PÅ BØLGELENGDE
Nr. 2 - 2016 76. årgang
«Da hørte jeg Herrens røst. Han sa: «Hvem skal jeg sende, og hvem vil gå for oss?» Jeg sa: «Jeg! Send meg!» Jesaja 6,8
MEDIEMISJON
– Verden er en stor mobil misjonsmark Kjetil Fyllingen vil utruste
kristne til å bli «digitale
disipler».
Tekst: Berit Holgersen Steensen
Hva er mediemisjon? Måter å dele evangeliet via ulike me
dier. For eksempel avis, radio, tv og
internett. I stedet for å formidle ansikt
til ansikt, kommuniserer en via en valgt
kanal. Hva gjør du som er nyskapende? Jeg får jobbe med ulike sider av medie
misjon. For eksempel sosiale medier,
nettevangelisering (som omGud.net
og MyStory.me), podcaster og
prosjektet ImF-UNG har som heter preik.
tv. Det er et konsept der vi deler en
ny videoandakt hver fredag via ulike
kanaler. Denne videoandakten er gratis å
laste ned og kan vises på ungdomsmøter,
bibelgrupper eller skolelag. Av disse er
det preik.tv jeg har jobbet mest med og
over lengst tid. Hvilke utfordringer møter du? Det var mange utfordringer før vi startet
opp med preik.tv. Valg av konsept og
jakten på «den rette» personen til å
være foran kamera. Vi tenkte i starten
at vi bare skulle ha en fast person som
holdt andakten. Men det viste seg å være
vanskelig å få til. I etterkant er jeg veldig
2
På bølgelengde 2 - 2016 www.fom.no
Navn: Kjetil Fyllingen
Aktuell som: nettkonsulent for ImF-UNG, omGud.net, preik.tv
og Damaris Norge. I tillegg driver
han bloggen lekendelett.net. glad for at vi gikk bort fra den tanken og
heller har det slik som nå at det er mange
ulike personer fra forskjellige organisas
joner og forsamlinger som er med. En annen stor utfordring er å få gjort
konseptet kjent. Det skjer ikke over nat
ten, men heldigvis har vi fått jobbet med
dette over tid og vi har stort sett doblet
tallet på avspillinger hvert år.
Hva lykkes dere med? Preik.tv ble først og fremst laget
for å være en ressurs for ungdoms
lag og liknende som manglet en andakts
holder. Ut fra de tilbakemeldingene jeg
får ser det ut som om vi har lykkes med å
lage en slik ressurs. Noe av det som har endret seg, er at vi
ser at preik.tv blir brukt på flere måter en
det vi hadde tenkt i utgangspunktet. Jeg har fått tilbakemelding fra personer
som bruker preik.tv som inspirasjons
kilde til egne andakter de skal holde.
Foreldre ser på preik.tv sammen med
barna sine, som en «husandakt», og
enkeltpersoner som ser preik.tv i eget
andaktsliv. Vi ser også at preik.tv blir brukt i mange
ulike land rundt i verden. Hvorfor satser du på akkurat
mediearbeid? Det er på grunn av muligheten til å nå
mange med evangeliet. Det dukker sta
dig opp nye verktøy vi kan ta i bruk. Det
er viktig at vi tester ut og prøver å finne
de verktøyene som best kan hjelpe oss å
nå målet om at alle mennesker i verden
skal få høre om Jesus. Hvilke utfordringer er det for
mediemisjon i framtiden? Det er så enormt mange som ønsker å
nå ut med sitt budskap. Informasjons
mengden øker drastisk, og det vil derfor
være en stor utfordring å «komme igjen
nom» med budskapet vi har å dele. Hvilke muligheter er det her? Fra «starten av internett» på 90-tallet
og frem til i dag har ca 3,2 milliarder
mennesker koblet seg på nett. Det
er omtrent halvparten av verdens be
folkning. En anslår nå at i 2020 vil om
kring 6 milliarder ha tatt i bruk internett.
Vi nærmer oss dermed muligheten for å
nå ut til alle i hele verden via mobilene
våre. Da snakker vi om en stor mobil
misjonsmark. 27. august i 2015 var for første gang
over en milliard mennesker koblet på Fa
cebook. Det betyr at 1 av 7 personer
i verden var logget på samme platt
Foto: Fotobaren, www.fotobaren.no
form. Mark Zuckerberg har som mål
at Facebook en dag skal knytte sammen
alle mennesker på kloden. Det er viktig at vi sender misjonærer
til andre land. Men er det ikke også
strategisk å sende digitale misjonærer ut
på Facebook? Er menighetene flinke til å ta de nye
digitale plattformene i bruk i dag? Min erfaring er at vi her har noen steg å
gå enda. Mange har knapt med ressurser,
og da er det kanskje vanskelig å satse på
nye medier. Det hadde vært et spennende regne
stykke å se på hvor mye penger kris
ten-Norge bruker på utgivelse av
tradisjonelle blader og annonser på
papir versus hvor mye penger en
bruker på ressurser til nett og annonser
på Facebook. Jeg ser også at en del menigheter enda
ikke har gjort nettsidene sine mobilvenn
lige. Det er ikke strategisk. Hvordan har kristen-Norge tatt i bruk digitale kanaler? De fleste er flinke til å dele informas
jon om hvem en er og hva en jobber
for. Mange deler talene via podcast. Noen
er også godt tilstede i sosiale medier. Hvordan kan evangeliet nå ut
via de nye medieplattformene? Jeg har veldig stor tro på at det å dele
personlige historier om sin tro er en
god måte å dele evangeliet på. Derfor er
MyStory.me et viktig verktøy. Evangeliet når ut når enkeltmennesk
er deler den gode nyheten om Jesus
med dem en møter. Uansett om det er å
gå ut på en vei, eller om det er å gå ut
via Snapchat eller Facebook. Spørsmålet er om vi er villig til å bli
sendt ut.
Har du tre utfordringer til
menighetene og tre utfordringer
til enkeltmennesket i dag? Til menigheten • Utrust folk i menigheten til å
være digitale disipler • Sett opp en strategi for
sosiale medier • Test ut målrettede annonser
på Facebook
Til enkeltmennesker • Våg å tenke om deg selv at du
er en «mobil misjonær» og «digital disippel» • Del din historie med evangeli
seringsverktøyet MyStory.me • Møt mennesker i sosiale medier
slik Jesus ville møtt dem
På bølgelengde 2 - 2016 www.fom.no
3
MEDIEMISJON
– Menighetene må se mulighetene Etter mange år som pensjonist, har Åge Nevland fremdeles
dårlig tid på evangeliets vegne.
Tekst: Berit Holgersen Steensen
Hva er mediemisjon? Alt som kan formidles til ditt medmen
neske er mediemisjon. I dag skjer dette
både elektronisk, gjennom det trykte ord
og muntlig formidling. Hva gjorde du som var nyskapende? De kristne var tidlig ute med å ta i bruk
nye verktøy for å spre evangeliet. Den
første kristne radiostasjon sendte fra SørAmerika i 1931. Det var før andre i det
hele tatt hadde begynt å tenke på dette. Da
ble evangeliet forkynt på folkets eget språk
fra en radiostasjon eid av misjonærer. Jeg fikk et kall til kristent radioarbeid
og begynte som tekniker i nystart
ede Norea Radio. Der var jeg med gjen
nom oppstarten og ledet etter hvert det
internasjonale radioarbeidet. NRK hadde kringkastingsmonopol i
Norge, og derfor måtte programmene
sendes fra andre land. Nytt var også mu
lighetene vi så til å nå inn bak jernteppet.
Hvilke utfordringer møtte du? På den ene siden var det de som syntes
dette var en unødvendig satsning, på
den andre siden var det mange som var
entusiastiske. Hos lekfolket var det god
respons, mens organisasjons- og me
nighetsledere ikke hadde tro på dette.
De trengte overbevisning. Dette greide
4
På bølgelengde 2 - 2016 www.fom.no
Foto: Familie & Medier
Navn: Åge Nevland
Aktuell som: Pensjonist, tidligere
ansatt i Norea radio og general
sekretær i Kristelig kringkastingslag
(nå Familie & Medier)
vi ved å vise til resultater! Når de så
behovet og mulighetene fikk vi etter
hvert god støtte. Dette var viktig for den
globale utbredelsen og ble en forløper for
misjon også andre steder. Hva lykkes dere med? Vi lyktes med å nå ut til mennesker med
evangeliet. Hvorfor satset du på akkurat
mediearbeid? Det var på en måte litt tilfeldig. Jeg hadde
et misjonskall og jeg hadde tenkt å bli
landbruksmisjonær. Da jeg senere hørte
om NLM sitt radioarbeid, slo det ned i
mitt hjerte at det var dette jeg skulle gjøre. Hvilke utfordringer er det for
mediemisjon i framtiden? Menighetene må se mulighetene. Vi må
presentere evangeliet i nye former som
når de unge. De er mottakelig for å høre
evangeliet når som helst og hvor som
helst. Alle kan nå motta et budskap rett
til mobiltelefonen. Hvem vet hva det blir i
fremtiden. Vi må være på, og forkynne et
levende budskap, gjerne på en ny måte. Vi trenger personer som brenner for
saken. Det er da det får gjennomslags
kraft! Hvilke muligheter er det her? Mulighetene er uendelige og det må vi
utnytte maksimalt. Vi må ikke komme for
sent. Den medieplattformen vi har i dag,
kan være foreldet i morgen. Da må vi
være klar for det som kommer. Vil vi høre evangeliet på radio om ti år? Ja, absolutt! Men kanskje i en annen form
og presentasjon enn den vi hører i dag.
Det har vært en enorm utvikling på dette
området. Hvilke grep kan vi ta
for å skape noe nytt? Vi må følge med i timen, og ta i bruk de
verktøyene som finnes. Det er fortsatt en hunger i mennesker
etter å høre evangeliet. De unge i dag er
også søkende. Vi må ut med evangeliet
og være der de er å finne. I dag er det på
sosiale medier, altså må vi tilpasse vår
metode slik at vi treffer de unge der de er. Vi trenger brennende hjerter for å skape
noe nytt!
– Fortellingen om Jesus er tidløs TV Inter har laget program
med trosformidling for TV 2
i 25 år. Da Egil Svartdahl ble
ansatt som TV 2-pastor fikk
Dan Børge Akerø spørsmål
om det ville bli tungetale på
tv, hvorpå han svarte: – Ja, og den vil bli tekstet. Tekst: Berit Holgersen Steensen
Hva er mediemisjon? Tradisjonelt tenker jeg på dette som
trosformidling via medier som avis, radio
og tv. I løpet av de senere år har det også
dukket opp nye mediale plattformer som
brukes i denne sammenheng. Hva gjorde dere som var nyskapende? På begynnelsen av 90-tallet startet
pinsebevegelsen TV Inter, et
produksjonsselskap som hadde som mål
setting å produsere kristne programmer
for riksdekkende tv. Det ble bygd studio
og investert i utstyr for at man skulle
være klar for å tilby programmer
idet TV 2 fikk konsesjon. Dette var
den gang nyskapende og er det frem
deles, det er ingen andre aktører som
har en lignende modell. Hvilke utfordringer møtte dere? I arbeid med programskapning er det
en utfordring å trekke opp grensen for
tydelighet og toleranse med tanke på hva
man kan formidle av tro. NRK og TV 2
ønsker ikke å være evangeliserende i
Navn: Einar Matre
Aktuell som: Daglig leder og
produsent i TV Inter sine programmer. TV 2 tok likevel et
modig valg da de valgte å ansette Egil
Svartdahl som TV 2-pastor. Da fikk for
øvrig daværende programsjef Dan Børge
Akerø spørsmål om det ble tungetale på
tv, hvorpå han svarte: – Ja, og den vil bli
tekstet. Hva lykkes dere med? Vi har lykkes med å opprettholde lever
anser for TV 2 gjennom 25 år. I dag har
vi en langsiktig avtale med kanalen om
levering av programmer ut 2018. Ser vi
tilbake har vi fra 1999 og frem til i dag
hatt 1.179 visninger som til sammen har
blitt sett av rundt 120 millioner seere. Hvorfor satset dere på
akkurat mediearbeid? Vårt mål er å drive trosformidling til folk
som vanligvis ikke går i kirken. Hvilke utfordringer er det
for mediemisjon i framtiden? I vårt tilfelle handler det om å finne ideer
og formater som gir gode rammer for
trosformidling og som samtidig har en
kommersiell form. Hvilke muligheter er det her? Alle kanalene er på jakt etter de gode
historiene. Mulighetene ligger i å finne
Foto: TV Inter
enkeltpersoners tros- og livshistorie og
sette disse i en sammenheng som gjør at
idé og format fremstår som nyskapende,
engasjerende og underholdene. Vil vi se evangeliet fortalt på TV om ti år? Ja, fortellingen om Jesus er tidløs, men
form og fokus endrer seg. Driver dere mediemisjon (gjennom programmene på TV2)? Misjonering er ikke et begrep vi bruker
i møte med våre kunder. Vi har definert
en målsetting om å lage verdifull under
holdning. På bølgelengde 2 - 2016 www.fom.no
5
– Menigheter har mye å lære av bedrifter – Det er lett å tenke at dersom
man får mye oppmerksomhet i sosiale medier har man
fått til noe, men tusen «likes»
fører ingen nærmere Gud. Tekst: Berit Holgersen Steensen
– Det digitale gir oss nye muligheter, ikke
minst til samhandling og effektiv kom
munikasjon, sier Kjell-Morten Bratsberg
Thorsen. Han er daglig leder for Netlife
Research.
– I mange menigheter opplever man nok
et skille, der noen av medlemmene forven
ter at informasjon deles digitalt, mens for
andre er det helt fremmed. Noen ønsker et
menighetsblad på papir, for andre er det
mye enklere å få informasjon på e-post.
Noen foretrekker annonser i avisen, andre
får det ikke med seg uten at det deles
på Facebook. – Som leder av en menighet skal man ta
i bruk nye verktøy når det er til hjelp for
arbeidet, men samtidig vurdere om man
ekskluderer noen ved å gjøre det. Det er for øvrig lett å tenke at dette skil
let kun handler om alder, men bildet er
ikke så svart/hvitt. Det finnes pensjonis
ter som er mer aktive på sosiale medier
enn mange ungdommer. Kan du si noe om statistikk når det
gjelder bruk av sosiale medier? I Norge er omtrent 80 prosent av befolk
6
På bølgelengde 2 - 2016 www.fom.no
ningen på Facebook. Til sammenligning
er bare rundt 15 prosent på Twitter. Instagram og Snapchat jobber seg opp
over 40 og 50 prosent, men uansett er
bildet veldig tydelig: Hovedregelen er at
skal man satse på ett medium, bør det
være Facebook. litt lavt og gjennomføre, enn å ha store
vyer som ender i spredte forsøk som ikke
treffer noen. Menigheter har mye å lære av bedrifter i
denne sammenheng. Du må ha en
strategi. Sett deg mål, vit hvem som er
målgruppen og jobb systematisk for å nå
målene. Sosiale medier kan være et svært nyttig
Hvilke muligheter
verktøy, men det kommer an på hva man
ligger i disse verktøyene? vil oppnå. Det er lett å tenke at dersom
Sosiale medier handler om kommunika
man får mye oppmerksomhet i sosiale
sjon. Det gir muligheter for spredning av
medier har man fått til noe, men tusen
et budskap på måter som ikke var mulig
«likes» fører ingen nærmere Gud. i tradisjonelle
Er målet å trekke
medier. Men for
folk til julekon
«Som leder av en menighet skal
serten kan en
man ta i bruk nye verktøy når det er å nå frem er det
«event» på Face
til hjelp for arbeidet, men samtidig fortsatt viktig –
book være veldig
vurdere om man ekskluderer noen kanskje viktigere
– å ha noe å si
effektivt. Det er
ved å gjøre det.»
som noen vil høre
lett å dele og man
og å treffe mål
kan nå nettverket
gruppen. Verktøyene i seg selv gir ingen
til de som går i menighetene til daglig. muligheter annet enn å forsterke det som
uansett fungerer. Hvis formålet er å bygge fellesskap i
menigheten også når man ikke er fysisk
Er menigheter flinke til
til stede, kan en Facebook-gruppe der
man jevnlig deler drypp fra det som skjer å ta i bruk digitale verktøy? Det varierer nok veldig. Jeg har ikke gjort
gjennom uken være en god idé. Men vær
klar over hvor mye arbeid det kan være å noen evaluering av hvordan kirker og
menigheter bruker digitale verktøy, men
holde noe slikt i gang. mitt inntrykk er at det er veldig opp til
enkelte ildsjeler. Jeg kjenner ikke til at
Det å være på sosiale medier fordi «det
menigheter har en gjennomtenkt strategi
må man jo i 2016» har lite for seg. Det
for sosiale medier eller hvordan de skal
er viktig å ha en klar tanke rundt hvorfor
ta i bruk andre digitale verktøy. Det fore
man skal være der og hvordan man skal
kommer sikkert, men når en menighet
oppnå det man ønsker, og noen må ha
tid til å følge det opp. Det er bedre å sikte lykkes med dette, er det nok som regel
Kjell-Morten Bratsberg Thorsen er
daglig leder for Netlife Research sitt
kontor i Bergen. Netlife Research er
et digitalt designbyrå som skreddersyr nettløsninger digitale tjenester. fordi enkeltpersoner har engasjert seg.
Når ildsjelene gir seg stopper også dette
opp. Det jeg ser mest av er at digitale kanaler
har fått den funksjonen menighetsbladet
har hatt. Det handler om å informere om
hva som skal skje og dele glimt av det
som har skjedd. Noen forsøk har vært gjort på å bygge
menighet på nett og å bruke sosiale
medier til å møte folk som aldri ville
kommet til en kirke. Det er kjempegode
tiltak, men ikke noe de fleste menigheter
bør prøve seg på. Det er bedre å tenke
på digitale kanaler som bygger opp un
der og forsterker det som allerede skjer i
menigheten. Hva skal til for å lykkes
med digital strategi? For å lykkes med en digital strategi
må man sette seg gode og konkrete
mål, kjenne målgruppen og jobbe
systematisk. Skal digitale kanaler brukes til å nå nye
eller er det medlemmene som er den
– Et veldig
spennende
verktøy! Foto: Eirik Urke
viktigste målgruppen? Hva kjennetegner
en suksess – at en ny person kommer
til kirken eller at flere av medlemmene
melder seg på menighetsturen? Det
trenger ikke å være noen motsetning
mellom dette, men man må være bevisst
på hva man ønsker å oppnå. Strategien må også komme med en plan
om hvordan den skal settes ut i livet.
Hvem skal gjøre dette? Har man de nød
vendige folkene til å følge det opp? Hvis
svaret er nei, må strategien revurderes. Den digitale strategien må også henge
sammen med menighetens over
ordnede strategi. Hva er de digitale
kanalenes rolle i det bildet? En ung
bymenighet som går aktivt ut for å
nå studenter vil kanskje bruke Face
book som en av de viktigste måtene
å trekke folk til møtene. For en lokal
generasjonsmenighet vil kanskje
rekruttering skje først og fremst ved at
medlemmene inviterer med seg venner
og kjente i nabolaget, og de digitale
kanalene blir viktigere for å bygge sam
holdet i menigheten enn å gå aktivt ut. Familie & Medier har
inngått en avtale med ImF
om å overta Jesus.netarbeidet i Norge. – ImF har gjort et svært godt arbeid
med Jesus.net og nå ønsker vi å
videreføre dette ved å gi arbeidet
en bredere, felleskristen plattform.
Dette passer som hånd i hanske
med F&M strategi om å bygge opp
et kompetansesenter for nettmisjon.
Vi vil at mennesker skal møte håp,
nåde og frihet fra Jesus gjennom
internett, sier Haugland. ImF gir arbeidet vederlagsfritt til
F&M og bidrar med en årlig støtte
på kr. 240.000,- de tre første årene. Jesus.net-arbeidet har som mål å
føre søkende mennesker fra in
ternett og inn til tro på Jesus og
tilhørighet til et levende, kristent
fellesskap. På neste side kan du se en
nærmere presentasjon av de
ulike verktøyene.
På bølgelengde 1 - 2016 www.fom.no
7
Mediedisippelen
Mediedisippelen er en spalte som har som mål å utruste mediebrukere til etterfølgelse av Jesus.
Hvordan dele evangeliet på nettet?
Vi hjelper deg igang!
Tekst: Jarle Haugland
Som vi skrev på side 7, overtar F&M
Jesus.net fra ImF. Her er et eksempel på
hvordan dette arbeidet kan brukes til å
nå ut med evangeliet på nett.
I vårt eksempel har vi et kristent
fellesskap som ønsker å nå ut til naboene
med evangeliet. De kan da bruke disse
verktøyene på følgende måte:
1. Legge ut vitnesbyrd på MyStory.me:
Dette kan personer i fellesskapet enkelt
gjøre selv, eller vi kan komme fra F&M
og ha et kurs i det å dele sitt vitnesbyrd.
De som er komfortable med det, deler
deretter dette på myStory.me.
2. Vitnesbyrdene på MyStory.me deles så
i sosiale medier, først og fremst fra men
nesker i fellesskapet, men også gjennom
målrettet annonsering på Facebook og/
eller Google. Her kan man sikte seg inn
på svært konkrete målgrupper, både med
tanke på alder, bosted, interesser og så
videre – slik at vitnesbyrdet når frem til
dem som skal ha det. For eksempel vil
det være mer effektfullt å se et vitnes
byrd fra en nabo i sin nyhetsstrøm på
Facebook enn fra en ukjent, tilfeldig
person.
3. Fra MyStory.me, kan dem som leser
vitnesbyrdet ta direkte kontakt med per
8
På bølgelengde 2 - 2016 www.fom.no
sonen som har delt det
– eller de kan bli ledet
videre til omGud.net
4. På omGud.net kan
de få en bredere pre
sentasjon av evange
liet, blir utfordret til
å be sin første bønn
om å ta imot Jesus som
sin Herre og Frelser. Og
de får mulighet til å melde
seg på kurs der de kommer
i kontakt med en e-coach – en
person som svarer på deres spørsmål
på nettkurset.
5. På kursplattformen er det ulike kurs
som kan tas, der mennesker får hjelp i
sin trosvandring, får spørsmål å svare på,
samt mulighet til å ta opp spørsmål en
selv bærer på.
6. E-coachen de møter kan komme fra
ulike steder, og vi ønsker å utfordre og
gi opplæring til personer i det lokale
fellesskapet, slik at vi kan koble en per
son på en e-coach som bor i nærheten
av kursdeltakeren. For målet er at man
i løpet av kurset også kan bidra til å
hjelpe deltakeren inn i et lokalt, kristent
fellesskap. Derfor vil det være en styrke
om e-coachen har bosted i området, slik
at deltakeren kan få hjelp i sine første
skritt inn i det kristne fellesskapet.
Det er selvsagt også store muligheter å
bruke disse plattformene i kombinas
jon med ulike arrangementer, som for
eksempel A
lfakurs, vennemiddag eller en
evangelisk aksjon som man ønsker å nå
ut med.
Mulighetene er store og mange, ikke
minst om vi som kristenfolk står sammen
i dette arbeidet for å gjøre evangeliet
enkelt tilgjengelig for enhver person i
Norge! Ta gjerne kontakt om dere ønsker
besøk av oss eller hjelp til å dele evange
liet på nett.
Og om du blir fast giver i F&M,
bidrar du til å realisere visjonen om
å gi mennesker et møte med Jesus
gjennom mediene!
Se side 21.
GJESTESPALTEN
Anne Lise Søvde,
Daglig leder i NORME, Norsk Råd for Misjon og Evangelisering
#internettdisipler
I en verden full av digitale muligheter og fallgruver har jeg et par spørsmål: I hvilken grad
tar vi i bruk de nye digitale virkemidlene for å
nå ut med evangeliet? Og: I hvilken grad er internettmenigheten det nye Gudsrike-uttrykket?
Det finnes minst to ulike måter å tenke om det å vinne nye
mennesker for Guds rike. En del mennesker tenker at de
må gjøre menigheten så attraktiv som mulig for at folk skal
komme inn gjennom døra. Andre mennesker tenker at menig
heten selv må ut og møte folket der hvor folk er, og har erkjent
at det som oftest ikke er på kirketrappen. Og det er disse siste
som kaster seg ut i nettevangelisering, deling av tro i kommen
tarfeltet og på sosiale medier.
Markedsplassen: Massemedier, internett, livsstilsblogger og
andre digitale plattformer er blant informasjonssamfunnets
markedsplasser. Der møtes unge og gamle, toppledere og
arbeidsledige. Der er skryterne som samler på likes og
nettrollene som venter på en anledning til å hugge løs. For å nå
denne online-generasjonen er det derfor avgjørende at vi også
er tilstede på så mange digitale arenaer som mulig.
Heldigvis har vi noen som hjelper oss i gang, og som gir oss
ressurser for å dele tro på vår tids markedsplass. Damaris
lager samtalestoff til filmer og serier, og står bak siden snak
komtro.no. Indremisjonsforbundet (Imf) står bak preik.tv, som
formidler andakter for ungdom, og konseptet MyStory.me,
hvor folk deler vitnesbyrd om tro. Og snakker vi om resten av
verden, så har organisasjoner som Sat7 og 3xM nådd tusenvis
av mennesker med budskapet om Jesus. Lausannebevegelsen
har utarbeidet en trefoldig mediestrategi og står bak siden
engangingmedia.info.
En av grunnene til at mediene er et så velegnet og
tilgjengelig verktøy for oss er de siste års demokratisering og
allmenngjøring av internett og
medier. Der kan alle fortelle sin
historie til en hel verden, kun
begrenset av hvor mange språk
vi mestrer. Noen minutter på et
tastatur, et par høyreklikk, og så
er budskapet lagt ut på nett.
Foto: Privat
Jesu digitale disipler: Mu
ligheten for å gjøre disipler på
nett er også en del av demokratiseringen av mediene. Gjennom
anonyme innlegg og kontaktskjemaer kan folk stille spørsmål
og åpne hjertet sitt på en måte de kanskje ikke hadde våget
ansikt til ansikt. Foran en skjerm i et lukket land, på gutterom
met, eller på bussen, kan evangeliet nå søkende mennesker
som aldri har satt sin fot verken på kirketrappa eller innenfor.
En av de mange utfordringene med deling av tro på nett er
at vi ikke vet hva folk finner når de googler seg frem. Vi kan ha
det aller beste innholdet for dem som når frem til sidene våre,
men det er helt sikkert en hel del andre som bruker de samme
søkerordene som vi ha lagt inn. Meningsmangfoldet kan også
gjøre det vanskelig å nå ut med det ønskede budskapet.
Så til spørsmålet om de digitale etterfølgerne er det nye
Gudsrike-uttrykket. Dersom vi alle er lemmer på Jesu legeme,
så kunne det være kjekt å ta hverandre i hånden. De nye
troende trenger noen å vandre sammen med, mer enn noen å
twitre med. I tillegg har etablerte menigheter også behov for
mennesker av kjøtt og blod som kan dele ut sangbøker, stå i
kafeen eller være søndagsskolelærere.
I begynnelsen var ordet, og ordet var hos Gud og ordet var
Gud, skriver Johannes, som sannsynligvis ikke var klar over
hvor godt disse ordene ville passe inn i 2016. Jesus ble kjød,
kropp, ja menneske. Etter min oppfatning er vi kalt til å bevege
oss ifra ordenes verden til kjødets verden, hvor ekte men
nesker møter andre mennesker. Et mangfoldig legeme av hele
mennesker, tror jeg derfor er det beste Guds-rike-uttrykket,
også i vår tid.
På bølgelengde 2 - 2016 www.fom.no
9
Ungdom & Medier
Voldsom interesse for «Skam» – Ikke alle tenåringer er som
karakterene i «Skam». Det er
derfor serien er spennende.
Samtidig ligger det realistiske
situasjoner i bunnen, selv
om det er urealistisk og overdrevent, sier Azora Reinholt
(16) til Aftenposten.
Tekst: Halldis Bjerkvik Volle
Serieskaperne av «Skam» fikk i oppdrag
å få 16-åringene tilbake til NRK. Med
mer enn 200 000 seere per episode har
de overgått forventningene. Under en
presentasjon av serien for Kringkastings
rådet forklarte prosjektleder Marianne
Furevold-Bolan hva de ønsker: «Dette er vår misjonssetning: Vi skal
hjelpe 16 år gamle jenter å styrke
10
På bølgelengde 2 - 2016 www.fom.no
selvfølelsen gjennom å løse opp i tabuer,
gjøre dem bevisst på mellommenneske
lige mekanismer, og vise dem gevinsten
av å konfrontere frykt.» viktigste som blir tatt opp i «Skam»: «Jeg
tror mange som ser på kjenner på at det
ikke bare er meg, de kjenner på den felles
skammen rundt det å være ungdom». Grundig forarbeid Teamet bak serien fikk mye tid til
research på forhånd. De utførte spør
reundersøkelser, var aktive på Instagram
og Snapchat, i tillegg til at de brukte tid
med målgruppen på skoler, revyer og
lignende. I tillegg gjennomførte de 50
dybdeintervjuer med både jenter og gut
ter mellom 15 og 19 år fra hele landet
med ulik bakgrunn. En av karakterene i
«Skam», Sana, som er muslimsk, er basert
på et intervju med en 17 år gammel mus
limsk jente som ønsket seg en karakter
som ikke fremstår som undertrykt. I et intervju med Aftenposten om serien
sier Karoline Petronella Ulfsdatter Schau
(16) at det å tilhøre et felleskap, eller
ikke tilhøre et fellesskap, er noe av det
Livet i første klasse «Skam» handler om livene til fem
forskjellige jenter i første klasse på en
videregående skole i Oslo. I første sesong
fokuseres det på livet til Eva mens i an
dre sesong er det Noora det handler mest
om. Hun bor i kollektiv og fremstår som
uvanlig selvstendig for alderen. Noora
drikker ikke og vil ikke ha sex før hun
gifter seg. En av de kjekkeste russegut
tene på skolen, William, jobber hardt
for å få henne til å like ham. I utgang
spunktet er Noora negativt innstilt, men
gradvis gir hun etter og de blir sammen. Etter episode 6 skrev Asli Altunæz (18)
et innlegg i Aftenposten: «William er en gutt som bruker herske
teknikker mot seriens hovedrolle Noora,
manipulerer henne til å gjøre som han vil
og oppfører seg tvers igjennom manns
sjåvinistisk.» Seerne følger intenst med på serien som
foregår i «sanntid». Det vil si at hvis det
er påskeferie så er det påskeferie i serien
også. Episodene legges ut nesten daglig
i små biter på skam.p3.no der det vises
meldinger mellom karakterene, i tillegg
til bilder. I begynnelsen av april var det
en uventet pause i publiseringen på to
uker, noe som skapte mye oppstyr og
viste hvor sterkt unge engasjerer seg i
serien. Foreldreløse ungdommer Felles for ungdommene er at de har et
fjernt forhold til foreldrene sine. Voksne
er nesten fraværende, og når for eksem
pel moren til Eva involverer seg, er det
fordi hun er bekymret for dårlige karak
terer. William bor alene i en leilighet og
gir tydelig uttrykk for at han ikke har noe
godt forhold til familien. Noora beskriver
familien sin slik til kjæresten William: «Jeg er et ikke planlagt enebarn. Moren
min er sexolog og faren min er psykolog.
De har aldri elska meg, er bare opptatt av
hverandre og sitt eget sexliv. Jeg kommer
fra et lite drittsted som heter Mjøndalen,
så jeg flytta derfra så fort jeg ble 15,
flytta til Madrid. Snakker med dem cirka
en gang i måneden. De er lykkelige uten
meg og jeg er lykkelig uten dem.» Jentegjengen fungerer derfor som en
slags familie som tar seg av hverandre.
Sammen forsøker de å finne ut av livet. Sexavhengige gutter Et tema som går igjen i hver episode er
gutter. Jentene søker etter bekreftelse
fra gutter, bortsett fra Sana, som ikke ser
ut til å bry seg, og Noora, som tilsynela
tende er uinteressert i temaet overfor
jentegjengen. I sesong 1 virker det som
flere av jentene mister troen på at trofast
kjærlighet i det hele tatt eksisterer. «Instinktet til gutter er å spre genene
sine mest mulig. Det er derfor gutter
ligger rundt», sier Sana i en samtale om
at det er vanlig å ligge med mange i rus
setiden. I «Skam» arrangeres det «hookefester» der det går an å kline med flere
personer på en kveld. Dette skjer også på
revyfester i virkeligheten, sier Karoline
Petronella Ulfsdatter Schau (16), som går
på Hartvig Nissen skole i Oslo der serien
spilles inn. Hun bekrefter at det prates
mye om hooking på skolen. Oppfordrer til å snakke om «Skam» Leder for Ungdom & Medier, Alexis Lundh,
møter jevnlig ungdommer og sier han
merker stort engasjement rundt «Skam»: – NRK har truffet med et programkonsept
som på mange måter gjør det vanskelig
for voksne å vite hva ungdommene våre
ser, spesielt med tanke på den integr
erte bruken av sosiale medier. ‘Det er
sånn virkeligheten er’, hører jeg ofte fra
ungdommene og det vet jeg stemmer.
Researchen NRK gjorde førte til at voksne
fremstilles som fraværende. Til foreldre
vil jeg si: Ikke vær redd for å snakke om
«Skam». Det handler ikke om at ‘vi klarer
ikke følge med’ eller at ‘de lever livet
sitt på snap’. Som voksen kan du ta del
i NRK sin misjonssetning: ‘Vi skal hjelpe
16 år gamle jenter å styrke selvfølelsen
gjennom å løse opp i tabuer, gjøre dem
bevisst på mellommenneskelige mekanis
mer, og vise dem gevinsten av å konfron
tere frykt.’ Skann QR-koden
for å lese lederog foreldreguiden
Foto: NRK
På bølgelengde 2 - 2016 www.fom.no
11
AKTUELT FRA DAMARIS
Medier og misjon – inspirasjon og ut
«One day I will see you in
Uganda... We need this,
both in the Church and in
the University».
Han var visjonær og kallsbevisst, den
unge pastoren fra Kampala som sa adjø
med disse ordene etter den inspirerende
Lausannekongressen om verdensevan
gelisering i Cape Town i 2010. Amos
Kimera hadde møtt trofast opp på alle
seminarene vi fra Damaris hadde om
medier og misjon disse dagene. En talent
full, anglikansk ungdomspastor som på
en særlig måte hadde fått mediene som
sitt kall. Møtet med ham gjorde inntrykk!
Og visjonen han delte, om å komme som
foredrags- og seminarholdere både til
«hans» universitet og til «hans» kirke i
Uganda, satte spor. Men hvordan kunne
dette bli en realitet?
Lite ante vi da om hva som skulle åpne
seg av muligheter. Vår venn Amos ble
etter hvert ansatt som studentprest ved
Uganda Christian University (UCU), et
anerkjent kristent universitet som eies av
den store anglikanske kirken i Uganda. I
2013 ble så NLA Høgskolen partner med
UCU i et femårig NORAD-finansiert pros
jekt, med sikte på å starte opp en master
grad i journalistikk og mediefag ved UCU.
Opptak av første kull var i august 2014,
og ett år senere fikk jeg privilegiet å un
dervise dette første kullet i kristen etikk.
Dermed var den nære kontakten med
vår venn studentpresten gjenopprettet,
12
På bølgelengde 2 - 2016 www.fom.no
og hans umiddelbare spørsmål da vi traff
hverandre i august i fjor, var «Where is
Mrs. Dahle?»! Visjonen fra Cape Town
2010 var levende, og Gud hadde for
beredt veien – til Amos’ universitet og til
«hans» kirke!
mediefaglige nettverk, som Rudolf Kabutz
fra Trans World Radio, Sør Afrika, og jeg
leder. Rudolf bidro også på denne pilot
konferansen, der nettopp det tredelte
medieoppdraget fra Cape Town-erklærin
gen som stod i fokus. Altså; utfordringen
til mediebevisstgjøring, medienærvær og
mediemisjon.
På dette tidspunktet hadde nemlig
vår venn også blitt personlig rådgiver
Mediebevisstgjøring er knyttet til det
i mediemisjonsspørsmål for den nye
faktum at vårt forhold til mediene først
erkebiskopen i den anglikanske kirken
og fremst er som mediebrukere. Dette
i Uganda. Det førte til et par møter med
utfordrer oss som kristne til å være
erkebiskopen i august 2015, noe som
bevisste som Jesu disipler og vitner midt
resulterte i en åpen invitasjon til å bistå
i en mangfoldig mediehverdag. Under
kirken fremover når det gjelder medier
visningen om dette temaet vakte stort
og misjon. Dermed var grunnlaget lagt
engasjement blant de ugandiske kirke- og
for å kunne arrangere en konferanse
ungdomslederne,
for Kampala
ikke minst fordi
bispedømme i mars
«Vi trenger kristne med
tematikken op
i år, der også «Mrs.
profesjonalitet, kreativitet og
plevdes så livsnær
Dahle» var sentral!
integritet i de allmenne mediene, og så utfordrende.
En sterk opplevelse
enten dette gjelder nyheter,
Vestlige såpeserier
for flere enn vår
dokumentar,
underholdning eller som Modern Fam
venn Amos.
kreative medier.»
Denne pilotkon
ily, med et pluralis
feransen om
tisk syn på familien,
mediemisjon ble en bekreftelse på det
og The Big Bang Theory, med et sekulært
store behovet globalt for å møte hele
syn på vitenskap, er eksempelvis meget
den nye medievirkeligheten med en
populære også i Uganda. Dessuten har
helhetlig misjonsstrategi. Sammen med
vi vestlige nyheter, dokumentarfilmer,
den anglikanske kirken i Uganda er vi
populærmusikk og reklame – som danner
allerede i gang med å legge planer for
et mediemangfold sammen med indiske
veien videre i deres sammenheng, med
filmer («Bollywood»), nigerianske filmer
stor overføringsverdi til andre kirker i det («Nollywood») og egne ugandiske produk
globale sør.
sjoner. Uansett er behovet for å snakke
om mediebudskapene og mediebruken
Uganda-konferansen var i regi av den
like påtrengende i Uganda som i Norge –
internasjonale Lausannebevegelsens
både i familie, menighet og skole.
tfordring fra det globale sør
Konferansen satte også fokus på me
dienærvær. Vi trenger kristne med
profesjonalitet, kreativitet og integritet i
de allmenne mediene, enten dette gjelder
nyheter, dokumentar, underholdning
eller kreative medier. Som kristne er vi
kalt til å være lys og salt også på denne
mediearenaen. Uganda har en betydelig
mindre grad av ytringsfrihet, pressefrihet
og rom for myndighetskritikk enn det vi
er vant til i en vestlig europeisk sam
menheng. En ledende kristen redaktør og
en ledende kristen journalist medvirket
på konferansen. De bidro på en menings
fylt måte å skape en større forståelse
for journalistikkens oppgave og egenart,
med en klar kristen etisk begrunnelse.
Samtidig ble behovet for at kristne ledere
og tenkere kan fungere som tydelige
kristne opinionsdannere og menings
bærere understreket, noe som delvis kan
knyttes til den sterke posisjonen til den
anglikanske kirken i Uganda.
Naturlig nok var den aktive og kreative
bruken av medier i menighet og misjon
et tredje sentralt tema på konferansen.
Forskjellen i mediebruk mellom generas
jonene ble vektlagt. Mens ungdommene
i menighetene bruker mobil og er aktive
på sosiale medier, har ikke mediesatsing
så langt vært prioritert av kirken, ikke
minst grunnet mangel på ressurser.
Dette ønsket kirken nå bevisst å endre.
Dessuten har Kampala bispedømme en
særlig utfordring ved at boligområdene
i bykjernen gradvis er blitt tømt og
erstattet med kontorbygg. Det å nå ut
Foto: F
med evangeliet i en slik sammenheng
kan være utfordrende. Derfor utforsker
bispedømmet nå en strategi som kom
binerer utadrettede samlinger på dagtid
(eks. lunsjgudstjenester), utadrettet
medievirksomhet (i form av en virtuell
kirke) og mindre, misjonale fellesskap
der folk bor.
Kallsbevissheten hos studentpresten
Amos bør inspirere og utfordre oss alle,
både personlig og i vårt misjonsengasje
ment. Mediebevisstgjøring, medienærvær
og bruk av mediene i menighet og misjon
angår oss alle!
Lars Dahle
Viserektor ved NLA Mediehøgskolen
Gimlekollen og daglig leder
for Damaris Norge
På bølgelengde 2 - 2016 www.fom.no
13
Radiomisjon – en stille vekkelse – Radio er ikke ut, vi må
fortsette med radio, i tillegg til alle de nye digitale
plattformene, sier daglig
leder i P7, Johnn Hardang. Tekst: Berit Holgersen Steensen
– Paulus dro i sitt misjonsarbeid ut til de
store befolkningsgruppene. Han reiste
til Rom, Korint og Efesus. Hvis Paulus
hadde drevet med radio, ville han vært på
DAB. Det er der størstedelen av befolk
ningen er i dag, og vi må være der folk
er, påpeker han. Misjonsmark
I de store byene som Oslo og Bergen kan
vi femdoble nedslagsfeltet for kristne
programmer på radio dersom vi kommer
over på DAB nettet, påpeker Hardang. – Vi må ikke satse på de kommersielle
kanalene. Vi må dele evangeliet gjennom
egne kanaler, i samarbeid med lokalra
dionettet. Vi kommer ikke til å kunne
matche de kommersielle kanalene på
økonomi og kompetanse. Men vi slår
dem på innholdet – evangeliet. Der slår vi
hvem som helst. En viktig dimensjon innen radiomisjon er
ifølge Hardang våre nye landsmenn. Kris
ten riksradio har gjennom TWR tilgang
på radioprogrammer på mange ulike
språk. Thru the Bible sendes i Bergen
og Oslo på engelsk, og arabiske samar
14
På bølgelengde 2 - 2016 www.fom.no
Fakta P7 Kristen Riksradio produserer
kristne radioprogrammer for lokalradionettet i Norge og for Internett. De
produserer og distribuerer flere programserier som leveres kostnadsfritt
til lokalradioene. FM nettet skal innen 2017 legges
ned i store deler av landet. Det vil bli
erstattet av DAB. Familie & Medier er medeier i P7. beidspartnere vil gjøre det mulig å sende
kristne program på arabisk. – Før dro vi ut som misjonerer til andre
land, men nå kommer misjonsmarken til
oss. Radio er et verktøy for å nå ut med
evangeliet til alle på sitt språk. Personlig medium – På radio snakker du ikke til forsam
linger, du snakker direkte til personer. Hardang ble selv bevisst på dette da han
startet med radiosendinger. – Vi blir invitert til frokost hos en gam
mel dame, vi er i bilen når en far kjører
hjem fra jobb. Vi er hjemme i stuen til
folk. Der kan vi snakke rolig og trygt om
viktige tema. Hvis ikke dette er misjon så vet ikke jeg,
påpeker han. – Noe av det viktige i formidling av det
kristne budskap på radio er kontinu
iteten. Det er ikke et engangstilfelle. Det
skjer til samme tid hver dag. Flere blir frelst – Når vi nye mennesker gjennom for
kynnelse på radio? – Ja, det gjør vi. Mennesker kommer
stadig til tro gjennom møte med Jesus på
radio. Jeg har nå i det siste fått høre tre histo
rier om mennesker over 90 år som har
«Før dro vi ut som
isjonerer til andre land,
m
men nå kommer misjonsmarken til oss. Radio er
et verktøy for å nå ut
med evangeliet til alle
på sitt språk.»
Foto: P7
blitt frelst. Hvem hadde nådd dem ellers?
spør han ivrig. Hardang forteller om en dame på 95 år
som gjennom å lytte til radio hørte troen
inn i hjertet. Søsteren hadde bedt for
henne i mange år, og nå tok hun imot
Jesus. – En annen dame kom til meg og fortalte
at hun hadde møtt Jesus. «Det kan jeg
takke radioen for, og de som forkynner
der», sa hun. En dame på 90 år i Ålesund forteller at
hun også har kommet til tro gjennom
å høre på radio. – Ikke et år går uten at vi får slike til
bakemeldinger. Det gir meg en «drive» til
å stå på videre. En respons representerer
mange, og vi må tenke på det som at tv
og radio kanskje er siste mulighet til å nå
dem vi ikke ville nådd ellers. Gud er interessert i å frelse mennesker,
altså er han også interessert i radio,
sier Hardang. Ungdommen er fremtiden P7-general Johnn Hardang har et klart
ønske for kristen radio i framtiden: Han vil rekruttere ungdommen. – Vi trenger ny appell som når de
unge. Gi ungdommen mikrofonen og la
dem få en stemme i radioen. De trenger å
høre sin egen generasjons stemme. – Jeg kjenner meg utålmodig. Det er ikke
bare alderen, men jeg ser hvor viktig
dette er. Vi er ikke i mål. Vi er i full fart. På bølgelengde 2 - 2016 www.fom.no
15
KLIPP FRA NYHETSBREVET
Hva er det
pornoen lærer oss?
Foto: NRK
F&M roser NRK for «Guds lærlinger»
– Dette er en veldig god serie om unge mennesker som gir
oss et verdifullt innblikk i et aktivt kristent miljø, sier redaktør
Berit H. Steensen i Familie & Medier.
«Stadig flere unge kaller seg person
lig kristne, men hva betyr det å leve
et aktivt kristenliv i dag? Hvordan
er det å ha Jesus som forbilde i et
samfunn preget av individualisme og
prestasjonsjag?» Slik beskriver NRK
programserien Guds lærlinger. I programserien møter vi fem
ungdommer som er elever på en
bibelskole i Stavanger. Vi følger dem
gjennom 6 episoder, der de deler
opplevelser, erfaringer og tanker
omkring livet og troen.
Familie & Medier har mottatt gode
tilbakemeldinger på programmet. – Et super bra program med et
klart budskap. Et program som jeg
observerer har ført til mange gode
samtaler mennesker i mellom uansett
16
På bølgelengde 2 - 2016 www.fom.no
tro, skriver et av våre medlemmer til
oss.
Serien fikk svært gode seertall da
første episode ble vist i påsken, noe
som viser at programkonseptet har
truffet godt.
– Dette er en veldig god serie om
unge mennesker som gir oss et verdi
fullt innblikk i et aktivt kristent miljø.
Det er også en flott «bieffekt» at dette
har ført til samtaler om tro. Hoved
personene i programmet, de fem
bibelskoleelevene, byr raust på seg
selv og viser sin tro og sin tvil på en
troverdig måte i serien, sier redaktør
Berit H. Steensen.
Serien er nå avsluttet, men er
tilgjengelig på NRK sine nettsider.
«Jeg er ikke fra kvinnegruppen Ottar.
Jeg er bare en vanlig mann på 27 år
som ønsker å løfte et perspektiv som
ikke så mange er bevisste på. Jeg vil
ikke stå og se på at norske kvinner skal
være redde for å ta taxi, eller ha angst
for å gå hjem på kveldene. Jeg ønsker
et trygt samfunn hvor kvinner kan
føle seg ivaretatt, respektert og være
elsket for de personene de er, ikke sex
objektene som pornografien har gjort
dem til i mange menns øyne.»
GjermundØystese, seminarholder
i Ungdom & Medier, skriver noen
viktige ord i Bergens Tidende!
Saken kan fortsatt leses på bt.no
Annenhver uke sender
vi ut nyhetsbrev på mail
til de som ønsker det.
Brevet inneholder mediekommentar, ukas ros, aktuelle
nyheter og små betraktninger.
Dette er en viktig kanal for oss
for å holde kontakt med deg
som medlem og støttespiller.
Ønsker du også å bli abonnent,
kan du gjøre det på www.fom.no
Hjernen i spagat
Bare en tanke...
Tre meldinger til ettertanke
«Hei. Det er varslet orkan fredag.
Du bør forberede deg på at ekstrem
været kan føre til strømbrudd» Meld
ingen fra strømleverandøren min var
ikke til å ta feil av. Den bekreftet det
lokale medier hadde fylt spaltene
med hele dagen; fredag 29. januar
blir frisk. Veldig frisk. Litt kjipt, tenkte jeg. Planene for
helga passet dårlig med uvær og
stengte broer og veier. Her handlet
det bare om å tjore fast og håpe på
det beste. Like etter kom en ny SMS. «Barn fra Syria er sultne redde og
fryser. De er på flukt fra krig og fat
tigdom. Vi er på plass for å hjelpe.
vil du hjelpe oss?»
Det gikk et søkk gjennom magen.
Perspektivet ble utvidet. Nei, det er
ikke kjekt med storm og orkan og
det er ille for alle som blir rammet.
Ja, det kan stå om liv også her. Men
likevel - det er noe med å tegne hele
bildet. Og da kom brått den tredje meld
ingen. Fra bibel-appen min denne
gang. Med en hilsen gjennom
profeten Jesaja: «Herren er den evige
Gud som skapte jorden og jordens
ender. Han blir ikke trett og sliten ...»
Det er en som er større, langt større,
enn alle stormer - enten de nå herjer
rundt hushjørnet, i eget liv eller i
mediebildet. «Han gir den trette kraft ...»
Vilhelm Viksøy,
Familie & Medier
De siste dagene har hjernen min vært litt
i spagat. Den ene dagen var jeg i møte om
nettmisjon, om konkrete verktøy for å bruke in
ternett – Facebook inkludert – til å nå mennesker
med budskapet om Jesus. Og i dag skriver jeg en
veldig kritisk kommentar om Facebook som en
fare for ytringsfrihet og demokrati. Er Facebook
en venn eller fiende? Bør vi holde oss borte fra
denne arenaen, om den skulle ha en iboende
«systemfeil»? Legitimerer vi en arena som kan ha
en problematisk påvirkning på våre relasjoner,
tilstedeværelse og tidsbruk?
Min foreløpige konklusjon er todelt: 1. Vi vil fortelle om Jesus overalt der mennesker
er, uansett omgivelser. 2. Vi vil samtidig drive aktivt med mediebevisst
gjøring og mediekritikk. Jeg tror det er mulig å tenke begge disse to
tankene samtidig. Om du har innspill, motfores
tillinger eller refleksjoner til dette, ikke nøl med
å sende meg en epost til [email protected]!
Jarle Haugland,
daglig leder i Familie & Medier
Takk til VGTV for «Frelst»
Med denne personlige serien, blir
Gjævert en viktig representant for alle
dem som har brent seg på troen – eller
på de troende. Dem er det dessverre
mange av. Det er dem som har tatt
avstand fra alt de tidligere stod for. Det
er dem som fortsatt tror, men ikke klarer
å være en del av det kristne fellesskapet.
Og det er dem som fortsatt er en del av
en menighet – men som opplever det
krevende på mange måter.
Rut Helen Gjævert sier i siste program
at hun ønsker at serien skal få andre til
å dele sine historier, uansett hvordan
de er. Og hun ønsker å få kristne ledere
på banen. For det fortjener hun en stor
takk. Det er uendelig mye mer alvorlig at
mennesker mister troen enn at vi mister
ansikt. Derfor ønsker jeg slike historier –
også om de inkluderer meg – velkommen.
For jeg tror helt og fullt på det Jesus sa
til sine disipler, at sannheten setter fri.
Utdrag av mediekommentar 7. april. 2016,
skrevet av Jarle Haugland, daglig leder i F&M
På bølgelengde 2 - 2016 www.fom.no
17
NYTT FRA BARNEVAKTEN
– Overlat ikke barna til seg selv
Barn er ikke født inn i verden
med sosial og digital forståelse,
selv om mange av oss voksne
skulle ønske at det gjerne var
tilfellet. På veggen hjemme hos oss henger det et
tradisjonelt veggur fra 70-tallet. Pende
len svinger fra side til side og hver uke
må vi trekke opp de tunge loddene for
at urviserne skal gå. Hver hele og halve
time slår uret kraftige slag og varsler at
tiden går framover. For meg som var barn på 70-tallet er
pendelklokker som viser tiden uten hjelp
av elektrisitet ikke noe stort mysterium.
Men for barna som kommer på besøk hjemme hos oss er denne klokken blitt
en spennende attraksjon. Når klokken
slår sine kraftige slag, snur barna seg
rundt og lurer på hvor lyden kommer fra.
– Er det noen som ringer på døren? - Er
det kirkeklokker? spør de og ser forvir
ret ut. For en tid tilbake var en ung gutt på
besøk. Han brukte lang tid på å betrakte
vegguret. Jeg lot ham få holde de tunge
loddene i hendene for å kjenne på
vekten, og prøvde å forklare at klok
ken går rundt hele døgnet uten hjelp av
batteri eller annen strømkilde, men bare
ved hjelp av tyngdekraften. Forklarte
at viserne på klokken går rundt når vi
sørger for at loddene blir trukket opp.
18
På bølgelengde 2 - 2016 www.fom.no
Han klarte ikke helt å forstå at en klokke
kunne ringe uten batteri. syklet i gaten, lekte cowboy og indianer,
bygde hytter i skogen eller møttes på
organiserte barneforeninger i ulike sam
menhenger. Mange av aktivitetene måtte
vi selv finne på, noe som gav oss krev
ende utfordringer i samspillet oss barn
imellom. Påvirkes av virkeligheten Det er fascinerende å samtale med barn i
dag. De har levd noen få innholdsrike år
i verden og er preget av sine inntrykk.
Mange har allerede brukt mange timer
Situasjonen med et pendelur på veggen
av sitt liv med digitale medier og opp
og et barn som ikke klarer å ta inn over
lever det som en integrert del av sin
seg mysteriet i tyngde
hverdag. Når jeg spør
«Når barnet opplever
kraften, er et bilde jeg
dem om hva de spiller
trygghet, vil det ha stort
ønsker å bruke på å
eller ser på iPaden sin
potensiale til å lære
sette fokus på den ut
har vi ofte lange og
fordringen vi som godt
engasjerte samtaler.
seg sosial og digital
voksne mennesker kan
Barn lyser opp og fortel
forståelse.»
oppleve i møte med
ler ivrig. dagens barn. Vi lever side om side med
ulike virkelighetsbilder fordi vi har levd
Et barn jeg snakket med, fortalte
i ulike tider med ulike opplevelser og
ivrig om sine leggerutiner. Hun
utfordringer. hadde iPaden med seg i sengen hver
kveld. Far sa god natt og så åpnet de Net
Lærer sosial forståelse flix og satte på programmet «Svampe
Barnevakten jobber med en stor ambis
bob». Hun så serie etter serie fram til
jon. Vi ønsker å legge til rette for at gen
hun sovnet. Senere på kvelden kom far
erasjoner med ulike medieerfaringer skal
inn og slo av iPaden og la den ved siden
møtes og snakke sammen om hva som
av sengen. Da hun våknet neste morgen
er bra – og hva som er utfordringene
åpnet hun iPaden igjen og fortsatte å se
med den virkeligheten vi lever i. Det
på «Svampebob» fram til hun ble hentet
siste året har vi samlet over 50.000
til frokostbordet. barn, unge og voksne på skoler og i
barnehager med fokus på barns digitale
Ulike virkelighetsbilder virkelighet. Seminarer har vi holdt hvert
Vi voksne kan gjerne ha en tendens
år siden vi startet for 16 år siden og
til å forherlige den tiden da vi selv
ønsker å engasjere enda flere lokalsam
vokste opp. Jeg er i hvert fall litt slik.
funn i årene framover. Vi håper at fokus
En barndom der vi hadde mye fysisk
på tematikken vil sette i gang gode
samhandling med jevnaldrende. Enten vi
dialoger i familiene og mellom elever og
lærere i skolen slik at barna opplever
seg trygge på seg selv og bevisste i
møte med andre. Et barns største behov
er å oppleve seg forstått og akseptert
for den en er, uavhengig av oppførsel
eller prestasjoner. Når barnet opplever
trygghet, vil det ha et stort potensiale
til å lære seg sosial og digital forståelse.
Den forståelsen har ikke barnet med seg
fra fødselen. Det er vi voksne som har
ansvar for å legge til rette for at barnet
lærer seg gjennom barneårene og fram
gjennom ungdomstiden. Tilgivelsens verdi I barnets virkelighet er det inntrykkene
som mottas som skaper virkeligheten.
Det høres selvsagt ut, og det er det.
Men derfor like viktig å ha et bevisst
forhold til. Hvordan benytter jeg da min
påvirkningskraft? Hvilke verdier ønsker
jeg å gi barna? Hvilke medievaner tror
jeg barnet mitt har godt av? Hva skal jeg
jobbe for å skåne barnet fra? I Barnevakten jobber vi med å bevisst
gjøre oss selv som organisasjon på hvilke
verdier vi ønsker at barna skal få med
seg i den sosiale og digitale dannelses
reisen sin. Som foreldreorganisasjon vet
vi at det er mange ulike verdisett som
praktiseres, og det er bra med et stort
mangfold. Men for et samfunn er det
samlende å ha noen verdier som bygger
bro mellom mennesker og gir retning for
samfunnets normer og regler. Det har
derfor vært naturlig for Barnevakten å se
til skolene og barnehagene i Norge sine
verdier. De bygger på kristne og human
istiske verdier der respekt og tilgivelse
er to av verdiordene som framheves. Hva
som ligger i begrepet tilgivelse er et stor
spørsmål som jeg ikke skal gå i dybden
på her, men jeg vil trekke ut en liten del
av denne verdien sammen med ordet
respekt og sette de inn i vår digitale sam
menheng.
Alle barn som er på vei gjennom den so
siale og digitale dannelsesreisen vil ofte
tråkke feil og ta valg som ikke er bra for
dem selv eller for andre. Da trenger de
voksne rundt seg som kan godta feilene
og gi barnet en bekreftelse på at det
er akseptert. Og så vil vi i Barnevakten
også understreke at vi som voksne gjør
feil i vår måte å veilede barna våre i den
digitale verden. Vi kan derfor gjerne øve
oss på å vise respekt ved å be barna om
unnskyld når vi ser at vi ikke klarer å
leve opp til de strenge idealene vi gjerne
ønsker for vår foreldrerolle. den som er overivrig på egne og an
dres vegne. Det rådet ønsker jeg også å
overføre til vår rolle som oppdragere
av barn. Et hvert menneske trenger å
kjenne en grunnleggende trygghet for
å utløse den indre motivasjonen som
skal til for å strekke seg det lille ek
stra og dermed oppleve utvikling i den
digitale og sosiale dannelse. Og hva blir
så effekten i samfunnet av dannelses
reisen for alle barna som vokser opp i
dag om det går slik Barnevakten ønsker?
Det spørsmålet utfordrer jeg deg til å
tenke over, for her er det du som har
fasiten enten du har forkjærlighet for
de digitale nyvinningene, er fascinert av
gamle pendelur eller foretrekker den
gode balansen mellom fortid, nåtid og
framtid. Leif Gunnar Vestbøstad Vik Daglig leder i Barnevakten
Utløser indre motivasjon I vår ble jeg ansatt i fast stilling som
daglig leder i Barnevakten. En god venn
av meg gav med følgende råd: Du må
vite hva du ønsker å oppnå, men ikke gå
i gang med å utfordre medarbeiderne til
å strekke seg lengre enn de er vant til.
Det kan lett skape friksjoner og krevende
arbeidsmiljø. En tydelig leder med «lave
skuldre» oppnår ofte mer på sikt enn
På bølgelengde 2 - 2016 www.fom.no
19
Info fra
Hvem skal få Medierosen 2016?
Hvem synes du fortjener ros i mediene?
Medierosen er en oppmuntringspris som
går til en person eller en redaksjon som
har løftet frem det gode i mediene.
Tidligere vinnere er NRK for «Salmeboka
minutt for minutt», programserien «Ingen
grenser», Espen Ottosen og Egil Svart
dahl.
Jury for Medierosen 2016 består av
Anne Lise Søvde, daglig leder i NORME,
Lars Dahle, viserektor på NLA Mediehøg
skolen Gimlekollen og Jarle Haugland,
daglig leder i Familie & Medier.
Send inn ditt forslag til årets vinner ved
å sende en SMS til 2377 med tekst FOM
MEDIEROSEN og ditt forslag. Du kan
også kontakte oss via e-post, brev eller
telefon. Kontaktinfo finner du på side 22.
Medierosen 2016 deles ut i august.
Jeg er tilbake på jobb som redaktør
for Familie & Medier. Jeg har hatt et
års permisjon med mitt fjerde barn
og ser fram til å gå på jobb mens far
er hjemme. Han skal skifte bleier,
hjelpe med lekser, vaske klær og
lage middag.
seminar for ulike aldersgrupper og om
ulike tema – og deler gjerne litt av vårt
engasjement for Familie & Mediers
arbeid for å gi mennesker et møte med
Jesus i mediene!
Dagene hjemme med en baby og
tre aktive gutter, er fantastiske og
slitsomme. Jeg ser fram til å være på
kontoret der det jo stort sett er rolig,
bortsett fra når det koker i redak
sjonen/mitt hode fordi deadline
nærmer seg.
Besøk fra F&M
Vi i Familie & Medier er ofte ute på besøk
hos menigheter og organisasjoner for å
undervise, inspirere og oppmuntre alle
kristne til god og fruktbar bruk av medi
ene. Ønsker du også besøk av noen fra
Familie & Medier, er det bare å ta kontakt.
Vi kan bidra med andakt, tale, medie
Lik oss på Facebook!
Der deler vi saker vi synes er viktige.
Bli venn med oss på Facebook, og
inviter gjerne med dine venner.
20
På bølgelengde 2 - 2016 www.fom.no
Bare en tanke...
Vi er fleksible og kan tilpasse tematikk ut
fra deres behov.
Fast givertjeneste
M økono
Ønsker du å støtte F&
dlig
misk med et fast måne
øp, alle
bel
rt
sto
beløp? Lite eller
ere
rtn
pa
te
fas
og
r,
monner dra
n
pla
å
oss
for
lig
mu
det
gjør
Se s. 21 legge arbeidet bedre.
Som redaktør har jeg ansvar for
nyhetsbrevet og medlemsbladet vårt,
På Bølgelengde. Mitt håp og mål er
at jeg gjennom mitt arbeid vil gjøre
Jesus mer synlig i mediene.
Jeg er glad for tips og tilbake
meldinger som kan dra meg ut
av ammetåken.
Berit H. Steensen,
redaktør Familie & Medier
Bli fast giver til
Sammen gir vi mennesker et møte med Jesus i mediene!
Jeg ønsker å bli mediepartner
med et månedlig beløp på kr:
NAVN:
ADR:
100,200,-
Eller et
valgfritt
beløp:
Trekkdato
hver måned:
Belast mitt kontonummer:
POSTNR./STED:
Kid-nummer fylles ut av Familie & Medier:
TELEFON:
E-POST:
Ifølge bankenes sikkerhetskrav, er vi pålagt å be deg fylle
ut en øvre beløpsgrense pr. trekkmåned. Vi anbefaler at
du setter den maksimale beløpsgrensen til kr. 1000,- pr
mnd, for å ta høyde for eventuelle fremtidige gaveendringer. Du vil uansett aldri bli trukket for mer enn det
faktiske gavebeløpet du selv bestemmer. Hvis feltet under
ikke fylles ut, vil beløpsgrensen bli satt til kr. 1000,- pr mnd.
Mottaker: Familie & Medier
Mottakers konto: 3000 14 66824
Beløpsgrense pr. mnd.:
21.
Dersom du ønsker skattefradrag for gaver mellom
kr. 500,- og kr. 25.000,-, fyll ut personnr.:
Familie & Medier har tillatelse fra Datatilsynet for oppbevaring av personnummer, og garanterer konfidensiell
behandling av opplysningene i henhold til Personvernloven.
Jeg ønsker å få tilsendt giro i stedet for Avtalegiro med faste trekk.
Sted / Dato
Underskrift
Sendes i en konvolutt til Familie & Medier, Postboks 2420 Solheimsviken, 5824 Bergen
PÅ BØLGELENGDE
Familie & Medier
Postboks 2420 Solheimsviken
5824 Bergen
Tlf.: 56 31 40 50
E-post: [email protected]
Web: www.fom.no
Besøksadresse: Fjøsangerveien 45
5054 Bergen
Bankgiro: 3000.14.66824
I redaksjonen: Berit Holgersen Steensen (redaktør)
Jarle Haugland, Signe Berg
Layout: Creo-X AS
Trykk: Bodoni
Medlemskontingenten:
Enkeltmedlemskap kr. 330,- pr. år,
Familiemedlemskap kr. 380,- pr. år,
Student/skoleelev kr. 160,- pr. år
Medlemskapet løper til det blir oppsagt.
Ta kontakt med oss om du ønsker å
være med på bønnedugnaden vår.
Mediene er en stor del av livet vårt, og
en av de største påvirkningskildene
til samfunnet vårt. Vi har tro på bønn.
Om du ønsker å motta vårt ukentlige
bønneemne, ta kontakt – enten på
tlf. 56 31 40 50 eller send en mail
til [email protected] 22
På bølgelengde 2 - 2016 www.fom.no
Familie & Medier er et organ for
følgende organisasjoner og trossamfunn:
• Blå Kors • Credokirken • De Frie Evangeliske Forsamlinger • Den Evangelisk Lutherske Frikirke • Den
Evangeliske Forsamling • Den indre Sjømannsmisjon • Den Norske Israelsmisjon • Sjømannskirken
• Det evangelisk-lutherske kirkesamfunn • Det Hvite Bånd • Det norske Baptistsamfunn • Det Norske
Misjonsforbund • Det Norske Misjonsselskap • Evangelisk Orientmisjon • Frelsesarmeen i Norge •
Guds Menighet Vegårshei • Holy Riders • Indremisjonsforbundet • Kristen Muslimmisjon • Kristkirken
• Metodistkirken • Normisjon • Noregs Kristelege Folkehøgskolelag • Norges KFUK/KFUM • Norges
Kristelige Student og Skoleungdomslag • Norges Samemisjon • Norsk Luthersk Misjonssamband •
Pinsebevegelsen i Norge • Ungdom i Oppdrag • Åpne Dører •
Styret i Familie & Medier:
Lars-Ivar Gjørv (styreleder), Linda Torkelsen, Ingrid Ese Folkestad, Ole Kristiansen og
Anders Torvill Bjorvand. Vararepresentanter er: Jostein Sæth og Karl Anders Ellingsen.
Fakta om Familie & Medier:
• En kristen røst i mediebildet • Arbeider for
bevisstgjøring i forhold til medier og kultur • Et kritisk fokus på mediesektoren • Eier av Barnevakten gode råd om barn og medier • Stipend til høyere medieutdanning, kurs og prosjekter
• Støtte til misjon i radio og fjernsyn
• Medeier i P7 Kristen Riksradio • Medeier i Damaris Norge AS
Bønnespalten
•Be for kristne som jobber
i mediene, om visdom,
kreativitet og frimodighet. •Be om at de gode
nyhetene om hvem Jesus
er, skal bli løftet fram i
mediene. «La oss ikke bli trette
mens vi gjør det gode.
Når tiden er inne, skal
vi høste, bare vi ikke
gir opp.»
Gal 6,9
REAKSJONER
Har du positive eller negative reaksjoner på program i tv og radio?
Ta direkte kontakt med de ulike radio- og tv-kanalene. Send gjerne en kopi til Familie & Medier.
Nitimen
Takk til Claus Wiese som lot Atle Sommerfelt
få tid i Nitimen en dag i påska. Overraskende
positivt å bli minnet om høytidens innhold i
selveste Nitimen!
Helene sjekker inn
TAKK for ditt levende engasjement i pro
grammet «Helene sjekker inn» i asylmottaket.
Programmet virket ekte, med møte med
mange slags mennesker og deres livssitu
asjon og med en rekke viktige spørsmål og
vurderinger underveis. Det gjorde inntrykk,
det viste hvilke dilemmaer en kan møte, og
det var lærerikt. Takk også for at du våget
å vise dine følelser i møte med alt sammen.
Vi står midt i en stor og viktig jobb nå, både
som folk, som lokalmiljøer og som enkelt
mennesker. Du har vært med å minne oss
om det i dette viktige programmet. Lykke til
videre!
Svar fra oss: Takk for programreaksjon. Vi
synes også at dette er et bra program som
gir oss et innblikk i asylsøkernes situasjon og
dagligliv i et asylmottak.
Foto: NRK
NRK Super
Har bare lyst til å gi dere ros for deres arbeid
i «Familie & Medier». Så vil jeg fortelle at jeg
slo på NRK Super på Skjærtorsdag... og hva
så jeg der? Jo en hyggelig tegneserie med
hele påskeevangeliet!! Det bør de få ros for
også!!
Foto: Julia Marie Naglestad, NRK
Adresse Stockholm
NRKs «Adresse Stockholm», der dei ulike
landa sine bidrag til årets Eurovision Song
Contest, vert presenterte og uhøgtideleg
kommentert av ein munter «fagjury», vert
diverre skjemma av dårleg språkbruk. Heilt
uakseptabelt at me som lisensbetalar skal få
servert ord og uttrykk som folk flest reknar
som bannskap, midt i beste sendetid på
laurdagskvelden. Forelde og lærarar brukar
energi og ressursar på å læra born og unge å
unngå slike gloser. Då er det svært frustre
rande at dette haldningskapande arbeidet
vert torpedert på slik måte i eit fami
lieprogram på statskanalen vår. Dette er jo
program som er spelte inn på førehand. Det
er uprofesjonelt av NRK å ikkje luka ut denne
ukulturen i etterkant.
Svar fra oss: Dette med dårlig språk og ban
ning i underholdningsprogrammer er noe
som vi får inn en del reaksjoner på. Familie
& Medier har tidligere etterlyst en bevisst
gjøring i kanalene på dette området, og NRK
har sagt at dette er noe de ønsker å fokusere
mer på. NRKs språkråd har laget retning
slinjer for dette se http://sprak.nrk.no/
regler-og-vedtak/banning/, men vi ser likevel
at grensene stadig blir overtrådt til tross for
bevisstgjøringen. Derfor er det viktig at NRK
blir minnet om dette igjen og igjen.
[email protected]
Morgenandakten
MARS: Takk for morgonandaktane i radio P1
29.-31. mars (veka etter påske) 2016 Etter ei
tid da vi ikkje synes vi får noko særleg bibelsk
budskap i morgonandaktane på radio, var det
til stor oppmuntring å høyre andaktane i veka
etter påske: Johan Moan sine andaktar desse
dagane ga mykje både for tanke og hjarte. Han
tok kvar dag for seg ein kjent person frå norsk
kristenliv, korleis personen med ord og gjerning
har vitna om det som står i Bibelen og såleis be
tydd mye for mange. Innhaldet var godt fundert
på bibelske sanningar. Takk for gode andaktar!
Slikt vil vi gjerne ha meir av!
APRIL: Det var en merkelig andakt som ble
sendt i morges! Det var greit med Fadervår på
samisk, men innholdet i andakten? Det var jo en
bekreftelse på at det er greit å leve på kanten
og tro på Gud samtidig. Det ble sikkert mange
glad for å høre, men hvilken tekst var andak
ten utarbeidet fra? På meg virket det som om
andaktsholderen ikke hadde bruk for Jesus....
Generelt om programreaksjoner
på Morgenandakten
Vi opplever at det er et ønske om å ha gode,
forkynnende programmer i NRK, men vi og
NRK ser nok litt ulikt på hva «god forkynnelse»
er. Derfor er det viktig at vi gir livssynsavdelin
gen i NRK konstruktive innspill for å bidra til en
økt forståelse for hva store deler av grasrota i
kristen-Norge setter pris på. Ikke minst ønsker
vi at andaktsholderne som blir brukt i større
grad tar med seg Bibelen inn i andaktene, slik
at det ikke bare blir egne refleksjoner.
Vi minner om at det er minst like viktig å formi
dle fortjent ros til Morgenandakten som å gi ris.
NRK har en egen publikumsavdeling som tar
seg av slike henvendelser og fører statistikker.
Epost til: [email protected] eller programtittel@nrk.
no eller tlf. 23 04 70 00. Se listen over øvrige
medieadresser på baksiden av bladet.
På bølgelengde 2 - 2016 www.fom.no
23
Ettersendes ikke, men returneres med
opplysninger om ny varig adresse.
Returadresse: Familie & Medier
Postboks 2420 Solheimsviken
5824 Bergen
Mediemisjon i en ny tid: Ny teknologi, samme oppdrag
«Kristi kjærlighet tvinger oss», skriver
Paulus i 2.Kor 5,14. Hva tvinger kjærlig
heten oss til? Paulus svarer selv på
dette i begynnelsen av avsnittet: «Fordi
vi kjenner ærefrykt for Herren, prøver
vi å overbevise mennesker.» Eller med
andre ord: Kristi kjærlighet tvinger oss
til å gå ut med evangeliet, for å over
bevise m
ennesker om at Jesus er veien,
sannheten og livet. Derfor går mediemisjon som en rød
tråd gjennom mange av artiklene i dette
nummeret av På Bølgelengde. Fordi vi
har møtt Jesus Kristus, og det møtet har
overveldet oss med en kjærlighet, nåde
og frihet på en slik måte at vi positivt
tvinges til å dele det videre. Vi har de siste årene sett en teknologisk
revolusjon på mediefronten. Den kan
skape grunn til bekymring – derfor me
ner vi mediebevissthet er viktig for Guds
folk. Men den kan samtidig åpne for
nye muligheter til å nå mennesker med
evangeliet. Tidligere generalsekretær i
F&M, Åge Nevland, sier i et intervju her i
bladet: «Menighetene må se mulighetene.
(...) Mulighetene er uendelige og det må
vi utnytte maksimalt. Vi må ikke komme
for sent.» I bladet kan du også lese om hvordan
mennesker kommer til tro gjennom
radioarbeidet i P7, og du vil få presentert
24
På bølgelengde 2 - 2016 www.fom.no
et spennende arbeid i Jesus.net, som
Familie & Medier overtar fra ImF. Sammen kan vi bringe kjærlighet, nåde
og håp til mennesker gjennom mediene.
Jeg håper du blir inspirert av artiklene
i bladet. Tusen takk for at du er med i
arbeidet med å gi mennesker i Norge et
møte med Jesus i sin mediehverdag!
Medieadresser
NRK Hovedkontor NRK TV P2
Bjørnstjerne Bjørnsons pl. 1, 0340 Oslo
Telefon: 23 04 70 00 www.nrk.no
[email protected] / [email protected]
NRK P1/PeTre Otto Nilsens v. 2 Tyholt,
7052 Trondheim, Telefon: 73 88 14 00
www.nrk.no, [email protected] / [email protected]
TV 2 Postboks 7222, 5020 Bergen
Telefon: 02255 www.tv2.no, [email protected]
P4 Postboks 817, 2626 Lillehammer
Telefon: 61 24 84 44 www.p4.no, [email protected]
TV Norge Post boks 4800 Nydalen,
0422 Oslo Telefon: 21 02 20 00
www.tvnorge.no, [email protected]
TV3 Postboks TV3, Youngstorget, 0028 Oslo
Telefon: 22 99 00 33, www.tv3.no, [email protected]
P7 - Kristen Riksradio Skjenet 2, 5353 Straume,
Telefon: 56 32 17 01, www.p7.no, [email protected]
Norea Mediemisjon Postboks 410 Lundsiden,
4604 Kristiansand, Telefon: 38 14 50 20
www.norea.no, [email protected]
IBRA RADIO Postboks 4, 8651 Mosjøen
Telefon: 413 34 947 www.ibra.no, [email protected]
Norsk Lokalradioforbund Skippergt. 14,
0152 Oslo, Telefon: 22 40 27 20
www.lokalradioforbundet.no, [email protected]
Stortinget 0026 Oslo
Telefon 23 31 30 50 www.stortinget.no
[email protected]
Medietilsynet Nygata 4,
1607 Fredrikstad, Telefon: 69 30 12 00
www.medietilsynet.no, [email protected]
Visjon Norge Postboks 4180, 3005 Drammen
Telefon: 32 21 13 00 www.visjonnorge.com
Kanal 10 Norge Trondheimsveien 271-273, 0589 Oslo
www.kanal10norge.no, [email protected]
Telefon: 47 77 50 77