1. No category

Konsekvenser av å leve med språkvanskerhvordan møter vi dette?
Ålesund 9.juni 2016
Psykolog Sissel Ingvaldsen/Statped
Hva handler foredraget om?
Språkvansker og de konsekvenser det kan få med økende alder
Illustrere de mest typiske tilleggsvanskene med case
Fokus på en helhetlig tilnærming
Tips til hvordan tenke rundt og konkret møte noen av disse
utfordringene som fagperson
Om språkvansker…
«det er så mange ord jeg ikke skjønner…det er millioner av dem!»
Vedvarende vansker med å tilegne seg språk på tvers av modalitet på
grunn av problemer med forståelse eller produksjon, som inkluderer:
Redusert vokabular (kunnskap om og bruk av)
Begrenset setningsstruktur
Vansker med diskurs (både fag/tema og sosialt)
Om språkvansker…
Gir funksjonelle begrensninger i:
Effektiv kommunikasjon
sosial deltagelse
skoleferdigheter/jobbmuligheter
alene eller i kombinasjon
Står frem som en vanske med behov for en helhetlig tilnærming
Det jobbes!
Det jobbes…
«jeg skjønner ikke hva du sier!»
«jeg forstår ikke hva ordene betyr»
«når voksne snakker bruker de så vanskelige ord, hvorfor bruker de
sånne ord?»
«det er så vanskelig å lære, hvorfor er det sånn?»
«en bok jeg leser nå, de ordene i boka forstår jeg ikke»
«jeg aner ikke hva som står der»
«det er så mange ord jeg ikke skjønner, det er mange millioner av
dem! Jeg skjønner ikke hvordan jeg skal lære det!»
= definisjon av språkvansker «fra kilden»
Hvordan møte dette?
Så bra du forteller meg dette!
ros for å fortelle / flink til å sette ord på
Dette er viktig for meg å vite
Kan jeg si det til andre voksne, så kan vi prøve å hjelpe deg?
Du er ikke alene
Du er ikke dum (varsomhet her)
Du må fortsette å fortelle oss hvordan du har det, hva som er
vanskelig og hva som er god hjelp for deg
NB! viktig at man nå klarer å skape en eller annen form for endring som
barnet merker = det hjelper å si i fra.
Ungdom
Ungdom: alder for indre og ytre endringer, nye krav/muligheter og
viktige valg
Se: debut av psykiske vansker
Sårbare grupper: SLI
Hva sier de selv?
1)
2)
3)
4)
Høyere nivå av problemer med jevnaldrende
Høyere nivå av emosjonelle symptomer
Høyere nivå av hyperaktivitet
Høyere nivå av atferdsvansker
(Conti Ramsden, 2013)
Forskning støtter egenrapportering
BESD =
Behaviour difficulties
Emotional difficulties
Social difficulties
(Conti –Ramsden, 2013. Egenrapportering: Strengths and Difficulties Questionnaire/SDQ)
Språkvansker og emosjonelle vansker
«Problems in understanding or producing language are
among the must frustrating and isolating handicap a
child can experience»
(Hulme & Snowling, 2009)
Hvorfor emosjonelle vansker?
Tristhet/depresjon eller angst som følge av å komme til kort faglig og
sosialt
Språkets rolle i å håndtere følelser. Vi deler tanker og bekymringer fra
tidlig alder.
«hvordan har du det?»
«er det noe du vil snakke om?»
Språket som støtte i selvregulering
Kronisk stress (misforståelser, ressurser/krav) kan gi depressive
symptomer
Om tristhet versus depresjon
Det motsatte av depresjon er ikke lykke eller glede, men VITALITET!
Ungdomsalder: preget av svingninger i humør, grubling og relativt
sterke følelser
Depresjon er mer enn tilfeller av tristhet og svingninger: personen er
mer flat, gjennomgående trist og har en følelse av håpløshet
OBS 1: når stemningsleie er vedvarende og tydelig redusert
OBS 2: tap av glede og interesser
OBS 3: søvn, appetitt, egenomsorg
Case: emosjonelle vansker
Case: emosjonelle vansker: tiltak
Borte fra skolen i flere måneder, gradvis tilbakeføring (omsorg i denne
perioden)
Avtale om å ikke delta på prøver, gradvis ta frem bøker igjen (dempe
alle typer stress og press)
Samtaler med psykolog ved BUP (samtaler over tid. Kan også være
person med god relasjon til eleven)
Åpenhet (familie, venner, skole)
Trygghet vs eksponering
Nytt skolevalg med tettere oppfølging (praktisk linjevalg)
Skolen informeres godt og tilbys veiledning
Felles forståelse hos alle involverte parter (inkludert eleven selv!)
Familien bestemmer seg for å tilbringe mer tid sammen
Hun setter av mer tid til lystbetont hobby (sang og musikk)
Jobbe med det som er vanskelig, velge sine kamper og oppsøke det meningsfulle!
Sosiale vansker
«Venner er viktig…» (gutt, 10 år, med språkvansker)
… gir støtte og kunnskap så vel som å beskytte mot livets utfordringer.
Det har vedvarende virkninger på selvtillit og velvære. Med venner
øver man på både praktiske og sosiale ferdigheter. Barn og unge uten
venner er mer utsatt for ensomhet og stress…
… betydningen av glede
SSV og sosiale vansker
“Some children with hidden language
problems – especially those affecting
comprehension – can get missed unless
formal language testing is used. A key
point here is that a language problem
may not always look like a language
problem: an underlying
comprehension impairment can
present as poor academic attainment,
impaired social interaction, or
behavioural difficulties.”.
(Bishop, 2014)
Sosiale vansker
Peer relationships
«Experiencing difficulties with peer relationships in childhood means
that many children enter adolescence less equipped in the skills
needed for this area of life»
(Mok, P.2014)
Risikofaktorer:
1. Pragmatiske vansker
2. Emosjonelle vansker
3. Reseptive vansker
Beskyttende faktorer:
1. Prososial atferd
2. Gode pragmatiske ferdigheter
3. Lite emosjonelle vansker
Det er ikke alltid man har så lyst til å endre seg…
Hva er SCIP?
Materiellet vektlegger en kombinasjon av språklige,
kommunikative og sosiale tiltak
- utviklet for barn i alderen 6-11 år med pragmatiske språkvansker
Består av:
Et teoretisk rammeverk
En testprosedyre
En metode for å kartlegge barns individuelle behov for hjelp
Et sett av praktiske aktiviteter for å gjennomføre behandlingen
Å jobbe med sosiale ferdigheter:
The Social Communication Intervention Program (Adams,C.)
Modellering
«sabotering»
(planlagt)
Rollespill
Bytte roller i å
sabotere
Bytte roller
Tips i arbeidet med sosiale og kommunikative ferdigheter
Første økt: Få hjelp av nærpersoner til å prioritere områder det bør
jobbes med.
Lag en prioritert liste på 5 punkter
Vær tydelig på hva dere skal jobbe med denne økta:
«I dag skal vi jobbe med å finne ut av når vi har forstått og når vi ikke har
forstått»
Øve eksplisitt på dette
Oppsummere etter timen hva eleven har lært
(SCIP manual, Adams,C.)
Tips til å jobbe med språklige og kommunikative ferdigheter
Neste økt:
«Hva gjør jeg når jeg ikke har forstått?»
Fokus på STRATEGIER:
Lære å be om hjelp…
Lære å si «kan du si det saktere»…
Lære å si «kan du si det igjen»…
Lære hvordan man kan finne ut av ting selv…
Og hva er egentlig å finne ut av til forskjell fra å gjette..?
Det kan bli tema til neste økt…
Case: sosiale vansker
Case: sosiale vansker: tiltak
Felles forståelse! Her har reseptive vansker i stor grad gått under
radaren hva gjelder tilrettelegging i klasserommet
SCIP:
1) Språklige ferdigheter: vokabular og ordkunnskap, narrativer: nye og
personlige historier, forståelse i samtaler via lytteferdigheter, økt
bevissthet rundt egen forståelse
2) Pragmatikk: økt forståelse for rollen til den som snakker og den som
lytter, turtaking og gjensidighet, vise forståelse for hva som er passe
mye informasjon, vise forståelse for temaskifter
3) Sosial forståelse og tolkning: å forstå non-verbale «cues», bygge og
utvide vokabular for emosjoner, forstå andres intensjoner og
betydningen av interesser i vennskap.
Behavior difficulties
ADHD
Felles med språkvansker: svakt arbeidsminne (verre hos SSV), svake
skoleprestasjoner, svak evne til selv-regulering, svakere «verbal styring»
av atferden samt pragmatiske vansker (diskurs) pga impulsivitet.
Atferdsvansker
Kanskje er ikke SSV eneste årsak, men en sterk bidragsyter til
forstyrrende atferd. Problemer med atferden på skolen/i læringssammenheng står nok for en stor del av denne sammenhengen.
Lovbrytende atferd (se: risikofaktorer: svake skoleferdigheter)
Behavior difficulties
Barn/unge som viser symptomer på adhd eller atferdsvansker, kan ha
en uoppdaget språkvanske. Disse er i en risiko for å bli misforstått
som:
- å ha lav intelligens
- å være uoppmerksomme
- å være lite samarbeidsvillige
- å være uærlige, respektløse og saboterende
Dette fører ofte til stress, frustrasjon og følelse av skyld.
OBS: betydningen av kunnskap hos voksne!
(Hollo,A., et al, 2014)
Case: atferdsvansker
Case: atferdsvansker: tiltak
Ny skole
Felles forståelse for alle involverte (kurs for lærere på skolen, åpenhet
overfor medelever)
Tett spesialpedagogisk oppfølging (rettet mot språklige ferdigheter)
Ro/ bedre læringsmiljø
Utbrudd går ned som konsekvens av dette: når det skjer møtes dette
på EN bestemt måte (følge inn, eget rom, samtale i etterkant)
Kompenserende hjelpemidler i form av IKT
Samtaler med helsesøster
God informasjon til foreldre har redusert «bekymringstrykket» hjemme
Har fått en venn!
Litteratur
Litteratur
Adams, C., Lockton, E., Freed, J., Gaile, J., Earl, G., McBean, K., Nash, M., Green, J., Vail,
A., Law, J. (2012). The Social Communication Intervention Project: a randomized controlled
trial of the effectiveness of speech and language therapy for schoole-aged children who
have pragmatic and social communication problems with or without autism spectrum
disorder. International Journal of Language and Communication Disorders.
Beichtmann, J. & Brownlie E. (2014). Language Disorders in Children and Adolescents.
Hogrefe.
Conti-Ramsden, G., Mok, P.L.H., Pickles, A., Durkin, K. (2013). Adolescents with a history
of specific language impairment (SLI): Strengths and Difficulties in social, emotional and
behavioral functioning. Research in Developmental Disabilities.
Hollo, A., Wehby, J.H., Oliver, R.M. (2014). Unidentified Language Deficits in Children with
Emotionak and Behavioral Disorders: A Meta-analysis. Counsil for Exceptional children.
Mok, P.L., Pickles, A., Durkin, K., Conti-Ramsden, G. (2014). Longitudinal trajectories of
peer relations in children with specific language impairment. Journal of child Psychology
and Psychiatri.
St Clair M.C., Pickles, A., Durkin, D., Conti-Ramsdan, G. (2011). A longitudinal study of
behavioral, emotional and social development in individuals with a history of specific
language impairment. Journal of Communication Disorders
Yew, S.G.K., O’Kearney, R. (2013). Emotional and behavioral outcomes later in childhood
and adolescence for children with spesific language impairments: meta-analysis of
controlled prospective studies. Journal of Psychology and Psychiatri.