1. No category

___________________________________________________________________________________________________
1
Sak 12 Innkomne saker
2
Vedlegg: innspill til høring utsendt i mai
3
4
5
6
Dette dokumentet er foreløpig. Noen av punktene skal fylkesstyret sluttbehandle 30. april.
Endelig dokument sendes ut rett i etterkant. Fet skrift i kursiv på slutten av hvert punkt angir
fylkesstyrets konklusjoner. det kan være noe feil i nummer på henvisninger, det vil bli
forsøkt rettet opp.
7
8
9
10
I arbeidet mad saker til Årsmøtet, har Utdanningsforbundet Oslo sendt ut vedtakene fra 2012 i
sakene 11.1. Politisk plattform for Utdanningsforbundet Oslo og 11.2 Krav til Oslo kommune
og andre arbeidsgivere på høring. I tillegg har vi i tråd med vedtektene bedt om saker til
årsmøtet med frist 15. april, såkalt innkomne saker.
11
12
13
14
Det har kommet en del innspill i begge rundene. Vi har her valgt å synliggjøre for årsmøtet
alle de innspillene som ikke har vært av ren redaksjonell eller språklig karakter. Innspillene er
gjengitt i helhet og i forslaget til vedtak er det redegjort for hvordan fylkesstyret har
behandlet innspillene eller foreslår å ta dem videre.
15
16
17
18
19
Mange av innspillene er innarbeidet i ulike saker til årsmøtet, noen er foreslått oversendt nytt
fylkesstyre og noen har vi avvist. Ved å synliggjære alle innspillene og våre vurderinger håper
vi at fylkesårsmøtet har et godt grunnlag for å vurdere innspillene og videre behandling. Der
man ikke er enige i fylkesstyrets vurdering, er det selvsagt anledning til å ta forslaget opp på
årsmøtet.
20
21
22
Der det i innkomne saker vises til punktnumre, henvises det til nummereringen i
høringsutkastet sendt alle arbeidsplasser i januar 2015, ikke til den endelige
nummereringen i forslag til vedtak.
23
001-007 Fra klubben på Korsvoll skole:
24
25
26
27
28
29
30
31
32
001 Satser mer på media og ikke "bare satse" på leserinnlegg.
Fylkesstyrets innstilling til vedtak: Saken er ivaretatt i 11.3
002 Pedagogisk personale: store klasser og få pedagoger per elev. Satse mer på forholdene i
skolen. Ikke lenger spesialtilbud, fokusere mer på hvordan barna har det.
Fylkesstyrets innstilling til vedtak: Saken er tatt inn i 11.4.1
003 Fint om man kan løfte praktiskestetiske fag. Mye satsing på basisfag.
Fylkesstyrets innstilling til vedtak: Saken er ivaretatt i nytt punkt 37 i 11.1
1
1
2
3
4
5
6
7
8
9
10
11
12
13
14
15
16
17
18
004 Teststyrt og målstyrt. Kan man snu trenden?
Fylkesstyrets innstilling til vedtak: Saken er ivaretatt i sak 11.1 punkt 13 og 17 og 11.2
Innhold skole pkt. h og inkludert i Sak 11.4 Ledelse, styring og medvirkning
005 Hva er tidstyvene?
Fylkesstyrets innstilling til vedtak: Arbeidet med å definere og fange tidstyver ivaretas i
flere av årsmøtets saker og forslag til vedtak
006 Seniorpolitikken. Hvordan beholde lærere lengst mulig i jobb. Ikke bare satse på de nye.
Fylkesstyrets innstilling til vedtak: Saken er ivaretatt i sak 11.2 Rekruttere og beholde
007 Kartlegging: er det til det beste for barnet? Hvem kartlegger vi for? For barnet eller for å
videresende til noen som ikke har erfaring? Arbeidstidsavtalen knyttet til kartleggingene:
får mer kartlegging, men arbeidstidsavtalen er den samme.
Fylkesstyrets innstilling til vedtak: Saken er ivaretatt i sak 11.1 punkt 13 og 17 og 11.2
Innhold skole punkt h.
19
008 Fra Daniel Courtemanche ATV for UDF Nav Kontaktsenter Oslo
20
21
22
23
24
25
26
008 Foreslår vi tar oppover til landsmøtet en bisetning til første setning i §15,1«Det skal
tilstrebes en kvinneandel på minst 50%, og ikke mere enn 60%, i alle valgte
organisasjonsledd.»
Fylkesstyrets innstilling til vedtak: Saken støttes ikke. Utdanningsforbundet har mange
kvinnelige medlemmer, og et tak for kvinneandelen i alle organisasjonsledd vil ikke
være formålstjenlig. Forslaget vil i realiteten innebære en overrepresentasjon av menn
i forhold til medlemsmassen. I Oslo er ca. 22,5 % av medlemmene menn.
27
009 Fra klubben på Brannfjell skole
28
29
Brannfjell skoles lærere ønsker å stille spørsmål ved formålet til Oslo kommunes
“veiledende læringsmål”, som ble gitt til skolestart 2014:
30
31
32
33
1) Er det bedre at nedbrutte kompetansemål styres av kommunen sentralt enn av skolene
lokalt, med tanke på tilpasset opplæring til elevene?
2) Er de “veiledende læringsmålene” virkelig veiledende når kommunen samtidig også
lager sentralgitte prøver basert på disse målene (eksempel fra matematikk følger)?
34
35
36
37
38
39
Ved skolestart, da lærerne skulle se hvordan Oslo kommunes nye fagplaner kunne passe
inn i skoleåret, kom det frem spørsmål angående hvor mye vi kunne endre. Ledelsen var
også usikre. I starten fikk vi høre at ingenting måtte tas bort eller legges til. Så kunne vi
legge til, men ikke ta bort. Til slutt kunne vi både legge til og endre noe. I de fleste fag
har ikke lokale tilpasninger eller små endringer vært noe stort problem, men for
matematikk har det blitt det.
40
41
Samtidig med at de nye planene kom fikk matematikkseksjonen vite at Oslo kommune
skulle holde felles terminprøve på høstsemesteret i 9. klasse. Dette skaper to problemer:
2
1
2
3
4
5
6
A) Første året prøven ble gjennomført, hadde ikke 9. trinn på vår skole vært igjennom det
Oslo-prøven baserer seg på at elevene skulle ha lært på 8. trinn i Oslo-planen, siden
skolen da brukte lokal plan.
B) Dersom Oslo kommunes læringsmål skulle være veiledende, og dermed kunne
endres på, kan man ikke ha en sentralgitt prøve i matematikk. Målene til kommunen er
altfor spesifikke.
7
8
9
10
11
12
I tillegg til 9. klasseprøven i matematikk, som lærerne visste om fra skolestart, men som
de ikke fikk sett (grunnet sperrefrist) før samme dag som elevene, bestemte også
kommunen seg - med få ukers varsel - å sentralstyre heldagsprøven i matematikk til jul
på 10. trinn. Dette var ikke en utarbeidet prøve, men skolene ble beordret til å kjøre
fjorårets eksamen til jul. Dette er en eksamen som har ligget ute på nettet med
løsningsforslag. Det kom ingen begrunnelse på hvorfor.
13
14
15
Brannfjells lærere har ingen konflikter med lokal ledelse og møter forståelse for sine
bekymringer, men det er lite den lokale ledelsen kan gjøre når Utdanningsetaten
overstyrer.
16
17
18
19
Brannfjells lærere søker respekt for læreryrket. Det er lite som tyder på at å sentralstyre
på detaljnivå, slik eksemplene over viser, er til det gode for elevenes læring og vurdering.
Lærerne på Brannfjell har heller aldri fått en god begrunnelse/forklaring på hvorfor
kommunen mener at sentrale planer og sentrale prøver er til det beste for elevens læring.
20
21
Vi mener også at en slik detaljstyring går på tvers av en grunnleggende idé i
Kunnskapsløftet, nemlig det lokale handlingsrom/den lokale handlefrihet.
22
23
24
25
Fylkesstyrets innstilling til vedtak: Saken er ivaretatt i sak 11.4.2, sak 11.1 punkt 1 og
17, sak 11.2 Innhold skole h). Spørsmålene rundt felles tentamen og veiledende
læringsmål er ikke særskilt ivaretatt. Ønskes ytterligere vedtak, må det fremmes forslag
i sak 11. eller 11.4.1.
26
010 – 011 Fra Oslo VO Helsfyr
27
28
29
30
31
32
010 Det skal også være en kontaktlærerfunksjon for voksenopplæringa på samme grunnlag
som grunnskolen, med 1 times nedslag og kontaktlærertillegg. Manglende
kontaktlærerordning slår spesielt urettferdig ut for lærere på "grunnskole 1-7", som har
26 timers leseplikt, samtidig som klasselæreren har administrasjons- og
oppfølgingsansvar.
Fylkesstyrets innstilling til vedtak: Saken er ivaretatt i sak 11.4.1
33
34
35
36
37
38
39
011 Leseplikten for lærere i voksenopplæringa skal være lik for alle uansett "skoleslag".
Leseplikten for norsk på ungdomsskolen på 21. 2 timer gjelder for grunnleggende
norskopplæring, og skal også gjelde for lærere i grunnskoleløpet 1-10.
Fylkesstyrets innstilling til vedtak: Saken er ikke ivaretatt. Forslaget krever en
grundigere utredning da det bryter med prinsippet om samme leseplikt i de områdene
det undervises på. Saken oversendes nytt fylkesstyre som må se på sakne i samarbeid
med sentralleddet.
3
1
012 – 017 Fra klubben på Hallagerbakken skole
2
3
4
5
6
7
8
9
10
11
12
012 Elever som kommer til Norge etter 2. klasse, og som har vært 1 år i mottaksklasse
1 år er ikke nok tid til å bli flink nok i norsk til å følge undervisning i full klasse. Vår
erfaring er at de trenger mye av undervisningen i kjernefagene i liten gruppe. Dette koster
selvfølgelig penger. Derfor foreslår vi at det må settes øremerkede midler av til
A) ekstra timer (lærere som tar disse fagene i
B) det må lages byomfattende systemer for oppfølging av disse elevene slik at de får det
de trenger.
C)sikrer kompetanse blandt lærerne på skolene for å kunne undervise disse elevene
(migrasjonsped. etc utdannelse for lærerne).
Fylkesstyrets innstilling til vedtak: Saken er delvis ivaretatt i sak 11.2 Innhold skole
punkt k. Hele forslaget oversendes nytt fylkesstyre
13
14
15
16
17
013 Vi vil at Utdanningsforbundet Oslo tar Ressursfordelingsmodellene
(innbyggerinitiativet som kom fra Sæterbråten skole) opp i sin politikk. Denne modellen
viser hvor lite som skal til før en skole blir til en uforutsigbar arbeidsplass for lærere., og
skoletilbudet blir dårligere for elever og foreldre i lokalmiljøet.
Fylkesstyrets innstilling til vedtak: Saken er ivaretatt i sak 11.2 økonomi skole punkt c.
18
19
20
21
22
23
24
25
26
27
28
29
30
31
32
33
34
35
36
37
38
39
40
014 Klubben ved Hallagerbakken ønsker å fjerne nåværende punkt c) under 11.2, Økonomi –
skole, og erstatte det med vår tekst. Ressurstildelingssystemet er under behandling i
bystyret, og det er viktig at Utdanningsforbundets politikk er klar og tydelig og at
Utdanningsforbundet Oslo meddeler dette til politikere og velgere. Vi har ikke tatt med
noe om friskoler i det nye avsnittet, da vi mener det ikke skal stå under våre krav til Oslo
kommune som arbeidsgiver. (Hva Utdanningsforbundet mener om finansiering av
friskoler må stå sammen med mer generelle krav til Oslo kommune.)
Klubben ved Hallagerbakken skole ønsker at dette skal være en prioritert sak for
Utdanningsforbundet Oslo i kommende periode da det er nå (les vår og høst 2015) dette
skjer, og det er nå det er mulig å gjøre noe med ressursfordelingsmodellen.
Forslag til nytt punkt c: 11.2 Økonomi – skole
c ) Ressurstildelingsmodellen for grunnskolen må endres. Dagens system er uforutsigbart
og dekker ikke skolenes reelle utgifter til drift. Tildelingssystemet må endres fra
«pengene følger eleven» til rammefinansiering som tar utgangspunkt i antall klasser og
sikrer at skolene har midler til å drive i tråd med gjeldende lover og forskrifter. Vedtak
om spesialundervisning må følges av øremerkede midler. Gjennom systemet må skolene
få dekket reelle, ikke gjennomsnittlige lønnsutgifter. Seniortiltak for lærere må
fullfinansieres. Det må være klare rutiner for hvordan man kan varsle om
underfinansiering og brudd på lover og forskrifter.
Fylkesstyrets innstilling til vedtak: Saken støttes og overføres til sak 11.2 for videre
behandling.
4
1
2
3
4
5
6
7
8
9
10
11
12
13
14
15
16
17
18
19
20
21
22
23
24
015 Vi vil at det diskuteres; hvor mange elever med ulike diagnoser/behov for
spesialpedagogisk tilrettelegging (ikke dysleksi og dyskalkuli) vi kan ha i en klasse under
dekke av at "vi driver jo med tilpasset opplæring".
Vi opplever nå at vi bruker så mye tid på elever med ADHD, Assberger syndrom,
Opposisjonell adferdsforstyrrelse og andre diagnoser som ofte gir seg utslag i urolige
elever med liten lyst for å være på skolen i en full klasse og lære det læreren er pålagt å
undervise i.
Vi er i denne saken opptatt av kompetanseheving til de lærerne som jobber i full klasse
for å takle denne typen utfordringer. Skolen må få bevilget penger til å opprette
miljøbaser/småklasser rundt disse elevene slik at de kan få en bedre oppfølging faglig og
sosialt.
Mange av disse elevene har en så utagerende atferd at de blir stigmatisert på en slik måte
i klasserommet at det blir et vanskelig sosialt miljø rundt dem.
Vår erfaring er at jo eldre elevene er, jo vanskeligere er det for dem å få gode venner i
klassen. Nok godt utdannede lærere er det eneste som hjelper.
Mengden av elever med krevende diagnoser må også være med i vurderingen av hvor
mange elever som kan være i en klasse, og ikke bare beregnes ut fra arealnorm. (F.eks.
når elever søker seg over fra en skole til en annen må vi ta imot fordi det er fritt
skolevalg. Det er bare fulle klasser som kan avvise en elev som ikke hører til i
skolekretsen. Vi mener at klasser som er sterkt belastet av denne typen elever skal kunne
avvise slike søknader med begrunnelsen, ikke bra for læringsmiljøet eller det sosiale
miljøet hverken for klassen eller den nye eleven).
Fylkesstyrets innstilling til vedtak: Temaet behandles i sak 13. Innspillet oversendes
nytt fylkesstyre.
25
26
27
28
29
016 Lønn etter resultater: På vår skole har vi mange paragraf 2.8-elever og det bærer
resultatene på nasjonale og lokale prøver preg av. Vi er redd for at viss det blir innført
lønn etter resultater, så vil denne typen skoler få store problemer med å rekruttere og
beholde sine lærere.
Fylkesstyrets innstilling til vedtak: Saken er ivaretatt i sak 11.4.1
30
31
32
33
34
35
36
37
38
39
017 Prioritering av Utdanningsforbundets oppgaver
Klubben ved Hallagerbakken skole er usikre hvilke saker årsmøtet ønsker at
Utdanningsforbundet Oslo skal prioritere og ber om at det vedtas en prioritert liste på
rundt 5 saker som det virkelig tas tak i kommende periode.
Fylkesstyrets innstilling til vedtak: Saken er delvis ivaretatt gjennom 11.4-sakene, men
etterkommes ikke utover det. Det er viktig at Utdanningsforbundet jobber bredt, og vi
mener at fylkesstyret sammen med rådgivende organer må vurdere prioriteringer
avhengig av hva som rører seg blant medlemmene, og hva som løftes frem i den
politiske debatten. Prioriteringer må foretas på bakgrunn av de utfordringer og
muligheter som oppstår i løpet av perioden.
40
018-024 Fra klubben på Lindeberg skole
5
1
2
3
4
5
6
7
8
9
10
11
12
13
14
15
16
17
18
19
20
21
22
23
24
25
26
27
28
29
30
31
32
33
34
35
018 Klubben mener at punktene i den politiske plattformen for Utdanningsforbundet Oslo er
riktige og viktige. I høringsdokumentet står ikke punktene i prioritert rekkefølge, men
klubben mener likevel at noen punkter er viktigere enn andre og må sikres og være med
videre i vår politiske plattform.
Fylkesstyrets innstilling til vedtak: Nye forslag til vedtak kan reises under
behandlingen av sak 11.1 på årsmøtet.
36
025
019 Til punkt 2: Dette er svært viktig, stadig nye oppgaver «tres» nedover oss. Kan det
nedfelles noen sentrale føringer, standarder for hva som må gjøres av dokumentasjon osv.
, så hver enkel arbeidsplass har et «minstekrav» å forholde seg til.
Fylkesstyrets innstilling til vedtak: Saken er ivaretatt i 11.1 punkt 1, 13, 17b og 35 og
11.2 Innhold punkt b, Innhold skole punkt h, p og i sak 11.4.2.
020 Til punkt 7: Hvordan sikres morsmålsundervisning i Oslo i dag? Vi opplever at mange
elever ikke får tilbud?
Fylkesstyrets innstilling til vedtak: Intensjonen er ivaretatt i sak 11.1 punkt 8 og sak
11.2 Innhold skole punkt e.
021 Til punkt 10: Viktig! For mye skriftlige vurderinger og hyppige skriftlige
tilbakemeldinger tar mye tid fra forberedelse i fagene.
Fylkesstyrets innstilling til vedtak: Saken er ivaretatt i sak 11.2 Innhold skole punkt h
og Rekruttere og beholde punkt a og c.
022 Til punkt 13: Svært viktig å jobbe videre med spesielt når Utdanningsetaten nå legger ut
resultater fra tester og undersøkelser (minOsloskole).
023 Til punkt 15: Foreslår forandring av ordlyden resultater av tester og kartleggingsprøver i
seg selv sier tilnærmet ingenting om… til sier svært lite om…
Fylkesstyrets innstilling til vedtak: Saken er ivaretatt i sak 11.1 punkt 18.
024 Til punkt 22 og 23: Viktig! Kan det her også stå at Utdanningsforbundet er mot lokal
lønnsdannelse.
Fylkesstyrets innstilling til vedtak: Saken er ivaretatt i sak 13. Fylkesstyret vil i møte
30.4.2014 vurdere innspillet ytterligere.
Fra klubben på Seterbråten skole
37
38
39
40
41
42
Etter klubbmøtet i dag har vi kommet fram til at vi ikke har noen konkrete kommentarer
til dokumentene til 11.1 og 11.2 i første omgang, men vi synes det er viktig at det blir
gjort et vedtak på årsmøtet som sier noe om hvilke saker Utdanningsforbundet skal
prioritere i perioden som kommer. Vi er også så ålreite at vi har forslag til de tre sakene
vi mener er viktigst for oss. At sakene er viktige for oss på grunnskole, betyr selvsagt
ikke at de er uviktige for andre grupper, men vi har tatt utgangspunkt i oss sjøl.
43
De tre sakene vi synes bør ha høyest prioritet er (i stikkordsform):
6
1
2
3
4
5
6
7
8
9
10
11
12
- Reduksjon av klassestørrelsen. Dette er viktig for hver enkelt elev, for lærernes
arbeidsforhold og muligheten til tilpassa opplæring.
- Arbeid mot standardisering. Med dette mener vi hvordan undervisningsopplegg
strømlinjeformes, standarder pålegges, elevsynet mekaniseres.
- Avbyråkratisering av læreryrket. Med dette mener vi fjerning av meningsløs
rapportering, bort med oppgaver som ikke er undervisningsstøttende - egentlig bort med
tidstjuver.
En i klubben hadde følgende fjonge oppsummering: La unger være unger og lærere være
lærere!
Fylkesstyrets innstilling til vedtak: Prioritering støttes ikke, men de tre prioriterte
sakene oversendes nytt fylkesstyre.Viser til vurderingen gjort i sak 017.
026 – 032 Fra klubben på Ruseløkka skole
13
14
Vi regner med at flere av sakene kommer fra flere skoler og regner med at
redaksjonskomiteen setter dette sammen med begrunnelser og saksinfo.
15
16
17
18
19
20
21
22
23
24
25
26
27
28
29
30
31
32
33
34
35
36
37
38
39
40
41
42
43
026 Kontaktlærertjeneste
Oppgavene til kontaktlærertjenesten har økt stort de siste årene i takt med reformer og
økte rettigheter for elever og foreldre mens tidsressursen til kontaktlærertjeneste har stått
stille. Denne må økes. En økning skal ikke være en del av et lønnsoppgjør, men må tas
opp politisk eller gjennom andre kanaler for å sikre elever og foreldre at de kan
samarbeide med kontaktlærere som har tid til dem.
Fylkesstyrets innstilling til vedtak: Saken er ivaretatt i sak 11.2 Økonomi skole,
punkt e.
027 Mål- og resultatfokus
Vi ser at osloskolen bruker mål- og resultatstyring for å styre skolen. Vi kan ikke se at
dette er en fornuftig måte å styre en organisasjon som osloskolen og ønsker at
Utdanningsforbundet skal arbeide med å få frem de uheldige konsekvensene dette får for
driften av skolen.
Fylkesstyrets innstilling til vedtak: Saken er ivaretatt i sak 11.4.2, og forslag til vedtak
kan fremmes under behandlingen av denne saken.
028 Nasjonale prøver
Som et resultat av osloskolens mål og resultatfokus ser vi at nasjonale prøver brukes på
en måte de ikke er laget for. Vi ønsker derfor at utdanningsforbundet skal arbeide for at
de nasjonale prøvene gjøres om til utvalgsprøver.
Fylkesstyrets innstilling til vedtak: Saken Ivaretas gjennom allerede vedtatt politikk i
Utdanningsforbundet.
029 Metodefrihet
Vi ønsker at utdanningsforbundet skal arbeide mot standardisering av undervisning og gi
læreren rom for å selv velge hvilken metode som er riktig for seg og sine elever.
Fylkesstyrets innstilling til vedtak: Intensjonen er ivaretatt i sak 11.1, 11.2, 11.4.1 og
11.4.2.
7
1
2
3
4
5
6
7
8
9
10
11
12
13
14
15
16
17
18
19
20
21
22
23
24
25
26
27
28
29
30
31
32
33
34
35
36
37
030 Karriereveier
Vi ønsker ikke at Utdanningsforbundet skal bidra i videre arbeid med karriereveier.
Tanken er god men som det nå arbeides frem vil dette være en avsporing i forhold til å
virkelig heve kvaliteten i skolen. Det vil være et billig stunt for å få det til å virke som at
skolen arbeider med kvalitet, men i realiteten vil dette bare tappe økonomiske ressurser
fra hver skole som igjen går utover arbeidet med elevene.
Fylkesstyrets innstilling til vedtak: Saken om karriereveier behandles i sak 13, og
forslag til vedtak kan fremmes under behandlingen av denne saken.
031 Lærertetthet
Vi ønsker et klassedelingstall som vi hadde tidligere. Vi støtter innbyggerinitiativet for å
redusere klassestørrelsene i osloskolen.
Fylkesstyrets innstilling til vedtak: Saken er ivaretatt i sak 11.2 Økonomi skole,
punkt b. Sak om innbyggerinitiativet håndteres i egen resolusjon.
032 Yrkesnærhet i UDF-Oslo
Vi ønsker at fylkesstyret og de som representerer oss har enda større nærhet til yrket og
arbeidet som lærer ute på skolene. Et forslag kan være å få inn flere nye lærere ved hvert
valg, f.eks. at minst 50 % av de som velges skal ha jobbet som lærer siste året. Et annet
kan være at man frikjøpes delvis og fremdeles har noen prosent arbeid som lærer ved
siden av vervet. Her finnes det mange mulige løsninger som bør arbeides med.
Fylkesstyrets innstilling til vedtak: Saken oversendes nytt fylkesstyre.
033 Det opprettes et integreringsutvalg i neste periode
Utdanningsløpet for minoritetsspråklige fra barnehage til opplæring av voksne er et
område med stor politisk og pedagogisk interesse. Det omfatter store deler av Oslos
befolkning, Osloskolen har rundt 40 % flerspråklige barn. Utspill som inntaksgrense på
antall minortetsspråklige barn i barnehagen fra Bergen, debatten rundt språktesting på
helsestasjoner, testing og flerspråklige barn, kutt for voksne på norskopplæring,
standardisering, fulle mottaksklasser og UDEs forhold til Opplæringslovens § 2.8 er noen
av temaene som hører med i dette feltet. Dette er et område som utfordrer oss fagpolitisk
og som Utdanningsforbundet Oslo trenger en tydeligere politikk på. Et integreringsutvalg
vil kunne spille inn saker til Fylkesstyret, gi støtte til høringer og også kunne arrangere
skoleringsmøter for medlemmene.
Fylkesstyrets innstilling til vedtak: Intensjonen støttes, og saken tas opp under sak 11.3
38
034 Fra klubbene på Holtet, Hersleb og Bjerke
39
1
40
41
42
Grunnskoleopplæring for minoritetsspråklige 16-19-åringer
Alle som har fullført grunnskole i Norge har rett til videregående opplæring. Det gjelder
også de som har et grunnskolevitnemål fra utlandet som blir godkjent i Norge. Ungdom
som kommer til Norge med mangelfull eller ikke fullført grunnskole, får i Oslo et tilbud
8
1
2
om å ta grunnskole på 1, 2 eller 3 år (etter testing). Disse tilbudene er i år lagt på våre
skoler.
3
4
5
6
7
8
9
10
11
12
13
Tilbudet faller inn under voksenopplæringen, bruker pensum og eksamen fra
ungdomsskolen og er fysisk lagt på videregående skoler. Vi opplever at vi ofte faller
mellom tre stoler. I stedet for å få det beste fra alle systemene, får vi det dårligste.
Skolene får ikke beregnet kontaktlærerressurs for disse klassene (voksenopplæringen har
ikke kontaktlærere), leseplikten beregnes som ungdomsskole (beregning etter vgs. ville
gitt lavere leseplikt), elevene våre må ta vanlig norskeksamen (på vgs. er det mulig å ta
noa-eksamen) og vi får bare melde oss på vgs.-tilbudene fra den kulturelle skolesekken
(ungdomsskoletilbudene ville passet bedre). Det finnes ikke læreplaner og nesten ikke
lærebøker som er tilrettelagt for denne gruppa. Opplegget betegnes i NTNU-rapporten
“Helhetlig oppfølging” som en systemsvikt. (Rapporten har blitt laget på oppdrag av
Integrerings- og mangfoldsdirektoratet.)
14
15
16
17
18
19
20
21
22
23
24
Elevene våre er i stor grad flyktninger. Mange har flyktet alene, noen med familiene sine.
Noen bor med en forelder og en steforelder, noen bor hos en tante eller onkel, noen bor
hos litt eldre søsken, noen bor alene og noen i barnevernsinstitusjon. De færreste bor
sammen med mor og far. Kanskje mor og far er døde, kanskje de ikke vet om de lever
eller er døde. Kanskje de har blitt sendt til Norge med det ansvaret det er å få seg en jobb
og inntekt som gjør at de kan søke familien til Norge på familiegjenforening. Uansett hva
historien deres er, trenger disse elevene mye oppfølging og tilrettelegning. Målet vårt er å
gjøre dem i stand til å fullføre og bestå videregående skole. Det er mange som ikke får
det til. Men hver elev som får det til og som kommer i jobb, sparer samfunnet vårt for
mye penger (trygd/kriminalomsorg). Hvis rammeforholdene hadde vært bedre, ville vi
kunne fulgt opp elevene enda bedre og fått flere elever gjennom på en god måte.
25
26
27
28
29
30
31
32
33
For denne gruppa beregnes det ingen byrdefullressurs. Elevprisen skolene får, er slik at
klassene er på ca. 20 elever. Det gis heller ikke midler til spesialundervisning når det er
behov for det og det finnes ingen spesialskoler som kan ta imot elever med alvorligere
diagnoser. Ofte har elevene tungt for å lære, men det er vanskelig å vite om årsaken er
manglende grunnopplæring, manglende språkkompetanse, manglende evner eller ulike
former for traumer – eventuelt en kombinasjon av noen av disse. Selv om PPT heller ikke
alltid kan fastslå årsaken entydig med full sikkerhet, konkluderes det i svært mange
tilfeller med at eleven trenger spesielt tilrettelagt undervisning på grunnleggende nivå i
liten gruppe, men skolene får altså ikke de nødvendige ressursene til dette.
34
35
36
Dette er en liten gruppe, ca. 10-12 klasser totalt i byen, så det vil ikke koste kommunen
mye å bedre tilbudet, men det vil bety mye for de elevene som går der. Vi ønsker at
Utdanningsforbundet Oslo skal jobbe for:
37
38
39
40
41
42
9
Øke elevpris (mindre klasser)
Ekstra ressurser til spesialundervisning
Gjeninnføring av mulighet til å ta eksamen i norsk som andrespråk
Kontaktlærerressurs
Byrdefullressurs
Leseplikt som for videregående skole
1
2
3
-
4
5
6
7
8
9
10
11
Fortsatt minoritetsrådgiver og god skolehelsetjeneste (helsesøster og skolepsykolog) på
disse skolene
Oppfølging av innsatsområdene beskrevet i NTNU-rapporten
Fylkesstyrets innstilling til vedtak: Krav om kontaktlærerressurs og byrdefullressurs
ivaretas i sak 11.2 Økonomi skole, punkt d. Fylkesstyret har i forbindelse med
byrådssaken om voksenopplæring som nå behandles i Kultur- og utdanningskomiteen
og i bystyret, spilt inn flere av momentene som listes opp i forslaget fra klubbene på
Holtet, Hersleb og Bjerke, bl.a. knyttet til behovet for rådgiving og sikring av
kontaktlærerressurs for minoritetsspråklige 16 – 19 åringer som mottar et
grunnskoletilbud. Innspillet oversendes nytt fylkesstyre som vurderer helheten i
forslaget.
12
13
14
15
16
17
18
19
20
21
22
23
24
25
26
27
28
29
30
31
32
33
34
35
36
37
38
39
40
41
42
43
035-042 Innspill til årsmøtet fra klubben på Holmlia skole – kortversjon:
Aller først et forslag til årsmøtet som må behandles FØR selve møtet:
035 Udf Oslo kjøper inn et eksemplar av boka Bak fasaden i Osloskolen av Simon Malkenes
til alle årsmøtedelegatene. (Langt nyttigere for delegatene enn en eller annen veske eller
sekk...)
Fylkesstyrets innstilling til vedtak: Saken støttes ikke, da det blir for kostbart.
Utdanningsforbundet Oslo må utarbeide strategier for hva vi gjør når våre prioriteringer
(11.2) og realiteten i skolen til de grader spriker. Hvordan engasjere/aktivisere
«kjøttvekta» i kampen mot en mer standardisert og målstyrt skole?
036 Verktøykassa: Det må til enhver tid ligge ute en oppdatert liste over alle
standardiseringstiltak (tester/kartleggingsprøver/karakterstøttende prøver/Osloprøver...osv) som er lovbestemte og hvilke som ikke er.
037 Det må utarbeides et enkelt rapporteringssystem til bruk for tillitsvalgte, slik at
fylkeslaget til enhver tid vet hvilke standardiseringstiltak vi utsettes for på skolene.
038 I løpet av det første året av landsmøteperioden, skal Udf Oslo arrangere et analyse- og
strategiseminar for tillitsvalgte i Oslo-skolen. Målet er økt bevissthet blant tillitsvalgte
om den utdanningspolitiske trenden som Osloskolen er et offer for.
039 I løpet av landsmøteperioden, skal Udf Oslo arrangere et analyse- og strategiseminar
for medlemmer i Oslo-skolen. Målet er økt bevissthet i medlemsmassen om den
utdanningspolitiske trenden som Osloskolen er et offer for.
040 I løpet av landsmøteperioden, skal Udf Oslo utarbeide et sett med reaksjonsformer til
bruk når etatens og Ufd's politikk kolliderer.
10
1
2
3
4
5
6
041 Udf Oslo tar initiativet til å kjøpe inn boka Bak fasaden i Osloskolen av Simon Malkenes
til alle landsmøtedelegatene.
7
8
043-044 Fra styret i Utdanningsforbundets Pensjonistlag, seksjon grunn- og
videregående skole
9
043 Til sak 11.3
042 Udf Oslo tar initiativet til å utarbeide et landsomfattende analyse- og strategiseminar.
Fylkesstyrets innstilling til vedtak: Forslagene 036-042 til strategi og arbeidsformer
oversendes det nye fylkesstyret.
10
Tillitsvalgtes plikter – nytt punkt:
11
12
13
14
15
ATV må gjøre kommende pensjonister kjent med at det finnes pensjonistlag i
Utdanningsforbundet. Utarbeidet skjema må gis kommende pensjonister i god tid før de
pensjoneres.
Fylkesstyrets innstilling til vedtak: Saken støttes og innarbeides som punkt m) i
Tillitsvalgtes arbeid i sak 11.3
16
17
18
19
20
21
22
23
24
25
26
27
28
29
30
31
32
044 Landsmøtesak – forslag til vedtektsendringer:
Med en medlemsgruppe på ca. 30.000 som er ca. 19 % av medlemsmassen, forventer vi
at pensjonistene er nevnt i vedtektenes formålsparagraf
§ 2 Formålsparagraf
Tilleggsforslag:
 2.2 Utdanningsforbundet skal ivareta medlemmenes interesser når det gjelder lønns-*
og arbeidsvilkår, og når det gjelder profesjonsfaglige og utdanningspolitiske spørsmål.
*både yrkesaktive og pensjonister
§ 13 Pensjonistmedlemmer
Gjeldende tekst med tillegg:
13.2: I tillegg skal det legges til rette for egne styrer for pensjonistmedlemmer på alle
nivåer i organisasjonen.
 Der det er flere enn 100 medlemmer, skal pensjonistene velge sine egne styrer.
Pensjoniststyrene er rådgivende for fellesstyrene på eget organisasjonsnivå.
33
34
35
36
37
38
39
40
41
§ 38 Utvalg, råd og fora
Gjeldende tekst:
38.5 Sentralstyret oppnevner et sentralt styre for pensjonistmedlemmer. Oppnevningen
skal skje etter forslag fra pensjoniststyrer på fylkesnivå.
11
1
Endringsforslag:
 Det sentrale pensjoniststyret velges av og blant pensjonistmedlemmene
som deltar på det årlige seminaret. Styret velges det året det er landsmøte.
Valgkomité velges året før.
(Da slipper vi i fremtiden å være uten styre slik vi var fra november 2012 til april 2013.)
2
3
4
5
6
Forslag til vedtak på fylkesårsmøtet 6.-8.0:
Utdanningsforbundet Oslo fremmer forslag om vedtektsendringer på
Landsmøtet i § 2, 13 og 38.
7
8
Fylkesstyrets innstilling til vedtak: Saken støttes, se sak 13, Landsmøtesaker
9
12
1
Vedlegg: Innspill og innkomne saker fra høringen
2
11.1
3
Fra klubben på Lysejordet skole
4
5

6
Fra bydel Bjerke
7
8
9

Defineres i stedet for reduseres i punkt 2.
Omskrevet punkt 2, tatt inn tydeliggjøres og avgrenses i stedet for spesifiseres og
reduseres.
10
11
12

Punkt 6: det er for snevert (diskriminering og rasisme), i mandatet i rammeplanen sies det
at vi skal jobbe for likestilling, og da mener vi det bør brukes.
Ivaretatt i punkt 31
13
14
15

Punkt 8: fokus bør være på miljø fremfor individ, slik det er formulert virker det som om
UDF legger opp til kartlegging.
Ivaretatt i nye punkt 8 og 9
16
17

Punkt 13: Bør vi heller legge opp til personlige innspill og andre tilbakemeldinger?
Støttes ikke
18
19

Punkt 16: Bhg/skole, hvem er det? Eier, styrer/rektor, den enkelte bhglærer/lærer?
Ivaretatt i punkt 17a og b
20
21

Punkt 21: dertil digitale verktøy og arb.plasser (evt ha det som et nytt punkt)
Ivaretatt i nytt punkt 23
22
23

Punkt 23: (bør det presiseres videreutdanning også?)
Ligger i saksutredningen
24
Fra bydel Nordre Aker
25
26
27

Punkt 2: Hva menes med «spesifiseres»? Passe på at vi selv ikke ser ut til å ønske en
innskrenkning av vårt handlingsrom.
Ivaretatt i omskrevet punkt 2
28
29

Punkt 6: skal man ta med mobbing også her?
Mobbing lagt inn i punkt 6
30
31
32

Punkt 8: Bør man ha et lignende punkt om barn med spesielle behov – at de sikres mindre
grupper, god nok oppfølging osv.
Ivaretas gjennom punkt 5 og i sak 11.2 Økonomi barnehage, punkt b
33

Punkt 16: Bhg og skoler må selv få vurdere og velge bruken av…
13
Bruke begrepet «profesjonelt handlingsrom».
Ivaretatt i punkt 1
1
2
Ivaretatt i punkt 17 a og b
Fra Lala Kassimova
3
4
5
6
7
8
9
10
11
12
13
14
15
16
17
18
19

20
Fra Bydel Alna
21
22

Profesjonelt skjønn i stedet for autonomi.
Ivaretatt i punkt 1
23
24
25

Pkt. 8: barn med spesielle behov ut over flerspråklighet/minoritetsspråklige bør også
nevnes, de som trenger støtte fra fagsenter/PPT/BUP osv.
Ivaretas gjennom punkt 5 og i sak 11.2 Økonomi barnehage, punkt b
26
27
28

Pkt. 18: her er det viktig at det står tydelig at foreldre skal ha mulighet til å samtykke og
bli kjent med hvordan og med hvilke verktøy bhg skal bruke i kartlegging av barna
Punktet er ikke endret, men innholdet behandles i saksutredningen
29
Fra Lis Karin Andersen, Vox
30
31
32
33
34
35
36
37
38
39
40
41









14
Alle barnehager må ha en forsvarlig bemanning. Det skal settes inn vikarer ved fravær
Ivaretatt i punkt 3 og 10 og i sak 11.2 Innhold barnehage, punkt c og Økonomi
barnehage, punkt e
Pedagogtettheten må økes.
Ivaretatt i punkt 3 og 10 og i sak 11.2 Innhold barnehage, punkt c
Ansattes muligheter til faglig og pedagogisk etter- og videreutdanning må styrkes (ses i
sammenheng med pkt. 21)
Ivaretatt i punkt 4
Punkt 14: Litt uenig. Test- og kartleggingsverktøy er ikke bare for pedagoger. Det er
arbeidsverktøy som alle ansatte i barnehagen må bruke.
Støttes ikke.
UDF og arbeidsgiver må i fellesskap skolere tillitsvalgte i hovedavtalen og reglene for
medbestemmelse. Det må settes av tid til klubbmøter i arbeidstiden.
Skolering av tillitsvalgte er ivaretatt i sak 11.3
Mulighet for dispensasjon må fjernes
Ivaretatt i sak 11.2 Innhold barnehage, punkt b
At det pedagogiske støttestystemet har ansatte med god faglig-pedagogisk kompetanse
slik at støttesystemene har den nødvendige tillit i barnehage, skole og voksenopplæring.
Innholdet i punktet støttes og legges inn som nytt punkt 36
At voksne deltagere i norskopplæring, grunnskole og videregående skole skal ha
kvalifiserte lærere.
Ivaretatt i punkt 10
Punkt 3: legge inn ordet «voksenopplæring».
«Voksenopplæring» er lagt inn i punkt 3
Punkt 5: Legge inn ordene «voksne deltagere».
Støttes ikke, da begrepet «elever» også omfatter voksne deltagere slik det fremgår av
innledningen til sak 11.2
1
Fra klubben på Brannfjell skole
2
3
4
5
6
7
8
9
10

11
Fra klubben på Haugen skole
12
13
14
15
16
17
18
19
20
21
22
23
24
25
26




Man kan ikke være fast ansatt lærer i osloskolen uten å være kvalifisert lærer. Dette burde
også gjelde vikariater av en viss lengde.
Første del av innspillet dekkes av opplæringsloven med forskrifter. Siste del ivaretas
gjennom punkt 10.
Oslo kommune innfører sentralstyrte heldagsprøver i matematikk – også halvårsprøver på
niende trinn, som en underveisvurdering. Skolene ønsker å ha muligheten til å lage
underveisvurderinger/tentamener selv.
Ivaretatt i punkt 1, punkt 17b, sak 11.2 Innhold skole h og sak 11.4.2
Tenker at det burde vært mottaksklasser eller alfabetiseringsklasser og for 1.klassinger
hvis samfunnet ønsker og mener det er hensiktsmessig at de skal kunne gjennomføre 13årig skolegang.
Ivaretas i sak 11.2 Innhold skole, punkt k
Pkt. 8: Kommentar: Her holder det ikke bare med “høyere personaltetthet” det settes inn
personer på arbeidspraksis fra nav som ikke snakker norsk for å dekke behovene for økt
voksentetthet på barnetrinnet. Det bør derfor stå noe om at det må være personale med
god norskspråklig kompetanse og gjerne pedagogiskkompetanse i tillegg da de ofte skal
jobbe med de svakeste elevene.
Ivaretas i punktene 5 og 10
Kommentar: Elever må sikres morsmålsundervisning, tospråklig fagstøtte og tilrettelagt
norskundervisning etter behov. Dette må være i tillegg til vanlig undervisning, ikke i
stedet for. Det kan ikke kreves at disse elevene skal lære språk og fag samtidig. De
trenger tilrettelagt norskundervisning i tillegg til tospråklig fagstøtte
Kommentaren oversendes det nye fylkesstyret
27
28
Fra klubben på Holtet videregående skole
29
30
31
32
33
34
35
36
37
38
39
40
41
42




15
At elever som kommer til Norge sent i skoleløpet må sikres særskilte ressurser fordi de
har helt spesielle utfordringer. Vi må sikre lærertetthet og oppfølging er tilstrekkelig de
første årene for å lette omstillingen til norsk skole. Andelen som ikke fullfører og består
vgs blir ekstremt høy hvis de plasseres i for store grupper før de har gode
norskferdigheter og god forståelse av norsk skole.
Ivaretas i sak 11.2 Innhold skole, punkt j
Punkt 2: Må det spesifiseres? Det er stor ulikhet på arbeidsplassene, fører dette til
standarder for undervisning? Kanskje heller bruke ordet «avgrenses».
Ivaretas i omskrevet punkt 2
Pkt. 8: bytte ut «fagstøtte» med «opplæring».
Ivaretatt i nytt punkt 8
Pkt. 10: bør vi skrive noe her om at likeverdighet ikke oppnås ved å gjøre yrkesfag likere
stud.spes? Yrkesfagene må få verdi som yrkesfag.
Ivaretatt i punkt 11 og i saksutredningen til punktet
1
2
3
4
5
6
7
8
9
10
11
12
13
14
15
16
17
18
19
20
21
22
23
24

25
Fra klubben på Holmlia skole
26
27
28
29
30
31
32
33
34
35
36
37
38
39
40
41
42
43
44











16
- profilering: her mener vi vel at tid og penger offentlige vgs. bruker på å konkurrere med
hverandre? Forsvinner det litt her? Burde det vært et eget pkt?
Intensjonen støttes, og innspillet sendes over til nytt fylkesstyre
Pkt. 16: «Barnehagelærere og lærere» i stedet for «barnehager og skoler». Rektor «vil»
det etaten vil. Hvis vi skal være greie, kan vi på slutten av setningen føre til «i samråd
med skolens ledelse», eller skrive noe om lærerkollegiet.
Ivaretatt i punkt 17a og b
Pkt. 18: - hvorfor er dette et punkt for en fagforening? Sto det opprinnelig noe i dette
punktet som innebar hvordan lærere skal jobbe med IUP-er og utviklingssamtaler?
Punktet foreslås videreført – se saksutredningen til punkt 19
Punkt 20: - behovet for spesialrom er egentlig dekket av det pedagogiske tilbudet. Her
bør vi enten stryke denne setningen, eller ramse opp flere: pauserom, møterom osv.
Ivaretatt i nytt punkt 22
Pkt. 25: - Kommentar: Bør vi også si noe her om at strukturelle endringer ikke må flytte
avgjørelser vekk fra medbestemmelsesorganer? Kjøp av tjenester i stedet for ansettelser
gjør f.eks. det.
Intensjonen ivaretas gjennom punkt 27 og i sak 11.4.2. Det kan stilles ytterligere
vedtaksforslag under behandlingen av 11.4.2
Pkt. 26: tillegg: sentralt inngåtte avtaler som forutsetter forhandlinger på arbeidsplassene,
bør følges opp med sentralt gitte økte ressurser til arbeidet
Ivaretatt i sak 11.4.2 Medbestemmelse, punkt a
Pkt. 30: - er ikke dette dekket av pkt. 6?
Punkt 6 handler om barna og elevene, nytt punkt 31 også om de ansatte
Pkt. 13, 14 og 15: Kan det spisses? En innskjerping av disse punktene. Det blir bare flere
og flere tester. Slås sammen til ett punkt?
Ivaretatt i punkt 13 og 17b.
Punkt 18: Hva er likeverdighet? Kan være vanskelig å forstå punktet. Skal det ut?
Forslag: De den pol. plattformen opp mot den profesjo.platformen. Sier den det samme så
kan p.16 tas ut.
Støttes ikke, nytt punkt 19 foreslås vedtatt
Vi mener motstanden mot standardiseringen av Oslo-skolen må komme tydeligere fram.
Ivaretatt i punkt 1
Vi stiller oss forøvrig undrende til at de overordnede prinsippene ikke er listet opp i
prioritert rekkefølge. Det må da være noe som er viktigere enn annet? I en situasjon der vi
rett og slett er utsatt for en «ideologisk krigføring» som er med på å endre skolens
innhold og kunnskapssyn og både elevenes og lærernes hverdag, bør Udf kunne prioritere
de viktigste kampene...?
Støttes ikke
I alle fall bør det «ryddes» i punktene. Flere henger jo sammen, hvorfor ikke liste dem
sammen da? Med evt. en under-overskrift ala det vi finner i sak 11.2? For eksempel
mener vi at punkt 1, 2, 5, 10, 12, 13, 14 og 15 belyser forskjellige sider av det samme
problemet og derfor har en viss indre sammenheng. Andre punkter kan også «grupperes».
1
2
3
4
5
6
7
8

Støttes ikke, da flere av de overordnede prinsippene har gyldighet på flere tematiske
områder.
Vi mener også at det bør utarbeides strategier for hva vi gjør når våre prioriteringer og
realiteten i skolen til de grader spriker. Hvordan engasjere/aktivisere «kjøttvekta» så vi
kan setter en stopper for galskapen? Se forslag etter kommentarene på neste sak.
Innspillet oversendes nytt fylkesstyre.
Fra kontaktforum G
9
10
11
12
13
14

15
16
17
18
19
20
21
22

23
11.2
24
25
Innspill til innledningen og spørsmål om vi skal ha med noe om lærerprofesjonens etiske
plattform (usikker om dette egentlig er innspill/innkomne saker):
26
Fra bydel Nordre Aker


Vil ha autonomi med i pkt 1, mer selvstendig tenkt, virker mer positivt.
Ivaretatt i punkt 1
Pkt. 8: skal vi ha med morsmålsundervisning? Nyere forskning viser at det har liten
effekt.
Støttes ikke. Mye forskning viser fortsatt at det har effekt. Forslag om endring kan
reises under behandling av sak 11.1.
Pkt. 22: - Pkt. 20 og 21. Skal vi sette disse punktene lenger frem? Disse er veldig viktige,
og vi vet det som kommer tidlig i en tekst blir lagt ekstra merke til.
Støttes ikke da vedtakspunktene ikke står i prioritert rekkefølge
Kartlegging: er det til det beste for barnet? Hvem kartlegger vi for? For barnet eller for å
videresende til noen som ikke har erfaring? Arbeidstidsavtalen knyttet til kartleggingene:
får mer kartlegging, men arbeidstidsavtalen er den samme
Ivaretatt i punkt 17b, sak 11.2 Innhold skole, punkt h og sak 11.4.2
27
28
29

Innhold barnehage, punkt i: Bør inn et krav som uttrykker vår motstand mot
læringsmål i bhg
Ivaretatt i sak 11.2, Innhold barnehage, punkt h
30
31
32
33
34

Innhold barnehage j) kommentar: bør vi ha et krav som spesifiserer sterkere at nå er
det nok standarder fra prosjekt oslobarnehagen? Den enkelte barnehagelærer må stå
fritt til selv å velge.
Ivaretatt i sak 11.1, punkt 1 ,i sak 11.2 Innhold, punkt b, Innhold barnehage, punkt
i og i sak 11.4.2
35
Fra bydel Alna

36
37
38
Innhold a): burde det stå at tillitsvalgte skal være aktivt involvert i disse endringene?
Ivaretatt i ny formulering i pkt. a og i sak 11.4.2
Fra bydel Sagene

39
17
Innhold a): organisatoriske endringer må «testes underveis» og evalueres grundig
1
Støttes ikke
2
3

Innhold barnehage a: «igangsettes» i stedet for «intensiveres»
Støttes ikke
4
5

Innhold barnehage i: skal være lek-basert
Intensjonen er ivaretatt i Innhold barnehage, punkt h
6
7

Innhold barnehage k: …minimum én barnehagelærer…Sett opp mot pkt c
Ivaretatt i Innhold barnehage, punkt c.
8
9

Medbestemmelse a: og skolering og oppdatering av tillitsvalgte må prioriteres
Ivaretatt i sak 11.3
10
11
12

Medbestemmelese b: … i god tid…
Støttes og setningen «Informasjon må gis i god tid for å sikre reell medvirkning»
legges inn i sak 11.4.2 Medvirkning, medbestemmelse og medinnflytelse, punkt c
13
14

Lage et punkt om finansiering av private barnehager
Oversendes landsmøtedelegasjonen
15
Fra klubben på Lysejordet skole
16
17
18

Til innledningen: Ja, NB: Det er vi som har kompetansen. Enhver skole må kunne ha
profesjonelle diskusjoner. Det må være grunnlaget for en forandring, ikke et pålegg
Ivaretatt blant annet i innledningen og i sak 11.4.2
19
20

Innhold barnehage i: Ikke kartlegging med mal
Ivaretatt i Innhold barnehage g, h og i
21
22

ønsker ledere med pedagogisk erfaring.
Ivaretatt i sak 11.4.2 Ledelse
23
Fra klubben på Brannfjell skole

24
25
26
27
Enig i at det bør stå noe om etisk plattform
Ivaretatt
Fra klubben på Holtet vgs.
28
29
30

Innhold f): Tillegg: Omfanget av testingen må reduseres, slik at mest mulig
undervisningstid kan brukes til læring.
Ivaretatt i Innhold skole, punkt h
31
32
33

Innhold g): Brukerundersøkelser skal, som en av flere kilder, anvendes …
Punktet er noe endret, og forslagstiller vurderer om det skal fremmes forslag om
ytterligere endring i Innhold, punkt f
18
1
2
3

Innhold skole a): Bedre tilpasset opplæring og metodevariasjon må sikres … (henviser
til forskning om gruppestørrelse og metodevariasjon)
Ivaretatt i ny formulering
4
5

Innhold skole e): Eksamen i norsk som annetspråk må gjeninnføres.
Oversendes landsmøtedelegasjonen
6
7
8

Innhold skole f): Tillegg: Det må jobbes for at NAV får en byomfattende
oppfølgingstjeneste for ungdom, slik at samarbeidet med vgs. blir enklere.
Ivaretatt i nytt punkt l
9
10
11
12

Burde vi ha med et nytt punkt om IUP og maler for midtveisvurderinger? Omfanget av
dette og tvangen som ligger i å bruke standardiserte maler for tilbakemeldinger? Bhg.
har med et punkt om dette, pkt. j.
Ivaretatt i nytt Innhold skole, punkt p
13
14
15
16
17
18
19
20
21
22
23
24
25

26
27
28

29
man må opprette flere utdanningsmuligheter for elever som har ferdigheter på lavt
nivå
Oversendes landsmøtedelegasjonen
 Et av de største arbeidsmiljøproblemene på endel skoler, er dårlig elevatferd. Vi bør
ha et punkt om det. Vi trenger at det satses på tiltak mot det. Dette er også et stort
problem for medelever. Mindre grupper og assistenter også uten utredning fra ppt,
økte muligheter for utskriving og bortvisning (vgs.) og overføring til arbeidspraksis
(vgs.). Alt dette er mulig i prinsippet, men får for store økonomiske konsekvenser for
skolene. Det trengs bedre systemer. Det er også et problem for elevene at de “bruker
opp” skoleretten sin i en periode av livet hvor de er umotiverte og uten forutsetninger.
Det burde være større mulighet til å ta en pause og gjøre noe annet enn skole.
Oversendes nytt fylkesstyre -sees i sammenheng med innspill om samme tema fra
Hallagerbakken)
Søskenmoderasjon også for kombinasjonen bhg. – AKS. Ikke uvanlig å ha ett barn
hvert sted.
Ivaretatt i AKS, punkt b
Fra klubben på Ullevålsveien skole
30
31
32
33
34
35

Innhold barnehage i: Tidlige kartlegginger, utredelser og tiltak er viktig for de barn
som sliter, men standardiserte læringsmål er vi imot. Vi ser med bekymring på at
sentralt styrt kartlegging blir brukt for å kontrollere arbeidstakere, samt bli en
hvilepute som «da har vi gjort vårt juridisk». Stole på det profesjonsmessige skjønnet
– og da er det å øke andelen barnehagelærere avgjørende.
Ivaretatt i Innhold, punkt b, Innhold barnehage, punkt g, h, i og i sak 11.4.2
36
37
38
39

Vi støtter krav om undervisningserfaring for skoleledere. Vi støtter at noen i en ledelse
skal ha undervisningsplikt. Et krav om at alle i en skoleledelse skal ha fast
undervisningstid synes enkelte at ikke er hensiktsmessig
Ivaretatt i sak 11.4.2, Ledelse
19
1
Fra Holmlia skole

2
3
4
5
Til innledningen: «Myk» henvisning til profesjonsetisk plattform og profesjonelt
skjønn holder ikke. Nå må det sterkere lut til. Det bør skinne gjennom at nå har vi fått
nok. Kravene likner da veldig på de vi stilte sist, gjør de ikke? Vi må formulere oss
langt krassere.
 Innhold a): Skal organisatoriske endringer evalueres før de forankres i personalet?
Manglende indre logikk.
Ivaretatt i endret punkt a
6
7
8
9
10
11
12

Innhold c): Forslag til ny formulering: De ulike overgangene i utdanningsløpet må
ivaretas og utformes av avgiver- og mottakerskolene i samarbeid.
Støttes ikke, da punktet omhandler hele løpet fra barnehage til høyere utdanning,
ikke kun grunnskole og vgs.
13
14
15

Innhold g) Brukerundersøkelser = tidstyver. Vi vil ikke ha dem, og skal ikke anvende
dem til noe som helst.
Støttes ikke
16
17
18

Innhold g)Motstanden mot standardisering fra barnehagen og oppover, må inn her!
Gjerne som første punkt!
Ivaretatt i Innhold, punkt b, i sak 11.1, punkt 1 og i sak 11.4.2.
19
20
21
22

Innhold skole g: Få inn forskjellen formativ/summativ evaluering, kanskje også
vurdering for læring – etatens «flaggskip» som egentlig kan fungere som en trojansk
hest ;-)
Ivaretatt i Innhold skole, punkt g
23
24
25
26

Arbeidsmiljø h: Hvorfor skal VI kreve at det må legges stor vekt på oppfølging av
resultatene i medarbeiderundersøkelsen???? Vi mener denne undersøkelsen er en av
tidstyvene. Vi ønsker IKKE å bruke tid på denne.
Arbeidsmiljø, punkt h er omformulert
27
28
29

Ønsker ikke at UDF skal ha et punkt om lederutdanning, Ikke vår «greie». Hvorfor
skal Udf hjelpe til med på å skape et tydeligere «arbeidsgiverskikt»?
Ivaretatt, det foreslås ikke eget punkt om lederutdanning
30
31
32

Økonomi skole c: Bør vi være tydelige på at vi ikke ønsker at «pengene følger
elevene»? At vi ønsker en annen tildelingsmodell?
Ivaretatt i Økonomi skole, punkt c
33
Fra Skøyenåsen skole

34
35
36
20
Innhold skole d: Hvorfor må ressurser som gis følger vedtak for spesialtimer gis som
uketimer?
Ivaretatt i omskrevet Innhold skole, punkt d.

1
2
3
4
Fra Lis Karin Andersen, Vox

5
6
7
Arbeidsmiljø e) Velfungerende bedriftshelsetjeneste: Dette bør synliggjøres mer, og
bør helt klart være et fokus.
Oversendes nytt fylkesstyre
Innhold d: …barn, elever og voksne med…
Ivaretatt gjennom innledning til saken
Fra Trygve Bredeli, Engebråten skole (rådgiver)
8
9
10

Innhold c): Skal dette spisses, eller droppes? Dette ligger inne som krav på andre
steder. Pkt. J under skole.
Støttes ikke, punktet her handler om mer enn skole
11
12
13
14
15
16

Innhold skole h: Setningen «Bytte av skoler etter skolestart bør organiseres gjennom
rådgivningstjenesten ved skolene» bør slettes som krav! Dette er ikke ønsket av de
rådgiverne jeg kjenner. Ei heller er det innen ansvarsområdet/kjernevirksomheten til
rådgiverne å vedtaksbehandle skolebytter/plass. Dette er inntakskontorets ansvar og
dermed sikres ensartet behandling av søkerne.
Støttes ikke.
17
18
19
20
21

Innhold skole, punkt j): Intensjonen i punktet er flott, men her må det omformuleres
og kravene bør spisses. Her mener jeg det er feil bruk av begreper og i tillegg til
kompetanseheving bør det også fremgå at Utdanningsforbundet i Oslo setter krav til
nasjonale obligatoriske kompetansekrav følges ved nytilsettinger i
rådgivningstjenesten. Mitt forslag til pkt. j) blir følgende:
22
23
24
25
26
27
«Rådgivningstjenesten og oppfølgingstjenesten i grunnskoler med ungdomstrinn
og i videregående skoler må styrkes gjennom økte ressurser og kompetanseheving.
På tilsvarende måte må sosiallærerstillingene på alle grunnskoler med barnetrinn
styrkes. Ressursen øremerket den lovpålagte rådgivningstjenesten ved
ungdomsskolen, må være av et slikt omfang at den dekker både sosialpedagogisk
og utdanning- og yrkesrådgivning slik den er beskrevet i forskriften.
28
29
30
31
32
Nasjonale obligatoriske kompetansekrav skal følges ved nytilsettinger. Det utarbeides
rådgivningstiltak med vekt på flerkulturell kompetanse og elever skal ha tilgang til en
minoritetsrådgiver i sin bydel. Deltagere i voksenopplæringen må sikres nødvendig
rådgivning på et språk de forstår og det må opprettes flere rådgiverstillinger for
voksne.»
33
Delvis ivaretatt i nytt punkt l. Hele forslaget oversendes nytt fylkesstyre
34
21