Statistikk om innvandrere i Oppland og Gjøvik

Statistikk om innvandrere i
Oppland og Gjøvik
Befolkning, innenlands flytting,
utdanning og sysselsetting
Delrapport fra prosjektet:
Inkludering og bolyst blant innvandrere i Oppland
Innholdsfortegnelse
Om Likestillingssenteret .................................................................................................................. 3
1.
Innledning og bakgrunn......................................................................................................... 4
1.1 Innhenting av statistikk og kategoriene som benyttes ................................................................. 4
2.
Folkemengde ........................................................................................................................ 5
2.1 Oppland ......................................................................................................................................... 5
2.2 Gjøvik ............................................................................................................................................. 6
3.
Flyttemønster ....................................................................................................................... 7
3.1 Oppland ......................................................................................................................................... 7
3.2 Gjøvik ............................................................................................................................................. 9
4.
Utdanningsnivå ................................................................................................................... 10
4.1 Oppland ....................................................................................................................................... 10
4.2 Gjøvik ........................................................................................................................................... 15
5.
Sysselsetting ....................................................................................................................... 16
5.1 Oppland ....................................................................................................................................... 16
5.2 Gjøvik ........................................................................................................................................... 19
2|Side
Om Likestillingssenteret
Likestillingssenteret er et tverrfaglig kompetansemiljø med erfaring fra utviklingsprosjekter,
informasjonsarbeid, analyser og utredninger (FoU-arbeid). Senteret skal bidra til likestilling i
samfunnet ved å formidle teoretisk og praktisk kunnskap med hovedvekt på kjønnslikestilling.
Utvikling av kunnskap og metoder, samt formidling er viktige arbeidsoppgaver. Senteret bidrar også
med kunnskap der kjønn samspiller med andre diskrimineringsgrunner (etnisitet, religion, seksuell
orientering, alder og funksjonsnivå). Likestillingssenteret har grunnfinansiering fra Barne-,
likestillings- og inkluderingsdepartementet, samarbeider med mange kunnskaps- og
utviklingsaktører, deriblant flere fylkeskommuner.
Hovedsatsingsområder:
 Barn og unges oppvekstmiljø
 Arbeidsliv
 Samfunnsutvikling og deltakelse
 Mentoring
Se www.likestillingssenteret.no for mer informasjon
3|Side
1. Innledning og bakgrunn
Statistikk om folkemengde, flyttemønstre, utdanning og sysselsetting
Som del av prosjektet «Inkludering og bolyst blant innvandrere i Oppland» er dette notatet resultatet
av en statistikkbearbeidelse om innvandrerbefolkningen i Oppland og om Gjøvik særskilt.
I samråd med fylkeskommunens prosjektansvarlige ble følgende statistikkjøringer bestilt fra SSB:
1. Utdanningsnivå blant bosatte innvandrere, etter kjønn og landbakgrunn i Oppland, på fylkesog kommunenivå (særskilt statistikk for Gjøvik)
2. Innenlandsk nettoinnflytting til Oppland, etter landbakgrunn og kjønn, på fylkes- og
kommunenivå (særskilt statistikk for Gjøvik)
3. Sysselsatte innvandrere i Oppland fordelt på næringsgrupper, etter landbakgrunn og kjønn,
på fylkesnivå og for Gjøvik
I tillegg til å bearbeide denne statistikken har vi hentet befolkningsstatistikk for Oppland i SSBs
Statistikkbank. Hensikten er å belyse siste års utvikling av innvandrerbefolkningens andel av
totalbefolkningen i Oppland (og Gjøvik), med fordeling mellom kjønn og ulike landbakgrunnsgrupper.
1.1 Innhenting av statistikk og kategoriene som benyttes
All statistikk i notatet er fra SSB. Tallene er hentet fra ulike databaser i SSB, som benytter delvis ulike
variabler og kategorier for ulike tabeller. I et par tilfeller har vi tillatt oss å benytte litt ulike
kategorier i en sammenligning, med forklaring og begrunnelse i det aktuelle tekstpunktet.
Landgrupper
I de fleste av tabellene er det benyttet følgende inndeling etter landgrupper:








Norden
Vest-Europa utenom Norden og Tyrkia
EU-land i Øst-Europa
Ikke EU-land i Øst-Europa
Nord-Amerika og Oseania
Afrika
Asia med Tyrkia
Sør- og Mellom-Amerika
I enkelte tabeller i notatet er «Europa unntatt Tyrkia» en egen landgruppe.
I noen av tabellene og grafene har vi for enkelthets skyld benyttet kategoriene «vestlige land» og
«ikke-vestlige land» - en kategori som i prinsippet ikke anvendes lenger.
Vestlige land er: EU/EØS-land, USA, Canada, Australia og New Zealand
I EU- og EØS-land (med flere) inngår: Belgia, Bulgaria, Danmark, Estland, Finland, Frankrike, Gibraltar,
Hellas, Irland, Island, Italia, Kroatia, Kypros, Latvia, Liechtenstein, Litauen, Luxembourg, Malta,
Nederland, Norge, Polen, Portugal, Romania, Slovakia, Slovenia, Spania, Storbritannia, Sveits, Sverige,
Tyskland, Tsjekkia, Østerrike og Ungarn, samt Andorra, Færøyene, Grønland, Monaco, San Marino og
Vatikanstaten.
4|Side
Ikke-vestlige land er: Asia med Tyrkia, Afrika, Latin-Amerika, Oseania utenom Australia og New
Zealand, og Europa utenom EU/EØS
I Europeiske land utenom EU/EØS inngår: Albania, Bosnia-Hercegovina, Hviterussland, Kosovo,
Makedonia, Moldova, Montenegro, Russland, Serbia og Ukraina.
Innvandrer
I notatet vises statistikk for to innvandrergrupperinger:
a) Innvandrere: «Personer født i utlandet av to utenlandskfødte foreldre og fire utenlandske
besteforeldre. Innvandrere har på et tidspunkt innvandret til Norge» (SSB)
- Benyttet under pkt. 4 Utdanningsnivå og pkt. 5 Sysselsetting.
b) Norskfødte med innvandrerforeldre: «Personer født i Norge av to utenlandskfødte foreldre
og fire utenlandske besteforeldre» (SSB)
- Kategorien Innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre er benyttet under pkt. 2
Folkemengde og pkt. 3 Flyttemønstre.
2. Folkemengde
Oppland har en svak vekst i befolkningen. Veksten skyldes tilflytting av innvandrere. Tallene for
Gjøvik viser samme utvikling. Uten innvandring ville befolkningen synke.
2.1 Oppland
Tabell 1: Folkemengde i Oppland etter alder og kjønn
2014
Aldersgruppe:
Menn Kvinner Totalt
19486 18461 37947
0-17 år
74431 75442 149873
18 år eller eldre
Sum
93917 93903 187820
Menn
19332
75228
94560
2015
Kvinner Totalt Differanse
18407 37739
-208
75840 151068
1195
94247 188807
987
Kilde: SSB Statistikkbanken tabell 7459
Befolkningen i Oppland økte med 987 personer fra 2014 til 2015, som utgjør 0,5%. Økningen har
først og fremst vært blant menn over 18 år, mens det har vært en nedgang i antall personer under 18
år.
Tabell 2: Innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre i Oppland etter landbakgrunn og
kjønn
2014
2015
Landbakgrunn:
Menn Kvinner Totalt Menn Kvinner Totalt Differanse
Europa unntatt Tyrkia
5081
4273 9354 5478
4584 10062
708
Afrika
1379
1201 2580 1618
1373 2991
411
Asia med Tyrkia
1885
2177 4062 2042
2331 4373
311
Nord-Amerika og Oseania
93
109
202
94
100
194
-8
Sør- og Mellom-Amerika
102
166
268
116
169
285
17
Sum
8540
7926 16466 9348
8557 17905
1439
Kilde: SSB Statistikkbanken tabell 7108
5|Side
Antall personer med innvandrerbakgrunn1 i Oppland var ved inngangen til 2015 på 17 905 personer,
en andel av den totale befolkningen på 9,5 %, mot 8,8 % året før.
Gruppen innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre har på ett år økt med 1 439 personer,
som er en økning på 8 %. Litt under halvparten av økningen består av personer opprinnelig fra
Europa unntatt Tyrkia.
Tabell 3: Innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre i Oppland i 2015 etter landbakgrunn
og kjønn, i prosent
Landbakgrunn:
Menn Kvinner Totalt
Europa unntatt Tyrkia
31
26
56
Afrika
9
8
17
Asia med Tyrkia
11
13
24
Nord-Amerika og Oseania
1
1
1
Sør- og Mellom-Amerika
1
1
2
Sum
52
48
100
Kilde: SSB Statistikkbanken tabell 7108
Tabell 3 viser at over halvparten av personene med innvandrerbakgrunn i Oppland kommer fra
Europa unntatt Tyrkia. Polen er opprinnelseslandet med desidert flest innvandrere i Oppland.
Deretter kommer Litauen og Somalia.
2.2 Gjøvik
Tabell 4: Folkemengde i Gjøvik etter kjønn og alder
2014
Aldersgruppe
Menn Kvinner
Totalt
3144
2901
6045
0-17 år
18 år eller eldre
11593
12030
23623
Sum
14737
14931
29668
Menn
3155
11819
14974
2015
Kvinner
2926
12163
15089
Totalt Differanse
6081
36
23982
359
30063
395
Kilde: SSB Statistikkbanken tabell 7459
Gjøvik hadde ved inngangen til 2015 en befolkning på litt over 30.000 innbyggere, en svak økning fra
2014.
Tabell 5: Innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre i Gjøvik etter landbakgrunn og kjønn
2014
2015
Landbakgrunn:
Menn Kvinner
Totalt
Menn Kvinner
Totalt Differanse
Europa unntatt Tyrkia
971
866
881
810
1691
1837
146
313
283
Afrika
265
242
507
596
89
658
654
Asia med Tyrkia
620
626
1246
1312
66
Nord-Amerika og Oseania
18
25
43
16
23
39
-4
Sør- og Mellom-Amerika
18
34
52
25
32
57
5
Sum
1802
1737
3539
1983
1858
3841
302
Kilde: SSB Statistikkbanken tabell 7108
Innvandrerne utgjør 12,8% av Gjøviks befolkning, mot 11,9% ett år tidligere. Andelen innvandrere i
befolkningen er høyere i Gjøvik enn for Oppland totalt.
1
Samlebetegnelse for innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre
6|Side
Tabell 6: Innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre i Gjøvik i 2015 etter landbakgrunn
og kjønn, i prosent
Landbakgrunn:
Menn Kvinner Totalt
Europa unntatt Tyrkia
25
23
48
Afrika
7
7
14
Asia med Tyrkia
18
18
35
Nord-Amerika og Oseania
1
1
1
Sør- og Mellom-Amerika
1
1
1
Sum
51
49
100
Kilde: SSB Statistikkbanken tabell 7108
Den største landbakgrunnsgruppen i Gjøvik er Europa unntatt Tyrkia, som utgjør 48% av hele
innvandrerbefolkningen. Gruppen fra Asia med Tyrkia utgjør 35%.
3. Flyttemønster
Å framskaffe statistikk om innenlandsk flytting til og fra Oppland har vært en del av vårt oppdrag og
som det er foretatt spesialkjøringer fra SSB for. Ønsket har vært å se etter tendenser og ulikheter i
innvandrergruppers bo- og flyttemønstre, ikke minst for å se på graden av bofasthet versus mobilitet.
Statistikken viser derfor inn- og utflytting blant ulike landbakgrunnsgrupper over en tiårsperiode. Vi
har innhentet statistikk for Oppland samlet og for Gjøvik.
3.1 Oppland
Figur 1: Innenlandsk innflytting til Oppland, etter kjønn og landbakgrunn, 2004-2014
Sør- og Mellom-Amerika
Asia med Tyrkia
Afrika
Oseania
Nord-Amerika
Ikke-EU Øst-Europa
EU Øst-Europa
Vest-Europa
Norden
0
200
400
Kvinner
600
800
1 000
1 200
Menn
Kilde: SSB, spesialkjøringer
7|Side
Figur 2: Innenlandsk utflytting fra Oppland, etter kjønn og landbakgrunn, 2004-2014
Sør- og Mellom-Amerika
Asia med Tyrkia
Afrika
Oseania
Nord-Amerika
Ikke-EU Øst-Europa
EU Øst-Europa
Vest-Europa
Norden
0
200
400
600
Kvinner
800 1 000 1 200 1 400 1 600 1 800 2 000
Menn
Kilde: SSB, spesialkjøringer
Figur 3: Netto innflytting til Oppland, etter kjønn og landbakgrunn, 2004-2014
Sør- og Mellom-Amerika
Asia med Tyrkia
Afrika
Oseania
Nord-Amerika
Ikke-EU Øst-Europa
EU Øst-Europa
Vest-Europa
Norden
-900 -800 -700 -600 -500 -400 -300 -200 -100
Kvinner
0
100
Menn
Kilde: SSB, spesialkjøringer
(Merk at figurene 1, 2 og 3 har ulik målestokk. Alle viser antall personer).
I årene 2004-2014 har mobiliteten blant innvandrere i Oppland vært meget høy og særlig blant
menn. For landbakgrunnsgruppen Asia med Tyrkia dreier det seg om så mange som over 1000 menn
som flyttet til og 1800 som flyttet fra Oppland fra/til andre steder i Norge i denne perioden. Også de
afrikanske og de østeuropeiske mannlige innvandrerne flytter mye til og fra Oppland. En nærmere
gjennomgang av tallene viser at i løpet av 10 år har halvparten av antallet innflyttede afrikanske
menn til Oppland flyttet ut fra fylket igjen. For gruppen asiatiske menn er andelen 40%. Mobiliteten
har ikke vært fullt så høy blant kvinnene i disse gruppene: I underkant av 30% blant afrikanske
kvinner og en fjerdedel av gruppen asiatiske kvinner har flyttet ut.
Hele tiårsperioden sett under ett viser en negativ netto innflytting for alle landbakgrunnsgrupper,
bortsett fra Norden, Nord-Amerika og Oseania. Det er altså direkte innvandring fra utlandet som gjør
at innvandrerbefolkningen øker i Oppland.
8|Side
3.2 Gjøvik
Figur 4: Innenlandsk innflytting til Gjøvik, etter kjønn og landbakgrunn, 2004-2014
Sør- og Mellom-Amerika
Asia med Tyrkia
Afrika
Oseania
Nord-Amerika
Ikke-EU Øst-Europa
EU Øst-Europa
Vest-Europa
Norden
0
100
200
Kvinner
300
400
500
600
Menn
Kilde: SSB, spesialkjøringer
Figur 5: Innenlandsk utflytting fra Gjøvik, etter kjønn og landbakgrunn, 2004-2014
Sør- og Mellom-Amerika
Asia med Tyrkia
Afrika
Oseania
Nord-Amerika
Ikke-EU Øst-Europa
EU Øst-Europa
Vest-Europa
Norden
0
100
200
Kvinner
300
400
500
600
Menn
Kilde: SSB, spesialkjøringer
Figur 6: Innenlandsk netto innflytting til Gjøvik, etter kjønn og landbakgrunn, 2004-2014
Sør- og Mellom-Amerika
Asia med Tyrkia
Afrika
Oseania
Nord-Amerika
Ikke-EU Øst-Europa
EU Øst-Europa
Vest-Europa
Norden
-60
-40
-20
0
Kvinner
Menn
20
40
60
80
Kilde: SSB, spesialkjøringer
(Merk at figur 6 har en annen målestokk enn figurene 4 og 5. Alle viser antall personer).
9|Side
Det er høy mobilitet blant innvandrerne i Gjøvik, særlig blant de fra Asia med Tyrkia og Øst-Europa
utenom EU. Mens netto innflytting blant personer fra Asia med Tyrkia er betydelig negativ, er den
betydelig positiv for gruppen fra Afrika i perioden. Gruppen menn fra Øst-Europa utenom EU har
også en tydelig negativ netto innflytting. I de øvrige gruppene er det samlet sett mindre endringer.
4. Utdanningsnivå
Kjennskap til ulike innvandrergruppers utdanningsnivå kan være viktig for utvikling og tilbud av tiltak
og tjenester rettet mot integrering. Som del av oppdraget har vi innhentet statistikk for ulike
landbakgrunnsgruppers utdanningsnivå, både på fylkesnivå og blant gruppene i de ulike
kommunene.
Det er viktig å være klar over at det i utgangspunktet er vanskelig å få tak i informasjon om
innvandreres utdanning fra deres opprinnelsesland. Ved egen metode har SSB fra og med 2014
innført en beregning av utdanningsnivået der det ellers mangler slik informasjon.2
Av praktiske hensyn er høyere utdanning, som normalt inndeles i kortere og lengre utdanning, slått
sammen til en variabel i tabellene nedenfor.
4.1 Oppland
Tabell 7: Utdanningsnivå blant innvandrere 16 år og over i Oppland fylke etter kjønn og
landbakgrunn, i prosent
Utdanningsnivå
Landgruppe:
Norden
Vest-Europa utenom Norden og Tyrkia
EU-land i Øst-Europa
Ikke EU-land i Øst-Europa
Nord-Amerika og Oseania
Afrika
Asia med Tyrkia
Sør- og Mellom-Amerika
Grunnskole og
ingen utdanning
M
K
21
16
23
17
21
17
33
24
13
13
64
72
51
48
21
24
Videregående
skole
M
K
40
33
34
29
53
35
39
32
23
22
21
17
22
25
42
31
Universitet og
høyskole
M
K
39
51
43
54
26
48
28
44
65
64
15
11
27
27
37
45
Kilde: SSB, spesialkjøring
2
http://www.ssb.no/utdanning/artikler-og-publikasjoner/befolkningens-utdanningsniva-manglendeopplysninger-om-innvandrere-2013
10 | S i d e
Figur 7: Utdanningsnivå blant innvandrere 16 år og over i Oppland fylke etter kjønn og
landbakgrunn, i prosent
K - Afrika
M- Afrika
K - Asia med Tyrkia
M- Asia med Tyrkia
K - Ikke EU-land i Øst-Europa
M - Ikke EU-land i Øst-Europa
K - EU-land i Øst-Europa
M - EU-land i Øst-Europa
K - Sør- og Mellom-Amerika
M - Sør- og Mellom-Amerika
K- Norden
M - Norden
K- Vest-Europa utenom Norden og Tyrkia
M - Vest-Europa utenom Norden og Tyrkia
K - Nord-Amerika og Oseania
M - Nord-Amerika og Oseania
0
Grunnskole og ingen utdanning
10
20
30
40
Videregående skole
50
60
70
80
90
100
Universitet og høyskole
Kilde: SSB, spesialkjøring
Andelen med høyere utdanning er større innen alle grupper av kvinner fra Europa enn alle grupper av
menn fra Europa. Gruppene menn og kvinner fra Asia og Nord-Amerka/Oseania har omtrent like stor
andel med høyere utdanning, mens i gruppen fra Afrika har en større andel blant mennene høyere
utdanning enn kvinnene.
Det er gruppen fra Nordamerika/Oseania som har høyest utdanningsnivå blant både kvinner (64%)
og menn (65%). Kvinner fra Øst-Europa (både EU-land og ikke EU-land), har et høyt utdanningsnivå
sammenlignet med menn fra samme landgruppe.
Andelen med høyere utdanning i gruppen fra Afrika er svært lav for både kvinner og menn. For 72%
av kvinnene og 65% av mennene er høyeste utdanningsnivå grunnskole eller ingen utdanning.
Tabell 8: Utdanningsnivå blant innvandrere (vestlig og ikke-vestlig) i Oppland og hele befolkningen
i Norge over 16 år fordelt på kjønn, i prosent
Norges
Vestlig
Ikke-vestlig
befolkning
Utdanningsnivå
M
K
M
K
M
K
Grunnskole og ingen utdanning
21
16
52
48
27
27
Videregående skole
46
33
25
25
45
38
Universitet og høyskole
33
51
23
28
28
35
Kilde: SSB, spesialkjøring og Statistikkbanken tabell 9429
Opplands innvandrere fra vestlige land har en større andel med universitets – eller
høyskoleutdanning enn gjennomsnittet for Norges befolkning. Andelen med høyere utdanning blant
kvinner med innvandrerbakgrunn fra vestlige land er særlig stor.
Blant gruppen fra ikke-vestlige land i Oppland, har omtrent halvparten grunnskole som høyeste
utdanning, eventuelt ingen utdanning.
11 | S i d e
Figur 8: Utdanningsnivå blant innvandrere 16 år og over i Oppland fylke etter kjønn, i prosent
Universitet og høyskole
Videregående skole
Grunnskole og ingen utdanning
0
5
10
Kvinner
15
20
25
30
35
40
45
Menn
Kilde: SSB, spesialkjøring
I figur 9 nedenfor vises utdanningsnivået blant innvandrere i kommunene i Oppland. Kommunene er
rangert i forhold til deres andel av innvandrere med lav utdanning, kvinner og menn slått sammen.
Sel er den kommunen som har en innvandrerbefolkning med lavest utdanning, mens Lesja har den
laveste andelen av innvandrerbefolkning med grunnskole eller ingen utdanning.
I figur 10 nedenfor har vi sortert kommunene etter andelen innvandrere i kommunen med
universitets og høgskoleutdanning, kvinner og menn slått sammen. Sel er også den kommunen med
lavest andel av innvandrerbefolkningen med høy utdanning, mens Sør-Aurdal er den kommunen hvor
innvandrerbefolkningen har høyest utdanningsnivå. Det er verdt å merke seg at over 50% av de
kvinnelige innvandrerne i Vang har høyere utdanning, og at de til sammen utgjør 41 kvinner.
12 | S i d e
Øystr
NordLilleh Søndr Sør- Vestr
Vestr
Nordr
e Gaus
Sør- Jevna
Østre Aurda Gjøvi amm e Aurda e Ringe
Nord- e Lunn
e Etned
Lesja Slidre dal Øyer Fron ker Skjåk Lom Vang Toten l
k
er Land l Toten bu Dovre Fron Slidre er Vågå Land al Gran Sel
Figur 9: Utdanningsnivå blant innvandrere i Oppland etter kommune, kjønn og vestlig/ikke-vestlig
bakgrunn, rangert etter andel med grunnskole eller ingen utdanning, i prosent
Kvinner
Menn
Kvinner
Menn
Kvinner
Menn
Kvinner
Menn
Kvinner
Menn
Kvinner
Menn
Kvinner
Menn
Kvinner
Menn
Kvinner
Menn
Kvinner
Menn
Kvinner
Menn
Kvinner
Menn
Kvinner
Menn
Kvinner
Menn
Kvinner
Menn
Kvinner
Menn
Kvinner
Menn
Kvinner
Menn
Kvinner
Menn
Kvinner
Menn
Kvinner
Menn
Kvinner
Menn
Kvinner
Menn
Kvinner
Menn
Kvinner
Menn
Kvinner
Menn
0%
10 %
20 %
30 %
40 %
Grunnskole og ingen utdanning Vestlig
Videregående skole Vestlig
Universitets/høyskoleutdanning Vestlig
50 %
60 %
70 %
80 %
90 %
100 %
Grunnskole og ingen utdanning Ikke-vestlig
Videregående skole Ikke-vestlig
Universitets/høyskoleutdanning Ikke-vestlig
Kilde: SSB, spesialkjøring
13 | S i d e
Figur 10: Utdanningsnivå blant innvandrere i Oppland etter kommune, kjønn og vestlig/ikke-vestlig
bakgrunn, rangert etter andel med universitet og høgskole, i prosent
K - Sel
M - Sel
K - Etnedal
M - Etnedal
K - Dovre
M - Dovre
K - Skjåk
M - Skjåk
K - Ringebu
M - Ringebu
K - Søndre Land
M - Søndre Land
K - Gran
M - Gran
K - Lunner
M - Lunner
K - Nordre Land
M - Nordre Land
K - Lom
M - Lom
K - Vågå
M - Vågå
K - Vestre Slidre
M - Vestre Slidre
K - Nord-Fron
M - Nord-Fron
K - Gausdal
M - Gausdal
K - Vestre Toten
M - Vestre Toten
K - Jevnaker
M - Jevnaker
K - Nord-Aurdal
M - Nord-Aurdal
K - Øyer
M - Øyer
K- Østre Toten
M - Østre Toten
K - Vang
M - Vang
K - Lesja
M - Lesja
K - Gjøvik
M - Gjøvik
K - Lillehammer
M - Lillehammer
K -Sør-Fron
M - Sør-Fron
K - Øystre Slidre
M - Øystre Slidre
K - Sør-Aurdal
M - Sør-Aurdal
0
10
20
30
40
Grunnskole og ingen utdanning Vestlig
Videregående skole Vestlig
Universit og høyskole Vestlig
50
60
70
80
90
Grunnskole og ingen utdanning Ikke-vestlig
Videregående skole Ikke-vestlig
Universit og høyskole Ikke-vestlig
100
Kilde: SSB, spesialkjøring
14 | S i d e
4.2 Gjøvik
Tabell 9: Utdanningsnivå blant innvandrere 16 år og over i Gjøvik, etter kjønn og
landbakgrunn, i prosent
Grunnskole og
ingen utdanning
M
K
18
13
18
19
18
17
26
22
54
71
43
41
17
22
Utdanningsnivå:
Landgruppe:
Norden
Vest-Europa uten Norden og Tyrkia
EU-land i Øst-Europa
Ikke EU-land i Øst-Europa
Afrika
Asia med Tyrkia
Resten
Videregående
skole
M
K
35
33
30
21
57
36
37
30
24
16
23
26
23
24
Universitet og
høyskole
M
K
47
55
52
60
25
47
36
48
22
13
33
33
60
53
Kilde: SSB, spesialkjøring
Utdanningsnivået for innvandrere i Gjøvik er generelt noe høyere enn for Oppland, samlet sett har to
prosentpoeng høyere blant kvinner og 4 prosent høyere blant menn høyere utdanning.
Figur 11: Utdanningsnivå blant innvandrere over 16 år og over i Gjøvik, etter landbakgrunn og
kjønn, i prosent
K - Afrika
M- Afrika
K - Asia med Tyrkia
M- Asia med Tyrkia
K - EU-land i Øst-Europa
M - EU-land i Øst-Europa
K - Ikke EU-land i Øst-Europa
M - Ikke EU-land i Øst-Europa
K- Norden
M - Norden
K- Vest-Europa u\ Norden og Tyrkia
M - Vest-Europa u\ Norden og Tyrkia
K - Resten
M - Resten
0
10
Grunnskole og ingen utdanning
20
30
40
Videregående skole
50
60
70
80
90
100
Universitet og høyskole
Kilde: SSB, spesialkjøring
15 | S i d e
Tabell 10: Utdanningsnivå blant innvandrere (vestlig og ikke-vestlig) i Gjøvik over 16 år fordelt på
kjønn, i prosent
Utdanningsnivå:
Menn Kvinner Totalt
Grunnskole og ingen utdanning
31
32
32
Videregående skole
35
28
32
Universitet og høyskole
33
40
36
Kilde: SSB, spesialkjøring
Tabell 12: Utdanningsnivå blant innvandrere 16 år og over, i Gjøvik etter kjønn, i prosent
Universitet og høyskole
Videregående skole
Grunnskole og ingen utdanning
0
5
10
Kvinner
15
20
25
30
35
40
45
Menn
Kilde: SSB, spesialkjøring
Utdanningsnivået blant innvandrere generelt i Gjøvik skiller seg ikke vesentlig fra det generelle nivået
blant innvandrere i Oppland. Innvandrerbefolkningen sett under ett er andelen med høyere
utdanning litt større blant både kvinner og menn i Gjøvik enn i Oppland samlet.
5. Sysselsetting
Det sentrale elementet i integreringsarbeidet er å bidra til at innvandrere blir økonomisk selvhjulpne.
Kjennskap til de ulike gruppenes tilknytning til arbeidslivet kan være nyttig for å veilede og legge til
rette for at flere kommer så raskt i et varig arbeidsforhold som mulig.
5.1 Oppland
En del av oppdraget har vært å framskaffe statistikk som viser i hvilke næringer innvandrerne i
Oppland arbeider. For å sette dette i perspektiv har vi tatt med en oversikt over sysselsettingsgraden
i denne gruppen.
Tabell 11: Sysselsetting blant innvandrere i Oppland, 15-74 år, etter landbakgrunn, i prosent av
innvandrerbefolkningen, 2008 og 2014
Vestlige
Ikke-vestlige
Alle
Alle
Totalt
År
Kvinner Menn
Kvinner Menn Kvinner Menn
2008
68
78,1
53,3
57,5
59,8
67,7
63,8
2014
66,7
74,4
47,7
46,4
56,3
61,9
59,3
Kilde: SSB Statistikkbanken, tabell 7285
Tabellen viser at sysselsettingsgraden blant innvandrere3 i Oppland har gått noe ned i perioden, og
den varierer mellom kjønn og mellom landbakgrunnsgrupper.
3
Født i utlandet av utenlandske foreldre
16 | S i d e
Til sammenligning lå sysselsettingsgraden blant den øvrige befolkningen i Oppland i 2014 på 68,3%
totalt, 71,5% for menn og 65% for kvinner. Sysselsettingsgraden har sunket tre prosentpoeng siden
2008 (SSB).
Tabell 12: Sysselsatte innvandrere etter næring, kjønn og landbakgrunn. Oppland. 4. kvartal 2014,
faktiske tall
Menn
Næring:
Jordbruk, skogbruk og fiske
Utvinning og bergverksdrift
Industri
Elektrisitet, vann, avløp, renovasjon
Bygge- og anleggsvirksomhet
Varehandel, reparasjon av motorvogner
Av dette: Detaljhandel
Transport og lagring
Av dette: Landtransport med passasjerer
Overnattingsvirksomhet
Serveringsvirksomhet
Informasjon og kommunikasjon
Finansierings- og forsikringsvirksomhet
Eiendomsdrift, teknisk tjenesteyting
Forretningsmessig tjenesteyting
Av dette: Utleie av arbeidskraft
Og: Rengjøringsvirksomhet
Off,adm,,forsvar, sosialforsikr,
Undervisning
Helse- og sosialtjenester
Private tjenester ellers, internasj, org,
Uoppgitt
I alt
I alt
318
6
612
75
883
421
179
228
81
144
281
56
10
146
418
145
173
76
194
480
140
16
4504
Vestlige
293
6
410
59
823
259
76
138
32
103
111
28
7
105
187
93
40
42
113
227
79
12
3002
Kvinner
Ikkevestlige
25
202
16
60
162
103
90
49
41
170
28
3
41
231
52
133
34
81
253
61
4
1502
I alt
90
1
195
9
43
360
296
54
12
320
250
22
11
103
403
52
186
98
320
1161
136
37
3613
Vestlige
77
1
122
6
26
176
135
40
8
201
104
13
5
60
211
35
115
55
181
555
75
20
1928
Ikkevestlige
13
73
3
17
184
161
14
4
119
146
9
6
43
192
17
71
43
139
606
61
17
1685
Kilde: SSB, spesialkjøring
Tabellen viser at innvandrere følger det kjønnsdelte arbeidsmarkedet. Menn arbeider i større grad
enn kvinner innen jord- og skogbruk, industri og bygg. Kvinner arbeider først og fremst innen helseog sosialtjenester.
Blant menn er det et tydelige skille mellom vestlig og ikke-vestlig bakgrunn. Blant kvinnene er ikke
dette skillet særlig tydelig.
I tabellene og figurene nedenfor vises de næringene som har flest kvinner og menn sysselsatt, med
mer enn 80 prosent av de sysselsatte tilsammen.
Tabell 13: Viktigste næringer for innvandrede menn i Oppland 2014, i prosent
Næringer:
Bygge- og anleggsvirksomhet
Industri
Helse- og sosialtjenester
Forretningsmessig tjenesteyting
Varehandel, reparasjon av motorvogner
Serveringsvirksomhet
Jordbruk, skogbruk og fiske
Transport og lagring
Sysselsatte i % i næringene
Vestlige
27
14
8
6
9
4
10
5
82
Ikkevestlige
4
13
17
15
11
11
2
5
78
I alt
20
14
11
9
9
6
7
6
82
Kilde: SSB, spesialkjøring
Forretningsmessig tjenesteyting består av mange tjenester. 15 % av gruppen ikke-vestlige menn
arbeider i denne kategorien, hvorav 9% innen rengjøringsvirksomhet og 4 % innen utleie av
17 | S i d e
arbeidskraft. Blant gruppen vestlige menn arbeider halvparten av de 6% innen forretningsmessig
tjenesteyting med utleie av arbeidskraft og kun 1% med rengjøringsvirksomhet.
Figur 13: Viktigste næringer for innvandrede menn i Oppland 2014, i prosent
Transport og lagring
Jordbruk, skogbruk og fiske
Serveringsvirksomhet
Varehandel, reparasjon av motorvogner
Forretningsmessig tjenesteyting
Helse- og sosialtjenester
Industri
Bygge- og anleggsvirksomhet
0
5
Ikke-vestlig
10
15
20
25
30
Vestlig
Kilde: SSB, spesialkjøring
Menn fra vestlige og ikke-vestlige land arbeider i ganske stor grad i ulike næringer. 27% av menn fra
vestlige land arbeider innen bygg og anlegg. I alt 75% av mennene fra ikke-vestlige land fordeler seg
ganske likt innenfor 5 av næringene og i svært liten grad innen bygg og anlegg. Det er verdt å merke
seg at menn fra ikke-vestlige land arbeider innen helse- og sosialtjenester samt forretningsmessig
tjenesteyting i en relativt betydelig grad, i motsetning til menn fra vestlige land.
Tabell 14: Viktigste næringer for innvandrede kvinner i Oppland 2014, i prosent
Næringer:
Helse- og sosialtjenester
Forretningsmessig tjenesteyting
Varehandel, reparasjon av motorvogner
Overnattingsvirksomhet
Undervisning
Serveringsvirksomhet
Industri
Sysselsatte i % i næringene
Vestlige
29
11
9
10
9
5
6
80
Ikkevestlige
36
11
11
7
8
9
4
87
I alt
32
11
10
9
9
7
5
83
Kilde: SSB, spesialkjøring
18 | S i d e
Figur 14: Viktigste næringer for innvandrede kvinner i Oppland 2014, i prosent
Industri
Serveringsvirksomhet
Undervisning
Overnattingsvirksomhet
Varehandel, reparasjon av motorvogner
Forretningsmessig tjenesteyting
Helse- og sosialtjenester
0
5
Ikke-vestlig
10
15
20
25
30
35
40
Vestlig
Kilde: SSB, spesialkjøring
Innvandrede kvinner har et helt annet mønster hva gjelder næringstilknytning enn menn har. Det er
ikke store skiller mellom kvinner fra vestlige og ikke-vestlige land. Så mange som 32% av all kvinnene
arbeider innen helse og sosialtjenester, mens resten fordeler seg relativt likt mellom 6 andre
næringer.
Oppland har mye overnattingsvirksomhet hvor kvinner fra vestlige land i større grad enn fra ikkevestlige land er sysselsatt. Denne type virksomhet er ofte sesongavhengig, hvor de ansatte dermed
har en løsere tilknytning enn i arbeidslivet for øvrig.
5.2 Gjøvik
Tabell 15: Sysselsatte innvandrere etter næring, kjønn og landgruppe. Gjøvik. 4. kvartal 2014,
faktiske tall
Menn
Næringer:
Jordbruk, skogbruk og fiske
Utvinning og bergverksdrift
Industri
Elektrisitet, vann, avløp, renovasjon
Bygge- og anleggsvirksomhet
Varehandel, reparasjon av motorvogner
Av dette: Detaljhandel
Transport og lagring
Av dette: Landtransport med passasjerer
Overnattingsvirksomhet
Serveringsvirksomhet
Informasjon og kommunikasjon
Finansierings- og forsikringsvirksomhet
Eiendomsdrift, teknisk tjenesteyting
Forretningsmessig tjenesteyting
Av dette: Utleie av arbeidskraft
og Rengjøringsvirksomhet
Off.adm, forsvar, sosialforsikr.
Undervisning
Helse- og sosialtjenester
Private tjenester ellers, internasj.org.
I alt
I alt
48
1
112
27
136
118
57
27
9
10
51
29
3
28
141
80
42
21
74
130
33
991
Vestlig
42
1 71
24
115
61
17
15
2
4
20
7
1
17
74
57
5
10
29
50
14
555
Kvinner
Ikkevestlig I alt
Vestlig
6
7
6
41
23
12
3 21
5
3
57 106
41
40
77
22
12
7
5
7
2
1
6
23
16
31
46
16
22
4
1
2
3
2
11
24
11
67 109
68
23
24
20
37
55
36
11
25
14
45
82
31
80 314
126
19
31
15
436 814
369
Ikkevestlig
1
11
2
65
55
2
1
7
30
3
1
13
41
4
19
11
51
188
16
445
Kilde: SSB, spesialkjøring
19 | S i d e
Over halvparten av mennene fra ikke-vestlige land og kvinnene fra vestlige land innen
forretningsmessig tjenesteyting er å finne i rengjøringsvirksomhet. Mennene fra vestlige land
sysselsatt i denne kategorien er fortrinnsvis innen utleie av arbeidskraft.
Kvinnene er konsentrert innenfor færre næringer enn mennene.
Tabell 16: Viktigste næringer for innvandrede menn i Gjøvik 2014, i prosent
IkkeVestlige vestlige
13
15
21
5
9
18
Næringer:
Forretningsmessig tjenesteyting
Bygge- og anleggsvirksomhet
Helse- og sosialtjenester
Varehandel, reparasjon av
motorvogner
Industri
Undervisning
Serveringsvirksomhet
Jordbruk, skogbruk og fiske
I alt
11
13
5
4
8
83
13
9
10
7
1
80
I alt
14
14
13
12
11
8
5
5
82
Kilde: SSB, spesialkjøring
Figur 15: Viktigste næringer for innvandrede menn i Gjøvik 2014, i prosent
Jordbruk, skogbruk og fiske
Serveringsvirksomhet
Undervisning
Industri
Varehandel, reparasjon av motorvogner
Helse- og sosialtjenester
Bygge- og anleggsvirksomhet
Forretningsmessig tjenesteyting
0
Ikke-vestlig
5
10
15
20
25
Vestlig
Kilde: SSB, spesialkjøring
Tabell 17: Viktigste næringer for innvandrede kvinner i Gjøvik 2014, i prosent
Næringer:
Helse- og sosialtjenester
Forretningsmessig tjenesteyting
Varehandel, reparasjon av motorvogner
Undervisning
Serveringsvirksomhet
Private tjenester ellers, internasj.org.
I alt
IkkeVestlige vestlige
34
42
18
9
11
15
8
12
4
7
4
4
80
88
I alt
39
13
13
10
6
4
85
Kilde: SSB, spesialkjøring
20 | S i d e
Figur 16: Viktigste næringer for innvandrede kvinner i Gjøvik 2014, i prosent
Private tjenester ellers, internasj.org.
Serveringsvirksomhet
Undervisning
Varehandel, reparasjon av motorvogner
Forretningsmessig tjenesteyting
Helse- og sosialtjenester
0
5
Ikke-vestlig
10
15
20
25
30
35
40
45
Vestlig
Kilde: SSB, spesialkjøring
Statistikken for Gjøvik viser i stor grad samme bildet som for Oppland. En forskjell er at undervisning
er blant de viktigste næringene, både for kvinner og menn og fra både vestlige og ikke-vestlige land.
For kvinner er helse- og sosialtjenester en enda viktigere næring og flere jobber innenfor
forretningsmessig tjenesyting blant kvinner fra vestlige land.
21 | S i d e