1. No category

meldinger
SKD 3/16, 24. februar 2016
Rettsavdelingen
Meldingen om ligningen for inntektsåret 2015
Meldingen inneholder en oversikt over de viktigste skattemessige endringene og
nyhetene for inntektsåret 2015. Emneinndelingen følger i det vesentlige samme
systematikk som Lignings-ABC.
1
1.1
Aksjer – realisasjon
Aksjer - endring av inngangsverdi tilbake i tid
2
Aksjeselskap mv. – allment
3
Aksjeselskap mv. – konsernbidrag
4
Aksjeselskap mv. – konserninterne overføringer
5
Betinget skattefritak
6
6.1
Bolig – formue
Verdsettelse av primær- og sekundærboliger og markedsprisjustering
7
7.1
7.2
Bolig - fri bolig
Opphør av presters boplikt
Tariffestet brenselstilskudd
8
Boligsparing for ungdom – flytting av BSU-konto
9
9.1
Deltakerlignet selskap - allment om deltakerlikning
Ektefeller
10
Deltakerlignet selskap – deltakerligning etter nettometoden
11
Deltakerlignet selskap - fradragsrammen for kommandittister og stille deltakere
12
Deltakerlignet selskap - oppløsning
13
Deltakerlignet selskap - utdeling
14
14.1
Driftsmiddel – allment om fradrag for inngangsverdi
Immaterielle driftsmidler utenom forretningsverdi
15
15.1
15.2
Driftsmiddel – avskrivning på/inntektsføring av saldo
Forhøyet avskrivningssats for vogntog, lastebiler og busser
Infrastrukturkostnader
16
16.1
16.2
Endringssak – endring uten klage
Forbudet mot dobbeltbeskatning
Forenklet vedtaksform
17
17.1
Endringssak – sakskostnader
Egne sakskostnader
18
18.1
Endringssak – summarisk fellesoppgjør hos arbeidsgiver
Vilkårene for summarisk fellesoppgjør
19
Ny nemndsordning – landsdekkende skatteklagenemnd
20
20.1
Enkeltpersonforetak
Ektefeller som selvstendige deltakere i deltakerlignet selskap
21
Fisjon over landegrensene
22
Fordringer
1
23
23.1
Foreldrefradrag
Pass og stell av barn, kostnader som omfattes
24
24.1
Formue
Verdsetting av næringseiendom
25
Forsknings- og utviklingskostnader, Skattefunn
26
26.1
26.2
Fritaksmetoden
Hjemmehørende-kriteriet i skatteloven § 2-38
Treprosentregelen – unntak ved utbytte mellom konsernselskaper. Tidspunkt for konserntilknytning
27
27.1
Fusjon – innenlands
Fusjon mellom borettslag – skattefri fusjon etter ulovfestet rett
28
28.1
Gaver og tilskudd i arbeidsforhold
Gaver som direkte erstatter arbeidsvederlag
29
29.1
Gaver og tilskudd utenfor arbeidsforhold
Gaver til frivillige organisasjoner – økning av beløpsgrensen for fradrag
30
30.1
Innsynsrett - egne forhold
Innsyn i saker om internprising
31
31.1
31.2
31.2.1
31.2.2
Jordbruk – allment
Samdrift
Tilskudd
Tilskudd til investering og bedriftsutvikling i landbruket
Tilskudd til omstilling
32
32.1
Jord- og skogbruk – realisasjon
Skattefritak for gevinst ved vern av skog
33
33.1
Klassefastsetting
Fastsetting av tolvtedeler for personer med begrenset skatteplikt til Norge
34
34.1
Kontroll
Forholdet til taushetsplikten
35
Kostnader – allment om fradrag
36
Kraftforetak
37
Lån fra arbeidsgiver/eget selskap
38
Merkostnader – kostbesparelse i hjemmet
39
Minstefradrag
40
Pensjon – utenlandsk pensjonsordning
41
41.1
Personinntekt – lønn, pensjon, introduksjonsstønad og visse trygdeytelser
Ny uføretrygd fra folketrygden og uføreytelser fra andre ordninger skattlegges som lønnsinntekt
42
Personinntekt – trygdeavgift/pensjonspoeng
42.1 Klargjøring av hjemmel for plikt til å svare avgifter til folketrygden for ytelser til personer som ikke er medlem, når
Norge er ansvarlig for dekning av utgifter til helsetjenester i et annet EØS-land
43
43.1
Selvangivelse mv. – selvangivelsesplikt og frister
Pliktig elektronisk innlevering av selvangivelsen for næringsdrivende
44
44.1
44.2
Skattefradrag for pensjonsinntekt
Mottaker av supplerende stønad med kort botid i Norge
Overføring av udekket underskudd mellom ektefeller
45
45.1
45.2
45.3
Skattebegrensning – lav alminnelig inntekt eller liten skatteevne
Skattebegrensning for uføre er opphevet - overgangsregler
Ektefellesbeskatning – samboere som mottar uføretrygd
Skattebegrensningsregelen for mottakere av supplerende stønad med kort botid i Norge er opphevet
46
46.1
Skattefrie institusjoner
Omfanget av skattefritaket
47
47.1
Skattestedet
Oppheving av reglene om stedbunden beskatning for deltakere i DLS
2
48
Skogbruk
48.1 Gjennomsnittsligning
48.1.1 Overdragelse av hele eller deler av skogeiendom
48.1.2 Opphevelse av reglene om gjennomsnittsligning for aksjeselskaper og deltakere i deltakerlignede selskaper –
overgangsregler.
48.2 Skogfond
48.3 Ektefeller
49
49.1
Særfradrag – sykdom eller svakhet
Særfradrag for store sykdomskostnader
50
50.1
Særfradrag – uførhet og lettere nedsatt ervervsevne
Særfradrag for uførhet
51
51.1
Tilfeldige gevinster/inntekter
Lempning av skatt på tilfeldig gevinst ved spill og lignende
52
52.1
52.2
52.3
52.4
Tilleggsskatt
Beviskrav
Tidfestingsfeil
Summarisk fellesoppgjør og tilleggsskatt
Frivillig retting etter ligningsloven § 10-3 nr. 2 bokstav c – uoppgitt formue i utlandet
53
53.1
Tilsidesettelse
Suksesshonorar
54
54.1
54.1.1
54.1.2
54.2
54.2.1
54.2.2
Utland – allment om skatteavtaler
Nye skatteavtaler
Skatteavtaler med virkning for 2015
Skatteavtaler med virkning for 2016
Avtaler om utveksling av opplysninger i skattesaker
Avtaler med virkning fra 2015
Avtaler med virkning fra 2016
55
Utland – lønnsinntekter og pensjonsinntekter mv.
56
Utland – norsk kontrollert utenlandsk selskap (NOKUS)
57
Utland - skattemessig bosted
58
58.1
58.2
Utland – uttak fra norsk beskatningsområde
Terskelbeløp for fysiske driftsmidler – uttak fra deltakerlignet selskap
Terskelbeløp for annet enn fysiske driftsmidler – uttak fra deltakerlignet selskap
59
Utland - virksomhetsinntekter
60
Uttak av formuesobjekter og/eller tjenester
61
61.1
61.2
61.2.1
61.2.2
61.3
61.3.1
61.3.2
61.3.3
61.4
Virksomhet - allment
Aksjeselskap, andelslag mv.
Avgrensning mot arbeidsinntekt utenfor virksomhet
Omsorgsarbeid
Praksiskompensasjon for leger
Avgrensning mot passiv kapitalforvaltning
Aksjeinvesteringer
Oppføring av bygg
Tilretteleggelse og salg av tomter
Når anses en virksomhet påbegynt
62
62.1
62.2
Virksomhet- omdanning/skifte av eierform
Informasjon om Finansdepartementets praksis for skattefritak etter sktl. § 11-22
Beskatning etter andre bestemmelser
3
1
1.1
Aksjer – realisasjon
Aksjer - endring av inngangsverdi tilbake i tid
Skattedirektoratet har 21. januar 2016 avgitt en uttalelse om fastsettelse av inngangsverdi på aksjer og
hvilke endringsfrister som gjelder. Uttalelsen er publisert 21. januar 2016 på lovdata og på skatteetaten.no.
Skattedirektoratet legger til grunn at inngangsverdi for alle aksjer skal ligningsfastsettes hvert enkelt år. Det
er således adgang til å endre uriktige inngangsverdier tilbake i tid med hjemmel i endringsfristene i
ligningsloven, selv om det ikke kan foretas endring av inngangsverdien for anskaffelsesåret (fordi
anskaffelsesåret ligger utenfor endringsfristene i ligningsloven).
Det legges videre til grunn at inngangsverdiene ikke er bindende ligningsfastsatt med virkning for senere
realisasjoner. Ved beregning av gevinst/tap anses dette som et nytt forhold og for realisasjonens del har
inngangsverdien ikke betydning for ligningen før det året aksjene realiseres.
En skattyter kan la være å kreve årlige skjermingsfradrag, men likevel kreve at hans sannsynliggjorte
inngangsverdi skal legges til grunn ved beregning av gevinst eller tap ved realisasjon, jf. sktl. § 10-32.
Likeledes kan ligningsmyndighetene fastsette korrekt inngangsverdi ved realisasjon uavhengig av hvilken
inngangsverdi som tidligere er fastsatt.
Inngangsverdien inngår i grunnlaget for beregning av skattepliktig utbytte. Der det foretas endring av
inngangsverdi tilbake i tid har denne direkte betydning for beregning av skattepliktig utbytte de aktuelle
inntektsårene. Dette innebærer at skattepliktig utbytte kan endres i samme utstrekning som
inngangsverdien.
2
Aksjeselskap mv. – allment
Høyesterett avsa 8. mai 2015 en dom, inntatt i Utv. 2015 side 1357 (Rt. 2015/513) (GE Healthcare), om
skatteplikt til Norge for filial som var eget skattesubjekt i Irland. Dommen er nærmere omtalt i punkt 57
"Utland- skattemessig bosted" nedenfor.
Se Lignings-ABC 2015/16 emnet " Aksjeselskap mv. – allment " punkt 2.2 Utenlandsk selskap mv.
3
Aksjeselskap mv. – konsernbidrag
For å kunne endre et konsernbidrag i tilfeller hvor ligningsmyndighetene øker inntekten under ordinær ligning
eller i endringssak, er det i praksis stilt opp et vilkår om at skattyter ikke må ha handlet illojalt, f.eks. ved å gi
uriktige eller ufullstendige opplysninger. I praksis har det oppstått noe usikkerhet om hvordan dette vilkåret
skal praktiseres. I Lignings-ABC 2015/16 er det tatt inn en presisering om at skattyter i forhold til reglene om
endring av konsernbidrag ikke anses å ha handlet illojalt dersom det ikke er ilagt skjerpet tilleggsskatt.
Se Lignings-ABC 2015/16 emnet "Aksjeselskap mv. – konsernbidrag" punkt 2.5.1 "Endring av
konsernbidrag".
4
Aksjeselskap mv. – konserninterne overføringer
Ved lov 19. juli 2015 nr. 52 er det vedtatt endring i reglene om skattefri overføring i skatteloven § 11-21
første ledd bokstav c. Endringen trådte i kraft med virkning fra og med inntektsåret 2015.
Forarbeider er Prop.120 LS (2014-2015) kap. 12 og Innst. 355 L (2014-2015) kap. 12.
Lovendringen er fulgt opp med endringsforskrift til FSFIN 21. desember 2015 nr.1804.
Endringen gjelder overføringer fra et norsk selskap til et utenlandsk selskap. Før endringen ga reglene
adgang til å overføre eiendeler og forpliktelser med tilknytning til et fast driftssted i et annet land, til et
nystiftet datterselskap i det samme landet, jf. sktl. § 11-21 første ledd bokstav c. Etter endringen er det ikke
lenger noe vilkår at eiendelene eller forpliktelsen knytter seg til et fast driftssted i utlandet og overføringen
4
trenger heller ikke skje til et nystiftet datterselskap. Overføringen må imidlertid skje til et selskap
hjemmehørende i et land som Norge har inngått skatteavtale med.
Overføring kan også skje fra en norsk filial av et utenlandsk selskap til et selskap hjemmehørende i utlandet,
selv om sistnevnte selskap ikke har begrenset skattepliktig til Norge. Det er et vilkår at Norge har inngått
skatteavtale med det aktuelle landet og at Norge etter overenskomst med vedkommende land kan kreve
bistand til innfordring.
Overføringen skal skattlegges som om man har tatt eiendelen mv. ut fra norsk beskatningsområde, se
FSFIN 11-21-11 jf. skatteloven § 9-14. Det blir derfor ikke en kontinuitetstransaksjon slik skatteloven § 11-21
i utgangspunktet legger opp til. Skattemessig utgangsverdi for den overførte eiendelen fastsettes til
vederlaget. Skattyter kan imidlertid benytte seg av mulighet til å utsette skattebetalingen etter reglene i
skatteloven § 9-14 niende ledd mv.
Se Lignings-ABC emnet "Aksjeselskap mv. – konserninterne overføringer", punkt 3 og punkt 4. Endringene i
FSFIN var ikke utarbeidet da redaksjonsarbeidet for Lignings-ABC 2015/16 ble avsluttet.
5
Betinget skattefritak
I en bindende forhåndsuttalelse (BFU 5/2015) har Skattedirektoratet lagt til grunn at gjenoppbygging etter
brann på ny tomt ble ansett som reinvestering etter sktl. § 14-70. Uttalelsen er publisert på
www.skatteetaten.no.
Se Lignings-ABC 2015/16 emnet "Betinget skattefritak" punkt 2.4.1.
6
6.1
Bolig – formue
Verdsettelse av primær- og sekundærboliger og markedsprisjustering
Ved lov 19. des. 2014 nr. 80 ble skatteloven § 4-10 første ledd tredje punktum og andre ledd tredje punktum
endret. Endringene trådte i kraft fra og med inntektsåret 2015. Forarbeider er Prop. 1 LS (2014-2015) kapittel
3.1 og Innst. 4 L (2014-2015) punkt 2.
Lovendringen innebærer at prosentandelen av beregnet omsetningsverdi per kvm for sekundærboliger
settes til 70. Prosentandelen av beregnet omsetningsverdi per kvm for primærbolig opprettholdes på 25.
Videre medfører lovendringene at verdien av annen bolig (sekundærbolig) skal settes ned etter krav fra
skattyter dersom den overstiger 84 prosent av eiendommens dokumenterte omsetningsverdi.
Se Lignings-ABC 2015/16 emnet " Bolig formue", punkt 2.7.1 og punkt 8.1.
7
7.1
Bolig - fri bolig
Opphør av presters boplikt
Presters og biskopers boplikt er opphevet med virkning fra 1. september 2015. Prester og
biskoper beholder imidlertid sin rett til å bo i tjenesteboligen utover 1. september 2015 så lenge nåværende
arbeidsforhold varer.
Som utgangspunkt skal presteboligene verdsettes etter alminnelige regler. Det skal tas hensyn til om boligen
er utidsmessig og til særlige forhold knyttet til leieretten. Se nærmere Lignings-ABC 2015/16 emnet "Bolig –
fri bolig" punkt 2.6. om den verdsettingen som skal skje fra og med 1. september 2015.
7.2
Tariffestet brenselstilskudd
Fra og med september 2015 opphører skattefritaket for tariffestet brenselstilskudd til de prestene som mottar
dette. Refusjon av brenselsutgifter påløpt fra og med 1. september 2015 er omfattet av de vanlige
5
skattereglene. Størrelsen på skattefritt brenselstilskudd for tidsrommet før 1. september 2015 framgår av
takseringsreglene for 2015 § 1-2-20.
8
Boligsparing for ungdom – flytting av BSU-konto
Etter ligningspraksis har skattyter anledning til å flytte BSU-kontoen fra en godkjent spareinnretning til en
annen under forutsetning av at innskuddsbeløpet overføres direkte mellom spareinnretningene. Dette gjelder
også utbetalinger fra Bankenes sikringsfond, dersom skattyter kan dokumentere at utbetalingsbeløpet er
overført til ny spareinnretning uten ubegrunnet opphold og innen rimelig tid.
Se Lignings-ABC 2015/16 emnet "Boligsparing for ungdom", punkt 3.6.
9
9.1
Deltakerlignet selskap - allment om deltakerlikning
Ektefeller
Ved lov 19. desember 2014 nr. 80 ble skatteloven § 10-48 endret. Forarbeider er Prop. 1 LS (2014-2015)
kap. 4.9 og Innst. 4 L (2014-2015) kap 4. Nærmere regler er gitt i FSFIN § 10-48-1. Overgangsregler er gitt i
endringsforskrift til FSFIN 19. desember 2014 nr. 1890 II.
Endringen innebærer at ektefeller fra og med 2015 på nærmere bestemte vilkår kan anses som selvstendige
deltakere i deltakerlignet selskap jf. FSFIN § 10-48-1. Dette gjelder både hvor ektefellene er de eneste
deltakere og når de er deltakere sammen med andre. I følge FSFIN § 10-48-1 første ledd skal ektefeller
behandles som selvstendige deltakere når
 det er inngått selskapsavtale etter selskapsloven § 2-3 hvor begge ektefellene er ført opp som
selvstendige deltakere
 selskapsavtalen er registrert i Foretaksregisteret, og
 begge ektefellene er registrert som deltakere i Foretaksregisteret.
Vilkårene for at ektefellene skal kunne lignes som selvstendige deltakere må være oppfylt ved utløpet av
inntektsåret.
Hvis kun den ene ektefellen eier en andel i et deltakerlignet selskap og den andre ektefellen deltar aktivt i
driften, kan inntekten, som tidligere, fordeles etter reglene i skatteloven § 2-11 tredje ledd om felles bedrift.
I endringsforskrift til FSFIN 19. desember 2014 nr. 1890 II er det gitt overgangsregler for ektefeller som driver
et ansvarlig selskap, kommandittselskap eller partrederi, som i inntektsåret 2014 har vært lignet som
enkeltpersonforetak og hvor vilkårene for å bli lignet som deltakerlignet selskap er oppfylt i 2015. Disse kan
velge å fortsette med å bli lignet som enkeltpersonforetak i 2015 og 2016. Valget foretas ved innleveringen
av selvangivelsen. Skal ektefellene fortsatt bli lignet som enkeltpersonforetak i senere inntektsår, må
selskapet være slettet i Foretaksregisteret innen 1. januar 2017.
FSFIN § 10-48-1 femte ledd har regler for tilfeller hvor to deltakere i et deltakerlignet selskap inngår ekteskap
og kravene til registrering mv. ikke er oppfylt ved ekteskapsinngåelsen. Som utgangspunkt skal selskapet da
anses oppløst fra og med det året atskilt ligning av ektefellene opphører, med mindre vilkårene for
deltakerligning blir oppfylt innen åtte måneder etter ekteskapsinngåelsen. Ble ekteskapet inngått i 2014 uten
at vilkårene for selskapsligning var oppfylt, måtte vilkårene oppfylles innen 1. september 2015 for å unngå
opphør av deltakerligningen.
Se nærmere Lignings-ABC 2015/16 emnet "Deltakerlignet selskap – allment om deltakerligning", punkt 1.4.
10
Deltakerlignet selskap – deltakerligning etter nettometoden
Ved lov 19. desember 2014 nr. 80 fikk skatteloven § 3-3 et nytt niende ledd. Endringen trådte i kraft fra og
med inntektsåret 2015. Forarbeider er Prop. 1 LS (2014-2015) kap. 4.5 og Innst. 4 L (2014-2015) kap 4.
6
Reglene om stedbunden skattlegging etter skatteloven § 3-3 skal ikke lenger gjelde ved skattlegging av
inntekt og formue fra deltakerlignede selskap. I stedet skal personlige deltakere skattlegges til deres
hjemkommune for andel av inntekt og formue. Reglene om stedbunden skattlegging av fast eiendom og
virksomhet får ikke lenger anvendelse for slik inntekt og formue, samt gevinst og tap ved realisasjon av
andel.
Endringene er omtalt i Lignings-ABC emnet "Skattestedet", punkt 2.4. Ved en feil har teksten om fordeling av
formue og inntekt mellom kommuner i emnet "Deltakerlignet selskap – deltakerligning etter nettometoden",
punkt 3.2.6 og 3.3.7, ikke blitt oppdatert.
11
Deltakerlignet selskap - fradragsrammen for kommandittister og stille deltakere
Ved lov 19. desember 2014 nr. 80 ble skatteloven § 10-43 endret. Endringen trådte i kraft fra og med
inntektsåret 2015. Forarbeider til lovendringen er Prop. 1 LS (2014-2015) kap. 4.6 og Innst. 4 L (2014-2015)
kap 4.
Fradragsrammen for kommandittister og stille deltakere i indre selskap er opphevet. Videre er adgangen til
løpende inntektssamordning for slike deltakere opphevet, slik at disse ikke lenger kan føre andel av
underskudd fra selskapet til fradrag i annen alminnelig inntekt. I de tilfellene underskudd ikke har kommet til
fradrag på grunn av fradragsbegrensningen, og det derfor er underskudd til framføring ved overgang til nye
regler, løses dette ved å framføre slikt tidligere underskudd etter den nye regelen om underskuddsframføring
i skatteloven § 10-43. Det vil si at slikt underskudd framføres til fradrag i senere års andel av overskudd fra
selskapet eller i gevinst ved realisasjon av andel. I motsetning til tidligere, vil det ikke være adgang til å
avregne slikt underskudd mot annen inntekt ved forhøyelse av innskuddsforpliktelsen. Det vil heller ikke
være slik avregningsadgang for underskudd som oppsto før lovendringen trådte i kraft.
Se Lignings-ABC 2015/16 emnet "Deltakerlignet selskap - fradragsrammen for kommandittister og stille
deltakere".
Reglene om fradragsbegrensning for kommandittister og stille deltakere ved formuesligningen i sktl. § 4-41
er ikke endret og er tatt inn i Lignings-ABC 2015/16, emnet "Deltakerlignet selskap – deltakerligning etter
nettometoden", punkt 3.2.3.
12
Deltakerlignet selskap - oppløsning
Ved lov 19. desember 2014 nr. 80 fikk skatteloven § 10-44 første ledd et nytt tredje punktum (någjeldende
femte punktum). Endringen trådte i kraft fra og med inntektsåret 2015. Forarbeider til lovendringen er Prop. 1
LS (2014-2015) kap. 4.10 og Innst. 4 L (2014-2015) kap 4.
Bestemmelsen gir departementet fullmakt til å gi nærmere regler om skattemessig oppløsning av
deltakerlignet selskap. Videre ble det ved lov nr. 77 samme dag i ligningsloven § 4-9 nr. 1 siste punktum gitt
en fullmaktsbestemmelse om å gi nærmere regler om oppgaveplikt. endret.
Ved forskriftsendring 19. desember 2014 nr. 1890 er det i FSFIN § 10-44-2 gitt nærmere regler om
skattemessig oppløsning av ansvarlige selskaper, kommandittselskaper og andre selskaper som
deltakerlignes etter skatteloven §§ 10-40 til 10-48. Endringen trådte i kraft fra og med inntektsåret 2015.
I følge forskriften skal selskaper som er registrert i Foretaksregisteret kunne anses skattemessig oppløst selv
om selskapet ikke er formelt oppløst eller avviklet. Dette gjelder hvor det ikke er levert oppgaver de siste to
år. Selskaper som ikke er registrert i foretaksregisteret anses skattemessig oppløst når virksomheten er
opphørt. Ellers anses selskapet skattemessig oppløst hvor andelene skifter eier slik at det bare er igjen én
deltaker. I sistnevnte tilfelle kan oppløsningsbeskatning unngås hvis gjenværende deltaker overdrar en andel
til en annen innen åtte måneder etter eierskiftet. Videre er det forskriftsfestet at oppløsning anses å ha
funnet sted ved konkursåpning.
Ved skattemessig oppløsning fjernes selskapet fra Skatteetatens skattyterregister (skattemanntallet) og det
gjennomføres et skattemessig sluttoppgjør. Ved skattemessig oppløsning bortfaller også plikten til å levere
7
ligningsoppgaver. Reglene om skattemessig oppløsning skal ivareta de særlige behovene som gjør seg
gjeldende ved beskatningen, og skal ikke ha virkning i annet enn skattemessig sammenheng. De
selskapsrettslige reglene om oppløsning av selskaper er ikke endret.
Se Lignings-ABC 2015/16 emnet "Deltakerlignet selskap – oppløsning" punkt 3.2.
13
Deltakerlignet selskap - utdeling
Ved lov 19. desember 2014 nr. 80 ble skatteloven § 10-42 sjette ledd endret. Lovendringen trådte i kraft fra
og med inntektsåret 2015. Forarbeider er Prop. 1 LS (2014-2015) kap. 4.8 og Innst. 4 L (2014-2015) kap 4.
Endringen innebærer en forenkling av reglene om beregning av skjerming for personlige deltakere i
deltakerlignede selskaper. Til og med 2014 skulle innskudd i selskapet måles hvert kvartal, som ledd i
beregningen av skjerming. Innskudd skal nå bare beregnes én gang per år, målt til verdien ved utgangen av
året.
Se Lignings-ABC 2015/16 emnet "Deltakerlignet selskap – utdeling" punkt 3.7.1.
14
Driftsmiddel – allment om fradrag for inngangsverdi
14.1 Immaterielle driftsmidler utenom forretningsverdi
Høyesterett har i dom 7. april 2015 inntatt i Utv. 2015 side 921 (Rt. 2015/367) (Lilleborg), behandlet et
spørsmål om aktiveringsplikt for kostnader knyttet til produktutvikling av nye varemerker.
Retten la til grunn at selv om utviklingsarbeidet førte til produktlansering, var det ikke sannsynlighetsovervekt
for at produktene fikk en økonomisk levetid på minst 3 år. Varighetskravet i § 14-40 første ledd nr. 1 bokstav
a var da ikke oppfylt, og utviklingskostnadene kunne derfor fradragsføres direkte.
Se Lignings-ABC 2015/16 emnet "Driftsmiddel – allment om fradrag for inngangsverdi" punkt 5.4.2 og emnet
"Driftsmiddel – direkte fradragsføring" punkt 2.
15
Driftsmiddel – avskrivning på/inntektsføring av saldo
15.1 Forhøyet avskrivningssats for vogntog, lastebiler og busser
Ved lov 19. desember 2014 nr. 80 er det vedtatt forhøyet avskrivningssats for vogntog, lastebiler og busser i
skatteloven § 14-43 fjerde ledd. Forarbeider er Innst. 4 L (2014-2015) punkt 17.4.
Overgangsregler er gitt i FSFIN § 14-43-1. Endringene trådt i kraft med virkning fra og med inntektsåret
2015.
Avskrivningssatsen for disse kjøretøyene økes med 2 prosentpoeng fra 20 prosent til 22 prosent.
Overgangsregelen i FSFIN § 14-43-1 inneholder bestemmelser om oppdeling av saldogruppe c. Dette er
aktuelt hvor skattyter per 31. desember 2014 hadde driftsmidler på saldogruppe c som fra og med 2015 kan
avskrives med ulike maksimumssatser.
Se Lignings-ABC 2015/16 emnet "Driftsmiddel – avskrivning på/inntektsføring av saldo" punkt 6.4.
15.2 Infrastrukturkostnader
Høyesterett har i dom 23. februar 2015 inntatt i Utv. 2015 side 589 (Rt. 2015/242) (Bjørvika kontorbygg I
AS), behandlet et spørsmål om kostnader til infrastruktur kunne fradragsføres direkte eller om kostnadene
måtte aktiveres på tomten. Selskapet hadde kjøpt et forretningsbygg under oppføring og overtok i
forbindelse med kjøpet plikt til å betale bidrag til utbygging av infrastruktur. Høyesterett kom til at
infrastrukturbidraget utgjorde en del av kjøpesummen for tomten og skulle aktiveres som en del av tomtens
kostpris.
Se Lignings-ABC 2015/16 emnet "Driftsmiddel – avskrivning på/inntektsføring av saldo" punkt 16.15.5.
8
16
Endringssak – endring uten klage
16.1 Forbudet mot dobbeltbeskatning
Høyesterett har i dom 14. september 2015 inntatt i Utv. 2015 side1639 (Rt. 2015/982) lagt til grunn at det i
norsk rett foreligger et prinsipp om at samme inntekt ikke skal beskattes to ganger hos samme skattesubjekt.
Det følger videre av dommen at skattekontoret har en selvstendig plikt til å avverge slik dobbeltbeskatning.
Dette gjelder også hvor skattyter kan bebreides for at dobbeltbeskatningssituasjonen oppsto.
Se Lignings-ABC 2015/16 emnet "Endringssak- endring uten klage" punkt 2.1.3 og emnet "Endringssak –
klage" punkt 6.3.
16.2 Forenklet vedtaksform
Sivilombudsmannen har i uttalelse 10. juli 2015 (saksnr. 2014/2612) konkludert med at det ikke er adgang til
å fastsette summarisk fellesoppgjør ved forenklet vedtak.
Se Lignings-ABC 2015/16 emnet "Endringssak- endring uten klage" punkt 11.2 og emnet "Endringssak –
summarisk fellesoppgjør hos arbeidsgiver" punkt 4.
17
Endringssak – sakskostnader
17.1 Egne sakskostnader
Høyesterett har i dom 5. mars 2015 inntatt i Utv. 2015 side 901 (Rt. 2015/289) lagt til grunn at sakskostnader
som tredjepersoner har dekket for skattyter av egeninteresse ikke anses som skattyters egne kostnader.
Sakskostnadene var i denne saken betalt av to selskaper som hadde egeninteresse i saken på grunn av et
potensielt subsidiært ansvar for skatt på godtgjørelse til utenlandske styremedlemmer. Høyesterett kom til at
disse kostnadene ikke kunne kreves dekket.
Det er kun skattyters egne kostnader som kan kreves dekket etter ligningsloven § 9-11. Som skattyters egne
kostnader regnes også kostnader som tredjeperson betaler, når betalingen anses som gave, lønn eller
utbytte. Det samme gjelder når skattyter har tilbakebetalingsplikt til tredjeperson dersom kostnadsdekning
blir tilkjent, eller når skattyterens kostnader er betinget av at vedtaket er til skattyters gunst ("no cure no
pay".)
Se Lignings-ABC 2015/16 emnet "Endringssak- sakskostnader" punkt 2.2.2.
18
Endringssak – summarisk fellesoppgjør hos arbeidsgiver
18.1 Vilkårene for summarisk fellesoppgjør
Borgarting lagmannsrett har i dom 26. januar 2015, inntatt i Utv. 2015/198, avgjort at bruk av summarisk
fellesoppgjør forutsetter at det foreligger et reelt arbeidsgiver/arbeidstakerforhold, men det kreves ikke at det
foreligger et formelt ansettelsesforhold. Summarisk fellesoppgjør kunne foretas i et tilfelle med fiktiv
fakturering, hvor avtale om utføring av oppdrag ble inngått med et selskap som viste seg å være et rent
"uttaksselskap", uten ansatte og virksomhet.
Se Lignings-ABC 2015/16 emnet "Endringssak – summarisk fellesoppgjør hos arbeidsgiver" punkt 2.1.
19
Ny nemndsordning – landsdekkende skatteklagenemnd
Regjeringen har i statsråd 22. januar 2016 vedtatt at lov 19. desember 2014 nr. 77 om endringer i lov 13. juni
1980 nr. 24 om ligningsforvaltning (ligningsloven) trer i kraft 1. juli 2016.
Endringen innebærer at ny landsdekkende skatteklagenemnd skal være i funksjon fra 1. juli 2016. Den nye
Skatteklagenemnda vil overta alle saker fra klagenemndene den erstatter.
9
20
Enkeltpersonforetak
20.1 Ektefeller som selvstendige deltakere i deltakerlignet selskap
Ved lov 19. desember 2014 nr. 80 ble det gitt en ny § 10-48 i skatteloven. Lovendringen trådte i kraft fra og
med inntektsåret 2015.
Forarbeider til lovendringen er Prop. 1 LS (2014-2015) kap. 4.9 og Innst. 4 L (2014-2015) kap. 4.
Endringen innebærer at ektefeller på nærmere bestemte vilkår kan anses som selvstendige deltakere i
deltakerlignet selskap. Nærmere regler er gitt i FSFIN § 10-48-1. Overgangsregler er gitt i endringsforskrift til
FSFIN 19. desember 2014 nr. 1890 II.
Reglene gjelder både hvor ektefellene er de eneste deltakerne og når de er deltakere sammen med andre.
Nærmere om den skattemessige behandlingen når ektefellene anses som selvstendige deltakere i
deltakerlignet selskap, se punkt 9 ovenfor og Lignings-ABC 2015/16 emnet "Deltakerlignet selskap – allment
om deltakerligning" punkt 1.4.
21
Fisjon over landegrensene
Ved skattefri fisjon skal nominell og innbetalt aksjekapital, herunder innbetalt overkurs, fordeles mellom
selskapene i samme forhold som nettoverdiene er tilordnet det enkelte selskap, jf. skatteloven § 11-8 første
ledd. Dette gjelder også ved fisjon over landegrensene. Finansdepartementet har imidlertid lagt til grunn at
dersom reglene i det overdragende selskapets hjemland ivaretar hensynet til eierkontinuitet på annen måte
enn ved å fordele aksjekapitalen i samme forhold som nettoverdiene, kan skatteloven § 11-8 første ledd i
visse tilfeller tolkes innskrenkende. Det kreves fortsatt at fordelingen av egenkapitalen selskapene imellom
tilsvarer fordelingen av nettoverdiene mellom selskapene. Uttalelsen er gitt i brev fra Finansdepartementet
6. juli 2015 (brevet er ikke publisert).
Se Lignings ABC 2015/16 emnet Fisjon over landegrensene punkt 3.8.3.
22
Fordringer
Høyesterett har i dom 12. februar 2015 inntatt i Utv. 2015 side 576 (Rt. 2015/203) (Scancem) behandlet
spørsmål om tap på ettergitt fordring på deleid selskap var endelig konstatert.
Høyesterett kom til at Scancem ikke hadde fradragsrett for ettergitte fordringer på et afrikansk selskap som
Scancem eide 75 prosent av aksjene i. Høyesterett uttalte at tap på ettergitte fordringer, uansett om det skjer
i eller utenfor virksomhet, må anses regulert av skatteloven § 6-2 første ledd, men at fradrag uansett ikke
kan kreves før tapet er endelig konstatert. I dette tilfellet var tapet ikke endelig konstatert fordi Scancem i
egenskap av aksjonær kunne få igjen det selskapet ga avkall på ved ettergivelsen. Det forelå ikke planer om
å avvikle datterselskapet, og ettergivelsen skjedde for å muliggjøre fortsatt drift. Det ble ikke tillagt betydning
at Scancem bare eide 75 prosent av debitorselskapet eller at minoritetsaksjonæren var den staten hvor
selskapet var hjemmehørende, og dermed hadde en påstått større reell innflytelse enn normalt.
Se Lignings-ABC 2015/16 emnet "Fordringer" punkt 8.1.
23
Foreldrefradrag
23.1 Pass og stell av barn, kostnader som omfattes
Idrettsfritidsordning og lignende aktivitetstilbud skal, når fritidsordningen er av tilsvarende art som SFO,
anses som pass og stell av barn med rett til foreldrefradrag for utgiftene etter skatteloven § 6-48. Slik praksis
ble innført fra og med inntektsåret 2014.
Skattedirektoratet har i en artikkel publisert på www.skatteetaten.no presisert nærmere hvilke aktivitetstilbud
som anses som fullverdig fritidsordning som likestilles med SFO med hensyn til foreldrefradrag.
10
Fritidsordning som omfattes av reglene om foreldrefradrag kjennetegnes bl.a. av:
 Aktivitetstilbudet gis rett etter skoletid og frem til senest kl. 17.00 minimum 3 dager i uken, eventuelt har
tilbud også før skoletid
 Tilbudet gis gjennom hele skoleåret
 Tilbudet gjelder for barn i alderen 5-11 år, eventuelt for et avgrenset aldersintervall, f.eks. 9-11 år
 Tilbudet er åpent for alle barn i det aktuelle aldersintervallet, uten krav om faglige kvalifikasjoner, dvs. at
tilbudet ikke er et "spisset" aktivitetstilbud for særskilt utvalgte barn
 Oppholdstid for det enkelte barn er avtalt og fast 1 til 5 dager i uken
 Fellesaktiviteter ute og/eller inne
Fritidstilbud som ikke gir fradragsrett:
Tidsbegrensede/kortvarige aktivitetstilbud i regi av lag og foreninger i SFO-tiden anses ikke som en fullverdig
fritidsordning. Idrettsklubbens organiserte treningsopplegg senere på ettermiddagen/kvelden/helger, f.eks.
trening med klubbens aldersbestemte lag, er fritidstilbud av en annen art enn SFO/idrettsfritidsordning. Det
samme gjelder aktiviteter på sen ettermiddag eller kveldstid, etter kl. 17.00, f.eks. musikkorps, teaterskole,
kulturskole. Barnets deltakelse på slike aktiviteter vil i mindre grad ha sammenheng med et nødvendig
tilsynsbehov for foreldene. Undervisning for barn, individuelt eller i gruppe, omfattes heller ikke.
Idrettsforeninger, sportsklubber og andre foreninger som driver fritidsordning som gir rett til foreldrefradrag
har rapporteringsplikt om foreldrebetaling fra og med 2015. Samleforskrift om tredjeparters opplysningsplikt
17. september 2013 nr. 1092 § 5-9-40 er endret for å omfatte fritidsordninger som tilsvarer SFO. Er
kostnadene ikke rapportert inn, må foreldrene kreve foreldrefradraget i selvangivelsen selv.
Uttalelsen finnes på skatteetatens internettsider http://www.skatteetaten.no/no/Person/Selvangivelse/temaog-fradrag/Familie-og-helse/Barn/Foreldrefradrag-kostnader-til-pass-og-stell-av-barn/Fritidsordning-for-barni-idrettsforeninger-og-lignende-gir-foreldrefradrag-fra-2014-/
Uttalelsen er omtalt i Lignings-ABC 2015/16 emnet "Foreldrefradrag", punkt 3.2.1.
24
Formue
24.1 Verdsetting av næringseiendom
Ved lov 19. desember 2014 nr. 80 ble skatteloven § 4-10 første ledd tredje punktum endret. Endringene
trådte i kraft fra om med inntektsåret 2015. Forarbeider til lovendringen er Prop. 1 LS (2014-2015) punkt 3.1
og Innst. 4 L (2014-2015) punkt 2.
Endringen innebærer at sikkerhetsventilen for næringseiendom er strammet inn fra 72 prosent til 84 prosent
av eiendommens dokumenterte omsetningsverdi. Videre er FSFIN § 4-10-4 femte ledd endret med virkning
fra og med inntektsåret 2015. Endringen medfører at formuesverdien for næringseiendom økes fra 60 til 70
prosent av beregnet omsetningsverdi.
Se Lignings-ABC 2015/16 emnet "Formue" punkt 8.1 og 8.2.
25
Forsknings- og utviklingskostnader, Skattefunn
Ved lov 19. desember 2014 nr. 80 ble skatteloven § 16-40 annet ledd endret. Endringen trådte i kraft fra og
med inntektsåret 2015. Forarbeider er Prop.1 LS (2014-2015) kap 5.2 og Innst.4 L (2014-2015) kap. 5.1.
Endringen innebar at det maksimale fradragsgrunnlaget i Skattefunn for kostnader knyttet til egenutført
forskning og utvikling (FoU) ble hevet fra 8 til 15 mill. kroner. Den øvre grensen for innkjøpt FoU fra
godkjente forskningsinstitusjoner ble hevet fra 22 til 33 mill. kroner. Summen av kostnader til egenutført og
innkjøpt FoU kan ikke overstige 33 mill. kroner.
Se Lignings-ABC 2015/16 emnet "Forsknings- og utviklingskostnader – skatteFUNN", punkt 8.
11
26
Fritaksmetoden
26.1 Hjemmehørende-kriteriet i skatteloven § 2-38
Finansdepartementet har i brev 19. mars 2015 (Utv. 2015 side 721) til Skattedirektoratet uttalt at et selskap
som er selskapsrettslig etablert i EØS må anses hjemmehørende i EØS etter skatteloven § 2-38, selv om det
ikke anses skattemessig hjemmehørende i etableringslandet.
Dette er en endring i forhold til Finansdepartementets tidligere uttalelse 3. november 2011 (Utv. 2011 side
1494) hvor det ble lagt til grunn at det avgjørende var om den annen stat vurderte selskapet som et
selvstendig skattesubjekt hjemmehørende der etter denne statens regler. Bakgrunnen for endringen er HRD
12. september 2012 i Utv. 2012 side 1373 (Rt 2012/1380) (Statoil-Holding) hvor Høyesterett la til grunn at
hjemmehørende-kriteriet må anses oppfylt når et selskap er selskapsrettslig etablert i EØS.
Se Lignings-ABC 2015/16 emnet "Fritaksmetoden" punkt 2.3.2, punkt 3.6.2 og punkt 3.7.
26.2 Treprosentregelen – unntak ved utbytte mellom konsernselskaper. Tidspunkt for
konserntilknytning
Finansdepartementet har i brev 22. september 2015 (Utv 2015 side 2107) gitt en uttalelse til et advokatfirma
om tidspunktet for konserntilknytningen for at unntaket for beskatning etter treprosentregelen
(konsernunntaket) i skatteloven § 2-38 sjette ledd bokstav c, skal komme til anvendelse.
Departementet viser i sin uttalelse til skatteloven § 2-38 sjette ledd bokstav c om at de generelle vilkårene i
skatteloven § 10-4 for å anse selskaper i konsern må være oppfylt for at konsernunntaket skal komme til
anvendelse. Videre at det i skatteloven § 10-4 første ledd tredje punktum fremgår at den aktuelle
konserntilknytningen må være oppfylt ved utgangen av inntektsåret. I Lignings-ABC er det tatt inn en
presisering om at "inntektsåret" ved utbetaling av utbytte, vil være det året beslutningen om å utdele utbytte
treffes.
Se Lignings-ABC 2015/16 emnet "Fritaksmetoden" punkt 4.1.3.
27
Fusjon – innenlands
27.1 Fusjon mellom borettslag – skattefri fusjon etter ulovfestet rett
Finansdepartementet har i brev 16. mars 2015 (Utv. 2015 side 721) til et advokatfirma gitt en uttalelse om
fusjon mellom to boligselskaper hvor andelshaverne beskattes etter skatteloven § 7-3.
Boligselskaper hvor andelshaverne beskattes etter skatteloven § 7-3, omfattes ikke av reglene om skattefrie
fusjoner og fisjoner i skatteloven kapittel 11, jf. skatteloven § 11-2 tredje ledd og § 10-1 annet ledd. Det er i
administrativ praksis åpnet for at selskaper som faller utenfor reglene om skattefrie fusjoner og fisjoner
likevel i en viss utstrekning kan fusjonere skattefritt. Dette er lagt til grunn for selskaper som ikke er
likeartede, men som har et vesentlig sammenfall i ligningsmåte og materielle skatteregler på selskaps- og
eiernivå. På denne bakgrunn kom Finansdepartementet til at også fusjon etter borettslagsloven kapittel 10
mellom to borettslag hvor andelshaverne skattlegges etter skatteloven § 7-3 må kunne gjennomføres
skattefritt på ulovfestet grunnlag.
Se Lignings-ABC 2015/16 emnet "Fusjon – innenlands" punkt 6.3.
28
Gaver og tilskudd i arbeidsforhold
28.1 Gaver som direkte erstatter arbeidsvederlag
I noen tilfeller kan "avlønningen" av medarbeidere som er knyttet til en organisasjon, være basert på at
frivillige bidragsytere gir pengestøtte direkte til den enkelte medarbeider. I slike tilfeller kan bidragene være
skattepliktig som lønn for mottakeren.
12
For å sikre en mer ensartet skattemessig behandling av pengestøtte som gis av andre enn organisasjonen,
har Skattedirektoratet i brev 29. mai 2015 fastsatt retningslinjer til skattekontorene om hvordan reglene skal
praktiseres. Retningslinjene legges til grunn ved ligningsbehandlingen fra og med inntektsåret 2014.
I retningslinjene skilles det ut en klart identifiserbar givergruppe bestående av nær familie hvor det generelt
kan legges til grunn at giver har hatt gavehensikt som gjør gaven skattefri.
Nær familie omfatter mottakerens
 slektninger i rett opp- eller nedstigende linje, f.eks. barn, barnebarn, foreldre, besteforeldre, oldeforeldre
 fosterforeldre, fosterbarn
 søsken, svigerfamilie, tante og onkel, niese, nevø
Utgangspunktet er at gaver og pengestøtte fra andre enn nær familie anses å være gitt for å støtte det
arbeidet som mottakeren utøver i organisasjonen. Gaver fra denne givergruppen må således normalt
behandles som skattepliktig lønn.
Se også artikkel publisert på skatteetatens internettsider
http://www.skatteetaten.no/no/Person/Selvangivelse/tema-og-fradrag/gave/gaverpengestotte-til-livsoppholdfor-medarbeidere-i-ulonnet-oppdrag/
Uttalelsen er ikke tatt inn i Lignings-ABC 2015/16.
29
Gaver og tilskudd utenfor arbeidsforhold
29.1 Gaver til frivillige organisasjoner – økning av beløpsgrensen for fradrag
Ved lov 19. desember 2014 nr. 80 ble skatteloven § 6-50 endret. Endringen trådte i kraft fra og med
inntektsåret 2015. Forarbeider er Innst. 4 L (2014-2015) punkt 17.3.
Beløpsgrensen for fradrag for gave til frivillige organisasjoner mv. er økt fra kr 16 800 til kr 20 000 fra og med
inntektsåret 2015.
Se Lignings-ABC 2015 emnet "Gaver og tilskudd utenfor arbeidsforhold" punkt 8.3.1.
30
Innsynsrett - egne forhold
30.1 Innsyn i saker om internprising
Høyesterett har i dom 27. mars 2015 inntatt i Utv. 2015 side 908 (Rt. 2015/353) lagt til grunn at det i saker
hvor ligningsmyndighetene bruker opplysninger fra tredjepersoner som sammenligningsgrunnlag
ved fastsetting av armlengdepris etter skatteloven § 13-1, kan være aktuelt å nekte en part innsyn i
sammenligningsgrunnlaget etter reglene om taushetsplikt.
Se Lignings-ABC 2015/16 emnet "Innsynsrett – egne forhold" punkt 3.3.2 og emnet "Taushetsplikt" punkt
6.1.2.
31
Jordbruk – allment
31.1 Samdrift
Ved lov 19. desember 2014 nr. 80 ble skatteloven § 10-48 endret. Endringene trådte i kraft fra og med
inntektsåret 2015. Forarbeider er Prop. 1 LS (2014-2015) kap. 4.9 og Innst. 4 L (2014-2015) kap 4. Nærmere
regler er gitt i FSFIN § 10-48-1.
Med virkning fra og med inntektsåret 2015 kan ektefeller som driver virksomhet sammen, velge å registrere
virksomheten som et deltakerlignet selskap med hver av ektefellene som selvstendige deltakere. Denne
valgadgangen gjelder også for andel i deltakerlignet selskap hvor det er andre deltakere.
13
Se Lignings-ABC 2015/16 emnet "Jordbruk – allment" punkt 10.52.2.
Nærmere om den skattemessige behandlingen når ektefellene anses som selvstendige deltakere i
deltakerlignet selskap, se punkt 9 ovenfor og Lignings-ABC 2015/16 emnet "Deltakerlignet selskap – allment
om deltakerligning" punkt 1.4.
31.2 Tilskudd
31.2.1 Tilskudd til investering og bedriftsutvikling i landbruket
Regler om midler til investering og bedriftsutvikling i landbruket er gitt ved forskrift 19. desember 2014 nr.
1816. Samtidig ble forskrift 28. jan 2009 nr. 75 om midler til bygdeutvikling opphevet.
Gjennom Innovasjon Norge kan det gis tilskudd til ulike tiltak. Det kan blant annet gis tilskudd til
 mindre investeringer for personer under 35 år som overtar landbrukseiendom og
 nyplanting innen økologisk fruktdyrking
Tilskuddsbeløpene skal nedskrives på investeringene. Dette gjelder også for mottatt tilskudd til kjøp av ikkeavskrivbare driftsmidler.
Se Lignings-ABC 2015/16 emnet "Jordbruk – allment" punkt 10.61.3.
Om at slike tilskudd på visse vilkår likevel kan være skattefrie, se Lignings-ABC 2015/16 emnet "Tilskudd –
offentlige tilskudd", punkt 3.4.
31.2.2 Tilskudd til omstilling
Med hjemmel i Stortingets årlige budsjettvedtak har Klima- og miljødepartementet fastsatt forskrift 12.
februar 2015 nr. 158 om tilskudd til driftsomstilling grunnet rovvilt.
Tilskudd til omstilling som gis etter forskriften er skattepliktig inntekt. Benyttes tilskuddet til investeringer
knyttet til driftsomleggingen, kan tilskuddet nedskrives på disse investeringene.
Foretas ikke investeringene i det året tilskuddet gis, kan skattlegging utsettes til det senere året hvor
investeringene skjer og nedskrivning kan foretas.
Se Lignings-ABC 2015/16 emnet "Jordbruk – allment" punkt 10.61.4.
32
Jord- og skogbruk – realisasjon
32.1 Skattefritak for gevinst ved vern av skog
Skattedirektoratet har 13. mai 2015 avgitt en uttalelse om tilordning av gevinst ved vern av skog.
Gevinst ved vern av skog i forbindelse med etablering eller utvidelse av verneområde etter
naturmangfoldloven kap. V eller eldre vernevedtak som nevnt i naturmangfoldloven
§ 77, er skattefri, jf. sktl. § 9-13 åttende ledd.
Når et aksjeselskap eller et deltakerlignet selskap er berettiget til erstatningen, skal erstatningen tilordnes
selskapet. Deles beløpet i slike tilfeller ut til aksjonær eller deltaker, har Skattedirektoratet lagt til grunn at
dette anses som skattepliktig utbytte/utdeling. Dette gjelder også hvis erstatningsutbetalingen skjer direkte til
personlige aksjonærer eller deltakere. Spørsmålet er imidlertid bragt inn for Riksskattenemnda.
Se Lignings-ABC 2015/16 emnet "Jordbruk realisasjon" punkt 8.
14
33
Klassefastsetting
33.1 Fastsetting av tolvtedeler for personer med begrenset skatteplikt til Norge
I Lignings-ABC 2015/16 er det presisert at fastsetting av tolvtedeler for personer som er begrenset
skattepliktig til Norge, skal knyttes til perioden skattepliktig inntekt referer seg til og ikke det faktiske
oppholdet. Dette er i tråd med bestemmelsen i skatteloven § 15-4 åttende ledd annet punktum.
Se Lignings-ABC 2015/16 emnet "Klassefastsetting" punkt 3.3.
34
Kontroll
34.1 Forholdet til taushetsplikten
Finansdepartementet har i brev til Helse- og omsorgsdepartementet med kopi til Skattedirektoratet 4. februar
2015 (publisert på
http://www.skatteetaten.no/no/Radgiver/Rettskilder/Uttalelser/Prinsipputtalelser/Helsepersonellstaushetsplikt-og-plikten-til-a-medvirke-til-kontroll-etter-ligningsloven/) uttalt at opplysninger i pasientjournaler
bare unntaksvis vil være egnet som kontrollmiddel for skatte- eller avgiftsplikten, og vil normalt ikke kunne
kreves fremlagt. Skulle det oppstå tilfeller hvor de kan ha betydning, må det foretas en avveining mellom
skattemyndighetenes behov for å få opplysningene fremlagt og de særlig sterke personverninteressene i
slike saker. Det må foreligge meget tungtveiende kontrollhensyn for at det skal være aktuelt å kreve innsyn i
journalopplysninger i medhold av ligningsloven § 6-1 nr. 1.
Det uttales videre at opplysninger i pasientjournaler er informasjon av særlig sensitiv karakter, og at det
kreves meget tungtveiende grunner for at pasientjournaler skal kunne kreves utlevert. Dersom opplysninger i
pasientjournaler er lagret på en slik måte at det er vanskelig å skille dem fra det øvrige materialet, må
skattemyndighetene vurdere behovet for å kopiere, herunder behovet for å motvirke at skattyter
vanskeliggjør kontrollen, opp mot personverninteressene. Ligningsmyndighetene kan likevel gjennomgå
arkivet og foreta utskillelse av relevant materiale på stedet i medhold av ligningsloven § 6-5 nr. 2, andre
punktum.
Se Lignings-ABC 2015/16 emnet "Kontroll" punkt 2.8 og 4.5.2.
35
Kostnader – allment om fradrag
Høyesterett har i dom 24.september 2015 inntatt i Utv. 2015 side 1794 (Rt. 2015/1068) (Kverva AS) vurdert
spørsmålet om et holdingselskap hadde rett til fradrag for tilskudd til oppføring av en offentlig skole i
kombinasjon med et kulturhus i den kommunen der flere av selskapets datterselskaper var lokalisert.
Et holdingselskap med betydelige eierinteresser i oppdrettsnæringen ga et tilskudd på 50 millioner kroner til
oppføring av en offentlig skole i kombinasjon med et kulturhus i kommunen hvor hoveddelen av
virksomheten i et selskap eid med 53,4 prosent befant seg. Hovedformålet med tilskuddet var å kunne
tiltrekke, beholde og utvikle arbeidskraft og kompetanse for datterselskapenes virksomhet i kommunen,
hvilket igjen ville sikre og øke utbyttene til holdingselskapet. Høyesteretts flertall kom til at tilskuddet var
fradragsberettiget etter skatteloven § 6-24 jf. § 6-1. Kravet til nær og umiddelbar sammenheng mellom
tilskuddet og holdingselskapets næringsvirksomhet ble ansett oppfylt. Det ble også vist til at
tilknytningskravet i § 6-24 er det samme som etter § 6-1.
Høyesterett vurderte også forholdet til den særskilte bestemmelsen i skatteloven § 6-42 om fradrag for
tilskudd til vitenskapelig forskning og yrkesopplæring. Høyesterett kom til at denne bestemmelsen ikke kunne
føre til noe annet resultat, da denne bestemmelsen ikke innsnevrer den alminnelige fradragsretten etter sktl.
§ 6-1.
15
36
Kraftforetak
Ved lov 19. desember 2014 nr. 80 er bestemmelsen i sktl. § 18-3 tiende ledd endret. Endringen trådte i kraft
fra og med inntektsåret 2015. Forarbeider er Prop. 1 LS (2014-2015) punkt 5.4 og Innst. 4 L (2014-2015)
punkt 5.2.
Ved lov 18. desember 2015 nr. 115 er sktl. § 18-2 annet ledd nr. 2 endret. Endringen trådte i kraft fra og med
inntektsåret 2015. Forarbeider er Prop. 1 LS (2015-2016) punkt 7.6 og Innst. 4 L (2015-2016) punkt 7.6.
Begge lovendringene trådte i kraft fra og med inntektsåret 2015. Endringene innebærer at henholdsvis
grunnrenteskatt og naturressursskatt ikke skal fastsettes for kraftverk med generatorer som har samlet
påstemplet merkeytelse under 10 000 kVA. Grensen for inntektsåret 2014 var 5 500 kVA.
Se Lignings-ABC 2015/16 emnet "Kraftforetak" punkt 10.1 og 11.2.
37
Lån fra arbeidsgiver/eget selskap
Ved lov 18. desember 2015 nr. 115 er det i skatteloven § 10-11 gitt et nytt fjerde, femte og sjette ledd.
Tidligere fjerde til åttende ledd blir nytt syvende til ellevte ledd. Lovendringen trådte i kraft med virkning fra
7. oktober 2015. Forarbeider til lovendringene er Prop. 1 LS (2015-2016) punkt 5.1 og Innst. 4 L (2015-2016)
punkt 5.1.
Av den nye lovbestemmelsen framgår at kreditt eller sikkerhetsstillelse som ytes direkte eller indirekte fra
selskap som omfattes av § 10-1, samt tilsvarende utenlandsk selskap til personlig aksjonær og deres
nærstående, skal skattlegges som utbytte hos mottakeren etter aksjonærmodellen. Regelendringen får ingen
betydning for privatrettslig behandling av lånet. Reglene gjelder ikke for selskapsaksjonærer som omfattes
av fritaksmetoden.
Finansdepartementet har 5. februar 2016 i ny FSFIN § 10-11-1 fastsatt følgende unntak fra reglene om at
lån fra selskap til aksjonær skal anses som utbytte:
a) Kreditt eller sikkerhetsstillelse fra finansforetak, jf. finansforetaksloven § 1-3.
b) Kreditt under 100 000 kroner fra selskap til aksjonær dersom kreditten innfris innen 60 dager etter at den
ble gitt.
c) Kundefordringer som er et ledd i selskapets ordinære virksomhet, dersom fordringen innfris innen 30
dager etter at den ble gitt.
d) Kreditt eller sikkerhetsstillelse som ytes fra arbeidsgiver dersom arbeidstakeren på lånetidspunktet ikke
direkte eller indirekte eier mer enn fem prosent av aksjene eller andelene eller har mer enn fem prosent
av stemmene på generalforsamlingen i arbeidsgiverselskapet eller et annet selskap i samme konsern, jf.
aksjeloven § 1-3 og allmennaksjeloven § 1-3, som arbeidsgiverselskapet. Aksjer eller selskapsandeler
som eies av den ansattes ektefelle, samboer eller person som den ansatte er i slekt eller svogerskap
med i opp eller nedstigende linje eller i sidelinje så nær som onkel eller tante, skal regnes med ved
beregningen av den ansattes aksje- eller selskapsandel.
Tidligere FSFIN § 10-11-1 er blitt ny § 10-11-2.
38
Merkostnader – kostbesparelse i hjemmet
Høyesterett har i dom 11. november 2015 (Rt. 2015/1239) (Ventor) behandlet spørsmålet om bruk av
Skattedirektoratets sats for kostbesparelse i hjemmet når arbeidstaker er bosatt i et land med langt lavere
kostnadsnivå enn i Norge. Polske arbeidstakere som hadde fri kost fra arbeidsgiverne, ble ved ligningen
fordelsbeskattet for kostbesparelse i hjemmet etter Skattedirektoratets satser, jf. skatteloven § 5-12 tredje
ledd. Arbeidsgiveravgiften ble beregnet på det samme grunnlaget. Høyesterett uttalte at kostbesparelsen i
hjemmet skulle fastsettes etter Skattedirektoratets satser uten hensyn til det lavere kostnadsnivået i Polen,
hvor skattyterne hadde sine hjem. Det var ikke rom for innskrenkende fortolkning av skatteloven § 5-12
tredje ledd, og ligningsloven § 7-1 fikk ikke anvendelse.
16
Se Lignings-ABC 2015/16 emnet "Merkostnader – kost og losji mv. ved overnatting utenfor hjemmet" punkt
9.1.
39
Minstefradrag
Ved lov 7. desember 2012 nr. 76 ble bestemmelsen i skatteloven § 6-32 første ledd bokstav a annet
punktum endret. Endringen trådte i kraft med virkning fra inntektsåret 2015. Forarbeider til lovendringen er
Prop. 1 LS (2012-2013) kap. 4 og Innst. 4 L (2012-2013) kap. 7.
Endringen innebærer at minstefradrag i uføreytelser skal behandles etter de samme reglene som gjelder for
lønnsinntekt.
Se Lignings-ABC 2015/16 emnet "Minstefradrag" punkt 2.
40
Pensjon – utenlandsk pensjonsordning
Ved lov 19. juni 2015 nr. 52 ble det i skatteloven tilføyd en ny § 6-72. Endringen trådte i kraft fra og med
inntektsåret 2015. Forarbeider er Prop. 120 LS (2014-2015) kap. 11 og Innst. 355 L (2014-2015) kap. 11.
Etter skatteloven § 6-72 kan det fra og med inntektsåret 2015 på gitte vilkår gis fradrag for innbetalinger til
utenlandske pensjonsordninger etablert i en EØS-stat. Dette gjelder selv om ordningen ikke oppfyller
vilkårene i norsk foretakspensjonsordning, innskuddspensjonsordning, tjenestepensjonsordning eller
individuell pensjonsordning.
Se Lignings-ABC 2015/16 emnet "Pensjon – utenlandsk pensjonsordning".
41
Personinntekt – lønn, pensjon, introduksjonsstønad og visse trygdeytelser
41.1 Ny uføretrygd fra folketrygden og uføreytelser fra andre ordninger skattlegges som
lønnsinntekt
Ved lov 7. desember 2012 nr. 76 ble skatteloven § 2-3 fjerde ledd, § 5-42 bokstav b, § 6-32 første ledd
bokstav a annet punktum og § 17-2 endret. § 6-81 og 17-1 første ledd bokstav a ble opphevet. Det ble inntatt
en ny bokstav j i skatteloven § 12-2. Ved lov 7.desember 2012 nr. 75 ble det i folketrygdloven § 3-15 annet
ledd gitt en ny bokstav f. § 23-3 annet ledd nr. 2 bokstav b ble også endret. Endringene trådte i kraft fra og
med inntektsåret 2015. Forarbeider til endringene er Prop. 1 LS (2012-2013) kap. 4 og Innst. 4 L (20122013) kap. 7.
Endringen har sammenheng med at uførepensjon fra folketrygden fra 2015 er erstattet av uføretrygd som
skal skattlegges som lønnsinntekt. For å kompensere for økt skatt er den nye uføretrygden fra folketrygden
høyere enn tidligere uførepensjon fra folketrygden.
Også uføreytelser fra andre ordninger skal skattlegges som lønnsinntekt. Dette gjelder
 uføreytelser fra offentlig tjenestepensjonsordninger
 tjenestepensjonsordninger i privat sektor
 uføreytelser fra individuell pensjonsforsikringsavtale og pensjonsspareavtale (inkludert tidligere IPA)
 uføreytelser fra kollektive livrenter inngått før 2007.
Uføreytelser fra utlandet skal også skattlegges som lønnsinntekt når mottaker er skattepliktig som bosatt i
Norge.
Lønnsbeskatningen medfører at det beregnes trygdeavgift mellomsats og minstefradrag som for lønn.
Uføres opptjening av alderspensjon skal skje på grunnlag av den bortfalte inntekten, og ikke på grunnlag av
selve uføretrygden. Ny uføretrygd fra folketrygden er derfor ikke i seg selv pensjonsgivende. Uføreytelser fra
andre ordninger enn folketrygden er heller ikke pensjonsgivende.
Ektefelletillegget som ble gitt til uførepensjonister som forsørger ektefelle, jf. folketrygdloven § 3-24 første
ledd er avviklet. De som mottok ektefelletillegget da de nye reglene trådte i kraft, 1. januar 2015, beholder
17
det likevel ut vedtaksperioden, maksimalt i ti år etter regelverkets ikrafttreden. Ektefelletillegget økes for å
kompensere for skatteøkningen. Det gis eget minstefradrag i ektefelletillegget etter reglene om lønn, jf.
skatteloven § 6-32 annet ledd jf. første ledd bokstav a.
Skattlegging av uføretrygd som lønnsinntekt innebærer at særreglene for beskatning av uførepensjon er
opphevet. Som følge av dette er skatteloven § 6-81 om særfradrag for uførhet og skatteloven § 17-1 første
ledd bokstav a om skattebegrensning ved lav alminnelig inntekt for uførepensjonister opphevet.
Det er gitt overgangsregler som for en periode reduserer skatteskjerpelsen for enkelte skattytergrupper som
mister et halvt særfradrag for uførhet uten at dette kompenseres gjennom økt brutto ytelse fra folketrygden.
Overgangsreglene er nærmere omhandlet i punkt 50 nedenfor.
Ved lov 19. desember 2014 nr. 87 er det gitt overgangsregel til endringer i skattereglene for uføreytelser for
å lette overgangen til ny uføretrygd og lønnsbeskatning for uførepensjonister som får en betydelig nedgang i
inntekt etter skatt på grunn av lavere skatteverdi av inntektsfradrag. Overgangsreglene er nærmere
behandlet i punkt 45.1 nedenfor.
Ektefellebeskatning for samboerpar etter skatteloven § 2-16 forutsetter meldeplikt etter folketrygdloven
§ 25-4 første ledd første punktum. Folketrygdloven § 25-4 gjelder samboer som mottar pensjon.
Bestemmelsen gjelder ikke samboer som mottar uføretrygd. For de fleste uføre får sivilstatus ikke betydning
for utmåling av uføretrygd. Uføretrygdede har ingen meldeplikt til NAV. Fra 2015 gir ikke skatteloven § 2-16
hjemmel for ektefellebeskatning av samboere med uføretrygd. Tidligere meldepliktige samboere som mottar
uføretrygd lignes derfor som enslige.
Ektefellebeskatning av tidligere meldepliktige samboere som mottar uføretrygd gjennomføres likevel i visse
tilfeller, jf. forskrift 19. desember 2014 nr. 1860 om skattefradrag for uføre § 7. Se nærmere punkt 45.2
nedenfor.
Se Lignings-ABC 2015/16 emnet "Minstefradrag" punkt 2.1, emnet "Personinntekt- lønn, pensjon,
introduksjonsstønad og visse andre trygdeytelser" punkt 8, emnet "Personinntekt –
trygdeavgift/pensjonspoeng punkt 4.2.3, emnet " Pensjon allment" punkt 1, emnet Pensjon i arbeidsforhold –
innskuddspensjon" punkt 4.2 og emnet "Skattebegrensning – lav alminnelig inntekt eller liten skatteevne"
punkt 1.1.
42
Personinntekt – trygdeavgift/pensjonspoeng
42.1 Klargjøring av hjemmel for plikt til å svare avgifter til folketrygden for ytelser til personer som
ikke er medlem, når Norge er ansvarlig for dekning av utgifter til helsetjenester i et annet EØSland
Ved lov 18. desember 2015 nr. 114 ble det gjort endringer i folketrygdloven §§ 23-4 a og 24-1. Endringene
trådte i kraft straks.
Forarbeidene til lovendringene er Prop. 1 LS (2015-2016) punkt 15 og Innst. 4 L (2015-2016) punkt 9.4.
Endringen i folketrygdloven § 23-4 a bestod i å klargjøre den internrettslige hjemmelen som regulerer plikten
til å betale arbeidsgiveravgift og trygdeavgift i grenseoverskridende tilfeller hvor trygdeavtaler med andre
land tilsier at Norge har adgang til å kreve slike avgifter. Dette gjelder personer som er bosatt i et annet
EØS-land, og som mottar pensjon eller uføretrygd fra Norge, samtidig som Norge etter trygdeforordningen i
EØS anses som kompetent stat for helsetjenester.
Endringen i folketrygdloven § 24-1, som regulerer oppgavefordelingen mellom NAV og Skatteetaten i
avgiftssaker, bestod av at ordlyden nå også omfatter personer som ikke er medlemmer i folketrygden, men
som skal betale avgift fordi Norge er kompetent stat for helsetjenester.
Se Lignings-ABC 2015/16 emnet "Personinntekt – trygdeavgift/Pensjonspoeng" punkt 2.1, punkt 2.4 og
punkt 4.1.
18
43
Selvangivelse mv. – selvangivelsesplikt og frister
43.1 Pliktig elektronisk innlevering av selvangivelsen for næringsdrivende
Ved lov 18. des. 2015 nr. 112 ble ligningsloven § 4-2 nr. 6 endret. Endringen trådte i kraft 1. januar 2016.
Forarbeider er Prop.1 LS (2015-2016) kapittel 20 og Innst.4 L (2015-2016) punkt 9.8.
Endringen innebærer at alle næringsdrivende, inkludert personlig næringsdrivende, må levere
selvangivelsen elektronisk fra og med inntektsåret 2015.
Endringen fremgår av Lignings-ABC 2015/16 emnet "Selvangivelse mv. – selvangivelsesplikt og frister"
punkt 7.1. Ved en beklagelig feil er dette ikke innarbeidet i teksten for øvrig. Feilen er rettet opp i den
elektroniske versjonen av Lignings-ABC som ligger på skatteetaten.no.
44
Skattefradrag for pensjonsinntekt
44.1 Mottaker av supplerende stønad med kort botid i Norge
Ved lov 19. desember 2014 nr. 80 ble bestemmelsene i skatteloven § 16-1 første og tredje ledd og § 17-1
første ledd bokstav b endret. Endringen trådte i kraft fra og med inntektsåret 2015.
Forarbeider til endringene er Prop. 1 LS (2014-2015) punkt 3.5 og Innst. 4 L (2014-2015) punkt 3.6.
Regelen om skattebegrensning ved lav alminnelig inntekt er fra 2015 opphevet for mottakere av supplerende
stønad til personer med kort botid i Norge. Denne gruppen skattytere skattlegges i stedet etter de ordinære
reglene for alderspensjonister, dvs. med lav sats i trygdeavgiften og skattefradrag for pensjonsinntekt. Se
skatteloven § 16-1 første ledd bokstav b. Endringen bidrar til at alderspensjonister med minste pensjonsnivå
skattlegges likt.
Supplerende stønad til personer med kort botid i Norge ytes til personer som på grunn av kort botid i landet
ikke har opptjent tilstrekkelige alderspensjonsrettigheter. Stønaden er behovsprøvd og reduseres mot all
inntekt personen og eventuell ektefelle, samboer eller registrert partner har, inkludert inntekter fra utlandet.
Stønaden blir også behovsprøvd mot formue. Stønaden ytes til personer som er fylt 67 år, og skal sikre en
inntekt som tilsvarer folketrygdens minste pensjonsnivå for alderspensjonister.
Maksimalt skattefradrag for pensjonsinntekt er 30 800 kroner for 2015. Fradraget er behovsprøvd mot samlet
pensjonsinntekt, slik at høyere pensjonsinntekt gir lavere fradrag. Behovsprøvingen skjer ved at fradraget
trappes ned når skattyters samlede pensjonsinntekt overstiger fastsatte beløpsgrenser, jf. skatteloven § 16-1
tredje ledd.
Den supplerende stønaden inngår i den samlede inntekten som skattefradraget trappes ned mot, på linje
med annen pensjonsinntekt.
Se Lignings-ABC 2015/16 emnet "Skattefradrag for pensjonsinntekt", punkt 2 og 3 og emnet
"Skattebegrensning – lav alminnelig inntekt eller liten skatteevne", punkt 1.1.
44.2 Overføring av udekket underskudd mellom ektefeller
Det er tatt inn en presisering i Lignings-ABC 2015/16 vedrørende udekket underskudd som overføres
mellom ektefeller etter skatteloven § 6-3 tredje ledd.
Udekket underskudd som overføres mellom ektefeller etter skatteloven § 6-3 tredje ledd, kan få betydning for
utnyttelsen av skattefradrag for pensjonsinntekt.
Se Lignings-ABC 2015/16 emnet "Skattefradrag for pensjonsinntekt", punktene 1 og 3.4.
19
45
Skattebegrensning – lav alminnelig inntekt eller liten skatteevne
45.1 Skattebegrensning for uføre er opphevet - overgangsregler
Ved lov 7. desember 2012 nr. 76 ble bestemmelsen i skatteloven § 17-1 første ledd bokstav a om
skattebegrensning ved lav alminnelig inntekt for uførepensjonister opphevet. Endringen trådte i kraft fra og
med inntektsåret 2015.
Forarbeider er Prop. 1 LS (2012-2013) kap. 4 og Innst. 4 L (2012-2013) kap. 7.
Oppheving av skattebegrensningsregelen fører til at en del uførepensjonister får høyere eller lavere netto
inntekt etter skatt, avhengig av hvilke inntekter og fradrag de har i tillegg til uførepensjon og standard
fradrag. Uførepensjonister med store renteutgifter kan få en merkbar nedgang i nettoinntekten.
Skattebegrensningsregelen innebar at rentefradrag hadde en skatteverdi på opptil 55 prosent. Ved overgang
til ordinære skatteregler vil verdien av rentefradraget reduseres til 27 prosent i 2015.
Ved lov 19. desember 2014 nr. 87 er det gitt overgangsregel til endringer i skattereglene for uføreytelser.
Forarbeider er Prop. 1 LS (2014-2015) punkt 3.6 og Innst. 4 L (2014-2015) punkt 3.7. Finansdepartementet
har gitt nærmere regler om overgangsordning i forskrift 19. desember 2014 nr. 1860 om skattefradrag for
uføre. Overgangsregelen gjelder for inntektsårene 2015, 2016 og 2017.
Overgangsregelen skal lette overgangen til ny uføretrygd og lønnsbeskatning for uførepensjonister som får
en betydelig nedgang i inntekt etter skatt på grunn av lavere skatteverdi av inntektsfradrag.
Overgangsordningen er utformet som et individuelt beregnet skattefradrag. Skattefradraget beregnes ved å
sammenligne inntekt etter skatt med tidligere uførepensjon og ny uføretrygd.
Overgangsreglene gjelder i følge forskriften § 2 for skattyter
 som har mottatt både uførepensjon fra folketrygden i 2014 og uføretrygd fra folketrygden i 2015 fordi
ervervsevnen er nedsatt med minst 2/3, og
 som har mottatt uførepensjon fra Statens Pensjonskasse (SPK) i 2014 og 2015 fordi ervervsevnen er
nedsatt med minst 2/3, men uten å fylle vilkårene for uføreytelse fra folketrygden.
I tillegg må skattyter
 ha fått skattebegrensning etter skatteloven § 17-1 første ledd bokstav a for inntektsåret 2014, og ville fått
skattebegrensning for inntektsåret 2015 etter forskriften § 4 annet ledd bokstav b jf. § 3, og
 ha høyere kapitalutgifter enn kapitalinntekter i både 2014 og 2015. Er skattyter gift, tas det utgangspunkt
i ektefellenes samlede kapitalutgifter og kapitalinntekter. Ektefellene må til sammen ha minst én krone
mer i kapitalutgifter enn kapitalinntekter, jf. forskriften § 3.
Endring i inntekt etter skatt beregnes ved å sammenligne inntekt etter skatt med uførepensjon og
pensjonsskatteregler (2015-nivå) med faktisk mottatt uføretrygd i 2015 og lønnsbeskatning. Beregning av
netto inntekt med uføretrygd skjer på grunnlag av innberetning fra NAV om mottatt uføretrygd og ordinære
skatteregler for lønnsinntekt for 2015. Det foretas en fullstendig beregning av inntekter, fradrag, skatter og
avgifter etter begge regelsettene (pensjonsbeskatning og lønnsbeskatning).
Ved beregning etter pensjonsskattereglene skal en komme fram til skattyters inntekt etter skatt dersom
vedkommende hadde mottatt uførepensjon i 2015, gitt de øvrige faktiske skattemessige forhold.
Beregningen må derfor baseres på stipulert uførepensjon fra folketrygden/SPK.
Hvis nedgangen i inntekt etter skatt er på mer enn 4 000 kroner, gis det et skattefradrag lik nedgang i inntekt
etter skatt minus 4 000 kroner. Maksimalt skattefradrag for 2015 er 100 000 kroner, jf. forskriften § 5.
For inntektsårene 2016 og 2017 gis fradrag med henholdsvis 67 prosent og 33 prosent av det fradraget som
er gitt for inntektsåret 2015. Skattefradraget gis ikke med høyere beløp enn summen av utlignede
inntektsskatter og trygdeavgift. Ubenyttet beløp kan ikke fremføres til senere fradrag eller overføres til
ektefellen, jf. forskriften § 5. Uføretrygdede som fyller 67 år i løpet av 2015 eller 2016 får ikke skattefradrag
for etterfølgende inntektsår.
Se Lignings-ABC 2015/16 emnet "Skattebegrensning – lav alminnelig inntekt eller liten skatteevne", punkt
1.1.
20
45.2 Ektefellebeskatning – samboere som mottar uføretrygd
Fra 2015 gir ikke skatteloven § 2-16 hjemmel for ektefellebeskatning av tidligere meldepliktige samboere
som mottar uføretrygd. Tidligere meldepliktig samboer som mottar uføretrygd lignes derfor i utgangspunktet
som enslig.
Ved forskrift 17. desember 2015 nr. 1709 ble det foretatt en endring i forskrift 19. desember 2014 nr. 1860
om skattefradrag for uføre, slik at ektefellebeskatning likevel gjennomføres i visse tilfeller, jf. ny § 7.
For skattytere som for inntektsåret 2014 ble lignet som ektefeller etter skatteloven § 2-16, videreføres
ektefellebeskatning for inntektsåret 2015 dersom:
 vilkårene for skattefradrag etter forskriften § § 2 til 4 er oppfylt og
 paret fremdeles er samboere
Informasjon om ektefellebeskatning vil fremgå av foreløpig skatteberegning. Hvis en av samboerne krever
det, skal de likevel lignes som enslige, jf. forskriften § 7 siste punktum.
Skattyter plukkes maskinelt ut til ektefellebeskatning etter følgende kriterier:
 Den uføre er under 68 år
 var meldepliktig samboer i 2014
 er ikke på fila fra NAV med meldepliktige samboere med pensjon for 2015
 har ikke negativ kapitalinntekt selv for 2014
 hadde uføregrad > 66 prosent fra NAV eller SPK for 2014, uten samtidig å ha arbeidsavklaringspenger
 fikk skattebegrensning med minst en krone i 2014
 hadde sammen med samboeren negativ kapitalinntekt for 2014
 har uføregrad > 66 prosent fra NAV eller SPK for 2015, uten samtidig å ha arbeidsavklaringspenger
 har sammen med samboeren negativ kapitalinntekt for 2015
45.3 Skattebegrensningsregelen for mottakere av supplerende stønad med kort botid i Norge er
opphevet
Ved lov 19. desember 2014 nr. 80 ble bestemmelsene i skatteloven § 16-1 første og tredje ledd og § 17-1
første ledd bokstav b endret. Endringen trådte i kraft fra og med inntektsåret 2015.
Forarbeider til endringene er Prop. 1 LS (2014-2015) punkt 3.5 og Innst. 4 L (2014-2015) punkt 3.6
Regelen om skattebegrensning ved lav alminnelig inntekt er opphevet for mottakere av supplerende stønad
til personer med kort botid i Norge. Denne gruppen skattytere skattlegges i stedet etter de ordinære reglene
for alderspensjonister, dvs. med lav sats i trygdeavgiften og skattefradrag for pensjonsinntekt.
Se punkt 44 ovenfor, samt Lignings-ABC 2015/16 emnet "Skattefradrag for pensjonsinntekt", punkt 2 og 3 og
emnet " Skattebegrensning – lav alminnelig inntekt eller liten skatteevne", punkt 1.1.
46
Skattefrie institusjoner
46.1 Omfanget av skattefritaket
Det er tatt inn et eget punkt om familiestiftelser o.l. i Lignings-ABC 2015/16, emnet "Skattefrie institusjoner".
Familiestiftelser og andre formuesmasser hvor avkastningen fortrinnsvis tilfaller medlemmer av en bestemt
slekt, er formuesskattepliktige, se sktl. § 2-32 femte ledd. Dette gjelder selv om mottakerne av avkastningen
fra stiftelsen er trengende og stiftelsen ellers er å anse som en mild stiftelse som nevnt i sktl. § 2-32 første
ledd, se Rt.1940 side130 (Utv. V s. 195). Det er rente- eller bruksnyteren, og ikke stiftelsen, som skal
formuesbeskattes.
Se Lignings-ABC 2015/16 emnet "Skattefrie institusjoner" punkt 2.2.1.
21
47
Skattestedet
47.1 Oppheving av reglene om stedbunden beskatning for deltakere i DLS
Ved lov 19. desember 2014 nr. 80 ble det tilføyd et nytt niende ledd i skatteloven § 3-3. Endringen trådte i
kraft med virkning fra og med inntektsåret 2015. Forarbeider til lovendringen er Prop. 1 LS (2014-2015)
punkt 4.5 og Innst. 4 L (2014-2015) punkt 4.
Endringene innebærer at reglene i skatteloven § 3-3 om stedbunden beskatning ikke skal gjelde for
personlig deltakers inntekt fra deltakerlignet selskap og formue i slikt selskap. Personlig deltaker skal
skattlegges til bostedskommunen for all inntekt og formue fra selskapet.
Se Lignings-ABC 2015/16 emnet "Skattestedet" punkt 2.4.
48
Skogbruk
48.1 Gjennomsnittsligning
48.1.1 Overdragelse av hele eller deler av skogeiendom
Skattedirektoratet har i uttalelse 4. april 2014 lagt til grunn at inntekt fra skogbruk i overdragelsesåret skal
holdes utenom gjennomsnittsberegningen både for den tidligere og den nye eieren, uavhengig av når i året
overdragelsen skjer.
I uttalelse 24. mars 2015 inntatt i Utv. 2015/1343 har Skattedirektoratet presisert at den forståelsen som
legges til grunn i ovennevnte uttalelse først skal gjøres gjeldende fra og med inntektsåret 2015.
Se Lignings-ABC 2015/16 emnet "Skogbruk" punkt 15.1.
48.1.2 Opphevelse av reglene om gjennomsnittsligning for aksjeselskaper og deltakere i deltakerlignede
selskaper – overgangsregler.
Ved lov 19. desember 2014 nr. 80 er skatteloven §§ 14-6 fjerde ledd, 14-7 tredje ledd, 14-81 annet ledd og
14-82 første ledd er endret. Endringen trådte i kraft med virkning fra og med inntektsåret 2015.
Forarbeider er Prop. 1 LS (2014-2015) punkt 4.7 og Innst. 4 L (2014-2015) kap 4.
Endringene innebærer at reglene om gjennomsnittsligning for deltakere i ansvarlig selskap i skogbruk og
reindrift er opphørt. Gjennomsnittsligning skal ikke gjennomføres for deltakerne når virksomheten drives av
et selskap. Gjennomsnittsligning skal fortsatt finne sted når virksomheten drives i enkeltpersonforetak.
Overgangsregler er gitt i lov 19. desember 2014 nr. 80 avsnitt X. I følge disse kan gjennomsnittsligningen for
deltakerne utfases over en periode på inntil fem år. Inntektsåret 2019 er siste år med gjennomsnittsligning
for slike deltakere.
Se Lignings-ABC 2015/16 emnet "Skogbruk" punkt 15.2.
48.2 Skogfond
I Lignings-ABC 2015/16 punkt 17.27.3 står det at særreglene for bruk av skogfondsmidler bare gjelder
særskilt lignet skog. Dette er ikke riktig.
Skogfondsordningen og særreglene for bruk av skogfondsmidler er ikke betinget av at skogen drives som
egen virksomhet.
48.3 Ektefeller
Det er tatt inn en presisering i Lignings-ABC 2015/16 om ektefeller som driver virksomhet sammen.
22
Ektefeller som driver virksomhet sammen kan fra og med inntektsåret 2015 velge å registrere virksomheten
som et deltakerlignet selskap og inngå selskapsavtale. Nærmere om dette, se punkt 9 ovenfor. I et slikt
tilfelle vil det tidligere enkeltpersonforetaket opphøre i omdanningsåret. Da deltakerlignede selskaper fra og
med 2015 ikke omfattes av reglene om gjennomsnittsligning, vil de alminnelige reglene om opphør av
gjennomsnittsligning komme til anvendelse.
Se Lignings-ABC 2015/16 emnet "Skogbruk" punkt 16.
49
Særfradrag – sykdom eller svakhet
49.1 Særfradrag for store sykdomskostnader
Ved lov 9. desember 2011 nr. 52 ble bestemmelsen i skatteloven § 6-83 om særfradrag for
sykdomskostnader opphevet med virkning fra og med inntektsåret 2012. Forarbeider til lovendringen er
Prop. 1 LS (2011-2012) kap. 8 og Innst. 4 L (2011-2012) kap. 3.
Det ble samtidig gitt overgangsregel om utfasing av særfradraget. Etter overgangsregelen skal skattyter som
har fått særfradrag for store sykdomsutgifter etter skatteloven § 6-83 både for inntektsåret 2010 og 2011, gis
særfradrag på tilsvarende vilkår fra og med inntektsåret 2012. Overgangsregelen gjelder inntil den oppheves
ved en senere lovendring. Finansdepartementet har gitt nærmere regler i forskrift 30. mars 2012 nr. 270 om
utfasing av særfradraget for store sykdomsutgifter. Forskriften er endret ved forskrift 17. desember 2013 nr.
1564.
For inntektsåret 2015 gis særfradrag med 67 prosent av fradragsberettigede utgifter (tilsvarende sats som
for inntektsåret 2014). Denne reduksjonen foretas maskinelt gjennom systemet for ligning.
Det gis ikke særfradrag for utgifter som knytter seg til tannbehandling, transport og bolig pådratt i 2012 eller
senere. Dette gjelder selv om skattyter fikk særfradrag for slike utgifter ved ligningen for 2010 og 2011.
Det kan fortsatt kreves særfradrag for sykdomsutgifter til ombygging/tilpasning av bolig for inntektsåret 2015
hvis utgiftene er pådratt før inntektsåret 2012, og skattyter ved likningen for inntektsåret 2011 eller tidligere
har fått godkjent en fordeling av utgiftene til fradrag over flere inntektsår. Fradrag for slike utgifter gis fullt ut,
og skal ikke reduseres til 67 prosent av kostnadene.
Det fremgår av Prop. 1 LS Tillegg 1 (2013-2014) at det skal utredes en ny ordning som er enklere å forholde
seg til og å administrere. Videreføringen på 2014-nivå skal gjelde helt til en ny ordning kan tre i kraft.
Se Lignings-ABC 2015/16 emnet "Særfradrag – sykdom eller svakhet".
50
Særfradrag – uførhet og lettere nedsatt ervervsevne
50.1 Særfradrag for uførhet
Ved lov 7. desember 2012 nr. 76 ble bestemmelsen i skatteloven § 6-81 om særfradrag for uførhet opphevet
med virkning fra og med inntektsåret 2015. Forarbeider er Prop. 1 LS (2012-2013) kap. 4 og Innst. 4 L
(2012-2013) kap. 7.
Finansdepartementet har gitt overgangsregler i forskrift 4. oktober 2013 nr. 1209. Etter overgangsreglene
skal fordelen av et halvt særfradrag for uførhet fases ut gradvis over tre år for de som fikk et halvt særfradrag
i 2014 og ikke mottar ytelser fra folketrygden.
Overgangsreglene omfatter skattytere som i inntektsåret 2014 fikk et halvt særfradrag for uførhet etter
skatteloven § 6-81 annet ledd, men som ikke mottok uførepensjon etter folketrygdloven, jf. forskriften § 1.
Det er et vilkår at skattyter mottar uførepensjon etter andre lover enn folketrygdloven fordi ervervsevnen er
satt ned med mindre enn 2/3. Det er i tillegg et vilkår at skattyter ikke samtidig mottar
arbeidsavklaringspenger fra folketrygden. Særfradrag etter overgangsreglene gis bare til og med den
måneden skattyter fyller 67 år, jf. forskriften § 2.
23
Særfradraget gis i alminnelig inntekt med 1 000 kroner per påbegynt måned for inntektsåret 2015.
Særfradraget begrenses til 667 kroner per påbegynt måned i 2016 og til 334 kroner per påbegynt måned i
2017.
Se Lignings-ABC 2015/16 emnet " Særfradrag - uførhet og lettere nedsatt ervervsevne", punkt 2 og 3.
51
Tilfeldige gevinster/inntekter
51.1 Lempning av skatt på tilfeldig gevinst ved spill og lignende
Skattedirektoratet legger i uttalelse 8. januar 2016 til grunn at skatt på tilfeldig gevinst ved spill og lignende
etter skatteloven § 5-50 kan gi grunnlag for lempning etter ligningsloven § 9-12 når skattepliktig gevinst
beregnet etter skatteloven § 5-50 overstiger nettogevinsten skattyter har hatt i løpet av inntektsåret.
Forutsetning for lempning er at saken er godt opplyst og dokumentert. Ved lempningen vurderes hvert år for
seg. Dette gjelder også om saken kommer opp ved kontroll som omfatter flere inntektsår. Underskudd på
spillingen gir ikke rett til fradrag i annen alminnelig inntekt. Underskudd kan heller ikke fremføres mot positive
tilfeldige gevinster senere år. Skattelempning er ikke endring av ligningen. Ligningslovens fristregler kommer
derfor ikke til anvendelse.
52
Tilleggsskatt
52.1 Beviskrav
Borgarting Lagmannsrett har i dom 24. mars 2015 inntatt i Utv. 2015 side 1002 lagt til grunn at beviskravet
for skjerpet tilleggsskatt, innført ved endring av tilleggsskattereglene fra og med 2010, også skal gjelde for
forhøyet tilleggsskatt etter de tidligere reglene.
Se Lignings-ABC 2015/16 emnet "Tilleggsskatt" punkt 2.2.
52.2 Tidfestingsfeil
Høyesterett har i dom 23. september 2015 inntatt i Utv. 2015 side 1783 (Rt. 2015/1029) lagt til grunn at feil
som skyldes andre forhold enn uriktig anvendelse av tidfestingsreglene, f.eks. unnlatelse av å inntektsføre
overskudd, ikke er å anse som en tidfestingsfeil. Dette gjelder selv om skattyter sannsynliggjør at feilen ville
blitt oppdaget og korrigert ved senere års ligning. Ved den elektroniske innleveringen av oppgaver i Altinn
var andelen av overskuddet fra en selskapsdeltakelse satt til kr. 0. Dette kunne ikke anses som en
tidfestingsfeil, selv om skattyter høyst sannsynlig ville ha oppdaget feilen og korrigert inntekten).
Se Lignings-ABC 2015/16 emnet "Tilleggsskatt" punkt 4.15.1.
52.3 Summarisk fellesoppgjør og tilleggsskatt
Sivilombudsmannen har 11. april 2014 (sak 2013-2029) uttalt at arbeidsgiveravgiftsgrunnlaget ved
summarisk fellesoppgjør etter ligningsloven § 9-5 nr. 8 fastsettes ved at nettoytelsene oppgrosses til
bruttobeløp, og at tilleggsavgiften skal beregnes av det unndratte beløpet før oppgrossing.
Se Lignings-ABC 2015/16 emnet "Tilleggsskatt" punkt 9.2 og emnet «Endringssak – summarisk
fellesoppgjør hos arbeidsgiver», punkt 5.
52.4 Frivillig retting etter ligningsloven § 10-3 nr. 2 bokstav c – uoppgitt formue i utlandet
Norge signerte i 2014 en multinasjonal avtale om informasjonsutveksling (CRS). I løpet av 2015 har stadig
nye nasjoner signert avtalen. Dette medfører en fremtidig økt informasjonsflyt til norske myndigheter fra
utlandet på finansområdet. Økt informasjonsflyt oppstår også som følge av FATCA-avtalen, som forplikter
avtalelandene til å sørge for at finansinstitusjoner gir opplysninger på finansområdet. Skattedirektoratet har
vurdert at det ikke på generelt grunnlag er for sent å bruke reglene om frivillig retting for personer som selv
eller gjennom fullmektig tar kontakt med skattekontoret for å få rettet likningen for inntektsåret 2015 og
tidligere år slik at formue og avkastning som ikke har vært oppgitt, blir skattlagt. Det er de konkrete
24
forholdene i den enkelte sak som er avgjørende, uavhengig av om inntekten/formuen gjelder et land som nå
har signert CRS-avtalen. Tilsvarende vil gjelde i forhold til FATCA-avtalen.
53
Tilsidesettelse
53.1 Suksesshonorar
Høyesterett har i dom 12. november 2015 inntatt i Utv. 2015 side 2123 (Rt. 2015/1260) (Herkules) tatt stilling
til den skattemessige behandlingen av suksesshonorar (carried interest). Saken gjaldt tre investorer som
gjennom sine holdingselskaper mottok suksesshonorar (carried interest). Investorene var ansatt i et selskap,
Herkules, som hadde etablert to investeringsfond på Jersey. Carried interest ble utbetalt fra fondene til en
General Partner, som de tre investorene eide gjennom sine holdingselskaper, for så å bli utdelt videre til
investorenes holdingselskaper. Ligningsmyndighetene fattet vedtak om at 60 prosent av carried interest som
var tilordnet investorenes holdingselskaper, måtte tilordnes Herkules som virksomhetsinntekt og anses
utbetalt som lønn til prinsipalene. Høyesterett kom til at tilordningen til General Partner og videre til
holdingselskapene ikke kunne settes til side. General Partner hadde truffet investeringsbeslutningene, slik at
tilordningen til General Partner hadde en forretningsmessig begrunnelse. Videre var det ikke bare
arbeidsinnsatsen til prinsipalene som hadde generert inntekten. Inntekten var et resultat av innsatsen i hele
organisasjon i selskapet og var et produkt av verdiskapningen i porteføljeselskapene og den generelle
markedsutviklingen.
Se Lignings-ABC 2015/16 emnet "Tilsidesettelse" punkt 4.5.2.
54
Utland – allment om skatteavtaler
54.1 Nye skatteavtaler
54.1.1 Skatteavtaler med virkning for 2015
Det er inngått ny skatteavtale med Kypros (tatt inn i Prop. 46 S (2013-2014)). Skatteavtalen med Kypros
trådte i kraft 8. juli 2014 og fikk virkning fra 1. januar 2015.
Det er inngått en protokoll om endringer i skatteavtalen mellom Norge og Tyskland (tatt inn i Prop. 190 S
(2012-2013)). Protokollen om endringer i skatteavtalen mellom Norge og Tyskland trådte i kraft 24. juni 2013
og fikk virkning fra 1. januar 2015.
Det er inngått en protokoll om endringer i skatteavtalen mellom Norge og Sør-Afrika (tatt inn i Prop. 44 S
(2012-2013)). Protokollen om endringer i skatteavtalen mellom Norge og Sør-Afrika trådte i kraft 20.
november 2015 og fikk virkning fra samme dag. Endringene gjelder adgangen til å utveksle opplysninger i
skattesaker.
54.1.2 Skatteavtaler med virkning for 2016
Det er inngått ny skatteavtale med Bulgaria (tatt inn i Prop. 137 S (2013-2014)). Skatteavtalen med Bulgaria
trådte i kraft 30. juli 2015 og fikk virkning fra 1. januar 2016.
Det er inngått ny skatteavtale med Serbia (tatt inn i Prop. 14 S (2015-2016)). Skatteavtalen med Serbia
trådte i kraft 18. desember 2015 og fikk virkning fra 1. januar 2016.
54.2 Avtaler om utveksling av opplysninger i skattesaker
54.2.1 Avtaler med virkning fra 2015
Det er inngått en avtale om utveksling av opplysninger i skattesaker med Costa Rica (tatt inn i Prop. 36 S
(2011-2012)). Avtalen trådte i kraft 13. april 2014. Avtalen har tilbakevirkende kraft for straffbare skattesaker.
I alminnelige skattesaker har avtalen virkning fra og med inntektsåret 2015. Der det ikke er noen
skatteperiode, har avtalen virkning for skattekrav som oppstår på eller etter 13. april 2014. Avtalen omfatter
alle skatter som skrives ut i Norge og Costa Rica, dvs. bl.a. inntekts- og formuesskatt og merverdiavgift.
25
Det er inngått en avtale om utveksling av opplysninger i skattesaker med Niue (tatt inn i Prop. 27 S (20132014)). Avtalen trådte i kraft 28. mai 2014. Avtalen har tilbakevirkende kraft for straffbare skattesaker. I
alminnelige skattesaker har avtalen virkning fra og med inntektsåret 2015. Der det ikke er noen
skatteperiode, har avtalen virkning for skattekrav som oppstår på eller etter 28. mai 2014. Avtalen omfatter
alle skatter som skrives ut i Norge og Niue, dvs. bl.a. inntekts- og formuesskatt og merverdiavgift.
Det er inngått en avtale om utveksling av opplysninger i skattesaker med Uruguay (tatt inn i Prop. 56 S
(2011-2012)). Avtalen trådte i kraft 30. januar 2014. Avtalen har tilbakevirkende kraft for straffbare
skattesaker. I alminnelige skattesaker har avtalen virkning fra og med inntektsåret 2015. Der det ikke er
noen skatteperiode, har avtalen virkning for skattekrav som oppstår på eller etter 30. januar 2014. Avtalen
omfatter alle skatter som skrives ut i Norge og Uruguay, dvs. bl.a. inntekts- og formuesskatt og
merverdiavgift.
54.2.2 Avtaler med virkning fra 2016
Det er inngått en avtale om utveksling av opplysninger i skattesaker med Brunei (tatt inn i Prop. 14 S (20122013)). Avtalen trådte i kraft 27. april 2015. Avtalen har tilbakevirkende kraft for straffbare skattesaker. I
alminnelige skattesaker har avtalen virkning fra og med inntektsåret 2016. Der det ikke er noen
skatteperiode, har avtalen virkning for skattekrav som oppstår på eller etter 1. januar 2016. Avtalen omfatter
alle skatter som skrives ut i Norge og Brunei, dvs. bl.a. inntekts- og formuesskatt og merverdiavgift.
55
Utland – lønnsinntekter og pensjonsinntekter mv.
Skatteloven § 2-3 fjerde ledd ble endret ved lov 7. desember 2012 nr. 76. Forarbeider til lovendringen er
Prop. 1 LS (2012-2013) punkt 4.5.3 og Innst. 4 L (2012-2013) punkt 7. Endringen har virkning fra og med
inntektsåret 2015.
Endringen innebærer at det skal betales kildeskatt av uføretrygd etter folketrygdloven kapittel 12 og
uføreytelser fra andre ordninger når mottakeren ikke er skattepliktig som bosatt i Norge.
Se Lignings-ABC 2015/16 emnet "Utland – lønnsinntekter og pensjonsinntekter mv." punkt 7.1.2 flg.
56
Utland – norsk kontrollert utenlandsk selskap (NOKUS)
Finansdepartementet har i uttalelse inntatt i Utv. 2015 side 340 uttalt at skatteloven § 10-62 første ledd ikke
kan forstås slik at det kun er skattepliktige deltakeres eierandeler som skal regnes med i vurderingen av om
norsk kontroll foreligger. En løsning der kun skattepliktige deltakeres eierandeler regnes med, vil kunne gi et
resultat som strider mot reglenes formål om å skattlegge norske deltakere løpende for inntekt i norskkontrollert selskap i lavskatteland. Det forhold at en norsk deltaker er skattefri, har ingen betydning for om de
norske deltakerne reelt sett kontrollerer selskapet.
Se Lignings-ABC 2015/16 emnet Utland – norsk kontrollert utenlandsk selskap, punkt 2.3.
57
Utland - skattemessig bosted
Høyesterett har i dom 13. mai 2015 inntatt i Utv. 2015 side 1357 (Rt 2015/513) (G E Healthcare) behandlet
spørsmål om skattlegging av inntekt fra virksomhet i Irland var i strid med skatteavtalen mellom Norge og
Irland. En virksomhet i Irland som var eiet av et norsk selskap, var et selvstendig skattesubjekt etter irsk
intern skatterett, men ikke etter norsk rett. Morselskapet ble skattlagt i Norge for inntekt fra virksomheten i
Irland, hvor denne inntekten allerede var beskattet. Høyesterett kom som de tidligere instanser til at
skattleggingen av det norske selskapet for inntekter som var opptjent og beskattet i Irland, ikke var i strid
med skatteavtalen mellom Norge og Irland artikkel 7 nr. 1. Dobbeltbeskatningen av denne inntekten ble
således begrenset etter skatteavtalen artikkel 24 nr. 2, hvoretter selskapet fikk rett til skattefradrag i Norge
som tilsvarte den skatten som var betalt i Irland. Slik var det også forholdt i denne saken. Selskapet var
dermed vernet mot at den samlede skattebelastning i Norge og i Irland ble større enn om inntekten bare ble
beskattet i Norge.
26
Dommen slår fast prinsippet om at ved anvendelse av skatteavtaler er det internretten i det land som
anvender skatteavtalen som er avgjørende for klassifisering av selskaper. Denne løsningen er forutsatt i
OECDs kommentarer til mønsteravtalen og i skatterettslig teori.
Se Lignings-ABC 2015/16 emnene
 Utland – skattemessig bosted, punkt 3.2.
 Utland – virksomhetsinntekter, punkt 8.2
 Aksjeselskap mv.– allment, punkt 2.2
 Deltakerlignet selskap – allment om deltakerligning, punkt 5.1.
58
Utland – uttak fra norsk beskatningsområde
58.1 Terskelbeløp for fysiske driftsmidler – uttak fra deltakerlignet selskap
Ved uttak fra deltakerlignet selskap skal terskelbeløpet måles mot samlet beregnet gevinst/tap for det
enkelte driftsmiddel, selv om bare en andel av driftsmiddelet er tatt ut fra norsk beskatningsområde. Reglene
får dermed anvendelse selv om skattepliktig gevinst/fradragsberettiget tap for den enkelte deltaker er mindre
enn kr 5 mill. Dette gjelder også hvor disposisjonen fører til uttak fra underliggende deltakerlignet selskap.
Se Lignings ABC 2015/16 emnet "Utland – uttak fra norsk beskatningsområde" punkt 6.4.2
58.2 Terskelbeløp for annet enn fysiske driftsmidler – uttak fra deltakerlignet selskap
Ved uttak fra deltakerlignet selskap skal terskelbeløpet i disse tilfellene måles mot samlet beregnet netto
gevinst/tap for hver objektgruppe innenfor det enkelte deltakerlignede selskap, selv om bare en andel av
objektgruppen er tatt ut fra norsk beskatningsområde. Skattepliktig gevinst/fradragsberettiget tap kan derfor
ligge under kr 1 mill. for den enkelte deltaker. Dette gjelder også hvor disposisjonen fører til uttak fra
underliggende deltakerlignet selskap.
Se Lignings ABC 2015/16 emnet "Utland – uttak fra norsk beskatningsområde" punkt 6.4.3.
59
Utland - virksomhetsinntekter
I dom 14. desember 2015 (Rt. 2015/1360) (Odfjell Rig Ltd) kom Høyesterett til at utenlandsk deltaker i norsk
KS som leide ut borerigg på bareboatvilkår, ikke var skattepliktig til Norge etter skatteloven § 2-3. Tjenester
utført av managementselskapet i Norge måtte sees på som støttefunksjoner, og driver-vilkåret i skatteloven
§ 2-3 var ikke oppfylt. Ved vurderingen av hvorvidt aktiviteten i Norge var støttefunksjoner ble det vektlagt at
aktiviteten i Norge ikke falt inn under den sentrale karakteristikken av selskapets virksomhet. Verdien av
managementtjenestene som ble utført i Norge utgjorde bare en liten andel av total kontraktsverdi. Flertallet i
Høyesterett oppstilte et krav om primærsammenheng mellom aktiviteten i Norge og kontraktsvederlaget.
Dette kravet var ikke oppfylt.
Dommen er ikke omtalt i Lignings-ABC 2015/16, da den ble avsagt etter at redaksjonsarbeidet var avsluttet.
60
Uttak av formuesobjekter og/eller tjenester
Skattedirektoratet har 13. februar 2015 avgitt en uttalelse om uttaksbeskatning ved overføring av gårdsbruk.
Uttalelsen er publisert 17. juni 2015 på lovdata. Uttalelsen er også publisert på www.skatteetaten.no.
Saken gjaldt overføring av gårdsbruk ved gave-/gavesalg med påfølgende bortforpaktning til giveren.
Skattedirektoratet kom til at en virksomhet vanligvis ikke kan sies å være helt eller delvis overtatt når den
umiddelbart eller etter kort tid bortforpaktes til giveren som fortsetter å drive virksomheten for egen regning
og risiko. Vilkårene for unntak fra uttaksbeskatning var derfor ikke oppfylt.
Det kan tenkes unntak fra dette i helt særlige tilfeller. Forutsetningene må da være at bortforpaktningen i seg
selv anses som virksomhet.
27
Se Lignings-ABC 2015/16 emnet "Uttak" punkt 2.5.4.
61
Virksomhet - allment
61.1 Aksjeselskap, andelslag mv.
Høyesterett har i dom inntatt i Utv. 2015 side 1365 (Rt. 2015/628) lagt til grunn at en aktivitet som utføres av
aksjonæren for selskapet, kan bli ansett som ledd i en virksomhet som drives av aksjonæren utenfor
aksjeselskapet. Dette må bedømmes konkret. Det må kreves en aktivitet av betydelig omfang, og spørsmålet
om det drives virksomhet vil først og fremst være aktuelt for skattytere som ikke arbeider i og mottar lønn fra
selskapet.
Se Lignings-ABC 2015/16 emnet "Virksomhet – allment" punkt 1.3.
61.2 Avgrensning mot arbeidsinntekt utenfor virksomhet
61.2.1 Omsorgsarbeid
Skattedirektoratet har i uttalelse 27. mars 2014, inntatt i Utv. 2015 side 732, foretatt en overordnet vurdering
av grensedragningen mellom selvstendig næringsdrivende og arbeidstakere, med hovedfokus på særlige
spørsmål som kan oppstå ved oppdrag utført innenfor omsorgsbransjen. Det er lagt til grunn at
inntektsgivende aktivitet som utøves innenfor omsorgsbransjen kan anses som virksomhet når de
alminnelige krav til virksomhet er oppfylt. Avgjørende vil være om avtaleforholdet mellom partene etter en
helhetsvurdering og ut fra sitt eget innhold har karakter av å være en avtale om et selvstendig oppdrag med
en selvstendig næringsdrivende, eller en avtale om ansettelse/oppdrag utenfor tjenesteforhold. Dette må
avgjøres ut fra en konkret helhetsvurdering i hvert enkelt tilfelle.
Se Lignings-ABC 2015/16 emnet "Virksomhet – allment" punkt 3.2.1.
61.2.2 Praksiskompensasjon for leger
Skattedirektoratet har i uttalelse 27. august 2015 lagt til grunn at utbetalt praksiskompensasjon i forbindelse
med arbeid som medlem av styre, utvalg, råd, nemnder mv., anses som lønn/honorar for den enkelte lege.
Se Lignings-ABC 2015/16 emnet "Virksomhet – allment" punkt 3.2.13.
61.3 Avgrensning mot passiv kapitalforvaltning
61.3.1 Aksjeinvesteringer
I en bindende forhåndsuttalelse BFU 7/2015 kom Skattedirektoratet til at skattyters aktivitet i forbindelse med
en aksjeinvestering ble ansett som en del av oppgavene som tilligger daglig leder/styreleder i det selskap
skattyter hadde investert i, og ble derfor ansett som passiv kapitalforvaltning.
Uttalelsen er publisert på www.skatteetaten.no.
Se Lignings-ABC 2015/16 emnet "Virksomhet – allment" punkt 3.3.3.
61.3.2 Oppføring av bygg
I en bindende forhåndsuttalelse BFU 26/2014 kom Skattedirektoratet til at et borettslag som skulle oppføre
en ny toppetasje med tolv nye leiligheter drev virksomhet. Uttalelsen er publisert på www.skatteetaten.no.
Resultatet innebærer at inntekten i forhold til sktl. § 7-3 femte ledd bokstav a skal regnes som "andre
inntekter som ikke har tilknytning til selve eiendommen", slik at inntekten inngår i den inntekt som
andelseierne skal beskattes for etter sktl. § 7-3.
Se Lignings-ABC 2015/16 emnet "Virksomhet – allment" punkt 3.3.7 og emnet "Bolig – boligselskap mv. og
andelshavere, punkt 11.3.
28
61.3.3 Tilretteleggelse og salg av tomter
BFU 11/2014 gjaldt et tilfelle hvor et sameie forut for salg av et tomteområde hadde gitt et arkitektkontor i
oppdrag å utarbeide reguleringsplan. Sameiets rolle var begrenset til å gi innspill på ulike reguleringsforslag.
Skattedirektoratet kom til at sameiet ikke oppfylte kravene til virksomhet, slik at gevinst ved salg av tomtene
ikke ble ansett å være virksomhetsinntekt. Uttalelsen er publisert på www.skatteetaten.no.
Se Lignings-ABC 2015/16 emnet "Virksomhet – allment" punkt 3.3.11.
61.4 Når anses en virksomhet påbegynt
Det er tatt er tatt inn en presisering i Lignings-ABC 2015/16 om virksomhetsvurderingen på
forberedelsesstadiet og håndteringen av inntekter og kostnader i årene før aktiviteten skattemessig blir
behandlet som virksomhet.
Det kan i noen tilfeller være tvil om de forberedende handlingene har tilknytning til en inntektsgivende
aktivitet, eller om de f.eks. knytter seg til en fritidsaktivitet. Hvis aktiviteten i et senere år blir ansett som
virksomhet, skal inntekten for de foregående årene fastsettes ved endring av ligningen og skattyter har rett til
fradrag for kostnader som har tilknytning til denne virksomheten. Det gis også anvisning på hvor langt tilbake
det normalt kan være aktuelt å ta opp ligningen for tidligere år til endring.
Se Lignings-ABC 2015/16 emnet "Virksomhet – allment" punkt 4.
62
Virksomhet- omdanning/skifte av eierform
62.1 Informasjon om Finansdepartementets praksis for skattefritak etter sktl. § 11-22
Det gis i Lignings-ABC 2015/16 informasjon om endret praksis fra Finansdepartementet når det gjelder
omtale av praksis knyttet til departementets behandling av søknader om skattefritak eller nedsettelse etter
skatteloven § 11-22.
Praktiseringen av bestemmelsen har vært omtalt hvert år av FIN i Prop. 1 LS (tidligere Ot. prp. nr. 1), senest
Prop. 1 LS (2014-2015) punkt 19.4. Fra og med saker avgjort i 2014 vil slik redegjørelse kun bli gitt på
Finansdepartementets hjemmeside, jf. Prop. 1 LS (2014-2015) punkt19.5.
Se Lignings-ABC 2015/16 emnet "Virksomhet – omdanning" punkt 3.1.
62.2 Beskatning etter andre bestemmelser
I en bindende forhåndsuttalelse BFU 28/2014 har Skattedirektoratet lagt til grunn at hvis omdanningen
medfører at det oppstår skatteplikt etter andre bestemmelser, f.eks. etter sktl. § 9-14 fordi eiendelen
mister sin tilknytning til norsk beskatningsområde, skal det på vanlig måte foretas beskatning etter disse
bestemmelsene. Uttalelsen er publisert på www.skatteetaten.no.
Se Lignings-ABC 2015/16 emnet "Virksomhet – omdanning" punkt 3.1.
29
30