Stillasboka
Stillasentreprenørenes Forening (SEF) NY UTGAVE! Stillasboka Stillasboka gir det teoretiske grunnlaget som sammen med praktisk opplæring fører fram til fagbrev etter gjeldende opplæringsplan i stillasbyggerfaget. Boka er også tenkt brukt som et oppslagsverk med henvisninger til relevante standarder for montering av scener, tribuner, understøttelser og «tak over tak»-konstruksjoner. Eksempler på belastning av et stillasfag Eksempel 2 Tillatt belastning av et stillas i breddeklasse W09 og belastningsklasse 4 (plassering av stei Eksempel 1 Spiravstand l Tillatt belastning av et stillas i breddeklasse W06 og belastningsklasse 3: Spiravstand l = Effektiv bredde w = Belastningsklasse 3 = 2,25 m2 0,6 m Tillatt nyttelast = 2,25 m2 · 3,0 kN/m2 = 6,75 kN 2 2 Gulvareal A = l · w = 2,5 m · 0,6 m = 1,5 m Tillatt nyttelast = 1,5 m2 · 2,0 kN/m2 = 3,0 kN Hvis det er en person (1,0 kN) som arbeider på stillaset, kan han ha med seg verktøy og materiell: 3,0 kN Personlast – 1,0 kN Verktøy og materiell = 2,0 kN For litt store stillaser kan totallasten på et enkelt spir bli 25 kN (2500 kg). kg For en fotplate med sidekant 15 cm vil100 trykket mot underlaget da bli ( l = 50 0 2500 kg 25 kN Fund = ______________ = 1111 kN/m2 Fund = ______________ = 11,11 kg/cm2 15 cm · 15 cm 0,15 m · 0,15 m b = 200 Figur 6.15 Justerbar fot- og underlagsplank FH 06_17 H SEF. Stillasboka, 3. utg. 2015, 312 s. ISBN 978-82-05-44935-0 Pris: 596,– FV FV FH b Figur 6.16 Plankepute 06_18 Beregning av nyttelast En person: Pall med stein (90 stein à 3,3 kg = = 2,97 kN · 1,2 pga. dynamisk belastning: = Mørteldunk 65 liter: Verktøy: Nyttelast på stillaset = 1,00 kN 297 kg) 3,56 kN 1,40 kN 0,10 kN 6,06 kN Kontroll av nyttelast Tillatt nyttelast 6,75 kN > 6,06 kN som er nyttelasten på stillaset. OK! Figur 7.6 Breddeklasse W06 og belastningsklasse 3 t = 36 = 0,9 m Gulvareal A = l · w = 2,5 m · 0,9 m gir 2,0 kN/m Tillatt nyttelast = 2,5 m Effektiv bredde w 2,5 m ) Ut i fra beregningen ser vi at dette er et mye større trykk enn det grunnen vanligvis kan tåle. I de fleste tilfellene er det derfor nødvendig å bruke en solid underlagsplank under fotplata for å få trykket fordelt på et større areal. På hard grunn, som stål og betong, er det beregningsmessig nok med en fotplate eller en fotsokkel for å overføre den vertikale kraften til underlaget. På andre underlag, som asfalt, grus og fin sand med kapasitet på mer enn 200 kN/m2 (2 kg/cm2), bør vi bruke et fundament eller en plank under fotplata. Denne underlagsplanken bør ha 50 et kg areal på minst 1000 cm2 under hvert spir. Dersom vi bruker treplank, bør den være 500 mm lang, 100 kg 200 mm bred og minst 36 mm tykk. Siden underlaget også tar opp horisontale krefter som blir ført over via kg på hard friksjon mot underlaget, bør vi alltid bruke underlagsplank,50selv grunn som stål og betong. Dersom grunnen er mykere, for eksempel løst lagret fin sand og leire med en kapasitet på mindre enn 200 kN/m2 (2 kg/cm2), bør vi bruke et 2 0 fundament eller en treplank med ,5større areal. Denne underlagsplanken bør ha et areal på minst 1700 cm2 under hvert spir. Dersom vi bruker treplanker, legger vi to ved siden av hverandre i bunnen og én på tvers over dem. Selv om vi har underlagsplanker som er lengre enn 0,5 m, og som derfor gir et større areal, er det ikke vanlig å regne med dette ekstra arealet. Det kommer av at planken som er 36 mm tykk, bøyer seg når den blir belastet, selv om den har full bæring mot bakken. Dersom belastningen mot grunnen er større enn 25 kN, bør vi bruke en 07_06 tykkere underlagsplank, minst 61 mm. Noen steder kan det være nødvendig med en litt høyere plankepute slik at vi slipper å justere fotsokkelen for mye ut. Da bør vi montere den slik det er vist på figur 6.16. Siden plankeputa skal ta opp både vertikale og 126 horisontale krefter fra stillaset, stilles det krav til slike plankeputer (NS-EN 12 812 har krav til puter ved understøttelse). Høyden på en slik plankepute må aldri overstige 400 mm. Plankene bør spikres til hverandre. Kontroll av delareallast For steinpallen Areal av delareallast: 1,25 m · 0,57 m Delareallast: 2,97 kN : 0,71 m2 Tillatt delareallast (belastningsklasse 4) = 0,71 m2 = 4,20 kN/m2 5,00 kN/m2 er større enn delareallasten. O For mørteldunken Areal av delareallast: Ø 0,60 m Delareallast: 1,40 kN : 0,28 m2 Tillatt delareallast (belastningsklasse 4) = 0,28 m2 = 5,00 kN/m2 5,00 kN/m2 er lik delareallasten. OK! Figur 7.7 Bredde belastningsklasse 4 Figur 6.18 Montering i helling Flytende underlag 100 kg Når vi monterer et stillas på flytende underlag som dokkflåter og lektere, må vi være spesielt påpasselige. Stillaset går opp og ned med flo og fjære. Vi må for all del ikke fortøye stillaset til faste konstruksjoner som ikke følger bevegelsene i underlaget. 06_20 Spir – etasjehøyde 0 0,2 0 0,6 Steinpall 297 kg x 1,2 Tillegg for kran Vi går videre oppover fra underlaget eller fundamentet og begynner med spirene. Evnen spirene har til å ta opp vertikalbelastninger uten å knekke eller bli deformert, er avhengig av flere faktorer:1,25 Mørteldunk 140 kg • materialkvaliteten • dimensjonen 2,5 • etasjehøyden h = 2,0 m Ø0 0 ,20 ,60 >0 • forankringen Avstanden fra fundamentet og opp til første lengde og tverrbjelke (knutepunkt h1.kp) bør normalt ikke være mer enn 0,5 m. Se monteringsveiledningen til de forskjellige stillasprodusentene. Normalt bør den videre etasjehøyden (h) ikke være over 2,0 m av hensyn til brukeren og knekklengden til spirene. NB! Ikke bruk klosser for å fôre opp under fotplate eller fotsokkel. Atkomst Der det er fare for bevegelse i underlaget (telehiv eller liknende), bør vi bruke en fotsokkel som kan justeres. Det er viktig at vi etterjusterer, slik at vi alltid har det opprinnelige trykket riktig fordelt. Vi må planere slik at underlagsplanken ligger i vater og får full bæring mot bakken. Det er spesielt viktig når vi bruker lange og tykke underlagsplanker der vi plasserer to eller flere spir. Det vi trodde var i lodd eller vater, forskyver seg raskt dersom underlagsplanken bøyer seg når belastningen i spirene øker. På oppfylt grunn, inntil vegger osv. må vi enten komprimere grunnen, bruke en ekstra (større) plank eller fundamentere til fast underlag. Dersom det er is og snø, bør vi fjerne dette helt ned til fast grunn. Dersom stillaset skal stå oppe i en periode, kan isen smelte, og vi risikerer ujevne setninger. På hydrauliske arbeidsplattformer og liknende, der vi flytter oss ofte, greier vi oss med å strø sand eller salt på isen, slik at vi får bedre friksjon mellom fundamentet og isen. Dersom det er skråninger i bakken, må vi grave ut slik at vi får plass til fundamentet. Vi kan også bruke en fotsokkel som er leddet, eller fôre opp med kiler, men da bør ikke skråningsvinkelen være over 5°. Før vi går opp på selve arbeidsgulvet, skal vi se på atkomsten til stillaset. Det er også viktig å ta dette punktet med på et tidlig tidspunkt når vi planlegger arbeidet, slik at vi kan løse det på en tilfredsstillende måte og i samsvar med forskriftene. Det skal være en enkel og sikker atkomst til stillaset, fortrinnsvis med eget trappetårn. Ved kortvarig arbeid kan stige eller leider brukes som atkomst. Felles for de forskjellige måtene å montere atkomst på er at h1.kp = 0,5 Figur 6.19 Monteringsanvisning bunnseksjon Figur 6.17 Leddet justerbar fotsokkel 96 06_19 Kapittel 7 Ber 07_07 § 17–12 Atkomst • atkomsten, atkomståpningen osv. skal ha nødvendig rekkverk Stillasboka omhandler arbeidsmiljøforskriftene, EU-direktivene med krav til opplæring og en rekke felles europeiske standarder med krav til utstyr og testing. Det er lagt inn referanser til alle aktuelle standarder. Den viktigste arbeidsmiljøforskriften for stillasbyggere er «Forskrift om utførelse av arbeid». Det er en funksjonsforskrift der kravene framgår av henvisninger til gjeldende standarder. Stillasboka vil være til god hjelp både med tanke på egen sikkerhet og for å utføre arbeidet på en best mulig måte innenfor regelverket. α • atkomsten må være stabil • atkomsten må være sterk nok til å ta de belastningene den blir utsatt for • stillaset bør ha en alternativ rømningsvei dersom det er spesiell fare for brann, eller dersom det kan bli nødvendig å evakuere stillaset Kapittel 6 Forskrifter, regler og tekniske krav 97 Et eget kapittel i boka er fordypningsstoff som er beregnet på studenter i teknisk fagskole og i ingeniørutdanningen. Det omhandler vindberegning, kapasitetskontroll og beregning av dragere og beregning av punktlast på stålrister. 15-104-014 Det er oppgaver til hvert kapittel i boka. Fasit til oppgavene finner du i Ressursbank for bygg- og anleggsteknikk. www.gyldendal.no/bygg Gyldendal Undervisning Telefon: 22 03 42 01 E-post: [email protected] www.gyldendal.no/vgs 0 0,9 • avstivingen
© Copyright 2024