1. No category

OSLO TINGRETT
DOM
Avsagt:
05.02.2016 i Oslo tingrett,
Saksnr.:
15-059596TVt-OTtR/08
Dommer:
Tingrettsdommer
Saken
gjelder:
Hallvard G. Johnsen
Forkjøpsrett til fast eiendom
Gunvor B. Lunden
Svein H. Lunden
Svein-Olav Gulliksen Barhellestøl
Helge Rønjom
Jan Ove Bakka
Torkild Bergstuen
Advokat
Advokat
Advokat
Advokat
Advokat
Advokat
Olav
Olav
Olav
Olav
Olav
Olav
Felland
Felland
Felland
Felland
Felland
Felland
mot
Staten v/Forsva rsdepartementet
Regjeringsadvokaten
v/regjeringsadvokat Fred rik Sejersted
Tinn kommune
Kommuneadvokaten i Kongsberg
v/advokat Heidi Marhaug Sauar
lngen begrensninger i adgangen til offentlig gjengivelse
Det ble avsagt slik
dom:
elder krav om fastsettelse av forkjøpsrett til tre eiendommer, gff. 127 bnr.29, gnr
121bnr.78 og gnr. 128 bnr. 107 på til sammen 814 dekar på Gaustatoppen i Tinn
Saken
gf
kommune, som staten har hjemmelen til. Arealet dekker de siste 2AA høydemeterne på
toppen av fiellet. Da staten kjøpte eiendommene i 1955, forbeholdt grunneierne seg
t'orkjøpsrett.
Inne i f ellet har staten v/ Forsvarsdepartementet bygget en tunellbane som fører til
overflateinstallasjoner på fielltoppen.I20l4 solgte staten fiellanlegget med to bygninger til
Tinn kommune og ga kommunen en evigvarende vederlagsfri rett til å ha anlegget liggende
på eiendommen.
Saksøkerne er eiere av de eiendommene som
har forkjøpsrett
l.nmmrrnnn
i
sin
tid avsto arealet, og gjør gjeldende at de
til grunnarealet, og at den ble utløst ved overdragelsen av fiellanlegget til
nc nfohlnrintêñ
q\¡ hnrL'croffpn
nian niolrTon¡7o ql oot.ool.o*o
Lvu. Qfafpn
vusuvrr árvr
r4r\rsr\vrr¡v
óJvruv
il.l-o ho.
forkjøpsrett, ogat noen forkjøpsrett uansett ikke er utløst ved salget av fiellanlegget og
etableringen av bruksretten. Tinn kommune gjør også gjeldende at forkjøpsrett ikke er
utløst.
Sakens bakgrunn:
v/ Forsvarsdepartementet ervervet eiendommcn til ctablcring av ct anlcgg for
militær kommunikasjon (radiolink). Radiolinjestasjonen var en del av NATOs
infiastrukturprogranx, og anlegget ble bygget med tilskudd a.¡ lrlATO- midler.
Staten
Forsvarsdepartementet ar,talte med Norsk Hydro at Hydro skulle stå som byggherre for
anlegget av "securitygrunner", og Norsk Hydro fikk i oppdrag å erverve grunnen på vegene
av staten v/Forsvarsdepartementet. I hemmeligstemplet brev av 30.01 .54
fra
Forsvarsdepartementet v/ forsvarsråd Modalsli til generaldirektøren i Norsk Hydro
opplyses det at grunnervervet forutsettes gjennomført med all mulig diskresjon.
I brev av 28.07 .54 fra Norsk Hydro til høyesterettsadvokat Aasm. Landsverk vises det til
en henvendelse fra ham den 09.06.54. Hydro opplyser at man nå har avklart hvilke arealer
det er aktuelt å erverve. "Forholdet skulle. ....nå være så klart at man etter vår oppfatning
måtte kunne søke å komme til enighet med grunneierne ved forhandlinger. Skulle disse
forhandlinger ikke føre frem, får man som forutsatt holde skjønn." Hydro foreslo et
forhandlingsmøte i august, og ba opplyst om han representerte samtlige grunneiere.
Det er ikke dokumentert noe mer om dette, men i h.t. brev av 72.11.54 fra Norsk Hydro
"hadde eienclomsbestyrer Lange møte mecl eierne av Gaustatoppen clen 8. ds. Han
fikk
omsider deres prisforlangende ned til kr. 30.000,-, som var det beløp Forsvarsdepartementet kunne gå til som et maksimumsbeløp"...."Samtlige eiere ville også ha
forkjøpsrett, dersorn staten fin-ner å ville avhende arealet. De skulle ha rett til å kjøpe
-2
15-059596TVt-OTtR/08
tilbake for samme pris som de solgte for, men forkjøpsretten gjelder kun grunnarealet
Kjøpesummen skulle deles likt mellom de 4 eiere, altså med kr. 7.500,- på hver."
skriftlig avtale om eiendomsoverdragelsen. Eiendommene ble overskjøtet ved skjøter datert 31.08 og 07.09 samt
10.09.55. Skjøtene inneholder samme formuleringer, så retten gjengir bare det ene, Partene for tingretten har ikke kunnet finne noen
skjøtet fra Gunnuf H. Mæland av 31.08.55:
<Undertegnede, Gunnuf H. Mæland, Tinn, eier av Gausdal Sæterhavn gnr 128 bnr 57 av
skyld 34 øre, skjøter og overdrar til Staten v/Forsvarsdepartementet en del av sin ovennevnte eiendom som ved skylddelingsforretning av 6.12.54, tinglyst 2.2.55, fikk navnet
Gausta
IV, gnr 128 bnr 107 av skyld 0,02.
Ovennevnte eiendom, gnr.l28, bnr. 107, overdras for en kjøpesum av kr. 7.500,syvtusenfemhundrekroner - kontant mot tinglyst skjøte.
Selgeren forbeholder seg forkjøpsretten
til
den avstått eiendom, dersom Staten
v/Forsvarsdepartementet finner å ville avhende arealet. Hvis tilbakelevering blir aktuelt,
skal det leveres tilbake for samme pris som arealet ble solgt for. Forkjøpsretten gjelder kun
grunnarealet.>
Skyldelingsforretning ble holdt den 06.12.54
Det ble etablert atkomst til radiolinkstasjonen på toppen gjennom en tunellbane fra foten
av fiellet. Byggingen av tunellbanen ble påbegynt våren 1954. Forsvarsanlegget ble
ferdigstilt rundt 1960, og var i drift som forsvarsanlegg frem til midten av 1990tallet.
Tilgang til tunellbanen skjer gjennom Langefonntippen, også kalt <portalbygget> ved foten
av fiellet. Det går bilvei frem til portalbygget. Anlegget har to utganger på toppen, en ved
Tuddaltippen liggende pä I27129, og en i antennebygget som krysser grensen mellom
l2Il78 og 1281107.
Tunellbanen går som skinnegående bane ca. 850 meter horisontalt inn i fiellet fra
portalbygget. Deretter skifter man til en skinnegående, skråstilt vogn (hovedbanen), som
tar inntil 16 passasjerer ca. 650 høydemeter opp til anleggets avstigning. Fra denne
avstigningen kan passasjerene gå gjennom en 100 meter lang konidor sørover og ut av
fi
ellet ved Tuddaltippen.
Inne i fiellet, over avstigningen til tunellbanen, er det et maskinhus og ved siden av det en
fiellhall som har vært brukt til radioutstyr og arbeidsrom. Fra nevnte avstigning er det også
mulig å ta en heis, kalt <Kongeheisen), opp og inn i antennebygget. Dette transportmiddelet tar kun to sittende passasjerer pluss vognfører.
3
15-059596TVr-OTrR/08
Det er oppført et 64 meter høyt telekommunikasjonstårn/ antenneanlegg på toppen for sivil
kommunikasjon med tilhørende administrasjonsbygg liggende inntil antennebygget. Taket
pâ administrasjons-bygget er konstruert for â kunne brukes som helikopterdekk. Etter det
retten forstår ble bygget oppført rundt 1970 av Televerket. Tårnet og tilliggende bygg eies i
Åon øv
otr'NTnrLrinn
r rvr¡Lrrrrõ
ssó
Q. cnm
rÀ\vr
rvrrr
ar af calcl¿qñ
e^m
ciar
nc Àri{lar
cpnÀprincfqllocinnar
f-nr
bakkebaserte kringkastingssignaler (digitalt bakkenett og DAB- kringkasting). Selskapet
eies av 1'elenor, hvor staten er majoritetsaksjonær. Retten
til
å ha bygget og installasjon
liggende pä eiendommen ble t'ørst tinglyst i 2014.
Antennebygget består av en underetasje. en større mellometasje, og et antenneloft. Samlet
grunnflate på bygget er ca. 180 kvm. I byggets underetasje er det maskinrom for
Kongeheisen og en nødutgang, som er byggets eneste direkteadkomst til friluft utover
vinduer.
Utgangen ved Tuddalstippen ligger nedenfor antennebygget mot sør-øst. Utgangen ligger i
et ntr¡nnsshvss
nå 6O m2 i en skrånins/steinrøvs-"' Rvssets
J ÒÒ-'" t*et overdekket av stein- oo
J ÞÞ T*
-
går således i ett med steinrøysen den er bygget inn
nødaggregat i tillegg
til korridorinngangen.
i. I bygget er det et traforom,
et rom
til
På byggets forside er det en dobbeltdør og en
enkeltdør ut i triluft.
Mellom utgangen på Tuddalstippen og antennebygget ligger Gaustatoppen Turisthytte.
Hytta eies av Telemark Turistforening. Opprinnelig h¡te har ligget der siden 1893, bygd
-.'
ov
.+-irìLUrtr f.o
trs urrtruuvl
^-.8rlof
rrrnrlf
ru¡ruL.
TlopvLr
hla
uLv rêñ^r/êrf
rvlrvvvr\
na
annaf
v6 nSh.rczl ; I OOO lrlonf
ururlr
4¡u¡v!
H4vJós
-o.l
o- .ofo
I
2014ble det bygget en steintrapp fra Tuddaltippen opp til turisthytta. Hytta ligger på egen
tomt, som ble fraelelt bnr. l2Il78 i 200=1. Saksøkeme har ikke fremmet noe krav kn¡rttet til
denne utskillelsen idet man anser at grunneier ga tillatelse til byggingen av hytta i 1893.
Forsvaret har ikke hatt drift på sitt anlegg siden 1995 . | 2003 ble det åpnet for prøvedrift av
tunellbanen til fi'ilufts-/ turistfonnâl. Fjellanlegget har siclen 2008 vært i claglig bluk av
selskapet Gaustabanen AS, som driver kommersiell virksomhet med transport av
passasjerer. Selskapet
fikk
da en 10 års avtale med staten om vederlagsfri bruksrett
til
anlegget, og dekker selv alle kostnader til driften. Tinn kommune er medeier i selskapet.
Fjellanlegget har behov for betydelige investeringer i forhold til trafikale forhold,
sikkerhet, avfal I shandtering o g to alettforhold.
Salset av fi ellanlesset.
Forsvarsbygg er en statlig eiendomsaktør som bygger, forvalter og avhender eiendom for
Forsvaret. Virksomheten er unclerlagt Forsvarsclepartementet. Før Forsvarsbygg ble
etablert var virksomheten en del av Forsvarets militære organisasjon under navnet
Forsvarets bygningstjeneste. Skifte eiendom er det forretningsområdet i Forsvarsbygg som
leverer alle tjenester
kn¡tet til avhending av forsvarseiendommer. (Kilde: Wikipedia)
4
r
5-059596TV1-OTIR/08
I2012 ble eiendommen på Gaustatoppen tatt inn på Forsvarsbyggs liste over utrangerte
forsvarsanlegg, - dvs. anlegg som Forsvaret ønsket å avhende. Avhending av fast eiendom
i statlig eie skal skje etter "instruks om avhending av statlig eiendom mv. I' i h.t. kgl. res.
av 19.12.97. Før avhending finner sted skal departementene, den aktuelle frlkesmannen og
Statsbygg forespørres om det er statlig behov for eiendommen (punkt 2.1). Forsvarsdepartementet har valgt å utvide den offentlige avklaringen til også å gjelde kommunene
og fylkeskommunen der den aktuelle eiendommen lìgger.
Utvidet offentlig avklaring ble gjennomførtifte trinn. Trinn 1: Skifte eiendom synliggjør
hele porteføljen som er aktuell for avhending for de berørte etatene gjennom å oversende
en liste. Trinn 2: Det sendes ut et formelt varsel til departementene, den aktuelle
fylkesmannen, Statsbygg og til Direktoratet for Naturforvaltning (DN) (nå Miljødirektoratet ) om mulighet til overtagelse av en konkret eiendom til verditakst. Her
presenteres bygget, anlegget eller eiendommen eksplisitt. Trinn 3: Eiendommen eller
anlegget tilbys berørt fylkeskommune og kommune, under forutsetning av at ingen statlig
interessent har meldt seg.
Dersom fylkeskommune og kommune takker nei til tilbudet, legges eiendommen eller
anlegget ut for salg i det åpne markedet, som trinn fire etter avhendingsinstruksen.
Forsvarsbygg Skifte eiendom sendte ut varsel trinn 1 den 28.1 1.12. Formannskapet i Tinn
kommune avga slik uttalelse den06.12.12:
"Gaustatoppen er et nasjonalt friluftsområde som er svært viktig for Norge og Telemark.
Gaustatoppen er videre sentral i reiselivsutviklingen og således et fellesgode. Anlegget har
også stor nasjonal, kulturhistorisk verdi knyttet til "den kalde krigen". Et salg av
fiellanlegget kan føre til privatisering av et viktig nasjonal friluftsområde.
Tinn kommune er av den oppfatning at Gaustatoppen med tilhørende anlegg er en eiendom
som bør forbli i offentlig eie som nasjonalt friluftsområde og kulturminne. Det vises her til
St. prp. w.24 (2004-2005) som sier at det skal tas hensyn til dette ved avhending av
Forsvarets eiendommer. De nasjonale interessene tilsier at staten bør ta ansvar for denne
eiendommen i samarbeid med Telemark Fylkeskommune og kommunene Tinn og
Hjartdal."
Tinn kommune samordnet tilbakemeldingene fra Fylkesmannen i Telemark, Telemark
kommune og kommunene Hjartdal og Tinn. I brev til Skifte eiendom den2l.I2.l2
opplyser Tinn kommune at "Fylkesmannen uttaler at området og anlegget har stor offentlig
interesse og ønsker en diskusjon om fremtidig bruk. Telemark fylkesting har gjennom
vedtak uttalt det samme. Hjartdal kommune er svært opptatt av utviklingen i området og
eierskapet. Det tidligere forsvarsanlegget er en viktig del av dette totalbildet. Tinn
kommune viser til formannskapets uttalelse som tidligere er oversendt Forsvarsbygg"
Skifte eiendom fulgte opp med et brev til DN den 10.01.13. DN avga uttalelse til Skifte
eiendom den 27 .02.13. hvorfra hitsettes:
5
l5-059596TVt-OTtR/08
"I arbeidet der staten ved Direktoratet for naturforvaltning (DN) medvirker til å skaffe det
offentlige rådighct ovcr og tilrcttclcggc vcrdifullt friluftslivsarcal, cr dct nå fokus på
naermiljøområcler, grønnsl.ruktur, [urvcier og lantlfaste kystområder. Høy{ellsortrådsr er
normalt uaktuelle som sikringsobjekter. Tilretteleggingsbehovet er som regel begrenset, og
fiiluflsloven
os allemannsretten ivaretar allmennhetens ferd-sel-s- os onnholdsrett i utmark-.
'-.."Þ*"-.""Þ"rr..-."".Gjennom plan- og bygningsloven kan man sørge for at viktige friluftslivsarealer
opprettholdes som utmark.
Gaustatoppen derimot, som Tinn kommune påpeker i brev av 07.I2.12
til Forsvarsbygg,
et unikt symbolområde for nasjonalt
til DN og2l.l2.l2
friluftsliv, og DN ser betydningen av
et statlig eierskap av arealet her også i framtida. Dersom kommunen ønsker at staten skal
bidra slik at topparealet på Gaustatoppen forblir i statlig eie, stiller vi oss positiv til en
ovcrfløring fra Forsvarsbygg til DN. Toppen vil i så fall bli et statlig sikret friluftslivsområde etter en ordinær avhendingsprosess som forutsetter at kommunen inngår
forvaltningsavtale med DN og der påtar seg ansvar for drift og forvaltning.
Vårt arbeid og våre virkemidler er innrettet mot ivaretakelse og utvikling av verdifùlle
friluftslivsarealer. Fjellanlegget med tekniske installasjoner og bygninger og eierskapet for
dette når dette skal driftes videre, vil ikke DN kunne overta. Dersom det offentlige ønsker
styring mcd utviklingcn av dcttc, bør dct vurdcrcs om clcn mcst hcnsiktsmcssige løsningen
f eks er at kommunen overtar det og som eier da kan legge rammene for driften. "
F.!!er a.-,hendinssinst!'rrksen ska! stat!is eienclom overdras
ti! takst. også ved overdraselse
mellom statlige etater. Fjellanlegget og grunnen ble taksert hver for seg av OPAK som
avga sinc takstcr den 26.08. og 05.09.13. Salgsverdien av grunnen ble satt til kr. 815 000
og salgsverdien av fiellanlegget
til kr. 200 000.
Skifte eiendom sendte ut brev om utvidet offentlig avklaring trinn II, den 06.09.13
Tinn kommune meddelte intercssc lor å ovcrta ficllanlcggct,
Etter EØS regelverket må staten annonsere salg av offentlig eiendom, og la det ligge i
markedet i to måneder før eventuell overdragelse. Skifte eiendom annonserte fiellanlegget
med tunellbanen og et mindre overflatebygg og rettighetene til dette på finn.no i juli 2014.
Den 09.10.14 ble det inngått avtale mellom staten v/ Forsvarsdepartementet v/ Forsvarsbygg Skifte eiendom og Tinn kommune om overdragelse av fiellanlegget til kommunen for
kr. 200.000. Det hitsettes fra kontraktens punkt
<Selgeren tbrplikter seg
1:
til å overdra sitt anlegg Gaustatoppen f ellanlegg som ligger
pål inne i fiellet på eiendommene med gnr 121 bnr 78 - gnr 127 bw 29 og gnr 128 bnr
107 päRjukan i Tinn kommune, på de betingelser som fremgår av denne avtalen.
Salget omfatter ikke overflaten på ovennevnte eiendommer men kun eiendomsrett til
fiellanlegg inkludert løsøre og etablert infrastruktur til Forsvarets fiellanlegg.
Eiendomsretten til anlegget vil bli tinglyst som stetsevarig rettighet på ovennevnte
6
15-059596TVt-OTtR/08
eiendommer. >
I h.t. punkt 15 i kontrakten trer kommunen inn i Forsvarsbyggs rettigheter og forpliktelser i
forhold til avtale med Statnett (som også har en installasjon der) og Norkring AS av
19.06.95 med tillegg av mai 2008. Her er blant annet Forsvarets andel av kostnaden til drift
og vedlikehold av fellesanlegg og atkomst satt til20 %. Videre trer kjøper inn i avtalen av
13.05.08 rrrcd Gaustabancn AS.
I
tillegg til kjøpekontrakten av 09.10.14 har Forsvarsbygg avgitt slik <Erklæring> datert
r0.12.14:
"Staten v/forsvarsdepartementet v /Forsvarsbygg (org nr 975 950 662) gir som
hjemmelshaver til eiendommene med gnr l2I bnr 78, gnr 127 bnr 29 og gnr 128 bnr 107 i
Tinn kommune følgende rettigheter til Tinn kommune (org nr 864 963552):
1) Tinn kommune gis med dette en vederlagsfri og stetsevarig tett til å ha et fiellanlegg
med tilhørende teknisk infrastruktur inkluder et mindre overflate bygg liggende på
eiendommene (markert med nr 1). Vedlagt følger kartkopi som viser beliggenheten.
2) Tinn kommune får videre rett til å ha kabler liggende på eiendommene samt
fremtidig rett til atkomst i forbindelse med vedlikehold av disse inkludert overflatebygg.
3) Tinn kommune gis rett til oppføring av nye og endring av eksisterende installasjoner
kn¡tet til virksomheten i den grad de ikke er konflikt med vernebestemmelsene til
anlegget under punkt 4.
4) Erklæring vedrørende vern
Bygg med invnr 0002 radiolinjestasjon fra 1957 i verneklasse 2 har verneverdig eksteriør.
Invnr 0005 fiellanlegg fra 1957 har verneverdig interiør i vemeklasse 2.
Tinn kommune og fremtidige eiere av anlegget forplikter seg til å innhente tillatelse fra
kulturminnemyndigheten i forbindelse med endringer av overflater og konstruksjoner,
utskifting av bygningsdeler som paneler, vinduer, taktekking etc. Likeledes skal alle
endrings- og nybyggingsplaner, samt utomhusplaner godkjennes av antikvarisk
myndighet. Denne heftelse kan ikke avlyses uten samtykke fra Riksantikvaren (orgnr
974760819)
5) Denne erklæring kan tinglyses på gnr l2l bnr 78, gnr I27 bnr 29 og gru 128 bnr 107
i Tinn kommune."
Salgsavtalen innebærer at tunellbaneanlegget og kontorbygget samt utgangsbygget på
Tuddalstippen eies av Tinn kommune. Den grunnen de star på, og som kommunen har fätt
bruksrett til, utgør i følge staten til sammen ca.280 kvm. Overflategrunnen som det på
denne måten er gitt en bruksrett
til, utgjør ca.0,34 promille
av de omtvistede grunn-
arealenes totalareal på 814 000 kvm. Saksøkerne har beregnet den samlede bygningsmasse
på Gaustatoppen, inkludert strukturer 20 meter ned i bakken til 1 530 m2, eller 1,8 promille
av grunnarealet.
Under prosessen med utvidet offentlig avklaring ble det avklart at staten ønsker å beholde
eierskapet til grunnarealene på Gaustatoppen.
-7
15-059596TVr-OTrR/08
Grunneiernes krav om forkì øpsrett.
I rrettutgaven til avisen Varden den22.l2.I2 el det en artikkel om Forsvalsbyggs
avhendingsprosess. Svein Olav Barhellestøl og Forsvarsbyggs regionssjef ble intervjuet.
sninneierne som i- das
Det
onnlvses at o-------_---snlnnen-- 9--_------?
-'-'o eier
---- eiendommene som i sin tid a-vsto
- -- -rïJ
ønsker ä g¡øre forkjøpsrett gjeldende. Det fremgår at Forsvarsbygg er kjent med
forkjøpsretten, men loreløpig ikke har vurdert hvordan de skal hândtere den.
De som g¡ør forkjøpsrett gjeldende er :
gnr 127 bnr
Svein Olav Barhellestøl
gnr I2l bnr
Helge Rønjom - 50%
Jan Ove Bakka
-
50%
Gunvor B. Lunden og
Svein H. Lunden - 50%
Torkild Bergstuen - 50%
Totalt:
grr
I2l
29
78
ca. 98 da
ca. 175 da
bnr 78
gnr 128 bnr 107 ca.54I da
gnr 128 bnr 107
ca. 814 da
Skifte eiendom tilskrev grunneierne den 11.01.13. Her opplyses det at man nå har
gjennomgâtt eiendomsdokumentene. Det gjøres gjeldende at forkjøpsretten til grunnureulene ble gitt selgerne sonì erì personlig rett som ikke kan transporteres ved salg eller
arv. Disse rettighetene har således per dato bortfalt.
snin¡eierne svarte advoka-t Olav
Fielland
i brev av 22.10.13 a-t fbrk-iøosretten
--'
-J
----?-r----'-ligger til grunneiendommene, og ikke er noen personlig rett. Forsvarsbygg Skifte eienclom
svarte i brev av 07.02.13 at man konstaterer at partene er uenige om tolkningen av
forkjøpsretst-klausulen. Forsvarsbygg avklarer i skrivende stund om grurìneiendommene
skal forvaltningsoverføres, det vil si overføres til et annet statlig organ. I brev av 03.04.13
meddelte Forsvarsbygg at de ønsker å overføre forvaltningen av grunneiendommen til
Dircktoratct for Naturforvaltning, og at en slik overføring ikke vil utløse forkjøpsrett.
På
_ * vesne
'-Þ__- av
Tinn kommune hadde møte med Barhellestøl og advokat Felland den I1.03.13. Det
fremgår av referatet at grunneieme var skeptiske til statlig eierskap med de begrensningene
det kan føre til. De ønsker ikke at en statlig miljøetat får hand om arealet. De vil gjøre
forkjøpsrett gjeldende, og åpner for fradeling/ utleie tilbake til kommunen mot årlige
vederlag til markedspris.
Forsvarsbygg sendte ikke underretning
til grunneieme om salget til kommunen den
09.10.14. Kommunens overtakelse av fiellanlegget ble omtalt i avisene, herunder i Varden
den I 7. I2.l4.I brev til Forsvarsbygg2T .02. l5 anmodet advokat Felland om opplysninger
om hva som er solgt. I svarbrev fra Forsvarsbygg 03.03.15 ble det opplyst at fiellanlegget
er solgt til Tinn kommune, og at kommunen har tätt en tinglyst rett til ä ha anlegget
liggende på Forsvarsbygg sin eiendom.
I
15-059596TVt-OTIR/08
Etter det opplyste tar Forsvarsbygg sikte på å overføre grunneiendommen til Miljødirektoratet, men opplyser at denne prosessen er stilt i bero i påvente av utfallet av vår sak.
Prosess:
Advokat Olav Felland sendte varsel om søksmål til Staten v/ Forsvarsdepartementet v/
Forsvarsbygg Skifte eiendom og Tinn kommune den 3 I .03.15 og varsel om bruk av
forkjøpsretten.
tok han den 08.04.15 ut stevning mot Staten v/ Forsvarsdepartementet v/ Forsvarsbygg Skifte eiendom og Tinn kommune med krav om
fastsettelsesdom for forkj øpsrett.
På vegne av grunneieme
v/ Forsvarsdepartementet innga Regjeringsadvokaten vi regjeringsadvokat Fredrik Sejersted tilsvar den 13.05.15 med påstand om at staten v/ Forsvarsdepartementet frifinnes.
På vegne av staten
På vegne av Tinn kommune innga Kommuneadvokaten
i Kongsberg v/ advokat Heidi
Marhaug Sauar tilsvar med påstand om at Tinn kommune frif,rnnes.
Hovedforhandlingen ble avholdt den 19. og2|.januar 2016. Saksøkerne Torkild
Bergstuen, Svein H. Lunden og Svein-Olav Barhellestøl avga partsforklaringer. Rådmann
Rune B. Løden avga forklaring som partsrepresentant for Tinn kommune. Det ble avhørt
ett vitne og foretatt slik dokumentasjon som rettsboken viser.
Saksøkernes anførsler:
Saksøkerne har forkjøpsrett
til eiendommene gnr. I27 brr.29, gnr. I2l bnr.78 og gnr.
128
bnr. 107 i Tinn kommune.
Da grunneierne solgte arealet til staten i 1955 ble det avtalt en reell forkjøpsrett. Dette er
også forankret i skjøtene, der "selger" forbeholder seg forkjøpsrett. Av foregående avsnitt i
skjøtene fremgår det at selger er "eier". Selger er synonymt med eier i et bondesamfunn.
Det har vært vanlig å bruke ordet selger, selv om meningen var at retten skulle ligge
som til enhver tid var eier av eiendommen.
Selgernes alder taler mot at forkjøpsretten var personlig. Den eldste var 80 lz
til
den
fu garnmel.
De andre var fra 56-65 år. Gjennomsnittlig levealder den gang var antakelig under 75
äLr.
Byggingen av anlegget var allerede i gang, og ingenting tilsa at den ikke ville bli fullført.
Hvis det var meningen at retten skulle være personlig, burde staten som den sterke partha
sørget for â g¡øre det uttrykkelig i avtalen. Selgerne var enkle bønder.
I
15-059596TVr-OTrR/08
Grunneieme hadde et behov for å få den avståtte eiendommen tilbake ettersom grensen
følgu høydckotc. Dct gir ikhc klarc grcnscr i terrenget. Rccllc grcnser pleier å følge
lopper, bekker og ret[c lirrjcr fra ctl. punkt Lil ct arurct.
Det vises
til Brækhus og Hærem, Norsk tingsrett,
1964, side 249-251, Austenå, Løsnings-
rcttighctcr, 1976, sidc 142-143 og 148 flg., NOU 1984:32 Løsningsrcttigheter, side 19-20
Fra rettspraksis vises det til Rt. 1958-421, Rt. 1965-140, Rt. 1967-1407, og Agcler
lagmannsretts dom i LA 1-q99 t597.
Det vises også til intervjuer i pressen med Thor Falkanger og Ernst Nortveit om dette
spørsmålet.
Grunneierne må anses for å ha fått en sterk forkiøpsrett:
Ut fra den politiske stemningen i landet den gang ble grunneierne utsatt for et sterkt press
til å selge. Dette var bare 10 år etter krigen, som jo hadde vært særlig merkbar på Rjukan
med tungtvannsaksjonen. Salget fant sted midt under den kalde krigen. Et internt brev i
Hydro den 12.11.54 tydcr også- på- a-t gn-rmcierne ble presset når clet $alelt vederlaget, jfi.
formuleringen "fikk omsider ned deres prisforlangende".
Staten ervervet mer grunn enn det man trengte
til byggingen av anlegget. Det hadde
vært
nok med en negativ servitutt på den delen hvor det ikke ble bygget. Vilkårene for
ekspropriasjon til eie ville ikke vært til stede for hele arealet.
Grunneiemes forkjøpsrett er utløst for alt areal Tinn kommune har fått evigvarende
bruksrett til. Forkløpsretten for det arealet som overflatebyggene ligger på inkluderer også
overflateareal hvor det ligger installasjoner 20-30 meter ned i grunnen.
û9.iû.i4 punkr i kjøpte Tinn kommune "Gausraroppen ijeiianiegg
som ligger pålinne i fiellet". Dette salget inkluderer anlegget inne i fiellet, etablert
Veci kjøpekonrrakr av
infrastruktur og kontorhyggetl topphygget samt utgan gen Øwe stasjon på Tuddalstippen.
Ved erklæring av 10.12.14 ga staten v/ Forsvarsdepartementet Tirur kommune en
vederlagsfri og stetsevarig rett til å ha fiellanlegget med tilhørende teknisk infrastruktur
inkludert et mindre overflatebygg liggende på eiendommene. Kommunens evigvarende og
vederlagsfri rett til grunnen som fiellanlegget ligger på er i realiteten det samme som
eiendomsrett
til
grunnen.
Omstendighetene ved salget i 1955 tilsier at forkjøpsretten er sterk og at uttrykket
"avhende" arealet må gis en videre fortolkning enn bare salg. Den retten grunneieme har er
mer å forstå som en løsningsrett som kan gjøres gjeldende uten at objektet har skiftet eier,
ellel som en gjenlijøpsrctt, jfr. NOU 1984,32 Rådscgn 13- Løysningsrcttar, punkt 2.1 og
2.2.
-10-
15-059596TVr-OTrR/08
Grunneiemes forkjøpsrett er også utløst for restarealet som staten sitter med.
Prinsipalt anføres staten har gjennomført en prosess siden 2012 som hadde til formål salg
av hele arealet. Da man forstod at saksøkerne har forkjøpsrett, solgte man bare fiellanlegget og stanset prosessen med overføring av grunnarealet til Miljødirektoratet. En
forvaltningsoverføring utløser også forkjøpsretten. I skjøtet står det at selgeren har
forkjøpsrett dersom "Staten v/ Forsvarsdepartementet" frnner å ville avhende. Det tyder på
at meningen er at staten ikke kan selge til andre statsinstitusjoner uten å utløse
forkjøpsretten.
Å selge fiellanlegget og etablere bruksretten til grunnen samtidig som forvaltningsoverføringen ble stanset var motivert ut fra taktiske hensyn og en illoþl disposisjon ovenfor
grunneierne. Statens Vegvesen har etiske retningslinjer for grunnervery. Disse prinsippene
bør gjelde for statens grunnerverv generelt: Disposisjoner ut fra taktiske hensyn må ikke
forekomme. Etter retningslinjene kreves også ærlighet, åpenhet og god kommunikasjon
med grunneierne. I vårt tilfelle har staten brutt disse prinsippene. Grunneierne er forsøkt
holdt utenfor prosessen.
Subsidiært anføres at avtalen må forstås slik at når noe av arealet er avhendet eller overført,
blir forkjøpsretten utløst for restarealet. Det vises til NOU 1984: Løysningsrettar, kapittel
5.3 (side 17) og spesialkommentaren til forslag til $ 12 i loven (side 69-70).
Her må man ta hensyn
til at staten aldri har brukt restarealet. I utgangspunktet
hadde staten
kunnet nøye seg med en negativ servitutt på den delen av arealet. Det må også hensyntas at
formålet med erverv av den delen av arealet er falt bort.
Grunneierne har krav på å fä overta arealet når Forsvaret ikke lenger har bruk for fiellanlegqet.
Da grunneierne solgte til Forsvaret
i
1955 må de ha forstått det slik at arealet skulle tilbake
til dem når Forsvaret ikke lenger hadde bruk for forsvarsanlegget.
Det gjelder en senerell rettsregel om at grunnen som er avstått til offentlige formål går
tilbake til grunneieren som avsto den når formålet med ervervet er falt bort.
til vassdragsloven av 1940 $ 75 om grunn avstått til fløtingsanlegg, og lov om
veivesenet av l9l2 $ 8 om grunn avstått til vei, samt Agder lagmannsretts dom av 04.04.02
om tilbakefall av gmnn ervervet til fløting gjennom frivillig avtale. Det vises særlig til
Agder lagmannsretts dom av 05.07.10 om gmnn ervervet til båthus i forbindelse med
Det vises
bygging og drift av kraftlinje.
Saksøkerne nedlegger slik
påstand:
Svein Olav Barhellestøl som eigar av gff 127 bnr 7 har forkjøpsrett til gnr 127 bm
29 ved salet til Tinn kommwe i2014.
-11 -
15-059596TVt-OTtR/08
2
1
Helge Rønjom som eigar av gnr l2l bnr 5 og 6 og Jan Ove Bakka som eigar av
gru 121 bnr 11 og 13 har forkjøpsrett til gnt l2l bru 7B vcd salct til Tinn kommunc i
20t4.
lhrnr¡nr R Lunrlen Sr¡ein f .rrnden no Tnrkilrl Reroqtuen har qnrn sameionrar av
gnr 128 bnr 57 forkjøpsrett til gnr 128 bnr 107 ved salet til Tinn kommune i
'2014.
4.
Staten ved Forsvarsdepartementet og Tinn kommune erstattar sakskostnadane
- solidarisk - for saksøkjarane.
Statens anførsler:
Det er ikke utløst noen forkjøpsrett ved statens salg av {ellanlegget på Gaustatoppen til
Tinn kommune i2014. Det følger etter statens syn direkte av altalen med grunneierne i
1^FF^://r:l!lClllLll:ll-.--J-?---r-lr--l^L)^L
ryJ) at Statefr s[af lflrr rrr 4 sglgç uclr4luggBcr rrrcu [rrllørcuuc ursralr¿lsJUuçr uLgil ¿lt usr
aktiverer noen forkjøpsrett. Forkjøpsretten utløses bare ved salg av grunnarealet, og det har
ikke skjedd.
Det fremgår klart avordlyden i skjøtene
til
staten
i
1955 at forkjøpsretten bare utløses
dersom Staten v/ Forsvarsdepartementet hnner å ville "avhende arealet." Skjøtene viser at
partene sondret mellom grunnarealet og Forsvarets installasjoner i- og på grunnen.
Forkjøpsretten glelder "kun grunnarealet." En naturlig måte å se dette pä er at skillet
mellom fiellanlegget og grunneiendommen ble trukket opp allerede i 1955. Skillet var reelt
begrunnet. Staten måtte kunne disponere fritt over fiellanlegget heusett til de store
summene som skulle investeres i det. Staten ga til sammen kr. 30 000 tbr grunnen, mens
anlegget kostet 14 millioner kroner ä bygge, hvilket tilsvarer 170 milfoner kroner t dagens
pengeverdi.
Det er ikke noe ved avtalesituasjonen eller bakgrunnen fbr statens kjøp av arealet som
tilsier en annen forståelse av avtalen mellom partene enn det som følger av ordlyden.
Grunneierne var representert av advokat ved forhandlingene. Ervervet ble gjennomførtpä
en grei og helt legitim måte. Avtalen var til partenes gjensidige fordel. Grunneieme fikk en
fair pris. Grururciernc haclclc valgeL tttellottt avtale eller skjørur. Det er intet gtuturlag for
saksøkernes antydning om at grunneierne ble presset av staten
til
å inngå avtalen.
Statens kjøpekontrakt med Tinn kommune av 10.12.14 har også en klar ordlyd: "Salget
omfatter ikke overflaten på ovennevnte eiendommer men kun eiendomsretten
fi ellanlegget inkludert løsøre og etablert infrastruktur. "
til
Det er ikke noe rettslig til hinder for at fiellanlegget og bygnineene kan avhendes uten
eiendomsrett til grunnen.
Staten bestricler saksøkernes anførsel om at en clel av eiendommen må anses avhendet ved
at staten v/ Forsvarsdepartementet den I0.I2.I4 ga Tinn kommune "en vederlagsfri og
-12-
15-059596TVt-OTtR/08
stetsevarig rett til å ha et fiellanlegg med tilhørende teknisk infrastruktur inkludert et
mindre overflatebygg liggende på eiendommene". Dette er noe annet enn en eiendomsrett.
Det er en bruksrett. De bygningene det her er tale om er en integrert del av fiellanlegget.
Fjellanlegget kan ikke brukes uten utganger på toppen.
De overflatebyggene som kommunen har overtatt, har en samlet grunnflate pä280 m2. Det
utg¡ørbare0,34 promille av det samlede arealet på 814 da. De saksøkte har beregnet
arealet på den samlede bygningsmassen, men den er ikke relevant, ettersom kommunen
bare har overtatt en mindre del.
Hvis retten anser at overdragelsen av anlegget til kommunen og bruksretten i realiteten er
et salg av grunn, bestrides subsidiært at det utløser forkjøpsrett til hele arealet på 814 da.
Avgjørelsen må bero på en bred vurdering av "skipingsgrunnlaget". Etter avtalen med
grunneieme hadde staten rett til å selge bygningene uten forkjøpsrett. Delvis forkjøpsrett er
ikke nevnt eller regulert i skjøtene.
Staten bestrider saksøkernes anførsel om at salget av fiellanlegget med tilhørende bruksrett
til Tinn kommune samtidig som Statens v/ Forsvarsdepartementet beholder eiendomsretten
til grunnen var motivert av taktiske hensyn og en illojal disposisjon ovenfor grunneierne.
Dette er en feil forståelse av faktum. Det lå ikke noe taktikkeri bak statens disposisjoner.
Etter at Forsvarsbygg Skifte eiendom sendte ut varsel i h.t. avhendingsinstruksen, kom det
straks inn svar fra Tinn kommune og Direktoratet for Naturforvaltning (DN) om at de anså
at området burde
forbli i offentlig eie. Grunneierne kan være uenige i denne vurderingen,
men de aktuelle myndighetene anså det slik.
Statens beslutning er truffet ut fra en helt ordinær prosess i h.t. avhendingsinstruksen. Hele
dette regelverket tar nettopp sikte på ivaretakelse av bevaringshensyn og å sikre
naturområder for allmennheten. Hensikten var ikke å komme rundt en forkjøpsrett. Selv
om det hadde vært forkjøpsretten som var motiverende, ville det vært legitimt. En eier av
en eiendom har full rett til å innrette seg slik at forkjøpsretten ikke utløses.
Ordlyden i skjøtene fra 1955 - "flnner å ville" - viser at staten sto fritt til å beholde
arealene eller selge dem, ut fra hva staten anså hensiktsmessig til enhver tid.
I saksøkernes anførsel om taktikkeri,
synes å ligge en antydning om myndighetsmisbruk
ved salget av fiellanlegget. Det er ikke faktisk grunnlag for noen slik antydning, og rettslig
sett hnnes det ingen generell regel om gjennomskjæring på grunn av myndighetsmisbruk.
vil beholde eierskapet og forvaltningen av grunnarealene på Gaustatoppen. Det er
aktuelt med forvaltningsoverføring fra Forsvarsdepartementet til Miljødirektoratet. Denne
Staten
i bero i påvente av en avgjørelse i saken om forkjøpsrett. Hvis saksøkerne
skulle ñ medhold i sine krav, vil det ikke være noe areal å overføre. Staten er rettslig sett
ett rettssubjekt. En overføring mellom to statlige organer kan ikke utløse forkjøpsrett, men
det er ikke tema i vår sak.
prosessen er stilt
-13-
15-059596TVt-OTtR/08
Staten bestrider saksøkernes rettslige anførsel om at det gjelder en generell regel om at
gruillcn faller tilbake til tidligere grunneier, når formålet med et erverv faller bort. Tvcrt
imo[ cr tlen ahrrirurclige regel at den som hat kjøper en eiendom kan disponere den sorn
han vil. Det er uten betydning om kjøperens formål med å sitte med eiendommen endrer
Dcttc ha-r cndret
ses. Staten ervervet eiendommen for å bruk-c den til et fursvarsa-nlesq.
'-------__-oo'
----Qseq
--'-i tråd med utviklingen, slik at formålet i dag er naturvern.
T)et finnes enlcelle unntsk fre hovedregelen om al gnrmeieren kan hmke eiendommen
det formål han
til
vil. Det gjelder bl. a. oreigningsloven $ 10 annet ledd. Det er unntakene
som må lovreguleres. Disse unntakene bygger ikke opp under et generelt prinsipp om at
den som selger grunn
til
det ottèntlige, tär eiendommen tilbake når det opprinnelige
formålet med ervervet faller bort.
Dersom retten kommer til overdragelsen av anlegget til kommunen etableringen av
bruksrett ikke kan utløse forkjøpsrett etter avtalen med grunneieme, er det ikke nødvendig
å ta standpunkt til om denne forkjøpsretten er personlig eller reell.
Dette spørsmâiet er rensiig sett mer diskutabeit. Etter statens syn er ciet mest næriiggen<ie å
se forkjøpsretten som personlig. Hvis det var partenes mening at forkjøpsretten skulle følge
eiendotunen, kurure det vært sagt uttrykkelig. Grunneieme var representeft ved advokat
ved avtalcinngåclscn.
Det er "selgeren" som har forkjøpsrett. I tråd med en naturlig språklig forståelse og en
objektiv fortolkning av klausulen er det den personen som har signert skjøtet. Etter
ordlyden er det en presumpsjon for at retten er personlig. Bevisbyrden går da over på den
som anfører at forkjøpsretten er reell.
Selgernes alder taler for at forkjøpsretten skulle flølge eiendommene, særlig gjelder det
grunneieren som var 81 år på salgstidspunktet. Men alderen deres varierte, og de valgte en
felles løsning m.h.t. avtaleformuleringer. Høsten 1955 var det truffet vedtak om bygging,
og arbeidet var i gang. Men man var tidlig i anleggsfasen, og det kunne tenkes at arbeiclet
ville bli stanset. I
så
fall kunne forkjøpsretten aktualiseres i selgernes levetid.
De er et alminnelig prinsipp ved tolkning av en klausul om forkjøpsrett at man skal være
forsiktig med å legge mer i klausulen enn man har sikker dekning for. En bestemmelse om
forkjøpsrettbør i tvilstilf'elle tolkes innskrenkende, jfr. Rt-1965-140 Det vises også til
Agder lagmannsretts dom i LA-2008-163923.
Et hovedsynspunkt er at servitutten er reell hvor den må ses som en naturlig avhjelp av
mangler eller svakheter ved servitutthaverens eiendom, jfr. Falkanger, Tingsrett, 7 . utgave,
side 38. I dette tilfelle kan ikke tilleggsarealet sies å utfylle en mangel eller svakhet ved
selgernes eiendommer. De solgte bare en liten
flik
øverst på fiellet av mye større
eiendommer. Det utskilte arealet var neppe noe de kunne utnytte den gang. Det har alciri
vært behov for veirett eller vannrett eller lignende over det som nå er statens eiendom. I
dag er det ingen gårdsdrift eller næringsdrift på resteiendommene. Eierne bor ikke der. At
-14-
15-059596TVt-OTtR/08
grensene følger kotehøyde var praktisk i dette tilfellet, og skaper ingen problemer for
resteiendommene.
Hvis det legges til grunn at forkjøpsretten var personlig, kan den ikke overføres ved arv
uten etter al'tale, jfr. lov om løysningsrettar $ 7. Det er ikke inngått noen slik avtale. Etter
statens syn må forkjøpsretten i så fall anses bortfalt ved rettighetshavemes død.
Staten nedlegger slik
påstand:
1
. Staten v/ Forsvarsdepartementet frifinnes.
2. Staten v/ Forsvarsdepartementet tilkjennes sakens omkostninger
Tinn kommunes anførsler:
Tinn kommune gjør gjeldene at det ikke utløses noen forkjøpsrett for saksøkerne ved salget
av Fjellanlegget fra staten til kommunen. Den bruksretten kommunen har fått til deler av
grunnen er noe annet enn eiendomsrett. Kommunen slutter seg til statens anførsler når det
gjelder dette.
Det er ikke noe rettslig til hinder for å selge fiellanlegget uten samtidig å overdra grunnen.
Tinn kommune sto utenfor prosessen ved statens erverv av grunnen i 1955. Kommunen
var heller ikke deltaker i salgsprosessen før Skifte eiendom sendte ut "varsel om
avhending" etter avhendingsinstruksen i2012. Saken ble vurdert og behandlet på helt
ordinær måte i Tinn kommune. Kommunen ble bedt om å foreta en vurdering og gi
høringssvar. Gjennom uttalelse i formannskapet den 06.12.12 gjorde kommune det klart at
det var viktig for kommunen at Gaustatoppen med tilhørende anlegg forblir i offentlig eie.
Kommunen fikk tilbud om å kjøpe fiellanlegget, og aksepterte det. Kommunen kjøpte
fiellanlegget etter ordinære politiske prosesser, som ble grundig og ryddig gjennomført.
Kommunen anså at tvisten mellom saksøkeme og staten om forkjøpsrett til grunnarealet
var kommunen uvedkommende. Det vises i denne forbindelse til vedtaket gjort av
kommunestyret 10.10.13. Først i stevningen i 2015 gjorde saksøkerne gjeldende ovenfor
kommunen at salg av fiellanlegget ville utløse forkjøpsrett. Spørsmålet ble derfor ikke
vurdert av kommunenfør ervervet i2014. Avklaringen av om salget kunne utløse
forkjøpsrett, måtte uansett avklares mellom staten som selger og de som hevdet äha
forkjøpsrett.
- l5
-
15-059596TV1-OTtR/08
Tinn kommune nedlegger slik
Påst and:
1. Tinn kommune frifinnes.
2. Tinn kommune tilkjennes sakens kostnader.
RETTENS MERKNADER:
til tre eiendommer, gff. 127 bnr.29, gnr
l2l bnr. 78 og gnr. 1 28 bnr. 1 07 i Tinn kommune på til sammen 8 I 4 dekar. Saksøkerne
gjør gjeldende at cle har frlrkjøpsrett til grunnarealet, og at hrrkjøpsretten er utløst.
Saken gjelder krav om fastsettelse av forkjøpsrett
Saksøkerne krever prinsipalt rett
ururu4¡\
'nnlal'
Ê^r ^^r^^o¡v¡
ó¡ s¡u¡vr
c^h
ôr ttfcLilf
til å kjøpe all grunn,
fil'ì-^l^-orlz
også den som er bebygget, med
frrricffnrnninoc
r¡r¡róu
hr¡ffn
¡¡J t!v.
Qtrhcirliærf
vsuu¡er
Lrn.rnc
forkjøpsretten for det arealet som overflatebyggene ligger på, inkludert overflateareal hvor
det ligger installasjoner 20-30 meter ned i grunnen.
til etablËringcn
bruksretten til grunnen under byggene til Norkring AS som ble oppført rundt 1970.
Saksøkerne har ikke fremme[ noe separal" krav orrr forkjøpsrel"l. knyttet
av
('^-1,i^^^-^t+
D^+r^Ã-^Ê+^- f^--+
Ç^- Ã^+ ^-^^l^+ 'f-:-^^^-^*Âl^+
^* r\Jr rYúPJrvlu vr
^- ,,+l^-+
rr4r
I lrur l,^**,,-^
NUlrlllrurru L^t\vLLçll \tttdtLvr
rrrrùL ùPt¿rIJrllcllvL
vlll
tlLrl¿rùL lur uvL 4lu4rvL
fatt cvigvarcndc bruksrctt til. Rcttcn vil avslutningsvis kommcntcrc spørsmôlct om
fìrrkiønsrellen er
^--^^'
^"^^T-r"^--''^^
-^^-^ reell
-^ nersrìnliu
r-^""^^^^Þ eller
Ved kjøpekontrakt av 09.10.14 punkt I kjøpte Tinn kommune "Gaustatoppen fiellanlegg".
Det er enighet om at dette salget inkluderer anlegget inne i fiellet, og kontorbygget samt
utgangsbygget på Tuddalstippen. Ved erklæring av 10.12.14 ga staten v/ Forsvarsdepartementet Tinn kommune en vederlagsfri og stetsevarig rett til å ha fiellanlegget med
tilhørende teknisk infrastruktur inkludert et mindre overflatebygg liggende på
eiendommene.
I h.t kjøpekontrakten mellom staten og kommunen omfattes ikke grunnarealet av salget,
bare fiellanlegget. Etter det retten forstår, anførte ikke saksøkerne under hovedforhandlingen at salget av fiellanlegget i seg selv har utløst forkjøpsrett. Tingretten
bemerker likevel at den ikke kan se at det er noe rettslig til hinder for salg av fiellanlegg og
bygg uten samtidig salg av gmnnen. Skjøtene fra 1955 sier uttrykkelig at forkjøpsretten
kun gjelder grunnarealet. Retten forstår dette som overflatearealet. Grunneierne var kjent
+,,.^^ll ^-Å^+ l.^*^^.^l^
^^)
^¿ ùt4Lçtr
^¿^4^^ -,^^.^l^^^^
^-,^-fÌl^+^L-,--^+
v4r :r f^-l
lçrLt *^l
llrçu Â4 crrrruBË9
Lullr/rl uPp +:l
tlr Ltr-L
l\urlllrlçrluç uvçllr4[çu]BË\,r,
rttçu ¿1[
en integrert del av forsvarsanlegget.
^^.*
JrJlrl
At de var kjent med dette fremgår av brev av 28.07.54
fra Norsk Hydro til h.r. adv. Landsverk. Byggingen av tunellanlegget var pâ det tidspunkt
allerede i gang.
-16-
15-059596TVr-OTrR/08
Retten er enig med staten i at skillet mellom grunnarealet og fiellanlegget ble trukket opp
allerede i skjøtene av 1955, og at skillet var reelt begrunnet. Partene må ha forutsatt at
staten kunne disponere
fritt over fiellanlegget
hensett
til
de store summene som skulle
investeres i det.
Saksøkerne anførq at forkjøpsretten er utløst fordi den evigvarende og vederlaesfri rett til
å ha fiellanlesset lissende rrå eienclommene som Tinn kommune har fått i realiteten er det
samme som eiendomsrett til grunnen. Tingretten er ikke enig i dette. Det kommunen har
fått er en bruksrett. Retten til å bruke en eiendom er en viktig del av eiendomsretten. For
den delen av eiendommen det gjelder, har kommunen fätt det vesentlige av eierens fysiske
rådighet. Men kommunen har ikke fått andre eierbeføyelser. En eier har som utgangspunkt
en helt alminnelig rådighet over sin eiendom. Det gjelder både i fysisk og i juridisk
f. eks. pantsette grunnen, gi den bort eller selge
Kommunen har ikke fått noen slik rett etter ar,'talen med staten.
henseende. Juridisk kan eieren
den.
Spørsmålet er da om forkjøpsretten etter avtalen med grunneierne kan utløses ved at staten
gir kommunen en bruksrett. Grunnervervet skjedde ved overskjøting den 31.08 og 07.09
samt 10.09.55. Det foreligger skjøter, men ellers ikke noen skriftlig avtale mellom partene.
Skjøtene inneholder den samme formuleringen når det gjelder forkjøpsrett:
"Selgeren forbeholder seg forkjøpsretten til den avstått eiendom, dersom Staten
v/Forsvarsdepartementet finner å ville avhende arealet. Hvis tilbakelevering blir aktuelt,
skal det leveres tilbake for samme pris som arealet ble solgt for. Forkjøpsretten gjelder kun
grunnarealet.>
Ved tolkningen av et slikt utsagn vil det avgjørende være hva en adressat med rimelighet
kan legge i utsagnet slik det fremtrer etter sitt innhold og hele situasjonen da erklæringen
ble avgitt. Utgangspunktet for tolkningen er selve det utsagn som foreligger.
Etter ordlyden i skjøtene utløses forkjøpsretten bare hvis staten v/ Forsvarsdepartementet
finner å ville "avhende" arealet. Saksøkerne gjør gjeldende at omstendighetene ved salget i
1955 tilsier at forkjøpsretten er sterk, og at uttrykket "avhende arealet" må gis en videre
fortolkning enn bare salg. Den retten grunneieme har er mer å forstå som en løsningsrett
som kan gjøres gjeldende uten at objektet har skiftet eier.
NOU 1984:32 Rådsegn l3- Løysningsrettar, punkt 2.1 o922 definerer begrepene
"løsningsrett", "forkjøpsrett" og "gjenkjøpsrett". En gjenkjøpsrett er en rett til äL,1øpe
tilbake noe man har eid tidligere. En forkjøpsrett er en rett til å kjøpe noe før andre. Kan
retten bare benyttes ved salg er det en forkjøpsrett. Blir retten til å kjøpe aktuell uten at
objektet skifter eier, - som ved utleie, taler man om en løsningsrett.
Der ordet forkjøpsrett er brukt, peker det kanskje mest i retning av en rett til å erverve
godet når det blir solgt. Ordet kan likevel karakterisere en rett til å kjøpe uansett på hvilken
måte de andre har ervervet godet, - f. eks. ved gave eller arv. Tingretten legger til grunn at
det i begge tilfelle er tale om en eiendomsovergang.
-17
-
15-059596TVt-OTrR/08
Skjøtene i vår sak bruker begrepet forkjøpsrett, og formuleringen "avhende" arealet. Begge
deler taler mot at forkjøpsretten blir utløst av at statcn gir nocn cn bcgrcnsct rctt i
eiendommen.
i at det ikke er noe ved avtalesituasjonen eller bakgrunnen for
statens kjøp av arealet som tilsier en annen forståelse av avtalen mcllom partcnc cnn dct
som følger av ordlyden i skjøtene. Grunneierne hadde bistand av advokat i forbinclelse mecl
forhandlingcnc. En¡crvct blc gicnnornfbrt pô cn grei og helt legitim môte. Avtalen va-r til
partenes gjensidige fordel. Grunneierne fikk en fair pris. Grunneierne hadde valget mellom
Retten er enig med staten
avtale eller skjønn.
Tingretten bemerker at grunneierne neppe hadde noen spesiell grunn til ikke å selge
arealet. Arealet var ikke beitemark eller til annen bruk i gårdsdriften. Det var et aktuelt
mål t-or turgåere, men de hadde allerede 'l'uristforeningens h¡te. Masseturismen var ikke
kommet den gang. Salget ga grunneierne en mulighet til ã g¡øre noe ut av arealet
økonomisk. Det er heller ikke opplyst noe om at grunneierne var mindre velvillig innstilt
iii Forsvarei errrr arrdre etter krigerr.
Det fremgår av brev av 28.07.54 fra Norsk Hydro til høyesterettsadvokat Aasm. Landsverk
at han var engasjert på grunneiersiden i forbinclelsc rrted grurulcrvcrvct, utetl at uratt vet otn
alle fire var representert av ham. Brevet av 12.11.54 ftaNorsk I Iydro viser at partenc blc
i møte den 08.11.54, og at grunneierne opptrådte i felleskap ovenfor statens
forhandler. De delte salgssummen for eiendommene likt, selv om arealet hver av dem
a-vsto varierte. Dette understøttes også av likelydende skjøter. Det vites ikke om de hadde
mecl a<lvokat r¡nder møtet., men korrespondansen viser at de hadde advokatbistand forut for
enige
møtet. Det fremgår av ovennevnte at det hadde vært kontakt mellom partene over måneder.
Grunneisrne må ha.,'ært klal o.,,er at de hadde den f'crhandlingsf'crdel at staten nätte he
dette arealet, og ønsket at ervervet skjedde raskt (byggingen var påbegynt) og med all
mulig diskresjon hensett til at anlegget var hemmelig.
Grunneieme oppnådde det maksimale av hva Forsvarsdepartementet kunne gi. Det var
etter det opplyste dette beløp Stortinget hadde bevilget til formålet. Det er ikke ført noe
bevis for at prisen de fikk var lav etter datidens pengeverdi. Det fremgår av oppslag i
nettutgaven av avisen Varden den22.l2J2 at Svein- Olav Barhellestøl mente at
grunneierne hadde fått en god pris.
Staten ervervet mer grunn enn det man trengte
til byggingen av anlegget, men Forsvars-
departementet vurderte det slik at man hadde behov for å kontrollere restarealet som eier, -
for
å hindre andre
fra å bruke arealet.
Det er et spørsmål i saken om salg eller etablering av en bruksrett eller festerett
til deler av
arealet kan utløse forkjøpsrett,
Det fremgår av NOU 1984:Løysningsrettar, kapittel 5.3 (side 17) at rettspraksis har gätt
nokså langt i å tillate parsellsalg uten at det utløser forkjøpsrett. Utparsellering vil ofte
være en naturlig utnytting av eiendommen. Bortfeste av hele- eller store deler av
-18-
'1
5-059596TVr-OTl R/08
eiendommen vil kunne være i strid med løsningsretten. Ellers må det legges vekt på om
disposisjonen er gjort på et tidspunkt eller på en måte som fremtrer som illojal i forhold til
rettighetshaveren.
Etter lov om løysingsrettar $ 11 fierde ledd utløses forkjøpsrett til eiendom av avtale som
gir rett til leie i mer enn l0 år. Etter lovens $ 4 er bestemmelsen fravikelig ved avtale. $ 11
tilsvarer $ 12 i utkast til ny lov. Det hitsettes fra NOU 1984: Løysningsrettar, jfr. kapittel
5.3, spesial-kommentaren til forslag til $ l2 i loven (side 69-70):
"Utkastet regulerar ikkje spørsmålet om påhefte av meir omfattande positive og negative
råderettar, utbyggingsavlalar o.l. vil kunna utløysa forkjøpsrett. Dette vil avhenga av ei
tolking av skipingsgrunnlaget og ei vurdering av kor sterke band den retten som vert
påheft, legg på eigaren sin råderett over eigedomen, frsisk og rettsleg, og dei konkrete
tilhøva elles. Det er vel til dømes nokså klårt at ein avtale om pakting i meir enn 10 år
utløyser forkjøpsrett etter $ 12.
Det same gjeld for faktiske inngrep i eigedomen og eigedomsdeling, til dømes ved
utparsellering av tomter m.m. Etter gjeldande rett vil omfattande utparsellering som fører
til sterk reduksjon av rettshavaren sin rett, kunne utløysa forkjøpsrett til heile eigedomen.
Spørmålet blir om eigaren har sett seg ut over dei band som omsynet til rettshavaren legg
på utnyttinga av eigedomen. Dette er eit spørsmål som må avgjerast på grunnlag av ei
tolking av skipingsgrunnlaget i det einskilde tilfellet. .. . . .."
Tingretten bemerker at det spesielle i vår sak er at forkjøpsretten etter avtalen med
grunneierne må forstås slik at den ikke gjaldt fiellanlegget og bygningene. Grunneieme
kunne derfor ikke regne med å få noen fremtidig leieinntekt av det.
Det er i skjøtene ikke nevnt noe om forkjøpsrett ved salg eller bortfeste av deler av arealet.
Overflatebyggene som kommunen har overtatt, har en samlet grunnflate pâ280 m2. Det
utg¡ør bare 0,34 promille av det samlede arealet på 814 dekar som staten eier. De saksøkte
har beregnet arealet på den samlede bygningsmassen, men den er lite relevant, ettersom
kommunen bare har overtatt en mindre del av den. Kommunen gis imidlertid også rett til
oppføring av nye og endring av eksisterende "installasjoner" knyttet til "virksomheten".
Tingretten konkluderer med at forkjøpsretten i h.t. altalen med grunneierne ikke ble utløst
ved avtalen med kommunen.
Saksøkerne glør gjeldende at staten har foretatt en
illojal disposisjon ovenfor grunneierne
ved å selge fiellanlegget og gi Tinn kommune bruksretten til grunnen samtidig som
forvaltningsoverføringen ble stanset. Forvaltningsoverføringen ble stanset ut fra taktiske
hensyn. I skjøtene fra 1955 står det at selgeren har forkjøpsrett dersom "Staten v/ Forsvarsdepartementet" hnner å ville avhende. Det anføres at dette tyder på at meningen er at staten
ikke kan selge til andre statsinstitusjoner uten å utløse forkjøpsretten.
Tingretten bemerker at spørsmålet om en overføring av eiendomsretten til grunnarealet fra
Staten v/ Forsvarsdepartementet til et annet statlig organ kan utløse forkjøpsrett ikke er
tvistegjenstand i vår sak. Prosessen med forvaltningsoverføring er stilt i bero. Etter lov om
- 19 -
15-059596TVt-OTtR/08
løysningsrett $ 11 utløses forkjøpsrett fra den tid da det er bindende avtalt at eiendommen
skal gå over til ny eier.
Tingretten er enig med staten at det ikke var noen illojal disposisjon å overføre fiellanlegget til 'l'inn kommune og stille prosessen med overføringen til Miljødirektoratet
i
bero.
Etter det retten kan skjønne har det vært en helt ordinær prosess i h.t. avhendingsinstruksen. Hele dette regelverket tar nettopp sikte på ivaretakelse av bevaringshensyn og å
sikre naturområder for allmennheten.
Partene er enige om at dette er et unikt naturområde. Fra Gaustatoppen har man Norges
største utsikt, målt etter areal. Under ideelle forhold har en utsikt over et område på 60 000
km', noe som tilsvarer nesten en sjettedel av fastlands-Norges areal. Etter det retten forstar
er det over 30 000 besøkende på toppen årlig
Avhending av fast eiendom i statlig eie skal skje etter "instruks om avhending av statlig
eiendom mv. " i h.t. kgl. res. av !9.12.97. Med fäst eiendom menes i instruksen
grunnarealet og påstående bygning, enten hver for seg eller i kombinasjon (instruksen
punkt 1.2).
Etter at Forsvarsbygg Skifte eiendom sendte ut varsel trinn 1 den 28.11.12 avga fbrmannskapet i Tinn kommune uttalelse den 06.12.12 om at eiendommen bør forbli i offentlig eie
Disse synspunktene fikk støtte fra Fylkesmannen i Telemark, Telemark Fylkeskommune
t:^-r)^l
l-^--^--^-.
^ - ti-ijanûai
Kommune.
og
Direktoratet for Naturforvaltning uttalte i brev av 27.02.13 at de var enige med kommunen
i at Gaustatoppen er et unikt symbolområde for nasjonalt friluftsliv. DN så betydningen av
statiig eierskap, og stiite seg positiv tii en overføring av areaiet fra Forsvarsbygg tii Di.i.
DN anbefalte at man vurderte å overf,øre eierskapet til fiellanlegget med tekniske
installasjoner og bygninger til kommunen ettersom DNs virksomhet ikke var innrettet på
slike oppgaver.
Tingretten anser bevist at det var saklige og administrative grunner til at eiendomsretten
fiellanlegget og grunnen ble delt. Staten hadde også en saklig mt-rtivasjon for å stille
prosessen med forvaltningsoverføring i bero i påvente av en avgjørelse i saken om
til
forkjøpsrett. Hvis saksøkerne skulle få medhold i sine krav i vår sak, vil det ikke være noe
areal ä overføre.
Retten er enig med staten i at selv om det hadde vært forkjøpsretten som var motivet for å
vente med en forvaltningsoverføring,
til å innrette
ville det vært legitimt. En eier av en eiendom har rett
seg slik at forkjøpsretten ikke utløses.
Det er ikke noe faktisk eller rettslig grunnlag for "gjennomskjæring" på grunn av
myndighetsmisbruk.
-20 -
15-059596TVt-OTtR/08
Saksøkerne gjør også gjeldende at de har krav på å få overta arealet når Forsvaret ikke
lenger har bruk for fiellanlesset.
Saksøkeme anfører at da grunneierne solgte til staten v/ Forsvarsdepartementet i 1955 må
de ha forstått det slik at arealet skulle tilbake til dem når Forsvaret ikke lenger hadde bruk
for forsvarsanlegget. Retten bemerker ati følge skjøtene skulle de bare ha forkjøpsrett
dersom staten "finner å ville avhende arealet". l)et er ingen anty<lning i skjøtet eller annet
materiale om at kjøpet skal dekke et midlertidig behov, og at forkjøpsretten utløses når
behovet faller bort. Det er ikke noe avtalerettslig grunnlag for kravet.
Saksøkerne anfØrer at det gjelder en generell rettsregel om at grunnen som er avstått til
offentlige formål går tilbake til grunneieren som avsto den når formålet med ervervet er
falt bort. Det vises til vassdragsloven av 1940 $ 75 om grunn avstått til fløtingsanlegg, og
lov om veivesenet av
l9l2 $ 8 om grunn avstått til vei, samt Agder lagmannsretts dom av
04.04.02. Det vises særlig
til Agder lagmannsretts dom av 05.07.10 om gnrnn ervervet til
båthus i forbindelse med bygging og drift av kraftlinje.
Retten bemerker at Vassdragsloven av 1940 og lov om veivesenet av l9l2 er opphevet og
erstattet av vannressursloven av 24.11.00 og vegloven av 21.06.63. Agder lagmannsretts
dom av 04.04.02 gjaldt tolkningen av vassdragsloven av 1940 $ 75. Det fremgikk av denne
bestemmelsen at grunn avstått til fløtingsformål falt tilbake når lense eller annen innretning
blir nedlagt fordi den ikke lenger er til nytte for fløtingen. Lagmannsretten tolket
bestemmelsen slik at den ikke bare gjaldt ved ekspropriasjon, men også der grunnen var
avstått ved frivillig avtale. Denne dommen er ikke særlig relevant i vår sak, idet den gjaldt
tolkningen av en spesiell lovbestemmelse.
Agder lagmannsretts dom av 5.07.10 gjaldt grunn ervervet til båthus i forbindelse med
bygging og drift av kraftlinje. Lagmannsretten antok at vassdragsloven av 1999 (skal være
1940) $ 75 og veiloven (av l9l2) $ 8 om grunn avstått til veibygging og fløtingvar uttrykk
for "et alminnelig rettsprinsipp, der en grunneier stiller grunn til disposisjon for offentlige
formåI". Standpunktet var ikke nærmere begrunnet.
Tingretten er enig med staten i at det ikke gjelder noe slikt generelt prinsipp. Tvert imot er
den alminnelige regel at den som har kjøper en eiendom kan disponere den som han vil.
Det er uten betydning om kjøperens formål med å sitte med eiendommen endrer seg.
Det finnes enkelte unntak fra hovedregelen om at grunneieren kan bruke eiendommen til
det formål han vil. Det gjelder f. eks. oreigningsloven $ 10 annet ledd. Det er unntakene
som må lovreguleres. Disse unntakene bygger ikke opp under et generelt prinsipp om at
den som selger grunn til det offentlige, får eiendommen tilbake når det opprinnelige
formålet med ervervet faller bort.
Oreigningsloven $ 10 annet ledd bestemmer at "Er det sett til vilkår etter fyrste leden at
eigedomen eller retten skal nyttast på ein viss måte innan ein viss frist, og fristen vert
overdrygd, kan den opphavlege eigaren eller rettshavaren krevja at oreigningsinngrepet
skal gjerast om att mot at han legg frå seg vederlaget.."
-21
-
15-059596TVt-OTrR/08
I vår sak er arealet ervervet ved frivillig avtale. Det er ikke fastsatt noe vilkår om at
eiendommen skal brukes på noen bestemt måte. Saksøkcrnc viscr til at dct i skylddelingsforrctrringcne av 1955 punkt 5 jfr. purrkt 6 står aL parsellen skal ¿mvencles av staten v/
Forsvarsdepartementet. Det var imidlertid bare en beskrivelse av et faktisk forhold, ikke
noe vilk-år i forhold til srunneierne.
Tingretten er etter dette kommet
til
at det ikke er utløst noen forkjøpsrett. Staten må derfor
friflrnnes.
ikke anført noe særskilt rettslig grunnlag i forhold til Tinn kommune. Tinn
kommune blir säledes ogsä å tiifinne.
Saksøkerne har
Personlig forkiøpsrett eller rett som følger eiendommene.
Ettersom retten er kommet til at overdragelsen av fiellanlegget til Tinn kommune og
stiftelsen av bruksrett til grunnen ikke utløser forkjøpsrett, er det ikke nødvendig å ta
standrrunkt til om forkjøpsretten etter avtalen med grunneierne av 1955 er personlig eller
reeii.
Saksomkostninger:
De saksøkte har vunnet saken i sin helhet og har krav på dekning av sine saksomkostninger i h.t. hovedregelen i tvisteloven $ 20-2 første ledd. Unntaksregelen i tredje
ledd er vurdert.
'l mn kommune har valgt a være representert med egen prosesstullmektrg rdet kommunen
qncå qf rlpn nc cfqfpn ilrLc norltrcnrlio.ric
t'irllt ¡rf hqr cam-onfäìlenrlc
infcrasser
-['inarpffpn
har ikke noen innvendinger mot det.
kr. 66 700 som i sin helhet
dekker salær for 46 timers arbeid med saken, inkludert to dagers hovedforhandling.
Statens prosessfullmektig har fremlagt omkostningsoppgave på
Tinn kommunes prosessfullmektig har fremlagt omkostningsoppgave på kr. 52 936, hvorav
kr'. I 936 er reiseutlegg og resten dekker salær for 24 timers arbeid lred saken, illkludert
hovedforhandlingen.
Tingretten anser at omkostningene har vært rimelige og nødvendige
tl. t<
>ß
Dommen er ikke avsagt innen lovens frist. Grunnen et sakens omfang og en mollom
liggende domsavsigelse.
-22 -
15-059596TV1-OTIR/08
DOMSSLUTNING:
I . Staten v/Forsvarsdepartementet
frifinnes
2. Tinn kommune frifinnes.
3. Svein H. Lunden, Gunvor B. Lunden, Svein-Olav BarhellestøI, Helge Rønjom, Jan Ove
Bakka og Torkild Bergstuen betaler saksomkostninger til Staten v/Forsvarsdepartementet
innen to uker fra dommens forkynnelse med 66 700 - sekstisekstusen syvhundre - kroner.
4. Svein H. Lunden, Gunvor B. Lunden, Svein-Olav BarhellestøI, Helge Rønjom, Jan Ove
Bakka og Torkild Bergstuen betaler saksomkostninger til Tinn kommune innen to uker fra
dommens forkynnelse med 52 936 femtitotusen nihundreogtrettiseks - kroner.
Rettledning om ankeadgangen i sivile saker vedlegges
-23 -
15-059596TVr-OTrR/08
Rettledning om ankeadgangen i sivile saker
Reglene i tvisteloven kapitler 29 og 30 om anke til lagmannsretten og Høyesterett regulerer
den adgangen partene har til ä fä avg¡ørelser overprøvd av høyere domstol. Tvisteloven har
noe ulike regler for anke over dommer, anke over kjennelser og anke over beslutninger.
Ankefristen er én måned fra den dagen avgjørelsen ble forkynt eller meddelt, hvis ikke noe
annet er uttrykkelig bestemt av retten. Ankefristen avbrytes av rettsferien. Rettsferie er
følgende: Rettsferiene varer fra og med siste lørdag før palmesøndagtil og med alìnen
påskedag, fra og med l juli til og med 15. august og fra og med 24. desember til og med
3. januar, jf. domstolloven ô 140.
Den som anker må betale behandlingsgebyr. Den domstolen som har avsagt avgjørelsen kan
gi nærmere opplysning om størrelsen på gebyret og hvordan det skal betales.
Anke til lagmannsretten over dom i tinsretten
Lagmannsretten er ankeinstans for tingrettens avgjørelser. En dom fra tingretten kan ankes på
grunn av feil i bedømmelsen av faktiske forhold, rettsanvendelsen, eller den saksbehandlingen
som ligger til grunn for avgjørelsen.
Tvisteloven oppstiller visse begrensninger i ankeadgangen. Anke over dom i sak om
formuesverdi tas ikke under behandling uten samtykke fra lagmannsretten hvis verdien av
ankegjenstanden er under 125 000 kroner. Ved vurderingen av om samtykke skal gis skal det
blant annet tas hensyn til sakens karakter, partenes behov for overprøving, og om det synes å
være svakheter ved den avgjørelsen som er anket eller ved behandlingen av saken.
I tillegg kan anke
- uavhengig av verdien av ankegjenstanden - nektes fremmet når
lagmannsretten finner det klart at anken ikke vil føre fram. Slik nekting kan begrenses
enkelte krav eller enkelte ankegrunner.
til
Anke framsettes ved skriftlig ankeerklæring til den tingretten som har avsagt avgjørelsen.
Selvprosederende parter kan inngi anke muntlig ved personlig oppmøte i tingretten. Retten
kan tillate at også prosessfullmektiger som ikke er advokater inngir muntlig anke.
I ankeerklæringen skal det særlig påpekes hva som bestrides i den avgjørelsen som ankes, og
hva som i tilfelle er ny faktisk eller rettslig begrunnelse eller nye bevis.
Ankeerklæringen skal angi:
- ankedomstolen
- navn og adresse på parter, stedfortredere og prosessfullmektiger
- hvilken avgjørelse som ankes
- om anken gjelder hele avgjørelsen eller bare deler av den
- det krav ankesaken gjelder, og en påstand som angir det resultatet den ankende parten
krever
- de feilene som gjøres gjeldende ved den avgjørelsen som ankes
- den faktiske og rettslige begrunnelse for at det foreligger feil
- de bevisene som vil bliført
- grunnlaget for at retten kan behandle anken dersom det har vært tvil om det
- den ankende parts syn på den videre behandlingen av anken
Anke over dom avgjøres normalt ved dom etter muntlig forhandling i lagmannsretten.
Ankcbchandlingcn skal konscntrcrcs om dc dclcnc av tingrcttcns avgjørclsc som cr omtvistet
og tvilsomme når saken står for lagmannsretten.
Som hovedregel kan en kjennelse ankes pä grunn av teiì i bevisheclømmelsen,
rettsanvendelsen eller saksbehandlingen. Men dersom kjennelsen gjelder en
saksbehandlingsavgjørelse som etter loven skal treffes etter et skjønn over hensiktsmessig og
forsvariig behanciiing,kan avgøreisen for <ien skjønnsmessige avveiningen bare angripes på
det grunnlaget at avgjørelsen er uforsvarlig eller klart urimelig.
En beslutningkan bare ankes på det grunnlaget at retten har bygd på en uriktig generell
lovforståelse av hvilke avgjørelser retten kan treffe etter den anvendte bestemmelsen, eller på
at avgjørelsen er åpenbart uforsvarlig eller urimelig.
Kravene
til innholdet i ankeerklæringen
er som hovedregel som for anke over dommer
Etter at tingretten har avgiort saken ved dom, kan tingrettens avgjørelser over
J^**^2,^+^.7^^
^^l-^L^L^-11:--^- :l-l-^
^-l-^^ saulùl\llt.
^--^l-il+ II çL
^+ srrÑL
^l:l-+ +i1f^1.1^
^-1-^^ Paa
--.--l^-A ërurrrrr¿rB
Lrrrrrllrr 1-^.^
r\arl Llullllllçll
lsl¡rurrll ¿arrÄçù
ll\tl(' anu\çs
s¿1Ã.sutill4lrulllrBçu
av feil i saksbehandlingen.
Anke over kjennelser og beslutninger settes fram for den tingretten som har avsagt
avgjørelsen. Anke over kjennelser og beslutninger avgjøres normalt ved kjennelse etter ren
skriftlig behandling i lagmannsretten.
Anke til Høyesterett
Høyesterett er ankeinstans for lagmannsrettens avgj ørelser.
Anke tii Høyestereil over riom.m.e.r krever aiìtici samtykke fra Høyestereiîs ankeutvaig. Siikt
samtykke skal bare gis når anken gielder spørsmål som har betydning utenfor den
foreliggende saken, eller det av andre gnrnner er særlig viktig å ñ saken behandlet av
Høyesterett. - Anke over dommer avgjøres normalt etter muntlig forhandling.
Høyesteretts ankeutvalg kan nekte å ta til behandling anker over kjennelser og beslutninger
dersom de ikke reiser spørsmål av betydning utenfor den foreliggende saken, og heller ikke
andre hensyn taler for at anken bør prøves, eller den i det vesentlige reiser omfattende
bevisspørsmåI.
Når en anke over kjennelser og beslutninger i tingretten er avgjort ved kjennelse i
lagmannsretten, kan avgjørelsen som hovedregel ikke ankes videre til Høyesterett.
Anke over lagmannsrettens kjennelse og beslutninger avg¡øres normalt etter skriftlig
behandling i Høyesteretts ankeutvalg.