Sakspapir 29. januar 2015

 Sakslistestyremøte29.januar2015
Saksbehandler: Øyvind Juell Vår dato: 22.01.2015 Arkivnummer: 012
Daglig leder i Helseforetakenes nasjonale luftambulansetjeneste ANS (Luftambulansetjenesten ANS) kaller inn til styremøte 29. januar 2015 kl 0830 i Luftambulansetjenestens ANS sine lokaler i Bodø. Saksliste:
Sak 1‐2015 Sak 2‐2015 Sak 3‐2015 Sak 4‐2015 Sak 5‐2015 Sak 6‐2015 Sak 7‐2015 Sak 8‐2015 Godkjenning av innkalling
Godkjenning av saksliste
Godkjenning av protokoll fra styremøte 4. desember 2014 Foreløpig årsregnskap
Årlig melding 2014 Øvelse Svalbard Godkjenning av dokumenter til selskapsmøte 23. februar 2015 Orienteringssaker a. Oppgradering av TCAS (system for kollisjonsvarsling i fly) b. Implementering av nytt nødnett c. Medisinsk lederforum d. Lokaler for administrasjonen e. Utredning av Avinors beredskap for ambulanseflytjenesten f. Strategi g. Lufttransport AS h. Norsk Luftambulanse AS Eventuelt Sak 9‐2015 Med vennlig hilsen ØyvindJuell
LuftambulansetjenestenANS
Postboks235
8001Bodø
Tlf.75549950
PROTOKOLL
Vårdato:
8.desember2014
STYREMØTE8.DESEMBER2014
Arkivnr.:
012
StyretforLuftambulansetjenestenANSavholdtstyremøte8.desember
2014iTrondheim
Til stede Daniel Haga (styreleder) Tor‐Arne Haug (nestleder) Ingvill Skogseth Randi Nordtorp Mølmen Arild Østergaard STYRESAK63‐2014
Fra administrasjonen
Øyvind Juell (daglig leder) Mariann Hunstad (rådgiver) Pål Madsen (rådgiver) GODKJENNINGAVINNKALLING
Styrets vedtak Innkalling til styremøte 4. desember 2014 er godkjent. STYRESAK64‐2014
Sak 63‐2014 Sak 64‐2014 Sak 65‐2014 Sak 66‐2014 Sak 67‐2014 Sak 68‐2014 Sak 69‐2014 Sak 70‐2014 Sak 71‐2014 GODKJENNINGAVSAKSLISTE
Godkjenning av innkalling Godkjenning av saksliste Godkjenning av protokoll fra styremøte 22. oktober 2014 Økonomisk status Kommunikasjonsstrategi Strategiprosessen Overføring av oppdragsinformasjon mellom AMK og nye redningshelikoptre – Anskaffelse og drift av IKT‐utstyr Status oppdragsdokument 2014 Orienteringssaker a.
b.
c.
d.
e.
f.
g.
h.
Status leiekontrakter helikopterbaser Fremdrift Evenes Øvelse Svalbard Økonomiske revisjoner Økonomisk støtte til kursarrangører Oppdragsdokument 2014/2015 – erfaringer/innspill Medisinsk utstyr til 337 skvadron Finansieringsmodell i. Lufttransport AS j. Norsk Luftambulanse k. Organisering av prosjekt for anskaffelse av ambulansehelikoptertjenester Sak 72‐2014 Eventuelt Styrets vedtak Sakslisten er godkjent med tillegg av sak 71g‐2014, 71h‐2014 og 71k‐2014. STYRESAK65‐2014
GODKJENNINGAVPROTOKOLLFRASTYREMØTE
22.OKTOBER2014
Styrets vedtak Styret godkjenner protokoll fra styremøte 22. oktober 2014. STYRESAK66‐2014
ØKONOMISKSTATUS
Styrets vedtak Styret tar økonomisk status pr. 31. oktober 2014 til orientering. STYRESAK67‐2014
KOMMUNIKASJONSSTRATEGI
Styrets vedtak Styret vedtar «Kommunikasjonsstrategi til 2019» med de endringer som fremkom i møtet. Styret ber daglig leder iverksette oppfølging av «Kommunikasjonsstrategi til 2019» som en del av selskapets strategi. STYRESAK68‐2014
STRATEGI
Styrets vedtak Styret er tilfreds med strategiprosessen så langt. Styret ber daglig leder prioritere det videre arbeidet slik:  Klargjøre profil på nye medarbeidere som ønskes tilsatt. 
Fortsette forankringsprosessen med fagdirektørene i de regionale helseforetakene og Justis‐ og beredskapsdepartementet. 
Informere de administrerende direktørene i de regionale helseforetakene om arbeidet som nødvendig. Avklare strategiske valg så tidlig som mulig. 
Etablere et prosjekt for anskaffelse av ambulansehelikoptertjenester. 
Utarbeide «Strategi 2019». STYRESAK69‐2014
OVERFØRINGAVOPPDRAGSINFORMASJON
MELLOMAMKOGNYEREDNINGSHELIKOPTRE–
ANSKAFFELSEOGDRIFTAVIKT‐UTSTYR
Styrets vedtak Styret aksepterer at anskaffelsen av utstyr for overføring av oppdragsinformasjon mellom AMK og nye redningshelikoptre er helsetjenestens ansvar. Styret ber daglig leder innarbeide kostnadene til utstyr og programvare i budsjettene framover. STYRESAK70‐2014
STATUSOPPDRAGSDOKUMENT2014
Styrets vedtak Styret tar status for gjennomføring av aktiviteter/prosjekter i oppdragsdokument 2014 til etterretning. STYRESAK71‐2014
ORIENTERINGSSAKER
Styret ble orientert om følgende saker: a. Status leiekontrakter helikopterbaser.  Førde: Leiekontrakt er signert av daglig leder. Avventer Helse Førde.  Bergen: Vi betaler ny sats. Kontrakt fortsatt ikke signert.  Evenes: Avtalen er signert av begge parter. b. Fremdrift Evenes Via Helse Nord er det gjennomført en minikonkurranse på Helse Nords rammeavtaler for konsulentbistand. Konsulenten skal bistå med teknisk prosjektledelse/byggteknisk tjenester og være vår representant på stedet, den som innhenter tilbud og koordinerer arbeidet på stedet. Norconsult AS vant anbudet. De har allerede vært på befaring i bygget og planlegger nå den videre aktiviteten. c. Øvelse Svalbard Fartøy med brann om bord. Mange alvorlig skadde. To øvelser i en, papirøvelse for å se hvor mange fly vi i praksis kunne sende til Svalbard på kort varsel, og en «live» øvelse med Forsvarets medevac (C‐130 og Boeing 737), svensk medevac (Boeing 737) og et Beech 200 ambulansefly. Endelig evalueringsrapport vil bli fremlagt for styret senere. d. Økonomiske revisjoner Ble gjennomført i uke 42 hos Lufttransport og uke 43 hos NLA. Har ikke fått sluttrapport fra revisor ennå. Foreløpige resultater ble gjennomgått. e. Økonomisk støtte til kursarrangører Luftambulansetjenesten ANS vil lyse ut midler iht budsjett for 2015. Midlene skal gå til kurs som er særlig relevant for luftambulansepersonell. Vi støtter kursarrangører, ikke kursdeltagere. Live tissue (grisekurs), kurs i flymedisin, og «Haraldvangen» (avansert kurs for leger som allerede jobber i LAT) er eksempler på kurs som er støttet inneværende år. f.
Oppdragsdokument 2014/2015 Selskapet er utfordret av eierstyringsgruppen til å oversende erfaringer med oppdragsdokument 2014 og innspill til oppdragsdokument 2015 innen 12. desember 2014. Daglig leder oversender innspill. g. Medisinsk utstyr til 337 skvadron Forsvaret har tilskrevet Luftambulansetjenesten ANS for et mulig samarbeid knyttet til anskaffelse av medisinsk teknisk utstyr til 337 skvadron. Styret ber om at saken presenteres som en egen sak. Endelig beslutning må tas av eierne da dette ligger utenfor styrets mandat. Saken behandles pr. epost og søkes fremmet i AD‐møtet i januar 2015. h. Finansieringsmodell Prosjektet har startet, og vil avsluttes første kvartal 2015. Det er enighet om at eventuelle endringer i finansieringsmodellen ikke skal føre til økt administrasjon. i.
Lufttransport AS Ingen av operatørene får lest inn oppdateringer av NRL (luftfartshindre) til kartsystemene i helikoptrene. Kartverket har byttet standard til SOSI 4.5 som ikke støttes av verktøyet. En løsning vil være på plass våren 2015. Enkelte hinderlys er ikke synlig ved bruk av NVG. Skal ikke være mulig, men følges opp av begge operatørene. Tilgjengelighet helikopter har stabilisert seg på i underkant av 96 %. GPS‐innflyginger til Harstad, Mo I Rana og Ålesund er snart operative. j.
Norsk Luftambulanse AS Tilgjengelighet siste måned er på 99 %. Året sett under ett er tilgjengeligheten ca 97,5 %. Saken om refusjon av treningskostnader er fortsatt ikke avsluttet. k. Organisering av prosjekt for anskaffelse av ambulansehelikoptertjenester Styret diskuterte elementer knyttet til prosjektet.
Styrets vedtak Styret tar sakene til orientering. STYRESAK72‐2014
EVENTUELT
Intet. ____________________ ____________________ ____________________ Daniel Haga Tor‐Arne Haug Randi Nordtorp Mølmen ____________________ ____________________ Ingvill Skogseth Arild Østergaard Kommende styremøter 
29. januar 2015 (Bodø) 
23. februar 2015 (Gardermoen, samme dag som selskapsmøte) 
16. april 2015 (Bergen) 
21. mai 2015 
11. juni 2015. Besøksadresse: Torvgata 2, 8006 Bodø
Postadresse: Luftambulansetjenesten ANS,
Postboks 235, 8001 Bodø
Tlf: +47 75 54 99 50
Styresak nr 4 -2015 Foreløpig årsregnskap 2014
Saksbehandler: Mariann M. Hunstad, tlf 918 20 828
Vår dato: 21.01.15
Møtedato: 29. januar 2015
1. Bakgrunn/fakta
Følgende regnskapsmessige disposisjoner er foretatt i forbindelse med foreløpig
årsregnskap for 2014:

Avstemming er foretatt tom oktober.

Finansinntekter er bokført tom desember.

Endelig aktuarberegning er ikke bokført.

Det gjenstår noen fakturaer som ikke er mottatt ennå, det er ikke tatt avsetning for
disse. Basert på tilsvarende fakturering for november vil disse i sum utgjøre ca
8 MNOK (bl.a. timeuttak, drivstoff, operative og luftfartsavgifter for desember).

Revisjonsfirmaets kontroll og gjennomgang av regnskap 2014 gjenstår.
2. Foreløpig årsregnskap 2014
Kontogruppe
Refusjoner og tilskudd
Andre inntekter
DRIFTSINNTEKTER
Personalkostnader
Avskrivninger
Fast vederlag mm
Operative driftsutgifter
Risiko og sikkerhet
Indirekte kostnader
Drift, vedlikehold og service
Andre driftsutgifter
Administrative kostnader
Reise, diett, bilgodtgjørelse
Salgs- og reklamekostnader
Kontigenter, gebyr
Foreløpig regnskap
763 683
0
763 683
-17 948
-4 063
-591 327
-43 729
1 712
-84 972
-5 508
-101
-6 384
-1 581
-108
-53
Besøksadresse: Torvgata 2, 8006 Bodø
Postadresse: Luftambulansetjenesten ANS,
Postboks 235, 8001 Bodø
Tlf: +47 75 54 99 50
SUM KOSTNADER
-103
-128
-754 292
DRIFTSRESULTAT
9 391
Finansinntekter
1 349
-3
1 346
Forsikringer
Tap/gevinst o.l.
Finanskostnader
NETTO FINANS
RESULTAT FØR SKATT
10 737
Vi har mottatt avkorting for totalt 1,2 MNOK. Dette er i henhold til kontrakt og gjelder
for den tid operatørene ikke klarer å stille beredskap. Dette er inntekt som det ikke
budsjetteres med.
For desember ble tilskuddsfakturaene til RHF ene redusert med til sammen 17,9 MNOK.
3. Estimert årsresultat 2014
Estimert årsresultat, etter at kjente faktura blir bokført, er 2 MNOK. Det tas forbehold
om at estimert årsresultat kan bli endret som en følge revisjonens gjennomgang og
resultatet av aktuarberegningen.
4. Konklusjon
Styret for Luftambulansen ANS inviteres til å fatte følgende vedtak:

Styret tar foreløpig årsresultat 2014 til orientering.

Styret ber daglig leder utarbeide endelig årsoppgjør med forslag til disponering av
overskuddet.
Øyvind Juell
daglig leder
Besøksadresse: Torvgata 2, 8006 Bodø
Postadresse: Luftambulansetjenesten ANS,
Postboks 235, 8001 Bodø
Tlf: +47 75 54 99 50
Styresak nr 5 -2015 Årlig melding 2014
Saksbehandler: Mariann M. Hunstad, tlf 918 20 828
Vår dato: 22.01.15
Møtedato: 29. januar 2015
Bakgrunn
Luftambulansetjenesten ANS rapporterer i henhold til oppdragsdokument fra eierne i form
av en årlig melding. Vedlagt følger årlig melding for 2014. Meldingen er basert på mal
tilsendt fra Eierstyringsgruppen for de regionale helseforetakene.
Konklusjon
Styret for Luftambulansen ANS inviteres til å fatte følgende vedtak:

Styret vedtar Årlig melding for Luftambulansetjenesten ANS.
o På grunnlag av den samlede rapporteringen og styreprotokoller for 2014,
anser styret at selskapets hovedoppgaver er løst i tråd med de føringer
eierne har gitt i Oppdragsdokumentet 2014.
o Videre utvikling av tjenestetilbudet planlegges i tråd med selskapets
strategidokumenter og føringer fra eier.

Styret ber daglig leder oversende Årlig melding 2014 til eierne.
Øyvind Juell
daglig leder
LUFTAMBULANSETJENESTEN ANS
Årlig melding 2014
Bodø, 22. januar 2015
Godkjent i styremøte 29. januar 2015
Innhold
DEL I:
1.
INNLEDNING OG SAMMENDRAG ................................................................................ 1
Innledning .................................................................................................................... 1
1.1.
1.2.
1.3.
1.4.
1.5.
Om Luftambulansetjenesten ANS – oppgaver og organisering .............................................. 1
Visjon, virksomhetsidé og verdigrunnlag ................................................................................ 1
Luftambulansetjenesten ANS’ mål for 2014 ........................................................................... 1
Virksomhetsstyring - styrets arbeid med intern styring og kontroll ....................................... 2
Medvirkning fra brukere og ansatte ....................................................................................... 3
2.
Sammendrag ............................................................................................................... 3
2.1.
2.2.
Positive resultater og uløste utfordringer............................................................................... 3
Evaluering av egen virksomhet og organisering ..................................................................... 4
DEL II:
3.
3.1.
RAPPORTERINGER ....................................................................................................... 5
Rapportering i forhold til oppdragsdokument 2014 ................................................... 5
Styringsbudskap fra de regionale helseforetakene .................................................... 5
3.1.1.
3.1.2.
3.1.3.
3.1.4.
3.1.5.
3.1.6.
3.1.7.
3.1.8.
Krav og føringer som følger av regjeringens eierskapspolitikk ............................................... 5
Beredskap og sikkerhet ........................................................................................................... 5
Utvikling av nødmeldetjenesten ............................................................................................. 6
Økonomisk langtidsplan .......................................................................................................... 6
Utarbeidelse av foreløpig regnskap ........................................................................................ 6
i) Gjennomføring av strategisk prosess ................................................................................... 6
Oppfølging av Avtale om grensesamarbeid vedrørende ambulansehelikopter ..................... 6
Øvrige oppdrag for 2014 ......................................................................................................... 7
3.2.
3.3.
4.
5.
DEL III:
6.
Krav til aktivitet i 2014................................................................................................. 7
Finansiering - eiernes bevilgning for 2014 .................................................................. 8
Rapportering for øvrige oppdrag gitt i løpet av 2014 ................................................. 8
Rapportering på andre områder ................................................................................. 8
STYRETS PLANDOKUMENT ........................................................................................ 10
Utviklingstrender og rammebetingelser ................................................................... 10
6.1.
6.2.
6.3.
6.4.
Faglig utvikling....................................................................................................................... 10
Forventet økonomisk utvikling ............................................................................................. 10
Personell- og kompetansebehov .......................................................................................... 10
Bygningskapital og øvrige investeringsområder – status og utfordringer ............................ 11
7.
Selskapets planer for utviklingen .............................................................................. 11
DEL I:
1.
1.1.
INNLEDNING OG SAMMENDRAG
Innledning
Om Luftambulansetjenesten ANS – oppgaver og organisering
Luftambulansetjenesten ANS skal sørge for den flyoperative delen av
luftambulansetjenesten, herunder oppfølging og forvaltning av tjenesten.
Selskapet har i dag 25 ansatte med kontor i Trondheim, Tromsø og Bodø. Medisinsk teknisk
verksted i Trondheim har tre ansatte som sørger for anskaffelse og vedlikehold av det
medisinsk tekniske utstyret i ambulansefly og –helikoptre, samt for redningshelikoptre og
Sysselmannens helikoptre på Svalbard. Flykoordineringssentralen i Tromsø har 12 ansatte
som utfører operativ koordinering av ambulanseflyressursene i Norge på døgnkontinuerlig
basis. Hovedkontoret i Bodø har 10 ansatte, hvorav fem er tilsatt i deltidsstilling.
1.2.
Visjon, virksomhetsidé og verdigrunnlag
Visjon
Luftambulansetjenesten skal bidra til høy beredskap og rask og effektiv hjelp ved alvorlig og
akutt helsesvikt.
Verdigrunnlag
Luftambulansetjenestens kjerneverdier er sikkerhet, kvalitet og tilgjengelighet.
Virksomhetside
Luftambulansetjenesten skal bidra til å realisere helsetjenestens samlede målsettinger,
herunder “sørge for” ansvaret. Den primære og prioriterte oppgave er å tilby befolkningen
luftambulansetjenester og medisinske tjenester hele døgnet. Vi skal drive den flyoperative
ambulansetjenesten. Vi skal bidra til nasjonalt samarbeid i spørsmål knyttet til
luftambulansetjenesten med vekt på nettverksbygging mellom helseforetakene. Vi skal
videre på utvalgte områder være et faglig kompetansesenter for alle helseforetakene i
Norge. Vi skal bidra til fokusering på sikkerheten i tjenesten, stimulere risikoreduserende
tiltak og arbeide for bedre kvalitet, koordinering, økt sikkerhet samt kostnadseffektivisering
av tjenesten.
1.3.
Luftambulansetjenesten ANS’ mål for 2014
Sikkerhet i tjenesten er et overordnet og kontinuerlig mål i tjenesten. Dessverre skjedde et
fatalt uhell med et av helikoptre i 14. januar 2014. Dette er nærmere beskrevet i kapittel 5.
1
Årsaksforhold og sikkerhetstilrådninger blir løpende vurdert og innført for å øke sikkerheten
i tjenesten.
I 2014 gjennomførte selskapet en anbudsrunde for ny ambulansehelikopterbase Evenes.
Norsk Luftambulanse AS ble valgt som operatør.
Våren 2014 startet arbeidet med å etablere en kommunikasjonsstrategi for selskapet.
Strategien ble vedtatt i styremøte 4. desember 2014.
Selskapet etablerte et nytt introduksjonskurs for nyansatte leger i tjenesten. De to første
kursene ble gjennomført i 2014, med gode tilbakemeldinger.
I planene for 2014 lå det anskaffelser av væskevarmere og kapnografer. Anskaffelsen av
væskevarmere ble utsatt, mens anskaffelsen for kapnografer ble kunngjort høsten 2014. Det
kom ingen tilbud.
Se også punkt 3.1.6 vedr. strategiprosessen.
1.4.
Virksomhetsstyring - styrets arbeid med intern styring og kontroll
Selskapet ble førstgangssertifisert etter EN ISO 9001:2008 NS-EN ISO 9001:2008 Systemer
for kvalitetsstyring og NS-EN ISO 14001:2004 Miljøstyring i 2013. Mellom sertifiseringene
(hvert tredje år) gjennomføres varslede årlige oppfølgingsrevisjoner fra sertifiseringsorganet,
NEMKO AS. Selskapet hadde oppfølgingsrevisjon ved FKS og administrasjonen i Bodø 12. og
13. mai 2014. Under revisjonen ble det avdekket fem avvik og foreslått syv
forbedringsområder. Alle avvikene ble lukket innenfor den avtalte fristen.
Selskapet utarbeidet utarbeider et årlig revisjonsprogram for interne og eksterne revisjoner.
Resultatet av revisjonene blir fortløpende presentert for daglig leder i form av
revisjonsrapport fra den enkelte revisjon. Daglig leder er oppdragsgiver og har ansvaret for å
kommunisere videre med den reviderte part i oppfølging og frem til lukking av funn. Alle
revisjoner gjennomføres etter en fast prosedyre og etter prinsipper for revisjon av
styringssystemer iht. NS-EN ISO 19011:2011 og med frister for å korrigere avvik. Det ble i
2014 gjennomført tre interne og fire eksterne revisjoner. To planlagte eksterne revisjoner
ble utsatt til januar 2015.
Ledelsens gjennomgåelse gjennomføres årlig og ble sist gjennomført 2. mai 2014. Formålet
med denne gjennomgangen er å sikre at styringssystemet for kvalitet og miljø er
hensiktsmessig, tilstrekkelig og virker effektivt. Selskapet har etablert en egen prosedyre for
denne aktiviteten. Gjennomgangen viser at selskapet har kommet langt i sitt arbeid med
kvalitets- og miljøstyring, men hvor det fortsatt er områder for forbedring. Arbeidet med å
etablere selve styringssystemet for kvalitet og miljø ble avsluttet i juni 2013, og hvor man
det siste året har hatt et større fokus på etterlevelse. Det er gjennomført flere revisjoner av
styrende dokumenter, samt etablert nye prosedyrer og aktiviteter knyttet til vedtatte
målsetninger knyttet til miljø og kvalitetsmål. Systemrevisjoner internt og av eksterne parter,
2
har avdekket en rekke funn og det er jobbet mye med oppfølgingen av disse i ettertid.
Resultatene av alle revisjonene rapporteres rutinemessig til styret.
Det er ikke gjennomført tilsyn eller revisjon fra ekstern parter i 2014.
Når Oppdragsdokumentet foreligger utarbeides en handlingsplan for selskapet. Denne følges
opp i fellessamlinger for alle ansatte. Fremdrift og status rapporteres til styret.
1.5.
Medvirkning fra brukere og ansatte
Generelt – selskapet innhenter synspunkter fra regionale helseforetak og øvrige helseforetak
i saker som berører disse direkte eller berører pasienter. Likeså inviteres representanter fra
de regionale og øvrige helseforetak, inkludert leger og sykepleiere, som deltakere i ulike
prosjekter som gjennomføres (anskaffelser, utredninger, utarbeidelse av konsepter etc).
Internt i selskapet informeres og inviteres tillitsvalgt for flykoordinatorene til å gi innspill
eller delta i saker som berører disse. Selskapet har tariffavtale med flykoordinatorene, øvrige
tilsatte er ikke omfattet av tariffavtaler. Saker av allmenn interesse gjennomgås også i
selskapets halvårlige fellessamlinger.
Årlig melding – Utkast til årlig melding oversendes samtlige rådgivere og tillitsvalgt for
kvalitetssikring og innspill før endelig utgave presenteres for styret til behandling.
2.
2.1.
Sammendrag
Positive resultater og uløste utfordringer
I 2014 ble selskapets kommunikasjonsstrategi vedtatt. Likeså ble en presset arbeidssituasjon
ved Medisinsk teknisk verksted forbedret ved tilsetting av en medisinskteknisk rådgiver i hel
stilling. De to første Introduksjonskursene for leger ble gjennomført med gode
tilbakemeldinger.
Selskapet gjennomførte anskaffelse av ambulansehelikoptertjeneste på Evenes og inngikk
avtale med Forsvaret om leie av basefasiliteter. Og endelig ble nytt basebygg tatt i bruk i
Førde. Nye basefasiliteter i form av en moderne brakkerigg ble tatt i bruk i Bergen.
Selskapet engasjerte seg sterkt i forberedelsene til og gjennomføringen av Øvelse Svalbard.
Øvelsen har hatt mange læringseffekter, som er dokumentert i en omfattende rapport og
som følges opp i en egen tiltaksplan.
Etter en lang periode med for liten kapasitet ved Medisinsk teknisk verksted tar det tid før
selskapet kommer helt ajour med nyanskaffelser av medisinskteknisk utstyr. Imidlertid var
en medisinskteknisk rådgiver sterkt involvert i den nasjonale anskaffelsen av nye
defibrillatorer/multimonitorer. Vi håper å komme ajour når nytilsatt er i full drift.
Strategiprosessen som ble igangsatt i 2014 blir styrende for utviklingen av selskapet.
Kapasiteten ved administrasjonen er presset.
3
Selskapet har siden 2007 vært engasjert i Justis- og beredskapsdepartementets anskaffelse
av nye redningshelikoptre. Etter signering av avtale i desember 2013 er deltakelse i
prosjektet i større grad overlatt til en av fagdirektørene oppnevnt brukergruppe. Selskapet
bidrar i arbeidet med å tilpasse sykehusenes landingsplasser til de nye helikoptrene.
Justisdepartementet har budsjettert betydelige midler for å dekke kostnader knyttet til
nødvendig oppgradering av landingsplasser som følge av nytt redningshelikopter.
2.2.
Evaluering av egen virksomhet og organisering
Selskapet er i en omstillingsfase og opplever at kapasiteten er presset. Det etterspørres økt
innsats fra ulike hold og selskapet har bidratt i ulike utredninger og prosesser hos flere
helseforetak. Dette legger ytterligere press på selskapets kapasitet.
Forsterket Medisinsk teknisk verksted med ett årsverk og endret beredskapsvakt på
verkstedet har gitt bedre arbeidsvilkår for den enkelte tilsatte.
Arbeidet med kvalitets- og miljøsertifiseringen har gitt selskapet et løft. Og som en følge av
kvalitetsarbeidet internt har også vår oppfølging av operatørene blitt «forsterket». Mangler i
forhold til avtalt leveranse oppdages i større grad og følges tett opp.
I etterkant av den fatale ulykken i tjenesten 14. januar 2014 (se kapittel 5) har selskapet
gjennomført en intern evaluering av egen rolle i etterkant. Læringspunkter herfra vil bli
implementert i selskapets beredskapsplan.
4
DEL II:
RAPPORTERINGER
3.
Rapportering i forhold til oppdragsdokument 2014
3.1.
Styringsbudskap fra de regionale helseforetakene
3.1.1.
Krav og føringer som følger av regjeringens eierskapspolitikk
Luftambulansetjenesten ANS har ikke eierandeler i andre selskap.
Selskapet vektlegger å føre en ansvarlig arbeidsgiverpolitikk både for eget personell og for
personell tilsatt hos operatørene. Sistnevnte gruppe ivaretas gjennom krav stilt i
kontraktene, samt oppfølging i årlige revisjoner.
3.1.2.
Beredskap og sikkerhet
Rapporten fra Statens Havarikommisjon for Transport (SHT) etter den fatale ulykken i januar
2014 er ikke ferdigstilt enda (se kapittel 5). Ved utarbeidelse av kravspesifikasjon for ny
ambulansehelikopterbase Evenes ble imidlertid alle kjente anbefalinger og tilrådninger fra
operatøren og øvrige hensyntatt. Videre jobbes det kontinuerlig med å ha et høyt
sikkerhetsnivå i tjenesten.
I Kvalitetshåndboken punkt 6.4.3 omtales beredskap. Dette følges videre opp i egen
Beredskapsplan. Planen er nylig revidert som følge av erfaringer fra Øvelse Svalbard i høst.
Selskapet har ferdigstilt egne oppfølgingstiltak etter 22. juli 2011. I brev fra fagdirektørene
datert 3. oktober 2014 er vi bedt om å bidra til standardiserte rutiner på tvers av regionene.
Dette blir et eget prosjekt i 2015.
I løpet av 2014 har avtalepartene knyttet til ambulansehelikoptertjenesten faset inn
personlig nødpeilesender til alle besetningsmedlemmer, NVG utstyr for leger er erstattet
med nytt utstyr av samme type og kvalitet som benyttes i cockpit og skredsekk for leger og
redningsmenn.
Selskapet tok overfor Helsedirektoratet initiativ til en samordning av de regionale
helseforetakenes beredskapsplaner på områder som berører luftambulansetjenesten.
Initiativet førte til at en interregional arbeidsgruppe 1. april 2014 leverte en rapport med
anbefalinger.
5
Nasjonalt kompetansesenter for helsetjenestens kommunikasjonsberedskap har i
samarbeidet med Luftambulansetjenesten ANS på oppdrag for de regionale
helseforetakene, beskrevet krav til kompetanse for AMK-LA operatører med ansvar for
koordinering og flight following. Målsetting med modulen, Koordinering og flight following
av luftambulansehelikopter, er å bidra til nasjonal ensartet kompetanse, ensartet sikker og
effektiv likeverdig utøvelse av koordinering og flight following av luftambulansehelikoptre.
Selskapet har deltatt i to prosjekter i regi av Helse Sør-Øst RHF. Prosjekt Styring av
luftambulanse utredet organiseringen, samt beskrivelser av arbeidsprosessene for en
selvstendig AMK-luftambulanse funksjon (AMK-LA-funksjon) i Helse Sør-Øst RHF. Prosjekt
Etablering av én AMK-LA-sentral, hadde utgangspunktet i oppfølging etter 22. juli, hvor det
er identifiserte risikomomenter knyttet til dagens Flight Following og ønske fra Helse Sør-Øst
om å redusere antall AMK-LA-sentraler til én. På bakgrunn av dette prosjektet er det vedtatt
å redusere antall AMK-LA sentraler fra fire til en i løpet av først halvår 2015.
3.1.3.
Utvikling av nødmeldetjenesten
Luftambulansetjenesten ANS deltar i utarbeidelsen av nasjonale prosedyrer for bruk i
Nødnett knyttet til bruk av luftambulanse. Selskapet dekker lønnskostnadene for to ansatte
rådgivere i 50 % stilling hos operatørene som skal arbeide spesielt med innføring av nødnett.
3.1.4.
Økonomisk langtidsplan
Se vedlegg 1.
3.1.5.
Utarbeidelse av foreløpig regnskap
Luftambulansetjenesten ANS er kjent med Regnskapshåndbok for regionale helseforetak, og
følger denne så langt det går. Foreløpig årsregnskap følger vedlagt, se vedlegg 2.
3.1.6.
i) Gjennomføring av strategisk prosess
I januar 2014 startet selskapet arbeidet med å utvikle en ny strategi. Arbeidet ble drevet
fram med bistand fra ekstern konsulent. Med ny strategi som tema ble det gjennomført
samling med alle ansatte og samling med inviterte gjester. Det ble gjennomført møter med
hvert regionalt helseforetak som inkluderte representanter fra underliggende helseforetak.
Selskapet har dessuten møtt Helse- og omsorgsdepartmentet og Helsedirektoratet. Det er
avtalt møte med fagdirektørene i de regionale helseforetakene i januar 2015, samt
medisinsk ledelse ved alle luftambulansebaser i februar 2015. Selskapet avventer
tilbakemelding fra de regionale helseforetakene før den endelige strategien utformes.
Arbeidet forventes sluttført første halvår 2015.
3.1.7.
Oppfølging av Avtale om grensesamarbeid vedrørende ambulansehelikopter
Avtalen mellom de fire regionale helseforetakene og seks svenske landsting som grenser
mot Norge ble signert våren 2014 med iverksettelse høsten 2014. Selskapet har utstedt
6
endringsordrer til operatørene med beskrivelse av hvordan avtalen skal håndteres og hvilke
konsekvenser den utløser (fakturering, oppdragsområde, kart, tollklarering etc.). Et
samarbeidsorgan er etablert og følge opp avtalen.
3.1.8.







3.2.
Øvrige oppdrag for 2014
Luftambulansetjenesten ANS signerte avtale om drift av ny helikopterbase på Evenes
med Norsk Luftambulanse AS i juli 2014. Oppstart er avtalt til 1. mai 2015.
Nasjonal struktur av IFR-ruter og GPS-innflyginger. Arbeidet er ikke startet,
planlegges gjennomført i 2015. Forsinkelsen skyldes forhold utenfor
Luftambulansetjenesten ANS sin kontroll.
Anskaffelsesprosjekt for nye helikopterkontrakter er i gang. Det er gjennomført
planleggingsmøter med HINAS, som skal støtte prosjektet (ledelse, evaluering).
Ny standard for luftambulansetransport av syke nyfødte. En arbeidsgruppe har
arbeidet med å definere kompetansekrav for personell som utfører kuvøseoppdrag.
Det er gjennomført et studiebesøk i Uppsala og Stockholm. Arbeidet har avslørt at
strukturen for kuvøsetransporter bør endres, og dette følges opp i strategiprosessen.
Standarden er derfor ikke ferdigstilt.
Spesialtransport i LAT. I Tromsø er det etablert et prosjekt for bruk av ECMO i
helikopter. Dette ferdigstilles i 2015. Arbeidet med å utvikle et konsept for
spesialtransporter ble påbegynt i 2014, men er ikke avsluttet.
Samarbeid med Helsedirektoratet/NPR om utvikling av virksomhetsregistrering.
Hovedprosjektet ble startet sommeren 2014 gjennom det første av seks
delprosjekter. Første delprosjekt skal definere nasjonalt kodeverk for ambulanse. Det
deltar en luftambulanselege i delprosjektet, han ivaretar våre interesser.
Selskapet ble våren 2014 resertifisert og opprettholder dermed sertifikatene knyttet
til NS-EN ISO 9001:2008 og NS-EN ISO 14001.
Krav til aktivitet i 2014
Det legges til grunn følgende aktivitet (timer) i 2014:
Ambulansefly
Helse Nord RHF
Ambulansehelikopter
Ambulansefly
Helse Midt-Norge RHF
Helse Vest RHF
Ambulansehelikopter
Ambulansehelikopter
Ambulansefly
Helse Sør-Øst RHF
Ambulansehelikopter
Kirkenes
Tromsø
Alta 1 og 2
Bodø
Brønnøysund
Tromsø
Brønnøysund
Ålesund
Ålesund
Trondheim
Førde
Bergen
Stavanger
Gardermoen 1
Gardermoen 2
Ål
Arendal
Budsjett
1 100
1 250
1 800
1 250
1 150
630
550
1 250
670
720
720
600
670
1 260
990
750
830
Flydd
1153
1372
1928
1258
1105
708
536
1145
677
759
715
537
614
1099
903
660
773
7
Dombås
Lørenskog 1
Lørenskog 2
3.3.
780
920
750
816
732
772
Finansiering - eiernes bevilgning for 2014
Kostnadene knyttet til selskapet fordeles mellom de regionale helseforetakene dels i henhold til
eierandel og dels i henhold til luftambulansebaser i regionen. Kostnader som kan knyttes mot en
luftambulansebase dekkes av det regionale helseforetak der basen befinner seg. Kostnader som ikke
kan knyttes direkte til en base (felleskostnader) blir fordelt mellom de regionale helseforetakene i
henhold til eierandel. Det forutsettes at virksomheten gir et resultat i balanse. Ved positivt resultat
vil eierne kunne vurdere tilskuddets størrelse. Negativt resultat innebærer en ekstraordinær
situasjon og forutsettes forelagt eierne til beslutning. Det forutsettes at vesentlige endringer i
kostnadsnivå (drift, investering, finansiering) skal forelegges selskapsmøtet på forhånd. For 2014
overfører eierne følgende økonomiske vederlag til Luftambulansetjenesten ANS:
RHF
Helse Nord RHF
Helse Midt-Norge RHF
Helse Vest RHF
Helse Sør-Øst RHF
4.
5.
Kroner
325 998 761
121 468 849
94 623 617
235 253 493
Rapportering for øvrige oppdrag gitt i løpet av 2014
Rapportering på andre områder
Luftambulansetjenesten opplevde et fatalt havari i 2014.
Den 14. januar 2014 havarerte ett av Norsk Luftambulanses helikoptre på Sollihøgda.
Helikoptret traff et kraftspenn og styrtet under landing i forbindelse med en trafikkulykke på
stedet. Pilot Bjørn Nergård (52) og anestesilege Anders Nakstad (38) omkom i ulykken, mens
redningsmann Sondre Bjartland (52) ble alvorlig skadet.
Ulykken har vært gransket av politiet og av Statens Havarikommisjon for Transport (SHT).
Politiet fant i sin etterforskning ingen straffbare forhold, og henla saken i november i fjor.
Det er foreløpig ikke klart når rapporten fra SHT foreligger og hva kommisjonens konklusjon
rundt årsak er. Det som imidlertid er kjent fra SHTs første undersøkelser, er at helikoptret
traff en høyspentledning som gikk i anslagsvis 20-30 meters høyde. Kablene viklet seg rundt
rotormasten slik at fire kontrollstag røk, noe som gjorde det umulig å kontrollere maskinen,
som styrtet i bakken.
Etter havariet opprettet Norsk Luftambulanse AS umiddelbart en intern tverrfaglig
granskningsgruppe, som grundig har gjennomgått ulykken og vurdert forslag til
sikkerhetsfremmende tiltak. Gruppens rapport er ferdigstilt og levert til SHT.
8
Luftambulansetjenesten ANS har hatt flere møter med SHT i forbindelse med ulykken. Det
jobbes kontinuerlig med sikkerhetsfremmende tiltak, og det vil bli spesiell fokus på
oppfølgning av de sikkerhetstilrådninger som SHT kommer med i sin endelige rapport.
9
DEL III: STYRETS PLANDOKUMENT
6.
Utviklingstrender og rammebetingelser
6.1.
Faglig utvikling
Som følge av demografiske forhold, den medisinske utviklingen og nye funksjonsfordelinger
mellom sykehusene øker generelt behovet for ambulansetjenester. Luftambulansetjenesten
erfarer en lett økning av aktiviteten på nasjonalt nivå, men med unntak av noen få områder,
oppleves økningen foreløpig ikke som problematisk. Det er imidlertid en bekymring at
tjenesten i noen områder har økt etterspørsel som følge av sentraliserte
legevaktsfunksjoner, der den kommunale legevakten ikke rykker ut. Den varslede utviklingen
innen sykehusstruktur vil kunne ha stor betydning for tjenesten. Færre sykehus med
akuttmottak vil kunne utløse behov for at store pasientgrupper får lengre
transportavstander til akuttbehandling. Dette vil kunne gi en markert økt belastning på
luftambulansetjenesten med behov for å utvide kapasiteten.
Den medisinske utviklingen innebærer også behov for å implementere nye
behandlingsformer i luftambulansetjenesten. Dette medfører ofte også behov for nytt
medisinsk teknisk utstyr. Eksempler er ultralyd for rask avklaring av tilstander i buk og
brystkasse og elektrisk væskevarmer i forbindelse med infusjon av blodprodukter ved
traumer. Luftambulansetjenesten må her forholde seg til luftfartens meget strenge regler for
innfasing av utstyr som potensielt kan påvirke luftdyktighet. Vurdering av utstyret, samt
produksjon og sertifisering av innfestingsbraketter er komplisert, tidkrevende og kostbart. I
tillegg erfarer vi at mye av det etterspurte utstyret kun er godkjent for bruk i sykehus og
derfor må underlegges spesiell vurdering og kompenserende tiltak.
6.2.
Forventet økonomisk utvikling
Se vedlegg 1 – Økonomisk langtidsplan.
6.3.
Personell- og kompetansebehov
Selskapet er presset på kapasitet gjennom økt etterspørsel etter vår kompetanse gjennom
vår nasjonale rolle. Styret har som en konsekvens av det akseptert en økning i bemanningen
med tre stillinger i løpet av 2015. Kompetanseprofilene på de som skal ansettes bestemmes i
i den pågående strategiprosessen. Aktuelle kompetanseområder som vil bli vurdert framover
kan være:


Medisinsk
Flyoperativ
10




6.4.
Kommunikasjon og informasjon
Administrativ støtte
Juridisk
Offentlige anskaffelser.
Bygningskapital og øvrige investeringsområder – status og
utfordringer
Luftambulansetjenesten ANS eier ingen bygg eller tomter, og har heller ingen planer om å
anskaffe dette.
7.
Selskapets planer for utviklingen
Luftambulansetjenesten ANS vil i 2015 og videre inn i 2016 ha målrettede aktiviteter knyttet
opp til kommende anskaffelse av ambulansehelikopter. Det er sammen med tilsvarende
anskaffelse av ambulanseflytjenester det viktigste selskapet skal drive med. Selskapet
avsetter mye ressurser til anskaffelsen for i størst mulig grad å lykkes med en god prosess
som gir gode avtaler fram mot 2028. Andre aktiviteter kan av den grunn måtte utsettes i det
kommende året.
11
Økonomisk plan 2015-2018
Vedlegg 1
Økonomisk langtidsplan
1. Fakta
a. Forutsetning – finansiering
Finansiering av Luftambulansetjenesten ANS skjer i form av tilskudd fra de fire eierne, de regionale
helseforetakene. Tilskudd beregnes ved å summere direkte kostnader knyttet til luftambulansebaser i
det regionale helseforetakets region samt andel av felleskostnader og administrasjon. Andelen
tilsvarer det regionale helseforetakets eierandel i selskapet.
900 000
800 000
700 000
600 000
500 000
Helse Sør-Øst
400 000
Helse Vest
Helse Midt-Norge
300 000
Helse Nord
200 000
100 000
0
2011
2012
2013
Foreløpig
regnskap
2014
Budsjett
2015
Til og med 2011 fikk Luftambulansetjenesten ANS årlig tilskudd fra Helse- og omsorgsdepartementet.
I 2011 var tilskuddet 71 MNOK. Tilskuddet ble benyttet til å dekke kostnader knyttet til felles
nasjonale oppgaver. I figuren ovenfor er disse kostnadene fordelt pr RHF i henhold til eierandel. Det
innebærer at tall for 2011 er totalt årsregnskap.
For 2015 er det vedtatt et samlet budsjett på kr 847 330 278.
I 2014 ble avtalen med seks svenske länsting signert. Den medfører regulerte priser for transporter
over grensen. Når norske luftambulansehelikoptre utfører oppdrag i Sverige fakturerer vi det svenske
länet som har rekvirert oppdraget. Tilsvarende blir Luftambulansetjenesten ANS fakturert for
oppdrag utført i Norge av svenske helikoptre.
I etableringsfasen av selskapet ble overskuddene lagt til egenkapitalen. Eierne utsteder et årlig
oppdragsdokument til Luftambulansetjenesten ANS. Økonomisk stilles det krav til at
side 1
Økonomisk plan 2015-2018
Luftambulansetjenesten ANS skal gå i balanse. Sensommer/høst hvert år utarbeides en prognose for
årsresultatet. Dersom prognosen viser et større positivt årsresultatet tilpasses årets siste tilskudd fra
eierne slik at resultatet blir tilnærmet null. Dette ble første gang gjennomført i 2007.
b. Forutsetning – avtaler og kontrakter
Luftambulansetjenesten ANS har i dag fire kontrakter knyttet til fly- og helikoptertjenestene.
Ambulanseflykontrakten løper til 30. juni 2017 med opsjon på forlengelse i ytterligere 2 år. Første 2
års opsjon er utløst. I hovedkontraktene for ambulansehelikopter er begge opsjonene på forlengelse
(2 + 2 år) utløst og kontraktene løper til og med mai 2018. Den siste kontrakten gjelder
ambulansehelikopter på Evenes og gjelder for perioden fra mai 2015 til og med mai 2018.
Samlet inkluderer de fire kontraktene 13 helikoptre ved 12 baser og 9 fly ved 7 baser, samt
reservemateriell i form av to dedikerte helikoptre samt andel i et tredje helikopter og to fly.
Kostnadene knyttet til kontraktene inkluderer fly/helikopter, piloter og redningsmenn, teknisk
personell, samt nødvendig administrasjon og ledelse. De lokale helseforetakene ved basene er
arbeidsgiver for henholdsvis helikopterlegene og flysykepleierne og dekker kostnadene knyttet til
disse funksjonene.
Vi har også avtaler med flere helseforetak, Stiftelsen Norsk luftambulanse og Forsvarbygg knyttet til
leie av basefasiliteter for helikopter. For en helikopterbase og samtlige flybaser er basefasilitetene
inkludert i kontrakt med operatøren.
Utover disse avtalene foreligger det en avtale mellom Justisdepartementet og Helse- og
omsorgsdepartementet om bruk av 330 skvadronen til luftambulanseoppdrag. Denne betales av
Luftambulansetjenesten ANS.
c. Forutsetning – aktivitetsstyring og prioriteringer
I forbindelse med budsjettering årlig innhentes rapporter fra samtlige baser. Samtidig bes det om
beskrivelse av forventet oppdragsutvikling ved basen. Budsjettert aktivitet for neste år baseres på
baserapportene og våre egne vurderinger.
Bruken av ressursene styres av AMK-sentralene og luftambulanselegene på vakt. For å sikre en mest
mulig hensiktsmessig bruk av ressursene er det etablert Retningslinjer for bruk av luftambulanse,
siste revidert pr 1. april 2009.
Generelt påvirkes bruken av luftambulanse av endringer i sykehusstruktur og legevaktdistrikter,
funksjonsfordeling og etablering av nye behandlingstilbud.
Utviklingen i forbruk av flytimer pr regionalt helseforetak de siste fem årene:
side 2
Økonomisk plan 2015-2018
7200
6000
4800
3600
2400
2011
2012
1200
2013
2014
0
Budsjett 2015, inkl Evenes
d. Forutsetning – kostnadsbildet
Kostnadsbildet er tett knyttet til kontraktene med operatørene. Som det fremgår av diagrammet
utgjør kostnader direkte knyttet til helikopter- og flykontraktene hoveddelen av de totale
kostnadene, ca. 90 %. Gjennom hele perioden utgjør andelen som går til administrasjon 3 % og felles
(reservemateriell, bruk av 330.skvadron etc.) 7 % årlig av de totale kostnadene.
Helikopter- og flykostnader inkluderer både fast månedlig vederlag i henhold til kontraktene og
baseleie (for helikopter) samt de variable kostnadene (drivstoff, timeuttak, luftfarts- og operative
avgifter). De variable kostnadene følger aktivitetsnivået. Pris for drivstoff følger markedspris og
operatørenes avtaler. I kontraktene er det en prisjusteringsmekanisme som knytter prisjustering til
60 % av endring i konsumprisindeks og 40 % av endring i lønnsindeks samferdsel. Fast vederlag
prisjusteres årlig i henhold til denne mekanismen.
side 3
Økonomisk plan 2015-2018
900 000
800 000
700 000
600 000
500 000
400 000
Adm og felles
300 000
Helikopter
200 000
Fly
100 000
0
2011
2012
2013
Foreløpig
regnskap
2014
Budsjett
2015
De økte kostnadene knyttet til kontraktene har flere årsaker. Nye myndighetskrav som må
implementeres og etterleves i tjeneste må betales av Luftambulansetjenesten ANS. Etter inngåelse
av eksisterende kontrakt har det påløpt ekstra kostnader knyttet til økte krav og bedre sikkerhet i
tjenesten. Dette gjelder sertifisering av EC145 og EC135 for bruk av nattsyn briller (NVG), etablering
av trådløs intercom (Polycon), NVG til leger, reserveluft, skredsekk og nødpeilesendere til hele
besetningen, samt nye braketter til oksygenflasker. Det har også vært nødvendig å utvide
landingsplassen ved noen baser etter innføring av AW 139.
Ved hver ny kontraktsrunde vil kostnadene øke, dette skyldes flere ting. Nytt materiell og
oppgradering av materiellet er gjengangere i så måte. Likeså har lønnsutviklingen og priser for
reservedeler vært høyere enn prisjusteringsmekanismen i eksisterende kontrakter.
Pensjonsreformen har dessuten utløst store merkostnader hos operatørene. Operatørene har
etablert endrede og mer robuste vedlikeholdskonsepter. Gitt at flykontrakten prolongeres ytterligere
to år skal det, innenfor denne planperioden, ikke startes nye kontrakter for ambulansefly. I 2014 ble
det signert kontrakt for ny ambulansehelikopterbase på Evenes. Basen settes i drift 1. mai 2015.
Erfaringen fra denne siste anskaffelsen viser en større kostnadsøkning enn forventet.
Leiekostnader knyttet til basene har økt. Dette skyldes at det har vært behov for oppgradering av
basefasilitetene på grunn av slitasje og elde, men også fordi det stilles strengere krav til
basefasiliteter. Styret vedtok i januar 2014, «Standard for basefasiliteter helikopter». Denne
beskriver funksjonelle krav til lokaler og blir et godt grunnlag ved etablering av nye basefasiliteter. I
2014 flyttet helikopterbasen i Førde inn i nye lokaler bygget av helseforetaket. Selskapet forventet
en økning i leieprisen, det til tross så ble økningen større enn antatt. Basen i Bergen tok i bruk ny
brakkerigg høsten 2014. Luftambulansetjenesten ANS har inngått avtale med Forsvarsbygg om leie av
kombihangar på Evenes, som skal benyttes som luftambulansebase. Leieperioden er til og med mai
2018. Det arbeides med etablering av permanente basefasiliteter på Evenes etter mai 2018.
side 4
Økonomisk plan 2015-2018
Luftambulansetjenesten ANS er leietaker ved samtlige lokasjoner vi benytter, enten det gjelder
lokaler for administrasjonen eller det gjelder basene. Lokalene for medisinsk teknisk verksted i
Trondheim ble ombygget i 2014 for å gi rom for tre medarbeidere. En eventuell utvidelse av
arbeidsstokken vil gi behov for nye og større lokaler. I Tromsø gjennomførte Universitetssykehuset i
Nord-Norge en ombygging som ga Flykoordineringssentralen større plass. Det nye arealet ble tatt i
bruk tidlig i 2014 og gir selskapets medarbeidere en forbedret arbeidssituasjon. I Bodø løper
leiekontrakten ut i januar 2016. Huseier har allerede inngått kontrakt med ny leietaker for våre
lokaler og ønsker Luftambulansetjenesten ANS ut av nåværende lokaler så snart som mulig. Huseier
har tilbudt andre og større lokaler i samme bygg. I 2014 ble det igangsatt en strategiprosess som skal
sluttføres første halvår 2015. Styret har gjennom budsjettbehandlingen for 2015 akseptert en økning
i stillingsrammen på tre personer i 2015. Det innebærer behov for større lokaler.
Luftambulansetjenesten ANS eier og vedlikeholder det medisinsk tekniske utstyr som benyttes i
tjenesten. Dette inkluderer medisinsk teknisk utstyr som benyttes av 330. skvadronen samt i
helikoptrene til Sysselmannen på Svalbard. Investeringer avskrives over forventet levetid.
Nyinvesteringer skjer løpende etter behov og kapasitet for gjennomføring av anskaffelsen.
Selskapet har i dag 25 ansatte fordelt på 20 årsverk. 10,75 årsverk er tilknyttet 24-timers drift av
Flykoordineringssentralen i Tromsø. 3 årsverk er knyttet til medisinsk teknisk verksted i Trondheim
og de øvrige er knyttet til hovedkontoret i Bodø.
2. Utvikling fremover
a. Arbeids- og hviletidsbestemmelser for helikopter
I 2008 ble det implementert nye arbeids- og hviletidsbestemmelser for flypilotene (jf. EU-OPS
Subpart Q). Dette medførte en todeling av døgnet slik at det ble behov for to skift på hvert fly for å
dekke et døgn. For å tilpasse tjenesten til det nye regelverket ble antall ansatte flypiloter mer enn
doblet. EASA arbeider nå med å innføre tilsvarende bestemmelser for helikoptercrew.. De siste
signalene fra arbeidsgruppen i EASA innebærer endringer som vil kunne medføre behov for å øke
antall piloter og redningsmenn med til 45 % for å tilfredsstille nytt regelverk. En slik utvidelse av
antall ansatte vil medføre økt behov for trening, som medfører flere dedikerte treningshelikoptre,
flytimer, vedlikeholdstjenester, simulatortrening ogsv. Med dagens aktivitetsmønster er det ikke nok
oppdrag til å holde alle pilotene og redningsmennene tilfredsstillende operative i fremtiden basert på
ordinær aktivitet. Dette vil innebære at kostnadsøkningen i tjenesten vil kunne bli , tilsvarende
personelløkningen (45 %). EASA har opprettet Rulemaking Task OPS .071 som utvikler regelverket
og, etter det vi forstår, vil regelverket tidligst tre i kraft i desember 2016. Når disse blir vedtatt i EASA
vil det sannsynligvis bli en overgangsfase på to år fra iverksettelse av bestemmelsene.
b. Rehabilitering eksisterende og etablering av nye luftambulansebaser
De senere årene er det planlagt/gjennomført rehabilitering ved flere av luftambulansebasene. Noe
skyldes dels at fasilitetene ikke lengre er godt nok tilpasset behovene i dagens tjeneste, og noen
steder har ikke vedlikeholdet vært godt nok til å opprettholde en god standard. Samlet gir dette økte
kostnader til framtidig husleie.
Fra tid til annen kommer det utspill hvor det uttrykkes behov for flere baser i Sør-Norge. Stiftelsen
Norsk Luftambulanse arbeider politisk for å utvide tjenesten. Dersom antall baser utvides er det en
side 5
Økonomisk plan 2015-2018
etableringskostnad knyttet til selve basen, denne kostnaden blir en investering for det lokale
helseforetaket men blir videreført som del av husleien vår. Dessuten kan det bli følgekostnader så
som en runde med offentlig anskaffelse, etablering av avtaler og tilrettelegging for ny enhet.
Oppsummert vil etablering av ny luftambulansebase medføre økte kostnader for eierne.
Sommeren 2014 ble det signert avtale for etablering av ambulansehelikopterbase på Evenes.
Erfaringen fra anskaffelsen viser at kostnadene har økt kraftig fra siste anskaffelsesrunde i 2006.
Helårsdrift for Evenes i 2015 sammenlignet med f.eks. Tromsø viser en kostnadsøkning på ca. 20 %.
c. Nye redningshelikoptre
NAWSARH-prosjektet, som arbeider med anskaffelsen av nye redningshelikoptre, har valgt
leverandør av nytt redningshelikopter. Det nye helikopteret, AW 101, var den største av de to
maskinene som sto igjen i anskaffelsen. Det er foreløpig uklart i hvor stor grad dette vil påvirke
arbeidsfordelingen mellom redningstjenesten og luftambulansetjenesten. De nye
redningshelikoptrene vil kunne fly under isingsforhold, som dette vil innebære langt større
regularitet også for luftambulansetjenesten i dårlig vær. På grunn av størrelse og vekt er det noe
usikkerhet knyttet til hvilken effekt den økte rotorvinden (downwash) vil ha for muligheten til å lande
på samme steder som i dag på ambulanseoppdrag, samt muligheten for å utføre heisoppdrag som i
dag på innlandet. Mulige konsekvenser av dette vil bli vurdert i pågående strategiarbeidet i selskapet.
Nye redningshelikoptre blir innfaset i årene 2017 – 2020.
Det er ikke sannsynlig at valg av nye redningshelikoptre vil påvirke vår tjeneste i de neste 3-4 årene.
d. Selskapets kapasitet
I henhold til selskapsavtalen er selskapets hovedanliggende å drive den flyoperative
ambulansetjenesten samt bidra til nasjonalt samarbeid i spørsmål knyttet til luftambulansetjenesten.
Selskapet skal på utvalgte områder være et faglig kompetansesenter for alle helseforetak i Norge.
Som et ledd i driften av tjenesten skal selskapet bidra til fokusering på sikkerheten i tjenesten,
stimulere risikoreduserende tiltak og arbeid for bedre kvalitet, koordinering, økt sikkerhet samt
kostnadseffektivisering av tjenesten.
I 2014 ble arbeidet med å utvikle ny strategi for Luftambulansetjenesten ANS igangsatt. Arbeidet har
så langt inkludert gjennomgang internt med alle ansatte, innspill fra eksterne aktører i
luftambulanse- og redningsaktivitet, møter med regionale og lokale helseforetak, møte med Helseog omsorgsdepartementet. Selskapet avventer nå formell tilbakemelding på ønsket utvikling og
forventet behov fra de regionale helseforetakene. Ny strategi forventes vedtatt første halvår 2015.
Flykoordineringssentralen oppleves som tilstrekkelig bemannet i forhold til dagens oppgaver.
Bemanningen er likevel ikke større enn at dagens situasjon med en langtidssykemeldt presser
kapasiteten mer enn ønskelig. Dersom oppgavene for Flykoordineringssentralen utvides til å
inkludere noen oppgaver knyttet til helikopter må ressurssituasjonen vurderes på nytt. Det har
dessuten vært diskutert å utnytte ambulanseflyene mer aktivt på natt og helg. Bemanningen på natt
og helg er i dag redusert, tilpasset kun haste- og akuttoppdrag. En økt bruk på natt og helg medfører
at ressurssituasjonen for Flykoordineringssentralen må revurderes.
Medisinsk teknisk verksted har tre årsverk fordelt på tre personer. Høsten 2013 ble det gjennomført
en analyse av situasjonen for verkstedet. Som en konsekvens ble beredskapsvakten endret og
side 6
Økonomisk plan 2015-2018
bemanningen økt med ett årsverk. Likeså ble verkstedet definert som egen enhet med stedlig leder
fra januar 2015. Selskapet forventer at verkstedet skal komme ajour med eksisterende oppgaver,
men ressurssituasjonen skal evalueres på nytt når organisasjonen har fått virke noen tid i sin nye
form.
Luftambulansetjenesten ANS erfarer at en anskaffelse av nye fly- eller helikoptertjenester tar opptil
tre og et halvt år fra start til kontrakten iverksettes. Gitt dagens bemanning ser vi at i deler av denne
fasen må annen aktivitet nedprioriteres til fordel for anskaffelsen. Selskapet gjennomførte et
prosjekt for etablering av ny helikopterbase på Evenes i 2013-14. Prosjektledelsen var ved HINAS,
men mange av selskapets rådgivere bidrar tungt. Selskapet igangsetter i disse dager neste
anskaffelsesprosess som gjelder nye helikoptertjenester (hovedkontraktene).
For rådgivergruppen i selskapets stab er det i hovedsak en person med mellom 0,3 og ett årsverk for
de ulike fagdisipliner. Det gjør oss sårbare, men først og fremst utgjør dette en begrenset ressurs
kapasitetsmessig. Dessuten erfarer selskapet en større etterspørsel av bistand til helseforetakene i
ulike prosesser. I desember 2014 vedtok styret en kommunikasjonsstrategi for selskapet, for å
oppfylle planen kreves økte ressurser på området.
Styret har som tidligere nevnt akseptert en utvidelse av staben med tre personer i 2015.
Luftambulansetjenesten ANS har god likviditet og ingen lån. Det gjør at endring i renten i liten grad
påvirker den økonomiske situasjonen direkte.
3. Oppsummert
Forutsatt at dagens flykontrakt blir prolongert ytterligere 2 år vil dagens flytjenestekontrakter gjelde
ut over denne planperioden, mens helikoptertjenestekontraktene gjelder til og med mai 2018. Det
gjør den økonomiske situasjonen i planperioden relativt forutsigbar frem til mai 2018. Det forventes
en større kostnadsøkning siste halvår 2018 som følge av nye helikoptertjenestekontrakt, samt
eventuelt nye arbeids- og hviletidsbestemmelser for helikopter.
Det vil medføre økte kostnader dersom det skal etableres nye baser. Og det kan bli behov for å
utvide personellstaben med 3-4 årsverk.
side 7
FORELØPIG ÅRSREGNSKAP FOR 2014, LUFTAMBULANSETJENESTEN ANS
Tekst
Refusjoner og tilskudd
Andre inntekter
Hittil i År
01.01.2014 31.12.2014
Budsjett
01.01.2014 31.12.2014
763 683
782 345
0
0
DRIFTSINNTEKTER
763 683
782 345
Personalkostnader
-17 948
-18 193
Avskrivninger
-4 063
-5 645
-591 327
-596 650
-43 729
-44 046
Risiko og sikkerhet
1 712
-1 680
Indirekte kostnader
-84 972
-100 665
-5 508
-6 414
-101
-100
Administrative kostnader
-6 384
-6 918
Reise, diett, bilgodtgjørelse
-1 581
-1 750
-108
-100
-53
-52
-103
-132
Fast vederlag mm
Operative driftsutgifter
Drift, vedlikehold og service
Andre driftsutgifter
Salgs- og reklamekostnader
Kontigenter, gebyr
Forsikringer
Tap/gevinst o.l.
-128
0
SUM KOSTNADER
-754 292
-782 345
DRIFTSRESULTAT
9 391
0
Finansinntekter
1 349
2 000
Finanskostnader
-3
0
NETTO FINANS
1 346
2 000
10 737
2 000
RESULTAT FØR SKATT
Besøksadresse:Torvgata2,8006Bodø
Postadresse:LuftambulansetjenestenANS,
Postboks235,8001Bodø
Tlf:+4775549950
Styresak6‐15ØvelseSvalbard
Saksbehandler:PerMagneTveitane
Vårdato:21.01.15 Møtedato:29.01.15
1.
Bakgrunn/fakta
Øvelse Svalbard ble gjennomført i perioden 4. til 6.november 2014. Hensikten var å styrke den nasjonale evne til å kunne lede og samvirke på tvers av etater i en operasjon med masseskade på Svalbard. Det ble øvet i alle ledd og på alle nivåer i rednings‐, evakuerings‐ og behandlingskjeden, fra skadested på Svalbard til lokalt sykehus, evakuering fra Svalbard til fastlandet, og behandling ved riktig behandlingsnivå på fastlandet. Øvelsen var også en oppfølging av helsesektorens forbedringspunkter etter hendelsene 22. juli 2011 og var en fullskala samvirke‐ og innsatsøvelse hvor taktisk, operativt, strategisk og politisk nivå deltok. Ledelsen og administrasjonen i Luftambulansetjenesten ANS satte krisestab og øvet sammen med Flykoordineringssentralen. Luftambulansetjenesten ANS gjennomførte to øvelser, én ”table top” med en simulert luftbro mellom Svalbard og fastlandet og én hvor det ble benyttet et ambulansefly (reservefly) fra Lufttransport AS. Luftambulansetjenesten ANS har selv satt krav om at når hendelser oppstår der deler av planverket aktiviseres, skal disse evalueres i etterkant. Målet med dette er å fastslå om planverket fungerte etter hensikten og om det er nødvendig med korreksjoner. En egen uavhengig gruppe, ledet av Helse Midt‐Norge RHF, har fått oppgaven med å evaluere hele øvelsen, og en sluttrapport er forventet etter et felles møte med alle involverte i april 2015. 2.
Evalueringogforbedringeretterøvelsen
Øvelsen var planlagt slik at store deler av beredskapskapasiteten i Luftambulansetjenesten ANS ble iverksatt. Evalueringen har omfattet planleggings‐ og gjennomføringsfasen med utgangspunkt i hovedmålsettingen, slik at erfaringer og læringspunkter skulle komme tydelig fram. Spesielt ble det rettet fokus på følgende områder:  Gjennomføre varsling iht. vår Beredskapsplan og instrukser hos FKS.  Opprettholde ordinær drift på FKS samtidig som øvelsen pågår.  Etablere en raskt og operativ egen kriseledelse.  Omdisponere egne ambulansefly på kort varsel, slik at de kan stilles til rådighet for Svalbard‐
oppdrag.  Skaffe eksterne ambulansefly på kort sikt.  Teste egen media‐ og informasjonshåndtering. Vedlagte rapport har tatt utgangspunkt i oppgaveløsning internt og i samvirke med andre aktører. I rapporten er det vektlagt å vurdere krisehåndtering i forhold til oppsatte målsetninger. Evalueringen har identifisert 32 forbedringsområder som er fremsatt i en egen oppfølgingsplan. Erfaringer og refleksjoner knyttet til Luftambulansetjenesten ANS ansvar opp mot samarbeidende etater, er også omtalt. Dette er forhold som ikke omfattes av de definerte treningsmålene, men som Luftambulansetjenesten ANS mener er momenter som er viktig å få frem for å forbedre den sentrale krisehåndteringsevnen knyttet til bruk av luftambulansetjenesten ved en større hendelse. 3.
Konklusjon
Gjennom øvelsen fikk Luftambulansetjenesten ANS testet egen beredskapsorganisasjon herunder praktisering av selskapets beredskapshåndbok, kommunikasjon med samarbeidspartnere og evnen til leveranse av ambulanseflytjenester ved en ekstraordinær hendelse. Planleggingsfasen har gitt Luftambulansetjenesten ANS mulighet til å utvikle gode relasjoner og skape en forståelse for luftambulansetjenestens kapasitet hos deltakende aktører. Hovedmålsetningen med øvelsen ble nådd og deltakere fra organisasjonen opplevde at øvelsen var en god og nødvendig trening for alle. Det er under øvelsen avdekket 32 forbedringsområder og et større behov for avklaringer mellom de ulike aktørene som deltok i øvelsen. Spesielt er dette knyttet til koordinering, behov for innleie av andre ambulansefly, begrensinger i dagens norske ambulanseflyflåte og fordeling av pasienter utenfor berørt regionalt helseforetak. Identifiserte forbedringsområder følges opp i en egen oppfølgingsplan. StyretforLuftambulansenANSinviterestilåfattefølgendevedtak:

Styret tar saken til orientering. 
Styret ber daglig leder følge opp tiltak angitt i oppfølgingsplanen. Bodø, 21. januar 2015 Øyvind Juell daglig leder Øvelse Svalbard 2014
Evalueringsrapport
Helseforetakenes Nasjonale
Luftambulansetjeneste ANS
Styrende dokument: Beredskapsplan
Luftambulansetjenesten ANS
Evalueringsrapport Svalbard 2014
Ansvarlig: PMT/TBP/PM/MH/AO/DH/BM
Oppdragsgiver: Øyvind Juell
Dok. id.:
N/A
Versjon:
1.0
Side:
2 av 21
Dato:
15.12.14
Innhold
1.
Innledning ....................................................................................................................................................... 3
1.1
Øvelse Svalbard ..................................................................................................................................... 3
2.
Evaluering av øvelsen ...................................................................................................................................... 3
3.
Planleggingsfasen ............................................................................................................................................ 4
4.
5.
6.
3.1
Forberedelse .......................................................................................................................................... 4
3.2
Øvingsmål .............................................................................................................................................. 5
Gjennomføringsfasen ...................................................................................................................................... 6
4.1
Hovedmålsetning ................................................................................................................................... 6
4.2
Vurdering øvingsmål 1 ........................................................................................................................... 6
4.3
Vurdering øvingsmål 2 ........................................................................................................................... 7
4.4
Vurdering øvingsmål 3 ........................................................................................................................... 8
4.5
Vurdering øvingsmål 4 ........................................................................................................................... 9
4.6
Vurdering øvingsmål 5 ......................................................................................................................... 10
4.7
Vurdering øvingsmål 6 ......................................................................................................................... 11
Refleksjoner etter Øvelse Svalbard ............................................................................................................... 13
5.1
Bruk av ambulansefly i den første fasen (12 timer) av øvelsen........................................................... 13
5.2
Egne ambulansefly (Beech 200) .......................................................................................................... 13
5.3
Ambulanseflyressurser fra Sverige ...................................................................................................... 13
5.4
Valg av destinasjon for pasienttransportene ...................................................................................... 14
5.5
Informasjon om ambulanseflyberedskapen i Nord-Norge .................................................................. 15
5.6
Ad hoc ambulanseflyressurser fra Sverige og Danmark ...................................................................... 16
Funn og anbefalinger .................................................................................................................................... 17
6.1
Utarbeidelse av øvingsmål .................................................................................................................. 17
6.2
Planleggingsfasen ................................................................................................................................ 17
6.3
Gjennomføringsfasen .......................................................................................................................... 17
7.
Referanser ..................................................................................................................................................... 18
8.
Sjekkliste ....................................................................................................................................................... 19
Styrende dokument: Beredskapsplan
Luftambulansetjenesten ANS
Evalueringsrapport Svalbard 2014
Ansvarlig: PMT/TBP/PM/MH/AO/DH/BM
1.
Oppdragsgiver: Øyvind Juell
Dok. id.:
N/A
Versjon:
1.0
Side:
3 av 21
Dato:
15.12.14
Innledning
Denne evalueringsrapporten skal gi svar på om våre øvelsesmål er nådd, om vårt planverk er
dekkende og identifisering av forbedringsområder. God evaluering av øvelsen og en systematisk
utnyttelse av erfaringene vil kunne gi oss læring og reell nytteverdi ved fremtidige hendelser innen
vårt ansvarsområde. Helseforetakenes Nasjonale Luftambulansetjeneste ANS
(Luftambulansetjenesten ANS) håper derfor at rapporten kan bidra til læring, videreutvikling av
samarbeidet mellom oss og andre aktører, samt bidra til å videreutvikle den lokale og sentrale
krisehåndteringsevnen knyttet til bruk av luftambulansetjenesten.
1.1
Øvelse Svalbard
Hensikten med øvelsen var å styrke den nasjonale evne til å kunne lede og samvirke på tvers av
etater i en operasjon med masseskade på Svalbard. Det skulle øves i alle ledd og alle nivåer i
rednings-, evakuerings- og behandlingskjeden, fra skadested på Svalbard til lokalt sykehus,
evakuering fra Svalbard til fastlandet, og behandling ved riktig behandlingsnivå på fastlandet. Det var
forventet at dette ville kreve tverrsektoriell involvering av lokale, regionale og nasjonale myndigheter
i krisehåndteringen. Øvelsen er også en oppfølging av helsesektorens forbedringspunkter etter
hendelsene 22. juli 2011. Øvelsen er gjennomført i perioden 4. til 6.november 2014 og var en
fullskala samvirke- og innsatsøvelse hvor taktisk, operativt, strategisk og politisk nivå deltok. Ledelsen
og administrasjonen i Luftambulansetjenesten ANS øvet sammen med Flykoordineringssentralen
(FKS). Vi gjennomførte to øvelser, en ”table top” hvor det ble simulert en luftbro mellom Svalbard og
fastlandet og en hvor det ble benyttet et ambulansefly (reservefly) fra Lufttransport AS.
2.
Evaluering av øvelsen
Vi har selv satt krav om at når hendelser oppstår der deler av planverket aktiviseres 1, skal disse
evalueres i etterkant. Målet med dette er å fastslå om planverket fungerte etter hensikten og om det
er nødvendig med korreksjoner. Rapporter og eventuelle dokumenterte korreksjoner skal legges
fram for daglig leder og sendes regionalt foretak for at erfaringen kan komme alle til gode. Denne
øvelsen var planlagt slik at store deler av beredskapskapasiteten i Luftambulansetjenesten ANS ble
iverksatt. Evalueringen omfatter planleggings- og gjennomføringsfasen med utgangspunkt i
hovedmålsettingen, slik at erfaringer og læringspunkter kommer tydelig fram. Vi har tatt
utgangspunkt i oppgaveløsning internt og i samvirke med andre aktører. I rapporten er det vektlagt å
vurdere krisehåndtering i forhold til oppsatte målsetninger.
En egen uavhengig gruppe, ledet av Helse Midt-Norge RHF, har fått oppgaven med å evaluere
planleggingen, den spilltekniske gjennomføringen og de øvende parter i forhold til øvings- og
treningsmål. Gruppen lager en egen selvstendig rapport og arrangerer en evalueringskonferanse
medio april 2015. Luftambulansetjenesten ANS er forpliktet 2 til å gjennomføre en intern evaluering,
med utgangspunkt i egne treningsmål. Vår egen evaluering er gjennomført ved at alle deltakerne har
kommet med innspill/erfaringer, gjennomgang av registeringer inkl. HelseCIM, utarbeidet sjekkliste
(se kapittel 8 Sjekkliste) og registeringer utfylt på FKS. Mot slutten av øvelsen foretok de
tilstedeværende en gjennomgang (hot washup) mens inntrykkene etter øvelsen ennå var ferske.
1
2
Beredskapsplan Luftambulansetjenesten ANS kap. 5.13 Normalisering og etterarbeid
Øvingsdirektiv Øvelse Svalbard 2014, Helsedirektoratet.
Styrende dokument: Beredskapsplan
Luftambulansetjenesten ANS
Evalueringsrapport Svalbard 2014
Ansvarlig: PMT/TBP/PM/MH/AO/DH/BM
3.
Oppdragsgiver: Øyvind Juell
Dok. id.:
N/A
Versjon:
1.0
Side:
4 av 21
Dato:
15.12.14
Planleggingsfasen
Planleggingsfasen har foregått i et tett samarbeid med deltakende aktører og har i seg selv gitt
potensiale for utvikling av lokal og nasjonal krisehåndtering. Det har gitt oss og andre muligheter for
læring på så vel systemisk som organisatorisk og individuelt nivå. Vi har deltatt med representanter i
flere planleggingsmøter både fra administrasjonen og FKS. Planleggingen har gitt oss mulighet til å
utvikle gode relasjoner og skape en forståelse for våre oppgaver hos de ulike aktørene. Vi er av den
oppfatning at dette har skjedd under hele planleggingsfasen og gitt oss en egen gevinst.
Hovedaktivitetene for all planlegging har hatt sitt utspring fra:
•
•
•
•
3.1
Initial Planning Conference (IPC) 7.april 2014 i Tromsø.
Main Planning Conference (MPC) 11.til 12.juni 2014 i Tromsø.
Final Planning Conference (FPC) 3. til 4.september 2014 på Svalbard.
Møter mellom FKS, Forsvaret, sivilforsvaret, Avinor og Universitetssykehuset Nord-Norge.
Forberedelse
I forberedelsen av øvelsen ble det utarbeidet et eget Øvingsdirektiv for Luftambulansetjenesten ANS
som har vært styrende for gjennomføringen, i tillegg til selskapets Beredskapsplan. Interne aktiviteter
har bl.a. bestått av;
•
•
•
•
•
•
•
•
Revisjon av Beredskapsplan for Luftambulansetjenesten ANS
Tilgang til HelseCIM er gjennomgått.
Prøvemelding via varslingssystemet Opscom er sendt Krisestab.
Ansatte i selskapet er varslet om tidspunkt for gjennomføring via mail.
Informasjon publisert på Intranett.
Gjennomgang av øvelsen på FKS.
Øvingsdirektiv distribuert til alle ansatte internt, inkl. mål og aktiviteter.
Interne forberedende møter og planleggingsmøter.
Eksterne aktiviteter har bl.a. bestått av;
•
•
•
•
•
•
•
Beredskapsplan for Luftambulansetjenesten ANS er sendt iht. egen liste (inkl.
Helsedirektoratet, Helse Nord RHF, AMK-LA Tromsø og HRS Nord-Norge).
Kartlegge og bestille reservefly fra Lufttransport AS.
Informasjon til ledelsen i Lufttransport AS.
Informasjon til medisinske koordineringspunker.
Informasjon til alle medisinske ledere og baseledere ved ambulanseflybasene.
Øvingsdirektiv distribuert til evalueringsgruppen og kontakt med evaluator.
Øvingsdirektiv distribuert til øvingsledelsen i Helsedirektoratet og AMK-LA Tromsø.
Styrende dokument: Beredskapsplan
Luftambulansetjenesten ANS
Evalueringsrapport Svalbard 2014
Ansvarlig: PMT/TBP/PM/MH/AO/DH/BM
3.2
Oppdragsgiver: Øyvind Juell
Dok. id.:
N/A
Versjon:
1.0
Side:
5 av 21
Dato:
15.12.14
Øvingsmål
De overordnede øvingsmålene i øvingsdirektiv for Øvelse Svalbard gjengir hensikten med øvelsen.
Våre mål har sitt utspring fra disse.
Målsetningene er utarbeidet av flere i organisasjonen og er godt forankret i selskapet. Føringene for
treningsmålene var at de skulle defineres, være spesifikke (konkrete), det skulle utformes
måleparametere (kvalitative eller kvantitative), aktuelle, relevante, tidsbestemte og enkle.
Ved utforming har vi også hatt er stort fokus på at de skulle kunne evalueres. Etter vår egen
vurdering og tilbakemeldingen fra den sentrale øvingsledelsen, var at de var tilpasset scenario og
rammefaktorene til øvelsen. Målsetningene har i stor grad vært grunnlaget for hele planleggingen
etter gjennomføringen av MPC. Vi har også erfart viktigheten av å utforme konkrete øvingsmål og
planlagt øvelsen etter dette. Det har ikke vært behov for å endre på målsetningene underveis i
øvelsen.
Under øvelsen har vi identifisert en rekke forbedringsområder, disse er angitt i kapittel 4. Erfaringer
og refleksjoner knyttet egen rolle og opp mot samarbeidende etater er beskrevet i kapittel 5. Dette
er momenter som ikke omfattes av de definerte treningsmålene som var besluttet, men erfaringer
observert under øvelsen. Vi mener at dette er momenter som er viktig å få frem for å forbedre den
sentrale krisehåndteringsevnen knyttet til bruk av luftambulansetjenesten ved en større hendelse.
Styrende dokument: Beredskapsplan
Luftambulansetjenesten ANS
Evalueringsrapport Svalbard 2014
Ansvarlig: PMT/TBP/PM/MH/AO/DH/BM
4.
Oppdragsgiver: Øyvind Juell
Dok. id.:
N/A
Versjon:
1.0
Side:
6 av 21
Dato:
15.12.14
Gjennomføringsfasen
4.1
Hovedmålsetning
Luftambulansetjenesten ANS skal gjennom øvelse Svalbard teste egen beredskapsorganisasjon,
kommunikasjon med samarbeidspartnere og evnen til leveranse ved en ekstraordinær hendelse.
4.1.1 Måloppnåelse
Vi har gjennom øvelsen fått testet egen beredskapsorganisasjon herunder praktisering av selskapets
beredskapshåndbok, kommunikasjon med samarbeidspartnere og evnen til leveranse av
ambulanseflytjenester ved en ekstraordinær hendelse. Hovdemålsetningen med øvelsen ble nådd og
deltakere fra organisasjonen opplevde at øvelsen var en god og nødvendige trening for alle. Det er
under øvelsen avdekket flere forbedringsområder og et større behov for avklaringer mellom de ulike
aktørene. Spesielt er dette knyttet til koordinering og fordeling av pasienter utenfor berørt regionalt
helseforetak.
4.1.2 Forslag til tiltak
1. Beredskapsplan for Luftambulansetjenesten ANS gjennomgås og revideres etter at denne
evalueringsrapporten er drøftet og vedtatt i egen organisasjon.
2. Driftshåndbok FKS Part B 3.0 Varsling av Krisestab gjennomgås sammen med
varslingsmodulen i Opscom.
3. Beredskapsplan for Luftambulansetjenesten ANS revideres når selskapet mottar endelig
rapport fra evalueringsgruppen, ledet av Helse Midt-Norge.
4. Erfaringer etter øvelsen tas inn i selskapets strategiprosess, spesielt planleggingen av
framtidens ambulanseflystruktur.
4.2
Vurdering øvingsmål 1
Gjennomføre varsling iht. vår Beredskapsplan og instrukser hos FKS.
4.2.1 Måleparameter
Måle: reaksjonstid, rett kontaktpersoner, telefonnummer, responstid og tilbakemeldinger etter
varsling.
4.2.2 Måloppnåelse
FKS mottok varsling fra AMK UNN kl.05:38, som igjen umiddelbart varslet daglig leder kl. 05:42.
Daglig leder satte beredskapsnivå GUL og beordret varsling til medlemmer av krisestab. Varslingene
ble gjennomført etter prosedyre for Varsling av Krisestab via Opscom og på FKS sin mobiltelefon. Det
ble ikke oppdaget feil i telefonnummer og alle ga respons tilbake til FKS.
Styrende dokument: Beredskapsplan
Luftambulansetjenesten ANS
Evalueringsrapport Svalbard 2014
Ansvarlig: PMT/TBP/PM/MH/AO/DH/BM
Oppdragsgiver: Øyvind Juell
Dok. id.:
N/A
Versjon:
1.0
Side:
7 av 21
Dato:
15.12.14
4.2.3 Forslag til tiltak
1. Alternativer i Opscom hadde ikke egen tekst for denne øvelsen. Ved fremtidige øvelser bør
det produseres en egen tekst som alternativ. Innholdet har kun skarpe hendelser.
2. Utsendelse av melding i Opscom må inngå som et sjekkpunkt i årlig regodkjenning av
koordinatorer på FKS.
3. Ansvar for og beskrivelse av månedlig varslingsprøve med tekstmelding fra Opscom må
beskrives i Driftshåndboken Part B på FKS.
4. Utarbeide eget loggskjema som registrerer hvem som har fått melding, når den ble sendt og
bekreftet mottak. Dette fremkommer ikke godt nok i Beredskapsplan kap. 12. Varslingslister.
4.3
Vurdering øvingsmål 2
Opprettholde ordinær drift på FKS samtidig som øvelsen pågår.
4.3.1 Måleparameter
Måle: bemanningssituasjon/organisering ved FKS/AMK ved krisesituasjon, kommunikasjon og
kriseledelsen, behov for ekstra personell og evnen til evt. å skaffe mer personell.
4.3.2 Måloppnåelse
På øvelsens første dag kl. 07:13 ble det sendt ut en SMS varsling fra leder FKS til samtlige
koordinatorer ved FKS via Planday. Meldingen inneholdt informasjon om hendelse og ønske om
tilbakemelding om og når den enkelte hadde mulighet til å kunne stille på vakt ved behov. Det kom
rask tilbakemelding fra alle ansatte og hvor siste tilbakemelding ble registret kl. 10:19. Med unntak
av en som ikke var tilgjengelig før neste dag, kunne samtlige koordinatorer stille på jobb innen
relativt kort tid. FKS har ikke etablert en bakvaktsordning, men øvelsen avdekker at det er mulig å
bemanne sentralen på tross av dette, i en ekstraordinær situasjon.
Leder FKS valgte å bemanne opp med en ekstra koordinator på dag og kveldsvakt. I tillegg var leder
og fagutvikler stasjonerte i sentralen. Ekstra koordinator på dagvakt var på plass kl.07:30.
Med unntak av perioden fra varslingstidspunkt kl.05:38 og frem til kl. 07:30 var den ordinære driften
ved FKS i stor grad uberørt av øvelsen.
Øvelsens dag en var preget av mangelfull kommunikasjon mellom AMK-UNN og lokal kriseledelse på
Universitetssykehuset Nord-Norge opp mot FKS. AMK-UNN var ikke forberedt på å håndtere
Luftambulansetjenestens table top øvelse, selv om den var avtalt med ansvarlig for planleggingen
ved Universitetssykehuset Nord-Norge. Dette medførte en forsinket igangsettelse av denne delen av
øvelsen. Utover dagen bedret dette seg. På øvelsens dag to ble leder FKS invitert inn i lokal
kriseledelsen som liaison.
4.3.3 Forslag til tiltak
1. Planlegge for å støtte lokal kriseledelsen på Universitetssykehuset Nord-Norge.
2. Tidlig kunne ta stilling til personellbehovet ved FKS i en reell situasjon.
3. Avklare rollefordelingen i en hendelse mellom FKS og lokal kriseledelse, da FKS har ansvaret
for å koordinere ambulanseflyressursene.
Styrende dokument: Beredskapsplan
Luftambulansetjenesten ANS
Evalueringsrapport Svalbard 2014
Ansvarlig: PMT/TBP/PM/MH/AO/DH/BM
4.4
Oppdragsgiver: Øyvind Juell
Dok. id.:
N/A
Versjon:
1.0
Side:
8 av 21
Dato:
15.12.14
Vurdering øvingsmål 3
Etablere en raskt og operativ egen kriseledelse.
4.4.1 Måleparameter
Måle: reaksjonstid, hvilke deltakere og deres fysiske plassering, erfaringer intern kommunikasjon,
erfaringer ekstern kommunikasjon (operatører, FKS, R-AMK, Helsedirektoratet, andre), håndtering
daglig drift fastlandet og erfaring utholdenhet, hvile, bespisning.
4.4.2 Måloppnåelse
Etablering av krisestab ble besluttet ut fra de opplysningene vakthavende flykoordinator ga til daglig
leder pr. telefon. Krisestab var etablert kl. 06.10 med ankomst for daglig leder på hovedkontoret i
Bodø. Øvrige medlemmer i krisestaben møtte løpende og var komplett da siste rådgiver, som kom fra
Oslo samme morgen, tiltrådde krisestaben kl. 10:10. En rådgiver fikk ansvar for å kartlegge status og
oppmøtetid for resten av administrasjonen ved behov for å bemanne opp krisestab.
Det ble oversendt 12 Situasjonsrapporter til kriseledelsen i Helse-Nord RHF via HelseCIM i perioden
tirsdag 4. november kl. 09:05 til torsdag 6. november 2014 kl. 08:49. Alle rapporter ble skrevet av
adm. økonomisk rådgiver etter standard mal for slik rapportering og slik det fremkommer i
planverket. Videre ble det på initiativ fra regional kriseledelse, gjennomført en telefonkonferanse på
dag to mellom kriseledelsen ved Universitetssykehuset Nord-Norge, Helse Nord RHF og
Luftambulansetjenesten ANS. Utover at daglig leder i selskapet selv tok kontakt på Helsedirektoretats
krisetelefon, var det aldri noen kontakt mellom direktoratet og selskapet.
På dag en, hadde selskapet to liaisoner i Helse Nord RHF sin krisestab, hvor erfaringene fra dette var
gode. Utveksling av informasjon og diskusjoner med staben ble opplevd som nyttig. Slik liaison
virksomhet er beskrevet i selskapets Beredskapsplan.
Lufttransport AS satte krisestab kl. 05:45 på dag en på sitt driftssenter. På anmodning fra
Luftambulansetjenesten ANS ble det sendt ut felles SMS-varsel til alle piloter på Beech King Air 200
med forespørsel om hvem som kan stille opp ekstra. Totalt responderte 68 piloter at de kunne stille
opp på vakt. Gjennom hele øvelsen ble krisestaben hos oss oppdatert fra Lufttransport AS.
4.4.3 Forslag til tiltak
1. Ansvarlig helseforetak og regionalt foretak bør tidlig kartlegge sykehusenes kapasitet til å
motta større pasientstrøm. Disse partene må diskutere en plan for pasientstrøm initialt og
sekundært i situasjoner hvor det kan bli aktuelt å bruke ambulansefly og helikoptre for videre
transport. Denne planen må diskuteres med Luftambulansetjenesten ANS, slik at det er
realistiske muligheter til å disponere luftressurser etter denne planen.
2. Avklare FKS sin rolle inn mot lokal og regional kriseledelse, spesielt hvor hendelsen ikke ledes
fra Universitetssykehuset Nord-Norge.
3. Definisjon av beredskapsnivåene må gjennomgås og revideres.
4. HelseCIM mangler varsel i Innboks når eksterne meldinger ankommer.
5. Rapporteringsadressene i HelseCIM må utvides til å inkludere flere aktører enn RHFene.
6. Etablere en vaktordning i krisestaben tidlig i hendelsen.
7. Beskrive arbeidsoppgaver for eget personell som ikke er en fast del av egen krisestab.
Styrende dokument: Beredskapsplan
Luftambulansetjenesten ANS
Evalueringsrapport Svalbard 2014
Ansvarlig: PMT/TBP/PM/MH/AO/DH/BM
Oppdragsgiver: Øyvind Juell
Dok. id.:
N/A
Versjon:
1.0
Side:
9 av 21
Dato:
15.12.14
8. Etablere to skift vakt system.
9. Etablere fasiliteter for at noen av eget personell kan trekke seg tilbake, men være lett
tilgjengelig.
10. For alvorlige hendelser i Helse Nord RHF; etablere kontakt med katastrofeledelsen i Helse
Nord RHF og HRS Nord-Norge. Enkelt å etablere direkte kontakt som kan være nyttig særlig i
redningsfasen.
4.5
Vurdering øvingsmål 4
Omdisponere egne ambulansefly på kort varsel, slik at de kan stilles til rådighet for Svalbard-oppdrag.
4.5.1 Måleparameter
Måle: antall fly, antall timer reaksjonstid, teoretisk beregnet utfra dagsaktuelt program og realistisk
beredskapsvurdering, hvor mye personell og utstyr kan disse transportere til Longyearbyen og når,
teoretisk beregnet ut fra dagsaktuelle flyforhold/temperatur, hvor mange pasienter kan disse
transportere til fastlandet og når, teoretisk beregnet ut fra dagsaktuelle flyforhold/temperatur.
4.5.2 Måloppnåelse
Ref. kapittel 4.3.2, kom table top øvelsen i gang noe forsinket. Alle ambulansefly var varslet og satt i
beredskap og man kunne vært i gang tidligere med evakueringen.
Målet i dette punktet ble ikke simulert fullt ut da man hadde evakuert alle skadde ved bruk av tre av
våre ambulansefly, to Lear Jet fra Scandinavian Air Ambulance og forsvarets C-130. Utfra det
dagsaktuelle situasjonsbildet ble det vurdert at FKS kunne sende fire ambulansefly til Svalbard. For å
opprettholde beredskapen i Helse Nord RHF, valgte man å forflytte det ene ambulanseflyet på
Gardermoen til Tromsø. Tre norske Beech King Air 200 ambulansefly ble brukt i luftbroen.
Fra:
Tromsø
Tromsø
Hammerfest
Avgang:
Kl. 09:10
Kl. 12:30
Kl. 13:00
Ankomst Svalbard:
Kl. 11:34
Kl. 14:45
Kl. 15:15
I tillegg ble det benyttet to Lear Jet fra Scandinavian Air Ambulance som ble varslet kl. 10:45 på dag
en.
Fra:
Gøteborg
Stockholm
Ankomst Svalbard:
Kl. 16:15
Kl. 16:45
Norske ambulansefly evakuerte totalt seks hardt skadde pasienter fra Svalbard til Tromsø. Den reelle
kapasiteten var høyere men ble grunnet omstendighetene ikke simulert fullt ut.
Styrende dokument: Beredskapsplan
Luftambulansetjenesten ANS
Evalueringsrapport Svalbard 2014
Ansvarlig: PMT/TBP/PM/MH/AO/DH/BM
Oppdragsgiver: Øyvind Juell
Dok. id.:
N/A
Versjon:
1.0
Side:
10 av 21
Dato:
15.12.14
4.5.3 Forslag til tiltak
1. Simulere fullt ut dette målpunktet med bruk av kun egne ressurser.
2. Bevisstgjøre roller og ansvar mellom AMK-lege på UNN og de to medisinske
koordineringspunktene i Sør-Norge (Lørenskog og Ålesund).
3. Ansvar og oppgaver for AMK-leger på Universitetssykehuset Nord-Norge knyttet til
koordinering av ambulansefly må inngå i opplæringen før man autoriseres for slike vakter,
ref. punkt 2.
4.6
Vurdering øvingsmål 5
Skaffe eksterne ambulansefly på kort sikt.
4.6.1 Måleparameter
Måle: antall fly, antall båreplasser, antall timer reaksjonstid.
4.6.1 Måloppnåelse
FKS kontaktet SOS International kl.10:10, hvor de ikke kunne gi tilbakemelding på stående fot men
ble bedt om å sende epost til en kontaktperson. Svar på denne eposten ankom ikke før kl.16:17. Det
viste seg at FKS hadde blitt henvist til feil vedkommende som videresendte den til rette instans.
Kl.17:40 mottok FKS epost om hvilke ressurser SOS International kunne stilt med. SOS International
kunne på dag en ha stillet to ressurser klare for avgang kl. 13.00.
FKS tok kontakt med Scandinavian Air Ambulance kl. 10:20 på dag en. De kunne stille med to fly på
det aktuelle tidspunktet
Ressurser som totalt ble tilgjengelig var:
Scandinavian Air Ambulance
Flytype
Lear Jet
Base
Stockholm
Tid til Svalbard
ETA 5.30 t fra varsling.
Lear Jet
Gøteborg
ETA 6 t fra varsling.
Kapasitet
2 bårer og 2
sittende.
2 bårer og 2
sittende.
Bemanning
Spesialsykepleier
Spesialsykepleier
SOS International (om det hadde fått tidligere henvendelse)
Flytype
Beech King Air
350
Base
Gardermoen
LearJet 35A
Ålborg
Flytider
Kapasitet
Til Svalbard, 3.50 t.
3 bårer,
Svalbard-Tromsø, 2.00 t. hvorav 1 high
intensive.
Til Svalbard, 3:20 t.
2 bårer.
Svalbard-Tromsø, 1:30 t.
Bemanning
Spesialsykepleier
og anestesilege
Spesialsykepleier
og anestesilege
Styrende dokument: Beredskapsplan
Luftambulansetjenesten ANS
Evalueringsrapport Svalbard 2014
Ansvarlig: PMT/TBP/PM/MH/AO/DH/BM
Oppdragsgiver: Øyvind Juell
Dok. id.:
N/A
Versjon:
1.0
Side:
11 av 21
Dato:
15.12.14
Lufttransport AS tok også kontakt med krisestaben dag en kl. 08:58 og meddelte at de ved behov
kunne selskapet stille med en økt transportkapasitet. Lufttransport AS har to transportfly stasjonert
på Svalbard og det ville ta ca. 20-30 min å omkonfigurere flyene. Disse ressursene har ikke medisinsk
utstyr eller medisinsk bemanning. Bårene om bord er av type scoop (sammenleggbare), som festes i
stolskinne festene ved hjelp av lastestropper. Flyene har ikke trykkabin og normal marsjhøyde er ca.
9 000 fot.
Flytype
Dornier Do 228
LN-LTS
Base
Svalbard
Tid til Tromsø
2.35 t.
Dornier Do 228
LN-LYR
Svalbard
2.40 t.
Kapasitet
Vanlig sete config- 14 pax, eller:
• 1 båre, 13 sittende
• 2 bårer, 12 sittende
• 3 bårer, 10 sittende
• 4 bårer, 7 sittende
• 5 bårer, 3-4 sittende
Vanlig sete config-12 pax, eller:
• 1 båre, 11 sittende
• 2 bårer, 10 sittende
• 3 bårer, 9 sittende
• 4 bårer, 7 sittende
• 5 bårer, 1 sittende
Lufttransport AS kunne også opplyse om at deres helikoptre, AW 139 og AS 365N3 på fastlandet,
kunne stilles til disposisjon fra Tromsø. Disse har kortere rekkevidde og må via Bjørnøya på tur opp.
Man kunne også benytte de som lokal ressurs på Svalbard eller for pax/pas i transitt fra Bjørnøya
etter møte med SAR-helikoptre fra Svalbard. AW 139 LN-OLV klarer 12 sittende eller i
ambulansekonfigurasjon 3-5 sittende eller 2 bårer og 1 sittende. AS 365N3 klarer 2-3 sittende
4.6.2 Forslag til tiltak
1. FKS oppdaterer kontaktdata til eksterne luftambulanseleverandører og tester disse hver 6.
måned.
2. FKS skaffer en ressursoversikt som justeres etter fastsatt intervaller.
3. FKS lager en standard formular for bestilling av ambulanseflyressurser.
4.7
Vurdering øvingsmål 6
Teste egen media- og informasjonshåndtering.
4.7.1 Måleparameter
Måle: antall mediehenvendelser, hvem og hva, egne info-initiativ, intern oppdatering på intranett,
intern oppdatering til styre og eiere.
Styrende dokument: Beredskapsplan
Luftambulansetjenesten ANS
Evalueringsrapport Svalbard 2014
Ansvarlig: PMT/TBP/PM/MH/AO/DH/BM
Oppdragsgiver: Øyvind Juell
Dok. id.:
N/A
Versjon:
1.0
Side:
12 av 21
Dato:
15.12.14
4.7.1 Måloppnåelse
Luftambulansetjenesten ANS mottok syv henvendelser fra media under øvelsen, både via
sentralbordet og direkte på daglig leders mobiltelefon. Alle mediehenvendelser ble registret i
HelseCIM under Mediehenvendelser av daglig leder.
Det ble publisert tre pressemeldinger tirsdag 4. november 2014 i tidsrommet kl.10:00 til kl.18:00
med overskriftene Luftbro til Svalbard, Ambulansefly ankommet Svalbard og Ambulansefly
returnerer fra Svalbard. Alle utkast ble drøftet internt i krisestaben (innhold, budskap), for så å bli
sendt Helse Nord RHF ved kommunikasjonsdirektør for informasjon og innspill. Tilbakemeldingene
fra kommunikasjonsdirektør kom raskt og ga ingen forsinkelse. Pressemeldingene ble publisert på
selskapets internett og registrert i HelseCIM under Pressemeldinger.
Det ble publisert fem interne Statusrapporter i perioden tirsdag 4. november kl.08:00 til torsdag 6.
november 2014 kl.10.20. Alle utkast ble drøftet internt i krisestaben før de ble publisert på selskapets
intranett og distribuert på mail til alle ansatte.
Daglig leder hadde informert styret før øvelsen og det ble derfor etter avtale med dem ikke sendt
oppdatering til styret og eiere. Styret i selskapet vil få en gjennomgang av øvelsen på kommende
styremøte.
4.7.2 Forslag til tiltak
1. Utarbeide egen mal for pressemelding som vedlegg til Beredskapsplan.
2. Utarbeide egen mal for statusrapport som vedlegg til Beredskapsplan.
3. Utarbeide mal og beskrive bruk av statusrapport i Beredskapsplan kap. 5.5.3 Ansatte i
Luftambulansetjenesten ANS.
4. Avklare og definere kontaktpunkter for pressemeldingene umiddelbart etter at hendelsen
har oppstått, ref. Beredskapsplan kap. 5.9 Presse/media.
5. Ved større hendelser, raskt opprette egen side på selskapets Internettside.
Styrende dokument: Beredskapsplan
Luftambulansetjenesten ANS
Evalueringsrapport Svalbard 2014
Ansvarlig: PMT/TBP/PM/MH/AO/DH/BM
5.
Oppdragsgiver: Øyvind Juell
Dok. id.:
N/A
Versjon:
1.0
Side:
13 av 21
Dato:
15.12.14
Refleksjoner etter Øvelse Svalbard
5.1
Bruk av ambulansefly i den første fasen (12 timer) av øvelsen
Ulykken skjedde kl. 05:45. Øvelsesscenariet med 84 involverte, 9 døde, 27 skadde, hvorav 10 alvorlig,
innebar at de medisinske behovene langt overskred Longyearbyen Sykehus sin normale kapasitet,
både faglig og volummessig. Det var brannskader (9), hodeskade, nakkebrudd, sirkulasjons- og
luftveisproblemer. To pasienter ble intubert. Det var derfor behov for en raskest mulig transport av
medisinske ressurser fra fastlandet til Svalbard og pasientevakuering den andre veien. I henhold til
inngått avtale mellom Helsedirektoratet og Forsvaret, kan ikke langdistansefly med stor
pasientkapasitet (SAS B 737 eller C-130 Hercules) forventes å være tilgjengelig (på Gardermoen) før
etter 24 timer. Man må forvente tilsvarende responstid for den svenske SNAM-ressursen. Alle hardt
skadde pasienter bør evakueres til ressurssykehus på fastlandet lenge før disse transportressursene
er tilgjengelig. Ved forsinket transport må også i utgangspunktet mindre hardt skadde pasienter
forventes å kunne bli dårligere med oppgradert omsorgsbehov. I det etterfølgende fokuseres det
derfor på de første 12 timene etter ulykken.
5.2
Egne ambulansefly (Beech 200)
Vakthavende AMK-lege ved Universitetssykehuset Nord-Norge har fullmakt til å beslutte
omdisponering av alle ambulanseflyene, basert på en medisinsk prioritering og etter konferanse med
flylegene i Ålesund og på Gardermoen 3. Under øvelsen ble ett ambulansefly med lege, omdisponert
fra sør til nord, og totalt kunne tre ambulansefly ganske umiddelbart settes inn i Svalbardtrafikk. De
resterende måtte benyttes til oppdrag på fastlandet. Under øvelsen var det første ambulanseflyet
klart kl. 07:35, men måtte vente på lege som først kunne være på flyplassen kl. 08:35. Avgang fra
Tromsø ble derfor ikke før kl. 09:10 med lege, sykepleier og medisinsk utstyr om bord. Dette flyet
landet i Longyearbyen kl. 11:34. Kriseledelsen på UNN ønsket ikke at dette flyet skulle returnere før
kl. 15:00 pga. behov for medisinsk personell på stedet.
Fire hardt skadde ankom Tromsø innen 12 timer etter ulykken (henholdsvis etter 11 t og 20 min og
11 t og 50 min). Ytterligere to pasienter ankom etter 12 t og 30 min (table top). Som beskrevet i kap.
4.3.2 var ikke samhandlingen mellom AMK/kriseledelse UNN og FKS optimal vedrørende table top
øvelsen. Normalt er flytid t/r Tromsø – Svalbard for å hente pasient på flyplassen, ca. 5 timer.
Operatøren Lufttransport AS ble bedt om å kartlegge sine pilotressurser. Kl.10:48 meldte de tilbake
at de kunne stille med seks ekstra besetninger inneværende døgn og syv neste dag slik at man kunne
holde en luftbro til Svalbard gående to døgn fram i tid uten at arbeidstidsbestemmelsene skulle bli
begrensende. Kriseledelsen på Universitetssykehuset Nord-Norge bekreftet at flysykepleiere var
tilsvarende mobilisert.
5.3
Ambulanseflyressurser fra Sverige
Under øvelsen (table top) lyktes det å skaffe 2 stk. LearJet ambulansefly fra Scandinavian Air
Ambulance med medisinsk besetning fra Sverige. Disse kunne være på Svalbard henholdsvis 5 timer
og 30 minutter og 6 timer etter varsling. Hver av dem kunne transportere to liggende og to sittende
pasienter. Under øvelsen bestilte kriseledelsen Universitetssykehuset Nord-Norge disse flyene kl.
3
Retningslinjer for bruk av luftambulanse, Fastsatt av Helseforetakenes Nasjonale Luftambulansetjeneste ANS.
Styrende dokument: Beredskapsplan
Luftambulansetjenesten ANS
Evalueringsrapport Svalbard 2014
Ansvarlig: PMT/TBP/PM/MH/AO/DH/BM
Oppdragsgiver: Øyvind Juell
Dok. id.:
N/A
Versjon:
1.0
Side:
14 av 21
Dato:
15.12.14
10:51 med landing i Longyearbyen henholdsvis kl. 16:15 og 16:45, den første altså 10 timer og 30
minutter etter ulykken.
De returnerte med to brannskadde pasienter hver og fløy direkte til Bergen med ankomst Flesland
henholdsvis kl. 20:15 og kl. 20:45 (table top). Flytid Longyearbyen – Bergen var 3 timer og 15
minutter. SOS International hadde en LearJet fra Danmark tilgjengelig etter kl. 13:00. Denne ville ha
hatt en flytid til Svalbard på 3 timer og 20 minutter og flytid retur til Tromsø på 1 time og 30
minutter. I tillegg kunne de stille en Beech 350 fra Gardermoen med flytid til Svalbard på 3 timer og
30 minutter og flytid retur til Tromsø på 2 timer. Disse ble ikke benyttet, da informasjonen ble sterkt
forsinket grunnet henvisning til feil kontaktperson hos SOS International.
5.3.1 Oppsummering
I løpet av de 12 første timene lyktes det å transportere bare fire hardt skadde pasienter til
Universitetssykehuset Nord-Norge. Ved bruk av innleiet jetfly fra Sverige lyktes det å transportere
fire brannskadde direkte til Bergen innen 15 timer. Ved store hendelser på Svalbard bør en vurdere
tiltak for å sende flere helseressurser til Svalbard raskere.
5.4
Valg av destinasjon for pasienttransportene
For våre ambulansefly Beech vil Tromsø være det naturlige valg med tanke på spesialistkompetanse
på sykehuset der, men Hammerfest og Kirkenes er innen rekkevidde fra Svalbard. Flyet kan på retur
til fastlandet også rekke flyplasser lenger sør i landet, f.eks. Bodø. Trondheim vil være helt marginalt,
men kan gå under gunstige forhold. Ambulansejetfly fra Sverige eller Danmark, Forsvarets Hercules
og deres innleide SAS-fly har lengre rekkevidde og kan transportere pasienter fra Svalbard til et
hvilket som helst ressurssykehus i Nord-Europa.
Under øvelsen ble det lagt opp til at de fleste pasientene skulle flys til Universitetssykehuset NordNorge. Dette medførte at det måtte ryddes intensivkapasitet i Tromsø. Tre intensivpasienter ble
derfor transportert i luftambulanse fra Tromsø til Hammerfest, Harstad og Bodø. Dette skjedde
innenfor de første 12 timene etter ulykken. Fire brannskadde ble fløyet direkte til
brannskadeavdelingen i Bergen, ref. over.
I en senere fase ble pasienter fløyet med Hercules og to SAS B 737. Til sammen 32 pasienter ble med
disse flyene transportert til Universitetssykehuset Nord-Norge, mens 10 ble fløyet til Sverige med det
svenske SNAM-flyet. Det pasienttrykket medførte et ytterligere behov for å overføre pasienter fra
Tromsø til henholdsvis Bodø og Bergen. Transporten til Bodø lot seg gjennomføre, mens transporten
til Bergen ble stoppet pga. for liten luftambulansekapasitet. Forsvarets innleide SAS-fly hadde heller
ikke tilgjengelig tjenestetid i henhold til regelverket. Scandinavian Air Ambulance ble også kontaktet
på dette tidspunktet, men hadde ingen tilgjengelig kapasitet. Universitetssykehuset Nord-Norge
meldte da til Helsedirektoratet at alle øvrige pasienter i Nord-Norge med behov for
regionsykehustilbud, om mulig måtte transporteres ut av regionen. Det ville i praksis si at pasienter
med for eksempel STEMI hjerteinfarkt, alvorlige traumer og enkelte slagpasienter måtte flys til St.
Olavs Hospital i Trondheim eller videre sørover. Dette viser at flere pasienter burde ha vært fløyet
direkte fra Svalbard til sykehus lenger sør i landet.
Styrende dokument: Beredskapsplan
Luftambulansetjenesten ANS
Evalueringsrapport Svalbard 2014
Ansvarlig: PMT/TBP/PM/MH/AO/DH/BM
Oppdragsgiver: Øyvind Juell
Dok. id.:
N/A
Versjon:
1.0
Side:
15 av 21
Dato:
15.12.14
5.4.1 Oppsummering
1. Det tar tid å transportere pasienter fra Svalbard til fastlandet. Det er derfor viktig å
mobilisere egne ambulanseflyressurser tidligst mulig i forløpet.
2. Luftambulansetjenesten har ikke egen langdistansekapasitet og har heller ikke fast
beredskapsavtale med slike. Slik kapasitet har vist seg å være svært nyttig, blant annet fordi
det gir fleksibilitet mht. sykehusdestinasjon. Man bør derfor tidligst mulig undersøke om slike
fly kan skaffes fra andre land og sette dem i bestilling.
3. Det er viktig å tenke beredskap framover i tid. Behovet for luftambulansetjenester på
fastlandet blir ikke mindre fordi det har vært en stor hendelse på Svalbard. Spesielt i NordNorge er man avhengig av luftambulanse ved ØHJ-situasjoner. Det er derfor viktig å foreta
en nøye vurdering av beredskapssituasjonen totalt sett opp mot at flest mulig pasienter får
en mest mulig optimal behandling. Når man har langdistansekapasitet tilgjengelig
(ambulansejetfly, Hercules, SAS B 737), bør disse utnyttes mest mulig for direkte transport til
sykehus sørpå. På den måten beholder man restberedskap i nord, og man bruker ikke opp
luftambulansekapasitet på interne pasientoverføringer i landsdelen.
5.5
Informasjon om ambulanseflyberedskapen i Nord-Norge
5.5.1 Ambulanseflytjenesten i Nord-Norge
Ambulansefly av typen Beech King Air 200 er i Nord-Norge stasjonert i Kirkenes, Alta (1 på natt, 2 på
dagtid), Tromsø, Bodø og Brønnøysund. I tillegg er det ambulansefly i Ålesund og Gardermoen (1 på
natt, 2 på dagtid), som ved behov kan forflyttes nordover. Flyene i Kirkenes, Alta og Tromsø har
tilstedevakt hele døgnet med normal aktiveringstid på 20 minutter. De øvrige døgnflyene har en
times beredskap om natten. Flyene er normalt engasjert i planlagte og ØHJ-oppdrag i tiden mellom
kl. 07.00 – kl. 20.00, hvoretter aktiviteten avtar sterkt utover natten. Figur 1, indikerer aktiviteten i
løpet av døgnet. Ca. 44 % av alle ambulanseflyoppdragene i Nord-Norge har hastegrad akutt eller
haster. 26 % er primæroppdrag (de fleste i Finnmark) og 47 % overføring mellom sykehus til høyere
omsorgsnivå (alle tall fra 2013). Det kan derfor ikke forventes at mer enn 3 – 4 fly kan settes inn på
en større hendelse på kort sikt.
195
185
175
165
155
145
135
125
115
105
95
85
75
65
55
45
35
25
15
5
-5
KKN/F
0
1
2
3
4
5
6
7
8
9
10
11
12
13
14
15
ALF/F
16
17
18
19
TOS/F
20
21
Figur 1: Tidspunkt for oppdragsstart 2013 for ambulanseflyene i Helse Nord (dip kl. 17-18 skyldes vaktbytte):
22
23
Styrende dokument: Beredskapsplan
Luftambulansetjenesten ANS
Evalueringsrapport Svalbard 2014
Ansvarlig: PMT/TBP/PM/MH/AO/DH/BM
Oppdragsgiver: Øyvind Juell
Dok. id.:
N/A
Versjon:
1.0
Side:
16 av 21
Dato:
15.12.14
Flytid mellom Tromsø – Longyearbyen er på drøyt 2 timer. Det er store begrensninger på
lastekapasitet grunnet liten kabin og vektbegrensninger. Det er tre sitteplasser og to båreplasser i
kabinen. Det kan også være værbegrensninger som gjør at disse flyene ikke kan fly til Svalbard, men
dette gjelder også andre flytyper. Beech-King Air 200 er imidlertid mer sårbar grunnet kortere
rekkevidde. Inkludert aktiveringstid på basen og bakketid i Longyearbyen, kan man teoretisk i beste
fall transportere de første pasientene fra Longyearbyen slik at de ankommer Tromsø innen ca. seks
timer fra varsling.
5.6
Ad hoc ambulanseflyressurser fra Sverige og Danmark
FKS har kontaktinformasjon over sivile ambulanseflyoperatører i Europa. De mest relevante har
ambulansefly i Sverige og Danmark. De har jetfly med lengre rekkevidde enn egne Beech 200 og
turbopropfly. De siste har mer eller mindre samme kapasitet som våre egne. Vi har ikke
beredskapsavtale med disse, og det er ikke gitt at de er ledige for oppdrag. I beste fall kan man ved
bruk av ambulansejetfly fra Sverige kunne transportere de første pasientene fra Longyearbyen til
Tromsø innen ca. åtte timer fra varsling.
Styrende dokument: Beredskapsplan
Luftambulansetjenesten ANS
Evalueringsrapport Svalbard 2014
Ansvarlig: PMT/TBP/PM/MH/AO/DH/BM
6.
Oppdragsgiver: Øyvind Juell
Dok. id.:
N/A
Versjon:
1.0
Side:
17 av 21
Dato:
15.12.14
Funn og anbefalinger
Det har vært viktig for oss i etterkant av øvelsen, å ha fokus på en bred evaluering. Vi har ønske om å
identifisere læringspunkter og at disse implementeres i vårt videre arbeid. Vi ønsker også å
opprettholde de relasjonene vi har fått gjennom øvelsen til andre parter.
Gjennom rapportens kapittel 4 har vi kommet med vår egenvurdering av måloppnåelsen og i kapittel
5 observasjoner og erfaringer som vi mener vil kunne styrke den lokale og nasjonale evne i
luftambulansetjenesten. I dette kapittelet vil vi fremheve noen overordnede funn etter øvelsen og
komme med konkrete anbefalinger i relasjon til disse.
6.1
Utarbeidelse av øvingsmål
Erfaringene med å utarbeide konkrete øvingsmål har vært nyttig for selskapet. Arbeidet har engasjert
flere i egen organisasjon. De konkrete målene er også benyttet som verktøy for å sjekke opp
prosedyreverk i forkant av øvelsen. Målsetninger er en forutsetning for å kunne evaluere øvelsen i
ettertid. Målene kunne vært mer spesifikke og benyttet som konkrete kvalitetsindikatorer, dette er
noe vi har erfart i evalueringsfasen. Sjekklisten, se kapittel 7, kunne i enda større grad vært benyttet
som et aktivt instrument.
6.2
Planleggingsfasen
Vi skulle nok ønske at noen øvingsmål for de ulike etater i større grad kunne hengt sammen på tvers
av organisasjonene. Vi hadde stort fokus på egne mål, uten helt å jobbe for at andre også når sine
mål. I lys av at alle må samarbeide med hverandre, kunne vi med fordel hatt enkelte felles mål for
øvelsen. Selskapet har deltatt på alle de tre fellessamlinger og har sett nytteverdien av dette.
Fellessamlingen har også vært en arena for å bygge relasjoner.
6.3
Gjennomføringsfasen
For at selskapet skulle kunne øve mest mulig realistisk, var table top øvelsen en viktig forutsetning.
Opplevelsen fra deltakere i egen organisasjon var at omfang og scenario var realistisk. Vi hadde i
forkant sendt ut en egen dreiebok for øvelsen, men vi opplevde at denne ikke var så godt kjent hos
de samarbeidene etater. Luftambulansetjenesten ANS har i gjennom øvelsen identifisert flere tiltak
som vil kunne bidra til en enda bedre krisehåndtering i fremtiden.
Styrende dokument: Beredskapsplan
Luftambulansetjenesten ANS
Evalueringsrapport Svalbard 2014
Ansvarlig: PMT/TBP/PM/MH/AO/DH/BM
7.
Oppdragsgiver: Øyvind Juell
Dok. id.:
N/A
Versjon:
1.0
Side:
18 av 21
Dato:
15.12.14
Referanser
•
•
•
•
•
Øvingsdirektiv øvelse Svalbard 2014 5.2.
Tidslinje operativ helse.
Beredskapsplan Luftambulansetjenesten ANS.
Beredskapsmessige forhold i luftambulansetjenesten (klargjøring av regelverk,
ansvarsforhold og rutiner). Rapport fra arbeidsgruppe 1. april 2014.
Øvingsdirektiv Luftambulansetjenesten ANS.
Styrende dokument: Beredskapsplan
Luftambulansetjenesten ANS
Evalueringsrapport Svalbard 2014
Ansvarlig: PMT/TBP/PM/MH/AO/DH/BM
8.
Oppdragsgiver: Øyvind Juell
Dok. id.:
N/A
Versjon:
1.0
Side:
19 av 21
Dato:
15.12.14
Sjekkliste
Treningsmål
Gjennomføre
varsling iht.
egen
Beredskapsplan
og instrukser på
FKS.
Etablere en
raskt og
operativ egen
kriseledelse.
Hendelse (fase:
ulykke, varsling,
utrykning)
Varsling av en
større hendelse
til FKS.
Varsling til
krisestab er
gjennomført og
daglig leder har
fastsatt
beredskapsnivå.
Momenter som må skje
for at treningsmål skal
oppfylles
Varsling om hendelse
mottas.
FKS tar kontakt med
daglig ledere.
Kriseleder fastsetter
beredskapsnivå, og
formidler dette.
Varsling til Krisestab via
OPSCOM og med
registering av
tilbakemelding.
Varsling til Krisestab via
OPSCOM og med
registering av
tilbakemelding.
Handling, tiltak,
innspill
Fra
AMK UNN
Handling, tiltak,
innspill
Til
FKS
FKS
Kriseleder
Daglig leder
(Kriseleder)
FKS
FKS
Krisestab
FKS
Krisestab
Tilbakemelding til FKS
om mottatt varsling med
registering av
tilbakemelding.
Daglig ledere beslutter
at krisestab skal settes
og varsler om dette.
Medlemmer av krisestab
gir tilbakemelding på når
man kan møte innen
10.min.
Medlemmer av krisestab
som ikke kan møte,
varsler stedfortredere.
Stedfortredere gir
tilbakemelding på når
man kan møte.
Krisestab er satt,
registering av tidspunkt.
Krisestab er fulltallig,
registering av tidspunkt.
Varsling til styret med
registreringen av
varslingstidspunkt.
Varsling til eiere med
registreringen av
varslingstidspunkt.
Medlemmer av
Krisestab.
FKS
Daglig leder.
Medlemmer av
Krisestab.
Medlemmer av
Krisestab.
Daglig leder.
Medlemmer av
Krisestab.
Stedfortredere
Stedfortredere
Daglig leder.
N/A
N/A
N/A
N/A
Daglig leder
Varsling til Shdir. med
registreringen av
varslingstidspunkt.
Informasjon til
egneansatte med
registreringen av
varslingstidspunkt og
informasjon på
intranett/mail.
Etablerer kontakt med
Helse Nord RHF, avtaler
oppgaver, ansvar og
kommunikasjon og
rapportering.
Krisestab etablerer plan
for intern oppdateringer
gjennom hendelsen.
Etablerer, i samråd med
Daglig leder
Styret i
Luftambulansetjene
sten ANS.
Eiere
(administrerende
direktører i
RHFene).
Helsedirektoratets
beredskapstelefon.
Styreleder
Krisestab
Ansatte i
Luftambulansetjene
sten ANS.
Kriseleder
Helse Nord RHF.
Krisestab
Ansatte i
Luftambulansetjene
sten ANS.
Operatører, FKS, R-
Krisestab
Forventet handling
Beslutning om intern
varsling, iverksettelse av
Beredskapsplan,
beredskapsnivå blir
fastsatt, ekstern varsling
og informasjon blir gitt
internt. Alle iverksatte
aktiviteter blir registret
forløpende.
På kortest mulig tid fra
omfanget av ulykken er
kjent til etablert fysisk
krisestab i Bodø.
Etablering plan for
intern og ekstern
kommunikasjon.
Styrende dokument: Beredskapsplan
Luftambulansetjenesten ANS
Evalueringsrapport Svalbard 2014
Ansvarlig: PMT/TBP/PM/MH/AO/DH/BM
Treningsmål
Opprettholde
ordinær drift på
FKS samtidig
som øvelsen
pågår.
Omdisponere
egne
ambulansefly
som på kort sikt
kan stilles til
rådighet for
Svalbardoppdrag.
Hendelse (fase:
ulykke, varsling,
utrykning)
Pågående
transporter
til/fra Svalbard
og på
fastlandet.
Gjennom hele
hendelsen.
Anm. Selskapet
gjennomfører
en table- top
øvelse for å
omdisponere og
skaffe
luftresursser.
Skaffe eksterne
ambulansefly
på kort sikt.
Økt behov for
ambulansefly
for å
transportere
til/fra Svalbard.
Momenter som må skje
for at treningsmål skal
oppfylles
RHF Nord, en
kommunikasjonsplan for
publisering av ekstern
oppdateringer gjennom
hendelsen.
Etableres plan for
bespisning, fordeling av
oppgaver og vaktplan for
Krisestab.
Etableres faste
rapporteringer mellom
Krisestab og FKS på
status flyflåte.
Loggføre og benytte
HelseCIM gjennom hele
øvelsen.
Kriseleder og Leder FKS
avtaler behov for FKS.
Iverksettes innkalling av
personell ved FKS for å
ivareta stillingsbehov.
Settes opp vaktplan og
behov for logistikk ved
FKS. Statusrapport
tilbake til Kriseleder.
Forløpende status på
alle ambulansefly som
disponeres av
operatørene, inkl. duty,
luftfartøy osv. overvåkes
og rapporteres.
Varsel om å kartlegge
alle tilgjengelige
luftambulansefly som er
tilgjengelig for Svalbardoppdrag
Behov for initialt
transportbehov
(personell, utstyr)
varsles til FKS.
Tilgjengelig kapasitet og
muligheter meddeles til
AMK-UNN.
Status ambulansefly
varsles nasjonalt til
koordineringspunkter.
Behov for repatrierings
transportbehov
(personell, utstyr)
varsles til FKS.
Transportbehov til/fra
Svalbard meddeles.
Varsle om økt
etterspørsel utover
ordinær beredskap.
Varsle om økt
behov/konsekvenser av
hendelsen.
Beslutte hvem som får
oppgave om å
fremskaffe ekstra
luftkapasitet.
Oppdragsgiver: Øyvind Juell
Handling, tiltak,
innspill
Fra
Handling, tiltak,
innspill
Til
AMK,
Helsedirektoratets
beredskapstelefon.,
andre.
Kriseleder
Medlemmer av
Krisestab.
Krisestab
FKS
Krisestab
Helse Nord RHF og
Helsedirektoratets
beredskapstelefon.
Krisestab
Helse Nord RHF
og Hdir.
Kriseleder
Leder FKS
Leder FKS
Ansatte FKS.
Leder FKS
Kriseleder
FKS
Operatør
FKS
AMK-lege UNN.
AMK-lege UNN.
FKS
FKS
AMK UNN
FKS
AMK UNN.
Medisinske
koordineringspunkt
er.
FKS
AMK UNN.
FKS
FKS
Krisestab
Kriseleder
Helse Nord RHF og
Helsedirektoratets
beredskapstelefon.
Kriseleder
Helse Nord RHF
eller nasjonalt
(RHFene i
fellesskap) og
Dok. id.:
N/A
Versjon:
1.0
Side:
20 av 21
Dato:
15.12.14
Forventet handling
Ambulanseflyberedskapen ikke blir
svekket evt. kompensert
ift. primæroppgave.
Ivareta varslinger og
rapportering iht.
prosedyrene gjennom
en større hendelse som
krever ekstra
luftressurser.
Ivareta en forsvarlig
luftambulansetjeneste
gjennom en større
hendelse som krever
ekstra luftressurser.
Styrende dokument: Beredskapsplan
Luftambulansetjenesten ANS
Evalueringsrapport Svalbard 2014
Ansvarlig: PMT/TBP/PM/MH/AO/DH/BM
Treningsmål
Teste egen
media- og
informasjonshå
ndtering
Hendelse (fase:
ulykke, varsling,
utrykning)
Gjennom
ulykken er det
behov for
forløpende
håndtering av
informasjon til
interne og
ekstern parter,
samt media.
Oppdragsgiver: Øyvind Juell
Momenter som må skje
for at treningsmål skal
oppfylles
Handling, tiltak,
innspill
Fra
Hdir.
Handling, tiltak,
innspill
Til
Innhente data og
opplysninger om reserve
kapasitet og meddele
dette.
Forløpende intern
oppdatering på
intranett.
FKS
Krisestab
Kriseleder
Ansatte i
Luftambulansetjene
sten ANS.
Dok. id.:
N/A
Versjon:
1.0
Side:
21 av 21
Dato:
15.12.14
Forventet handling
Egen evne til å håndtere
kommunikasjon innad i
organisasjonen, i
rapporteringslinjen og til
eksterne parter.
Styrende dokument: Evalueringsrapport Øvelse Svalbard 2014
Oppfølgingsplan etter Øvelse Svalbard
Ansvarlig: LAT Adm
Verifisert: N/A
Godkjent: ØJ
Dok. id.:
Plan
Versjon:
1.0
Side:
1 av 5
Dato:
15.01.15
Oppfølgingsplanen skal sikre at forbedringsområder avdekket i Evalueringsrapport Øvelse Svalbard 2014 blir ivaretatt og implementert.
Referanse
4.1.2 punkt 1
4.1.2 punkt 2
4.1.2 punkt 3
4.1.2 punkt 4
4.2.3 punkt 1
4.2.3 punkt 2
4.2.3 punkt 3
Forbedringsområde
Beredskapsplan gjennomgås og revideres etter
at denne evalueringsrapporten er drøftet og
vedtatt i egen organisasjon.
Driftshåndbok FKS Part B 3.0 Varsling av
Krisestab gjennomgås sammen med
varslingsmodulen i Opscom.
Beredskapsplan revideres når selskapet mottar
endelig rapport fra evalueringsgruppen, ledet av
Helse Midt-Norge.
Erfaringer etter øvelsen tas inn i selskapets
strategiprosess, spesielt planleggingen av
framtidens ambulanseflystruktur.
Korrigerende tiltak
Revisjon av planverket gjennomføres når korrigerende tiltak i
Oppfølgingsplan er fastsatt og implementert.
Ansvar
PMT/ØJ
Frist
06.03.15
Prosedyre Driftshåndbok Part B kapittel 3.0 Varsling av Krisestab
gjennomgås og revideres. Vurdere ny interaktive varslingsmodulen
til Opscom.
Revisjon av planverket gjennomføres når endelig rapport fra
evalueringsgruppen er mottatt og vurdert av selskapet.
TBP/AO
27.02.15
PMT/ØJ
01.07.14
Rådgivere
Løpende
Alternativer i Opscom hadde ikke egen tekst for
denne øvelsen. Ved fremtidige øvelser bør det
produseres en egen tekst som alternativ.
Innholdet har kun skarpe hendelser.
Utsendelse av melding i Opscom må inngå som
et sjekkpunkt i årlig regodkjenning av
koordinatorer på FKS.
Ansvar for og beskrivelse av månedlig
vaslingsprøve med teksmelding fra Opscom må
beskrives i Driftshåndbok Part B på FKS.
Ved neste øvelse legges inne navn på øvelsen i Opscom.
Ansvarlig for
øvelse
N/A
Prosedyre Driftshåndbok Part D kapittel 5.3 Kompetansesjekk – FKS,
personell revideres.
TBP/AO
27.02.15
Prosedyre Driftshåndbok Part B kapittel 3.0 Varsling av Krisestab,
revideres og beskriver månedlig varslingsprøve.
Etableres et loggskjema for utført månedlig varslingsprøve.
TBP/AO
27.02.15
TBP/AO
27.02.15
Erfaringene fra hele øvelsen gjenspeiles i fremtidig uttalelser,
dimisjoneringer, anbud og beredskapsmessige forhold.
Vurdere innfasing av egne langdistansefly, inngå forpliktende
beredskapsavtale med leverandør av langdistansefly og en analyse
som viser rekkevidde for de ulike flytyper.
Styrende dokument: Evalueringsrapport Øvelse Svalbard 2014
Oppfølgingsplan etter Øvelse Svalbard
Ansvarlig: LAT Adm
Referanse
4.2.3 punkt 4
Planlegge for å støtte lokal kriseledelsen på
Universitetssykehuset Nord-Norge.
4.3.3 punkt 2
Tidlig kunne ta stilling til personellbehovet ved
FKS i en reell situasjon.
Avklare rollefordelingen i en hendelse mellom
FKS og lokal kriseledelse, da FKS har ansvaret for
å koordinere ambulanseflyressursene.
4.4.3 punkt 1
2
Forbedringsområde
Utarbeide eget loggskjema som registrerer hvem
som har fått melding, når den ble sendt og
bekreftet mottak. Dette fremkommer ikke godt
nok i Beredskapsplan kap. 12. Varslingslister.
4.3.3 punkt 1
4.3.3 punkt 3
1
Verifisert: N/A
Ansvarlig helseforetak og regionalt foretak bør
tidlig kartlegge sykehusenes kapasitet til å motta
større pasientstrøm. Disse partene må diskutere
en plan for pasientstrøm initialt og sekundært i
situasjoner hvor det kan bli aktuelt å bruke
ambulansefly og helikoptre for videre transport.
Denne planen må diskuteres med
Godkjent: ØJ
Dok. id.:
Plan
Versjon:
1.0
Side:
2 av 5
Dato:
15.01.15
Korrigerende tiltak
Prosedyre Driftshåndbok Part B kapittel 3.0 Varsling av Krisestab,
revideres og beskriver bruk av loggskjema.
Etablere et loggskjema som viser hvem som har fått melding, når
den ble sendt og bekreftet mottak som registreres på FKS. En evt.
interaktive modulen vil gi en logg i Opscom varslingen.
Det må ved fremtidige hendelser planlegges for å avsette ressurser
til å bistå lokal kriseledelsen. Hva gjør vi dersom krisen oppstår
annet sted? Skal vi etablere en praksis som kun gjelder i forhold til
UNN?
Beredskapsplan kapittel 9. Registrering av personell, revideres og
beskriver hvordan dette blir ivaretatt.
Lokal kriseledelse skal rekvirere ØHJ ambulansefly på normal måte,
dvs. gjennom AMK Tromsø i nord og AMK Ålesund i sør.
Dersom situasjonen tilsier at normale fullmaktsbestemmelser 1
oppheves, innebærer det i praksis at Luftambulansetjenesten ANS
overtar disponeringen av flyflåten 2. Det må da etableres direkte
dialog mellom lokal kriseledelse-FKS-Luftambulansetjenesten ANS
kriseledelse.
Luftambulansetjenesten ANS kriseledelse bør adressere
problemstillingen overfor regional kriseledelse dersom en ser at
kapasiteten sprenges/er truet.
Beskrives i Beredskapsplan.
Retningslinjer for bruk av luftambulanse, Fastsatt av Helseforetakenes Nasjonale Luftambulansetjeneste ANS Gyldig fra 1. april 2009, kapittel 8.3. Ambulansefly.
Beredskapsmessige forhold Luftambulansetjenesten, Rapport fra arbeidsgruppe 1. april 2014
Ansvar
TBP/AO
Frist
27.02.15
TBP/AO
27.02.15
TBP/ØJ
27.02.15
TBP/PMT
06.03.15
PM/TBP
27.02.15
PM/PMT
27.02.15
Styrende dokument: Evalueringsrapport Øvelse Svalbard 2014
Oppfølgingsplan etter Øvelse Svalbard
Ansvarlig: LAT Adm
Referanse
4.4.3 punkt 2
4.4.3 punkt 3
4.4.3 punkt 4
4.4.3 punkt 5
4.4.3 punkt 6
4.4.3 punkt 7
Verifisert: N/A
Forbedringsområde
Luftambulansetjenesten ANS, slik at det er
realistiske muligheter til å disponere
luftressurser etter denne planen.
Avklare FKS sin rolle inn mot lokal og regional
kriseledelse, spesielt hvor hendelsen ikke ledes
fra Universitetssykehuset Nord-Norge.
Definisjon av beredskapsnivåene må
gjennomgås og revideres.
HelseCIM mangler varsel i Innboks når eksterne
meldinger ankommer.
Rapporteringsadressene i HelseCIM må utvides
til å inkludere flere aktører enn RHFene.
Etablere en vaktordning i krisestaben tidlig i
hendelsen.
Beskrive arbeidsoppgaver for eget personell som
ikke er en fast del av egen krisestab.
4.4.3 punkt 8
Etablere to skift vakt system.
4.4.3 punkt 9
Etablere fasiliteter for at noen av eget personell
kan trekke seg tilbake, men være lett
tilgjengelig.
For alvorlige hendelser i Helse Nord RHF;
etablere kontakt med katastrofeledelsen i Helse
Nord RHF og HRS Nord-Norge. Enkelt å etablere
direkte kontakt som kan være nyttig særlig i
redningsfasen.
4.4.3 punkt 10
Godkjent: ØJ
Korrigerende tiltak
Dok. id.:
Plan
Versjon:
1.0
Side:
3 av 5
Dato:
15.01.15
Ansvar
Frist
PM/TBP
27.02.15
Beredskapsplan 5.2 Beredskapsnivå, gjennomgås og defineres.
ØJ
06.03.15
Meldes leverandøren.
MH
30.01.15
Meldes inn til Helse Nord RHF som tar opp forholdet med
leverandøren.
Beredskapsplan kapittel 9. Registrering av personell revideres og
må beskrive ansvar og oppgaver for dette.
Beredskapsplan kapittel 5.8 Ansvarsoppgave revideres og må
beskrive ansvar og oppgaver for dette for de ulike funksjoner som
skal ivaretas, «funksjonsbeskrivelser».
Beredskapsplan kapittel 9. Registrering av personell revideres og
må beskrive vaktordning.
Beredskapsplan kapittel 5.8 Ansvarsoppgave revideres og må
beskrive ansvar og oppgaver for etablering av fasiliteter.
MH
30.01.15
PMT/ØJ/TBP
06.03.15
PMT/ØJ
06.03.15
PMT/TBP
27.02.15
VS
27.02.15
DH
27.02.15
Dekkes i 4.3.3 punkt 3 over.
Beredskapsplan 5.7 Ansvarsfordeling gjennomgås og forholdet
beskrives.
Styrende dokument: Evalueringsrapport Øvelse Svalbard 2014
Oppfølgingsplan etter Øvelse Svalbard
Ansvarlig: LAT Adm
Verifisert: N/A
Godkjent: ØJ
Dok. id.:
Plan
Versjon:
1.0
Side:
4 av 5
Dato:
15.01.15
Referanse
4.5.3 punkt 1
Forbedringsområde
Simulere fullt ut dette målpunktet med bruk av
kun egne ressurser.
Korrigerende tiltak
Ivaretas ved planlegging av fremtidige øvelser.
4.5.3 punkt 2
Bevisstgjøre roller og ansvar mellom AMK-lege
på UNN og de to medisinske
koordineringspunktene i Sør-Norge (Lørenskog
og Ålesund).
Opprettes dialog med de tre koordineringspunktene, og hvor ansvar
og oppgaver drøftes. Det er viktig i denne dialogen at alle er kjent
med eget ansvarsområde og at disse oppgavene er kjent for
personell som skal ivareta oppgavene på de tre lokalisasjonene.
Ledelse ved ambulanseflybaser og ved medisinske
koordineringspunkt bevisstgjøres på retningslinjer, samt at dette
inngår i opplæringen for AMK lege ved Universitetssykehuset NordNorge og for alle flylegene i Ålesund og Gardermoen.
4.5.3 punkt 3
Ansvar og oppgaver for AMK-leger på
Universitetssykehuset Nord-Norge knyttet til
koordinering av ambulansefly må inngå i
opplæringen før man autoriseres for slike vakter,
ref. punkt 2.
Ansvar
Ansvarlig for
øvelse
Frist
N/A
PM/TBP
01.06.15
TBP/AO
27.02.15
Vedr. 4.5.3 punkt 3: Tilskrive UNN og be om en orientering om
hvordan AMK-legefunksjonen er organisert, opplæringsplan og
erfaringer med ordningen (sårbarhet knyttet til å bruke LA-legen).
Evt. be om et møte om saken.
Vurdere å etablere et AMK-forum. Ha dette som tema på første
møte. Alle AMK-sentraler bør være med for å få en «nasjonal
systemforståelse».
4.6.2 punkt 1
4.6.2 punkt 2
4.6.2 punkt 3
FKS oppdaterer kontaktdata til eksterne
luftambulanseleverandører og tester disse hver
6. måned.
FKS skaffer en ressursoversikt som justeres etter
fastsatt intervaller.
FKS lager en standard formular for bestilling av
ambulanseflyressurser.
Prosedyre Driftshåndbok Part B nytt kapittel som inneholder
oversikt over aktører, hvordan informasjon etterprøver og
oppdateres, samt bestillingsanmoding for bruk av andre ressurser.
Styrende dokument: Evalueringsrapport Øvelse Svalbard 2014
Oppfølgingsplan etter Øvelse Svalbard
Ansvarlig: LAT Adm
Referanse
4.7.2 punkt 1
4.7.2 punkt 2
4.7.2 punkt 3
4.7.2 punkt 4
4.7.2 punkt 5
Verifisert: N/A
Forbedringsområde
Utarbeide egen mal for pressemelding som
vedlegg til Beredskapsplan.
Utarbeide egen mal for statusrapport som
vedlegg til Beredskapsplan.
Utarbeide mal og beskrive bruk av statusrapport
i Beredskapsplan kap. 5.5.3 Ansatte i
Luftambulansetjenesten ANS.
Avklare og definere kontaktpunkter for
pressemeldingene umiddelbart etter at
hendelsen har oppstått, ref. Beredskapsplan kap.
5.9 Presse/media.
Ved større hendelser, raskt opprette egen side
på selskapets Internettside.
Godkjent: ØJ
Korrigerende tiltak
Legges som vedlegg i Beredskapsplan og som mal i HelseCIM.
Oppdatere listen over mediekontakter.
Beredskapsplan kapittel 5.8 Ansvarsoppgave revideres og må
beskrive ansvar og oppgaver for bruk av Internett.
Dok. id.:
Plan
Versjon:
1.0
Side:
5 av 5
Dato:
15.01.15
Ansvar
Frist
PMT/MH
27.02.15
MH
30.01.15
MH/VS
27.02.15
Besøksadresse:Torvgata2,8006Bodø
Postadresse:LuftambulansetjenestenANS,
Postboks235,8001Bodø
Tlf:+4775549950
Styresak7‐2015Godkjenningavdokumentertil
selskapsmøte23.februar2015
Saksbehandler:ØyvindJuell
Vårdato:16.01.2015Møtedato:23.02.2015
1. Bakgrunn/fakta
Selskapsmøte for Luftambulansetjenesten ANS skal avholdes 23. februar 2015 kl. 1430‐1445. Vedlagt følger saksliste og saksdokumenter for styrets godkjenning. 2. Konklusjon
StyretforLuftambulansetjenestenANSinviterestilåfattefølgendevedtak:

Styret godkjenner sakslisten og saksdokumentene til selskapsmøtet 23. februar 2015. 
Styret ber daglig leder oversende innkalling og øvrige saksdokumenter til eierne. Øyvind Juell daglig leder Vår dato: Vår referanse: Arkivnr: 16. januar 2015 Vår referanse må oppgis ved alle henvendelser Saksbehandler: Øyvind Juell, 926 53 078 Deres dato: Deres referanse:
SELSKAPSMØTEILUFTAMBULANSETJENESTENANS
Styret i Helseforetakenes Nasjonale Luftambulansetjeneste ANS (Luftambulansetjenesten ANS) kaller inn til selskapsmøte 23. februar 2015 kl. 14.30‐14.45 på Radisson Blu Airport Hotell, Gardermoen. Saksliste
Sak 1‐2014 Godkjenning av innkalling Sak 2‐2014 Godkjenning av saksliste samt valg av to personer til å signere protokollen Sak 3‐2014 Oppdragsdokument 2015 for Luftambulansetjenesten ANS Med vennlig hilsen Daniel Haga styreleder Postadresse:
Luftambulansetjenesten ANS
Pb 235
8001 BODØ
Besøksadresse:
Torvgata 2
8006 BODØ
Telefon:
75 54 99 50
www.luftambulansetjenesten.no
[email protected]
Org. nr.: 986 512 810
Vår dato: Vår referanse: Arkivnr: 16. januar 2015 Vår referanse må oppgis ved alle henvendelser Saksbehandler: Øyvind Juell, 926 53 078 Deres dato: Deres referanse: SELSKAPSMØTE
SAK1‐2015
GODKJENNINGAVINNKALLING
Møtedato: 23. februar 2015 1. Bakgrunn
Innkallingen er fremlagt. 2. Forslagtilvedtak
Eierne av Luftambulansetjenesten ANS inviteres til å fatte følgende vedtak: 
Daniel Haga er valgt til møteleder. 
Innkallingen er godkjent. 
Selskapsmøtet er lovlig satt. Daniel Haga styreleder 1
Vår dato: Vår referanse: Arkivnr: 16. januar 2015 Vår referanse må oppgis ved alle henvendelser Saksbehandler: Øyvind Juell, 926 53 078 Deres dato: Deres referanse: SELSKAPSMØTE
SAK2‐2015
GODKJENNINGAVSAKSLISTESAMTVALGAVTO
PERSONERTILÅSIGNEREPROTOKOLLEN
Møtedato: 23. februar 2015 1. Bakgrunn
Saksliste: Sak 1‐2013 Godkjenning av innkalling Sak 2‐2013 Godkjenning av saksliste samt valg av to personer til å signere protokollen Sak 3‐2013 Oppdragsdokument 2015 for Luftambulansetjenesten ANS 2. Forslagtilvedtak
Eierne av Luftambulansetjenesten ANS inviteres til å fatte følgende vedtak:  Sakslisten er godkjent. 
Lars Vorland og Daniel Haga er valgt til å signere protokollen. Daniel Haga styreleder 1
Vår dato: Vår referanse: Arkivnr: 8. januar 2015 Vår referanse må oppgis ved alle henvendelser Saksbehandler: Øyvind Juell, 926 53 078 Deres dato: Deres referanse: SELSKAPSMØTE
SAK3‐2015
OPPDRAGSDOKUMENT2015FOR
LUFTAMBULANSETJENESTENANS
Møtedato: 23. februar 2015 1. Bakgrunn
Oppdragsdokumentet for Luftambulansetjenesten ANS 2015 er fremlagt i selskapsmøtet. 2. Forslagtilvedtak
Eierne av Luftambulansetjenesten ANS inviteres til å fatte følgende vedtak:  Selskapsmøtet ber styret sørge for at oppdragsdokumentet for 2015 blir styrende for driften av Luftambulansetjenesten ANS. 
Selskapsmøtet ber styret rapportere til eierne i henhold til oppdragsdokumentet i årlig melding for 2015. Daniel Haga styreleder 1