Lovisenbergmodellen - Lovisenberg Diakonale Sykehus

Lovisenbergmodellen
dene og redusere enkeltmatvarer eller matvarekombinasjoner som gir plager. Derfor er det veldig individuelt hvilket kosthold våre pasienter har når de går ut
døra etter avsluttet ernæringsbehandling.
Utredning og behandling av matintoleranse.
■■ Tekst: Mari Borge Eskerud, Norene Grytten Kjøsnes og Torunn Knudsen, FODMAP er ikke en religion
FODMAP er et fantastisk verktøy som blir stadig
mer kjent blant helsepersonell og i befolkningen.
Ved Lovisenberg har vi lenge gitt råd om å begrense
mange av disse matvarene til pasienter med matintoleranse, og da forskere ved Monash University
lanserte FODMAP-konseptet (1), var vi tidlig ute med
å benytte dette verktøyet i behandlingen. Konseptet
innebærer en systematisk uttesting av ulike undergrupper av karbohydrater som kan gi fordøyelsesplager. Det betyr likevel ikke at streng FODMAP-redusert kost er det eneste riktige for alle personer med
matintoleranse.
kliniske ernæringsfysiologer ved Poliklinikk for utredning av cøliaki og matintoleranse
Foto: Shutterstock
Lovisenberg Diakonale Sykehus har nesten 130 års
tradisjon med å tilby spesialisthjelp til pasienter med
mage-tarmsykdommer. I 2015 fikk vi mulighet til
å starte en egen poliklinikk for utredning av cøliaki
og matintoleranse gjennom finansieringsordningen
«Raskere tilbake». Teamet består av leger, kliniske
ernæringsfysiologer og sykepleier, og pasientgruppen har ulike fordøyelsesplager, irritabel tarm og/eller
selvrapportert matoverfølsomhet. Etter medisinsk
utredning som utelukker sykdommer som klassisk
cøliaki, betennelsessykdommer og kreft, samarbeider
klinisk ernæringsfysiolog og lege om videre utredning
med tanke på matintoleranse. For nærmere informasjon, se www.lds.no (søkeord «matintoleranse»).
Denne artikkelen omhandler klinisk ernæringsfysiologs rolle i arbeidet med pasientgruppen.
Vår behandlingsmodell
Ernæringsoppfølgingen starter med en gruppetime
med generell informasjon, individuell kartlegging og
mulighet til å møte andre i samme situasjon. Videre
oppfølging er individuell, og gir derfor stort rom for
tilpasning av kosten til den enkeltes behov. Vi starter
med en grundig kartlegging av alle forhold som kan
påvirke mage-tarmfunksjonen, deriblant livssituasjon og livsstil, matvaner, hvilke kostendringer man
har forsøkt tidligere, andre helsetilstander man må
ta hensyn til, og hvor store endringer den enkelte har
kapasitet og lyst til å gjennomføre.
Teamet bak FODMAP-konseptet anbefaler at man får
opplæring i FODMAP-redusert kost av klinisk ernæringsfysiolog fremfor selvstudium via bøker og nettsider, for å sikre at kostholdet blir individuelt tilpasset,
så variert som mulig, og ernæringsmessig fullverdig
(1). Engelske retningslinjer anbefaler det samme (2).
Vi kan benytte ulike eliminasjonsdietter for å oppnå
symptomfrihet, men mange trenger kanskje bare å
jobbe med å spise regelmessig, sette av tid til målti-
Forvirring rundt spelt
Vi har registrert at enkelte mener vi på Lovisenberg
ikke har forstått FODMAP-konseptet, blant annet fordi
vi ikke fraråder spelt. Det stemmer at spelt brukt i
vanlig brød inneholder en del fruktaner, men innholdet er likevel lavere enn i hvete. Vi opplever også at
mange av våre pasienter tåler speltmel godt, og at
dette er til stor glede i et kosthold uten så mange
andre kornslag. Derfor vurderer vi i hvert tilfelle om vi
skal utelukke spelt og andre kornslag helt, eller prøve
med en liten mengde speltprodukter fra starten av.
Denne vurderingen avhenger i stor grad av den enkeltes tidligere erfaringer og symptombilde.
Min tarm er ikke lik din tarm
Kunnskapen om hva som forårsaker matoverfølsomheten og hvorfor vi har ulik toleranse, er fortsatt
mangelfull. Interessant nok kan ulike behandlingstiltak gi tilnærmet like resultater. En svensk studie fra
2015 sammenlignet effekten av FODMAP-redusert
kost og tradisjonelle råd ved irritabel tarm, og fant at
begge diettene ga god symptomlindring hos ca. halvparten av deltagerne (3). Nye behandlingsforsøk med
såkalt hypnoterapi som et alternativ til diett, har også
vært lovende (4).
Derfor er det viktig med en ydmyk holdning til at
kunnskap er «ferskvare». Vi følger med på forskningen for å utvide vår «verktøykasse». Et viktig mål for
behandlingsopplegget vårt er at pasientene skal finne
ut av hva de tåler godt og hva de tåler dårlig, slik at
de kan gjøre bevisste valg og bli tryggere på hvordan
tarmen vil reagere.
Referanser:
1.Shepherd, Lomer og Gibson: Short chain carbohydrates and
functional gastrointestinal disorders, American journal of gastroenterology, 2013
2.NICE Guidelines: Irritable bowel syndrome in adults: diagnosis
and management, 2008 (nytt punkt 2015)
3.Böhn et al: Diet low in FODMAPs reduces symptoms of irritable
bowel syndrome as well as traditional dietary advice: a randomized controlled trial, Gastroenterology, 2015
4.Peters, Muir og Gibson: Review article: gut-directed hypnotherapy
in the management of irritable bowel syndrome and inflammatory bowel disease, Aliment Pharmacol Ther, 2015
14
Fordøyelsen nr 1/4 – 2016
Fordøyelsen nr 1/4 – 2016
15