Nummer Svin 6 2012

fagblad for svineproduksjon // 47. årgang
Nummer 6 // 2012
// GJØDSELREGLER GJENNOMGÅS S.29
// GRISEN BETYR MYE S.5/18
// DU KAN FÅ INSPEKSJON S.24
FLERE KJØPER DREKTIGE PURKER
s. 10
FLISPRISEN 15-DOBLET PÅ 30 ÅR
s. 20
Alle unger hos purka
le
til
s
ds sial
e
r
ilf oten
t
e
kk kstp
i
an s ve
k
e
a
rk gen
u
P un
Smågriskrybbe glidebeslag.
Rustfritt stål. Enkel betjening.
GiNuklosprayYoghurtfradag1.
Små mengder gir store resultater.
Startmed2dl.pr.kull/dagogøketterhvert.
Etter3ukerblandesspegrisfôriyoghurten.
Praktiskeresultaterhosnorskesvine­
produsenterhargittflerefraventeog
0,5­1kg.øktfravenningsvekt.
Grisemor
For mange unger i kullet? Mambo blander
frisk melkeerstatning med en eller to timers
mellomrom. Arbeidsbesparende fôring av
inntil 14 grisunger. Utviklet for
Sprayfo spegrismelk. Ta
varepåfleregrisungerbruk
Mambo grisemor og Sprayfo
spegrismelk.
Spegrismelk
Den optimale melkeerstatning.
Bedrer fôropptaket og
øker fravenningsvekt.
•Sprayfoharmikrofettpartikler
kapslet i protein.
•Sprayfoerlettoppløselig.
•Spegrismelkinneholder
50% skummetmelkpulver
Nærmeste forhandler på www.husdyrsystemer.no
Restløs våtfôring til gris
www.dialecta.no
Ta del i suksessen med
restløs fôring til gris!
Sammen med BIG DUTCHMAN som
er en av de ledende på området,
skreddersyr vi løsninger for nettopp
din besetning.
Se også www.fjossystemer.no for
våre løsninger til gris.
Øst
2634 Fåvang
Tlf. 61 28 35 00
[email protected]
Sør
3174 Revetal
Tlf. 33 33 69 61
[email protected]
Vest
4365 Nærbø
Tlf. 51 43 39 60
[email protected]
Nordvest
6770 Nordfjordeid
Tlf. 57 86 25 05
[email protected]
Midt
7473 Trondheim
Tlf. 72 89 41 00
[email protected]
Bygg
2634 Fåvang
Tlf. 61 28 35 00
[email protected]
svin 6/2012
2
MED FOKUS PÅ GRIS
INNTIL
VI GIR DEG
NBYTTE!
80 000,- I IN
Kvalitetsinnredning
for norske forhold
»
»
»
»
Ny, kraftigere plastplank
GP-innredning kan også leveres med rustfrie stolper
Ferdige elementer fra fabrikk. Rask montering
Enkelt å kundetilpasse
Datamix DM 6000 Restløs
hos
Det er kun
u får
d
r
e
A-K maskin
Markedets beste rist
» Kan styre alle tekniske installasjoner i
en moderne griseproduksjon
» Oversiktelig og avansert PC-datastyring
» Nøyaktig og sikker utforing
» Enkel ombygging av eksisterende
anlegg
» Kan også brukes på andre fabrikat
»
»
»
»
God gjødselgjennomgang
Lang levetid
Kan leveres med integrert gjødselluke
Leveres på mål
!
SKAMPANJE
ING
OPPGRADER
radering fra
DM 5000 oppg
Kr 180
000,-
Vi har gode
erfaringer med
Skiold Restløs
fôring i Norge!
Skiold skivemøller og utstyr for hjemmemaling
»
»
»
»
»
»
Optimal struktur på fôret til alle dyregrupper
Alltid ferskt fôr fra kontrollerbare råvarer
Reduserte fôrkostnader
Stor kapasitet
Kan male kornet direkte til våtfôrtank / tørrmixer
Kan styres automatisk fra fôringsanlegg, også mht valg av struktur på kornet
(grovt til purker, fint til slaktegris)
» Lang holdbarhetstid på alle slitedeler
» Lavt strømforbruk
» Leverer komplette systemer med mølle, renseri og skruer – alt styres av ditt Datamixanlegg
deg?
somt fonr
n
n
ø
l
uksjon!
g
od
in
pr
l
n i di
jemmema
om økonomie
Er h
r en diskusjon
Ta kontakt fo
ER
T DU TRENG
E
D
R
E
R
E
V
E
ER L
A-K MASKIN
RODUKSJON
P
E
IS
R
G
IV
T
K
FOR EN EFFE
www.a-k.no
3
svin 6/2012
2012
inn h old – nr . 6 / 2 0 1 2 – 4 7 . årgang
avl og semin
Selger stadig flere drektige dyr..................................................................................................................................................... 10
Rekrutteringsstrategi............................................................................................................................................................................... 14
Avl for bedre livdyr.................................................................................................................................................................................... 16
Godkjente avlsbesetninger landsvin.......................................................................................................................................... 17
Genomisk seleksjon i høst.................................................................................................................................................................. 40
data
Nå får du helseregistreringsrapport [ingris-tips]........................................................................................................... 44
Oversikt over livdyrsalg [ingris-tips].......................................................................................................................................... 45
Diverse
Fortsatt behov for stor kornimport................................................................................................................................................ 6
Alle bekker små [styremedlemmets sak]................................................................................................................................. 6
Biogass – hva skjer? [tema gjødsel]........................................................................................................................................... 27
Ett tonn gjødsel er verdt 84 kroner (tema gjødsel)...................................................................................................... 28
Gjennomgang av regelverk [tema gjødsel]........................................................................................................................ 29
Fylkene bestemmer tilskudd [tema gjødsel]..................................................................................................................... 30
Utfordrer til Agromiljø [tema gjødsel].................................................................................................................................... 32
Fem nye Camadaanlegg i Trøndelag [tema gjødsel]................................................................................................. 34
Agromiljø har solgt 30 nye anlegg [tema gjødsel]...................................................................................................... 34
fôring og stel
Rekordpriser på kraftfôrråvarer......................................................................................................................................................... 8
Flis – 15-doblet pris på 30 år............................................................................................................................................................ 20
Tilleggsfôring for økte avvenningsvekter.............................................................................................................................. 38
helse
l
Mattilsynet sjekker medisinbruk – hva kan du forvente?........................................................................................ 24
Nasjonalt tilsynsprosjekt rettet mot helsepersonell..................................................................................................... 25
Kjøttmarkedet
Bra sommersalg tross været................................................................................................................................................................ 9
Klarer ikke å fylle tomrommet [kjøttmarkedet]............................................................................................................... 35
Salgsvekst for svin...................................................................................................................................................................................... 35
Leder
Undervurdert kulturlandskapsarbeider [leder]................................................................................................................... 5
Ikke som julekvelden på kjerringa [leder]............................................................................................................................... 5
næringspolitikk
Grisen har stor betydning................................................................................................................................................................... 18
Ønsker økt smågrisproduksjon....................................................................................................................................................... 26
Fornøyd lokalt................................................................................................................................................................................................ 26
Produsentreportasje
Kan kjøre 700 grisunger i slengen............................................................................................................................................... 36
Økonomi
Svinebønder frykter milliardtap........................................................................................................................................................ 8
Bedre for danske svinebønder i 2013......................................................................................................................................... 8
Forside: Valg av rekrutteringsstrategi er viktig for alle bruksbesetninger som skal produsere
smågriser for salg eller egen oppfôring. Beate Didriksen i Vestfold selger livdyr. Hun erfarer at
stadig flere etterspør drektige purker. [Foto: Tore Mælumsæter]
fagblad for
svineproduksjon
Bladet utgis av Norsvin.
Bladet er medlem av
Fagpressen og redigeres
etter Redaktørplakaten.
Adresse: Norsvinsenteret,
Postboks 504, 2304 Hamar
Telefon: 62 51 01 00 e-post: [email protected]
Produksjon:
idé trykk as, postboks 263, 2302 Hamar
Ansvarlig redaktør: Tore Mælumsæter
Telefon: 906 48 563 e-post: [email protected]
Pris: kr 610,– for medlemmer
kr 710,– for ikke-medlemmer
kr 355,– for studenter/elever
Journalist: Frilanser Erling Mysen
Telefon: 905 77 560 e-post: [email protected]
Abonnement: Mai Liss Grimsrud
e-post: [email protected]
Annonsesalg: Arne Henrik Sandnes
Postboks 10, 2301 Hamar
Telefon: 995 18 760 e-post: [email protected]
Antall nr. per år: 9 tidsskrifter
Bankgirokonto: 1800.05.51011
• Husk å melde adresseforandring!
• Oppgi kundenr. ved henvendelse til oss.
• Abonnement er bindende til skriftlig
oppsigelse foreligger.
• Ikke-kommersiell gjenbruk av redaksjonell
tekst er tillatt når Svin oppgis som kilde.
Privattelefoner til Norsvinansatte:
Adm. direktør Olav Eik-Nes 62 57 71 60 / 951 09 167
organisasjonssjef Asbjørn Schjerve 62 58 25 58 / 911 25 593
Informasjonssjef Wenche Helseth 62 35 54 57 / 950 82 542
Overveterinær Peer Ola Hofmo 62 52 35 85 / 917 48 833
Avlssjef Bjarne Holm 922 37 155
Ansv. redaktør Tore Mælumsæter 62 53 53 00 / 906 48 563
In-Griskonsulent Solveig Kongsrud 32 78 62 60 / 977 07 618
In-Griskonsulent Dyre Johan Haug 62 58 21 49 / 977 51 725
Fag- og seminsjef Målfrid Narum 62 58 04 33 / 909 14 566
Vakttelefon distribusjon: 908 52 120
Betjent: man – fre 08:00 – 16:00 (15:30) lør – søn 08:00 – 12:00
leder
vi mener:
«Nesten en tredjedel
av kornarealet går
med til å produsere
norsk svinekjøtt»
tore mælumsæter
Ansvarlig redaktør
Undervurdert kulturlandskapsarbeider
En gris er ikke bare en gris. Mange er ikke klar over hvor store verdier norske griser skaper, og da tenker vi ikke bare på
mat, økonomi og arbeidsplasser, men også på hvordan kulturlandskapet i Norge ser ut.
Vi har tidligere skrevet at det nå, for første gang i landets historie, produseres
mer fjørfe- enn storfekjøtt i Norge. Men den klart største kjøttprodusenten er
fortsatt grisen, som lager minst like mye kjøtt som storfe og sau til sammen.
I fjor sto grisene for 40 prosent av alt husdyrslakt som ble gjort i Norge. Dette
representerer en voldsom lokal verdiskapning. Hvis vi regner 25 kroner per
kilo svinekjøtt, omsettes det svinekjøtt for over tre milliarder kroner bare i den
første del av verdikjeden. Hva betyr ikke dette for den enkelte gard og det
enkelte lokalsamfunn ? Vi snakker om verdier som i veldig stor grad pløyes direkte tilbake i nærmiljøer og lokalsamfunn. Selv om svineprodusentene er få i
antall, er de ofte blant de aller største i landbruksfamilien når det kommer til
lokal verdiskapning.
Men dette er bare førstehåndsverdier. Oppå dette kan vilegge til nye milliardbeløp når det kommer til verdiskapningen i kjøtt- og næringsmiddelindustrien,
landets tyngste fastlandsindustri. Grisen er, med sine jevne tilførsler gjennom
hele året, bunnplanken i svært mange slakterier og foredlingsbedrifter.
Men det er også en annen viktig side ved grisen som mange ikke tenker over,
i hvert fall folk utenfor næringen. Den norske grisen er avlet for å bli flink til å
utnytte norske korn, og er ikke like avhengig av importerte karbohydrater som
en del andre kjøtt- og mjølkeproduserende dyr.
Omsatt i praksis betyr dette at nesten en tredjedel av Norges samlete kornareal går med til å produsere det norske svinekjøttet. Derfor er det ingen tilsnikelse å si at grisen er en betydelig kulturlandskapsarbeider også. Norske griser står ansvarlige for nærmere en million dekar av det kulturlandskapet vi har
rundt oss.
Dette illustrerer på en god måte sammenhengene i norsk landbruk. Det er
ikke motsetningsforhold, men avhengighetsforhold som beskriver virkelig­
heten. Planteprodusenter og husdyrprodusenter er gjensidig avhengige av
hverandre. Det er en kjede av verdier som skapes i norsk landbruk, og grisen
har viktige ledd i den.
5
svin 6/2012
Ikke som julekvelden på kjerringa
Fra september og utover vil Mattilsynet
banke på døra hos mange svineprodusenter. Blant annet skal medisinbruken i
norske grisehus gås nærmere etter i
sømmene. Det bør være uproblematisk
for alle parter, og vi håper at resultatet
blir konstruktivt og lærerikt for alle. Utfordringen bør løses på en måte som er
profesjonelle yrkesutøvere verdig.
Mattilsynet beskrev selv bakgrunnen for
tilsynsprosjektet i Svin nr. 4 i år. I dagens
blad beskriver vi hva som skal skje mer
konkret, og hvordan du som svineprodusent kan forberede deg best mulig.
Det er særlig ett punkt her som alle bør
merke seg. Pass på at det gjennomføres
et oppsummeringsmøte før inspektøren
forlater garden. Her skal produsenten
presenteres for inspektørens funn. Det
kan veldig fort hende at inspektøren har
misforstått produsentens beskrivelser av
rutiner og praksis. Og det kan veldig fort
hende at svineprodusenten har misforstått
intensjonen i inspektørens spørsmål.
Det er i begge parters interesse at virkelighetsforståelsen er mest mulig lik når
tilsynet avsluttes. Derfor bør alle misforståelser og uklarheter utdypes før
inspektøren forlater gården. Hvis ikke
risikerer produsenten at det daler ned en
tilsynsrapport i postkassa som produsenten opplever som feil eller uriktig på viktige punkter. Rapporten bør ikke komme
som julekvelden på kjerringa. Det er i
alle parters interesse at så ikke skjer.
di v erse
Fortsatt behov for stor kornimport
En våt og kjølig sommer gjør
at behovet for kornimport er
nesten like stort som importrekorden i siste sesong.
Det viser høstens første prognose fra
Norske Felleskjøp. Prognosen fra markedsregulator viser også en raskere
nedgang i kornarealet enn tidligere.
Siste tiår har kornarealet krympet med
29 000 dekar i året. Norske Felleskjøp
regner med at arealnedgangen er så
stor som 40 000 dekar siden i fjor.
På grunn av den våte høsten i fjor er
det nesten ikke sådd høsthvete og
rug. Havrearealet er redusert, og det
er i år sådd bygg på godt over halvparten av arealet. Årets avling er forventet å bli 373 kg pr dekar. Dette er
basert på prognoser fra Norsk Landbruksrådgiving og Bioforsk. I fjor var
avlinga nede i 349 kg pr dekar, og
gjennomsnittet de siste ti årene er
392 kg. Uten høsthvete vil det trolig
bli senere tresking i år og risiko for
redusert andel matkorn. Totalavlingen
er beregnet til å bli så vidt over en
million tonn. Den var til sammenligning over 1,3 mill tonn i 2004 og
2008. Produksjonen av norsk matmel
er forutsatt å gå ned noe som tidlige-
re år, og forbruket av kraftfôr er prognosert til å bli på nivå med siste sesong. Norske Felleskjøp har beregnet
at det vil være behov for import av
166 300 tonn matkorn og 444 800
tonn korn til kraftfôr i sesongen
2012 – 2013. Totalimporten siste
sesong var 686 000 tonn.
SPENNENDE: Prognosene for årets kornhøst er ikke de beste på grunn av alt regnet.
Spenningsmomentet knytter seg både til mengde og kvalitet.
styremedlemmets sak
Alle bekker små
Her om dagen satt vi
rundt kjøkkenbordet sammen
med avlskonsulenten.
Målerunden i fjøset var
akkurat avsluttet, og det var
greit med en kaffepause.
Som vanlig gikk diskusjonen livlig. På disse møtene sitter ordene løst, både
gleder og frustrasjoner over daglige utfordringer får fritt spillerom. «Nå har
avlsverdiene våre gått rett til bunns. Også akkurat nå som vi hadde så fin utvikling i riktig retning». «Spenekvaliteten er mye bedre i denne pulja. Er tendensen slik i andre besetninger også?» «Bra vi satser sterkere på produksjons­
egenskaper, ser ut som vi vil trenger det». «Er urolig for kraftforprisen».
«Blir spennende med uttak av vevsprøver. Hvordan vil det fungere tro ?»
Det er bare å henge med i svingene og tilpasse seg nye avlsmål, nye registreringer og krav om forbedringer. Men det er jo det som gjør arbeidet spennende også. Rundt om i landet har vi mange engasjerte avlere som virkelig brenner
for jobben de gjør. Sammen med den gode jobben som gjøres på avlsavdelinga og av forskerne, har vi en årlig effektivisering som er unik.
Men lykkes vi å få denne avlsframgangen hurtig og effektivt ut til alle landets
bruksbesetninger? Det er jo her vi virkelig skal ta ut de økonomiske marginene
av arbeidet som gjøres. Jeg tror løsningen ligger i en vel fungerende avslpyramide. Men dessverre er det er stor variasjon rundt om i landet hvordan dette
fungerer. Nå må hele næringa virkelig samarbeide for å få dette på plass.
Vi legger ned store ressurser i avlsarbeidet, da må vi også utnytte de fordelene
som dette gir oss.
Aud Jorun Landrø
Styremedlem Norsvin
s v in 6 / 2 0 1 2
6
WEDA - kanskje det eneste restfôringsanlegget
som er aktuelt for deg?
Alltid ferskt
ferskt fôr
fôr gir
gir bedre
bedre appetitt
appetitt og
og dyrehelse.
dyrehelse.
•• Alltid
•
Selvvaskende
anlegg
holder
bakteriene
borte.
• Selvvaskende anlegg holder bakteriene borte.
Rask fôrblanding,
fôrblanding, rask
rask utfôring
utfôring og
og unik
unik hygieneløsning
hygieneløsning
•• Rask
ii anlegget
anlegget sikrer
sikrer at
at næringsstoffene
næringsstoffene ii fôret
fôret ikke
ikke brytes
brytes ned.
ned.
•
WEDA
gir
økt
trivsel
og
lønnsomhet.
• WEDA gir økt trivsel og lønnsomhet.
WEDA fôringssystemer
fôringssystemer er
er kjent
kjent for
for kvalitet
kvalitet
WEDA
Driftssikkerhet og
og meget
meget lang
lang levetid
levetid
•• Driftssikkerhet
•
Hurtig
transport
av
store
fôrmengder
over
lange
avstander
• Hurtig transport av store fôrmengder over lange avstander
Anlegget vasker
vasker seg
seg selv
selv med
med såpe
såpe og
og desinfeksjonsvæske
desinfeksjonsvæske
•• Anlegget
Både dyr
dyr og
og arbeidsfolk
arbeidsfolk trives
trives langt
langt bedre
bedre med
med et
et fôringssystem
fôringssystem
Både
som
holder
hva
det
lover.
Og
det
lønner
seg
fra
første dag.
dag.
som holder hva det lover. Og det lønner seg fra første
Vi har
har referanser
referanser som
som har
har brukt
brukt WEDA-anlegg
WEDA-anlegg
Vi
20 år
år med
med non-stop
non-stop fôring.
fôring.
Prøv et fôringssystem
i i 20
Prøv et fôringssystem
fra WEDA du også!
fra WEDA du også!
BYGG & MONTASJE AS
BYGG & MONTASJE AS
2012
7
s v in 6 / 2 0 1 2
ROALD KVERME
ROALD
KVERME
Daglig leder
Daglig leder
Daglig
leder
Daglig leder
P.B 285
285 –- 4349
4349Bryne
Bryne
P.B
285
4349
Bryne
4349
Bryne
Tlf:285
901–-05
05
132
901
132
Tlf:
[email protected]
05 132
132
901
05
Epost:
Epost: [email protected]
www.rkbygg.no
www.rkbygg.no
Ventilasjon
Ventilasjon
Innredning
Innredning
Wedafôringsanlegg
fôringsanlegg
Weda
D i v erse
Svinebønder frykter milliardtap
125 000 FK-griser i
slaktekontroll
I forrige nummer av Svin fortalte vi at
Felleskjøpet Agri har cirka 30 000 griser
med i sin slaktegriskontroll. Vi har blitt
gjort oppmerksom på at Felleskjøpet
Rogaland Agder også har cirka 95 000
slaktegriser i samme database.
Sammenlagt hadde derfor Felleskjøpet
cirka 125 000 kontrollerte slaktegriser
med i sin kontroll for 2011, alle med
fôrregistrering.
Høye fôrpriser hos danske
svineprodusenter kan bety
milliardtap. Flere slaktegrisprodusenter vurderer å stenge
ned produksjonen.
I følge Landbrugsavisen var forventningene for to måneder siden at den
beste fjerdedelen av produsentene
ville tjene 68 kroner per slaktegris i år.
Til Jyllandsposten sier formannen i
Landsforeningen for danske svine­
produsenter, Henrik Mortensen, at de
pengene nå er helt borte. Omkost­
ningene per slaktegris har i følge ham
steget med 200 kroner.
På årsbasis betyr en slik kostnads­
økning drøyt fire milliarder danske
kroner for hele bransjen. Mortensen
sier at dette har smadret produsentenes budsjetter så sterkt at noen produsenter vil slakte ned besetningen
og stenge dørene. De har rett og slett
ikke råd til det dyre fôret. Verst er
naturligvis situasjonen for svineprodusenter som selv ikke har kornproduksjon av betydning.
Enda bedre for danske
svinebønder i 2013
De økonomiske resultatene for
svineprodusentene ser positive
ut for resten av 2012, og enda
bedre ut for 2013.
En ny prognose for 2012 fra Videncenter
for Svineproduktion viser et resultat på
gjennomsnittlig tre danske kroner per
slaktegris. Men noen får enda bedre tall.
De 25 prosent beste besetningene kan
regne med å få 68 kroner slaktegrisen.
Stigende avregningspris og etterbetaling
til bøndene er forklaringen på dette.
Stigende priser i EU og god utvikling i
eksportmarkedene er drivkreftene bak
økningen i avregningsprisen. Svakt fallende svineproduksjon i EU skaper også
forventninger om økte priser.
DYRT: For noen danske produsenter, dette er fra en tilfeldig valgt dansk besetning på Jylland,
er fôrprisene så høye og tøffe at de smadrer bondens budsjett.
Men kornprisene jobber i gal retning.
Økonomien i svineproduksjonen påvirkes
minst hos de som har høy egenfor­
syningsgrad av korn. Motsatt påvirkes
den mest hos de som har lav kornforsyningsandel. I gjennomsnitt har danske
svineprodusenter en selvforsyningsgrad
av korn på 60 prosent.
Langvarig tørke i USA, den verste siden 1956, og dårlige
avlingsutsikter i Svartehavsregionen sendte juliprisene på flere
korn- og kraftfôrråvarer i været.
Rekordpriser på kraftfôrråvarer
Det er særlig prisene på mais og soya som øker, men også hvetemarkedet ser
effekten av dårlig vær. I Norge har lange perioder med vått vær skapt bekymring for kornavlinga i mange områder.
Etter den voldsomme tørkeperioden i USA nådde prisene på mais og soya i juli
rekordhøye nivåer, på høyde med toppåret 2007/2008. Tørken er den verste
siden 1956, og har så langt gjort skade på nærmere 70 prosent av den amerikanske maisavlinga. Også store deler av soyaåkrene er rammet, men håpet er
at nedbør i perioden fremover kan bedre forholdene for denne veksten. 444
s v in 6 / 2 0 1 2
8
di v erse
Rema 1000 eneeier i
Norsk Kylling
Rema Industrier har blitt eneeier av Norsk Kylling AS etter å
ha kjøpt 16 prosent av aksjene
som hørte til Staur Invest AS.
I SKUDDET: Salget av spareribs har vist imponerende økning, selv om totalsalget av svinekjøtt
ikke imponerer like mye. (Foto: Matprat)
Bra sommersalg tross været
På tross av skuffende sommervær har det gått unna med
grillvarer fra Gilde og Prior. Spesielt kalkun og spareribs er
populært å putte på grillen.
Salget av spareribs hadde ved inngangen til august økt med imponerende
80 prosent, og salget av kalkun med 25 prosent. Noe av det mest overraskende
denne sommeren er at grillpølser har hatt en vekst på hele 10 prosent og
wienerpølser har hatt en vekst på 6 prosent.
– Disse tallene viser oss at nordmenn har fått mer internasjonale grillvaner, og
at vi heller ikke lar oss stoppe av litt dårlig vær, sier informasjonssjef Eli Strand i
Nortura, morselskapet til Gilde og Prior.
Sommeren har ikke akkurat invitert til grilling i år, likevel har Nortura opplevd
en markert salgsøkning på tradisjonelle grillprodukter som grillpølser, sommerkoteletter og spareribs.
– Mange har nok skaffet seg en gassgrill som de fyrer opp ute på terrassen,
mens de nyter den ferdige maten inne. I tillegg har vi de siste sesongene
fokusert på å utvikle produkter som like gjerne kan tilberedes i stekeovnen.
Vi er helt avhengige av å skape fleksible løsninger med det sommerværet vi
har her til lands, sier Eli Strand.
Påvirker vårt marked
Den internasjonale prissituasjonen påvirker også det norske markedet. Som
følge av de høye verdensmarkedsprisene settes både prisutjevningsbeløp
og toll for flere proteinvarer ned, og
mange kraftfôrråvarer kan nå importeres tollfritt til Norge. Dette betyr at
ytterligere prisstigning i verdens­
markedet ikke vil kunne utjevnes av
tollnedsettelser, og dermed kan føre
til økte kostnader for norsk kraftfôr­
industri.
9
s v in 6 / 2 0 1 2
Etter en elendig 2011/2012-sesong,
hvor hele 85 prosent av hveten gikk til
fôr, har mange håpet på bedre norsk
avling i det nye kornåret. Situasjonen
er imidlertid varierende rundt om i
landet. Sen våronn kombinert med en
svært våt sommer har allerede gjort
skade på avlinger i flere områder.
En håper likevel at godt vær fremover
kan gi et bedre kornår enn i fjor.
Norsk Kylling har i mange år samarbeidet
med Rema 1000. Kyllingbedriften på
Støren har mange lokale arbeidsplasser.
Over 200 er ansatt i selskapet, og om­
setningen ventes å passere en milliard
kroner i år.
Det var den 28. november at Nortura
signerte en avtale med Norsk Kylling om
leveranser til Norsk Kylling fra sine produsenter i Trøndelag. I tillegg ble det
inngått en leieslaktavtale, som betyr at
Norsk Kyllings produsenter på Østlandet
skal levere til Nortura Elverum.
Økte kjøttpriser
i Finland
Tall fra det finske landbruksdepartementet viser at 2012 har startet godt
for landets kjøttprodusenter. Storfe- og
svinekjøttprisene har økt henholdsvis 10
og 9 prosent sammenlignet med samme
tidsrom i fjor. Kylling har økt med 11
prosent, mens sauekjøtt har falt med 17
prosent. Men kjøtteksporten går ikke så
bra. Eksporten av storfekjøtt har nesten
stoppet opp med et fall på 78 prosent,
og svinekjøtteksporten har gått ned med
en tredjedel.
Siste sjanse til å bli
løsdriftsklar
1. januar 2013 er siste frist for å iverksette løsdrift for drektige purker i
drektighetsavdelingen, rapporterer
EU-landet Danmark. En bekreftelse av
at forutsetningene for løsdrift er i orden
må til for å bli klar. Det må også til for
å unngå risiko for politianmeldelse og
trekk i EU-støtten.
avl OG Semin
UKLAR: Skjebnen er uklar for disse to grisungene som Beate og Lars Didriksen viser fram her. Men kanskje blir de solgt som livdyr.
[foto: Tore Mælumsæter]
Selger stadig flere drektige dyr
Stadig flere bruksbesetninger
setter bort reproduksjons­
jobben. To livdyrselgere som
har tilpasset seg denne utviklingen er Beate og Lars
Didriksen. De selger nå klart
flere drektige enn ubedekte
rekrutteringspurker.
Og de må åpenbart gjøre jobben sin
ganske godt. For de har ikke hatt problemer med å få solgt det de produserer av livdyr så langt. Men så bruker
også Beate veldig mye tid på salgs­
arbeidet. Hvis det er en stille periode
for eksempel i juli, så sender hun ut en
SMS om at hun har ledige dyr slik og
sånn. Som regel går det ikke lang tid
før «restdyra» er blåst bort.
Tore Mælumsæter
Stokke, Vestfold
– Ja, det har vært en klar dreining mot
økt etterspørsel av drektige purker i
stedet for ubedekte rekrutterings­
purker. I hvert fall har vi opplevd det i
salgsområdet vårt, sier Beate Didriksen. Hun og mannen Lars driver en av
de største formeringsbesetningene i
Nortura-systemet, med et årlig livdyrsalg på 7 – 800 dyr. De fleste er bedekte, men det selges også bedekningsklare ungpurker og småpurker.
ETTERSPURT: Drektige purker klare for grising, slike som denne, blir stadig mer etterspurt i
livdyrmarkedet.
svin 6/2012
10
avl OG Semin
LIKER: Syrnet høy er snadder for purker som
går på våtfôring.
FÅR RØRT SEG: Etter avvenning går grisene på talle før matmor sorterer og avgjør om det
enkelte dyr skal til «salgs­avdelingen» eller ikke.
KLAR: Her må det insemineres i kveld.
KREVENDE: Brunstkontroll og inseminasjon til rett tid slik at det stemmer med bestillingene krever mye
av Beates logistiske evner.
PLASS: Å ha rolige og pene livdyr for salg
krever romslighet også rent fysisk. En må
tåle å se at ikke alle binger er like godt
plassmessig utnyttet.
Først og fremst dreier det seg om å
tilpasse seg kundenes behov. Noen
skal ha tre drektige på en dato, noen
skal ha fire på en annen og så videre.
Det er litt av et puslespill som skal
legges før alle brikkene faller på plass.
Kundenes behov er styrende lenge før
insemineringstidspunktet. En må
sørge for at nok purker har hatt brunst
til rett tid på forhånd. Det krever både
kunnskap, arbeid og tid (de henter
sædpakker nesten hver dag). I tillegg
kreves det romslig med bingeplass for
å kunne levere pene dyr som har fått
gå stille og rolig fram i drektigheten
uten unødvendig slåssing og knuffing.
De må tåle å se at det bare går tre-fire
purker i en binge hvor det lett kunne
vært mange, mange flere.
Sterkere spesialisering
Didriksen driver altså formeringsbesetning på Vahr gård i Stokke i Vest11
s v in
in 6/2012
a v l O G S emin
– Nei, jeg vet ikke helt hvorfor det har
blitt slik, men det har skjedd en klar
dreining i hvert fall i våre områder.
Kanskje er det flere bruksbesetninger
som har mer å tenke på enn grisen,
kanskje jobber noen utenfor bruket
også. Da er det lett å gå glipp av purker som er i brunst. Det blir stadig
sterkere spesialisering også i svine­
produksjonen. Purkeringene er jo et
eksempel på det samme, sier Beate
Didriksen.
– Hva er et godt livdyr for deg ?
SAMLET: Nesten hele familien samlet. Fra venstre Lars, Didrik (13), Nora (4) 0g Beate. Synne
(16) var ikke til stede.
fold, omtrent midt mellom Tønsberg
og Sandefjord. De begynte for alvor å
selge drektige purker til Nøffen purkering, og etter det har denne produksjonen utviklet seg. Hovedmarkedet
for livdyrsalg er hele Vestfold og
Østfold, samt deler av Akershus,
Telemark og Buskerud. Noe over halv-
– Det er ei purke som står godt på
bena sine, har fine spener, er våken og
kvikk og eter godt. Våkne dyr er ofte
vant til folk, og er lette å flytte på. Vi
har bygd den nye salgsavdelingen slik
at vi må inn i bingene hver dag. Det
skal være lettvint å følge med dyra, se
brunst osv. Å levere riktig krever god
oversikt over alle dyra hele veien, sier
Beate.
parten av dyra transporterer de sjøl i
hestehengeren sin, mens Nortura står
for resten.
– Hvordan er kundene fornøyd ?
– Hvorfor tror du at stadig flere vil ha
drektige purker ? Det var ikke slik for
en del år tilbake ?
– Det er egentlig få klager. Jeg er
åpen på at de skal si i fra hvis det er
noe, så tar vi det der og da. Vi vil jo
gjerne ha gjensalg. Men kundene er
som folk flest, de er forskjellige. Noen
ETAPPEVIS: Etappevis utbygging og ombygging, men husene henger sammen og dyreflyten går fra fødeavdelingen til venstre,
gjennom talleavdelingen og ned til «salgs­
avdelingen».
Drifta i korte trekk
// Det er sju ukers puljedrift på landsvinpurkene. Men døtrene deres, LY-purkene
som bedekkes for salg, bedekkes kontinuerlig til kundene.
// Det er ca. 36 landsvinpurker i hver pulje.
// Gule øremerker er individmerker som gis til kull av landsvin mor og yorkshire far,
der hunnene blir de purkene som selges som livdyr enten bedekte eller ubedekte.
Hannene i disse kullene selges som 30 kilos smågriser til slaktegrisprodusent.
// Grønne øremerker er norocgrisekull med LY mor og (etter hvert) bare duroc edelsæd. Disse selges, både hunner og hanner, som 30 kilos smågriser til slaktegrisprodusent. Dette er kull av mødre som egentlig skulle vært solgt, men som Beate av en
eller annen grunn har måttet beholde selv og la dem grise hos seg. Som regel er
disse mødrene det hun kaller B-vare, ikke salgbare, halte, små, skadet eller med en
eller annen feil. Disse purkene kommer ofte utenom puljesystemet til Didriksen.
s v in 6 / 2 0 1 2
12
a v l O G S emin
klager hvis de ikke får nok grisunger,
men Nortura har en garanti som sier
at det i gjennomsnitt skal være minst
10,5 fostre per drektig purke ved kjøp
av flere enn fem.
– Hva er de største utfordringene ved
livdyrsalg ?
– Å gi kundene det de vil ha til rett
tid. Det gnager ofte på meg, fordi vi
har mange kunder og mange bestillinger. Av og til kan jeg føle at det er
noe som skurrer, så jeg bruker all
energi på å skaffe dyr som forventet
til den enkelte kunde. Men ofte må
jeg klø meg i hodet for å finne ut
hvordan jeg skal skaffe ti drektige purker så nært leveringstidspunktet som
ønsket. Jeg bruker mye tid i telefonen
og på å holde kontakt med kundene.
For eksempel blir jeg veldig glad når
jeg får en tekstmelding om at «nå
avvenner vi». Da vet jeg hva som er i
gjære. Kommunikasjon er viktig begge veier. Vi har veldig mange flinke
kunder som får kjempegode resul­
tater. Det gjelder både store og små.
Det er jo litt moro, først og fremst for
kundene selvsagt, men også for oss
som leverer livdyr og Raymond Himberg som leverer avlsdyr til oss igjen.
Vi har et veldig godt samarbeid, og
det er viktig og inspirerende.
Selger alt
I porteføljen er det 20 – 25 ganske
faste kunder. I tillegg er det et tjue
talls kunder som har kjøpt livdyr i større
eller mindre omfang. De fleste er som
sagt på sørøstlandet, men de har
sågar levert livdyr helt til Vega i Nordland. Noen kjøper to ganger i året,
andre kjøper fast for eksempel hver
sjuende uke, mens atter andre omsettes gjennom spotmarkedet. Didriksen
har mange faste avtaler, men som regel er de av muntlig art. Faste kunder
sender gjerne driftsplanen for hele
året, og dermed er bestillingene i grove trekk gjort, selv om mindre justeringer naturligvis kan gjøres underveis.
For to år siden hadde Beate «sommersalg» på purker, men det blir nok med
den ene gangen.
Bra ben
I en spørreundersøkelse om kundenes
tilfredshet med LY purka i 2010 kom
13
s v in 6 / 2 0 1 2
STARTET BALLET: Far Harald startet med gris på hjemgården Vahr. Her koser han seg med
sønnen Lars i strandhuset på Bogen.
APPETITT: Ikke noe å si på appetitten til disse avvente smågrisene.
benkvaliteten dårligst ut når livdyr­
kjøperne skulle vurdere ulike eksteriøregenskaper. Om dette sier Beate
svært bestemt;
– Dette var helt riktig i 2010, men det
er helt feil i 2012. Nå ser vi veldig lite
benproblemer. Hvis det er noe, holder
jeg dem igjen, men til og med de går
igjennom med fine kull. Jeg har veldig
lite utsjalting på grunn av svak benkvalitet. Nå er det mye bedre, mjuke
og katteaktige bevegelser på både
landsvin- og hybridpurker.
– Og hva er den største utfordringen
i dag etter de tilbakemeldingene dere
får ?
– Det må være å få lavere tap i fødeavdelingene og purker som er sultne
nok. De fleste er fornøyd med kullstørrelsen. Men det er viktig at
purkene kommer seg fort og eter
godt etter grising. Da melker de bra
også. Mange taper seg for mye i
dieperioden, enten det gjelder hybrid
eller landsvin. Vi krever som kjent ganske mye av dem i dagens produksjon,
sier Beate og Lars Didriksen.
a v l og semin
Rekrutteringsstrategi
Det ser ut til å være en økende
interesse rundt egenrekruttering i Norge. Erfaring viser at
rundt 80 prosent av besetningene som satser på egen­
rekruttering ikke lykkes.
Magnus Haandlykken
avlsleder utland, Norsvin
Janne Seilen
avlsleder felttest, Norsvin
For noen kan egenrekruttering være
en god løsning, men det er krevende
å oppnå vellykket egenrekruttering og
gode resultater. Hovedmålet er å
skape et godt avlsmessig grunnlag for
produksjonsbesetningen.
Innkjøpsrekruttering
Vil en ha tilgang til den siste avlsfremgangen og det beste avlsmaterialet er
innkjøpsrekruttering fra formerings­
besetning den beste løsningen. En
bruksbesetning som rekrutterer ved
innkjøp har ofte fast avtale med én
formeringsbesetning. Fordelene med
fast avtale er mange. En får stabil tilgang til purker og god kontakt med
selgeren. Stadig flere selgere (formeringsbesetninger) er proffe kundebehandlere. Mange får samarbeidet
mellom kjøper og selger til å fungere
svært godt. Innkjøpsrekruttering er
plassbesparende i grisehuset i forhold
til egenrekruttering, en får dyr av
ønsket kategori og alder til riktig pris,
og bruksbesetningen kan ha fullt
fokus på andre viktige deler av drifta
og utnytte alle plassene til de mest
produktive LY-purkene
Hybridavl i formerings­
besetninger
Formeringsbesetningene driver
hybridavl med produksjon av LY-purker
(landsvin x yorkshire) der en i størst
grad vektlegger morsegenskaper
(melkeevne, kullstørrelse, holdbarhet
osv.). To raser krysses sammen for å
utnytte krysningsfrodigheten (heterosis) som medfører bedre livskraft, pro-
duksjon og fruktbarhet hos avkommet. Etter salg til en bruksbesetning
krysses disse så med en råne der produksjons-, kjøtt og slaktekvalitetsegenskaper er vektlagt. Duroc (LD fases
nå ut som farrase), landsvin eller
hampshire benyttes som far.
Kjøp av livdyr fra
godkjente avlsbesetninger
Innkjøp av livdyr bør gjøres fra godkjente formeringsbesetninger. Avlsbesetninger er underlagt strenge krav til
helse, hygiene og dokumentasjon
nettopp fordi det skal være en kvalitetssikring for livdyrkjøperen. Kjøp av
livdyr fra godkjente livdyrformidlere er
en effektiv og trygg rekrutterings­
strategi. Målet med avls- og helse­
pyramiden er å gi bonden best mulig
økonomi i sin produksjon. Dette gjennom å skape stor avlsframgang i foredling og formeringsbesetningene og
effektivt distribuere denne ut til bruksbesetningene. Besetningene som kjøper livdyr fra godkjente avlsbesetninger skal oppnå de beste resultatene.
Fordeling av ansvar
Dersom du kjøper livdyr fra en ikke
godkjent livdyrselgende besetning er
det en økt helsemessig risiko, fordi
det er ingen organisert overvåkning
av helsestatus i slike besetninger.
Ved eventuelle utbrudd av sykdom i
besetningen er det ulikt hvorvidt
forsikringsselskap dekker tap ved kjøp
av livdyr fra ikke godkjente besetninger. Gjennom trekantavtalen som er
tegna mellom formeringsbesetning,
slakteri og Norsvin plikter avtalepar­
tene seg til:
// regelmessige besetningsgjennomganger med godkjent veterinær
(se artikkel om helsekontroll i avlsbesetninger).
// dokumentasjon av drift i Ingris.
// enhver tid å ha purker med høyest
mulig avlskvalitet i henhold til krav
i «Regelverk for avlsarbeid i for­
meringsbesetninger»
// innkjøpsrekruttering fra én foredlingsbesetning.
// faglig oppfølging gjennom råd­
giving, kurs og møter.
Salgsvilkår og
kvalitetsgaranti på
livpurker
Slakteriene har ulike salgsvilkår og
kvalitetsgaranti ved kjøp av livpurker.
Det er viktig at både kjøper og selger
er informert om vilkårene for handelen
på forhånd. Eventuelle reklamasjoner
blir ofte håndtert direkte mellom
kjøper og selger, men dersom det
oppstår tvilstilfeller har slakteriene
klare retningslinjer for å handtere slike
saker.
Utfordringer rundt
innkjøpsrekruttering
// Innkjøpsrekrutterende besetninger
bør sørge for å kjøpe inn nok
rekrutteringsdyr. Tilgangen på
suppleringsdyr er som regel liten.
// God kommunikasjon mellom selger
og kjøper er avgjørende. Det vil alltid oppstå situasjoner som krever
diskusjon og fleksibilitet fra begge
parter.
// Det kan være betydelige avstander
mellom bruksbesetning og aktuelle
formeringsbesetninger. Mange kan
ikke velge mellom flere formeringsbesetninger på grunn av avstand.
Egenrekruttering
Egenrekruttering kan i et langstrakt
land med stor spredning på besetningene være et bra alternativ til innkjøpsrekruttering. Helsemessig kan det
være en fordel med egenrekruttering.
Lukket besetning reduserer risikoen
for overføring av sykdommer. Egen­
rekruttering krever likevel mye plass,
nøye planlegging og god oversikt i besetningen. Kjernestørrelse er en essensiell faktor for å oppnå god økonomi i
slike besetninger. Kjernen bør være så
liten som mulig, men stor nok til at en
har god tilgang på gode rekruttpurker. Dette er ofte utfordrende under
norske forhold med små enheter.
Renavlskjerne i bruks­
besetninger
Egenrekrutterende besetninger har en
kjerne med landsvinpurker der de
beste brukes til å produsere renrasekull med en avlssædråne som far,
svin 6/2012
14
a v l og semin
mens de resterende purkene brukes til
produksjon av LY-purker. LY-purkene
kjøres som en egen produksjonsenhet
(smågris eller kombinertproduksjon)
og blir bedekt med en farlinjeråne.
Landsvinpurkene unggrismåles ikke
(som landsvinpurker i foredlingsbesetninger). Under danske forhold får
landsvinpurkene avlsverdier på grunnlag av slektningers prestasjoner. Gjennomsnittlig avlsverdinivå for krysningskull (gjennomsnitt av mors og fars
avlsverdi med en korreksjon for kullstørrelse) og tradisjonell avlsverdi på
avlsdyr er ikke direkte sammenlign­
bare med hverandre.
Ved egenrekruttering i godkjente formeringsbesetninger stiller Norsvin
krav om minimum 30 prosent renavlskull i besetningen. Ved egenrekruttering hos bruksbesetninger med egen
landsvinkjerne er det vanskelig å opp-
UTFORDRENDE: Egenrekruttering
kan være utfordrende under norske
forhold med små enheter.
[foto: Tore Mælumsæter]
15
svin 6/2012
nå samme totale genetiske nivå i
besetningen som i formeringsbesetninger, fordi renrasepurkene er i
begrenset antall i en kjernebesetning
og derfor er rånene som benyttes for
å lage nye renrasekull få.
Sikk-sakk-metoden
Besetninger som driver sikk-sakk skifter på å krysse inn to raser annenhver
generasjon på purkesiden. Utgangspunktet er LY-purker som krysses med
en landsvinråne. Dette gir en LYLLpurke som bedekkes med en york­
shireråne osv. De beste purkene benyttes for produksjon av nye purkeemner, mens de resterende bedekkes
for produksjon av slaktegris. Slaktegrisprodusenter som kjøper livdyr fra
besetninger med egenrekruttering
med sikk-sakk vil få stor variasjon på
slaktegrisen både med tanke på kjøttprosent, tilvekst og generell appetitt.
Utfordringer rundt
egenrekruttering
// Egenrekruttering er plasskrevende
i forhold til innkjøpsrekruttering.
// Egenrekruttering krever at en har
svært god oversikt i besetningen
og håndterer riktig bruk av Ingris.
// Ved nyetablering eller utvidelse av
en besetning blir seleksjonsintensiteten på purkene lav. Det vil si at en
selekterer purker av ulik kvalitet for
å få mange nok. Det tar lang tid å
reetablere avlsmessig kvalitet under
slike forhold.
// I små besetninger er det vanskelig
å begrense kjernestørrelsen og
samtidig ha tilstrekkelig tilgang på
rekruttpurker. Egenrekruttering kan
konkurrere med innkjøp av ungpurker hvis kjernestørrelsen holdes på
ca. 10 –12 % av besetningsstørrelsen. Er dette gjennomførbart i besetningen? (I Danmark frarådes
egenrekruttering med kjernestyring
i besetninger under 350 purker)
// Erfaringer fra Danmark viser at
kostnadene per produsert rekruttpurke stiger kraftig med økende
kjernestørrelse, for eksempel øker
prisen per egenprodusert rekruttpurke med ca. 10 prosent når kjernestørrelsen økes fra 10 til 15 prosent av besetningsstørrelsen.
// Mange konvensjonelle besetninger
har kjernestørrelse på 15 prosent,
noe som betyr at det økonomiske
utbyttet begynner å avta. Dette
skyldes blant annet tap av krysningsfrodighet på grunn av renrasepurker, lavere utnyttelse av grise­
huset, i tillegg til ekstra utgifter på
avlssæd.
// Hvor god er man til å følge opp
rånebruk og KS? Hvilke forutsetninger har man for å organisere sikksakk-metoden?
// Egenrekrutterende besetninger bør
ha stor nok kapasitet i fjøset til at
L og LY-purkene kan oppstalles hver
for seg, for å unngå at L-purkene
taper i konkurransen med mer robuste LY-purker.
// Sikk-sakk-metoden vil gi ujevn kvalitet på slaktegrisen. Det er i tillegg
vanskelig å skille arv og miljø dersom det oppstår utfordringer i besetningen.
a v l O G S emin
Avl for et bedre livdyr
Effektivisering av produksjonen er fremdeles essensielt i
avlsarbeidet, men funksjonalitet og kvalitet blir stadig viktigere. Avlsarbeidet drives for å
sikre den norske svineprodusenten økt konkurransekraft.
Janne Seilen
avlsleder felttest Norsvin
ninger. Begge egenskapene er viktige
for et godt livdyr og er nylig inkludert
i avlsmålet. Skuldersår viser stor genetisk sammenheng med hold. I fremtiden forventer vi et land­svin som er
mindre disponert for skuldersår.
Tidligere avlsmål har gitt stor fremgang for kullavdrått, noe som har påvirket andre egenskaper i uheldig retning. Hold ved avvenning vil begrense
for stort holdtap selv om vi fremdeles
avler for økt kullavdrått. Vektlegging
av hold ved avvenning er forventa å
virke positivt på purkenes appetitt.
Seleksjon i
avlsbesetninger
Seleksjon, eller utvalg av avlsdyr i foredlingsbesetningene på grunnlag av
avlsverdi, er motoren i avlsarbeidet på
purkesida. Purkene med høgest avlsverdi er purker som matcher avlsmålet
best. Det legges ned en formidabel
jobb i avlsbesetningene for å velge de
riktige purkene som skal få videreføre
sine gener til neste generasjon. Dette
vil skape avlsfremgang for egenskapene i avlsmålet, og gi livpurker av god
kvalitet ut til bruksbesetningene.
Egenskaper som er viktig for livdyrkvaliteten har fått større fokus, og
gode livdyr blir nå premiert i avlsmålet
i større grad enn tidligere. Norsvin
gjorde en stor omlegging av avlsmålet
i 2010, effekten av denne omlegginga
vil vise seg på livdyra som akkurat nå
er på vei ut til bruksbesetningene.
«Hold ved avvenning» ble inkludert i
avlsmålet nå i 2012, og effekten av
dette vil gi resultat på livdyra fra 2014
og framover.
Moregenskaper
Vi har hatt framgang for totalt antall
spener i flere år. Etter at antall inverterte spener ble inkludert i avlsmålet i
2010, forventer vi fremgang for
spenekvalitet ved at purkene får flere
funksjonelle spener fordi antall inverterte spener reduseres. Antall levendefødte ble erstattet av totalfødte og
dødfødte, i tillegg ble også dødelighet i dieperioden inkludert. Endring­
ene er viktige steg i mer bærekraftig
retning. Endringene ble gjort fordi det
er mer effektivt å øke antall avvente
gjennom å redusere dødfødte og dødelighet i dieperioden enn gjennom å
øke antall fødte.
Styrke og helse
Norsvin har utvidet sin satsing på
eksteriør og holdbarhet de siste årene.
For å sikre fremgang inkluderes nå eksteriøret som enkeltegenskaper direkte i avlsmålet til forskjell fra tid­ligere
da eksteriøret ble inkludert i avlsverdiberegninga som helhets­poeng. Skuldersår og hold registreres ved avvenning
i alle foredlings- og formeringsbeset-
TELLING: Det forventes framgang for spenekvaliteten ved at purkene får flere funksjonelle
spener.
s v in 6 / 2 0 1 2
16
a v l og semin
Godkjente avlsbesetninger landsvin
Her ser du en oversikt over Norsvins godkjente avlsbesetninger på landsvin per august 2012:
ØSTFOLD
VESTFOLD
SØR-TRØNDELAG
Foredlingsbesetninger:
Kristin Ianssen og Erling Mysen, Eidsberg
Foredlingsbesetninger:
Lars Johan Kalager, Holmestrand
Ann-Sophie Myklebust, Tønsberg
Raymond Himberg og Nils Henry Haugen,
Sandefjord
Torunn og Trygve Ånestad, Våle
Foredlingsbesetninger:
Jon Morten Solberg, Vinjeøra
Aud Jorun og Lorents Landrø, Skaun
Formeringsbesetninger:
Hilde Martha Langsbakken, Ise
Gyda og Ole-Roald Amundsen, Halden
Asbjørn Moen, Halden
Solfrid Våset og Ottar Weel, Gml. Fredrikstad
Evy og John Kristian Solbrekke, Ørje
AKERSHUS
Foredlingsbesetninger:
Inger Berit og Per Hansen, Årnes
Hvam videregående skole, Hvam
Formeringsbesetninger:
Harald Bøhnsdalen, Leirsund
HEDMARK
Foredlingsbesetninger:
Astrid og Knut Stai, Nes H.
Svein Helge Sperrud, Stange
Kjersti og Kristian Narum, Stange
Jan og Tonje Botilsrud, Kirkenær
Formeringsbesetninger:
Ole Kjøs, Vang H.
Arne Borud, Ridabu
Harald Gropen, Rudshøgda
Johs Hemma, Brøttum
Eli Gjerlaug-Enger, Stange
OPPLAND
Foredlingsbesetninger:
Mona H. Grimstad og Kjell Kvålshagen, Skjåk
Ola K. og Kristen Aanstad, Skjåk
Ola Sandvik, Sør-Fron
Jon Finborud, Øyer
Mai og Geir Aannerud, Reinsvoll
Formeringsbesetninger:
Ole Christian Myhren, Lillehammer
Tore Rune Kummen, Skjåk
Terje og Unn Tråstad, Skjåk
Harald Berg, Bøverbru
BUSKERUD
Foredlingsbesetninger:
Ingen
Formeringsbesetninger:
Mari og Nils-Erik Frøhaug, Røyse
Sonja Moustgaard Hansen, Veggli
Formeringsbesetninger:
Siv og Harald Oseberg, Tønsberg
Fredrik Andrè Backe, Våle
Mariann Låhne og Thrond Wiggo Aase, Stokke
Beate Menes og Lars Didriksen, Stokke
TELEMARK
Foredlingsbesetninger:
Øverbø Samdrift, Siljan
Formeringsbesetninger:
Sondre Skoglund, Porsgrunn
Jon Midtbø, Bø i Telemark
ROGALAND
Foredlingsbesetninger:
Rigmor Bø Austrått, Varhaug
Jan og Hilde Bjorland, Nærbø
Karin og Gunnar Ree, Bryne
Sigve Bø, Randaberg
Formeringsbesetninger:
Inger-Lise og Arvid Varhaug, Varhaug
Einar Varhaug, Varhaug
Ove Aanestad, Varhaug
Bjørn Borgen, Orre
Stig Gimre, Tjelta
Øyvind Amdahl, Finnøy
Marit Rimestad og Magnar Fjeldheim, Skjold
HORDALAND
Foredlingsbesetninger:
Terje Håheim, Etne
Foredlingsbesetninger:
Gerd Tove Hogstad og Erling Hagen, Frosta
Martin og Elin Turid Hammer, Levanger
Jan Lundsaunet, Verdal
Sigmund Kolset Hestegrei, Verdal
Inge Jostein Lundås, Inderøy
Arne Elias og Marit Valskrå, Grong
Formeringsbesetninger:
Rigmor og John H. Hustad, Steinkjer
Anne Martha Bjørnes, Steinkjer
Gunnar Aursand, Frosta
Ottar Røstad, Levanger
Per Egil Hårberg, Levanger
Helene Wekre og Jens Høyem, Verdal
Jørgen Baumfelder, Verdal
Anders Ulven, Inderøy
Svein Magne Aune, Inderøy
Bernt Holtan, Inderøy
Kjetil Kjenstad, Snåsa
Ivar Grong, Grong
Arnstein Røli, Høylandet
NORDLAND
Foredlingsbesetninger:
Unn-Helen og Arne Flatmo, Hommelstø
Kjell Høyning, Dverberg
Mosjøen Videregående Skole, Mosjøen
SOGN OG FJORDANE
Foredlingsbesetninger:
Ove Bruheim, Hornindal
TROMS
Formeringsbesetninger:
Arne Wergeland, Brekke
Erling Egge, Byrkjelo
Lidvin Hage, Utvik
Foredlingsbesetninger:
Ingen
Formeringsbesetninger:
Arne A. Heggset, Surnadal
s v in 6 / 2 0 1 2
NORD-TRØNDELAG
Formeringsbesetninger:
Otto og Arnt Åsbakk, Bodø
Nina og Håvard Knygh, Sømna
Per-Fredrik Bang, Vega
Sigurd Langfors, Bardal
Egil Norheim, Sortland
Formeringsbesetninger:
Johannes Silde, Etne
Einar Haugen, Etne
MØRE OG ROMSDAL
17
Formeringsbesetninger:
Torbjørn Flenstad, Åfjord
Per Olav Snøan, Soknedal
Nils Kvarving, Vikhammer
Arne J. Sesseng, Selbustrand
Foredlingsbesetninger:
Ingen
Formeringsbesetninger:
Senja videregående skole, Gibostad
n æ ringspolitikk
Grisen har stor betydning
I 2011var hele 40,7 prosent
av alt slakt her i landet svinekjøtt. Svinekjøttet gir store
ringvirkninger og er en svært
viktig del av den norske landbrukspolitikken. Grisens
store volum gir stor
verdiskapning i hele
verdikjeden.
Asbjørn Schjerve
organisasjonssjef Norsvin
Grisen er altså en tung bidragsyter når
det gjelder å holde oppe slakteristruktur, kraftfôrindustri og servicebransje
til fordel for landbruket over hele landet. For første gang i historien produseres det mer fjørfe enn storfekjøtt i
Norge. (Figuren viser fordelingen i
slaktemengder for 2011.)
1 million daa kultur­
landskap
Det er i dag en kjensgjerning at det
brukes mer kraftfôr bak hver kg drøvtyggerkjøtt enn bak hver kg svinekjøtt.
Det er også et faktum at den norske
grisen er spesialdesignet (avlet) for å
utnytte det norske kornet, og ikke er
Svin,
tonn
Alle dyreslag, tonn
Svinekjøtt i %
Krav til korn­
areal, 1000 daa
Verdiskapning
i mill. kr
9 530
27 619
34,5
70
238
Akershus
5 745
10 566
54,4
42
144
Hedmark
16 881
38 393
44,0
124
422
Oppland
9 117
24 108
37,8
67
228
Buskerud
1 009
5 320
19,0
7
25
Vestfold
10 363
16 416
63,1
76
259
Telemark
1 738
3 922
44,3
13
43
Aust-Agder
1 085
2 657
40,8
8
27
Vest-Agder
901
3 605
25,0
7
23
Rogaland
38 480
71 351
53,9
283
962
Hordaland
2 304
8 760
26,3
17
58
Østfold
Sogn & Fjordane
1 857
8 973
20,7
14
46
Møre & Romsdal
2 515
11 005
22,9
18
63
Sør-Trøndelag
Nord-Trøndelag
Nordland
Troms
Finnmark
SUM
2 712
24 089
11,3
20
68
19 139
45 503
42,1
141
478
6 423
14 658
43,8
47
161
894
3 386
26,4
7
22
95
880
10,8
1
2
130 788
321 211
40,7
961
3270
avhengig av importerte karbohydrater,
slik som broiler og høytytende mjølkekyr. Vi kan derfor trygt si at snaut en
tredjepart av landets fôrkornareal går
med for å produsere det norske svinekjøttet. Svinekjøttproduksjonen har
derfor ansvar for cirka en million dekar
med kulturlandskap, først og fremst
på Østlandet. Her har vi regnet med
Hest 0,1%
Annet 0,1%
Sau
7,3%
Svin 40,7%
Fjørfe 26,4%
Storfe 25,4%
NOTIS
Robuste purker gull verdt
Den danske svineprodusenten Per Rosenkrantz Fuglesang påstår at han tjener
det samme på å lage 28 grisunger som andre gjør ved å lage 35. Hemmelig­
heten er robuste purker som holder lengre.
– Purkene våre er virkelig sterke og robuste, og de får mange kull. Vi må snu
purkekortet, for mange av dem får opp til 10 kull uten problemer, og det er det
god økonomi i. Dessuten ligger vi godt under landsgjennomsnittet i medisinforbruk, og sliter ikke med bogsår, sier han til Hyologisk.
Rosenkrantz Fuglesang mener at dansk landbruk sjøl er skyld i problemene
som kommer i kjølvannet av avl for mange levende fødte. Han mener det høyner dødeligheten hos purker og smågriser, og sier at hans grisunger ikke trenger det ekstra som en ellers må kjøpe av tilskudd. Det sparer en også mange
penger på å slippe, sier han.
400 kg fôrkorn per daa, at 70 prosent
av energien i fôret kommer fra norsk
korn, og at det er brukt 4,2 FE for å
produsere en kilo svinekjøtt.
Lokal verdiskapning
Tabell 1 viser hvor mange kg kjøtt svinenæringa står bak i de respektive fylkene. Vi ser at slaktevolumet utgjør
svært store andeler i mange fylker
som alle er av svært stor landbrukspolitisk betydning. Volumet gir også store verdier i omløp i nærmiljøet. Om vi
regner 25 kroner per kg svinekjøtt,
omsettes det her i landet svinekjøtt
for over tre milliarder kroner bare i
den første del av verdikjeden.
svin 6/2012
18
AM-gjødselsystem
Norsk
kvalitet
Effektiv og miljøvennlig gjødselhåndtering
AM-Stripespredere
• Unik og patentert rustfritt
fordelerhus med mengdemåler
• Jevn spredning og høy nitrogen
utnyttelse = større avling
AM-pumper
• Røring og overpumping
• Lessing i vogn
• Slangespredning
Vi har Cobra-pumper
Kan
leases
IT-Finnøy
AM-Våtsåing
• Fornying av eng samtidig med spredning
av husdyrgjødsel
• Metoden er miljøvennlig
• Større avling
Duk over kant
AM-kummer
• Unik konstruksjon med duk
over kant
• Godkjent for tilskudd
• Kan flyttes
• Plater av høy stålkvalitet
Lagring og spreiing av
husdyrgjødsel er vårt fagområdet
Meir informasjon finn du på
www.agromiljo.no eller ta kontakt
19
svin 6/2012
Tlf: 51 71 20 20 [email protected]
Avd Trøndelag: Per Oddvar Mære
tlf: 415 55 541, [email protected]
avl OG Semin
KAN BLI MER: Flis i en 22 m3 container
kan bli til både 24 og 28 m3. Når flisa
lesses i en slik container på bakken får
du i følge transportører mer flis på lasset enn når det lesses i en høy henger.
[foto: Erling Mysen]
Flis – 15-doblet pris på 30 år
Svin har sammenlignet pris
på kutterflis. Flisa kan kjøpes
både løst i henger, i rundball
eller småballer. Hva lønner
seg? Og hva koster egentlig
flisa?
Erling Mysen
frilansjournalist
Flis eller strø til gris har de siste årene
blitt en stadig større kostnadspost for
svinebonden. Mest vanlig til strø i bingen er trolig kutterflis i småball eller
bulk. Flere husdyrprodusenter kjøper
nå strø for sekssifra beløp. Svinebonde
Trygve Ånestad på Re i Vestfold har
opplevd at prisen per m3 flis har økt
fra 12 kr på 80-tallet til 140 kroner i dag.
Det siste prishoppet på 40 prosent
kom i fjor. I tillegg plusses nå på 25
prosent ved topp på lasset. Dermed
er flisprisen 15-doblet på 30 år. Tidlig
på 80-tallet lesset Ånestad flisa selv
på det lokale sagbruket. Omregnet til
kilopris betalte de ikke stort mer enn
10 øre. I dag blir kiloprisen ca 1,60.
Da blir flisa lesset med 11 m3 dumpere. På tre skuffer er hengeren full.
– En rekker ikke tråkke skikkelig mellom. Det gir mye mer flis i hengeren
hvis en lesser med mindre skuffe og
tråkker godt mellom, sier Ånestad.
Han har en 22 m3 spesialbygd flishenger bygd på lastebilramme. En lavere
henger (eks container de setter på
bakken) vil gi mer flis i hengeren. Ånestad kontrollveier ofte lassene. Han
tror vekta per m3 flis varierer fra 70 til
over 140 kg per m3 avhengig av lessing og tråkking. Flispris burde derfor
vært i kilo tørr vare, mener Ånestad.
Samtidig varierer kvaliteten på flis.
Er det bare høvelflis eller også sagflis
fra splitting av materialer? Det er også
forskjell på gran og furu. Ånestad har
prøvd flis i både rundball og småball,
men liker best flis hentet løst med
henger. Enn så lenge tror han også
dette er rimeligst, men er usikker på
akkurat dette. I følge Svins kalkyler
(se tabell) kan trolig Ånestad kjøpe
like rimelig flis i rundball eller småball.
Tråkking gir mer
Ånestad henter et par flislass i måneden, og bruker ca. 60 tonn kutterflis
på et år. Hentet på Bergene Holm
Haslestad koster det han cirka 98 000
kr. Tar vi med betaling for egenfrakt
blir prisen godt over 100 000 kroner.
Ånestad har en avlsbesetning med ca.
100 purker eller 230 kull i året. Det
selges både smågris, slaktegris og livdyr. Flisa kjøpes av Terje Hannevold
som har hånd om flishåndtering på
Bergene Holm Haslestad.
– Vi plusser normalt ikke på mer enn en
m3 eller to for topp på lasset. Men det
er enkelte som skal tråkke godt. Det gir
mer flis på hengeren og da plusser jeg
på mer, forteller Hannevold. En fliskostnad på 100 000 kr er likevel ikke
lenger uvanlig andre steder i landet.
Men adressen betyr svært mye for
kostnaden. Hadde Ånestads gård på
svin 6/2012
20
f ô ring O G S tell
SPESIALBYGD: Svinebonde Trygve
Ånestad i Re i Vestfold har spesialbygd flishenger. Ånestad har opplevd en utrolig prisutvikling på flis.
Skogfylket Vestfold har nå like høye
flispriser som på Jæren der det ikke
finnes sagbruk. [foto: Erling Mysen]
Re i Vestfold vært på Nes i Hedmark
ville han spart ca 63 000 kr per år på
flis. Omregnet til smågrispris blir dette
en merpris på 26 kr grisen.
Almenningsrabatt
Lavest flispris i vår sammenlikning har
Knut Stai, på Helgøya i Nes. Han er med
i Nes Almenning og får kjøpt flis med
40 prosent almenningsrabatt. Stai kjøper
kutterflis tilkjørt i container og betaler
88 øre per kilo levert gården. Det er
ca ei krone lavere pr kilo enn Ånestad.
Svin har også hentet inn flispriser fra
Østfold og Trøndelag. I Levanger
kommer flisa fra Kjelstad på Selbu ni
mil unna. Før frakt blir flisprisen 58 øre
kiloen rimeligere enn i Vestfold.
– Men flis har økt mye i pris og har
etter hvert blitt en kostnadspost av
betydning, sier Einar Myhr i Levanger.
Også han foretrekker kutterflis kjøpt
løst og mener den har best struktur.
Men Myhr ber leverandøren blande
kutterflisa med ei skuffe (ca 10 prosent) sagflis fordelt i lasset. Det koster
det samme, men da får han flis som
ligger bedre i bingen.
Flis i rundball
På svenskeide Romerike Trelast ikke
langt fra Gardermoen flyplass pakker
de både kutterflis og sagflis i rundballer. Kjøper du et billlass koster det 382
kr for en rundballe kutterflis. Vekt på
en rundballe oppgis til 260 kg. Svins
utsendte kjøpte og veide en slik rundball. Resultatet ble 257 kg eller nær
det vi fikk oppgitt. Dette gir en pris på
ca. 1,47 kr før frakt. Frakt til Østfold
eller nord i Vestfold for et billass med
48 baller blir ca 30 øre kiloen. Til Vestlandet koster frakten ca ei krone for
kiloen. Kilopris med frakt blir da kr
1,77 kr kg i Østfold og 70 øre dyrere
til Vestlandet.
– De aller fleste av våre kunder er her
på Østlandet. Halvparten av salget er
bulksalg, men flis i rundballer har blitt
nesten like stort, forteller Erik Sundquist, salgsansvarlig flis på Romerike.
Det er sagflisa (heste- og storfekunder) som er mest populær, men
også kutterflis eller blanda flis selger
brukbart. Her er svinebønder blant
kundene.
– Vi har en del kunder på Vestlandet,
og da særlig i området fra Bergen og
21
svin 6/2012
nordover til Kristiansund, forteller
Sundquist.
Spesialpall i FK
Likevel er det trolig flis i småball som
selger mest ved siden av bulksalg.
I vest og nord er flis kjøpt i småball klart
mest vanlig. Men også i landet for
øvrig finnes de som kjøper i småball.
– Det er mye enklere å håndtere småballer, sier Sture Walstad, salgskonsulent i Felleskjøpet Agri i Helgeland.
De forhandler småballer fra Träteam i
Sverige. Flisballene veier ca 25 kg og
hentes på spesialpaller. Dermed kan
du få 854 pakker eller hele 21,6 tonn
på lasset. Walstad selger også 38 kilos
baller fra Steinkjer, men slike baller
blir mer uhåndterlige og ikke rimeligere per kilo. Pris på småballene varierer
med årstid, kronekurs, leveringsted og
hvilken tranportør de bruker. Men
startprisen på Helgeland er ca 64 kr
per ball hvis du kjøper et helt lass. De
rimeligste småballene får kanskje svinebonde Jørgen Trondstad i Eidsberg
og Østfold. Han har satellittbesetning
i purkering og foretrekker flisballer i
stedet for å kjøpe flisa løst i henger.
Det gir enklere flishåndtering. Trond-
f ô ring O G S tell
stad kjøper fra Mysen Kornsilo og
Mølle. De selger svenske Staben flisballer. Kjøper du et helt lass kan prisen
bli ned mot 50 kroner per ball, eller
enda noen kroner rimeligere hvis en
kjøper i mai/juni. Da er flisprisen
lavest, og Mysen Kornsilo gir ekstra
rabatt for hele lass. På Vestlandet er
svinebonde Lidvin Hage i Nordfjord er
en av flisimportørene.
– Her sender vi fisk fra Måløy til Kungshamn sør for Strømstad og tar flislass
i retur, forteller Hage. Han selger dette enten som hele/halve billass rett til
kunde, eller hentet på pall på gården
ved Utvik. Prisen for kunden blir den
samme, eller 73 kr per flisball. I pris
per kilo blir dette kr 2,92 eller høyest i
vår sammenligning. Men du får kjøpt
flisballer klart dyrere enn dette. Kjøpt
enkeltvis kan prisen fort bli hundrelappen eller ca. fire kroner kiloen.
Flisprisen stiger
På Jæren får du derimot kjøpt småballer relativt rimelig. Firma Sagspon AS i
Lyngdal kjøper flis fra fire sagbruk og
selger videre både i bulk og pakket i
småball. Levert Jæren tar de 53 kr for
en ball hvis du kjøper et helt eller
halvt trailer lass. Da garanteres en
vekt på minst 23 kg per ball (vi har
regnet på 24 kg). Eller du kan velge å
kjøpe flisa i bulk. Flisa lesses i høye 35
m3 containere. Omregnet til kilo blir
flisprisen ca. 2 kroner levert Jæren.
Men prisen er på vei opp.
FIRKANTBALLER: Flere og flere kjøper hele
eller halve trailerlass med flis pakket i små
firkantballer. Det kan gi nesten like lav pris
per kilo som flis levert i bulk.
– Vi pleier å ha rikelig med flis om
sommeren, men i år er det er helt
tomt. Flisprisen vil stige igjen nå i
høst, sier Børge Mæland i Sagspon.
Kanskje vi igjen får et prishopp på flis ?
Rå flis et alternativ
En del svineprodusenter bruker
sagflis som alternativ til kutterflis.
Lars Talberg i Skjeberg, Østfold kjøper
slik flis tilkjørt fra Sverige og betaler
155 kr/m3 levert gården. Det vil si i
vinterhalvåret brukes kutterflis han
henter selv.
– Sagflis støver ikke, ligger bedre i
bingen og er en fordel når en kjører
møkk, sier Talberg. En m3 med sagflis
holder også lenger enn en m3 med
kutterflis, mener Talberg. I vinterhalvåret fryser sagflisa og det må brukes
kutterflis. Men da blander Talberg inn
sagflis fra egen vedproduksjon i kutterflisa. Dermed ligger også denne
flisa bedre i bingen og den blir drøyere. Södra på Romerike selger som
nevnt sagflis i rundball. De har dessuten et produkt som heter blandaflis.
Sagflis eller blanda flis kan trolig være
et alternativ for flere svineprodusenter.
Ellers bruker Talberg og flere andre
svineprodusenter halm som strø.
– Vi presser kutta halm i store firkantballer og bruker det til slaktegrisen,
forteller Talberg.
RUNDBALLER: Rundballer fra Romerike har i to år vært et alternativ til flis i løsvekt eller småballer. Prisen blir generelt litt lavere enn flis i småballer, men avhenger av transportavstand.
Flis i rundball er ikke så hardt presset som småball. [foto: Erling Mysen]
Hvor mye er en m 3 flis?
Flispris i bulk i vår undersøkelse varierer fra 75 til ca. 178 kr/m3 (omregnet
til vannmål på hengeren). Enkelte steder betales det dessuten etter skuffemål på lasteren. Da kan prisen fort bli
enda høyere. Vekt på flis i bulk varierer trolig fra 70 til over 140 kg per m3
slik Trygve Ånestad tror. Dermed blir
det fort stor variasjon i hva en m3 flis
egentlig koster. Tallene i vår sammenligning er dels basert på info fra transportørene og kan være feil. Det er
også variasjon fra lass til lass. Hvor
mye lasset veier avhenger både av
bredde og høyde på henger, om det
er en container som står på bakken
ved lessing. Hvor stor skuffen på lasteren er, hvem som lesser og om du
tråkker eller ikke. Det er også forskjell
på gran eller furuflis, og om flisa inneholder sagspon i tillegg til høvelspon.
svin 6/2012
22
f ô ring O G S tell
Flispriser – Kutterflis kr/kg
Lesset på henger/container:
Pakket i:
Form
Container *
Container *
Trakt.henger
Bilhenger
stor container
Rundball
Småball
Småball
Småball
Småball
Leverandør
Nes Almen.
Moelven
T. Hannevold
Kjelstad
Sagspon AS
Sødra
Mysen Korns.
Sagspon
Felleskjøpet
Lidvin Hage
Opprinnelse
Ring alm.
Østfold
Bergene Holm
Selbu
Vest Agder
Romerike
Staben Sv.
Vest Agder
Träteam Sv
Yesbox Sv.
Nes
Østfold
Vestfold
Levanger
Jæren
Østf./Vestf.
Østfold
Jæren
Helgeland
Sogn/Møre
0,13 t/m3
0,12 t/m3
0,85 t/m3
0,115t/m3
0,115 t/m3
ca 260 kg
ca 26 kg
ca 24 kg
ca 25 kg
ca 25 kg
22 m3
24 m3
28 m3
50 m3
70 m3
48
684
756
864
750
Levering
Vekt per enhet
ant m3 fakturert/ball per lass
Mengde per lass kg**
2,86 tonn
2,86 tonn
2,40 tonn
5,75 tonn
8,04 tonn
12,48 tonn
17,78 tonn
18,14 tonn
21,60 tonn
18,75 tonn
merknad/ pris per ball
vannmål
2 m3 topp
6 m3 topp
vannmål
vannmål
382
50
53
fra 64 kr
73
Pris kr per m3 uten frakt
75
100
140
120
Pris per m3 vannmål korrigert
75
110
178
120
Pris kr per kg
0,58
0,84
1,63
1,05
1,47
1,92
2,21
fra 2,56 kr
2,92
Frakt egen/leid
0,30
0,30
0,30
0,43
inkl
0,30
inkl
inkl
inkl
inkl
Sum kg pris m/frakt
0,88
1,14
1,93
1,48
1,92 – 2,18
1,77
1,92
2,21
fra 2,56 kr
2,92
220 – 250
Pris m/rabatt mai-juni
1,75
* Container lesset på bakken (gir mest kilo per lass)
** Mengde er anslått etter prøveveiing, oppgitte tall fra transportør, selger eller kjøper. Det kan være avvik.
Lager koster også
I tillegg til flispris koster også transport og flislager. Skal en transportere flisa langt blir småball mest gunstig. Her kan en få over 20 tonn på
et lass. Et fullt billass rundballer veier ca 12,5 tonn, mens en bil og henger med 70 m3 løsflis veier rundt 8
tonn. Lagerkostnaden har ikke vi
regnet på, men det skal en også
gjøre. For de som kjøper i rundball
eller småball blir trolig dette lavest.
Da kan flisa lagres ute under en presenning. De som henter flis selv kan
ha den lagret på hengeren, hvilket
også gir lav kostnad. Får du derimot
et billass i bulk tilkjørt bør du ha et
større flislager til disposisjon.
Svin beklager bildebruk
I forrige nummer av Svin ble det trykt
et bilde av Weda fôringsanlegg i forbindelse med en reportasje fra
Norsvins fôringsseminar på Hamar.
Det ble gjort ved en glipp, og vi beklager billedbruken på det sterkeste.
Reportasjen tok utgangspunkt i et
fagforedrag som Lisbeth Jørgensen
ved Videncenter for svineproduktion
hadde om resteløse fôringsanlegg,
blant annet med utgangspunkt i en
dansk undersøkelse av slike anlegg.
Noe av poenget med hennes innlegg
var at gevinsten ved bruk av slike anlegg er liten i forhold til tradisjonelle
fôringsanlegg. Weda-anlegget var ikke
med i grunnlaget for hennes undersøkelse, og dermed ikke i den testen
det refereres til. Weda-anleggets forhandler presiserer at det er store prinsipielle forskjeller på dette anlegget i
forhold til andre. Brukerne av anlegget
i Norge kjenner ikke til de problemene
hun refererte til i under­søkelsen, og de
fleste er veldig fornøyde med anlegget
og effekten av det. Dette gjelder også
den produsenten på Jæren som bildet
til artikkelen var hentet fra. I en sidestilt artikkel i samme utgave av Svin
kom dette for øvrig også fram.
Spar tid og penger
Bestill Combi øremerker til gris på www.osid.no og få 20% rabatt.
Effektivt og lønnsomt.
Du kan også bestille via ditt slakteri.
Benytt deg av avtalefordelene Nortura og private slakterier
har med OS ID.
OS ID as
2550 Os i Østerdalen
23
svin 6/2012
Kundeservice: 62 49 77 00
www.osid.no
h else
Mattilsynet sjekker svinebesetningenes medisinbruk
Hva kan du forvente?
I midten av september starter
Mattilsynet en tilsynskampanje rettet mot veterinærer, hvor
også svineprodusenter vil bli
besøkt. Tilsynskampanjen
skal sjekke medisinbruk og
legemiddelforvaltning.
Dato for besøk i den enkelte besetning blir ikke
forhåndsvarslet.
Peer Ola Hofmo
overveterinær Norsvin
Alle Mattilsynets distriktskontorer
med svineproduksjon i sitt distrikt skal
føre tilsyn med minst 50 prosent av
veterinærene som har svinepraksis.
I tillegg skal det føres tilsyn med en til
to svineprodusenter hvor disse veterinærene har praksis.
Hva skal skje?
Hva du kan forvente som resultat av
tilsynet kan dessverre ikke forutses,
men hvordan tilsynet skal gjennom­
føres skal du kunne forberede deg på.
Mattilsynets inspektører skal presentere seg og formålet med tilsynet. Etter
gjennomført tilsyn bør du forvente en
oppsummering, blant annet for å avklare eventuelt misforståelser som kan
ha oppstått. Tilsynsrapporten skal
være faktabasert og beskrive de fak-
BANKER PÅ: I høst
vil en god del svineprodusenter få besøk
av Mattilsynet.
tiske forholdene som ble avdekket
under tilsynet. Eventuelle vedtak om
endring av rutiner osv. skal en forvente blir tatt opp på sluttmøtet. Vedtak
som fattes kan påklages.
ikke har forstått spørsmålene. I løpet
av oppsummeringsmøtet har en da
mulighet til å komme med ytterligere
dokumentasjon eller redegjørelse for
rutinene ved gården.
Formålet med tilsynet
Når Mattilsynets inspektør banker på
døra vil de presentere seg og fortelle
hva som er formålet med tilsynet. En
må forvente en kort presentasjon av
hva de skal se etter, slik at begge parter, både svineprodusenten (Mattil­
synet kaller det for tilsynsobjektet) og
inspektøren har en felles forståelse av
hva som skal skje.
Oppsummeringsmøtet skal altså være
en arena for å opplyse saken best
mulig, både for inspektøren og produsenten. På dette møtet vil en også få
fram eventuelle uenigheter. At det er
uenighet om tolkninger av regelverk
må en forvente, men det det bør være
en uttalt målsetning at det ikke er
uenigheter om de faktiske forhold.
Under selve tilsynet vil Mattilsynets
inspektører blant annet be om dokumentasjon på sykdomsbehandlinger,
dokumentasjon på at eventuelle legemidler oppbevares på korrekt måte
(f. eks. at medisiner som skal oppbevares kjølig står i kjøleskap), hvordan
medisinering av dyr foregår, og at det
er kontroll på tilbakeholdelsesfristen
for behandlede dyr. Det er derfor viktig å ha dokumentasjonen i orden.
Som tilsynsobjekt har en rett til å ha et
vitne til stede. Dette skal sikre retts­
sikkerheten til den som blir utsatt for
tilsynet, og være en tredje person som
ikke direkte er involvert. Dette skal
Mattilsynets inspektør informere om
innledningsvis.
Tilsynsrapporten
Ethvert tilsyn ender i en tilsynsrapport.
I denne skal det gå fram hvilket regelverk (lover og forskrifter) som tilsynet
er basert på. Tilsynsrapporten skal være
faktabasert, det vil si at de faktiske
funnene (avvik fra regelverket) skal
være beskrevet. Videre skal tilsynsrapporten beskrive klart hvilke regler som
er brutt eller ikke overholdt. Eventuelle
vedtak om endring av rutiner osv. vil
bli påpekt i tilsynsrapporten.
Mattilsynet bruker også et uttrykk som
«påpekning av plikt». Dette er en
mildere form enn et vedtak, og brukes
ofte som en informasjon om hvilke
plikter man har (og som kanskje ikke
er overholdt).
Selv om det er legemiddelbruk som er
i fokus må man forvente at åpenbare
lovbrudd som avdekkes på andre områder under tilsynet vil bli påpekt.
Innholdet i tilsynsrapporten skal ikke
komme uventet på den som har vært
utsatt for et tilsyn. Derfor er oppsummeringsmøtet på slutten av tilsynet
svært viktig.
Oppsummering etter
tilsynet
Før inspektøren forlater gården bør
det avholdes et oppsummeringsmøte
hvor produsenten blir presentert for
hvilke funn inspektøren har gjort.
Dette er svært viktig, slik at det er
mulig å rette opp eventuelle misforståelser begge veier. Det kan hende
at inspektøren ikke har stilt de rette
spørsmålene, eller at produsenten
Klageadgang
Avslutningsvis kan det opplyses om at
man kan klage på de vedtak som
Mattilsynet kommer med. Klagen skal
sendes til det distriktskontoret som
har kommet med vedtaket. Derfra
sendes klagen videre til Mattilsynets
regionkontor for videre behandling
dersom distriktskontoret ikke omgjør
vedtaket. Informasjon om klageadgangen følger med tilsynsrapporten.
svin 6/2012
24
h else
DOKUMENTASJON: Dokumentasjon av sjukdomsbehandlinger, oppbevaring av lege­
midler og kontroll med tilbakeholdelsesfrister
er ting som Mattilsynet vil sjekke. Bildet er
ikke fra normal sjukdomsbehandling, men fra
et forsøk med vaksinekastrering.
Nasjonalt tilsynsprosjekt rettet
mot dyrehelsepersonell
Bakgrunnen for Mattilsynets prosjekt
er å styrke kompetansen hos dyre­
helsepersonell, å skaffe grunnlag for
tilsynets arbeid med nye regler for
legemidler til dyr, samt å bedre inn­
synet i forebyggende helsearbeid hos
svin.
Tilsyn rettet mot
veterinærer
Alle distriktskontorer med svineproduksjon i sitt distrikt skal føre tilsyn
med minimum 50 prosent av veterinærene som har svinepraksis. Det skal
gjennomføres tilsyn med veterinærer/
klinikker med henblikk på journalførsel, rapporterings - og meldeplikt til
Mattilsynet.
Tilsyn rettet mot svine­
produsenter
I tillegg føres tilsyn i en til to svinebesetninger der hver av disse veterinærene har klinisk praksis. Tilsyn hos
dyreeier gjennomføres i hovedsak for
25
svin 6/2012
å kartlegge hvordan veterinærens
ansvar som rekvirent av legemidler er
ivaretatt, men også produsentens
dokumentasjon av bl.a. sykdomsbehandling vil være gjenstand for tilsyn.
NOTIS
Framgang for slaktegrisene
Svenske slaktegriser har vist framgang i 2011.
Gjennomsnittlig tilvekst i gram per dag økte fra 889 til 903 i PigWins tall.
Omtrent 12 prosent av de svenske slaktegrisene ligger bak disse tallene.
Men den beste fjerdedelen av produsentene hadde 985 gram i tilvekst per
dag, mens den svakeste fjerdedelen lå på 815 gram.
Dødeligheten har gått litt ned (til 1,8 prosent), og kjøttprosenten har økt fra
57,9 til 58,2.
n æ ringspolitikk
Ønsker økt smågrisproduksjon
Nå skal utviklingen snus. Det
har vært tydelig nedgang i
søknader om produksjonstilskudd i Møre og Romsdal.
frilanser
sjektet skal nå forsøke å finne tiltak
som kan få opp igjen interessen og
rekruttere nye grisebønder. Årlig har
det vært mellom fem og åtte prosent
av grisebøndene som har sluttet med
produksjonen. Samtidig er det her
som andre steder slik at de som blir
igjen øker ofte til større besetninger.
I et treårig samarbeidsprosjekt mellom
Nortura, Norsvin, Felleskjøpet, Fylkesmannen, Gjermundnes videregående
skule og fylkesbondelaget forsøker man
å rekruttere nye smågrisprodusenter i
fylket. Nedgangen i søknader om produksjonstilskudd på purker har de siste
15 åra vært nærmere 70 prosent. Pro-
Tar et tak
Prosjektleder Reidar Lindset forteller
at de allerede har vært i kontakt med
flere interesserte, og at de nå vil ut og
snakke med disse og sjekke forutsetningene for drift. Det viktige er selvsagt at det ligger til rette reint bygningsmessig. Det kan for eksempel
Knut Pharo
være tidligere mjølkeprodusenter som
i dag har tomme fjøs stående. I tillegg
er det viktig med godt uteareal, blant
annet med tanke på gjødselspredning, sier Lindset.
Tre i Rauma
I Rauma er det i dag tre bruk som
driver med gris, ett i Åndalsnes og to
i Isfjorden. Lindset mener det absolutt
bør være interesserte bønder i kommunen og han oppfordrer til å ta kontakt. Han er svært interessert i å komme i dialog med aktuelle kandidater
og lokker med tilskuddsordninger og
muligheter for støtte fra blant andre
Innovasjon Norge og aktuelle banker.
Fornøyd lokalt
Griseprodusentene i Rauma er
ganske tilfreds med produksjonen sin.
For Amund Kavli og de andre bøndene som driver med gris i Rauma, går
driften stort sett som normalt. Kavli,
som kjøper inn smågris og fôrer dem
opp til slakt, leverer cirka 800 slakte-
griser i året. Smågrisene kjøper han
stort sett hos lokale produsenter,
Rune Berget og Lars Peder Malones.
Det de ikke klarer å levere kjøper han
opp i nabokommuner.
Tre måneder
– Jeg kjøper omlag 270 smågriser fordelt på tre runder årlig. Disse trenger
rundt tre måneder for å komme opp i
passe slaktevekt. Deretter vaskes
driftsbygningen ned for å være klar til
neste runde, forteller Kavli. Stort sett
syns han driften går greit, også med
tanke på økonomi. Men det er små
marginer. Skulle du for eksempel være
uheldig å få inn smitte i besetningen
blir det fort tap. Dette kan blant annet
skje knyttet til transport vinterstid, sier
han. Sjøl har Kavli vært heldig og unngått sykdom av betydning. Kavli har
valgt å ta ekstra arbeid ved siden av
gårdsdriften. Ved siden av gris har han
også 210 mål med korn. Moderne
driftsbygning med blant annet automatisk fôringsfunksjon, gjør det mulig
å arbeide hos Rauma Bygdeservice AS
i tillegg. Det er en ordning han trives
med.
– Det er godt med litt avveksling fra
det litt ensomme tråkket i fjøset,
synes han.
SLAKTEGRIS: Amund Kavli i Rauma har valgt
å satse på slaktegrisproduksjon og kornproduksjon på garden sin. Det åpner for tilleggsjobbing i den lokale bygdeservicebedriften.
(Foto: Knut Pharo)
svin 6/2012
26
gjødsel
Biogass – hva skjer?
De store biogassprosjektene i
Norge lar vente på seg, men
det ordner seg i Fredrikstad
og i Telemark har svinebonde
Sondre Skoglund snart på
plass en biogassreaktor.
Erling Mysen
Neste vekstsesong får trolig kornbønder
i Akershus tilbud om å ta imot biorest.
Først i Fredrikstad
Fredrikstad ligger fortsatt an til å bli
først med et større biogassanlegg der
også husdyrgjødsel er med. De har
allerede et biogassanlegg, men det
nye anlegget blir større og med husdyrgjødsel.
frilansjournalist
Årets jordbruksavtale fikk på plass et
viktig prinsipp. Det gis nå et tilskudd
på 15 kroner for hver m3 gjødsel som
går gjennom et biogassanlegg (kap
7.3.6 i årets jordbruksoppgjør).
– Vi er litt forsinket i bygginga på
grunn av at den nye reaktoren måtte
jordskjelvsikres. Men til våren setter vi
gang med produksjon i ny reaktor,
opplyser Knut Lileng i Frevar. Han regner med at selve oppstarten for å få i
– Forskriften er ikke klar, men tilskuddet er tenkt gå til bonden, og dette vil
gjelde både gårdsanlegg og større
anlegg, sier seniorrådgiver Frode
Lyssandtræ i landbruks- og matdepartementet.
– Dette er et viktig prinsipp, men tilskuddet er for lite, mener biogassekspert og svinebonde Ivar Sørby i
Vestfold. I Vestfold er det fremdeles
håp om å få på plass et større biogassanlegg der husdyrgjødsel blir en
del av løsningen (se svin nr 7 2011).
Størrelsen på et slikt tilskudd vil selvsagt ha betydning.
– I øyeblikket jobber vi også med å få
på plass en eierstruktur/finansieringsløsning, opplyser Sørby.
Entrepenør biorest
etterlyses
På Romerike i Akershus har de snart
på plass et større biogassanlegg plassert ved tidligere Esvald purkering.
Men her er kun husholdningsavfall og
ikke husdyrgjødsel med som en del av
opplegget. Likevel blir det mange
tonn biorest som skal spres hos romerikesbøndene. Nå søkes firma/entrepenører som kan ta seg av denne
håndteringen. I første omgang vil
seriøse aktører bli kvalifisert. Avfallselskapet forhandler så med tre-fire av
disse om en eventuell endelig avtale.
27
svin 6/2012
NY REAKTOR: Prosjektleder Knut
Lilleng i Frevar ved den nye biogassreaktoren. [foto: Erling Mysen]
gang biogassprosessen tar ca to måneder. Lileng har registrert at det skal
gis tilskudd på 15 kroner per tonn til
husdyrgjødsel som skal inn i anlegget.
– Det er et viktig prinsipp, kommenterer Lilleng. Hos Frevar er tre større
husdyrbønder pluss en kornprodusent
med i prosjektet.
– Vi jobber med å få på plass en logistikk og lagerløsning for husdyrgjødsel/
biorest, sier Lilleng. Spesielt i Fredrikstad er også at biogassen oppgraderes til biodrivstoff til områdets busser
og søppelbiler. Nå vil mengden bio­
drivstoff mer enn dobles.
gjødsel
Biogass i Telemark
I Telemark har professor Rune Bakke
ved Høgskolen i Telemark klar biogassreaktoren til svineprodusent
Sondre Skoglund. Plattform til reaktoren er nettopp støpt på gården i
Bjørkedalen ved Porsgrunn. Skoglund
har avlsbesetning med ca 100 purker
og 220 kull i året. En tredjedel av smågrisen blir til livdyr eller slaktegris.
Skoglund har en gjødselkum på 1600
m3 hvor reaktoren på 10 m3 blir montert. Gjødsel skal så pumpes gjennom
reaktoren og tilbake til kummen.
PÅ BIODRIVSTOFF: I Fredrikstad kjører både busser og kommunes biler samt en truck på
biodrivstoff. [foto: Erling Mysen]
– Vi har laboratorietester som viser at
reaktoren er mer enn stor nok til å
dekke Skoglunds behov. Nå gjenstår å
se om dette stemmer, sier Bakke. Han
synes det blir spennende å teste i fullskala på en gård. Selve biogassen vil
bli brent og gå inn i gårdens system
med vannbåren varme. Skoglund har
fra før halmfyring. Prosjektet er for
øvrig finansiert av Innovasjon Norge.
Grisegjødsel:
Ett tonn er verdt 84 kroner
Husdyrgjødsla har fått et løft
som ressurs. Det skjer sam­
tidig endringer i hvordan og
når en sprer gjødsla.
Erling Mysen
Som tommelfingerregel regner han
innholdet i et tonn svinegjødsel til 2
kg N (inkl langtidsvirkning), 1 kg P og
2 kg K. Hvis nitrogen koster ca. åtte kr
per kg, fosfor ca. 40 kr og kalium ca.
14 kr, blir verdien av et tonn over
80 kr, opplyser Gramstad.
Trekker en fra 20 – 30 kr. i spredekostnad og at en del kanskje kan ha i overkant med fosfor, sitter en likevel igjen
med en solid gevinst.
frilansjournalist
– Husdyrbonden ser annerledes på gjødsel og gjødselhåndtering nå enn for
noen år siden. Det merker
vi helt klart, sier rådgiver
Rangvald Gramstad i Landbruksrådgivning Rogaland.
TIDLIG OM VÅREN:
– Rogalendsbonden sprer mer
av husdyrgjødsla tidlig om
våren og de har klart mer
fokus på gjødsla som en ressurs,
sier rådgiver Rangvald Gramstad
i Landbruksrådgivning Rogaland.
[foto: Tore Mælumsæter]
svin 6/2012
28
gjødsel
Gjennomgang av regelverk
Forskriftene for spredning av
husdyrgjødsel skal gjennomgås i høst/vinter.
Disse danner noe av bakgrunnen for
den gjennomgangen som gjøres. Den
ene rapporten har sett på konsekvensene av svenske spredearealkrav.
– Jeg kan ikke love når vi blir ferdige,
men dette skal ut på høring. Det betyr
nok at vi fort er et år fram i tid før nye
forskrifter blir vedtatt, sier Frode
Lyssandtræ, seniorrådgiver i landbruksdepartementet. Det er hele forskriften som skal gjennomgås, og det
omfatter både husdyrgjødsel, slam og
biorest. Ikke bare landbruks- og
matdepartementet, men også miljøog helsedepartementet er involvert i
prosessen.
– Et slikt regelverk i Norge vil
eventuelt være dramatisk for Rogaland, sier Lyssandtræ. Den andre tar
for seg ammoniakktap ved gjødsel­
spredning, og hvordan dette påvirkes
av nedmoldingstider og sprede­
metode.
Det har kommet to rapporter fra
Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning om husdyrgjødsel.
– Flere og flere bønder har forstått å
utnytte potensialet i husdyrgjødsla
maksimalt, sier Gramstad.
Tidligere spredning
Dette får også følger når en kjøper
kunstgjødsel. Rogalandsbonden kjøper N- gjødsel eller NS gjødsel i stedet for NPK- typer. Det er også veldig
fokus på å spre husdyrgjødsla tidlig
for å få ut maks N-verdi.
– Gjødsla er mest verdt om den spres
på våren eller etter førsteslått, sier
Gramstad. Han peker på fire fordeler
ved å få ut gjødsla da. Du får best
N-utnyttelse, du får bedre avling, du
får bedre overvintring av enga, og du
sparer miljøet. I flere tilfeller kan en
ved slik praksis droppe N-gjødsling til
tredjeslåtten. Raskere nedmolding
Også i Hedmark økter interessen for
riktig husdyrgjødselbruk.
Både her og i Rogaland har de vært
med på prosjektet «mer miljøvennlig
29
svin 6/2012
– I tillegg venter vi på en rapport fra
UMB om nye normer for nærings­
innhold i husdyrgjødsel. Den er lovt i
oktober, sier Lyssandtræ.
Men både spredearealkrav, definisjon
av en gjødseldyrenhet, frister til
nedmolding m.m. kan bli endret i ny
forskrift.
gjødselspredning». Timingen av prosjektet har klaffet svært godt med
økning i kunstgjødselprisene.
I Hedmark er samtidig gjennomført et
forsøk i korn som går på nedmoldningstid. I fire år har forsøksringen
spredd ca. tre tonn gjødsel og moldet
denne ned straks, eller etter henholdsvis to timer, fire timer og seks
timer der det dagen etter er sådd
bygg. Det har også vært et forsøks
uten nedmolding.
– Det er forskjell på effekten fra år til
år, men i snitt har vi veldig god effekt
av tidlig nedmolding, opplyser råd­
giver Harald Solberg i Landbruksrådgivning Hedmark. Det er ikke brukt
annen gjødsel i forsøkene. Avlingen
ble ca. 450 kg/daa uten nedmolding,
Forsøksleddet med nedmolding etter
seks timer gav 500 kg, og avlinga økte
til nesten 590 kg der nedmolding
skjedde etter to timer. Topp avling
med drøyt 600 kg fikk en ved ned­
molding straks etter gjødsling.
ET ÅR: Med høringstid og behandling går det
fort et år før nye gjødselforskrifter er på plass.
– Rask nedmolding betyr at en taper
veldig lite av nitrogenet i husdyrgjødsla, konkluderer Solberg og han synes
effekten har vært størst nettopp på
grisegjødsel.
Endret spredemetode
Både i Rogaland, Hedmark, Trøndelag
og Akershus rapporteres om sterkere
søkelys på spredemetode.
– Bare i år er det flere som har gått
over til slepeslanger og stripespredning, sier daglig leder Jan Stabbetorp
i Landbruksrådgiving Romerike.
Han ønsker slik praksis velkommen.
Samme trend rapporters fra de andre
områdene. En del har droppet entrepenører, og i stedet kjøpt slepeslanger og stripespreder sammen med
naboen(e), forteller Gramstad i
Rogaland. I Akershus og Trøndelag
finnes det nå entreprenører som tilbyr
andre løsninger enn gjødselvogn som
spredemedium.
gjødsel
Neste år vil fylkene bestemme om det
skal gis tilskudd til miljøvennlig
spredning av husdyrgjødsel. Men bare
på Sør-Vestlandet og i Agder gis det
ekstrabevilgning til slike tilskudd.
Fylkene bestemmer tilskudd
Det skjer endringer også når
det gjelder tilskudd til miljøvennlig spredning av husdyrgjødsel.
– Fra nyttår overlates det til regionale
miljøprogram i de enkelte fylker å gi
slike tilskudd eller ikke, forteller Jon
Magnar Haugen i Statens landbruksforvaltning. Det betyr at Rogaland har
fått en ekstrabevilgning på 8 millioner
kroner, slik at det også der forventes
fortsatt tilskudd. Hordaland og de to
Agderfylkene har også fått en ekstrabevilgning. Andre fylker må eventuelt
ta dette over det vanlige budsjettet.
Men jeg har fått signaler fra Hedmark
om at de tenker å gi midler til miljøvennlig husdyrgjødselspredning, sier
Haugen. De siste årene har husdyrbønder i enkelte kommuner i
Rogaland, Buskerud, Hedmark, Sogn
og Fjordane og Nord Trøndelag fått
tilskudd opp til 115 kr/daa for miljøvennling spredning av husdyrgjødsel.
Flis i rundballer!
Priser pr stk, eks mva
Rå sagflis i rundball (570 kg)* ca 1,9 m3
kr 395,-
Varenummer 1502. Pris inkl mva kr 493,75
Kutterflis i rundball (260 kg)* ca 2,6 m3
kr 630,-
Varenummer 1602. Pris inkl mva kr 737,50
Blandet flis i rundball (490 kg)* ca 2,3 m3 kr 545,Varenummer 1702. Pris inkl mva kr 643,75
Rabatt ved kjøp av større kvanta:
• 10 baller
20 %
• 15 baller
30 %
• 30 baller
40 %
*Vekten er kun veiledende, og kan variere noe grunnet variasjoner i fuktighetsinnhold på
råstoffet.
Prisene gjelder opplastet transportmiddel på Hauerseter.
Sødra Timber AS, Hauerseterveien, 2050 Jessheim. www.renflis.no
Telefon: 63 94 77 11 Faks: 63 97 72 30 E-post: [email protected]
svin 6/2012
30
Vi gratulerer med gull, sølv og bronse!
In-Gris resultatene for 2011 viser at dyktige
svineprodusenter med kraftfôr fra Felleskjøpet
gjør det svært bra.
Plasseringer
1., 2. og 3. plass for purker
1., 2. og 3. plass for smågris
1. og 2. plass for slaktegris
I tillegg har Felleskjøpet flere andre produsenter med
høye plasseringer.
Bak slike resultater ligger det alltid fremragende arbeid hos den enkelte svineprodusent.
Vi ønsker å gratulere med gode resultater, og lover å gjøre vårt ytterste for å levere kraftfôr
som fortsetter å gi gode resultater.
www.felleskjopet.no
31
svin 6/2012
gjødsel
FØRSTE GANG: Svinebonde Kjell Støten i
Rakkestad kjører gjødsel med slanger for første gang.
[foto: Erling Mysen]
Utfordrer til Agromiljø
Slurry Kat heter en ny
Agromiljøutfordrer i Norge.
Det finnes nå tre ulike
systemer, og stadig flere
husdyrprodusenter sprer nå
gjødsel på annen måte enn
tankvogn.
spredebom og fire toms slanger på
jordet. Han har spredd 1000 m3 gjødsel, og det uten driftsstopp.
Erling Mysen
– Størst utfordring har det egentlig
vært å rulle inn slangene. Her burde vi
også vært to mann, sier Støten.
Åkeren er han også fornøyd med.
frilansjournalist
GJØR JOBBEN: Gårdens JD 2140 gjør jobben i gjødselpumpa. [foto: Erling Mysen]
Vi er i juni, og våronna er for lengst
over når svinebonde Kjell Støten i
Rakkestad kjører gjødsel i bygg- og
vårhveteåkre. Sammen med svine­
kollega Bill Bjerkhagen har han i år
investert i gjødselutstyr ved navn
Slurry Kat. Det er første gang det
ikke er tankvogn som ruller rundt på
jordene på gården.
HENGES BAK: Slangetrommelen kan
henges bak på spredebommen. Det er en
fordel ved transport mellom gårder.
[foto: Erling Mysen]
– Det er annerledes å kjøre med slanger, en må tenke og legge opp på en
annen måte. Men gjødsla blir jevnt
fordelt, det gir mindre pakking og er
bedre for jorda, sier Støten. Svinebonden har satset på en ni meter bred
– Vi sprer fra 95 til 120 m3 i timen når
vi kjører. Minst kapasitet er det når vi
bruker alle de 1000 meter slanger, forteller Støten. De har vært to mann
ved spredning, mens Kjell har lagt ut
og tatt inn slangene alene.
– Vi var kanskje litt sent ute med
spredning. Vi hadde på kun 2 kg N i
våronna og pøste nå på med opptil
7 tonn per dekar husdyrgjødsel.
Åkeren har tålt det. Nå halvannen
måned seinere er det er lite legde,
forteller Støten.
Hydraulisk fordeler
Slurry Cat er en konkurrent til
Agromiljøs utstyr, men enkelte komponenter går igjen. Her er italiensk
pumpe, tysk fordeler og spanske
slanger, men sammensetningen av
det hele er irsk.
s v in 6 / 2 0 1 2
32
gjødsel
– Mannen bak Slurry Kat var egentlig
gjødselentrepenør, men han likte aldri
utstyret han fikk. Til slutt satset han på
eget utstyr gjennom Slurry Kat, forteller importør Hans Kr. Heckner i
Heckner Maskin.
Det som skiller systemet fra Agromiljøs er en hydraulisk fordeler. Det betyr
at utstyret skal være mindre følsomt
for fremmedpartikler i gjødsla. Utstyret krever en traktor med kapasitet på
50 liter på oljepumpa. Slurry Kat har
også 50 m rør på spredebom og fast
avstand 25 cm mellom rørene. Det er
ellers ulike muligheter til sammensetning av utstyr. Du kan f. eks. ha slangetrommelen bak på fordeler, slik at en
traktor kan flytte alt utstyret til neste
gård der det skal spres.
390 000 kr
Det er mange muligheter for å sette
sammen utstyr til Slurry Kat. Spredebommen kan være fra 6 til 24 meter
bred, eller det kan være spredeplate.
Det er flere pumpestørrelser, og det
er muligheter for å henge slangetrommel bak spredebommen i tillegg til
foran og bak på traktoren. Det er
også mulig å bruke trykkluft, men ingen slike anlegg er solgt i Norge så
langt. Men de har ikke kanon og ball
til å skyte gjennom (slik det canadiske
utstyret i Trøndelag har).
Pris på komplett utstyr avhenger først
og fremst av lengde og dimensjon på
slepeslanger. Standard er 4 tom både
for tilførsel og slepeslange de siste
par hundre metrene bak traktoren.
Men det er mulighet for grøvre tilførselslange (gir større kapasitet og mindre dieselforbruk). Støten har valgt en
løsning med 1000 meter 4 tomslanger,
Doda Maxi pumpe, og en ni meter
spredebom der en kan henge på
trommel for opprulling av slanger.
For å tømme slangene brukes vann.
I sum kostet investeringen 390 000
kroner, men dette fordeles på to.
Tidligere har Støten leid inn entreprenør og betalt ca 35 000 kroner for
gjødselspredning.
33
s v in 6 / 2 0 1 2
Plastplater til alle formål
» Melkerom
» Teknisk rom
» Våtrom
» Husdyrrom
» egnet til ALLE dyreslag
» upåvirket av fukt og skitt
» enkle å holde rene/vaske
» lette å bearbeide/montere
Stort utvalg av lagerførte varer i Norge | Tykkelse 1,5 – 42 mm
www.bergerud-gaard.no
1735 Varteig | Tlf. 918 45 004 | ole @ bergerud-gaard.no
gjødsel
Fem nye Canadaanlegg i Trøndelag
Svin skrev for tre år siden
om Einar Myhr og naboene
som hadde kjøpt canadisk
utstyr lignende det Agromiljø har.
Fordelen med utstyret fra Canada
ligger i kapasiteten. Her kjører en med
6 toms tilførselslanger og 4,5 toms
slepeslanger. Dermed klarer de glatt
200 tonn gjødsel i timen. Men det vil
gå med alt for mye vann når slangene
skal tømmes. I stedet har canadierne
et smart system med en ball som skytes med trykkluft gjennom anlegget
etter spredning.
I år har fem nye slike anlegg blitt
importert direkte til Trøndelag. Blant
disse er både et større maskinlag
pluss svinebonde og entreprenør
Sigmund Hestegrei i Verdal. Hestegrei
er gjødselentrepenør, og har i år kjørt
over 10 000 m3 gjødsel.
– Systemet er suverent og har voldsom kapasitet. Den store fordelen
som entreprenør er tømmesystemet
av slanger. Jobben er gjort på et kvarter. Når slangen er helt tom blir jobben med å rulle inn slangene svært
enkel og rask. En trenger ikke kjøre
etter slangen, men kan stå rolig og
rulle inn flere hundre meter, sier
Hestegrei. Hestegrei har investert
rundt 600 000 i utstyr. Da har han ca
1100 meter slanger og det er 6 toms
tilførselslanger og 4,5 tom slepe­
slange. Hestegrei har også modifisert
gjødselpumpa, blant annet med en
smart arm for å løfte/senke slangen i
kummen. Som entrepenør har han
valgt en løsning med spredeplate i
stedenfor bom.
– Spredplate er minst følsom for
fremmedpartikler og gir et hakk større
kapasitet. Som entreprenør er det
viktig. Men spredemengden blir ikke
fullt så jevn, sier Hestegrei. Stort sett
kjører han på 12 meter spredebredde,
men den kan justeres hydraulisk.
GOD KAPASITET: Det går unna når
nord-trønderne Einar Myhr, Fridjov Skjerve
og Arild Nesgård sprer gjødsel.
I stedet for vann skytes den orange ballen
gjennom slangene etter spredning.
Agromiljø har solgt 30 nye anlegg
Agromiljø har i år solgt hele
30 nye anlegg. De aller fleste i
Norge, men også til Sverige,
Finland og Frankrike.
– Det nye hos oss er våtsåing sammen
med gjødsling. Det kan gjøres både
for å reparere eng som har gått ut,
eller å så i litt frø hvert år for å utsette
omlegging av enga, forteller Kyrre
Vasstveit, daglig leder i Agromiljø.
Agromiljø holder på sin fordeler der
gjødselstrømmen gjør jobben.
– Det er flere fordeler med en slik fordeler. De er veldig holdbare, og du får
like mye gjødsel ned i alle rørene.
I en hydraulisk fordeler med overtrykk
vil det komme mest gjødsel i rørene
som går rett ned og noe mindre i de
som går ut på siden. Kombinert med
en kutter på pumpa er heller ikke
fremmedlegemer noe problem, mener
Vasstveit. Med hydraulisk fordeler som
skaper overtrykk er det heller ikke
mulig med system for våtsåing.
En annen nyhet hos Agromiljø er slangetromler med to oljepumper.
– Dermed fungerer vårt system med
pressruller til å tømme slanger etter
spredning bedre. For grisemøkk er
bruk av vann best, men vann kan med
fordel kombineres med pressruller for
å tømme slangen, sier Vasstveit. Hvert
fjerde anlegg Agromiljø selger har nå
pressruller og slangetrommel med to
pumper.
svin 6/2012
34
marked
Klarer ikke å fylle tomrommet
Det er for lite storfe- og kyllingkjøtt i markedet. Til tross for
dette har salget av svinekjøtt
bare vært 98 prosent av hva
det var til samme tid i fjor.
Tore Mælumsæter
– Det skjer noe i markedet, og dette
er vi i gang med å analysere nærmere.
Men det skal kjøres aktive kampanjer
for å løfte salget av svinekjøtt i høst.
Målet er å unngå videre lageroppbygging, sier direktør Hans Thorn Wittusen
i Nortura Totalmarked kjøtt og egg.
prisavvik i forhold til målprisen i jordbruksavtaleperioden lå kr 1,35 per kilo
under ved utgangen av uke 33. Økt
trekk til omsetingsavgift drar i samme
retning.
Men det finnes ingen enkle og raske
veier ut av uføret. Kanskje klarer markedsregulator å unngå ribbeimport i
år, men utfordringen er å endre holdningen til svinekjøttet både i forbrukernes bevissthet og i kjedenes markedsføring av svinekjøtt. Det er også
nødvendig å øke trykket for å utvikle
nye og attraktive produkter og pakninger i kjølediskene ved siden av
storfekjøttet og de gule skålene.
– Det er tungt å øke forbruket vesentlig mer enn det befolkningsøkningen
skulle tilsi, men vi vil naturligvis prøve.
Undersøkelser fra mange markeder i
mange land og kulturer viser at holdninger og forbrukstrender har en tendens til å holde seg forholdsvis stabile
over lang tid, sier Thorn Wittusen.
Ved utgangen av august ble det registrert et overskudd av svinekjøtt på
4300 tonn. Salget av svinekjøtt så
langt i år er 98 prosent av hva det var
til samme tid i fjor, mens tilførslene
har vært like store. Til sammenlikning
var salgsindeksen for kylling 107 prosent av samme tid i fjor, så her er det
sug i markedet og underskudd. Det
samme er tilfellet på storfesiden. Men
svinekjøttet klarer altså ikke å utvide
plassen sin i et marked hvor det bør
være rom og muligheter.
Og bøndene blør for dette. Vi snakker
om tresifrete millionbeløp. Akkumulert
MEGA: Slik ser kjøttdisken på Mega Gjerdrum ut. Butikkene med stort utvalg av blant annet
ferske kjøttvarer sliter imidlertid i konkurransen med butikker som Rema og Kiwi, som har
mindre utvalg av ferske kjøttvarer.
Salgsvekst for svin
Selv om engrossalget av svinekjøtt ikke er like friskt som
mange svineprodusenter kunne
ha ønsket, så går deler av merkevareproduktene veldig bra.
Interessen for ferdigstrimlet svinekjøtt har nærmest eksplodert.
Etterspørselen etter ferdigstrimlet svinekjøtt økte med over 50 prosent i
fjor. Og hittil i år er salget opp nye
30 prosent. Strimlet svinekjøtt utgjør
snart en sjettedel av nordmenns butikkomsetning av svinekjøtt.
35
svin 6/2012
Etter en svak tilbakegang i 2008 og
2009, økte forbruket av svinekjøtt
med to-tre prosent i 2010. Nå tyder
ferske tall fra den største leverandøren
på at veksten fortsetter, skriver
Matindustrien.
Likner kylling
Seniorkonsulent John Spilling i Ipsos
MMI, som står bak undersøkelsen
Norske Spisefakta, mener at veksten
henger sammenheng med at norske
forbrukere vil spise sunt og lettvint.
– Salget økte med nye 2,8 prosent i
fjor, og denne trenden har fortsatt inn
i 2012, sier Anita Mikalsen, kategori­
direktør for kjøtt i Nortura, mor­
selskapet til Gilde.
– Renskåret svinekjøtt har en forbrukerprofil som likner kylling. Det inneholder lite fett, kan brukes i mange
retter, og er ikke spesielt dyrt. Dette
er viktige valgkriterier for norske forbrukere, sier Spilling.
Bestselgerne er koteletter, ribbe, stek
og filet. Men brattest er veksten for
ferdigstrimlet kjøtt.
Gjennomsnittlig har nordmenn svinekjøtt til middag nesten 50 ganger i året.
produsentreportasje
Kan kjøre 700 grisunger i slengen
Kai Ove Rundevold er by­
gutten fra Egersund som ble
både slaktegrisprodusent og
mjølkeprodusent.
Men bønder i Rogaland kjenner nok likevel Rundevold
best som dyrebilkjører.
Tore Mælumsæter
Helleland, Rogaland
– Ja, jeg har tre biler som kjører slakt
og en som kjører livdyr. Det har jammen skjedd mye siden den første
bilen jeg hadde for 11 år siden. Den
kunne jeg få med litt over 200 griser
på. Må har jeg en bil med henger som
kan ta 700 grisunger om gangen når
jeg fyller opp de tre etasjene, smiler
Rundevold. Han begynte å kjøre dyr
PÅ HJUL: Hjulene ruller jevnt for de fire transportbilene Kai Ove Rundevold har i transport­
firmaet sitt.
for 11 år siden, og har blant annet all
livdyrkjøringa i Brekkå purkering. I tillegg kjører han livdyr og smågris for
Nortura, men her er også flere andre
transportører inne. Livdyrbilen kjører
rundt i hele Rogaland, men slakte­
bilene kjører stort sett i Bjerkreim,
Gjesdal og Haugedalane.
KAN ENDRE: Slaktegrishuset ble bygd i 2004
med FTS-binger. Det er derfor mulig å legge
om til smågrisproduksjon om en skulle ønske
det. [foto: Tore Mælumsæter]
s v in 6 / 2 0 1 2
36
produsentreportasje
Kjøpte gard
Men Rundevold kjøpte seg også gard i Helleland for 21 år
siden. Opprinnelig er han bygutt fra Egersund, men moren
er fra gard og Kai Ove var mye på garden til onkelen sin da
han var liten. Så drømmen om å bli bonde kom antakelig
tidlig i livet hans. De bygde konsesjonshus for slaktegris i
2004, og det ser ut til å gå riktig bra. Kai Ove har fôra med
myse fram til nå, og har hatt et årlig dekningsbidrag på om
lag 800 000 kroner på huset.
GRISEN STÅR
OG HYLER!
– Men mysa blir jo borte, og jeg har hatt ei utslakting uten
mysefôring nå. På siste utslaktinga mista jeg bare to griser
på 320, og det pleide å ryke med flere da jeg fôret med
myse. Jeg regner også med å få noe høyere kjøttprosent nå
som jeg ikke lenger bruker myse. Det sies at hvis du tar igjen
to kroner grisen på dekningsbidraget så har du tatt igjen
tapet av mysefôringa. Det blir jo spennende å se om det
kommer til å holde stikk, sier Kai Ove Rundevold.
Nå har vi et så godt
kraftfôr at purkene står
og hyler når jeg kommer
med fôret
Anne Aasnæs Andvik,
Vestfold
Tenkte på smågris
Da slaktegrishuset ble bygd ble det satt inn FTS-binger, så
det er mulig å legge om til smågrisproduksjon. Rundevold
spekulerte på det for noen år siden, men det ble til at han
bygde fjøs for melkeproduksjon i stedet. I dag er han ikke
like sikker på hvor smart det var, for han synes økonomien i
mjølkeproduksjonen er svak. Her produserer de 400 tonn
mjølk i året, så det er nok å drive med. Den ene av sønnene
til Kai Ove er hjemme og jobber på garden. Den andre har
også fått seg gard, og han har som faren bygd konsesjonshus for slaktegris. Men han jobber mer ute.
NOTIS
USA-tørke gir dyrere fôr
Hvis tørken i USA får de konsekvensene som
det ser ut til, må svineprodusenter og andre
husdyrprodusenter belage seg på dyrere fôr.
Ideal
svinefôr
www.dmt.no
Det store spørsmålet er da om økte korn, mais og soyapriser vil føles av økte noteringspriser på for eksempel
svinekjøtt. Hvis ikke, vil mange produsenter kunne komme i en lei knipe. Men fôr er ikke bare fôr. Det som fungerer godt et sted, fungerer ikke hos en annen. Hyologisk
skriver også at ny kunnskap antyder at unggriser med
fordel kan fôres med mindre råprotein enn tidligere
antatt. Grisen bruker en god del av energien sin på å omdanne overskudd av aminosyrer som de har fått i fôret
framfor å gi tilvekst. Og lavere innhold av ulike aminosyrer
kan naturligvis gi litt billigere fôr.
for smågris, slaktegris og purke
www.norgesfor.no
37
s v in 6 / 2 0 1 2
f ô ring o g stell
HØYERE TILVEKST: Nye resultater bekrefter at melkeerstatning fra cirka sju dagers alder og fram til noen dager før avvenning gir høyere tilvekst og avvenningsvakter, samt lavere dødelighet enn i kull uten melkeerstatning. [foto: Petter Nyeng]
Smågris i dieperioden:
Tilleggsfôring for økte avvenningsvekter
Dagens store kullstørrelser og
krav til høyere tilvekst hos
smågrisen gjør at purkas melkeproduksjon ikke alene er
nok til å utnytte grisungenes
vekstpotensiale. Ekstra
fôrtildeling kan øke
antall avvente og avvenningsvektene.
Victoria Bøhn Lund
fagsjef Ferlleskjøpet Agri
Det er ingen tvil om at purkemelka er
grisungenes viktigste næringskilde, og
at en så langt det går bør sikre alle
grisungene tilgang på melk fra moren.
Spedgrisen fødes med små kroppsreserver og er avhengig av rask tilgang
på råmelk. Råmelka er grisungenes kilde til både næringsstoffer, immunstoffer og varme.
Svineavlen har imidlertid ført til økende kullstørrelser, og dagens purke
føder ofte flere grisunger enn hun selv
klarer å ta vare på. Flere forsøk har
vist at grisungenes vekstpotensial er
større enn hva de får vist når de kun
får purkemelk. Høy tilvekst hos gris­
ungene er ønskelig av flere årsaker.
Både fôrutnyttelsen og immunforsvaret er bedre hos gris som vokser raskt.
Flere forsøk har vist at smågris som er
fôret opp med fri tilgang til kumelk eller melkeerstatning har høyere tilvekst
enn smågris som kun får purkemelk.
Dette gjelder både når melkeerstatning blir brukt som et supplement til
purkemelk og når grisungene fôres
opp kun på melkeerstatning. På samme måte vil grisunger som har fått
smågrisfôr i dieperioden ha bedre tilvekst og takle avvenningen bedre enn
grisunger som kun har fått purkemelk.
Derfor er det i mange situasjoner en
fordel med en ekstra innsatsfaktor for
å sikre at flest mulig av grisungene
vokser opp, og at de kan fortsette å
gå med mora.
Spesielle smågrisfôrresepter
Det har lenge vært akseptert at grisungene bør få eget smågrisfôr i smågrisperioden. Kraftfôr utviklet for smågris har råvarer som er mer smakelige
og lett fordøyelige. Tilvenningen til
kraftfôr bør begynne så tidlig som
mulig. Tidlig tilvenning til råvarene i
kraftfôret vil stimulere smågrisen til å
produsere enzymer som bryter ned
kornråvarer og gjør overgangen til
kraftfôr ved avvenning lettere. Tilleggsfôring avlaster purka Purkas
melkeproduksjon er på topp mellom
to og tre uker etter grising, og begynner å avta etter dette. Med en avvenningsalder på mellom fire og fem uker
er derfor grisungene avhengig av an-
nen fôrtildeling for å opprettholde tilveksten. Ekstra fôrtildeling i dieperioden (smågrisfôr eller melkeerstatning)
vil også avlaste purka slik at man forebygger et for stort holdtap.
Melkeerstatning
Melkeerstatning brukes ofte i situasjoner der grisungene har behov for mer
næring enn hva purka kan tilby dem.
Det kan være i situasjoner hvor purka
melker dårlig som følge av sykdom
eller dårlig fôropptak, eller når purka
har store kull. Melkeerstatning sikrer
grisungene ekstra næring samtidig
som alle får gå sammen med mora.
Felleskjøpet Fôrutvikling har nylig
gjennomført et forsøk der en har
undersøkt effekten av tilskuddsfôring
med melkeerstatning i dieperioden.
Grisungene fikk melkeerstatning fra
cirka sju dagers alder og fram til noen
dager før avvenning. Resultatene viste
at kullene som hadde fått melkeerstatning hadde høyere tilvekst og avvenningsvekter (figur 1 og 2) og lavere
dødelighet enn kullene uten melkeerstatning. Disse resultatene støttes av
utenlandske forsøk.
Supplerende melkeerstatning i dieperioden gjør det også lettere å ta vare
på taperne i kullet ved at de får mulighet til å fortsette å gå sammen med
purka, samtidig som de tilleggsfôres.
Felleskjøpet Fôrutviklings forsøk tyder
s v in 6 / 2 0 1 2
38
f ô ring og stell
Fig.1
Fig. 2
Liten kullstr.
300
Stor kullstr.
11,0
Daglig tilvekst (g)
280
Avvenningsvekt (kg)
10,5
260
10,0
240
9,5
220
200
på at tilleggsfôring med melkeerstatning gir en konkurransedempende effekt i kullet. I forsøket var det mindre
forskjell i tilvekst mellom små og store
kull når de fikk melkeerstatning (figur
1). I besetningen der forsøket ble utført får ikke smågrisen eget smågrisfôr, men spiser diefôr sammen med
purka. Dette kan ha påvirket resultatene, og antageligvis ville man sett noe
av den samme effekten av å gi smågrisfôr.
Kontroll
Ved bruk av melkeerstatning er det viktig at alle grisungene først har fått i seg
råmelk, og at tilskuddsfôret ikke reduserer grisungenes innsats i å stimulere
melkeproduksjonen til purka. Det anbefales derfor ikke å begynne med tilskuddsfôring før grisungenes andre leveuke. Før dette tar grisungene uansett
opp lite annen næring enn purkemelk.
God hygiene er svært viktig ved fôring
med melkeerstatning, og ferdig blandet
melk bør ikke bli stående for lenge.
Staldren® — Et effektivt
tørrdesinfeksjonsmiddel
Effektiv i grisebingene
Staldren® støver ikke, absoberer
fukt og reduserer sjenerende lukt.
Staldren® etser ikke.
Staldren® minsker luftfuktighet.
Staldren® lett å spre.
Staldren® er dokumentert ikke
giftig, dvs. verken hudirriterende
eller helseskadelig for dyr og
mennesker.
Staldren® reduserer livs­
betingelsene kraftig for flue- og
loppelarver.
Staldren® er pH­nøytralt og
dermed meget skånsomt overfor
omgivelsene, fremmer et giftfritt
miljø.
Staldren® er effektivt bakterie­
drepende, og har dokumentert
virkning mot f.eks. e­coli bak­
terier, salmonella, capylobacter,
tarmbrann Type A, aspergillus og
stafylokokker.
s v in 6 / 2 0 1 2
9,0
Kontroll
Med melketilskudd
Individuell vurdering
Tilskuddsfôring av grisungene er arbeidskrevende og krever god hygiene
for å unngå at fôret blir skjemt. Det
blir derfor opp til hver enkelt å vurdere om man synes man får uttelling for
jobben. Mye tyder allikevel på at med
dagens store kullstørrelser vil det lønne seg å legge inn en ekstra arbeidsinnsats gjennom å tilskuddsfôre smågrisen.
Løsemiddelfri spesialepoxybelegg for fjøs
Ved bruk av Link-Fog epoxy kan
du senke byggekostnadene med en
rimeligere betongkvalitet.
– Ingen tørketid – ingen produksjonsstopp
– Raskere renhold og lavere kostnader
– Vedlikeholdsfritt
– Unngå «Nyhus-sjuke»
– Reduserer risiko for bogsår
og leddbetennelse
Praktisk spann til
spredning av Staldren
www.husdyrsystemer.no
39
Med melketilskudd
ring
a
f
r
e
s
r
30 å
LINK-FOG AS
Bengt Lindqvist + 46 70 626 39 44 [email protected]
a v l og semin
Genomisk
seleksjon i høst
Fra høsten 2012 vil Norsvin
sette i gang med genomisk
seleksjon, et nytt og viktig
avlstiltak for ytterligere for­
bedring av avlsprogrammet.
Her kan du lese om hva
genomisk seleksjon er til
forskjell fra dagens tradisjonelle avl.
Eli Grindflek
avlsforsker Norsvin
FÅR DE BESTE: For gris gir genomisk seleksjon i første omgang større sikkerhet for at vi
selekterer de beste avlsrånene til videre avl,
skriver artikkelforfatteren.
s v in 6 / 2 0 1 2
40
a v l og semin
Vi forteller også litt om hvilke fordeler
og muligheter som genomisk seleksjon gir.
Hva er nytt?
Målet med avlsarbeidet er å forandre
det genetiske potensialet til dyrene
for dermed å forbedre egenskapene
deres. Dette er imidlertid ikke en
genetisk manipulering av dyret selv,
men snarere en utvelgelse av de
genetisk beste dyrene i en populasjon.
Så langt har seleksjonen blitt utført på
basis av den registrerte fenotypiske
produksjonen som gir en indikasjon
på det medfødte produksjonspotensialet. Det ville vært mye bedre hvis dyrets produksjonspotensiale (og dyrets
evne til sykdomsresistens, holdbarhet,
mm) kunne bli funnet direkte fra den
genetiske informasjonen til dyret, uten
å alltid gå den lange veien om indirekte fenotypeinformasjon. Evaluering og
seleksjon basert på genomavlsverdi er
nå en mulighet. Selv om grisens arvemateriale nå er sekvensert (avdekket),
vet vi kun en brøkdel om genenes
posisjoner og effektivitet for de ulike
egenskapene. Genomavlsverdien baserer seg derfor ikke direkte på informasjon om gener, men på bruk av
genetiske markører (SNP-markører).
SNP-markører
For å få et bilde av den genetiske
variasjonen over hele genomet (alt
DNA-materialet) bruker vi såkalte SNP
(«single nucleotide polymorphism»)
– markører. Alle SNP-markørene
representerer en enkelt base-endring
(A, T, C eller G) i DNA sekvensen.
Hvert dyr har genetisk informasjon i
form av et dobbelt kromosomsett, et
sett fra far og et sett fra mor. Resultatet er at hver SNP-markør fra et dyr
kan ha tre kombinasjoner, f.eks.:
homozygot CC, homozygot CG eller
heterozygot GG. Heterozygot CG betyr at dyret mottok forskjellige varianter av markøren fra far og mor. Når vi
skal sjekke hvilke varianter de ulike
dyrene har kaller vi dette genotyping.
Genotyping
Mange hundretusener av slike SNPmarkører er nå kjent hos gris. Det store gjennombruddet i DNA-forskningen innen analyse av arvematerialet er
at det nå er mulig å gjennomføre en
41
s v in 6 / 2 0 1 2
enorm mengde SNP-markørtester
samtidig til en relativt beskjeden kostnad. Vi vil benytte rundt 60 000 SNP’er
som er vanlig forekommende i begge
SNP-varianter (se over) i populasjonen, og plassert slik at hele genomet
dekkes relativt av jevnt av SNP-markører. Dette gjøres ved at SNP’ene er
plassert på en «chip» som dekkes med
dyrets DNA og alle markørene analyseres samtidig med en egen metodikk
utviklet for dette formålet (Illumina
Inc., San Diego, USA). Litt av dyrets
DNA brukes til genotypingen, og siden alle celler i dyret inneholder arvemateriale (DNA) kan blod, semin eller
vevsprøver benyttes. Vi har valgt å
bruke en liten prøve fra øret, siden
dette er svært skånsomt for dyret.
Enkel forklaring av
genomisk seleksjon
Selv om det høres mystisk ut, er genomisk seleksjon egentlig ganske enkelt.
I dagens tradisjonelle avlsprogram beregner vi det genetiske potensialet til
et ungt dyr basert på foreldrenes
gjennomsnitt og informasjon om prestasjoner på andre slektninger. Vi har
ingen måte å avgjøre om dette dyret
fikk et utvalg av gener fra sine foreldre
som var bedre enn gjennomsnittet
eller dårligere enn gjennomsnittet.
Vi har heller ikke noe annet valg enn å
bruke slektningene sine prestasjoner
på egenskaper som ikke kan måles på
seleksjonskandidaten selv (rånetestgrisene), det vil si kjøttkvalitetsegenskaper, purkeegenskaper, mm. Nå har vi
derimot muligheten til å finne det
genetiske potensialet til seleksjonskandidatene for alle egenskaper. Dette
er fordi forholdet mellom SNP-markører og viktige funksjonelle gener som vi
observerer i et dyr opprettholdes i flere
generasjoner (før rekombinasjon bryter
ned disse genetiske koblingene), og vi
kan endelig få et glimt inn i krystallkulen
og se hva fremtiden vil bringe for et
bestemt dyr. Det er nå mulig å kombinere dyrets slektskapsinformasjon med
genominformasjon for å få en «genomavlsverdi» (GEBV). Dette gir større sikkerhet om dyrets genetiske potensiale
enn det vi får i dag. Som et resultat av
at svært mange SNP-markører er
spredt over hele genomet, antas det
at i nærheten av hvert gen (som påvirker en eller flere av avlsmålsegenska-
pene) er en av de 60 000 markørene.
Dette betyr at markørene nedarves
(fra far/mor til avkom) sammen med
de aktuelle genene som vi er interessert i å selektere på. Vi vet imidlertid
ikke spesifikt hvilke gener dette er, og
effekten av dem. For å finne ut hvilke
SNP-markører som er koblet med h
vilken egenskap må SNP’ene først
sammenliknes med de aktuelle egenskapene. På denne måten kan vi bestemme hvilke SNP’er som har betydning for egenskapen(e), og hvor mye.
I tillegg finner vi nøyaktig slektskap
mellom alle slektninger basert på
genetisk sammensetning. Dyrene som
brukes til å beregne disse SNP-effektene kalles en referansepopulasjon,
og resultatene vi får er senere bakgrunn for beregninger av genomavlsverdiene. Landsvinrånemødrene fra
testråneleverandørene blir nå en viktig
del av denne referansepopulasjonen.
Dess flere dyr som er med i referansepopulasjonen, dess sikrere kan vi beregne SNP-effekten for de aktuelle
egenskapene.
Genomavlsverdienes
potensiale
For gris gir genomisk seleksjon i første
omgang en større sikkerhet i forhold
til at vi selekterer de beste avlsrånene
til videre avl. Genomisk seleksjon gir
unike muligheter for å forbedre avlsprogrammene hos gris, ved blant annet å fjerne begrensninger for når,
hvor, og hvilke egenskaper som registreres. Dette gir bedre muligheter for
å øke/opprettholde seleksjonsresponsen, redusere innavlsraten og/eller generasjonsintervallet, og forbedre seleksjonen for «vanskelige» egenskaper
(f.eks. sykdom, egenskaper registrert
på krysningsdyr, enkelte kjøttkvalitetsegenskaper). Man ser for seg at mange nye og nyttige genom-relaterte
verktøy, noen som man ennå ikke kan
forestille seg, vil bli utviklet i det neste
tiåret. Et tema av stor interesse er utviklingen av lavpris-systemer som kan
brukes for utbredt genotyping av dyr
(f.eks ved utrangering av purker) på
kommersielle gårder. Et slikt produkt
kan også brukes til screening av
krysningsdyr for å beregne SNPeffekter på produksjonsegenskaper
for å bedre effekten av krysningdyr i
avlskjernen.
Markedsstoff fra Tore
Bevar det gode naboskap!
Tilsett “møkkakjelleren”
Agri Micro VK før utkjøring.
Gir bedre homogenitet og mindre lukt.
Kontakt nærmeste gjødselforhandler eller send e-post
til [email protected]
Det lønner
seg å ta vare på
miljøet.
Lokomotiv Media - Foto: Mimik
Følg oss på www.facebook.com/FranzefossMiljokalk
Det er sunt bondevett
Støvmasker
Moldex P2 (art 2405)
Vår mest solgte modell.
3D passform/ActivForm forsegling som
justerer seg automatisk til forskjellige
ansiktstyper og dets bevegelser.
Gummilaminert (Duramesh struktur
for ekstra struktur og holdbarhet)
Komfortabel nesebøyle.
Ventex ventil som reduserer fuktighet
og varme og holder masken så kjølig
som mulig.
FFP2 mot helsefarlig støv, tåke, røyk,
faste og væskeformige partikler.
Gardbruker, Per Fotland.
REIME GJØDSELVOGNER
Reime Agri gjødselvogner er utviklet
i tett samarbeid med noen av Norges dyktigste
bønder. Derfor har vi lagt vekt på kvalitet som
holder og er lett å vedlikeholde.Vi leverer
gjødselvogner og vakuumvogner
i størrelsen 4000 – 14000 liter.
A-K maskiner er forhandler for Reime gjødselvogner.
2012
15. - 18. november
Jernbanevegen 21 , 4365 Nærbø, 51 79 19 00, www.reimeagri.no
Kampanjetilbud
120 stk Støvmasker – Kun kr 24,90 pr.stk
Prisen er eks.mva - Fraktfritt levert!
Gratis hørselsværn ! (Verdi kr. 449,-)
Type Moldex M2 Softcoat
Norgesimportør Moldex
Kontakt kampanjeansvarlig Ronny Johnsen, tel 96 90 13 11
svin 6/2012
42
Vil du ha fjøset fullt av heldiggriser?
Møt oss i hall C,
standnr. C02-14
Se www.fjossystemer.no for våre løsninger til gris.
15.-18. november
Norges Varemesse
Lillestrøm.
2012
Øst
2634 Fåvang
Tlf. 61 28 35 00
[email protected]
43
svin 6/2012
Sør
3174 Revetal
Tlf. 33 30 69 61
[email protected]
Vest
4365 Nærbø
Tlf. 51 43 39 60
[email protected]
Nordvest
6770 Nordfjordeid
Tlf. 57 86 25 05
[email protected]
Midt
7473 Trondheim
Tlf. 72 89 41 00
[email protected]
Bygg
2634 Fåvang
Tlf. 61 28 35 00
[email protected]
www.dialecta.no
Fjøssystemer vet alt om hvordan fjøs bygges og driftes.
Derfor har vi blitt bonden og alle dyrenes førstevalg.
ingris tips
Nå får du helseregistreringsrapport
Rapporten «Helseregistreinger» gir deg raskt oversikt
over helseregistreringene for
purker og spedgris i besetningen. Dette er spesielt nyttig
ved sykdomsproblemer og besetningsgjennomganger.
Oppsummering av sykdomsregister
Oppsummering av Forebyggende behandling
Solveig Kongsrud
InGris-konsulent Norsvin
Behov for oversikt
I lengre tid har det vært etterspurt en
rapport med oversikt over helseregistreringer i besetningen. Nå er dette
på plass i Ingris. Oversikt over hva det
er behandlet for og hvor mange dyr
som er behandlet, eller hvor mye defekter det har vært, er nyttig ved besetningsgjennomganger eller hvis helseproblemer dukker opp. Rapporten
«Helseregistreringer» er fleksibel, og
gir oversikt over hvor mange dyr som
er registrert med sykdom, defekter og
forbyggende behandlinger. I tillegg
kan du få listet opp hvilke dyr som har
vært behandlet, eller har hatt defekter
om du ønsker dette. Hvilke helseopplysninger du ønsker vist og om individnummer på dyra skal tas med avgjør
du ved bestilling av rapporten.
Bestilling av rapporten
Helserapporten ligger under fanen
«Rapporter» og «Helse». I bestillingsbildet angir du først ønsket datointervall og eventuelt pulje om du kun ønsker data for en bestemt pulje. Angir
Oppsummering av Defekter
Individtabell med oversikt over hvilke dyr som er behandlet for kode 282
du ikke pulje, vises registreringer for
hele besetningen. Rapporten er fleksibel slik at du kan få vist alle helseregistreringer eller kun spesielle registreringer og tilfeller om det er
ønskelig. I bestillingsbildet er «Sykdomsregistreringer» forhåndsvalgt.
Kjøres rapporten slik vises alle sykdomsregistreringer i besetningen for
den angitte perioden. Ønsker du å
GRATULERER
24,1 avv./årsp. i gjennomsnitt er fantastisk BRA!
Velg Fatland og bli med på Ingris
sammen med de beste produsentene.
FATLAND
www.fatland.no
Fatland Oslo
Fatland Ølen
Fatland Jæren
97 69 26 50
97 98 55 22
97 97 21 20
Rolf Gunnar Husveg, Produsentrådgiver
[email protected] - mobil +47 95 20 77 66
vise forebyggende behandlinger og/
eller defekter markeres det for dette.
Dersom du har et spesielt sykdomsproblem kan du også angi en eller flere bestemte sykdomskoder slik at kun
registreringer med disse kodene vises.
Om du ønsker å se hvilke individnummer som har helseregistreringer så
markerer du for «Vis individtabell».
Klar?
Til
d
Fatlan
Er du klar for Fatland i 2012?
svin 6/2012
44
ingris tips
Oversikt over livdyrsalg
Livdyrselgende besetninger
har fra tid til annen behov for
å skaffe seg oversikt over salg
av livpurker. Den nye rapporten «Livdyrsalg» i
Ingris viser salg av
purker til de forskjel­lige kundene.
Individnummer og detaljerte opplysninger om hver enkelt purke
Salg per dato, kunde og purketype
Solveig Kongsrud
InGris-konsulent Norsvin
Salg per kunde og
purketype
Mange besetninger som selger livpurker har etterspurt en rapport der de
raskt får oversikt over hvor mange
purker de har solgt i en periode totalt
og til de ulike kundene. I den nye rapporten «Livdyrsalg» i Ingris får de som
selger purker raskt oppsummering av
livdyrsalget totalt fordelt på rekruttpurker/ubedekte, bedekte ungpurker
og avlspurker og de ulike kundene.
Rapporten lister også opp alle salgene
til de ulike kundene på dato og antall
av ulike purketyper. I utgangspunktet
vises salg til alle kunder, men ønskes
rapporten kun kjørt for en enkelt kunde er dette også mulig. Om ønskelig
kan også de enkelte individene som er
solgt listes opp med dato, kjøper, rase
og purkestatus. En forutsetning for at
rapporten skal fungere er at kjøper er
registrert ved utmelding av purkene.
Valgfrihet ved bestilling
Rapporten er svært fleksibel da du
som bruker kan bestille hvilke, periode, kunde og purketype du ønsker
salgsoversikt for. I tillegg kan du velge
å vise individnummer og detaljer over
solgte purker. Hva du ønsker vist i rapporten avgjør du ved markeringer i
forbindelse med bestilling av rapporten. Rapporten «Livdyrsalg» finner du
under fanen «Rapporter» og «Utmelding». Du må angi perioden de ønsker
data for med å registrere fra og tildato. I utgangspunktet vises salg til
alle kunder, men ønsker du kun å vise
salget for en enkelt kunde velges den45
svin 6/2012
Salg per kunde, purketype og totalt
ne fra nedtrekksliste i bestillingsbildet.
Visning av alle purketyper er standard
i rapporten, men ønsker du kun vist en
spesiell purketype så fjern markeringene for de du ikke ønsker i bestillingsbildet. Dersom du ønsker å se individnummer og andre detaljer om de
enkelte purkene du har solgt så må
det markeres ved «Vis individtabell» i
bestillingsbildet. Om du kun vil ha
med purker av bestemte raser i rapporten så må koder for disse rasene
angis ved bestilling.
Velg kunde her om du
ønsker rapport kun for
en spesiell
Markér her for de purketypene
du ønsker vist i rapporten
Markér her om du ønsker
individnummer listet opp
Angi rase her
landbruksle v erandøren
www.a-k.no
Tlf. 51 79 85 00
Spesialister på planlegging, prosjektering, levering,
installering og service av utstyr for husdyrhold.
side 19
www.agromiljo.no
Tlf. 51 71 20 20
[email protected]
Lagring og spreiing av husdyrgjødsel er vårt
fagområde.
– Effektiv og miljøvennlig gjødselhåndtering.
side 33
www.bergerud-gaard.no
[email protected]
Tlf. 91 84 50 04
Sommerkampanje på plastplater til alle formål.
Spesialpriser ut juli måned.
side 44
www.fatland.no
[email protected]
Fatland ØlenTlf. 97 98 55 22
Fatland OsloTlf. 97 69 26 51
Fatland JærenTlf. 97 97 21 20
Fatland har plass til smågrisen din.
Vi betaler godt,
så velg Fatland du også !
31/48
www.fk-landbruk.no
Felleskjøpet AgriTlf. 03520
www.fkra.no
FK Rogaland AgderTlf. 51 88 70 00
www.fk.no
FK Nordmøre/RomsdalTlf. 71 24 56 00
Felleskjøpet er hovedleverandør av drifts­midler til Norsk landbruk.
Våre viktigste produktområder er korn, kraftfôr,
plantekultur, maskin, butikkvarer, innendørsmekani­
sering og faglig kompetanse.
side 2/43
www.fjossystemer.no
Øst, FåvangTlf. 61 28 35 00
Sør, RevetalTlf. 33 30 69 61
Vest, NærbøTlf. 51 43 39 60
Midt-Norge, HeimdalTlf. 72 89 41 00
TOTALLEVRANDØREN av komplette løsninger for
landbruket.
Våre fagkonsulenter skreddersyr løsninger tilpasset
ditt behov !
– Ta kontakt for prosjektering og tilbud.
www.kalk.no
[email protected]
HUSK Å KALKE!
Agri Micro VK tilsettes «møkkakjellere» før utkjøring.
Dette gir bedre homogenitet og mindre lukt.
www.furuseth.no
[email protected]
Tlf. 63 97 70 10
Vi legger vilkårene til rette
for et godt samarbeid !
side 3
side 42
www.graakjaer.no
Leverandør av landbruks- og industribygg
Trygve BoreTlf. 93 47 00 48
til fast pris og avtalt tid.
Magnus NessTlf. 91 34 19 06
Claus RomTlf. +45 22 10 82 00
Kalle KroghTlf. +45 21 45 96 78
side 33
www.hatterud.no
[email protected]
Tlf. 62 34 50 09
Velkommen til Østlandets største gjødselsenter
på Rudshøgda i Ringsaker kommune !
side 2/ 39
www.husdyrsystemer.no
[email protected]
Tlf. 38 11 81 00
Mambo grisemor og automix.
Melkeerstattning og startfôr.
Innredning, utgjødsling og ventilasjon.
www.jls.no
[email protected]
Tlf. 51 79 84 50
Jæren Landbrukssenter satser på effektive
landbruksprodukter og rasjonelle løsninger som
tilfredstiller dagens krav til kvalitet.
www.if.no
Tlf. 02400
Vi kjenner risikoen for mange typer ulykker
og skader – også innen landbruket.
Spør om hjelp til å unngå dem.
[email protected]
Bengt Lindqvist
Tlf. +46 70 626 39 44
Løsemiddelfri spesial-epoxybelegg for fjøs.
Ved bruk av Link-Fog epoxy kan du senke byggekostnadene med en rimeligere betongkvalitet.
[email protected]
Tlf. 96 90 13 11
Støvmasker med komfortable nesebøyler.
Ventil som reduserer fuktighet og varme.
Kampanjetilbud: kun kr 24,90 per maske.
www.norsk-slakt.no
[email protected]
Tlf. 74 08 37 00
Ønsker mer gris !
Vi har svært konkurransedyktige
betingelser !
side 39
LINK-FOG AS
side 42
MIDT-NORGE SLAKTERI AS
s v in 6 / 2 0 1 2
46
landbruksle v erandøren
www.norgesfor.no
[email protected]
Tlf. 22 40 07 00
Kraftfôr til alle dyreslag, såvarer, korn, gjødsel,
plantevern og butikkvarer.
Faglig kompetanse.
http://medlem.nortura.no
Tlf. 03070
Ditt eget selskap!
www.osid.no
[email protected]
Tlf. 62 49 77 00
Nord-Europas ledende produsent av merkesystemer
for husdyr.
www.prima.as
[email protected]
Tlf. 51 79 86 00
Prima Jæren er opptatt av jærsk og norsk landbruk
og har vært pådriver for å maksimere inntekten til
bonden i Norges matfat.
www.reime.no
[email protected]
Tlf. 51 79 19 00
Landets største produsent av innredninger og
rekvisita til husdyrrom. Tilbyr også utstyr for gjødselbehandling.
side 42
www.rkbygg.no
[email protected]
Tlf. 901 05 132
RK Bygg og Montasje har gode løsninger i innen­
dørsmekanikk. Forhandler det restløse fôrings­
systemet fra WEDA.
side 7
www.renflis.no
[email protected]
Tlf. 63 94 77 11
Miljøvennlige produkter og løsninger innen temaet
flis, strø, bioenergi og bark.
Flis levert i praktiske rundballer!
side 30
www.sparebank1.no
Tlf. 21 02 50 50
Totalleverandør av bank- og forsikringstjenester til landbruket.
side 37
side 23
side 7
s v inejournalen
Utgivelsesplan Svin 2012:
Nr.
1
2
3
4
5
6
7
8
9
Manusfrist
16. jan
20. feb
11. apr
07. mai
04. juni
13. aug
17. sep
22. okt
26. nov
Matr.frist
20. jan
24. feb
16. apr
11. mai
08. jun
17. aug
21. sep
26. okt
30. nov
DRIFTSLEDELSE:
smågrisproduksjon:
EurotieR:
Svinekongressen:
Agromek:
Utgivelse
Temanummer
03. febFôring
09. mar
29. aprBygg innredning
25. maiKjøttindustri
22. jun
31. augGjødsling
05. okt
09. nov
14. desMaskiner, utstyr og hjelpemidler
Modulkurs arrangeres av Norsvinskolen på Hamar
18. – 20. september.
Modulkurs arrangeres av Norsvinskolen på Hamar
16. – 18. oktober.
arrangeres i Hannover 13. – 16. november 2012. Eurotier er en
internasjonal messe for husdyrbransjen som arrangeres
annethvert år.
i Herning, Danmark, arrangeres i år den 23. og 24. oktober av
Videncenter for Svineproduktion.
arrangeres i Herning, Danmark, 27. – 30. november. Messen
har innendørsmekanisering for alle slags husdyr, men er store
på gris. Også traktorer og maskiner til planteproduksjon.
Har du tips om møter, kurs, seminarer, utstillinger eller annet som har bredere interesse for svine­produsenter og andre i svinekjøttets verdikjede, send en e-post eller gi oss et vink ! [email protected]
47
s v in 6 / 2 0 1 2
Neste nummer av Svin, nummer 67,
kommer ut den 5. oktober 2012
//Manusfrist: 17. september
//Frist for bestilling av annonser: 17. sept.
//Frist for levering av annonsemateriell:
21. september
Annonsepriser:
Format
4-farger
Sort
1/1
13.900,-8.900,1/2
8.400,-5.400,1/4
4.900,-3.200,1/8
3.400,-1.900,2./3.omslag14.900,Baksiden15.900,-
Landbruksleverandørene:
3 linjer
Enkeltinnrykk1.900,-
5 innrykk
1.520,-
= 20 % rabatt
10 innrykk
1.330,-
= 30 % rabatt
5 linjer
2.500,2.000,1.750,-
Returadresse: Norsvinsenteret, Postboks 504, NO 2304 Hamar
2012
15. - 18. november
Tilbud:
kr 10.000,-
Ekskl. mva, frakt og montering.
Tilbudet gjelder til 1. oktober.
Egebjerg Fødebinge mot vegg 2500 x 3200 inkl. støpejernsrister 2500 x 1000. Minimum bestilling 60 stk.
Transparent tak i smågrishjørne m/holder for varme
lampe. Vannopplegg m/rustfritt nedløp og drikkenippler.
Trivsel for dyr og røkter
Egebjerg fødebinge for løsgående
purker med rustfrie gitter over rist og
rustfrie stolper.
Tette anslutninger mot gulv og sikre
portløsninger. Rengjøringsvennlige
bingeskillere og stolper.
For mer informasjon se www.felleskjopet.no
www.egebjerg.com
I-mek
Kompetanse
Løsninger
Produkter
Montering
Service
Optimalisering
www.felleskjopet.no