1. No category

Sak 11
Vedtektsendringer
1
Kapittel 1
Innledning
Utdanningsforbundets vedtekter er vedtatt av landsmøtet. Det er bare landsmøtet som kan endre
vedtektene, og et endringsforslag må få 2/3 flertall for å bli vedtatt. Dersom medlemmer,
lokallagsstyrer eller fylkesstyret ønsker å endre vedtektene må det settes opp som årsmøtesak på
fylkesplan. Deretter må forslagene sendes inn til Utdanningsforbundet innen 1. juni for at saken
kan tas opp på landsmøtet.
I forkant av dette årsmøtet har vi fått inn forslag til endringer fra flere lokallag. Disse er
presentert i dette dokumentet. Fylkesstyret skal ta en selvstendig vurdering av de forslagene som
har kommet inn (jfr. vedtektene § 48.6). Dette har vi gjort. Forslag til vedtak på de ulike
paragrafene er derfor fylkesstyrets innstilling til vedtak. Dersom lokallagene vil opprettholde sine
vedtektsforslag må de fremmes på nytt på årsmøtet. Der det var tvil om hva fylkesstyret mente
om endringsforslagene ble det foretatt votering. Disse voteringene er referert i saken slik at
årsmøtet er informert.
Sentralstyret har også startet sitt arbeid med vedtektsendringer. Dette er presentert for fylkesstyret
og vil bli en del av landsmøteforberedelsene. Fylkeslagene har i tillegg samarbeidet for å se om
vedtektene må endres etter de behovene som organisasjonen har.
Ved forrige årsmøte ble det vedtatt å oversende alle forslagene som gjaldt pensjonistene til
sentralstyret som skulle jobbe med dette i landsmøteperioden. De har ikke løst oppgaven slik vi
hadde forventet, derfor legges endringsforslag frem på nytt.
Utdanningsforbundet Hedmark velger å se pensjonistenes saker i en bolk, og de andre sakene for
seg. Endringsforslagene som gjelder pensjonistene, har kommet som forslag fra pensjoniststyret i
Hedmark og har så blitt behandlet i fylkesstyret.
Endringsforslag som gjelder pensjonistene er markert med stjerne* til slutt, mens endringer eller
strykninger er markert med understrek/gjennomstreking.
Forslaget til ny paragraf er rammet inn.
Fylkesstyret i Utdanningsforbundet Hedmark legger frem følgende endringer/presiseringer av
vedtektene:
§2.2 Formål*
§11 Medlemsgrupper*
§13.2 Pensjonistmedlemmer*
§16 A Gjenvalg av tillitsvalgte
§32 Representantskapets oppgaver
§33.3 Sentralstyret*
§41.2 Kontrollkomiteen
§48.10 Fylkesstyrets oppgaver
2
§52.2 Utvalg, råd og fora*
§58.1.6.5
Årsmøtets oppgaver
§61.2 Lokallagsstyrets oppgaver*
§69.3 Klubben
Kapittel 2
§2.2 Formål*
Gjeldende paragraf:
§2.2: Utdanningsforbundet skal ivareta medlemmenes interesser når det gjelder lønns- og
arbeidsvilkår, og når det gjelder profesjonsfaglige og utdanningspolitiske spørsmål.
Fra debatten i fylkesstyret kom det følgende argumenter:
 Pensjonsvilkår angår ikke bare pensjonistene, men alle arbeidende medlemmer
 Det vil komme mange og til dels store endringer når det gjelder pensjon, så det bør stå
som et eget punkt
 Pensjon ligger allerede under punktet arbeidsvilkår, og bør derfor ikke stå som eget punkt
 Det kan ikke forventes at alle ledd skal kunne noe om pensjon
Fylkesstyrets votering: 7 for, 2 blanke.
2.1 Forslag fra lokallagene
2.1.1 Hamar
Årsmøtet i Utdanningsforbundet Hamar har flere forslag til vedtektsendringer. Deres forslag på
punkt 2.2 er i praksis i overenstemmelse med fylkesstyrets forslag.
2.1.2 Trysil
Årsmøtet i Utdanningsforbundet Trysil foreslår at det skal stå pensjonistvilkår. Fylkesstyret
mener dette er et mer ekskluderende begrep som bare vil angå pensjonistene og dermed ikke
arbeidet for å få inn gode pensjonsvilkår i lov- og avtaleverk. Fylkesstyret avviser dette
forslaget.
Fylkesstyrets forslag til vedtak:
Ny paragraf § 2.2: Utdanningsforbundet skal ivareta medlemmenes interesser når det
gjelder lønns- arbeids- og pensjonsvilkår, og når det gjelder profesjonsfaglige og
utdanningspolitiske spørsmål.
3
Kapittel 3
§11 Medlemsgrupper*
Gjeldende paragraf:
§11: Medlemmer skal så langt det er naturlig tilhøre én av følgende medlemsgrupper:
Barnehage; grunnskole; videregående opplæring / fagskole; høgskole og
universitet; faglig og administrativt støttesystem.
Fra debatten i fylkesstyret kom det følgende argumenter:
 Litt uenighet i pensjonsstyret, men et flertall ønsker egen medlemsgruppe for pensjonister
 Mange andre gruppe som ikke føler seg sett, det bør holde med et pensjoniststyre
 Vi har 30.000 pensjonister, det er den nest største «medlemsgruppa»
 Ser ikke behovet for en egen medlemsgruppe, de tilhører jo allerede en medlemsgruppe.
Opplever at dette blir mer splittende enn samlende
 Det foregår vel ikke et hamskifte i det øyeblikket en blir pensjonist, tilhørigheten endrer
seg vil ikke så mye. Medlemsgrupper gir representativitet i styrer, og det er ikke sikkert at
vi klarer å få representanter på alle plasser
Forslag til endring fra pensjoniststyret som ble fremmet i fylkesstyremøtet:
Medlemmer skal så langt det er naturlig tilhøre én av følgende medlemsgrupper: Barnehage;
grunnskole; videregående opplæring / fagskole; høgskole og universitet; faglig og administrativt
støttesystem og pensjonister.
Fylkesstyret var enige om ikke å foreslå endring for årsmøtet.
3.1 Forslag fra lokallagene
3.1.1 Hamar
Årsmøtet i Utdanningsforbundet Hamar har fremmet forslag om at pensjonister skal være en egen
medlemsgruppe. Fylkesstyret har også diskutert en slik mulig endring. Saken ble formelt
behandlet på desembermøtet 2014. Et flertall i fylkeslagets pensjoniststyret ønsker egen
medlemsgruppe pensjonister. Fylkesstyret antar at det vil virke mer splittende enn samlende å
opprette egne medlemsgrupper for pensjonister og andre som mener å se seg tjent med det. I
tillegg vil det gi mer byråkrati i organisasjonen uten at vi kan se at det gir bedre forhold i
organisasjonen for pensjonistene. Det er usikkert om en føler et «hamskifte» i det en går over i
pensjonistenes rekker. Mange vil nok fremdeles føle tilknytning til sin opprinnelige arbeidsplass.
Noe av begrunnelsen for å opprette egen medlemsgruppe pensjonister er å øke mulighet for
representasjon i bestemmende styrer. Allerede i dag er pensjonistene valgbare til styrer. Det aller
meste av medlemsrelatert arbeid skal og bør foregå på lokallagsnivå. Vi kan ikke se at å opprette
medlemsgruppe pensjonister vil endre på det som er den store utfordringen i mange lokallag: Å
finne pensjonister som er villige til å påta seg verv i organisasjonen.
Fylkesstyret avviser forslaget.
4
3.1.2 Åsnes
Årsmøtet i Utdanningsforbundet Åsnes har fremmet forslag om at opprettelse av egen
medlemsgruppe for ledere skal settes opp som sak på årsmøtet til Utdanningsforbundet Hedmark.
Fylkesstyret har også drøftet ledernes plass i organisasjonen. Ett forslag fylkesstyret diskuterte
var å opprette en egen gruppe for lederne og hvordan dette i praksis kan gjøres. En utfordring
med dagens struktur er at hovedtillitsvalgte er ledernes tillitsvalgt i noen situasjoner, mens den i
andre situasjoner kan sitte på den andre siden av bordet. Hovedtillitsvalgte har heller ikke
nødvendigvis ledererfaring og kan mangle autoritet hos ledermedlemmene. En måte å løse dette
på, kan være at det velges egne tillitsvalgte etter Hovedavtalen for ledere slik at en har
tillitsvalgte som har kompetanse, erfaring og kunnskap som leder. Men dette vil kunne skape
utfordringer i forhold til hovedavtalen i offentlig sektor, så lenge det ikke finnes noen hjemmel
for dette i Hovedavtalen.
En annen utfordring er ledere på andre områder enn KS. Skal disse også ha egne tillitsvalgte?
Skal det være noe laveste antall for å kunne ha en hovedtillitsvalgt for ledere, og hva gjør vi
dersom det ikke er mange nok til å ha en slik hovedtillitsvalgt? Slik det er i dag er veldig mange
styrere tillitsvalgte for medlemsgruppe barnehage. Ved å opprette medlemsgruppe ledere vil
styrerne i barnehagen dermed ikke være valgbare i «egen» gruppe. Dette vil også kunne medføre
at skoleledere ikke blir valgbare i medlemsgruppe grunnskole og videregående opplæring. En kan
også stille spørsmål ved hvem som er leder. Skal en leder både ha personal- fag- og
økonomiansvar, eller holder det med ett eller to av ansvarsområdene? Gjennom debattene i
fylkesstyret har vi kommet frem til at følgene av å opprette egen medlemsgruppe pr i dag er for
dårlig utredet. Vi vil derfor ikke fremme forslag om dette.
Fylkesstyret avviser forslaget.
Fylkesstyrets forslag til vedtak:
Årsmøtet avviser sakene fra lokallagene om opprettelse av egen medlemsgruppe for
pensjonister og for ledere.
Kapittel 4
§13.2 Pensjonistmedlemmer*
Gjeldende paragraf:
§13.2: I tillegg skal det legges til rette for egne styrer for pensjonistmedlemmer på alle nivåer i
organisasjonen. Pensjoniststyrene er rådgivende for fellesstyrene på eget organisasjonsnivå.
Fra debatten i fylkesstyret kom det frem følgende argumenter:
 Litt av vitsen med et pensjoniststyre, er at de skal kunne foreslå saker
5
 Vil være en berikelse at pensjonistene kan fremme egne saker
Årsmøtet i Utdanningsforbundet Hamar har vedtatt forslag til vedtektsendringer om at det skal
legges til rette for valg av egne styrer for pensjonistene på sentralt, fylkes og
kommunalt/interkommunalt nivå. Fylkesstyrets arbeidsutvalg har sett på og debattert forslaget.
Vi ser ikke hvordan dette skal gjøres på en god og demokratisk måte i praksis. I dag er det slik at
lokal- /fylkes- /sentralstyret oppnevner etter forslag fra pensjoniststyrer og kontaktpersoner i
underliggende ledd.
Slik vi forstår Hamars forslag må det enten arrangeres egne årsmøter for pensjonistene på alle
nivå, eller så må årsmøtet/landsmøtet velge pensjoniststyre for eget ledd. Det første alternativet
ser vi på som en tungrodd organisering. Det andre medfører en mindre demokratisk valgprosess
da pensjonistene selv får mindre innflytelse på hvem som sitter i styrene.
Fylkesstyret avviser forslaget.
Fylkesstyrets forslag til vedtak:
Ny paragraf 13.2: I tillegg skal det legges til rette for egne styrer for pensjonistmedlemmer
på alle nivåer i organisasjonen. Pensjoniststyrene er rådgivende på eget organisasjonsnivå
og kan fremme egne saker.
Kapittel 5
§33.3 Sentralstyre
Gjeldende paragraf:
§33.3: Fast møtende varamedlemmer av sentralstyret innkalles med tale- og forslagsrett. I tillegg
innkalles leder av studentorganisasjonen med tale- og forslagsrett. Sentralstyret kan innvilge
tale- og forslagsrett til andre i tilfeller der det er ønskelig å styrke styrets kompetanse på et
område. Sentralstyret kan innby andre som observatører.
Fra debatten i fylkesstyret kom det frem følgende argumenter:
 Støtter at leder av pensjoniststyret skal ha samme rettigheter som leder av PS
Forslag til vedtak enstemmig vedtatt.
6
Fylkesstyrets forslag til vedtak:
Ny paragraf 33.3: Fast møtende varamedlemmer av sentralstyret innkalles med tale- og
forslagsrett. I tillegg innkalles leder av studentorganisasjonen og leder av pensjoniststyret
med tale- og forslagsrett. Sentralstyret kan innvilge tale- og forslagsrett til andre i tilfeller
der det er ønskelig å styrke styrets kompetanse på et område. Sentralstyret kan innby andre
som observatører.
Kapittel 6
§52.2 Utvalg, råd og fora*
Gjeldende paragraf:
52.2 Fylkesstyret kan oppnevne et styre for pensjonistmedlemmer innenfor fylkeslaget.
Oppnevningen skal skje etter forslag fra pensjoniststyrer/ pensjonistkontakter på lokallagsnivå.
Et fylkesstyremedlem oppnevnes som kontakt for pensjonistene i fylket.
Fra debatten i fylkesstyret kom det frem følgende argumenter:
 Denne paragrafen førte ikke til de store diskusjonene på fylkesstyremøtet. Alle var enige
om viktigheten av at et pensjoniststyre opprettes i alle fylkeslag.
Forslag til vedtak er enstemmig vedtatt.
Fylkesstyrets forslag til vedtak:
Ny paragraf 52.2: Fylkesstyret skal oppnevne et styre for pensjonistmedlemmer innenfor
fylkeslaget. Oppnevningen skal skje etter forslag fra pensjoniststyrer/ pensjonistkontakter
på lokallagsnivå. Et fylkesstyremedlem oppnevnes som kontakt for pensjonistene i fylket.
Kapittel 7
§61.2 Lokallagsstyrets oppgaver*
Gjeldende paragraf 61.2:
Lokallagsstyret har inntil ni medlemmer.26 Dette tallet omfatter leder, nestleder og det antall
styremedlemmer årsmøtet bestemmer. Lokallagsstyret skal settes sammen slik at det får en
rimelig representasjon fra de ulike medlemsgruppene. Minst ett styremedlem skal være
lederrepresentant. Dette tallet omfatter til vanlig én tillitsvalgt etter kommunal hovedavtale.
Denne skal ha fulle rettigheter. Jf. for øvrig § 16.5. I tillegg velges minst tre varamedlemmer i
prioritert rekkefølge.
7
Fotnote 26: Lokallag med mer enn 1000 medlemmer kan ha inntil 11 styremedlemmer.
Fra debatten i fylkesstyret kom det frem følgende argumenter:
 Ønske om styrking av pensjonistene som en del av styret
 Greit at de får tale- og forslagsrett, men hvis pensjonistene skal inn og få stemmerett så
må vi utvide til 7
 Pensjonistkontakten ønsker å komme når det er saker som omhandler pensjonistene, ellers
ikke. Dette kan bli en utfordring
 Jeg ønsker å involvere pensjonistene, men da på like vilkår som alle medlemmer i styret.
Man må delta på lik linje med andre medlemmer i styret
 Hvis vi skal være fullverdig medlem må vi også få stemmerett
 Pensjonistene kan velges som ordinært medlem
 Dette er personavhengig
Fylkesstyrets voteringer i saken:
«Det skal innkalles en pensjonistrepresentant» - enstemmig.
«Pensjonistrepresentanten skal ha stemmerett» - 2 stemmer (falt)
«Pensjonistrepresentanten skal ha tale- og forslagsrett» - 7 stemmer
Fylkesstyrets forslag til vedtak:
Ny paragraf 61.2: Lokallagsstyret har inntil ni medlemmer.26 Dette tallet omfatter leder,
nestleder og det antall styremedlemmer årsmøtet bestemmer. Lokallagsstyret skal settes
sammen slik at det får en rimelig representasjon fra de ulike medlemsgruppene. Minst
ett styremedlem skal være lederrepresentant. Dette tallet omfatter til vanlig én tillitsvalgt
etter kommunal hovedavtale. Denne skal ha fulle rettigheter. Jf. for øvrig § 16.5. I tillegg
skal lokallagsstyret innkalle en kontaktperson/pensjoniststyrerepresentant med tale- og
forslagsrett. I tillegg velges minst tre varamedlemmer i prioritert rekkefølge.
8
De følgende forslag til endringer i vedtektene gjelder for Utdanningsforbundet generelt.
Kapittel 8
§16 A Gjenvalg av tillitsvalgte
Gjeldende paragraf:
16 A Styremedlemmer og hovedtillitsvalgte på fylkes- og sentralnivå kan ikke gjenvelges i samme
verv dersom vedkommende har fungert i vervet i ni år.
Denne paragrafen vil måtte endres på landsmøtet uansett, da man fra 2015 går over til fireårige
landsmøteperioder. Spørsmålet en må ta stilling til blir dermed todelt:
1) Skal det være to eller tre perioder man kan sitte?
2) Skal det gjelde lokallag også (som i utgangspunktet har toårsperioder)?
Fra debatten i fylkesstyret kom det frem følgende argumenter:
 Ønsker endring lokalt også
 Det kan stå «som hovedregel», da åpnes det for unntak
 Det kan være vanskelig å få tak i tillitsvalgte lokalt, særlig i små kommuner
 Merkelig at det skal være forskjell for hovedtillitsvalgte i fylkeskommune og kommune
 Hvor mange år bør det være mulig å sitte på lokallagsnivå?
 Foreslår 8 år på alle ledd, og at overliggende ledd kan innvilge dispensasjon i særlige
tilfeller
Forslag til vedtak enstemmig vedtatt.
Fylkesstyrets forslag til vedtak:
Ny paragraf 16 A: Styremedlemmer og hovedtillitsvalgte på lokal- fylkes- og sentralnivå
kan ikke gjenvelges i samme verv dersom vedkommende har fungert i vervet i åtte år.
Kapittel 9
§32 Representantskapets oppgaver
Gjeldende paragraf:
32 Representantskapet skal
Behandle saker av overordnet og prinsipiell betydning.
Behandle årsregnskap fra sentralstyret.
Uttale seg om sentralstyrets budsjett.
Fastsette kriterier for fordeling av midler innenfor organisasjonsnivåene.
Fastsette prinsipper og rammer for lønns- og kompensasjonsordninger for medlemmer av
sentralstyret og fylkesstyrene.
Vedta strukturforsøk på sentralt nivå eller som omfatter flere fylkeslag, jf. § 23.
Behandle saker sendt inn av fylkeslagene.
Behandle sentralstyrets handlingsplaner.
Representantskapet velger ny nestleder blant medlemmene av sentralstyret, dersom leder eller
nestleder må erstattes i valgperioden.
9
Representantskapet kan med 2/3 flertall av det samlede antall representanter vedta å behandle
saker som ikke er satt opp på saklisten. Vedtak i slike saker krever også 2/3 flertall.
Erfaringene denne perioden er at mange saker som foreslås fra fylkeslagene stoppes av
sentralstyret. Det er derfor ønskelig med en bred debatt om hva slags rolle representantskapet
faktisk skal ha. For å gjøre noe med sakene som stopper i sentralstyret og dermed ikke kommer
til representantskapet foreslår vi endring i paragraf 32.3.
Gjeldende paragraf:
32.3: Representantskapet kan med 2/3 flertall av det samlede antall representanter vedta å
behandle saker som ikke er satt opp på saklisten. Vedtak i slike saker krever også 2/3 flertall.
Fra debatten i fylkesstyret kom det frem følgende argumenter:
 Erfart at saker ikke kommer på sakskartet i representantskapet
 Synes landsstyret i Lærerforbundet fungerte mye bedre
 Sekretariatet er de som foreslår at sakene ikke skal opp, og dermed stopper sakene
 Det er sentralstyrets oppgave å vedta sakslista. De har ikke sagt i mot sekretariatet
 Det er udemokratisk slik representantskapet er nå. Dette må vi få satt en stopper for
 Vi må ta makta tilbake. Begge tidligere organisasjoner hadde organ som fungerte bedre
enn dette. Vi må kreve at saker skal behandles
 Syns vi skal endre til at representantskapet kan vedta å sette opp saker som ikke står på
sakslista med simpelt flertall
Forslag til vedtak enstemmig vedtatt.
Fylkesstyrets forslag til vedtak:
Ny paragraf 32.3: Representantskapet kan med simpelt flertall av det samlede antall
representanter vedta å behandle saker som ikke er satt opp på saklisten. Vedtak i slike
saker krever også simpelt flertall.
Kapittel 10
§41.2 Kontrollkomiteen
Gjeldende paragraf:
41.2 Kontrollkomiteen skal påse at sentralstyret og fondsstyret forvalter Utdanningsforbundets
midler i samsvar med vedtekter og landsmøtevedtak. Kontrollkomiteen avgir uttalelse til
sentralstyrets melding til landsmøtet. Kontrollkomiteen skal hvert år avgi uttalelse til
sentralstyrets årsregnskap. På forespørsel skal også fylkesstyrene legge fram melding og
regnskap for kontrollkomiteen.
Fra debatten i fylkesstyret kom det frem følgende argumenter:
 Kontrollkomiteen kontrollerer allerede noen fylkeslag hvert år, da kan det vel også
vedtektsfestes at fylkeslagene skal kontrolleres
10
 Utvidede mulighet til kontrollkomiteens rettigheter er et tegn i tiden. Synes vi skal
vedtektsfeste at fylkeslagene skal kontrolleres
 Det kan for eksempel stå at kontrollkomiteen skal kontrollere ett til to fylkeslag hvert år
 Kontrollkomiteen kan også hjelpe fylkeslagene i å se gjennom systemene sine
 Er det nødvendig å ha det mer vedtektsfestet enn det som står i dag?
Forslag til vedtak enstemmig vedtatt.
Fylkesstyrets forslag til vedtak:
Ny paragraf 41.2: Kontrollkomiteen skal påse at sentralstyret og fondsstyret forvalter
Utdanningsforbundets midler i samsvar med vedtekter og landsmøtevedtak.
Kontrollkomiteen avgir uttalelse til sentralstyrets melding til landsmøtet.
Kontrollkomiteen skal hvert år avgi uttalelse til sentralstyrets årsregnskap.
Kontrollkomiteen skal også gå gjennom melding og regnskap for ett til to fylkeslag hvert
år.
Kapittel 11
§48 Fylkesstyrets oppgaver
Gjeldende paragraf:
48 Lede den politiske virksomheten i fylkeslaget i årsmøteperioden.
Utarbeide årsbudsjett.
Disponere fylkeslagets midler innenfor rammen av vedtekter og vedtak i overordnede organer.
Utarbeide årsmelding og regnskap.
Regnskapet skal revideres av statsautorisert revisor og forelegges kontrollkomiteen, dersom
denne ber om det.
Innkalle til og forberede saker med innstilling til årsmøter.
Behandle forslag og henvendelser fra organisasjonens underliggende ledd og rådgivende
organer, samt henvendelser fra overordnede ledd.
Oppnevne medlemmer til utvalg, råd og fora under fylkesstyret.
Fastsette egne lønns- og kompensasjonsordninger innenfor rammer fastsatt av
representantskapet, jf. § 32.1.5.
Lede opplæringen av tillitsvalgte innenfor fylkeslaget.
Fra debatten i fylkesstyret kom det frem følgende argumenter:
 Forslag om å synliggjøre personalsaksarbeid som en del av våre oppgaver
 Må presisere denne viktige og tidkrevende oppgaven. Vedtektene bør speile virkeligheten
Forslag til vedtak enstemmig vedtatt.
11
Fylkesstyrets forslag til vedtak:
Ny paragraf 48.10: Bistå medlemmer og lokale tillitsvalgte i personalsaker.
Kapittel 12
§58.1.6.5 Årsmøtets oppgaver
Gjeldende paragraf:
58.1.6.5 Valg av revisor.
Fotnote 25: Revisor skal velges på årsmøte bare dersom denne velges blant egne medlemmer, jf.
§ 62.4.
Paragraf 62.4 sier følgende:
Lokallagsstyret skal: hvert år legge fram for fylkesstyret årsmelding og regnskap. Regnskapet
skal være revidert av offentlig godkjent revisor engasjert av styret, eventuelt revisor valgt av
årsmøtet, jf. § 58.1.6.5.
I retningslinjer for bruk av kontingentmidler på lokalplan står det: Landsmøtet har vedtatt at
fylkeslagene skal ta fullt ansvar for all regnskapsføring og lønnsinnberetning for lokallagene
(s.1).
Paragraf 58.1.6.5 vil mest sannsynlig bli fjernet ved en revidering av vedtektene og
retningslinjene. Som en følgekonsekvens av dette må også siste ledd i paragraf 62.4 strykes.
Forslag til vedtak enstemmig vedtatt.
Fylkesstyrets forslag til vedtak:
Paragraf 58.1.6.5 strykes:
Valg av revisor.25
Fotnote 25: Revisor skal velges på årsmøte bare dersom denne velges blant egne
medlemmer, jf. § 62.4.
Ny paragraf 62.4: Hvert år legge fram for fylkesstyret årsmelding og regnskap.
Regnskapet skal være revidert av offentlig godkjent revisor engasjert av styret.
12
Kapittel 13
§69.3 Klubben
Gjeldende paragraf:
Der forholdene ligger til rette for det, og i alle klubber med minst 10 medlemmer, skal det til
vanlig velges et klubbstyre, som ledes av den tillitsvalgte.
Dette er et vedtak som vil kunne virke pasifiserende for små enheter der det er færre enn 10
medlemmer.
Forslag til vedtak enstemmig vedtatt.
Fylkesstyrets forslag til vedtak:
Ny paragraf 69.3: Der forholdene ligger til rette for det, skal det til vanlig velges et
klubbstyre som ledes av den tillitsvalgte.
Kapittel 14
Andre vedtekter behandlet av fylkesstyret
14.1 §15.1 Kvotering
Gjeldende paragraf:
Det skal tilstrebes en kvinneandel på minst 50 % i alle valgte organisasjonsledd8. Når dette ikke
oppnås over klubbnivå, skal det gis begrunnet melding til nærmeste overordnede fellesorgan,
som kan kreve omvalg.
Fotnote 8: Omfatter også fylkeslagsdelegasjoner til landsmøte.
Utdanningsforbundet Hedmark var et av flere fylkeslag som fremmet forslag om endring av
kvoteringsparagrafen til landsmøtet i 2012. Saken var også oppe på landsmøtet i 2009.
Fylkesstyret har behandlet saken og stemt ned et endringsforslag.
Forslag til endring fra mindretall i fylkesstyret:
Ved valg og oppnevning av styrer, representantskap, råd og utvalg skal minst 40 % av
hvert kjønn være representert der dette er mulig (samme forslag som ble sendt inn til
sentralstyret i 2012).
I fylkesstyret stemte 5 for å opprettholde gjeldende paragraf, 4 stemte for endring. Fylkesstyret
fremmer derfor ikke forslag om endring i denne paragrafen.
13
Kapittel 15 Forslag fremmet fra pensjonistene, nedstemt i
fylkesstyret.
Dette er de vedtektene som fylkesstyret har foreslått endringer på. I tillegg hadde pensjoniststyret
forslag på noen paragrafer som fylkesstyret ikke fremmer forslag om endring på:
14.2 §28.5 Landsmøte
Gjeldende paragraf:
28.5 Fast møtende varamedlemmer av sentralstyret innkalles med tale- og forslagsrett. I tillegg
innkalles én representant for Sami Ossodat / samisk utvalg, tre representanter for
studentorganisasjonen og tre representanter for det sentrale styret for pensjonister, alle med taleog forslagsrett. Stemmerett har bare de valgte delegatene og sentralstyret, men sentralstyret har
likevel ikke stemmerett i saker nevnt i § 29.1.2.
Forslag til endring fra pensjoniststyret:
Fast møtende varamedlemmer av sentralstyret innkalles med tale- og forslagsrett. I tillegg
innkalles én representant for Sami Ossodat / samisk utvalg, tre representanter for
studentorganisasjonen og tre representanter for det sentrale styret for pensjonister, alle
med tale- stemme- og forslagsrett. Stemmerett har bare de valgte delegatene og
sentralstyret, men sentralstyret har likevel ikke stemmerett i saker nevnt i § 29.1.2.
14.3 §31.4 Representantskap
Gjeldende paragraf:
Fast møtende varamedlemmer av sentralstyret innkalles med tale- og forslagsrett. I tillegg
innkalles én representant for Sami Ossodat / samisk utvalg, leder av studentorganisasjonen og én
representant for det sentrale styret for pensjonister, alle med tale og forslagsrett. Stemmerett har
bare medlemmene av representantskapet, jf. § 31.1. Sentralstyret har likevel ikke stemmerett i
saker nevnt i § 32.1.2. Sentralstyret kan innby andre som observatører.
Forslag til endring fra pensjoniststyret:
Fast møtende varamedlemmer av sentralstyret innkalles med tale- og forslagsrett. I tillegg
innkalles én representant for Sami Ossodat / samisk utvalg, leder av studentorganisasjonen
og én representant for det sentrale styret for pensjonister, alle med tale- stemme- og
forslagsrett. Stemmerett har bare medlemmene av representantskapet, jf. § 31.1.
Sentralstyret har likevel ikke stemmerett i saker nevnt i § 32.1.2. Sentralstyret kan innby
andre som observatører.
14