Statistikk om innvandrere i Oppland og Gjøvik
Statistikk om innvandrere i Oppland og Gjøvik Befolkning, innenlands flytting, utdanning og sysselsetting Delrapport fra prosjektet: Inkludering og bolyst blant innvandrere i Oppland Innholdsfortegnelse Om Likestillingssenteret .................................................................................................................. 3 1. Innledning og bakgrunn......................................................................................................... 4 1.1 Innhenting av statistikk og kategoriene som benyttes ................................................................. 4 2. Folkemengde ........................................................................................................................ 5 2.1 Oppland ......................................................................................................................................... 5 2.2 Gjøvik ............................................................................................................................................. 6 3. Flyttemønster ....................................................................................................................... 7 3.1 Oppland ......................................................................................................................................... 7 3.2 Gjøvik ............................................................................................................................................. 9 4. Utdanningsnivå ................................................................................................................... 10 4.1 Oppland ....................................................................................................................................... 10 4.2 Gjøvik ........................................................................................................................................... 15 5. Sysselsetting ....................................................................................................................... 16 5.1 Oppland ....................................................................................................................................... 16 5.2 Gjøvik ........................................................................................................................................... 19 2|Side Om Likestillingssenteret Likestillingssenteret er et tverrfaglig kompetansemiljø med erfaring fra utviklingsprosjekter, informasjonsarbeid, analyser og utredninger (FoU-arbeid). Senteret skal bidra til likestilling i samfunnet ved å formidle teoretisk og praktisk kunnskap med hovedvekt på kjønnslikestilling. Utvikling av kunnskap og metoder, samt formidling er viktige arbeidsoppgaver. Senteret bidrar også med kunnskap der kjønn samspiller med andre diskrimineringsgrunner (etnisitet, religion, seksuell orientering, alder og funksjonsnivå). Likestillingssenteret har grunnfinansiering fra Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet, samarbeider med mange kunnskaps- og utviklingsaktører, deriblant flere fylkeskommuner. Hovedsatsingsområder: Barn og unges oppvekstmiljø Arbeidsliv Samfunnsutvikling og deltakelse Mentoring Se www.likestillingssenteret.no for mer informasjon 3|Side 1. Innledning og bakgrunn Statistikk om folkemengde, flyttemønstre, utdanning og sysselsetting Som del av prosjektet «Inkludering og bolyst blant innvandrere i Oppland» er dette notatet resultatet av en statistikkbearbeidelse om innvandrerbefolkningen i Oppland og om Gjøvik særskilt. I samråd med fylkeskommunens prosjektansvarlige ble følgende statistikkjøringer bestilt fra SSB: 1. Utdanningsnivå blant bosatte innvandrere, etter kjønn og landbakgrunn i Oppland, på fylkesog kommunenivå (særskilt statistikk for Gjøvik) 2. Innenlandsk nettoinnflytting til Oppland, etter landbakgrunn og kjønn, på fylkes- og kommunenivå (særskilt statistikk for Gjøvik) 3. Sysselsatte innvandrere i Oppland fordelt på næringsgrupper, etter landbakgrunn og kjønn, på fylkesnivå og for Gjøvik I tillegg til å bearbeide denne statistikken har vi hentet befolkningsstatistikk for Oppland i SSBs Statistikkbank. Hensikten er å belyse siste års utvikling av innvandrerbefolkningens andel av totalbefolkningen i Oppland (og Gjøvik), med fordeling mellom kjønn og ulike landbakgrunnsgrupper. 1.1 Innhenting av statistikk og kategoriene som benyttes All statistikk i notatet er fra SSB. Tallene er hentet fra ulike databaser i SSB, som benytter delvis ulike variabler og kategorier for ulike tabeller. I et par tilfeller har vi tillatt oss å benytte litt ulike kategorier i en sammenligning, med forklaring og begrunnelse i det aktuelle tekstpunktet. Landgrupper I de fleste av tabellene er det benyttet følgende inndeling etter landgrupper: Norden Vest-Europa utenom Norden og Tyrkia EU-land i Øst-Europa Ikke EU-land i Øst-Europa Nord-Amerika og Oseania Afrika Asia med Tyrkia Sør- og Mellom-Amerika I enkelte tabeller i notatet er «Europa unntatt Tyrkia» en egen landgruppe. I noen av tabellene og grafene har vi for enkelthets skyld benyttet kategoriene «vestlige land» og «ikke-vestlige land» - en kategori som i prinsippet ikke anvendes lenger. Vestlige land er: EU/EØS-land, USA, Canada, Australia og New Zealand I EU- og EØS-land (med flere) inngår: Belgia, Bulgaria, Danmark, Estland, Finland, Frankrike, Gibraltar, Hellas, Irland, Island, Italia, Kroatia, Kypros, Latvia, Liechtenstein, Litauen, Luxembourg, Malta, Nederland, Norge, Polen, Portugal, Romania, Slovakia, Slovenia, Spania, Storbritannia, Sveits, Sverige, Tyskland, Tsjekkia, Østerrike og Ungarn, samt Andorra, Færøyene, Grønland, Monaco, San Marino og Vatikanstaten. 4|Side Ikke-vestlige land er: Asia med Tyrkia, Afrika, Latin-Amerika, Oseania utenom Australia og New Zealand, og Europa utenom EU/EØS I Europeiske land utenom EU/EØS inngår: Albania, Bosnia-Hercegovina, Hviterussland, Kosovo, Makedonia, Moldova, Montenegro, Russland, Serbia og Ukraina. Innvandrer I notatet vises statistikk for to innvandrergrupperinger: a) Innvandrere: «Personer født i utlandet av to utenlandskfødte foreldre og fire utenlandske besteforeldre. Innvandrere har på et tidspunkt innvandret til Norge» (SSB) - Benyttet under pkt. 4 Utdanningsnivå og pkt. 5 Sysselsetting. b) Norskfødte med innvandrerforeldre: «Personer født i Norge av to utenlandskfødte foreldre og fire utenlandske besteforeldre» (SSB) - Kategorien Innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre er benyttet under pkt. 2 Folkemengde og pkt. 3 Flyttemønstre. 2. Folkemengde Oppland har en svak vekst i befolkningen. Veksten skyldes tilflytting av innvandrere. Tallene for Gjøvik viser samme utvikling. Uten innvandring ville befolkningen synke. 2.1 Oppland Tabell 1: Folkemengde i Oppland etter alder og kjønn 2014 Aldersgruppe: Menn Kvinner Totalt 19486 18461 37947 0-17 år 74431 75442 149873 18 år eller eldre Sum 93917 93903 187820 Menn 19332 75228 94560 2015 Kvinner Totalt Differanse 18407 37739 -208 75840 151068 1195 94247 188807 987 Kilde: SSB Statistikkbanken tabell 7459 Befolkningen i Oppland økte med 987 personer fra 2014 til 2015, som utgjør 0,5%. Økningen har først og fremst vært blant menn over 18 år, mens det har vært en nedgang i antall personer under 18 år. Tabell 2: Innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre i Oppland etter landbakgrunn og kjønn 2014 2015 Landbakgrunn: Menn Kvinner Totalt Menn Kvinner Totalt Differanse Europa unntatt Tyrkia 5081 4273 9354 5478 4584 10062 708 Afrika 1379 1201 2580 1618 1373 2991 411 Asia med Tyrkia 1885 2177 4062 2042 2331 4373 311 Nord-Amerika og Oseania 93 109 202 94 100 194 -8 Sør- og Mellom-Amerika 102 166 268 116 169 285 17 Sum 8540 7926 16466 9348 8557 17905 1439 Kilde: SSB Statistikkbanken tabell 7108 5|Side Antall personer med innvandrerbakgrunn1 i Oppland var ved inngangen til 2015 på 17 905 personer, en andel av den totale befolkningen på 9,5 %, mot 8,8 % året før. Gruppen innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre har på ett år økt med 1 439 personer, som er en økning på 8 %. Litt under halvparten av økningen består av personer opprinnelig fra Europa unntatt Tyrkia. Tabell 3: Innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre i Oppland i 2015 etter landbakgrunn og kjønn, i prosent Landbakgrunn: Menn Kvinner Totalt Europa unntatt Tyrkia 31 26 56 Afrika 9 8 17 Asia med Tyrkia 11 13 24 Nord-Amerika og Oseania 1 1 1 Sør- og Mellom-Amerika 1 1 2 Sum 52 48 100 Kilde: SSB Statistikkbanken tabell 7108 Tabell 3 viser at over halvparten av personene med innvandrerbakgrunn i Oppland kommer fra Europa unntatt Tyrkia. Polen er opprinnelseslandet med desidert flest innvandrere i Oppland. Deretter kommer Litauen og Somalia. 2.2 Gjøvik Tabell 4: Folkemengde i Gjøvik etter kjønn og alder 2014 Aldersgruppe Menn Kvinner Totalt 3144 2901 6045 0-17 år 18 år eller eldre 11593 12030 23623 Sum 14737 14931 29668 Menn 3155 11819 14974 2015 Kvinner 2926 12163 15089 Totalt Differanse 6081 36 23982 359 30063 395 Kilde: SSB Statistikkbanken tabell 7459 Gjøvik hadde ved inngangen til 2015 en befolkning på litt over 30.000 innbyggere, en svak økning fra 2014. Tabell 5: Innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre i Gjøvik etter landbakgrunn og kjønn 2014 2015 Landbakgrunn: Menn Kvinner Totalt Menn Kvinner Totalt Differanse Europa unntatt Tyrkia 971 866 881 810 1691 1837 146 313 283 Afrika 265 242 507 596 89 658 654 Asia med Tyrkia 620 626 1246 1312 66 Nord-Amerika og Oseania 18 25 43 16 23 39 -4 Sør- og Mellom-Amerika 18 34 52 25 32 57 5 Sum 1802 1737 3539 1983 1858 3841 302 Kilde: SSB Statistikkbanken tabell 7108 Innvandrerne utgjør 12,8% av Gjøviks befolkning, mot 11,9% ett år tidligere. Andelen innvandrere i befolkningen er høyere i Gjøvik enn for Oppland totalt. 1 Samlebetegnelse for innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre 6|Side Tabell 6: Innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre i Gjøvik i 2015 etter landbakgrunn og kjønn, i prosent Landbakgrunn: Menn Kvinner Totalt Europa unntatt Tyrkia 25 23 48 Afrika 7 7 14 Asia med Tyrkia 18 18 35 Nord-Amerika og Oseania 1 1 1 Sør- og Mellom-Amerika 1 1 1 Sum 51 49 100 Kilde: SSB Statistikkbanken tabell 7108 Den største landbakgrunnsgruppen i Gjøvik er Europa unntatt Tyrkia, som utgjør 48% av hele innvandrerbefolkningen. Gruppen fra Asia med Tyrkia utgjør 35%. 3. Flyttemønster Å framskaffe statistikk om innenlandsk flytting til og fra Oppland har vært en del av vårt oppdrag og som det er foretatt spesialkjøringer fra SSB for. Ønsket har vært å se etter tendenser og ulikheter i innvandrergruppers bo- og flyttemønstre, ikke minst for å se på graden av bofasthet versus mobilitet. Statistikken viser derfor inn- og utflytting blant ulike landbakgrunnsgrupper over en tiårsperiode. Vi har innhentet statistikk for Oppland samlet og for Gjøvik. 3.1 Oppland Figur 1: Innenlandsk innflytting til Oppland, etter kjønn og landbakgrunn, 2004-2014 Sør- og Mellom-Amerika Asia med Tyrkia Afrika Oseania Nord-Amerika Ikke-EU Øst-Europa EU Øst-Europa Vest-Europa Norden 0 200 400 Kvinner 600 800 1 000 1 200 Menn Kilde: SSB, spesialkjøringer 7|Side Figur 2: Innenlandsk utflytting fra Oppland, etter kjønn og landbakgrunn, 2004-2014 Sør- og Mellom-Amerika Asia med Tyrkia Afrika Oseania Nord-Amerika Ikke-EU Øst-Europa EU Øst-Europa Vest-Europa Norden 0 200 400 600 Kvinner 800 1 000 1 200 1 400 1 600 1 800 2 000 Menn Kilde: SSB, spesialkjøringer Figur 3: Netto innflytting til Oppland, etter kjønn og landbakgrunn, 2004-2014 Sør- og Mellom-Amerika Asia med Tyrkia Afrika Oseania Nord-Amerika Ikke-EU Øst-Europa EU Øst-Europa Vest-Europa Norden -900 -800 -700 -600 -500 -400 -300 -200 -100 Kvinner 0 100 Menn Kilde: SSB, spesialkjøringer (Merk at figurene 1, 2 og 3 har ulik målestokk. Alle viser antall personer). I årene 2004-2014 har mobiliteten blant innvandrere i Oppland vært meget høy og særlig blant menn. For landbakgrunnsgruppen Asia med Tyrkia dreier det seg om så mange som over 1000 menn som flyttet til og 1800 som flyttet fra Oppland fra/til andre steder i Norge i denne perioden. Også de afrikanske og de østeuropeiske mannlige innvandrerne flytter mye til og fra Oppland. En nærmere gjennomgang av tallene viser at i løpet av 10 år har halvparten av antallet innflyttede afrikanske menn til Oppland flyttet ut fra fylket igjen. For gruppen asiatiske menn er andelen 40%. Mobiliteten har ikke vært fullt så høy blant kvinnene i disse gruppene: I underkant av 30% blant afrikanske kvinner og en fjerdedel av gruppen asiatiske kvinner har flyttet ut. Hele tiårsperioden sett under ett viser en negativ netto innflytting for alle landbakgrunnsgrupper, bortsett fra Norden, Nord-Amerika og Oseania. Det er altså direkte innvandring fra utlandet som gjør at innvandrerbefolkningen øker i Oppland. 8|Side 3.2 Gjøvik Figur 4: Innenlandsk innflytting til Gjøvik, etter kjønn og landbakgrunn, 2004-2014 Sør- og Mellom-Amerika Asia med Tyrkia Afrika Oseania Nord-Amerika Ikke-EU Øst-Europa EU Øst-Europa Vest-Europa Norden 0 100 200 Kvinner 300 400 500 600 Menn Kilde: SSB, spesialkjøringer Figur 5: Innenlandsk utflytting fra Gjøvik, etter kjønn og landbakgrunn, 2004-2014 Sør- og Mellom-Amerika Asia med Tyrkia Afrika Oseania Nord-Amerika Ikke-EU Øst-Europa EU Øst-Europa Vest-Europa Norden 0 100 200 Kvinner 300 400 500 600 Menn Kilde: SSB, spesialkjøringer Figur 6: Innenlandsk netto innflytting til Gjøvik, etter kjønn og landbakgrunn, 2004-2014 Sør- og Mellom-Amerika Asia med Tyrkia Afrika Oseania Nord-Amerika Ikke-EU Øst-Europa EU Øst-Europa Vest-Europa Norden -60 -40 -20 0 Kvinner Menn 20 40 60 80 Kilde: SSB, spesialkjøringer (Merk at figur 6 har en annen målestokk enn figurene 4 og 5. Alle viser antall personer). 9|Side Det er høy mobilitet blant innvandrerne i Gjøvik, særlig blant de fra Asia med Tyrkia og Øst-Europa utenom EU. Mens netto innflytting blant personer fra Asia med Tyrkia er betydelig negativ, er den betydelig positiv for gruppen fra Afrika i perioden. Gruppen menn fra Øst-Europa utenom EU har også en tydelig negativ netto innflytting. I de øvrige gruppene er det samlet sett mindre endringer. 4. Utdanningsnivå Kjennskap til ulike innvandrergruppers utdanningsnivå kan være viktig for utvikling og tilbud av tiltak og tjenester rettet mot integrering. Som del av oppdraget har vi innhentet statistikk for ulike landbakgrunnsgruppers utdanningsnivå, både på fylkesnivå og blant gruppene i de ulike kommunene. Det er viktig å være klar over at det i utgangspunktet er vanskelig å få tak i informasjon om innvandreres utdanning fra deres opprinnelsesland. Ved egen metode har SSB fra og med 2014 innført en beregning av utdanningsnivået der det ellers mangler slik informasjon.2 Av praktiske hensyn er høyere utdanning, som normalt inndeles i kortere og lengre utdanning, slått sammen til en variabel i tabellene nedenfor. 4.1 Oppland Tabell 7: Utdanningsnivå blant innvandrere 16 år og over i Oppland fylke etter kjønn og landbakgrunn, i prosent Utdanningsnivå Landgruppe: Norden Vest-Europa utenom Norden og Tyrkia EU-land i Øst-Europa Ikke EU-land i Øst-Europa Nord-Amerika og Oseania Afrika Asia med Tyrkia Sør- og Mellom-Amerika Grunnskole og ingen utdanning M K 21 16 23 17 21 17 33 24 13 13 64 72 51 48 21 24 Videregående skole M K 40 33 34 29 53 35 39 32 23 22 21 17 22 25 42 31 Universitet og høyskole M K 39 51 43 54 26 48 28 44 65 64 15 11 27 27 37 45 Kilde: SSB, spesialkjøring 2 http://www.ssb.no/utdanning/artikler-og-publikasjoner/befolkningens-utdanningsniva-manglendeopplysninger-om-innvandrere-2013 10 | S i d e Figur 7: Utdanningsnivå blant innvandrere 16 år og over i Oppland fylke etter kjønn og landbakgrunn, i prosent K - Afrika M- Afrika K - Asia med Tyrkia M- Asia med Tyrkia K - Ikke EU-land i Øst-Europa M - Ikke EU-land i Øst-Europa K - EU-land i Øst-Europa M - EU-land i Øst-Europa K - Sør- og Mellom-Amerika M - Sør- og Mellom-Amerika K- Norden M - Norden K- Vest-Europa utenom Norden og Tyrkia M - Vest-Europa utenom Norden og Tyrkia K - Nord-Amerika og Oseania M - Nord-Amerika og Oseania 0 Grunnskole og ingen utdanning 10 20 30 40 Videregående skole 50 60 70 80 90 100 Universitet og høyskole Kilde: SSB, spesialkjøring Andelen med høyere utdanning er større innen alle grupper av kvinner fra Europa enn alle grupper av menn fra Europa. Gruppene menn og kvinner fra Asia og Nord-Amerka/Oseania har omtrent like stor andel med høyere utdanning, mens i gruppen fra Afrika har en større andel blant mennene høyere utdanning enn kvinnene. Det er gruppen fra Nordamerika/Oseania som har høyest utdanningsnivå blant både kvinner (64%) og menn (65%). Kvinner fra Øst-Europa (både EU-land og ikke EU-land), har et høyt utdanningsnivå sammenlignet med menn fra samme landgruppe. Andelen med høyere utdanning i gruppen fra Afrika er svært lav for både kvinner og menn. For 72% av kvinnene og 65% av mennene er høyeste utdanningsnivå grunnskole eller ingen utdanning. Tabell 8: Utdanningsnivå blant innvandrere (vestlig og ikke-vestlig) i Oppland og hele befolkningen i Norge over 16 år fordelt på kjønn, i prosent Norges Vestlig Ikke-vestlig befolkning Utdanningsnivå M K M K M K Grunnskole og ingen utdanning 21 16 52 48 27 27 Videregående skole 46 33 25 25 45 38 Universitet og høyskole 33 51 23 28 28 35 Kilde: SSB, spesialkjøring og Statistikkbanken tabell 9429 Opplands innvandrere fra vestlige land har en større andel med universitets – eller høyskoleutdanning enn gjennomsnittet for Norges befolkning. Andelen med høyere utdanning blant kvinner med innvandrerbakgrunn fra vestlige land er særlig stor. Blant gruppen fra ikke-vestlige land i Oppland, har omtrent halvparten grunnskole som høyeste utdanning, eventuelt ingen utdanning. 11 | S i d e Figur 8: Utdanningsnivå blant innvandrere 16 år og over i Oppland fylke etter kjønn, i prosent Universitet og høyskole Videregående skole Grunnskole og ingen utdanning 0 5 10 Kvinner 15 20 25 30 35 40 45 Menn Kilde: SSB, spesialkjøring I figur 9 nedenfor vises utdanningsnivået blant innvandrere i kommunene i Oppland. Kommunene er rangert i forhold til deres andel av innvandrere med lav utdanning, kvinner og menn slått sammen. Sel er den kommunen som har en innvandrerbefolkning med lavest utdanning, mens Lesja har den laveste andelen av innvandrerbefolkning med grunnskole eller ingen utdanning. I figur 10 nedenfor har vi sortert kommunene etter andelen innvandrere i kommunen med universitets og høgskoleutdanning, kvinner og menn slått sammen. Sel er også den kommunen med lavest andel av innvandrerbefolkningen med høy utdanning, mens Sør-Aurdal er den kommunen hvor innvandrerbefolkningen har høyest utdanningsnivå. Det er verdt å merke seg at over 50% av de kvinnelige innvandrerne i Vang har høyere utdanning, og at de til sammen utgjør 41 kvinner. 12 | S i d e Øystr NordLilleh Søndr Sør- Vestr Vestr Nordr e Gaus Sør- Jevna Østre Aurda Gjøvi amm e Aurda e Ringe Nord- e Lunn e Etned Lesja Slidre dal Øyer Fron ker Skjåk Lom Vang Toten l k er Land l Toten bu Dovre Fron Slidre er Vågå Land al Gran Sel Figur 9: Utdanningsnivå blant innvandrere i Oppland etter kommune, kjønn og vestlig/ikke-vestlig bakgrunn, rangert etter andel med grunnskole eller ingen utdanning, i prosent Kvinner Menn Kvinner Menn Kvinner Menn Kvinner Menn Kvinner Menn Kvinner Menn Kvinner Menn Kvinner Menn Kvinner Menn Kvinner Menn Kvinner Menn Kvinner Menn Kvinner Menn Kvinner Menn Kvinner Menn Kvinner Menn Kvinner Menn Kvinner Menn Kvinner Menn Kvinner Menn Kvinner Menn Kvinner Menn Kvinner Menn Kvinner Menn Kvinner Menn Kvinner Menn 0% 10 % 20 % 30 % 40 % Grunnskole og ingen utdanning Vestlig Videregående skole Vestlig Universitets/høyskoleutdanning Vestlig 50 % 60 % 70 % 80 % 90 % 100 % Grunnskole og ingen utdanning Ikke-vestlig Videregående skole Ikke-vestlig Universitets/høyskoleutdanning Ikke-vestlig Kilde: SSB, spesialkjøring 13 | S i d e Figur 10: Utdanningsnivå blant innvandrere i Oppland etter kommune, kjønn og vestlig/ikke-vestlig bakgrunn, rangert etter andel med universitet og høgskole, i prosent K - Sel M - Sel K - Etnedal M - Etnedal K - Dovre M - Dovre K - Skjåk M - Skjåk K - Ringebu M - Ringebu K - Søndre Land M - Søndre Land K - Gran M - Gran K - Lunner M - Lunner K - Nordre Land M - Nordre Land K - Lom M - Lom K - Vågå M - Vågå K - Vestre Slidre M - Vestre Slidre K - Nord-Fron M - Nord-Fron K - Gausdal M - Gausdal K - Vestre Toten M - Vestre Toten K - Jevnaker M - Jevnaker K - Nord-Aurdal M - Nord-Aurdal K - Øyer M - Øyer K- Østre Toten M - Østre Toten K - Vang M - Vang K - Lesja M - Lesja K - Gjøvik M - Gjøvik K - Lillehammer M - Lillehammer K -Sør-Fron M - Sør-Fron K - Øystre Slidre M - Øystre Slidre K - Sør-Aurdal M - Sør-Aurdal 0 10 20 30 40 Grunnskole og ingen utdanning Vestlig Videregående skole Vestlig Universit og høyskole Vestlig 50 60 70 80 90 Grunnskole og ingen utdanning Ikke-vestlig Videregående skole Ikke-vestlig Universit og høyskole Ikke-vestlig 100 Kilde: SSB, spesialkjøring 14 | S i d e 4.2 Gjøvik Tabell 9: Utdanningsnivå blant innvandrere 16 år og over i Gjøvik, etter kjønn og landbakgrunn, i prosent Grunnskole og ingen utdanning M K 18 13 18 19 18 17 26 22 54 71 43 41 17 22 Utdanningsnivå: Landgruppe: Norden Vest-Europa uten Norden og Tyrkia EU-land i Øst-Europa Ikke EU-land i Øst-Europa Afrika Asia med Tyrkia Resten Videregående skole M K 35 33 30 21 57 36 37 30 24 16 23 26 23 24 Universitet og høyskole M K 47 55 52 60 25 47 36 48 22 13 33 33 60 53 Kilde: SSB, spesialkjøring Utdanningsnivået for innvandrere i Gjøvik er generelt noe høyere enn for Oppland, samlet sett har to prosentpoeng høyere blant kvinner og 4 prosent høyere blant menn høyere utdanning. Figur 11: Utdanningsnivå blant innvandrere over 16 år og over i Gjøvik, etter landbakgrunn og kjønn, i prosent K - Afrika M- Afrika K - Asia med Tyrkia M- Asia med Tyrkia K - EU-land i Øst-Europa M - EU-land i Øst-Europa K - Ikke EU-land i Øst-Europa M - Ikke EU-land i Øst-Europa K- Norden M - Norden K- Vest-Europa u\ Norden og Tyrkia M - Vest-Europa u\ Norden og Tyrkia K - Resten M - Resten 0 10 Grunnskole og ingen utdanning 20 30 40 Videregående skole 50 60 70 80 90 100 Universitet og høyskole Kilde: SSB, spesialkjøring 15 | S i d e Tabell 10: Utdanningsnivå blant innvandrere (vestlig og ikke-vestlig) i Gjøvik over 16 år fordelt på kjønn, i prosent Utdanningsnivå: Menn Kvinner Totalt Grunnskole og ingen utdanning 31 32 32 Videregående skole 35 28 32 Universitet og høyskole 33 40 36 Kilde: SSB, spesialkjøring Tabell 12: Utdanningsnivå blant innvandrere 16 år og over, i Gjøvik etter kjønn, i prosent Universitet og høyskole Videregående skole Grunnskole og ingen utdanning 0 5 10 Kvinner 15 20 25 30 35 40 45 Menn Kilde: SSB, spesialkjøring Utdanningsnivået blant innvandrere generelt i Gjøvik skiller seg ikke vesentlig fra det generelle nivået blant innvandrere i Oppland. Innvandrerbefolkningen sett under ett er andelen med høyere utdanning litt større blant både kvinner og menn i Gjøvik enn i Oppland samlet. 5. Sysselsetting Det sentrale elementet i integreringsarbeidet er å bidra til at innvandrere blir økonomisk selvhjulpne. Kjennskap til de ulike gruppenes tilknytning til arbeidslivet kan være nyttig for å veilede og legge til rette for at flere kommer så raskt i et varig arbeidsforhold som mulig. 5.1 Oppland En del av oppdraget har vært å framskaffe statistikk som viser i hvilke næringer innvandrerne i Oppland arbeider. For å sette dette i perspektiv har vi tatt med en oversikt over sysselsettingsgraden i denne gruppen. Tabell 11: Sysselsetting blant innvandrere i Oppland, 15-74 år, etter landbakgrunn, i prosent av innvandrerbefolkningen, 2008 og 2014 Vestlige Ikke-vestlige Alle Alle Totalt År Kvinner Menn Kvinner Menn Kvinner Menn 2008 68 78,1 53,3 57,5 59,8 67,7 63,8 2014 66,7 74,4 47,7 46,4 56,3 61,9 59,3 Kilde: SSB Statistikkbanken, tabell 7285 Tabellen viser at sysselsettingsgraden blant innvandrere3 i Oppland har gått noe ned i perioden, og den varierer mellom kjønn og mellom landbakgrunnsgrupper. 3 Født i utlandet av utenlandske foreldre 16 | S i d e Til sammenligning lå sysselsettingsgraden blant den øvrige befolkningen i Oppland i 2014 på 68,3% totalt, 71,5% for menn og 65% for kvinner. Sysselsettingsgraden har sunket tre prosentpoeng siden 2008 (SSB). Tabell 12: Sysselsatte innvandrere etter næring, kjønn og landbakgrunn. Oppland. 4. kvartal 2014, faktiske tall Menn Næring: Jordbruk, skogbruk og fiske Utvinning og bergverksdrift Industri Elektrisitet, vann, avløp, renovasjon Bygge- og anleggsvirksomhet Varehandel, reparasjon av motorvogner Av dette: Detaljhandel Transport og lagring Av dette: Landtransport med passasjerer Overnattingsvirksomhet Serveringsvirksomhet Informasjon og kommunikasjon Finansierings- og forsikringsvirksomhet Eiendomsdrift, teknisk tjenesteyting Forretningsmessig tjenesteyting Av dette: Utleie av arbeidskraft Og: Rengjøringsvirksomhet Off,adm,,forsvar, sosialforsikr, Undervisning Helse- og sosialtjenester Private tjenester ellers, internasj, org, Uoppgitt I alt I alt 318 6 612 75 883 421 179 228 81 144 281 56 10 146 418 145 173 76 194 480 140 16 4504 Vestlige 293 6 410 59 823 259 76 138 32 103 111 28 7 105 187 93 40 42 113 227 79 12 3002 Kvinner Ikkevestlige 25 202 16 60 162 103 90 49 41 170 28 3 41 231 52 133 34 81 253 61 4 1502 I alt 90 1 195 9 43 360 296 54 12 320 250 22 11 103 403 52 186 98 320 1161 136 37 3613 Vestlige 77 1 122 6 26 176 135 40 8 201 104 13 5 60 211 35 115 55 181 555 75 20 1928 Ikkevestlige 13 73 3 17 184 161 14 4 119 146 9 6 43 192 17 71 43 139 606 61 17 1685 Kilde: SSB, spesialkjøring Tabellen viser at innvandrere følger det kjønnsdelte arbeidsmarkedet. Menn arbeider i større grad enn kvinner innen jord- og skogbruk, industri og bygg. Kvinner arbeider først og fremst innen helseog sosialtjenester. Blant menn er det et tydelige skille mellom vestlig og ikke-vestlig bakgrunn. Blant kvinnene er ikke dette skillet særlig tydelig. I tabellene og figurene nedenfor vises de næringene som har flest kvinner og menn sysselsatt, med mer enn 80 prosent av de sysselsatte tilsammen. Tabell 13: Viktigste næringer for innvandrede menn i Oppland 2014, i prosent Næringer: Bygge- og anleggsvirksomhet Industri Helse- og sosialtjenester Forretningsmessig tjenesteyting Varehandel, reparasjon av motorvogner Serveringsvirksomhet Jordbruk, skogbruk og fiske Transport og lagring Sysselsatte i % i næringene Vestlige 27 14 8 6 9 4 10 5 82 Ikkevestlige 4 13 17 15 11 11 2 5 78 I alt 20 14 11 9 9 6 7 6 82 Kilde: SSB, spesialkjøring Forretningsmessig tjenesteyting består av mange tjenester. 15 % av gruppen ikke-vestlige menn arbeider i denne kategorien, hvorav 9% innen rengjøringsvirksomhet og 4 % innen utleie av 17 | S i d e arbeidskraft. Blant gruppen vestlige menn arbeider halvparten av de 6% innen forretningsmessig tjenesteyting med utleie av arbeidskraft og kun 1% med rengjøringsvirksomhet. Figur 13: Viktigste næringer for innvandrede menn i Oppland 2014, i prosent Transport og lagring Jordbruk, skogbruk og fiske Serveringsvirksomhet Varehandel, reparasjon av motorvogner Forretningsmessig tjenesteyting Helse- og sosialtjenester Industri Bygge- og anleggsvirksomhet 0 5 Ikke-vestlig 10 15 20 25 30 Vestlig Kilde: SSB, spesialkjøring Menn fra vestlige og ikke-vestlige land arbeider i ganske stor grad i ulike næringer. 27% av menn fra vestlige land arbeider innen bygg og anlegg. I alt 75% av mennene fra ikke-vestlige land fordeler seg ganske likt innenfor 5 av næringene og i svært liten grad innen bygg og anlegg. Det er verdt å merke seg at menn fra ikke-vestlige land arbeider innen helse- og sosialtjenester samt forretningsmessig tjenesteyting i en relativt betydelig grad, i motsetning til menn fra vestlige land. Tabell 14: Viktigste næringer for innvandrede kvinner i Oppland 2014, i prosent Næringer: Helse- og sosialtjenester Forretningsmessig tjenesteyting Varehandel, reparasjon av motorvogner Overnattingsvirksomhet Undervisning Serveringsvirksomhet Industri Sysselsatte i % i næringene Vestlige 29 11 9 10 9 5 6 80 Ikkevestlige 36 11 11 7 8 9 4 87 I alt 32 11 10 9 9 7 5 83 Kilde: SSB, spesialkjøring 18 | S i d e Figur 14: Viktigste næringer for innvandrede kvinner i Oppland 2014, i prosent Industri Serveringsvirksomhet Undervisning Overnattingsvirksomhet Varehandel, reparasjon av motorvogner Forretningsmessig tjenesteyting Helse- og sosialtjenester 0 5 Ikke-vestlig 10 15 20 25 30 35 40 Vestlig Kilde: SSB, spesialkjøring Innvandrede kvinner har et helt annet mønster hva gjelder næringstilknytning enn menn har. Det er ikke store skiller mellom kvinner fra vestlige og ikke-vestlige land. Så mange som 32% av all kvinnene arbeider innen helse og sosialtjenester, mens resten fordeler seg relativt likt mellom 6 andre næringer. Oppland har mye overnattingsvirksomhet hvor kvinner fra vestlige land i større grad enn fra ikkevestlige land er sysselsatt. Denne type virksomhet er ofte sesongavhengig, hvor de ansatte dermed har en løsere tilknytning enn i arbeidslivet for øvrig. 5.2 Gjøvik Tabell 15: Sysselsatte innvandrere etter næring, kjønn og landgruppe. Gjøvik. 4. kvartal 2014, faktiske tall Menn Næringer: Jordbruk, skogbruk og fiske Utvinning og bergverksdrift Industri Elektrisitet, vann, avløp, renovasjon Bygge- og anleggsvirksomhet Varehandel, reparasjon av motorvogner Av dette: Detaljhandel Transport og lagring Av dette: Landtransport med passasjerer Overnattingsvirksomhet Serveringsvirksomhet Informasjon og kommunikasjon Finansierings- og forsikringsvirksomhet Eiendomsdrift, teknisk tjenesteyting Forretningsmessig tjenesteyting Av dette: Utleie av arbeidskraft og Rengjøringsvirksomhet Off.adm, forsvar, sosialforsikr. Undervisning Helse- og sosialtjenester Private tjenester ellers, internasj.org. I alt I alt 48 1 112 27 136 118 57 27 9 10 51 29 3 28 141 80 42 21 74 130 33 991 Vestlig 42 1 71 24 115 61 17 15 2 4 20 7 1 17 74 57 5 10 29 50 14 555 Kvinner Ikkevestlig I alt Vestlig 6 7 6 41 23 12 3 21 5 3 57 106 41 40 77 22 12 7 5 7 2 1 6 23 16 31 46 16 22 4 1 2 3 2 11 24 11 67 109 68 23 24 20 37 55 36 11 25 14 45 82 31 80 314 126 19 31 15 436 814 369 Ikkevestlig 1 11 2 65 55 2 1 7 30 3 1 13 41 4 19 11 51 188 16 445 Kilde: SSB, spesialkjøring 19 | S i d e Over halvparten av mennene fra ikke-vestlige land og kvinnene fra vestlige land innen forretningsmessig tjenesteyting er å finne i rengjøringsvirksomhet. Mennene fra vestlige land sysselsatt i denne kategorien er fortrinnsvis innen utleie av arbeidskraft. Kvinnene er konsentrert innenfor færre næringer enn mennene. Tabell 16: Viktigste næringer for innvandrede menn i Gjøvik 2014, i prosent IkkeVestlige vestlige 13 15 21 5 9 18 Næringer: Forretningsmessig tjenesteyting Bygge- og anleggsvirksomhet Helse- og sosialtjenester Varehandel, reparasjon av motorvogner Industri Undervisning Serveringsvirksomhet Jordbruk, skogbruk og fiske I alt 11 13 5 4 8 83 13 9 10 7 1 80 I alt 14 14 13 12 11 8 5 5 82 Kilde: SSB, spesialkjøring Figur 15: Viktigste næringer for innvandrede menn i Gjøvik 2014, i prosent Jordbruk, skogbruk og fiske Serveringsvirksomhet Undervisning Industri Varehandel, reparasjon av motorvogner Helse- og sosialtjenester Bygge- og anleggsvirksomhet Forretningsmessig tjenesteyting 0 Ikke-vestlig 5 10 15 20 25 Vestlig Kilde: SSB, spesialkjøring Tabell 17: Viktigste næringer for innvandrede kvinner i Gjøvik 2014, i prosent Næringer: Helse- og sosialtjenester Forretningsmessig tjenesteyting Varehandel, reparasjon av motorvogner Undervisning Serveringsvirksomhet Private tjenester ellers, internasj.org. I alt IkkeVestlige vestlige 34 42 18 9 11 15 8 12 4 7 4 4 80 88 I alt 39 13 13 10 6 4 85 Kilde: SSB, spesialkjøring 20 | S i d e Figur 16: Viktigste næringer for innvandrede kvinner i Gjøvik 2014, i prosent Private tjenester ellers, internasj.org. Serveringsvirksomhet Undervisning Varehandel, reparasjon av motorvogner Forretningsmessig tjenesteyting Helse- og sosialtjenester 0 5 Ikke-vestlig 10 15 20 25 30 35 40 45 Vestlig Kilde: SSB, spesialkjøring Statistikken for Gjøvik viser i stor grad samme bildet som for Oppland. En forskjell er at undervisning er blant de viktigste næringene, både for kvinner og menn og fra både vestlige og ikke-vestlige land. For kvinner er helse- og sosialtjenester en enda viktigere næring og flere jobber innenfor forretningsmessig tjenesyting blant kvinner fra vestlige land. 21 | S i d e
© Copyright 2024