FOTO: Tone Myskja
Dagbok - tilfeldighetsarkiv
et lyskunstprosjekt på Akershus Festning
Tone Myskja har laget installasjoner i tre luker i hjemmefrontsmuseets sørvegg. Installasjonene er inspirert av historien til krigsfangen Petter Moen og hans dagbok som ble stiplet
med tegnestift på stivt toalettpapir, og tanken på alle som har sittet i fangenskap uten
mulighet til å fortelle sine historier. «Jeg er opptatt av hvordan tilfeldighetene spiller inn i
rekonstruksjonen av historien. Hvilket materiale finnes, hvem sin eller hvilken stemme er det som
forteller?»
Luke én har et utdrag av Moens dagbok trykt på herdet glass. Som en rød elv gjennom
dagboksiden renner ord som handler om motstand, historieskriving, krig, overgrep og
fangenskap.
I luke to har Myskja samlet historier fra folk i konfliktområder i dag, som lever i fangenskap,
er på flukt, eller er utsatt for overgrep. Historiene er samlet i en mengde arkruller som ligner
Moens dagboksruller. Snorene de er knyttet sammen med har fargene til flagget til landet
historien er fra. På rullene står året konflikten startet. Dette er alt vi får se av historiene.
Den tredje luken er full av tall, noen av diodelys som teller opp fra 0 til 42 millioner og
noen trykket på glasset foran. Tallene kan bety mange ting. De kan være fangenummer, eller
tid, kanskje forsøk på å telle dager i fengsel. 42 millioner er antall flyktninger i dag. Når
bokstavene blir til et uleselig rødt nett kan det minne om blod eller forvitring
Tone Myskja
Lyskunst
Stedsspesifikk kunst
Lys- og lydprosjektet
En form for billedkunst der det viktigste uttrykksmiddelet er lys, kunstig eller naturlig. Eksempelvis kan en
manipulere lysets egenskaper, eller rom og ting ved
bruk av lys. Projisering på bygg, og å tegne med lys
mens en tar foto med lang lukketid, kalles lysgraffiti.
Lyseffekter har alltid blitt brukt i kunsten, ofte
arkitektonisk, som glassmaleri i kirker. Moderne
lyskunst er som kunstform knyttet til utviklingen av
kunstlys og eksperimentell kunst.
Kunst som er laget for et bestemt sted, og som vil
endre eller miste mening dersom verket skulle bli
flyttet til et annet sted. Man kan si at omgivelsene
blir en del av kunstverket.
Fire festninger ved Oslofjorden – Akershus, Oscarsborg, Fredrikstad og Fredriksten – har i 2009 fått til
sammen seks spesiallagede samtidskunstverk. Noen
av landets fremste lys- og lydkunstnere har skapt
hvert sitt verk. Disse reflekterer både over stedets historie og samtiden. Prosjektet er en del av Nasjonale
Festningsverks satsing «Nytt liv på historisk grunn»
og er finansiert av Sparebankstiftelsen DnB NOR.
Tone Myskja er utdannet billedkunstner med
studieopphold ved henholdsvis SHKS, Statens
Kunstakademi, Royal Academy, Belgia og Slade
School of Fine Art, England. Hun jobber mest
med video, ofte scenografisk i samarbeid med
musikere, og er opptatt av rytmikk, språk og
bevegelse.
Akershus Festning
Da Akershus borg ble ferdig i 1299, flyttet Norges maktsentrum seg
fra Bergen til Oslo. Borgen var i lang tid kongens hoff, fengsel for
viktige fanger og sikkert oppbevaringssted for riksdokumenter. Borgen
var landets mest moderne, og den motsto i århundrer de fleste angrep
og beleiringer fra svensker og dansker med kongsambisjoner og frustrerte norske bønder som gjorde opprør mot skatter og fogder.
Borgens primære militære funksjon var lenge å sikre kongens makt,
ikke å beskytte byborgerne, så festningens og byens interesser kunne
sprike, og de var ikke alltid på samme parti. Det kom til uttrykk i alt
fra storpolitiske konflikter til hverdagslivets strid om privilegier og
plikter. For eksempel, da ekskongen Christian II i 1531 ville gjenerobre
Norge og forsøkte å storme Akershus, tok byborgerne hans parti mot
Fredrik IIs representant på festningen.
Se også: www.verneplaner.no
Aktiviteter
Forarbeid
1. Anne Franks dagbok
Les dagboken, eventuelt utdrag, for eksempel første del av 20.
juni 1942 og 24. desember 1943, samt 1. august 1944. Diskuter
spørsmålene under i grupper, individuelt eller samlet i klassen.
• Hvem var Anne Frank og hvorfor er dagboken hennes
berømt?
• Hvorfor var «Kitty» så viktig for henne?
• Hvordan endret behovet hennes for å skrive dagbok seg fra før
hun gikk i skjul, til etter hun hadde vært i skjul en stund?
2. Petter Moens dagbok
På festningen
Les Moens historie inne i Hjemmefrontsmuseet. Hvordan tror dere
det var å være krigsfange? Kan dere lese hva som står i dagboken?
Hvor lang tid tror dere det tok å skrive en setning? Hvorfor ville han
bruke så mye tid på dette? (Tips til læreren: Dokumentere/ slå i hjel
tid/ sortere tanker/ bekjenne/ ha et prosjekt/ formidlingsbehov)
Etterarbeid
La elevene skrive eget navn og alder med tegnestift på papir slik Moen
gjorde. For ekstra fint uttrykk kan dere bruke en bit sort papir (A6
feks), lime silkepapir bakpå og henge arkene i vinduet.
3. Hva skjuler seg bak tall?
Hver dag mottar vi enorme mengder informasjon i form av ord,
bilder og tall. Kun en brøkdel av dette har vi mulighet til å få oversikt
over, ta inn eller huske. Denne oppgaven tar opp historier bak tall, og
kan gjøres både individuelt og i grupper.
• Gå gjennom en avis og klipp ut alle tall og tallord utenom
sidetallene.
• Lag et abstrakt mønster av utklippene og lim på et ark.
• Se på mønsteret, husker du hva noen av tallene sto for?
• Velg et av tallene og gjenfortell historien bak det. Plukk ut en av
personene i historien og fortell hva denne tenker.
4. Menneskerettigheter
Del ut kopier av menneskerettighetserklæringen. Snakk sammen i
klassen:
• Hva er en krigsfange? Hva er en samvittighetsfange?
Hva er tortur?
• Hvordan fungerer Amnesty Internationals aksjoner for enkelt personer? Presenter noen saker organisasjonen jobber med.
(Se www.amnesty.no) Hvis det er noen sak som engasjerer
elevene kan de skrive brev til myndighetene etter Amnestys mal.
• Hva er menneskerettighetene? Hvorfor har vi dem?
5. Visuell dagbok
A) Klassen går sammen om å lage fotografisk fellesdagbok for en uke.
Dere trenger fire-fem engangskameraer. Kameraene gis til nye elever
hver dag. Disse tar bilde av et par ting som skjer i løpet av dagen, og
noterer tidspunkt. Uken etter fremkalles bildene og monteres sammen i tidslinje etter dag og klokkeslett.
B) Din verden i bilder: Hver elev tegner daglig en tegning som viser
det mest spennende eller koselige som har skjedd den dagen. Etter
en uke lager de et omslag og binder tegningene sine sammen til et
personlig hefte. Se www.nasjonalefestningsverk.no/lyslyd.
REFERANSE TIL LÆREPLANEN
Kunst og håndverk
Formål: «Estetisk kompetanse er en kilde til utvikling på flere nivåer, fra
personlig vekst, via innflytelse på ens egne omgivelser til kreativ nytenkning i
et større samfunnsperspektiv.»
Kompetansemål, visuell kommunikasjon, 10. årstrinn: «Bruke ulike materialer
og redskaper i arbeid med bilder ut fra egne interesser.»
Samfunnsfag
Formål: «Faget utvikler bevissthet om at mennesker inngår i en historisk
sammenheng og at de befinner seg der de er i dag som følge av en lang rekke
historiske begivenheter.»
«...gjøre individet bevisst på at politikk er preget av konflikt og samarbeid.»
«Gjøre rede for grunnleggende menneskerettigheter og drøfte betydningen av
at disse blir respektert»
www.nasjonalefestningsverk.no