Sakskart - Hadsel kommune
Møteinnkalling til Komite for utvikling Møtedato: Møtetid: Møtested: 01.12.2015 10:00 Hadsel rådhus, formannskapssalen Forfall meldes på telefon 76 16 41 31 eller 916 60 328. Behov for habilitetsvurdering meldes skriftlig til politisk sekretariat. Vararepresentanter møter kun ved spesiell innkalling. Trude Lind utvalgsleder Kari Ingvaldsen formannskapssekretær Side 1 Saksliste: Saksnr PS 1/2015 PS 2/2015 PS 3/2015 PS 4/2015 PS 5/2015 PS 6/2015 PS 7/2015 PS 8/2015 PS 9/2015 PS PS PS PS 10/2015 11/2015 12/2015 13/2015 Innhold Godkjenning av innkalling Godkjenning av sakskart Styringsdokument 2016 - 2019 - Budsjett 2016 Vedr. godkjenning av reguleringsendring SM38 Handelsbygg eiendom AS, jf. sak 133/2015 Revisjon av kommunedelplan for trafikksikkerhet 1.gangsbehandling, utlegging til offentlig ettersyn Reguleringsplan MB50, boligområde ved Torodden på Melbu - endelig behandling. GBnr 65/855 - Tomannsboliger i Tegerbærveien Utbedring driftsbygning -Teknisk drift VVA, Børøya Retningslinjer for anleggelse av fartshumper i Hadsel kommune Hadsel flerbrukshall - søknad om garanti Døgnåpen Hadsel kommune Tildeling frie kulturmidler 2015 Kulturprisen 2015 - Unntatt offentlighet § 26 Side 2 PS 1/2015 Godkjenning av innkalling PS 2/2015 Godkjenning av sakskart Side 3 Styringsdokument 2016 - 2019 - Budsjett 2016 Saken behandles i: Komite for helse Komite for oppvekst Komite for utvikling Partssammensatt utvalg Arbeidsmiljøutvalget Formannskapet Kommunestyret Eldrerådet Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne Saksbehandler: Saksmappe: Møtedato: 01.12.2015 Utvalgssaksnummer: 4/2015 01.12.2015 3/2015 Ivar Ellingsen 2015/2001 Forslag til vedtak og politisk behandling Rådmannens forslag til vedtak: 1. kommunestyret vedtar det fremlagte Styringsdokument for 2016 – 2019 med de mål, rammer og tiltak som fremkommer for den enkelte sektor. 2. Styringsdokumentet utgjør kommunens handlingsplan og økonomiplan og skal være bindende for den videre planlegging i kommunen. 3. Styringsdokumentets første år utgjør kommunens årsbudsjett for 2016 og vedtas med en netto inntektsramme på kr. 459.329.000,- som fordeles på sektornivå slik: ( 1000 kr. ) Stab og støtte inkl rådmannen Regnskap Opr. Bud Reg. bud Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett 2014 2015 2015 2016 2017 2018 2019 38 493 49 332 43 202 55 082 57 722 60 142 61 642 Sektor Oppvekst 155 809 149 180 153 405 152 016 149 450 148 850 148 022 Sektor Helse og omsorg 192 760 211 313 193 300 197 051 194 360 190 960 190 760 NAV Hadsel 18 602 15 500 17 552 14 135 14 135 14 135 14 135 Kultur 11 538 11 620 11 645 11 391 11 276 11 276 11 276 Teknisk sektor Netto ramme fordelt 38 088 29 850 30 252 32 345 32 345 32 345 32 345 473 843 448 782 453 107 459 329 455 888 457 508 460 180 4. kommunestyret vedtar en investeringsramme for 2016 på kr. 242.700.000,- som skal finansieres med kr. 76.000.000 av nye låneopptak, kr. 71.400.000,- av tidligere låneopptak, kr. 55.800.000,- av tilskudd/salgsinntekter, kr. 10.000.000,av MVA-kompensasjon og kr. 29.500.000,- av egenkapital. Side 4 5. Kommunestyret vedtar i henhold til Eiendomsskattelovens § 3 og 4 at det skrives ut eiendomsskatt i 2016 på alle eiendommer i hele kommunen med 6,5 0/00 av takstgrunnlaget på boligeiendommer og 7 0/00 av takstgrunnlaget på verker og bruk. Skatteetatens formuesgrunnlag skal benyttes som skattegrunnlag for boligeiendommer. Kommunestyret vedtar et bunnfradrag på kr. 150.000,- for boligeiendommer og fritidsboliger. 6. Kommunestyret vedtar en marginalavsetning i skatteregnskapet på 12% i 2016. 7. Kommunestyret vedtar at driftstilskuddet til Hadsel Asvo AS for 2016 fastsettes til kr. 920.000,-. 8. Kommunestyret vedtar at driftstilskuddet til Hadsel Kirkelige Fellesråd for 2016 fastsettes til kr. 3.650.000,-. 9. Kommunestyret vedtar rammer for kontroll- og tilsynsområdet for 2016 slik: - Kontrollutvalg - Sekretariatstjeneste - Revisjon kr. 220.000,kr. 212.000,kr. 905.000,- 10. Kommunestyret vedtar rammer for tilskudd for 2016 til Vesterålen interkommunale sammenslutninger slik: Regionrådet kr. 704.300,Kulturutvalget kr. 368.000,Musam kr. 50.600,Friluftsrådet kr. 72.400,Reiseliv kr. 632.200,Turistinfo kr. 40.000,RKK kr. 343.000,Skog- og kulturbruk kr. 210.000,Regional veterinærtj. Kr. 200.000,- 11. Kommunestyret vedtar at tilskudd til PPD for Vesterålen og Lødingen for 2016 fastsettes til kr. 2.000.000,-. 12. Til finansiering av ikke-kommunale barnehager fastsetter kommunestyret følgende satser for 2016 pr. heldagsplass: Barn 0 – 2 år kr. 185.745,Barn 3 – 5 år kr. 88.829,- Satser for kapitaltilskudd til private ordinære barnehager Byggeår Tilskuddssats per plass Til og med 2007 8 800 2008-2010 14 100 2011-2013 17 400 2014-2016 18 300 De ikke-kommunale barnehagene mottar 100 % av de fastsatte satser. Side 5 13. Kommunestyret vedtar at betalingssatsene for kommunale tjenester økes med 3 % for 2016. Nye satser og gebyrer innarbeides i gjeldende regulativer. Det gjøres unntak for: - Gebyrer på tekniske tjenester som økes med 15% - Forbruksavgift for vann som reduseres med 20%. - Gebyr for avløp økes med 6 %. - Gebyr for slam som økes med 10 % - Slamgebyret tillegges et administrasjonsgebyr på 5%. 14. Kommunestyret vedtar følgende satser innenfor helse og omsorg. Gebyr for hjemmehjelp og praktisk bistand Nettoinntekt Maks antall timer Sats 2016 Inntil 2 G - 186 pr. mnd.(etter gjeldende forskrift) 2-3 G 3 951 pr. mnd. 3-4 G 5 1585 pr. mnd. 4-5 G 7 2219 pr. mnd. Over 5 G 10 3170 pr. mnd. Selvkost enkelttime 317 pr. time Husleie Riarhaugen bosenter Husleie stor leilighet inkl. strøm 5632 mnd. Husleie liten leilighet inkl. strøm 4864 mnd. Abonnement kabel tv inkluderes i husleie 237,23 Riarhaugen bosenter Husleie Innlandet alderssenter Husleie stor leilighet inkl. strøm 6068 pr. mnd. Husleie liten leilighet inkl. strøm 5322 pr. mnd. Betalingssatser for kost – Innlandet alderssenter Middag Pr. porsjon 101 Frokost Pr. porsjon kr. 47 1396 pr. mnd. Aftens Pr. porsjon kr. 47 1396 pr. mnd. Kaffe 317 pr. mnd. Full kost 6138 pr. mnd. Betalingssatser øvrige tjenester Middag Pr. porsjon inkl. Kr. 90 (matombringing) levering Transport pr. levering Vask av tøy 226 pr mnd. Trygghetsalarm Gebyr 132 pr. mnd. Leasing 81 pr. mnd. Egenandel aktivitetsplasser 175 pr. gang Dag- eller nattopphold 77 pr. dag/natt (etter gjeldende forskrift) korttidsopphold 147 pr. døgn (etter gjeldende forskrift) Side 6 Langtidsopphold Etter gjeldende forskrift 15. - Trygghetsalarmer leveres til selvkost. Månedlig gebyr er på kr. 125,- pr. bruker. For nye avtaler som leases gjennom eksternt firma tilkommer kr. 80,- pr. mnd. i leasingkostnader. 16. - Betalingssats i kommunale barnehager settes til gjeldende makspris. - SFO-satser økes med 10 %. 17. Kommunestyret vedtar med hjemmel i Forurensningslovens § 34 gebyrregulativ for renovasjon slik: - Gebyrer for husholdningsavfall økes med 2,5 %. Reno Vest IKS innkrever og overfører til Hadsel kommune et påslag på 3% til administrasjons- og miljøgebyr på husholdnings-renovasjon. 18. Kommunestyret vedtar at det opptas et likviditetslån (kassekreditt) på inntil 30 mill. kroner i 2016. Side 7 Sakens bakgrunn I henhold til kommunelovens § 44 og 45 skal kommunen hvert år vedta en rullerende økonomiplan som skal omfatte minst de 4 neste budsjettår. Første år i økonomiplanen er kommende årsbudsjett. Videre stiller kommuneloven 2 spesifikke krav til de kommunale budsjetter: - Budsjettet skal være i balanse - Budsjettet skal være realistisk Balansekravet innebærer at budsjetterte inntekter minst må dekke budsjetterte utgifter mens realismekravet betyr at budsjettet skal bygge på realistiske anslag over inntekter og utgifter. Begge krav må være oppfylt for hvert enkelt år i økonomiplanperioden. Rådmannen legger med dette fram forslag til budsjett, økonomiplan diverse overføringer og betalingssatser/gebyrer i én og samme sak. Bakgrunnen for dette er at samtlige punkter i vedtaket er innenfor kommunestyrets handlingsrom og således bør ses i sammenheng. Fakta i saken Styringsdokumentet som legges frem inneholder en kortsiktig del – årsbudsjettet for 2016 og en langsiktig del – økonomiplan for perioden 2016 – 2019. Grunnlaget for budsjettforslaget for 2016 er et konsekvensjustert budsjett + nye tiltak. Med et konsekvensjustert budsjett menes dagens (2015) driftsnivå inkludert lokale/statlige føringer eller konsekvenser av andre forhold som ikke er med i vedtatt budsjett for 2015. Nye tiltak som er medtatt i budsjettforslaget er redegjort for fra de enkelte sektorer i styringsdokumentet. Budsjettforslaget er utarbeidet som et rammebudsjett i henhold til vedtatt økonomireglement og er balansert med en brutto inntekt/utgift på 661 mill. kr. og en nettoramme på 459,3 mill. kr. som er fordelt på de enkelte sektorer. På investeringssiden foreslås en samlet ramme i planperioden på 591 mill. kr. fordelt med 236,7 mill. kr. i 2016, 132,1 mill. kr. i 2017, 77,8 mill. kr. i 2018 og 144,4 mill. kr. i 2019. Investeringene forutsetter et samlet låneopptak på 308,4 mill. kr. Lånegjelden vil øke med 171,5 mill. kr., fra 457,8 mill. kr. i 2015 til 629,6 mill. kr. i 2019. De største investeringene gjelder utbygging av Melbu skole, kommunens andel av vernebygg over M/S Finnmarken, og prosjekt Stokmarknes skole. Leasingavtalene på bilene i hjemmetjenesten går ut i 2016, og Hadsel kommune må ut på nytt anbud. Samlet er det snakk om 28 biler. Som følge av lave rentekostnader, samt vår erfaring med leasing, anbefaler rådmannen at vi kjøper bilene selv neste år. I budsjettet ligger leasingkostnader inne i driftsbudsjettet, slik at investeringen i så måte allerede er finansiert. Formelt sett må likevel kommunestyret vedta investeringen. Rådmannen har i forslag til vedtak lagt til 6 millioner i investeringsrammen sammenliknet med styringsdokumentet. Investeringen er finansiert med ubrukte lånemidler. Vurderinger Det vises til styringsdokumentet. Rådmannen legger ved forslag til driftstiltak som ikke er foreslått gjennomført, men hvor de økonomiske konsekvensene er beregnet. Videre vedlegges en tekstdel for investeringene som er foreslått. Side 8 Det vedlegges også et notat vedrørende eiendomsskatt, og en samlet beregning over gebyrnivået for en standard husstand i Hadsel. Til sist vedlegges ulike gebyrregulativer. Finansieringen av «ikke-kommunale barnehager» ble i statsbudsjettet vedtatt endret. Det foreligger nå nye nasjonale satser for kapitaltilskudd, samtidig som rådmannen har beregnet effekten på driftstilskuddet. For Hadsel kommune medfører forskriftsendringen at satsene øker slik sammenliknet med gammel forskrift: Gammel Ny forskrift forskrift Sats små barn 182 361 185 745 Sats store barn 87 282 88 829 Sats kapitaltilskudd 4 696 8 800 Gitt samme barnetall i de private barnehagene, vil kostnadene øke med millionbeløp for Hadsel kommune. Rådmannen har ikke fått innarbeidet dette i budsjettet, og vil komme tilbake dette i budsjettkontroller etter hvert som barnetallet utover året blir kjent. Konklusjon Rådmannen anbefaler kommunestyret å vedta styringsdokumentet i tråd med innstillingen. Side 9 «Legoklosser» Legge ned ungdomsklubb på Melbu- besparelse husleie på kr 100.000 Konsekvenser vil være at ungdommene må komme til Stokmarknes til en felles klubb. Dette kan gjøre det vanskeligere tilgjengelig for ungdommene. Legge ned Kultursamarbeidet – besparelse 368.000. Kultursamarbeidet med alle sine samarbeidstiltak er en suksess i Vesterålen og har vært et flaggskip for det regionale samarbeidet. Får ikke utnyttet synergieffekter på felles prosjekt, og brukt kompetansen på tvers av kommunene som vi gjør i dag. Legge ned Reiseliv – besparelse kr 632.000. Vi vil miste en felles profilering og samarbeid med en voksende næring i Vesterålen. Dette er et samarbeid mellom næringslivsaktørene i bransjen og det offentlige med kommunene i Vesterålen. Det er utarbeidet og brukt mye ressurser på masterplan og felles strategi og markedsføring for å tilrettelegge for reiselivet. Dette samarbeidet vil falle bort. Utmelding Vesterålen regionråd – besparelse kr 200.000. Regionrådet ivaretar pr i dag en rekke regionale oppgaver, bl.a. saksutredes en rekke høringsuttalelser og liknende på vegne av Hadsel kommune og de øvrige kommunene i Vesterålen. Det antas at vi med en utmelding fortsatt vil måtte skaffe oss saksbehandlerkapasitet for å håndtere noen av disse oppgavene. Derfor estimeres netto besparelse til ca 200.000,-. Rådmannen vil ikke anbefale utmelding av RKK (regionalt kompetansekontor), da dette gir veldig store ringvirkninger. Drift av ett legekontor i Hadsel kommune – besparelse opp mot 1,7 millioner kroner. Per i dag drifter Hadsel kommune to legekontor på fulltid, samt legekontor på Innlandet 2 dager i måneden. I det følgende vil vi kort redegjøre hvordan drift av kun ett legekontor i kommunen kan la seg gjøre, samt noen konsekvenser dersom dette skulle bli en realitet. Økonomi Det å slå sammen driften av legetjenesten i kommunen, til ett legekontor vil føre til sparte kostnader, tilsvarende dagens kostnader som er direkte knyttet til det enkelte legekontor på Melbu og Hennes. I hovedsak gjelder dette husleie, strøm og renhold. I tillegg er det beregnet en synergieffekt på hjelpepersonell-stillinger, slik at en sammenslåing av kontorer vil medføre en direkte reduksjon på minst 1,5 stillinger (helsesekretærer). Samlet er det beregnet mulige innsparinger på 1,7 millioner kroner årlig. Side 10 I tillegg vil en videre drift av legetjenesten på Hennes medføre en ombyggingskostnad på om lag 300.000,- i henhold til krav om universell utforming. Dersom dette skulle bli en realitet i fremtiden, vil ikke de lokalene som i dag brukes til legekontor på Stokmarknes, være egnet til ett stort legekontor. En vil derfor måtte påregne seg noe økte husleiekostnader i det at man må leie større lokaler enn i dag. Det er likevel relevant å anta at kostnadsnivået vil bli lavere, totalt sett, enn det er pr i dag. Det bemerkes at vi har løpende husleieavtaler som vi eventuelt må reforhandles, slik at dette ikke kan gjøres på veldig kort varsel. Kvalitet/faglighet Sommeren 2015 måtte vi, av bemanningsmessige årsaker, slå sammen driften av legekontorene i Hadsel. Måten dette ble løst på, var at vi flyttet over all tjeneste fra Melbu legekontor til Stokmarknes, inklusive personell. På tross av uro i befolkningen i forkant av dette, ble erfaringen i ettertid at dette var et meget vellykket prosjekt. Vi mottok ingen klager fra pasienter, hverken fra Melbu eller Stokmarknes. Leger og hjelpepersonell var meget fornøyd med et robust og sikkert arbeidsmiljø, der kvaliteten i levert arbeid var meget høy, på tross av ferieavvikling på 50% av de ansatte. Vi ser at en sammenslåing av legekontorene kan gi et mer robust fagmiljø, da det er flere leger og hjelpepersonell tilstede til enhver tid. Dette fører igjen til mindre sårbarhet ved fravær og sannsynlig mindre behov for innleie. Når det gjelder drift av Innlandet legekontor er dette en tjeneste som bærer preg av noe ineffektiv drift. I dette menes at legen må bruke en del av arbeidsdagen til transport til og fra Hennes. På grunn av rutetider hurtigbåt vil legen være tilstede fra ca kl 10 til ca 14.30, noe som betyr en effektiv arbeidsdag på 4,5 timer x 2 pr måned. I tillegg øker sårbarheten på Stokmarknes, da legen er borte hele dagen. Det som også er noe urovekkende er at pasienter på Innlandet avventer legedagen på Hennes før de tar kontakt med lege. I mange tilfeller kan dette føre til at pasienter på Innlandet ikke får nødvendig medisinsk oppfølging for medisinske tilstander. Faglig sett kan det derfor være fornuftig å ikke fortsette dagens ordning med bare 9 timer legetjeneste på Innlandet pr måned. Alternativet til å avvikle dagens tjeneste på Innlandet, vil da måtte være å øke denne til et nivå som vil ivareta befolkningens behov bedre enn i dag. Konsekvenser for befolkningen En sammenslåing av legetjenesten i Hadsel vil naturlig nok føre til at pasientene i større grad enn i dag vil måtte ta seg til Stokmarknes for å oppsøke legetjenester. I dag er det relativt mange personer på Melbu som har fastlege på Stokmarknes, og vice versa. Det samme gjelder på Innlandet, hvor mange i tillegg har sin fastlege på Sortland. Nå er det imidlertid rimelig greit å ta seg frem mellom Melbu og Stokmarknes, samt mellom Innlandet og Stokmarknes. Flytte ungdomstrinn og mellomtrinn fra Strønstad skole til Melbu skole f.o.m. 01.08.2016 Økonomisk effekt 2016 : 670.000,Økonomisk effekt 2017 : 1.600.000,Reduksjon antall årsverk : 2,5 årsverk. Denne økonomiske effekten legger til grunn at det frigjøres 1,5 årsverk pedagogstilling ved å flytte ungdomstrinnet fra Strønstad skole til Melbu skole samt 1 årsverk pedagogstilling i tillegg ved å flytte også mellomtrinnet. I summen er ikke innlagt følgereduksjoner av slik flytting: Side 11 Reduksjon lederstilling (rektorstilling) Reduksjon reinholdsstilling Reduksjon vaktmesterstilling Reduksjon strømutgifter Flytting av elever fra Strønstad skole til Melbu skole utløser ikke noen ny gruppedeling ved Melbu skole – elevene fra Strønstad skole går inn i eksisterende grupper (klasser) ved Melbu skole. Flytte fire årskull fra Sandnes skole til Stokmarknes skole (neste års 9., 8., 7., og 6. årskull) f.o.m. 01.08.2016: Økonomisk effekt 2016 : 1.330.000,Økonomisk effekt 2017 : 3.200.000,Reduksjon antall årsverk : 5 årsverk. Denne økonomiske effekten legger til grunn at det frigjøres 1,5 årsverk pedagogstilling pr. årskull ved å flytte neste års 9. og 8. årskull fra Sandnes skole til Stokmarknes skole samt 1 årsverk pedagogstilling pr. årskull i tillegg ved å flytte også neste års 7. og 6. årskull fra Sandnes. I summen er ikke innlagt mulige følgereduksjoner av slik flytting: Reduksjon lederstillinger (rektorstilling og undervisningsinspektør) Reduksjon i reinholdsstillinger Reduksjon i vedlikehold og drift av skolebygget (vaktmesterressurs, strøm o.l.) Neste års 9. klasse sammenslått fra Sandnes og Innlandet på Stokmarknes skole vil basert på dagens kjente tall utgjøre 61 elever. De øvrige årskullene vil for skoleåret 2016/17 ligge under dette delingstallet. Det vises i denne sammenheng til tabell inntatt i rådmannens styringsdokument. Si opp avtale om næringsarbeid – økonomisk effekt 450.000,-. Formannskapet vedtok i oktober 2012 en avtale om at Hadsel Vekst AS skulle utføre næringsarbeid på vegne av Hadsel kommune, prissatt til 450.000,- årlig. Dette er et arbeid som har blitt ivaretatt siden 01.01.2013. I forbindelse med at Hadsel Vekst AS har fusjonert med Fiskeriparken AS, vurderes det at forutsetningene er såpass endret at avtalen kan sies opp. I utgangspunktet er det et års oppsigelse. I fremtidig næringsarbeid vil hele kommuneorganisasjonen være aktører, med politisk ledelse i fremste rekke. Avtalen handler om en administrativ håndtering og koordinering, i tillegg til en førstelinjetjeneste. Dette kan håndteres administrativt innenfor egen organisasjon. Uten noe styrking av dette, vil tjenestetilbudet naturlig nok bli noe svekket. Nedklassifisering kommunale veier – økonomisk effekt 300.000,-. Nedklassifisering av kommunale veger til private veger etter retningslinjer som vil bli utarbeidet og foreslått vedtatt før høring blir gjort. Retningslinjer kan være at kommunale veger skal være: ! ! ! ! veger til kommunale anlegg, skoler, omsorgsboliger, lekeplasser mm veger som er samleveger veger som har allmenn interesse for samfunnet veger som er adkomst til industri Side 12 ! Veger som ikke fyller vedtatte kriterier kan bli nedklassifisert til private veger eller overtatt av veglag. Nedleggelse bassenget på Innlandet – økonomisk effekt 200.000,-. Bassenget krever mye strøm til oppvarming, samt øvrige kostnader til drift og vedlikehold. Revidering av brannordning -nedleggelse brannkorps på Melbu og Innlandet – økonomisk effekt 500.000,En revidering av brannordningen i Hadsel kommune vil kunne medføre at kommunen kan redusere dimensjoneringen av brannberedskapen i kommunen. Minimumskravet er i utgangspunktet ivaretatt ved hovedbrannstasjonen, vår bemanning utover dette i kommunen har sin bakgrunn i eksisterende ROS-analyse. Det understrekes at tiltaket krever at det utarbeides en ny ROS-analyse, som eventuelt kan konkludere med at tiltaket er forsvarlig. Det vil dermed ikke kunne få effekt før tidligst fra 2017. Side 13 EIENDOMSSKATT Næringseiendommene ble i fjor retaksert, og har som tidligere 7 promille i eiendomsskatt. Disse har ikke rett på bunnfradrag. Skatteetaten har taksert ca 3100 boliger som grunnlag for eiendomsskatt, mens Hadsel kommune har taksert ca 1500 boliger og fritidshus. Snittverdien fra skatteetaten er på ca 1.150.000,-, mens snittverdien fra Hadsel kommune er på ca 800.000,-. I sum gir dette en snittverdi som grunnlag for eiendomsskatt på ca 1 million kroner. Det innebærer at snitt eiendomsskatt i 2015 utgjorde ca 4.000,- kroner pr bolig/eiendom. Det totale inntektsanslaget for Hadsel med eiendomsskatt er nå stipulert å være ca 38 millioner kroner, med dagens taksering. Rådmannen foreslår en økning av promillesats til 6,5 promille, samtidig som en øker bunnfradraget til 150.000,-. Det innebærer en enda mer sosial profil, og de aller billigste boligene vil få noe lavere skatt. Den nevnte snitteiendommen verdsatt til 1 million kroner, vil få økt sin årlige skatt fra 4.000,- til 5.500,-. Om lag 55 % av eiendommene er verdsatt lavere enn 1 million og vil få lavere økning enn dette. Side 14 Fordelingen av boligmassen etter verdi ser slik ut: Rådmannen har forsøkt å beregne hvordan ulike kombinasjoner av bunnfradrag og promillesats vil gi utslag for totalinntekten til Hadsel kommune. Det understrekes at det fortsatt må tas noen forbehold. Klagebehandlingen for 2015 er i hovedsak avsluttet, men Skatteetaten har ikke avsluttet all klagebehandling, og her har vi heller ikke oversikt over hvor mange det dreier seg om. Videre er vi særlig usikre på hva neste års verdi fra Skatteetaten vil bli (hentes fra likningen for 2014). Dette er i skrivende stund ikke mottatt av oss. Rådmannen har i tabellen under antatt en generell boligprisvekst på 3 %. Promillesats Bunnfradrag 50 000 100 000 150 000 200 000 250 000 300 000 350 000 400 000 Kombinasjoner av bunnfradrag og promillesats 4,5 5 5,5 6 6,5 26 494 671 28 699 974 30 905 284 33 110 588 35 315 895 25 497 311 27 591 798 29 686 288 31 780 775 33 875 264 24 507 609 26 492 130 28 476 652 30 461 173 32 445 695 23 503 001 25 375 899 27 248 797 29 121 696 30 994 595 22 512 839 24 275 719 26 038 600 27 801 480 29 564 361 21 537 358 23 191 852 24 846 346 26 500 840 28 155 334 20 581 057 22 129 294 23 677 532 25 225 770 26 774 008 19 646 301 21 090 677 22 535 054 23 979 430 25 423 807 18 732 388 20 075 552 21 418 416 22 761 278 24 104 142 7 37 601 789 36 015 758 34 430 216 32 867 493 31 327 242 29 809 827 28 322 246 26 868 183 25 447 006 Totale kommunale avgifter for 2016 Det som oftest er interessant for innbyggeren, er den totale belastningen de kommunale avgiftene utgjør. Rådmannen har derfor samlet dette i en tabell, og tatt utgangspunkt i en standard bolig slik også tallene til SSB rapporteres. Vann, avløp, renovasjon og feiing er basert på selvkostkalkyler. Det innebærer at inntektene tilsvarer kostnadene til tjenestene. En ekstern gjennomgang av våre selvkosttall konkluderer med at vi ligger Side 15 noe høyt på vann-avgiften, og rådmannen foreslår derfor en reduksjon av denne for 2016. For øvrig viser rådmannen til ståstedsanalysen, som viste at vi ligger lavt på gebyrer og betalingssatser. Samlet for vann, avløp, renovasjon og feiing lå vi ca 2.000,- kroner lavere enn kostragruppe 11. Priser standard bolig* Vann abonnement Vann bruk Avløp abonnement Avløp bruk Renovasjon Feiing Eiendomsskatt Sum 2015 1 140 1 310 1 185 1 212 3 288 375 4 050 12 560 2016 1 174 1 048 1 256 1 285 3 370 386 5 525 14 044 Endring 3% -20 % 6% 6% 2,50 % 3% 27 % 11,8 % *120 m2 - grunnlag for eiendomsskatt 1 million Det innebærer en økning ut over lønns- og prisstigning på ca 1.100,- kroner. Side 16 RÅDMANNEN SEKTOR OPPVEKST NOTAT Saksnummer: 2015/2046 Saksbehandler: Tove Fredheim Hansen, 76 16 41 25 Dato: 18.11.2015 Forslag til betalingssatser 2016 for SFO Hadsel kommunestyre vedtok i møte 17.12.15 at betalingssatsene for 2016 for kommunal skolefritidsordning fastsettes med en gjennomsnittlig økning av egenbetalingen med 10 %. Økningen vil bli iverksatt slik at plassene med kortest oppholdstid vil få den prosentvise største økningen, og plassene med lengst oppholdstid en noe mindre prosentvis økning. På denne bakgrunn fastsettes følgende betalingssatser for 2016: Sats pr mnd 2016 Sats 2015 Økning 10% Økning 8% Økning SFO 0-6 t/u 652 717 65 SFO 6-10 t/u 1 089 1 198 109 SFO 10-15 t/u 1 632 1 795 163 SFO 15-20 t/u 2 178 2 352 174 SFO 20-23 t/u 2 277 2 459 182 1. Satser for SFO-ordninger som følger skoleåret; 80 % av satsene i tabellen ovenfor. 2. Det inngås avtaler om faste tilbud innenfor disse satsene. 3. Utvidet tilbud kan kjøpes ved tilfeldig behov - ikke som fast ordning - for følgende satser: Timer pr. uke Betalingssats pr gang/dag 2016 Halv ekstradag – inntil skoledagens slutt 94 Hel ekstradag 241 4. Det må betales for opphold for hele måneder ved oppstart august og september. 5. Leksehjelp – fradrag pr måned pr time: kr 90 Det gis fradrag for leksehjelp som gis innenfor avtalt oppholdstid. 6. Hadsel kommune kan belaste fakturagebyr for å dekke administrasjonskostnad til utsending av papirfaktura. 7. Rådmannen igangsetter prosess med sikte på reduksjon og forenkling av antall tilbud i SFO. Kommunestyret får til behandling fastsetting av nye satser gjeldende fra nytt skoleår når slik prosess er gjennomført. Oppvekstsjefen --------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------Postadresse: Rådhusgata 5, 8450 Stokmarknes Telefon: 76 16 40 00 Bankgiro: 4560 07 00018 Besøksadresse: Telefaks: 76 16 40 01 8972 07 00930 E-postadresse: [email protected] Org. nr.: 958 501 420 Skatt: 6345 06 18669 Side 17 RÅDMANNEN SEKTOR OPPVEKST NOTAT Saksnummer: 2015/2046 Saksbehandler: Tove Fredheim Hansen, 76 16 41 25 Dato: 18.11.2015 Forslag til betalingssatser for kommunale barnehager 2016 Stortinget har fastsatt maksimalprisen for en heltidsplass til 2 655 kroner per måned og 29 205 kroner per år. Dette gjelder fra januar 2016. Hadsel kommunestyre gjorde i møte 17.12.15 vedtak om at betalingssats i kommunale barnehager settes til gjeldende makspris. Sats for enkeltdag økt med 6%, kr 10 pr dag. På denne bakgrunn fastsettes følgende betalingssatser for 2015: Tilbud Timer pr. Betalingssats uke pr mnd Hel plass – 5 dg pr uke 45 t/u 2 655 3 dager pr uke 27 t/u 1 593 Halv plass (5 dg over 2 uker) 22,5 t/u 1 328 To dager pr uke 18 t/u 1 062 for barn med kontantstøtte Enkeltdag 160 ! Deltidstilbud beregnes med timesats - månedspris for 1 uketime - kr 57,30 ! For deltidsopphold gjøres det skriftlig avtale om bruk av plassen med barnehagens styrer i samsvar med bestemmelser i barnehagenes vedtekter. ! På grunnlag av vedtatte satser gis det 30 % søskenmoderasjon for andre barn og 50 % søskenmoderasjon for 3. og øvrige barn i barnehagen ! Kostpenger kr 300,- pr mnd for heltidstilbud, og beregnes forholdsvis for deltidsplasser. Kostpenger kommer i tillegg til ovennevnte satser for foreldrebetaling og gjennomføres til selvkost.Barna får all daglig kost i barnehagen, dvs minimum brødmat, frukt/grønt, drikke og ett varmt måltid pr. uke. ! ! Vedtak om redusert foreldrebetaling og/eller gratis kjernetid for familier med lav inntekt i tråd med Stortingets vedtak gjennomføres på grunnlag av overnevnte satser. ! Hadsel kommune kan belaste fakturagebyr for å dekke administrasjonskostnad til utsending av papirfaktura. Oppvekstsjefen --------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------Postadresse: Rådhusgata 5, 8450 Stokmarknes Telefon: 76 16 40 00 Bankgiro: 4560 07 00018 Besøksadresse: Telefaks: 76 16 40 01 8972 07 00930 E-postadresse: [email protected] Org. nr.: 958 501 420 Skatt: 6345 06 18669 Side 18 RÅDMANNEN SEKTOR OPPVEKST NOTAT Saksnummer: 2015/2046 Saksbehandler: Tove Fredheim Hansen, 76 16 41 25 Dato: 18.11.2015 Forslag til betalingssats 2016 Hadsel voksenopplæring - norskopplæring for personer uten rett til slik undervisning Kommunestyret vedtok i møte 17.12.15, i PS ../2015 , ..: Kommunestyret vedtar at betalingssatsene for kommunale tjenester økes tilsvarende den kommunale deflatoren, 3 %, for 2016. Nye satser og gebyrer innarbeides i gjeldende regulativer. På denne bakgrunn fastsettes følgende betalingssatser for 2016: Hadsel voksenopplæring: Timesats for egenbetaling for elever uten lovfestet rett til norskopplæring kr 36.00 Hadsel kommune kan belaste fakturagebyr for å dekke administrasjonskostnad til utsending av papirfaktura. Oppvekstsjefen --------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------Postadresse: Rådhusgata 5, 8450 Stokmarknes Telefon: 76 16 40 00 Bankgiro: 4560 07 00018 Besøksadresse: Telefaks: 76 16 40 01 8972 07 00930 E-postadresse: [email protected] Org. nr.: 958 501 420 Skatt: 6345 06 18669 Side 19 Side 20 Side 21 Side 22 Side 23 Investeringer 2016 - 2019 Tiltak I EDB-anlegg iht plan Beskrivelse av tiltaket 1. Årlige rulleringer av pc’er 2. Nye ESX serverere 3. Utbygging av wireless bridget LAN 4. Årlig utbedring og vedlikehold nettverk infrastruktur/kabling bygninger Hadsel kommune. Hva skal gjennomføres 1. Større rulleringer av PC’er som følge av endrede krav og/eller utgått levetid. Utgjør mellom 50 og 100 PC’er hvert år. 2. Innkjøp nye kraftige ESX hoved servere for å gjøre Hadsel kommunes IKT systemer mer robust, fremtidsrettet og tilgjengelige, samt gjøre bruk av migrerings verktøy for å flytte produksjon fra dagens 5-6 år gamle servere uten produksjons avbrudd. Muliggjør bruk av andre datarom. 3. Gjøre bruk av moderne trådløs teknologi for å kostnadseffektivt forsyne enheter i nærområdet med nettverk fra Rådhuset eller skolebygg hvor tilgangen til Gigabit er tilstede. Kostnadene på faste nettverksforbindelser vil reduseres betydelig. 4. Starte utbedring og bytte av kablete nettverk for å få en tidsriktig kvalitet på nettverk til IKT og telefoni. Rådhus og Helse og omsorg enheter/bygg prioriteres. Tidslinjal for investeringen 1. Årlig. 2. Forventes gjennomført i løpet av q2 2016. 3. Planlegging og tiltak startes jan 2016, utbygges etter behov. 4. Årlig. Utredning starter januar 2016, innhenting av tilbud og første utbedring antas være ferdig i Q2. Tiltak 2 Startlån Beskrivelse av tiltaket På vegne av Husbanken tildele og utbetale lån for å bidra til at husstander med boligetableringsproblemer skal få mulighet til å etablere seg og bli boende i nøkterne og gode boliger. Rådmannen foreslår å låne 10 mill. hvert år i økonomiplanperioden. Tiltak 3 Egenkapitalinnskudd KLP Beskrivelse av tiltaket Hadsel kommune har gjennom sitt eierskap i KLP et ansvar for at selskapet til enhver tid fyller gitte krav til størrelse på egenkapitalen. Selskapets organisasjonsform betinger at dette skjer gjennom innbetalinger fra eierne og at det må beregnes som en årlig kostnad. Størrelsen på innskuddet er beregnet – dels ut fra kommunens premiereserve og dels ut fra pensjonsgrunnlaget pr. årsskifte. Kostnaden til egenkapitalinnskuddet er å betrakte som en investering men kan ikke finansieres med eksterne lån. Tiltak 4 Oppgradering av programvare – personal/saksbehandl. Beskrivelse av tiltaket: Oppgradering av saksbehandlersystemet ePhorte. Hva skal gjennomføres: Kommunen bruker i dag ePhorte fra Evry som saksbehandlersystem som fullelektronisk arkiv. For å kunne utnytte ny funksjonalitet og nye arkivstandarder må saksbehandlersystemet oppgraderes. Etter oppgradering vil det bl.a. kunne avholdes Side 24 elektroniske møter i de politiske utvalgene integrert i saksbehandlersystemet. Kommunens arkivsystem vil oppdateres til ny standard NOARK 5 evt. NOARK 6. ePhorte er navet i kommunens elektroniske systemer og vil tidvis måtte oppgraderes for å kunne ha en effektiv og arkivtrygg forvaltning. Tidslinjal for investeringen: Tiltaket gjennomføres i 2016. Tiltak 5 Døgnåpen kommune Beskrivelse av tiltaket: Tiltak 6 Melbu skole nybygg Beskrivelse av tiltaket Melbu skole leier pr. i dag arealer i HV-bygget for å kunne drive forsvarlig undervisning. I tillegg er det stort behov for å erstatte den såkalte Rødskolen og den fjernede Grønnskolen (bl.a. lokalene for sløydundervisningen) med et nybygg som er i tråd med dagens krav m.h.t. inneklima, arbeidsmiljø m.m. Kommunestyret har gjort flere vedtak vedrørende bygging av ny skole på Melbu. I denne sammenhengen viser rådmannen til vedtaket som ble gjort i kommunestyrets møte 13.06.2013: ”Hadsel kommunestyre ber rådmannen ferdigstille anbudsdokumenter i henhold til kommunestyrets/formannskapets justeringer for prosjekt Melbu skole og snarest mulig lyse ut anbudet.” Tiltaket ble lagt ut igjen på anbud vinter 2014. kontrakt inngåelse våren og oppstart sommer 2014. Hva skal gjennomføres Tiltaket består i å sanere eldre bygningsmasse – Rødskolen og Grønnskolen – og erstatte og komplettere arealene som her mistes med et nybygg. Nybygget er planlagt lokalisert i området mellom dagens SFO i vest og resterende skolebygg i sør. Prosjektet ble lagt ut på anbud våren 2014 og bygging ble startet opp i juli. Ferdigstillelse planlegges til skolestart 2016. I prosjektet inngår også riving av Rødskolen. Dette forutsettes gjennomført sommer 2016,eller umiddelbart etter at nybygget er tatt i bruk. Tidslinjal for investeringen Rådmannen har til sammen lagt inn 118,0 mill. kr i økonomiplanperioden. Bevilgningen er fordelt med 40,0 mill. kr i 2014, 50,0 mill. kr i 2015 og 28,0 mill. kr i 2016. Arbeidet er kommet i gang. Ferdigstillelse bygg vinter/vår 2016. Sannsynlig oppstart i nye skolelokaler høsten 2016. Tiltak 7 IKT i oppvekst - kunnskapsløftet Beskrivelse av tiltaket Det har innenfor oppvekstsektoren pågått en planbasert satsing med å styrke det digitale læringsmiljøet i barnehager og skoler og voksenopplæring siden 2009. Målene er satt i strategisk ikt-plan sektor oppvekst, 2013-17. Både barnehagene, grunnskolene og Side 25 voksenopplæringa i Hadsel bruker IKT i opplæring og undervisning for å skape fremtidsrettede læringsarenaer. Sentrale mål har vært – og er fremdeles: ! etablere god infrastruktur – dv stabil trådløs nettilgang, god programvare og vedlikeholds- struktur for maskinpark og programvare. ! styrke tilgang til pc til barn/elever ! investere i – og ta i bruk – digitale læremidler – primært Smartboard. ! etablere og styrke bruken av LMS – Itslearning ! etablere fagadministrativt system (Visma Flyt Skole) ! ta i bruk digitale læringsressurser ! tilrettelegge for foreldrepålogging i LMS og administrasjonssystem. ! kompetanseheving i personalet Hva skal gjennomføres. Fremdeles er det et godt stykke fram til tilfredsstillende dekning av pc’er, smartboard og øvrige digitale læringsressurser. Første generasjons elev-pc må etter hvert fases ut. Det er behov for å erstatte kasserte maskiner og øke elevtetthet spesielt på mellom- og småtrinn i grunnskolene. Innkjøp av interaktive tavler til alle klasserom er også prioritert tiltak som må gjennomføres etter plan over flere år. Det må også settes av særskilte ressurser for kompetanseheving til de som skal bruke det innkjøpte utstyret. Tidslinjal for investeringen Det er i økonomiplanen 2016-2019 satt av 0,9 mill. kr til IKT tiltak for oppvekstsektoren. Tiltak 8 : Strønstad skole – mellombygg/ventilasjon Beskrivelse av tiltaket Tiltaket har sin bakgrunn i vedtak av 20.11.2008 – kommunedelplan skolebygg. Hva skal gjennomføres Skolebyggene ved Strønstad skole og Strandlandet barnehage bygges sammen med et eget overbygg/mellombygg for å sikre universell utforming ved enheten. Elevene vil kunne bevege seg mellom eksisterende bygg uten å måtte ta på uteklær/sko. I tillegg vil ventilasjonsbygg komme på plass for begge bygg. I dag har deler av bygningsmassen ved Strønstad skole og Strandlandet barnehage klart utilfredsstillende forhold på dette området. Tidslinjal for investeringen Tiltaket er planlagt gjennomført i 2016 innenfor en kostnadsramme på 3,0 mill. kr. Tiltak 9 : Stokmarknes Skole Beskrivelse av tiltaket Skolebyggene ved Stokmarknes skole trenger rehabilitering. F- og H-blokk har nedslitte tak og fasader. Musikk – og personalrom må erstattes med nye bygg. Bassenget er stengt, gymsal over basseng holdes åpen inntil videre. Hva skal gjennomføres Det gjennomføres tilstandsrapport for å avklare tilstanden til byggene. Når dette er gjennomført kan prosjektering starte for rehabilitering/rivning av skolebyggene. Side 26 Tidslinjal for investeringen Tilstandsrapport gjennomføres i løpet av første halvår 2016 innenfor en kostnadsramme på 0,5 mill. Investeringer sektor helse og omsorg Tiltak 10 Rehabilitering sykehjem og omsorgsboliger Beskrivelse av tiltaket: Det vil kommende år være behov for å gjøre en del mindre investeringer på begge sykehjemmene. Dette er investeringer som er helt nødvendige for å kunne drive avdelingene og for å ivareta HMS og arbeidsmiljølov. En del av disse vil også medføre nokså store summer. De viktigste er: ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! Konveksjonsovner til avdelingene i forbindelse med overgang til kok/kjøl. Ombygging for å få på plass tilstrekkelig kjøle- og frysekapasitet på Stokmarknes sykehjem for lagring av mat. Ved Hadsel sykehjem er det allerede kjøle- og fryserom i forbindelse med hovedkjøkkenet. Avtrekksvifter til medisinrommene. Renovering og oppussing av fysioterapirom i kjelleren på Hadsel sykehjem for å få et møte- og pauserom til personalet. I dag finnes ikke noe slikt. Montering av elektronisk lås på flere dører blant annet på Hadsel sykehjem for å ivareta sikkerheten til beboerne. Flytting av vegg/åpning ut mot foaje ved arbeidsstuen på Stokmarknes sykehjem for å øke kapasiteten og få flere aktivitetsplasser. Diverse IKT-utstyr og programvare. Bedring av lysforholdene ved sykehjemsavdelingene, samt utskifting av armaturer og lamper som ikke lenger er i orden eller som gir for dårlig lys. Innkjøp av personløftere med seil. Spiserom Hadsel sykehjem Bygging av rampe eller evakueringsstrømpe Ekren Kontroll og utskifting elektriske kurser og stikk Ekren Tidsbrytere på ovner o.l. Ekren Sikring av tilførsel vann, strøm og EKOM Ekren Sikring av tilførsel vann, strøm og EKOM Stokmarknes Kontroll og utskifting elektriske kurser og stikk Stokmarknes Utbedring/skifting vinduer Stokmarknes Nye utslagsvasker kjøkken Stokmarknes Nye senger begge institusjonene 5 x 2 Nye nattbord 5 x 2 Utbedre og tilrettelegge garderober Ekren Utbedre og tilrettelegge garderober Stokmarknes Ombygging varmeanlegg Stokmarknes sykehjem – tilpasses Nordlandsykehuset nye sjøvarmepumpe, anslagsvis kr 600,000,- I tillegg vil det være behov for at det settes av midler til reparasjoner av eksisterende utstyr og innkjøp av nytt. Det vil også være behov for både utvendig og innvendig maling og rehabilitering av byggene Stokmarknes sykehjem, Hadsel sykehjem og Riarhaugen omsorgsboliger. Tidslinjal for investeringen: Gjennomføres i 2015, 2016 og 2017. Tiltak 11 Rådhuskvartalet inkl. carport hjemmesykepleien Side 27 Beskrivelse av tiltaket Det skal bygges overbygde parkeringsplasser ved rådhuset for bilene til hjemmesykepleien. Parkeringsplassene skal utstyres med uttak for motorvarmer. Hva skal gjennomføres I forbindelse med relokalisering av hjemmetjenesten til nye lokaler i rådhuset må det opparbeides et tilstrekkelig antall parkeringsplasser for tjenestens biler. For å effektivisere tidsbruk for hjemmetjenesten foreslås det å opparbeide overbygde parkeringsplasser. Tidslinjal for investeringen Prosjekteres og bygges i 2016. Side 28 Tiltak I-12: Sone 12A Grytting Beskrivelse av tiltaket Tilrettelegge for rensing av avløp fra boligområde på Grytting. Avløpet pumpes i dag urenset ut i Sortlandssundet. Hva skal gjennomføres Bygging av slamavskilleranlegg ved pumpestasjon ved Gryttingselva. Tidslinjal for investeringen Gjennomføring utsettes til høsten 2017. Tiltak I-13: PS 3 Melbu – rehabilitering Beskrivelse av tiltaket Utskifting av pumper, ledninger, styring i avløpspumpestasjon PS 3 (ved Rema). Hva skal gjennomføres Pumpestasjonen PS3 er den eldste og største avløpspumpestasjon på Melbu. Pumpene og og evakueringssystem for luft er i dag utslitt og store kostnader brukes til feilretting. Teknikken er foreldet og utskifting er påkrevd snarest. Pumpestasjonen pumper avløpsvann ut på utslippsledning ved Gulstadøya fra et stort område fra sentrum til grense mot Gulstad. Tidslinjal for investeringen Fullføres 2016. Tiltak I-14: Sone 6 overføring til sone 5 Beskrivelse av tiltaket Avløpsvann fra sone 6, Søndre, skal overføres til sone 5, Sykehusbukta, og videreføres til renseanlegg på Børøya. Hva skal gjennomføres Bygging av avløpspumpestasjon på Søndre samt nytt ledningsanlegg fram til Verkstedgata. Tidslinjal for investeringen Planlegging og anbudskonkurranse primo 2016. Anleggsutførelse 4.kvartal 2016. Tiltak I-15 Børøya renseanlegg Tiltak gjennomført i 2014. Tiltak I-16: Sone 7 B-D, Børøya sør Beskrivelse av tiltaket Utbedring av avløpsforholdene i avløpssone 7, Børøya sør i hht hovedplan avløp. Hva skal gjennomføres Bygging av pumpestasjon og overføringsledning fra sone 7b til sone 7c. Tidslinjal for investeringen Gjennomføres 2017. Tiltak I-176: Sone 11 B-C Sandnes Beskrivelse av tiltaket Bygging av avløpsrenseanlegg på utslippene på Sandnes. I dag slippes alt avløpsvann på Sandnes fra fellesanleggene urenset i Langøysundet. Side 29 Hva skal gjennomføres 11 A - Etablering av renseanlegg/slamavskiller, RA8, for utslipp ved småbåthavna samt forlengelse av utslippsledning. Kommunal overtakelse av avløpsanlegget er en forutsetning. 11 B – sanering av to utslipp, et fra skoleområdet og et fra boligområdet øst for Sjyveien. Utslippene avskjæres og føres til en felles slamavskiller og det etableres en ny utslippsledning. Tidslinjal for investeringen Planlegging og anbudskonkurranse høsten 2016. Anleggsstart høst 2016 med ferdigstillelse 2017. Tiltak I-18: Sone 12B – Gjerstad – slamavskiller RA10 Beskrivelse av tiltaket Bygging av slamavskiller for utslipp av avløpsvann på Gjerstad. Utslippet i dag går urenset ut i Langøysundet. Hva skal gjennomføres Det etableres slamavskiller, RA10, ved eksisterende utslipp. Tidslinjal for investeringen Utføres 2018. Tiltak I-19: Sone 8-9 - RA 6 Siløya renseanlegg, Melbu Beskrivelse av tiltaket Bygging av renseanlegg, for avløpssone 8, Hersandvollen og avløpssone 9,Melbu vest. Bygges for å rense avløpsvann for hovedutslipp for Melbu sentrum – Haug. Utslippet går i dag urenset ut i Hadselfjorden vest for Siløya. Hva skal gjennomføres Bygging renseanlegg dimensjonert for å kunne oppnå en rensing tilsvarende primærrensing, dvs. fjerning av 50 % suspendert stoff (SS) og 20 % organisk stoff. Rensemetode er siling. Tidslinjal for investeringen Planlegging og anbudskonkurranse høst 2016 og anleggsutførelse 2017. Tiltak I-20: Sone 10 – RA 7 Gulstadøya renseanlegg, Melbu Beskrivelse av tiltaket Bygging av renseanlegg, RA7, for avløpssone 10 Melbu øst. Bygges for å rense avløpsvann for hovedutslipp for Melbu sentrum – Gulstad. Utslippet går i dag urenset ut i Hadselfjorden sørøst for Gulstadøya. Hva skal gjennomføres Bygging renseanlegg dimensjonert for å kunne oppnå en rensing tilsvarende primærrensing, dvs. fjerning av 50 % suspendert stoff (SS) og 20 % organisk stoff. Rensemetode er siling. Tidslinjal for investeringen Planlegging og anbudskonkurranse høst 2017 og anleggsutførelse 2017-2018. Tiltak I-21: Børøya – overføring fra sone 7c til RA3 Beskrivelse av tiltaket Overføring av avløp fra sone 7c (Børøya boligområde/Børøya sør/Måkeveien). Anlegg av pumpeledning fra utslipp i sone 7c til Børøya renseanlegg. Side 30 Utslippet går i dag urenset ut i Børøysundet. Hva skal gjennomføres Bygging av pumpestasjon og ca 1000 m pumpeledning. Alternativsvurderinger om sjøledning, ledning på land eller egen rensing vil bli vurdert i planleggingen. Tidslinjal for investeringen Planlegging og anbudskonkurranse høst 2017 og anleggsutførelse 2018. Tiltak I-22: Hovedplan avløp Beskrivelse av tiltaket Hadsel kommune har en eksisterende hovedplan avløp vedtatt i 2002. Denne planen har i stor grad lagt føringer for kommunens investeringer og drift av avløpssektoren de siste årene. Hva skal gjennomføres Mange av tiltakene er gjennomført og ny hovedplan må utarbeides for å lage nye mål for avløpssektoren, nytt tidsperspektiv på 20 år og ny handlingsplan med konkrete tiltak. Tidslinjal for investeringen Investeringen vil bli gjennomført i 2016 Tiltak I-23: Div. avløpsprosjekter Beskrivelse av tiltaket Tiltak som vil komme inn i slutten av perioden med bakgrunn i ny hovedplan avløp som skal utarbeides jfr. tiltak I-22. Hva skal gjennomføres Avløpstiltak i hht ny hovedplan avløp. Tidslinjal for investeringen Utføres 2018 - 2019 Tiltak I-24: Vannledning Melbu – Stokmarknes Beskrivelse av tiltaket Bygging av trykkøkingsstasjon på Vangen. For å utnytte kapasiteten og sikre beredskapen på vannforsyning begge veier. Hva skal gjennomføres Bygging av en større trykkøkningsstasjon som kan øke vannmengdene i overføringslinjen mellom Melbu og Stokmarknes. Kan pumpe i valgfri retning etter hvor behovet er størst. Tidslinjal for investeringen Utføres høst 2015/vår 2016. Tiltak I-25: Vannverk Fiskebøl Beskrivelse av tiltaket Utbygging av nytt vannverk for Fiskebøl-området. Tiltaket gjennomføres med bakgrunn i økt behov for godt og trygt vann, samt vannbehov til utbygd industriområde og framtidig etablering i området. Hva skal gjennomføres Side 31 Bygging av ledning fra Storvatnet, vannbehandlingsanlegg og distribusjonsnett. Dette er 1.trinn i en trinnvis utbygging der vannbehandlingsanlegg og høydebasseng kan bygges seinere dersom vannbehovet blir større i framtiden. Søknad er inne til behandling NVE. Tidslinjal for investeringen Planlegging og prosjektering 2015. Utbygging 2016-2017. Tiltak I-26: Utskifting hovedvannledning, Stokmarknes vannverk-Bitterstad Beskrivelse av tiltaket Utskifting hovedvannledning Bitterstad, Stokmarknes vannverk. Hva skal gjennomføres Utskifting av ca 900 m hovedvannledning fra 1973 pga av underdimensjonert trykkklasse. Sårbar mht leveringssikkerhet. Flere brudd de siste årene. Tidslinjal for investeringen Utføres ultimo 2015/primo 2016. Tiltak I-27: Ny vannledning Melbu vannverk, Ongstad-Ånstad Beskrivelse av tiltaket Utbygging av Melbu vannverk fra Ongstad mot Ånstad. Bygges ut med bakgrunn dårlig vannforsyning på strekningen, både mht kvalitet og mengde. Søknad fra beboere på strekningen foreligger. Hva skal gjennomføres Legging av ny hovedvannledning fra Ongstad mot Ånstad, ca 2,0-2,2 km. Tidslinjal for investeringen Utføres 2016. Tiltak I-28: Nytt UV-anlegg - Røyrdalen vannbehandlingsanlegg Beskrivelse av tiltaket Utskifting av UV-anlegg i Røyrdalen VB-anlegg. Gammelt anlegg fra 1986, som det ikke lenger produseres reservedeler til. Hva skal gjennomføres Utskifting av gammelt UV-anlegg. Nytt anlegg monteres med bedre sikkerhet for god vannkvalitet. Tidslinjal for investeringen Vinter 2016. Tiltak I-29: Ny vannledning Stokmarknes vannverk, Bergvik – Flatset Beskrivelse av tiltaket Behov for utvidelse av dimensjon og forlengelse av vannledning på strekningen Bergvik – Flatset. Bakgrunnen er at Indre Bergvik vannverk ble tilkoplet i 2012 og flere tilknytninger på Flatset er kommet til. Dagens vannforsyning er mangelfull mht trykk og kapasitet. Hva skal gjennomføres Erstatte dagens sjøledning på strekningen og utvide kapasiteten. Tidslinjal for investeringen Utføres sommer/høst 2016. Side 32 Tiltak I-30: Ny vannledning Stokmarknes vannverk, Bitterstad – Hov Beskrivelse av tiltaket Utbygging av nytt hovedvannledning fra Bitterstad til Hov. Strekningen har i dag ikke offentlig vannforsyning. Utbygging vil også medføre en sikrere vannforsyning til Sandnes, som i dag er forsynt med en sjøledning fra Børøya. Vil også gi brannvannsdekning på strekningen. Hva skal gjennomføres Bygging av hovedvannledning fra Bitterstad til Hov for tilkopling til hovedvannledning på Sandnes. Tidslinjal for investeringen Utbygging 2017. Tiltak I-31: Utskifting hovedvannledning, Melbu vannverk, Melbu VB – kote 133 Beskrivelse av tiltaket Utskifting hovedvannledning fra Vaktdalsvatnet (cote 133) til Melbu vannbehandlingsanlegg. Gammel ledning(1973) som må byttes ut for å bedre trykklassen og sikre vannforsyningen mot ledningsbrudd. Hva skal gjennomføres Utskifting av ca 1200 m hovedvannledning fra 1973 pga av underdimensjonert trykkklasse. Sårbar mht leveringssikkerhet. Flere brudd de siste årene. Tidslinjal for investeringen Utføres medio 2016. Tiltak I-32: Hovedplan vann Beskrivelse av tiltaket Hadsel kommune har en eksisterende hovedplan vann vedtatt i 1997. Denne planen har i stor grad lagt føringer for kommunens investeringer og drift av vannforsyningssektoren de siste årene. Hva skal gjennomføres Mange av tiltakene er gjennomført og ny hovedplan må utarbeides for å lage nye mål for vannforsyningssektoren, nytt tidsperspektiv på 20 år og ny handlingsplan med konkrete tiltak. Tidslinjal for investeringen Investeringen vil bli gjennomført i 2016 Tiltak I-33: Div. vannprosjekter Beskrivelse av tiltaket Tiltak som vil komme inn i slutten av perioden med bakgrunn i ny hovedplan vann som skal utarbeides jfr. tiltak I-22. Hva skal gjennomføres Avløpstiltak i hht ny hovedplan vann. Tidslinjal for investeringen Utføres 2018 – 2019 Tiltak I-34: VVA-anlegg Vestbakken, Stokmarknes Beskrivelse av tiltaket Side 33 Utbedring av et svært dårlig veiparti på Stokmarknes hvor også VA-nettet må skiftes. Har hatt flere vannledningsbrudd på strekningen. Hva skal gjennomføres Utskifting av ca. 200 m VA-ledninger og oppbygging av vegen på samme strekning. Tidslinjal for investeringen Prosjektert primo 2015. Utbygging gjennomført høsten 2015. Tiltak I-35: VVA-anlegg Fjellveien, Melbu Beskrivelse av tiltaket Utbedring av et veg parti på Melbu hvor VA-nettet er underdimensjonert i forhold til overvannproblemer i området. Oppnår å unngå tilbakeslag i avløpsnettet i omkringliggende sidegater. Hva skal gjennomføres Utskifting av ca 250 m VA-ledninger og oppbygging av vegen på samme strekning. Tidslinjal for investeringen Utbygging 2017. Tiltak I-36: Dr. Thodes gt. Tiltak gjennomført i 2014. Tiltak I-37: Ivar Bergsmos gt. Tiltak gjennomført i 2014. Tiltak I-38: VVA-anlegg P.A.Kvaals gate, Melbu Beskrivelse av tiltaket Utbedring av ei sentrumsgate på Melbu hvor VA-nettet ikke er separert og trenger utbedring. Svært gammelt ledningsnett. Hva skal gjennomføres Utskifting av ca 250 m VA-ledninger og oppbygging av vegen på samme strekning. Fortaubygging i samarbeid med grunneiere. Tidslinjal for investeringen Utbygging 2018. Tiltak I-39: VVA anlegg Markedsgata, Stokmarknes Beskrivelse av tiltaket Utbedring av del av Markedsgata fra V.D.Hals gt til Nessko. Ny etappe i utbedringsarbeidene med ledningsnettet i gata. Strekningen har gammelt ledningsnett og mangler overvannsledning. Hva skal gjennomføres Utskifting av ca 165 m hovedledningsnett, (vann, overvann og spillvann). Dette gjøres sammen med Miljøgata Stokmarknes. Tidslinjal for investeringen Utføres 2016. Tiltak I-40: VVA-anlegg Ringveien, Melbu Beskrivelse av tiltaket Side 34 Utbedring av et dårlig veiparti på Melbu med et svært dårlig VA-nett. Har hatt flere vannledningsbrudd på strekningen.. Hva skal gjennomføres Utskifting av ca 335 m VA-ledninger og oppbygging av vegen på samme strekning. Tidslinjal for investeringen Utføres 2016. Tiltak I-41: VVA-anlegg Kirkegata, Melbu Beskrivelse av tiltaket Tiltaket er tidligere vedtatt gjennomført, men utsatt pga for høye anbudssummer. Kirkegata er ikke oppbygd av stabile masser, mangler grøfter og ledningsnettet må skiftes. Hva skal gjennomføres Utskifting av ca 470 m VA-ledninger, legging av overvannsledning og oppbygging av vegen på samme strekning med nye gatelys. Tidslinjal for investeringen Utbygging 2016. Tiltak I-42: VVA-Skarveien Beskrivelse av tiltaket Skarveien, fra Rich. Withs gt til gml. brannstasjon, skal rehabiliteres fordi strekningen har gamle VA-ledninger og er ikke utbygd med overvannsledning. Hva skal gjennomføres Utskifting av ca 100 m VA-ledninger, legging av overvannsledning og oppbygging av gata på samme strekning med nye gatelys. Tidslinjal for investeringen Planlegging og utbygging 2017-18. Tiltak I-43: Div. VVA-prosjekter Beskrivelse av tiltaket Tiltak som vil komme inn i slutten av perioden med bakgrunn i nye behov som kommer pga sentrumsutvikling. Hva skal gjennomføres VVA-tiltak i sentrumsområdene. Tidslinjal for investeringen Utføres 2019 Tiltak 44: Investeringspott sektor Oppvekst Beskrivelse av tiltaket: Hver enkelt sektor tilføres en investeringspott til nødvendig vedlikehold av bygg. Tiltak 45:Investeringspott sektor Omsorg Beskrivelse av tiltaket: Hver enkelt sektor tilføres en investeringspott til nødvendig vedlikehold av bygg. Tiltak 46: Investeringspott sektor Teknisk Side 35 Beskrivelse av tiltaket: Hver enkelt sektor tilføres en investeringspott til nødvendig vedlikehold av bygg. Tiltak 47: Universell utforming rådhuset mv. Beskrivelse av tiltaket: Planlegging og utbedring av rådhusets inngangsparti, merking/skilting, fjerning av tepper i møterom samt endring i kommunestyresal vedr. tilgang til talestol mv. Dette for å tilfredsstille kravet om universell utforming av alle offentlige bygg innen 2020. Tidslinjal for investeringen Gjennomføres i 2016. Tiltak 48 : Nye ventilasjonsanlegg(flere bygg) Beskrivelse av tiltaket Ny gjenvinner på Riarhaugen, ombygging av luftinntakskanaler på Melbu skole, nye motorer/spjeld og sanering av gammelt ventilasjonsanlegg ved Stokmarknes skole, montering av nye regulatorer for varmeproduksjonen ved Sandnes skole. Hva skal gjennomføres På Riarhaugen må selve gjenvinningsaggregatet utskiftes pga rust/ korrosjonsskade og nær sammenfall. Ved Melbu skole luftinntaket utvides for å oppnå tilstrekkelig luftmengde inn i anlegget i h.h.t. dagens krav. På Stokmarknes skole må monteres nye motorer og spjeld samt at utrangert aggregat ved Gymsal 2 må demonteres og fjernes. På Sandnes kan romvarmen ikke lokalreguleres i dag og dette skal etableres for bedre energiøkonomisering. Tidslinjal for investeringen Prosjektering, prisinnhenting og utførelse planlegges medio 2016 i sesong der varme lettere kan frakobles og arbeides med. Ferdigstilles dels i 2016 og dels i påfølgende år. Tiltak 49 : Låsesystemer idrettshaller Beskrivelse av tiltaket Planlegges utskifting av dagens lås- og nøkkelsystemer fordi kontroll med nøkkelbruk ikke lenger innehas. Ved montering av elektronisk låsesystem vil denne kontrollen være opprettet igjen og lett kunne opprettholdes. Tas sikte på samme system (ARX) som er i bruk på rådhuset for kompatibel betjening/ service. Hva skal gjennomføres Dagens manuelle låssystem skal demonteres og nytt elektronisk system innmonteres. Sistnevnte betjenes fra eiendomsforvaltningen i sin helhet og bruken baseres på nøkkelkort som ved misbruk/avslutning av tjenesteforhold enkelt kan deaktiveres. Tidslinjal for investeringen Grov prisinnhenting er allerede foretatt og detaljprosjektering av behov og nøyaktig pris beregnes startet etter nyttår. Demontering og nymontering beregnes til sommersesong 2016 når hallene er avstengt. Tiltak 50 : Låssystemer Rådhuset Side 36 Beskrivelse av tiltaket Inngangsdørene på rådhuset har med ulike mellomrom driftsforstyrrelser. Låssystemet til NAV er utdatert og kostbart å vedlikeholde. Hva skal gjennomføres Planlegge / prosjekter nye inngangsdører med låssystem til rådhuset. Nytt låssystem til NAV. Tidslinjal for investeringen Planlegging vinter 2016. Gjennomføring våren 2016 når utetemperatur er høyere. Nytt system til NAV gjennomført vinter 2015. Tiltak 51: Brottøy fergekai. Beskrivelse av tiltaket: Tidslinjal for investeringen: Gjennomført 2014 og 2015. Tiltak 52: Tannklinikk i rådhuset Beskrivelse av tiltaket Tannklinikkene på Melbu og Stokmarknes skal samles i en klinikk. Den er vedtatt lagt til rådhuset. Eksisterende klinikk her blir for liten og en ny, større skal etableres i gamle biblioteklokalene. De gamle lokalene her skal restaureres og brukes til annet formål. Hva skal gjennomføres I nylokalene skal det etableres behandlingsrom, fellesrom, laboratorium osv. Hele arealet skal oppgraderes med ny flatebehandling, nye belysning, nye vegg-innredninger og nytt utstyr. Etter utflytting skal de gamle/dagens klinikklokaler strippes for utstyr og alle flater enkelt renoveres for å kunne brukes til andre formål. Tidslinjal for investeringen Lokalene er bestemt klar for innflytting våren 2016. Tiltak 53: IKT teknisk sektor Beskrivelse av tiltaket Tilpasse IKT-løsningene ved teknisk sektor dagens behov med hensyn til utstyr. Hva skal gjennomføres Anskaffe utstyr, programvare og opplæring for å videreutbygge dagens GIS-løsninger. Oppgradere møterom teknisk til dagens teknologiske standard. Dataprogram for feier. Tidslinjal for investeringen Gjennomført 2015. Tiltak 54: Rehabilitering Hadselhallen Beskrivelse av tiltaket Flere av lysene i Hadselhallen er mørklagt, det er ikke lengre mulig å skaffe reservedeler. Nytt inngangsparti/ dør tilpasset kravene om universell utforming (UU). Nytt kjøkken, kjøkkenet er nedslitt, vanskelig å oppnå tilfredsstillende renhold. Dårlig logistikk ved større arrangement i hallen. Hva skal gjennomføres Prosjektere og anskaffe moderne lysanlegg med automatisk styring for å redusere driftsutgiftene og levere tilfredsstillende lys for brukerne. Side 37 Anskaffe ny inngangsdør UU, redusere energikostnadene for bygget. Anskaffe nytt kjøkken. Tidslinjal for investeringen Planlagt/prosjektert høsten 2015, gjennomføring første halvår 2016. Tiltak 55: Opprusting kommunale veger Beskrivelse av tiltaket Behovet for rehabilitering av det kommunale veinettet er betydelig og rådmannen foreslår å føre opp 10,0 millioner kr i planperioden fordelt med 2,2 millioner kr i 2014, 2,4 millioner kr i 2015, 2,6 millioner kr i 2016 og 2,8 millioner kr i 2017. Hva skal gjennomføres Reasfaltering av kommunale veier med stor trafikk, asfaltering av kommunale grusveier, spleiseprosjekt for asfaltering i boliggater, utbedring av vegbelysning og trafikksikkerhetstiltak. Tidslinjal for investeringen Gjennomføres medio 2016, 2017, 2018 og 2019. Tiltak 56: Kommunale veg- og gatelys, utskifting Beskrivelse av tiltaket Kommunen har i dag ansvar for ca 2700 veg- og gatelys. Av disse er det i dag enda ca 600 med PCB-armaturer som ikke er utskiftet. Disse er i dag ikke tillatt å bruke, og det blir ikke utført pæreskift eller reparasjon av disse. Dersom de slukker, forblir de slukket inntil hele armaturet skiftes. Hva skal gjennomføres Utskifting av veg- og gatelys på strekninger der det skal være lys. Det er nå utarbeidet en oversikt hvor gatelysene er og hvilke typer armaturer som er montert. Ut fra dette må det utarbeides en prioriteringsplan for utskifting. Tidslinjal for investeringen Utskifting og utbedring 2016-2019. Tiltak 57: Trafikksikkerhetsmidler Beskrivelse av tiltaket Gjennomføring av trafikksikkerhetstiltak med tilskudd fra fylket og Statens Vegvesen. Hadsel kommune bidrar med 20 % og tilskudd fra fylket/staten er på 80 % av kostnadene, det foreslås brukt 1,7-2,0 millioner kr pr år i perioden 2016-2019 Hva skal gjennomføres Det søkes på tiltak i henhold til tiltaksliste i Trafikksikkerhetsplan og eventuelt nye søknader fra lag, foreninger m.fl. Tidslinjal for investeringen Anleggsutførelse 2016 (2017-2018-2019). Tiltak 58: Medfinansiering fv.881 Beskrivelse av tiltaket Utbedring av FV881 Tømmervika-Bergvik i henhold til godkjent reguleringsplan. Hva skal gjennomføres Side 38 Statens vegvesen skal utbedre vei og etablere fortau og busslomme på del av FV881. Vil også omfatte sanering av kryss til kommunale veier i området for tilrettelegging for boligbygging i området Tømmervika-Bergvik. Deling av kostnader mellom Nordland fylkeskommune og Hadsel kommune. Tidslinjal for investeringen Anleggsutførelse 2017-2018. Tiltak 59: Boligfelter Beskrivelse av tiltaket Utbygging og klargjøring av nye boligtomter for salg. Hva skal gjennomføres Til utbygging og klargjøring av nye boligtomter føres opp 0,6 millioner kr pr år i planperioden. Investeringene forutsettes dekket ved salgsinntekter. Tidslinjal for investeringen 2016-2019. Tiltak 60: Enøk Hadsel kommune Beskrivelse av tiltaket Dreier seg om midler til gjennomføring av enøktiltak på bygningsmassen for de kommende årene. Inkluderer både kommunens egenandeler av tiltakene og Enovas tilskuddsdel. Hva skal gjennomføres Kommunen har leid inn Norsk Gründerutvikling AS i Narvik som konsulent for å utarbeide en rapport om bygningsmassens tilstand på enøk-området. Så snart rapporten er ferdig og godkjent av Enova, kan vi starte med tiltaksgjennomføring, eks. skifte ut gamle vindu, bedre isolering, bedre varme-regulering på ventilasjonsanleggene osv. Tidslinjal for investeringen Det har tatt veldig lang tid fra konsulenten, men vi har nettopp fått et rapportutkast vi må gjennomlese og evt. godkjenne og har derfor tro på at dette skal være ekspedert videre til Enova før årsskiftet. Tiltakene vil i hovedsak deretter spenne over 2016-2019 i h.h.t. ny økonomiplan for 2016-2019 Tiltak 61: Opparbeidelse av tomter Beskrivelse av tiltaket Prosjekt 8200 – innbyggere har som en av hovedmålsettingene å etablere attraktive boligtomter i Hadsel kommune. Det vil være behov for investeringsmidler til opparbeidelse av tomter i hele kommunen. I forbindelse med etablering av nye boligtomter på Børøya vil det i tillegg være behov for kommunal egenandel for omlegging av veikryss tilknyttet FV82/Måkeveien og FV82/Hegreveien inkludert fortau og busslomme. Hva skal gjennomføres Utarbeidelse av detaljreguleringsplaner, opparbeidelse av tomter og nye veikryss på Børøya. Side 39 Tidslinjal for investeringen Planlegges utført fra 2016 og i årene fremover. Tiltak 62: Utskifting av rør - Posthuselva Beskrivelse av tiltaket Hva skal gjennomføres Utskifting av ca. 2x130m gamle stålrør/Svalbardrør. Tidslinjal for investeringen Prosjektert 2014 og utført 2015. Tiltak 63: Adresseprosjekt Beskrivelse av tiltaket Sentralt pålegg om at alle skal ha adresser innen 2015. Hva skal gjennomføres Prosjektgruppe er etablert og har startet med å utarbeide lokal forskrift for adressering. Arbeidet med adressering er omfattende, der hovedoppgavene er å definere adresseparseller, gi adresseparsellene navn og til slutt tildeling av adressenummer til de enkelte hus og registrere dette i matrikkelen. Hver enkel huseier skal tilskrives og ha klageadgang med mere, da slike vedtak blir regnet som enkeltvedtak etter forvaltningsloven. I Hadsel er det ca 5000 eiendommer har adresse og 3000 som skal få tildelt adresse før 2015. Mye er gjennomført 2015, noe gjenstår til 2016. Tidslinjal for investeringen Ferdigstillelse tidlig 2016. Tiltak 64: Parkeringsplass Haug kirkegård Beskrivelse av tiltaket Bygge ut parkeringsplass ved Haug kirkegård i hht reguleringsplan. Etter at det er kommet et nytt boligområde på Haugneset er det nå behov for å bygge parkeringsplass, ellers så vil det oppstå praktiske problemer mht parkering ved begravelser. Hva skal gjennomføres Bygging av parkeringsplass. Erverv av areal utført i 2015. Det vil også bli en parkeringsplass for alle som benytter friområdene i nærheten (Hersandvollan). Tidslinjal for investeringen 2016. Tiltak 65: Hjullaster Beskrivelse av tiltaket Teknisk drift har i dag to svært gamle hjullastere (1982–1990 mod). Ingen av maskinene er i henhold til dagens krav til bruk og vedlikeholdsutgiftene er økende. Side 40 Hva skal gjennomføres Utskifting av begge hjullasterne mot kjøp av en ny. Hjullaster brukes til VA-arbeid, vegarbeid, parkarbeid, kirkegårdsarbeid og forfallent arbeid for andre sektorer. For å kunne utføre et effektivt og trygt arbeid må de gamle maskinene byttes ut. Tidslinjal for investeringen 2016. Tiltak 66: Ny tankvogn brann Beskrivelse av tiltaket Tankvognen er fra 1978 og må skiftes ut. Tankvognen er over 25 år og er klassifisert som veterankjøretøy Hva skal gjennomføres I henhold til godkjent brannordning skal en ha tankvogn for å betjene områder uten vannforsyning, Tidslinjal for investeringen Forberedelse for kjøp av tankvogn utført i 2014 og innkjøp gjennomført i 2015. Tiltak 67 Ny stigebil - brann Beskrivelse av tiltaket Starte utredning om kjøp av stigebil/lift. Hva skal gjennomføres For å styrke beredskapen for innsats i forbindelse med brann i rekkehus, høydehus og industribygg i kommunen bør en se på muligheten for å anskaffe stigebil/lift til brannvesenet. Tidslinjal for investeringen Forberedelse for kjøp av stigebil/lift starter i 2016 og innkjøp gjennomføres i 2018 Tiltak 68: Rehab. brannstasjon på Melbu Beskrivelse av tiltaket: Mindre utbedringer, bl.a. nye vasker, toalettrom, port og smøring av gulv. Tidslinjal for investeringen: Gjennomført høsten 2015 Tiltak 69: Miljøgate Stokmarknes sentrum Beskrivelse av tiltaket Etablering av miljøgate i strekningen Markedsgata - rådhusgata. Hva skal gjennomføres Hadsel kommune vil få på plass reguleringsplan/sentrumsplan våren 2015 slik at vi kommer i posisjon til å søke offentlige midler til etablering av miljøgate i Stokmarknes sentrum. Valg av løsning er nært forestående. Trafikksikker løsning som demper biltrafikken og øker trivselen i sentrum. Miljøgata gis en universell utforming tilpasset alle Side 41 innbyggere i kommunen. Prosjektet vil være et samarbeid mellom Nordland fylkeskommune og Hadsel kommune gjennom fylkeskommunalt tilskudd til etablering og kommunal egenfinansiering av miljøgata. Tidslinjal for investeringen Planlegges/reguleres 2015/tidlig 2016 og utbygging starter i 2016 og fullføres 2017. Prosjektet ses i sammenheng med I-36. Tiltak 70: Nødstrøm til div. bygg (rådhus/sykehjem) Beskrivelse av tiltaket: Innkjøp av nødvendig utstyr, aggregater for å sikre nødstrøm til viktige bygg. Tidslinjal for investeringen Startet prosjektering høsten 2015, fullføres 2016. Tiltak 71: Vernebygg MS Finnmarken Beskrivelse av tiltaket Bygging av vernebygg for MS Finnmarken Hva skal gjennomføres I kommunens regi skal det gjennomføres anbudsutsettelse på prosjektering og bygging vernebygg for MS Finnmarken, dette innenfor en ramme på 120,0 mill. kr. Kommunens egenandel av dette vil være 40,0 mill. kr herav kr 25,0 mill. kr i verdier av eksisterende bygning og 15,0 mill. kr som finansieres over låneopptak. Tidslinjal for investeringen Oppstart prosjektering 2015, gjennomføres i løpet av 2016-2018. Tiltak 72: Ombygging/tilpassing - Hurtigrutens Hus Beskrivelse av tiltaket: Tiltak 73: Ombygging/tilpassing - lager på Børøya Beskrivelse av tiltaket: Ombygging og utbedring av kommunens driftsbygning på Børøya slik at arbeidsmiljølovens krav til arbeidsplass blir oppfylt og Arbeidstilsynets pålegg blir lukket. Hva skal gjøres Bygge garderober med klar deling mellom ren og skitten sone for de som jobber med vann og avløp. Utbedre bygningen slik at den blir tilfredsstiller behovene mht utstyrslagring for kriselager, vaktbilgarasje, personalrom samt parkvesen og kirkegårdstjenestens behov for lager-, verksted og personalrom. Tidslinjal for investeringen Utføres i 2016 Side 42 Vedr. godkjenning av reguleringsendring SM38 Handelsbygg eiendom AS, jf. sak 133/2015 Saken behandles i: Komite for utvikling Formannskapet Saksbehandler: Saksmappe: Møtedato: 01.12.2015 Utvalgssaksnummer: 4/2015 Hans Christian Haakonsen 2014/2439 Forslag til vedtak og politisk behandling Rådmannens forslag til vedtak: Komité for utvikling innstiller ovenfor formannskapet: Formannskapet innstiller ovenfor kommunestyret å godkjenne endring i reguleringsplan SM38 for gbnr 62/78 og del av 62/28 for tilrettelegging for erverv på Søndre, Stokmarknes. Hjemmel for vedtaket er plan- og bygningsloven av 2008 § 12-12. Side 43 Vedlegg i saken: ! Vedlegg 1: Uttalelse 18.11.2015 fra tiltakshaver, Handelsbygg AS ! Vedlegg 2: Uttalelse 24.11.2015 fra Stokmarknes handelsstandsforening Sakens bakgrunn Det vises til sak 133/2015 av 06.11.2015. Formannskapet fattet følgende vedtak (sitat): Formannskapet deler rådmannens skepsis til å etablere en dagligvarehandel på Myran, på grunn av at dette kan svekke dagligvarehandelen i sentrum. På denne bakgrunn bes saken utsatt, og rådmannen bes utrede konsekvensene ved at en eventuell etablering av dagligvarehandel på Myran. Spesielt utredes hva dette har og si for utviklingen av Stokmarknes sentrum. Fakta i saken Det vises til sak 133/2015, samt innkomne uttalelser i saken (se vedlegg). Vurderinger: Da eksisterende reguleringsplan ble vedtatt av kommunestyret 13.06.2013 ble den samtidig juridisk bindende, og tiltakshaver hadde da en reguleringsplan firmaet kunne foreta sine næringsinvesteringer i forhold til. Dette ble gjort og Europris ble bygget som den første av de næringsbygg som ønskes oppført. Tiltakshaver har alltid vært åpen på at de ønsker seg en dagligvarebutikk nord for Europris mot fylkesveien, noe det er vist til i tidligere saksfremstillinger. Skulle kommunen ha stoppet en fremtidig dagligvare på Myran burde det vært gjort ved behandling av reguleringsplanen den 13.06 slik at Handelsbygg AS kunne unngå å gjøre sine investeringer. I saksfremlegget til nevnte kommunestyremøte er saksfremlegget ikke vurdert i forhold til konsekvensutredningsforskriften1 § 3, jf. vedlegg 3 siste ledd hva angår vesentlige virkninger for samfunn. Helt konkret ble det ikke vurdert hva handelsetableringen hadde å si for Stokmarknes sentrum. Rådmannen vil hevde at vi burde ha visst at det er en sammenheng mellom handelsetableringer utenfor sentrum og handel inne i sentrum, og at førstnevnte kunne gi negativt utslag på sentrumsutviklingen. Forholdet er beskrevet i forskrift om etablering av kjøpesentre, en rekke rapporter som er allment tilgjengelige, via media og ikke minst vår lokale erfaring fra OPUS-saken2 på Børøya på slutten av 80-tallet der drivere i sentrum ble aktivt oppfordret til å flytte ut av sentrum til det nye kjøpesenteret. Videre innsigelse fra Nordland fylkeskommune der riktignok det bare var kjøpesenterforskriften som ble det springende punkt, men bakteppet for forskriften ligger i at man skal styrke eksisterende sentrum. Således kan det hevdes at saken i sin tid ikke var forsvarlig utredet ved at beslutningsgrunnlaget i forhold til samfunnsmessige konsekvenser var noe mangelfullt. Rådmannens skepsis har sin bakgrunn i handelsanalysen3 for Stokmarknes utarbeidet av konsulentselskapet Rambøll AS. Denne kom etter at reguleringsplanen ble vedtatt. I kapittel 4 – anbefalinger fremgår følgende råd (sitat): Eventuelle handelsetableringer utenfor sentrum kan svekke sentrum. Det bør legges vekt på dette hvis det blir aktuelt å etablere mer handel på Myran, der Europris er etablert i dag. Området ligger nesten 2 km fra torget målt langs veg, og vil aldri kunne spille noen rolle som del av et sentrum. 1 https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2014-12-19-1726 2 Hadsel bygdebok, bind II s. 528 3 Rambøll AS: Handelsanalyse Stokmarknes, utarbeidet 25.02.2015. Side 44 Etablering av handelskonsentrasjoner/ handelssentra utenfor landets byer har lenge vært en velkjent utfordring ved at disse svekker handelen i bykjerner. Dette er da også hovedgrunnen til at den statlige kjøpesenterforskriften fra 2008 i sin tid kom4. En viktig hensikt med bestemmelsen er å styrke by- og tettsteds-sentrene. Fylkeskommunene har, i flg. nevnte forskrift anledning til å fastsette regionale bestemmelser, noe som er gjort i fylkesplanens kapittel 75. Det er bare i byer og tettsteder med et handelsomland utover egen kommune at kjøpesentre over 3.000 kvadratmeter kan tillates, og Stokmarknes er ikke definert som slikt. Selv om etableringen rundt Europris er tilpasset- og i tråd med den regionale kjøpesenterforskriften, kan forretningsutviklingen på Myran likevel påvirke Stokmarknes sentrum noe som også fremgår av Rambølls rapport. I TØIs rapport «Hva kan gjøres for å styrke sentrums attraktivitet som etableringsarena for handel og service?», i kapittel 6, Anbefalinger fremgår følgende (sitat): Utbygging av eksterne handelsarealer må begrenses. Konkurranse fra handel lokalisert utenfor sentrum svekker mulighetene for å styrke sentrums attraktivitet, og fremstår som en av de største utfordringene for byer som søker å styrke sentrums attraktivitet som etableringsarena for handel og service. Dette er tydelig i casestudien, og det forsterkes av svarene i spørreundersøkelsene. Eksternt lokaliserte handleområder er viktige konkurrenter til sentrum, både når det gjelder kunder og leietakere. Flere steder gir slike utbygginger overetablering av arealer og reduserte leiepriser som bidrar til å svekke sentrumsaktørenes økonomi. Gårdeierne er avhengig av god lønnsomhet og høye nok leieinntekter, fordi det er dyrere å drive eiendoms-utvikling og utleie i sentrumsgårder enn i kjøpesentre. En sterk, klar og enkel anbefaling til byer som ønsker å styrke sentrums attraktivitet som etablerings-arena for handel og service er dermed å stoppe eller begrense ny etablering av handelsarealer utenfor sentrum. Når rådmannen utrykker sin skepsis med bakgrunn i forannevnte, så er det fordi det er viktig å signalisere til kommunestyret at tiltaket kan få negative konsekvenser for sentrumshandelen. Dette burde selvfølgelig vært uttrykt første gangen planen ble behandlet i 2013. Dette ble ikke gjort, og planforslaget ble vedtatt. Rådmannen er forpliktet til å følge opp kommunestyrets vedtak 13.06.2013 inntil kommunestyret evt. vedtar noe annet. Derfor ble det innstilt positivt i sak 133/2015, og det samme blir gjort nå. Rådmannen vil videre peke på at vi har et trangt sentrum som gjør det vanskelig å etablere/ drive tidsriktige og moderne dagligvarebutikker, noe som kan medføre at en utvikling utenfor sentrum kan tvinge seg frem etter hvert. I handelsanalysen til Rambøll fremgår at mye av handelen forgår i eldre bygninger og lokaler, som ikke nødvendigvis er optimale verken for kundenes krav eller forretningsdriften. Bykuben kjøpesenter (der Spar holder til) oppleves av Rambøll som trangt og ustrukturert. I dag er varelevering og parkering de antatt største utfordringer for dagligvarehandelen i sentrum. Vi vet at Rema 1000 i sin tid lette etter nye lokaliteter6, og vi vet at Spar/Bykuben tidvis sliter med parkeringsarealer, noe som har medført at de kom med innspill til sentrumsplanen på parkeringsarealer i Markedsgata. Her er altså tegn som kan tyde på at situasjonen for dagligvaredriften i sentrum ikke er optimal. Skal dagligvaredriften i sentrum kunne møte fremtiden må her gjøres tiltak i sentrum, som f.eks. nytt handelsbygg/ oppgradering av eksisterende osv. Dersom kommunestyret sier nei til etablering av dagligvarehandel vil dette bryte mot tidligere vedtak, og vi kan risikere rettslige etterspill og krav om økonomisk kompensasjon ved at utbygger allerede har investert millioner. Å foreslå at utbygger 4 Forskrift om rikspolitisk bestemmelse for kjøpesentre, FOR-2008-06-27-742 5 https://www.nfk.no/Filnedlasting.aspx?MId1=15319&FilId=20598 6 http://www.blv.no/hadsel/hva-skal-bukta-brukes-til/s/1-1175899-5548690 Side 45 utnytter dagligvaretomta til noe annet vil sannsynligvis være med å ødelegge for den kalkulerte synergien utbygger har lagt opp i handelskonfigurasjonen på Myran, ved at inntektene og utgiftene blir annerledes. I verste fall er det tenkelig at Europris med årene kan komme til å slite, selv om det første driftsåret har gitt et overskudd over budsjettert. På den andre siden vil et nei kunne verne om dagligvarehandelen i sentrum enn så lenge. Dersom kommunestyret sier ja til reguleringsendringen vil handelskonfigurasjonen på Myran kunne fortsette, og vi kan få utfordringer i sentrum ved at det er kun de som viser seg som konkurransedyktige som overlever. Ut fra fysiske forhold er det Spar som er mest utsatt ved at parkeringsarealet er sterkt begrenset, og vareleveringen vanskelig. Økonomiske konsekvenser Avhengig av hva kommunestyret bestemmer. Et nei til dagligvare på Myran kan medføre betydelige økonomiske konsekvenser for kommunen, et ja kan medføre at dagligvarehandelen i sentrum taper. Konklusjon Rådmannens innstilling er den samme som tidligere. Side 46 Vedlegg 1 – Uttalelse 18.11.2015 pr. epost fra Handelsbygg AS v/ Tore Arntzen: Vi viser til behandlingen av reguleringsplan SM38 i Formannskapet i Hadsel Kommune 6. november 2015. Vi registrerer at det er en skepsis til å etablere dagligvarehandel på Myran, da dette kan svekke dagligvarehandelen i Sentrum. Saken ble utsatt og Rådmannen bes utrede konsekvensene ved en eventuell etablering av dagligvarehandel på Myran. I den forbindelse har Handelsbygg som forslagsstiller fått anledning til å opplyse saken. Jeg vil i det nedenstående fremme noen synspunkter som følger: UTVIKLING AV DAGLIGVAREHANDEL I STOKMARKNES 10 ÅR FREM I TID Som det fremgår av ovenstående tabell (utdrag fra Handelsanalsanalysen for Stokmarknes) bør Stokmarknes ha et klart mål om å øke handelsomsetningen per innbygger. Til tross for mye turister og gjennomgangstrafikk sommerhalvåret, er dekningsgraden på dagligvare 95 % og utsalgsvarer 56 %. Det er alltid en sammenheng mellom dekningsgraden for dagligvare og utsalgsvarer. Klarer Stokmarknes å øke dekningsgraden på dagligvare, vi dekningsgraden på utsalgsvarer også øke. Dette er uavhengig av om nye butikker ligger i Stokmarknes sentrum eller utenfor sentrum. Handelsbygg mener Hadsel Kommune burde ha fokus på en strategi for hvordan øke den samlede handelsomsetningen per innbygger i Stokmarknes, fremfor å fokusere på hvilke varer som kan omsettes hvor. Ved fremtidige nyetablering eller relokalisering av dagligvarebutikk(er) i Stokmarknes, så vil dagligvarekjedene kreve 1 000 – 1 500 m2 lokale, gode varemottak og 50 til 70 parkeringsplasser på samme plan som butikken. Dette vil kreve tomter på 4 000 – 5 000 m2. Det kan være krevende å finne/etablere en slik tomt i Stokmarknes sentrum. Dagligvarekjedene konkurrerer ikke bare på pris og vareutvalg, men også på beste beliggenhet, store funksjonelle lokaler, enkel adkomst for varelevering, kunder og god parkering. Handelsbygg tror at en eller flere av dagens dagligvarekonsepter i Stokmarknes vil komme til å ønske seg nye lokaler i løpet av 10 år. Det er også sannsynlig at nye dagligvarekjeder kan ønske etablering i Stokmarknes. Handelsbygg tror at Stokmarknes vil se 2 – 3 nye dagligvareåpninger i løpet av de neste 10 år (relokaliseringer eller nyetableringer). I lys av det handelspotensialet Stokmarknes har, må det viktigste være AT disse etableringene kommer, og ikke HVOR de kommer? Hadsel Kommune bør etter vår mening tilstrebe å tilrettelegge for relokalisering og eventuell nyetablering av butikker der kjedene ønsker det, uavhengig av om dette er i sentrum eller utenfor sentrum. Relokalisering og nyetablering av store kjedebutikker har mange positive sider for lokalsamfunnet. Ved gjennomføring av slike prosjekter investeres ofte flere ti talls millioner i tomtekjøp, grunnarbeid og bygg. Lokale og regionale leverandører tilkommer betydelige kontrakter og leveranser, slik at prosjektene får positive lokale «ringvirkninger». Nye lange leiekontrakter på 10 – 15 år sikrer mange arbeidsplasser i en like lang periode. Det aller viktigste er at kundene som er innbyggerne i Hadsel Kommune og turister/tilreisende tilkommer et vesentlig bedre butikktilbud innenfor dagligvare. Dette vil øke og styrke handelen lokalt og redusere handelslekkasjen til blant annet Sortland. NÆRINGS- OG EIENDOMSUTVIKLING KREVER FORUTSIGBARHET Kommunestyrets vedtak i reguleringsplanen SM38, vedtatt 12.06.13, regulerer tomta som er benevnt F1 i plankartet til dagligvarehandel. Handelsbygg har som en følge av dette vedtaket investert millionbeløp i tomt, regulering, prosjektering og grunnarbeider, for å kunne tilby et godt dagligvareprosjekt på Myran. Endring i reguleringsplan SM38 som nå er under behandling gjelder kun den nordligste delen av tomten, hvor vi ber om at boligformålet blir erstattet med næringsformål. Dagligvarereguleringen på den nordligste delen av tomten ligger uendret i h h t vedtaket datert 13.06.13. Når Europris signerte leieavtalen med Handelsbygg i 2014, var forutsetningen at Handelsbygg skulle arbeide for en fremtidig dagligvareetablering på naboeiendommen. Europris aksepterte Side 47 sågar en beliggenhet i 2. rekke, slik at tomten nærmest veien kunne brukes til dagligvare. Europris og dagligvare konkurrerer på noen varer/varegrupper, men synergieffekten av en god samlokalisering er felles kunder og mer trafikk i begge butikkene. Samlokalisering styrker kundegrunnlaget, og begge butikkene oppnår høyere omsetning, enn om de hadde ligget alene. Slik bygges robuste handelspunkt som tåler svingninger i markedene og tiltagende konkurranse fra omkringliggende handelspunkt og netthandel. Nærings- og spesielt eiendomsutvikling er ofte lange løp med tidkrevende prosesser. Det er viktig at rammevilkårene for næringsutvikling er faste og forutsigbare over lengre tid. Dette vil tiltrekke ytterligere nærings- og handelsetablering til Hadsel Kommune. Med bakgrunn i ovennevnte håper vi på en snarlig og positiv behandling av planforslaget SM38. Med vennlig hilsen Tore J. Arntzen Daglig leder Side 48 Vedlegg 2 – Uttalelse 24.11.2015 pr. epost fra Stokmarknes handelsstandsforening Våre medlemsbedrifter som har sendt inn og som vi har snakket med er skeptisk og begrunner dette med bl.a.: Medlem 1: Stokmarknes sentrum har de siste årene mistet mange butikker. Skal man greie å stanse denne negative utviklingen, må man fra et politisk ståsted være villig til å konsentrere nye handelsetableringer i sentrum. Dagligvarehandel trekker kundene til sentrum. Mister vi noen av dagligvarebutikkene våre i sentrum, kan dette få store negative konsekvenser for de øvrige butikkene i sentrum, og for interessen for å etablere nye butikker der. Man kan si det så sterkt at hvis ny dagligvarehandel tillates etablert utenfor sentrum , kan det bli en skjebnesvanger avgjørelse for fremtiden til Stokmarknes sentrum som handelsgate. Medlem 2 sier: Hei. Enig med denne. (jfr. medlem 1) Medlem 3 sier: Hei, jeg støtter ….helt og fullt i dette. (jfr. medlem 1) Medlem 4 sier: Ser ingen problem med at det etableres en ny dagligvarebutikk Medlem 5 sier: Jeg håper inderlig at kommunens innstilling til saken blir at det ikke tilrådes/godkjennes etablering av matbutikk. En eventuell etablering vil helt klart gå ut over aktiviteten i Stokmarknes sentrum. Hvis en skal opprettholde et attraktivt sentrum må en bestrebe seg på å beholde dagens butikker, og i tillegg legge til rette for nyetableringer slik at totaltilbudet blir best mulig. En forutsetning for å kunne lykkes med dette er at det også må etableres parkeringsplasser. Så ut ifra svarene som er kommet inn er skepsisen stor. Hilsen Styret i Stokmarknes HF Edgar Vestgård Leder Side 49 Revisjon av kommunedelplan for trafikksikkerhet 1.gangsbehandling, utlegging til offentlig ettersyn Saken behandles i: Komite for utvikling Formannskapet Saksbehandler: Saksmappe: Møtedato: 01.12.2015 Utvalgssaksnummer: 5/2015 Hans Christian Haakonsen 2014/1809 Forslag til vedtak og politisk behandling Rådmannens forslag til vedtak: Komité for utvikling innstiller ovenfor formannskapet: Formannskapet vedtar å legge forslag til kommunedelplan for trafikksikkerhet ut til offentlig ettersyn og høring i 6 uker med hjemmel i plan- og bygningsloven 2008 § 1114. Side 50 Sakens bakgrunn Formannskapet vedtok 27.11.2014 i sak 161/2014 planprogram for revisjon av kommunedelplan for trafikksikkerhet etter forutgående kunngjøring om oppstart av planarbeid den 11.09.2014, og påfølgende merknadsbehandling. Planforslaget legges med dette frem for politisk behandling og vedtak om offentlig ettersyn med hjemmel i plan- og bygningsloven § 11-14. Fakta i saken Hensikten med kommunedelplan for trafikksikkerhet for Hadsel kommune er å ha et plangrunnlag for arbeidet med økt trafikksikkerhet i kommunen, samt gjennomføre trafikksikkerhetsarbeidet ut fra et prioritert handlingsprogram. Planen er ikke lovpålagt, men er nødvendig å ha for å kunne søke om midler til trafikksikkerhetstiltak. ! I kommuneplanens samfunnsdel 2007-2017 er lagt retningslinjer for kommunens trafikksikkerhetsarbeid (sitat): o Vi skal sikre en infrastruktur med helhetlige trafikksikkerhetstiltak o Vi skal legge til rette for kollektive transporttilbud, samt muligheter for å gå eller sykle mellom daglige gjøremål ! I den kommunale planstrategien 2013-2015 er her vedtatt at kommunedelplan for trafikksikkerhet planen skulle revideres i 2014. ! I planprogrammet har formannskapet vedtatt følgende mål og fokusområder for planen: o Mål: All ferdsel i Hadsel skal skje på en trafikksikker og miljøvennlig måte. o Fokusområder: Hadsel kommune skal godkjennes som en «Trafikksikker kommune»: Trygg Trafikk har utarbeidet kriterier for hva en trafikksikker kommune er og hvordan kommunene bør jobbe. I samarbeid med fylkeskommunene har disse kriteriene blitt til en godkjenningsordning. Å oppnå godkjenning innebærer ikke fravær av trafikkulykker, men at kommunen arbeider godt, målbevisst og helhetlig med trafikksikkerhet. Gjennomgang av kommunens mål og strategier for trafikksikkerhetsarbeidet i forhold til overordnede føringer, kommuneplanen og lokalt kunnskapsgrunnlag. Oppdatere lokalt kunnskapsgrunnlag, bl.a. ulykkesstatistikker Oppdatere dagens situasjon i forhold til ønsker og behov for videreutvikling av trafikksikkerhetsarbeidet. Karlegging av fremkommelighet for alle med hensyn til Universell utforming og utarbeide evt. tiltaksliste Opprette en arbeidsgruppe som skal bistå administrasjonen i utforming av planen Det vises for øvrig til vedlagte planforslag. Side 51 Vurderinger 1. Planforslaget i forhold til politikernes bestilling gjennom planprogrammet: Jf. planprogrammet: ! Trafikksikker kommune: Planforslaget er tilpasset i størst mulig grad til kriteriene som stilles for å kunne kalle seg en trafikksikker kommune ! Gjennomgang av mål og strategier: Mål og strategier er gjennomgått og revidert i planforslaget. ! Oppdatere lokalt kunnskapsgrunnlag: Kunnskapsgrunnlaget er betydelig oppdatert men mangler oppgraderte data for Melbu. ! Oppdatere dagens situasjon i forhold til ønsker og behov: Oppdatert kunnskapsgrunnlag har medført at en klarere kan se behovene i forhold til dagens situasjon. ! Karlegging av fremkommelighet for alle med hensyn til Universell utforming: Et betydelig kunnskapsgrunnlag er framskaffet i forbindelse med utarbeidelse av områdereguleringsplan for Stokmarknes. Ellers er kunnskapsgrunnlaget noenlunde det samme. ! Opprette en arbeidsgruppe som skal bistå administrasjonen i utforming av planen: Tiltaket er ikke gjennomført av kapasitetsmessige årsaker. I store trekk samsvarer planforslaget med politikernes bestilling gjennom planprogrammet. 2. Andre vurderinger: Biltrafikken i Hadsel vil øke i årene fremover og det forventes at antall innbyggere også øker, når man legger til grunn middels nasjonal befolkningsvekst. Den statlige 0-visjonen, en visjon om et transportsystem som ikke fører til tap av liv eller varig skade utfordres derfor ytterligere. Derfor er det viktig at Hadsel er på offensiven for å sikre innbyggerne på en så god måte som mulig mot trafikkskader, noe denne planen bærer preg av. I tillegg må man ha med folkehelseperspektivet i planverket, jf. planstrategien: Gode veiløsninger for de myke trafikantene har ikke bare med trafikksikkerhet å gjøre, men også folkehelse. Det er viktig å ha gode gang og sykkelveier som inspirerer til økt fysisk aktivitet. Kommunedelplan for trafikksikkerhet har derfor klare bindinger til kommunedelplan for fysisk aktivitet og naturopplevelser. Likeledes vil planen ha bindinger til den kommende kommunedelplan for veier og gatelys som skal utarbeides, jf. planstrategien. 3. Plandisposisjon: Forslaget består av to deler: Den første delen er beskrivende (kapittel 2-5). Den består av nødvendig grunnlagsdata for den utførende delen. Her finner man rammeverk, utviklingstrekk og evaluering av forrige plan. Den andre delen er av utførende karaktér (kapittel 7-9). Den består av politiske føringer, organisering av trafikksikkerhetsarbeidet, og et handlingsprogram som rulleres hvert år. 4. Politisk handlingsrom: Rådmannen vil spesielt vise til kapittel 7 der politiske føringer er nedfelt, og oppfordre det politiske nivået til debatt rundt innholdet slik at man kan evt. justere teksten for å komme frem til ønsket politisk kurs for trafikksikkerhetsarbeidet. Rådmannen har i sitt forslag lagt vekt på barn og unge, sentrumsområder og boligområder, samt flere gående og syklende. Side 52 I kapittel 9.3 Prioriterte tiltak vil prioriteringene måtte følge føringene i kapittel 7. Politikerne har her en mulighet til å påvirke rekkefølgen på tiltakene. Økonomiske konsekvenser Det vises til planforslaget. Konklusjon I store trekk samsvarer planleveransen med politikernes bestilling gjennom planprogrammet, og rådmannen vil derfor tilrå det politiske nivå å legge planforslaget ut til offentlig ettersyn og høring. Side 53 1 SAMMENDRAG 5 2 INNLEDNING OG BAKGRUNN FOR PLANEN 5 2.1 Lover, statlig rammeverk og føringer 2.1.1 Vegloven § 20 2.1.2 Lov om folkehelsearbeid(folkehelseloven) § 4 2.1.3 Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester § 3-3 m.m. 2.1.4 Plan og bygningsloven § 3-3 2.1.5 Opplæringsloven, jf. forskriftenes § 8 2.1.6 Kunnskapsløftet – læreplaner 2.1.7 Rammeplan for barnehagene 2.1.8 Nasjonal transportplan 2.1.9 Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet på veg 2014-17 2.1.11 Nasjonal sykkel- og gå-strategi 2010-2019 5 5 5 6 6 6 6 7 7 7 7 2.2 Trafikksikker kommune 8 2.2 Fylkeskommunalt rammeverk og føringer 2.2.1 Fylkesplan for Nordland 2013-2025 2.2.2 Regional transportplan 2013-2024 2.2.2 Handlingsplan folkehelsearbeid 2013- 2017 2.2.3 Handlingsprogram for aktiv transport 2013-2016 2.2.4 Handlingsplan for trafikksikkerhet 2014-2017 2.2.2 Beskrivelse av trafikksikkerhetsmidlene 8 8 9 9 9 10 10 2.3 Sametingets planveileder 11 2.4 Kommunalt rammeverk og føringer 2.4.1 Kommuneplanens samfunnsdel 2.4.2 Kommuneplanens arealdel 2.4.3 Kommunal planstrategi 2.4.4 Kommunedelplan for trafikksikkerhet 2011-2014 11 11 11 12 12 2.5 Formålet med kommunedelplan for trafikksikkerhet 2.5.1 Hovedmål 2.5.2 Planens funksjon 12 12 12 3 UTVIKLINGSTREKK 13 3.1 Generelle utviklingstrekk 3.1.1 Antall omkommet i trafikken og trafikksikkerhetsarbeid 3.1.2 Årsaker til trafikkulykker 3.1.3 Hvilke trafikkgrupper blir rammet av trafikkulykker 3.1.4 Hvilke aldersgrupper er mest utsatt 13 13 13 14 14 3.2 Utviklingstrekk i kommunen 3.2.1 Antall omkommet og skadede i trafikken 2000-2014 3.2.2 Ulykkesbelastede veistrekninger i Hadsel 3.2.3 Ulykkesbelastede kryss i Hadsel 3.2.4 Registeringer av årsdøgntrafikk (ÅDT) 3.2.4 Barnetråkkregistreringer 2011 3.2.5 Barnetråkkregistreringer 2015 3.2.6 Trafikkartlegging i Stokmarknes 15 15 15 15 16 17 18 19 4 RESULTATVURDERING AV FORRIGE PLAN 4.1 Kort beskrivelse av utviklingen i kommunen i perioden Hadsel kommune – Revisjon av kommunedelplan for trafikksikkerhet 2015-2020 Side 55 20 20 2 4.2 Hva er gjennomført/ikke gjennomført ut fra de politiske vedtak som er gjort 4.2.1 Fysiske tiltak, kategori 1 – kommunen 4.2.2 Fysiske tiltak, kategori 2 – kommunen/fylkeskommunen/staten 4.2.3 Holdningsskapende tiltak – opplæring i barnehager 4.2.4 Holdningsskapende tiltak – opplæring i skoler 4.2.5 Skoleskyss 20 20 22 23 23 24 4.3 Beskrivelse av hvordan planen har fungert som politisk og administrativt styringsredskap 4.3.1 Mål 4.3.2 Delmål og satsningsområder 24 24 24 4.4 Forhold til andre deler av kommunens planverk 25 5 VURDERING AV FREMTIDIGE BEHOV 25 5.1 Behov for fysiske tiltak 5.1.1 Øke trafikksikkerheten i kryss 5.1.2 Øke trafikksikkerheten på veistrekninger 25 25 26 5.2 Behov for holdningsskapende tiltak 5.2.1 Trafikksikkerhetsarbeidet i skoler og barnehager 5.2.2 Redusere foreldrekjøringen til/fra skolene 5.2.3 Trafikksikkerhetsarbeidet i lag og foreninger 27 27 27 27 5.3 Behov for øvrige tiltak 5.3.1 Barnetråkkregistrering Melbu 5.3.2 Forankring av trafikksikkerhetsarbeidet 5.3.3 Lokalt trafikksikkerhetsutvalg 5.3.4 Trafikksikkerhet i kommunens HMS-system 5.3.5 Interne sjekklister i kommunens sektorarbeid 5.3.6 Oversikt over trafikkulykker og trafikkuhell i kommunen 5.3.7 Forankring av delplanen i overordnet plan 27 27 27 27 27 27 28 28 6 PLANPROSESSEN 28 6.1 Medvirkning 6.1.1 Metoder for medvirkning 6.1.2 Hva er gjort? 28 28 28 7 KOMMUNENS POLITIKK INNENFOR TRAFIKKSIKKERHETSARBEIDET 7.1 Hovedmål 7.1.1 Delmål 29 29 29 8. ORGANISERING OG ANSVARSFORDELING 8.1 Kommunestyret og formannskapet/ planutvalget 8.2 Rådmannen 8.3 Teknisk sektor 8.4 Sektor oppvekst 8.5 Sektor helse- og omsorg 8.6 Barnas representant i plansaker 8.7 Lensmannskontoret i Hadsel 8.8 Andre 29 29 29 29 30 30 30 30 30 9 HANDLINGSPROGRAM FOR AKTIVITETER OG ANLEGG OG PLANLAGT GJENNOMFØRING Hadsel kommune – Revisjon av kommunedelplan for trafikksikkerhet 2015-2020 Side 56 31 3 9.1 Utgangspunkt for handlingsprogrammet 31 9.2 Finansiering av tiltak 31 9.3 Prioriterte tiltak 9.3.1 Fysiske tiltak – kommunen 9.3.2 Fysiske tiltak – kommunen/fylkeskommunen/staten 9.3.3 Holdningsskapende tiltak – opplæring i barnehager 9.3.4 Holdningsskapende tiltak – opplæring i skoler 9.3.5 Skoleskyss 9.3.6 Øvrige tiltak 31 32 34 36 36 36 37 DEFINISJONER 38 KILDER 39 Navn på plan/tiltak: Kommunedelplan for trafikksikkerhet 2015-2020 Tiltakshaver: Hadsel kommune, Rådhusgata 5, 8450 Stokmarknes Tlf.nr.: 76 16 40 00 Epost: [email protected] Kommune: 1866 Hadsel kommune Styringsgruppe: Formannskapet Oppstartskonferanse: Vedtak i kommunens planstrategi av 13.06.2014. Planprogram vedtatt 27.11.2014, samtidig som eksisterende plan ble prolongert frem til ny plan er vedtatt. Start kommunal saksbehandling: Juni 2014 Vedtaksdato: x Planutvalget: Planprogram, sak PS 161/2014 av 27.11.2014 Markedsgata i Stokmarknes sentrum Foto: Hans Chr. Haakonsen Hadsel kommune – Revisjon av kommunedelplan for trafikksikkerhet 2015-2020 Side 57 4 1 Sammendrag Kommunedelplanen for trafikksikkerhet er en videreføring, og oppgradering av forrige plan vedtatt i 2008. Videreføringen går i all hovedsak at vi tar med oss videre prosjekter og tiltak fra tidligere plan. Oppgraderingen går ut på at vi denne gangen ønsker å tilfredsstille kriteriene for «Trafikksikker kommune»1 som Trygg trafikk har satt. Dette er et ambisiøst mål, og medfører at trafikksikkerhetsarbeidet oppgraderes i betydelig grad. Biltrafikken i Hadsel vil øke i årene fremover og det forventes at antall innbyggere også øker, når man legger til grunn middels nasjonal befolkningsvekst. Den statlige 0-visjonen, en visjon om et transportsystem som ikke fører til tap av liv eller varig skade utfordres derfor ytterligere. Derfor er det viktig at Hadsel er på offensiven for å sikre innbyggerne på en så god måte som mulig mot trafikkskader, noe denne planen bærer preg av. I tillegg må man ha med folkehelseperspektivet i planverket, jf. planstrategien: Gode veiløsninger for de myke trafikantene har ikke bare med trafikksikkerhet å gjøre, men også folkehelse. Det er viktig å ha gode gang og sykkelveier som inspirerer til økt fysisk aktivitet. Kommunedelplan for trafikksikkerhet har derfor klare bindinger til kommunedelplan for fysisk aktivitet og naturopplevelser. Likeledes vil planen ha bindinger til den kommende kommunedelplan for veier og gatelys som skal utarbeides, jf. planstrategien. 2 Innledning og bakgrunn for planen Hadsel kommunes kommunedelplan for trafikksikkerhet ble revidert, og vedtatt 03.03.20112. Planperioden var for 2011-2014, og handlingsprogrammet har siden vært rullert hvert år. Den 27.11.2014 vedtar planutvalget/formannskapet å revidere trafikksikkerhetsplanen3. For å søke om trafikksikkerhetsmidler må kommunen ha en egen kommunedelplan for området. Planen er således ikke lovpålagt, men nødvendig for å få tildelt nevnte midler. Kommunedelplanen skal være tematisk med status som kommunedelplan uten hjemmel til arealdisponering. Der det er nødvendig vil en i planen gi tilrådinger om arealdisponeringer til kommuneplanens arealdel. Denne kommunedelplan består av to deler: 1. Den første delen er beskrivende (kapittel 2-5). Den består av nødvendig grunnlagsdata for den utførende delen. Her finner man rammeverk, utviklingstrekk og evaluering av forrige plan. 2. Den andre delen er av utførende karaktér (kapittel 7-9). Den består av politiske føringer, organisering av trafikksikkerhetsarbeidet, og et handlingsprogram som rulleres hvert år. 2.1 Lover, statlig rammeverk og føringer Kommunen har et stort ansvar for trafikksikkerhetsarbeidet både som lokal vegmyndighet og gjennom sitt ansvar for arealplanlegging. Trafikksikkerhet inngår også i kommunens ansvar som skole- og barnehageeier, som transportør, transportkjører og som arbeidsgiver. Kommunens ansvar når det gjelder trafikksikkerhetsarbeid er hjemlet i følgende lover og stortingsmeldinger: 2.1.1 Vegloven § 20 Kommunen bærer utgiftene til planlegging, bygging, utbedring og vedlikehold og drift av det kommunale vegnettet. 2.1.2 Lov om folkehelsearbeid(folkehelseloven) § 4 Kommunen skal fremme befolkningens helse, trivsel, gode sosiale og miljømessige forhold og bidra til å forebygge psykisk og somatisk sykdom, skade eller lidelse, bidra til utjevning av sosiale helseforskjeller og bidra til å beskytte befolkningen mot faktorer som kan ha negativ innvirkning på helsen. Kommunen skal 1 2 3 https://www.tryggtrafikk.no/tema/trafikksikker-kommune/ http://www.hadsel.kommune.no/vedtatte-planer.351832.no.html Planprogram, sak PS 161/2014 av 27.11.2014. http://www.hadsel.kommune.no/vedtatte-planer.351832.no.html Hadsel kommune – Revisjon av kommunedelplan for trafikksikkerhet 2015-2020 Side 58 5 fremme folkehelse innen de oppgaver og med de virkemidler kommunen er tillagt, herunder ved lokal utvikling og planlegging, forvaltning og tjenesteyting. Kommunen skal medvirke til at helsemessige hensyn blir ivaretatt av andre myndigheter og virksomheter. Medvirkning skal skje blant annet gjennom råd, uttalelser, samarbeid og deltagelse i planlegging. Kommunen skal legge til rette for samarbeid med frivillig sektor. 2.1.3 Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester § 3-3 m.m. Kommunen skal ved ytelse av helse- og omsorgstjenester fremme helse og søke å forebygge sykdom, skade og sosiale problemer. Dette skal blant annet skje ved opplysning, råd og veiledning. Helse- og omsorgstjenestene skal bidra i kommunens folkehelsearbeid, herunder til oversikten over helsetilstand og påvirkningsfaktorer etter folkehelseloven § 5. Helse- og omsorgstjenesten skal arbeide for at det blir satt i verk velferds- og aktivitetstiltak for barn, eldre og funksjonshemmede og andre som har behov for det. 2.1.4 Plan og bygningsloven § 3-3 Fremtidens trafikksystem og trafikksikkerhet er nært knyttet til den overordnede arealplanlegging: trafikksikkerhet i vegsystem, gang- og sykkelavstander til viktige aktiviteter, attraktiv kollektivbetjening etc. § 3-3. Kommunens planoppgaver og planleggingsmyndighet ”Kommunal planlegging har til formål å legge til rette for utvikling og samordnet oppgaveløsning i kommunen gjennom forvaltning av arealene og naturressursene i kommunen, og ved å gi grunnlag for gjennomføring av kommunal, regional, statlig og privat virksomhet”. Kommunestyret selv har ledelsen av den kommunale planleggingen og skal sørge for at plan- og bygningslovgivningen følges i kommunen. Kommunestyret skal vedta kommunal planstrategi, kommuneplan og reguleringsplan. Kommunen organiserer arbeidet med den kommunale planleggingen etter kapittel 10 – 12 og oppretter de utvalg og treffer de tiltak som den finner nødvendig for gjennomføring av planleggingen. Kommunestyret skal sørge for å etablere en særskilt ordning for å ivareta barn og unges interesser i planleggingen. Kommunestyret skal også sikre at kommunen har tilgang til nødvendig kompetanse. 2.1.5 Opplæringsloven, jf. forskriftenes § 8 Det at kommunen har ansvar for elevene før de kommer inn på skolens område, kommer tydelig fram i forskrift til opplæringsloven § 8 om ulykkesforsikring av elevene. Her står det at kommunen har ansvaret for å forsikre elevene, og at denne forsikringen også skal omfatte skolevegen. § 8-4. Når og hva forsikringen skal gjelde Forsikringen skal gi eleven dekning for ulykkesskade som har hendt: x på opplæringsstedet i opplæringstida x på veg mellom hjem og opplæringssted x under praktisk yrkesopplæring og opplæring i arbeidslivet som er ledd i opplæringen, og på veg mellom hjem og arbeidsplass x under transport, skoleturer, idrettsdager, leirskoler og lignende som skolen er ansvarlig for x under Operasjon dagsverk og andre lignende elevaktiviteter, og mellom hjem og det stedet der aktiviteten skjer. 2.1.6 Kunnskapsløftet – læreplaner I Kunnskapsløftet4 er det fastsatt læringsmål i forhold til trafikkopplæring i grunnskolen. På barnetrinnet finner vi læringsmålene i tilknytning til læreplan for kroppsøving, mens læringsmålene knyttes til naturfag på ungdomstrinnet. De læringsmålene som viser eksplisitt til trafikk, er formulert slik: x 1.-4. årstrinn i kroppsøving: Følge trafikkregler for fotgjengere og syklister. x 5.-7. årstrinn i kroppsøving: Praktisere trygg bruk av sykkel som fremkomstmiddel. 4 http://www.udir.no/Lareplaner/Kunnskapsloftet/ Hadsel kommune – Revisjon av kommunedelplan for trafikksikkerhet 2015-2020 Side 59 6 x 8.-10. årstrinn i naturfag: Gjøre greie for hvordan trafikksikkerhetsutstyr hindrer og minsker skader ved uhell og ulykker. På ungdomstrinnet er det imidlertid flere læringsmål i naturfag som har særlig relevans for trafikkopplæringen, som for eksempel fart og akselerasjon, lys, syn og farger samt bruk av rusmidler osv. 2.1.7 Rammeplan for barnehagene Trafikksikkerhet og trafikkopplæring i barnehagen kan nedfelles i barnehagenes rammeplan for innhold og oppgaver5: Kapittel 3 Fagområder: ”Barnehagen skal gi barn grunnleggende kunnskap på sentrale og aktuelle områder”. Videre i kapittel 3.6 Nærmiljø og samfunn: ”Gjennom arbeid med nærmiljø og samfunn skal barnehagen bidra til at barna blir kjent med og deltar i samfunnet gjennom opplevelser og erfaringer i nærmiljøet». 2.1.8 Nasjonal transportplan I NTP for perioden 2010–20236 ble det besluttet at det som et etappemål på veg mot nullvisjonen skal settes som ambisjon at antall drepte og hardt skadde i vegtrafikken skal reduseres med minst en tredel innen 2020. Føringene i NTP er fulgt opp gjennom Nasjonal tiltaksplan på veg for perioden 2014-2017. Det er en nasjonal målsetting at all vekst i persontrafikk skal tas av kollektiv, gange og sykling. For å nå en slik målsetting er det viktig å tilrettelegge for gående og syklende og tiltak for trafikksikkerhet må følges opp mot disse trafikantene. Utbedring av kryss, sikring av krysningspunkter for gående og syklende og sykkelveginspeksjoner vil få særlig oppmerksomhet. I tillegg vil tiltak for økt overholdelse av fartsgrense, økt bilbeltebruk og redusert omfang av rus-påvirket kjøring være tre viktige satsinger i planperioden. Ett av hovedmålene i NTP er at løsningene skal utformes slik at flest mulig kan bruke transportsystemet på en likestilt måte. Det kan dreie seg om bussholdeplasser, gangfelt, krysningspunkt og veier. 2.1.9 Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet på veg 2014-17 I 2018 skal det være maksimalt 680 personer drepte og hardt skadde på norske veier. Dette er målet for Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet på veg 2014-2017 som ble lagt fram 18. mars 20147. Foreløpige tall for 2013 viser at 187 mennesker mistet livet i trafikken, mot rekordlave 145 drepte i 2012. Planen inneholder 122 målrettede tiltak som skal bidra til at antall drepte og hardt skadde på norske veger reduseres med minst 20 prosent innen 2018. Denne målsetningen er et delmål mot regjeringens mål fastsatt i Nasjonal transportplan 2014-2023: I 2024 skal det være maksimalt 500 drepte og hardt skadde i vegtrafikken. Dette målet innebærer nesten en halvering sammenlignet med dagens situasjon. 2.1.11 Nasjonal sykkel- og gå-strategi 2010-2019 Sykkelstrategien8 har som hovedmål: Sykkeltrafikken i Norge skal utgjøre minst 8 prosent av alle reiser i 2023. I tillegg er det satt opp følgende delmål: x Fremme sykkel som transportform, sykkeltrafikken i byer og tettsteder skal dobles. x Bedre framkommelighet og trafikksikkerhet for syklister x 80 prosent av barn og unge skal gå eller sykle til skolen. Gåstrategien9 har to hovedmålsettinger: Flere skal gå mer og det skal være attraktivt å gå for alle. 5 6 7 8 9 http://www.udir.no/Barnehage/Rammeplan/Rammeplan-for-barnehagens-innhold-og-oppgaver/ http://www.ntp.dep.no/Nasjonale+transportplaner/2014-2023 https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/Nasjonal-tiltaksplan-for-trafikksikkerhet-pa-veg-20142017/id753232/ http://www.vegvesen.no/_attachment/317385 http://www.vegvesen.no/_attachment/528926/binary/851213?fast_title=Nasjonal+g%C3%A5strategi.pdf Hadsel kommune – Revisjon av kommunedelplan for trafikksikkerhet 2015-2020 Side 60 7 2.2 Trafikksikker kommune Kommunene har flere roller og oppgaver som innebærer at en direkte eller indirekte har mange muligheter til å bedre trafikksikkerhetsarbeidet for sine innbyggere. Kommunens rolle i trafikksikkerhetsarbeidet omfatter: x Skole/barnehageeier x arbeidsgiver x transportkjøper x ansvarlig for alle beboernes helse, miljø og sikkerhet x vei-eier Trygg Trafikk har utarbeidet et sett av kriterier for kommunen og de ulike etater og hva som må til for å bli en trafikksikker kommune10. Kriteriene er utarbeidet med utgangspunkt i de lover og regler som gjelder. Disse er som følger (sitat): x Kommunen har forankret ansvaret for trafikksikkerhetsarbeidet hos ordfører og rådmann. Delansvar kan ligge hos den enkelte etatsleder. x Kommunen har et utvalg med ansvar for trafikksikkerhet. x Kommunen har innarbeidet trafikksikkerhet i HMS/internkontrollsystemet som inneholder regler for reiser og transport i kommunens regi, og ved kjøp av transporttjenester. x Kommunen har oppdatert oversikt over trafikkulykker og trafikkuhell (materiellskader) i kommunen. x Kommunen har en trafikksikkerhetsplan som er forankret i fylkets trafikksikkerhetsplan. Planen har rullerings- og rapporteringsrutiner. x Planen ivaretar både holdningsbearbeidende/ trafikantrettede- og fysisk tiltak. x Kommunen har innarbeidet kriteriene / sjekklistene for kommunens sektorer (HR, barnehage, skole, kultur, helse og vei). x Kommunen påvirker lag og foreninger til å innarbeide regler for trafikksikkerhet i sin virksomhet. Videre har Trygg Trafikk utarbeidet en mal for hvordan kommunen kan utarbeide en trafikksikkerhetsplan. I dette ligger det som en forutsetning at trafikksikkerhetsarbeidet forankres i kommunens ledelse (rådmann og ordfører). Dette er en godkjenningsordning som sikrer kvalitet i kommunens trafikksikkerhetsarbeid. I Nasjonal Tiltaksplan for trafikksikkerhet på veg 2014-2017 er det foreslått at Trygg Trafikk, i samarbeid med fylkeskommunene, skal arbeide for at kommunene skal ha et mer tverrsektorielt og systembasert trafikksikkerhetsarbeid. Det er en ambisjon at det ved utløpet av planperioden skal være minst tre kommuner i hvert fylke som skal godkjennes som trafikksikre kommuner. Trafikksikker kommune vil inngå som en viktig del av nullvisjonssatsingen i kommunene i Nordland. Hadsel kommune har vedtatt at vi ønsker å bli en trafikksikker kommune, jf. planprogrammet vedtatt 27.11.2014. 2.2 Fylkeskommunalt rammeverk og føringer 2.2.1 Fylkesplan for Nordland 2013-2025 I fylkesplanen11, under mål nr. 2 «Nordland skal ha attraktive og funksjonelle lokalsamfunn og regioner» fremgår følgende (sitat): Et godt kollektivtilbud og god trafikksikkerhet er viktig for å gjøre det trygt, effektivt og forutsigbart å ferdes i fylket. Barn og ungdom må herunder sikres en trygg skoleveg som muliggjør gåing og sykling til og fra skole. Som følge av dette er følgende strategi vedtatt (sitat): x Legge til rette for gående og syklende og gode kollektivløsninger Ved etablering av handelsområder utenfor sentrum er det utformet en regional planbestemmelse som bl.a. stiller krav til at følgende dokumentasjon fremskaffes (sitat): x Det skal utarbeides transportanalyser som viser tilgjengelighet for gående og syklende, trafikksikkerhet, kapasitet i vegnettet og miljøvirkninger av økt trafikk. I fylkeskommunens arealpolitiske retningslinjer fremgår bl.a. følgende (sitat): 10 11 https://www.tryggtrafikk.no/content/uploads/2013/09/Veileder_generell_ny_trykklar-mai-2015.pdf https://www.nfk.no/Handlers/fh.ashx?MId1=15646&FilId=20596 Hadsel kommune – Revisjon av kommunedelplan for trafikksikkerhet 2015-2020 Side 61 8 x x Fortetting skal skje med kvalitet. Gjennom arealplanleggingen skal det legges til rette for god funksjonsblanding som fremmer trafikksikkerhet, barns lekemuligheter og stedets karakter. Det skal legges til rette for gående og syklende gjennom et trafikksikkert og sammenhengende gang- og sykkelveinett. 2.2.2 Regional transportplan 2013-2024 Transportplanen er pr. 19/10-2015 under revisjon og rullering12. Hovedmålet for trafikksikkerhetsarbeidet i Nordland er at tallet på drepte og livsvarig skadde skal reduseres uten hensyn til veksten i trafikken. Samtidig skal arbeidet med å redusere antall trafikkulykker fortsette. Målet i handlingsplanen for trafikk-sikkerhet 2010 - 2013 er at den ulykkesreduksjonen som vi har hatt de siste årene som et minimum skal videreføres. I kapittel 7, Målsettinger og strategier, jf. underkapittel 7.1 Visjon, mål og strategier står følgende (sitat): x Mål 1: Gjøre det tryggere å ferdes på veien. o Redusere tallet på drepte og livsvarig skadde i trafikken i Nordland uten hensyn til veksten i trafikken. o Utbedre vegnettet og tilhørende infrastruktur i fylket slik at det fremstår tidsmessig, effektivt og sikkert. o Samordne statlige og regionale transportinfrastrukturprosjekter for å oppnå effektive transportkorridorer. I kapittel 8, Handlingsprogram, jf. underkapittel 8.4 Handlingsprogram for aktiv transport står følgende (sitat): x Prioriteringer av nye anlegg for gående og syklende. x Utfordre og stimulere alle byer og tettsteder i fylket til å gjennomføre plan for sammenhengende hovednett for sykkel. x Trafikksikring av eksisterende vegnett i påvente av nødvendige anlegg for gående og syklende. x Trafikksikring av skoleveger som særlig prioritert område og vurdere innføring av bilfrie soner i en viss radius rundt skolene. x Vurdere ulike restriksjoner i bruk av privatbil for å gjøre aktiv transport og kollektivtransport mer attraktivt. x Opptrapping i ressursbruk med formål aktiv transport. x Koordinert planlegging og handling i samarbeid med statlige og kommunale vegmyndigheter. 2.2.2 Handlingsplan folkehelsearbeid 2013- 2017 Planen13 har et eget resultatområde hvor følgende fremgår (sitat): «Sikkerhetsfremmende og skadeforebyggende tiltak kan iverksettes på flere arenaer: i barnehager og skoler, i fritid og trafikk, i arbeidsliv, hjem og i nærmiljø» Folkehelseloven pålegger kommunen et ansvar for å påvirke til bedre helse, økt aktivitet samt forebygge ulykker. Det presiseres også i loven at dette arbeidet skal være tverrsektorielt. 2.2.3 Handlingsprogram for aktiv transport 2013-2016 Utarbeidelsen av handlingsprogram for Aktiv transport ble vedtatt under fylkestingets behandling av Transportplan Nordland. Begrepet aktiv transport er relativt nytt og omfatter alle reiser og transport som uansett skal gjennomføres, gjennomføres for egen kraft gjennom gåing, sykling m.m. Handlingsprogrammet er utarbeidet med utgangspunkt både nasjonal og regional politikk og føringer samt kunnskapsbaserte data om det fysiske aktivitetsnivået blant både barn og voksne, reisevaner i Nordland, klimautfordringer m.m. 12 13 https://www.nfk.no/tjenester/samferdsel/samferdselsplanlegging/regional-transportplan/ https://www.nfk.no/Handlers/fh.ashx?MId1=15326&FilId=20921 Hadsel kommune – Revisjon av kommunedelplan for trafikksikkerhet 2015-2020 Side 62 9 2.2.4 Handlingsplan for trafikksikkerhet 2014-2017 Nordland fylkeskommune har et ansvar for å tilrå og samordne trafikksikkerhetsarbeidet i fylket. Dette arbeidet er delegert til Nordland fylkes trafikksikkerhetsutvalg (NFTU) som utpekes av fylkesrådet, og består av representanter i fylkestinget. Trafikksikkerhetsutvalget arbeider med utgangspunkt i handlingsplanen14. 2.2.2 Beskrivelse av trafikksikkerhetsmidlene Nordland fylkeskommune har ansvar for å tilrå og samordne trafikksikkerhetsarbeidet i fylket15. Dette arbeidet er delegert til Nordland fylkes trafikksikkerhetsutvalg (NFTU). Fylkeskommunale trafikksikkerhetsmidler16: Kommuner i Nordland kan søke om midler, primært fysiske tiltak der barn ferdes. Midlene kan anvendes langs kommunale- eller fylkeskommunale veger, men kan også i spesielle tilfeller nyttes langs riksveger. Det kan også søkes om tilskudd til utarbeidelse av reguleringsplan og/eller byggeplan. Når godkjente planer foreligger, kan det så søkes om tilskudd til bygging/gjennomføring. Vilkårene for å få tilskudd er at Kommunen må ha gyldig trafikksikkerhetsplan for tildelingsåret. Hvis prosjektet avviker fra prioriteringene i planen, må det begrunnes i søknaden. Søknaden bør også vise til kommunens oppfølging av holdningsskapende tiltak. Ved bygging av gang/sykkelveg langs riksveg eller fylkesveg skal det i tillegg til byggeplan vedlegges godkjent reguleringsplan. Denne tilskuddsordningen forventes å kunne disponere 14 millioner kroner årlig. Det kan gis tilskudd på inntil 80 % av tiltakets kostnad, maks 3 mill.kr per prosjekt. De resterende 20 % må dekkes av kommunen/søkeren. Søknadsfristen er 1.juli. Midler til holdningsskapende tiltak: Kommuner, lag, foreninger, skoler, skolenes foreldreutvalg eller enkeltpersoner kan søke om midler til holdningsskapende tiltak som kampanjer, temadager, informasjonsmøter, sykkelprøver eller lignende. Midlene kan ikke bruke til fysiske tiltak. Støttenivået er inntil 100 prosent. Prosjektmidler til trafikksikkerhetsarbeid: Hensikten med ordningen er å stimulere til økt engasjement for trafikksikkerhet i kommunene, gjennom prosjektrelatert arbeid. Kommunale etater i Nordland, eventuelt i samarbeid med lokale lag og foreninger kan søke om midler. Følgende tiltak kan støttes: Ikke-fysiske prosjekter som på en god måte fremmer utviklingen av det lokale trafikksikkerhetsarbeidet. Midlene kan kun brukes på prosjekter innenfor det som er definert som nasjonale og fylkeskommunale satsingsområder (ikke-fysiske tiltak). Støtte kan gis til prosjekter som har en tidsramme på inntil 8 mnd. Prosjekter tuftet på tverretatlig samarbeid vil bli prioritert. Det gis ikke støtte til finansiering av fysiske tiltak, til kjøp av utstyr og programvare eller til oppgaver som tilhører ordinær drift. Følgende prosjekttyper vil bli prioritert: x x x x x x x x x 14 15 16 Integrering av trafikkopplæring i grunnskolen Sykkelopplæring på mellomtrinnet Trafikksikkerhet integrert i internkontroll-forskriften i barnehagen og skolen Utarbeidelse av reisepolicy i kommunen (trafikksikkerhetspolicy for tjenestereiser) Utarbeidelse av transportpolicy i kommunen (kjøp av transporttjenester) Aktive skolebarn, kartlegging av barns skolevei samt tiltak for å stimulere til økt fysisk aktivitet Tverretatlig involvering i trafikksikkerhetsarbeidet Trygge lokalsamfunn som arbeidsmetode i kommunen Personlig verneutstyr (hjelm, bilbelte, refleks) https://www.nfk.no/Handlers/fh.ashx?MId1=15173&FilId=36575 https://www.nfk.no/tjenester/samferdsel/trafikksikkerhet/ https://www.nfk.no/tjenester/trafikksikkerhet-fysiske-tiltak.749602.aspx Hadsel kommune – Revisjon av kommunedelplan for trafikksikkerhet 2015-2020 Side 63 10 x Andre trafikksikkerhetsprosjekter Prosjektene som støttes skal bidra til en kvalitetsheving av arbeidet i kommunalt trafikksikkerhetsarbeid, og resultatene av prosjektene bør komme andre kommuner og publikum generelt til gode. Innholdet skal presenteres i en form som er tilpasset sluttbrukere og være utformet slik at det kan ha overføringsverdi til andre kommuner. Det forutsettes at Nordland fylkes trafikksikkerhetsutvalg (NFTU) er styringsgruppe eller er representert i en slik gruppe. Nordland fylkes trafikksikkerhetsutvalg avsetter årlig prosjektmidler til dette tilskuddet. Tildeling er avhengig av at det er tilgjengelige midler. Hvis årets budsjett er brukt opp, er det mulig å overføre prosjektsøknaden til neste år. 2.3 Sametingets planveileder Sametingets planveileder17 er en veileder for sikring av naturgrunnlaget for samisk kultur, næringsutøvelse og samfunnsliv ved planlegging etter plan- og bygningsloven. Fysiske trafikksikkerhetstiltak etter plan- og bygningsloven vil således måtte ta utgangspunkt i veilederen. 2.4 Kommunalt rammeverk og føringer 2.4.1 Kommuneplanens samfunnsdel18 Kommuneplanens samfunnsdel 2007-2017 ble vedtatt av kommunestyret 21.06.2007. Samfunnsdelen består av en rekke mål, fokusområder og retningslinjer som er førende for denne kommunedelplanen. I samfunnsdelens kapittel 2.1.7 Arealbruk er her satt opp en rekke delmål. I delmål 3 er her satt opp en rekke retningslinjer. Et av dem lyder (sitat): x Vi skal sikre en infrastruktur med helhetlige trafikksikkerhetstiltak I kapittel 2.2.6 Kommunal infrastruktur er her listet opp retningslinjer for veier. Tre av disse lyder som følger (sitat): x Fremme prioriterte innspill til rullering av Statens veg- og trafikkplan for Nordland x Prioritere tiltak knyttet til økt trafikksikkerhet, redusert miljøbelastning fra veitrafikk og bedret tilknytning til næringsarealer x Prioritere vedlikehold og fornying av de kommunale veiene 2.4.2 Kommuneplanens arealdel19 Arealbehovene for fysiske trafikksikkerhetstiltak er i stor grad ivaretatt i kommuneplanens arealdel som ble revidert, og endelig vedtatt i 2014. I de fleste tilfellene stilles det krav om detaljregulering som følge av arealplanen for å få realisert prosjektene. I kommuneplanens arealdel er her vedtatt en rekke føringer og tiltak innenfor området trafikksikkerhet: y y y I kapittel 4.4.1 Boliger er gitt en retningslinje (sitat): Nye boligområder bør tilrettelegges for trygg skolevei, samt gode og trafikksikre avkjørsler Et av vilkårene for å bygge boligfelt er som følger (sitat): Ved utarbeidelse av nye reguleringsplaner for boligområder skal forholdet til gående og syklende vurderes. Vegnormaler og håndbøker fra Statens vegvesen skal brukes som grunnlag for denne planlegging. I kapittel 4.9 Viktige ledd i kommunikasjonssystemet er følgende gang- og sykkelveier oppført med krav om detaljregulering: Områdenr. GS1 GS2 17 18 19 Områdenavn Gang- sykkelveg. Sortland grense – Gjerstad Gang- sykkelveg. Grytting – Skagen kryss Status Inngår i trafikksikkerhetsplan. Regulering ikke påbegynt. Inngår i trafikksikkerhetsplan. Regulering ikke påbegynt. https://www.sametinget.no/Miljoe-areal-og-kulturvern/Areal/Sametinget-planveileder http://www.hadsel.kommune.no/vedtatte-planer.5761269-351832.html http://www.hadsel.kommune.no/vedtatte-planer.5761269-351832.html Hadsel kommune – Revisjon av kommunedelplan for trafikksikkerhet 2015-2020 Side 64 11 GS3 Gang- sykkelveg, Tømmervik GS6 Gang- sykkelveg. Stokmarknes – Hadsel kirke Gang- sykkelveg. Steilo – Gulstad Gang- sykkelveg. Melbu – Haug GS7 Gang – sykkelveg. Sandnes GS8 Gang- sykkelveg. Børøya GS9 Fiskebøl – gang og sykkelvei GS4 GS5 Inngår i trafikksikkerhetsplan. Regulert. Statens vegvesen har overtatt prosjektet. Inngår i trafikksikkerhetsplan. Reguleringsarbeid påbegynt i 2015. Inngår i trafikksikkerhetsplan. Reguleringsarbeid påbegynt i 2015. Inngår i trafikksikkerhetsplan. Reguleringsplan vedtatt. Inngår i trafikksikkerhetsplan. Reguleringsplan vedtatt og prosjekteringen påbegynt (Utføres av Statens vegvesen) Inngår i trafikksikkerhetsplan. Vedtatt i områderegulering for industriområdet. Må detaljreguleres. Inngår i trafikksikkerhetsplan. Reguleringsarbeid ikke påbegynt. 2.4.3 Kommunal planstrategi I den kommunale planstrategien 2013-201520 vedtatt av kommunestyret 13-06-2013 er revideringen av kommunedelplan for trafikksikkerhet forutsatt gjennomført i 2014. 2.4.4 Kommunedelplan for trafikksikkerhet 2011-201421 Planen ble vedtatt 03.03.2011. Visjonen var formulert slik (sitat): x ”0-visjonen” - en visjon om et transportsystem som ikke fører til tap av liv eller hardt skadde. Som følge av dette var her definert følgende hovedmål (sitat): x All ferdsel skal skje på en trafikksikker og miljøvennlig måte. Planen var delt opp i to hovedområder: Holdningsskapende tiltak og fysiske tiltak samt 4 satsningsområder. 2.5 Formålet med kommunedelplan for trafikksikkerhet 2.5.1 Hovedmål Formålet med planen, slik det fremgår i planprogrammet vedtatt i sak PS 161/2014 av 2711-2014, er å lage en plan som fremmer følgende hovedmål: All ferdsel i Hadsel skal skje på en trafikksikker og miljøvennlig måte Hovedmålet er formulert slik at det er i samsvar med overordnede føringer, både på statlig og fylkeskommunalt nivå. 2.5.2 Planens funksjon Kommunedelplanen har flere viktige funksjoner: Et av formålene med planen er å få et grunnlag for å kunne søke trafikksikkerhetsmidler til finansiering av ulike tiltak. Videre er det viktig at kommunen har et oppdatert planverktøy for å legge til rette for økt trygghet og trafikksikkerhet for alle kommunens innbyggere og besøkende. Planen skal baseres på statlige, regionale og kommunale føringer. Kunnskapsgrunnlaget med lokale utfordringsbilder, behov og aktivitetstrender skal gi retning for planarbeidet. Planen skal være et politisk dokument, og som følger av dette et utgangspunkt for rådmannens administrative arbeid innenfor området. Planen vil da også være styrende for kommunens valg i samarbeidet ovenfor andre parter. 20 21 http://www.hadsel.kommune.no/vedtatte-planer.5761269-351832.html http://www.hadsel.kommune.no/vedtatte-planer.5761269-351832.html Hadsel kommune – Revisjon av kommunedelplan for trafikksikkerhet 2015-2020 Side 65 12 3 Utviklingstrekk I dette kapittelet redegjøres det for utviklingstrekk og annen relevant bakgrunnsinformasjon. 3.1 Generelle utviklingstrekk 3.1.1 Antall omkommet i trafikken og trafikksikkerhetsarbeid I Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet på veg 2014 – 201722 fremgår følgende i kapittel 2 (sitat): Fra 1950 til 1970 steg antall drepte i trafikken jevnt med økende trafikk. Etter at det systematiske trafikksikkerhetsarbeidet kom i gang for alvor rundt 1970, har trenden hele tiden vært positiv. I 2012 var det 145 drepte i vegtrafikken. Vi må helt tilbake til 1950 for å finne et lavere tall. Fra 1970 til 2012 ble tallet på drepte redusert med nær 75 prosent. I samme periode ble trafikkarbeidet mer enn tredoblet. Dersom vi hadde hatt samme risiko for å bli drept pr kjørte km som i 1970, hadde vi i dag hatt om lag 1800 drepte i vegtrafikken hvert år. 3.1.2 Årsaker til trafikkulykker Statens vegvesens ulykkesanalysegrupper har gjennomført analyser av samtlige dødsulykker i vegtrafikken fra og med 2005. Tabellene nedenfor gir en oppsummering av funnene fra dødsulykkene i perioden 2005–2012. Den første tabellen angir medvirkende faktorer til at dødsulykkene skjer, mens den andre angir medvirkende faktorer til at ulykken får dødelig utgang. Ulykkesanalysene viser at det som regel er flere medvirkende faktorer til at det skjer en ulykke, og at det er flere forhold som påvirker hvor alvorlig konsekvensen av ulykken blir. 22 http://www.vegvesen.no/_attachment/598739/binary/949929?fast_title=Nasjonal+tiltaksplan+for+trafikksikkerhet+201417.pdf Hadsel kommune – Revisjon av kommunedelplan for trafikksikkerhet 2015-2020 Side 66 13 3.1.3 Hvilke trafikkgrupper blir rammet av trafikkulykker De ulike trafikantgruppene har svært ulik risiko for å bli drept eller hardt skadd når de ferdes i trafikken. Basert på ulykkesstatistikken og resultater fra den nasjonale reisevaneundersøkelsen fra 2009, finner vi at risikoen for å bli drept eller hardt skadd pr transportert km er om lag tre ganger høyere for syklister, om lag fire ganger høyere for fotgjengere og omlag femten ganger høyere for førere av tung MC, sammenliknet med førere og passasjerer i bil. Det presiseres at dette er omtrentlige forholdstall, med betydelig usikkerhet. 3.1.4 Hvilke aldersgrupper er mest utsatt Ulykkesstatistikken viser at det er ungdom og unge voksne som er mest utsatt for alvorlige trafikkulykker. Figur 2.5 viser fordelingen av drepte og hardt skadde etter alder og trafikantgruppe. Figuren viser tydelig at ungdom er spesielt utsatt for å bli innblandet i bilulykker de første årene etter at de har fått førerkort. Tallet på alvorlige fotgjengerulykker er spredt mer jevnt utover aldersgruppene, men det er først og fremst blant de yngste og de eldste trafikantene andelen fotgjengerulykker er høy. Alvorlige mopedulykker er en stor utfordring blant 16 og 17-åringer, mens motorsykkelulykker er en viktig del av utfordringsbildet fram til midten av 50-årsalderen. Hadsel kommune – Revisjon av kommunedelplan for trafikksikkerhet 2015-2020 Side 67 14 3.2 Utviklingstrekk i kommunen 3.2.1 Antall omkommet og skadede i trafikken 2000-2014 År 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 Sum: Drepte 2 0 0 0 0 1 0 1 0 0 1 0 1 1 0 7 Skadde 14 12 25 16 9 5 8 5 14 10 13 9 15 6 12 173 Kilde: SSB Statistikken gir ingen klare signaler som kan vise at vi eksempelvis har fått mindre ulykker i Hadsel i overnevnte periode. Hvis vi derimot benytter et lengre historisk perspektiv, dvs. sammenligner ovennevnte periode med perioden 1990-1999 vil vi imidlertid kunne se en nedgang, slik det også ble fastslått i forrige plan. 3.2.2 Ulykkesbelastede veistrekninger i Hadsel Det vises til registreringer i Nasjonal vegdatabank23. Vegdatabanken inneholder data under norsk lisens for offentlige data (NLOD) tilgjengeliggjort av Statens vegvesen. Kommunen søkte på variabelen ulykkesinvolvert person og tatt et datauttrekk som er oppsummert i tabellen under. Vi har tatt bort treff under 5 personer. Veinr. Fv82 Fv82 Fv82 Fv82 Fv82 Fv82 E10 Fv881 E10 Fv885 Fv881 Fv822 E10 Fv888 Kv2055 Strekning/ vei Grense Sortland – Hadselbrua Børøybrua – Hadsel kirke Hadselbrua – Børøybrua Ekren – Melbu Hadsel kirke – Steilo Steilo – Ekren Fiskebøl – Higrav Bergvik – Ranværingsgata Fiskebøl – Raftssund bru Ytre Straumfjorden – Hadselbrua Taen – Bergvik Kaljord - Fiskfjord Raftssund bru - Ingelsfjordeidet Grunnfør – Fiskebøl (E10) Havnegata, Stokmarknes Ulykker 127 107 73 68 44 26 22 16 12 11 9 7 6 6 6 Bokstavforklaring: E=Europavei, Fv=fylkesvei, Kv=kommunal vei. Tabellen over kan inneholde feil og/eller mangler 3.2.3 Ulykkesbelastede kryss i Hadsel Det vises til registreringer i Nasjonal vegdatabank24. Vegdatabanken inneholder data under norsk lisens for offentlige data (NLOD) tilgjengeliggjort av Statens vegvesen. Kommunen søkte på variabelen ulykkesinvolvert person og tatt et datauttrekk som er oppsummert i tabellen på neste side. Vi har tatt bort treff under 3 personer. 23 24 http://www.vegvesen.no/Fag/Teknologi/Nasjonal+vegdatabank http://www.vegvesen.no/Fag/Teknologi/Nasjonal+vegdatabank Hadsel kommune – Revisjon av kommunedelplan for trafikksikkerhet 2015-2020 Side 68 15 Veinr. Fv82/Fv881 Fv82/Fv885 Fv82/Kv2406 Fv82/Kv2008 Fv82/ Kv4001 Fv82/ Kv2015 Fv82/Fv881 Fv82/Pv3115 Fv82/Kv2404 Fv82/Kv2048 Fv82/ Kv2213 Fv881/Kv2017 Fv82/Kv4001 Fv82/ Pv98894 Fv82/ Fv892 Fv82/Pv98684 Fv885/Pv99712 Fv82/ Kv2014 Fv881/Kv2209 Fv82/Europris Fv822/Pv99094 Kryss Ranværingsgata/ Fv82, Stokmarknes Bitterstadveien/Fv82, Langøya Måkeveien/Fv82 ved Børøybrua, Børøya Dr. Thodes gt/ Fv82, Stokmarknes Lekangveien/Fv82, Stokmarknes Industrigata/Fv82, Stokmarknes Strandgata/Coldevins gate, Melbu Sjøhaugen/Fv82, Melbu Hegreveien/Fv82, Børøya Verkstedgata/Fv82, Stokmarknes Skarveien/Fv82, Stokmarknes John Bottolfsens gt./Nordnesveien, Stokmarknes Lekangveien/Fv82 på Steilo Ekren sykehjem, Melbu Skagen lufthavn, Langøya Husby/Fv82, Melbu Hov, Sandnes Idrettsveien/Fv82, Stokmarknes Markveien/Nordnesveien, Stokmarknes Fv82/Europris, Stokmarknes Øvre Hennes/Fv822, Innlandet Ulykker 15 14 13 10 9 8 8 6 5 5 4 4 4 4 4 4 3 3 3 3 3 3.2.4 Registeringer av årsdøgntrafikk (ÅDT) Årsdøgntrafikk, forkortet ÅDT, er i prinsippet summen av antall kjøretøy som passerer et punkt på en vegstrekning (for begge retninger sammenlagt) gjennom året, dividert på årets dager, altså et gjennomsnittstall for daglig trafikkmengde. I Hadsel har man ÅDT-tall på fylkesveiene gjennom Nasjonal vegdatabank25, og disse varierer på hver fylkesvei avhengig av hvor man er. Langs de kommunale veiene er slike tall mangelfulle. I 2014 gjennomførte elever ved Stokmarknes skole trafikktelling i Stokmarknes26 med etterfølgende analyse av konsulentfirmaet Rambøll AS, noe som har medført at man har tall for en god del av det kommunale veinettet i byen. Arbeidet ble gjort som en del av utredningene i forhold til ny sentrumsplan. Fylkesvei 82 fra Sortland grense til Melbu er den desidert mest trafikkerte veistrekningen i Hadsel. Veien ble nedgradert fra Europavei etter at Lofastforbindelsen åpnet i 2007. I forrige plan ble her fastslått en tendens på at trafikken har gått ned etter at Lofastforbindelsen kom. I den nye planen vil denne tendensen ha liten anvendelsesgrad fordi ÅDT-tallet på Fv82 varierer alt etter som hvor man er. Eksempelvis vil strekningen forbi Stokmarknes vil ÅDT-tallet være høyere på Fv82 fordi her er mer lokaltrafikk, enn på Fv82 forbi Steilo. Her er et utvalg av ÅDT-målinger, sortert etter målinger gjort i 2014 (kolonne Veistrekning øverst har mest trafikk. Veg Strekning År ÅDT År FV881 STOKMARKNES: Ranværingsgata ved avkjørsel til FV82 - 2014 FV82 STOKMARKNES: Fv82 ved avkjørsel til Ranværingsgata - 2014 FV82 STOKMARKNES: Børøya 2010 3459 2014 FV82 MELBU: Fra Gullstad til fergekaia 2009 2750 2014 FV82 LANGØYA: Stokmarknes lufthavn-Skagen til grense Sortland 2014 FV881 STOKMARKNES: Markedsgata fra V.D.Halsgate og nordover - 2014 FV 82 STOKMARKNES: Skagen ved kryss Fv885 2009 2000 2014 KV2055 STOKMARKNES: Havnegata ved torget - 2014 KV2213 STOKMARKNES: Skarveien sørøst for Stokmarknes skole - 2014 E10 RAFTSSUNDET: Raftssund bru ved kryss Fv868 2009 780 2014 KV2014 STOKMARKNES: Idrettsveien ved avkjørsel til Fv82 - 2014 KV2035 STOKMARKNES: Rich.Withs gate mellom V.D.Halsgate og Skarveien - 2014 FV885 LANGØYA: Fra kryss Fv82 til Ytre Straumfjorden 2009 1400 2014 FV822 INNLANDET: Fiskfjord-Kaljord 2009 800 2014 25 26 6). ÅDT 4350 3900 3875 3850 2750 2350 2350 1650 1100 900 850 850 850 800 http://www.vegvesen.no/Fag/Teknologi/Nasjonal+vegdatabank Rambøll transport AS: Trafikkberegninger Stokmarknes datert 08.12.2014. ePhorte: 2013/1789-54 Hadsel kommune – Revisjon av kommunedelplan for trafikksikkerhet 2015-2020 Side 69 16 KV2023 KV2051 KV2038 KV2040 FV 881 KV2035 KV2213 FV888 FV 868 FV 892 STOKMARKNES: Lensmannveien STOKMARKNES: V.D.Hals gate ved videreg. Skole STOKMARKNES: Rådhusgata STOKMARKNES: Skolegata mellom VD.Halsgate og Skarveien MELBU: Stokmarknes-Melbu ved kryss Fv82 STOKMARKNES: Rich.Withs gate mellom Idrettsveien og Skarveien STOKMARKNES: Skarveien fra Fv881 STRANDLANDET: Krysset E10 – Grunnførfjorden RAFTSSUNDET: Raftssund bru ved kryss E10 STOKMARKNES: Stokmarknes lufthavn, Skagen 2009 2009 2009 200 200 200 2014 2014 2014 2014 2014 2014 2014 2014 2014 2014 800 800 700 650 650 500 400 400 350 200 Kommentarer: Et tall er sannsynligvis feil: Strekningen Fv885 fra Skagen, forbi Sandnes til Ytre Straumfjorden. Her er ÅDT-tallet gått ned med 550 fra 2009 til 2014, noe vi finner som urimelig med hensyn til at befolkningsutviklingen står på samme nivå som i 2009 (Kilde: SSB, kretstall for Fleines, Vik, Grønning, Sandnes og Hov) i tillegg til at den generelle velstandsøkningen i samfunnet medfører en liten økning i ÅDT. For Melbu (strekningen Gulstad til fergekaia) er økningen ganske stor. Fra 2009 har ÅDT økt med 1100. Befolkningsutviklingen for grunnkretsene Ekren, Gulstad, Melbu øst/sentrum/vest og Ongstad har vært fra 2415 personer i 2009 til 2522 personer i 2014 (Kilde: SSB, kretstall), dvs. en økning på 107 personer. ÅDT-økningen skyldes sannsynligvis etableringen av Rema1000 (dagligvarebutikker genererer mye trafikk) samt andre forhold som noe økt gjennomgangstrafikk mellom Melbu og Fiskebøl. Vi ser også en økning i krysset Fv881/Fv82 på Melbu der ÅDT har økt med 450 siden 2009. Også her kan det ligge flere årsaker bak. Melbu mangler trafikktellinger for de kommunale veiene m/ påfølgende trafikkanalyse og fremskrevne prognoser. Ellers er det verd å legge merke til at Fv82 over Børøya har opplevd en økning i ÅDT på 425 siden 2009 og man regner med at denne fortsatt vil øke som følge av aktiviteter på industriområdet. Avslutningsvis må nevnes at den mest trafikkerte veistrekningen i Hadsel er Ranværingsgata mellom Fv82 og Havnegata. Det er denne innkjørselen til Stokmarknes som benyttes mest. Her er det også flest ulykker. 3.2.4 Barnetråkkregistreringer 2011 Barnetråkk er en metode for medvirkning og bedre planlegging for barn og unge 27. Her registrerer barn og unge selv sine skole- og fritidsveier, områder for opphold og lek, steder de liker og misliker og hvilke fysiske forandringer de ønsker seg i nærområdene. Dette gir kommunen oppdatert kunnskap for bedre planlegging. Barn og unge får med Barnetråkk-metoden en reell mulighet for medvirkning i utvikling og forbedring av egne omgivelser. I forbindelse med revisjon av planen i 2011 ble her laget barnetråkkregistreringer for Stokmarknes. Resultatene var som følger: Steder der som barn forbinder med fare: Sted Fare Fv82 Børøya Utrygghet ved kryssing av veien i fotgjengerfelt Fv82 Børøya Utrygghet ved kryssing av veien i kryss ved Hegreveien Bergvikveien vest for Bergvikelva Smal vei uten fortau /Gang og sykkelvei Kryss Hauanveien – Skarveien Utrygghet ved kryssing av veien Skarveien fra FV82 til Skolen Biler kjører for fort Fv82 Biler kjører for fort Hauanveien – Skolegata Ser ikke biler pga Steder der barn ønsker forandringer: Sted Fysisk forandring Skarveien Fortau Skarveien ved skolen Gangfelt Rådhusgata Fortau Fv82 Sentrum – søndre Fortau Fv82 Søndre – Hadselhavn Fartsgrense 60 km/t Fv82 – Hadselhavn Gangfelt ved buss stopp Stokmarknes skole Skilt for skole og barn 27 http://barnetråkk.no/ Hadsel kommune – Revisjon av kommunedelplan for trafikksikkerhet 2015-2020 Side 70 17 Barnetråkkregistreringer i Stokmarknes. Rødt – utrygg strekning, blått – trygg strekning: Barnetråkkregistrering viser utrygghet (rød strek) ved kryssing av Fv82 på Børøya. 3.2.5 Barnetråkkregistreringer 2015 Barnetråkkregistreringer er gjennomført ved 3 av 5 skoler i Hadsel. Melbu skole avventer sin registrering til den nye skolen åpner i 2016. Strønstad skole har ikke svart på våre henvendelser. Gjennomføringen av undersøkelsene ble gjort ved at hver elev fikk utdelt et kart hvor de tegnet inn skoleveien, og hvilke strekninger av denne som de føler seg utrygg på. Alle skjemaene er så oppsummert i egne kart (se under). Undersøkelsene ble gjort på 5 og 8 klassetrinn. Tegnforklaringer: Rød strek = Skoleveistrekning der barn og unge føler seg utrygge Blå strek = Skoleveistrekning som brukes av barn og unge. Orange punkt = Skolen Innlandet skole Strekning der barn og unge føler seg utrygge: Fv822 ved Kvanntoelva Melbu skole: Kommunen er i ferd med å bygge ny skole på Melbu. Dette vil påvirke barnas bevegelsesmønster, og skolen vil derfor ikke gjennomføre noen undersøkelser før i 2016 i følge skolen selv. Hadsel kommune – Revisjon av kommunedelplan for trafikksikkerhet 2015-2020 Side 71 18 Stokmarknes skole: Strekninger der barn og unge føler seg utrygge: Skarveien fra Bakskaret til SFO Hauanveien, øst Skolegata Lensmannsveien, vest Richard Withs gate Rådhusgata Fv82 Ivar Bergsmogate/ Parkveien Hadselåsveien Sandnes skole: Strekninger der barn og unge føler seg utrygge: Fv885 Sjyveien, nordre Åsendveien, sør Bjønnåsen 3.2.6 Trafikkartlegging i Stokmarknes x x x x I forbindelse med utarbeidelse av områderegulering for Stokmarknes sentrum som ble igangsatt etter politisk vedtak i 2011 ble her, som en del av utredningene, laget en trafikkanalyse for Stokmarknes28. Elever ved Stokmarknes skole gjennomførte en omfattende trafikktelling av gående, syklende og kjørende i Sentrumsområdene og rundt skolen. Dataene ble så analysert av vegkyndige hos konsulentselskapet Rambøll AS. Rapporten fra dette arbeidet viser data i dag og fremskrevne data til 2025. Her er også gjennomført trafikkanalyse på Børøya i forbindelse med områdereguleringen for industriområdet29, Det ble også gjennomført kryssanalyser i forbindelse med detaljreguleringen for krysset Måkeveien/Fv8230. Under arbeidet med områdereguleringen gjennomførte Stokmarknes skole i 2014 en trafikkregistrering i Stokmarknes og omegn. Her ble telt både biler, gående og syklende. Oppsummeringen av gående og syklende i planområdet følger i tabellen under. Det ble gjort registreringer i utvalgte kryss 24/9-2014 i rush-tidene mellom 07-09:00 og kl. 1416:00, og vi har lagt sammen alle passeringer i alle retninger for hvert kryss som faller inn under planområdet for den nye sentrumsplanen: Kryss: Markedsgata/ V.D. Hals gate Richard Withs gate/ Skarveien Havnegata/Markedsgata Markedsgata/ Skarveien Ranværingsgata/Havnegata Antall passeringer: 467 392 241 115 64 Alle kryss er tilknyttet veisystemer som mer eller mindre oppleves som utrygge for barn og unge, jf. barnetråkkregistreringen. 28 29 30 Rambøll transport AS: Trafikkberegninger for Stokmarknes, datert 08.12.2014. ePhorte: 2013/1789-54 Barlindhaug Consult AS: Børøya industriområde – trafikale forhold, datert 01.02.2012. ePhorte: 2011/291-41 Rambøll transport AS: Kapasitetsberegninger av kryss, Måkeveien, datert 10.04.2014. ePhorte: 2014/1960-5 Hadsel kommune – Revisjon av kommunedelplan for trafikksikkerhet 2015-2020 Side 72 19 4 Resultatvurdering av forrige plan Dette kapittelet inneholder en resultatvurdering av forrige kommunedelplan for trafikksikkerhet, 2011-2014 noe som er nødvendig. Dette for å oppsummere utviklingen i perioden, redegjøre for hva som er gjennomført, og for å drøfte hvordan planen har fungert som politisk og administrativt styringsverktøy. Ved hver revisjon skal det foretas evaluering med en kort beskrivelse av måloppnåelse og resultatvurdering av forrige planperiode. 4.1 Kort beskrivelse av utviklingen i kommunen i perioden I kommunedelplanen for trafikksikkerhet fra 2011 fremgår det at man i perioden 2001 – 2011 har hatt en lav gjennomføringsgrad, dvs. på 25 %. Fra 2011 og frem til i dag har imidlertid dette endret seg noe i positiv retning: Her kan nevnes Miljøgate på Melbu, gang- og sykkelvei på Sandnes (fylkeskommunalt prosjekt som skal iverksettes), samt en rekke mindre kommunale gater. 4.2 Hva er gjennomført/ikke gjennomført ut fra de politiske vedtak som er gjort Det vises her til rullert handlingsprogram fra 2014. Følgende status anføres: 4.2.1 Fysiske tiltak, kategori 1 – kommunen Tiltak som Hadsel kommune har ansvar og myndighet til å planlegge samt gjennomføre. Gang- og sykkelveier og fortau År angir tidspunkt for innsending av søknad om trafikksikkerhetsmidler til fylkeskommunen. Gjennomføring av prosjektet vil være påfølgende år om midler har blitt innvilget. Ved bygging består prosjektene i tillegg av belysning. Pri. Veinr. Strekning Kommentar 1 Kv3015 Melbu: Maren Fredriksens allé inkl. kryss Frydenlundsgt, Chr. Fredriksens gate, Maren Fredriksens gate, Idrettsveien. 2 Kv3032 Melbu: Villaveien fra Coldevins gate til idrettsanlegg Brekka Reg.plan o.k. Klart til oppstart g/s vei / fortau. Reg.plan o.k. Fortau Reg.plan o.k. 3 Kv3007 Melbu: Fjellveien, videreføring av fortau fram til Skolegata 4 Kv3024 5 Kv3035 6 Kv2035 Melbu: Skoleveien Skogveien, fortau frem til eksiterende fortaus løsning Gulstadveien Melbu: Vikaveien fortau og oppgradering av kryss/overgang til eksisterende fortau Coldevins gate Stokmarknes: Richard Withs gate til V.D. Hals gate og kryssløsning Lensmansveien 7 Kv2040 Stokmarknes: Skolegata fra Skarveien til eksisterende fortau V.D.Hals gate fortau fortau Søkt midler Tildelt År 2014 2015 Ikke søkt Ikke søkt Ikke søkt Ikke søkt 2015 2016 2015 2016 2016 2017 2017 2018 fortau Ikke søkt 2017 2019 fortau Ikke søkt 2017 2020 Belysning Kommunale veier blir i hovedsak belyst med veilys oppsatt av utbyggere av boligfelt, velforeninger, boligforeninger o.l. Strekninger der barn og unge ferdes skal prioriteres, spesielt i tilknytning til barnehager, skoler og idrettsanlegg. Det kan søkes om statlige trafikksikkerhetsmidler til belysninger. Pri. 1 2 3 4 5 Veinr. Strekning Kommentar Fv822 Kv2032/ Pv99830 Innlandet: Innlandet skole, lyspunkt p-plass, ny armatur eks lyspunkt Lys montert Stokmarknes: Område rundt Hadselhallen Lys bestilt Kv3032 Melbu: Område rundt Vesterålshallen Samkjøres med tiltak 2 i forrige oversikt over GS-vei Kv3020/ Kv3001 Kv2046 Melbu: Aspveien – Seljeveien Kv2404 Stokmarknes: Hegreveien på Børøya 7 Kv3032 Melbu: Fra Vesterålshallen til Engveien 8 Kv3007 Melbu: Fjellveien oppgradering av gatelys År - 2014 Stokmarknes: Trolldalsveien 6 Søkt midler 2015 Finansiert av midler for boligfeltet 2015 2016 Skolevei Hadsel kommune – Revisjon av kommunedelplan for trafikksikkerhet 2015-2020 Side 73 2017 20 Trafikkfarlige kryss Pri. 1 2 Veinr. Sted Kv3007/3025/ 3024 Kv2012/2213 Kommentar År Melbu: Fjellveien - Skolegata- Skogveien 2014 Stokmarknes: Hauanveien - Skarveien 2014 Stokmarknes: Hadselåsveien – Fv82 2014 Melbu: Skilleveien – Skogveien – Gulstadveien, 2015 5 Kv2011/Fv82 Kv3022/3024/ 3106 Kv2051/2035 Stokmarknes: V.D.Hals gate- Richard Withs gate 2016 6 Kv2035/2023 Stokmarknes: Richard Withs gate -Lensmannsveien 2017 3 4 Skiltplaner I følge planstrategien for Hadsel kommune, s. 11, skal det utarbeides en hovedplan for vei. I den sammenheng tar man sikte på å ta med overordnede føringer for kommunens skiltplaner, fartsavdempende tiltak, og fartsgrenser (30 km/t soner). Pri. Sted: Beskrivelse 1 Sandnes 2 Stokmarknes 3 Melbu 4 Strandlandet Kommentar Skiltplan for Sandnes, vurdering av 30 km/t SONE. (I forbindelse med reguleringsplan) Skiltplan for Stokmarknes, vurdering av 30 km/t sone. (I forbindelse med sentrumsplan) Skiltplan for Melbu sentrum, vurdering av 30 km/t sone. (inkl. Villaveien) Strønstad skole, vurdering av 30 km/t sone. År 2014 2014 2014 2014 Skilt (i henhold til skiltplaner): Pri. 1 Veinr. Sted Beskrivelse Skilt for skolebarn: Stokmarknes skole, Strønstad skole, Innlandet skole Kommentar År Kv/Fv Hadsel 2 2014 Kv/Fv Stokmarknes 3 Kv2035 Stokmarknes Rich. Withsgt. - Skilt for barnehage 2014 4 Kv2014 Stokmarknes Idrettsveien Skilt: Barn leker 2014 5 Kv Innlandet 2014 Skiltplan ved Innlandet aldershjem. Mindre tiltak: Pri. Veinr. Strekning Tiltak 1 Kv2213 Stokmarknes: Skarveien ved skolen 2 Kv2014 Stokmarknes: Idrettsveien 3 Kv2040 Stokmarknes: Hauanveien – Skolegata 4 Kv3032 Melbu: Vesterålshallen/ Idrettsanlegg 5 Kv2207 Stokmarknes: Kløverveien, Tømmervika Gangfelt i forbindelse med sentrumsplanen. Fartsdempere Fjerne vegetasjon Større p-plass, tilrettelegge for p-Plasser Idrettsanlegg Brekka Fartsdempere Kommentar År 2014 Etablert 2015 2016 Etablert 2017 Uprioriterte tiltak – Uprioriterte tiltak er registrerte behov som ikke har fått en prioritert plass i handlingsplanen. Ved rullering av handlingsplanen vurderes disse til prioritering. Tiltak Sted: Veinr. Strekning Kommentar Fortau Stokmarknes Kv2213 Skarveien Fortau Stokmarknes Kv2035 Richard Withs gate Fortau Stokmarknes Kv2023 Lensmannsveien Fortau Stokmarknes Kv2032 Parkveien, barnehagen-skolen Fortau Stokmarknes Kv2014 Idrettsveien Fortau Stokmarknes, Kv2209 Sykkelvei Hadsel - Sykkelvei Hadsel - Markveien - Sævtjønnveien Nytekning innen sykkelveier. Eks g/s veier har for dårlig standard Opprusting av mindre veier - fungere som sykkelvei Sykkelvei Trafikkfarlig kryss Hadsel - Prioritering av god fremkommelighet for syklister Melbu Kv3031 Bergveien – Coldevins gate Hadsel kommune – Revisjon av kommunedelplan for trafikksikkerhet 2015-2020 Side 74 21 Belysning Hadseløya, Vatndalen Belysning Stokmarknes Belysning Stokmarknes Le-skur Stokmarknes Kv4004 Kv2406/ Måkeveien: Fv82 – Svaneveien, Børøya øst 2408 Kv2029 Multebærveien Oppsetting av le-skur ved Markedsbrygga/ torget i Kv2055 Havnegata. Satt opp midlertidig skur 4.2.2 Fysiske tiltak, kategori 2 – kommunen/fylkeskommunen/staten Tiltak som kommer inn under overordnede myndigheters ansvars- og myndighetsområder, og hvor kommunen ikke har vedtaksrett, men må søke å påvirke de eksterne etater via politiske kanaler til å prioritere samt gjennomføre tiltak kommunen mener er nødvendig. Gang- og sykkelveier og fortau År angir tidspunkt for innsending av søknad om trafikksikkerhetsmidler til fylkeskommunen. Gjennomføring av prosjektet vil være påfølgende år om midler har blitt innvilget. Ved bygging består prosjektene i tillegg av belysning. Pri. Veinr. Strekning Kommentar: År Sandnes: Sandnes – Holmsnes, samt Sjyveien: Sandnes Skole – Fv 885 Stokmarknes: Bergvikveien til Bergvika i tilknytning til boligområder på Rishaugen og Bjørnnesset. Ferdig regulert. Allerede tildelt fylkeskommunale midler, og skal gjennomføres 2014 1 Fv885 2 Fv881 3 Fv881 Melbu: Coldevins gate, Vikaveien - Solstien 4 Fv82 Hadseløya: Gulstad – Ekren Fortau. Ferdig regulert. Avventer fylkeskommunal prioritering. Regulering påbegynt pr. 21/10-2015. 5 Fv82 Stokmarknes: Søndre – Hadsel kirke (Lekangveien) Regulering påbegynt pr. 21/10-2015. 2016 6 Fv82 Stokmarknes: Industriveien - Hadselbrua Er med i ny reg.plan for industriområdet. 2017 7 Fv885 Sandnes: Sandnes - Hov g/s –vei 2017 8 Fv82 Hadseløya: Ekren – Steilo (Lekangveien) Regulering påbegynt pr. 21/10-2015. 2017 Ferdig regulert. Avventer fylkeskommunal prioritering. 2015 2015 2016 9 Fv82 Langøya: Grytting – Skagen kryss g/s –vei 2017 10 Fv888 Strandlandet: Strønstad-Fiskebøl g/s-vei/ fortau 2017 11 Fv82 Langøya: Gjerstad – Sortland grense g/s-vei/ fortau Miljøgater Pri. Veinr. Strekning Kommentar: År 1 Fv881 Stokmarknes: Miljøgate, Markedsgata Skal med i ny sentrumsplan 2015 Belysning Kommunale veier blir i hovedsak belyst med veilys oppsatt av utbyggere av boligfelt, velforeninger, boligforeninger o.l. Det kan søkes om statlige trafikksikkerhetsmidler til belysninger. Pri. Veinr. Strekning Kommentar: År 1 Fv82 Stokmarknes: Industriveien – Hadselbrua Er med i ny reg.plan for industriområdet. 2014 2 Fv888 Strandlandet: Strønstad - Seloter 2014 3 Fv888 Strandlandet: Strønstad skole - Hessand 2014 Trafikkfarlige kryss Pri. Veinr. Sted Kommentar: År 1 Fv82 Stokmarknes: Børøya, Fv 82 - Måkeveien utrygt å krysse veien Ferdig regulert. Skal prosjekteres i 2015/16 2014 2 Fv82 Stokmarknes: Børøya, Fv 82 - Hegreveien, utrygt å krysse veien Ferdig regulert. Skal prosjekteres i 2015/16 2014 3 Fv82 Stokmarknes: avkjøringen Industriveien - Børøya 4 Fv82 Langøya: avkjøringen flyplassen - bedre skilting 5 Fv82 Stokmarknes: Fv 82 - Ranværingsgata Er tatt med i ny reguleringsplan for industriområdet Tas med i forbindelse med reguleringsplan for flyplassen Tas med i reguleringsplan for Stokmarknes sentrum. 2015 6 Fv82 Langøya: Fv 82- Fv885, avkjøring Sandnes 2015 Trafikkfarlige veistrekninger Trafikkfarlige veistrekninger blir nærmere belyst i ny hovedplan for vei. Pri. Veinr. Sted/tiltak Kommentar: 1 Fv82 2 Fv888 Hadseløya og Langøya: automatisk trafikkontroll Melbu – Stokmarknes og Stokmarknes - grense Sortland. Strandlandet, utbedring av trafikkfarlig sving ved Fiskebøl veistasjon. 3 Fv822 Innlandet: sikring med autovern - fra toppen øst for Kaljordelva til Hadsel kommune – Revisjon av kommunedelplan for trafikksikkerhet 2015-2020 Side 75 År 22 4 Fv888 Kaljord handel. Nonsenhaugen mellom Hennes og Kvitnes. Svingen nord for Kvitnes bygdehus. Strandlandet: Strønstad ungdomshus, flytte vei. Mindre tiltak: Pri. Veinr. Strekning Tiltak År 1 Fv82 Hadseløya: Hadselhavn, buss stopp Gangfelt, fartsgrense 60 km/t 2015 2 Fv82 Hadseløya: Solhaug Ekren bus stopp Gangfelt, fartsgrense 60 km/t og belysning 2015 Uprioriterte tiltak – Uprioriterte tiltak er registrerte behov som ikke har fått en prioritert plass i handlingsplanen. Ved rullering av handlingsplanen vurderes disse til prioritering. Tiltak Sted: Veinr. Strekning Gang & sykkelvei Strandlandet Fv888 Strønstad-Seloter Kollektivtiltak Langøya Fv882 Le-skur Kollektivtiltak Langøya Fv82 Oppsetting av le-skur på strekningen Sortland-Melbu Kollektivtiltak Innlandet Fv822 Oppsetting av le-skur på strekningen Fiskfjord til Kaljord Kollektivtiltak Strandlandet Fv885 Oppsetting av le-skur på strekningen Fiskebøl-Grunnfør. Gang & sykkelvei Fiskebøl Fv888 Fra Bømyra til Fv82 4.2.3 Holdningsskapende tiltak – opplæring i barnehager I Forskrift om rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver31 står det ikke noen konkret om barn og trafikk. I formålsbestemmelsen pekes det på at naturområder og nærmiljø også gir mulighet for opplevelser og utfordringer. I fagområdet ”Nærmiljø og samfunn” heter det blant annet at barn skal medvirke i å utforske og oppdage nærmiljøet sitt. For å arbeide mot dette målet må personalet bruke nærmiljøets ressurser til gode opplevelser og læringsmuligheter tilpasset barnas forutsetninger og interesser. Våre barnehager har ansvar for at barna ferdes trygt i lokalmiljøet, og trafikkopplæring er en naturlig del av dette ansvaret. 4.2.4 Holdningsskapende tiltak – opplæring i skoler I læreplanen32 er nå trafikksikkerhet tatt inn som et forpliktende tema. Skolene har et ansvar for trafikkopplæringen i h.h.t til kompetansemålene på alle klassetrinn. Dette sikrer bedre kontinuitet i opplæringen. Det er muligheter for å integrere trafikk-opplæringen i fagene, både som emner og eksempelstoff. Det er naturlig for skolene å organisere tiltak som kan bidra til å motvirke til at barn blir skadd i trafikken. I Trygg Trafikk sin veileder Farlig skolevei (2010) beskrives kompetansemålene om trafikk i læreplanen: Elevene skal: x Kunne følge trafikkregler for fotgjengere og syklister. Kroppsøving etter 4. trinn. x Kunne praktisere trygg bruk av sykkel som fremkomstmiddel. Kroppsøving etter 7. trinn. x kunne gjøre greie for hvordan trafikksikkerhetsutstyr hindrer og minsker skader ved uhell og ulykkenaturfag etter 10. trinn. Tiltak som skolene kan/bør gjennomføre x x x x x x 31 32 Refleksvest og ryggsekker til 1.klasse Refleksdagen markeres hver høst Bussvett aksjon Undervisning om trafikk på barnetrinn Sykkelprøve for 10-åringer ( i samarbeid med politi). Trygg Trafikk anbefaler at barn ikke ferdes på sykkel i trafikken før fylte 10 år. Ved fylte 10 år bør det gjennomføres sykkelprøve som innbefatter politikontroll av sykkelen, teori om trafikkskilt, presisjonssykling og en praktisk ferdighetsprøve i skolens nærområde. Barnetråkkregistrering ved hver skole i planperioden (i samarbeid med teknisk sektor) https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2006-03-01-266 http://www.udir.no/Lareplaner/Kunnskapsloftet/ Hadsel kommune – Revisjon av kommunedelplan for trafikksikkerhet 2015-2020 Side 76 23 4.2.5 Skoleskyss Førsteklassinger har rett til gratis skoleskyss hvis de bor mer en to kilometer fra skolen. Denne grensen økes til fire kilometer for 2. – 10. klasse. Men uansett veilengde har barna rett til skoleskyss hvis skoleveien er ”særlig farlig eller vanskelig” (opplæringsloven § 7-1). Det er med andre ord et spørsmål om skjønn å vurdere om skoleveien er ”særlig farlig”. Skole Innlandet skole Melbu skole Sandnes skole Stokmarknes skole Strønstad skole Ordning i forhold til ”Farlig vei”. Skyss for alle elever fra 1 til 4 klasse med mer en 2 km. skolevei. Skyss for alle elever fra 1 til 10 klasse med mer en 2 km. skolevei, i perioden 1. november til 1. april. Skyss for alle elever fra 1 til 10 klasse som bor øst for Gulstadelva. Skyss for alle elever fra 1 til 10 klasse som bor vest for 60 km/t sonen på Haug. Skyss for alle elever fra 1 til 4 klasse som bor øst for Lundsmauet eller vest for Skogan. Skyss for alle elever fra 1 til 10 klasse som bor øst for Lundsmauet eller vest for Skogan, i perioden 1. november til 1.april. Skyss for alle elever fra 1 til 4 klasse som bor øst for Massahaugen (slutt gangvei) eller vest for Bergvikelva.. . Skyss for alle elever fra 1 til 10 klasse som bor øst for Massahaugen (slutt gangvei) eller vest for Bergvikelva, i perioden 1. november til 1.april. Skyss for alle elever fra 1 til 4 klasse, som bor på Børøya. Skyss for alle elever fra 1 til 4 klasse som bor vest for ungdomshuset eller mot øst til og med Vollan. Skyss for alle elever fra 1 til 10 klasse som bor vest for ungdomshuset eller mot øst til og med Vollan, i perioden 1. november til 1.april. 4.3 Beskrivelse av hvordan planen har fungert som politisk og administrativt styringsredskap 4.3.1 Mål I kommunedelplan for trafikksikkerhet 2011-2014 er her definert følgende mål (sitat): «All ferdsel skal skje på en trafikksikker og miljøvennlig måte». Hovedmålet hadde samme grunntanke som deler av Veitrafikklovens § 3. Grunnregler for trafikk: ”Enhver skal ferdes hensynsfull og være aktpågivende og varsom så det ikke voldes skade eller oppstår fare og at annen trafikk ikke unødvendig blir hindret eller forstyrret.” 4.3.2 Delmål og satsningsområder Som oppfølging av hovedmålet var her definert 4 satsningsområder med hver sine delmål og tiltak (sitat): x Satsingsområde 1: Gang- og sykkelvei og fortau: Delmål: Det skal som et langsiktig mål anlegges gang-/sykkelveier eller fortau langs alle fylkesveier i kommunen. x Satsingsområde 2: Myke trafikanters trygghet og sikkerhet: Delmål: Det skal arbeides kontinuerlig med å skape trygge trafikkforhold i boligområdene. x Satsingsområde 3: Aktiv og sikker skolevei Delmål: Barn skal kunne gå, sykle eller ta buss til og fra skolen på en trygg og sikker måte. x Satsingsområde 4: Harde trafikanter Delmål: Antall ulykker langs Fv 82 skal ytterligere ned. Kommunedelplanen har i praksis fungert i stor grad som en «mekanisme» der det å få inn tiltak på prioriteringslista har vært det sentrale med tanke på å få tak i trafikksikkerhetsmidler. Planverket har derfor hatt en relativt svak lokalpolitisk profil, i alle fall mellom hovedrulleringene. Dette trenger ikke å være en ulempe eller et avvik, snarere tvert i mot kan det være naturlig for denne type planer. Når det er sagt er det likevel viktig med et politisk engasjement hele tiden slik at man får en retning som det politiske miljø ønsker seg. Gjennomføringsevnen har vært vanskelig å måle, spesielt i forhold til holdningsskapende tiltak der det er prioritert en rekke immaterielle tiltak som går over tid, og som i mange tilfeller fortsatt er pågående. I forhold til fysiske anlegg er gjennomføringsevnen avhengig av årlige tildelinger av trafikksikkerhetsmidler fra fylket, og man har således begrenset mulighet til å gjennomføre alle prosjekt til ønsket tidspunkt. Hadsel kommune – Revisjon av kommunedelplan for trafikksikkerhet 2015-2020 Side 77 24 4.4 Forhold til andre deler av kommunens planverk Planen skal samordnes med de andre kommunale planene for å sikre en helhetlig planlegging i kommunen, jf. pbl § 3-1 2 ledd. Det er særlig viktig å vise at arealbehovene for trafikksikkerhetstiltak er tatt med som innspill til kommuneplanens arealdel og at de vedtatte tiltak følges opp i handlingsdelen og økonomiplanen. Foruten bindinger til overordnet kommuneplan og sentrale og regionale føringer har planen en relasjon til kommunedelplan for fysisk aktivitet og naturopplevelser, handlingsplan for folkehelse og en rekke virksomhetsplaner på lavere nivå, fortrinnsvis innenfor skole og barnehage. 5 Vurdering av fremtidige behov Vurderingen av både nåsituasjon og antatt fremtidig situasjon innenfor trafikksikkerhetsområdet skal presenteres som et grunnlag for behovene for både fysiske og holdningsskapende tiltak. Planen må inneholde en diskusjon om hvilke målsettinger kommunen har for satsing på trafikksikkerhet. Målsettingene kommer en tilbake i et senere kapittel. 5.1 Behov for fysiske tiltak Farlige kryss og veistrekninger i tabellene under er listet opp med utgangspunkt i data fra Nasjonal vegdatabank, barnetråkkregistreringer og registrering av myke trafikanter i Stokmarknes. Disse bør medtas i handlingsprogrammet, dersom de ikke er der fra før. 5.1.1 Øke trafikksikkerheten i kryss I tabellen nedenfor er oppgitt antall ulykker. Disse fordeler seg over Veinr. Kryss Ulykker Ansvarlig Fv82/Fv881 Ranværingsgata/ Fv82, Stokmarknes 15 Fylket/ kommunen Fv82/Fv885 Bitterstadveien/Fv82, Langøya 14 Fv82/Kv2406 Måkeveien/Fv82 ved Børøybrua, Børøya 13 Fv82/Kv2008 Dr. Thodes gt/ Fv82, Stokmarknes 10 Fv82/ Kv4001 Lekangveien/Fv82 på Hadsel, Stokmarknes 9 Fv82/ Kv2015 Industrigata/Fv82, Stokmarknes 8 Fv82/Fv881 Strandgata/Coldevins gate, Melbu 8 Fv82/Pv3115 Sjøhaugen/Fv82, Melbu 6 Fv82/Kv2404 Hegreveien/Fv82, Børøya 5 Fylket/ kommunen Fv82/Kv2048 Verkstedgata/Fv82, Stokmarknes 5 Fv82/ Kv2213 Skarveien/Fv82, Stokmarknes 4 Fv881/Kv2017 4 Fv82/Kv4001 John Bottolfsens gt./ Nordnesveien, Stokmarknes Lekangveien/Fv82 på Steilo Fylket/ kommunen Fylket/ kommunen Fylket/ kommunen Fylket/ kommunen Fv82/ Pv98894 Ekren sykehjem, Melbu 4 Fylket/ kommunen Fv82/ Fv892 Skagen lufthavn, Langøya 4 Fv82/Pv98684 Husby/Fv82, Melbu 4 Fylket/ kommunen Fylket/ 4 Fylket/ kommunen Fylket/ kommunen Fylket/ kommunen Fylket/ kommunen Fylket/ kommunen Fylket/ kommunen Fylket/ kommunen Hadsel kommune – Revisjon av kommunedelplan for trafikksikkerhet 2015-2020 Side 78 flere år. Kommentarer/ tiltak Løsning planlegges i områdereguleringsplan for Stokmarknes sentrum Løsning er med i nylig vedtatt detaljreguleringsplan for trafikkarealer Måkeveien/Hegreveien Kryss er allerede oppgradert, og ulykkene ventes å gå ned. Medtas i detaljreguleringsplan for gang/sykkelvei Stokmarknes-Hadsel som er påstartet. Medtas i detaljreguleringsplan for gang/sykkelvei Melbu-Ekren som er påstartet. Løsning er med i nylig vedtatt detaljreguleringsplan for trafikkarealer Måkeveien/Hegreveien Medtas i detaljreguleringsplan for gang/sykkelvei Ekren-Steilo som er påstartet. Medtas i detaljreguleringsplan for gang/sykkelvei Ekren-Steilo som er påstartet. Medtas i detaljreguleringsplan for 25 kommunen Fv885/Pv99712 Hov, Sandnes 3 Fylket/ kommunen Fylket/ kommunen Fylket/ kommunen Fylket/ kommunen Fv82/ Kv2014 Idrettsveien/Fv82, Stokmarknes 3 Fv881/Kv2209 Markveien/Nordnesveien, Stokmarknes 3 Fv82/Europris Fv82/Europris, Stokmarknes 3 Fv822/Pv99094 Øvre Hennes/Fv822, Innlandet 3 Kv2051/Fv881/ Kv2035 Markedsgata/V.D.Hals gate/ Rich. Withs gate 0 Fylket/ kommunen Kommunen Kv2213/Kv2035 Skarveien/Richard Withs gate. 0 Kommunen gang/sykkelvei Melbu-Ekren som er påstartet. Ulykkespunkt ved Bitterstadveien 45/48 Medtas i detaljreguleringsplan for gang/sykkelvei Stokmarknes-Hadsel som er påstartet. Krysset Markedsgata/V.D.Hals gate er det mest trafikkerte i Stokmarknes hva angår myke trafikanter. I tillegg oppfattes strekningen som utrygg av de unge. Hvilke tiltak som er relevante må vi vurdere nærmere. Krysset Skarveien/ Richard Withs gate er det nest mest trafikkerte i Stokmarknes hva angår myke trafikanter. I tillegg oppfattes strekningen som utrygg av de unge. Hvilke tiltak som er relevante må vi vurdere nærmere. 5.1.2 Øke trafikksikkerheten på veistrekninger Veinr. Fv82 Strekning/ vei Grense Sortland – Hadselbrua Fv82 Børøybrua – Hadsel kirke 107 Fv82 Hadselbrua – Børøybrua 73 Fv82 Fv82 Fv82 E10 Fv881 Ekren – Melbu Hadsel kirke – Steilo Steilo – Ekren Fiskebøl – Higrav Bergvik – Ranværingsgata 68 44 26 22 16 E10 Fv885 Fv881 Fiskebøl – Raftssund bru Ytre Straumfjorden – Hadselbrua Taen – Bergvik 12 11 9 Barnetråkk: Fra Vik oppleves veien som utrygg for barn og unge Fv822 Kaljord - Fiskfjord 7 Barnetråkk: På Kvanntoelva oppleves veien som utrygg for barn og unge E10 Fv888 Kv2055 Fv885 Raftssund bru - Ingelsfjordeidet Grunnfør – Fiskebøl (E10) Havnegata, Stokmarknes 6 6 6 Sandnes 5 Kv2035 Fv822 Kv2012 Kv2040 Stokmarknes: Richard Withs gate Kvanntoelva på Innlandet Stokmarknes: Hauanveien, øst Stokmarknes: Skolegata Stokmarknes: Skarveien fra Bakskaret til SFO Stokmarknes: Lensmannsveien, vest Stokmarknes: Rådhusgata 2 1 1 1 G/S på Fiskebøl prioritert i arealplanen. Ikke regulert. Fortau på hele strekningen. Barnetråkk: Oppleves som utrygg for barn og unge. G/S vei på Sandnes under utførelse. Delvis fortau. Barnetråkk: Oppleves som utrygg for barn og unge Barnetråkk: Oppleves som utrygg for barn og unge Barnetråkk: Oppleves som utrygg for barn og unge Barnetråkk: Oppleves som utrygg for barn og unge 0 Barnetråkk: Oppleves som utrygg for barn og unge 0 0 Barnetråkk: Oppleves som utrygg for barn og unge Fortau. Barnetråkk: Oppleves som utrygg for barn og unge Stokmarknes: Ivar Bergsmogate/Parkveien 0 Barnetråkk: Oppleves som utrygg for barn og unge Stokmarknes: Hadselåsveien 0 Sandnes: Sjyveien, nordre 0 Sandnes: Åsendveien, sør 0 Barnetråkk: Oppleves som utrygg for barn og unge Barnetråkk: Oppleves som utrygg for barn og unge. G/S vei på Sandnes under utførelse. Barnetråkk: Oppleves som utrygg for barn og unge Kv2213 Kv2023 Kv2038 Kv2032/ Kv2016 Kv2011 Kv5105 Kv5101 Ulykker 127 Kommentarer Arealplanen: G/S vei fra grensen til Gjerstad og fra Grytting til Hadselbrua. Ikke regulert. Barnetråkk: Oppleves som utrygg for barn og unge. Reguleringsarbeid for G/S er i gang. Regulert G/S fra rasteplass til Statoil. Fra Statoil til Børøybrua er det G/S vei. Reguleringsarbeid for G/S er i gang. Reguleringsarbeid for G/S er i gang. G/S store deler av strekning. Mangler på strekning MyrveienRishaugveien, men dette er regulert og oversendt vegvesenet. Hadsel kommune – Revisjon av kommunedelplan for trafikksikkerhet 2015-2020 Side 79 26 Kv5102 Sandnes: Bjønnåsen 0 Barnetråkk: Oppleves som utrygg for barn og unge 5.2 Behov for holdningsskapende tiltak 5.2.1 Trafikksikkerhetsarbeidet i skoler og barnehager I planprogrammet har kommunen vedtatt at vi skal videreutvikle holdningsskapende tiltak i skolerog barnehager. Dette arbeidet har i dag en stor betydning, og vil fortsette. 5.2.2 Redusere foreldrekjøringen til/fra skolene I planprogrammet har kommunen vedtatt at vi skal redusere foreldrekjøringen til/ fra skolene. Dette er i tråd med nasjonale føringer om økt fysisk aktivitet og folkehelse. 5.2.3 Trafikksikkerhetsarbeidet i lag og foreninger I planprogrammet har kommunen vedtatt at vi skal kunne defineres som «Trafikksikker kommune» etter Trygg trafikk sine normer. Et av kravene er at kommunen påvirker lag og foreninger til å innarbeide regler for trafikksikkerhet i sin virksomhet. I planprogrammet har da også kommunen vedtatt at vi skal satse på holdningsskapende trafikksikkerhetsarbeid ovenfor lag og foreninger som benytter veinettet. 5.3 Behov for øvrige tiltak 5.3.1 Barnetråkkregistrering Melbu Som nevnt i kapittel 3.2 er her utført trafikk- og støyanalyse samt barnetråkkregistreringer for Stokmarknes. Dette gjør at planleggingen, og byggesaksbehandlingen blir lettere ved at man har et bedre kunnskapsgrunnlag. Dette er særdeles viktig i forhold til trafikksikkerhetsarbeidet slik at dette kan bli mer målrettet. På Melbu mangler slikt, og med tanke på at Fv82 går gjennom de sentrale delene av Melbu er det svært viktig å prioritere kunnskapsinnhenting gjennom nevnte analyser. Kunnskapsinnhentingen vil starte i 2016 med barnetråkkregistreringer. Ut fra disse kan man vurdere om her er behov for ytterligere kartlegginger. 5.3.2 Forankring av trafikksikkerhetsarbeidet I planprogrammet har kommunen vedtatt at vi skal kunne defineres som «Trafikksikker kommune» etter Trygg trafikk sine normer. Et av kravene er at ansvaret for trafikksikkerhetsarbeidet skal forankres hos ordfører og rådmann. Delansvar kan ligge hos den enkelte etatsleder. 5.3.3 Lokalt trafikksikkerhetsutvalg I planprogrammet har kommunen vedtatt at vi skal kunne defineres som «Trafikksikker kommune» etter Trygg trafikk sine normer. Et av kravene er at kommunen har et eget trafikksikkerhetsutvalg. Dette hadde kommunen før ved at teknisk hovedutvalg fikk tildelt funksjonen. Etter at utvalgene ble fjernet ble oppgavene flyttet til formannskapet som i dag fungerer som trafikksikkerhetsutvalg. 5.3.4 Trafikksikkerhet i kommunens HMS-system I planprogrammet har kommunen vedtatt at vi skal kunne defineres som «Trafikksikker kommune» etter Trygg trafikk sine normer. Et av kravene er at kommunen har innarbeidet trafikksikkerhet i HMS/internkontrollsystemet som inneholder regler for reiser og transport i kommunens regi, og ved kjøp av transporttjenester. 5.3.5 Interne sjekklister i kommunens sektorarbeid I planprogrammet har kommunen vedtatt at vi skal kunne defineres som «Trafikksikker kommune» etter Trygg trafikk sine normer. Et av kravene er at kommunen har innarbeidet kriteriene / sjekklistene for kommunens sektorer (HR, barnehage, skole, kultur, helse og vei). Hadsel kommune – Revisjon av kommunedelplan for trafikksikkerhet 2015-2020 Side 80 27 5.3.6 Oversikt over trafikkulykker og trafikkuhell i kommunen I planprogrammet har kommunen vedtatt at vi skal kunne defineres som «Trafikksikker kommune» etter Trygg trafikk sine normer. Et av kravene er at kommunen har oppdatert oversikt over trafikkulykker og trafikkuhell (materiellskader) i kommunen. I planprogrammet står også at kommunen skal oppdatere lokalt kunnskapsgrunnlag, bl.a. ulykkesstatistikker. Kommunen kan til enhver tid innhente data fra Nasjonal veidatabank og SSB, og noe av dette er lagt til grunn for denne planen, og vil bli lagt til grunn ved rullering av handlingsplanen der det er hensiktsmessig å bruke slike data. 5.3.7 Forankring av delplanen i overordnet plan I planprogrammet har kommunen vedtatt at vi skal kunne defineres som «Trafikksikker kommune» etter Trygg trafikk sine normer. Et av kravene er at kommunen har en trafikksikkerhetsplan som er forankret i fylkets trafikksikkerhetsplan og at planen har rullerings- og rapporteringsrutiner. Dette er- og vil bli ivaretatt i delplanen. 6 Planprosessen Prosessen skal beskrives for å vise at kommunen har gjort planarbeidet slik plan- og bygningslovens bestemmelser sier. Det er viktig å formidle at medvirkning har funnet sted. I tillegg bør det fremkomme hvorvidt fylkeskommunen/ offentlige myndigheter og andre organisasjoner har tatt del i prosessen. Dette kapittelet beskriver forannevnte. Formannskapet/planutvalget vedtok 05.06.2014 å starte opp planprosess for revisjon av kommunedelplan for trafikksikkerhet fra 2011, og vedtok samtidig å legge forslag til planprogram ut på høring for allmenheten, lag- og foreninger og aktuelle overordnede myndigheter. Dette ble gjort gjennom brev, epost, kunngjøring i Vesteraalens avis 11.09.2014 og på kommunens internett-sider. 6.1 Medvirkning Planprogrammet ble vedtatt 27.11.2014. Følgende opplegg for medvirkning ble skissert (sitat): x Krav om medvirkning er forankret i plan- og bygningsloven. Kommunen ønsker med revidering av denne planen å kjøre en bred medvirkningsprosess. Det legges opp til medvirkning tidlig i planprosessen. x Engasjement og innspill fra innbyggere og andre vil ha stor verdi for å få til en god prosess. Innbyggerne og andre interesser kan sitte med mye lokalkunnskap, informasjon om behov, utfordringer og løsninger som kan bidra til bedre planer og bredere politisk beslutningsgrunnlag. x Kommunen må være tydelig på hva det ønskes innspill på og innbyggerne må få tilbakemelding på hva som skjer med innspillene og hvordan de brukes i det videre planarbeidet. x For å engasjere innbyggere og interessenter i ulike miljø og aldersgrupper, ønsker vi å bruke forskjellige metoder for medvirkning. Vi er spesielt oppmerksom på å legge til rette for ulike grupper -jf. pbl § 5-1. God og tilgjengelig informasjon og dialog er sentrale medvirkningstiltak. 6.1.1 Metoder for medvirkning Følgende tiltak gjennomføres for å sikre god medvirkning: x Alle skal ha mulighet til skriftlig å sende inn sine synspunkt til planprogram og senere selve plandokumentet, når det legges ut på høring. All informasjon vil være tilgjengelig på kommunen sin nettside. x Det er enkelte grupper en ønsker spesielt å involvere i planprosessen. Disse er benevnt som referansegrupper, og de vil være med i mer eller mindre grad under hele prosessen. x Utsendelse (på mail og papir)og kunngjøring av oppstart av planarbeid til berørte parter tidlig i planprosessen. x Bruk av kommunens nettside og sosiale medier, samt annonsering i media og lokalavis. 6.1.2 Hva er gjort? x Kunngjøring av planoppstart: o Annonse i Vesteraalens avis, og på kommunens nettsider Hadsel kommune – Revisjon av kommunedelplan for trafikksikkerhet 2015-2020 Side 81 28 o o x Brev til overordnede øvrige myndigheter og aktuelle organisasjoner Etter høringsfristens utløp var merknader innkommet fra følgende: Statens vegvesen, region nord Sametinget Luftfartstilsynet Nordland fylkes trafikksikkerhetsutvalg Involvering av barn- og unge: o I 2011 barnetråkkregistreringer for Stokmarknes av elever ved Stokmarknes skole. I 2015 ble tilsvarende barnetråkkregistreringer gjort av elever ved Stokmarknes skole, Innlandet skole og Sandnes skole. Stokmarknes skole kartla i tillegg gående og syklende. (Red.anm.: Mer fylles ut etter hvert som planprosessen går fremover) 7 Kommunens politikk innenfor trafikksikkerhetsarbeidet I dette kapittelet er fastsatt kommunens politikk innenfor området, basert på foreliggende kunnskapsgrunnlag, overordnede føringer og lokalpolitiske ønsker og føringer. Politikkutformingen på feltet er nedfelt i verdiorienterte hovedmål, delmål og strategier og er førende for handlingsprogrammet i neste kapittel. 7.1 Hovedmål I planprogrammet ble følgende mål vedtatt: All ferdsel i Hadsel skal skje på en trafikksikker og miljøvennlig måte. 7.1.1 Delmål Hadsel x x x x x x kommune vil ha: Sikre skoleveier Sikrere Fv82 gjennom sentrumsområder Sikre boligområder og nærmiljø Gode holdninger hos trafikantene Flere gående og syklende Kommunen skal oppnå kriteriene i ”Trafikksikker kommune” 8. Organisering og ansvarsfordeling 8.1 Kommunestyret og formannskapet/ planutvalget Det politiske system i kommunen har til enhver tid det overordnede ansvaret i kommunen, mens det administrative systemet har ansvar for å følge opp, planlegge og rapportere til det politiske systemet. Kommunestyret behandler planer av overordnet art gjennom kommuneplan, kommunedelplaner og reguleringsplaner. Kommunestyret er bevilgende myndighet og har ansvar for prioriteringer til trafikksikkerhetstiltak i kommunen. Formannskapet er kommunens trafikksikkerhetsutvalg. De behandler trafikksikkerhetsplan, veisaker og andre saker som betyr noe for trafikksikkerhets-arbeidet i kommunen. 8.2 Rådmannen Rådmannen har det overordnede administrative ansvaret i kommunen. Rådmannen har ansvar for at systemtenkningen i denne planen inkl. sjekklistekontroll og rapportering fungerer til enhver tid og at det blir fulgt opp. Rapportering til det politiske nivå skal gjennomføres i årsmeldingen. 8.3 Teknisk sektor Mye av den praktiske gjennomføringen av trafikksikkerhetstiltak vil bli ledet av Teknisk sektor. Fra kommuneplan, gjennom reguleringsplaner og tekniske utbyggingsplaner og oppfølging av fysiske tiltak for trafikksikkerhet. Hadsel kommune – Revisjon av kommunedelplan for trafikksikkerhet 2015-2020 Side 82 29 Teknisk sjef utpekes som trafikksikkerhetskontakt for teknisk sektor. Vedkommende har ansvar for å koordinere og videreformidle henvendelser angående trafikksikkerhetsarbeid i kommunen til øvrige sektorledere. Driftsavdelingen ved Teknisk sektor har ansvar for drift og vedlikehold av det kommunale vegnettet. Teknisk sektor har også ansvar for gjennomføring av utbedringer som blir vedtatt av politiske organer. Fra 2010 har fylkeskommunen overtatt ansvaret for ansvaret for fylkesvegnettet (som nå består av det gamle fylkesvegnettet og riksvegene fra 1. jan.2010), samt gang og sykkelstier langs dette vegnettet i Hadsel kommune. 8.4 Sektor oppvekst Sektor oppvekst har ansvar for å følge opp at tiltak i kommunens trafikksikkerhetsplan som angår sektoren blir gjennomført. Etaten har et spesielt ansvar for å gjennomføre holdningsskapende tiltak som er prioritert i planen. 8.5 Sektor helse- og omsorg Fylkeslegen har retningslinjer mht. bilkjøring og bruk av legemidler som kan påvirke kjøreevnen. De allmennpraktiserende legene har meldeplikt til fylkeslegen om pasienter som bruker legemidler i doser som ikke aksepteres ved bilkjøring, og meldeplikt om pasienter som ikke fyller helsekravene til førerkort. Helsestasjonen og skolehelsetjenesten tar opp temaet trafikksikkerhet med barn og foreldre ved helseundersøkelser. 8.6 Barnas representant i plansaker Barnas representant i plansaker skal se til at trafikksikkerhet står i høysetet ved all kommunal planlegging. 8.7 Lensmannskontoret i Hadsel Lensmannskontoret utfører kontrolltiltak i trafikken, overvåkning av gangfelt, fart og adferd i trafikken. De har ansvaret for fartskontrollene på vegnettet, promillekontroller og etterforskning av trafikkulykker. Lensmannsetaten deltar i holdningsskapende arbeid i grunnskolen og barnehagene ved å delta på foreldremøter og samlinger med elever. 8.8 Andre Publikum, grendeutvalg, foreldre og naboer er også opptatt av trafikksikkerhet. Det kommer jevnlige henvendelser fra publikum om trafikksikkerhetstiltak av ulike slag: fartshumper, nedsatt fartsgrense og sikthindringer osv. Foreldrerådet (FAU) ved skolene er særlig opptatt av trafikkbildet knyttet til skoletransport og situasjonen ved skolen. Samarbeidsutvalgene i barnehagene vil være viktige samarbeidspartnere i arbeidet med å sikre barn i bil på en god måte. De frivillige organisasjonene i Hadsel frakter hvert år tusenvis av barn/ungdom til og fra camper, leirer og aktiviteter. De er derfor en viktig målgruppe i det holdningsskapende arbeidet. Hadsel kommune – Revisjon av kommunedelplan for trafikksikkerhet 2015-2020 Side 83 30 9 Handlingsprogram for aktiviteter og anlegg og planlagt gjennomføring 9.1 Utgangspunkt for handlingsprogrammet Handlingsprogrammet tar utgangspunkt i: x Tiltak prioritert etter mål og strategier i planen, jf. forrige kapittel, og med grunnlag i konkrete, dokumenterte og etterprøvbare behovsvurderinger x Vurdering av nye behov for ulike tiltak x Rammebetingelser ut fra kommunens økonomiske evne (økonomiplan) og øvrige betingelser som er lagt for tildeling av offentlige bevilgninger x Kommunens utbyggingsplaner og øvrige arealplaner 9.2 Finansiering av tiltak Finansieringen vil kunne skje med følgende kapitalkilder: x kommunale tilskudd/ bevilgninger x tilskudd fra trafikksikkerhetsmidlene x dugnad/gaver/rabatter x lån I handlingsprogrammet skal ulike finansieringskilder føres til de år investeringen er planlagt. Det må tydelig fremgå hvorvidt investeringen er foreslått under forutsetning om tildeling av trafikksikkerhetsmidler. 9.3 Prioriterte tiltak På de påfølgende sidene er skjematiske oppsett som viser planlagte fysiske og holdningsskapende tiltak som er vedtatt. Koordinering og tydeliggjøring av ansvar er avgjørende. Kostnader forbundet med drift og vedlikehold tas inn i tabellene der det er mulig. Tiltakene i handlingsplanens tiltaksdel er gruppert slik: x Fysiske tiltak– kommunen: Dette er i all hovedsak fysiske tiltak på kommunale veier x Fysiske tiltak – kommunen/fylkeskommunen/staten: Dette er i all hovedsak fysiske tiltak langs fylkesveiene og E10, hvor fylkeskommunen og staten har ansvaret men hvor kommunen søker å påvirke og finansiere tiltak over bl.a. trafikksikkerhetsmidlene. x Holdningsskapende tiltak x Skoleskyss Den nye miljøgata i Melbu sentrum. Foto: Hans Chr. Haakonsen Hadsel kommune – Revisjon av kommunedelplan for trafikksikkerhet 2015-2020 Side 84 31 9.3.1 Fysiske tiltak – kommunen Nye tiltak/ endringer er foreslått i rød tekst. Tiltak som frarådes eller er gjennomført/gjennomføres strykes. Tiltak som Hadsel kommune har ansvar og myndighet til å planlegge samt gjennomføre: Gang- og sykkelveier og fortau År angir tidspunkt for innsending av søknad om trafikksikkerhetsmidler til fylkeskommunen. Gjennomføring av prosjektet vil være påfølgende år om midler har blitt innvilget. Ved bygging består prosjektene i tillegg av belysning. Pri. Veinr. Strekning Kommentar 1 Kv3015 Melbu: Maren Fredriksens allé inkl. kryss Frydenlundsgt, Chr. Fredriksens gate, Maren Fredriksens gate, Idrettsveien. 2 Kv3032 Melbu: Villaveien fra Coldevins gate til idrettsanlegg Brekka 3 Kv3007 Melbu: Fjellveien, videreføring av fortau fram til Skolegata Reg.plan o.k. Klar til oppstart g/s vei / fortau. Reg.plan o.k. Fortau Reg.plan o.k. 4 Kv3024 5 Kv3035 6 Kv2035 6 Kv2035 Melbu: Skoleveien Skogveien fortau frem til eksiterende fortaus løsning Gulstadveien Melbu: Vikaveien fortau og oppgradering av kryss/overgang til eksisterende fortau Coldevins gate Stokmarknes: Richard Withs gate til V.D. Hals gate og kryssløsning Lensmansveien33 Stokmarknes: Richard Withs gate (Skarveien til V.D.Hals gate) 7 Kv2035 Stokmarknes: Richard Withs gate (Idrettsveien til Skarveien) 8 Kv2040 Stokmarknes: Skolegata fra Skarveien til eksisterende fortau V.D.Hals gate fortau 9 Kv2209 Stokmarknes: Markveien (Fv881 til Bjørkveien) Fortau fortau fortau Kommentar Midler søkes År Tildelt midler 2014 Forrige plan Søkes 2016 Forrige plan Søkes 2016 Forrige plan Søkes 2017 Forrige plan Søkes 2018 fortau Forrige plan fortau Søkes 2019 fortau Søkes 2020 Forrige plan Søkes 2021 Søkes 2022 2015 2015 2016 2017 2017 2017 Belysning Kommunale veier blir i hovedsak belyst med veilys oppsatt av utbyggere av boligfelt, velforeninger, boligforeninger o.l. Strekninger der barn og unge ferdes skal prioriteres, spesielt i tilknytning til barnehager, skoler og idrettsanlegg. Det kan søkes om statlige trafikksikkerhetsmidler til belysninger. Tabellen over tiltak, belysning strykes og innarbeides i ny kommunedelplan for vei og gatelys. Pri. Veinr. Strekning Innlandet: Innlandet skole, lyspunkt p-plass, ny armatur eks lyspunkt 5 Fv822 Kv2032/ Pv99830 Kv3032 Kv3020/ Kv3001 Kv2046 6 Kv2404 7 Kv3032 1 2 3 4 8 Kv3007 Kommentar Forslag År Forrige plan 2014 Forrige plan Stokmarknes: Område rundt Hadselhallen Forrige plan Melbu: Område rundt Vesterålshallen Forrige plan Melbu: Aspveien – Seljeveien 2014 2014 2014 Stokmarknes: Trolldalsveien Forrige plan 2015 Stokmarknes: Hegreveien på Børøya Forrige plan 2015 Melbu: Fra Vesterålshallen til Engveien Forrige plan 2016 Melbu: Fjellveien oppgradering av gatelys Forrige plan 2017 Skolevei Trafikkfarlige kryss Pri. 33 Veinr. Sted Kommentar Midler søkes År 1 Kv3007/3025/ 3024 Melbu: Fjellveien - Skolegata- Skogveien Samkjøres med tiltak 3 under Gangsykkelveier og fortau. Forrige plan 2014 2 Kv2012/2213 Stokmarknes: Hauanveien - Skarveien Reguleringsendring må foretas 3 Kv2011/Fv82 Stokmarknes: Hadselåsveien – Fv 82 4 Kv3022/3024/ 3106 Melbu: Skilleveien – Skogveien – Gulstadveien, 5 Kv2051/2035 6 Kv2035/2023 Samkjøres med tiltak 6 under Gangsykkelveier og fortau. Stokmarknes: Richard Withs gate –Lensmannsveien Samkjøres med tiltak 7 under Gangsykkelveier og fortau. Idrettsveien Stokmarknes: V.D.Hals gate- Richard Withs gate Forrige plan 2017 Forrige plan 2018 Forrige plan 2019 2014 2014 2015 Forrige plan 2016 Forrige plan 2017 Tiltaket splittes i 2 tiltak. Hadsel kommune – Revisjon av kommunedelplan for trafikksikkerhet 2015-2020 Side 85 32 Skiltplaner I følge planstrategien for Hadsel kommune, s. 11, skal det utarbeides en hovedplan for vei. I den sammenheng tar man sikte på å ta med overordnede føringer for kommunens skiltplaner, fartsavdempende tiltak, og fartsgrenser (30 km/t soner). Tabellen over tiltak, skiltplaner strykes og innarbeides i ny kommunedelplan for vei og gatelys (i planstrategien fremgår planen som hovedplan for vei). Pri. Sted: 1 Sandnes 2 Stokmarknes 3 Melbu 4 Strandlandet Beskrivelse Forslag Skiltplan for Sandnes, vurdering av 30 km/t sone. (I forbindelse med reguleringsplan) Skiltplan for Stokmarknes, vurdering av 30 km/t sone. (I forbindelse med sentrumsplan) Skiltplan for Melbu sentrum, vurdering av 30 km/t sone. (inkl. Villaveien) Strønstad skole, vurdering av 30 km/t sone. Forrige plan Forrige plan Forrige plan Forrige plan År 2014 2014 2014 2014 Skilt (i henhold til skiltplaner): Tabellen over tiltak, skilt strykes og innarbeides i ny kommunedelplan for vei og gatelys (i planstrategien fremgår planen som hovedplan for vei). Pri. Veinr. Sted Beskrivelse Forslag År 1 Kv/Fv Hadsel Skilt for skolebarn: Stokmarknes skole, Strønstad skole, Innlandet skole Forrige plan 2014 2 Kv/Fv Stokmarknes Forrige plan 3 Kv2035 Stokmarknes Rich. Withsgt. - Skilt for barnehage Forrige plan 2014 2014 2014 4 Kv2014 Stokmarknes Idrettsveien Skilt: Barn leker Forrige plan 5 Kv Innlandet Forrige plan Skiltplan ved Innlandet aldershjem. Mindre tiltak: Tabellen over tiltak, mindre tiltak strykes og innarbeides i ny kommunedelplan for vei og gatelys (i planstrategien fremgår planen som hovedplan for vei). Pri. Veinr. Strekning Tiltak Forslag År 2014 1 Kv2213 Stokmarknes: Skarveien ved skolen Gangfelt i forbindelse med sentrumsplanen. Forrige plan 2 Kv2014 Stokmarknes: Idrettsveien Fartsdempere Forrige plan 2014 Fjerne vegetasjon Større p-plass, tilrettelegge for p-Plasser Idrettsanlegg Brekka Fartsdempere Forrige plan 2015 3 4 5 Kv2040 Kv3032 Kv2207 Stokmarknes: Hauanveien – Skolegata Melbu: Vesterålshallen/ Idrettsanlegg Stokmarknes: Kløverveien, Tømmervika Forrige plan Forrige plan 2016 2017 Tiltak som må utredes: Krysset Markedsgata/V.D.Hals gate er det mest trafikkerte i Stokmarknes hva angår myke trafikanter. I tillegg oppfattes strekningen til Kv2051/Fv881/K 1 2016 v2035 Richard Withs gate som utrygg av de unge. Hvilke tiltak som er relevante må vi vurdere nærmere. Krysset Skarveien/ Richard Withs gate er det nest mest trafikkerte i Stokmarknes hva angår Kryss/strekning: myke trafikanter. I tillegg oppfattes strekningen 2 Kv2213/Kv2035 2016 Skarveien/Richard Withs gate. som utrygg av de unge. Hvilke tiltak som er relevante må vi vurdere nærmere. Strekning: Barnetråkk: Oppleves som utrygg for barn og 3 Kv2213 2016 Skarveien fra Bakskaret til SFO unge. Skolevei. Barnetråkk: Oppleves som utrygg for barn og 4 Kv2040 Skolegata 2016 unge. Skolevei. Strekning: Barnetråkk: Oppleves som utrygg for barn og 5 Kv2012 2016 Hauanveien, øst unge. Skolevei. Strekning: Barnetråkk: Oppleves som utrygg for barn og 6 Kv2023 2016 Lensmannsveien unge. Skolevei. Strekning: Barnetråkk: Oppleves som utrygg for barn og 7 Kv2038 2016 Rådhusgata unge. Skolevei. Kv2032/ Strekning/kryss: Barnetråkk: Oppleves som utrygg for barn og 8 2016 Kv2016 Ivar Bergsmogate/Parkveien unge. Skolevei. Strekning/kryss: Barnetråkk: Oppleves som utrygg for barn og 9 Kv2011 2016 Hadselåsveien unge. Skolevei. Sandnes: En tar sikte på å løse utryggheter for barn og unge i Sjyveien, Åsendveien og Bjønnåsen i forbindelse med ny gang og sykkelvei som prosjekteres. Kryss/strekning: Markedsgata/V.D.Hals gate/ Rich. Withs gate Uprioriterte tiltak – Hadsel kommune – Revisjon av kommunedelplan for trafikksikkerhet 2015-2020 Side 86 33 Uprioriterte tiltak er registrerte behov som ikke har fått en prioritert plass i handlingsplanen. Ved rullering av handlingsplanen vurderes disse til prioritering. Tiltak Sted: Veinr. Strekning Forslag Forrige plan Fortau Stokmarknes Kv2213 Skarveien Fortau Stokmarknes Kv2035 Richard Withs gate Forrige plan Forrige plan Fortau Stokmarknes Kv2023 Lensmannsveien Fortau Stokmarknes Kv2032 Parkveien, barnehagen-skolen Forrige plan Forrige plan Fortau Stokmarknes Kv2014 Idrettsveien Fortau Stokmarknes, Kv2209 Markveien - Sævtjønnveien Forrige plan Sykkelvei Hadsel - Nytekning innen sykkelveier. Eks g/s veier har for dårlig standard Forrige plan Hadsel - Opprusting av mindre veier - fungere som sykkelvei Forrige plan Sykkelvei Hadsel Trafikkfarlig Melbu kryss Belysning Hadseløya, Vatndalen - Prioritering av god fremkommelighet for syklister Forrige plan Sykkelvei Belysning Stokmarknes Belysning Stokmarknes Le-skur Stokmarknes Kv3031 Bergveien – Coldevins gate Kv4004 Kv2406/ Måkeveien: Fv82 – Svaneveien, Børøya øst 2408 Kv2029 Multebærveien Kv2055 Oppsetting av le-skur ved Markedsbrygga/ torget i Havnegata. Forrige plan Forrige plan Forrige plan Forrige plan Forrige plan 9.3.2 Fysiske tiltak – kommunen/fylkeskommunen/staten Tiltak som kommer inn under overordnede myndigheters ansvars- og myndighetsområder, og hvor kommunen ikke har vedtaksrett, men må søke å påvirke de eksterne etater via politiske kanaler til å prioritere samt gjennomføre tiltak kommunen mener er nødvendig. Gang- og sykkelveier og fortau År angir tidspunkt for innsending av søknad om trafikksikkerhetsmidler til fylkeskommunen. Gjennomføring av prosjektet vil være påfølgende år om midler har blitt innvilget. Ved bygging består prosjektene i tillegg av belysning. Pri. Veinr. Strekning Kommentar: Forslag Midler søkes År 1 Fv885 Sandnes: Sandnes – Holmsnes, samt Sjyveien: Sandnes Skole – Fv 885 Allerede tildelt fylkeskommunale midler, regulert og skal realiseres av Statens vegvesen. Prosjekt finansiert og på gang. Forrige plan 2014 12 Fv881 Stokmarknes: Bergvikveien til Bergvika i tilknytning til boligområder på Rishaugen og Bjørnnesset. Vedtatt i planrullering 2014. g/s –vei. Allerede regulert. Samfinansieres med fylket. Forrige plan 2015 23 Fv881 Melbu: Coldevins gate, Vikaveien - Solstien Vedtatt i planrullering 2014. Fortau. Allerede regulert. 34 Fv82 Hadseløya: Gulstad – Ekren Steilo Vedtatt i planrullering 2014. G/s–vei. Under regulering. 45 Fv82 Stokmarknes: Søndre – Hadsel kirke (Lekangveien) Vedtatt i planrullering 2014. G/s–vei. Under regulering. 56 Fv82 Stokmarknes: Industriveien - Hadselbrua Vedtatt i planrullering 2014. G/s–vei Er med i ny reg.plan for industriområdet. 67 Fv885 Sandnes: Sandnes - Hov Vedtatt i planrullering 2014. G/s–vei 8 Fv82 Hadseløya: Ekren – Steilo Vedtatt i planrullering 2014. G/s–vei. Under regulering. Tiltak implementeres i nr. 3. Tas derfor vekk som eget tiltak. 78 Fv82 Langøya: Grytting – Skagen kryss Vedtatt i planrullering 2014. G/s -vei 89 Fv82 9 10 Fv888 Langøya: Gjerstad – Sortland grense (byttet plass med GS på Strandlandet) Strandlandet: Strønstad-Fiskebøl (byttet plass med GS Gjerstad-Sortland grense) Vedtatt i planrullering 2014. G/s-vei/ fortau Vedtatt i planrullering 2014. G/s-vei/ fortau Forrige plan 2016 Forrige plan 2016 Forrige plan 2016 Forrige plan 2017 Forrige plan 2018 Forrige plan Forrige plan 2020 Forrige plan 2021 Forrige plan 2022 2015 2016 2016 2017 2017 2017 2017 2017 Miljøgater Pri. Veinr. Strekning Kommentar: 1 Fv881 Stokmarknes: Miljøgate, Markedsgata Skal med i ny sentrumsplan. Det søkes om stedsutviklingsmidler. Hadsel kommune – Revisjon av kommunedelplan for trafikksikkerhet 2015-2020 Side 87 Forslag Midler søkes Forrige plan År 2016 34 Belysning Fylkeskommunale veier blir i hovedsak belyst med veilys oppsatt av Nordland fylkeskommune/ Statens vegvesen. utbyggere av boligfelt, velforeninger, boligforeninger o.l. Det kan søkes om statlige trafikksikkerhetsmidler til belysninger. Pri. Veinr. Strekning Kommentar: 1 Fv82 Stokmarknes: Industriveien – Hadselbrua Rasteplass ved Hadselbrua Er med i ny reguleringsplan for industriområdet. Samkjøres med tiltak 5 på Gang- og sykkelveier 2 Fv888 Strandlandet: Strønstad - Seloter 3 Fv888 Strandlandet: Strønstad skole - Hessand Forslag Midler søkes Forrige plan 2017 Forrige plan 2018 Forrige plan 2019 År Forslag Midler søkes Forrige plan 2016 År Forrige plan 2014 2014 2014 2014 Trafikkfarlige kryss Pri. Veinr. Sted Kommentar: 1 Fv82 Stokmarknes: Børøya, Fv 82 - Måkeveien utrygt å krysse veien Stokmarknes: Børøya, Fv 82 - Hegreveien, utrygt å krysse veien Stokmarknes: Krysset Ranværingsgata/Fv82 Egen reguleringsplan utarbeidet i 2015. Under prosjektering. Egen reguleringsplan utarbeidet i 2015. Under prosjektering. Tas med i områderegulering for Stokmarknes sentrum 2 Fv82 3 Fv82 Er tatt med i ny reguleringsplan for industriområdet 6 5 Fv82 Stokmarknes: avkjøringen Industriveien - Børøya Langøya: avkjøringen flyplassen - bedre skilting(tas med i forbindelse med reguleringsplan for flyplassen) Stokmarknes: Fv82 - Ranværingsgata 7 6 Fv82 Langøya: Fv82- Fv885, avkjøring Sandnes 4 3 Fv82 5 4 Fv82 2014 Nytt Forrige plan Forrige plan Forrige plan 2015 Forrige plan 2015 Forslag År Trafikkfarlige veistrekninger Trafikkfarlige veistrekninger blir nærmere belyst i ny hovedplan for vei. Pri. Veinr. 1 Fv82 2 Fv888 3 Fv822 4 Fv888 Sted/tiltak Kommentar: Hadseløya og Langøya: automatisk trafikkontroll Melbu – Stokmarknes og Stokmarknes - grense Sortland. Strandlandet, utbedring av trafikkfarlig sving ved Fiskebøl veistasjon. Innlandet: sikring med autovern - fra toppen øst for Kaljordelva til Kaljord handel. Nonsenhaugen mellom Hennes og Kvitnes. Svingen nord for Kvitnes bygdehus. Strandlandet: Strønstad ungdomshus, flytte vei. Forrige plan Forrige plan Forrige plan Forrige plan Mindre tiltak: Pri. Veinr. Strekning Tiltak Forslag År 1 Fv82 Hadseløya: Hadselhavn, buss stopp Gangfelt, fartsgrense 60 km/t Forrige plan 2015 Gangfelt, fartsgrense 60 km/t og belysning Forrige plan 2015 2 Fv82 Hadseløya: Solhaug Ekren bus stopp Tiltak som må utredes: 1 Fv82/ Fv885 2 Fv82/Fv Strandgata/Coldevins gate, Melbu 881 3 Fv82/ Kv2015 Industrigata/Fv82, Stokmarknes 4 Fv82/ Kv2213 Skarveien/Fv82, Stokmarknes 5 Fv881/K John Bottolfsens gt./ Nordnesveien, Stokmarknes v2017 Bitterstadveien/Fv82, Langøya Krysset har nest mest ulykker i Hadsel. Hvilke tiltak som er relevante må vi vurdere nærmere. Krysset er noe uoversiktlig. I tillegg er her registrert 8 trafikkulykker. Hvilke tiltak som er relevante må vi vurdere nærmere. Krysset er noe uoversiktlig. I tillegg er her registrert 8 trafikkulykker. Hvilke tiltak som er relevante må vi vurdere nærmere. Gode siktlinjer men utflytende kryss. Hvilke tiltak som er relevante må vi vurdere nærmere. T-kryss der KV er ganske bratt og kommer inn på skrå til fylkesvei. Hvilke tiltak som er relevante må vi vurdere nærmere. Hadsel kommune – Revisjon av kommunedelplan for trafikksikkerhet 2015-2020 Side 88 2016 2016 2017 2017 2017 35 Uprioriterte tiltak – Uprioriterte tiltak er registrerte behov som ikke har fått en prioritert plass i handlingsplanen. Ved rullering av handlingsplanen vurderes disse til prioritering. Tiltak Sted: Veinr. Strekning Forslag: Gang & sykkelvei Strandlandet Fv888 Strønstad-Seloter Forrige plan Kollektivtiltak Langøya Fv882 Le-skur Forrige plan Kollektivtiltak Langøya Fv82 Oppsetting av le-skur på strekningen Sortland-Melbu Forrige plan Kollektivtiltak Innlandet Fv822 Oppsetting av le-skur på strekningen Fiskfjord til Kaljord Forrige plan Kollektivtiltak Strandlandet Fv885 Oppsetting av le-skur på strekningen Fiskebøl-Grunnfør. Forrige plan Gang & sykkelvei Fiskebøl Fv888 Fra Bømyra til Fv82 Forrige plan 9.3.3 Holdningsskapende tiltak – opplæring i barnehager I Forskrift om rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver34 står det ikke noen konkret om barn og trafikk. I formålsbestemmelsen pekes det på at naturområder og nærmiljø også gir mulighet for opplevelser og utfordringer. I fagområdet ”Nærmiljø og samfunn” heter det blant annet at barn skal medvirke i og utforske å oppdage nærmiljøet sitt. For å arbeide mot dette målet må personalet bruke nærmiljøets ressurser til gode opplevelser og læringsmuligheter tilpasset barnas forutsetninger og interesser. Våre barnehager har ansvar for at barna ferdes trygt i lokalmiljøet, og trafikkopplæring er en naturlig del av dette ansvaret. 9.3.4 Holdningsskapende tiltak – opplæring i skoler I læreplanen er nå trafikksikkerhet tatt inn som et forpliktende tema. Skolene har et ansvar for trafikkopplæringen i h.h.t til kompetansemålene på alle klassetrinn. Dette sikrer bedre kontinuitet i opplæringen. Det er muligheter for å integrere trafikk-opplæringen i fagene, både som emner og eksempelstoff. Det er naturlig for skolene å organisere tiltak som kan bidra til å motvirke til at barn blir skadd i trafikken. I Trygg Trafikk sin veileder Særlig farlig eller vanskelig skolevei35 siteres kompetansemålene om trafikk i læreplanen: Elevene skal: x Kunne følge trafikkregler for fotgjengere og syklister. Kroppsøving etter 4. trinn. x Kunne praktisere trygg bruk av sykkel som fremkomstmiddel. Kroppsøving etter 7. trinn. x kunne gjøre greie for hvordan trafikksikkerhetsutstyr hindrer og minsker skader ved uhell og ulykkenaturfag etter 10. trinn. Tiltak som skolene kan/bør gjennomføre x x x x x x Kjennetegn for 1.klassinger i trafikken: 9 liten trafikkerfaring 9 små av vekst som gjør det vanskelig for dem å se og bli sett 9 ser detaljer, men oppfatter ikke alltid sammenhenger 9 har vanskeligheter med å forstå det de ser og hører i trafikken 9 klarer ikke å bedømme avstand og fart til biler som nærmer seg 9 forstår ikke at biler kan dukke opp når de selv ikke ser dem 9 følger regler ukritisk Kilde: Trygg trafikk veilederen «Særlig eller vanskelig skolevei» Refleksvest og ryggsekker til 1.klasse Refleksdagen markeres hver høst Bussvett aksjon Undervisning om trafikk på barnetrinn Sykkelprøve for 10-åringer ( i samarbeid med politi). Trygg Trafikk anbefaler at barn ikke ferdes på sykkel i trafikken før fylte 10 år. Ved fylte 10 år bør det gjennomføres sykkelprøve som innbefatter politikontroll av sykkelen, teori om trafikkskilt, presisjonssykling og en praktisk ferdighetsprøve i skolens nærområde. Barnetråkkregistrering ved hver skole i planperioden (i samarbeid med teknisk sektor) 9.3.5 Skoleskyss Førsteklassinger har rett til gratis skoleskyss hvis de bor mer en to kilometer fra skolen. Denne grensen økes til fire kilometer for 2. – 10. klasse. Men uansett veilengde har barna rett til 34 35 https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2006-03-01-266 https://www.tryggtrafikk.no/content/uploads/2014/04/Farlig_skolevei_veileder.pdf Hadsel kommune – Revisjon av kommunedelplan for trafikksikkerhet 2015-2020 Side 89 36 skoleskyss hvis skoleveien er ”særlig farlig eller vanskelig” (opplæringsloven § 7-1). Det er med andre ord et spørsmål om skjønn å vurdere om skoleveien er ”særlig farlig”. Skole Innlandet skole Melbu skole Sandnes skole Stokmarknes skole Strønstad skole Ordning i forhold til ”Farlig vei”. Skyss for alle elever fra 1 til 4 klasse med mer en 2 km. skolevei. Skyss for alle elever fra 1 til 10 klasse med mer en 2 km. skolevei, i perioden 1. november til 1. april. Skyss for alle elever fra 1 til 10 klasse som bor øst for Gulstadelva. Skyss for alle elever fra 1 til 10 klasse som bor vest for 60 km/t sonen på Haug. Skyss for alle elever fra 1 til 4 klasse som bor øst for Lundsmauet eller vest for Skogan. Skyss for alle elever fra 1 til 10 klasse som bor øst for Lundsmauet eller vest for Skogan, i perioden 1. november til 1.april. Skyss for alle elever fra 1 til 4 klasse som bor øst for Massahaugen (slutt gangvei) eller vest for Bergvikelva.. . Skyss for alle elever fra 1 til 10 klasse som bor øst for Massahaugen (slutt gangvei) eller vest for Bergvikelva, i perioden 1. november til 1.april. Skyss for alle elever fra 1 til 4 klasse, som bor på Børøya. Skyss for alle elever fra 1 til 4 klasse som bor vest for ungdomshuset eller mot øst til og med Vollan. Skyss for alle elever fra 1 til 10 klasse som bor vest for ungdomshuset eller mot øst til og med Vollan, i perioden 1. november til 1.april. 9.3.6 Øvrige tiltak Prioritet: Tiltak: 1 Forankring av delplanen i overordnet plan 2 Lokalt trafikksikkerhetsutvalg 3 Forankring av trafikksikkerhetsarbeidet 4 Oversikt over trafikkulykker og trafikkuhell i kommunen 5 Trafikksikkerhet i kommunens HMS-system 6 Interne sjekklister i kommunens sektorarbeid 7 Trafikk- og støyanalyse Melbu inkludert barnetråkkregistreringer 8 Trafikk- og støyanalyse Sandnes inkludert barnetråkkregistreringer Kommentar: I planprogrammet har kommunen vedtatt at vi skal kunne defineres som «Trafikksikker kommune» etter Trygg trafikk sine normer. Et av kravene er at kommunen har en trafikksikkerhetsplan som er forankret i fylkets trafikksikkerhetsplan og at planen har rulleringsog rapporteringsrutiner. I planprogrammet har kommunen vedtatt at vi skal kunne defineres som «Trafikksikker kommune» etter Trygg trafikk sine normer. Et av kravene er at kommunen har et eget trafikksikkerhetsutvalg. I planprogrammet har kommunen vedtatt at vi skal kunne defineres som «Trafikksikker kommune» etter Trygg trafikk sine normer. Et av kravene er at ansvaret for trafikksikkerhetsarbeidet skal forankres hos ordfører og rådmann. Delansvar kan ligge hos den enkelte etatsleder. I planprogrammet har kommunen vedtatt at vi skal kunne defineres som «Trafikksikker kommune» etter Trygg trafikk sine normer. Et av kravene er at kommunen har oppdatert oversikt over trafikkulykker og trafikkuhell (materiellskader) i kommunen. I planprogrammet står også at kommunen skal oppdatere lokalt kunnskapsgrunnlag, bl.a. ulykkesstatistikker. Kommunen kan til enhver tid innhente data fra Nasjonal veidatabank og SSB, og noe av dette er lagt til grunn for denne planen, og vil bli lagt til grunn ved rullering av handlingsplanen der det er hensiktsmessig å bruke slike data. I planprogrammet har kommunen vedtatt at vi skal kunne defineres som «Trafikksikker kommune» etter Trygg trafikk sine normer. Et av kravene er at kommunen har innarbeidet trafikksikkerhet i HMS/internkontrollsystemet som inneholder regler for reiser og transport i kommunens regi, og ved kjøp av transporttjenester. I planprogrammet har kommunen vedtatt at vi skal kunne defineres som «Trafikksikker kommune» etter Trygg trafikk sine normer. Et av kravene er at kommunen har innarbeidet kriteriene / sjekklistene for kommunens sektorer (HR, barnehage, skole, kultur, helse og vei). Som nevnt er her utført trafikk- og støyanalyse samt barnetråkkregistreringer for Stokmarknes. Dette gjør at planleggingen, og byggesaksbehandlingen blir lettere ved at man har et bedre kunnskapsgrunnlag. Dette er særdeles viktig i forhold til trafikksikkerhetsarbeidet slik at dette kan bli mer målrettet. På Melbu mangler slikt, og med tanke på at Fv82 går gjennom de sentrale delene av Melbu er det svært viktig å prioritere kunnskapsinnhenting gjennom nevnte analyser. Kostnad ca. kr. 80-90.000,- (2015 kroner). Samme forhold gjelder her som i foregående punkt. Trafikken er ikke like høy på Sandnes som i Melbu, og den nye gang- og sykkelveien på Sandnes vil bedre trafikksikkerheten betraktelig. Analysene på Sandnes er viktige, men bør prioriteres etter Melbu. Kostnad ca. kr. 80.000,- (2015 kroner). Tegning: Hans Chr. Haakonsen Hadsel kommune – Revisjon av kommunedelplan for trafikksikkerhet 2015-2020 Side 90 37 Definisjoner Folkehelse: Folkehelsearbeid handler om å skape gode oppvekstsvilkår for barn og ungdom, forebygge sykdom og forhindre skader, og det handler om å utvikle et samfunn som legger til rette for sunne levevaner og beskytter mot helsetrusler. Dette krever systematisk og langsiktig innsats i alle samfunnssektorer (folkehelseloven). Fylkesplan (regional plan): Plantype i plan- og bygningsloven; skal samordne statlig, regional (fylkeskommunal) og kommunal planlegging og virksomhet i regionen; skal ta opp arealspørsmål som har nasjonal eller interkommunal interesse. Fylkesveg (Fv): Offentlig veg med fylkesutvalget som vegmyndighet. Vegmyndighet kan delegeres til fylkesvegstyret eller til vegsjef og formannskap. Gang/sykkelveg: Veg som ved offentlig trafikkskilt er bestemt for fotgjengere og syklister. Vegen er skilt fra annen veg med gressplen, grøft, gjerde, kantstein eller på annen måte. Handlingsprogram: En prioritert oversikt og oppstilling over ulike tiltak som skal iverksettes, og når dette skal skje. Tiltakene er som følge av føringer gitt i planen. Tiltak der kommunen bidrar med økonomiske ressurser skal samordnes med økonomiplanen/ styringsdokumentet. Kommunal veg (Kv): Offentlig veg hvor formannskapet (eller den formannskapet bemyndiger) er vegmyndighet. Kommuneplan: Kommunens overordnede plan. Består av en samfunnsdel og arealdel. Kommuneplanen skal ivareta både kommunale, regionale og nasjonale mål, interesser og oppgaver, og bør omfatte alle viktige mål og oppgaver i kommunen. Den skal ta utgangspunkt i den kommunale planstrategien og legge retningslinjer og pålegg fra statlige og regionale myndigheter til grunn. Kommuneplandokumentene for Hadsel finnes på nettadressen: http://www.hadsel.kommune.no/vedtatte-planer.351832.no.html Medvirkning: Deltakelse i offentlig planlegging fra befolkningen i sin alminnelighet. Medvirkning kan skje på flere måter, bl.a ved deltakelse på åpne møter og i arbeidsgrupper som har medlemmer både fra myndighetene og befolkningen. Myk trafikant: Trafikant som ved sammenstøt med andre trafikanter ikke er beskyttet av omgivende kollisjonsvern. Brukes ofte som fellesbetegnelse på fotgjengere, syklister, mopedister og motorsyklister. Nullvisjonen En statlig visjon om et trafikksystem som ikke fører til død eller livsvarig skade. Vedtatt i sin tid av Stortinget som grunnlag for Nasjonal transportplan 2002-2011 og videreført i ny transportplan 2014-23. Planprogram: Planprogrammet er en type oppskrift for det videre planarbeidet. Den skal gjøre rede for formålet med planarbeidet, planprosessen med frister og deltakere, opplegget for medvirkning, spesielt i forhold til grupper som antas å bli særlig berørt, hvilke alternativer som vil bli vurdert og behovet for utredninger. Planstrategi: Kommunal planstrategi er et nytt verktøy i plan og bygningsloven. Formålet er å klargjøre hvilke planoppgaver kommunen bør starte opp eller videreføre for å legge opp til en ønsket samfunnsutvikling i kommunen. Hadsel kommune vedtok sin planstrategi 13.06.2013. Hadsel kommunes planstrategi finnes på nettadressen: http://www.hadsel.kommune.no/vedtatte-planer.351832.no.html Planutvalget: I Hadsel fungerer formannskapet som planutvalg. Det er dette utvalget som i all hovedsak initierer oppstart av planarbeid, og som fungerer som styringsgruppe for planarbeidet. Revidering av plan: Med revidering menes en fullstendig saksbehandling etter plan- og bygningsloven. Større anlegg, eventuelt anlegg som ikke er i samsvar med planens målsetninger, kan kun tas inn i planens handlingsprogram ved revidering. Rullering av plan: Med rullering menes mindre vesentlige endringer i handlingsprogrammet og prioriteringslisten. Revidering av planen gjøres hvert 4. år, mens rullering gjøres årlig. Tettsted: En vanlig definisjon er: bebygd område med over 200 innbyggere og hvor det vanligvis ikke er mer enn 50 m mellom husene. I trafikklovgivningen er tettsted eller tettbygd strøk ikke nærmere presisert. I praksis brukes begrepene oftest om veger med fartsgrense 60 km/t eller lavere. Høyere skiltet fartsgrense kan også forekomme i tettsteder. Trafikksikker kommune: Trygg Trafikk har utarbeidet kriterier for hva en trafikksikker kommune er og hvordan kommunene bør jobbe. I samarbeid med fylkeskommunene har disse kriteriene blitt til en godkjenningsordning. Å oppnå godkjenning innebærer ikke fravær av trafikkulykker, men at kommunen arbeider godt, målbevisst og helhetlig med trafikksikkerhet. Trafikksikkerhet: Fravær av ulykker og skader i trafikken. Hvor sikker trafikken er, kan beregnes ut fra hvor mange ulykker og skader som skjer i forhold til omfanget av trafikk. Universell utforming: «Utforming av produkter og omgivelser på en slik måte at de kan brukes av alle mennesker, i så stor utstrekning som mulig, uten behov for tilpassing og en spesiell utforming». Begrepet forbindes ofte med spesielle tilrettelegginger for personer med ulike funksjonsnedsettelser, men definisjonen er tydelig på at universell utforming skal favne løsninger som gjør det brukbart og trygt for folk flest. Tilgjengelighet og universell utforming skal legges til grunn i all fysisk planlegging av anlegg, bygninger og uteområder (plan- og bygningsloven). Årsdøgntrafikk (ÅDT): Det totale antall kjøretøy som passerer et snitt av en veg i løpet av ett år, dividert med 365. Hadsel kommune – Revisjon av kommunedelplan for trafikksikkerhet 2015-2020 Side 91 38 Kilder Lover og forskrifter: Plan- og bygningsloven, 2008. Vegtrafikkloven, 1965. Folkehelseloven, 2012. Opplæringslova, 1998. Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester, 2014. Forskrift om rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver, 2006 Forskrift om miljørettet helsevern, 2003 Statlige føringer: Nasjonale forventninger til regional- og kommunal planlegging, vedtatt ved kongelig resolusjon 12.06.2015 Nasjonal transportplan 2014-2023 Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet på veg 2014-2017 Nasjonal sykkel- og gåstrategi 2010-2019 St.meld. nr. 34 (2012–2013) Folkehelsemeldingen «God helse – felles ansvar» St. meld. nr. 23 (2001-2002) Bedre miljø i byer og tettsteder Handlingsplan - Norge universelt utformet 2025 Rikspolitiske retningslinjer for å styrke barn og unges interesser i planlegging, 1998 Kunnskapsløftet - læreplanverk for kunnskapsløftet i grunnskolen og i videregående opplæring Rammeplan for barnehagene Sametingets planveileder Regionale føringer: Fylkesplan for Nordland 2013 – 2025 Regional transportplan 2013-2024 Handlingsplan for trafikksikkerhet 2014-2017 Handlingsplan for folkehelsearbeid 2013-2017 Handlingsplan for aktiv transport 2013-2016 Kommunale føringer: Kommuneplan for Hadsel, samfunnsdel og arealdel Kommunal planstrategi for Hadsel kommune 2013 – 2015 Kommunedelplan for trafikksikkerhet 2011-2014 Planprogram for revisjon av kommunedelplan for Trafikksikkerhet 2015 – 2020 Rapporter: Rambøll transport AS: Trafikkberegninger Stokmarknes datert 08.12.2014. ePhorte: 2013/1789-54 Rambøll transport AS: Trafikkberegninger for Stokmarknes, datert 08.12.2014. ePhorte: 2013/1789-54 Barlindhaug Consult AS: Børøya industriområde – trafikale forhold, datert 01.02.2012. ePhorte: 2011/291-41 Rambøll transport AS: Kapasitetsberegninger av kryss, Måkeveien, datert 10.04.2014. ePhorte: 2014/1960-5 Andre kilder: «Trafikksikker kommune», Trygg trafikk. http://www.tryggtrafikk.no/tema/trafikksikker-kommune/ Trygg Trafikks veileder Særlig farlig eller vanskelig skolevei Nasjonal vegdatabank: http://www.vegvesen.no/Fag/Teknologi/Nasjonal+vegdatabank Hadsel kommune – Revisjon av kommunedelplan for trafikksikkerhet 2015-2020 Side 92 39 Reguleringsplan MB50, boligområde ved Torodden på Melbu endelig behandling. Saken behandles i: Komite for utvikling Formannskapet Kommunestyret Saksbehandler: Saksmappe: Møtedato: 01.12.2015 Utvalgssaksnummer: 6/2015 Hans Christian Haakonsen 2014/2483 Forslag til vedtak og politisk behandling Rådmannens forslag til vedtak: Komité for utvikling innstiller ovenfor formannskapet: ! ! ! Kommunestyret vedtar å egengodkjenne reguleringsplan MB50, boligområde på Torodden ved Melbu, gbnr. 52/1, 52/965 og 53/266. Hjemmel for vedtaket er plan- og bygningsloven av 2008 § 12-12. Kommunestyret dispenserer fra kommuneplanens arealdel, planbestemmelsenes kapittel 4.4.1 Boliger, vilkår nr. 3 om alternative energikilder. Teknisk forskrift (TEK10) legges heller til grunn slik som anført i planforslaget, bestemmelsenes § 2.3 Energi. Det utarbeides en utbyggingsavtale med Steinsvik hus & entreprenør i henhold til mal for utbyggingsavtaler som kommunestyret vedtok i sak PS 13/2013 den 0103-2012. Side 93 Sakens bakgrunn Det vises til formannskapets/ planutvalgets behandling av planforslag i sak 110/2015 den 27/8-20151. Planforslaget omhandlet nyetablering av boliger på Torodden ved Melbu. Formannskapet gav sin tilslutning til det private planforslaget, som ble lagt ut på høring og offentlig ettersyn i perioden 5/9 til 19/10 20152. I tillegg ble aktuelle hjemmelshavere og offentlige myndigheter tilskrevet med eget brev3. Følgende høringsuttalelser innkom innen høringsfristens utløp: 1. 2. 3. 4. 5. 6. 7. 8. Brev datert 17/9-2015 fra Sametinget Brev datert 18/9-2015 fra NVE region nord Brev datert 22/9-2015 fra Kystverket Nordland Brev datert 9/10-2015 fra Nordland fylkeskommune Brev datert 12/10-2015 fra Statens vegvesen region nord Epost datert 18/10-2015 fra Jan Petter Olsen Brev datert 19/10-2015 fra Fylkesmannen i Nordland Brev datert 19/10-2015 fra Jan Berge Høringsuttalelsene er kommentert og behandlet senere i saksfremlegget. Planforslaget legges med dette frem for behandling for komité for utvikling, formannskapet og endelig vedtak i kommunestyret. Fakta i saken Området er mellom Torodden og Gulstadøya på Melbu og er i kommuneplanens arealdel formålsdefinert til boligareal, merket B23. Området her skal bygges ligger innenfor B23 og er i hovedsak et sjøområde og ligger mellom Torodden og Litl-Holmen, øst for Melbu sentrum. Arealet grenser til fremtidig næringsområde i øst (i dag sjø), friområde i nord, boligområde i sør (i dag sjø) og Melbu havnebasseng i vest. Området er bebygd med ett båtskur, og en vei som går forbi (Neptunveien). Hensikten med planarbeidet er å utvikle området med boliger med tilhørende uteoppholdsareal, parkering og småbåtanlegg for beboere. Adkomst til området vil skje fra nevnte vei. Fra kommuneplanens arealdel. Gult er boligområde, lilla er ervervsområde. Det vises i sin helhet til vedlagte planbeskrivelse, plankart og reguleringsbestemmelser som gir utfyllende og mer detaljert informasjon. Vurderinger Planarbeidet og planleveransen er gjennomført i samsvar med Hadsel kommunes veileder for utarbeidelse av reguleringsplaner versjon 1.2, datert 06.10.2014. Videre vises det til rådmannens vurderinger til sak 110/2015 av 27.08.2015 av 21/52015. Vurdering av innkomne merknader til planforslaget: Nr. Avsender: Merknad/Rådmannens behandling: 1 Sametinget Sametingets merknader (sitat): Etter vår vurdering av beliggenhet, omfang og annet kan vi ikke se at det er fare for at det omsøkte tiltaket kommer i konflikt med automatisk fredete, samiske kulturminner. Sametinget har derfor ingen spesielle merknader til nevnte regulering MI350 boligområde ved Torodden, Gulstadøya på Melbu del av gbnr 52/1, 52/965 og 53/266 i Hadsel kommune. Vi er tilfreds med at aktsomhetsplikten etter lov 9. juni 1978 nr. 50 om kulturminner (kulturminneloven) § 8 er ivaretatt i fellesbestemmelsenes § 2.12. 1 2 3 Jf. vedlegg 1, formannskapets sak PS 110-2015 av 27.08.2015 Jf. vedlegg 2, avisannonse i Vesteraalens avis 5/9-2015 Jf. vedlegg 3, adresseliste Side 94 Rådmannens vurdering/konklusjon: Merknaden fra Sametinget tas til etterretning. 2 NVE NVEs merknader (sitat): I vår høringsuttalelse til varsel om oppstart tok vi opp behovet av en geoteknisk vurdering ved utfylling i sjø. Multiconsult har i rapport 713022-RIG-NOT-001 utført en geoteknisk vurdering der de fastslår at kravene i TEK 10 er tilfredsstilt. Vi har derfor ingen flere merknader til saken. Rådmannens vurdering/konklusjon: Merknaden fra NVE tas til etterretning. 3 Kystverket Kystverkets merknader (sitat): Viser til oversendelse av ovennevnte plan. Foreslått byggeområde i havn planlegges i en aktiv fiskerihavn som er godt avskjermet og benyttes av fartøy opp til ca. 80 fot. Melbu den eneste fiskerihavnen i denne delen av Hadsel, og Kystverket Nordland tilrår at tilrettelegging av boligområdet hensyntar tilgrensende fiskeriaktivitet. Kystverket har ingen formelle merknader til planforslaget og opprettholder derfor innspillet gitt 11.03.2015: Kystverket mener på generelt grunnlag at det å etablere boligområder i nær tilknytning til områder som regulert til industri er uheldig. Det er spesielt uheldig dersom boligområdene fortrenger industri og sjørettet næring i tilfeller der det er knapphet på slike arealer. Hadsel kommune bør derfor vurdere hvilken type næring som kan etablere seg på Gulstadøya i fremtiden og om dette vil medføre eventuelle konflikter med den omsøkte fyllingen som skal anvendes til boligformål. Eventuelle konflikter kan dreie seg om trafikk, støy, støv, lukt etc. Dette er eksempel på konflikter som Kystverket opplever som hemmende for næringsaktivitet i og omkring vår fiskerihavner. Kystverket Nordland ber med dette Hadsel kommune å se på utbyggingen på Gulstadøya også i et lenger perspektiv. Rådmannens vurdering/konklusjon: Innledningsvis nevnes forholdet til fiskerihavna, og rådmannen vil påpeke at tiltaket befinner seg i nordøstre del av Melbu havn. Fiskeriaktivitetene befinner seg i stor grad i de sørvestlige delene, i overkant av 540 meter fra tiltaket. Dersom her skal etableres fremtidige landaktiviteter for fiskerier i den nordvestlige delen må her betydelige utfyllinger/mudringer til. Skal man ha området som fortøyningsområde for større fartøy må her antakeligvis foretas mudringstiltak. Kommunen er ikke kjent med at her foreligger slike planer eller idéer, og kan ikke se for seg at slikt noen gang blir i den indre delen av havnen. Rådmannen mener derfor at tiltaket ikke vil berøre eksisterende eller fremtidig fiskeriaktivitet. Hva angår fremtidig bruk av Gulstadøya og avklaring i forhold til dette har kommunestyret vedtatt i kommuneplanens arealdel at området både skal kunne benyttes til bolig og industri. En overordnet avklaring og strategi er, etter rådmannens skjønn, således på plass. Rådmannen kan være enig i Kystverkets generelle vurdering av at en kombinasjon av boliger og industri kan være uheldig, og da tenker rådmannen først og fremst på trafikk, støy og evt. støv. Også estetiske forhold kan få en betydning. Når det er sagt mener rådmannen i dette tilfellet at slikt kan løses gjennom avbøtende tiltak, og god konfigurering av virksomhetenes plassering og type slik at ulempene blir minst mulig. Eiendommene på Gulstadøya er i privat eie, og ble av grunneierne lagt ut for salg 8.12.20144. I kommunestyremøte 11.12.2014, sak 131/2014 Styringsdokument ba kommunestyret rådmannen om å igangsette en prosess for en mulig ervervelse av Gulstadøya på Melbu5. En slik prosess skulle ta utgangspunkt i dialog med grunneierne. Saken så skulle fremmes i forbindelse med budsjettforslag for 2016. Dersom kommunen erverver Gulstadøya vil vi ha god kontroll på utviklingen gjennom bl.a. muligheten og hensynta både boliger, industri, forminner i marken og ikke minst mennesker som bor- og beveger seg i området. Dersom kommunen ikke foretar erverv, vil vi likevel ha kontroll over evt. fremtidig utvikling av Gulstadøya gjennom vår rolle som lokal planmyndighet. 4 Nordland fylkeskommune Fylkeskommunens merknader (sitat): Planfaglig: Så langt vi kan se vil dette tiltaket ikke være i strid med regional politikk slik det blant annet fremkommer i arealpolitiske retningslinjer i fylkesplanen for Nordland. 4 5 http://www.8445melbu.no/gulstadoya-lagt-ut-for-salg-pa-finn-no-mandag/ http://www.vol.no/nyheter/hadsel/article10444803.ece Side 95 Kulturminnefaglig: Vi viser til vårt innspill av 25.3.2015 og har ingen ytterligere merknader. Kulturminner i Nordland er tilfreds med at varslings- og meldeplikten jf. kulturminnelovens § 8 er ivaretatt gjennom planens fellesbestemmelser. Rådmannens vurdering/konklusjon: Merknadene fra fylkeskommunen tas til etterretning. 4 Statens vegvesen Vegvesenets merknader (sitat): Vi uttaler oss som forvaltere av riksveg på vegne av staten forvaltere av fylkesvegnettet på vegne av fylkeskommunen og som statlig fagmyndighet med sektoransvar innenfor vegtransport. Saken gjelder etablering av boligbebyggelse ved Torodden, Gulstadøya på Melbu. Det planlegges oppført 3 mindre blokker i 3 etasjer, totalt 18 boenheter, med tilhørende uteanlegg. Ved varsel om planstart ga vi innspill på løsning for myke trafikanter og utbedring av kryss ved Fv82 og Neptunvegen. Våre innspill er innarbeidet i regulerings-bestemmelsene. Statens vegvesen har ingen merknader til planforslaget slik det nå foreligger. Rådmannens vurdering/konklusjon: Merknaden fra vegvesenet tas til etterretning. 5 Jan Petter Olsen Olsens merknader (sitat): Ser av forslag til reguleringsplan for Torodden ved Melbu, at planen vil berøre mitt naust med biladkomst, stø/dragtau og båtutsett, ved at området fylles igjen. Naust og området for dragtau stø/dragtau og båtutsett vil ikke kunne benyttes som i dag. Dette kan jeg akseptere, under forutsetning av at det bygges naust med tilsvarende fasiliteter i nærheten av eksisterende naust. Planen for utbygging til boligområde ser flott ut, og vil gi en fin beliggenhet for boliger, så den er jeg positiv til. Rådmannens vurdering/konklusjon: Det medfører riktighet at reguleringsplanen vil berøre Olsens naust. Imidlertid anser rådmannen at selve oppgjøret, det være seg økonomisk- eller på annen måte å angå den privatrettslige sfære, dvs. at Olsen må henvende seg til Steinsvik entreprenør AS (som er tiltakshaver) for en løsning. Etter rådmannens vurdering har Olsen rett til innløsning/ erstatning etter plan- og bygningsloven § 15-2 siste ledd, andre punktum selv om han selv ikke er grunneier. Kravet må settes frem senest tre år etter at reguleringsplanen er kunngjort. 6 Fylkesmannen i Nordland Fylkesmannens merknader (sitat): Planfaglige mangler I innspillet herfra ved planoppstart gjorde vi oppmerksom på at også utfylling i sjø kan kreve egen tillatelse etter forurensningsloven, dersom utfyllingen medfører fare for forurensning. Det er i denne forbindelse utarbeidet et notat av Multiconsult hvor det er gjennomført en historisk kildekartlegging, «Miljøgeologisk vurdering». Notatet konkluderer med at det ikke foreligger opplysninger som gir mistanke om forurenset sjøbunn i det planlagte utfyllingsområdet. Utfyllingsområdet ligger imidlertid i Melbu havn, som er avgrenset av en smal innseiling. Vår erfaring tilsier at det vil være fare for forurensning fra f.eks. TBT, PAH og tungmetaller også i de deler av havneområdet som ikke ligger i direkte tilknytning til typiske havneaktiviteter. Vi legger derfor til grunn at tiltaket vil være søknadspliktig, og vil komme tilbake med nærmere vurderinger av søknaden i denne sammenhengen. I søknaden må det kunne dokumenteres at sedimentene ikke er forurenset med relevante prøver, eventuelt må det redegjøres for avbøtende tiltak som tar høyde for at det er forurensede sediment i utfyllingsområdet. Det bør tas inn i rekkefølgebestemmelsene at det skal foreligge tillatelse fra Fylkesmannen før det kan gis tillatelse til utfylling. Planfaglige råd Vi hadde gjerne sett at intern vei og felles lekeområde var avgrenset som egne formål i planen, som sikkerhet for at dette får en tilfredsstillende lokalisering og utforming. I bestemmelsenes § 2.3 kunne det med fordel vært konkretisert hva som menes med «en vesentlig del av varmebehovet» (som f.eks. at ¾ skal være dekt at andre energikilder enn elektrisitet og / eller fossile brensler). Ved at det skal være den som er byggesaksbehandler til en hver tid som skal vurdere hva som skal til for at dette kravet er innfridd, er det sannsynlig at det blir vanskelig å gå ut over minimumskravene som er angitt i byggteknisk forskrift. Vi viser i denne sammenhengen til forskriftens § 14-7, der det bl.a. stilles krav om at «minimum 40 % av netto varmebehov kan dekkes med annen energiforsyning enn direktevirkende elektrisitet eller fossile brensler hos sluttbruker». Side 96 Rådmannens vurdering/konklusjon: Hva angår evt. forurensing i sjø/bunn er dette tatt med i rekkefølgebestemmelsene slik fylkesmannen anviser. Det skal foreligge aksept fra Fylkesmannen før det kan gis tillatelse til fylling. Når det gjelder fylkesmannens råd vedr. egne arealformål for internvei og områder for lek, så mener tiltakshaver at ved å bruke feltbenevnelse, samt byggegrenser rundt boligene, slik det er i planforslaget, ivaretas plassering og utforming av lek og vei. Dette støttes av rådmannen. Hva angår energikilder vil rådmannen peke på kommuneplanens arealdel, kapittel 4.4.1 vilkårenes pkt. 3.3: Ny bebyggelse skal tilrettelegges for bruk av vannbåren oppvarming. Dette kravet er skjerpende i forhold til TEK10, og rådmannen vil be kommunestyret om å dispensere fra dette kravet slik at vi ikke er strengere enn teknisk forskrift. 7 Jan Berge Berges merknader (sitat): Jeg viser til mitt brev ad. sak PS-124/20121 datert 191012 og fastholder hva jeg skriver der. Som et viktig moment i saksbehandlingen, vil jeg be Dem bringe på det rene om AL Osen miljøpark, Org. Nr. 990935084, har hjemmel for å kunne selge 52/965. Jeg mener salget og reguleringen strider med intensjonen i gaven fra Brødrene Syr m/flere, tinglyst 260407. Brev fra Berge datert 19.10.2012 som er vedlagt uttalelsen (sitat): Ad. sak P5-124/2012. Dispensasjon fra Kommuneplanens arealdel. Jeg påklager hermed vedtak i rubr. sak og anfører innholdet i mitt brev av 140812 som legges ved. Samt at jeg ikke tillater omsøkte regulering som faller inn under Gnr. 53 bnr. 266. Hva angår nabotomten, protesterer jeg i henhold til gjeldende regler om nabovarsel. Jeg underbygger mitt standpunkt med å hevde at det bør utarbeides en helhetlig plan for utnyttelse av Gulstadøya Gnr 53 bnr 266 hvilket støttes i Fylkesmannens tilsvar. Jeg betrakter omsøkte utbygging som et korttenkt og rent prolittrelatert foretak med importert arbeidskraft og materiell. Det til skade for en fremtidig estetisk og samfunnsgagnlig utnyttelse av området. Rådmannens vurdering/konklusjon: Berge hevder at et salg av eiendom fra Osen miljøpark til Steinsvik entreprenør strider i mot intensjonen i gaven fra brødrene Syr m.fl. og viser til tinglyst dokument av 26.04.2007. Rådmannen vil poengtere at kjøp og salg i denne sammenheng tilhører den privatrettslige sfære, et forhold som kommunen ikke uten videre kan gripe inn i. Når det er sagt er vi også lokal planmyndighet, og det presiseres at gjennom dette kan regulere de områdene vi vil såfremt det er i samsvar med overordnet plan, i dette tilfellet arealplanen. Tiltaket er i samsvar med denne. Berges tvil om vi kan regulere avvises derfor. Selv om oppgjøret tilhører den privatrettslige sfære må rådmannen likevel kommentere Berges anførsler om Osen miljøpark har anledning til å selge eiendom til Steinsvik entreprenør: For det første er det ikke registrert servitutter i grunnboka som vi har tilgang på. Her er således ikke avtalemessige forhold til hinder for et eiendomsskifte. Hva angår brødrene Syr sin intensjon kommer dette frem i to brev: ! 4.3.2005 til Hadsel kommune, pkt. 4 (sitat): «Hvilke avtaler Hadsel kommune gjør på dette frie grunnlag – med Karter eiendom AS regner vi for oss å være uvedkommende, såfremt det ikke bygges eller gjøres noe som sjenerer Osen estetisk». ! 7.9.2005 høringsuttalelse til forslag til reguleringsplan for Osen miljøpark (sitat): «Eventuelle boliger bør kun ha 1 etasje for ikke å sperre utsikten fra E10 og eksisterende bebyggelse». Brødrene Syr sine ønsker er derfor, etter rådmannens vurdering, kun å regne som estetiske intensjoner uten at de er festet i tinglyste servitutter. I Torodden-prosjektet er det, etter rådmannens skjønn, lagt vekt på en god og estetisk løsning med en byggeskikkform - og materialer som harmonerer med omgivelsene. Riktignok strir høyden på tiltaket (antall etasjer) i mot brødrene Syr sitt ønske om bare 1 etg. Når det er sagt er utsikten fra E10 (nå Fv82) allerede berørt ved at her er oppført et butikklokale (REMA1000) rett nord for Torodden mellom Fv82 og Torodden. Dette bygget sperrer mer for utsikten fra Fv82 enn de fremtidige byggene på Torodden vil gjøre. Først og fremst har dette med avstanden til Fv82. Rådmannen konkluderer derfor med at tiltaket ikke vil sperre for utsikten i vesentlig grad, og at det derfor ikke strir i mot brødrenes ønske i nevneverdig grad. Side 97 Foto: Google earth street view Berge sier videre at han ikke tillater omsøkte regulering som faller inn under Gnr. 53 bnr. 266. I følge matrikkelen er nevnte gårds- og bruksnummer et felleseie, bestående av 10 parter. En uttalelse vedr. denne eiendommen burde således, etter rådmannens mening kommet som en fellesuttalelse, og ikke fra en enkelt person. I forbindelse med rullering av kommuneplanens arealdel som ble endelig vedtatt i 2014 kom her et innspill fra Gulstad Grunneierlag datert 21.04.20136. Her står det vedr. GBnr. 53/266 (sitat): Gulstad Grunneierlag sendte inn første innspill til kommunens arealplan 25. mai 2012. I dette brevet viser Grunneierlaget til avholdt møte hvor eierne av Gulstadøya gnr.53. bnr 266 enstemmig ble enige om at hele arealet på eiendommen ønskes anvendt til boligformål. Videre skriver de (sitat): Grunneierlaget opprettholder en enstemmig enighet om at hele bnr 266 bør anvendes til boligformål. Viser også til kommunes egne anmerkninger om at det ønskes å rette fokus på bo- og næringsarealer da disse områdene anses som strategisk viktig for å få en positiv samfunnsutvikling slik styringsdokumentet legger opp til, noe Grunneierlaget forslag samsvarer med. Gulstad Grunneierlag er opptatt av at området kan nyttegjøres, og det til flere formål. Grunneierlaget håper derfor at innspillene tas til etterretning og at det oppfattes som en positiv tilnærming til nytte for lokalsamfunnets nærings- og samfunnsutvikling. Grunneierlagets holdning tilkjennegjort i dette brevet viser at de ser positivt på boligbygging på GBnr. 53/266. Da uttalelsen ble skrevet var det allerede klart at Steinsvik hus & entreprenør AS ønsket å bygge mellom Torodden og Litjholmen. I planforslaget er det bare Neptunveien med veiskuldere som berører 53/266. Berge henviser videre til at han påklagde kommuneplanens arealdel. Det er ikke anledning til å påklage kommuneplanens arealdel, jf. plan- og bygningsloven § 11-15 siste ledd. Henvisningen til klagen avvises derfor. Tiltaket på Torodden er i samsvar med overordnet plan. Vurderinger i forhold til arealplanens energikrav: I kommuneplanens arealdel, planbestemmelsenes kapittel 4.4.1 Boliger, vilkår nr. 3 er her angitt vilkår om alternative energikilder. Kravet i arealdelen er skjerpende i forhold til teknisk forskrift, som er utledet av plan og bygningsloven. Det finnes ikke tilsvarende bestemmelser i en rekke av de kommunene vi kan sammenligne oss med. Dette medfører at boligene i seg selv blir dyrere i Hadsel enn i f.eks. Sortland, når man ser bort fra tomtepriser og tilknytningsutgifter for kommunaltekniske anlegg. Rådmannen vil derfor tilråde kommunestyret at man i denne saken dispenserer fra kommuneplanens arealdel, planbestemmelsenes kapittel 4.4.1 Boliger, vilkår nr. 3 om alternative energikilder. Teknisk forskrift (TEK10) legges heller til grunn slik som anført i planforslaget, bestemmelsenes § 2.3 Energi. Økonomiske konsekvenser Reguleringssaken er fremmet som privat forslag til regulering, og er forutsatt og ikke påføre kommunen økonomiske konsekvenser annet enn det som følger av utbyggingsavtalen. Det fremmes egen sak om utbyggingsavtale på Torodden senere. 6 ePhorte: 2012/310-253 Side 98 Konklusjon Rådmannen er kommet frem til den konklusjon at planforslaget for reguleringsplan MB50, boligområde på Torodden ved Melbu, gbnr. 52/1, 52/965 og 53/266 kan godkjennes med hjemmel i plan- og bygningsloven av 2008 § 12-12. Samtidig vil rådmannen be kommunestyret å dispensere fra kommuneplanens arealdel, planbestemmelsenes kapittel 4.4.1 Boliger, vilkår nr. 3 om alternative energikilder da denne er skjerpende i forhold til TEK10, og dermed vil fordyre prosjektet. Teknisk forskrift (TEK10) legges heller til grunn slik som anført i planforslaget, bestemmelsenes § 2.3 Energi. Videre vil rådmannen tilrå at her utarbeides en utbyggingsavtale med Steinsvik hus & entreprenør i henhold til mal for utbyggingsavtaler som kommunestyret vedtok i sak PS 13/2013 den 01-03-2012. Utbyggingsavtalen vil avklare fordeling av utgifter til vei kommunalteknikk, både i forhold til investeringer og drift. Side 99 Torodden f_BSB 2,7 da V DR110 c+14,0 #4 c+14,0 o_SVT H140_1 #3 1, 0 #2 o_SV #1 1,0 2,5 5,5 f_BBB 3,8 da 4612 52/399 SP160 TEGNFORKLARING PBL § 12-5 REGULERINGSFORMÅL BYGGEOMRÅDER (PBL § 12-5, pkt 1) Boligbebyggelse , blokkbebyggeles Småbåtanlegg SAMFERDSEL OG TEKNISK INFRASTRUKTUR (PBL § 12-5, pkt 2) Veg Annen veigrunn Frisikt H140-1 Sjø BRUK OG VERN AV SJØ OG VASSDRAG (PBL § 12-5, pkt 6) HENSYNSONER (PBL § 12-6) Bestemmelsesområde BESTEMMELESOMRÅDER LINJESYMBOLER MV. Ekvidistanse 1m 30m 24.11.15 DATO NJK SIGN. Avkjørsel, både inn- og utkjøring Planens begrensning Formålsgrense Byggegrense Frisiktlinje Regulert senterlinje Regulert kant kjørebane Grense for angitt hensynssone Grense for bestemmelser Kartmålestokk: A3/1:500 10m 20m Kilde for basiskart: Hadsel kommune Dato for basiskart: 06.01.15 Koordinatsystem: UTM sone 33/Euref89 Høydegrunnlag: 0 Planens dato : 30.06.2015 SAKSNR Arealplan-ID: MB50 Side 100 4,0 MB50 c+14,0 4, 0 Revisjon Påført mer info i tittelfel Detaljreguleringsplan for Torodden, Melbu Hadsel kommune med tilhørende bestemmelser KODE SAKSNR SIGN. DATO SAKSBEHANDLING IFLG . PLAN- OG BYGNINGSLOVEN Varsel om oppstart 21.02.15 NJK 1.gangs behandling off.ettersyn:05.09.15-19.10.15 27.08.15 NJK 2.gangs behandling Vedtak: FORSLAGSTILLER: Steinsvik Hus & Entreprenør AS PLANEN ER UTARBEIDET AV: September arkitekter AS Y492500 V Y492450 X7598650 X7598600 Litl-holmen Y492400 PLANBESKRIVELSE FOR DETALJREGULERINGSPLAN FOR TORODDEN, MELBU, HADSEL KOMMUNE PLAN NR. MB50. Utarbeidet av September Arkitekter as Dato: 08.07.15 Side 1 av 35 Side 101 Innhold 1 Sammendrag........................................................................................................ 5 2 Bakgrunn.............................................................................................................. 5 2.1 Hensikten med planen.................................................................................... 5 2.2 Forslagstiller, plankonsulent, eierforhold........................................................5 2.3 Utbyggingsavtaler.......................................................................................... 5 2.4 Krav om konsekvensutredning........................................................................5 3 Planprosessen...................................................................................................... 6 3.1 Medvirkningsprosess, varsel om oppstart.......................................................6 3.1.1 Samrådingsmøte......................................................................................... 6 4 Planstatus og rammebetingelser........................................................................... 7 4.1 Overordnede planer....................................................................................... 7 Fylkeskommunale planer...................................................................................... 7 Kommuneplanens arealdel 2014-2026.................................................................7 4.2 Gjeldende reguleringsplaner..........................................................................8 4.3 Tilgrensede planer......................................................................................... 8 4.4 Temaplaner.................................................................................................... 9 4.4.1 Statlige planretningslinjer/rammer/føringer................................................9 4.4.2 Lokal forskrifter og retningslinjer som gjelder for planarbeidet....................9 5 Beskrivelse av planområdet, eksisterende forhold.................................................9 5.1 Beliggenhet og planavgrensning.....................................................................9 5.2 Dagens arealbruk og tilstøtende arealbruk....................................................11 5.4 Landskap..................................................................................................... 14 5.5 Kulturminner og kulturmiljø.........................................................................14 5.6 Naturverdier................................................................................................. 14 5.7 Rekreasjonsverdi/ rekreasjonsbruk, uteområder...........................................14 5.8 Trafikkforhold.............................................................................................. 14 5.9 Barn og unges interesser.............................................................................. 15 5.10 Sosial infrastruktur..................................................................................... 15 5.11 Universell tilgjengelighet............................................................................ 15 5.12 Teknisk infrastruktur.................................................................................. 15 5.13 Grunnforhold............................................................................................. 16 5.14 Støyforhold................................................................................................. 16 5.15 Luftforurensing.......................................................................................... 17 5.16 Risiko- og sårbarhet (eksisterende situasjon).............................................17 Side 2 av 35 Side 102 5.17 Analyser/ utredninger................................................................................ 17 Geoteknisk vurdering......................................................................................... 17 Sol-/skyggestudie.............................................................................................. 17 6 Beskrivelse av planforslaget................................................................................ 18 6.1 Planlagt arealbruk......................................................................................... 18 6.1.1 Reguleringsformål..................................................................................... 18 6.2 Gjennomgang av aktuelle reguleringsformål.................................................18 6.3 Bebyggelsens plassering og utforming.........................................................19 6.3.1 Bebyggelsens høyde.................................................................................. 20 6.3.2 Grad av utnytting (veileder) Forskrift..........................................................21 6.3.3 Antall boliger, leilighetsfordeling...............................................................21 6.4 Boligmiljø/ bokvalitet................................................................................... 21 6.5 Parkering..................................................................................................... 21 6.6 Tilknytning til infrastruktur..........................................................................22 6.7 Trafikkløsning.............................................................................................. 22 6.7.1 Kjøreatkomst............................................................................................. 22 6.7.2 Utforming av veger.................................................................................... 22 6.7.3 Tilgjengelighet for gående og syklende.....................................................22 6.8 Miljøoppfølging............................................................................................ 22 6.9 Universell utforming..................................................................................... 22 6.10 Uteoppholdsareal og lekeplass...................................................................23 Privat og felles uteoppholdsareal........................................................................23 Lekeplass........................................................................................................... 23 Ivaretakelse av eksisterende og evt. ny vegetasjon.............................................23 Turveier.............................................................................................................. 23 Atkomst og tilgjengelighet................................................................................. 23 Sesongbruk........................................................................................................ 24 Andre uteoppholdsarealer.................................................................................. 24 Krav om utomhusplan og rekkefølgebestemmelse..............................................24 Småbåtanlegg..................................................................................................... 24 6.11 Kulturminner og kulturmiljø.......................................................................24 6.12 Sosial infrastruktur..................................................................................... 24 6.13 Plan for vann- og avløp samt tilknytning til offentlig nett...........................24 6.14 Plan for avfallshenting/ søppelsug..............................................................24 6.15 Avbøtende tiltak/ løsninger ROS.................................................................24 Side 3 av 35 Side 103 6.16 Rekkefølgebestemmelser............................................................................ 24 7 Konsekvensutredning......................................................................................... 24 8 Virkninger/konsekvenser av planforslaget..........................................................24 8.1 Overordnede planer..................................................................................... 24 8.2 Stedets karakter, Landskap og estetikk.........................................................25 8.3 Kulturminner og kulturmiljø, evt. verneverdi.................................................25 8.4 Forholdet til kravene i kap II i Naturmangfoldloven.......................................25 8.5 Rekreasjonsinteresser/ rekreasjonsbruk.......................................................25 8.6 Uteområder.................................................................................................. 26 8.7 Trafikkforhold /støy..................................................................................... 26 8.8 Barn og unges interesser.............................................................................. 26 8.9 Sosial infrastruktur....................................................................................... 26 8.10 Universell tilgjengelighet............................................................................ 26 8.11 ROS analyse................................................................................................ 26 8.12 Teknisk infrastruktur.................................................................................. 27 9 Innkomne innspill............................................................................................... 27 Vedlegg:............................................................................................................. 35 Side 4 av 35 Side 104 1 Sammendrag Hensikten med planarbeidet er å utvikle området for etablering av tre boligbygg i tre etasjer med tilhørende parkeringsanlegg. % utnyttelsesgrad ca 40 % BYA. 2 Bakgrunn På vegne av Steinsvik Hus & Entreprenør as fremmes det forslag om å regulere til blokkbebyggelse på et område som i kommunedelplanen er avsatt til boligformål. 2.1 Hensikten med planen Hensikten med planarbeidet er å utvikle området med boliger med tilhørende uteoppholdsareal, parkering og småbåtanlegg for beboerene. Adkomst til området vil skje fra Neptunveien. Hovedformål for området vil være boligbebyggelseblokkbebyggelse. 2.2 Forslagstiller, plankonsulent, eierforhold Tiltakshaver: Steinsvik Hus & Entreprenør as, Boks 13, 8459 Melbu Plankonsulent: September arkitekter as, Sparavollen 7, 3021 Drammen Eierforhold: Gnr/Bnr Eier 52/965 Al Olsen Miljøpark BA. Steinsvik Hus & Entreprenør as har opsjonsavtale på den del som ligger innenfor planområde? 52/1 Edith og Gunnar Fredriksens minnestiftelse gjelder del av Neptunveien, 53/266 Gulstadøya grunneierlag /Hadsel kommune, gjelder del av Netpunveien UAVKLART EIERFORHOLD 2.3 Utbyggingsavtaler Det er ved varsel om planstart annonsert oppstart av arbeid med utbyggingsavtaler vedrørende evt. utbygging av offentlig vei-, vann- og avløpsanlegg. Dette ivaretas i bestemmelsene. 2.4 Krav om konsekvensutredning Det er av Hadsel kommune gjort en vurdering i forhold til forskrift om konsekvensutredning av 2009, kap II. Tiltaket faller inn under §3 Planer og tiltak som skal vurderes etter forskriftens §4. Side 5 av 35 Side 105 I hht referat fra Forhåndskonferanse, 18.12.14, har Hadsel kommune gjort en vurdering om at planen ikke utløser krav om konsekvensutredning. Disse kriteriene ønskes spesielt vurdert i forhold til virkninger for miljø og samfunn: Tiltaket: er lokalisert i eller kommer i konflikt med områder med særlig verdifulle landskap, naturmiljø, kulturminner eller kulturmiljø. g) gir vesentlig økning i antall personer som utsettes for høy belastning av luftforurensning, støy eller lukt, eller kan føre til vesentlig forurensning h) medfører risiko for alvorlige ulykker, ras, skred og flom i) kan få konsekvenser for befolkningens helse eller helsens fordeling i befolkningen Forslagstillers vurdering/kommentar: Punkt a) Planområdet ligger innenfor et område som er avsatt til boligformål i kommunedelplan, 2014-2026 . Disse forhold ble da vurdert i forbindelse med arbeidet med overordnet plan. Tiltaket er dermed tidligere vurdert til å ikke være lokalisert eller komme i konflikt med særlig verdifulle landskap, naturmiljø, kulturminner eller kulturmiljø. Se også punkt 5.4-5.6 i planbeskrivelsen. Punt g) Området øst for planområdet er avsatt til næring/industriområdet i kommunedelplanen. Omfanget og type næring som skal etableres er uavklart. Det vil måtte tas hensyn til forhold rundt evt luftforurensning, støy eller lukt innenfor dette næringsområde ved en evt utbygging der. Viser også til vurdering under pkt a). Det aktuelle tiltaket er dermed vurdert til å ikke gi vesentlig økning i antall personer som utsettes for høy belastning av luftforurensning, støy eller lukt, eller kan føre til vesentlig forurensning. Se også punkt 5.14 og 5.15. Punkt h) Det kan være fare for flom og stormflom i området. Dette, sammen med forhold rundt ulykker, ras og skred, er vurdert nærmere i ROS-analysen. Se punkt 8.12. Forhold rundt flom/stormflo sikres ved at 1.etg legges på min kote +3,5. NGO 1954. Det er gjort en vurdering at tiltaket ikke medfører risiko for alvorlige ulykker, ras, skred og flom. Punkt i) Se punkt g) 3 Planprosessen 3.1 Medvirkningsprosess, varsel om oppstart Det ble avholdt oppstartsmøte hos Hadsel kommune den 18.12.14. Igangsatt planarbeid ble kunngjort i Vesterålens Avis den 21.02.15 og brev om varsel om oppstart ble sendt berørte naboer, organisasjoner og myndigheter etter liste fra Hadsel kommune den 21.02.15 med frist for innspill 23.03.15. 3.1.1 Samrådingsmøte Det ble avholdt et samrådingsmøte på Melbu den 24.02.15. Det var naboer og andre interessente i møtet. I møtet ble det av plankonsulent lagt frem skisser på mulig Side 6 av 35 Side 106 utbygging av området i form av tre boligblokker i tre etasjer, med felles uteoppholdsareal og nærlekeplass, samt carportanlegg mot Neptunveien. Kort sammendrag av innspill: Bekymring for støy og støv fra transport til og fra planlagt næringsområde på østsiden. Plankonsulent redegjorde for at både trafikk -og støyproblematikk skal vurderes nærmere i planarbeidet. Representant fra Gulstadøya grunneierlag hevdet at planavgrensningen mot sør lå inne på deres eiendom GBNR 53/266. Plankonsulent henviste til at kartgrunnlag var motatt fra Hadsel kommune. Evt feil i dette skulle undersøkes. Generelt var det positive tilbakemeldinger på at det ønskes å etablere boliger på området. 4 Planstatus og rammebetingelser 4.1 Overordnede planer Fylkeskommunale planer Planforslaget er ikke i strid med Fylkesplan for Nordland 2008-2011, arealpolitiske retningslinjer. Planforslaget er ikke i strid med Klimautfordringer i Nordland 2011-2010. Kommuneplanens arealdel 2014-2026. Utsnitt Kommuneplanens arealdel 2014-2026, planområdets plassering er markert med rød ring. Side 7 av 35 Side 107 Området er i kommuneplanens arealdel avsatt til boligbebyggelse, felt B23, som krever detaljregulering. 4.2 Gjeldende reguleringsplaner Deler av plan MB15, 1949 ligger inne på området. Dette er en eldre plan og planarbeidet skal derfor, i følge Hadsel kommune, forholde seg til Kommuneplanens arealdel 2014-2026, hvor området er avsatt til bolig. 4.3 Tilgrensede planer Tilgrensende plan i nord er MB13 Melbu sentrum del 2, 29.11.84, som blant annet viser industriområde med kryssløsnig Neptunveien/Fv82. I dag er det etablert en matbutikk i områder. Utsnitt reguleringsplan MB13, kryss FV82/Neptunveien og forretningsområde. Reguleringsplan MB13, Melbu sentrum, del 2, fra 1984. Side 8 av 35 Side 108 4.4 Temaplaner 4.4.1 Statlige planretningslinjer/rammer/føringer •RPR for barn og unge: De rikspolitiske retningslinjer og bestemmelser som skal bidra til å styrke barn og unges interesser i planleggingen setter blant annet krav til gode oppvekstforhold i nærmiljøet, samt krav til utformingen av arealer og anlegg. •RPR for samordnet areal- og transportplanlegging: Retningslinjene skal legges til grunn for planlegging og utøvelse av myndighet etter plan- og bygningsloven i kommuner, fylkeskommuner og hos statlige myndigheter. Hensikten med retningslinjene er å oppnå en bedre samordning av arealplanlegging og transportplanlegging både i kommunene og på tvers av kommuner, sektorer og forvaltningsnivåer. Arealbruk og transportsystem skal utvikles slik at de fremmer samfunnsøkonomisk effektiv ressursutnyttelse med miljømessig gode løsninger, trygge lokalsamfunn og bomiljø, god trafikksikkerhet og effektiv trafikkavvikling. Det skal legges til grunn at langsiktig, bærekraftig perspektiv i planleggingen. •Planlegging i kyst- og sjøområder •Universell utforming •Differensiert forvaltning av strandsonen langs sjøen. •Klima- og energiplanlegging i kommunene •Flom- og skredfare i arealplaner 4.4.2 Lokal forskrifter og retningslinjer som gjelder for planarbeidet • Kommuneplanes arealdel, bestemmelser og retningslinjer, kap 4.4.1-boliger 5 Beskrivelse av planområdet, eksisterende forhold 5.1 Beliggenhet og planavgrensning Området er i hovedsak et sjøområde og ligger mellom Torodden og Litl-Holmen, øst for Melbu sentrum. Området grenser til fremtidig næringsområde i øst (i dag sjø), friområde i nord, boligområde i sør (i dag sjø) og Melbu havnebasseng i vest. Området er bebygd med ett båtskur. Side 9 av 35 Side 109 52/201 52/190 37 /323 TA STRANDGA 52/787 24C REMA 2 24B 24A 43A Forr. /456 NEPTUNVEIEN 52/840 39 41 IDRETTSVEIE Fv 82 BAKKE 03 GATA Planområdet er på ca 5,2 daa og gjelder sørlige del av Torodden og nordlige del av Litl-holmen, med sjøområde i mellom. Planavgrensningen følger eiendomsgrensene mot nord og sør. Det er mot vest gjort en mindre tilpasning av planavgrensningen for å få med småbåtanlegg. Mot øst er del av Neptunveien med i planområdet og avgrensningen følger regulert kant vei. 22C 22B 22A 44 1A /530 /377 4 1B /353 52/356 3 52/4 52/399 20C Torodden Johnlarsaberget 52/965 Litl-holmen Kartutsnitt med ny planavgrensning mot sjø 5.2 Dagens arealbruk og tilstøtende arealbruk Planområdet er i dag avsatt til boligformål i kommunedelplanens arealdel. Det står et eldre båtnaus i planområdets nordøstre del, ellers er området ubebebyd med fjæralinje og sjø. Side 11 av 35 Side 111 Området rett nord for planområet, med nordre del av Torodden, er i kommunedelplanens arealdel regulert til friomåde. Området i nordøst, sør for Standgata, er bebygd med eneboliger. Ved Strandgata ligger også en matbutikk. Området øst for planområdet er ubebygd/noe sjø og er i kommuneplanes arealdel regulert til næring. Området videre sørover, på vestsiden av Neptunveien er ikke bebygd men avsatt til boligformål. Lengst i sør ligger et område med småbåthavn som er regulert til område for ferdsel i sjø.5.3 Stedets karakter og eksisterende bebyggelse Side 12 av 35 Side 112 Eiendommen er et ubebygd, vestvendt sjøområde mellom to nes og Neptunveien. Området er åpent med nesten ingen vegetasjon, foruten noe gress og et par busker. Nordøst for området er det boligfelt med eneboliger. Netpunveien, ligger på en fylling. Oversiktsbilde med forretningsbygg, boliger og Strandgata til høyre, Melbu sentrum rett fram, Småbåthavn Gulstadøya til venstre. Side 13 av 35 Side 113 Nord for området liggen et en-etasjes næringsbygg med flatt tak. Fylkesvei 82, Strandgata, innfartsveien til Melbu sentrum, ligger nord for området. Det er boligfelt med hovedsak eneboliger nord for denne veien. 5.4 Landskap • Topografi og landskap Utbyggingsområdet består av sjøområde og to nes med fjæregrunn/fjell. • Solforhold Området er åpent i alle retninger og har veldig gode solforhold. • Lokalklima Området ligger forholdsvis beskyttet i indre havn. Dominerende vindretning er vind fra sørvest. 5.5 Kulturminner og kulturmiljø Det ligger en del automtiske fredede kulturminner på Gulstadøya. Det er ikke registrert kulturminner i selve planområdet. 5.6 Naturverdier Området ligger nært vei og bebyggelse og er ikke preget av dyreliv Det er ingen registreringer i naturbasen eller annen kjent informasjon om truede arter i området. Området har lite vegetasjon som kan bidra positivt til lokalklimaet, og området vurderes til å ha liten verdi for naturmangfoldet. 5.7 Rekreasjonsverdi/ rekreasjonsbruk, uteområder På deler av planområdet er det fjæraområde hvor det i dag ligger ett båtnaus. Det er regulert et friområdet rett nord for planområde med to naust. Videre er Gulstadøya et flott rekreasjonsområde med noe vegetasjon og strand/fjære. 5.8 Trafikkforhold • Kjøreatkomst Planområdet har i dag adkomst fra Neptunveien via Fylkesvei 82, Strandgata. Neptunveien er en asfaltert vei med bredde ca 4,5 m som går delvis på fylling videre sørover og ender i et småbåtanlegg ytterst på Gulstadøya. • Trafikkmengde I henhold til Nasjonal vegdatabank har Strandgata (FV82) en fartsgrense på 50 km/t og en ÅDT på ca 3850 forbi planområdet. Neptunveien har en fartsgrense på 50 km/t. Trafikkmengde på Neptunveien er ikke oppgitt, men anses å være relativ lav. Det planlagte boligprosjektet med 18 enheter vil ikke generere stor økning i trafikktallet. Side 14 av 35 Side 114 • Trafikksikkerhet for myke traffikanter Strandgata har fortau på øvre side av vegen. Ved busstopp ved kryss Fjellveien, ca 250 m vest for Neptunveien, er det gangfelt. Det er også gangfelt ved Asvo, ca 350 m øst for Neptunveien. Det er hverken fortau eller egen gangvei for gående-syklende langs Neptunveien. • Kollektivtilbud Det er flere busstopp i Strandgata, ett ved Fjellveien ca 400 m fra planområdet og ett ved kryss Knausenfaret, ca 500 m fra planområdet. Fra Melbu går det ferge til Fiskebøl (Lofoten) 5.9 Barn og unges interesser Se punkt 5.7, 5.10 og 5.11. Det skal anlegges nærlekeplass i planområdet med gode solforhold og som avskjermes mot trafikk. Se punkt 6.10 5.10 Sosial infrastruktur En dagligvarebutikk ligger rett nord for planområdet. Bensinstasjon ca 300 m fra planområdet. Øvrig tjenestyting ligger i Melbu sentrum, 800-1000 m fra området, mens for et større tilbud må man til Stokmarknes som ligger 15 km mot nordøst. Barne -og videregående skoler, samfunnshus og idrettsanlegg ligger ovenfor Strandgata, ca 1 km nord for planområdet. Det ligger 13 barnehager i Hadsel kommune, hvor tre av disse ligger på Melbu. To ligger ved skoleområdet, nord for Strandgata. Hoppensprett barnehage ligger nærmest, ca 600 m fra planområdet. 5.11 Universell tilgjengelighet Planområdet med ny fylling er relativt flatt og har et godt utgangspunkt for universell tilgjengelighet. 5.12 Teknisk infrastruktur • Vann og avløp Tiltaket forutsetter tilkopling til kommunens VA-nett. Avløp fra området må pumpes til selvfallsledning ved FV 82. Hovedvannledning kan da legges i samme grøft med mulighet for framføring av brannvann til boligområdet. Eksisterende VA-ledninger i sjø må flyttes i sjø, eventuelt legges i Neptunveien forbi boligene. Dette avklares igjennom utbyggingsavtale som utarbeides parallelt med reguleringsplanen. • Energiforsyning og alternativ energi, fjernvarme m.m Side 15 av 35 Side 115 Luftkabler for strøm går langs Neptunveien. Området har ikke fiberoptisk bredbånd, men kabelTV. Det er ihht Trollfjordkraft ikke behov for ny nettstasjon. Det ligger en eksisterende trafo 150 m nord for planområdet med nok kapasitet for de planlagte boligene. Se kartutsnitt. Kommuneplanenas arealdel 2014-2026 sier: I boliger skal det etableres alternative energikilder i tillegg til elektrisitet. Dette skal reguleres i reguleringsplanens planbestemmelser som skal legge føringer for alternative energikilder. Følgende alternative energikilder skal vurderes: 3.1. Økt bruk av varmepumper 3.2. Økt bruk av miljøvennlig vedfyring 3.3. Ny bebyggelse skal tilrettelegges for bruk av vannbåren oppvarming Området har tilgang til offentlig renovasjon. 5.13 Grunnforhold Utfra løsmassekart (NVE) ligger områdene på land på bart fjell. (ellers sjøområde). Det er utarbeidet en geoteknisk vurdering av området i hht krav i kommuneplanens arealdel, se vedlegg. For ledninger i området se pkt 5.12. 5.14 Støyforhold FV 82 Strandgata ligger ca 135 m fra den nye planlagte bebyggelsen. Side 16 av 35 Side 116 Med bakgrunn i fartsgrenser og trafikkmengder på de nærliggende veiene, samt planområdets plassering i forhold til disse, anses området ikke å være utsatt for støy over gjeldende retningslinjer. Det er i hht kommunedelplanen/referat oppstartsmøtet satt krav om støyvurdering for tiltaket. Under planarbeidet har kommunen så trukket tilbake kravet, da det ikke er klart hvilken type næring/industri som evt vil komme på naboområdet mot øst. Fremtidig ÅDT på Neptunveien er dermed uklar. I hht Hadsel kommune vil det være krav om støyutrendning ved en evt. regulering til fremtidige industriformål, og evt. støyavbøtende tiltak vil da innarbeides i denne planen. 5.15 Luftforurensing Området har ikke kjent luftforurensning. Det er heller ikke mottatt innspill om slike forhold. 5.16 Risiko- og sårbarhet (eksisterende situasjon) Planforslaget gjelder tre mindre boligblokker på et lite område, og planen har således liten kompleksitet og vil ikke ha store påvirkninger på områdene rundt. Det er derfor kun utarbeidet én ROS-analyse som beskriver endringer som følge av planen. Se pkt 8.11. 5.17 Analyser/ utredninger Geoteknisk vurdering Det utarbeides en geoteknisk vurdering i hht Kommuneplanens krav ved utbygging/ fylling på felt B23. Notatet kokluderer med at planforslaget ikke ligger i et løsneeller utløpsområde for skred. Områdestabiliteten vurderes derfor å være tilfredsstillende, og tilfredsstiller således kravene i TEK10. Planlagt utfylling kan derfor gjennomføres. Se vedlegg Historisk kildekartlegging, miljøgeologi Før det kan fylles ut i sjø skal det gjøres en historisk kildekartlegging av området for å vurdere om det er behov for miljøundersøkelser av sjøbunnen i utfyllingsområdet. Rapporten konkluderer med at det ikke foreligger opplysninger som gir mistanke om forurenset sjøbunn i planlagt utfyllingsområde. Dette ut fra at opplysninger fra kommunen om området er relativt uberørt, og det antas å være lite løsmasser i utfyllingsområdet. Det anses derfor ikke som nødvending med miljøprøvetaking av sjøbunnssedimenter i det planlagte utfyllingsområdet. Se vedlegg. Sol-/skyggestudie. Det er utarbeidet en sol- skyggestudie for området, se pkt 6.4. Side 17 av 35 Side 117 6 Beskrivelse av planforslaget 6.1 Planlagt arealbruk Området reguleres til boligformål for etablering av tre mindre boligblokker i 3 etasjer. Bygningene plasseres på en ny fylling vest på tomta i nord-sørlig retning med innganger fra øst. Carporter legges langs Neptunveien med adkomst fra ny intern vei. Vest på tomten ml boligene anlegges det felles uteområde med nærlekeplass. 6.1.1 Reguleringsformål Planområdet reguleres til følgende. formål, jfr. plan- og bygningsloven §12-5: -Boligbebyggelse (BBB) (med carport, internvei og lekeplass) -Småbåtanlegg (f_BSB) -Offentlig vei (o_SV) -Annen veigrunn, snøopplagring (o_SVT) -Bruk og vern av sjø og vassdrag, med tilhørende strandsone (V) 6.2 Gjennomgang av aktuelle reguleringsformål Boligbebyggelse (BBB) Innenfor felt B tillates det oppført tre boligblokker i 3 etasjer. Samlet BRA inkl garasje er på ca 2.320 kvm. Atkomst vil være fra Neptunveien via intern atkomstvei mot øst. Egnede områder rundt bygningene skal opparbeides til felles uteoppholdsareal og lekeplass med utgangspunkt i gjeldene krav i kommuneplanen. Parkering for besøkende anlegges på bakken langs ny intern vei. Det tillates etablert sykkelparkering innenfor området. Småbåtanlegg (f_BSB) Det kan etableres anlegg for flytebrygger for beboerne i området. Plassering og utforming sikres ved byggesak. Offentlig vei (o_SV) Gjelder eksisterende atkomstveg Neptunveien som i dag har en asfaltert bredde på ca 4,5 m. Vegen utvides fra planområdet og frem til kryss Strandgata. Vegen foreslås av kommunen opparbeidet i hht dimensjoneringsklasse S1 Samleveg i boligområder med fartsgrense 50 km/t, med ensidig fortau. Tverrprofil i hht C.15 i Vegnormalen, blir da med ensidig fortau 8m (kjørebredde inkl skulder 5,5 m og fortau inkl skulder 2,5 m) Det avsettes 1m snøopplagring/byggegrense til carporter. Detaljer rundt opparbeidelse tas videre i en utbyggingsavtale. Annen veigrunn, snøopplagring (o_SVT) Side 18 av 35 Side 118 Det anlegges et område mellom fortau og carporter for snøopplagring, avstand til byggegrense carporter er 1m. Bruk og vern av sjø og vassdrag, med tilhørende strandsone (V) Gjelder eksisterende sjøområde Bestemmelsesområde #1-3 Garasjeanlegg Feltet er avsatt til carporter for beboere innenfor planområdet. Det tillates etablert sykkelparkering og boder innenfor feltet. Adkomst til parkeringsanlegg reguleres fra ny intern vei. Bestemmelsesomårde #4 Lekeplass Innenfor området boligbebyggelse skal det opparbeides et nærlekområde for beboerene. De til enhver tid gjeldende krav til leke- og uteoppholdsarealer skal oppfylles og dokumenteres ved utomhusplan. 6.3 Bebyggelsens plassering og utforming Bebyggelsens plassering er vist på plankartet. Bebyggelsen er foreslått lagt i nordsørlig retning, helt vest på området for å få gode uteoppholdsareal mot vest, både for leilighetenes balkonger og på bakken. På område mot Neptunveien i øst anlegges caporter, parkering og internvei. Skisse mulig bebyggelse sett fra sørvest Side 19 av 35 Side 119 Skisse mulig bebyggelse sett fra nord Skisse mulig bebyggelse sett fra nordvest Bebyggelsen på tomta tenkes fordelt på tre tydelige adskilte bygningsvolum med egne trapperomskjerner. 6.3.1 Bebyggelsens høyde Maks gesimshøyde er regulert til kote +14,0. Dette tilsvarer 3 etasjer med boliger. Lengdesnitt L1; ny bebyggelse med eksisterende boliger bak Lengdesnitt L2; matbutikk med eksist. boligbebyggelse og ny bebyggelse Side 20 av 35 Side 120 6.3.2 Grad av utnytting (veileder) Forskrift Grad av utnytting for byggeområdet er %-BYA=40% inkl garasjeanlegg. Parkeringsplasser på terreng medregnes med 18 kvm pr plass. Området for lekeplass og carportanleggg er en del av formålet boligbebyggelse 6.3.3 Antall boliger, leilighetsfordeling Det planlegges for tre bygninger med til sammen 18 leiligheter. Fordelingen leilighetstyper blir omtrent slik: 9 stk 4-roms på ca 90 kvm 9 stk 3-roms på ca 84 kvm 6.4 Boligmiljø/ bokvalitet Alle leiligheter har egen balkong eller uteplass, disse er vest- eller sørvendte. Det planlegges felles uteområde med lekeplass på bakkeplan, mellom husene. Området åpner seg mot vest og har veldig gode utsikts- og solforhold. Sol-/skyggestudie viser gode solforhold både for felles uteoppholdsareal og lekeplass, og for balkonger/terrasser mot vest. Området for planlagt bebyggelse (planområdet) ligger så åpent til at ny bebyggelse ikke vil påvirke solforhold til eksisterende boliger i nordøst. 21 juni kl 09 21 sept kl 09 1:250 1:250 21 juni kl 12 1:250 21 sept kl 12 1:250 21 juni kl 16 21 sept kl 16 1:250 1:250 21 juni kl 19 21 sept kl 19 1:250 1:250 6.5 Parkering Det planlegges parkering og sportsboder for beboerne i egne carportanlegg, 18 pplasser. Sykkelparkering (2 pr leilighet) og gjesteparkering plasseres på bakken, ca 9 p-plasser. Side 21 av 35 Side 121 6.6 Tilknytning til infrastruktur Den planlagte bebyggelsen tilknyttes eksisterende infrastruktur. Eksist. VA ledning i sjø må flyttes noe eller det legges ny i Neptunveien. Det jobbes med utbyggingsavtale parallellt med reguleringsplanforslag. Se også pkt. 5.13. 6.7 Trafikkløsning Det er gjort en trafikkvurdering basert på Vegnormalen og innspill fra Statens vegvesen og Hadsel kommune, som spesielt ivaretar forholdet til myke trafikkanter/ sikker skolevei. Se kommentar merknad fra Vegvesenet. 6.7.1 Kjøreatkomst Den planlagte bebyggelsen får adkomst til carportanlegg og besøksparkeringsplasser fra ny intern vei via Neptunveien, se illustrasjonsplan. Det er gode sikforhold for atkomst fra Neptunveien. 6.7.2 Utforming av veger Neptunveien har i dag en asfaltert bredde på ca 4,5 m. I planforslaget reguleres veien med en tverrprofil på 8 m inklusive ensidig fortau (kjørebredde inkl skulder 5,5 m og fortau inkl skulder 2,5 m) Det avsettes 1m snøopplagring/byggegrense til carporter. Detaljer rundt opparbeidelse tas videre i en utbyggingsavtale og opparbeidelsen sikres i rekkefølgebestemmelser. Krysset ml FV82 og Neptunveien strammes opp og bygges i hht gjeldene reg.plan og vegnormaler. Statens vegvesen skal godkjenne tegningene. Detaljer rundt opparbeidelse tas videre i en utbyggingsavtale og opparbeidelsen sikres i rekkefølgebestemmelser. 6.7.3 Tilgjengelighet for gående og syklende Gående -og syklende når området via eksist. fortau langs øvre side av Strandgata og videre ned nytt fortau langs Neptunveien. Det skal også etableres en gang- og sykkelveg langs FV82 ml avkjøring renseanlegg GBNR 52/840 og gangfelt/ busslomme i retning Melbu sentrum. Strekning ca 50 m. Detaljer rundt opparbeidelse tas videre i en utbyggingsavtale og opparbeidelsen sikres i rekkefølgebestemmelser. 6.8 Miljøoppfølging. Evt riving av eksisterende naust vil følge lovpålagte krav i forhold til avfallshåndtering etc. For øvrig er det ikke planlagt noen spesielle miljøtiltak. Se pkt 5.17 Analyser, samt Vedlegg Historisk kildekartlegging, miljøgeologi som sier at det ikke foreligger opplysninger som gir mistanke om forurenset sjøbunn i planlagt utfyllingsområde Ved utfylling skal det brukes rene masser. 6.9 Universell utforming Planområdet er relativt flatt og har et godt utgangspunkt for universell tilgjengelighet. Side 22 av 35 Side 122 Det er tatt inn i bestemmelsene at adkomst, parkering og uteareal skal utformes etter prinsippet om universell utforming i tråd med teknisk forskrift. Alle leiligheter skal tilrettelegges i henhold til prinsipper for krav om tilgjengelig boenhet. Området vil således være godt egnet for personer med funksjonsnedsettelse og eldre. Forhold rundt dette dekkes av plan og bygningsloven og medtas derfor ikke særskilt i reguleringsplanen. 6.10 Uteoppholdsareal og lekeplass • Privat og felles uteoppholdsareal Uteoppholdsareal som tilhører planlagte boliger vil det bli lagt til rette for i området regulert til boligformål. Uteoppholdsareal skal opparbeides i henhold til de til enhver tid gjeldende bestemmelser for uteoppholdsareal. Alle leiligheter vil ha balkong eller privat uteplass på bakken, i tillegg til felles uteoppholdsareal på terreng. Felles uteoppholdsareal opparbeides i hovedsak vest for- og mellom de planlagte bygningene. se illustrasjonsplan. Uteoppholdsarealer: Arealer som gjøres tilgjengelig for allmennheten skal være universelt utformet. I hht krav i kommuneplan skal det for eiendom som bygges ut med 5 boenheter eller mer avsettes felles leke- og oppholdsarealer, nærlekeplass med størrelse på min. 200 kvm. Det foreslås et uteoppholdsareal på minimum 20 m2 pr boenhet. Av disse skal minimum 4 m2 være privat. Minimum 10 kvm av 20 kvm skal være fellesareal. • Lekeplass Innenfor planområdet vil det etableres en nærlekeplass for de minste på tunet med gode solforhold. Størrelsen vil være ca 100 kvm. Lekeareal skal avskjermes mot trafikk. Dette er tatt inn i bestemmelsene • Ivaretakelse av eksisterende og evt. ny vegetasjon Det er ikke mye eksisternde vegetasjon i planområdet. Ny vegetasjon vil ha lite pollenutslipp. • Turveier Beboere innenfor planområdet vil ha lett tilkomst til terreng på Gulstadøya. Det er kort vei til tur/marka nord for planområdet. • Atkomst og tilgjengelighet Uteoppholdsarealer vil ha adkomst fra internvei samt fra mellomrom mellom planlagte boligblokker. Tilgjengelighet vil være i hht. krav om tilgjengelig boenhet. Side 23 av 35 Side 123 • Sesongbruk Uteoppholdsarealene skal være utformet for bruk til samtlige årstider, dette er sikret ved reguleringsbestemmelser. • Andre uteoppholdsarealer Det er ikke planlagt andre uteoppholdsarealer enn balkonger og felles uteoppholdsarealer på mark. • Krav om utomhusplan og rekkefølgebestemmelse I reguleringsbestemmelser er det satt krav om utarbeidelse av utomhusplan samt opparbeidelse av uteoppholdsarealer. • Småbåtanlegg Det kan innenfor området anlegges flytebrygger for beboerne i området. Båtlagring tillates ikke. 6.11 Kulturminner og kulturmiljø Det er lagt inn bestemmelsene krav til varsling hvis det blir gjort funn av kulturminner i bakken. 6.12 Sosial infrastruktur Planlagt utbygging vurderes ikke å medføre store problemer for barnehagedekningen i området eller for skolekapasiteten. Planområdet ligger sentralt i forhold til sosial infrastruktur (barnehage, skole og nærbutikk). 6.13 Plan for vann- og avløp samt tilknytning til offentlig nett Ny bebyggelse tilknyttes eksisterende vann- og avløpsnett . Se kapittel 5.13 og 9. 6.14 Plan for avfallshenting/ søppelsug Det planlegges for nedgravd renovasjonsløsning langs Neptunveien. 6.15 Avbøtende tiltak/ løsninger ROS Ingen spesielle avbøtende tiltak er nødvendig?, se pkt. 8.11. 6.16 Rekkefølgebestemmelser Se reguleringsbestemmelser. 7 Konsekvensutredning Det er ikke krav om konsekvensutredning. Se pkt 2.4. 8 Virkninger/konsekvenser av planforslaget 8.1 Overordnede planer Planforslaget vurderes å være i tråd med overordnede planer og mål. Side 24 av 35 Side 124 Del III Arealforvaltningen i Kommuneplanens arealplan 2014-2026, sier vedr Boligbehov at det skal tilrettelegges for attraktive boligområder for alle grupper, og spesielt unge i etableringsfasen. Det må derfor legges til rette for områder som gir muligheter for valg av ulike hustyper og størrelser, og at det samtidig ivaretas trygge forhold for barnefamilier som etterspør gode lekemuligheter og sikker fremkommelighet. I Hadsel merker man større interesse for flerleilighetshus enn eneboliger som kan bl.a. forklares med at disse ofte er rimeligere. I tillegg er et slikt alternativ attraktivt for godt voksne mennesker som ønsker mindre forpliktelser med å eie egen bolig. Planlegging av nye boligområder må ta hensyn til dette ved å legge til rette for mer konsentrert bebyggelse. Planforslaget vil avhjelpe mangel på sentralt beliggende leilighetsbygg. 8.2 Stedets karakter, Landskap og estetikk I dag er området i hovedsak et sjøområdet med fjæralinje mellom to mindre holmer og en vei. Holmene ligger på kote mellom +2 til+3. Tiltaket medfører en utfylling i sjøområdet mellom disse holmene. Det ønskes å begrense fyllingen mot vest, slik at fyllingskanten kommer innenfor neset på holmene. Det nye terrenget vil således avgrenses av eksisterende terreng. Høyden på fyllingen vil være på ca kote 3,2 i hht krav i kommunedelplanen og er noe høyere enn ytterste deler av holmene. Topp kote holmene er ca +4,0. Fyllingens nedtrapping/skråning ned mot dagens terreng på nord og sørsiden av fyllingen vil anlegges med lav vegetasjon. Kvalitetsmessig utforming av området inkl. fyllingskant sikres gjennom utomhusplan og bestemmelser. Stedets karakter og landskapet vil bli noe endret med ny fylling, men ved at det tilstrebes å ikke endre holmenes naturlige karakter mot nord og sør, vil det nye utfylte området tilpasses eksisterende landskap. 8.3 Kulturminner og kulturmiljø, evt. verneverdi Planforslaget får ingen konsekvenser for naturverdier eller kulturlandskap. Se også pkt 8.3 og 6.11. 8.4 Forholdet til kravene i kap II i Naturmangfoldloven Planlagt tiltak vil ikke komme i konflikt med naturmangfoldloven herunder naturverdier, biologisk mangfold, verdifull vegetasjon eller økologiske funksjoner. 8.5 Rekreasjonsinteresser/ rekreasjonsbruk Planforslaget som foreslår at tomten reguleres til boligbebyggelse med lekeplass vil ikke påvirke dagens rekreasjonsinteresser eller rekreasjonsbruk nevneverdig, da det ikke er registeret at området er mye i bruk i dag. Det skal etableres en privat nærlekeplass for beboerne på tomten. Planforslaget vil ikke påvirke bruken av dagens friområde nord for planområdet. Det skal i tillegg anlegges hekk/gjerde mot friområde for ikke å innvitere til privatisering av friområdet. Se også punkt 8.8. Side 25 av 35 Side 125 8.6 Uteområder Se pkt 8.5 og 8.8 8.7 Trafikkforhold /støy Trafikkmengder og fartsgrenser på de nærliggende veiene, samt planområdets plassering i forhold til disse, tilsier at området ikke utsettes for støy ut over gjeldende forskrifter og retningslinjer. Det synes dermed ikke behov for støyberegning ifm. reguleringsplanen. Det er sikret i bestemmelsene at området for ny bebyggelse skal tilfredsstille Miljøverndepartementets forskrifter om innendørs og utendørs støy i retningsliner T-1442/2012 og teknisk forskrift til plan- og bygningsloven. 8.8 Barn og unges interesser Området vil bli et fint sted å vokse opp for barn og ungdom. Nærlekeplass etableres for de minste i et beskyttet miljø på tunet, med gode solforhold. Det er også veldig fine lekeområder i fjæra/friområdet nord for planområdet og ute på Gulstadøya. Skoleområdet nord for planområdet har tilbud til ulike idrettsaktiviteter, samt ungdomsklubb. Tomten som ønskes regulert består av sjøområdet mellom to nes og en fyllingskant langs vei, og planforslaget tar dermed ikke i bruk noe areal som i dag brukes til lek og opphold for barn i nærområdet. Planforslaget vil således ikke medføre konflikt med barn og unges interesser. 8.9 Sosial infrastruktur Utbyggingen med ca 18 leiligheter er relativ liten og denne vil ikke medføre store problemer hverken for barnehagedekningen i området eller skolekapasiteten. Planområdet ligger sentralt i forhold til eksisterende sosial infrastruktur (barnehage og skole, dagligvare) Området ligger også nært sentrum med øvrig tjenesteyting. 8.10 Universell tilgjengelighet Ved boligbygging er det ikke krav til universell utforming. Alle leiligheter skal tilrettelegges i henhold til prinsipper for krav om tilgjengelig boenhet. Det er tatt inn i bestemmelsene at bygningers adkomst, fellesareal og uteområder skal utformes etter prinsippet om universell utforming i tråd med teknisk forskrift. 8.11 ROS analyse Det er utarbeidet en ROS analyse. Se vedlegg. Analysen viser at utbyggingen av planområdet ikke medfører uakseptabel risiko. Oppsummerende tabell: Virkning: Sannsynlighet: 1 Ubetydelig 1.Ubetydelig 2 Mindre alvorlig 3.Alvorlig 2.Mindre 3 Alvorlig Side 26 av 35 Side 126 4 Svært alvorlig 4.Svært 4.Svært sannsynlig 3.Sannsynlig 28 2.Mindre sannsynlig 16 5 13, 24, 27 1.Lite sannsynlig 6, 7 30, 38, 42, 43, 44 1 Nr 1: Masseras/skred, Geoteknisk vurdering sier at planområdet med ny fylling ikke ligger i et løsne- eller utløpsområde for skred. Nr 5: Tidevannsflom/storflom, ivaretas ved at kotehøyde 1.etg settes til kote +3,5, kotehøyde fylling +3,2/3,3. Nr 6: Radon, Ivaretas i byggesak i hht krav i teknisk forskrift. Nr 7: Det kan være kraftig vind i regionen, men det foreligger ikke opplysninger som tyder på at forholdene er spesielt vanskelige i planområdet. Ivaretas i TEK og ved byggesak. Nr 13: Fornminner, ivaretas i bestemmelser Nr 16: Området regulert til bolig i kommuneplanens arealdel, grunt fjæreområde, ikke typisk havneområde. Nr 24: Det må tas hensyn til friområde nord for planområde, samt trafikk ut til Gulstadøya i anleggsfasen. Dette ivaretas ved byggesak. Nr 27, 28, : Boliger skal dokumenteres å oppnå innendørs støynivå ihht NS 8175, klasse C som tilsvarer 30 LpA,eq,24h(db). Maks støynivå for uteplass og utenfor rom med støyfølsom bruk er for støykilden trafikk 55 Lden. I soverom gjelder dessuten maksnivå fra utendørskilder 45 LpAmax (dB), natt kl. 23-07. Ivaretas ved byggesak. Nr 30, 38: Ikke registert aktivitet i området, skal ikke mudres. Risikoen ansees for å være akseptabel, og tiltaket vil ikke øke sannsynligheten for denne typen konflikter. Se vedlagte historiske kildekartlegging, miljøgeologi. Nr 42-44: Risikoen ansees for å være akseptabel, og tiltaket vil ikke øke sannsynligheten for denne typen konflikter. 8.12 Teknisk infrastruktur Tiltaket kobles på eksisterende ledningsnett. Tiltaket medføre ikke behov for ny trafostasjon. se punkt 5.12. 9 Innkomne innspill Det er innkommet 6 innspill etter annonse om planstart. Her medtas sammendrag av merknadene med forslagsstillers kommentarer i kursiv. Alle merknader er også vedlagt i sin helhet. Side 27 av 35 Side 127 1. Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE), Dato: 23.02.15. Det skal fylles ut i sjøen i planområdet. Liten sannsynlighet for kvikkleireskred i området, da området på land ligger på bart fjell. Det må utføres en geoteknisk vurdering i forbindelse med utarbeidelse av detaljreguleringen. Evt fareområder må innarbeides i plankartet som hensynssone med bestemmelser som ivaretar tilstrekkelig sikkerhet. Hensyntas i planleggingen. Det utføres geoteknisk vurdering av ekstern konsulent. 2. Nordland Fylkeskommune, Dato: 25.03.15. Planfaglig Mål i Kap 8 Arealpolitikk i Nordland i gjeldene Fylkesplan for Nordland hensyntas i planarbeidet. Spesielt punkt 8.2 By- og tettstedsutvikling hvor det bl.a heter: - Fortetting skal skje med kvalitet. Gjennom arealplanleggingen skal det legges til rette for god funksjonsblanding som fremmer trafikksikkerhet, barns lekemuligheter og stedets karakter. - Byer og tettsteder skal utvikles slik at livskvalitet og helse fremmes gjennom god stedsforming, attraktive og tilgjengelige utearealer, og infrastruktur som fremmer miljøvennlig transport. - By- og stedsutvikling skal ivareta og bygge videre på viktige kulturhistoriske kvaliteter, stedets karakter og identitet. - Det skal legges vekt på høy estetisk og arkitektonisk kvalitet ved planlegging og utforming av fysiske tiltak. Hensyntas i planleggingen Bemerker på generelt grunnlag: - Det bør tas hensyn til fremtidige klimaendringer i planlegging og utbygging. Dette er spesielt viktig i forhold til utbygginger, plassering og dimensjonering av viktig infrastruktur. Sårbarhet for klimaendringer skal vektlegges i kommunenes ROSanalyser - Alternative energikilder bør alltid vurderes. Det bes om at bygninger og tiltak oppføres med tanke på fremtidige klimaendringer, og med tanke på å redusere energibehov og klimagassutslipp. :Planområdets plassering er ved eksisterende kommunalt vegnett med gode bussforbindelser. Pkt vedr alt.engergikilder tas med i bestemmelser. Side 28 av 35 Side 128 - Nasjonal politikk pålegger også kommunen å planlegge med tanke på en utforming som er tilrettelagt for alle grupper. Dette vil blant annet si at interessene til personer med funksjonsnedsettelser må ivaretas. :Ivaretas i bestemmelser. Se også pkt 6.9 ovenfor. - Hensynet til barn og unge må ivaretas i planleggingen. Sikker skolevei, samt god tilgang til lekearealer og andre uteområder er viktige hensyn som bør være i fokus. Det bes også om at man i planleggingen fokuserer på sikring av områder der barn og unges ferdsel og tilstedeværelse kan utgjøre en særlig risiko for liv og helse. :Det anlegges fortau langs Neptunveien. FV 82 har eksistende fortau på nordsiden. Det foreslå anlegge gang/sykkelvei på sørsiden av FV til eksist. gangfelt lenger vest. Se pkt 6.7.3. Det skal anlegges nærlekeplass i planområdet. Utforming, og sikring ivaretas i bestemmelser - Planprosessen skal legge opp til en medvirkning i tråd med plan- og bygningslovens bestemmelser. Det vil si at berørte parter i området må trekkes aktivt inn i prosessen. Det er sendt ut varsel om planstart til aktuelle myndigheter og berørte parter. Det er også avhold samrådingsmøte med naboer etc. Se punk 3.1.1. - Det vises til naturmangfoldlovens §7 som gir prinsipper for offentlig beslutningstaking jf naturmangfoldloven §§8 – 12. - Nordland fylkeskommune er vannregionmyndighet i Nordland. Fylkeskommunen har etter forskrift om rammer for vannforvaltningen (vannforskriften) § 21 ansvar for å koordinere arbeidet med å gjennomføre oppgavene som følger av forskriften. Det utarbeides nå en forvaltningsplan med tiltaksprogram for perioden 2016-2021. Målsettingen med denne forvaltningsplanen er at man skal oppnå minimum god miljøtilstand for alle vannforekomstene i fylket jf. vannforskriften §4. Kommunen bes om å legge opp til en arealforvaltning med tanke på å sikre god vannkvalitet i sjøer, elver, grunnvann og kystvann. :Den foreslåtte utbyggingen vil ikke påvirke vannkvaliteten i området. Kulturminnefaglig Planforslaget ligger ikke i konflikt med verneverdige kulturminner i hht våre arkiver. Ingen merknader foreløpig. :OK. Punkt vedr kulturminner tas med i bestemmelser. 3. Statens vegvesen, Region Nord, Dato: 18.03.15. Side 29 av 35 Side 129 Uttaler seg på vegne av Nordland fylkeskommune som vegeier og statlig fagmyndighet innenfor vårt sektoransvar. I bestemmelser og retningslinjer for kommuneplanens arealdel i Hadsel fremkommer det at for nye boligområder bør det tilrettelegges for trygg skoleveg, samt gode og trafikksikre avkjørsler. Ved nye reg.planer skal forholdet til gående og syklende vurderes. Vegnormaler og håndbøker fra Statens vegvesen skal brukes som grunnlag for denne planleggingen. Strekningen ml utbyggingsområde og skolen er ca 0,6 km og vi betrakter strekningen å komme innenfor begrepet skoleveg. Dagens trafikk på Fv 82 i hht NVDB 3850 ÅDT, fartsgrense 50 km/t. For FV 82 vil dimensjonerende klasse være U-Ho2. Påpeker krav for mye trafikanter: Det bør bygges gang- og sykkelveg når potensialet for gående og syklende overstiger 50 i døgnet eller strekningen er definert som skoleveg. Planområet vil ha tilknytning til kommunal veg Neptunvegen. Planavgrensning vil være felles for gjeldene reg.plan for Osen miljøpark (MB13) I nevnte reg.plan er Neptunveien regulert fram til Fv82. :Gjeldende plan for tilgrensende områder i nord er MB13 Melbu sentrum, del 2 29.11.84 Reguleringsplanforslag for Osen miljøpark ble aldri vedtatt Konkrete innspill: Rekkefølgekrav: -Det må i rekkefølgebestemmelsene ta med ett punkt om løsninger for myke trafikanter som er i tråd med krav i vegnormalen, feks gjennom etablering av gangog sykkelveg langs FV82 ml avkjøring renseanlegg GBNR 52/840 og gangfelt/ busslomme i retning Melbu sentrum. Strekning ca 50 m -Det må knytes opp en bestemmelse om at krysset ml FV82 og Neptunveien strammes opp og bygges i hht gjeldene reg.plan og vegnormaler. Statens vegvesen skal godkjenne tegningene. -for disse punkter skal statens vegvesen godkjenne byggeplaner til tiltak i tilknytning til fylkesvegen. Rekkefølgekravene må knyttes opp slik at det ikke kan gis brukstillatelse, før ovennevte tiltak er gjennomført. : tas med i planarbeidet. 4. UIT, Dato: 06.03.15 Viser til tildligere sendte søknad fra Steinsvik Hus as i 2012 hvor UIT hadde ingen merknader i uttalese til Hadsel kommune (ref. 2012/3888 SWI002/) Sjøområdet i umiddelbart nærheten av omsøkte tiltaksområde ble befart av Tromsø Museum i 1998 i forbindelse med Kystverkets planlagt tiltak i Melbu havn. På Side 30 av 35 Side 130 grunnlag av kunnskap fra tidligere registreringsarbeid, vurderer vi at sannsynlighet for konflikt med eventuelle kulturminner under vann vil være liten. Vi har derfor ingen merknader til planforslaget. Vil en i forbindelse med tiltaket komme over autmatiske vernete kulturminner el funn av kulturhistorisk betydning, skal arbeidet stanses og Tromsø museum varsles, jfr. kulturminneloven §8, 2.ledd. :OK. pkt vedr sistnevnte medtas i bestemmelsene. 5. Trollfjordkraft, Dato: 27.02.15 - Strømforsyning til boliger: Vi ber om tidlig tilbakemelding på energibehovet for feltet, f.eks. antall boenheter, type og forventet/antydet topplast. En eventuell kapasitetsknapphet i etablert infrastruktur vil kunne skape forsinkelser mens den utvides. Det planlegges for 18 enheter fordelt på tre bygninger, i tillegg carportanlegg med uteboder. Ihht mail fra Trollfjordkraft 18.06.15. er det ikke behov for ny nettstasjon. Tiltaket vil koble seg på eksisternde trafo 150 m fra planområdet. Tas med videre i planarbeidet. - Byggestrøm: vi ber om antydning leveransemåned. Har sammenheng med øvrig forsyningsbilde og gravesesong. Gunstig å etablere byggestrøm på permanent forsyningskabel til feltet. :OK. - Bredbånd: Området er ikke bygd ut med fiberoptisk bredbånd enda men har kabelTV som et rimeligere alternativ. Vi ønsker tilbakemelding om antall boenheter og antydning om innflyttingsdato for første boenhet. :OK. info antall enheter oversendt i mail til Trollfjordkraft 26.05.15. 6. Kystverket Nordland, Dato: 11.03.15. Alle tiltak i sjø krever egen tillatelse etter havne- og farvannslovens bestemmelser. Kommunen skal behandle søknader om tiltak i kommunalt sjøområde og Kystverket behandler søknader i statlige fiskerihavner og tiltak tilgrensende, og i hoved- og biled. Melbu er en statlig fiskerihavn. Regulering til boligformål i en statlig fiskerihavn må ta inn gjeldene og fremtidig næringsaktivitet i tilgrensende planområder. Viser til uttalese gitt 14.09.12 til Steinsvik Hus & Entreprenør as: Side 31 av 35 Side 131 På nåværende tidspunkt kan ikke Kystverket se at utbyggingen vil ha negativ betydning for eksisterende aktivitet i fiskerihavna. Tiltaket søkes etablert i et område som ikke er benyttet til næringsformål så vidt Kystverket kjenner til. Kystverket anbefaler at Hadsel kommune vurderer konsekvensene av å etablere boliger i nær tilknytning til havna. Området utenfor den planlagte fyllingen er i kommunedelplan for Melbu er så vidt Kystverket kjenner til avsatt til industri og annen næringsaktivitet. :Planområdet ligger i et område som er avsatt til boligformål i kommuneplanen. Kystverket mener på generelt grunnlag at det å etablere boligområder i nær tilknytning til områder som regulert til industri er uheldig. Det er spesielt uheldig dersom boligområdene fortrenger industri og sjørettet næring i tilfeller der det er knapphet på slike arealer. Hadsel kommune bør derfor vurdere hvilken type næring som kan etablere seg på Gullstadøya i fremtiden og om dette vil medføre eventuelle konflikter med den omsøkte fyllingen som skal anvendes til boligformål. Eventuelle konflikter kan dreie seg om trafikk, støy, støv, lukt etc. Dette er eksempel på konflikter som Kystverket opplever som hemmende for næringsaktivitet i og omkring våre statlige fiskerihavner. :Siden det ikke er avklart hvilken type næring/industri, samt størrelser, som evt vil komme, er det ikke mulig å forutsi hva som evt vil generes av lukt, støv og støy og det kan ikke pålegges noen avbøtende tiltak. Med bakgunn i dette, opplyser Hadsel kommune at planarbeidet og tiltaket vil måtte forholde seg til området slik det er i dag, hvor planområdet ligger på området som i kommuneplanen er regulert til boliger. Og resten av områder ikke er bebygd. :Under planarbeidet har kommunen trukket tilbake krav om støyvurdering for tiltaket, (som var satt som krav i Oppstartsmøtet/kommuneplanen) da det ikke er klart hvilken type næring/industri som evt vil komme, og fremtidig ÅDT på Neptunveien er dermed uklar. Hadsel kommune: Ved en evt. regulering til fremtidige industriformål må støyutredningene gjøres i forbindelse med dette, og evt. støyavbøtende tiltak skisseres. Kystverket vil behandle søknad om utfylling etter Havne- og farvannsloven §28 når detaljregulerinen er vedtatt og søknad om tiltak foreligger. :OK. 7. Fylkesmannen i Nordland, Dato: 16.04.15 Miljø Miljødep. Rundskriv T-3/12 sier at Fylkesmannen er myndighet for: «Utfylling i sjø og vassdrag, når tiltaket skjer fra land og skip. Annen disponering av masser og materialer i sjø og vassdrag, når tiltaket utføres fra land.» Utfylling som ikke medfører nevneverdig skade el ulempe, kan likevel finne sted uten tillatelse etter forurensningsloven §11, jf lovens §8, 3.ledd. Dette forutsetter at at berørt sjøbunn ikke er forurenset og at det benyttes rene masser. Evt mudring fra skip krever tillatelse fra Fylkesmannen. Omfatter mudringen mer enn 500 m3 eller 1000 m2, Side 32 av 35 Side 132 må det også gjennomføres miljøundersøkelser. Ved mindre mudrearbeider enn dette, må det fremgå av risikovurderingen at mudringen kan omfatte forurensede sedimenter, også gjennomføres miljøundersøkelser før tillatelse kan gis. :Ivaretas i bestemmelser ved at det skal benyttes rene masser. Det gjøres også en geoteknisk vurdering, samt historisk kildekartlegging, miljøgeologi i forbindelse med planarbeidet. Det skal ikke gjøres mudring. Se pkt 5,13, 5.17, 6.8 og 8.11. Evt mudring fra land som medfører risiko for at forurensede sedimenter berøres, må også ha egen tillatelse fra fylkesmannen. Planbestemmelsene bør stille krav om at det skal gjennomføres en miljørisikovurdering. Forhold som må vurderes er f.eks. hvilke aktiviteter det har vært i området tidligere, mulige forurensningskilder, bunnforhold, kornstørrelser mv i utfyllingsområdet. Med bakgrunn i risikovurderingen må det bestemmes om det er behov for å foreta en miljøanalyse av sedimentene. :Hensyntas i planarbeidet . Det er ingen tidligere aktiviteter/fyllinger i området. Det skal ikke gjøres mudring. Se pkt 5.17, 6.8 og 8.11 Resultatet av risikovurderinger og miljøundersøkelser vil være en viktig planleggingspremiss, og kan som nevnt også medføre at også utfyllingsarbeider fra land må ha tillatelse etter forurensningsloven. Resultatene av miljøundersøkelsene vil danne grunnlag for søknad om utslippstillatelse, og være bestemmende for hvordan utfylling og eventuell mudring i planområdet kan gjennomføres på en miljømessig forsvarlig måte. Etter vår erfaring oppstår ofte et betydelig tidspress i behandlingen av slike søknader dersom disse forhold ikke er tilstrekkelig behandlet i planarbeidet. :se kommentar over Barn og unge Som grunnlag for planarbeidet viser vi til rikspolitiske retningslinjer for barn og planlegging, der bl.a. følgende går fram av kapittel 2, jf. rundskriv T-2/08 og temaveileder T-1513: - Konsekvenser for barn og unge skal vurderes (pkt 4a). :Medtas i planarbeidet. Se pkt 6.7 og 6.10. - Planprosessen skal organiseres slik at synspunkter som gjelder barn som berørt part kommer fram og at ulike grupper barn og unge selv gis anledning til å delta (pkt 4d) :Kommunens ansvarlige for barn og unges interesser, samt Ungdomsrådet ble varslet ved oppstart av planarbeidet den 20.02.15. Det er ikke mottatt innspill. I henhold til retningslinjene er det videre et krav at bl.a. følgende vies spesiell oppmerksomhet i den fysiske utformingen (pkt 5) Side 33 av 35 Side 133 a) Arealer og anlegg som skal brukes av barn og unge skal være sikret mot forurensning, støy, trafikkfare og annen helsefare. Forhold vedr støy og trafikk i forbindelse med lekeplass ivaretas i bestemmelser. Se også vår kommentar til Kystverket mv. b) I nærmiljøet skal det finnes arealer hvor barn kan utfolde seg og skape sitt eget lekemiljø. Dette forutsetter blant annet at arealene: - er store nok og egner seg for lek og opphold - gir muligheter for ulike typer lek på ulike årstider - kan brukes av ulike aldersgrupper, og gir muligheter for samhandling mellom barn, unge og voksne. :I hht krav i kommuneplan skal det for eiendom som bygges ut med 5 boenheter eller mer avsettes felles leke- og oppholdsarealer, nærlekeplass med størrelse på tilsammen på min. 200 kvm. Utforming og størrelse ivaretas i bestemmelser og videre i Utomhusplan ved byggesak. Andre leke- og oppholdsareal ligger i nærheten, se pkt. 5.7 og 5.10. c) Kommunene skal avsette tilstrekkelige, store nok og egnet areal til barnehager. d) Ved omdisponering av arealer som i planer er avsatt til fellesareal eller friområde som er i bruk eller er egnet for lek, skal det skaffes fullverdig erstatning. Erstatning skal også skaffes ved utbygging eller omdisponering av uregulert areal som barn bruker som lekeareal, eller dersom omdisponering av areal egnet for lek fører til at de hensyn som er nevnt i punkt b ovenfor, for å møte dagens eller framtidens behov ikke blir oppfylt. :Se pkt 5.7, 5.9, 5.10, og 8.5 Side 34 av 35 Side 134 Vedlegg: Illustrasjonsplan, datert 03.07.15 3D skisser og terrengsnitt, datert 03.07.15 Plankart, datert 30.06.15, plankart i sosifil, .15 Planbestemmelser, datert 03.07.15 ROS-analyse, datert 08.07.15 Sol-/skyggestudie, datert 22.02.15 Geoteknisk grunnvurdering, datert 08.07.15 Historisk kildekartlegging, miljøgeologi, datert 08.07.15 Innspill/merknader Varselannonse Side 35 av 35 Side 135 FORSLAG TIL PLANBESTEMMELSER FOR DETALJREGULERINGSPLAN FOR TORODDEN, MELBU, HADSEL KOMMUNE, GNR 52 DEL AV BNR 965, 1, OG 266. PLAN NR MB50 Dato: 03.07.15 Dato for siste revisjon: 24.11.15 Dato for kommunestyrets vedtak/egengodkjenning: PLANBESTEMMELSER §1 GENERELT §1.1 Formål Reguleringsplanen skal legge til rette for etablering av boligbebyggelse med tilhørende uteoppholdsareal, lekeplass, garasje/carport, parkering og småbåtanlegg. Illustrasjonsplan datert 03.07.15. viser utnyttelse og omfang i tråd med de rammer som gis av denne planen. § 1.2 Planavgrensning Det regulerte området er vist med plangrense på plankart sist revidert 03.07.15 i målestokk 1:500 (A3 format). § 1.3 Planområdets arealformål Området reguleres til følgende formål, jfr plan- og bygningsloven § 12-5 og 12-6: • Bebyggelse og anlegg - Boligbebyggelse, blokkbebyggelse: BBB - Småbåtanlegg: f_BSB • Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur Vei: o_SV Annen veigrunn: o_SVT • Bruk og vern av sjø og vassdrag, med tilhørende strandsone - Sjø: V • Hensynssoner jfr pbl § 12-6 -Frisikt (H140_1) Side 1 av 5 Side 136 • Bestemmelsesområder - #1-3 Carportanlegg - #4 Lekeplass § 2 FELLES BESTEMMELSER § 2.1 Krav til søknad om tillatelse til tiltak Vedlagt søknad om rammetillatelse skal det følge en situasjonsplan/utomhusplan i passende målestokk. Planen skal vise opparbeiding av området som omsøkes med adkomst, parkering, terrengbehandling med eksisterende og planlagt terreng, fyllingskant/kai, belegg, murer og gjerder over 0,7 m, belysning, utstyr for avfallshåndtering, beplantning, snølagring, lekeplass, o.a. § 2.2 Støy Miljøverndepartementets retningslinjer for behandling av støy i arealplanlegging, T-1442 skal legges til grunn for gjennomføring av planforslaget. Boliger skal dokumenteres å oppnå innendørs støynivå ihht NS 8175, klasse C som tilsvarer 30 LpA,eq,24h(db). Maks støynivå for uteplass og utenfor rom med støyfølsom bruk er for støykilden trafikk 55 Lden. I soverom gjelder dessuten maksnivå fra utendørskilder 45 LpAmax (dB), natt kl. 23-07. Tiltak for støyskjerming som evt. må etableres skal ferdigstilles før det kan gis brukstillatelse. § 2.3 Energi Bygninger skal tilfredsstille krav til energieffektivitet og -forsyning som fastsatt i de til enhver tid gjeldende teknisk forskrift. ved at en vesentlig del av varmebehovet skal dekkes med annen energiforsyning enn elektrisitet og/eller fossile brensel hos sluttbruker. Dette forhold dokumenteres i byggesak. § 2.4 Universell utforming Uteområder og atkomst til og i bygninger skal ha universell utforming som sikrer tilgjengelighet for alle i tråd med teknisk forskrift. § 2.5 Parkering Boligene skal ha 1 parkeringsplass pr leilighet som skal anlegges i felt #1-3, carport/garasjeanlegg. Gjesteparkering, 0,5 plass pr leilighet, anlegges på bakken langs intern vei. Av samlet antall parkeringsplasser skal minst 5 % være utformet og reservert for forflytningshemmede. § 2.6 Leke- og uteoppholdsareal Boenheter skal ha et uteoppholdsareal på minimum 20 m2 pr boenhet. Av disse skal minimum 4 m2 være privat, med minimum dybde 1,5 m (balkong/ altan/terrasse). Minimum 10 kvm av 20 kvm skal være fellesareal. I tillegg skal det etableres felles lekeplass på min 100 kvm som skal avskjermes mot trafikk. Uteoppholdsareal skal utformes for bruk i samtlige årstider. Side 2 av 5 Side 137 Justering av bestemmelsesgrenser for lekearealer tillates i byggesaken, så fremt lekearealets kvalitet ikke forringes og kravet til arealets størrelse i henhold til regulerinsplanen ivaretas. Endelig plassering må vises på utomhusplanen. § 2.7 Vegetasjon og beplantning. Ny vegetasjon skal ha lite pollenutslipp. § 2.8 Estetikk Bebyggelse skal plasseres og utformes slik at det skapes god arkitektonisk helhetsvirkning i forhold til omgivelsene. Det skal etableres et mest mulig harmonisk og enhetlig arkitektonisk uttrykk. Dette med tanke på materialbruk, takform og detaljering. § 2.9 Avfall Det skal avsettes nødvendig areal for håndtering av husholdningsavfall under terrengnivå. § 2.10 Kabelanlegg Det må hensyntas eksisterende kabelanlegg i grunn. Flytting, nærbygging etc må avklares med kabeleier. § 2.11 Fylling Det skal benyttes rene masser ved fylling i sjø. § 2.12 Kulturminner Skulle det under arbeid i marken komme frem gjenstander eller levninger, for eksempel ansamlinger av trekull eller unaturlige/uventede steinkonsentrasjoner, som viser eldre aktivitet i området, må arbeidet stanses og melding sendes kulturminnemyndighetene omgående, jf. Lov 9. Juni 1978 nr. 50 om kulturminner § 8. Sametinget skal ha særskilt varsel. § 3. BEBYGGELSE OG ANLEGG § 3.1 Boligbebyggelse Innenfor området BBB kan det etableres boliger med tilhørende uteoppholdsareal, lekeplass, carportanlegg, parkeringsplasser på bakken og intern adkomstvei. Maks tillatt prosent bebygd areal (%-BYA) er 40%. Maks tillatt gesimshøyde for hver bygning er angitt på plankartet med kotehøyde i meter. Ev. ventilasjonskanaler på takflaten kan stikke 1,2 m over regulert gesimshøyde. Heisoppbygg, trapperom, teknisk rom og piper tillates oppført inntil 1 m over maks gesimshøyde og skal ha god tilpasning og kvalitet i form og materialbruk. Felles avfallsanlegg regnes ikke med i bebygd areal. Parkeringsplasser, renovasjonsløsning, ramper, trapper og forstøtningsmur tillates etablert utenfor byggegrenser. Det tillates inntil to utendørs boder/sløyeskur, hver på maks 20 kvm BYA, disse kan oppføres utenfor byggegrense. Overdekket sykkelparkering kan plasseres utenfor byggegrense. Side 3 av 5 Side 138 Bebyggelsen skal ha flate tak. Boder skal utformes med felles formspråk. § 3.2 Småbåtanlegg, f_BSB Det kan innnenfor området BSB etableres anlegg for flytebrygger for beboerne i området. Plassering og utforming sikres ved byggesak. Båtopplagring tillates ikke. § 4 SAMFERDSELSANLEGG OG TEKNISK INFRASTRUKTUR § 4.1 Vei, o_SV Området skal benyttes til offentlig kjørevei med fortau. § 4.2 Annen veigrunn, o_SVT Området skal sikre snøopplagring § 5 BRUK OG VERN AV SJØ OG VASSDRAG, MED TILHØRENDE STANDSONE § 5.1 Sjø, S Gjelder eksisterende område i sjø. § 6 HENSYNSSONE – FRISIKT (H140_1) Gjelder frisikstone i forbindelse med adkomst til området. I frisiktsonene skal det være frisikt i en høyde av 0,5m over tilstøtende terreng. § 7 BESTEMMELSESOMRÅDER § 7.1 #1-3 Carportanlegg Feltene skal benyttes til felles overbygget parkeringsanlegg i en etasje for boliger i planområdet. Adkomst til parkeringsanlegg skjer fra intern vei. § 7.2 #4 Lekeplass Innenfor feltet skal det etableres nærlekeplass for beboerne. Se § 2.1. og 2.6 § 8 REKKEFØLGEBESTEMMELSER § 8.1 Kommunaltekniske planer som omfatter vei, vann, avløp, gatelys og lekeplasser skal sendes kommunalteknisk kontor for godkjenning. Planer skal være godkjente før det kan gis igangsettingstillatelse. § 8.2 Før det kan igangsettes anleggsarbeider innenfor området skal det være inngått utbyggingsavtale som omfatter alle vei- og ledningsanlegg som skal bygges som offentlig og overtas av Hadsel kommune § 8.3 Det skal foreligge tillatelse fra Fylkesmannen før det kan gis tillatelse til fylling. Side 4 av 5 Side 139 § 8.4 Før igangsetting av bygge- og anleggsarbeider skal det være vurdert og gjennomført tiltak for å minske ulempevirkninger i området med hensyn til anleggstrafikk på offentlige veier, støv og støy. Støygrenser og varslingsplikt som fastsatt i Miljøverndepartementets retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging T-1442 gjøres gjeldende. § 8.5 Før det gis midlertidig brukstillatelse eller ferdigattes skal det være etablert fortau langs Neptunveien fra planområdet fram til kryss FV82, samt gang og sykkelveg langs FV82 mlellom avkjøring renseanlegg GBNR 52/840 og gangfelt/busslomme i retning Melbu sentrum. Strekning ca 50 m. § 8.6 Før det gis midlertidig brukstillatelse eller ferdigattes skal krysset ml FV82 og Neptunveien strammes opp og bygges i hht gjeldene reg.plan og vegnormaler. Statens vegvesen skal godkjenne tegningene. § 8.7 Før det gis midlertidig brukstillatelse eller ferdigattest skal uteområder være opparbeidet i henhold til tillatelsen. Side 5 av 5 Side 140 Side 141 Side 142 (?8+):6 (?88,-,8)59, ,8,9+):6 ,8,98,-,8)59,!05)3);9,5 "8.58 %,7:,4*,8820:,2:,8% %7)8)<633,5 $ ! !! ,:<09,9:036779:)8:)<73)5)8*,0+-68&686++,50 ,3*;)+9,32644;5,#3)5,5/)8964-684?3 ?:038,::,3,..,-68;:<02305.)<*630.*,*=..,39,0/,5/63+:032644;5,73)5,59)8,)3+,3 – ,+*)2.8;55036<642;3:;84055,85):;84)5.-63+36<,56.73)56.*=.505.936<,5/,8;5+,8 -=32,973)5,56.80297630:092,8,:505.93051,8.08;3:;86.4031D)<+,305.,5-D3.,5+,05597033 .1,3+,5+,=32,973)5-68!68+3)5+2)70::,3,8+,:;::)3:23)8,4?3-68 )8,)37630:022,507,806+,5(0*,864):+099,/,59=59:)9073)5)8*,0+,: (0<09,8/,897,90,3::037;52: =6.:,::9:,+9;:<02305./<68+,:*3)/,:,8): x 68:,::05.92)3921,4,+2<)30:,:1,5564)8,)373)53,..05.,592)3+,:3,..,9:038,::,-68 .6+-;5291659*3)5+05.964-8,44,8:8)-0229022,8/,:*)8593,2,4;30./,:,86.9:,+,:9 2)8)2:,8 x =,86.:,::9:,+,892)3;:<023,99302):30<92<)30:,:6./,39,-8,44,9.1,5564.6+ 9:,+9-68405.)::8)2:0<,6.:03.1,5.,30.,;:,)8,)3,86.05-8)9:8;2:;8964-8,44,8 4031D<,5530.:8)59768: x =6.9:,+9;:<02305.92)30<)8,:)6.*=..,<0+,8,7?<02:0.,2;3:;8/09:68092,2<)30:,:,8 9:,+,:92)8)2:,86.0+,5:0:,: x ,:92)33,..,9<,2:7?/D=,9:,:0926.)820:,2:650922<)30:,:<,+73)53,..05.6.;:-68405. )<-=9092,:03:)2 #?.,5,8,3:.8;553).<03-=32,92644;5,5*,4,82,): x ,:*D8:)9/,59=5:03-8,4:0+0.,2304),5+805.,8073)53,..05.6.;:*=..05.,::,,8 97,90,3:<02:0.0-68/63+:03;:*=..05.,873)99,805.6.+04,59165,805.)<<02:0.05-8)9:8;2:;8 %?8*)8/,:-682304),5+805.,892)3<,2:3,..,902644;5,5,9$"%)5)3=9,8 +8,99, ,9D29)+8,99, #69:46::)2 =32,9/;9,: 6+D #8059,59.):, 08 &3- )29 %)29*,/)5+3,8 <+,305. 769: Side 147 ,0+0$)49<02 ;3:;86.4031D #3)56.4031D 769:5-256 x 3:,85):0<,,5,8.0203+,8*D8)33:0+<;8+,8,9,:*,964):*=.505.,86.:03:)2677-D8,94,+ :)52,7?-8,4:0+0.,2304),5+805.,86.4,+:)52,7??8,+;9,8,,5,8.0*,/6<6. 2304).)99;:93077 x !)9165)37630:0227?3,..,86.9?2644;5,5?73)53,..,4,+:)52,7?,5;:-68405.964,8 :038,::,3).:-68)33,.8;77,8,::,<03*3)5:)55,:90):05:,8,99,5,:037,8965,84,+ -;52916595,+9,::,39,84?0<)8,:)9 x ,59=5,::03*)856.;5.,4?0<)8,:)9073)53,..05.,5%022,89263,<,09)4:.6+:03.)5.:03 3,2,)8,)3,86.)5+8,;:,648?+,8,8<02:0.,/,59=5964*D8<C8,0-62;9,:*,96.9?64): 4)5073)53,..05.,5-62;9,8,87?902805.)<648?+,8+,8*)856.;5.,9-,8+9,36. :039:,+,<C8,39,2)5;:.1D8,,59C830.809026-6830<6./,39, x #3)57869,99,592)33,..,677:03,54,+<082505.0:8?+4,+73)56.*=.505.936<,59 *,9:,44,39,8,:<0390):*,8D8:,7)8:,80648?+,:4?:8,22,9)2:0<:05507869,99,5 x ,:<09,9:035):;84)5.-63+36<,[email protected],8-686--,5:30.*,93;:505.9:)205.1- 5):;84)5.-63+36<,5@@– x !68+3)5+-=32,92644;5,,8<)558,.0654=5+0./,:0!68+3)5+=32,92644;5,5/)8,::,8 -689280-:648)44,8-68<)55-68<)3:505.,5<)55-689280-:,5@ )59<)8-68?2668+05,8, )8*,0+,:4,+?.1,5564-D8,677.)<,5,964-D3.,8)<-689280-:,5,:;:)8*,0+,95?,5 -68<)3:505.973)54,+:03:)29786.8)4-687,806+,5 ?39,::05.,54,++,55, -68<)3:505.973)5,5,8):4)592)36775?40504;4.6+4031D:039:)5+-68)33, <)55-68,2649:,5,0-=32,:1-<)55-689280-:,5@644;5,5*,964?3,..,677:03,5 )8,)3-68<)3:505.4,+:)52,7??9028,.6+<)552<)30:,:091D,8,3<,8.8;55<)556.2=9:<)55 ! ! (0/)891,22,:5,<5:,73)5,846:<?8,)820<,8%?3)5.:<021,55,8:03,873)5-6893).,:022,0265-302: 4,+<,85,<,8+0.,2;3:;84055,8(0/)8-68,3D70.05.,54,825)+,8:0373)5)8*,0+,:6.<03.0,5+,30. ;::)3,39,5?873)5-6893).-68,30..,8 5597033,:.1,3+,8022,9)4092,2;3:;84055,86.2;3:;84055,8;5+,8<)55<0<09,8:03,.5,;::)3,39,8 -8)%)4,:05.,:6.&8649D ;9,;4 ;3:;84055,-).30.;::)3,39,82,636.&68809:0)5%:68<02:3-– ,+<,5530./039,5 ,08)<0+9,5 ).3,+,873)5 ,0+0$)49<02 8?+.0<,8 Side 148 6<,+46::)2,8, %,7:,4*,8820:,2:,8% 670:03 )+9,32644;5, %)4,:05.,: %:):,59<,.<,9,5$,.065568+ &68809:0)5%:68<02 &8649D ;9,;4 '50<,890:,:94;9,,: %7)8)<633,5 $ ! $?+/;9.):) E<16<>8.,)0+5; #69:*629 %&" $!% $%" "B #69:*629)5.5,9 &$" %B Side 149 Side 152 Side 153 Side 154 NORDLAND September arkitekter as Att: Nina J Klausen Vår ref.: 2015/816-2 Arkiv nr.: 413.2 Saksbehandler: Eva-Mari Rahkola Dato: 11.03.2015 Uttalelse - varsel om oppstart av arbeid med detaljreguleringsplan og utbyggingavtale, Torodden, Melbu, Hadsel kommune. Viser til brev datert 20.02.205 vedrørende oppstart av arbeid med detaljreguleringsplan i Melbu, Hadsel kommune. Kystverket gjør oppmerksom på at alle tiltak i sjø krever egen tillatelse etter havne- og farvannslovens bestemmelser. Kommunen skal behandle søknader om tiltak i kommunalt sjøområde og Kystverket behandler søknader om tiltak i statlige fiskerihavner og tiltak tilgrensende, og i hoved- og biled. Melbu er en statlig fiskerihavn. Regulering til boligformål i en statlig fiskerihavn må ta inn gjeldene og fremtidig næringsaktivitet tilgrensende planområdet. Vi viser til uttalelse gitt 14.09.2012 til Steinsvik Hus & Entreprenør AS: På nåværende tidspunkt kan ikke Kystverket se at utbyggingen vil ha negativ betydning for eksisterende aktivitet i fiskerihavna. Tiltaket søkes etablert i et område som ikke er benyttet til næringsformål så vidt Kystverket kjenner til. Kystverket anbefaler at Hadsel kommune vurderer konsekvensene av å etablere boliger i nær tilknytning til havna. Området utenfor den planlagte fyllingen er i kommunedelplan for Melbu er så vidt Kystverket kjenner til avsatt til industri og annen næringsaktivitet. Kystverket mener på generelt grunnlag at det å etablere boligområder i nær tilknytning til områder som regulert til industri er uheldig. Det er spesielt uheldig dersom boligområdene fortrenger industri og sjørettet næring i tilfeller der det er knapphet på slike arealer. Hadsel kommune bør derfor vurdere hvilken type næring som kan etablere seg på Gullstadøya i fremtiden og om dette vil medføre eventuelle konflikter med den omsøkte fyllingen som skal anvendes til boligformål. Eventuelle konflikter kan dreie seg om trafikk, støy, støv, lukt etc. Dette er eksempel på konflikter som Kystverket opplever som hemmende for næringsaktivitet i og omkring våre statlige fiskerihavner. Kystverket Nordland opprettholder denne uttalelsen. Melbu er som nevnt overfor en statlig fiskerihavn, hvor Kystverket Nordland har forvaltningsansvar og myndighet, og vil behandle utfyllingen etter Havne- og farvannsloven § 28 når detaljreguleringen er vedtatt og søknad om tiltak foreligger. Nordland - Havne- og farvannsavdelingen Sentral postadresse: Kystverket Postboks 1502 6025 ÅLESUND Telefon: Telefaks: Bankgiro: +47 07847 +47 70 23 10 08 7694 05 06766 Internett: E-post: Org.nr.: Brev, sakskorrespondanse og e-post bes adressert til Kystverket, ikke til avdeling eller enkeltperson Side 155 www.kystverket.no [email protected] NO 874 783 242 Med hilsen Thomas M. Jensen fungerende avdelingssjef Eva-Mari Rahkola rådgiver Dokumentet er elektronisk godkjent Side 156 Side 2 Tromsø Museum - Universitetsmuseet Deres ref.: Vår ref.: 2015/1215 Dato: 06.03.2015 September Arkitekter AS Sparavollen 7 3021 DRAMMEN Att. Nina J Klausen Varsel om oppstart av arbeid med detaljreguleringsplan og utbyggingavtale, gnr 52/1 og 52/965, Torodden og Litl-Holmen i Melbu, Hadsel k.: marinarkeologisk vurdering Vi viser til ovennevnte oversendt Tromsø Museum til uttalelse angående kulturminner under Viser også til tidligere søknad om tiltaket i 2012 fra Steinsvik Hus & Entreprenør AS hvor vi hadde ingen merknader i uttalelse til Hadsel kommune (vår ref. 2012/3888 SWI002/). Etter kulturminnelovens § 14 er Tromsø Museum rette myndighet for forvaltning av kulturminner under vann i Tromsø Museums forvaltningsdistrikt nord for Rana kommune. Planforslaget gjelder utfylling i sjø langs Neptunveien til boligformål i strekningen Torodden – Litl-holmen. Sjøområdet i umiddelbart nærheten av omsøkte tiltaksområdet ble befart av Tromsø Museum i 1998 i forbindelse med Kystverkets planlagt tiltak i Melbu havn. På grunnlag av kunnskap fra tidligere registreringsarbeid, vurderer vi at sannsynlighet for konflikt med eventuelle kulturminner under vann vil være liten. Vi har derfor ingen merknader til planforslaget. Vi vil minne tiltakshaver om at dersom en i forbindelse med tiltaket skulle kommer over automatisk vernete kulturminner eller funn av kulturhistorisk betydning, skal arbeid stanses og Tromsø Museum varsles jfr. kulturminneloven § 8, 2. ledd. Vennlig hilsen Stephen Wickler forsker – [email protected] 77 64 50 81 – Dokumentet er elektronisk godkjent og krever ikke signatur Kopi: Nordland fylkeskommune, Kulturminner i Nordland Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / 77 64 40 00 / [email protected] / uit.no Side 157 Side 159 Side 160 Side 161 21 juni kl 09 21 sept kl 09 1:250 1:250 21 juni kl 12 1:250 21 sept kl 12 1:250 21 juni kl 16 21 sept kl 16 SKISSER Regulering Torodden, Melbu 1:250 1:250 21 juni kl 19 1:250 21 sept kl 19 1:250 22.02.14 Sol-Skyggdiagram 1:250 Steinsvik Hus & Entreprenør AS Boks 13 8459 Melbu Sparavollen 7 Side 162 3021 DRAMMEN !$! ' D>@=??8 88==> (-$'",$/.++"' *' & %('%0 &$#$ "$ ''8+"--$,-! %/8"+"$-"',/"$ +%'+ +",-"',' A=>?+(&,)(-$'"$$ -*%'% ,'.-0 "' */(+('"%.3,(&(&--+'0%%"' ",-+',(''5 &+*%',-+"!(/,$/+ " '5 #).'''!+!%'"' >4E=5 -'-,'&(+-%),&,,&$-" !-5 &+,-"%"--'+/.++--"%+,,-"%%'3,%"$-'.-0%%"' $' #''(&)+,!+5 1 &+-/(+('"%.*%'% ,.-0 &@%"%" !-,0 5 (+"'%,& + .%+"' ,*%'')',$,-' (-$'",$.--%%,(& +.''(+!(%'"(&+-5" .+>/",+ '@,$",,/.-0 '"' '5 '$1,%%('&) .,#&$$&&$/ 5 E6D8>B +$ 7"(%/ '>@7(,-($,??DA3F?CF7%DDC??C==7'&! %'&- ! Side 163 ,++ +$ F>=?B@>BE !$! ' '&! %'&- ! (-$'",$/.++"' " .+?/",+,"-.,#(',*%'(+*%'% -.-0 "' 5 '$2,&'%! %# .,#&$$&&$/ D>@=??8 88==> E5#.%"?=>B6/",#('== Side 164 "?/A !$! ' '&! %'&- ! (-$'",$/.++"' 2 !#!$!$' !$! &+-,(&*%'% ,.-0 %" +%"$/,-(+*-.'/"'*%.5"' +.-* .%,-)03( %" +%/",*0%%"' +",#)'5-(+%+/--(&+-,-+/+ " '5 ),&,,$+-+9" .+@:( %0(-(9" .+A:(/+(&+-/",+( ,--5 '$3, "%%%$&., '- !/ '$4,)!&!(!$&+$$ $$ & ., - !/ D>@=??8 88==> E5#.%"?=>B6/",#('== Side 165 "@/A !$! ' '&! %'&- ! (-$'",$/.++"' %/.-0 "' ,(&+-,-+/?+ $'.,+,(&,-"$$'(.-",#)'5 &%%(&",,+'( %),&,,+,(&'-,!'&(+-&$-" !-5#).'',!%'"' '/"+.-(/++-"%'+&- %-3&!%'"' >4E=.--"%$(-&"'.,B,(&*-+,5A==&+%'5" .+B/",+,#).'''" (&+-5 '$5, &&&%"' 3 %!&$., !$%$&- !/ $ &$ !& %('$$ &+-++%-"/-%--3( -+%+(&++*%'3+.'-'*%'% -.-0%%"' '3& ,-(++ %(-'"' +5-+--/.++,( ,%),&,,&$-" !-'".-0%%"' ,(&+-/+ &(+-5 (&-'%" +"$$"-%),'8%%+.-%)*,(&+(+,$+5 &+,-"%"--'/.++,+(+/+-"%+,,-"%%'3( -"%+,,-"%%+,%,$+/'" >=5 %'% -.-0%%"' $'+(+ #''(&)+,5 D>@=??8 88==> E5#.%"?=>B6/",#('== Side 166 "A/A "(% %$#%$) #-.),#-%%#&%,.&!!#(!5'#&$*!)&)!# !'$ # (% !'$ & # ) (% GAC@BB:'::@@A H7$/&#B@AE80#-$)(@@ Side 168 #B0C "(% %$#%$) #-.),#-%%#&%,.&!!#(!5'#&$*!)&)!# , #&%"" #&!$(!&#! %!,/((-'.,#& ", 0,. .)+)!, #-% %,. )! &2 ).) ; #((7()8%,. )! %,.7-..%,.7()<7*&!(+,-)(,",0,.%)(.%..# ),#(&-''#&$*%,.&!!#(!(6 x &0:#,#%.#(-0#%5.#(-0#% /-=(.,+,(*, x (-,)"(-(5 -&%)''/( x (-",#-.#( %)(-(5 -&%)''/( x & ',!5 -&%)''/( x 0:,#"%)&52-.0,%.),&( /&.#)(-/&.",#%% ..%)(.%.'()( , 0 #-%&/7 *&! -&%)''/(,)',.0),)(/,*,.7#,,.)++&2-...,..2(. &*-'--%%)0,,!#)',,"0),.#%%,,!#!(7 )''/(( .,), . . %( 0, ( %)''/(& /.-&#++-&(#(! # (,".(5 '( 0# ", #%% .. %, ....7 2-.0,%. )++&2-, . . #%% , /. *,.'#&$*/(,-*%&-, # &/ "0(5 '( . -&#% . -%& ,'-% -# ),#(&-'/,#(!)!/. 2&&#(!#"0(7 (,-*%&-, 0 &2 ).) 0#-, . . , () -%,).5 (.%&#! .,0#,%5 + #()' EG8IFE + &")&'(7. &#!!,()( (/-.,..(), ),+&(&!. /. 2&&#(!-)',5)!.,../.-.. # )',.7 .-,/..#&.0#('&&)'),)()!&")&'(,(&!.+(/. 2&&#(!5)!...#&#!,%( "0,..-$*)','+(+---$'&&)'),)()!&")&'(7),")&((.-" 0,.-.,*'-.,%)!.0#&.,)&#!#%%"0,..%%/'/&-$)(-)',", *,0#(&2!7 . ,)' (!)!/.-.,%(#(!0+,)-$%..5(.-...#&.%(0,%(0#&"(!.#0&&,+)-#.#0 #((0#,%(#(!+(./,'(! )&#)',.;1117(./,-7()<7 /(( ),")& , -%,0. # !).%(#-% ().. , /&.#)(-/&. ;GAC@BB:::@@A5 .,. H7 $/&# B@AE<7 - %# . ),&#!!, #(!( )++&2-(#(!, -)' !#, '#-.(% )' ),/,(-. -$*/(( # +&(&!. /. 2&&#(!-)',7../. ,.)++&2-(#(!, ,%)''/(()')',.,,&.#0./,*,.5)!. (.- 0, &#. &*-'--, # /. 2&&#(!-)',.7 . (-- , ), #%% -)' (*0(#(! ' '#&$*+,*0.%#(!0-$*/((--#'(.,#.+&(&!./. 2&&#(!-)',.7 GAC@BB:'::@@A H7$/&#B@AE80#-$)(@@ Side 169 #C0C Risiko- og sårbarhetsanalyse Sak: DETALJREGULERINGSPLAN FOR TORODDEN, MELBU, PLAN NR MB50. Forfatter: September arkitekter as Forslagsstiller til planforslag: September arkitekter as Dato: 08.07.15 Oppsummerende tabell Virkning: 1 Ubetydelig 1.Ubetydelig Sannsynlighet: 4.Svært sannsynlig 3.Sannsynlig 2 Mindre alvorlig 3.Alvorlig 2.Mindre 3 Alvorlig 28 2.Mindre sannsynlig 16 4 Svært alvorlig 4.Svært 5 13, 24, 27 1.Lite sannsynlig 6, 7 30, 38, 42, 43, 44 1 Emnetall etter tabellen under, er satt inn i matrisen i samsvar med vurderingen under Sammendrag med anbefalinger og tiltak. Analysen viser at utbyggingen av planområdet ikke medfører uakseptabel risiko. Nr 1: Masseras/skred, Geoteknisk vurdering sier at planområdet med ny fylling ikke ligger i et løsne- eller utløpsområde for skred. Nr 5: Tidevannsflom/storflom, ivaretas ved at kotehøyde 1.etg settes til kote +3,5, kotehøyde fylling +3,2/3,3. Nr 6: Radon, Ivaretas i byggesak i hht krav i teknisk forskrift. Nr 7: Det kan være kraftig vind i regionen, men det foreligger ikke opplysninger som tyder på at forholdene er spesielt vanskelige i planområdet. Ivaretas i TEK og ved byggesak. Nr 13: Fornminner, ivaretas i bestemmelser Nr 16: Området regulert til bolig i kommuneplanens arealdel, grunt fjæreområde, ikke typisk havneområde. Nr 24: Det må tas hensyn til friområde nord for planområde, samt trafikk ut til Gulstadøya i anleggsfasen. Dette ivaretas ved byggesak. Nr 27, 28, : Boliger skal dokumenteres å oppnå innendørs støynivå ihht NS 8175, klasse C som tilsvarer 30 LpA,eq,24h(db). Maks støynivå for uteplass og utenfor rom med støyfølsom bruk er for støykilden trafikk 55 Lden. I soverom gjelder dessuten maksnivå fra utendørskilder 45 LpAmax (dB), natt kl. 23-07. Ivaretas ved byggesak. Nr 30, 38: Ikke registert aktivitet i området, skal ikke mudres. Risikoen ansees for å være akseptabel, og tiltaket vil ikke øke sannsynligheten for denne typen konflikter. Se vedlagte historiske kildekartlegging, miljøgeologi. Side 170 Nr 42-44: Risikoen ansees for å være akseptabel, og tiltaket vil ikke øke sannsynligheten for denne typen konflikter. Innledning I henhold til plan- og bygningsloven (2008-06-27) § 4-3 skal det gjennomføres en risiko- og sårbarhetsanalyse i forbindelse med utarbeidelse av reguleringsplaner. En risiko og sårbarhetsanalyse er en systematisk fremgangsmåte for å identifisere, beskrive og/eller beregne risiko og sårbarhet. Hensikten med å kartlegge og analysere risiko- og sårbarhetsforhold i forbindelse med arealplanlegging er å fremskaffe et underlag med hensyn til valg av arealer, løsninger og ev. behov for risikoreduserende tiltak. En risiko- og sårbarhetsanalyse skal fremstille et realistisk risikobildet knyttet til arealer eller spesifikke tiltak. I denne risiko- og sårbarhetsanalysen er nødvendige fareforhold belyst, og eventuelle avbøtende tiltak beskrevet. Analysen omfatter situasjonen etter utbygging. Det forutsettes at fremtidig utført byggearbeid følger relevante lover og forskrifter, herunder sikringstiltak og lignende. Det er gjennomført befaringer av området. I tillegg til befaring er dokumentasjon fra Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap, Nordland fylkeskommune, samt Geoteknisk vurdering og Historisk kildekartlegging, miljøgeologi lagt til grunn. Planområde Planområdet er i kommunedelplanens arealdel avsatt til boliger. Området er på ca 5,2 daa og ligger mellom Torodden og Litl-holmen øst for Melbu sentrum. Planavgrensningen følger eiendomsgrensene mot nord og sør. Mot øst er del av Neptunveien med i planområdet. Området er i hovedsak sjøområde og grenser til fremtidig næringsområde i øst (i dag sjø), friområde i nord, boligområde i sør (i dag sjø) og Melbu havnebasseng i vest. Området er bebygd med ett båtskur. Type næring/industri som evt vil komme i fremtidig næringsområde i øst er ikke avklart. Evt avbøtende tiltak i forhold til støy, støv og forurensning ivaretas ved regulering av dette området. Hensikten med planarbeidet er å fylle ut for å legge til rette for etablering av tre leilighetsbygg i 3 etg med omlag 18 leiligheter med tilhørende uteoppholdsareal, nærlekeplass, småbåtanlegg og parkering/carporter. Adkomst til området vil skje fra Neptunveien. Areal BYA bygninger ca 1.120 kvm. Areal BRA tilsammen ca 2.320 kvm. Areal fylling kote +3,3 ca 3.200 kvm Metode Risiko- og sårbarhetsanalyse er en systematisk fremgangsmåte for å beskrive og/ eller beregne potensiell risiko gjennom kartlegging av uønskede hendelser, og årsaker til og konsekvenser av disse. Risiko er muligheten for at noe uønsket kan skje og hvilke følger dette kan få. Side 2 av 7 Side 171 Risiko (R) for at en uønsket hendelse inntreffer er sannsynlighet (S) multiplisert med konsekvensen (K), dvs. R = S*K. Mulige uønskete hendelser er basert på en generell og/eller teoretisk vurdering. I arbeidet med analysen er det lagt vekt på tidligere erfaringer, mottatt informasjon, innspill fra ulike etater og konsulenter, data fra nasjonale og regionale registre og tidligere områdeutredninger. De mest aktuelle kilder og beskrivelser i denne analysen, i form av kart, vises som illustrasjoner. Fremgangsmåten for denne ROS-analysen er: -Å definere hvilke farekategorier analysen skal ta for seg -Å vurdere hvilke uønskede hendelser som kan oppstå ved hver farekategori -Å vurdere sannsynligheten for at uønskede hendelser inntreffer og hvilke konsekvenser de kan få -Å utarbeide analyse som beskriver årsaker til at uønskede hendelser inntreffer, samt forslag til risikoreduserende tiltak for å unngå disse uønskede hendelsene. -Å ivareta de påviste risikofaktorer i ROS-analysen i planbestemmelsene og på plankartet Vurdering av sannsynlighet for uønskede hendelser er klassifisert i: 1. Lite sannsynlig – hendelsen er ikke kjent fra tilsvarende situasjoner eller forhold, men det er en teoretisk sjanse 2. Mindre sannsynlig- hendelsen kan skje 3. Sannsynlig – kan skje av og til, mulig periodisk hendelse 4. Svært sannsynlig – kan skje regelmessig, forholdet er kontinuerlig tilstede Vurdering av uønskede hendelsers alvorlighetsgrad er klassifisert som: 1. Ubetydelig - Ingen fare for person- eller miljøskader, konsekvenser av systembrudd er uvesentlig 2. Mindre alvorlig - Få eller små person- eller miljøskader 3. Alvorlig - Alvorlige, behandlingskrevende person- eller miljøskader, system settes ut av drift over lengre tid 4. Svært alvorlig - katastrofer, mange døde eller alvorlig skadde, langvarige/uopprettelige miljøskader, system settes varig ut av drift Klassifikasjon med fargekoder Virkning: 1 Ubetydelig 1.Ubetydelig Sannsynlighet: 4.Svært sannsynlig 2 Mindre alvorlig 3.Alvorlig 2.Mindre 3 Alvorlig 3.Sannsynlig 2.Mindre sannsynlig 1.Lite sannsynlig Side 3 av 7 Side 172 4 Svært alvorlig 4.Svært Uønskede hendelser, virkninger og tiltak Hendelser som er vurdert å være sannsynlige til svært sannsynlige og å ha alvorlige til svært alvorlige virkninger, krever tiltak. (Forslag til tiltak beskrives i høyre kolonne eller i egne avsnitt) Risiko Aktuelt Sannsynlig Virkning Kommentar ja/nei ja/nei Natur-, klima og miljøforrhold – Er området utsa att for ellerr kan tiltak k i planen medføre risiko for: 1. Masseras /skred Ja 1 4 Geoteknisk vurdering sier at planområdet ikke ligger i et løsneeller utløpsområde for skred. Planlagt utfylling kan gjennomføres 2. Snø / isras Nei Hendelse/situasjon 3. Flomras Nei 4. Elveflom Nei 5. Tidevannsflom Ja 3 3 6. Radongass Ja 2 3 7. Vind Ja 3 2 8. Nedbør Nei 9. Sårbar flora Nei 10. Sårbar fauna - fisk Nei 11. Naturvernområder Nei 12. Vassdragsområder Nei 13. Fornminner Ja 2 2 Ivaretas ved at kotehøyde 1.etg settes til +3,5, Fyllig +3,2/3,3 Er i varetatt i teknisk forskrift og ivaretas så i byggesak Ivaretas i TEK og så i byggesak Det er registret på Gulstadøya, men ikke i planområdet. Ivaretes i bestemmelser 14. Kulturminner Bygde omgivelser – Kan tiltak i pla anen få virknin nger for: 15. Veg, bru, Nei kollektivtransport 16. Havn, kaianlegg Ja 2 1 17. Sykehus, omsorgsinstitusjon 18. Skole barnehage Nei Nei Side 4 av 7 Side 173 Området som ønskes utfylt er grunt fjæraområde, ikke egnet for havnevirksomhet 19. Tilgjengelighet for Nei utrykningskjøretøy 20. Brannslukningsvann Nei 21. Kraftforsyning Nei 22. Vannforsyning Nei 23. Forsvarsområde Nei 24. Rekreasjonsområder Ja 2 2 Ikke registret vesentlig bruk til rekreasjon, regulert til boligformål. Forurensningskilder – Be erøres plan nområdet av:: 25. Akutt forurensing Nei 26. Permanent Nei forurensing 27. Støv og støy; industri Ja 2 2 28. Støv og støy; trafikk Ja 3 1 1 3 29. Støy; andre kilder Nei 30. Forurenset grunn Ja 31. Høyspentlinje Nei 32. Risikofylt industri Nei 33. Avfallsbehandling Nei 34. Oljekatastrofeområde Nei Forurensing – Medfører tiltak i plan nen: 35. Fare for akutt Nei forurensing 36. Støy og støv fra Nei trafikk 37. Støy og støv fra Nei andre kilder Side 5 av 7 Side 174 Evt i framtiden; Inntilliggende område er avsatt til næring/ industri i kommuneplan, type ikke avklart. Evt avbøtende tiltak skal tas ved regulering av disse områder Lite trafikkert vei, som genererer lite støy og støv; ikke påkrevd med tiltak. Avstand til Fv82 over 135 m. Har ikke vært virksomhet i området tidligere. se historisk kildekartlegging 38. Forurensing av sjø Ja 1 3 Størrelse fylling ca 3.200 kvm. Det skal ikke mudres. Fyllingsmasser skal være rene. 39. Risikofylt industri Nei Ja 1 3 43. Ulykker med gående Ja - syklende 1 3 44. Ulykke ved anleggsgjennomføring 1 3 Neptunveien, lite trafikk, 50 km/t, det anlegges fortau, rett strekning, siktkrav avkjørsel ivaretas i reg.plan Neptunveien, lite trafikk, 50 km/t, det anlegges fortau ene side opp til FV82. Gangvei forlenges langs FV82 fram til bussholdeplass Neptunveien, lite trafikk, 50 km/t, ikke fortau. Transport - Er det risiko fo or: 40. Ulykke med farlig Nei gods 41. Vær/føreforhold Nei begrenser tilgjengelighet 42. Ulykke i av- og påkjørsler Ja Andre forhold - Risiko kn nyttet til tilttak og omgiv velser: 45. Fare for terror/ Nei sabotasje Nei 46. Regulerte vannmagasin med usikker is /varierende vannstand 47. Fallfare ved naturlige Nei terrengformasjoner samt gruver, sjakter og lignende 48. Andre forhold Nei Side 6 av 7 Side 175 Listen er ikke uttømmende. Litteratur: Veileder: systematisk samfunnssikkerhet og beredskapsplanlegging i kommunene Veileder for kommunale risiko- og sårbarhetsanalyser Direktoratet for samfunnssikkerhet www.ngu.no Norges geologiske undersøkelser www.artsdatabanken.no www.naturbase.no www.hadsel.kommune.no www.dirnat.no Direktoratet for naturforvaltning www.nve.no Norges vassdrags- og energidirektorat Analyser/utredninger som følger planforslaget. Side 7 av 7 Side 176 Adresseliste: Hjemmelshavere: Gårdsnr Bruksnr Person navn Person adr Postnr Poststed 52 353 STEFFENSEN AUDUN JENS NEPTUNVEIEN 1 B 8445 MELBU 52 364 MARTINUSSEN ASLE HUGO STRANDGATA 46 8445 MELBU 52 377 DUOBA MINDAUGAS STRANDGATA 44 8445 MELBU 52 377 DUOBIENE INGRIDA STRANDGATA 44 8445 MELBU 52 401 JOHANSEN LEIF ARNE HARRY POSTBOKS 137 8459 MELBU 52 530 AANDERBAKK ANDERS P A NEPTUNVEIEN 1 A 8445 MELBU 52 787 MARKEDSBRYGGA EIENDOM AS POSTBOKS 4 8455 STOKMARKNES 52 822/967 MELBU BÅTFORENING POSTBOKS 6 8459 MELBU 52 970 REMA1000 MELBU Neptunveien 2 8445 MELBU 52 965 OSEN MILJØPARK BA Skolebakken 30 8445 MELBU 53 266 BERGE JAN Gulstadveien 43 8445 MELBU 53 266 STEINSVIK JOHN GUSTAV Leil. H0302 Havnegata 7E 8450 STOKMARKNES 53 266 PETTERSEN SIGURD TORE 1.Nederdale ZE1 OSA LERWICK Shetland, SCOTLAND 53 266 STRØM MARIT GRØNNSLETTVEIEN 17B 8402 SORTLAND 53 266 GREGER LINDA Spinneribakken 4 8445 MELBU 53 266 STEINSVIK AGNES Gulstadveien 1 8445 MELBU 53 266 ANGELL BEATE Solhøgda 16 8402 SORTLAND 53 266 HAGEN SONJA Spinneribakken 21 8445 MELBU 53 266 FORSETH ANN KRISTIN Sjøhaugen 8 8445 MELBU Høringsparter – overordnet myndighet og andre aktuelle: NORDLAND FYLKESKOMMUNE FYLKESMANNEN I NORDLAND STATENS VEGVESEN, REGION NORD NVE, REGION NORD SØR-HÅLOGALAND BISPEDØMMEKONTOR TROMSØ MUSEUM MATTILSYNET, REGIONKONTORET NORDLAND SAMETINGET STATNETT HADSEL LENSMANNSKONTOR MIDTRE HÅLOGALAND SIVILFORSVARSDISTRIKT HADSEL KOMMUNE - Kommunens ansvarlige for å ivareta barn og unges interesser HADSEL KOMMUNE – Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne HADSEL KOMMUNE – Eldrerådet HADSEL KOMMUNE – Ungdomsrådet HADSEL KOMMUNE - Kommuneoverlegen HADSEL KOMMUNE - Lokalt brannvesen TROLLFJORD KRAFT A/S NORKRING AS Hadsel jeger- og fiskerforening Vesterålen turlag VESTERÅLEN FRILUFTSRÅD NATURVERNFORBUNDET I VESTERÅLEN KYSTVERKET – REGION NORDLAND HADSEL HAVN KF MELBU LOKALUTVALG [email protected] [email protected] [email protected] [email protected] [email protected] [email protected] [email protected] [email protected] [email protected] [email protected] [email protected] [email protected] [email protected] [email protected] [email protected] [email protected] [email protected] [email protected] [email protected] [email protected] [email protected] [email protected] [email protected] [email protected] [email protected] [email protected] Side 177 Side 178 GBnr 65/855 - Tomannsboliger i Tegerbærveien Saken behandles i: Komite for utvikling Formannskapet Saksbehandler: Saksmappe: Møtedato: 01.12.2015 03.12.2015 Utvalgssaksnummer: 7/2015 Mats Andre Aas 2015/1058 Forslag til vedtak og politisk behandling Rådmannens forslag til vedtak: Komité for utvikling innstiller overfor formannskapet å avslå søknad om dispensasjon fra reguleringsplanens bestemmelser om utnyttelsesgrad for oppføring av tomannsbolig på GBnr 65/855 i Tegerbærveien på Søndre. Side 179 Sakens bakgrunn Molund Eiendom as søkte 12.11.14 om tillatelse til oppføring av en mindre tomannsbolig med 110 m2 grunnflate på GBnr 65/855 i Tegerbærveien på Søndre. Ved senere finregning viser det seg at boligens grunnflate er 116,8 m2. Søknaden gikk gjennom flere behandlinger i Hadsel kommune, senest i formannskapet 27.08.15, hvor søknaden ble godkjent ved å innvilge dispensasjon fra reguleringsplanens bestemmelser om utnyttelsesgrad. Tidligere ble søknaden avslått av rådmannen, da det ble vurdert at eiendommens utnyttelsesgrad var høyere enn reguleringsplanen tillater. Fylkesmannen i Nordland har i brev av 04.11.15 opphevet kommunens dispensasjonsvedtak, samt opphevet avslaget av 08.04.15. Begge vedtakene ble opphevet som følge av saksbehandlingsfeil, og Hadsel kommune ble bedt om å gjøre en ny behandling av søknaden. Fylkesmannens opphevingsvedtak dreier seg blant annet om at saken ikke ble sendt til Fylkesmannen som klageinstans tidligere, og at begrunnelsen for å innvilge dispensasjon er mangelfull. Rådmannen vil i det følgende fremme et forslag til ny behandling, og fylkesmannens vurdering finnes vedlagt. Vedlegg - Søknad med vedlegg Situasjonsplan med garasjer Dispensasjonssøknad Fylkesmannens opphevingsvedtak Vurderinger Det må vurderes hvorvidt det skal innvilges dispensasjon fra reguleringsplanens tillatte utnyttelsesgrad, samt gjøres en vurdering av hvorvidt omsøkt tomannsbolig faller innenfor eller utenfor begrepet «boliger» i reguleringsplanen. Tomannsboligen er videre ikke avhengig av dispensasjon fra øvrige reguleringsbestemmelser. Ut fra situasjonsplan ligger den godt innenfor byggelinje mot veg, og rådmannen vil – dersom tomannsboligen tillates oppført – gå i dialog med utbygger om ferdigstillelse av Tegerbærveien både med hensyn til snuplass, kjøreveg og gang- og sykkelveg mot Blåbærveien. De øvrige utbyggere i Tegerbærveien ble pålagt å opparbeide snuplass for brøytebil/annen lastebil i forbindelse med at Tegerbærveien ble forlenget. Fradeling av naboeiendommen til den omsøkte eiendom ble godkjent av Hadsel kommune i 2009. Av fradelingsvedtaket hitsettes følgende om adkomstvei: «Atkomstveien, som er en forlengelse av Tegerbærveien, er privat. Veien er i reguleringsplanen regulert til offentlig trafikkområde. Det innebærer at veien vil få status som kommunal vei når den er ferdig bygd i samsvar med reguleringsplanen.» I februar 2010 ble bolighuset på nevnte naboeiendom godkjent for oppføring. I dette vedtaket ble det ovenfor siterte gjentatt, med slikt tillegg: «Atkomstveien fra kryss ved GBnr 65/563 og frem til GBnr 65/1143, vil inntil videre ha status som privat.» Det ble i samme sak, i november 2010, opplyst fra Hadsel kommune at «kommunal overtakelse av veg gjøres etter søknad når veg og snuplass er bygd i henhold til kommunal standard med hensyn til vegutforming, asfalt og gatelys». Dersom det innvilges bygging av tomannsbolig på GBnr 65/855 må det samme være tilfelle i den Side 180 herværende sak, slik at det kan være aktuelt med kommunal overtakelse av veggrunnen etter at vegen og gangvegen eventuelt er ferdigstilt. Den omsøkte eiendom er den siste ubebygde eiendommen i den aktuelle del av Tegerbærveien. Dersom det tillates oppføring av bolig og opparbeiding av denne eiendommen, vil tiltakshaver måtte pålegges å ferdigstille gjenstående del av Tegerbærveien i henhold til reguleringsplan SM8 - Søndre 2. Ferdigstillelse av veg skal skje etter Statens vegvesens Håndbok N100 «Veg- og gateutforming». Denne håndboken erstattet i 2014 håndbok 017, som øvrige deler av Tegerbærveien ble oppgradert i henhold til. Vegnormalen i vegvesenets håndbok er utarbeidet med hjemmel i Samferdselsdepartementets forskrifter etter vegloven § 13, og gjelder alle offentlige veger. Som ledd i ferdigstillelse av Tegerbærveien i henhold til reguleringsplan, må det eventuelt også stilles som vilkår at tiltakshaver opparbeider gangveg fra Tegerbærveien til Tyttebærveien/Blåbærveien. De nærmere detaljer omkring opparbeidelse og ferdigstillelse vil måtte avklares med Hadsel kommune, avdeling for teknisk drift. I reguleringsplan SM8 – Søndre 2, ligger omsøkt eiendom i område G, som er regulert til boliger. Det er lagt til grunn fra rådmannens side at det med «boliger» i hovedsak menes eneboliger, da det i reguleringsplanen er avsatt andre områder til «rekkehus». Det er imidlertid rom for tolkning av begrepet «boliger», og omsøkt tomannsbolig er av relativt beskjeden størrelse, nærmest tilsvarende en alminnelig enebolig. Det har vært påpekt fra en av naboene til eiendommen at reguleringsplanen er «helt klar» på at det bare skal oppføres eneboliger i området. Rådmannen er ikke enig i at planen er «helt klar», da det er rom for tolkning av begrepet «boliger». Dersom begrepet «boliger» tolkes innskrenkende til at det utelukkende skal bygges eneboliger hvor det ikke uttrykkelig er uttalt at flermannsboliger/rekkehus tillates, fastholder rådmannen sitt syn om at en tomannsbolig av en beskjeden størrelse kan kunne tillates oppført. Reguleringsplanen tillater en utnyttelsesgrad på 0,15 (15 %). Reguleringsplan SM8 – Søndre 2 ble vedtatt 23.07.1980, og det ble fastsatt en høyere utnyttelsesgrad for rekkehus i utvalgte felt – 0,25 (25 %). En utnyttelsesgrad på 15 % for boliger var langt mer normalt i 1980 enn i dag. I nyere reguleringsplaner, hvor det tilrettelegges for dagens boligstørrelser, er utnyttelsesgraden ofte satt til 20 eller 25 %, sågar så høyt som 30 % i noen områder. En utnyttelsesgrad på 15 % er således noe lavere enn det normale i vår tid. Den omsøkte eiendommen er 793,3 m2 stor. Tomannsboligens grunnflate er 116,8 m2. Uten garasjer er utnyttelsesgraden således 14,7 %. Det er i situasjonsplanen inntegnet garasjer med 39 m2 grunnflate. Eiendommens bebygde areal økes dermed til 155,8 m2, og utnyttelsesgraden økes tilsvarende til 19,6 %. Dermed blir tiltaket avhengig av dispensasjon fra reguleringsplanen. Rådmannen påpeker at reguleringsplaner skal gjelde for alle utbyggere i et område, men at en overskridelse av utnyttelsesgraden på 4,6 prosentpoeng, til 19,6 %, ikke er en stor overskridelse. Særlig sett i sammenheng med at boligens grunnflate i seg selv er innenfor reguleringsplanens bestemmelser, og at det er garasjene som medfører overskridelsen. Dersom komité for utvikling og formannskapet finner å innvilge dispensasjon fra utnyttelsesgraden, vil rådmannen her fremme noen argumenter for en slik dispensasjon. - Utnyttelsesgraden i området er lav, og ikke i tråd med dagens standard. En utnyttelse på 19,6 % er innenfor det normale i vår tid. Boligen i seg selv vil ikke overstige tillatt utnyttelsesgrad. Overskridelsen av utnyttelsesgrad vil ikke berøre andre. Side 181 - En tomannsbolig vil etablere to nye enheter, i motsetning til en enebolig som vil etablere en enkelt boenhet. Hadsel kommune bør legge til rette for utbygging og etablering av flere boliger. En dispensasjon vil medføre at utbygging av Tegerbærveien fullføres, slik at den regulerte gang- og sykkelveg til Tyttebærveien/Blåbærveien ferdigstilles. Dette vil igjen kunne medføre en kanalisering av myke trafikanter til og fra området gjennom Tegerbærveien, fremfor andre trafikkerte veger. Konklusjon Rådmannen finner å måtte anbefale at dispensasjon ikke innvilges, ettersom utnyttelsesgraden er overskredet med 4,6 prosentpoeng til 19,6 %. Rådmannen har imidlertid forsøkt å gi komité for utvikling og formannskapet noen momenter som begrunnelse, dersom man skulle innvilge dispensasjon for tiltaket. Side 182 Side 183 Side 184 Side 185 Side 186 Side 187 Side 188 Side 190 Side 192 Side 195 Side 196 Side 197 Utbedring driftsbygning -Teknisk drift VVA, Børøya Saken behandles i: Komite for utvikling Formannskapet Kommunestyret Saksbehandler: Saksmappe: Møtedato: 01.12.2015 03.12.2015 17.12.2015 Utvalgssaksnummer: 8/2015 Ove Jørgen Pedersen 2015/1982 Forslag til vedtak og politisk behandling Rådmannens forslag til vedtak: Komite for utvikling innstiller til formannskapet: Formannskapet innstiller til kommunestyret: Kommunestyret vedtar: 1. Driftsbygningen til Teknisk drift VA på Børøya utbedres og bygges om slik at det tilfredsstiller Arbeidsmiljølovens krav og lukker Arbeidstilsynets pålegg med frist 01/09/16. 2. Tiltaket tas med i investeringsbudsjettet med en kostnad på kr 5 000 000. 3. Kommunestyrets vedtak i sak 24/2013 om utredning av salg av bygningen oppheves. Side 198 Sakens bakgrunn Arbeidstilsynet startet i 2010 et større landsomfattende tilsynsarbeid på kommunenes avløpsanlegg, renseanlegg og septikanlegg, der de hadde fokus på de som jobbet med avløp. Hadsel kommune hadde tilsyn 22/04/2010 og fikk varsel om 9 pålegg etter besøket. Alle påleggene bortsett fra det største og mest omfattende er lukket. Pålegget om handlingsplan for etablering av godkjente garderobeanlegg er enda ikke på plass. Fakta i saken Arbeidstilsynet har i brev av 21/09/15 gjort vedtak om tvangsmulkt fra 01.09.2016 for handlingsplanen med plantegninger av valgt løsning og tidsbruk til ferdigstillelse. Ytterligere pålegg kan bli aktuelt. Dagens anlegg på Børøya tilfredsstiller ikke kravene til Arbeidsmiljøloven, spesielt mht til forskrift om Arbeid på avløpsanlegg og Forskrift om biologisk faktor. Siden Hadsel kommune er den viktigste næringsmiddelprodusent mht til leveranse av rent, godt og nok vann til innbyggerne, næringslivet, sykehus og sykehjem stilles det svært høye krav om sikkerhet. I forbindelse med bygging av ny brannstasjon gjorde Hadsel kommunestyre i sak 24/2013 vedtak om at garderobeanlegg for eventuelle gjenværende personell ved teknisk VA skulle planlegges i ny brannstasjon. Utredning om salg av bygg for uteseksjonen, outsourcing av hele ute-etaten eller utvide egendriften ved utetaten. Konkurranseutsetting av hele VA-etaten er ikke utredet og heller ikke utvidelse av uteetaten for å gjøre alle oppgavene i egenregi. Etter kommunestyrets vedtak er det gjort utredning om samarbeid eller sammenslåing i forbindelse med KIKS 2- samarbeidet i Vesterålen. VA-området ble utredet i samarbeid mellom Bø, Hadsel og Sortland. Arbeidsgruppen konkluderte med en sammenslåing i IKS som best alternativ. Kommunereformen medførte at KIKS 2 prosjektet ikke ble fullført og rapportene er derfor ikke sluttbehandlet. Vurderinger Teknisk drift VVA har ansvar for drift og vedlikehold av kommunens VA-anlegg, kommunale veger og veg- og gatelys, park- og kirkegårdsvedlikehold og kart og oppmåling. Oversikt over enheten ligger som vedlegg til saken. Kravene fra Arbeidstilsynet er svært reelle, og bakgrunnen for dagens status er at kommunen har hatt stor fokus på utbygging av VA-anlegg de siste 20 årene, uten at driftsforhold/HMS/internkontroll har hatt like stor fokus. Brannstasjonen ble planlagt og bygd som et totalprosjekt med kort byggetid, og i planleggingen ble det ikke tatt nok hensyn til kommunestyrets intensjon om at VAavdelingen skulle inn i bygningen. I arbeidet har det vært vurdert utbedring av eksisterende bygning, bygging av ny driftsbygning i industriområde på Børøya og leie av nybygg. Ut fra et ideelt synspunkt vil bygging av nytt driftsbygg vært det beste, men utfra økonomi og knapphet/konkurranse om arealer i industriområdet er konklusjonen at eksisterende bygning kan være en hensiktsmessig driftsbygning i fremtiden til en langt lavere kostnad en et nytt bygg. Økonomiske konsekvenser Det har vært gjort utredninger på alternative løsninger for å løse Arbeidstilsynet pålegg: ! Rehabilitering av eksisterende bygg – 640 m2 o skisseprosjekt utarbeidet - Siv.ing Bård Sørensen AS o utbedringskostnad eks mva kr 6 440 000 Side 199 o redusert utbyggingskostnad kr 5 000 000 ! Nytt bygg o skisseprosjekt utarbeidet - 592 m2 – Asplan Viak o nybyggkostnad m/tomt kr 10 735 000 ! Leie nytt bygg o kalkulasjonsleie av nytt bygg kr 750 000 pr år Kostnadene dekkes via selvfinansiert lån innen for vann og avløpssektoren. Konklusjon For å løse arbeidssituasjonen for de ansatte ved VA-avdelingen må arbeidsforholdene utbedres snarest. Arbeidstilsynets pålegg er i høyeste grad reelle. Kravet og forventningene til at det blir levert nok, trygt og godt vann til alle abonnenter samtidig som avløpskravene stadig medfører større innsats gjør at krav igjennom HMS, IK og Arbeidsmiljøloven skal og må etterkommes. Den foreslåtte løsning vil dekke dagens lovkrav og være en løsning som gjør at man vil ha økt fokus på sikker drift i framtida. Side 200 Retningslinjer for anleggelse av fartshumper i Hadsel kommune Saken behandles i: Komite for utvikling Formannskapet Saksbehandler: Saksmappe: Møtedato: 01.12.2015 03.12.2015 Utvalgssaksnummer: 9/2015 Ove Jørgen Pedersen 2015/1994 Forslag til vedtak og politisk behandling Rådmannens forslag til vedtak: Komite for utvikling innstiller til formannskapet: 1. Formannskapet vedtar retningslinjer for anleggelse av fartshumper i Hadsel kommune slik de fremkommer i saken, jmf. pkt. a-f. a. Fartshumper kan anlegges der hvor rettstrekningene i området er lengre enn 150 meter. Som rettstrekning regnes også kurver som er slakere enn R=100 meter. b. Fartshumper kan anlegges der hvor området er belastet med gjennomgangs trafikk c. Fartsmålinger er i utgangspunktet ikke nødvendig i boliggater med 30 km/t. Fartsmålinger kan brukes i tvilstilfeller for å finne ut om fartsnivået er slik at det er nødvendig å anlegge fartshumper. I boligområder skal fysiske fartsdempende tiltak anlegges dersom 15 % av kjøretøyene (målt fart) overskrider fartsgrensen med mer enn 5 km/t. d. Fartshumper skal ikke anlegges der hvor stigning på vegen er større enn 7 %. Dette for å unngå problemer på vinterføre. e. Fartshumper skal anlegges med innbyrdes avstand ca 50 - 80 meter (30 km/t). Ellers kan blant annet hensyn til rystelser, støyforhold, parkering, belysning, vannavrenning og avkjørsler påvirke plassering av humper. f. Hver enkelt hump skal markeres med oppmerking. 2. Disse retningslinjer skal legges til grunn ved behandling av saker som omhandler anleggelse av fartshumper i Hadsel kommune. 3. Vedtak i henhold til disse retningslinjer er endelig og kan ikke påklages. 4. For nye reguleringsplaner må det være et krav at hensynet til trafikksikkerhet blir ivaretatt i planen. Det skal innarbeides krav i reguleringsbestemmelsene om bruk av fartsdempende tiltak dersom vegnettet har en slik utforming som tilsier dette. Side 201 Sakens bakgrunn Det er mange henvendelser og søknader om å anlegge fartshumper i Hadsel kommune og det er nødvendig med klare retningslinjer for å få til en forutsigbar behandling. Statens vegvesen sin håndbok V128 - ”Fartsdempende tiltak” ble siste gang revidert i oktober 2014. Håndbok V100 ”Veg og gateutforming” ble siste gang revidert i 2014. Hadsel kommune har ikke retningslinjer for anleggelse av fartshumper. Fakta i saken Fartsdempende tiltak i boligområder er dessverre et nødvendig tiltak i noen boligfelt for at bilistene skal holde et forsvarlig fartsnivå. I Hadsel er det kun nedsatt hastighet og fartshumper som benyttes i etablerte boligfelt. Andre tiltak som innsnevringer, blomsterkasser, fartshumper og lignende benyttes ikke, men vil bli vurdert i forbindelse med framtidige planer. Disse tiltakene er ofte mer kostbare å etablere, og krever mye mer vedlikehold. Dessuten vil enkelte av tiltakene gi mindre effekt enn fartshumper. Fartshumper vil i de fleste tilfeller redusere hastigheten til tillatt nivå, dvs 30 km/t i boligområder. Fartshumper er ofte omstridt, og det er derfor viktig at rådmannen bruker faglige vurderinger og retningslinjer for om det bør anlegges fartshumper eller ikke. Som veileder benytter rådmannen Statens vegvesen sine kriterier omtalt i håndbok 072 ”Fartsdempende tiltak i boligområder”, og i vegnormal 017 ”Veg og gateutforming”. Kriteriene bør være: Der hvor rettstrekningene i området er lengre enn 150 meter. Som rettstrekning regnes også kurver som er slakere enn R=100 meter. Der hvor området er belastet med gjennomgangstrafikk. Der hvor fartsnivået av andre årsaker er for høyt, dvs 15 % av trafikantene overskrider 40 km/t. Gjennomsnittlig hastighet bør ikke overskride 30 km/t. På vei med brattere stigning enn 1:10 benyttes ikke fartshumper, da dette kan gi problemer på vinterføre. ANBEFALINGER FRA STATENS VEGVESEN Valg av type tiltak bør skje ut fra en vurdering av trafikkforhold, vegtekniske forhold og hensyn til omgivelsene. Fartsnivået er sentralt med hensyn til å avklare behovet for tiltak, og fartsmålinger bør gjennomføres, i det minste på hoved- og samleveger. Humper er et naturlig førstevalg i de fleste tilfeller. Bakgrunnen for dette er at tiltaket har vist seg mest effektivt samtidig som det er relativt billig. Problemer med rystelser på grunn av vanskelige grunnforhold, sterke stigninger og krapp vertikalkurvatur er forhold som kan gjøre det ønskelig å velge andre tiltak enn humper. Selv om en i utgangspunktet åpner for å bruke humper på traseer med busstrafikk, annen tungtrafikk og utrykningskjøretøy, kan hensyn til disse også gjøre det aktuelt å velge andre tiltak enn humper. Fysiske tiltak som kan være aktuelle som alternativ til humper, er i første rekke innsnevring og sideforskyvning, gjerne i kombinasjon. Plassering av fartsdempende tiltak bør skje slik at de i minst mulig grad kommer overraskende på trafikantene, gir jevnest mulig, men lavest fartsnivå der det er viktigst, og slik at de gir minst mulig ulemper for busstrafikk og omgivelser. Side 202 ANLEGG AV HUMPER Grunnlag for utforming av humper er at 85 % av førerne av lette kjøretøy skal velge å holde en fart lik fartsgrense eller lavere ved passering av humpen. Utformingen bør være slik at ubehaget ved å passere humpen øker med økende fart. Humper dimensjonert for en fart 10 km/t høyere enn fartsgrensen kan vurderes i sterke stigninger, ved knapp vertikalkurvatur og på veger med stor busstrafikk. Plassering av humper bør skje så tett at kjøretøyene holder noenlunde jevn fart mellom humpene. Avstanden bør være ca. 75, 100 og 150 m for fartsgrense henholdsvis 30, 40 og 50 km/t. Humper i busstraseer kan med fordel plasseres nær holdeplasser, hvor bussene holder lav fart uansett. Ellers kan blant annet hensyn til rystelser, støyforhold, parkering, vannavrenning og avkjørsler påvirke plassering av humper. KRITERIER FOR BRUK AV FYSISKE FARTSDEMPENDE TILTAK Forutsetningen for fartsgrensekriteriene er at fartsgrensene skal etterleves i akseptabel grad. Erfaring viser at dette ofte ikke er tilfelle ved fartsgrenser lavere enn 50 km/t. I utgangspunktet bør det derfor anvendes fartsdempende tiltak der hvor skiltet fartsgrense 30 eller 40 km/t (og eventuelt 50 km/t) ikke kan forventes å ha tilstrekkelig virkning, eller der fartsmålinger viser at det er behov for fartsdempende tiltak. Fartsdempende tiltak skal utformes slik at de samsvarer med fartsgrensen. I praksis anvendes som regel en eller annen form for humper. Andre typer tiltak kan være aktuelle i spesielle tilfeller. For utforming av fysiske fartsdempende tiltak vises til håndbok V128, Fartsdempende tiltak. Fartsdempende tiltak basert på erfaring Ved fartsgrense 30 km/t og ofte ved 40 km/ter det i utgangspunktet nødvendig med fartsdempende tiltak. Om ønskelig kan fartsdempende tiltak anlegges uten at det gjennomføres fartsmålinger. Erfaring har vist at fartsdempende tiltak ofte er nødvendig der hvor rettstrekninger eller avstanden mellom vegkryss (uten vikepliktregulering) er lengre enn 150 m. Som rettstrekning regnes også kurver med radius større enn 100 m. Fartsdempende tiltak basert på fartsmålinger Fartsmålinger benyttes for å få et sikrere grunnlag for å avklare om det bør anlegges fartsdempende tiltak enn vurderinger basert på erfaring. Selv om resultater av fartsmålinger ikke skulle tilsi at det bør anlegges fartsdempende tiltak, kan det likevel anlegges slike dersom en ønsker det, for eksempel av hensyn til trygghetsfølelse eller hvis det forekommer relativt få, men store fartsovertredelser. En kan således si at hovedformålet med fartsmålinger er å avklare hvor det ikke er nødvendig å anlegge fartsdempende tiltak dersom en ikke ønsker slike. Når fartsgrensen er fastsatt etter kriteriene foran, vil det oppstå to hovedalternativer, avhengig om tidligere fartsgrense beholdes, eller om tidligere fartsgrense settes ned. Tidligere fartsgrense beholdes 50 km/t beholdes Normalt brukes ikke fartsdempende tiltak ved fartsgrense 50 km/t. Slike tiltak kan imidlertid vurderes i spesielle tilfeller, for eksempel hvis fartsgrensen brytes i særlig stor grad. Side 203 40 km/t beholdes I boligområder skal fysiske fartsdempende tiltak anlegges dersom 15% av kjøretøyene (målt fart) overskrider fartsgrensen med mer enn 5 km/t. I andre områder bør fysiske fartsdempende tiltak anlegges dersom 15% av kjøretøyene (målt fart) overskrider fartsgrensen med mer enn 5 km/t. 30 km/t beholdes I boligområder skal fysiske fartsdempende tiltak anlegges dersom 15% av kjøretøyene (målt fart) overskrider fartsgrensen med mer enn 5 km/t. I andre områder bør fysiske fartsdempende tiltak anlegges dersom 15% av kjøretøyene (målt fart) overskrider fartsgrensen med mer enn 5 km/t. Tidligere fartsgrense settes ned Erfaring viser at hvis fartsnivået er for høyt før fartsgrensen settes ned, er det ikke tilstrekkelig bare å skilte ned fartsgrensen. Det anbefales derfor å anlegge fartsdempende tiltak samtidig med nedskiltingen dersom de nedenstående kriterier oppfylles. Imidlertid åpnes det for å først sette ned fartsgrensen og måle fartsnivået etterpå, Dersom en mener at nedskilting kan være tilstrekkelig. I så fall skal fartsnivået måles og eventuelle nødvendige fartsdempende tiltak i henhold til kriteriene i avsnittet ”fartsgrense beholdes” anlegges senest ett år etter at fartsgrensen er satt ned. 50 km/t skiltes ned til 40 km/t I boligområder skal fysiske fartsdempende tiltak anlegges dersom 15% av kjøretøyene (målt fart) overskrider 50 km/t i førsituasjonen. I andre områder bør fysiske fartsdempende tiltak anlegges dersom 15% av kjøretøyene (målt fart) overskrider 50 km/t i førsituasjonen. 50 km/t skiltes ned til 30 km/t I boligområder skal fysiske fartsdempende tiltak anlegges dersom 15% av kjøretøyene (målt fart) overskrider 40 km/t i førsituasjonen. I andre områder bør fysiske fartsdempende tiltak anlegges dersom 15% av kjøretøyene (målt fart) overskrider 40 km/t i førsituasjonen. 40 km/t skiltes ned til 30 km/t I boligområder skal fysiske fartsdempende tiltak anlegges dersom 15% av kjøretøyene (målt fart) overskrider 40 km/t i førsituasjonen. I andre områder bør fysiske fartsdempende tiltak anlegges dersom 15% av kjøretøyene (målt fart) overskrider 40 km/t i førsituasjonen. FARTSGRENSE OG FARTSDEMPENDE TILTAK VED SKOLER Enkelte skoler ligger ut mot gater eller veger på en slik måte at et stort antall barn må krysse vegen hver gang de skal til eller kommer fra skolen. I slike tilfeller skal fartsgrensen være 30 km/t forbi skolen, og det skal anlegges fartsdempende tiltak i form av humper eller opphøyde gangfelt. Med dette som grunnlag blir det to alternativer: Dersom fartsgrensen på forhånd er 30 km/t, trengs ikke ny fartsgrense, men det er aktuelt å skilte for skole og fartsdempende tiltak. Normalt bør løsningen med spredt kryssing med humper foretrekkes, men valg av løsning vil kunne avhenge av de lokale forhold. Hvis fartsgrensen på forhånd er 40, 50 eller 60 km/t, er det nødvendig både å sette ned fartsgrensen forbi skolen og anlegge fartsdempende tiltak. Side 204 De anbefalte løsninger skal anvendes på vegstrekninger med direkte inngang til skolen. På andre vegstrekninger nær barneskoler er det som regel tilstrekkelig å sikre skolebarns kryssing i konsentrerte punkt. Utenfor byer og tettsteder kan det væreaktuelt med fartsgrense 40 km/t forbi barneskoler. Vurderinger Antall saker med søknad om fartshumper er økende. Fartshumper er fortsatt omstridt og det er mange klagesaker både for og i mot fartshumper. Det er ønskelig at vedtak om anleggelse av fartshumper kan gjøres med hjemmel i klare retningslinjer og at slike vedtak er endelige. Denne sak omhandler kun de fysiske retningslinjer som skal gjelde for anleggelse av fartshumper i boligområder og ikke saksbehandlingsrutiner. Det er ønskelig at trafikksikkerhetstiltak kan sees på i en større sammenheng og bakes inn i en overordnet trafikksikkerhetsplan. Ved å behandle alle søknader om fartshumper isolert mister en det overordnete målet og det er ikke sikkert en oppnår den best mulige effekten av anvendte midler. Dette er imidlertid et annet spørsmål og skal ikke tas standpunkt til i denne sak. Det en likevel må ha med i vurderingen er at anleggelse av fartshumper har en kostnad. Kostnaden for anleggelse av en fartshump er anslått til å være ca kr 10 – 15.000,-. Det er ikke bevilget egne midler for slike tiltak og kostnadene må belastes budsjettet for vegvedlikehold eller veginvesteringer. Det er begrensete midler til rådighet og investeringer i trafikksikkerhet må prioriteres og vurderes opp mot hverandre for å oppnå best mulig effekt. Selv om rådmannen vedtar ut fra faglige retningslinjer at fartshumper skal anlegges, er det ikke gitt at det er tilgjengelige midler på budsjettet for å gjennomføre tiltaket. Retningslinjene i denne sak er tenkt å gjelde for eksisterende gater med fartsgrense 30 km/t. Fartsdempende tiltak i samleveger, hoved traséer for buss, veger med stor tungtransport og andre veger med høyere fartsgrense enn 30 km/t må vurderes faglig med utgangspunkt i Statens vegvesen sine håndbøker V128 og V100. For nye reguleringsplaner er det tatt med et eget punkt i forslag til vedtak. Dersom vegnettet i reguleringsplanen har en utforming som tilsier bruk av fartsdempende tiltak i følge pkt. 1 og 2, skal det innarbeides krav til anleggelse av tiltak i reguleringsbestemmelsene. Vedtak vedrørende anleggelse av fartsdempende tiltak er vedtak iht. forvaltningsloven § 2 a) og kan ikke påklages iht. fvl. § 28. Det har likevel innarbeidet seg en praksis der vedtak vedrørende fartsdempende tiltak kan bli påklaget og behandlet politisk iht. fvl. § 28. Rådmannen ønsker i denne sak å forenkle saksbehandlingen i saker vedrørende fartsdempende tiltak ved å få vedtatt klare retningslinjer for anleggelse av fartshumper i boligområder med fartsgrense 30 km/t. For å begrense ressursbruken og forenkle saksgangen foreslår rådmannen det ikke gis klageadgang på vedtak. Dette forslag medfører at vedtak som blir fattet i samsvar med disse retningslinjer blir endelige og uten klageadgang iht. fvl. § 28. Alle vedtak vedrørende fartsdempende tiltak vil legges fram for komite for utvikling som melding. Dersom det skulle komme opp saker av prinsipiell art foreslår rådmannen at slike saker behandles politisk. Denne behandling bør ikke foregå som en behandling av en klage i en konkret sak. Det bør i slike tilfeller reises en egen sak for å avklare prinsipielle spørsmål i forbindelse med anleggelse av fartsdempende tiltak i Hadsel kommune. FORSLAG TIL RETNINGSLINJER Disse retningslinjer gjelder for anleggelse av fartshumper i eksisterende boliggater med Side 205 fartsgrense 30 km/t. Ved vurdering av om det skal anlegges fartshumper må det være et særlig fokus på områder der det samles mange gående, og spesielt barn, for eksempel ved skoler, barnehager, grøntområder, lekeplasser og forretninger. 1. Fartshumper kan anlegges der hvor rettstrekningene i området er lengre enn 150 meter. Som rettstrekning regnes også kurver som er slakere enn R=100 meter. 2. Fartshumper kan anlegges der hvor området er belastet med gjennomgangstrafikk 3. Fartsmålinger er i utgangspunktet ikke nødvendig i boliggater med 30 km/t. Fartsmålinger kan brukes i tvilstilfeller for å finne ut om fartsnivået er slik at det er nødvendig å anlegge fartshumper. I boligområder skal fysiske fartsdempende tiltak anlegges dersom 15 % av kjøretøyene (målt fart) overskrider fartsgrensen med mer enn 5 km/t. 4. Fartshumper skal ikke anlegges der hvor stigning på vegen er større enn 7 %. Dette for å unngå problemer på vinterføre. 5. Fartshumper skal anlegges med innbyrdes avstand ca 50 - 80 meter (30 km/t). Ellers kan blant annet hensyn til rystelser, støyforhold, parkering, belysning, vannavrenning og avkjørsler påvirke plassering av humper. 6. Hver enkelt hump skal markeres med oppmerking. Økonomiske konsekvenser For etablerte veger innarbeides etablering av nye fartshumper i driftsbudsjettet og/eller investeringsbudsjettet for oppgradering av kommunale veger. For nye vegprosjekter der fartshumper er med i planene tas utgiftene med i investeringsbudsjettet. Utgiftene for å etablere fartsdumper mellom kr 10 000 – 20 000 pr stk. Konklusjon Forslag til vedtak: 1. Formannskapet vedtar retningslinjer for anleggelse av fartshumper i Hadsel kommune slik de fremkommer i saken, jmf. pkt. 1-6 over. 2. Disse retningslinjer skal legges til grunn ved behandling av saker som omhandler anleggelse av fartshumper i Hadsel kommune. 3. Vedtak i henhold til disse retningslinjer er endelig og kan ikke påklages. 4. For nye reguleringsplaner må det være et krav at hensynet til trafikksikkerhet blir ivaretatt i planen. Det skal innarbeides krav i reguleringsbestemmelsene om bruk av fartsdempende tiltak dersom vegnettet har en slik utforming som tilsier dette. Side 206 Hadsel flerbrukshall - søknad om garanti Saken behandles i: Komite for utvikling Formannskapet Kommunestyret Saksbehandler: Saksmappe: Møtedato: 01.12.2015 03.12.2015 17.12.2015 Utvalgssaksnummer: 10/2015 Tommy Løveng Hansen 2014/2208 Forslag til vedtak og politisk behandling Rådmannens forslag til vedtak: Kommunestyret i Hadsel vedtar: 1. at Hadsel Flerbrukshall AS kan få overta drifts- og utleieansvaret for Hadselhallen og Vesterålshallen, mot de faktiske (netto) kostnader som kommunen har pr i dag til formålet, herunder at leieinntekter tilfaller driftsselskapet. 2. å overføre tomt, verdsatt til ca 1 million kroner, vederlagsfritt til selskapet med formål å bygge en flerbrukshall. 3. å ikke påta seg noe kostnader for eventuell infrastruktur til flerbrukshallen. 4. å garantere for at Hadsel Flerbrukshall AS, a. ved eventuell misligholdelse av pkt. 2.3 i «Bestemmelser om tilskudd til anlegg for idrett og fysisk aktivitet-2014», tilbakebetaler tildelte spillemidler til departementet. b. Garantien er gitt som selvskyldnergaranti , og garantitiden er 20 år. c. Garantien krever statlig godkjenning (av Fylkesmannen). 5. å ikke imøtekomme kravet om å forskottere bruk av spillemidler i prosjektet. 6. å innvilge en kommunal garanti (selvskyldnerkausjon) for låneopptak pålydende 39.012.500,- kroner i forbindelse med finansiering av flerbrukshall under følgende forutsetninger: a. Fylkesmannen i Nordland godkjenner garantistillelsen, jfr Kommuneloven § 51.1. b. Lånet skal pantesikres, og Hadsel kommune kan tre inn i panterett dersom lånet misligholdes, og skal derfor varsles umiddelbart dersom terminbeløp uteblir. c. Garantistillelsen for lån til forhåndsfinansiering av spillemidler (9.250.000,) skal ha en varighet på inntil 10 år fra utbetalingsdato. d. Garantien for lån til forhåndsfinansiering av mva (8.362.500,-) skal ha en varighet på inntil 2 år. e. Garantien for det ordinære lånet (21.400.000,-) skal ha en varighet på inntil 25 år. f. Alle fremtidige investeringstilskudd og/eller prosjekttilskudd knyttet til denne utbyggingen skal gå til reduksjon av lånet, herunder også spillemidler og momskompensasjon. Side 207 g. At idrettsfunksjonell forhåndsgodkjenning blir gitt av Kulturdepartementet med minst kr. 9.250.000,- i spillemidler til anlegget eller annen tilfredsstillende finansiering utgjør denne sum. h. Risiko i forhold til momskompensasjonsordning må selskapet selv stå inne for. 7. Det er en forutsetning for ovenstående at utestående fordringer til de involverte idrettslag i forbindelse med tidligere prosjekter er gjort opp. 8. Rådmannen delegeres myndighet til å opprette nødvendige avtaler i tråd med dette vedtak. Side 208 Sakens bakgrunn Kommunestyret behandlet 13.11.2014 en forespørsel fra idrettslagene og innvilget delvis søknaden i forhold til en rekke punkter som var ønsket. Hadsel Flerbrukshall har siden den tid bearbeidet prosjektet og ber nå om ytterligere lånegaranti. Fakta i saken Vedtak i kommunestyret 13.11.14: Kommunestyret i Hadsel vedtar: 9. at Hadsel Flerbrukshall SUS kan få overta drifts- og utleieansvaret for Hadselhallen og Vesterålshallen, mot de faktiske (netto) kostnader som kommunen har pr i dag til formålet, herunder at leieinntekter tilfaller driftsselskapet. 10.å overføre tomt, verdsatt til ca 1 million kroner, vederlagsfritt til selskapet med formål å bygge en flerbrukshall. 11.å ikke påta seg noe kostnader for eventuell infrastruktur til flerbrukshallen. 12.å garantere for at Hadsel Flerbrukshall AS, a. ved eventuell misligholdelse av pkt. 2.3 i «Bestemmelser om tilskudd til anlegg for idrett og fysisk aktivitet-2014», tilbakebetaler tildelte spillemidler til departementet. b. Garantien er gitt som selvskyldnergaranti , og garantitiden er 20 år. c. Garantien krever statlig godkjenning (av Fylkesmannen). 13.å ikke imøtekomme kravet om å forskottere bruk av spillemidler i prosjektet. 14.å innvilge en kommunal garanti (selvskyldnerkausjon) for låneopptak pålydende 16,5 millioner kroner i forbindelse med finansiering av flerbrukshall under følgende forutsetninger: a. Fylkesmannen i Nordland godkjenner garantistillelsen, jfr Kommuneloven § 51.1. b. Lånet skal pantesikres, og Hadsel kommune kan tre inn i panterett dersom lånet misligholdes, og skal derfor varsles umiddelbart dersom terminbeløp uteblir. c. Garantistillelsen for lån til forhåndsfinansiering av spillemidler (7,5 mill) skal ha en varighet på inntil 10 år fra utbetalingsdato. Garantien for det ordinære lånet (9 mill) skal ha en varighet på inntil 25 år. d. Alle fremtidige investeringstilskudd og/eller prosjekttilskudd knyttet til denne utbyggingen skal gå til reduksjon av lånet, herunder også spillemidler og momskompensasjon. e. At idrettsfunksjonell forhåndsgodkjenning blir gitt av Kulturdepartementet med minst kr. 7.500.000,- i spillemidler til anlegget eller annen tilfredsstillende finansiering utgjør denne sum. f. Risiko i forhold til momskompensasjonsordning må selskapet selv stå inne for. 15.Det er en forutsetning for ovenstående at utestående fordringer til de involverte idrettslag i forbindelse med tidligere prosjekter er gjort opp. 16.Rådmannen delegeres myndighet til å opprette nødvendige avtaler i tråd med dette vedtak. Hadsel flerbrukshall AS søker nå om å få utvidet lånegaranti i forhold til punkt 6 ovenfor. Konkret er lånebehovet skissert slik: Ordinært lån : 21.400.000,Forskottering mva : 8.362.500,Forskottering spillemidler: 9.250.000,-. Total lånegaranti: : 39.012.500,- Side 209 Prosjektet har blitt noe større og dyrere, det gjør at det utløses mer spillemidler. Begge disse faktorene må imidlertid lånefinansieres i oppstarten, og selskapet er avhengig av kommunal garanti for å få nødvendig finansiering. Dessuten søker selskapet om lånegaranti knyttet til mva- denne får ikke selskapet tilbake før prosjektet er ferdigstilt, og den må følgelig forskotteres. Dette søkte man ikke om sist, men er en forutsetning for realisering. Vurderinger Selskapet som skal eie og drifte hallen er siden sist stiftet, og består av de største aktørene som etterspør ny hall. Stokmarknes Idrettslag, Melbu Idrettslag, Stålbrott Idrettslag og Stokmarknes håndball er likeverdige eiere av selskapet. Investeringssummen Beløpene har økt betraktelig siden sist. Hovedårsaken er at kronekursen har svekket seg, samt at klatrehallen og garderobeanleggene er plassert på utsiden. For øvrig er også grunnarbeidet, prosjekteringsarbeidet økt mye. Posten for uforutsett økt fra 1 til 2 millioner kroner. Prosjektet virker likevel mer gjennomarbeidet denne gangen. Rådmannen har ikke kompetanse til å kvalitetssikre detaljert alle byggekostnadene, men føler seg tryggere denne gang på at totalrammen vil holde. Hovedkostnadene ligger i totalentreprisen fra hall-leverandøren, og grunnarbeidet. Her oppfattes det at det ligger konkrete tilbud på bordet. På finansieringssiden er spillemidlene sentralt. Her har selskapet etter forrige runde forhåndstilsagn på 8,1 millioner, og det antas at det nye prosjektet vil løse ut 9.250.000,- i spillemidler. Usikkerheten ligger mest i når selskapet kan få dette utbetalt. Som kjent har Hadsel kommune forskottert for spillemidler i en rekke år fremover gjennom tidligere prosjekter. Rådmannen presenterte i forrige sak følgende tabell: Utestående tippemidler tilhører følgende prosjekter: Prosjektbeskrivelse Speakerbu/tidtakerbu Stokmarknes Stokmarknes idrettspark skianlegg Melbu folkebad SUM Utestående beløp: 700 000,3.741.000,8.900.000,13.341.000,- Selskapet har kalkulert med at det vil ta 6 år før deres prosjekt står øverst på kommunes liste over prosjekter for tildeling av tippemidler, noe som vurderes som realistisk. MVA- er også sentralt i finansieringen av prosjektet. Selskapet vil komme inn under en ordning hvor de kan søke om å få all mva refundert etter at prosjektet er ferdigstilt. Dette skjer gjennom en årlig bevilgning over statsbudsjettet, og har dermed en politisk risiko. Ordningen har i mange år bidratt til realisering av en rekke idrettsanlegg som ikke ville blitt bygget uten ordningen. Det er kun et år det har skjedd at prosjekter ikke har fått 100 % refusjon (da ble det 90 %), så rådmannen har ikke grunnlag for å mene annet enn å peke på denne risikoen. Sponsorstøtte og egenkapital/dugnad viser rådmannen til Selskapets egne vurderinger, og vi har ingen grunn til å tro at det ikke skulle kunne oppnås. Låneopptaket er selvsagt den viktigste finansieringsfaktoren. Her er selskapet avhengig av kommunal garanti for i det hele tatt å få lån. Videre vil en kommunal garanti gi helt andre lånebetingelser, som gjør at driftsbudsjettet fremstår mer realistisk. Driftsbudsjettet Side 210 Kjernen for å vurdere kommunens risiko, ligger i om driftsbudsjettet har tatt med seg alle kjente kostnader og inntekter, og om det er bærekraftig over tid. Lånegarantien kommer ikke til anvendelse før selskapet eventuelt ikke klarer sine forpliktelser overfor kreditorer. Driftsbudsjettet balanserer på ca 2,16 millioner kroner i inntekter og med ca 100.000,- i positivt driftsresultat første hele driftsår. Ideelt skulle rådmannen gjerne sett at det lå en større buffer i driftsbudsjettet. Etter at MVA- er utbetalt er det budsjettert med 364.000,- i positivt resultat de neste 5 årene. Rådmannen vil likevel presisere at også driftsbudsjettet ser mer gjennomarbeidet ut denne gang. På inntektssiden har man lagt til grunn kjente avtaler, og det er redegjort for hvor langt en er kommet i arbeidet med nye avtaler for leie, samt reklamesalg. Vi ser at budsjettet ikke tar høyde for prisøkning til barn og unge, selv om selskapet peker på at prisnivået er veldig lavt i Hadsel kommune. Det ligger en del nye inntekter i budsjettet, men rådmannen er kjent med at behovet for en ny hall er veldig stort. Det antas derfor at det vil være mulig å øke total utleie ganske mye. Det er et viktig poeng at budsjettet for Hadselhallen, Vesterålshallen og Flerbrukshallen samlet har en omsetning på ca 2,2 millioner kroner. Til sammenlikning peker selskapet på at Blåbyhallen har over 4,5 millioner i omsetning. På kostnadssiden er det ikke gjort særlige endringer siden sist. Budsjettet er basert på kommunens kostnader til de øvrige to hallene. I tillegg tenker en å ansette daglig leder/vaktmester/renholder. Det pekes også på muligheten for å gjøre en del arbeid på dugnad, men det er ikke budsjettert med dette. Økonomiske konsekvenser I prinsippet vil et ja fra Hadsel kommune ikke belaste kommunes drift mer enn i dag. Det at selskapet overtar drifts- og utleieansvaret for kommunens to andre anlegg er priset til samme kostnad som vi har i dag. Det er derfor den økonomiske risikoen som en kommunal garanti innebærer vi må ta stilling til. Som rådmannen har påvist tidligere i saksfremlegget, har Hadsel kommune forskottert en del tippemidler tidligere. Det er også relevant å se på vårt øvrige garantiansvar for å vurdere vår totale risiko. Vårt totale garantiansvar fremkommer i egen note i regnskapet. Lånegarantiansvar pr 31.12. 2014 Reg.år 1994 1997 2002 2005 2007 2009 2011 2013 2013 2002 2009 Firma/organisasjon Hennes Sanitetsforening Reno Vest IKS Reno Vest IKS Reno Vest IKS Reno Vest IKS Reno Vest IKS Reno Vest IKS Reno Vest IKS Reno Vest IKS Markedsgata Borettslag Hadsel kirkelige fellesråd 24,78 % 24,78 % 24,78 % 24,78 % 24,78 % 24,78 % 24,78 % 24,78 % Garanti ovenfor Husbanken Norges Kommunalbank Norges Kommunalbank Norges Kommunalbank Norges Kommunalbank Norges Kommunalbank Norges Kommunalbank Norges Kommunalbank Norges Kommunalbank Kommunekreditt/KLP Kommunekreditt/KLP Side 211 Sum 647 710 371 700 330 441 545 160 991 188 1 255 511 1 519 834 1 784 157 3 469 200 4 619 000 61 250 Utløper 2024 2017 2017 2020 2022 2024 2026 2028 2028 2024 2016 15 595 151 I tillegg minner rådmannen om at vi selv har en låneportefølge på totalt over 650 millioner i konsernet Hadsel kommune. I den konkrete forespørselen fra Hadsel Flerbrukshall bes det om kommunal garanti på totalt 39 millioner kroner. Det er relevant å dele denne garantien i tre, for å vurdere risikoen. Ordinært lån : 21.400.000,Forskottering mva : 8.362.500,Forskottering spillemidler: 9.250.000,-. Total lånegaranti: : 39.012.500,Låneopptaket som gis for å forskottere tippemidlene har lavest risiko, da midlene med forhåndstilsagn er ganske sikre. Risikoen kan ligge i at Flerbrukshallen en gang endrer bruk og at tippemidlene kreves tilbake. Videre er det risiko knyttet til når pengene kommer. Låneopptaket for forskottering mva har også ganske lav risiko. Her kommer pengene så snart prosjektet er ferdigbygd, - dersom det er tilstrekkelig bevilgning over statsbudsjettet. Det ordinære lånet som skal betjenes over de neste 25 årene har høyest risiko for å bli misligholdt, og således kan medføre at vi må tre inn med garantiansvaret. Et lån på vel 20 millioner vil koste kommunen nærmere 1,5 millioner i kapitalkostnader årlig. Vi vil også overta eierskap og driftsansvar for hallen. Hadsel kommune vil neppe kunne oppnå samme inntekter som selskapet, men vil likevel kunne få et positivt bidrag til driften som delvis kan dekke noe av kapitalkostnadene. Vi vil selvfølgelig også kunne benytte hallen til egen virksomhet. Likevel understreker rådmannen at det er en reell risiko for at garantiansvaret vil kunne komme til anvendelse. Konklusjon Rådmannen mener prosjektet virker godt fundamentert og mer gjennomarbeidet enn sist. Garantibeløpene er større, men driftsbudsjettet er mer detaljert og med sikrere inntektstall. Rådmannen vektlegger at alle idrettslagene er med på prosjektet, det reduserer sannsynligheten for at budsjetter overskrides, og at garantien kommer til anvendelse. Rådmannen innstiller positivt til søknaden fra Hadsel Flerbrukshall AS. Rådmannen finner det hensiktsmessig å gjenta hele vedtaket fra 2014, med de endringer som fremkommer i ny søknad. Det understrekes at garantivedtaket må godkjennes av fylkesmannen, dette er foreløpig ikke omsøkt. Side 212 Side 213 Side 214 Side 215 Side 216 Side 217 Side 218 Side 219 Side 220 Side 221 Side 222 Hadsel flerbrukshall - driftskonsept og organisering Saken behandles i: Formannskapet Kommunestyret Saksbehandler: Saksmappe: Møtedato: 30.10.2014 13.11.2014 Utvalgssaksnummer: Tommy Løveng Hansen 2014/2208 Forslag til vedtak og politisk behandling Rådmannens forslag til vedtak: Kommunestyret i Hadsel vedtar: 1. at Hadsel Flerbrukshall SUS kan få overta drifts- og utleieansvaret for Hadselhallen og Vesterålshallen, mot de faktiske (netto) kostnader som kommunen har pr i dag til formålet, herunder at leieinntekter tilfaller driftsselskapet. 2. å overføre tomt, verdsatt til ca 1 million kroner, vederlagsfritt til selskapet med formål å bygge en flerbrukshall. 3. å ikke påta seg noe kostnader for eventuell infrastruktur til flerbrukshallen. 4. å garantere for at Hadsel Flerbrukshall AS, a. ved eventuell misligholdelse av pkt. 2.3 i «Bestemmelser om tilskudd til anlegg for idrett og fysisk aktivitet-2014», tilbakebetaler tildelte spillemidler til departementet. b. Garantien er gitt som selvskyldnergaranti , og garantitiden er 20 år. c. Garantien krever statlig godkjenning (av Fylkesmannen). 5. å ikke imøtekomme kravet om å forskottere bruk av spillemidler i prosjektet. 6. å innvilge en kommunal garanti (selvskyldnerkausjon) for låneopptak pålydende 16,5 millioner kroner i forbindelse med finansiering av flerbrukshall under følgende forutsetninger: a. Fylkesmannen i Nordland godkjenner garantistillelsen, jfr Kommuneloven § 51.1. b. Lånet skal pantesikres, og Hadsel kommune kan tre inn i panterett dersom lånet misligholdes, og skal derfor varsles umiddelbart dersom terminbeløp uteblir. c. Garantistillelsen for lån til forhåndsfinansiering av spillemidler (7,5 mill) skal ha en varighet på inntil 10 år fra utbetalingsdato. Garantien for det ordinære lånet (9 mill) skal ha en varighet på inntil 25 år. d. Alle fremtidige investeringstilskudd og/eller prosjekttilskudd knyttet til denne utbyggingen skal gå til reduksjon av lånet, herunder også spillemidler og momskompensasjon. e. At idrettsfunksjonell forhåndsgodkjenning blir gitt av Kulturdepartementet med minst kr. 7.500.000,- i spillemidler til anlegget eller annen tilfredsstillende finansiering utgjør denne sum. f. Risiko i forhold til momskompensasjonsordning må selskapet selv stå inne for. Side 223 7. Det er en forutsetning for ovenstående at utestående fordringer til de involverte idrettslag i forbindelse med tidligere prosjekter er gjort opp. 8. Rådmannen delegeres myndighet til å opprette nødvendige avtaler i tråd med dette vedtak. Side 224 Sakens bakgrunn Idretten i Hadsel har over flere år påpekt at det er lite ledig hallkapasitet, og har nedsatt en arbeidsgruppe som det siste året har sett på muligheten for å realisere en flerbrukshall på Stokmarknes. Underveis i prosjektet har også andre idrettslag i kommunen blitt involvert i arbeidet, og det fremkommer nå et felles prosjekt for hadselidretten. Arbeidsgruppen har det siste året hatt en del møter med administrasjonen i kommunen, hvor mange ulike modeller har vært drøftet. Det foreligger nå et konkret prosjekt, hvor idrettslagene ber om kommunens tilbakemelding på en del punkter. Fakta i saken Det har gjennom møter med idretten blitt påpekt at vi i Hadsel kommune har en mangel på innendørs treningstimer, og at kapasiteten til idrettshallene har vært sprengt i årevis. Aktivitetsnivået er høyt i idrettslagene, og nye idretter har kommet til. Etter et opprinnelig initiativ fra Stokmarknes Idrettslag, har nå prosjektet blitt et samarbeidsprosjekt hvor mange aktører har vært involvert. Konkret ønsker Stokmarknes Idrettslag – fotball, Melbu Idrettslag – fotball, Stålbrott Idrettslag – fotball og Stokmarknes Håndball å stifte et driftsselskap for å realisere en flerbrukshall. Dette er de 4 største idrettslagene som til sammen har om lag 700 registrerte medlemmer. Hadsel idrettsråd har uttalt seg positiv til prosjektet, i likhet med flere andre «innendørsidretter» som innebandy, badminton, klatreklubb etc. Organisering Prosjektet som skisseres er altså at idrettslaget stifter et aksjeselskap som etablerer og drifter en ny flerbrukshall. Videre ønsker det nye selskapet å overta drifts- og utleieansvaret for både Hadselhallen og Vesterålshallen. En slik modell vil kunne maksimere utleiekapasiteten, og samtidig kan de kommersielle rettighetene i hallene kunne utnyttes bedre (reklame- og sponsorinntekter). For å utnytte stordriftsfordeler og en del frivillig innsats, ønsker selskapet å overta driftsansvaret for eksisterende haller. Det legges opp til at betaling for dette skal ligge på samme nivå som kommunen pr i dag bruker til vedlikehold og renhold. De nærmere detaljer vil måtte reguleres i en tjenesteytingsavtale mellom partene. Hadsel kommune skal fortsatt eie de to eksisterende idrettshallene. Videre ønsker driftsselskapet at kommunen besørger fakturering etter nærmere fakturagrunnlag fra selskapet. Dette gjøres i dag av kommunen. Hallen Selve hallen er nærmere beskrevet i vedlagte henvendelse fra idrettslaget. Kort fortalt vil det bli en isolert flerbrukshall på 75*50 meter inkludert garderober, bane med kunstgress, tribuner, løpebane med lengdegrop, klatrevegg, kiosk/møterom etc. Den leveres prefabrikkert, og har kort byggetid på om lag 3 måneder. Hallen er tenkt lokalisert på kommunal tomt i forlengelsen av Hadselhallen. Finansiering Hallen er estimert til 21.875.000,- kroner, inklusiv mva. Driftsselskapet ser for seg en finansiering hvor de får fradrag for det meste av mvakostnadene. Forholdet til mva-problematikken er ikke helt avklart. Det forutsettes at Side 225 driftsselskapet gjør egne vurderinger av dette, og rådmannen har foreløpig tatt til etterretning de anslag som er beskrevet i søknaden hvor det forutsettes at en får 80 % refusjon. Videre vil prosjektet utløse inntil 9 millioner i tippemidler, selskapet har budsjettert med om lag 7 millioner. Det er estimert en verdi på sponsorstøtte, egenkapital og dugnad på ca 2,3 millioner. Da gjenstår det et lånebehov på om lag 9 millioner kroner som må betjenes gjennom driften av hallene. Avklaringer mot kommunen ! Først og fremst ønsker driftsselskapet svar på om det er tenkelig at de overtar driftsansvaret for kommunes to eksisterende idrettshaller. ! Kommunen betaler i en tjenesteytingsavtale det de pr i dag har i netto utgifter til tjenestene. ! Det er ønskelig at kommunen fortsatt besørger fakturering av utleie. ! Kommunen eier fortsatt Hadselhallen og Vesterålshallen og står selv for strøm, kommunale avgifter og forsikringer på disse. ! Det fordres et samarbeid med kommunen i forhold til tippemiddelsøknad. ! Tippemidler ønskes forskottert. ! Kommunen stiller med nødvendig garanti for tippemiddelsøknad. ! Kommunen stiller med garanti for låneopptak. ! Kommunen overdrar nødvendig tomteareal vederlagsfritt til selskapet. ! Kommunen bidrar med nødvendig infrastruktur som vann og avløp til hallen. Vurderinger Hadsel kommune ved administrasjonen har i prosessen vært tydelig på at det vil kunne bli vanskelig å bidra særlig økonomisk til å realisere en slik hall, gitt vår økonomiske situasjon. Idrettslagene har på den bakgrunn skissert et selvbærende prosjekt, hvor de likevel trenger noe bistand fra kommunen for å realisere flerbrukshallen. Rådmannen vil i det videre vurdere de konkrete spørsmål fra selskapet. Rådmannen er positiv til at driftsselskapet kan overta drift og utleie av Hadselhallen og Vesterålshallen, under forutsetning av at dette ikke innebærer økte kostnader for Hadsel kommune. Det er ikke utenkelig at en slik modell kan bidra til både økte inntekter, og et mer stabilt vedlikehold og renhold. Det vil være nødvendig at en tjenesteytingsavtale blir konkret og detaljert i forhold til hva som defineres som standard på tjenestene, og hva som skal defineres utenfor en slik avtale. På dette stadiet er ikke et slikt arbeid påbegynt. Situasjonen i dag er at kommunen har leieinntekter fra brukerne, men vi har også utgifter til strøm, forsikring, kommunale avgifter, renhold, vedlikehold og vaktmestertjenester. Netto har vi likevel en kostnad på begge hallene. Videre er rådmannen positiv til at kommunen fortsatt foretar fakturering og innkreving, dersom vi mottar et konkret fakturagrunnlag. Også her må avtalen detaljeres nærmere administrativt. Rådmannen mener det er naturlig at Hadselhallen og Vesterålshallen fortsatt er kommunal eiendom, og at vi som eier fortsatt har kostnader til større rehabilitering, samt strøm, kommunale avgifter og forsikringer til disse hallene. Når det gjelder tippemiddelsøknad, har vi allerede etablert et samarbeid mot arbeidsgruppa, og det ligger i kommunens rolle at vi bistår slik at søknader blir håndtert på riktig måte. I forhold til forskottering av tippemidler, er rådmannen mer betenkt. Side 226 De senere år har vi fått tildelt tippemidler, og vi har nå tilsagn på fullfinansiering på kunstgress på både Sandnes og Melbu. Hadsel kommune har likevel pr i dag forskottert flere ulike prosjekter på til sammen 13,3 millioner kroner. Det medfører en betydelig rentekostnad allerede i dag, og det anses ikke tilrådelig å øke denne eksponeringen. Utestående tippemidler tilhører følgende prosjekter: Prosjektbeskrivelse Utestående beløp: Speakerbu/tidtakerbu Stokmarknes 700 000,Stokmarknes idrettspark skianlegg 3.741.000,Melbu folkebad 8.900.000, SUM 13.341.000,Erfaring viser at det kan ta enda mange år før vi er ajour med tidligere innvilgede prosjekter i forhold til utbetaling av midlene. Rådmannen tilrår ikke at Hadsel kommune skal forskottere tippemidler for en ny flerbrukshall Derimot er rådmannen mer positiv til å garantere for tippemiddelsøknaden. Det vil være nødvendig for selskapet å ha en slik garanti, idet reglene for tilskudd til idrettsanlegg tilsier det. Når det er andre enn kommune/fylkeskommune som står som søker, må kommunen stille en garanti for at spillemidlene tilbakebetales dersom nærmere bestemmelser misligholdes. Reglene er i hovedsak innrettet slik at dersom bruken av idrettsanlegget ikke er i tråd med retningslinjene, kan staten kreve tippemidlene tilbakebetalt. Det er av samme grunn krav om at garantien opprettholdes i 20 år. Risikoen for at disse bestemmelsene skal misligholdes anser rådmannen som forholdsvis liten, det er dog slik at en selvskyldnergaranti medfører at vi må tre inn umiddelbart om situasjonen skulle oppstå. Dersom Hadsel kommune sier nei til en slik garanti, vil selskapet ikke kunne søke tippemidler og prosjektet må skrinlegges. Det vises for øvrig til «Bestemmelser om tilskudd til anlegg for idrett og fysisk aktivitet – 2014» utgitt av Kulturdepartementet. Selskapet ber også om en garanti for lånebeløpet begrenset oppad til 9 millioner kroner. Det antas at det vil være nødvendig for selskapet å ha en form for garanti for å kunne få finansiering til å bygge en slik hall. En kommunal garanti vil klart ha positiv effekt i forhold til rentebetingelser knyttet til lånet, noe som igjen har stor betydning for driftsbudsjettet til selskapet. Siden rådmannen innstiller på å si nei til å forskottere tippemidler, vil selskapet trolig måtte lånefinansiere dette selv. Rådmannen har derfor innstilt på å garantere også for dette beløpet, inntil kr. 7,5 mill, frem til midlene er utbetalt. Rådmannen har også vurdert om kommunen har anledning til å stille en slik garanti, med hjemmel i kommunelovens § 51 som regulerer dette. Kravet er i korte trekk at virksomheten ikke er knyttet til næringsvirksomhet, som da konkurrerer i et åpent marked. Rådmannen vurderer at det er anledning å gi slik garanti, men garantien må godkjennes av fylkesmannen. Når rådmannen skal vurdere risikoen i det å gi en lånegaranti, har vi måttet se nærmere på et skissert driftsbudsjett for selskapet. Så lenge selskapet oppfyller sine forpliktelser, vil ikke garantien inntreffe. Det vektlegges at det har vært et bredt sammensatt utvalg som har utarbeidet prosjektet, og at samtlige idrettslag har ønsket å satse på prosjektet. Rådmannen har i stor grad lent seg på det arbeidet som ligger i henvendelsen fra idrettslagene, og vurderer at inntektssiden er nøkternt satt opp, og uten en prisøkning i forhold til dagens leiepriser. Det antas rimelig at det vil være mulig å få sponsor- og reklameinntekter på Side 227 tre haller som er større enn vi har i dag. Nivået som er satt opp er samlet lavere enn eksempelvis Blåbyhallen opererer med. Ved å overlate administrering av utleie til et eksternt selskap, gir man samtidig selskapet rett til å regulere prisene på timeleie. Det ligger et fremtidig potensiale i å få prisene nærmere en reell markedspris. Rådmannen vurderer likevel at kommunen bør sikre seg ved å ha en forkjøpsrett på hallen, noe liknende som vi har hatt i tidligere prosjekter som Hadselhallen AL og Melbu Folkebad AL. En slik rettighet bør sikres gjennom evt tinglysing. Rådmannen har også vurdert muligheten for å være medeier i selskapet, eventuelt være sikret en plass i styret. Det antas imidlertid at et styre og eierskap bestående av de 4 største lagene i kommunen vil være mest hensiktsmessig, og at risikoen for kommunen allerede er redusert ved at så mange har eierskap til prosjektet. Et kommunalt eierskap kan i verste fall tenkes å ha en motsatt effekt i form av at vi også får et ansvar for en ansvarlig drift av selskapet. Det er Hadsel kommune som eier tomten som hallen er tenkt realisert på. Selv om området pr i dag er regulert til idrettsformål og fremstår som kostbart å gjøre byggeklart, har tomten åpenbart en verdi. Med en kvm-pris på kr. 200,- og ca 5000 m2 kan verdien estimeres til ca 1 million kroner. Det foreligger ikke konkrete planer for området, som pr i dag inneholder en idrettspark bestående av Hadselhallen, grusbane og kunstgress på Stokmarknes, samt et stort anlegg for skigruppa. Rådmannen stiller seg positiv til at selskapet kan få tomten vederlagsfritt. Til sist ber selskapet om at kommunen bidrar med nødvendig infrastruktur som vann og avløp til den nye flerbrukshallen. Antakelig er dette ikke de store kostnadene, da hallen er tenkt plassert like ved eksisterende vann og avløpstrase. Det er likevel prinsipielt vanskelig for kommunen å la andre abonnenter innenfor vann og avløp få regningen for arbeidet, og rådmannen vurderer økonomien i Hadsel kommune å være så anstrengt at det ikke tilrås å imøtekomme ønsket fra selskapet på dette punkt. Fordringer til idrettslagene I arbeidet med å saksutrede denne sak, har også rådmannen tatt en gjennomgang av det økonomiske forholdet mellom kommunen og de ulike aktører som er med i prosjektet om ny flerbrukshall. I forbindelse med sluttavregning på prosjektene kunstgress Melbu, kunstgress Stålbrott, kunstgress Stokmarknes, speakerbu Stokmarknes og skianlegg Stokmarknes er det fortsatt noen poster som ikke er gjort opp, og som står som en fordring i kommunens regnskaper. Årsakene er flere, enkelte småposter er bestridt, mens andre venter idrettslagene på avklaringer fra kommunen. Samlet på disse prosjektene er det likevel om lag en million kroner som ikke er oppgjort. Rådmannen anbefaler at det blir en forutsetning for et positivt vedtak i denne sak, at tidligere uoppgjorte krav blir ordnet. Økonomiske konsekvenser Rådmannen har hatt som utgangspunkt at realisering av en flerbrukshall ikke må belaste kommunens drift mer enn den gjør i dag. Det at selskapet overtar drifts- og utleieansvaret for kommunens to andre anlegg, er derfor priset til samme kostnad som tidligere. Rådmannen har av samme begrunnelse innstilt negativt til å forskottere tippemidlene som ligger til grunn for søknaden. Det er heller ikke lagt opp til at kommunen betaler noe av infrastrukturkostnadene til hallen. Side 228 Rådmannen er positiv til å garantere både for tippemiddelbruken og for selskapets låneopptak. Her påløper det i utgangspunktet ingen kostnader, men det foreligger en risiko for at kommunen vil måtte tre inn om betingelser misligholdes. Driftskonseptet med tilhørende budsjetter virker godt gjennomarbeidet, og det betraktes som en styrke for prosjektet at alle de store idrettslagene i kommunen er med på prosjektet. Det tilrås at selskapet får overdratt tomten vederlagsfritt. Dette utgjør selvfølgelig en form for økonomisk bidrag fra kommunen, men det vil i utgangspunktet ikke belaste kommunens driftsbudsjett. Selskapet har i sin prosjektsøknad skrevet at de ønsker å tilby Hadsel kommune leietid i den nye hallen. Rådmannen ser at dette ikke er lagt inn som en inntektsforutsetning for driftsselskapet, og har heller ikke tatt stilling til om det er aktuelt for kommunen foreløpig. Konklusjon Med de forutsetninger som er lagt til grunn i saken, er rådmannen positiv til realisering av en flerbrukshall i Hadsel. Rådmannen vil likevel ikke imøtekomme alle forhold som idrettslagene etterspør, men inviterer kommunestyret til å kunne gi et svar slik at prosjektet får noe konkret å forholde seg til. Av den grunn har rådmannen skrevet en noe mer detaljert innstilling til vedtak, slik at det blir tydelig hva kommunen kan gå med på, og hva man sier klart nei til. Det vil så bli opp til driftsselskapet og idrettslagene om de forutsetninger kommunen tar, er tilstrekkelig for å kunne realisere flerbrukshallen. Vedlegg: 1 Hadsel Flerbrukshall - forespørsel fra idrettslagene Side 229 Døgnåpen Hadsel kommune. Saken behandles i: Komite for utvikling Formannskapet Kommunestyret Saksbehandler: Saksmappe: Møtedato: 01.12.2015 Utvalgssaksnummer: 11/2015 Elise Andreassen 2015/1098 Forslag til vedtak og politisk behandling Rådmannens forslag til vedtak: Komiteen for utvikling innstiller til Formannskapet: Formannskapet innstiller til kommunestyret å vedta: Det vedtas å igangsette et hovedprosjekt “Døgnåpen kommune” fra 01.01.2016 Prosjektet finansieres gjennom midler til IT relaterte prosjekter i henhold til investeringsplan for perioden 2016-2019. Side 230 Sakens bakgrunn Hadsel kommune har i den siste tiden jobbet for å digitalisere flere av sine arkiver, samt tatt i bruk ITverktøy for å effektivisere forvaltningen og heve kvaliteten på tjenestene til våre innbyggere Et naturlig neste steg var er å se på hvordan vi kunne få full effekt av den digitaliseringsprosessen vi har vært gjennom, og som ennå pågår. Konkret så innebærer dette å komme i dialog med innbyggerne for å se på hvilke tjenester de ønsker en forenkling av, hvilke tjenester som de mener egner seg for å innføre via en selvbetjeningsportal, og hva som skal til for å levere bedre, mer tidsriktige og kvalitetsmessige bedre tjenester. Regjeringen har også signalisert en betydelig satsning på digitalisering og et mer effektivt byråkrati gjennom å “fornye, forenkle og forbedre”. Den samme satsningen finner vi igjen i blant annet følgende dokumenter: ! Stortingsmelding nr. 17 (2006-2007) ! Stortingsmelding nr. 19 (2008-2009) ! E-Norge 2009 ! E-kommune 2009 og e-kommune 2012 ! Stortingsmelding nr. 23 (2012-2013) ! Digitaliseringsstrategi 2013–2016 for kommuner og fylkeskommuner Fakta i saken For-prosjektet døgnåpen Hadsel kommune ble satt i gang september 2015 på bakgrunn av regjeringens IKT politikk, et økende fokus på digitalisering innen statlige og kommunale sektorer, forventninger fra innbyggere og behovet for å effektivisere tjenestene. Målet med regjeringens IKT politikk er å påvirke utviklingen innen IKT for å oppnå forenkling og effektivisering i offentlig sektor. Fokus i prosjektet har vært kartlegging av innbyggerens ønsker, gevinster kommunen kan oppnå ved å sette i gang ett digitaliseringsprosjekt. Det er også kartlagt hvilke tekniske løsninger som kan benyttes for en forenkling, forbedring og fornying ut til innbyggere. Forprosjektets mål har vært: ! Kartlegge hva innbygger og næringsliv mener kommunen bør digitalisere via sine hjemmesider ! Kartlegge hvilke selvbetjente løsninger som finnes på markedet ! Kartlegge mulige gevinster Hadsel kommune kan få på sikt ved å gjennomføre ett hovedprosjekt ! Kartlegge hva næringslivet mener kommunen burde bidra med for å gjøre hverdagen enklere. På bakgrunn av regjeringens IKT politikk er det flere kommuner som har igangsatt prosjekter som omhandler digitalisering av kommunen der forenkling, fornying og forbedring er hovedpunktene. For-prosjektet har vist at det er flere tekniske løsninger på markedet, skreddersydd for kommunal digitalisering. Mange av disse er allerede tatt i bruk av kommuner som har gjennomført en prosess mot en bedre kommune. Vurderinger Rådmannen ser med kartlegging som er gjort at det er rom for forbedring i Hadsel kommune. Det kommer tydelig fram at det er behov for flere selvbetjente tjenester i kommunen. Det er blant annet trukket fram konkrete eksempler som SFO søknader, byggesøknader, elektronisk kommunikasjon med skolene, søknad om plass ved sykehjem, med flere. Innbyggere signaliserer klart at de er modne for en mer digital kommunikasjon med kommunen, i tråd med det flere statlige virksomheter har erfart. Den foreløpige kartleggingen følges opp med en egen spørreundersøkelse. For å kunne gjennomføre ett hovedprosjekt med mål om at disse skjema/søknader skal digitaliseres ser rådmannen behov for ett nytt sak-arkivsystem. Disse prosjektene bør gjennomføres parallelt. Saksog arkivsystemet er uansett moden for en oppgradering/fornying for å oppfylle krav til nyeste NOARKstandard. Side 231 Ansatte utfører i dag arbeid som i stor grad kunne ha vært automatisert. Dette kan være innhenting av opplysninger, vedlegg eller ved å besvare spørsmål og veilede i søknadsprosess. Rådmannen ser at ved digitalisering av skjema/søknader i de forskjellige sektorer og tilgjengeliggjøring av disse til publikum, vil dette medføre arbeidsoppgaver som forsvinner samtidig som det oppnås fordeler i form av bedre arbeidsmetoder/effektivitet. Det er viktig å ha fokus på hvilke gevinster kommunen har mulighet til å høste ved gjennomføring av ett hovedprosjekt. Rådmannen ser flere muligheter for realisering av gevinster. Kommunen bør i større grad digitalisere sine tjenester, aktivt informere innbyggere på nett/sosiale medier, og reduserer behovet for personlig oppmøte eller telefoner. Det innebærer raskere saksbehandling samtidig som det vil frigjøre arbeidstid fra rutinemessige arbeidsoppgaver, siden innbygger kan utføre disse selv. Rådmannen ser ut i fra statlige retningslinjer at hovedprosjektet er innenfor målområdet til digitalisering strategien 2013-2016 (KS). Rådmannen vurderer videreføring av forprosjekt til hovedprosjekt som viktig for kommunens fremgang og som avgjørende for å forbedre effektiviteten og kvaliteten på tjenesten. Hovedprosjektet vil gi gevinster i form av ressurs- og effektivitets besparelser som igjen vil bidra til bedre tjenester for Hadsels innbyggere. Økonomiske konsekvenser Rådmannen har foreslått satt av midler til IT relaterte prosjekter i styringsdokument 2016-2019, som til sammen utgjør kr 1 100 000,-. Fordelingen er kr 300.000,- for år 2016 og kr 800.000,- for år 2017. Det vil samtidig søkes om ytterligere midler fra fylkesmannen til gjennomføring av hovedprosjektet. Konklusjon Ved gjennomføring av ett hovedprosjekt i 2016/2017 vil Hadsel kommune ta flere store steg for imøtekomme regjeringens IKT politikk om digitalisering av offentlig sektor. Hadsel kommune vil oppnå fordeler i form av bedre omdømme, bedre arbeidsflyt og bedre organisering av kommunen. Innbyggere vil oppleve kommunikasjon med kommunen som tryggere og bedre. Side 232 Tildeling frie kulturmidler 2015 Saken behandles i: Formannskapet Komite for utvikling Saksbehandler: Saksmappe: Møtedato: 06.11.2015 01.12.2015 Utvalgssaksnummer: 140/2015 12/2015 Kari Ann Olsen Lind 2015/1353 Forslag til vedtak og politisk behandling Behandling i Formannskapet - 06.11.2015 Repr Einar Roger Pettersen, (Ap), la fram følgende oversendelsesforslag på vegne av Ap og Sp: Saken sendes over til komitè for Utvikling for videre behandling der. Votering: Formannskapet vedtok enstemmig oversendelsesforslaget. Vedtak i Formannskapet - 06.11.2015 Saken sendes over til komitè for Utvikling for videre behandling der. Rådmannens forslag til vedtak: Kulturmidler 2015 beløp kr 115.000 fordeles etter rådmannens forslag i vedlagte tabell: Nr. Lag/forening 1 Medlem Voks./barn Omsetning Søknad Drift Søknad prosjekt Forslag drift Forslag prosjekt Hadsel Miniatyrskyteklubb 6/25 27.062 0 Melbu skytterlag 99/19 81.451 3 18/48 112.801 4 Hadsel taekwon-do klubb Melbu turnforening Kr. 7.000 Kr. 7.000 Kr 7.000 0 2 34/198 169.285 Kr 10.000 Kr 10.000 Kr 10.000 Kr 0 5 Grytting Idrettslag 62/17 184.804 6 Hadsel undervannsklubb Stokmarknes orienteringslag Hadsel kunstforening/GA 81/30 90.700 67/18 114.379 36 36.294 Stokmarknes musikkforening 17/1 341.000 7 8 9 Kr. 15.000 Kr. 5.000 Kr. 10.000 0 0 Kr 50.000* 0 Kr 20.000* Kr. 5.000 Side 233 0 0 Kr. 15.000 Kr. 7.000 Kr. 5.000 Kr. 7.000 Kr. 5.000 Vedtak drift Vedtak prosjekt 10 Radio Melbu 17/2 123.014 Kr. 15.000 Grendelag/bygdehus 11 Musikklogen Stokmarknes Kr. 10.000 12 Hanøy kirkeforening Åpen Åpen* 13 UL Fram 26 285.544 14 Kvitnes bygdelag 55 80.775 Kr. 20.000 Kr 40.000* Kr 40.000 15 Foreninga Stokmarknes menighetshus Lekang ski og bygdelag 43 167.889 112/18 250.834 Kr. 30.000 Kr. 12.700 16 Kr. 29.000 SUM Kr. 3.000 Kr. 10.000 Kr. 10.000 Kr. 10.000 Kr. 7.000 Kr. 5.000 Kr. 10.000 Kr 52.000 Kr 63.000 Sakens bakgrunn Hadsel kommunestyre satte av kr 120.000 til frie kulturmidler til lag og foreninger i 2015. Fakta i saken Målsettingen med midlene er å bidra til et mangfold innenfor organisasjonslivet. Inspirere til kreativitet og samhandling mellom frivillige organisasjoner og kommunen. Aktiviteter og tilbud skal rettes mot hele befolkningen, barn og unge og grupper med spesielle behov for tilrettelegging skal prioriteres. Midlene ble annonsert i Vesterålens Avis og på kommunens hjemmeside. Vurderinger Potten på kr 120.000 er en halvering av tidligere års avsetninger, men de to siste årene har det ikke vært tildelt kulturmidler pga. av Hadsel kommunes økonomiske situasjon. Hadsel kommune har registrer nærmere 200 lag og foreninger, men det er ikke alle som er like aktiv. Tidligere har det vært et skille mellom frie kulturmidler til grendelag/bygdehus og andre foreninger. Nå er alt i en pott. Av kulturmidler skal det avsettes 10% til kultursjefens disposisjon i forhold til enkelthendelser i løpet av året. Det er holdt igjen kr 8.000 av årets kulturmidler for eventuelt slike hendelser/søknader. De største idrettslagene Stokmarknes IL fotball, håndball og badminton og Melbu IL fotball og drill har ikke søkt i år. Dette er lag som nyter godt av lav hall-leie og den infrastruktur som kommunen har investert i. De 16 lagene som har søkt er viktige lag som gjør en god jobb også med å skape de gode møtestedene i bygdene. Derfor synes vi det er greit å fordele potten i denne første tildelingen. Det er holdt igjen kr 5.000 i en liten reservepott. Prosjektmidlene til bygdehusene går til konkrete investeringer som er nødvendig. Kunstforeningen skal ha kunstprosjekt/kurs rettet mot ungdom, Lekang bygdelag skal videreutvikle kulturminneparken som også er et godt tiltak som mange barn drar nytte av og Melbu turnforening investerer i nødvendig utstyr. Side 234 Økonomiske konsekvenser Rådmannen fordeler kommunestyrets avsatte midler til dette formål. Konklusjon Hadsel kommune har mange lag og foreninger som gjør en god jobb for å skape aktivitet og gode møteplasser i Hadselsamfunnet. Kulturmidlene er påskjønnelse og et bidrag for å få gjennomført gode tiltak. Det er en relativ liten pott som skal fordeles, og da er det greit at de 16 lag og foreninger som har søkt innen tidsfristen får dele på denne. Side 235
© Copyright 2024