I kjønneste orden - Universitetet i Tromsø
Nordlys TIRSDAG 16. FEBRUAR 2016 | debatt | |3 Ser man på de årlige statsbudsjettene, kan det se ut som om de ulike regjeringene har vært flinke. Vi har spart mye penger i oljefondet, men de siste årene har hellet åpenbart vært større enn forstanden. Vi har hatt noen år med skyhøy oljepris. Nå er oljeprisen på under 30 dollar per fat, og sannheten er at i øyeblikket er det ingen næringer som er i stand til å finansiere så mye velferd som olje- og gassnæringen. Sånn som de militære styrkeforholdene er på bakken nå, er det ingen av partene i Syria som kan komme seirende ut av krigen. Og de mange utenlandske maktene som har blandet seg inn kan heller ikke få det som de helst vil. Folkebladet dagbladet mfjord I kjønneste orden på den 3.sIde Rikke Gürgens Gjærum Professor, Det kunstfaglige fakultet, UiT Hilde Synnøve Blix, dosent Det kunstfaglige fakultet, UiT ■■■Det meste er nord, hevdet Rolf Jakobsen. Se oftere mot nord, oppfordret han, det er langt dette landet. Norges Arktiske Universitet er langt nord, men også langt frem. Vi som forskere ser nå når solen er tilbake langt klarere. Vi ser nye og gamle problemstillinger, men også løsninger som kan bidra til at dette lange landet vi bor i kan utvikles videre. ■■■Vi ser på likestillingslandets utfordringer og paradokser. Vi husker tilbake og vi ser frem. Begge deler er viktig. Vi ser tilbake på når Jens Stoltenberg hevdet at: likestilling er sosial innovasjon som er like verdifull som oljeformuen. Det sa han når oljeprisen var høy. Nå når oljeprisen er lav er uttalelsen kanskje enda mer aktuell? amfjord skulle bygges i en østre trasé. Byrådsleder ade. Foto: Yngve olsen sæbbe vorlig følge, er frustrasjonen over det manglende politiske håndverket. Politikerforakten vil få gode vekstvilkår i Tromsø. i matematikk i 20 år må ikke nødvendigvis undervise i noe annet bare fordi hun ikke får videreutdanningstilbud før om to år. Men kommunen må legge en plan for hvordan deres lærere skal få det nødvendige faglige påfyllet i løpet av ti år. Slik at alle elever i norsk skole i fremtiden skal kunne være trygge på å møte en lærer med faglig fordypning. Torbjørn Røe Isaksen (H), kunnskapsminister ■■■UiT Norges arktiske uni- versitet driver nettopp sosial innovasjon. På Det kunstfaglige fakultet er vi med i BALANSE-programmet, Norges Forskningsråds satsing på kjønnsbalanse i faglige toppstillinger og forskningsledelse. Som del av fusjonen knyttes her forskere fra Tromsø og Harstad sammen. Vi er opptatt av diskusjoner om kjønnsbalanse i akademia, likestillingsforskning og kjønnsperspektiver i forskning, og vil mer spesifikt frem mot 2018 se på «Kjønn & skjønn i kunstfagene». Vi spør for eksempel om det er den såkalte objektive kvaliteten vi vurderer når vi utpeker helter i kunstmiljøene? For er det virkelig slik som NRK og kunstinstitusjoner påstår, når de beskyldes for dårlig kjønnsbalanse, at de ser kun på kvalitet, ikke på kjønn? Eller er skjønnet vårt nettopp kjønnet? ■■■Med et mål om å gå mot vinden, så vi får rødere kinn. Vi ønsker å finne den ulendte stien – og holde den. For den er kortere. ROLLeR: Vi er opptatt av diskusjoner om kjønnsbalanse i akademia, likestillingsforskning og kjønnsperspektiver i forskning, og vil mer spesifikt frem mot 2018 se på «Kjønn & skjønn i kunstfagene». ■■■IKT-forsker Hilde Corneli- ussen mener at en viktig måte å bryte ned kjønnsstereotypier på, er at vi som forskere viser fram alternative fortellinger. Hun hevder at det er særlig behov for fortellinger der femininitet og sterk faginteresse ikke framstår som motsetninger. Den unge dirigenten Han-Na Chang f.eks., omtales som en de største talenter i sin generasjon – i et yrke som tradisjonelt er mannsdominert. Men vi vet at kjønnsubalanse i kunstfagene spesielt, og i akademia generelt, ikke bare begynner med de unge og ivrige talentene, men gjør seg særlig gjeldende som et ekstremt utslag på toppstillingsnivå. Gjør den kulturelt aksepterte fortellingen om professoren som en middelaldrende hvit mann med skjegg det vanskelig for en afrikansk kvinne på 35 år å bli professor? Ligger det i kvalitetsbegrepet en godt lagret forestilling om hva slags person det såkalte kunstneriske geniet er? Fortellingen om den 33-årige dirigenten Han-Na Cheng bryter med de stereotype oppfatningene vi har om hva en dirigent og musikalsk geni er, men i tillegg legger fortellingen til rette for kvinners oppfatning av mulighetsrom, og for samfunnets forestilling om hva en dirigent er. ■■■Modellen over viser «sak- sen», der man starter ut med like mange motiverte jenter og gutter som begynner og fullfører kunstfaglige studier, men som ender med mange menn og få kvinner når man kommer på professor- og dosentnivå. Vi ved Norges arktiske universitet undrer oss derfor om alt at er i «kjønneste orden – eller om vi må undre oss videre og dermed bidra til sosial innovasjon, som Stoltenberg oppfordret til. Fremtiden som universitetene er med å skape, trenger både menn og kvinner fra alle befolkningsgrupper. Vi trenger menneskelig kapital. Vi behøver hele mangfoldet av hjernekraft for å løse fremtidens utfordringer. ■■■Kunstutøvere som for eksempel bandmusikere, freelance skuespillere, billedkunstnere, orkestermusikere og filmregissører, utsettes kontinuerlig for vurderinger. Noen ganger ved terningkast, andre tilfeller når de søker fast stilling. Sys- Kronikkforslag sendes til [email protected] Krav til lengde: 5000- 5200 tegn inkludert mellomrom. Legg ved portrettfoto. Kronikkansvarlig: Øystein Barth-Heyerdahl, telefon 77 62 36 11/976 66 694, e-post [email protected] temet rundt bedømmelsene er mangslungent og uoversiktlig, og noen ganger urettferdig. Vi har lett for å danne oss oppfatninger av kunsten og kunstnerne basert på tidligere omtaler, autoriteters meninger og hvor godt de selger. Men hvem sitt skjønn er det vi stoler på? ■■■Vi tenker det er viktig frem- over å bli enda mer bevisste på de mange mekanismene som gjør at vi setter nettopp kvalitet i kunsten opp mot likestillings- og kjønnsbalanse i kunstfagene. Derfor skal vi i nord nasjonalt undersøke tiltak og holdninger til likestillingstiltak blant ledere, se på retorikk og argumentasjon i kommisjonsuttalelser til professor- og dosentopprykk og debattere kjønnsfordeling på stillingskategorier i kunstfagene. Ny kunnskap kan skape nye fortellinger og ny praksis og dermed bidra til å utvikle et samfunn der både menn og kvinner tar tak, bruker røsten og hever stemmen. ■■■For å skape ny viten må man gå mot vinden, klyve berg, og kanskje ja - se mot nord…
© Copyright 2024