Hverdagsrehabilitering Den internasjonale sykepleiedagen 2015
VIDEOKOMMUNIKASJON I HVERDAGSREHABILITERING Ralf Kirchhoff & Helen Berg Den internasjonale sykepleiedagen 2015 Bakgrunn I 2014 var det 381 953 eldre i Norge, dvs. personer som er 67 år eller eldre (SSB, 2014). Andelen eldre er voksende i befolkningen, og vil i overskuelig fremtid utgjøre den delen av befolkningen som vil ha de største behovene for kommunale tjenester. Oppsummert forskning tyder på at tradisjonell sykehusbehandling, særlig i gruppen over 80 år, har relativ liten helseeffekt (Kleinpell, Fletcher, & Jennings, 2008). Høy levealder i seg selv medfører uunngåelige former for plager for eldre, særlig muskelsvekkelse (Tor Inge Romøren, 2001). Spørsmålet blir hva som best kan påvirke helse og funksjon i den såkalte fjerde alder (Tor I. Romøren, 2001), slik at «skrøpelige eldre» klarer å opprettholde sentrale funksjoner i det lengste, og uten at pleiepersonell behøver å overta disse funksjonene for dem. En del av svaret ligger i assistert styrketrening, det vil her si opptrening eller trening under kyndig veiledning. Slik trening gir økt muskelstyrke og muskulær utholdenhet og dermed bedret evne til å utføre dagliglivets aktiviteter i sen alderdom (Tuntland & Ness, 2014). Videokommunikasjon i hverdagsrehabilitering Nyere politiske styringssignaler sett opp mot primærhelsetjenestenes utfordringer og løsninger Meld.St. 26 (2014 – 2015) Fremtidens primærhelsetjeneste – nærhet og helhet «Implementering av velferdsteknologi, telemedisin og nye teknologiske løsninger for informasjon og kommunikasjon gir brukerne nye muligheter. Dagens og morgendagens pasienter har god tilgang på informasjon og medisinsk kunnskap gjennom internett.» s. 46 «Flere brukerundersøkelser viser særlig svikt i tilbud knyttet til aktiv omsorg som aktivitetstilbud og mulighet for fysisk aktivitet.» s. 63 «En stor og økende gruppe med rehabiliteringsbehov er eldre med sammensatte sykdommer og tilstander som ofte opplever funksjonstap av ulike årsaker. Denne gruppen har behov både for en forebyggende innsats og for en strukturert rehabiliteringsinnsats etter episoder med funksjonstap.» s. 108 Videokommunikasjon i hverdagsrehabilitering Hverdagsrehabilitering Kunnskap om sammenhengen mellom hva som isolert sett har best effekt for eldre sin helse i alderdommen, har i mange land resultert i økt fokus på «hverdagsrehabilitering» (norsk), «hemrehabilitering» (Månsson, 2007), og som i engelskspråklige land ofte blir omtalt som «reablement» (Glendinning & Newbronner, 2008), «active service model», «everyday rehablitation», eller «restorative home support» (Gaugler, Zarit, & Pearlin, 2003). Det begrepsmessige skillet mellom hverdagsrehabilitering og andre former for tradisjonell rehabilitering kan være vanskelig å trekke. Begrepet brukes ikke entydig og har lett for å gli over i tradisjonell rehabilitering. Ideelt sett skal hverdagsrehabilitering støtte oppunder eldre sine egne ressurser og deltakelse i hverdagssituasjoner, istedenfor at pleiere overtar funksjoner for den eldre. Ifølge svensk forskning kan hverdagsrehabilitering dreie seg like mye om å utvikle og gjenvinne funksjon og aktiviteter etter utskrivning fra et sykehus som å vedlikeholde eller forebygge reduksjon av funksjon (Månsson, 2007). Det «nye» med hverdagshabilitering er at det innebærer ofte stor grad av tverrprofesjonelt samarbeid, eksempelvis mellom ergo- og fysioterapeuter og pleiepersonalet i en kommune. Denne type tverrfaglig samarbeid er ofte forankret i hjemmetjenesten, og med felles tankesett om å fremme mestring i hverdagen. Videokommunikasjon i hverdagsrehabilitering Videokonferanse + hverdagsrehabilitering = telehverdagsrehabilitering Def.: Med telehverdagsrehabilitering menes den relativ intensive og kortvarige behandlingsmetoden som brukes for å støtte oppunder eldres ressurser i eget hjem, istedenfor at pleiere overtar funksjoner for den eldre. Telehverdagsrehabilitering rommer også teknologien som anvendes for å nå brukere på avstand, f.eks. ved hjelp av videokonferanseutstyr som forbinder bruker (e) og behandler(e) via en sikker internettilkobling. Videokommunikasjon i hverdagsrehabilitering Litteraturstudie Vår litteraturstudie tar utgangspunkt i forskning der man har gjort seg ulike erfaringer med såkalt «telerehabilitering» eller «telemedisin». Telerehabilitering kan innbefatte teknologi og metoder som kan brukes for å understøtte, intervenere eller legge til rette for hverdagsrehabilitering i primærhelsetjenesten (G. Demiris, C. L. Shigaki, & L. H. Schopp, 2005). Videokommunikasjon som verktøy er lite utprøvd i vår region (Møre og Romsdal), og det er ønskelig å bygge kompetanse på dette feltet. Kunnskapen fra vår studie skal brukes til å forberede og gjennomføre en pilot der hverdagsrehabilitering kan understøttes av videokommunikasjon (heretter VK). Vi er særlig interessert i å finne ut hvordan denne typen behandlingsopplegg i kombinasjon med VK blir tatt imot av brukere, helsepersonell og organisasjoner der dette er blitt implementert. Videokommunikasjon i hverdagsrehabilitering Funn 1 Vår litteraturstudie viser at eldre brukere (≥ 67 år) i hovedsak er tilfredse med hjemmebaserte helsetjenester og der VK-teknologi er blitt anvendt. Slik sett kan TR være et alternativ eller supplement til tradisjonell rehabilitering (Boström, Kjellström, & Björklund, 2013; Kairy, Lehoux, Vincent, & Visintin, 2009; Langberg, Lindahl, Kidholm, & Dinesen, 2014; Magnusson & Hanson, 2012; van den Berg et al., 2012; Vedel, Akhlaghpour, Vaghefi, Bergman, & Lapointe, 2013). Videokommunikasjon i hverdagsrehabilitering Funn 2 Hovedvekten av forskningen vi fant er basert på studier fra USA. På grunn av ulikheter mellom land, blant annet når det gjelder forskjeller mellom nasjonale kulturer (Hofstede & Hofstede, 2005), forskjeller i lovverk når det gjelder finansiering av telerehabiliteringstjenester (Calouro, Mei, & Gutierrez, 2014; Palsbo, 2004), ulik organisering av primærhelsetjenesten i ulike land (Krasnik & Paulsen, 2009), bør man være noe kritisk til hvorvidt denne kunnskapen er relevant og overførbar til en norsk primærhelsetjenestekontekst. Selv om vi fant relativt få dokumenterte studier om TR-forsøk rettet mot eldre i Norden og Norge, så viser de studier som finnes relativ stor tilfredshet blant eldre brukere (Boström et al., 2013; Langberg et al., 2014; Linander & Asones, 2014; Magnusson & Hanson, 2012). Videokommunikasjon i hverdagsrehabilitering Funn 3 For å lykkes med denne typen behandlingsopplegg, sett fra et brukerperspektiv, blir det i litteraturen påpekt nødvendigheten med brukeropplæring (Vedel et al., 2013), at utstyret er lett å betjene, og at lyd, kontrast og oppløsning på skjerm er tilpasset den eldre bruker sine behov (Sanford et al., 2007). Når det gjelder det siste så gir forskningen ingen konkrete anbefalinger når det gjelder krav til VK-utstyr, internetthastigheter o.l., Dette kan sees i sammenheng med at denne typen teknologi endres svært raskt og at mangfoldet når det gjelder type utstyr, oppsett, konfigurasjoner o.l. er relativt variert og omfattende (ibid.). Videokommunikasjon i hverdagsrehabilitering Funn 4 Oppsummert forskning viser at helsepersonell er relativt tilfredse med denne typen helsetjenester (Kairy, Lehoux, Vincent, & Visintin, 2009; Langberg, Lindahl, Kidholm, & Dinesen, 2014). Også her vil det være behov for at nødvendig opplæring gis, før virksomheten etablerer slike tjenester (Demiris, Shigaki, & Schopp, 2005). Fra et arbeidsgiverperspektiv bør man ta høyde for at ikke alle i starten vil være positive til denne typen tjenester. I forskningen tilskrives denne skepsisen blant annet at endringen kan innebære en omlegging av arbeidsflyten, endring av hvordan arbeidet organiseres, frykt for at relasjonen og tillitten mellom bruker og behandler svekkes, og opplevelsen av økt arbeidsbelastning (Magnusson & Hanson, 2012; van den Berg, Schumann, Kraft, & Hoffmann, 2012). Videokommunikasjon i hverdagsrehabilitering Funn 5 Det paradoksale er at eldre brukere svært sjeldent opplever svekkelse av tillit som et reelt problem (Magnusson & Hanson, 2012; van den Berg et al., 2012). Mer betydningsfull for bruker- og behandlerrelasjonen synes å være at den eldre bruker har fast og/eller samme behandler over tid, og ikke hvorvidt møtet er fysisk eller på avstand via VK (van den Berg et al., 2012). Videokommunikasjon i hverdagsrehabilitering Telerehabilitering i praksis Videokommunikasjon i hverdagsrehabilitering
© Copyright 2024