhcic; voien 1atiy verteiden av Børtw..tn. fl vectøl:len av 1.1,5rtvatn helt I c:,K1ved derantngen ojptrer vezt for vannet en sterkt fQrJtdfret granat. No iÖnerc nord kommor en sono med mylnaltticer: kvarta td k.arteitt. conc:n kan f91gee acro hmdredo rnotot fcr aå å iorsvic3 ut i 139rtvatn, rac.n exia kan iettaø aiden av var.;et lengere ne}rd. Don foraktf:c;:a LAufsgranliten (ic!»:nirb:Ltognele) komn tabeko hvor kvattaeltivortai >;ezt .Fluozp-ate xv:h, tekttaa acru etedot. 1.» 13:pifar rintvartn vel denuttagert i th.L brd;ciezt,,) cinadet, og vidcwo sc,:ehykQig flucep‘atraL.rralisering t.teritt voct for vznncit. Here ptøver av dcn flueepatia-spregnerto kvarts-l:tc,n tae. 1.,theicidz;e tat pr9ver av '..`ektn:trkagnu"sse;a for hi.a. a undes•;:::o flucck-fatimprottftgen her. I et omrtio ca. rnWtvet i 139rtvann taa p en mcgct ctorkt r9d. farget Telemarkagneic. hivorfor r;?dfarget Ut f.:a rent nIrttrc~:he betnidninger VIrkor det eem cm fluccpattuinoraline, er rat for Ute hypplg I områdc:t til at en kan enttkke om en fluøøiatm;.*a. Derimot mt denne kvartsittun egne seg meget godt com etnukvcnitø. Uer an& auøcpat vozre en pomittv agena. De uttatte prøver bør ancd,,,c2rQs på 510z, alknlier og necraatt Nord for D9rts2on (Tobgneto?). og like no,Yd for Haukaa pr9ve av tillegg til Telemarkøgnetacte rnin mange cteder har ot grenittlek preg, her en en yngre tra&lidannolse i Tc!Drrk, gran'Att:,r rorn har ct diapirlignente preg. For meg virker dot zm ccsflueepet lizzr avat re„ iHanalia;ireno i B“tvata cr a rngrc‘ntic.no, hztrtUe som en men irLintat:td.nz..tlicoring fur Cc knyttet tU et brekritcriall, av orntålet. I.c Lyn L! yngre granh ‘1-t ellur da trencie scg frem. rlivir2, ntmintrallaer:n; (.m med kvarto-kalkapatnitncraileeringea i u Iit eest far.:o cat tist •icte granItter. da dtapirprcasd.?.. er n9 marinz.t.ick • sted orntront granitter cantidig camtidig :" h ' ic ter. NORGES • - 33 - UNDERSØKELSE GEOLOGISKE • kan en i omr/ide også mere i forbindelse settes å vaere knyttet mineraliseringen med den sarnme skulle-sålede• yngre Kobber- enn flusepatdannelsen. være mindre skulle Jeg har sett, Om jeg ut fra det lille aldersrekkefølge, men synes granittdannelse, og oppaprskningstektonikk. til breksierings- må vel Kobbermineraliseringen snakke om et lite Oslofelt. sette opp noan må den vaere eldst - Telernarksgneiser, enn dette er telernarkske yngre suprakrustallbergarter, med en diapirgranitter videre falger de telemarkske feltet. av oppepiekntng og breksiering samtidig og oppsprukne soas pl breksier Kobbermineraliseringer forekommer Pegmatittdannelsen fase med bl. a. wismuthglane, er også registrert får en store glans, 1n. hernatitt kvartsavsetninger og noe blyglansavsetninger. Om en sen fase på pegrnatittene. med hyppig det innsamlede materiale & få en mere av pegmatittdannelsene flusspatdannelse, gås mere deteljert Geologisk mineralogi igjennom. nøyaktig Trondheim, 4. september avdeling Thor L. Sverdrup. stategeolog • rlusspat kalkepat og bly- m. For 111 som en sen-granittiek 1968. må selvfølgelig .EL.7- - 34 I L VL • Je..•, tl p., I ir, ln . L 4e0 fon j or I. inu ti, 1111 6 fld.i Uud2r krIren L'erttit2-111:tMilsLIDC f:u_cput, 4 Den er krcv,:ryst.,Ifin 'Ioz,,spaten , • .Ift er Lk.Lttut. Ldett uv F..rekimsten Unror urideren fje:111=er 1 en brott t cii;3 m høyt. Lruduet er ect.5 n vestvendt nvo'dok::etct undre er d“ILIden Uteflumdotte f.Intje- Ikke. med bliA,PLII,er SJM lokaltFin,,rpaten 11.cy,e en bro
© Copyright 2024