1. No category

MØTEINNKALLING
Fylkestinget
Dato:
Sted:
Arkivsak:
21.04.2015 kl. 13.00
22.04.2015 kl. 09.00
Lindesnes Havhotell, Båly i Spangereid
15/00002
21.04.
Kl. 09.00-12.00
Kl. 12.00-13.00
Kl. 13.00Kl. 13.10-15.00
Kl. 15.00-
Gruppemøter for partiene
Lunsj
Fylkestinget settes.
Ungdommens spørretime.
Ungdommens fylkesutvalg har forberedt spørsmål til
fylkestingspolitikerne
Behandling av saker.
22.04.
Kl. 09.00-
Behandling av saker
Mulige forfall meldes snarest til [email protected]
Representanter som mener seg inhabile i en sak, bes også melde fra på forhånd.
Vararepresentanter møter etter særskilt innkalling
SAKSKART
Side
Godkjenning av protokoll
Behandling av utvalgssak
7/15
14/26311-96
Konkretisering av skolebruksplan for VestAgderskolen fram mot 2030
4
8/15
15/03867-1
Tilstandsrapport for videregående opplæring
13
9/15
15/04078-1
Elev- og lærlingombudets årsmelding for 2014
19
10/15 14/28066-64
Årsregnskap 2014 og årsberetning 2014
22
11/15 15/04367-1
Finansforvaltningen i Vest-Agder fylkeskommune revisjonsrapport for regnskapsåret 2014
37
1
12/15 12/01280-35
Fullriggeren Sørlandet - Fylkeskommunal
selvskyldnergaranti
40
13/15 13/03044-62
Mandal og Lindesnes kommune - kommunedelplan
for E39 Døle bru-Livold - offentlig ettersyn
44
14/15 13/03044-59
Søgne og Mandal kommune - kommunedelplan for
E39 Volleberg-Døle bru - offentlig ettersyn
61
15/15 15/04027-2
Høringsuttalelse - utredningen om forbindelsen
mellom Østlandet og Vestlandet
78
16/15 15/04112-1
Sentralt bussanlegg for Kristiansandsregionen Unntatt etter offentlighetsloven offl. § 23 1. ledd
84
17/15 09/03542-22
Aksjeemisjon i Sørnorsk filmsenter AS
85
18/15 14/24965-12
Vennesla kommune - kommuneplanens
samfunnsdel 2015-2026
91
19/15 14/26887-9
Evaluering av politisk virksomhet
99
20/15 09/00118-67
Endring av reglement for møtegodtgjøring m.v. til
fylkeskommunale tillitsvalgte
110
21/15 15/00130-1
Årsmelding 2014 - Fylkeseldrerådet i Vest-Agder
112
Kristiansand, 09.04.2015
Terje Damman
fylkesordfører
2
Godkjenning av protokoll
3
Behandling av utvalgssak
7/15 Konkretisering av skolebruksplan for Vest-Agderskolen fram
mot 2030
Arkivsak-dok.
Saksbehandler
14/26311-96
Eva Bergh
Saksgang
1 Yrkesopplæringsnemnda
2 Råd for mennesker med nedsatt
funksjonsevne i Vest-Agder
3 Hovedutvalg for kultur og utdanning
4 Fylkesutvalget
5 Ungdommens fylkesting
6 Fylkestinget
Møtedato
17.03.2015
19.03.2015
Saknr
5/15
3/15
24.03.2015
07.04.2015
11/15
24/15
21.04.2015
7/15
Saksordfører: Benedichte Limmesand Hellestøl
Fylkesutvalget har behandlet saken i møte 07.04.2015 sak 24/15
Fylkesutvalget rår fylkestinget til å treffe slikt vedtak:
2. De to videregående skolene i Lister skal hete Eilert Sundt videregående skole og
Flekkefjord videregående skole. Opplæringsstedet i Kvinesdal er en del av
Flekkefjord videregående skole og blir hetende Flekkefjord videregående skole
studiested Kvinesdal. Opplæringsstedet i Lyngdal er en del av Eilert Sundt
videregående skole og heter Eilert Sundt videregående skole studiested Lyngdal.
3. Omorganisering av Lister videregående skole til Eilert Sundt videregående skole
og Flekkefjord videregående skole gjennomføres snarest mulig. Studiested Lista
fraflyttes når nye lokaliteter er tilgjengelig. Skolen fraflyttes samlet. Tomtearealer,
nybygg og renovering av bygg i Lister prioriteres.
4. Byggetrinn 1 for ny skole på Tangvall planlegges og bygges parallelt med ny
ungdomsskole i Søgne kommune. Det vurderes om ungdomsskolen og den
videregående skolen skal samlokaliseres. Byggetrinn 1 skal gi rom for den delen
av opplæringen som skal flyttes til Tangvall. Det vurderes tiltak for å oppgradere
dagens lokaler slik at viktige HMS krav blir ivaretatt.
5. Innholdet i fremtidig naturbruksopplæring i Vest-Agder utredes. Det tilrettelegges
for praksisarealer ved Søgnetunet og ved andre aktuelle opplæringssteder.
Søgnetunets praksisarealer oppgraderes.
6. Byggetrinn 2 på Tangvall ferdigstilles i 2024-2025 når elevtallsveksten gjør at det
er behov for utvidelse av elevplasser i Kristiansandsregionen. Skolen bygges for
samlet elevtall på 600 elever. Det avsettes tomtearealer i tilknytning til skolen for
mulige utvidelser ved økt elevtall i Søgne og Songdalen i senere planperioder.
4
7. De eksisterende skolene i Kristiansand og Vennesla utvides og tilrettelegges for å
kunne ta imot flere elever fra 2025 og utover. Nye klasser skal bidra til å forsterke
mangfoldet ved skolene ved at de i større grad får mer robuste tilbud innen både
studieforberedende – og yrkesfaglige utdanningstilbud.
Votering
Fylkesutvalget voterte bare over punkt 2-7, ettersom punkt 1 var ferdigbehandlet i
HKU. Punkt 2-7 ble enstemmig vedtatt.
Yrkesopplæringsnemnda har behandlet saken i møte 17.03.2015 sak 5/15
Vedtak
• Fylkeskommunen fordeler utdanningsprogram og klasser ved de to skolene og
fire opplæringssteder i Lister slik det foreslås i saken
• De to videregående skolene i Lister skal hete Eilert Sundt videregående skole
og Flekkefjord videregående skole. Opplæringsstedet i Kvinesdal er en del av
Flekkefjord videregående skole og blir hetende Flekkefjord videregående
skole studiested Kvinesdal. Opplæringsstedet i Lyngdal er en del av Eilert
Sundt videregående skole og heter Eilert Sundt videregående skole studiested
Lyngdal.
• Omorganisering av Lister videregående skole til Eilert Sundt videregående
skole og Flekkefjord videregående skole gjennomføres snarest mulig.
Studiested Lista fraflyttes når nye lokaliteter er tilgjengelig. Skolen fraflyttes
samlet. Tomtearealer, nybygg og renovering av bygg i Lister prioriteres.
• Byggetrinn 1 for ny skole på Tangvall planlegges og bygges parallelt med ny
ungdomsskole i Søgne kommune. Det vurderes om ungdomsskolen og den
videregående skolen skal samlokaliseres. Byggetrinn 1 skal gi rom for den
delen av opplæringen som skal flyttes til Tangvall. Det vurderes tiltak for å
oppgradere dagens lokaler slik at viktige HMS krav blir ivaretatt.
• Innholdet i fremtidig naturbruksopplæring i Vest-Agder utredes. Det
tilrettelegges for praksisarealer ved Søgnetunet og ved andre aktuelle
opplæringssteder. Søgnetunets praksisarealer oppgraderes.
• Byggetrinn 2 på Tangvall ferdigstilles i 2024-2025 når elevtallsveksten gjør at
det er behov for utvidelse av elevplasser i Kristiansandsregionen. Skolen
bygges for samlet elevtall på 600 elever. Det avsettes tomtearealer i
tilknytning til skolen for mulige utvidelser ved økt elevtall i Søgne og
Songdalen i senere planperioder.
• De eksisterende skolene i Kristiansand og Vennesla utvides og tilrettelegges
for å kunne ta imot flere elever fra 2025 og utover. Nye klasser skal bidra til å
forsterke mangfoldet ved skolene ved at de i større grad får mer robuste tilbud
innen både studieforberedende – og yrkesfaglige utdanningstilbud.
5
Møtebehandling
Arly Hauge orienterte om saken.
Saken ble ettersendt på e-post og utdelt i papirform i møtet.
1. Representanten Gisle Meininger Saudland(FrP) mente at saken bør tas til
orientering da saken da den kom sent til behandling i
Yrkesopplæringsnemnda.
2. Representanten Fred Skagestad mente at Yrkesopplæringsnemnda bør gå
inn for fylkesrådmannens forslag til vedtak.
Votering
Alternativ 1 falt mot 1 stemme
Alternativ 2 enstemmig vedtatt
Hovedutvalg for kultur og utdanning har behandlet saken i møte 24.03.2015 sak
11/15
Vedtak
1. I henhold til gjeldende reglement for HKU har hovedutvalget ansvar for
behandling av tilbudsstrukturen ved fylkets videregående skoler.
2.
3.
4.
5.
6.
Fylkesrådmannens forslag til fordeling av utdanningsprogram og klasser ved de
to skolene og fire opplæringssteder i Lister godkjennes slik det foreslås i saken.
HKU finner det naturlig at de øvrige punkter i fylkesrådmannens forslag
sluttbehandles i fylkestinget.
HKU er enig i resten av fylkesrådmannens forslag til vedtak fra punkt 2 til punkt
7.
De to videregående skolene i Lister skal hete Eilert Sundt videregående skole og
Flekkefjord videregående skole. Opplæringsstedet i Kvinesdal er en del av
Flekkefjord videregående skole og blir hetende Flekkefjord videregående skole
studiested Kvinesdal. Opplæringsstedet i Lyngdal er en del av Eilert Sundt
videregående skole og heter Eilert Sundt videregående skole studiested Lyngdal.
Omorganisering av Lister videregående skole til Eilert Sundt videregående skole
og Flekkefjord videregående skole gjennomføres snarest mulig. Studiested Lista
fraflyttes når nye lokaliteter er tilgjengelig. Skolen fraflyttes samlet. Tomtearealer,
nybygg og renovering av bygg i Lister prioriteres.
Byggetrinn 1 for ny skole på Tangvall planlegges og bygges parallelt med ny
ungdomsskole i Søgne kommune. Det vurderes om ungdomsskolen og den
videregående skolen skal samlokaliseres. Byggetrinn 1 skal gi rom for den delen
av opplæringen som skal flyttes til Tangvall. Det vurderes tiltak for å oppgradere
dagens lokaler slik at viktige HMS krav blir ivaretatt.
Innholdet i fremtidig naturbruksopplæring i Vest-Agder utredes. Det tilrettelegges
for praksisarealer ved Søgnetunet og ved andre aktuelle opplæringssteder.
Søgnetunets praksisarealer oppgraderes.
Byggetrinn 2 på Tangvall ferdigstilles i 2024-2025 når elevtallsveksten gjør at det
er behov for utvidelse av elevplasser i Kristiansandsregionen. Skolen bygges for
6
samlet elevtall på 600 elever. Det avsettes tomtearealer i tilknytning til skolen for
mulige utvidelser ved økt elevtall i Søgne og Songdalen i senere planperioder.
7. De eksisterende skolene i Kristiansand og Vennesla utvides og tilrettelegges for å
kunne ta imot flere elever fra 2025 og utover. Nye klasser skal bidra til å forsterke
mangfoldet ved skolene ved at de i større grad får mer robuste tilbud innen både
studieforberedende – og yrkesfaglige utdanningstilbud.
Møtebehandling
Utvalgsleder foreslo å nummerere kulepunktene fra 1-7.
Han la også frem følgende endringsforslag til punkt 1:
i henhold til gjeldende reglement for HKU har hovedutvalget ansvar for behandling av
tilbudsstrukturen ved fylkets videregående skoler.
Fylkesrådmannens forslag til fordeling av utdanningsprogram og klasser ved de to
skolene og fire opplæringssteder i Lister godkjennes slik det foreslås i saken.
HKU finner det naturlig at de øvrige punkter i fylkesrådmannens forslag
sluttbehandles i fylkestinget.
HKU er enig i resten av fylkesrådmannens forslag til vedtak fra punkt 2 til punkt 7.
Utvalgsleder la også frem et tilleggsforslag til punkt 1B:
Når det gjelder plassering av tilbudet for hverdagslivstrening, ønsker HKU en
nærmere redegjørelse fra utdanningsavdelingen før vedtak fattes.
Utvalgsleder trakk senere forslaget til punkt 1B.
Representanten Karin Hodne fremmet følgende fellesforslag på vegne av alle
partiene:
HKU forutsetter at de ansatte ivaretas på en god måte, og at ingen sies opp som
følge av omorganiseringen.
Votering
Utvalgsleders forslag til nytt punkt 1 ble enstemmig vedtatt.
Fylkesrådmannens innstilling punkt 2-7 ble enstemmig vedtatt.
Fellesforslaget ble ikke realitetsbehandlet, men følger protokollen.
Kristiansand, den 9. april 2015
Terje Damman
fylkesordfører
7
Fylkesrådmannens forslag til vedtak
•
•
•
•
•
•
•
Fylkeskommunen fordeler utdanningsprogram og klasser ved de to skolene og
fire opplæringssteder i Lister slik det foreslås i saken
De to videregående skolene i Lister skal hete Eilert Sundt videregående skole
og Flekkefjord videregående skole. Opplæringsstedet i Kvinesdal er en del av
Flekkefjord videregående skole og blir hetende Flekkefjord videregående
skole studiested Kvinesdal. Opplæringsstedet i Lyngdal er en del av Eilert
Sundt videregående skole og heter Eilert Sundt videregående skole studiested
Lyngdal.
Omorganisering av Lister videregående skole til Eilert Sundt videregående
skole og Flekkefjord videregående skole gjennomføres snarest mulig.
Studiested Lista fraflyttes når nye lokaliteter er tilgjengelig. Skolen fraflyttes
samlet. Tomtearealer, nybygg og renovering av bygg i Lister prioriteres.
Byggetrinn 1 for ny skole på Tangvall planlegges og bygges parallelt med ny
ungdomsskole i Søgne kommune. Det vurderes om ungdomsskolen og den
videregående skolen skal samlokaliseres. Byggetrinn 1 skal gi rom for den
delen av opplæringen som skal flyttes til Tangvall. Det vurderes tiltak for å
oppgradere dagens lokaler slik at viktige HMS krav blir ivaretatt.
Innholdet i fremtidig naturbruksopplæring i Vest-Agder utredes. Det
tilrettelegges for praksisarealer ved Søgnetunet og ved andre aktuelle
opplæringssteder. Søgnetunets praksisarealer oppgraderes.
Byggetrinn 2 på Tangvall ferdigstilles i 2024-2025 når elevtallsveksten gjør at
det er behov for utvidelse av elevplasser i Kristiansandsregionen. Skolen
bygges for samlet elevtall på 600 elever. Det avsettes tomtearealer i
tilknytning til skolen for mulige utvidelser ved økt elevtall i Søgne og
Songdalen i senere planperioder.
De eksisterende skolene i Kristiansand og Vennesla utvides og tilrettelegges
for å kunne ta imot flere elever fra 2025 og utover. Nye klasser skal bidra til å
forsterke mangfoldet ved skolene ved at de i større grad får mer robuste tilbud
innen både studieforberedende – og yrkesfaglige utdanningstilbud.
Vedlegg
Høringsinnspill
Oppsummering av høringsinspill
Høringene ligger på www.vaf.no/tjenester/utdanning/planer
8
Bakgrunn
Vest-Agderskolen er i kontinuerlig utvikling. Videregående opplæring må endres i takt
med samfunnets kompetansebehov og elevenes etterspørsel etter utdanningstilbud.
Vest-Agder har som overordnet mål at læringsresultatene skal økes, at
læringsmiljøet skal være godt og at alle som har mulighet, skal gjennomføre
videregående opplæring. Skolene skal ha god ledelse og kompetanse.
Tiltakene som foreslås i skolebruksplanen skal øke kvaliteten på videregående
opplæring i Vest-Agder. Alle elever i Vest-Agder kan lære mer. Nye tiltak må derfor
først og fremst dreie seg om kjernevirksomheten i skolen som er lærernes
undervisning og elevenes læring. Hovedspørsmålet skoleeier må stille seg i
arbeidet er: Vil de foreslåtte tiltak på best mulig måte øke elevens læring? Vil
forslagene bidra til å få de rette menneskene til å bli lærere i Vest-Agderskolen? Vil
endringene bidra til kollektiv kapasitetsbygging ved at lærere kan samarbeide og
sammen forbedre undervisningspraksis? Vil de foreslåtte tiltakene dekke
arbeidslivets behov? Vil tiltakene gi bedre kvalitetssikring av den opplæringen VestAgder fylkeskommune tilbyr?
Fylkestinget behandlet Skolebruksplan for Vest-Agderskolen 17.12.2014. Følgende
ble vedtatt:
"1. Skolestrukturen i Lister organiseres med to selvstendige videregående skoler,
- Flekkefjord videregående skole med Kvinesdal som tilhørende studiested.
- Farsund videregående skole (Eilert Sundt) med Lyngdal som tilhørende
studiested.
Fylkestinget forutsetter at studiested Farsund vgs og studiested Flekkefjord vgs skal
være kombinerte skoler.
Fordeling av studieretninger må opp i HKU som egen sak våren 2015. Det gjelder
både Kristiansand og Listerregionen.
2. Det etableres ny kombinert skole på Tangvall i Søgne.
Naturbrukstilbudet ved Søgne videregående skole opprettholdes og videreutvikles."
I Kristiansandsregionen vil vedtaket bidra til å dekke forventet elevtallsøkning fra
2025, og naturbruksopplæringens behov for endring.
Ny skole på Tangvall vil gi rom for deler av opplæringen innen naturbruk.
Praksisarealer på Søgnetunet oppgraderes slik at de sammen med andre
opplæringsarenaer, gir et målrettet tilbud innen dette utdanningsprogrammet.
Ny skole på Tangvall skal bygges for 600 elevplasser. Resterende elevplassbehov,
ca. 300 elevplasser, vil innpasses i eksiterende skoler i Kristiansand.
For Listerregionen innebærer vedtaket omorganisering av tilbudet og at studiested
Lista opphører. I forbindelse med omorganiseringen vil det være behov for nybygg,
oppgradering av bygg og fornying av utstyr. Det må også etableres to ledergrupper
og personalet fordeles på to skoler.
Konkret vil vedtaket bety endring i utdanningstilbudet ved de to skolene og den
interne fordelingen av fagtilbudet mellom de to opplæringsstedene ved begge
skolene.
9
Det er utarbeidet forslag til fordeling av utdanningsprogram og navn på skolene i
Lister, fremdriftsplanen for realisering av vedtaket i Listerregionen og
Kristiansandsregionen. Forslaget ble gjennomgått i Hovedutvalg for kultur og
utdanning 10.02.2015 og hovedutvalget besluttet å invitere aktuelle høringsinstanser
til høring ut fra foreliggende notat.
I tillegg vedtok utvalget flg :
" HKU vil vektlegge å få til større studiesteder i Lister med bedre kjønnsfordeling.
De tilhørende studiestedene bør ha flere elever enn det som i utgangspunktet er
foreslått. "
Saken har vært ute til høring, med høringsfrist 05.03.2015. Det er mottatt 30
høringsinnspill. Høringsinnspillene og en skjematisk oppsummering av
tilbakemeldingene følger saksutredningen.
Saksopplysninger og vurderinger
Ny organisering i Lister
De to skolene skal ha en hovedskole i Farsund og en i Flekkefjord. Skolen i Farsund
vil gi opplæring på nåværende Eilert Sundt og på studiested Lyngdal. Flekkefjord
videregående skole vil gi opplæring ved eksisterende skole og ved studiested
Kvinesdal.
Navn på skolene i Lister
Flekkefjord videregående skole er et forholdsvis nytt navn på den videregående
skolen i Flekkefjord, men godt innarbeidet i regionen, og skolen kan beholde sitt navn
og omfatte studiested i Kvinesdal. Alternativt er det foreslått at skolen får navn etter
kjemikeren Peter Waage*. Da ville navnsettingen bli Peter Waage videregående
skole, Flekkefjord og skolens opplæringssted i Kvinesdal ville i så fall hete Peter
Waage videregående skole studiested Kvinesdal.
Når det gjelder den videregående skolen i Farsund er det også vurdert to alternative
navnsettinger. Den nyetablerte skolen kan hete Eilert Sundt videregående skole og
bidra til videreføring av dagens praksis. Alle høringsinstanser støtter dette.
Opplæringen i Lyngdal vil foregå på Eilert Sundt videregående skole studiested
Lyngdal.
Alle høringsinstanser som kommenterer navnsetting, ønsker at skolen i øst skal hete
Eilert Sundt videregående skole. Det foreslås imidlertid ulike navn på
opplæringsstedet i Lyngdal:
Høringsinstans
Lister vgs
Delta
Utdanningsforbundet
Lister
Eilert Sundt vgs
studiested Lyngdal
x
x
x
Eilert Sundt vgs
filial Lyngdal
10
Eilert Sundt vgs
Lyngdal
Lyngdal kommune
Farsund kommune
Norsk lektorlag
Tekna
x
x
x
x
Noen høringsinstanser ønsker at skolen i Flekkefjord beholder sitt nåværende navn
andre foreslår Peter Waage videregående skole.
Følgende forslag foreligger:
Høringsinstans
Flekkefjord
vgs
Kvinesdal kommune
Flekkefjord
kommune
Lyngdal kommune
X
X
Delta
Utdanningsforbundet
Lister vgs
Skolelederforbundet
Lister vgs
X
X
Flekkefjord
vgs
studiested
Kvinesdal
X
X
Peter
Waage
vgs
Lister vgs
Lister vgs
studiested
Kvinesdal
X
X
X
X
X
Tekna
X
*Peter Waage
vgs,
studiested
Kvinesdal
*Peter Waage
Kvinesdal
Ut fra innspill fylkeskommunen har mottatt anbefaler rådmannens at de videregående
skolene får følgende navn:
Eilert Sundt videregående skole. Opplæringen som foregår i Lyngdal skjer på
Eilert Sundt videregående skole studiested Lyngdal.
Flekkefjord videregående skole. Opplæringen som foregår i Kvinesdal skjer på
Flekkefjord videregående skole studiested Kvinesdal.
*Peter Waage, født i Flekkefjord 1833. Vokste opp på slektsgården Våge på Hidra. Han var elev ved
borger- og realskolen i Flekkefjord før han begynte på Bergen katedralskole. Studerte ved
universitetet i Christiania. Professor i kjemi og kjent for at han sammen med Cato Gullberg utviklet
massevirkningsloven som danner grunnlaget for den generelle og moderne fysikalske kjemi. Waages
engasjement i industrielle prosesser som fremstillingen av kondensert melk (Viking melk), fiskemel og
krutt er nok heller ikke kjent. Mer kjent er han kanskje som den som brakte ideen om dagens
KFUM/KFUK til Norge og var foreningens første formann 1880-1900.
Slik sett vil skolens navn Peter Waage videregående skole kunne løfte fram hans arbeid innen
naturvitenskapene, industriell utvikling og samfunnsengasjement både lokalt og nasjonalt. Han utga
en rekke bøker og artikler innen kjemi og fikk mange utmerkelser for sitt vitenskapelige arbeid. Det var
en usedvanlig flekkefjæring som ble født 29.juni 1833
Fordeling av utdanningsprogram ved Eilert Sundt vgs og Flekkefjord vgs
Det er krevende å fordele utdanningstilbudet i Lister på fire opplæringssteder.
Utgangspunktet er en vurdering av hva som vil gi elevene det beste læringsutbyttet
og et godt læringsmiljø. Godt læringsmiljø og læringsutbytte er forutsetninger for at
flere elever i Lister skal gjennomføre videregående opplæring.
11
For fylkeskommunen er det også viktig å bidra til et bærekraftig og nyskapende
næringsliv i regionen. Fylkeskommunen ønsker å tilrettelegge et opplæringstilbud
som kan bidra til at lokalt næringsliv får den kompetanse regionen vil trenge
fremover. Nærhet og samarbeid mellom arbeidslivet og skolen vil bidra til utvikling og
kvalitetssikring i læringsarbeidet.
I det foreliggende forslaget er det tatt utgangspunkt i innspillene fra
bransjesammenslutninger, opplæringskontor, de ansattes organisasjoner,
kommunene, videregående skoler og andre som har sendt inn sine forslag.
For å sikre best mulig kvalitet i opplæringen ønsker skoleeier å samle tilbudet innen
hvert utdanningsprogram mest mulig. Da får de forskjellige fag et større, mer
forutsigbart elevgrunnlag og bredere og større lærerkollegium. Dette gir også mer
effektiv bruk av utstyr og lokaler. Flere høringsinstanser understreker at større
fagmiljøer er viktig fordi det vil bidra til økt omstillingsdyktighet og utvikling og flere
lærere innen samme og tilstøtende fagområder vil kunne bidra med mangfold i
kompetanse og erfaring. Dynamiske og robuste fagmiljøer vil også gjøre skolene til
mer attraktive arbeidsplasser og lette rekrutteringen fremover.
Tilbakemeldingene fra høringsinstansene spriker når det gjelder fordelingen av
fagtilbudet ved de fire opplæringsstedene. Det er vanskelig å se klare anbefalinger i
de tilbakemeldingene som har kommet.
Flere høringsinstanser vektlegger at alle studieforberedende tilbud bør samles på de
to hovedskolene slik at det blir mulig for unge i Lister å få fordypning i fysikk, kjemi,
matematikk og valg mellom ulike fremmedspråk. Flere kommenterer plassering av
Studiespesialisering med kunst, design og håndverk og studiespesialisering med
medier og kommunikasjon. Det er vanskelig å skjematisere de innspill som har
kommet så vi viser til oppsummeringen av høringsinnspillene.
I første klasse innen alle studieforberedende utdanningsprogram velger eleven
2.fremmedspråk(tysk, fransk, spansk er vanligst) og praktisk eller teoretisk
matematikkvariant. I Vg2 og Vg3 kan elevene velge mellom en rekke fag og ulik grad
av fordypning dersom skolen har nok elever til å kunne tilby bredde i fagtilbudet.
Elevene må velge minst tre ulike programfag. To av dem må de ha i to år slik at de
får nok fordypning til å få vitnemål. Attraktive skoler gir elevene mange fag å velge
mellom. Det er derfor viktig at det blir tilstrekkelig elever på hvert sted innen
studiespesialiserende utdanningsprogram slik at skolen innen ordinære
budsjettrammer kan tilby elevene ulike programfag (realfag, språkfag, samfunnsfag
og økonomiske fag).
Innen studiespesialiserende utdanningsprogram for kunst, design og arkitektur og
utdanningsprogram og medier og kommunikasjon vil elevene kunne velge praktisk
eller teoretisk matematikkvariant og 2.fremmedspråk.
Utdanningsdirektoratet anbefaler overfor departementet følgende
fag og timefordeling i studieforberedende utdanningsprogram med medier og
kommunikasjonsfag (antall årstimer/klokketimer pr år). Timene er fordelt på fellesfag,
12
programfag fra studiespesialiserende utdanningsprogram og programfag fra eget
programfagsområde i medier og kommunikasjon:
Fellesfag
Programfag fra studieforberedende
utdanningsprogram
Programfag fra eget programområde
Vg1
702
0
Vg2
560
140
Vg3
421
280
280
280
280
Som det fremgår av tabellene vil de fleste timene være de samme som elevene på
studiespesialisering for øvrig. Det vil bli svært krevende å videreføre dette tilbudet
ved studiested Kvinesdal. Elevene får et begrenset fagvalg, lærere vil måtte pendle til
Kvinesdal fra hovedskolen, og det blir svært kostbart om en klasse på medier og
kommunikasjon skal deles i to matematikkgrupper (en teoretisk og en praktisk) og i to
eller tre språkfag og eventuelt undervises både på nivå 1 og 2 (avhenger av om
eleven har hatt språket på ungdomsskolen) og tilbys programfag å velge i.
Fellesfagene er de samme for alle elever på studiespesialiserende
utdanningsprogram. Av hensyn til fagmiljø og kompetanse og utvidede
fordypningsmuligheter for elevene, bør kunst, design og arkitektur og medier og
kommunikasjon ligge på skoler der ordinær studiespesialisering tilbys. Flere av
høringsinstansene understreker viktigheten av at alle studieforberedende tilbud
samlokaliseres slik at elevene får best mulig fagvalg og kompetansemiljøene blir så
gode som mulig.
Begge skoler bør få tilbud innen studiespesialiserende utdanningsprogram for elever
som ønsker å velge et praktisk/teoretisk programfag. Det betyr at
studiespesialiserende utdanningsprogram med medier og kommunikasjonsfag og
studiespesialiserende med kunst, design og arkitektur legges på hver sin skole. Da
kan elevene på studiespesialisering med MK og KDA benytte fagtilbudet til elever på
ordinært studiespesialiserende utdanningsprogram, og elever som tar ordinært løp
på studiespesialiserende utdanningsprogram kan ta sitt tredje programfag fra et mer
praktisk/estetisk rettet programfagområde om de ønsker det.
Vg1 service og samferdsel og Vg2 driftsfag innen samme utdanningsprogram vil
tjene på å samlokaliseres. Kvinesdal kommune foreslår som et av sine alternativer at
tilbudet innen service og samferdselsfag legges til Flekkefjord videregående skole
studiested Kvinesdal. Rådmannen støtter dette forslaget. Service og samferdselsfag
har som Restaurant og matfag vanligvis god blanding av jenter og gutter. Service og
samferdsel vil øke elevtallet og styrke kjønnsbalansen ved studiestedet.
Når det gjelder fagtilbudene innen bygg- og anleggsfag, teknikk og industriell
produksjon og elektrofag understreker flere høringsinstanser at det forventes rask
utvikling i løpet av planperioden. Kompetansebehovene vil derfor endre seg.
Fagområder vil endres innholdsmessig og overlappe hverandre i større grad.
Skal skolen klare å imøtekomme næringslivets fremtidige kompetansebehov, må det
legges til rette for kompetanseheving og nært samarbeid for lærere innen de ulike
fagområdene. Samtidig må samarbeidet mellom skolene og lokalt næringsliv styrkes.
Nærhet til praksisplasser og aktuelle lærlingeplasser vektlegges i forslaget til
13
lokalisering av fagtilbudene. Opplæringstilbudene bør knyttes tett opp mot
næringsstrukturen i regionen.
Tre utdanningsprogram har pr i dag høyt nok elevtall til at de kan fordeles på begge
skolene. Dette gjelder studiespesialiserende utdanningsprogram, teknikk- og
industriell produksjon og helse- og oppvekstfag. Øvrige utdanningsprogram bør ut fra
dagens søkertall kun tilbys på en av skolene i Lister. Vi velger likevel å foreslå at
elektrofag tilbys på begge skoler og at Flekkefjord vgs beholder en vg1 klasse innen
bygg- og anleggsfag for unge som bor vest i fylket. Flere høringsinstanser
understreker at Elektrofag og TIP bør samlokaliseres. Rådmannen foreslår at TIP og
elektro legges både til Eilert Sundt og Flekkefjord videregående skole. I tillegg
videreføres tilbudet innen lakk skade karosseri og kjøretøy ved Eilert Sundt
videregående skole studiested Lyngdal.
Det er flere dilemmaer når en skal skape en god skole for 16-18åringene i Lister.
Elevtallsprognosene sier at antallet vil være ca. 1400 i planperioden. Det betyr at det
skal tilrettelegges for opplæring til 1100 – 1200 elever fordi noen elever vil være ute i
lære, og noen søker seg til private opplæringstilbud. Fagtilbudet må fordeles slik at
fire opplæringssteder på best mulig måte kan gi elevene et bredt tilbud med mulighet
for valg og fordypning.
De to skolene skal planlegges for lang tid fremover. Behovet for opplæring og
kompetanse vil endre seg, og elevtallet kan bli annerledes enn SSB s
middelprognoser tilsier.
HKU vedtar hvert år kommende års opplæringstilbud. I det videre arbeidet må vi
derfor planlegge på kort og lang sikt. Vi tar utgangspunkt i det tilbud og elevtall
skolene har i dag, men vet at det vil bli endringer. Skolebygg må derfor kunne brukes
fleksibelt og være elastiske i forhold til skiftende elevtall og fagtilbud. Som
utgangspunkt for videre planleggingsarbeid foreslår vi følgende fordeling:
14
Eilert Sundt vgs
Eilert Sundt vgs
Bygg- anlegg
Elektrofag
Teknikk- og
ind.prod
5klasser
2 klasser
4 klasser
Helse- og
oppvekstfag
Flekkefjord vgs
Studiested Lyngdal
1 vg2
klasse(2x0,5klasse)
1 klasse vg1
2 klasser
3 klasser
2 Helse-oppvekst vg 1
2 vg2 Helsefag
3 Helse- oppvekstfag
vg 1
2 Vg 2 barneungd.arb.fag
1 vg1 service og
samferdsel,
2 Vg 2 IKTdriftsfag/salg, service
og sikkerhet
Service og samf
Rest og matfag
Design og
håndverksfag
Stud spes. Kunst,
design og
arkitektur
2 klasser
2,5 klasser
1,5 klasser
Studie.spes m
mediefag
3 klasser
Stud.spes
9 klasser
6 klasser
3.påbygg
Spesialunderv
1 klasse
2 klasser
Klasser/elevplasser
Totalt elevtall
Flekkefjord vgs,
studiested Kvinesdal
Arbeidstreningsklasser
for elever med
individuell
opplæringsplan innen
DH, TIP, El
Tilbud til elever med
behov for stor grad av
tilrettelegging*
20 klasser/463
+Spesialundervisning,
voksenopplæring
Arbeidstreningsklasser
for elever med
individuell
opplæringsplan innen
BA og HO
Arbeidstreningsklasser
for elever med
individuell
opplæringsplan innen
HO, RM, SS
10 klasser/150
+ spesialundervisning,
voksenopplæring
Arbeidstreningsklasser
for elever med
individuell
opplæringsplan innen
EL, TIP
Tilbud til elever med
behov for stor grad av
tilrettelegging*
17 klasser/420
+spesialundervisning,
voksenopplæring
510
165
465
165
10 klasser//150
+ spesialundervisning,
voksenopplæring
Det planlegges ut fra dette for 1305 elevplasser. Dette gir rom for vekst og tar høyde
for at alle klasser ikke fylles helt opp.
Karrieresenteret knyttes administrativt til Eilert Sundt vgs. Dagens lokalisering
videreføres.
Spesialundervisningstilbudet i Lister
Alle elever i videregående opplæring tas inn til et gitt utdanningsprogram. Det
planlegges derfor å opprette tilbud til elever som trenger spesialundervisning på alle
15
opplæringsstedene ved Eilert Sundt videregående skole og Flekkefjord videregående
skole. Dette bidrar til at flere elever med behov for spesialundervisning kan få et
tilbud i nærheten av eget hjemsted.
*Elever med sterkt nedsatt funksjonsevne (ref. Forskrift til Opplæringslova § 6-17
Fortrinnsrett for søkere med sterkt nedsatt funksjonsevne) har stort behov for
spesialkompetanse og fysisk tilrettelegging, og det bør etableres et spesielt
tilrettelagt tilbud (HT) for elever med utstrakt oppfølgingsbehov på hver skole. Disse
klassene bør legges til hovedskolene hvor det er flest elever slik at elevene
inkluderes der og bidrar til mangfold og gjensidig læring. Fylkeskommunen ønsker et
nært samarbeid med kommunene om dette tilbudet.
Kristiansandregionen
Prognose samlet antall 16-18 år i regionen
6060
6000
5800
5600
5561
5400
5427
5200
5000
4800
4680
2014
2015
2016
2017
2018
2019
2020
2021
2022
2023
2024
2025
2026
2027
2028
2029
2030
2031
2032
2033
2034
2035
2036
2037
2038
2039
2040
4600
5013
Fylkeskommunen planlegger å bygge ny skole på Tangvall som skal stå ferdig når
elevtallsveksten krever utvidelser i Kristiansandsregionen. Søgne kommune
planlegger å bygge ny ungdomsskole og Søgne videregående skole trenger nye
lokaler til undervisningen innen naturbruk før elevtallsveksten kommer etter 2024.
Det er derfor ønskelig at ny skole på Tangvall planlegges i to byggetrinn. Samtlige
høringsinnspill støtter forslaget om trinnvis utbygging. En høringsinstans bemerker at
det vil kunne være økonomisk besparende med en samlet utbygging. Øvrige innspill
støtter den fremlagte tidsplanen og de forslag som høringsnotatet inneholdt.
Flere så verdien av å vurdere om en ny videregående skole på Tangvall skal
samlokaliseres med kommunens nye ungdomsskole og andre tilbud som etableres i
tilknytning til den. Fellesarealer for ungdomsskolen og den videregående skolen som
for eksempel kantine, bibliotek og kroppsøvingslokaler vil kunne gi sambruksfordeler
og må vurderes opp mot de erfaringer som er gjort ved ungdomskoler/videregående
skoler som er samlokalisering. Søgne Arbeiderparti minner om at det bør sikres at de
yngste elevene på ungdomskolen trenger et trygt læringsmiljø om de skal være
sammen med 18-19åringer.
16
Fylkeskommunens planer for videreutvikling av utdanningsprogram naturbruk støttes
av flere, og det understrekes at en dreining i retning av miljørettede utdanningsveier
er viktig. Det etableres en arbeidsgruppe som utreder hva som er fremtidsrettet
innhold i dette utdanningsprogrammet. Arbeidsgruppen legger planer for innhold og
organisering av naturbruksopplæringen i Vest-Agder. Et overordnet mål er å gi
elevene/lærlingene yrkeskompetanse som fører til økt, bærekraftig matproduksjon og
utvikling innen energi-, miljø- og klimarelaterte fagområder. Gruppen vurderer også
nye modeller for agronomutdanning blant andre modellen som er under utprøving
med to år i skole og to års læretid innen valgt fordypningsområde. Innen enkelte
fagområder som f.eks. anleggsgartnerfaget kan det vurderes modeller som
innebærer at skole og opplæring i bedrift fordeles slik at elevene har det meste av
læretiden i bedrift utenom vintersesongen. Naturbruk og Vg3 naturforvaltning skal
også gi grunnlag for høyere utdanning innen aktuelle fagområder.
Opplæringen for elever med behov for spesialundervisning innen naturbruk
organiseres slik at alle elever inkluderes i elevfellesskapet ved skolen på Tangvall.
Spesialundervisning kan gis ved ny skole på Tangvall, på ulike aktuelle
praksisarealer og ved Søgnetunet. Elevenes individuelle opplæringsplan vil definere
hvor opplæringen gis.
Læreplanen i naturbruk gir rom for en bredt anlagt opplæring og for spissing av
tilbudet innen enkelte områder. Innholdet i naturbruksopplæringen som Vest-Agder
skal tilby, vil være avgjørende for de lokalitetene og praksisarealene skolen vil ha
behov for og derfor være utgangspunkt for byggetrinn 1 og utviklingen av
Søgnetunet.
Parallelt med planlegging av byggetrinn 1, vil en arbeide med planene for
videreutvikling av Søgnetunet som praksisarena for naturbruk. Det vil samtidig
vurderes hvordan en skal ta i bruk også andre opplæringssteder. Flere
høringsinstanser påpeker behovet for bedre ventilasjon og tilrettelegging for de
ansatte på Søgnetunet i nær fremtid slik at arbeidsmiljøet blir godt i årene fram til
renovasjon/nybygg er ferdig.
Byggetrinn 2 vil inngå i planarbeidet nå slik at en ferdigbygd ny videregående skole
for 600 elever gir en god helhetlig løsning. Det må reguleres tilstrekkelig arealer for
en fleksibel skoleutvikling i Søgne. Byggetrinn 2 detaljprosjektertes med tanke på
ferdigstillelse i 2024-2025. Det skal bygges en kombinert videregående skole for til
sammen 600 elever.
Utviklingen innen de ulike næringene skjer raskt og økonomiske konjunkturer vil
påvirke samfunnets kompetansebehov. Befolkningsmønsteret kan endre seg, og
elevenes søkning til videregående skole vil kunne være annerledes enn i dag når
detaljplanleggingen av byggetrinn 2 gjennomføres. Vi må også ta høyde for nye
nasjonale bestemmelser om fagtilbud og læreplaner. Det vil derfor kunne bli aktuelt
med justeringer i antall klasser innen de aktuelle opplæringstilbudene og nye
opplæringstilbud.
Ingen høringsinstanser har innvendinger mot disse utviklingsplanene.
Fra 2025 fram mot 2030 vil ikke ny videregående skole på Tangvall dekke hele
behovet for nye elevplasser i Kristiansandsregionen. Det er imidlertid ledig kapasitet
17
ved de videregående skolene i Kristiansand og Vennesla, og Kvadraturen
skolesenter og Tangen videregående skole ønsker å styrke sitt læringsmiljø ved å
tilføres flere klasser innen studiespesialiserende utdanningsprogram og Vågsbygd
videregående skole melder at yrkesfaglige tilbud vil bedre mangfoldet ved skolen.
Etter planperioden 2015-2030 vil elevtallet fortsatt øke. Tilflytningen til Søgne og
Songdalen blant annet som følge av ny E39, er uforutsigbar og det er derfor viktig at
arealene som avsettes til ny skole gir rom for byggetrinn 3 når søkningen tilsier
videre utbygging.
Erverv av nye arealer i tilknytning til videregående skoler i Kristiansand vurderes
også ved aktuelle tilbud i markedet.
Samlet tidsplan
Arbeidet med planlegging av utvidelser og oppgradering i Lister og
Kristiansandsregionen må ta hensyn til elevtallsveksten, kapasiteten til oppfølging av
plan og byggearbeider og til fylkeskommunens vedtatte investeringsrammer.
Ut fra de konkrete behov vi kjenner ved de ulike opplæringsstedene foreslås det å
prioritere tilbudet innen naturbruk ved Søgne videregående skole og endringene i
Lister først. Mange høringsinstanser er opptatt av at prosessene i Lister
gjennomføres så raskt som mulig. Det skal etableres to skoler med egen rektor og
skoleledelse, bygg skal renoveres og det er behov for nybygg. Mange
høringsinstanser er opptatt av at opplæringen på Lista forsetter som nå fram til
studiestedet kan flytte samlet. Flere anmoder om at det etableres to skoler fra
skoleåret 2016-2017. Det vurderes hvilke tilbud som kan flyttes uten vesentlig
ombygging på de fire opplæringsstedene og når dette bør skje. Forslagene legges
fram for politisk behandling i forbindelse med tilbudsstruktursaken i oktober 2015.
Oppgradering av lokalitetene ved opplæringsstedene startes opp og gjennomføres
så raskt det lar seg gjøre. Planlegging av nybygg ved Eilert Sundt vgs. prioriteres slik
at aktuelle tilbud ved Lista vgs. kan etableres der de skal så snart dette er praktisk
mulig.
Planlegging
2015-2018 Tangvall 1+2
(Arbeidsgruppe "Tangvall", rom- og
funksjonsprogram, plan- og
designkonkurranse, skisseprosjekt,
forprosjekt)
Søgnetunet (Arbeidsgruppe "naturbruk",
innholdet i naturbruksopplæringen)
Eilert Sundt og Lyngdal
Kvinesdal og Flekkefjord
(Begge skolene: Arbeidsgruppe "etablering
av to skoler i Lister", rom- og
funksjonsprogram, skisseprosjekt)
18
Bygningsmessige tiltak
Tangvall 1 (samordnes
med fremdrift for ny
grunnskole)
Søgnetunet
Eilert Sundt
Lyngdal
Kvinesdal
Flekkefjord
2019-2022 Tangvall 2
Utvidelse av elevplasser i Kristiansand og
Vennesla
2023-2027 Utvidelse av elevplasser i Kristiansand og
Vennesla
2028-2030 Utvidelse for ny elevtallsvekst neste
planperiode
Tangvall 1
Eilert Sundt
Lyngdal
Kvinesdal
Flekkefjord
Tangvall 2
Tilpasning for nye
elevplasser i Kristiansand
og Vennesla
Tilpasning for nye
elevplasser i Kristiansand
og Vennesla
Økonomiske konsekvenser
Drifts- og investeringskostnader legges til grunn for beregning av de planlagte
tiltakene. Arbeidet med disse beregningene kan starte når en nå ser hvilke klasser
som skal være på hvert opplæringssted. Ulike utdanningsprogram koster forskjellig,
og måten vi organiserer opplæringen på er avgjørende for driftskostnadene. De
foreslåtte endringene vil føre til bedre utnyttelse av midlene fordi opplæringstilbud
som samles på ett sted vil føre til bedre utnyttelse av elevplassene i hver klasse.
Utstyr til opplæringen vil også utnyttes bedre når flere elever benytter samme utstyr.
Administrasjons- og ledelsesressursen, merkantile funksjoner, bibliotek og IKT vil
kunne utnyttes bedre ved færre opplæringssteder. Vi viser til beregninger i
høringsnotatet for Skolebruksplan for Vest-Agderskolen frem mot 2030. Ved to skoler
med fire opplæringssteder i Lister, vil en kunne forvente effektiviseringsgevinst ved
bedre oppfylling i klassene, bedre utnyttelse av bygg og utstyr, mer effektiv
ledelsesstruktur og innsparing når bygningene på Lista fraflyttes.
Investeringsrammen i inneværende økonomiplanperiode:
2015
2016
2017
2018
50 mill
60 mill
100 mill
100 mill
SUM
310 mill
Investeringsrammen er kun et uttrykk for hvilke beløp som er mulig å realisere i de
enkelte årene og ikke en konkret investeringsplan. Økonomiplanen rulleres hvert år,
først gjennom innspill av strategisk karakter, som behandles politisk før sommerferien
hvert år. Videre fylkesrådmannens forslag til økonomiplan med politisk behandling før
jul hvert år. Det nedsettes flere arbeidsgrupper som skal utarbeide konkrete forslag
om organisering, utbygging og oppgradering. Resultatene av dette
planleggingsarbeidet vil danne grunnlag for nye arealberegninger og
kostnadsmessige vurderinger.
I det videre prosjektarbeidet vil skolens ansatte, sammen med arkitekter, rådgivere
og skoleeier ytterligere detaljere hva som skal bygges. Først et rom- og
funksjonsprogram, så et skisseprosjekt med påfølgende forprosjekt og til slutt
detaljprosjektering og bygging. Mellom hver fase fremmes det en politisk sak, hvor
løsninger og budsjetter presenteres. Dette danner igjen grunnlag for den årlige
19
rulleringen av økonomiplanen. Etter hvert som planarbeidet konkretiseres vil en
komme tilbake med forslag til økonomiske prioriteringer.
I Søgne og Farsund er en rask avklaring av tomtespørsmålet viktig. Dette arbeidet
pågår i samarbeid med de respektive kommuner.
Arbeidet som er foreslått gjennomført i økonomiplanperioden 2015-2018, planlegges
realisert innenfor overnevnte investeringsramme. Ytterlig ny- og ombygg etter 2018
forutsetter en økt investeringsramme.
Kristiansand, 3. mars 2015
fylkesrådmann
avdelingsleder/enhetsleder
20
8/15 Tilstandsrapport for videregående opplæring
Arkivsak-dok.
Saksbehandler
15/03867-1
Ole Kristian Eivindson
Saksgang
1 Yrkesopplæringsnemnda
2 Hovedutvalg for kultur og utdanning
3 Fylkestinget
Møtedato
17.03.2015
24.03.2015
21.04.2015
Saknr
6/15
15/15
8/15
Saksordfører: Thor Jørgen Tjørhom
Hovedutvalg for kultur og utdanning har behandlet saken i møte 24.03.2015 sak
15/15
Vedtak
1. Dagens måltall på 77 pst fullført og bestått endres til måltall som inkluderer elever
med består planlagt grunnkompetanse, samt et økt ambisjonsnivå. Nytt måltall
utredes i forbindelse med økonomiplan 2016.
2. Anbefalingene i strategisk notat utdanning, vedtatt i Regionplan Agder, Strategisk
plan for videregående opplæring og tilstandsrapport for 2014 legges til grunn for
det videre arbeidet for økt gjennomføring i videregående opplæring i Vest-Agder.
3. Undervisningskvalitet og tilpasset opplæring
Kvaliteten i klasserommet er avgjørende, en stadig bedre opplæring tilpasset den
enkelte elev fører til at elevene lærer mer. Arbeidet videreføres i 2015, med
hovedvekt på bedre tilpasset opplæring og redusert bruk av spesialundervisning.
4. Opplæring i bedrift
- Arbeidet med samfunnskontrakten intensiveres ytterligere, bl.a gjennom en
lokal samfunnskontrakt på Agder. Flere læreplasser må skaffes, og
fagopplæring i skole må rekruttere flest mulig kvalifiserte søkere som ikke har
fått tilbud om læreplass.
- Omfanget av lærlinger som ikke får fagbrev innenfor normert tid må kartlegges
grundig. Nødvendige tiltak må settes inn.
5. Tettere oppfølging
Hver enkelt elev skal ha en tett og god oppfølging. Den viktigste jobben gjøres av
Skolene og den enkelte lærer, som er tett på den enkelte elev. Systemet for
oppfølging av elever som ikke består fag må bli sømløst, slik at alle elever uten
bestått fanges opp umiddelbart, tilbys og gjennomfører forberedende kurs før ny
eksamen.
Møtebehandling
Rådgiver Ole Kristian Eivindson orienterte om saken.
21
Votering
Fylkesrådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt.
Yrkesopplæringsnemnda har behandlet saken i møte 17.03.2015 sak 6/15
Vedtak
1. Dagens måltall på 77 pst fullført og bestått endres til måltall som inkluderer elever
med består planlagt grunnkompetanse, samt et økt ambisjonsnivå. Nytt måltall
utredes i forbindelse med økonomiplan 2016.
2. Anbefalingene i strategisk notat utdanning, vedtatt i Regionplan Agder, Strategisk
plan for videregående opplæring og tilstandsrapport for 2014 legges til grunn for
det videre arbeidet for økt gjennomføring i videregående opplæring i Vest-Agder.
3. Undervisningskvalitet og tilpasset opplæring
Kvaliteten i klasserommet er avgjørende, en stadig bedre opplæring tilpasset den
enkelte elev fører til at elevene lærer mer. Arbeidet videreføres i 2015, med
hovedvekt på bedre tilpasset opplæring og redusert bruk av spesialundervisning.
4. Opplæring i bedrift
- Arbeidet med samfunnskontrakten intensiveres ytterligere, bl.a gjennom en
lokal samfunnskontrakt på Agder. Flere læreplasser må skaffes, og
fagopplæring i skole må rekruttere flest mulig kvalifiserte søkere som ikke har
fått tilbud om læreplass.
- Omfanget av lærlinger som ikke får fagbrev innenfor normert tid må kartlegges
grundig. Nødvendige tiltak må settes inn.
5. Tettere oppfølging
Hver enkelt elev skal ha en tett og god oppfølging. Den viktigste jobben gjøres av
Skolene og den enkelte lærer, som er tett på den enkelte elev. Systemet for
oppfølging av elever som ikke består fag må bli sømløst, slik at alle elever uten
bestått fanges opp umiddelbart, tilbys og gjennomfører forberedende kurs før ny
eksamen.
Møtebehandling
Ole Kristian Eivindsson orienterte om saken.
Votering
Yrkesopplæringsnemnda gikk enstemmig inn for fylkesrådmannens forslag til vedtak.
Kristiansand, den 9. april 2015
Terje Damman
fylkesordfører
22
Fylkesrådmannens forslag til vedtak
1. Dagens måltall på 77 pst fullført og bestått endres til måltall som inkluderer elever
med består planlagt grunnkompetanse, samt et økt ambisjonsnivå. Nytt måltall
utredes i forbindelse med økonomiplan 2016.
2. Anbefalingene i strategisk notat utdanning, vedtatt i Regionplan Agder, Strategisk
plan for videregående opplæring og tilstandsrapport for 2014 legges til grunn for
det videre arbeidet for økt gjennomføring i videregående opplæring i Vest-Agder.
3. Undervisningskvalitet og tilpasset opplæring
Kvaliteten i klasserommet er avgjørende, en stadig bedre opplæring tilpasset den
enkelte elev fører til at elevene lærer mer. Arbeidet videreføres i 2015, med
hovedvekt på bedre tilpasset opplæring og redusert bruk av spesialundervisning.
4. Opplæring i bedrift
- Arbeidet med samfunnskontrakten intensiveres ytterligere, bl.a gjennom en
lokal samfunnskontrakt på Agder. Flere læreplasser må skaffes, og
fagopplæring i skole må rekruttere flest mulig kvalifiserte søkere som ikke har
fått tilbud om læreplass.
- Omfanget av lærlinger som ikke får fagbrev innenfor normert tid må kartlegges
grundig. Nødvendige tiltak må settes inn.
5. Tettere oppfølging
Hver enkelt elev skal ha en tett og god oppfølging. Den viktigste jobben gjøres av
Skolene og den enkelte lærer, som er tett på den enkelte elev. Systemet for
oppfølging av elever som ikke består fag må bli sømløst, slik at alle elever uten
bestått fanges opp umiddelbart, tilbys og gjennomfører forberedende kurs før ny
eksamen.
Vedlegg
Tilstandsrapport for videregående opplæring
23
Bakgrunn for saken
Tilstandsrapport for videregående opplæring er en del av det nasjonale kvalitetsvurderingssystemet, og er forankret i § 13-10 i opplæringsloven. Skoleeier har
ansvaret for kvaliteten i opplæringen. Tilstandsrapporten skal analysere og vurdere
kvaliteten i opplæringen, og bidra til at styringsorganene i fylkeskommunen har et
bevisst og kunnskapsbasert forhold til kvaliteten i opplæringen.
Saksopplysninger
Resultater for gjennomføring for årskullet som begynte i videregående opplæring
høsten 2008, viser at 73,7 prosent av elevene i de fylkeskommunale skolene hadde
bestått videregående opplæring innen 1. oktober 2013. Dette er en forbedring på to
prosentpoeng fra året før. Resultatet er betydelig bedre enn landssnittet. Med
utfordrende levekår, grunnskolepoeng under landssnittet og en høy andel elever på
yrkesfag, må resultatet betraktes som svært godt. Opplæringsbidraget i
videregående skole og bedriftsopplæringen med henblikk på gjennomføring er
betydelig.
Underlagsmateriale kan tyde på økt gjennomføring også ved de neste to målingene,
for 2009- og 2010-kullene. For senere årskull er det utfordringer, blant annet som
følge av flere ungdommer uten læreplass.
Potensiale til videre forbedring er imdilertid betydelig. Bedre inntakspoeng, bedre
opplæring, bedre kvalitet i oppfølgingen av elever uten bestått i fag samt bedre
gjennomstrømning innenfor fagopplæring gjør at det er potensiale til at nærmere 85
prosent av elevene kan bestå videregående opplæring i henhold til planlagt
kompetanse innen 2020. I disse tallene ligger også ca 3-4 prosent som planlegger for
grunnkompetanse (arbeidslivs- og hverdagslivstrening samt lærekandidater). God
systematikk og forbedrete strukturer vil være sentralt i dette arbeidet, og vil kreve
enda større kvalitet i alle ledd innenfor videregående opplæring.
Læringsutbytte
Eksamensresultatene er ujevne, men i hovedsak noe under landssnittet. Det er
fortsatt noen forskjeller mellom skoler og innad i skolene. Skolene har nå startet et
arbeid hvor de mer systematisk analyserer egne resultater ut fra hva som kan
forventes. Disse analysene og vurderingene brukes i arbeidet med å forbedre
opplæringen. Det er for tidlig å vurdere effekten av resultatvurderingen.
Læringsmiljø
Læringsmiljøet i Vest-Agder skolen er godt. Færre elever mobbes og opplever
krenkelser. Resultatene på flere andre indikatorer viser betydelige forbedringer. Dette
kan i hovedsak forklares med endringer i rekkefølge på svaralternativene på
spørsmål innenfor disse indikatorene. I 2013 var det noe variasjon om det mest
positive eller mest negative svaralternativet kom først. I 2014 hadde alle
spørsmålene det mest positive svaralternativet først.
Vurderinger
Gjennomføringsgraden i videregående opplæring i Vest-Agder er god når vi måler
andel fullført og bestått i et årskull, både i forhold til nasjonalt snitt og egen utvikling.
24
Resultatene omhandler imidlertid elever og lærlinger som ikke er i opplæringen i dag.
Dagens arbeid knyttet til økt gjennomføring må derfor gjøres med høyere kvalitet og
større grad av presisjon.
Økt gjennomføring vil kreve ulike tilnærminger. Elevens forutsetninger fra
grunnskolen er avgjørende for om de består eller ikke. Det vil være nødvendig med
et tett og godt samarbeid med kommunale skoleeiere slik at elevene er best mulig
forberedt i møte med videregående opplæring. Mange av kommunene arbeider
systematisk og godt med økt læring for elevene. Nesten halvparten av ungdommene
i et årskull bor i Kristiansand. Forbedring i grunnskolepoengene her gir et godt
fundament for økt gjennomføring fem år frem i tid.
Den viktigste jobben gjøres ute i de videregående skolene. Stadig flere skoler har
initiert gode prosesser på samarbeid mellom lærere og knyttet til elevenes læring,
forankret i ledende utdannignsforskning. Gode eksempler tyder på pedagogisk
utvikling. Forskjellene mellom og innad i skoler er fortsatt stort. Et videre trykk på
dette arbeidet bør bidra til bedre gjennomføring.
Punktene nevnt over handler om pedagogisk utvikling. Strukturelle forbedringer
bidrar også til økt gjennomføring. Vest-Agder fylkeskommune har oversikt over elever
som ikke består. Støtteapparatet som skal aktiveres hvis en elev avviker fra forventet
progresjon fungerer imidlertid fortsatt ikke godt nok. Kvaliteten i fylkeskommunens
systemer må være så god at alle elever med ikke bestått i fag får muligheten til å
tette hullene sine, samt at de får intensivkurs for å være best mulig forberedt til
eksamen. Fanges hver enkelt elev uten bestått i fag opp, vil det øke
gjennomføringsgraden.
Ca to tredjedeler av søkerne får læreplass. I tillegg velger flere ungdommer å takke ja
til fagopplæring i skole. Det er imidlertid fortsatt for mange som ikke har et tilbud å gå
til høsten etter avsluttet Vg2 på yrkesfag. Fylkeskommunen arbeider systematisk slik
at alle ungdommene som avslutter Vg2 på yrkesfag har et tilbud de kan gå til når
høsten starter. En konsekvens av dette arbeidet vil være flere lærekontrakter eller
flere ungdom på fagopplæring i skole.
Videre bruker lærlingene for lang tid på å bestå opplæringen i bedrift, og en betydelig
andel gjennomfører læretiden uten å få fagbrev. Om en ungdom avviker fra forventet
progresjon må det aktiviseres et støtteapparat også for lærlingene. Dette arbeidet må
styrkes. Bare innenfor opplæring i bedrift er det et samlet potensiale opp mot fem
prosent i et gjennomføringsperspektiv.
En samlet vurdering av gjennomføringsarbeidet i Vest-Agder viser mye bra.
Videregående opplæring har et betydelig skolebidrag. Potensiale til videre forbedring
er imdilertid reelle. Bedre inntakspoeng, bedre opplæring, bedre kvalitet i
oppfølgingen av elever uten bestått i fag samt bedre gjennomstrømning innenfor
fagopplæring gjør at det er potensiale til minst 85 prosent bestått videregående
opplæring i henhold til planlagt kompetanse innen 2020. I disse tallene ligger også ca
3-4 prosent som planlegger for grunnkompetanse (AT/HT og lærekandidater).
Andelen som slutter bør ikke overstige 10 pst. God systematikk og forbedrete
strukturer er sentralt i dette arbeidet, og vil kreve enda større kvalitet i alle ledd
innenfor videregående opplæring.
25
Økonomiske konsekvenser
Økonomiske konsekvenser som følge av funnene i tilstandsrapporten er ikke
behandlet. Vest-Agder fylkeskommune har imidlertid ambisiøse mål for videregående
opplæring. Det er krevende å øke andelen fullført og bestått utover
hovedgruppen. Ikke minst vil det komme kostnader knyttet til flere læreplasser i
bedrift og fagopplæring i skole. I tillegg vil de siste prosentene kreve en tettere
oppfølging i hele opplæringsløpet.
Kristiansand, 4. mars 2015
fylkesrådmann
avdelingsleder/enhetsleder
26
9/15 Elev- og lærlingombudets årsmelding for 2014
Arkivsak-dok.
Saksbehandler
15/04078-1
Saksgang
1 Hovedutvalg for kultur og utdanning
2 Administrasjonsutvalget
3 Fylkesutvalget
4 Fylkestinget
5 Yrkesopplæringsnemnda
6 Råd for mennesker med nedsatt
funksjonsevne i Vest-Agder
Møtedato
24.03.2015
26.03.2015
07.04.2015
21.04.2015
30.04.2015
19.05.2015
Saknr
21/15
5/15
37/15
9/15
7/15
Saksordfører: Johan Fredric Berntsen
Fylkesutvalget har behandlet saken i møte 07.04.2015 sak 37/15
Fylkesutvalget rår fylkestinget til å treffe slikt vedtak
Elev- og lærlingombudet i Vest-Agders årsmelding for 2014 tas til orientering
Votering
Fylkesrådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt.
Hovedutvalg for kultur og utdanning har behandlet saken i møte 24.03.2015 sak
21/15
Vedtak
Elev- og lærlingombudet i Vest-Agders årsmelding for 2014 tas til orientering
Votering
Fylkesrådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt.
Administrasjonsutvalget har behandlet saken i møte 26.03.2015 sak 5/15
Vedtak
Elev- og lærlingombudet i Vest-Agders årsmelding for 2014 tas til orientering
Votering
Fylkesrådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt.
Kristiansand, den 9. april 2015
Terje Damman
fylkesordfører
27
Med dette leverer Elev- og lærlingombudet årsmeldingen for 2014.
Fylkesrådmannens forslag til vedtak
Elev- og lærlingombudet i Vest-Agders årsmelding for 2014 tas til orientering
Vedlegg
Elev- og lærlingombudets årsmelding for 2014
28
Bakgrunn for saken
I tråd med Elev- og lærlingombudets mandat legges ombudets årsmelding for 2014
frem for politisk behandling.
Kristiansand, 12. mars 2015
fylkesrådmann
avdelingsleder/enhetsleder
29
10/15 Årsregnskap 2014 og årsberetning 2014
Arkivsak-dok.
Saksbehandler
14/28066-64
Lise Solgaard
Saksgang
1 Hovedutvalg for kultur og utdanning
2 Hovedutvalg for samferdsel, areal og miljø
3 Administrasjonsutvalget
4 Fylkesutvalget
5 Fylkestinget
Møtedato
24.03.2015
25.03.2015
26.03.2015
07.04.2015
21.04.2015
Saknr
9/15
21/15
1/15
22/15
10/15
Saksordfører: Thore Westermoen
Fylkesutvalget har behandlet saken i møte 07.04.2015 sak 22/15
Fylkesutvalget rår fylkestinget til å treffe slikt vedtak
1. Fylkestinget godkjenner Vest-Agder fylkeskommunes driftsregnskap for 2014.
Regnskapsmessig resultat for 2014 er 61,5 mill. kr.
2. Fylkestinget godkjenner Vest-Agder fylkeskommunes investeringsregnskap for
2014. Fylkestinget godkjenner finansiering av årets investeringsutgifter som
endelig.
3. Fylkeskommunens likviditet i 2014 anses som tilfredsstillende.
4. Årsberetningen for 2014 tas til orientering.
5. Fylkestinget vil i samsvar med tidligere vedtak benytte 48,4 mill. kr av årets
mindreforbruk til inndekning av positivt premieavvik for 2014. Premieavviket
utgiftsføres i 2015. Beløpet tilføres budsjettområde Premieavvik pensjon (org 3625*).
6. Fylkestinget viderefører tidligere vedtatte prinsipp om mer- og mindreforbruk til
seksjoner og enheter.
For Tangen vgs har man over flere år hatt mindreforbruk ved regnskapsavsluttingen.
Det fremlegges en vurdering for HKU som utdyper eventuelle konsekvenser av dette
sett i forhold til undervisningskvaliteten.
I etterkant av denne vurderer HKU hvorvidt undervisningskvaliteten skal styrkes,
alternativt at skolens årlige budsjettramme kan nedjusteres noe.
Del av merforbruket ved Søgne vgs, 2.0 mill (som egentlig er fra tidligere år)
overføres ikke.
7. Fylkestinget foretar en budsjettregulering vedr. overføring av ubundne driftsfond
(øremerkede tilskudd) fra 2014 til 2015. Reguleringen vil ikke ha noen netto virkning
på budsjettet.
30
8. Fylkestinget godkjenner overføring av ubrukte midler i investeringsregnskapet og
behov for ytterligere finansiering, 12,7 mill. kr som spesifisert i vedlegg 2.
Lånerammen økes tilsvarende med 12,7 mill. kr.
9. Fylkestinget overfører 3 mill. kr av årsresultatet til disposisjonsfond.
10. Det foretas en gjennomgang av driften av opplæringskontorene.
Målet med gjennomgangen er å se om kontorene drives i tråd med intensjonene
om å få flest mulig elever ut i lære.
11. Ved gjennomgang av lønnspolitikken ber fylkestinget om at utilsiktede
lønnsforskjeller kvinner og menn rettes opp.
12. Fylkestinget ber om at tidligere igangsatte tiltak for å minske bruk av ufrivillig
deltid i fylkeskommunen (elektronisk modulverktøy s. 69) gjeninnføres.
Møtebehandling
Økonomisjef Lise Solgaard orienterte om saken
De ble omdelt et dokument med korreksjon side 19 i Regnskaper 2014.
Representanten Sally Vennesland (H) fremmet følgende alternative forslag til
punkt 6:
Fylkestinget viderefører tidligere vedtatte prinsipp om mer- og mindreforbruk til
seksjoner og enheter.
For Tangen vgs har man over flere år hatt mindreforbruk ved regnskapsavsluttingen.
Det fremlegges en vurdering for HKU som utdyper eventuelle konsekvenser av dette
sett i forhold til undervisningskvaliteten.
I etterkant av denne vurderer HKU hvorvidt undervisningskvaliteten skal styrkes,
alternativt at skolens årlige budsjettramme kan nedjusteres noe.
Vennesland fremmet også følgende alternative forslag til punkt 9:
Fylkestinget overfører 5 mill kr av årsresultatet til disposisjonsfond.
Representanten Toril Runden (Ap) femmet følgende forslag til nye punkt 10, 11,
12 og 13, som gjelder videregående skoler:
10. Alt mindreforbruk settes et eget driftsfond.
11. Disponering over driftsfondet legges fram til politisk behandling.
12. Budsjettmodellen for videregående utdanning gjennomgås og legges fram til
politisk behandling.
13. Det foretas en gjennomgang av driften av opplæringskontorene.
Målet med gjennomgangen er å se om kontorene drives i tråd med intensjonene
om å få flest mulig elever ut i lære.
Representanten Runden fremmet også følgende forslag til nye punkt 14 og 15,
disse er generelle:
14. Ved gjennomgang av lønnspolitikken ber fylkestinget om at utilsiktede
lønnsforskjeller kvinner og menn rettes opp.
15. Fylkestinget ber om at tidligere igangsatte tiltak for å minske bruk av ufrivillig
deltid i fylkeskommunen (elektronisk modulverktøy s. 69) gjeninnføres.
31
Representanten Oddny Omdal (KrF) fremmet følgende tilleggsforslag til punkt
6:
Del av merforbruket ved Søgne vgs, 2.0 mill (som egentlig er fra tidligere år)
overføres ikke.
Votering
Punkt 1-5 og 7-8 i fylkesrådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt.
Ved alternativ votering mellom innstillingen og Høyres forslag til punkt 6 og 9, fikk
innstillingen 5 stemmer (Ap, FrP), mens Høyres forslag fikk 6 stemmer. Det ble
dermed vedtatt.
KrFs forslag ble vedtatt med 6 mot 5 stemmer (FrP, Ap).
Aps forslag til punkt 10, 11 og 12 falt med 8 mot 3 stemmer (Ap).
Punkt 13 ble vedtatt med 6 mot 5 stemmer (H, KrF).
Punkt 14 og 15 ble enstemmig vedtatt.
Hovedutvalg for kultur og utdanning har behandlet saken i møte 24.03.2015 sak 9/15
Vedtak
Hovedutvalget for kultur og utdanning tar årsavslutningssaken for 2014 til orientering,
for den del som gjelder hovedutvalgets del av saken.
Møtebehandling
Økonomisjef Lise Solgaard orienterte om saken.
Utvalgsleder fremmet følgende tilleggsforslag til punkt 9:
Deler av dette beløpet som skyldes mindreforbruk ved noen av skolene og pptjenesten, bør fortsatt tilhøre utdanningssektoren og prioriteres slik ved bruk av
disposisjonsfond.
Votering
Fylkesrådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt.
Utvalgsleders forslag ble ikke realitetsbehandlet, men følger protokollen.
Hovedutvalg for samferdsel, areal og miljø har behandlet saken i møte 25.03.2015
sak 21/15
Vedtak
Hovedutvalget for samferdsel, areal og miljø tar årsavslutningssaken for 2014 til
orientering, for den del som gjelder hovedutvalgets del av saken.
Møtebehandling
Lise Solgaard orienterte om saken.
Votering
Fylkesrådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt.
32
Administrasjonsutvalget har behandlet saken i møte 26.03.2015 sak 1/15
Vedtak
Administrasjonsutvalget tar årsavslutningssaken for 2014 til orientering og slutter seg
enstemmig til følgende uttalelse fra de tillitsvalgte:
De fellestillitsvalgte/hovedtillitsvalgte i Vest-Agder fylkeskommune har kommentert
sin bekymring vedrørende mer-/mindreforbruk på skolene i brev som følger saken
Årsregnskap 2014.
Saken ble behandlet i HKU 24.03.2015, hvor flere av de fellestillitsvalgte var til stede.
Flere politikere stilte spørsmål rundt mer-/mindreforbruk på skolene, og spørsmålene
ble etter vår oppfatning bare delvis besvart.
Siden det er såpas store forskjeller mellom skolene, og svarene fra administrasjonen
til dels var uklare når det gjelder årsaken til at noen skoler har et stort mindreforbruk,
ber vi som fellestillitsvalgte/hovedtillitsvalgte om at revisjonen foretar en
undersøkelse som kartlegger årsakene til at noen skoler kan gå med et så stort
mindreforbruk.
Møtebehandling
Michael Aune og Inge Hurv orienterte om saken.
Maj-Britt Thon Holljen (UNIO) fremmet forslag om følgende uttalelse på vegne
av fellestillitsvalgte/hovedtillitsvalgte til regnskapet for 2014 i Vest-Agder
fylkeskommune:
De fellestillitsvalgte/hovedtillitsvalgte i Vest-Agder fylkeskommune har kommentert
sin bekymring vedrørende mer-/mindreforbruk på skolene i brev som følger saken
Årsregnskap 2014.
Saken ble behandlet i HKU 24.03.2015, hvor flere av de fellestillitsvalgte var til stede.
Flere politikere stilte spørsmål rundt mer-/mindreforbruk på skolene, og spørsmålene
ble etter vår oppfatning bare delvis besvart.
Siden det er såpas store forskjeller mellom skolene, og svarene fra administrasjonen
til dels var uklare når det gjelder årsaken til at noen skoler har et stort mindreforbruk,
ber vi som fellestillitsvalgte/hovedtillitsvalgte om at revisjonen foretar en
undersøkelse som kartlegger årsakene til at noen skoler kan gå med et så stort
mindreforbruk.
Votering
Fylkesrådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt.
Forslag til uttalelse fra fellestillitsvalgte/hovedtillitsvalgte ble enstemmig vedtatt.
Kristiansand, den 9. april 2015
Terje Damman
fylkesordfører
33
Fylkesrådmannens forslag til vedtak
Hovedutvalget for kultur og utdanning, Hovedutvalget for samferdsel, areal og miljø
og Administrasjonsutvalget tar årsavslutningssaken for 2014 til orientering, for den
del som gjelder hovedutvalgets og administrasjonsutvalgets del av saken.
Fylkesutvalget og Fylkestinget:
1. Fylkestinget godkjenner Vest-Agder fylkeskommunes driftsregnskap for 2014.
Regnskapsmessig resultat for 2014 er 61,5 mill. kr.
1. Fylkestinget godkjenner Vest-Agder fylkeskommunes investeringsregnskap for
2014. Fylkestinget godkjenner finansiering av årets investeringsutgifter som
endelig.
3. Fylkeskommunens likviditet i 2014 anses som tilfredsstillende.
4. Årsberetningen for 2014 tas til orientering.
5. Fylkestinget vil i samsvar med tidligere vedtak benytte 48,4 mill. kr av årets
mindreforbruk til inndekning av positivt premieavvik for 2014. Premieavviket
utgiftsføres i 2015. Beløpet tilføres budsjettområde Premieavvik pensjon (org 3625*).
6. Fylkestinget overfører netto mindreforbruk på driftsbudsjettet på 1,2 mill. kr for
seksjoner og enheter som foreslått i saksfremlegget og vedlegg 1.
7. Fylkestinget foretar en budsjettregulering vedr. overføring av ubundne driftsfond
(øremerkede tilskudd) fra 2014 til 2015. Reguleringen vil ikke ha noen netto virkning
på budsjettet.
8. Fylkestinget godkjenner overføring av ubrukte midler i investeringsregnskapet og
behov for ytterligere finansiering, 12,7 mill. kr som spesifisert i vedlegg 2.
Lånerammen økes tilsvarende med 12,7 mill. kr.
9. Fylkestinget overfører 12 mill. kr av årsresultatet til disposisjonsfond.
Vedlegg
1. Mer- og mindreforbruk driftsregnskap
2. Ubrukte midler investeringsregnskap
3. Kommentarer til overføring av ubrukte midler og behov for finansiering i
investeringsregnskapet
4. Kommentar fra de fellestillitsvalgte til årsregnskapet
34
Bakgrunn for saken
Netto driftsresultat for Vest-Agder fylkeskommune i 2014 ble 129,8 mill. kr, 5,1 % av
brutto driftsinntekter. Dette relativt høye netto driftsresultatet skyldes et høyt positivt
premieavvik på pensjoner og høye overføringer til investeringsregnskapet. VestAgder fylkeskommunes driftsresultat ligger i 2014 godt over landsgjennomsnittet,
som er 3 %. Det regnskapsmessige mindreforbruket ble 61,5 mill. kr, og av dette
utgjør positivt premieavvik på pensjoner 48,4 mill. kr. Premieavviket må avsettes til
utbetaling i 2015.
Fylkeskommunens disposisjonsfond er etter 2014 på 36,4 mill. kr, eller 1,4 % av
driftsinntektene. Bare Troms, Finnmark og Vest-Agder har et disposisjonsfond på
mindre enn 2 %, og de øvrige fylkeskommunene ligger vesentlig over dette nivået.
Landsgjennomsnittet er 7,4 %. Fylkesrådmannen mener derfor at det er avgjørende
at de kommende år legges opp til at disposisjonsfondet styrkes. I årsavslutningen
foreslås det overført 12 mill. kr til disposisjonsfondet. 5 mill. kr av beløpet gjelder
delvis tilbakebetaling av lån til Hestmanden (for 2013 og 2104), mens 7 mill. kr er
overført mindreforbruk fra utdanningssektoren.
For ytterligere informasjon vises til Regnskaper 2014 med noter og Årsberetning for
2014.
Finansiering av investeringer
Investeringsregnskapet er gjort opp i balanse.
Positivt premieavvik i 2014 (vedtakspunkt 5)
Fylkeskommunen har et positivt premieavvik på pensjoner på 48,4 mill. kr i 2014.
Fylkesrådmannen foreslår videreføring av fylkestingets tidligere vedtak om å overføre
midler til 2015 for å dekke påfølgende års utgiftsføring av premieavvik.
Overføring av mer- og mindreforbruk (vedtakspunkt 6)
Vest-Agder fylkeskommune har i flere år hatt en praksis hvor driftsenhetenes mer- og
mindreforbruk ved regnskapsavslutningen overføres til påfølgende år. Prinsippet
innebærer at driftsenheter som i 2014 brukte mer penger enn budsjettrammen tilsa,
får en reduksjon i rammen for 2015. Tilsvarende får driftsenheter som ikke brukte
hele rammen sin i 2014, overført mindreforbruket til 2015 som en styrking.
Overføring av mer- og mindreforbruk har bidratt til god økonomistyring. Videre har
det medført at driftsenhetene ikke er nødt til å bruke opp rammene hvert år for å få
nytte av bevilget beløp. Dette gir også driftsenhetene mulighet til å se en større
anskaffelse over to år gjennom oppsparing det ene året som overføres til det neste.
Prinsippet er viktig for økonomistyringen i fylkeskommunen, blant annet fordi
skoleåret er avvikende fra regnskapsåret, og i forhold til budsjett vil det alltid være
visse periodiseringsavvik ved årsslutt. Det foreslås nå å gjøre en mindre endring i
dagens praksis, ved at driftsenhetene får beholde inntil 4 % av mindreforbruket. Det
resterende avsettes til disposisjonsfond, og den enkelte skole kan be om utløsning
av midlene gjennom året ved vedtak i fylkestinget.
Fagseksjonene i sentraladministrasjonen får også overført mer- og mindreforbruk
etter en nærmere vurdering av hva som er årsakene til avviket og hva det er
økonomisk rom for.
35
1. Folkevalgte, styrings- og kontrollorgan.
I 2014 hadde Politisk område et samlet forbruk på 18,3 mill. kr, som er et
mindreforbruk målt mot budsjett på 0,4 mill. kr (2 %). Innenfor de ulike
ansvarsområdene hadde Fylkesrevisjonen og Kontrollutvalget mindreforbruk på 0,4
mill. kr av et budsjett på 3,35 mill. kr, mens de politiske råd og utvalg samlet kom ut
med balanse. Hovedutvalg for samferdsel, areal og miljø fikk størst merforbruk,
tilsvarende 0,26 mill. kr (12 %). Mindreforbruket foreslås ikke overført til 2015.
2. Utdanning
Netto driftsutgifter i utdanningssektoren var 1091,6 mill. kr, en økning på 8,2 mill. kr
fra 2013 (0,76 %). Lønnsutgiftene utgjorde 853,9 mill. kr, og økte med 11,3 mill. kr fra
2013 (1,3 %). De viktigste årsakene til den moderate økningen er reduksjon i antall
klasser høsten 2014 på grunn av nedgang i elevtallet, samt innsparing ved streiken i
forbindelse med lønnsoppgjøret. Netto mindreforbruk fordeler seg på forskjellige
ansvarsområder som vist i vedlegg 1.
Regnskapsresultatet var forbedret fra 2013. Regnskapet for 2014 viste et samlet
mindreforbruk på 49,7 mill. kr, mens mindreforbruket i 2013 var 12,9 mill.
kr. Budsjettet for 2014 har blitt styrket på sentrale ansvar på grunn av flere års
merforbruk på kjøp og salg av elevplasser, lærlingtilskudd, prøvenemnder og til
barnevern på SMI-skolen. Disse budsjettpostene varierer og er uforutsigbare, og de
hadde alle mindreforbruk i 2014.
Fellespostene under utdanning, inkl. lønns- og prisreserve, hadde et samlet
mindreforebruk på 12,7 mill. kr. Redusert aktivitet i forbindelse med streiken og utsatt
virkningsdato for deler av lønnsoppgjøret som gjaldt konflikten, utgjorde om lag 10
mill. kr. Av dette fikk skolene beholde halvparten, og 3 mill. kr er brukt til HMS-tiltak
på skolene til utbedring av toalettanlegg. Reduksjon i antall klasser skoleåret 201415 er en annen årsak til mindreforbruket.
Inntak og skoleutvikling hadde mindreforbruk på 4,1 mill. kr. Av dette utgjør 1,9 mill.
kr kjøp og salg av opplæringsplasser i andre fylker. Det har vært mindre kjøp og mer
salg enn forutsatt. Budsjettposten ble økt med 4 mill. kr i 2014 på grunn av tidligere
underbudsjettering. Variasjoner i omfanget av kjøp og salg vanskeliggjør
forutsigbarhet.
1,3 mill. kr skyldes mindreforbruk til spesialundervisning til private videregående
skoler, blant annet på grunn av bedre tilpasset opplæring innenfor det ordinære
opplæringstilbudet.
Eksamensavvikling hadde mindreforbruk på 0,8 mill. kr. på grunn av lavere utgifter til
sensorhonorarer og økte egenandeler ved privatisteksamen. I tillegg har det vært
effektivisering gjennom økt samarbeid med andre fylkeskommuner.
Fagopplæring hadde mindreforbruk på 4,6 mill. kr som i hovedsak gjelder
tilskuddsmidler. Det har vært formidlet færre læreplasser i 2014 enn det som lå til
grunn for budsjettet.
36
SMI-skolen (sosiale og medisinske institusjoner)
Totalt mindreforbruk 2014
Merforbruk 2014
Overført mindreforbruk 2013
0,2 mill. kr
-1,4 mill. kr
1,6 mill. kr
1,0 %
-8,1 %
9,9 %
Mindreforbruket fra 2013 er investert i ny undervisningsbrakke og tjenestebil.
Behovet for opplæring på Lillebølgen har økt. All grunnskoleundervisning og
spesialpedagogisk hjelp til førskolebarn skal dekkes av barnas kommuner. Dette har
resultert i økte inntekter for SMI-skolen. Mindreforbruket i barnevernet er en del av
svingningene som kjennetegner området.
PP-tjenesten
Totalt mindreforbruk 2014
Mindreforbruk 2014 Overført mindreforbruk 2013
0,6 mill. kr
0,1 mill. kr
0,5 mill. kr
6,2 %
0,9 %
5,4 %
Noe av mindreforbruket er statlige midler fra Utdanningsdirektoratet til
kompetanseheving for PP-ledere i Vest-Agder. Mindreforbruket er planlagt til
investeringer i nye kontormøbler. I tillegg er revisjonen av kvalitetssystemet ISO 9001
en betydelig utgift.
Videregående skoler
De videregående skolene sto for 75 % av driftsutgiftene i utdanningssektoren i 2014.
Leieutgifter til skolebygg og rente- og avdragskostnader for investeringer i sektoren
er ikke medregnet. Skolenes driftsutgifter økte med 5,5 mill. kr fra 2013 (0,75 %).
Samlet mindreforbruk var 26,9 mill. kr.
Skolene hadde forbedret resultatet med til sammen 13,7 mill. kr sammenlignet med
2013. Resultatet på skolene varierte, og var for de fleste økt fra foregående år. De
største økningene var ved skoler som var berørt av streiken. Skolene fikk beholde
halvparten av innsparingen på 10 mill. kr til å kompensere for den opplæringen som
elevene mistet under streiken. Deler av disse midlene vil også bli brukt våren 2015.
Resten av innsparingen ble overført til lønns- og prisreserven. Mindreforbruket for
øvrig skyldes i hovedsak periodiseringer og effektiv utnyttelse av budsjettmidlene.
Vågsbygd videregående skole
Totalt mindreforbruk 2014
Mindreforbruk 2014
Overført merforbruk 2013
0,1 mill. kr
1,3 mill. kr
-1,4 mill. kr
0,1 %
2,2 %
-2,4 %
Innsparte streikemidler på 0,9 mill.kr ble avsatt på prosjekt til timer for elever som
mistet undervisning. Noe er igangsatt i 2014, mens resten kommer utover våren og
vil dermed påvirke resultatet i 2015.
Vennesla videregående skole
Totalt mindreforbruk 2014
Merforbruk 2014
Overført mindreforbruk 2013
1,5 mill. kr
-1,4 mill. kr
2,9 mill. kr
2,4 %
-2,2 %
4,6 %
Overføringen fra 2013 er brukt til diverse investeringer, utstyr og oppussinger.
Mindreforbruket skyldes innsparing på lønn og større refusjoner enn budsjettert, og
vil bli brukt til investering av maskiner og til vedlikehold.
37
Kvadraturen skolesenter
Totalt mindreforbruk 2014
Mindreforbruk 2014 Overført mindreforbruk 2013
2,8 mill. kr
0 mill. kr
2,8 mill. kr
1,8 %
0%
1,8 %
Mindreforbruket er fordelt med 1,4 mill. kr på videregående skole, 0,9 mill. kr på
kursvirksomheten og 0,2 mill. kr for fengselet og fagskolen. Skolens mindreforbruk
skyldes i hovedsak udisponerte prosjekt- og lønnsmidler til tettere oppfølging, samt
innsparte midler etter høstens streik. Mindreforbruket vil bli brukt til å forsterke
opplæringen i grupper samt til vedlikehold og utskifting av inventar og utstyr.
Tangen videregående skole
Totalt mindreforbruk 2014
Mindreforbruk 2014 Overført mindreforbruk 2013
10,9 mill. kr
3,7 mill. kr
7,2 mill. kr
9,5 %
3,3 %
6,2 %
Mindreforbruket er et resultat av at skolen jobber hardt for god utnyttelse av
budsjettmidlene, med fokus på planleggingsarbeid og ressursoppfølging.
Mindreforbruk på lønn er også knyttet opp mot avgang og permisjoner i
administrasjon/ledelse, som dels er løst med omorganisering av oppgaver.
Innsparing i forhold til streiken er 1 mill. kr. Mindreforbruket vil blant annet gå til
forskuttering/delfinansieing av eksternt lagerbygg for bygg- og anleggsteknikk. Videre
planlegger skolen å etablere realfag på studiespesialisering, etablere fysikk- og
kjemirom samt flere programfag.
Kristiansand katedralskole Gimle
Totalt mindreforbruk 2014
Mindreforbruk 2014 Overført mindreforbruk 2013
5,6 mill. kr
4,4 mill. kr
1,2 mill. kr
4,0 %
3,2 %
0,9 %
2,3 mill. kr av mindreforbruket er knyttet til Kristiansand karrieresenter og
voksenopplæringen. Kursaktiviteten på høsten har vært betydelig lavere enn tidligere
år. Skolens mindreforbruk på ca. 3 mill. kr er i hovedsak knyttet til at de fleste lærerne
var tatt ut i streik de tre første ukene av skoleåret. Det er gjennomført kurs for elever
som ble rammet av streiken, men dette har til nå i stor grad vært belastet den buffer
som hvert år legges inn til vikarer og ekstra tiltak. Mindreforbruket vil bli brukt
utskifting av elevpulter og stoler, samt til ekstraundervisning til elever som ble
rammet av streiken.
Søgne videregående skole
Totalt merforbruk 2014
Mindreforbruk 2014
Overført merforbruk 2013
-3,9 mill. kr
0,1 mill. kr
-4,0 mill. kr
-14,5 % %
0,4 %
-12,8 %
Skolen har gjennomført tiltak for å redusere kostnader ved hjelp av
arbeidstidsavtalen, og ved å redusere investerings- og vedlikeholdsutgifter. Kostnad
til ferdigstillelse av ridehall som ble anskaffet i 2013 utgjorde 0,4 mill. kr. Gårdsdriften
har hatt noe økte kostnader og reduserte inntekter i forhold til budsjett, og har vært
medvirkende at skolen ikke har kunnet redusere merforbruket.
Mandal videregående skole
Totalt mindreforbruk 2014
Mindreforbruk 2014
38
Overført mindreforbruk 2013
3,6 mill. kr
2,2 mill. kr
1,4 mill. kr
3,6 %
2,2 %
1,5 %
Den ordinære skoledriften hadde positivt avvik på 1,1 mill. kr. En del av beløpet
gjelder tilførte budsjettmidler som skal brukes våren 2015. I tillegg gjenstår det en
reserve i budsjettet til forventede ekstra utgifter i tilknytning til byggeprosjektet. 2,7
mill. kr av mindreforbruket gjelder midler til gjennomføringsklasser og til fagopplæring
i skole. Disse midlene er øremerkede budsjettoverføringer, og vil bli brukt i 2015.
Voksenopplæringen hadde merforbruk på 0,2 mill. kr. Mindreforbruket på den
ordinære skoledriften søkes overført til multimaskiner og digitale tavler.
Byremo videregående skole
Totalt mindreforbruk 2014
Mindreforbruk 2014 Overført mindreforbruk 2013
0,8 mill. kr
0,3 mill. kr
0,5 mill. kr
3,8 %
1,4 %
2,8 %
Skolen har hatt store investeringer ved bygging av Tungefoss undervisningskraftverk,
etablering av elektroavdeling og nytt ventilasjonsanlegg. I tillegg har skolen byttet ut
utstyr på avdelingen for teknikk og industriell produksjon av hensyn til HMS-krav.
Skolen har fått tilskudd til en del av disse investeringene. Det er overført regionale
midler til Tungefoss. Mindreforbruket søkes overført til fullføring av Tungefoss og til
opprusting av arbeidsutstyr.
Sirdal videregående skole
Totalt mindreforbruk 2014
Mindreforbruk 2014 Overført mindreforbruk 2013
0,8 mill. kr
0,3 mill. kr
0,5 mill. kr
8,2 %
3,0 %
5,7 %
Vakanse store deler av året i rektorstillingen og ubrukte overførte midler, er i stor
grad årsaken. Mindreforbruket planlegges brukt til utskifting av minibuss, digitale
tavler, kopimaskin og diverse idrettsutstyr. Det er også planer om å bruke midler til et
prosjekt med utvikle en profesjonell testlab gjennom et samarbeid mellom skolen,
kommunen og øvrige samarbeidspartnere.
Lister videregående skole
Totalt mindreforbruk 2014
Mindreforbruk 2014 Overført mindreforbruk 2013
4,6 mill. kr
2,6 mill. kr
2,0 mill. kr
3,1 %
1,8 %
1,3 %
En stor del av mindeforbruket skyldes tildelte midler i 2014 som skal brukes i 2015,
midler til karriersenteret og diverse prosjekter, utestående lønnsutbetalinger til
eksamen, og tiltak og utbedringer som er bestilt i 2014. Øvrig mindreforbruk
prioriteres blant annet til personalseminar, kurs og kompetanseutvikling og utbedring
av bygg.
Samlet mindreforbruk er 29,1 mill. kr ved driftsenhetene. Av dette foreslås
mindreforbruk opp til 4 % per driftsenhet, overført til 2015. Det resterende avsettes til
disposisjonsfond, og den enkelte skole kan be om utløsning av midlene gjennom året
ved vedtak i fylkestinget. Dette medfører at Sirdal videregående skole får overført 0,4
mill. kr, Tangen videregående skole får overført 4,6 mill. kr og PP-tjenesten får
overført 0,4 mill. kr. Øvrige driftsenheter får overført mer- og mindreforbruk slik det
fremkommer i vedlegg 1.
39
I tillegg overføres 1,4 mill. kr på lønns- og prisreserven. Dette er beløpet som er igjen
etter at øvrige resultatdisposisjoner er foretatt. Deler av mindreforbruket på lønn- og
prisreserven var i tertialrapportering i 2014 foreslått overført til 2015 for å
gjennomføre nødvendige HMS-tiltak ved skolene. Etter en grundig vurdering ved
skolene ble det utarbeidet en prioriteringsliste kostnadsberegnet til 7,5 mill. kr. På
grunn av den økonomiske situasjonen er det kun rom for å overføre 1,4 mill. kr.
Overføring av midler til oppstart og kompetanseheving av nye prøvenemder finner
fylkesrådmannen ikke rom for. Det må dermed omprioriteres midler innenfor
utdanningsbudsjettet for 2015 til dette formålet.
3. Tannhelse
Totalt merforbruk 2014
Merforbruk 2014
Overført mindreforbruk 2013
0 mill. kr
-1,3 mill. kr
1,2 mill. kr
-0,1 %
-1,4 %
1,4 %
Mindreforbruket fra 2013 er brukt til bonusordning, organisasjonsutvikling og
etablering av ny tannlegevakt i Kristiansand. Økt bruk av vikarer har gitt merforbruk
på lønnsutgifter, men sykelønns- og svangerskapsrefusjon er 2,7 mill. kr over
budsjett. Det største avviket mellom regnskap og budsjett er på salgsinntekter.
Resultatet ble 8,7 mill. kr, som bare er 75 pst. av budsjetterte inntekter på 11,6 mill.
kr. Merforbruket foreslås overført til 2015.
4. Regionalavdelingen
Samlede netto utgifter for avdelingen var på 659,4 mill. kr; totalt sett et merforbruk på
20,6 mill. kr (3,1 pst.) i 2014. Renter og avdrag utgjorde 24 mill. kr mot 24,8 mill. kr i
fjor.
Samferdsel
Merforbruket innenfor samferdsel på 3,9 mill. kr skyldes merutgifter på
transporttjenesten for funksjonshemmede (1,7 mill. kr), trafikksikkerhet (0,8 mill. kr)
og samferdsel lønn og drift. I tillegg er det et merforbruk på 0,2 mill. kr på elevtilskudd
skoleskyss. Merforbruket innen TT skyldes ny prisavtale innen drosjeoppdrag.
Budsjettet i 2014 var på 17,1 mill. kr. Økte utgifter til knyttet til prosjektene 18pluss og
Trafo utgjør merforbruket innen trafikksikkerhet. Merforbruket innen samferdsel lønn
og drift skyldes høyere lønnsutgifter enn budsjettert bl.a. pga. engasjementstillinger
og trainee.
Merforbruket, fratrukket TT-transport og elevtilskudd skoleskyss, foreslås overført til
2015.Når det gjelder fylkesveiferjer har nye avtaler og bedret rutetilbud ført til økte
kostnader. Dette har ført til et merforbruk i 2014 på 0,4 mill. kr som ikke foreslås
overført til 2015.
Fylkesveier
Totalt merforbruk 2014
Merforbruk 2014
Overført merforbruk 2013
-13,8 mill. kr
-4,2 mill. kr
-9,6 mill. kr
-6,4 %
-1,9 %
-4,6 %
Det var et merforbruk på drift- og vedlikehold av fylkesveier på totalt 13,8 mill. kr i
2014. Merforbruket skyldes økt forbruk på følgende områder:
40
-
-
Avslutning av driftskontrakt i Kristiansand. Tilbakeleveringen fra entreprenør ble
mer omfattende enn først antatt, noe som utgjorde ca. 2,5 mill. kr.
På grunn av mild høst ble det igangsatt mer forarbeid for asfalt 2015. Desember
ble imidlertid mer krevende enn normalt med mye strøing og brøyting i fjellet.
Forarbeid asfaltering utgjorde ca. 4 mill. kr og merforbruk vinter 1,5 mill. kr.
Flomskader og ras pga. kraftig nedbør høsten 2014 utgjorde ca. 2,5 mill. kr.
Merforbruk elektro på 1,5 mill. kr skyldes økte strømpriser samt uforutsette
reparasjoner.
Reparasjoner på kaianleggene i Flekkefjord utgjorde 0,5 mill. kr mer enn
budsjettert.
Reparasjoner av trafikkskader refunderes i etterkant, og ca. 0,5 mill. kr er ikke
refundert.
Rundt 8 mill. kr av merforbruket kan henføres til vedlikehold som uansett hadde blitt
prioritert enten det var i 2014 eller 2015 budsjettet. Merkostnad drift er på 2,1 mill. kr
og ca. 2,5 mill. kr en følge av naturskader. Merforbruket foreslås overført til 2015.
Kollektivtrafikk
Totalt mindreforbruk 2014
Mindreforbruk 2014
Overført merforbruk 2013
0,9 mill. kr
2,7 mill. kr
-1,8 mill. kr
0,6 %
1,3 %
-0,9 %
Samlet tilskudd fra fylkeskommunen til Agder kollektivtrafikk AS (AKT) i 2014
utgjorde 215,7 mill. kr. I tillegg fikk AKT overført 37 mill. kr i belønningsmidler og 3,9
mill. kr fra Kristiansand kommune i 2014. Årsregnskapet til AKT vil bli ferdigstilt i
februar 2015. Mindreforbruket på 0,9 mill. kr skyldes periodiseringer i forbindelse
med skoleskyss, og foreslås overført til 2015.
Kulturminnevern
Fylkeskonservatoren fikk et merforbruk på totalt 3,2 mill. kr. Av dette kan 0,5 mill. kr
henføres til forskuttering av tilskudd for 2015 til Agder naturmuseum slik at reelt
merforbruk er 2,7 mill. kr. Seksjonen gikk inn i 2014 med et merforbruk på 4,8 mill. kr.
Lån til Bredalsholmen dokk- og fartøyvernsenter på 2,1 mill. kr er tilbakebetalt i 2014,
hvilket vil si at seksjonen gikk i tilnærmet balanse i budsjettåret. Det foreslås at
merforbruket overføres til 2015.
Kultur og Plan og miljø
Begge seksjoner hadde tilnærmet balanse i 2014.
Samfunn og næring
Regionale utviklingsmidler
Total ramme for 2014 var 16,5 mill. kr, mens regnskapet ble på 13,8 mill. kr.
Mindreforbruket på 2,7 mill. kr er allerede bundet opp i RUP Agder og andre politisk
vedtatte prosjekter, og foreslås overført til 2015.
Folkehelse
Prosjektmidler på 0,4 mill. kr til prosjektet Folkehelseundersøkelse i Agder og
Vestfold (FU 58/14) blir foreslått overført til 2015 da prosjektet er forskjøvet i tid.
Utviklingsprosjekter i kommunene
41
Saldert budsjettramme for 2014 var på 10,9 mill. kr, mens totalt merforbruk ble 3,2
mill. kr. Det vil si at en har klart å ta inn i overkant av 0,9 mill. kr av det akkumulerte
merforbruket i 2014. Av det resterende merforbruket er 2,5 mill. kr knyttet til en
tidligere forskuttering av statlig tilskudd til erverv av eiendom ved Paradisbukta i
Søgne. Statlig tilskudd er innvilget, men det gjenstår noe arbeid før det kan utbetales.
Det foreslås at merforbruket overføres til 2015.
Mindreforbruk på Regionalavdelingen felles foreslås ikke overført til 2015.
5. Stabsenheter og fellestjenester
Netto utgifter for stabsenhetene i 2014 var på 41,3 mill. kr, mens budsjettet var på
41,8 mill. kr. Mindreforbruket på 0,5 mill. kr foreslås ikke overført til 2015.
Sentraladministrasjonen var pålagt et effektiviseringskrav på 2,6 mill. kr for å få
budsjettet for 2014 i balanse. Dette ble spart inn i sykepengerefusjoner og vakante
stillinger.
Fellestjenester
Fellestjenester (inkludert byggforvaltning) endte opp med et forbruk på 67,2 mill. kr,
målt mot budsjett, som inkludert budsjettreguleringer var på 101,6 mill. kr. Det
positive premieavviket på pensjoner i 2014 var på 48,4 mill. kr, noe som påvirker
resultatet positivt. Premieavviket skal betales i 2015, og fylkesrådmannen foreslår å
overføre beløpet til 2015 i sin helhet, slik Fylkestinget tidligere har vedtaksfestet.
Svært høyt premieavvik og reguleringspremie, har gjort at vi har fått et merforbruk
innenfor pensjonsområdet. På budsjettposten pensjon/premieavvik er det en
underdekning på 6,2 mill. kr i forhold til det som må overføres til dekning i 2015.
Hvis en ser bort fra premieavvik og pensjoner, er reelt merforbruk på fellestjenestene
inkl. byggforvaltning 5,5 mill. kr. Dette skyldes hovedsakelig underbudsjettering av
fylkeskommunale lærlinger, ny avtale om bedriftshelsetjeneste samt merforbruk på
juridiske tjenester i forbindelse med glassfasaden på Tangen. Dette merforbruket
foreslås ikke overført til 2015.
I beløpet over ligger også 2,5 mill. kr til dekning av kostnader til byggeprosjektet ved
Mandal videregående skole, som måtte føres i drift da noen av kostnadene ikke
kunne defineres som investering. Prosjektets investeringsramme vil bli justert for
dette i et budsjettvedtak i 1. tertial. Det foreslås derfor at dette merforbruket overføres
til 2015 for inndekning (se også vedlegg 3).
7. Budsjettregulering for øremerkede midler
Det er avsatt ca. 179,5 mill. kr på bundne driftsfond og ca. 13,2 mill. kr i bundne
investeringsfond i regnskapet for 2014. Dette er øremerkede tilskudd (bl.a.
spillemidler og 551.60-midler) og overskytende bompenger, som skal overføres til
2015. Det gjøres en budsjettregulering i budsjettet for 2015 tilsvarende overføringen
av fondsmidler. Denne budsjettjusteringen vil ikke ha noen nettoeffekt på
budsjettrammen.
8. Investeringsregnskapet
Investeringene var på 362,4 mill. kr inkl. tilbakebetalt kommuneforskudd, og i tillegg
kom utlån og fond på 58,2 mill. kr. I sum ga dette et finansieringsbehov i
42
investeringsregnskapet på 420,6 mill. kr. Dette ble delvis dekket av inntekter i
investeringsregnskapet på 171,3 mill. kr. Samlet finansieringsbehov ut over dette, var
på 249,3 mill. kr i 2014. Dette ble finansiert ved:
a. Bruk av lån 94,8 mill. kr
b. Mottatte avdrag på utlån 52,2 mill. kr
c. Bidrag fra årets driftsregnskap 92,3 mill. kr
d. Bruk av fond 10,1 mill. kr
Sum 249,3 mill. kr
Netto mindreforbruk i investeringsregnskapet foreslås overført til 2015 som vist i
vedlegg 2, med forklaringer i vedlegg 3. Det foreslås overføring av mindreforbruk på
17,5 mill. kr til skoleinvesteringer og merforbruk på 4,9 mill. kr i investeringer i
fylkesvei. Overføringene i investeringsbudsjettet utgjør til sammen 12,7 mill. kr, og
foreslås dekket av lånemidler.
9. Fond og avsetninger
Av regnskapsmessig mindreforbruk i 2013 på 61,5 mill. kr, ble det vedtatt å avsette
21,7 mill. kr til disposisjonsfond ved årsavslutningen. Etter årsavslutning 2013 var
saldo på disposisjonsfondet 14,7 mill. kr, ved årsavslutning 2014 er det vokst til 36,4
mill. kr. Når en ser på midler på disposisjonsfond i forhold til brutto driftsinntekter,
ligger Vest-Agder fylkeskommune fortsatt svært lavt i forhold til gjennomsnittet av
fylkeskommuner. Det betyr at det finnes relativt små økonomiske reserver til å dekke
svingninger og uforutsette kostnader. Fylkesrådmannen understreker derfor sterkt
betydningen av at disposisjonsfondet styrkes i tiden fremover.
Fylkesrådmannen foreslår å avsette 5 mill. kr som er tilbakebetaling av lån til
Hestmanden til disposisjonsfond. I tillegg foreslås det å avsette 7 mill. kr av
mindreforbruket til Tangen videregående skole, Sirdal videregående skole og PPtjenesten, til disposisjonsfond.
Kristiansand, 11. mars 2015
Kristin Tofte Andresen
fylkesrådmann
Lise Solgaard
økonomisjef
43
11/15 Finansforvaltningen i Vest-Agder fylkeskommune revisjonsrapport for regnskapsåret 2014
Arkivsak-dok.
Saksbehandler
15/04367-1
Terje Osnes
Saksgang
1 Fylkesutvalget
2 Fylkestinget
Møtedato
07.04.2015
21.04.2015
Saknr
40/15
11/15
Saksordfører: Svein Bringsjord
Fylkesutvalget har behandlet saken i møte 07.04.2015 sak 40/15
Fylkesutvalget rår fylkestinget til å treffe slikt vedtak:
Fylkestinget tar fylkesrevisjonens rapport av 19. mars 2015 om finansforvaltningen i
Vest-Agder fylkeskommune for 2014 til etterretning.
Votering
Fylkesrevisors forslag ble enstemmig vedtatt.
Kristiansand, den 9. april 2015
Terje Damman
fylkesordfører
44
Fylkesrevisor rår til at fylkestinget treffer slikt vedtak:
Fylkestinget tar fylkesrevisjonens rapport av 19. mars 2015 om finansforvaltningen i
Vest-Agder fylkeskommune for 2014 til etterretning.
Vedlegg
- Revisjonsrapport for regnskapsåret 2014 – Finansforvaltningen i Vest-Agder
fylkeskommune
- Reglement for finansforvaltning i Vest-Agder fylkeskommune.
- Forvaltningsfullmakt Vest-Agder fylkeskommune.
- Forskrift om finansforvaltning.
- Melding om politisk vedtak – Finansforvaltningen i Vest-Agder fylkeskommune
– Revisjonsrapport for 2014 til orientering – fra Kontrollutvalget
45
BAKGRUNN FOR SAKEN
Fylkesrevisjonen rapporterer hvert år på oppdrag fra fylkestinget om
finansforvaltningen i Vest-Agder fylkeskommune skjer i henhold til vedtatt
finansreglement.
SAKSOPPLYSNINGER
Revisjonsrapporten ble lagt fram som orienteringssak for kontrollutvalget i møtet 26.
mars 2015. Kontrollutvalget gjorde følgende vedtak i saken:
Kontrollutvalget tar fylkesrevisjonens rapport av 19.03.15 om finansforvaltningen i
Vest-Agder fylkeskommune for 2014 til orientering.
Fylkeskommunen påtar seg alltid en viss finansiell risiko ved plasseringer og lån av
midler.
I følge kommuneloven skal fylkeskommunens finansforvaltning ikke innebære
vesentlig finansiell risiko. Hva dette innebærer må til en viss grad baseres på skjønn.
Det er derfor viktig at fylkestinget gjennom finansreglementet regulerer hvor stor
finansiell risiko fylkeskommunen skal kunne påta seg.
Fylkeskommunens finansforvaltningsreglement har vært utarbeidet med tanke på at
fylkeskommunen skal ha en lav til moderat risikoprofil, noe som nødvendigvis også
vil måtte gjenspeiles i avkastningen. Etter fylkesrevisjonens oppfatning medfører
fylkeskommunens plassering av likvider og innlånsportefølje i 2014 en relativt lav
risiko og er i overensstemmelse med finansforvaltningsreglementet.
Fylkeskommunen har valgt en relativt lav risikoprofil for finansforvaltningen, og
benytter Pareto Forvaltning som profesjonell ekstern porteføljeforvalter.
Fylkesrevisjonens rapport viser at Pareto Forvaltning har god oppfølging av
finansforvaltningen, rapporterer månedlig og legger vekt på å holde seg innenfor de
regler fylkestinget har vedtatt.
Fylkeskommunens finansforvaltning i 2014 er i følge revisjonens rapport
tilfredsstillende håndtert i henhold til fylkeskommunens finansreglement og forskrift
om finansforvaltning.
Kristiansand, den 27. mars 2015
Terje Osnes
Fylkesrevisor
46
12/15 Fullriggeren Sørlandet - Fylkeskommunal selvskyldnergaranti
Arkivsak-dok.
Saksbehandler
12/01280-35
Michal Aune
Saksgang
1 Fylkesutvalget
2 Fylkestinget
Møtedato
10.03.2015
21.04.2015
Saknr
12/15
12/15
Saksordfører: Sally Vennesland
Fylkesutvalget har behandlet saken i møte 10.03.2015 sak 12/15
Fylkesutvalget rår fylkestinget til å treffe slikt vedtak
Tidligere selvskyldnerkausjon gitt i fylkestingsak 44/12 erstattes av følgende:
Fylkestinget vedtar å gi Fullriggeren Sørlandet en selvskyldnerkausjon for 7,5 mill. kr
+ tillegg på 10 % for dekning av renter og omkostninger, i hele lånets løpetid med
tillegg av 2 år. Selvskyldnerkausjonen vil dermed gjelde til 30.06.2032 forutsatt 5 års
avdragsfrihet og deretter 10 års nedbetalingstid.
Det forutsettes at Kristiansand kommune vedtar tilsvarende justering av sin andel av
selvskyldnergarantien.
Møtebehandling
Fylkesrådmannen avklarer frem mot fylkestingets behandling forholdet rundt
Fullriggeren Sørlandet sin næringsdrift opp mot Kommunelovens § 51 og
selvskyldnerkausjon.
Det er ønskelig med en avtale med Kristiansand kommune om garantien.
Regnskapet for 2014 (eventuelt 2013) fremskaffes til fylkestingets behandling.
Votering
Fylkesrådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt.
Kristiansand, den 9. april 2015
Terje Damman
fylkesordfører
47
Fylkesrådmannens forslag til vedtak
Tidligere selvskyldnerkausjon gitt i fylkestingsak 44/12 erstattes av følgende:
Fylkestinget vedtar å gi Fullriggeren Sørlandet en selvskyldnerkausjon for 7,5 mill. kr
+ tillegg på 10 % for dekning av renter og omkostninger, i hele lånets løpetid med
tillegg av 2 år. Selvskyldnerkausjonen vil dermed gjelde til 30.06.2032 forutsatt 5 års
avdragsfrihet og deretter 10 års nedbetalingstid.
Det forutsettes at Kristiansand kommune vedtar tilsvarende justering av sin andel av
selvskyldnergarantien.
Vedlegg
Tilbud fra kommunalbanken
48
Bakgrunn for saken
Fylkestinget fattet i sak 44/12 vedtak på å gi Fullriggeren Sørlandet en
selvskyldnerkausjon begrenset oppad til 7,5 mill. kr i forbindelse med opprustning av
skoleskipet. Kristiansand kommune har gitt tilsvarende selvskyldnergaranti på 29,5
mill. kr. Samlet kommunal selvskyldnergaranti gitt i forbindelse med fullriggerens
låneopptak i 2012, er på 37 mill. kr.
Stiftelsen har nå mulighet for å oppnå langt gunstigere lånevilkår, ved å omplassere
dagens lån til Kommunalbanken AS. En refinansiering av lånet vil redusere årlige
renteutgifter med ca. kr 500.000, så lenge lånet er avdragsfritt forutsatt dagens
rentenivå.
Saksopplysninger
Lånet, med de garantiene som ble gitt av Kristiansand kommune og Vest-Agder
fylkeskommune i 2012, ble tatt opp i Sparebanken Sør (tidligere Sparebanken Pluss).
Kristiansand kommune har bistått stiftelsen med å søke Kommunalbanken om
refinansiering for å redusere stiftelsens finanskostnader.
Tilbudet fra Kommunalbanken vil kreve mer sikkerhet enn hva nåværende
selvskyldnerkausjon dekker. Nytt selvskyldergarantibeløp vil være 7,5 mill. kr pluss et
10 % tillegg for dekning av renter og omkostninger som utgjør kr 750.000. Totalt vil
ny selvskyldnerkausjon bli på 8,25 mill. kr. Det forutsettes at Kristiansand kommune
også aksepterer dette tillegget i forhold til tidligere garantivedtak.
I forbindelse med refinansieringen søker dessuten stiftelsen om nye 5 års
avdragsfrihet og deretter 10 års nedbetaling av lånet. Forutsatt at lånet kan bli
utbetalt før 30.06.2015, vil ny garanti gjelde til 30.06.2032 (to år utover lånets
løpetid). Stiftelsen arbeider videre for at sentrale myndigheter skal overta ansvaret
for deler av finansieringen.
Det forutsettes at Kommunalbanken gir lånetilsagn. Lånesaken skal behandles i
bankens kredittkomité fredag 9. mai. Hvis ikke lånetilsagn gis, vil
selvskyldergarantien fra 2012 fortsatt være gjeldende.
Vurderinger
Endret selvskylderauksjon vil for fylkeskommunens del øke fra dagens etablerte
selvskyldnerkausjon på 7,5 mill. kr. til ny selvskyldnergaranti på 8,25 mill.kr.
Fullriggeren Sørlandet vil med disse garantiene redusere sine årlige renteutgifter
med ca. kr 500.000 forutsatt dagens etablerte vilkår. Det vil derfor være av
økonomisk betydning for stiftelsen at garantiene kan korrigeres slik at refinansiering
kan skje.
Kristiansand, 30.01.2015
Kristin Tofte Andresen
Fylkesrådmann
Michal W. Aune
Fagleder regnskap
49
13/15 Mandal og Lindesnes kommune - kommunedelplan for E39
Døle bru-Livold - offentlig ettersyn
Arkivsak-dok.
Saksbehandler
13/03044-62
Diderik Cappelen
Saksgang
1 Hovedutvalg for samferdsel, areal og miljø
2 Fylkesutvalget
3 Fylkestinget
Møtedato
25.03.2015
07.04.2015
21.04.2015
Saknr
25/15
27/15
13/15
Saksordfører: Kåre Glomsaker
Fylkesutvalget har behandlet saken i møte 07.04.2015 sak 27/15
Fylkesutvalget rår fylkestinget til å treffe slikt vedtak
Pkt. 1
Fylkeskommunen vil gi Statens vegvesen honnør for å ha gjennomført et godt og
grundig planarbeid innenfor en stram tidsramme.
Det er viktig at den gode og effektive planprosessen fortsetter ved at det så snart
som mulig igangsettes reguleringsplanarbeid for den aktuelle strekningen. Dette for å
muliggjøre anleggsstart i 2018.
Pkt. 2
Fylkeskommunen vil etter en helhetlig vurdering slutte seg til vegvesenets anbefaling
om å legge kombinasjonsalternativet rød/grønn korridor til grunn for videre
planlegging.
Fylkeskommunen vil påpeke at selv om prosjektets netto nytte i forhold til standard
beregningsmetode (EFFEKT) kommer ut negativt, må det forventes at prosjektet
totalt sett vil gi en samfunnsøkonomisk gevinst. Det er viktig at sentrale myndigheter
tar dette forholdet med i betraktningen ved prioritering av veianlegget.
Pkt. 3
Fylkeskommunen ønsker at hele strekningen E18/E39 fra Vige i Kristiansand
kommune til Handeland i Lyngdal kommune, planlegges og primært bygges ut
sammenhengende.
Fylkeskommunen mener at utbyggingen bør inngå som en del av ansvaret for
veiselskapet som er under etablering, jf. fylkestingets vedtak av 17.06.2014, sak
35/14.
Fylkeskommunen forutsetter at parsellen Livold–Fardal (over Tarvannet) igangsettes
så snart som mulig. Parsellen skal bygges som fullverdig 4-felts motorvei.
50
Pkt. 4
Det bør i den videre prosessen legges spesielt vekt på følgende forhold:
•
•
•
•
•
Det er generelt viktig at de avbøtende tiltak som er skissert i
konsekvensutredningen følges opp i den videre prosessen.
Estetiske hensyn knyttet til kryssingen av Audna.
Det er viktig at ulempene for de berørte friluftsområdene i Mandal og
Lindesnes minimaliseres så langt det er mulig.
Alle kryssene/knutepunktene må utformes med sikte på enklest mulig av- og
påkjørsel med buss – både ekspressbuss og regionale ruter og det må i alle
kryssene tas høyde for at det kan innpasses et rommelig antall
parkeringsplasser for brukerne av bussen.
Problematikken knyttet til Tarvannet som drikkevannskilde.
Pkt. 5
Fylkeskommunen ønsker at det igangsettes et samarbeid mellom Statens vegvesen,
Vest-Agder fylkeskommune, primærkommunene og AKT for å avklare utforming av
knutepunktene/kryssene med sikte på å ivareta kollektivtrafikkens behov i den videre
planleggingen.
Pkt. 6
Fylkeskommunen forutsetter at kollektivrelaterte tiltak langs og i tilknytning til ny E39
inngår som en del av E39-utbyggingen.
Pkt. 7
Tiltakshaver bes om å nyttiggjøre seg de øvrige råd og merknader som fremkommer i
saksutredningen
Møtebehandling
Representant Sally Vennesland (H) fremmet følgende forslag endringer til pkt.3
og pkt.5.
Pkt. 3 retting: ordet bør byttes med skal
Pkt. 5 …Vest-Agder fylkeskommune, primærkommunene og AKT…
Votering
Punkt 1, 2, 4,6 og 7 i fylkesrådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt.
Høyres forslag til endring i punkt 3 og 5 ble enstemmig vedtatt.
Hovedutvalg for samferdsel, areal og miljø har behandlet saken i møte 25.03.2015
sak 25/15
Vedtak
Pkt. 1
Fylkeskommunen vil gi Statens vegvesen honnør for å ha gjennomført et godt og
grundig planarbeid innenfor en stram tidsramme.
51
Det er viktig at den gode og effektive planprosessen fortsetter ved at det så snart
som mulig igangsettes reguleringsplanarbeid for den aktuelle strekningen. Dette for å
muliggjøre anleggsstart i 2018.
Pkt. 2
Fylkeskommunen vil etter en helhetlig vurdering slutte seg til vegvesenets anbefaling
om å legge kombinasjonsalternativet rød/grønn korridor til grunn for videre
planlegging.
Fylkeskommunen vil påpeke at selv om prosjektets netto nytte i forhold til standard
beregningsmetode (EFFEKT) kommer ut negativt, må det forventes at prosjektet
totalt sett vil gi en samfunnsøkonomisk gevinst. Det er viktig at sentrale myndigheter
tar dette forholdet med i betraktningen ved prioritering av veianlegget.
Pkt. 3
Fylkeskommunen ønsker at hele strekningen E18/E39 fra Vige i Kristiansand
kommune til Handeland i Lyngdal kommune, planlegges og primært bygges ut
sammenhengende.
Fylkeskommunen mener at utbyggingen bør inngå som en del av ansvaret for
veiselskapet som er under etablering, jf. fylkestingets vedtak av 17.06.2014, sak
35/14.
Fylkeskommunen forutsetter at parsellen Livold–Fardal (over Tarvannet) igangsettes
så snart som mulig. Parsellen skal bygges som fullverdig 4-felts motorvei.
Pkt. 4
Det bør i den videre prosessen legges spesielt vekt på følgende forhold:
•
•
•
•
•
Det er generelt viktig at de avbøtende tiltak som er skissert i
konsekvensutredningen følges opp i den videre prosessen.
Estetiske hensyn knyttet til kryssingen av Audna.
Det er viktig at ulempene for de berørte friluftsområdene i Mandal og
Lindesnes minimaliseres så langt det er mulig.
Alle kryssene/knutepunktene må utformes med sikte på enklest mulig av- og
påkjørsel med buss – både ekspressbuss og regionale ruter og det må i alle
kryssene tas høyde for at det kan innpasses et rommelig antall
parkeringsplasser for brukerne av bussen.
Problematikken knyttet til Tarvannet som drikkevannskilde.
Pkt. 5
Fylkeskommunen ønsker at det igangsettes et samarbeid mellom Statens vegvesen,
Vest-Agder fylkeskommune, primærkommunene og AKT for å avklare utforming av
knutepunktene/kryssene med sikte på å ivareta kollektivtrafikkens behov i den videre
planleggingen.
Pkt. 6
Fylkeskommunen forutsetter at kollektivrelaterte tiltak langs og i tilknytning til ny E39
inngår som en del av E39-utbyggingen.
52
Pkt. 7
Tiltakshaver bes om å nyttiggjøre seg de øvrige råd og merknader som fremkommer i
saksutredningen
Møtebehandling
Kristian de Lange orienterte om saken.
Representant Harald Fauskanger Andersen fremmet følgende forslag endringer
til pkt.3 og pkt.5.
Pkt. 3 retting: ordet bør byttes med skal
Pkt. 5 …Vest-Agder fylkeskommune, primærkommunene og AKT…
Representant Stein Inge Dahn fremmet følgende forslag til endringer i pkt.1, 2,
3 og 4
Punkt 1: Første avsnitt utgår.
Punkt 2: i første avsnitt endres ordet "rød/grønn" til "grønn/grønn".
Nye setninger på slutten: Dette begrunnes med hensynet til næringslivet,
kollektivtransporten og en god byutvikling i Mandal. Det vises også til de ikke
prissatte konsekvensene i utredningen. Krysset ved Reibakken bør vurderes utelatt
som en delfinansiering av grønt alternativ gjennom Mandal.
Punkt 2: Siste avsnitt, ny setning på slutten:
Fylkeskommunen anser det som en svakhet at de samfunnsøkonomiske
konsekvensene av virkningen for kollektivtransporten ikke er tallfestet.
Punkt 3, første avsnitt endres til:
Fylkeskommunen ønsker at hele strekningen E18/E39 fra Vige i Kristiansand
kommune til Handeland i Lyngdal kommune planlegges sammenhengende.
Fylkeskommunen mener at trafikksikkerhetshensyn bør vektlegges når det skal
besluttes hvilke deler av strekningen som skal ferdigstilles først.
Punkt 3, siste avsnitt endres ordet "bygges" til "planlegges"
Nytt punkt 4, de andre punktene flyttes ned:
"Tilførselsvei til Jåbekk/Strømsvika tas inn som en del av tilførselsveien til Mandal øst
for Mandalselva", jamfør fylkestingets vedtak 17.12.2013.
Votering
Fylkesrådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt i pkt. 1,2,4,6,7
Ved alternativ votering mellom fylkesrådmannens innstilling i pkt.3 samt pkt. 5. og
forslaget fra Høyre fikk Høyres forslag 11 stemmer og ble vedtatt.
Ved alternativ votering mellom fylkesrådmannens innstilling i pkt. 1,2,3,4 og forslaget
fra venstre fikk fylkesrådmannens innstilling 10 stemmer og ble vedtatt. Venstre sitt
forslag fikk 1 stemme (V)
53
Fylkesrådmannens forslag til vedtak
Pkt. 1
Fylkeskommunen vil gi Statens vegvesen honnør for å ha gjennomført et godt og
grundig planarbeid innenfor en stram tidsramme.
Det er viktig at den gode og effektive planprosessen fortsetter ved at det så snart
som mulig igangsettes reguleringsplanarbeid for den aktuelle strekningen. Dette for å
muliggjøre anleggsstart i 2018.
Pkt. 2
Fylkeskommunen vil etter en helhetlig vurdering slutte seg til vegvesenets anbefaling
om å legge kombinasjonsalternativet rød/grønn korridor til grunn for videre
planlegging.
Fylkeskommunen vil påpeke at selv om prosjektets netto nytte i forhold til standard
beregningsmetode (EFFEKT) kommer ut negativt, må det forventes at prosjektet
totalt sett vil gi en samfunnsøkonomisk gevinst. Det er viktig at sentrale myndigheter
tar dette forholdet med i betraktningen ved prioritering av veianlegget.
Pkt. 3
Fylkeskommunen ønsker at hele strekningen E18/E39 fra Vige i Kristiansand
kommune til Handeland i Lyngdal kommune, planlegges og primært bygges ut
sammenhengende.
Fylkeskommunen mener at utbyggingen bør inngå som en del av ansvaret for
veiselskapet som er under etablering, jf. fylkestingets vedtak av 17.06.2014, sak
35/14.
Fylkeskommunen forutsetter at parsellen Livold–Fardal (over Tarvannet) igangsettes
så snart som mulig. Parsellen bør bygges som fullverdig 4-felts motorvei.
Pkt. 4
Det bør i den videre prosessen legges spesielt vekt på følgende forhold:
•
•
•
•
•
Det er generelt viktig at de avbøtende tiltak som er skissert i
konsekvensutredningen følges opp i den videre prosessen.
Estetiske hensyn knyttet til kryssingen av Audna.
Det er viktig at ulempene for de berørte friluftsområdene i Mandal og
Lindesnes minimaliseres så langt det er mulig.
Alle kryssene/knutepunktene må utformes med sikte på enklest mulig av- og
påkjørsel med buss – både ekspressbuss og regionale ruter og det må i alle
kryssene tas høyde for at det kan innpasses et rommelig antall
parkeringsplasser for brukerne av bussen.
Problematikken knyttet til Tarvannet som drikkevannskilde.
Pkt. 5
Fylkeskommunen ønsker at det igangsettes et samarbeid mellom Statens vegvesen,
Vest-Agder fylkeskommune og AKT for å avklare utforming av
54
knutepunktene/kryssene med sikte på å ivareta kollektivtrafikkens behov i den videre
planleggingen.
Pkt. 6
Fylkeskommunen forutsetter at kollektivrelaterte tiltak langs og i tilknytning til ny E39
inngår som en del av E39-utbyggingen.
Pkt. 7
Tiltakshaver bes om å nyttiggjøre seg de øvrige råd og merknader som fremkommer i
saksutredningen.
Vedlegg:
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
Forslag til kommunedelplan med konsekvensutredning, hovedrapport datert
1.03.2015*)
Kortversjon*)
Temarapport trafikk
Temarapport prissatte konsekvenser
Temarapport nærmiljø og friluftsliv
Temarapport landskapsbilde
Temarapport naturmangfold
Temarapport naturressurser
Temarapport regional og lokal utvikling
Temarapport sårbarhetsanalyse
Temarapport kulturmiljø
Temarapport næring
Temarapport kollektivtrafikk
Temarapport luftforurensning
Temarapport støy
Temarapport bruer
Temarapport rasteplasser
Temarapport ytre miljø
Temarapport ROS (risiko og sårbarhet)
Rapporter merket *) sendes også ut i papirutgave
55
Saksopplysninger
Statens vegvesen har på vegne av Mandal og Lindesnes kommune oversendt
forslag til kommunedelplan for ny E 39 Døle bru – Livold til offentlig ettersyn.
Hverken Mandal eller Lindesnes kommune har formelt behandlet saken ennå, men
Statens vegvesen er gitt fullmakt til å legge planen ut til offentlig ettersyn.
Høringsfristen er satt til 22.04.2015.
Planens navn er "Kommunedelplan for Døle bru – Livold". Det opplyses imidlertid at
planen formelt strekker seg til Fardal på vestsiden av Tarvannet.
Planarbeidet og dets bakgrunn kan oppsummeres som følger (sitat fra
hovedrapporten side 6):
Statens vegvesen Region Sør varslet i november 2013 oppstart av planarbeid for
E39 Døle bru-Livold, der det planlegges en ca. 25 km lang 4-felts motorveg med
skiltet hastighet 110 km/t. Tiltaket omfatter også kryss mot eksisterende veger,
tilførselsveger samt nødvendig utbedring av eksisterende veger. Prosjektet inngår
i Nasjonal transportplan 2014-2023 og konseptvalgutredning for E39 SøgneÅlgård. Ny E39 vil gi bedre trafikkavvikling og -sikkerhet for lokaltrafikk og
gjennomgangstrafikk mellom Kristiansand og Lindesnes. Kommunedelplanen med
konsekvensutredning har vurdert tre alternative korridorer framkommet etter et
omfattende silingsarbeid. Arbeidet er basert på vedtatt planprogram.
Oppstart av planarbeidet ble behandlet av fylkestinget i Vest-Agder i møte
17.12.2013 som sak 91/13. Følgende vedtak ble fattet:
Pkt. 1
Vest-Agder fylkeskommune ser det som svært positivt at det nå er satt i gang arbeid
med helhetlig planlegging av ny E39 på strekingen Døle bro- Livold. Prosjektet
Lindelia – Livold ligger inne i NTP 2014-2023 med oppstart 2018-23. Det er
avgjørende at fremdriften i planarbeidet legges opp slik at oppstart i 2018 er mulig.
Pkt.2
Forslag til plan- og utredningsprogram, herunder valg av alternative veikorridorer,
vurderes i det vesentlige å være dekkende for planarbeidet. Vest-Agder
fylkeskommune vil imidlertid be om at plan-/utredningsprogrammet presiseres og
suppleres for følgende forhold:
• Vurdering av og forslag til avbøtende tiltak knyttet til støy for nærliggende
friluftsområder
• Konsekvenser for Mandal sentrum (jf. avstand til ny vei)
• Konsekvenser for industri- og havneområdet Jåbekk-Strømsvika.
Pkt. 3
Vest-Agder fylkeskommune vil påpeke at de nå skisserte veikorridorene kan komme i
konflikt med nasjonale eller viktige regionale interesser på følgende punkter:
• Sandnes og Ime gård (kulturminnevern)
• Postveien nordøst for Fasselandsvannet (kulturminnevern m.m.)
• Strandsonen langs Fasselandsvannet (landskap m.m.)
• Fylkeskommunen vil ta endelig stilling i saken når det fremlegges et konkret
planforslag med tilhørende konsekvensutredning.
56
Pkt. 4
Vest- Agder fylkeskommune vil allerede nå signalisere at for planlegging videre
østover, må Lindelia betraktes som et fikspunkt. En vil da kunne gå rett på
reguleringsplan Lindelia-Døle bro.Dette av hensyn til å sikre muligheten til rask forsering
av etappen Lindelia- Døle bro (strekningen forbi Trysfjorden), og for å sikre helhetlig
planlegging av E39 fra Kristiansand til Stavanger.
Pkt. 5
Vest-Agder fylkeskommune legger til grunn at det gode samarbeidet så langt i
prosessen fortsetter ved at fylkeskommune tas med også i den videre
planprosessen. Det tas i så måte forbehold om at det vil bli knyttet ytterligere
merknader og innspill til saken i den videre planprosessen.
Pkt. 6
Tiltakshaver bes om å nyttiggjøre seg de øvrige merknader og kommentarer som fremgår
av saksutredningen.
Pkt 7
Fylkestinget anmoder Lindesnesregionen om å igangsette vurdering av prinsipper for
en Lindesnespakke, jfr. fylkestingsvedtak 51/13.
…………………………………………..
Det har totalt vært utredet tre hovedalternativer som kan grupperes som følger:
•
Rød (nordre) korridor – krysser Mandalselva nord for Stusvik og går
deretter stort sett i dagen nord for Hålandsheia til fastpunktet på Reibakken.
Deretter følger trasèen nordsiden av Fasselandsvannet for detteretter å følge blå
korridor over Audna frem til Livold.
•
Blå (midtre) korridor – krysser Mandalselva ved Støa og går deretter i tunnel
gjennom Hålandsheia til fastpunkt ved Reibakken. Deretter følger ny vei
nåværende E39 langs Fasselandsvannet. Kryssing av Audna på bro sydvest for
Hestehaven næringsområde.
•
Grønn (søndre) korridor – krysser Mandalselva ved Sandnes og går deretter i
tunnel gjennom Hålandsheia til fastpunkt ved Reibakken. Deretter en søndre
trasé dels i tunnel. Kryssing av Audna på høybro ved Kragstadmoen.
De ulike alternativene er vist på nedenstående kartskisse. Det gjøres oppmerksom
på at hvert alternativ representerer en ca. 200 meter bred korridor. Eksakt trasé vil bli
fastlagt i reguleringsplanfasen.
57
Kartskisse som viser de ulike alternativene som har vært utredet (hentet fra hovedrapporten side 10)
Konsekvensutredningene er gjennomført i henhold til standard prosedyre for store
veiprosjekt, jf. vegvesenets håndbok for konsekvensutredninger V712. Utredningene
er systematisert i forhold til prissatte og ikke-prissatte tema. Sistnevnte omfatter tema
som friluftsliv, kulturmiljø, landskap m.m.
De etterfølgende tabellene gjengir konklusjonene i de gjennomførte utredningene.
Sammenstilling av ikke-prissatte konsekvenser (hentet fra hovedrapporten side 9)
58
De prissatte konsekvensene kan sammenstilles som følger (basert på tall i
hovedrapporten):
Rød
Blå
Grønn
Rød
Blå*
Blå
Rød*
Blå
Grønn*
Grønn
Rød*
Grønn
Blå*
4811
Rød
Grønn
5239
Trafikant- og
transportbrukernytte
Operatørnytte
Budsjettvirkn.
for det
offentlige
Ulykker
Støy og luftforurensning
5378
5344
*
*
*
*
*
-29
-7258
-8
-8976
-11
-7832
-30
-6911
*
*
*
*
*
*
*
*
*
*
979
-5
891
-17
908
-13
923
-2
*
*
*
*
*
*
*
*
*
*
Restverdi og
skattekostnad
-1452
-1795
-1566
-1382
*
*
*
*
*
Netto nytte
-2387
-4562
-3704
-2162
-2961
-4106
-3789
-3715
For alternativene merket med *) er det kun foretatt en forenklet kost-/nytteberegning.
-4424
Sammenstilling av summen av prissatte og ikke prissatte konsekvenser (Hentet fra hovedrapporten
side 67-68. For alternativer merket * er det kun gjennomført en forenklet beregning)
Det nå foreliggende planforslaget er fremmet med kun ett alternativ – alternativ
rød/grønn, jf. nedenstående kart.
59
Kart som viser rød/grønn korridor
Fra vegvesenets konklusjon siteres:
På bakgrunn av en total vurdering av prissatte- og ikke prissatte konsekvenser,
mulighetene for lokal og regional utvikling, grad av måloppnåelse og
vurderinger knyttet til risiko og sårbarhet, anbefaler Statens vegvesen at
kombinasjonen av rød korridor (nordre linje) i Mandal og grønn korridor
(søndre linje i Lindesnes) vedtas og legges til grunn for videre planlegging av
ny E39 på strekningen Døle Bru - Livold.
Statens vegvesen varsler samtidig innsigelse til alle øvrige alternativ og
kombinasjoner av alternativer.
Ingen av alternativene kommer ut med positiv netto nytte. Tiltakshaver konkluderer
imidlertid i sin anbefaling (hovedrapporten side 44) med at til tross for at prosjektet
ikke kommer ut positivt, hverken i forhold til prissatte eller ikke prissatte
konsekvenser, vurderes det å være en samfunnsøkonomisk gevinst i å bygge veien.
Dette skyldes at gjeldende beregningsmetodikk (EFFEKT) bl.a. ikke fanger opp
verdiskapning for næringslivet eller verdien knyttet til de muligheter veien gir for et
større bo- og arbeidsmarked.
Oppstart av arbeid med ny bompengeproposisjon
Fylkestinget vedtok i sak 51/13, møte 5.11.2013 følgende:
Pkt. 1
Fylkestinget anmoder om at arbeidet med å utrede nytt
bompengeinnkrevingssystem for ny E39 Søgne-Ålgård starter opp.
60
Pkt. 2
Fylkestinget er enig i at det vurderes en vegpakke for Lindesnesregionen
knyttet til ny E39.
Pkt. 3
Fylkestinget ber regjeringen vurdere en høyere statlig finansieringsandel i
bompengeprosjektet.
Det kan opplyses at fylkestingets vedtak i sak 51/13 vil bli fulgt opp som en egen sak
til fylkestinget.
Vurderinger
Vi vil innledningsvis gi vegvesenet honnør for å ha gjennomført et solid planarbeid
innenfor en stram tidsramme. De fremlagte utredningene vurderes gjennomgående
som grundige og beslutningsrelevante.
Det er viktig at den gode og effektive planprosessen fortsetter ved at det så snart
som mulig igangsettes reguleringsplanarbeid for den aktuelle strekningen. Dette for å
muliggjøre anleggsstart i 2018.
Fylkestinget vedtok 17.06.2014, sak 35/14, å anmode sentrale myndigheter om at
strekningen Vige i Kristiansand til Handeland i Lyngdal vurderes som en strekning
egnet for utbygging i regi av vei-/utbyggingsselskapet som er under etablering. Det
ble fremholdt at ut fra de da kjente planprogrammene kunne veien bygges uten å
berøre eksisterende vegnett i nevneverdig grad, samtidig som det det heller ikke ville
være kompliserte grunnerverv.
Vi kan ikke se at det i det nå fremlagte planforslaget fremkommer forhold som endrer
denne vurderingen.
Det bemerkes, som nevnt under saksopplysningene at alle alternativene kommer ut
med negativ netto nytte. Dette skyldes at gjeldende beregningsmetodikk (EFFEKT)
bl.a. ikke fanger opp verdiskapning for næringslivet eller verdien knyttet til de
muligheter veien gir for et større bo- og arbeidsmarked. Dersom disse forholdene
hadde vært tatt inn i beregningene legges det, som tiltakshaver selv påpeker, til
grunn at prosjektet likevel samlet sett vil gi en samfunnsøkonomisk gevinst – uansett
alternativ.
Det er viktig at sentrale myndigheter tar dette forholdet med i betraktningen ved
prioritering av veianlegget.
Når det gjelder etappen Livold-Fardal (over Tarvannet) er denne inntatt i
handlingsprogrammet til NTP 2014-2023 med anleggsstart i 2016. Kostnadsrammen
dekker imidlertid kun bygging av to-felts bro over vannet. Fylkesutvalget behandlet
gjeldende reguleringsplan for E39-bro over Tarvannet i møte 8.05.2012 (sak 57/12).
En aksepterte da reguleringsplanen som legger opp til en to-felts bro, men det ble
påpekt at den mest fremtidsrettede løsningen ville være å bygge en fullverdig firefelts bro allerede nå. De signaler en i ettertid har fått fra sentrale myndigheter hva
61
gjelder bygging av fullverdig 4-felts motorvei på hele strekningen mellom
Kristiansand og Stavanger, aktualiserer ytterligere behovet for at broen faktisk blir
bygget med fire felt. Fylkesrådmannen mener at dette forholdet på nytt bør
signaliseres overfor bevilgende myndigheter.
Til korridorene gjennom Mandal bemerkes:
De fremlagte utredningene viser at i forhold til ikke prissatte konsekvenser (herunder
friluftsliv og kulturminnevern) kommer blå (midtre) korridor best ut. Dette skyldes bl.a.
at dette alternativet har en relativt stor andel tunnel på vestsiden av Mandalselva.
Det er gjennomført en delutredning (temarapport næring) der de ulike alternativene
vurderes i forhold til utvikling av næringslivet kommunene. Denne konkluder med at
alle alternativene vil ha en positiv effekt for næringslivet – lokalt, regionalt og
nasjonalt. Disse effektene vil komme uavhengig av trasévalg. For Mandal vil
imidlertid grønt (søndre) alternativ gi best effekt og tilsvarende vil den nordre (røde)
traséen gi minst positiv effekt.
Det fremgår av rapporten at grønn korridor også vil kunne bidra til å styrke Mandal
som handelssenter.
Fylkestinget ba i forbindelse med planoppstart om at konsekvensene for industri- og
havneområdet Jåbekk-Strømsvika ble nærmere utredet. Det fremgår av rapporten at
alle alternativene vil gi positiv effekt for disse områdene, men at grønn korridor med
kortest tilførselsvei fra ny E39 kommer best ut. Tilførselsveien fra ny E39 til Ime
inngår i E39-utbyggingen, men det planlegges ikke for tilførselsvei helt ut til havne/industriområdet. Det opplyses i rapporten at en eventuell oppgradering av
fylkesveien (FV 203/230) mot Jåbekk/Strømsviga må bli et eget prosjekt i regi av
Vest-Agder fylkeskommune. Tiltak på FV 203/230 er ikke inntatt i gjeldende
handlingsprogram for fylkesveiene og må følgelig vurderes på vanlig måte ved
rullering av handlingsprogrammet.
Grønn korridor gjennom Mandal har kortest avstand til sentrum og ville vært å
foretrekke i forhold til kollektivtrafikken. I dette ligger også at kollektivknutepunktet
ved kryss Mandal i grønn korridor ligger innenfor sykkelavstand fra Mandal sentrum.
Rør korridor ivaretar ikke dette hensynet.
Grønn korridor er på den andre siden konfliktfylt i forhold til kulturminneinteresser.
Når rød korridor gjennom Mandal er valgt skyldes dette at denne kommer klart best
ut i forhold til investering og trafikantnytte. Ser man på den nye veien som del av
transportkorridoren mellom Kristiansand og Stavanger, kommer også rød korridor
best ut ettersom denne gir kortest kjørelengde. Fremtidige vedlikeholdskostnader vil
også være lavest ettersom dette alternativet har minst andel tunnel.
Mandal kommune har for sin del gått inn for rød korridor, samtidig som denne
korridoren er inntatt i gjeldende kommuneplan.
Til korridorene gjennom Lindesnes bemerkes:
62
Gjennom Lindesnes er bildet noe enklere. Blått alternativ som dels følger dagens
trase, kommer dårlig ut i forhold til prissatte konsekvenser. Den nordre røde
korridoren følger nordsiden av Fasselandsvannet og innebærer et tungt inngrep i
landskapsrammen omkring vannet. Rød korridor er samtidig den mest konfliktfylte i
forhold til kulturminner og kulturmiljø.
Alle korridorene vil gi positiv effekt for næringslivet, selv om rødt alternativ,
der det vil bli etablert kryss både ved Tredal og Livold, nok vil komme best ut i forhold
til næringslivet.
Oppsummering trasévalg:
Gjennom Mandal viser utredningene at de korridorene som kommer best ut i forhold
til ikke-prissatte konsekvenser, samtidig kommer dårlig ut i forhold til summen av de
prissatte konsekvensene.
For parsellen gjennom Lindesnes vurderes de fremlagte utredningene klart å peke i
retning av grønn korridor.
Hvilket alternativ som til sist skal velges må bero på en helhetsvurdering. I dette
tilfellet har vegvesenet lagt stor vekt på prosjektets kostnader. Prosjektets totale
kostnader vil være en viktig faktor i forhold til om og når veiprosjektet faktisk blir
gjennomført.
Fylkesrådmannen vil etter en samlet vurdering støtte vegvesenets anbefaling
om å legge kombinasjonsalternativet rød/grønn til grunn for videre planarbeid.
Veitraséen med tilhørende kryss, kollektivknutepunkter m.m. vil bli gjenstand for
nærmere vurdering ved oppfølgende reguleringsplanlegging. Fylkeskommunen vil da
på vanlig måte få anledning til å gi innspill til planarbeidet, samtidig som vi legger til
grunn at fylkeskommunen vil bli invitert til deltakelse i prosjektgrupper i likhet med det
som har vært tilfelle for kommunedelplanen.
Vi vil likevel allerede på dette stadiet påpeke visse forhold som spesielt bør ivaretas i
den videre prosessen:
Kollektivtrafikk
Forholdet til kollektivtrafikken er gjennomgått i samråd med AKT. Vi har følgende
merknader og kommentarer til planen:
•
Det er positivt at det er utarbeidet en egen temarapport som omhandler
kollektivtrafikk. Rapporten redegjør imidlertid i liten grad for konkret utforming
av kollektivknutepunktene og det er viktig at dette forholdet blir grundig vurdert
i den videre prosessen.
•
Det er viktig at det i den videre prosessen legges vekt på at knutepunktene
utformes på en måte som gir rasjonell drift for bussen og samtidig er lett
tilgjengelige for passasjerene. Det må også være en forutsetning at det legges
63
til rette for rommelig bil- og sykkelparkering uten lange gangavstander til
busstopp. Videre bør lange av- og påkjøringsramper så langt mulig unngås.
•
Det bør igangsettes et arbeid mellom Statens vegvesen, Vest-Agder
fylkeskommune og AKT for å avklare utforming av knutepunkt der
kollektivtrafikkens behov ivaretas i forbindelse med planlegging av ny E 39.
•
Kollektivknutepunktet ved kryss Mandal øst bør legges på "bysiden" av ny
E39, jf. anbefalingen i temarapport kollektivtrafikk.
•
Vi forutsetter at kollektivrelaterte tiltak som kollektivknutepunkt,
parkeringsplasser for bil og sykkel m.m. i tilknytning til ny E39 inngår som en
del av E39-utbyggingen.
Vilt
En ny 4-felts E39 vil få viltgjerder på begge sider av veien. Veien vil dermed fremstå
som en barriere for ulike viltarter og det er viktig at muligheten for trekk mellom
begge sider av veien sikres i det videre planarbeidet. Som regel vil parseller med bro
eller tunnel medføre en slik mulighet, men dersom det blir langt mellom disse, bør
viltovergang/-underganger vurderes. Vi forutsetter at dette hensynet vurderes og
vektlegges i det videre planarbeidet.
Friluftsliv
Nedenstående kommentarer i forhold til friluftsliv er knyttet til rød/grønn korridor.
•
Hålandsheia er et regionalt svært viktig friluftsområde, og det bør derfor gjøres
tiltak som begrenser støyen inn i dette området. Dersom støyskjerming vil ha en
god effekt, bør det stilles krav om dette. Videre er det viktig at tilgangen til
området fra nord via Skogen sikres. Som avbøtende tiltak bør det vurderes å
anlegge en turparkeringsplass langs veien opp mot Skogen - nord for
Hålandsheia. Videreutvikling av turløypenettet og skilting i Hålandsheia kan også
være et aktuelt avbøtende tiltak som erstatning for de negative konsekvensene
veien kan få for dette turområdet.
•
Hoveheia i Lindesnes er et viktig nærfriluftsområde for lokalbefolkningen på
Vigeland, men området har også noen regionale brukere. Hoveheia er et
utsiktspunkt med flott utsikt over Vigelandsområdet og har store
opplevelseskvaliteter. Det kan se ut som at dette området blir berørt av ny vei.
Dersom det er mulig bør det ses på hvordan det fremdeles kan legges til rette for
tur til dette området. Det er likevel mest sannsynlig at kvalitetene ved området blir
såpass forringet at turmålet neppe vil bli benyttet som før. I og med at Vigeland
ser ut til å miste et av sine turmål nær sentrum, bør det vurderes avbøtende tiltak
i form av forbedring av tilbudet andre steder rundt Vigeland (f.eks. utbedring av
turtraseer, bedre merking m.m.).
•
Den nye veitraseen ser ut til å komme i konflikt med turstien fra Fasselandvannet
mot Handelandsvannet. Det er uklart hvor mye brukt denne stien er, men som
avbøtende tiltak bør det vurderes å legge til rette for en rundløype rundt
64
Handelandsvannet. I dette området planlegges det også en rasteplass hvor
adkomst til Handelandsvannet står sentralt. En tursti rundt vannet vil derfor være
et godt avbøtende tiltak som også løfter kvaliteten på rasteplassen. I "Tur – og
opplevelseskart for Region Mandal" ligger det allerede en tursti langs deler av
vannet.
Kryssing av Mandalselva
I det fremlagte materialet er det vist en bro med en stor overliggende bue. Hensikten
er å markere at man her passerer en av fylkets viktigste elver og den nest største
byen. Vi har forståelse for denne intensjonen, men den valgte broløsningen synes vel
dominerende i forhold til det relativt trange elvelandskapet. I tillegg er vi i tvil om det
er riktig rent økonomisk å prioritere en så vidt spektakulær broløsning her. Vi tror at
en kan oppnå noe av den samme intensjonen ved hjelp av enklere og antakeligvis
mindre kostnadskrevende virkemidler. Etter vår mening bør en heller prioritere
kryssingene av hhv. Audna samt Trysfjorden, jf. også det som er sagt i forbindelse
med vår uttalelse til offentlig ettersyn av parsellen Volleberg – Døle bru.
Kryssing av Audna
Kryssing av Audna i det nå fremlagte alternativet (grønn korridor) skjer på en ca. 8900 meter lang høybru med høyde ca. 70 meter. Den nye broen vil bli et meget
synlig element i landskapet og det er viktig at en i den videre prosessen nøye
vurderer de estetiske sidene ved konstruksjonen. Med henvisning til punktet om
Mandalselva, bør kryssingen av Audna prioriteres i den grad det skal brukes ekstra
midler på estetisk utforming.
Kryssing av Tarvannet i Lindesnes
Det fremlagte forslag til kommunedelplan strekker seg til Fardal vest for Livold og
omfatter følgelig også kryssingen av Tarvannet. Tarvannet er en svært viktig
drikkevannskilde for Lindesnes og det er viktig at konsekvensene med den nye veien
blir grundig belyst. Nå er det gjort slike utredninger i forbindelse med gjeldende
kommunedelplan med tilhørende reguleringsplan. Tarvannet er også omtalt i den nå
foreliggende konsekvensutredningen, men uten at en går konkret inn på avbøtende
tiltak. Utredningene hva gjelder Tarvannet bør derfor kvalitetssikres og om nødvendig
suppleres i forbindelse med det videre planarbeidet.
Forholdet til kulturminner og kulturmiljø
I tillegg til det som er kommentert andre steder i saksfremstillingen har
fylkeskonservatoren følgende merknader til det fremlagte planforslaget:
Det fremlagte alternativet rød/grønn korridor med tilhørende tilførselsvei kommer ikke
i konflikt med kjente automatisk fredete kulturminner. Det må imidlertid på vanlig
måte gjennomføres arkeologiske registreringer i reguleringsplanfasen.
Tilførselsveien fra ny E39 vil munne ut på Ime. Det er her viktig at forholdet til de
kulturhistoriske interessene som er knyttet til Ime gård blir nøye vurdert i den videre
planprosessen.
65
Økonomiske konsekvenser
Utbyggingen av E39 med tilhørende kryss og tilførselsveier finansieres ved
bompenger og statlige midler og gir følgelig ingen direkte økonomiske konsekvenser
for fylkeskommunen. Planen kan imidlertid medføre endringer hva gjelder
omklassifisering av deler av eksisterende veinett samt vedlikeholdsavtaler. Dette er
forhold som må avklares i den videre prosessen.
På generelt grunnlag bemerkes dessuten at etablering av ny E39 også kan få
økonomiske konsekvenser for drift av kollektivtrafikken. Dette er forhold en må
komme tilbake til.
Kristiansand, 24. februar 2015
Kristin Tofte Andresen
fylkesrådmann
Kenneth Andresen
regionalsjef
66
14/15 Søgne og Mandal kommune - kommunedelplan for E39
Volleberg-Døle bru - offentlig ettersyn
Arkivsak-dok.
Saksbehandler
13/03044-59
Diderik Cappelen
Saksgang
1 Hovedutvalg for samferdsel, areal og miljø
2 Fylkesutvalget
3 Fylkestinget
Møtedato
25.03.2015
07.04.2015
21.04.2015
Saknr
24/15
28/15
14/15
Saksordfører: Harald Fauskanger Andersen
Fylkesutvalget har behandlet saken i møte 07.04.2015 sak 28/15
Fylkesutvalget rår fylkestinget til å treffe slikt vedtak:
Pkt. 1
Fylkeskommunen vil gi Statens vegvesen honnør for å ha gjennomført et godt og
grundig planarbeid innenfor en stram tidsramme.
Det er viktig at den gode og effektive planprosessen fortsetter ved at det så snart
som mulig igangsettes reguleringsplanarbeid for den aktuelle strekningen. Dette for å
muliggjøre anleggsstart i 2018.
Pkt. 2
Fylkeskommunen gir sin tilslutning til at man nå, av de i alt 11 ulike alternativene, står
igjen med de to fremlagte alternativene 12000 og 12200.
Fylkeskommunen vil etter en samlet vurdering der det er lagt avgjørende vekt på
ikke- prissatte konsekvenser som friluftsliv, landskap og bokvalitet, anbefale at
alternativ 12200 (lang tunnel) legges til grunn for videre planlegging.
Fylkeskommunen vil påpeke at selv om prosjektets netto nytte i forhold til standard
beregningsmetode (EFFEKT) kommer ut negativt, må det forventes at prosjektet
totalt sett vil gi en samfunnsøkonomisk gevinst. Det er viktig at sentrale myndigheter
tar dette forholdet med i betraktningen ved prioritering av veianlegget.
Pkt. 3
Fylkeskommunen ønsker at hele strekningen E18/E39 fra Vige i Kristiansand
kommune til Handeland i Lyngdal kommune, planlegges og primært bygges ut
sammenhengende.
Fylkeskommunen mener at utbyggingen bør inngå som en del av ansvaret for
veiselskapet som er under etablering, jf. fylkestingets vedtak av 17.06.2014, sak
35/14.
67
I den grad prosjektet skal gjennomføres etappevis er det svært viktig at etappen
Lindelia – Døle bru blir igangsatt så snart som mulig, Dette for å unngå kostbare
rassikringstiltak langs Trysfjorden.
Pkt. 4
Uavhengig av om alternativ 12000 eller 12200 blir valgt, bør det i den videre
prosessen legges spesielt vekt på følgende forhold
•
•
•
•
Det generelt viktig at de avbøtende tiltakene som er skissert i
konsekvensutredningen følges opp i den videre prosessen.
For kryssingen av Trysfjorden er det viktig at det blir lagt vekt på at
konstruksjoner og landskapspleie ivaretar hensynet til landskapet og
kulturmiljøet i området.
Alle kryssene/knutepunktene må utformes med sikte på enklest mulig av- og
påkjørsel med buss – både ekspressbuss og regionale ruter og det må i alle
kryssene tas høyde for at det kan innpasses et rommelig antall
parkeringsplasser for brukerne av bussen.
Det er særlig viktig at Monankrysset blir utformet på en måte som ikke
medfører fremkommelighetsmessige problemer. Det må samtidig gis plass for
et rommelig antall parkeringsplasser for pendlere.
Pkt. 5
Fylkeskommunen ønsker at det igangsettes et samarbeid mellom Statens vegvesen,
Vest-Agder fylkeskommune, primærkommunene og AKT for å avklare utforming av
knutepunktene/kryssene med sikte på å ivareta kollektivtrafikkens behov i den videre
planleggingen.
Pkt. 6
Fylkeskommunen forutsetter at kollektivrelaterte tiltak langs og i tilknytning til ny E39
inngår som en del av E39-utbyggingen.
Pkt. 7
Tiltakshaver bes om å nyttiggjøre seg de øvrige råd og merknader som fremkommer i
saksutredningen.
Møtebehandling
Representanten Sally Vennesland (H) fremmet følgende forslag til endring av
punkt 5:
Pkt. 5 …Vest-Agder fylkeskommune, primærkommunene og AKT…
Votering
Fylkesrådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt, det samme ble Høyres forslag.
Hovedutvalg for samferdsel, areal og miljø har behandlet saken i møte 25.03.2015
sak 24/15
Vedtak
Pkt. 1
Fylkeskommunen vil gi Statens vegvesen honnør for å ha gjennomført et godt og
grundig planarbeid innenfor en stram tidsramme.
68
Det er viktig at den gode og effektive planprosessen fortsetter ved at det så snart
som mulig igangsettes reguleringsplanarbeid for den aktuelle strekningen. Dette for å
muliggjøre anleggsstart i 2018.
Pkt. 2
Fylkeskommunen gir sin tilslutning til at man nå, av de i alt 11 ulike alternativene, står
igjen med de to fremlagte alternativene 12000 og 12200.
Fylkeskommunen vil etter en samlet vurdering der det er lagt avgjørende vekt på
ikke- prissatte konsekvenser som friluftsliv, landskap og bokvalitet, anbefale at
alternativ 12200 (lang tunnel) legges til grunn for videre planlegging.
Fylkeskommunen vil påpeke at selv om prosjektets netto nytte i forhold til standard
beregningsmetode (EFFEKT) kommer ut negativt, må det forventes at prosjektet
totalt sett vil gi en samfunnsøkonomisk gevinst. Det er viktig at sentrale myndigheter
tar dette forholdet med i betraktningen ved prioritering av veianlegget.
Pkt. 3
Fylkeskommunen ønsker at hele strekningen E18/E39 fra Vige i Kristiansand
kommune til Handeland i Lyngdal kommune, planlegges og primært bygges ut
sammenhengende.
Fylkeskommunen mener at utbyggingen bør inngå som en del av ansvaret for
veiselskapet som er under etablering, jf. fylkestingets vedtak av 17.06.2014, sak
35/14.
I den grad prosjektet skal gjennomføres etappevis er det svært viktig at etappen
Lindelia – Døle bru blir igangsatt så snart som mulig, Dette for å unngå kostbare
rassikringstiltak langs Trysfjorden.
Pkt. 4
Uavhengig av om alternativ 12000 eller 12200 blir valgt, bør det i den videre
prosessen legges spesielt vekt på følgende forhold
•
•
•
•
Det generelt viktig at de avbøtende tiltakene som er skissert i
konsekvensutredningen følges opp i den videre prosessen.
For kryssingen av Trysfjorden er det viktig at det blir lagt vekt på at
konstruksjoner og landskapspleie ivaretar hensynet til landskapet og
kulturmiljøet i området.
Alle kryssene/knutepunktene må utformes med sikte på enklest mulig av- og
påkjørsel med buss – både ekspressbuss og regionale ruter og det må i alle
kryssene tas høyde for at det kan innpasses et rommelig antall
parkeringsplasser for brukerne av bussen.
Det er særlig viktig at Monankrysset blir utformet på en måte som ikke
medfører fremkommelighetsmessige problemer. Det må samtidig gis plass for
et rommelig antall parkeringsplasser for pendlere.
Pkt. 5
69
Fylkeskommunen ønsker at det igangsettes et samarbeid mellom Statens vegvesen,
Vest-Agder fylkeskommune, primærkommunene og AKT for å avklare utforming av
knutepunktene/kryssene med sikte på å ivareta kollektivtrafikkens behov i den videre
planleggingen.
Pkt. 6
Fylkeskommunen forutsetter at kollektivrelaterte tiltak langs og i tilknytning til ny E39
inngår som en del av E39-utbyggingen.
Pkt. 7
Tiltakshaver bes om å nyttiggjøre seg de øvrige råd og merknader som fremkommer i
saksutredningen.
Møtebehandling
Jon Terje Ekeland orienterte om saken.
Representant Harald Fauskanger Andersen fremmet følgende forslag til
endringer i pkt.5:
Pkt. 5 …Vest-Agder fylkeskommune, primærkommunene og AKT…
Representant Stein Inge Dahn fremmet følgende forslag til endringer i pkt.1,
pkt. 2 og pkt.3.
Punkt 1: Første avsnitt utgår.
Punkt 2: Andre avsnitt: ordet "anbefales" endres til "gir sterkt faglig råd"
Punkt 2: Siste avsnitt, ny setning på slutten:
Fylkeskommunen anser det som en svakhet at de samfunnsøkonomiske
konsekvensene av virkningen for kollektivtransporten ikke er tallfestet.
Punkt 3, første avsnitt endres til:
Fylkeskommunen ønsker at hele strekningen E18/E39 fra Vige i Kristiansand
kommune til Handeland i Lyngdal kommune planlegges sammenhengende.
Fylkeskommunen mener at trafikksikkerhetshensyn bør vektlegges når det skal
besluttes hvilke deler av strekningen som skal ferdigstilles først.
Votering
Fylkesrådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt i pkt. 1,2,4,6,7
Ved alternativ votering mellom fylkesrådmannens innstilling i pkt. 5. og forslaget fra
Høyre fikk Høyres forslag 11 stemmer og ble vedtatt.
Ved alternativ votering mellom fylkesrådmannens innstilling i pkt. 1,2,3 og forslaget
fra venstre fikk fylkesrådmannens innstilling 10 stemmer og ble vedtatt. Venstre sitt
forslag fikk 1 stemme (V)
Kristiansand, den 9. april 2015
Terje Damman
fylkesordfører
70
Fylkesrådmannens forslag til vedtak
Pkt. 1
Fylkeskommunen vil gi Statens vegvesen honnør for å ha gjennomført et godt og
grundig planarbeid innenfor en stram tidsramme.
Det er viktig at den gode og effektive planprosessen fortsetter ved at det så snart
som mulig igangsettes reguleringsplanarbeid for den aktuelle strekningen. Dette for å
muliggjøre anleggsstart i 2018.
Pkt. 2
Fylkeskommunen gir sin tilslutning til at man nå, av de i alt 11 ulike alternativene, står
igjen med de to fremlagte alternativene 12000 og 12200.
Fylkeskommunen vil etter en samlet vurdering der det er lagt avgjørende vekt på
ikke- prissatte konsekvenser som friluftsliv, landskap og bokvalitet, anbefale at
alternativ 12200 (lang tunnel) legges til grunn for videre planlegging.
Fylkeskommunen vil påpeke at selv om prosjektets netto nytte i forhold til standard
beregningsmetode (EFFEKT) kommer ut negativt, må det forventes at prosjektet
totalt sett vil gi en samfunnsøkonomisk gevinst. Det er viktig at sentrale myndigheter
tar dette forholdet med i betraktningen ved prioritering av veianlegget.
Pkt. 3
Fylkeskommunen ønsker at hele strekningen E18/E39 fra Vige i Kristiansand
kommune til Handeland i Lyngdal kommune, planlegges og primært bygges ut
sammenhengende.
Fylkeskommunen mener at utbyggingen bør inngå som en del av ansvaret for
veiselskapet som er under etablering, jf. fylkestingets vedtak av 17.06.2014, sak
35/14.
I den grad prosjektet skal gjennomføres etappevis er det svært viktig at etappen
Lindelia – Døle bru blir igangsatt så snart som mulig, Dette for å unngå kostbare
rassikringstiltak langs Trysfjorden.
Pkt. 4
Uavhengig av om alternativ 12000 eller 12200 blir valgt, bør det i den videre
prosessen legges spesielt vekt på følgende forhold
•
•
•
Det generelt viktig at de avbøtende tiltakene som er skissert i
konsekvensutredningen følges opp i den videre prosessen.
For kryssingen av Trysfjorden er det viktig at det blir lagt vekt på at
konstruksjoner og landskapspleie ivaretar hensynet til landskapet og
kulturmiljøet i området.
Alle kryssene/knutepunktene må utformes med sikte på enklest mulig av- og
påkjørsel med buss – både ekspressbuss og regionale ruter og det må i alle
71
•
kryssene tas høyde for at det kan innpasses et rommelig antall
parkeringsplasser for brukerne av bussen.
Det er særlig viktig at Monankrysset blir utformet på en måte som ikke
medfører fremkommelighetsmessige problemer. Det må samtidig gis plass for
et rommelig antall parkeringsplasser for pendlere.
Pkt. 5
Fylkeskommunen ønsker at det igangsettes et samarbeid mellom Statens vegvesen,
Vest-Agder fylkeskommune og AKT for å avklare utforming av
knutepunktene/kryssene med sikte på å ivareta kollektivtrafikkens behov i den videre
planleggingen.
Pkt. 6
Fylkeskommunen forutsetter at kollektivrelaterte tiltak langs og i tilknytning til ny E39
inngår som en del av E39-utbyggingen.
Pkt. 7
Tiltakshaver bes om å nyttiggjøre seg de øvrige råd og merknader som fremkommer i
saksutredningen.
Vedlegg:
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
Forslag til kommunedelplan med konsekvensutredning, hovedrapport
18.12.2014*)
Kommunedelplan med konsekvensvurdering – kortversjon*)
Temarapport trafikk og prissatte konsekvenser
Temarapport nærmiljø og friluftsliv
Temarapport naturmiljø og naturmangfold
Temarapport naturressurser
Temarapport lokal og regional utvikling
Temarapport sårbarhetsanalyse
Temarapport kulturmiljø
Temarapport luftforurensning
Temarapport støy
Temarapport landskapsbilde
Søgne kommune, formannskapet, sak 3/15 møte 21.01.2015
Rapporter merket *) sendes også ut i papirutgave
72
Saksopplysninger
Statens vegvesen har på vegne av Søgne og Mandal kommune oversendt forslag til
kommunedelplan for ny E39 Volleberg – Døle bru til offentlig ettersyn.
Høringsfristen er satt til 27.03.2015, men fylkeskommunen er gitt utsatt høringsfrist til
å fange opp behandling av saken i fylkestinget 21./22.04.2015.
I planbeskrivelsen opplyses at prosjektet inngår som en del av det anbefalte
konseptet ("midtrekkverkskonseptet") i konseptvalgutredningen for E39 Søgne –
Ålgård. Strekningen Volleberg-Døle bru-Livold er ikke omtalt som eget prosjekt i
Nasjonal Transportplan (NTP). Delstrekningen Lindelia-Døle bru er derimot omtalt
som eget prosjekt i forslag til handlingsprogram 2014-2017 (2023) med oppstart i
perioden 2018-23.
Veien planlegges som 4-felts motorvei med skiltet hastighet 110 km/t.
Fylkestinget behandlet oppstart av planarbeidet i møte 29.04.2014 som sak 34/14.
Følgende vedtak ble fattet:
Pkt. 1
Fylkeskommunen ser det som positivt at det nå er igangsatt planarbeid for østre og
siste del av etappen Lindelia – Livold. Det er videre fornuftig og positivt at
vegvesenet har satt av ressurser til samtidig å innlemme planer for ny E39 gjennom
Søgne og helt frem til Volleberg. Selv om utbygging øst for Lindelia ikke er inntatt i
NTP, mener vi det er viktig å ha godkjente planer for strekningen.
Det er avgjørende at fremdriften i planarbeidet legges opp slik at oppstart av etappen
Lindelia – Livold i 2018 er mulig.
Pkt. 2
Fylkeskommunen vil fastholde at Lindelia må betraktes som et fikspunkt.
Pkt. 3
Grønn trase mellom Lindelia og Døle bro ivaretar etter fylkeskommunens mening
godt de overordnete hensyn på den aktuelle strekningen. Fylkeskommunen kan ikke
se arealfaglige grunner til å gjennomføre full konsekvensutredning av blå korridor
nord for Trysfjorden. Det bør umiddelbart foretas en kvalitetssikring av prissatte
konsekvenser for de ulike korridorene. Med mindre grønn trasé er vesentlig dyrere enn
blå trasé, mener fylkeskommunen at en ikke bør gå videre med blå korridor bak
Trysfjorden.
Pkt.4
Forslag til plan- og utredningsprogram, herunder valg av alternative veikorridorer,
vurderes (med unntak av det som er sagt i pkt. 2 og 3) i det vesentlige å være
dekkende for planarbeidet. Det anmodes imidlertid om at plan- og
utredningsprogrammet presiseres og suppleres for følgende forhold:
• Det bør vurderes om det er mulig å etablere to ensidige kryss der oransje korridor
møter eksisterende E39 (Kleppland/Lunde øst). Det bør samtidig vurderes å forlenge
tunnelen ved at østre påhugg flyttes til Monan.
• Planprogrammet bør suppleres noe når det gjelder kollektivtrafikk, jf. innspill i
saksfremstillingen.
• Vurdering av avbøtende tiltak knyttet til støy for nærliggende friluftsområder.
73
•
•
•
Lokalisering av mulig(e) veiserviceanlegg/bensinstasjon langs stamveien også sett i
sammenheng med parsellen Døle bro- Livold.
Temaet reiseopplevelse og estetikk bør tas inn i planprogrammet.
Det er av særlig stor betydning at tiltak på eksisterende veinett blir grundig utredet
ettersom eksisterende E39 i flere av alternativene vil overta hovedtyngden av
interntrafikken i Søgne kommune. I tillegg til gamle E39, må også behov for tiltak på
FV 184 (gamleveien mellom Tangvall og Lunde) vurderes.
Pkt. 5
Fylkeskommunen vil påpeke at de nå skisserte veikorridorene med tilhørende kryss
kan komme i konflikt med nasjonale eller viktige regionale arealinteresser på
følgende punkter:
• Fornminneområdet/-parken på Monan
• Nyere tids kulturmiljø på Lunde (grønn og oransje korridor)
• Landbruksinteresser på Kleppland (oransje korridor)
Fylkeskommunen ber om at det tas særlig hensyn til ovennevnte i planleggingen. Det
vil bli tatt endelig stilling i saken når det fremlegges et konkret planforslag med
tilhørende konsekvensutredning der de arealbevarende hensynene kan veies opp
mot veianlegget for øvrig.
Pkt. 6
Tiltakshaver bes om å nyttiggjøre seg de øvrige merknader og kommentarer som
fremgår av saksutredningen.
Pkt. 7
Fylkeskommunen legger til grunn at det gode samarbeidet så langt i prosessen
fortsetter ved at fylkeskommune tas med også i den videre planprosessen. Det tas i
så måte forbehold om at det vil bli knyttet ytterligere merknader og innspill til saken i
den videre planprosessen.
Pkt. 8.
Fylkestinget ønsker at strekningen E18/E39 Vige, Kristiansand kommune til
Handeland, Lyngdal kommune planlegges og primært utbygges sammenhengende.
Fylkeskommunen vil signalisere allerede nå, at denne vegstrekning bør inngå som
en del av ansvaret for veiselskapet, som er under etablering.
Fylkestinget ber administrasjonen om å legge frem en sak om dette til juni-tinget
2014.
………………………………
Det har totalt vært utredet 11 alternative løsninger som kan grupperes som følger:
•
Oransje korridor: Følger i hovedsak dagens E39 på strekningen Monan –
Lindelia. Deretter enten bro over Trysfjorden eller vei rundt (nord for) fjorden.
•
Grønn korridor: Tunnel mellom Monan og Lunde. Følger deretter i det
vesentlige dagens E39 til Lindelia. Videre enten bro over Trysfjorden eller vei
rundt (nord for) fjorden.
•
Blå korridor: Tunnel(er) mellom Monan og Vedderheia nord for Lunde. Videre
vei i heia nord for eksisterende E39. Vestover fra Lindelia som oransje og
grønn korridor.
De ulike alternativene er beskrevet nærmere i nedenstående tabell:
74
Tabell hentet fra hovedrapporten side 6
Nedenstående kart viser de ulike alternativene som har vært utredet:
Kartskisse hentet fra hovedrapporten side 7
Konsekvensutredningene er gjennomført i henhold til standard prosedyre for store
veiprosjekt, jf. vegvesenets håndbok for konsekvensutredninger V712. Utredningene
er systematisert i forhold til prissatte og ikke-prissatte tema. Sistnevnte omfatter tema
som friluftsliv, kulturmiljø, landskap m.m.
Nedenstående tabell viser de ikke-prissatte konsekvensene.
75
Tabell ikke-prissatte konsekvenser (hentet fra hovedrapporten side 91)
De prissatte konsekvensene er sammenstillet i følgende tabell:
Tabell hentet fra temarapport trafikk og prissatte konsekvenser side 2
76
Ingen av alternativene kommer ut med positiv nytte. Tiltakshaver konkluderer
imidlertid i sin anbefaling (hovedrapporten side 102) med at til tross for at prosjektet
ikke kommer ut positivt, hverken i forhold til prissatte eller ikke prissatte
konsekvenser, vurderes det å være en samfunnsøkonomisk gevinst i å bygge veien.
Dette skyldes at gjeldende beregningsmetodikk (EFFEKT) bl.a. ikke fanger opp
verdiskapning for næringslivet eller verdien knyttet til de muligheter veien gir for et
større bo- og arbeidsmarked.
Vegvesenet har for sin del varslet innsigelse til 9 av alternativene. Dette gjelder
samtlige oransje og grønne alternativer, samt blå alternativer 12100, 12300 og 12400
– det vil si de blå alternativene bak Trysfjorden.
De varslede innsigelsene begrunnes som følger, jf. nedenstående tabell hentet fra
hovedrapporten side 105:
Det er altså to alternativer som det ikke er varslet innsigelse til:
•
•
Blå korridor - alternativ 12000
Blå korridor - alternativ 12200 (lang tunnel)
77
Differansen mellom de to alternativene hva gjelder netto budsjettvirkning for det
offentlige er ca. kr. 450 mill.
Vegvesenet har anbefalt alternativ 12000 og samtidig frarådet alternativ 12200
grunnet høye investeringskostnader og fremtidige høye vedlikeholdskostnader
knyttet til den lange tunnelen.
Formannskapet i Søgne kommune behandlet saken i møte 21.01.2015 og gikk da inn
for å legge begge alternativene 12000 og 12200 ut til offentlig ettersyn. Kommunen
anbefaler imidlertid for sin del alternativ 12200 med lang tunnel mellom Monan og
Vedderheia.
Mandal kommune har ikke konkret behandlet saken ennå, men gitt Statens vegvesen
fullmakt til å legge planen ut til offentlig ettersyn.
Vurderinger
Vi vil innledningsvis gi vegvesenet honnør for å ha gjennomført et solid planarbeid
innenfor en stram tidsramme. De fremlagte utredningene vurderes gjennomgående
som grundige og beslutningsrelevante.
Det er viktig at den gode og effektive planprosessen fortsetter ved at det så snart
som mulig igangsettes reguleringsplanarbeid for den aktuelle strekningen. Dette for å
muliggjøre anleggsstart i 2018.
Fylkestinget vedtok 17.06.2014, sak 35/14, å anmode sentrale myndigheter om at
strekningen Vige i Kristiansand til Handeland i Lyngdal vurderes som en strekning
egnet for utbygging i regi av vei-/utbyggingsselskapet som er under etablering. Det
ble fremholdt at ut fra de da kjente planprogrammene kunne veien bygges uten å
berøre eksisterende vegnett i nevneverdig grad, samtidig som det det heller ikke ville
være kompliserte grunnerverv.
Vi kan ikke se at det i det nå fremlagte planforslaget fremkommer forhold som endrer
denne vurderingen.
Det bemerkes, som nevnt under saksopplysningene, at alle alternativene kommer ut
med negativ netto nytte. Dette skyldes at gjeldende beregningsmetodikk (EFFEKT)
bl.a. ikke fanger opp verdiskapning for næringslivet eller verdien knyttet til de
muligheter veien gir for et større bo- og arbeidsmarked. Dersom disse forholdene
hadde vært tatt inn i beregningene legges det, som tiltakshaver selv påpeker, til
grunn at prosjektet likevel samlet sett vil gi en samfunnsøkonomisk gevinst – uansett
alternativ.
Det er viktig at sentrale myndigheter tar dette forholdet med i betraktningen ved
prioritering av veianlegget.
I den grad prosjektet skal gjennomføres etappevis ser vi det som svært viktig at
etappen Lindelia – Døle bru blir igangsatt så snart som mulig, Dette for å unngå
kostbare rassikringstiltak langs Trysfjorden.
Til de vurderte veilinjene bemerkes:
78
Vi hadde nok i utgangspunktet sett for oss at både grønn og oransje korridor ville
kommet bedre ut totalt sett ettersom disse i motsetning til blå korridor, fanger opp
trafikken i Søgne. Når disse korridorene ikke er anbefalt og vegvesenet samtidig har
varslet innsigelse til disse, skyldes dette store komplikasjoner forbundet med
anleggsgjennomføringen. I tillegg medfører både grønn og oransje korridor
betydelige ulemper for nærmiljøet,
De grønne alternativene er dessuten konfliktfylte i forhold til regionale
kulturmiljøinteresser på Lunde.
En står da igjen med blå korridor og spørsmålet blir da hvilket alternativ innenfor blå
korridor som skal velges:
Dersom en skal vektlegge ikke-prissatte konsekvenser, vil de blå alternativene med
vei bak Trysfjorden komme best ut. Disse alternativene kommer imidlertid dårligere ut
i forhold til prissatte konsekvenser som investeringskostnader og trafikantnytte.
Vegvesenet har i sine vurderinger lagt avgjørende vekt på dette siste.
Veien er nå flyttet noe nærmere Holmen. Dette vil redusere lengden på broen og
dermed investeringskostnadene. En flytting nærmere Holmen er imidlertid ikke udelt
positivt i forhold til kulturmiljøinteressene i dette området. Det opplyses dessuten at
veien ved nærmere bearbeidelse vil bli liggende noe høyere i terrenget enn det som
fremgår av de fremlagte tegningene og visualiseringene. Dette kan føre til mer
omfattende landskapsinngrep i fjordlandskapet, mens veien til gjengjeld vil kreve
mindre terenginngrep i dalen opp mot Døle bru.
Selv om altså kryssing av fjorden er noe mer utfordrende enn tidligere antatt i forhold
til ikke-prissatte konsekvenser, kan vi ikke se at det fremlagte planmaterialet endrer
fylkeskommunens tidligere oppfatning når det gjelder spørsmålet om veien bør
krysse, eller legges i bakkant av fjorden. Vi vil likevel anbefale at de estetiske sidene
knyttet til kryssing av fjorden blir særlig hensyntatt i den videre prosessen. Dette er
omtalt nærmere i et eget punkt lenger ut i saken.
Vi vil med bakgrunn i det foregående slutte oss til vegvesenets konklusjon om
at en da står igjen med to reelle alternativer - alternativene 12000 og 12200.
Kartutsnitt som viser forskjellen mellom
alternativene 12000 og 12200. Stiplet linje angir tunnel
Alt. 12200
Når det gjelder valget mellom disse alternativene bemerkes:
Vi har forståelse for at Søgne kommune har valgt å anbefale alternativ 12200. Dette
alternativet skåner friluftsinteressene i Hellersdalen samtidig som den nye veien i
liten grad vil berøre boliger eller skoler ved Lunde-Vedderheia.
Begge alternativene er likeverdige hva gjelder klimautslipp, kollektivtrafikk, reisetid,
fremkommelighet og trafikksikkerhet. Begge alternativene ligger dessuten nær opp til
nåværende og fremtidig næringsområde på hhv. Lohnelier og Toftelandslier og vil gi
mulighet til direkte atkomst til disse områdene.
79
På den ene siden er differansen i investeringskostnadene på ca. 450 mill. betydelig
og må ses i sammenheng med muligheten til at veiprosjektet blir prioritert av
nasjonale myndigheter. Sagt på en annen måte – jo høyere prosjektets totale
kostnader blir, jo større kan sannsynligheten være for at hele eller deler av E39 blir
nedprioritert.
I tillegg kommer fremtidige utgifter til vedlikehold av den lange tunnelen.
Alternativ 12200 med lang tunnel vurderes imidlertid som en betydelig bedre løsning
enn alternativ 12000 i forhold til friluftsinteressene i Hellersdalområdet. Disse er av
regional karakter, jf. temakart over regionale friluftsinteresser som er inntatt som
vedlegg i regional plan for idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet (RIFF). Det planlegges
dessuten i samarbeid med Midt-Agder friluftsråd en regional sykkelrute som vil gå
gjennom Hellersdalen. Det aktuelle området der veien vil krysse Hellersdalen
benyttes også som nærturområde for beboerne bl.a. på Lunde, Tangvall og
Vedderheia.
Videre er alternativ 12200 bedre i forhold til bomiljøet på Vedderheia/Lunde –
herunder forholdet til nærmiljøet til de to skolene i området.
Rent landskapsmessig vil også alternativ 12200 klart være å foretrekke.
Fylkeskonservatoren vil av hensyn til veiens nærføring til kulturmiljøet på Lunde også
for sin del anbefale at alternativ 12200 legges til grunn.
Selv om merkostnadene for alternativ 12200 er høye, kan en hevde at dette er en
liten investering sett i lys av den nye veiens meget lange levetid. Det må i den
forbindelse legges til grunn at verdien av sentrumsnære grøntarealer vil øke i
fremtiden og i takt med påregnelig befolkningsøkning.
Det bemerkes også at dersom alternativ 12000 skulle bli valgt, må det påregnes at
det må gjennomføres avbøtende tiltak med sikte på å redusere ulempene for bomiljø
og friluftsliv. Dette vil antakeligvis føre til at prisdifferansen mellom de to alternativene
reelt sett blir en del lavere enn kr. 450 mill.
Fylkesrådmannen mener at summen av de ikke-prissatte konsekvensene klart
går i favør av alternativet med lang tunnel. Etter en samlet vurdering der de
ikke prissatte konsekvensene er veid opp mot merkostnadene, er
fylkesrådmannen kommet til å støtte Søgne kommunes anbefaling om at
alternativ 12200 (lang tunnel) bør legges til grunn for videre planlegging.
Ettersom både alternativ 12000 og 12200 formelt er lagt ut til offentlig ettersyn,
bemerkes at dersom utfallet av saken skulle bli at alternativ 12000 blir valgt, ser vi
det som særlig viktig at det blir foretatt avbøtende tiltak med sikte på å minimalisere
ulempene for friluftsinteressene i Hellersdalområdet.
Uavhengig av hvilket alternativ som til slutt måtte bli valgt bemerkes:
80
Veitraseen med tilhørende kryss, kollektivknutepunkter m.m. vil bli gjenstand for
nærmere vurdering i oppfølgende reguleringsplanlegging. Fylkeskommunen vil da på
vanlig måte få anledning til å gi innspill til planarbeidet samtidig som vi legger til
grunn at fylkeskommunen vil bli invitert til deltakelse i prosjektgrupper i likhet med det
som har vært tilfelle for kommunedelplanen.
Vi vil likevel allerede på dette stadiet påpeke visse forhold vi ser som særlig viktig at
blir ivaretatt i den videre prosessen:
Kollektivtrafikk
Forholdet til kollektivtrafikken er gjennomgått i samråd med AKT. Vi har følgende
merknader og kommentarer til planen:
•
Det er viktig at det i den videre prosessen legges vekt på at knutepunktene
utformes på en måte som gir rasjonell drift for bussen og samtidig er lett
tilgjengelige for passasjerene. Det må også være en forutsetning at det legges
til rette for rommelig bil- og sykkelparkering uten lange gangavstander til
busstopp. De nå skisserte kryssene ivaretar ikke fullt ut disse hensynene.
•
De skisserte kryssene ved Lohnelier og Døle bru viser lange av- og
påkjøringsramper. For kollektivtrafikken er ikke dette ideelt og det er viktig at
disse kryssene bearbeides nærmere i den videre prosessen.
•
For kryss Monan vises for øvrig til eget punkt.
•
Det legges til grunn at hovedtyngden av rutene mellom Mandal og
Kristiansand fortsatt vil benytte nåværende E39 mellom Monan og Lindelia.
Det kan i denne forbindelse opplyses at det er igangsatt en prosess sammen
med Søgne kommune med sikte på etablering av tiltak for å bedre
sammenhengen mellom stoppene langs E39, pendlerparkeringer og fremtidig
terminal.
•
Det bør igangsettes et arbeid mellom Statens vegvesen, Vest-Agder
fylkeskommune og AKT for å avklare utforming av knutepunkt der
kollektivtrafikkens behov ivaretas i forbindelse med planlegging av ny E 39.
•
Vi forutsetter at kollektivrelaterte tiltak som kollektivknutepunkt,
parkeringsplasser for bil og sykkel m.m. langs og i tilknytning til ny E39 inngå
som en del av E39-utbyggingen.
Kryss Monan.
De fremlagte tegningene av krysset er skissetegninger og vi legger til grunn at disse
vil bli bearbeidet i den videre prosessen. Vi vil likevel allerede nå bemerke følgende:
Akselerasjonsfeltet i retning Kristiansand synes å være noe kort, særlig tatt i
betrakting at trafikk fra rundkjøringen v/kollektivknutepunktet munner ut i
innfartsveien fra Tangvall like før denne i sin tur munner ut i E39. Sammenholdt med
81
at denne internveien fra rundkjøringen stiger relativt kraftig, kan dette føre til at
trafikken på E39 sinkes og at det i verste fall oppstår trafikkfarlige situasjoner. Det er
viktig at dette forholdet blir nøye vurdert i den videre prosessen.
Det opplyses i beskrivelsen (hovedrapporten) at plassforholdene på Monan er
begrensede. Det er viktig at det settes av tilstrekkelig areal som muliggjør en
rommelig pendlerparkering på Monan og vi er usikre på om det er riktig å lokalisere
en bensinstasjon i dette området ettersom denne vil legge beslag på verdifullt areal
som kan benyttes til pendlerparkering.
Vi forutsetter at det i den videre planleggingen vil bli tatt hensyn til Kleppland
fornminnepark. Vi ber om at det også avsettes noen parkeringsplasser for
besøkende til parken.
Kryssing av Trysfjorden
Det er viktig at det i den videre prosessen legges vekt på at broforbindelsen med
tilhørende terrengtiltak utformes på en estetisk best mulig måte. Dette både av
hensyn til landskapsverdiene i området samt kulturmiljøverdiene som er knyttet til
Holmen.
Av estetiske hensyn vurderes det som en stor fordel om broen bygges som en
buebro eller tilsvarende. De kostnadsmessige sidene forbundet med en slik bro bør
ses i sammenheng med behovet for tilsvarende løsninger langs ny E39 sett under
ett. Vi vil imidlertid allerede nå signalisere at kryssingen av Trysfjorden er en av de
broforbindelsene som bør prioriteres hva gjelder bruk av ekstra midler knyttet til
estetikk.
Det vil også landskapsmessig være fordelaktig dersom en kan unngå skjæring der
broen møter terrenget på vestsiden av fjorden. Veien bør her om mulig legges i en
kort tunnel slik det er skissert i planbeskrivelsen.
Forholdet til kulturminner og kulturmiljø
I tillegg til de merknader som er inntatt under øvrige punkter i saksutredningen, har
fylkeskonservatoren følgende merknader og kommentarer til planen:
Fylkeskonservatoren har gjennomført arkeologiske registreringer langs en 5 km lang
strekning rundt Trysfjorden, men har ikke registrert resten av traseen. Det må derfor
foretas arkeologiske registreringer langs resten av traseen fra Volleberg i øst til
Lohne i vest.
Når det gjelder fornminnene langs Trysfjorden som er i konflikt med veitraseen,
gjøres formelt oppmerksom på at det må søkes Riksantikvaren om dispensasjon for
å frigi disse. Fylkeskonservatoren vil anbefale at slik dispensasjon blir gitt.
Økonomiske konsekvenser
82
Utbyggingen av ny E39 med tilhørende kryss og tilførselsveier finansieres ved
bompenger og statlige midler og gir følgelig ingen direkte økonomiske konsekvenser
for fylkeskommunen. Planen kan imidlertid medføre endringer hva gjelder
omklassifisering av deler av eksisterende veinett samt vedlikeholdsavtaler. Dette er
forhold som må avklares nærmere i den videre prosessen.
På generelt grunnlag bemerkes at etablering av ny E39 også kunne få økonomiske
konsekvenser for drift av kollektivtrafikken. Dette er imidlertid forhold en må komme
tilbake til.
Kristiansand, 5. februar 2015
Kristin Tofte Andresen
fylkesrådmann
Kenneth Andresen
regionalsjef
83
15/15 Høringsuttalelse - utredningen om forbindelsen mellom
Østlandet og Vestlandet
Arkivsak-dok.
Saksbehandler
15/04027-2
Vidar Ose
Saksgang
1 Hovedutvalg for samferdsel, areal og miljø
2 Fylkesutvalget
3 Fylkestinget
4 Fylkesutvalget
Møtedato
25.03.2015
07.04.2015
21.04.2015
21.04.2015
Saknr
35/15
29/15
15/15
Saksordfører: Sigmund Oksefjell
Fylkesutvalget har behandlet saken i møte 07.04.2015 sak 29/15
Vedtak
Saken utsettes til ekstraordinært møte i fylkesutvalget 21. april.
Møtebehandling
Fylkesutvalget ble gjort oppmerksom på følgende endring i pkt.3 fra fylkesrådmannen
i forslag til vedtak.
Punktet ble endret slik:
Pkt. 3
Fylkestinget legger til grunn forutsetningene som er gjort i utredningen om at firefelts
E18 er ferdig utbygd mellom Oslo og Kristiansand, firefelts E39 mellom Kristiansand
og Stavanger, ferjefri E39 Stavanger og Bergen er bygd ut og at disse investeringene
ikke settes opp mot utbygging av E134
Representanten Toril Runden fremmet forslag om å endre rekkefølgen i
nummereringen slik:
Punkt 3 blir nr1, punkt 1 blir nr 2, punkt 2 blir nr3.
Fylkesordfører foreslo å utsette saken til ekstraordinært møte i fylkesutvalget 21. april
i forbindelse med fylkestingets samling. Utvalget sluttet seg til dette.
Hovedutvalg for samferdsel, areal og miljø har behandlet saken i møte 25.03.2015
sak 35/15
Vedtak
1. Fylkestinget støtter anbefalingen i rapporten om at E134 velges som en av
hovedvegforbindelsene mellom Østlandet og Vestlandet, og at det legges
en langsiktig strategi der utbygging av E134 gis høyest prioritet.
84
2. Selv om utredningen har hatt hovedfokus på hvordan en kan binde
sammen landsdeler på en effektiv måte og gi næringsliv og befolkning
raske, pålitelige og sikre forbindelser over fjellet, vil fylkestinget også peke
på de store regionale effektene en utbygging vil gi. En utbygging av E134
vil gi store regionale effekter for indre deler av Telemark, Aust-Agder og
Vest-Agder. En utbedring av Rv 9, Rv 41 og Rv 36 vil forsterke effektene
av en utbygd E134.
3. Fylkestinget legger til grunn forutsetningene som er gjort i utredningen om
at firefelts E18 er ferdig utbygd mellom Oslo og Kristiansand, firefelts E39
mellom Kristiansand og Stavanger, ferjefri E39 Stavanger og Bergen er
bygd ut og at disse investeringene ikke settes opp mot utbygging av E134
Møtebehandling
Hovedutvalget ble gjort oppmerksom på følgende endring i pkt.3 fra fylkesrådmannen
forslag til vedtak.
Punktet ble endret til følgende:
Pkt. 3
Fylkestinget legger til grunn forutsetningene som er gjort i utredningen om at firefelts
E18 er ferdig utbygd mellom Oslo og Kristiansand, firefelts E39 mellom
Kristiansand og Stavanger, ferjefri E39 Stavanger og Bergen er bygd ut
og at disse investeringene ikke settes opp mot utbygging av E134
Representant Stein Inge Dahn fremmet følgende forslag endringer:
Opprinnelig pkt. 1 blir stående og punktene bytter rekkefølge.
Pkt. 3 bytter plassering til pkt.1
Pkt. 1 bytter til plassering pkt. 2
Pkt. 2 bytter til plassering pkt. 3
Votering
Ved alternativ votering mellom fylkesrådmannens innstilling og forslaget fra Venstre
fikk fylkesrådmannens innstilling 10 stemmer og ble vedtatt. Venstre sitt forslag fikk 1
stemmer (V)
Kristiansand, den 9. april 2015
Terje Damman
fylkesordfører
85
Fylkesrådmannens forslag til vedtak
1. Fylkestinget støtter anbefalingen i rapporten om at E134 velges som en av
hovedvegforbindelsene mellom Østlandet og Vestlandet, og at det legges en
langsiktig strategi der utbygging av E134 gis høyest prioritet.
2. Selv om utredningen har hatt hovedfokus på hvordan en kan binde sammen
landsdeler på en effektiv måte og gi næringsliv og befolkning raske, pålitelige
og sikre forbindelser over fjellet, vil fylkestinget også peke på de store
regionale effektene en utbygging vil gi. En utbygging av E134 vil gi store
regionale effekter for indre deler av Telemark, Aust-Agder og Vest-Agder. En
utbedring av Rv 9, Rv 41 og Rv 36 vil forsterke effektene av en utbygd E134.
3. Fylkestinget legger til grunn forutsetningene som er gjort i utredningen om at
E18 er ferdig utbygd mellom Oslo og Kristiansand og ferjefri E39 mellom
Kristiansand, Stavanger og Bergen er bygd ut og at disse investeringene ikke
settes opp mot utbygging av E134.
Utrykte vedlegg
- E134 Øst-vest samarbeidet
- Høringsbrev
86
Bakgrunn for saken
Statens vegvesen (SVV) har gjennomført en utredning om vegforbindelsene mellom
Østlandet og Vestlandet. Hensikten med utredningen er å få analysert hvilken
betydning og funksjon de ulike øst-vest forbindelsene har nå og vil få frem mot 2050.
For fylkene Telemark, Aust-Agder og Vest-Agder er spørsmålet i stor grad om en
skal anbefale at en av de prioriterte vegene mellom Østlandet og Vestlandet legges
syd for Hardangervidda. Det legges til grunn at E18 er ferdig utbygd mellom Oslo og
Kristiansand og at ferjefri E39 mellom Kristiansand og Bergen er gjennomført. De
ulike alternativene for utbygging av E134 vil ha et investeringsbehov på 29-37 mrd
kroner i følge utredningen. Dette er grove anslag. I følge utredningen vil prosjektene
ha en positiv netto nytte. Vest – Agder fylkeskommune er ikke listet opp som
høringsadressat, men felles fylkesutvalg mellom Telemark, Aust – Agder og Vest –
Agder mente at det var viktig med uttalelse fra disse fylkene.
Saksopplysninger
Rapporten ”Utredning om forbindelser mellom Østlandet og Vestlandet” som er
gjennomført av Statens vegvesen er sendt på høring med høringsfrist 8. mai 2015.
Utredningen er en del av strategi- og analysearbeidet til Nasjonal transportplan
(NTP) 2018-27, og vil også bli et viktig grunnlag for kommende revisjoner av NTP.
Det er et stort behov for å bedre regulariteten vinterstid på fjellovergangene og gi
næringsliv og befolkning mer forutsigbar og pålitelig transport mellom Østlandet og
Vestlandet. Utredningen har vurdert mange alternative ruter, men en har i hovedsak
konsentrert seg om alternative forbindelser mellom Oslo og Bergen/Haugesund, dvs
E16 (Filefjell), Rv 53 (Hemsedal), Rv7 (Hardangervidda) og E134 (Haukeli). Det er
store variasjoner for de enkelte alternativene når det gjelder investeringsbehov og
hvilke effekter som kan oppnås. Alternativene som er utredet for E134 er de eneste
som vil få en positiv netto nytte.
Vurderinger
Kravene fra næringsliv og befolkning til mer effektive og pålitelige transporter har økt
vesentlig. Flere av dagens vegruter mellom Østlandet og Vestlandet har dårlig
regularitet vinterstid. Hensikten med utredningen har vært å analysere hvilken
betydning og funksjon de ulike øst-vest forbindelsene har nå og vil få fram mot 2050.
Utredningen skal gi grunnlag for å fastlegge en strategi for videre arbeid.
Utredningen har først og fremst hatt fokus på hovedforbindelsene mellom Østlandet
og Vestlandet, og hvordan landsdeler kan bindes sammen. De regionale virkningene
har i mindre grad blitt vurdert. Dette er forhold som det er spesielt viktig at blir utredet
nærmere da det forventes at mernytten for de regionene og kommunene som får
nytte av en ny og oppgradert vegrute vil være stor. Slik utredningen er utformet vil
dette komme i tillegg til den nytten som er lagt inn i beregningene.
Det er ikke analysert i hvilken grad tiltak på jernbanen kan erstatte utbedringer på
vegene over fjellet. Det er forutsatt at det skal satses betydelig på jernbanen slik at
toget fortsatt skal ha en vesentlig betydning for både gods- og persontrafikk. For
87
endepunktene Oslo og Bergen er det et mål at mest mulig av godstransporten skal
gå på jernbane. Dette er en strategi som støttes.
Trafikkmengdene på fjellovergangene varierer fra en årsdøgntrafikk (ÅDT) på ca. 700
til ca. 1700 kjøretøy. Samlet for alle fjellovergangene mellom Oslo og Bergen er
trafikkmengden ca 4400 kjt/døgn. Frem til 2050 er det forventet at trafikken vil øke til
ca 9200. Tungtrafikken forventes å få den største økningen. Det er stor variasjon i
sommertrafikk og vintertrafikk.
I utredningen er det lagt til grunn at viktige prosjekt som er omtalt gjennomført eller
påbegynt i NTP 2014-23 er gjennomført. For vår region gjelder det i første rekke E18
mellom Oslo og Kristiansand og Ferjefri E39 fra Kristiansand til Stavanger og videre
til Bergen. Disse rutene har en helt annen trafikkmengde enn fjellovergangene, og er
en helt avgjørende forutsetning for at regionen skal kunne støtte opp under
prioriteringen av E134.
For E134 er det utredet tre utbyggingsalternativ; to går til Haugesund der et går via
Seljord og et via Rauland, samt et alternativ med utbygging til Jøsendal via Rauland
og videre til Bergen via Odda. Det tas ikke standpunkt til hvilke alternativ som vil
være best for regionen i denne saken. Dette vil være problemstillinger som må
utredes nærmere i kommende planprosesser. Alle alternativene har fått nøytral eller
positiv nettonytte. Bredere fokus på de regionale effektene vil kunne forsterke
nytteverdien, og må utredes før en kan ta standpunkt til alternativene.
Utredningen har hatt hovedfokus på trafikken mellom Østlandet og Vestlandet. En
utbygging av E134 vil kunne gi store regionale virkninger for både Telemark, AustAgder og Vest-Agder. Rv 9 som går fra Kristiansand til Haukeli og rv 41 som går fra
Kristiansand (Timenes/E18) til Brunkeberg vil begge være vegruter som vil binde
sammen regionene mot E134 og være viktige forbindelser. Begge vegene har
utbedringsbehov som må løses for å kunne ta ut merverdien med en ny E134.
I utredningen foreslås det at det i tillegg til E134 bør satses på rv 52 over
Hemsedalsfjellet eller E16 over Filefjell. Denne anbefalingen støttes da det er viktig å
ha to alternative ruter over fjellet som utfyller hverandre. Frem til E134 er bygd ut er
det også viktig å opprettholde disse vegrutene.
Fylkesrådmannen vil anbefale at fylkestinget slutter seg til anbefalingen om at E134
prioriteres som den viktigste forbindelsen over fjellet mellom Østlandet og Vestlandet.
Hele strekningen utbedres til en standard som bidrar til god regularitet og sikkerhet,
samt vesentlig reduksjon i reisetid.
Fylkesrådmannen vil anbefale at fylkestinget legger til grunn forutsetningene
som er gjort i utredningen om at E18 er ferdig utbygd mellom Oslo og
Kristiansand, ferjefri E39 mellom Kristiansand og Stavanger er bygd ut og
ferjefri E39 mellom Stavanger og Bergen er på plass.
Videre mener fylkesrådmannen at en utbygging av E134 vil kunne gi store positive
regionale effekter som ikke er kommet frem i utredningen.
88
Dette vil gi en mernytte som vil forsterke den positive nettonytten som er beregnet for
alternativene for E134. Denne effekten må utredes nærmere i kommende
planprosesser.
Økonomiske konsekvenser
Vedtaket har ingen økonomiske konsekvenser.
Kristiansand, 13. mars 2015
Kristin Tofte Andresen
Fylkesrådmann
Kenneth Andresen
Regionalsjef
89
16/15 Sentralt bussanlegg for Kristiansandsregionen
Arkivsak-dok.
Saksbehandler
15/04112-1
Jan Otto Hansen
Saksgang
1 Fylkesutvalget
2 Fylkestinget
Møtedato
07.04.2015
21.04.2015
Saknr
38/15
16/15
Saksordfører: Svein Bringsjord
Fylkesutvalget behandlet saken i sitt møte 07.04.2015, sak nr. 38/15
Fylkesutvalget rår fylkestinget til å treffe slikt vedtak
1) Fylkestinget mener at et sentralt bussanlegg vil være viktig for et framtidsrettet
kollektivsystem i Kristiansandsregionen.
2) Vest-Agder fylkeskommune kjøper Jernstøperitomten (Dalaneveien 51, gnr.
151, bnr. 393) av Global Castings Kristiansand AS for det formål å få etablert
et sentralt bussanlegg for Kristiansandsregionen.
3) Fylkesrådmannen nedsetter en byggekomite og det oppnevnes en
representant fra Hovedutvalget for samferdsel, areal og miljø (SAM) som
observatør for prosjektet i tråd med gjeldene instruks for plan og byggekomite
(Instruks av 05.07.2005).
4) Fylkesrådmannen utreder alternative eierskaps- og driftsmodeller for anlegget.
5) Fylkesrådmannen legger fram resultatet av skisseprosjektet og
eierskapsmodell for ny politisk behandling i fylkesutvalget innen utgangen av
2015.
6) Fylkestinget godkjenner en økonomisk ramme på inntil 50 mill. kr, som
avsettes til kjøp, klargjøring av tomt og videre planlegging - på bakgrunn av
saksframstillingen. Finansieringen skjer ved låneopptak og fylkeskommunens
låneramme for 2015 økes med inntil 50 mill. kr. Det søkes om tilskudd fra ATP
samarbeidet i kristiansandsregionen.
7) Det forutsettes at bussanlegget benyttes i fremtidige anbud.
Møtebehandling
Fylkesordfører og representanten Toril Runden erklærte seg inhabile på grunn av
sine verv som styremedlemmer i AKT, og fratrådte under behandlingen av saken.
Det var dermed 9 medlemmer tilstede.
Fylkesvaraordfører ledet møtet i fylkesordførers sted.
Saken ble behandlet i lukket møte da saken var unntatt etter
offentlighetslovens § 23.1. ledd.
90
Representanten Christian Eikeland (FrP) fremmet forslag om å behandle saken
i åpent møte.
Representanten Thore Westermoen fremmet forslag om å holde drøftingene i
lukket møte, men at vedtaket blir offentlig.
Representanten Thore Westermoen fremmet følgende endringsforslag til punkt
6: ordene ….på 10 mill. kr…. tas ut.
Westermoen fremmet også følgende forslag til nytt punkt 7:
Det forutsettes at bussanlegget benyttes i fremtidige anbud.
Votering
Det ble først votert alternativt over FrPs forslag om å åpne møtet og KrFs forslag om
å holde møtet lukket, men gjøre vedtaket offentlig. Frps forslag fikk 4 stemmer (Ap
(2), FrP), mens KrFs forslag fikk 5 (KrF, H (2), V). Det ble dermed vedtatt å holde
drøftingene i lukket møte, men at vedtaket blir offentlig.
Punkt 1-5 i fylkesrådmannens innstilling ble vedtatt mot 2 stemmer (FrP).
KrFs forslag til punkt 6 ble vedtatt med 7 mot 2 stemmer (FrP).
Punkt 7 ble enstemmig vedtatt.
Kristiansand, den 9. april 2015
Terje Damman
fylkesordfører
91
Fylkesrådmannens forslag til vedtak
1) Fylkestinget mener at et sentralt bussanlegg vil være viktig for et framtidsrettet
kollektivsystem i Kristiansandsregionen.
2) Vest-Agder fylkeskommune kjøper Jernstøperitomten (Dalaneveien 51, gnr.
151, bnr. 393) av Global Castings Kristiansand AS for det formål å få etablert
et sentralt bussanlegg for Kristiansandsregionen.
3) Fylkesrådmannen nedsetter en byggekomite og det oppnevnes en
representant fra Hovedutvalget for samferdsel, areal og miljø (SAM) som
observatør for prosjektet i tråd med gjeldene instruks for plan og byggekomite
(Instruks av 05.07.2005).
4) Fylkesrådmannen utreder alternative eierskaps- og driftsmodeller for anlegget.
5) Fylkesrådmannen legger fram resultatet av skisseprosjektet og
eierskapsmodell for ny politisk behandling i fylkesutvalget innen utgangen av
2015.
6) Fylkestinget godkjenner en økonomisk ramme på inntil 50 mill. kr, som
avsettes til kjøp, klargjøring av tomt og videre planlegging - på bakgrunn av
saksframstillingen. Finansieringen skjer ved låneopptak og fylkeskommunens
låneramme for 2015 økes med inntil 50 mill. kr. Det søkes om tilskudd på 10
mill. kr fra ATP samarbeidet i kristiansandsregionen.
Utrykte vedlegg - Unntatt offentlighet §23-1
1. Notat til saken: Vurdering av nytt bussanlegg i Kristiansand (13.3.2015,
Analyse & Strategi AS, Multiconsult AS)
2. Geografisk analyse av arealer for bussanlegg - pr mai 2014 (Kristiansand
kommune/ AKT AS)
3. Kart med mulig logistikk og kapasitet på bussanlegg Dalane - pr okt 2014
(Ricco AS)
4. Kostnadsoverslag for nytt bussanlegg på Dalene i Kristiansand - pr okt 2014
(Ricco AS)
5. Notat R Skarbø vedr tomt Dalane og kapasiteter - pr nov 2014 (Ricco AS)
6. Notat R Skarbø vurdering Rigedalen 36 som bussanlegg - pr apr 2014 (Ricco
AS)
7. Notat ViaNova bussanlegg på Dalane pr sep 2014 (ViaNova)
8. Vurdering av behov for ulike funksjoner ved bussanlegg i Kristiansand - pr
mars 2015 (Ricco AS)
9. Miljøteknisk grunnundersøkelse ved Global Casting Kristiansand (Cowi AS)
92
Bakgrunn for saken
Organiseringen av kollektivtrafikken i Vest-Agder har over en 15-årsperiode vært i
kontinuerlig endring. På slutten av 1990-tallet ble de første bussanbudene i Norge
utlyst, og Vest-Agder var blant de første som tok i bruk denne nye muligheten som
samferdselsloven da åpnet opp for. Tradisjonelt var det fram til dette
rutebilselskapene som planla og driftet kollektivtrafikken innenfor de rammene de fikk
i offentlig tilskudd. Konkurranse om offentlig busskjøring utløste diskusjon rundt dette
med nettokontrakter vs. bruttokontrakter – m.a.o. i hvilken grad oppdragsgiver (det
offentlige) skulle påta seg et utvidet ansvar ved å gå inn i detaljplanleggingen i
utformingen av kollektivtilbudet. Utviklingen har vist en gradvis overgang fra netto- til
bruttokontrakter der AKT i dag planlegger ruteopplegg, informasjon og markedsføring
osv. i detalj.
Kollektivtrafikken er nå på terskelen til en ny epoke der denne sammen med sykkel
og gange i stor grad skal løse transport- og miljø- utfordringene i de ni største
byområdene i Norge. Det er et mål at nivået og kvaliteten på kollektivtrafikken
opprettholdes og økes i tråd med forventingene. Dette vil kreve store og kostbare
investeringer i fremkommelighetstiltak og vesentlig økt ressursbruk på drift av
kollektivsystemet. Som en del av det helhetlige arbeidet med å utvikle
kollektivsystemet, er det viktig at vi også i vår region har fokus på tiltak som kan være
med å sikre effektiviteten i kollektivsystemet framover, dvs. unngå unødige
merkostnader for det offentlige.
Trenden i andre storbyer er klar. Det er klart fokus på å organisere eierskap av
bussanlegg slik at disse kan stilles tilgjengelig for vinneren av bussanbudene i de
sentrale byområdene der det oppleves arealpress, eller hvor det kan forventes å bli
sterkere arealpress i årene framover. Dette vil sikre likeverdige konkurransevilkår. I
distriktene, hvor arealpresset er vesentlig mindre, overlates det til markedet å sørge
for bussanlegg.
Ny kontraktsperiode for busskjøring i Kristiansandsregionen planlegges med oppstart
senest medio 2018. Det planlegges oppstart av en bymiljøavtale med staten fra
samme år. Administrasjonen har over noen år nå sondert eiendomsmarkedet - fram
til Jernstøperitomten nå ble lagt ut for salg. Ut fra denne konkrete muligheten og ut
fra den faglige vurdering av saken, har en nå en god mulighet for å sikre
Kristiansandsregionen et sentralt plassert bussanlegg.
Saksopplysninger
Bussanlegg i andre norske storbyer
Trenden er lik i alle de største byene; det er etablert eller det etableres offentlig
kontrollerte bussanlegg. I vedlegget til denne saken finnes det en nærmere
beskrivelse av bussanlegg situasjonen de største norske byene samt København og
Stockholm.
Vurdering av jernstøperitomten som sentralt bussanlegg
Alle eiendommer innenfor næring/senter formål med størrelse på 20 dekar eller mer,
innenfor en radius på 7,5 km fra kvadraturene er gjennomgått og vurdert. Til sammen
er 28 områder vurdert og 9 av disse er undersøkt nærmere. På bakgrunn av dette
arbeidet peker Jernstøperitomten seg ut som klart best egnet for plassering av et
bussanlegg.
93
I vurderingen av egnetheten tomten er alle relevante forhold vurdert. Ulik ekspertise
er konsultert om de ulike sidene ved etablering av et sentralt bussanlegg på tomten.
Følgende er vurdert i forhold til plassering av et bussanlegg på Jernstøperitomten.
• Sentral lokalisering i et større anlegg realiserer stordriftsfordeler, og øker
kjøreplaneffektiviteten.
• Anlegget vil være plassert i nærheten av hovedveilinjer og knutepunkter, noe som
vil redusere risiko og sårbarhet. Nærmere vurderinger i forbindelse med en
eventuell plassering av ny ytre ringveg over tomten må gjøres i samråd med
Statens vegvesen.
• Lokalisering i nærings- og industriområder, er gjerne mindre konfliktfylt enn i
boligområder, og legger mindre restriksjoner på aktiviteten.
• Eiendommen har potensial for en økning i kapasitet og funksjoner, utløst av
framtidige vekstbehov.
Jernstøperiet: Vurderinger av selve tomten
Eiendommen (gnr. 151, bnr. 393) har en samlet størrelse på 46 334 m2.
Eiendommen har inntil nylig vært benyttet til produksjon av deler til
vindmølleindustrien og nærmere 160 ansatte har vært i sving på anlegget de siste år.
I mai 2014 ble anlegget stengt ned som følge av økte krav til inntjening fra det tyske
finans selskapet VTC som kjøpte Vestas Castings AS i oktober 2013.
Eiendommen kalles for «Jernstøperiet», og startet opp som nettopp dette i 1947. Det
har vært kontinuerlig produksjon i lokalene siden den gang, og på det meste arbeidet
det 273 ansatte her.
På eiendommen er det oppført en betydelig bygningsmasse (totalt 21 400 m2 BTA) i
form av lagerhaller (kalt/varm), verksteder, velferdsbygg (kantine/garderober),
produksjonshaller, ovnhaller, logistikkbygg og kontorer. Hovedbygget alene utgjør 11
850 m2 BTA.
Det meste av bygningsmassen er uhensiktsmessig/ dårlig og må rives for å gi plass
til ny virksomhet, mens noe av bygningsmassen som ligger i tomtas ytre grense kan
vurderes brukt videre.
Regulering
Eiendommen ligger tett på Rv. 9 på Dalane, og er regulert til industriformål.
Tilstøtende arealer har virksomhet innenfor industri/produksjon, lager, verksted og
kontor. Trolig vil det kunne bygges etter gjeldende plan da nytt formål ligger nært opp
mot eksisterende i positiv retning, og fordi det ligger et stort nok utbyggingspotensial i
dagens plan. (Maksimal tomteutnyttelse BYA er i iflg. planen 50 %.)
Bruk av tomten til Kollektivtrafikkanlegg, anses i utgangspunktet som uproblematisk.
Dette understøttes av møter med planavdelingen i Kristiansand Kommune.
Kollektivtrafikkanlegg er i tråd med kommuneplanen, men samsvarer ikke helt med
reguleringsplanens bestemmelser.
Tilbakemelding fra plan er at dette mest sannsynlig vil kunne gå som en
dispensasjon utfra følgende forutsetninger:
•
Utbyggingen holder seg innenfor utnyttelse og høyder angitt i planen
94
•
•
At hele eiendommen utnyttes under ett.
At rekkefølgekravene er oppfylt.
Når det gjelder ny Ringvei (E-39), ligger det i planprogrammet til Statens Vegvesen
(SVV) inne 4 mulige alternativer/korridorer. De 2 nordligste alternativene vil kunne
påvirke den aktuelle eiendommen i noe grad. Alternativene er basert på broer 30-40
meter over dalbunnen.
Vegvesenet vil ønske å ha kontroll på areal under bro. I mange tilfeller vil slikt areal
eies av vegvesenet. I andre tilfeller vil dette ansees som unødvendig. Det er
imidlertid ingen entydig praksis på dette emnet. Dersom vegvesenet bestemmer seg
for at arealet under brua bør eies, så kan kjøp gjøres ved minnelig avtale. Det
normale er å gjennomføre grunnerverv etter at reguleringsplanen er vedtatt. Dette vil
være etter samme prinsipp som annet grunnerverv.
En er når dette skrives i en tidlig fase og det er betydelig usikkerhet knyttet til endelig
plassering, utforming og tekniske løsninger for disse kryssplasseringene. En vet altså
ikke nøyaktig i hvilken grad eller på hvilken måte Jernstøperiet blir berørt. Om nordlig
trase velges vil deler av området blir berørt. Dersom dette skulle bli et aktuelt
scenario, tyder det meste på at en vil kunne realisere et anlegg uansett, siden
eiendommen er såpass stor. En forsinkelse i SVV sin beslutning om trasevalg, vil i
ytterste konsekvens kunne forsinke realiseringen av tiltak på eiendommen.
Grunnforhold / forurensing
En viktig risikofaktor som kjøper påtar seg ved overtakelse av tomten og som må
kartlegges, er risiko knyttet til forurenset grunn og anlegg. Rådgivningselskapet Cowi
AS utarbeidet i 2014 på bestilling fra selger, en rapport der grunnforholdene på
eiendommen er analysert. Rapporten er bygd opp omkring prøvetaking fra 53
borehull på eiendommen for å kartlegge massenes renhet. Det ble ikke funnet farlig
avfall i noen av disse prøvene.
Det ble funnet noe forurenset masse, men dette vil normalt ikke bli krevd deponert
før man eventuelt kommer i en situasjon med overskuddsmasser på tomten.
Forurenset masse vil dersom nødvendig, kunne transporteres til nærliggende deponi
på Støleheia.
Cowi som har ansvar for rapporten, oppsummerer resultatene som en betydelig
reduksjon av risikoen knyttet til grunnforholdene på eiendommen.
Det er selvsagt ikke alle flater på eiendommen som er undersøkt på grunn av
tilgjengelighet, men at 53 hull gir en god nok tilbakemelding fra en virksomhet som
har eksistert på samme plass i over 50 år. Cowi mener at hadde det vært farlig avfall
i grunnen, så ville dette ha lekket såpass mye ut, at et av de 53 hullene ville ha blitt
eksponert for dette. Det var opprinnelig tenkt å bore opp 128 hull. Det viste seg å bli
vanskelig da mye av grunnen var utilgjengelig på grunn av bygningsmassen.
I 2008 gjennomførte Cowi også en PCB undersøkelse av bygningsmassen etter
bestilling fra Vestas Casting Kristiansand AS. Her ble det tatt prøver av betong og
fuger på flere bygninger. Totalt ble det analysert 22 prøver, hvorav 19 var rene. Kun
3 prøver inneholdt PCB, noe som betegnes som et bra resultat. På bakgrunn av
dette resultatet bør det være fullt mulig å gjenbruke det meste av betongen på
anlegget til byggegrunn.
95
Riving
Det er foretatt kostnadsestimat på riving av industrilokalene på tomten og klargjøring
av byggegrunn til mellom 5- 6 mill. kroner + mva. Det er da tatt inn forbehold om at
betongen kan gjenbrukes i byggegrunn og at lite må bort transporteres/deponi.
Drøftelse av gevinstene ved et bussanlegg.
Kollektivtrafikken i Vest-Agder opplever jevn trafikkvekst. I 2013 økte
kollektivtrafikken med 4,3 % til 11,7 millioner reiser. Det var Kristiansandsområdet
alene som stod for denne trafikkveksten. Busstilbudet styrkes som følge av dette, og
dermed øker også behovet for parkerings- og verkstedsområder for busser
(bussanlegg). Geografisk plassering og langsiktig forutsigbarhet for tilgangen til
bussanlegg er av stor viktighet for utviklingen og kostnadsnivået til busstilbudet i
regionen.
Bussanlegg
Et bussanlegg er et område for parkering av busser når de ikke er i ordinær
trafikk. Et slikt anlegg vil normalt inneholde fasiliteter som
•
utendørs oppstillingsplasser med elektrisitets- og lufttilknytning for
busser
•
tankstasjon for drivstoff
•
vask- og servicehall
•
verkstedsfasiliteter
•
kontorplasser for trafikkledelse mv,
•
pauserom og garderobe for sjåfører, fungere som base for
personalet
Ett anlegg framfor delt løsning
Ett samlet anlegg har klare fordeler fremfor 2 separate anlegg, dog opp til en viss
størrelse (150-175 busser), som vil gi god utvidelses muligheter opp fra dagens 123
busser i Kristainsandsregionen. Et samlet anlegg gir mer rasjonell drift av
fellesfunksjoner, f eks vaskehaller, servicehaller, administrasjonsbygg o.l. I tillegg vil
investeringer i infrastruktur som trykkluft / elektrisitet (evt. gassfylling/ladestasjoner
for busser) nyttiggjøre seg større volumer av kjøretøy. Ledelse, trafikkledelse og
administrative funksjoner samlet på et sted er også en fordel. Dersom en går utover
optimal størrelse, dvs. utover 150-175 busser, vil trolig tomkjøringskostnadene bli
såpass høye at det vil kunne forsvares å etablere satellittanlegg med 20-40 busser,
avhengig av lokalisering og produksjonsbehov.
Et sentralt plassert bussanlegg gjør det lettere for samfunnet å tilrettelegge med god
infrastruktur - som høykapasitets el-forsyning og god framkommelighet for bussene til
og fra anlegget.
Konkurranse
Agder Kollektivtrafikk AS (AKT) har konkurranseutsatt all bussruteproduksjon, det
inngås normalt tidsavgrensede kontrakter på 5-10 år. Ut fra kvalitets- og
konkurransehensyn er det ønskelig å tilby bussoperatør leie av bussanlegg på
forretningsmessige vilkår, som del av konkurransegrunnlaget for nye bussanbud. På
denne måten vil også operatører som ikke er etablert med anlegg i eller i nærheten
av Kristiansandsregionen, få muligheten til å konkurrere på like betingelser som
etablerte bussoperatører.
96
Neste kontrakt for Kristiansandsområdet skal senest settes i drift sommeren 2018.
Dersom dagens praksis videreføres med at busselskapene selv stiller bussanlegg, er
det en frykt for at bussanleggene etter hvert vil havne lenger og lenger unna sentrum,
med dertil økte tomkjøringskostnader og miljøutslipp.
Tomkjøringskostnader og miljø
Et overordnet krav til et effektivt bussanlegg er at dets lokalisering innebærer færrest
mulig busskilometer knyttet til posisjonskjøring (ut- og innkjøring til bussanlegget for å
komme i posisjon for å kjøre rutene).
I den vedlagte analysen utført av Analyse og Strategi AS (Multiconsult AS) har en
kommet fram til følgende kostnadstall for tomkjøring og miljøkostnader:
Figur 1: Bedriftsøkonomiske konsekvenser
Avstand til
Kvadraturen
Tomkjøring,
ant km pr år
Tomkjøring,
Kostnad pr år fra
2018 (2015-kr)
Tomkjøring,
beregnet andel
Mjåvatn
el. tilsvarende
9.4 km (vektet snitt
av 100 busser
Mjåvatn og 50
busser ved
sekundæranlegget)
1.094.000
Jernstøperiet
Differanse
512.000
582.000
23.500.000
11.100.000
12.500.000
Ca 17 %
Ca 8 %
4,4 km
Miljøkonsekvenser forbundet med posisjonskjøring
Eksterne miljøkostnadene er hentet fra TØI 1307/2014 og inneholder følgende
elementer: Utslipp (NOX + PM), støy, kø, ulykker, slitasje (salting). Kostnadene
varierer med busstyper og hvorvidt man befinner seg i tettbygde eller spredtbygde
strøk.
Miljøkostnader
Mjåvatn
Ekstern miljøkost (Euro-VI)
CO2-kostnader (Euro-VI)
Samlet
Miljøkostnader
Jernstøperiet
Ekstern miljøkost (Euro-VI)
CO2-kostnader (Euro-VI)
Samlet
Miljøkostnader
Differanse
Ekstern miljøkost (Euro-VI)
CO2-kostnader (Euro-VI)
Samlet
2018
995 539
402 810
1 398 349
2022
1 077 603
436 015
1 513 618
2025
1 143 561
462 703
1 606 264
2028
1 213 556
491 024
1 704 580
2031
1 287 836
521 078
1 808 914
2035
1 393 995
564 032
1 958 027
465 997
188 550
654 546
504 410
204 092
708 502
535 284
216 584
751 868
568 048
229 841
797 889
602 817
243 909
846 726
652 508
264 015
916 523
529 542
214 261
743 803
573 193
231 923
805 116
608 277
246 118
854 396
645 509
261 183
906 692
685 019
277 169
962 188
741 487
300 017
1 041 504
97
Oppsummering økonomi og miljø
Besparelsen ved å kjøre fra Jernstøperiet fremfor Mjåvatn representerer i år 2018 ca.
13,5 mill. 2015-kr, hvorav 12,5 millioner utgjør bedriftsøkonomisk gevinst og i
underkant av 1 million uttrykker miljøgevinsten.
Nåverdien av besparelsen over 20 år med en internrente på 4 % er 190 mill. kr.
Dette indikerer hvilken verdi Jernstøperiet har for det offentlige. I tillegg til dette kan
det tilkomme effekter knyttet til bedre fasiliteter for sjåfører og verkstedansatte, som
bør kunne resultere i generelt bedre kvalitet i tjenestetilbudet.
Vurderinger
Et garasjeanlegg under offentlig kontroll vil leies ut til den bussoperatøren som til
enhver tid sitter på kollektivkontrakten i regionen. Alle bussoperatører som ønsker å
konkurrere om kjøring i regionen vil kunne gjøre dette på like konkurransevilkår –
fordi at et bussanlegg der de kan etablere seg står klart. Dette gir forutsigbare
rammebetingelser for tilbyderne/bussoperatørene og reduserer etableringsrisiko, noe
som vi forventer vil gi lavere pristilbud.
Det er også en målsetting og klar fordel at et slikt bussanlegg skal ha en geografisk
strategisk plassering for å redusere tomkjøring og dermed driftskostnader. Kort veg
vil gi et mest mulig effektivt driftssystem med lavest mulig kostnader. Dette vil igjen gi
mer kollektivtransport til publikum for de tilskuddsmidlene som bevilges fra det
offentlige. En sentral plassering vil også ha viktige klimamessige fordeler, ved at
utslipp fra tomkjøring holdes på et minimum.
Videre utreding vil ta for seg organisering rundt et anlegg, og hvilke funksjoner og
kvalitetsnivå som skal legges inn i anlegget samt om det er plass til og
hensiktsmessig å etablere annen offentlig virksomhet på tomten. Det er bl.a. utvalgte
skole- og vegformål som også er aktuelle å vurdere.
Planleggingen, realiseringen og finansieringen av et framtidig bussanlegg må legges
opp i flere faser. Første fase er selve anskaffelsen av tomtearealet samt sanering av
bygninger m.m. som ikke kan brukes videre. Fase to er å utrede en eierskaps- og
driftsmodell for et framtidig bussanlegg. I denne fasen må det også startes opp
planlegging av selve bussanlegget, funksjoner og kvaliteter i et anlegg. Her vil en
måtte samarbeide tett med Statens vegvesen for å koordinere planene for et
bussanlegg med planene for en framtidig ytre ringveg, som kan komme til å krysse
over bussanlegget. Fase tre blir prosjektering og byggingen av selve bussanlegget.
Fase 2, etter vedtak om kjøp og fram til beslutning om å sette i gang bygging:
Sanering av bygningsmasse som ikke skal brukes videre
Dimensjonering av ny bygningsmasse (Ulike modeller – kan gi ulik utforming,
funksjoner, kapasitet, prosjektering, bygging)
Eierform og ansvarsfordeling (eierskap, ansvarsfordeling, økonomi, effektivitet
og insentiver)
Fase 3, fra beslutning om bygging til ferdigstillelse av et bussanlegg:
Prosjektering og anbudsutlysning
Byggeprosjekt
98
Hoved milepælene i framdriftsplan fram til ferdig bussanlegg er:
•
•
•
•
Tomtekjøp avklares innen våren 2015.
Byggeprosjekt forventes avklart innen høsten 2015.
Forslag til leiekontrakt bør foreligge senest høsten 2016.
Anlegget planlegges å stå ferdig senest våren 2018, da med ca. 18 måneder
byggeperiode.
Økonomiske konsekvenser
Den 5.3.2015 ble det inngått en intensjonsavtale med selger om kjøp av tomten for
34.75 mill. kr. Ut over dette må det settes av midler til klargjøring av tomten,
planlegging og forberedende arbeid. Denne avsetningen må skje allerede nå, slik at
en sikrer framdriften mht. å få et anlegg ferdig til oppstart av ny busskontraktperiode
medio 2018. Til sammen 50 mill. kr må avsettes til dette formålet nå, inkl. kjøp av
tomten. Resultatene av dette arbeidet og videre anbefalinger vil fylkesrådmannen
komme tilbake til i en egen sak til fylkestinget i løpet av høsten 2015. I denne saken
vil anbefaling om eierskap, driftsmodell og utformingen (innhold og kvaliteter) av
selve bussanlegget bli lagt fram, samt et forslag til økonomisk ramme for å ferdigstille
et anlegg. Etter politisk godkjenning vil bygging av bussanlegget lyses ut på anbud.
Det er ikke mulig å gi nøyaktige anslag for total kostnadsramme for dette prosjektet
på nåværende tidspunkt. Et foreløpig og svært grovt anslag tilsier en total ramme på
200 mill. kr. Det må presiseres at dette er et grovt anslag og at de beslutninger som
gjøres for utformingen av selve bussanlegget vil være bestemmende for et mer
nøyaktig kostnadsoverslag.
Timingen av tomteanskaffelsen og prosjektet videre nå er kritisk. Det er inngått en
intensjonsavtale med selger med en vedståelsesfrist like etter fylkestinget 21-22.
april. Det er lagt et tett løp for videre planlegging og beslutninger fram til et endelig
anlegg kan stå klart til oppstart av ny kontraktsperiode for busskjøring - medio 2018.
Kostnadene ved å etablere et nytt bussanlegg vil komme før en får ut
effektiviseringsgevinstene av anlegget. I praksis vil en først få ut disse gevinstene
etter oppstart av ny kontraktsperiode i 2018. Et offentlig eid anlegg vil være operativt
og gi samfunnsgevinster gjennom mange kontraktsperioder deretter.
Fylkesrådmannen anbefaler etter en samlet vurdering å bevilge midler til tiltaket, og
at finansieringen skjer ved låneopptak. Finanskostnader innarbeides i budsjett til
samferdselsformål.
Fylkesrådmannen mener at et nytt offentlig kontrollert bussanlegg må sees på som
en viktig del av satsingen på kollektiv, sykkel og gange innenfor rammene av
bymiljøavtalen. Utfra dette og fylkeskommunens begrensede budsjettrammer til
kollektivformål, anbefaler fylkesrådmannen at det søkes om tilskudd fra Areal og
Transportplansamarbeidet og at finansieringen tas med inn i den framtidige
Bymiljøavtalen for Kristiansandsregionen. I første omgang søkes det om tilskudd fra
ATP- samarbeidet på 10 mill.kr til prosjektet. Videre vil bussanlegget innarbeides og
prioriteres i den faglige anbefalingen til en bymiljøavtale med staten.
99
Gitt politisk vedtak om en Bymiljøavtale, vil bevilgning til et bussanlegg tidligst kunne
skje i 2018. Dette innebærer noe usikkerhet i og med at en bymiljøavtale ikke er
vedtatt eller inngått når denne saken legges fram for politisk beslutning. Det er
fylkesrådmannens vurdering at fordelene ved å sikre det offentlige kontroll over en
sentral tomt for et framtidig bussanlegg i Kristiansandsregionen, er større enn denne
risikoen.
Kristiansand, 16. mars 2015
Kristin Tofte Andresen
Fylkesrådmann
Kenneth Andresen
Regionalsjef
100
17/15 Aksjeemisjon i Sørnorsk filmsenter AS
Arkivsak-dok.
Saksbehandler
09/03542-22
Anne Tone Hageland
Saksgang
1 Hovedutvalg for kultur og utdanning
2 Fylkesutvalget
3 Fylkestinget
Møtedato
10.02.2015
10.03.2015
21.04.2015
Saknr
5/15
13/15
17/15
Saksordfører: Karin Hodne
Fylkesutvalget har behandlet saken i møte 10.03.2015 sak 13/15
Fylkesutvalget rår fylkestinget til å treffe slikt vedtak
Fylkestinget i Vest-Agder godkjenner en rettet aksjeemisjon mot Telemark
fylkeskommune, slik at Vest-Agder fylkeskommunes eierandel i Sørnorsk filmsenter
AS reduseres fra 30 % til 26,09 %.
Fylkestinget godkjenner vedlagte retningslinjer som angir prosedyre for styrevalg og
minimumskrav til årlig driftstilskudd.
Votering
Fylkesrådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt.
Hovedutvalg for kultur og utdanning har behandlet saken i møte 10.02.2015 sak 5/15
Vedtak
Fylkestinget i Vest-Agder godkjenner en rettet aksjeemisjon mot Telemark
fylkeskommune, slik at Vest-Agder fylkeskommunes eierandel i Sørnorsk filmsenter
AS reduseres fra 30 % til 26,09 %.
Fylkestinget godkjenner vedlagte retningslinjer som angir prosedyre for styrevalg og
minimumskrav til årlig driftstilskudd.
Votering
Fylkesrådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt.
Kristiansand, den 9. april 2015
Terje Damman
fylkesordfører
101
Fylkesrådmannens forslag til vedtak
Fylkestinget i Vest-Agder godkjenner en rettet aksjeemisjon mot Telemark
fylkeskommune, slik at Vest-Agder fylkeskommunes eierandel i Sørnorsk filmsenter
AS reduseres fra 30 % til 26,09 %.
Fylkestinget godkjenner vedlagte retningslinjer som angir prosedyre for styrevalg og
minimumskrav til årlig driftstilskudd.
Vedlegg
Utkast til reviderte vedtekter for Sørnorsk filmsenter AS
Utkast til retningslinjer for eierne av Sørnorsk filmsenter AS
102
Bakgrunn for saken
Sørnorsk filmsenter AS ble etablert i 2008 og eies av Kristiansand kommune, Vest og Aust-Agder fylkeskommuner og Arendal kommune. I perioden 2011-2014 har
Telemark fylkeskommune hatt et «prøvemedlemsskap» i senteret slik at selskapets
virksomhet i denne perioden har omfattet filmbransjen i både Agder og Telemark. Det
er nå ønskelig at Telemark fylkeskommune formelt kommer inn som medeier i
aksjeselskapet.
I tillegg foreslås det at eierne inngår en avtale som angir prosedyrer for styrevalg og
krav til driftstilskudd. Utkast til slik avtale følger vedlagt, og det er i saksutredningen
redegjort nærmere for innholdet i avtalen.
Saksopplysninger
Sørnorsk filmsenter AS ble etablert i 2008 og eies av Kristiansand kommune (40 %
eierandel), Vest-Agder fylkeskommune (30 %), Aust-Agder fylkeskommune (20 %)
og Arendal kommune (10 %). Formålet med selskapet er å bidra til en faglig og
kunstnerisk utvikling av filmproduksjon på Sørlandet. Senteret inngår i den nasjonale
filmpolitikken, og ved at regionen tar ansvar for driften av selskapet, stiller
Kulturdepartementet med midler som senteret skal formidle til filmproduksjoner i
landsdelen. I 2014 fikk Sørnorsk filmsenter tilført 4,5 mill kr over statsbudsjettet.
Disse midlene skal brukes til produksjon av kortfilm, dokumentarfilm, animasjonsfilm
og dataspill, samt filmfaglige tilbud til barn og unge og kompetansehevende tiltak.
Senteret skal med andre ord ikke befatte seg med spillefilmer, men har også forvaltet
midler fra Cultiva slik at det til en viss grad har vært mulig å engasjere seg i utvikling
av spillefilm.
I perioden 2011-2014 har Telemark fylkeskommune etter eget ønske hatt et
«prøvemedlemsskap» i filmsenteret slik at virksomheten i denne perioden har
omfattet filmbransjen i både Agder og Telemark. Staten økte bevilgningen til senteret
med 0,8 mill kr da Telemark ble innlemmet. Telemark fylkeskommune har bidratt med
årlig driftstilskudd tilsvarende de formelle eierne av senteret, og har også hatt
observatørstatus i selskapets styre. Det er nå ønskelig at Telemark fylkeskommune
formelt kommer inn som medeier i aksjeselskapet, og dette kan enklest
gjennomføres med en rettet aksjeemisjon.
Aksjeemisjon
Selskapet har i dag en aksjekapital på kr 100 000 fordelt på 10 aksjer som hver er
pålydende kr 10 000. Kristiansand kommune har fire aksjer, Vest-Agder
fylkeskommune tre aksjer, Aust-Agder fylkeskommune to aksjer og Arendal
kommune én aksje. For å gjennomføre emisjonen foreslås det først å gjennomføre
en aksjesplitt hvor hver aksje splittes i 100 slik at antallet aksjer endres fra 10 til
1000. Aksjekapitalen blir etter dette kr 100 000 fordelt på 1000 aksjer à kr 100. Etter
aksjesplitten er fordelingen slik:
Kristiansand
400 aksjer
Vest-Agder 300 aksjer
Aust-Agder 200 aksjer
Arendal
100 aksjer
103
Deretter foreslås det at aksjekapitalen forhøyes med kr 15 000 til kr 115 000 ved at
det utstedes 150 nye aksjer, hver pålydende kr 100 til tegningskurs kr 100 per aksje.
Samlet tegningsbeløp er kr 15 000 og de nye aksjene tegnes av Telemark
fylkeskommune. Etter denne emisjonen vil fordelingen av aksjer være slik:
Kristiansand
Vest-Agder
Aust-Agder
Telemark
Arendal
400 aksjer – 34,78 %
300 aksjer – 26,09 %
200 aksjer – 17,39 %
150 aksjer – 13,04 %
100 aksjer – 8,70 %
Det er generalforsamlingen i selskapet som gjennomfører aksjeemisjonen, og så
snart alle eierne har fått politisk godkjenning, vil selskapets styre kalle inn til
ekstraordinær generalforsamling.
Valg av styre
Ved etableringen av selskapet ble styret satt sammen av to medlemmer fra
Kristiansand og én fra hver av de tre øvrige eierne, til sammen fem medlemmer. Etter
et par års drift ble det formalisert at bransjeorganisasjonene også skal ha
representasjon i styret. Vedtektenes § 5 er i dag formulert slik:
Selskapets styre skal bestå av 5-7 medlemmer med personlige varamedlemmer som
velges av generalforsamlingen for 2 år av gangen. Generalforsamlingen velger hvem
som skal være styreleder og nestleder.
Eierne forslår 3-5 medlemmer med varamedlemmer, Norsk filmforbund og Norsk
film- og tv-produsenters forening oppnevner 1 styremedlem hver med hver sitt
personlig varamedlem.
Etter siste ordinære generalforsamling i mai 2014 har selskapet følgende styre:
Leder
Nestleder
Styremedlem
Styremedlem
Styremedlem
Styremedlem
Styremedlem
Observatør
Jan Kløvstad
(foreslått av Arendal kommune)
Kirsten Leschbrandt
(foreslått av Vest-Agder fylkeskommune)
Petter Benestad
(foreslått av Kristiansand kommune)
Atle Drøsdal
(foreslått av Kristiansand kommune)
Anita Svingen
(foreslått av Aust-Agder fylkeskommune)
Lars Magnus Sæthre (oppnevnt av Filmforbundet)
Lars Løge
(oppnevnt av Produsentforeningen)
Robert Dreier
(oppnevnt av Telemark fylkeskommune)
Alle medlemmene av styret har personlig varamedlem.
På eiermøter/generalforsamlinger de siste årene har det en rekke ganger vært
drøftet problemstillinger rundt valg av styremedlemmer. Praksisen med at eierne
«oppnevner» sine styremedlemmer har gjort det vanskelig for generalforsamlingen å
sette sammen et styre hvor det tas tilfredsstillende hensyn til eierinteresser,
kompetansebehov og kjønnsfordeling. Flere forslag til endringer av vedtektene har
vært diskutert, for eksempel å ha en valgkomité. Nå som antallet eiere formelt skal
utvides, er det behov for å få en tydeligere avklaring på praktisering av eierskapet til
Sørnorsk filmsenter.
Det foreliggende forslaget er at det ikke gjennomføres vedtektsendringer, men at det
heller lages en avtale mellom eierne som angir prosedyrer for styrevalg og krav til
104
driftstilskudd. I vedlagte utkast til slik avtale foreslås det at de fem eierne oppnevner
hver sitt medlem til en valgkomité og samtidig foreslår to styrekandidater (én mann
og én kvinne). Valgkomiteen vil da ha 10 kandidater tilgjengelig for inntil fem
styreplasser med vara. Avtalen angir også hvilke kriterier eierne først og fremst skal
legge vekt på ved oppnevning av styrekandidater.
Årlig driftstilskudd
Intensjonen har hele tiden vært at eierne skal svare forholdsmessig for selskapets
driftsutgifter, men med store forskjeller i eiernes budsjettprosesser og uten et fast
punkt å beregne utfra, har det ikke vært mulig å få til en forutsigbar fordelingsnøkkel
som fungerer.
Resultatet av en nærmere vurdering foretatt av revisor og advokat hos Deloitte, er at
det bør innføres et minimumskrav til årlig driftstilskudd basert på tallene i selskapets
sist avlagte regnskap, indeksregulert to år fram i tid. Denne bestemmelsen vil gi
følgende regnestykke for minimumstilskudd i 2015:
Lønnskostnader i siste avlagte regnskap (2013)
Annen driftskostnad i regnskapet for 2013
SUM
968 571
652 420
1 620 991
1,621 mill. 2013-kroner tilsvarer 1,720 mill. 2015-kroner dersom det benyttes en årlig
deflator på 3 %. Fordelt på eierne i henhold til aksjeandelen gir det følgende
minimumstilskudd for 2015:
Kristiansand
Vest-Agder
Aust-Agder
Telemark
Arendal
kr 598 000
kr 449 000
kr 299 000
kr 224 000
kr 150 000
Regelen om minimumstilskudd basert på lønns- og driftskostnad i siste avlagte
regnskap er ikke ment å være til hinder for at eierne, enkeltvis eller samlet, kan bli
enige om å øke driftstilskuddet for styrke selskapet.
Vurderinger
Det er sterkt ønskelig at forholdet til Telemark fylkeskommune nå blir formalisert.
Prøveperioden skulle i utgangspunktet vare i tre år, men ble altså videreført et fjerde
år, etter ønske fra Telemark. Kristiansand kommune har, som største aksjonær,
sørget for at det er utarbeidet en god og enkel løsning på hvordan Telemark kan
komme inn på eiersiden i senteret, og dette bør nå gjennomføres.
Vest-Agders eierandel i selskapet vil med det foreslåtte opplegget bli redusert fra 30
til 26,09 %. Dette medfører ikke at fylkeskommunes innflytelse over selskapet blir
nevneverdig redusert. Rådmannen anbefaler derfor at den foreslåtte aksjeemisjonen
gjennomføres.
Løsningen med en avtale eierne imellom istedenfor å legge opp til en rekke
vedtektsendringer, virker fornuftig. Det gjør styringen av selskapet fleksibelt – det er
enklere å justere retningslinjene enn vedtektene – samtidig som det bidrar til at
eierne får en samordnet eierstrategi. Å sette sammen et velfungerende styre i
105
kulturinstitusjoner med flere offentlige eiere, har til tider vist seg å være en utfordring.
Rådmannen har tro på at den foreslåtte løsningen med valgkomité og forslag på
kandidater kan fungere godt for Sørnorsk filmsenter.
Når det gjelder hvordan det økonomiske ansvaret for driften kan fordeles mellom
eierne, er rådmannen tilfreds med løsningen som er foreslått. Den gir riktignok ikke
svar på hvordan en eventuell vekst skal håndteres, og kan derfor ikke sies å være
særlig offensiv og ambisiøs på selskapets vegne, men det er en god start på
fordeling av et felles ansvar for grunnfinansieringen.
Økonomiske konsekvenser
Vest-Agder fylkeskommunes vedtatte tilskudd til Sørnorsk filmsenter AS for 2015,
samsvarer med forslaget i denne saken.
Kristiansand, 22. januar 2015
Kristin Tofte Andresen
Fylkesrådmann
Kenneth Andresen
Regionalsjef
106
18/15 Vennesla kommune - kommuneplanens samfunnsdel 20152026
Arkivsak-dok.
Saksbehandler
14/24965-12
Gro Hege Hansen
Saksgang
1 Hovedutvalg for kultur og utdanning
2 Hovedutvalg for samferdsel, areal og miljø
3 Fylkesutvalget
4 Fylkestinget
Møtedato
24.03.2015
25.03.2015
07.04.2015
21.04.2015
Saknr
18/15
30/15
35/15
18/15
Saksordfører: Aleksander Etsy Jensen
Fylkesutvalget har behandlet saken i møte 07.04.2015 sak 35/15
Fylkesutvalget rår fylkestinget til å treffe slikt vedtak
1. Fylkeskommunen mener at forslag til kommuneplanens samfunnsdel for
Vennesla kommune er et godt styringsdokument.
2. Fylkeskommunen mener at hovedsatsingsområdene i planen på en god måte
tar opp i seg kommunens utfordringer. Prioriteringene er i hovedsak i tråd med
Regionplan Agder 2020.
3. Fylkeskommunen mener at det er svært positivt av Vennesla kommune satser
på økt bruk av lærlinger.
4. Det bes om at Vennesla kommune nyttiggjør seg innspillene i
høringsuttalelsen.
Votering
Fylkesrådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt.
Hovedutvalg for kultur og utdanning har behandlet saken i møte 24.03.2015 sak
18/15
Vedtak
1. Fylkeskommunen mener at forslag til kommuneplanens samfunnsdel for
Vennesla kommune er et godt styringsdokument.
2. Fylkeskommunen mener at hovedsatsingsområdene i planen på en god måte
tar opp i seg kommunens utfordringer. Prioriteringene er i hovedsak i tråd med
Regionplan Agder 2020.
3. Fylkeskommunen mener at det er svært positivt av Vennesla kommune satser
på økt bruk av lærlinger.
107
4. Det bes om at Vennesla kommune nyttiggjør seg innspillene i
høringsuttalelsen.
Votering
Fylkesrådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt.
Hovedutvalg for samferdsel, areal og miljø har behandlet saken i møte 25.03.2015
sak 30/15
Vedtak
1. Fylkeskommunen mener at forslag til kommuneplanens samfunnsdel for
Vennesla kommune er et godt styringsdokument.
2. Fylkeskommunen mener at hovedsatsingsområdene i planen på en god måte
tar opp i seg kommunens utfordringer. Prioriteringene er i hovedsak i tråd med
Regionplan Agder 2020.
3. Fylkeskommunen mener at det er svært positivt av Vennesla kommune satser
på økt bruk av lærlinger.
4. Det bes om at Vennesla kommune nyttiggjør seg innspillene i
høringsuttalelsen
Votering
Fylkesrådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt.
Kristiansand, den 9. april 2015
Terje Damman
fylkesordfører
108
Fylkesrådmannens forslag til vedtak
1. Fylkeskommunen mener at forslag til kommuneplanens samfunnsdel for
Vennesla kommune er et godt styringsdokument.
2. Fylkeskommunen mener at hovedsatsingsområdene i planen på en god måte
tar opp i seg kommunens utfordringer. Prioriteringene er i hovedsak i tråd med
Regionplan Agder 2020.
3. Fylkeskommunen mener at det er svært positivt av Vennesla kommune satser
på økt bruk av lærlinger.
4. Det bes om at Vennesla kommune nyttiggjør seg innspillene i
høringsuttalelsen.
Vedlegg
1. Forslag til Kommuneplan for Vennesla 2015-2026
2. Vedleggshefte: Statistikk/grunnlagsmateriale for Vennesla kommune
109
Bakgrunn for saken
Vennesla kommune varslet i 2014 oppstart av revisjon av kommuneplanens
samfunnsdel for 2015 – 2026. Forslag til planprogram er sendt ut til offentlig ettersyn,
og fylkeskommunens uttalelser ble behandlet som sak i fylkestinget 21.10.2014.
Fylkeskommunen har fått forslag til ny kommuneplan samfunnsdel på høring.
Høringsfristen er satt til 27.3.2015. Denne fristen fanger ikke opp politisk behandling i
fylkeskommunen, men det er enighet med kommunen om utsatt frist til saken er
behandlet i de respektive politiske organ.
Saksopplysninger
Vennesla kommune sier at hensikten med samfunnsplanen er… "å utvikle Vennesla
til et godt sted å bo og skape vekst i". Vekstpotensialet henger sammen med at
Vennesla kommune er en del av felles bo- og arbeidsmarked i
Kristiansandsregionen. Sammen med kommunene Lillesand, Birkenes, Iveland,
Kristiansand, Søgne og Songdalen er dette en region i utvikling og vekst, med
hensyn til folketall og næring. På den annen side vises det til kommunens
levekårsutfordringer.
Revisjonen har til hensikt å gjøre planen mer i tråd med dagens utfordringer for å bli
et godt politisk styringsdokument. Planen er fordelt på følgende temaer:
•
•
•
•
•
•
Samfunnsutvikling
Oppvekst
Helse og omsorg
Arbeidsgiver
Eier og forvalter av felleskapets verdier
Forvaltningsorgan og lokaldemokrati
Planforslaget bygger på foregående plan, med følgende endringer:
•
I samfunnsutviklerrollen fokuseres det mer på gang- og sykkelveinett,
trafikkavvikling, kollektivtransport og etablering av kollektivknutepunkt på
Graslia i Vennesla sentrum. Temaet "folkehelse og universell utforming er
splittet opp i to temaer, hvor folkehelse er flyttet over til helse og
omsorgsrollen. Innen temaet "bolig- og tomtestruktur" er grønnstruktur lagt til.
•
Rollen som tjenesteyter er foreslått delt opp i fagområdene "oppvekst" og
"Helse og omsorg". Innen oppvekst er temaer endret i henhold til dagens
oppgaver og gjøremål. Temaet likestilling foreslås endret til "Likeverd og
muligheter", og i tillegg til "skolestruktur" skal det også være fokus på
barnehagestruktur.
•
Innen rollen for helse og omsorg er det gjort en del endringer og oppdateringer
siden sist. Blant annet nye temaer om samhandlingsreformen og Psykisk
helse/rus. Temaet folkehelse er oppdatert og lagt il under helse- og
omsorgsrollen.
110
•
Innen rollene som "arbeidsgiver, "eier og forvalter av felleskapets verdier" og
"forvaltningsorgan og lokaldemokrati" er det gjort mindre endringer.
Barnas kommunestyre hatt gruppearbeid med tema om samfunnsutvikling. Det er
også gitt informasjon om planarbeidet i rådet for funksjonshemmede og eldrerådet.
Samarbeidsavtalen med Vennesla kommune løper ut i 2015. Kommuneplanens
samfunnsdel vil være et viktig grunnlag for ny avtale.
Fylkestinget uttalte følgende forhold i saken som kan forsterkes i planarbeidet:
•
•
Levekår
o Utdanning som eget emne
o Tematisering av LIM (Likestilling, Inkludering og Mangfold)
Utvikling
o Spissing av utviklingsmål
o Invitasjon til deltakelse i arbeidet med Regional plan for innovasjon og
bærekraftig verdiskaping Agder (Vinn-planen)
Vurderinger
Vennesla kommune har gjennom revisjon av kommuneplanens samfunnsdel 2015 –
2026 laget en gjennomarbeidet, aktuell og lettlest plan. Planen fremstår, etter
fylkeskommunens vurdering, som godt egnet til politisk styring.
Planen viser til klare prioriteringer og løsninger på kommunens utviklingstrekk og
utfordringer. Som kommunen selv sier det i forslag til plan… "er det valgt ikke å si
noe om "alt", men å fokusere på noen forhold som man mener det er svært viktig at
kommunen arbeider med".
Vennesla kommune har gjennom kommuneplanens samfunnsdel både klart å favne
det store fortrinnet ved å være en del av Agders vekst-region, samtidig som det
satses systematisk på å bedre innbyggernes levekår. Dette vises gjennom planens to
hovedsatsinger:
•
•
Levekår
Utvikling
Prioriteringene til Vennesla kommune er i hovedsak i tråd med målene i Regionplan
Agder 2020.
Levekår
Utdanning
Tidlig innsats er avgjørende for å sikre god utvikling hos barn og unge, og Vennesla
kommune har gjennom flere år hatt målrettet tiltak innen utdanningsfeltet. I planens
punkt 5.1.1 er det satt mål om økt utdanningsnivå i befolkningen og flere strategier
for å nå målet presenteres. Det er også svært positivt at kommunen har som mål å
være en pådriver i utviklingen av Vennesla videregående skole.
Vennesla kommune har utfordringer knyttet til lave grunnskolepoeng.
111
Grunnskolepoeng
2011
2012
2013
2014
Vennesla 37,6
38,5
35,9
37,7
VAF
39,6
39,6
39,0
39,9
Nasjonalt 39,9
40,0
40,1
40,4
Forskning viser at grunnskolepoeng er den viktigste enkeltfaktoren for å bestå
videregående utdanning. Gjennomført videregående utdanning er avgjørende for å
forebygge uførhet blant unge. Etter vår vurdering kan målet om bedring av
grunnskolepoeng konkretiseres og styrkes ytterligere i planen.
Det er flott at kommunen satser på økt bruk av lærlinger, da dette er et godt tiltak for
gjennomføring av videregående opplæring. I januar 2015 hadde kommunen 29
lærlinger og 2 lærekandidater (registrert ved opplæringskontor i Vest-Agder). I forhold
til innbyggertallet i kommunen er dette et høyt antall, cirka 2,23 lærlinger per 1000
innbyggere. Fylkestinget har mål om 3 lærlinger/lærekandidater per 1000
innbyggere.
Likestilling, Inkludering og mangfold
Mellom oppstart av planarbeidet og denne høringen, har fylkestinget vedtatt LIM planen (likestilling, inkludering om mangfold). Vi har derfor valgt å legge ekstra vekt
på dette i vår uttalelse til Vennesla kommune.
I planforslaget har Vennesla kommune løftet temaet likeverd/likestilling fram under
flere tema i kommuneplanen. SSBs indikatorer for kjønnslikestilling er med i
statistikk- og grunnlagsmaterialet. Likeverd og muligheter er lagt inn som et eget
avsnitt 5.1.3 under oppvekst, og likestilling og mangfold som avsnitt 7.1.2 under
arbeidsgiverrollen. Det er utformet gode mål og strategier for å nå oppsatte mål.
Dette er positivt, og et godt bidrag til å skape bedre levekår i Vennesla.
Kjønn og etnisitet er to områder som særlig løftes frem i LIM-arbeidet. Vennesla
kommune har en lang historie med å bosette flyktninger. Etter fylkeskommunens
vurdering kan også konkrete mål for arbeidet med innvandrerbefolkningen bidra til å
bedre levekårene i Vennesla. Dette bør innarbeides i planen.
Utvikling
Vennesla kommune nevner flere gode strategier under målet "Kommunen skal bidra
aktivt til økt næringsutvikling". Det er bra og viktig at Vennesla kommune følger opp
strategisk næringsplan for Kristiansandsregionen. Samtidig vil vi peke på at Aust- og
Vest-Agder fylkeskommune, sammen med mange ulike aktører i hele Agder, har
utarbeidet forslag til Regional plan for innovasjon og bærekraftig verdiskaping Agder
2015-2030 (VINN Agder). I planforslagets "utvikling av reiselivsnæringen og
112
reiselivstilbud i egen kommune", er det positivt at kommunen ser for seg et
samarbeid med Visit Sørlandet.
Fylkeskommunen støtter kommunens strategi for å videreutvikle Vennesla sentrum
og tettstedene Hægeland og Skarpengland. Det er svært positivt at Vennesla
sentrum gjennom satsing over tid har fått økt etablering av forretninger og boliger. I
denne sammenhengen vises det til det gode samarbeidet fylkeskommunen har hatt
med kommunen om å utvikle sentrumsområdet og spesielt kan vårt bidrag til gågaten
og kulturhuset nevnes. Videre vises det til samarbeidsavtalen mellom Vennesla
kommune og fylkeskommunen der det legges opp til fortsatt samarbeid om utvikling
av sentrumsområdet. Vi mener det er viktig, slik strategien legger opp til, å
videreutvikle Vennesla sentrum som et sted for handel, service og rekreasjon og
utvikle Hunsøya til et område som kan supplere dagens sentrum.
I forbindelse med utviklingen av Hunsøya må det legges til rette for en god kobling
mot Vennesla sentrum og kollektivterminalen. En ny sykkel- gangbro mellom disse
områdene er skissert, og bør utvikles videre med tanke på å minimere bilbasert
transport sentralt i Vennesla.
I arbeidet med Bymiljøavtale for Kristiansandsregionen er etablering av en
kollektivterminal i Graslia høyt prioritert. I utgangspunktet vil terminalen bli utviklet for
å betjene kollektivtrafikken med buss. Området ligger tett opp til jernbanelinja som
går gjennom Vennesla kommune. På lengre sikt tas det høyde for å fase inn tog.
Gang og sykkelveinettet må dimensjoneres på en slik måte at publikum i størst mulig
grad tar seg frem til terminalen til fots eller på sykkel.
Etablering av et kollektivknutepunkt for tog og buss på Graslia vil utgjøre et viktig
utgangspunkt for å vurdere en mer arealeffektiv utnyttelse av sentrum med
tilgrensede områder. Dette bør sikres gjennom utarbeiding av nødvendige føringer
som legges til grunn ved rullering av arealplaner i nevnte områder. I denne
sammenheng anbefales det å prioritere områdene nærmest stasjonsområdet.
Vennesla kommune har fokus på trafikksikkerhet. Fortsatt deltakelse i
Nullvisjonsprosjektet i Kristiansandsregionen vil sikre at man får oppmerksomhet på
holdningsskapende og forebyggende arbeid, i tillegg til at trafikksikkerhet integreres i
all kommunal planlegging.
Kristiansand, 19. februar 2015
Kristin Tofte Andresen
Fylkesrådmann
Kenneth Andresen
Regionalsjef
113
19/15 Evaluering av politisk virksomhet
Arkivsak-dok.
Saksbehandler
14/26887-9
Steinar Knutsen
Saksgang
1 Yrkesopplæringsnemnda
2 Råd for mennesker med nedsatt
funksjonsevne i Vest-Agder
3 Fylkeseldrerådet i Vest-Agder
4 Hovedutvalg for kultur og utdanning
5 Hovedutvalg for samferdsel, areal og miljø
6 Administrasjonsutvalget
7 Fylkesutvalget
8 Fylkestinget
Møtedato
17.03.2015
19.03.2015
Saknr
1/15
2/15
23.03.2015
24.03.2015
25.03.2015
26.03.2015
07.04.2015
21.04.2015
3/15
16/15
32/15
3/15
25/15
19/15
Saksordfører: Sally Vennesland
Fylkesutvalget har behandlet saken i møte 07.04.2015 sak 25/15
Fylkesutvalget rår fylkestinget til å treffe slikt vedtak
1. Hovedutvalgsmodellen videreføres som overordnet prinsipp.
2. Administrasjonsutvalget legges til fylkesutvalget supplert med tillitsvalgte i saker
som vedrører kommunelovens § 25. Nytt reglement for fylkesutvalget fremmes i
neste fylkesting.
3. Det opprettes et eget forhandlingsutvalg. Det oppnevnes 5 politisk valgte
medlemmer som utgjør fylkeskommunens forhandlingsutvalg. Forhandlingsutvalget
har ansvar for bl. a lønnspolitiske vurderinger knyttet til forhandlinger, og vedtar
forhandlingsprotokollene.
4. Det utredes muligheten for å opprette et råd for likestilling, inkludering og
mangfold, "LIM-råd", i løpet av neste periode valgperiode.
5. Reglement for møtegodtgjøringer endres i tråd med saksframlegget. Forslag til nytt
reglement fremmes i egen sak.
6. Opposisjonsleder videreføres hvis det nyvalgte fylkesting finner det
hensiktsmessig. Funksjonsbeskrivelsen for opposisjonsleder endres i tråd ned
saksfremlegget slik at punkt 6 c lyder:
"Opposisjonslederen disponerer sin tid fritt, men skal på anmodning fra fylkesordfører
(c) representere fylkeskommunen i ulike sammenhenger som fylkesordfører eller
fylkesting/fylkesutvalg bestemmer, herunder delta i delegasjoner og offisielle besøk
som fylkeskommunen mottar eller foretar når en tverrpolitisk representasjon er
naturlig."
114
7. Overføring av levende bilde og lyd fra fylkestingets forhandlinger til internett
innføres i 2016. Fylkesrådmannen setter av ressurser tilt tiltaket i årsbudsjett 2016.
8. Fylkesrådmannen utarbeider forslag til reglement for yrkesopplæringsnemnda i
Vest-Agder.
Møtebehandling
Sak 25/15 og 26/15 ble behandlet under ett.
Fylkesordfører fremmet de 8 punktene i anbefalingen til vedtak:
1. Hovedutvalgsmodellen videreføres som overordnet prinsipp.
2. Administrasjonsutvalget legges til fylkesutvalget supplert med tillitsvalgte i saker
som vedrører kommunelovens § 25. Nytt reglement for fylkesutvalget fremmes i
neste fylkesting.
3. Det opprettes et eget forhandlingsutvalg. Det oppnevnes 5 politisk valgte
medlemmer som utgjør fylkeskommunens forhandlingsutvalg. Forhandlingsutvalget
har ansvar for bl. a lønnspolitiske vurderinger knyttet til forhandlinger, og vedtar
forhandlingsprotokollene.
4. Det utredes muligheten for å opprette et råd for likestilling, inkludering og
mangfold, "LIM-råd", i løpet av neste periode valgperiode.
5. Reglement for møtegodtgjøringer endres i tråd med saksframlegget. Forslag til nytt
reglement fremmes i egen sak.
6. Opposisjonsleder videreføres hvis det nyvalgte fylkesting finner det
hensiktsmessig. Funksjonsbeskrivelsen for opposisjonsleder endres i tråd ned
saksfremlegget slik at punkt 6 c lyder:
"Opposisjonslederen disponerer sin tid fritt, men skal på anmodning fra fylkesordfører
(c) representere fylkeskommunen i ulike sammenhenger som fylkesordfører eller
fylkesting/fylkesutvalg bestemmer, herunder delta i delegasjoner og offisielle besøk
som fylkeskommunen mottar eller foretar når en tverrpolitisk representasjon er
naturlig."
7. Overføring av levende bilde og lyd fra fylkestingets forhandlinger til internett
innføres i 2016. Fylkesrådmannen setter av ressurser tilt tiltaket i årsbudsjett 2016.
8. Fylkesrådmannen utarbeider forslag til reglement for yrkesopplæringsnemnda i
Vest-Agder.
Votering
Fylkesordførers forslag ble enstemmig vedtatt.
Yrkesopplæringsnemnda har behandlet saken i møte 17.03.2015 sak 1/15
115
Vedtak
Yrkesopplæringsnemnda mener det er fornuftig å få et eget reglement der det bes
om at fylkesrådmannen utarbeider et slikt reglement.
Møtebehandling
Yrkesopplæringsnemnda mener det er fornuftig å få et eget reglement der det bes
om at fylkesrådmannen utarbeider et slikt reglement.
Votering
Yrkesopplæringsnemnda gikk enstemmig inn for at det er fornuftig å få til et eget
reglement der det bes om at fylkesrådmannen utarbeider et slikt reglement
Fylkeseldrerådet i Vest-Agder har behandlet saken i møte 23.03.2015 sak 3/15
Vedtak
Fylkeseldrerådet er tuftet på egen lov vedtatt av Stortinget og vi må minne om at
fylkeseldrerådet derfor må bestå videre.
Vest-Agder fylkeseldreråd slutter seg til rundskriv datert 13.02.15 fra Rogaland
fylkeskommune om kommunale og fylkeskommunale eldreråd og spesielt henvise til
punkt 5 – fellesråd for eldre og funksjonshemmede med nedsatt funksjonsevne:
"Skal ei representasjonsordning fungere godt, må ho ha legitimitet. Dersom
menneske med nedsett funksjonsevne og eldre ikkje opplever å ha sterke nok felles
interesser og dermed ikkje vil medverke til eit felles råd, så vil ikkje eit felles råd
oppfylle formålet med lova.
Departementet ser det som avgjerande for ordninga at både organisasjonene,
etablerte frivillig råd for menneske med nedsett funksjonsevne og eldreråda vert
høyrde før kommunen/fylkeskommunen tek stilling til kva for representasjonsordning
dei skal ha".
Fylkeseldrerådet i Vest-Agder fylke vil derfor videreføre dagens ordning med to
separate råd.
Møtebehandling
Fylkeseldrerådet er tuftet på egen lov vedtatt av Stortinget og vi må minne om at
fylkeseldrerådet derfor må bestå videre.
Vest-Agder fylkeseldreråd slutter seg til rundskriv datert 13.02.15 fra Rogaland
fylkeskommune om kommunale og fylkeskommunale eldreråd og spesielt henvise til
punkt 5 – fellesråd for eldre og funksjonshemmede med nedsatt funksjonsevne:
"Skal ei representasjonsordning fungere godt, må ho ha legitimitet. Dersom
menneske med nedsett funksjonsevne og eldre ikkje opplever å ha sterke nok felles
interesser og dermed ikkje vil medverke til eit felles råd, så vil ikkje eit felles råd
oppfylle formålet med lova.
Departementet ser det som avgjerande for ordninga at både organisasjonene,
etablerte frivillig råd for menneske med nedsett funksjonsevne og eldreråda vert
høyrde før kommunen/fylkeskommunen tek stilling til kva for representasjonsordning
dei skal ha".
Fylkeseldrerådet i Vest-Agder fylke vil derfor videreføre dagens ordning med to
separate råd.
116
Votering
Medlemmene gikk enstemmig inn for forslaget som kom fram i diskusjonen.
Hovedutvalg for kultur og utdanning har behandlet saken i møte 24.03.2015 sak
16/15
Vedtak
Saken tas til orientering.
Votering
Fylkesordførers innstilling ble enstemmig tatt til orientering.
Hovedutvalg for samferdsel, areal og miljø har behandlet saken i møte 25.03.2015
sak 32/15
Vedtak
Hovedutvalget for samferdsel, areal og miljø tar saken til orientering
Votering
Fylkesrådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt.
Administrasjonsutvalget har behandlet saken i møte 26.03.2015 sak 3/15
Vedtak
Administrasjonsutvalget tar saken til orientering
Votering
Saken ble enstemmig tatt til orientering.
Kristiansand, den 9. april 2015
Terje Damman
fylkesordfører
117
Fylkesordførers innstilling:
Arbeidsgruppens rapport og anbefalinger legges fram til diskusjon.
Vedlegg
Ingen
118
Bakgrunn for saken
Fylkesutvalget gjorde følgende vedtak 26.8.2014 (FU-sak 76/14):
1. Fylkesutvalget oppnevner et politisk utvalg som har som formål å gjennomgå
den politiske organisering i Vest-Agder fylkeskommune før valgperioden 20112015 er over. Som politiske medlemmer oppnevnes:
Sally Vennesland, Toril Runden, Christian Eikeland, Oddny Omland, Leder av HKU,
Leder av SAM-utvalget, Leder av Administrasjonsutvalget.
Gruppen velger selv leder i første møte.
Fylkesrådmannen stiller med nødvendig administrativ støtte.
2. Arbeidsgruppen gis følgende mandat:
Arbeidsgruppens oppgave er å evaluere de endringer som ble vedtatt i FT-sak 27/11.
Arbeidsgruppen står i tillegg fritt til å ta opp temaer som arbeidsgruppen selv finner
hensiktsmessig, men følgende temaer bør behandles:
• Gjennomgang av reglement for godtgjøringer.
• Evaluering av rollen som opposisjonsleder
• Arbeidsformen til de rådgivende politiske organer og tilfanget av saker til disse.
3. Arbeidsgruppens konklusjoner og anbefalinger legges fram i egen sak for
fylkestinget senest i juni 2015.
Arbeidsgruppen har gjennomført 5 møter i perioden september 2014 til mars 2015.
Arbeidsgruppen har blitt ledet av Sally Vennesland.
Saksopplysninger
I første møte ble det videre arbeid i gruppen konkretisert gjennom følgende punkter
som det var ønskelig å se nærmere på:
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
Gjennomgang av ansvar og fordeling i hovedutvalgene
Modell for politisk virksomhet: Parlamentarisme, hovedutvalgsmodell eller
komitemodell
Sammensetning av hovedutvalg
Valgnemnder og arbeidsutvalg
Tildeling av partistøtte
Evaluering av opposisjonslederrollen
Reglement for godtgjøring
Live overføring av fylkestingsbehandling til internett
Habilitetsregler i forhold til styrerepresentasjon
Rådgivende organer: Reglement for Y-nemnda, rolle for rådgivende organ
Delegasjon til administrasjonen (delegasjonsreglement)
Møteform for politiske utvalg
I det videre følger en gjennomgang av de ulike punktene med de konklusjoner som
arbeidsgruppen har gjort.
119
Modell for politisk virksomhet: Parlamentarisme, hovedutvalgsmodell eller
komitemodell
Arbeidsgruppen har vurdert ulike måter å organisere den politiske virksomhet, men
har ikke funnet noen tungtveiende argumenter for å gå bort fra dagens
hovedutvalgsmodell. Hovedutvalgsmodellen vurderes som en modell som gir
mulighet til god involvering fra alle fylkestingets medlemmer og legger til rette for
konstruktivt samarbeid på tvers av blokk- og partigrenser.
Gjennomgang av ansvar og fordeling i hovedutvalgene og sammensetning av
hovedutvalg
For å få tilstrekkelig bakgrunnsinformasjon ble hovedutvalgsledere, fylkesordfører,
fylkesrådmann, regionalsjef og utdanningssjef invitert til å gi sine betraktninger om
hvordan ansvar og fordeling i hovedutvalgene og fylkesutvalget fungerer.
Hovedinntrykket etter denne runden var at dagens fordeling fungerer bra, men at
noen endringer bør vurderes. Følgende endringer ble vurdert, men blir av
arbeidsgruppen anbefalt å forbli som i dag:
Endring av Hovedutvalg for kultur og utdanning:
• Endre Hovedutvalg for kultur og utdanning til et utdanningsutvalg.
Flytte kulturområdet til fylkesutvalget eller opprette ett nytt kultur og
næringsutvalg.
Bakgrunnen for at endringene ble foreslått var et ønske om at kulturområdet bør få
mer oppmerksomhet. Arbeidsgruppen går ikke inn for en slik endring fordi de mener
totalt sett at HKU har kapasitet til å håndtere både utdanningsfeltet og kulturfeltet på
en god måte. For å skape mer politisk engasjement innenfor kulturområdet er det
flere tiltak som kan iverksettes innenfor de rammene man har i dag. Dette kan f.eks
være møtedatoer som er forbeholdt kultursaker og at det legges opp til flere besøk
på kulturinstitusjoner. De politiske partiene bør være seg mer bevisst å oppnevne
"kulturpolitikere" som utvalgsmedlemmer. I de siste fylkestingsperiodene har det vært
overvekt av "utdanningspolitikere" i utvalget.
Opprette et råd for likestilling, inkludering og mangfold, LIM-råd:
I Vest-Agder fylkeskommune har man ett rådgivende organ for eldre og ett for
mennesker med nedsatt funksjonsevne i tråd med gjeldende lover. Eldrerådet er
sammensatt av 4 pensjonister og ett medlem av fylkestinget. Rådet for mennesker
med nedsatt funksjonsevne består av 5 representanter fra paraplyorganisasjoner for
funksjonshemmede og 2 politikere.
I eldrerådsloven og Lov om råd eller anna representasjonsordning i kommunar og
fylkeskommunar for menneske med nedsatt funksjonsevne m.m så fremgår det at det
kan opprettes felles råd for eldre og menneske med nedsatt funksjonsevne.
Loven sier videre at fylkestinget vedtar mandat og sammensetning av et felles råd.
Fylkestinget bestemmer også antall og oppnevner leder og nestleder. Organisasjonene
for eldre og mennesker med nedsatt funksjonsevne har rett til å komme med forslag om
representanter.
120
Arbeidsgruppens vurdering:
Arbeidsgruppen er opptatt av at eldre og mennesker med nedsatt funksjonsevne skal
få mulighet til å gi råd i saker som er relevante for disse gruppene. Arbeidsgruppen
er imidlertid opptatt av at det er andre grupper i samfunnet som også bør få en
mulighet til å få sin stemme hørt i det regionale politiske system. Fylkestinget har
vedtatt en plan for likestilling, integrering og mangfold. Denne planen vil kunne være
et godt utgangspunkt for et rådgivende organ som i tillegg til eldre og mennesker
med nedsatt funksjonsevne kan inkludere representanter for innvandrere og LHBTbefolkningen. Dette er alle grupper som bør ha mulighet til å bli hørt i de politiske
prosesser i fylkeskommunen.
Arbeidsgruppen ønsker derfor å:
• Utrede muligheten for å opprette et råd for likestilling, inkludering og mangfold
(LIM-råd). Intensjonen bak et slikt råd er at det erstatter dagens fylkeseldreråd
og Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne. Rådet skal være et
rådgivende organ for både eldre, mennesker med nedsatt funksjonsevne samt
de ulike grupper som LIM-planen har som målgruppe.
Arbeidsgruppen ser flere positive effekter av å etablere et felles LIM-råd, blant annet:
• Vil gi økt oppmerksomhet om LIM-planen
• Gir en god mulighet til å tenke helhetlig
• Ulike grupper må jobbe på tvers av fagfelt
• Særgrupper har nytte av å se andres ståsted, løse felles problemer
• LIM-arbeidet etablerte et brukerpanel med sammensatt gruppe, gode
erfaringer fra dette
Arbeidsgruppen ser samtidig at det kan innebære ulemper ved å etablere ett felles
råd. Dette kan blant annet være:
• Kan bli overfladisk med færre representanter med smalere erfaringsbakgrunn
enn hva dagens fagråd innehar.
• Fare for å miste fagkompetanse man har i dagens fagråd
• Kan være utfordrende å finne representative forsamlinger for ulike grupper,
f.eks så har ikke innvandrere en felles paraplyorganisasjon.
• LIM planens handlingsprogram har nedfelt at det opprettes et felles
innvandrerråd med Aust-Agder. Nødvendig å gjøre avklaringer med AustAgder fylkeskommune.
Oppsummert ønsker gruppen å jobbe videre med å utrede muligheten for ett LIMråd, men det er ikke realistisk å være ferdig med dette før behandling i fylkestinget i
april. Det bestilles et notat fra fylkesrådmannen som sendes ut på en høring til
fylkeseldrerådet og Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne. Det er
ønskelig at et slikt høringsnotat resulterer i ett høringsseminar.
2015 brukes til høring og seminar, nytt fylkesting tar endelig stilling til saken.
Arbeidsgruppens forslag til endringer for råd og utvalg:
Følgende forslag til endringer ble vurdert som hensiktsmessige og foreslås endret fra
og med neste valgperiode:
•
Administrasjonsutvalget legges ned i sin nåværende form som et selvstendig
utvalg og erstattes av et administrasjonsutvalg som består av fylkesutvalget
121
•
•
pluss 3 representanter fra arbeidstakersiden. Utvalget behandler saker som
gjelder forholdet mellom fylkeskommunen og de ansatte.
Administrasjonsutvalget ledes av fylkesordføreren med fylkesvaraordfører som
nestleder. Forslag til nytt reglement gjeldende fra neste valgperiode fremmes i
neste fylkesting. Arbeidsgruppen mener denne endringen vil bidra til en
vitalisering av arbeidsgiveransvaret når det plasseres i fylkesutvalget. Denne
modellen brukes i flere andre fylkeskommuner.
Forhandlingsutvalg. Det oppnevnes 5 politisk valgte medlemmer som utgjør
fylkeskommunens forhandlingsutvalg. Forhandlingsutvalget har ansvar for bl a
lønnspolitiske vurderinger knyttet til forhandlinger, og vedtar
forhandlingsprotokollene.
Gjennomgående representasjon: Fylkestingets 35 faste representanter
fordeles på følgene måte i neste valgperiode: 11 i fylkesutvalget, 11 i
hovedutvalg for kultur og utdanning, 11 i hovedutvalg for samferdsel, areal og
miljø, 1 representant i kontrollutvalget (leder), 1 representant i både
fylkeseldrerådet og rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne. Hvis
kjønnsfordelingen i fylkestinget gir seg utslag i problemer med korrekt
kjønnsbalanse i utvalgene skal den gjennomgående representasjon fravikes
for at reglene om kjønnsbalanse i utvalgene etterleves.
Valgnemnder og arbeidsutvalg
Gruppen mener at dagens ordning med valgnemnd og et mindre arbeidsutvalg
fungerer bra og anbefales videreført.
Tildeling av partistøtte
Gruppen var enig i at ordningen med fylkeskommunal partistøtte bør fortsette. Det
ble diskutert om det bør legges klarere føringer på bruken av støtten. I
tildelingsbrevet står det følgende:
Partitilskuddet skal nyttes til tiltak som setter medlemmer av fylkestingsgruppene
med vararepresentanter i bedre stand til å utføre arbeidet som folkevalgt.
Gruppen konkluderte med at dagens føringer er tilstrekkelig, men at
fylkestingsgruppene selv har et ansvar overfor fylkespartiet i å synliggjøre hvilke
prioriteringer som bør gjøres for bruk av disse midlene.
Vedrørende størrelsen på partistøtten ønsker man i utgangspunktet å beholde den
som i dag, men gruppen mener støtten kan brukes som salderingspost hvis det
vedtas ytterligere endringer utover det som er foreslått i saken.
Evaluering av opposisjonsleder
Gruppen konkluderte med at ordningen med opposisjonsleder fortsetter hvis det
nyvalgte fylkesting finner dette hensiktsmessig. Punkt 5 i funksjonsbeskrivelsen
foreslås justert og lagt inn som del av punkt 6c:
"Opposisjonslederen disponerer sin tid fritt, men skal på anmodning fra fylkesordfører
(c) representere fylkeskommunen i ulike sammenhenger som fylkesordfører eller
fylkesting/fylkesutvalg bestemmer, herunder delta i delegasjoner og offisielle besøk
som fylkeskommunen mottar eller foretar når en tverrpolitisk representasjon er
naturlig."
122
Reglement for godtgjøring – forslag til endringer:
- Forslag fra gruppen om å øke godtgjøringen for gruppeledere
Erfaringen fra gruppelederne for de største partiene er at denne oppgaven er
tidkrevende og den godtgjøring som mottas for dette ikke kompenserer for det arbeid
som legges ned. Gruppen anbefaler en økning av godtgjørelsen for gruppeledere
med følgende nye satser:
Gruppe med 6 eller flere medlemmer: Økes fra 5 til 15 % av fylkesordførers
godtgjøring.
Gruppe med 4 eller 5 medlemmer: Økes fra 4 til 10 % av fylkesordførers godtgjøring.
Gruppe med 2 eller 3 medlemmer: Økes fra 2 til 7 % av fylkesordførers godtgjøring.
Enmannsgrupper: Økes fra 1 til 3 % av fylkesordførers godtgjøring.
- Gruppen foreslår at godtgjøring for leder av Kontrollutvalget reduseres fra 15 til 10
% av fylkesordførers godtgjøring.
- Godtgjøringen for nestleder i HKU og SAM økes fra 7 til 10 % av fylkesordførers
godtgjøring. Økningen innebærer at det legges mer ansvar på nestleder. Dette
ansvaret avklares i dialog mellom leder og nestleder, men noen aktuelle oppgaver
kan være at nestleder deltar fast på planleggingsmøter sammen med
administrasjonen, fordeling av konferanser og seminar på utvalgsmedlemmer,
planlegging av møter og reiser for utvalget.
- Refusjon tapt arbeidsfortjeneste i forbindelse med styreverv: Det reglementsfestes
en rett til at folkevalgte som innehar styreverv i kraft av å være fylkespolitiker kan
kreve tapt arbeidsfortjeneste fra fylkeskommunen. Administrasjonen vil kreve
refusjon fra de aktuelle selskaper.
- Nytt punkt i reglement for godtgjørelser: Fast medlem av fylkestinget som ikke er
medlem av et hovedutvalg, gis en fast årlig godtgjøring på 4% av fylkesordførers
godtgjørelse.
Dette står i gjeldende regelverk for perioden 2011-2015, men foreslås som et
permanent punkt i reglementet.
Økningen av de ulike godtgjøringssatsene finansieres gjennom innsparingen man får
gjennom de foreslåtte endringene for administrasjonsutvalget og reduksjon i
godtgjørelsen for leder av kontrollutvalget. Endringene trer i kraft fra og med neste
valgperiode.
Gruppen diskuterte hvorvidt fylkesordførers godtgjøring bør heves- men at øvrige
godtgjøringer som er knyttet til fylkesordførers godtgjøringer ikke heves. Argumentet
for dette er at vervet er svært arbeidskrevende og medfører et stort ansvar. Flertallet i
gruppen konkluderte imidlertid med at det ikke er rom for noen økning av
fylkesordførers godtgjøring innenfor dagens rammer for politisk område.
Overføring av fylkestingets forhandlinger på internett
Administrasjonen har tidligere utredet muligheten for overføring av bilde og lyd fra
fylkestingets forhandlinger til internett. Dette har ikke blitt gjennomført på grunn av at
det ikke er satt av ressurser til dette. Arbeidsgruppen anbefaler at dette tiltaket blir
gjennomført, og at det blir prioritert i strategisak 2015 og at det settes av midler i
årsbudsjett 2016.
123
Habilitetsregler i forhold til styrerepresentasjon
Gruppen har vært i dialog med juridisk rådgiver Arthur Tveiten om håndteringen av
habilitetsreglene for fylkespolitikere som er oppnevnt til styreverv. Gruppens
konklusjon er at Vest-Agder fylkeskommunes praksis på området er i tråd med
regelverket, men at utstrakt oppnevning av politikere til styrearbeid vil medføre at de
som innehar slike verv vil oppleve habilitetskonflikter i sine fylkeskommunale politiske
verv. Dette vurderes til å være såpass sjelden at det ikke er et stort problem for
arbeidet i de politiske utvalg. Et selskap som man bør ha spesiell oppmerksomhet på
er AKT ettersom en betydelig del av fylkeskommunens budsjett går til AKT.
Reglement for Yrkesopplæringsnemnda
Arbeidsgruppen mener at det vil være fornuftig at yrkesopplæringsnemnda får et eget
reglement. Det foreslås derfor å sende en bestilling til fylkesrådmannen om at et slikt
reglement blir utarbeidet.
Olav Haavorstad lanserte muligheten for en felles yrkesopplæringsnemnd for Austog Vest-Agder. Saken er tatt videre i HKU.
Delegasjon til administrasjonen (delegasjonsreglement)
Arbeidsgruppen mener at oppfølging av delegasjonsreglementet blir håndtert på en
god måte gjennom Kommunelovens §39: 2. Kommunestyret og fylkestinget skal selv
vedta reglement for delegasjon av avgjørelsesmyndighet og for innstillingsrett innen 31.
desember året etter at kommunestyret og fylkestinget ble konstituert. Sist vedtatte
reglement og eventuelle andre vedtak gjelder inntil nytt reglement er vedtatt.
Lovteksten sørger for at delegasjonsreglementet får tilstrekkelig oppfølging.
Møteform for politiske utvalg
Arbeidsgruppen vil understreke viktigheten av at det tilstrebes at hele fylket tas i bruk
i forbindelse med avvikling av fylkesting og utvalgsmøter. Det er også viktig at
saksmengden i hvert møte ikke er større enn at sakene er sikret en grundig
behandling. I fylkestinget er det ønskelig med flere temamøter.
Anbefaling og forslag til vedtak:
Den politisk oppnevnte arbeidsgruppen som har evaluert politisk virksomhet
anbefaler fylkestinget å gjøre følgende vedtak:
1. Hovedutvalgsmodellen videreføres som overordnet prinsipp.
2. Administrasjonsutvalget legges til fylkesutvalget supplert med tillitsvalgte i saker
som vedrører kommunelovens § 25. Nytt reglement for fylkesutvalget fremmes i
neste fylkesting.
3. Det opprettes et eget forhandlingsutvalg. Det oppnevnes 5 politisk valgte
medlemmer som utgjør fylkeskommunens forhandlingsutvalg. Forhandlingsutvalget
har ansvar for bl. a lønnspolitiske vurderinger knyttet til forhandlinger, og vedtar
forhandlingsprotokollene.
4. Det utredes muligheten for å opprette et råd for likestilling, inkludering og
mangfold, "LIM-råd", i løpet av neste periode valgperiode.
124
5. Reglement for møtegodtgjøringer endres i tråd med saksframlegget. Forslag til nytt
reglement fremmes i egen sak.
6. Opposisjonsleder videreføres hvis det nyvalgte fylkesting finner det
hensiktsmessig. Funksjonsbeskrivelsen for opposisjonsleder endres i tråd ned
saksfremlegget slik at punkt 6 c lyder:
"Opposisjonslederen disponerer sin tid fritt, men skal på anmodning fra fylkesordfører
(c) representere fylkeskommunen i ulike sammenhenger som fylkesordfører eller
fylkesting/fylkesutvalg bestemmer, herunder delta i delegasjoner og offisielle besøk
som fylkeskommunen mottar eller foretar når en tverrpolitisk representasjon er
naturlig."
7. Overføring av levende bilde og lyd fra fylkestingets forhandlinger til internett
innføres i 2016. Fylkesrådmannen setter av ressurser tilt tiltaket i årsbudsjett 2016.
8. Fylkesrådmannen utarbeider forslag til reglement for yrkesopplæringsnemnda i
Vest-Agder.
Kristiansand, 4. mars 2015
Sally Vennesland
Leder av arbeidsgruppen
125
20/15 Endring av reglement for møtegodtgjøring m.v. til
fylkeskommunale tillitsvalgte
Arkivsak-dok.
Saksbehandler
09/00118-67
Steinar Knutsen
Saksgang
1 Fylkesutvalget
2 Fylkestinget
Møtedato
07.04.2015
21.04.2015
Saknr
26/15
20/15
Saksordfører: Sally Vennesland
Fylkesutvalget har behandlet saken i møte 07.04.2015 sak 26/15
Fylkesutvalget rår fylkestinget til å treffe slikt vedtak
1. Reglementet – møtegodtgjøring m.v til fylkeskommunale tillitsvalgte
godkjennes som fremlagt.
2. Reglementet gjøres gjeldende fra og med ny valgperiode høsten 2015.
Møtebehandling
Representanten Steinar Bergstøl Andersen (FrP) fremmet følgende forslag til
vedtak:
Godtgjøring av varaordfører settes til 60 % av fylkesordførerens godtgjøring og
likestilles med utvalgslederne.
Votering
Ved alternativ votering mellom punkt 1 i fylkesordførers innstilling og FrPs forslag,
fikk innstillingen 9 stemmer, mens FrPs forslag fikk 9 og falt.
Punkt 2 i innstillingen ble enstemmig vedtatt.
Kristiansand, den 9. april 2015
Terje Damman
fylkesordfører
126
Fylkesordføreres forslag til vedtak
1. Reglementet – møtegodtgjøring m.v til fylkeskommunale tillitsvalgte
godkjennes som fremlagt.
2. Reglementet gjøres gjeldende fra og med ny valgperiode høsten 2015.
Vedlegg
Forslag til reglement for møtegodtgjøring m.v til fylkeskommunal tillitsvalgt
127
Bakgrunn for saken
Reglementet er oppdatert i tråd med føringer fra fylkestingets sak "Evaluering av
politisk virksomhet". Nytt reglement trår i kraft fra og med ny valgperiode høsten
2015.
Endringene er uthevet med rødt.
Kristiansand, 25. mars 2015
Terje Damman
fylkesordfører
128
21/15 Årsmelding 2014 - Fylkeseldrerådet i Vest-Agder
Arkivsak-dok.
Saksbehandler
15/00130-1
Marion Erichsen
Saksgang
1 Fylkeseldrerådet i Vest-Agder
2 Fylkestinget
Møtedato
19.02.2015
21.04.2015
Saknr
1/15
21/15
Fylkeseldrerådet i Vest-Agder har behandlet saken i møte 19.02.2015 sak 1/15
Vedtak
Fylkeseldrerådet tar saken til orientering med følgende tillegg:
Sekretariat og økonomi:
Vest-Agder fylkeseldreråd skal administrativt være knyttet til fylkeskommunens
sentraladministrasjon, og mottar sekretærstøtte gjennom organisasjonsenhetenpolitisk sekretariat. Det er avsatt 25% til formålet.
Fylkeskommunen dekker utgiftene til rådet, og rådet skal disponere eget budsjett.
Medlemmer som ikke møter på vegne av offentlig myndighet får møte og
reisegodtgjørelse etter gjeldende regulativ. Tapt arbeidsfortjeneste, utgifter til
ledsager, tolk, tilsyn i hjemmet og så videre i forbindelse med møtene dekkes på
samme måte.
Budsjettrammen var på kr. 240.000.
Totalforbruk kr.: 290.000.
Denne overskridelsen er i hovedsak knyttet til ekstrakostnader til lyttevennprosjektet.
Overforbruk dekkes gjennom fylkeskommunens regnskap.
Møtebehandling
Lyttevennkoordinator Tor Peersen la fram sin årsmelding 2014 –
lyttevennprosjektet. Dette legges ved som vedlegg til årsmelding 2014 –
fylkeseldrerådet i Vest-Agder.
Representanten Vidar Kleppe fremmet forslag om følgende tillegg til
årsmeldingen under avsnittet om sekretariat og økonomi, siste setning etter
totalforbruk kr. 290.000:
Denne overskridelsen er i hovedsak knyttet til ekstrakostnader til lyttevennprosjektet.
Representanten Tor Mathisen fremmet forslag om følgende tillegg til
årsmeldingen under avsnittet om sekretariat og økonomi, siste setning etter
totalforbruk kr. 290.000:
Overforbruk dekkes gjennom fylkeskommunens regnskap.
Votering
Det ble enstemmig vedtatt å tilføye setningene fra representanten Vidar Kleppe og
Tor Mathisen.
129
Fylkesrådmannens forslag til vedtak
Fylkeseldrerådet rår til at fylkestinget gjør slikt vedtak:
Fylkestinget tar årsmelding 2014 til orientering.
Vedlegg
Årsmelding 2014 – Fylkeseldrerådet i Vest-Agder
Kristiansand, 2. februar 2015
Kristin Tofte Andresen
fylkesrådmann
Odd Joar Svensson
organisasjonssjef
130
Interpellasjon
2/15 Interpellasjon om å få etablert et mobbeombud i Vest-Agder
Arkivsak-dok.
Saksbehandler
15/05191-1
Solfrid G. Mjåland
Saksgang
1 Fylkestinget
Møtedato
21.04.2015
Saknr
2/15
Vest-Agder fylkeskommune
Att: Terje Damman
Ærede fylkesordfører
Mobbing er et stort samfunnsproblem med mange og umenneske lidelser - som tar
liv. Jeg har en rekke ganger i fylkestinget tatt opp forslag om å få etablert et
mobbeombud i Vest-Agder.
Senest i desember 2014 fremmet jeg forslag om et felles mobbeombud på
Sørlandet, noe som dessverre KrF, den gangen stemte imot.
At KrFU på seneste årsmøtet i Vest-Agder KrF, nå har fått fylkespartiet til å støtte mitt
forslag om å få på plass et mobbeombud i Vest-Agder - fortjener derfor heder og ros.
Etter mine beregninger skulle det derfor nå være flertall for at Vest-Agder
fylkeskommune nå kan få etablert et mobbeombud.
Vil ordføreren og Vest-Agder Høyre nå støtte mitt forslag om at Vest-Agder
fylkeskommune - nå får "på plass" et mobbeombud i fylkeskommunal regi?
Kristiansand 5.april 2015
Vidar Kleppe
Demokratene
131