Blodprøve avslører matintoleranse Mange plager som nedstemthet, konsentrasjonsvansker, søvnløshet, leddplager, stivhet, hodepine, migrene og tarmproblemer kan skyldes feil kosthold. En matintoleransetest kan hjelpe deg til å få bedre livskvalitet. Mange mennesker plages av en irritabel kolon, som er et samlebegrep legene bruker om mage- og tarmproblemer de ikke er sikre på hva skyldes. Legen antar i noen tilfeller at problemet kan skyldes psykisk ubalanse, stress, for høyt alkoholinntak eller medisinering. peptider og aminosyrer, for at kroppen skal kunne ta dem opp fra tarmen og over i blodet som næring. Tarmveggen skal ha en viss gjennomtrengelighet for å kunne oppta næring. Hvis bakteriefloraen og slimhinner ikke fungerer tilstrekkelig, kan tarmveggen komme til skade, og gi en øket gjennomtrengelighet. Dette kalles lekkende tarm syndrom. Konsekvensen av dette er at delvis nedbrutte proteiner fra maten i tarmen kan komme over i blodbanen, hvor immunforsvaret danner antistoffer mot disse. Altså må følgende to kriterier være tilstede for at det skal oppstå en matintoleranse: økt gjennomtrengelighet i tarmveggen, og redusert produksjon av enzymer som skal spalte proteinene. Ofte danner vi antistoffer mot matvarer vi inntar mye av, fordi immunforsvaret vårt, gjennom ”lekkasjen”, blir presentert for dem gjentatte ganger. Det er derfor viktig å sørge for et variert kosthold. Ingen allergi Matintoleranse er ikke det samme som allergi, og det utvikles langsomt. Matintoleranse kan på lik linje med allergi, nedarves fra mor til barn, da barProteiner på avveie net får sine antistoffer gjennom Matintoleranse er en tilstand der moren. Det ser ut til at ubehankroppen reagerer på proteinene dlet matintoleranse på sikt, kan i enkelte matvarer. Dette skyldes føre til matallergi. at flere av tarmsystemets funkEn matintoleranse kan ha difsjoner er skadet eller ikke funfuse symptomer, som oppstår gerer som de skal. Tarmsystemet flere timer etter inntak av mater avhengig av at tarmveggen varen, til forskjell fra en allergisk er hel, og beskyttet av en god reaksjon, der det kan oppstå bakterieflora og beskyttende hevelser og straksreaksjoner. slimhinner. Symptomene ved matintoleranse Det finnes mange ting i våre kan være sprikende, og ikke omgivelser som kan ødelegge nødvendigvis knyttet til magen. denne fine balansen, bl.a. antibiDe kan for eksempel dukke opp otika og andre medisiner, stress, som leddsmerter eller hodepine. infeksjoner, ensidig kost osv. Dermed er det ikke alltid like lett I tarmen skal proteinene fra å tenke på at plagene skyldes maten vi spiser, spaltes ned til maten du får i deg. Et eksempel vi har hatt ved OK klinikken, er en 19 år gammel jente som hadde vært nedstemt i flere år. Hun hadde konsentrasjonsvansker, gikk ned i vekt, og slet med søvnløshet. Hun hadde forsøkt å gå til psykolog, uten særlige resultater. Dessuten hadde hun testet seg for hveteallergi, uten utslag på testen. Da hun ble matintoleransetestet ved OK klinikken, ga det imidlertid utslag. Det viste seg at hun var intolerant mot flere typer PROTEINER som ikke er nedbrutt til peptider og aminosyrer, kan irritere hveteprotein og melkeproteiner. kroppens immunsystem og skape intoleranse ved kontakt med blodet. BLODPRØVE: Et lite stikk er alt som skal til for å teste intoleranse mot proteinene i 96 ulike matvarer. Årsaken til at allergitesten ikke gjorde utslag, skyldes at en vanlig allergitest tester hele matvaren, mens matintoleransetesten går ned på proteinnivå. Etter kostholdsveiledning og oppfølging fra OK klinikken forandret hele personligheten hennes seg. Til og med lærerne ringte til klinikken og fortalte hvordan hun strålte. Hun sov godt, og hadde det bra. Nøye undersøkelse OK klinikken benytter seg av ELISA-metoden, en internasjonalt anerkjent metode som blant annet også benyttes til å påvise HIV. Først fyller pasienten ut et spørreskjema der man angir plager og problemer knyttet til allergi, søvn, mage og tarm. Dette gjøres for å få en indikasjon på om det foreligger matintoleranse. Deretter tas det en blodprøve i pasientens finger, og denne sendes videre til et laboratorium i USA. Der testes IgG-antistoffer fra blodet mot proteinene fra 96 forskjellige matvarer. Undersøkelsen påviser ikke ekte allergi, laktoseintoleranse eller glutenallergi. Laboratoriet analyserer blodprøven to ganger, med 2 – 3 dagers mellomrom for å forsikre at resultatet er korrekt. Svarene sendes så tilbake til behandleren i Norge, og man får vite hvilke matvarer man eventuelt har en intoleranse mot. Rask bedring Ut fra resultatene fra matintoleransetesten setter kostholdsveilederen opp en plan sammen med pasienten. Om man reagerer kraftig på en matvare/matvaregruppe, bør man unngå denne/ disse i 6mnd til 1 år, samtidig som det jobbes med å reparere årsaken til matintoleransen. Kostholdsveilederen vil hjelpe til å finne erstatning for de produktene man bør unngå. Det kan ofte være en omfattende jobb, ettersom det forekommer så mange blandingsprodukter på markedet. Dessuten er det viktig å passe på at man ikke utvikler en ny intoleranse ved å spise for mye av en annen matvare, som erstatning. I tillegg anbefales også ofte vitamin- og mineraltilskudd. Etter dette kan man forsiktig innføre matvaren i det daglige kostholdet igjen. Kroppen har nemlig kort hukommelse, og kan glemme en intoleranse. Derfor vil kostholdsplanen bare være nødvendig over en liten periode. De fleste kjenner raskt bedring kort tid etter at de har begynt å unngå matvaren eller matvarene de er intolerante mot. For mer informasjon, kontakt OK klinikken på telefon: 23 21 38 00 eller se deres webside, www.okklinikken.no