1. No category

PÅ BØLGELENGDE
Nr. 4 - 2015 75. årgang
Miniportrettet:
Tillit bygges i millimeter s. 2-5
SAT-7 Kids gir flyktningebarn
utdannelse, også i Norge s. 6-7
Barnevakten:
Blikk for mobilfoto s. 18-19
Foto: Simon du Vinage, Flickr.com
Mediedisippelen
Noen har stjålet
blikkene våre
s. 8
Etikkredaktør i nyopprettet stilling i NRK: – Tillit har en tendens til å bygges i millim
Etter mange år i NRK går nå
Per Arne Kalbakk inn i en
nyopprettet stilling som etikk­
redaktør. Familie & ­Medier
­ønsker lykke til i et viktig
arbeid. Her kan du bli bedre
kjent med Per Arne:
Tekst: Linda Askeland
Hvem er du? Jeg er født i Oslo, men vokste opp på
Romerike – før jeg flyttet til Oslo igjen
for å studere og har blitt der siden. Bor
med kone, to tenåringer (den tredje
flyttet til Stavanger for å studere i høst),
hund og katt på Tåsen i Oslo. Like halv­
studert som ganske mange journalister;
fikk med meg et mellomfag i statsviten­
skap og et grunnfag i idéhistorie fra
universitetet før jeg ble «tatt» av NRK. Tre stikkord som beskriver deg Optimist, men aldri fornøyd. Arbeidsom,
men veldig glad i å gjøre ingenting.
Besluttsom, men aldri skråsikker. Din største seier? Det må jo være å få barn og se at de
vokser opp til å bli fine folk. Din største utfordring? Å ha det øverste ansvaret for Eurovision
Song Contest-finalen i Norge i 2010. Får
2
På bølgelengde 4 - 2015 www.fom.no
fortsatt litt høy puls av å tenke på det. Ditt livsmotto/livsprosjekt? Å gjøre det beste ut av den tiden jeg har
fått og prøve å ha det gøy så lenge det
står på. Hva motiverer deg? Vanskelige problemstillinger. Ønsket om
å hele tiden bli bedre sammen i det vi
gjør. Hva provoserer deg? Nedlatenhet. Og så sliter jeg ganske mye
med fanatisme, enten den er politisk,
religiøs eller har andre begrunnelser. Hvem er ditt største forbilde? Hvorfor? Jeg vet ikke om jeg har noen spesielle
forbilder – mennesker er mennesker,
med alle sine styrker og svakheter. Men
skal jeg nevne noen historisk person
jeg beundrer, er det vanskelig å komme
utenom Nelson Mandela. 27 år i fengsel i
raseskillets navn, og da han endelig slapp
ut og representerte det nye flertallet, var
budskapet «forsoning». Jeg tror ikke det
er mange mennesker som kunne gå gjen­
nom det samme og likevel være i stand til
å se at det var det eneste riktige. Hva er bakgrunnen for
ditt medieengasjement? Det engasjementet oppsto såpass tidlig at
jeg nesten ikke kan si noe sikkert om det.
Jeg har hatt lyst til å bli journalist siden
Navn: Per Arne Kalbakk
Aktuell som: Etikkredaktør i
­nyopprettet stilling i NRK
jeg var i tiårsalderen – jeg var veldig
glad i tegneserier, så det kan hende jeg
ble inspirert av Tintin eller noe sånt? I
hvert fall begynte jeg tidlig å lese aviser
og følge med på Dagsnytt og Dagsrevyen
hver dag, mens jeg drømte om å bli
utenrikskorrespondent eller politisk
journalist. Hvordan var din vei inn i NRK? Jeg begynte som redaksjonsassistent i
Østlandssendingen (lokalkontoret for
Oslo og Akershus) i mars 1991, med
ansvar for å koke kaffe, ta imot gjester
og skrive små meldinger om hyggelige
saker til morgensendingene i radio. Så
gikk jeg gradene i redaksjonen de neste
årene: først som frilansreporter, senere
som journalistvikar, fast ansatt journal­
ist, vaktsjef og etter hvert nyhetssjef.
Etter det har jeg ledet NRKs dokumen­
tar- og samfunnsavdeling, vært redaktør
i Østlandssendingen, sjef for Dagbladets
samfunnsavdeling, programdirektør i
NRK i fem år og senere nyhetsdirektør
siden 2013. Den dagen på jobb feira vi... Jeg er redd jeg ikke er den flinkeste til
meter, men rives ned i kilometer å feire seire – enten vi har gjort en god
eller dårlig jobb har jeg nok en tendens til
å tenke «ok, hva kan vi lære av dette» og
begynne å konsentrere meg om de neste
oppgavene. Men det er klart: I 2010 gjen­
nomførte vi produksjonen av Eurovision
Song Contest-finalene, NRKs største ar­
rangement noensinne med et totalbudsjett
på 200 millioner kroner. Det er utrolig
mye som kan gå galt i en så stor oper­
asjon, og vi hadde ikke vært i nærheten
av å gjøre noe lignende før. Da vi gjorde
opp status hadde vi tatt imot 20.000
publikummere over tre kvelder, servert
et tv-show som fikk ros fra hele Europa
og landet prosjektet 10 millioner kroner
billigere enn budsjettert. Da feiret vi litt på
jobb! Eller, jeg feiret kanskje ikke så mye,
men det føltes som en feiring å komme så
godt i mål. Den tyngste dagen på jobb... 22. juli-terroren kan ikke sammenlignes
med noe annet, og jeg håper vi slipper å
noensinne oppleve noe lignende igjen. På
det mer personlige planet var jeg i 2008
nærmeste leder til Dagbladet-journalisten
Carsten Thomassen, som ble drept i ter­
rorangrepet mot Hotel Serena i Kabul. En
slik erfaring blir man nok aldri helt ferdig
med. NRK har blitt felt av PFU i flere saker. Du
har hatt redaktøransvar for flere av
dem, blant annet i den såkalte «rom­
Forts...
Foto: NRK / Anne Liv Ekroll
På bølgelengde 4 - 2015 www.fom.no
3
skjønn og vurderinger av saker som aldri
er helt like. Hvis jeg kan bidra til å gjøre
oss enda bedre og mer bevisste på dette
området, blir jeg veldig glad. Foto: NRK / Mario Torres
Møte i Kringkastingsrådet. Nyhetsdirektør Per Arne Kalbakk og NRK-sjef Thor Gjermund
­Eriksen. Til venstre programdirektør Vibeke Fürst Haugen og til høyre Per Edgar Kokkvold,
leder i Kringkastingsrådet.
kvinnesaken». Hvordan ­opplevde
du den saken? Var du enig
med PFUs ­kjennesle? Jeg er hundre prosent enig i PFUs kjen­
nelse. Romkvinnesaken var et forferdelig
presseetisk overtramp, og faktaene som
ble utelatt i saken, handlet dessuten om
noen av de enkeltmenneskene journali­
stikken virkelig bør være opptatt av: Barn
som blir utsatt for overgrep. For NRK var
denne saken sammen med en rekke an­
dre PFU-fellelser i samme periode, både
et presseetisk jordskjelv og en helt nød­
vendig vekker, og vi valgte å legge om
hele organiseringen av nyhetsarbeidet
på Marienlyst og innføre en rekke nye
rutiner for å bli bedre på dette området. I
de snart tre årene som er gått siden rom­
kvinnesaken, har NRKs riksnyhetsavde­
ling blitt felt kun én gang i PFU, og det
tyder i hvert fall på at vi gjorde noe riktig
i dette arbeidet. Men jobben må fortsatt
gjøres hver eneste dag. NRK er den som blir felt oftest i PFU.
Er NRK en etikkversting? Hvis vi ser statistikken over noen år er
det ikke riktig å si det, men med unntak
av fjoråret har vi hatt for mange fel­
lelser de siste årene – og for mange av
disse har handlet om at vi ikke har gjort
4
På bølgelengde 4 - 2015 www.fom.no
håndverket i sakene godt nok. Samtidig
er NRK et veldig stort mediehus med
et tjuetalls avdelinger som publiserer
nyheter og dokumentarer under hver
sin redaktør. De siste par årene har det
vært få slike saker i riksnyhetene, mens
distriktskontorene og dokumentaravde­
lingen har fått flere fellelser enn før. Hva er bakgrunnen for nyopprettelsen
av stillingen etikkredaktør i NRK? Vi er som sagt et stort mediehus med
mange redaktører. Etikken er veldig vik­
tig både for virksomheten og omdømmet,
og vi har behov for å sette arbeidet med
presseetikk enda mer i system og jobbe
videre med å bygge en felles kultur og
praksis for den presseetiske standarden. Hvorfor tror du Thor Gjermund
­Eriksen valgte deg til den jobben? Jeg håper og tror det er fordi jeg har
lang operativ erfaring som redaktør, at
jeg har erfart både seire og nederlag på
etikkområdet og jobbet målbevisst med
å heve den etiske standarden i NRKs
nyhetsarbeid. Hvorfor takket du ja? Fordi jeg synes presseetikk er utrolig
viktig, samtidig som den bygger på
Hvilke utfordringer på
godt og vondt ser du for deg? Jeg gleder meg til å kunne bidra med
opplæring av medarbeidere og råd i alle
de vanskelige enkeltsakene som vi skal
vurdere hver eneste dag, og være en
stemme på vegne av NRK i den offentlige
debatten om presseetikk. Den største ut­
fordringen (og det mest morsomme) med
presseetikk er at det er en jobb som aldri
blir ferdig: vi må gjøre riktige vurderinger
hver eneste dag, i alle saker vi lager. Hvis
vi plutselig en dag gjør en voldsom feil
hjelper det ikke om vi har vært ganske
gode i to år før feilen skjedde – tillit har
en tendens til å bygges i millimeter, men
rives ned i kilometer. Alle bærer med seg grunnleggende
tanker som preger hvordan de ser
og forstår verden. På hvilke områder
mener du eventuelt at det kristne
­livssynet bidrar positivt til en god
medieetikk? Det kristne livssynet handler blant
annet om nestekjærlighet og respekt
for enkeltmenneskets verdi, og mange
kristne samfunn har en lang tradisjon for
å stille seg på de svakes side. Dette er jo
også en grunnpilar i presseetikken: det er
pressens oppgave å beskytte enkeltmen­
nesker og grupper mot overgrep eller
forsømmelser, står det i de etiske reglene
vi skal jobbe etter. Så er jo dette også et
tema både for humanetikere og andre
religioner, men humanistiske idealer og
ambisjonen om å bidra til å gjøre ting
bedre for folk er et ideal medieetikken
deler med mange religioner og livssyn. Ta kontakt med oss om du ønsker å
være med på bønnedugnaden vår.
Mediene er en stor del av livet vårt, og
en av de største påvirkningskildene
til samfunnet vårt. Vi har tro på bønn.
Om du ønsker å motta vårt ukentlige
­bønneemne, ta kontakt – enten på tlf.
56 31 40 50 eller send en mail
til [email protected] Kan og bør livssynet legges fra seg
hjemme når man går på jobb? Et livssyn er ikke noe man bare kan legge
til side etter behov, men det er viktig at
journalister har et bevisst forhold til både
livssyn, politiske holdninger og andre
sympatier og sørger for at egne holdninger
ikke kommer i veien for en saklig og balan­
sert dekning av sakene de skal jobbe med. Er den «sekulære» journalisten
idealet, eller er det en utopi som
fører til at j­ ournalisten bærer med seg
en ­blindsone i sine holdninger i møte
med mennesker og samfunn? Journalister kan gjerne være sekulære,
kristne, muslimer, humanetikere eller
hva som helst annet – det viktige er at de
møter mennesker og saker med et åpent,
kritisk og nysgjerrig sinn. Bønnespalt
en
•Be for kristne som
­jobber i mediene, om
visdom, kreativitet og
frimodighet. •Be om at de gode
­nyhetene om hvem
Jesus er, skal bli løftet
fram i mediene. Kan det livssynsåpne medielandskapet
styrke journalistens arbeid, eller vil det
primært skape problemer og ødelegge
den objektive journalistikken? Mediene skal speile det mangfoldet vi
finner i samfunnet for øvrig, og det er en
stor fordel for oss om vi har ulike livssyn
representert blant journalistene. Jour­
nalistikken skal være uavhengig, men
mangfold i rekrutteringen bidrar til at
vi får mer mangfold i sakene vi lager og
kildene vi snakker med. •Be for mediedagen
som F&M arrangerer
21. nov­ember (se s. 15). •Be om mange nye
medlemmer til F&M. «La oss ikke bli trette
mens vi gjør det gode.
Når tiden er inne, skal
vi høste, bare vi ikke
gir opp.»
Din drømmeforside i VG ENGA PÅ TOPP Seriegullet tilbake til Oslo – Vålerenga
mestere etter fortjent seier på Lerkendal.
Gal 6,9
Foto: Wikipedia, Thomas Berglund
På bølgelengde 4 - 2015 www.fom.no
5
Foto: Flickr.com, Russell Watkins/DFID
Misjons-tv
gir flyktninger
skolehjelp Ti millioner barn ser hver
uke på de kristne barne­
programmene fra SAT-7 Kids.
Mange av disse er flyktninger
– noen av dem bor også her
i Norge. Tekst: Vilhelm Viksøy
SAT-7 Kids presenterer seg selv som
«den første og eneste arabiske tv-kanalen
utelukkende for barn». 24 timer hver
dag, 7 dager i uken, sender den kristne
tv-programmer i Midtøsten. Ifølge Norea
6
På bølgelengde 4 - 2015 www.fom.no
mediemisjon, som er en av de norske
partnerne, når de nesten 10 millioner
barn med sine programmer hver eneste
uke. – Mange av barna som følger pro­
grammene, har ikke en kristen bakgrunn,
men foreldrene ønsker at de skal se på
likevel fordi det er godt budksap, forteller
informasjonsleder Harald Endresen i en
infofilm fra Norea mediemisjon. Kjærlighet møter hat
Den arabiske barnekanalen sin visjon
er å formidle Guds kjærlighet til menn­
esker som ikke har møtt ham og barna
oppmuntres også til å møte terror med
tilgivelse i stedet for hat og hevn. – Dette budskapet står i sterkt kontrast
til andre tv-kanaler i Midtøsten som
ofte formidler hat og vold, sier Harald
Endresen, og forteller videre om hvordan
terrororganisasjonen IS systematisk har
drept, torturert og voldtatt kristne og
andre minoriteter. Også barn. – 3 millioner barn fra Irak og Syria har
måttet flykte fra sine hjem pga krig. De er
rykket opp fra det som er kjent og trygt
og er tvunget på flukt inn i ukjente og
utrygge omgivelser. Mange som er fanget
Om SAT-7
• SAT-7 Kidz er en av fem tv-kanaler
drevet at det kristne tv-selskapet
SAT-7. • I forrige nummer av På bølgelengde
kunne du møte John Steinar Dale
som var en av grunnleggerne av
SAT-7 i 1996. • SAT-7 har den siste tiden vært omtalt
i flere norske medier, inkludert nyhetsbrevet fra Familie & Medier, etter
at tv-stasjonen i Egypt fikk store
deler av ustyret sitt beslaglagt. Foto: Norea Mediemisjon/ SAT-7
• SAT-7 Kidz lager nå også skole-tv
My School. Dette gir undervisning i
arabisk, engelsk og matte. Barn på
flukt er blant de mange som bruker
programmet.
Fra studio i SAT-7 Kids.
av krigen bruker de få timene de har med
strøm på SAT-7 Kids. Og det er foreldrene
som ønsker at barna skal få en pause fra
all volden rundt dem, sier han. Skole-tv gir håp
Og midt i dette, midt i annet innhold
med kristent budskap formidlet gjennom
filmer, talk show for barn, tegneserier,
bønneprogram og musikkprogram med
direktesendt singalong, lager nå SAT7 Kids undervisningsprogrammet My
School. Der tilbyr de undervisning i
grunnleggende fag som arabisk (barnas
morsmål), engelsk og matte. Tv-pro­
grammene sendes hver dag og dekker
barnas pensum i fagene. En av dem som ser på, er Murbarak, en
flyktning fra Irak. – Jeg pleide å gå på skolen i Quaraqosh,
forteller han på nettsiden til en av de
andre norske partnerne, Det Norske
Misjonsselskap. Murbarak skulle ønske at han kunne
reise hjem igjen for å lære å bli lege og
hjelpe folk. Det kan han ikke ennå. Men
nå kan han gå på skolen, i flyktninge­
leiren, via tv. – Programmene er basert på offentlige
læreplaner og UNESCOs anbefalinger.
Dette gir håp og muligheter til Mubarak
og de millioner av andre barn som lever i
flyktningleirer i og utenfor Syria og Irak.
Målet er at dette vil lette overgangen når
de en gang skal begynne på vanlig skole
igjen, skriver nms.no. For selv i flyktningleirene har svært
mange tilgang på tv-apparat koblet til en
parabolantenne. – Med skole-tv vi får hjulpet dem her og
nå, og slipper å vente til krigen en dag
er slutt, sier Endresen hos Norea. Han
mener My School gir framtid for både
barn og voksne. – Prosjektet gir flyktningebarna mulighet
til en videre utdannelse og dermed også
en fremtid. Foreldre som mangler skole­
gang kan også lære arabisk, engelsk og
matte, sier Endresen. I Norge
Men ikke bare barn i flyktningeleir får
hjelp av skole-tv fra SAT-7. Også arabisk­
talende barn her i Norge kan ha nytte av
programmet. – Jeg fikk en telefon fra en venninne
som er lærer. En av utfordringene de
opplever er at mange barn som kommer
som flyktninger til Norge, har mistet en
del av skolegangen. Hun lurte på om
jeg visste om noe undervisningsopplegg
som kunne brukes, sier Anne Margareth
Austgulen, kontorkonsulent i Norea. Hun kjente til SAT-7 sitt My School etter
et besøk hos dem tidligere, og tipset om
dette. – Siden opplegget er laget for små barn,
mente hun det ble litt for enkelt for
elever i ungdomsskolen, men for de
yngste elevene tror jeg dette vil fungere
godt, sier Austgulen. – Alt er i alle fall lett tilgjengelig via You­
Tube, sier hun. Det bekreftes av Harald Endresen som
oppfordrer folk til å spre info om mu­
ligheten som ligger i å bruke My School
også i Norge. – På YouTube ligger ferdige undervisn­
ingsserier i rekkefølge – og det er helt
gratis å bruke, sier han. På bølgelengde 4 - 2015 www.fom.no
7
Mediedisippelen
Mediedisippelen er en spalte som har som mål å utruste mediebrukere til etterfølgelse av Jesus.
Blikkene som forsvant
Noen har stjålet blikkene våre.
Uten at vi har merket det.
Den ene dagen så vi inn i
hverandres øyne. Den neste
dagen var både blikk og tanker
rettet mot skjermen. Bort fra
hverandre.
Tekst: Jarle Haugland
Vi kan ikke ha sett det komme. Ellers
ville vi ha bremset. Men vi har gjort alt
annet enn å bremse. Tempoet i den digi­
tale revolusjonen har gått ekstremt fort.
Hvem husker livet før smarttelefonen?
Eller livet uten Facebook? Og vi snakker
om kun 6-8 år tilbake i tid...
Det har gått fort. Fortere enn utviklingen
av en moden og gjennomtenkt bruk av de
digitale mediene. For modning og reflek­
sjon krever tid. Ro. Oppmerksomhet. Til­
stedeværelse. Nettopp de områdene som
trues av en konstant påkoblet hverdag.
Plutselig satt vi der, hele gjengen, med
hver vår skjerm. Psykologer og leger gikk
ut og advarte foreldre mot å la mobilen
stjele den viktige kontakten mellom barn
og foreldre. Noen fortalte om barn som
utviklet mobilsjalusi, en opplevelse av
avvisning fra foreldrene til fordel for
mobilen. Forskere i Australia laget et
eget ord, «phubbing», som defineres som
å overse noen i en sosial sammenheng
8
På bølgelengde 4 - 2015 www.fom.no
ved å se på mobilen i stedet for å gi dem
din oppmerksomhet. Det var ikke bare
relasjonen foreldre-barn som led under
skjermepidemien vår. Dette gjaldt alle
viktige relasjoner. En ny studie – og sunt
bondevett – viste at det var fare på ferde
for parforhold når mobilen stjal tiden og
oppmerksomheten partene trengte for å
bygge en god relasjon. Med ujevne mel­
lomrom kom det kronikker og reportasjer
som fortalte om de negative sidene ved
å se ned i en skjerm «hele tiden». Og vi
andre nikket tankefullt, kjente det gjorde
Tre utfordringer:
•Skap skjermfrie soner.
•Øv deg på å se andre mennesker
inn i øynene.
•Forsøk å lytte til hele dem. Ord,
­ansiktsuttrykk, tonefall, kropps­
holdning. Hvordan har de
det – egentlig?
litt vondt, delte sakene i sosiale medier
(!) og fortsatte å ha blikk og tanker rettet
mot skjermen.
Jeg tror det er på tide å ta blikkene
tilbake. For i øyekontakten ligger noe av
det viktigste for å bli kjent med, forstå og
bygge gode relasjoner med den andre.
Og den andre opplever seg sett, møtt og
verdsatt i våre blikk. Når vi mister det,
mister vi noe av det viktigste vi men­
nesker har å gi hverandre.
Siste vers i siste bok i Bibelens første del,
Det gamle testamentet, tegner opp et
vakkert fremtidsbilde. Profetien bringer
til oss de gjenopprettede relasjoners håp,
der den forteller om en tid da Gud «skal
vende fedrenes hjerter til barna og bar­
nas hjerter til fedrene». Det håpet vil jeg
gjerne gi et glimt av allerede nå. Men da
må kanskje skjermen legges bort. I lengre
perioder enn nå.
Illustrasjon: Jostein Fyllingen
GJESTESPALTEN
Anne Christiansen,
forkynner og pastor i Jesus Church
På nett med Gud og
mediene samtidig?
Medier er en stor tilgang når de bare brukes
rett. Mediene gir oss tilgang på informasjon
og viten, samtidig som vi selv kan formidle
rett informasjon om emner og budskap som
opptar oss.
Vår mulighet til samfunnspåvirkning gjennom medie­kanalene
er blitt formidabel. Saken er bare: er det vi som bruker
­mediene, eller er det de som bruker oss?
Som pastorer og ledere innehar vi en viktig oppgave i det
å skape bevissthet rundt mediebruk og misbruk. Den stadig
økende medietilgangen er utfordrende, og for en del kan dette
gå utover generell helbred og opplevelse av livskvalitet. Når
godt voksne brukere forteller at de ikke lenger klarer å være
uten en påslått telefon, datamaskin eller i-Pad, og hele tiden
må sjekke sine «mailer», «sms-er», «tweets», «snaps», «insta-»,
«chatte-» og «facebook-meldinger», så forstår vi at bevisste
holdninger må formes.
For vi aner ikke rekkevidden og konsekvensene av all
­mediebruken. Vil det gjøre oss usosiale om ikke lenge? Vil det
skape en usunn avhengighet av feedback, og overdreven fokus
på å publisere og legge ut saker om oss selv, slik at vi hele
tiden er «tilstede» og «godt nok markedsført» for å si det med
andre ord, på sosiale medier?
Fasitsvarene på disse spørsmålene er det vel ingen av oss
som innehar. Men det er hevet over tvil at overdreven mediebruk er skadelig. Mange kan fortelle om at de skiftet fullstendig personlighet gjennom ulike dataspill som tok over deres
hverdag, og mange er de foreldre som er urolige for sine
tenåringer som sitter klistret foran skjermen time etter time.
Foto: Privat
Hvilken innvirkning har vår mediebruk på vårt gudsliv? Et
urolig, rastløst, sinn som sjekker siste oppdateringer, og følger
de siste informasjonsstrømmer, vil garantert streve med å bli
stille i det indre. Tiden til refleksjon og ettertanke drukner i
den stadige informasjonsstrømmen som fanger mange av de
tidsrom der dette ellers naturlig ville finne sted. Underhold­
ningsbehovet sveller ut til det unormale, og det ferdigtyggede
materialet er så lett tilgjengelig at passiv konsumering av
underholdning glir inn som en naturlig del av hverdagen.
Utfordringer knyttet til et levende, daglig, gudsliv har nok
ikke bare preget vår generasjon. Til alle tider har nok mennesker opplevd forstyrrelser i sin lengsel etter en levende
relasjon med Gud. Men historien tatt i betraktning, vår tids
teknologiske utvikling har i alle fall ikke gjort det lettere. Vi er
nok i sterkere behov av drastiske tiltak i forhold til vår egen
mediebruk enn vi er villig til å innrømme. Vi har ofte ikke
vanskelig for å betrakte fenomenet medie-avhengighet som
en trend i samfunnet, eller som en farsott som rir andre i vår
omgangskrets, men spørsmålet er om vi våger å være bunn
ærlige overfor oss selv og vår eget forhold til mobil, tv, data­
maskin og skjermer?
Når vi hører ordet faste, tenker vi som regel på faste fra mat.
Spørsmålet er om ikke vi i vår tid også bør praktisere «mediefaste». Det vil hjelpe oss til å forstå om det er vi som styrer
mediene vi daglig omgir oss med, eller om det er de som
styrer oss.
På bølgelengde 4 - 2015 www.fom.no
9
Ungdom & Medier
Med kjærlighet og kraft – Online
Vi lengter alle etter det – å
se, føle og kjenne evangeliet.
­Menigheten jeg er en del av,
har til og med skrevet det i
visjonen sin. Det handler om å
gjøre «evangeliet synlig i kjærlighet og kraft». I denne lengsel­
en er det også en stor vilje til å
investere, utforske, tilegne seg
kunnskap og erfare Guds rike.
Tekst: Alexis Lundh
Hvert år reiser tusenvis av norske
ungdommer ut i den store verden fra
menigheter, bibelskoler og folkehøyskol­
er på søken etter «evangeliet synlig i
kjærlighet og kraft». Ungdommer ønsker
å se og oppleve dette fantastiske bud­
skapet – synlig og konkret! Når kontras­
tene blir store, øker også vår evne til å
oppfatte budskapet. Jeg tenker ikke bare
på det som er synlig for øye, men å møte
mennesker som ikke har annet håp enn
Jesus, gjør evangeliet synlig. Dette gjør
noe med ungdom og det setter hjerter i
brann for Jesus. Det gjør også noe med
frimodigheten deres og hjertebrannen
blir dermed synlig på sosiale medier.
Jeg hadde nylig privilegiet å være med en
ungdomsgruppe fra min lokale menighet
til India for å åpne et barnehjem de
hadde finansiert. Mye av det disse ung­
dommene opplever og tror på, kommer
10
På bølgelengde 4 - 2015 www.fom.no
– Når vi delte bilder fra turen i sosiale medier, gav det større rom for å dele både opplevelser og
tro med andre, forteller kristne ungdommer som var i India og åpnet barnehjem.
Alle foto: Private
til uttrykk i bilder som deles og kom­
menteres i sosiale medier. Det skjedde
også etter turen vår. For U&M er det
interessant å vite hva en slik deling gjør
med «feeden» og hvor bevisst det deles
bilder som utrykker Jesus. Vi ønsker også
å oppmuntre ungdom til å ta tydelige
standpunkt og bevisste valg av bilder og
kommentarer.
Jeg har diskutert dette med noen ung­
dommer som er aktive brukere, og dette
er noe av samtalen vår: På sosiale medier har mange av mottak­
erne ikke forutsetninger for å skjønne
omfanget av et slikt prosjekt. Hvordan
kommuniseres dette best mulig? Jente 18 år: Folk var veldig interessert
i hva jeg hadde gjort i høstferien for jeg
hadde delt mange bilder fra India og
prosjektet vårt. Første skoledag ble jeg
«pepra» med spørsmål og fikk masse
kommenterer og «likes». Jeg tror folk
er lei av de typiske «instagrambildene»
hvor selvfier, trening og mat har mye
fokus. Å kunne dele bilder hvor budska­
pet er nestekjærlighet og barmhjertighet,
sender helt andre signaler og åpner opp
for å fortelle om Jesus. Bygger det frimodighet å
dele bilder fra denne opplevelsen? Jente 18 år: Ja, helt klart! Folk vet jo at
jeg er kristen, «take it, or leave it», men
dette er så praktisk og synlig at det blir
lett å formidle med bilder. Jeg bruker
Instagram som en blogg og deler ting
fra livet mitt og det viser hvem jeg er.
Å være med og vise nestekjærlighet og
hjelpe barn, er en del av
meg, og da er det naturlig å
dele dette på Instagram.
Vil dette endre «profilen»
og hva du ønsker å dele
med verden? Gutt 15 år: Ja, for meg blir
kontrastene veldig store
og det som jeg har delt fra
denne opplevelsen, har
en langt større verdi enn
alt jeg tidligere har sett
på som «bra» å dele. Vi var også på Taj
Mahal, men det bleknet veldig da vi fikk
oppleve barna og Jesus så sterkt. Er det lettere å formidle på nett at du
er kisten når det kan knyttes opp til
barmhjertighet og det å kunne vise
nestekjærlighet? Jente 18 og 19 år: Ja, vi som er ungdom­
mer og gjerne er vokst opp i menighet
og har hørt alle historiene, trenger å se,
oppleve og vise nestekjærlighet. Det er
mange som har fortalt meg hvor snille
vi er, og det står jo i Bibelen at vi skal
dele og vise barmhjertighet. Jeg vur­
derer nøye hva jeg deler av bilder, og
om det kan fortelle noe om Jesus, er det
fantastisk! Ofte deler vi ting for å fortelle
noe om oss selv. Praktiske og synlige
handlinger som dette, forteller noe om
Jesus og gjør Han synlig. Gjør dette Jesus synlig i
«kjærlighet og kraft»? Ja.
Jeg var på Sagavoll folkehøyskole og
hadde da klippet situ­
asjonsbilder fra reiser
de hadde vært på og
brukte dette som gode
eksempler på å bygge
en digital profil. Det var
bilder der nestekjær­
lighet var godt synlig
uten noen forklaring.
Uten tvil økte selvtilliten
til ungdommene da jeg
forklarte hvordan denne
type bilder blir oppfattet. Jeg opplever
Deling av bilder fra misjon
• Tenk at det du deler skal formidle noe
om Jesus • Vær ærlig og innstilt på å svare på
spørsmål • Beskriv gjerne din opplevelse, men
ikke vær privat. • Spre, glede, barmhjertighet og nåde • Er det andre i reisefølget, få deres
aksept før du publiserer bilder av dem
• Diskuter gjerne med andre i gruppen
hvordan de oppfatter bildene dine.
at ungdom ønsker å være ærlige og vise
hva de tror på og da leves dette ut i stor
grad på nett. På bølgelengde 4 - 2015 www.fom.no
11
AKTUELT FRA DAMARIS
Hva mener du egentlig?
Har du i det siste fått svaret
«What do you mean» på
spørsmål du har stilt?
Da er du ikke alene.
jobb å gjøre med å vinne tilbake tillit fra
både sine egne, fra musikkjennere og fra
foreldregenerasjonen som ikke nødven­
digvis lenger synes at han er et utmerket
forbilde.
Tittelen på Justin Biebers nye hit har
spredd seg i sosiale medier og blitt et
stående uttrykk som kan brukes som
universalsvar i alle mulige settinger.
Singelen «What do you mean» fra den
forestående platen «Purpose» gikk rett
inn på topplistene i flere land, og får
positiv omtale fra alt fra svorne Beliebers
til seriøse musikkritikere.
Singelens popularitet også her til lands
med massiv spilletid og høye listeplasser­
inger, gjør at det er verd å legge merke til
hva Bieber fokuserer på i sin første singel
fra sin første voksenplate.
Proff lansering
Lanseringen av singelen skriver nye
kapitler i lærebok for PR-apparat, blant
annet kjørte Bieber en månedslang kam­
panje i sosiale medier der han telte ned
dager til singelen ble sluppet. Hver dag
fikk han med seg en ny kjendis til å holde
plakater med antall dager igjen eller på
annet vis markert i videoer, på bilder osv
at noe var på gang. Artistene Ed Sheeran,
Ariana Grande, Travis Scott, skateboard­
idolet Tony Hawk, basketballspilleren
Shaquille O’Neal, skuespilleren Ashton
Kutcher, talkshowverten Ellen DeGeneres
– Bieber plukket fra øverste hylle.
Den velregisserte lanseringen er bare
ett av elementene som viser at Bieber
kan se ut til å ha klart den vanskelige
overgangen fra barnestjerne til voksen
artist. Superstjernen har noen mildest
talt brokete år bak seg, og har en stor
12
På bølgelengde 4 - 2015 www.fom.no
Vanskelig kommunikasjon
«What do you mean» handler om den
vanskelige kommunikasjonen med noen
som ikke er ærlige, med personer som
synes det vanskelig å si ja
og mene ja, med dem som
sklir vekk fra forpliktelser
for å stå ledige dersom
noe mer spennende skulle
dukke opp. Samtidig vil
de heller ikke si nei, for
da kan de gå glipp av noe
som de senere ser at de
ville hatt. Hva mener du
Justin Bieber
når du nikker med hodet,
men man ser at du egent­
lig ikke vil? B
­ ieber spør, og finner ikke
tryggheten han leter etter. Det er nesten
som om personen han synger om holder
en viss distanse fordi det er uunngåelig
at forholdet ender i at de begge blir såret
uansett.
Det er vanskelig å ha en relasjon til
gelémennesker. Men i mulighetenes og
tilbudenes tid er det kanskje mennesk­
ers største problem å velge noe og stå
for det, samtidig som man velger bort
noe annet. Alt kan man bli, alt kan man
få, men ikke alt på en gang og ikke uten
konsekvenser. Resultatet blir handlings­
lammelse og beslutningsvegring.
Paulus hadde også møtt slike mennesker.
«Var dette uttrykk for uansvarlig vakling?
Legger jeg planer slik mennesker kan
gjøre, så jeg sier både ja og nei på samme
tid?» (2 Kor 1,17).
Eksistensialisme
Bieber viser hvor forvirrende og sårende
det er når vi ikke er ærlige med hveran­
dre, hvordan en slik
relasjon kan binde oss fast
fordi vi verken er trygge
i den eller frie til å gå.
«When you don’t want me
to move, but you tell me
to go, what do you mean?»
Vi kan kjenne igjen noe
av eksistensialismen i
skildringen hans. Ansvaret
for å skape mening i sitt
eget liv blir tungt å bære,
friheten til å velge føles fengslende. Når
livet ikke har en retning gitt utenfor seg
selv, må man selv finne retningen og
meningen.
Forfatteren og samlivsterapeuten Gary
Chapman har også pekt på viktigheten av
fungerende kommunikasjon i en relasjon.
Det er ikke sikkert at vi mener å uttrykke
usikkerhet og flyktighet, men vi har alle
Shaquille O’Neal
Foto: Justin Bieber (tumblr.com)
Hillary Duff
Ryan Sheckler
ulike måter å formidle på, kommunika­
sjon som ikke nødvendigvis blir oppfattet
slik som intensjonen var. Det gjør at vi
misforstår hverandre, viser Chapman,
og det er igjen grunnlaget for mange
ødelagte relasjoner.
Befriende ord
Derfor er det befriende å lese Paulus sin
beskrivelse av hvordan en trygg relasjon
skal være. Mennesker sier både ja og nei
på samme tid, men Paulus er tydelig: Så
sant Gud er trofast: Det vi sier til dere, er
ikke samtidig ja og nei. For Guds Sønn,
Jesus Kristus, som vi har forkynt for dere,
jeg, Silvanus og Timoteus, han var ikke ja
og nei; i ham er det bare ja (2 Kor 18-19).
Jeg velger deg, sier Gud. Igjen og igjen.
Det er ikke gelé, det er fast grunn, det er
forpliktelse, det er i medgang og mot­
gang. Det er en relasjon der man er fri til
å velge eller velge bort, og som tåler at
man spør «hva mener du egentlig».
Anne Solfrid Brennhovd
Damaris
På bølgelengde 4 - 2015 www.fom.no
13
MEDIEDAG:
TROENS PLASS
21. november
kl. 10.00-15.00
på Litteraturhuset i Oslo
i medieyrket
Panelsamtale
Gerhard Helskog
Øyvind Gustavsen
Jenny Taylor
Kåre Melhus
Program
• Hva er likheten mellom verdens mest leste bok
og ­moderne journalistikk? – spor av Bibelen i ­journalistikken . ­Øyvind Gustavsen, journalist VG
• Journalists, religious literacy and world affairs
Jenny Taylor, grunnlegger og daglig leder
Lapido Media
Grethe GynnildJohnsen
Hilde Kristin
Dahlstrøm
Arne Jensen
Alle har et livssyn – hvordan
påvirker det journalistikken?
Med blant annet Gerhard Helskog (TV 2),
Grethe Gynnild-Johnsen (NRK), Hilde Kristin
Dahlstrøm (NLA Mediehøgskolen Gimlekollen)
og Arne Jensen (Norsk Redaktørforening).
Innledning ved Margunn Serigstad Dahle
(NLA Mediehøgskolen Gimlekollen).
• Mediene som sekulær arena?
Kåre Melhus, førstelektor NLM
Mediehøyskolen Gimlekollen Debattleder: Alf Gjøsund (Vårt Land) Pris: Kr. 300,- inkl lunsj
Arrangør: Familie & Medier og NLA
Mediehøgskolen Gimlekollen
Margunn Serigstad Dahle
For mer info og påmelding, se
fom.no/mediedag
Alf Gjøsund
Medarrangør: NORME og Skaperkraft
Skal troen være med
journalisten på jobb?
Finnes det rom for tro og
­livssyn på medietorget, eller
er dette henvist til det private
rom? Og hvordan skal en
­kristen journalist ta med seg
troen sin på jobb?
Tekst: Vilhelm Viksøy
Lørdag 21. november er dette blant
spørsmålene som blir belyst når Familie
& Medier og NLA Høgskolen Gimlekollen
inviterer til mediedag på litteraturhuset
i Oslo. Med som innbydere står også
Norme og Skaperkraft. – Ønsket og behovet for denne medieda­
gen har vokst seg fram over tid, sier Jarle
Haugland, daglig leder i Familie & Me­
dier. Han forteller at røttene strekker seg
både til Lausanne-konferansene i Cape
Town i 2010 og til Los Angeles i 2013. – I LA utarbeidet vi oppropet «A call to
action» der mediebevissthet, mediemisjon
og den kristne tilstedeværelse i media var
de tre hovedmomentene. Vår konferanse
ønsker å følge opp det siste av disse
punktene, sier han, og utdyper: Foto: Flickr CC, Attila Magyar
– Hvordan kan vi hjelpe til å istandsette
og utruste kristne til å gå inn i medie­
yrket med sin tro og integritet i behold. Det andre hovedtema som berøres, er
media som livsyns-sone. – Vi har en opplevelse av at tro og livs­
syn er en blindsone i journalistikken.
­Dessverre, sier Jarle Haugland. For han tror ikke på tesen om at media
skal, eller kan, være et livssynsnøytralt
rom. – Alle mennesker har en form for livssyn,
og for å forstå mennesket fullt ut må
vi derfor forstå deres livssyn. Skal man
lage god journalistikk må man forstå
både mennesket og samfunnet. Skal vi
klare det, må vi også forstå menneskenes
livssyn for livssynet styrer både tro og
handling, sier Jarle Haugland. Blant foreleserne finner man navn som
VG-journalist Øyvind Gustavsen, Jenny
Taylor fra Lapido Media og Kåre Melhus
fra NLA Mediehøyskolen Gimlekol­
len. Dagen avsluttes med panelsamtale
der Gerhard Helskog fra TV 2, Grethe
Gynnild-Johnsen fra NRK og Arne Jensen,
generalsekretær i Norsk redaktørforen­
ing, er blant deltakerne. – Jeg tror dette blir en viktig dag både
for å belyse et svært viktig, men for­
sømt, område i journalistikken – og for å
bevisst­gjøre den kristne journalisten på
at troen er en styrke, ikke en hindring, for
god yrkesutøvelse, sier Jarle Haugland.
På bølgelengde 4 - 2015 www.fom.no
15
KLIPP FRA NYHETSBREVET
Den fraværende gråten Noen ganger har jeg bare lyst
til å sitte stille i båten og vente
til stormen går over. Slik har jeg
det nå. Skal jeg skrive noe om
22. juli-terroren og Guds rolle
i denne? Skal jeg mene noe om at evangelist Jan
Ernst Gabrielsen er sitert i alle landets
medier, der han uttaler at Gud hadde
en finger med i spillet i tragedien på
Utøya? Gabrielsen mener at grunnlaget for
Utøya-tragedien ble lagt ved at Norge
har innført lover i strid med Bibelen og
forholdt seg til Israel på en måte som
gjør at vi har mistet Guds velsignelse
og åpnet opp for det onde. Dette finner
han også støtte for i boka «22. juliprofetien» av Jeremy Hoff, som han
anbefaler varmt. Som en umiddelbar og forståelig kon­
sekvens, kommer det skarpe reaksjon­
er fra en rekke folk, både Arbeiderpar­
ti-politikere, kristne ledere og andre.
Og i kommentarfelt og sosiale medier
er temperaturen høy. For de ser det
som en uhyrlig påstand at Gud skulle
ha vært involvert i hendelsene 22 .juli. Og jeg har lyst til å sitte stille i båten.
For jeg tror mediene er en lite eg­
net arena til slike samtaler. Nyanser
forsvinner, misforståelser oppstår og
16
På bølgelengde 4 - 2015 www.fom.no
medmenneskelighet blir vanskelig å få
øye på når kontakten mellom men­
nesker går gjennom pressen. Men jeg skriver likevel. Ikke fordi
jeg mener så mye om saken – jo, det
gjør jeg nok også. Men jeg savner
gråten. På begge sider. Jeg savner å se
tydeligere den kjærligheten til men­
nesker som førte Jesus i døden for å
sette dem fri. Den nøden som fikk Pau­
lus til å si i Romerbrevet: «Jeg bærer
stor sorg i hjertet og plages uavbrutt.
Ja, jeg skulle gjerne vært forbannet
og skilt fra Kristus, om det bare kunne
være til hjelp for mine søsken som er
av samme folk som jeg.» Det er en som
har sagt at vi må gråte før vi profe­
terer. Det tror jeg er kloke ord. Jeg vil tro nøden og kjærligheten er
der. På begge sider. Den driver Gabri­
elsen og hans meningsfeller til å gå ut
med et budskap de vet vil koste, for
å vekke folket til omvendelse. Og den
driver meningsmotstanderne til å pro­
testere, av kjærlighet til de pårørende
og det norske folk – og av et ønske om
å gi mennesker et møte med den evige
kjærlige Gud. Men det kommer lite frem i mediebil­
det. Der er det ferdige meninger som
frontes – også mellom kristne. Sikre
uttalelser på den ene eller andre siden.
Noen ganger mer preget av forakt
enn av kjærlighet. Og det bidrar mer
til å skape steile fronter mellom Guds
folk, mer enn det som preget de første
kristne, der det ble sagt: «Se hvor de
elsker hverandre». Nå ser folk mer
hvor splittet vi er. Det er helt klart nødvendig med en
teologisk diskusjon om dette temaet.
Men jeg tror teologiske debatter fun­
gerer bedre på kne for Gud – billedlig
talt – mer enn i polariserte mediesaker. Jeg drømmer om at Guds folk går
sammen for å søke Gud. Hva ser han
når han ser landet vårt? Er det noe
han gråter for? Har vi en kontakt med
ham som gjør at vi deler hans nød og
kjærlighet til menneskene han har
skapt i sitt bilde og gitt sin sønn for?
Deler vi den smerten som ligger i de
fire siste ordene når Jesus utbryter
over Jerusalem: «Hvor ofte ville jeg
ikke samle barna dine som en høne
samler kyllingene under vingene sine.
Men dere ville ikke.» Jeremy Hoff skriver i boka: «... vi kom­
mer ikke unna at det også er behov
for en dyptgående omvendelse i dette
landet.» Det er en alvorlig sannhet.
Men det bør heller drive oss på kne for
Gud i bønn for oss selv og folket, enn
ut i mediene for en debatt om Guds
rolle 22. juli.»
Mediekommentar skrevet av
Jarle Haugland, daglig leder i F&M
Foto: NRK
Verdt å se!
I kveld kommer første program i
andre sesong av «På tro og Are».
Her besøker Are Sende Osen kristne
menigheter og andre religiøse miljø for
å undersøke blant annet helbredelse,
åndelige opplevelser og Jesus-tro. Kanskje
programmene kan være et utgangspunkt
for spennende trossamtaler med naboer
eller arbeidskolleger? Be gjerne om at de
kristne i programmet får representere
Jesus på en god måte!
Filmplakat for War Room
F&M roser
Bergens Tidende
for kristensak Denne uka gir Familie &
Medier sin ros til Bergens Tidende for saken
«Den nye vekkelsen».
– En svært viktig sak,
sier Jarle ­Haugland.
Kinofilm om bønn Filmen «War Room», som handler­om kraften
i bønn, var den nest mest sette filmen i USA i
­premierehelga.
Det er gledelig, og styrker bildet av en trend der kristne
filmer eller filmer med en bibelsk tematikk i stadig
større grad blir en del av filmene som kommer fra USA.
Erfaringsmessig kommer ikke filmen på kino i Norge,
men kanskje deres lokale kino vil sette den opp med litt
press fra dere?
F&M roser NRK
for etikkredaktør I Bergens Tidendes lørdags­
magasin var det satt av tolv
sider til helgas hovedsak:
«Kristenliv». Tittelen var «Den
nye vekkelsen». Her fulgte
Bergens Tidende spesielt
Jesusfellesskapet på Bønes og
den kristne kampanjen «En
dag», som er et felleskristent
initiativ mot menneskehandel. Per Arne Kalbakk er ansatt
som etikkredaktør i NRK, en
nyopprettet stilling hos all­
mennkringkasteren. Familie
& Medier roser kringkast­
ingssjef Thor Gjermund
Eriksen for denne endringen:
– Det er et tydelig signal,
både internt og eksternt, at
medieetikken settes høyt i
NRK, sier Jarle Haugland,
daglig leder i F&M. På bølgelengde 4 - 2015 www.fom.no
17
NYTT FRA BARNEVAKTEN
Slik blir du proff med
mobilkameraet ditt
Kine Bakke arbeider som profesjonell fotograf. Hun sier at
for å få de beste bildene må
man tørre å prøve seg frem. Her
er hennes tips for å ta steget
videre som mobilfotograf.
Tekst: Kris Munthe, [email protected]
Dagens smarttelefoner er blitt avanserte
altmulig-maskiner. Man har internett
i lomma, bærbart musikkanlegg, spill­
maskin og et glimrende fotoapparat for
hånd. Barn og unge elsker å ta bilder,
både for sin egen del og til publisering på
sosiale medier.
Fotograf Kine Bakke sier at det å ta
bilder er gøy fordi det handler om å
formidle. Hun mener at det blant annet
handler om å ta vare på minner for
kommende generasjoner. Og de beste
bildene får man ved å være kreativ og
teste ut nye perspektiver:
– Veldig mange fotograferer fra sin egen
høyde. Men bildene blir ofte mer interes­
sante om man tør å gå opp i høyden for å
fotografere. Samme effekt får man ved å
ta bilder sett nedenfra. Poenget er å utfor­
ske perspektiver i større grad. Et portrett
blir gjerne mer spennende fra høyden enn
når det er tatt rett foran. Så ikke vær redd
18
På bølgelengde 4 - 2015 www.fom.no
for å legge deg ned på bakken for å prøve
ut nye vinkler.
Et annet moment gjelder plassering.
Man bør ikke satse på å bare få motivet i
midten av bildet, mener Bakke. Hun sier
at man kan bruke
det gylne snitt som
utgangspunkt ved å
plassere noe til høyre
eller venstre i bildet.
nesker har jo hudtoner i alt fra lys oransje
til svart, så alt som er lysere enn dette vil
trekke oppmerksomheten først.
Så hvordan få mer interessante bilder?
Du må tørre å bryte
reglene og utfordre
det alle andre gjør, sier
Bakke. Hun bruker
malere som eksempel.
De som skal lære å
male må først herme
etter de beste, før
de kan begynne å
bryte reglene og det
etablerte:
Unngå støy
Hvis du skal ta bilder
av mennesker, så er
det lurt å ha rolige
bakgrunner der det
– De som har fått til
ikke skjer så mye,
onell fotograf
Kine Bakke, profesj
store ting er net­
forklarer Bakke. Hun
topp de som har turt
sier at personer ofte
å bryte reglene. For å utvikle seg til en
«forsvinner» om man
fotograf som tar spennende bilder, så må
fotograferer med mye støy i bakgrunnen.
du kunne det grunnleggende først, for så
Hvis man har en hel bygning i bakgrun­
å bryte og utfordre dette. Tør å klatre opp
nen, da går det greit, men om det for
og utforsk nye perspektiver og bryt med
eksempel er barn som leker, eller en
det alle andre gjør.
lekeplass, da blir det mange elementer for
blikket og man mister hovedmotivet. Man
Må man ha det nyeste mobilkameraet?
må også være oppmerksom på fargene i
Det beste kameraet er det du har i hånden
bildet:
og en flink fotograf vil kunne ta veldig
gode bilder, selv med en fem år gam­
– Det er lurt å fotografere et sted der det
mel mobiltelefon, ifølge Bakke. Noen av
ikke er så mange lyse objekter som stjeler
hennes tips for å få bedre bilder, er å ikke
blikket. Hvis du har en grønn bakgrunn
fotografere mennesker i fullt sollys. Re­
med et hvitt hus, da vil huset være det
sultatet kan bli bedre i skygger og motivet
første du legger merke til på bildet. Men­
Foto: Ivansmuk, Dreamstime.com
blir mye penere med en gang. Skygger
kan således brukes positivt for å skape
bedre dybdeeffekt i bildet.
Svakt lys er alltid vanskelig, så da kan
det være lurt å plassere motivet nær en
lyskilde, for eksempel ved en lampe eller
et gatelys, sier Bakke.
Hun har også flere tips for å benytte
mobilen som lyskilde:
– Jeg bruker gjerne mobilens lommelykt
i stedet for blitzen. Dette for å skape et
bedre lys. Et lite juksetriks er å ta en mat­
papirbit eller en teipbit foran lommelykta
for å dempe lyset. Man får et mykere lys
og slipper å være så opptatt av blitz da
den kan være med på å ødelegge bildet.
Blitz er ofte et veldig skarpt og hardt lys.
Skal man først bruke den, så er et triks å
holde noe gjennomsiktig foran, som for
eksempel en teipbit. Dette gjør at lyset
ikke blir så sterkt.
profesjonell fotograf. Bakke sier at man
må komme seg bort fra autofunksjonen
og man må kunne mye om lys, farger
og balanse i bilder. Man må også prøve
å fotografere mest mulig korrekt med
kameraet for å gjøre etterarbeidet riktig,
sier Bakke:
For å redigere bilder i etterkant anbe­
faler fotografen Adobes Revel og særlig
Instagram.
– Det er en teknisk bit man må mestre.
Kameraer i dag er mye mer avanserte
enn de var før. Så det blir vanskeligere
og vanskeligere å mestre kameraet sitt.
Fotografarbeid er 80 prosent bedrift og
20 prosent kreativ virksomhet.
Drømmen om å bli fotograf
På samme måte som det er viktig å øve
på teknikker i fotball, er det også foto­
teknikker å trene på om man skal bli
På bølgelengde 4 - 2015 www.fom.no
19
Info fra
Takknemlig og litt spent...
I dag er siste dagen min i Familie &
Medier i denne omgang. Etter syv år
skal jeg nå ha et års permisjon. Jeg er
fylt med takknemlighet, forventning,
litt spenning og litt sorg. Det er rart
hvordan følelsene våre forteller om livet
vårt. Takknemlighet for alt jeg har fått
være med på i Familie & Medier, for
flotte kolleger og mange gode møter
med mennesker rundt om i landet. For­
ventning til det som skal komme: nye og
viktige oppgaver, nye mennesker. Spen­
ning i forhold til at jeg vet hva jeg har,
men ikke hva jeg går til. Jeg
forlater det som er trygt
og kjent og begir meg ut
i ukjent landskap. Sorg
over å forlate mine
kolleger som jeg har
gått et langt stykke på
veien med, og er glad
i – jeg kjenner dem og
de kjenner meg. Det kan være lett for
oss å holde oss til
Besøk fra F&M til
din menighet? Om dere ønsker besøk fra U&M eller
F&M til din menighet, ta kontakt
med oss. Du kan lese mer om det
på
hjemmesiden vår: www.fom.no 20
På bølgelengde 4 - 2015 www.fom.no
det kjente og vante, men noen ganger er
det rett å ta noen nye skritt og gå opp
noen nye spor. Sangstrofen: Med hele verden som sitt
mål, kan ingen gå seg vill (fra sangen
Der det nye livet lever) gir et fritt og
godt perspektiv. Som Guds barn er vi i
oppdrag uansett hvor vi er plassert og
hvilke sti vi går på. Det viktige er at vi
tar imot nåde, styrke, glede, visdom,
kjærlighet og liv fra Ham. Slik at vi er en
duft av Jesus der vi er. Jeg er takknemlig for det som har
vært, og gleder meg til det som
skal komme! Linda Askeland Redaktør i permisjon
– Familie & Medier Påtroppende informasjonsleder
– Åpne Dører
Fast givertjeneste
M økono­
Ønsker du å støtte F&
dlig
ne
må
t
fas
misk med et
øp, alle
bel
rt
sto
r
elle
e
Lit
?
beløp
ere
rtn
pa
te
monner drar, og fas
n­
pla
å
oss
for
gjør det mulig
Se s. 21 legge arbeidet bedre.
Velkommen til Vilhelm! Familie & Mediers nye redaktør
Vilhelm Viksøy er på plass i redak­
tørstolen. – Jeg gleder meg til å være en del
av et miljø som ønsker å være en
konstruktiv stemme i en mangfoldig
medieverden, sier Vilhelm. Han skal være vikar ut mars 2016 i
40 prosent. I tillegg til det, arbeider
han som journalist i Sambåndet.
Vi er utrolig takknemlig for å få
nok en dyktig medarbeider inn i
teamet og gleder oss til å se nyttige
nyhetsbrev, konstruktive kommen­
tarer, målbindende medlemsblad
og triggende tanker komme fra
Vilhelms penn – eller tastatur. Foto: Jostein Fyllingen
Bli fast giver til
Ja, jeg vil bli mediepartner i Familie & Medier!
Jeg ønsker å bli mediepartner
med et månedlig beløp på kr:
NAVN:
ADR:
100,200,-
Eller et
valgfritt
beløp:
Trekkdato
hver måned:
Belast mitt kontonummer:
POSTNR./STED:
Kid-nummer fylles ut av Familie & Medier:
TELEFON:
E-POST:
Ifølge bankenes sikkerhetskrav, er vi pålagt å be deg fylle
ut en øvre beløpsgrense pr. trekkmåned. Vi anbefaler at
du setter den maksimale beløpsgrensen til kr.1000,- pr
mnd, for å ta høyde for eventuelle fremtidige gaveendringer. Du vil uansett aldri bli trukket for mer enn det
faktiske gavebeløpet du selv bestemmer. Hvis feltet under
ikke fylles ut, vil beløpsgrensen bli satt til kr.1000,- pr mnd.
Mottaker: Familie & Medier
Mottakers konto: 3000 14 66824
Beløpsgrense pr. mnd.:
21.
Dersom du ønsker skattefradrag for gaver mellom
kr. 500,- og kr. 20.000,-, fyll ut personnr.:
Familie & Medier har tillatelse fra Datatilsynet for oppbevaring av personnummer, og garanterer konfidensiell
behandling av opplysningene i henhold til Personvernloven.
Jeg ønsker å få tilsendt giro i stedet for Avtalegiro med faste trekk.
Sted / Dato
Underskrift
Sendes i en konvolutt til Familie & Medier, Postboks 2420 Solheimsviken, 5824 Bergen
PÅ BØLGELENGDE
Familie & Medier
Postboks 2420 Solheimsviken
5824 Bergen
Tlf.: 56 31 40 50
E-post: [email protected]
Web: www.fom.no
Besøksadresse: Fjøsangerveien 45
5054 Bergen
Bankgiro: 3000.14.66824
Familie & Medier er et organ for
følgende organisasjoner og trossamfunn:
• Blå Kors • Credokirken • De Frie Evangeliske Forsamlinger • Den Evangelisk Lutherske Frikirke • Den
Evangeliske Forsamling • Den indre Sjømannsmisjon • Den Norske Israelsmisjon • Sjømannskirken
• Det evangelisk-lutherske kirkesamfunn • Det Hvite Bånd • Det norske Baptistsamfunn • Det Norske
Misjonsforbund • Det Norske Misjonsselskap • Evangelisk Orientmisjon • Frelsesarmeen i Norge •
Guds Menighet Vegårshei • Holy Riders • Indremisjonsforbundet • Kristen Muslimmisjon • Kristkirken
• Metodistkirken • Normisjon • Noregs Kristelege Folkehøgskolelag • Norges KFUK/KFUM • Norges
Kristelige Student og Skoleungdomslag • Norges Samemisjon • Norsk Luthersk Misjonssamband •
Pinsebevegelsen i Norge • Ungdom i Oppdrag • Åpne Dører •
I redaksjonen: Linda Askeland (redaktør)
Jarle Haugland, Vilhelm Viksøy
Layout: Creo-X AS
Trykk: Bodoni
Styret i Familie & Medier:
Lars-Ivar Gjørv (styreleder), Linda Torkelsen, Ingrid Ese Folkestad, Ole Kristiansen og
Anders Torvill Bjorvand. Vararepresentanter er: Jostein Sæth og Karl Anders Ellingsen.
Fakta om Familie & Medier:
• En kristen røst i mediebildet • Arbeider for
bevisstgjøring i forhold til medier og kultur • Et kritisk fokus på mediesektoren • Eier av Barnevakten gode råd om barn og medier • Stipend til høyere medieutdanning, kurs og prosjekter
• Støtte til misjon i radio og fjernsyn
• Medeier i P7 Kristen Riksradio • Medeier i Damaris Norge AS
Medlemskontingenten:
Enkeltmedlemskap kr. 330,- pr. år,
Familiemedlemskap kr. 380,- pr. år,
Student/skoleelev kr. 160,- pr. år
Medlemskapet løper til det blir oppsagt.
Mediestipend fra Familie & Medier Hvert år deler Familie &
Medier ut mediestipend.
Vi vil bidra til å dyktiggjøre, inspirere og støtte
mennesker som på ulike
måter ønsker å bruke
mediene i evangeliets
tjeneste. Du finner mer informa­
sjon på vår hjemmeside
www.fom.no
22
MASTERGRADSTIPEND blir gitt til
­mastergradsutdanning innen medier,
kommunikasjon, journalistikk og andre
relevante fagområder. Stipendet kan brukes
i Norge eller i utlandet. Stipendet er på
inntil 20.000 kroner, og det blir delt ut
stipend en gang i året. FORSKNINGSSTIPEND blir gitt til
­forskning innen medier, kommunikasjon,
journalistikk eller andre relevante fag­
områder. Stipendet kan bli brukt som
delfinansiering av et doktorgradsprogram,
og det kan brukes i Norge eller i utlandet.
Stipendet er på inntil 40.000 kroner. På bølgelengde 4 - 2015 www.fom.no
OPPMUNTRINGSSTIPEND blir gitt
til prosjekter, studiereiser, formidling,
­programutvikling, arbeid med medier/
misjon, kortere studier og annet. Det kan
bli gitt flere stipend på 5.000, 10.000 eller
20.000 kroner. Alle kan søke!
Søknadsfristen er
31. mars
REAKSJONER
Har du positive eller negative reaksjoner på program i tv og radio?
Ta direkte kontakt med de ulike radio- og tv-kanalene. Send gjerne en kopi til Familie & Medier.
Siden sist har vi ikke fått så mange pro­gram­
reaksjoner. Det kan skyldes at mange av dere
nå tar direkte kontakt med de ulike kana­
lene. Fint om du da sender kopi av både din
henvendelse og responsen dere får fra dem til
[email protected]. Vi ser også at mange deler sine
meninger på Facebook og i nettdebatter. Det er viktig og bra at kirken (Kristi legeme)
er til stede i ulike nettdebatter og på sosiale
medier. Men det er så viktig hvilke hjertehold­
ning og motivasjon vi har, og hvilke kamper
vi velger å kjempe. I går så jeg en interessant sak på nrk.no. De
har funnet fram tilbakemeldinger redak­
sjonene har fått for over 50 år siden. Det var
litt morsomt, interessant og litt trist å lese.
Tilbakemeldinger med direkte trusler om
helvete og forbannelser dersom NRK fortsatte
å sende visse typer program, var noe av det
jeg kunne lese. Jeg tror ikke det er en god
idè. Vi er kalt til å tenne lys, ikke forbanne
mørket.­Det betyr ikke at vi ikke kan gi klare
og tydelige tilbakemeldinger om hva vi tenker
er rett, godt og sant. Og om hva som bryter
ned. Men vi må være oss bevisst hvem vi
representerer når vi uttaler oss. Våre tommelfingerregler ­
for tilbakemeldinger: • Gi ros om der er noe å rose –
jfr Filipperne 4.8. • Vær konkret. Dersom du viser til
for ­eksempel et tv-program, ta med
tittel­, k
­ lokkeslett, og helt konkret hva
­hen­vendelsen gjelder. • Vær forsiktig med å bruke bibelvers som
argumentasjon. • Vær konstruktiv og vennlig.
Hold en god tone. • Gå innom Jesus med saken før du sender.
Få Hans perspektiv, både på selve saken,
og på personen du henvender deg til. Morgenandakten Jeg syns det var beklagelig at ikke heile
Morgenandakten kom med i dag, den
24. sept. Jeg antar at programmene er
forhåndsinnspilt slik at dere kjenner
lengden på forhånd. Dermed skulle det ikke
være noe problem å «time» det i sendeskje­
maet slik at heile programmet kommer
med. Det var riktignok bare sangen til slutt
som måtte kuttes før nyhetene, men den
hører jo også med som en del av andakten. Svar fra NRK: Takk for tilbakemeldingen. Du har helt
rett, vi burde ha klart å time dette bedre.
Dessverre oppdaget jeg ikke den aktuelle
lengden på andakten denne dagen, før det
var for sent. Beklager dette. God helg! Mvh Jan-Erik Wilthil, Programleder, NRK
Buskerud Kommentar fra oss: Takk for at du informerer oss om din
kontakt med NRK. Det er viktig for oss med
tanke på vår kontakt med Livssynsavde­
lingen i NRK senere. Vi legger vekt på en
positiv tone med kanalene, og synes det
er bra med din konstruktive henvendelse i
denne saken. Mer om Morgenandakten I Vårt Lands ukentlige oversikt over livs­
synsprogram står andakten som skal være
08.20 alltid avertert ca 08.20. Jeg har aldri
sett noen fast programpost avertert med
et ca foran. Og i praksis blir den andakten
sendt på et ca-tidspunkt. Noen dager begyn­
ner den før 08.20, noen ganger etter, noen
ganger der det tid til sang etterpå, noen
ganger ikke. Dette synes jeg er veldig rart og jeg vil nesten si respektløst. Svar: Det at andakten er avertert i Vårt land
med ca-tidspunkt har vi ikke vært klar over.
Vi skal ta en sjekk om dette gjelder andre
[email protected]
aviser også. Jeg er med i et prosjekt som
NRK Livssynsavdelingen har tatt initiativ til,
der en gruppe skal gå gjennom og evaluere
Morgenandakten. Jeg skal ta med dette
innspillet dit, og høre hva som er grunnen
til dette, og om det er praktisk mulig å få et
spikret tidspunkt. Upassende på FottballXtra Jeg så på FotballXtra på TV 2XTRA i går
kl 18. Der ble sendt et humoristisk innslag
med sekvensen «seksuell debut». Det var
så smakløst og respektløst og med så mye
banning at det var uhørt. Skal en nå, når en
ser på et ellers interessant fotballprogram
måtte risikere å bli bombandert med slik
«søppel»? Og det i en sendetid som engas­
jerer både barn og deres besteforeldre! Svar fra TV 2: Innslaget du refererer til var søndagens
episode av 2mot1-mesterskapet, og noe
av innholdet der var dessverre for drøyt
for både FotballXtra som program, og
sendetidspunktet mellom 18 og 19. Dette
beklager vi og det burde selvfølgelig ikke
gått på luften. Vi skal passe bedre på hvilket
innhold vi sender ut og håper du fortsatt vil
se FottballXtra om søndagene framover :) Vennlig hilsen Sjurd Alvsåker, Vaktsjef,
TV 2 Sporten Kommentar fra oss: Takk for at du videresendte responsen fra
TV 2 til oss!
På bølgelengde 4 - 2015 www.fom.no
23
Ettersendes ikke, men returneres med
opplysninger om ny varig adresse.
Returadresse: Familie & Medier
Postboks 2420 Solheimsviken
5824 Bergen
Et redaksjonsmøte med livssynsforståelse
«90 prosent av saken er bestemt på
­redaksjonsmøtet», hevdet en journalist­
jeg snakket med. Prosentandelen var
ikke ­faglig begrunnet, men et uttrykk
for at u
­ tvalg av saker, vinkling, valg av
intervjuobjekter og hva man ønsker at de
skal si, i stor grad er bestemt før saken
lages. Hva intervjuobjektet sier, har liten
påvirkning på sakens vinkling.
Foto: Familie & Medier
I et foredrag om den kristne stemmen i
mediene, snakket Hans
Christian Vadseth,
seniorrådgiver i
First House, om
historien som for­
telles i nyhetene
og hvilke aktører
vi finner der.
Han hevdet at
vi som regel
alltid fant en
skurk, et offer,
en ekspert og
en helt. Og det
var bestemt på
forhånd hvilken
rolle du skulle
spille, om du
ble kontaktet
av mediene.
24
Om disse to
har rett, er
det altså på
redaksjons­
På bølgelengde 4 - 2015 www.fom.no
møtet svært mye av journalistikken foregår.
Vi kan – og bør – problematisere denne
­dynamikken og utfordre pressen til en
mindre forutintatt historiefortelling og mer
åpen tilnærming til et område de vil belyse.
Samtidig viser dette også viktigheten
av journalister og redaktører som har
kjennskap og kunnskap til de om­
rådene de skal dekke. Ikke minst gjelder
dette kjennskap til troens innvirkning
på ­mennesker og samfunn, både den
kristne tro og andre religiøse og ikkereligiøse livssyn. Alle har et livssyn, og
så lenge det ­befinner seg i en blindsone i
­journalistikken, har man betydelig mindre
grunnlag for å forstå menneskers hold­
ninger og handlinger.
Og det viser viktigheten av å utdanne
kristne til å gå inn i journalistyrket med
integritet, og med en trygghet på at en
kan og skal ta med seg sin tro inn på
arbeidsplassen. Ikke for å bruke mediene
til snikevangelisering, men for styrke
journalistikken gjennom sine holdninger og
handlinger som kristne.
Derfor inviterer vi til mediedagen «Troens
plass i medieyrket» på Litteraturhuset i
Oslo 21. november. Les mer om dette på
side 15. Velkommen!
Medieadresser
NRK Hovedkontor NRK TV P2
Bjørnstjerne Bjørnsons pl. 1, 0340 Oslo
Telefon: 23 04 70 00 www.nrk.no
[email protected] / [email protected]
NRK P1/PeTre Otto Nilsens v. 2 Tyholt,
7052 Trondheim, Telefon: 73 88 14 00
www.nrk.no, [email protected] / [email protected]
TV 2 Postboks 7222, 5020 Bergen
Telefon: 02255 www.tv2.no, [email protected]
P4 Postboks 817, 2626 Lillehammer
Telefon: 61 24 84 44 www.p4.no, [email protected]
TV Norge Post boks 4800 Nydalen,
0422 Oslo Telefon: 21 02 20 00
www.tvnorge.no, [email protected]
TV3 Postboks TV3, Youngstorget, 0028 Oslo
Telefon: 22 99 00 33, www.tv3.no, [email protected]
P7 - Kristen Riksradio Skjenet 2, 5353 Straume,
Telefon: 56 32 17 01, www.p7.no, [email protected]
Norea Mediemisjon Postboks 410 Lundsiden,
4604 Kristiansand, Telefon: 38 14 50 00
www.norea.no, [email protected]
IBRA RADIO Postboks 4, 8651 Mosjøen
Telefon: 413 34 947 www.ibra.no, [email protected]
Norsk Lokalradioforbund Skippergt. 14,
0152 Oslo, Telefon: 22 40 27 20
www.lokalradioforbundet.no, [email protected]
Stortinget 0026 Oslo
Telefon 23 31 30 50 www.stortinget.no
[email protected]
Medietilsynet Nygata 4,
1607 Fredrikstad, Telefon: 69 30 12 00
www.medietilsynet.no, [email protected]
Visjon Norge Postboks 4180, 3005 Drammen
Telefon: 32 21 13 00 www.visjonnorge.com
Kanal 10 Norge Trondheimsveien 271-273, 0589 Oslo
www.kanal10norge.no, [email protected]
Telefon: 47 77 50 77