1. No category

Flerspråklighet og norsk som
andrespråk
Kirsten M. Bjerkan
SEVU-PPT
samling 1
Hva er det å være flerspråklig?
Bilingualism: nativelike control of two languages
(Leonard Bloomfield. Language. 1933)
All individuals whose proficiency level allows them to use the language in
communicative situations are considered multilinguals, even if their
proficiency in one language is far superior to that of their other
language(s)
(M. Goral og P.S. Conner. 2013. Language Disorders in Multilingual and
Multicultural Populations. Annual Review of Applied Linguistics 33, 128-161.)
[B]ilingualism is defined as using two (or more)
languages on a regular basis, and bilingual children
are those who use two (or more) languages in their
everyday life
(Armon-Lotem, S. og J. de Jong 2015)
Andel flerspråklige elever
Antall barn som begynner på skolen med mer enn ett språk har blitt
mer enn tredoblet siden 2000 i Irland, Italia og Spania
I England snakker ett av seks barn et annet språk enn engelsk
hjemme
(Armon-Lotem og de Jong 2015)
Grunnskolen i Oslo skoleåret 2014/15
Andel elever med annet morsmål enn norsk og samisk
Totalt
40,1 %
Høyest 97,3 % (Mortensrud skole)
Lavest 3,9 % (Munkerud skole)
(Tall fra Utdanningsetaten i Oslo kommune)
Tospråklig utvikling - kategorisering
Suksessiv tospråklig utvikling
Barnet lærer morsmålet i spedbarnsalderen og møter et nytt
språk ved ca 3 år
Simultan tospråklig utvikling
Barnet eksponeres parallelt for to språk helt fra fødselen av,
enten pga tospråklige forhold i familien eller på grunn av tidlig
barnehagetilbud
Forholdet mellom førstespråket og andrespråket
Additiv tospråklig utvikling
Andrespråket utvikles som et tillegg til førstespråket
Subtraktiv tospråklig utvikling
Utvikling av andrespråket skjer på bekostning av videre utvikling
av førstespråket
Utvikling av språklig kompetanse på andrespråket
Utvikling av andrespråks ferdigheter er avhengig av alder, kognitive
ferdigheter, sosio-økonomisk status, eksponering for språket osv.
Men:
 Cummins har vist at det, hos suksessivt tospråklige som begynte
andrespråklæringen i førskolealder, tok ca. 2-3 år å lære hverdagsspråk
og ca. 5-7 år å lære akademiske begreper på andrespråket

Barn som begynner å lære andrespråket samtidig med skolestart, ser ut til
å være spesielt sårbare (Egeberg 2013)
Dual isfjell-modellen (fritt etter Cummins)
Språk 1 og språk 2
(overflateferdigheter)
Underliggende språklig
fundament
Språklig fundament: begreper, språklig kodede
erfaringer, ferdigheter og kunnskaper, læringsstrategier,
følelser, osv
8
Er det en fordel å være flerspråklig?
The apparent frequency with which one meets bilinguals among
artists and men of science may indicate a favorable effect of
bilingualism on the general development of the child
(Leonard Bloomfield. Language. 1933)
En rekke studier har vist at flerspråklige barn har bedre problemløsende
evner enn enspråklige barn (under ellers like forhold)
Denne fordelen har vist seg både ved verbale og non-verbale oppgaver,
og tolkes til å vise at tospråklighet har en gjennomgripende innflytelse på
kognitiv utvikling
Det er også vist at flerspråklige barn er bedre til å analysere lingvistisk
innhold og mer sensitive overfor aspekter ved mellommenneskelig
kommunikasjon enn enspråklige barn
Flerspråklighet kan være en beskyttelsesfaktor mot Alzheimer
(Bialystok og kolleger)
«I samarbeid med flerspråklige familier […]
bør det vektlegges at morsmål er viktig for
barnets opplevelse av identitet og mestring.
Et godt morsmål kan gjøre det lettere for
barnet å lære seg norsk.»
Alle foreldre kan støtte barnets språkutvikling.
Her er noen tips:
• Snakk mye med barnet i alle situasjoner.
• Vær tilgjengelig for barnet. Svar på spørsmål
og motiver barnet til å tenke og undre seg.
• Inkluder barnet i hverdagslige aktiviteter
hjemme og snakk om felles opplevelser.
• Snakk med barnet om hva barnet gjør i barnehagen.
• Sett ord på og forklar det barnet gjør.
• Les bøker sammen med barnet.
• Syng, lek og spill med barnet.
• Bruk det språket som oppleves naturlig i samtale
med barnet. Bruk norsk hvis du føler at du
behersker det.
• Ta opp bekymring over barnets språkutvikling
med barnehagen.
Språkvansker hos flerspråklige barn
Intellectual
disability
Specific
learning
disorder
Autism
spectrum
disorder
Communication
disorders
Neurodevelopmental
disorders
ADHD
Neurodevelopmental
motor disorder
14
Sosiale
kommunikasjonsvansker
Språkvansker
Språklydsvansker
Kommunikasjonsvansker
Taleflytvansker
Uspesifiserte
kommunikasjonsvansker
Språkvansker hos barn
En betydelig nedsatt språkevne, som ikke kan
forklares av
nedsatt hørsel
lav nonverbal intelligens
nevrologisk skade
(Leonard 2014)
Mulige tegn på språkvansker
Babler lite som baby
Tidlig språkutvikling går sent
Første ord (ofte med unntak av mamma, pappa og hei) mellom 3
og 4 år
Vansker med å oppfatte språklige beskjeder
Lite interessert i å bli lest for, spesielt hvis det er lite billedstøtte
Mulige tegn på språkvansker, forts.
4-5-åring vanskelig å forstå for ukjente, bruker enkle setninger, har et
begrenset ordforråd og/eller sliter med ordbøyning
OBS vanlig at barn i den alderen bøyer ord feil (eks tulte og flydde for
tullet og fløy), men ikke vanlig at de f eks bruker presensform av verbet i
stedet for preteritum
Foretrekker ofte å leke med yngre barn
Mulige tegn på språkvansker, forts.
Skolebarn:
Problemer med å oppfatte beskjeder og fastholde informasjon i
klasserommet
Problemer med å fortelle om noe som har hendt på en strukturert og godt
forståelig måte
Vansker med å forstå innholdet i tekster selv om tekniske leseferdigheter
er adekvate
Genetiske forhold
Kliniske funn har vist at språkvansker ofte forekommer hos flere
medlemmer av samme familie
Er dette genetisk eller miljøbestemt?
Genetiske forhold
Tvillingstudier viser at gener spiller en vesentlig større rolle for
språkvansker enn miljøet gjør
Der det foreligger en genetisk risiko for språkvansker, kan miljøet være
utløsende
Forekomst
Ca 7-10 % av førskolebarn
Ca 5-7 % av skolebarn
Andelen voksne noe lavere
Flere gutter enn jenter er rammet
Flerspråklighet og språkvansker
Når et barn sliter med å lære et andrespråk, kan det være
en iboende språkvanske
utilstrekkelig eksponering for andrespråket
Forekomst, flerspråklige
Forekomsten av språkvansker bør være tilnærmet lik hos enspråklige
og flerspråklige barn
Eksempel fra Nederland:
Andel flerspråklige elever i vanlige skoler: 14 %
Andel flerspråklige elever i spesialskoler for språkvansker: 24 %
(de Jong et al 2010)
Grunnskolen i Oslo skoleåret 2014/15
Andel flerspråklige elever totalt: 40,1 %
Blindernveien skole: 74 %
(Tall fra Utdanningsetaten i Oslo kommune)
Flerspråklighet og språkvansker, forts
Flerspråklighet og språkvansker er ikke det samme, og kan skilles fra
hverandre
Flerspråklige barn med språkvansker viser både feilmønstre som er
vanlig hos flerspråklige typiskutviklede barn og feilmønstre som er
vanlig hos enspråklige med språkvansker
Flerspråklighet og språkvansker ser ikke ut til å ha en kumulerende
effekt. Dvs at gapet mellom flerspråklige med og uten språkvansker er
ikke større enn gapet mellom enspråklige med og uten språkvansker
Flerspråklighet kan i noen tilfeller være en beskyttelsesfaktor for språk
og kognitiv utvikling hos barn med språkvansker. Dette kan imidlertid
ikke erstatte spesialpedagogiske tiltak
(Armon-Lotem og de Jong 2015)
Markører for språkvansker kan være språkspesifikke
Felles for mange barn med språkvansker er at de strever med
grammatikk (produksjon og forståelse av morfologi og syntaks) og med
fonologisk korttidsminne
Hvilke aspekter ved grammatikken som er vanskelig, varierer mellom
språk, og det barn med språkvansker strever mest med, vil også ofte
være vanskelig for små barn uten språkvansker
Fonologisk minne målt ved nonordrepetisjon, viser at barn som snakker
språk med overvekt av lange ord, husker flere stavelser enn de som
snakker språk der ordene hovedsakelig er korte
(Leonard 2014)
Språkvansker vs tospråklighet
Håkansson (2001) undersøkte morfologi og setningsstruktur hos
enspråklig typisk utviklede barn, tospråklig typisk utviklede barn og
enspråklige barn med språkvansker
Tospråklige barn og barn med språkvansker gjør for en stor del
samme type feil
Utelatelser av endelser
Vansker med V2
Disse feilene finner hun ikke hos de typiskutviklede enspråklige barna
En longitudinell studie av svensk-arabiske barn viste at
Barn med og uten språkvansker utviklet grammatiske strukturer på
svensk og arabisk på samme måte
Barna med språkvansker var i stand til å tilegne seg to språk, men
tempoet var langsommere på begge språk
Barn med språkvansker var mer sårbare for mangelfull eksponering
for språkene
(Salameh, Håkansson og Nettelbladt 2004)
Tidsfaktor
Tidsfaktor mulig indikator på vanske
1,6-2 års eksponering for svensk nok for arabiske barn uten
språkvansker til å tilegne seg komplekse grammatiske
strukturer på svensk
Barn med språkvansker trengte mer tid
Det ser dermed ut som det kan være hensiktsmessig å teste
barn etter to års eksponering for andrespråket dersom man
mistenker språkvansker
Dette ser ut til å gjelde for arabisk-svenske barn som var 46 år da de begynte å lære svensk
Det må undersøkes nærmere om det samme gjelder for
barn med andre morsmål og for barn som har en annen
alder når de møter et nytt språk (Salameh 2003)
Språkutredning
Helsestasjonene henviser vesentlig flere enspråklige enn
flerspråklige barn til språkutredning.
Dette gjør at de ofte blir henvist mye senere enn enspråklige
barn, og også at en del av dem ikke blir fanget opp i det hele
tatt
De som blir fanget opp, har ofte en større og mer alvorlig
språkvanske enn de enspråklige barna som blir henvist til
språkutredning
(Salameh 2003)
Norsk som andrespråk
og kontrastiv lingvistikk
Nytten av grammatiske kunnskaper
Man kan snakke sitt morsmål helt perfekt uten å kunne noe om
grammatikk
Men grammatisk kunnskap er nødvendig
når man skal lære bort språket
når man skal vurdere andres språklige ferdigheter
Nytten av kontrastive kunnskaper
Kontrastive kunnskaper inngår som et viktig element i hovedområdet
språklæring i læreplanen i norsk for språklige minoriteter
Eleven skal kunne bruke egne erfaringer til å snakke om likheter og
forskjeller mellom norsk og eget morsmål
Andrespråkslæring
Innenfor tidlig andrespråkspedagogikk mente man at alle problem
innlærere hadde med andrespråket skyldtes strukturer i morsmålet, og
noen mente at det bare var det som var ulikt i morsmålet og
andrespråket som trengtes å læres
Empiriske studier har vist at mange ulike faktorer spiller inn, både
utenomspråklige og språklige faktorer
Viktige faktorer ved andrespråkslæring
Utenomspråklige faktorer:
Motivasjon
Alder
Miljø
Språklige faktorer:
Typologiske faktorer. Noen strukturer i et språk er vanskelige
for alle innlærere uavhengig av morsmål. Det kan se ut som
om det som er uvanlig i verdens språk, er vanskeligere å lære
enn det som er utbredt i verdens språk
Kritisk grense for andrespråks-tilegnelse?
Voksne går raskere gjennom tidlige steg i grammatisk utvikling enn
barn
Eldre barn lærer raskere enn yngre barn
De som starter språkinnlæringen som barn, når i det lange løp høyere
ferdigheter enn de som starter som voksen
«Older is faster, but younger is better»
Ny bok om grammatikk
Marianne Lind og Kristian Emil Kristoffersen. 2014. Når
språket svikter. Grammatikk i et klinisk perspektiv. Oslo:
Novus forlag
Nettressurs om språkvansker, samt oppgaver til boken:
http://www.hf.uio.no/iln/tjenester/kunnskap/sprak/
37
Språkfamilie, norsk
Norsk tilhører den germanske grenen av den indo-europeiske
språkfamilien.
Urdu
Urdu tilhører den indo-iranske grenen av den indo-europeiske
språkfamilien.
Det snakkes av rundt 60 millioner mennesker, primært i Pakistan og
India.
En stor del av disse har språket som sitt andrespråk.
Urdu er offisielt språk i Pakistan, og brukes i undervisning og media.
Det er også offisielt språk i fem stater i India og på Fiji
Somali
Somali tilhører den østlige grenen av de kusjittiske språk, som er en
undergruppe av afro-asiatiske språk
Språket er nasjonalspråk i Somalia, og snakkes også i Etiopia, Kenya,
Djibuti, Jemen og De forenede arabiske emirater
Det er usikkert hvor mange som snakker dette språket, men antallet
ligger mellom 10 og 20 millioner
Somali
Offisielt språk i Somalia fra 1972
Latinsk skriftspråk fra 1972 (tidligere arabisk)
Stor satsing på alfabetisering etter 1972, og innen 1978 kunne flertallet
lese
Borgerkriger og manglende stabilitet har ført til nedgang i
lesekyndighet, og antallet analfabeter har steget sterkt
Fonologi
Det som volder størst problemer når man skal lære et nytt språk, er
ikke det ens eget språk har som det nye språket mangler, men det
som finnes i det nye språket, men ikke i morsmålet
Vokalfirkant
i
u
e
o
ɛ
ɔ
a
ɑ
Vokaler i norsk
i(:) y(:) ʉ(:)
u(:)
e(:) ø(:)
o(:)
æ(:)
a(:)
Vokaler i urdu og somali
i(:)
u(:)
e(:)
o(:)
a(:)
Forhold i urdu som kan gjøre det vanskelig å
lære norsk
Fonologi
Har fem vokaler, mangler fremre rundede vokaler
Konsonanter: Mangler retrofleks nasal og palatal frikativ, ellers finnes de
fleste konsonanter som er i norsk også i urdu
Har ikke initiale konsonantgrupper
Har ikke toner
Forhold i urdu som kan gjøre det vanskelig å lære norsk
Morfologi og syntaks
Grunnleggende leddstilling: SOV
Subjektet kan strykes
Relativsetninger foran korrelatet
Adverbialledd foran verbet
Negasjoner som regel foran verbet
Har ikke preposisjoner, men kasus og postposisjoner
Har hankjønn og hunkjønn, ikke intetkjønn
Mangler bestemthet
De aller fleste verb har regelmessig bøying
Forhold i somali som kan gjøre det vanskelig å lære norsk
Fonologi
Mangler fremre, rundede vokaler
Konsonanter: Mangler ustemt labial plosiv (/p/), ustemt retrofleks
(/ʈ/), nasal retrofleks (/ɳ/), velar nasal og palatal frikativ
Det fonologiske systemet i norsk kan være en utfordring for
somalitalende
Forhold i somali som kan gjøre det vanskelig å lære norsk
Morfologi og syntaks
Grunnleggende leddstilling: SOV
Ikke så fast ordstilling som norsk
Tema – rema avgjørende for ordstilling
Mangler preposisjoner og postposisjoner, men har
preverb, som bare kan brukes i fraser/setninger der
det er verb
Adjektivet står etter substantivet
Store forskjeller i verbsystemet mellom somali og
norsk
Har hankjønn og hunkjønn, ikke intetkjønn