Revmatisk inflammatorisk ryggsykdom AXIAL SPONDYLOARTRITT (SpA) v/Revmatolog Hilde Stray, HSR febr.2016 Disposisjon • • • • • • • • innledning begrepsavklaring/definisjoner/kriterier litt epidemiologi klinikk lab billeddiagnostikk diagnose behandling Innledning: • Axial Spondyloartritt(SpA) er samlebetegnelsen på en gruppe kroniske, inflammatoriske revmatiske lidelser som hovedsakelig affiserer aksialskjelettet ved å forårsake inflammasjon og osteoproliferative forandringer i iliosakralledd (IS) og vertebralcolumna. • Ankyloserende Spondylartritt (Mb Bekhterev), er den typiske/vanligste formen for axial SpA og kjennetegnes av strukturelle artrittforandringer på røntgen av IS-ledd. Først noen begrepsavklaringer…. SPONDYLOSE = SPONDYLARTROSE -ryggslitasje/degenerasjon SPONDYLITT -betennelse i virvelkorpus -kan være infeksiøs -Mb Bekhterev = Ankyloserende spondylitt SPONDYLOARTRITT SPONDYLOLYSE -spalte i et bueledd ”halsbånd på hund” SPONDYLOLISTESE -forskyvning av ryggvirvler SPONDYLARTROPATI -samlebetegnelse på de ulike spondyloartrittene SKOLIOSE Mb Bekhterev navnet er på vei ut!!!! Axial- og perifer spondyloartritt er på vei inn!!!! RADIOGRAFISK SPONDYLOARTRITT(SpA)/ ankyloserende spondyloartritt(AS) og NON-RADIOGRAFISK SPONDYLOARTRITT(NR-SpA) Før: • Måtte ha sikre røntgen funn i IS-ledd for å stille Bekhterevdiagnosen. Nå: • diagnosen axial spondyloartritt kan stilles ut i fra kombinasjon av kliniske funn og MR funn. Bakgrunn for navneendring og nye kriterier • Det kan gå opp mot 10-15 år før de strukturelle forandringene viser på røntgen! • Nyere diagnostiske verktøy med bruk av MR og nye kliniske kriterier har gjort det mulig å diagnostisere spondyloartritt i tidlig sykdomsfase, før de strukturelle forandringene opptrer på røntgen/CT . • Vi kaller det Non-Radiografisk SpA i denne fasen. • Rundt 30 % av disse utvikler Ankyloserende Spondyloartritt (Radiografisk SpA) Axiale Spondyloartritter (SpA) Hovedmanifestasjoner Aksial inflammasjon Perifer artritt Perifer entesitt Organaffeksjon Non-Radiografisk SpA AS (Radiografisk SpA) SpA 1. Ankyloserende spondyloartritt 2. Udifferensiert SpA 3. Psoriasisartritt 4. Reaktiv artritt 5.Enteroartritt (Ulcerøs colitt/Mb Crohn) Perifer SpA Axial SpA undergrupper TIDLIG SYKDOM : (Non-Radiografisk SpA) ASAS kriterier fra 2009: Alder < 45 år med ryggsmerter ≥ 3 mnd Sacroiliitt på MR/ CT/rtg (iht NYkriterier) og ≥ 1 SpA trekk HLA B27 eller og ≥ 2 SpA trekk SpA trekk: • Inflammatorisk ryggsmerter 1.Debut < 40 år 2.Gradvis innsettende 3.Aktivitetslindring 4.Forverring i hvile 5.Nattlige ryggsmerter • Positiv familieanamese hos 1. eller 2.gr slektning(AS, psoriasis, uveitt, IBD, reaktiv artritt) • Artritt (før/nå) • Entesitt (achillesenefeste/plantartfasiitt før/nå) • Fremre uveitt (før/nå) • Daktylitt (før/nå) • Psoriasis (før/nå) • Inflammatoriske tarmsykdom (før/nå) • God effekt av NSAIDS (24-48 timer etter fulldose) • HLA B27 positiv • CRP stigning under pågående smerter. ETABLERT SYKDOM: Modifiserte NewYork kriterier 1984: • ¤ Kliniske funn: • • • 1)lave ryggsmerter og stivhet > 3 mnd med aktivitetslindring og forverring i hvile. 2)nedsatt bevegelighet i rygg i sagital- og frontalplan ( Schober <3 cm og lateralfleksjon) 3)begrenset thoraxekspansjon (Thoraxekskursjon) <3 cm • ¤Radiologisk funn: (både røntgen og CT IS-ledd): • 1)sacroiliitt grad ≥ 2 bilateralt eller grad 3-4 unilateralt. • M45 Ankyloserende Spondylartritt/radiografisk SpA dersom man har røntgenfunn og minst ett klinisk funn. Non-radiografisk SpA: Ny sykdom eller en tidlig Bekhterev(AS)? • non-radiografisk SpA er en mer klinisk heterogen sykdomsgruppe enn AS. • ikke like sterk assosiasjon til mannlig kjønn, HLA B 27 og arv • ikke samme effekt av behandling • bredere etiopatogenese Prevalens av axial SpA • I en helseundersøkelse i Nord Norge 19861987 – n= 29.026 • prevalens 10% i Syd-Norge, 16% i NN, 26% av samer. – 0,13% fylte de nye ASA axial SpA kriteriene • 28% Radiografisk SpA (AS/Behkterew) • 72% Non-Radiografisk SpA – 20% av disse utviklet AS Hva predikerer alvorlig sykdom og utvikling fra Non-Rad SpA til AS? • dersom røntgen viser lavgradig sakroileitt ved baseline. • MR inflammasjon i IS-ledd ved baseline • forhøyet CRP • pos HLA B 27 • mannlig kjønn • gjennomsnittsalder ved debut av symptomer er 26 år. • dersom debut < 18 år betraktes sykdommen som juvenil. Typiske symptomer: • gradvis innsettende inflammatorisk pregede ryggsmerter • varierende intensitet og utbredelse • ofte vekslende glutealsmerter • nattlig oppvåkning • morgenstivhet • tilstivning i hvile • aktivitetslindring. Perifer artritt • • • • hos ca.10% av AS oftest i store ledd hyppigere i undereks. enn i overeks kan være asymmetrisk Entesitter • opptrer både ekstra- og intraspinalt • leddkapslerfester og ligamentfester – spinae – thorax – achilles – plantart – tuber ossis ischii m.fl.. • UL og MR kan nyttes i diagnostikken • OBS! brystsmerter Grad 0 Grad 1 Grad 3 Grad 2 Grad 4 STIR T1 m/fettinfiltrasjon 1 lesjon på minst 2 påfølgende snitt, eller minst to lesjoner på ett snitt T1 FS erosjoner STIR T1 m/fettinfiltrasjon T1 STIR ≥3 hjørnelesjoner med benmargsødem på fremre og bakre hjørne av vertebrae , hyppigere thoracalt enn lumbalt. Bakre og laterale segmenter hyppig rammet LABORATORIE DIAGNOSTIKK: • CRP/SR – kan være forhøyet og sees ofte som en aktivitetsmarkør. • HLA B 27 – er en sterk genetisk risikofaktor for AS og opptrer hos > 90% av AS-pasientene. – Genet er verken nødvendig eller tilstrekkelig alene for å forårsake sykdommen. • Seronegativitet – Fravær av RF, anti CCP og ANA. Ekstraartikulære manifestasjoner • • • • • • • fremre uveitt inflammatoriske GI-forandringer psoriasis osteoporose uretritt/prostatitt apikal lungefibrose aortitt/valvulitt Akutt fremre uveitt • • • • • • • • • residiverende non-granulomatøs den vanligste EAM hos rundt 40% av de med SpA smertefullt fotofobi tåkesyn økt tåreflod ØH-tilstand som krever rask behandling. – Fare: bakre synekier • IKKE VENT TIL I MORGEN!!!!! GI-traktus • IBD(UC/Crohn) hos 5-10 % ved AS • subklinisk betennelse – makroskopisk 25-49% – mikro 50-60% Hud • psoriasis hos 10-20% ved AS • økt forekomst av perifer artritt Osteoporose • • • • hovedsakelig i ryggen osteopeni 59% osteoporose 18% vertebrale brudd hos 10-17 % Hjerte • hos 10-30% av AS-pas. • ledningsforstyrrelser – AV-blokk – grenblokk – forlenget QT-tid • klaffesykdom/aortarot – aortainsuffisiens – diastolisk/systolisk dysfunksjon • infarkt x 2-3 – EKG/rtg thorax evt Ekko cor/Holter registrering • OBS NSAIDS! – Brukes som hovedregel ved behov Nyre • Hos 10-30 % av AS – glomerulonefritt – mirkoskopisk hematuri – mikroskopisk albuminuri – kreatinin↑GFR↓ – AA amyloidose OBS! NSAIDS!!!! Lunge • Funn ved HRCT hos pas med AS: – ILD – apikal fibrose – bronkiektasier – mattglass – emfysem • OBS! reaktivering av latent TbC ved TNF-bruk • Spirometri – restriktivt mønster • rtg thorax – evt HRCT DIAGNOSE: • Kombinert tilnærming – kliniske funn – radiologiske funn – laboratorieresultater – behandlingsrespons. • Vi bruker altså nye ASA kriterier fra 2009 i tillegg til de gamle New York kriteriene fra 1984 for å stille tidlig diagnose. Behandling Utdanning inkl råd om røykeslutt Tverrfaglig informasjon Opplæring i egentrening NSAIDS Axial sykdom: --Ankyloserende spondyloartritt --Non-Radiografisk SpA Veiledet fysioterapi Perifer sykdom Salazopyrin EN/ Methotrexat Rehabilitering Gruppetrening -sal og basseng Lokale steroider Pasientforeninger Selvhjelpsgrupper Behandlingsreiser TNF-blokkere A n a l g e t i k a K i r u r g i BEHANDLING: • STRATEGI: – ”Treat to target” – individualisert behandling. • MÅL for behandling: – – – – klinisk remisjon/minimal sykdomsaktivitet normalisering av CRP/SR evt. tilbakegang av beinmargsødem på MR normalisering av fysisk funksjon (kun realistisk i tidlige sykdomsstadier) – forebygge strukturell skade. NSAIDS • god symptomatisk effekt • har vist effekt på progresjon av syndesmofytter hos de med høy sykdomsaktivitet – må gis i full dose, kontinuerlig. • OBS GI, nyre, astma , hjertekar! – brukes i perioder ved behov(legg inn pauser i perioder med bedring) • Kan kombineres med TNF-hemmere. Syntetiske DMARDS • Ikke effekt på axiale symptomer • UNNTAK: Salazopyrin EN viste seg å ha noe effekt på rygg(mer enn tidligere studier har vist), men ikke like god som TNF. • MTX og SSZ ved perifer artritt. Biologisk medikasjon ved axial SpA Medikament Ubehandlet AS TNF-svikt NRaxialSpA(CRP↑M R↑) Extra-artikulær TNF hemmer mAb √ √ Adalimumab (Humira) Hud, GI, øye √ √ √ Hud, (øye) √ √ √ Hud, GI √? √? ? Hud, entesitt Secukinumab (IL-17) √? √? ? Hud? Rituximab ? √ ? ? √ √ ? ?(hud?) √ √ ? ? (Remikade,Humira, Simponi) Etanercept (Enbrel) Certolizumab (Cimzia) Ustekinumab (Stelara IL 23) (Mabthera) Abatacept (Orencia) Anti IL-6 (Ro Acetmra) Effekt av TNF på extraartrikulære manifestasjoner Perifer artritt Uveitt Ulcerøs colitt Mb Crohn Psoriasis Infliximab (Remikade) + + + + + Adalimumab (Humira) + + + + + Golimumab (Simponi) + + + ? + Etanercept (Enbrel) + +/- - - + Certolizumab (Cimzia) + ? - + +
© Copyright 2024