1. No category

NordMod 2030:
Et nytt kapittel?
Østfoldkonferansen 2016
14. januar 2016
Jon M. Hippe, Fafo
FOTO: Sverre A. Børretzen / Aktuell / Scanpix
Historien
Triangelmodellen
Konfliktpartnerskapet
FOTO: Svend Gjørling/Scanpix Denmark
1990–2015:
FOTO::Colourbox
Ståstedsanalyse
Norden 1990: Utgangspunktet
På 25 år ble Norden endret
Og, gikk fra krise til krise
3 millioner flere
30 000 000
25 000 000
20 000 000
15 000 000
10 000 000
Sweden
Norway
Iceland
Finland
Denmark
5 000 000
0
Kilde: Nordisk statistikkbank
3-4 doblet innvandrerbefolkning
3 500 000
3 000 000
2 500 000
2 000 000
1 500 000
1 000 000
500 000
0
1990*
Island
Norge
2014*
Finland
Sverige
Danmark
Kilde: De nasjonale statistikkbankene
Sterk vekst i arbeidsinnvandring
(nye registrerte bosatte fra EU 10 og antall bosatte EU 10)
Kilde: Nordisk statistikk
Eldrebølgen startet
1 million flere over 65 år
25%
20%
15%
1990
10%
2013
5%
0%
Finland Danmark Island*
Sverige
Norge
Norden
totalt
Kilde: Nordisk statistikk
Folk bor i by – og urbaniseringen fortsetter
Forholdet mellom tettstedsbefolkning og spredt bosatt befolkning i Norge
1845-2011.
©Geir Thorsnæs , Store Norske Leksikon
Klimaendringene slo til
1990-2014: Fra krise til krise
1990-2014: Fra krise til krise
25 år med store svingninger
1990-1994:
Kriser i hele Norden - sterkt fall i sysselsettingen, rekordhøy ledighet
Samlet nordisk sysselsettingsgrad 1990  2014
78
77
76
75
74
73
72
71
70
-7
1990–94: Nordiske kriser
Arbeidsledighet 1990–1993/94
18
16
14
12
10
8
6
4
2
0
Sweden
Iceland
Finland
1990
Germany
Norway
1993/94
United Denmark
Kingdom
Bank- og boligkrakk
…valutauro
...rekordhøy ledighet
...budsjettunderskudd
...statsgjeld
... SAF «exit»
...EU-søknader
1994–2001: Reformer, oppsving
og sosialdemokratisk comeback
Reformer i alle pilarene
…devalueringer
…økonomisk politikk
...skattesystemet
...lønnskoordinering
...produktmarked (EU)
...pensjon
…utdanning
…aktivering
…familie
2001–2008: Svingninger, sentrum-høyre,
finansbobler og arbeidsinnvandring
Foto: Næss, Anne Elisabeth / SCANPIX
Til topps på rankinger
… ikke systemskift, men:
… skatteletter
… valgfrihet
… A-kasse-reformer
… velferdsfrys (Sverige)
… «hardere i klypa»
… Laval-kvartetten
2008–2014: Finans- og eurokrisen
10
5
0
-5
Samlet vekst i brutto
nasjonalprodukt 2008–2013
Arbeidsledighet 2008–2013
9
8
7
6
5
4
3
2
1
0
Sverige
Island
Finland Tyskland
2008
Norge
2013
Ulike nordiske kriseforløp
Solide offentlige finanser  handlingsrom
Pengepolitisk drahjelp (S, N, ISL)
På Merkels side i EU’s krisepolitikk
UK
Danmark
2014  ?: Oljeprisfall og flyktningstrømmer
Kilde: www.norcap.no
Foto: Ole Jensen, Demotix/NTB Scanpix
Norden 1990 – 2015
fra krise til krise
•
•
•
•
Norden har klart å omstille seg
i møte med kriser og
globalisering
I stor grad basert på
revitalisering av sentrale
modellkjennetegn – koordinert
lønnsdannelse
Institusjoner i arbeidsliv og
velferd er reformert
Resultater – «forspranget» i
stor grad intakt
The Nordic countries
The next supermodel
Politicians from both right and left
could learn from the Nordic countries
1990–2014:
FOTO::Colourbox
Kritiske utviklingstrekk
Fagorganisering og avtalesystem
• Høyest fagorganisering i verden, men
markant nedgang siden 1995
• Særlig blant de som trenger det mest –
2 av 3 uorganiserte i privat sektor i NO
• Rammer i hovedsak LO-forbund,
stabilitet blant høyutdannete
• Sammensatte årsaker
 Strukturendringer & arbeidsmigrasjon
 Fall i aldersgruppene 30-50 + unge
 A-kassereformer
Det lokale tillitsvalgtapparatet svekkes
Synkende avtaledekning i privat sektor
Kollektivavtaledekning i privat sektor 1995–2010
100
90
80
• Synkende nasjonal avtaledekning i
utvidet europeisk arbeidsmarked
• Lavest dekning i DK & NO…
70
60
• Lavlønnskonkurranse, outsourcing
og tilpasning utenfor avtalene
50
40
30
• Kollektivt handlingsproblem for AG
20
10
0
Island
Finland
Midt 1990 (1995/98)
Kilde: Nergaard 2014
Sverige
Danmark
Norge
Seneste (rundt 2010)
 Rokker ved maktforholdene
 Lokalt partssamarbeid forvitrer
 Samordningsevne & legitimitet?
Arbeidsmarkedet
90
Sysselsettingsrater 1990-2013 (15-64 år)
• Europas høyeste sysselsettingsnivå i
årsverk – men nedgang siden 2000
80
70
60
• Økt nordisk ledighet (ca 7%) - høyere enn
i UK og Tyskland etter krisen
50
40
30
• Inkluderings & aktiveringspolitikken har
gitt blandete resultater
20
10
0
Germany
UK
1990
Finland Denmark Sweden Norway Iceland
1993/94
2001
2008
2013
• Unge, innvandrere og lavt utdannete er
overrepresentert blant ledige & inaktive
Økt oppsplitting og dualisering
Midlertidig arbeid
20
• Fra industri til tjenester – jobbvekst i topp og bunn
15
1995/97
10
2001
2007/8
5
2013
• Høyest jobbkvalitet og arbeidsintensitet i Europa –
dårligere vilkår for en del grupper, mest i Sverige
0
Kilde: OECD
• Økt fleksibilitet og atypisk arbeid – outsourcing,
innleie, korttid og tidsbegrenset arbeid
Arbeidsinnvandring
70000
• Forsterket av arbeidsmigrasjon & lavlønnskonkurranse
60000
50000
40000
Økte lønnsforskjeller, jobbkonkurranse & todeling
Svekket produktivitetsvekst særlig i DK & NO
30000
20000
10000
0
Norge
Danmark
Sverige
Finland
Island
Kilde: Nordisk statistikk
Omlegging av den nordiske velferdsmodellen
•
•
•
•
Er velferdsstaten intakt?
Virker aktiverings- og arbeidslinjen?
Lavinntekstutfordring
Organisering av velferdsstatens tjenester
FOTO::Colourbox
Mot 2030
Hva vil man videreføre?
Hva nå?
• Vekstmodell
•
Teknologi og klimaendrinmg
• Arbeidsmarked
FOTO: Sverre A. Børretzen / Aktuell / Scanpix
•
•
Sysselsetting og lavlønn
Endring, læring og innovasjon
• Velferdsstatens virkemidler
•
Kvalifisering, intergering, livslang
læring
Kilde SSB
FOTO::Colourbox
Mot 2030
Takk for meg og
lykke til