Uke 9-12 - Fylkesmannen.no
Statusrapport fra mediebildet og andre kilder – uke 9 - 12 Region: Midt-Norge Dato: 16.2 – 18.3.2015 Viktigste oppslag: Vurdering av oppslag: Tiltak fra koordinator: Lokale/ regionale media Sykehuset skriver ut folk for tidlig, Adresseavisen, 25.2.2015 Avisen skriver at det har oppstått en konflikt mellom St. Olavs Hospital og Trondheim kommune om pasienter som sykehuset vurderer å være ferdigbehandlet, og som skal sendes tilbake til kommunens omsorg. I fjor betalte Trondheim kommune over 27 millioner kroner til St. Olavs hospital for slike pasienter. Grunnen er dårlig kapasitet i kommunen til å ta imot utskrivningsklare pasienter. Flere hold i kommunen mener at sykehuset skriver ut pasienter for tidlig. Bystyrerepresentant Rune Olsø ville på bystyremøtet dagen etter oppslaget fremme et forslag om at St. Olavs Hospital bør gå videre med tankene som sykehusdirektør Nils Kvernmo lanserte i Adresseavisen en uke tidligere om en egen sykehjemsavdeling på St. Olavs Hospital. Men i motsetning til sykehusdirektøren forutsetter Olsø at det her er snakk om pasienter som enda ikke er skrevet ut av sykehuset og at det er sykehusets og statens ansvar å betale for disse. Samtidig legges det opp til å øke kapasiteten i kommunen på mottak av pasienter som kommer fra sykehuset, men dette går sakte. Sykehuset har heller ikke mulighet for raskt å skaffe seg bufferkapasitet for å møte innleggelsestopper. Presset er stort både på sykehuset og i kommunen. Andre nyheter som berører saken: Trykket på sykehuset er for høyt, Adresseavisen, 23.2.2015 Sykehusdirektøren sier at når 10 % av sykehusets senger benyttes som sykehjem, er det noe som ikke fungerer. Hålkeføre og epidemier belaster Denne saken har mange sider: én er diskusjon om «utskrivningsklar eller ikke», én er plassmangel begge steder og én er mangelfull kommunikasjon i forbindelse med utskrivning av pasienter. Sider av dette problem-komplekset ble omtalt i statusrapporter fra Midt-Norge før jul og i februar-rapporten. Forslaget om en sykehusdrevet avdeling for pasienter som ikke er utskrivningsklare minner om de etterbehandlingssenger som lenge før samhandlingsreformen ble etablert i Midt-Norge ved noen distriktsmedisinske sentra. Den gang var det et spleiselag mellom det regionale helseforetaket, sykehuset og kommunene. Målet for begge parter med å satse på etterbehandlingssenger var å ta imot pasienten så tidlig som mulig fra sykehuset, fullføre den igangsatte behandlingen og gjøre pasienten i stand til å flytte tilbake til eget hjem. I avtaleforhandlingene fikk kommunene ansvaret for disse pasienter, Følger med. Til HOD sin nettside eller aktuelt for statsrådsbesøk? sykehuset ekstra, og beleggsprosenten er i følge Helsedirektoratet 102,1 %. Sykelig effektivt sykehus, Adresseavisen, 3.3.2015 Allmenlege Nils Ivar Leraand sier at han kjenner overleger som blir kalt inn på kveld og i helger for å skrive ut pasienter. Da er det ikke fordi pasientene plutselig er blitt friske og utskrivningsklare. Det er fordi det er fullt på sykehuset. Bildet Leraand tegnet er blitt nyansert og korrigert ved flere andre innlegg, både fra sykehus og kommune. Vi ønsker å gi deg en fremragende pasientbehandling, Adresseavisen, 16.3.2015 Leder i Sør-Trøndelag legeforening Marte Walstad oppfordrer i sitt innlegg til bedre dialog mellom kollegaer i kommunen og på sykehuset. «Som leger i kommune og sykehus ønsker vi fortsatt å være stolte av at vi gjør en best mulig jobb for våre pasienter. Vårt ønske er at regionen skal ha et godt helsetilbud som oppleves trygt for alle pasienter og ansatte. La oss jobbe sammen for en fremragende pasientbehandling.» og selv om spleis ennå eksisterer i en overgangsperiode, er tanken om et slikt felles ansvar nå blitt mer diffus. Partene har brukt både ASU og andre fora og laget en felles plan både for å møte toppene og for å sikre en bedre kapasitet i det jevne. Næringsrådet har ikke gitt opp sykehuskampen, Tidens Krav, 25.2.2015 Nordmøre næringsråd jobber for å sikre et kvalitativt godt og bredt helsefaglig tilbud til Kristiansund og Nordmøres befolkning. Det er nedsatt tre arbeidsgrupper: en for å granske på selve lokaliseringsvedtaket og – prosessen, en for å hindre funksjonsflytting i interimfasen og en for å jobbe med innhold i det nye sykehuset og et distriktsmedisinsk senter, samt prehospitale tjenester. Lokaliseringsstriden er slitsom for både helseforetaket og kommunene. Lokalpolitikere og næringsrådet ser at valget har store konsekvenser for regionens attraktivitet som bo-, arbeids- og næringsdistrikt. Publikum synes å tolke endringene i sykehusstrukturen som en direkte følge av Samhandlingsreformen og i strid med reformens målsetting om å tilby tidlig og god hjelp nærmest mulig der folk bor. Samhandling er nøkkelen, Adresseavisen, 16.3.2015 Forskningsprosjektet «Samhandlende team i primærhelsetjenesten» i regi av Institutt for samfunnsmedisin ved NTNU, støttet av Nav og Dette forskningsprosjektet vil gi oss verdifull kunnskap om hvordan en helhetlig og systematisk tilnærming virker og hvilken Nyansere diskusjonene om hva som er konsekvenser av samhandlingsreformen, hva som er parallelle prosesser i samfunnet og hva som påvirker samhandlingen. Aktuelt som godt eksempel på en forskningsbasert Nasjonal kompetansetjeneste for sammensatte symptomlidelser ved St. Olavs Hospital, vil undersøke om bedre samhandling mellom fastlege og fysioterapeut i primærhelsetjenesten vil gi lavere sykefravær, dempe presset på spesialisthelsetjenesten og gi mer fornøyde brukere. Artikkelen gjengir et case om en pasient med vedvarende smertetilstander som medfører tilbaketrekking fra arbeid og sosialt fellesskap. Eksempelet illustrerer godt behov for sammensatte og koordinerte tjenester. «Vi tror det ligger et stort potensial i et mer strukturert samarbeid slik at pasientene kan følges opp over tid i primærhelsetjenesten av en lege og en fysioterapeut som nødvendigvis ikke lover kvikk-fiks og smertefrihet, men som har god kunnskap, gode evidensbaserte verktøy når det trengs, bryr seg og involverer seg i de ulike arenaer pasienten opererer på og som samtaler og samhandler med sine pasienter og andre faggrupper.» Andre kilder, lokale hendelser og tiltak Lev vel i Malvik. Ny undersøkelse fra 6. mars, Facebook, 6.3.2015 Lev vel er Malvik kommunes folkehelsesatsing. Sosiale medier er tatt i bruk for å nå alle innbyggere og interesserte. Malvikundersøkelsen Lev vel 2015 kan nå besvares på facebook. Formålet med spørreundersøkelsen er å få kunnskap om ulike forhold som befolkningen mener har betydning for helse og livskvalitet. Kunnskap fra undersøkelsen vil kommunen bruke for å gi et best mulig tilbud til kommunens innbyggere. Undersøkelsen gjennomføres som et samarbeid mellom Malvik kommune, Sør-Trøndelag fylkeskommune, Fylkesmannen i Sør-Trøndelag og Senter for helsefremmende forskning NTNU/HiST. Databanken som er opprettet gir materiale også for videre forskning. betydning det har for pasientens livskvalitet, men også for helsevesenets utvikling av tverrfaglig kompetanse og ressursutnyttelse. tjenesteutvikling og evaluering. Malvik kommune har tråkket opp stien for andre kommuner, når det gjelder systematisk og forskningsbasert folkehelsearbeid, som er godt politisk forankret og får befolkningen til å definere «hva er viktig for meg» i stedet for «hva er i veien». Lev vel er foreslått som eksempel tidligere, da den første spørreundersøkelsen ble gjennomført. Det at vi nå får en gjentakelse, gjør eksemplet enda mer verdifullt. Vi kan følge utviklingen gjennom positive helseindikatorer. Oppsummering: Medieoppslagene har handlet i stor grad om store kompliserte saker som involverer mange parter og ulike syn: sykehusstruktur og lokalisering av sykehus, samarbeid om utskrivningsklare pasienter, valg av sammenslåingsalternativer i forbindelse med kommunereformen og fusjonsprosessen innenfor utdanningssektoren. På folkehelsefronten når stort sett bare frisklivssentraler over nyhetsterskelen, men Malvik med sin systemtilnærming til folkehelsearbeid er et gledelig unntak. Utenom dette pågår prosesser knyttet til revidering av samarbeidsavtaler. Alt dette har betydning for implementering av samhandlingsreformen, ikke minst også for befolkningens oppfatning av helse- og velferdssystemene, samhandlingen og helheten. Meldt til nasjonalt nettverk: 16.3.2015 Meldt av: Leena Stenkløv Region: Nord Dato: Viktigste oppslag: Vurdering av oppslag: Tiltak fra koordinator: Prosjektet ble initiert i samarbeid med har nå blitt evaluert av Nasjonalt senter for distriktsmedisin ved universitetet i Tromsø. De ser at noen av tiltakene våre har hatt en klar effekt med å styrke rekrutteringen av faste legespesialister. Koordinator var til stede. Andre kilder, lokale hendelser og tiltak Sats på egne krefter, nettside Finnmarkssykehuset, 9.3.2015 Lytt høflig til protestene fra sentrale myndigheter, forklar dem hvorfor de tar feil, og fortsett med å løse egne problemer med egne krefter. Se heller til utlandet for samarbeid med andre som har lignende utfordringer enn å forvente forståelse fra egen hovedstad, er anbefalingen fra professor Strasser, som har stor tro på å legge deler av utdanningen for 5. og 6. års medisinerstudenter til Finnmark, slik det planlegges i et samarbeidsprosjekt mellom Finnmarkssykehuset, UiT Norges arktiske universitet, Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN) og kommunene Alta, Hammerfest og Karasjok. Nærmere 60 fagfolk fra flere land og mange fagmiljøer var samlet til en erfaringskonferanse i Kirkenes i forrige uke, i forbindelse med at Sendt til: CRO/IOV Til HOD sin nettside eller aktuelt for statsrådsbesøk? Finnmarkssykehuset nå i ti år har drevet et prosjekt for rekruttering av leger til fylket. Peter Berggren, som er sjef for forsknings- og utviklingsavdelingen ved Glesbygdsmedicinsk centrum i den lille kommunen Storuman i Västerbotten i Sverige, forklarte at man kan drive banebrytende forskning på små steder. Det gjelder bare å snu sine særtrekk til en fordel. - Vi ligger tjue år i forkant når det gjelder demografien i Storuman, forklarte Berggren. Vi har en sterkt aldrende befolkning her. Visst skaper dette problemer og utfordringer, men mange land, som for eksempel Japan, kommer til å ha den samme aldersfordelingen om tjue år. Det er klart de er interessert i å se hva vi gjør for å løse utfordringene her. Helsedirektoratet presenterte nye planer for spesialistutdanningen for leger, og forslag til ny funksjonsdeling mellom akutt kirurgi og akutt indremedisin på sykehusene, med nye krav for bemanning. Gynekologisk overlege Ingrid Petrikke Olsen ved Hammerfest sykehus uttrykte bekymring for at helsedirektoratet la opp til en for høy grad av spesialisering, som ikke er en god løsning for Finnmark, med sin spredte befolkning og vanskelige klimaforhold. – Her har vi mer bruk for generalister som evner å møte et bredt spekter av utfordringer, hevdet hun. Hun fikk langt på vei støtte fra professor Strasser fra Canada, som mener at utkantstrøk i hele verden har andre behov enn sentrale tettbygde strøk når det gjelder legedekning og helsekompetanse. - Vi i Finnmarkssykehuset har drevet med legerekruttering som et eget prosjekt i ti år nå. Prosjektet har nå blitt evaluert av Nasjonalt senter for distriktsmedisin ved universitetet i Tromsø, og vi ser at særlig noen av tiltakene våre har hatt en klar effekt med å styrke rekrutteringen av faste legespesialister. Vi har lenge hatt som motto å stole på egne krefter, og det må vi fortsette med. Og så er det viktig å lytte til hva som gjøres i andre land som har lignende utfordringer, avslutter Kjølås. Faglig utviklingsprosjekt - Felles innhold, nettside Finnmarkssykehuset, 10.3.2015 Målet med oppdraget er å foreslå hva som skal være fellesinnhold og hvordan tverrprofesjonell samarbeidslæring kan integreres i helse- og sosialfagutdanningene slik at forventningene fra helse- og velferdstjenestene til kandidatenes sluttkompetanse kan imøtekommes. Målet er konkretisert i fire oppdragspunkter: Identifisere hvilke kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse som kandidatene skal ha som sluttkompetanse, uavhengig av profesjonsutdanning. Utarbeide en oversikt over velferdsfaglige fellesemner og læringsutbyttebeskrivelser som finnes, samt hvordan dette ivaretas pedagogisk og organisatorisk ved hver utdanning. Utarbeide et forslag til læringsutbyttebeskrivelser på nasjonalt nivå for en felles velferdsfaglig kunnskapsplattform. Utrede hvordan felleselementene og tverrprofesjonell samarbeidslæring (TPS) kan integreres i en helhetlig profesjonsutdanning Prosjektansvarlig er UHR v/ arbeidsutvalget for NFEHS (Nasjonal fagstrategisk enhet i helse- og sosialfag). NFEHS har satt opp prosjektet med styringsgruppe, prosjektgruppe og ressurspersongruppe (en type referansegruppe). Vigdis Stordahl som medlem i ressurspersongruppen har som oppgave å ivareta det samiske perspektivet i dette arbeidet med St nr. 13 (2011-2012) Utdanning for velferd. Samspill i praksis er en utdanningspolitisk retningsmelding for det helse- og sosialfaglige utdanningsområdet. Universitets- og høgskolerådet (UHR) har fått i oppdrag av Kunnskapsdepartementet (KD) å starte opp med et tredje faglig utviklingsprosjekt i kjølvannet av Samspillsmeldingen Meld.st. 13 (20112012); Elektroniske PLO-meldinger mellom helseforetak og kommuner, nettside Helgelandssykehuset, 16.2.2015 Helgelandssykehusets tre sykehusenheter - Mosjøen, Rana og Sandnessjøen - kan fra 2015 sende og motta elektroniske pleie- og Helgelandskommunene kan ikke motta/sende elektroniske PLO-meldinger på pasienter innlagt ved Nordlandssykehuset HF el. Finnmarkssykehuset HF. omsorgsmeldinger (PLO-meldinger) på innlagte somatiske pasienter i foretakets dekningsområde. PLO-meldingene omfatter somatiske pasienter som hører til en av de 18 kommunene på Helgeland: Alstahaug, Bindal, Brønnøy, Dønna, Grane, Hattfjelldal, Hemnes, Herøy, Leirfjord, Lurøy, Nesna, Rana, Rødøy, Sømna, Træna, Vefsn, Vega, Vevelstad. De elektroniske PLO-meldingene legger seg i pasientens journalsystem i sykehuset (i Dips) og i pasientjournalen i kommunenes pleie- og omsorgssystem (Cosdoc, Profil el. Gerica). Med felles database for helseforetakene i Helse Nord RHF, vil alle PLOkommunene til disse foretakene fremkomme som PLO-kommuner ved oppslag i Dips. Elektronisk PLO meldingsutveksling er likevel kun mulig mellom helseforetak og de kommuner som spesifikt er koblet opp mot hverandre. For Helgelandssykehuset HF er dette bare helgelandskommunene. Det er derfor enda ikke mulig å kommunisere elektronisk mellom Helgelandssykehuset HF og PLO-kommunene tilhørende Nordlandssykehuset HF el. Finnmarkssykehuset HF. Universitetssykehuset i Nord-Norge er pr nå ikke koblet opp mot den felles databasen, følgelig kommer ikke sykehusets primærkommuner opp som noe PLOalternativ i Dips. Tildelt miljøpris for Ipad-prosjekt, Pingvinavisa, (UNN), 5.3.2015 Barnehabiliteringa ved UNN, og Nasjonalt senter for samhandling og telemedisin (NST), ble i dag tildelt Miljøprisen under Miljø- og klimakonferansen i Stavanger. Prisen fikk de for prosjektet med Ipad knyttet til CO2-kutt med telematikk, som en del av behandlingstilbudet rundt i distriktene. Nettbrettløsningen er utviklet av NST, og satt opp slik at de kan bruke videokonferanse via Norsk helsenett mellom arbeidssted og pasientene. På den måten får spesialistene mulighet til å gi fagfolkene på stedet live-veiledning i behandlinga. Det sparer sykehuset for både ressursbruk og reisekostnader. Et prosjekt for behandling av barn med autisme ved bruk av iPad. Et miljøtiltak, et sparetiltak og et nærværstiltak. Aktuelt til HOD`side. Reisekostnad pr. år for oppfølging av 10 barn, opp mot 200.000.-(Inkluderer: Leiebil, hurtigbåt, taxi, buss, hotell ). Oppsummering: Meldt til nasjonalt nettverk: 13.3.2015 Meldt av: John Arve Skarstad Sendt til: CRO/IOV Region: Vest Tidsrom: 18.2 – 18.3.2015 Viktigste oppslag: Vurdering av oppslag: Lokale/ regionale media Eldreomsorga under press i Sogn og Fjordane, Nrk.no, 17.02.15 I Sogn og Fjordane har KS og Helse Førde samarbeidet om å stille spørsmål til kommunene om virkning av tiltak i samhandlingsreformen på kommunale pleie og omsorgstjenester, samt arrangert en erfaringskonferanse om utskrivningsklare pasienter. Flere av kommunene oppgir at flere må vente lengre på langtidsplass og at en del pasienter må ligge på dobbeltrom når de er innlagt på korttidsplass. Mangler kapasitet og kompetanse til å ta imot utskrivningsklare pasienter, Dalane Tidende, 23.02.15 Fra 2013 til 2014 var det en økning i utskrivningstall fra sykehus på 21 % for pasienter 80-89 år og 42 % for pasienter over 90 år til Lund kommune i Rogaland. Kommunalsjef for helse og omsorg, Trond Skjæveland, uttaler at veldig mange av pasientene [som skrives ut] har behov for oppfølging fra spesialisthelsetjenesten. En liten kommune som Lund har hverken kompetanse eller kapasitet til å ta seg av disse pasientene som har et til dels svært krevende sykdomsbilde og pleiebehov. Kommunen har utfordringer både med rekruttering av sykepleiere og sengekapasitet noe som førte til at kommunen måtte betale for til sammen 71 liggedøgn for utskrivningsklare pasienter i 2014. Lenke til rapport. Se også neste sak. Situasjonsbildet far Lund kan sees i flere kommuner på Vestlandet. Det har imidlertid så langt vært særlig enkelte store og mellomstore kommuner som har hatt utfordringer med utskrivningsklare pasientdøgn på sykehus. De aller fleste kommunene beskriver imidlertid at de tar i mot mer krevende og behandlingstrengende pasienter enn før. Solabladet (26.2) beskriver liknende erfaringer med endring i utskrivningstakt i Sola kommune. I Sola beskrives satsning på hjemmerehabilitering som et viktig alternativ til korttidsplass, samtidig som tidlig planlegging av hjemreise vil kunne lette utskrivning til hjem heller enn Tiltak fra koordinator: Til HOD sin nettside eller aktuelt for statsrådsbesøk? korttidsplass. Andre kilder, lokale hendelser og tiltak Tannhelsetenesta - Klinikkstrukturplan 2015-2030, Hordaland Fylkeskommune, høringsdokument, desember 2014 Hordaland fylkeskommune sendte dokumentet med høringsfrist 15.12.14. Viktigste tiltak i planen er samling av distriktsklinikker til større og faglig sett sterkere enheter og økning av antall tannpleiere. I høringssvarene som blir gitt til planen er viktigste tilbakemelding at lengre reisevei vil gi økte kostnader og økt fravær fra skole og arbeidsplass. Fylkeskommunen varsler tiltak som kan kompensere dette (betaling for reise, utvidede åpningstider). Det har kommet sterke reaksjoner fra flere av distriktskommunene på forslaget. Enkelte viser til intensjon i Samhandlingsreformen om å desentralisere oppgaver til kommunene og peker på at forslaget fra fylkeskommunen gir økt belastning for svake grupper og pårørende. Videre at en sentralisering vil svekke tjenestens samarbeid med skolehelsetjenesten og rolle i systematisk forebyggende arbeid på lokalplan. Samhandlingsseminar Helse Fonna – Haugesund kommune, 24.02.15 Representanter fra Haugesund kommune og Helse Fonna møttes til samhandlingsseminar 23.2 på Bjørgene omsorgssenter for ledere og ansatte involvert i overføring av pasienter med tema utskriving av pasienter fra sykehus til kommune. Deltakerne jobbet med case knyttet til hvordan flyten i tjenesten kan bli best mulig for pasient og pårørende. Deltakerne fikk også presentert foreløpige resultater fra doktorgradsarbeid ved HSH med tema; Hvordan opplever pasient, pårørende og ansatte overføringsprosessen? Denne typen møter er viktig for at de ansatte i tjenestene bedre kan få innsikt i arbeidshverdag og rutiner hos samarbeidspartnere. Helse Fonna arrangerer flere slike samlinger med kommunene og Høyskolen Stord/Haugesund og FoUSAM. Tilsvarende samling med kommunene i Sunnhordland ble omtalt i januarrapport. Telemedisinprosjektet Sogn og Fjordane, Samhandlingsnytt Helse Førde, 16.02.15 Arbeidet med fase 3 av telemedisinprosjektet er i gang, og det er definert 8 delprosjekt i denne fasen, blant annet: -Barneavdelingen ut i kommunene -Kommunikasjon mellom fastleger og sykehusleger ved vurdering av barn. -Videokonferanse under opphold og ved utskriving fra Kreftavdelingen. -Smittevern, undervisning til kommunane -Kommunikasjon mellom dialyseenhetene ved sykehusene. Samhandlingssjef i Helse Førde, Vidar Roset, beskriver at det er et stort engasjement rundt temaet og det kommer flere initiativ om å få prøve ut verktøyet på andre områder. Et prioritert område fremover vil være at alle kommunene får på plass anbefalt videoutstyr. Lenke til prosjektets nettsider. Kan fremheves som et godt eksempel på samhandling. -Samarbeid mellom kreftpoliklinikken og infusjonspoliklinikkene ved lokalsykehusene. -Høyskolen sin veiledning og undervisning overfor studenter og kontaktpersoner i kommunene -Læring og mestring Innovasjon i Helse Vest – til det beste for pasienten, rapport Helse Vest RHF, januar 2015 Rapporten beskriver ulike innovasjonsprosjekt i Helse Vest. Flere av disse har oppmerksomhet på bedring av pasientforløp utenfor sykehus og involverer både kommuner og høyskole-/universitetssektoren. Aktuelle samhandlingsprosjekt som beskrives er Samhandlingsbarometeret, telemedisinprosjektet i Sogn og Fjordane, FoUSAM i Helse Fonnaområdet, Helse@Hjemme i Helse Stavanger, smarte pasientrom og friskere pasienter med digitale helseverktøy. Lenke til rapporten. Prosjektene som beskrives i rapporten tydeliggjør potensialet som ligger i samarbeid mellom høyskole/universitetssektor, private aktører og spesialist- og kommunehelsetjeneste i å dyrke fram praksisnær forskning som gir reell forbedring i tjenestene. Psykiatri på pasientenes premisser, Informasjonsavis Bergen kommune, mars 2015 Bergen kommune og Helse Bergen opprettet ACT-team ved Kronstad DPS allerede i 2010. Teamet tilbyr et bredt spekter av tiltak fra medisinsk oppfølging, til hjelp med å mestre praktiske ting i hverdagen. Teamet har også tett kontakt med andre hjelpeprogram for å skaffe bolig og jobb. I løpet av det siste året har såkalt FACT (fleksibel-ACT) blitt tatt i bruk for å lette tilgangen til tilbudet for en større gruppe av pasienter (ingen egen henvisning nødvendig). Leder for FACT teamene ved Kronstad DPS, Alf Helge Sørensen, uttaler at FACT modellen gir mindre byråkrati, og gjør at flere pasienter kan sluses inn og ut av ACT oppfølging ved behov. Informasjonsavisen fulldistribueres via posten i Bergen kommune. I Bergen kommune er det nå to ACT team tilknyttet Kronstad DPS: FACT Kronstad og FACT Bergenhus. Nye team er under planlegging ved flere DPSer i Bergen. Betre akutthjelp innan psykisk helsevern i Nordfjord, samhandlingsnytt Helse Førde, mars 2015 Kommunene i Nordfjord og Helse Førde samarbeider om å sikre døgntilbud som kan gi psykiatrisk og rusfaglig hjelp til pasienter med behov for øyeblikkelig hjelp. Tilbudet utgjøres av legevakt, ambulant team ved Planlagt oppstart mai 2015, prøveperiode 1 år. Samlokaliseres med legevakt. Nordfjord DPS har over tid hatt et tett og godt samarbeid med kommunene i nedslagsfeltet. Godt eksempel på aktiviteter som trekker i retning av intensjoner i Helseomsorg21 om økt forskning og innovasjon i privat sektor. Godt eksempel på samhandling mellom kommuner og helseforetak for Nordfjord psykiatrisenter og kriseplasser ved senteret. Det ambulante teamet styrkes med fire stillinger og kommunene betaler for to av disse. Rusavhengighet og psykisk sykdom, Oppsummering fra Fylkesmannen i Hordaland til følge med melding uke 8-12, 06.03.15 Lenke til Brukerplan I 2014 deltok 18 kommuner i BrukerPlan, 9 kommuner i Helse Bergen og 9 kommuner i Helse Fonna. Kartleggingen gir en god oversikt over utfordringer i den enkelte kommune. Oversikten kan brukes til bedre planlegging og utvikling av tjenestene slik at man treffer behovet for de med store utfordringer innen rus og psykiske lidelser på en best mulig måte. Tilskudd til samhandlingsmodeller på rusfeltet I 2014 fikk 7 kommuner tilskudd fra Fylkesmannen i Hordaland til utvikling og utprøving av samhandlingsmodeller på rusfeltet, totalt kr 7 000 000. De 7 kommunene har etablert ulike typer samhandlingsmodeller som ROP innsatsteam, sømløs samhandling på rusfeltet, Mottaks og oppfølgingssentre, Housing first, ambulant spesialteam og oppfølging i bolig etter utskrivning fra TSB. Info fra helseforetakene Tidlig død og utfordringer i forhold til somatisk helse er noe en stor del av de sykeste pasientene med rus og psykiske lidelser sliter med. Helseforetakene jobber aktivt med å få til bedre kartlegging av pasienter for livsstilssykdommer som røyking, ernæring og rusadferd for å kunne hjelpe pasientene med tiltak som kan bedre deres somatiske helse. Det er satt i gang prosjekter i flere av DPS’ene i Helse Bergen. Behov for økt antall kommunale boliger BrukerPlan kartleggingen for 2014 viser behov for et stort antall boliger. Det gjelder mange kommuner i Hordaland. Kontakten med både spesialisthelsetjenesten og kommunene viser at det er store utfordringer knyttet til mangel på bolig for personer med rus og psykiske lidelser. Prioritering av pasientrgruppen i HFene de siste årene har synliggjort et betydelig større behov for boliger. Kommunene har i vesentlig grad ikke maktet å følge opp å sikre et akuttilbud til en utsatt pasientgruppe. Fylkesmannen ser at manglende tilrettelagt bolig er en stor utfordring for flere kommuner. Fem kommuner har høye tall i den samlede funksjonsvurderingen, som peker mot store utfordringer på ett eller flere områder i kartleggingen. Bergen kommune kartla for første gang brukerne sine våren 2014. (lenke) De ulike tiltakene utgjør hver for seg viktige tiltak for en utsatt pasientgruppe. Mottaks- og oppfølgingssentrene i Bergen har vært en viktig del av tiltakspakken for å bryte opp rusmiljøet i Nygårdsparken. Det foreligger så langt ikke evalueringer av tiltakene. Spesialisthelsetjenesten har selv uttrykt behov for bedre kompetanse når det gjelder ernæring for pasienter med rus og psykiske lidelser. Det har blitt større fokus på brukermedvirkning og det arbeides med å etablere et erfaringspanel med brukerrepresentanter. Det er som oftest ikke mulig å kunne gi koordinerte tjenester til brukere som ikke har bolig. Konsekvensene for pasientene er at de ikke kommer ut av en vanskelig situasjon, blir oppgitt, ydmyket og mister troen på at de kan med tilstrekkelig antall tilpassede boliger til gruppen. Pasienter i/under psykisk helsevern har i noen tilfeller vesentlig lengre opphold enn nødvendig i spesialisthelsetjenesten grunnet mangel på tilrettelagt bolig med oppfølging, eller de utskrives til midlertidige botilbud. Det samme er også tilfellet for pasienter som har vært innlagt til tverrfaglig spesialisert behandling. klare å få en bedre livssituasjon. Konsekvensen for samfunnet er at mye godt arbeid utført i spesialisthelsetjenesten kan være bortkastet. Når det ikke står et tjenesteapparat klart i kommunen til å ta over og bygge videre på det pasientene har fått av hjelp og behandling, blir ofte pasientens funksjon forverret. Rusavhengighet og psykisk sykdom, Oppsummering fra Fylkesmannen i Rogaland til følge med melding uke 8-12, 06.03.15 Årets resultater fra Brukerplan er nylig offentliggjort. Dataene viser blant annet at det er stor variasjon i prosentandel tjenester i TSB mellom kommunene. Forskjell mellom Sauda og nabokommunene blir spesielt framhevet. Brukerplan viser at individuell plan fremdeles blir lite brukt. Helse Stavanger har fått tildelt såkornmidler for å arbeide med å øke bruken av IP og skal blant annet arrangere seminar om IP og brukermedvirkning. Programmet for dagen er utviklet i samarbeid med brukerorganisasjonene på rusfeltet, og brukernes stemme vil få stor plass. Kommunene i Rogaland er gjennom samarbeid med Fylkesmannen invitert til å delta. Lenke til presentasjoner av brukerplan: Helse Fonnaområdet og Helse Stavangerområdet KoRus Vest Stavanger driver det de kaller en ROP gruppe, som skal ha fokus på implementering av ROP-retningslinjen fra 2013. Ifølge ROP- retningslinjen skal psykisk helsevern ha kompetanse til å behandle pasienter med kombinasjon av alvorlig psykiske lidelser og alle typer ruslidelser (anbefaling 78). Levekårsstyret, Stavanger kommune, møte 10.03.2015 Levekårsstyret i Stavanger kommune vedtok at det skal utarbeides en årlig kvalitetsmelding som skal gi en beskrivelse av hele tjenestetilbudet i kommunen og som kan ha ulike hovedtema. Det er naturlig at den første meldingen, som legges fram våren 2016, har sykehjemmene som hovedtema. ROP-gruppen signaliserer at brukere med alvorlig psykisk lidelse og ruslidelse fremdeles ikke får tilstrekkelig hjelp i DPS. Videre pekes det på at disse pasientene til dels får dårlig begrunnede avslag når de henvises til DPS for utredning og behandling. Fylkesmannen har ikke observert endring i volum av klager fra pasientgruppen, men samtidig er dette en pasientgruppe som ikke alltid benytter seg av klagemuligheter. Utarbeidelse av en årlig melding til politisk ledelse på kommunalt nivå om kvalitet i helseog omsorgstjenestene er et nytt grep der politisk ledelse søker å føre tettere oppsyn med utviklingen i tjenestene. Gjennom ulike saker i Stavanger Aftenblad de siste månedene har det blitt rettet kritikk mot kvaliteten i FMRO er representert i ROP gruppen. eldreomsorgen i Stavanger kommune. Oppsummering: Fylkesmennene i vest har særlig prioritert rapportering på delfeltene psykisk sykdom og rusavhengighet i denne perioden. Meldt til nasjonalt nettverk: 18.3.2015 Meldt av: Christer B. Frantzen Nasjonale media, brukerorganisasjoner, fagtidsskrift Behov for superrådmenn – Samhandling brøyter vei for kommunereformen, Ukeavisen Ledelse, 6.3.2015 Mange små kommuner sliter med samhandlingsreformens krav om lovpålagte avtaler med helseforetakene. Rådmannens nye rolle som forhandlingsleder stiller ekstreme krav til ledelse. Det går frem av Norges beste statsvitenskapelige forskningsartikkel 2014, «Den forhandlende kommune i samhandlingsreformen - forhandlingspraksis og lederegenskaper». Forskerne har funnet ut at lokal politisk ledelse er helt avhengig av en rådmann med nærmest overmenneskelige evner, mens reformen egentlig skulle rette opp sviktende politisk styring. I realiteten er politikerne helt fraværende i forhandlingene og samarbeidsavtalene. Det kom også fram at det har skjedd en dreining fra faglig løsningsorientering til økonomi og fortolkning av de juridiske avtalene mellom helseforetak og kommune. Der flere kommuner opptrer sammen, stilles det store krav til den kommunen som får hovedansvaret for forhandlingene. Forhandlingslederen skal ikke bare bygge bro mellom politisk ledelse og den faglige verden, men må også forankre utfallet av forhandlingene på alle nivåer, ha dyp kjennskap til hvordan helsevesenet fungerer, balansere flere kommuners krav og forventninger, og ellers tåle å få nei gang på gang uten å gi opp. Artikkelen gir innsikt i kompleksiteten mellom fag, ledelse og politikk – og samtidig grunnlag for å vurdere om små kommuner vil klare å gjennomføre store prosjekter, som samhandlingsreformen, kommunereformen osv. Sendt til: CRO/IOV 360 i rute med nytt tilbud, Kommunal Rapport, 12.3.2015 Før det blir en LOVPÅLAGT OPPGAVE fra årsskiftet vil 360 kommuner ha fått statens hjelp til å etablere et døgntilbud om øyeblikkelig hjelp. 68 etternølere må ta hele regningen selv. Helsedirektoratet har talt opp søknader fra 81 nye kommuner, pluss fire søknader som ble overført fra 2014, etter at absolutt siste frist for å søke statlig støtte gikk ut 1. mars i år. Det er særlig kommunene på Vestlandet og i Nord-Norge som har vært sent ute, men etter den siste søknadsrunden vil de fleste kommunene i Nord-Norge ha tilbudet på plass. Fullt utbygd er det ventet at tilbudet vil avlaste sykehusene for 240 000 liggedøgn. Men øyeblikkelig hjelp - sengene står ofte tomme i følge en undersøkelse som Deloitte gjorde i 2014. Men tilbudet er nytt, og det er for tidlig å si om det er riktig dimensjonert. Det vil være en tyngre jobb å få på plass øyeblikkelig hjelp døgnsenger uten den drahjelp som opptrappingsperioden har tilbudt kommunene. For at Fylkesmennene kan følge med utviklingen vil det være viktig å vite hvordan disse siste 68 kommunene har tenkt å komme i mål til årsskiftet. Sak: Legetjenesten i sykehjem, Nasjonalt råd for prioritering og kvalitet i helsetjenesten, møte 02.03.2015 I sitt møte i mars 2015 stiller Nasjonalt råd for prioritering og kvalitet i helsetjenesten spørsmål om legetjenesten i sykehjem er tilstrekkelig når det gjelder kapasitet, kompetanse og kvalitet. Rådet skriver i sitt vedtak til saken blant annet at: Kommunene bør revurdere dekningsgrad [av sykehjemsleger] sett opp mot en endret pasientgruppe og demografisk utvikling. Nasjonale myndigheter må styrke statistikkgrunnlaget. Kommunene bør prioritere større stillingsbrøker for sykehjemsleger. Leger som jobber som sykehjemsleger bør være i gang med eller inneha relevant spesialitet. Arbeid i sykehjem bør gjøres tellende i spesialistutdanning for relevante spesialiteter. Forskning om og med sykehjem styrkes i tråd med Helseomsorg21. Til orientering. Fylkesmannen i Hordaland gjorde en kartlegging av legedekning i sykehjem og dekning av sykehjemsplasser i fylket våren 2014. Lenke til rapporten. Viktigste observasjon i denne rapporten var at det var store variasjoner mellom kommunene for begge parameterene. Fylkesmannen mente at organisatoriske forhold eller variasjon i befolkningens helsetilstand alene ikke kunne forklare ulikhetene. Og videre: «Undersøkelsen reiser spørsmålet om forskjeller i kommunenes økonomi og interne prioriteringer påvirker tjenestetilbudet i større grad enn befolkningens helsemessige behov». Mastergradene ingen trenger, forskning.no, 12.03.15 Ifølge en ny rapport fra Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (Nifu) har andelen ansatte med mastergrad i helse- Tilfanget av mastergrader i helse- og sosialfagene er stort. Et raskt søk på høyskolene på Vestlandet viser at spennet er stort innen tilbud og sosialfagene som sier at de føler seg overutdannet til stillingen de jobber i økt fra 11 % i 1995 til over 40 % i 2013. De siste årene er har tallet på mastergradskandidater og mastergrader i helse- og sosialfagene økt kraftig. Sverre Uhlving, fagdirektør ved sykehuset i Stavanger, er bekymret for at utviklingen går i retning av at en mastergrad innenfor flere spesialutdanninger blir den eneste godkjente spesialutdanningen for helsevesenet. I stedet for den tradisjonelle spesialutdanningen, som har tatt mellom ett og halvannet år, blir det nå flere og flere masterutdanninger på to år. Eli G By i Sykepleieforbundet mener det vil bli stort behov for sykepleiere med spesialkompetanse i kommunene på grunn av oppgaveoverføring i samhandlingsreformen. By mener samtidig myndighetene har et ansvar for at utdanningene har et innhold som samsvarer med behovet i tjenestene, og ønsker seg en nasjonal kartlegging av kompetansebehov i helsetjenesten. Vil ha egen utredning for prioritering i kommunen, Dagens Medisin, 17.2.2015 – Den kommunale helsetjenesten krever like mye ressurser som spesialisthelsetjenesten. Og den er like viktig for befolkningen. Utredningen må knyttes til samhandlingsreformen og den kommende stortingsmeldingen om primærhelsetjenesten som legges fram senere i år, mener styret i Helse Nord, som minner om at eldrebølgen og tilgang på nødvendig arbeidskraft er betydelige utfordringer også for helsetjenesten i kommunene. De regionale foretakene oppfordres av Helse Nord til å involvere fastleger og kommunehelsetjenesten til å etablere lokale arenaer for dialog om prioritering, og at foretakenes kliniske etikkomiteer blir sentrale i dette. om mastergradsstudier: Hisf -Samhandling innen helse og sosialtjenester -Helse og velferdsledelse HiB -Master i kunnskapsbasert praksis i helsefag -Master i klinisk sykepleie HSH -Master i klinisk helse- og omsorgsvitenskap UiS -Master i sykepleie med spesialisering i hhv anestesi-, intensiv- eller operasjonssykepleie. Originalartikkelen er publisert i Sykepleien (16.3). Resultater av tiårig legerekrutteringsprosjekt, nettside Nasjonalt senter for distriktsmedisin, 8.3.2015 Finnmarkssykehusets legerekrutteringsprosjekt er evaluert med gode resultater. Siden 2005 er andelen ledige overlegeårsverk redusert fra 57 prosent til 21 prosent ved inngangen til 2015. Prosjektet er etablert med basis i fire hovedtyper virkemidler: 1. Stipend for lege i spesialisering (LiS) under gruppe 1tjeneste/grenspesialisering ved større sykehus. 2. Finansiering av rekrutteringsstilling som ventestilling i Finnmarkssykehuset, i påvente av LiS-stilling der, eller for gjensidig utprøving mellom Finnmarkssykehuset og spesialist. 3. Finansiering av spesialisters hospitering ved annet sykehus for vedlikehold av kompetanse. 4. Frikjøp av arbeidstid til å drive forskning. Resultatene tyder på at stipendet har god effekt. En stor andel av de som har fått stipend kommer fra jobber som spesialister i Finnmarkssykehuset, også utover bindingstiden på to år. Dette har trolig sammenheng med at flertallet av de som har fått stipend har en tilknytning til Finnmark i utgangspunktet. Rekrutteringsstillingene har en mer usikker effekt. Sannsynligvis fordi de gis i en tidlig fase av legenes karriere, de er ikke beheftet med noen gjenytelse og de er i stor grad gitt til leger uten tilknytning til Finnmark. Evalueringen er gjennomført av forskningsleder Birgit Abelsen og seniorforsker Margrete Gaski ved Nasjonalt senter for distriktsmedisin, på oppdrag for Finnmarkssykehuset HF. Lenke til rapporten
© Copyright 2024