1. No category

Oppgaver
Forretningsjus II - JUS 103 – NMBU våren 2015
Hanne Storstein, advokat MNA
Om oppgaveløsning
o
1)
2)
3)
4)
Angripe en oppgave
forstå spørsmålet i oppgaven
finne den riktige lovregelen eller rettsregelen
anvende regelen på det oppgavens tilfelle, slik at man kommer til
Konklusjonen
o
1)
2)
3)
4)
Besvare en oppgave
Les hele oppgaven før du svarer
Skriv ikke av oppgaveteksten
Bruk lovreglene – gjengi gjerne nøkkelordene i lovteksten
Unngå personlige oppfatninger i besvarelsen
Oppgave 1
Alltid Lån AS drev med lånefinansiering av privatbiler etter avtale med bilforhandleren Bilinor AS, som tilbød og
tilrettela for billånene ut mot kundene. Ola B. Glad kjøpte ny Mercedes av Bilinor AS, finansiert ved lån og
underskrev et gjeldsbrev til Alltid Lån AS der det blant annet sto at "Undertegnede betaler ved påkrav til Alltid
Lån AS eller ordre kr. 500 000". Ola betalte korrekt beløp hver måned til bankkontoen som fremgikk av
låneavtalen. Etter to år var lånet halvveis nedbetalt, men det oppsto en mangel ved bilen. Ola gikk til
bilforretningen for å kreve mangelen utbedret. Bilforretningen var imidlertid konkurs og Ola fikk verken
mangelen utbedret eller kostnadene ved utbedring dekket fra forretningen.
a) Kan Ola kreve at Alltid Sør AS dekker kostnadene?
Et par måneder etter at lånet var nedbetalt var lånet nedbetalt fikk Ola et brev fra Kredisør AS. I brevet sto det at
Kredisør AS hadde overtatt pengekravet fra Alltid Lån AS og at Ola måtte betale hele pålydende kr 500.000
innen to uker, eller alternativt kontakte Kredisør AS for en nedbetalingsavtale. Ola ble sint og oppsøkte Kredisør
AS' kontor. Han fremviste kvitteringer av utførte betalinger i nettbanken sin og krevde å få gjeldsbrevet
tilbakelevert. Kredisør AS sa at de ikke hadde fått vite noe om dette fra Alltid Lån AS og fastholdt sitt krav.
b) må Ola betale gjelden på ny?
c) er det lov for en kredittgiver som er finansinstitusjon å overdra et kredittkrav mot en forbruker?
d) hvem må Kredisør AS rette krav mot og på hvilket grunnlag?
Oppgave 2
Kameratene Jon og Lars var heller uinspirerte i sin studietid og hadde i stedet for å lese mest puslet med
datamaskinene sine. Nå hadde de utviklet en spill-app, fått avtale med iTunes og ville søke lykken som selvstendig
næringsdrivende. De startet selskapet JL App AS og brukte studielånet til egenkapital og å kjøpe IT-utstyr til selskapet,
men trengte et lån for å få driften til å gå rundt. Banken tilbød et gjeldsbrevlån, men krevde sikkerhet.
a)
Kan selskapet stille IT-utstyret i sikkerhet for lån i banken? Hva er i tilfellet hjemmelen?
b)
Hvordan får banken rettsvern for pantet?
c)
Hvilke andre typer sikkerhet kan Jon og Lars evt stille med?
Banken fikk pant og rettsvern for pantet. App'en gikk det imidlertid dårlig med siden konkurransen var hard, og
prestasjonspresset tynget Jon og Lars så mye at de ikke klarte å komme opp med noen gode nye ideer. Selskapet kom
på etterskudd med låneterminene og etter tre måneders mislighold var bankens tålmodighet slutt.
d)
Er lovens vilkår for å bringe lånet til førtidig forfall oppfylt?
e)
Kan banken tiltre sikkerheten i IT-utstyret, og på hvilken måte kan banken realisere sikkerheten?
To måneder senere ble det klart at Jon og Lars ikke klarte å holde driften oppe og de sto klare til å ta selskapet til
skifteretten neste dag.
f)
Under forutsetning at banken ikke kunne bringe lånet til forfall og tiltre sikkerhetene tidligere, kan banken
tiltre sikkerhetene dagen før konkurs? Hva er i tilfelle hjemmel?
g)
Hva vil løsningen av samme spørsmål som i f) være når det er åpnet konkurs? Hva er i tilfelle hjemmel?
Lånekassen oppdaget at kameratene ikke hadde møtt til eksamen og at studielånet var brukt til selskapskapital og ITutstyr i stedet for studierelaterte utgifter. Nå som de ikke hadde andre muligheter enn å starte studere igjen så ble Jon
og Lars ble redde for å bli svartelistet av Lånekassen. Jon og Lars lovet Lånekassen tilbakebetaling asap og la ut ITutstyret på finn.no for å få penger til å tilbakebetale studielånet.
h)
Har de lov til å gjøre det? Begrunn svaret i pantelovens og straffelovens bestemmelser.
Banken fikk nyss om at IT-utstyret var lagt ut på finn.no og anmeldte forholdet. I politiavhør forsvarte Jon og Lars seg
med at de ikke visste at det var straffbart og at de derfor ikke hadde utvist den nødvendige skyld til å bli straffet.
i)
Er det riktig at de ikke kan bli straffet? Begrunn svaret og forklar skyldkravet.
Oppgave 3
Ola P. Engelens startet sitt eget aksjeselskap OPE Transport AS. For å finansiere virksomheten inngikk selskapet avtale
om driftskreditt på 2 millioner kroner med banken. Som sikkerhet krevde banken pant i kundefordringer tilhørende OPE
Transport AS og pant i huset til Ola og familien, ettersom lastebilen til selskapet var leaset. Kona ble med i banken og
skrev under papirene på pantsettelsen av huset og kreditten ble utbetalt samme dag.
a) hvilke regler regulerer kredittavtalen og er det forbruker- eller næringskreditt?
b) hvilke regler regulerer fordringspantet og er det forbruker- eller næringsforhold?
c) hvilke regler regulerer eiendomspantet og er det forbruker- eller næringsforhold?
Ti dager etter ble Ola alvorlig syk. Ola hadde trukket driftskreditten fullt opp, men ettersom driften så vidt var kommet i
gang så hadde ikke selskapet noen utestående kundefordringer som kunne bringe penger inn. Kona var redd for at
huset ville komme på tvangssalg og krevde at Ola skulle bruke angreretten på kreditten. Alternativt ville hun angre
avtalen om pant i huset.
d) kan kredittkunden her benytte seg av angrerett når det gjelder kredittavtalen?
e) kan kausjonistene her benytte seg av angrerett når det gjelder pant i huset?
f) finnes det noe annet rettslig grunnlag som kona eventuelt kan påberope seg for å kunne gå fra kausjonsavtalen?
Ola ble innlagt på sykehus og to måneder gikk uten at noe ble betalt til banken. Ola skjønte at med mindre det skjedde
et mirakel, så ville han være nødt til å ta selskapet til skifteretten neste dag. Han klarte å samle nok krefter til å ringe
banken fra sykehuset og fortalte hvordan det var fatt.
g) kan banken si opp driftskreditten?
h) hvis banken kan si opp driftskreditten, hva kan banken gjøre for å få dekket utestående under kreditten?
Oppgave 4
Per skulle kjøpe en bil av Ole og de avtaler i kontrakten at kjøpesummen kr 100.000 skal betales ved overlevering
2.februar 2007. Det sto ingenting om renter i kontrakten. På dagen for overlevering kom Per til Ole og forklarte at han
hadde bare innbetalt halve kjøpesummen, ettersom han ventet på neste lønning for å få råd. Ole lot ham få bilen likevel
mot at Per lovet å betale resten innen 1.mars 2007.
Den 2.mars oppdaget Ole at han ikke hadde fått noe, så nå sendte han et skriftlig krav i posten til Per, med kopi per
epost. Du har vær så god å betale så snart som mulig og jeg forbeholder meg retten til forsinkelsesrenter fra dags dato,
skrev Ole. Per svarte på eposten at det kunne være riktig at de hadde avtalt kjøpesum kr 100.000, men den siste tiden
hadde bilen måttet ha reparasjoner for 50.000 kr, så nå mente Per at de var kvitt, slik at han ikke behøvde å betale noe.
Ole protesterte og insisterte på betaling i epost 1.april og han regnet nå forsinkelsesrenter med 9,5% p.a. for 30 dager
(fra 1.mars til 1.april).
Per betalte ikke. Ole ble syk og innlagt på sykehuset og imens ble butikken styrt av hans kone Kari, som ikke rakk over
med alt fordi hun måtte ta seg av den syke Ole også. Da Ole omsider ble frisk var det blitt 2010. I forbindelse med
regnskapsavleggelse for 2009 oppdaget Ole at det sto en ubetalt fordring fra 2007 på Per på kr 50.000. Dette var den
1.mars 2010. Ole ringte til advokaten sin og avtalte å møtes dagen etter. Advokaten sendte den 3.mars en forliksklage
for å avbryte foreldelse, med krav om betaling av de kr 50.000 pluss forsinkelsesrenter fra 1.mars 2007 "til betaling
skjer". Da saken kom opp i forliksrådet den 4.mai påsto Per at kravet var grunnløst og at det uansett var foreldet.
Kan Ole kreve betaling eller er kravet foreldet? Vi forutsetter at kravet er kontraktsmessig berettiget slik at det ikke
foreligger grunnlag for prisavslag.
b)
Uten hensyn til om kravet er foreldet eller ikke: Ole har krevd forsinkelsesrenter. Kan Ole kreve
forsinkelsesrenter og eventuelt for hvilken periode kan Ole kreve forsinkelsesrenter? Besvar først delspørsmål a)-c) og
konkluder deretter i hovedspørsmålet om og for hvilken periode.
i.
er det rettslig grunnlag (hjemmel) for forsinkelsesrenter?
ii.
fra hvilken dato og til hvilken dato kan det eventuelt kreves forsinkelsesrenter?
iii.
hvor ofte reguleres forsinkelsesrentesatsen, hvem fastsetter den og hva er den per dags dato?
Tips: analyser oppgaveteksten og sett opp en tidslinje og trekk inn relevante bestemmelser i hele dette pengekravets liv –
ikke bare foreldelsesloven og forsinkelsesrenteloven, men også gjeldsbrevlovens regler.
Kontrollspørsmål
Se Øvelsesoppgaver og kontrollspørsmål lagt ut på fagsidene til JUS103
DNB Merkevare Wei | 042014