1. No category

HUSDYRTREFF, KURS FOR HUSDYRLÆRERE, GARDERMOEN 5.FEBRUAR
2015
DYREVELFERD HOS KYLLING
Sverre Rædergård, Nortura
Hva er dyrevelferd
• Bramwellkommisjonens 5 friheter(1965):
–
–
–
–
–
Frihet fra sult, tørst og feilernæring
Frihet fra unormal kulde og varme
Frihet fra frykt og stress
Frihet fra skade og sjukdom
Frihet til å utøve normal adferd
• Mestring (Donald Broom, verdens første professor i
dyrevelferd)
– Individets subjektive oppfattelse av å kunne mestre det miljøet
det lever i.
Hva er dyrevelferd II
• Dyrebaserte målinger:
– Dødelighet (kylling: 1.uke og totaldødelighet)
• Kylling: 2,5 – 3,0 %, andre?
– Transportdødelighet
• Kylling: 0,10 – 0,15 %
– Kassasjonstall. Kylling ca 1,0 %
– Tråputescore
Hvorfor så stor fokus på dyrevelferd hos
kylling kontra annen husdyrproduksjon?
•
•
•
•
Antall, industrielt?
Rasktvoksende?
?
?
Utvikling i dødelighet 1.uke (i %).
1,7
1,6
1,5
1,4
1,3
1,2
1,1
1
0,9
0,8
0,7
19
95
19
96
19
97
19
9
19 8
99
20
00
20
01
20
02
20
03
20
04
20
05
20
06
20
07
20
08
20
09
20
10
20
11
20
12
20
13
Utvikling i dødelighet (i %).
6,0
5,0
4,0
3,0
2,0
1,0
0,0
19
95
19
96
19
97
19
98
19
99
20
00
20
01
20
02
20
03
20
04
20
05
20
06
20
07
20
08
20
09
20
10
20
11
20
12
20
13
Utvikling i slaktealder (dager).
35
34
33
32
31
30
29
19
9
19 2
9
19 3
94
19
95
19
9
19 6
9
19 7
98
19
99
20
0
20 0
0
20 1
02
20
03
20
0
20 4
0
20 5
06
20
07
20
0
20 8
0
20 9
10
20
1
20 1
1
20 2
13
Utvikling i tilvekst per dag.
41
40
39
38
37
36
35
34
33
32
31
30
29
28
27
26
25
24
23
Ross 308
Ross 208
Utvikling i levendevekt ved slakting
(her må det i tillegg hensyntas endret slaktealder(stiplet blått)).
19
9
19 5
9
19 6
97
19
9
19 8
99
20
0
20 0
0
20 1
0
20 2
0
20 3
0
20 4
0
20 5
06
20
0
20 7
0
20 8
0
20 9
1
20 0
11
20
1
20 2
13
35
34
33
32
31
30
slaktealder
1950
1900
1850
1800
1750
1700
1650
1600
1550
1500
1450
1400
1350
Utvikling fôrforbruk kg/kg
2,90
2,80
2,70
2,60
2,50
Utvikling siden 1995 utgjør
over 90-100 tonn i spart
fôrforbruk for en produksjon
av konsesjonsstørrelse
(Dette forutsatt samme sl.vekt)
2,40
2,30
2,20
2,10
5 96 97 98 99 00 01 02 03 04 05 06 07 08 09 10 11 12 13
9
19 19 19 19 19 20 20 20 20 20 20 20 20 20 20 20 20 20 20
Siden mai 2011 er nytt fôrkonsept (enkel/ressurs/optimal) benyttet i store deler av landet.
Dette har resultert i dette noe økende fôrforbruk
Hvordan reguleres dyrevelferd
• Forskrift om hold av høns og kalkun
– Revidert 2013: Stor diskusjon om dyretetthet
– Løsningen ble differensiert tetthet avhengig av
ventilasjonskapasitet og deltakelse i
– DVPF (DyreVelferdsProgramFjørfe)
– Et vesentlig element her er dyretetthet ut fra tråputescore
Hva må man ha på plass for å være med i
Dyrevelferdsprogram slaktekylling?
1. Helseovervåking
2. KSL
3. Produksjonskontroll og dokumentasjon
4. Tråputeregistrering
1. Helseovervåking
• Skriftlig avtale med veterinær
– Helsetjenesten for fjørfe har egen mal som skal brukes
www.animalia.no/helseovervakingsavtale
– Avtalen med produsent skal veterinæren registrere elektronisk
• Man plikter å kontakte veterinæren man har avtale med ved
– Tegn på sjukdom, klare produksjonsavvik, atferdsproblemer eller
økt dødelighet.
• Veterinæren skal i tillegg utføre rutinemessig
besetningsbesøk hos deg minst en gang hver 12. mnd. Det er
ditt ansvar at dette blir gjort. Veterinæren skal registrere
journalen elektronisk i HelseFjørfe (www.helsefjorfe.no)
2. Kvalitetssystem i Landbruket (KSL)
• Egenrevisjon
– Utført for mindre enn 12 måneder siden.
• Mindre enn 3 år siden siste eksterne KSL-revisjon
– Næringa har frist fram til 1.7.2015 med å gjennomføre KSLrevisjon hos alle som skal delta i DVPS
– Det betyr KSL-revisjon innen 1.7.2015, så revisjon hvert 3. år
– Varemottaker (Nortura) rekvirerer KSL-revisjon
• Avvik avdekket under egenrevisjon eller KSL-revisjon må
lukkes innen fristen
2. Kvalitetssystem i Landbruket (KSL)
• Egenrevisjon
– Utført for mindre enn 12 måneder siden.
• Mindre enn 3 år siden siste eksterne KSL-revisjon
– Næringa har frist fram til 1.7.2015 med å gjennomføre KSLrevisjon hos alle som skal delta i DVPS
– Det betyr KSL-revisjon innen 1.7.2015, så revisjon hvert 3. år
– Varemottaker (Nortura) rekvirerer KSL-revisjon
• Avvik avdekket under egenrevisjon eller KSL-revisjon må
lukkes innen fristen
Ang. kravene til CO2, NH3 m.v.
• Det grunnleggende her er tilstrekkelig kapasitet på
ventilasjon og fyring
– Krav til ventilasjon er som før
• 4 m3 / kg / time
• Dvs. min. 144 m3 pr m2 ved belegg på 36 kg pr m2
– En del har behov for å oppgradere ventilasjonen
– Anbefaling i.f.t. fyring: Min. 12 kW pr 100 m2 dyrerom
• Sørg for å dokumenter ved anledning
– Målinger fortatt at rådgiver, veterinær, fôrfirma, …
– Evt. egne målinger
4. Tråputeregistrering
• Tråputepoengene vil avgjøre hvilket belegg du skal ha
• Når du har på plass pkt. 1-3, vil du være kvalifisert til å
gå opp til 36 kg pr m2 – forutsatt at du har tre A på rad
(A = Tråputescore 0 – 80)
Inkludering i DVPS
• På bakgrunn av dokumentasjon av punktene over, er det
varemottaker som inkluderer driftsenheten din i DVPS og
således kvalifiserer denne til å produsere med høyere
belegg enn 25 kg pr m2.
• Avvik i forbindelse med KSL-egenrevisjon, KSL-revisjon
eller veterinærbesøk, skal være lukket innen fristen.
• Dersom varemottaker likevel påviser vesentlige avvik fra
offentlig regelverk, KSL-krav eller bransjeretningslinjen,
skal varemottaker anse driftsenheten for å stå utenfor
DVPS og får ikke levere til Nortura før de er innenfor
igjen.
• Dersom du ønsker å gå over 33 kg pr m2, må du sende
melding til varemottaker i tillegg til melding til Mattilsynet.
Når du er inne i DVPS…
• …..er det tråputescoren
din som avgjør hvilket
maksimalbelegg du kan
ha i huset
Tråputepoeng for innsett beregnes slik
•
antall/andel klasse 0x0
• + antall/andel klasse 1x1
• + antall/andel klasse 2x2
• = tråputepoeng for innsettet (0-200)
• Nivå A (tilfredsstillende): poengsum 0-80. Ingen tiltak, men
tilbud om rådgiving over 40 i tråputepoeng.
• Nivå B (ikke tilfredsstillende): poengsum 81-120. Produsenten
skal straks søke råd hos besetningsveterinær,
ventilasjonsfirma og/eller hos annen rådgiver. Plan for
oppfølging og gjennomføring av tiltak. Ytterligere oppfølging
vurderes ved gjentatt nivå B.
• Nivå C (uakseptabelt): Tiltak som ved B
Utvikling av tråputescore i Nortura
- gode resultater av et tydelig fokus
100%
90%
80%
70%
60%
C (121-200)
B (81-120)
A (0-80)
50%
40%
30%
20%
10%
0%
2010
2011
2012
2013
2014
(9mndr.)
96 % av flokkene så langt i 2014 er i «grønn sone»
Annet i tilknytning til forskriften
• Krav om dokumentert kompetanse
– Dyreholder skal ha gjennomgått kurs godkjent av Mattilsynet
– For vår del er dette Fjørfeskolen
– Spesifikke krav til innhold: regelverket for hold av slaktekylling,
kyllingenes fysiologi og behov, forsvarlig håndtering av fjørfe,
kritiske situasjoner for dyra, herunder avliving og nødslakting,
forebyggende helsearbeid og smitteforebygging.
• Fôr og vann skal ikke fjernes fra slaktekyllingene før tidligst 12
timer før forventet slaktestart. Gjelder fra 01.07.2013.
• I perioden med lys skal lysstyrken – målt i dyrenes høyde –
være på minst 20 lux på 80 % av dyrenes tilgjengelige areal.
Dette tok til å gjelde fra 01.01.2013.
– Lysdemping ut over dette kan bare skje etter tilråding fra veterinær
Handlingsplan for dyrehelse og dyrevelferd i
fjørfeproduksjonen
• Felles prioritering i
bransjen for å få framgang
på et utvalg viktige saker
– Samarbeidsprosjekter
– Forbedringsarbeid i
bedriftene
• 4-års-perioder, ny plan fra
2014
• Nortura, KLF, Hugaas,
Baastad, KL, NFL,
Animalia
Prioriterte forhold i siste Handlingsplan
• Kompetanse:
– Kurs for plukkepersonell
– Kompetansekurs gassavliving
– E-læringskurs for røktere
• Sjukdom og helse
– Redusert forekomst av ESBL-bærende E.Coli
• Dyrevelferd:
– Utvikling og validering av flere dyrebaserte velferdsindikatorer
• Helse
– 1.ukedødelighet < 0,8 pr mnd pr rugeri
• www.animalia.no
Lys
• I forskrift om hold av høns & kalkun er det krav til
mørkeperiode
• Lysprogrammet skal tilpasses dyras døgnrytme, og det
stilles krav om lengden på mørkeperioden.
• For slaktekylling kreves en uavbrutt mørkeperiode på
minst 6 timer, eller to uavbrutte mørkeperioder på minst
4 timer. Lysprogrammet skal følge en 24 timers syklus.
• Bestemmelsene om mørkeperiode kan bare fravikes når
der er nødvendig av dyrevernmessige grunner.
Lysprogram - anbefalinger
• Det første døgnet skal en kjøre med fullt lys, anbefalt styrke 60 - 100
lux. Dette for at kyllingene skal finne mat og vann og sin plass i
systemet.
• Gradvis nedtrapping av lysstyrken tilpasses etter dyras oppførsel, og
lysstyrken skal være minst 20 lux gjennom innsettet. Lysdemping
utover dette kan bare skje etter tilrådning fra veterinær.
• For produsenter som har programmert inn dimming i hver ende av
mørkeperioden, anbefales 20 minutter varighet på dimmingen.
Lysdempingsperioden er eksklusiv mørkeperioden på minimum 6
timer.
• Ut fra erfaring fra plukkere og de som kjører trucken, anbefaler vi å
gå tilbake til 1 time mørke og 23 timers lys de siste to døgn før
levering. Vi har sett mange tilfeller hvor dyra har vært mer urolige og
at flokken siger framover mot tetthet / klumping, når mørkeperiodens
varighet er lengre rett før levering.
Lysprogram - anbefalinger
6 timer mørke
2x4 timer mørke
dag 0:
24 t lys
24 t lys
dag 1:
1 t mørke
2x1 t mørke
dag 2:
2 t mørke
2x1 t mørke
dag 3:
3 t mørke
2x2 t mørke
dag 4:
4 t mørke
2x2 t mørke
dag 5:
5 t mørke
2x3 t mørke
dag 6:
6 t mørke
2x3 t mørke
dag 7 og utover:
6 t mørke
2x4 t mørke
Bruker en 1x6 t mørke, anbefaler vi at mørkeperioden på varme sommerdager benyttes
på ettermiddagen mens det er varmest ute. Dette er igjen med på å holde fôr- og
vanninntak på et riktig nivå gjennom døgnet.
Bruker en 2x4 t mørke, er det viktig at disse to periodene fordels likt i døgnet. Igjen viktig
at den ene perioden brukes på ettermiddagen på varme sommerdager.
….og litt mere lys
• Lysprogram fra tidlig alder gir tarmfunksjonen hvile, og har i forsøk vist
positiv effekt på beinbygging.
• Mørketiden fremmer opptaket av kalsium..
• Ha stress i fokus gjennom hele innsettet, og tilpass lyset
• For at mørketid direkte skal begrense tilvekst, må en trolig ha mer
sammenhengende mørketid enn 6 timer
Temperatur

Daggammel kylling har kroppstemp. 39,5 - 40,5°C
Riktig nedtrapping av temperatur – har to misjoner:
1.
Bedre fjørsetting fra tidlig alder. Dette da det på Ross 308 er ønskelig
å etablere luftbevegelse («trekk») nede ved gulvarealet. En god
fjørdrakt vil da gjøre kyllingen bedre rustet for å tåle trekk.
Luftbevegelsen med trekk av varm og tørr luft over strøbedet virker
positivt på kyllingens oksygenopptak og vil samtidig frigjøre- og løfte
fukt, ammoniakk og karbondioksid fra strøbedet.
2.
Økt vekt og tilvekst på dagens kyllingen, gir kyllingen et større behov
for å kvitte seg med overskuddsvarme. Dette da skinndekningen ikke
har økt med samme prosentvise forholdet som vekt.
Relativ luftfuktighet (RF)
•
Hybridleverandøren ønsker høy RF første dagen (70%)
•
Kyllingene kommer fra et miljø med 90% luftfuktighet.
–
Brå overgang for kyllingene ved lav RF i starten
•
Nb! Lav fuktighet (<40%) de første dagene kan gi dehydrering og
kan skape problemer, f. eks. Ascites.
•
Nb ! Høy fuktighet (>80%) kan skape strøproblemer som i sin tur
kan gi tråputesviinger
Glodheite problemstillinger i
kyllingproduksjonen
• Antibiotika:
– Det ble brukt fôrantibiotika i fôret til kylling fram til først på 90tallet (avoparsin). Siden har det ikke vært brukt.
– Det går år i mellom at det brukes antibiotika i
behandlingsøyemed i kyllingproduksjonen
• ESBL
– Hva er det og hvorfor finner vi det i Norge
• Narasin
– Parasittmiddel mot koksidiose (I USA definert som fôrantibiotika)
– Ekstraeffekt at det reduserer faren for NE (nekrotiserende
enteritt) som kan gi økt dødelighet hos kylling
– Hva er alternativet til Narasin?
Antibiotikabruk husdyr i Norge
Antibiotikabruk i Norge
Antibiotikabruk i Norge 2012
Mennesker
Landdyr
Fisk
3%
10%
87%
Tall fra ekspertrapporten 18.08.2014
ESBL – fakta/tidslinje
• 2000 – 2010, overvåking i offentlig regi 200 prøver hvert
annet år, svært god status, ikke ESBL-bakterier
• 2011 – Ny metode Sverige: 32% positive
• 2012 – Ny metode Norge : 43% positive (0,8% ved
gammel metode)
• 2013 – Prøveresultater kyllingfilet: 32% positive
• 2014 – Antibiotikaresistensrapporten
– Kylling med som et av mange tema
• 2014 – Offentlig prøvetaking pågår
Hva har Nortura gjort?
•
•
•
•
2011 – krav til slutt antibiotikabruk, Aviagen, eff vår 2012
2011 – kartlegging foreldreflokker, 33% positive
2012 – Søknad forskningsprosjekt smitteveier, start 2013
2013 – Søknad forskningsprosjekt kylling/menneske, start 2014
• 2013 Handlingsplan bransje
– Bygge kunnskap (Forskning, internasjonalt samarbeid og kartlegging)
– Overvåking (importer og foreldreflokker)
– Forsterke biosikkerhet, alle nivåer
• 2013 Handlingsplan Nortura - tillegg
– Kundemøter med Aviagen, møte med CVO i Mattilsynet jan 2014
– Revisjoner og utveksling av resultater med SweChick
– Overvåking medisinbruk, vaskekurs
Tiltakene virker – tilførselen har stoppet opp
• Ingen av importprøvene til nå i år er positive –
ingen/minimalt med ny ESBL innføres
• Foreldredyrprøver – fra 33% til 10% positive
• Foreløpig på besetningsnivå 2014 : 25% (43% i 2011)
– Ikke direkte sammenlignbare (2014 et utvalg på Innlandet)
– Nye tall kommer når offisiell 2014-overvåking er ferdig
Koksidiostatika (Narasin)
• Middel mot parasitter (koksidier)
– Som ormekur til lam, hund, katt
• Strenge godkjenningskrav, inkl resistensproblematikk
• Har også effekt mot noen bakterier
– Bør undersøkes om det har betydning for resistens hos bakterier
– Brukt i Norge i snart 20 år – ikke sett resistensproblemer av betydning for
folkehelsa
• Ikke sammenheng med ESBL-resistens
• Ønskelig å ha kyllingproduksjon uten koksidiostatika dersom dette
kan gjøres uten økt sykdom/økt behandlingsbehov
– Nortura har tatt initiativ til arbeid her – om vi lykkes vil det være en
verdensnyhet
Fjørfe i undervisningen
• Fjørfeproduksjon er en svært spennende
husdyrproduksjon, og er svært egnet til å ta elevene med
på en spennende faglig reise!
• Lykke til med undervisningen i et av skolens mest
fascinerende fag!