Oversikt og dybde
Oversikt og dybde Hvordan løse dette problemet? Perspektivers historiekveld 28/5-15 Harald Eriksen I hvilken grad kan elever ha oversikt over historien? • Hva slags oversikt skal elevene ha? Behovet for dybde Læringspsykologisk – dybde i alle fag er nødvendig! «Overfladisk dekning av alle emnene i et fag må bli erstattet av en dyptgående behandling av færre emner som tillater at nøkkelbegreper i faget blir forstått. Målet om dekning trenger selvfølgelig ikke å bli oppgitt fullstendig. Men det må være et tilstrekkelig antall dybdestudier for at elevene skal gripe de definerende begrepene innenfor et spesifikt område eller i en disiplin» (Donovan og Bransford (2005) sitert i Lund (2011: 41) Hvorfor fordypning? • Forståelse for nøkkelbegreper • Opplevelse av nærhet og mulighet for utvikling av historisk empati • Utvikle ferdigheter • Fragmenter stuet bort i nisjer i hjernen? (Lund, 2011) Noen løsningsforslag • «Teaching history with Big Ideas» (Grant og Gradwell, 2008) • Lage åpne – engasjerende spørsmål en jobber med over tid • Hvordan kunne Europa bli så mektig i en verdenssammenheng sett i forhold til det dårlige utgangspunktet på slutten av 1400-tallet? Litt mer om eksempelet • Elevene får problemstillingen første dag • Svarer uten hjelpemidler på vurderingen • Variasjon i arbeidsformer fra uke til uke: • Forelesninger, ekskursjon • Lage undervisningsopplegg som aktiviserer klassen og får den til å huske hva trekanthandelen er • Lage plakat (Asia og Afrika, hvem møtte europeerne?) • Gruppearbeid med framføring om global økonomi • Gruppediskusjon om reformasjonens Europa • Oppgaver og helhet har en (viss) sammenheng • Vurderingen gir undervisningen retning Engasjerende spørsmål • Ikke lett, men her er noen forslag: • Hvorfor vant ikke USA Vietnamkrigen? • Hvorfor gikk Romerriket under? • Var det rimelig at Tyskland fikk skylda for første verdenskrig? Om kilder KLASSENS ARBEIDSSTOFF "HISTORIEN" Knutemodellen Fordypning1 "HISTORIEN" (epoke 1) Troverdighet Fordypning 2 Fordypningstema 1 (lengdesnitt) Fordypning 3 Ferdighet x.. Kausalitet (epoke 2) Fordypningstema 2 (lengdesnitt) (epoke 3) «Fra snegler til snacks» «Hadde du blitt født for 60 000 år siden, hadde du måttet være ute og krabbet på hender og knær og gravet etter røtter og snegler til mat. Hvorfor gjør du ikke dette nå? Hvordan skjedde det at vi gikk fra å grave etter røtter og snegler til å kjøpe cola og snacks fra en maskin som kan snakke?» Shemilt, D. (2009: 161) ‘Dringing an Ocean and Pissing a Cupful: How Adolescents Make Sense of History’ I: National History Standards. The Problem of the Canon and the Future og Teaching History. New York: New york University Press (sitert i Lund (2011: 57)) ”Was the period 1750 – 1900 an Age of Progress?” Key Date Political Events Economic Events Social Events 1750 - 1800 1800 - 1825 1825 – 1850 1850 – 1875 1875 - 1900 (and why not cultural events too??) ”Was the period 1750 – 1900 an Age of Progress?” Things which show progress Key Date 1750 - 1800 1800 - 1825 1825 – 1850 1850 – 1875 1875 - 1900 Things that got worse Oversiktstidslinjer – et forslag Norge Jernalder Europa Romerriket Keisetiden Verden utenom Europa Kina stormakt – Han-dynastiet Folkevandringstid † Olav Den Hellige Stiklestad 1030 Vikingtid Vest- Folkevandringstid Romerriket oppløst M I D D E LALD E R E N Muhammed Arabisk ekspansjon Maya-kulturen (Vietnam) Nam Viet kongedømmet Erobret av Kina 111 Kr.f. 500 1000 VIKTIG: Elevene lager dem selv! Hvilke begivenheter/forhold er viktige å ta med? Hvorfor? Nine Big Eras – Three Essential Questions 1. 2. 3. 4. 5. 6. 7. 8. 9. Humans in the Universe 13 Billion - 200,000 Years ago Human Beings almost Everywhere 200,000-10,000 Years Ago Farming and the Emergence of Complex Societies 10,000 - 1000 BCE Expanding Networks of Exchange and Encounter 1200 BCE - 500 CE Patterns of Interregional Unity 300 - 1500 CE The Great Global Convergence 1400-1800 CE Industrialization and its consequences 1750-1914 CE A Half Century of Crisis 1900-1950 CE Paradoxes of Global Acceleration 1945 - Present • http://worldhistoryforusall.sdsu.edu/ Noen referanser • Grant, S. G. og Gradwell Jill M: Teaching history with big ideas. Cases of ambitious teachers, 2010. • Lund, E.: Historiedidaktikk. En håndbok for studenter og lærere, 2011. • Bransford, J. D., & Donovan, M. S. (Eds.). How Students Learn:: History in the Classroom, 2004.
© Copyright 2024