Nummer Svin 5 2012
fagblad for svineproduksjon // 47. årgang Nummer 5 // 2012 // NORGES NYE NOROC S.24 // NYTT AVLSMÅL S.28 // LØNNSOMHETEN REDUSERES S.30 GRISEN KLORER SEG FAST I SKJÅK s. 12 FÔRING AV PURKER OG KASTRATER s. 34 Alle unger hos purka le til s ds sial e r n f til ote e kk kstp i an s ve k e a rk gen u P un Smågriskrybbe glidebeslag. Rustfritt stål. Enkel betjening. GiNuklosprayYoghurtfradag1. Små mengder gir store resultater. Startmed2dl.pr.kull/dagogøketterhvert. Etter3ukerblandesspegrisfôriyoghurten. Praktiskeresultaterhosnorskesvine produsenterhargittflerefraventeog 0,51kg.øktfravenningsvekt. Basert på melkeråstoff levert av Grisemor For mange unger i kullet? Mambo blander frisk melkeerstatning med en eller to timers mellomrom. Arbeidsbesparende fôring av inntil 14 grisunger. Utviklet for Sprayfo spegrismelk. Ta varepåfleregrisungerbruk Mambo grisemor og Sprayfo spegrismelk. Spegrismelk Den optimale melkeerstatning. Bedrer fôropptaket og øker fravenningsvekt. •Sprayfoharmikrofettpartikler kapslet i protein. •Sprayfoerlettoppløselig. •Spegrismelkinneholder 50% skummetmelkpulver Nærmeste forhandler på www.husdyrsystemer.no BETONGPRODUKTER TIL LANDBRUKET Betongens gode fleksibilitet gir store muligheter i form, overflate, profil og farge. Overhalla Cementvare produserer isolerte fasadeelementer, kompakte veggelementer, spalteplank, plansilo, lagringstanker, søyler, flere typer bjelker, samt ulike produkter til landbruket forøvrig. BYGNINGER OG BYGNINGSELEMENTER © TBB AS Betongelementbygg fra Overhalla Cementvare gir en robust konstruksjon, tilnærmet vedlikeholdsfri fasade, og vil i et langsiktig perspektiv gi bedre økonomi og et penere eksteriør. Overhalla Cementvare gir deg også mulighet for varierte overflater og tilpassede dør- og vindusløsninger. 7863 Overhalla – Tlf. 74 28 06 00 – Fax 74 28 06 01 – E-post: [email protected] – www.ocem.no FREMTIDENS BYGGEPLASS svin 5/2012 2 MED FOKUS PÅ GRIS INNTIL VI GIR DEG NBYTTE! IN I ,0 0 0 0 8 Kvalitetsinnredning for norske forhold » » » » Ny, kraftigere plastplank GP-innredning kan også leveres med rustfrie stolper Ferdige elementer fra fabrikk. Rask montering Enkelt å kundetilpasse hos Det er kun d er u får A-K maskin Markedets beste rist » » » » God gjødselgjennomgang Lang levetid Kan leveres med integrert gjødselluke Leveres på mål Datamix DM 6000 Restløs » Kan styre alle tekniske installasjoner i en moderne griseproduksjon » Oversiktelig og avansert PC-datastyring » Nøyaktig og sikker utforing » Enkel ombygging av eksisterende anlegg » Kan også brukes på andre fabrikat ! SKAMPANJE ING OPPGRADER Vi har gode erfaringer med Skiold Restløs fôring i Norge! radering fra DM 5000 oppg Kr 180 000,- Kampanjen varer t.o.m. 31. juli 2012 Skiold skivemøller og utstyr for hjemmemaling » » » » » » Optimal struktur på fôret til alle dyregrupper Alltid ferskt fôr fra kontrollerbare råvarer Reduserte fôrkostnader Stor kapasitet Kan male kornet direkte til våtfôrtank / tørrmixer Kan styres automatisk fra fôringsanlegg, også mht valg av struktur på kornet (grovt til purker, fint til slaktegris) » Lang holdbarhetstid på alle slitedeler » Lavt strømforbruk » Leverer komplette systemer med mølle, renseri og skruer – alt styres av ditt Datamixanlegg maling Er hjemme for deg? lønnsomt økonomien i din produksjon! r en diskusjon Ta kontakt fo om DU TRENGER T E D R E R E ER LEV ON A-K MASKIN EPRODUKSJ IS R G IV T K E FOR EN EFF www.a-k.no 3 svin 5/2012 i nnhold – nr . 5 / 2 0 1 2 – 4 7 . årgang avl og semin Avlspyramiden 2013.................................................................................................................................................................................... 8 Nytt avlsmål for landsvin og duroc............................................................................................................................................. 28 Hva er et avlsmål?...................................................................................................................................................................................... 29 data Bruk salgsskjemaet ved salg av livdyr (ingristips)........................................................................................................... 40 Diverse Satser på tidenes Agroteknikk........................................................................................................................................................... 6 Hans Agne ble «Årets Grisföretagare»....................................................................................................................................... 6 Lenger mellom grisene i Skjåk........................................................................................................................................................ 12 dyrevelferd Skulderputer kan forebygge bogsår......................................................................................................................................... 38 europa EUs svinepriser kan eksplodere..................................................................................................................................................... 26 fôring og stel l Fra russiske kornåkre til Aakra i Etne........................................................................................................................................... 5 25 kr ekstra per slaktegris................................................................................................................................................................... 21 Klimaendringer kan tredoble DON............................................................................................................................................ 22 Ble hedret på fôringsseminar........................................................................................................................................................... 23 Ny svinesjef i Norgesfôr........................................................................................................................................................................ 23 Tester framtidig slaktegris................................................................................................................................................................... 25 Kjønnsdelt framfôring – har det noe for seg?................................................................................................................... 34 Liten gevinst av restefri våtfôring................................................................................................................................................. 36 Gevinst av restefri våtfôring.............................................................................................................................................................. 37 Kjøttmarkedet Kjøttkvalitet og markedsmuligheter (direktøren)........................................................................................................... 10 Kjøttindustri Litt bedre i Nortura...................................................................................................................................................................................... 9 Leder Kyllingen fortsetter frammarsjen (leder)................................................................................................................................... 5 Skjåk har de beste kjøttkakene (leder)....................................................................................................................................... 5 næringspolitikk Det var så godt! (styrelederen).......................................................................................................................................................... 6 Produsentreportasje Har drøymd om jordbruk heile livet........................................................................................................................................... 14 Vender tilbake til hjembygda........................................................................................................................................................... 16 Her kommer morgendagens Noroc........................................................................................................................................... 24 utdanning og kompetanse Tomb best på gris....................................................................................................................................................................................... 32 Økonomi Noe redusert lønnsomhet i høst (grisebørsen)................................................................................................................. 30 Forside: Som mange andre steder i Norge sliter også jordbruket i Skjåk med å framstå som levende og attraktivt for nye generasjoner. Men Skjåk, hvor dette bildet er tatt, greier også å lokke fram unge krefter som vil satse blant annet på gris. [Foto: Tore Mælumsæter] fagblad for svineproduksjon Bladet utgis av Norsvin. Bladet er medlem av Fagpressen og redigeres etter Redaktørplakaten. Adresse: Norsvinsenteret, Postboks 504, 2304 Hamar Telefon: 62 51 01 00 e-post: [email protected] Produksjon: idé trykk as, postboks 263, 2302 Hamar Ansvarlig redaktør: Tore Mælumsæter Telefon: 906 48 563 e-post: [email protected] Pris: kr 610,– for medlemmer kr 710,– for ikke-medlemmer kr 355,– for studenter/elever Journalist: Frilanser Erling Mysen Telefon: 905 77 560 e-post: [email protected] Abonnement: Mai Liss Grimsrud e-post: [email protected] Annonsesalg: Arne Henrik Sandnes Postboks 10, 2301 Hamar Telefon: 995 18 760 e-post: [email protected] Antall nr. per år: 9 tidsskrifter Bankgirokonto: 1800.05.51011 • Husk å melde adresseforandring! • Oppgi kundenr. ved henvendelse til oss. • Abonnement er bindende til skriftlig oppsigelse foreligger. • Ikke-kommersiell gjenbruk av redaksjonell tekst er tillatt når Svin oppgis som kilde. Privattelefoner til Norsvinansatte: Adm. direktør Olav Eik-Nes 62 57 71 60 / 951 09 167 organisasjonssjef Asbjørn Schjerve 62 58 25 58 / 911 25 593 Informasjonssjef Wenche Helseth 62 35 54 57 / 950 82 542 Overveterinær Peer Ola Hofmo 62 52 35 85 / 917 48 833 Avlssjef Bjarne Holm 922 37 155 Ansv. redaktør Tore Mælumsæter 62 53 53 00 / 906 48 563 In-Griskonsulent Solveig Kongsrud 32 78 62 60 / 977 07 618 In-Griskonsulent Dyre Johan Haug 62 58 21 49 / 977 51 725 Fag- og seminsjef Målfrid Narum 62 58 04 33 / 909 14 566 Vakttelefon distribusjon: 908 52 120 Betjent: man – fre 08:00 – 16:00 (15:30) lør – søn 08:00 – 12:00 leder tore mælumsæter vi mener: «Fortsetter den sterke veksten vil fjørfeet kunne puste grisen i nakken som ledende kjøttprodusent» Ansvarlig redaktør Kyllingen fortsetter frammarsjen I landets største grisekommune, Hå i Rogaland, bygges det nå praktisk talt ikke nye hus verken til smågris- eller slaktegrisproduksjon. Derimot bygges det kyllinghus. Slik er det trolig også i andre områder av landet. Det er flere grunner til denne utviklingen. Den mest åpenbare er at det har blitt veldig dyrt å etablere ny svineproduksjon. En annen forklaring kan være at kyllingproduksjonen er automatisert i mye sterkere grad enn for eksempel smågrisproduksjon. Det er lettere å ha kylling som tilleggsproduksjon enn purker. Gjødselproduksjonen er kanskje mindre og mer håndterbar. På Jæren blir dessuten fjørfegjødsla industrielt behandlet. Dermed blir det enklere å utvide husdyrproduksjonen uten å komme i konflikt med kravene til spredeareal. For første gang passerer fjørfe storfekjøtt i produksjonsvolum med 26,4 pro sent av kjøttproduksjonen i Norge mot storfeets 25,4. Grisen leder fortsatt med sine 40,7 prosent av kjøttvolumet. Det er tunge krefter som styrer framveksten av fjørfekjøttproduksjonen, og den er ikke spesiell for Norge. Men fortsetter den sterke veksten for de tobente vil de etter en del år kunne puste grisen i nakken som største kjøtt produsent i landet. Det er bare å gratulere det yngste medlemmet i kjøttprodusentfamilien. Nå må alle ledd i grisens verdikjede legge seg i selen for å bli enda bedre. Grisefolket er vant til å konkurrere. Til nå har salgs- og markedsutviklingen av fjørfekjøtt i stor grad bestått i å kopiere pålegg og andre salgsprodukter som er utviklet for svinekjøtt. Nå må alle som er glad i svinekjøtt fornye og for sterke trykket i markedsføringsarbeidet for å beholde ledelsen. I neste nummer av Svin vil vi gå nærmere inn på denne utviklingen, ikke minst med utgangspunkt i det som skjer på Jæren. Vi vil se nærmere på hva grisen egentlig betyr både økonomisk og politisk. Det er ikke lite. Regner vi en verdi på 25 kroner per kilo svinekjøtt som omsettes snakker vi om verdier for over tre milliarder kroner bare i første del av verdikjeden. 5 svin 5/2012 Skjåk har de beste kjøttkakene Det har vært Norgesmesterskap i kjøtt produkter. Her ble det delt ut nærmere 150 gull-, sølv- og bronsemedaljer, hvor av 52 var av det aller edleste slaget. Ikke småtterier, med andre ord. Nortura tok flest gull, men Grilstad og Jens Eide lå begge tett oppunder. Men, nylig hjemvendt fra reportasjereise til Skjåk som jeg nettopp var, var det Skjåk Mat jeg merket meg da NM-resul tatene var klare. Noen har kanskje hørt om Skjåk-pølsa, og det er dette produk tet bedriften er tuftet på. For i år lager nemlig Skjåk Mat landets beste kjøttkaker! At jeg ikke smakte på dem da jeg var der. De produserer 500 kilo kjøttkaker hver eneste uke, og juryen kom fram til at de fortjente hundre poeng av hundre mulige. Bra ! For alle griseinteresserte har fjellbygda Skjåk en helt spesiell klang. Grisetradi sjonene er lange og stolte, og fortsatt er grisen ei viktig næring her. Det har riktig nok blitt lengre mellom smågrisprodu sentene og slaktegrisprodusentene, men produksjonsvolumet holder seg forholds vis godt oppe. Navet i purkeringen Aura er også med på å holde interesse og miljø oppe. Det finnes unge folk som satser på gris, selv om de ikke er mange. La oss håpe at grisen fortsatt kan være ett av flere fyrtårn som åpenbart finnes i fjellbygda. d i verse Satser på tidenes Agroteknikk Landbruksmaskinbransjen planlegger stort for Agroteknikk i november. – Vi lover tidenes Agroteknikk med mange spennende nyheter, sier lederen i utstillingskomiteen Bjørn Glomsrud. Som den største landsdekkende fag messen for landbruket i Norge, er Agroteknikk bøndenes store møte plass. I år settes nye rekorder for areal og antall utstillere, og flere nyheter gjør utstillingen enda mer aktuell for alle som er interessert i landbruk. Agroteknikk 2012, som går av stabe len i Lillestrøm 15.– 18. november, blir større enn noen gang. Og alt var full booket ett år før åpning. Det er Trak tor- og Landbruksmaskin-Importøre nes Forening (TLIF), som sammen med Redskapsfabrikkenes Landslag (RL) står bak Agroteknikk. Alle de store og sentrale leverandøre ne av maskiner og utstyr er på plass. Men som tidligere, vil også en rekke mindre produsenter og forhandlere være med på å sette sitt preg på de fire dagene utstillingen varer. I alt er det 136 hovedutstillere, som repre senterer så godt som hundre prosent av landbruksmaskinomsetningen i Norge. Dette det høyeste antall Agro teknikk har hatt. Selve utstillingsarea let som Agroteknikk 2012 tar i bruk, er på 33 500 m2. Det er 2500 m2 mer enn i 2009. Med spisesteder og annet are al, vil utstillingen utgjøre et småbruk på 42,5 dekar. Toppsjefene hos de fire store, Felleskjøpet, A-K maskiner, Eikmaskin og Lantmännen Maskin, har hatt kick-off i stekende vårsol foran Norges Varemesse i Lillestrøm. De satser tungt på utstillingen. styrelederens sak Det var så godt ! Endelig. Det var så godt å få sagt det. Helt siden de første høringene om landbruksmeldingen begynte landet rundt, har norske bønder påpekt mangelen på inntjening i næringa vår. Willy Finnbakk Styreleder Norsvin Gang på gang ble det sagt fra statsråden og hans medreisende. Bøndene tar feil . Inntjeningen i landbruket har vært veldig bra under denne regjeringen. Det har den sikkert. Men den har vært vel så god hos de andre næringene i landet vårt. Derfor er vi like langt. Eller for ikke å si mindre like langt. Mens vi etter sigende har fått det bedre, har flere og flere funnet ut at det er lettere penger å tjene i andre yrker. Strukturutviklingen har fortsatt med stor styrke. Vi som er igjen klarer ikke å gjøre jobben til alle de hendene som er blitt borte. Kun de kraftfôrkrevende produksjonene klarer å holde produksjonen oppe. Dette skyldes stor mekanise ring og store effektive driftsenheter. Men de hindrer ikke gjengroing, og er in gen garanti for å opprettholde et norsk landbruk slik vi kjenner det. Når de rød-grønne politikerne nå sier at vi må abeide for å få en felles virkelig hetsforståelse fram mot neste oppgjør, lurer jeg på hvem som må forstå hva. Vi som har skoen på og kjenner hvor den trykker, har forstått. Vi har forstått at skal vi være med må vi være enda dyktigere. Vi må springe fortere og fortere, og bruke mer og mer av vår fritid på å gjøre jobben. Alltid passe på å være bedre enn gjennomsnittet. Det var derfor så godt at foten denne gang ble satt ned. Vise at sammen er vi sterke. Ingen forhandlinger. Ingen ekstra penger i forhandlingsgevinst. Bare den gode følelsen av at det var så godt å få sagt det. Folket lyttet og forsto vårt budskap. Måtte de bare få formidlet vårt budskap videre til sine politikere. Så derfor blir trøsten i år, som i fjor, som året før der igjen, det blir sikkert bedre neste år. sv i n 5 / 2 0 1 2 6 n æ r i ngs p ol i t i k k Ta vare på alle grisungene! Pluss Faktor, melkeerstatning til smågris Det hender at “superpurka” får flere unger enn hun har spener til, slik at den svakeste ikke får nok melk. Overtallige grisunger fra flere purker kan samles i egen binge og gis melkeerstatning. Dette vil også gi bedre fôring til ungene som er igjen sammen med mora. Pluss Faktor kan brukes som supplement til alle grisungene eller erstatte all melkefôring etter råmelksperioden. Pluss Faktor kan brukes både i Mamina, Mambo og andre automater - og til manuell fôring. Du finner Pluss Faktor hos Felleskjøpet nær deg. Besøk www.felleskjopet.no. WEDA - kanskje det eneste restløse fôringssystemet som fungerer i praksis • Alltid ferskt fôr gir bedre appetitt og dyrehelse. • Selvvaskende anlegg holder bakteriene borte. • Rask fôrblanding, rask utfôring og unik hygieneløsning i anlegget sikrer at næringsstoffene i fôret ikke brytes ned. • WEDA gir økt trivsel og lønnsomhet . WEDA fôringssystemer er kjent for kvalitet • Driftssikkerhet og meget lang levetid • Hurtig transport av store fôrmengder over lange avstander • Anlegget vasker seg selv med såpe og desinfeksjonsvæske Vi har referanser som har brukt WEDA-anlegg i 20 år med non-stop fôring. RK Bygg & Montasje selger deger og har service på andre fôringsanlegg Prøv et fôringssystem fra WEDA du også! BYGG & MONTASJE AS ROALD KVERME Daglig leder P.B 285 285 –- 4349 4349Bryne Bryne 901 05 Tlf: 901 05 132 132 Epost: [email protected] 7 sv i n 5 / 2 0 1 2 www.rkbygg.no Ventilasjon Innredning Weda fôringsanlegg D i verse Hans Agné ble «Årets Grisföretagare» Avlspyramiden 2013 Avlspyramiden står sentralt i avlssyste met på gris i Norge. Avlspyramiden slik vi kjenner den i dag, med foredlings- og formeringsbesetninger, ble etablert i 1983. Det har vært en betydelig struktur utvikling i næringen de siste tiårene, og gjennom et nytt prosjekt, «Avlspyrami den 2013», skal Norsvin nå se på opp bygning og struktur i svinenæringens avls- og helsepyramide. Målet er å sørge for at systemet er framtidsrettet og bærekraftig. Foredlingsbesetningene skal framstå som regionale spydspisser når det gjelder produktkvalitet, helse status, og smittebeskyttelse, og være foretrukne leverandører av livdyr til for meringsbesetningene. Under årsmøtet i Sveriges Grisföretagare ble Hans Agné, administrerende direktør i Avelspoolen AB utnevnt til «Årets grisföretagare 2011» for arbeidet med det svenske Guldgris-konseptet. Prisoverrekkelsen fant sted på «Gris stämman» mandag 4. juni. Hans Agné mottok prisen for sin evne til å fronte konseptet og spre optimis me i svensk svineproduksjon. Guldgris har kommet som et friskt pust i en ellers tøff hverdag for svenske produ senter, og Agné takket de andre i teamet rundt Guldgris for innsats og «stå på»-vilje. Guldgris ble lansert i 2011 av Avels poolen og samarbeidende private slakterier i Sverige. Kjøttet produseres av et tredvetalls svineprodusenter, og det markedsføres med vekt på god kjøttkvalitet og en tydelig svensk pro fil. Guldgrisen er en trerasekrysning som alltid har norsk duroc som far. Avelspoolen, Norsvins datterselskap i Sverige, har ca. 35 prosent markeds andel på duroc i det svenske marke det. Les mer om Guldgris-kampanjen på: www.guldgris.se Verdens matpriser ned De globale matvareprisene falt kraftig i mai, og dalte til det laveste nivået siden september i fjor, melder FNs organisasjon for mat og landbruk (FAO). I mai gikk matprisene ned fire prosent sammenlignet med måneden før. Nedgangen skyldes blant annet generelt god tilgang på forsyninger, usikkerhet i verdensøkonomien og styrking av den amerikanske dollaren. – Kornprisene har gått betydelig ned fra toppnoteringene, men de er fremdeles høye og sårbare på grunn av risikoen knyttet til værforhold i de kritiske vekst månedene framover, sier FAOs markeds analytiker Abdolreza Abbassian. FAOs siste prognose for verdens korn produksjon i 2012 er på et rekordhøyt nivå på 2419 millioner tonn, 3,2 prosent opp fra 2011 rekorden. Størstedelen av økningen forventes å stamme hovedsakelig fra mais i USA, på grunn av en tidlig start på sesongen og gunstige vekstforhold. TOK GULL: Avelspoolens daglige leder Hans Agne fikk prisen som «Årets grisföretagare» på årsmøtet til de svenske svineprodusentene for lanseringen av Guldgrisen, den svenske Edelgrisen med norsk durocfar. Hver femte gård over 1000 dekar Danske gårder blir stadig større. Hver femte gård har nå over 1000 dekar jordbruksland. Det er altså ikke bare i Norge at det blir færre og større bruk. Landbrugsavisen melder at det var 8000 bruk med minst 100 hektar korn, raps, gras og annen planteproduksjon på jorda si. Tall fra Danmarks Statistik viser at det for 20 år siden bare var kun en av 20 som hadde gård med mer enn 1000 dekar jord. Til sammen er det 40 700 gardsbruk i Danmark. Bare siden 2010 har det blitt 3,4 prosent færre bruk. Og for 20 år siden var det nesten dobbelt så mange, 77 000. Men fortsatt er mange små i dansk målestokk. Vel 22 000 gardsbruk har under 300 dekar landbruksjord. sv i n 5 / 2 0 1 2 8 d i verse Ny øko-strategi i Nortura KUTTET: Nortura har kuttet kostnader og bremset og snudd den negative utviklingen. Her fra hovedkontoret i Lørenveien i Oslo. [Foto: Tore Mælumsæter] Litt bedre i Nortura Nortura SA fikk et resultat før skatt i første tertial på minus 44 millioner kroner. Det er 20 millioner kroner bedre enn i samme periode i fjor. Justert for engangseffekter er imidlertid det underliggende resultatet 144 milli oner bedre enn på samme tid i fjor. Omsetningen i perioden var 5449 millioner kroner, og det er en økning på 2,5 prosent. – Vi er brukbart fornøyd med resultatet som først og fremst viser at de siste årenes forbedringsarbeid gir effekter. Kostnadene i selskapet er kuttet kraftig de siste tre – fire årene. Det illustreres godt gjennom at vi i dag har 1000 færre ansatte og 10 færre fabrikker enn ved starten av 2009. Skal vi imidlertid nå de målene vi har satt oss, ikke minst når det gjelder å bidra til akseptabel økonomi hos eierne våre, må vi fortsette å forbedre lønnsomheten betydelig, sier kon sernsjef Runar Larsen. Nortura endrer sin økologiske strategi ved å fase ut merke varen Økologiske Norgården. I stedet integreres produktene i de etablerte merkevarene Gilde og Prior. – Vi har dessverre ikke fått det løftet vi ønsket og trodde da vi etablerte Økolo giske Norgården i 2009. Etter grundige analyser tar vi derfor et steg tilbake og omorganiserer arbeidet. Målet vårt er å øke salget av økologisk kjøtt og egg, og et tiltak for å få fart på den jobben er å koble den økologiske satsingen tettere opp mot våre store og anerkjente mer kevarer Gilde og Prior, sier påtroppende kategoridirektør for spesialiteter, Rolf Gjermund Fjeldheim. Produktene som fram til nå har blitt solgt under Økologiske Norgården blir etter hvert å finne i butikkhyllene med Gilde og Prior logo, men samtidig tydelig mer ket som økologisk og med Debiomerket. Det er fortsatt et meget sterkt marginpress i hele verdikjeden, og prisene på kjøtt i sluttmarkedet har de siste 12 månedene falt med 1,5 prosent. Derfor må kostnadsnivået fortsatt ned. Ekstraordinære inntekter fra salget av Nortura Ber gen bidro i fjor til å løfte resultatet i 1. tertial i 2011. Det er også hovedforkla ringen på at resultatet 1. tertial 2012, justert for engangseffekter, er 144 millio ner bedre enn i fjor. Godtgjøring av nødhjelp til dyr Flere vil ha norsk mat Landbruks- og matdepartementet fast satte 17.april 2012 forskrift om godt gjørelse for nødhjelp til dyr. Forskriften gjelder offentlig godtgjørelse til veter inærer og annet dyrehelsepersonell. Etter flere års nedgang øker nordmenns interesse for norsk mat, viser en ny undersøkelse. 54 prosent av befolkningen mener nå at det er ganske viktig eller meget vik tig at landbruksproduktene vi bruker skal være norske, ifølge undersøkelsen Norske Spisefakta 2012. – Dette er to prosent opp fra tilsva rende måling for to år siden og et 9 sv i n 5 / 2 0 1 2 klart trendbrudd etter en lang periode med synkende preferanse for norsk produsert mat, sier seniorkonsulent John Spilling i Ipsos MMI, som står bak undersøkelsen. Andelen som ønsker at spesielt kjøtt varer skal være norske, er skyhøy. Tre av fire sier seg helt eller delvis enig i at de foretrekker kjøtt som er merket med at det er produsert i Norge. Veterinærer og annet dyrehelsepersonell kan kreve godtgjørelse for manglende betaling for nødhjelp til eide dyr, og for nødhjelp til eierløse eller ville dyr. Det er fastsatt faste satser for utført arbeid og dekning av dokumenterte og nød vendige utgifter. Mattilsynet forvalter ordningen, og forskriften trådte i kraft straks. K j øttmar k edet direktøren direkte Kjøttkvalitet og markedsmuligheter Formålet med avlsarbeidet er å utvikle en gris som bidrar til økt verdiskaping i hele verdikjeden fra produsent til marked. Avlsarbeidet er langsiktig, og de valg og strategier en gjør i dag er avgjørende for hvor godt en vil lykkes om 5 –10 år. Olav Eik-nes adm. direktør Norsvin Det vil si at avlsmaterialet som benyttes i dag er et resultat av beslutninger som ble tatt rundt år 2005 og tidligere. Da ble det besluttet å legge økt vekt på kjøttkvalitetsegenskaper hos slaktegrisen, målt som pH/drypptap og intramus kulært fett. I tillegg til Norsvins landsvin fikk disse egenskapene økt vekt for farrasen til Nortura, duroc. I 2008 importerte Kjøtt- og fjørfebransjens lands forbund (KLF) farrasen hampshire. Hampshire er kjent for å gi god kjøttkvalitet på ferskvareprodukter med påfølgende spisekvalitet. Vektlegging og genetisk utvikling av kjøttkvalitetsegenskaper er kostbar, da disse egenskapene har negativ avlsmessig sammenheng med andre viktige økonomiske egenskaper som kjøttprosent og fôreffektivitet. Dokumenterte resultater viser at vi har klart å opprettholde nivået for de viktigste kjøttkvalitetsegenskapene til tross stor avlsframgang både for kjøttprosent og fôreffektivitet. For å kunne forsvare investeringen i disse egenskapene er det derfor avgjørende viktig at en klarer å ta ut en økt gevinst med bedre kjøttkvalitet i hele verdikjeden. Hva er status for dette i Norge i dag ? Klarer kjøttindustrien og dens eiere å ta ut denne gevinsten i form av økt verdiskaping på slakt og foredlingsleddet, og ikke minst i markedet i form av merkevarebygging, økte priser samt økt volum og markedsandel i forhold til andre kjøttslag ? Nortura har utviklet merkevaren Edelgris og spekeskinken Santa Kristina utfra sin durocrase med god kjøttkvali tet. Santa Kristina har blitt tatt meget godt imot i markedet. Det er bra, noe som viser at det også i Norge lar seg gjøre å utvikle spesialprodukter basert på gode råvarer. Men forbruksutviklingen av svinekjøtt per capita de siste årene kan tyde på at en ikke fullt ut klarer å ta ut den økte satsingen og positive utvik lingen en har oppnådd for kjøttkvalitet de senere årene. Hva er så årsaken til dette ? Er det fordi en ikke har sett muligheten, ikke har hatt nok fokus på det, eller at en ikke har tro på at det er mulig å ta ut en økt effekt i markedet ? Det er derfor med stor interesse en har fulgt den satsingen som private slakterier i Sverige gjør på dette området. Selskapet Avelspoolen AB, hvor Norsvin også er eier, har utviklet konseptet Guldgris, blant annet med støtte fra Norsvin, der far til slaktegrisen er ren norsk duroc. Dette har vært en stor suksess fra første dag med positiv omtale fra markedet, noe som har resultert i økt markedsadgang og økt verdiskaping og inntjening i hele verdikjeden. De private slakteriene i Sverige slakter ca 1 million slaktegriser i året. Bare merkevareverdien for Guld gris er anslått til 50 millioner, og verdien av redusert drypptap i slakt og fored ling er anslått til kr 15 per gris. At markedet og de svenske svineprodusentene har satt pris på denne satsingen kom tydelig fram på årsmøtet til svenske grise produsenter der Avelspoolens direktør Hans Agne fikk prisen som «Årets Gris företagare» for arbeidet med utvikling av Guldgriskonseptet. Om knapt et år er Nortura i samme situasjon med en ny slaktegris med 50 pro sent durocgener. Denne muligheten bør Nortura benytte seg av. Og hva vil de private slakterier i Norge med sin hampshirekrysning bortsett fra økt krysnings effekt i smågrisproduksjonen? Vil de gjøre noe med denne grisen utfra et mar kedsperspektiv som kan bidra til økt forbruk av norskprodusert svinekjøtt ? Vi venter i spenning på en økt offensiv fra hele kjøttbransjen. Norsvin står klar til å bidra med sin kunnskap om genetikken. sv i n 5 / 2 0 1 2 10 Tittel Vi gratulerer med gull, sølv og bronse! In-Gris resultatene for 2011 viser at dyktige svineprodusenter med kraftfôr fra Felleskjøpet gjør det svært bra. Plasseringer 1., 2. og 3. plass for purker 1., 2. og 3. plass for smågris 1. og 2. plass for slaktegris I tillegg har Felleskjøpet flere andre produsenter med høye plasseringer. Bak slike resultater ligger det alltid fremragende arbeid hos den enkelte svineprodusent. Vi ønsker å gratulere med gode resultater, og lover å gjøre vårt ytterste for å levere kraftfôr som fortsetter å gi gode resultater. www.felleskjopet.no 11 sv i n 5 / 2 0 1 2 www.fkra.no www.fknr.no p rodusentre p ortas j er Lenger mellom grisene i Skjåk Det har blitt stadig lenger mellom grisegardene i Skjåk. Antall bruk med smågris produksjon eller slaktegrisproduksjon er nesten halvert de ti siste åra. Tore Mælumsæter Skjåk har en helt spesiell og god klang når det gjelder svineproduksjon i Norge. Siden det første svineavlslaget i landet ble stiftet nettopp her i 1953, har Skjåkværene hevdet seg helt i landstoppen både når det gjelder svineavl og praktisk produksjon. Hvordan kunne det ha seg at ei lita fjellbygd nordvest i Oppland, landets tørreste kommune med under 300 mm nedbør i året, og 2300 innbyggere kunne greie det? Hvorfor kom grisen til å stå så sterkt nettopp her? Og så tidlig? Hedemarken fraktes betydelig billige re nordover enn kornet fra Ottadalen. Gardbrukerne i Ottadalen måtte der for finne erstatning for den tapte «korneksporten». Mistet «korneksporten» Svaret er sammensatt, men mange lo kalkjente peker på denne forklarin gen; Ottadalsbygdene Skjåk og Lom drev intensiv korndyrking rundt 1850. Men kornet trengte vann, og Skjåkvæ rene var tidlig ute med store samar beidsprosjekter som ledet vann ned fra vassdragene i fjella rundt og ned til åkrene i bygda. Mye av kornet ble solgt til det store gruvesamfunnet på Røros. Denne muligheten ble imidler tid borte da korntollen forsvant og jernbanen ble bygd videre fra Eids vold til Røros. Da kunne kornet fra Svaret ble å skaffe seg ei purke eller tre ved siden av storfeholdet. Det var knapt med jord fra før, og skulle øko nomien bedres måtte det skje i pro duksjoner som ikke var avhengig av mer dyrka jord. Grisen passet inn som attåtnæring, og siden har produksjo nen utviklet seg. Færre produsenter Grisens plass i Skjåk fra 1950-tallet og framover mot vår tid har vært stor og stolt. Men etter årtusenskiftet har in teressen dabbet av og mange falt fra. Den nye tid innhentet også Skjåk, og sv i n 5 / 2 0 1 2 12 p rodusentre p ortas j er etableringen av Aura purkering på 2000-tallet greier å holde miljøet oppe til en viss grad. Etter at navet kom har naturligvis ikke purketallet i bygda gått ned de ti siste åra (se ta bell). Men hvis en studerer antall brukere med smågriser og slaktegriser så har nedgangen vært stor. Men det er også lyspunkter å se. Purkeringen er allerede nevnt, selv om mange satellittbesetninger etter hvert ligger et godt stykke unna fjellbygde ne i Ottadalen. Men noen Skjåkværer fortsetter satellittproduksjonen, og noen utvikler enkeltstående bruksbe setninger og satser videre på ei fram tid med grisen. På de neste sidene kan du møte to av dem. 13 sv i n 5 / 2 0 1 2 Noen tall fra Skjåk: Dato antall brukere med smågris antall smågris antall purker antall brukere med slaktegris antall slaktegris 01.01.2003 25 2103 789 35 2976 01.01.2012 10 1649 1002 20 4431 p rodusentre p ortas j er Kjøpte gard i Skjåk Har drøymd om jordbruk heile livet Hausten 2011 kom Bøje Uppigard i Skjåk på salg, og Amund Bakken (29) smidde mens jernet var varmt. – Det var ein gammal draum som gjekk i oppfylling, seier unggutten. Tore Mælumsæter Skjåk, Oppland Nå restaureras det gamle fjøset til slaktegris. Det har ikkje vore husdyr på garden på tredve år. Tidlegare var det eit åpent og kombinert fjøs for mjølkekyr og gris, slik vanleg var i mange bygder for ein del år sidan. Garden vart kjøpt i november, og rett før jul var pigginga av det gamle fjøs golvet i gang. For Amund visste kva han ville. I fleire år har han kjøpt jord bruksredskap og utstyr med tanke på eit liv som gardbrukar. Draumen har heile tida vore å drive med jordbruk. Vant til gris – Det starta alt da eg var ganske liten gut. Eg var ikkje gamle karen da jeg første gongen fekk ansvar for å stelle purker heime. Så eg er vel vant med å stelle, renske og fôre, seier Amund. Han kjem fra ein annan gard i Skjåk, Bakken øvre, der far Arve driv ein satelittbesetning i Aura purkering i dag. Her er det no 21 purker som grisar kvar 16. uke, pluss vinterfôra sau. Det er fra denne besetningen Amund skal hente smågrisar til produksjonen sin. Amund var heller ikkje gammal da han byrja som avløysar hjå andre gard brukarar i bygda og i Aura gris. Etter kvart fekk han driftsansvaret i navet, ei stilling han har permisjon fra no. For Amund ville ta eit roleg år og gjere andre ting. Men så dukka Bøje Uppi gard opp på salg, og brått vart fanget fullt med andre oppgaver. For dette var noko han ville. Han kjem nok til bake til navet i purkeringen, men på Bøje vert det nå bygd for 180 slakte grisar i innsettet. Da er heile det gamle husdyrrommet bygd om til slak tegrisproduksjon. Men det er betong dekke mellom første og andre etasje, så med tida vert det kanskje plass til like mange i andre høgda. Gjer det meste sjøl Men det er ikkje berre i driftsbygninga det snekrast. Da Svin kom på besøk var både far Arve og sonen Amund i full sving med å montere nytt kjøkken i våningshuset på garden. Sambuaren til Amund ventar barn i haust, og da bør det vere på plass. Planen var å gjere grisehuset først ferdig, men ein feil gjorde at dei fekk gale delar, og dermed vart arbeidskrafta disponert innomhus for ei stund. For dei gjer det meste sjøl, både ute og inne. Snart skal dei støype nytt golv under bingane, og så kjem mon tering, ventilasjon og det andre som skal på plass. Håpet er at første inn settet er på plass i juli eller tidleg på hausten. ÅPENT TUN: Det er åpent og fritt på tunet på garden som Amund har kjøpt, her med far Arve. I bakgrun nen sees de eldste husa på garden. Våningsghuset, som ikke synes her, er ganske nytt. [foto: Tore Mælumsæter] SMILER: For Amund har draumen gått i oppfylling. Her skal det verte 16 bingar til slaktegris. Med tida blir det kanskje like mange i andre høgda. svin 5/2012 14 p rodusentre p ortas j er Meir smågris – Det er marked for fleire smågrisar i Skjåk, seier far Arve. Han driv satelitt besetningen på Bakken øvre, og er sjøl ein bidragsytar når det gjeld å produsere smågris. Men i dag vert det køyrt smågrisar fra nedre del av Gud brandsdalen til Skjåk for oppfôring, og håpet er at produksjonen av små gris tek seg opp att i Ottadalen. – Hvis ein steller godt er det god time løn å produsere smågris. Tidlegare drev vi kontinuerleg produksjon, men det vart ein heilt annen kvardag etter at vi byrja med puljedrift, seier han. Arve var også skeptisk til lausdrift i fødebingane, men nå har han det heile tida. Og det fungerer aldeles ut merket, seier Arve. 15 svin 5/2012 DRAUM: Den nye kraftfôrsiloen er på plass utanfor driftsbygningen. p rodusentre p ortas j er Vender tilbake til hjembygda – En blir ikke rik av å satse på jordbruket, men det kan hende det blir et godt liv, sier Mathias Holø. Han har vendt tilbake til farens hjemgard med kone og barn for å produsere smågriser. Tore Mælumsæter Skjåk, Oppland På nedre Holø har faren Kristen drevet satellittbesetning i Aura purkering og smågrisproduksjon i mange år. Men da kona til Kristen ble sjuk og døde for et par år siden, bestemte sønnen Mathias seg for å flytte tilbake med sin familie for å satse på ei framtid på nedre Holø. Det var i desember 2010. – Det har jeg ikke angret et sekund på. Det er mange muligheter til utvik ling på denne garden. Og nå er kona mi ferdig med utdannelsen, og har fått jobb i Lom, sier Mathias. Kokk og kjøkkensjef Mathias har lang fartstid som kjøkken sjef og kokk. Siden ’94 har han jobbet over hele Østlandet, men de 12 siste åra hadde han base i «Det virkelig gode liv» i Hemsedal. Han har jobbet på Norturas spekematfabrikk i Sogn dal også, og han har tatt utdanning i slakting. Så Mathias kjenner etter hvert bedre til leddene i svineproduk sjonenes verdikjede enn de fleste. – Du kan kanskje si at jeg begynte i den ene enden av verdikjeden for nå å bevege meg tilbake til utgangs punktet og råvareproduksjonen. Det har vært en fin reise, synes Mathias. Grisingsperiodene hver 16. uke krever tilstedeværelse med nattevåk, tannsli ping og alle andre praktiske gjøremål som skal utføres, og far Kristen er fort satt med i aller høyeste grad. – Det er han som kan detta. Jeg har mye å lære. Det er mjølkeproduksjon på garden også, men den er organi sert i ei samdrift hvor vi er aktivt med. Gjennom samdrifta samarbeider vi også om fôrsamlinga, sier Mathias. Hver 16. uke kommer det 46 drektige purker til gards fra navet i purkerin gen. Det gamle kufjøset på garden er gjort om til flere fødebinger, og nå er det to ekstra binger som brukes til avlastning og sjukebinger. – Men det kan ikke ha vært lett å for late «det virkelig gode liv»? – Jo, det hender nok at jeg fortsatt tar på meg kokkeoppdrag hvis jeg har lyst til det. Men jeg ser at det er man ge muligheter på denne garden, også når det gjelder å utvikle svineproduk sjonen videre. Hvis det blir mulig og ønskelig å utvide så ligger det til rette for det med gjødselkjeller under red skapshuset og støpt golv. Det er MULIGHETER: – Det er mange mulig heter for å utvikle produksjonen på gården, enten vi snakker om svinepro duksjonen eller andre nye virksomheter, sier Mathias Holø. Gården ligger like ved Strynefjellsveien. svin 5/2012 16 egentlig bare å isolere og innrede. Men hvis en tenker på slaktegrispro duksjon kan det bli problemer med spredearealet. Men jeg også lekt med mulighetene for å utvikle nye nærin ger på garden. Med min bakgrunn kan det være flere muligheter i alt fra turisme til grønn omsorg, uten at vi har tatt stilling til om vi skal satse på noe av dette, sier Holø. Mangel på smågris – I dag er det underskudd av smågris i Skjåk. De som vil produsere slaktegris må få tak i smågriser ganske langt unna. Det var også noe av grunnen til at jeg valgte å gå inn i denne produk sjonen. Det er behov for det vi produ serer, og det er jo en god ting. Men det har jo vært perioder hvor det har vært motsatt også. Grisen er konjunk turavhengig, sier Mathias Holø. OMBYGD: Det gamle kufjøset ble bygd om til grisehus med 48 fødebinger, og det gjor de at et par av bingene fikk litt teknisk plun der og heft i seg. De fungerer imidlertid fint som avlastnings- og sjukebinger. ETTERTRAKTET: Produksjon av smågriser er ettertraktet i ei bygd som produserer for få smågriser, konstaterer Mathias (t.v.) og Kristen Holø. SNART: Disse smågrisene blir hentet om ei uke. Da blir det tid til vask og tørk, før nye drektige purker kommer inn. Flis i rundballer! Priser pr stk, eks mva Rå sagflis i rundball (570 kg)* kr 395,- Varenummer 1805. Pris inkl mva kr 493,75 Kutterflis i rundball (260 kg)* kr 630,- Varenummer 1845. Pris inkl mva kr 737,50 Blandet flis i rundball (490 kg)* kr 545,Varenummer 1865. Pris inkl mva kr 643,75 *Vekten er kun veiledende, og kan variere noe grunnet variasjoner i fuktighetsinnhold på råstoffet. Det gis kvantumsrabatt ved kjøp av større kvanta: Prisene gjelder opplastet transportmiddel på Hauerseter. • 10 baller 20 % Sødra Timber AS, Hauerseterveien, 2050 Jessheim. www.renflis.no • 15 baller 30 % Telefon: 63 94 77 11 Faks: 63 97 72 30 E-post: [email protected] • 30 baller 40 % 17 svin 5/2012 avl OG Semin FKRA 2011 Omsetning: 2127 millioner kr Kraftforproduksjon: 342 000 tonn (+10000) Herav svinefor: 113 000 (+ 6000) Kornmottak: kun 18 000 tonn (mindre i 2011) 60 DAA: FKRA har 60 mål tomt på havna i Stavanger og meget stor kapasitet på siloene. Her ses 3000 tonns siloene. [foto: FKRA] Maltaregistrerte Valetta RIG (innfelt) har kommet fra Kalingrad i Østersjøen og losser 3000 tonn bygg fra Russland. Ofte kan det være råvarer fra fire ver densdeler i FKRAs kraftfôr. Fra russiske kornåkre til Aakra i Etne Felleskjøpet Rogaland/Agder har Norges største og trolig mest moderne kraftfôrfabrikk. Og de lager et svinefôr med råvarer fra fire verdensdeler. Erling Mysen frilansjournalist Svin Vi er på kaia i Stavanger hos Felleskjø pet Rogaland/Agder. Maltaregistrerte Valetta RIG losser 3000 tonn bygg fra Kalingradområdet ved Østersjøen. – Vi losser 250 tonn i timen slik at det tar 11 – 12 timer å losse båten, forteller Arne Nordland, produksjonsdirektør kraftfôr i FKRA. Til anlegget i Stavan ger kommer i snitt tre skip i uka med kornråvarer. De kommer fra Amerika, Asia, Afrika, Europa eller fra Østlandet. FKRAs anlegg ble opprinnelig bygd som beredskapslager. Det har dermed en enorm lagerkapasitet, hele 75 000 tonn. Dette er fordelt på nærmere 100 ulike siloer pluss flatlager. Blant disse finnes 15 store 3000 tonns siloer. Og FKRA kjøper normalt inn skipslaster som matcher volumet i en slik silo. – Mykotoksinproblematikken gjør at vi har fordel av alle siloene. Vi kan sortere kornet i veldig mange ulike kvaliteter, forteller Nordland. Mykotoksinene gjør også at det tas mange prøver av kornet. – Vi tok råvareprøver i Russland. Vi tar 16 prøver nå under lossing, og vi tar prøver når vi lager kraftfôret, forteller Nordland. Prøvene gjelder DON, salmonella pluss andre kvalitetspara metre. For salmonella kan også båten være en smittekilde. Alt tyder på at dette byggpartiet har DON-nivå under 200, slik at det blir et svært viktig parti for svinefôr. Sju blandinger samtidig Noen etasjer opp med utsikt over kaia finner vi kontrollrommet for kraftfôr produksjon. Det er onsdag ettermid dag, men Ståle Tytlandsvik er fortsatt på jobb. Han har vært i FKRA i snart 30 år år og har en sentral jobb med å passe på kraftfôrproduksjonen. FKRA produserer døgnet rundt i tre skift, og Ståle er en del av skiftordningen. – Utfordringen er å ha høy kapasitet samtidig som vi lager et kraftfôr med optimal kvalitet, forteller Ståle. En stor dataskjerm gir han oversikt over pro duksjonen. På en annen skjerm vises siloene. De røde er fulle, de blå tomme og de grå et sted imellom. FKRA har to produksjonsanlegg, og de kan kjøre sju kraftfôrlinjer eller kan lage sju ulike kraftfôrslag samtidig. I øyeblikket er det full drift og alle linjene er i drift. På en time produserer ei linje sted mellom 6 og 18 tonn kraftfôr. Forskjellige typer kraftfôr tar ulik tid å produsere. 20 prosent mer effektiv uten å investere Den vanlige metoden å øke produk sjon på er å bygge mer kapasitet. – Vi har de siste årene hatt fokus på å øke tilgjengeligheten eller utnyttelsen av kapasiteten. Dermed har vi økt produksjon med over 20 prosent uten å investere i kapasitet. Samtidig har energiforbruket gått ned, forteller Nordland. Som eksempel koster en driftsstans på ei linje 3500 kr/timen. – Det har vi regnet ut, og dette vet alle ansatte, sier Nordland. For å unngå driftsstans har en flyttet deler av vedlikeholdsansvaret over på drifts personalet. Det har gitt færre drifts svin 5/2012 18 f ô r i ng og stell KVELDSSKIFTET: Ståle Tytlandsvik har kveldsskiftet og styrer produksjon av sju kraftfôrslag på en gang. stans og dermed større effektivitet. Et annet tiltak har vært omstillingstida når en skifter fra et kraftfôrslag til et annet. Omstilling skjer hele tiden da det produseres til alle dyreslag, og hvert dyreslag har gjerne et titalls ulike kraftfôrslag. – Vi har gjennom ulike tiltak redusert omstillingstida vesentlig. Dels er dette tiltak de ansatte selv foreslår. Et ek sempel er videokameraer som filmer når en silo holder på å gå tom. Slik starter vi omstilling før varsellampa lyser, forteller Nordland. Eget analyselab gir fordeler – For noen år siden kunne det være en del reklamasjoner på pelletskvalitet eller for mye støv i kraftfôret. Nå skjer det nesten aldri. Hvis det likevel skjer har vi rutiner som sporer feilen til de som var på jobb dette skiftet. Vi kan nøste opp hva som eventuelt gikk feil, forklarer Nordland. I øyeblikket er imidlertid mykotoksiner den største utfordringen. – Vi jobber knallhardt med dette. Gjennom analyser, kontroll og sorte ring på råvarer mener vi å ha rimelig bra kontroll, forklarer landbruksdirek tør Per Harald Vabø. I kraftfôrproduksjonsbygget finner vi også Maria Speichert. Hun jobber på analyselaboratoriet på jakt etter spor 19 svin 5/2012 PRISDIFFERENSIERING: - Alt korn, ikke bare havre, må prises etter DON-nivå, mener Per Harald Vabø, landbruksdirektør i FKRA. av salmonella, eller for å finne riktige verdier av DON og mykotoksiner. Prø ver tas både av råvarene og ferdigfôr. – Det er en fordel å ha et eget analy selaboratorium. De fleste andre pro duksjonsanlegg sender analyser til andre. Det tar tid samtidig som du mangler den direkte dialogen. Vi får raske svar og det er tett dialog mel lom produksjon og analyselabora torium, forteller Vabø. Alt korn bør prises etter mykotoksiner Optimering av kraftfôr, eller å sette sammen råvarer til fôret, er en kunst i seg selv. De siste årene er det råvarenes innhold av mykotoksiner som legger mange av føringene. Havre har fått et dårlig rykte, men også hvete og impor terte råvarer kan bety problemer. Selv bygg kan inneholde mye mykotoksiner. Vabø legger fram tall på oppgitte gjennomsnittsverdier på DON i norsk korn de siste årene. Han sammenlig ner dette med hvor mye DON det har vært i kornet FKRA har kjøpt. – Våre tall er langt høyere enn gjen nomsnittstallene. Eneste løsning har vært å bruke importvarer for å komme ut av problemet, sier Vabø og ønsker seg mere gode norske råvarer. En annen utfordring er hvordan kraft fôrprodusenten skal optimere med hensyn til mykotoksiner. MER EFFEKTIVE: FKRA og produksjondirek tør Arne Nordland har økte kraftfôrproduk sjon over 20 % uten å investere i ny kapasitet. – Når vi har tatt fire prøver fra et parti, skal vi da optimere ut fra gjennom snittsverdi eller den høyeste staven i tønna ? Noen ganger betyr det stor forskjell, sier Vabø som helst vil opti mere etter den høyeste staven i tønna. – På to år har det skjedd en enorm endring i fokus og rutiner vi som kraft fôrprodusent har på mykotoksiner. Sensor er grisen og grisetroa, men uten tilgang til gode råvarer blir grisen vanskelig å tilfredsstille, sier Vabø. Nå håper han kornprodusentene finner ut av mykotoksinproblematikken. Forts. neste side f ô r i ng og stell – Det er et viktig og nødvendig skritt at en bruker pris som virkemiddel. Det forstår kornprodusenten. Men ikke bare havren må prises etter mykotok sininnhold, sier Vabø og mener Norge bør bli et foregangsland på dette. Die Super til Sjur i Etne Det er en tidlig tirsdagsmorgen i april, 27 dager etter at bygget er losset i Stavanger. Lastbilsjåfør Oddgeir Brekke fra Etne har sittet i sin Scania r620 i to og en halvtime når han kl 07.30 svinger inn på anlegget til FKRA. Her lesser han 31 tonn kraftfôr, hvorav 16 tonn skal til svinebonde Sjur Aakra i hjembygda Etne. Drøyt tre timer seinere er Brekke tilbake og le verer kraftfôr til Aakra. Aakra får både Format Die Super og pluss smågrisfôr. Diefôret innholder en fjerdedel bygg som stammer fra Valletta RIG. Det er størst andel av denne råvaren i kraft fôret. Fra Østlandet kommer hvete og avskalla havre. Fôret inneholder også norsk fett. Ellers er her ertestivelse fra Canada, soya fra Brasil, rapskakemel fra Litauen, betemelasse fra India, jordnøttmel fra Senegal og hvetekli fra Elfenbenskysten. Det er i tillegg 19 ulike tilsetningstoffer i dette fôret. Hos Aakra får grisene en smak av hele verden. Både grisene og bonde Sjur er fornøyd, men de vet trolig ikke hvor internasjonale de er. – Det er svært sjelden noe galt med fôret og hvis det skulle være noe, rydder FKRA alltid opp, sier Aakra. Han har smågrisproduksjon på 130 purker pluss litt sau. – Jeg er så gammeldags at jeg bestil ler fôret via sjåførene, men det kan også være motsatt at de tar iniativet. Her får vi service helt fram til døra, sier Aakra. FORNØYD: Sjur Aakre er svinebonde i Etne og godt fornøyd med både kraftför og service. [foto: Bondevennen] svin 5/2012 20 f ô r i ng og stell 25 kr ekstra per slaktegris I Danmark har fôrrådgivere, veterinærer og ventilasjons eksperter gått sammen om ei rådgivningspakke. Målet har vært å få 25 kr i pluss per slaktegris. – Den beste fjerdedelen av slaktegris besetninger ligger fem prosent under dette snittet. Det alene betyr 27 kro ner bedre dekningsbidrag for disse, opplyser Jørgensen. Typiske fokus områder i prosjektet er å se på fôr malingsgrad (mange har hjemme maling) eller innstilling av fôrautomater for de som har tørrfôr. Erling Mysen frilansjournalist – Dette har vært et landsdekkende prosjekt hvor utgangspunktet var å øke produktiviteten i 200 besetninger, forteller Lisbeth Jørgensen i dansk Vitencenter for Svineproduktion. – Her har vi vi rådgivere blitt utfordret til å bruke kunnskapen vi har, men det hele er sydd sammen på en annerledes og helhetlig måte for gi svineprodu senten et løft, opplyser Jørgensen. Og prosjektet har vært lærerikt både for svineprodusenter og rådgivere. Det hele har vært gjennomført slik at svineprodusenten først har hatt besøk av sin vanlige svinerågiver sammen med tre eksperter, en på fôr og en på ventilasjon, pluss en veterinær. Her har en gått i fjøset både når grisene får fôr og en har gjort det samme når grisene ligger rolig (klimarunde). Da er fokus hvor og hvordan grisene ligger i bingen. Rådgiverne har etterpå blitt enige om tre til fem forbedringsområder i hver besetning. Deretter har rådene blitt formidlet til svineprodusenten gjen nom en dialog/eller et besøk. – For å få resultater er det viktig at svine produsenten har forståelse og tro på de endringene som foreslås, forteller Jørgensen. Det hele følges opp av en handlingsplan med konkrete instrukser og forventa effekter. Ni av ti besetnin ger har fått et løft av denne typen rådgivning. Men i noen besetninger ble løftene lavere enn kostnadene. Mest å hente på fôr Selv i Danmark med lave fôrpriser er det mye å hente hvis en klarer å forbedre fôrutnyttelsen. Snittet i Danmark er 2,85 FEg/kg. 21 svin 5/2012 – Det er overraskende hvor ofte auto mater kan være innstilt feil, sier Jørgensen. For de som har våtfôring blir det vurdert om en har riktig fôr kurve samt rutinene i forbindelse med daglige justeringer. Blandesikkerhet og innstillinger av våtfôringsanlegget er også viktig. – Fôrmengden bør justerers to ganger daglig ved at du tar en titt i troa en halvtime etter fôring, sier Jørgensen. Renhold av troer er også viktig, og ikke minst er det fokus på at vannnipler virker som de skal. Optimal ventilasjon og utsortering Ventilasjon har vært et annet viktig fokusområde. Det gjelder både inn stilling av minimumsventilasjon og strategi for temperatur og overrisling Spesielt i Danmark er en mye høyere dødelighet på slaktegris enn i Norge (snittet er 3,8 %). Halveres dødelig heten får produsente 12 kr ekstra i dekningsbidrag. I tillegg har sortering og utveiing vært et vanlig fokusom råde i prosjektet. – Det er en del å hente i å finne rett slaktevekt. Vi beregnet gevinsten av å treffe på området med optimal slakte vekt til 3 kr per gris pr kilo avvik, sier Jørgensen. Andre typiske fokusområ der har vært klargjøring, renhold og opptørking av dyrerom, optimal bruk av sykebinger samt behandlingsstrate gier. I sum har prosjektet vært så vel ET LØFT: Danskene vil løfte lønn somheten i slaktegrisproduksjon gjennom bedre rådgvning. [foto: ] VELLYKKET: – Prosjektet 25 kroner per slakte gris har vært så vellykket at det nå følges opp med prosjektet «Turbo på slaktegrisen», fortalte danske Lisbeth Jørgensen på Norsvins fôringsseminar i mai. [foto: Erling Mysen] lykket at danskene nå har et nytt pro sjekt på gang, «Turbo på slaktegrisproduksjon». f ô r i ng og stell Klimaendringer kan tredoble Don Mykotoksiner var tema på to av foredragene under årets Bioforskkonferanse. Det fors kes mye på dette, likevel mangler det klare konklusjoner. Men klimaendringer kan gi øket Don-nivåer. Erling Mysen frilansjournalist I alle de nordiske landene har det denne kornsesongen vært fokus på mykotoksiner i svinenæringen. I Norge er det Bioforsk, UMB-Ås, veterinær miljøet og Graminor som forsker på dette. Fusariumsoppene har vært år sak til sykdommer i korn lenge før de res evne til å produsere mykotoksiner ble kjent. I Russland under krigen ble korn gravd fram under snøen med det resultat at mange ble dårlige på grunn av mykotoksiner. I årene 1988, 1992 og 1993 ble det påvist en del av my kotoksinet Don i norsk korn. Likevel har dette hatt relativt lite fokus før de seinere år. Generelt virker det som problemet med mykotoksiner har økt etter år 2000. Iallfall har nivået av fusarium i såkornprøver blitt fordoblet de siste ti årene mot de foregående ti. – Årsaken kan være et gradvis varmere og fuktigere klima, og eller at fusari umsoppene har tilpasset seg et nor disk klima, forklarer forskningsjef Guro Brodal ved Bioforsk. Hun viser til en europeisk studie der en har sett på Don i hvete ved ulike klimascenarier. Konklusjon er at klimaendringer kan tredoble innhold av Don i hvete. Vårhveten er mest utsatt. – Vi har de to siste årene fått noe av klimaendringene på forskudd, tror Brodal. Både mye nedbør i juli og våte vanskelige høster kan gi økning i my kotoksiner. Forskerne ser for eksempel en sammenheng mellom høstetids punkt og innhold av Don. Generelt mangler gode fasitsvar, men på Bio forsk-konferansen trakk en fram fire metoder for å redusere mykotoksiner. Dette er: 1) Sortsvalg, 2) Jordarbeiding/forgrøde, 3) Sprøyting mot sopp og 4) Tidligere høsting/såing. Sprøyting vanskelig Samtidig er flere forhold forvirrende. Det synes ikke å være noen sammen heng mellom Don og de enda farlige re toksinene HT2-T2. For eksempel kan sprøyting redusere Don-nivået, men ikke HT2-T2. Enkelte forskere i salen var delvis kritisk til en generell sprøyteanbefaling. En må treffe med ÅRSAK: – Klimaendringer kombinert med mer redusert jordarbeiding er trolig årsak til økt mengde mykotoksiner i norsk korn, sier forskningsleder Guro Brodal ved Bioforsk. [foto: Erling Mysen] sprøytetidspunkt, ellers kan sprøyting ha liten eller ingen effekt. Havre har f. eks. svært lang blomstringsperiode, og når er egentlig det optimale sprøy tetidspunktet? I et svensk-norsk sam arbeid skal en studere nettopp dette for å komme fram til best mulig be handlingsstrategi. Tester sorter Graminor tester nå rundt 50 sorter både av bygg og vårhvete samt enda noen flere havresorter med hensyn til mykotoksiner. Forsøket har pågått i noen år, men er utvidet siste år. – Vi har ikke publisert resultater og avventer en sesong til, men vi ser tydelige sortvariasjoner både i bygg, vårhvete og havre. Samtidig er det stor variasjon fra år til år, forteller forskningsjef Lars Reitan i Graminor. Og sorter som er best i år var ikke nødvendigvis best i fjor. – I forsøkene prøver vi å lage forhol dene optimale for fusariumsoppen gjennom å vanne når kornet blom strer. Det gir økt smittetrykk og en finner mer virkelige sortsforskjeller, tror Reitan. Høsthvete er ikke med i sortsforsøkene, men den regnes generelt for å være bedre med hensyn til mykotoksiner enn vårhvete. TESTES: – Det testes nå nærmere 60 havresorter med fokus på mykotoksiner, forteller forskningsjef Lars Reitan i Graminor. [foto: Erling Mysen] sv i n 5 / 2 0 1 2 22 f ô r i ng og stell Ble hedret på fôringsseminar Svineprodusentene med de beste resultatene i Ingris i 2011 (se oversikt i Svin 4/12) var invitert til Norsvins fôringsseminar på Hamar i mai. Det var bare Jon Arne Sesseng fra Selbu, som på vegne av sin far og seg selv hadde anledning til å være tilste de. De hadde beste smågrisbesetning i fjor. De to andre, Per Sangnæs fra Eina med beste purkebesetning og Sissel og Trond Mehus fra Nesna med beste slaktegrisbesetning, hadde dessverre ikke anledning til å være med. Beste Ingris-rådgiver i kjøttbransjen ble også kåret, og denne gang gikk hederen til rådgiver Ragnar Hogstad, Midt-Norge Slakteri AS. GLAD: Ragnar Hogstad i MidtNorge Slakteri AS var overrasket og glad over å bli kåret til fjorårets beste Ingrisrådgiver. [foto: Tore Mælumsæter] GLAD: Jon Arne Sesseng tok stolt i mot prisen for beste smågris besetning. Det lave fôrforbruket per kilo tilvekst og den lave døde ligheten er to av suksessfaktorene. [foto: Tore Mælumsæter] Ny svinefôrsjef i Norgesfôr Inger Johanne Karlengen (33) er ansatt som utviklingssjef svinefôr i Norgesfôr AS. UMB vil hun fram til hun begynner gjennomføre et opplæringsprogram i Norgesfôr AS. Harald Hetland som de siste årene har hatt utviklingsansvar for svinefôr i Norgesfôr AS, vil frem over ha utviklingsansvar for fjørfefôr i tillegg til å ha det overordnede fôrut viklingsansvaret for virksomheten. For drøvtyggerfôr er Stine Gregersen Vhile utviklingssjef. Hun er utdannet sivilagronom fra UMB, og har PhD i husdyrernæring samme sted, Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap. Her arbeider hun i dag som forsker. Gjennom ansettel sen av Karlengen ønsker Norgesfôr å befeste sin solide posisjon i svinfôr markedet, som er den dyregruppen i Norgesfôr som hadde størst vekst foregående år. Karlengen sier at hun ser frem til å begynne i den nye job ben, hvor hun regner med å få brukt kunnskapen og erfaringen hun har til egnet seg fra mange års studier og ar beid ved UMB. Karlengen er oppvokst på gård ved Tyrifjorden, og begynner i stillingen 1. oktober. Foruten slutt føring av sine forskningsoppgaver ved FÔRSJEF: Inger Johanne Karlengen er ny svinefôrsjef i Norgesfôr AS. 23 sv i n 5 / 2 0 1 2 p rodusentre p ortas j e Her kommer morgendagens Noroc Trond Stokkeland var spent da han inseminerte 35 av LY-purkene sine med ren duroc. Forsøket skjer i sam arbeid med Felleskjøpet Fôrutvikling, og grisinga tartet medio juni. Tore Mælumsæter Varhaug, Rogaland – Det er jo litt spennende å være med på dette. Hensikten er vel blant annet å teste hvordan disse grisungene rea gerer på ulike fôringsregimer i forhold til dagens Noroc-griser. Jeg er spent på grisungenes robusthet, avven ningsvekter og tilvekst. Det skjer fram skritt i avlen hele tida. Til daglig driver jeg en vanlig bruksbesetning, så dette gir jo litt spenning i hverdagen, sier Stokkeland. (Mer om forsøket og hensikten bak det kan du lese om i en egen sak tilknyttet denne, og Svin vil følge resultatene) Kua i ryggen Til neste år har Stokkeland drevet med gris i 10 år. Svineproduksjonen startet i 2003 da det nye huset for smågrisproduksjon ble bygd. Fram til da var han ganske grønn på svinepro duksjon. Det var melkeproduksjon som var basisen, og den drives i dag i samdrift med naboen på et nybygd kufjøs (2009) på utskilt tomt mellom MORGENDAGENS GRIS: Trond Stokkeland med en av de drektige LY-purkene som ble inse minert med ren duroc. Bildet er tatt halvannen uke før grising. de to nabogardene. Her samarbeider de om produksjonen av 580 tonn melk i året. Det inngår tre kvoter i sam driftsfjøset. – Kua har vært i ryggen hele tida, men jeg har trivdes veldig godt med grisen. Det er en spennende produksjon. Svineproduksjonen har gått ganske greit, og jeg synes økonomien har vært brukbar. Jeg er aktivt med i pro duksjonen på garden i dag også, men formelt er det nå sønnen Jarle som har overtatt garden, forteller Trond. Konsesjonsbesetning Det ble bygd et romslig konsesjons hus for 70 årspurker i full løsdrift da svineproduksjonen startet. Med inn kjøp av dyr kostet det 5,5 millioner å komme i gang i 2003. I dag er produk sjonen utvidet til 105 årspurker. Det er faste avtakere av smågrisene som pro duseres på garden, og det drives 5,5 ukers puljedrift. I forhold til jobben i samdriftsfjøset er han to uker på og tre uker av. Kustellet skjer i periodene mellom grisinga. Naboen har også gris, og driver kombinert produksjon med to puljer i året, slik at han har litt mer tid til fjøsarbeidet. Grisen styrer – Du var ganske grønn som svine produsent da du startet i 2003. Var lærekurven bratt ? – Ja, det kan du si. Men jeg fikk veldig bra oppfølging av Peder Skåre, Ketil Olsen og Nils Terkelsen i oppstarten. KORT VEI: Det er kort vei fra grisehuset til venstre og ned til samdriftskufjøset bakerst. svin 5/2012 24 p rodusentre p ortas j e KLAR: Nyvaskete løsdriftsbinger står klar til å ta i mot morgendagens edle grisunger. INSTALLERES: Restefri fôring var under montering da Svin var på besøk. Jeg gikk også Norsvinskolen, og følte at jeg kom bra i gang etter litt prøving og feiling. I starten fikk jeg ikke de beste resultatene, men det har gradvis gått riktige veien. Det var 9 avvente i den første pulja, og nå ligger jeg på 11,5. Jeg er med i en grisestudiering, og der er det en som ligger på 12, så jeg har fortsatt noe å strekke meg etter, smiler Stokkeland. Han er i stor grad alene om drifta, men kona er litt med, blant annet i forbindelse med veiing ved salg av smågris. Det er ikke engasjert fast hjelp, men de har avløser annenhver helg. Så det er i stor grad grisen som styrer fritida. TILSKUDD: Stokkeland gir smågrisfôr i hele dieperioden og mjølkeerstatning morgen og kveld fra dag to-tre. Han tror det er bra for de som trenger litt ekstra. SNART HISTORIE: etter hvert som ren duroc far fases inn i Norocgrisen blir det kanskje flere brune flekker på grisungene enn den som Trond Stokkeland holder her. Tester framtidig slaktegris Grisungene fra Stokkelands første smågrispulje med ren durocfar går nå inn i slaktegrisforsøk. om lag 130 smågriser fra Stokkeland med ren durocfar. De følges fra 25 kilo og fram til vanlig slaktegrisvekt. Disse skal inngå i slaktegrisforsøkene som FK Fôrutvikling driver fra før på stam sædgården. Det er Felleskjøpet Fôrutvikling som gjennomfører slaktegrisforsøk på FKRAs stamsædgård i Rogaland. Kari Ljøkjel i Felleskjøpet Fôrutvikling sier til Svin a t de regner med å ta i mot De fleste som produserer Noroc-griser har som kjent ikke ren durocfar ennå. Men dette blir morgendagens Norocgriser (LYD), og Felleskjøpet vil se hvordan de ter seg i fôringsforsøkene 25 svin 5/2012 sammenliknet med den tradisjonelle Norocgrisen (LYLD). Duroceieren Nortura, produsenter og avlsfolk har naturligvis også interesse av disse resultatene. På stamsædgården er det appetitt fôring, og mange er naturligvis spent på blant annet kjøttprosentutviklingen hos morgendagens Noroc-gris. euro p a EUs svinepriser kan eksplodere Erfaringene fra eggsektoren skremmer. British Pig Executive venter nå at EUs nye løsdriftskrav fra 2013 vil føre til et fall i EUs svineproduksjon på 5 – 10 prosent. Det kan gi prisboom. Tore Mælumsæter ansvarlig redaktør Norsvin EU-kommisjonen har varslet tøff opp følging av løsdriftskravene. Den har gjort det helt klart at den forventer full oppfølging av kravene til løsdrift hos purker fra og med 2013. I en rap port som British Pig Executive (BPEX) presenterte på sine hjemmesider i april går det fram at mindre enn halv parten av EUs medlemsland vil være i stand til å møte de nye kravene fra nyttår. Hvis kontrollen av kravet blir ef fektiv forventer derfor BPEX at en rek ke produsenter må stenge ned pro duksjonen. Miliardinntekter Dette vil naturligvis kunne påvirke svi nekjøttmarkedet ganske kraftig. En produksjonsnedgang på 5 – 10 pro sent er svært mye, og danskene har allerede begynt å regne på hva dette betyr i merinntekter for de danske svi neprodusentene, som for en stor del er godt forberedt på å møte kravet. Det kan fort bli et par milliarder ekstra i inntekter til dansk svineproduksjon. Videncenter for Svineproduktion (VSP) mener det er realistisk med en ned gang i produksjonen på minst fem prosent i løpet av de to neste årene. Dagens overskudd vil fordampe, og underskuddet vil raskt påvirke prisene. - Det store spørsmålet er hvor raskt og hvor mye de vil tilpasse seg i Frankrike og sydpå, sier avdelingssjef Finn Udesen i VSP til Landbrugsavi sen. Han ser det ikke som urealistisk at prisene kan stige så mye som ti prosent. Og hvis produksjonen faller mer enn sju-åtte prosent, forventer han nærmest en eksplosjon i prisene. Eggkrisen skremmer BPEX sammenlikner det som kan skje i svinekjøttmarkedet med det som skjedde på eggsektoren, da forbudet mot burhøns trådte i kraft fra nyttår. Prisene for skallegg er nå 75 prosent høyere enn for et år siden. EUs egg produksjon har falt med mer enn ti prosent, og disse erfaringene fører til at mange nå forventer kraftige bølger også i svinekjøttmarkedet. Storbritan nia, Sverige, Danmark, Tsjekkia og Østerrike er de landene som i følge Landbrugsavisen har kommet lengst i omleggingen til løsdrift. Skjønnsmes sig har om lag halvparten av produ sentene i Frankrike, Tyskland, Holland og Spania gjort det samme. Kortest har Belgia, Irland og Italia kommet. UNDER HALVPARTEN: I underkant av 40 prosent av purkene er løsgående i Italia. Men vakkert er det i landet, som her fra jordbruksdistriktene sør for Siena i Toscana. [foto: Tore Mælumsæter] svin 5/2012 26 Vil du ha fjøset fullt av heldiggriser? Se www.fjossystemer.no for våre løsninger til gris. Øst 2634 Fåvang Tlf. 61 28 35 00 [email protected] 27 svin 5/2012 Sør 3174 Revetal Tlf. 33 30 33 69 61 [email protected] Vest 4365 Nærbø Tlf. 51 43 39 60 [email protected] Nordvest 6770 Nordfjordeid Tlf. 57 86 25 05 [email protected] Midt 7473 Trondheim Tlf. 72 89 41 00 [email protected] Bygg 2634 Fåvang Tlf. 61 28 35 00 [email protected] www.dialecta.no Fjøssystemer vet alt om hvordan fjøs bygges og driftes. Derfor har vi blitt bonden og alle dyrenes førstevalg. avl OG Semin Nytt avlsmål for landsvin og duroc I slutten av april gjennomførte Norsvin endringer i avlsmålet, både for landsvin og duroc. Selv om avlsmålet utvikles kontinuerlig, er dette den største endringen som er gjort siden høsten 2010. Marte Heieraas Evju grunn av smerter. Norsvin registrerer nå osteokondrose med CT (datatomo grafi) på råneteststasjonen, og bruker et bedømmelsessystem for å vurdere degenereringen av beinvev og brusk for hvert enkelt dyr. Slik kan vi inklu dere denne egenskapen i avlsarbei det, og benytte registreringer av oste okondrose på de dyrene som skal bli avlsråner; fedre til neste generasjons avlsdyr. informasjonsrådgiver Norsvin Dan Olsen avlsforsker Norsvin Av de viktigste endringene var inn føringen av to nye egenskaper: Osteokondrose og Hold ved avven ning. I forbindelse med omleggingen av avlsmålet er det også gjort endrin ger i vektleggingen av egenskaper og forbedringer i hvordan avlsverdiene på dyrene beregnes. Ny egenskap: Osteokondrose Osteokondrose er en mye utbredt leddsykdom på gris, som skyldes svikt i blodtilførselen til leddbrusken. Griser med osteokondrose blir halte på Ny egenskap: Hold ved avvenning Denne egenskapen har en sterk sam menheng med skuldersår, som har vært inkludert i avlsmålet på landsvin siden 2010. «Hold ved avvenning» registreres i avlsbesetningene, og målet med å inkludere denne egen skapen er å avle for å få framgang for kullavdrått samtidig som hold ved av venning forbedres noe. Dermed vil en trolig få en indirekte seleksjon for purker med god appetitt i dieperio den, noe som også vil komme små grisen til gode. Både Osteokondrose og Hold ved avvenning inngår i egen skapsgruppen Styrke/helse i avlsmålet (se figurer). I senere numre av Svin kan TO NYE: To nye egenskaper, osteokondrose og Hold ved avvenning, inkluderes nå i avls målet, skriver avlsforsker Dan Olsen. [foto: Flemming Støldal] du lese mer om de nye egenskapene i Norsvins avlsmål. Duroc Landsvin Styrke/helse, 17 Styrke/helse, 17 % % foto: Jens Haugen Vektlegging av de ulike egenskapsgruppene, avlsmål per april 2012 Produksjon, 14 % Produksjon, 14 % Slaktekvalitet, 15 Slaktekvalitet, 15 % % Styrke/helse, 14 Styrke/helse, 14 % % Kullstørrelse, Kullstørrelse, 12 12 % % Produksjon, 31 % Produksjon, 31 % Morsevne, Morsevne, 22 % 22 % Reproduksjon, 1 Reproduksjon, % 1 % Kjø9kvalitet, 11 Kjøttkvalitet, 11 % % Kullstørrelse, 21 Kullstørrelse, % 21 % Kjø9kvalitet, 21 Kjøttkvalitet, % 21 % Slaktekvalitet, 23 Slaktekvalitet, 23 % % svin 5/2012 28 avl OG Semin Hva er et avlsmål? Et avlsmål angir retningen i avlsarbeidet. Avlsmålet spesifiserer hvilke egenskaper som skal utvikles gjennom avl, og hvor mye hver egenskap skal vektlegges. Norsvins avlsmål er langsiktig og tar hensyn til framtidige behov, både hos svineprodusenter, slakterier og foredlings bedrifter. Avlsmålet revideres derfor som følge av utviklingen i næringa, i takt med endringer i markedet og som resultat av nyvinninger innen forskning og utvikling. Over 20 egenskaper inngår i Norsvins avlsmål. Egen skapene er inndelt i følgende grupper: produksjon, slaktekvalitet, kjøttkvalitet, kullstørrelse, reproduksjon, morsevne og styrke/helse. GRISEN STÅR OG HYLER! Nå har vi et så godt kraftfôr at purkene står og hyler når jeg kommer med fôret Norsvins avlsarbeid skal sikre en effektiv, frisk og robust gris som presterer i ulike produksjonsmiljøer, og som gir økt lønnsomhet til norske svineprodusenter. Avlsarbeidet skal sikre god kvalitet på sluttproduktet og sist, men ikke minst, skal det bidra til en etisk og bærekraftig produk sjon. Alle disse behovene tas hensyn til når de ulike egen skapene vektes i avlsmålet. Anne Aasnæs Andvik, Vestfold Dyr som trives gir bedre inntjening. Det er sunt bondevett Ideal svinefôr Stein Erik Meisingset REIME AGRI AS Norges største produsent av innredninger og rekvisita til husdyrrom, samt utstyr til gjødselbehandling. Innredningsløsningene er utviklet i nært samarbeid med forskningsinstitusjoner, forhandlere og dyktige brukere. Våre innredninger er kjent for solid kvalitet gjennom mange tiår. for smågris, slaktegris og purke www.dmt.no A-K maskiner er forhandler for Reime griseinnredning. Jernbanevegen 21 , 4365 Nærbø, 51 79 19 00, www.reimeagri.no 29 svin 5/2012 www.norgesfor.no gr i se b ørsen Noe redusert lønnsomhet i høst Prisene framover er usikre. Men selv med en prisøkning på slakt og smågriser viser kalkylene at lønnsomheten reduseres noe for alle produksjoner sammenliknet med beregnet dekningsbidrag høsten 2011. Salget framover blir viktig. Målfrid Narum fag- og seminsjef UNDER MÅLPRIS: Svinekjøttprisen lå 67 øre under målpris per uke 22. I juli øker trolig om setningsavgifta 40 øre, og vi beregner en økning i slakteprisen på 70 øre i oktober før ned gang i desember, samt økning i smågrisprisen fra medio juli og et par måneder framover. Endringer i kalkylene Vi har gjort noen endringer i forutset ninger i kalkylene fra 1. juli. Idet dette skrives er ikke kalkylen vår for kom mende avtaleår 100 prosent ferdig, men vi kommer tilbake med eventuel le endringer i senere nummer av Svin. Vi regner fortsatt med 1400 slakte griser per år i slaktegriskalkylen, 80 årspurker i smågrisproduksjon og 40 årspurker i kombinert produksjon. Vi har ikke gjort noen endringer av puljetillegg, kombitillegg eller kvan tumstillegg. Det er fortsatt Format Vekst 110, Format Die Super og for mat Kvikk 160 som ligger til grunn for fôrprisene. Når det gjelder effektivitet i smågrisproduksjon er det 2011-resul tater fra bruksbesetninger i Ingris som nå ligger til grunn. Antall beregna av vente smågris per årspurke økes i vår kalkyle fra 22,3 til 23,4 fra 1. juli, men dødeligheten i smågrisperioden etter avvenning har økt noe, slik at antall solgte smågriser og slaktegriser er uendret. Vi forutsetter nå 11,0 avvente smågris per kull og 2,13 kull per års purke (mot tidligere 10,85 og 2,15). Andel 1. kull i vår kalkyle er nå 36,8 prosent, det vil si en økning på ca. to prosentenheter. Tidligere inngikk resultater fra purkeringene i Ingrisstatistikken for bruksbesetninger, men denne gruppen av besetninger er nå tatt ut og vises kun i egen statistikk. Vi har lagt inn en økning av variable kostnader som veterinær, medisin, forsikring og strø på ca. to prosent. DB smågrisproduksjon 13000 12000 I kalkylen for satellitt i purkering reg ner vi med purkeleie på kr 3535 ved en smågrispris på 770 kr. Priser I prognosen ligger det inne en økning i omsetningsavgifta på 40 øre fra 1. juli. Per uke 22 ligger svinekjøttprisen 67 øre under målpris. Vi vet ikke hvordan prisløypa vil bli til høs ten, men i prognosen har vi lagt inn en økning i prisen på slakt på totalt 70 øre per kg i løpet av oktober og en nedgang igjen i desember, samt en økning i smågrisprisen i en tomåneders periode fra midt i juli. Disse prisene er usikre, siden vi har overskudd av svinekjøtt. Det er fore løpig ikke planlagt produksjons DB slaktegris Smågrispris 400 900 350 850 300 800 250 750 200 700 150 650 100 600 11000 10000 9000 8000 Jan Fe b Ma rs Ap ril Ma i Ju ni Ju li Au g Se pt Ok t No v De s 5000 2009 2010 2011 2012 Jan Fe b Ma rs Ap ril Ma i Ju ni Ju li Au g Se pt Ok t No v De s 6000 Jan Fe b Ma rs Ap ril Ma i Ju ni Ju li Au g Se pt Ok t No v De s 7000 Prognose svin 5/2012 30 gr i se b ørsen regulerende tiltak til høsten. For å få solgt mest mulig norsk svinekjøtt er det planlagt nedskjæring av ribbe fra frossen gris, slik det ble gjort i fjor. Kraftfôrprisene er det vanskelig å prognosere, men vi har antatt en økning på ca. sju øre per kg fra midten av september, sammenlignet med prisene ett år tidligere. Statens tilbud 2012 2011 2010 år til jordbruket ved jordbruksforhand lingene inneholdt en fôrprisøkning på sju øre per kg, uten at dette skulle kompenseres med økt prisnedskriv ningstilskudd. Det ble imidlertid til budt et økt stedfrakttilskudd tilsvar ende ca. to øre per kg. Mnd Vekt* Slakt pris Smågrispris Kjøp* Smågrispris Fôr kr per FEn** DB slaktegris DB smågris DB kombinert 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 Jan feb mars april mai juni Juli Aug Sept Okt Nov Des snitt Jan feb mars april mai juni juli Aug Sept Okt Nov Des snitt Jan feb mars apr*** mai juni juli Aug Sept Okt Nov Des snitt 70 71 73 71 72 70 68 74 75 76 74 73 74 77 78 78 79,2 78,9 79,1 79,3 78,5 78,1 77,8 78,0 78,6 78,9 78,7 75,9 78,42 79 78,8 79,7 79,8 79,8 79,1 78,9 78,7 79,4 79,6 79,8 76,2 79,1 79,6 79,6 78,7 78,9 78,6 79,0 79,0 79,0 79,0 79,0 79,0 76,0 78,8 27,46 24,71 23,68 21,52 22,77 20,72 19,01 20,26 20,73 20,62 19,21 18,19 18,20 19,63 19,78 20,57 20,60 21,00 21,02 20,94 20,98 20,89 20,33 20,43 20,49 20,97 21,59 21,29 20,88 20,58 20,87 20,66 20,64 21,07 21,02 21,33 21,71 21,82 22,03 22,48 21,93 21,35 21,56 21,71 22,19 23,12 23,15 23,15 22,75 22,75 22,75 23,10 23,45 22,90 22,72 645 726 690 631 667 619 493 598 619 628 562 490 583 560 668 593 590 600 600 600 600 606 620 620 620 620 620 603 608 600 585 580 580 586 610 610 626 650 659 700 675 622 650 650 695 790 790 790 785 770 770 790 810 790 757 725 714 685 614 684 571 509 612 622 628 517 535 580 732 792 717 730 730 736 750 750 750 755 755 738 735 720 715 739 715 721 745 745 761 785 794 835 810 785 785 785 772 790 790 790 785 770 770 790 810 790 770 770 770 783 3,09 2,89 2,68 2,66 2,66 2,59 2,48 2,52 2,52 2,56 2,52 2,48 2,52 2,51 2,77 3,04 2,98 2,99 3,00 3,03 3,06 3,08 3,06 3,05 2,99 2,96 2,92 2,91 3,00 2,91 2,92 2,93 2,94 2,96 2,98 3,02 3,05 3,02 2,97 2,93 2,91 2,96 2,91 2,93 2,94 2,96 2,98 3,01 3,03 3,04 3,05 3,03 2,99 2,96 2,98 442 241 297 177 242 121 168 205 207 207 171 200 136 296 204 202 231 249 249 238 227 205 170 181 205 252 310 279 233 256 290 283 279 302 263 271 275 273 296 299 250 278 280 289 273 258 252 251 222 234 233 244 261 212 251 7380 7699 7027 5417 6754 4999 4147 6839 6871 6389 5509 6157 5504 9393 10076 7673 8575 8597 8677 8835 8759 8910 9639 9619 9486 9304 9002 8884 9024 8834 8855 9364 9363 9777 10277 11228 12077 11690 11266 11289 11357 10448 11476 11395 11266 11107 10694 10668 11102 11538 11156 10696 10821 10828 11062 14180 12971 13464 10768 12799 9979 8766 12412 12851 12455 10726 10855 11442 16176 16194 13879 14919 15549 15491 15105 14793 14592 13699 13922 14688 15612 16906 15849 15094 15541 15839 15561 15461 16170 15816 17148 17526 18228 19070 20110 18496 17081 18599 18723 18317 18104 17893 17845 16868 16772 17890 17532 18497 16945 17832 *)Noteringspris 3 måneder tidligere **)Pris slaktegrisfôr, beregnes ut i fra priser siste 3 måneder ***)Prisøkning 1,5 kr som følge av endring i smågrispris og kombitillegg Puljetillegg, kvantumstillegg, noroctillegg, vekttillegg og omsetningskostnader er ikke inkludert i smågrisprisen i tabellen, men inngår i beregningen av dekningsbidrag. I prisen på slakt som oppgis i tabellen er noroctillegget inkludert, mens puljetillegg, kombitillegg og kvantumstillegg på slakt kommer i tillegg og inngår i DB-beregningene. Eventuell årsbonus på kraftfôr er ikke inkludert i beregningen av dekningsbidragene. 31 svin 5/2012 DB per kull satellitt 3244 3134 3082 3038 2923 2885 3051 2880 2916 3088 3083 3196 3369 3732 4041 3889 3725 3730 3746 3450 3776 3764 3751 3698 3574 3561 3687 3878 3711 3585 3617 3622 3685 Lønnsomheten Prisene som er lagt til grunn i vår kal kyle er som nevnt usikre, men selv med en prisøkning på slakt (i oktober/ november) og smågris (juli-septem ber) som vi har lagt inn i prognosen, viser kalkylene at lønnsomheten redu seres noe for alle produksjoner, sam menlignet med beregnede deknings bidrag høsten 2011. Det er å håpe at vi får en sommer med mye godt grill vær slik at svinekjøttsalget øker, og at det etter hvert blir mulig til å ta ut en høyere svinekjøttpris. Merk at prisen per kg slakt som oppgis i tabellen ikke inkluderer kombitillegg, kvantumstil legg og puljetillegg. Fra april 2012 ble kombitillegget redusert, og det ble en tilsvarende økning i noteringsprisen på 1,50 kr per kg. Prisen som oppgis i tabellen er derfor ikke direkte sam menlignbar over tid. Det samme gjel der smågrispris som kjøper betaler. Prisen per smågris til selger som vi oppgir i tabellen er mer sammenlign bar over tid, siden vi her har inkludert Norturatillegget i prisen som vises i tabellen. Norturatillegget på smågris (135 kr) ble fjernet fra 1. januar 2012, og noteringsprisen ble samtidig økt med 140 kr NOTIS 4200 tonn for mye Det blir 4 200 tonn svinekjøtt for mye i år i følge Nortura Totalmarkeds prognose for mai i år. Den samlete produksjonen blir 133 300 tonn, en økning på to prosent fra forrige år. Engrossalget er beregnet å bli 131 200 tonn, en økning på en prosent. Korrigert for forventet import på vel 2000 tonn, gir dette et årsoverskudd på 4200 tonn. Målpris på kr 31,21 Målprisen for gris 1. halvår i 2012 er kr 31,21. Økningen skyldes bortfallet av matproduksjonsavgiften. Det førte til uen dret engrospris og økt avregningspris. utdann i ng og k om p etanse Tomb best på gris Tomb er årets Husdyrtreff vinner på gris. Elise Røisgård Kirkevold, Ekke Lehtisyrjä, Ingvild Borge, Anne-Helene Sommerstad og Ole-Kristian Bruserud den beste oppgaven på gris i årets Husdyrtreff. Dyre Johan Haug In-griskonsulent Norsvin Men Tomb-elevene var tett fulgt av elever fra Jønsberg videregående skole. Hvert år tilbyr Nortura, Tine, Geno og Norsvin et undervisnings opplegg og kunnskapskonkurranse for elever ved naturbruksskolene. Elevene utfører oppgaver i grupper og velger selv om de vil arbeide med storfe, sau eller svinehold. Gode forslag til tiltak I år var det Elise Røisgård Kirkevold, Ekke Lehtisyrjä, Ingvild Borge, AnneHelene Sommerstad og Ole-Kristian Bruserud som leverte den beste opp gaven på gris i årets Husdyrtreff. Oppgaven var delt i tre. En driftsopp gave, der nøkkeltall fra en konkret beskrevet besetning ble presentert. Elevene skulle finne forbedringsom råder og komme med forslag til hva som burde forbedres og hvordan. Til slutt var det en regneoppgave om fôrforbruk på slaktegris, og en sam virkeoppgave. De leverte en solid be svarelse der de har trukket fram de dårligste sidene ved drifta på opp gavebruket, og kommet med gode forslag til hva som det bør sette fokus på i besetningen. Gruppa har fore slått, begrunnet og vurdert mange tiltak som kan settes i verk i besetnin gen for å forbedre resultatene. De viser også at de har satt seg godt inn i samvirketanken og formålet med den, samt utfordringen i at samme aktør er mottager og markedsregulator. En representant for Norsvin Østfold vil overrekke vinnerelevene premier på skolens avslutning i juni. I år som i fjor Det var i år totalt fire besvarelser på gris. Tomb-elevene hadde i år som i fjor levert en solid besvarelse. Det har de gjort i en årrekke. Skolen er i år landsvinnere på gris. En solid andreplass gikk til Jønsberg videre gående skole, gruppe 1, og tredje plassen gikk til 2. gruppa på Jøns berg. Fjerdeplassen gikk til Mære Landbruksskole. Arrangørene under streker at det var fire veldig gode besvarelser, som det tydeligvis var lagt ned mye arbeid i. BEST: Frå venstre Anne-Helene Sommerstad, Elise Røisgård Kirkevold, Ole-Kristian Bruserud, Ingvild Topstad Borge, Per Håvar Moe Nevland (husdyrlektor), Ekke Tapani Lehtisyrjä, og Hege Kathrin Hjerpbakk (praksislærar grisehus) heilt til høgre. [foto: Tormod Gaustad] svin 5/2012 32 Restløs våtfôring til gris Sammen med BIG DUTCHMAN som er en av de ledende på området, skreddersyr vi løsninger for nettopp din besetning. Se også www.fjossystemer.no for våre løsninger til gris. Øst 2634 Fåvang Tlf. 61 28 35 00 [email protected] 33 svin 5/2012 Sør 3174 Revetal Tlf. 33 33 69 61 [email protected] Vest 4365 Nærbø Tlf. 51 43 39 60 [email protected] Nordvest 6770 Nordfjordeid Tlf. 57 86 25 05 [email protected] Midt 7473 Trondheim Tlf. 72 89 41 00 [email protected] Bygg 2634 Fåvang Tlf. 61 28 35 00 [email protected] www.dialecta.no Ta del i suksessen med restløs fôring til gris! f ô r i ng og stell Kjønnsdelt framfôring – har det noe for seg? «Hurra for den lille forskjellen» er et utrykk vi gjerne hører om kvinner og menn. Nå har Felleskjøpet sett på forskjellen mellom purker og kastrater i slaktegrisoppdrett. Da snakker vi ikke lenger om liten forskjell. Petter Nyeng produktsjef FK Agri Den store forskjellen Felleskjøpet Fôrutvikling gjennomfør er årlig mange fôringsforsøk med slak tegris på Stamsædgården i Rogaland. Grisenes fôropptak og tilvekst regis treres kontinuerlig og på individnivå. Det gir oss en mengde med verdifulle data som vi kan analysere i ettertid. Vi har nå sett på hvordan purker og kastrater yter gjennom et oppdrett. Forskjellene er kanskje større enn vi hadde forventet på forhånd. Figur 1, 2, 3 og 4 viser at kastratene har større appetitt enn purkene gjen nom hele oppdrettet. Daglig tilvekst er også høgere i starten, og gapet øker en periode, inntil purkene begyn ner å ta innpå, og faktisk går forbi på slutten. Forskjellen i fôrutnyttelse er liten helt i starten, der kastratene så vidt kommer best ut. Purkenes fôrut nyttelse holder seg bedre ut gjennom oppdrettsperioden, og forskjellen blir etter hvert stor i purkenes favør. Kjøttprosenten er fallende med økte slaktevekter for begge kjønnene, og kjøttprosenten er betydelig bedre for purkene. Det er også interessant å se at purkenes kjøttprosent faller mindre med slaktevekta enn for kastratene. Kjønnsdelt framfôring Felleskjøpet Fôrutvikling gjennom førte i 2010 fôringsforsøk der en sammenlignet kjønnsdelt framfôring med «blanda» framfôring. Alle binger, uansett kjønnsdeling, fikk samme fôring. Resultatene viste at kastratene fikk noe bedre fôrutnyttelse i bland abinger sammenlignet med binger med bare kastrater. Purkene deri mot fikk bedre fôrutnyttelse i binger med bare purker sammenlignet med blandabinger. I sum var det ikke mye å oppnå med kjønnsdelt framfôring når begge kjønn ble appetittfôret med samme kraftfôr. Figur 5 viser utviklingen i fôrutnyt telse gjennom oppdrettet. Vi ser at kastratene får noe bedre fôrutnyttelse dersom de går sammen med purkene enn om de går sammen med bare kastrater. Utslaktingstidspunkt Fôrutnyttelse og kjøttprosent er svært avgjørende for økonomien i slakte grisproduksjonen. Som vi ser så utvikler begge disse faktorene seg negativt svin 5/2012 34 f ô r i ng og stell kjønnene. Dersom grisen er litt lett så send den til slakt likevel dersom det er en kastrat. Er det en purke kan den med fordel vente til neste omgang. Fig.5 fram mot slaktetidspunkt, og i mye sterkere grad for kastratene enn for purkene. Det er derfor lett å konklu dere med at kastratene bør slaktes tidligere enn purkene. De bør også slaktes ved en lågere vekt. Ideelt sett så bør ikke kastratene fôres til høgere slaktevekt enn 75 – 78 kg, mens purkene godt kan bli 80 – 85. Dette gir veldig ulik slaktealder, og kan være vanskelig å gjennomføre for noen. Det kan likevel være en del å oppnå der som en ved plukkslakting er bevisst på Ulik fôring Dersom en skiller purker og kastrater, har en mulighet til å fôre dem forskjel lig. Det mest opplagte synes å være at kastratene må fôres restriktivt, mens purkene tåler appetittfôring. Dette er per i dag vår anbefaling, men vi vil i løpet av året etterprøve denne anbe falingen i våre testbesetninger. Ut fra kjennskapen vi har til utviklingen av fôrutnyttelse og tilvekst med økende alder/vekt, skulle det logiske være at det er større grunn til å fasefôre kas tratene enn purkene. Når vi har sett på responsen til dem begge i forhold til bruken av blandinger med ulikt protein/aminosyreinnhold, så er bildet mer brokete. Vi vil derfor også se på disse spørsmålene i våre testbesetnin ger med det første. Staldren® — Et effektivt tørrdesinfeksjonsmiddel Effektiv i grisebingene Staldren® støver ikke, absoberer fukt og reduserer sjenerende lukt. Staldren® etser ikke. Staldren® minsker luftfuktighet. Staldren® lett å spre. Staldren® er dokumentert ikke giftig, dvs. verken hudirriterende eller helseskadelig for dyr og mennesker. Staldren® reduserer livs betingelsene kraftig for flue- og loppelarver. Staldren® er pHnøytralt og dermed meget skånsomt overfor omgivelsene, fremmer et giftfritt miljø. Staldren® er effektivt bakterie drepende, og har dokumentert virkning mot f.eks. ecoli bak terier, salmonella, capylobacter, tarmbrann Type A, aspergillus og stafylokokker. svin 5/2012 Mindre sink og antibiotika? Kanskje kan bruk av grisens naturlige anti stoffer redusere bruken av sink og antibiotika. Et dansk forskningsprosjekt skal undersøke dette nærmere. Det er Danmarks tekniske universitet som i samarbeid med Videncenter for Svineproduktion har startet prosjektet som blant annet skal teste antistoffer mot smågrisdiare. Dette er som kjent et problem for mange smågriser i perioden etter avvenning, et problem som slår negativt ut for økonomien når dyra blir sjuke og antibiotika må inn i produksjonen. Landbrugsavisen skriver at planen er å teste naturlige antistoffer fra grisens eget blod. Kanskje kan dette redusere behovet for bruk av sink og antibiotika. Hvis dette lykkes, vil både dyrevelferden og trivselen hos smågrisene kunne styrkes. Dette vil også være positivt for produsentenes resultater og økonomi. Løsemiddelfri spesialepoxybelegg for fjøs Ved bruk av Link-Fog epoxy kan du senke byggekostnadene med en rimeligere betongkvalitet. – Ingen tørketid – ingen produksjonsstopp – Raskere renhold og lavere kostnader – Vedlikeholdsfritt – Unngå «Nyhus-sjuke» – Reduserer risiko for bogsår og leddbetennelse Praktisk spann til spredning av Staldren www.husdyrsystemer.no 35 NOTIS ring a f r e s r 30 å LINK-FOG AS Bengt Lindqvist + 46 70 626 39 44 [email protected] f ô r i ng og stell Liten gevinst av restefri våtfôring Flere og flere velger restefri våtfôring, men gevinsten er liten, mener Lisbeth Jørgensen ved Videncenter for Svine produktion i Danmark. Erling Mysen Frilansejournalist, Svin Flere velger restefri våtfôring i Danmark. Det er også på god tur inn i norske grisehus. Men Lisbeth Jørgensen i Videncenter for Svinepro duktion tror effekten av slike systemer ikke nødvendigvis blir større enn kostnaden. søk der 93 prosent av syntetisk lysen var nedbrutt etter åtte timer fermen tering. På den annen side må et restefritt anlegg være perfekt innstilt samtidig som krav til reinhold er større, sier Jørgensen. er samtidig en fare for at noen ventiler kan få skyvemedium istedenfor fôr hvis ikke anlegget er korrekt innstilt. En mulighet til å måle dette er å til sette fargestoff i skyvemediet. Er det farge på fôret i ei tro, er det noe feil. Restefri våtfôing var omtalt i forrige Svin. Systemet går ut på at fôret sky ves fram i fôrstrengen av et skyve medium, normalt vann tilsatt syre. Du unngår dermed at fôr blir stående i fôrstrengen og fermenteres. Men det Det er ulike erfaringer med slik våt fôring. Noen er godt fornøyd med dette, mens andre ikke merker særlig forskjell, sier Jørgensen. – Du slipper fermentering i fôrrørene og dermed nedbryting av de kunstige aminosyrene. Å unngå slik fermente ring gir en gevinst. Hun viser til et for IKKE BESTANDIG: – Restefri våtfôring gir ikke bedre resultater bestandig, sier Lisbeth Jørgensen i Videncenter for Svine produktion. svin 5/2012 36 f ô r i ng og stell Gevinst av restefri fôring Ove Aanestad på Varhaug har positiv erfaring med nylig å ha installert restefri våtfôring. Aanestad holdt nylig foredrag på Norsvins fôrseminar. Bonden fra Varhaug har formeringsbesetning med stort livdyrsalg og bruker rundt 800 tonn kraftfôr i året. Han har hatt det nye fôringsanlegget i et halvår nå. – Vi ser allerede en effekt i både i større tilvekst og fôropptak pluss friskere gris eller mindre bruk av medisin og veterinær. Purkene i fødeavdelingen har for eksempel økt fôropptaket. Antall levende fødte har så langt i år ligger en halv smågris over fjoråret (opp fra 12 til 12,5) På ungpurker er det bedre tilvekst, mens smågrisavdelingen overrasker kanskje aller mest med god appetitt og tilvekst. På vei dit Aanestad er i dag har han prøvd mange ulike tiltak, blant annet å fermentere fôret ved å tilsette melkesyrebakterier hver andre dag. – Det fungerte bra der vi hadde korte fôrsløyfer, men ikke på en lang fôrsløyfe vi hadde, forklarte Aanestad. Et annet tiltak var å forvarme alt vannet i fôr tanken til 30 grader. Det har han også sluttet med nå. I stedet tror han restefri våtfôring blir lønnsomt. LIKER DET: Ove Aanestad fra Varhaug i Hå på Jæren satser på restefri våtfôring. – Anlegget vil trolig være betalt ned på tre-fire år, og vi har en mye bedre opp levelse når vi er i grisehuset, sier Aanestad. UNN GÅRDEN DIN SKADEOPPGJØR SLIK DET BURDE VÆRE. Det aller viktigste med en forsikring er det som skjer etter at en skade har skjedd. Hvordan du blir møtt av forsikringsselskapet, hvor smidig det fungerer, og hvor raskt du kan få i gang driften igjen. Det er det vi kaller skadeoppgjør slik det burde være. www.if.no/landbruk 02400 37 svin 5/2012 dyrevel f erd Skulderputer kan forebygge bogsår Bruk av skulderputer som et forebyggende tiltak mot bogsår ble undersøkt i en bachelor-oppgave ved Høgskolen i Hedmark. Og resultatet var oppløftende. Else Marie Villadsen og Kristin Håland Høgskolen i Hedmark Bente Fredriksen, spesialveterinær Helsetjenesten for svin, Animalia Ved å plukke ut risikodyr, basert på arr etter tidligere bogsår, dårlig hold ved grising (<=2,5) og benproblemer ble frekvensen av bogsår og gjennom snittlig bogsårgrad redusert i to ut valgte besetninger. Besetningene Begge besetninger ble valgt ut fordi de hadde høy forekomst av bogsår i dietida. Den ene besetningen (A) var en kombinertbesetning med LY-purker i en eldre driftsbygning med flere av delinger. Bingene var av ulik størrelse, men var i gjennomsnitt små (6 m2). Den andre besetningen (B) var en for meringsbesetning med ca. 50 prosent landsvinpurker og 50 prosent LY-pur ker. Denne besetningen hadde større fødebinger (8,3 m2). Begge besetnin ger benyttet våtfôring og fôret purke ne fire ganger per dag i dietida. Forsøksopplegg Undersøkelsen ble gjennomført som en «før/etter-undersøkelse». Det vil si at man tok utgangspunkt i en pulje purker i hver besetning ved avven ning. Hold og bogsårgrad ble vurdert for alle dyr etter Animalias graderings skala. For neste pulje med purker ble de samme registreringene gjort både før grising, midt i dietida og ved av venning. Før grising ble følgende dyr definert som risikopurker; //Hold <= 2,5 eller >=4,5 //Arr etter tidligere bogsår //Allerede eksist. bogsår før grising //Benproblemer //Syke purker REGISTRERES: Studentene i full gang med registrering av bogsår og holdpoeng [Foto: Bente Fredriksen] De fleste purkene ble plukket ut på grunnlag av arr etter tidligere bogsår, eller i kombinasjon med dårlig hold eller vonde bein. Totalt 12 purker hadde hold <= 2,5 og tre purker hadde allerede bogsår før grising. Alle risikopurkene fikk påsatt skulderputer før grising. Resultater Forekomsten av bogsår i kontroll- og forsøksgruppene i de to besetningene framgår av Figur 1. I besetning A ble forekomsten av både grad 1 og høye re grader halvert. I besetning B var forekomsten av grad 1 uforandret, mens forekomsten av høyere grader ble redusert med ca. en tredjedel. Praktisk vurdering Putene var lette å sette på, og ble to lerert godt av de fleste purkene. Noen av purkene klarte imidlertid å få av seg putene selv. Det viste seg å være viktig å kontrollere at stroppene rundt beina var passe stramme, da noen av purkene utviklet gnagsår. For et dyr var dette såpass alvorlig at puta ble fjernet midt i dieperioden. Putene hadde en kostnad på ca. 500 kr. De er vaskbare og kan brukes flere ganger. Kun én av 26 puter viste tydelig slita sje etter bruk. Risikodyr Det er viktig å merke seg at ikke alle purkene i forsøksgruppene fikk påsatt skulderputer, kun de som ble ansett å være risikopurker. Dette omfattet 40 prosent av purkene. Når man ser på hvilke purker som utviklet bogsår, så var bildet litt forskjellig i de to beset ningene. I besetning A var det hoved sakelig purker som ikke ble ansett å være risikopurker som utviklet bogsår. Kun tre risikopurker utviklet bogsår, og dette var alle purker som hadde klart å få av seg putene selv og derfor ikke hadde gått med dem hele diepe rioden. I besetning B var bildet noen lunde det samme, men her var det også tre risikopurker som hadde gått med puter hele perioden som utviklet bogsår grad 1 eller 2. Det at forekom sten av bogsår i begge besetninger var lavere blant risikopurkene enn blant de resterende purkene tyder på at putene har hatt god effekt. Man klarer imidlertid ikke å fange opp alle dyr som vil utvikle bogsår ved bruk av disse kriteriene for risikodyr. Bogsår og hold Det var en tydelig sammenheng mellom bogsårgrad og hold ved av venning både i kontrollgruppa og for risikopurkene i forsøksgruppa svin 5/2012 38 dyrevel f erd NOTIS Flere bruker FKs slaktegriskontroll Resultatet fra nærmere 30 000 slaktegriser er registrert i Felleskjøpets slaktegriskontroll. Tallene fra 2011 viser at gjennomsnittlig tilvekst, kjøttprosent og fôrutnyttelse lå på henholdsvis 979 gram per dag, 60,8 prosent, og 2,72 FEn per kilo tilvekst. Men det ligger store variasjoner også bak disse tallene. Slaktegriskontrollen gir Felleskjøpet en oversikt over hvordan kraftfôret deres gjør det i markedet, heter det på FK Agris hjemmeside. Forutsetningen for å bli med i FKs slaktegriskontroll er at produsenten registrerer produksjonsdata i Ingris eller Infogris, og at produsenten sender inntil tre produksjonsrapporter per år til Felleskjøpet. MED PUTE: Risikopurke med påsatt skulderpute [Foto: Kristin Håland] (Figur 2). For purkene i forsøksgruppa som ikke var risikopurker var ikke sam menhengen åpenbar. De av disse pur kene som hadde dårlig hold ved av venning hadde jo ikke dårlig hold eller andre risikofaktorer før grising. Dette kan tenkes å ha gjort dem bedre rus tet til å tåle noe lavere hold mot slut ten av dietida. Dyrevelferd I kontrollgruppene hvor det ikke var iverksatt ekstra forebyggende tiltak hadde ca. 60 prosent av purkene i begge besetninger anmerkninger om bogsår. Over halvparten av disse var imidlertid grad 1 som regnes som et forstadium til bogsår. Dette er forand ringer som i seg selv ikke kan sies å ha innvirkning på dyrenes velferd, men som er viktige å oppdage dersom de opptrer tidligere i dietida, for å kunne iverksette tiltak som hindrer dem i å utvikles videre. Råd om forebygging I dette forsøket var skulderputer på risikopurker eneste tiltak som ble iverksatt for å forebygge bogsår. Dette ble naturligvis gjort for å kunne vurdere effekten av dette tiltaket i seg selv. Når en vurderer bruk av forebyg gende tiltak i besetninger med bogsårproblematikk, bør en naturlig Figur 1. Forekomsten av bogsår i kontroll- og forsøksgruppene i besetning A og B. 39 svin 5/2012 vis også vurdere andre forebyggende tiltak. I begge disse besetningene bur de man jobbe for å forbedre fôringen for å unngå at mange av purkene ligger for lavt i hold ved avvenning. I besetning A fant man at gulvene i fødebingene hadde veldig grov struk tur, samtidig som det ble benyttet lite strø. I besetning B ble det avdekket at drikkeniplene i fødebingene hadde alt for lavt vanntrykk. Sammen med andre tiltak kan imidlertid bruk av skulder puter til risikodyr være et hjelpemid del til å forebygge bogsår. Figur 2. Sammenheng mellom hold ved avvenning og total score for bogsår (bogsårgrad høyre side + bogsårgrad venstre side) for kontrollgruppa og forsøksgruppa. Forsøksgruppa er delt opp i risikopurker (med pute) og ubehandlet gruppe. i ngr i s t i p s Bruk salgsskjemaet ved salg av livdyr Ved salg av livdyr skal det sendes med informasjon om dyrene til kjøper og avregningskontor. Ingris har rapporten «Salgsskjema» som er et godt alternativ til håndskrevne salgsskjema ved salg av livpurker. Forhåndsutfylte felter Bingenummeret purka befinner seg i på dagens dato Solveig Kongsrud Norsvin Opplysningene ligger klare Ved salg av purker som livdyr må sel ger sende med informasjon om og dokumentasjon på dyrene til kjøper. Svært ofte skal også de samme opp lysningene sendes til slakteriet for avregning. I dag gjøres ofte denne dokumentasjonen på salget ved hjelp av håndskrevne salgsskjema med gjennomslag. Denne informasjonen er opplysninger som allerede er regis trert eller kan registreres i Ingris. Ingris har derfor en rapport «Salgsskjema» som inneholder opplysninger om solgte dyr til en angitt kjøper på en angitt dato. Salgsskjemaet i Ingris kan skrives ut og leveres sammen med livdyrene, eller sendes per e-post. Flere av de som har tatt i bruk salgs kjemaet i Ingris har meldt tilbake om at dette er lettvint og greit. Vaksiner Kjøper ønsker opplysninger om vaksinasjoner, og dette er også viktig informasjon ved avregning av livdyr. Vaksiner kan registreres i Ingris i skjermbildet «Helse per individ». Fyll ut individnummer, dato, dyregruppe, antall dyr og vaksinekode. Vaksine kode velges fra nedtrekks-liste med aktuelle vaksiner. Registrering av vaksinasjon blir mer rasjonell om du benytter topplinja i skjermbildet for forhåndsutfylling av opplysninger som gjentar seg for alle dyr. Feltene for forhåndsutfylling finner du i den øver ste raden av registreringsbildet, rett under overskriftene til de ulike felte ne. Denne linja har lys brun farge i de feltene som er stengt for forhånds utfylling. Forhåndsutfylte felter funge rer slik at når noe er skrevet inn i ett eller flere felt i topplinja fylles dette automatisk inn i alle rader som aktive res nedenfor. Når vi skal registrere vaksinering er det mest rasjonelt å registrere en type vaksine av gangen og benytte funksjonen for forhåndsut fylte felter. Da fylles alle felt bortsett fra individ nummer ut i topp-linja. I forbindelse med selve registreringen er det bare å skrive inn individnummer på purkene som er vaksinert og trykke på «enter». Resten av informasjonen kopieres da fra de forhåndsutfylte fel tene. For purker som allerede er plas sert i puljer kan vaksinering registreres for hele puljer på en gang i skjerm bildet «Helse per pulje» Registrer ny eier Alle purkene som selges meldes ut i Ingris i bildet «Utmelding» hvor kjøper registreres i feltet «Ny eier». I dette feltet får du opp ei liste over de be setningene som er registrert i ditt kunderegister. Opprettelse av kunder i kunderegister og utmelding av livdyr er nærmere beskrevet i Svin nr 2 2012. Salgsskjema Salgsskjema for livdyr ligger under «Rapporter» og «Styring». I bestil lingsbildet for styringslista er det kun to felter som må fylles ut – «Velg kunde» og «Solgt dato». Kundene som er registrert i kunderegisteret kan velges fra nedtrekks-liste. Trykk til slutt på knappen «Fortsett» nederst på siden. Det er ikke nødvendig å taste inn nummer på de solgte dyra. Dette finner Ingris ut fra salgsdato som an gis. Når en angir kjøper og salgsdato viser salgsskjemaet alle dyr som ble solgt den datoen til den angitte kjø peren. Salgsskjema kan enten skrives ut som PDF eller sendes på e-post. Dersom skjema ønskes sendt som e-post skrives først mottakers e-post adresse inn i feltet deretter klikkes det på knappen «Send rapport som e-post». Er det flere som skal motta e-posten skrives bare flere adresser etter hverandre adskilt med semikolon i adressefeltet. Skriv inn e-postadresse her svin 5/2012 40 Støvmasker Moldex P2 (art 2405) Vår mest solgte modell. WANTED 3D passform/ActivForm forsegling som justerer seg automatisk til forskjellige ansiktstyper og dets bevegelser. Gummilaminert (Duramesh struktur for ekstra struktur og holdbarhet) Komfortabel nesebøyle. www.fatland.no Ventex ventil som reduserer fuktighet og varme og holder masken så kjølig som mulig. Er du klar for Fatland i 2012? FFP2 mot helsefarlig støv, tåke, røyk, faste og væskeformige partikler. GRATULERER! 120 stk Støvmasker – Kun kr 24,90 pr.stk Prisen er eks.mva - Fraktfritt levert! Gratis hørselsværn ! (Verdi kr. 449,-) Type Moldex M2 Softcoat 24,1 avvente pr årspurke i gjennomsnitt er fantastisk BRA! Velg Fatland og bli med på Ingris sammen med de beste produstenene. Fatland Oslo Fatland Ølen Fatland Jæren FATLAND 97 69 26 50 97 98 55 22 97 97 21 20 Rolf Gunnar Husveg, Produsentrådgiver [email protected] Mobil/direkte +47 95 20 77 66 Norgesimportør Moldex Kontakt kampanjeansvarlig Ronny Johnsen, tel 96 90 13 11 www.oae-as.no Kampanjetilbud Adr 1735 Varteig Tlf 918 45 004 [email protected] Plastplater til alle formål. PP og PE plast. (ut juli) - melkerom - tekniske rom - våtrom - husdyrrom - egnet til ALLE dyreslag - upåvirket av fukt ogski - enkle å holde rene/vaske - lee å bearbeide/montere Stort utvalg av lagerførte varer i Norge. Tykkelse 1,5-42 mm. www.bergerud-gaard.no 41 svin 5/2012 land b ru k sleverandøren www.a-k.no Tlf. 51 79 85 00 Spesialister på planlegging, prosjektering, levering, installering og service av utstyr for husdyrhold. side 41 www.bergerud-gaard.no [email protected] Tlf. 91 84 50 04 Sommerkampanje på plastplater til alle formål. Spesialpriser ut juli måned. side 41 www.fatland.no [email protected] Fatland ØlenTlf. 97 98 55 22 Fatland OsloTlf. 97 69 26 51 Fatland JærenTlf. 97 97 21 20 Fatland har plass til smågrisen din. Vi betaler godt, så velg Fatland du også ! 7/11/44 www.fk-landbruk.no Felleskjøpet AgriTlf. 03520 www.fkra.no FK Rogaland AgderTlf. 51 88 70 00 www.fk.no FK Nordmøre/RomsdalTlf. 71 24 56 00 Felleskjøpet er hovedleverandør av driftsmidler til Norsk landbruk. Våre viktigste produktområder er korn, kraftfôr, plantekultur, maskin, butikkvarer, innendørsmekani sering og faglig kompetanse. side 27/33 www.fjossystemer.no Øst, FåvangTlf. 61 28 35 00 Sør, RevetalTlf. 33 30 69 61 Vest, NærbøTlf. 51 43 39 60 Midt-Norge, HeimdalTlf. 72 89 41 00 TOTALLEVRANDØREN av komplette løsninger for landbruket. Våre fagkonsulenter skreddersyr løsninger tilpasset ditt behov ! – Ta kontakt for prosjektering og tilbud. www.furuseth.no [email protected] Tlf. 63 97 70 10 Vi legger vilkårene til rette for et godt samarbeid ! side 3 www.graakjaer.no Leverandør av landbruks- og industribygg Trygve BoreTlf. 93 47 00 48 til fast pris og avtalt tid. Magnus NessTlf. 91 34 19 06 Claus RomTlf. +45 22 10 82 00 Kalle KroghTlf. +45 21 45 96 78 side 2/ 35 www.husdyrsystemer.no [email protected] Tlf. 38 11 81 00 Mambo grisemor og automix. Melkeerstattning og startfôr. Innredning, utgjødsling og ventilasjon. side 33 www.jls.no [email protected] Tlf. 51 79 84 50 Jæren Landbrukssenter satser på effektive landbruksprodukter og rasjonelle løsninger som tilfredstiller dagens krav til kvalitet. www.if.no Tlf. 02400 Vi kjenner risikoen for mange typer ulykker og skader – også innen landbruket. Spør om hjelp til å unngå dem. [email protected] Bengt Lindqvist Tlf. +46 70 626 39 44 Løsemiddelfri spesial-epoxybelegg for fjøs. Ved bruk av Link-Fog epoxy kan du senke byggekostnadene med en rimeligere betongkvalitet. www.agri-service.no [email protected] Tlf. 99 64 11 54 Verditaksering av landbrukseiendommer side 37 side 35 LINK-FOG AS Aut. Takstmann Bjørn Ludvig Mehlum side 41 MIDT-NORGE SLAKTERI AS Montør Bjønness [email protected] Tlf. 96 90 13 11 Støvmasker med komfortable nesebøyler. Ventil som reduserer fuktighet og varme. Kampanjetilbud: kun kr 24,90 per maske. www.norsk-slakt.no [email protected] Tlf. 74 08 37 00 Ønsker mer gris ! Vi har svært konkurransedyktige betingelser ! www.montasje.net [email protected] Tlf. 905 71 192 Montering og reparasjon av fôringssystemer, ventilasjon, vannopplegg, innredning, brannvarslingsanlegg, kjerneborring og sveisearbeider. www.normin.no [email protected] Tlf. 32 14 01 00 Total leverandør av alle typer jerntilskudd til spe-/ smågris og purker, samt avvenningstorv, elektrolytt og tilskuddsfôr til gris. Leverer og produserer alle typer tilskuddsfôr til gris, storfe, sau og hest. sv i n 5 / 2 0 1 2 42 land b ru k sleverandøren www.norimex.no [email protected] Tlf. 92 69 93 99 Vi selger vedlikeholdsfrie dører og vinduer i PVC til landbruk, bolighus og industri. Be om pris ! side 33 www.norgesfor.no [email protected] Tlf. 22 40 07 00 Kraftfôr til alle dyreslag, såvarer, korn, gjødsel, plantevern og butikkvarer. Faglig kompetanse. side 29 http://medlem.nortura.no Tlf. 03070 Ditt eget selskap! www.ocem.no/ [email protected] Tlf. 74 28 06 00 Våre betongprodukter gir tilnærmet vedlikeholdsfri fasade, og vil i et langsiktig perspektiv gi bedre økonomi og et penere eksteriør. www.prima.as [email protected] Tlf. 51 79 86 00 Prima Jæren er opptatt av jærsk og norsk landbruk og har vært pådriver for å maksimere inntekten til bonden i Norges matfat. www.reime.no [email protected] Tlf. 51 79 19 00 Landets største produsent av innredninger og rekvisita til husdyrrom. Tilbyr også utstyr for gjødselbehandling. side 29 www.rkbygg.no [email protected] Tlf. 901 05 132 RK Bygg og Montasje har gode løsninger i innen dørsmekanikk. Forhandler det restløse fôrings systemet fra WEDA. side 7 www.renflis.no [email protected] Tlf. 63 94 77 11 Miljøvennlige produkter og løsninger innen temaet flis, strø, bioenergi og bark. Flis levert i praktiske rundballer! side 17 side 20 side 2 sv i ne j ournalen Utgivelsesplan Svin 2012: Nr. 1 2 3 4 5 6 7 8 9 Manusfrist 16. jan 20. feb 11. apr 07. mai 04. juni 13. aug 17. sep 22. okt 26. nov Matr.frist 20. jan 24. feb 16. apr 11. mai 08. jun 17. aug 21. sep 26. okt 30. nov DRIFTSLEDELSE: smågrisproduksjon: EurotieR: AgroTeknikk: Agromek: Utgivelse Temanummer 03. febFôring 09. mar 29. aprBygg innredning 25. maiKjøttindustri 22. jun 31. augGjødsling 05. okt 09. nov 14. desMaskiner, utstyr og hjelpemidler Modulkurs arrangeres av Norsvinskolen på Hamar 18. – 20. september. Modulkurs arrangeres av Norsvinskolen på Hamar 2. – 4. oktober. arrangeres i Hannover 13. – 16. november 2012. Eurotier er en internasjonal messe for husdyrbransjen som arrangeres annethvert år. arrangeres på Lillestrøm den 15. – 18. november. Arrangører er Traktor og landbruksmaskinimportørenes forening og Redskapsfabrikkenes landslag. arrangeres i Herning, Danmark, 27. – 30. november. Messen har innendørsmekanisering for alle slags husdyr, men er store på gris. Også traktorer og maskiner til planteproduksjon. Har du tips om møter, kurs, seminarer, utstillinger eller annet som har bredere interesse for svineprodusenter og andre i svinekjøttets verdikjede, send en e-post eller gi oss et vink ! [email protected] 43 sv i n 5 / 2 0 1 2 Neste nummer av Svin, nummer 6, kommer ut den 31. august 2012 //Manusfrist: 13. august //Frist for bestilling av annonser: 13. august //Frist for levering av annonsemateriell: 17. august // TEMA: Gjødsling Annonsepriser: Format 4-farger Sort 1/1 13.900,-8.900,1/2 8.400,-5.400,1/4 4.900,-3.200,1/8 3.400,-1.900,2./3.omslag14.900,Baksiden15.900,- Landbruksleverandørene: 3 linjer Enkeltinnrykk1.900,- 5 innrykk 1.520,- = 20 % rabatt 10 innrykk 1.330,- = 30 % rabatt 5 linjer 2.500,2.000,1.750,- Returadresse: Norsvinsenteret, Postboks 504, NO 2304 Hamar Komplette klimaløsninger Et godt klima skapes ved et regulert samspill mellom ventilasjon og varmetilførsel. Climate for Growth Ribberør for vannbåren varme og en klimacomputer for styring av temperatur, luftfuktighet og CO2 vil bedre produktiviteten i fjøset og dermed ditt økonomiske resultat. Ta kontakt med en av våre spesialister på svin, tlf. 03520. For mer informasjon se www.felleskjopet.no I-mek Kompetanse Løsninger Produkter Montering Service Optimalisering www.felleskjopet.no
© Copyright 2024