1. No category

Byrådssak
18/16
Sandviksbodene 78 B. Fredningsforslag til andre gangs høring
UHSA
ESARK-03-201500990-371
Hva saken gjelder:
Saken gjelder andre gangs høring av forslag til fredning av Sandviksbodene 78 B (Holmefjordboden) med
hjemmel i kulturminneloven § 15 jf. § 22, jf. brev 10. desember 2015 fra Hordaland fylkeskommune.
Høringsfrist
Fylkeskommunen har bedt om at saken fremmes for behandling av bystyret så snart som råd, og ikke
senere enn 4 måneder etter at saken er mottatt.
Tidligere behandling
Det ble opprinnelig meldt oppstart fredningssak i 2001. Det ble vedtatt midlertidig fredning i 2006.
Fredningsforslag ble sendt på første gangs høring til partene i saken og lagt ut til offentlig ettersyn 8.
oktober 2015. Fylkeskommunen opplyser at det kom inn tre høringsuttalelser:
 Bergen kommune ved byrådet har gitt følgende svar:
«De gjenværende sjøbodene i Sandviken har svært høy kulturminneverdi. Bergen kommune er positiv
til forslaget til vedtak om fredning av Sandviksboder 78 B (bygningsnr 139327241) i henhold til
kulturminnelovens § 15. Bergen kommune anbefaler at fredningsbestemmelsens § 5 justeres noe for å
gjenspeile betydningen av bygningen som historisk dokumentasjon over 200 års bruk.».
 Fylkesutvalget i Hordaland fylkeskommune har gjort følgende enstemmig vedtak:
«Fylkesutvalet sluttar seg til fredingsforslaget for Sandviksbodene 78 B. Fredinga vil gi eit varig vern
til ein av dei største og mest autentiske av dei bergenske sjøbodane.»
 Eieren av bygningen har uttalt «Vi har ingen innvendinger mot fredningen og mener, i likhet med
HFK, at boden har stor kulturhistorisk, industrihistorisk og historiefortellende verdi.».
På bakgrunn av innspillet fra Bergen kommune foreslår fylkeskommunen en mindre endring i punkt 5 i
fredningsbestemmelsene, slik at det lyder:
«Tilbakeføring til opphavleg eller tidlegare utsjånad og/eller konstruksjonar kan tillatast i særlege
tilfelle så framt tiltaket ikkje strir mot formålet med fredinga, kan gjerast på eit sikkert, dokumentert
grunnlag og etter dispensasjon frå kulturminnestyresmaktene.»
Utover dette finner fylkeskommunen at høringsuttalelsene ikke gir grunn til ytterligere endringer i
fredningsforslaget.
Det følger av kulturminnelova § 22 nr. 3 at: «Før vedtak om fredning treffes, skal forslaget forelegges
kommunestyret. Det kan settes en frist for kommunestyrets uttalelse.». Dette er bakgrunnen for at saken
blir lagt fram for bystyret etter at ordinær høring er gjennomført. Bystyrets behandling vil inngå i
fylkeskommunens saksforberedelser, før saken blir oversendt Riksantikvaren, som tar stilling til
fredningsspørsmålet og fatter det endelige vedtaket etter kulturminneloven.
1
Fredningsforslaget
Forslag til fredningsvedtak er som følger:
«Med heimel i lov om kulturminne (kml) av 9. juni 1978 nr. 50 § 15 jf. § 22, fredar Riksantikvaren
Sandviksbodene 78 B (Holmefjordboden), gbnr. 168/376 i Bergen kommune.»
Fredningsforslaget omfatter følgende bygning: Sandviksbodene 78 B (Holmefjordboden), bygningsnr.
139327241 (Askeladden-ID 119380-1). Fredningen omfatter eksteriøret og interiøret til bygningen og
inkluderer hovedelement som planløsning, materialbruk og overflatebehandling og detaljer som vindu,
dører, gerikter, listverk, ildsted og fast inventar.
Formålet med fredningen er å bevare Sandviksbodene 78 B som et bygningshistorisk, arkitektonisk og
kulturhistorisk viktig eksempel på en bergensk sjøbod, bygd i begynnelse av 1800-talet og preget av flere
ombygginger gjennom 200 års bruk som tørrfiskbod. Fredning av eksteriøret til bygningen skal sikre
arkitekturen. Både hovedstrukturen i det arkitektoniske utrykket og detaljeringen, så som fasadeløsning,
opprinnelige/eldre vindu og dører, materialbruk og overflater, skal opprettholdes. Formålet er videre å
bevare rominndeling, bygningsdeler og overflater i de delene av interiøret som er kulturhistorisk
interessante. Fast inventar skal bevares som en integrert del av interiøret.
Byantikvaren
Byantikvaren uttaler i sitt fagnotat til første gangs høring at Sandviksboder 78 B er et svært viktig
kulturminne i Bergen som klart har både lokal, nasjonal og internasjonal verdi. Byantikvaren er derfor
svært positive til at fredningssaken etter mange år nå går mot et endelig vedtak som kan sikre
forutsigbarhet og klare skriftlige bestemmelser for boden. Utdrag av Byantikvarens fagnotat er tatt inn i
saksutredningen nedenfor.
Byrådet
Byrådet viser til at kommunen i tidligere prosesser har vist sin støtte til fredning av Sandviksboder 78 B.
Byrådet ser positivt på at fylkeskommunen har bearbeidet fredningsforslaget i samsvar med Bergen
kommunes merknad i høringsuttalelse til førte gangs høring. Det anses som positivt at fredningen nå får
en varig form som gir grunnlag for fortsatt aktivitet og vern gjennom bruk. Byrådet anbefaler at bystyret
avgir høringssvar i samsvar med byrådets innstilling nedenfor.
Det meddeles for øvrig at siden byråden for byutvikling var fylkesdirektør for Kultur- og
idrettsavdelingen i Fylkeskommunen da denne utformet fredningsforslaget, fremmes saken av byrådsleder
og settebyråd, jf. habilitetsreglene i kommuneloven § 40 nr. 3 bokstav b.
Begrunnelse for fremleggelse for bystyret:
I henhold til kulturminneloven § 22 nr. 3 skal forslag om fredning forelegges kommunestyret før endelig
vedtak om fredning kan fattes.
Byrådet innstiller til bystyret å fatte følgende vedtak:
Bystyret i Bergen kommune er positiv til forslaget til vedtak om fredning av Sandviksboder 78 B
(bygningsnr 139327241).
Dato:
12. januar 2016
Dette dokumentet er godkjent elektronisk.
Harald Schjelderup
byrådsleder
Julie Andersland
settebyråd for byråd for byutvikling
2
Vedlegg:
Høringsbrev 10.12.2015 fra Hordaland fylkeskommune
Fredningsforslag
Kulturminnedokumentasjon
Høringsuttalelse Fylkesutvalget
Høringsuttalelse Bergen kommune
Høringsuttalelse eier
Fagnotat fra Byantikvaren
3
Saksutredning:
Av Byantikvarens fagnotat framgår det bl.a.:
Sandviken ble etablert som stapelhavn, eller avlastningshavn, på 1600-tallet, da områdene rundt Vågen
ikke lenger hadde plass til den store handels- og sjøfartsvirksomheten. I tillegg til sjøbodene, som var
store og funksjonelle lagerbygninger, hadde aktivitetene store ringvirkninger i området i form av
verdiskaping og boligutbygging. Både reperbaner og annen relevant småindustri vokste raskt frem for å
betjene havnevirksomheten. I tillegg var det aktiv mølledrift i området fra tidligere. Garmannfamilien
eide det meste av Sandviken og bygslet vekk tomter til både sjøboder og bolighus. Man var opptatt av
ikke å ta dyrkbar mark, og dette var en av grunnene til at boligbyggingen ble konsentrert i tette små
grender i umiddelbar nærhet til havnevirksomheten. «Strandens grend» ligger like bak
Holmefjordsboden, bare avgrenset av den gamle Trondhjemske postvei, Sandviksveien. Grenden, den
gamle ferdselsveien og sjøbodene nedenfor, representerer et viktig samlet kulturmiljø. Grendene i
Sandviken har i dag svært høy verneverdi. I tillegg til grendene med boliger for småkårsfolk, var det også
en relativt høy tetthet av de bergenske lystgårdene i Sandviken fra midten av 1700-tallet. I en rekke av
sjøbodene som er bevart, ser vi også spor etter dekorerte og forseggjorte rom som ble brukt av eierne i en
forlengelse av denne lystgårdstradisjonen. Samlet sett er store kulturminneverdier i Sandviken fremdeles
synlige og viktige element i kulturmiljøet.
Det var opp mot 800 sjøboder bygget i Bergen fra 1600-tallet og fremover til ca1900, hvorav drøyt 200
var i Sandviken. I tillegg til de knapt seksti opprinnelige lagerbygninger på Bryggen, er omtrent femti
boder bevart, de fleste mer eller mindre ombygget. Sandviksboder 78b er blant de mest autentiske
gjenværende sjøbodene i Sandviken.
Sandviksboder 78b ble oppført av kjøpmann Johan Ernst Mowinckel i, eller like før, 1804. Boden ligger
med langsiden mot sjøen, har en rektangulær form i tre etasjer, med noen senere skuter/tilbygg. Sjøboden
er bygget med en kombinasjon av stolpeverk og laftekasser, mens de seneste tilbyggene har en enkel
stenderverkskonstruksjon. Boden er kledd med hvitmalt panel, har rødmalte lasteluker og empirevinduer,
og et valmtak med røde teglpanner. Mens sjøboden har noen innvendige endringer, er trolig eksteriørets
hovedfasader lite endret siste 150 år.
Det ble meldt oppstart fredningssak i 2001. En rammetillatelse gitt tidlig på 2000-tallet åpnet for
ombygging til kontorvirksomhet. Forslaget var utviklet i samråd med Hordaland fylkeskommune som
kulturminnemyndighet. Ombyggingsprosjektet ble ikke gjennomført av eier og boden fremstår i dag som
en av svært få sjøboder som er intakte, preget av flere århundrers bruk og gradvise tilpasninger til bruken.
Fra boden var ny i ca 1804 ble den brukt til lagring av både import- og eksportvarer, blant annet tørrfisk,
og det var også det siste stedet i Bergen tørrfisk ble «vraket», dvs sortert etter kvalitet. Et gammelt
statusyrke i Bergens handel, som nå smått videreføres som tradisjonshåndverk. Dette har gitt akkurat
denne boden en ytterligere verdi. Da boden gikk ut av bruk i 2002, var det etter 200 år med
sammenhengende bruk som sjøbod for tørrfisk.
Byantikvaren vedtok en midlertidig fredning av Sandviksboder 78b i 2006. (BKSAK 200608452-1). Det
var da besluttet ikke å gjennomføre den omsøkte ombyggingen, og den midlertidige fredningen var kun
en oppfølging av oppstarten meldt fem år tidligere, for å sikre ryddige juridiske forhold i påvente av
ordinær fredningssak. I løpet av 2000-tallet er boden løftet opp på et meget godt vedlikeholdsnivå og er
delvis utleid til ulike virksomheter. Eier har satt strenge krav til bruk og ivaretakelse av bygningen, helt i
tråd med de kulturminnefaglige råd som er gitt fra Fylkeskonservatoren og Byantikvaren.
4