Oversikt og dybde
Hvordan løse dette problemet?
Perspektivers historiekveld
28/5-15
Harald Eriksen
I hvilken grad kan elever ha oversikt over
historien?
• Hva slags oversikt skal elevene ha?
Behovet for dybde
Læringspsykologisk – dybde i alle fag er nødvendig!
«Overfladisk dekning av alle emnene i et fag må bli
erstattet av en dyptgående behandling av færre
emner som tillater at nøkkelbegreper i faget blir
forstått. Målet om dekning trenger selvfølgelig ikke
å bli oppgitt fullstendig. Men det må være et
tilstrekkelig antall dybdestudier for at elevene skal
gripe de definerende begrepene innenfor et
spesifikt område eller i en disiplin»
(Donovan og Bransford (2005) sitert i Lund (2011: 41)
Hvorfor fordypning?
• Forståelse for nøkkelbegreper
• Opplevelse av nærhet og mulighet for utvikling av historisk empati
• Utvikle ferdigheter
• Fragmenter stuet bort i nisjer i hjernen? (Lund, 2011)
Noen løsningsforslag
• «Teaching history with Big Ideas» (Grant og Gradwell, 2008)
• Lage åpne – engasjerende spørsmål en jobber med over tid
• Hvordan kunne Europa bli så mektig i en verdenssammenheng sett i
forhold til det dårlige utgangspunktet på slutten av 1400-tallet?
Litt mer om eksempelet
• Elevene får problemstillingen første dag
• Svarer uten hjelpemidler på vurderingen
• Variasjon i arbeidsformer fra uke til uke:
• Forelesninger, ekskursjon
• Lage undervisningsopplegg som aktiviserer klassen og får den til å huske hva
trekanthandelen er
• Lage plakat (Asia og Afrika, hvem møtte europeerne?)
• Gruppearbeid med framføring om global økonomi
• Gruppediskusjon om reformasjonens Europa
• Oppgaver og helhet har en (viss) sammenheng
• Vurderingen gir undervisningen retning
Engasjerende spørsmål
• Ikke lett, men her er noen forslag:
• Hvorfor vant ikke USA Vietnamkrigen?
• Hvorfor gikk Romerriket under?
• Var det rimelig at Tyskland fikk skylda for første verdenskrig?
Om kilder
KLASSENS
ARBEIDSSTOFF
"HISTORIEN"
Knutemodellen
Fordypning1
"HISTORIEN"
(epoke 1)
Troverdighet
Fordypning 2
Fordypningstema 1
(lengdesnitt)
Fordypning 3
Ferdighet x..
Kausalitet
(epoke 2)
Fordypningstema 2
(lengdesnitt)
(epoke 3)
«Fra snegler til snacks»
«Hadde du blitt født for 60 000 år siden, hadde
du måttet være ute og krabbet på hender og
knær og gravet etter røtter og snegler til mat.
Hvorfor gjør du ikke dette nå? Hvordan skjedde
det at vi gikk fra å grave etter røtter og snegler
til å kjøpe cola og snacks fra en maskin som
kan snakke?»
Shemilt, D. (2009: 161) ‘Dringing an Ocean and Pissing a Cupful: How Adolescents Make Sense of History’ I: National History
Standards. The Problem of the Canon and the Future og Teaching History. New York: New york University Press (sitert i Lund
(2011: 57))
”Was the period 1750 – 1900 an Age of Progress?”
Key Date
Political Events
Economic Events
Social Events
1750 - 1800
1800 - 1825
1825 – 1850
1850 – 1875
1875 - 1900
(and why not cultural events too??)
”Was the period 1750 – 1900 an Age of Progress?”
Things which show progress
Key Date
1750 - 1800
1800 - 1825
1825 – 1850
1850 – 1875
1875 - 1900
Things that got worse
Oversiktstidslinjer – et forslag
Norge
Jernalder 
Europa
Romerriket
Keisetiden
Verden
utenom Europa
Kina stormakt –
Han-dynastiet
Folkevandringstid
† Olav Den Hellige
Stiklestad 1030
Vikingtid
Vest- Folkevandringstid
Romerriket
oppløst
M I D D E LALD E R E N
Muhammed
Arabisk ekspansjon
Maya-kulturen
(Vietnam)
Nam Viet kongedømmet
Erobret av Kina
111
Kr.f.
500
1000
VIKTIG: Elevene lager dem selv! Hvilke begivenheter/forhold er viktige å ta med? Hvorfor?
Nine Big Eras – Three Essential Questions
1.
2.
3.
4.
5.
6.
7.
8.
9.
Humans in the Universe 13 Billion - 200,000 Years ago
Human Beings almost Everywhere 200,000-10,000 Years Ago
Farming and the Emergence of Complex Societies 10,000 - 1000 BCE
Expanding Networks of Exchange and Encounter 1200 BCE - 500 CE
Patterns of Interregional Unity 300 - 1500 CE
The Great Global Convergence 1400-1800 CE
Industrialization and its consequences 1750-1914 CE
A Half Century of Crisis 1900-1950 CE
Paradoxes of Global Acceleration 1945 - Present
• http://worldhistoryforusall.sdsu.edu/
Noen referanser
• Grant, S. G. og Gradwell Jill M: Teaching history with big ideas. Cases
of ambitious teachers, 2010.
• Lund, E.: Historiedidaktikk. En håndbok for studenter og lærere, 2011.
• Bransford, J. D., & Donovan, M. S. (Eds.). How Students Learn::
History in the Classroom, 2004.