Stillasentreprenørenes Forening (SEF)
NY
UTGAVE!
Stillasboka
Stillasboka gir det teoretiske grunnlaget som
sammen med praktisk opplæring fører fram til
fagbrev etter gjeldende opplæringsplan i
stillasbyggerfaget.
Boka er også tenkt brukt som et oppslagsverk med
henvisninger til relevante standarder for montering
av scener, tribuner, understøttelser og «tak over
tak»-konstruksjoner.
Eksempler på belastning av et stillasfag
Eksempel 2
Tillatt belastning av et stillas i breddeklasse W09 og belastningsklasse 4 (plassering av stei
Eksempel 1
Spiravstand l
Tillatt belastning av et stillas i breddeklasse W06 og belastningsklasse 3:
Spiravstand l
=
Effektiv bredde w
=
Belastningsklasse 3
= 2,25 m2
0,6 m
Tillatt nyttelast = 2,25 m2 · 3,0 kN/m2
= 6,75 kN
2
2
Gulvareal A = l · w = 2,5 m · 0,6 m
=
1,5 m
Tillatt nyttelast = 1,5 m2 · 2,0 kN/m2
=
3,0 kN
Hvis det er en person (1,0 kN) som arbeider på stillaset, kan han ha med seg verktøy og materiell:
3,0 kN
Personlast
–
1,0 kN
Verktøy og materiell
=
2,0 kN
For litt store stillaser kan totallasten på et enkelt spir bli 25 kN (2500 kg).
kg
For en fotplate med sidekant 15 cm vil100
trykket
mot underlaget da bli
(
l = 50
0
2500 kg
25 kN
Fund = ______________ = 1111 kN/m2 Fund = ______________ = 11,11 kg/cm2
15 cm · 15 cm
0,15 m · 0,15 m
b = 200
Figur 6.15 Justerbar fot- og
underlagsplank
FH
06_17
H
SEF. Stillasboka, 3. utg. 2015, 312 s.
ISBN 978-82-05-44935-0
Pris: 596,–
FV
FV
FH
b
Figur 6.16 Plankepute
06_18
Beregning av nyttelast
En person:
Pall med stein (90 stein à 3,3 kg
=
= 2,97 kN · 1,2 pga. dynamisk belastning: =
Mørteldunk 65 liter:
Verktøy:
Nyttelast på stillaset =
1,00 kN
297 kg)
3,56 kN
1,40 kN
0,10 kN
6,06 kN
Kontroll av nyttelast
Tillatt nyttelast 6,75 kN > 6,06 kN som er nyttelasten på stillaset. OK!
Figur 7.6 Breddeklasse W06 og
belastningsklasse 3
t = 36
= 0,9 m
Gulvareal A = l · w = 2,5 m · 0,9 m
gir 2,0 kN/m
Tillatt nyttelast
= 2,5 m
Effektiv bredde w
2,5 m
)
Ut i fra beregningen ser vi at dette er et mye større trykk enn det grunnen
vanligvis kan tåle. I de fleste tilfellene er det derfor nødvendig å bruke en
solid underlagsplank under fotplata for å få trykket fordelt på et større areal.
På hard grunn, som stål og betong, er det beregningsmessig nok med
en fotplate eller en fotsokkel for å overføre den vertikale kraften til
underlaget. På andre underlag, som asfalt, grus og fin sand med
kapasitet på mer enn 200 kN/m2 (2 kg/cm2), bør vi bruke et fundament
eller en plank under fotplata.
Denne underlagsplanken bør ha 50
et kg
areal på minst 1000 cm2 under
hvert spir. Dersom
vi bruker treplank, bør den være 500 mm lang,
100 kg
200 mm bred og minst 36 mm tykk.
Siden underlaget også tar opp horisontale krefter som blir ført over via
kg på hard
friksjon mot underlaget, bør vi alltid bruke underlagsplank,50selv
grunn som stål og betong.
Dersom grunnen er mykere, for eksempel løst lagret fin sand og leire
med en kapasitet på mindre enn 200 kN/m2 (2 kg/cm2), bør vi bruke et
2
0
fundament eller en treplank med ,5større
areal.
Denne underlagsplanken bør ha et areal på minst 1700 cm2 under
hvert spir. Dersom vi bruker treplanker, legger vi to ved siden av
hverandre i bunnen og én på tvers over dem. Selv om vi har
underlagsplanker som er lengre enn 0,5 m, og som derfor gir et større
areal, er det ikke vanlig å regne med dette ekstra arealet. Det kommer av
at planken som er 36 mm tykk, bøyer seg når den blir belastet, selv om
den har full bæring mot bakken.
Dersom belastningen mot grunnen er større
enn 25 kN, bør vi bruke en
07_06
tykkere underlagsplank, minst 61 mm.
Noen steder kan det være nødvendig med en litt høyere plankepute slik
at vi slipper å justere fotsokkelen for mye ut. Da bør vi montere den slik
det er vist på figur 6.16. Siden plankeputa skal ta opp både vertikale og
126
horisontale
krefter fra stillaset, stilles det krav til slike plankeputer (NS-EN
12 812 har krav til puter ved understøttelse). Høyden på en slik plankepute må aldri overstige 400 mm. Plankene bør spikres til hverandre.
Kontroll av delareallast
For steinpallen
Areal av delareallast: 1,25 m · 0,57 m
Delareallast: 2,97 kN : 0,71 m2
Tillatt delareallast (belastningsklasse 4)
= 0,71 m2
= 4,20 kN/m2
5,00 kN/m2 er større enn delareallasten. O
For mørteldunken
Areal av delareallast: Ø 0,60 m
Delareallast: 1,40 kN : 0,28 m2
Tillatt delareallast (belastningsklasse 4)
= 0,28 m2
= 5,00 kN/m2
5,00 kN/m2 er lik delareallasten. OK!
Figur 7.7 Bredde
belastningsklasse 4
Figur 6.18 Montering i helling
Flytende underlag
100 kg
Når vi monterer et stillas på flytende underlag som dokkflåter og lektere,
må vi være spesielt påpasselige. Stillaset går opp og ned med flo og
fjære. Vi må for all del ikke fortøye stillaset til faste konstruksjoner som
ikke følger bevegelsene i underlaget.
06_20
Spir – etasjehøyde
0
0,2
0
0,6
Steinpall
297 kg x 1,2
Tillegg for
kran
Vi går videre oppover fra underlaget eller fundamentet og begynner med
spirene. Evnen spirene har til å ta opp vertikalbelastninger uten å
knekke eller bli deformert, er avhengig av flere faktorer:1,25
Mørteldunk 140 kg
• materialkvaliteten
• dimensjonen
2,5
• etasjehøyden
h = 2,0 m
Ø0
0
,20
,60
>0
• forankringen
Avstanden fra fundamentet og opp til første lengde og tverrbjelke
(knutepunkt h1.kp) bør normalt ikke være mer enn 0,5 m. Se
monteringsveiledningen til de forskjellige stillasprodusentene. Normalt
bør den videre etasjehøyden (h) ikke være over 2,0 m av hensyn til
brukeren og knekklengden til spirene.
NB! Ikke bruk klosser for å fôre opp under fotplate eller fotsokkel.
Atkomst
Der det er fare for bevegelse i underlaget (telehiv eller liknende), bør vi
bruke en fotsokkel som kan justeres. Det er viktig at vi etterjusterer, slik
at vi alltid har det opprinnelige trykket riktig fordelt.
Vi må planere slik at underlagsplanken ligger i vater og får full bæring
mot bakken. Det er spesielt viktig når vi bruker lange og tykke underlagsplanker der vi plasserer to eller flere spir. Det vi trodde var i lodd eller vater,
forskyver seg raskt dersom underlagsplanken bøyer seg når belastningen i
spirene øker. På oppfylt grunn, inntil vegger osv. må vi enten komprimere
grunnen, bruke en ekstra (større) plank eller fundamentere til fast underlag.
Dersom det er is og snø, bør vi fjerne dette helt ned til fast grunn. Dersom
stillaset skal stå oppe i en periode, kan isen smelte, og vi risikerer ujevne
setninger. På hydrauliske arbeidsplattformer og liknende, der vi flytter oss
ofte, greier vi oss med å strø sand eller salt på isen, slik at vi får bedre
friksjon mellom fundamentet og isen.
Dersom det er skråninger i bakken, må vi grave ut slik at vi får plass til
fundamentet. Vi kan også bruke en fotsokkel som er leddet, eller fôre
opp med kiler, men da bør ikke skråningsvinkelen være over 5°.
Før vi går opp på selve arbeidsgulvet, skal vi se på atkomsten til
stillaset. Det er også viktig å ta dette punktet med på et tidlig tidspunkt
når vi planlegger arbeidet, slik at vi kan løse det på en tilfredsstillende
måte og i samsvar med forskriftene.
Det skal være en enkel og sikker atkomst til stillaset, fortrinnsvis med
eget trappetårn. Ved kortvarig arbeid kan stige eller leider brukes som
atkomst. Felles for de forskjellige måtene å montere atkomst på er at
h1.kp = 0,5
Figur 6.19 Monteringsanvisning
bunnseksjon
Figur 6.17 Leddet justerbar
fotsokkel
96
06_19
Kapittel 7 Ber
07_07
§ 17–12 Atkomst
• atkomsten, atkomståpningen osv. skal ha nødvendig rekkverk
Stillasboka omhandler arbeidsmiljøforskriftene, EU-direktivene med
krav til opplæring og en rekke felles europeiske standarder med krav til
utstyr og testing. Det er lagt inn referanser til alle aktuelle standarder.
Den viktigste arbeidsmiljøforskriften for stillasbyggere er
«Forskrift om utførelse av arbeid». Det er en funksjonsforskrift der kravene framgår av henvisninger til
gjeldende standarder. Stillasboka vil være til god hjelp både med tanke på egen sikkerhet og for å utføre arbeidet
på en best mulig måte innenfor regelverket.
α
• atkomsten må være stabil
• atkomsten må være sterk nok til å ta de belastningene den blir
utsatt for
• stillaset bør ha en alternativ rømningsvei dersom det er spesiell fare
for brann, eller dersom det kan bli nødvendig å evakuere stillaset
Kapittel 6 Forskrifter, regler og tekniske krav
97
Et eget kapittel i boka er fordypningsstoff som er beregnet på studenter i teknisk fagskole og i ingeniørutdanningen. Det omhandler vindberegning, kapasitetskontroll og beregning av dragere og beregning av punktlast på
stålrister.
15-104-014
Det er oppgaver til hvert kapittel i boka. Fasit til oppgavene finner du i Ressursbank for bygg- og anleggsteknikk.
www.gyldendal.no/bygg
Gyldendal Undervisning
Telefon: 22 03 42 01
E-post: [email protected]
www.gyldendal.no/vgs
0
0,9
• avstivingen