1. No category

PÅ BØLGELENGDE
Nr. 1 - 2016 76. årgang
Miniportrettet:
Gerhard Helskog:
– Jeg tror, jeg tviler, jeg ber s. 2-5
NRK: – Morgenandakten er viktig s. 7
Mediestipendet – Håp til slaver s. 14-15
Ungdom & Medier
Foto: geralt, Pixabay.com
Hvem er du, egentlig?
. s. 10-11
Nyhetsjegerens hjerteslag
Alltid pent antrukket, et gutte­
aktig smil og en skarp tunge.
Slik kjenner vi ham gjerne fra
TV-ruten. Men den tydelige
talen er ofte kombinert med
hjerte for enkeltmennesket.
Møt Gerhard Helskog.
– Ja, det har alltid vært planen, sier han.
Gerhard Helskog er født på Vefsn i Nord­
land, men vokste opp på Ski utenfor Oslo.
Han er sønn av pressemannen Svenn Hel­
skog, og av Dagrun Helskog – omtalt av
Gerhard Helskog selv som «det varmeste
og morsomste menneske jeg har kjent».
Og helt siden han var barn, har han
arbeidet med journalistikk.
Tekst: Vilhelm Viksøy
– Min avis er Østlandets Blad. Jeg vokste
opp i den lokalavisen og vi hadde lei­
lighet i avishuset. Jeg satt på fanget til
setterne, forteller Helskog.
– Senere ble jeg bud i VG og fotograf i
lokalavisen og derfra ballet det på seg,
sier han.
i stilen. Allerede premieren utløste det
første av flere søksmål, denne gang fra
miljøaktivist Kurt Oddekalv, uten at han
vant fram. Men redaksjonen fikk også
mye anerkjennelse og ble tildelt SKUPdiplom, en av de gjeveste prisene for
gravende journalistikk i Norge.
TV2-karriere
Og ballene som har rullet, er mange.
Han var politisk reporter i NRK Øst­
landssendingen i 1988, programleder
i NRK fjernsynet i 1990 og journalist i
Dagbladet i 1991. Den lengste karrieren
har han hatt i TV2 der han har vært med
siden oppstarten i 1992. Oppgavene og
rollene har vært flere og inneholder både
oppturer og nedturer, priser og kjeft.
Men det er ikke Dokument 2 han selv
trekker fram når vi spør hva han er mest
fornøyd med som journalist. Da er det tre
andre serier fra hans hånd.
– Det er Bak din rygg, Rikets tilstand og
Vårt Lille land, sier han.
Slipsknuten er like stram og rett som
alltid. Den eneste av sitt slag blant panel­
deltakerne. Faktisk er det en av få slips­
knuter i hele lokalet under «Mediedagen
– tro i medieyrket» som Familie & Medier
arrangerte i november sammen med NLA
Mediehøgskolen, Skaperkraft og NORME.
– Hvorfor sa du ja til å delta i denne
paneldebatten?
– Fordi debatt er viktig. Derfor sa jeg ja
til å bli med, sier Gerhard Helskog til På
bølgelengde.
– Hvordan opplevde du å være der?
– Det var veldig hyggelig, men det var få
tilskuere til stede. Dette kunne dere fått
mer ut av med litt markedsføring og ved
ikke å låse ytterdøren. Jeg slapp først inn
etter en del strev. Det var litt symbolsk.
Jeg oppfatter dere som innadvendte,
sier Gerhard Helskog på sin sedvanlig
tydelige og uredde måte.
At Helskog skulle bli journalist, har ligget
i kortene siden har var liten.
2
På bølgelengde 1 - 2016 www.fom.no
Den første oppgaven hans var å bygge
opp dokumentarprogrammet Dokument 2.
Programserien framstod med sitt fortel­
lende filmspråk som langt friskere og noe
annerledes enn dokumentarsjangeren
det norske publikum var vant til. Det var
også spissere og mer konfronterende
Navn: Gerhard Helskog
Yrke: nyhetsredaktør TV2
Alder: 52 år
Kjent som: journalist og
­programskaper
Sto skolerett
Bak din rygg var «en programserie om
etterretningsvirksomhet under den kalde
krigen sett fra et norsk perspektiv. Det
ble også en dokumentarfilm ut av serien,
med Helskog som manusforfatter»,
forteller Wikipedia. Noe av det opp­
siktsvekkende som ble avslørt i serien,
var hvordan Arbeiderpartiet overvåket
kommunister og Sovjetunionens spion­
virksomhet i Norge.
Rikets tilstand var et dokumentar­prosjekt
som startet 1999. Det huskes blant annet
for flere program som avdekket utbredt
praksis med omskjæring av muslimske
kvinner i Norge. Dette skjedde med
norske imamers velsignelse og norske
myndigheters dels uvitenhet og handlings­
lammelse. Serien vant Gullruten 2001 i
klassen beste dokumentar for program­
met Norske jenter omskjæres.
Men serien huskes også for å ha ertet
på seg Frp-politiker Jan Simonsen, og
ikke minst for å ha hisset på seg den
norske idrettsbjørnen med det nest siste
programmet i serien, Finnes det doping
i norsk idrett? Programmet vakte sterke
reaksjoner og førte til at Helskog og TV2ledelsen personlig beklaget feilen i beste
sendetid.
Det er også dette Helskog selv trekker
fram når vi spør om det er noe i sin kar­
riere han er misfornøyd med.
– Ja, at vi bommet med ett av dokumen­
tene i en film om doping i idretten. Det var
en alvorlig feil, sier han.
Menneskeskjebner
Men Helskog er ikke bare dokumentarreporteren. Han er også portrettøren og
historiefortelleren. Og det tredje program­
met på topp-listen, er i denne sjangeren.
Serien Vårt lille land startet i 2012 og
ble sendt på norsk tv så sent som høsten
2015. Her er det hverdags­historiene og
de små fortellingene som også
Forts...
«Kristne er mer åpne
for den viktige
verdidebatten.»
Gerhard Helskog
Foto: Vilhelm Viksøy
På bølgelengde 1 - 2016 www.fom.no
3
Gerhard Helskog (nr. 3 fra venstre) var en av deltakerne under paneldebatten på Mediedagen. Her møtte
han, f.v: Arne Jensen, ­generalsekretær Norsk Redaktørforening, Hilde Kristin Dahlstrøm, høgskolelektor
NLA Mediehøgskolen Gimlekollen, og Grethe ­Gynnild-Johnsen, direktør for Distriktsdivisjonen i NRK.
berører de store fortellingene, som står
i fokus. Programmet evner å løfte fram
enkeltmennesker og portrettere dem på
en respektfull og ærlig måte – også det er
noe av Helskogs varemerke. Og det var
også Helskog som første gang portret­
terte Nini Stoltenberg, Jens Stoltenbergs
søster, der hun fortalte om sine rusprob­
lemer.
Presidentmøte
Men ikke bare de små historiene har
blitt løftet fram av Gerhard. I tiden som
TV2s utenrikskorrespondent i USA fra
2004-07, var han en av de første som
«oppdaget» senator Obama, senere
kjent som USAs 44. president. Men han
vil ikke ta noe av æren for president­
valget.
– Nei, han ble president i USA helt
uten min hjelp. Men jeg var antagelig
den første som fortalte et bredt norsk
publikum om Obama, sier Helskog og
4
På bølgelengde 1 - 2016 www.fom.no
sikter til da han 27. juli 2004 dekket
Demokratenes landsmøte der han ble
«bergtatt av den unge senatoren».
Og president Obama er da også en av
personene på lista over fremtidige drøm­
meoppdrag for Helskog. Intervjuplanene
er allerede klare.
– Det skulle handlet om hvordan USA er
dannet av innvandrere. Disse innvandr­
erne har skapt en supermakt. Jeg ville
spurt Obama hvordan det skjedde. Dette
viser at innvandrere er resurssterke folk,
så hvorfor får ikke Europa det til, spør
Helskog, som selv har forsøkt å gi svaret
i sin, etter eget utsagn – verstselgende
bok, Innvandrernes supermakt.
Tro og tanke
Gerhard Helskog bekjenner seg også som
en kristen og for 15 år siden konverterte
han og ble en del av den katolske kirken.
– Å konvertere er jo en ganske grundig
Foto: Vilhelm Viksøy
og omfattende prosess. Hvorfor gjorde
du dette?
– Fordi jeg er kristen og den katolske
kirken er... beklager, jeg mener ikke støte
noen, men for meg er den katolske kirke,
Kirken.
– For å bruke et media-uttrykk, hvor
«dypt troende» er du, Helskog?
– Hvordan lodder man slikt, helt ærlig?
Jeg tror og jeg tviler, og jeg ber. Og så må
jo vi katolikker gå i kirken på søndager,
svarer han.
Tro og medier
Med kjennskap til både journalistikk og
kirke er det naturlig å spørre; er det for­
skjell på kristne medier og andre medier?
Gerhard Helskog svarer igjen kort og
konkret:
– Ja. De kristne er mer åpne for den
viktige verdidebatten. Der har kristne
­medier et stort konkurransefortrinn,
sier han.
– Hva med journalistene, er det forskjell
på kristne journalister og andre journal­
ister?
– Ja, ofte. Kristne journalister kjenner de
kristne grunnfortellingene som danner
grunnlag for all fortelling i journalistik­
ken.
– Kristne miljøer mener ofte at de dek­
kes for lite i media og når det skjer, er
det negativ omtale som kommer. Basert
på din erfaring, stemmer dette?
– Ja, i noe grad. Årsaken kan være at
kristne miljøer ikke er flinke nok til å
fortelle relevante historier om det de
driver med.
Paulus og Jesus
– Hva er da ditt råd for at kristne sam­
menhenger kan få mer oppmerksomhet?
– Ikke fordøm, men sett dere inn i den
store nasjonale samtalen vi kaller media.
Og bring selv relevante historier til
torgs, oppfordrer han.
– Hva er din drømmereportasje?
– En dag med paven..
– Er det personer i Bibelen du gjerne
skulle møtt som journalist?
– Ja, Paulus. Det grepet med å også åpne
for alle dem som ikke var omskåret, var
gudbenådet.
– Hva med Jesus. Hvis du fikk intervjue
ham, hva ville du spurt ham om?
– Hvordan kan jeg takke deg?
Ønsker du å vite
hva Gerhard
Helskog bidro
med i debatten,
finner du denne
i opptak på vl.no
ved å følge denne
QR-lenken.
– Denne dagen var starten på
et langsiktig og viktig arbeid
Tekst: Vilhelm Viksøy
Snaut 30 deltakere hadde funnet veien
til kjelleren på Litteraturhuset da
Familie & Medier sammen med NLA
Høgskolen Gimlekollen, NORME og
Skaperkraft, inviterte til «Mediedagen tro i medieyrket» i slutten av november.
– Deltakerne kom fra ulike steder, både
geografisk og arbeidsmessig, men de
fleste var nok kristne som arbeider i
mediene på ulike måter, sier daglig
leder i Familie & Medier, Jarle Haug­
land.
– Før konferansen sa du, «jeg tror dette
blir en viktig dag for å belyse et svært
viktig, men forsømt, område i journal­
istikken». Ble den like viktig som du
hadde håpet?
– Dagen var viktig, temaet var viktig.
Om vi nådde ut – eller inn i bevisst­
heten til journalister, er vanskeligere
å måle, selv om det er det som til syv­
ende og sist avgjør om slike arrange­
ment er viktige. Likevel tror jeg dette
er et arbeid som må gjøres over lang
tid for å forandre mentaliteten og løfte
opp livssynsforståelse som en viktigere
del av god journalistikk.
– Du hadde også et ønske om å bevisst­
gjøre den kristne journalisten på at
troen er en styrke, ikke en hindring, for
god yrkesutøvelse. Klarte dere det?
– Jeg mener at Øyvind Gustavsens
innlegg tok dette opp på en glitrende
måte. Han koblet sammen Vær
Varsom-plakaten og Bibelen og viste
at vi finner igjen bibelske verdier i god
journalistikk. Slik undervisning hjelper
en kristen journalist til å rette ryggen
og se at troen kan – med integritet –
bringes med inn i arbeidshverdagen.
– Gerhard Helskog som deltok i
­ aneldebatten, etterlyste litt flere
p
d­eltakere. Har han rett i det?
– Han har helt rett. Det er nok ulike
årsaker til at det ble slik, men tilbake­
meldinger tilsier at det ikke var lurt å
legge det til ei helg. Hans opplevelse
av at vi er innadvendte, kan heller ikke
benektes. Vi bør heller la oss utfordre
av det. Samtidig trenger jeg nok litt
mer forklaring for å gå dypere inn i
hvorfor han opplevde det slik. Uansett
må både vi i Familie & Medier og hele
det kristne fellesskapet spørre oss selv
hva det vil si å være kristen i møte
med våre omgivelser – hvordan vi
kan bringe vitnesbyrdet om Jesus ut i
samfunnet.
– Blir det flere mediedager?
– I en eller annen form, ja. Vi må dis­
kutere og evaluere og finne ut hvilket
format som vil fungere best. Det
viktigste nå er at vi er startet, gjort oss
erfaringer og satt tema på dagsorden.
Opptak fra Mediedagen finnes i en
­begrenset form på vl.no. Øvrige semi­
nar blir gjort tilgjengelig på fom.no
etter hvert.
Foto:
På bølgelengde 1 - 2016 www.fom.no
5
Hellig hverdag – for folk flest
Tallet i dag er 200. Arrangøren
drømmer om det dobbelte.
arbeidet og annen samfunnsinnsats som
en del av det kristne livet.
Tekst: Vilhelm Viksøy
– Vi er først og fremst kalt til Guds
kjærlighet gjennom Kristus. Dernest er vi
sendt til verden med den samme kjær­
ligheten som Faderen har.
Hellig Hverdag, som arrangeres i april, er
den første av tre planlagte konferanser
med fokus på tro, yrkesliv og hverdagsliv.
De to neste finner sted i 2017 og 2018.
– Hellig Hverdag er inspirert av Hau­
gianismen hvor nærheten til Herren og
tjenesten for samfunnet hang uløselig
sammen, forteller Anders Torvill Bjor­
vand, en av redaksjonsmedlemmene i
programkomiteen.
Målet er å oppmuntret deltakerne til å se
– Basert på programmet ser det ut til at
dette er «for alle», men realistisk - hvem
venter dere kommer?
– Så langt er påmeldingen veldig bred. Alt
fra sykepleiere, leger og lærere til pens­
jonister, studenter, gründere og næring­
slivsfolk. Vi har også kirkeledere, pas­
torer og prester, sier Bjorvand, som også
har et stort spenn i foredragsholderne.
Der finner man blant annet sjefsredaktør
i Christianity Today, Andy Clark, pas­
tor Egil Svartdal, professor Ola Grytten,
skipsreder Per Sævik og kunstneren Gro
Torvaldsen Rykkelid.
Innbyderlisten er også rikholdig, med
mer enn ti navn på listen. Et av dem er
Familie & Medier.
– Vi ønsker å bevisstgjøre, utruste og
oppmuntre til å frimodig ta med seg
sin kristne tro inn i arbeidshverdagen,
uansett yrke. Så er mediene en viktig
samfunnsarena, der den kristne tro har
mye godt å tilføre gjennom kristne me­
diearbeidere. Det håper vi Hellig Hverdag
kan bidra til, sier Jarle Haugland.
Morgen­
andakten
under lupen
– Vi gjorde dette fordi
­andakten er viktig for oss,
sier andaktsprodusent i NRK,
Hanne Næss Tremoen.
Tekst: Vilhelm Viksøy
Det handler om syv minutter hver mor­
gen på NRK P1. Bare, sukker noen. Syv er
syv for mye, mener andre.
– Vårt mål med andakten er å lage den
for alle våre lyttere. Det er ikke minutter
eksklusivt for det kristne publikumet, sier
Tremoen.
Evalueringsprosessen i fjor høst var
dermed et ønsket om å gjøre andakten
enda bedre.
– Internt i NRK, som i alle bedrifter, gjør
vi evalueringer. Det er ikke spesielt for
andakten, men det gjelder også den, sier
Tremoen.
Lyttelekse
Fire eksterne lyttere ble invitert til å være
med i lytterpanel. En av dem var Linda
Aske­land som representerte Familie &
Medier.
– Jeg er glad jeg fikk være med på dette.
Vi hadde mange nyttige refleksjoner i
et åpent forum. Jeg vil bare ønske NRK
lykke til i arbeidet med denne viktige
programposten, sier Linda Askeland.
Foto: Jon-Annar Fordal / NRK
Lytterforumet som evaluerte radioens andakter: Andrea Øien Sæverud, Didrik Søderlind,
Knut Tveitereid og Linda Askeland sammen med NRKs Ove Gundersen, Hanne Næss Tremoen
og Njord Røv.
Som hjemmelekse hadde hun og resten
av panelet lyttet seg igjennom 30 andak­
ter. Deretter handlet det om i fellesskap
å tråle gjennom disse for å se hva som
fungerte best.
Innhold og form
To kriterier ble vurdert. Innhold, dvs det
teologiske, og det radiofaglige.
– Evalueringen viste at dersom formidlin­
gen er god - når også budskapet ut til
lytteren, sier Tremoen.
Hun erkjenner at det er et krevende, men
også spennende, å sammenholde det inn­
holdsmessige og det radiofaglige. Det er
likevel helt nødvendig.
– Målet vårt er at andakten skal være
så bra som mulig. Den skal nå ut til alle,
også de som ikke tror. Det er krevende,
men det er ønsket vårt, sier Tremoen,
som forteller at de har hatt mange
eksempler på andakter der bibelens bud­
skap har nådd bredt og skapt gjenkjen­
nelse hos lytteren, også hos ikke-troende
og annerledes-troende.
– En god andakt kan og skal nå alle.
Det ble tydelig for oss i prosessen.
At Morgenandakten ikke er nøytral for­
midling, skaper også reaksjoner. Tremoen
vet ikke om det er flere reaksjoner enn
i andre program, men de som kommer,
kan være sterke. Som da andaktsholder
Petter Myhr valgte å utelate både Vel­
signelsen og Fader vår fra sine andakter.
– Reaksjonene fortalte oss to ting. Det
ene er at andakten er viktig for folk.
Det andre er at rammen også skal være
kjent. I denne sammenheng betyr det at
lytterne forventer at Fader Vår og Vel­
signelsen hører med til andakten.
Ingen hasteendring
Hva som kom ut av evalueringen, har
ikke NRK konkludert med foreløpig.
– Evalueringsrunden var kjempenyttig og
vi fikk mye god respons fra panelet. Det
gjør også at vi ønsker å gå litt i dybden
på det som ble sagt. Derfor haster vi ikke
denne prosessen, sier Njord Røv, redaks­
jonssjef i NRK livssyn.
– Det betyr da også at det ikke var noe i
evalueringen som gjør at vi ser behovet
for hastige grep verken i den ene eller
andre retningen, sier han lurt.
På bølgelengde 1 - 2016 www.fom.no
7
Mediedisippelen
Mediedisippelen er en spalte som har som mål å utruste mediebrukere til etterfølgelse av Jesus.
Bryt taushetsspiralen!
«Gå ut i hele verden og
forkynn evangeliet for alt som
Gud har skapt!» sier Jesus i
Mark 16,15. Det oppdraget
fyller mange kristne med
­dårlig samvittighet og en
følelse av å komme til kort.
Tekst: Jarle Haugland
Kan vi hjelpe hverandre ut av den
tilstanden og gjøre det mer vanlig å dele
vårt vitnesbyrd med andre? Jeg tror det
er mulig, og kanskje vår digitale medie­
hverdag kan hjelpe noen av oss på vei.
Men først:
I sin bok «Sosiale medier» skriver Ida Aal­
en følgende: «Hvis mange velger å tie om
sine meninger, kan det skape en såkalt
taushetsspiral, et begrep som ble etablert
av statsviteren Elisabeth Noelle-Neuman
i 1974. Hvis folk har inntrykk av at de
tilhører mindretallet i en kontroversiell
sak, er det mer sannsynlig at de tier om
sin mening. Men når disse tier, blir dette
standpunktet enda mer usynlig, og enda
flere vil tenke at de er alene om å ha
dette standpunktet. Dermed kan major­
itetsstandpunktet bli helt dominerende.»
Taushetsspiralen – å tie sammen med
mindretallet. Det er vel verdt å reflektere
litt over dette begrepet for oss kristne. Er
8
På bølgelengde 1 - 2016 www.fom.no
det denne mekanismen
vi ser i møte med det
kristne vitnesbyrdet i
samfunnet? Nå skal jeg
være veldig varsom
med å snakke ned
oss selv og svartmale
situasjonen. Men vi
må erkjenne at major­
iteten av oss kristne
har liten erfaring i
å dele vår tro med
andre mennesker –
med det resultat at
vi blir en del av en taushetsspiral.
Kan vi hjelpe hverandre med å bryte
denne taushetsspiralen? Da må vi gjøre
det sammen, for det å forstå at vi ikke er
alene, er en viktig kraft i endringen.
Her er ett kort tips på veien, ikke fordi
det er eneste løsning, men fordi dette er
et veldig spennende verktøy til å dele sin
tro: Skriv din historie på mystory.me.
Dette er en side hvor kristne kan skrive
sitt vitnesbyrd – for å kunne dele det i
sosiale medier eller ved å bruke «visitt­
kortet» du kan bestille.
første trosskritt og inn i et lokalt kristent
fellesskap.
Derfra kan den som leser din historie
bli ledet videre til en presentasjon om
Gud – og så få tilbud om å gå et gratis
kurs om Jesus og bli koblet til en såkalt
e-coach som vil lede vedkommende i
noe som forhåpentlig blir de livsviktige,
Eller: Siste avsnitt trenger du ikke lese
nå. Du kan først og fremst konsentrere
deg om å skrive ned din historie, ditt
vitnesbyrd. Gjør det enkelt, kort og Je­
susfokusert, så er du i gang med å hjelpe
kristenheten ut av taushetspiralen!
Skjermdump fra Mystory.me
GJESTESPALTEN
Vilhelm Viksøy,
redaktør-vikar i Familie & Medier
Å fortjene sin plass
Det er moro å bla i historien; også for en
­journalist. Og da kan man noen ganger
bli innhentet og kanskje også litt klokere
av sin egen historie.
Jeg var egentlig på jakt etter noe helt annet i arkivet, men
plutselig stod han der på siden foran meg. «Han er en blid sørlending som rager høyt. En mann å se opp til, bokstavelig talt.»
Den handlet om Jarle Haugland som «skulle lede som seg selv»
i sin nye jobb som daglig leder i Familie & Medier.
Moro. En sak med Jarle før han steg inn i sjefskontoret på
Danmarksplass. Skal tro hvem som skrev saken, tenkte jeg.
Overraskelsen var stor - og litt pinlig. Der stod sannelig navnet
til en jeg burde kjenne mer enn godt. Det er bare å innrømme,
ikke alle saker setter like sterke spor i skribenten. Heldigvis.
Og beklager, Jarle.
Etter en liten tenkepause husket jeg likevel intervjuet, men
ikke så mye av innholdet. Like greit, for da kunne jeg lese min
egen sak med enda større interesse. Dette gav meg ­mulighet til
å lese om visjoner målt i dagens realiteter.
«Jeg håper vi hvert eneste år får se et nytt Familie & Medier.
På samme måte som alt levende og organisk endrer seg, skal
vi også endre oss. Et tre vil forandre seg fra år til år selv om
­røttene er de samme. Å drive en organisasjon er en kontinuerlig prosess i stadig bevegelse.»
Jeg ser rundt meg. Tar en kikk i redaktør-kontoret jeg har
hatt på lånt tid siden oktober. Jeg har gjort noen erfaringer og
bildet begynner å ta form. Vaktbikkja som før bjeffet ved det
minste spor av det den ikke likte, er lite hørbar. Den har helt
klart hatt sin misjon, for jeg husker ennå mitt første møte med
det som dengang het KKL, Kristelig Kringkastingslag. Jeg var
langt fra den eneste på folkehøgskolen som ivrig signerte opp­
ropet som lå på kateteret etter medieseminaret. Vi var mange
Foto: ImF Media
i det rommet som var klare for å være både motvekt og alarm.
Men det var tidlig 90-tall, en tid da felttogene for de mange
meninger fortsatt holdt folket varme.
For tydelighet er bra. Alternativet er jo å være utydelig eller
ullen. Men noen ganger kan tydelighet kaste mer lys over
avsenderen enn over selve saken. Da skapes bekrefting, ikke
forandring. Og så høster man rikelig med godord og klapp på
skulderen fra de som kjente svaret fra før.
Noen ganger er det viktigere å nå fram med en sak enn å ta
æren for selve saken. Der ser jeg tydelige spor i Familie & Mediers veivalg når realiteter testes på visjoner. For sett utenfra,
og nå innenfra, ser jeg en organisasjon, eller bevegelse, som
representerer bredt, men som ikke hevder seg livets rett i kraft
av sin egen historie. Spørsmålet som like mye stilles, er om
framtiden har bruk for oss og i tilfelle på hvilken måte.
Her lar jeg Jarle Hauglands fem år gamle ord, gjengitt av
­journalist Vilhelm Viksøy, få avslutte også denne gang:
«Kristne har en tendens til å komme i media når det er noe
vi er imot eller når det oppstår skandaler. Men det drives et
enormt arbeid rundt forbi og min drøm er at evangeliet blir
synlig i mediene, gjennom å møte et mer medieaktivt kristent
fellesskap. Det er ikke sikkert det er Familie & Medier som
skal bringe fram alle disse historiene, men vi skal være der,
legge til rette for andre og heie de fram.»
På bølgelengde 1 - 2016 www.fom.no
9
Ungdom & Medier
Detaljer om meg
«Jeg har to søsken». «Jeg
er tannlege». «Jeg har spist
frokost». Forslagene er mange,
men «Nei», sier jeg og stopper
dem. Jeg vil ikke vite jobben
deres, jeg vil ha detaljer. Hvor
vanskelig kan det være?
Tekst: Alexis Lundh
Det er fascinerende, men hver gang jeg
i et av mine seminar ber tilhørerne om å
gi meg detaljer om seg selv, så er svaret
nettopp dette. «Jeg kan ta backflipp»,
«jeg liker fargen grønn», «jeg
kan...». Men jeg spør ikke om
hvor mange søsken de har,
hvilken farge de liker eller
hvor høyt de kan hoppe? Jeg
vil ha detaljer – detaljer slik
som sosiale medier får. Da
trenger ofte seminardeltak­
erne en lang tenke­pause.
For Facebook spør etter
detaljer om meg, Instagram
spør etter en biografi,
Snapchat har bygget plattformen litt
­annerledes, men legger veldig til rette for
at det skal kommuniseres mye detaljer
om meg selv.
Relasjon
Min påstand er at detaljer om deg først
kommer til overflaten når vi har etablert
en relasjon. Det er i samspill mellom
10
På bølgelengde 1 - 2016 www.fom.no
mennesker at disse detaljene blir synlige.
Det er da vi viser hvem vi er, hvordan
vi reagerer, hvilke signaler vi sender og
hvordan vi handler. Omstendigheter,
erfaringer, livssituasjon, arv, miljø, kultur
og tro (eller ikke tro). Alt smelter sam­
men og de som står deg nær, er ikke i tvil
om hva som er «detaljer om deg». Med
dagens form for kommunikasjon, eller
mangel på kommunikasjon, er det viktig
at vi er bevisst detaljene om oss selv og
at vi våger å bygge gode mellommennes­
kelige relasjoner. Det nydelige er at disse
«detaljene» kan endre seg i takt med
livet. Jeg har vært gift i snart 25 år og
er ikke i tvil om at det er masse detaljer
om min kjære kone jeg ikke
har oppdaget ennå fordi de
rette omstendighetene ikke
vært til stede. Eller kanskje
jeg ikke vært oppmerksom
nok?
«Good Will Hunting», en
personlig favorittfilm fra
1997 (nei, det er altså ikke
en detalj om meg at jeg
har sett den filmen), han­
dler om en ung mann med
ekstraordinære egenskaper og
store utfordringer sosialt og relasjonelt.
I en samtale i filmen mellom Will, spilt
av Matt Damon, og Sean, spilt av Robin
­Williams, skjer det noe spennende:
«So if I asked you about art, you’d
­ robably give me the skinny on every
p
art book ever written. Michelangelo, you
know a lot about him. Life’s work, politi­
cal aspirations, him and the pope, sexual
orientations, the whole works, right? But
I’ll bet you can’t tell me what it smells
like in the Sistine Chapel. You’ve never
actually stood there and looked up at
that beautiful ceiling; seen that.»
Vi kan lese oss til mye, men ikke lukt,
eller hvordan det er å være sulten, kald
eller kjenne smerte. Eller hvordan det er
å bli elsket. For Will var det frykt som
var styrende i livet. Ikke frykt for krig
eller mørket, men frykten for det ekte,
mitt var: Hva er den direkte konsekven­
sen av mangel på frihet? Det var bred
enighet om at det var FRYKT! Og da var
det et naturlig spørsmål å stille: Hvor
oppsto frykt?
?
?
Responsen var spontan; Edens hage! Der
oppsto frykt! Adam og Eva ble redde,
det var kommet et skille mellom Gud og
mennesket. Deres frihet og uskyld var på
alle måter revet bort og de fryktet at Gud
skulle se dem nakne.
Jeg tror sannheten er at bare Jesus kan
gi meg friheten tilbake, det er Han tydelig
på gjentatte ganger. Friheten til å være
Guds barn og leve i den tro at han elsker
meg tross de detaljene om meg jeg ikke
er særlig stolt av. Jeg tror fullt og helt på
at Jesus er mitt og verdens håp!
CHAT
?
Illustrasjon: Jostein Fyllingen
det menneskelige. Det å være naken og
sårbar. Frykten holdt ham ute fra livets
viktige erfaringer og relasjoner – alene,
bare med teorien om hvordan livet
henger sammen.
Dagens mediesamfunn
Dette har mange paralleller til dagens
mediesamfunn. Jeg ser ofte mennesker
med en «feed» som sier vel så mye om
hvordan de skulle ønske at livet var enn
hvordan det er. Essena O’neill er et godt
eksempel på dette. «Instagram-baben»
som «sprakk» rett før jul og ikke lenger
orket å delta i den falske verden hun
hadde skapt rundt et tilsynelatende per­
fekt liv, og gjemte seg bak en falsk feed.
Vi lever i dag i et samfunn som hevder
at vi er veldig frie. Det er både sant og
verdifullt. På mange områder er men­
neskene som vokser opp i dag, de frieste
som noen gang har levd. Men er det hele
bildet? Jeg satt nylig med en gruppe
ungdommer og fikk dem til å definere det
motsatte av frihet. Ord som tvang, lavt
selvbilde, mobbing, utestengelse og bak­
snakkelse, ble brukt. Nøkkelspørsmålet
Så hva med denne «feeden»? Detaljene
om meg og deg? Din Biografi? Jeg er selv
en bruker av ulike sosiale plattformer og
deler, poster og snap’er noe jeg har glede
av. Men detaljer om meg, er det bare de
som kjenner meg som får gleden (eller
belastingen) av å vite noe om. Ikke la
frykt definere hvem du er, hva du deler,
eller hindre deg i å bygge gode mellom­
menneskelige relasjoner.
Skulle du virkelig bli interessert i detaljer
har vi som troende en hel bok full av
detaljer. Det er en annerledes bok, en
levende bok, med sannheter skrevet ned
om oss lenge før vi ble til... Detaljene om
deg er FANTASTISKE!
På bølgelengde 1 - 2016 www.fom.no
11
AKTUELT FRA DAMARIS
Det onde bor ikke på en øde øy
Disneys action-musikal-­
komedie Descendants,
­produsert for Disney Channel
i fjor og tilgjengelig på Netflix
fra 1. januar, er bygget på en
morsom og interessant idé.
Maleficent, Den Onde Dronningen
(Askepott), Jafar (Aladdin) og Cruella De
Vil (101 Dalmatinere) har fått et barn
hver og disse er oppdratt til å føre arven
videre fra sine slemme opphav. Men først
og fremst skal de hjelpe foreldrene til
å nå målet om verdensherredømme og
ubeskrivelig ondskap mot alle.
Kenny Ortega er tilbake
Regissør Kenny Ortega leker med
eventyrsjangeren når han henter stoff
fra flere kjente og høyt elskede Disneyfilmer og skaper en ny historie. Og ja,
hvis du ser filmen og får en sterk High
School Musical-følelse, så er det nettopp
fordi Ortega var mannen bak de tre High
School Musical-filmene som tok verden
med storm for ti års tid siden. 65-åringen
vet hvordan han skal få folk til å danse.
Enkle, magiske løsninger
Metodene for å løse problemer og dele
ut straff i klassiske eventyr, er enkle,
om enn magiske og uoppnåelige for
oss som lytter til eventyret. Slik ser det
også ut til å være i de forente stater av
Auragon, hvor kirurgisk presisjon har
løst det ondes problem i det Descendants
12
På bølgelengde 1 - 2016 www.fom.no
starter. Slemme fra mange ulike eventyr
er rett og slett hentet ut og isolert bak en
­magisk barriere på De fortaptes øy.
De gode i Auragon virker i begynnelsen av
filmen nokså tafatte og naive. Vi skjønner
at ikke alt er bare idyll, til tross for den
ryddige løsningen med De fortaptes øy.
De snille bor i Auragon, der Udyret som
giftet seg med Skjønnheten, er konge.
Bitterhet og uforsonlighet kommer til
overflaten, misunnelse, forfengelighet
og latskap likeså. Dessuten viljen til å
Unge skurker møter verden der ute
jukse litt, utnytte andre og dessverre
Filmens fire unge skurker har altså
rette selvrettferdige pekefingre mot
aldri vært utenfor De fortaptes øy, aldri
omgivelsene. Den
opp­levd varme
magiske bar­
og aksept fra sine
«Den vanligste form for
rieren har slett
foreldre og aldri
­«ondskap» vi møter på, er den
ikke stengt ute
lært om begreper
der man på forhånd har funnet
det onde når alt
som lagånd,
en årsak eller et mål som rett­
kommer til alt. Den
vennskap og, selv­
ferdiggjør det man ellers kaller
fullkomne god­
sagt, kjærlighet.
gale eller onde handlinger.»
heten fra gamle
Dette skal det bli
dager er borte, og
en forandring på
når disse verstingene blir valgt ut av Aur­ vi aner at det må ha sammenheng med
at både tryllestaven til gode fe og all
agons prins til å krysse den magiske bar­
annen magi, er stuet vekk på Auragons
rieren de har vokst opp bak, og begynne
folkemuseum.
på internatskole hos De gode.
Ungdommene hentes i limousin til stedet
der «Goodness doesn’t get any bet­
ter» ifølge skolens skilt i oppkjørselen.
Godheten lever i materiell overflod, ser
det ut til.
Godhet uten magi?
Askepotts gode fe er rektor på skolen, og
hun har avskaffet all bruk av magi til fordel
for hardt arbeid og boklig lærdom. Magien
har rett og slett blitt tatt ut av godheten,
med slit og kjedsomhet som resultat. Slit
og kjedsomhet minner jo lite om godhet,
det er mer et fravær av vonde handlinger.
Flate foreldrekarakterer
Descendants bryter med den klassiske
eventyrsjangeren ved å nyansere både de
såkalt gode og onde karakterene. Begge
sider er en blanding av godt og ondt.
Derfor svekker det filmen at de slemme
foreldrene på øya blir fremstilt endi­
mensjonalt og lite troverdige i forhold til
filmens øvrige karakterer.
Gjennom sang og dialog sier Maleficent
at hun elsker å være ond og har ambi­
sjoner om verdensherredømme med det
uttalte mål å gjøre ondt. Hun og de andre
Foto: Filmplakat, Disney Channel
ser ut til å være utelukkende onde, uten
nyanser og uten empati.
Det finnes personlighetstyper også i den
virkelige verden uten evnen til empati,
og det finnes mennesker som ser ut til
å nyte andres lidelse. Men den vanligste
form for «ondskap» vi møter på, er vel
den der man på forhånd har funnet en
årsak eller et mål som rettferdiggjør det
man ellers kaller gale eller onde han­
dlinger. Logikken er da slik: «de andre» er
slemme. Jeg må bekjempe dem og kan­
skje utføre mindre sympatiske handlinger
i prosessen. Målet helliger middelet.
I tillegg har vi kanskje selv både utført
og blitt gjenstand for andres tankeløse
ord og handlinger, der holdningen var at
man fortjener eller trenger å ha det litt
gøy, men det var da aldri vondt ment...
En farlig tanke
Descendants vil antagelig stå på pro­
grammet hos mange tweens og yngre
tenåringer som skal ha Netflix-kveld i
kjellerstua. Et interessant tema å snakke
om i etterkant, er filmens presentasjon
av «de onde». Hva tenker vi om løsnin­
gen med De fortaptes øy? Hvordan rimer
de ulike skildringene av ondskap med
det vi erfarer i vårt egent liv?
Ta gjerne med filosof Lars Fredrik
Svendsens ord i etterkant av 22. julihendelsene i 2011. På spørsmål fra
Aftenposten om det er noe mål å fjerne
all ondskap, svarer han: – Det er en
dårlig idé. En av de farligste tankene som
fins er at man tenker seg at ondskapen
er noe man kan lokalisere til et sted eller
en gruppe mennesker, og tro at man kan
fjerne det en gang for alle ved å angripe.
Bibelen sier mye om det ondes virke­
lighet og plass i denne verden. Descend­
ants kan også være en fin inngangsport
til å undersøke hva Bibelen sier om
menneskets natur og det ondes forvir­
rende og destruktive kraft. Og ikke minst
hvordan ondskap egentlig overvinnes.
Damaris Norge
På bølgelengde 1 - 2016 www.fom.no
13
Stipendstøtte
gir håp til slaver
Filmen «Monica» har vunnet­flere priser.
Nå kommer under­visnings­pakke for skolene.
– Støtten fra Familie & Medier betydde mye for
oss, sier Benedicte Ekman i For Freedom.
Tekst: Vilhelm Viksøy
Det handler om slaveri. Moderne slaveri,
som i dag teller 25- 35 millioner men­
nesker på verdensbasis. Det handler
om kampen mot dette, kampen mot
menneskehandel, en kamp som også er
nødvendig i Norge. For også her finnes
det mennesker fanget i menneskehan­
dlernes grep. Svart arbeid og sex-industri
er de største gruppene. For Freedom sitt
prosjekt handler om det siste.
Kortfilmen Monica handler om en ung
rumensk jente som drømmer om å bli
konsertpianist. Den drømmen fører
henne til Norge, ikke som pianist, men
som sex-slave.
– Vår motivasjon for å lage kortfilmen
Monica, er å nå ungdommer og unge
voksne med informasjon om men­
neskehandel. I vårt arbeid med spesielt
ungdom og unge voksne har vi erfart at
tradisjonelt opplysningsarbeid er vans­
kelig. Vi ønsket å få filmen produsert for
å nå spesielt ungdommer og unge voksne
14
På bølgelengde 1 - 2016 www.fom.no
med informasjon om problemstillingen,
skriver prosjektgruppen i sin søknad om
stipendstøtte.
Prosjektet ble innvilget såkalt oppmun­
tringsstipend på 20.000 fra Familie &
Medier. Et viktig bidrag på flere måter,
ifølge Benedicte Ekman.
– Pengene var selvsagt viktige for at
vi skulle ha mulighet til å gjennomføre
dette, men like mye opplevde vi en an­
erkjennelse for det arbeidet vi holder på
med. Ved å støtte oss sa Familie & Medier
at de så på arbeidet mot menneskehandel
som relevant og viktig. Det gav oss en
oppmuntring til å fortsette.
Filmen, som ble sluppet i fjor høst, har
allerede deltatt på fem filmfestivaler og
vunnet tre priser. Men filmen skal ikke
bare høste anerkjennelse på festivaler.
Like viktig er det at folk i Norge får sett
filmen og arbeidet med den. I disse dager
blir nye nettsider klare samt undervis­
ningsopplegg som kan brukes på blant
annet ungdomslag, konfirmantgrupper
og i skolen.
For Freedom
• Tilknyttet Salt Bergens­
kirken og er en del av deres
­diakonale arbeid.
• Arbeider for å bekjempe
moderne slaveri, informere
om dette og også aktivt
hjelpe de som blir fri.
• Fikk støtte fra Familie &
Medier til kortfilmen Monica
med tilhørende under­
visningsopplegg.
– Vi har sjekket kompetansemålene for
skolen og vårt opplegg vil faktisk møte
flere av disse målene, sier Ekman, som
Er det din tur til å søke?
Hvert år deler Familie &
Medier­ut mediestipend i
­kategoriene forskningsstipend,
mastergradsstipend og opp­
muntringsstipend. Fristen for
å søke er 31. mars.
200.000 kroner er potten som skal deles
ut til årets mediestipend. I år oppfordres
særlig mastergradsstudenter og forskere til
å søke.
– Vi ønsker å legge vekt på å få frem
studier og forskning på områder i krys­
ningspunktet mellom medier, tro og
­samfunn, sier Haugland som legger til
at alle søknader er velkomne.
håper både lærere og elevgrup­
per kan se verdien av opplegget
som nå er laget. Alt er ferdig
og tilrettelagt med artikler,
bakgrunnsmateriale og under­
visnigsslides i tillegg til selve
filmen. Pakken er kvalitetssikret
av både lærere og andre fag­
personer.
– Stortinget vedtok før jul at
tema om menneskehandel og
slaveri skal inn i skolens pensum.
Erfaringsmessig vil det gå noe tid
før det er på plass i lærebøkene,
men mens de venter, kan de ta i
bruk vårt materiell allerede nå,
sier Benedicte Ekman engasjert.
Mediestipendet skal bidra til dyktiggjøring
av kristne mediearbeidere, og gi støtte til
bruk av mediene i evangeliets tjeneste.
Stipendet fordeles på tre ulike kategorier:
Mastergradsstipend blir gitt til master­
gradsutdanning innen medier, kommuni­
kasjon, journalistikk og andre relevante
fagområder. Stipendet kan brukes i Norge
eller i utlandet. Stipendet er på inntil
20.000 kroner.
Forskningsstipend blir gitt til forskning
innen medier, kommunikasjon, journalistikk
eller andre relevante fagområder. Stipen­
det kan bli brukt som delfinansiering av et
doktorgradsprogram, og det kan brukes i
Norge eller i utlandet. Stipendet er på inntil
40.000 kroner.
I 2015 ble det tildelt
sju stipend, fordelt på to
­masterstipend og fem
­oppmuntringsstipend.
Oppmuntringsstipend:
• For Freedom v. Benedicte E
­ kman,
kr 20.000 for filmprosjekt om
­trafficking.
• Trond Hjorteland, kr 15.000,
jubileumskonferanse for radio
Sawtu Linjiila i Kamerun.
• Marit Nesse, kr 15.000, studier
ved New York Film Academy.
• Håvard Bjørnevik, kr 5000,
del­tagelse på konferansen
Momentum.
• Kjetil Fyllingen, kr 5000, utvikling
av podcasten Lekendelett.
Masterstipend
• Joakim Skavern, kr 20.000,
studier verdibasert ledelse.
• Tone Dalhaug, kr. 20.000,
studier i global journalistikk.
Oppmuntringsstipend blir gitt til
­prosjekter, studiereiser, formidling,
program­utvikling, arbeid med medier/­
misjon, kortere studier og annet. Vi vil
særlig ­oppfordre personer med interesse
for ­kristent medie­arbeid, til å søke.
Det kan bli gitt flere stipend på 5.000,
10.000 eller 20.000 kroner.
Mer om kriteriene og søknadsskjema finner
du på www.fom.no/mediestipendet
På bølgelengde 1 - 2016 www.fom.no
15
KLIPP FRA NYHETSBREVET
Foto: TV2 Presse
Det er for lite
­kjærlighet i verden
(...) Forakten er hatets lillebror. Og
likegyldigheten befinner seg også
i samme søskenflokk. Verdens
håp ligger ikke i å møte hverandre
med denne forakten, som kan lure
i bakhodet til enhver av oss som
møter på en man er uenig med.
Som kristen, som en etterfølger
av Kristus, trenger jeg å se til ham
– og utfordre også flyktningedebat­
ten i offentligheten å lære av Jesu
møter med menneskene.
Jeg tar ikke til orde for en naiv
snillisme, men ønsker at også det
kompromissløse, tydeligheten,
grensesettingen og de vanskelige
avgjørelsene skal være preget
av en grunnleggende omsorg for
mennesket og kjærlighet til enhver
person.
Og her kommer vi til det vanske­
lige. For hva vil det si å elske? Skal
Jesus være et forbilde, ligger kjær­
ligheten i det å gi seg selv til andre.
Kjærlighet er å oppgi sitt ego, sine
ambisjoner og egen trygg­het for
min neste. Om jeg holder fast på
kravet om å være sentrum i mitt
eget univers, lurer forakten og
hatet like rundt hjørnet.
Utdrag av mediekommentar 12. nov. 2015,
skrevet av Jarle Haugland, daglig leder i F&M
16
På bølgelengde 1 - 2016 www.fom.no
F&M roser TV2 livsstil for FML-dokumentarene
– Vi får et spennende bilde inn i livene til ungdommer fra helt
ulike miljø. De unge presenteres med respekt og ærlighet.
Ekstra ­spennende er det at TV2 også tar med en profilert kristen,
sier Vilhelm Viksøy, redaktør i Familie & Medier.
FML var en programserie på 24
programmer der ungdommer på en
ærlig og usminket måte gav oss et
innblikk i hvordan det er å være ung.
Programmene vekslet mellom små
element av dokumentarfilm der vi
ble tatt med ungdommene inn i deres
miljø, og lengre monologstrekk der
ungdommene fortalte med egne ord
om ulike tema som berører ungdom.
– Å blir plassert foran kamera i et
nakent rom slik som her, er ganske
krevende. Jeg er imponert over måten
ungdommene greier å kommuniserer
gjennom tv-ruta og engasjere meg
som publikum, sier Vilhelm Viksøy.
En av deltakerne var Maria Jacobsen
fra Bergen. Hun deltok i episode 12
og var presentert som «konservativ
kristen», og er aktiv i indremisjons­
menigheten Betlehem.
– Maria er ærlig og tydelig om sin
kristne tro og hva den betyr for
henne. Slik jeg opplever innslaget, får
hun lov til å fortelle ganske fritt om
hva som er viktig for henne i troen
og hva som er krevende. Så blir hun
naturlig nok også utfordret på de
tema som sekulære medier er opptatt
av i møte med kristne, blant annet sex
og homofile ekteskap. Jeg opplever
at Maria svarer ærlig uten å svare
forenklet, sier Vilhelm Viksøy.
Bare en tanke...
Jeg stod på terrassen og så utover.
Hagen foran meg var ikke som den
engang var. Plenen hadde langt mer
mose enn jeg kunne huske, velfylte og
fargerike blomsterbed hadde mistet noe
av glansen, og busker og kratt dominerte
der engang prydbuskene stod på rekke.
Jeg støttet meg mot husveggen. Også
den bar spor av tiden. Maling var begynt
å falle av og små sorte flekker vitnet om
regn og vind. Og det var i grunnen ikke
så rart. Det var et hus som ikke hadde
vært aktivt bebodd på flere år.
Og der på terrassen slår det meg; forfal­
let – det kommer helt av seg selv, uten
min hjelp. Det kom ikke over natten.
Sakte, sakte – dag for dag. En mosedott
Best besøkt
her, et ugress der – til slutt et ferdig
kratt. Når ingen var tilstede i huset, fikk
det skje.
Skulle jeg unngått forfallet måtte jeg
steget ned i hagen, funnet fram hage­
verktøy, kanskje også blitt litt skitten på
fingrene og risikert blod fra en en torne.
Aller helst litt hver dag.
«Dere er lys og salt i verden», sier Bibel­
en. Det handler ikke først og fremst om
å stå på terassen og rope misnøye over
det jeg ikke liker der nedi hagen. Det
handler om å leve i det levende, legge
til rette for de gode plantene for at de
sunne frø skal få spire fritt og forfallet få
mindre plass til å brøyte seg fram.
Skrevet av Vilhelm Viksøy, redaktør i F&M
F&M roser VG+/VG Helg for «gift på nytt»
– Det er prisverdig at VG velger å vie så stor plass til tre nære, vonde,
ærlige og samtidig vakre historier om ekteskap som gikk i stykker
– og veien tilbake til helbredelse og fornyet kjærlighet.
Vi får møte tre par som forteller sin
historie fra gift, til skilt, til gift igjen.
I tillegg undersøker VG ekteskapets
vilkår i landet vårt. Stemmer det at halv­
parten av alle ekteskap ryker? Og hva
med de som blir separert, finner noen
av disse tilbake?
– Hver av disse historiene er sterke i seg
selv, sammen blir de enda sterkere. Når
VG i tillegg løfter blikket og setter his­
toriene inn i en større kontekst, blir det
også et tema
som berører
strukturer og
relasjoner
generelt,
og det
gjør dette
enda mer
spennende og det er rett og slett
god journalistikk, sier Vilhelm Viksøy,
redaktør i Familie & Medier.
«Kristendommen er en viktig
kraft», sier Frank Aarebrot, og
­kritiserer Human-Etisk Forbunds
for det han mener er en kamp
mot kristendommen.
Denne formuleringen, il­
lustrert med karakteristisk
bilde av Aarebrot, var en av
de mest leste av sakene vi
delte i Nyhetsbrevet.
– Denne artikkelen kan an­
Foto: Vilhelm Viksøy
befales! Vi har selvsagt ikke
nok kjennskap til Human-Etisk Forbunds
interne prosesser, men det er verdt å
legge merke til at også de erkjenner at
humanismen har sitt opphav i kristen­
dommen, skrev vi – og dere ­klikket villig.
Saken kan fortsatt leses på fritanke.no
Annenhver uke sender
vi ut nyhetsbrev på mail
til de som ønsker det.
Brevet inneholder mediekom­
mentar, ukas ros, aktuelle
nyheter og små betraktninger.
Dette er en viktig kanal for oss
for å holde kontakt med deg
som medlem og støttespiller.
Ønsker du også å bli abonnent,
kan du gjøre det på www.fom.no
På bølgelengde 1 - 2016 www.fom.no
17
NYTT FRA BARNEVAKTEN
Nytt og engasjerende­
temaopplegg for
­barnehageforeldre
Barn i barnehagealder kan ha
stor nytte og mye glede av å
bruke skjermer, men sam­tidig
er det noen utfordringer som
vi foreldre kan kjenne på.
Organisasjonen Barnevakten satser
nå nytt og friskt overfor målgruppen
småbarnsforeldre. Vi har i mange år
vært mest i grunnskolen, men utvikling­
en har gått i retning av flere skjermer
tettere på kroppen også for de yngste,
med tilhørende mye innhold utviklet for
de under skolealder. Både tv, nettbrett
og mobil er enheter mange yngre barn
finner stor glede i å bruke.
bevisst måte. Da er barnehagene et godt
sted å starte.
Barnevakten tilbyr nå temakvelder for
foreldre og ansatte i barnehager. Vi
tenker at skjermvett starter fra dag én,
både for foreldre og barn, og vi setter
fokus på:
• Småbarns mediehverdag, hva sier
forskning?
• Hvilke gleder og muligheter finnes,
og hvilke utfordringer kan vi kjenne
på? Hvordan skape gode rammer for
skjermbruk i familien?
• Hvordan være et positivt forbilde?
• Tips til apper, spill, filmer og nyttige
ressurser.
I samlingene blir det også lagt opp til tid
til samtale og refleksjon for at foreldrene
Det er mange gleder og mye læring
skal få dele og drøfte sine egne erfaringer­
­knyttet til småbarns skjermbruk, men vi
med hverandre.
erfarer også at småbarns­
«Småbarn og
Barnevakten ønsker
foreldre kan oppleve det
skjermbruk – hvordan
å være en ressurs for
utfordrende å orientere
være en god veileder og foreldre fra barna er
seg i alle mulighetene,
helt små, og å legge til
finne det beste innholdet
et godt forbilde?»
rette for at barn vokser
og å styre skjermtiden på
opp i familier der skjerminnhold og
en måte som er det beste for barna.
skjermtid beriker både enkeltpersoner
og fellesskapet. Vi tror også at en tidlig
Barnevakten ønsker at alle barn i Norge
bevisstgjøring vil gi gode vaner og barn
skal bruke mediene på en trygg og
18
På bølgelengde 1 - 2016 www.fom.no
Fakta om Barnevakten
• Barnevakten har i over 15 år holdt
foredrag og formidlet informasjon
og veiledning til foreldre, med det
mål at barn i Norge skal bli trygge
og bevisste mediebrukere.
• Barnevakten er en uavhengig
­foreldreorganisasjon som sam­
arbeider med blant annet Medie­
tilsynet, Røde Kors og andre
aktører som jobber for at barn
og unge skal være trygge og
bevisste mediebrukere
• I 2015 møtte Barnevakten over
26.000 barn og ungdommer gjen­
nom seminarer på skoler i Norge.
som selv vil ta smarte gode valg for sin
egen del.
Bestill temakveld i dag!
Barnevakten tilbyr kveldsseminar for
foreldre i barnehagene og dagseminar
for de ansatte. Send en epost til
[email protected] eller ring oss
på telefon 930 04 586 / 53 51 93 80.
Nettside: barnevakten.no
Leif Gunnar
Vestbøstad Vik,
fungerende leder
i Barnevakten
begynn tidlig!
småbarn og skjermbruk – Hvordan kan
foreldre være gode veiledere og forbilder?
Skjermvett starter fra dag én!
Vi setter fokus på:
• Småbarns mediehverdag
• Gode rammer for skjermbruk
• Tips til apper, spill og ressurser
• Samtale med andre foreldre
ta kontakt i dag for å
bestille temakveld!
[email protected]
Tlf.: 930 04 586
På bølgelengde 1 - 2016 www.fom.no
19
Info fra
Savner du Barnevaktens medlemsblad?
Familie & Mediers medlemmer får ikke
lenger automatisk tilsendt Barnevaktens
medlemsblad. Men fortvil ikke, det er
bare å kontakte oss på [email protected], så
dukker neste nummer opp i postkassen.
Barnevaktens nyhetsbrev kommer uken­
tlig, og inneholder­artikler, gode råd og
anmeldelser av aktuelle filmer, spill og
apper. Nyhetsbrevet er gratis – meld deg
på her: barnevakten.no/nyhetsbrev
Bli med på Skjermfri uke
18. til 25. mars. En uke der vi ikke bruker tiden
vår på tv, internett og andre skjerm­aktiviteter.
Det er blitt en god tradisjon for oss å
bruke en uke i fastetiden til å fokusere
på fellesskap, bibel og bønn, familietid
og friluftsliv.
Hvorfor?
Vi ønsker bevisstgjøring på egen medie­
bruk og trening i å ha skjermfri.
Hvem?
Alle kan delta, både de som nesten aldri
er i kontakt med en
skjerm, og de som
kjenner abstinensene komme bare
ved tanken (De sistenevnte bør
virkelig bli med!).
Hvordan?
På www.fom.no vil vi dele både tips og
ressurser. Vi vil også opprette et eget
­arrangement på Facebook. Alt til bruk
i forkant, selvsagt.
Bønnespalten
20
• Be for kristne som ­jobber
i mediene, om visdom,
kreativitet og frimodighet. • Be for endringsprosessen
vi er inne i (se side 24), at vi
tar de rette valgene.
• Be om at de gode ­nyhetene
om hvem Jesus er, skal bli
løftet fram i mediene. • Be om mange nye
­medlemmer til F&M. På bølgelengde 1 - 2016 www.fom.no
Har du husket oss?
Du som medlem er viktig for oss.
Både fordi vi er sterkere sammen,
men også fordi kontingenten er en
viktig inntektskilde. Ca halvparten
av inntektene våre kommer gjennom
den. Derfor spør vi - har du husket
oss i år? Hvis ikke er det fortsatt tid.
Og du, opprett gjerne avtalegiro så
går alt helt av seg selv (så lenge du
har sørget for dekning på konto)
Økt fradragsgrense
Beløpsgrensen som gir skatte­
fradrag er nå økt fra 20.000 til
25.000. Kanskje det da er tid for å
ta en kikk på gavegiroene og even­
tuelle faste trekk for å se om tiden
er inne for å justere disse også?
Besøk fra F&M ti
din menighet? l
Om dere ønsker
besøk fra U&M
eller F&M til din
menighet, ta
kontakt med oss.
Du kan lese
mer om det på hj
emmesiden vår:
www.fom.no Foto: Ice, Dreamstime Stock Photos
Bli fast giver til
Ja, jeg vil bli mediepartner i Familie & Medier!
Jeg ønsker å bli mediepartner
med et månedlig beløp på kr:
NAVN:
ADR:
100,200,-
Eller et
valgfritt
beløp:
Trekkdato
hver måned:
Belast mitt kontonummer:
POSTNR./STED:
Kid-nummer fylles ut av Familie & Medier:
TELEFON:
E-POST:
Ifølge bankenes sikkerhetskrav, er vi pålagt å be deg fylle
ut en øvre beløpsgrense pr. trekkmåned. Vi anbefaler at
du setter den maksimale beløpsgrensen til kr.1000,- pr
mnd, for å ta høyde for eventuelle fremtidige gaveendringer. Du vil uansett aldri bli trukket for mer enn det
faktiske gavebeløpet du selv bestemmer. Hvis feltet under
ikke fylles ut, vil beløpsgrensen bli satt til kr.1000,- pr mnd.
Mottaker: Familie & Medier
Mottakers konto: 3000 14 66824
Beløpsgrense pr. mnd.:
21.
Dersom du ønsker skattefradrag for gaver mellom
kr. 500,- og kr. 25.000,-, fyll ut personnr.:
Familie & Medier har tillatelse fra Datatilsynet for oppbevaring av personnummer, og garanterer konfidensiell
behandling av opplysningene i henhold til Personvernloven.
Jeg ønsker å få tilsendt giro i stedet for Avtalegiro med faste trekk.
Sted / Dato
Underskrift
Sendes i en konvolutt til Familie & Medier, Postboks 2420 Solheimsviken, 5824 Bergen
PÅ BØLGELENGDE
Familie & Medier
Postboks 2420 Solheimsviken
5824 Bergen
Tlf.: 56 31 40 50
E-post: [email protected]
Web: www.fom.no
Besøksadresse: Fjøsangerveien 45
5054 Bergen
Bankgiro: 3000.14.66824
Familie & Medier er et organ for
følgende organisasjoner og trossamfunn:
• Blå Kors • Credokirken • De Frie Evangeliske Forsamlinger • Den Evangelisk Lutherske Frikirke • Den
Evangeliske Forsamling • Den indre Sjømannsmisjon • Den Norske Israelsmisjon • Sjømannskirken
• Det evangelisk-lutherske kirkesamfunn • Det Hvite Bånd • Det norske Baptistsamfunn • Det Norske
Misjonsforbund • Det Norske Misjonsselskap • Evangelisk Orientmisjon • Frelsesarmeen i Norge •
Guds Menighet Vegårshei • Holy Riders • Indremisjonsforbundet • Kristen Muslimmisjon • Kristkirken
• Metodistkirken • Normisjon • Noregs Kristelege Folkehøgskolelag • Norges KFUK/KFUM • Norges
Kristelige Student og Skoleungdomslag • Norges Samemisjon • Norsk Luthersk Misjonssamband •
Pinsebevegelsen i Norge • Ungdom i Oppdrag • Åpne Dører •
I redaksjonen: Vilhelm Viksøy (redaktør)
Jarle Haugland, Signe Berg
Layout: Creo-X AS
Trykk: Bodoni
Medlemskontingenten:
Enkeltmedlemskap kr. 330,- pr. år,
Familiemedlemskap kr. 380,- pr. år,
Student/skoleelev kr. 160,- pr. år
Medlemskapet løper til det blir oppsagt.
Styret i Familie & Medier:
Lars-Ivar Gjørv (styreleder), Linda Torkelsen, Ingrid Ese Folkestad, Ole Kristiansen og
Anders Torvill Bjorvand. Vararepresentanter er: Jostein Sæth og Karl Anders Ellingsen.
Fakta om Familie & Medier:
• En kristen røst i mediebildet • Arbeider for
bevisstgjøring i forhold til medier og kultur • Et kritisk fokus på mediesektoren • Eier av Barnevakten gode råd om barn og medier • Stipend til høyere medieutdanning, kurs og prosjekter
• Støtte til misjon i radio og fjernsyn
• Medeier i P7 Kristen Riksradio • Medeier i Damaris Norge AS
Hvem synes du kan være
en verdig kandidat til
årets Medierose?
Hvert år deler Familie & Medier ut Medierosen, en oppmuntringspris
som går til en person ­eller en redaksjon som har bidratt til
å løfte frem det gode i mediene.
Send forslag til [email protected]
22
På bølgelengde 1 - 2016 www.fom.no
REAKSJONER
Har du positive eller negative reaksjoner på program i tv og radio?
Ta direkte kontakt med de ulike radio- og tv-kanalene. Send gjerne en kopi til Familie & Medier.
Kommentar:
Takk for kopi av programreaksjon til NRK.
Det er flott at den kristne troen ble et tema
i dette programmet.
Foto: NRK
Nytt på nytt
Jeg har bare lyst til å takke for en fin ut­
gave av Nytt på nytt 27.11.15. I dag syntes
jeg det var morsomt og underholdende, og
ikke minst, fritt for «på kanten»-prat. Både
programlederne og de to besøkende hadde
artige kommentarer, og vi lo godt.
Takk for at det går an å lage god under­
holdning uten banning, sex-prat og fleip
med ting som for mange er hellige.
Kommentar fra oss:
Takk for kopi av programreaksjon på Nytt
på nytt. Det er viktig å rose det som er
godt. Og det er bra at du også er konkret
på hva du synes er bra. Dette gjør at de
som produserer programmet, vet hva vi
mener er god underholdning.
I heisen med
1.000-takk for det flotte programmet
«I heisen med» nr.4 med forfattaren Levi
Henriksen &
skodespelar
Bjarte
Hjelmeland.
Dei hadde ein
god samtale
om det
sentrale i den
Foto: NRK
kristne trua.
Det gjorde eit sterkt inntrykk då Bjarte
song «Han er min sang og min glede»!
Kjempefint! NRK på sitt beste.
Takk for radiogudstenesta
Kjære NRK. Etter radiogudstenesta i går
(22. november frå Melhus) var eg fylt
med takk! Eg er fullstendig klar over kor
lite sjølvsagt det er at ein prest heilt fritt
kan legge fram bibelordet på ein «statska­
nal» - ikkje minst på domssøndag. Enkelte
ynskjer nok å fjerna slike sendingar, men
eg er rimeleg sikker på at radiogudstenesta
har enormt stor lyttarskare. Fortset med
radiogudstenesta!! Igjen takk.
Vår kommentar:
Takk for kopi av programreaksjon. Det
er bra å gi ros når det er fortjent. Det er
mange som hører på radiogudstjenesten
om søndagene, og den fyller en sentral
rolle i gudstjenestelivet for mange. Derfor
er det viktig å la NRK få vite det slik at
dette oppmuntrer de til å fortsette med
disse gudstjenestesendingene på radio.
Takk for julemusikken
Jeg håper Familie&Medier gir NRK ros for
all den flotte julemusikken vi fikk i hele
adventstiden på NRK klassisk og for alle
gode juleprogrammer på P1+. Det vil være
gledelig om dette gjentas i år også.
Vår kommentar:
Takk for positiv programreaksjon om den
flotte julemusikken i adventstiden i NRK.
Vi noterer oss dette i vår kontakt med
NRK. Vi vil også oppfordrer deg til å sende
denne rosen direkte til NRK. Da sender du
en begrunnet reaksjon til [email protected] og
kom gjerne med eksempler på programmer
og oppgi hvilken kanal du mener fortjener
denne rosen spesielt.
[email protected]
Forsurende banning
Et av temaene dere medlemmer oftest tar
­kontakt om, er banning i media. Særlig gjelder
dette når banningen skjer i familieprogrammer.
For å låne ordene til en av dere:
«Hva skjer med banning på Tv? Skal vi bare
resignere og godta at det bannes over en lav
sko i familieprogrammer som egentlig er ganske
kjekke program, men som skjemmes totalt
av ordbruken? Et av de verste eksemplene er
programmet Råskap på TV3. Vi er klar over at
det er vanskelig å skjermes helt, men det bør
vel være grenser for «råskap» i Tv3 også. Hadde
producer lagt inn pipetone hver gang det kom en
kraftsalve, hadde det blitt litt av en pipekonsert!»
Denne leseren, og flere med ham, har oppfordret
oss til «å ta saken».
Familie & Medier er enige i at banning er unødv­
endig språkbruk i tv-kanalene og vi har tidligere
hatt dialog med både NRK og TV2 om dette. Det
vil vi fortsette med, for vi opplever at de lytter.
NRK har blant annet tatt dette opp internt og
forsøkt å bevisstgjøre sine ansatte.
Men slike møter er ikke på agendaen hver uke.
Derfor vil vi oppfordre dere medlemmer til selv
å ta kontakt hvis dere opplever det nødvendig.
Mediene trenger stadig vekk å bli minnet om sitt
ansvar på dette området.
Og så kan vi ikke understreke nok, gjør det på
en skikkelig måte. Vær konkret, konstruktiv og
saklig i dine tilbakemeldinger. Gi gjerne ros også
for den delen av programmet som er rosverdig.
Vær også forsiktig med å bruke bibelvers som
argumentasjon og ta gjerne «en tur innom Jesus»
med saken før du sender den fra deg – det gjør
alltid noe med oss.
Lykke til!
På bølgelengde 1 - 2016 www.fom.no
23
Ettersendes ikke, men returneres med
opplysninger om ny varig adresse.
Returadresse: Familie & Medier
Postboks 2420 Solheimsviken
5824 Bergen
Vil mennesker møte
Jesus i mediene i 2016?
Fra tid til annen bør alle kristne virk­
somheter spørre seg selv hvorfor de
eksisterer og hvorfor de gjør det de gjør.
Den øvelsen kan være både spennende,
avslørende, ubehagelig og inspirerende.
Foto: Familie & Medier
Noen ganger står vi i fare for å gå av
gammel vane, i kjærlighet til det kjente
og trygge og i frykt for det
ukjente og usikre.
Eller vi starter noe
nytt bare for å
starte noe nytt –
ofte uten å lære
av fortiden eller
lytte til Åndens
ledelse, men
bare i entu­
siasme over
egne gode
ideer.
24
Hvorfor gjør
vi det vi gjør?
­Eller for å si
som fore­
leseren på et
giverkurs jeg
nylig var på:
«Hvilket prob­
lem skal dere
løse? Spør,
spør og
spør igjen.»
På bølgelengde 1 - 2016 www.fom.no
I Familie & Medier er vi midt i en slik
fase der vi spør oss selv hva og hvem vi
er til for. Mediene er i konstant endring
og kristendommens relasjon til samfun­
net har forandret seg stort de siste tiår.
Hva har det å si for vårt opp­drag, med
vår visjon om at mennesker skal møte
­Jesus? Så langt i prosessen ser vi at
det vil bli enda viktigere i fremtiden å
bidra til at kristent innhold blir produ­
sert, både på tv, radio og nett, kanskje
viktigere enn å kritisere når de allmenne
mediene formidler noe vi ikke liker. For
lyset overvinner alltid mørket!
Dette misjonsoppdraget er for stort til
at vi kan være alene. Derfor inviterer
vi alle som arbeider med å utbre Guds
rike i mediene til å snakke sammen, be
sammen og se om det finnes måter vi
som Guds folk kan stå sammen for at det
norske folk skal få et møte med Jesus
gjennom mediene!
Medieadresser
NRK Hovedkontor NRK TV P2
Bjørnstjerne Bjørnsons pl. 1, 0340 Oslo
Telefon: 23 04 70 00 www.nrk.no
[email protected] / [email protected]
NRK P1/PeTre Otto Nilsens v. 2 Tyholt,
7052 Trondheim, Telefon: 73 88 14 00
www.nrk.no, [email protected] / [email protected]
TV 2 Postboks 7222, 5020 Bergen
Telefon: 02255 www.tv2.no, [email protected]
P4 Postboks 817, 2626 Lillehammer
Telefon: 61 24 84 44 www.p4.no, [email protected]
TV Norge Post boks 4800 Nydalen,
0422 Oslo Telefon: 21 02 20 00
www.tvnorge.no, [email protected]
TV3 Postboks TV3, Youngstorget, 0028 Oslo
Telefon: 22 99 00 33, www.tv3.no, [email protected]
P7 - Kristen Riksradio Skjenet 2, 5353 Straume,
Telefon: 56 32 17 01, www.p7.no, [email protected]
Norea Mediemisjon Postboks 410 Lundsiden,
4604 Kristiansand, Telefon: 38 14 50 20
www.norea.no, [email protected]
IBRA RADIO Postboks 4, 8651 Mosjøen
Telefon: 413 34 947 www.ibra.no, [email protected]
Norsk Lokalradioforbund Skippergt. 14,
0152 Oslo, Telefon: 22 40 27 20
www.lokalradioforbundet.no, [email protected]
Stortinget 0026 Oslo
Telefon 23 31 30 50 www.stortinget.no
[email protected]
Medietilsynet Nygata 4,
1607 Fredrikstad, Telefon: 69 30 12 00
www.medietilsynet.no, [email protected]
Visjon Norge Postboks 4180, 3005 Drammen
Telefon: 32 21 13 00 www.visjonnorge.com
Kanal 10 Norge Trondheimsveien 271-273, 0589 Oslo
www.kanal10norge.no, [email protected]
Telefon: 47 77 50 77